Årsmelding 2017-2018

BondeBuskerud og Småbrukarlag

“KuerÅrsmelding i enga”. Foto Axel Horn 2017-2018 07 MEDIA.2.2015

Hvis : gode betingelser : god service Buskerud Bonde- og Småbrukarlag : rask tilbakemelding : rask levering Årsmøtet 2017-2018 : fleksibilitet Saksliste : rådgivning er viktig for deg… …prøv en leveranse til oss, og vi skal gjøre det vi kan for at du skal bli fornøyd!

ÅM 01/18 Godkjenning av innkalling og saksliste ÅM 02/18 Valg av ordstyrer ÅM 03/18 Valg av referent ÅM 04/18 Valg av 2 deltakere til å undertegne protokoll ÅM 05/18 Behandle styrets årsmelding ÅM 06/18 Behandle regnskap 2017 ÅM 07/18 Behandle arbeidsplan og budsjett 2018 ÅM 08/18 Behandle innkomne saker ÅM 09/18 Valg

Kontakt oss for mer informasjon: a) Styret RÅDGIVER SMÅFE : Pål Kjorstad ) 990 34 406 b)Revisorer RÅDGIVER STORFE : Henning Holmøy ) 924 81 716 RÅDGIVER GRIS : Oscar Brundtland ) 997 21 596 c) Medlem representantskap NBS INNMELDING : Torild Sundby ) 63 97 74 67 d) Kvinneutvalg

BESØK OSS PÅ WWW.FURUSETH.NO OG SE HVA VI KAN TILBY

2072 Dal | www.furuseth.no | E-post: [email protected] | Tlf: 63 97 70 10

2 3 Lederen har ordet

2017 var et valgår. Vi hadde mulighet til å velge forslag til ny jordbrukspolitikk på mange sentrale bevise at rovdyr har vært på ferde, men hele tiden fasing av pelsdyrnæringa vært ei kjernesak. Men hvem som skulle styre videre i Norge. Vi hadde områder. Meldinga fra stortingsflertallet var klar. blir det funnet på kreative ting for å få det til å se at Høyre og Frp ble med på dette, var skuffende. mulighet til å velge noen som ønsket en annen «Styrk små og mellomstore bruk» og tapet mitt ut som om det er andre dødsårsaker. Så toer man sine hender og lover raus omstil- retning når det gjelder alle reformene. Vi hadde ble halvert. Pelsdyrnæringa i Norge er i stor grad ei dis- lingsstøtte, omstilling til hva? Hvis man forutset- mulighet til å velge noen som ønsket landbruk Denne regjeringa har hele tida tatt fra de små triktsnæring. Den representerer ca. 400 årsverk, ter omstilling til annen landbruksbasert virksom- over hele landet, ønsket levende bygder. Hvorfor og mellomstore og gitt til de store. Stimulert til fordelt på ca. 230 pelsdyrgårder. Den gir bety- het, renner det neimen ikke over av muligheter. gikk det ikke slik? Hvorfor ble det slik at de som økt volum. Det har vært stor etterspørsel etter delige eksportinntekter for landet vårt, årlig ek- Til slutt vil jeg råde dere til å tenke dere grundig tapte valget fortsatt sitter i regjering? investeringsmidler fra Innovasjon Norge. Bygge sportverdi er mellom 350 – 500 mill.kr., der hele om hvis dere har tenkt på større investeringer i I 2017 vedtok Stortinget nytt, og bygge stort. inntjeningen hentes fra markedet, uten statlig landbruket framover. Vi har kun det innenlandske Lederenny har jordbruksmelding ordet etter at Volumtenkinga i landbruket vil støtte. Den er bærekraftig på den måten at pels- markedet som avtager av de fleste produktene. Vi bl. andre Venstre hadde flik- få alvorlige konsekvenser. Vi har dyrforet framstilles av slakteriavfall og annet må forvente at rentene vil øke framover. (Tåler du Først vil jeg ønske ketalle på dere den. nye Det må være lov allerede for mye melk, gris, egg biologisk materiale som ikke kan få anvendelse 7,5% rente på lånet ditt?) å spørre hvilke ambisjoner og kylling, sau og innen få år vil på annen måte. Pelsen er biologisk nedbrytbart, medlemmene i Bonde og har det Norske Storting for det være for mye storfekjøtt også. i motsetning til plast og plastbaserte produkter. Lykke til. Småbrukerlaget i Buskerud velkommen! bygdene i Norge? Riktignok Overproduksjon er dyrt. Det er Det har lenge vært kjent at for Venstre har ut- Torgny Moen Over 30 nye medlemmer har det blitt i vedtok de et annet og mer bonden sjøl som må ta støyten. 2011, og vi har begynt på oppstigningen ambisiøst inntektsmål enn Det hjelper lite med et stort volum fra den bølgedalen vi har vært i noen år. regjeringens forslag, men hvis en ikke tjener penger. At vår organisasjon har noe å bidra I Jordbruksforhandlin- Undertegnede har ved flere an- med, viser seg ganggene på gang. var rammekravetVi må ikke fra ledninger fokusert på ny teknologi la dette være noenjordbruket sovepute, overfor vi må staten på i landbruket. Ja, mye av det er vel verve flere. Husk at1450 ikke mill. flere kroner er hvorav 805 ikke nytt lenger, men jeg har ivret medlemmer i Bondemill. og kroner Småbrukerlaget ville gi den samme kommer kronemessige rett og slett inn- avfor at åingen ta i bruk har både droner og roboter. Robot har VANNGARANTI spurt dem. tektsutvikling som andre grupper. En tetting av jo vært i bruk lenge i melkeproduksjon, men flere Året 2011 gårinntektsgapet over i historien var den som andre et komponentenmeget krevende i jord -år i tingBuskerud, i landbruket ja i bør robotifiseres. Gratis befaring hele Sør-Norge faktisk.brukets Vinteren krav og utgjordevar kald 645 og tørr,mill. kroner men sommeren(15.000 varPå NMBUtil foregår det mye interessant på den- gjengjeld kald og våt.kroner pr. årsverk). Tilbudet fra staten hadde en ne fronten. En tenker at roboten kan ta over for inntektsgivende ramme på 410 mill. kroner og traktoren i mange produksjoner. Roboten kan Vi fikk demonstrertutgjorde til fulle bare hva 28 stordr prosentiftsulemper av jordbrukets er. Det krav. var En ikke f.eks. lange ta tidaut skadegjørere som sopp og ugras i VÆRÅS BRØNNBORING med oppholdsvær,ting så skullevar tilbudets en få bergetøkonomiske noe såramme. måtte Et det annet tas i småplanteproduksjon etapper. uten bruk av kjemiske midler. Dette medførte atforhold mange var brukte store helekutt ogsommeren omfordelinger. på forberging. Kutt og SlikAvlinga bekjempelse fikk en skaper ingen resistens. Roboter • Drikkevann-/energibrønner veldig varierende kvalitet.omfordelinger Dette har har vært me dførtgjennomgangsmelodien at en rett og slett ikkekan ståhar for fått innhøstingen av frukt og bær o.l. Dro- • Pumpeservice/Reperasjoner foret fram nok dyrtil til denne slakt ogregjeringa. heller ikke For harmeg klartpersonlig å produsere betydde nokner melk. kan brukes til ettersyn av dyr på beite, eller Det siste året har viStatens opplevd tilbud smørmangel. en reduksjon Jegpå kr syns 30 000,-.for så vidt detsjekke er bra åker at detog eng. Eiker og omegn Bonde- og • Kapasitetsøkning / spyling av brønner blir synliggjort at detJordbruket går faktisk viste an atstor verdens forhandlingsvilje, rikeste land men kan gåSmåbrukarlag tom for skal holde kurs som i bruk av dro- enkelte matvarer. stoAlt forsamtidig lenge fast har tilgpå angenStortingets på billig vedtatte mat retblitt- tattner. som Dette en vil kunne gjøre deltagerne i stand til å • Horisontal boring i fjell og løsemasser selvfølgelighet. Ogningslinjer alt for lenge for jordbrukspolitikkenhar bøndene også i blittNorge. tatt Som som enta sertifikat for droner. • Komplette bergvarmeanlegg selvfølgelighet. vi husker så ble det et felles brudd, med påføl- Også i 2017 var det tap av sau og lam til rovdyr. gende demonstrasjon. Statens tilbud gikk derfor Noe mindre enn foregående år. Det hele er både I 2011 ble importentil avStortinget. landbruksvarer Stortingsbehandlingen rekordstor i Norge. innebar Blant tristannet og bletragisk. det En opplever hele tiden at myndig- www.værås.no • Tlf. 913 96 667 importert store mengdertilnærmet storfekjøtt, fullstendig mensnederlag produksjonen for regjeringens her til hetenelands sank,ogmotarbeider næringa. En må kjempe for å forbruket økte. I den nye landbruks-og matmeldinga står det også at forbruket skal øke. De neste 50 åra vil forbruket øke med minst en halv gang4 til av det vi 5 har i dag. Med den avskallinga vi ser i landbruket i dag, går det ikke lenge før matmangelen også kan bli merkbar her til lands, da blir ”smørkrisa” bare en bagatell!

Apropos mangel på matvarer! Honning ! Det er mangel på norskprodusert honning. Honningproduksjon og birøkt var ikke en gang nevnt i meldinga ! Landbruks-og matmeldinga inneholdt ellers veldig mye…..ord.

Årsmøte 2017-2018

Velkommen til felleskonferansen og fylkesårsmøtet 17 og 18 mars 2018 på Hadeland Hotell, Gran.

