Skolebruksplan for Bergen 2021-2030 Høringsutkast

Forsidebilder: Nina Blågestad, Bergen kommune

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ...... 5

2 Skolen som hjerte i nærmiljøet ...... 7 2.1 Nærmere beskrivelse av foreslåtte strategier ...... 8 2.2 Oppsummering – skolen som hjerte i nærmiljøet ...... 12

3 Utforming av læringsarealet ...... 14 3.1 Tre ulike måter å utforme hjemmeområdet på ...... 15 3.2 Innspill fra Etat for skole ...... 22 3.3 Sammenligning av alternativene ...... 24 3.4 Veiledning og støtte til skolene som skal inn i nye arealer ...... 27 3.5 Kriterier for å søke på midler for innvendig og utvendig oppgradering ...... 29 3.6 Forslag til tiltak – utforming av læringsareal ...... 30

4 Endringer i Funksjons- og arealprogram for skoleanlegg ...... 31 4.1 Innledning ...... 31 4.2 Generelle endringer i Funksjons- og arealprogrammet ...... 31 4.3 Foreslåtte endringer i funksjoner, rom og arealer ...... 33 4.4 Forslag til tiltak - Endringer i Arealstandard og kravspesifikasjoner: ...... 49

5 Fremtidig skolestruktur ...... 54 5.1 Strategier for vurdering av strukturtiltak ...... 54 5.2 Skolebyggprosjekter som er ferdigstilt i perioden 2016 – 2020 ...... 62 5.3 Justering av normalkapasitet ...... 64 5.4 Fremtidig bassengstruktur. Rehabilitering av basseng. Nye basseng og endringer i bruks – og driftskonseptet ...... 64 5.5 Forventet elevtallsutvikling i Bergen kommune og bydelene ...... 67 5.6 Arna bydel ...... 68 5.7 Bergenhus bydel ...... 75 5.8 Fana bydel ...... 85 5.9 Fyllingsdalen bydel ...... 98 5.10 Laksevåg bydel ...... 105 5.11 Ytrebygda bydel ...... 115 5.12 Årstad bydel...... 124 5.13 Åsane bydel ...... 135 5.14 På lang sikt ...... 144 5.15 Sikre skoletomter tidlig i offentlige arealplanprosesser og nye utbyggingsområder ...... 146

Litteratur/referanser ...... 148

Vedlegg 1 Utforming av hjemmeområdet i nyere skolebygg i de største byene ...... 150 Vedlegg 2 Fagnotat fra Etat for skole ...... 152

1 Innledning Visjonen for bergensskolen er Kompetanse for alle i mulighetenes skole. Skolebruksplanen er kommunens viktigste plandokument for planlegging og utforming av skolebygg og fremtidig skolestruktur, og den overordnede målsetningen med skolebruksplanen er at den skal støtte opp under visjonen gjennom utforming av skolebygg og fremtidig skolestruktur. Høringsutkastet til skolebruksplanen består av de fire kapitlene Skolen som hjerte i nærmiljøet, Utforming av læringsarealet, Endringer i funksjons- og arealprogram, og Fremtidig skolestruktur.

Skolen som hjerte i nærmiljøet Stadig flere av skoleprosjektene i Bergen ligger i fortettings- og utviklingsområder, noe som krever tett samarbeid mellom kommunale avdelinger, bredere involvering og mer tid til utvikling. Skolene er ikke bare skoler, men også viktige møteplasser i nærmiljøet. Skoleanlegget spiller en avgjørende rolle i å bygge fellesskapsfølelse og identitet for barn, unge, voksne og eldre. Byrådet ønsker at skoleanleggene i Bergen i større grad tilrettelegges som gode, sosialt bærekraftige og inkluderende møteplasser for nærmiljøet, og at de kan brukes på tvers av faktorer som alder, etnisitet, kjønn og funksjonsnivå. Byrådet foreslår derfor å gjennomføre et pilotprosjekt ved ett større rehabiliteringsprosjekt eller nybygg, der nærmiljøet blir tettere involvert allerede i planleggings- og byggefasen, for å utvikle et bygg som fungerer best mulig både for skolen og nærmiljøet.

Utforming av læringsarealet Det er opp til hver kommune å utforme skoleanleggene sine slik de mener er best for at elevene skal få en mest mulig tilpasset opplæring og best mulig læringsutbytte. Samtidig må den fysiske utformingen av læringsarealene understøtte og henge sammen med ønsket læringspraksis slik denne kommer til uttrykk i Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og Bergen kommunes egen kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen, Sammen for kvalitet-læring (SFK-L). Gjennom å presentere tre ulike alternativer til hvordan læringsarealet i nye/totalrehabiliterte skolebygg i Bergen kan utformes i fremtiden, inviterer vi her til en drøfting av hvordan hjemmeområdene i de nye skolebyggene bør utformes.

De fleste skolene i Bergen kan i dag betegnes som «tradisjonelle klasseromsskoler». Alle de tre foreslåtte alternativene for utforming av læringsarealene, skiller seg fra en tradisjonell klasseromsskole, men i ulik grad. For at skolens personale skal kunne utnytte arealene når de får et nytt skolebygg, må det være sammenheng mellom de fysiske rammene, den pedagogiske praksisen og hvordan skolen velger å organisere seg. I kapittelet blir det derfor også foreslått hvordan skolene som får nye arealer skal få veiledning og støtte, slik at skolene som skal inn i nye arealer kan utnytte arealene på best mulig måte og drive en læringspraksis der det er overensstemmelse mellom rommenes utforming og ønsket læringspraksis i tråd med læreplanverket.

I mange av de tradisjonelle klasseromsskolene kan det være behov for midler til innvendig og utvendig oppgradering. Sist i kapittelet foreslås det derfor kriterier for tildeling av investeringsmidler til innvendig og utvendig oppgradering, slik at midlene i større grad kan brukes i tråd medLK20 og SFK-L.

Endringer i Funksjons- og arealprogram Funksjons- og arealprogrammet1 gir føringer for hvordan skolebygget utformes, og hvilke arealrammer som gjelder. Kapittelet viser en oversikt over de viktigste endringene som er foreslått i gjeldende Arealstandarder og kravspesifikasjoner for skoleanlegg. De vedtatte endringene i

1 Funksjons- og arealprogrammet har skiftet navn fra (tidligere) Arealstandarder og kravspesifikasjoner for skoleanlegg til Funksjons- og arealprogram for skoleanlegg

Arealstandarder og kravspesifikasjoner for skoleanlegg vil sammen med kapittelet om utforming av læringsarealer ligge til grunn ved nybygging og totalrehabilitering av skoleanlegg.

Fremtidig skolestruktur Hvordan den fremtidige skolestrukturen i Bergen skal utformes er en viktig del av skolebruksplanen. I denne delen gjøres det rede for de strategiene som legges til grunn for vurderinger av strukturtiltak. Deretter presenteres skolebyggprosjekter som er ferdigstilt siden forrige skolebruksplan, og hvilke skoler som har fått justert sin tidligere fastsatte normalkapasitet. Dette er et veiledende tall på hvor mange elever skolen har plass til. Før de bydelsvise kapitlene gis det en kort omtale av sak om "fremtidig bassengstruktur". I de bydelsvise kapitlene foreslås det hvilke skoler som skal rehabiliteres, hvilke skoler som skal få kapasitetsutvidelser og det legges frem plan for hvor det skal bygges nye skoleanlegg. Delen avsluttes med kapittelet «på lang sikt» der kommuneplanens arealdel (KPA) og avsetting av skoletomter omtales.

Det er utviklet et digitalt kartverktøy som gir fakta- og nøkkeltallsinformasjon om samtlige grunnskoler i kommunen. Det er lenket til kartverktøyet fra temasiden til skolebruksplanen.

Medvirkning Høringsutkastet er utarbeidet av Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett.

Underveis i planarbeidet har vi innhentet kunnskap og erfaringer fra elever, rektorer, interesseorganisasjoner og andre. Ved oppstarten av planarbeidet ble det arrangert et innspillsmøte der blant annet elever, foresatte, rektorer og fagorganisasjonene delte sine erfaringer med skolebygg med fleksible arealer. Kommunen lyste også ut en anbudskonkurranse om samme tema. I Bergen kommunes Innolab ble det arrangert et innspillsseminar der temaet var skolen som hjerte i nærmiljøet, og hvordan vi bør jobbe for å videreutvikle satsingen på en skole som kan fungere som et hjerte i nærmiljøet.

Ungdomsrådet har i tillegg til innspillsmøtet og Innolab medvirket til den delen av planen som omhandler uteområdet, og Kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser har i tillegg til å bidra på innspillsmøte og Innolab gitt innspill til utforming av læringsarealer. Det har også vært avholdt tre møter med en referansegruppe bestående av rektorer, fagorganisasjoner og verneombud.

Arbeidet med planen er gjort i dialog og samarbeid med de andre byrådsavdelingene i Bergen kommune.

2 Skolen som hjerte i nærmiljøet I Skolebruksplan 2016 – 2030 blir det trukket frem at skoleanlegg kan være en viktig arena som møteplass i mange lokalmiljøer. Videre fremheves det at plassering og utforming av nye skoleanlegg er viktig i et byutviklingsperspektiv, fordi skolen og skolens uteområde kan ha andre funksjoner enn å være skole på dagtid. Flere skoleanlegg er i dag en viktig møteplass i nærmiljøet, og spiller en avgjørende rolle i å skape en følelse av fellesskap og inkludering for alle aldersgrupper og innbyggere med ulik bakgrunn og funksjonsnivå. Byrådet ønsker derfor at skoleanleggene i Bergen i fremtiden skal tilrettelegges for å være sosialt bærekraftige og inkluderende møteplasser for nærmiljøet i enda større grad. Slik kan skoler i Bergen bli et hjerte i nærmiljøet.

Som del av en medvirkningsprosess i rullering av skolebruksplanen, ble det i oktober 2019 gjennomført en samling for brukere av skoleanleggene på Innolab2. Mål for samlingen var at aktørene sammen skulle reflektere over hvordan skolen og nærmiljøet skal kunne få til et meningsfullt samarbeid om skolen som hjerte i nærmiljøet.

Følgende innspill kom frem i gruppearbeidet:

• Skolen må være en plass der det legges til rette for sambruk, samarbeid og flerbruk på tvers av generasjoner • Skoleanleggene må tilby et bredt aktivitetstilbud til ulike målgrupper, og være lett tilgjengelige slik at de fungerer som gode aktivitetssentre i nærmiljøet • Det må legges til rette for at skolen blir et hjerte i nærmiljøet der alle er velkomne og trygge • I planleggingsfasen for nybygg kreves det et godt koordinert samarbeid mellom byrådsavdelinger om samlokalisering og sambruk, og nærmiljøet må være involvert og medvirke i prosessene • Skolene må være universelt utformet med store og gode sambruksareal som når alle målgrupper • Skolene må være miljøvennlige, bygges i bærekraftige materialer og være høyteknologiske bygg som er lett tilgjengelig å ta i bruk som møteplass. Det må være store fellesarealer både inne og ute, og arealene må være fleksible, tilrettelagt for ulike aktiviteter og for aktiv læring.

Ifølge Kommuneplanens samfunnsdel - Bergen 2030 skal Bergen være en attraktiv og aktiv by der innbyggerne har et nært forhold til nærområdene sine, og det skal arbeides for nærhet og samlokalisering av tjenester. Det er også viktig å planlegge for en variert boligstruktur og en god balanse mellom bolig, arbeidsplasser og service i bydelene. Byen skal ha gode barnehage-, skole-, fritids- og idrettstilbud i alle bydeler slik at innbyggerne får et likeverdig tilbud og like muligheter. Videre skal en arbeide for at det blir korte avstander som fremmer gåbyen Bergen, hvor innbyggerne kan gå til det de trenger i hverdagen.

Kommuneplanens samfunnsdel beskriver også at Bergen skal ha en målrettet innsats i områder med levekårsutfordringer. Det er en målsetting å utjevne sosiale og geografiske forskjeller som har betydning for levekår og folkehelse. I disse strøkene må en derfor vektlegge at skoleanlegg blir et samlings- og møtested og en ressurs i nærmiljøet. Dette gjelder blant annet i levekårssoner med områdesatsing.

2 Innolab er en fysisk møteplass og knutepunkt for idéarbeid i kommunen. Målet er å skape en arena for gode idéer og forslag til forbedringer i kommunen.

Med tanke på bærekraftig byutvikling, bør skolens lokalisering være med på å styrke eksisterende bebyggelsesområder og lokalsentrum, ha god ankomst via gang- og sykkelvegnettet, i tillegg til gode transporttilbud. Også Folkehelseplanen for Bergen og Bergen kommune sin Arkitektur og byformingsstrategien for Bergen målbærer de samme ambisjonene: Gode bo- og nærmiljø med sosialt bærekraftige nabolag, med byrom der det stimuleres til sambruk og der alle er velkomne som aktive deltakere i fellesskapet.

For at skoler skal kunne fungere som nærmiljøanlegg foreslås følgende strategier:

• Vurdere samlokalisering ved planlegging av nye skoleanlegg/større rehabiliteringsprosjekter • Tilrettelegge for sambruk av skolens arealer • Gjennomføre et pilotprosjekt ved et større rehabiliteringsprosjekt/nybygg for å utvikle innholdet i skole som hjerte i nærmiljøet

2.1 Nærmere beskrivelse av foreslåtte strategier

Vurdere samlokalisering ved planlegging av nye skoleanlegg/større rehabiliteringsprosjekter Samlokalisering av tjenester er ønskelig av flere årsaker. I fortettingsområder kan det være en Mindebyen 2030 – med utfordring å sikre tilstrekkelig og hensiktsmessig brukeren i sentrum. areal til offentlige tjenester som samtidig bygger Samlokalisering og sambruk opp under Bergen kommunes strategi om fortetting. Samlokalisering gir mulighet for å sambruk av skolens arealer og dermed kan Det er planlagt utbygging av et større antall boliger arealbehovet reduseres. Ulike tjenester kan dra og kontorer på Mindemyren. nytte av hverandre gjennom samlokalisering, og

brukerne kan finne flere tjenester på samme I den forbindelsen har Bergen kommune gått til innkjøp av Bring-tomten i Mindebyen som sted. eventuell skoletomt. Et fremtidig skolebygg her kan bli et fleksibelt bygg der det legges til rette for I nye, større utbyggingsområder får en ofte store ulike aktiviteter. Skolen kan dermed bli en arena topper i bestemte aldersgrupper. Det kan derfor der relasjoner mellom unge og eldre utvikles, og være nødvendig å bygge kommunale bygg med der det etableres gode møteplasser med sosial flere funksjoner, slik det er planlagt på tilhørighet og sosialt eierskap. Dette kan være med Mindemyren. Her ønsker en å utvikle å skape læring på tvers av generasjoner, med mål flerfunksjonskjerner, der arealene kan endre bruk om at skolen blir et hjerte i nærmiljøet. over tid, tilpasses nye behov og brukes til andre formål.

Dette kan innebære at i perioder med nedgang i elevtall, kan en utnytte ledig kapasitet på skoleanlegg. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å etablere nye, kommunale tjenester, midlertidig eller permanent.

Bergen kommune bør derfor endre fokus fra anlegg med enkeltfunksjoner, til å ha en helhetlig tilnærming. Da kan samlokalisering og sambruk av flere kommunale tilbud vurderes både ved rehabilitering og nybygg, hvor brukernes ønsker og behov settes i sentrum.

For å oppnå dette foreslås følgende tiltak:

• Sikre samarbeid på tvers av byrådsavdelingene for å utvikle og vurdere behov for samlokalisering av kommunale tjenester i skoleanlegg ved rehabilitering/nybygg () • Involvere aktuelle byrådsavdelinger for å sikre tilstrekkelig areal til kommunale tjenester

Tilrettelegging for sambruk av skolens arealer Skolebygg og uteområde skal tilrettelegges slik at de inviterer til sambruk på tvers av generasjoner, kultur, funksjonsnivå og kjønn, og på den måten bidra til et sosialt bærekraftig nabolag.

For å oppnå dette foreslås følgende tiltak: • I Funksjons- og arealprogrammet for nye/rehabiliterte skoleanlegg synliggjøres det hvilke av skolens funksjoner som skal være tilgjengelig for utlån/utleie • I alle nybygg/rehabiliteringer skal dette gjelde allmenningen, auditorium, amfi og scene, kjøkken, kantine, musikkrom og gymsal. I tillegg skal biblioteket vurderes i hvert prosjekt • Alle rom som kan leies ut skal ligge i nærheten av allmenning og hovedinngang, slik at de kan være i bruk etter ordinær skoletid • Det skal etableres et stort kjøkken med kantine- og produksjonskjøkken • Både bygg og uteområde må ha universell utforming, og innganger og ferdselsårer til bygget må være opplyste og trygge • Videreføring og utvidelse av “Aktiv kommune”, og gjennomføre en evaluering av eksisterende tilbud i samarbeid med byrådsavdeling for kultur, mangfold og likestilling • De lokalene som skal være tilgjengelig for musikkformål for nærmiljøet må kvalitetssikres ved at standarden NS 8178 settes som krav, både for øving og framførelse. Dette kan gjelde allmenning, musikk dans og drama og auditoriet. Dette drøftes i hvert prosjekt sammen med Byrådsavdeling for kultur, mangfold og likestilling.

Gjennomføre et pilotprosjekt ved et større Damsgård skole – rehabiliteringsprosjekt/nybygg for å utvikle nybygg med mange innholdet i skole som hjerte i nærmiljøet muligheter for sambruk Byrådet har en ambisjon om å åpne skoleanleggene for nærmiljøet i større grad enn i dag, utover det at skolen brukes til utlån til etablerte organisasjoner til bestemte Damsgård skole er et nybygg som tider, der utleie skjer gjennom Aktiv kommune. Bergen er godt tilrettelagt for sambruk. kommune har blant annet lagt til rette for at frivillige Skolen fikk tildelt ekstra areal til lag og organisasjoner kan tildeles midler gjennom nærmiljøet i byggeprosessen, som nærmiljøpakken til gjennomføring av ulike aktiviteter på følge av et samarbeid med skolene. Byrådsavdeling for kultur,

mangfold og likestilling ved For at det skal være mulig å åpne skoleanleggene mer Kulturetaten, initiert av enn i dag, og å involvere og aktivisere nærmiljøet i Byrådsavdeling for arbeid, sosial planlegging og bruk, er det nødvendig at flere og bolig ved områdesatsingen. byrådsavdelinger samarbeider. Det foreslås derfor at

Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett i Aktiviteter for barn og voksne på samarbeid med aktuelle byrådsavdelinger ettermiddag, kveld og i helger, i gjennomfører et pilotprosjekt ved utvikling av et større regi av frivillige lag og rehabiliteringsprosjekt/nybygg for å utvikle innholdet i organisasjoner skjer i et skole som hjerte i nærmiljøet. samarbeid mellom skolen og

Kulturetaten. Målet er å øke I planleggingen av prosjektet må man bruke erfaringen brukerstyrte kulturaktiviteter, og man har med skoler som har en sterk nærmiljøfunksjon. gjøre allerede eksisterende og

etablerte aktivitetstilbud mer Bakgrunn for pilotprosjektet: synlige og inkluderende for

nærmiljøet. Kulturetaten har Erfaring tilsier at det skal være mulig å ha åpne skoler ansvar for utlån av lokalene, som utenom skoletid i større grad enn det blir gjort i dag. del av utlånsordningen «Aktiv Eksempler på dette kan være at allmenningen, som er kommune». Det er ansatt tre skolens midtpunkt, bibliotek og kantine er åpne for alle aktivitetsverter med kulturfaglig på ettermiddag-/kveldstid. Da kan innbyggerne stikke bakgrunn og kompetanse, som på innom for en kopp kaffe eller for å benytte seg av ettermiddag og kveld har tilgangen til data på biblioteket. I tillegg kan andre koordineringsansvar for de ulike arealer på skolen være tilgjengelig for aktivitetene på skolen. forhåndsbestilling for frivillige grupper/organisasjoner.

En kan se for seg en elevbedrift som holder til på Damsgård skole er et eksempel på kjøkkenet, samtidig som kulturskolen har kurs i skole som hjerte i nærmiljøet. arealene til musikk, dans og drama. Et lokalt sykurs kan Skolen har store og egnede finne sted i formingsarealene, mens pensjonister har lokaler med flerbruksfunksjoner, møte i auditoriet og håndballtrening foregår i og er velegnet som samlingsted idrettshallen. Eksemplene viser hvordan tilgjengelighet for alle innbyggere i nærmiljøet. til skolens arealer kan legges til rette slik at alle får likeverdige muligheter til deltakelse.

Å utvikle skolen som hjerte i nærmiljøet handler ikke bare om å åpne bygget fysisk, men også om hvordan nærmiljøet kan involveres i planlegging av utforming av skoleanlegget, for å sikre god tilrettelegging etter brukernes behov. Medvirkningsprosessen må inkludere ulike grupper for å sikre et mangfold av erfaringer, synspunkter og behov. Prosessen skal fungere som brobygging mellom grupper i nærmiljøet, der det etableres dialog og involvering om hvilke typer møteplasser det er behov for. Brukerne av skoleanleggene skal særlig involveres i utformingen av skolenes uteområder.

Her kan man bruke erfaringer fra områdesatsingen i Bergen, og de medvirkningsprosessene som har vært der.

Videre handler det om hvordan nærmiljøet aktivt kan bruke skoleanlegget når bygget står ferdig. Hvis man skal ha et skoleanlegg der deler av arealene er åpne for alle utenom skoletid, er det ikke tilstrekkelig at bygget fysisk er lagt til rette for dette. Det er også nødvendig med aktivitetsverter på skolen som kan ha en utvidet tilsynsrolle, koordinere aktiviteter og være til stede i arealene. Aktivitetsvertene kan også ha veiledningsansvar overfor brukerne. Her kan man høste erfaringer fra skoler som i dag fungerer som nærmiljøsentra, skoler som har aktivitetsverter med utvidet tilsynsordning og fra bruk av Aktiv kommune. Ny-Krohnborg er et senter hvor dette har fungert godt. Der er det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett og Byrådsavdeling for kultur, mangfold og likestilling som ivaretar et godt aktivitetstilbud for både organiserte og ikke-organiserte aktiviteter på ettermiddags- og kveldstid.

En alternativ ordning der lag og organisasjoner har en rolle som vertskap på skoleanlegget kan også vurderes. Dette innebærer at lag og organisasjoner etter søknad kan få tildelt midler fra kommunen for å være ansvarlig vertskap på ettermiddags- og kveldstid. Disse vil da ha et ansvar for å stille med personer som ivaretar noen av de samme oppgavene som er beskrevet i avsnittet over, som tilsyn og praktiske oppgaver. En slik løsning kan medvirke til at frivillige lag og organisasjoner opplever en større grad av medvirkning og derigjennom et større eierskap til skoleanlegget.

Det å utvikle skolen som hjerte i nærmiljøet handler også om hvordan skolen i større grad kan bruke nærmiljøet som læringsarena og læringsressurs, og hvordan skolen og nærmiljøet kan knyttes sammen i læringen. I ny læreplan (LK20), er fagene lagt opp til å være mer utforskende, og enkelte fag har blitt mer praktiske. Læringen skal oppleves som relevant og virkelighetsnær av elevene. Skolen skal også legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Dette gjør nærmiljøet aktuelt som læringsarena og læringsressurs, der elevene kan involveres, medvirke og utforske gjennom tverrfaglige prosjekter knyttet til nærmiljøet.

I pilotprosjektet foreslås å prøve ut følgende tiltak:

• Utforske hvilken bygningsmessig tilrettelegging og utforming som kreves for å videreutvikle skolen som hjerte i nærmiljøet • Utvikle metode for involvering og medvirkning fra nærmiljøet ved planlegging av nye skoleanlegg/større rehabiliteringer • Vurdere behovet for ansettelse av aktivitetsverter eller alternativ ordning med vertskap ved skolen • Prøve ut hvordan skolene kan legge til rette for mer aktiv bruk av nærmiljøet som læringsarena • Utvikle samarbeidsmodeller for finansiering på tvers av byrådsavdelinger

2.2 Oppsummering – skolen som hjerte i nærmiljøet Nedenfor følger en oppsummering av anbefalte tiltak, og om det er innenfor økonomi- og handlingsplan 2021 – 2024, eller om det må avsettes midler.

Forslag til tiltak Økonomiske Kommentar konsekvenser Samlokalisering; Sikre samarbeid på tvers av Løses innenfor rammen byrådsavdelingene for å vurdere behov for samlokalisering av kommunale tjenester i skoleanlegg ved rehabilitering/nybygg Involvere aktuelle byrådsavdelinger for å Løses innenfor rammen sikre tilstrekkelig areal til kommunale tjenester

Sambruk: I Funksjons- og arealprogrammet for Løses innenfor rammen nye/rehabiliterte skoleanlegg synliggjøres det hvilke av skolens funksjoner som skal være tilgjengelig for utlån/utleie

I alle nybygg/rehabiliteringer skal dette Løses innenfor rammen gjelde allmenningen, auditorium, amfi og scene, kjøkken, kantine, musikkrom og gymsal. I tillegg skal biblioteket vurderes i hvert prosjekt

Uteområdet må væreuniverselt utformet, Løses innenfor rammen og innganger og ferdselsårer til bygget må være opplyste og trygge

Videreføring og utvidelse av “Aktiv Krever ytterlige midler Ikke inne i handlings og kommune”, og gjennomføre en evaluering økonomiplan 2021-24 av eksisterende tilbud i samarbeid med byrådsavdeling for kultur, mangfold og likestilling

De lokalene som skal være tilgjengelig for Løses innenfor rammen musikkformål for nærmiljøet må kvalitetssikres ved at standarden NS 8178 settes som krav, både for øving og framførelse. Dette kan gjelde allmenning, musikk dans og drama og auditoriet. Dette drøftes i hvert prosjekt sammen med Byrådsavdeling for kultur, mangfold og likestilling.

Pilotprosjekt; Utforske hvilken bygningsmessig Løses innenfor rammen tilrettelegging og utforming som kreves for å videreutvikle skolen som hjerte i nærmiljøet

Utvikle metode for involvering og Løses innenfor Ikke inne i handlings og medvirkning av nærmiljøet ved planlegging rammen* økonomiplan 2021-24 av nye skoleanlegg/større rehabiliteringer

Vurdere behovet for ansettelse av Krever ytterlige midler Ikke inne i handlings og aktivitetsverter eller ordning med vertskap økonomiplan 2021-24 ved skolen

Prøve ut hvordan skolene kan legge til rette Løses innenfor rammen for mer aktiv bruk av nærmiljøet som læringsarena

Utvikle samarbeidsmodeller for finansiering Løses innenfor rammen på tvers av byrådsavdelinger

*Selve pilotprosjektet krever en kostnadsramme

3 Utforming av læringsarealet

Det finnes en rekke nasjonale føringer som stiller tekniske krav til hvordan skoler skal bygges og rehabiliteres, Skolebygg i Bergen både når det gjelder arealnormer, universell utforming og miljøkrav. Når det gjelder selve utformingen og innredningen av læringsarealet, finnes det ingen nasjonale føringer. Det I tråd med skolebruksplanene fra nærmeste vi kommer er Opplæringsloven § 9 A-7 som sier at 2006, 2010 og 2016 er det i «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og Bergen bygget skoler med det vi drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, har betegnet som skoler med trivselen og læringa til elevane» fleksible arealer. Det vil si skoler der arealene for hvert trinn er Det er derfor opp til hver kommune å utforme utformet med et hjemmeområde skoleanleggene sine slik de mener er best for at elevene skal som inneholder et storrom og få en mest mulig tilpasset opplæring og et best mulig grupperom av ulik læringsutbytte og skolemiljø. I Bergen er det bystyret, som størrelse. Bergen har i gjennom å vedta Skolebruksplanen, gir rammene for dag 15 skoler som kan betegnes hvordan skoleanleggene skal utformes. som skoler med «rene» fleksible Forskning på temaet gir ikke noe entydig svar på hvilket arealer. Ytterligere 6 skoler har en læringsareal som i seg selv gir det beste utgangspunktet for hybridløsning, som vil si en god læring, men understreker derimot at den fysiske kombinasjon av tradisjonelle utformingen av rommene må understøtte og henge sammen klasserom og fleksible arealer. med ønsket læringspraksis. Nasjonalt og lokalt er det gitt visjoner, mål og retning for hva som er god og Fra 2006 har imidlertid ønsket pedagogisk praksis. De viktigste premissene for skolebyggene endret seg, fra å utforming av læringsarealene ligger derfor i det som er være mer åpne som f.eks. Apeltun overordnede nasjonale og lokale føringer for læring: i , til de nyeste skoene som i større Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og Bergen grad har en kombinasjon av større kommunes egen kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen, og mindre rom. De fleste skolene i Sammen for kvalitet-læring (SFK-L). Bergen er klasseromsskoler. Byrådets mål er en skole som sikrer alle elever like rettigheter og muligheter, hvor alle barn opplever mestring. I byrådets plattform trekkes det fram at det er viktig å sikre gode og formålstjenlige bygg.

Byrådet vil i dette kapittelet invitere til en drøfting av hvordan den fysiske utformingen av elevens hjemmeområde3 i skolebyggene i Bergen skal være i fremtiden. Videre blir det presentert tre ulike alternativer som høringsinstansene og deretter bystyret skal ta stilling til.

3 Hjemmeområdet er det arealet der elevene tilbringer mesteparten av tiden på skolen når de ikke har undervisning i de felles læringsarealene, som for eksempel skolekjøkken eller verksted. For forslag til endringer i de øvrige læringsarealene på skolen, se kapittel 4 Endringer i funksjons- og arealprogram og eget vedlegg med Forslag til revidert funksjons og arealprogram for skoleanlegg. Her fremkommer det en detaljert beskrivelse av alle de ulike areal- og funksjonskategoriene i skoleanlegget: funksjoner, utforming og arealrammer og hvilke endringer som foreslås.

3.1 Tre ulike måter å utforme hjemmeområdet på

Alle nye/større rehabiliterte skolebygg i Bergen skal ha:

• Hjemmeområde for hvert trinn med ett eller to hovedrom, og tilleggsareal/grupperom av ulik størrelse. Elevgarderober og toaletter er en del av hjemmeområdet. På både barne- og ungdomstrinnet bygges hjemmeområdet for inntil 60 elever.4

• Felles læringsarealer, arealer for musikk, dans og drama, skolekjøkken, forskerrom, verksted, gymsal, auditorium, bibliotek, lite kjøkken (til hvert hovedtrinn) og sanserom.

• Fellesarealer, i form av en allmenning med amfi og kantine. Fellesarealer deles av hele skolen.

Videre presenteres tre ulike alternativer (A, B og C), for hvordan læringsarealet i hjemmeområdet kan utformes. Hjemmeområdet er det arealet der elevene tilbringer mesteparten av tiden på skolen når de ikke har undervisning i de felles læringsarealene, som for eksempel skolekjøkken, verksted eller musikkrom. Hvert trinn har sitt hjemmeområde. Det er utarbeidet prinsippskisser for alle de tre hjemmeområdene som illustrerer mulig utforming og møblering for hvert av alternativene.

Det første alternativet (A), er et hjemmeområde som er innredet med ulike soner. Denne modellen er en videreutvikling av slik hjemmeområdene er utformet i de nyeste skolebyggene i Bergen. I tillegg til sonene kommer tre grupperom av ulik størrelse.

I det andre alternativet (B), er hjemmeområdet inndelt i to store hovedrom. Hovedrommene er adskilte med en skyvedør slik at deler av veggen kan åpnes. På den måten er det mulig å åpne for å bruke rommet som ett sammenhengende læringsareal, eller lukke mellom rommene slik at man får to adskilte rom. I tillegg kommer tre grupperom av ulik størrelse.

I det tredje alternativet (C), er hjemmeområdet inndelt i to mindre hovedrom. Hovedrommene er mindre enn i alternativ B, fordi det mellom rommene er et aktivitetsareal som er felles for de to rommene. I tillegg kommer tre grupperom av ulik størrelse.

For alle de tre alternativene gjelder det at det er desentraliserte innganger/garderober til hvert hjemmeområde. En vil derfor oppleve lite trafikk i gangsonen mellom hjemmeområdene. Gangsonen vil også være en forlengelse av læringsarealet og kan brukes i undervisning. God transparens vil sikre lysinnslipp og oversikt for lærerne inn i grupperommene i gangsonen.

Det totale arealet på hjemmeområdet, og arealet pr. elev, vil være det samme for alle de tre alternativene: • 3,5 m2 pr. elev (garderober, toaletter og areal til ansatte kommer i tillegg).5 • Totalt læringsareal i hjemmeområdet, inkludert areal for ansatte, vil være: 222 m2 (1.-4. trinn) og 219 m2 (5.-10. trinn). 6

4 Gjeldende lærernorm på barnetrinnet er 15 elever. På ungdomstrinnet er den 20 elever. 5 I dag bygger en 3,5 m2 pr elev. Nå foreslås det å øke arealet fordi det også skal være areal pr ansatt. Se kapittel 4 «Endringer i funksjons og arealprogram» for detaljer. 6 Se kapittel 4.3.1 for beregning av areal til lærere i hjemmeområdet.

3.1.1 Hjemmeområde med soner – alternativ A

Hjemmeområdet har et større hovedrom som er inndelt i soner, og tre grupperom av ulik størrelse. Sonene skal være ulikt møblert og kunne tilpasses etter type læringsaktivitet og gruppering av elever. I hovedrommet er det plass til alle 60 elevene på trinnet.

Soner i hjemmeområdet Følgende soner er foreslått i hjemmeområdet i alternativ A: • Samskaping/presentasjon • Rolig arbeidssone • Aktivitetssone med gulvplass

Sonene skal ha fleksibilitet, slik at det er mulig å utvide soner med åpning mot grupperom, og utvide rolig sone med gulvplass. Det skal være skjerming mellom sonene. Skjermingen er både for lyd og visuelle uttrykk, og tilpasses med halvvegger, hyller og annen møblering. Grupperommene er helt skjermet med vegg og dør. Presentasjonssone kan tilrettelegges med amfi/tribune eller kortrapper. Møblering må gjerne ha flere funksjoner, for eksempel kunne være både bord/sitteplass og oppbevaring.

Samskapingsone/presentasjonssone I denne sonen kan elevene arbeide i grupper og de kan presentere arbeidet for medelever. Fokus skal være på dialog, lagarbeid og samarbeid. Tribune/amfi gir mulighet for at en større elevgruppe kan lytte til hverandre eller til en presentasjon fra lærer. Basismøblering: • Amfi/tribune eller kortrapper • Gruppebord/pulter og stoler

Rolig arbeidssone Denne læringssonen gir rom til individuell konsentrasjon, fokus og refleksjon. I sonen skal det være rolig og skjermet for lyd fra de andre sonene, men man skal allikevel ikke være isolerte fra de andre. Basismøblering: • Pulter og stoler • Myk møblering, sofa/sittegruppe

• Sittenisjer/møbler med høy rygg og sideskjerming for lyd og visuell støy

Aktivitetssone med gulvplass I sonen skal det ligge til rette for plasskrevende og kreativt arbeid. Arbeidsformene i denne sonen skal gi rom for utforsking og problemløsning, og stimulere til bevegelse. Basismøblering: • Ståbord • Glasstavler/whiteboards • Åpen gulvplass

For de yngste elevene er dette en sone som gir rom for lek. De yngste elevene får plass til rollelek og de eldre elevene kan bruke sonen til å arbeide med konkreter og kreativt arbeid.

Grupperom To mindre og ett større grupperom kommer i tillegg, for skjermet og stille aktivitet (10 m2 + 20 m2 + 40 m2).

Hjemmeområde for 1. og 2. trinn På trinn 1 og 2 er det avgjørende å skape trygghet og oversikt for skolestarterne. Derfor vil det i disse hjemmeområdene legges til rette for fastere organisering i mindre grupper med tilhørighet til kontaktlærer. Hver kontaktlærergruppe vil ha skjermet areal, som lokaliseres i tilknytning til areal med gulvplass for lek og fellesaktiviteter for gruppene på hvert trinn (aktivitetssone).7 De yngste elevene jobber på svært varierte måter og læringsarealene for de minste skal i større grad enn for de eldre elvene tilrettelegges med mer gulvplass til lek og fellesaktiviteter som stasjonsundervisning. Hjemmeområdet for 1. og 2. trinn har samme størrelse som for de øvrige trinnene, og samme antall og størrelse på grupperom.

Basismøblering i kontaktlærergruppens skjermede areal, trinn 1-2: • Pulter og stoler • Benker til samlingskrok • Sofa i tilknytning samlingskrok

Basismøblering i felles aktivitetssone, trinn 1-2: • Åpen gulvplass • Myk møblering, sofa sittegruppe • Matter

3.1.2 Hjemmeområde med to hovedrom med soner – alternativ B

Hjemmeområdet for 60 elever er delt inn i to hovedrom og tre grupperom av ulik størrelse. Det er mulig å lukke mellom de to hovedrommene med en skyvedør, slik at det blir to helt adskilte læringsareal. Skyvedøren gjør at man også kan åpne og bruke rommene som ett stort sammenhengende læringsareal. Det legger til rette for at lærerne i de to storgruppene kan planlegge og gjennomføre læringsarbeidet sammen. Det er kun deler av veggen som skal kunne åpnes. Det vil gi de to hovedrommene bedre funksjonalitet enn om man kan åpne helt mellom rommene. Ved å beholde en halvvegg får man flere muligheter til soneinndeling, det blir mere veggplass til elevarbeider og annet læringsstøttende

7 Det er ikke utarbeidet egne eksempelskisser for 1. og 2. trinn.

materiale. Det gjør det også enklere å innrede for skjerming av sårbare elever, og en skyvedør over en halv vegg vil gi mindre lydgjennomgang enn om man kan åpne hele veggen.

Elevene kan deles inn i ulike gruppestørrelser på tvers av tilhørighet i hovedrommene. De to hovedrommene skal ha møblering som tilrettelegger for ulike måter å arbeide på.

I alternativ B gir størrelsen på de to hovedrommene en viss mulighet for fleksibel innredning, med soneinndeling og variasjon i arbeidsmåter. Organisering av grupper på tvers av hele trinnet vil forutsette at undervisning planlegges helhetlig for hjemmeområdet. Med åpning mellom hovedrommene ligger det til rette for stor grad av lærersamarbeid og fleksibel utnyttelse av voksenressurs i hjemmeområdet.

Hovedrommene tilrettelegges med arbeidsbord, og skal kunne møbleres for presentasjon og åpen gulvplass.

Basismøblering, fordelt på hovedrom og grupperom: • Pulter og stoler • Åpen gulvplass • Glasstavler/whiteboards • Myk møblering, sofa/sittegruppe

Grupperom To mindre og ett større grupperom kommer i tillegg, for skjermet og stille aktivitet (10 m2 + 20 m2 + 40 m2).

Hjemmeområde for 1. og 2. trinn Også i disse hjemmeområdene legges det til rette for fastere organisering med tilhørighet til kontaktlærer for de yngste. Hvert hovedrom tilrettelegges med to skjermede arbeidssoner med samlingskrok, èn for hver av kontaktlærergruppe på 15 elever. Areal for lek og fellesaktivitet deles av de to kontaktlærergruppene innenfor hvert hovedrom. De yngste elevene jobber på svært varierte måter og læringsarealene for de minste skal i større grad enn for de eldre elvene tilrettelegges med mer gulvplass til lek og fellesaktiviteter som stasjonsundervisning. Hjemmeområdet for 1. og 2. trinn har samme størrelse som for de øvrige trinnene, og samme antall og størrelse på grupperom.

Basismøblering i kontaktlærergruppens skjermede areal, trinn 1-2: • Pulter og stoler • Benker til samlingskrok • Sofa i tilknytning samlingskrok

Basismøblering i felles aktivitetssone, trinn 1-2: • Åpen gulvplass • Myk møblering, sofa sittegruppe • Matter

3.1.3 Hjemmeområde med to hovedrom og aktivitetsareal – alternativ C

Hjemmeområdet for 60 elever er delt inn i to hovedrom med et aktivitetsareal mellom hovedrommene, og tre grupperom av ulik størrelse. Fra hvert hovedrom skal det kunne åpnes mot aktivitetsarealet. Aktivitetsarealet skal i størst mulig grad være skjermet for gjennomgangstrafikk.

Hvert hovedrom innredes med arbeidsbord, og mer plasskrevende og variert læringsaktivitet legges til hjemmeområdets felles aktivitetsareal. I aktivitetsarealet prioriteres fri gulvplass og møblering for presentasjon med kortrapp/amfi.

Basismøblering hovedrom:

• Pulter og stoler

Basismøblering aktivitetsareal: • Kortrapp/tribune • Åpen gulvplass • Glasstavler/whiteboards • Myk møblering, sofa/sittegruppe

Grupperom Tre grupperom kommer i tillegg, for skjermet og stille aktivitet (8 m2 +120 m2 + 12 m2).

Hjemmeområde for 1. og 2. trinn Hjemmeområdet foreslås utformet tilsvarende som beskrevet under alternativ B, hvor det er vektlagt fast tilhørighet i kontaktlærergrupper og at aktivitetsareal deles av to kontaktlærere hver sin gruppe. I hvert hovedrom tilrettelegges det for to skjermede arbeidssoner med samlingskrok, èn for hver kontaktlærergruppe. Areal for lek og fellesaktivitet deles av de to kontaktlærergruppene innenfor hvert hovedrom. Samtidig er aktivitetsrommet mellom hovedrommet egnet for, og kan innredes for, lek og fellesaktivitet.

Hjemmeområdet for 1. og 2. trinn har samme størrelse som for de øvrige trinnene, og samme antall og størrelse på grupperom.

Basismøblering i kontaktlærergruppens skjermede areal, trinn 1-2: • Pulter og stoler • Benker til samlingskrok • Sofa i tilknytning samlingskrok

Basismøblering i felles aktivitetssone, trinn 1-2: • Åpen gulvplass • Myk møblering, sofa sittegruppe • Matter

3.2 Innspill fra Etat for skole I forbindelse med utarbeidelse av ny skolebruksplan ble Etat for skole bedt om å levere et fagnotat der de beskriver hvordan de mener Bergen kommune bør utforme sine skolebygg for å sikre det pedagogiske læringsmiljøet i lys av ny læreplan og Sammen for kvalitet- læring på en best mulig måte, og de faglige argumentene for dette. I vedlagte fagnotat er det nærmere konkretisert hvordan Etat for skole mener kunnskapen om læring, som ligger til grunn for LK20 og SFK-L, har konsekvenser for hvordan Bergen kommune i fremtiden bør bygge, møblere og tilrettelegge skoler for læring.8

Etat for skole vektlegger at en må tenke framtidsrettet når det gjelder utforming av skolebygg. Samfunnet trenger elever som har kompetanser for det 21. århundre. Det vil si elever som utforsker, tenker kritisk, stiller spørsmål og er kreative, og lærere som samarbeider om læringsarbeidet og er mer veiledere enn forelesere. For å oppnå dette argumenterer etaten med at det må legges til rette med læringsarealer som er organisert som trinnorganiserte hjemmeområder for en større gruppe elever og flere lærere. I arealet må det være ulike soner, som legger til rette for at elevene kan jobbe på ulike måter.

8 Vedlegg 2

Under er en kort oppsummering av hva Etat for skole særlig trekker fram når det gjelder kunnskap om læring og hvorfor de mener et felles hjemmeområde med ulike soner er det som best tilrettelegger for læringsarbeid i tråd med LK20 og SFK-L.

• Elever må få medvirke i egen læringsprosess Elevene må, i samarbeid med læreren, få velge hvordan de vil arbeide og hvor de vil arbeide. Ulike soner med variert og nødvendig utstyr og teknologi, med muligheter til arbeid i mindre grupper, vil kunne tilby elever flere tilpassede muligheter i læringsarbeidet. • Elever lærer sammen med andre Når elever får sette ord på hva de forstår og hva de ennå ikke har forstått i dialog med medelever og lærere, utvikler de seg og lærer. Læringsarealet må derfor tilrettelegges for dialog, samarbeid og samhandling. Organisering i soner, og med grupperom av ulik størrelse, forsterker mulighetene for dialog, arbeid i par og i ulike grupper, noe som gir elevene mulighet til trygghet i samtaler, slik at de lærer å lytte og stille spørsmål. Sosial og faglig læring må sees i sammenheng. Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn, gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap. Hjemmeområder med ulike soner øver mange sosiale og faglige ferdigheter. • Sårbare elever som trenger skjerming Hjemmeområder med ulike soner og grupperom av ulik størrelse vil kunne ivareta og inkludere elever som er sårbare og trenger å arbeide i mindre grupper i en skjermet sone, gjerne tett på en voksen. Et større læringsfelleskap på trinn vil gi alle elever flere muligheter til å velge hvem de vil samarbeide med og hvordan. • Elever lærer gjennom å gjøre Elever lærer når de må løse varierte og praktiske utfordringer, når de får gjøre egne erfaringer i hverdagsnære situasjoner og når de bruker sansene. Soner i hjemmeområder kan legge til rette for elever som kan bruke hele kroppen i læringsarbeidet. Det å stå og arbeide i små grupper og skrive på ikke-permanente overflater, gir mer samarbeid og kreativitet i problemløsing. Hjemmeområder som benyttes av et helt trinn vil ha tilgjengelig mer materiell, konkreter9 og digitalt utstyr enn det som er mulig i et enkelt klasserom. • Elever lærer gjennom lek Lek gir mulighet til kreativ og meningsfylt læring, Særlig for de minste er lek nødvendig for trivsel og utvikling, og barn må oppleve sammenheng fra barnehagen. Areal med god gulvplass og muligheter for varierte arbeidsformer vil bidra til at elevene kan utforske og lære på måter som er kjente og oppleve mestring. I hjemmeområder med soner vil det være soner tilrettelagt for lek og andre aktiviteter som krever plass. • Elevene skal ha mulighet til å arbeide tverrfaglig I tverrfaglig læringsarbeid integreres metoder og prosedyrer fra ulike skolefag i en helhet. Da må flere faglærere kunne være til stede i hjemmeområdet samtidig. I et hjemmeområde som er felles for en større gruppe elever vil det alltid være flere lærere, på den måten vil flere faglærere kunne vært til stede i et hjemmeområde samtidig. • Lærerrollen er endret Lærerens rolle er endret, fra kunnskapsformidleren som svarer på spørsmål til veilederen som oftere stiller spørsmål og utfordrer elevenes tenkning. I et hjemmeområde med soner kan flere faglærere være til stede samtidig. Da kan flere lærere samtidig veilede og motivere til varierte aktiviteter i de ulike sonene. • Profesjonsfaglig samarbeid

9 Konkreter er utstyr som elevene kan ta på, sette sammen og som støtter forståelse og tenking, som for eksempel klosser, terninger, måleutstyr og modeller. 23

Etat for skole vise til skoleforskeren John Hattie som i sin rapport fra 2018 peker på at det som gir aller mest effekt for elevers læring er lærere som kollektivt samhandler rundt forberedelse, gjennomføring og evaluering av opplæring. I hjemmeområder med soner samarbeider flere lærere rundt en større elevgruppe. Godt læringsarbeid i et hjemmeområde med soner krever et velfungerende lag av voksne og utfordrer profesjonen til fornying og utvikling.

Etat for skole argumenterer for at trinnorganiserte hjemmeområder med ulike soner legger til rette for et læringsarbeid som er i tråd med kunnskapen vi har om hvordan barn og unge lærer best. I et areal med soner som er felles for en større gruppe elever og flere lærere er det muligheter for ulike gruppestørrelser og mange typer aktiviteter. Sonene må møbleres slik at det er tydelig for elevene hvor det ønskes samarbeid, praktisk arbeid, presentasjon mellom elever og individuelt arbeid.

3.3 Sammenligning av alternativene

I det følgende vil de tre alternativene (A,B og C) bli vurdert i forhold til hverandre. Alternativene vil vurderes i forhold til hvilket alternativ som er best egnet for å tilrettelegge for en pedagogisk praksis i tråd med LK-20 og SFK-L. Målsettingen er en fysisk utforming av hjemmeområdet som legger til rette for en tilpasset opplæring slik at alle får et best mulig utbytte av opplæringen, og slik at elevene kan møte fremtidens kompetansebehov i arbeids- og samfunnsliv. Alternativene vil sees i lys av det som Etat for skole beskriver som ønsket læringspraksis.

Elever må få medvirke i egen læringsprosess I Opplæringslovens formålsparagraf slås det fast at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning i læringen. Alternativ A gir gode muligheter for elevers medvirkning i hvordan og hvor de skal arbeide, fordi flere ulike aktivitetstyper kan foregå samtidig i hovedrommet. Det samme gjelder for alternativ B. I noe mindre grad hvis skyvedøren mellom hovedrommene er lukket, men i større grad hvis lærerne samarbeider om læringsarbeidet og åpner mellom de to hovedrommene. Sonene i både alternativ A og B har ulik møblering og ulike soner med tilgjengelig læringsstøttende materiale10, noe som legger til rette for å skape variasjon i læringsarbeidet og gir elever valgmuligheter. I alternativ C kan aktiviteter delvis styres av elevene, men noe begrenset, da alle typer aktiviteter ikke kan foregå samtidig i hovedrommet. Men man kan ta i bruk aktivitetsrommet utenfor, eller ha stasjonsundervisning med grupper som har ulike arbeidsformer/aktiviteter på hver stasjon. Det kan for eksempel være utforsking, lek, presentasjoner og tverrfaglig arbeid. Med stasjonsundervisning i alternativ C kan elevene bruke ulike læringsstrategier. Mulighetene for elevers medvirkning i læringsarbeidet er imidlertid størst i alternativ A og B, der det vil være flere arbeidssoner som gjør at elevene i større grad kan velge hvordan de skal jobbe.

Elever lærer sammen med andre Elever tenker, erfarer og lærer i samspill med andre gjennom læringsprosesser, kommunikasjon og samarbeid. Som Etat for skole peker på er dette et læringssyn som skal prege bergensskolen; at kompetanse er noe som skapes av elevene i fellesskap med andre. Læringsarealet må derfor legge til rette for dialog, samarbeid og samskaping. I alternativ A og B er arealet inndelt i soner med ulike møbler som innbyr til gruppearbeid i både større og mindre grupper. En slik måte å jobbe på gir stor fleksibilitet og mange muligheter for kommunikasjon, samarbeid og presentasjon. Hjemmeområdets utforming gjør at det enkelt kan veksles mellom ulike arbeidsformer. I alternativ C kan man selvsagt også ha dialog, kommunikasjon og samarbeid. Man er imidlertid ikke like fleksibel med tanke på å

10 Læringsstøttende materiell kan stimulere utforsking og læring gjennom lek og bevegelse, og kan for eksempel være geometriske figurer, alfabetslange i gangen, tallinjer, gangetabell i trappen, kompassnål som viser retning, verdenskart, setning på et annet språk osv.

veksle mellom for eksempel gruppearbeid og individuelt arbeid, da man må omorganisere møbleringen i hovedrommet når man vil endre arbeidsform. Aktivitetsrommet mellom hovedrommene i alternativ C gir muligheter til noe fleksibilitet. Alle alternativene har grupperom som er tilknyttet hovedrommet/hovedrommene som kan brukes til gruppearbeid, men ved bruk av grupperommene må elevene ut av hovedrommet.

