DOCSLIB.ORG

Bårjås 2009 Bårjås

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bårjås 2009 Bårjås BÅRJÅS 2009 Åvddåtjála/Forord Lars Magne Andreassen 2 Sáme kulturmujto – manen dajt várajda válldet?/ Samiske kulturminner – e nu det nå å ta vare på? 2009 Arne Håkon Thomassen 4 BÅRJÅS Hulterslahpa/Hulterhelleren Diedalasj ájggetjála Árran – julevsáme guovdásj Knut Harry Sivertsen 10 Populærvitenskapelig tidsskrift fra Árran – lulesamisk senter Kr. 110.- Grenseleden – Rádjebálges – Gränsleden – mannulahka Kultuvrraduobddakijn/ – en vandring i kulturlandskap Kulturmujto / Kjerstin Klæboe & Stig Eriksen NNHOLD 14 Kulturmujto I Noajdde basseváren/Nåjden i Bassevárre Marit Myrvoll 24 Kulturminner Siejde histåvrå birra/En sejtes historia Anna Westman Kuhmunen 36 Kulturminner Sijdda – bájkkenamá subsasti.../ Gard og grend – stedsnavn forteller... Harald O. Lindbach 44 Násstealmme – Jahton ja árggabiejven/ ADNO/ Stjärnhimlen – vardag och myter S Yngve Ryd 52 Sáme dålusjájgge Oarjje – Sálton ij la guoradaládum/ SI Samisk fortid i Sør-Salten – eit uutforska område Eirin Holberg 63 Jielleváre læstadianarij biednagoade histåvrrå/ Laestadiankapellets/bönhusets historia i Gällivare © Báhko Lis-Mari Hjortfors 73 ISBN 978-82-7943-038-4 9788279 430384 BÅRJÅS 2009 Skaff deg tidligere utgivelser av Bårjås Bårjås la diedalasj ájggetjála mij Bårjås betyr «seil», og er et populærvitenskapelig Bårjås 2008: Valjesvuohta almmuduvvá akti jahkáj tidsskrift som utgis en gang i året av Mangfold Árranis – julevsáme guovdátjis. Árran – lulesamisk senter. Bårjås 2007: Subttsasa, árvo ja boahtteájgge Di∫∫gum: Árran julevsáme guovdásj, Bestilling: Árran – lulesamisk senter, Fortellinger, verdier og framtid 8270 Drag/Ájluokta 8270 Drag telefåvnnå: 75 77 51 00. Tlf: 75 77 51 00. Bårjås 2006: Ulmutja, årudagá ja guhkes ájádusá… Fáksa: 75 77 51 01. Fax: 75 77 51 01. Folk, hus og lange tanker… E-poassta: [email protected] E-post: [email protected] Hadde: kr 110,- + gålo Pris: kr 110,- + omkostninger Bårjås 2005: Vantsa, guollim ja álmmukjáhkko – sáme merragáddekuluvrra Båter, fiske og folketro – Samisk kystkultur Dåjmadiddje: Lars Magne Andreassen Redaktør: Lars Magne Andreassen Iehtjáda redaksjåvnån: Ronny Nergård Øvrig redaksjon: Ronny Nergård Bårjås 2004: Fuolkke, juolge ja stiebila – nuorran Sámen Røtter, føtter og slagstøvler – om å være ung i Sábme Dåjmadus ij vássteda ájnegis Redaksjonen er ikke ansvarlig for de tjálle vuojnoj åvdås. enkelte forfatteres synspunkter. Bårjås 2003: Politihkka, láttaga ja identitehtta Politikk, multebær og identitet Jårggålime sámegiellaj: Samiske oversettelser: Samuel Gælok Samuel Gælok Bårjås 2002: Julevsámegiella uddni – ja idet? Lulesamisk språk i dag – og i morgen? Skálmmágåvvå: Mikael Johansson Omslagsbilde: Mikael Johansson Bårjås 2001: Sámij duobddága – Samiske landskap Gráfalasj hábmedibme, tjuorggam ja tjanádibme: Grafisk form, trykk og innbinding: Forretningstrykk AS, Bodø. Forretningstrykk AS, Bodø Bårjås 2000: Læstádianissma – Tjuorvvo jienas sjadde giedjegij Tjuorgos jagen 2009: 500 Opplag år 2009: 500 Læstadianismen – Fra en ropende røst til en voksende blomst Bårjås 1999: Dutkam julevsáme guovlon © Báhko © Báhko Forskning i lulesamisk område ISBN 978-82-7943-038-4 ISBN 978-82-7943-038-4 Dersom du ønsker å abonnere på tidskriftet, ta kontakt. Bestilling: www.arran.no, se web-butikk. tlf. 75 77 51 00 • e-post: [email protected] • pris kr 110,- + omkostninger. BÅRJÅS 2009 BÅRJÅS 2009 Sisadno/Innhold Åvddåtjála/Forord Lars Magne Andreassen …………………………………………………………………………………………… 2 Sáme kulturmujto – manen dajt várajda válldet?