Ot.prp. nr. 18 (2006–2007) Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
Innhold
1 Proposisjonens hovedinnhold ..... 5 3.9.1 Skyldkravet i forhold til handlingen . 20 3.9.2 Handlingens subjektive overskudd .. 21 3.9.2.1 Forslaget i høringsnotatet og 2 Bakgrunn ...... 6 2.1 Strafferettslig vern mot uønsket høringsinstansenes syn ...... 21 seksuell kontakt med barn og unge, 3.9.2.2 Departementets vurdering ...... 21 særlig i lys av utviklingen i informa- 3.10 Straffbortfall ved jevnbyrdighet i sjons- og kommunikasjonsteknologi 6 alder og utvikling ...... 21 2.2 Høringen ...... 6 3.11 Strafferammen ...... 22 3.12 Forholdet til andre straffebestemmelser ...... 22 3 Nytt straffebud om å møte et barn 3.12.1 Forsøk på overtredelse av straffeloven med forsett om å begå et seksuelt §§ 195, 196 og § 200 annet ledd ...... 22 overgrep overfor barnet ...... 9 3.12.2 Fullbyrdet overtredelse av straffeloven 3.1 Gjeldende rett ...... 9 §§ 195, 196 og § 200 annet ledd ...... 22 3.2 Nordisk rett ...... 9 3.13 Straffeprosessuelle virkemidler ...... 23 3.3 Internasjonale forpliktelser ...... 10 3.4 Bør det innføres et nytt straffebud som 4 Presisering av straffeloven § 201 24 rammer tidligere stadier av seksuelle 4.1 Behovet for presisering ...... 24 overgrep mot barn? ...... 11 4.2 Utformingen av bestemmelsen ...... 24 3.4.1 Forslaget i høringsnotatet og høringsinstansenes syn ...... 11 5 Konsekvensendringer som følge 3.4.2 Departementets vurdering ...... 12 av endringer i straffeloven 3.5 Generelt om utforming av den §§ 28 a og b ...... 25 objektive gjerningsbeskrivelse ...... 13 5.1 Bakgrunn ...... 25 3.5.1 Forslaget i høringsnotatet og 5.2 Hvor skal reglene plasseres? ...... 25 høringsinstansenes syn ...... 13 5.3 Ankekompetansen ...... 26 3.5.2 Departementets vurdering ...... 14 5.4 Møterett i domstolen ...... 26 3.6 På hvilket tidspunkt bør straffansvaret 5.5 Tingrettens sammensetning og inntre? ...... 14 prosessform ...... 26 3.6.1 Forslaget i høringsnotatet og 5.6 Rettsmiddel og lagmannsrettens høringsinstansenes syn ...... 14 sammensetning ...... 27 3.6.2 Forslag om nytt straffebud som 5.7 Fullbyrding og utsettelse med rammer selve kontaktetableringen ... 15 soning av «omgjøringsdommen» ...... 28 3.6.3 Departementets vurdering ...... 16 3.6.3.1 Generelt ...... 16 3.6.3.2 Bør selve kontaktetableringen være 6 Økonomiske og administrative straffbar? ...... 16 konsekvenser ...... 29 3.6.3.3 Nytt skjæringstidspunkt ...... 17 3.7 Kravet til forutgående kontakt ...... 18 7 Merknader til forslagene ...... 30 3.7.1 Hvor omfattende kontakt (kvantitative 7.1 Merknader til endringsloven del I – krav)? ...... 18 endringer i lov 22. mai 1902 nr. 10 3.7.1.1 Forslaget i høringsnotatet og almindelig borgerlig straffelov ...... 30 høringsinstansenes syn ...... 18 7.2 Merknader til endringsloven del II – 3.7.1.2 Departementets vurdering ...... 19 endringer i lov 22. mai 1981 3.7.2 Hva slags kontakt (kvalitative krav)? 19 nr. 25 om rettergangsmåten i 3.7.2.1 Forslaget i høringsnotatet og straffesaker (straffeprosessloven)..... 31 høringsinstansenes syn ...... 19 7.3 Merknader til endringsloven del III – 3.7.2.2 Departementets vurdering ...... 20 endringer i lov 18. mai 2001 3.8 Fornærmedes alder ...... 20 nr. 21 om straffegjennomføring m.v. 3.9 Skyldkravet ...... 20 (straffegjennomføringsloven) ...... 31 7.4 Merknader til endringsloven del IV – Forslag til lov om endringer i straffeloven endringer i lov 20. mai 2005 1902 mv. (straffebud om å møte et barn nr. 28 om straff (straffeloven) ...... 32 med forsett om å begå seksuelt 7.5 Merknader til overgrep mv...... 33 ikraftsettingsbestemmelsen ...... 32 Justis- og politidepartementet Ot.prp. nr. 18 (2006–2007)
Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 15. desember 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)
1 Proposisjonens hovedinnhold
Departementet foreslår i proposisjonen her et nytt stendig atferd som er forøvet gjennom elektronisk straffebud som rammer den som har avtalt et møte kommunikasjon. med et barn under 16 år, og som med forsett om å Uavhengig av disse forslagene foreslår depar- begå en handling som nevnt i §§ 195, 196 eller tementet enkelte presiseringer i straffeprosesslo- § 200 annet ledd har kommet frem til møtestedet ven og straffegjennomføringsloven som følge av at eller et sted hvor møtestedet kan iakttas (forslag til en domstolsavgjørelse om fullbyrding av betinget ny § 201 a i straffeloven). I tillegg foreslås det å fengselsstraff med virkning fra 1. januar 2006 skal tydeliggjøre at straffeloven § 201 bokstav b og c være dom, og ikke kjennelse, jf. endringene i straf- også rammer seksuelt krenkende eller annen uan- feloven §§ 28 a og 28 b vedtatt ved lov 20. mai 2005 nr. 28. 6 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
2 Bakgrunn
2.1 Strafferettslig vern mot uønsket – Dok 8:74 (2005-2006) - Forslag fra stortingsre- seksuell kontakt med barn og presentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay unge, særlig i lys av utviklingen i Dahl og Olemic Thommessen om bekjempelse informasjons- og kommunika- av seksuelle overgrep mot barn med særlig fo- sjonsteknologi kus på barn og unges økte bruk av elektroniske media. I England ble det i 2003 vedtatt et eget straffebud som gjør det straffbart å møte eller reise for å møte Flere sider ved nye kommunikasjonsmidler som et barn som man tidligere har hatt kontakt med, internett og mobiltelefon har gjort barn mer utsatt dersom møtet finner sted for å begå overgrep mot for overgrep. Blant annet er det lettere for voksne barnet (Sexual Offences Act 2003 section 15). å komme i kontakt med barn uten kontroll fra Bestemmelsen lyder slik: andre voksne. «15 Meeting a child following sexual grooming Muligheten for anonymitet kan redusere opp- etc. dagelsesrisikoen og senke den psykologiske barri- (1) A person aged 18 or over (A) commits eren mot å ta kontakt. Den uformelle formen som an offence if- ofte benyttes i kommunikasjon over internett og (a) having met or communicated with lignende kanaler, kan også påvirke barn og unge til another person (B) on at least two earlier occa- å utlevere mer om seg selv til fremmede eller sions, he- eksperimentere med andre og kanskje mer utfor- (i) intentionally meets B, or drende roller. Siden kontakten ikke er fysisk, opp- (ii) travels with the intention of meeting B in any part of the world, lever de situasjonen som trygg og tror gjerne de (b) at the time, he intends to do anything to har kontrollen over det som skjer. Noen voksne or in respect of B, during or after the meeting bruker imidlertid helt bevisst slik kontakt for å and in any part of the world, which if done will komme i posisjon til å begå seksuelle overgrep. involve the commission by A of a relevant For barn og unge utgjør kontakt gjennom inter- offence, nett og mobiltelefoner en helt selvfølgelig del av (c) B is under 16, and hverdagen. Det er viktig at lovgivningen som (d) A does not reasonably believe that B is beskytter barn mot overgrep er tilpasset den virke- 16 or over.» ligheten som barn og unge lever i. Med «relevant offence» foran siktes det i all Justisdepartementet arrangerte 10. mars 2006 hovedsak til seksuallovbrudd. et nordisk seminar om temaet. Seminaret belyste Bestemmelsen trådte i kraft 1. mai 2004. forskjellige sider ved det britiske straffebudet og Etter den engelske straffebestemmelsen ble en eventuell kriminalisering i de nordiske landene. vedtatt, tok Barneombudet og Redd Barna til orde Senior Crown Prosecutor Vivien Goddard og for å innføre en tilsvarende bestemmelse i norsk Detective Inspector Brian Ward fra London Metro- rett. politan Police redegjorde for erfaringene med det Lignende forslag har vært tatt opp i flere repre- britiske straffebudet. Enkelte av innleggene fra sentantforslag: seminaret lå ved høringsnotatet 29. juni 2006, se – Dok 8:82 (2004-2005) Forslag fra stortingsre- nedenfor. presentant Jan Simonsen om å gjøre det straff- bart å foreslå sex med mindreårige på internett – Dok. 8: 96 (2004-2005) Forslag fra stortingsre- 2.2 Høringen presentantene Karita Bekkemellom Orheim, Gunn Karin Gjul og Eirin Faldet om å forhindre Justisdepartementet sendte 29. juni 2006 på høring internettrelaterte overgrep et forslag om et nytt straffebud som retter seg mot den som med forsett å begå et lovbrudd som nevnt 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 7 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.) i straffeloven §§ 195, 196, § 200 annet ledd eller Etterutdanningsrådet for dommere § 201 bokstav c møter et barn under 16 år, som ved- Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, kommende tidligere har hatt kontakt med ved sosionomer og vernepleiere minst to anledninger. Departementet foreslo også Forbrukerrådet å presisere straffeloven § 201 slik at det går klart Foreningen for voldsofre frem at bestemmelsen rammer seksuelt kren- Forsvarergruppen av 1977 kende eller annen uanstendig atferd som skjer IKT-Norge gjennom bruk av elektroniske kommunikasjons- Incestsenteret for menn (IFM) midler. Innvandrerkontoret Følgende instanser ble bedt om å uttale seg: Institutt for informatikk, UiO Departementene Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Høyesterett Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO Lagmannsrettene Institutt for rettsinformatikk, UiO Bergen tingrett Juridisk rådgivning for kvinner - JURK Nord-Troms tingrett Jusshjelpa i Nord-Norge Oslo tingrett Juss-Buss Stavanger tingrett Jussformidlinga i Bergen Trondheim tingrett Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle over- Domstolsadministrasjonen grep Kompetansesenter for likestillingsarbeid Riksadvokaten Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske Statsadvokatene myndigheter ØKOKRIM Kontoret for voldsoffererstatning Politidirektoratet Kontor og Datateknisk forening Politiets sikkerhetstjeneste Krisesentersekretariatet Kvinnefronten Sivilombudsmannen Kvinnegruppa Ottar Kvinneuniversitetet i Nord Barneombudet Kvinneuniversitetet på Løten Forbrukerombudet Landsforeningen for voldsofre og motarbeiding av Datatilsynet vold Landsforeningen rettferd for taperne Abelia Landsorganisasjonen i Norge Alcatel Telecom Norway AS Likestillings- og diskrimineringsombudet Alfa Nett Medietilsynet BarneVakten Microsoft Norge Broadwave Communications AS MIRA-senteret Broadnet Norge AS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk Amnesty International (norsk avdeling) stress Alternativ til Vold Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte Barne- og ungdomspsykiatrisk forening barn Bergen forsvarerforening NetCom GSM Norge AS Dagbladet.no Nokia Norge Datakrimutvalget Norges politisjefforening Den Norske Advokatforening Norges Forsvarerforening Den Norske Dataforening Norges Kvinne- og familieforbund Den norske Dommerforening Norges Juristforbund Den norske lægeforening Norges Lensmannslag Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen Norges Røde Kors Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Norsk fengsels- og friomsorgsforbund Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Norsk forening for jus og EDB Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) Norsk forening for kriminalreform – KROM Det norske Menneskerettighetshuset Norsk forbund for voldsofre DIXI ressurssenter for voldtatte Norsk Krisesenterforbund Ericsson AS Norsk Kvinnesaksforening 8 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
Norske kvinnelige juristers forening Domstolsadministrasjonen Norsk Presseforbund Riksadvokaten Norsk Psykologforening Det nasjonale statsadvokatembetet Norsk Rikskringkasting – NRK AS Agder statsadvokatembeter Norsk senter for menneskerettigheter, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter Universitetet i Oslo Hordaland statsadvokatembeter Norsk Tele- og Informasjonsbrukerforening Nordland statsadvokatembeter Næringslivets Hovedorganisasjon Oslo statsadvokatembeter Politiembetsmennenes Landsforening Vestfold og Telemark statsadvokatembeter Politiets fellesforbund Politihøgskolen Politidirektoratet Post- og teletilsynet KRIPOS PRO-senteret Hordaland politidistrikt Prostituertes interesseorganisasjon (PION) Oslo politidistrikt Redd Barna Telemark politidistrikt Rettspolitisk forening Schibsted ASA Barneombudet Sense Communications Datatilsynet Siemens AS Selvhjelp for innvandrere og flyktninger BarneVakten Senter for kvinne- og kjønnsforskning Den Norske Advokatforening SINTEF Tele og data Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, Sosial- og helsedirektoratet sosionomer og vernepleiere Statens teleforvaltningsråd Landsorganisasjonen i Norge Statnett Medietilsynet Statsadvokatenes forening Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening Stine Sofies Stiftelse (under Den norske lægeforening) Straffedes organisasjon i Norge (SON) Norges Kvinne- og familieforbund Straffelovrådet Norsk Krisesenterforbund Støttesenter for fornærmede i straffesaker Norsk senter for menneskerettigheter, Universite- Støtteforeningen for seksuelt misbrukte barn tet i Oslo Støttesentre mot incest Politiembetsmennenes Landsforening Tele2 Norge AS Politiets fellesforbund Telenor AS Post- og teletilsynet TV 2AS Redd Barna TV4- Nordisk Televisjon AS Sosial- og helsedirektoratet TV 3 AS Stiftelsen Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep TV Norge AS Stine Sofies Stiftelse UNINETT Voldtektsmottaket ved Akershus Universitets- UPC sykehus Ventelo Voldtektsmottakene I tillegg har følgende instanser inngitt merknader www.chat.no til forslaget: Hadeland og Land tingrett Høringsfristen var 1. oktober 2006. Familie og Medier Følgende instanser har uttalt seg: Røde Kors Barne- og likestillingsdepartementet Støttesenter mot seksuelle overgrep, Agder. Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Et flertall av høringsinstansene mener at det er Nærings- og handelsdepartementet behov for et nytt straffebud om forebygging av sek- Samferdselsdepartementet suelle overgrep mot barn. Høringsinstansenes merknader blir nærmere kommentert nedenfor i Trondheim tingrett tilknytning til de enkelte punktene i lovforslagene. 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 9 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
3 Nytt straffebud om å møte et barn med forsett om å begå et seksuelt overgrep overfor barnet