Lørdag 17. mars Søndag 18. mars 10.30 Ankomst 9.00 Fellesmøte Kaffe og litt reisemat Gjennomgang av forsikringsordningene v/ Svein Løken. 10.50 Åpning Leder i Oppland Bonde- og 09.30 Hvordan øke bevisstheten rundt lokale produkter og hvordan Småbrukarlag, Svenn Arne Lie ønsker velkommen legge til rette for lokal aktivitet? ved Rebekka Bond, 11.00 Velkommen til Gran, ved ordfører prosjektleder i Matnyttig i NBS. Kort underholdning 10.00 Spørsmål og debatt 11.15 Den viktige jorda v/ Dag Jørund Lønning 10.30 Kaffepause Hva befinner seg under føttene våre? 11.00 Separate årsmøter 11.50 Kort pause/beinstrekk 13.30 Loddtrekning / avhenting av gevinster / Samling i 12.00 Den viktige jorda fortsetter. den store salen. 12.30 Har vi god nok beredskap? 14.00 Lunsj og hjemreise Hvordan ser trusselbildet ut nå og i framtida? Tidligere forsvarsjef, Harald Sunde 13.00 Jord som næring – behovet for en ny landbrukspolitikk? Stortingsrepresentant for SP fra Buskerud, Per Olaf Lundteigen 13.30 Spørsmål og debatt 14.00 Lunsj Din Byggmakker i Hokksund 15.00 Hva vil vi – hva gjør vi? Elin Bergerud, politisk nestleder i NBS 15.30 Oppsummering v/ Kjell Erik Brandstadmoen, styremedlem i NBS Din Byggmakker i Hokksund 15.44 Det åpne møtet er over. Kort pause DinDin ByggmakkerByggmakker ii HokksundHokksund 16.00 Fra jord til bord. Prosjekt i regi OBS og Kirkelige fellesråd i Øyer, Gausdal og Lillehammer. Ved Terje Holen og Trond Klaape. OK 16.30 Forslag og uttalelser. Valg av redaksjonskomite. Ordstyrere: Fylkeslederne Sekretariat: Fylkessekretærene Framlegging og behandling av innkomne forslag og uttalelser 19.00 Middag Din Byggmakker i Hokksund

6 7 Året som har gått Tillitsvalgte i 2017/2018

Det har vært et litt spesielt år for Buskerud Bonde og Småbrukarlag i 2017. Vår mangeårige fylkessekretær Einar Grimelid gikk over i pensjonistenes rekker og vi mistet derved en Leder: Torgny Moen, 3330 Skotselv engasjert arbeidsom og kunnskapsrik person når Tlf: 986 09 352, Epost: [email protected] han gikk ut aktiv tjeneste. Vi takker Einar for hans (Permisjon fra 1 juli 2017) arbeid og store engasjement for Småbrukarlaget gjennom mange år. Nestleder: Kjell Borge, 3550 Gol Ny fylkessekretær kom på plass i god tid før Einar Tlf: 908 22 489, Epost: [email protected] sluttet så overgang gikk veldig bra. Vi har fått en (Fungerende leder fra 1 juli 2017) dyktig og engasjert person som fylkessekretær i Ketil Jørstad og vi ser fram til mange år med han Styremedlem: Elin Bergerud, 3630 Rødberg som fylkessekretær. Tlf: 911 21 962, Epost: [email protected] Guro Emilie Riis Andersen, 3536 Noresund Torgny har i flere år bedt om avløsning fra Einar Grimelid takket av som Tlf: 959 16 902, Epost: [email protected] ledervervet uten at det har lykkes å gi han mangeårig fylkessekretær. Rune Flintegård, 3340 Åmot avløsning. Midt på sommeren kom det melding Tlf: 991 16 078, Epost: [email protected] fra Torgny at han ønsket permisjon fra ledervervet for han følte seg sliten og sleit med motivasjonen. Fylkesstyret så jo ingen annen mulighet Varamedlem: Kirsti Marie Lager Lyngås, 3409 Tranby enn å innvilge anmodningen fra Torgny og gi han permisjon fra ledervervet. Torgny har jo Tlf: 480 67 762, Epost: [email protected] i mange år gjort en kjempejobb for Småbrukarlaget og vi andre i styret fikk tydelig merke Heidi Midtflå, 3330 Slotselv hvilken arbeidsinnsats han har lagt ned for laget. En stor takk til Torgny for den jobben og Tlf: 997 32 454, Epost: [email protected] innsatsen han har lagt ned for Småbrukarlaget. Styret og fylkessekretæren har delt på de Torbjørn Halveg, 3370 Vikersund oppgaver som skal gjøres og kommet oss gjennom perioden på et vis men vi har måtte Tlf: 900 54 471, Epost: [email protected] prioritere sterkt på hva vi har kunnet delta på av møter og aktiviteter. Framover nå blir det viktig å få på plass en ny fylkesleder som kan ha tid og kapasitet til å gjøre den jobben som Revisor: Idar Høgåsen, Åsterudveien 194, 3340 Åmot er nødvendig for Buskerud Bonde og Småbrukarlag. Tlf: 928 65 934, Epost: [email protected] I 2017 tok Buskerud Bonde og Småbrukarlag på seg prosjektansvaret for ØkoUka i Knut Jarle Berg, 3627 Rollag Buskerud. Ansvaret hadde tidligere ligget hos Fylkesmannens Landbruksavdeling og vi var Tlf: 991 51 184, Epost: [email protected] veldig spente på hvordan dette skulle gå. Vi stod jo ikke alene om prosjektet, det er jo også en prosjektgruppe som er med og man har jo støtte og føringer fra det nasjonale ØkoUke Valgkomite: Tor Erik Sandnes, 3360 Geithus prosjektet. Heidi Midtflå tok på seg ansvaret som prosjektleder og med god støtte fra Tlf: 900 59 363, Epost: [email protected] prosjektgruppa og Hanne Kristiansen ble prosjektet gjennomført på en meget god måte. Steinar Bergland, 3630 Rødberg Buskerud Bonde og Småbrukarlag har også i 2018 prosjektansvaret for ØkoUka og vi ser Tlf: 481 48 196, Epost: [email protected] fram til et godt gjennomført prosjekt med Hanne Kristiansen som prosjektleder for 2018. Steinar Sørbøen, 3570 Ål Lykke til med arbeidet framover alle sammen.

Kjell Borge

8 9 Lokallagene Representasjon i styrer/utvalg BBS

Eiker og Omegn BS Buskerud Landbruksselskap: Kjell Borge, vara Ketil Jørstad. Oddveig P. Moen, 3330 Skotselv, Tlf: 930 12 697, E-post: [email protected] Landbrukets kontaktutvalg: Torgny Moen. Stiftelsen Foss Gård: Helge Nybakken, Kirsti Marie Lager Lyngås Hemsedal og Gol BS Rovdyrutvalg: Steinar Staaland, Tor Erik Sandnes, Anton Meyrhofer. Kjell Borge, Sjausetvegen 11, 3550 Gol, Tlf: 908 22 489, E-post: [email protected] Styringsgruppe Velg Naturbruk: Thorbjørn Halveg, vara Guro Emilie Riis Andersen. Arbeidsgruppe for Økt matproduksjon fra Buskerud: Torgny Moen Hol BS Nettverksgruppe for IPT Buskerud/Vestfold: Diana Ewalds. Guro Synnøve Villand, Villandsvegen 6, 3577 Hovet, Regionalt Partnerskap: Torgny Moen. Tlf: 911 02 751, E-post: [email protected] Nettverksgruppe for naturbruksskolene: Torgny Moen, Elin Bergerud. Krødsherad BS Opplæringssenteret for naturbruk (ON): Elin Bergerud. Guro-Emilie Riis Andersen, Redalen, 3535 Krødern Kontaktgruppe for økologisk landbruk: Kjell Borge, Ole Auen Wiger, Heidi Midtflå. Tlf: 959 16 602, E-post: [email protected] Interimstyret for Grønt fagsenter: Torgny Moen. Grønt fagsenter, skolegruppe: Elin Bergerud. Lier, Røyken og Hurum BS Økouka i Buskerud: Torbjørn Halveg, prosjektleder: Heidi Midtflå Helge Nybakken, Gamle Ringeriksvei 59, 3406 Tranby Landbruksparken AS: Kirsti Marie Lager Lyngås Tlf: 411 50 987, E-post: [email protected] Samarbeidsråd Øst: Torgny Moen NBS 1. vara til styret, fast medlem 1.6.2017 - 1.11.2017 Oddveig Moen Modum BS NBS Politisk nestleder: Elin Bergerud Ole Auen Wiger, 3370 Vikersund, Tlf: 911 13 289, E-post: [email protected] NBS Internasjonalt utvalg: Olav Randen NBS Inn-på-tunet utvalg: Oddveig Moen Nes BS Rigmor Gullingsrud, Hallingdalsvegen 4944, 3540 Nesbyen NBS Organisasjonsutvalg: Torgny Moen Tlf: 900 19 388, E-post: [email protected] Nasjonal jordvernpris: Elin Bergerud Styret for forskningsmidler for jordbruk og matindustri: Elin Bergerud Nore og Uvdal BS Voksenagronomen, referansegruppe: Elin Bergerud Gunhild Lesteberg Kjøntvedt, Nordre Kåsin, Norevegen 1854, 3629 Nore Solidaritetsfondet for småbrukere, leder Olav Randen og styremedlem Oddveig Moen Tlf: 905 30 586, E-post: [email protected]

Numedal BS Hans Steinar Staaland, 3628 Veggli, Tlf: 414 58 638, E-post: [email protected]

Sigdal BS Helge Hoffart, 3350 Prestfoss, Tlf: 416 22 086, E-post: [email protected]

Vi har fôr til alle dyr! Soknedalen BS Erik Røed, Strømsoddveien 167, 3534 Sokna, Tlf: 906 96 242, E-post: [email protected] Korn, gjødsel, såkorn og plantevern Ringerikes Kornsilo SA Ål BS Tlf.: 32181000 Epost: [email protected] Thor Warberg, Kvinnegardslie 457, 3570 Ål, Tlf: 995 87 711, E-post: [email protected]

10 11

Felleskonferanse og fylkesårsmøte 2017

F11. og 12. mars avviklet Oppland, Buskerud og Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, felleskonferanse og separate årsmøter på Høsbjør Hotell i Ringsaker. Leder i Hedmark BS ønsket velkommen før innledende foredrag ved Stein Inge Wien fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Hedmark, leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg. Harald Østby fra Mattilsynet. Deretter ble det korte innlegg fra Ivar Odnes - SP, Mirjam Engesfjord - V og Karin Andersen SV. H, Frp, AP og KRF var også invitert, men kunne ikke stille. Svenn Arne Lie ledet deretter paneldebatten mellom partiene og Merete Furuberg. Etter lunsj fortalte bonde og jeger, Halvor Sveen om sine erfaringer med rovvilt i Rendalen. Per Fossheim, sentrale FKT-prosjektet, gikk gjennom endringer og konflikt i rovdyrdebatten. Jon Karlsen orienterte om Inn på tunet før Gjensidige avsluttet det åpne møtet om for- sikringsavtalen mellom NBS og Gjensidige. • Deretter foretok fellessamlingen behandling av innsendte forslag og uttalelser. www.a-k.no Tlf.: 32 25 06 50 Søndag 12. mars var det separate årsmøter. I leders tale tok Torgny Moen for seg utfordringene med Stortingsmelding nr 11 i 2017 og rovdyrproblematikk. Buskerud har relativt heldigvis lite tap til rovvilt. Mange dyr flyttes fra sydfylke til fjellbeite. Dyretallet er fordoblet siden ordningen kom i gang. Det har vært mye kommunikasjon om rovdyrproblematikk. Kommunikasjonen med SNO har vært svært utfordrende. Samlet erstatningskrav er redusert siden 2010. Tap til ørn er vanskelig å dokumentere. Tap til gaupe utgjør 85 % av samlet krav. Enkelte brukere søker ikke erstatning. Laget har arbeidet med utdanning, økologisk landbruk, ny teknologi (droner) i landbruket. Laget har i år fått ansvar for gjennomføring av Økouka 2017. Samtlige lokallag har gjen- nomført årsmøter. For 6 år på rad har laget medlemsvekst.

