Norderhov Prestegård, Som ·Den Engang Var

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Norderhov Prestegård, Som ·Den Engang Var · Norderhov prestegård, som ·den engang var. \, RINGERIKE 1984 (Hefte nr. 56) UTTGITT AV RINGERIKES MUSEUM RINGERIKE UNGDOMS LAG OG RINGERIKE HISTORIELAG REDAKSJON: NILS JOHANNESSEN ASLAUG KVERNBERG THORLEIF SOLBERG BRIT ASTRI SVIUND, SEKRET ÆR TRYGVE GJERALD, FORRETNINGSFØRER INNHOLD: Harald Solberg: «Sokkens» saga . 3 Margit Samuelsen: Fra gamle dager på Skjærdalen Brug . 4 Aslaug Kvernberg: Ellen Hals til minne . 6 Arnfinn Syvertsen: Den høyere skole i Hønefoss 100 år . 7 Ragnvald Lien og Kåre Elgmork: Bjørnestillingen ved Storejuv . 9 Thorleif Solberg: Småplukk fra tingbøkene .. ... ... ..... .... .. ... ... ... 12 Tor Østlund: Feltpost på Helgelandsmoen . .. .... ..... .. ...... ... ............. 14 Hans Moe: Forat faae utryddet den uhyre Mængde Bjørner ....... .. ... ..... .... .. .. 16 Sigv. Mjør: Hans Hegna, dikter og lærer . 17 Arne Chr. Berg: Biskop Berggrav og Ringerike . ... ... .. .... .... ......... ...... 19 Kjell Hallmann og Thorleif Solberg: Holte i Ådal . .. .. .. .......... .. .. 22 Thure Lund: Nyttevekster på Ringerike ... .. ... .. .. .. .... .. .. ... ... ..... 31 Gammel vise om Anna Colbjørnsdatter .. .. .... ... .. .. .. .. ..... .. .. .. .. .. 33 Jo Sellæg: Bygningsvern i Hole . ... .. ...... .. ... ..... .. .. 34 Frithjof Rustaden: På jakt etter folkedrakt .. .. ....... ..... .. .. .. 36 N.J.: Fatamorgana .. .... .. ....................... ... .. ...... .. .. .. ...... 37 Maren Anita Olerud: Skrift i stein .......... .. ..... ....... .. ....... ...... ... 38 Tor Østlund: DI S «Ringerike» og Lierbanen, posthistorisk sett . ... .. ....... ..... ....... 40 Eyvind Fjeld Halvorsen: Ringerikes historie i middelalderen .. .......... .. .. ....... ... 41 A.K.: Ringerike Museum og sommerutstillingen .... .............. .. .. .... ...... .. .. 50 Trond Søhol: Ringeriksmasurkaen og Røysepolkaens opphavsmann . .. ....... .. .... .. 52 Lars Sjuls Hansen/ Gudleik Guida!: Johan Frøshaug, dekoratør og maler . .. ..... ... .. .. 54 Per Goplerud: Amerikabrev .. ...... ..... ... .................. ....... .. ...... 55 Ingeborg Elsrud: Amerikabrev .. .. ........... ...... .. ... ....... .. ..... ... 57 Ole Rytterager: Om Rytterager .. ...... .... ... .. .. .. .... ... .. .. .. 59 Nils Johannessen: Ringerike Ungdomslag, leikarringdager på Tyristrand .. .. .. ... 61 Arne Chr. Berg: Edvard Elvigen ..... ... ......... ............. .... .. .. ... 63 A.J .: Sukkertøy-Marja og Sukkertøy-Hans . .. .... ... .. .... .. .. .. ... 64 Aslaug Kvernberg: Ringerikes Museum . .. ... .. .. ... .. .. .. .. ..... .... 64 RINGERIKE 3 «Sokken S» saga ~ I J J' t t Jl J JJ, 1. l I4 1 J J J I J J ,~ Han fød-tes en vår i lyk-li-ge kår 1 stal-len hos Svend på Sole,så Han fødtes en vår Så smal over lend i lyk'lige kår i gårder og grend i stallen hos Svend på Sole; han tøyet og slet på bogen; så tufset og grå med tømmertrafikk bak følhoppen lå helst nattely fikk en hvitsokket langbent fole. i barstall og ville skogen. Han fulgte sin mor Men mager og brudt i plogfurens spor gikk Sokken til slutt den solvarme sommerdagen - som lassehest oppe på Kampen. og mistet sin sans I knærne han sank ved yrende dans fikk vondord og bank om kvelden i havnehagen. den stakkars forkjørte gampen. Han suget seg mett En