DOCSLIB.ORG

Barnehjem, Spesialskoler Og Fødehjem I Buskerud, Vestfold Og Telemark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Barnehjem, Spesialskoler Og Fødehjem I Buskerud, Vestfold Og Telemark BARNEHJEM, BARNEVERNINSTITUSJONER, FØDEHJEM OG SPESIALSKOLER I TELEMARK, BUSKERUD OG VESTFOLD Ca. 1850 – 2015 STATSARKIVET I KONGSBERG Innhold Forord s. 3 Barnehjem s. 4 Barnehjem i Telemark s. 4 Barnehjem i Buskerud s. 14 Barnehjem i Vestfold s. 25 Spesialskoler s. 35 Spesialskoler i Telemark s. 35 Spesialskoler i Buskerud s. 37 Spesialskoler i Vestfold s. 40 Fødehjem s. 45 Fødehjem i Telemark s. 45 Fødehjem i Buskerud s. 52 Fødehjem i Vestfold s. 54 Forord Oversikten kartlegger barnehjem, barneverninstitusjoner, fødehjem og spesialskoler i Buskerud, Vestfold og Telemark. Barneverninstitusjoner er primært nevnt i de tilfelle der nedlagte barnehjem får funksjon av barneverninstitusjon. Kartleggingen dekker perioden fra midten av 1800-tallet til i dag. Oversikten omtaler institusjoner uavhengig av forvaltningsnivå (statlig, kommunal eller fylkeskommunal) og uavhengig om institusjonen var privat drevet. Mange institusjoner skifter nemlig forvaltningsnivå og veksler også mellom privat og offentlig eierskap. I tillegg finner vi at mange institusjoner endrer navn i driftsperioden. Kartleggingen gir seg ikke ut for å dekke alle barnehjem, fødehjem og spesialskoler i denne perioden. Særlig fødehjem er det ofte mangelfulle opplysninger om. De fleste var privat drevet og eksisterte forholdsvis få år. Bakgrunnen for denne oversikten er for det første behovet for å skaffe seg oversikt over antall institusjoner i perioden. Dernest har det vært viktig å kartlegge om det finnes arkiver etter institusjonene og hvor arkivene oppbevares. De feltene i oversikten som ikke er fylt ut, mangler sikre opplysninger. Oversikten blir fortløpende ajourført når nye opplysninger blir kjent. Statsarkivet i Kongsberg har mange henvendelser fra personer som ber om dokumentasjon fra opphold i disse institusjonene. Antall forespørsler har økt betydelig i senere år. Om Statsarkivet ikke selv har arkiver fra den aktuelle institusjonen, vil vi nå større grad enn tidligere kunne gi rekvirenten opplysninger om det eventuelt finnes dokumentasjon og hvor oppbevaringsinstitusjonen(e) er. Kongsberg 02.03. 2011, ajourført 25.04.2016 Kjell Kleivane BARNEHJEM Telemark Kragerø barnehjem Type institusjon: Barnehjem Tidsperiode for drift: 1901-1932. Barnehjemmet ble opprettet i juli 1885. Barnehjemmet kom likevel ikke i drift før 1901. Dette skyldes bybrannen i Kragerø. Drevet av: Kragerø kvinneforening Beliggenhet: Kragerø (lokaler i samme bygning som Kragerø pikeskole) Arkiv: Ja Arkivserier: Styreprotokoller Arkivvolum: Oppbevaringssted: Ukjent oppbevaringssted, men referanse til arkivmateriale i Ellinor Youngs bok: Barnehjem i Telemark gjennom 150 år. Historikk: Både fattigstyret, vergerådet og private plasserte barn bodde på barnehjemmet. Barnehjemmet hadde 77 barn til sammen i hele driftsperioden. Skien guttehjem Type institusjon: Guttehjem Tidsperiode for drift: 1908-1950 Drevet av: Skien kvinneforening (1908-1917) Skien kommune (1917-1949) Beliggenhet: Fra 1916 Søndre Limi (tidligere Gjerpen kommune), nå Skien kommune Arkiv: Ja Arkivserier: Styreprotokoll Arkivvolum: Oppbevaringssted: Ukjent oppbevaringssted, men referanse til arkivmateriale i Ellinor Youngs bok: Barnehjem i Telemark gjennom 150 år. Mer utfyllende