Årsrapport 2009 2 Årsrapport 2009 Styret

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsrapport 2009 2 Årsrapport 2009 Styret Næringsforeningen i Trondheim Årsrapport 2009 2 årsrapport 2009 Styret Vår visjon: Våre verdier: Vi skal bidra til at midtnorsk næringsliv blir landets Ryddig, offensiv og samlende. sterkeste. Vårt overordnede mål: Våre løfter til medlemmene: Trondheimsregionen skal være det området i • Samle næringslivet i et lønnsomt felleskap Norge hvor det er enklest å starte og utvikle • Være pådriver i regional næringspolitikk næringsvirksomhet. • Være en attraktiv møteplass Ellen Tveit Klingenberg, konserndirektør Heimdal Gruppen, Knut Efskin (nestleder), adm. direktør DnB NOR Næringsmegling AS, Berit Rian, adm. direktør NiT, Ole Martin Utgaard, malermester Utgaard AS, Morten Midjo (styreleder), adm. direktør Teeness AS, Jorunn Skjoldvor Foss, HR-direktør Marine Harvest, Odd Reitan, Colonialmajor Reitangruppen, Marit Collin, markedsdirektør Kantega AS, Liv Malvik, adm. direktør Inter Revisjon Norge AS, og Robert Klein, daglig leder Kleins AS. Rune Nordstokke, adm. direktør Radisson Blu Royal Garden Hotel var ikke til stede da bildet ble tatt. Samarbeidspartnere: årsrapport 2009 3 Styrets tilbakeblikk Styret er svært tilfreds med det arbeidet som er utført av Næringsforeningen i Trondheim (NiT) i 2009. Gjennom møteplassen, medieomtale, arbeidet i fagrådene, en del større næringsutviklingsprosjekter, samt flere politiske seire, har NiT styrket sin posisjon i året som har gått. Dette har bidratt til å gi oss større slagkraft i forhold til å nå foreningens visjon om å bidra til at midtnorsk næringsliv blir landets sterkeste. Styret er videre av den oppfatning at foreningen lever opp til sine verdier som ryddig, offensiv og samlende. Styret retter en stor takk til alle næringslivsledere som har bidratt med frivillig innsats gjennom fagråd og prosjekter, samt til administrasjonen i NiT for den jobben som er utført i 2009. Våre løfter til medlemmene har ikke ønsket å oppheve sin selvpå­ Den gode oppslutningen viser at lagte utbyggingsstopp i avlastnings­ møtene har vært preget av kvalitet og 1. Pådriver i regional sentrene. Byggeprosjekter for flere aktualitet. milliarder kroner står derfor på vent næringspolitikk Næringsforeningens medlemsmagasin i en tid hvor byggenæringen sliter. MidtPunkt (opplag på 6000) kom ut NiT og fagrådene arbeider med mange Styret er ikke fornøyd med politikernes med fem utgaver i 2009. viktige saker på vegne av næringslivet standpunkt i denne saken. i regionen. Styret definerte følgende Strategisk næringsplan for som sine prioriterte næringspolitiske 3. Samle næringslivet i et Trondheimsregionen saker for 2009: lønnsomt felleskap Strategisk næringsplan er utarbeidet i Regional arealplan regi av næringsforeningene i de elleve Foreningen har fått 122 nye medlems­ Åtte kommuner i Trondheimsregionen kommunene i Trondheimsregionen. NiT bedrifter i 2009 (brutto tilgang). Det er i ferd med å utarbeide en felles areal­ har vært prosjektleder. Prosessen har totale medlemstallet ved utgangen av plan. NiTs mål er at den skal synliggjøre samlet regionen og bidratt til økt sam­ året var 965 bedrifter, som er omtrent minst 7000 dekar tilgjengelig nærings­ arbeid mellom politikere og næringsliv. det samme som året før. Styret ser seg areal i regionen, hvorav 2000 dekar i NiT har fått mange positive tilbake­ fornøyd med utviklingen på medlems­ Trondheim kommune. Styret er fornøyd meldinger på sin rolle som pådriver i siden i 2009. med fremdriften i dette arbeidet. denne prosessen. Styret er svært for­ Næringsforeningens 17 fagråd invol­ E6 Sør og Sluppen bru nøyd med det arbeidet som er gjort, og verer rundt 150 næringsledere, og er NiTs målsetting har vært at E6 Sør fra ser frem til gjennomføringen av planen. en viktig ressurs for utviklingen av et Tonstad til Klett samt Sluppenbrua skal Midtbyen sterkt næringsliv i Trondheimsregionen. være regulert og finansieringsmessig Utvikling av Midtbyen er et viktig tema Styret er meget godt fornøyd med de avklart i løpet av