3.1 Gjeldende rett under 16 år). I de fleste tilfellene vil handlingen som er utført, i karakter skille seg for mye fra hand- Straffeloven §§ 195, 196 og § 200 annet ledd gjelder lingene som gjenstår, til at straffebudet skal være henholdsvis seksuell omgang med barn under 14 oppfylt. Det kan være mulig at den voksne likevel eller 16 år og seksuell handling med barn under 16 ikke vil gjennomføre planen, for eksempel på år. Felles for bestemmelsene er at de retter seg mot grunn av moralske kvaler eller mulighet for oppda- selve den seksuelle akten. Det sentrale etter den gelse eller fordi å se barnet vil gjøre at vedkom- britiske straffebestemmelsen i Sexual Offences mende ombestemmer seg. Likevel kan det tenkes Act 2003 section 15 er at straffansvaret inntrer før at omstendighetene rundt møtet eller den forutgå- den seksuelle kontakten har skjedd. ende kontakten i enkelte saker er av slik karakter De norske bestemmelsene suppleres av et at forsøksansvaret kan inntre allerede når den generelt straffansvar for forsøk på forbrytelser, jf. voksne reiser for å møte barnet eller møter barnet. straffeloven § 49. Forsøk på overtredelse av Departementet antar derimot at en del tilfelle bestemmelsene i f.eks. straffeloven §§ 193, 195, som faller inn under den engelske straffebestem- 196, § 200 annet ledd eller § 203 er derfor straffbar. melsen, vil kunne rammes av forsøksansvaret etter Forsøksansvaret kjennetegnes ved at forbrytel- straffeloven § 203, som setter straff for den som sen ikke er fullbyrdet, det har for eksempel ikke mot vederlag har seksuell omgang eller handling kommet til seksuell kontakt, men det er foretatt med en person under 18 år. Det er ikke upraktisk andre handlinger som viser at gjerningspersonen at voksne ved kontakt over internett tilbyr kontant- har tenkt til å utføre forbrytelsen. Forsøksansvaret kort, klær, penger eller lignende for seksuell kon- rammer likevel ikke alle forberedelsesstadier eller takt med mindreårige. Hvis det på dette grunnla- all forutgående tilrettelegging av en straffbar hand- get avtales et møte, kan gjennomføringen av selve ling. Det må trekkes en grense mot handlinger den seksuelle kontakten fortone seg som sikker eller forberedelser som ligger for fjernt fra selve nok til at forsøksansvar kan statueres ved møtet forbrytelsen, og som derfor er straffrie. Hvor i hen- eller på reisen til møtet. Forespørsler eller avtaler delsesforløpet frem mot en straffbar handling man om kjøp av seksuelle tjenester kan dessuten ram- skal trekke forsøksansvarets nedre grense, beror mes av straffeloven § 201. At det allerede er begått på en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. en straffbar handling, kan indikere et fastere for- Typisk relevante skjønnsmomenter som er utviklet brytersk forsett og senke den psykologiske barrie- gjennom rettspraksis og teori, er hva som er fore- ren for fullbyrdelse. tatt og hva som gjenstår, nærhet i tid til fullbyr- delse, den psykologiske forskjellen mellom det som er gjort og det som gjenstår, hvor omfattende 3.2 Nordisk rett forberedelser som er gjort og om handlingsforlø- pet viser en konsekvent forbrytersk vilje, jf. for Ingen av de nordiske landene har et eget straffe- eksempel Rt. 1991 side 95, Rt. 1995 side 17 og Rt. bud som retter seg spesifikt mot de forhold som er 1996 side 766. omfattet av det engelske straffebudet i Sexual Departementet antar at handlingene som er Offences Act 2003 section 15. I Sverige har Justitie- beskrevet i den britiske straffebestemmelsen som departementet gitt riksåklagar Fredrik Wersäll i hovedregel vil være å bedømme som straffri forbe- oppdrag å utrede hvorvidt det bør innføres en slik redelse i forhold til straffeloven § 193 (seksuell bestemmelse, jf. «Uppdrag om lagstiftning mot omgang ved misbruk av tillitsforhold og lignende), vuxnas kontaktsökande med barn i sexuellt syfte» § 195 (seksuell omgang med barn under 14 år), – Ju2006/1247/P. Mandatet til den svenske utred- § 196 (seksuell omgang med barn under 16 år) og ningen lyder slik: § 200 annet ledd (seksuell handling med barn 10 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
«Utredaren skall genom löpande samråd med overgrepet begås, kan sies å styrke barns rettighe- Brå ta del av myndighetens kunskapsunderlag ter etter barnekonvensjonen og bidra til å sikre de och överväganden och mot den bakgrunden verdier som er nedfelt i den europeiske menneske- – analysera strafflagstiftningens tillämplighet rettskonvensjonen (EMK) art. 3 og 8. Derimot kan på företeelsen, det ikke av disse bestemmelsene utledes noe krav – analysera vilka verktyg de brottsbekämpan- til slik kriminalisering. de myndigheterna har för att möta den, Norge er også forpliktet av flere internasjonale – i analysen beakta gränsöverskridande fak- torer av relevans för tillämpligheten av lags- konvensjoner til å sikre at strafforfølgning skjer på tiftningen, och en måte som tilfredsstiller grunnleggende rettssik- – överväga om lagstiftningen är tillräcklig för kerhetsgarantier for siktede. Viktigst er FN-kon- att skydda barn mot företeelsen och, om så vensjonen om sivile og politiske rettigheter art. 14 inte bedöms vara fallet, föreslå nödvändiga og EMK art. 6. Også FN-konvensjonen er inkorpo- lagändringar och lämna författningsförslag. rert i norsk rett gjennom menneskerettsloven Utredaren skall redovisa ekonomiska kon- 21. mai 1999 nr. 30. Forpliktelsene kan ha betyd- sekvenser av eventuella förslag och, i förekom- ning for hvordan straffebud utformes, men først og mande fall, hur ökade kostnader skall finansi- fremst for hvilke rettigheter siktede har under eras. håndhevingen av dem og den etterfølgende straf- Utredaren bör undersöka om och hur före- forfølgningen. Norsk senter for menneskerettigheter teelsen har hanterats i några med svenska för- har i sin høringsuttalelse fremhevet EMK art. 6 (2) hållanden jämförbara utländska rättsordningar. og bestemmelsens betydning for domstolens bevi- Utredaren bör vid behov även samråda med svurdering av spørsmålet om subjektiv skyld. D e - myndigheter och andra som verkar inom p a r t e m e n t e t ser ikke at forslaget til nytt ramen för det område som uppdraget avser straffebud medfører særlige problemstillinger i samt med 2005 års barnpornografiutredning. forhold til EMK art. 6 (2). Det nye straffebudet gjør Uppdraget skall redovisas senast den 7 maj 2007» ingen unntak fra de alminnelige reglene om bevis- krav, bevisføringsplikt eller bevisbyrde. Det er på- I dansk og islandsk rett vil tilfeller som nevnt i talemyndigheten som må føre bevis for tiltaltes for- den engelske bestemmelsen være dekket av ordly- sett, og retten som må ta stilling til om kravet til den i det alminnelige forsøksansvaret. Den danske skyld er oppfylt. Rimelig tvil skal her som ellers straffeloven § 21 definerer straffbare forsøk som komme tiltalte til gode. Straffebudet inneholder handlinger som «sigter til at fremme eller bevirke ingen elementer som forhindrer siktede i et effek- udførelsen av en forbrydelse». Forsøksansvaret tivt forsvar eller domstolen fra å vurdere spørsmål- inntrer etter dansk rett derfor på et tidligere sta- et om skyld på selvstendig grunnlag. dium i handlingsrekken frem mot et lovbrudd enn Håndhevingen av straffebud, herunder bruk av etter norsk rett. utradisjonelle etterforskingsmetoder, kan reise I finsk og svensk rett trekkes den nedre gren- spørsmål om vern mot inngrep i privatlivet. Dette sen for forsøk omtrent likt som i norsk rett. har sider blant annet til EMK art. 8 om vern av pri- vatlivet. Etter departementets oppfatning reiser 3.3 Internasjonale forpliktelser imidlertid ikke forslaget til nytt straffebud noen nye problemstillinger i forhold til vernet av privat- Norge er forpliktet etter flere internasjonale instru- livet. Departementet foreslår ingen straffeproses- menter til å beskytte barn mot seksuelle overgrep, suelle endringer. Forslaget innebærer dermed både strafferettslig og gjennom andre tiltak. En ikke økt risiko for inngrep i privatsfæren utover slik forpliktelse følger særlig av FNs barnekonven- den økning i det totale potensialet for inngrep gjen- sjon art. 34. Barnekonvensjonen er inkorporert i nom strafforfølgning som ethvert nytt straffebud norsk lov gjennom menneskerettsloven 21. mai vil medføre. Forholdsmessighetskravet som følger 1999 nr. 30, men inkorporeringen er ikke seg selv av EMK art. 8 (2) er også et integrert prinsipp for tilstrekkelig til å oppfylle de plikter som staten har inngrep i privatsfæren som skjer i forbindelse med etter artikkel 34. etterforsking, jf. for eksempel straffeprosessloven Et nytt straffebud som gir strafferettslig § 107 a. beskyttelse mot seksuelle overgrep også før selve 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 11 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
3.4 Bør det innføres et nytt straffebud lering av kontroll med medier som brukes av barn som rammer tidligere stadier av og unge. seksuelle overgrep mot barn? Flere av dem som støtter forslaget, viser til at handlingen som straffebudet retter seg mot, er 3.4.1 Forslaget i høringsnotatet og hørings- klart straffverdig. Mange antar at det foreslåtte instansenes syn straffebudet vil kunne ha en klar preventiv effekt. Departementet viste i høringen til at det er behov Flere viser også til at det foreslåtte straffebudet for å styrke barns vern mot seksuelle overgrep. Et kan gi politiet mulighet til å avdekke og avverge nytt straffebud som rammer tidligere stadier av overgrepet før det skjer, blant annet ved at de får et seksuelle overgrep mot barn kan være ett av flere bedre grunnlag for sin kontrollvirksomhet og tiltak som kan beskytte barn bedre mot overgrep. adgang til å anvende tvangsmidler på et tidligere Departementet la til grunn at et slikt straffansvar tidspunkt enn i dag. er forenlig med de alminnelige prinsippene for kri- Flere høringsinstanser understreker at det nye minalisering som er fremhevet i Ot.prp. nr. 90 straffebudet forutsetter ressurstilførsel og betyde- (2003-2004) Om lov om straff (straffeloven). Det er lig kompetanse og personell for at det skal kunne ikke den onde vilje eller hensikt alene som krimi- håndheves på en effektiv måte. KRIPOS og Det naliseres, men den fare for overgrep mot barnet nasjonale statsadvokatembetet nevner i tillegg som skapes ved at den voksne har tatt skritt for å behov for adgang til utradisjonelle etterforskings- realisere sitt forsett. Selv om handlingene i noen metoder. grad kan være straffbare også etter gjeldende straf- Følgende instanser går imot å innføre et nytt febestemmelser, mente departementet et mer mål- straffebud som foreslått: rettet straffebud kunne gjøre straffansvaret mer Hordaland statsadvokatembeter, Nordland stats- effektivt, for eksempel ved å gjøre det klarere når advokatembeter, Oslo statsadvokatembeter, Vestfold politiet kan benytte tvangsmidler. og Telemark statsadvokatembeter, Datatilsynet, Den Det store flertallet av høringsinstanser slutter norske advokatforening og Medietilsynet. seg til at det er behov for et nytt straffebud. Dette De statsadvokatembetene som er i mot forsla- gjelder Barne- og likestillingsdepartementet, For- get, peker særlig på at etterforskingen av sakene svarsdepartementet, Domstoladministrasjonen, vil være meget ressurskrevende, og at bevissitua- Hadeland og Land tingrett, Trondheim tingrett, sjonen gjennomgående vil være vanskelig. Det Agder statsadvokatembeter, Det nasjonale statsadvo- advares mot at mange saker på grunn av bevissitu- katembetet, Hedmark og Oppland statsadvokatembe- asjonen vil føre til frifinnelse, og at forslaget kan ter, Politidirektoratet, KRIPOS, Hedmark politidis- ende opp som en ren symbolbestemmelse. Flere trikt, Oslo politidistrikt, Telemark politidistrikt, Bar- kommenterer også at den engelske bestemmelsen neombudet, BarneVakten, Familie og Medier, Fel- først og fremst synes benyttet i konkurrens i tilfel- lesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosiono- ler der møtet har resultert i seksuelle overgrep, og mer og vernepleiere, Landsorganisasjonen i Norge, mener dette viser at bestemmelsen har liten prak- Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Norsk tisk betydning for å avverge overgrep. Noen har Krisesenterforbund, Norges Kvinne- og Familiefor- også vist til de prinsipielle motforestillingene som bund, Politiembetsmennenes landsforbund, Politiets professor dr. juris Erling Johannes Husabø ga fellesforbund, Redd Barna, Røde Kors, Stiftelsen Fel- uttrykk for på det nordiske seminaret 10. mars lesskap Mot Seksuelle Overgrep, Stine Sofies stiftelse, 2006. Støttesenter mot seksuelle overgrep i Agder og Vold- Den Norske Advokatforening mener det er pro- tektsmottaket ved Akershus Universitetssykehus. blematisk at grunnhandlingene i det foreslåtte Riksadvokaten er enig i at det er behov for ny straffebudet er lovlige og hverdagslige, og at hand- kriminalisering på området, men mener et nytt lingene blir straffverdige bare på grunn av forsett straffebud i stedet bør rette seg mot selve kontakt- eller hensikt om å begå seksuelle overgrep. Det etableringen, se nærmere nedenfor i punkt 3.6.2. hevdes at dette fokuset på hensikt eller forsett vil KRIPOS og Politidirektoratet foreslår å utvide utgjøre et rettssikkerhetsproblem for tiltalte, og at straffebudet til å ramme også selve kontaktetable- det vil være vanskelig for tiltalte å overbevise ret- ringen, men synes ellers å støtte departementets ten om at vedkommende ikke hadde onde hensik- forslag. ter. Foreningen mener videre det er uetisk å straffe Sosial- og helsedirektoratet støtter forslaget som hensikten om å begå noe straffbart før det forelig- et ledd i en lengre kjede av forebyggingstiltak, ger en forsøkshandling og personen har rikelig tid sammen med for eksempel muligheter for lovregu- til å komme på bedre tanker. 12 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
Medietilsynet peker på de bevismessige utfor- «Med fengsel inntil 6 år straffes den som i den dringene som det foreslåtte straffebudet vil skape. hensikt å begå en forbrytelse, anskaffer, tilvir- Tilsynet fremhever også sterkt at andre tiltak, som ker eller oppbevarer opplæring og målrettede tiltak mot barn som er a) skytevåpen, våpendeler, ammunisjon eller særlig utsatt for overgrep, vil være viktigere enn en sprengstoff, eller b) særlig utstyr for å tilvirke eller anvende sli- kriminalisering. Også Post- og teletilsynet under- ke gjenstander.» streker viktigheten av opplæring, men synes ikke å ta direkte stilling til spørsmålet om kriminalise- Departementet antar at de fleste vil mene at det ring. Tilsynet peker på at det er viktig at barn og er straffverdig om en voksen person møter et barn unge blir beskyttet mot overgrep uten at motivasjo- som vedkommende har bestemt seg for å forgripe nen til bruk av nye kommunikasjonsmidler brem- seg på. Det å reise for å møte barnet innebærer da ses. en klar fare for overgrep, som gjør handlingen Datatilsynet mener problemstillingene rundt et straffverdig. I tilfeller der den voksnes plan har nytt straffebud som foreslått burde ha vært ytterli- kommet til uttrykk, for eksempel overfor en kame- gere utredet. rat, ligger det godt til rette for straff. Det samme Datatilsynet etterlyser blant annet drøftelser av gjelder etter departementets syn i tilfeller der tiltal- hvilke etterforskingsmetoder politiet skal ha til tes forsett ikke har kommet like eksplisitt til rådighet for å oppnå målet med bestemmelsen. uttrykk, men vedkommendes forsett på andre Norsk senter for menneskerettigheter tar ikke måter likevel kan bevises utover enhver rimelig direkte stilling til om spørsmålene i høringsnotatet, tvil. men påpeker at forslagene reiser problemstillinger Enkelte høringsinstanser har reist spørsmål i forhold til Norges internasjonale forpliktelser om hvordan man skal bevise at tiltalte hadde for- som bør drøftes og synliggjøres i proposisjonen, jf. sett om å begå et overgrep. Dette er en generell foran i punkt 3.3. problemstilling i strafferetten, som ikke er sære- gen for forslaget til nytt straffebud. For eksempel er det et grunnleggende vilkår for forsøksansvaret etter straffeloven § 49 at gjerningspersonen har 3.4.2 Departementets vurdering tenkt å fullbyrde lovbruddet. Hvis vedkommende Høringen har styrket departementets syn på beho- ikke har slikt forsett, er