Sårbare elever: Skjerming og inkludering Alle elever skal være faglig og sosialt inkludert i læringsarbeidet. Samtidig kan noen elever ha behov for å bli skjermet for lyd eller visuell støy, eller for å arbeide i en mindre gruppe. I alternativ A kan det tilrettelegges for skjermete områder i hjemmeområdet. Her kan de elevene som har behov for skjerming lære sammen med de andre elevene, uten at de må ut av klassefellesskapet. Skjerming vil være noe enklere å få til i modell A enn i modell B, fordi man har mer plass og fleksibilitet i sonearealet i hjemmeområdet i A. Dette gjør det enklere å få gode arkitektoniske og pedagogiske løsninger for skjerming. Alternativ C er det alternativet som er minst egnet hvis man ønsker å skjerme en elev i hovedrommet, fordi det er mindre plass her. I alle de tre alternativene er det imidlertid grupperom som ligger i tilknytning til hovedrommet som gir mulighet for skjerming, men da må elevene ut av klassefellesskapet.

Elever lærer gjennom å gjøre - Aktive, kreative og utforskende elever Flere fag har blitt mer praktiske i LK20, og elevene skal være aktive og utforskende. Som det er pekt på i fagnotatet lærer elever gjennom å gjøre, og skolen må respektere og dyrke fram forskjellige måter å utforske og skape på. En mer praktisk og variert opplæring innebærer å ta i bruk ulike kunnskapskilder og flere læringsarenaer. Ved å være sammen på et trinn med flere lærere i et læringsareal som fysisk støtter variasjon og ulike læringsstrategier, slik man er i alternativ A og B (hvis man åpner døren mellom hovedrommene), så kan man lettere veksle mellom små og store grupper. Man kan og i større grad tilpasse praksis til elevenes behov, og det man arbeider med. Variert fysisk læringsmiljø gjør at det også er lettere å få til variasjon mellom ulike arbeidsformer, med å variere mellom samarbeid og samskaping, individuelt arbeid, presentasjoner, utforsking, lek og bevegelse, uten å måtte bytte lærere og bytte rom. I alternativ A og B vil det også være mer læringsstøttende materiale tilgjengelig enn man har mulighet til å ha inne på hvert av hovedrommene i alternativ C, slik at det er enklere å veksle mellom ulike læringsstrategier og metoder etter behov. I alternativ C må lærere og elever i større grad ut av klasserommet for å arbeide mer variert. Det kan være en terskel.

Læring gjennom lek For å legge til rette for læring gjennom lek må læringsarealene først og fremst ha plass til lek. De må også være inspirerende og motiverende, slik at elevene får lyst til å leke. Læringsarealene må også ivareta at elever leker på ulike måter ut fra alder, utvikling og interesser. Det er gjort plass til lek i både alternativ A, B og C. I A og B er arealet til lek tenkt i aktivitetssonen i hovedrommet/hovedrommene, mens i alternativ C er det plass til lek i aktivitetsrommet utenfor hovedrommene. Alternativ C gir noe mindre fleksibilitet i forhold til spontan lek, fordi det er mindre plass i hovedrommet og en må ut av hovedrommet for å få mere gulvplass. Det gjør det også mindre fleksibelt til å kunne integrere lek som en del av læringen.

Endret lærerrolle Læreren er ansvarlig for å lede læringsprosessen, og for å støtte og veilede elevene til å kunne sette seg mål, velge egnede framgangsmåter og vurdere sin egen utvikling. Det innebærer at det fysiske læringsmiljøet først og fremst må være sentrert mot elevenes læring, og ikke lærernes formidling. Alternativ A og B legger i større grad til rette for læreren som veileder enn i alternativ C, fordi sonene som er beskrevet i de to alternativene gir lærerne større muligheter til variasjon gjennom å tilpasse undervisningen til enkeltelever og grupper av elever slik at de kan ta i bruk ulike læringsstrategier.

Profesjonsfaglig samarbeid De tre alternativene legger opp til ulik grad av kollegasamarbeid når det gjelder planlegging, vurderingsarbeid og utnyttelse av voksenressurs i læringsarealene. I alternativ A må lærerne samarbeide for at det skal fungere. Dette kan være utfordrende og fordrer endringsvillige lærere slik det også fremkommer i Etatens fagnotat, der det sies at lærerens rolle og profesjonsutøvelse utfordres til fornying og utvikling i denne typen skolebygg. I alternativ B kan lærerne samarbeide om læringsarbeidet, men de kan også velge å planlegge og gjennomføre i egen klasse ved behov. Fordi flere lærere kan være sammen samtidig i læringsarealet i A og B legger også disse to alternativene bedre til rette for tverrfaglig arbeid, der elevene kan ha lærere med ulik fagkompetanse å spille på samtidig. Alternativ C gir noe mindre mulighet for samarbeid, lærerne kan samarbeide om planlegging av læringsarbeidet, men kan ikke utnytte voksenressursen like godt som i de to andre alternativene i form av å være like mange lærere samtidig i læringsarealet. Det at lærerne ser hverandre og samarbeider om planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen er en viktig forutsetning for å videreutvikle god læringspraksis og utvikle et godt profesjonsfaglig fellesskap.

Anbefalt forslag

Det er viktig å understreke at god og tilpasset læring kan foregå i de tre typer læringsarealer som er beskrevet foran. Uansett type fysisk utforming av læringsarealet er man først og fremst avhengige av kompetente lærere som kan skape trygghet, inkludering og mestring, og som både har en god struktur på, og en god organisering av læringen, der struktur og organisering er i tråd med den fysiske utformingen av arealene. Uavhengig av hvordan skolebygget er utformet, skal alle skoler drive et læringsarbeid og god tilpasset opplæring i tråd med LK20 og Bergen kommunes lokale kvalitetsutviklingsplan SFK-L.

I både alternativ A og B er den fysiske utformingen slik at man kan drive et læringsarbeid som et inviterer til god variasjon i arbeidsmåter. Både alternativ A og B har sonetenking, som Etat for skole anbefaler, innbakt i læringsarealet. Alternativ A og B gir gode muligheter for arbeid både individuelt og i større og mindre grupper, legger til rette for medvirkning, lek, utforsking og kreativitet og til å bruke ulike læringsstiler og læringsstrategier tilpasset elevenes behov. I alternativ C er disse mulighetene også til stede, men i mer begrenset grad. På grunn av størrelsen på arealet i hvert av hovedrommene er det vanskelig å få til en fleksibel møblering som i like stor grad kan støtte variasjon i læringsarbeidet og veksling mellom arbeid individuelt og i større- og mindre grupper. Arealet er også mindre fleksibelt i forhold til å skjerme elver som trenger det samtidig som de skal være inkludert i klassefellesskapet.

I alternativ A og B ligger det til rette for at lærerne både kan planlegge, drive og vurdere læringsarbeidet sammen, og for at man kan utnytte voksenressursen optimalt. I alternativ C ligger det ikke til rette for at alle lærerne i hjemmeområdet kan gjennomføre selve undervisningen sammen, og dermed heller ikke å utnytte lærernes fagkompetanse i like stor grad som i A og B.

Byrådet mener derfor at den fysiske utformingen av alternativ A og B ligger bedre til rette for den læringspraksisen vi ønsker i bergensskolen enn alternativ C. Samtidig mener byrådet at alternativ B gir noen vesentlige muligheter som ikke ligger i alternativ A. I alternativ B er det valgt å ha to store rom med plass til grupper på klassestørrelse heller enn ett enkelt, stort læringsareal (A). Alternativ B gir derfor mulighet til både å beholde læringsarealet åpent og til å dele opp læringsarealet i to rom som kan romme en «klasse».

Det betyr at læringsarbeidet i B kan variere mellom grupper som tilsvarer en klasse i noen timer, mens det i andre timer kan åpnes mer opp, og en kan gjennomføre læringsøkter med en annen inndeling av elevene på tvers av kontaktlærergruppene. Dette vil gi en god fleksibilitet i planlegging og gjennomføringen av undervisning, for eksempel når det gjelder samtidig undervisning i forskjellige fag. Byrådet mener og at det vil være gunstig å kunne dele inn i to mindre grupper på 30 elever i læringssituasjoner der en er avhengig av minst mulig visuell og auditiv støy, som for eksempel under individuelt konsentrasjonsarbeid eller under prøver. Med døren lukket og en mindre gruppe vil det også være enklere for læreren å være fleksibel i form av å impulsivt kunne gjøre endringer underveis i en undervisningssituasjon. Det kan være enklere å samle og gi raske beskjeder til en mindre gruppe, og endre planer i det man holder på med. Til sist vil Alternativ B (i likhet med Alternativ C) muliggjøre streng inndeling i kohorter i tilfelle fremtidige pandemier.

Gjeldende funksjons- og arealprogram legger i dag opp til en utforming av hjemmeområdene som er lik alternativ A. Byrådet ønsker å beholde og videreutvikle tenkningen rundt fleksibilitet i læringsarealene, som en har utviklet i Bergen siden fremlegging av skolebruksplanen fra 2006. Byrådet foreslår derfor at hjemmeområdene i fremtidens skolebygg i Bergen utformes som i alternativ B.

3.4 Veiledning og støtte til skolene som skal inn i nye arealer

3.4.1 Ulikt i hvilken grad skolene bruker de nye arealene etter intensjonene

Rapporten fra erfaringsinnhentingen viser at det er ulikt i hvilken grad skolene som har fått nye skoleanlegg bruker arealene etter intensjonene i Skolebruksplanen og Sammen for kvalitet - læring. Det er ulik bevissthet og kompetanse på skolene rundt hvordan arealene bør brukes for å utnytte fleksibiliteten og mulighetene arealene inviterer til, og det er ulikt i hvor stor grad budskapet om hvordan man skal ta i bruk læringsarealene har nådd fram til lærerne.

Noen skoler har en god organisering i ulike rom og arealer, de bruker alle rom og har en elevsentrert praksis. Andre skoler driver klasseromsundervisning med lærersentrert praksis. De utnytter ikke mulighetene læringsrommene gir, og på disse skolene står felles læringsareal som brukes til naturfag, musikk, kunst og håndverk mye tomt.

Norconsult konkluderer med at skoleeiers støttefunksjon har vært for svak når skoler skal inn og ta i bruk nye læringsarealer. Skolene har ikke fått god nok kompetanse til å ta i bruk arealene, og de har ikke blitt fulgt godt nok opp etter overtakelse av nye arealer.

Erfaringsinnhentingen konkluderer med at Bergen kommune har etablert en god praksis med nettverk for ledere i byggeprosjekt. Rektorer for skoler som er i byggeprosjekt deltar i nettverket, og har eksempelvis vært på skolebesøk og hospitert på andre skoler. Det pekes videre på at nettverket er nyttig, men ikke tilstrekkelig for at skolene skal være godt nok forberedt til å ta i bruk et nytt skoleanlegg. Norconsult anbefaler tettere oppfølging fra skoleeier og at skoleeier må tydeliggjøre koblingen mellom læringspraksis og rom.

3.4.2 Veiledning og støtte til skolene: Pedagogiske utviklingsprosesser For at skolens personale skal kunne utnytte arealene i de nye byggene, må det være sammenheng mellom de fysiske rammene, den pedagogiske praksisen og hvordan skolen velger å organisere seg. Disse tre elementene er sammenvevd, og for å få en best mulig utnyttelse av læringsarealene, må det drives en læringspraksis der det er overensstemmelse mellom rommenes utforming og skolens pedagogikk.

Rapporten fra erfaringsinnhentingen viser at skolene har behov for mer støtte enn det som har vært gitt tidligere. Skoleeier ønsker å gi best mulig oppfølging og støtte til skolene i denne utviklingsprosessen, og arbeider derfor med å videreutvikle og systematisere oppfølgingen som gis.

Det foreslås derfor at skoler som skal inn i nye arealer skal inn i et program med pedagogiske utviklingsprosesser som vil ta 5- 8 år, og bestå av ulike faser. Programmet er en utvidelse og en videreutvikling av et eksisterende program, der det er avsatt 1 mill. kr. pr år. Det skal starte ca. to år før innflytting i nytt skolebygg, og varer til ca. tre år etter innflytting. Alle skoler som skal inn i nye arealer skal derfor gjennom et systematisk pedagogisk utviklingsarbeid der målet er at personalet på skolen får økt innsikt, eierskap, forståelse og kompetanse for nye didaktiske muligheter i skolebygget.

Etat for skole er i gang med å utarbeide prosessoppgaver, der det tydeliggjøres hva skolene skal jobbe med og fokusere på i de ulike fasene. For hver enkelt fase konkretiseres det hvor mange samlinger skolen må gjennomføre og hvilke tema som skal tas opp på de ulike samlingene.

Forslag til tiltak • Alle skoler som skal inn i nye arealer skal inn i et 5-8 års pedagogisk utviklingsprogram for å få god nok kompetanse til å ta i bruk nye arealer og utnytte disse best mulig.

3.5 Kriterier for å søke på midler for innvendig og utvendig oppgradering

I budsjettet for Bergen kommune er det avsatt midler på tre poster for anskaffelse av inventar i eksisterende skoler og oppgradering av inne- og utearealer på skoler:

• Inventar byggprosjekter - skoler • Innvendig oppgradering - skoler • Oppgradering uteareal - skoler

Dette er midler skolene søker på ved behov.

Her foreslås det kriterier, slik at midlene i større grad kan brukes i tråd med føringer i Bergen kommunes kvalitetsutviklingsplan for skolene og læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20).

Det skal informeres om mulighet til å søke om midler fra disse postene. Skolene må levere en kortfattet søknad som beskriver hvilken post de søker på og behov og målsetting med oppgraderingen. Det er ikke nødvendig å oppfylle samtlige kriterier, men det må oppgis hvilke kriterier en legger til grunn når en søker.

Inventar byggprosjekter - skole Midlene er avsatt til anskaffelse av det inventaret og utstyret som ikke blir budsjettert som en del av de enkelte større byggeprosjektene. Det er i handlings- og økonomiplan 2021-2024 avsatt totalt 20 mill. kroner i økonomiplanperioden.

Forslag til kriterier for inventar byggprosjekter • Tiltak som styrker det profesjonsfaglige samarbeidet mellom lærerne • Tiltak som bidrar til å gjøre læringsarbeidet mer variert • Tiltak som bidrar til økt elevmedvirkning i hele læringsprosessen • Tiltak som bidrar til økt samarbeid og samskaping mellom elever • Tiltak som bidrar til å legge til rette for tverrfaglighet og dybdelæring • Tiltak for nødvendig utskifting av inventar. • Tiltak som er nødvendige ut fra å tilrettelegge for økt elevmasse og flere ansatte • Tiltak som kan bidra til et godt skolemiljø • Tiltak som bidrar til å utvikle skolen som hjerte i nærmiljøet

Innvendig oppgradering skole Midlene skal i hovedsak gå til skoler som ikke omfattes av helhetlige rehabiliterings- /utvidelsesprosjekter, og brukes til mindre innvendige tiltak og oppgraderinger. Det er i handlings- og økonomiplan 2021-2024 avsatt totalt 12 mill. kroner i økonomiplanperioden.

Forslag til kriterier for innvendig oppgradering • Tiltak som styrker det profesjonsfaglige samarbeidet mellom lærerne • Tiltak som bidrar til å gjøre læringsarbeidet mer variert • Tiltak som bidrar til økt elevmedvirkning i hele læringsprosessen • Tiltak som bidrar til økt samarbeid og samskaping mellom elever • Tiltak som bidrar til å legge til rette for tverrfaglighet og dybdelæring

• Tiltak som er nødvendige ut fra å tilrettelegge for økt elevmasse og flere ansatte • Tiltak som kan bidra til et godt skolemiljø

Oppgradering uteareal skole Skolenes uteareal utgjør en viktig del av skoleanleggene og læringsmiljøet. For at uteområdene og skolebyggene skal utgjøre et helhetlig leke- og læringsmiljø, er det avsatt midler til å modernisere, oppgradere og utvikle uteområdene på skolene. Det er avsatt 5 mill. kroner pr. år til dette formålet, dvs. totalt 20 mill. kroner i økonomiplanperioden. Satsingen foreslås videreført i 2024.

Utearealet ved skoleanlegg skal ivareta tre hovedfunksjoner. Det skal både være elevenes, leke- og aktivitetsarena, være en naturlig del av læringsarealet i skoletiden og en god møteplass for nærmiljøet etter skoletid.

Forslag til kriterier for oppgradering uteareal

• Tiltak som legger til rette for å drive læringsarbeid ute hele året • Tiltak som skaper samlingsplasser og gjør det enkelt å samle større og mindre grupper av elever • Tiltak som bidrar til å gjøre læringsarbeidet mer variert • Tiltak som inviterer til sosialt fellesskap og godt skolemiljø

Forslag til tiltak: Det foreslås at ovennevnte kriterier skal være styrende for tildeling av midler til budsjettpostene inventar byggprosjekter og til innvendig og utvendig oppgradering

3.6 Forslag til tiltak – utforming av læringsareal

Forslag til tiltak Økonomiske konsekvenser Hjemmeområdene i fremtidens skolebygg Innenfor rammen utformes som foreslått i alternativ B

Alle skoler som skal inn i nye arealer skal inn i Innenfor rammen et 5-8 års pedagogisk utviklingsprogram for å få god nok kompetanse til å ta i bruk nye arealer og utnytte disse best mulig.

Foreslåtte kriterier skal være styrende for Innenfor rammen tildeling av midler til budsjettpostene inventar byggprosjekter og innvendig og utvendig oppgradering

4 Endringer i Funksjons- og arealprogram for skoleanlegg

4.1 Innledning I dette kapittelet vil forslag til de viktigste endringene i Funksjons- og arealprogram for skoleanlegg presenteres.

Navnet på programmet er endret fra Arealstandarder og kravspesifikasjoner for skoleanlegg til Funksjons og arealprogram for skoleanlegg. I det følgende vil den nye betegnelsen på programmet bli brukt.

Arealer der det ikke foreslås endringer omtales ikke i dette kapittelet. Fullstendig forslag til revidert funksjons og arealprogram ligger som vedlegg til høringsutkastet.

Endringsforslagene er gjort på bakgrunn av bred erfaringsinnhenting og dialog med ulike aktører: • Rapport -Skoler for det 21.århundre. Erfaringsinnhenting fra seks skoler. Norconsult. • Besøksrunde på skoler • Besøk i- og dialog med andre storbyer • Innspillsmøte med skoleledere, elevråd, FAU og organisasjoner • Møter med andre byrådsavdelinger • Dialogmøte med Ungdomsrådet og Kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser

I tillegg til forslag til endringer i funksjoner, utforming og areal, er det gjort enkelte mindre endringer i form av redigerings- og språklige endringer. Disse er gjort direkte i funksjons- og arealprogrammet, og synliggjøres ikke i dette kapittelet.

Forslag til revidert funksjons- og arealprogram ligger som eget vedlegg. Programmet vil ferdigstilles etter at bystyret har vedtatt endelig plan. Alle vesentlige endringer i fremkommer her i dette kapittelet.

4.2 Generelle endringer i Funksjons- og arealprogrammet Det foreslås enkelte generelle endringer i funksjons- og arealprogrammet som ikke gjelder særlige funksjoner og rom på skolen. Disse vil bli beskrevet først.

Tydeligere program Følgende endringer er gjort for at funksjons- og arealprogrammet skal framstå som mer tydelig og lettere å bruke. • Navnet på programmet er endret fra Arealstandarder og kravspesifikasjoner for skoleanlegg til Funksjons og arealprogram for skoleanlegg • Enkelte av prinsippskissene, som viser hvilke arealer som ligger i nærheten av hverandre, er justerte for å bli mer tydelige

• Gjeldende program er vanskelig å lese og inneholder mange repetisjoner fordi funksjonsbeskrivelser og spesifikasjoner står hver for seg. Funksjonsbeskrivelser og spesifikasjoner er derfor skrevet sammen for å gjøre programmet mer tydelig og for å unngå repetisjoner

Programmet er oppdatert med hensyn til LK-20 Funksjons- og arealprogrammet er revidert med hensyn til innhold og ordlyd i Kunnskapsløftet 2020 (LK20).

Økt medvirkning Funksjons- og arealprogrammet har fått en tydeligere medvirkningsprofil, ved at flere grupper skal ha en stemme inn i utformingen av nye skoleanlegg/større rehabiliteringsprosjekter. Elevene skal ha en rolle i utforming av skolens uteområder og utsmykkingsprosjekter, brukere og tverrfaglig- /spisskompetanse skal inn i planleggingen av universell utforming, og det skal være et samarbeid med andre byrådsavdelinger i tidlig prosjektering. Dette skal innarbeides i Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett sine interne Retningslinjer for ansvar, oppfølging og roller i byggeprosjekter barnehager og skoler. Retningslinjene omfatter blant annet hvem som skal medvirke når. Retningslinjene skal oppdateres og gjøres tilgjengelige for deltakerne for de aktuelle skoler som er inne i utbyggingsprosjekter/større rehabiliteringsprosjekter.

Skolen som hjerte i nærmiljøet er tydeliggjort i programmet Det foreslås å tydeliggjøre at formålet med skoleanlegget også omfatter at skoleanlegget er et hjerte i nærmiljøet og skal utformes på en slik måte at utearealet og deler av innearealet kan være i bruk etter ordinær skoletid og være en god møteplass på tvers av generasjoner, kulturer og ulike brukergrupper. Dette er også i tråd med i Folkehelseplanen for Bergen kommune, der et av tiltakene er å gjøre barnehager og skoler tilgjengelige for nabolagsaktiviteter I hvert enkelt større rehabiliterings- og nybyggingsprosjekt skal det, i samarbeid med andre byrådsavdelinger, vurderes sambruk og samlokalisering med andre funksjoner og kommunale tjenestetilbud.

Forslag til endring: • Det presiseres hvilke rom som kan leies/lånes ut til nærmiljøet, noe som også skal illustreres gjennom prinsippskissene: Dette gjelder formingsverksted, gymsal, musikk, dans og drama, allmenning, kantine, skolekjøkken og stort auditorium. Alle rommene som kan leies ut ligger i nærheten av allmenning og hovedinngang. Det presiseres at disse arealene skal utformes på en slik måte at de kan være i bruk etter ordinær skoletid og fungere som en god møteplass for ulike brukergrupper i nærmiljøet og organisasjoner innenfor kultur og idrett. Resten av byget må kunne stenges av. • De skal kunne lånes ut enkeltvis og samlet til aktiviteter og arrangementer. Det skal monteres låsbare skap og søkes tilrettelagt lager for flere brukergrupper innenfor rammen av disse arealene. • Det presiseres at samlokalisering med andre kommunale tjenester skal vurderes ved større rehabiliteringer/nybygg av skoleanlegg. Dette gjøres i samarbeid med andre byrådsavdelinger. • Det drøftes i hvert prosjekt om det er behov for tilrettelegging for arealer til e-sport. Dette kan tilrettelegges i felles læringsarealer eller fellesarealer.

Helhetlig tilnærming til universell utforming Krav om universell utforming av bygg er gitt i § 12-1 i forskrift om tekniske krav i byggverk (TEK17). Dette er imidlertid minstekrav. Tilbakemeldinger vi får om skolebyggene våre viser at det ikke alltid er tilstrekkelig at minstekravene er oppfylt for at vi skal oppnå likeverdige bygg.

Det foreslås derfor at når en planlegger nye skoleanlegg skal Bergen kommunes ambisjonsnivå være høyere enn å bare oppfylle minstekravene. I hvert byggprosjekt (nybygg eller større rehabilitering) skal det være en helhetlig tilnærming til universell utforming utover det som ligger i tek 17. Universell utforming skal være en gjennomgående kvalitet ved arealene i skolene våre, og et premiss ved planlegging av arealene slik at skolene kan møte mangfold og variasjon i behov hos brukerne og gi elevene et likeverdig tilbud.

Dette skal oppnås med økt fokus på medvirkningsprosessene i byggeprosjekter; på tidlig tverrsektorielt samarbeid og brukermedvirkning. Nødvendig spisskompetanse og brukermedvirkning skal være med allerede i skisseprosjektet for rehabilitering/nytt skoleanlegg. Dette for å komme fram til utforming av arealene på en slik måte at de kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.

På bakgrunn av tilbakemeldinger om at de nye/rehabiliterte skolebyggene våre ikke alltid oppfyller alle kravene til universell utforming er det også i Spør oss! Strategi for inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO vedtatt at Bergen kommune skal styrke arbeidet med universell utforming av inne- og utearealer i barnehager og skoler gjennom å øke kompetansen på dette feltet hos bestiller og utbygger av barnehage- og skoleanlegg. Å tilrettelegge for universell utforming handler også om å sikre folkehelseperspektivet for å skape gode innemiljø og arbeidsforhold i skolen.

4.3 Foreslåtte endringer i funksjoner, rom og arealer Videre vil foreslåtte endringer i funksjoner, rom og arealstørrelser beskrives. Arealer der det ikke foreslås endringer omtales ikke. 11

11 Forslag til revidert funksjons- og arealprogram ligger som eget vedlegg.

4.3.1 Hjemmeområdet

Tre forslag for utforming av hjemmeområdet Det foreslås tre alternative måter å utforme elevenes hjemmeområde på. Hjemmeområdet er det arealet der elevene tilbringer mesteparten av tiden i på skolen, når de ikke har undervisning i de felles læringsarealene, som for eksempel skolekjøkken eller verksted. Hvert trinn har sitt hjemmeområde. På større skoler kan det være to eller flere hjemmeområder pr trinn. På både barne- og ungdomsskolen planlegges hvert hjemmeområde for inntil 60 elever.3

De tre alternativene (A, B og C) for utforming av hjemmeområde er nærmere beskrevet i kapittel 3 Utforming av læringsareal.

Alternativ A er et hjemmeområde innredet med et stort hovedrom med soner. I tillegg til sonene kommer tre grupperom av ulik størrelse. Sonene og grupperommene vil til sammen ha et areal på 222 m2 (1.- 4. trinn) og 219 m2 (5.-10. trinn) Sonearealet utgjør 150 m2, øvrig areal fordeles på to mindre og ett større grupperom (10 m2 + 20m2 + 40 m2).

I alternativ B er hjemmeområdet inndelt i to hovedrom med foldevegg mellom, Hovedrommene er adskilte med en skyvedør som går over halve veggen, slik at det kan åpnes mellom rommene og brukes som ett læringsareal. Hovedrommene og grupperommene vil til sammen ha et areal på 222 m2 .(1.-4.trinn) og 219 m2 (5.- 10.trinn). Hvert av de to hovedrommene vil være på ca. 75 m2. Øvrig areal fordeles på to mindre og ett større grupperom, 10 m2 + 20 m2 + 40 m2.

I alternativ C er hjemmeområdet inndelt i to hovedrom. Arealene til de to rommene er mindre enn i alternativ B, fordi det mellom rommene er et aktivitetsrom som er felles for de to hovedrommene. I tillegg kommer tre grupperom av ulik størrelse.

I hvert av de to hovedrommene er det plass til inntil 30 elever. Hjemmeområdet vil til sammen ha et areal på 222 m 2 (1. - 4. trinn) og 219 m2 (5. - 10. trinn). Hvert av de to hovedrommene vil være på minimum 66 m2, aktivitetsarealet 53 m2. I tillegg kommer tre grupperom (8 m2, 10 m2 og 12 m2).

Arealet pr. elev i de ulike typene av hjemmeområder vil være likt: 3,5 m24 pr. elev (garderober og toaletter er ikke medregnet).

Trinnkjøkken, sanserom og auditorium er flyttet til Felles læringsarealer i funksjons- og arealprogrammet og er nå ikke felles for flere hjemmeområder.

Beregning av plass til lærere i hjemmeområdet Den gjeldende kvadratmeternormen per elev foreslås endret, som et resultat av dialog med Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet krever at det også beregnes plass til lærerne i hjemmeområdet. Dette løses gjennom å øke arealet noe. Det foreslås at økningen gjøres i hovedrommene i de tre alternativene.

Dette tilsvarer en økning på 0,15 kvadratmeter per elev på mellom- og ungdomstrinnet og 0,20 kvadratmeter per elev på småtrinnet. Forskjellen mellom småtrinnet og ungdomstrinnet skyldes ulikt antall elever per lærer.

Sikring av plass til store årskull Dimensjoneringen av nye skoler baserer seg på oppdaterte elevtallsprognoser. Det legges vanligvis inn en liten buffer for å ta høyde for litt variasjoner i størrelsen på de framtidige årskullene. I den gjeldende standardbeskrivelsen står det at hjemmeområdene skal plasseres i nærheten av hverandre, og at minst to hjemmeområder skal ligge vegg i vegg. Dette skal bidra til å sikre sambruk av arealer, og fleksibilitet i perioder med varierende elevtall på trinnene. I praksis viser det seg at elevtallet på enkelte trinn noen år kan bli mye høyere enn det hjemmeområdene er dimensjonert for, og sambruk av arealer er derfor ikke en tilstrekkelig løsning på problemet.

Det tilrettelegges derfor for kapasitet til 15 ekstra elever i tre av skolens hjemmeområder i barneskolen og tre hjemmeområder i ungdomsskolen. Erfaringsmessig vil elevtall på enkelte årskull kunne øke utover det forventede og utløse overbelegg og behov for omdisponering av fellesarealer, som for eksempel musikkrom, forskerrom og formingsverksted.

Ekstra kapasitet for 15 elever beregnes med 3,5 m2/elev og gir tre tilleggsrom hver på 52,5 m2. Hvert tilleggsrom legges i tilknytning to hjemmeområder, med direkte tilkomst til hovedrom i minst ett hjemmeområde. I hjemmeområder med tilleggsrom skal garderobearealet økes med 15 elevplasser.

Forslag til endringer som gjelder alle alternativene (A, B og C): • Etter at skolebruksplanen er behandlet i bystyret utarbeides illustrasjoner for vedtatt hjemmeområde (A, B eller C), slik at man i fremtidige byggeprosjekt har gode illustrasjoner på hvordan et læringsareal kan se ut, og hvilke funksjoner som bør ivaretas. • Funksjons- og arealprogrammet må tydeliggjøre at det må være rom for å oppbevare læringsmateriell som bøker, konkreter til regning/matematikk, elevarbeid og annet som brukes daglig i læringsarbeidet i hjemmeområdet. • Læringsarealet foreslås økt for å ta høyde for mer plass til lærere. Konkret foreslås det at hjemmeområdene økes med 0,15- 0,21 kvadratmeter per elev, avhengig av skoletype. • For å sikre nok plass til store årskull ut over skolens kapasitet, foreslås læringsarealet i tre av hjemmeområdene i barneskolen og ungdomsskolen økt med 52,5m2 pr hjemmeområde. Kombinertskoler får tilsvarende økning både på barnetrinn og ungdomstrinn.

Elevgarderober og toaletter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, krav om universell utforming og TEK 17 er i hovedsak det som ligger til grunn og er styrende for ombygging og planlegging av nye garderobeanlegg. I Bergen kommunes gjeldende funksjons- og arealprogram er det bestemt at hvert hjemmeområde skal inkludere elevgarderober- og toaletter, og at elevene i SFO skal bruke garderoben sin i hjemmeområdet. Det skal spesifiseres at det i garderoben skal legges til rette for minimum fem garderobeplasser mer enn hjemmeområdets normalkapasitet.

Funn fra erfaringsinnhentingen Norconsult gjennomførte, innspill fra innspillsmøtet og skolenes erfaringer viser at mange skoler opplever elevgarderobene som for små, for trange og uten naturlig flyt i bevegelsen. Det er ikke nok garderobeplass til hver enkelt elev, og våte klær henger så tett at de ikke tørker. Det fremkommer også at det er viktig at elevene ikke blir sett eller hørt når de er inne på toalettet. I erfaringsinnhentingen trekkes det blant annet frem at skadet frosting på noen skoler kan føre til innsyn på toalettet.

Garderobearealene foreslås derfor økt med 0,2 kvadratmeter per elev. Fra 0,7 til 0,9 kvadratmeter på ungdomstrinnet og fra 0,9 til 1,1 kvadratmeter på barnetrinnet. Ett av handicaptoalettene på skolen skal være tilpasset og utstyrt med stellebenk/stellefasiliteter

Forslag til endring: • Økning i garderobeareal på 0,2 kvadratmeter per elev (Fra 0,7 til 0,9 kvadratmeter på ungdomstrinnet og fra 0,9 til 1,1 kvadratmeter på barnetrinnet) • Spesifisere at det skal legges til rette for minimum fem garderobeplasser mer enn hjemmeområdets kapasitet • Ett av handicaptoalettene skal være tilpasset og utstyrt med stellebenk/stellefasiliteter

4.3.2 Felles læringsarealer Betegnelsen spesialutstyrte læringsarealer i gjeldende program foreslås endret til felles læringsarealer. Felles læringsarealer betegner arealer til aktiviteter knyttet til fagene naturfag, kunst og håndverk, mat og helse, kroppsøving og musikk. Skolebiblioteket hører også til under denne betegnelsen. Det skal presiseres i programmet hvilke av de felles læringsarealene som skal være tilgjengelige for nærmiljøet og tilrettelegges for bruk utenfor ordinær skoletid. De skal kunne lånes ut enkeltvis og samlet til aktiviteter og arrangementer.

Skolekjøkken Gjeldende funksjons- og arealprogram sier at det skal være kjøkken med fire arbeidsenheter på barnetrinnet og at kjøkken etableres som produksjonskjøkken på ungdomstrinnet. Det foreslås at det etableres både opplæringskjøkken (med fire arbeidsstasjoner) og kantinekjøkken med produksjonsdel på både barne- og ungdomstrinnet. Det er flere begrunnelser for at begge typer kjøkken er nødvendig.

For nærmiljøet kan et kantinekjøkken med produksjonsdel være mer hensiktsmessig enn et opplæringskjøkken når det skal lages mat til større arrangementer. Skoler lånes ofte ut i forbindelse med større overnattingsarrangementer som håndball- og fotballcuper og korpssamlinger. Her vil det og være gunstig med et produksjonskjøkken. Et kantinekjøkken med produksjonsdel vil også ivareta produksjon av varmmat i SFO og er hensiktsmessig i forhold til matlaging og servering i kantine. Også ved et eventuelt framtidig varmt skolemåltid for alle elever vil det være nødvendig med et kantinekjøkken med produksjonsdel. Et slikt kjøkken vil gi elevene forståelse av en produksjonskjede. Enkelte skoler som tilbyr valgfaget arbeidslivsfag har deler av restaurantfag og matfag i faget, og her vil et kantinekjøkken med produksjonsdel være nyttig. Det foreslås at kantinekjøkken med produksjonsdel og opplæringskjøkken ivaretas innenfor ett rom.

Mat- og helsefaget er fornyet, og for å oppnå kompetansemål og å realisere fagets sentrale verdier, vil et opplæringskjøkken med fire arbeidsstasjoner være nødvendig. Elevene skal lære å planlegge og lage mat sammen med andre, og det skal være et sosialt fellesskap rundt matlagingen og måltidet. Elevene skal utvikle engasjement, skapende evner, utforskning og estetiske uttrykksformer. Videre skal de kombinere smaker i matlagingen og forbedre oppskrifter, menyer og anretning av mat.1 Et kantinekjøkken med produksjonsdel vil ikke være like godt egnet til læring som skal oppnå disse målsettingene som et opplæringskjøkken.

I erfaringsinnhentingen kom det fram at lærere opplever lokalene som trange.

I gjeldende funksjons- og arealprogram er det tenkt at måltidene i mat og helse inntas i kantinen. Det oppleves imidlertid upraktisk å spise i kantinen der det ofte oppholder seg mange elever samtidig. En del av fagets relevans og verdier er at elevene skal oppleve måltid sammen med andre og at måltidsfelleskapet skal bidra til å styrke selvfølelsen til elevene og opplevelsen deres av tilknytning og fellesskap. Da er det viktig at elevene kan få spise uforstyrret.

Det foreslås derfor at teorirommet omgjøres til også å brukes som spiserom og at dette blir en del av arealet på kjøkkenet. Dette vil gi bedre funksjonalitet og mer gulvplass på kjøkkenet.

Det skal og presiseres i funksjons- og arealprogrammet at skolekjøkkenet skal benyttes til tilberedning av mat for SFO. SFO har et høyt antall elever som skal spise samtidig og krever andre rammer enn mat og helse-faget når det gjelder måltidet. Det vil ikke være plass på skolekjøkkenet til alle SFO barn, selv om de spiser i puljer. Det vil også kunne legge begrensninger på timeplanlegging hvis SFO skal benytte hele kjøkkenet. SFO skal derfor spise i kantinen.

Det legges til grunn at skolekjøkkenet skal utformes likt og i utgangspunktet skal ha samme størrelse på alle skoler dersom ikke annet bestemmes for det enkelte byggeprosjekt. Like store kjøkken anbefales siden kjøkkenet også skal fungere som et kjøkken for nærmiljøet, SFO, arbeidslivsfag og ved store arrangementer og tilstellinger. Behovet for et stort kjøkken kan være like stort på en skole med 300 elever som en skole med 800 elever, og det er dyrt å bygge for lite og måtte utvide kjøkken i ettertid. Arealet foreslås å utvides fra 20 til 110 m2, avhengig av skoletype og skolestørrelse, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig økning på 70,5 m2.

Forslag til endring: • På alle skoler etableres et skolekjøkken bestående av et opplæringskjøkken og et kantinekjøkken med en produksjonsdel, med felles tilhørende støttefunksjoner. Store ungdomsskoler ( 500 og 600) og den største kombinertskolen (k800) får ett ekstra opplæringskjøkken. • • Arealet utvides fra 20 til 135 m2, avhengig av skoletype og skolestørrelse. Økning i størrelse varierer mye fordi små skoler nå får like store kjøkken med samme kapasitet som større skoler, både med tanke på bedre og mer tilpasset opplæring og utlån/utleie. Samtidig får store ungdomsskoler nå to opplæringskjøkken som de trenger for å få timeplanen til å gå opp.

• Teorirommet gjøres om til kombinert spiseplass/teoriområde spiserom og blir en del av opplæringskjøkkenet.

• Det presiseres at skolekjøkkenet skal benyttes til tilberedning av mat for SFO. SFO spiser i kantinen.

Formingsverksted Formingsverkstedet brukes til flere formål enn forming, og det foreslås derfor å endre navn fra formingsverksted til verksted. Tilbakemeldinger fra skolene og rapporten fra erfaringsinnhentingen tyder på at det ikke er nok oppbevaringsplass til elevarbeid i verkstedene. Det er ønskelig at det er muligheter både for tørking og utstilling av elevarbeid.

Forslag til endring: • Endre navn til verksted. • Det skal tilrettelegges for ulike soner i hovedrommet. • Det skal tilrettelegges for mer oppbevaringsplass til materialer og elevarbeider.

Forskerrom Gjeldende Funksjons- og arealprogram viser for lite areal til forskerrom til mellomtrinnet på kombinertskoler. Det er ulike krav til forskerrom på barnetrinnet og ungdomstrinnet, derfor er det behov for to forskerrom på kombinertskoler.

Forslag til endring: • Det skal bygges to forskerrom på kombinertskoler

Skolebibliotek I erfaringsinnhentingen pekes det på at elevenes aktiviteter på biblioteket forstyrres av gjennomgangstrafikk. Det foreslås derfor at det presiseres i arealprogrammet at biblioteket skal ligge sentralt, men være skjermet for gjennomgangstrafikk. I erfaringsinnhentingen pekes det også på at aktiviteter på biblioteket forstyrres av støy fra tilstøtende rom. Selv om biblioteket skal være lokalisert inntil fellesarealer som allmenning og kantine, og være åpent for alle på skolen, så må det presiseres at det skal være mulig å lukke døren inn til biblioteket og at biblioteket har så god lydisolering at elever som leser og arbeider på biblioteket ikke opplever å bli forstyrret. Biblioteket må ikke ligge vegg i vegg med musikk, dans og drama, eller kunst og håndverk, men kan gjerne ligge inntil skolekjøkkenet. Det skal vurderes i hvert enkelt byggeprosjekt om biblioteket kan være åpent for nærmiljøet. Dette må vurderes i sammenheng med hvilke behov nærmiljøet har.

Forslag til endring: Det skal presiseres i funksjons- og arealprogrammet at • Biblioteket skal være skjermet for gjennomgangstrafikk. • Biblioteket skal være lokalisert, og må ha så god lydisolasjon i forhold til tilstøtende rom, at aktiviteter ikke forstyrres. • Det skal vurderes i hvert prosjekt om biblioteket også skal kunne brukes av nærmiljøet.

4.3.3 Personalarealer Personalarealene omfatter kontorarbeidsplasser, møterom, personalrom og personalgarderober.

Kontorarbeidsplasser Kontorarbeidsplassene må utformes slik at det er plass til ledelse, lærere, morsmålslærere, assistenter, fagarbeidere, studenter og ansatte med redusert stilling. Det må også være tilstrekkelig plass til kopimaskiner og kontorrekvisita. Det er kommet flere tilbakemeldinger på at det er for få kontorarbeidsplasser/for lite areal til arbeidsplasser på skolene.

Lærerne bruker kontorarbeidsplassene sine mye til planlegging av undervisning, og hver lærerarbeidsplass dimensjoneres med 6 kvadratmeter. Det planlegges for at alle lærere som jobber fast ved skolen har sin egen kontorarbeidsplass. Alle lærerne på et trinn skal ha arbeidsplassen sin i samme rom. Er det få lærere på et trinn, antall elever per trinn bestemmer dette, vil det være en fordel at lærere fra nabotrinn (for eksempel 1. og 2.trinn) deler arbeidsrom.

I gjeldende program slås det fast at lærerne skal ha desentraliserte arbeidsplasser. Det vil si at arbeidsplassene legges i tilknytning til elevenes hjemmeområde. Dette er gunstig fordi nærhet til trinnområdet gjør at lærerne er mer tilgjengelig for elevene. Det gjør også arbeidsdagen enklere og mer effektiv for lærerne, og gjør samarbeidet på det enkelte trinn enklere. Dette gjelder særlig skoler med flere bygg, eller der avstandene er store.

Samtidig kan det argumenteres for at å sentralisere lærernes arbeidsplasser vil gjøre det faglige felleskapet og samarbeidet sterkere på tvers av trinn. Nærheten til ledelsen/administrasjon blir

større og dermed blir kommunikasjonsflyt/linjer enklere. En sentralisering av kontorarbeidsplassene kan også i større grad styrke trivsel og tilhørighet til et faglig og sosialt fellesskap som bygger opp om skolens kultur.

Det foreslås derfor at hvor lærernes arbeidsrom skal plasseres, avklares sammen med skolen i hvert byggeprosjekt.

Ikke alle yrkesgrupper som jobber på skolen har like stort behov for en egen kontorarbeidsplass, og for andre yrkesgrupper enn lærerne planlegges det for at tre ansatte deler en kontorarbeidsplass. Antall arbeidsplasser diskuteres endelig i hvert enkelt byggeprosjekt og skal plasseres i eller i nærhet til arbeidsrommene til lærerne. Behov for og plassering av studentarbeidsplasser avklares også i hvert enkelt prosjekt.

Ledelsen arbeider i team, på samme måte som lærerne. Arbeidsplassene til avdelingslederne har til nå vært utformet etter prinsipp for aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Arbeidsplasser for avdelingsledere skal utformes på en måte som tilrettelegger for både fordypning, skjerming og kunnskapsdeling. Det foreslås at den konkrete utformingen av arbeidsplassene drøftes i de enkelte byggeprosjektene, men utformingen skal både stimulere til samarbeid, samt sikre nødvendig konfidensialitet i arbeidet til den enkelte leder. Alle avdelingsledere skal ha sin faste arbeidsplass i arealet. Rektor skal fremdeles ha eget kontor, som også skal fungere som et møterom for rektor og/eller ledelsen når rektor ikke er til stede.

Forslag til endring: • Alle lærerne på trinnet skal ha arbeidsplassen sin på samme rom. Plassering av lærernes arbeidsplasser avklares i samarbeid med skolen i hvert enkelt byggeprosjekt. • Arbeidsplasser til andre yrkesgrupper enn lærerne som jobber fast ved skolen: tre ansatte deler en arbeidsplass. Plassering og antall diskuteres i hvert byggeprosjekt. • Studentarbeidsplasser: antall og plassering diskuteres i hvert enkelt byggeprosjekt. • Utforming av avdelingsledernes arbeidsplasser drøftes i det enkelte byggeprosjekt.

Møterom/hvilerom I gjeldende funksjons og arealprogram omfatter overskriften møterom/hvilerom stort møterom, mindre møterom og hvilerom. Det store møterommet skulle da også kunne brukes som spiserom av de i personalet som ikke ønsket å spise i kantinen. Benevnelsen stort møterom foreslås nå endret til personalrom. Overskriften for arealkategorien blir da personalrom/møterom/hvilerom. Dette viser tydeligere at kategorien omfatter tre ulike funksjoner.

Å endre navn fra møterom til personalrom har ingen direkte konsekvenser, fordi arbeidsplassforskriftens bestemmelser gjelder uansett. Ifølge arbeidsplassforskriften skal alle arbeidstakere ha tilgang til et spiserom. Spiserommet skal ha tilfredsstillende velferdsmessig standard og skal ha plass til det maksimale antallet arbeidstakere som skal spise der samtidig. Arealkravet i forskriften slår fast at hver arbeidstaker skal ha minimum 1,2 kvadratmeter og at rommet ikke skal være mindre enn 6 kvadratmeter. Alle ansatte på en skole spiser ikke samtidig og det kan være lokale forskjeller, blant annet i forhold til skoletype og skolestørrelse. Størrelsen på personalrommet må derfor vurderes i hvert enkelt prosjekt i henhold til kravene i arbeidsplassforskriften.

Personalrommet trenger ikke dimensjoneres til samlinger for alle ansatte. Slike samlinger kan gjennomføres i andre lokaler enn i personalrommet fordi de bare skjer når de fleste elevene ikke er på skolen – og da er de fleste av skolens rom ledige. Hvilerommet, som tidligere skulle være felles for elever og ansatte, forbeholdes nå bare de ansatte.

Forslag til endring: • Stort møterom endrer navn til personalrom og dimensjoneres i forhold til arbeidsplassforskriftens krav. • Overskriften endres til personalrom/møterom/hvilerom. • Hvilerommet skal kun være for de ansatte.

Personalgarderober- og toaletter Arbeidstilsynet krever kjønnsdelte garderober og toaletter. Bergen kommune sin satsing på gå- og syklende gjør at det er behov for større garderobefasiliteter og økt areal for tørkemuligheter, jf. Bergen kommunes klima og miljøplan, der det er et tiltak at det skal være tørkemuligheter for klær på arbeidsplassen der dette er mulig.

Forslag til endring: • Arealøking på 0,15 kvadratmeter per garderobeplass. • Det bygges separate garderober og toaletter for damer og menn. Det vurderes i hvert enkelt prosjekt hvor stor dame- og herregarderoben skal være - ut ifra hvor mange som jobber der.

4.3.4 Fellesarealer Det fremstår litt uklart hva som betegnes som fellesarealer i gjeldende program. Det må derfor fremkomme tydelig i tekst og prinsippskisse hva betegnelsen fellesareal omfatter, og være sammenheng mellom betegnelse og prinsippskisse. Fellesareal skal være en betegnelse for allmenning og kantine. Administrasjon og ledelse på en skole må være lett å finne fram til når man kommer inn på en skole. Det må derfor presiseres også i teksten at denne skal ligge ved inngangspartiet. Inngangspartiet skal synliggjøres i prinsippskissen. Inngangspartiet må synliggjøres i prinsippskissen. Inngangen skal være universelt utformet slik at den er tilgjengelig for alle.

Forslag til endring: • Tydeliggjøre hva som er fellesareal. Det må være sammenheng mellom tekst og prinsippskisse. • Presisere at administrasjon og ledelse skal ligge ved inngangspartiet. • Inngangspartiet skal synliggjøres i prinsippskissen.

Allmenning Det mangler en tydelig begrunnelse i funksjons- og arealprogrammet for hvorfor det er viktig å tilrettelegge for en allmenning. Det foreslås derfor følgende tekst under overskriften allmenning: Alle skal lære å fungere sammen med andre på en skole og utvikle evne til medbestemming og medansvar. Elevene skal bidra til fellesskapet på skolen, og fellesskapet skal bidra til trivsel, utvikling og læring for den enkelte. Fellesskapet på skolen er ikke bare klassen eller trinnet, men hele skolen, og det skal derfor tilrettelegges for en sosial møteplass på skolen utover de enkelte hjemmeområdene i form av en allmenning.

Allmenningen ligger sentralt plassert i bygget og knytter sammen skolens felles læringsarealer, og kan derfor også brukes i læringen som en utvidelse av hjemmeområdene og felles læringsarealer. Bergen kommune ønsker at skolene skal være tilrettelagt for et bredt spekter av brukere, og allmenningen er et areal som egner seg godt til utlåns og skal ha en utforming som er åpen og inviterende og fysisk tilrettelagt for alle brukergrupper.

På skoler som ikke har gymsal skal allmenningen kunne samle hele skolen.

Gjeldende arealprogram har ingen bestemmelser om at skolene skal ha et amfi. Et amfi har stor verdi for nærmiljøet, og i bruk knyttet til musikk, dans og drama. Det skal presiseres at det skal være et amfi på alle skolene. Et eventuelt amfi bør ha utgang til skoleplassen og ligge i tilknytning til musikk, dans og drama og allmenningen. At amfiet har utgang til skoleplassen vil gjøre amfiet mer attraktivt å bruke i læringen, man kan da spre elevgrupper bedre ved at noen jobber ute og noen inne. Også knyttet til nærmiljøets bruk er det viktig at amfiet har utgang til skoleplassen.

Forslag til endring: • Funksjons og arealprogrammet skal ha en begrunnelse for allmenning. • Presisere at der det ikke er gymsal skal allmenningen ha et areal som er stort nok til å samle hele skolen. • Sikre god lydisolering mot tilliggende rom og også mellom etasjer. • Det skal tilrettelegges for amfi i tilknytning til musikk dans og drama og allmenningen. Amfiet bør ha utgang til skoleplassen.

4.3.5 Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten har mange og store viktige samarbeidsoppgaver på skolene og en viktig oppgave i å forebygge barn og unges psykiske og fysiske helseplager.

Forslag om økt areal Skolehelsetjenesten har over flere år pekt på at de mener arealene er for knappe og at etterspørselen etter deres tjenester øker. Det har foregått en kraftig utbygging av forebyggende og lavterskel tjenester for barn og unge i Bergen. Skolehelsetjenesten har vært en del av denne utbyggingen, og antall årsverk i skolehelsetjenesten i Bergen økt fra 28,2 årsverk i 2014 til 51,7 årsverk i 2019 på barnetrinnet, og fra 15,3 til 21,2 årsverk på ungdomstrinnet. Dette inkluderer både helsesykepleiere, psykologer, fysioterapeuter og leger. I tillegg er det ansatt 6 midlertidige årsverk av helsesykepleiere ved innføringsskolene, og 4 årsverk av psykologer for å prøve ut tverrfaglige team på skolene.