året. Trondheim kom­ for NiT. Innføringen av kollektivfeltene resultater fagrådene har oppnådd i mune og Statens vegvesen har etter har bidratt til å svekke Midtbyen i 2009. NiTs syn ikke tilfredsstillende trykk på forhold til andre handelsområder. Handelskammervirksomheten, som er saken, og oppstartstidspunktet skyves NiT har tatt initiativ til et prosjekt den internasjonale delen av NiT, er på. Den valgte løsningen gir lang gjen­ mellom næringsliv og kommunen som styrket ved ansettelse av egen leder. nomføringstid. Styret er ikke fornøyd skal skape felles forståelse for hvor­ Dette har bidratt til økt aktivitet og med fremdriften i dette prosjektet. dan ulike tiltak påvirker handelen i flere tilbud overfor internasjonalt Utbygging HiST by kjernen. Arbeidet skal i hovedsak rettede bedrifter. gjennomføres i 2010. NiTs mål for har vært at investe­ I 2009 har NiT ledet og vært en aktiv ringsbeslutning skal være tatt. HiST deltaker i tre store Arena­prosjekt: har fattet vedtak om strategi for 2. En attraktiv møteplass MedITNor, akvArena og Trådløs Framtid ut bygging, med unntak av lokalisering Næringsforeningen har videreført et (det siste ledet fra Oslo). Videre har av TØH. NiT har deltatt i en refe­ høyt antall møter og arrange menter NiT deltatt aktivt i prosjektet ”Nordens ransegruppe for dette, og har spilt inn i 2009. Resultatet ble over 100 med­ beste økonomi­ og ledelsesutdanning i at næringslivet ønsker en samlokali­ lemsmøter med totalt 5500 deltakere. Trondheim”, samt ledet styringsgrup­ sering av TØH og NTNUs økonomimiljø Det tilsvarer 45 prosent flere delta­ pen for prosjektet GRO Trøndelag. (IØT) på Hesthagen. Styret avventer kere enn i 2008. Årets viktigste arran­ NiT har også ledet VRI­prosjektet HiSTs beslutning, og er fornøyd med gement var Manifestasjon 22. sep­ ”Studentmobilitet”, og deltatt i gjen­ at næringslivet har blitt trukket med i tember der 500 personer deltok. I nomføringen av TrøndelagsDagen ved prosessen. tillegg til medlemsmøtene har det vært NTNU. NiT deltar videre i et mange­ Oppheve byggestoppen i avholdt mange møter i fagrådene og årig prosjektsamarbeid knyttet til City avlastningssentrene styret, samt i diverse prosjektgrupper, Manager­funksjonen. Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene styringsgrupper og utvalg. 4 årsrapport 2009 årsrapport 2009 5 Foreningens viktigste prosjekt i 2009: Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen er klar til å vedtas og settes ut i livet. Her er en oppsummering av prosessen og planen. Formålet «Jeg er begeistret og imponert over næringsplanen vi har fått Planen legger grunnlag for felles overlevert. Den viser at det var helt riktig å sette Næringsalliansen satsinger og samarbeidsprosjekter i på jobben med å utvikle den.» perioden 2010­2020. Den skal løse Rita Ottervik, ordfører i Trondheim næringspolitiske utfordringer på tvers av kommunegrenser, etablere en regionalt forankret næringspolitisk og samarbeid mellom mange parter for levedyktig næringsliv forutsetter et plattform og gi tydelige signaler om å kunne gjennomføres. kjøpevillig marked, at en storby som retningsvalg. Trondheim er positivt for resten av For å greie det, foreslår planen å regionen, og at vi må satse på de etablere et nettverksforum med en Prosessen områdene der vi har størst mulighet prosjektdriver. I forumet deltar Planarbeidet har bestått av fem delpro­ til å lykkes. sjekter som sammen utgjør grunnlaget representanter fra de 11 samarbeids­ for den endelige næringsplanen. Hvert kommunene (samarbeidsorganet I tillegg forutsetter planen at partene delprosjekt har utarbeidet grunnlags­ Trond heimsregionen), næringslivet i bidrar til å finansiere gjennomføringen. de 11 kommunene (NAT) og NHO, dokumenter basert på kartleg ginger Det overordnede målet kunnskapsmiljøene og virkemiddel­ og undersøkelser, og hatt åpne work­ Det overordnede målet for nærings­ apparatet. shoper og konkluderingsmøter. planen er: «Trondheimsregionens andel De åpne møtene har i snitt hatt 50 Videre forutsetter planen en felles for­ av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal deltakere, hvorav drøyt halvparten har ståelse for hva som skaper nærings­ i 2020 tilsvare vår andel av befolk­ representert næringslivet. På det siste utvikling. Det må blant annet være ningen.» I 2009 var andelen av BNP konkluderingsmøtet deltok 110 repre­ enighet om at kunnskapsmiljøene på 5 prosent, mens andelen av befolk­ sentanter fra kommuner, næringsliv, er regi onens fremste fortrinn, at et ningen var på 6 prosent. Det tilsvarer offentlige virksomheter og kunnskaps­ et sprik på 17 milliarder kroner. miljøer. I tillegg har delprosjektene fakTa Delmålene vært behandlet i egne fora i nærings­ Strategisk næringsplan for For å nå hovedmålet er planen delt opp livet, FoU­miljøene og kommunene. Trondheimsregionen i seks delmål. Delmålene blir under­ Prosjektledelsen – Næringsforeningen • ”Trondheimsregionen” – samarbeidsorganet støttet av strategier, konkrete tiltak og for 11 kommuner i Trondheimsregionen og målbare indikatorer. Det gjør det mulig i Trondheim – har i tillegg holdt en Sør­Trøndelag Fylkeskommune, har vært rekke presentasjoner av planarbeidet i oppdragsgiver for næringsplanen. å følge og måle utviklingen. alle kommunene som planen omfatter, • Utfører har vært næringsforeningene i Plandokumentets første og viktigste mål næringslivsorganisasjoner, kunnskaps­ de 11 kommunene (Næringsalliansen for Trondheimsregionen – NAT). sier at Trondheimsregionen skal være miljøer og andre fora. • Næringsforeningen i Trondheim (NiT) har best på å utvikle og starte bedrift er I løpet av våren 2010 skal planen ved­ stått for den daglige prosjektledelsen.
Recommended publications
  • Og Kommunale Veger Juni 2019
    Vegliste 2019 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger Juni 2019 Trøndelag www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide Innhold STATENS VEGVESEN VEGLISTE FOR TØMMERTRANSPORT, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE ................................................................................................................................... 2 Trøndelag fylke ........................................................................................................................................ 2 Innledning ............................................................................................................................................ 2 Bruksklasse sommer ............................................................................................................................ 2 Bruksklasse vinter ................................................................................................................................ 2 Aksellast i teleløsningsperioden .......................................................................................................... 2 Tømmertransport ................................................................................................................................ 2 NY UTFORMING AV VEGLISTA ETTER FORVALTNINGREFORMEN ........................................................... 2 Forkortelser ........................................................................................................................................... 3 FORSKRIFT OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR
    [Show full text]
  • Resultater Fra Innbyggerpanel Om Byutvikling I Trondheim
    Resultater fra Innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim Foto: Carl-Erik Eriksson INNHOLD Introduksjon side 3 Del 1: Intro: bakgrunnsspørsmål side 4 Del 2: Reisevaner side 7 Del 3: Tilbud i hverdagen side 13 Del 4: Boligpreferanser side 16 Del 5: Trondheim mot 2050 - de lange linjer side 18 Del 6: Midtbyen side 20 Del 7: Lokale sentrum side 22 INTRODUKSJON Byplankontoret i Trondheim kommune har gjennom arbeidet med Byutviklings- strategi, Kommunedelplan for lokale sentra og Plan for sentrumsutvikling initiert et innbyggerpanel om byutvikling i Trondheim. Innbyggerne ble rekruttert via en påmeldingslenke publisert på nettsiden og Facebook-siden til de strategiske planene samt via en artikkel på nettmagasinet om byutvikling, Trondheim2030.no. Byplankontoret sendte 20. april 2018 ut et spørreskjema om byutvikling på mail til 147 personer som hadde meldt seg til dette digitale innbyggerpanelet. Undersøkelsens formål var å innhente kunnskap om befolkningens synspunkt om byen og lokalsenteret de bor i. Det ble laget 40 spørsmål fordelt på seks tematiske bolker, i tillegg til seks bakgrunnsspørsmål om respondentene. Det ble totalt samlet inn 103 svar innen svarfristen 1. mai 2018. Innsamlet data i denne rapporten er rådata som ikke er omformulert. 