Næringsforeningen i Trondheim Årsrapport 2009 2 årsrapport 2009 Styret Vår visjon: Våre verdier: Vi skal bidra til at midtnorsk næringsliv blir landets Ryddig, offensiv og samlende. sterkeste. Vårt overordnede mål: Våre løfter til medlemmene: Trondheimsregionen skal være det området i • Samle næringslivet i et lønnsomt felleskap Norge hvor det er enklest å starte og utvikle • Være pådriver i regional næringspolitikk næringsvirksomhet. • Være en attraktiv møteplass Ellen Tveit Klingenberg, konserndirektør Heimdal Gruppen, Knut Efskin (nestleder), adm. direktør DnB NOR Næringsmegling AS, Berit Rian, adm. direktør NiT, Ole Martin Utgaard, malermester Utgaard AS, Morten Midjo (styreleder), adm. direktør Teeness AS, Jorunn Skjoldvor Foss, HR-direktør Marine Harvest, Odd Reitan, Colonialmajor Reitangruppen, Marit Collin, markedsdirektør Kantega AS, Liv Malvik, adm. direktør Inter Revisjon Norge AS, og Robert Klein, daglig leder Kleins AS. Rune Nordstokke, adm. direktør Radisson Blu Royal Garden Hotel var ikke til stede da bildet ble tatt. Samarbeidspartnere: årsrapport 2009 3 Styrets tilbakeblikk Styret er svært tilfreds med det arbeidet som er utført av Næringsforeningen i Trondheim (NiT) i 2009. Gjennom møteplassen, medieomtale, arbeidet i fagrådene, en del større næringsutviklingsprosjekter, samt flere politiske seire, har NiT styrket sin posisjon i året som har gått. Dette har bidratt til å gi oss større slagkraft i forhold til å nå foreningens visjon om å bidra til at midtnorsk næringsliv blir landets sterkeste. Styret er videre av den oppfatning at foreningen lever opp til sine verdier som ryddig, offensiv og samlende. Styret retter en stor takk til alle næringslivsledere som har bidratt med frivillig innsats gjennom fagråd og prosjekter, samt til administrasjonen i NiT for den jobben som er utført i 2009. Våre løfter til medlemmene har ikke ønsket å oppheve sin selvpå­ Den gode oppslutningen viser at lagte utbyggingsstopp i avlastnings­ møtene har vært preget av kvalitet og 1. Pådriver i regional sentrene. Byggeprosjekter for flere aktualitet. milliarder kroner står derfor på vent næringspolitikk Næringsforeningens medlemsmagasin i en tid hvor byggenæringen sliter. MidtPunkt (opplag på 6000) kom ut NiT og fagrådene arbeider med mange Styret er ikke fornøyd med politikernes med fem utgaver i 2009. viktige saker på vegne av næringslivet standpunkt i denne saken. i regionen. Styret definerte følgende Strategisk næringsplan for som sine prioriterte næringspolitiske 3. Samle næringslivet i et Trondheimsregionen saker for 2009: lønnsomt felleskap Strategisk næringsplan er utarbeidet i Regional arealplan regi av næringsforeningene i de elleve Foreningen har fått 122 nye medlems­ Åtte kommuner i Trondheimsregionen kommunene i Trondheimsregionen. NiT bedrifter i 2009 (brutto tilgang). Det er i ferd med å utarbeide en felles areal­ har vært prosjektleder. Prosessen har totale medlemstallet ved utgangen av plan. NiTs mål er at den skal synliggjøre samlet regionen og bidratt til økt sam­ året var 965 bedrifter, som er omtrent minst 7000 dekar tilgjengelig nærings­ arbeid mellom politikere og næringsliv. det samme som året før. Styret ser seg areal i regionen, hvorav 2000 dekar i NiT har fått mange positive tilbake­ fornøyd med utviklingen på medlems­ Trondheim kommune. Styret er fornøyd meldinger på sin rolle som pådriver i siden i 2009. med fremdriften i dette arbeidet. denne prosessen. Styret er svært for­ Næringsforeningens 17 fagråd invol­ E6 Sør og Sluppen bru nøyd med det arbeidet som er gjort, og verer rundt 150 næringsledere, og er NiTs målsetting har vært at E6 Sør fra ser frem til gjennomføringen av planen. en viktig ressurs for utviklingen av et Tonstad til Klett samt Sluppenbrua skal Midtbyen sterkt næringsliv i Trondheimsregionen. være regulert og finansieringsmessig Utvikling av Midtbyen er et viktig tema Styret er meget godt fornøyd med de avklart i løpet av året. Trondheim kom­ for NiT. Innføringen av kollektivfeltene resultater fagrådene har oppnådd i mune og Statens vegvesen har etter har bidratt til å svekke Midtbyen i 2009. NiTs syn ikke tilfredsstillende trykk på forhold til andre handelsområder. Handelskammervirksomheten, som er saken, og oppstartstidspunktet skyves NiT har tatt initiativ til et prosjekt den internasjonale delen av NiT, er på. Den valgte løsningen gir lang gjen­ mellom næringsliv og kommunen som styrket ved ansettelse av egen leder. nomføringstid. Styret er ikke fornøyd skal skape felles forståelse for hvor­ Dette har bidratt til økt aktivitet og med fremdriften i dette prosjektet. dan ulike tiltak påvirker handelen i flere tilbud overfor internasjonalt Utbygging HiST by kjernen. Arbeidet skal i hovedsak rettede bedrifter. gjennomføres i 2010. NiTs mål for har vært at investe­ I 2009 har