De siste årene har det også vært en økning av barn og unge som sliter med psykisk helse og skolehelsetjenesten har en viktig forebyggende rolle her. Helsesykepleier arbeider på flere måter for å fremme elevers psykiske helse. Blant annet gjennom samtaler med grupper med elever. Helsesykepleier trenger derfor areal som er store nok til å samle større grupper. Dette pekes også på i rapporten fra Norconsult.

Arealene til skolehelsetjenesten krever også plass til eksterne deltakere, som større grupper av tverrfaglige team med ekstern tilstedeværelse på skolene, for eksempel SKYFRITT-team, innsats for å forebygge selvmord, vold og overgrep og samarbeid med andre aktører som SMISO (samarbeid i undervisning på 6-trinn) eller andre tverrsektorielle innsatser.

Skolehelsetjenesten disponerer møterom i sambruk med skolen, men opplever at arealet er for lite i forhold til at de ofte trenger plass til møter der både elev foresatte og tolk er til stede - jf. Rapport fra Norconsult. Arealet til skolehelsetjenesten foreslås derfor økt med 10 m2, fra 30 til 40 m2. Det må fremkomme tydelig i programmet at skolehelsetjenesten skal konsulteres når arealene skal utformes.

I gjeldende arealprogram står det at det skal være kontor til helsesykepleier og skolelege. Det kan i tillegg være behov for at også tjenestens psykolog er til stede samtidig med disse to.

Det må fremkomme i funksjons- og arealprogrammet at det må være mulig å skjerme både kontor og venterom for innsyn.

Forslag til endring: • Øke skolehelsetjenestens areal med 10 m2. • Kontor og venterom skal ha mulighet til skjerming. • Etablere møterom i nærheten av skolehelsetjenestens lokaler som kan brukes i sambruk med skolen. • Byrådsavdeling for arbeid, sosial og bolig/Skolehelsetjenesten skal medvirke i hvert prosjekt for utforming og lokalisering av arealene.

4.3.6 Idrettsarealer På nye skoler og større skoler under totalrehabilitering, vil det i hovedsak ikke være aktuelt å bygge ordinær gymsal, fordi en gymsal vil gi for mange begrensinger i forhold til plass og mulige aktiviteter i kroppsøvingsfaget. En gymsal vil også være for liten for nærmiljøets behov. Folkehelseplanen har særlig oppmerksomhet mot barn og unge, og peker på viktigheten av å fremme folkehelse og skape helsefremmende levevaner blant annet gjennom å gjøre skolene tilgjengelige for nabolagsaktiviteter. Gymsal anbefales i hovedsak erstattet med volleyballhall og basketballhall på nye skoleanlegg og større skoler under totalrehabilitering. Dette medfører et økt arealbehov for alle skoletyper og skolestørrelser, varierende fra 111 m2 til 590 m2 for ulike skolestørrelser og skoletyper. Større hall (håndballhall) kan evt. vurderes i hvert enkelt prosjekt ut fra skolens, idrettens og nærmiljøets behov.

Både skolen, idretten og nærmiljøet får flere muligheter i en volleyballhall enn i en gymsal. Et håndballag eller fotballag har godt over 20 spillere på lag i barneidretten, og en gymsal begrenser mulighetene for hvilke aktiviteter/øvelser en kan ha. I alle byggeprosjekter skal imidlertid behovet sees opp mot hva som er nærmiljøets behov, og eksisterende idrettshaller som finnes i nærheten. Alle hallene skal bygges med aktivitetsarealer, samt garderober- og lager-fasiliteter som innfrir alle krav til spillemiddeltilskudd. Forslag til endring:

• Ved nybygg eller rehabilitering må behovene for idrettsarealer vurderes ut ifra nærmiljøets behov, Idrettsplanen og Kulturarenaplanen. • Gymsal anbefales i hovedsak erstattet med volleyballhall og basketballhall på nye skoleanlegg og større skoler under totalrehabilitering. • Det foreslås å fjerne kravet om bygging av apparatrom. • Uteområdet skal i større grad utformes slik at det oppfordrer til fysisk aktivitet. Det skal vurderes om noe av dette arealet kan bygges under tak.

4.3.7 Innføringsklasser og arbeidsplasser for morsmålslærere Gjeldende program har ikke angitt areal, funksjonsbeskrivelser eller spesifikasjoner for innføringsklassene. Det er en utfordring at lokaliteten for innføringklassene kan endres i tråd med at migrasjonen endrer seg, både i antall og hvor de som kommer bosetter seg. Samtidig er det nødvendig å sette en standard for å sikre tilstrekkelig areal.

Det foreslås 3,5 m2 pr elev for læringsarealet for innføringsklassen, som er samme dimensjonering per elev som i andre læringsarealer. I tillegg kommer areal til lærer/e.

Opplæringen i innføringsklassene består av både begynneropplæring i særskilt norsk, tospråklig fagopplæring i ulike språkgrupper og veksling mellom undervisning i innføringsklasse og ordinærklasse når elevene er klare for det. Det er derfor behov for et fleksibelt areal i form av et storrom med delingsmuligheter.

Det er behov for en standard for morsmålslærernes kontorarbeidsplasser. Morsmålslærerne er ansatt på innføringsskolene, og i gjennomsnitt har innføringsskolene ti morsmålslærere hver. I gjeldende arealprogram er det ingen standard for hvor store kontorarbeidsplassene skal være for denne gruppen. Morsmålslærerne er reiselærere som underviser på flere skoler. De har derfor ikke behov for å bruke arbeidstidene sin på kontorarbeidsplassen i like stor grad som andre lærere på skolen. Men på samme måte som andre lærere har de krav på en arbeidsplass på 6m2 når de bruker plassen. Det foreslås derfor at tre morsmålslærere deler på en arbeidsstasjon. Det skal beregnes plass til skap til hver av lærerne. Morsmålslærernes arbeidsstasjoner skal være plassert sammen med de andre lærernes arbeidsplasser.

Forslag til endring: • 3,5 m2 pr elev i læringsarealet for innføringsklassene • Innføringsklassene skal ha et fleksibelt storrom med delingsmuligheter • Tre morsmålslærere deler en arbeidsplass. Arbeidsplassene skal være plassert i samme areal som skolens øvrige lærere

4.3.8 Kunst og utsmykning I Bergen kommunes kunstplan for det profesjonelle feltet 2018-2027 er det slått fast at kulturbyen Bergen skal ha en tydelig, innovativ og eksperimenterende satsing på kunst i det offentlige rom. 1 % av byggekostnadene ved nybygg og totalrehabilitering av eksisterende bygg avsettes til kunstnerisk utsmykking. Det skal vises til kunstplanen i funksjons- og arealprogrammet.

Innspill fra Ungdomsrådet kan tyde på at ikke all kunst på skolene snakker et språk som elevene Barn og unge skal forstår. På bakgrunn av innspill fra Ungdomsrådet medvirke foreslås det at elever skal involveres i utsmykkingsprosjektene og at de skal ha medvirkning og en sterk stemme inn når Skolen skal være et sted der barn nye/rehabiliterte skoler skal utsmykkes. og unge opplever demokrati i

praksis. Elevene skal erfare at de Å delta i estetiske prosesser som utsmykking er i tråd blir lyttet til i skolehverdagen, at med sentrale verdier i kunst og håndverksfaget. de har reell innflytelse, og at de Samtidig må målet også være å skape eierforhold til kan påvirke det som angår dem. utsmykkingen av egen skole. De skal få erfaring med og praktisere ulike former for Kunst kan ha en identitetsskapende funksjon. Det demokratisk deltakelse og foreslås derfor å utvide teksten med at utsmykking medvirkning, både i det daglige av skolene både skal være med på å speile og styrke arbeidet i fagene og gjennom for skolens og stedets identitet. eksempel elevråd og andre rådsorganer. Dialogen mellom Utsmykking med læringsstøttende materiell lærer og elev, og mellom skole og /Annen pedagogisk utsmykking hjem, må være basert på gjensidig respekt. Når elevenes stemme blir I gjeldende funksjons- og arealprogram uttrykkes det hørt i skolen, opplever de hvordan at kunst blant annet kan bidra til refleksjon og de selv kan ta egne bevisste valg. læring. Det bør derfor presiseres at skolene også skal Slike erfaringer har en verdi her utsmykkes med læringsstøttende materiell både og nå, og forbereder elevene på å inne og ute. Læringsstøttende materiell kan bli ansvarlige samfunnsborgere stimulere utforsking og læring gjennom lek og (Overordnet del. Verdier og bevegelse, og kan for eksempel være geometriske prinsipper for grunnopplæringen) figurer, alfabetslange i gangen, tallinjer, gangetabell i trappen, kompassnål som viser retning, verdenskart, setning på et annet språk osv.

Utsmykking med læringsstøttende materiell kan fungere side om side med annen utsmykking i form av tradisjonell kunst, og må da planlegges slik at den ikke kommer i konflikt med tradisjonell kunstnerisk utsmykking. Samtidig kan også utsmykking være både kunst og læringsstøttende materiell på en gang/i ett og samme kunstverk. Kunstnere som får ansvar for utsmykkingsprosjekter på skoleanlegg bør ta ansvar for at læringen tas med inn i kunsten gjennom dialog med skolen.

Forslag til endring: • Det skal vises til kommunens kunstplan for det profesjonelle feltet i funksjons- og arealprogrammet. • Skolens elever involveres i utsmykkingsprosjektene. • Utsmykking av skolene skal speile skolens og stedets identitet. • Noe av utsmykkingen skal være læringsstøttende materiell.

4.3.9 Driftsarealer Kapittelet om driftsarealer angir at det på skolen skal bygges fjernlager/arkiv, renholdssentral, IKT- rom, avfallsrom, driftskontor, driftsverksted, tele- og datasentral og tekniske rom. For at skolen skal kunne fungere som et hjerte i nærmiljøet, er det avgjørende at nærmiljø, kultur og idrett har egne lagerareal på skolen. Det foreslås derfor å øke driftsarealene med 60 kvadratmeter – herunder 30 kvadratmeter til lager for idrett og 30 kvadratmeter til lager for nærmiljø og kultur.

Forslag til endring: • Tekst under punkt 2.6.1 Fjernlager/arkiv foreslås endret fra: Skolen skal ha et fjernlager for inventar og lignende, arealet kan gjerne ligge usentralt, men tilgjengeligheten må være god til: Skolen skal ha et fellesareal for inventar og lignende med god tilgjengelighet. • Det foreslås å øke driftsarealene med 60 kvadratmeter, slik at nærmiljø, kultur og idrett får egne lager på skolen. Det foreslås avsatt 30 kvadratmeter til lager for idrett og 30 kvadratmeter til lager for nærmiljø og kultur.

4.3.10 Skolens utearealer Beskrivelsen av uteområdet er litt utydelig slik den står beskrevet i gjeldende Funksjons- og arealprogram11. Det er nødvendig å tydeliggjøre både hvilke hovedfunksjoner uteområdet har, og hvilke funksjoner det skal tilrettelegges for i uteområdet. Utearealet ved skoleanlegg skal ivareta tre hovedfunksjoner. Det skal både være elevenes, leke- og aktivitetsarena, være en naturlig del av læringsarealet i skoletiden og en god møteplass for nærmiljøet etter skoletid. Uteområdet skal, som resten av skoleanlegget, være universelt utformet.

I tråd med foreslåtte strategier i kapittel 2, Skolen som hjerte i nærmiljøet, må det derfor presiseres i Funksjons- og arealprogrammet at en av tre hovedfunksjoner er at uteområdet skal være en god møteplass for nærmiljøet etter skoletid. Det foreslås videre at det i funksjons- og arealprogrammet gis en mer tydelig opplisting av hvilke funksjoner det skal tilrettelegges for i uteområdet.

Uteområdet skal: • gi trygghet, være integrerende og være trivselsskapende • gi rom for bevegelsesglede, utøvelse av allsidig fysisk aktivitet og bidra til motorisk utvikling • gi rom for lek • gi rom for ulike typer sosial aktivitet • gi rom for å trekke seg tilbake • gi rom for naturopplevelser • gi muligheter for endringer og påvirkninger av det fysiske miljøet • gi rom for spenning, utforskertrang og uforutsigbarhet • gi varierte rom for læring ute • gi rom for nærmiljøets behov og skape lokal identitet. • gi mulighet for likeverdig deltakelse

Det må tenkes flerbruk slik at funksjoner kan kombineres. Funksjonene over er i tråd med det som foreslås i Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) sin rapport fra 2020,“Uteområder i skoler og barnehager - hvordan sikre kvalitet i utformingen? Gjeldende arealprogram omtaler de fleste av disse funksjonene. Det som er nytt i forslag til revidert program er de fire siste kulepunktene: • Gi rom for naturopplevelser: Naturelementer/ terreng / topografi både eksisterende og menneskeskapte, er særlig viktige som sosiale møteplasser, for lek, mangfoldig bruk, fysisk aktivitet og motorisk utvikling. Det er derfor viktig å ta vare på og / eller etablere slike elementer. • Gi varierte rom for læring ute: I LK20 er det kommet inn flere endringer som gjør utearealet, og også nærmiljøet, enda mer aktuelt som læringsarena. Utearealene skal ikke bare brukes i naturfag og kroppsøving, men kan brukes i alle fag. Elevene skal og være mer i bevegelse. Flere fag har blitt mer praktiske og utforskende og det er innført tre tverrfaglige tema; bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap. Det må derfor

legges til rette med varierte læringsrom ute. Som store benker/bord for å arbeide ute, læringsstøttende materiale og kunst, uteamfi, tavler man kan jobbe på under tak osv. • Gi rom for nærmiljøets behov og skape lokal identitet. Det kan for eksempel gjøres ved å utforme med utgangspunkt i å ivareta og styrke det lokale stedet egenart, og samtidig tilføre bymiljøet nye kvaliteter. For at uteområdet skal være en god møteplass etter skoletid må uteområdet utformes som en naturlig forlengelse av nærmiljøet, for eksempel ved at uteområdet knytter seg til nærmiljøet med flere gangveier og stier, som kan brukes som naturlige gjennomgangsområder på ettermiddags- og kveldstid. Dette er og i tråd med Folkehelseplanen i Bergen , som har flere tiltak som går ut på å gjøre skoler tilgjengelige for nabolagsaktiviteter og å legge til rette for lokalt aktivitetsfremmende arbeid. • Gi mulighet for likeverdig deltakelse. Det er viktig å ha universelt utformede uteområder og sosiale møteplasser i nærmiljøet, slik at flest mulig kan få lik tilgang til disse og mulighet til å være ute. Universelt utformede uteareal har betydning for å oppnå lik mulighet til deltakelse i fysisk og sosial aktivitet, forebygge ensomhet, bidra til god folkehelse og god livskvalitet.

På samme måte som det foreslås soner i læringsarealet foreslås det for uteområdet at alle de ovennevnte funksjonene skal være førende for identifisering av soner i skolegården, der egnede soner for ulike funksjoner skal identifiseres.

I utforming av uteområdet er det viktig at de ulike brukergruppene får medvirke. Det gjelder både elevene som skal bruke uteområdet på dagtid, men også når det gjelder bruken av uteområdet på ettermiddagen/kveld/helger. Det skal derfor inviteres til bredere medvirkning ved at elever, FAU og aktuelle byrådsavdelinger inviteres inn til å være med på å utforme uteområdene. Dette må synliggjøres i funksjons- og arealprogrammet.

På samme måte som arealene inne skal også uteområdene være tilrettelagt for barn og voksne med funksjonsnedsettelser. For å oppnå dette er det nødvendig med tidlig tverrsektorielt samarbeid og brukermedvirkning.

Det har kommet flere innspill på at det er behov for at en større del av uteområdet må være under tak, og at det ikke bare må være oppholdssteder under tak, men også at enkelte installasjoner/lekeapparater bør være under tak. Tak er også en forutsetning for at en skal kunne drive læring ute i all slags vær. I gjeldende arealprogram står det at en eller flere av møteplassene utomhus må ha overbygd tak. Dette foreslås endret til at flere av møteplassene utomhus skal ha overbygd tak og at det skal legges til rette for at noen lekeapparater/installasjoner kan være under tak.

Byarkitekten er opptatt av at det må tenke tredimensjonalt, ved å bruke et areal flere ganger, for eksempel over, under og inntil. Det kan bygges boder under og leker oppå og tak med lek og opphold både over og under. Ved å utnytte høydeforskjellene på tomten kan lekeelementer legges skrått ned, for eksempel tau, rutsjebaner, klatrenett osv. Dette er særlig viktig i områder med arealknapphet.

Ungdomsrådet og referansegruppen vektla i sine innspill at uteområdet må ha ulike lekeapparater og installasjoner som inviterer til felles lek og aktiviteter, samhandling og samarbeid. Dette gjelder også benker og bord. Disse må være av en slik konstruksjon og størrelse at de har plass til mange. Det må presiseres i programmet at det skal velges løsninger som inkluderer og ikke stenger ute. I gjeldende program er det anført at det skal være låsbare rom til oppbevaring av uteleker og utstyr. Det har allikevel kommet flere innspill på at det er for lite lagringsplass til utstyr ute, og viktigheten av at det er utstyr og leker lett tilgjengelig. Det må derfor være tydelig i funksjons- og arealprogrammet at det er et eget lager til uteleker.

Gjeldende og nye anbefalinger om størrelse på uteområder I tillegg er det behov for et lager som er oppvarmet for utstyr til friluftsliv. Dette må ligge på bakkeplan og være inne og Gjeldende anbefalinger (2003): oppvarmet/isolert - i sammenheng med Et generelt minimumsareal på 50 m2 bygningskroppen. Behovet må defineres i hvert enkelt nettoareal pr. elev som er justert byggeprosjekt. etter skolestørrelse: Forslag til endring: • Minimumsareal på små • Uteområdet skal ha tre hovedfunksjoner; elevenes, leke- og skoler (færre enn 100 aktivitetsarena, en naturlig del av læringsarealet i skoletiden og 2 elever): Ca. 5000 m . en god møteplass for nærmiljøet etter skoletid. • Minimumsareal på middels • Det skal tydeliggjøres hvilke funksjoner det skal tilrettelegges store skoler (mellom 100 og for. Funksjonene skal være førende for identifisering av soner i 2 300 elever): ca. 10.000 m . uteområdet. • Minimumsareal på store • Krav til bred medvirkning i utforming av uteområdet. skoler (flere enn 300 • Flere av møteplassene utomhus skal ha overbygd 2 elever): Ca. 15.000 m . For tak/uværsskur. hver elev over 300 kommer • Lekeapparater og installasjoner må invitere til felleslek. 2 det et tillegg på 25 m . • Lager tilstøtende uteområdet med plass til lekeutstyr. Nye anbefalinger NBMU rapport • Oppvarmet lager, 10 kvadratmeter. (2020):

2 Et generelt minimumsareal på 30 m Størrelse på uteområdet nettoareal pr. elev som er justert etter skolestørrelse. I 2003 utga helsedirektoratet rapporten Skolens utearealer. Om • For skoler med mindre enn behovet for arealnormer og virkemidler, hvor gjeldende 99 elever anbefales et anbefalinger om størrelse på skolenes uteområder fremgår. minste samlet område på Disse anbefalingene er også tatt inn i veileder om forskrift om 3000 m2. miljørettet helsevern i skoler, § 9 utforming og innredning. • For skoler som er fra 100 – 499 elever brukes Størrelsen på uteområdene i bergensskolen varierer fra ca. 2 2 anbefalingen om 30 m2 pr. 3000 m på de minste til ca. 40.000 m på de største elev. skoleanleggene. De minste uteområdene finner en gjerne på • For skoler opp til 499 elever sentrumsnære skoler og på skoler i Bergenhus bydel. brukes normen på 30 m2 pr. elev. I tillegg beregnes 15. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) kom i m2. pr. elev for resten. 2020 med rapporten “Uteområder i skoler og barnehager - • Uteområdet foreslås hvordan sikre kvalitet i utformingen? Rapporten er en redusert etter beliggenhet oppdatering av anbefalingene som ble utgitt av på følgende måte: helsedirektoratet i 2003. Arealnormene i NMBU rapporten er Utgangspunktet og fremmet som anbefalinger. Anbefalingene om arealstørrelse hovedanbefalingen er 30 gjelder for nye anlegg og er ment som et grunnlag i planlegging m2. pr. elev i grunnskolen. I og utvikling av eksisterende og nye anlegg. bysentrum og tett bybebyggelse anbefales det at I de nye anbefalingene legges det opp til en generell reduksjon 2 2 arealet kan reduseres til 18 av anbefalt størrelse fra 50 m til 30 m pr. elev. Reduksjonen m2. pr. elev. Det anbefales anbefales med bakgrunn i erfaringstall fra Sverige, men også en at kommunene kartfester gjennomgang av eksempelkommuner i rapporten. Det og identifiserer sonene. erkjennes at dette er en større reduksjon, men at den kan forsvares med hensyn i bakgrunnsmateriale som benyttes i rapporten, og at det i mange tilfeller har vist seg vanskelig å ivareta 50 m2 pr. elev som var lagt til grunn i rapporten fra 2003.

NMBU rapporten anerkjenner utfordringen som er i større kommuner og fortettingsområder knyttet til å finne tilstrekkelig tomtestørrelse og viser til at det er urealistisk å operere med samme minimumsareal på 30 m2 pr. elev uavhengig av beliggenhet. Det anbefales derfor at uteområdets størrelse i bysentrum og tett bybebyggelse kan reduseres til 18 m2 pr. elev. Det henvises blant annet til at Plan og Bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune differensierer mellom indre og ytre by der det legges til grunn 18 – 24 m2 pr. elev i ytre by, og 12 – 18 m2 pr. elev i indre by. Det er kommunene selv som må kartfeste og identifisere sonene når redusert arealnorm på 18 m2. pr. elev skal nyttes. I rapporten fremgår det at det vil være mest hensiktsmessig om de nye anbefalingene om arealstørrelse innpasses i veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv og dermed erstatter de gamle anbefalingene.

Samtidig ser en at når det gjelder størrelsen på uteområdene er det flere motstridende hensyn som taler for hhv. å beholde dagens størrelse på uteareal, eller å følge anbefalingene i NBMU sin rapport. I NBMU rapportens innledning vises det til at mange norske kommuner opplever at det er vanskelig a finne store nok og ikke minst egnede tomter til skoler. Dette er særlig aktuelt i områder som skal fortettes og der det er begrenset med tomtestørrelse og utfordrende å finne tomter som egner seg til skoledrift og der flere funksjoner skal etableres på et begrenset areal. I kommuneplanens arealdel (KPA) som ble vedtatt i Bergen i 2019 legges det opp til en byutvikling som gir kompakte og komplette bydeler ved eksisterende knutepunkt - først og fremst i sentrum og i bydelssentrene. Grepene i KPA er en videreutvikling av en langsiktig fortettingsstrategi, med ytterligere fokus på å utvikle en kompakt «gåby», der det legges opp til kompakt byutvikling rundt de 8 bydelssentre. Dette gir en bystruktur med høy tetthet og bymessig utforming i kort avstand rundt senterområdene.

Som det er vist til foran skal utearealene også brukes i læring. Dette er særlig aktualisert med ny læreplan, LK20 der flere fag har blitt mer praktiske og utforskende, og læring gjennom lek er vektlagt mer i læreplanene for de yngste. Dette innebærer både tilstrekkelig areal- og tilstrekkelig med læringsstøttende materiale i uteområdet som kan brukes i læringen ute. Samtidig har en siden mars 2020 erfart verdien av å ha et uteområde av tilstrekkelig størrelse for å kunne håndtere oppdeling av elever i kohorter i forbindelse med den pågående pandemien. Når uteområdet også skal tilpasses nærmiljøets behov, er dette også en vurdering som går på areal, og ikke bare funksjoner.

Det er utfordrende å imøtekomme forskriftens anbefalinger om størrelse på uteområdene i gjeldende funksjons- og arealprogram og spesielt i sentrumsnære områder og fortettingsområder. Dette er også påpekt i NMBU-rapporten. Der det er vanskelig å imøtekomme anbefalt størrelse kan en istedenfor høyne innholdet og kvaliteten på det uteområdet som er tilgjengelig. Bruk av tilleggsareal skal som hovedsak unngås og er en nødløsning. Aktuelt tilleggsareal bør primært ligge i direkte tilknytning til eksisterende uteområde og bør ikke ligge mer enn 200 meter fra skolen. Kommunen ønsker størst mulig uteareal for elevene der det er mulig å oppnå, men er enig i det som fremgår av NBMU rapporten at det er utfordrende å imøtekomme gjeldende anbefalinger og forskriftskrav, spesielt i sentrumsnære strøk og fortettingsområder. Kommunen må uansett forholde seg til de enhver tid gjeldende forskrift og retningslinjer for størrelse på uteområder frem til ny oppdatert veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler mv. er på plass.

Forslag: • Bergen kommune forholder seg til gjeldende forskrift og retningslinjer om størrelse på utearealene frem til ny oppdatert veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler mv. er på plass. 12

12 Helsedirektoratet opplyser at en arbeider mot at ny forskrift skal tre i kraft fra 1.juli 2021. Helsedirektoratet jobber med utkast til veileder til forskriften og jobber for at denne kan sendes ut på en høring i februar 2021

4.3.11 Trafikk, parkering og avsettingsplasser Bystyret vedtok i oktober 2016 at alle skoler i Bergen skal ha en «hjertesone» rundt skolen. Hjertesone er et begrep som handler om å fjerne bilkjøring fra «hjertet» av skolens område. Målet er at flest mulig barn skal gå og sykle til skolen og å redusere biltrafikken rundt skolen med trygge av- og påstigningsplasser utenfor hjertesonen. Også i Folkehelseplanen for Bergen er det vektlagt tiltak for trygge skoleveier og prioritering av mye trafikanter.

I Bergen kommunes klima- og miljøplan er det et overordnet mål at kommunen skal være fossilfri i 2030. Et av hovedmålene er at kommunens ansatte skal bruke mest mulig miljøvennlig transport til og fra arbeid, og det er også et mål at minst 80 prosent av skolebarna i Bergen skal gå eller sykle til skolen innen 2020. Et av tiltakene i planen er derfor at alle kommunale bygg, inkludert leide bygg, skoler og idrettsanlegg, skal tilrettelegges med trygg sykkelparkering, fortrinnsvis under tak. Dette skal presiseres i funksjons- og arealprogrammet.

Forslag til endring: • Det skal tilrettelegges for en hjertesone rundt skolen der det ikke er tillatt å sette av eller hente elever som blir kjørt til skolen. Stopp og hentested skal markeres utenfor sonen. • Det skal tilrettelegges for at deler av sykkelparkeringen for elever etableres under tak • Det skal tilrettelegges for at sykkelparkeringen, fortrinnsvis for de ansatte, etableres med vegger og tak, og er låsbart.

4.4 Forslag til tiltak - Endringer i Arealstandard og kravspesifikasjoner:

Endringsforslag - Funksjons- og arealprogram Hjemmeområde Etter at skolebruksplanen er behandlet i bystyret utarbeides illustrasjoner for vedtatt hjemmeområde (A, B eller C), slik at man i fremtidige byggeprosjekt har gode illustrasjoner på hvordan et læringsareal kan se ut, og hvilke funksjoner som bør ivaretas.

Funksjons- og arealprogrammet må tydeliggjøre at det må være rom for å oppbevare læringsmateriell som bøker, konkreter til regning/matematikk, elevarbeid og annet som brukes daglig i læringsarbeidet i hjemmeområdet.

Læringsarealet foreslås økt for å ta høyde for mer plass til lærere. Konkret foreslås det at hjemmeområdene økes med 0,15- 0,21 kvadratmeter per elev, avhengig av skoletype.

For å sikre nok plass til store årskull ut over skolens kapasitet, foreslås læringsarealet i tre av hjemmeområdene i barneskolen og ungdomsskolen økt med 52,5m2 pr hjemmeområde. Kombinertskoler får tilsvarende økning både på barnetrinn og ungdomstrinn.

Elevgarderober og Økning i garderobeareal på 0,2 kvadratmeter per elev (Fra 0,7 til 0,9 kvadratmeter på toaletter ungdomstrinnet og fra 0,9 til 1,1 kvadratmeter på barnetrinnet)

Spesifisere at det skal legges til rette for minimum fem garderobeplasser mer enn hjemmeområdets normalkapasitet

Ett av handicaptoalettene skal være tilpasset og utstyrt med stellebenk/stellefasiliteter

Skolekjøkken På alle skoler etableres et skolekjøkken bestående av et opplæringskjøkken og et kantinekjøkken med en produksjonsdel, med felles tilhørende støttefunksjoner. Store ungdomsskoler ( 500 og 600) og den største kombinertskolen (k800) får ett ekstra opplæringskjøkken. Arealet utvides fra 20 til 135 m2, avhengig av skoletype og skolestørrelse. Økning i størrelse varierer mye fordi små skoler nå får like store kjøkken med samme kapasitet som større skoler, både med tanke på bedre og mer tilpasset opplæring og utlån/utleie. Samtidig får store ungdomsskoler nå to opplæringskjøkken som de trenger for å få timeplanen til å gå opp.

Teorirommet gjøres om til kombinert spiseplass/teoriområde spiserom og blir en del av opplæringskjøkkenet.

Det presiseres at skolekjøkkenet skal benyttes til tilberedning av mat for SFO. SFO spiser i kantinen.

Formingsverksted Endre navn til verksted. Det skal tilrettelegges for ulike soner i hovedrommet.

Det skal tilrettelegges for mer oppbevaringsplass til materialer og elevarbeider.

Forskerrom Det skal bygges to forskerrom på kombinertskoler. Skolebibliotek Biblioteket skal være skjermet for gjennomgangstrafikk.

Biblioteket skal være lokalisert, og må ha så god lydisolasjon i forhold til tilstøtende rom, at aktiviteter ikke forstyrres.

Det skal vurderes i hvert prosjekt om biblioteket også skal kunne brukes av nærmiljøet.

Kontorarbeidsplasser Alle lærerne på trinnet skal ha arbeidsplassen sin på samme rom. Plassering av lærernes arbeidsplasser avklares i samarbeid med skolen i hvert enkelt byggeprosjekt. Arbeidsplasser til andre yrkesgrupper enn lærerne som jobber fast ved skolen: tre ansatte deler en arbeidsplass, plassering og antall diskuteres i hvert byggeprosjekt.

Studentarbeidsplasser: antall og plassering diskuteres i hvert enkelt byggeprosjekt

Utforming av avdelingsledernes arbeidsplasser drøftes i det enkelte byggeprosjekt

Møterom/hvilerom Overskriften endres til personalrom/møterom/hvilerom.

Stort møterom endrer navn til personalrom og dimensjoneres i forhold til arbeidsplassforskriftens krav.

Hvilerommet skal kun være for de ansatte.

Personalgarderober Arealøking på 0,15 kvadratmeter per garderobeplass. og toaletter

Det bygges separate garderober og toaletter for damer og menn. Det vurderes i hvert enkelt prosjekt hvor stor dame- og herregarderoben skal være - ut ifra hvor mange som jobber der. Fellesarealer Tydeliggjøre hva som er fellesareal. Det må være sammenheng mellom tekst og prinsippskisse.

Presisere at administrasjon og ledelse skal ligge ved inngangspartiet.

Inngangspartiet skal synliggjøres i prinsippskissen.

Allmenning Det skal legges inn begrunnelse for allmenning i funksjons- og arealprogrammet.

Presisere at der det ikke er gymsal skal allmenningen ha et areal som er stort nok til å samle hele skolen.

Sikre god lydisolering mot tilliggende rom og også mellom etasjer.

Det skal tilrettelegges for amfi i tilknytning til musikk dans og drama og allmenningen. Amfiet bør ha utgang til skoleplassen.

Skolehelsetjenesten Øke skolehelsetjenestens areal med 10 m2.

Kontor og venterom skal ha mulighet til skjerming.

Etablere møterom i nærheten av skolehelsetjenestens lokaler som kan brukes i sambruk med skolen.

Byrådsavdeling for arbeid, sosial og bolig/Skolehelsetjenesten skal medvirke i hvert prosjekt for utforming og lokalisering av arealene.

Idrettsarealer Ved nybygg eller rehabilitering må behovene for idrettsarealer vurderes ut ifra nærmiljøets behov, Idrettsplanen og Kulturarenaplanen.

Gymsal anbefales i hovedsak erstattet med volleyballhall og basketballhall på nye skoleanlegg og større skoler under totalrehabilitering.

Det foreslås å fjerne kravet om bygging av apparatrom.

Uteområdet skal i større grad utformes slik at det oppfordrer til fysisk aktivitet. Det skal vurderes om noe av dette arealet kan bygges under tak.

Innføringsklasser Læringsarealet for innføringsklassene skal være 3,5m2 pr elev.

Innføringsklassene skal ha et fleksibelt storrom med delingsmuligheter .

Tre morsmålslærere deler en arbeidsplass. Arbeidsplassene skal være plassert i samme areal som skolens øvrige lærere.

Kunst og utsmykning Det skal vises til kommunens kunstplan for det profesjonelle feltet i funksjons- og arealprogrammet.

Skolens elever involveres i utsmykkingsprosjektene .

Utsmykking av skolene skal speile skolens og stedets identitet.

Noe av utsmykkingen skal være læringsstøttende materiell.

Driftsarealer Tekst under punkt 2.6.1 Fjernlager/arkiv foreslås endret fra: Skolen skal ha et fjernlager for inventar og lignende, arealet kan gjerne ligge usentralt, men tilgjengeligheten må være god til: Skolen skal ha et fellesareal for inventar og lignende med god tilgjengelighet.

Det foreslås å øke driftsarealene med 60 kvadratmeter, slik at nærmiljø, kultur og idrett får egne lager på skolen. Det foreslås avsatt 30 kvadratmeter til lager for idrett og 30 kvadratmeter til lager for nærmiljø og kultur.

Skolens utearealer Uteområdet skal ha tre hovedfunksjoner; elevenes, leke- og aktivitetsarena, en naturlig del av læringsarealet i skoletiden og en god møteplass for nærmiljøet etter skoletid.

Det skal tydeliggjøres hvilke funksjoner det skal tilrettelegges Funksjonene skal være førende for identifisering av soner i uteområdet .

Krav til bred medvirkning i utforming av uteområdet .

Flere av møteplassene utomhus skal ha overbygd tak/uværsskur .

Lekeapparater og installasjoner må invitere til felleslek.

Det skal være lager tilstøtende uteområdet med plass til lekeutstyr.

Det skal være et oppvarmet lager, 10 kvadratmeter.

Bergen kommune forholder seg til gjeldende forskrift og retningslinjer om størrelse på utearealene frem til ny oppdatert veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler mv. er på plass.

Trafikk, parkering og Det skal tilrettelegges for en hjertesone rundt skolen der det ikke er tillatt å sette av avsettingsplasser eller hente elever som blir kjørt til skolen. Stopp og hentested skal markeres utenfor sonen. Det skal tilrettelegges for at deler av sykkelparkeringen for elever etableres under tak.

Det skal tilrettelegges for at sykkelparkeringen for ansatte etableres med vegger og tak, og er låsbart.

Når ny plan, og nytt funksjons- og arealprogram er vedtatt, vil det nye programmet legges til grunn for den enkelte skole som skal bygges ny eller rehabiliteres.

Endringer som gir økt areal vil generere økte kostnader, som for eksempel økt areal til skolehelsetjenesten. Midler til det enkelte tiltak må søkes innarbeidet i forbindelse med rullering av handlings- og økonomiplanen.

Forslag til arealprogram

5 Fremtidig skolestruktur I denne delen vil strategier for fremtidig skolestruktur bli presentert. Deretter presenteres skolebyggprosjekter som er ferdigstilt siden forrige skolebruksplan og hvilke skoler som har fått justert sin tidligere fastsatte normalkapasitet. Før de bydelsvise kapitlene gis det en kort omtale av sak om "fremtidig bassengstruktur". I de bydelsvise kapitlene foreslås det hvilke skoler som skal rehabiliteres, hvilke skoler som skal få kapasitetsutvidelser og det legges frem plan for hvor det skal bygges nye skoleanlegg. Delen avsluttes med kapittelet «på lang sikt» der kommuneplanens arealdel (KPA) og avsetting av skoletomter på lang sikt omtales. 5.1 Strategier for vurdering av strukturtiltak I dette kapittelet vil strategiene Bergen kommune legger til grunn for utvikling av fremtidig skolestruktur bli presentert. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 påpeker at barnets beste er et vektig hensyn i saker som gjelder barn, og kommunen er derfor forpliktet til å legge vekt på barnets beste i saker som omhandler skolestruktur. Hensyn som har betydning for en vurdering av barnas beste kan blant annet være fysisk miljø, skolevei og reisetid, elevkapasitet og skolestørrelse. Barnas beste blir derfor vurdert som et gjennomgående og grunnleggende hensyn for de bydelsvise tiltakene som foreslås. I de bydelsvise kapitlene foreslås det konkrete tiltak for de neste 4 årene, men det vurderes også tiltak på lengre sikt. Skoleanleggenes fysiske læringsmiljø Det følger av opplæringsloven kapittel 9a, Elevane sitt skolemiljø, at elever har rett til et godt fysisk læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Videre i §9a-7 fremgår det at skolene skal planlegges, bygges og tilrettelegges slik at de fremmer trygghet, helse, trivsel og læring hos elevene. Det er en målsetting at alle skoleanlegg i kommunen skal være godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i skoler. Annet relevant regelverk er arbeidsmiljølov, plan og bygningsloven, byggteknisk forskrift (TEK17) og deriblant krav om universell utforming mv. Et godt læringsmiljø er sentralt ved bygging av nye skoleanlegg og ved rehabilitering av eksisterende anlegg. Av totalt 83 kommunale grunnskoler i kommunen var det 67 som pr. januar 2021 hadde godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.

Kommunen har i flere år rehabilitert og pusset opp en rekke skoler for å innhente vedlikeholdsetterslepet. For å kunne gjennomføre rehabilitering og sikre at elever og ansatte har gode fysiske forhold er det etablert en rekke erstatningsarealer for skolene som har blitt rehabilitert. Arbeidet med å innhente vedlikeholdsetterslepet pågår, og det er fremdeles mange skoler som har behov for oppussing. I forbindelse med utarbeidelse av skolebruksplanen har Etat for bygg og eiendom (EBE) ved Byrådsavdeling for finans, næring og eiendom (BFNE) utarbeidet en kategorisering av samtlige skoleanlegg.

- Kategori 1: Har behov for stor og omfattende rehabilitering, eventuelt rivning. - Kategori 2: Har behov for mellomstore utbedringer av bygningsmessig og/eller teknisk karakter. Det er ikke vurdert å være behov for totalrehabilitering eller rivning. - Kategori 3: Dette er i all hovedsak bygg hvor det ikke er behov for annet enn ordinært vedlikehold.

Bruk av en klassifisering/kategorisering av skolene i 3 ulike kategorier er basert på en individuell betraktning av hver enkelt skole og dets behov for tiltak. Det vil følgelig være noen skolebygg i kategori 1 hvor det haster mer med tiltak enn andre bygg i samme kategori. Oppdelingen i kategori på denne måten bør ikke forveksles med en prioriteringsrekkefølge. På skoler med flere bygg kan enkelte bygg være i kategori 1, mens andre er i kategori 2 eller 3. Skolebygg i kategori 1 vil være avhengig av et erstatningslokale før ombygging eller rivning kan starte opp, mens tiltak i kategori 2 i

prinsippet kan gjennomføres mens det er drift i byggene, ergo kan de i prinsippet gjennomføres raskere. Det skal ikke gjennomføres større bygningsmessige tiltak når elever og ansatte er til stede på skoleanleggene. Å ha tilgang på egnede erstatningsarealer for skoler som skal i større byggeprosjekt er viktig for å sikre et godt fysisk og sosialt læringsmiljø for elever og ansatte.

Flere av skoleanleggene i kommunen er verneverdige anlegg med stor kultuminneverdi. Kulturhistorisk rapport for kommunale skolebygg gir en oversikt over vernestatus for de kommunale skoleanleggene i Bergen og vil kunne ha betydning for aktuelle rehabilitering/nybyggsprosjektene som planlegges.

På nye skoler og større skoler under totalrehabilitering, vil det i hovedsak ikke være aktuelt å bygge ordinær gymsal, fordi en gymsal vil gi for mange begrensinger i forhold til plass og mulige aktiviteter i kroppsøvingsfaget. Skolestørrelse og anleggsdekning i nærområdet, samt nærmiljøets behov vil bestemme størrelse på idrettshallen. Tilgjengelige arealer for fysisk aktivitet og utfoldelse er også viktig sett ut fra et folkehelse- og levekårsperspektiv. Strategier: • Sikre skolene helseverngodkjenning. • Ivareta tilgang til egnede erstatningsarealer for skoler. • Ha elever i erstatningsarealer ved større ombyggingsprosjekter. • Ved nybygging og rehabilitering av skoleanlegg vil skolestørrelse og anleggsdekning i nærområdet og nærmiljøets behov bestemme størrelse på idrettsareal.

Skoleanleggenes kapasitet Alle skoleanlegg i kommunen har fått definert en normalkapasitet, som er et veiledende tall på hvor mange elever skolen har plass til, med utgangspunkt i arealnorm13 i veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skolen. Ved fastsettelse av normalkapasitet er det gjort en vurdering med hensyn til antall og størrelse på undervisningsrom, skolens øvrige arealer samt arealeffektiviteten14 i skoleanleggene.

I perioder med forbigående elevtallsvekst kan skoler ha elevtall som er høyrere enn skolens normalkapasitet. I slike tilfeller settes skolens maksimale elevtallskapasitet med bakgrunn i læringsarealet som klassen/trinnet disponerer samt det samlede læringsarealet i skoleanlegget. Det tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Ved elevtall opp mot makskapasiteten må skolen kunne vise til en konkret plan for håndtering av elevene.

I noen tilfeller kan skoler med elevtall tilsvarende maks kapasitet bli vurdert som fulle. Er elevtallet opp mot makskapasitet over tid må det vurderes permanente tiltak som utvidelse av skolen eller skolekretsendring i tråd med nærskoleprinsippet.

Strategier: • Vurdere permanente tiltak ved varig elevtallsvekst over normalkapasitet.

Skolestørrelse og skoletyper Det er totalt 82 kommunale grunnskoler i Bergen kommune. 57 rene barneskoler, 15 rene ungdomsskoler og 8 kombinerte skoler med både barne- og ungdomstrinn. Det er en spesialskole i

13 https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/miljo-og-helse-i-skolen. 14 Skoleanlegg med brede korridorer og mye gangareal som ikke kan nyttes til læringsareal har gjerne lavere arealeffektivitet enn nyere skoleanlegg.

kommunen, Tveiterås, samt den byomfattende tjenesten Bergen kompetansesenter for læringsmiljø (BKL). Kommunen eier i tillegg Skolestørrelse i Hålandsdalen leirskole som ligger i Fusa kommune. Norge Av opplæringsloven fremgår det ikke føringer eller krav til minste- eller maksimumsstørrelse på skoleanleggene. I 2016 ble anbefaling Tendensen går mot færre i opplæringsloven om maksimal skolestørrelse på 450 elever og større skoler i fjernet. Departementet viste til at det må legges til grunn en Norge. Skoleåret helhetlig vurdering i forhold til hva som vil være en god løsning for 2008/2009 var det 3140 skolene lokalt. grunnskoler i Norge. Ti år senere, skoleåret I forbindelse med bygging av nye, utvidelse av eksisterende eller 2018/2019, var det ved nedleggelse av skoler, oppstår det ofte diskusjon om hva som tilsammen 2 856 er en gunstig skolestørrelse. Dette dreier seg ofte om elevenes grunnskoler i Norge. 482 sosiale og faglige læringsutbytte i henholdsvis små og store skoler. grunnskoler er lagt ned Det er imidlertid lite forskning knyttet til skolestørrelse og siden 2008/2009 mens det sammenheng mellom elevenes sosiale og faglige utbytte. Den i samme tidsrom et bygget forskningen som er tilgjengelig viser heller ingen entydige 198 nye skoler. I samme sammenhenger mellom skolestørrelse og kvalitet. Dette fremgår periode er det blitt flere også av fagnotat fra Etat for skole. og understøttes også i elever i grunnskolen. delrapport 1: «Kunnskapsgrunnlaget15» fra ekspertutvalget for skolebidrag. Her analyseres sammenhengen mellom skolebidraget Skoleåret 2019/2020 og flere ulike forhold ved skolen, som skolestruktur, eierforhold, hadde Oslo kommune i skolestørrelse, elevsammensetning, læreres alder og kompetanse, snitt 440 elever pr. stabilitet i lærerkollegiet og skoleledelse og skoleressurser. grunnskole. Trondheim Overordnet er konklusjonen at ingen av kjennetegnene har en kommune 395 elever pr. sterk eller veldig tydelig sammenheng med sannsynligheten for at grunnskole, og i Stavanger en skole eller kommune bidrar stabilt mer eller mindre enn kommune var det 365 forventet. Det påpekes også at andre studier av sammenhenger elever pr. grunnskole. mellom ulike forhold ved skolen og skolens bidrag viser at det er Bergen kommune hadde vanskelig å identifisere klare kjennetegn som kan forklare hvorfor 350 elever pr. grunnskole i enkelte skoler lykkes med å løfte elevene. Det fremgår av snitt. Største grunnskole i rapporten at det derfor ikke kan legges stor vekt på de enkelte Norge er Nordseter skole, kjennetegnene og deres betydning, eksempelvis om det er (1-10 skole) i Oslo sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læringsresultater. kommune med 997 elever skoleåret 2019/2020. På tross av at forskningen ikke gir noen entydige svar er det i hovedsak ønskelig med en viss størrelse på skoleanleggene i

Bergen kommune. Etat for skole argumenterer i sitt fagnotat for at skolene i Bergen bør være av en viss størrelse og minst 100 elever. Det vises til at teamarbeid, kollegaveiledning og felles kompetanseheving er viktige komponenter i kvalitetsutviklingsarbeidet og at dette kan være utfordrende å få til i små personalgrupper. Det pekes også på at de minste skolene har utfordringer med å rekruttere og beholde lærere. Lærerne ønsker seg ofte til større fagmiljøer. Antall søkere på lærerstillinger er også avhengig av skolenes tilgjengelighet og særlig små skoler i utkanten av kommunen kan ha vansker med å både rekruttere og beholde lærere.

Større skoler er mer arealeffektive og gir bedre utnyttelse av tilgjengelig tomteareal, spesielt i fortettingsområder og sentrumsnære områder. Dette er viktig når skoler skal lokaliseres i tette

15 https://nettsteder.regjeringen.no/skolebidrag/files/2020/09/Kunnskapsgrunnlag-Ekspertgruppe-for- skolebidrag.pdf

bysentrum og skoleanlegg skal fungere som nærmiljøanlegg med sambruk og ev. samlokalisering av flere funksjoner. Sambruk og samlokalisering er omtalt mer under «forventet elevtallsutvikling og byutvikling» nedenfor.

Større skoler gir lavere utgifter pr. elev og sikrer et større faglig og sosialt elevmiljø. I små skolemiljø kan det være et mer sårbart faglig, pedagogisk og sosialt elevmiljø. Samtidig kan mindre skoler være viktig for nærmiljøet i mindre tettbebygde og perifere områder. For ungdomsskolene gir en størrelse som tillater minst 4 grupper på hvert trinn god utnyttelse av kapasitet, tilgang og fordeling av tid til spesialrom og andre funksjoner i skoleanlegget. En større ungdomsskole kan tilby flere valgfag og språkfag siden den økonomiske tildelingsmodellen er slik at midlene følger elevene. En større ungdomsskole har også mulighet til å fremdyrke både generalister og spesialister i lærerkollegiet.

Flere av de kombinerte skolene har relativt små ungdomstrinn. Snittstørrelsen skoleåret 2019/2020 for ungdomstrinnet på kombinertskolene er på 233 elever, mens snittstørrelsen på de 15 rene ungdomsskolene er 409 elever skoleåret 2019/2020. Det er noen forhold som kan tale for at det er mest hensiktsmessig å etablere rene barne- og ungdomsskoler når nye skoler etableres eller ved endring i skolestruktur. Å få til en viss størrelse på ungdomstrinnet er det viktigste argumentet for å etablere rene barne- og ungdomsskoler. På ungdomsskoler er det stort sett flere forvaltningsmessige oppgaver og dokumentasjonskrav enn på barneskolene eksempelvis knyttet til karakterer, eksamen og dokumentasjon på underveisvurdering. Rektor og avdelingsledere kan være rendyrket på de mer omfattende forvaltningsmessige oppgavene på en ungdomsskole.

Ved strukturendringer, utvidelse av eksisterende eller bygging av nye skoler, må skolestørrelse og skoletype vurderes helhetlig i hvert enkelt tilfelle, sett opp mot forventet elevtallsutvikling, nærskoleprinsippet, kommunens topografi og geografiske forhold.

Strategier: • Sikre en størrelse på skolene som ivaretar godt fagmiljø, elevmiljø, sosialt fellesskap og god driftsøkonomi. Dette skal veies opp mot skolens viktige rolle i et godt nærmiljø. • Fortrinnsvis etablere rene barne- og ungdomsskoler ved endring i skolestruktur eller etablering av nye skoler.

Skolekretser og nærskoleprinsippet Nærskoleprinsippet16 ble lovfestet i år 2000 som en individuell rettighet for det enkelte barn. Etter dagens regelverk skal det tas utgangspunkt i den fysiske avstanden til skolen, men det kan også være aktuelt å legge vekt på topografiske forhold, boområder og trafikkforholdene på skoleveien. Når det gjelder kapasitet understreker Utdanningsdirektoratet at kommunene har svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full.