/ Samiske kulturminner – e nu det nå å ta vare på? Arne Håkon Thomassen …………………………………………………………………………………………… 4 Hulterslahpa/Hulterhelleren Knut Harry Sivertsen ……………………………………………………………………………………………… 10 Grenseleden – Rádjebálges – Gränsleden – mannulahka Kultuvrraduobddakijn/ – en vandring i kulturlandskap Kjerstin Klæboe & Stig Eriksen …………………………………………………………………………………… 14 Noajdde basseváren/Nåjden i Bassevárre Marit Myrvoll ……………………………………………………………………………………………………… 24 Siejde histåvrå birra/En sejtes historia Anna Westman Kuhmunen ……………………………………………………………………………………… 36 Sijdda – bájkkenamá subsasti.../ Gard og grend – stedsnavn forteller... Harald O. Lindbach ……………………………………………………………………………………………… 44 Násstealmme – Jahton ja árggabiejven/ Stjärnhimlen – vardag och myter Yngve Ryd ………………………………………………………………………………………………………… 52 Sáme dålusjájgge Oarjje – Sálton ij la guoradaládum/ Samisk fortid i Sør-Salten – eit uutforska område Eirin Holberg ……………………………………………………………………………………………………… 63 Jielleváre læstadianarij biednagoade histåvrrå/ Laestadiankapellets/bönhusets historia i Gällivare Lis-Mari Hjortfors ………………………………………………………………………………………………… 73 BÅRJÅS 20082009 1 Åvddåtjála Dán jage Bårjås le kulturmujtoj birra. Ráddidus le jagev åsko birra diehtet. Bassevárre le ávkke ájn udnásj ulmutjijda 2009 kulturmujttojahken nammadav. ja subtsas kulturárbbe ájmon aneduvvá, Dákkár basseváre Sáme kulturmujto ma li da? Sámekulturjuogos (VAG gávnnuji ålles Sámen. 1987:37) tjielggij náv “Sáme kulturmujto li vuostatjin fysi- Anna Westman Kuhmunen tjállá aj vuoj∫∫alasjvuoda hkalasj bátsadusá, luovvasa jali stuovvása, sáme vidjurijs, birra dajs moatte siejdijs ma ierit sajijnisás váldeduvvin valla aj materiálagahtes mujtojs duola dagu bájkkenamá ja sáme guovlojs svieriga bielen, daj “dutkammanojn” nav bájkálasj árbbedábe gulluji dási”. Sáme kulturmujto ælla ådno gå jagen 1900. Akta dájs máhtsaduváj Ájtte svieriga dåssju “gábmásaje várijn”, valla aj mijá iellemin, árbbedábe várre- ja sámemuseaj jagen 2003, valla gånnå li val då ietjá ja kultuvrra, mij mijáv juojddá mujttádahttá. Dán jage arti- siejde? hkkala Bårjjåsin vuosedi midjij kulturmujto máhtti liehket Harald O. Lindbach vuoset tjállusijnis bájkkenamá li aj vájku mij. kulturmujto ma duobddágij ano birra subtsasti ja das vis- Arne Håkon Thomassen buktá gatjálvisáv jus sáme kul- somtjerdas ja æládusájs ma lidjin ja le. Gå lij meran ja gátti- turmujtojs le árvvo suodjalit. Uddni Sáme kulturmujto hál- jn bargo, de dá bájkkenamá jasska anon lidjin. Valla teknol- daduvvi Sámdikkes. Sån tsuojggi kultursuodjalibme ij la gija åvddånahttem, ierit jåhtem j.n.