Hadeland Lag 1921 Yearbook Biographies Submitted by Members
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Fagrapport Sykehuset Innlandet Deltema 6 Infrastruktur
ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - DELTEMA INFRASTRUKTUR OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-03 Fagrapport Øystein Berge Marius Fossen Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 DELTEMA INFRASTRUKTUR DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Deltema Infrastruktur Dato: 03.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Øystein Berge Sidemannskontroll: Marius Fossen Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 DELTEMA INFRASTRUKTUR INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Alternativene 6 2.3 0-alternativet 7 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten 8 4 Dagens situasjon og beskrivelse av 0-alternativet 9 5 Konsekvenser av ulike alternativer 11 5.1 Alternativ Biri-Hamar 11 5.2 Alternativ Biri-Elverum 11 5.3 Alternativ Moelv-Lillehammer 12 5.4 Alternativ Moelv-Gjøvik 13 5.5 Alternativ Brumunddal-Lillehammer 13 5.6 Alternativ Brumunddal-Gjøvik 14 6 Samlet vurdering 15 7 Bibliography 16 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 DELTEMA INFRASTRUKTUR 1 Sammendrag Det er lite som skiller alternativene fra hverandre. Alle stedene utnytter eksisterende og kommende infrastrukturen på en god måte. Alle alternativene for Mjøssykehuset vil utnytte den nye E6en, men kun Moelv og Brumunddal kan utnytte kan jernbaneforbindelsen, og kommer derfor bedre ut. Blant de fire byene som er aktuelle for akuttsykehus har alle jernbanetilgang. Men hyppigst avganger er det på Hamar og i Lillehammer. -
03321 I 2003 Var Det Totalt 14 035
Tallene nedenfor er hentet fra SSB sin statistikkbank 10.01.2017 Tabell: 06913 og Tabell: 03321 I 2003 var det totalt 14 035 arbeidstakere på Hadeland, pr 1.1.2016 var det 14360 Antall innbyggere: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 5995 6268 6599 6629 8264 8600 9003 9044 12877 13363 13685 13695 27136 28231 29287 29368 vekst på 0,2% i 2016 Antall sysselsatte: Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 3025 3062 3244 3203 4443 4565 4624 4548 6522 6782 6814 6609 13990 14409 14682 14360 nedgang på 2% fra 2015-2016 Antall arbeidsplasser: Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2016 2000 2009 2013 2015 2015 Bosted Hele Norge 2254 2109 2174 2042 1947 1962 2076 2137 2111 2128 5451 5939 6343 6208 5940 9667 10124 10654 10361 10015 nedgang på 3% fra 2015-16 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 2a) Pendling fra Hadeland til Oslo Bosted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 2000 2009 2015 2016 Arbeidssted Oslo 232 217 255 244 1789 1359 1325 1251 1048 879 771 760 3069 2455 2351 2255 2b) Pendling fra Oslo til Hadeland Arbeidssted Jevnaker Lunner Gran Totalt Hadeland 2000 2009 2016 2000 2009 2016 2000 2009 2015 2000 -
BRANDBU'stikka- Innholdsfortegnelse Nr.1-50 (Oktober 2011)