bonde i by'n fikk vilje og vett ble var et syn ble brei over bog og nakke; . som brakte hans blod å banke; og tumlet i lek en hest som var halt med snitter og strek på hålken var falt blant barna på tun og bakke. med skum over rygg og skanke. Dog ungdommen er A, stakkars min Sokk for hesten især jeg husker deg nok lik kveldsgull i solfaldstimen. nå kjenner jeg deg på letten; Den stråler en stund så stygge og lei men blekner i grunn som folk er med deg bak arbeidsselen og grimen. jeg kjøper deg att på pletten. Og Sokken ble døpt, Og lykkelig og glad ble solgt og ble kjøpt to ganger på rad blant kakser og handelskarer, han knegget ved Solegrinden - i skiftende kaar og varlig strøk Svend og slitsomme aar den skinnmagre lend en unghest så ille farer. og tørket en tåre av kinnen. (Harald Solberg, Sørum 1915) 4 RINGERIKE Fra gamle dager på Skjærdalen Brug Av M argit Samuelsen Fra venstre, stående Laurits Tangen, Karl Bakken, skreddermester Edv. Olsen, Ole Henriksen. Fra venstre sittende Karl Edvardtsen, Engebret Jonassen, Hans Edvardtsen og Kristian Henriksen. - Bildet er fra 1888. Det første jeg husker, er at vi bodde i et lite hus ved som var salgsvare den gangen. Husker især «stav­ Skjærdalselva som renner ut i Tyrifjorden. Huset skjæreri» (d.v.s. skjæring av stav som skulle brukes tilhørte Skjærdalens Brug. Det gikk en smal bro til emballasje), og alle de små stavstablene oppe på over elva, og den måtte vi gå over for å komme til tomta hvor mange halvvoksne gutter tjente sine huset. Det var trivelig der med blomster både ute første penger. og inne, og utsikt utover Skjærdalsvika, hvor det lå tett i tett med tømmerstokker. Her var det trafikk! Kontorbygningen lå ikke langt fra saga, og den Arbeidsfolk med båtshaker dreiv og bukserte tøm­ var en stor bygning etter datidens målestokk. Jeg meret fram til en kjerrat som trakk det opp til saga, husker at vi barna syntes det var veldig fint der, hvor det ble skåret til forskjellige slags materialer med prydbusker og blomster og benker i hagen. RINGERIKE 5 Her bodde den eldste disponenten, Eiel Eriksen het han. Kontoret var i 2. etasje med utendørs trapp. Det var en disponent til. Han het Kristian Sol­ berg, og han bodde i Bålserudgården like ved jern­ banestasjonen. Far fortalte at i denne bygningen hadde det vært skole, og den var bare for barna til arbeidsfolkene som var fast ved «bruket». Far hadde gått en tid på denne skolen, og han fikk aldri fullrost sin lærer, så det må ha vært en dyktig lærer og en bra skole, Denne læreren het Bålserud, derfor ble stedet kalt Bålserudgården, og den heter det den dag i dag. Far var født i 1862, så det som jeg her har fortalt må vel skrive seg fra 1869-70-årene. Skjær• dalen Brug satte igang ikke bare skole. Ledelsen hadde tanker for framtida når det gjaldt de ansatte. Skjærdalens Brug omkring 1880. !forgrunnen står Johan Dahl og Jørgine Dahl.født Onsager. Den vesle karen med hatt i for­ grunnen er Andreas J Dahl.født i 1868. På toppen av «velling­ klokka» skimtes en liten spilloppmaker som ble kalt «Per Alle­ Rett over veien for kontorbygningen lå en velas­ stand». sortert butikk. Jeg minnes godt den lille butikken der spann, lykter og lamper var hengt opp under løp opp på den høye snøkanten. Plutselig stanset taket. Han som drev denne butikken het Karl den første hesten, for der lå vesle Ragne mellom Edvardsen. Jeg vet ikke om han