á. buktin rievddadusájt, dåssju gielav,dábijt ja árvojt suodjalit, valla aj mij hæhttup ja moadda bájkkenamá anos gáhtun ja vajáluvvin. aj kultuvra materiálalasj vuoduj gæhttjat. Luonndo, jali Yngve Ryda artihkal subtsas juojddá birra mij le guhk- duobddága sáme årromguovlojn li aj sáme kulturbirrasa. ken ierit mijájs, náste ja planehtaj birra, ma li aj kulturmuj- Sáme kulturmujttosuodjalus hæhttu danen aktan gehtja- tojda vuodon. Sån vuoset boares sámij ságájdallamijs gåktu duvvat máhttelisvuodaj vájkkudahttet dáj luondo ja kultur- sjierris náste sáme namájt oadtjun, aneduvvin klåhkkon, birrasij háldadimev. ájgev ja almeguovlojt vuosedittja. Náste gulluji duon dán Knut Harry Sivertsena tjálos vuoset midjij jut subttsasa násstegåvåjda ma vuosedi ulmutja li ietjasa iellemav ja li aj kulturmujto. Sån subtsas Hulterslabá birra mij le Bájd- kultuvrav nástij gåvådam. dár suohkanin bihtámsáme guovlon. Dát le dábálasj Eirin Holberg tjállá Oarjje-Sálto sáme dålusj ájgge le bæjválasj subtsas mij tjierggis dáhpádusáv tjiehká ja mij tiebmá mij ij la guoradaláduvvam. Juska dutkam dábálattjat le midjij dallusj ájge sáme viessomtjerda ja vuoj∫∫alasjvuoda guhkás boahtám, de le sáme dålusj ájgge dát guovlos Nord- birra subtsas ja mujttádahttá. lándas binnáv oahpes. Holberg vuoset moadda sáme kultur- Kjerstin Klæboe ja Stig Eriksen gudi goappátja libá Div- mujto gávnnuji, valla da li álu “mujtodis” kulturmujto danen tasvuona suohkanin virggáduvvam, tjálleba dan dålusj gå ieme aktijvuodajda masi dá gullujin ælla desti oahppása. jåhtulakbálggá birra mij Vuona ja Svieriga (Divtasvuona ja Hásstalussan le de dutkat åvdep ájgijt oattjotjit ålles gåvåv Jielleváre suohkanij) gaskav manná, dålusj sáme kulturdu- gånnå sáme bátsadusá kulturmujtton åvddånbåhti. obbágav. Rádjebálggá milta gávnnuji kulturmujto ma vuo- Lis-Mari Hjortfors låhpat dán jage Bårjjåsav artihkkali- sedi duola dagu ællosujtov, rijkkarájá mierredimev , nubbe jn læstadiánaj biednagoade birra Jielleváren, mij aj máhttá væráldadoarov ja elfábmoásadusájt. Rádjebálges le luonn- gehtjaduvvat kulturmujtton læstadiána åsko badjánime ja do, kultuvrra ja histåvrrå vádtsem. iellema birra. Læstadiánaj vuostasj biednagoahte Jielle- Marit Myrvoll subtsas Basseváre birra Dieldan Nordlán- váren tsieggiduváj jagen 1898, nubbe jagen 1957 ja goalmá- dan. Mij le same bassevárre. Sån vuoset guhkes sáme årrom- dijn gærggin gålgådismánon 2009. av suollun bájkkenamáj ja kulturmujtoj baktu. Jus galga “noajdev” ballemijn ja goabddájn gæhttjat, de viertti sáme Dåjmadiddje le Lars Magne Andreassen læhkám 2 BÅRJÅS 20082009 Forord Årets Bårjås handler om kulturminner. Regjeringa har utpekt várre har betydning for folk den dag i dag og viser at kultur- 2009 som kulturminneåret. arven vedlikeholdes. Lignende hellige fjell finnes i hele Sápmi. Hva er samiske kulturminner? Samekulturutvalget (NOU Anna Westman Kuhmunen tar også opp det hellige i sin 1987 : 34) definerte ”Samiske kulturminner først og fremst til artikkel i historien om en av de mange siejde (offersteiner) fysiske spor, løse og faste, etter samisk virksomhet, men også som ble tatt bort fra samiske områder på svensk side, under immaterielle minner som for eksempel stedsnavn og lokal tra- ”forskningsreiser” så sent som i år 1900. En av disse ble til- disjon hører inn under begrepet”. Samiske kulturminner er bakeført Ájtte svensk fjäll -och samemuseum i 2003, men derfor ikke bare ”gammetufter på fjellet”, men det ved våre hvor er resten av dem? liv, tradisjoner og kultur,
Load more

Recommended publications
  • Ski Touring in the Narvik Region