Nerstad Industriområde - 3350 Prestfoss Tlf.: 97 99 19 90 - www.smf-as.no

12 13 Buskerud Landbruksselskap 2017 Styrearbeidet

I løpet av 2017 er det inngått avtaler med beitelaget om leie av beite. Den gamle avtalen gikk ut i 2016 og etter et par møter ble vi enige om en ny avtale. Det har i perioden vært avholdt 6 styremøter, hvorav et telefonmøte. Styret konstituerte seg i møte 26 april. Kjell Borge ble valgt til nestleder og til arbeidsutvalg ble valgt Torgny Moen, Det var mye diskusjon med representanter for faglagene i Nore og Uvdal ifht en ny avtale Kjell Borge og fylkessekretæren. Styret har hatt fokus på å gjennomføre arbeidsplanen ved- om en andel av reinskortene. Det ble ikke inngått ny samjaktavtale for reinsjakt med tatt på årsmøtet. I tillegg har styret profilert landbruk generelt og Buskerud Bonde- og Fjellstyre i Øvre Numedal og det var da knytt stor spenning til hvordan kortsalget ville gå Småbrukarlag spesielt ved mange anledninger. Hvert lokallag har fått oppnevnt en fadder dette året. Det var nok en hovedgrunn til at det ikke var så enkelt å bli enige om en avtale i styret. med faglagene i Nore og Uvdal. Man kom etter hvert fram til en avtale som skulle gjelde Lier, Røyken og Hurum, Eiker og Omegn: Torgny Moen som en prøveordning bare for 2017. Det gikk ikke så bra med kortsalget og det er i gang Numedal, Nore og Uvdal: Elin Bergerud samtaler for å få til en ny avtale som kan fungere framover, samtidig som det er i gang samtaler med Fjellstyre i Øvre Numedal med tanke på en ny samjaktavtale for reinsjakt. Ål, Hol, Nes, Gol/Hemsedal: Kjell Borge Soknedalen, Modum: Rune Flintegård De siste par årene har Landbruksselskapet tatt initiativ til temamøter. I 2017 var det fokus Krødsherad, Sigdal: Guro Emilie Riis Andersen på beite og det ble gjennomført møter og fagdager i samarbeid med Fylkesmannen og NLR Østafjells. Styret har gjennomført studiesirkelen «Foran jordbruksforhandlingene 2018» og gitt sine innspill til NBS sentralt og Fylkesmannen i Buskerud (Se egen sak i årsmeldinga). For 2018 har BL valgt å fokus på jord, jordliv, humusoppbygging og karbonbinding. Det er i gang et samarbeid med Grønt Fagsenter, NLR Østafjells og prosjekt Levende Matjord med I samarbeid med Buskerud Bondelag og Harald Buttedal har BBS opprettet aksjeselskapet sikte på arrangementer i 2018. Landbruksparken AS. Selskapet skal i utgangspunktet drive forprosjektet til MatRiket, på Linnesvollen i Lier. Les mer om MatRiket senere i årsmeldinga. Aksjekapitalen er eid likt mel- Landbruksselskapet har også i 2017 gitt tilskudd til gjennomføring av prosjekter med lom partene og BBS har betalt inn kr 20.000 i aksjekapital. Kirsti Marie Lager Lyngås er BBS’ tilknytning til landbruket i Buskerud, bl a Økouka Buskerud og til Eiker Matfestival. representant i styret i Landbruksparken AS. BBS har påtatt seg prosjektlederansvaret for Økouka i Buskerud. Styremedlem Heidi Midtflå har vært prosjektleder. Styret har besluttet å opprettholde prosjektlederansvaret for 2018 og 2019. Hanne Prøis Kristiansen er ansatt som prosjektleder. Arbeidet tilsvarer omtrent en 20% stilling.

10 mai var BBS med å arrangere Topptur 59, en konkurranse for naturbrukselever i Buskerud. Ar- rangementet ble gjennomført i MASKINENTREPRENØR et nært samarbeid med representanter for skog og landbruk- snæringa i Buskerud, inkludert O. K. LIE AS Fylkesmann og fylkeskommune. Arrangementet er en del av pros- Steinsrud, 3330 Skotselv. Mobil: 99288550 jektet Velg naturbruk i fylket.

14 15 Matnyttigseminar 7. - 8. oktober 2017 Buskerud Bonde- og Småbrukarlag har sendt Eiker og omegn BS følgende innspill til Buskerud Fylkeskommune i Eiker og omegn Bonde og småbrukarlag arrangerte seminaret matnyttig over to dager sist forbindelse med jordbruksforhandlingene i år høst. Mattilsynets representant foreleste om regelverk ved oppstart av lokalmatproduk- sjon. Andelslandbruk, Permakultur, økologisk grønnsakdyrking og urteproduksjon var også Buskerud Bonde- og Småbrukarlag (BBS) legger til grunn at Stortinget har bestemt at jord- temaer som ble belyst. Rebekka Bond fra NBS innledet om prosjektet. brukspolitikken skal legge til rette for økt matproduksjon og mer mangfold. BBS ønsker å legge til at denne økningen må komme på norske ressurser fordi økt import ikke er etisk forsvarlig, ikke ivaretar matsikkerheten eller er miljømessig bærekraftig. Det bør være markedsbalanse i de forskjellige produksjonene for å oppfylle de økonomiske målset- tingene som er ligger i jordbruksavtalen. Selvforsyningsgraden basert på norske resurser er på 41 % (2016). BBS ønsker en politikk som sikrer at jordbruksarealene holdes i drift, at beiteressursene nyttes på en god måte og som sikrer sysselsetting og bosetting i distriktene.

BBS ønsker: • Prioritere små og mellomstore bruk. • Opprettholde og styrke avløserordningene. BBS ønsker en politikk som fremmer konkurransekraften til grovfôrbasert kjøttproduksjon på bekostning av kraftfôrbaserte produksjoner. Samtidig ønsker vi å ivareta og øke produksjonen av korn og andre matvekster.

BBS ønsker: • Prioritering av beiting og grovfôrproduksjon • Styrke økonomien i kornproduksjon og andre matvekster Buskerud har store uutnyttede gress- og beitearealer. I tillegg har Buskerud rik tilgang på spredearealer for husdyrgjødsel. Vi mener derfor at Buskerud har de beste forutsetninger for økt grovfôr basert kjøttproduksjon. Vi vil presisere at definisjonen på innmarksbeite er Dag 2 var det praktisk arealer som ikke kan høstes maskinelt. Det er derfor viktig at tilskudd til innmarksbeiting op- matkurs hvor deltak- prettholdes slik at kulturlandskapet ivaretas. Naturgitte dyrkningsforhold (klima, arronder- erne lagde lammerull og ing, helning, fuktighet, tørke osv) kan variere stort innenfor et lite geografisk område. BBS takkebakst av lefsekling. mener at tilskudd basert på soner ikke tar hensyn til dette og ønsker en politikk der tilskudd En meget vellykket helg i større grad vurderes på gårdsnivå. med ca. 15 deltakere. Samlingen resulterte i at BBS ønsker: 2 fikk oppklaring til å reg- • Innføring av driftsvansketilskudd istrere sine virksomheter BBS erkjenner at landbruket må ta ansvar i miljøsaker. Vi ønsker en politikk som setter hos mattilsynet. bonden i stand til å gjennomføre miljøtiltak på gårdsnivå.

BBS ønsker: • Styrke tilskudd til grøfting • Økt forskning på miljøvennlige driftsformer og driftsmidler.

16 17 mangfoldet er stort. Fra fjord til fjell produseres det lokalmat av storfe, sau, geit, svin, melk, MatRiket kylling, egg, frukt, grønnsaker, bær og korn. Små og mellomstore bruk står for en stor del av lokalmatproduksjonen. Hva er MatRiket? (forretningsidé) Den lille ideen: MatRiket er det foreløpige navnet på en idè om et felles utsalgssted for Produsentene av lokalmat har ofte en utfordring når det gjelder distribusjon og salg av sine lokalmat produsert f.eks. i fylkene rundt Oslofjorden – Buskerud, Vestfold, Østfold og produkter. Mange har utsalg direkte fra gården og noen har fått hylleplass i dagligvarebutikker. Akershus. Det kan være aktuelt å vurdere ytterligere geografisk nedslagsfelt – f.eks. Telemark Eget salg på Bondens marked, messer og andre arrangementer er også utbredt. Et stort, felles og Oslo. MatRiket er tenkt etablert på Søndre Linnesvollen gård i Lier som ligger svært utsalgssted vil være svært verdifullt for lokalmatprodusentene som møter store utfordringer sentralt plassert i forhold til kundegrunnlaget. Innenfor en radius på ca. 30 minutters vedr. hylleplass i dagligvareforretningene, distribusjon og oppfølging. transport, befinner det seg om lag 2 millioner forbrukere. MatRiket skal tilby produkter fra en definert region og tilbudet skal ikke suppleres med importerte produkter. Ferskvarer skal Med MatRiket vil lokalmatprodusentene i regionen som slutter seg til få en ny og attraktiv være svært ferske og lagringsvarer skal være riktig lagret. salgskanal for sine produkter og en svært sentral plass for å markedsføre matmangfoldet, matkvaliteten og historien bak produksjonen. MatRiket skal medvirke til størst mulig Den litt større ideen: Det er naturlig å tenke seg at MatRiket også kan bli et senter for andre verdiskaping for lokalmatprodusentene og stimulere til økt mangfold og best mulig matopplevelser basert på matprodukter som regionen har å by på. – restaurant, bakeri kvalitet på produktene, bl.a. ved å bidra til et godt og engasjerende produsentmiljø og og konditori, catering, takeaway, netthandel, informasjon og kompetansedeling, temadager, samarbeid rundt idémyldring, produktutvikling, markedsføring etc. Som et fyrtårn for norsk festivaler m.v. MatRiket kan med andre ord bli et regionalt knutepunkt for norsk matkultur. matkvalitet og matkultur vil MatRiket også gi positive effekter for andre matprodusenter Fra møte i Partnerskapet. («volumprodusenter») i Regionen. MatRiket skal bli en sosial og faglig møteplass for alle Den store ideen: Det er også mulig å se for seg MatRIKET som en næringsklynge for alle aktører i bransjen. interesserte og relevante virksomheter i verdikjeden for mat. Man kan tenke en «matklynge» for virksomheter med aktivitet innen bl.a. teknologiutvikling, foredling, rådgivning (fag, MatRiket skal bli en markert del av dagligvaremarkedet og derved gi produsentene økonomi, jus), FoU, utdanning, finansiering, kurs, inspirasjon, smak og opplevelser, som markedsinnflytelse og forbrukerne økt mangfold, bedre tilbud og flere valgmuligheter. samlokalisert på ett sted kan dra nytte av dette felleskapet til beste for seg selv, norsk Produsentene skal få en rasjonell og kostnadseffektiv metode for å distribuere og selge sine matproduksjon og næringer knyttet til dette. Særlig interessant kan et framtidig samspill produkter. Forbrukerne får en forenkling av handlehverdagen med et langt større og bedre med nytt sykehus, ny helsepark (næringsklynge) og ny Fjordby bli. Den geografiske tilbud samlet på et sted. MatRiket vil sikre eksisterende arbeidsplasser og skape nye både i avstanden til disse er svært kort. Den store ideen har et langsiktig tidsperspektiv. Veien må primærproduksjonen og i distribusjons- og salgsleddet. bli til mens man går og farten vil avhenge av framdriften i andre prosjekter (f.eks. helsepark) og beslutninger som etter hvert vil fattes om veiløsninger i ytre Lier. Disse kan påvirke Beliggenhet størrelsen på arealet som vil være til disposisjon på Linnesvollen. Prosjektet er avhengig av å få en gunstig beliggenhet med tanke på handelsvirksomhet. Søndre Linnesvollen i Lier er et gårdstun med tilstøtende arealer på til sammen 24 daa. Tunet Forprosjektet som beskrives i det følgende vil først og fremst konsentrere seg om er bebygd med en driftsbygning (enhetslåve) som for tiden ikke er i bruk, samt 2 bygninger å utvikle «den lille ideen» - et felles utsalgssted for lokalmat, i kombinasjon med som i dag er bebodd. Buskerud fylkeskommune er grunneier og driver utleie av boenhetene. deler av «den litt større ideen». Mye tyder imidlertid på at en bærekraftig økonomi i Området har planstatus som LNF-område. Eiendommen er handelsmessig svært sentralt prosjektet vil avhenge av at også «den store idéen» blir med i planleggingen framover. beliggende, ca. 100 meter fra av- og påkjøringene til E18 hvor 60-70.000 biler passerer hvert døgn. Hvorfor MatRiket? (formål) De siste årene har produksjonen og salget av lokalmat hatt en stor økning. Forbrukeren ser Eiendommen er i dag eid av Buskerud Fylkeskommune hvor det i april ble fattet følgende ut til å ønske lokalprodusert mat fra gode råvarer og gjerne spesialiteter med en god historie. enstemmige vedtak i Fylkesutvalget: Ifølge den årlige omsetningsundersøkelsen i dagligvarebransjen fra Nielsen ScanTrack ble det i 2016 solgt matspesialiteter for 4,9 mrd. kroner. Dette er en økning på 29 prosent fra 1. Buskerud fylkeskommune er positiv til etablering av en mathall på Søndre Linnesvollen. 2014. Veksten fortsetter i 2017, men har flatet ut. Stortinget har satt som mål at det skal 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå en 10 års leiekontrakt med initiativtakerne. selges lokalmat for 10 mrd. kroner innen 2025. 3. Eiendommen pusses opp innen en ramme som kan forsvares ut fra den husleie som prosjektet kan dekke. Den maksimale investering kan ikke overstige 20. mill. kr. I Buskerud, Vestfold, Østfold og Akershus finnes det en rekke produsenter av lokalmat og 4. Leietaker må selv sørge for alle offentlige godkjenninger knyttet til bruk av eiendommen.

