Kultur Årbok for Bergen 2010 Overordnede Analyser Byråd 1.1 Publikum Og Brukere______6 Harald Victor Hove 1.2 Kulturøkonomi______9 1.3 Kulturpolitikk______16
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
kultur Årbok for bergen 2010 oVerorDneDe analyser Byråd 1.1 Publikum og brukere______________________ 6 Harald Victor Hove 1.2 Kulturøkonomi_ _________________________ 9 1.3 Kulturpolitikk_ __________________________ 16 unst og kultur når bredt i bergen og resultatene K skapes av profesjonelle og amatører med høy kommunaldirektør kompe tanse som får svært mye ut av ressursene. Bjørn F. Holmvik tusen takk til alle dere som har skapt tilbudet og til alle som har vært publikum eller deltager. alle deler av kultur og kunstfeltet ble styrket i 2010, og nye åpne alle sanser planer for ung dom, kunstformidling til barn og for akk til alle som bidrar til bergens kunst og kultur inter nasjo nal kunst og kulturutveksling ble vedtatt. T liv, kanskje særlig takk til alle som står bak scenene, på kontorene eller på annen måte skaper 1 kulturbyen bergen Vi skal bygge videre på de styrker kulturårboken muligheter for det publikum opplever direkte. kultur dokumenterer, vi skal samtidig sørge for at hele byen sektoren er stor og sammensatt, og det gjøres et 2.1 Arena__________________________________ 22 kan bli med oss på veien videre. kunst og kultur har omfattende arbeid som kan være usynlig for mange, en viktig rolle å spille i å løfte voksne og barn med de 2.2 Markeringer og jubileer____________________ 28 men som er helt nødvendig blant både amatører og svakeste levekår. gjennom deltagelse og opplevelser 2.3 Internasjonal____________________________ 32 profesjonelle. får den enkelte vidsyn, kompetanse, nettverk og selv 2.4 Litteratur og bibliotek_____________________ 36 tillitt. Dette er viktig, men må ledsages av en liten Vi står ved begynnelsen til noen år med vanskeligere 2.5 Museer, kulturvern og arkiv_________________ 42 advarsel. Det skal ikke reduseres på kvalitet, forenkles kommunal økonomi. kultursektoren må derfor doku 2.6 Amatør og frivillig________________________ 52 eller på annen måte skapes noe særkulturliv her. mentere at kultur er viktig for alle og bidrar til alle 2.7 Barn, ungdom og familier__________________ 64 Poenget er at alle skal inkluderes i byens beste. samfunnssektorer. kunst og kultur må gjøre dette 2.8 Mangfold_______________________________ 84 uten å gå på akkord med sin egen sjel: Frivillighet med tilslutt nevnes en nyhet som gir vitenskapelig belegg 2.9 Tverrestetisk____________________________ 92 både egenutvikling og uegennyttighet, profesjonell for noe kunst og kulturfeltet hele tiden har hevdet: I 2.10 Visuell kunst____________________________ 96 kunst med skapende driv og fremvisning på egne løpet av 25 år har ntnu ved Helseundersøkelsen i 2.11 Scenekunst_____________________________ 102 premisser og historien som omfatter både identitet og nordtrøndelag (Hunt) skapt en av verdens største selvkritisk refleksjon. Disse verdifulle egenskapene 2.12 Musikk_ _______________________________ 108 undersøkelser av en befolkning. med grunnlag i svar må ikke svekkes av hensyn til andre sektorer. men vi 2 2.13 Kulturnæring____________________________ 118 fra 1/3 av befolkningen er det dokumentasjon på at må samtidig være flinkere til å dokumentere effekten alle som bruker eller skaper kultur opplever bedre av kunst og kultur for andre sektorer. kulturårboken helse og er mer tilfreds med livet sitt. De som er lytt til hjertet er en