    SKI TOURING IN THE NARVIK REGION TOP 5 © Mattias Fredriksson © Mattias Narvik is a town of 14 000 people situated in Nordland county in northern Norway, close to the Lofoten islands. It is also a region that serves as an excellent base for alpine ski touring and off-piste skiing. Here, you are surrounded by fjords, islands, deep valleys, pristine lakes, waterfalls, glaciers and mountain plateaus. But, first and foremost, wild and rugged mountains in seemingly endless terrain. Imagine standing on one of those Arctic peaks admiring the view just before you cruise down on your skis to the fjord side. WHY SKI TOURING IN THE NARVIK REGION? • A great variety in mountain landscapes, from the fjords in coastal Norway to the high mountain plateaus in Swedish Lapland. • Close to 100 high quality ski touring peaks within a one- hour drive from Narvik city centre. • Large climate variations within short distances, which improves the chances of finding good snow and weather. • A ski touring season that stretches from the polar night with its northern lights, to the late spring with never- ending days under the midnight sun. • Ascents and descents up to 1700 metres in vertical distance. • Some of the best chute skiing in the world, including 1200-metre descents straight down to the fjord. • Possibilities to do train accessed ski touring. • A comprehensive system of huts that can be used for hut-to-hut ski touring or as base camps. • 5 alpine skiing resorts within a one-hour car drive or train ride • The most recognised heli-skiing enterprise in Scandinavia, offering access to over 200 summits.
    [Show full text]
  • Stetindnorwegen
    PRÄSENTIERT VON ALPIN Tourenbuch StetindNorwegen Tourenbuch s gibt Berge, deren Anblick uns Menschen ob der kletternden Spezies zugehörig oder nicht Stetind E irgendwie eigenartig berührt. Das Matterhorn in den Alpen ist so ein Beispiel oder der Cerro Torre in Pa- tagonien. Uns Kletterern durchströmen im Anschluss allerdings weniger hehre Gedanken: Da müssen wir hoch! Genau dieses Gefühl hatte ich, als ich den Stetind das erste Mal erblickte: Was für ein unglaublicher Granitzahn ragte hier in Nordnorwegen, ca. 70 Kilometer südlich von Narvik aber bereits deutlich nördlich des Polarkreises, in den Himmel? So oder ähn- lich muss es auch Nils Faarlund gegangen sein, als er Mitte der 60er Jahre den Stetind sah, sich damals noch mit einem Fischerboot an seine Basis bringen ließ und anschließend den Berg über seinen Südpfeiler erstieg (der Normalweg wurde bereits 1911 entdeckt). Aber, typisch für einen Skandinavier, hing er die heute immerhin mit VI+ bzw. VII- bewertete Aktion nicht an die große Glocke, sondern machte genau das Gegenteil: Er und seine Seilpartner gründeten einen Klub mit dem vielsagenden Namen „Maul hal- ten“. Nichts von der einmaligen Schönheit des Berges bzw. seiner Kletterei sollte an die Öffentlichkeit gelangen, der Stetind sollte ein norwegisches Geheimnis bleiben. Viele Mitglieder scheint dieser Klub allerdings auch in Skandi- navien nie gehabt zu haben und spätestens zu Beginn dieses Jahr- tausends dürfte er sich aufgelöst haben: Denn 2002 wurde der Berg nach einer Umfrage zum norwegischen Na- tionalberg erklärt und im Anschluss druckte die norwegische Post sogar eine Briefmarke mit seinem Bild. Und da man die Basis des Berges mittlerweile sogar mit einem Stra- ßentunnel durchbohrt hat, entfällt auch jeglicher Stress hinsichtlich Anfahrt oder Zustieg: das Basislager entspricht einem mit Klohäuschen ausgestatteten Parkplatz und ist damit für alle erreichbar.
