Arkiv: 41/1/41/2/41/3/L13 Saksmappe: 2017/608 - 25293/2018 Saksbehandler: Britt Alice Oseassen Dato: 19.11.2018

2. gangsbehandling av detaljreguleringsplan for fritidsboliger på Skomrak Ytre, gnr. 41 bnr. 1,2,3 planID 201702

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for miljø, plan og drift 19.12.2018 95/18

Endelig vedtak fattes av Hovedutvalg for miljø, plan og drift.

Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø, plan og drift vedtar med hjemmel i Plan- og bygningslovens §§ 12-3 jfr. 12-10 sende forslag til detaljreguleringsplan for fritidsboliger på Skomrak Ytre, gnr. 41 bnr. 1, 2, 3 planID 201702 ut på nytt offentlig ettersyn. Før nytt offentlig ettersyn skal følgende endringer i planforslaget gjøres: 1. Bestemmelse § 4.3 og § 4.4 endres – det stilles krav om mørke farger på bebyggelsen for BFF1-6 og BFT istedenfor «farger i lokal byggeskikk». 2. Nytt rekkefølgekrav: stilles krav om geoteknisk undersøkelse før oppstart av byggearbeid. Det må angis eventuelle sikringstiltak og hvordan disse skal vedlikeholdes. 3. Bestemmelsene suppleres med forslag til tiltak for sikring pkt. 2b i rapporten fra PS Plan AS. 4. I rekkefølgekrav vedrørende teknisk plan, spesifiseres det at planen skal gjelde for hele planområdet. 5. BFT omreguleres fra næringsområde til «fritidsbebyggelse» 6. Avgrensning for område VB1 og VFV1 endres iht. skisse i saksframlegget. 7. Bredden på område SPA2 endres ift endring til langsgående parkering. Bredde f_V3 økes tilsvarende. Det reguleres inn parkeringsplasser foran nytt leilighetsbygg, i forlengelse av bodene, område BUN4.

Hovedutvalg for miljø, plan og drifts behandling 19.12.2018:

Rådmannen foreslår et nytt punkt i vedtaket: Det legges inn krav til parkeringsplasser i hht. kommunal parkeringsnorm for fritidsboliger. Dvs. 1, 5 plasser pr. leilighet og 2 plasser pr. frittstående fritidsbolig

Side 2

Forslag fra Roar Lindland (H): Punkt 1 i rådmannens forslag til vedtak utgår.

Avstemming: Rådmannens forslag til vedtak med foreslått nytt punkt falt enstemmig.

Rådmannens forslag til vedtak med nytt punkt fra rådmannen og endringsforslag fra Roar Lindland (H) ble vedtatt mot en stemme fra Torunn Tjomsland (V).

Hovedutvalg for miljø, plan og drifts vedtak 19.12.2018:

Hovedutvalg for miljø, plan og drift vedtar med hjemmel i Plan- og bygningslovens §§ 12-3 jfr. 12-10 å sende forslag til detaljreguleringsplan for fritidsboliger på Skomrak Ytre, gnr. 41 bnr. 1, 2, 3 planID 201702, ut på nytt offentlig ettersyn.

Før nytt offentlig ettersyn skal følgende endringer i planforslaget gjøres: 1. Nytt rekkefølgekrav: stilles krav om geoteknisk undersøkelse før oppstart av byggearbeid. Det må angis eventuelle sikringstiltak og hvordan disse skal vedlikeholdes. 2. Bestemmelsene suppleres med forslag til tiltak for sikring pkt. 2b i rapporten fra PS Plan AS. 3. I rekkefølgekrav vedrørende teknisk plan, spesifiseres det at planen skal gjelde for hele planområdet. 4. BFT omreguleres fra næringsområde til «fritidsbebyggelse» 5. Avgrensning for område VB1 og VFV1 endres iht. skisse i saksframlegget. 6. Bredden på område SPA2 endres ift endring til langsgående parkering. Bredde f_V3 økes tilsvarende. Det reguleres inn parkeringsplasser foran nytt leilighetsbygg, i forlengelse av bodene, område BUN4. 7. Det legges inn krav til parkeringsplasser i hht. kommunal parkeringsnorm for fritidsboliger. Dvs. 1, 5 plasser pr. leilighet og 2 plasser pr. frittstående fritidsbolig.

SAKSORIENTERING

Vurdert i saksfremstillingen Ikke relevant Økonomi Likestilling

Side 3

Lategne Arkitekter AS leverte på vegne av tiltakshaver Viking Feriesenter AS inn et planforslag for eiendom gnr. 41 bnr. 1, 2, 3. I perioden med offentlig ettersyn åpnet Lategne AS konkursbo. Tidligere ansvarlige arkitekt i Lategne Arkitekter har startet eget firma JA Arkitekter AS, som fullfører planprosessen på vegne av Viking Ferie.

Om planområde Planområdet ligger ca. 3 km sør for sentrum. Området inngår i reguleringsplan for Skomrak Ytre planID 199501. Samme avgrensning som gjeldende plan for området – planID 199501. Gjeldende plan strekker seg også over fylkesvei. Ny detaljreguleringsplan erstatter den delen av planID 199501 som ligger vest for fylkesveien.

Oversiktskart grunnkart. Blått markerer området. Side 4

Oversiktskart Ortofoto – rødt merke viser plassering av planlagt leilighetsbygg.

Hensikten med planen Hensikten med planen er å tilrettelegge for fortetning med nytt leilighetsbygg for fritidsboliger samt rydde i avvik i eksisterende plan (stier, veger, friområde mm). Planområde utgjør ca. 88,1 daa.

I dag er området preget av fritidsboliger, med tilhørende sjøboder, samt en småbåthavn. Grunneier ønsker å regulere et lite område for fritidsbolig-konsentrert vest for eksisterende fritidsbebyggelse. I dette området som planlegges omregulert til bebyggelse er det i dag tett med trær. Det er også planlagt å planere terrenget foran bygget, slik at det blir bedre plass for evt. parkeringsplass/snuplass. Nedenfor leilighetsbygget er det planlagt en badeplass som vil bli tilgjengelig for allmenheten. Mindre endringer for småbåthavna hvor antall båtplasser reduseres fra ca. 80 til 50 plasser. Flytebrygge forskyves lenger nord. Av bebyggelse er det kun område regulert til BFK2, leilighetsbygget, som er nytt i detaljreguleringen.

Hjemmelsbakgrunn Lov om planlegging og byggesaksbehandling (PBL) av 27062008 nr 71 § 12-11 og § 12-10.

Arealplanstatus: Side 5

Aktuelle området for planlagt leilighetsbygg er i kommuneplan for vedtatt september 2015 avsatt til grønnstruktur. Reguleringsplan i området skal fortsatt gjelde.