18 19 skape identitet og bevare kulturhistorie gjennom transformasjon av eldre bygningsmasse. Oppgaven viser at det er fullt mulig å utvikle låven til et innbydende utsalgssted med flere tilleggsfunksjoner.

Forstudie Siden høsten 2016 har det vært jobbet med en forstudie for prosjektet. Buskerud Bonde- lag, Buskerud bondeog småbrukarlag, Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud Fylkeskommune og Innovasjon Norge i Buskerud danner i felleskap «Det regionale partnerskapet for landbruksbasert næringsutvikling i Buskerud». Dette partnerskapet har finansiert arbeidet som har bidratt til utadrettet informasjon om prosjektet, kartlegging av muligheter, politiske beslutninger, forankring i produsentmiljøet og utarbeidelse av denne forprosjektsøknaden. Arbeidet har vært ledet av Harald Oskar Buttedahl.

Forprosjektet En etablering av MatRIKET er avhengig av et grundig forprosjekt som vil bestå av en rekke utredninger, vurderinger og avklaringer. Noen temaer og muligheter er beskrevet ovenfor og disse vil bli ytterligere utredet i forprosjektet. I forprosjektet vil bl.a følgende inngå:

1) Prosjektledelse. Det anslås at forprosjektet vil få en varighet på 1,5 år. God framdrift i prosjektet er en kritisk suksessfaktor og for å sikre dette må det utlyses et engasjement som prosjektleder på full tid i forprosjektperioden. BØKER OM LANDBRUK OG MILJØ Astrid Brekken: KVINNEBØNDER Journalist Astrid Brekken har intervjua 21 kvinnelege bønder frå Agder i sør til Finnmark i nord. Boka inneheld også fagartiklar om kvinnene i norsk og globalt landbruk. 220 sider, rikt illustrert, 380 kroner.

Arne Vinje og Olav Randen (red): LANDBRUKETS VEG Artikkelsamling til 100årsjubileet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 216 sider, 200 kroner.

Aksel Nærstad og Olav Randen: DEN UNØDVENDIGE SULTEN

THe SvarTe•

joSie riFF Låven ad • mereTe FuruBerg • rena En milliard mennesker lever under sultegrensa. Forfatternes hovedpåstand er at aina BarTmann • joHn peTTer løvST

Solveig Svardal • •

aud • n

Arne Vinje og Av Randen (red) ol Arne Vinje og ol

i A kloden har ressurser og tekonologi for å utrydde sulten. 296 sider, 280 kroner. lS T. Bjørke • Sveinung SveBeST

v Randen (red) Tn • olav randen randen olav • Tn

I forarbeidene til prosjektet er det tatt utgangspunkt i den eksisterende låven på eiendom- a arild v arild

kva veg går norsk landbruk? • vinje arne Somme omtalar næringa dei siste tiåra som ei suksess historie. Produksjonen har auka, og med langt mindre Landbrukets veg men. Det er en såkalt enhetslåve bygd i 1921 og er 400m2 i grunnflate. Den består av 3 ad • jan Dag Jørund Lønning: KVA ER NYSKAPING? arbeidsomfang enn før. Bønder moderniserer og effektiviser er. Norge er så å seie sjølvforsynt med mjølk, kjøt, flesk og

egg og produserer ein del av eige korn, frukt, grønsaker og d

avidSen poteter.

Andre omtalar norsk landbruk som ei avvikling. Talet på Ei plattform for ein annan distrikts- og bygdepolitikk. almåS • per Harald grue • • grue Harald per • almåS

mjølkeprodusentar, for å ta eit døme, er no under 10 000. • jan-egil pederSen • larS Hal etasjer og en kjeller (gjødselkjeller) under om lag halve grunnflaten. De røde enhetslåvene Ved tusenårsskiftet var dei over 20 000, ei halvering på 1213 år. 25 år før det att var talet 40 000. Dyra får mindre og mindre eigenprodusert fôr og i staden importert kraftfôr. Bonden tener ei halv normalinntekt, få unge tek over, og i mange kommunar er det så å seie ikkje landbruk att. Like stort spenn er det i synsmåtar om framtida. Går bøndene i dag ei trygg framtid i møte, eller vil det bli ei tredje

halvering av mjølkeprodusentar og andre bønder, og kor reidar • Hompland andreaS preger det norske kulturlandskapet i dag, men nye betingelser for jordbruket og nye drifts- snøgt vil den i tilfelle gå? Vil alle delar av landet ha eigen TBrekken Lester R. Brown: PLAN B 4.0. matproduksjon i åra som kjem, og kan me vere sikre på at norske innbyggjarar vil få nok, sunn og velsmakande mat? I artiklar og intervju drøftar 18 skribentar – frå statsråd, tidlegare landbruksråd og leiarane i begge faglaga i land bruket og til vanlege bønder – desse spørsmåla. Plan A, business as usual, ødelegger grunnlaget for framtidig liv på jorda. Lester R. Boka blir gitt ut i samband med hundreårsjubileet til Norsk

Bonde og Småbrukarlag. • vedum SlagSvold Trygve former gjør at nye typer driftsbygninger gradvis kan overta i landskapet. Ved å bruke låven ISBN 9788291871318 Brown, en av verdens fremste miljøforkjempere, har i denne boka utformet en mil- på Søndre Linnesvollen i MatRIKET gir vi en viktig kulturhistorisk bygning en ny funksjon for LandbruketsBOKSMIA veg jøpolitikk på lag med naturen, Plan B. 360 sider, 280 kroner Innlederne på beitemøte i Uvdal. fremtiden med klar forankring til historien. Boksmia, Vatsvegen 138, 3570 Ål, tlf. 3208 4398, har også mykje anna interessant, vel 30 bøker har til no kome frå Nord-Europas høgastliggjande forlag. Arkitekt Nina Engebakken Duesund lagde sin masteroppgave i 2013 ved å utrede og tegne Sjå www.boksmia.no med nettbutikk. hvordan denne låven kan utvikles til et utsalgssted for mat. Oppgaven handlet særlig om å