del av dette legitimerings arbeidet. Jeg vil derfor utøvende, som musikerne, danserne, malerne, scorer takke alle som har bidratt for 2010. høyest for god generell helse, dette gjelder særlig kvinner. tilskuerne, i konsertsal eller de som bidrar Jeg overtok ansvar for kulturfeltet i 1993, og går av kommunal kultur med dugnad, scorer høyest for livstilfredshet, og har som kommunaldirektør for kultur, kirke og idrett nå i mindre angst og depresjon. Dette gjelder særlig 3.1 Bergen kommunes kulturforvaltning__________ 126 2011. I årene siden 1993 har kulturbyen bergen for menn. bedre helse med kultur gjelder uansett alder andret seg mye. Jeg opplever at kunstnerne og kultur eller sosioøkonomisk gruppe. Det er det som skjer på institusjonene i bergen er blitt mer profesjonelle og kunst og kulturfaglig grunnlag som skaper verdiene. har en sterkere posisjon i byen og i landet forøvrig. Dette skal vi ha med oss videre. noen er blitt internasjonale på et vis jeg ikke kunne ha forestilt meg for snart 20 år siden. kulturbyåret 2000 og de målbeviste planene har en del av æren for dette, hverdagsarbeidet og samarbeidet mellom kommune og kulturaktører er også viktig, og bergen har gode og visjonære politikere som har gitt kultur budsjettmessig plass. Fremover gleder jeg meg til å se mer til kultur trekk pusten livet som publikummere og kanskje med mer tid til å være deltager som musikkant. tusen takk for alt jeg har fått være med på siden 1993. 3 2 | KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2010 | X.X XXXXX åpne alle sanser HJernen skal motta og bearbeIDe alle sanselIge Inntrykk kulturen gIr oss. Det kan Fort blI oVerVelDenDe. men – skal øyeblIkkene og oPPleVelsene nytes Fullt ut, må man V ære bereDt tIl å åPne alle sanser.1 4 | KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2010 | X.X XXXXX XXXXX X.X | KULTURÅRBOK FOR BERGEN 2010 | 5 åpne alle sanser andre undersøkelser tilgjengeligHet i Bergen Det var debatt i media om Festspillenes folkelighet, bl.a. knyttet 120 institusjoner og organisasjoner har svart på spørsmål om til noen større satsinger som ikke hadde fylt salene. Festspillene tilgjengelighet. svarene må betraktes som en antydning av til viste til at en halvtom sal fortsatt var 600 mennesker, og at de til standen i lys av aktørenes egen oppfatning av tilbudet: noen bruk mangler saler av riktig størrelse. Festspilldirektøren • 82 er tilgjengelig for psykisk utviklingshemmede, 18 delvis. var også skeptisk til begrepet folkelighet, men positiv til popu 17 hadde særskilte tilbud. laritet. Publikumsundersøkelsen til Fib viste at snittalder for • 80 er tilgjengelig for bevegelseshemmede, 26 delvis. 10 hadde publikum er sunket fra 51 til 46 år, at 68 % bor i bergen, 37 % særskilte tilbud. tjener mellom 300 000 og 500 000, 21 % mindre og 30 % mer, • 62 er tilgjengelig for synshemmede, 28 delvis. 5 hadde særskilte 18 % var førstegangsbrukere, mens 51 % hadde brukt 5 eller flere tilbud. tidligere festspill og tilslutt at 91 % var fornøyde med opplevelsen. • 62 er tilgjengelig for hørselshemmede, 25 delvis. 