16 Opplæringsloven § 8-1 første ledd gir alle barn som er bosatt i en kommune rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Nærskolen må ligge i bostedskommunen. 57

Alle grunnskolene i Bergen har eget opptaksområde (skolekrets) som definerer hvilke geografiske områder som NOU 2019:23. Ny tilhører hver enkelt skole. Skolekretsene ble fastlagt før opplæringslov nærskoleprinsippet ble innført ved lov. Historikken til skolekretsene bygger på mange års tradisjon knyttet til Etter planen skal høringsforslag enkelte boområders tilknytning til skoler. Det er derfor flere for ny opplæringslov på høring av dagens skolekretser som ikke er i samsvar med våren 2021 og behandles i nærskoleprinsippet. Utvikling av nye boligområder, Stortinget våren 2022. I kapittel infrastruktur, gangveier og samferdsel gjør det også 27 i NOU: 2019 foreslås det at det nødvendig å vurdere endringer i skolekretsgrenser for at skal tas utgangspunkt i de samme nærskoleprinsippet skal opprettholdes. Det er først når forholdene som i dagens §8-1 i infrastruktur med gangveier og tilkomstveier er fastlagt at opplæringsloven. Det som skiller skolekretsene vurderes endret. forslag til ny opplæringslov fra 17 gjeldende regelverk er at Kommunen har egen forskrift om skolekretsgrenser. I kommunen i tillegg skal kunne ta forskriften gis det blant annet føringer for inntak av elever, hensyn til skolenes kapasitet når fastsettelse av skolekretsgrenser, rutiner rundt bytte av skolekretsgrenser fastsettes - skoler, samt kriterier for vurdering av om en skole/trinn er også når skolene ikke er fulle. full. Det gjennomføres årlig en vurdering av om forskriften må Hensikten med å ta inn denne endres på bakgrunn av behov for endring av skolekretsene – endringen i lovforslaget er å få til eksempelvis for å gjennomføre endringer som er i tråd med en effektiv utnyttelse av de nærskoleprinsippet. En forskrift forenkler saksbehandlingen samlede personalressursene og få og gir en viss forutsigbarhet for innbyggerne. til en best mulig utnyttelse av kapasitet i eksisterende Avstand, skolevei og eventuelt behov for skoleskyss er i tillegg skolebygg. Utvalget mener en relevant faktor når skolestrukturen skal vurderes opp mot forslaget vil gi større nærskoleprinsippet. Kommunen bør tilrettelegge for en handlingsrom for kommunene og skolestruktur som ikke gir elever uforholdsmessig lang sikre en mer effektiv utnyttelse av skolevei. Skoleskyss må derfor organiseres slik at eleven får kommunens økonomiske akseptabel reisetid. ressurser. Det understrekes likevel at utgangspunktet for Bergen kommune har siden 2002 (bystyresak 176-02) fastsettelse av skolekretser alltid praktisert fritt skolevalg. Under forutsetning av at det er ledig skal være avstanden til skolen, slik plass, vil skolene imøtekomme søknader om overføring til at hensynet til kapasitet kun vil annen kommunal grunnskole enn nærskolen. Denne være ett av flere hensyn som kan ordningen gir familier anledning til å sende barna til skolene tillegges vekt. de ønsker, uavhengig av bosted. Praktisering av fritt skolevalg kan imidlertid være en utfordring med tanke på planlegging av en hensiktsmessig skolestruktur og sikre tilstrekkelig skolekapasitet. Eksempler på dette er skoler som gjennomfører opptak av eksterne elever som på sikt kan medvirke til at skolen får kapasitetsutfordringer og utfordringer med opptak av elever innenfor egen skolekrets. For å håndtere denne utfordringen på best mulig måte ble det ved behandling av skolebruksplanen i 2016, vedtatt at det på skoler der det kan forventes kapasitetsutfordringer på sikt skal gjennomføres en restriktiv praksis knyttet til inntak av elever utenfor skolekretsen. Skoler som har restriktiv praksis skal ikke ta opp elever som er bosatt utenfor skolekretsen, såfremt det ikke foreligger spesielle hensyn, eksempelvis søskenprioritet,

17 https://www.bergen.kommune.no/innbyggerhjelpen/skole/grunnskole/skoletilhorighet/skoletilhorighet

spesialpedagogiske hensyn eller særlig farlig skolevei. Det foreslås at restriktiv praksis videreføres for skoler som har og som forventer kapasitetsutfordringer.

I likhet med fritt skolevalg, påvirker også avgang av elever til private grunnskoler kommunens skolestruktur. Det er ca. 1600 elever i Bergen kommune fra 1-10 trinn som velger å gå på privat grunnskole fremfor den kommunale grunnskolen i nærmiljøet. Avgang til private grunnskoler varierer mellom skolekretsene, men i enkelte bydeler, som Bergenhus, er det flere elever som velger private grunnskoletilbud enn ellers i kommunen.

Strategier: • Gjennomføre strukturendringer i samsvar med nærskoleprinsippet. • Sikre nærskoleprinsippet ved utbygging av nye boligområder • Gjennomføre en restriktiv praksis ved inntak av elever der det forventes kapasitetsutfordringer på kort og lengre sikt.

Forventet elevtallsutvikling og fremtidig byutvikling Bergen skal utvikles i tråd med Bergen 2030 - kommuneplanens samfunnsdel (KPS) som en aktiv og Kommuneplanens attraktiv by. Plassering og utforming av skoleanlegg er arealdel 2018 viktig i et byutviklingsperspektiv, og i vedtatt KPS trekkes det frem at Bergen kommune skal være en aktiv utbygger av offentlig infrastruktur. I kommuneplanens Kommuneplanens arealdel 2018 arealdel (KPA 2018) skisseres det noen hovedtrekk for legger opp til en byutvikling som hva som vil prege byutviklingen de nærmeste årene. Det gir kompakte og komplette legges vekt på en kompakt by der innbyggerne kan ha bydeler ved eksisterende gangavstand til kollektivtilbud og daglige gjøremål, gode knutepunkt - først og fremst i sentrum og i bydelssentrene. bymiljøer med styrket senterstruktur, en firedeling av KPA har lagt opp til en inndeling byggesonen og vern om grønne og blå arealer. Grepene i av byggesonen i fire ulike soner. KPA 2018 er en videreutvikling av en langsiktig Sentrumskjerne, fortettingsstrategi i Bergen kommune, med ytterligere byfortettingssone, ytre vekt på behovet for å utvikle en kompakt «gåby», fortettingssone og øvrig redusere arealinngrep utenfor de definerte byggesone. De to innerste fortettingssonene og stille høyere kvalitetskrav til sonene (sentrumskjerne og utbyggingen innenfor de samme fortettingssonene. byfortettingssone) utgjør senterområdene. Det meste av De strategiske byutviklingsgrepene er en av kommunens nye boliger og arbeidsplasser viktigste oppgaver. Automatisk avsetting av gode arealer skal bygges i til skoletomter i alle nye byutviklingsområder er sentrumsområdene, som består avgjørende for å lykkes med den fremtidige av sentrumskjernen og i byutviklingen. I fortettingsområder kan det være byfortettingssonen. utfordrende å finne tomter som egner seg eller er store nok til skoledrift, og i slike tilfeller må stedlige kvaliteter vektlegges og en må sikre kvalitet i utformingen av uteområder. For å finne gode løsninger kreves det samhandling mellom kommunale organer, befolkning, grunneiere og andre offentlige myndigheter. Kommunen bør derfor sikre egnede tomter til skoleanlegg gjennom strategiske tomtekjøp. Potensielle skoletomter bør kartlegges tidlig i offentlige arealplanprosesser og gjennom offentlig planarbeid bør det sikres areal til skoleformål. Der kommunen alt besitter bygg/tomter som er egnet for skoleformål, bør disse beholdes slik at de kan bygges ut i tilfelle økt elevtall.

I KPS 2030 trekkes det frem at skoleanleggene bør utformes fleksibelt, slik at byggene enkelt kan tilpasses andre formål eller endrede krav og funksjoner innenfor oppvekstfeltet. Ledig areal i skoleanleggene tilrettelegges for nærmiljøet, eller til andre funksjoner og kommunale tjenester etter behov. Nye skoleanlegg bygges som nærmiljøanlegg og skal inneholde funksjoner som er tilgjengelig for nærmiljøet, eksempelvis kantine/kjøkken, allmenning, arealer til musikk, dans og drama mv. Videre må det ved bygging av nye skoler i transformasjonsområder vurderes om skolene skal samlokaliseres med flere kommunale tjenestetilbud. For å videreutvikle skolene som «hjerte i nærmiljøet» er det i skolebruksplanen foreslått egne strategier og tiltak under kapittelet «Skolen som hjerte i nærmiljøet».

Ifølge Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) skal Bergen ha en målrettet innsats i strøk med levekårsutfordringer. Det er en målsetting å utjevne sosiale og geografiske forskjeller som har betydning for levekår og folkehelse. Skoleanleggene spiller derfor en viktig rolle i å fremme folkehelse og levekår i nærmiljøene.

Elevtallsprognosene som viser forventet elevtallsutvikling innenfor hver skolekrets, er det viktigste verktøyet kommunen har for å planlegge skolestruktur de neste årene. Nye elevtallsprognoser ble utarbeidet våren 2020 og viser forventet utvikling på skolene frem til 2030. I prognosen legges det til grunn at fødselstallene holder seg lave i årene fremover, og dette kan gi flere skoler med lavere elevtall og ledig kapasitet i årene fremover.

Økende eller synkende elevtall er en avgjørende faktor i vurderingen om en skole bør bygges ut og rehabiliteres, om det bør bygges ny skole eller om en skole eventuelt bør avvikles. Elevtallsprognosen er sentral i vurderingen av skolestruktur i årene fremover, men blir mer usikker lenger ut i perioden. Vurdering av behov for skolekapasitet etter 2030 må derfor suppleres med konkrete avveininger ut fra fastsatte målsettinger og føringer som ligger inne i kommuneplanens arealdel (KPA) og større offentlige planarbeid for de ulike bydeler/områder.

Under hver bydel fremgår det eget avsnitt om aktuelle arealplaner på lang sikt og behov for å sikre skolekapasitet. Dette er også oppsummert i kapittelet på lang sikt.

Strategier: • Elevtallsprognosene og føringer i KPA legges til grunn for vurdering av forslag til tiltak i de ulike bydelene. • Sikre areal til skoler i tråd med kommuneplanens arealdel (KPA) og områdeplaner. • Beholde ledig skolekapasitet i planlagte utbyggingsområder. • Vurdere å benytte ledig areal i skolebyggene til andre kommunale tjenester/formål der det ikke planlegges boligbygging. • Samlokalisering med andre kommunale tjenester skal vurderes ved større rehabiliteringer/nybygg av skoleanlegg. Dette gjøres i samarbeid med andre byrådsavdelinger.

5.2 Skolebyggprosjekter som er ferdigstilt i perioden 2016 – 2020 Tabellen under inneholder alle de større skolebyggprosjektene som er gjennomført i perioden 2016 – 2020.

Bergen kommune har siden 1975 driftet Hålandsdalen leirskole som ligger i Fusa kommune. Leirskolen er et tilbud for alle elever i Bergen kommune. I 2017 fikk leirskolen nytt tilbygg og i 2021 planlegges det å oppgradere VA-anlegget og bygge nytt kjøle- og fryseanlegg. Kommunen har også fått tilbud om å kjøpe nøstetomt ved Gjøvatnet der skolen i dag har lagringsplass for kanoer. Kommunen er i forhandlinger om dette.

Skole Bydel Ferdig år Tiltak Landås skole Årstad bydel 2016 Ny skole med normalkapasitet til 450 elever (OPS18) Lynghaugparken Fyllingsdalen bydel 2016 Ny erstatningsskole. erstatningsskole 2 ved Lynghaugparken 1 var ferdig Løvås oppveksttun i 2015. Møhlenpris oppveksttun Bergenhus bydel 2017 Ny skole med normalkapasitet til 250 elever samt barnehage Nattland oppveksttun Fana bydel 2017 Ny skole med normalkapasitet til 820 elever samt barnehage Varden skole Fyllingsdalen bydel 2017 Ny skole med normalkapasitet til 350 elever Skeie skole Ytrebygda bydel 2017 Rehabilitering og utvidelse. Normalkapasitet 550 elever Hålandsdalen leirskole Fusa kommune 2017 Tilbygg. Damsgård skole Laksevåg bydel 2018 Ny skole med normalkapasitet til 450 elever Zinken Hopp skole Ytrebygda bydel 2018 Ny modulskole med (Søråshøgda skole) normalkapasitet til 200 elever Alvøen skole Laksevåg bydel 2019 Rehabilitering og utvidelse. Normalkapasitet 450 elever Zinken Hopp idrettshall Ytrebygda bydel 2019 Ny idrettshall (Søråshøgda skole) Nordnes oppveksttun Bergenhus bydel 2020 Rehabilitering og ombygging. Normalkapasitet for 300 elever samt barnehage Midtun skole Fana bydel 2020 Rehabilitering og utvidelse. Normalkapasitet 500 elever

18 OPS står for offentlig – privat samarbeid og innebærer at private prosjekterer og bygger skoleanlegget og at kommunen leier anlegget gjennom leieavtale med den private utbyggeren. http://www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/finansieringsmodeller.

5.3 Justering av normalkapasitet I forbindelse med planarbeidet har følgende skoler i tabellen under fått justert sin tidligere fastsatte normalkapasitet.

Skole og bydel Dagens Dagens Forslag ny Begrunnelse elevtall normalkapasitet normalkapasitet Bjørndalsskogen 294 400 350 Størrelse og antall skole. Laksevåg klasserom/undervisningsarealer bydel Sælen oppv. 265 350 300 Størrelse og antall klasserom. Det skole. er også få tilgjengelige Fyllingsdalen grupperom i skoleanlegget. bydel Minde skole. 265 350 300 Størrelse og antall klasserom og Årstad bydel tilgang til spesialrom. Slettebakken 381 500 450 Antall klasserom i skoleanlegget. skole. Årstad bydel Paradis skole. 396 500 400 Trange og uhensiktsmessige Fana bydel arealer, størrelse og antall klasserom. Ortun skole. 397 450 385 Vedtak fra ETH knyttet til Fyllingsdalen (makskapasitet) luftsskifte. bydel

5.4 Fremtidig bassengstruktur. Rehabilitering av basseng. Nye basseng og endringer i bruks – og driftskonseptet Sak om Fremtidig bassengstruktur. Rehabilitering av basseng. Nye basseng og endringer i bruks – og driftskonseptet19 ble vedtatt av bystyret 27.1.2021, sak 19/21. I saken fremgår det at det skal sikres tilstrekkelig bassengkapasitet for opplæring, idrett og folkehelse. For å sikre at nye svømmehaller tilrettelegges for differensiert bruk til opplæring, idrett og folkehelse er det vedtatt at nye svømmehaller skal inkludere et basseng med en størrelse på minimum 25 m * 12,5 m og et opplæringsbasseng på minimum 16,5 m * 12,5 m. Dette vil kunne gi økt bruk, bedre opplæringstilbud og folkehelse for hver investert kommunal krone. Videre i saken er det lagt frem en plan for rehabilitering av alle kommunale basseng, behov for nye basseng og avvikling av basseng

Når det gjelder skolebassengene foreligger følgende planer:

- Det foreslås å rehabilitere bassenget på Garnes ungdomsskole i forlengelse av skolens oppgradering. Rehabilitering av bassenget er ikke en del av opprinnelig skoleprosjekt, men vil bli søkt innarbeidet i byggeperioden slik at forskriftskrav ivaretas.

- Bassenget på Løvås oppveksttun avvikles når nytt Ortun basseng står klar til bruk i tråd med vedtak i sak 29/17.

- Det foreslås rehabilitering av bassenget på Slåtthaug i forbindelse med rehabilitering av skolen.

19 https://www.bergen.kommune.no/politikk/byradet/behandlede-saker/kultur-og-idrett/legger-frem-forslag- til-fremtidig-bassengstruktur-og-endringer-i-driften

- Det foreslås en totalrehabilitering av bassenget på Loddefjord skole.

- Det vurderes at bassenget på Sandgotna skole er i så god stand at en ikke planlegger dette rehabilitert i denne perioden.

- I Idrettsplanen 2017-2027 er det vedtatt oppstart av prosjekterings- og reguleringsprosess for området rundt Laksevåghallen. Arbeidet er godt i gang, og innbefatter en ny svømmehall. Bassenget på Kjøkkelvik skole avvikles når nytt basseng i Laksevåg står ferdig i tråd med sak 29/17.

- Det vurderes at det er behov for å gjøre utbedringer av bassengkonstruksjonen av bassenget ved Ytrebygda skole grunnet lekkasjer fra fuger og en generelt risset betongoverflate inn mot teknisk rom.

- Det foreslås å avvikle bassenget på Rå skole høsten 2021. Det foreslås å opprettholde drift av anlegget midlertidig til svømmeopplæring for skolens egen elever ut skoleåret 2020/2021.

- Det foreslås å endre vedtak fra sak 29/17. Det er ønskelig å rehabilitere og modernisere bassenget på Rolland skole etter at nytt basseng står klart i Åsane bydel for å øke dagens bassengkapasitet i forhold til folketall, antall skoler, barnehager og idrettslag/klubber i bydelen.

Det foreslås også nye basseng i saken:

- I tråd med vedtak i Idrettsplanen vurderes det at Fana og Ytrebygda bydel til sammen har et behov for økt bassengkapasitet. Det foreslås å søke etter egnet areal for ett nytt basseng i Fana bydel. Et nytt basseng vil være gunstig å lokalisere i nærhet til idrettsanlegg, skole og bybanetrase.

- I tråd med vedtak angående Laksevåghallen er reguleringsprosessen godt i gang. Det er i dag to opplæringsbasseng i bydelen, og bassenget ved Kjøkkelvik skole er vedtatt avviklet når nytt basseng står ferdig ved Laksevåghallen. For å ivareta Bergen kommune sitt samlede behov for opplæring, idrett og folkehelse foreslås det i denne saken å prioritere igangsetting av prosjektering av hele prosjektet inkludert et nytt 25m basseng og opplæringsbasseng lokalisert ved Laksevåghallen.

- Åsane bydel har en stor befolkningsmengde og er i stadig vekst. Sett i forhold til dagens bassengkapasitet, tilstand og fremtidige behov, peker bydelen seg naturlig ut til å bli prioritert med et nytt svømmebasseng. Det foreslås derfor at det bør søkes etter tomt til en ny svømmehall og Fysak-hall/senter20 i sentrale deler av Åsane. Byrådet foreslår at det gjennomføres en mulighetsstudie som avklarer tomt for et nytt basseng i Åsanes sentrale deler. Byrådet vil arbeidet for fullverdige Fysak-hus i alle bydeler og ønsker at en i samme mulighetsstudie ser på muligheten for å etablere Fysak sammen med et nytt basseng.

20 Fysak er et lavterskeltilbud med fokus på egenorganisert fysisk aktivitet. Det er så langt etablert to fysakanlegg i Bergen. Et på Slettebakken i Årstad bydel og et på Melkeplassen i Laksevåg bydel. https://fysakbergen.no/

I Arna, Bergenhus, Fyllingsdalen og Årstad bydel foreslås det ingen nye basseng i perioden.

Økonomiske konsekvenser

I forbindelse med fremtidig rullering av handlings- og økonomiplan og budsjett vil det komme forslag til innarbeiding i investeringsprogrammet av rehabilitering og bygging av kommunale basseng, med utgangspunkt i forslaget til rehabiliteringsplan i denne saken.

5.5 Forventet elevtallsutvikling i Bergen kommune og bydelene Elevtallsprognosen for Bergen kommune viser forventet elevtallsutvikling på kommunenivå, bydelsnivå og på hver enkelt skole frem til 2030. Forrige prognose ble utarbeidet i 2015. Prognosen bygger på befolkningsframskrivingen, og legger til grunn en rekke forutsetninger; samlet fruktbarhetstall (fødsler), antall døde, inn- og utflyttinger samt boligbygging i kommunen. Mer om forutsetningene og bakgrunnen for disse finnes i prognoseheftet. Det er utarbeidet prognoser for Bergen som helhet, hver bydel og hver enkelt skolekrets for de kommunale grunnskolene.

Det er gjennomgående ventet et lavere elevtall i bergensskolen enn det forrige prognose tilsa. Hovedforklaringen er at fødselstallene i prognosen er lavere enn det den forrige skolebruksplanen la til grunn. I gjeldende prognose er fødselstallene satt til 1,5 barn per kvinne.

Skoleåret 2020/2021 var det like i underkant av 29.000 elever fra 1.-10. trinn i bergensskolen. Det forventes en liten nedgang til rundt 28.000 elever i 2030. Samlet elevtallskapasitet er tilstrekkelig, men kapasiteten er ikke nødvendigvis på riktig plass. Bydelene Bergenhus og Årstad er de to bydelene som kan forvente en liten økning i elevtallet frem mot 2030. Ytrebygda bydel forventes å ha et stabilt elevtall frem mot 2030. I bydelene Arna, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg og Åsane forventes det en liten nedgang i elevtallet.

De bydelsvise kapitlene vil foreslå hvilke skoler som skal rehabiliteres, hvilke skoler som skal få kapasitetsutvidelser og det legges frem plan for hvor det skal bygges nye skoleanlegg.

Grunnskoler i bydelen 5.6 Arna bydel

1. Hva har skjedd siden forrige skolebruksplan Høsten 2018 ble Haugland skule avviklet og elevene fikk Ytre Arna som ny nærskole. Fra samme tidspunkt ble • Barneskoler: Trengereid ungdomstrinnet på Ytre Arna avviklet, og elevene ble overført oppveksttun skule, til Garnes ungdomsskule. Garnes barneskule, Lone skule, Ytre Arna skule Ungdomsskolebygget på Garnes ungdomsskule er i dårlig (med innføringsklasse) og tilstand, og på bakgrunn av dette ble det i 2017 besluttet at Ådnamarka skule. ungdomsskolen skulle rives og bygges på nytt med en • Ungdomsskole: Garnes normalkapasitet til 500 elever21. I 2018 ble det også vedtatt at ungdomsskule (i det skulle etableres en forsterket avdeling på skolen, siden erstatningsarealer ved Arna bydel ikke hadde noen forsterket avdeling fra før. Garnesstølen). I denne sammenhengen var det behov for erstatningsarealer, og det ble derfor gjennomført kjøp av den nedlagte avdelingen «Garnesstølen» ved Garnes videregående skole fra Hordaland fylkeskommune. I tillegg ble paviljongen som tidligere var plassert ved Sædalen skole flyttet til Garnesstølen. Garnes ungdomsskule har tatt i bruk erstatningsarealene. Disse skal brukes av flere skoler i årene fremover.

En eventuell gang- og sykkelbro over Arnavågen var nevnt som en mulighet i forrige skolebruksplan og at denne ville kunne binde Arna bydel tettere sammen. En eventuell fremtidig gangbro er et større tiltak som eventuelt må vurderes som byutviklingstiltak for Arna bydel generelt.

2. Byggteknisk tilstand og aktuelle byggeprosjekter Etat for bygg og eiendom (EBE) i Byrådsavdeling for finans, næring og eiendom (BFNE) har klassifisert22 skolene som følger i bydelen:

Skole Kategori Garnes barneskule 2 Garnes ungdomsskule 1 Lone skule 3 Trengereid oppveksttun skule 2 Ådnamarka skule 2 Ytre Arna skule 1

21 Byrådssak 1289/17.

22 Etat for bygg og eiendom (EBE) har klassifisert skoleanleggene i 3 ulike kategorier. Kategori 1: Behov for stor og omfattende rehabilitering. Kategori 2: Behov for mellomstore utbedringer av bygningsmessig/teknisk karakter. Kategori 3: Kun behov for ordinært vedlikehold. Kategoriseringen er forklart nærmere under strategier for fremtidig skolestruktur.

Aktuelle byggeprosjekter På Garnes ungdomsskole pågår arbeid med reguleringsplan samt prosjektering for ny ungdomsskole. Ytre Arna skule skal rehabiliteres med svømmebasseng og nærmiljøfunksjon. Forventet ferdigstillelse er avhengig av tilgang på erstatningsarealer, som frigjøres når Garnes ungdomsskule er ferdigstilt i 2024. Det er også startet opp regulering for ny Bjørnarhall.

3. Forventet elevtallsutvikling Skoleåret 2020/2021 har bydelen 1624 elever fra 1. – 10. trinn, og det er en samlet elevtallskapasitet ved grunnskolene på 2045 elever. Den faktiske elevtallsutviklingen har vært noe lavere enn prognosen i den forrige skolebruksplanen. Figuren under viser faktisk elevtallsutvikling siden skoleåret 2015/2016 til skoleåret 2019/2020, samlet elevtallskapasitet og forventet elevtallsutvikling frem mot 203023.

Elevtallet i bydelen forventes de nærmeste årene å være lavere enn det prognosen i forrige skolebruksplan la til grunn. Dette kan trolig forklares med lavere boligbygging i bydelen, lavere fødselstall og mindre innvandring enn det som ble lagt til grunn i 2015.

Kommuneplanens arealdel 2018 (KPA) har definert Indre Arna, Øyrane Torg og området rundt som sentrumskjerne og byfortettingssone. I tillegg er planforslag for Områdeplan for Indre Arna, Arna stasjon, under utarbeidelse, samt Områdeplan for Storaneset. I forbindelse med behandling av KPA ble det vedtatt at det ikke er aktuelt med utfylling i Arnavågen, og da forsvinner også det mulige arealet for fremtidig skole i området som områdeplanen for Indre Arna, Arna stasjon tidligere har skissert. I det videre arbeidet med områdeplanen må det vurderes hvor det skal settes av egnet areal til sosial infrastruktur/skole24 på sikt.

Indre Arna har gode kollektivforbindelser til Bergen sentrum og kan være attraktivt for barnefamilier. Elevtallsprognosene viser noe boligbygging i Indre Arna mellom Garnes barneskule og Ådnamarka skule sin skolekrets de neste årene, som følge av reguleringsplaner under arbeid.

23 I prognoseheftet er det gitt en nærmere forklaring av figurene og forutsetningene som ligger til grunn for forventet elevtall i årene fremover. https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/barnehage-og-skole/nye- elevtallsprognoser-frem-mot-2030 24 Byrådssak 1248/20. Arbeidet med områdeplan for Indre Arna

4. Barnetrinnet i bydelen – Status og tiltak frem mot 2030 Skoleåret 2020/2021 har bydelen 1193 elever på barnetrinnet, og det er en samlet elevtallskapasitet på 1545 elever. Som figuren under viser ble kapasiteten i bydelen justert ned fra 1645 til 1545 elever som følge av avvikling av Haugland skule i 2018. Haugland skule hadde en normalkapasitet på 120 elever.

4.1 Forventet elevtallsutvikling på barnetrinnet Elevtallet på barnetrinnet i bydelen har vært stabilt siden forrige skolebruksplan og har ligget rett i overkant av 1200 elever. I årene fremover forventes elevtallet å avta noe, til rundt 1100 elever. Størst nedgang finner en på Garnes skule, mens det forventes en mindre nedgang på de andre skolene. På Ådnamarka forventes elevtallet å holde seg ganske stabilt på dagens nivå i årene fremover.

4.2 Vurdering av tiltak Samlet sett forventes det å være tilstrekkelig kapasitet for elevene i bydelen. Noen skoler har en del ledig kapasitet, eksempelvis Ådnamarka skule med nesten 100 elevplasser, mens de andre skolene forventes å være relativt godt utnyttet. Skolene kan likevel håndtere et noe høyere elevtall om det skulle komme høyere elevtallsvekst enn det prognosene viser.

Kun skoler hvor det blir foreslått konkrete tiltak vil omtales, eksempelvis rehabilitering/utvidelse, strukturendring, eller endret arealbruk.

Trengereid oppveksttun og Garnes barneskule

I forrige skolebruksplan ble Trengereid oppveksttun opprettholdt, men det fremgikk av planen at videre drift av Trengereid oppveksttun skoledel skulle vurderes nærmere i denne skolebruksplanen. Det er vurdert to mulige alternativer, beholde skoledelen på Trengereid, eller avvikle den.

Trengereid oppveksttun skoledel har 27 elever skoleåret 2020/2021. Skoledelen har normalkapasitet til 45 elever. Det faktiske elevtallet på Trengereid oppveksttun har siden forrige skolebruksplan gått ned fra 33 elever i 2015/2016 til 27 elever i skoleåret 2020/2021. 10 av elevene går skoleåret 2020/2021 på 7. trinn. Når dette kullet går ut i 2021/2022 vil elevtallet synke til under 20 siden det bare forventes å komme to nye elever til på 1. trinn. Dette under forutsetning av at det ikke er

tilflytting i løpet av skoleåret. Det forventes at elevtallet vil holde seg lavt i hele prognoseperioden, og det forventes heller ingen boligbygging av betydning i skolekretsen i prognoseperioden.

Garnes barneskule har 335 elever skoleåret 2020/2021. Skolen forventer et synkende elevtall i årene fremover til 262 elever i 2030. Skolen har en blanding av klasserom og delvis fleksible arealer, og har en normalkapasitet på 350 elever.

Vurdering om skoledelen på Trengereid skal avvikles eller beholdes

I så små skolemiljø, som på Trengereid, kan det faglige, pedagogiske og sosiale elevmiljøet være sårbart. Det sosiale og pedagogiske miljøet er lite og samspillserfaringer og nettverksbygging kan derfor bli begrenset. Om en avvikler skoledelen på Trengereid kan elevene bli del av et større, mer fleksibelt og robust faglig og pedagogisk miljø på Garnes barneskule.

Ulempene ved å avvikle skoledelen på Trengereid er at bygden og nærmiljøet mister et naturlig samlingspunkt, elevene får lenger reisevei og det blir nødvendig med skoleskyss. Utenom Salhus skule i Åsane bydel, er det kun skolene i Arna bydel som er nynorskoler, deriblant Trengereid. I vedtatt budsjett for 2021 – 2024 er det også vedtatt å opprette fast tilbud om parallellklasse i nynorsk på en sentrumsskole.

Kommunen har en kostnad pr. elev som er høyere på mindre skoler med lavt elevtall enn på større skoler. Utgifter til grunnressurs25 utgjør ca. 2,47 mill. kr. pr. år i driftsutgifter for skoledelen på Trengereid. Ved evt. avvikling vil det også være en innsparing i byggrelaterte utgifter. Det vil være noe økte utgifter som følge av elevene får gratis skoleskyss til Garnes barneskule. For elevene fra Trengereid vil det med dagens busstakster være en kostnad for kommunen på ca. 150.000 kr. pr. år.

Ved en eventuell avvikling av Trengereid vil samtlige elever ha rett på gratis skoleskyss ut fra avstand til Garnes barneskule. Det er beregnet ca. 16 min kjøretid fra Trengereid til Garnes. Korteste vei til Garnes barneskule går via gamleveien rundt Garnes og det er 12,5 km i avstand. Ved kjøring via Arnanipatunnelen er det 13,9 km mellom skolene, men omtrent samme kjøretid. Det har også vært vurdert om det kan være aktuelt å flytte elevene fra Trengereid til Ådnamarka skule. Ved evt avvikling vurderes imidlertid Garnes barneskule å være det beste alternativet for elevene fra Trengereid. Grensen mot Trengereid går i bilveien mellom skolene, mens grensen mellom Ådnamarka og Trengereid går i fjellområdene mellom skolene. Garnes barneskule sin skolekrets grenser i dag mot Trengereid og skolene er forbundet med gamleveien rundt Garnes. Elevene fra Trengereid bør i tillegg gå samlet til en skole.

Barnehagedelen på Trengereid hadde tre søkere ved hovedopptakene i 2017, to søkere ved hovedopptaket i 2018, og tre søkere ved hovedopptaket i 2019. Pr oktober 2020 hadde barnehagen ledig en storbarnsplass. Barnehagen er en en-avdelings barnehage med 86 m2 godkjent leke- og oppholdsareal og holder til i eget bygg ved siden av skolen. Barnehagen ble ferdigstilt i 2013 og har god byggteknisk tilstand. En eventuell vurdering om opprettholdelse eller nedleggelse av barnehagedelen på Trengereid vil bli gjort i den kommende barnehagebruksplanen.

Garnes barneskule har pr. i dag en liten tilvekst av elever grunnet fritt skolevalg, og siden ingen trinn på skolen blir større enn 55 elever vil skolen kunne ha plass på alle trinn til å ta imot elevene fra Trengereid.

Garnes barneskule har begge målformer på alle trinn og elever fra Trengereid kan, dersom skolen blir avviklet, få tilbud om nynorsk hvis de ønsker dette.

25 Grunnressurs er en standard timeressurs som tildeles grunnskoler uavhengig av skolestørrelse

Garnes barneskule har i dag kroppssøving i Bjørnarhallen. Denne hallen er vedtatt revet og det skal bygges dobbel idrettshall som vil gi skolene og idretten økt kapasitet og tilgang til kroppsøvingsarealer. Frem til Bjørnarhallen er ferdigstilt er det inngått leieavtale om areal til kroppsøving for elevene på Storaneset. Leie av areal på Storaneset er en midlertidig løsning frem til Bjørnarhallen står ferdig, forutsatt at nødvendige tillatelser for den midlertidige hallen foreligger.

Oppsummering og anbefaling

Alternativene er vurdert, og det anbefales å opprettholde skoledelen på Trengereid. Skolen er viktig som et samlingspunkt i bygden; det er også viktig å opprettholde nynorskskoler i kommunen.

Når det gjelder barnehagedelen på Trengereid vil avvikling eller opprettholdelse vurderes i barnehagebruksplanen.

Forslag til tiltak:

• Skoledelen på Trengereid opprettholdes. • Opprettholdelse eller avvikling av barnehagedelen på Trengereid vurderes i barnehagebruksplanen.

Ytre Arna skule

Skoleåret 2020/2021 har skolen 241 elever. Skolen har innføringsklasse. Elevtallet forventes å gå litt ned i årene fremover. I 2030 forventes elevtallet å være rundt 230. Det forventes ikke boligbygging av betydning i denne delen av Arna på kortere eller lenger sikt.

Det er i forrige skolebruksplan vedtatt at skolen skal rehabiliteres ut fra et stort vedlikeholdsetterslep. Det skal også tilrettelegges for nærmiljøfunksjon og svømmebasseng i byggeprosjektet. Plan for områdesatsing 2020-2024 ble vedtatt i bystyret 27. januar 2021, bystyresak 7/21. Bystyret vedtok at områdesatsingen fases ut i Ytre Arna innen utgangen av 2022, men at andre tjenester skal forsterkes i disse områdene. Utvikling av ny skole på Ytre Arna kan med fordel ta med seg erfaringer fra områdesatsningen med åpen skole og felles bruk av arealer for nærmiljøet.

Asylmottaket i Ytre Arna er lagt ned, og dette kan gi noe lavere elevtall på Ytre Arna i årene fremover, men dette er ikke antatt å være utslagsgivende for vurdering knyttet til dimensjonering av skolen. Skoleåret 2020/2021 har skolen syv elever i innføringsklassen. Med en normalkapasitet på 300 elever vurderes det at skolen vil ha tilstrekkelig kapasitet - inkludert innføringsklassen - som skissert i tidligere utarbeidet mulighetsstudie.

Oppstart av rehabiliteringsprosjektet på Ytre Arna er avhengig av fremdriften på Garnes ungdomsskule og tilgang til erstatningsarealer for Ytre Arna skule på Garnesstølen. Byggetid for rehabiliteringsprosjektet på Ytre Arna skule er estimert til 2,5 år.

Forslag til tiltak:

• Ytre-Arna skule rehabiliteres i tråd med tidligere planer med en normalkapasitet på 300 elever.

5. Ungdomstrinnet i bydelen – status og tiltak frem mot 2030 Skoleåret 2020/2021 har ungdomsskolen i bydelen 431 elever og det er en samlet elevtallskapasitet på 500 elever. Som figuren under viser ble kapasiteten i bydelen justert ned fra 650 til 500 elever som følge av avvikling av ungdomstrinnet på Ytre Arna i 2018. Elever på ungdomstrinnet holder dette skoleåret til i erstatningsarealer på Garnesstølen og på ungdomsskolen, grunnet brann i erstatningsskolen sommeren 2020.

5.1 Forventet elevtallsutvikling på ungdomstrinnet

Det forventes en liten økning de nærmeste årene til like under 500 elever og deretter en liten nedgang til rundt dagens nivå på 450 elever på ungdomstrinnet i bydelen.

Garnes ungdomsskule

Garnes ungdomsskule skal etter planen stå ferdig i årsskiftet 2023/2024 og bygges med en normalkapasitet på 500 elever, inkludert forsterket avdeling. Elevtallet skoleåret 2020/2021 er 431.

Svømmebassenget og gymsalen ved skolen er lokalisert i eget bygg. I sak om fremtidig bassengstruktur, fremgår det at det kreves total rehabilitering av svømmebassenget for å kunne tilfredsstille forskriftskravene. Rehabilitering av bassenget er ikke en del av det opprinnelige byggeprosjektet på skolen, men vil bli søkt innarbeidet i byggeperioden slik at forskriftskrav ivaretas.

I revidert forskrift om skolekretser for skoleåret 2018/2019, byrådssak 1068/18, ble skolekretsgrensen for Garnes ungdomsskule endret til å omfatte elever som bor i Ytre Arna skule sin skolekrets for ungdomstrinnet fra og med skoleåret 2018/2019. Garnes ungdomsskule var fra dette tidspunktet nærskole for alle elever i bydelen. Dette medførte en økning i elevtallet fra skoleåret 2018/2019. På lenger sikt utjevnes forskjellen mellom forrige og ny prognose grunnet mindre boligbygging enn det som sist var forventet i bydelen, og spesielt siden det store boligområdet planlagt rundt Vårheia ikke er tatt med ved behandling av kommuneplanens arealdel 2018 (KPA).

Prognosene viser en liten økning de neste 4 årene til like under 500 elever. Deretter vil elevtallet avta noe, til rundt 450 elever. Skolens kapasitet vil i årene fremover være godt utnyttet og det forventes å være tilstrekkelig kapasitet til alle ungdomsskoleelevene i bydelen.

6. Skoler som har behov for erstatningsarealer i bydelen Det er to byggeprosjekter i bydelen hvor det er behov for erstatningsarealer:

• Ny ungdomsskole på Garnes som etter planen skal stå ferdig i 2024. Elevene på ungdomstrinnet i Arna bydel flyttet i erstatningsarealer på Garnesstølen høsten 2020.

• Ytre Arna skule skal rehabiliteres, og prosjektet kan først starte når prosjektet på Garnes ungdomsskule er ferdig og elevene kan få tilgang til erstatningsarealene på Garnesstølen.

Oppsummering Nedenfor følger en oppsummering av anbefalte tiltak i bydelen på barne- og ungdomstrinnet, samt om det er avsatt midler i økonomi og handlingsplan 2021 – 2024 eller om det må avsettes midler.

Forslag til tiltak Økonomiske konsekvenser26 Kommentar Skoledelen på Ikke merkostnader. Trengereid opprettholdes.

Ytre Arna skule Krever ytterligere midler. Avsatt midler til rehabiliteres i tråd med prosjektering/konseptutvikling i tidligere planer med en handlings- og økonomiplan 2021 – normalkapasitet på 300 2024. elever.

Svømmebassenget på Krever ytterligere midler. Total rehabilitering av Garnes ungdomsskule svømmebasseng for å møte rehabiliteres forskriftskrav.

26I tidlig fase vil investeringsprosjektene ha tilstrekkelig midler til gjennomføring av utredning, regulering, forprosjekt mv. I investeringsprogrammet er det avsatt en sekkepost kalt «skole – rehabilitering og nybygg» med midler til senere gjennomføring av både nybygg- og rehabiliteringsprosjekter (byggefase). Disse midlene tilføres prosjektet når dette er tilstrekkelig avklart, som hovedregel når det fattes gjennomføringsvedtak.

5.7 Bergenhus bydel

Grunnskoler i bydelen 1. Hva har skjedd siden forrige skolebruksplan Det er gjennomført flere byggeprosjekter i bydelen siden • Barneskoler: Christi Krybbe, forrige skolebruksplan. Møhlenpris oppveksttun ble ferdigstilt til skolestart 2017 og Nordnes oppveksttun var ferdig Haukeland, Hellen, rehabilitert høsten 2020. Krohnengen, Møhlenpris

(med innføringsklasse) og 2. Byggteknisk tilstand og aktuelle byggeprosjekter i bydelen Nordnes skole (med Byggteknisk tilstand på skoleanleggene forsterket avdeling). Etat for bygg og eiendom (EBE) i Byrådsavdeling for finans, • Ungdomsskoler: Rothaugen næring og eiendom (BFNE) har klassifisert skolene i bydelen (med forsterket avdeling og som følger: innføringsklasse). • Bydelen har erstatningsarealer på Sydneshaugen som de neste årene skal benyttes av Tveiterås.

Skole Kategori Christi Krybbe skoler 1 Haukeland skole 2 Hellen skole 3 Krohnengen skole 2 Møhlenpris skole 3 Nordnes skole 3 Rothaugen skole 2

Aktuelle byggeprosjekter Byggteknisk er tilstanden tilfredsstillende på de fleste barneskolene i bydelen grunnet gjennomførte og planlagte byggeprosjekter. I bydelen planlegges det utbygging på Haukeland skole. Skolen skal få innvendig oppgradering med nytt ventilasjonsanlegg og oppgradering av overflater, og skal utvides fra en normalkapasitet på 350 til 400 elever. Byggeprosjektet skal etter planen stå klar til skolestart 2023.

I handlings- og økonomiplan 2021- 2024 er det avsatt midler til planlegging og prosjektering av byggeprosjektet på Christi Krybbe skoler, hvor det når pågår en konseptutredning. Midler til gjennomføring (byggefase) tilføres prosjektet når dette er tilstrekkelig avklart.

3. Forventet elevtallsutvikling Skoleåret 2020/2021 har bydelen 2471 elever fra 1. – 10. trinn og det er en samlet elevtallskapasitet på grunnskolene på 2500 elever. Den faktiske elevtallsutviklingen har også ligget noe høyere enn prognosen i den forrige skolebruksplanen. Elevtallet har økt med 200 elever fra skoleåret 2015/2016

til skoleåret 2020/2021. Figuren under viser faktisk elevtallsutvikling siden skoleåret 2015/2016 til skoleåret 2019/2020, samlet elevtallskapasitet og forventet elevtallsutvikling frem mot 2030.

Som den eneste bydelen i kommunen, er det forventet noe høyere elevtall i årene fremover enn det som ble lagt til grunn i forrige skolebruksplan. Prognosen viser at elevtallet i bydelen fortsatt vil øke de neste årene og at det forventes å stige fra 2471 elever inneværende skoleår til like over 2600 elever i 2024. Det samlede elevtallet i bydelen forventes derfor å overstige kapasiteten fra og med skoleåret 2022/2023.

Store deler av Bergenhus bydel er i kommuneplanens arealdel (2018) definert som sentrumskjerne og byfortettingssone. Det er to aktuelle og større arealplaner i bydelen, Dokken transformasjonsområde, samt Områdeplan for Kristianholm, Sandvikstorget og Rosegrenden. Det bør avsettes skoletomt for å sikre fremtidig skolekapasitet i forbindelse med transformasjonsområde på Dokken.

Transformasjonsområde De nærmeste årene er det forventet noe boligbygging i de Dokken fleste skolekretsene. En større utbygging antas å komme senere i perioden og på lenger sikt som følge av utvikling av Bergen havn og Dokken i skolekretsen til Møhlenpris skole på Transformasjonsområdet Dokken barnetrinnet og Rothaugen skole på ungdomstrinnet. Det er strekker seg fra Jekteviken i også forventet noe boligbygging, om enn i mindre omfang, nordøst til Møhlenpriskaien sør som følge av nevnte områdeplan for Kristianholm, for Puddefjordsbroen. Sandvikstorget og Rosegrenden i Krohnengen skole sin Kommunen eier mesteparten av skolekrets. arealet. Utvikling og realisering av Dokken som ny bydel i Bergen 4. Barnetrinnet i bydelen – status og tiltak frem mot sentrum vil kunne ta flere tiår. 2030 Arbeidet med å endre Dokken fra Skoleåret 2020/2021 har bydelen 1900 elever på godshavn til en fremtidsrettet barnetrinnet, med en samlet elevtallskapasitet på 1950 bydel vil bestå av mange elever. Kapasiteten i bydelen er utvidet fra 1850 til 1950 prosjekter og involvere de fleste elevplasser som følge av rehabilitering og utvidelse av av kommunens ansvarsområder. Møhlenpris oppveksttun i 2017.

4.1 Forventet elevtallsutvikling

Fra skoleåret 2015/2016 til skoleåret 2020/2021 har elevtallet økt med litt over 100 elever på barneskolene i bydelen. De neste årene forventes det at elevtallet vil øke med rundt 50 elever, og det forventes at elevtallet vil holde seg stabilt på dette nivået i mange år fremover. Den nye prognosen ligger litt under den i forrige skolebruksplanen, men begge prognosene viser en noenlunde lik utvikling i elevtallet og utjevner seg mot 2030.

4.2 Vurdering av tiltak Dagens elevtall i bydelen ligger opp mot samlet kapasitet på skolene. De fleste skolene er derfor godt utnyttet. På noen skoler forventes det en økning i elevtallet i årene fremover mens det på andre skoler kan forventes at elevtallet går noe ned.

På Christi Krybbe skoler forventes det en liten økning i elevtallet i årene fremover og dette vil tas med i vurderingen ifm det planlagte byggeprosjektet på skolen. Nordnes oppveksttun avdeling skole forventer en økning i elevtallet de neste årene, men skolen, som ble ferdig rehabilitert høsten 2020, vil håndtere økningen som vil ligge under skolens kapasitet.

Når det gjelder Hellen, Krohnengen og Haukeland forventes det en liten nedgang i elevtallet på skolene. Disse tre skolene har i dag et elevtall som ligger opp mot skolenes kapasitet. Det skal gjennomføres en utvidelse av Haukeland skole som vil gi skolen nødvendig areal for elevene.

Møhlenpris skole er skolen på barnetrinnet i bydelen som ut fra prognosene forventes å få størst elevtallsvekst de neste årene. Skolen vil ikke kunne håndtere elevtallsøkningen uten at det gjennomføres tiltak.

I resten av kapittelet er det kun skoler hvor det blir foreslått konkrete tiltak som omtales, eksempelvis rehabilitering/utvidelse, strukturendring eller endret arealbruk.

Christi Krybbe skoler Christi Krybbe skoler har 180 elever skoleåret 2020/2021. Elevtallet forventes å stige til like over 200 elever fra 2022 og vil ligge på det nivået frem mot 2030. Skolen har en normalkapasitet på 200 elever.

På Christi Krybbe skoler skal de ulike løsningene kartlegges ytterligere og detaljeres i konseptvalgutredningen. Utredningen vil danne grunnlag for fremtidig beslutning om hvilke tiltak som skal gjennomføres. Øvregaten 5 ble ervervet av kommunen i 2019 og består av et leilighetsbygg og en tomt på ca. 919 m2.. Dette sikrer Christi Krybbe skoler større uteareal og passasje mellom skolen og SFO-bygget. Øvregaten 5 sitt bygg og uteområde inngår i konseptvalgutredningen for

skolen. Tilrettelegging av uteområde for Christi Krybbe skoler inkluderer også utearealet der brakkerigg tidligere var plassert. Etat for bygg og eiendom (EBE) ved Byrådsavdeling for finans, næring og eiendom (BFNE) arbeider med tilrettelegging for å ta i bruk tidligere brakkeriggområde til uteområde for Christi Krybbe skoler.

En justering av opptaksgrensen mellom Krohnengen og Christi Krybbe skoler i tråd med nærskoleprinsippet kan bidra til å avhjelpe eventuelle kapasitetsutfordringer på Christi Krybbe. Dette kan vurderes hvis elevtallsnedgangen som er prognostisert for Krohnengen skole slår til de neste årene. Christi Krybbe skoler må ha en restriktiv praksis knyttet til opptak av elever etter fritt skolevalg så lenge det forventes kapasitetsutfordringer.

Det planlegges for at Christi Krybbe skoler kan nytte erstatningsskolen på Sydneshaugen når Tveiterås er ferdig, under forutsetning av forlenget godkjenning. Godkjenningen av Sydneshaugen går ut i 2022, mens Tveiterås skal etter planen skal Tveiterås skole være ferdig i 2024. Det må søkes om forlenget godkjenning av erstatningsskolen på Sydneshaugen.

Forslag til tiltak:

• Christi Krybbe skoler rehabiliteres til en normalkapasitet for 200 elever. Christi Krybbe skoler må ha en restriktiv praksis knyttet til opptak av elever etter fritt skolevalg.

• Det søkes om forlenget godkjenning av erstatningsskolen på Sydneshaugen slik at Christi Krybbe skoler kan benytte den som erstatningsskole når Tveiterås er ferdig.

Krohnengen skole Krohnengen skole har 454 elever skoleåret 2020/2021. Skolen har en normalkapasitet på 450 elever som inkluderer Eventyrskogen skole. Elevene er fordelt på hovedskolen i Professor Dahls gate, samt Krohnengen skole, avdeling Eventyrskogen, som ligger i Heien 29. Krohnengen skole, avdeling Eventyrskogen har elever fra 1.-4. trinn fra Ytre Sandviken og fungerer som et satellittbygg til hovedskolen som har elever fordelt på alle syv årstrinn.

Skolen opplever i dag at de har det trangt og har utfordringer med å håndtere elevtallet. Elevtallet forventes å gå noe ned de neste årene. Neste skoleår, 2021/2022 forventes det 56 skolestartere, mens 7. trinn som går ut våren 2021 er på 68 elever. De nye årskullene forventes alle å ligge under 60 elever i årene fremover. Boligbygging i skolekretsen kan på sikt og etter 2030 gi noe vekst i elevtallet for skolen, som følge av aktuell områdeplan for Kristianholm. Det vurderes om skolen de nærmeste årene skal avlastes ved at et av trinnene på Krohnengen midlertidig flytter til Bontelabo, sammen med elever fra Rothaugen. Mange av elevene på Krohnengen begynner på ungdomsskole på Rothaugen.

Når det gjelder Eventyrskogen har kommunen en leieavtale med Sudmanske stiftelse som løper frem til 31.12.2023. Ut fra elevtallsprognoser og fremtidige forventninger til boligbygging og fortetting ser en at det vil være behov for skolekapasiteten på Eventyrskogen skole fremover. Det må tas stilling til om en skal inngå langsiktig leieavtale med utleier, eller kjøpe Eventyrskogen. Eventyrskogen grenser opp mot øvrige kommunale arealer og det kan på lang sikt være mulig med utvidelser om kommunen kjøper bygget.

Det pågår en kommunal reguleringsprosess for idrettshall i Mulen i Bergenhus bydel. Idrettshallen vil kunne bedre kroppsøvingsforholdene for sentrumsskolene i denne delen av bydelen. Det er ikke avklart om idrettshallen skal finansieres i kommunal eller privat regi.

Forslag til tiltak: • Det inngås forhandlinger med Sudmanske Stiftelse om kjøp av Heien 29/Eventyrskogen skole før leieavtalen utløper mot slutten av 2023.

• Det bygges idrettshall i Mulen. Finansieringsform avklares.

Møhlenpris skole Møhlenpris skole forventer en større elevtallsvekst i årene fremover som skolen vil ha utfordringer med å håndtere. Det må derfor iverksettes tiltak for Møhlenpris skole.

Møhlenpris skole har 264 elever skoleåret 2020/2021, inkludert ni elever i innføringsklassen. Skolen ble rehabilitert og det ble etablert oppveksttun på Møhlenpris i 2017. Barnehagen har en kapasitet på 72 barn fra 0 -6 år. Skolen fikk også utvidet skolekapasiteten fra 150 til 250 elever.

De siste årene har elevtallet på skolen økt fra 190 elever skoleåret 2015/2016 til 264 elever inneværende skoleår. Elevtallet forventes å stige ytterligere de neste årene, til rundt 300 elever skoleåret 2021/2022 og videre opp mot nesten 350 elever skoleåret 2026/2027. På lang sikt og etter 2030 kan forventninger om boligbygging og fortetting gi ytterligere økning i elevtallet på Møhlenpris.

Vurdering av aktuelle tiltak for å møte forventet elevtallsvekst Det er behov for å avhjelpe situasjonen på Møhlenpris på kort sikt og flere tiltak vurderes/er vurdert.

Det er vurdert om det kan gjennomføres skolekretsjustering mot noen av naboskolene i tråd med nærskoleprinsippet for å avhjelpe forventet elevtallsvekst på skolen. Det er ikke mulig å endre skolekretsgrensen mot noen av naboskolene for å avlaste Møhlenpris uten å bryte med nærskoleprinsippet. Et slikt tiltak anbefales derfor ikke.

