INNHOLD - CONTENTS

Fbkai#hktmmwii The Diredor Generai of FisheRes Mr. Halistein Rasmussen celekafes hism t1irthdayApri122 251

Flskeis Gang 75 Ir Fiskets Gang 75 years

Utgitt av Fbkeridlrekbren og+i-Gaga-forwm FmGang issued inegularity during the last war 253 71. ARGANG 304rmedFidmtsGang Ni. 718 - Ubl6 - 1985 Utgis hver 14. dag HavardAngemianediiofFiietsG8ngformore ISSN 0015 - 3133 ~myears 255

Sigbjffrn Lomelde Kontorsjef FWe#WmMfor uken som andra 2 1963 -: A glimpse of the past: Fsh* in Nomay the week Kan 0StmM Toft endi2. of ~ekuary1963 261 Øvstein Økland FklthiJmMstsrn#rUr#romdwi~~ Per-Marius Larsen ThorListau,fheNomegianMinisterofFishenes,comments Ekspedisjon: the new iaw regulating fismsvming in ~oway 262 Dagmar Meling Freydis Madsen -**m-: Fieb Gangs adresse: Kynoactsiacidetbesbabnathml Fiskeridirektoratet Norwegian fshfamiers to build their own keeding centre 263 Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 23 O3 00 smlsk hvfankilng 8t6r I rtrnpe: Dbkg.imkyrkig=~-~pl~11onow Trykt i offset Lack of resources in Spanii marine researdi As John Grieg 265 --og------og---- Abonnement kan tegnes ved alle m tingwnkinga: poststeder ved innbetaling av KnipomtslmologkninnId@IdmWn abonnementsbelepet pA postgiro- Foreign monopdy an refinii techrology a hindrance for developrneril konto 5 0528 57, p& konto nr. in the Spanish seeweed industry 269 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets stryking av kveite pl Akvakuitumta8jonen pl Austevoll kassakontor. Abonnementsprisen pc3 Fiskets Halibuis spami at the Austevoll aquaailture station 272 Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark. Nyn h@ for oppdrett av reker I Frankrike Finland, Island og Sverige. Øv- Promising fuiure for shrimpfarming in France 273 rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00. ektdvioiogi a piim torrkn~ngsomw Fiskerifagstudenter kr. 75.00. R-ch m biotechriology wili have priority, says the Norwegian govemment 275 PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. l300 Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m. Andre annonseaitemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 giskets Gang

22. aprii er det 60 dr siden Hallstein Rasmussen ble fdt fikerineringen har han stort utbytte av denne avtalen. pd Nordre Bj0mund i Romsdalen. På denne aya, som Ja, faktisk mye swrre utbytte enn de er villig til d senere ble viden kjent for den dramatiske frafryttingen innramme, mener han. pd 60-tallet, vokste han opp i nter kontakt med havet og Hallstein Rasmussen har en rekke verv i råd og denned ogs8 fikerinaringa. utvalg. Han er blant annet formann i reguleringsutval- Ener artium i 1946 tok han fatt p8 sosial~konomistu- get og formann i arbeidsutvalget for Nor-Fishing. Han diet ved Universitetet i Oslo. Detre studier avsluttet han er styreformann i Norges Fiskeredskapsimport og høsten 1952 og mindre enn et år senere tiltrådte han sin formann i oljefik fondet og i selfangstrådet. Han er f~rstejobb i Fiskeridirektoratet. Han var såkalt sekre- også med i kontrollkomitien i Kreditkassen1 Fiskernes trer Il i 2'f2 år fram til drsskiftet 1955156. Bank. l januar 1956 startet han sin journalistiske lepebane En rekke ganger har Rasmussen vtert delegasjonsle- som programsekretcer i NRK. Denne etappen ble ikke der og deltaker i ofjiiielle delegasjoner ril forhandlinger scerlig lang. Allerede i februar 1958 tok han over som og rnØter i utlandet. Han var sterkt engasjert i den generalsekretter i Norges Fiskarlag, en stilling han ble norsk-pumgisiske 0konomiske kommisjon og i for- verende i i mer enn I0 år. bindelse med dette arbeidet mottok han en hagere Blant de ting Rarmussen har hastet stor are for i sin portugisisk orden. periode som generalrekretcer, er arbeidet med hovedav- Et annet område som også har engasjert ham mye, er talen mellom Norges Fiskarlag og Staten. Han blir arbeidet med North West Atlantic Fkheries Organisa- nevnt som en av arkitektene bak avtalen, og i en samtale &n, NAFO. med ME'A i forbindelse med jubileet sier han at Fskeis Gang ~nskerhjertelig til lykke med jubileet!