Utklipp kommuneplanen vedtatt 03.09.15.

Området er regulert, og inngår i detaljreguleringsplan for Skomrak Ytre – Skomrak Feriesenter AS – reguleringsplan for hytter gnr. 41/1,2,3 planID 199501. Aktuelle område er regulert til Landskapstilpasning mot veg med fareområde ras. Planen ble vedtatt august 1995. I 2005 var det en endring av planen. Endringen gjaldt småbåtanlegget og tilrettelegging av 6 nye fritidsboliger nærme sjøen. Endringer i småbåthavna er hovedsakelig i samsvar med reguleringsplan og kommuneplan.

Side 6

Om tilgrensede planer: PlanID 198201 Ytre Skomrak gnr. 41 bnr. 10 boliger PlanID 200914 Skomrak Indre, Skomrak brygge og turistanlegg, del av 173/1 PlanID 199501 Skomrak Ytra; den delen som ligger øst for fylkesvei blir fortsatt gjeldende.

Det ble i 2015 meldt oppstart av planarbeid på den delen av planID 199501 som ligger øst for fylkesveien. Dette planarbeidet har planID 201513. Kommunen har enda ikke mottatt noe planforslag. Det ble i 2015 også meldt oppstart av planarbeid som grenser til 201513. Dette planarbeidet har planID 201609 og gjaldt Skomrak næringsområde. Planen ble vedtatt juni 2017. Side 7

Behov for konsekvensutredning: Området hvor det ønskes tilrettelagt for leilighetsbygg er regulert til grønt og i kommuneplanen avsatt til grøntstruktur. Planlagt bebyggelse vil være en forlengelse av allerede eksisterende hyttebebyggelse. Planlagte leilighetsbygg ligger ikke i område som er registrert som særlig viktig for utøvelse av friluftsliv. Området er lite og bratt. Man kan ikke se at tiltaket/endringene vil komme i konflikt med kulturminner eller naturmangfold. Det er vurdert at foreslåtte tiltak ikke vil få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og dermed ikke utløser krav om konsekvensutredning.

Oppstart Det ble den 04.07.17 meldt oppstart av planarbeid. Naboer, gjenboere, grunneiere og offentlige instanser ble varslet. I tillegg ble Hytteforeningen Stavanger Staal og Skomrak Ytre hytteforening varslet.

Innen høringsfristen til oppstarts varslet kom det 7 merknader.

Mottatte uttalelser gjengis ikke i saksframlegget, men det vises til planbeskrivelsen hvor uttalelsene er vedlagt og kommentert av regulant/forslagsstiller.

1.gangs behandling Planforslaget ble behandlet i HMPD i møte 14.03.18 hvor det ble fattet vedtak om å legge ut planforslaget til offentlig ettersyn etter noen justeringer. HMPD fattet følgende vedtak:

Hovedutvalg for miljø, plan og drifts vedtak 14.03.2018:

HMPD viser til utredning i saksfremlegg og vedtar at Detaljreguleringsplan for fritidsboliger på Skomrak Ytre, gnr. 41 bnr. 1,2,3 planID 201702, legges ut til offentlig ettersyn jfr. pbl. § 12-3 og § 12-10, med følgende endringer:

1) Nytt rekkefølgekrav: Før det gis byggetillatelse til BFK2 må tiltak i området i henhold til kommunedelplan for trafikksikkerhet være sikret. 2) Vurdering av ras- og skredfare må være foretatt av fagkyndig før offentlig ettersyn. 3) Regulere inn båtplasser i småbåthavna. 4) Regulant bes om å vurdere parkering på tak av bygget samt endre parkeringsstruktur og veilinje langs eksisterende boder. 5) Kryss mellom f_SV3 og f_SV4 utvides noe mot BFF2 og BFF3

Ved en feil er område BFK1 blitt regulert til fritidsbebyggelse – konsentrert. Formål endres tilbake til ferieleiligheter/næringsformål samt forholdet sikres i bestemmelsene jfr. gjeldende bestemmelser for området. Side 8

Utklipp plankart

Offentlig ettersyn Planforslaget var til offentlig ettersyn i perioden 27.09.18-11.11.18. Kommunen har mottatt 8 uttalelser til planforslaget. Under er en oppsummering av innkomne merknader og kommentarer. Uttalelsene er også vedlagt saksframlegget.

Statens vegvesen, brev datert 28.09.18 Formålet med planen er å legge til rette for oppføring av nytt leilighetsbygg og lukke avvik mellom faktisk situasjon og gjeldende plan. Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget.

Kommunens kommentar: Tas til etterretning

Fylkesmannen i Aust- og Vest-, brev datert 17.10.18 Fylkesmannen vil være opptatt av landskapsvirkning av tiltaket og risiko og sårbarhet. Landskapsvirkningen mener de er tilfredsstillende ivaretatt i planforslaget. Når det gjelder risiko og sårbarhet mener fylkesmannen at dette ikke er godt nok ivaretatt i planen. Fylkesmannens Beredskapsstab anmoder derfor om at det før oppstart av prosjektet gjennomføres en geoteknisk undersøkelse for å sikre at det ikke er Side 9

forhold som tilsier at det ikke er egnet for denne type bebyggelse. Vi tenker spesielt på rasfare. Videre ber fylkesmannen om at det gis en ytterligere redegjørelse for hvordan man ønsker å gjennomføre vedlikehold av sikringstiltakene i fremtiden. Fylkesmannen har ikke merknader til andre forhold.

Forslagsstillers kommentar: Vi mener ROS-analysen beskrivelse av faremomentene er god, og beskriver sikkerhetstiltak ved evt. fare for ras-/skred.

Kommunens kommentar: Viser til vurderingen. Hvordan man ønsker å gjennomføre vedlikehold av sikringstiltakene i fremtiden er for tidlig å si noe om på nåværende tidspunkt. Området må først rensket for vegetasjon mm, før man kan si hvilke sikringstiltak som må utføres. Når man vet hvilke sikringstiltak som må utføres, kan man også si noe om hvordan vedlikehold skal gjennomføres.

Vest-Agder fylkeskommune, brev datert 18.10.18 Vår vurdering er at planforslaget tar hensyn til våre interesser og innspill. Det er satt bestemmelse om "farger i lokal byggeskikk" for BFF 1-6 og BFT. Fylkeskommunen mener dette er vanskelig å tyde og gir råd om at det settes krav om mørke farger på bebyggelsen i likhet med bestemmelsen for BFK.

Planforslaget gir ikke grunnlag for merknader fra fylkeskonservatoren.