dokumentasjon om guttehjemmet finnes ellers i Riksarkivet: Sosialdepartementet, Nytt 1. Sosialkontor A. Historikk: Guttehjemmet var forsømt da Skien kommune tok over i 1917. Det kunne være inntil 26 gutter i alderen 2 til 18 år på gården. Guttehjemmet ble nedlagt i 1949, etter avsløringer av vanstyre. Hans Cappelens Minde Type institusjon: Barnehjem Tidsperiode for drift: 1844-1975 Drevet av: Hans Mikkelsen (1844- 1877) Langesundfjordens Indremisjonsselskap (1877-1975) Beliggenhet: Tidligere Gjerpen kommune, nå Skien kommune Arkiv: Ja Arkivserier: Diverse rapporter, jubileumsskrifter samt 1 eske med saksmapper 1967-1975 Arkivvolum: Oppbevaringssted: Fylkesmannen i Telemark Historikk: Barnehjemmet ble opprettet i 1844 av Anne Marie og Hans Mikkelsen - med økonomisk bistand fra Hans Cappelen på Gimsøy kloster. Institusjonen er et av de eldste barnehjemmene i Norge (omtalt som oppdragelsesanstalt). Barnehjemmet tok inn barn, helst jenter, i alderen 2 til 8 år. Barnehjemmet brant i 1924. Hans Cappelens Minde ble bygget opp igjen i Skien. Barnehjemmet ble lagt ned i 1975. I dag rommer bygningen Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Skien. Lillegården barnehjem Type institusjon: Barnehjem Tidsperiode for drift: 1901-1946 Drevet av: Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet. Navneendring i 1935 til Norsk Misjon for Hjemløse Beliggenhet: Eidanger, nå Porsgrunn kommune Arkiv: Ja Arkivserier: Arkivvolum: Oppbevaringssted: Arkivet er etter alt å dømme gått tapt. Kommunearkivet i Eidanger har spredte opplysninger om drift av hjemmet og noe dokumentasjon om barnehjemsbarnene. Mer utfyllende dokumentasjon om barnehjemmet finnes ellers i Riksarkivet: Sosialdepartementet, Nytt 1. Sosialkontor A. Historikk: Lillegården barnehjem ble kjøp av Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet (senere Norsk Misjon blant Hjemløse) i 1898. Barnehjemmet startet virksomheten i 1901. Lillegården hadde opprinnelig plass til 25 gutter og jenter. Lillegården barnehjem ble lagt ned i 1946. Lillegården ungdomshjem for gutter/Lillegården yrkeshjem Type institusjon: Guttehjem Tidsperiode for drift: 1949- 1956 Drevet av: Norsk Misjon for Hjemløse Beliggenhet: Eidanger, nå Porsgrunn kommune Arkiv: Ja Arkivserier: Arkivvolum: Oppbevaringssted: Arkivet er etter alt å dømme gått tapt. Kommunearkivet i Eidanger har spredte opplysninger om drift av hjemmet og noe dokumentasjon om barnehjemsbarnene. Mer utfyllende dokumentasjon om barnehjemmet finnes ellers i Riksarkivet: Sosialdepartementet, Nytt 1. Sosialkontor A. Historikk: Lillegården ungdomshjem ble startet i 1949 og lagt ned i 1956 – etter 7 års drift. I 1958 åpnet Lillegården offentlige skole i regi av Kirkedepartementet. Munk og Klem barnehjem/Munk og Klem spebarn- og småbarnshjem Type institusjon: Barnehjem Tidsperiode for drift: 1905- 1999 Drevet av: Private personer (1905-1916) Hvite Bånd (1916-1965) Barnas dag, Porsgrunn (1965-1982) Fylkesbarnevernet i Telemark (1982- 1999) Beliggenhet: Porsgrunn kommune Arkiv: Ja Arkivserier: Klientmapper på personer født i perioden 1964-1997, saksarkiv 1970-1999 (Telemark fylkeskommune), styreprotokoller, møtebøker, kassadagbøker (Porsgrunn bymuseum) Arkivvolum: Oppbevaringssted: Telemark fylkeskommune, Porsgrunn bymuseum. Referanse til arkivmateriale i Ellinor Youngs bok: Barnehjem i Telemark gjennom 150 år. Historikk: Barnehjemmet het opprinnelig dr. Gustav Klems børnehjem for Porsgrunn og