3 DEL 1: Intro: bakgrunnsspørsmål 1. Alder 103 svar under 20 år 27,2% 20-35 år 35-50 år 50-65 år over 65 år 45,6% 18,4% 2. Kjønn 103 svar Mann 63,1% Kvinne 36,9% 5. Høyeste fullførte utdanningsnivå 103 svar 4 3. Postnummer 103 svar Kartet viser spredning av representanter ut i fra registrert postnummer. 5 4. Antall medlemmer i husstanden 103 svar 1 26,2% 2 3 13,6% 4 17,5% flere 13,6% 29,1% 6.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Ladestien2007.Qxp 01.02.2007 21:00 Side 1
    Ladestien2007.qxp 01.02.2007 21:00 Side 1 Ladestien isdekket forsvant hevet Ladejarlene Lade gård Lade kirke Bygningene har vært brukt av Norges geolo- landet seg. Havet vasket (Jarl = fornem mann, fyrste) Fra tidlig middelalder var Lade gård trøn- Lade kirke ble bygd omkring 1200. Både folk giske undersøkelser (NGU). I 2006 ble i strandkanten og området regulert og sikret som friområde. I 1984 utarbeidet Trondheim kommune Kort tid før 900 etablerer en jarleætt fra dernes sentrum og regnet som en helligdom. fra Strinda, Malvik og fra fjordens nordside flyttet mye av Bygninger skal rives og området settes i forslag til disposisjonsplan for friområ- Hålogaland seg på Lade. Lade gård blir et Her var hov (hedensk tempel) og handelssen- sognet hit. Kirken var etter grenseutvidelsen leiren ut på bun- stand. Her nede har NGU to plakater med dene ved sjøen på Lade. Et av målene politisk maktsentrum med hedensk kultus. trum. Fjorden lå på den tiden om lag seks til av Trondheim i 1952 havnet innenfor nen av dagens geologisk orientering om Trondheimsfjorden var å skape muligheter for en sti langs Den utgjør et jarleherre-dømme i Trøndelag. ti meter høyere enn i dag og Lade hadde da bygrensen, men var fremdeles soknekirke for fjord. Det slipte og grønnstein. sjøen og med det en forbindelseslinje Det heter at Harald Hårfagre lot Lade gård to havner. En ved Ladebekkens utløp og en i Lade menighet i Strinda. I 1970 ble de gamle også stein og mellom badeområdene. bygges ut som kongsgård. Sammen med en Korsvika. soknegrensene mellom gamle Strinda og blokker som lig- Opparbeidingen av stien startet i 1989 jarl slo de ut småkongene i de åtte Olav den hellige gjorde gården om til konge- Trondheim revidert.
    [Show full text]
  • 2015 Results Birken Ski Festival Download
    RESULTATER 2015 • Birkebeinerrennet • FredagsBirken • StafettBirken • HalvBirken • UngdomsBirken • Ingalåmi 15 km • Ingalåmi 30 km FRedAgSBIRKen SKI KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Kvinner 16-39 år 158 138 125 Kvinner 40 år -> 399 361 315 Menn 16-39 år 371 342 319 Menn 40 år -> 954 839 768 Funksjonshemmet 1 1 1 Uten tid 10 8 7 Resultathefte SUM 1893 1689 1535 for Birken skifestival FRedAgSBIRKen SKI - pUljevIS PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT 2015 1 424 369 333 2 418 374 356 3 423 384 339 Utgiver: 4 419 370 336 Birkebeinerrennet AS 5 209 192 171 Tlf. 41 77 29 00 SUM 1893 1689 1535 Opplag: Distribueres elektronisk StafeTTBIRKen SKI Produksjon: KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT Masse Media AS Stafett funksjonshemmet 6 6 6 Stafett Kvinner 28 26 26 Alle foto: Stafett Menn 172 160 153 Geir Olsen Stafett Mix 112 108 102 SUM 318 300 287 STATISTIKK BIRKeBeIneRRenneT 2015 BIRKeBeIneRRenneT - pUljevIS KLASSE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GMK SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 PULJE PÅMELDT STARTET FULLFØRT MERKER SMK GML SST KRUS GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 KRUS 50 Kvinner FH 1 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 101 ( menn 70 år+, Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 kvinner 65 år+ og FH) 451 353 341 166 10 4 4 6 3 1 6 3 2 2 1 Kvinner 16-17 år 41 35 34 22 22 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 45 39 38 38 16 2 1 1 0 1 0 0 0 0 0 Kvinner 18-19 år 50 43 43 25 17 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite Menn 276 265 258 257 48 21 8 5 3 1 0 0 0 0 0 Kvinner 20-24 år 200 181 179 79 46 4 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 283 251 251 251 41 22 7