var bestyrer, eller bakbeina til hesten og sleden. Ragne krabbet om han eide den. I hvertfall hadde kundene kredit. uskadd fram uten hjelp, og kjørekaren sa at den De handlet «på bok», hvor alt ble notert og kun­ hesten var så klok at den hadde merket Ragne da dene betalte når de fikk lønningen. Såvidt jeg hun falt. Vi gikk stille inn i skolestua, og Ragne husker, fikk de lønning hver 14. dag, og den var på satte seg ned som om ingen ting var hendt. Men ca. kr. 40,- kr. 50,- så for de fleste ble det gjerne stå• lærerinnen, frk. Johanne Nilsen, holdt en liten tale ende en rest igjen. Husker hvor far ble glad da han til oss og sa at vi ikke måtte glemme å takke Gud fikk kr. 3,- i daglønn. som hadde beskyttet Ragne. Ja, så rolig tok man ting som hendte den gang. Arbeidsfolkene begynte kl. 6.00 om morgenen Som jeg har fortalt, var det liv og rørelse på og arbeidet til kl. 6.00 om aftenen alle hverdagene. Skjærdalens Brug i «gamle dage». Blant annet ble Har en liten pussig historie angående arbeidstiden. det startet en «hornmusikk» blant arbeiderne. En ny person ble ansatt, og fikk opplyst hvordan «Musikken» bestod av 7 arbeidere pluss en skred­ arbeidstiden var ordnet. Da sa vedkommende: dermester. Min far, Laurits Tangen, var en av «Man har altså fri søndagen da?» Skjærdalens musikerne. Han var som flere av familien, meget Brug hadde den gang et tresliperi oppe ved Heieren­ musikalsk og interessert i sang og musikk. Jeg vil elva. Derfor kjørte et vogntog med rå kubb truk­ nevne at far hadde en bror i Amerika som var diri­ ket av tre-fire hester dit opp. Der ble kubben slipt, gent for et orkester der borte. og så ble massen kjørt ned til bruket og viderebe­ handlet, og deretter sendt til forskjellige papirfa­ Ja, dette er minner jeg ofte tar fram - og tenker brikker. Dette toget gikk tre ganger hver dag og ble tilbake. Jeg var bare fem år da vi flyttet til eget hus, kalt Heierntoget. Om sommeren gikk lasten på det første ved Skamarkveien. Den gangen var det vogner. Om vinteren for det meste på sleder. skog like inn på huset. I dag er det hus ved hus hele veien nesten helt fram til Skamarka. En gang hendte det noe med dette toget. Jeg tror Ja, tiden går, og nye tider kommer. Skjærdalens jeg gikk i annen klasse på skolen som den gang Brug er i dag en tidsmessig bedrift med arbeid til holdt til i Klokkergården like ved kirken. Det var i kvinne og til mann og med hus til sine ansatte vårløsningen, og veien var temmelig sølete med akk.urat som i gamle dager. Håper fabrikken fort­ humper og vanndammer. Heierntoget kom, og vi satt holder skansen i denne rare tiden vi lever i. 6 RINGERIKE Ellen Hals til minne Aslaug Kvernberg Med Ellen Hals gikk en personlighet bort. Og Rin­ her var hennes imponerende verk og det kan vel gerike ble en varm venn fattigere. Ellen Hals følte aldri verdsettes høyt nok. Men for henne var det et seg sterkt knyttet til Ringerike, en følelse som bare arbeide con amore og ga henne selv dyp glede. vokste og som hun aldri har fortiet. Ringerikes Ungdomslag hadde utgitt heftet Det var mange år siden hun flyttet fra Oslo til «Ringerike» i over ti år, da det i 30-årene fikk Fredenshavn, den pittoreske eiendommen ved Stor­ meget vaklende økonomi. Ellen Hals sa seg straks elven. Opprinnelig ble den kjøpt til landsted av villig til å gi økonomisk støtte. Da museet gikk sam­ hennes foreldre, Bertha og Kopp.