forsøksansvar utelukket, vet for et nytt straffebud som på et tidligere sta- også om det er foretatt handlinger som objektivt dium enn i dag beskytter barn mot fare for over- sett kan legge til rette for et lovbrudd. grep. På bakgrunn av høringen har departementet Tiltaltes tanker eller overveielser er ikke gjen- valgt en annen utforming av straffebudet enn det stand for direkte observasjon eller bevisførsel. som var foreslått i høringsnotatet. Man er derfor henvist til å trekke slutninger fra Departementet er ikke enig med høringsin- ytre observerbare trekk ved handlingen. For stanser som hevder at det nye straffebudet krimi- eksempel kan det avtalte møtestedet, relasjonen naliserer den onde viljen alene eller at straffebudet mellom partene, aldersforskjellen mellom dem, rammer vanlige og legitime handlinger. Verken hvordan de har kommet i kontakt med hverandre skyldkravet eller den objektive gjerningsbeskrivel- og innholdet i den forutgående kommunikasjonen, sen kan ses separat. Det er handlingen sett i sam- fortelle noe om tiltaltes subjektive forhold. menheng med skyldkravet som skaper fare for Medietilsynet viser i sin høringsuttalelse til at overgrep, og som gjør den straffverdig. En slik til- internasjonal forskning tilsier at barna i de aller nærming er heller ikke ukjent ellers i strafferetten. fleste tilfeller hvor et bekjentskap via internett har Det alminnelige forsøksansvaret hviler nettopp på resultert i overgrep, har vært klar over når de rei- en slik betraktning. Den enkelte handling som for- ste til møtet at den andre personen ønsket å ha sex søksansvaret rammer, kan objektivt sett være helt med dem. vanlig og legitim. Det er gjerningspersonens sub- Her som ellers gjelder at dersom det er tvil om jektive forhold, forsettet om å fullbyrde et lov- forsettet, må resultatet bli frifinnelse. Det avgjø- brudd, som gjør handlingen straffverdig. Et rende er ikke tiltaltes evne eller mulighet til å føre eksempel på et straffebud som bygger på samme bevis for sin uskyld, men om påtalemyndigheten betraktning er straffeloven § 161. Bestemmelsen kan bevise vedkommendes skyld. retter seg mot handlinger som kan være helt legi- D e p a r t e m e n t e t er enig i at håndhevin- time når de skjer uten hensikt om å begå en forbry- gen av straffebudet kan være ressurskrevende. Til telse. Gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 161 en viss grad vil det nye straffebudet også være lyder slik: bedre egnet til å gå grundig inn i enkelte saker 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 13 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.) fremfor til en mer generell overvåking eller kon- Alternativene var ikke ment å ha avvikende reelt troll av nettet. Det antas imidlertid at man vil kunne innhold. Forskjellen mellom dem gjaldt hvilke oppnå en tydelig preventiv effekt allerede etter aspekter ved handlingen som burde inntas i den ganske få saker. Hvilke etterforskingsmetoder objektive gjerningsbeskrivelsen. som politi og påtalemyndighet bør kunne anvende, Høringsinstansene har gjennomgående vært er behandlet i punkt 3.13 nedenfor. mest positive til modellen i alternativ 1. Det gjelder Flere høringsinstanser har påpekt behovet for Forsvarsdepartementet, Agder statsadvokatembeter, andre tiltak i tillegg til et straffebud for å forebygge Trondheim tingrett, Det nasjonale statsadvokatem- internettrelaterte overgrep. Departementet er betet, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter, enig i at det er behov for en flerhet av tiltak på Politidirektoratet, KRIPOS, Oslo politidistrikt, Bar- området. Opplæring i og bevisstgjøring av barn og neombudet, BarneVakten, Familie og Medier, Norsk foreldre om trygg bruk av internett og elektronisk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Redd Barna, kommunikasjon er meget sentralt. Det samme er Røde Kors, Sosial- og helsedirektoratet og Stiftelsen forebyggende tiltak som tilbydere av internett og Fellesskap Mot Seksuelle Overgrep. ansvarlige for pratekanaler og lignende selv kan Oslo statsadvokatembeter har i utgangspunktet iverksette. Departementet opprettet sommeren gått imot innføringen av en ny straffebestemmelse, 2006 en arbeidsgruppe under ledelse av direktør men mener subsidiært at alternativ 1 er å fore- Grete Faremo, som blant annet skal se på slike trekke fremfor de øvrige. spørsmål. Regjeringen planlegger også en informa- Flere høringsinstanser har bemerket at alterna- sjonskampanje rettet mot barn og foreldre med tiv 2 og 3 inneholder momenter som øker risikoen fokus på forebygging av internettrelaterte over- for omgåelser eller som begrenser straffebudets grep. rekkevidde på en uheldig måte. For eksempel skri- ver Agder statsadvokatembeter: «En mener at en bør være tilbakeholden med å 3.5 Generelt om utforming av den oppregne objektive kriterier i lovteksten slik at objektive gjerningsbeskrivelse man ved å konstatere at disse er overtrådt, der- med lettere kan fastslå et forsett. Dette vil 3.5.1 Forslaget i høringsnotatet og hørings- kunne føre til uforutsette innskrenkninger i instansenes syn bestemmelsens anvendelsesområde og ikke Departementet foreslo i høringsnotatet følgende fange opp den kreativiteten som ofte viser seg når en voksen person vil begå overgrep.» tre alternative utforminger av den objektive gjer- ningsbeskrivelsen: Tilleggsvilkårene kan også føre til vanskelige – Alternativ 1:«Den som møter et barn under 16 bevistemaer. år som vedkommende tidligere har hatt kon- Følgende høringsinstanser har støttet alterna- takt med ved minst to anledninger, og som ved tiv 2: Domstoladministrasjonen, Telemark politidis- møtet har forsett om å begå et lovbrudd som trikt, Norges Kvinne- og Familieforbund, Norsk Kri- nevnt i §§ 195, 196, § 200 annet ledd eller § 201 sesenterforbund, Støttesenter mot seksuelle overgrep, bokstav c, straffes med bøter eller fengsel inntil Agder, Voldtektsmottaket ved Akershus Universitets- 1 år.» sykehus. – Alternativ 2:«Den som under omstendigheter Den Norske Advokatforening har gått imot innfø- som leder mot et lovbrudd som nevnt i §§ 195, ringen av et nytt straffebud, men mener subsidiært 196, § 200 annet ledd eller § 201 bokstav c, mø- at alternativ 2 er å foretrekke fremfor de øvrige ter et barn under 16 år som vedkommende tid- modellene. ligere har hatt kontakt med ved minst to gan- Hordaland politidistrikt har støttet alternativ 3. ger, og som ved møtet har forsett om å begå et Enkelte høringsinstanser synes å ha lagt til slikt lovbrudd, straffes med bøter eller fengsel grunn at straffansvaret inntrådte på forskjellige inntil 1 år.» tidspunkt etter de tre alternativene, og at noen – Alternativ 3:«Den som forbereder et lovbrudd utforminger dermed medfører et strengere straff- som nevnt i §§ 195, 196, § 200 annet ledd eller § ansvar enn andre. For noen høringsinstanser 201 bokstav c og som møter et barn under 16 år synes denne oppfatningen å være utslagsgivende som vedkommende tidligere har hatt kontakt for valg av alternativ. med ved minst to anledninger, og som ved mø- Advokat John Christian Elden foreslo i sitt inn- tet har forsett om å begå et lovbrudd som nevnt, legg på det nordiske seminaret 10. mars 2006 føl- straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.» gende utforming av et nytt straffebud: 14 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
«Den som i hensikt å begå en overtredelse tet antok at det også kunne være bevismessige van- nevnt i straffeloven kapittel 19, ved gjentatte skeligheter med å la straffansvaret inntre tidligere. anledninger er i kontakt med et barn under 16 Forslagene i høringsnotatet bygget derfor på at år straffes ved ... straffansvar burde inntre når den voksne møter Straffen kan falle bort dersom partene er barnet, men departementet ba spesifikt om jevnbyrdige i alder og utvikling.» høringsinstansenes syn på om straffansvar bør inn- Stines Sofies stiftelse mener Eldens modell er å tre på et tidligere tidspunkt. foretrekke fremfor departementets alternativer. De høringsinstansene som har uttalt seg spesi- KRIPOS og Politidirektoratet støtter modellen i elt om når straffansvar bør inntre, mener alle – alternativ 1 i departementets forslag, men har fore- bortsett fra Den Norske Advokatforening og Horda- slått en alternativ ordlyd som minner om Eldens land politidistrikt – at straffansvar bør inntre før forslag. Etter deres forslag vil straffebudet også den voksne møter barnet. Dette gjelder: Trond- omfatte selve kontaktetableringen. heim tingrett, Hadeland og Land tingrett, Domsto- Riksadvokaten har foreslått et straffebud med ladministrasjonen, riksadvokaten, Agder statsadvo- en gjerningsbeskrivelse som bare omfatter selve katembeter, Det nasjonale statsadvokatembetet, Poli- kontaktetableringen. tidirektoratet, Oslo politidistrikt, Telemark politidis- For en nærmere omtale av forslagene fra KRI- trikt, KRIPOS, Barneombudet, Norsk barne- og ung- POS, Politidirektoratet og riksadvokaten, se nær- domspsykiatrisk forening, Norges Kvinne- og mere punkt 3.6.2 nedenfor. Familieforbund, Norsk Krisesenterforbund, Politiets fellesforbund, Redd Barna, Røde Kors, Stiftelsen Fel- lesskap Mot Seksuelle Overgrep, Stine Sofies stiftelse, 3.5.2 Departementets vurdering Støttesenter mot seksuelle overgrep, Agder og Vold- På bakgrunn av høringen har departementet valgt tektsmottaket ved Akershus universitetssykehus. å bygge videre på modellen i alternativ 1 i hørings- Flere av høringsinstansene mener straffebudet notatet. Utgangspunktet bør selvfølgelig være at vil bli lite effektivt dersom det bare skal ramme til- den objektive gjerningsbeskrivelsen utformes slik feller der den voksne faktisk møter barnet. Det at den skiller den straffbare handlingen klart fra trekkes også frem at et slikt straffebud vil være av vanlige og legitime handlinger. Dette hensynet må liten praktisk nytte i tillegg til reglene om forsøk. samtidig veies mot risikoen for omgåelser dersom Dersom straffebudet skal tilføre noe reelt nytt, bør straffebudet gjøres for kasuistisk eller unødig van- straffansvar inntre tidligere. Mange høringsinstan- skeliggjør bevistemaet. Når den objektive gjer- ser viser videre til at det vil være en stor fordel for ningsbeskrivelsen ses i sammenheng med skyld- barnet om politiet kan gripe inn før møtet blir gjen- kravet, mener departementet det er klart at straffe- nomført. For eksempel uttaler Det nasjonale stats- budet ikke rammer vanlige eller hverdagslige advokatembetet: handlinger, jf. foran i punkt 3.4.2. «Forbrytelsen bør være fullbyrdet i det ved- kommende starter reisen for å møte barnet, slik som markert i den engelske bestemmel- 3.6 På hvilket tidspunkt bør straffan- sens pkt.(ii) i (1), (a). Det er dette som bør svaret inntre? være kjernen i den nye lovbestemmelsen. Hvis fullbyrdelsestidspunktet fastsettes til møtetids- 3.6.1 Forslaget i høringsnotatet og hørings- punktet, vil dette legge til rette for meget pro- instansenes syn blematiske situasjoner. Griper politiet inn i for- I høringsnotatet drøftet departementet på hvilket kant vil vilkåret i straffebudet ikke være oppfylt stadium i handlingsrekken frem mot et overgrep at og vedkommende vil gå fri for straffansvar (med forbehold om forsøk). Samtidig vil det for straffansvar bør inntre. I den engelske bestemmel- politiet gjennomgående være uetisk å vite om sen inntreffer straffansvaret når den voksne møter et slikt møte, for deretter å la det bli gjennom- eller reiser for å møte barnet. Departementet ført før de griper inn. Man kan ikke med åpne pekte i høringsnotatet på at det gjennomgående vil øyne utsette et barn for den påkjenning et slikt være en markert forskjell i straffverdighet mellom møte vil være. Det må av hensyn til barnet være det å reise for å møte et barn og det å gi seg til mulig for politiet å kunne gripe inn før selv kjenne og ta kontakt med barnet på møtestedet. møtet blir gjennomført. Et fullbyrdelsestids- Ved å ta kontakt med barnet har personen over- punkt ved selve møtet, vil også vanskeliggjøre skredet psykologiske grenser i forhold til oppda- mulighetene for å straffeforfølge i de saker der gelsesrisiko og gjennomføringsvilje. Departemen- politiet infiltrerer.» 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 15 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
Barneombudet uttaler: telse uavhengig av foreldrenes samtykke. Hvor- vidt møtet skjer uten foreldrenes kunnskap, kan «Barneombudet vil understreke at det er viktig likevel, som Agder statsadvokatembeter påpeker, at ordet ’møter’ tolkes vidt slik at det ikke stilles et krav om at personen fysisk må møtes barnet. være et moment i vurderingen av tiltaltes forsett. Det vil være meget uheldig dersom en forutset- ning for straffeansvar blir at barnet må benyttes 3.6.2 Forslag om nytt straffebud som ram- som ’lokkedue’ for å få pågrepet vedkom- mer selve kontaktetableringen mende. Ombudet er også skeptisk til en løs- ning der straffansvar inntrer først i de situasjo- Enkelte høringsinstanser har reist spørsmål om ner der vedkommende er kommet frem til straffebudet bør rette seg mot selve kontakten som møteplassen. Det vil være enkelt å skjule seg skjer på internett i stedet for, eller i tillegg til, at fram til vedkommende er sikker på at barnet er straffansvaret knytter seg til et fysisk møte. på plass. Barneombudet mener derfor det bør KRIPOS foreslår en alternativ gjerningsbeskri- være mulig å pågripe personen allerede når velse som lyder slik: vedkommende er på vei til møteplassen.» «Den som er i kontakt med et barn under 16 år, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter har og som med forsett om å begå et lovbrudd som foreslått en mellomløsning. Fra uttalelsen gjengis: nevnt i §§ 195, 196, § 200 annet ledd eller § 201 bokstav c ...» «For at den forberedende handlingen skal være straffbar bør denne etter vårt syn, ha manifes- Forslaget fra KRIPOS er, slik departementet tert seg ved at gjerningsmannen har kommet forstår det, ment å dekke både kontaktetablerin- frem til møtestedet. For å skåne barnet fra å stå gen og et eventuelt senere møte. Fra uttalelsen ansikt til ansikt med gjerningsmannen, bør det gjengis: derimot ikke kreves at møtet faktisk finner sted. En antar videre at det vil kunne være en «Av de tre alternative forslag til lovtekst som er belastning for barnet å måtte ta aktivt del når fremlagt, vil vi foretrekke alternativ 1. Vi mener politiet skal avdekke et eventuelt straffbart for- imidlertid at vilkårene om at det skal foretas et hold.» fysisk møte, og at det minimum må ha vært kontakt to ganger tidligere, bør utgå. Det er Redd Barna peker på at straffebudet også må mulig å begå de aktuelle overgrep uten fysisk å fange opp situasjoner der det er barnet, og ikke møtes, f eks ved å lokke, presse eller tvinge gjerningspersonen, som skal reise. noen til å utføre seksuelle handlinger via web Den Norske Advokatforening mener det vil med- kamera, og etter vår oppfatning er karakteren føre store bevismessige vanskeligheter med å la av kontakten viktigere enn antallet ganger.» straffansvar inntre før møtet finner sted. Dette Riksadvokaten mener et nytt straffebud uteluk- synes også å være standpunktet til Hordaland poli- kende bør rette seg mot selve kontaktetableringen tidistrikt, men politidistriktet legger samtidig til som skjer gjennom elektronisk kommunikasjon og grunn at det å reise for å møte barnet kan omfattes har foreslått et straffebud med følgende ordlyd: av forsøksansvaret til straffebudet. Agder statsadvokatembeter mener at straffan- «Den som via telefoner, datamaskiner eller svar bør inntre når reisen er begynt, og uttaler: andre anlegg for elektronisk kommunikasjon fordekt tar kontakt med et ukjent barn under 16 «Det er all grunn til å reise spørsmål ved en år med forsett om å begå et lovbrudd som nevnt voksens hensikt og mål med å treffe et barn det i §§ 195, 196 eller § 200 annet ledd, straffes med har møtt gjennom nettet – bak ryggen på bar- bøter eller fengsel inntil 1 år.» nets foresatte. Selv om gjerningspersonen ikke tidligere er domfelt eller har vært under etter- Riksadvokaten mener det må være et prinsipi- forskning for seksuelle overgrep mot barn, vil elt utgangspunkt at den objektive gjerningsbeskri- det påfallende i situasjonen, gjerningsperso- velsen er utformet slik at den skiller den straffbare nens forklaring og barnets oppfatning av hvem handlingen fra vanlige legitime handlinger. Det det skulle møte og hva som eventuelt skulle fremholdes som en svakhet ved departementets skje på møtet, kunne være bevistemaer rundt forslag at handlingen som er beskrevet er helt van- gjerningsmannens handling og hensikt.» lig og legitim, og at straffbarheten utelukkende Ingen av høringsinstansene har gått inn for at beror på skyldkravet. Fra riksadvokatens uttalelse gjerningsbeskrivelsen skal inneholde et krav om at gjengis: kontakten eller møtet skal skje uten samtykke fra «Det riktige utgangspunktet er følgelig etter foreldrene. Barnet har like stort behov for beskyt- vårt syn at ’grooming’ er en virksomhet som i 16 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