    [Show full text]
  • Beslagos.No › Wp-Content › Uploads › 2018 › 01 › Referanser.Pdf Prosjekt
    Prosjekt Sted Type Oppdragsgiver Byggherre Oppdrag Aker Solution Stavanger Kontor HENT AS Aker Solution Prosjektering av lås og beslag Akershus Energi Varme AS Lillestrøm Industri Arkitektene Astrup og Hellern AS Akershus Energi Varme AS Prosjektering av lås og beslag Akutten Ullevål Oslo Helse HENT AS Oslo universitetsykehus Utarbeidelse av funksjonstegninger for dører samt beslagteknisk bistand Alta omsorgssenter Alta Helse Alta kommune Alta Kommune Utarbeidelse av funksjonstegninger for dører, prosjektering av lås og beslag og adgangskontroll Alvøen skole Bergen Undervisning ARTEC Prosjekt Team AS Bergen Kommune Utarbeidelse av funksjonstegninger for dører, prosjektering av lås og beslag AMFI Orkanger Orkanger Kjøpesenter Consto Vest AS Amfi Utarbeidelse av funksjonstegninger for dører, prosjektering av lås og beslag Ankenes ungdomsskole Narvik Undervisning Plan-Evo A/S Narvik kommune Prosjektering av lås og beslag Aremark skole Aremark Undervisning Arkama as Aremark kommune Utarbeidelse av funksjonstegninger for dører, prosjektering av lås og beslag Arendal Idrettspark Arendal Idrett Asplan Viak AS Arendal kommune Utarbeidelse beslag beskrivelse for totalentreprise Asker og Bærum sykehus ny nord fløy Bærum Helse Reinertsen AS Sykehuset Asker og Bærum HF Prosjektering av lås og beslag Aukra Omsorgssenter Aukra Helse HENT AS Aukra kommune Utarbeidelse av soneplaner/funksjonstegninger for dører, beslagteknisk bistand Aune skole Oppdal Undervisning Arkiplan AS Oppdal kommune Utarbeidelse beslag beskrivelse for totalentreprise Aust-Lofoten
    [Show full text]
  • Vurdering Av Toveiskjøring Mellom Otto Nielsens Veg Og Tyholtveien
    Vurdering av gateutforming Side 1/7 Vurdering av toveiskjøring mellom Otto Nielsens veg og Tyholtveien Ansvarlig: Johan Paulsen Dato: 10.11.2020 Revidert: 20.11.2020 1 Bakgrunn Trondheim byplankontors tilbakemelding på forslag til reguleringsplan for Ocean Space Center på Tyholt gjorde rede for at Trondheim kommune ønsker toveis bussrute langs Harald Bothners veg, Paul Fjermstads veg og Asbjørnsens gate. Kommunen ønsker også bussholdeplasser utenfor hovedinngang ved OSC. Det er også anbefalt å flytte fortauet på østsiden av veien. Toveis kjørebane for buss tilsvarer 6 meters bredde på kjørevei. Foreslått løsning i konsekvensutredningen er en videreføring av eksisterende situasjon med enveiskjøring mot nord. Langsgående parkeringsplasser tas bort til fordel for et fortau. Kjørebanen følger retningslinjer for enveiskjørte veger og bør være 3,5 meter. Bussrute 22 har i dag endestasjon ved Strinda vgs. og kjører om lokalsenteret Valentinlyst, før ruten igjen møter enden av Asbjørnsens gate og fortsetter videre nedover Persaunvegen. Denne vurderingen ser på konsekvensene av løsningene for toveis- og enveiskjøring fra et trafikkperspektiv. 2 Toveiskjøring 2.1 Foreslått utforming ved toveiskjøring Byplan ønsker en kjøreveg med bredde 6 meter. Da det er snakk om toveis busstrafikk, antas det at bredden det er snakk om er kjørefeltene. Det gir kjørefeltbredder lik 3 meter. I tillegg kommer skuldre med 0,5 meter uten kantstein og 0,25 meter ved kantstein. Fortauet er ønsket på siden mot OSC, altså på østsiden av vegen. For å opprettholde en god standard og enkel vinterdrift, vil Trondheim kommune ha en bredde på 3 meter. Dette inkluderer kantstein og skulder for fortauet. Det gir en total bredde for tverrsnittet på 9,75 meter, se Figur 1.