Recommended publications
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Heftet Ringerike 1966
    Denne siden er uten tekst RINGERIKE 1966 -1967 UTGITT AV RINGERIKES UNGDOMSLAG OG RINGERIKES MUSEUM VED ELLEN HALS OLA BRÆNDEN - H. JØRGE1'-JSEN I INNHOLD: Side Omslag: Tegning av gården Frog i Norderhov fra 1825. Elling 1vf. Solheim: Drkt. Sommerfuglens korte sag,a . 3 Aagot Rynning: Hønefoss komm. hruere almenskole . 4 Fredrik Schjcrnder: Jens Nielssøns dægboJc . 8 Einar Sundøen: Kåse1i. 13. juni 1965 . 13 Arne B. Bang: Colbjørnsensslekten . • . 16 F. S.: Jeg fant - . 20 Reidar Lund: Engebret Færden . 22 I'hv. E. Solberg: Minner fra en ·lykkelig barndom . 24 Helge Fonnum: Notiser foa. en Amerikaferd .................. 26 Frog i Norderho-v . 30 I :RINGERIKE 3 En sommerfugl flagret så livsglad i vind, gledet hvert øye, streifet hvert kinn - mens det var sommer. Den sitret og glitret i skinnende sol. Lh..'et en strålefest, _gommet- duft av fiol - mens det var sommer. 6ut;~en_g Men høsten den kom, det ble frukter og frø. kotle sa'ia Alt som var skjønt måtte blekne og dø - ingen sommer. ET DIKT FRA MINE UNGE AR Sommerfuglen l?.laget da den hørte dødens bud: A la meg få leve og folde vinger ut. Men døden tok. den til seg og tyst bal? kappen lo: Du ville miste vingen . i vinterens skarpe sno. Og hva ble det å leve når vingen bi-uHet lå? Ditt lfo det var å sveve fra jord til hinunel blå Ellhig 1'\lf. Solheim - mens det var sommer. ____________________________ _) 4 RINGERIKE. Hønefoss koniniunale høiere alritenskole 1907-1911 AV AAGOT RYNNING For noen år siden kom jeg til å nevne for en den fø1,ste dag i uken elevene var samlet igjen.
    [Show full text]
  • Supplerende Biologiske Undersøkelser Ved Begna Og I Bjørkelunden, Ringerike Kommune
    Supplerende biologiske undersøkelser ved Begna og i Bjørkelunden, Ringerike kommune, samt oppdatering av rødlisteartsoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna, Hole og Ringerike kommuner Utløpet av kanalen fra Grønvolltjern i Begna. Semmen i bakgrunnen. Foto: Even W. Hanssen Even W. Hanssen og Bård Engelstad HB Naturforvaltning 2007 HB Naturforvaltning – Even W. Hanssen RAPPORT Adresse: Tormods vei 19B, N-1184 OSLO Telefon (+ 47) 99 25 61 20. E-mail: [email protected] Tittel Rapport nr. Dato Supplerende biologiske undersøkelser ved Begna 002-2007 24.11.2007 og Bjørkelunden, Ringerike kommune, samt oppdatering av rødlisteartsoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna, Hole og Ringerike kommuner Forfattere Prosjektleder Antall sider Even Woldstad Hanssen Even Woldstad 46 s. Bård Engelstad Hanssen Ansvarlig underskrift Even W. Hanssen, sign Oppdragsgiver Referanse Fylkesmannen i Buskerud, P. Boks 1604, 3007 Drammen Eldfrid Engen Sammendrag HB Naturforvaltning har sommeren 2007 vært engasjert til å gjøre supplerende feltundersøkelser i forbindelse med verneplan for Tyrifjorden. Undersøkelsene har omfattet våtmarksområdene ved Begna på strekningen fra Hallingby til Hen, samt Bjørkelunden ved Norderhov prestegård. Det er framskaffet ny kunnskap om områdene. Begge områdene får A- verdi som naturtyper, selv om det ikke er funnet nye rødlistearter i 2007. Områdene ved Begna framstår som en kompleks og variert naturtype. Bjørkelunden utgjør et sjeldent element som domineres av en gammel suksesjon med hengebjørk. Kunnskapen om rødlistearter ved Nordre Tyrifjorden og Begna er oppdatert. Det er nå kjent 163 rødlistearter fra området, hvorav 89 er trua. Fugl utgjør den største gruppa av rødlisteartene med 59, hvorav 19 arter er registrert hekkende. Karplanter har flest trua arter med 32.
