Etableringshindringer I Dagligvaresektoren
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Etableringshindringer i dagligvaresektoren Rapport utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Våre analyser kan være et beslutningsgrunnlag for myndighetene, et informasjonsgrunnlag i rettslige prosesser, eller et grunnlag for interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke sine rammebetingelser. Vi forstår problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom marked og politikk. Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk rådgivningsmiljø med erfarne konsulenter med bakgrunn fra offentlig forvaltning og ulike forsknings- og analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring, sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere. Om Oeconomica Oeconomica DA (Oeconomica) driver konsulent- og utredningsvirksomhet innenfor fagfeltet økonomi. Selskapet har to partnere, Espen R. Moen og Christian Riis. Begge er ansatt som professor ved Handelshøyskolen BI. De driver begge med økonomisk forskning på internasjonalt nivå som publiseres i internasjonalt ledende økonomitidsskrifter. Selskapets forretningsidé er å utføre praktisk økonomisk analyse basert på høy akademisk kompetanse. Selskapet har blant annet oppdragsgivere innenfor kraftsektoren, telesektoren, næringsmiddelindustrien, samferdsel, offentlig organisering, samt en rekke av landets ledende advokatkontorer. Etableringshindringer i dagligvaresektoren / 2017-46 © Oslo Economics, 29. september 2017 Kontaktperson: Jostein Skaar / Partner [email protected], Tel. 959 33 827 Innhold Sammendrag og konklusjoner ______________________________________________ 5 Summary and conclusions in English (abbreviated) ____________________________ 10 1. Bakgrunn og mandat _________________________________________________ 13 1.1 Tidligere undersøkelser av mat- og dagligvarebransjen ___________________ 15 1.2 Leseveiledning ___________________________________________________ 17 2. Metode og datagrunnlag ______________________________________________ 18 2.1 Semi-strukturerte intervjuer __________________________________________ 18 2.2 Konkurranseøkonomisk analyse og modellering __________________________ 18 2.3 Regnskapsopplysninger ____________________________________________ 19 3. Sammenhengen mellom etableringshindringer og konkurranse _______________ 20 3.1 Lave etableringshindringer er samfunnsøkonomisk effektivt _________________ 20 3.2 Ulike former for etableringshindringer _________________________________ 20 3.3 Potensial for overetablering _________________________________________ 24 4. Markedsstruktur _____________________________________________________ 25 4.1 Overordnet om strukturen i det norske dagligvaremarkedet ________________ 25 4.2 Verdikjeden for dagligvarer ________________________________________ 26 4.3 Produksjon og foredling ____________________________________________ 26 4.4 Grossistvirksomhet _________________________________________________ 27 4.5 Detaljistvirksomhet (butikk) __________________________________________ 28 4.6 Eiendomsvirksomhet _______________________________________________ 32 4.7 Aktørene i dagligvaremarkedet ______________________________________ 33 4.8 Nye distribusjonsformer ____________________________________________ 35 4.9 Konkurransepress fra tilgrensende sektorer _____________________________ 35 4.10 Utvikling i markedsandeler og konsentrasjon ___________________________ 36 5. Etableringshindringer i dagligvaremarkedet ______________________________ 40 5.1 Typer etableringshindringer _________________________________________ 40 5.2 Konsentrert leverandørledd _________________________________________ 40 5.3 Høye kostnader __________________________________________________ 41 5.4 Stordriftsfordeler i innkjøp __________________________________________ 41 5.5 Tilgang til lokaler _________________________________________________ 42 5.6 Vertikal integrasjon _______________________________________________ 43 5.7 Stordriftsfordeler i distribusjon _______________________________________ 43 5.8 Begrenset markedsstørrelse og høy butikktetthet _________________________ 44 5.9 Kompliserte innkjøpskontrakter _______________________________________ 44 5.10 Reguleringer ____________________________________________________ 45 5.11 Tidligere forsøk på etablering ______________________________________ 46 Etableringshindringer i dagligvaresektoren 3 5.12 Byttekostnader og kundelojalitet ____________________________________ 46 5.13 Samspillet mellom etableringshindringene _____________________________ 46 5.14 Samlet vurdering av etableringshindringene ___________________________ 48 6. Lempning av barrierer ________________________________________________ 51 6.1 Effekter av tiltak __________________________________________________ 51 6.2 Generelt om lempningsmuligheter_____________________________________ 52 6.3 Motvirke konsentrasjon på leverandørleddet og stordriftsfordeler i innkjøp ____ 52 6.4 Motvirke begrenset tilgang til lokaler _________________________________ 58 6.5 Lempningsmuligheter for mindre betydningsfulle kartlagte etableringshindringer 61 7. Formell modell: Forhold som påvirker lønnsomhet ved etablering ____________ 64 7.1 Cournot-konkurranse med symmetriske bedrifter _________________________ 64 7.2 Cournot-konkurranse med asymmetriske bedrifter ________________________ 67 7.3 Etablering med endogene faste kostnader ______________________________ 69 7.4 Oppsummering og konklusjon ________________________________________ 70 8. Konklusjoner og anbefalinger __________________________________________ 71 9. Vedlegg 1: Kjøpermakt og forhandlingsmakt _____________________________ 73 9.1 Bakgrunn ________________________________________________________ 73 9.2 Eksempler _______________________________________________________ 73 9.3 Empiriske studier __________________________________________________ 76 9.4 Oppsummering ___________________________________________________ 76 9.5 Referanser ______________________________________________________ 77 10. Vedlegg 2 – Regnskapsopplysninger ____________________________________ 78 11. Referanser _________________________________________________________ 79 Etableringshindringer i dagligvaresektoren 4 Sammendrag og konklusjoner Konsentrasjonen på de ulike leddene i verdikjeden for mat har økt betydelig gjennom flere år. Særlig gjelder dette grossist- og detaljistleddet, som i dag kontrolleres av tre aktører. Generelt øker risikoen for konkurranseskade i takt med et markeds konsentrasjon. Særlig vil sårbarheten kunne være stor dersom det er utfordrende for nye aktører å tre inn i et konsentrert marked. Gitt dagligvaremarkedets samfunnsmessige betydning er det derfor sentralt å ha kunnskap om hvilke etableringshindringer potensielle nykommere står overfor, samt om det eksisterer tiltak som, uten store uønskede bieffekter, kan redusere etableringshindringene. Formålet med denne rapporten, som er skrevet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, er å identifisere etableringshindringer på detaljistleddet i dagligvaremarkedet, samt vurdere om det er mulig å lempe disse. Eventuell lempning vil kunne ha konsekvenser for flere områder – for eksempel for konkurransen mellom allerede etablerte aktører, for andre viktige politikkområder, samt økonomiske og administrative kostnader – og dette drøftes derfor også i rapporten. Relative volumgevinster i innkjøp – at aktører som kjøper store volumer fra leverandører oppnår mer fordelaktige betingelser enn aktører som kjøper inn mindre volumer – fremstår som den mest betydningsfulle etableringshindringen. Dette skyldes at marginene på detaljistleddet er forholdsvis lave, samtidig som varekostnaden står for en svært stor del av de totale kostnadene. De relative volumgevinstene i innkjøp gjør at det er svært utfordrende for en liten og nyetablert aktør å oppnå innkjøpsbetingelser som gir rom for lønnsom drift – i konkurranse med aktører med relativt bedre innkjøpsbetingelser. Samtidig er det viktig å merke seg at eksistensen av volumgevinster i innkjøp forsterker de etablerte aktørenes insentiver til å stjele markedsandeler av hverandre – slik at gevinstene isolert sett er betydningsfulle for konkurransedynamikken i markedet. Relative volumgevinster er et resultat av stordriftsfordeler i leverandørenes produksjon, så vel som at en kjøpers forhandlingsmakt øker i dens innkjøp. Det er derfor ikke et særnorsk fenomen. Imidlertid kan den norske landbrukspolitikken – gjennom importvern og markedsregulering – forsterke sammenhengen mellom volum og innkjøpsbetingelser. Dette er fordi landbrukspolitikken indirekte bidrar til høy konsentrasjon på leverandørleddet i Norge, samtidig som den innenfor flere viktige varegrupper hindrer bruk av utenlandske leverandører. Dette gir trolig leverandørene sterk forhandlingsmakt, noe som kan øke differansen mellom betingelsene som sterke (store) og svake (små) dagligvarekjeder oppnår. Importvernet, og de øvrige landbruksreguleringene, kan dermed forsterke betydningen av relative volumgevinster som en etableringshindring. I tillegg virker det som en direkte etableringshindring for potensielle nye utenlandske dagligvareaktører at disse ikke kan utnytte volumgevinster i innkjøp fra andre land. En ny dagligvarekjede vil ha behov for lokaler for sine butikkutsalg. I Norge er butikktettheten svært høy, og når egnede lokaler blir tilgjengelig, vil også de etablerte aktørene vanligvis være interesserte i disse. Det er derfor trolig både utfordrende og kostnadskrevende for en ny aktør