20 21 22 23 2) Tomt, eierforhold, planstatus. 6) Synergieffekter - forhold til Fjordby, sykehus og helseklynge. Buskerud Fylkeskommune som er grunneier har vært konstruktive i forarbeidene og er På Lierstranda – kort avstand fra Søndre Linnesvollen - planlegges det etablering av positive til prosjektet. Fylkesutvalget behandlet saken i sitt april-møte i år. De fattet et nytt stort sykehus med en tilliggende næringsklynge for helserelatert virksomhet. følgende enstemmige vedtak: På lenger sikt planlegges det å utvikle en Fjordby med flere titusentalls innbyggere og tusentalls arbeidsplasser. Forprosjektet må undersøke mulighetene og potensialet i et 1. Buskerud fylkeskommune er positiv til etablering av en mathall på Søndre Linnesvollen. nærmere samarbeid mellom MatRiket og disse prosjektene. 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå en 10 års leiekontrakt med initiativtakerne. 3. Eiendommen pusses opp innen en ramme som kan forsvares ut fra den husleie som 7) Synergieffekter – forhold til Lokalmatsenteret i Østfold. prosjektet kan dekke. Den maksimale investering kan ikke overstige 20. mill. kr. MatRiket har god dialog med Lokalmatsenteret som nylig er etablert i Rygge. 4. Leietaker må selv sørge for alle offentlige godkjenninger knyttet til bruk av eiendommen. Lokalmatsenteret har som formål å samle mest mulig lokalmat under ett tak for å Lier kommune er reguleringsmyndighet og en rullering av Lier kommunes kommuneplan gjøre lager, salg og distribusjon til dagligvare- og HoReCa-kunder mest mulig effektiv. pågår nå. Prosjekt MatRiket er meldt inn i denne prosessen og det pågår arbeid med MatRiket har et bredere formål og vil bl.a. legge vekt på opplevelsesbasert virksomhet. å få endret tomtas planstatus til et formål som er egnet for MatRiket. Inntil Liers nye Prosjektene har en felles oppfatning av at de vil utfylle hverandre og i fellesskap og kommuneplan er ferdig behandlet kan det være mulig å få de nødvendige tillatelser samarbeid bidra til økt fokus på og forbruk av lokalmat. gjennom tidsavgrensede dispensasjoner i forhold til gjeldende kommuneplan. Med sin lokalisering tett ved viktige transportårer i ytre Lier vil Linnesvollen være påvirket 8) Organisasjonsutvikling, selskapsdannelse, eierskap. av framtidige planer for samferdselsutvikling i området. Det vil være påkrevd med en tett Forprosjektet skal utrede, vurdere og foreslå, evt. etablere ønsket organisasjonsform for dialog med vegmyndighetene om utviklingen av prosjektet. MatRiket. For produsentene er det nærliggende å tenke seg et samvirkeforetak hvor matprodusenter innenfor en definert region kan bli opptatt som medlemmer. men 3) Definere formål (forretningsidé) og målgrupper. Utføre markedsanalyse. organisasjonsform og selskapsstruktur vil avhenge av hvilke samarbeidspartnere som Formålet med prosjektet må defineres klart og forretningsideen må videreutvikles. blir involvert i prosjektet. Bakland og målgrupper må defineres. Hvor stor region skal MatRIKET omfatte? Hvor stort er kundegrunnlaget? Forprosjektet må kartlegge nåværende og fremtidige produkter 9) Investeringsbehov – tilpasning av tomt, prosjektering av bygg. og produsenter som vil se det som interessant og nødvendig å benytte MatRIKET Forprosjektet skal ta utgangspunkt i at låven på tunet skal være midtpunktet i MatRiket. som sin salgskanal. Volum og verdi må utredes og beregnes. Det må gjennomføres Det må gjøres en kostnadsberegning av å transformere denne, f.eks. i tråd med forslagene kundeundersøkelse og f.eks. demografiske undersøkelser for å anslå besøkstall og fra arkitekt Nina Engebakken Duesund. Det må vurderes om transformasjonen kan gjøres omsetningsnivå. i flere adskilte byggetrinn. Behovet for parkeringsplasser og utforming av øvrige utenomhusarealer må utredes. 4) Forankring. Etablering av adkomst og utnyttelse av tomten forøvrig må skje på en måte som tar En solid forankring i produsentmiljøet er en kritisk suksessfaktor for prosjektet. Ideen hensyn til framtidige utviklingsmuligheter for MatRiket. har blitt godt mottatt hos de lokalmatprodusenter og de matnettverk som har blitt gjort Behov for investeringer i vann og avløp samt energiforsyning må utredes. Det skal være kjent med den. Det er stor interesse for og vilje til å bidra både praktisk og økonomisk betydelig fokus på at alle tilbud og aktiviteter i MatRiket skal være tilgjengelige for til å få et slikt prosjekt gjennomført. Forprosjektet skal sørge for en solid forankring mennesker med nedsatt funksjonsevne - rullestolbrukere, hørselshemmede, svaksynte av forretningsidéen, først og fremst i produsentmiljøene men også på politisk og etc. administrativt nivå i de involverte fylkeskommuner og kommuner. I Lier er stemningen All planlegging med tanke på materialbruk, energi, avfallshåndtering m.v. skal ha en svært positiv og vertskommunen har gått foran med et godt eksempel med et tilsagn om framtidsrettet og miljøvennlig profil. midler til forprosjektet. Produsentene må holdes kontinuerlig oppdatert på prosjektets framdrift og trekkes med i arbeidsgrupper o.l. for å bidra til utvikling av prosjektet. 10) Vurdere lønnsomhet På bakgrunn av markedsanalyse, investeringsbehov og vurdering av framtidige 5) Samarbeidspartnere utviklingsmuligheter skal forprosjektet lage lønnsomhetskalkyler for MatRiket på både Det må avklares om andre aktører kan være aktuelle som samarbeidspartnere i prosjektet, kort og lang sikt. både finansielt, praktisk og organisatorisk. Eksempler her er Landbrukssamvirke, Matmerk, Bama, Norges kokkemesteres landsforening, eksterne investorer, sponsorer etc. 11) Kommunikasjonsstrategi. Forprosjektet er omfattende og komplisert og vil innebære ulike prosesser som vil pågå

24 25 parallelt. Det vil i en tidlig fase bl.a. være behov for å lage en strukturert plan for innsalg av ideen til ulike aktører og potensielle partnere, både private og offentlige. Det må derfor lages en overordnet kommunikasjonsstrategi og operative kommunikasjonsplaner for de ulike fasene i forprosjektet.

10 gode grunner 12) Grafisk profil, merkevarenavn, logo, webutvikling. viken.skog.no/ til å være andelseier Som et ledd i markedsføringen av prosjektet må det utvikles og etableres hjemmeside på nett. Aktiv bruk av sosiale medier vil være en viktig del av jobben med å gjøre MatRiket andelseier i Viken Skog kjent. Jo raskere et merkevarenavn/firmanavn/organisasjonsnavn og en logo kan fast- settes jo bedre.

13) Kompetanseheving. Prosjektleder og andre sentrale aktører i prosjektutviklingen må gis mulighet for å in- 1. Sikkerhet i tømmermarkedet nhente nødvendig kompetanse og kunnskap om f.eks. erfaringer med andre lignende 2. Høyest mulig tømmerpris prosjekter i både inn- og utland.

3. Informasjon og arrangementer 14) Finansiering Forprosjektet skal kartlegge og bearbeide ulike mulige finansieringskilder til hovedpros- 4. Andelseiertillegg jektet. Det må gjøres et bredt søk i offentlig og privat virksomhet, organisasjoner, stiftel- 5. Dyktige lokale skogbruks- ser, fond, legat, landbrukssamvirke og alle andre innenfor den store verdikjeden for mat. ledere Forprosjektet skal forberede lånefinansiering og evt. innhente andelskapital. Aktuelle finansieringskilder til hovedprosjektet kan være: 6. Medlem i det lokale skogeierområdet - Lokalmatprodusenter/matnettverk - Landbrukssamvirke 7. Investere i verdikjeden - Landbrukets medlemsorganisasjoner 8. Næringspolitikk for bedre - Investorer rammebetingelser - sponsorer - andelseiere i MatRIKET 9. Fordelsavtaler - Innovasjon Norge 10. Gratis tilgang til «DinSkog» - Kommuner - Fylkesmenn og fylkeskommuner - Folkefinansiering (Crowdfunding)

Tidsplan Tidsplanen er satt opp basert på erfaringer fra tidligere forprosjekter og tilpasset spesielle utfordringer som MatRiket står ovenfor. I det foregående er det beskrevet en relativt komplisert prosess som kan være vanskelig å gjengi riktig i et skjema. De ulike elementene griper inn i hver andre og overlapper hverandre i tid. I vedlegg 2 gis det en skjematisk fremstilling av milepælsplanen.

Grovskissen er: - Forprosjekt februar 2018 – august 2019 KOMPETANSE SOM LØNNER SEG - Byggestart høsten 2019 - Åpning 1. desember (til julesalget!) – 2020