8 hadde sær skilte tilbud. Vil Vite undersøkte hvor bergenserne forbant med familie • 7 hadde særskilte tilbud til mennesker med erfaring fra opplevelser: 72 % tenkte akvariet, 52 % Fløyen og fløybanen, 37 % psykiatri VilVite, ulriken 28 %, Vannkanten 19 %, bergen kino 13 % og • 81 hadde tilrettelagt program for barn, 75 for ungdom, 54 for gamle bergen 10 %. Vil Vite har dermed etablert seg som merke eldre, 39 for minoriteter. vare på kort tid. • 56 formidlet på andre europeiske språk: alle disse på engelsk, PUBLIKUM OG BRUKERE mange på spansk og tysk, noen på nederlandsk, fransk, russisk og 26 % av bergenserne hadde godt kjennskap til bergen filhar italiensk. Ikkeeuropeiske språk var det 13 som brukte, 5 av disse Det ble registrert 8 mill. besøk og 2 mill. deltagelser i frivillige moniske orkester, bFo var misfornøyd og signaliserte i BT at de til barn og unge. museer og musikkaktører er de språkflinke. skal bli allemanseie gjennom sin nye strategiplan som bl.a. aktiviteter. tendensene er som tidligere økende, men med til dels omfatter utendørskonserter, flere foajeprogram og økt tilgjenge totale puBlikum og deltagelse store årvise endringer for den enkelte aktøren. lighet på nett. Publikumstall øker jevnt. reduksjonen innen musikk skyldes 1 ekstraordinære arrangementer i 2009 og redusert publikum på ssb meldte at folk går oftere ut for å oppsøke kultur. konsertbesøk ricks. Innen hver katagori er det store endringer på arrangørnivå, passerte idrettsarrangementer for 10 år siden, scenekunstene kan men ikke mer enn normalt. 1 passere idretten i 2011. aftenposten spurte om folk ville bruke mer eller mindre tid på kultur i 2011: 21 % sa mer tid på kino utenom kommer særlig større byarrangementer med blandet (10 % mindre), 21 % mer teater (13 % mindre), 33 % mer på innhold der 17. mai og BT sin lysfest er de største og besøk til konserter (10 % mindre), 45 % mer tid på bøker (7 % mindre) rene kulturminner som bryggen som har nesten 700 000 mens 15 % ville bruke mer tid på kunstutstillinger (18 % mindre). besøkende i året. Det er også mørketall, og dermed svingninger, for amatørarrangementer. bergen kommune tok initiativ til at storbyene fikk kr. 0,7 mill fra Hordalandsundersøkelsen nivåer i organisasjonshierarkiet. Det er tendenser til at tilbudet til kommunenes sentralforbund til forskning som anvendes i For 2010 er det spurt om antall medlemmer og antall ganger i senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (uib) de yngste blir mindre. samarbeid med norsk publikumsutvikling. året de møter. som i tidligere år er det varierende kvalitet på svar gjennomfører over 5 år en serie større nasjonalt finansierte under første gang det blir spurt om noe i kulturårboksammenheng. søkelser, se www.sivilsamfunn.no. «organisasjonene i Horda land nærmiljøorganisering øker. nasjonalt orientert, samfunnsrettet tallene må vurderes som foreløpig, men gir en antydning av 19992009» følger opp kartlegginger i 1989 og 1999 og kom i engasjement i form av interesse og politiske organisasjoner er antall kulturopplevelser. 2010: blitt svakere. organisasjonene er i økende grad rettet mot egne • Bergen hadde 3 431 av Hordalands totalt 6 702 lag. medlemmer og mindre mot samfunnet rundt. Veksten innen • Fordelt på sektorer (% av alle): kunst og kultur 626 (18 %), idrett, hobby, kunst og kultur har stanset. De religiøse lokallag PUBLIKUM Idrett 705 (21 %), hobby og fritid (17 %), utdanning 41 (1 %), taper terreng, men er fortsatt fjerde største gruppe. Besøk/bruk 2008 Besøk/bruk 2009 Besøk/bruk 2010 Endring 09 til 10 Barn & unge 2010 % B&U Helse 38 (1 %), sosialtjenester 81 (2 %), dyrevern 8 (), lokalmiljø Arena 1 142 938 1 167 466 1 268 232 9 % 387 535 31 % (277), bolig 33 (1 %), interesse og politisk organisasjon 206 tilknytningen til høyere organisasjonsledd regionalt og nasjonalt Events 644 987 153 940 227 464 48 % 108 500 48 % (6 %), politiske partier 85 (2 %), filantropi og frivillighet 5 (), svekkes fortsatt.