    [Show full text]
  • Martinjulseth 2011Mtour.Pdf (5.159Mb)
    Towards an Ecological Consciousness A qualitative narrative of a research journey A mosaic of the research journey in the shape and form of the mountain Stetind Martin Julseth Department of Tourism University of Otago March 2011 A thesis submitted for the degree of Master of Tourism at the University of Otago, Dunedin, New Zealand. Abstract Towards an ecological consciousness A qualitative narrative of a research journey My overall aim with this Masters thesis is to create an understanding of the need for social change and inspire individuals and communities to think and live nature- friendly (Schostak & Schostak, 2008). This perspective has evolved from a qualitative case study of a specific approach to addressing the human-nature relationship. My case study is The Joy of Living Nature-friendly, an approach that came to be through The Stetind Project in Norway. “Central to this project is the belief that it is possible to change the ways in which we think and act, in particular by focusing on deep joy as an impetus for inspiration and change” (Council for Eco-philosophy, 2009, home page: project description). Through my research journey I have experienced a change in the way I think about the world around me and how I relate to it. Through this process I have developed my ecological self (Naess, 1989). I understand this, a development of an ecological consciousness, as the essence of what The Stetind Project is aiming for through the Joy of Living Nature-friendly. This Masters is a reflexive narrative that unfolds the process I have gone through to exemplify how the case study has functioned as my change agent (Dillow, 2009; Ellis & Bochner, 2000).
    [Show full text]
  • Tysfjord Region, Stetind, South Pillar Variant, Goldfinger
    AAC Publications Tysfjord Region, Stetind, South Pillar Variant, Goldfinger Norway, Nordland I had planned a solo expedition to Greenland in 2020, but due to the pandemic and a ban on entry, I had to find an alternative. Northern Norway immediately sprang to mind. I had first seen the famous pyramid of Stetind (1,391m, 68°9'55.00"N, 16°35'34.02"E), Norway’s “Anvil of the Gods,” in 1998 while on honeymoon with my wife, Daniela. Such wild mountains and granite walls are mostly unknown in my home country. After a few roped solo routes to warm up, and once the rough Norse weather offered a fair window, on July 24, I headed for my main goal: the south face of Stetind. I climbed the easy terrain on the initial 800m face without protection, hoping to continue up the Guldfisken Route (Norwegian 6). However, rockfall had covered the ledges on the vertical wall with rubble, so I discarded this idea. Over to my right was a prominent dihedral. It looked good, but the only problem was that it ended below smooth slabs. Would I be able to continue up these? My biggest passion is to explore unknown ground: If I don't know what to expect, there will be a lot of adventure. Achieving this while climbing solo poses the biggest challenge. I have come to develop a routine while roped soloing, and I get into a good rhythm. I’m about as fast as a roped team. The challenges and risks are much higher, and every step must be thoroughly considered.
