Norderhov Prestegård, Som ·Den Engang Var
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
· Norderhov prestegård, som ·den engang var. \, RINGERIKE 1984 (Hefte nr. 56) UTTGITT AV RINGERIKES MUSEUM RINGERIKE UNGDOMS LAG OG RINGERIKE HISTORIELAG REDAKSJON: NILS JOHANNESSEN ASLAUG KVERNBERG THORLEIF SOLBERG BRIT ASTRI SVIUND, SEKRET ÆR TRYGVE GJERALD, FORRETNINGSFØRER INNHOLD: Harald Solberg: «Sokkens» saga . 3 Margit Samuelsen: Fra gamle dager på Skjærdalen Brug . 4 Aslaug Kvernberg: Ellen Hals til minne . 6 Arnfinn Syvertsen: Den høyere skole i Hønefoss 100 år . 7 Ragnvald Lien og Kåre Elgmork: Bjørnestillingen ved Storejuv . 9 Thorleif Solberg: Småplukk fra tingbøkene .. ... ... ..... .... .. ... ... ... 12 Tor Østlund: Feltpost på Helgelandsmoen . .. .... ..... .. ...... ... ............. 14 Hans Moe: Forat faae utryddet den uhyre Mængde Bjørner ....... .. ... ..... .... .. .. 16 Sigv. Mjør: Hans Hegna, dikter og lærer . 17 Arne Chr. Berg: Biskop Berggrav og Ringerike . ... ... .. .... .... ......... ...... 19 Kjell Hallmann og Thorleif Solberg: Holte i Ådal . .. .. .. .......... .. .. 22 Thure Lund: Nyttevekster på Ringerike ... .. ... .. .. .. .... .. .. ... ... ..... 31 Gammel vise om Anna Colbjørnsdatter .. .. .... ... .. .. .. .. ..... .. .. .. .. .. 33 Jo Sellæg: Bygningsvern i Hole . ... .. ...... .. ... ..... .. .. 34 Frithjof Rustaden: På jakt etter folkedrakt .. .. ....... ..... .. .. .. 36 N.J.: Fatamorgana .. .... .. ....................... ... .. ...... .. .. .. ...... 37 Maren Anita Olerud: Skrift i stein .......... .. ..... ....... .. ....... ...... ... 38 Tor Østlund: DI S «Ringerike» og Lierbanen, posthistorisk sett . ... .. ....... ..... ....... 40 Eyvind Fjeld Halvorsen: Ringerikes historie i middelalderen .. .......... .. .. ....... ... 41 A.K.: Ringerike Museum og sommerutstillingen .... .............. .. .. .... ...... .. .. 50 Trond Søhol: Ringeriksmasurkaen og Røysepolkaens opphavsmann . .. ....... .. .... .. 52 Lars Sjuls Hansen/ Gudleik Guida!: Johan Frøshaug, dekoratør og maler . .. ..... ... .. .. 54 Per Goplerud: Amerikabrev .. ...... ..... ... .................. ....... .. ...... 55 Ingeborg Elsrud: Amerikabrev .. .. ........... ...... .. ... ....... .. ..... ... 57 Ole Rytterager: Om Rytterager .. ...... .... ... .. .. .. .... ... .. .. .. 59 Nils Johannessen: Ringerike Ungdomslag, leikarringdager på Tyristrand .. .. .. ... 61 Arne Chr. Berg: Edvard Elvigen ..... ... ......... ............. .... .. .. ... 63 A.J .: Sukkertøy-Marja og Sukkertøy-Hans . .. .... ... .. .... .. .. .. ... 64 Aslaug Kvernberg: Ringerikes Museum . .. ... .. .. ... .. .. .. .. ..... .... 64 RINGERIKE 3 «Sokken S» saga ~ I J J' t t Jl J JJ, 1. l I4 1 J J J I J J ,~ Han fød-tes en vår i lyk-li-ge kår 1 stal-len hos Svend på Sole,så Han fødtes en vår Så smal over lend i lyk'lige kår i gårder og grend i stallen hos Svend på Sole; han tøyet og slet på bogen; så tufset og grå med tømmertrafikk bak følhoppen lå helst nattely fikk en hvitsokket langbent fole. i barstall og ville skogen. Han fulgte sin mor Men mager og brudt i plogfurens spor gikk Sokken til slutt den solvarme sommerdagen - som lassehest oppe på Kampen. og mistet sin sans I knærne han sank ved yrende dans fikk vondord og bank om kvelden i havnehagen. den stakkars forkjørte gampen. Han suget seg mett En bonde i by'n fikk