seg selv er klanderverdig og som utsetter barn fra en slik situasjon, desto større mulighet er det for alvorlig fare for seksuelle overgrep. Aktver- for at et overgrep til tross for et opprinnelig fullbyr- dige grunner til at voksne etablerer kontakt og delsesforsett, likevel ikke begås. Det kan tenkes at tillitsforhold til ukjent barn via Internett er ikke personen ombestemmer seg på grunn av moralske umiddelbart lett å få øye på, særlig hvis det kvaler eller praktiske hindringer eller faren for å bli skjer anonymt. Gjennomgående vil slik kontakt oppdaget. Departementet har også lagt vekt på være uakseptabel atferd som klart skiller seg bevismessige hensyn og praktiske håndhevings- fra vanlige og legitime handlinger. Avtaler den voksne også et skjult møte med barnet, vil man muligheter. Straffansvar bør ikke inntre på et tids- som regel være langt utenfor det alminnelige punkt hvor det gjennomgående vil være vanskelig handlingsmønster. Det er intet som tilsier at å bevise gjerningspersonens forsett. Straffebudet slik atferd har en beskyttelsesverdig inter- må også legge til rette for at håndhevingen kan esse.» skje uten å utsette barnet for økt belastning. Utfor- mingen av et straffebud må videre ta høyde for pro- blemstillinger knyttet til jurisdiksjon i forhold til 3.6.3 Departementets vurdering handlinger begått gjennom elektronisk kommuni- 3.6.3.1 Generelt kasjon. De nevnte momentene kan trekke i for- Et typisk hendelsesforløp i saker som begynner skjellige retninger. med kontakt på internett, er at kontakten begynner Etter en samlet vurdering har departementet på et åpent forum på internett, for eksempel i en falt ned på en løsning som kan ses som en mellom- pratekanal (chat). Gjerningspersonen vil deretter løsning i forhold til riksadvokatens forslag og for- forsøke å få kontakten over til lukkede fora hvor slaget i høringsnotatet. Etter departementets syn kontakten skjer direkte mellom partene, for bør ikke straffansvar være betinget av at gjernings- eksempel på e-post eller helst kontakt i sanntid, for personen faktisk møter barnet. Departementet er eksempel gjennom en meldingstjeneste på inter- enig i at et slikt krav vil kunne svekke straffebudets nett, for eksempel MSN Web Messenger. Noen vil effektivitet og vil kunne medføre økt belastning for kanskje også utvide kontakten til å sende bilder barnet og etiske dilemmaer for politiet. Samtidig eller til å bruke web-kamera under samtalen. På et fastholder departementet at straffansvaret først stadium vil gjerningspersonen kanskje be om bør inntre når gjerningspersonens forsett om å mobiltelefonnummeret til barnet, slik at kontakten møte barnet tydelig har manifestert seg i vedkom- kan skje via tekstmeldinger eller telefonsamtaler. mendes handlinger. Departementet er altså ikke Siste trinn i kontakten er gjerne å legge til rette for enig i at straffebudet bør rette seg mot selve kon- et fysisk møte. Overgangen mellom de forskjellige taktetableringen jf. nærmere nedenfor. kontakttrinnene kan skje raskt, og kanskje slik at man hopper over enkelte trinn og går rett på å for- 3.6.3.2 Bør selve kontaktetableringen være straff- søke å få til et fysisk møte. Andre ganger kan det gå bar? lang tid mellom hver overgang. I tråd med redegjørelsen under punkt 3.6.3.1 Det er liten tvil om at faren for overgrep har inn- mener departementet at det vil være for tidlig i en trådt dersom det kommer til et fysisk møte, og gjer- tenkt handlingsrekke frem mot et overgrep om ningspersonen har forsett om å begå et seksuelt straffansvaret skulle inntre allerede ved kontakte- overgrep mot barnet. Spørsmålet er på hvilket tids- tableringen. Å ta kontakt med en mindreårig er en punkt i handlingsrekken at straffansvar skal inn- handling som i tid og karakter skiller seg vesentlig tre. Riksadvokatens forslag og departementets for- fra det å etablere en situasjon hvor et fysisk over- slag i høringsnotatet kan sies å representere ytter- grep kan begås. Særlig gjelder dette dersom kon- punkter på en skala over mulige tidspunkter. taktetableringen skjer ved bruk av kommunika- På bakgrunn av høringen har departementet sjonsmidler som gjør at den mindreårige og den valgt et annet tidspunkt for straffansvarets inntre- voksne ikke har fysisk kontakt. den enn opprinnelig foreslått. I vurderingen av når Som KRIPOS påpeker i sin høringsuttalelse, straffansvar bør inntre, har departementet lagt kan overgrep skje også via elektronisk kommuni- vekt på flere hensyn. Et sentralt moment er hand- kasjon, for eksempel ved at en voksen person for- lingens straffverdighet, herunder hvor nærlig- lede en mindreårig til å posere foran web-kamera gende fare for overgrep som handlingen innebæ- eller sende bilder av seg selv med MMS (multime- rer. Faren for overgrep er størst jo nærmere i tid og diamelding) over mobiltelefonen. Slike handlinger ytre omstendigheter man kommer til en situasjon vil imidlertid være straffbare etter straffeloven hvor overgrep kan begås. Jo fjernere handlingen er § 200 annet ledd annet punktum. Dette klargjøres 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 17 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.) ytterligere ved departementets forslag til presise- mennesker etablerer kontakt med barn uten at det ring i straffeloven § 201. Utover slike tilfeller vil fra før eksisterer noen naturlig relasjon mellom faren for overgrep særlig være fremtredende når dem. Dette gjelder imidlertid uavhengig av om kontakten går over fra internett eller lignende, til et kontakten skjer fysisk (fremmed mann tar kontakt fysisk møte. Departementet mener at det er en kva- med barn på gaten) eller ved bruk av ny kommuni- lifisert forskjell i straffverdighet mellom det å eta- kasjon. Det er likevel ingen som har foreslått at det blere kontakt med noen for eksempel over inter- skal være straffbart for voksne fysisk å ta kontakt nett (som også kan være helt legitimt) og det å med ukjente barn, selv om de på dette tidspunktet legge til rette for et fysisk møte. kan ha dårlige hensikter. Det er først hvis den Departementet er enig med riksadvokaten i at fremmede voksne forsøker å få med seg barnet til det at en voksen person tar kontakt med fremmede et annet sted, at det kan være tale om straffansvar. barn på en fordekt måte, ofte vil kunne gjøre at For øvrig mener departementet at straffebudet handlingen fremstår som påfallende og dermed vil ikke bør forbeholdes tilfeller der den voksne og kunne indikere en uhederlig hensikt. Departemen- barnet i utgangspunktet er helt fremmede for hver- tet er imidlertid ikke enig i at disse momentene bør andre. Også der barnet og den voksne kjenner inntas som vilkår i den objektive gjerningsbeskri- hverandre fra før, kan forholdene ligge til rette for velsen. De nevnte momentene synes ikke i seg selv et straffansvar som foreslått. å skille den straffbare handlingen fra legitime Departementet ser at forslagene fra riksadvo- handlinger. I stedet vil de kunne begrense rekke- katen og KRIPOS i en viss utstrekning vil være let- vidden av straffebudet på en uheldig måte. tere å håndheve siden politiet kan konsentrere seg Det kan etter departementets oppfatning være om den atferden som skjer gjennom elektronisk aktverdige grunner til at voksne etablerer kontakt kommunikasjon. Også en effektiv håndheving av med ukjente barn via internett. Enkelte sider ved forslagene fra riksadvokaten og KRIPOS forutset- ny elektronisk kommunikasjon kan gjøre det mer ter imidlertid samarbeid med publikum og fornær- naturlig med kontakt på tvers av aldersgrenser. mede og drivere av pratekanaler på internett. Et For eksempel kan man tenke seg at voksne og ung- forslag som rammer selve kontakten på internett dom kan dele interesse for dataspill eller sports- vil dessuten gjennomgående reise mer kompli- klubber, og at de lett kan komme i kontakt over serte jurisdiksjonsspørsmål enn om straffansvaret internett i forbindelse med en slik interesse. I min- knytter seg til et fysisk møtested. Hvis nettstedet dre grad enn i den virkelige verden behøver det å ikke har åpenbar tilknytning til Norge, for eksem- være noe påfallende med en slik kontakt. En mann pel ved at samtalene skjer på norsk, vil det være på 30 år kan for eksempel spille sjakk på nettet der vanskelig å vite hvilke personer eller handlinger også dyktige barn og ungdom deltar. Derimot vil som har tilknytning til norske forhold. det være mer påfallende om den samme 30-åringen Departementet antar at bransjeinitierte og - bruker nettvennskapet med en 12-åring til å avtale regulerte tiltak for å forebygge internett-relaterte et møte – særlig hvis dette skal skje uten at forel- overgrep mot barn vil kunne ivareta noen av funk- drene vet det osv. sjonene som forslagene fra riksadvokaten og KRI- Det er også helt alminnelig å opptre med kalle- POS tar sikte på. Som nevnt tidligere er arbeids- navn eller alias ved kontakt for eksempel i prateka- gruppen ledet av Grete Faremo blant annet gitt naler på internett. I de aller fleste tilfeller vil også mandat til å gå i dialog med bransjen om slike til- dette være å foretrekke siden det å opptre under tak. fullt navn på internett kan skape en risiko for mis- bruk av personopplysninger og mulighet for direkte oppsøking fra fremmede personer eller 3.6.3.3 Nytt skjæringstidspunkt andre ubehageligheter. Det å opptre i en prateka- Departementet mener at gode grunner taler for at nal som «ung_og_sjarmerende» er ikke i seg selv straffansvar bør inntre når den voksne har kommet en kritikkverdig handling, selv om det skulle vise frem til møtestedet, slik Hedmark og Oppland seg at man verken er ung eller sjarmerende. Om statsadvokatembeter har foreslått. På dette tids- en gjerningsperson presenterer seg med reell punktet har den voksne vist vilje til å gjennomføre identitet og alder og gir direkte uttrykk for hva møtet med barnet. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende ønsker, kan dessuten dette være barnet møter eller ikke. vel så straffverdig som å ta kontakt under et alias Som Barneombudet har påpekt, kan det tenkes eller med fiktiv identitet. at enkelte vil vente i nærheten av møtestedet for å Departementet er likevel enig med riksadvoka- se om barnet møter opp. Slike situasjoner kunne i ten i at det ofte kan være påfallende om voksne utgangspunktet fanges opp av forsøksansvaret, jf. 18 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.) straffeloven § 49. For å unngå spørsmål om straffri- Som Redd Barna har pekt på, kan det være at ende tilbaketreden, mener departementet at straf- møtet skal finne sted hos den voksne, slik at det er febudet bør ramme også når den voksne har plas- barnet som skal reise. Departementet mener at sert seg slik at vedkommende har oversikt over også slike tilfeller skal være omfattet av bestem- møtestedet. melsen. Hvis den voksne befinner seg i sitt hjem Departementet legger til grunn at det alminne- eller annet avtalt sted på det avtalte møtetidspunkt, lige forsøksansvaret etter straffeloven § 49 vil vil den voksne anses for å ha kommet frem til møte- gjelde også for det nye straffebudet i straffeloven tidspunktet. Dersom den voksne skulle ombe- § 201 a. Det betyr at straffansvar kan inntre også stemme seg, må vedkommende aktivt avlyse avta- før gjerningspersonen har kommet frem til møte- len for at straffansvar ikke skal oppstå. Tilfeller der stedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas, et møte skal finne sted i den voksnes hjem eller på såfremt vilkårene i straffeloven § 49 er oppfylt. et annet sted utenfor den offentlige sfære, vil etter Etter omstendighetene kan forsøksansvar inntre omstendighetene også kunne vurderes som ordi- allerede på tidspunktet for kontaktetablering, slik nært forsøk på seksuelle overgrep etter straffelo- riksadvokaten og KRIPOS tar til ordet for. Et ven §§ 195, 196 eller § 200 annet ledd jf. § 49. grunnvilkår for forsøksstraff er at man finner bevist at tiltalte ønsket å gjennomføre handlingen som straffebudet retter seg mot. I dette tilfellet må 3.7 Kravet til forutgående kontakt tiltalte på forsøksstadiet ha forsett om å møte opp til avtalt tid og sted for å treffe barnet og forsett om 3.7.1 Hvor omfattende kontakt (kvantitative å begå en handling som nevnt i straffeloven §§ 195, krav)? 196 og § 200 annet ledd. Så lenge tiltalte ikke har 3.7.1.1 Forslaget i høringsnotatet og høringsin- kommet frem til møtestedet eller et sted der møte- stansenes syn stedet kan iakttas, kan straffansvaret bortfalle der- som vedkommende av egen fri vilje bestemmer Den engelske bestemmelsen krever at den voksne seg for å la være å møte opp, jf. straffeloven § 50. tidligere har hatt kontakt med barnet ved minst to I høringsnotatet la departementet til grunn at anledninger. Bakgrunnen for kravet om gjentatt bestemmelsen ikke burde utformes slik at den for- kontakt var et ønske om å avgrense mot personer utsetter en forutgående avtale mellom den voksne som handlet på impuls eller et enkeltstående inn- personen og barnet om å møtes. Departementet fall. Kravet om tidligere kontakt to ganger var utar- mente det avgjørende måtte være at de møtes, og beidet i samråd med blant annet The paedophile at dette skjer forsettlig fra den voksne personen. unit i Scotland Yard, jf. Redd Barnas rapport 2004 Bare Telemark politidistrikt og Norsk barne- og om barn som møter overgriper på internett, ungdomspsykiatrisk forening kommenterte dette side 27. direkte i høringen, og de støttet departementets Departementet mente i høringsnotatet at det oppfatning i høringsnotatet om at lovteksten ikke må stilles krav til forutgående kontakt mellom den burde inneholde et krav om noen avtale. Etter en voksne og barnet, men uttrykte tvil om lovteksten nærmere vurdering ser departementet dette like- burde være like spesifikk som den engelske, eller vel noe annerledes nå. Når straffansvar skal inntre om en mer generell formulering var å foretrekke. ved at den voksne kommer frem til møtestedet, for- Utkastene til lovtekst inneholdt et krav om to tilfel- utsetter dette en avtale om møtested og møtetid. ler av forutgående kontakt mellom den voksne og Tilfeller der den voksne uanmeldt møter opp uten- barnet. for skolen, fritidsklubben eller lignende, vil etter Hadeland og Land tingrett og Røde Kors mener dette falle utenfor bestemmelsens anvendelsesom- lovteksten bør inneholde et krav om minst to forut- råde. Avtalebegrepet må imidlertid ikke tolkes sne- gående kontakttilfeller. Den Norske Advokatfore- vert. Etter omstendighetene kan en slik avtale ning er prinsipalt imot innføringen av et nytt straf- være svært uformell og gå ut på en forståelse om å febud som foreslått, men mener subsidiært at straf- prøve å møtes i et område i et visst tidsrom. Hvis febudet må inneholde et krav om to tidligere kon- den voksne har fått barnet til å oppgi hvor det skal takttilfeller. befinne seg på et bestemt tidspunkt, kan omsten- Det nasjonale statsadvokatembetet, KRIPOS, dighetene i enkelte tilfeller være slik at et møte BarneVakten, Familie og Medier og Støttesenter mot gjennom dette anses avtalt. En avtale i den forstand seksuelle overgrep, Agder mener lovteksten ikke bør det her gjelder, kan foreligge selv om barnet ikke inneholde et slikt krav. har oppfattet avtalen som bindende for seg. 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 19 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