26 27 31. JANUAR 2018 BYAVISA DRAMMEN | MENINGER19 31. JANUAR 2018 BYAVISA DRAMMEN | MENINGER19 Organisering av forprosjektet MENINGER Lesernes side i Byavisa. MENINGER Redaksjonen forbeholder seg retten til å korte Prosjekteieren som søker om finansiering av forprosjektet er Landbruksparken AS – et pros- ned leserbrev, kronikker, Lesernes side i Byavisa. dikt, menings-berettiget stoff etc. Meninger med Redaksjonen forbeholder personangrep må signeres med fullt navn. seg retten til å korte jektselskap som pr. dd. er under stiftelse. Landbruksparken AS eies av Buskerud Bondelag, Intet stoff blir returnert. ned leserbrev, kronikker, Send inn til [email protected] dikt, menings-berettiget Epost merkes «kort sagt» stoff etc. Meninger med Buskerud Bonde og småbrukarlag og Harald Oskar Buttedahl med 3 like deler. Selskapets personangrep må signeres med fullt navn. styre består av en representant fra hver av eierne. Styret vil engasjere en prosjektleder som Intet stoff blir returnert. Send inn til [email protected] sammen med en styringsgruppe vil lede forprosjektet. Til styringsgruppen vil bl.a. grun- SPEILGLATTE VEIER Se opp for speilglatte veier, Epost merkes «kort sagt» alle dere som ferdes på dem Kjør sakte og forsiktig, FOTO: DYREBESKYTTELSEN.NO neieren Buskerud fylkeskommune og vertskommunen Lier bli invitert til å delta. Styrings- det haster ikke å komme frem Hold avstand til bilene foran, tenk på deg selv og de du har kjær Fort kan det skje noe uventet, gruppen vil i tillegg etablere en referansegruppe som skal gi råd og innspill i prosessen. Det i et såpeglatt vintervær Om pels og hestehandel Trond Rudsli Begrepet hestehandel har lett for fra, akkurat som jeg tar avstand Den er bærekraftig på den lig å snakke om, er det norske å bli brukt i nedsettende vendin- fra brudd på dyrevelferden i måten at pelsdyrforet framstilles markedet allerede fylt opp. Det finnes mye kompetanse og entusiasme i næringen, forvaltningen, bedrifter og organisas- Omger. Det ligger gjerne i begrepet at andre husdyrnæringer.pels av slakteriavfall ogog annet biolo- er en ubalanse i hestehandelmarkedet, skapt noen har blitt lurt, at det er disku- Men fordi det har forekommet gisk materiale som ikke kan få av landbrukspolitiske virkemidler tabelt om handelen har foregått i noen dårlige eksempler, kan en anvendelse på annen måte. Pels- som tilgodeser større og «mer hederlige vendinger. Det gjelder ikke forby en hel næring. Mitt skinnet er biologisk nedbrytbart, effektive bruk», billig kraftfôr joner som kan inviteres til å bidra på denne måten. ogsåBegrepet politiske hestehandler. hestehandelinntrykk er at nå var dehar dårlige letti motsetning for til plast å og bliplast- sombrukt utkonkurrerer i nedsettendenaturgitte framstilles av slakteriavfall og annet biologisk materiale Den siste tids politiske hes- eksemplene luket ut og næringen baserte produkter. distriktsressurser som gras og vendinger.tehandel dreier seg selvsagt Det var i ferdligger med å rydde oppgjerne i egen Det i har begrepet lenge vært kjent at for atbeite, noen og som nettopp har de samme blitt lurt, som ikke kan få anvendelse på annen SPEILGLATTEmåte. Pelsskinnet VEIER er om at H, Frp og V i bestre- leir. Mange pelsdyrfarmer var i V har utfasing av pelsdyrnæringa «regjeringskameratene» må ta Se opp for speilglatte veier, atbelsene det etter å erdanne endiskutabelt poli- ferd med å investere omfor å for- handelenvært ei kjernesak. Men harat H og foregåttsin del av ansvaret for. i hederlige biologisk nedbrytbart, i motsetning til plast og plastbaserte tisk plattform for ei blågrønn bedre forholdene og tilfredsstille Frp ble med på dette, var skuf- Gamle dagers hestehandel var alle dere som ferdes på dem regjering med et pennestrøk de innskjerpede forskriftene. fende. Så toer man sine hender og gjerne ledsaget av mye sterkt Budsjett vendinger.slo beina unna ei hel næring. Det Pelsdyrnæringa gjelder i Norge også er i lover politiske raus omstillingsstøtte. hestehandler. Jeg drikke. En må formode at det Den var siste produkter. Det har lenge vært kjent at forKjør V sakte har og forsiktig,utfasing av FOTO: DYREBESKYTTELSEN.NO Et år etter at pelsdyrnæringa stor grad ei distriktsnæring. Den sier som grisen som så slakteren «regjeringsrusen» som forårsaket det haster ikke å komme frem haddetids fått grøntpolitiske lys i Stortinget representererhestehandel ca 400 årsverk, for- dreieri førjulstida: Jeg harseg mine tvil selvsagt …! den her nevnte hestehandel.om at Men H, Frp pelsdyrnæringa vært ei kjernesak. Men at H og Frp ble med for å fortsette, gis den nå noen år delt på ca 230 pelsdyrgårder. Den Og omstilling til hva? Hvis klokt var det ikke! Hold avstand til bilene foran, Vedlegg 1 viser et detaljert budsjett over forprosjektet. Sum kostnader er beregnet til kr. til omstilling for så å fases helt ut. gir betydelige eksportinntekter man forutsetter omstilling til ogRett skalV være i rett. bestrebelsene En del opp- for landet vårt, årlig eksportverdietter åannen danne landbruksbasert en virksom- politisk plattformTORGNY MOEN, for på dette, var skuffende. Så toer mantenk sine på deg hender selv og de du og har kjærlover slag om uheldige forhold i noen er mellom 350 - 500 mill.kr., der het, renner det neimen ikke over fylkesleder Buskerud Bonde- Fort kan det skje noe uventet, pelsdyrfarmer har satt næringa i hele inntjeningen hentes fra mar- av muligheter. For fl ere av hus- og Småbrukarlag 2.000.000,- som vi ønsker å finansiere ved hjelp av tilskuddsmidler og egeninnsats. Som etei dårlig blågrønn lys. Dette tar jeg avstand regjeringkedet, uten statlig støtte. med dyrproduksjoneneet pennestrøk det er natur- slo beina unna ei raus omstillingsstøtte. Jeg sier som grisen som så slakteren Tørst i et såpeglatt vintervær Fyll mitt glass hel næring. Et år etter at pelsdyrnæringa hadde fått grønt lys i førjulstida: Jeg har mine tvil …! Og omstilling til hva? la Amor bruse Om pels og hestehandel oppstillingen nedenfor viser, vil det vil bli søkt om tilskudd fra flere kilder. Så jeg kan stille mitt begjær i Stortinget for å fortsette, gis den nå noen år til omstilling Hvis man forutsetter omstilling til annen Trondlandbruksbasert Rudsli Men edel drikk Gratulerer med dagen til EU tar strømmen vår Begrepet hestehandel har lett for fra, akkurat som jeg tar avstand Den er bærekraftig på den lig å snakke om, er det norske og naken kvinne steller alltid til besvær for så å fases helt ut. Rett skalStrømmen være til deg og rett.meg tilhengerne En i regjeringdel ogoppslag virksomhet, renner det neimen ikke over av muligheter. For å bli brukt i nedsettende vendin- fra brudd på dyrevelferden i måten at pelsdyrforet framstilles markedet allerede fylt opp. Det vil bli vesentlig dyrere på Stortinget har allerede Eddie ger. Det ligger gjerne i begrepet at andre husdyrnæringer. av slakteriavfall og annet biolo- er en ubalanse i markedet, skapt Denom uheldige Norske Turistforening forhold i noen pelsdyrfarmerdersom Stortinget ved- bestemt har seg sattfor at dette næringa fl ere av husdyrproduksjonene det er naturlig å snakke om, Gjennom halvannet hundreår har områdene blir mindre for hvert tiår. tar at energien vår skal synes de er helt greit. noen har blitt lurt, at det er disku- Men fordi det har forekommet gisk materiale som ikke kan få av landbrukspolitiske virkemidler Egeninnsats Den Norske Turistforening formet Femundsmarka, Hedmarksvidda, underlegges EU. Saken Grunnlovens paragraf deni etnorske dårlig folkesjela. DNT harlys. åpnet DetteVarangerhalvøya, tar Breheimen,jeg avstand skal behandles fra, i fagko- akkurat115 krever 3/4 flsom ertall og jeg tar er det norske markedet allerede fylt opp. Det er en ubalanse tabelt om handelen har foregått i noen dårlige eksempler, kan en anvendelse på annen måte. Pels- som tilgodeser større og «mer norsk natur for millioner av nord- Jotunheimen, Svartisen, Blåfjella/ mitèen den 2. febru- med minst 2/3 til stede i menn og gitt oss fantastiske naturopp- Skjækerfjella, Finnmarksvidda er ar. Den 16. mars skal Stortinget. Dette prøver hederlige vendinger. Det gjelder ikke forby en hel næring. Mitt skinnet er biologisk nedbrytbart, effektive bruk», billig kraftfôr Det legges opp til 20 % delfinansiering av forprosjektet med egeninnsats fra produsenter, Vintergubben levelseravstand og masse livskvalitet fra og glede.brudd blant områdene på somdyrevelferden har mistet deler Stortinget avgjørei andre om vi EØS/EU-tilhengerne husdyrnæringer. å i markedet, skapt av landbrukspolitiske virkemidler som En gammel gubbe De har formet en friluftskultur som av sin gjenværende villmark de siste skal inn i EUs energiuni- unngå. Dette er drama- også politiske hestehandler. inntrykk er at nå var de dårlige i motsetning til plast og plast- som utkonkurrerer naturgitte i sitt lille rødmalte hus ogMen et naturengasjement fordi som det i dag er har 30 årene. forekommet Bare i vår levetid har over noenon. Det vildårlige bety at EU tiskeksempler, for Norge. Det er ikke kan en tilgodeser større og «mer effektive bruk», billig kraftfôr når frosten smyger seg en viktig del av det norske fellesska- halvparten av Norges urørte natur kommer til å bestemme lett å følge med på alt det Den siste tids politiske hes- eksemplene luket ut og næringen baserte produkter. distriktsressurser som gras og etablerte lokalmatnettverk, tillitsvalgte i organisasjoner og andre. rundt husveggene pet. Tusenvis av frivillige har lagt ned forsvunnet. over norsk kraftpolitikk i som foregår i regjering med et kaldt gufs. ikke forby en hel næring. Mitt inntrykk er at nå var de dårlige som utkonkurrerer naturgitte distriktsressurser som gras og Kvelden faller på millioner av dugnadstimer langs stier DNTs 150 årsjubileum bør derfor framtiden. og på Stortinget. Særlig tehandel dreier seg selvsagt var i ferd med å rydde opp i egen Det har lenge vært kjent at for beite, og som nettopp de samme siste lysstråler og på hytter over hele landet. markere starten på en ny æra for Våre strømpriser vil er EØS-tilpasningen lite prøver forgjeves eksempleneDNTs 150 års-jubileum bør være luket en norsk naturvern. ut og Uten næringennaturen for- øke og var bli enda i høyereferd synlig. med Dette erå blant rydde de opp beite, og som nettopp de samme «regjeringskameratene» om at H, Frp og V i bestre- leir. Mange pelsdyrfarmer var i V har utfasing av pelsdyrnæringa «regjeringskameratene» må ta å presse seg anledning til å løfte blikket. Hvordan vitrer grunnlaget for det friluftslivet enn EUs sitt prisnivå og mest dramatiske eksem- gjennom et vil norsk natur se ut om 150 år hvis vi vi har dyrket i generasjoner. Vi må vår tradisjonelle kraftkre- pler. belsene etter å danne en poli- ferd med å investere for å for- vært ei kjernesak. Men at H og sin del av ansvaret for. tykt skylag. fortsetteri egen å ødelegge leir. natur i dagensMange redde resten pelsdyrfarmer av villmarkene. Og vi må vende industrivar vil i få storeferd Norge med vil bli underlagtå investere må ta sin del av ansvaret for. Gamle dagers hestehandel Hører