    [Show full text]
  • 21 Lette Turer I Narvik Kommune (Áhkkanjárga ) Innhold Velkommen Til Narvik Og Fjordlandet Mellom Vestfjorden Og Riksgrensen
    21 lette turer i Narvik kommune (Áhkkanjárga ) Innhold Velkommen til Narvik og fjordlandet mellom Vestfjorden og riksgrensen Velkommen til Narvik ......................................... 3 Tøttadalen .............................................................. 10 Allemannsrett – Naturvett – Sikkerhet .... 28 Med Narvik menes i denne guiden Narvik Ofotfjorden Ufuohttá (nordsamisk) Tysfjorden Divtasvuodna (lulesamisk) og fjordlandet mellom Vestfjorden Førstevatnet Naturen er sårbar, vis naturvett kommune som fra 1. januar 2020 består av er en fjordarm av Vestfjorden med mange mil er den vestligste av Vestfjordens fjordarmer og og riksgrensen Pumpvatnet Tenk sikkerhet gamle Narvik og Ballangen kommuner samt strandlinje. I flere elvemunninger er store tørr - strekker seg sørover fra innløpet mellom Forsnesvatnet Skade og sikkerhet 11 høyder i Narvik by ........................................... 4 østre del av gamle Tysfjord kommune. Narvik lagte leirer på fjære sjø. Andre steder stuper flå Bremneset, sør for Barøya i øst og Herøy - Orneshaugen Fagernesfjellet Čalbmevárri ............................ 12 Kart og koordinater .............................................29 er en by og en kommune med et stort omland. i brådjupet. Navnet kommer av stedsnavnet klubben, nord for Korsnes i vest, 60 km til Carl Gulbrandsons park (Furuholtet, Utsikten) Kart og kompass – mobil og apper Her er et spennende naturmangfold og Ófóti. Fótr betyr «fot». Fjorden har gitt navn til Hellmobotn. Skrovkjosen Rábeskjukso er ei Ankenesfjellet .....................................................
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]
  • Turguide-6-Sider
    Nature-based experiences in the Realm of Hamsun Nature-based experiences in the Realm of Hamsun Adventures in the Realm of Hamsun 52 Your guide with tips and maps for exciting adventures in the Realm of Hamsun! Bognes Nature-based experiences in the Realm of Hamsun Freshwater fishing Skarberget On the website http://www.toppene.com/knuthamsunsnatur.htm you will find useful Experience the excitement while you wait for the fish to bite! Tranøy links and information that will come in handy when you explore the nature in the We have selected our favourite mountain lakes in our area. Stetind - Norges Nasjonalfjell Realm of Hamsun. You will find an overview of equipment available for rental, We have divided them into three categories: fishing lakes, fishing lakes Storjord suggestions of hikes including maps and much more. The hiking map is on sale at with boat rental and fishing lakes with boat rental and cabins. accommodation providers and at the municipal council’s service centre. Fishing with rods and hand-held lines is permitted at all these lakes. Good fishing! Ulvsvåg Tysfjorden Marked hiking trails Fishing lakes Hamsund 1 Innhav’s Vetten 14 Reinoksvatnet lake 27 Kjøpsvik 2 Round trip on the foreshore 15 Krokvatnet lake 3 The width of Norway – Sørfjorden to the Swedish border 16 Øvre and Nedre Stollovatn 26 Oppeid 53 4 Sørfjorden – Kati – Rago 17 Skånlandsmarka and Markvatnet lake 5 Hamdalsvatnet lake – Styrkesnes 18 Åsjord watercourse 55 25 46 Kalvågfjorden 6 Straumen – Røyrvatn 19 Lakså watercourse Økssundet Drag 7 Straumklumpen Skutvik
    [Show full text]
  • Carl Rubenson, Kabru and the Birth of the Norwegian AC
    History Rowan Huntley Store Skagastelstind ~ Fading Light, July Chroma on board, 40cm x 30cm. (Private collection) EVA SELIN Carl Rubenson, Kabru and the birth of the Norwegian AC On 1November 1907 Norwegian climbers received a sensational telegram: Happily we have completed our expedition to Kabru (20th October), placing the Norwegian flag at the highest point so ftr reached by alpinists in the Himalaya, that is at an approximate altitude of23, 900ft. Rubenson and Monrad-Aas. The climb to within 100ft of the summit ofthis outlier of Kangchenjunga by two 20-year olds on their first trip to the Himalaya was an astounding achievement and provided the inspiration for the founding of Norway's own alpine club - the Norsk Tindeklub (NTK) - which this year celebrated its centenary. The news of the Kabru climb was also published in Oslo's biggest news­ papers, Morgenbladet and Aftenposten. This prompted a somewhat sour comment by the Swedish climber Eric Ullen in the following day's Morgen­ bladet, in which he recalled WW Graham's claim to have reached 23,965ft on Kabru in 1883 before being turned back by an ice cliff. Carl Wilhelm Rubenson and Monrad-Aas seemed not to have exceeded the altitude reached by Graham, concluded Ullen, who also pointed out that the alti­ tude record was held by the American William Hunter Workman for his ascent of 'Pyramide Peak' (23,964m) in Pakistan. Was it too hard for the Swede to put up with the Norwegian success? Graham's claim on Kabru has since been regarded as a case of mistaken identity, and the first undisputed ascent to the 24,002ft summit was by CR Cooke in 1935.