    [Show full text]
  • Descendants of Asle Narvesen
    Descendants of Asle Narvesen Generation No. 1 1 1. ASLE NARVESEN was born 1582 in Eikje, Sigdal, Buskerud, Norway, and died 1662 in Kopseng,Sigdal, Buskerud, Norway. He married KJERSTI OLSDATTER. Child of ASLE NARVESEN and KJERSTI OLSDATTER is: 2. i. GUNDER2 ASLESEN, b. Abt. 1614, Strand, Sigdal; d. 1686. Generation No. 2 2 1 2. GUNDER ASLESEN (ASLE NARVESEN) was born Abt. 1614 in Strand, Sigdal, and died 1686. He married (1) INGEBORG HAAGENSDATTER, daughter of HAAGEN KNUDSEN. She was born in Baasum, Sigdal, and died Abt. 1660 in Grønhovd, Eggedal. He married (2) BERGITTE STENERSDATTER, daughter of STENER HELGESEN and KARI EVENSDATTER. She was born Abt. 1635 in Frøvoll Eggedal, and died Abt. 1713 in Kopseng Eggedal. More About GUNDER ASLESEN: Comment 1: Researched by Henry Berg Comment 2: 1664, Age 52 Probate: April 22, 1686 More About INGEBORG HAAGENSDATTER: Comment 1: Researched by Henry Berg Probate: 1678, Grønhovd, Eggedal More About BERGITTE STENERSDATTER: Comment 1: Researched by Henry Berg Children of GUNDER ASLESEN and INGEBORG HAAGENSDATTER are: 3. i. NILS3 GUNDERSEN, b. Abt. 1637, Grønhovd, Eggedal; d. Abt. 1689, Grønhovd, Eggedal. ii. BJØRN GUNDERSEN. iii. EVEN GUNDERSEN. iv. HELGE GUNDERSDATTER. v. SIGRID GUNDERSDATTER. 4. vi. ELLEV GUNDERSEN, b. Abt. 1641, Mellom Grøhovd, Eggedal; d. 1728. Children of GUNDER ASLESEN and BERGITTE STENERSDATTER are: 3 vii. NARVE GUNDERSEN. viii. HELGE GUNDERSEN. ix. ASLE GUNDERSEN, b. Abt. 1664. x. LARS GUNDERSEN. xi. STENER GUNDERSEN. xii. ANDERS GUNDERSEN. xiii. OLE GUNDERSEN. xiv. KJERSTI GUNDERSDATTER. Generation No. 3 3 2 1 3. NILS GUNDERSEN (GUNDER ASLESEN, ASLE NARVESEN) was born Abt.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Emigrant Searching 2007
    February 2007 – Emigrant Searching 20 Form references are to Hadeland Emigrant Forms being generated by Kontaktforum Hadeland- Amerika. Members can review the forms on-line in the password-protected Research Archive. Family 207, form 214: Mari Gulbrandsdtr. Wangsness, b. Sept. 5, 1854 at Klinkenberg in Jevnaker, emigr. 1910, lived in Minneapolis about 1920. Children in 1920: Gulbrand Klinkenberg Wangsness b. Sept. 19, 1886, lived in Appleton, MN; Thormod Wangsness. Mrs. E. Rostad and Mrs. L. Rostad lived in Minneapolis, MN. Gulbrand emigr. 1902, he was a photographer, Justice of the Peace in 1916. (From the Hadeland Lag biography book 1921) Family 208, form 219: John Olsen. b. Sept. 15, 1825, emigr. from Augedal in Brandbu with wife Kari Olsdtr., b. Sept. 7, 1827 and children: Ole b. Sept. 25, 1854, Man, b. Sept. 30, 1856, Karen, b. June 8, 1859 and Anne Marie, b. June 25, 1862. Karl died 1872 in Spring Grove, MN. In 1879 the family came to Davenport, ND where John died 1924. The son, O.J. Augedahl, was a businessman in Davenport where he died in 1934. No information about the 3 daughters’ marriages, children and deaths. In 1924 one was Mrs. H. Nelson in Northwood, ND and one was Mrs. W.M. Gullen in Davenport. (From the biography book and obituaries in Decorah Posten June 27, 1924 and Skandinaven June 9, 1924). Family 209, form 245: Jacob Nilsen Nyhuus. b. Apr. 11, 1819 in Brandbu, emigr. 1852 with his second wife, Karl Mikkelsdtr., b. Jan. 22, 1822 at Røken in Brandbu and children: Christian, b.