BRANDBU'STIKKA- innholdsfortegnelse nr.1-50 (oktober 2011). OMSLAGSBILDER Alfa skofabrik als (1962) Nr. 23 Andfossen Nr. 16, siste side Augedalsbro (1925) Nr. 28 Augedalsbro Hotel (1908) Nr. 43 Babbe Smedsruds russebil (1947) Nr. 21 Barnehagebarn, Solvang Nr. 41, siste side BATs revyorkester (1964) Nr. 8, siste side Bibliotekbøker Nr. 5 Bleikenjembanestasjon (1904) Nr. 3 og 44 Brandbu Brenderi (1920) Nr. 15 Brandbu gjestgiveri (Li Hotel) Nr. 24 Brandbu herredsstyre 1917-19 Nr. 24 Brandbu herredsstyre 1948-51 Nr. 35 Brandbu-idyll Nr. 28, siste side Brandbu Kvintet ( 1911) Nr. 30 Brandbu prestegård (191 O) Nr. 31 Brandbus Salongorkester (1933) Nr. 5 Brandbus første bil Nr. 48 Brandbus visetrio (1973-78) Nr. 34 Brann på Gjefsen brenneri (1963) Nr. 10 Brovolden (1937) Nr. 13 Brua-brakka fra krigen (1980) Nr. 22 Brua-idyll Nr. 28 Brua- langs hovedveiens østside i 1984 Nr. 38 Bunadjenter Mysen 1950 Nr.42 Bygda vår (dikt) Nr. 50 Dampskipsbrygga i Bjoneroa (1910) Nr. 9, siste side Den første sykebilen (1932) Nr. 7 Dæhlen, Vestre, maleri (1940) Nr. 9 Eidsand skoles fane Nr. 46 Eiken gård og pensjonat (1936) Nr. 28 Engnæs, Erik, flyvelærer Nr. 33, siste side Flom i Vigga (1910) Nr. 29 Frakte skuta "Brandbu" ( 19 8 5) Nr.2 Gjefsen brenneri/Andfossen (1956) Nr. 16 Gjærviken Gjestgiveri (1979) Nr. 3 Gundersen, Helene, "Søstrene" (1896) Nr. 14, siste side Gundersen, Helene, "Ved et Vindue" (1886) Nr. 14 Hadelandsutstillings åpning 1929 Nr. 39 Hadeland Nr. 34 Hvinden, Amt, flyver Nr. 20 Hotell Augedalsbro. Nr. 43 Kalsj ø-butikken (ca. 1915) Nr. 17 Karlssons bilverksted (1925) Nr. -
RS Oppland 1989
• • e D REGIONAL-, Oso osoks 131 e 33 Oso 1 STATISTIKK ( 1 3 Kogsige osiak 1 Kogsige ( 5 MO . 8 Augus 8 OA IO Eme 402 yige, 88 (K 2 okeae i kommuee, . ui 8 (K 2 Sysseseigssaisikk o asae i skoeeke, 8 og 88 (K 2 Sysseseigssaisikk o saes emes og eeseme, 8 og 88 (K 4 Skoggøig, 8488 46 eiaikkuykke me esoskae, 88 (K 51 Kommueegskae, 88 (K 51 Skaeegska. Iea og oe ska, auaui 8 (K 51 Skaesaisikk. Eesk.usikige skayee. Aseese og uigee skae e kommue, ykes og sasskaeigige ee skayegue, 8 62 ykesigsage 8. Gokee semme ee aiagise. ose (K ykesigseeseae ee ae, kø og aiagise, og ose geage eeseae. ee ae. ykesigeeseae ee aiagiseog geage eeseae (K 62 Kommuesyeage 8. Gokee semme ee aiagise. ose (K Kommues yeeeseae ee aiagise (K 62 Soigsage 8. Gokee semme ee aiagise. ose (K 4 Soigsage 8. age eeseae ee aiagise og kø. yke iegg e C Oesik oe kommue og aesisik e uikasoe use i ui 8 uikasoe ue useig i augus 8 i0yese (K ise a aee ieoe kommuea Saisisk seayå aa seeaoe bt om å coe aw kie fl ceae ia ies AM e geg RS Oppland 1/89 Emne 21 FLYTTINGER 1988 Statistisk sentralbyrå har som en del av flyttestatistikken for 1988 utarbeidd en tabell (tabell 1) som viser flyttebevegelsen mellom kommunene innen fylket og mellom kommunene og utvalgte områder, utenfor fylket. Videre er det laget en tabell (tabell 2) som gir fraflytting, tilflytting og nettoflytting etter flytternes kjønn og alder for hver kommune og for handelsdistrikter. -
How Uniform Was the Old Norse Religion?