    [Show full text]
  • Noen Hendelser Med Relevans for Friluftslivets Fremvekst Og Utvikling I Norge - Med Sideblikk Til Idretten Og Verden Rundt Oss
    André Horgen 2006, Høgskolen i Telemark [email protected] Noen hendelser med relevans for friluftslivets fremvekst og utvikling i Norge - med sideblikk til idretten og verden rundt oss Før 1600 Ca. år 0 - Grekerne utviklet projeksjonsmetoder til bruk ved karttegning og begynte å utnytte magnet- jernsteinen som retningsviser. (Norges orienteringsforbund, 1987). Ca. år 200 - Vulkanen ”Etna” (3321 m.o.h.), på Sicilia, ble besteget, trolig for fornøyelsens skyld. (Langseth 2003). Ca. år 400 - Kirkefaderen Augustin (354-430), hevder at det å beundre fjell fører til forglemmesle av Gud. (Langseth 2003). - Fra Oldtiden er det gjort arkeologiske funn av kjevebein og skinnebein fra reinsdyr som ble brukt som ”skøyter”. Funnen er gjort i nordområdene, men også i sydover i Europa, der vikingne ferdest. I den tidens mytologi omtales guder som oppdagere av ”skøytekunsten”. (Kristiania Distriktslag for Idræt, 1923). Ca. år 1000 - ”Gunnar på Lidarende” uttaler om sin hjemplass: ”Aldri så jeg den fagrere”. I Islandska ”Njåls saga”. - Falkjakt skildres flere steder iEddakvadene. (Frislid 1971). - Kristendommen får fotfeste i Norge. (Leksikon). Ca. år 1120 - Kong Øystein Magnusson (1103-23) skal ha bidratt til å sikre de veifarende med fjellstuer over Dovrefjell. (Aftenposten 18.06.05). 1169 Håkon Håkonsson sendte falkefengere til Island etter den hvite islandske falken. Den kom første gang på markedene i England dette året. Falkene ble brukt i aristokratiets sportsjakt i Norden og Europa. (Frislid 1971). 1174 - Skøyter og skøteløp på Themsen i London omtales i et verk av den engelske munken Fitz- Stephen. (Kristiania Distriktslag for Idræt, 1923). 1358 - Fjellet Rochemelon ble besteget for første gang. (Unsworh, 1992).