    [Show full text]
  • Q:\Arkiv\2017\Atb1735.Rtf Introduction Goddag, Mitt Navn Er Og Jeg Ringer
    Q:\arkiv\2017\atb1735.rtf Introduction Goddag, mitt navn er og jeg ringer fra Norfakta. Vi gjennomfører en undersøkelse om reisevaner, og jeg vil gjerne snakke med den i husstanden som sist hadde bursdag og som er 15 år eller eldre av dere som er til stede. ---gjenta innledning hvis du må snakke med en ny person--- Vi gjennomfører en undersøkelse om reisevaner. Har du 8-9 minutter til å svare på noen spørsmål? Question 8801 61L4 Postnr Question 0 65L1 Bor du i Trondheim kommune? 1 Ja 2 Nei Continue at question 9997 Question 1 66L1 Har du benyttet buss i forbindelse med jobb eller fritid i løpet av de siste 14 dagene? 1 Ja 2 Nei Continue at question 9998 Question 2 Multiple answers allowed 67L99 Hvilke av de følgende bussruter har du benyttet de siste 14 dagene? LES OPP! 3 Rute 3 Lade - Kroppanmarka\Sjetnmarka 4 Rute 4 Lade - Kolstad\Heimdal 5 Rute 5 Lohove\Dragvoll - Buenget 6 Rute 6 Værestrøa - Flatåsen 7 Rute 7 Vikåsen\Reppe - Romolslia 8 Rute 8 Risvollan - Stavset 9 Rute 9 Dragvoll\Strindheim - Heimdal\Kattem\Lundåsen 10 Rute 10 Skistua 11 Rute 11 Heggstadmyra\Sandbakken - Trolla 15 Rute 15 Migosenteret\Byåsen skole\Åsveien skole - Pirbadet - City Lade\Lade 16 Rute 16 Sandmoen - Omkjøringsveien - Vikelvveien\Ranheim 17 Rute 17 Dragvoll - Hallset via St. Olavs Hospital 18 Rute 18 Vikåsen\Jonsvatnet - Havstad 19 Rute 19 Hurtigbåtterminalen - St. Olav Hospital - Byåsen\Flatåsen\City Syd\Sandmoen 22 Rute 22 Tyholt\Persaunet - Othilienborg\Vestlia 24 Rute 24 Jonsvatnet 25 Rute 25 Bratsberg kirke\Nyjord\Bruråk 36
    [Show full text]
  • Arkeologisk Formidling I Felt Ved Utgravningene På Øya, Melhus Kommune, Sør-Trøndelag
    Ragnar Vennatrø Arkeologisk formidling i felt ved utgravningene på Øya, Melhus kommune, Sør-Trøndelag. 3 - 2018 isk rapport NTNU Vitenskapsmuseet arkeolog NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018:3 Ragnar Vennatrø og Merete Moe Henriksen Arkeologisk formidling i felt ved utgravningene på Øya, Melhus kommune, Sør-Trøndelag NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2014. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Vennatrø, R. og Henriksen, M.M. 2018. NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018:3, Arkeologisk formidling ved utgravningene på Øya, Melhus, Sør-Trøndelag Trondheim, januar 2018 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Institutt for arkeologi og kulturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 21 16 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Bernt Rundberget (Instituttleder) Kvalitetssikret av Ellen Grav Ellingsen (serieredaktør) Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Foto: Ingvild O. Strøm, NTNU Vitenskapsmuseet www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-8322-137-4 ISSN 2387-3965 2 Sammendrag Vennatrø, R. og Henriksen, M.M. 2018. NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018:3, Arkeologisk formidling ved utgravningene på Øya, Melhus, Sør-Trøndelag Som del av NTNU Vitenskapsmuseets utgravningsprosjekt E6 Melhus 2017, parsellen Røskaft- Skjerdingstad, i perioden 22.05.2017 – 29.09.2017, inngikk en særskilt satsing på feltmessig formidling. Arbeidet omfattet utarbeidelse av et informasjonsskilt som kunne anvendes på alle utgravningslokalitetene ved prosjektet, Åpen Dag og omvisninger på felt i forbindelse med Sagauka i Melhus i juni og Åpen Gård på Øya VGS i september 2017, samt utforming, tilretteleggelse og gjennomføring av et arkeologisk formidlingsopplegg med skolebesøk til de pågående undersøkelsene på lokalitet B på Øya, gnr.79/1 og 80/1.