omegn. (Klem døde allerede i 1899). Først etter Munks død i 1913 ble barnehjemmet omdøpt til Munk og Klem barnehjem. Barnehjemmet skulle ta imot foreldreløse og hjemløse barn. I perioden 1916-1965 drev Hvite Bånd barnehjemmet. Leder av Hvite bånd og eier av Porsgrunn Porselensfabrikk, Serine Jeremiassen, drev hjemmet i flere år. Barnehjemmet var fra 1922 pikehjem for foreldreløse jenter. Like fullt var det i store perioder også gutter på barnehjemmet. Fra 1975 var Munk og Klem et av tre spedbarnhjem i Norge. Telemark fylkeskommune overtok driften i 1982. Barnehjemmet ble nedlagt i 1999. Rjukan barneherberge Type institusjon: Barnehjem Tidsperiode for drift: 1915- 1931 Drevet av: Sanitetskvinnene Beliggenhet: Rjukan Arkiv: Ikke kjent Arkivserier: Arkivvolum: Oppbevaringssted: Historikk: Barneherberget fikk økonomisk støtte fra Rjukan kommune. Norsk Hydro bidro økonomisk til driften. Rjukan barnehjem Type institusjon: Barnehjem Tidsperiode for drift: 1921-1934 Drevet av: Rjukan kommune Beliggenhet: Rjukan Arkiv: Ikke kjent Arkivserier: Arkivvolum: Oppbevaringssted: Historikk: Rjukan kommune opprettet barnehjemmet i 1921. Norsk Hydro bidro økonomisk til driften. Miland barnehjem Type institusjon: Barnehjem Tidsperiode for drift: 1921- 1968 Drevet av: Drevet av Tinn kommune 1921-1934, fra 1934 – 1947 leiet bort til foreningen ”Barneherberge”, fra 1947-1968 Tinn kommune Beliggenhet: Miland i Tinn kommune Arkiv: Ja Arkivserier: Tilsynsrapporter, noe korrespondanse Arkivvolum: Oppbevaringssted: Fylkesmannen i Telemark Historikk: Miland barnehjem ble etablert i nybygg i 1924 med plass til 26 barn. Norsk Hydro bidro økonomisk til driften. Barnehjemmet ble nedlagt i 1968. Bjørkly barnehjem Type institusjon: Barnehjem Tidsperiode for drift: 1918- 1994 Drevet av: Slumsøstrene/Frelsesarmeen Beliggenhet: Fra 1918 Bakken i Skien kommune, fra 1931 Søndre Falkum i Skien kommune Arkiv: Ja Arkivserier: Kartotekkort over barn (ikke klientmapper) Arkivvolum: Oppbevaringssted: Frelsesarmeen v/ettersøkningsavdelingen (Oslo) Historikk: Barnehjemmet hadde plass til 25 barn. Når guttene ble store nok, flyttet de til Skien guttehjem. Barnehjemmet ble nedlagt i 1994. Grenland pikehjem/Grenland ungdomshjem for jenter/Kjørbekk ungdomshjem/Grenland ungdoms- og familiesenter Bufetat sør Type institusjon: Pikehjem/ungdomshjem Tidsperiode for drift: 1965- dd Drevet av: Porsgrunn kommune/Skien kommune i fellesskap 1965-1987, Telemark fylkeskommune 1987-2003, Bufetat sør 2003-dd Beliggenhet: Kjørbekk i Skien kommune Arkiv: Ja Arkivserier: Klientmapper for personer født 1970-1983 (Telemark fylkeskommune) Arkivvolum: Oppbevaringssted: Telemark fylkeskommune, hos institusjonen Historikk: Pikehjemmet ble etablert i 1965, men ble senere omgjort til ungdomshjem. Ungdomshjemmet er fortsatt i drift. Bamble barnehjem Type institusjon: Barnehjem Tidsperiode for drift: 1914- 1970 Drevet av: Bamble menighet Beliggenhet: Åby i Bamble kommune
Load more

Recommended publications
  • NW182 Seljord–Bø–Ulefoss–Skien–Porsgrunn–Sandefjord Lufthavn Torp–Tønsberg