    [Show full text]
  • With Ngu Into the Future
    WITH NGU INTO THE FUTURE Annual Report 2014 Text: Gudmund Løvø, Magne Vik Bjørkøy, Erik Prytz Reitan, Morten Smelror Design: Cecilie Bjerke, NGU Photos: Berre AS Print: Skipnes CONTENT Annual Report 2014 WITH NGU INTO THE FUTURE s. 2-3 NGU in brief s. 16-19 The Ice Age s. 32-35 The geological riddle s. 4-7 Online presence s. 20-23 People’s favourite s. 36-39 Ground conditions s. 8-11 In time and space s. 24-27 Paperless s. 40-43 Hidden treasures s. 12-15 Hard facts s. 28-31 Out at sea s. 44-45 Numbers count 3 NGU in brief ORGANIZATION ORGANIZATION DIRECTOR GENERAL Morten Smelror COMMUNICATION GEORESOURCES GEOENVIRONMENT GEOMAPPING GEOMATICS & IT HR & RESOURCE &PUBLIC RELATIONS Tom Heldal Jan Cramer Øystein Nordgulen Frank Haugan MANAGEMENT Berte Figenschou Bente Halvorsen Amundsen Communication Mineral resources Marine geology Bedrock geology Geomatics HR Gudmund Løvø Henrik Schiellerup Reidulv Bøe Øystein Nordgulen Gisle Bakkeli Ingunn Kringstad (Margaret Dolan) Natural construction Quartenary geology IT Resource management materials Groundwater and Astrid Lyså Jacob Solvoll Per Gunnar Ørndahl Kari A. Aasly urban geology Hans deBeer Geodynamics Applied geophysics Susanne Buiter Jan Steinar Rønning NGU-Laboratory Ana Banica Geohazards Geochemistry Reginald Hermanns Belinda Flem (Kari Sletten) Continental shelf geophysics Odleiv Olesen Network and cooperation Jan Høst 4 NGU in brief The national institution for knowledge about bedrock, ORGANIZATION superficial deposits, mineral resources, and groundwater. The Geological Survey of Norway (NGU) carries proud historical traditions into the future. Our knowledge ensures wise and comprehensive decisions for the best of society. We put geology on the agenda.
    [Show full text]
  • The Principles of Norwegian Tunnelling
    THE PRINCIPLES OF Photo: Gunnar Kopperud NORWEGIAN TUNNELLING NORWEGIAN TUNNELLING SOCIETY PUBLICATION NO. 26 NORWEGIAN TUNNELLING SOCIETY REPRESENTS EXPERTISE IN • Hard Rock Tunneling techniques • Rock blasting technology • Rock mechanics and engineering geology USED IN THE DESIGN AND CONSTRUCTION OF • Hydroelectric power development, including: - water conveying tunnels - unlined pressure shafts - subsurface power stations - lake taps - earth and rock fill dams • Transportation tunnels • Underground storage facilities • Underground openings for for pub- lic use NORSK FORENING FOR FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK Norwegian Tunnelling Sosiety [email protected] - www.tunnel.no www.nff.no Photo: Hæhre Entreprenør AS THE PRINCIPLES OF NORWEGIAN TUNNELLING Publication No. 26 NORWEGIAN TUNNELLING SOCIETY 2017 DESIGN/PRINT BY HELLI - VISUELL KOMMUNIKASJON, OSLO, NORWAY NORWEGIAN TUNLLIN E NG SOCIETY PUBLICAO TI N NO. 26 PUBLICATION NO. 26 © Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk NFF ISBN 978-82-92641-39-2 Front page image: Gunnar Kopperud Layout/Print: HELLI - Visuell kommunikasjon AS [email protected] www.helli.no DISCLAIMER “Readers are advised that the publications from the Norwegian Tunnelling Society NFF are issued solely for informational purpose. The opinions and statements included are based on reliable sources in good faith. In no event, however, shall NFF or the authors be liable for direct or indirect incidental or consequential damages resulting from the use of this information.” 2 NORWEGIAN TUNLLIN E NG SOCIETY PUBLICAO TI N NO. 26 FOREWORD The Norwegian Tunnelling Society NFF is publishing this issue No. 26 in the English Language series for the purpose of sharing with international colleagues, and friends, the experiences of tunnel and cavern construction along with examples of underground use.
    [Show full text]
  • Sluttrapport
    Sluttrapport Mulighetsstudie Ballangen og Tysfjord (2019-2020) Innhold Forord............................................................................................................................................................. 3 Sammendrag ................................................................................................................................................. 4 1. Innledning ............................................................................................................................................ 5 1.1 Prosjektets formål .............................................................................................................................. 5 1.2 Reiselivet som næring for fremtiden i Narvikregionen ................................................................. 6 1.3 Prosjektets organisering ................................................................................................................... 6 1.4 Masterplan for Narvik som reisemål ............................................................................................... 7 1.5 Bærekraftig reiselivsutvikling i Narvikregionen ............................................................................. 7 2 Aktiviteter i prosjektet ........................................................................................................................ 7 2.1 Metode, begreper og avgrensinger................................................................................................. 7 2.2 Tidligere utredninger og
    [Show full text]