vilje og vett ble var et syn ble brei over bog og nakke; . som brakte hans blod å banke; og tumlet i lek en hest som var halt med snitter og strek på hålken var falt blant barna på tun og bakke. med skum over rygg og skanke. Dog ungdommen er A, stakkars min Sokk for hesten især jeg husker deg nok lik kveldsgull i solfaldstimen. nå kjenner jeg deg på letten; Den stråler en stund så stygge og lei men blekner i grunn som folk er med deg bak arbeidsselen og grimen. jeg kjøper deg att på pletten. Og Sokken ble døpt, Og lykkelig og glad ble solgt og ble kjøpt to ganger på rad blant kakser og handelskarer, han knegget ved Solegrinden - i skiftende kaar og varlig strøk Svend og slitsomme aar den skinnmagre lend en unghest så ille farer. og tørket en tåre av kinnen. (Harald Solberg, Sørum 1915) 4 RINGERIKE Fra gamle dager på Skjærdalen Brug Av M argit Samuelsen Fra venstre, stående Laurits Tangen, Karl Bakken, skreddermester Edv. Olsen, Ole Henriksen. Fra venstre sittende Karl Edvardtsen, Engebret Jonassen, Hans Edvardtsen og Kristian Henriksen. - Bildet er fra 1888. Det første jeg husker, er at vi bodde i et lite hus ved som var salgsvare den gangen. Husker især «stav Skjærdalselva som renner ut i Tyrifjorden. Huset skjæreri» (d.v.s. skjæring av stav som skulle brukes tilhørte Skjærdalens Brug. Det gikk en smal bro til emballasje), og alle de små stavstablene oppe på over elva, og den måtte vi gå over for å komme til tomta hvor mange halvvoksne gutter tjente sine huset. Det var trivelig der med blomster både ute første penger. og inne, og utsikt utover Skjærdalsvika, hvor det lå tett i tett med tømmerstokker. Her var det trafikk! Kontorbygningen lå ikke langt fra saga, og den Arbeidsfolk med båtshaker dreiv og bukserte tøm var en stor bygning etter datidens målestokk. Jeg meret fram til en kjerrat som trakk det opp til saga, husker at vi barna syntes det var veldig fint der, hvor det ble skåret til forskjellige slags materialer med prydbusker og blomster og benker i hagen. RINGERIKE 5 Her bodde den eldste disponenten, Eiel Eriksen het han. Kontoret var i 2. etasje med utendørs trapp. Det var en disponent til. Han het Kristian Sol berg, og han bodde i Bålserudgården like ved jern banestasjonen. Far fortalte at i denne bygningen hadde det vært skole, og den var bare for barna til arbeidsfolkene som var fast ved «bruket». Far hadde gått en tid på denne skolen, og han fikk aldri fullrost sin lærer, så det må ha vært en dyktig lærer og en bra skole, Denne læreren het Bålserud, derfor ble stedet kalt Bålserudgården, og den heter det den dag i dag. Far var født i 1862, så det som jeg her har fortalt må vel skrive seg fra 1869-70-årene. Skjær• dalen Brug satte igang ikke bare skole. Ledelsen hadde tanker for framtida når det gjaldt de ansatte. Skjærdalens Brug omkring 1880. !forgrunnen står Johan Dahl og Jørgine Dahl.født Onsager. Den vesle karen med hatt i for grunnen er Andreas J Dahl.født i 1868. På toppen av «velling klokka» skimtes en liten spilloppmaker som ble kalt «Per Alle Rett over veien for kontorbygningen lå en velas stand». sortert butikk. Jeg minnes godt den lille butikken der spann, lykter og lamper var hengt opp under løp opp på den høye snøkanten. Plutselig stanset taket. Han som drev denne butikken het Karl den første hesten, for der lå vesle Ragne mellom Edvardsen. Jeg vet ikke om han var