Det nasjonale statsadvokatembetet uttaler: ler der det enten tidligere har vært kontakt med andre barn, masseutsendelse av henven- «Det sentrale må være innholdet (kvalitativt) i delser eller at kontakten er av seksuell karak- kontakten og allerede ved første kontakt kan ter, vil kunne avgrenses mot personer som dette klart fremkomme. I de tre forslagene opp- handler på impuls eller som et enkeltstående stilles det etter engelsk modell krav om minst innfall.» to kontakter i forkant av møtet. Dette skal angi- velig utelukke de som handler på impuls. Dette kan ha noe for seg hvis man formulerer straffe- 3.7.1.2 Departementets vurdering budet slik at ansvar inntrer allerede ved kontak- ten. Men hvis det i tillegg blir et vilkår for straff Departementet har etter høringen kommet til at at møtet finner sted, så kan kravet om minst to det ikke bør stilles krav om forutgående kontakt et forutgående kontakter virke støtende. Man kan bestemt antall ganger. Straffverdigheten av hand- da tenke seg muligheten at en voksen og barn lingen er ikke nødvendigvis knyttet til hvor lenge avtales å møtes og at kontakten har et tydelig den forutgående kontakten har pågått. Et spesifikt seksuelt preg. Møtet gjennomføres, men poli- krav om antall forutgående kommunikasjoner vil tiet griper inn med det samme. Selv om det her dessuten kunne medføre uheldige omgåelser av er skapt en helt klar faresituasjon for overgrep, straffebudet. For eksempel kan et slikt krav med- kan den voksne ikke straffes (med mindre han føre at potensielle overgripere innretter seg etter faller innenfor forsøk på fullbyrdet seksualfor- brytelse) fordi det i forkant bare har vært en straffebudet og forsøker å få til et møte med barnet enkeltstående kontakt. Dette er uheldig.» allerede ved første gangs kontakt, og dersom det ikke lykkes, simpelthen går videre til andre barn. Nordland statsadvokatembeter er i utgangs- Departementet er enig med Det nasjonale statsad- punktet imot innføringen av et nytt straffebud, men vokatembetet i at det ville være lite rimelig om per- mener subsidiært at det ikke bør oppstilles et krav sonen ikke kunne straffes dersom denne ene kon- om tidligere kontakt ved minst to anledninger som takten førte til et møte. Gjennom elektronisk kom- et objektivt straffbarhetsvilkår. munikasjon er det lett å nå et stort antall personer Politidirektoratet synes å innta en slags mellom- gjennom liten innsats. Til illustrasjon nevner KRI- posisjon: POS i sin høringsuttalelse et tilfelle fra Moss hvor «Som departementet fremhever, er det gode en mann ble dømt for overgrep mot 10 jenter etter grunner for å stille krav til forutgående kontakt å ha kommet i kontakt med dem via internett og mellom den voksne og barnet (for eksempel mobiltelefon. Etterforskingen viste at han hadde ’gjentatte ganger tidligere’ eller ’minst to gan- vært i kontakt med minst 300 jenter via internett, ger’) blant annet for å avgrense mot personer men at han var blitt avvist av de 290 andre som han som handlet på impuls eller et enkeltstående ikke hadde begått overgrep mot. innfall. I tillegg kan det være tvilsomt hva som skal reg- ... nes som ett kontakttilfelle, slik også riksadvokaten Samtidig vil vi påpeke at det ikke kan ute- og BarneVakten påpeker i sine høringsuttalelser. lukkes at det kan være situasjoner hvor politiet bør gripe inn ved første kontakt, eksempelvis Skal for eksempel en kontakt som begynner på en der en overgriper avtaler møte med barnet alle- felles-chat og deretter går over til samtale på MSN rede ved første henvendelse, og reiser for å eller tekstmeldinger regnes som ett sammenheng- møte barnet. Ved bruk av internett kan man ende kontakttilfelle – eller ville man si at hvert sende henvendelser til et stort antall motta- enkelt medium eller hver tekstmelding regnes kere, eksempelvis: en gjerningsmann kontak- som separate kontakttilfeller? Slike tvilsspørsmål ter 1000 barn, 999 avslår, mens ett barn reiser unngås ved ikke å stille krav om et bestemt antall for å møte gjerningsmannen. Spørsmålet er om forutgående kommunikasjoner. det ikke også i noen tilfeller bør være straffbart Som nevnt foran i punkt 3.6.3.3 foreslår depar- å reise og møte barnet når hensikten er å begå tementet at det i straffebudet vises til en forutgå- seksuelle overgrep, selv om avtale om møte ende avtale mellom den voksne og barnet. I henvis- skjedde etter første henvendelse til det aktuelle barnet, jf nedenfor under punkt 4.2.1.3. Der- ningen til en slik avtale ligger implisitt et krav om som personen tidligere gjentatte ganger har forutgående kontakt. Det er ikke nødvendig å kontaktet andre barn, eller eksempelvis har kvantifisere eller kvalifisere denne forutgående benyttet masseutsendelser på nettet, kan det kontakten. Formen for, og innholdet i den forutgå- være at dette bør omfattes av straffebestemmel- ende kontakten kan være sentrale momenter i vur- sen selv om møtet med det aktuelle barnet deringen av tiltaltes forsett. skjer etter første henvendelse. Vi antar at i tilfel- 20 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
3.7.2 Hva slags kontakt (kvalitative krav)? det bare vil dekke en begrenset form for ’groo- 3.7.2.1 Forslaget i høringsnotatet og høringsin- ming’.» stansenes syn Departementet la i høringsnotatet til grunn at for- 3.7.2.2 Departementets vurdering slaget var teknologinøytralt, slik at det rammet Departementet foreslår som nevnt foran at det også forutgående kontakt som skjer på annen måte ikke stilles bestemte krav til omfanget av forutgå- enn ved elektronisk kommunikasjon, for eksempel ende kontakt. Det eneste er at den voksne må ha ved kontakt på lekeplassen. gjort en avtale med barnet om å møtes og denne I høringsnotatet drøftet departementet også om avtalen kan – som det fremgår av departementets det bør stilles kvalitative krav til innholdet i den for- merknader under 3.6.3.3 – etter omstendighetene utgående kontakten, for eksempel at den rammes av være ganske løs og uformell. På denne bakgrunn straffeloven § 201 bokstav c – seksuelt krenkende er det også lite naturlig å stille bestemte krav til eller annen uanstendig atferd foretatt overfor en innholdet eller arten av en forutgående kontakt. person under 16 år. Departementet viste til at et slikt Høringen har styrket departements syn på at det krav ville kunne gjøre bestemmelsen mer målrettet nye straffebudet ikke bør stille kvalitative krav til og lette bevisførselen om tiltaltes forsett om å begå hvordan den forutgående kontakten har skjedd seksuelle overgrep. På den annen side ville et slikt eller til innholdet i kontakten. krav gjøre beskyttelsen av barna mindre effektiv. Det ville være nødvendig å skaffe bevis for at den tidligere kontakten har vært av seksuell karakter og 3.8 Fornærmedes alder at tiltalte på det tidspunktet var klar over fornærme- des alder. I mange saker vil det dessuten være slik I høringsnotatet foreslo departementet at straffe- at den voksne opparbeider tillit hos barnet nettopp budet skal ramme møte med barn under 16 år. Av ved å avstå fra seksuelle temaer. I det britiske parla- høringsinstansene har bare Redd Barna vært mentet ble et slikt krav diskutert, men forkastet, jf. direkte uenig i denne aldersgrensen. Redd Barna Redd Barnas rapport 2004 om barn som møter over- mener aldersgrensen bør settes til 18 år, og at straf- griper på internett, side 26-27. Departementet falt i febudet bør ha en henvisning til straffeloven §§ 203 høringsnotatet ned på ikke å stille særskilte krav til (kjøp av seksuelle tjenester av person under 18 år) innholdet den forutgående kontakten, men ba om og 204 a (befatning med materiale som dokumen- høringsinstansenes syn på spørsmålet. terer overgrep mot barn). Også Barneombudet, Bare riksadvokaten synes å mene at bestemmel- Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosio- sen bør begrenses til kommunikasjon som skjer nomer og vernepleiere og Landsorganisasjonen i gjennom bestemte medier, nærmere bestemt tele- Norge mener straffebudet bør ha en henvisning til foner eller datamaskiner. Riksadvokatens syns- straffeloven § 203 – og dette medfører i så fall indi- punkt er imidlertid knyttet til forslaget om å straffe rekte en aldersgrense på 18 år. selve kontaktetableringen. Departementet mener at det særlig er Høringsinstansene er enige i at det ikke bør barn under 16 år som har behov for den økte kreves at den forutgående kontakten er av seksua- beskyttelsen det nye straffebudet gir. Personer lisert karakter. Politidirektoratet og Hordaland poli- over 16 år har nådd alderen for seksuell selvbe- tidistrikt peker på at det iallfall ved gjentatt kontakt stemmelse. Når personer over 16 år kan samtykke ikke bør gjelde kvalifiserende krav til den forutgå- til seksuell omgang, kan det ikke godt være straff- ende kontakten. Hordaland politidistrikt uttaler: bart for andre å avtale møter med dem med formål om seksuell omgang. Barn mellom 16 og 18 år kan «Hordaland politidistrikt er enig med departe- likevel ha behov for beskyttelse mot andre former mentet i at det ved gjentatt kontakt ikke bør stil- for seksuelle overgrep eller utnytting. Departe- les krav om at den forutgående kontakt skal mentet mener dette beskyttelsesbehovet er til- være av kvalifisert karakter. Som departemen- strekkelig ivaretatt gjennom andre straffebud som tet påpeker vil det i mange tilfeller være slik at for eksempel straffeloven § 192 om voldtekt, § 193 tillit og kontakt med barnet opparbeides nett- opp ved å avstå fra seksuelle tema og tilnær- om misbruk av stilling, avhengighetsforhold og lig- mingen til seksualitet skjer gradvis. Dette er nende og § 203 om seksuell omgang mot vederlag sentralt kjennetegn ved ’grooming’. Et krav om med person under 18 år. Bestemmelsene supple- kvalifisert kontakt vil minske det praktiske res av det alminnelige forsøksansvaret etter straf- anvendelsesområdet for straffebudet, slik at feloven § 49. 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 21 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
3.9 Skyldkravet Barneombudet, Fellesorganisasjonen for barne- vernpedagoger, sosionomer og vernepleiere, Lands- 3.9.1 Skyldkravet i forhold til handlingen organisasjonen i Norge og Redd Barna mener straf- Den alminnelige regelen i straffeloven § 40 første febudet også bør ha en henvisning til straffeloven ledd er at gjerningspersonen må ha utvist forsett i § 203. Redd Barna mener straffebudet også bør forhold til alle omstendigheter i den objektive gjer- vise til straffeloven § 204 a. ningsbeskrivelsen. Forslaget i høringsnotatet går ut på at det alminnelige skyldkravet i straffebudet 3.9.2.2 Departementets vurdering skal være forsett, men at det i forhold til fornærme- Departementet kan ikke se at forsett i form av des alder skal være tilstrekkelig med uaktsomhet. sannsynlighetsforsett vil reise vesentlig større At det er tilstrekkelig med uaktsomhet i forhold til rettssikkerhetsmessige betenkeligheter her enn fornærmedes alder, gjelder også etter straffeloven ved andre straffbare handlinger, og mener at hen- § 196 tredje ledd og § 200 fjerde ledd jf. § 196 tredje synet til effektiv beskyttelse av barn tilsier at de ledd. Slik skal også straffeloven § 195 tredje ledd alminnelige reglene om forsett skal gjelde også forstås, jf. Rt. 2005 side 833. her. Ingen av høringsinstansene har gått imot dette Departementet er enig med riksadvokaten og forslaget. Departementet fastholder derfor forsla- Hadeland og Land tingrett i at henvisningen til get til skyldkravet. straffeloven § 201 bokstav c bør utgå. Straffeloven Den Norske Advokatforening har i sin uttalelse § 201 bokstav c rammer typisk blotting eller slibrig problematisert at fornærmede kan tenkes å utgi snakk. Det synes lite praktisk at noen skal avtale et seg for å være eldre enn 16 år. D e p a r t e m e n - møte med en mindreårig bare for slike handlinger. t e t viser til at en tilsvarende problemstilling gjør I disse tilfellene vil dessuten handlingen kunne full- seg gjeldende ved overtredelser av straffeloven byrdes i så nær sammenheng med selve møtet, at §§ 195, 196 og § 200 annet ledd. I forhold til den selve møtet trolig vil kunne rammes av det almin- nye straffebestemmelsen vil imidlertid bedømmel- nelige forsøksansvaret etter straffeloven § 201 bok- sen av aktsomhetskravet ofte bli preget av en bety- stav c jf. § 49. Å forlede en mindreårig til selv å delig aldersforskjell mellom den voksne og barnet, utvise slik atferd (straffeloven § 200 annet ledd og at det ikke er tale om noen spontan kontakt. annet punktum) bør derimot omfattes av henvis- Dette vil gjøre det naturlig å skjerpe kravet til akt- ningen. At den mindreårige forledes til å ekspo- somhet fra den voksnes side. nere seg selv, innebærer en direkte integritets- krenkelse av barnet, og kan også medføre en økt risiko for andre overgrep. At den voksne har fått 3.9.2 Handlingens subjektive overskudd barnet til selve å utføre en slik handling, antas også 3.9.2.1 Forslaget i høringsnotatet og høringsin- å kunne påføre barnet en følelse av medvirkning og stansenes syn ansvar, med tilhørende fare for psykologiske etter- Departementet foreslo i høringsnotatet at det skal virkninger. være tilstrekkelig at gjerningspersonen har vanlig Siden det nye straffebudet etter departemen- forsett, ikke hensikt, om å begå bestemte straff- tets vurdering bør forbeholdes den yngste alders- bare handlinger. Ingen høringsinstanser har gått i gruppen, aktualiseres ikke spørsmålet om henvis- mot forslaget. Den Norske Advokatforening støtter ninger til §§ 203 eller 204 a. Henvisninger til disse forslaget om forsett, men mener likevel det knytter bestemmelsene ville bare hatt reell betydning for seg store rettssikkerhetsmessige betenkeligheter barn mellom 16 og 18 år siden et forsett om å begå i forhold til for eksempel sannsynlighetsforsett. en handling som nevnt i §§ 203 eller 204 a i forhold I høringsnotatet foreslo departementet videre til barn under 16 år uansett også ville ha oppfylt at forsettet skulle omfatte en handling som nevnt i kravet om forsett i forhold til straffeloven §§ 195, straffeloven §§ 195, 196, § 200 annet ledd eller 196 eller § 200 annet ledd. § 201 bokstav c. Bare enkelte høringsinstanser har uttalt seg om denne siden av straffebudet. Riksadvokaten og 3.10 Straffbortfall ved jevnbyrdighet i Hadeland og Land tingrett har foreslått at henvis- alder og utvikling ningen til straffeloven § 201 bokstav c bør utgå. For øvrig mener tingretten at straffebudet i stedet for Departementet foreslo i høringsnotatet en adgang paragrafhenvisninger heller bør beskrive med ord til straffbortfall dersom partene er jevnbyrdige i hvilke handlinger som omfattes. alder og utvikling. 22 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