Ved bygging av Småpudden som forbinder Bergenhus og Laksevåg bydel har noen av adressene i Damsgårdveien, Gyldenprisveien, Lotheveien, Michael Krohnsgate og hele Olav Rustiesgate fått kortere avstand til Møhlenpris enn til Ny- Krohnborg skole. Utgangspunktet for hva som er definert som nærskole er den geografiske avstanden, men ifølge lovforarbeidene kan kommunen også legge vekt på hensynet til topografi, trafikkforhold, søskenforhold og skolens fysiske kapasitet. For en elev som bor nærmest skole A, kan dermed skole B rettslig sett defineres som elevens nærskole, dersom skole A er full. Det vil også være relevant å ta hensyn til kapasitet når kommunen skal trekke opp skolekretsgrensene. Selv om et boligområde rent geografisk ligger nærmest skole A, kan kommunen lovlig bestemme at de skal tilhøre skole B, dersom skole A er dokumentert full. Ut fra Møhlenpris skoles kapasitet kan ikke kommunen endre skolekretsgrensen for disse adressene inntil videre. En eventuell endring av skolekretsgrensene må vurderes i årlig forskrift om skolekretser på et senere tidspunkt.

Det er også vurdert om skolen kan få redusert forventet elevtall med å redusere inntak av eksterne elever på fritt skolevalg. Skoleåret 2020/21 har skolen 230 elever fra egen skolekrets, mens det er registrert 285 barneskoleelever bosatt i skolekretsen. Det betyr at 55 elever (nesten 20 prosent) i Møhlenpris skolekrets har valgt andre skoletilbud enn Møhlenpris skole. Tallene viser at de fleste velger private skoler. Tall for skoleåret 2020/2021 viser videre at skolen har 30 elever fra andre skolekretser som er tatt inn på fritt skolevalg.

I tråd med føringer i skolebruksplanen har skolen de siste to årene hatt en restriktiv praksis knyttet til inntak av eksterne elever utenfor skolekretsen. Hvis denne praksisen fortsetter, vil elevtallet kunne bli lavere enn det prognosen viser.

Det er likevel vurdert at elevtallsveksten på skolen vil medføre at barnehagedelen på sikt bør flyttes. Barnehagedelen holder til i egen fløy/avdeling i 1. etasje av bygget og har eget uteområde. Barnehagen har 4 hjemmeområder som utgjør ca. 240 m2 (i tillegg er det garderober) som kan omgjøres til skoleformål. Det må søkes etter areal til barnehage i sentrum, slik at arealet som i dag disponeres av barnehagen på Møhlenpris kan frigis.

Møhlenpris har også innføringsklasse som disponerer ett klasserom. Det er viktig å beholde innføringsklassen på Møhlenpris grunnet skolens sentrale plassering og høye andel minoritetsspråklige elever.

Oppsummering og anbefaling

Det anbefales at en følger nøye med på elevtallsutviklingen på Møhlenpris skole de neste årene. Skolen må videreføre sin restriktive praksis overfor eksterne elever i årene fremover. Barnehagedelen bør på sikt flyttes og det må søkes etter arealer for barnehage andre steder i sentrum, fortrinnsvis i skolekretsen.

På lenger sikt foreligger det planer for transformasjonsområde i Dokken med boliger og ny bydel, som vil kunne gi ytterligere økning i elevtallet. Hvis disse planene realiseres, vil det være behov for utvidet barneskolekapasitet i denne delen av Bergenhus bydel.

Forslag til tiltak:

• Møhlenpris skole må ha en restriktiv praksis knyttet til opptak av elever etter fritt skolevalg. Det iverksettes søk etter arealer til barnehagen, fortrinnsvis i skolekretsen, slik at barnehagearealet kan frigis til skolen.

5. Ungdomstrinnet i bydelen – status og tiltak Fordeling av elever på frem mot 2030 ungdomstrinnet Skoleåret 2020/2021 har bydelen 571 elever på ungdomstrinnet og en elevtallskapasitet på 550 elever. Bydelen har kun en kommunal ungdomsskole, Rothaugen ungdomsskole mottar Rothaugen. elever fra Hellen, Krohnengen,

Møhlenpris og Nordnes. I tillegg mottar skolen litt over halvparten 5.1 Forventet elevtallsutvikling av elevene fra Christi Krybbe. Det er også en andel elever fra disse I perioden fra 2016 til 2019 har elevtallet vært barneskolene som velger private relativt stabilt og vært mellom 500 og 550 elever på ungdomstrinnet. Fra skoleåret 2019/2020 til ungdomsskoletilbud i bydelen. skoleåret 2020/2021 har det vært en betydelig økning fra 521 elever til 571 elever. I årene fremover forventes elevtallet å øke videre og fra 2023 og utover vil elevtallet være rundt 650 elever. Det forventes ikke ytterlige økning utover dette, men at elevtallet vil ligge på ca. 650 elever i årene fremover mot 2030.

5.2 Vurdering av tiltak Rothaugen skole har allerede kapasitetsutfordringer og det har blitt gjennomført bygningsmessig tilrettelegging med ekstra klasserom og kantine, slik at skolen skal kunne håndtere elevtallet fra skoleåret 2020/2021.

Rothaugen vil de nærmeste årene mangle mellom 100 og 200 elevplasser. Skolen kan få ytterligere behov på lenger sikt i forbindelse med boligbygging og aktuelle planer for transformasjon og fortetting i bydelen, deriblant Dokken (etter 2030). Det vil i så tilfelle være behov for en ny permanent ungdomsskole. Usikkerheten i prognosene er spesielt stor i Bergenhus bydel knyttet til avgang til private grunnskoler, og dette vil kunne ha betydelig påvirkning på utviklingen av elevtallet på Rothaugen skole. Skoleanlegget på Rothaugen har svært høy verneverdi27. I tillegg er tomten liten. Det vil derfor ikke være mulig å utvide skoleanlegget. Det må gjennomføres tiltak både på kortere og lenger sikt på ungdomstrinnet i bydelen.

Rothaugen ungdomsskole

Rothaugen ungdomsskole har 571 elever skoleåret 2020/2021 og en normalkapasitet på 550 elever.

Det er stor innflytting til Bergenhus bydel for familier med elever i ungdomsskolealder. Samtidig har det tradisjonelt vært stor avgang til privatskoler, noe som gjør det utfordrende å lage en elevtallsprognose for ungdomstrinnet i bydelen. Av de 571 elevene på skolen er rundt 9 prosent av elevene bosatt i andre skolekretser i kommunen, hvorav endel er fra Gimle, og noen fra Ny- Krohnborg, Holen og Åstveit. Pr. september 2020 var det registrert 642 bosatte barn i ungdomsskolealder i Rothaugen sin skolekrets. Rundt 19 prosent (120 elever) av ungdomsskoleelevene som er bosatt i skolekretsen velger andre skoletilbud, og mange av disse har valgt private grunnskoletilbud.

Hvis tendensen knyttet til avgang til private grunnskoler endrer seg kan Rothaugen få flere elever enn det som er lagt til grunn i prognosen, og kapasitetsutfordringene for skolen vil da kunne bli enda større.

Vurdering av aktuelle tiltak for å møte forventet elevtallsvekst Det er vurdert om en kan endre skolekretsgrensene i tråd med nærskoleprinsippet for å avlaste Rothaugen i årene fremover, og den eneste åpenbare muligheten er mellom Rothaugen og Ny- Krohnborg. Bosatte ungdomsskoleelever på Møhlenpris vil da få Ny-Krohnborg som ny nærskole på ungdomstrinnet. Av Rothaugen sine elever i skoleåret 2019/20 var det 47 elever som bodde i Møhlenpris skolekrets og som hadde kortere vei til Ny-Krohnborg. Grunnet avgang til andre skoletilbud, og rettigheter for elever knyttet til søskenprioritet vil det reelle elevtallet som kan avlastes være betydelig mindre enn det som fremkommer ved kun å se på antall bosatte ungdomsskoleelever på Møhlenpris.

Foreløpig anbefales det derfor ikke å foreta skolekretsjustering mellom Rothaugen og Ny-Krohnborg, men dette kan vurderes på et senere tidspunkt når en ser den faktiske elevtallsutviklingen for ungdomsskolene. En fordel med et slikt tiltak er at Ny-Krohnborg skole sin kapasitet kan bli bedre utnyttet, men det er også foreslått under Årstad bydel at Ny-Krohnborg eventuelt kan avlaste Minde skole ved behov. En slik skolekretsjustering mellom Rothaugen og Ny-Krohnborg vil imidlertid ikke være tilstrekkelig for å løse kapasitetsutfordringene som ventes på Rothaugen de neste årene.

Skolen bør også vurdere å ha en restriktiv praksis knyttet til inntak av elever etter fritt skolevalg, eksempelvis knyttet til elever som søker seg til skolen i løpet av skoleåret.

I forrige skolebruksplan ble følgende vedtatt: Bystyret ønsker at det legges til rette for flere barnefamilier i sentrum. Flere barnefamilier kan på sikt føre til et økt behov for ungdomsskole i bydelen. Bystyret ber byrådet følge med på tomter som kan være aktuelle i forbindelse med en

27 Kulturhistorisk rapport for kommunale skolebygg

eventuell ny ungdomsskole i sentrum. På grunnlag av merknad 12 i forrige skolebruksplan og dagens situasjon, med mangel på areal på Rothaugen skole, har det vært gjennomført søk etter eiendom som kan benyttes i forbindelse med en ny ungdomsskole/ungdomsskoleavdeling i Bergenhus bydel.

I handlings- og økonomiplan 2021 – 2024 vises det til at løsningen på plassutfordringene ved Rothaugen skole må inneholde to løsninger – en kortsiktig og en langsiktig. Den kortsiktige løsningen handler om å finne lokaler til en ungdomsskoleavdeling på anslagsvis 100-200 elever med organisatorisk tilhørighet til Rothaugen - som kan fungere inntil en ny ungdomsskole/ungdomsskoleavdeling i Bergenhus bydel er klar. Det er startet forhandlinger om leie av arealer på Bontelabo som kan ivareta den kortsiktige løsningen.

Den langsiktige og permanente løsningen handler om å finne en eiendom/tomt som er egnet til å bygge en ny ungdomsskole i Bergenhus bydel. Den beste plasseringen ut fra nærskoleprinsippet for en vil trolig være området mellom Møhlenpris og Nordnes. Da vil Rothaugen kunne fungere som ungdomsskole for nordøstlige deler av bydelen og ta imot elevene fra Hellen, Krohnengen og Christi Krybbe. En ny ungdomsskole på Dokken vil ha sitt elevtallsgrunnlag fra barneskolene Møhlenpris og Nordnes. Ny ungdomsskole må vurderes opp mot Strategisk planprogram for Laksevåg. I dette planprogrammet omtales muligheter for ny ungdomsskole på Laksevågneset ved utfylling i sjø, med gang- og sykkelbro som forbinder Laksevågneset sammen med Dokken.

5.3 Forslag til tiltak

• På kort sikt etableres det lokaler til en ungdomsskoleavdeling for Rothaugen med plass til mellom 100 – 200 elever. Det er startet forhandlinger om leie av arealer på Bontelabo. • På lang sikt søkes det etter eiendom/tomt til en ny ungdomsskole i bydelen, med mulig plassering mellom Møhlenpris og Nordnes.

6. Skoler som har behov for erstatningsarealer i bydelen Det er to byggeprosjekter i bydelen hvor det er behov for erstatningsarealer.

• Haukeland skole har/skal inn i erstatningsarealer på Ulriken (Årstad bydel). • Christi Krybbe skoler vil ha behov for erstatningsarealer.

Oppsummering Nedenfor følger en oppsummering av anbefalte tiltak i bydelen på barne- og ungdomstrinnet og om det er innenfor økonomi og handlingsplan 2021 – 2024 eller om det må avsettes midler.

Forslag til tiltak Økonomiske konsekvenser Kommentar Det søkes om forlenget godkjenning av erstatningsskolen på Sydneshaugen slik at Christi Krybbe skoler kan benytte den som erstatningsskole når Tveiterås er ferdig. Christi Krybbe skoler Krever ytterligere midler. Avsatt utredningsmidler til rehabiliteres til en prosjektering/konseptutvikling i normalkapasitet for 200 elever. handlings- og økonomiplan 2021 – Christi Krybbe skoler må ha en 2024. restriktiv praksis knyttet til opptak av elever etter fritt skolevalg. Det inngås forhandlinger med Krever ytterligere midler. Ikke inne i handlings- og Sudmanske Stiftelse om kjøp av økonomiplan 2021-2024. Heien 29/Eventyrskogen skole før leieavtalen utløper mot slutten av 2023.

Det bygges idrettshall i Mulen. Avhenger av finansieringsform. Ikke inne i handlings- og Finansieringsform avklares. økonomiplan 2021-2024. Møhlenpris skole må ha en Krever ytterligere midler. Ny barnehagetomt/barnehage er restriktiv praksis knyttet til ikke inne i handlings- og opptak av elever etter fritt økonomiplan 2021 - 2024 skolevalg. Det iverksettes søk etter arealer til barnehagen, fortrinnsvis i skolekretsen, slik at barnehagearealet kan frigis til skolen.

På kort sikt etableres det Ikke merkostnader. I handlings- og økonomiplan 2021 lokaler til en – 2024. ungdomsskoleavdeling for Rothaugen med plass til mellom 100 – 200 elever. Det er startet forhandlinger om leie av arealer på Bontelabo.

På lang sikt finner en Krever ytterligere midler. Ikke inne i handlings- og eiendom/tomt som er egnet til økonomiplan 2021 – 2024. å bygge en ny ungdomsskole i bydelen, med mulig plassering mellom Møhlenpris og Nordnes.

5.8 Fana bydel

Grunnskoler i bydelen 1. Hva har skjedd siden forrige skolebruksplan

August 2016 ble Riple skule avviklet og august 2017 ble Nordvik skole avviklet. Nattland oppveksttun var ferdig til skolestart 2017 • Barneskoler: Apeltun, og kapasiteten på skolen ble utvidet ved at en paviljong ble Kaland, Kringlebotn, ombygget til et permanent bygg. Fra skolestart august 2017 ble Krokeide, Midtun, Fana gymnas tatt i bruk både som tilleggsareal for Paradis skole Paradis, Skjold, Smørås, og som erstatningsskole for Nordnes Byggeprosjektet på Nordnes Sædalen og Ulsmåg. ble ferdigstilt i 2020 og Kronstad skole benytter nå • Ungdomsskoler: erstatningsskolen. Storetveit, Slåtthaug og Rådalslien. • Kombinerte skoler: Kirkevoll og Nattland. • Oppveksttun: Hop og Nattland. • Spesialskole: Tveiterås • Bydelen har erstatningsarealer i Fana gymnas

2. Byggteknisk tilstand og aktuelle byggeprosjekter i bydelen

Byggteknisk tilstand på skoleanleggene Etat for bygg og eiendom (EBE) i Byrådsavdeling for finans, næring og eiendom (BFNE) har klassifisert skolene i bydelen som følger:

Skole Kategori Apeltun skole 3 Hop oppveksttun 2 Kaland skole 2 Kirkevoll skole 2 Kringlebotn skole 2 Krokeide skole 2 Midtun skole 3 Nattland skole 3 Paradis skole 1 Rådalslien skole 3 Skjold skole 2 Slåtthaug skole 1 Smørås skole 2 Storetveit skole 1 Sædalen skole 2 Tveiterås skole 1 Ulsmåg skole 3

Aktuelle byggeprosjekter Det er vedtatt flere rehabiliteringsprosjekter i bydelen. Byggeprosjekt og utvidelse av Midtun skole var ferdigstilt ved utgangen av 2020.

Dagens bygningsmasse på Tveiterås er i dårlig stand og uhensiktsmessig i forhold til bruken. Det eksisterende skolebygget skal rives og det skal bygges ny skole på samme eiendom. Tveiterås er flyttet inn i erstatningsarealer på Sydneshaugen og skal være der i byggetiden.

På Storetveit skole er det tidligere vedtatt rehabilitering og bygging av ny, mindre idrettshall. Rehabilitering av skolebygget gjennomføres parallelt med rivning av gymbygg og oppføring av ny idrettshall. Svømmebassenget skal i henhold til vedtak i forrige skolebruksplan rives. I handlings- og økonomiplan 2021 - 2024 er det avsatt utredningsmidler til prosjektering av Storetveit skole. Fremdrift er avhengig av tilgjengelighet på erstatningslokaler.

I handlings- og økonomiplan 2021 - 2024 er det avsatt utredningsmidler til prosjektering av et byggeprosjekt på Slåtthaug skole. Fremdrift er avhengig av tilgjengelighet på erstatningslokaler. Som det fremgår av sak om fremtidig bassengstruktur skal svømmebassenget rehabiliteres i forbindelse med byggeprosjektet. Det fremgår også av saken at det vil iverksettes søk etter egnet areal for nytt basseng i Fana bydel. Et nytt basseng vil være gunstig å lokalisere i nærhet til idrettsanlegg, skole og bybanetrase.

I handlings- og økonomiplan 2021 - 2024 er det avsatt utredningsmidler til prosjektering av Paradis skole. Paradis skole har behov for generell innvendig rehabilitering. Skolen har kapasitet til 500 elever, men en stor del av arealene fremstår som trange og lite hensiktsmessige. Romløsningene må derfor gjennomgås og det forventes en del innvendig ombygging. I tillegg har bygget behov for generell innvendig oppussing, samt en utskiftning av skolens ventilasjonsanlegg. Fremdrift er avhengig av tilgang på erstatningslokaler.

Det fremgår av sak om fremtidig bassengstruktur at det i tråd med vedtak i Idrettsplanen vurderes at Fana og Ytrebygda bydel til sammen har et behov for økt bassengkapasitet. Det foreslås å søke etter egnet areal for ett nytt basseng i Fana bydel. Et nytt basseng vil være gunstig å lokalisere i nærhet til idrettsanlegg, skole og bybanetrase.

3. Forventet elevtallsutvikling Skoleåret 2020/2021 har bydelen 6168 elever fra 1. – 10. trinn, og en samlet elevtallskapasitet på grunnskolene på 7300 elever. Det faktiske elevtallsutviklingen i bydelen har ligget noe under det som var forventet i forrige skolebruksplan og holdt seg på stabilt nivå med i overkant av 6000 elever. Figuren under viser faktisk elevtallsutvikling fra skoleåret 2015/2016 til skoleåret 2019/2020, og samlet elevtallskapasitet og forventet elevtallsutvikling frem mot 2030.

I årene fremover forventes elevtallet å stige litt, før det avtar til like under 6000 elever mot 2027 og frem mot 2030. I forrige skolebruksplan var det lagt til grunn en økning, og det var prognostisert nesten 7000 elever i bydelen frem mot 2030. Lavere elevtallsutvikling henger trolig sammen med lavere fødselstall, men også mindre planlagt boligbygging i bydelen i årene fremover enn det som var forventet i forrige skolebruksplan.

Fana bydel har ingen større arealplaner eller områdeplaner under arbeid, men det er nylig vedtatt en områdeplan rundt Paradis som vil gi en del boligbygging i denne delen av bydelen. Storetveit ungdomsskole ligger i Fana bydel, men skolekretsen omfatter blant annet Slettebakken og transformasjonsområdet Mindemyren i Årstad bydel, og i disse områdene kan det på sikt forventes mye boligbygging.

4. Barnetrinnet i bydelen – status og tiltak frem mot 2030 Skoleåret 2020/2021 har bydelen 4061 elever på barnetrinnet, og det er en samlet elevtallskapasitet på 4800 elever. Kapasiteten i bydelen er justert på bakgrunn av nedleggelse av Riple og Nordvik skole i 2016 og 2017. I tillegg er kapasiteten utvidet som følge av utvidelse av Paradis skoles kapasitet i Fana gymnas sitt bygg i 2017 og ferdigstillelse av Nattland oppveksttun samme året.

4.1 Forventet elevtallsutvikling på barnetrinnet

Elevtallet på barnetrinnet har vært rundt 4000 elever siden forrige skolebruksplan. De nærmeste årene forventes elevtallet å være jevnt på dagens nivå, mens det fra 2025 og utover forventes en liten nedgang i elevtallet. Den nye prognosen ligger betydelig under den forrige og forskjellene øker med årene. I 2030 er det ca. 800 færre elever på barnetrinnet enn det som var forventet i forrige skolebruksplan. Dette kan trolig forklares med lavere fødselstall, mindre boligbygging og mindre netto innflytting til kommunen enn det som ble lagt til grunn i 2015.

4.2 Vurdering av tiltak Samtlige skoler på barnetrinnet i bydelen forventes å ha tilstrekkelig kapasitet for elevene i hele prognoseperioden. Midtun har fått økt sin normalkapasitet fra 350 til 500 elever.

En del skoler har allerede i dag ledig kapasitet, som Apeltun, Kringlebotn og Kaland skoler. Andre skoler, eksempelvis Sædalen og Ulsmåg, vil med forventet lavere elevtall i årene fremover få en del ledig kapasitet, med over 100 ledige elevplasser på hver av disse to skolene.

Når det gjelder Ulsmåg skole ble skolen dimensjonert for 600 elever med henblikk på stor forventet boligbygging i skolekretsen, i hovedsak knyttet til boliger som var planlagt på Dyngeland. Flere større utbyggingsområder – deriblant Dyngeland - ble tatt ut i den siste rullering av kommuneplanens arealdel (KPA).

Det er også skoler på barnetrinnet som er godt utnyttet i dag, som Smørås, Kirkevoll og Nattland. Skjold skole forventes å bli godt utnyttet i årene fremover, som følge av boligbygging og elevtallsvekst i skolekretsen.

Generelt kan skolene på barnetrinnet i bydelen derfor håndtere et høyere elevtall dersom elevtallsveksten blir større enn det prognosene viser.

Kun skoler hvor det blir foreslått konkrete tiltak, eksempelvis rehabilitering/utvidelse, strukturendring, eller endret arealbruk vil omtales i det følgende.

Krokeide og Kirkevoll skole I forrige skolebruksplan ble en mulig nedleggelse av Krokeide drøftet i høringsutkastet til skolebruksplanen, men Krokeide skole ble besluttet opprettholdt. Fremover vil en stå overfor alternativene å beholde eller avvikle Krokeide skole.

Krokeide skole hadde 45 elever skoleåret 2019/2020 og dette er nå nede i 36 elever skoleåret 2020/2021. Elevtallsnedgangen er noe større enn prognosen la til grunn, og ser ut til å være fordelt over flere årstrinn. Skolen har en normalkapasitet på 100 elever. Det faktiske elevtallet på Krokeide har siden forrige skolebruksplan ligget mellom 45 og 57 elever.

Frem mot 2023 forventes elevtallet å ligge like i overkant av 30 elever og skolen forventes å ha et vedvarende lavt elevtall hele prognoseperioden. Trinnstørrelsen på Krokeide varierer fra 8 elever og ned til 1 elev på 4. trinn inneværende skoleår. Det forventes ikke flere enn 9 elever på noen av trinnene på skolen de neste årene. Det er ikke forventet boligbygging rundt Krokeide, utover noen spredte byggeprosjekter.

Ved en gjennomgang av antall bosatte i skolekretsen til Krokeide årsskiftet 2019/2020 er det totalt 55 bosatte barn i barneskolealder innenfor skolekretsen. Omtrent 30 % av bosatte barn i skolekretsen velger andre skoletilbud, hvorav rundt halvparten går til Kirkevoll som er den nærmeste skolen, og halvparten til andre skoler. Krokeide mottar også noen barn fra andre skolekretser, men samlet sett har skolen noen færre elever enn det som er bosatt i skolekretsen.

Kirkevoll skole har 414 elever på barnetrinnet og 158 elever på ungdomstrinnet skoleåret 2020/2021, totalt 572 elever fra 1. – 10. årstrinn. Skolen har tradisjonelle klasserom og en normalkapasitet på 600 elever. På barnetrinnet forventer skolen en liten nedgang i elevtallet de neste årene til under 400 elever fra 2023. Elevtallet forventes å ligge på mellom 375 og 400 elever frem mot 2030. Samlet sett vil elevtallet på skolen holde seg jevnt frem til 2023, og deretter gå ned til rundt 550 elever frem mot 2030.

Det er forventet bygging av i overkant av 100 boliger i skolekretsen frem mot 2030. Boligbyggingen er ikke av et slikt omfang at det forventes å gi nevneverdig økt elevtall på Kirkevoll verken på kort eller lenger sikt.

Skolen mangler helseverngodkjenning, og anlegget består av 9 bygg med varierende tilstand. «Gamleskolen» med gymsal er den eldste delen som ble pusset opp og tilrettelagt med flere klasserom i 2017, i forbindelse med at skolen skulle motta elever fra Nordvik. I tillegg fikk skolen rehabilitert et eldre paviljongbygg i 2018 som ga skolen to ekstra klasserom til barnetrinnet. Skolen har i tillegg eget bygg hvor ungdomsskoledelen holder til og bygg for småskoletrinn og mellomtrinn. Det er varierende størrelse på klasserommene.

Vurdering om Krokeide skole skal avvikles eller beholdes

Krokeide skole er, på lik linje med andre små skoler, mer sårbar i forhold til faglig, pedagogisk og sosialt elevmiljø. Miljøet er lite og kan gi elevene på de forskjellige trinnene avgrensede samspillserfaringer og liten mulighet til å velge eget nettverk. Et lite elevmiljø kan i noen sammenhenger være med å skape trygghet, men i andre sammenhenger og for enkelte elever kan et slikt miljø oppleves ekstra vanskelig. Om en avvikler Krokeide skole vil elevene bli del av et større, mer fleksibelt og robust faglig og pedagogisk elevmiljø på Kirkevoll.

Ulempen ved å avvikle Krokeide er at bygden og nærmiljøet mister et naturlig samlingspunkt. En annen ulempe er at elevene på Krokeide får lenger reisevei og det blir nødvendig med skoleskyss. Kirkevoll skole mangler også helseverngodkjenning.

Kommunen har en kostnad pr. elev som er høyere på mindre skoler med lavt elevtall enn på større skoler. Utgifter til grunnressurs28 utgjør ca. 2,40 mill. kr. pr. år i driftsutgifter for Krokeide skole. Ved avhending vil det også være en innsparing i byggrelaterte utgifter, men det vil være noen økte utgifter til skoleskyss. For elevene fra Krokeide vil det med dagens busstakster være en kostnad for kommunen på ca. 310.000 kr. pr. år. Denne utgiften vil reduseres noe med færre elever i skolekretsen i årene fremover.

Krokeide skolekrets har etablert tilhørighet til Kirkevoll gjennom at de tilhører ungdomsskolekretsen til Kirkevoll. I tillegg velger rundt 15 prosent av elevene som er bosatt i Krokeide sin skolekrets Kirkevoll på barnetrinnet.

28 Grunnressurs er en standard timeressurs som tildeles grunnskoler uavhengig av skolestørrelse.

Det er 5,3 km i avstand mellom Kirkevoll og Krokeide skole. Dersom en avvikler Krokeide vil de fleste av elevene få en skolevei som er over 4 km til Kirkevoll og vil derfor ha rett på gratis skoleskyss. Det tar fra 10 til 20 minutter med buss til Kirkevoll skole, avhengig av hvor elevene bor på Krokeide.

Hvis Krokeide avvikles, vil elevtallet på barnetrinnet på Kirkevoll øke fra ca. 415 til ca. 450 elever. Totalt elevtall på skolen med ungdomstrinnet vil skoleåret 2022/2023 være ca. 620 elever. I årene etter forventes det en liten nedgang i elevtallet på Kirkevoll. Skolen vil, med de tilretteleggingene som ble gjennomført i 2017 og 2018, kunne håndtere å ta imot elevene fra Krokeide.

Oppsummering og anbefaling

De to alternativene er vurdert og det anbefales å opprettholde Krokeide skole ut fra at Kirkevoll mangler helseverngodkjenning i dag. Om elevtallet på Krokeide reduseres i årene fremover, slik prognosene viser, kan en eventuell avvikling av skolen vurderes på nytt ved rullering av skolebruksplanen.

Forslag til tiltak:

• Krokeide skole opprettholdes.

Paradis skole

Grunnet kapasitetsutfordringer og lite hensiktsmessige arealer på Paradis disponerer skolen arealer i Fana gymnas. Med de arealene skolen disponerer i Fana gymnas er normalkapasiteten i dag satt til 600 elever. Uten arealer i Fana gymnas er normalkapasiteten på Paradis 400 elever. Normalkapasiteten på Paradis skole er i forbindelse med planarbeidet foreslått justert ned fra 500 til 400 elever. I forbindelse med et rehabiliteringsprosjekt på Paradis skole må romløsningene gjennomgås, og det må gjennomføres innvendige ombygginger.

I handlings- og økonomiplan 2021 – 2024 er det avsatt utredningsmidler til prosjektering av et byggeprosjekt på Paradis skole. Fremdrift vil være avhengig av tilgang til erstatningsarealer, men det er naturlig at skolen får disponere erstatningsarealer i den delen av Fana Gymnas som fungerer som erstatningsskole.

Det forventes en del boligbygging i skolekretsen i årene fremover i forbindelse med pågående reguleringsplaner. Det er derfor vurdert at skolen i årene fremover fortsatt vil ha behov for å disponere arealer i Fana gymnas i tillegg til å kunne ha erstatningsarealer ved rehabilitering. Ut fra prognosene forventes det de nærmeste årene å være behov for en kapasitet for ca. 550 elever og rundt 500 elever i 2030 for Paradis skole. Kommunen sin leieavtale med Vestland Fylkeskommune går frem til 1.5.2027 og det er opsjon på 5 nye år etter denne datoen.

Det vil sannsynligvis være behov for Fana gymnas som permanent erstatningsskole og videre leie/kjøp bør derfor vurderes. Etter Paradis skole er rehabilitert og ombygget til mer hensiktsmessige arealer, må skolens behov for arealer i Fana gymnas vurderes på nytt.

Forslag til tiltak:

• Normalkapasitet settes til 550 elever når Paradis skole rehabiliteres. • Fana gymnas opprettholdes som erstatningsskole.

5. Ungdomstrinnet i bydelen – status og tiltak frem mot 2030 Fordeling av elever på Skoleåret 2020/2021 har bydelen 2092 elever på ungdomstrinnet ungdomstrinnet og en elevtallskapasitet på 2500.

• Ungdomstrinnet på Kirkevoll mottar elever fra eget barnetrinn samt 5.1 Forventet elevtallsutvikling på ungdomstrinnet elever fra Krokeide. De nærmeste årene forventes elevtallet å stige svakt, fra ca. 2100 elever skoleåret 2020/2021 til rundt 2300 elever i 2023. • Ungdomstrinnet på Fra 2023 og frem mot 2030 forventes det at elevtallet vil synke Nattland mottar elever til omtrent dagens nivå. fra eget barnetrinn og over halvparten av Storetveit skole er den ungdomsskolen som forventer størst elevene fra Sædalen. vekst i elevtallet de neste årene, mens det for de andre • Hop mottar i hovedsak ungdomstrinnene forventes en stabil utvikling eller liten elever fra Kringlebotn, nedgang i elevtallet. Midtun, Paradis og litt under halvparten av Skoleåret 2020/2021 er snittstørrelsen på ungdomstrinnene elevene fra Sædalen. 349 elever. Ifølge prognosen forventes det i 2030 å være i snitt 347 elever pr. ungdomsskole dersom dagens skolestruktur • Storetveit mottar elever videreføres. fra mange barneskoler og fra tre ulike bydeler. Godt over halvparten av elevene fra Bønes, over halvparten av elevene fra Minde, rundt en tredel av elevene fra Paradis og rundt en tredel av elevene fra Slettebakken. Skolen mottar også noen få elever fra Fridalen. • Slåtthaug mottar også elever fra mange barneskoler. Alle elevene fra Kaland og Ulsmåg, de fleste fra Smørås, under halvparten av elevene fra Midtun, noen elever fra Skjold, og noen få fra Paradis. • Rådalslien mottar elever fra både Fana og Ytrebygda bydel. Alle elevene fra Apeltun, to tredeler av elevene fra Skeie, litt over halvparten av elevene fra Skjold, og noen elever fra Smørås.

5.2 Vurdering av tiltak Bydelen har seks ungdomstrinn, hvorav de to minste tilhører de kombinerte skolene Nattland og Kirkevoll. Det minste ungdomstrinnet i bydelen, og det nest minste i kommunen, tilhører Kirkevoll skole som har 158 elever skoleåret 2020/2021.

Det er i vedtatt investeringsprogram avsatt utredningsmidler til prosjektering av større rehabiliteringsprosjekter både på Storetveit og Slåtthaug i årene fremover.

Kun skoler hvor det blir foreslått konkrete tiltak vil omtales, eksempelvis rehabilitering/utvidelse, strukturendring, eller endret arealbruk.

Kirkevoll og Rådalslien

I forrige skolebruksplan var ett av alternativene som ble drøftet å legge ned ungdomstrinnet på Kirkevoll. En kan se for seg to mulige alternativer. Det første alternativet er å beholde dagens skolestruktur ved å beholde ungdomstrinnet på Kirkevoll. Det andre alternativet er å avvikle ungdomstrinnet på Kirkevoll, og gjøre Kirkevoll om til en ren barneskole. Elevene på ungdomstrinnet på Kirkevoll vil da få Rådalslien som ny nærskole. For å kunne avvikle ungdomstrinnet på Kirkevoll forutsetter det at ny ungdomsskole på Søreide er etablert. En avvikling kan da tidligst bli gjennomført i 2026 når Søreide er ferdigstilt. Det vises til mer omtale under Ytrebygda bydel. Vurdering om ungdomstrinnet på Kirkevoll skal avvikles eller beholdes

Kirkevoll skole har 158 elever på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet forventes det at elevtallet vil holde seg jevnt de neste årene, og ligge på rundt 160 elever i 2030. Elevtallet forventes å ligge på mellom 50 og 60 elever pr. årstrinn på ungdomstrinnet i årene fremover.

Ungdomstrinnet på Kirkevoll er lite og nærmeste ungdomsskole, Rådalslien, ligger i akseptabel avstand fra Kirkevoll. Elevene på Kirkevoll vil ved en avvikling bli en del av et større ungdomsskolemiljø på Rådalslien. Rådalslien skole er bedre tilrettelagt for elever på ungdomstrinnet med mulighet for blant annet flere valgfag og språkfag. Det er også større tilgang på spesialrom og gymfasiliteter for elevene på Rådalslien.

Ved en gjennomgang av antall bosatte ungdomsskoleelever i Kirkevoll skole sin skolekrets pr. 1. januar 2020 er det totalt bosatt 244 barn i skolekretsen. Dette inkluderer ungdomsskoleelever som er bosatt i Krokeide. Av disse var det 168 elever som gikk på sin egen nærskole skoleåret 2019/2020, mens omtrent 30 prosent av bosatte ungdomsskoleelever valgte andre skoletilbud, fortrinnsvis Rådalslien. Hvis en ser på Krokeide sin skolekrets er det en større andel som også velger vekk Kirkevoll på ungdomstrinnet og heller går til Rådalslien og andre skoletilbud.

Hvis ungdomstrinnet avvikles vil det ved en fremtidig rehabilitering være mulig å avhende den delen av bygningsmassen det ikke vil være behov for. Fortrinnsvis kan det vurderes å avhende de deler av bygningsmassen som er i dårligst byggteknisk tilstand.

Rådalslien ungdomsskole var ny i 2008. Skolen har 402 elever skoleåret 2020/2021 og en normalkapasitet på 450 elever. Det forventes en liten økning til rundt 420 elever på skolen i 2023, deretter en nedgang til under 400 elever i 2025 og videre ned til mellom 360 og 375 elever frem mot 2030. Som tidligere nevnt mottar skolen allerede i dag en del elever på ungdomstrinnet fra Kirkevoll og Krokeide sin skolekrets.

Rådalslien er skolen som ligger nærmest Kirkevoll med like i overkant av fire kilometers avstand mellom skolene. Rådalslien skole vil med en eventuell nedleggelse av ungdomstrinnet på Kirkevoll overta hele skolekretsen. En del av ungdomsskoleelevene fra Kirkevoll vil da få en avstand til Rådalslien som er over fire kilometer, og det vil utløse krav om gratis skoleskyss.

Oppsummering og anbefaling

Det anbefales at ungdomstrinnet på Kirkevoll opprettholdes da tiltaket forutsetter at ny ungdomsskole på Søreide er ferdigstilt. En avvikling av ungdomstrinnet vurderes ved rullering av skolebruksplanen.

Forslag til tiltak:

• Ungdomstrinnet på Kirkevoll opprettholdes. En avvikling av ungdomstrinnet vurderes ved rullering av skolebruksplanen.

Nattland og Hop

Skolekretsen mellom Nattland og Hop er ikke tråd med nærskoleprinsippet. En del elever som er bosatt i Sædalen går i dag til Hop, men har kortere avstand til Nattland.

Nattland oppveksttun skole har skoleåret 2020/2021 et elevtall på 753 elever. Skolen har en normalkapasitet på 820 elever, hvorav 20 av plassene er for heltidselever med hørselshemming.

Det har over flere år vært mye boligbygging i Sædalen- og Nattlandområdet som har medført en relativt stor elevtallsvekst på skolen.

I årene fremover forventer skolen å få et synkende elevtall og ledig kapasitet, med ned mot 600 elever i 2030. Elevtallsnedgangen er forventet både på barne- og ungdomstrinnet, men den største nedgangen kommer på barnetrinnet på skolen, med en reduksjon på 100 elever frem mot 2030.

Hop oppveksttun har skoleåret 2020/2021 et elevtall på 391 elever og en normalkapasitet på 500 elever. Skolen forventer å ha et stabilt elevtall med en liten økning til 430 elever i 2023 før det går ned til litt over 400 elever mot 2030.

Vurdering av mulighet for å justere skolekretsen

Det vil være mulig å endre skolekretsen på ungdomstrinnet mellom Nattland og Hop slik at Nattland tar imot samtlige elever fra skolekretsen til Sædalen. Alle elever som bor innenfor Sædalen skole sitt opptaksområde har Nattland som nærmeste ungdomsskole, men i dag fordeles ca. 70 prosent av ungdomsskoleelevene fra Sædalen barneskole til Nattland og ca. 30 prosent til Hop. Elevene som går til Hop har alle fra 1,0 - 2,5 km kortere vei til Nattland enn til Hop. Hvis en ser på de 143 bosatte ungdomsskoleelevene i kretsen til Sædalen skoleåret 2019/2020, går ca. 60 prosent til Nattland, 25 prosent til Hop og resten velger andre skoletilbud. En endring av skolekretsene i tråd med nærskoleprinsippet vil gi noe lavere elevtall på Hop enn det prognosen viser. Når elevtallet går ned som følge av skolekretsendring kan en eventuelt vurdere å utvide barnehagedelen på Hop.

Hvis det etableres nye skolekretsgrenser på ungdomstrinnet mellom Nattland og Hop, i tråd med nærskoleprinsippet, vil Nattland få økt elevtall og en bedre utnyttelse av skoleanlegget. Hop vil få noe mer ledig kapasitet. En skolekretsendring må vurderes opp mot kapasiteten på Nattland skole. Skolen har de siste årene hatt høyt elevtall, men ifølge prognosene vil det kunne være mulig å gjennomføre fra skoleåret 2022/2023.

Forslag til tiltak:

• Skolekretsen på ungdomstrinnet til Nattland endres i tråd med nærskoleprinsippet til å omfatte alle elever i skolekretsen til Sædalen. Justering gjennomføres i årlig forskrift om skolekretser.

Storetveit

Storetveit skole har behov for rehabilitering og økt kapasitet. Det er i handlings- og økonomiplan 2021 – 2024 avsatt utredningsmidler til prosjektering.

Storetveit skole har 393 elever skoleåret 2020/2021. Skolen har en normalkapasitet på 450 elever. Elevtallet forventes å øke til rundt 440 elever i 2023 og å ligge på mellom 440 og 450 elever frem mot 2030. Skolen tar imot elever fra både Minde og Slettebakken skole i Årstad bydel, samt elever fra Bønes og Paradis skole.

Storetveit skole vil fremover ta imot elever fra større deler av de nye boligene som skal bygges på Mindemyren og boligene som kommer som følge av områdeplan for Slettebakken. Skolen kan derfor på lenger sikt forvente økende elevtall utover skolens kapasitet på 450 elever. Kapasiteten bør derfor økes når skolen skal rehabiliteres.

Det har vært vurdert om Storetveit kan avlastes mot andre ungdomsskoler (Nattland eller Hop som forventer ledig kapasitet). Det er et område rundt øverste del av Birkelundsbakken som i dag tilhører skolekretsen til Storetveit, men som har kortere vei til Nattland. Siden Nattland vil få tilstrekkelig kapasitet etter hvert, bør dette området flyttes til Nattland sin skolekrets i tråd med nærskoleprinsippet. Men tiltaket vil ikke avlaste Storetveit nevneverdig, siden mange av elevene fra dette området allerede i dag søker seg til Nattland. Storetveit skole har behov for rehabilitering og det er tidligere vedtatt rehabilitering og bygging av ny, mindre idrettshall. Rehabilitering av skolebygget gjennomføres parallelt med rivning av gymbygg og oppføring av ny idrettshall. Svømmebassenget er avstengt og skal i henhold til vedtak i forrige skolebruksplan rives. I handlings- og økonomiplan 2021 - 2024 er det avsatt utredningsmidler til prosjektering av Storetveit skole.

Storetveit skole vil fremover ta imot elever fra større deler av de nye boligene som skal bygges på Mindemyren og boligene som kommer som følge av områdeplan for Slettebakken. Det er usikkerhet knyttet til den faktiske elevtallsutviklingen i skolekretsen, men det kan forventes økt elevtall på Storetveit på lengre sikt. Det foreslås derfor i forbindelse med planlagt byggeprosjekt å øke skolekapasiteten i byggeprosjektet til 600 elever. Fremdrift og tidsperspektiv på et byggeprosjekt vil være avhengig av tilgang på erstatningsarealer. I henhold til gjeldende KPA 2018 er det krav om ny reguleringsplan.

Forslag til tiltak:

• I forbindelse med rehabilitering av Storetveit er det behov for en utvidelse fra 450 til en normalkapasitet på 600 elever. Det bygges ny idrettshall ved skolen.

Slåtthaug

Slåtthaug skole har behov for rehabilitering og det er i vedtatt investeringsprogram avsatt utredningsmidler til prosjektering.

Slåtthaug skole har 436 elever skoleåret 2020/2021. Elevtallet forventes å ligge mellom 450 og 475 elever. Skolen har fastsatt en normalkapasitet på 500 elever, inkludert arealer i klasseromspaviljongen. Skolen har utfordringer med relativt små klasserom, noe som gjør det vanskelig for skolen å håndtere dagens elevtall. Det har vært vurdert om skolen kan avlastes mot andre ungdomsskoler med en endring av skolekretsene, men dette vil ikke være mulig uten å være i strid med nærskoleprinsippet og anbefales derfor ikke.

Skolen har behov for rehabilitering og i vedtatt investeringsprogram er det avsatt utredningsmidler til prosjektering av Slåtthaug skole. Det er behov for ny reguleringsplan for et byggeprosjekt. I forbindelse med rehabiliteringen av skolen er det vurdert at paviljongen må fjernes og erstattes som del av rehabiliteringsprosjektet. Normalkapasiteten settes til 500 elever ved rehabiliteringen.

Fremdrift og tidsperspektiv på et byggeprosjekt vil være avhengig av tilgang på erstatningsarealer, samt plankrav. Frem mot endelig vedtak i skolebruksplanen utredes bygningsmessige forhold. I henhold til gjeldende KPA 2018 er det krav om ny reguleringsplan.

Forslag til tiltak:

• Ved rehabilitering av Slåtthaug er det behov for å opprettholde en normalkapasitet på 500 elever. Midlertidig paviljong fjernes. Svømmebassenget rehabiliteres i forbindelse med byggeprosjektet.

6. Skoler som har behov for erstatningsarealer i bydelen Det er fire byggeprosjekter i bydelen hvor det er behov for erstatningsarealer. Disse fremgår under i prioritert rekkefølge. • Tveiterås skole er i erstatningsarealer på Sydneshaugen fra 1. kvartal 2021. • Slåtthaug skole. • Storetveit skole. • Paradis skole.

Forslag til tiltak Økonomiske konsekvenser Kommentar Krokeide skole opprettholdes. Ikke merkostnader

Normalkapasitet settes til 550 Krever ytterligere midler. Avsatt utredningsmidler til elever når Paradis skole prosjektering/konseptutvikling i rehabiliteres. handlings- og økonomiplan 2021 – 2024.

Fana gymnas opprettholdes Ikke merkostnader. som erstatningsskole Ungdomstrinnet på Kirkevoll Ikke merkostnader opprettholdes. En avvikling av ungdomstrinnet vurderes ved rullering av skolebruksplanen. Skolekretsen til Ikke merkostnader. Strukturendring medfører ikke ungdomstrinnet på økte kostnader. Nattland utvides i tråd med nærskoleprinsippet til å omfatte alle elever i barneskolekretsen til Sædalen. Justering gjennomføres i årlig forskrift som skolekretser.

I forbindelse med rehabilitering Krever ytterligere midler. Utvidelse av skolekapasitet Avsatt utredningsmidler til av Storetveit er det behov for prosjektering/konseptutvikling i en utvidelse fra 450 til en handlings- og økonomiplan 2021 – normalkapasitet på 600 elever. 2024. Det bygges ny idrettshall ved skolen.

Ved rehabilitering av Slåtthaug Krever ytterligere midler. Avsatt utredningsmidler til er det behov for å opprettholde prosjektering/konseptutvikling i en normalkapasitet på 500 handlings- og økonomiplan 2021 – elever. Midlertidig paviljong 2024. fjernes. Svømmebassenget rehabiliteres i forbindelse med byggeprosjektet.

5.9 Fyllingsdalen bydel

Grunnskoler i bydelen 1. Hva har skjedd siden forrige skolebruksplan De to erstatningsskolene Lynghaug og Løvås sto ferdig i 2015 og 2016. Varden skole er blitt totalrehabilitert og har fått nybygg • Barneskoler: Bønes, september 2017. Fjellsdalen, Seljedalen (med innføringsklasse) og Varden. • Ungdomsskoler: Ortun (med forsterket avdeling) 2. Byggteknisk tilstand og aktuelle byggeprosjekter i bydelen og Lynghaug (med Byggteknisk tilstand på skoleanleggene innføringsklasse). Etat for bygg og eiendom (EBE) i Byrådsavdeling for finans, • Oppveksttun: Lyshovden, næring og eiendom (BFNE) har klassifisert skolene som følger i Løvås og Sælen. bydelen: • Erstatningskoler: Løvås og Lynghaugparken som sto ferdig i 2015 og 2016.

Skole Kategori Bønes 3 Fjellsdalen 2 Lyshovden oppvekst. 3 Løvås oppvekst. 2 Seljedalen 1 Sælen 1 Varden 3 Lynghaug 1 Ortun 1

Aktuelle byggeprosjekter I handlings- og økonomiplan 2021 – 2024 er det avsatt midler til oppgradering av Lynghaug skole sine garderober, dusjsoner, sløydsal og gulv i gymsal med estimert ferdigstillelse i 2022.

På Ortun ungdomsskole bygges det nytt svømmeanlegg. Eksisterende hall er revet og og en holder på å etablere nytt svømmeanlegg med blant annet hev- og senkbunn og eget opplæringsbasseng. Uteområdet skal også oppgraderes og prosjektet skal etter planen stå ferdig i 2022.

Det er i handlings- og økonomiplan 2021 - 2024 avsatt utredningsmidler for prosjektering på Sælen oppveksttun og Seljedalen skole ut fra at skolene har behov for rehabilitering. Fremdrift og tidsperspektiv på byggeprosjektene vil være avhengig av tilgang på erstatningsarealer.

Begge ungdomsskolene i bydelen, Ortun og Lynghaug, har behov for rehabilitering. Det foreslås at det avsettes prosjekterings- og utredningsmidler til rehabilitering av skolene i løpet av økonomiplanperioden 2021 – 2024. Fremdrift og tidsperspektiv på eventuelle byggeprosjekt vil være avhengig av tilgang på erstatningsarealer.

3. Forventet elevtallsutvikling

Skoleåret 2020/2021 har bydelen 2814 elever fra 1. – 10. trinn, og det er en samlet elevtallskapasitet på grunnskolene på 3085 elever. Elevtallet siden forrige skolebruksplan har vist en svak økning fra ca. 2640 til like i overkant av 2800 elever. Den forrige prognosen samsvarer ganske godt med den faktiske utviklingen i elevtallet i bydelen. Figuren under viser faktisk elevtallsutvikling siden skoleåret 2015/2016 til skoleåret 2019/2020, samlet elevtallskapasitet og forventet elevtallsutvikling i bydelen frem mot 2030.

Elevtallet i bydelen forventes de nærmeste årene å holde seg på nivå med det elevtallet som ble lagt til grunn i forrige skolebruksplan, men kan forventes å bli litt lavere fra 2025 og utover. Differanse mellom gammel og ny prognose øker jo lenger ut i perioden en kommer. Kommuneplanens areadel (KPA) har definert sentrale Fyllingsdalen, Oasen og området rundt som sentrumskjerne – og byfortettingsområde. Områdeplan og planforslag for sentrale deler av Fyllingsdalen og utbygging av bybane er aktuelle planer for bydelen som på lenger sikt kan gi potensiale for større fortetting og boligbygging. Det skal blant annet bli bybanestopp både ved Oasen og ved Spelhaugen. Det er viktig å beholde eksisterende skolekapasitet, og på sikt kan det bli behov for mer skolekapasitet. Det bør derfor vurderes å avsette skoletomt i videre arealplanarbeid for sentrale deler av bydelen.

4. Barnetrinnet i bydelen – status og tiltak frem mot 2030 Skoleåret 2020/2021 har bydelen 2044 elever på barnetrinnet, og det er en samlet elevtallskapasitet på 2250 elever på bydelens 7 skoler med barnetrinn.

4.1 Forventet elevtallsutvikling på barnetrinnet Seljedalen og Varden har de siste årene hatt en økning i elevtallet, mens de andre skolene i bydelen har hatt stabilt eller stagnerende elevtall. I årene fremover forventes elevtallet på barnetrinnet å holde seg relativt stabilt på rundt 2000 elever. På lenger sikt og etter 2030 forventes det en liten reduksjon i elevtallet ned til ca. 1900 elever. Den nye prognosen ligger utover i perioden litt under det prognosen i forrige skolebruksplan viste. I 2027 er det ca. 100 færre elever i den nye prognosen.

4.2 Vurdering av tiltak Alle skolene i bydelen forventes å ha tilstrekkelig kapasitet i årene fremover, med unntak av Varden skole, som kan forvente utfordringer fremover. Løvås, Seljedalen og Fjellsdalen skole har i dag et elevtall opp mot normalkapasitet og er godt utnyttet, men det forventes et lavere eller stabilt elevtall i årene fremover. Skolene antas å kunne håndtere forventet elevtall i årene fremover.

I resten av kapitlet er det kun skoler hvor det blir foreslått konkrete tiltak som omtales, eksempelvis rehabilitering/utvidelse, strukturendring, eller endret arealbruk.