    [Show full text]
  • Innstilling Til Valgliste Fra Nominasjonskomiteen Til Trondheim SV
    Innstilling til valgliste fra nominasjonskomiteen til Trondheim SV 1 Mona Berger 1980 Rotvoll 2 Ingrid Marie S. Isachsen 1997 Østbyen 3 Efia Maria Damba 1992 Klæbu 4 Ottar Michelsen 1971 Nyborg 5 Silje Salomonsen 1982 Østbyen 6 Muhammed M. Yahya 1983 Saupstad 7 Harald Sigurdsson 1985 Østbyen 8 Anny Marethe Vollan 1960 Ila Camilla Katrin Østgård- 9 Perron 1979 Rosenborg 10 Christian Moen Fjære 1987 Nardo 11 Latifa Nasser 1959 Kattem 12 Madeleine Mittet 1992 Lade 13 Øystein Iversen 1976 Klæbu 14 Tor Magnus Nordtun 1981 Møllenberg 15 Kathrine E. Standal 1980 Hoem 16 Alida Domaas 1998 Ranheim 17 Olav Sjelmo 1975 Østbyen 18 Guri Nordland Hagen 1983 Østbyen 19 Eirin Holm Rise 1981 Jakobsli Trøndelag SV Namsoskontoret: Sverres gate 4, 7800 Namsos [email protected] Trondheimskontoret: Kjøpmannsgata 51, 7011 Trondheim [email protected] 20 Fabian Egge Eidsvold 1990 Midtbyen 21 Annbjørg Horgar 1987 Ranheim 22 Toril Indergaard 1949 Klæbu 23 Svein Åge Samuelsen 1958 Moholt Elin Kvikshaug 24 Berntsen 1974 Strindheim 25 Petter Vågan 1982 Rosenborg 26 Ann Rudinow Sætnan 1949 Tyholt 27 Daniel Johansen 1982 Midtbyen 28 Laila Lossius 1963 Klæbu 29 Kenneth Sandmo Grip 1983 Leinstrand 30 Barbro Rønning 1952 Strindheim 31 Hasan Ajnadzic 1951 Tiller 32 Åshild Tungen 1987 Byåsen 33 Jørund Leknes 1982 Møllenberg 34 Kari Dahn 1988 Ila 35 Tor Bekken 1964 Ila 36 Siv Anita Aasnes 37 Svein Martin Moe 1956 Kattem 38 Marta Therese Lall 1987 Tempe 39 Gaute Lindkvist 1978 Jakobsli 40 Håvard Heringstad Lade Trøndelag SV Namsoskontoret: Sverres gate 4, 7800 Namsos [email protected] Trondheimskontoret: Kjøpmannsgata 51, 7011 Trondheim [email protected] 41 Hildegunn Winther 1976 Åsvang 42 Hagbart Vebostad 1941 Valentinlyst 43 Britt Hukkelås 1960 Klæbu 44 Mevlut Tahtaci 1984 Saupstad 45 Elin Wullum 1974 Berg 46 Stig Ole Eidem 1977 Kattem 47 Mari Yri Løvli 1991 Nardo 48 Julian Kristiansen 1994 Klæbu 49 Marianne E.
    [Show full text]
  • Linjekart for Trondheimsområdet Fra August 2019 (Pdf) (1MB)
    Pirbadet 15 13 Trondheimsområdet Full drift / Full service 20 Fagerheim Hurtigbåtterminalen Rushtidstilbud / Rush service Dyre Halses Lade gård Brattøra gate Dora Ladehammeren 2 Knutepunkt / Omstigningspunkt Flakk/ Sentrum / Trondheim S Spongdal 75 City centre Nyhavna Lilleby Transfer point / Bus stop Trolla 21 Buran Høvringen Holdeplass / Bus stop Rotvoll Buran Olav Olav Tryggvasons gt. 3 21 Tryggvasons gt. 1 Solsiden Dronningens 20 gate 19 Ilsvika Strindheim Grilstad 11 25 1 Olav 1 Tryggvasons Øya Rosenborg 22 St. Olavs gate gt. 2 P1 P2 44 Bakkegata 13 Samfundet Skovgård Værestrøa 44 K1 Hammersborg 70 Prinsens gt. St. Høgskoleringen 79 Olavs Tyholt Valentinlyst Hansbakken 3 70 Kongens gate K2 10 25 79 Byåsen 22 70 1 12 Ranheim (dagens Prinsen butikksenter Gløshaugen Brøset Skistua Marien- 14 Vikelvveien kinosenter) Olderdalen * Nidarosdomen borg Østre Berg 12 70 26 14 13 Nyborg Brundalen 15 Vikhammer/ Åsveien skole Thaulow- Hommelvik/ bakken Lerkendal Stjørdal Edvard Bulls veg Sentrum / City centre 13 Voll 14 Jakobsli 41 Bratsbergveien Stokkhaugen 20 73 80 (dagens Prinsen kinosenter) Ugla Havstad 3 25 Reppe Sorgenfri Vikåsen Nydalen 74 Dragvoll Fortunalia Nidarosdomen Trondheim S Lian Othilienborg 80 10 12 11 1 2 3 10 11 2 10 20 21 23 9 Stabells veg Nardo- 22 Gryta Sæterbakken senteret 3 Lohove 12 20 22 23 24 24 25 70 72 71 Trikk Nidarvoll 22 3 10 Arnt Smistads Hallset Vestlia Steinan 25 70 71 72 79 75 79 veg 79 73 23 42 Postter- Sollia Dalgård 74 (21 og 75 kun på K1) Brattøra minalen 24 Stavset Solbakken bru Kongens gate K1/K2 Rydningen Rate Risvollan 10 20 21 23 25 senter Blakli 3 11 21 75 Kystad Astronom- Kjører i to soner / Operates in two zones 72 70 79 42 vegen 11 43 Stavset 70* St.