Forslagsstillers kommentar: Vi har ingen innvendinger mot å sette krav til mørke farger

Kommunens kommentar: Hva som menes med «farger i lokal byggeskikk» blir en vurdering, og det kan lett oppstå forskjellige tolkninger og tvil. Fylkeskommunen har anbefalt at man istedenfor «farger i lokal byggeskikk» stiller krav om mørke farger for byggene BFF1-6 og BFT. Dette vil være i tråd med bestemmelsene for BFK (nytt bygg) hvor det er krevd mørke natur/grå farge. Rådmannen anbefaler at bestemmelse § 4.3 og § 4.4 endres – det stilles krav om mørke farger på bebyggelsen for BFF1-6 og BFT istedenfor «farger i lokal byggeskikk».

Fiskeridirektoratet, brev datert 28.09.18 Fiskeridirektoratet er myndighetenes rådgivende og utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltning i Norge. Deres oppgave er bl.a. å sikre eksistens og utviklingsmuligheter for marine næringer - herunder ved ivaretakelse av marint biologisk mangfold - ved å tilstrebe en balansert og bærekraftig utnyttelse i kystsonen. Fiskeridirektoratet skal ha oversendt for medvirkning plansaker og søknader om tiltak i kyst- og sjøområder, eller når fiskeri- og havbruksinteresser på annen måte kan berøres. Fiskeridirektoratet region Sør kan ikke se at denne saken kan medføre konsekvenser for de interesser direktoratet skal ivareta, og vi har derfor ingen merknader.

Kommunens Kommentar: Tas til etterretning. Side 10

Kystverket Sørøst, brev datert 02.11.18 Det er allerede etablert fritidsboliger, båtplasser og en badestrand i planområdet. Kystverket påpeker at det er uheldig å plassere småbåtplasser nær badeområde ut ifra sikkerheten til de badende. Ber kommunen om å vurdere arealdisponeringen og eventuelt stille krav til utforming av bryggeanlegg for å ivareta sikkerheten til de badende.

De gjør oppmerksom på at det kun er Kystverket som kan gi tillatelse til utlegging av «badebøyer» eller andre innretninger som skal regulere ferdselen, jf. havne- og farvannsloven § 19 annet ledd og forskrift 19. desember 2012 nr. 1329 om farvannsskilt og navigasjonsinstallasjoner. Fra Kystverkets side er det ikke ønskelig at planbestemmelsene inneholder krav til etablering av «badebøyer» da slike krav kan tolkes som om det er tillatt å legge ut slike innretninger uten søknad.

Det kan ikke påregnes å få innført fartsrestriksjoner eller andre tiltak som følge av ulemper fra skipstrafikken i Rosfjorden.

Kystverket minner i uttalelsen om at alle tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde krever tillatelse av kommunal havnemyndighet, jf. havne- og farvannsloven § 27 første ledd. Tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i hovedled / biled krever tillatelse av Kystverket, jf. havne- og farvannsloven § 27 annet ledd. Eksempler på tiltak er fortøyningsinstallasjoner, brygger og kaier.

Forslagsstillers kommentar: Bryggen vil bli utformet iht. kommunens krav/retningslinjer for brygger. Ellers vil alle tiltak som evt. krever godkjenning av kystverket, søkes om tillatelse fra Kystverket.

Kommunens kommentar: Det vises til vurderingen hvor plassering av badeplass er vurdert og det foreslås noen endringer ved at område VB1 reduseres, slik at man ikke får konflikt mellom badende og båttrafikk.

Trygve og Marit Irene Hansen, eier av gnr. 41 bnr. 131 leilighet 4 mail av 11.04.18 Merknaden gjelder nytt bygg for fritidsboliger – utforming og plassering. I planforslaget er det planlagt en parkeringskjeller med adkomst foran bygget. Området bilene vil måtte kjøre forbi nederst er trangt (på grunn av den korte avstanden mellom bodene og parkeringsplassene). Det er også mange barn som på sommerstid går opp og ned til sjøen her – fra hyttefeltet rett ovenfor. De foreslår derfor at det planlegges parkeringsplasser for alle bilene i bakkant av - eventuelt på taket av - det planlagte leilighetsbygget. Ved å planere terrenget bak bygget, vil det gi plass for en parkeringsplass av nødvendig størrelse her. En slik løsning der bilene kjører inn til bygget fra svingen som ligger et nivå høyere, vil etter vår mening gi en mye bedre trafikksituasjon.

Det bemerkes også deres behov for skjerming av innsyn ned mot deres uteplass ved leilighet fire i eksisterende leilighetsbygg. De ber om at bygget vendes, slik at veranda / stuevindu vendes ut mot sjøen / Side 11

bukta, og ikke utover mot eksisterende leilighetsbygg. Ønskelig at det kun er vinduer fra gang, bad og soverom som vender i retning mot eksisterende leilighetsbygg. Det er også viktig at vifter og varmepumper ikke kommer på vegg mot eksisterende leilighetsbygg.

Forslagsstillers kommentar: Man vil kjøre inn i parkeringskjeller fra motsatt side av eksisterende hytter, og ikke foran slik nabo skriver i nabomerknaden. For å tilfredsstille kravet til parkering er dette en løsning man har valgt. Vi mener det ikke er plass til all parkering bak leilighetskomplekset, men vi vurdere å legge til rette for noe parkering her. Det vil lette noe på trafikken forbi bodene. Når det gjelder utforming av planløsning, mener vi det blir feil om naboer skal bestemme hvordan ett bygg skal utformes. Vi ser selvsagt at naboer ikke ønsker innsyn, og vil begrense innsynet mest mulig.

Kommunens kommentar: Kommunen ser at det kan være en ulempe med innsyn til deres uteplass. Forslagsstiller har sagt at de vil forsøke å begrense innsynet mest mulig, men at det blir feil om naboer skal bestemme hvordan et bygg skal utformes. Kommunen er enig i det. Det kan tilføyes at dette er et hyttefelt og boenheten ligger i rekke med andre enheter, ca. i midten av rekken på 7 enheter. Det vurderes som man allerede i dag har naboer tett på seg, og også i en viss grad innsyn. I tillegg har man også dagens trafikk forbi uteplassen. Kommunen finner på den bakgrunn ikke sterke grunner til å bestemme utforming på bygget, annet enn område bygget kan plasseres. Kommunen vil imidlertid oppfordre utbygger til å begrense innsynet så mye som mulig iht. innspillet.

Når det gjelder trafikksikkerhet og valgte parkeringsløsning, har flere kommentert det, og det vises til vurderingen for nærmere omtale og vurdering av forholdet.

Side 12

Flyfoto 2018

Viser området i dag. Bilde hentet fra plandokumenter.