    NW182 Seljord–Bø–Ulefoss–Skien–Porsgrunn–Sandefjord lufthavn Torp–Tønsberg b NW182 Frå/from Seljord Gyldig fra/Valid from Måndag-fredag/Monday-Friday Laurdag/Saturday Sundag/Sunday 25/02 2019 * * * * * B NW180 Haukeliekspressen, Haugesund/Bergen - Seljord. Bergen busstasjon ............................ 2050b . 0820 . 1150 . 2050b . 0820 . 0820 1150 Haugesund bussterminal ............. 2220b . 0930 . 1300 . 2220b . 0930 . 0930 1300 Haukeli .................................................. 0145 .. 1300 . 1640 . 0145 . 1300 . 1300 1640 Åmot Vinje Kro ................................... 0310 . 0725 . 1415 . 1740 . 0310 . 1415 . 1415 1740 B ank. frå/arr. from Vest Telemark sjå/see farte.no Seljord rutebilstasjon ............... 0400c 0525 . 0600 . 0635 0725 0815c 0905 . 1035 . 1155 1255 1355 . 1510 . 1610 1735 1830c 1935 0400c 0630 0930 1230 1510c . 0920 1115c . 1305 1510 1835 Verpe kryss ........................................... 0417c 0542 . 0617 . 0652 0742 0832c 0922 . 1052 . 1212 1312 1412 . 1527 . 1627 1752 1847c 1952 0417c 0647 0947 1247 1527c . 0937 1132c . 1322 1527 1852 Bø stasjon ........................................... 0430c 0600 . 0635 . 0710 0808 0845c 0940 . 1110 . 1230 1330 1430 . 1545 . 1645 1810 1900c 2010 0430c 0705 1005 1305 1540c . 0955 1145c . 1340 1545 1910 Bø stasjon ........................................... 0435 0600 0620 0640 0650 0710 0810 0850 0940 1025 1110 1150 1230 1330 1430 1510d 1545 1625 1645 1810 1910 2010 0435 0705 1005 1305 1545 . 0955 1150 1250 1340 1545 1910 Sagavoll.................................................. 0442 0607 0627 0647 0657 0717 0817 0857 0947 1032 1117 1157 1237 1337e 1437e 1517 1552 1632 1652 1817 1917 2017 0442 0712 1012 1312 1552 . 1002 1157 1257 1347 1552 1917 Ulefoss Senter ................................. 0500 0625 0645 0705 0715 0735 0835 0915 1005 1050 1135 1215 1255 1405 1505 1535 1610 1650 1710 1835 1935 2035 0500 0730 1030 1330 1610 .
    [Show full text]
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Epidemiologisk Situasjonsrapport for Vestfold Og Telemark, Uke 23
    COVID-19 Epidemiologisk situasjonsrapport for Vestfold og Telemark, uke 23 07. juni 2021 Epidemiologisk situasjonsbilde og risikonivå for Vestfold og Telemark Samlet risikonivå i fylket vurderes til risikonivå 2. Larvik og Sandefjord kommuner vurderer sitt risikonivå til 3. Det rapporteres om økende smitte fra uke 21 til 22 fra Kviteseid kommune. Holmestrand rapporterer om mange med ukjent smittevei. Etterregistrering i Sykdomspulsen vil føre til at tallene vil øke noe. • Det var 134 smittetilfeller i uke 22 mot 291 tilfeller i uke 21 • Uke 22 hadde 101 smittetilfeller per 100 000 innbyggere siste 14 dager mot 180 uken før • 7405 personer testet seg i uke 22 (1,8% positive) mot 10953 uken før (2,7% positive) • 5/ 23 kommuner har over 50 tilfeller pr 100 000 innbyggere og over 10 tilfeller siste 14 dager • Nye innleggelser per 100 000 innbyggere siste 14 dager har sunket fra 6,9 til 3,8 • Trend i antall nye tilfeller er vurdert av FHI 07.06 til «synkende» • Horten kommune rapporterer om smitte blant russen • Sandefjord og Larvik vurderer sitt risikonivå til 3. Horten, Holmestrand, Tønsberg, Færder Porsgrunn og Skien vurderer sitt risikonivå til 2. Øvrige kommuner vurderer at de ligger på risikonivå 1 • Pr 01.06 har Sandefjord kommune videregående skoler på rødt nivå i trafikklysmodellen • Flere kommuner har gjennomført eller planlegger massetesting i skolene • Det er innført nasjonalt tiltaksnivå 5B i Larvik til og med 10.juni • Lokale forskrifter pr. 07.06: o Holmestrand, Bamble, Skien, Porsgrunn: restriksjoner ved serveringsteder o Holmestrand, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Kragerø, Bamble, Skien, Porsgrunn: påbud om munnbind o Skien, Porsgrunn: krav til smittevernforsvarlig drift bla.