en lyd. tisk plattform for ei blågrønn bedre forholdene og tilfredsstille Frp ble med på dette, var skuf- Gamle dagers hestehandel var tempo? Vil det fortsatt være mulig å starte restaureringen av tapte natur- problemer med å kon- EUs energiunion dersom Finansieringsplan Hvem er det som synger så falskt, gåfor dagevis åi urørt forbedre natur, fi ske ørret i rikdommerforholdene slik at trenden snus. Slikog tilfredsstillekurrere. Vi vil i realite- ikke de EØS/EU-tilhengerne innskjerpede var gjerne ledsaget av mye sterkt drikke. En må formode regjering med et pennestrøk de innskjerpede forskriftene. fende. Så toer man sine hender og gjerne ledsaget av mye sterkt i det lille huset. fjellvannene og drikke rent vann fra kan vi sikre at både DNT og norsk ten påtvinges en betydelig får klar beskjed.. Vil du ha Vintergubben? fjellbekkene? friluftskultur står enda sterkere når høyere strømpris da vi i høyere strømpris? Vil du slo beina unna ei hel næring. Pelsdyrnæringa i Norge er i lover raus omstillingsstøtte. Jeg drikke. En må formode at det var forskriftene.I DNTs pionertid på slutten av Pelsdyrnæringadet skal feires 300 årsjubileum i 2168. motsetningi Norge til EU-land er at EUi skal bestemmestor overgrad ei at det var «regjeringsrusen» som forårsaket den her nevnte Paul Åmodt 1800-tallet opplevde de første fjelltu- også betaler for nettleie. vannkrafta og naturgas- Et år etter at pelsdyrnæringa stor grad ei distriktsnæring. Den sier som grisen som så slakteren «regjeringsrusen» som forårsaket ristenedistriktsnæring. en natur som var villere, rike- Den representererRASMUS HANSSON, De som ca hyppigst 400 snak- årsverk,sen vår? Si din mening fordelt til på hestehandel. Men klokt var det ikke! re og mer utilgjengelig enn dagens. nasjonal talsperson MDG ker om konkurranse-ev- din stortingsrepresentant hadde fått grønt lys i Stortinget representerer ca 400 årsverk, for- i førjulstida: Jeg har mine tvil …! den her nevnte hestehandel. Men Sum kostnader: 2.000.000,- Mer enn halvparten av landet var nen og «ønsker» fl ere i og statsråd! urørtca natur. 230 Det var dypepelsdyrgårder. uveisomme PER ESPENDen STOKNES, gir arbeid betydelige er lite bekymret eksportinntekter for å fortsette, gis den nå noen år delt på ca 230 pelsdyrgårder. Den Og omstilling til hva? Hvis klokt var det ikke! skoger, ville fjell og uendelige vill- stortingsrepresentant MDG for de store skadevirknin- JAN IVAR OG TONE O. JANSEN, til omstilling for så å fases helt ut. gir betydelige eksportinntekter man forutsetter omstilling til Innovasjon Norge 400.000,- marker.for Ilandet dag er bare 11 prosentvårt, av årlig eksportverdiger dette er får formellom land og 350 Drammen- 500 mill. TORGNY MOEN, Norge urørt natur. De gjenværende folk, merkelig nok. EØS- Rett skal være rett. En del opp- for landet vårt, årlig eksportverdi annen landbruksbasert virksom- kr., der hele inntjeningen hentes fra markedet, uten statlig fylkesleder Buskerud Bondeog Småbrukarlag TORGNY MOEN, Lier kommune 300.000,- slag om uheldige forhold i noen er mellom 350 - 500 mill.kr., der het, renner det neimen ikke over fylkesleder Buskerud Bonde- støtte. Den er bærekraftig på den måten at pelsdyrforet pelsdyrfarmer har satt næringa i hele inntjeningen hentes fra mar- av muligheter. For fl ere av hus- og Småbrukarlag et dårlig lys. Dette tar jeg avstand kedet, uten statlig støtte. dyrproduksjonene det er natur- Fylkesmannen i Buskerud 300.000,- Tørst Fyll mitt glass Buskerud Fylkeskommune 300.000,- la Amor bruse Så jeg kan stille mitt begjær Andre fylkeskommuner og fylkesmenn 250.000,- Men edel drikk Gratulerer med dagen til EU tar strømmen vår John Rasmussen Aas og hustrus legat 50.000,- og naken kvinne steller alltid til besvær Strømmen til deg og meg tilhengerne i regjering og vil bli vesentlig dyrere på Stortinget har allerede Egeninnsats (produsenter, fagorg. mv. 400.000,- Eddie Den Norske Turistforening dersom Stortinget ved- bestemt seg for at dette Rest 0,- Gjennom halvannet hundreår har områdene blir mindre for hvert tiår. tar at energien vår skal synes de er helt greit. Den Norske Turistforening formet Femundsmarka, Hedmarksvidda, underlegges EU. Saken Grunnlovens paragraf den norske folkesjela. DNT har åpnet Varangerhalvøya, Breheimen, skal behandles i fagko- 115 krever 3/4 fl ertall og norsk natur for millioner av nord- Jotunheimen, Svartisen, Blåfjella/ mitèen den 2. febru- med minst 2/3 til stede i menn og gitt oss fantastiske naturopp- Skjækerfjella, Finnmarksvidda er ar. Den 16. mars skal Stortinget. Dette prøver Vintergubben levelser og masse livskvalitet og glede. blant områdene som har mistet deler Stortinget avgjøre om vi EØS/EU-tilhengerne å En gammel gubbe De har formet en friluftskultur som av sin gjenværende villmark de siste skal inn i EUs energiuni- unngå. Dette er drama- Avslutning i sitt lille rødmalte hus og et naturengasjement som i dag er 30 årene. Bare i vår levetid har over on. Det vil bety at EU tisk for Norge. Det er ikke når frosten smyger seg en viktig del av det norske fellesska- halvparten av Norges urørte natur kommer til å bestemme lett å følge med på alt det rundt husveggene Resultatene og konklusjonene i forprosjektets punkt 1) - 13) skal legge grunnlaget for en pet. Tusenvis av frivillige har lagt ned forsvunnet. over norsk kraftpolitikk i som foregår i regjering med et kaldt gufs. evt. beslutning om å gå videre med hovedprosjektet som er realisering og etablering av Kvelden faller på millioner av dugnadstimer langs stier DNTs 150 årsjubileum bør derfor framtiden. og på Stortinget. Særlig siste lysstråler og på hytter over hele landet. markere starten på en ny æra for Våre strømpriser vil er EØS-tilpasningen lite prøver forgjeves DNTs 150 års-jubileum bør være en norsk naturvern. Uten naturen for- øke og bli enda høyere synlig. Dette er blant de første del av MatRiket på søndre Linnesvollen gård. å presse seg anledning til å løfte blikket. Hvordan vitrer grunnlaget for det friluftslivet enn EUs sitt prisnivå og mest dramatiske eksem- gjennom et vil norsk natur se ut om 150 år hvis vi vi har dyrket i generasjoner. Vi må vår tradisjonelle kraftkre- pler. tykt skylag. fortsetter å ødelegge natur i dagens redde resten av villmarkene. Og vi må vende industri vil få store Norge vil bli underlagt Hører en lyd. tempo? Vil det fortsatt være mulig å starte restaureringen av tapte natur- problemer med å kon- EUs energiunion dersom Hvem er det som synger så falskt, gå dagevis i urørt natur, fi ske ørret i rikdommer slik at trenden snus. Slik kurrere. Vi vil i realite- ikke EØS/EU-tilhengerne i det lille huset. fjellvannene og drikke rent vann fra kan vi sikre at både DNT og norsk ten påtvinges en betydelig får klar beskjed.. Vil du ha Vintergubben? fjellbekkene? friluftskultur står enda sterkere når høyere strømpris da vi i høyere strømpris? Vil du I DNTs pionertid på slutten av det skal feires 300 årsjubileum i 2168. motsetning til EU-land at EU skal bestemme over Paul Åmodt 1800-tallet opplevde de første fjelltu- også betaler for nettleie. vannkrafta og naturgas- ristene en natur som var villere, rike- RASMUS HANSSON, De som hyppigst snak- sen vår? Si din mening til re og mer utilgjengelig enn dagens. nasjonal talsperson MDG ker om konkurranse-ev- din stortingsrepresentant Mer enn halvparten av landet var nen og «ønsker» fl ere i og statsråd! urørt natur. Det var dype uveisomme PER ESPEN STOKNES, arbeid er lite bekymret skoger, ville fjell og uendelige vill- stortingsrepresentant MDG for de store skadevirknin- JAN IVAR OG TONE O. JANSEN, marker. I dag er bare 11 prosent av ger dette får for land og Drammen Norge urørt natur. De gjenværende folk, merkelig nok. EØS- 28 29 Referat fra fylkesårsmøte 2017 Årsmelding 2016-2017 Høsbjør Hotel, 12. mars 2017 Einar Grimelid og Kjell Borge presenterte årsmeldinga. Følgende korreksjoner ble påpekt av salen: Tilstede: Ingeborg Elise Moen (EoOBS), Oddveig Moen (EoOBS), Torgny Moen (Fylkesleder), Side 10: Korrekt tlf til Helge Nybakken er 91150987 Mette Hågensen (EoOBS), Kåre Tho (EoOBS), Nils Håre (EoOBS), Erik Rød (SBS), Elin Berger- Side 11: Medlem i kvinneutvalget er Bente Florelius ud (NUBS), Guro S. Villand (HBS), Kjell Borge (GHBS), Liss Heidi Jahr (MBS), Bjørnar Jahr Side 32/33: Årsregnskap gjelder 2016. (MBS), Ole Auen Wiger (MBS), Helge Nybakken (LRHBS) Einar Grimelid (Æresmedlem), Ketil Jørstad (Fylkessekretær) Årsmeldinga ble enstemmig vedtatt med korreksjonene. Gjest: Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Ann Merete Furuberg. Regnskap 2016 Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Som møteleder ble valgt Kjell Borge. Til Lagets regnskapsfører gjennomgikk regnskap og balanse. Årsregnskapet er oppgjort med er møtesekretærer ble valgt Ketil Jørstad og Einar Grimelid. Til å underskrive protokollen Guro overskudd på Kr. 84.658. S Villand og Ole Auen Wiger. Einar Grimelid leste revisors rapport. Leder ønsket alle velkommen og ønsket til lykke med 100 årsdagen. Han gikk videre med Økningen i kontingentinntekter skyldes blant annet etterbetaling av kontingentinntekter fra en beskrivelse av historien til laget lokalt og landslaget og kan leses i årsmeldinga under tidligere år. lederen har ordet. Rettelse: Regnskapet gjelder 2016 Lederen tok videre for seg utfordringene med Stortingsmelding nr 11 i 2017 og rovdyr- Rettelse: Trykkfeil driftsinntekter/driftsutgifter. problematikk. Buskerud har relativt heldigvis lite tap til rovvilt. Mange dyr flyttes fra sydfylke til fjellbeite. Det har vært mye kommunikasjon om rovdyrproblematikk. Kommunikasjonen Regnskapet ble enstemmig vedtatt. med SNO har vært svært utfordrende. Samlet erstatningskrav er redusert siden 2010. Tap til ørn er vanskelig å dokumentere. Tap til gaupe utgjør 85 % av samlet krav. Enkelte brukere Arbeidsplan 2017-2018 søker ikke erstatning. Laget har arbeidet med utdanning, økologisk landbruk, ny teknologi Einar Grimelid leste styrets forslag. (droner). Laget har i år fått ansvar for gjennomføring av økouka. Arbeidet er finansiert av Ole Auen Wiger og Hallingdallagene ønsker folkemøte i forbindelse med valg17. Elin Bergerud fylkesmannen. ønsker at fylkeslaget skal være pådriver i å sette landbruk på dagsorden i forbindelse med Det er gledelig at samtlige lokallag har gjennomført årsmøter. For 6 år på rad har laget valget. medlemsvekst. Laget er godt representert i NBS sentralt. Til slutt takket leder Einar Grimelid Arbeidsplanen ble enstemmig vedtatt med tillegg av forslagene fremlagt i møte. av som sekretær for laget. I debatten om lederes tale deltok Kjell Borge (historie, regnskapsføring), Guro Villand (om Budsjett 2017 rovdyrtap), Liss Heidi Jahr (om rovdyrtap), Elin Bergerud (om forhold til Bondelaget), Kåre Einar Grimelid presenterte budsjettforslaget. Tho (om AS-formen og regnskapsføring) Innkjøp av maskiner foreslås aktivert over 3 år. Styret får i oppgave å vurdere likviditeten og eventuelt overføre midler til høyrentekonto. Ann Merete Furuberg hilste årsmøtet. Budsjettforslaget ble enstemmig vedtatt.