Ingen av høringsinstansene har vært uenige i 3.12 Forholdet til andre straffebestem- forslaget. melser Departementet fastholder forslaget om adgang til straffbortfall. Bestemmelsen svarer til 3.12.1 Forsøk på overtredelse av straffeloven regelen etter straffeloven § 195 fjerde ledd, § 196 §§ 195, 196 og § 200 annet ledd fjerde ledd og § 200 fjerde ledd jf. § 196 fjerde ledd. Det nye straffebudet supplerer det alminnelige for- søksansvaret etter straffeloven §§ 195, 196 og § 200 3.11 Strafferammen annet ledd. Dersom handlingen har kommet langt nok til at det alminnelige forsøksansvaret etter Departementet foreslo i høringsnotatet en straffe- disse bestemmelsene har inntrådt, bør forholdet ramme på ett år. Bare Stine Sofies stiftelse har hatt bedømmes etter det vanlige forsøksansvaret i ste- innvendinger mot forslaget. Stine Sofies stiftelse det for det nye straffebudet. På denne måten får uttaler: man frem den økte straffverdigheten i at gjernings- personens handling er nærmere fullbyrdet over- «Når det gjelder strafferammen på de tre fore- grep enn tilfellet er ved det nye straffebudet. Forut- slåtte bestemmelsene reagerer vi svært nega- satt at det er tale om samme tilfelle, bør det nye tivt. For å oppnå en ønsket signaleffekt om straffebudet ikke anvendes i konkurrens (samti- alvorlighetsgraden i planlagte kriminelle hand- linger mot barn står ikke dette i samsvar med dig) med det alminnelige forsøksansvaret etter gjeldende rett på andre områder. § 257 som straffeloven §§ 195, 196 eller § 200 annet ledd. Der- omhandler simpelt tyveri har en strafferamme imot kan det tenkes tilfeller der det nye straffebu- på inntil 3 år. Med hensikt i å begå ran eller lig- det bør anvendes samtidig med forsøksansvaret nende forbrytelser i § 161 er strafferammen etter andre straffebud, for eksempel forsøk på sek- inntil 6 år og under særdeles skjerpende suell omgang mot vederlag med person under 18 omstendigheter kan fengsel inntil 10 år idøm- år. Forsøksgrensen kan i enkelte tilfeller være mes. Stiftelsen stiller seg derfor svært overtrådt allerede på tidspunktet for et avtalt møte. undrende til verdivurdering der planlagt krimi- Siden straffeloven § 203 retter seg mot andre sider nelle handlinger mot barn bare skal kunne av handlingen enn det foreslåtte nye straffebudet, idømmes 1 år. ... Stiftelsen mener at lovverket kan gode grunner tale for at det nye straffebudet skal fungere som en norm for hva samfunnet finner seg i, det står ikke i samsvar med den bør kunne anvendes samtidig med forsøksansvaret foreslåtte strafferammen. Alle er godt kjent etter straffeloven § 203. med de alvorlige skadevirkningene overgrep Systematikken i seksuallovbruddskapittelet og på barn medfører. Vi er også godt kjent med at sammenhengen mellom straffebudene vil bli vur- hvis det er lav strafferamme i en lovhjemmel dert også i arbeidet med ny straffelov spesiell del. gis etterforsking av denne lavere prioritet hos politiet enn om det foreligger høy straffe- ramme. Departementet bør se på muligheten av å dele straffebestemmelsen inn i to ledd, slik 3.12.2 Fullbyrdet overtredelse av straffeloven at de som ’bare’ tar kontakt straffes noe min- §§ 195, 196 og § 200 annet ledd dre, enn de som fysisk reiser for å møte bar- Dersom møtet resulterer i en fullbyrdet overtre- net.» delse av straffeloven §§ 195, 196 eller § 200 annet Departementet fastholder forslaget om ledd, bør det nye straffebudet ikke anvendes i kon- en strafferamme på ett år. Dersom møtet resulterer kurrens (samtidig) med bestemmelsene som ram- i et forsøk på eller fullbyrdet overgrep mot barnet, mer selve overgrepet. Forutsetningen er at det er det andre straffebestemmelser med vesentlig gjelder samme tilfelle. Det er altså det konkrete høyere strafferamme som kommer til anvendelse. avtalte møtet som § 201 a ville ha rammet som har Den ordinære strafferammen i straffeloven § 195 resultert i et overgrep. I disse tilfellene er det er ti år, etter § 196 fem år, og etter § 200 annet ledd naturlig å se det slik at straffansvaret for overgre- tre år. Ved samleie eller skjerpende omstendighe- pet konsumerer straffansvaret for det forutgående ter forhøyes strafferammene til henholdsvis 15 og møtet. Situasjonen blir en annen dersom det full- 21 år (§ 195), 15 år (§ 196) og seks år (§ 200 annet byrdede overgrepet har skjedd ved en annen ledd). Instrukser og veiledning fra høyere påtale- anledning enn det avtalte møtet. Det samme gjel- myndighet kan brukes til å sikre at etterforskning der selvfølgelig dersom handlingene retter seg av overtredelser av den nye straffebestemmelsen mot forskjellige fornærmede. får tilstrekkelig prioritet. 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 23 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
3.13 Straffeprosessuelle virkemidler For å forhindre at et planlagt møte skal finne sted, kan det i enkelte tilfeller også være aktuelt å I høringen har KRIPOS og Det nasjonale statsadvo- nedlegge besøksforbud etter straffeprosessloven katembetet ment at det er behov for bruk av utradi- § 222 a. Slikt forbud kan nedlegges blant annet når sjonelle metoder for at det nye straffebudet reelt det er grunn til å tro at personen ellers vil begå en skal styrke barns rettsvern og forebygge overgrep. straffbar handling overfor en annen person. Det å Datatilsynet har på sin side etterlyst en drøf- møte barnet med forsett om å begå et seksuelt telse av hvilke etterforskingsmetoder politiet skal overgrep, vil etter forslaget til nytt straffebud være ha til rådighet for å oppnå målet med bestemmel- en selvstendig straffbar handling som kan gi sen. grunnlag for besøksforbud når allmenne hensyn D e p a r t e m e n t e t foreslår ingen særskilte krever det. hjemler for bruk av bestemte etterforskingsmeto- I tillegg til de nevnte etterforskingsmidlene der til bruk i håndhevingen av det nye straffebu- kunne det muligens vært hensiktsmessig om poli- det. Etterforskingen av disse sakene må skje tiet kunne kontrollere tiltaltes kommunikasjon innenfor gjeldende straffeprosessuelle regelverk. utover adgangen etter straffeprosessloven § 216 b. Med en strafferamme på ett år har politiet blant Siden en utvidelse av denne bestemmelsen ikke annet adgang til å benytte tvangsmidler som har vært på høring, foreslår ikke departementet pågripelse og fengsling etter straffeprosessloven § endringer nå. Det antas at kontroll av kommunika- 172, ransaking etter straffeprosessloven §§ 192 og sjonsanlegg i enkelte tilfeller vil kunne være aktu- 195, skjult fjernsynsovervåking på offentlig sted elt der kontakten fra den voksne kan bedømmes etter straffeprosessloven § 202 a og avlytting av som en fredsforstyrrelse etter straffeloven § 390 a. samtale etter straffeprosessloven § 216 l (samtale Dersom det viser seg at en effektiv håndheving som politiet selv deltar i eller med samtykke fra en forutsetter bruk av etterforskingsmetoder som i av samtalepartene). I tillegg har politiet adgang til dag er forbeholdt andre straffebud, vil departe- å gjøre bruk av provokasjon og infiltrasjon innenfor mentet vurdere om det er behov for særskilte de rammer som er trukket opp gjennom riksadvo- hjemler for etterforsking knyttet til det nye straffe- katens retningslinjer for slike etterforskingsmeto- budet. der. Politiet kan også overvåke åpne chattesider på samme måte som annen virksomhet som foregår i det offentlige rom. 24 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
4 Presisering av straffeloven § 201
4.1 Behovet for presisering for at man presiserer anvendelsesområdet for straf- feloven § 201. Departementet foreslo i høringsnotatet en presise- ring av straffeloven § 201 for å gjøre det klart at handlinger som der nevnt anses foretatt «overfor» 4.2 Utformingen av bestemmelsen noen også når de er forøvet gjennom ny kommuni- kasjon. Alle høringsinstanser unntatt Redd Barna Departementet foreslo i høringsnotatet et nytt og Datakrimutvalget har støttet forslaget. Redd annet ledd i straffeprosessloven § 201 om at atferd Barna og Datakrimutvalget er kritiske til en slik som nevnt i første ledd bokstav b og c anses forøvet presisering fordi det kan skape et inntrykk av at overfor noen også når den skjer gjennom telefon, atferd over elektroniske medier ellers ikke er internett eller lignende kommunikasjonsmidler. inkludert. I høringen har Nærings- og handelsdepartemen- D e p a r t e m e n t e t anser det ikke tvilsomt tet og Samferdselsdepartementet påpekt at begreps- at seksuelt krenkende eller annen uanstendig bruken i forslaget bør samsvare med begrepsbru- atferd forøvet gjennom elektroniske kommunika- ken i andre lover som gjelder elektronisk kommu- sjonsmidler dekkes av straffeloven § 201 bokstav b nikasjon. Samferdselsdepartementet foreslår i stedet og c også etter gjeldende rett. Av pedagogiske brukt uttrykket «elektronisk kommunikasjon», grunner bør imidlertid dette fremgå tydeligere av som samsvarer med ekomloven 2. juli 2004 § 1-5 nr. bestemmelsen. Dette kan motvirke en oppfatning 1. Nærings- og handelsdepartementet mener i tillegg av handlinger forøvet på internett, gjennom telefon det bør presiseres at lovteksten bare retter seg mot eller lignende, er mindre alvorlige enn handlinger individuell kommunikasjon. som foretas direkte overfor noen. Presiseringen Departementet foreslår på bakgrunn av Sam- må ikke forstås antitetisk. En slik presisering ferdselsdepartementets og Nærings- og handels- kunne vært vurdert for flere bestemmelser i straf- departementets uttalelser en ny utforming av lov- feloven. Dette bør imidlertid ikke være til hinder teksten. 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 25 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
5 Konsekvensendringer som følge av endringer i straffeloven §§ 28 a og b
5.1 Bakgrunn som i så fall skal beordre fullbyrdingen og behandle søknader om utsettelse med soning av Ved lov 20. mai 2005 nr. 28 om ny straffelov ble den subsidiære fengselsstraff (punkt 5.7). bestemmelsene om samfunnstraff i straffeloven Siden det dreier seg om lovendringer som gir 1902 §§ 28 a og 28 b endret. Lovendringene trådte uttrykk for det som allerede må antas å være gjel- i kraft 1. januar 2006. dende rett, fremmer departementet forslagene En av endringene er at domstolens avgjørelse uten at de har vært på høring. om fullbyrding av den subsidiære fengselsstraff på grunn av vilkårsbrudd eller ny kriminalitet skal skje ved dom og ikke ved kjennelse. Formålet var 5.2 Hvor skal reglene plasseres? å sørge for at retten kunne bruke samme avgjørel- sesform også når den velger å avsi en særskilt dom Etter sin art er fullbyrding av den subsidiære feng- for de nye straffbare forhold. Man ønsket også å ha selsstraff på bakgrunn av andre vilkårsbrudd enn de samme regler ved omgjøring på grunn av vil- ny kriminalitet en beslutning om hvordan en idømt kårsbrudd ved dom på samfunnsstraff som ved en straff skal gjennomføres. Det er kriminalomsorgen rent betinget dom. I sistnevnte tilfelle bestemmer som forbereder saken for domstolen, og som skal straffeloven § 54 nr. 2 at avgjørelsen skal treffes følge opp den avgjørelse domstolen treffer. Krimi- ved dom, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) side 304-305. nalomsorgens kompetanse og fullbyrdingen av Når avgjørelsen om fullbyrding av den subsidi- straff er regulert i straffegjennomføringsloven (lov ære fengselsstraff skal skje ved dom, har departe- 18. mai 2001 nr. 21). Departementet har derfor vur- mentet kommet til at det er hensiktsmessig å pre- dert om særregler om fullbyrding av subsidiær sisere lovreguleringen som gjelder når vilkårs- fengselsstraff på grunn av andre vilkårsbrudd enn bruddet ikke består i ny kriminalitet. Det er da kri- ny kriminalitet burde inntas i straffegjennomfø- minalomsorgen, og ikke påtalemyndigheten som ringsloven, men har blitt stående ved at reglene begjærer fullbyrding av den subsidiære fengsels- først og fremst bør plasseres i straffeprosessloven. straffen. De løsningene som nå foreslås lovfestet, Det er denne forankringen som allerede er valgt, jf. må antas å følge av det systemet som ble valgt ved straffeprosessloven § 76 siste ledd som gir krimi- lov 20. mai 2005 nr. 28. Departementet har imidler- nalomsorgen møterett i tingretten. Det er også i tid fått tilbakemeldinger fra rettsanvendere som til- prosesslovgivingen det er mest naturlig å innta sier at det er hensiktsmessig at loven gir et uttryk- regler om ankekompetanse over straffedommer, kelig svar på enkelte prosessuelle spørsmål. møterett i lagmannsretten og kompetanse til å Behovet for presiseringer knytter seg til føl- beordre fullbyrding og beslutte soningsutsettelse. gende spørsmål: Hvem som er ankekompetent for Reglene retter seg ikke bare mot kriminalomsor- dommer som tar standpunkt til omgjøring som gens tjenestemenn, men også mot domstolene. ikke er begrunnet i ny kriminalitet og hvilket retts- Det er dessuten et naturlig skille at reglene om middel som skal benyttes (se punkt 5.3), hvem gjennomføring av samfunnsstraff inntas i straffe- som skal møte ved ankeforhandlingen i lagmanns- gjennomføringsloven fram til og med det stadium rett og eventuelt Høyesterett (punkt 5.4), hvilken at kriminalomsorgen beslutter at den subsidiære prosessform som tingretten skal anvende ved fengselsstraff bør søkes fullbyrdet. Fra dette tids- omgjøringsbegjæringer som ikke er begrunnet i punkt er det innledet en prosess for domstolene, ny kriminalitet, og hvordan tingretten og lag- og det er da naturlig at reglene blir plassert i den mannsretten skal være sammensatt (punkt 5.5 og alminnelige prosesslovgivning. Når det foreligger 5.6). I tillegg er det behov for at loven tar uttrykke- en endelig dom som er klar til fullbyrding, er det lig stilling til om det er nødvendig med ny fullbyr- igjen naturlig at straffegjennomføringsloven regu- dingsordre når dommen kan fullbyrdes, og hvem lerer saksbehandlingen. 26 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