    [Show full text]
  • Nattbussen Starter I Olav Tryggvason Gate** Les Mer På Atb.No
    LADE *Gjelder ikke rute 154 og 175. 175 Rute 154 og rute 175 kjører natt til TIL BYNESET lørdag og søndag kl 03.00. TROLLA 106 ILSVIKA STRINDHEIM VÆRESTRØA ILA SENTRUM SKOVGÅRD Olav Tryggv.gt PERSAUNET CHARLOTTENLUND RANHEIM FAGERLIA SAMFUNDET BRØSET VALENTINLYST 155 136 SVERRESBORG JAKOBSLI REPPE ÅSVEIEN LERKENDAL MOHOLT VIKÅSEN DRAGVOLL 107 HAVSTEIN NARDO OTHILIENBORG FORTUNALIA NYBORG STEINAN HAVSTAD UTLEIRA VESTLIA 188 UGLA MUNKVOLL 01.00 KYSTADBRUA RISVOLLAN FOSSEGRENDA DALGÅRD 105 BUENGET KROPPANMARKA STAVSET GRANÅSEN 108 BJØRNDALEN BJØRKMYRA FLATÅSEN TONSTAD- 119 KRYSSET SJETNMARKA Avgang natt til lørdag og søndag. KOLSTAD 103 VESTRE SAUPSTAD ROSTEN God fornøyelse. God tur hjem. 109 146 TILLERBYEN LUNDÅSEN 104 HEIMDAL TILLER 154 KATTEM TIL KLÆBU HEGGSTADMOEN Trygg nattskyss fra AtB 103 KROPPANMARKA/SJETNEMARKA 108 STAVSET 154 NIDARVOLL/KLÆBU* Kun kl 1 og 3 Olav TryggvasonsBetjener gate – Munkeg holdeplassert. (M3) – Kongens gt. – påOlav f ølTrygggv. gendet.– Munkegt. –streknin Dronningens gt.(D1) g– Per:rinsens gt. – Olav Tryggvasons gate – Munkegt. (M3) – Kongens gt. – Prinsens gt. – Elgeseter gt. – Holtermannsvei – Strindveien – Kongens gt. – Ilevollen – R. Amundsens vei – Sverresborg Allé – Prinsens gt. – Elgeseter gt. – Holtermannsv. – Bratsbergv. til Klæbuveien – Bratsbergveien – Fossegrenda – Leirfossveien – Gamle Oslov. – Odd Husbys vei – Enromveien – Snuplass Stavset. Eklesbakken – Klæbu sentrum – Sørborgen – Brannåsen – Torgård – 154 NIDARVOLL/KLÆBU* Fossestuveien103 – KROPØstre PRostenANMARKA – Sjetnhaugan/SJETNMARKA – Egganveien – 108 STAVSET Sandmoen – via Østre Rosten til sentrum. MikkelveienOlav –Tryggvasons Alf Godagersvei gt. – Munkegt. – Haldor M2Flatens – Prinsens vei – gt. P1 – 109Olav BJØRNTryggvasonsDALEN/K gt. – DronningensATTEM/LUN gt.D ÅSEND1 – Kongens gt. K1 – Olav Tryggvasons gt. – Prinsens gt. P1 – LunderhauElgesetergen – L gt.ykkmarka. – Holtermannsvei – Strindveien – Klæbuveien – Ilevollen – R. Amundsens vei – Sverresborg Allé – Gamle Oslov. – Elgeseter155 MOHOgt.
    [Show full text]