    [Show full text]
  • NOS VII 39 Folketellingen I Norge 1 Desember 1920. Første Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 39. Folketellingen i Norge 1 desember 1920. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. (Recensement du 1er décembre 1920: I. Population et superficie des divisions administratives, etc.) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. Kristiania. I kommisjon hos H. Aschehoug & Co. 1922. Fra Den almindelige Folketelling 1 desember 1910 foreligger følgende verker: Hefte 1. Folkemengde i de administrative inndelinger m. v. (Norges Offisielle Statistikk Y 170). — 2. Finner og lapper. — Hjemvendte norsk-amerikanere. — Dissentere. — Blinde, døve og sinnssyke. Y 182. — 3. Bebodde hus og husholdninger. Y 188. — 4. Folkemengde fordelt efter livsstilling. Y 211. — 5. Folkemengde efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling samt fødested. — Fremmede staters undersåtter. Yl 8. — 6. Folkemengde efter livsstilling med angivelse av alder og ekteskapelig stilling. Yl 20. Hovedoversikt. Yl 77. Fra Folketellingen 1920 foreligger trykt: Hefte 2. Trossamfund. YII 40. Hefte 3. «Folkemengden fordelt efter alder, kjønn og ekteskapelig stilling» er under trykning. Opgaver over fødesteder, nasjonalitet, norsk-amerikanere, kvener og finner, over abnorme og arbeidsudyktige og over befolkningen fordelt efter erhvervsforhold er under utarbeidelse, likeså opgaver over boligforhold i by og bygd. STEENSKE BOKTRYKKERI JOHANNES BJØRNSTAD Innhold. Side Innledning ,....,. 1* Bilag: Folkemengde og befolkningstilvekst i de enkelte tettbygde strøk omkring de større byer 24* Tabell 1. Rikets viktigste inndelinger 1 desember 1920 og 1 juli 1922 1 A. Riket 1 B. De enkelte fylker 2 — 2. Folkemengden fordelt efter kjønn. — Flateinnhold. — Riket, fylker, bygder og byer 4 — 2 Tillegg. Oplysninger om midlertidig tilstedeværende og midlertidig fra- værende personer 52 — 3. Tilstedeværende og hjemmehørende folkemengde og flateinnhold i Riket, bispedømmer, prestegjeld og sogn 66 — 4.
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Norwegian Journal of Entomology
    i· I Norwegian Journal of • -.. Entomology ,..· I Volume 48 No. 2 • 2001 o · • I ,J ·,J • Published by the Norwegian Entomological Society Oslo and Stavanger NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY A continuation of Fauna Norvegica Serie B (1979-1998), Norwegian Journal ofEntomology (1975-1978) and Norsk entomologisk Tidsskrift (1921-1974). Published by The Norwegian Entomological Society (Norsk ento­ mologisk forening). Norwegian Journal ofEntomology publishes original papers and reviews on taxonomy, faunistics, zoogeography, general and applied ecology of insects and related terrestrial arthropods. Short communications, e.g. less than two printed pages, are also considered. Manuscripts should be sent to the editor. Editor Lauritz Sf2Jmme, Department of Biology, University of Oslo, P.O.Box 1050 Blindern, N-0316 Oslo, Norway. E­ mail: [email protected]. Editorial secretary Lars Ove Hansen, Zoological Museum, University of Oslo, P.O.Box 1172, Blindern, N-0318 Oslo. E-mail: [email protected]. Editorial board Arne C. Nilssen, Tromsf2J John O. Solem, Trondheim Lita Greve Jensen, Bergen Knut Rognes, Stavanger Arne Fjellberg, Tjf2Jme Membership and subscription. Requests about membership should be sent to the secretary: Jan A. Stenlf2Jkk, P.O. Box 386, NO-4002 Stavanger, Norway ([email protected]). Annual membership fees for The Norwegian Ento­ mological Society are as follows: NOK 200 (juniors NOK 100) for members with addresses in Norway, NOK 250 for members in Denmark, Finland and Sweden, NOK 300 for members outside Fennoscandia and Denmark. Members of The Norwegian Entomological Society receive Norwegian Journal of Entomology and Insekt-Nytt free. Institutional and non-member subscription: NOK 250 in Fennoscandia and Denmark, NOK 300 elsewhere.