    [Show full text]
  • CV-Rintala-Sami-100319
    curriculum vitae SAMI RINTALA Hyttebakken 33 B 8011 Bod~, NORWAY +47 905 19 005 www.rintalaeggertsson.com sam [email protected] m BORN: 1969 in Helsinki, Finland STUDIES: Architect, Helsinki University of Technology 1990-99, Finland Arhus Arkitektskole 1993-94, Denmark Masters Course, HUT 1995-96, Finland lslenski Arkitektaskolinn 1996, Iceland PROFESSIONAL EXPERIENCE: Construction worker 1986-89 High School Teacher 1989-90 Architect Office Casagrande & Rintala 1998-2003 Visiting lecturer and teacher 2000- Teacher BAS Bergen 1999-2008 Professor AHO Oslo 2007-2009 Cha irman, Alvar Aalto Symposium 2009 PRESENT POSITION : Architect, Rintala Eggertsson Architects 2007- Professor, NTNU, Trondheim 2005- Visiting Professor, Lafayette Univeristy Arkansas 2016 Visiting Professor, TU Vienna 2016 Visiting Professor, Cornell University spring NY 2017 Visiting Professor, University of Westminster spring2017 KEY PROJECTS: Kressbad Bus Stop - 2014 Boxhome - 2007 Client: Krumbach Municipality Cl ient: ROM galleri for kunst & arkitektur Location: Kressbad, Austria Location: Oslo, Norway Dragonfly - 2013 Element House - 2006 Client: Treehotel Cl ient: Bisan Urban Natural Park Location: Harads, Sweden Location: Anyang, South Korea H0se bridge - 2013 Hotel Kirkenes - 2005 Client: Suldal Municipality Cl ient: Barents Art Triennale Location: Sand, Norway Location: Kirkenes, Norway Hut-to-hut - 2012 Forest Observatory - 2004 Client: Panchabhuta Foundation Cl ient: Kirishima Open Air Museum Location: Kumta, India Location: Kyushu, Japan Watchtower - 2011 Post Industrial
    [Show full text]
  • Conservation Status of Birds of Prey and Owls in Norway
    Conservation status of birds of prey and owls in Norway Oddvar Heggøy & Ingar Jostein Øien Norsk Ornitologisk Forening 2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 © NOF-BirdLife Norway E-mail: [email protected] Publication type: Digital document (pdf)/75 printed copies January 2014 Front cover: Boreal owl at breeding site in Nord-Trøndelag. © Ingar Jostein Øien Editor: Ingar Jostein Øien Recommended citation: Heggøy, O. & Øien, I. J. (2014) Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF/BirdLife Norway - Report 1-2014. 129 pp. ISSN: 0805-4932 ISBN: 978-82-78-52092-5 Some amendments and addenda have been made to this PDF document compared to the 75 printed copies: Page 25: Picture of snowy owl and photo caption added Page 27: Picture of white-tailed eagle and photo caption added Page 36: Picture of eagle owl and photo caption added Page 58: Table 4 - hen harrier - “Total population” corrected from 26-147 pairs to 26-137 pairs Page 60: Table 5 - northern goshawk –“Total population” corrected from 1434 – 2036 pairs to 1405 – 2036 pairs Page 80: Table 8 - Eurasian hobby - “Total population” corrected from 119-190 pairs to 142-190 pairs Page 85: Table 10 - peregrine falcon – Population estimate for Hedmark corrected from 6-7 pairs to 12-13 pairs and “Total population” corrected from 700-1017 pairs to 707-1023 pairs Page 78: Photo caption changed Page 87: Last paragraph under “Relevant studies” added. Table text increased NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 SUMMARY Many of the migratory birds of prey species in the African-Eurasian region have undergone rapid long-term declines in recent years.