Seljedalen skole

Seljedalen skole er en klasseromskole med en normalkapasitet på 250 elever. Skoleåret 2020/2021 har skolen 217 elever. Det er ti klasserom, hvorav ett disponeres av innføringsklasse. Enkelte av trinnene på skolen må deles i to grunnet størrelse på trinnet, og derfor er det behov for alle klasserommene til undervisning. Skolen forventes å ha et stabilt elevtall på rundt 200 elever i hele prognoseperioden frem mot 2030.

Seljedalen skole har behov for rehabilitering. I forbindelse med en rehabilitering vil det være behov for erstatningsarealer, og fremdrift og ferdigstillelse av et byggeprosjekt er avhengig av dette.

Ut fra prognosene og forventet elevtall i årene fremover er det behov for en normalkapasitet på 250 elever på Seljedalen som i dag.

Forslag til tiltak:

• Normalkapasitet settes til 250 elever når Seljedalen skole rehabiliteres.

Sælen oppveksttun

Sælen oppveksttun avdeling skole er en tradisjonell klasseromskole med en normalkapasitet på 350 elever, som er foreslått justert ned til en normalkapasitet på 300 elever på bakgrunn av antall klasserom og grupperom i anlegget. Skolen har 265 elever skoleåret 2020/2021, og forventes å ha i underkant av 250 elever i årene fremover. Hvis normalkapasiteten justeres ned til 300 elever, forventes det at skolen vil utnytte sin kapasitet de neste årene. Sælen oppveksttun ligger sentralt til i

100

Fyllingsdalen bydel. Bygging av bybane vil fungere som en katalysator for byutviklingen i bydelen, både på kort og lang sikt. Det pågår også arbeid med områdeplan for Fyllingsdalen. Denne vil legge til rette for betydelig vekst rundt bydelssenteret Oasen, og på sikt bidra til betydelig fortettingspotensial i områdene rundt. Det foreslås derfor at normalkapasitet på Sælen settes til 350 elever når skolen skal rehabiliteres.

Det vil være behov for erstatningsarealer i rehabiliteringsperioden. Fremdrift og ferdigstillelse av et byggeprosjekt er avhengig av tilgang på erstatningsarealer.

Forslag til tiltak:

• Normalkapasitet settes til 350 elever når Sælen oppveksttun rehabiliteres.

Varden skole

Varden skole ble rehabilitert med nybygg til skolestart i 2017. Skolen har fleksible arealer og en normalkapasitet på 350 elever. Skoleåret 2020/2021 er det 369 elever på skolen. Elevtallet forventes å stige fra 369 til i underkant av 400 elever de nærmeste årene. Utfra forventet elevtall i årene fremover vil de fleste trinn på Varden skole ha mellom 50 og 60 elever. Noen trinn vil også ha over 60 elever. På litt lenger sikt og fra 2026 forventes elevtallet på skolen å ligge på mellom 390 og 420 elever.

Vurdering av nærskoleprinsippet og skoletilhørighet for boligfeltet «Strømme gård»

I befolkningsframskrivingen som ble utarbeidet i forbindelse med skolebruksplanen fra 2016 ble boligområdet «Strømme gård» lagt til Søreide skole sin skolekrets. Dette ble lagt til grunn i elevtallsprognosen i forrige skolebruksplan. Varden skole ble derfor dimensjonert med en normalkapasitet på 350 elever i byggeprosjektet.

Dagens skolekretsgrense går i nordlige deler av boligfeltet, og store deler av boligfeltet tilhører i dag Søreide skole. Ved en nærmere gjennomgang og vurdering av eksisterende gangveier og tilkomstveier vurderes det at eksisterende skolekretsgrense bør flyttes sørover slik at Varden skole får en stor del av boligfeltet Strømme gård». Det er ikke mulig å endre skolekretsgrensene i dette området før Varden har kapasitet til å ta imot elevene. Utgangspunktet for hva som er definert som nærskole er den geografiske avstanden, men ifølge lovforarbeidene kan kommunen også legge vekt på hensynet til topografi, trafikkforhold, søskenforhold og skolens fysiske kapasitet. For en elev som bor nærmest skole A, kan dermed skole B rettslig sett defineres som elevens nærskole, dersom skole A er full. Det vil også være relevant å ta hensyn til kapasitet når kommunen skal trekke opp skolekretsgrensene. Selv om et boligområde rent geografisk ligger nærmest skole A, kan kommunen lovlig bestemme at de skal tilhøre skole B, dersom skole A er dokumentert full. Ut fra kapasiteten på Varden kan ikke skolekretsgrensene endres før skolen kapasiteten er økt.

Det er noen adresser ned mot Sælevatnet og Bjørgeveien som i dag tilhører Varden sin skolekrets som bør endres til Søreide sin skolekrets i tråd med nærskoleprinsippet. Endring av skolekretsen for dette området ble sendt på høring den 27.1.2021 i forbindelse med revidert forskrift om skolekretser for skoleåret 2021/2022.

Boligområdet «Strømme gård» er geografisk plassert midt mellom Varden og Søreide skole, men tilhører i dag skolekretsen til Søreide. Kapasitetsutfordringene på Varden vil bli større hvis skolen skal ta elever fra hele boligfeltet Strømme gård i dag og elevtallet kan forventes å bli over 450 fra 2026. Ny bybane til Fyllingsdalen kan også gi økt elevtallsvekst. Dagens kapasitet på Varden skole er derfor

101

knapp med hensyn til det elevtallet som forventes i årene fremover. Det er derfor nødvendig å utvide Varden.

Utvidelse av Varden skole

I revidert forskrift om skolekretsgrenser for skoleåret 2019/202029 ble problemstillingen med elevtallsvekst og kapasitetsutfordringer på Varden skole omtalt, og det ble skissert en løsning for å håndtere denne. I forbindelse med bystyrets vedtak av 1. tertialrapport i 2019 ble det også avsatt midler til prosjektering av utvidelse av Varden skole. Det pågår mulighetsstudie for utvidelse av skoleanlegget.

Det er allerede gjennomført noen strakstiltak på skolen for å håndtere økt elevtall, og dette er bl.a knyttet til tilrettelegging av garderober for elevene. I tillegg er det omdisponert arealer og benytter fellesarealer til ordinær undervisning. Etat for helsetjenester har fattet vedtak om at skolen midlertidig og de neste to årene kan ha en makskapasitet på 399 elever. Det tas sikte på at disse løsningene er tilstrekkelig for neste skoleår 2021/2022 og frem til utvidelsen av skolen er ferdigstilt.

Det er også mulig å justere skolekretsgrensen mot Søreide, ved at noen adresser ned mot Sælevatnet og Bjørgeveien som i dag tilhører Varden sin skolekrets endres til Søreide sin skolekrets i tråd med nærskoleprinsippet. Endring av skolekretsen for dette området ble sendt på høring den 27.1.2021, og er foreslått å gjelde fra neste skoleår 2021/2022.

Dersom det viser seg at elevtallet vokser ytterligere og utover det skolen kan håndtere kan et alternativ være at noen av elevene fra Varden flytter til en skole med ledig kapasitet. Både Bønes og Bjørndalsskogen skole kan ha mulighet til å ta imot 7. trinn fra Varden skole midlertidig. Begge disse skolene forventer å ha ledig kapasitet i årene fremover. Elevene på 7. trinn vil fortsatt være elever på Varden skole selv om de er i erstatningsarealer på en av de andre skolene. Dette vil gjelde frem til utvidelsen av Varden er på plass. Flere av elevene på Bjørndalsskogen og Bønes begynner i likhet med elevene fra Varden på Ortun ungdomsskole.

Oppsummering og anbefaling

Siden elevtallet på Varden forventes å holde seg høyt hele prognoseperioden anbefales det å utvide skolen til en normalkapasitet på 500 elever slik at skolekretsen kan justeres i tråd med nærskoleprinsippet og inkludere bosatte barn i boligfeltet «Strømme gård». Det må avklares i hvilken grad det vil være behov for erstatningsarealer for Varden i byggeperioden.

Det anbefales at skolekretsen til Varden ikke utvides til å omfatte større deler av Strømme gård før en utvidelse av kapasiteten på Varden er ferdigstilt. Varden skole vil ikke kunne ta inn nye elever fra andre skolekretser etter fritt skolevalg før skolen er ferdig utbygget. Når utvidelsen av Varden er ferdigstilt justeres skolekretsen mellom Varden og Søreide i tråd med nærskoleprinsippet. Skolekretsendring gjennomføres i årlig forskrift.

Forslag til tiltak: • Varden skole utvides til en normalkapasitet på 500 elever. Varden skole kan ikke ta inn elever etter fritt skolevalg frem til utbyggingen er ferdigstilt.

29 Byrådssak 1078/19.

102

5. Ungdomstrinnet i bydelen – status og tiltak frem mot 2030 Skoleåret 2020/2021 har bydelen 770 elever på ungdomstrinnet, og en elevtallskapasitet på 835 elever. Kapasitet er justert fra skoleåret 2020/2021 ved at Ortun er justert noe ned. Det er to ungdomsskoler i bydelen, Ortun og Lynghaug, som fordeler elever i bydelen som begynner på ungdomstrinnet mellom seg.

5.1 Forventet elevtallsutvikling på ungdomstrinnet

Det forventes en relativt stabil utvikling i elevtallet på ungdomstrinnet i bydelen i årene fremover med et elevtall på mellom 700 og 800 elever. Skoleåret 2020/2021 er det i snitt 385 elever på hver skole på ungdomstrinnet i bydelen. Dette forventes å synke til 352 elever pr. ungdomsskole i 2030.

5.2 Vurdering av tiltak

Begge de to ungdomsskolene i bydelen forventes å ha tilstrekkelig med kapasitet for elevene i mange år fremover. Både Ortun og Lynghaug skole har behov for rehabilitering som følge av vedlikeholdsetterslep. Det foreligger ikke planer i vedtatt Fordeling av elever på investeringsprogram for skolene. Det foreslås at det ungdomstrinnet avsettes prosjekterings- og utredningsmidler til rehabilitering av skolene i løpet av perioden. Fremdrift og tidsperspektiv på eventuelle byggeprosjekter vil være avhengig av tilgang på erstatningsarealer. • Ortun mottar elever på

barnetrinnet fra Bønes, Fjellsdalen, Lyshovden, Løvås, Sælen, Bjørndalsskogen

(Laksevåg bydel) og Varden. • Lynghaug mottar elever på Forslag til tiltak ungdomstrinnet: barnetrinnet fra Fjellsdalen, Lyshovden, Løvås, Seljedalen • Ved rullering av handlings- og økonomiplan søkes det innarbeidet utredningsmidler til og Damsgård skole (Laksevåg prosjektering/konseptutvikling av byggeprosjekter på bydel).

103

Ortun og Lynghaug ungdomsskole i løpet av økonomiplanperioden 2021 – 2024.

6. Skoler som har behov for erstatningsarealer i bydelen Det er 4 byggeprosjekter i bydelen hvor det er behov for erstatningsarealer. Seljedalen og Sælen er skolene i bydelen som prioriteres først. • Seljedalen skole • Sælen oppveksttun • Lynghaug ungdomsskole • Ortun ungdomsskole

Oppsummering Nedenfor følger en oppsummering av anbefalte tiltak i bydelen på barne- og ungdomstrinnet og om det er innenfor økonomi og handlingsplan 2021 – 2024, eller om det må avsettes midler.

Forslag til tiltak Økonomiske konsekvenser Kommentar Varden skole utvides til en Krever ytterligere midler til utvidelse av Avsatt midler i 1. normalkapasitet på 500 skoleanlegg og eventuelt til tertialrapport 2019 til elever. Varden skole kan ikke prosjektering/konseptutvikling. prosjektering/konseptutvikling ta inn elever etter fritt som er oppbudsjettert i 2020. skolevalg frem til utbyggingen er ferdigstilt. Normalkapasitet settes til 250 Krever ytterligere midler. Avsatt utredningsmidler til elever når Seljedalen skole prosjektering/konseptutvikling rehabiliteres. i handlings- og økonomiplan 2021 – 2024. Normalkapasitet settes til 350 Krever ytterligere midler. Avsatt utredningsmidler til elever når Sælen oppveksttun prosjektering/konseptutvikling rehabiliteres. i handlings- og økonomiplan 2021 – 2024. Ved rullering av handlings- og Krever ytterligere midler Ikke avsatt utredningsmidler økonomiplan søkes det til innarbeidet utredningsmidler prosjektering/konseptutvikling til i handlings- og økonomiplan prosjektering/konseptutvikling 2021 – 2024. av byggeprosjekter på Ortun og Lynghaug ungdomsskole i løpet av økonomiplanperioden 2021 – 2024.

104

5.10 Laksevåg bydel Grunnskoler i bydelen 1. Hva har skjedd siden forrige skolebruksplan Nye Damsgård skole ble ferdigstilt august 2018 og elevene kunne flytte inn igjen i skolen etter tilhold i erstatningsarealer i • Barneskoler: Alvøen, Lynghaugparken. I 2017 ble ungdomstrinnet på Holen flyttet til Bjørndalsskogen, Damsgård, erstatningsskolen ved Lynghaug ungdomsskole, og fra Loddefjord (med forsterket skolestart 2018 ble barnetrinnet på Holen skole også flyttet til avdeling), Mathopen, erstatningsarealer i Lynghaugparken. Byggeprosjektet på Nygårdslien (innføirngsklasse Holen er estimert ferdigstilt til utgangen av 2021. I i dag)og Vadmyra. byggeprosjektet skal de to skoleanleggene kobles sammen • Ungdomsskole: Sandgotna med et mellombygg, som skal romme undervisningsareal, (med forsterket avdeling). spesialrom og sosiale soner. • Kombinerte skoler: Holen, Olsvik (med innføringsklasse) Alvøen skole har fått et nybygg med fleksible arealer som og Kjøkkelvik. erstatning for paviljongen, som inneholder hjemmeområder • Bydelen har ingen for to av trinnene på skolen samt spesialarealer. I tillegg er erstatningsskoler. administrasjonsfløyen på skolen rehabilitert og uteområdet oppgradert. Nybygget på Alvøen stod ferdig i 2017 og administrasjonsfløyen var ferdig rehabilitert i 2018.

Innføringsklassen på Nygårdslien skole skal flytte tilbake til Damsgård skole. Det pågår veiarbeid i området rundt Damsgård skole, slik at tilkomst er begrenset i en periode fremover. Innføringsklassen skal derfor etter planen først flytte tilbake til Damsgård skole fra og med skoleåret 2022/2023.

2. Byggteknisk tilstand og aktuelle byggeprosjekter i bydelen Byggteknisk tilstand på skoleanleggene Etat for bygg og eiendom (EBE) i Byrådsavdeling for finans, næring og eiendom (BFNE) har klassifisert skolene i bydelen som følger:

Skole Kategori Alvøen skole 2 Bjørndalsskogen skole 2 Damsgård skole 3 Holen skole Byggeprosjekt Kjøkkelvik skole 2 Loddefjord skole 1 Mathopen skole 1 Nygårdslien skole 2 Olsvik skole (Skjenlia og Olsvikhallen inkl) 2 Sandgotna skole 2 Vadmyra skole 2 Aktuelle byggeprosjekter Det pågår byggeprosjekt på Holen og elevene er fordelt på de to erstatningsarealene i Fyllingsdalen.

I bydelen planlegges det rehabilitering av Loddefjord skole. I handlings- og økonomiplan 2021-2024 er det avsatt midler til planlegging og prosjektering av skolen. Midler til gjennomføring (byggefase) tilføres prosjektet når det er tilstrekkelig avklart.

105

Mathopen skole har behov for rehabilitering som følge av vedlikeholdsetterslep, men det foreligger ikke planer for skolen i handlings- og økonomiplan 2021 – 2024. Det foreslås at det avsettes prosjekterings- og utredningsmidler til rehabilitering av Mathopen skole i løpet av økonomiplanperioden 2021 - 2024. Fremdrift og tidsperspektiv på et eventuelt byggeprosjekt vil være avhengig av tilgang på erstatningsarealer. På idrettshallen ved Mathopen skole arbeides det med et skisseprosjekt på rivning av eksisterende klubbhus og utegarderober. Det vil deretter bygges nye utegarderober med aktivitetsrom og kjøkken over to etasjer.

Det er tidligere vedtatt at Olsvikhallen skal rehabiliteres, med planlagt ferdigstillelse i 2023.

I sak om fremtidig bassengstruktur (bystyresak 19/21) fremgår det at for å ivareta Bergen kommune sitt samlede behov for opplæring, idrett og folkehelse er det foreslått å prioritere igangsetting av prosjektering av hele prosjektet inkludert et nytt 25m basseng og opplæringsbasseng lokalisert ved Laksevåghallen.

3. Forventet elevtallsutvikling Skoleåret 2020/2021 har bydelen 4153 elever fra 1. – 10. trinn, en nedgang fra 4500 elever i skoleåret 2015/2016. Samlet elevtallskapasitet på grunnskolene i bydelen er på 5050 elever. Elevtallsutviklingen i bydelen gått mer ned enn det som var forventet i forrige skolebruksplan. Figuren under viser faktisk elevtallsutvikling siden skoleåret 2015/2016 til skoleåret 2019/2020, samlet elevtallskapasitet og forventet elevtallsutvikling i bydelen frem mot 2030.

Elevtallet i bydelen forventes å være lavere frem mot 2030 enn det som var lagt til grunn i forrige skolebruksplan. Strategisk Dette kan trolig forklares ut fra at det i denne prognosen er planprogram (SPP) lagt til grunn lavere fødselstall, men også forhold knyttet til flytting i eksisterende boligmasse og mindre boligbygging i bydelen enn det som var forventet i forrige skolebruksplan. Strategisk planprogram (SPP) er en ny plansjanger, som ble Det er to strategiske planprogram som er aktuelle, testet ut for første gang i Strategisk planprogram (SPP) for Loddefjord og Strategisk Bergen kommune gjennom planprogram for Indre Laksevåg. Planprogrammene kan Strategisk planprogram for på lenger sikt gi elevtallsvekst rundt Loddefjord og Vadmyra, Laksevåg. Det strategiske samt Holen og Damsgård skoler. planprogrammet er ment å

legge overordnete føringer, gi forutsigbarhet og lette saksbehandlingen for kommende 106 reguleringsplaner.

4. Barnetrinnet i bydelen – status og tiltak frem mot 2030 Skoleåret 2020/2021 har bydelen 2900 elever på barnetrinnet, og det er en samlet elevtallskapasitet på 3650 elever i bydelens 10 skoler med barnetrinn. Tre av disse skolene er kombinerte.

4.1 Forventet elevtallsutvikling på barnetrinnet Siden forrige skolebruksplan har elevtallet på barnetrinnet i bydelen blitt redusert fra 3287 elever skoleåret 2015/2016 til 2900 elever skoleåret 2020/2021. Elevtallet forventes de nærmeste årene å ligge rundt dagens nivå – like i underkant av 3000 elever. Fra 2026 og utover forventes elevtallet å synke litt og stabilisere seg på mellom 2850 og 2900 elever. Sammenliknet med forrige prognose forventes det noen færre elever i ny prognose. Forskjellene mellom tidligere og ny prognose øker med årene, og i 2029 er det forventet rundt 500 elever færre i bydelen enn det som ble lagt til grunn sist.

Det er mulig at prognosen for Holen og Damsgård skole er litt for lav. Dette kan skyldes at elevene har valgt andre kommunale og private grunnskoler i de årene skolene har vært i erstatningsarealer. Dersom flere vil velge skolene fremover, vil begge mest sannsynlig ha tilstrekkelig med kapasitet til å håndtere et elevtall som ligger noe over det prognosene viser.

4.2 Vurdering av tiltak Ingen skoler i bydelen forventes å få kapasitetsutfordringer de neste årene, og skolene i Indre Laksevåg forventes å være godt utnyttet. Nygårdslien skole har det i dag trangt, men vil på grunn av flytting av innføringsklassen tilbake til Damsgård skole få tilstrekkelig kapasitet til å håndtere forventet elevtall de neste årene. På skolene i Ytre Laksevåg forventes det å være en god del ledig kapasitet jevnt over de neste årene og utover i prognoseperioden.

Kun skoler hvor det blir foreslått konkrete tiltak, eksempelvis rehabilitering/utvidelse, strukturendring, eller endret arealbruk vil omtales i det følgende.

Mathopen skole Mathopen skole har et elevtall på 300 elever skoleåret 2020/2021 og en normalkapasitet på 400 elever. Elevtallet forventes å være stabilt i flere år fremover før det går ned til like under 300 elever mot 2030.

107

Skolen har behov for rehabilitering og det foreslås at det settes av utredningsmidler til prosjektering av Mathopen skole i løpet av perioden. Fremdrift og tidsperspektiv på et byggeprosjekt vil være avhengig av tilgang på erstatningsarealer.

Forslag til tiltak:

• Ved rullering av handlings- og økonomiplan søkes det innarbeidet utredningsmidler til prosjektering/konseptutvikling av et byggeprosjekt på Mathopen skole i løpet av økonomiplanperioden 2021 -2024.

Loddefjord og Vadmyra Det er to mulige alternativer. Det første alternativet er å beholde skolestrukturen som i dag og rehabilitere Loddefjord skole i tråd med vedtak. Det andre alternativet er å avvikle Loddefjord skole, utvide Vadmyra skole og overføre elevene fra Loddefjord, inkludert forsterket avdeling, til Vadmyra.

Loddefjord skole har skoleåret 2020/2021 et elevtall på 183 elever. Dette inkluderer 32 elever i den forsterkede avdelingen. Skolens normalkapasitet er 300 elever og skolen har derfor en del ledig plass, men arealene er uhensiktsmessig utformet. Elevtallet forventes å ligge på rundt 180 elever i årene fremover. Inneværende skoleårs første årskull er betraktelig mindre enn de øvrige årskullene på skolen. Dette har gitt et lavere elevtall enn det som prognosen viser. Om det er en ny varig trend med utflytting fra skolekretsen er for tidlig å si noe om.

Det er stort behov for rehabilitering av skoleanlegget på Loddefjord. Rehabilitering og ombygging til hensiktsmessige og moderne arealer i tråd med skolebruksplanens funksjons- og arealprogram vil være krevende å gjennomføre grunnet skoleanleggets utforming og plassering. Rehabilitering av Loddefjord er avhengig av tilgang på erstatningsarealer.

Vadmyra skole er en tradisjonell klasseromskole med en normalkapasitet på 350 elever. Skoleåret 2020/2021 har skolen et elevtall på 265 elever. Elevtallet forventes å ligge på dagens nivå de neste årene før det går ned til like under 250 elever frem mot 2030.

Det er relativt stort avvik mellom den nye og den forrige prognosen i forventet elevtallsutvikling for Vadmyra skole. I forrige prognose var elevtallet på Vadmyra forventet å stige til rundt 350 elever fra 2020, mens elevtallet inneværende skoleår er 265 elever. Årsaken til dette er mest sannsynlig at Vadmyra skole i forrige skolebruksplan hadde fått plassert elever i skolekretsen som skulle vært plassert på Loddefjord skole. De aktuelle boligene som ligger opp mot fjellsiden til Lyderhorn, viser seg når infrastrukturen er på plass å ha kortere vei til Kjøkkelvik skole (Boliger i Lyderhornslien sør). I den nye prognosen er det fra 2020 lagt ca. 125 boliger i Kjøkkelvik skolekrets som trolig er siste del av boligbyggingen som ved en feil var plassert i Vadmyra skolekrets i prognosen fra forrige skolebruksplan.

Vurdering om Loddefjord skole skal flyttes til Vadmyra skole eller rehabiliteres der den er

Beholder en dagens skolestruktur med to mindre skoleanlegg i området, Loddefjord (183 elever) og Vadmyra (265 elever), kan Loddefjord skole rehabiliteres i tråd med handlings- og økonomiplan 2021 – 2024. Loddefjord skole har noe ledig kapasitet, men arealene er uhensiktsmessig utformet. Det andre alternativet er å avvikle skoledriften på Loddefjord skole og flytte elever, inkludert den forsterkede avdelingen, til Vadmyra skole.

Loddefjord og Vadmyra skole ligger begge sentralt til i Loddefjord. Det er kort avstand mellom skolene – 650 meter kjøreavstand og under 10 minutters gange mellom dem.

108

Vadmyra skole har en skoletomt på i overkant av 23 mål. I tillegg grenser tomten til natur- og friluftsområder. Skolen er også plassert like ved et større idrettsanlegg med kunstgress og hall som eies av Vadmyra IL, ca. 400 – 500 meter unna. Vadmyra skole har gode og hensiktsmessige skolearealer. Det ble gjennomført et byggeprosjekt i 2010 med hovedformål å oppgradere fasadene, samt å gjøre tiltak for å få skolen helseverngodkjent. Det er også skiftet ut et ventilasjonsanlegg i 2020. Skolen har to ekstra bygg, et SFO-bygg som har behov for rehabilitering og et bygg ved ballbanen som har god byggteknisk tilstand.

Skoleåret 2020/2021 har Loddefjord og Vadmyra 448 elever totalt (183 på Loddefjord og 265 på Vadmyra). Elevtallet på begge skolene forventes samlet å være rundt 430 elever i 2030. Dette inkluderer elevene i den forsterkede avdelingen på Loddefjord. Elevtallsgrunnlaget i dette området gjør at det derfor kan være hensiktsmessig med kun en barneskole. Det forventes ingen boligbygging av betydning i skolekretsene til Vadmyra eller Loddefjord de neste årene, men Strategisk planprogram og Områdeplan for Loddefjordåsen kan derimot på sikt gi fortetting og økt kvalitet på bomiljø. Dette kan medføre økt elevtallsvekst i området rundt skolene på sikt.

En fordel med å flytte elever fra Loddefjord til Vadmyra skole er at elevene i forsterket avdeling og elevene på Loddefjord skole kan ha tilhold i Loddefjord skole frem til et byggeprosjekt på Vadmyra skole er ferdigstilt. Det vil i så tilfelle ikke være behov for erstatningsarealer for elevene på Loddefjord skole.

Loddefjord skole har høy verneverdi i henhold til kulturhistorisk rapport for skolebygg i Bergen. Det vil derfor ikke være mulig å rive skolen, men bygget må opprettholdes. Det mest nærliggende er derfor at det fortsatt er skoledrift på Loddefjord.

En annen ulempe ved å avvikle Loddefjord er at en legger ned en skole i et levekårsområde. Skolen har også en etablert og god pedagogisk praksis knyttet opp til samarbeid mellom forsterket avdeling og skolen. Det å slå sammen to skoler, inkludert flytting av en stor forsterket avdeling, kan være krevende i en prosess hvor to skolekulturer skal utvikles til en felles skolekultur.

Ved en eventuell flytting av Loddefjord skole vil kommunen spare årlig grunnressurs til Loddefjord skole, som i 2020 er budsjettert til ca. 3. mill. kr. I tillegg vil det være en innsparing på 1,8 mill. kr. i renholdsutgifter. Kommunen vil også spare investeringskostnader knyttet til rehabiliteringskostnadene på Loddefjord, men det vil være nødvendig å avsette investeringsmidler ved rullering av handlings- og økonomiplan til utvidelse av Vadmyra skole og bygging av en forsterket avdeling.

Som del av Hjertesoneprosjektet for Loddefjord skole er det utført enkelte tiltak for trafikksikkerhet. Det er likevel fremdeles utfordringer knyttet til taxikjøring for elever som må ha transport til/fra skolen, varelevering og annen transport som går gjennom Loddefjord skole sine uteområder. Det er vurdert å være relativt trygge trafikale forhold mellom Loddefjord og Vadmyra skole og det er heller ikke nevneverdig gjennomgangstrafikk. Det er opplyste og opphøyde gangfelt.

Områdesatsing og levekår Loddefjord skårer lavt når det gjelder levekår og ble i 2017 innlemmet i områdesatsingen30. Dette ble vedtatt videreført januar 2021, jf. bystyresak 7/21. Gjennom planprosessen har kommunen muligheten å samordne de offentlige tilbudene slik at de styrker senterstrukturen og bygger opp under eksisterende og fremtidige nærmiljøkvaliteter. En av målformuleringene i Strategisk planprogram for Loddefjord er at barnehager, skoler, sykehjem og andre velferdstilbud lokaliseres i

30 Loddefjord og Olsvik ble innlemmet i områdesatsingen i bystyresak 178/17.

109

nærhet av hverandre og skal tilrettelegges for sambruks- og delingsløsninger. Både Loddefjord og Vadmyra skole omfattes av områdesatsingen, og det er planlagt prosjekt og aktiviteter i årene fremover knyttet til metoder for å unngå frafall i skolen og til videregående opplæring, samt styrke utdanningsnivået generelt i denne delen av kommunen.

Oppsummering og anbefaling Det anbefales at Loddefjord og Vadmyra skoler opprettholdes som egne skoler ut fra plassering i et levekårsområde. Loddefjord skole har også høy verneverdi i henhold til kulturhistorisk rapport for kommunale skoler i Bergen.

Forslag til tiltak

• Loddefjord skole rehabiliteres i tråd med handlings- og økonomiplan 2021 – 2024.

110

Fordeling av elever på 5. Ungdomstrinnet i bydelen – status og tiltak frem mot 2030 ungdomstrinnet Skoleåret 2020/2021 har bydelen 1253 elever på ungdomstrinnet, og en elevtallskapasitet på 1450 elever. Det er en ren ungdomsskole og tre kombinerte skoler med • Holen skole sitt ungdomstrinn ungdomstrinn i bydelen. mottar elever fra eget barnetrinn, Damsgård og Nygårdslien. 5.1 Forventet elevtallsutvikling på ungdomstrinnet • Sandgotna ungdomsskole De nærmeste årene forventes antall elever på ungdomstrinnet mottar elever på barnetrinnet å holde seg relativt stabilt rundt 1250 elever, mens det fra 2024 fra Mathopen, Loddefjord, og utover forventes en liten nedgang. Mens elevtallet i Indre Vadmyra og Bjørndalsskogen. Laksevåg (Holen) forventes å holde seg stabilt i årene fremover, • Ungdomstrinnt på Olsvik vil nedgangen i elevtallet komme på ungdomstrinnet i Ytre mottar elever fra eget Laksevåg. Skoleåret 2020/2021 er det 921 elever på barnetrinn og deler av ungdomstrinnet i Ytre Laksevåg. Dette forventes å synke til 812 Alvøen. elever i 2030. • Ungdomstrinnet på Kjøkkelvik mottar elever fra eget Det er i snitt 313 elever pr. ungdomsskole skoleåret 2020/2021 barnetrinn og deler av og dette synker til 287 elever i 2030. Alvøen.

5.2 Vurdering av tiltak

Laksevåg bydel har fire ungdomstrinn totalt. Tre av disse er på kombinerte skoler, med to relativt små ungdomstrinn på Kjøkkelvik og Olsvik. Som beskrevet under strategier for fremtidig skolestruktur, er det ønskelig å ha større ungdomstrinn. Det er i snitt 315 elever pr. ungdomsskole på ungdomstrinnet inneværende skoleår.

111

Det forventes en nedgang i elevtallet på de tre ungdomstrinnene i Ytre Laksevåg utover prognoseperioden. Ungdomstrinnet på Kjøkkelvik er det minste og det forventes å synke fra dagens elevtall på 242 elever til like under 200 elever i 2030.

Kun skoler hvor det blir foreslått konkrete tiltak vil omtales, eksempelvis rehabilitering/utvidelse, strukturendring, eller endret arealbruk.

Olsvik og Kjøkkelvik

Det er to mulige alternativer i denne delen av Laksevåg bydel. Det første alternativet er å beholde dagens skolestruktur med to kombinerte skoler, en på Olsvik og en på Kjøkkelvik, begge med relativt små ungdomstrinn.

Det andre alternativet er å legge ned ungdomstrinnet på Olsvik og legge ned barnetrinnet på Kjøkkelvik. Dette vil medføre at Olsvik blir en ren barneskole og Kjøkkelvik en ren ungdomsskole. Disse to skolene har tradisjonelt sett fordelt elever på ungdomstrinnet mellom seg. Fordi en større andel barnefamilier med barn i barneskolealder er bosatt i området rundt Olsvik, vil det være mest naturlig at Olsvik hadde blitt barneskole. Nærområdet rundt Olsvik skole med idrettshall, grøntarealer og fotballbaner er godt egnet for en større barneskole. Området ved Kjøkkelvik skole har utfordrende trafikale forhold som gjør det mindre aktuelt å etablere en ren barneskole her.

Vurdering om det skal etableres ren barneskole i Olsvik eller beholde dagens struktur

Olsvik skole har 668 elever totalt skoleåret 2020/2021. Skolen har en normalkapasitet på 650 elever på barne- og ungdomstrinnet. Det forventes at elevtallet på skolen vil synke i årene fremover til under 600 elever i 2025 og videre ned til rundt 575 elever i 2030. Det er avsatt midler til rehabilitering av Olsvikhallen i handlings- og økonomiplan 2021 – 2024 og tiltaket forventes ferdigstilt 2023.

Ved en eventuell nedleggelse av barnetrinnet på Kjøkkelvik vil Olsvik skole motta de aller fleste elevene på barnetrinnet fra Kjøkkelvik, mens noen vil flyttes til Loddefjord skole. Olsvik skole har i dag 370 elever på barnetrinnet og elevtallet forventes å gå ned til litt over 330 elever i 2030. Kjøkkelvik skole har i dag 307 elever på barnetrinnet og elevtallet forventes å gå ned til rundt 290 elever i 2030.

Om Olsvik hadde blitt omgjort til en ren barneskole inneværende skoleår ville skolen hatt 648 elever. I 2025 forventes det at skolen ved en slik løsning vil ha 651 elever og rundt 620 elever i 2030.

Olsvik skole har i dag en normalkapasitet på 650 elever. Dette inkluderer areal i Skjenlia og i Olsvikhallen. Ved en eventuell omgjøring til ren barneskole vil det være nødvendig med en bygningsmessig tilrettelegging av skoleanlegget.

Det er relativt korte avstander mellom Kjøkkelvik og Olsvik skole. Det er ca. 1,65 km gangavstand mellom Olsvik og Kjøkkelvik, eller 2,5 km kjøreavstand. Det er etablert parering i Skjenlia og gjennomført noen trafikksikringstiltak i forbindelse med hjertesoneprosjektet.

Områdesatsing og levekår

Olsvik ble i 2017 innlemmet i områdesatsingen til Bergen kommune. Det er mangel på sosiale møteplasser og egnede lokaler i området. Det er et tydelig behov for flere sosiale møteplasser, mer åpen skole og etablering av skolen som nærmiljøanlegg og treffpunkt i Olsvik. Økt deltakelse og mer variasjon i tilbudene, særlig for barn og unge, er viktige behov i området. Kulturetaten i Byrådsavdeling for kultur, mangfold og likestilling (BKML) har i samarbeid med Olsvik skole og

112

områdesatsingen fått tildelt storbymidler de neste årene til prosjektet «Fritid i felleskap». Disse midlene skal bidra til etablering av flere lavterskelaktiviteter og juniorklubb i Olsvik. Det er et stort behov for å oppgradere uteområdet til Olsvik skole, noe som også er viktig sett i lys av områdesatsingen for området. Det er tidligere utarbeidet en utomhusplan for skolen og i dialog med skolen er flere av tiltakene fra denne planen gjennomført. Det ble i 2019 laget takoverbygg på uteområdet, flere basketstativer, benker i skur og bordtennisbord i betong. Det er etablert nytt lekeapparat ved siden av SFO i Olsvikhallen. Sykkelparkering ble anlagt våren 2020. Det er også gjort tiltak for å ruste opp parkeringsplassen ved Skjenlia grendaskole, slik at elevene skal få trygg tilkomst.

Det ble i 2020 avsatt midler til etablering av nærmiljøanlegg ved Olsvik skole31. Et nærmiljøanlegg vil bidra positivt til utvikling av området og vil kunne benyttes av nærområdet utenfor skoletid. Tidligere er det etablert nærmiljøanlegg på Kjøkkelvik skole.

Vurdering om det skal etableres ren ungdomsskole på Kjøkkelvik eller beholde dagens struktur

Kjøkkelvik skole har 502 elever totalt skoleåret 2020/2021., og har en kapasitet på 650 elever på barne- og ungdomstrinnet. Skolen har hatt en større nedgang i elevtallet fra skoleåret 2019/2020 til skoleåret 2020/2021, enn det som er lagt til grunn i prognosene. Det forventes at elevtallet vil ligge rundt 500 elever i årene fremover mot 2030. Skolen ble rehabilitert i 2011/2012. I Idrettsplanen er det vedtatt å legge ned bassenget på Kjøkkelvik når nytt basseng i Laksevåg bydel etableres i henhold til vedtatt idrettsplan.

Hvis Kjøkkelvik blir ren ungdomsskole og ungdomsskoledelen på Olsvik avvikles, vil skolekretsgrensene på ungdomstrinnet mot Sandgotna være den samme som i dag. Ytre Laksevåg vil få en todelt ungdomsskolekrets hvor Kjøkkelvik tar imot ungdomsskoleelever som er bosatt nord for RV555 og fra hele opptakskretsen til Alvøen. Sandgotna vil, som i dag, ta elever fra sentrale Loddefjord og søndre deler mot Haakonsvern, Bjørndalsskogen og Mathopen.

Om Kjøkkelvik hadde blitt omgjort til en ren ungdomsskole inneværende skoleår og ungdomstrinnet på Olsvik ble avviklet ville skolen hatt 522 elever totalt. Elevtallet for begge disse skolene forventes å synke til rundt 440 elever i 2030. Kjøkkelvik skole har en samlet kapasitet på 650 elever og vil ha plass til å ta imot samtlige elever på ungdomstrinnet.

Hvis Kjøkkelvik blir en ren ungdomsskole, vil det være nødvendig med tilpasning av arealene på Kjøkkelvik. Dette vil i hovedsak gjelde arealene for nåværende 1.-4.trinn.

Oppsummering og anbefaling

Ved en eventuell omgjøring til ren barneskole i Olsvik vil den få et elevtall på nesten 650 barneskoleelever. Et slikt tiltak ville også gitt økonomiske konsekvenser med behov for bygningsmessige utbedringer og tiltak på både Olsvik og Kjøkkelvik. Det hadde i tillegg vært behov for enkelte trafikksikkerhetstiltak fra Kjøkkelvik til Olsvik. Etter en helhetsvurdering anbefales det derfor å opprettholde de to kombinerte skolene. Ved rullering av skolebruksplanen kan tiltaket vurderes på nytt sett opp mot elevtallet og muligheter for å samlokalisere Olsvik på hovedskolen.

6. Skoler som har behov for erstatningsarealer i bydelen Det er tre byggeprosjekter i bydelen hvor det er behov for erstatningsarealer. Etter Holen er ferdig, skal Loddefjord skole prioriteres og deretter Mathopen.

31 Bystyresak 177/20. Oppfølging av lokal tiltakspakke for næringslivet – utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter.

113

• Holen holder i dag til i erstatningsarealer i Fyllingsdalen og skal etter planen være der frem til utgangen av 2021. • Loddefjord skole • Mathopen skole.

Forslag til tiltak Økonomiske konsekvenser Kommentar Ved rullering av handlings- og Krever ytterligere midler. Ikke avsatt utredningsmidler til økonomiplan søkes det innarbeidet prosjektering/konseptutvikling utredningsmidler til i handlings- og økonomiplan prosjektering/konseptutvikling av et 2021 – 2024. byggeprosjekt på Mathopen skole i løpet av økonomiplanperioden 2021 - 2024. Loddefjord skole rehabiliteres i tråd Krever ytterligere midler til rehabilitering. Avsatt midler til med handlings- og økonomiplan 2021 prosjektering/konseptutvikling – 2024. i handlings- og økonomiplan 2021 – 2024.

114

5.11 Ytrebygda bydel 1. Hva har skjedd siden forrige skolebruksplan Grunnskoler i bydelen Skeie skole var ferdig rehabilitert og utvidet med 50 elevplasser til skolestart 2017. Søråshøgda skole, avdeling Zinken Hopp skole med 200 elevplasser, ble ferdigstilt i august 2018. Idrettshallen i tilknytning til skolen ble ferdigstilt året etter, til • Barneskoler: Aurdalslia, skolestart 2019. Ytrebygda skole har fått mindre ombygginger Hjellestad, Liland, Skeie, for å gi skolen mer hensiktsmessige lokaler. Søreide og Søråshøgda. • Ungdomsskoler: Rå og Ytrebygda (Ytrebygda har forsterket avdeling). • Kombinert skole: Skranevatnet.

2. Byggteknisk tilstand og aktuelle byggeprosjekter i bydelen Byggteknisk tilstand Etat for bygg og eiendom (EBE) i Byrådsavdeling for finans, næring og eiendom (BFNE) har klassifisert skolene i bydelen som følger:

Skole Kategori Aurdalslia skole 2 Hjellestad skole 2 Liland skole 2 Rå skole 2 Skeie skole 3 Skranevatnet skole 3 Søråshøgda skole 3 Ytrebygda skole 2 Søreide skole Offentlig privat samarbeid (OPS)32

Aktuelle byggeprosjekter I forrige skolebruksplan ble det vedtatt at det skal bygges ny ungdomsskole på Søreide med plass til 400 elever. Det er igangsatt omregulering av tomten på Søreide og det arbeides med konseptutvikling og utredning. Midler til gjennomføring (byggefase) tilføres prosjektet når det er tilstrekkelig avklart.

Det er vedtatt å etablere ny mindre idrettshall på Rå skole, og noe mer læringsareal og arealer til skolehelsetjenesten. Svømmebassenget på Rå skole planlegges å være i drift frem til sommeren 2021 for skolen og så stenges.

32 Søreide skole er bygget gjennom offentlig/privat samarbeid (OPS) og var ferdigstilt i 2014. Skanska har vedlikeholdsansvar og kommunen leier bygget gjennom OPS avtalen.

115

3. Forventet elevtallsutvikling Skoleåret 2020/2021 har bydelen 3981 elever fra 1. – 10. trinn og det er en samlet elevtallskapasitet på grunnskolene på 4630 elever. Den faktiske elevtallsutviklingen viser at elevtallet har økt svakt de siste årene, og den samsvarer ganske godt med det som var prognostisert i forrige skolebruksplan. Figuren under viser faktisk elevtallsutvikling siden skoleåret 2015/2016 til skoleåret 2019/2020, samlet elevtallskapasitet og forventet elevtallsutvikling frem mot 2030.

Det er forventet noe lavere elevtall i bydelen i årene fremover enn den forrige prognosen la til grunn, noe som trolig kan forklares ut fra lavere fødselstall generelt. Det forventes en god del boligbygging i bydelen de nærmeste årene som følge av både vedtatte og pågående reguleringssaker, både i området rundt Liland og Ytrebygda, Sandsli og Rå.

I Ytrebygda bydel er det derfor viktig å ta vare på eksisterende skolekapasitet, og eventuelt utvide skolekapasiteten som følge av boligbygging og arealplaner under arbeid.

4. Barnetrinnet i bydelen – status og tiltak frem mot 2030 Skoleåret 2020/2021 har bydelen 2915 elever på barnetrinnet, og det er en samlet elevtallskapasitet på 3530 elever i bydelens syv skoler med barnetrinn. En av disse skolene, Skranevatnet, er kombinert skole. Kapasiteten i bydelen er justert som følge av utvidelse av Skeie skole i 2017 og etablering av Søråshøgda skole avdeling Zinken Hopp 2018.

4.1 Forventet elevtallsutvikling på barnetrinnet De siste årene har elevtallet i bydelen gått ned, og det er ca. 100 elever færre på barnetrinnet i skoleåret 2020/2021 enn det var i 2016/2017. I årene fremover forventes det at elevtallet vil ligge stabilt på rundt 2900 elever. Den nye prognosen ligger under den prognosen som ble presentert i forrige skolebruksplan, hvor det ble prognostisert med 350 flere elever i bydelen på barnetrinnet i 2029/2030 i forhold til det som forventes nå.

116

4.2 Vurdering av tiltak Aurdalslia, Hjellestad, Skeie og Søråshøgda skole forventes å ha ledig kapasitet frem mot 2030. Både Søråshøgda og Skeie skole har hatt høye elevtall, men det forventes at elevtallet på disse to skolene vil synke frem mot 2030. Liland skole har i dag ledig kapasitet, men vil som følge av høy boligbygging i området forventes å få et høyere elevtall i årene fremover, og dermed vil skolen få utnyttet sin kapasitet bedre. Søreide skole forventes å være godt utnyttet i årene fremover, men skolen forventes å kunne håndtere det elevtallet som er prognostisert videre fremover. Når Varden skole er ferdig utbygget vil også Søreide få noen færre elever.

De fleste barneskolene i bydelen, utenom Skranevatnet, kan håndtere høyere elevtall dersom det kommer en større vekst enn det prognosene legger til grunn. Tidligere år har boligbyggingen i bydelen blitt mer omfattende enn det som har vært lagt til grunn og det er derfor vurdert at det er fornuftig at det er noe overkapasitet på skolene i bydelen.

Når det gjelder Skranevatnet skole forventes det en økning i elevtallet de neste årene på barnetrinnet, mens elevtallet på ungdomstrinnet på skolen forventes å ligge rundt dagens nivå.

Kun skoler hvor det blir foreslått konkrete tiltak, eksempelvis rehabilitering/utvidelse, strukturendring, eller endret arealbruk vil omtales i det følgende.

Aurdalslia, Skranevatnet

Det er mulig å gjennomføre skolekretsendring mellom skolene i tråd med nærskoleprinsippet for å avhjelpe eventuelle fremtidige kapasitetsutfordringer på Skranevatnet.

Skranevatnet skole har 369 elever på barnetrinnet skoleåret 2020/2021. Elevtallet på barnetrinnet forventes å øke til opp mot 400 elever i 2022/2023. Mot slutten av perioden, i 2030, forventes elevtallet å stige til rundt 440 elever. På ungdomstrinnet ved skolen er det forventet et stabilt elevantall på 240 – 270 elever fram til 2030. Veksten forventes å komme på barnetrinnet og skolen kan oppleve kapasitetsutfordringer fra 2022. Skolen har en normalkapasitet på 600 elever.

Aurdalslia skole har skoleåret 2020/2021 et elevtall på 397. Skolen forventer de neste årene en svak nedgang i elevtallet, og dette vil fra 2023 og frem til 2030 ligge på mellom 350 og 365 elever. Skolen har en normalkapasitet på 550 elever.

117

Endring av skolekretsen mellom Skranevatnet og Aurdalslia skole Skolekretsen mellom Skranevatnet og Aurdalslia er ikke i tråd med nærskoleprinsippet, og det er mulig å gjennomføre skolekretsendringer som bedre kan ivareta nærskoleprinsippet mellom disse to skolene og samtidig avlaste Skranevatnet som ifølge prognosen forventer kapasitetsutfordringer. Adresser som i dag hører til skolekretsen til Skranevatnet, men som er nærmere Aurdalslia, er Saksarhaugen, Saksarlia, Saksarrinden, Steinsvikskaret, Steinsvikneset, Feråslia og nedre del av Feråsen (nr. 1-50). I dette området var det ved årsskifte 2019/2020 registrert ca. 120 bosatte barn i barneskolealder. Ca. 100 av disse gikk på Skranevatnet skole, 12 gikk på Aurdalslia skole mens 7 gikk på ulike kommunale eller private skoler. En skolekretsjustering vil kunne avlaste Skranevatnet i årene fremover dersom elevtallsveksten slår til og vil trolig medføre at skolen vil kunne håndtere forventet elevtall frem mot 2030. Dette vil være avhengig av om de årskullene som kommer i det aktuelle området er større eller mindre enn i dag. Samtidig vil Aurdalslia sin kapasitet bli bedre utnyttet og skolen vil trolig kunne få et elevtall på opp mot 500 elever.

En skolekretsjustering mellom skolene må vurderes i årlig forskrift om skolekretser.

Forslag til tiltak:

• Skolekretsen mellom Aurdalslia og Skranevatnet vurderes endret i tråd med nærskoleprinsippet i årlig forskrift om skolekretser, slik at Skranevatnet skole kan håndtere forventet elevtall i prognoseperioden

118

Fordeling av elever på 5. Ungdomstrinnet i bydelen ungdomstrinnet Skoleåret 2020/2021 har bydelen 1066 elever på ungdomstrinnet og en elevtallskapasitet på 1100 elever. Det er 3 skoler med ungdomstrinn i bydelen, hvorav 2 rene • Ungdomstrinnet på ungdomsskoler (Rå og Ytrebygda) og 1 kombinert skole, Skranevatnet mottar rundt en Skranevatnet. tredjedel av elevene fra Aurdalslia samt elever fra eget barnetrinn. 5.1 Forventet elevtallsutvikling på ungdomstrinnet • Rå ungdomsskole mottar alle I perioden fra 2015/2016 til 2020/2021 har elevtallet på elevene fra Søråshøgda og ungdomstrinnet i bydelen økt med rundt 70 elever. Elevtallet rundt en tredjedel av elevene forventes i årene fremover å ligge stabilt på mellom 1100 og fra Skeie. Resten av elevene 1150 elever, med en forventet topp i elevtallet i 2023 med ca. fra Skeie går på Rådalslien. 1150 elever. Dette er like over den totale kapasiteten i bydelen i Skolen mottar i tillegg en dag. Alle de 3 ungdomskolene forventer hver for seg en relativt tredjedel av elevene fra stabil utvikling i elevtallet i årene fremover mot 2030. Aurdalslia, litt over to tredjedeler av elevene fra Det er i snitt 355 elever pr. ungdomsskole skoleåret 2020/2021. Søreide og noen elever fra Ifølge prognosen forventes det i 2030 å være i snitt 374 elever Skjold (Fana bydel). pr. ungdomsskole dersom dagens ungdomsskolestruktur • Ytrebygda ungdomsskole videreføres. Skoleåret 2020/2021 er gjennomsnittlig størrelse mottar alle elever fra på ungdomstrinnet i hele kommunen 347 elever. Hjellestad, alle fra Liland, rundt en tredjedel av elevene fra Aurdalslia og rundt en fjerdedel av elevene fra Søreide.

5.2 Vurdering av tiltak

119

Elevtallsprognosene viser at det kan forventes noen utfordringer med kapasiteten på Rå de neste årene, med en topp i elevtallet i 2023 som skolen kan ha utfordringer med å håndtere. Skranevatnet kan også etter hvert få tilvekst av elever som kan gi utfordringer for skolen, men veksten kommer trolig fortrinnsvis på barnetrinnet. For Skranevatnet foreslås det tiltak på barnetrinnet for å håndtere dette de neste årene.

Det er utfordringer med nærskoleprinsippet på ungdomstrinnet i bydelen. Elever som skal begynne på ungdomsskolen fra barneskolene Søreide og Aurdalslia får i dag ikke gå på sin nærmeste ungdomsskole. En ny ungdomsskole på Søreide vil derfor gjøre nærskoleprinsippet betydelig bedre i nordre deler av Ytrebygda bydel, og håndtere forventet økning i elevtallet.

Det ble derfor i forrige skolebruksplan vedtatt å utrede muligheter for, og kostnader, ved å bygge en ny ungdomsskole på Søreide. I 2017 ble det gjennomført en mulighetsstudie på aktuell tomt, og den konkluderte med at det vil være mulig å få plass til en ungdomsskole for 400 elever. Det er avsatt midler til prosjektering og konseptutvikling av et byggeprosjekt i handlings- og økonomiplanen 2021 – 2024. Det pågår detaljregulering av tomten og det er anslått at en realistisk fremdriftsplan for ferdigstillelse av ny ungdomsskole på Søreide er årsskiftet 2025/2026. Aktuell tomt, som nå er under regulering for den nye ungdomsskolen, er lokalisert på den tidligere skoletomten til Søreide barneskole og ligger i nordre deler av bydelen.