NiT ledet og vært en aktiv ringsbeslutning skal være tatt. HiST deltaker i tre store Arena­prosjekt: har fattet vedtak om strategi for 2. En attraktiv møteplass MedITNor, akvArena og Trådløs Framtid ut bygging, med unntak av lokalisering Næringsforeningen har videreført et (det siste ledet fra Oslo). Videre har av TØH. NiT har deltatt i en refe­ høyt antall møter og arrange menter NiT deltatt aktivt i prosjektet ”Nordens ransegruppe for dette, og har spilt inn i 2009. Resultatet ble over 100 med­ beste økonomi­ og ledelsesutdanning i at næringslivet ønsker en samlokali­ lemsmøter med totalt 5500 deltakere. Trondheim”, samt ledet styringsgrup­ sering av TØH og NTNUs økonomimiljø Det tilsvarer 45 prosent flere delta­ pen for prosjektet GRO Trøndelag. (IØT) på Hesthagen. Styret avventer kere enn i 2008. Årets viktigste arran­ NiT har også ledet VRI­prosjektet HiSTs beslutning, og er fornøyd med gement var Manifestasjon 22. sep­ ”Studentmobilitet”, og deltatt i gjen­ at næringslivet har blitt trukket med i tember der 500 personer deltok. I nomføringen av TrøndelagsDagen ved prosessen. tillegg til medlemsmøtene har det vært NTNU. NiT deltar videre i et mange­ Oppheve byggestoppen i avholdt mange møter i fagrådene og årig prosjektsamarbeid knyttet til City avlastningssentrene styret, samt i diverse prosjektgrupper, Manager­funksjonen. Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene styringsgrupper og utvalg. 4 årsrapport 2009 årsrapport 2009 5 Foreningens viktigste prosjekt i 2009: Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er klar til å vedtas og settes ut i livet. Her er en oppsummering av prosessen og planen. Formålet «Jeg er begeistret og imponert over næringsplanen vi har fått Planen legger grunnlag for felles overlevert. Den viser at det var helt riktig å sette Næringsalliansen satsinger og samarbeidsprosjekter i på jobben med å utvikle den.» perioden 2010­2020. Den skal løse Rita Ottervik, ordfører i Trondheim næringspolitiske utfordringer på tvers av kommunegrenser, etablere en regionalt forankret næringspolitisk og samarbeid mellom mange parter for levedyktig næringsliv forutsetter et plattform og gi tydelige signaler om å kunne gjennomføres. kjøpevillig marked, at en storby som retningsvalg. Trondheim er positivt for resten av For å greie det, foreslår planen å regionen, og at vi må satse på de etablere et nettverksforum med en Prosessen områdene der vi har størst mulighet prosjektdriver. I forumet deltar Planarbeidet har bestått av fem delpro­ til å lykkes. sjekter som sammen utgjør grunnlaget representanter fra de 11 samarbeids­ for den endelige næringsplanen. Hvert kommunene (samarbeidsorganet I tillegg forutsetter planen at partene delprosjekt har utarbeidet grunnlags­ Trond heimsregionen), næringslivet i bidrar til å finansiere gjennomføringen. de 11 kommunene (NAT) og NHO, dokumenter basert på kartleg ginger Det overordnede målet kunnskapsmiljøene og virkemiddel­ og undersøkelser, og hatt åpne work­ Det overordnede målet for nærings­ apparatet. shoper og konkluderingsmøter. planen er: «Trondheimsregionens andel De åpne møtene har i snitt hatt 50 Videre forutsetter planen en felles for­ av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal deltakere, hvorav drøyt halvparten har ståelse for hva som skaper nærings­ i 2020 tilsvare vår andel av befolk­ representert næringslivet. På det siste utvikling. Det må blant annet være ningen.» I 2009 var andelen av BNP konkluderingsmøtet deltok 110 repre­ enighet om at kunnskapsmiljøene på 5 prosent, mens andelen av befolk­ sentanter fra kommuner, næringsliv, er regi onens fremste fortrinn, at et ningen var på 6 prosent. Det tilsvarer offentlige virksomheter og kunnskaps­ et sprik på 17 milliarder kroner. miljøer. I tillegg har delprosjektene fakTa Delmålene vært behandlet i egne fora i nærings­ Strategisk næringsplan for For å nå hovedmålet er planen delt opp livet, FoU­miljøene og kommunene. Trondheimsregionen i seks delmål. Delmålene blir under­ Prosjektledelsen – Næringsforeningen • ”Trondheimsregionen” – samarbeidsorganet støttet av strategier, konkrete tiltak og for 11 kommuner i Trondheimsregionen og målbare indikatorer. Det gjør det mulig i Trondheim – har i tillegg holdt en Sør­Trøndelag Fylkeskommune, har vært rekke presentasjoner av planarbeidet i oppdragsgiver for næringsplanen. å følge og måle utviklingen. alle kommunene som planen omfatter, • Utfører har vært næringsforeningene i Plandokumentets første og viktigste mål næringslivsorganisasjoner, kunnskaps­ de 11 kommunene (Næringsalliansen for Trondheimsregionen – NAT). sier at Trondheimsregionen skal være miljøer og andre fora. • Næringsforeningen i Trondheim (NiT) har best på å utvikle og starte bedrift er I løpet av våren 2010 skal planen ved­ stått for den daglige prosjektledelsen.