Side 13

Lategne pva Helge Skår og grunneiere i «BFT», mail av 09.11.18 Merknaden gjelder næringsområde BFT. Ønsker ordinær «Fritidsbebyggelse» (ikke næring) som øvrig bebyggelse i området, og mener dette også vil samsvare bedre med overordnede intensjoner i planen. Man mener en slik omregulering ikke vil få særlige negative konsekvenser for næringsliv/turisme i kommunen. Det er bl.a. kort avstand til andre feriesentre, slik at en omregulering som her foreslås snarere vil styrke driften ved andre feriesentre i kommunen som driver utleie, og ellers bidra positivt til andre som ønsker å satse på slik næring. Kan heller ikke se at en avvikling av utleie-klausulen for de fritidsboligene som ligger i «BFT» vil kunne medføre særlig negative presedensskapende virkninger for tilsvarende områder i kommunen.

Forslagsstillers kommentar: Vi har ingen innvendinger mot dette.

Kommunens kommentar: Det vises til vurderingen for kommentar.

Skomrak Ytre Hytteforening v/Odd Hedemand, Trafikkforhold: HMDP’s vedtak av 14.03, endringspunkt 4 sier: «Regulant bes om å vurdere parkering på tak av bygget, samt endre parkeringsstruktur og veilinje langs eksisterende boder». • Vi er ikke kjent med at regulant har foretatt vurdering iht. vedtak. Vi kan heller ikke se at parkeringsstruktur og veilinje langs eksisterende boder er endret. Dette siste er ikke et krav om vurdering, men et krav om endring. Vi er av den oppfatning at det vil være umulig, ut i fra et trafikksikkerhetshensyn, å vedta en plan uten at de endringer kommunen har bedt om fremkommer i det offentlige ettersynet.

Forslagsstillers kommentar: Vi har justert p-området noe, samt justert svingen inn til hyttene innenfor(i vest). Det er begrenset med plass her, men vi mener om parkeringen skjer på skrå, så vil bilene ta mindre plass. Man har kun regulert inn ett parkeringsområde, men kunne kanskje regulert inn p-plasser. For å bedre trafikksikkerheten forbi bodene, kan tiltakshaver bekoste fartsdumper.

Kommunens kommentar: Iht. HMPD sitt vedtak har forslagsstiller vurdert parkering på tak. Se planbeskrivelsen hvor de skriver følgende: «5.3 Parkering Det er vurdert forskjellige alternativer til parkering. Blant annet å flytte eksisterende parkeringsplasser i område SPA2. Vi mener der plassene er i dag er den best egnet plassen for disse parkeringsplassene, men vi har ryddet i området rundt p-plassene for å bedre trafikksikkerheten. Det vil også være mulig å utbedre veien i svingen bak leilighetsbygget, slik at det kan anlegges parkeringsplasser for leilighetene i toppetasjen evt. gjesteparkering. Det er ikke plass til å plassere alle parkeringsplasser, og gjesteparkering på taket. Vi har derfor kommet til at den beste løsningen vil være å legge parkering til leilighetene i p-kjeller. Side 14

Vi har lagt innkjørsel til p-kjeller slik at den ikke kommer i konflikt med p-plasser på SPA2».

HMPD krevde i sitt vedtak at forslagsstiller gjorde en vurdering av forholdene før offentlig ettersyn. Det mener kommunen at forslagsstiller har gjort. Det ble samtidig signalisert til forslagsstiller at temaet/forholdet kunne bli tatt opp igjen ved neste behandling og at det kunne være kommunen kom til å stille noen krav/foreslå flere endringer som innstilling til vedtak.

Fortst. uttalelse: avstand mellom boder og leilighetsbygg og trafikksikkerhet De faktiske forholdene i det aktuelle området ved sjøbodene er svært trange. Vedlagte bilde viser en bil av normal lengde (4,63 m) parkert innenfor oppmerket område. Avstand mellom bil og sjøboder er da 3, 20 meter. (illustrasjon 1) Mange kommuner har utarbeidet såkalte veinormer som gir en nærmere veiledning for kravene til bredde til veiene i kommunen. Slike normer kan også omfatte private veier. I den anledning fremgår det av de fleste veinormene at veibredden skal være minimum tre meter ved bruk av privat vei for felles innkjørsel mot 2-4 boliger. Ved bruk av privat vei ved felles innkjørsel til 5-10 boliger, er kravet til veibredden normalt sett 4,5 meter. Hvilke normer som benyttes i Lyngdal kommune er vi ikke kjent med. I dette tilfellet vil det, slik planen foreslås, være felles innkjørsel for 16 boliger. I tillegg er det av vesentlig betydning at området er ferdselsvei til bryggeanlegget som ligger umiddelbart nedenfor veien. Aktiviteter med barn og lek er stor, særlig om sommeren. Vi anser det som umulig å avvikle en trafikksikker ferdsel med den veibredden det her legges opp til. Vi ber derfor om at endret parkeringsstruktur og veilinje legges frem, slik at dette kan vurderes i offentlig ettersyn, i tråd med plan og bygningslovens intensjoner. Når det gjelder nødvendig anleggstrafikk i anleggsperioden anser vi det som fysisk umulig, slik planen nå er foreslått. Vi har tiltro til at kommunen ikke vil vedta planen dersom de krav om endringer kommunen selv har fremstilt i vedtak i HMPD ikke er klargjort og vist i offentlig ettersyn.

Forslagsstillers kommentar: I Mandal kommune er privat veis kjørebane 3m. Regner med Lyngdal kommune praktiserer likt. En bredde på 3m er nok til at biler kommer forbi(samt om man parkerer på skrå, vil det gjøre til at det blir bedre plass). Det er også en begrenset lengde (ca. 30-40m) som har en bredde på 3m. Vi har sett på alternative plasser å legge disse parkeringsplassene, men har ikke funnet noen plassering som egner seg bedre. Når det gjelder anleggstrafikken, vil man tilpasse seg ferie, og derfor legge anleggsarbeid utenfor ferietid (da det er minst mulig biler her). Det vil selvsagt bli tatt hensyn til hvis det står biler her, men skulle tro det er mulig å flytte disse på dagtid, når arbeidet pågår. Å påstå at det er fysisk umulig med anleggstrafikk her er feil.

Kommunens kommentar: Se svar i forrige punkt. Kommunen mener at forslagsstiller har vurdert forholdet slik HMPD krevde. Kommunen er enig i at valgte løsning ikke er bra ift trafikksikkerhet. Flere har kommentert forholdet. Det vises til vurderingen, der forholdet er nærmere vurdert og kommentert. Side 15

Fortst. uttalelse: Vi kan heller ikke se hvordan kryss mellom f_SV3 og f_SV4 er tenkt utvidet mot BFF2 og BFF3. (Endringspunkt 5 i HMPD vedtak av 14.03.) Den foreslåtte parkering i svingen er ikke gitt betegnelse i plankartet, men er vist i illustrasjon vedlagt saken. Denne parkeringen må trekkes tilstrekkelig inn fra svingen for å sikre at større kjøretøy trygt kan passere.