Valg Leder i valgkomitéen Helge Nybakken presenterte innstillingen: Leder: Torgny Moen valgt for 1 år ved akklamasjon Medlem: Kjell Borge valgt for 2 år ved akklamasjon Medlem: Rune Flintegård valgt for 2 år ved akklamasjon 1. vara: Kirsti Marie Lager Lyngås valgt for 1 år ved akklamasjon 2. vara: Heidi Midtflå valgt for 1 år ved akklamasjon 3. vara: Torbjørn Halveg valgt for 1 år ved akklamasjon

30 31 Revisorer: Idar Høgåsen valgt for 2 år ved akklamasjon (Styret avklarer med Knut Jarle Berg, alternative kandidater er Oddveig Flott markering etter brudd i Moen og Kåre Tho) jordbruksforhandlingene Valgkomité: Steinar Sørbøen valgt for 3 år ved akklamasjon Statens tilbud i jordbruksforhandlingene førte til brudd. Tirsdag 23. mai fylte bønder og småbrukere Oslos gater Styret består nå av: med sauebjøller, kamprop og plakater. Marsjen startet ved Landbrukets Hus og endte foran Stortinget med under- Leder: Torgny Moen 2017-2018 holdning, appeller og taler. Styremedlem: Kjell Borge 2017-2019 Selv om sittende Regjering ikke vil utjevne forskjellene Rune Flintegård 2017-2019 mellom små og store bønder, oppfylle Stortingets mål om Elin Bergerud 2016-2018 tetting av inntektsgapet til andre grupper, skinte sola fra Arne Lofthus og Elin Bergerud. Guro Emilie Riis Andersen 2016-2018 en skyfri himmel under markeringen. Varamedlem 1: Kirsti Marie Lager Lyngås 2017-2018 Mange fra Buskerud stilte opp for å vise sin misnøye og for å oppmuntre Stortinget til Varamedlem 2: Heidi Midtflå 2017-2018 å stå ved sine vedtak når statens tilbud skal behandles. NBS sin hovedparole: “ Reduser Varamedlem 3: Torbjørn Halveg 2017-2018 forskjellene” gikk foran en stor gjeng grønnkledde med kamprop, trommer, sauebjeller og plakater. Gjenvalgt leder Torgny Moen takket delegatene for tilliten. Samtidig meddelte han at han Det var mange tilskuere i Oslos gater som både filmet, gå tommel opp og klappet. Dette ønsket avløsning til neste årsmøte og ba lokallagene arbeide for å finne egnede kandidater. viser at matprodusentene i Norge har stor støtte i befolkningen generelt. Leder takket alle fremmøtte for vel avholdt årsmøte og ønsket vel hjem. Landbruks- og matminister Jon Georg Dale forsøkte i sin tale å sette bønder opp mot andre yrkesgrupper. Han unnlot bevisst å fortelle at 9% av 190 000.- ikke er det samme som 3% av 500 000. Det er sterkt beklagelig at sittende Regjering så bevisst ønsker å benytte metoder i sin NM i økologisk honning retorikk som har som formål å sette folk opp mot hverandre. Derfor var det heller ingen som klappet, men flere viste rødt kort til ministeren etter talen. Merete Furuberg, leder av NBS, holdt en strålende apell om samhold, likhet og rettferdighet bønder imellom. Om viktigheten av at vi bruker jorda der den ligger og at inntekt og innretning er avgjørende Torgny Moen og vår fylkessekretær for at jordbruket kan opprettholdes i alle hjørner av Ketil Jørstad. landet.

Vi takker NBL for organiseringen av en verdig og flott markering som også inneholdt mat til deltakerne, underholdning av høy klasse og busstransport. På scenen foran Stortinget opptrådte bl.a. Ravi og Frode Alnes.

Styremedlem Heidi Midtflå vant NM i økologisk honning. Juryens begrunnelse: Imponerende kompleks smak i mange lag med blant annet lyng og frisk pære. Nydelig glatt konsistens, honningen smeltet i munnen. Vinnerhonning blant en begeistret og enstemmig jury.

32 33 Årsregnskap for 2017 - Resultatregnskap Årsregnskap 2017- Balanse

Regnskapssammendrag Balanse

Driftsinntekter 2017 2016 Eiendeler 2017 2016 Kontingent 147 325 127 397 Kundefordringer 19 212 450 Tilskudd 77 904 125 877 Andre kortsiktige fordringer 30 865 4 448 Andre inntekter 32 615 84 554 Sp.bank 1, brukskonto 384 482 249 392 Tilskudd til prosjekter 230 000 Sp.bank 1, sparekonto 61 480 61 516 Refundert fra BL 19 712 Sp.bank 1, skattetrekkskonto 5 554 1 Sum driftsinntekter 507 556 337 828 Sp.bank 1, fastrente 112 428 110 555 Aksjer Landbruksparken 20 000 Driftsutgifter Sum eiendeler 634 021 426 362 Lønn inkl arb.g.avg. 191 434 98 157 Møteutg.inkl.reiseutg 59 864 76 682 Kortsiktig gjeld Kontorutgifter 21 217 25 156 Skyldig skattetrekk 16 046 3 003 Andre driftsutg. 26 128 24 880 Skyldig arb.g.avg. 11 335 1 925 Profilering 38 668 30 536 Skyldig arb.g.avg.feriep. 1 000 1 233 Innkjøp maskiner og utstyr 23 932 - Skyldig feriepenger 7 097 8 748 Godtgj. Fylkesleder - Skyldig lønn 38 999 Sum driftsutgifter 361 243 255 411 Sum kortsiktig gjeld 74 477 14 909 Driftsresultat 146 313 82 417 Egenkapital Finansposter Egenkapital pr 01.01. 411 452 326 794 Renteinntekter 2 513 2 241 Årsresultat 148 091 84 658 Gebyr 880 215 Sum egenkapital 559 543 411 452 Utbytte Gjensidige 176 Rentekostnad leverandører 31 Sum gjeld og egenkapital 634 020 426 361 Sum finansposter 1 778 2 026

Årsresultat 148 091 84 443

34 35 A13_0483/10.2017/Foto: Jo MichaelA13_0483/10.2017/Foto: de Figueiredo

Ring medlem.tine.no oss på 915 03100, Har du benyttet deg av så hjelper medlemsfordelene dine? vi deg

Som medlem av Norsk Bonde- og Småbrukarlag kan du få store fordeler hos oss: • gode vilkår i Gjensidige Bank • god pris på ulykkesforsikring • 20 prosent rabatt på private forsikringer • Inntil 23 prosent rabatt på driftsforsikringer, og topprabatt på 37 prosent ved god risikoscore • ekstra rabatt på bilforsikring for ungdom

Kontakt oss på telefon 915 03100 eller les mer på gjensidige.no/landbruk

36 37 FUTURE TOTALLEVERANDØREN RUNDBUEHALLER DU KAN STOLE PÅ VESTFOLD

Flyttbare hall 5 x 6 m. kr. 24.800,- eks. mva. Pris uten treverk. Vi fører også haller i breddene 8, 10, 12, 14 og 16 m.

Kontakt oss på tlf. 915 36 899 [email protected] www.futurehaller.no

Buskerud Olje AS Tlf. 32 78 77 99 - 948 77 870 - www.buskerudolje.no Vi leverer diesel, Felleskjøpet har i 120 år hatt som sin viktigste rolle å styrke fyringsolje og parafin bondens økonomi på kort og lang sikt. Kortanlegg med Det er det også i fremtiden! bensin, diesel Vi kaller det bondenytte! og farget diesel

Alltid lave priser! Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no Nedmarken industriområde, Vikersund

38 39 Din lokale utstyrsleverandør

Akershus Traktor Mjøndalen Strandveien 14, 3050 Mjøndalen Tlf 414 04 860

BRYGGERHUSET FRAM-SØNJU BRYGGERHUSET FRAM-SØNJU Tlf: 93012697 / 32759853 Tlf: 93012697 / 32759853

Tlf: 99 11 60 78 Produkter: Bakerovnsbrød, kransekake, lefsekling og bakevarer. Produkter: Bakerovnsbrød, kransekake, lefsekling og bakevarer. Hjemmelaget syltetøy av Holtefjellbær. Hjemmelaget drops. Hjemmelaget syltetøy av Holtefjellbær. Hjemmelaget drops. Hjemmeside: http://www.facebook.com/Bryggerhuset Fram-Sønju Hjemmeside: http://www.facebook.com/Bryggerhuset Fram-Sønju www.nettporten.com Fram-Sønju www.nettporten.com Fram-Sønju

40 41 BRYGGERHUSET FRAM-SØNJU BRYGGERHUSET FRAM-SØNJU Tlf: 93012697 / 32759853 Tlf: 93012697 / 32759853

Produkter: Bakerovnsbrød, kransekake, lefsekling og bakevarer. Produkter: Bakerovnsbrød, kransekake, lefsekling og bakevarer. Hjemmelaget syltetøy av Holtefjellbær. Hjemmelaget drops. Hjemmelaget syltetøy av Holtefjellbær. Hjemmelaget drops. Hjemmeside: http://www.facebook.com/Bryggerhuset Fram-Sønju Hjemmeside: http://www.facebook.com/Bryggerhuset Fram-Sønju www.nettporten.com Fram-Sønju www.nettporten.com Fram-Sønju

BRYGGERHUSET FRAM-SØNJU BRYGGERHUSET FRAM-SØNJU Tlf: 93012697 / 32759853 Tlf: 93012697 / 32759853

Vi er opptatt av ren mat og dyrenes beste!

Meld deg inn i Oikos i dag! Som medlem bidrar du til et økologisk landbruk til det beste for miljø, helse og dyrevelferd. Du støtter også arbeidet for å få mer økologisk mat ut i butikkene, og å spre økologisk matglede. Medlemskapet gir deg mange fordeler, bl.a. magasinet Ren Mat i posten fem ganger i året og muligheten til å engasjere deg lokalt.

Skogeiere! Har du skog og ønsker hjelp til hogst, Tømmerkjøp tømmersalg, ungskogpleie eller planting? HogST SB Skog er en seriøs og smidig aktør med god SkogkulTur kapasitet. Vi hjelper deg med alle typer tiltak i din skog.

SB Skog har gjennom flere år bistått skogeiere med å øke verdien i og fra skogen.Skogeiere som bruker oss opplever at dette gir merverdi.

Ta kontakt med: Hans Jørgen Aas  975 83 465  [email protected] Ole Tala  906 41 938  [email protected] sbskog.no

42 43 BB

RETURADRESSE: Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, 3536 Noresund RETURADRESSE: Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, 3536 Noresund medSpar nytt gjerde tidSyStem Tåler store påkjenninger Lett å vedlikeholde Kan ha lengre strekk mellom pålene Spar tid “Gjerdesystemet som sparer deg for mye” med nytt gjerdeSyStem Tåler store påkjenninger Lett å vedlikeholdeBesøk nettsidene til Norsk Bonde og Småbrukarlag og Buskerud - Av bønder til bønder Besøk nettsidene til Norsk Bonde og Småbrukarlag og Buskerud Kan ha Bondelengre og Småbrukerlag!strekk mellom pålene Bonde og Småbrukerlag!

“Gjerdesystemet som sparer deg for mye”

- Av bønder til bønder www.gjerdesystem.no Et norsk produkt fra: www.gjerdesystem.no Et norsk produkt fra: [email protected] [email protected] tlf 414 44 878 tlf 414 44 878