Et alternativ til bygging av ny ungdomsskole på Søreide, som også var skissert som en mulighet i forrige skolebruksplan, er å utvide ungdomsskoledelen på Skranevatnet. I et slikt alternativ må det vurderes om Skranevatnet skole skal deles i to ulike skoler – en barneskole og en ungdomsskole. I denne skolebruksplanen er det tatt utgangspunkt i at ny ungdomsskole på Søreide skal bygges. Dette fremgår også av handlings- og økonomiplan 2021-2024.

I politisk sak til forrige skolebruksplan fremgår følgende som skal vurderes knyttet til ungdomstrinnet i bydelen: Forslaget og anbefalingen fra byrådet (om å bygge ny ungdomsskole på Søreide) vil medføre at det blir fire ungdomstrinn i Ytrebygda bydel. Byrådet mener at en løsning med færre og større ungdomstrinn er ønskelig med hensyn til å få større og mer robuste fagmiljø og ha en bærekraftig skolestruktur. I utgangspunktet er det derfor ønskelig, med det elevtallet som forventes i Ytrebygda, å ha tre ungdomstrinn i denne bydelen. Prognosene for dette området er for usikre til at det på dette tidspunktet kan foreslås slike løsninger i denne skolebruksplanen og dette må vurderes ved neste rullering av planen.

I det følgende vurderes konsekvenser ved bygging av ny ungdomsskole på Søreide, og ungdomsskolestrukturen ut fra føringer som ble vedtatt i forrige skolebruksplan.

Rå, Ytrebygda, Skranevatnet og ny ungdomsskole på Søreide

En ungdomsskole på Søreide vil ikke ha plass til mer enn 400 elever. Det er et komplisert prosjekt og tomten har et begrenset uteområde. I arbeidet med mulighetsstudie og detaljreguleringsplanen kan det bli 8 mål uteområde for elevene. For 400 elever tilsvarer dette ca. 20 m2. uteareal pr. elev. For 400 elever skal uteområdet etter gjeldende anbefalinger og forskrift være ca. 17.5 mål.

Konsekvenser og elevtallsgrunnlag i bydelen ved bygging av ny ungdomsskole på Søreide

Rå skole har skoleåret 2020/2021 470 elever. Skolen har en normalkapasitet på 450 elever. Elevtallet på skolen forventes de nærmeste årene å ligge i overkant av 500 elever. Det forventes en topp i elevtallet i 2023 med 529 elever og deretter stabiliseres elevtallet på like i overkant av 500 elever frem til 2030. På Rå skole er det vedtatt å bygge ny idrettshall, areal til skolehelsetjenesten og det søkes også å øke læringsarealet noe for skolen for at skolen de neste årene skal kunne håndtere

120

forventet elevtall. Det er i tillegg for skoleåret 2021/2022 foreslått å gjennomføre skolekretsendring mellom Rå og Skranevatnet i tråd med nærskoleprinsippet, som også vil avlaste Rå skole. Svømmebassenget på Rå skole er vedtatt avviklet, men driften skal opprettholdes til svømmeopplæring for skolens egne elever ut skoleåret 2020/2021.

Adresser vest for Søvika som i dag går til Rå på ungdomstrinnet, vil få Søreide som ny nærskole. Antall bosatte elever i ungdomsskolealder på disse adressene i skolekretsen utgjorde totalt 255 elever skoleåret 2019/2020.

Når ny ungdomsskole på Søreide står ferdig vil elevtallet på Rå ungdomsskole derfor reduseres med over 50 prosent. Elevtallet på Rå skole vil da ligge på rundt 230 til 240 elever i perioden frem mot 2030, mens skolen har en normalkapasitet på 450 elever.

Ytrebygda skole har 357 elever skoleåret 2020/2021. Skolen har en normalkapasitet på 400 elever. Skolen forventer et stabilt elevtall på mellom 340 og 360 elever ifrem mot 2030. Skolen ligger i et område hvor det forventes en del boligbygging i årene fremover, knyttet til pågående reguleringsplaner, strategiske planprogrammer og områdeplaner. Det er lagt inn ca. 1250 boliger i skolekretsen frem mot 2030. På barnetrinnet er det meste av boligbyggingen i skolekretsen til Liland skole, som dermed forventer økt elevtall i årene fremover. Økt elevtall som konsekvens av boligbygging vil som oftest først medføre økt elevtall på barnetrinnet. En mulighet er derfor at ungdomsskolen på lenger sikt, det vil si etter 2030, kan få økt elevtall som følge av boligbyggingen i skolekretsen.

Når ny ungdomsskole på Søreide står ferdig vil elevtallet på Ytrebygda ungdomsskole forventes å bli redusert med nesten 40 prosent. Elevtallet på Ytrebygda ungdomsskole vil derfor ligge på et nivå mellom 210 og 220 elever frem mot 2030. Skolen har en normalkapasitet på 400 elever.

Skranevatnet skole har 239 elever på ungdomstrinnet skoleåret 2020/2021. Elevtallet forventes å holde seg noenlunde stabilt i flere år fremover og vil ligge på mellom 240 og 270 elever frem til 2030. Veksten i elevtallet på skolen forventes som tidligere nevnt på barnetrinnet, og skolen vil mot slutten av perioden få et samlet elevtall på rundt 700 elever i 2030. Forslag til tiltak for å håndtere økende elevtall på barnetrinnet er omtalt under barnetrinnet. Skolen har en normalkapasitet på 600 elever med barne- og ungdomstrinn, hvorav ungdomstrinnet har plass til 270 elever, eller 90 elever på hvert trinn.

Fra og med skoleåret 2020/2021 ble det vedtatt en endring i forskrift om skolekretser ved at samtlige adresser i Eldshovden, Sandslibakken og Eldsbakkane ble overført fra Ytrebygda til Skranevatnet ut fra nærskoleprinsippet. Dette medfører at skolen på ungdomstrinnet kan forvente en liten økning elever på trinnet enkelte år.

Det er kun noen få adresser og bosatte elever som i dag hører til Skranevatnet som vil få en ny ungdomsskole på Søreide som nærskole. En ungdomsskole på Søreide vil derfor ikke ha nevneverdige konsekvenser for elevtallet på ungdomstrinnet til Skranevatnet skole.

Skranevatnet skole vil kunne få kapasitetsutfordringer de neste årene, men elevtallsøkningen forventes å komme på barnetrinnet og løsning på kapasitetsutfordringen omtales derfor der. Skolen har tradisjonelt sett hatt stor tilsøking av elever på ungdomstrinnet som ikke tilhører skolekretsen. De siste årene har kapasitetsutfordringene på ungdomstrinnet på Skranevatnet blitt noe mindre, men det er i dag kapasitetsutfordringer på Rå.

Nærskoleprinsippet og forventet elevtall for en ny ungdomsskole på Søreide

121

En ungdomsskole på Søreide vil være nærskole for Søreide barneskole, inkludert hele skolekretsen til Søreide barneskole over Straume bru, Knappenveien og Straumesvingen. Skolekretsen vil også omfatte de delene av Aurdalslia som i dag går til Rå og Ytrebygda. En ny ungdomsskole på Søreide med kapasitet til 400 elever ser ut til å bli godt utnyttet gjennom hele prognoseperioden.

I forrige skolebruksplan ble det ikke tatt høyde for at det er noen adresser i Fyllingsdalen bydel som i dag hører til Lynghaug skole sin skolekrets, som vil ha kortere avstand til en ny ungdomsskole på Søreide. De mest nærliggende adressene er i President Christies vei, Bjørkedalen, Straumshaugen, Våkleivbakken og Torvedalsveien. Det er rundt 100 bosatte ungdomsskoleelever i dag på de aktuelle adressene i området. Ut fra kapasitetshensyn ved at en ny ungdomsskole på Søreide ikke kan bygges for mer enn 400 elever, vil skolekretsgrensen for den nye ungdomsskolen måtte fastsettes slik at de overnevnte adressene i Fyllingsdalen fremdeles vil tilhøre Ortun og Lynghaug ungdomsskoler.

I forslag til ny opplæringslov33 er det antydet at kommunene får anledning til å legge mer vekt på kapasitetshensyn når skolekretsgrenser skal fastsettes. Det vil da kunne være mulig å fastsette skolekretsgrensen til ungdomsskolen som ikke inkluderer elever fra de omtalte boområdene i Fyllingsdalen.

Når en ny ungdomsskole på Søreide står ferdig vil elevtallsgrunnlaget for ungdomsskolene Rå og Ytrebygda bli sterkt redusert, spesielt for Rå som vil miste over halvparten av elevene. Begge skolene kan forvente å få mye overkapasitet.

Grunnet usikkerhet i fremtidig elevtallsutvikling i bydelen og forventninger om boligbygging er det vurdert at det er fornuftig å ha tilgjengelig kapasitet på ungdomsskolene Rå og Ytrebygda. Dette sett i lys av videre utvikling av sørvestlige deler av bydelen med bakgrunn i kommunedelplan og Strategisk planprogram for Birkeland (SPP Birkeland). I dette offentlige planarbeidet legges det opp til mye boligbygging på lenger sikt. Ved rullering av skolebruksplanen, eller ved ferdigstillelse av ny ungdomsskole på Søreide må skolestrukturen på ungdomstrinnet vurderes på nytt sett opp mot forventet elevtallsutvikling og boligbygging. Eventuell avvikling av ungdomstrinnet på Kirkevoll kan da vurderes på nytt, som kommentert under Fana bydel.

Oppsummering og anbefaling

Når ny ungdomsskole på Søreide står ferdig gjennomføres skolekretsjusteringer på ungdomstrinnet i Ytrebygda bydel. Det anbefales at ungdomsskolekapasitet og ungdomsskolestrukturen vurderes på nytt ved rullering av skolebruksplanen.

Forslag til tiltak

• Ny ungdomsskole på Søreide bygges for 400 elever i tråd med tidligere vedtak. Planlagt ferdigstillelse er tidligst i 2026.

6. Skoler som har behov for erstatningsarealer i bydelen Det er ikke planlagt byggeprosjekter i årene fremover som krever bruk av erstatningsarealer for noen av skolene i bydelen.

33 NOU 2019: 23. Ny opplæringslov.

122

Forslag til tiltak Økonomiske konsekvenser Kommentar Skolekretsen mellom Aurdalslia Ikke merkostnader Strukturendringen medfører ikke og Skranevatnet vurderes merkostnader. endret i tråd med nærskoleprinsippet i årlig forskrift om skolekretser, slik at Skranevatnet skole kan håndtere forventet elevtall i prognoseperioden Ny ungdomsskole på Søreide Ny skole krever ytterligere midler. Avsatt utredningsmidler til bygges for 400 elever i tråd prosjektering/konseptutvikling i med tidligere vedtak. Planlagt handlings- og økonomiplan 2021 – ferdigstillelse er tidligst i 2026. 2024.

123

5.12 Årstad bydel

Grunnskoler i bydelen 1. Hva har skjedd siden forrige skolebruksplan Det er gjennomført flere utvidelser av skolekapasitet siden forrige skolebruksplan, med ny skole på Landås og utvidelse av Slettebakken ved overtakelse av tidligere lokaler fra den internasjonale skolen i Bergen (ISB) våren 2020. I tillegg har Ny- • Barneskoler: Fridalen, Krohnborg fått noen mindre tilrettelegginger i tårnareal og Kronstad, Landås, Minde Fridalen skole har fått tilrettelagt vaktmesterboligen til og Slettebakken. skoledrift. • Ungdomsskole: Gimle oppveksttun. Ulriken er erstatningsskole for skoler som skal i byggeprosjekt • Kombinert: Ny-Krohnborg og det vil være behov for erstatningsskolen i flere år fremover. – avdeling skole

• Alrekstad skole med

fulltidstilbud for elever på

ungdomstrinnet og del av Bergen kompetansesenter for Læringsmiljø (BKL) sitt opplæringstilbud.

2. Byggteknisk tilstand og aktuelle byggeprosjekter i bydelen

Byggteknisk tilstand på skoleanleggene Etat for bygg og eiendom (EBE) i Byrådsavdeling for finans, næring og eiendom (BFNE) har klassifisert skolene i bydelen som følger:

Skole Kategori Alrekstad skole 3 Fridalen skole 2 Gimle oppveksttun 1 Kronstad skole 1 Minde skole 2 Ny Krohnborg skole 2 Slettebakken skole 1 Landås skole Offentlig privat samarbeid (OPS)

Aktuelle byggeprosjekter Bergen kommune kjøpte Hunstad skole i 2015, og den skal bygges sammen med Kronstad skole til et oppveksttun for 80 barnehagebarn og 300 elever. Det er igangsatt rehabilitering av begge byggene som skal bygges om til hensiktsmessige arealer. Forventet ferdigstillelse er 2022. Bygget med svømmebasseng er revet og det skal bygges nytt svømmebasseng som foreløpig planlegges ferdigstilt til 2023.

124

I handlings- og økonomiplan 2021 - 2024 er det avsatt midler til gjennomføring av utredning (utredning, regulering, forprosjekt mv.) for byggeprosjekter på både Minde og Slettebakken skoler. Midler til gjennomføring av konkrete byggeprosjekter vil avsettes når prosjektene er tilstrekkelig avklart.

Gimle skole har behov for rehabilitering. Det foreslås at det avsettes utredningsmidler til prosjektering/konseptutvikling til rehabilitering av Gimle ungdomsskole i løpet av perioden.

3. Forventet elevtallsutvikling Skoleåret 2020/2021 har bydelen 2770 elever fra 1. – 10. trinn, og det er en samlet elevtallskapasitet på 3100 elever. Siden forrige skolebruksplan har elevtallet i bydelen økt fra ca. 2500 til i underkant av 2800 elever inneværende skoleår. Økningen i elevtallet var forventet, men har ikke vært så stort som forrige skolebruksplan prognostiserte. Figuren under viser faktisk elevtallsutvikling fra skoleåret 2015/2016 til skoleåret 2019/2020, samlet elevtallskapasitet og forventet elevtallsutvikling frem mot 2030.

Lavere fødselstall og lavere netto innflytting til kommunen er antakelig årsaker til en svakere elevtallsøning enn det som var forventet i forrige skolebruksplan. Bydelen har hatt en god del boligbygging og fortetting og forventer fortsatt dette i årene fremover. Det har vist seg å være færre barnefamilier i de nye boligene rundt Damsgårdssundet, og boligbyggingen på Mindemyren er blitt utsatt med flere år i forhold til det som tidligere var forventet. Selv om elevtallsveksten ikke er så stor som tidligere prognostisert, er det forventet at elevtallet vil fortsette å øke og nærme seg 3000 elever mot 2030.

Årstad bydel har tre større arealplaner under arbeid. Områdeplan for Slettebakken, Områdeplan for Mindemyren og Områdeplan for Krohnsminde. Både Områdeplan for Slettebakken og Områdeplan for Mindemyren forventes å gi mange boliger. Områdeplan for Krohnsminde er mindre i omfang, men kan forventes å gi noe elevtallsvekst på Kronstad skole. Områdeplanen for Slettebakken skal legge til rette for en utvikling av Slettebakken med idrettsaktiviteter, et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud, boliger med gode bomiljø, næring og attraktive grøntareal som innbyr til bruk og aktivitet. Mindemyren er et større transformasjonsområde hvor det planlegges bygget ut boliger, kontorer, parker og rekreasjonsområder. Det kan forventes økt elevtall i bydelen som følge av disse arealplanene og det er viktig å sikre ytterligere skolekapasitet på lenger sikt.

4. Barnetrinnet i bydelen – status og tiltak frem mot 2030 Skoleåret 2020/2021 har bydelen 2142 elever på barnetrinnet. Samlet kapasitet i bydelen på barnetrinnet er 2350, inkl. utvidelse av Slettebakken skoles normalkapasitet fra 400 til 450 elever i

125

2020. Byggeprosjektet på Kronstad, som etter planen skal være ferdig i 2022, vil øke kapasiteten i bydelen ytterligere, til 2450 elever på barnetrinnet.

4.1 Forventet elevtallsutvikling på barnetrinnet Elevtallet på barnetrinnet i bydelen har økt fra rundt 1950 elever skoleåret 2015/2016 til 2142 elever skoleåret 2020/2021. I årene fremover forventes elevtallet å øke svakt til rundt 2200 elever i 2023 og til 2300 elever mot 2030.

4.2 Vurdering av tiltak Fridalen og Landås har i dag et elevtall som er høyt sett opp mot skolenes kapasitet, men skolene kan utover i prognoseperioden forvente et noe lavere elevtall. For Ny-Krohnborg har ikke tidligere boligbygging og innflytting gitt det elevtallet som var forventet i forrige skolebruksplan. Det er over 100 elever færre på Ny-Krohnborg skoleåret 2020/2021 enn det prognosen fra forrige skolebruksplan viste. Skolen ser derfor nå ut til å kunne håndtere forventet elevtall hele prognoseperioden.

Byggeprosjektet på Kronstad vil utvide skolens kapasitet fra 200 til 300 elever, slik at den skal ha tilstrekkelig kapasitet til å ta imot elevtallet som forventes i årene fremover. Skolen er i byggeperioden i erstatningsarealer i Fana gymnas frem til oppveksttunet er ferdigstilt i 2022.

Slettebakken har i 2020 fått utvidet normalkapasitet fra 400 til 450 etter at ISB flyttet til Kokstad og har ledig kapasitet til å kunne håndtere forventet elevtall på skolen i flere år fremover. Skolen har behov for rehabilitering og mer hensiktsmessige arealer. I forrige skolebruksplan ble det vedtatt at eventuell flytting av Slettebakken skole, eller tilrettelegging til mer hensiktsmessige arealer på dagens skoletomt skal vurderes i denne skolebruksplanen.

Minde skole er den skolen som kan forvente størst kapasitetsutfordringer i årene fremover og dette skyldes i hovedsak bygging av boliger på Mindemyren, som er et større transformasjonsområde i bydelen. Det vil derfor være behov for å utvide skolekapasiteten i denne delen av bydelen.

Generelt sett er skolene på barnetrinnet i bydelen godt utnyttet. Blir elevtallsveksten høyere enn det som er lagt til grunn i prognosene, vil flere skoler derfor kunne få kapasitetsutfordringer. Kommunen har derfor gått til innkjøp av Bring-tomten på Mindemyren som eventuell skoletomt.

Kun skoler hvor det blir foreslått konkrete tiltak, eksempelvis rehabilitering/utvidelse, strukturendring, eller endret arealbruk vil omtales i det følgende.

126

Fridalen skole Fridalen skole har kapasitetsutfordringer som må håndteres på kort sikt.

Fridalen skole har et elevtall på 517 elever skoleåret 2020/2021. Skolen har de siste årene fått økt elevtall og fra skoleåret 2015/2016 til skoleåret 2020/2021 har elevtallet økt fra 449 til 517 elever. I årene fremover forventes elevtallet å ligge på litt over 500 elever før det synker til like under 500 elever frem mot 2030. Skolen fikk i 2017 tilrettelagt vaktmesterboligen slik at skolen fikk ekstra klasserom og nye arbeidsplasser for deler av lærerstaben. Skolen er en tradisjonell klasseromskole som tidligere har fått definert en normalkapasitet på 500 elever.

Det forventes et vedvarende høyt elevtall på skolen i årene fremover og skolen har langt flere bosatte barn i barneskolealder i skolekretsen enn det skolen har plass til. Årsskiftet 2019/2020 var det hele 629 bosatte barn i barneskolealder i skolekretsen.

Ved en gjennomgang av bosatte i skolekretsen til Fridalen og elever på skolen for skoleåret 2019/2020 ser en at skolen har 462 elever fra egen skolekrets og 64 elever som er bosatt i andre skolekretser, da fortrinnsvis i Slettebakken, Landås og Kronstad. 26,5 prosent (167 barn) av bosatte barn i skolekretsen til Fridalen gikk skoleåret 2019/2020 på andre skoler. Det er derfor større utflytting av elever fra skolekretsen enn det er tilsøking etter fritt skolevalg. Siden det er bosatt så mange barn i skolekretsen og normalkapasiteten nedjusteres, bør det vurderes ytterligere tiltak enn at skolen har en restriktiv praksis til fritt skolevalg.

Det er mulig å justere skolekretsgrensen mellom Fridalen skole og Slettebakken skole i tråd med nærskoleprinsippet slik at Fridalen skole avlastes mot Slettebakken skole. Dette utgjør trolig ikke mer enn noen få elever pr. årstrinn. Endring av skolekretsen vurderes i forskrift om skolekretsgrenser og i tråd med nærskoleprinsippet.

En privat barnehage disponerer deler av bygget og leieavtalen går ut i oktober 2021. Den private barnehagen har 90 barnehageplasser og går over tre etasjer i bygget. En frigjøring av barnehagearealet til skoleformål vil kunne øke skolekapasiteten på Fridalen skole, gi skolen tilgang på flere grupperom, klasserom og spesialrom og større uteområde. Det er imidlertid også behov for å opprettholde barnehageplassene i området for å innfri bydelsvis barnehagedekning.

Oppsummering og anbefaling

Det forventes et vedvarende høyt elevtall på Fridalen skole i årene fremover og skolen har langt flere bosatte barn i barneskolealder i skolekretsen enn det skolen har plass til. Skolekretsjustering mellom Fridalen og Slettebakken skole vurderes i årlig forskrift om skolekretser, men dette vil ikke være tilstrekkelig for å avhjelpe kapasitetsutfordringene på Fridalen.

Det anbefales å frigjøre barnehagearealet til skoleformål på sikt. En frigjøring av barnehagearealet til skoleformål vil kunne øke skolekapasiteten på Fridalen skole. Det er samtidig behov for å opprettholde barnehageplasser i Årstad bydel. For å sikre forutsigbarhet i forbindelse med barnehageopptaket for 2021 har barnehagen på Fridalen fått tilbud om en kortsiktig forlengelse av leieavtalen ett år frem til 2022.

Forslag til tiltak: • For å sikre Fridalen skole tilstrekkelig kapasitet omgjøres barnehagearealene til skolearealer på sikt. Fridalen skole må ha en restriktiv praksis knyttet til inntak av elever etter fritt skolevalg.

127

Slettebakken skole I forrige skolebruksplan ble det vedtatt at fremtidig plassering av Slettebakken skole skulle vurderes ved rullering av skolebruksplanen.

Slettebakken skole har et elevtall på 381 elever skoleåret 2020/2021. Skolen har ved overtakelse av ISB sine arealer fått en oppjustert normalkapasitet på 450 elever. Elevtallet forventes å ligge på et jevnt nivå på i underkant av 400 elever i hele perioden frem mot 2030 og skolen kan derfor forvente å ha noe ledig kapasitet fremover. Skolen har imidlertid vedlikeholdsetterslep og uhensiktsmessige arealer.

I 2017 ble det utarbeidet en mulighetsstudie for fremtidig utvikling av området Sletten og Slettebakken. Mulighetsstudien viser en visjon for områdets langsiktige utvikling og hvordan det kan videreutvikles og fortettes samtidig som kvalitetene ivaretas. Våren 2020 er det utarbeidet konkrete planer for sanering av deponiet. I mulighetsstudien ble det tatt stilling til tre aktuelle tomteplasseringer for Slettebakken skole. Det første alternativet er å beholde dagens skole ved Tveitevannet. Det andre er ved Turnhallen og det tredje alternativet er lenger sør, rett nord for Fysak allaktivitetshus. I mulighetsstudien ble det konkludert med at nærskoleprinsippet er førende for anbefalt plassering og at skolen bør opprettholdes der den ligger i dag34.

Våren 2020 er det startet opp områderegulering av Slettebakken. Foreløpig er det lagt opp til at områdeplanen skal vedtas i løpet av høsten 2022. I områdeplanen vil minimum tre alternativer konsekvensutredes, og det legges til grunn 500 – 600 nye boliger. Det arbeides etter en fremdriftsplan som forutsetter vedtatt plan vinteren 2022.

Skolekretsen til Slettebakken grenser mot Fridalen skole i nord, Landås skole i nordøst, Minde skole mot vest og Nattland og Paradis skole mot sør. Dagens skolekretsgrenser i dette området baserer seg på historiske grenser, skolenes kapasitet og topografiske forhold. De tre aktuelle tomteplasseringene vil ha konsekvenser for elevtall og nærskoleprinsippet.

Plassering på dagens skoletomt Eksisterende skoletomt ligger fint plassert ved Tveitevannet, med nærhet til rekreasjonsområde langs vannet og Sletten senter. Flytting av Slettebakken skole til en av de andre alternative plasseringene, Turnhallen eller Slettebakken holdeplass, vil føre til færre elever på Slettebakken og flere elever på naboskolene, blant annet Fridalen, Landås og Minde, som da vil få større kapasitetsutfordringer. I forrige skolebruksplan ble dette også omtalt. Ut fra nærskoleprinsippet, tomtens kvaliteter og egnethet som skoletomt anbefales det at Slettebakken skole forblir på dagens tomt.

Oppsummering og anbefaling Ved rehabilitering av Slettebakken skole bør kapasiteten økes fra 450 til 500 elever. Ut fra at det er behov for å øke kapasiteten er det mest hensiktsmessig med nybygg slik bygget er utformet. Skoleanlegget bør utformes så kompakt som mulig for å gi mer uteareal for elevene. Det er behov for idrettsarealer til kroppsøving for skolen, men dette foreslås løst ifm storhallen som planlegges i regi av Slettebakkenalliansen.

Byggeprosjektet på Slettebakken vil kreve erstatningsarealer og fremdrift må sees i sammenheng med tilgang på egnede erstatningsarealer.

Forslag til tiltak:

34 https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/arealplaner/planer-under-arbeid/omraderegulering-pa- slettebakken

128

• Slettebakken skole rehabiliteres/bygges ny for en normalkapasitet på 500 elever på eksisterende tomt.

Minde, Ny-Krohnborg og utvikling av nye boliger på Mindemyren Minde skole forventer i årene fremover å få kapasitetsutfordringer. Området Mindemyren skal de neste årene utvikles som et større transformasjonsområde med boliger og næring, og det er viktig å sikre skolekapasitet i området.

Minde skole har 265 elever skoleåret 2020/2021. Skolen har tidligere fått definert en normalkapasitet på 350 elever. Skolen har mange små klasserom og vil trolig ikke ha plass til 350 elever slik kapasiteten tidligere er fastsatt til. Normalkapasiteten på skolen settes ned til 300 elever siden skolen ikke har plass til mer enn ca. 45 elever på trinnet. Det er også mangel på spesialrom. Skolen ble rehabilitert for noen år siden. Tomten og uteområde er lite, og det kan være utfordrende å utvide kapasiteten på skolen.

Det pågår mulighetsstudie på Minde skole, og det vurderes ulike alternativer for å erstatte SFO- arealene, øke kapasiteten og få på plass en idrettshall. Skolen har knapt uteområde. Skolens SFO har tidligere holdt til i et bygg på nabotomten og dette bygget skal ikke lenger brukes av skolen, men er planlagt benyttet til barneboliger. Mulighetsstudien omfatter derfor ikke SFO-bygget. Skolen vil ha behov for en normalkapasitet på 350 elever. I forbindelse med et byggeprosjekt vil det være behov for erstatningsarealer og fremdrift må sees i sammenheng med tilgang på egnede erstatningsarealer.

Fra og med 2023 forventes det at skolen vil få kapasitetsutfordringer som følge av utbygging på Mindemyren, og trinnstørrelsen vil øke til over 50 elever på noen av årstrinnene. I 2027 vil Minde skole ha 386 elever, og i 2030 forventes det å være godt over 400 elever på skolen.

Når Minde skole er full kan en mulighet være at elever som ikke får plass på Minde, får Ny-Krohnborg som ny nærskole. Kommunen har ervervet ny tomt sentralt i bydelen - Bring-tomten - som omtales nærmere under. Frem til ny skole på Bring-tomten på Mindemyren står klar, kan et alternativ være å midlertidig flytte 7. trinn fra Minde skole til Ny Krohnborg, eventuelt til Bønes, eller en annen skole med ledig kapasitet. Minde skole bør i årene fremover praktisere restriktivt inntak av elever utenfor skolekretsen etter fritt skolevalg.

Ny-Krohnborg har et samlet elevtall skoleåret 2020/2021 på 394 elever. Skolen har en samlet normalkapasitet på 500 elever og det forventes at skolen vil kunne håndtere elevtallet i flere år fremover. Elevtallet på barneskoledelen forventes å ligge stabilt rundt 300 elever, mens ungdomstrinnet forventes å ligge like i overkant av 100 elever. Ny Krohnborg er det minste ungdomstrinnet i kommunen. Det skal bygges 430 boliger i skolekretsen frem mot 2030, hvorav ca. 140 av boligene ligger på Mindemyren. Skolen har ikke fått den elevtallsøkningen som var forespeilet i forrige skolebruksplan. Dette skyldes nok i hovedsak at den omfattende boligbyggingen i Damsgårdssundet ikke har gitt området så mange nye barnefamilier som prognosene den gang la opp til.

Vurdering av behov for ny skole på Mindemyren

Mindemyren er et større transformasjonsområde i Årstad bydel hvor det planlegges bygget ut boliger, kontorer, parker og rekreasjonsområder. Prosjektet blir omtalt som «Mindebyen» og er en vedtatt områdeplan fra 2014 som legger til rette for 550.000 kvadratmeter med ny bebyggelse.

129

I forrige skolebruksplan ble det vedtatt at det skulle sikres skoletomt som kan møte et eventuelt behov for økt elevtall og behov i sentrale deler av Årstad bydel, Høsten 2017 ble den gamle Bring- tomten på Mindemyren, gnr 159, bnr 943, ervervet av kommunen, ut fra behovet for å sikre skoletomt i sentral deler av Årstad35. Tomten ligger like ved Solheimsvannet og er lokalisert i nordre deler av områdeplanen36. Kjøpsavtalen inneholder en adgang for Posten til å leie eiendommen tilbake i en nærmere avtalt periode, og denne går frem til 2025. Dette innebærer at Bergen kommune ikke kan ha klar en ny skole på aktuell tomt på Mindemyren før tidligst 2027.

Det er gjort en vurdering av hvilket elevtallsgrunnlag en ny skole på den aktuelle Bring-tomten vil ha med dagens bosatte og elevtall til grunn, og forventet elevtall i årene fremover. Frem mot 2030 er det lagt inn 1615 boliger i prognosen som utgjør forventet boligbygging for den nye områdeplanen for Mindemyren. 1000 av disse boligene ligger til skolekretsen til Minde skole. Resten av boligene (ca. 600) er fordelt på Ny Krohnborg, Fridalen og Kronstad. På lenger sikt og etter 2030 kan det forventes ytterligere boligbygging i området.

En skole på Bring-tomten vil ta mye av fremtidig elevtallsgrunnlag fra boligbygging på Mindemyren, som Minde skole ellers vil få, og vil dermed kunne avlaste Minde skole. Med dagens elevtallsprognose er det forventet at en barneskole på Bring-tomten vil ha et elevtallsgrunnlag på ca. 250 elever i perioden fra 2027 – 2030. De fleste av disse elevene vil komme fra skolekretsen til Fridalen, men også fra skolene Ny-Krohnborg, Minde og Kronstad.

Det er potensiale for mye fortetting i området rundt Mindemyren og det er viktig å sikre skolekapasitet på lang sikt. Det bør bygges en skole for 400 elever på Bring-tomten. Ledig areal kan i starten brukes som erstatningsareal for kommunale barnehager eller skoler som skal i byggeprosjekt. Det er også behov for en stor idrettshall på tomten.

Arbeid med konseptvalgutredning (KVU) for et flerbruksbygg på Bring-tomten med blant annet skoleformål ble vedtatt i budsjett for 2020 og pågår. Der vil det avklares hva eiendom skal nyttes til i tillegg til skole. Anbefaling om konsept vil foreligge 1. halvår 2021.

Forslag til tiltak: • Minde skole utvides til en normalkapasitet på 350 elever i forbindelse med planlagt byggeprosjekt. Minde skole må ha en restriktiv praksis knyttet til inntak av elever etter fritt skolevalg.

• Det bygges ny skole på Bring-tomten for 400 elever med større idrettshall. Ledig kapasitet benyttes i starten for kommunale barnehager eller skoler som skal i byggeprosjekt.

35 Bystyresak 319/17: Erverv av Kanalveien 52B. 36 Flertallsmerknad i bsak 164-16: Bystyret ber byrådet sikre skoletomt i sentrale deler av Årstad bydel, som kan møte et eventuelt behov for økt elevtall og behov i bydelen.

130

Fordeling av elever på 5. Ungdomstrinnet i bydelen – status og tiltak frem mot 2030 ungdomstrinnet Skoleåret 2020/2021 har bydelen 628 elever på ungdomstrinnet og en elevtallskapasitet på 750. Det er to skoler med ungdomstrinn, Gimle og Ny Krohnborg. • Ny Krohnborg tar ca. en tredel av elevene fra Minde og alle fra eget 5.1 Forventet elevtallsutvikling på ungdomstrinnet barnetrinn. Elevtallet på ungdomstrinnet har de siste årene økt noe, men ikke like mye som det var forventet i den forrige • Gimle oppveksttun tar skolebruksplanen. De nærmeste årene forventes elevtallet på imot alle fra Haukeland, ungdomstrinnet å stige fra 628 elever inneværende skoleår til Kronstad og Landås. Tar en topp på rundt 720 elever skoleåret 2023/2024. Deretter også de fleste elevene fra forventes elevtallet på lenger sikt å synke svakt og ligge i Fridalen og mange fra underkant av 700 elever. Slettebakken. Størstedelen av økningen i elevtallet på ungdomstrinnet i bydelen ligger til Gimle skole, mens Ny Krohnborg forventer et • Storetveit ungdomsskole elevtall som vil ligge like over dagens nivå i årene fremover. (Fana bydel) tar over halvparten av Det er i snitt 314 elever på de to ungdomsskolene skoleåret skolekretsen til Minde, 2020/2021. Ifølge prognosen forventes det å være i snitt 348 ca. en tredel av elevene elever pr. ungdomstrinn i 2030. fra Paradis (Fana bydel), og ca. en tredel av

elevene fra Slettebakken.

I tillegg tar den mange

elever fra Bønes (Fyllingsdalen bydel)

131

5.2 Vurdering av tiltak

Årstad bydel har kun to ungdomstrinn, Ny-Krohnborg og Gimle. Ny Krohnborg har bare 103 elever og er det minste ungdomstrinnet i kommunen. Det er tilstrekkelig kapasitet i bydelen isolert sett, men det er utfordringer med ungdomsskolekapasiteten på tilliggende ungdomstrinn i bydelene Bergenhus (Rothaugen skole) og på lenger sikt i Fana (Storetveit skole). Det er derfor nødvendig å vurdere tiltak i bydelen på ungdomstrinnet.

Det er også nødvendig å vurdere Storetveit ungdomsskole sin kapasitet og forventet elevtall i årene fremover siden denne ungdomsskolen tar imot mange elever fra barnetrinn i Årstad bydel (Se omtale i Fana bydel). Etablering av ny privat ungdomsskole i regi av Norsk toppidrettsgymnas (NTG) ved Brann stadion vil også kunne medføre at en del elever i bydelen får skoleplass der, følgelig vil elevtallet kunne bli noe lavere på både Gimle og Storetveit, men også på andre ungdomstrinn i kommunen.

Kun skoler hvor det blir foreslått konkrete tiltak vil omtales, eksempelvis rehabilitering/utvidelse, strukturendring, eller endret arealbruk.

Gimle, Ny-Krohnborg, Storetveit (Fana bydel) og utvikling av nye boliger på Mindemyren

Området Mindemyren skal de neste årene utvikles som et større transformasjonsområde med boliger og næring, og det er viktig å sikre skolekapasitet i området.

Gimle oppvekstun har 525 elever skoleåret 2020/2021. Normalkapasiteten på skolen er 600 elever. Skolen forventer en økning til ca. 600 elever de neste årene før elevtallet på lenger sikt stabiliserer seg på mellom 550 og 600 elever. Skolen skal derfor ha tilstrekkelig kapasitet til elevtallet som forventes fremover.

Gimle skole har behov for rehabilitering. Det foreslås at det avsettes utredningsmidler til rehabilitering av Gimle ungdomsskole i løpet av økonomiplanperioden 2021 – 2024. Fremdrift må sees i sammenheng med tilgang på erstatningsarealer.

Ny-Krohnborg skole sitt ungdomstrinn har 103 elever skoleåret 2020/2021. Fra 2015 har det kun vært en økning på i underkant av 20 elever på ungdomstrinnet. I årene fremover forventes en stabil utvikling i elevtallet helt frem mot 2030 og størrelse på ungdomstrinnet forventes å være mellom 100 og 130 elever. Normalkapasiteten på skolen er 500 elever. Skolen har i flere år fremover god plass, og kan ved behov ta imot en god del flere elever på ungdomstrinnet.

For Ny-Krohnborg har ikke tidligere boligbygging og innflytting i nye boliger gitt det elevtallet som var forventet i skolekretsen. I 2021/2022 var det forventet at ungdomstrinnet skulle være på over 150 elever, mens det kun er et elevtall på 103 på ungdomstrinnet dette skoleåret. I forrige skolebruksplan ble det vurdert at ungdomstrinnet på Ny Krohnborg skulle beholdes så lenge som mulig til elevtallsveksten tilsa at det måtte avvikles.

Storetveit skole har 393 elever skoleåret 2020/2021. Skolen har en normalkapasitet på 450 elever. Elevtallet forventes de neste årene å øke til rundt 440 elever i 2023 og forventes å ligge mellom 440 og 450 elever frem mot 2030. Skolen tar imot elever fra flere barneskoler og får elever fra både Minde og Slettebakken i Årstad bydel, samt elever fra Bønes og Paradis.

132

De fleste boligene i områdeplanen for Mindemyren er lagt til skolekretsen til Storetveit, men også noen til Gimle og noen færre til Ny-Krohnborg. Storetveit vil være nærskole for den sørlige delen av Mindemyren og ta imot mange elever fra fremtidige boligområder. Det er lagt inn 1713 boliger på Storetveit frem til 2030. Disse er fordelt fra 2020 og frem til 2030. Etter 2030 forventes det også mye boligbygging. Storetveit skole vil i fremtiden ta store deler av de nye boligene som skal bygges på Mindemyren og planlagte boliger i Områdeplanen for Slettebakken, som er et større utviklingsprosjekt i Årstad bydel. Skolen kan derfor på lenger sikt forvente økende elevtall utover skolens kapasitet på 450 elever. Det bør derfor vurderes å øke kapasiteten til Storetveit.

Som anbefalt under Fana bydel, foreslås det i forbindelse med byggeprosjektet på Storetveit å øke skolekapasiteten til 500 elever. Dette vil kunne ta unna en del av den forventede veksten i elevtallet på ungdomstrinnet, blant annet som følge av boligbyggingen rundt Mindemyren og Slettebakken.

Forslag til tiltak:

• Gimle ungdomsskole har behov for rehabilitering. Det foreslås at det avsettes utredningsmidler til prosjektering/ rehabilitering av Gimle ungdomsskole i løpet av økonomiplanperioden 2021-2024.

6. Skoler som har behov for erstatningsarealer i bydelen Det er fire byggeprosjekter i bydelen hvor det er behov for erstatningsarealer. Etter Kronstad, er Minde og Slettebakken skolene som først prioriteres inn i erstatningsskole.

• Kronstad skole er fra høsten 2020 i erstatningsarealer i Fana Gymnas, og skal etter planen være der frem til byggeprosjektet på Kronstad oppveksttun er ferdigstilt i 2022. • Minde skole. • Slettebakken skole. • Gimle skole.

133

Forslag til tiltak Økonomiske konsekvenser Kommentar For å sikre Fridalen skole tilstrekkelig Krever ytterligere midler til tilrettelegging og økt Ikke inne i handlings- og kapasitet omgjøres skolekapasitet for Fridalen skole. økonomiplan 2021 – 2024. barnehagearealene til skolearealer på sikt. Fridalen skole må ha en restriktiv praksis knyttet til inntak av elever etter fritt skolevalg. Slettebakken skole Rehabilitering/nybygg krever ytterligere midler. Avsatt midler til rehabiliteres/bygges ny for en prosjektering/konseptutvikling i normalkapasitet på 500 elever på handlings- og økonomiplan 2021 – eksisterende tomt. 2024. Minde skole utvides til en Rehabilitering krever ytterligere midler. Avsatt midler til normalkapasitet på 350 elever i prosjektering/konseptutvikling i forbindelse med planlagt handlings- og økonomiplan 2021 – byggeprosjekt. Minde skole 2024. praktiserer i årene fremover en restriktiv praksis knyttet til inntak av elever utenfor skolekretsen.

Gimle ungdomsskole har behov for Rehabilitering krever ytterligere midler. Ikke avsatt midler til rehabilitering. Det foreslås at det prosjektering/konseptutvikling i avsettes utredningsmidler til handlings- og økonomiplan 2021 – prosjektering/ rehabilitering av 2024. Gimle ungdomsskole i løpet av økonomiplanperioden 2021-2024. Det bygges ny skole på Bring-tomten Bygging av ny skole krever ytterligere midler. Avsatt midler til for 400 elever med større idrettshall. prosjektering/konseptutvikling i Ledig kapasitet benyttes i starten for handlings- og økonomiplan 2021 – kommunale barnehager eller skoler, 2024. som skal i byggeprosjekt.

134

5.13 Åsane bydel 1. Hva har skjedd siden forrige skolebruksplan Fra og med skoleåret 2016/2017 ble ungdomstrinnet Grunnskoler i bydelen på Eidsvåg skole lagt ned og elevene overført til Åstveit skole. I 2019 ble det etablert erstatningsskole på Eidsvåg. Elevene på Eidsvåg skole er i • Barneskoler: Eidsvåg, erstatningsskolen, mens skolen rehabiliteres. Det Flaktveit, Haukedalen, skal bygges nytt skolebygg og ny idrettshall for Haukås, Hordvik, Kalvatræet elevene på Eidsvåg. (som har forsterket avdeling), Li, Rolland, Salhus, Tertnes og Ulsetskogen skoler. • Ungdomsskoler: Blokkhaugen, Breimyra og Åstveit (som har både

forsterket avdeling og innføringsklasse). • Kombinerte skoler:

Mjølkeråen og Kyrkjekrinsen skole. • Erstatningsskole på Eidsvåg.

2. Byggteknisk tilstand og aktuelle byggeprosjekter i bydelen Byggteknisk tilstand på skoleanleggene

Etat for bygg og eiendom (EBE) i Byrådsavdeling for finans, næring og eiendom (BFNE) har klassifisert skolene i bydelen som følger:

Skole Kategori Blokkhaugen skole 3 Breimyra skole Offentlig privat samarbeid (OPS)37 Eidsvåg skole 1 Flaktveit skole 2 Haukedalen skole 2 Haukås skole 2 Hordvik skole 2 Kalvatræet skole 2 Kyrkjekrinsen skole 2 Li skole 2 Mjølkeråen skole 2 Rolland skole 1 Salhus skule 2 Tertnes skole 2

37 Breimyra skole er bygget i 1998 og er kommunens første OPS prosjekt. Leieavtalen ble forlenget i 2013 frem til 2023.

135

Ulsetskogen skole 3 Åstveit skole 2

Aktuelle byggeprosjekter

Det pågår byggeprosjekt på Eidsvåg skole. Skolen blir dimensjonert for 300 elever med mulighet for utvidelse til 350 elever ved behov. Det skal også bygges en større idrettshall. Elevene holder til på erstatningsskolen på Eidsvåg frem til byggeprosjektet er ferdigstilt. Byggeprosjektet skal etter planen være ferdig til 2023.

På Åstveit skole er det igangsatt en mulighetsstudie som skal utrede oppgradering av skolens administrasjonsfløy og utvidelse som følge av elevtallsvekst ved skolen. Skolen har årsskiftet 2020/2021 fått paviljong, som tidligere har vært benyttet i prosjektet på Garnes ungdomsskule, for å midlertidig håndtere elevtallet frem til permanent utvidelse er på plass. I handlings- og økonomiplan 2021 – 2024 er det avsatt utredningsmidler til prosjektering/konseptutvikling av et byggeprosjekt.

På Salhus skule er det behov for de arealene som Landmarkhuset besitter. I handlings- og økonomiplan 2021 – 2024 er det avsatt midler til å rehabilitere boligen, og eventuelt bygge på med et lite tilbygg. Skolehelsetjenesten vil da få arealene de trenger, og skolen vil få et større og mer sammenhengende uteområde. Prosjektet startes opp i 2021.

Det er vedtatt at det skal bygges ny barneskole på Rolland for 350 elever. Ny reguleringsplan for området er under arbeid, og denne har vært tidkrevende grunnet trafikksikkerhet. I handlings- og økonomiplan 2021 - 2024 er det satt av utredningsmidler til prosjektering/konseptutvikling. Fremdrift av et byggeprosjekt er avhengig av tilgang på erstatningsarealer, og det er foreløpig planlagt at skolen skal i erstatningsarealer på Eidsvåg etter at Eidsvåg skole er ferdig.

Haukedalen skole har behov for rehabilitering og opprustning. I handlings- og økonomiplanen 2021 – 2024 er det satt av utredningsmidler til prosjektering/konseptutvikling. Fremdrift av et byggeprosjekt på Haukedalen vil være avhengig av tilgang på erstatningsarealer.

Det ble i forrige skolebruksplan vedtatt at det skal bygges ny barneskole på Ulset Vest. Når denne står ferdig, er det videre vedtatt at barnetrinnet på Kyrkjekrinsen avvikles og Kyrkjekrinsen omgjøres til en ren ungdomsskole i tråd med tidligere vedtak. Det er i handlings- og økonomiplanen avsatt utredningsmidler til prosjektering/konseptutvikling av et byggeprosjekt.

I henhold til handlings- og økonomiplan 2021 – 2024 skal det gjennomføres diverse oppgraderinger på Li skole, blant annet garderober, fotballbane og annen innvendig oppgradering som nytt brannanlegg. Etter planen skal arbeidet være ferdig i 2023.

Det fremgår av sak om fremtidig bassengstruktur at det skal søkes etter tomt til ny svømmehall og Fysak i sentrale deler av Åsane og at det skal gjennomføres en mulighetsstudie som avklarer plassering til tomt for basseng i Åsanes sentrale deler.

3. Forventet elevtallsutvikling Skoleåret 2020/2021 har bydelen 4960 elever fra 1. – 10. trinn og det er en samlet elevtallskapasitet på 5630 elever. Den faktiske elevtallsutviklingen i bydelen i perioden fra 2015 til 2019 har ligget på noenlunde samme nivå som det som var prognostisert i forrige skolebruksplan. Figuren under viser faktisk elevtallsutvikling siden skoleåret 2015/2016 til skoleåret 2019/2020, samlet elevtallskapasitet og forventet elevtallsutvikling frem mot 2030.

136

De neste årene forventes elevtallet i bydelen å gå svakt nedover fra nærmere 5000 elever inneværende skoleår og ned mot 4500 Strategisk planprogram elever i 2030. De nærmeste årene kan det forventes noe for Åsane sentrale deler boligbygging i bydelen som følge av vedtatte og pågående reguleringsplaner i skolekretsene til flere skoler i bydelen, blant annet Kyrkjekrinsen, Haukedalen, Kalvatræet, Li, Mjølkeråen og 13 februar 2020 ble strategisk Tertnes. Det er likevel ikke forventet at boligbyggingen de planprogram for sentrale deler av nærmeste årene vil gi stor elevtallsvekst på noen av skolene, Åsane vedtatt. Planprogrammet utenom Ulsetskogen, som kan forvente en økning i elevtallet fra skal danne grunnlag for videre 2027. utvikling av sentrale deler Åsane. Arbeidet med planen skal sikre Det er to større arealplaner for bydelen under arbeid. Strategisk gode og attraktive bomiljø med planprogram (SPP) for Åsane sentrale deler, som skal danne sosial bærekraft. Åsane skal grunnlag for videre utvikling av sentrale deler i Åsane, nær Åsane utvikles som gåby med god senter og Horisont. Nær dagens bussterminal og planlagt tilgjengelighet til skoler, bybanestopp. I tillegg er det Områdeplan for Nyborg med grøntområder og andre viktige utvikling av næring og boliger på Nyborg. Området ligger i mulig målpunkt. fremtidig bybanetrase. Begge disse arealplanene kan på litt lenger

sikt gi betydelig med boligbygging i sentrale deler av Åsane.

4. Barnetrinnet i bydelen – status og tiltak frem mot 2030 Skoleåret 2020/2021 har bydelen 3452 elever på barnetrinnet, som er en liten nedgang fra 3489 elever i skoleåret 2019/2020. Det er en samlet elevtallskapasitet på 4030 elever. Det er ikke gjennomført utvidelser eller reduksjon av skolekapasitet i bydelen siden forrige skolebruksplan.

4.1 Forventet elevtallsutvikling på barnetrinnet

De siste årene har elevtallet på barnetrinnet i bydelen vært relativt stabilt. I årene fremover forventes det at elevtallet vil synke og i 2030 forventes det å være ca. 300 færre elever på barnetrinnet i bydelen. Etter 2030 og frem mot 2040 forventes det at elevtallet vil ligge på rundt 3200 elever på barnetrinnet i bydelen.

137

4.2 Vurdering av tiltak

Samtlige barneskoler, med unntak av Ulsetskogen, forventes å ha tilstrekkelig med kapasitet i årene fremover mot 2030. De fleste skolene vil derfor kunne håndtere et høyere elevtall dersom det viser seg at det kommer en større elevtallsvekst enn det prognosene legger til grunn.

Haukedalen, Tertnes, Ulsetskogen og Mjølkeråen skole er i dag godt utnyttet. Både Haukedalen, Tertnes og Mjølkeråen forventer færre elever utover i perioden. Når det gjelder Ulsetskogen forventes det at skolen får et elevtall som overstiger skolens kapasitet fra 2027. Økende elevtall på denne skolen henger trolig sammen med boligbygging i sentrale deler av Åsane på Ulset Vest.

I forrige skolebruksplan ble det vedtatt å bygge ny barneskole for 400 elever på Ulset Vest. Samtidig ble det vedtatt at barnetrinnet på Kyrkjekrinsen avvikles og Kyrkjekrinsen omgjøres til en ren ungdomsskole. Det pågår arbeid med reguleringsplan og det er i vedtatt investeringsprogram avsatt utredningsmidler til prosjektering av ny barneskole på Ulset Vest. Boligbyggingen, den faktiske elevtallsutviklingen og oppdaterte elevtallsprognoser i årene etter den siste skolebruksplanen har vist at behovet for ny skole kommer senere enn tidligere antatt. Det har derfor blitt en forskyvning av planlagt ferdigstillelse som er omtalt i økonomiplanen de siste årene.

I resten av kapittelet er det kun skoler hvor det blir foreslått konkrete tiltak som omtales, eksempelvis rehabilitering/utvidelse, strukturendring, eller endret arealbruk.