II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005). -
Heftet Ringerike 1966
Denne siden er uten tekst RINGERIKE 1966 -1967 UTGITT AV RINGERIKES UNGDOMSLAG OG RINGERIKES MUSEUM VED ELLEN HALS OLA BRÆNDEN - H. JØRGE1'-JSEN I INNHOLD: Side Omslag: Tegning av gården Frog i Norderhov fra 1825. Elling 1vf. Solheim: Drkt. Sommerfuglens korte sag,a . 3 Aagot Rynning: Hønefoss komm. hruere almenskole . 4 Fredrik Schjcrnder: Jens Nielssøns dægboJc . 8 Einar Sundøen: Kåse1i. 13. juni 1965 . 13 Arne B. Bang: Colbjørnsensslekten . • . 16 F. S.: Jeg fant - . 20 Reidar Lund: Engebret Færden . 22 I'hv. E. Solberg: Minner fra en ·lykkelig barndom . 24 Helge Fonnum: Notiser foa. en Amerikaferd .................. 26 Frog i Norderho-v . 30 I :RINGERIKE 3 En sommerfugl flagret så livsglad i vind, gledet hvert øye, streifet hvert kinn - mens det var sommer. Den sitret og glitret i skinnende sol. Lh..'et en strålefest, _gommet- duft av fiol - mens det var sommer. 6ut;~en_g Men høsten den kom, det ble frukter og frø. kotle sa'ia Alt som var skjønt måtte blekne og dø - ingen sommer. ET DIKT FRA MINE UNGE AR Sommerfuglen l?.laget da den hørte dødens bud: A la meg få leve og folde vinger ut. Men døden tok. den til seg og tyst bal? kappen lo: Du ville miste vingen . i vinterens skarpe sno. Og hva ble det å leve når vingen bi-uHet lå? Ditt lfo det var å sveve fra jord til hinunel blå Ellhig 1'\lf. Solheim - mens det var sommer. ____________________________ _) 4 RINGERIKE. Hønefoss koniniunale høiere alritenskole 1907-1911 AV AAGOT RYNNING For noen år siden kom jeg til å nevne for en den fø1,ste dag i uken elevene var samlet igjen. -
Vestre Slidre Kommune Kommunedirektør
Vestre Slidre kommune Kommunedirektør Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Vedtaksbrev Saksnr. Journalpost Arkiv: Saksbehandlar Vår dato: 2021000304 21/2271 K2-H11 SEBMAR 10.03.2021 Høyring - vidareutvikling av Sykehuset Innlandet HF Kommunestyret- 017/21, har i møte 08.03.2021 fatta følgjande vedtak: Vestre Slidre kommune har slik tilbakemelding på Helse sør-aust RHF sine spørsmål knytt til høyring av prosjektrapport og samfunnsanalyse: 1) Vestre Slidre kommune meiner at SI ikkje har tilstrekkeleg spisskompetanse samla på dei ulike akuttsjukehusa i dagen struktur. Det er ei utfordring at pasientar blir sendt rundt til ulike sjukehus for å få rett behandling. Dette gjeld spesielt på områda lungemedisin, onkologi, gynekologi, radiologi og psykiatri. Dei prehospitale tenestene er ikkje tilstrekkelege i Valdres, og det er behov for styrking av desse. For Valdres er lokalmedisinsk senter ein viktig del av det heilskaplege helsetilbodet, og det er behov for å utvikla innhaldet og tenestene i desse. 2) Den primære strukturen meiner vi bør vera eit nytt storsjukehus med akuttfunksjon plassert ved Mjøsbrua. Dette kombinert med ei styrking av dei prehospitale tenestene ved storsjukehuset og lokalmedisinske senter. Dette vil gjera det lettare å rekruttera fagpersonell, og dessutan samla og utvikla spisskompetanse som vil komma pasientane til gode. Ei sekundær løysing inneber ei alternativ plassering av storsjukehuset. Vi vurderer vidareføring av dagens struktur som ei dårleg løysing. 3) Til pkt.1 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune meiner storsjukehuset skal ligga ved Mjøsbrua Til pkt. 9 i prosjektrapporten: Vestre Slidre kommune støttar utvida satsning på spesialisthelsetenester ved lokalmedisinske senter. Det lokalmedisinske senteret bør vidareutviklast som ein arena for samhandling med kommunane i området. -
Supplerende Biologiske Undersøkelser Ved Begna Og I Bjørkelunden, Ringerike Kommune
Supplerende biologiske undersøkelser ved Begna og i Bjørkelunden, Ringerike kommune, samt oppdatering av rødlisteartsoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna, Hole og Ringerike kommuner Utløpet av kanalen fra Grønvolltjern i Begna. Semmen i bakgrunnen. Foto: Even W. Hanssen Even W. Hanssen og Bård Engelstad HB Naturforvaltning 2007 HB Naturforvaltning – Even W. Hanssen RAPPORT Adresse: Tormods vei 19B, N-1184 OSLO Telefon (+ 47) 99 25 61 20. E-mail: [email protected] Tittel Rapport nr. Dato Supplerende biologiske undersøkelser ved Begna 002-2007 24.11.2007 og Bjørkelunden, Ringerike kommune, samt oppdatering av rødlisteartsoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna, Hole og Ringerike kommuner Forfattere Prosjektleder Antall sider Even Woldstad Hanssen Even Woldstad 46 s. Bård Engelstad Hanssen Ansvarlig underskrift Even W. Hanssen, sign Oppdragsgiver Referanse Fylkesmannen i