    [Show full text]
  • Deltakerliste, Fylkesmannens Høstkonferanse "Leve Hele Livet", 17
    Fylkesmannen i Telemark Sosial- og helseavdelingen Deltakerliste, Fylkesmannens høstkonferanse "Leve hele livet", 17. - 18. oktober 2018 i Vrådal Hele med Etternavn Fornavn Stilling Virksomhet epost 17.okt 18.okt overnatting Aamot Kristin Avdelingsleiar Nesbukti pleie og omsorgssenter, Seljord [email protected] 1 Aasen Kari Vendla Leder Drangedal Sjukeheim [email protected] 1 Aasoldsen Bente Virksomhetsleder Helse, mestring og rehabilitering, Porsgrunn [email protected] 1 Angell Stein-Erik Avdelingsleder Gransherad bygdeheim, Notodden [email protected] 1 Baksaas Anette Enhetsleder Skien kommune [email protected] 1 Klyvetunet Dagavdelinger og bofelleskap for demente, Bengtsson Pia Teamansvarlig Skien [email protected] 1 Berge Sigrid Kleivi Avdelingsleiar Heimetenesta, Seljord [email protected] 1 Bergestig Gro Virksomhetsleder Miljøarbeidertjenester, Porsgrunn [email protected] 1 Berstad Ellen Avdelingsleder Mule Sykehjem, Porsgrunn [email protected] 1 Bjørkvold Ida ergoterapeut Siljan kommune 1 1 0 Bjåland Åse leiar/sakshandsamar tenestekontor Pleie og omsorg Seljord kommune [email protected] 1 Bratli Åshild Enhetsleder Gulset sykehjem og bokollektiv, Skien [email protected] 1 Dahler Wenche Avdelingsleder Hjemmetjenesten Lunde, Nome [email protected] 1 Dalen Kari Helse og omsorgssjef Vinje kommune [email protected] 1 Dyrland Tove Dagleg ledar Heddeli bu og servicesenter Seljord Kommune [email protected] 1 Dyrseth Hans Ole . Fagskolen Telemark [email protected] 1 Enggrav Bjørg Avd.spl. Nome sjukeheim [email protected] 1 Evensen Trine Beate Avdelingsleder HBT, Sone 2 Notodden Kommune [email protected] 1 Hjemmebasert tjeneste & psykisk helse og rustjeneste, Fjelle Ivar Virksomhetsleder Notodden [email protected] 1 Gampedalen Roy Thomas avd.
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan for Fiskumvannet Naturreservat I Øvre Eiker Kommune Fylkesmannen I Buskerud Forvaltningsplan for Fiskumvannet Naturreservat 2
    Forvaltningsplan for Fiskumvannet naturreservat i Øvre Eiker kommune Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Fiskumvannet naturreservat 2 Forord Fiskumvannet naturreservat ble opprettet i 1974 for å ta vare på en spesiell naturtype med rikt fugleliv. 240 fuglearter er observert i reservatet som har en svært viktig funksjon som rasteplass under vår- og høsttrekket. Men også botanisk sett har Fiskumvannet spesielle kvaliteter der hele 38 vannplanter er registrert. Helt nord i reservatet ligger Hegstadmyrene og Måsnesmyrene på hver side av elva Dørja. Myrene gror igjen etter at tradisjonelt beite og slått opphørte på 1950-tallet. Myrene har viktige funksjoner for en rekke fuglearter, og det er et mål å stoppe i gjengroingen av myrene. For å ivareta verneverdiene ble det i 1997 utarbeidet en forvaltningsplan. Vanlig virketid for slike planer er 10 år, og 5. juni 2008 inviterte derfor Fylkesmannen til et oppstartsmøte på Darbu skole. Det ble opprettet et rådgivende utvalg bestående av: - Øvre Eiker kommune: Tore Lagesen og Anders Stenshorne - Fiskum Grendeutvalg: Lars Granbakken - Fiskum Utmarkslag: Tone Muggerud - Naturvernforbundet i Buskerud: Per Øystein Klunderud - Norsk Ornitologisk Forening, avd. Øvre Eiker: Egil Mikalsen og Olav Såtvedt Fylkesmannen i Buskerud - Fylkesmannen i Buskerud: Åsmund Tysse Besøksadresse: Grønland 32 En høringsversjon av planen ble sendt ut 6. april 2009. Det kom Drammen inn 14 innspill til planen, og sammendrag av innspillene med Postadresse: Fylkesmannens kommentarer følger som vedlegg. Postboks 1604 3007 Drammen Naturforvalter Kjetil Heitmann har vært innleid som Telefon : 32 26 66 00 prosjektleder. Hos Fylkesmannen har Eldfrid Engen, Åsmund Tysse, Kirsti Høgvard, Astrid Aa Krokeide og Rune Nordeide E- post: [email protected] Internett: www.fmbu.no arbeidet med planen.