Forslagsstillers kommentar: Krysset er utvidet iht. vedtaket, som sier at krysset skal utvides noe (ikke hvor mye det skal utvides). Krysset er utvidet så mye plassen tillot, uten store terrenginngrep. Når det gleder parkering i svingen vil evt. all parkering skje innenfor regulerte område kalt BFK i planen.

Kommunens kommentar: Det vises til kommentar fra forslagsstiller og skisse under. Svingen er utvidet noe mot BFF3. Mot BFF2 er det kun en mindre justering pga. det var vanskelig å utvide i dette område.

Side 16

Før endring

Etter endring

Fortst. uttalelse: Plassering av bygget – rasfare. Regulanten har fremlagt en «ROS analyse fjellsikring område H310». Dette som svar på HMPDs vedtak, pkt. 2 av 14.03. Vi kan vanskelig se at dette er en ROS analyse. En tradisjonell ROS analyse skal inneholde analyse av tenkte hendelser, angivelse av sannsynlighet for hendelsen og konsekvens dersom hendelsen inntreffer. Det skal da fremkomme hvorvidt hendelser ligger innenfor de akseptkriterier som er angitt. Eventuelle konsekvensreduserende tiltak skal angis. Etter vår mening er det ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort gode nok tiltak til å sikre området. Flere av hytteforeningens medlemmer har selv observert store steiner som har rast ut i området i Side 17

løpet av de senere årene.

Forslagsstillers kommentar: Vi stoler her på fagfolk at de vet hvordan en ROS-analyse skal utformes. ROS- analysen har tatt for seg faremomenter, samt sikringstiltak.

Kommunens kommentar: Kommunen har godtatt at det brukes enklere skjema for ROS analyse, enn det skjema uttalelsen viser til. Ift fare for skred er det utarbeidet en rapport fra fagkyndig. Se også vurderingen hvor forholdet er kommentert og vurdert.

Fortst. uttalelse: båthavn I forslaget til ny reguleringsplan, pkt. 4.9 foreslås følgende: «Eksisterende brygger kan repareres/renoveres». Forslaget er uklart og gir ingen angivelse av omfang og ansvar for reparasjon/renovering. Forslaget fremstår som et frivillig tiltak, nærmest som «noen kan gjøre dette om de ønsker». Deler av dagens bryggeanlegg er i dag farlig ved bruk. • Betongflytebrygge har slitt seg i høststormene og gangbru til denne er ødelagt/havarert og ligger i dag ødelagt i en av båtplassene. Dette gjør atkomsten til flytebrygge er direkte farlig. • I andre deler av bryggen har bærende konstruksjoner kollapset/sunket. Dette gjør at denne del av bryggen beveger seg, med risiko for total kollaps. (Se illustrasjon 2, 3 og 4)-

Vi foreslår derfor nytt pkt. 4.9: «Eksisterende brygger må repareres av tiltakshaver før nye / ytterligere bryggeanlegg kan anlegges». Eventuelt at Lyngdal kommune på annen måte pålegger eier å reparere/renovere eksisterende bryggeanlegg før ny/ytterligere brygge kan anlegges.

Forslagsstillers kommentar: Vi kan ikke helt se sammenhengen med bygging av nye leiligheter, og at tiltakshaver skal pålegges et urimelig økonomisk tillegg. Tiltakshaver bygger ny brygge til planlagte leiligheter, slik at vi mener dette forslaget ikke kan godkjennes. Bryggene må være eiers ansvar. I tillegg skal tiltakshaver for egen regning, lage nytt strandområde for alle i hyttefeltet.

Kommunens kommentar: Dette anses som privatrettslige forhold. En reguleringsplan angir bruken av et område. Hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt bruk av arealet. Det kan også stilles rekkefølgekrav. Det angis ikke hvem som skal utføre de ulike tiltakene. Det gjøres i eventuelle private avtaler. Det kan evt. stilles krav om når tiltak skal være utført, men ikke hvem som må gjøre det da dette er privatrettslig forhold. I følge tilbakemelding fra tiltakshaver Viking Ferie er det den enkelte hytteeier som eier bryggene.

Fortst. Uttalelse: Teknisk Infrastruktur/Overvannshåndtering I løpet av de senere år har det stadig oftere forekommet flom fra overflatevann i området. Dette skyldes, slik vi ser det, at grøfter som ble bygget i området er overbelastet grunnet de økende nedbørsmengder vi har sett de senere årene. Side 18

Vi ber derfor om at kommunen sikrer gjennom reguleringsplanen at flomforholdene bedres. Vi foreslår derfor nytt pkt. 4.7. i reguleringsplanen «Eier må utbedre eksisterende system for overflatevann, før nye tiltak gis brukstillatelse. Eier skal gjennomføre sikringstiltak for å hindre flom. Tiltakene skal være tilpasset de endrede klimaforholdene.

Forslagsstillers kommentar: Igjen mener vi at tiltakshaver ikke kan tillegges urimelige krav. At tiltakshaver skal bedre flomkrav i hyttefeltet, kan etter vår mening ikke bli tillagt tiltakshaver, men burde vært gjort i fellesskap av hyttevelet. Tiltakshaver sikrer flomvann i området rundt leilighetene.

Kommunens kommentar: Som nevnt tidligere angir man ikke vedlikeholdsansvar mm i en reguleringsplan. Det er privatrettslig. Det kan nevnes at hyttefeltet er bygd ut, og i hvilken grad man i ettertid nå ved omregulering kan pålegge tidligere eier å gjøre tiltak og ta alle kostnadene slik det foreslås er usikkert. Klimaforholdene har endret seg, og vi har generelt større problemer med overvann og flom enn tidligere. Men tenker det er viktig at planlagte nybygg ikke gjør forholdene verre. Det er satt krav om teknisk plan. Det foreslås at den tekniske planen ikke bare skal omfatte nytt bygg/ledningsnett, men hele planområde for å få en helhetlig vurdering. Det anbefales at det i bestemmelsen presiseres at planen skal gjelde hele området.

Fortst. uttalelse annet - medlemskap i hytteforeningen Det foreslås opptil 9 nye leiligheter. Dette vil medføre en betydelig økning av aktivitetene på fellesområdene. Vi foreslår derfor et nytt punkt i den foreslåtte reguleringsplanen: «Alle nye leiligheter/hytter i området er pliktige til medlemskap i den etablerte hytteforeningen.»

Forslagsstillers kommentar: Vi er enige i at leilighetene burde være med i hyttevelet.

Kommunens kommentar: Forholdet anses å værer privatrettslig og ikke noe med reguleringsplanen å gjøre.

Annen kommentar fra forslagsstiller på merknad fra Skomrak Ytre Hytteforening Vi er sterkt uenige i at planen ikke kan vedtas på bakgrunn av velets krav, og kan ikke se at planen ikke skal kunne vedtas på bakgrunn av vellet overnevnte krav.