Buskerud, P. Boks 1604, 3007 Drammen Eldfrid Engen Sammendrag HB Naturforvaltning har sommeren 2007 vært engasjert til å gjøre supplerende feltundersøkelser i forbindelse med verneplan for Tyrifjorden. Undersøkelsene har omfattet våtmarksområdene ved Begna på strekningen fra Hallingby til Hen, samt Bjørkelunden ved Norderhov prestegård. Det er framskaffet ny kunnskap om områdene. Begge områdene får A- verdi som naturtyper, selv om det ikke er funnet nye rødlistearter i 2007. Områdene ved Begna framstår som en kompleks og variert naturtype. Bjørkelunden utgjør et sjeldent element som domineres av en gammel suksesjon med hengebjørk. Kunnskapen om rødlistearter ved Nordre Tyrifjorden og Begna er oppdatert. Det er nå kjent 163 rødlistearter fra området, hvorav 89 er trua. Fugl utgjør den største gruppa av rødlisteartene med 59, hvorav 19 arter er registrert hekkende. Karplanter har flest trua arter med 32. -
Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. -
Vehicle Routing Problem Applied for Demand Controlled Waste Collection
Anett Cammermeyer Katrine Lunde Master Thesis - Vehicle routing problem applied for demand controlled waste collection - GRA 19003 Master of Science in Business and Economics: Logistics – Supply Chains and Networks Supervisor: Mehdi Sharifyazdi Date of Submission BI Norwegian Business School, Oslo Deadline 29.08.2014 01.09.2014 “This thesis is a part of the MSc Program at BI Norwegian Business School. The School takes no responsibility for the methods used, results found and conclusions drawn” GRA 19003 Master Thesis 01.09.2014 Acknowledgement This thesis is a submission to BI Norwegian Business School and completes our MSc degree in Logistics – Supply Chains and Networks, and thereby rounds out our five-year long education. The process of writing this thesis has been challenging, however interesting. We have learned a lot and know to this day that this is an experience we would not be without. We would like to thank Renovasjonsetaten and Sørum, which provided us with some necessary data needed for this thesis and giving us this opportunity. We would also like to give a special thanks to the chauffeur who let us participate on a route, and provided us with a lot of interesting information needed to understand the complexity of the work. The project has been very challenging and we would not have made it without the help of our supervisor Mehdi Sharifyazdi. His competence, guidance, time and insightful feedback have been a huge part of this thesis. At the end we will like to thank our partners and family for good support and positive enthusiasm during the work with this Master Thesis. -
The Structural Geology of North Hadeland
The structural geology of north Hadeland CHRISTOPHER KEITH MORLEY Morley, C. K.: The structural geology of north Hadeland. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 67, pp. 39- 49. Oslo 1987. ISSN 0029-1%X. The Cambro-Middle Ordovician sequence of north Hadeland is deformed by numerous, hinterland dipping imbricate faults. The imbricates fan off a low-angle detachment that separates deformed Lower Palaeozoic rocks from undeformed Precambrian basement and a thin veneer of Cambrian shales. Deformation evolved by an early layer-parallel shortening event indicated by thrust-wedging and pressure dissolution cleavage followed by the main imbrication and folding event. A balanced cross-section through north Hadeland shows an estimated shortening of 60% in a NNW-SSE direction. The deformation style in north Hadeland contrasts sharply with broad folds in Middle Ordovician-Silurian rocks in south Hadeland. Hence a bed-parallel detachment in Middle Ordovician shales between the two areas needs to be inferred. C. K. Morley, Amoco Production Company, Africa and Middle EastRegion, P. O. Box 3092, 501 West/ake Park Boulevard, Houston, Texas 77079, USA. The Hadeland area is situated in the Oslo region or sedimentary overburden on the Osen-Røa where Cambrian to Silurian age sedimentary thrust sheet, i.e. 3-6 km depth. rocks have been folded and thrusted above a Deformation post-dates deposition of the Rin Jura-type detachment horizon (Strand 1960). The gerike Sandstone (Wenlock-Downtonian?), but detachment is actually the Osen-Røa thrust which pre-dates deposition of sediments of Carbon was ramped through the late Precambrian clastics iferous age (Asker Group) in the Asker-Baerum of the Sparagmite region in the Mjøsa area to the area. -
Norway's 2018 Population Projections
Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.