    [Show full text]
  • Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
    Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Gea Norvegica Geopark NORWAY
    Gea Norvegica Geopark NORWAY … the never ending story of landscapes United Nations Gea Norvegica Educational, Scientific and UNESCO Cultural Organization Global Geopark Front cover photo: MØLEN. Larvik Photo by Johannes Fredriksen What is Gea Norvegica Geopark? Gea Norvegica Geopark is located in southeastern Norway. You can visit the seaside; beautiful coastal landscapes with lots of islands, inlets and low-relief fiords. Or visit the inland, where mountainous landscapes are raising more than 800 m above sea level in the northern part of the Geopark. Between these two different areas, you will find rich agricultural land, small towns, river valleys and forests. These diverse landscapes are also reflecting the unique geological history of Gea Norvegica Geopark; a story 1500 million years long, about impressive old mountain chains, today worn down, a large tropical sea with old forms of life, rifting continents, NORWAY ancient volcanoes and several ice ages. But it is also the story of how man has used the geological resources, from Stone Age to present. The beautiful and varied nature of southern Norway offers lots of activities, like hiking To learn more about us visit: www.geoparken.no in the mountains, fishing, sailing at the coast and paddling along rivers and lakes. Or you can go shopping, visit local museums or one of the climbing parks. Our local Geopark partners are active in cultivating local culture and traditions. Oslo n Through guided tours or on your own, you can experience the unique landscapes of the Geopark. In addition, through leaflets, maps and digital information, you can get a deeper understanding of how the landscapes was formed through this long geological history and how society has developed based upon resources like soils, limestone, iron and other elements.
    [Show full text]
  • Parkeringsstrategi Lier-Kongsberg.Pdf
    LIER - KONGSBERG KONKRETISERING AV MOBILITETS- OG PARKERINGSSTRATEGIEN For å nå målene om nullvekst i antall biler i byområdene er det viktig å tilrettelegge for endrede reisevaner med gange, sykkel og kollektivtrafikk. Bane NOR tilrettelegger for attraktive knutepunkt ved stasjonene, slik at tog kan bli konkurransedyktig og attraktivt reisemiddel. For å få til det må hele reisekjeden ivaretas, også reisene til og fra stasjonen. For områder med dårlig flatedekning med kollektivtransport er bil det eneste alterna- tivet for mange for å komme seg til stasjonen. Derfor skal Bane NOR tilrettelegge for en tilfredsstillende parkeringskapasitet for de som har behov for å kjøre til stasjonen. Samtidig er tilbudet innen mobilitet i kraftig endring, og Bane NOR ønsker å tilretteleg- ge for at ny mobilitet kan gjøres som en del av reisekjeden. Et av punktene i Bane NORs parkeringsstrategi er strekningsvise konkretiseringer, der analyser og kartlegging av de forskjellige stasjonene skal gi konkrete anbefalinger for parkeringskapasitet og utforming. Dette do I tillegg til parkering av bil og sykkel, vil konkretiseringene undersøke mulighetene for tilrettelegging av nye mobilitetsløsninger ved stasjonene som beskrevet i Bane NORs mobilitetsstrategi. I dette dokumentet blir analyser og anbefalinger for jernbanen som går gjennom Buskerudbyen (Lier - Kongsberg) redegjort for. Dokumentet er bygget opp på følgende måte: først presenteres generelle trekk ved strekningen og føringer for arbeidet med parkering og mobilitet i regionen. I del 2 blir befolkningsstrukturer, fremkommelighet, parkeringsbelegg, potensialet for nye mobilitetsløsninger og reisekostnader analysert, og basert på funnene av disse analysene vil det i kapittel 3 fremkomme konkrete an- befalinger for hver stasjon. Det blir også belyst muligheter for nye mobilitetsløsnigner der Bane NOR skal være en fremoverlent aktør dersom det ønskes tilrettelagt av andre tilbydere på stasjonene.
    [Show full text]