5.3 Ankekompetansen ten i disse tilfeller kan etter behov reguleres nærmere i straffegjennomføringsforskriften Så lenge retten tok standpunkt til fullbyrdingen av 22. februar 2002 nr. 183 og i påtaleinstruksen den subsidiære fengselsstraff ved kjennelse, fulgte 28. juni 1985. det av straffegjennomføringsloven § 58 annet ledd at det var kriminalomsorgen på regionalt nivå som fremmet begjæringen for domstolen. Etter straffe- 5.4 Møterett i domstolen prosessloven § 76 siste ledd kan kriminalomsorgen møte i tingretten, og i henhold til straffeprosesslo- Etter straffeprosessloven § 76 femte ledd kan ven § 68 annet ledd annet punktum er det kriminal- ansatte i kriminalomsorgen møte i tingretten i omsorgens tjenestemenn som behandlet saken, saker etter straffeloven § 28 b første ledd bokstav som kan erklære kjæremål. a. Så lenge avgjørelsen ble truffet ved kjennelse, Når avgjørelsen nå treffes ved dom, blir retts- dekket dette behovet, idet kjæremål over avgjørel- midlet anke, og etter straffeprosessloven § 68 før- sen sjelden ledet til muntlig behandling i lag- ste ledd ligger ankekompetansen til den som har mannsretten. Rettsmidlet over avgjørelsen i ting- besluttet tiltale. Dette passer ikke godt på begjæ- retten er nå begrenset anke som i lagmannsretten ringer fremmet etter straffegjennomføringsloven vil bli behandlet etter straffeprosessloven §§ 330, § 58. Inntil nå har man i praksis lagt til grunn at 333 og 339. Med mindre lagmannsretten beslutter straffeprosessloven § 68 første ledd kan anvendes skriftlig behandling, vil anken resultere i ordinær analogisk, slik at ankekompetansen tilligger krimi- hovedforhandling ved begrenset anke. Dette aktu- nalomsorgens regionale nivå som har kompetanse aliserer spørsmålet om hvem som skal møte. Etter til å begjære den subsidiære fengselsstraffen full- departementets oppfatning er det naturlig at krimi- byrdet. Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa 19. nalomsorgens tjenestemenn også møter ved for- oktober 2006 (HR-2006-01791-U) avgjørelse med handlingene i lagmannsretten. Det er disse som samme resultat, men med annen begrunnelse. best kjenner innholdet og omfanget av det eller de Departementet er enig i at ankekompetansen vilkårsbrudd som har begrunnet begjæringen til bør ligge hos kriminalomsorgens regionale nivå og tingsretten, og som også har kjennskap til argu- mener dette bør fremgå uttrykkelig av et nytt siste mentasjonen for tingretten. Slik departementet ledd i straffeprosessloven § 68. For fullstendighe- vurderer det, vil ikke en muntlig ankeforhandling tens skyld går departementet inn for at det også i for lagmannsretten by på slike utfordringer at de straffegjennomføringsloven § 58 annet ledd nytt ikke fullt tilfredsstillende kan prosederes av perso- annet punktum presiseres at ankekompetansen til- nell i kriminalomsorgen som har juridisk eksamen ligger det samme nivå som kan fremme begjæring som cand. jur. eller tilsvarende. om omgjøring. Departementet foreslår ikke at kriminalomsor- Et særskilt spørsmål er om ankekompetansen gens tjenestemenn skal kunne anke saken videre for kriminalomsorgen også skal gjelde for anke til til Høyesterett og møte der. Ankebehandling i Høy- Høyesterett over lagmannsrettens avgjørelse. esterett gjelder saker av prinsipiell betydning, eller Avgjørelsen av dette spørsmål må ses i sammen- i alle fall betydning ut over den enkelte sak. Dette heng med hvem som skal ha møterett for Høyeste- vil gjerne kreve at spørsmålet om fullbyrding av rett. Departementet finner det ikke naturlig at kri- subsidiær fengselsstraff vurderes i en større minalomsorgen skal ha møterett for Høyesterett. bredde der god kjennskap til straffeutmålingsprak- Etter departementets oppfatning er det en naturlig sis og relevant straffutmålingsargumentasjon konsekvens av dette at kriminalomsorgen heller generelt er en nødvendighet. I tillegg fordrer en ikke gis selvstendig ankekompetanse over lag- fullverdig prosedyre for Høyesterett en prosedyre- mannsrettens dom. Når kriminalomsorgen mener erfaring som jurister i kriminalomsorgen vanske- at lagmannsrettens dom i en sak om fullbyrding av lig kan forventes å oppnå. Det vises for øvrig til at den subsidiære fengselsstraff bør ankes videre til ankekompetansen for Høyesterett er foreslått lagt Høyesterett, bør ordningen være at det skrives en til statsadvokaten. innstilling om dette til statsadvokaten i det distrikt hvor den opprinnelig straffesak hørte hjemme. Den formelle ankekompetanse ligger til statsadvo- 5.5 Tingrettens sammensetning og katen, og som eventuelt etter riksadvokatens opp- prosessform nevning prosederer saken for Høyesterett. Den nærmere kommunikasjon mellom kriminalomsor- Når avgjørelser treffes ved kjennelse, vil det sjel- gens regionale nivå og vedkommende statsadvoka- den oppstå spørsmål om domstolens sammenset- 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 27 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.) ning. Etter at straffeloven § 28 b første ledd er 5.6 Rettsmiddel og lagmannsrettens endret slik at avgjørelsen av om den subsidiære sammensetning fengselsstraff skal fullbyrdes skal treffes med dom, stiller dette seg annerledes. Når avgjørelsen skal treffes ved dom, følger det Siktemålet med lovendringen var bl.a. å få en uten videre at rettsmidlet er anke. Det er klart at enhetlig avgjørelsesform i de tilfeller hvor vilkårs- tingrettens avgjørelse i saker etter straffeloven bruddet bl.a. besto i ny kriminalitet, men hvor ret- § 28 b første ledd bokstav a aldri kan gjelde bevis- ten valgte å avsi særskilt dom for det nye straffbare bedømmelsen under skyldspørsmålet. Er partene forhold. I disse tilfeller måtte det tidligere avsies misfornøyd med tingrettens avgjørelse av omgjø- dom for det nye forhold og en kjennelse hvor ret- ringsbegjæringen eller behandlingen av den, er ten tok standpunkt til omgjøringsspørsmålet. I rettsmidlet begrenset anke. disse tilfeller er det naturlig at tingretten tar stilling Lagmannsrettens sammensetning ved begren- til omgjøringsspørsmålet i den form den nye straf- set anke er vanligvis tre juridiske dommere. Unnta- fesak behandles, tilståelsesdom etter straffepro- ket er straffutmålingsanke i saker som gjelder lov- sessloven § 248 når vilkårene er til stede for det, og brudd med en strafferamme over 6 år, hvor lag- ellers dom etter hovedforhandling, jf. straffepro- mannsrettens skal settes med tre juridiske dom- sessloven § 276. mere og fire legdommere, jf. straffeprosessloven § Når vilkårsbruddet ikke består i ny kriminali- 332 første ledd. I denne type saker er det heller tet, kan det reises spørsmål om hvordan tingretten ikke adgang til å beslutte skriftlig saksbehandling, skal settes sammen, og hvilken prosessform som jf. straffeprosessloven § 333 første ledd. skal gjelde for dens avgjørelse. Etter departemen- Det store flertall av samfunnsstraffdommer vil tets syn må det legges til grunn at tingrettens gjelde lovbrudd med en strafferamme på seks år behandling av spørsmålet om den subsidiære feng- eller lavere, slik at reglene i §§ 332 og 333 av den selsstraff skal fullbyrdes på grunn av villkårs- grunn ikke får anvendelse. Det er likevel ikke brudd, ikke følger reglene om hovedforhandling. upraktisk at det er gitt samfunnstraff for lovbrudd Prosessuelt må avgjørelsen etter straffeloven § 28 med en høyere strafferamme. En av begrunnel- b første ledd bokstav a bedømmes som en oppføl- sene for å forlate strafferammebegrensningen på 6 gende avgjørelse av straffespørsmålet. De omsten- år i straffeloven § 28 a, og å gå tilbake til ett års digheter som er relevante for tingretten vil ikke alternativ fengselsstraff som grense, var nettopp være direkte knyttet til forøvelsen av eller omfan- muligheten for å benytte samfunnsstraff for over- get av den straffbare handling. Kravet om at fak- tredelse av straffeloven § 162 annet ledd (som har tum skal bevises utenfor rimelig tvil også for straf- en strafferamme på 10 år) i tilfeller hvor det var fespørsmålet, jf. Rt. 1998 side 1945, gjelder derfor gode utsikter til rehabilitering. Dette aktualiserer ikke. Ved avgjørelsen av om den subsidiære feng- spørsmålet om en anke over tingrettens avgjørelse selsstraff skal fullbyrdes må tingretten derfor etter straffeloven § 28 b første ledd bokstav a i slike legge til grunn det faktum som fremstår som mest saker i lagmannsretten må behandles med stor sannsynlig. Dette er også lagt til grunn i Ot.prp. nr. meddomsrett. 90 (2003-2004) side 448. Departementet mener på Det er åpenbart at bestemmelsene i straffepro- denne bakgrunnen at det er reglene om tingretten sessloven §§ 332 og 333 ikke har sikte på slike utenfor hovedforhandling som må legges til grunn, domsavgjørelser under fullbyrdelsen. På den og det følger da av domstolloven § 21 annet ledd annen side er det vanskelig helt å avvise at slike sammenholdt med straffeprosessloven § 276 første anker rent språklig gjelder«avgjørelse om straff ledd at tingretten skal settes med én fagdommer (...) for forbrytelse som etter loven kan medføre og uten meddommere. fengsel i mer enn 6 år». Departementet har vurdert om dette bør sies Departementet mener at en anke over dommer uttrykkelig i loven. Slik straffeprosessloven er som tar standpunkt til vilkårsbrudd under fullbyr- utformet etter endringen av førsteinstansens delsen av en dom på samfunnsstraff for lovbrudd betegnelse i 2002, finnes det imidlertid ingen med en strafferamme på mer enn seks år, ikke bør bestemmelse eller kapittel som egner seg for en behandles med stor meddomsrett. Begrunnelsen uttrykkelig regulering av prosessformen ved for stor meddomsrett i seksårs-sakene er dels at avgjørelse av begjæringer etter straffeloven § 28 b dette er sammensetningen når lagmannsretten tar første ledd bokstav a. Da spørsmålet ikke har standpunkt til straffutmålingen etter at saken har synes å ha bydd på særlig tvil i praksis, finner vært behandlet med jury, jf. straffeprosessloven § departementet heller ikke grunn til å utarbeide 376 e, og dels at det i slike saker regelmessig skal noen slik bestemmelse. utmåles en forholdsvis streng straff. Ingen av disse 28 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.) hensyn gjør seg gjeldende i saker om vilkårsbrudd slikt tilfelle vil beslutningen ofte bli truffet av andre under samfunnsstraffen. Det legges også vekt på at enn den som hadde ansvaret for«omgjøringssa- avgjørelsen tidligere ble fattet som kjennelse etter ken». For å sikre at domfelte i disse tilfeller ikke kjæremål, og at endringen til dom ikke var moti- settes inn til avsoning av en ikke rettskraftig dom, vert av noe ønske om en sterkere sammensetning bør fullbyrdingsadgangen uttrykkelig fremgå av av ankedomstolen. en fullbyrdingsordre på dommen. Dette er da også Departementet foreslår på denne bakgrunnen løsningen ved fullbyrding av betingede dommer på å endre straffeprosessloven §§ 332 og 333 slik at grunnlag av rene vilkårsbrudd, jf. straffeloven § 54 det går klart frem av disse bestemmelsene at de nr. 2. ikke gjelder for behandlingen av anker i saker som At det for «omgjøringsdommen» skal gis en nevnt i straffeloven § 28 b første ledd bokstav a. særskilt ordre om fullbyrding, antas ikke i seg selv å kreve endring i loven. Annerledes stiller det seg med spørsmål om hvem som skal treffe avgjørel- 5.7 Fullbyrding og utsettelse med sen om fullbyrding, jf. straffeprosessloven § 455, soning av «omgjøringsdommen» og evt. også ta standpunkt til spørsmål om å utsette fullbyrdingen, jf. straffeprosessloven § 459, særlig Mens konsekvensene av vilkårsbrudd ble avgjort annet ledd. ved kjennelse etter straffeloven § 28 b første ledd, Når lovendringene som foreslås i proposisjo- ble det lagt til grunn at kjennelsen ikke ble omfat- nen her sammenholdes med kompetansereglene tet av straffeprosessloven § 452 første ledd, annet etter gjeldende rett, blir rettstilstanden at spørsmå- punktum, som bestemmer at «en kjennelse som let om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff i ilegger straff ...» først kan fullbyrdes når den er samfunnsstraffdommer på grunn av rene villkårs- rettskraftig. brudd, fullt og helt behandles av kriminalomsor- Oppfatningen var at «omgjøringskjennelsen» gen (med unntak av de tallmessig upraktiske tilfel- fulgte hovedregelen og kunne fullbyrdes selv om ler hvor saken behandles i Høyesterett). I tillegg kjæremålfristen ikke var utløpt, og selv om det var kommer at avgjørelsen reelt sett er skifte mellom inngitt kjæremål så lenge det ikke var gitt oppset- to fullbyrdingsformer som begge hører under kri- tende virkning, jf. straffeprosessloven § 382. minalomsorgen. Da avgjørelsen ble truffet ved På dette punkt innebærer overgangen til doms- kjennelse, traff kriminalomsorgen avgjørelsen om formen endringer. En dom som tar til følge krimi- fullbyrdingen av frihetsstraffen. Etter departemen- nalomsorgens begjæring om fullbyrding av den tets oppfatning taler dette med styrke for at kompe- subsidiære fengselstraff, kan i samsvar med straf- tansen til å treffe avgjørelse om fullbyrding og evt. feprosessloven § 452 første ledd først fullbyrdes utsette fullbyrdingen for dommer etter straffelo- når den er rettskraftig, dvs. at dommen er godtatt, ven § 28 b første ledd bokstav a, bør ligge til krimi- ankefristen er ute, eller at en anke er endelig nalomsorgen. Den nødvendige lovendring er fore- avgjort. Fullbyrding før rettskraft er inntrådt, må slått i straffeprosessloven § 455. følge reglene i straffeprosessloven § 453 første Kompetansen til å beslutte soningsutsettelse ledd. etter straffeprosessloven § 459 følger fullbyrdings- Et spørsmål som ikke er like åpenbart, er om kompetansen. Av dette følger at kriminalomsorgen det kreves en særskilt fullbyrdingsordre for en slik også vil kompetanse til å beslutte utsettelse når omgjøringsdom, og hvem som i tilfelle skal treffe den etter forslaget er tillagt fullbyrdelseskompe- beslutningen om fullbyrding. tansen i § 455. Slik departementet ser det, må det treffes en For påtalemyndigheten suppleres straffepro- særskilt fullbyrdingsordre for dommer avsagt etter sessloven § 459 av påtaleinstruksen § 29-4, som straffeloven § 28 b første ledd bokstav a. Selv om nærmere regulerer hvem som har kompetansen. det formelt sett bare er spørsmål om å gjøre end- Slik departementet ser det, er det mindre hensikts- ringer i fullbyrdingsmåten av den opprinnelige messig at en særskilt regulering av kriminalomsor- straffedommen, tilsier hensynet til rettssikkerhet- gens kompetanse tas inn i påtaleinstruksen. For en at det formelt fremgår når avgjørelsen kan likevel å gjøre det klart at kompetansen til å danne grunnlag for frihetsberøvelse. Betydningen beslutte fullbyrding og utsettelse med fullbyrdin- kan illustreres med en ikke ukjent situasjon: En gen, i likehet med påtalemyndigheten ligger til det person er pågrepet og siktet for nye straffbare for- nivå som har«tiltalekompetansen», foreslår depar- hold og vurderes varetektsfengslet, men i stedet tementet en uttrykkelig regel i straffegjennomfø- velger påtalemyndigheten å sette vedkommende ringsloven § 58 annet ledd, nytt annet punktum. inn til soning av en dom på ubetinget fengsel. I et 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 29 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
6 Økonomiske og administrative konsekvenser