Ny skole på Ulset Vest

Det er tre mulige alternativer i sentrale deler av Åsane som har vært vurdert. Første alternativ er å beholde dagens skolestruktur, inkludert barnetrinnet på Kyrkjekrinsen. Tomten på Ulset Vest kan da beholdes for fremtidige behov.

Det andre alternativet innebærer å gjennomføre vedtaket i skolebruksplanen fra 2016, og bygge en ny barneskole på Ulset Vest for 400 elever. Det er estimert at en ny skole tidligst kan stå klar i 2025. Barnetrinnet på Kyrkjekrinsen vil da avvikles når ny skole på Ulset Vest er ferdig. Det har vært gjort vedtak om nedleggelse av barnetrinnet på Kyrkjekrinsen både i skolebruksplanen fra 2010 og i skolebruksplanen fra 2016.

Et tredje alternativ er å legge ned barnetrinnet på Kyrkjekrinsen uten å bygge Ulset Vest de nærmeste årene. Elevene fra Kyrkjekrinsen vil da bli fordelt mellom Li, Haukås, Ytre Arna og

138

Ulsetskogen. Dette vil ikke Ulsetskogen skole ha kapasitet til uten utbygging. I tillegg er det de neste årene forventet vekst i elevtallet som følge av boligbygging rundt sentrale deler av Åsane som vil gi ytterligere vekst på Ulsetskogen skole. Skolen har også en uhensiktsmessig plassering ift. der det forventes at den omtalte boligbyggingen og elevtallsveksten vil komme.

Kyrkjekrinsen skole er en kombinert skole som har 407 elever skoleåret 2020/2021, hvorav 190 elever på barnetrinnet. Skolen har en normalkapasitet til 500 elever totalt. De siste årene har elevtallet på skolen gått ned fra ca. 470 elever skoleåret 2015/2016 til 407 elever inneværende skoleår. Elevtallsnedgangen har vært på barnetrinnet med en nedgang fra 240 elever i 2015/2016 til 190 elever inneværende skoleår. Elevtallet på ungdomstrinnet har vært mer stabilt de seneste årene. I forrige skolebruksplan ble det skissert en større økning i elevtallet og det var forventet ca. 600 elever på skolen inneværende skoleår.

Differansen mellom gammel og ny elevtallsprognose henger sammen med lavere fødselstall generelt, og at boligbyggingen i sentrale deler av Åsane har blitt utsatt. I den nye prognosen er det også tatt høyde for at Kyrkjekrinsen skole har stor avgang av elever som er bosatt i skolekretsen til andre skoletilbud. Dette kan henge sammen med tidligere vedtak om at barnetrinnet skal avvikles når den nye skolen på Ulset Vest står ferdig. Skoleåret 2019/2020 gikk hele 35 prosent (89 elever) av skolens eget elevgrunnlag på andre skoler, hvorav de fleste på Ulsetskogen skole, mens de øvrige fordeler seg på Li, Flaktveit og Rolland skole. Resterende elever gikk på andre skoler i bydelen samt private grunnskoler. At Ulsetskogen skole velges kan skyldes at de fleste som bor i de nye boligområdene nær Ulset Vest har kortere vei til Ulsetskogen skole enn til Kyrkjekrinsen.

Det forventes en del boligbygging i skolekretsen i årene fremover som følge av vedtatte og pågående reguleringsplaner. I tillegg kan det på litt lenger sikt forventes bygging i forbindelse med Områdeplan for Nyborg og eventuell bybanetrase mot Åsane.

Ulsetskogen skole har 247 elever skoleåret 2020/2021 og en normalkapasitet på 250 elever. I årene fremover forventes det at elevtallet vil ligge mellom 250 og 260 på skolen, mens det fra 2027 forventes å øke til 270 og videre til 300 elever i 2030. Elevtallsøkningen henger trolig sammen med at det i perioden kan forventes en del boligbygging i skolekretsen som følge av reguleringsplaner rundt Åsane senter og sentrale deler av Åsane. Skolen vil på sikt ikke ha plass til å håndtere en slik økning i elevtallet. For å løse kapasitetsutfordringene for Ulsetskogen de neste årene vil en øke kapasiteten på skolen ved å ta i bruk paviljong ved skoleanlegget fra og med skoleåret 2021/2022.

Vurdering om det skal bygges ny barneskole på Ulset Vest som kan stå klar fra 2025

Det er gjennomført en vurdering av hvilket elevtallsgrunnlag en ny skole på Ulset Vest vil ha med dagens bosatte, og forventet elevtall i årene fremover. Det legges til grunn at barnetrinnet på Kyrkekrinsen avvikles når Ulset Vest står klar. En ny skole på Ulset Vest vil fortrinnsvis ta elever fra Kyrkjekrinsen skole. Ved årsskiftet 2019/2020 var det registrert 257 bosatte barn i barneskolealder i Kyrkjekrinsen skole sin skolekrets, hvor de fleste etter nærskoleprinsippet (hvis barnetrinnet på Kyrkjekrinsen avvikles) vil fordeles til ny skole på Ulset Vest og Li skole, samt noen til Haukås skole og Ytre-Arna skule.

Antall bosatte barn i området rundt Ulset Vest har vært svakt økende de siste fem årene, men økningen har vist seg å være betydelig mindre enn det tidligere prognoser viste. En hovedårsak til dette er trolig at de fleste boligene som er bygget i det nye boligområdet er boliger/leiligheter for andre målgrupper enn barnefamilier. En større utbygging av boliger for barnefamilier vil sannsynligvis først kunne komme om noen år. Det er også gitt signaler om at planforslag på Ulset Vest og forventet boligpotensial innenfor planen er betydelig redusert fra opprinnelig estimat på 800

139

boliger. Etter vedtak av ny kommuneplanens arealdel (KPA) er det også nødvendig å ta stilling til planforslaget i sin helhet.

Økningen i elevtallsgrunnlaget for en ny skole på Ulset Vest vil trolig komme fra boligbyggingen rundt Åsane senter og Horisont. Dette området er i dag plassert i skolekretsen til Kyrkjekrinsen, men vil ha kortere vei til ny skole på Ulset Vest. Av de 257 bosatte barna i skolekretsen til Kyrkjekrinsen vil området til en ny skole på Ulset Vest ha ca. 100 av disse. I tillegg vil trolig elevtallsøkningen som er prognostisert for Ulsetskogen skole, komme på en ny skole på Ulset Vest. Elevgrunnlaget (bosatte barn i skolekretsen til ny skole på Ulset Vest) vil trolig øke fra ca. 100 elever i dag til like under 200 elever i 2025. Men dette er avhengig av at planer for boligbygging gjennomføres.

Det må også kunne forventes at en eventuell realisering av en ny skole på Ulset Vest kan utløse enda mer boligbygging og antall barnefamilier i området, noe som kan gi ytterligere vekst i elevtallet. Det er imidlertid knyttet usikkerhet rundt potensiale og antall boliger tilrettelagt for barnefamilier i området. Usikkerheten er pr. i dag så stor at et eventuelt vedtak om ny skole på Ulset Vest bør utsettes og tomten beholdes til skoleformål.

Eventuelle konsekvenser for de andre barneskolene ved bygging av ny barneskole på Ulset Vest

Ulsetskogen skole vil få færre elever. En eventuell ny barneskole på Ulset Vest vil ta forventet elevtallsvekst som er lagt inn i prognosene til Ulsetskogen skole, siden veksten i elevtallet kommer som følge av boligbyggingen rundt Åsane senter og sentrale deler av Åsane.

Li, Haukås og Ytre Arna skule vil få noe økt elevtall når eventuell ny skole på Ulset Vest står klar og barnetrinnet på Kyrkjekrinsen er lagt ned. Disse skolene skal ha tilstrekkelig med kapasitet til å ta imot elevene fra Kyrkjekrinsen. Li får flesteparten av elevene fra Kyrkjekrinsen, men det er mulig å justere skolekretsgrensen mellom Li og Flaktveit i tråd med nærskoleprinsippet. Skolene ligger nær hverandre. En eventuell justering av skolekretsgrensene mellom Li og Flaktveit skole vil kunne vurderes i årlig forskrift om skolekretser.

Oppsummering og anbefaling

Grunnet stor usikkerhet knyttet til planer og omfang av boligbygging i området rundt Ulset Vest anbefales det at det ikke tas beslutning om å bygge ny barneskole på Ulset Vest i denne skolebruksplanen. Dagens skolestruktur, inkludert barnetrinnet på Kyrkjekrinsen, opprettholdes. Tomten på Ulset Vest beholdes, og ny skole på Ulset Vest bygges dersom elevtallsgrunnlaget i området tilsier det. Det gjøres en ny vurdering av skolestrukturen i sentrale deler av Åsane ved neste rullering av skolebruksplanen.

4.3 Forslag til tiltak

• Dagens skolestruktur beholdes, inkludert barnetrinnet på Kyrkjekrinsen. Ny skole på Ulset Vest bygges dersom elevtallsgrunnlaget i området tilsier det. Det gjøres en vurdering av skolestrukturen i sentrale deler av Åsane ved neste rullering av skolebruksplanen.

140

Fordeling av elever på 5. Ungdomstrinnet i bydelen – status og tiltak frem mot 2030 ungdomstrinnet Skoleåret 2020/2021 har bydelen 1508 elever på • Breimyra skole mottar alle ungdomstrinnet. Samlet elevtallskapasitet er 1600 elever. Det elever fra Li, Flaktveit, og er fem skoler med ungdomstrinn i bydelen, hvorav tre rene noen få fra Rolland. ungdomsskoler (Blokkahugen, Breimyra, Åstveit) og to • Blokkhaugen skole mottar de kombinerte (Mjølkeråen, Kyrkjekrinsen). fleste elevene fra Haukedalen

og Rolland og noen få fra Tertnes. 5.1 Forventet elevtallsutvikling på ungdomstrinnet • Kyrkjekrinsen mottar elever De siste årene har elevtallet på ungdomstrinnet først gått litt fra eget barnetrinn, samtlige ned for så å øke marginalt de seneste årene. I årene fremover elever fra Haukås og noen få forventes elevtallet å synke noe fra 1508 elever skoleåret elever fra Rolland. 2020/2021 til like under 1400 elever i 2025. På lenger sikt • Mjølkeråen mottar elever fra forventes elevtallet på ungdomstrinnet å ligge på mellom 1300 eget barnetrinn, samt og 1400 elever. samtlige elever fra Hordvik og Salhus og noen få fra Tertnes Det er i snitt 301 elever pr. ungdomstrinn skoleåret 2020/2021. og Haukedalen. Ifølge prognosen forventes det i 2030 å være i snitt 267 elever • Åstveit skole mottar samtlige pr. ungdomstrinn. elever fra Eidsvåg, Kalvatræet og Ulsetskogen. Den mottar også de fleste elevene fra Tertnes og noen få elever fra Haukedalen.

5.2 Vurdering av tiltak

141

Åsane bydel har fem ungdomstrinn, hvorav det er tre rene ungdomsskoler og to kombinerte.

Det er flere små ungdomstrinn med under 300 elever i bydelen, deriblant Breimyra, Blokkhaugen og Kyrkjekrinsen. Både Blokkhaugen og Breimyra er relativt små ungdomsskoler. Det minste ungdomstrinnet på kombinert skole finner en på Kyrkjekrinsen, mens Mjølkeråen sitt ungdomstrinn er på ca. 300 elever. På de kombinerte skolene er kapasiteten på ungdomstrinnet begrenset, siden det også er barnetrinn på skolene. Det eneste store ungdomstrinnet i bydelen er på Åstveit, som har et elevtall på 461 elever skoleåret 2020/2021. Ungdomstrinnet på Eidsvåg skole ble lagt ned fra skolestart august 2016 og dette medførte at Åstveit skole fikk en større økning i elevtallet.

Det hensiktsmessig med færre og større ungdomstrinn, men siden barnetrinnet på Kyrkjekrinsen foreslås opprettholdt, er det ikke vurdert å gjennomføre skolestrukturendringer på ungdomstrinnet i denne skolebruksplanen.

Kun skoler hvor det blir foreslått konkrete tiltak vil omtales, eksempelvis rehabilitering/utvidelse, strukturendring, eller endret arealbruk.

Kyrkjekrinsen og Mjølkeråen

For å utnytte skolekapasiteten på Kyrkjekrinsen bedre er det vurdert om elever fra Hordvik skal overføres fra Mjølkeråen til Kyrkjekrinsen på ungdomstrinnet. Elevtallet på ungdomstrinnet på Mjølkeråen vil da reduseres. Dette var også vedtatt i forrige skolebruksplan.

Kyrkjekrinsen skole sitt ungdomstrinn har 217 elever skoleåret 2020/2021. Skolen har en normalkapasitet på 500 elever med både barne- og ungdomstrinnet. Elevtallet på Kyrkjekrinsen forventes å ligge på ca. 200 elever helt frem mot 2030. Skolen har en sentral plassering som ungdomsskole sentralt i Åsane og på litt lenger sikt vil trolig elevtallet øke som følge av boligbygging og utvikling av sentrale deler av Åsane og områdeplan for Nyborg, med mulig bybanetrase.

Mjølkeråen skole sitt ungdomstrinn har 300 elever skoleåret 2020/2021 og skolen har en normalkapasitet på 700 elever med både barne- og ungdomstrinnet. Elevtallet forventes å være relativt stabilt i flere år fremover med mellom 270 – 300 elever på ungdomstrinnet. Det er også forventet relativt lite boligbygging i skolekretsen og boligbyggingen er knyttet til restpotensial i et par vedtatte reguleringsplaner og en pågående reguleringsplan for Mjølkeråen. Det er gjennomført mulighetsstudie for idrettshall på Mjølkeråen. En idrettshall på Mjølkeråen vil gi nærmiljøet og skolen et samlingspunkt og gi skolen tilstrekkelig med kroppsøvingsarealer. Det anbefales at det avsettes midler til prosjektering av idrettshall ved rullering av handlings- og økonomiplan.

Når det gjelder elevene fra Hordvik er det litt under 40 på trinnet som i dag begynner på ungdomsskole på Mjølkeråen. Skal fremtidige elever heller gå til Kyrkjekrinsen, vil dette tilsvarende redusere størrelsen på ungdomstrinnet på Mjølkeråen og øke elevtallet på Kyrkjekrinsen. Denne muligheten var også omtalt i forrige skolebruksplan. Det ble da vedtatt at fremtidige elever fra Hordvik skulle begynne på Kyrkjekrinsen. Det anbefales imidlertid at Hordvik-elevene fortsatt går til Mjølkeråen ut fra naturlig tilhørighet.

Oppsummering og anbefaling

Det anbefales at dagens skolestruktur på ungdomstrinnet beholdes.

5.2 Forslag til tiltak

• Dagens skolestruktur på ungdomstrinnet beholdes.

142

• Det avsettes midler til prosjektering av idrettshall på Mjølkeråen ved rullering av handlings- og økonomiplan.

6. Skoler som har behov erstatningsarealer i bydelen Det er tre byggeprosjekter i bydelen hvor det er behov for erstatningsarealer. Etter Eidsvåg er Rolland og Haukedalen prioritert inn i erstatningsskole.

• Det pågår byggeprosjekt på Eidsvåg skole og elevene holder til på erstatningsskolen på Eidsvåg frem til byggeprosjektet er ferdigstilt. Byggeprosjektet skal etter planen være ferdig til 2023. • Rolland skole. • Haukedalen skole.

Forslag til tiltak Økonomiske konsekvenser Kommentar Dagens skolestruktur Ikke merkostnader Avsatt midler til beholdes, inkludert prosjektering/konseptutvikling barnetrinnet på av ny skole på Ulset Vest i Kyrkjekrinsen. Ny skole på handlings- og økonomiplan Ulset Vest bygges dersom 2021 – 2024. elevtallsgrunnlaget i området tilsier det. Det gjøres en vurdering av skolestrukturen i sentrale deler av Åsane ved neste rullering av skolebruksplanen.

Dagens skolestruktur på Ikke merkostnader ungdomstrinnet beholdes.

Det avsettes midler til Merkostnader Ikke avsatt midler til prosjektering av idrettshall prosjektering av idrettshall i på Mjølkeråen ved rullering handlings og økonomiplan av handlings- og 2021-2024. økonomiplan.

143

5.14 På lang sikt Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) ble vedtatt i 2015 og fastsetter langsiktige mål og strategier for hele kommunesamfunnet. KPS legger til grunn en visjon om at Bergen skal være en aktiv og attraktiv by. I samfunnsdelen fremkommer det at en vil møte utfordringene frem mot 2030 med å utvikle en tettere og mer kompakt by hvor innbyggerne skal bevege seg mer i hverdagen. Senterområdene skal utvikles slik at innbyggerne har gangavstand til skole, barnehage, dagligvarehandel, kultur- og idrettstilbud og grøntområder. Fortetting i senterområdene skal bygge opp under områdets egenart. Gode byrom som inviterer til aktivitet og møter mellom mennesker skal vektlegges. Det skal sikres gang- og sykkelveier til skoler, barnehager og fritidstilbud slik at byen blir et tryggere sted å ferdes. Hensynet til grønn og bærekraftig utvikling skal være et overordnet prinsipp i kommunens planlegging og virksomhet. Trafikkøkningen skal skje gjennom kollektivtransport, gange eller sykkelbruk – jf. nullvekstmålet for personbiltransport. Gjennom Grønn strategi (Bergen kommunes klima- og energihandlingsplan, vedtatt i bystyret høsten 2016), er kommunens ambisjoner på området ytterligere økt, med mål om 20 % reduksjon i personbiltransporten innen 2030. Ambisjonene er igjen løftet ytterligere gjennom gjeldende byrådsplattform, med mål om 30 % reduksjon i personbiltransporten innen 2023.

Kommuneplanens arealdel (KPA) ble vedtatt i 2019 og skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene.

KPA har lagt opp til en inndeling av byggesonen i fire ulike soner. Sentrumskjerne, byfortettingssone, ytre fortettingssone og øvrig byggesone. De to innerste sonene (sentrumskjerne og byfortettingssone) utgjør senterområdene. Det meste av nye boliger og arbeidsplasser skal bygges her. Lokalisering og utforming av skoleanlegg er viktig i et byutviklingsperspektiv. I nye utbyggingsområder må det derfor tidlig gjøres vurderinger av behov for å avsette tomter til skoleformål.

144

Prognosene viser forventet elevtallsutvikling på hver skole frem til 2030. Vurdering av behov for skolekapasitet etter 2030 må derfor suppleres med overordnede vurderinger av arealutviklingen på lenger sikt, basert på fastsatte målsettinger og føringer, vedtatt eller pågående offentlig planarbeid i ulike bydeler/områder og mer generelle strukturelle trender som antas å ha stor betydning for arealutviklingen på sikt.

I alle bydelene i Bergen er det enten vedtatt områdeplaner som ligger til grunn for pågående og kommende byutvikling, eller det pågår offentlig planarbeid som legger premissene for byutviklingen de neste tiårene.

I Arna bydel har det over lang tid arbeidet med områdeplan for Indre Arna. I dette arbeidet har en sentral premiss vært å fylle ut i Arnavågen for å skape sentrumsnært areal til offentlig infrastruktur, herunder skole. Med bystyrets vedtak av KPA 2018 er det avklart at utfylling i Arnavågen ikke er aktuelt. Nå arbeides det videre med områdeplan for Indre Arna med endrede forutsetninger, der eventuelt areal til fremtidig skole må identifiseres andre steder. Det startes også opp egen områdeplan for Storaneset, et område som er identifisert som aktuelt transformasjonsområde i forlengelsen av senterområdet/Indre Arna, med potensial for betydelig boliginnslag.

I Fyllingsdalen gjennomføres bygging av bybane i disse dager, noe som vil fungere som en katalysator for byutviklingen i bydelen, både på kort og lang sikt. For å understøtte og samspille med bybaneutbyggingen, pågår det arbeid med områdeplan for Fyllingsdalen. Denne vil legge til rette for betydelig vekst rundt bydelssenteret Oasen, og på sikt bidra til betydelig fortettingspotensial i områdene rundt.

Både Bergenhus, Årstad og deler av Laksevåg er en del av det utvidede sentrumsområdet som har vært og vil bli gjenstand for betydelig vekst i de neste tiårene. Det har over tid vært gjennomført store utbyggings- og transformasjonsprosesser (fra næring til bolig) i f.eks. indre Sandviken, indre Laksevåg og i Møllendal. I flere av disse områdene vil denne utviklingen fortsette både på kort og lang sikt. Det planlegges konkret for ny ungdomsskole på Laksevågneset. Det er også nylig startet opp plan- og programarbeid for transformasjon av Dokken til ny bydel. Utviklingen av Dokken har et langsiktig perspektiv og vil tilføre sentrum et stort antall boliger og arbeidsplassintensive kunnskapsbedrifter. Dette vil også gi behov for både skoletomt og øvrig sosial infrastruktur.

Det er også startet opp arbeid med strategisk planprogram for Loddefjord for å legge hovedgrepene for bærekraftig fortetting med en attraktiv sentrumskjerne. Fortettingen skal bidra med gode bomiljøer, inkludert nødvendig sosial infrastruktur og møteplasser.

Sørover i Bergensdalen pågår omfattende utvikling på Mindemyren, med bygging av Bybanen (til Fyllingsdalen via Helseklyngen på Årstad). Bergen kommune har kjøpt tomt til skole og konkret planarbeid er under oppstart. Videre foreligger det vedtatte områdereguleringer på Wergeland og Paradis, som ligger til grunn for ytterligere fortetting og bymessig utvikling.

På Slettebakken og Sletten er offentlig planarbeid startet opp/under oppstart. Her er både skole, infrastruktur for idrett, boliger, annen offentlig infrastruktur og ikke minst bevaring og videreutvikling av viktige blågrønne strukturer sentrale elementer i et strategisk byutviklingsperspektiv. På Slettebakken pågår det parallelt et stort arbeid med å fjerne avfallsdeponi (som en nødvendig forutsetning for ønsket byutvikling).

145

I Ytrebygda bydel foreligger det vedtatt kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland (BLÅE), strategisk planprogram for Liland, samt at det pågår arbeid med strategisk planprogram for videreutvikling av Birkeland som lokalsenter. I Ytrebygda bydel har det generelt vært et stort innslag av næring, både arbeidsplassintensiv og arealkrevende. Et markant utviklingstrekk er at arbeidsplassintensiv næring transformeres til bolig. Dette er en ønsket utvikling på den måten at det bidrar til å skape bedre balanse mellom bolig og arbeidsplasser i bydelen, samt at mye av transformasjonen skjer nært opp til bybanetraseen. Sentrale utfordringer i denne bydelen, gitt at dette utviklingsbildet blir langvarig, er å sørge for en hensiktsmessig sosial og teknisk infrastruktur. Det vil blant annet kunne handle om behov for økt skolekapasitet og behov for en tilpasset utvikling av transportinfrastrukturen, inkludert overordnet vegnett.

I Åsane arbeides det med områdeplan for Nyborg (transformasjon fra næring til bolig), planlegging av Bybanen og strategisk planprogram for Åsane sentrale deler. Et sentralt formål med sistnevnte er å binde sammen det «tradisjonelle» bydelssenteret i Åsane med det nye senterområdet på Nyborg. Det er fra tidligere planarbeid regulert og avsatt skoletomt på Ulset Vest. På lenger sikt, med realisering av Bybanen og store transformasjonsprosesser, bygges det oppunder en ønsket byutvikling og «reparasjon» av Åsane som et mer balansert og kompakt bydelssenter.

Samlet sett pågår det plan- og utviklingsprosesser i alle bydelene som bygger oppunder de overordnede føringene i KPS og KPA. Offentlig innsats både på planleggingssiden og med hensyn til utvikling av sosial og teknisk infrastruktur har stor betydning for hvordan og hvor byen utvikler seg på sikt. I dette bildet er det også riktig å ta med områdesatsingen, hvor kommunen går særlig aktivt inn i geografiske områder med særlige levekårsutfordringer for å bidra til å utjevne levekårsforskjeller i Bergen. I denne satsingen inngår blant annet fysisk og teknisk opprusting av infrastruktur og styrking av sosiale og kulturelle tiltak.

Innfasing og realisering av ønsket byutvikling avhenger ikke bare av det offentliges innsats, men også i stor grad av samfunnsmessige konjunkturer og hvor og hvordan private aktører ser det som attraktivt å investere. Denne kompleksiteten og samspillet mellom offentlige og private planer og investeringer, innebærer at det er stor usikkerhet knyttet særlig til når den ønskede byutviklingen vil finne sted. Samtidig legger både KPS og implementering av ny KPA med intensivert innsats innenfor offentlig planarbeid et robust grunnlag for å si noe om retningen innenfor byutviklingen på lang sikt og dermed behovet for utvikling av skoler og annen sosial infrastruktur.

I arbeidet med Program for boligforsyning, gjennomføres det en kartlegging av utbyggingspotensial i de ulike fortettingssonene. Det gjøres også en gjennomgang av kapasitet på eksisterende offentlig infrastruktur, både teknisk og sosial, samt tjenestetilbud. Behov for videreutvikling av infrastruktur og tjenestetilbud kartlegges, og vil gi grunnlag for prioritering av offentlig innsats for å utløse utbyggingspotensiale for boliger. Behov for skole og areal til skoleformål vil være et tema i denne sammenheng. Kartleggingen vil inngå som et grunnlag for temaplan for Bærekraftig boligforsyning mot 2030, som vil kunne gi avklaringer på bydelsnivå som kan brukes ved neste rullering av skolebruksplan. 5.15 Sikre skoletomter tidlig i offentlige arealplanprosesser og nye utbyggingsområder I tråd med strategier for fremtidig skolestruktur og delen som omtaler forventet elevtallsutvikling og fremtidig byutvikling bør kommunen kartlegge potensielle skoletomter tidlig i offentlige arealplanprosesser og gjennom offentlig planarbeid bør det sikres areal til skoleformål. Der kommunen alt besitter bygg/tomter som er egnet for skoleformål, bør disse beholdes slik at de kan bygges ut i tilfelle økt elevtall. Det er alt sikret skoletomt på Ulset Vest i Åsane bydel, ny ungdomsskole på Søreide i Ytrebygda bydel og for ny skole på Mindemyren i Årstad bydel.

146

Forslag til tiltak:

• Sikre skoletomt og sosial infrastruktur i nye utbyggingsområder. • Sette av skoletomter til ny barneskole og ny ungdomsskole i forbindelse med utvikling av Dokken (Bergenhus bydel), eventuelt Laksevågneset (Laksevåg bydel). • Sette av skoletomt for ny barneskole i forbindelse med områdeplan for Arna bydel. • Sette av skoletomt for ny barneskole i forbindelse med kommunedelplan for Birkeland, Ådland og Espeland (BLÅE), strategisk planprogram for Liland, samt strategisk planprogram for videreutvikling av Birkeland som lokalsenter (Ytrebygda bydel). • Sette av skoletomt for ny barneskole i forbindelse med områdeplan for sentrale deler av Fyllingsdalen og bygging av bybane.

147

Litteratur/referanser

Bergen kommune Klima- og miljøplan

Bergen kommune Bergen kommunes kunstplan for det profesjonelle feltet 2018-2027

Bergen kommune (2010): Bærekraftig skolestruktur i Bergen 2011-2014. Bystyresak 302-10

Bergen kommune Sammen for kvalitet - læring. Plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen 2016/17- 2019/20. https://www.bergen.kommune.no/publisering/api/filer/T53969564

Bergen kommune Kommuneplanens samfunnsdel

Bergen kommune Kommuneplanens arealdel

Bergen kommune Folkehelseplanen for Bergen

Bergen kommune Arkitektur og byformingsstrategien for Bergen

Bergen kommune Fremtidig bassengstruktur. Rehabilitering av basseng. Nye basseng og endringer i bruks- og driftskonseptet

Bergen kommune. Innbyggerhjelp: Skoletilhørighet. https://www.bergen.kommune.no/innbyggerhjelpen/skole/grunnskole/skoletilhorighet/skoletilhorig het

Bergen kommune. Nye elevtallsprognoser til 2030. https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/barnehage-og-skole/nye-elevtallsprognoser-frem-mot- 2030

Bergen kommune. Byrådssak 1248/20: Arbeidet med områdeplan for Indre Arna

Bergen kommune. Kulturhistorisk rapport for kommunale skolebygg

Bergen kommune. Plan for områdesatsing 2020 – 2024.

Bergen kommune. Områdesatsing i Bergen kommune. Bystyresak 178/17.

Bergen kommune. Bystyresak 177/20. Oppfølging av lokal tiltakspakke for næringslivet – utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter.

Bergen kommune. Områdeplan for Slettebakken

Bergen kommune. Erverv av Kanalveien 52B. Bystyresak 319/17.

Direktoratet for byggkvalitet Byggteknisk forskrift (TE17) med veiledning

Helsedirektoratet, 2003) Bergen kommune Skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler.

Helsedirektoratet: Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skolen. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/miljo-og-helse-i-skolen.

148

Ekspertgruppe for skolebidrag. Kunnskapsgrunnlaget. Del 1 av oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. September 2020. https://nettsteder.regjeringen.no/skolebidrag/files/2020/09/Kunnskapsgrunnlag- Ekspertgruppe-for-skolebidrag.pdf

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 2020 “Uteområder i skoler og barnehager - hvordan sikre kvalitet i utformingen?

NOU 2019: 23. Ny opplæringslov. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019- 23/id2682434/

Rapport -Skoler for det 21.århundre. Erfaringsinnhenting fra seks skoler. Norconsult.

Oslo kommune: Standard kravspesifikasjon for skoleanlegg Oslo kommune Stavanger kommune: Arealnormer for nye skolebygg 2014 Stavanger Trondheim kommune: Funksjons- og arealprogram for kommunale skoleanlegg i Trondheim Tromsø kommune: Kunnskapsskolen. Grunnlagsdokument for skolebygg i Tromsø kommune 2012- 2022

Utdanningsdirektoratet: Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20) Kunnskapsløftet 2020

Utdanningsdirektoratet: Nærskoleprinsippet og skolekretsgrenser. https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Narskole-og skolekretsgrenser/Narskoleprinsippet-og-skolekretsgrenser/

149

Vedlegg 1 Utforming av hjemmeområdet i nyere skolebygg i de største byene De nye skoleanleggene i Trondheim, Oslo, Stavanger, Tromsø og Bergen ligner hverandre på mange måter. Alle bygges med et allrom/aula/ allmenning med amfi og med hjemmeområder med læringsarealer for trinn, der garderober, grupperom og lærerarbeidsplasser er i tilknytning til basen/hjemmeområdet. I tillegg har skoleanleggene auditorium/formidlingsrom, kantine og bibliotek, og felles læringsarealer for kunst og håndverk, mat og helse, naturfag, musikk, dans og drama og idrettsareal,

Alle de største kommunene sier i sine arealprogrammer at de planlegger for det de kaller baseareal eller hjemmeområder for trinn, med rom av ulike størrelser for ulike situasjoner. Bergen skiller seg imidlertid fra de andre store byene ved at det i eksisterende funksjons- og arealprogram ikke legges opp til å dele hovedrommet i hjemmeområdet i adskilte, lukkede rom slik at man får adskilte «klasserom». Under følger en kort oppsummering av hvordan man i de andre byene deler opp hjemmeområdene/basene.

Oslo Hjemmeområdets utforming skal gi muligheter for en underdeling i elevgrupper av forskjellig størrelse og planlegges for 120 eller 60 elever. Hjemmeområder for 120 elever kan deles inn i fire adskilte, lukkede rom som hvert har plass til 30 elever. To av disse rommene skal kunne slås sammen til et større rom som også skal kunne åpnes mot fellesareal. Ett av rommene skal kunne deles i to grupperom for 15 elever. På samme måte skal det dokumenteres at hjemmeområdet kan deles inn i 4 rom hver med plass til 20 elever hvorav ett som kan avdeles til to rom med plass til ti elever, samt ett rom for 40 elever. Hjemmeområdet for 60 elever utformes etter de samme prinsippene for inndeling som hjemmeområdet for 120 elever. I de nyeste skolebyggene har man i tillegg fått laget noen mindre fellesområder med amfier i hjemmeområdet. Standard kravspesifikasjon for skoleanlegg Oslo kommune

Trondheim: Basearealet planlegges for 50 elever. Basearealet for de 50 elevene skal igjen kunne deles av i to rom for 25 elever med vegg med dør, skyvedør eller foldevegg. Som en del av trinnarealet inngår flere grupperom og et aktivitetsareal som er et lite tilleggsområde for elevene på trinnet. Funksjons- og arealprogram for kommunale skoleanlegg i Trondheim

Stavanger Hjemmeområdet består av 2-3 baserom som kan lukkes, med en klasse i hvert rom. I tillegg er det grupperom og formidlingsrom i hjemmeområdet. Basene er utformet på en måte som gjør at lærere som ønsker kan åpne opp mellom to og to klasserom. (Kilde: Arealnormer for nye skolebygg 2014 Stavanger)

Tromsø Hvert hjemmeområde kan ha maksimalt 60 elever på barnetrinnet og maksimalt 90 på ungdomstrinnet. Inndelt i klasserom på opptil 30 elever på ungdomstrinnet og opp til 20 elever på barnetrinnet i klasserom. Det bør være mulig å åpne opp mellom to klasserom slik at en lærer kan bevege seg mellom rommene for å veilede to klasser samtidig. I tillegg er det et Allrom der man kan samle alle elevene i hjemmeområdet og grupperom i tilknytning til allrommet Kunnskapsskolen. Grunnlagsdokument for skolebygg i Tromsø kommune 2012-2022 2

De ulike kommunene begrunner valget av læringsarealer i hjemmeområdet/basen på ganske like måter. Alle kommunene argumenterer for at de legger til rette for arealer som skal tåle endringer i

150

pedagogikk og være tilpasset framtidige læreplaner. Alle uttrykker også at bygget skal inviterer til varierte arbeidsmåter, opplæring i ulike gruppestørrelser, legge til rette for kreativitet, til å bruke ulike læringsstiler og læringsstrategier for å være tilpasset elevenes individuelle behov.

Ut fra de andre kommunenes programmer, og dialog med kommunene, gis det i hovedsak inntrykk av at det legges opp til at undervisningen skal foregå med utgangspunkt i et rom og en «klasse», men at man kan bruke muligheten som ligger i å åpne mellom to og to klasserom. Tromsø og Stavanger uttrykker eksplisitt at «klassen» er utgangspunktet, men hvis lærerne ønsker, kan de åpne opp mellom to klasserom. Erfaringer fra de andre store byene vi har hatt dialog med viser at selv om skolene har hjemmeområder med grupperom og fellesarealer, så foregår mesteparten av undervisningen inne på klasserommene, der foldeveggene/skyvedørene lukkes mellom klasserommene og stort sett er igjen.

151

Vedlegg 2 Fagnotat fra Etat for skole Fagnotat skolebruksplan Byrådsavdeling barnehage, skole og idrett Vår referanse: 2021/06283-1 v/kommunaldirektør Marius A. Bøe Saksbehandler: Postboks 7700 5020 BERGEN Dato: 22. januar 2021 Deres ref.:

Skolen har en tradisjon der organisering med faste plasser i et klasserom hvor elevene skal sitte ved hver sin pult med oppmerksomheten vendt mot læreren og tavlen. Dette har preget utforming og møblering av læringsarealer. I en slik organisering er det lagt opp til at læreren foreleser og gir direkte instruksjoner til elevene, og elevene utfører det de tror læreren forventer. Kunnskap om læring gjør at vi må tenke fremtidsrettet når det gjelder utforming av skolebygg. I kunnskapsgrunnlaget for den nye nasjonale læreplanen, LK20, slås det fast at fagene trenger en fornyelse for å møte fremtidens kompetansebehov i arbeids- og samfunnslivet. En rekke rammeverk beskriver fremtidens kompetanser og ferdigheter. Disse går ofte under fellesbetegnelsen kompetanser for det 21. århundre, og peker på flere nødvendige endringer. Når vi vet at vi trenger elever som utforsker, tenker kritisk, stiller spørsmål og er kreative, når sammenhengen mellom fag skal styrkes og lærerne sin rolle oftere er å være veileder i læringsprosessene, vil det påvirke hvordan vi nå og i fremtiden må bygge, møblere og tilrettelegge skoler for læring. Trinnorganiserte hjemmeområder med ulike soner legger til rette for slik variert kompetanseutvikling. Med ulike soner mener vi et areal som er felles for en større gruppe elever og flere lærere. I dette arealet er det muligheter for ulike gruppestørrelser og mange typer aktiviteter. Sonene er møblert slik at det er tydelig for elevene hvor det ønskes samarbeid, praktisk arbeid, presentasjon mellom elever og individuelt arbeid. Samarbeids- og presentasjonssoner er møblert med gruppebord, små amfi og gode digitale løsninger. Rolige arbeidssoner er møblert med mindre gruppebord, stort arbeidsbord til fellesarbeid, benker og sofagrupper til individuelt arbeid. Aktivitetssoner gir mulighet for arbeid og lek som krever gulvplass, samarbeidsoppgaver der elever kan stå og utforske sammen med tilgang til tavler og muligheten for samtaler mellom grupper. Det er god lydskjerming mellom sonene. I tillegg til sonene ligger det grupperom av ulik størrelse og innredning. Disse kan brukes for elever som trenger ro og skjerming, eller brukes til gruppeaktiviteter. Ulike soner vil støtte de ulike fasene i læringsprosesser. Elever vil trenge en type møblering, konkreter og digitalt utstyr i en fase der de utforsker. Når de skal øve eller presentere trenger de å få jobbe i soner bedre egnet for dette. OECD hevder i en rapport fra 2013, at skolebygg med hjemmeområder organisert i soner er bedre på å tilrettelegge for læring som skal forsterke fremtidens kompetanser. Det fysiske læringsmiljøet som elever og lærere opplever hver dag vil over tid påvirke dem. Byggets form og innredning må tydelig signalisere hva som skal foregå i de ulike arealene og dermed gir trygghet om hva som forventes av arbeidsmåter og kompetanser. Møblering og pedagogiske installasjoner både inne og ute, gir elevene muligheter for oppdagelsesferder i eget skolemiljø. Skolebygget vil da fungerer som et læremiddel i seg selv.

Skolene må arbeide for at elever tar initiativ og styrer deler av egen læringsprosess. Elever gjør i samarbeid med lærer valg for hvordan de vil arbeide, hvor de vil arbeide og ha variert og nødvendig

152

utstyr og teknologi tilgjengelig. Ulike soner og muligheter til arbeid i mindre grupper i læringsarealene, vil kunne tilby elever flere tilpassede muligheter i læringsarbeidet. Det er en fordel for elevenes læring at arealene stimulerer til dialog der elever får være aktive, medvirke og gjøre valg i læringsprosessen. Dette bidrar til utholdenhet, motivasjon og muligheten for å kunne lære i dybden. Variert bruk av digitale ressurser skaper nye muligheter for underveisvurdering og læring for elevene. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.

Læringssynet vårt er sosialkonstruktivistisk. Dette innebærer at elever lærer i samhandling med andre og konstruerer egen forståelse. Når de får sette ord på hva de forstår og hva de ennå ikke har forstått i dialog med medelever og lærere, utvikler de seg og lærer. Det fremmer læring når elever reflekterer og er bevisst egne læringsprosesser; både hvorfor de lærer, hva de har lært og hvordan de lærer. Over tid vil elever ta initiativet til og styre deler av egen læringsprosess, både sammen med andre og alene. Både slik selvregulering og metakognisjon er en forutsetning for å lære i alle fag og må utvikles som en integrert del av læring i fag. Organisering i soner forsterker mulighetene for dialog. Arbeid i par og i ulike grupper gir elevene mulighet til trygghet i samtaler, slik at de lærer å lytte og stille spørsmål. Hjemmeområder med ulike soner og grupperom av ulik størrelse, gir som nevnt mulighet for å arbeide individuelt, dele elevene i grupper med ulik størrelse, og organisere etter innhold og behov. Dette vil kunne ivareta og inkludere elever som er sårbare og trenger å arbeide i mindre grupper i en skjermet sone, gjerne tett på en voksen. Et større læringsfelleskap på trinn vil gi alle elever flere muligheter til å velge hvem de vil samarbeide med og hvordan. Voksenressursen kan brukes fleksibelt.

Skolen skal se opplæringen i fag i lys av de verdiene og prinsippene som hele opplæringen bygger på. Opplæringen må derfor bidra til sammenheng i elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene, og i skolehverdagen ellers. Hjemmeområder med ulike soner øver mange sosiale og faglige ferdigheter. Alle elever skal få muligheten til å lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar. Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn, gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap.

Skolens uteområder, spesialrom og hjemmeområder må brukes slik at lærestoffet og læringsaktivitetene står i en meningsfull sammenheng og ikke bare bli løsrevne aktiviteter. Elever lærer når de gjør noe og ikke bare når de leser, skriver eller snakker. Elever lærer når de må løse varierte og praktiske utfordringer, når de får gjøre egne erfaringer i hverdagsnære situasjoner og når de bruker sansene. Kreative og skapende evner bidrar til å berike og utvikle samfunnet. Samarbeid inspirerer til nytenkning, slik at nye idéer kan omsettes til handling. Dette er viktig i alle fag, og soner i hjemmeområder må legge til rette for elever som kan bruke hele kroppen i læringsarbeidet. Det å stå og arbeide i små grupper og skrive på ikke-permanente overflater, gir mer samarbeid og kreativitet i problemløsing. Hjemmeområder som benyttes av et helt trinn vil ha tilgjengelig mer materiell, konkreter og digitalt utstyr enn det som er mulig i et enkelt klasserom. Soner organiseres slik at tilgjengelig utstyr passer til arbeidsformene.

For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek mulighet til kreativ og meningsfylt læring. Barn som begynner på skolen, må oppleve sammenheng fra barnehagen. Areal med god gulvplass og muligheter for varierte arbeidsformer vil bidra til at elevene kan utforske og lære på måter som er kjente og oppleve mestring. I hjemmeområder vil det være soner som er tilrettelagt for lek og andre aktiviteter som krever plass.

153

Utforming av nye skoler må utnytte mulighetene i utearealene. Det må legges til rette for å kunne inkludere disse i det daglige læringsarbeidet.

For å ruste barn og unge for deltagelse i samfunns- og arbeidsliv, må skolen opprette koblinger mellom ulike skolefag, og mellom skolen og livet utenfor. I tverrfaglig opplæring arbeider elevene ofte undersøkende og problembasert. Tverrfaglig tilnærming forutsetter en aktiv elev, altså en annen elevrolle enn en som bare løser tildelte og avgrensede oppgaver. Ved tverrfaglighet vil metoder og prosedyrer fra ulike skolefag integreres i en helhet, og dette forutsetter en annen lærerrolle enn slik den er i en fagdelt skole. Læreres rolle er endret, fra kunnskapsformidleren som svarer på spørsmål til veilederen som oftere stiller spørsmål og utfordrer elevenes tenkning. Tverrfaglig arbeid og endringer i elev- og lærerrolle forutsetter at flere faglærere kan være til stede i hjemmeområdet samtidig. Da kan de veilede varierte aktiviteter i de ulike sonene. Slike hjemmeområder vil også endre den tradisjonelle tenkingen om at et rom har en front med tavle der alle elever fester oppmerksomheten mot læreren. Fremtidens lærere samhandler om læringsarbeidet med elever, og har høye, men realistiske forventninger til alle elever. Skoleforskeren John Hattie peker i sin rapport fra 2018 på at det som gir aller mest effekt for elevers læring er lærere som kollektivt samhandler rundt forberedelse, gjennomføring og evaluering av opplæring. I hjemmeområder med soner samarbeider flere lærere rundt en større elevgruppe. De blir et lag rundt eleven.

Det krever et velfungerende lag av voksne for å drive godt læringsarbeid i et hjemmeområde. Når lærernes lystbetonte spisskompetanse utnyttes, vil elevene oppleve at flere voksne er sammen og gjør sitt beste for å veilede og stimulere til læringslyst. Lærerens rolle og profesjonsutøvelse utfordres til fornying og utvikling i denne typen skolebygg.

For å få optimal utnyttelse av nye læringsarealer må Etat for skole ta et større ansvar for at lærere utforsker og tar i bruk mulighetene som slike fleksible soner i læringsarealet gir. Etaten skal videre støtte arbeidet med justering av praksis, slik at dette blir best mulig for alle elever.

Tilgjengelig forskning på sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet i opplæringen, påviser ikke klare sammenhenger mellom skolestørrelse og elevers faglige og sosiale utbytte. Mye av den internasjonale forskningen på området bruker begrepet «små skoler» om skoler under 300 elever, og «store skoler» om skoler over 1000 elever. I norsk sammenheng er «små skoler» brukt om skoler under 50 elever. En litteraturgjennomgang av forskningen gjort i notat fra Asplan Viak viser at det er ulike kvalitetsmål som legges til grunn for de ulike forskningsprosjektene. Ulike kvalitetsmål vil dermed gi ulike svar på fordeler og ulemper ved små og store skoler. Eksempler på dette er at større skoler ser ut til å gi bedre læringsresultat målt gjennom resultater på nasjonale og internasjonale standardiserte tester, mens mindre skoler ser ut til å gi bedre resultater på mulighet til å skape læringsaktiviteter med lokal forankring. En vil altså kunne finne forskningsbaserte argumenter for sitt syn på skolestørrelse alt etter hvilken kvalitet man mener er viktigst.

En del av forskningen som peker på fordeler med små skoler har fokus på skolens rolle som kulturinstitusjon og samlingssted i nærmiljøet. Mye av denne forskningen er gjort i en distriktskontekst med store geografiske avstander mellom skolene og der nærskolelokalene spiller en viktig rolle i fritidsaktiviteter i lokalmiljøet. I en storbykontekst som i Bergen, der det er korte avstander innad i bydelene, vil fritidsaktiviteter like gjerne foregå på idrettsanlegg sentralt i bydelen uavhengig av skolestruktur. Etat for skole mener derfor at vektlegging av en skoles rolle i lokalmiljøet må gjøres på bakgrunn av en konkret gjennomgang av den faktiske situasjon i lokalmiljøet.

154

Etat for skole vil videre argumentere for at skolene i Bergen bør være av en viss størrelse; minst 100 elever. Den viktigste innsatsfaktoren skolene har for å skape kvalitet i undervisningen er skolens lærere. I økende grad de siste ti årene er det fra både nasjonale og lokale myndigheter satt fokus lærernes kollektive arbeid for å øke kvaliteten på undervisningen, dette i tråd med forskning på prinsipper for skoleutvikling. Teamarbeid, kollegaveiledning og felles kompetanseheving er viktige komponenter i dette kvalitetsutviklingsarbeidet. Kvalitetsutviklingsarbeid etter slik modell i små personalgrupper kan være utfordrende.

Etat for skole ser også at de minste skolene strever med å rekruttere og beholde lærere. En liten skole kan oppleves som en trygg førstegangsarbeidsplass, men mange lærere opplever at de over tid ønsker seg til større fagmiljøer der en både kan få rendyrke sine faglige interesser og få større faglig utvikling. Plassering av skolene vil også være av betydning for å rekruttere og beholde. Fra etatens dialog med rektorene vet vi at antall søkere på lærerstillinger til skolene har sterk sammenheng med avstand og tilgjengelighet gjennom offentlig transport fra Bergen sentrum. Særlig små skoler i utkanten av kommunen har vansker med å rekruttere og beholde lærere.

Skolene i Bergen innførte i 2010 ny ledelsesmodell, der lederteam bestående av rektor og avdelingsledere for å øke skolenes kapasitet til pedagogisk ledelse. Forskning viser at pedagogisk ledelse, altså å lede læreres utvikling og sørge for organisasjonslæring er det ledergrepet i skolen som har størst effekt på elevenes læring. Mindre skoler har i liten grad økonomisk handlingsrom til å kunne sette av ressurser til å styrke ledelsesressursen, noe som gjør at mindre skoler kan få en utfordring med å prioritere pedagogisk ledelse. For å sikre kvaliteten i det pedagogiske utviklingsarbeidet fremover mener Etat for skole derfor at skolestørrelse må være slik at det er økonomisk bærekraftig å ha minst en avdelingsleder i tillegg til rektor. Dette betyr et minstetall på minst 100 elever på hver skole.

Slik skolene er finansiert i dag gir større enheter rektorene et større økonomisk handlingsrom til å disponere lærerressursene inn mot elever, grupper eller klasser som skolen vurderer har behov for dette.

I forbindelse med plassering av nye skoler vil Etat for skole understreke behovet for at det gjøres et grundig utredningsarbeid knyttet til hvilke konsekvenser plassering får for nærskolerett. Etter Opplæringsloven har elever rett til å gå på den skole som utfra geografi, topografi og vurdering av skolevei ligger nærmest elevenes bosted. Uten en grundig utredning kan plassering av ny skole tenkt å løse kapasitetsutfordringer i et gitt område føre til at elever som sokner til skoler uten kapasitetsutfordringer får nærskolerett til den nye skolen.

Etat for skole erfarer at det er elevtallsprognosene ikke greier å fange opp endringer i bosettingsmønster og ujevne topper i elevkullstall. Vi erfarer derfor at mange nye skoler raskt opplever kapasitetsutfordringer. Etat for skole mener derfor at nye skolebygg planlegges slik at skolene har kapasitet både på trinnivå og i sin totalkapasitet til å håndtere topper i elevtallet. Dette betyr at skolene bør bygges med større areal enn elevtallsprognosene tilsier. Etat for skole vil også peke på at tilgjengelig areal i flere skolebygg er brukt til barnehagedrift. Ved å frigjøre disse arealene vil man kunne forebygge kapasitetsutfordringer.

155

Referanser

Bonesrønning, H. & Iversen, J.M.V. (2010): Prestasjonsforskjeller mellom skoler og kommuner: Analyse av nasjonale prøver 2008. SØF-rapport 01/10. Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Drake, S., M., Burns, R., C. (2004). Meeting standards through integrated curriculum. Alexandria (US) ASCD.

Hattie, J.C. (2009): Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London/New York: Routledge.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen- bokmal2017.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2017). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen – overordnet del av læreplanverket. Regjeringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og- prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Meld. St. 28 (2015 - 2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

Liljedahl, P. (2019, 25.–26. november). Building Thinking Classrooms [pptx]. Novemberkonferansen, Trondheim. Hentet fra http://www.peterliljedahl.com/presentations

NOU 2015: 8. (2015). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanse. Kunnskapsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no//no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/

Robinson, Viviane. (2011). Student-Centered Leadership. Hoboken, NJ: Jossey-Bass.

OECD. (2013). Innovative Learning Environments. Paris: Organisation for Economic. Hentet fra https://read.oecd-ilibrary.org/education/innovative-learning-environments_9789264203488- en#page2

Reynard, R. (2009). Designing learning spaces for instruction, not control. Campus Technology. Hentet fra https://campustechnology.com/articles/2009/04/29/designing-learning-spaces-for- instruction-not-control.aspx

Sollien T.H udatert): Sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet: Litteraturgjennomgang. Asplan Viak. Hentet fra http://shorturl.at/imsBD

Visible Learning. (2018). Collective Teacher Efficacy (CTE) according to John Hattie. Hentet fra https://visible-learning.org/2018/03/collective-teacher-efficacy-hattie/

156

Med hilsen

Etat for skole

Frode Nilsen

Konstituert direktør

Kopi til: Seksjon for strategi, utvikling og utredning (SUU) (Arbeidssted) - Merete Rosvold Bogen

157