Hytteforeningen Stavanger Staal

Hytteforeningen Stavanger Staal har følgende kommentar: Vedrørende adkomstvei til planlagte leiligheter.

Påpeke at veistykket langs nyoppsatte sjøboder og parkeringsplass for de eksisterende leilighetene (leilighetene 1 - 7 mot sjøen) er smal og etter vårt syn trafikkfarlig. Fronten av sjøbodene ligger kant i kant Side 19

med veien, og dører i sjøboder åpnes ut i veibanen. Vi har allerede sett at dette skaper svært uoversiktlige og trafikkfarlige situasjoner. Spesielt tenker vi på alle barna som skal inn og ut av sjøbodene. Ved utvidet trafikk til nye leiligheter mener vi dette vil skape betydelig økt risiko for ulykker i og med at dette nå også blir en smal gjennomkjøringsvei til de planlagte nye leilighetene.

Forslagsstillers kommentar: Som skrevet tidligere vil en mulighet for å bedre trafikksikkerheten forbi bodene være å legge fartsdumper på hver side, samt parkere på skrå for å bedre plassen.

Kommunens vurdering: Flere har påpekt forholdet. Det vises til vurderingen hvor forholdet er kommenteres og vurderes.

VURDERING

Bebyggelsens plassering og utforming Nytt leilighetsbygg plasseres innenfor område BFK2, ca. 35 meter fra sjøen i skrånende terreng. I område hvor planlagt leilighetsbygg kommer, er det i dag tett med trær.

Det planlegges mellom 3-9 leiligheter fordelt på 3 etasjer. I tillegg kommer parkeringskjeller. Det planlegges heis direkte opp fra parkeringskjeller slik at leilighetene blir tilgjengelige for alle. Leilighetene er ca. 80-85 m2, 2-3 soverom og åpen stue/kjøkkenløsning. Alle leilighetene vil få terrasser på 15-30/40 m2.

Det er angitt byggegrense. Det tillates ikke bygninger, sprenging eller terrenginngrep utenfor byggegrense. Unntak her er mot vei der hvor det skal etableres adkomst til tomta.

Fare – ras vurdering Det er en bratt skråning i bakkant av planlagt leilighetsbygg og det kan være fare for ras-/skred. Det ble ved 1. gangsbehandling stilt krav om at det før planforslaget kunne legges ut på offentlig ettersyn, måtte det utføres geologiske vurderinger. Firma PS Plan AS v/Roar Pedersen har analysert risiko knyttet til skråningen og fjellskjæringen bak bygget. Rapporten gir også en beskrivelse av faremomentene og nødvendige avklaringer som må utføres ved byggearbeidene for å ivareta sikkerheten ved utførelsen og avslutning av disse arbeidene. Rapporten er vedlagt saksframlegget.

Skomrak Ytre Hytteforening v/Odd Hedemand har kommentert at «Vi kan vanskelig se at dette er en ROS analyse. En tradisjonell ROS analyse skal inneholde analyse av tenkte hendelser, angivelse av sannsynlighet for hendelsen og konsekvens dersom hendelsen inntreffer. Det skal da fremkomme hvorvidt hendelser ligger innenfor de akseptkriterier som er angitt. Eventuelle konsekvensreduserende tiltak skal angis. Etter vår mening er det ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort gode nok tiltak til å sikre området. Flere av hytteforeningens medlemmer har selv observert store steiner som har rast ut i området i løpet av de senere årene"» Side 20

Det er i denne reguleringsplanen brukt et enklere ROS skjema enn det skjemaet Statens vegvesen og også en del arkitekter bruker. Det er avkrysset for at område er utsatt for snø- eller steinskred og også fare for utglidning (er område geoteknisk ustabilt). Ved 1. gangsbehandling forelå det ikke noe rapport fra fagkyndig, og det ble satt krav om at det måtte foretas en vurdering av ras- og skredfare av fagkyndig før offentlig ettersyn.

Side 21

Side 22

Over er bilde av skjema som er brukt.

Utklipp skjema det henvises til bør brukes.

I en god del planer kommunen får til behandling, benyttes skjemaet over, men kommunen har ikke krevd at dette skjemaet brukes. Det enklere avkrysningsskjemaet som er benyttet i denne reguleringsplanen er godtatt av kommunen i denne og en del andre reguleringsplaner. I forhold til HMPD sitt vedtak, ble det ikke vedtatt at det måtte utføres ny ROS vurdering, men at ras- og skredfare måtte vurderes av fagkyndig, og dette måtte gjøres før offentlig ettersyn. Det er også gjort av PS Plan AS v/Roar Pedersen.

I rapporten er området beskrevet, det er sagt noe om risikobeskrivelse og tiltak for sikring. Område er tett bevokst med trær og busker og det er i dag vanskelig å få oversikt over løse steinblokker. Kommunen tolker/forstår det slik at området må ryddes for trær og busker før steinblokker og løse steiner kan kartlegges. Farlige stein må deretter fjernes eller sikres. Etter at trær er fjernet mm vil man kunne si noe mer om hva som konkret må gjøres. Trær og busker mm vil bli fjernet i forbindelse med byggearbeid og det er først da man kan si noe mer om hvilke krav som må stilles. Det blir litt tilsvarende som for planen for Hundingsland planID 201703, som skal til endelig behandling i kommunestyret nå i desember.

Det er i rapporten fra PS Plan AS oppgitt tiltak for sikring (pkt 2b)

Side 23

Tiltak for sikring  Veggene i fjellskjæringen skal renskes for alt løst fjell. Gjenstående overheng og utstikkende nabber over 50 cm innenfor teoretisk profil skal fjernes eller om nødvendig sikres. Større blokker eller flak som kan tenkes å gli ut, skal sprenges bort eller sikres med fjellbolter, steinsprangnett, utstøping eller liknende.  Den nederste delen av skjæringen til overkant kjeller, sikres ved at kjellervegger støpes og dekke over kjeller utføres som stiv skive.  Vegger og dekkeskiver dimensjoneres for kreftene som følger av at det tilbakefylles mellom vegg og skjæring. Det betyr at nederste del av skjæringen er sikret med tilbakefylling mot kjellermur.

Fylkesmannen skriver i sin uttalelse at de mener risiko og sårbarhet ikke er godt nok ivaretatt i planen. Fylkesmannens Beredskapsstab anmoder om at det før oppstart av prosjektet gjennomføres en geoteknisk undersøkelse for å sikre at det ikke er forhold som tilsier at det ikke er egnet for denne type bebyggelse. De tenker spesielt på rasfare. I tillegg ber fylkesmannen om at det gis ytterligere redegjørelse for hvordan man ønsker å gjennomføre vedlikehold av sikringstiltakene i fremtiden.