    [Show full text]
  • Hole Bygdearkiv - Bildetekster Ajour 10.07.09
    Hole bygdearkiv - bildetekster ajour 10.07.09 - www.hole.kommune.no Gjenfinning Bildetittel Om bildet Fotograf Eier - kilde Bildedato Matrikkelnr 000001 - K Sønsterud Husmannspl Ole With 2001: Nesten hele familien i Øvre Bråtan var død av Wilse? Original i det Kongelige Bibliotek, 1900 ca. 237 under assen Øvre tæring da bestefar kjøpte Sønsterud rundt 1910. Bare "Gamle- København. Neg.nr. Arkivnr. 205145. Bråtan, Erik" levde. Bestefar ga beskjed om at stua skulle brennes pga Sønsterud smittefare. Det har vært frukttrær der i alle år. 000002 - K 238 - BF Fjulsrudkleiv Foran stua i Fjulsrudkleiva. Fra v: Mor til Jørgen Vefsrud, Randine ? Arvid Skovli, Hole 1900 ca. 238,14 336 a i gammel Vefsrud, ukjent, Jørgen Vefsrud. Osloveien dominerer til høyre i tid bildet. 000003 - K fest, høytid 17. mai-tog Elever fra Stein skole går i 17.mai-tog med viftende flagg. ? 1920 - på Steinssletta 000004 - K Konfirmanter Konfirmanter i Hole m/prest Mads le Maire, prest i Hole 1918- ? Gave til Hole bygdearkiv fra Lillian 1920 ca. - konfirmantbilder i Hole 1924. 2. rekke fra V: Ingeborg Kristiansen (Bergeløkka) f. 1908. Haglund, Sundvollen, 2001. 000005 - K skoleklasse Elever ved Lærer Johannes Berg omgitt av elever foran skolebygningen. ? Gave til Hole bygdearkiv fra Lillian ? - Sundvollen Haglund, Sundvollen, 2001. skole 000006 - K skoleklasse Elever ved Lærer Berg sammen med 10 jenter i 8-12-årsalderen foran ? 1916 eller 1917 - Sundvollen inngangsdøra. Navn på 4 av elevene på bildets bakside. skole 000007 - K 213 - K 200 Gårdshus på Våningshus fra 1850, driftsbygning og bryggerhus med Hans Erlandsen f. 1901. 1950 ? 200,01 Løken drengestue og vognskjul.
    [Show full text]
  • A. Granmo Morphotaxonomy and Chorology of the Genus Hypoxylon
    sommerfeltia 26 A. Granmo Morphotaxonomy and chorology of the genus Hypoxylon (Xylariaceae) in Norway 1999 ~ ~ ~ ' sommerfeltia J is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMrvtERFEL TIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMrvtERFEL TIA is a series ofmonographs in plant taxonomy, phytogeography, phytosociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Authors of Norwegian institutions other than the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge ofNOK 30, other authors pay NOK 100 per printed page. SOMrvtERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editor of this volume: Per Sunding. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMrvtERFEL TIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trondheims­ veien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMrvtERFEL TIA is supplied at 3 0 % discount. Separate volumes are supplied at the prices indicated on pages inserted before the back cover. Copyright: The author(s) & Botanical Garden and Museum, University of Oslo sommerfeltia 26 A. Granmo Morphotaxonomy and chorology of the genus Hypoxylon (Xylariaceae) in Norway 1999 ISBN 82-7420-037-3 ISSN 0800-6865 Granmo, A. 1999. Morphotaxonomy and chorology of the genus Hypoxy/on (Xylariaceae) in Norway. - Sommerfeltia 26: 1-81. Oslo.
    [Show full text]