I likhet med andre straffebestemmelser, vil det Hvor stor nedgangen kan bli, er det imidlertid ikke kreve ressurser å håndheve en ny straffebestem- mulig å gi et konkret anslag for. melse i samsvar med forslaget til § 201 a i straffelo- De lovendringsforslagene som er en konse- ven. Politiet og påtalemyndigheten må vurdere res- kvens av endringer i straffeloven § 28 a og b, er i sursbruken i sammenheng med de generelle prio- det vesentlige bare en presisering av det som alle- ritetsvurderingene. Straffebudet i seg selv rede ligger i gjeldende rett, og antas ikke å med- medfører ikke økonomiske eller administrative føre økonomiske og administrative konsekvenser kostnader. Den nye bestemmelsen vil kunne med- av betydning. Departementet vil dekke eventuelle føre en nedgang i antall overgrep mot barn, og der- økte kostnader innenfor egne budsjettrammer og ved gi gevinst i form av færre skader og redusert ta opp eventuelle ytterligere behov innenfor den behov for ressurser til strafferettslig forfølgning. ordinære budsjettprosessen. 30 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
7 Merknader til forslagene
7.1 Merknader til endringene i lov møte, kan dette dekkes av bestemmelsen. Bestem- 22. mai 1902 nr. 10 almindelig melsen er i utgangspunktet heller ikke begrenset borgerlig straffelov til møter mellom personer som ikke har annen naturlig tilknytning til hverandre. Den rammer Til § 201 nytt annet ledd også tilfeller der den voksne og barnet kjenner Det foreslås et nytt annet ledd som presiserer at hverandre fra før, for eksempel som naboer eller handlingene som nevnt i § 201 bokstav a til c er fra fritidsklubben. Det avgjørende er at det forelig- straffbare også når de forøves «overfor» noen gjen- ger en avtale om et konkret møte, og at den voksne nom bruk av elektronisk kommunikasjon. Presise- ved dette møtet har forsett om å begå et seksuelt ringen skal ikke gi grunnlag for en antitetisk tolk- overgrep mot barnet. ning av hva som omfattes av § 201 eller andre straf- Begrepet «avtale» må tolkes vidt. Det er ikke febestemmelser. nødvendig at det foreligger en eksplisitt avtale om «Elektronisk kommunikasjon» må forstås på å møtes. Det avgjørende må være at tiltalte har hatt samme måte som i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektro- en begrunnet forventning om å treffe barnet på et nisk kommunikasjon (ekomloven) § 1-5 nr. 1, det bestemt sted innenfor et bestemt tidsrom. Hvis vil si overføring av lyd, tekst, bilder eller andre data barnet for eksempel har svart bekreftende på at ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom det er alene hjemme en kveld og det var underfor- eller kabel i et system for signaltransport. stått at tiltalte ville avlegge et besøk, vil dette til- Det følger av bokstav b og c at handlingen må fredsstille kravet om avtale i lovteksten. være forøvet «overfor» noen, det vil si overfor En avtale om å møtes forutsetter normalt forut- bestemte personer. Handlingen vil ikke anses som gående direkte kontakt mellom barnet og tiltalte, foretatt «overfor» noen dersom den seksuelt kren- men det trenger ikke være tilfellet. En avtale kan kende atferden gjøres tilgjengelig på generell også inngås gjennom tredjepersoner, for eksempel basis, for eksempel på en internettside. noen som barnet kjenner eller en fiktiv eller reell bekjent av tiltalte. Det kan tenkes at tiltalte har Til ny § 201 a brukt forskjellige identiteter i kontakten med bar- Bestemmelsen rammer det å møte frem til en net, og at det derfor fremstår som om avtalen har avtale med et barn under 16 år med forsett om å blitt inngått med noen andre enn den personen begå handlinger som nevnt i straffeloven §§ 195, som møter opp. Dette er ikke avgjørende for straff- 196 og § 200 annet ledd. ansvaret. Selv om bestemmelsen særlig er begrunnet i Det er uten betydning om det er barnet selv, til- den økte risikoen for overgrep som nye former for talte eller tredjepersoner som har initiert møtet. kommunikasjon har medført, er gjerningsbeskri- Det avgjørende er at et slikt møte er avtalt eller velsen teknologinøytral. Det er dermed ikke avgjø- underforstått. rende på hvilken måte den voksne og barnet har Straffansvar inntrer når tiltalte har kommet kommet i kontakt eller avtalt at de skal møtes. Der- frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet imot må selve det avtalte møtet gjelde et fysisk kan iakttas. «Møtestedet» må forstås som det møte. avtalte stedet på det avtalte tidspunktet. Om det er Bestemmelsen rammer ikke bare forutgående avtalt at møtet skal finne sted hjemme hos tiltalte kontakt som har skjedd på internett. Den vil også eller et annet sted der han eller hun ellers naturlig kunne ramme tilfeller der kontakten har oppstått befinner seg, må vedkommende anses for å ha gjennom tilfeldig bekjentskap, for eksempel et møtt frem hvis han eller hun er på det avtalte stedet møte i svømmehallen eller i en musikkforretning. på det avtalte tidspunktet. Dersom det på basis av et slikt møte avtales et nytt Skyldkravet er forsett, jf. straffeloven § 40 før- møte eller utveksles telefonnumre, e-postadresser ste ledd. Med hensyn til fornærmedes alder, er det eller lignende som siden leder til en avtale om et etter annet ledd i § 201 a tilstrekkelig med uakt- 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 31 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.) somhet. Aktsomhetsansvaret skal forstås likt som i ten ikke gjelder for Høyesterett, vises til de almin- straffeloven § 196 tredje ledd, det vil si at det gjel- nelige motiver punkt 5.4. der en streng aktsomhetsnorm. Annet punktum gjør det klart at de rettigheter Tiltalte må ved møtetidspunktet ha forsett om å og plikter som i straffeprosessloven er tillagt påta- begå en handling som rammes av straffeloven lemyndigheten ved behandlingen av rettsspørsmål §§ 195, 196 eller § 200 annet ledd, det vil si seksuell av den aktuelle karakter, gjelder tilsvarende for kri- omgang eller seksuell handling med barnet eller minalomsorgens tjenestemenn. Dette vil for forlede barnet til å utvise seksuelt krenkende eller eksempel være å sørge for stevning av domfelte, annen uanstendig atferd. Ved tvil om hva forsettet oversende saksdokumentene til forsvarer, ekspedi- omfatter, må her som ellers tvilen komme tiltalte til sjon av ankeerklæringer mv. gode. Det kan for eksempel oppstå tvil om hvorvidt forsettet dekket seksuell omgang eller bare seksu- Til § 332 siste ledd ell handling. Siste ledd endres slik at det går klart frem at para- grafen ikke gjelder for anke i saker som nevnt i straffeloven § 28 b første ledd bokstav a. Det vises 7.2 Merknader til endringene i lov til punkt 5.6 foran. 22. mai 1981 nr. 25 om retter- gangsmåten i straffesaker Til § 333 sjette ledd (straffeprosessloven) Det føyes til et sjette ledd som slår fast at paragra- Til § 68 nytt sjette ledd: fen ikke gjelder for anke i saker som nevnt i straf- Om bestemmelsen vises til de alminnelige merkna- feloven § 28 b første ledd bokstav a, jf. punkt 5.6 der punkt 5.3. Som for saker som innledes for ting- foran. retten gjennom tiltale eller begjæring om tilståel- sesdom, legges ankekompetansen i saker om full- Til § 455 første ledd nytt fjerde punktum byrding av subsidiær frihetsstraff etter Bestemmelsen bestemmer at en avgjørelse om full- straffeloven § 28 b første ledd bokstav a til den byrding av dommer som helt eller delvis beslutter myndighet som har fremsatt begjæringen, jf. straf- at den subsidiære fengselsstraff i en dom på sam- fegjennomføringsloven § 58 annet ledd, som legger funnsstraff skal fullbyrdes på grunn av andre vil- denne myndighet til kriminalomsorgens regionale kårsbrudd en ny kriminalitet, skal treffes av den nivå. I de tilfeller hvor det er aktuelt å anke lag- myndighet i kriminalomsorgen som har kompe- mannsrettens dom videre til Høyesterett, ligger tanse til å begjære omgjøring og beslutte anke. imidlertid kompetansen til statsadvokaten i det dis- Reglene om hvordan innkalling til soning skal skje trikt som hadde ansvaret for den opprinnelige til- og de frister for gjelder for innkallingen, gjelder til- tale eller siktelse. I slike tilfeller må kriminalom- svarende. For det tilfelle at det er nødvendig med sorgens regionale nivå sende saken til vedkom- avhenting til soning eller formell pågripelse for å mende statsadvokat med forslag om anke. Det er i hindre unndragelse, må kriminalomsorgen be om siste punkt uttrykkelig sagt at loven § 310 tredje bistand fra påtalemyndigheten, jf. straffeprosesslo- ledd gjelder, og det følger av dette at statsadvoka- ven § 461 tredje ledd og § 171 første ledd nr. 1. tens anke må være truffet senest fire uker etter at lagmannsrettens dom ble mottatt av den i kriminal- omsorgen som møtte under ankebehandlingen. På 7.3 Merknader til endringen i lov samme måte som mellom politiet og statsadvoka- 18. mai 2001 nr. 21 om straffe- ten blir det derfor nødvendig å legge opp rutiner gjennomføring m.v. som sikrer rask forsendelse til den ankekompe- (straffegjennomføringsloven) tente myndighet. Til § 58 annet ledd, nytt annet punktum: Til § 76 femte ledd: I saker etter straffeloven § 28 b første ledd bokstav Bestemmelsens første punktum er endret slik at a er kriminalomsorgens regioner gitt begrenset den gir tjenestemenn fra kriminalomsorgen rett til straffeprosessuell kompetanse. Dette fremgår å møte ved begrenset anke i lagmannsretten i en først og fremst av straffeprosesslovens bestemmel- sak hvor fullbyrding av den subsidiære fengsels- ser, jf. §§ 68, 76 og 455. Siden kriminalomsorgens straff er begrunnet i andre vilkårsbrudd enn ny kri- tjenestemenn primært forholder seg til straffegjen- minalitet. Om begrunnelsen, og hvorfor møteret- nomføringsloven, og kompetansen til å begjære omgjøring ved vilkårsbrudd er regulert i straffe- 32 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.) gjennomføringsloven § 58, har departementet fun- 7.5 Merknader til ikraftsettings- net det hensiktsmessig at hovedreglene om den bestemmelsen straffeprosessuelle kompetanse også kommer til uttrykk her. Endringsloven del I-III trer i kraft straks. Del IV trer i kraft fra samme tid som straffeloven § 2005 § 102 nr. 4 for øvrig trer i kraft. 7.4 Merknader til endringene i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) Justis- og politidepartementet
Endringene i straffeprosessloven i endringsloven tilrår: punkt II viser til bestemmelsene om samfunns- straff i straffeloven 1902. Endringsloven del IV sør- At Deres Majestet godkjenner og skriver under ger for at henvisningene til reglene om samfunns- et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om straff blir tilpasset straffeloven 2005 når straffelo- lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffe- ven 2005 § 102 nr. 4 trer i kraft. Om innholdet i bud om å møte et barn med forsett om å begå sek- endringene vises til merknadene i punkt 7.2. suelt overgrep mv.).
Vi HARALD, Norges Konge, stadfester:
Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.) i samsvar med et vedlagt forslag. 2006–2007 Ot.prp. nr. 18 33 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
Forslag til lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.)
I minalomsorgen møte. Bestemmelser om påtalemyn- dighetens rettigheter og plikter gjelder tilsvarende. Straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 endres slik: § 201 nytt annet ledd skal lyde: § 332 tredje ledd skal lyde: Atferd som nevnt i første ledd bokstav b og c Paragrafen her gjelder ikke for saker som etter anses forøvet overfor noen også når den er forøvet kapittel 24 skal behandles med lagrette, og heller gjennom bruk av telefon, internett eller annen ikke for anke over saker som nevnt i straffeloven § 28 elektronisk kommunikasjon. b første ledd bokstav a.
Ny § 201 a skal lyde: § 333 nytt sjette ledd skal lyde: Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den Paragrafen her gjelder ikke for anke over saker som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som nevnt i straffeloven § 28 b første ledd som med forsett om å begå en handling som nevnt bokstav a. i §§ 195, 196 eller § 200 annet ledd har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet § 455 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde: kan iakttas. For dom som beslutter å fullbyrde subsidiær Villfarelse om alder utelukker ikke straffe- fengselsstraff etter straffeloven § 28 b første ledd skyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i bokstav a, treffes vedtak om fullbyrding av myndig- så måte. het som nevnt i lov om straffegjennomføring § 58 Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort annet ledd. dersom de som har avtalt å møtes, er omtrent jevn- byrdige i alder og utvikling. III I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff II mv. (straffegjennomføringsloven) tilføyes § 58 Lov om rettergangsmåten i straffesaker 21. mai annet ledd et nytt annet punktum som lyder slik: 1981 nr. 25 (straffeprosessloven) endres slik: Samme myndighet treffer i slike tilfeller også avgjørelse om anke til lagmannsrett, fullbyrding § 68 nytt sjette ledd skal lyde: etter straffeprosessloven § 455 og utsettelse med Anke over tingrettens avgjørelse i sak etter fullbyrdingen etter straffeprosessloven § 459. straffeloven § 28 b første ledd bokstav a, treffes av myndighet som nevnt i lov om straffegjennomfø- ring § 58 annet ledd. Anke over lagmannsrettens IV dom i sak som nevnt i første punktum, besluttes av Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff endres slik: statsadvokaten. § 310 tredje ledd gjelder tilsva- I § 102 nr. 4 (endringer i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rende. rettegangsmåten i straffesaker) tilføyes: § 76 femte ledd skal lyde: § 68 sjette ledd skal lyde: Ved rettsmøter i tingretten og lagmannsretten Anke over tingrettens avgjørelse i sak etter om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a, treffes av straffeloven § 28 b første ledd bokstav a eller av myndighet som nevnt i lov om straffegjennom- reststraff etter prøveløslatelse etter straffegjen- føring § 58 annet ledd. Anke over lagmannsrettens nomføringsloven § 44 annet ledd, kan tilsatte i kri- dom i sak som nevnt i første punktum, besluttes av 34 Ot.prp. nr. 18 2006–2007 Om lov om endringer i straffeloven 1902 mv. (straffebud om å møte et barn med forsett om å begå seksuelt overgrep mv.) statsadvokaten. § 310 tredje ledd gjelder tilsva- § 333 sjette ledd skal lyde: rende. Paragrafen her gjelder ikke for anke over saker som nevnt i straffeloven § 52 første ledd bokstav a. § 76 femte ledd skal lyde: Ved rettsmøter i tingretten og lagmannsretten § 455 første ledd fjerde punktum skal lyde: om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff etter For dom som beslutter å fullbyrde subsidiær straffeloven § 52 første ledd bokstav a eller av rest- fengselsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bok- straff etter prøveløslatelse etter straffegjennomfø- stav a, treffes vedtak om fullbyrding av myndighet ringsloven § 44 annet ledd, kan tilsatte i kriminal- som nevnt i lov straffegjennomføring § 58 annet omsorgen møte. Bestemmelser om påtalemyndighe- ledd. tens rettigheter og plikter gjelder tilsvarende.
§ 332 tredje ledd skal lyde: V Paragrafen her gjelder ikke for saker som etter Lovens del I-III trer i kraft straks. Del IV trer i kapittel 24 skal behandles med lagrette, og heller kraft når lov 20. mai 2005 nr. 28 § 102 nr. 4 trer i ikke for anke over saker som nevnt i straffeloven kraft. § 52 første ledd bokstav a.