Når det gjelder det siste punktet om fremtidig vedlikehold oppfatter kommunen rapporten slik at slik forholdene nå ser ut med trær mm er det ikke noe som tyder på at bygget ikke kan bygges, men at det må påregnes en del sikringstiltak. Hvilke tiltak som må gjøres vil man komme tilbake til når skråningen er rensket for trær. Hvordan vedlikehold skal foregå avhenger av hvilke tiltak som må gjøres, så det er for tidlig å si noe om dette. Det vil man komme tilbake til når skråningen er rensket.

Ras kan få katastrofale føler, og det er viktig å ta farene på alvor. Det er utarbeidet en fagrapport, men fylkesmannen mener at risiko og sårbarhet ikke godt nok ivaretatt i planen og at det før oppstart av prosjektet gjennomføres geoteknisk undersøkelse for å sikre at det ikke er forhold som tilsier at det ikke er egnet for denne type bebyggelse. De tenker spesielt på rasfare. Rådmannen anbefaler i tråd med fylkesmannens råd om at det stilles krav om geoteknisk undersøkelse før oppstart av byggearbeid. Kommunen tolker det også slik at det er det rapporten i pkt 3 anbefaler.

Forholdet mellom badeplass og småbåthavn

Kystverket har kommentert at det må vurderes plassering av badeplassen slik at det ikke oppstår konflikt mellom båter og badende.

Side 24

Som kartskisse viser vil foreslåtte badeplass komme nærme eksisterende båtplasser til eiendom BFF1. Dette kan være uheldig ift sikkerheten og noe man bør prøve å unngå. Etter dialog med forslagsstiller foreslås det å endre litt på utformingen på VB1. Regulert område er stort og området kan godt reduseres uten at dette vil ødelegge for badeplassen/bademulighetene og bruken av området. Det foreslås at blå strek i skissen under angir ca. ny avgrensning for område VB1 og at område merket gult, reguleres til VFV1. Minste avstanden mellom BBS1 og VB1 målt i kartet blir da ca. 10 m.

Side 25

Blå strek i område VB1 angir ny avgrensning på området. Område merket gult reguleres til VFV1.

Omregulering av BFT fra næringsområde til «fritidsbebyggelse» Lategne har på vegne av Helge Skår og grunneiere i «BFT» kommet med innspill om at næringsområde BFT endres til ordinær «Fritidsbebyggelse» dvs at dagens utleieplikten fjernes. De mener dette vil samsvare bedre med overordnede intensjoner i planen og at en slik omregulering ikke vil få særlige negative konsekvenser for næringsliv/turisme i kommunen. Det er bl.a. kort avstand til andre feriesentre, slik at en omregulering som her foreslås snarere vil styrke driften ved andre feriesentre i kommunen som driver utleie, og ellers bidra positivt til andre som ønsker å satse på slik næring. Videre skriver de at de ikke Kan se at en avvikling av utleie-klausulen for de fritidsboligene som ligger i «BFT» vil kunne medføre særlig negative presedensskapende virkninger for tilsvarende områder i kommunen.

Planen ble endret i 2005 hvor det ble regulert inn 6 ferieleiligheter og sjøboder nær sjøen.

Side 26

Gjeldende plan for leilighetsbygget og båthavna. Området er regulert til næring/fritidsbebyggelse.

Målsetningen den gang var ifølge planbeskrivelsen å videreutvikle for å optimalisere det visuelle inntrykk samt for å bidra positivt i relasjon til turistnæringen og næringslivet i Lyngdal. Utbyggingen av de 6 ferieleilighetene vil ytterligere bidra til å skape positive ringvirkninger for hele Lyngdal kommune»

Det ble søkt om å regulere inn ferieleiligheter, men etter det vi kan se fra tidligere behandling stilte fylkeskommunen krav om at ferieleilighetene måtte reguleres som næringsformål med underkategori ferieleiligheter pga. området i kommuneplanen var utlagt som turistanlegg. Fylkesmannen ga råd om at byggeområde for fritidsleiligheter ble tatt ut. Leilighetsbygget ble regulert til næring/ferieformål slik fylkeskommunen anbefalte. Det er nå kommet innspill i planprosessen på å endre formål på leilighetsbygget til fritidsbebyggelse, slik at utleieplikten bortfaller. Endringen som nå foreslås anses å være i tråd med utbyggers tidligere ønske for området. Området er i gjeldende kommuneplan utlagt som grøntstruktur men med henvisning til at gjeldende plan for området skal gjelde.

Side 27

Utklipp kommuneplanen for området

I hvilken grad man kan si at foreslåtte endring er i tråd med overordnede intensjoner i planen er rådmannen usikker på, men det er i tråd med utbyggers tidligere ønsker. I dag har kommunen 3 områder hvor det foreligger slik utleieplikt. Dette er anlegg som ble regulert på slutten av 1990 tallet og begynnelsen av 2000 tallet. Tilbakemeldingene generelt er at markedet for slike utleie har endret seg og at slike konsepter i vår region har vist seg å ikke fungere slik de var tenkt. I dette hyttefeltet er det kun disse 7 leilighetene nærme sjøen som i dag har utleieplikt. Resterende hytter i feltet har ikke utleieplikt.

Generelt har ordningen med utleieplikt muliggjort bygging innenfor 100 meters-beltet i strandsonen. Tanken har nok vært at ved å ha utleieplikt, vil det lettere kunne aksepteres bygging av hytter så nærme sjøen, og område ikke i samme grad bli privatisert som ved ordinær fritidsbebyggelse. Utleie vil sikre at det vil være skifte av hvem som bruker enhetene. Dessuten vil flere kunne få tilgang til området, og gjerne folk som ikke har mulighet til å kjøpe hytte ved sjøen, kan dermed leie hytte for en kortere periode. På den måten vil flere får tilgang til området/godene. Det viser seg at slike utleieplikter generelt fungerer dårlig dvs. i liten grad blir fulgt opp. Dette gjelder etter det vi er kjent med ikke bare for Lyngdal, men også ellers i regionen og også i en del fjellkommuner hvor slike utleieplikter flere steder foreligger. Generelt ønsker folk Side 28

å eie hytta og selv styre om og når de vil leie ut. Evt må firma drive utleie hele tiden. Innenfor dette hyttefeltet er det i dag kun disse 7 leilighetene som har utleieplikt. De andre leilighetene kan også leies ut, om eier ønsker det, men de har ingen plikt til å gjøre det. Det er videre etablert en privat småbåthavn like nedenfor dette leilighetsbygget. Selv om det ifølge reguleringsplanen er utleieplikt, og det gjerne er noe utleie i dag, er inntrykket at område allerede er privatisert og at utleieplikten i liten grad er fulgt opp. Det er ikke noe butikk, kiosk, restaurant eller servicesenter knyttet til feltet. Kun disse 7 enhetene. Rådmannen synes tanken med utleie har vært bra, men at dette ikke fungere i dag her, og at det dermed er naturlig at utleieplikten fjernes og reguleringsplanen endres, slik at leilighetene blir «ordinære leiligheter» i henhold til hvordan dette fungerer i dag.