bestyrer, eller bakbeina til hesten og sleden. Ragne krabbet om han eide den. I hvertfall hadde kundene kredit. uskadd fram uten hjelp, og kjørekaren sa at den De handlet «på bok», hvor alt ble notert og kun hesten var så klok at den hadde merket Ragne da dene betalte når de fikk lønningen. Såvidt jeg hun falt. Vi gikk stille inn i skolestua, og Ragne husker, fikk de lønning hver 14. dag, og den var på satte seg ned som om ingen ting var hendt. Men ca. kr. 40,- kr. 50,- så for de fleste ble det gjerne stå• lærerinnen, frk. Johanne Nilsen, holdt en liten tale ende en rest igjen. Husker hvor far ble glad da han til oss og sa at vi ikke måtte glemme å takke Gud fikk kr. 3,- i daglønn. som hadde beskyttet Ragne. Ja, så rolig tok man ting som hendte den gang. Arbeidsfolkene begynte kl. 6.00 om morgenen Som jeg har fortalt, var det liv og rørelse på og arbeidet til kl. 6.00 om aftenen alle hverdagene. Skjærdalens Brug i «gamle dage». Blant annet ble Har en liten pussig historie angående arbeidstiden. det startet en «hornmusikk» blant arbeiderne. En ny person ble ansatt, og fikk opplyst hvordan «Musikken» bestod av 7 arbeidere pluss en skred arbeidstiden var ordnet. Da sa vedkommende: dermester. Min far, Laurits Tangen, var en av «Man har altså fri søndagen da?» Skjærdalens musikerne. Han var som flere av familien, meget Brug hadde den gang et tresliperi oppe ved Heieren musikalsk og interessert i sang og musikk. Jeg vil elva. Derfor kjørte et vogntog med rå kubb truk nevne at far hadde en bror i Amerika som var diri ket av tre-fire hester dit opp. Der ble kubben slipt, gent for et orkester der borte. og så ble massen kjørt ned til bruket og viderebe handlet, og deretter sendt til forskjellige papirfa Ja, dette er minner jeg ofte tar fram - og tenker brikker. Dette toget gikk tre ganger hver dag og ble tilbake. Jeg var bare fem år da vi flyttet til eget hus, kalt Heierntoget. Om sommeren gikk lasten på det første ved Skamarkveien. Den gangen var det vogner. Om vinteren for det meste på sleder. skog like inn på huset. I dag er det hus ved hus hele veien nesten helt fram til Skamarka. En gang hendte det noe med dette toget. Jeg tror Ja, tiden går, og nye tider kommer. Skjærdalens jeg gikk i annen klasse på skolen som den gang Brug er i dag en tidsmessig bedrift med arbeid til holdt til i Klokkergården like ved kirken. Det var i kvinne og til mann og med hus til sine ansatte vårløsningen, og veien var temmelig sølete med akk.urat som i gamle dager. Håper fabrikken fort humper og vanndammer. Heierntoget kom, og vi satt holder skansen i denne rare tiden vi lever i. 6 RINGERIKE Ellen Hals til minne Aslaug Kvernberg Med Ellen Hals gikk en personlighet bort. Og Rin her var hennes imponerende verk og det kan vel gerike ble en varm venn fattigere. Ellen Hals følte aldri verdsettes høyt nok. Men for henne var det et seg sterkt knyttet til Ringerike, en følelse som bare arbeide con amore og ga henne selv dyp glede. vokste og som hun aldri har fortiet. Ringerikes Ungdomslag hadde utgitt heftet Det var mange år siden hun flyttet fra Oslo til «Ringerike» i over ti år, da det i 30-årene fikk Fredenshavn, den pittoreske eiendommen ved Stor meget vaklende økonomi. Ellen Hals sa seg straks elven. Opprinnelig ble den kjøpt til landsted av villig til å gi økonomisk støtte. Da museet gikk sam hennes foreldre, Bertha og Kopp.