Parkering og avstand mellom BFT, BUN4 og BFK

Flere påpeker avstanden mellom nyoppsatte sjøboder BUN4 og eksisterende leiligheter BFT. Det er smalt, og til tider kan det være problemer ift. trafikksikkerheten. Fronten av sjøbodene ligger kant i kant med veien, og dører i sjøboder åpnes ut i veibanen. Dette skaper svært uoversiktlige og trafikkfarlige situasjoner. I planforslaget er det lagt opp til at nye leiligheter må passere området for å komme til parkeringsplass/parkeringskjeller, noe som vil skape ytterligere økt risiko for ulykker.

Det var fokus på dette forholdet på befaringen i forbindelse med 1. gangs behandling av planforslaget, og det ble satt krav om at «regulant bes om å vurdere parkering på tak av bygget samt endre parkeringsstruktur og veilinje langs eksisterende boder».

Forslagsstiller vurderte før offentlig ettersyn følgende: «Det er vurdert forskjellige alternativer til parkering. Blant annet å flytte eksisterende parkeringsplasser i område SPA2. Vi mener der plassene er i dag er den best egnet plassen for disse parkeringsplassene, men vi har ryddet i området rundt p-plassene for å bedre trafikksikkerheten. Det vil også være mulig å utbedre veien i svingen bak leilighetsbygget, slik at det kan anlegges parkeringsplasser for leilighetene i toppetasjen evt. gjesteparkering. Det er ikke plass til å plassere alle parkeringsplasser, og gjesteparkering på taket. Vi har derfor kommet til at den beste løsningen vil være å legge parkering til leilighetene i p-kjeller. Vi har lagt innkjørsel til p-kjeller slik at den ikke kommer i konflikt med p-plasser på SPA2». Innenfor område SPA2 foreslås det å endre parkeringsløsningen til skråparkering.

Utfra mottatte bilde er avstanden mellom parkert bil og bod ca. 3,20 m. Man ser at dette blir for trangt og at noe må gjøres for å bedre situasjonen. Parkeringskravet for nytt leilighetsbygg er 13,5 plasser. I opprinnelige planforslag er det lagt opp til at alle leiligheter får 1 parkeringsplass innendørs for bil samt gjesteparkering for bil dvs. 4 plasser utendørs nær bygget. I tillegg er det regulert inn en ny parkeringsplass for gjester i hele feltet i tilknytning snuplassen SPA1. Forslagsstiller har vurdert situasjonen og mener at det ikke er plass til all parkering bak leilighetskomplekset, men det er plass til noen flere parkeringsplasser enn 3 plasser som vist på situasjonsplanen. Det kan legges til grunn at nytt bygg kan dekke sitt parkeringsbehov med plassene i parkeringskjelleren samt bak/på tak av nytt bygg. Rådmannen vil videre anbefale at det legges opp til så mange plasser her som mulig i bakkant for å redusere trafikken i området med eksisterende leiligheter og boder. Videre må det ikke legges opp til parkering i svingen eller langs veien som er til hinder for adkomsten. Side 29

Parkering foran eksisterende bygg, innenfor område SPA2 foreslås endret til langsgående parkering. Dette vil øke avstanden mellom boder og oppstillingsplass for bil, noe som vurderes å bedre trafikksituasjonen. Det er mulig å flytte noen av eksisterende parkeringsplasser innenfor område SPA2 til motsatt side, som forlengelse av BUN4 og foran nytt planlagt leilighetsbygg. Det er ikke plass til alle parkeringsplassene på motsatt side, slik at noen av parkeringsplassene foran eksisterende leilighetsbygg/innenfor SPA2 må opprettholdes, men da som langsgående parkeringsplasser.

KONKLUSJON På bakgrunn av innkomne innspill foreslås det noen endringer i planforslaget. Bla anbefales det at avstand mellom badeplass VB1 og småbåthavn BBS1 økes, slik at man unngår konflikt mellom badende og båttrafikk. Det er trangt mellom eksisterende leilighetsbygg og boder, og for å bedre trafikksikkerheten anbefales det at man endrer litt på parkeringsløsningen som er i dag samt tilrettelegger for parkering på tak/bak nytt leilighetsbygg. Det er bratt i området, og før man kan starte byggearbeidet, må det utføre geotekniske undersøkelser. Her må det si noe om sikringstiltak som må utføres og hvordan de skal vedlikeholdes i fremtiden. Videre har utbygger og eier av feltet ønske om å endre formål for eksisterende leilighetsbygg BFT, og fjerne dagens utleieplikt. Etter det rådmannen kjenner til fungerer slike utleieplikter i vår region dårlig, noe som i de fleste tilfeller medfører at leilighetene i liten grad blir leid ut. Det er også bare disse 7 enhetene innenfor BFT som har slik utleieplikt i dette hyttefeltet. På den bakgrunn anbefaler rådmannen i tråd med innkomne innspill at utleieplikten fjernes og formål for området endres til fritidsbebyggelse. Denne endringen krever ny høring/offentlig ettersyn.

Vedlegg 1 Særutskrift 1. gangsbehandling av planforslag for Detaljreguleringsplan for fritidsboliger på Skomrak Ytre, gnr. 41 bnr. 1,2,3 planID 201702 2 Bestemmelser 3 Ras vurdering 4 Plankart 5 Planbeskrivelse 6 Ros-analyse 7 EKSEMPEL fasader 8 EKSEMPEL situasjonsplan 9 Merknad til PlanID 201702 10 17_104391-4Offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for fritidsboliger på Skomrak Ytre, gnr 41 bnr 1, 2, 3 - Lyngdal kommune - uttalelse 11 Tilbakemelding på offentlig ettersyn - detaljreguleringsplan for fritidsboliger på Ytre Skomrak gnr 41 bnr 1 bnr 2 bnr 3 planID 201702 - Lyngdal kommune Vest-Agder 12 Uttalelse til forslag til endring av reguleringsplan for Skomrak Ytre - planID: 1034201702 - Lyngdal kommune 13 Lyngdal kommune - uttalelse til offentlig ettersyn - detaljreguleringsplan for fritidsboliger Skomrak Ytre - gnr. 41/1 mfl. 14 Kommentarer til utbygging leiligheter 2018 15 Høringsuttalelse - Detaljreguleringsplan for fritidsboliger på Skomrak Ytre, gnr 41 bnr 1, 2, 3 Side 30

planID 201702 16 Skomrak Ytre Hytteforening

Norman Udland Rådmann