F.G. nr. 718, uke 16. 1985 251 Ukentlige meddelelser for norsk fiskeri bed rift fra Fiskeridi rektoren I. aargang Onsdag 21 desember 1910 Nr. 51 -52

I I Næste nummer av ,,Fiskets Ganga til 350 maal, 17/,2 op til 300 paa samme fra 8 til 12 kr. Antallet iiv fiskere utkommer onsdag 4 januar 191 1. tid som eiikelte intet fik. Til Aule- avtikr overalt meget, flest ligger endnu sund ferte ogsaa endel av danipskibene i Yeley. 'l'otalfangsteii i dette aars sin fangst paa Griphavet, i regelen av fetsildsæsoii beleper sig til 17/12 til de sterre fangster og desuten mange 535 488 maal ined 647 307 i 1909, ?g Fiskets Gang". motorbaater, som fisket paa Onahavet derav var iset til eksport l32 763 maal med niindre og meget ujevnt utbytte. inot 81 984 i 1909, solgt til sildolje- **Fiskets Gang" har Fredag koiii der iiid 10 motorbuater fabrikkei iic 72 060 iiiaal mot liio 250 ret utgit i et aar og med stadig med middelfi~iigst 71, man1 fisket 4 mil i 1909 og saltet 404 697 tender i stigende utbredelse. utfor Kvistholmens fyr paa Hustiidviken fiskepakning niot 499 384 i 19119 og Det har vist sig, at 4 sider ukentlig -w dt~88mellem Onallavet og Grip- 370 796 i 1908 Iiavet Iivor fisket ogsaa natten til ildrle har kunnet tilfredsstille optagelse -, I Brisling er der fisket adskillig av lerdag slog godt til. For Titran - i Stavanger aint i de sidste to uker, av de 'Om interesse*e I hvor der dog.> kun er fZia mindre driv- mindre i Sendre Uergenhus, og i uken har @nsket. Det gje~em-tlige garnsfartaier - var der ogsaa meget melleni 5- 10 ds. lilev (ler tiltiirt Stiiv- indhold har derfor varet over 6 sider. sild at faa til fredag. Fra Freyen for- aiigerfabrikkernc henimot 17 IIOU skjrp De hermed forbundne Økede ut- evrig er der omtrent ingeu drift. An- per. Fra Kristianiafjorden kom 310 gifter delvis wkes dækket ved tallet av deltagende fiskere minker skjepper, der betaltes med 3 kr. skjep- noget i Kristiansund. For Seiidmere en forh@ielseav kontingenten, pen, ellers var prisen 2 til kr. har der i uken fremdeles ikke vsret Tilferseleii i sidste uke er endnu ikke deMe fra l januar sild, men enkelte drivere, som lierer opgit. men fisket fortsattes med gan- bli forh~iettil kr. 2.50. hjemme der, seiler hjem nied fangst ske godt utbytte omkring Stavanger. fra Ona- eller Griphavet. Priserne L)er benyttes mest snupeneter, men har gaat noget ned i uken og var Ier- der er ogsaa gjort endel mindre stæng Norske fiskerier. dag i Kristiansund 5-7 kr. inaalet, i med alinindelige stiaiidnrater. Aalesund 61/2-7, i Bjernsund 4'/1- Uken 1 1 - 17 desember. 5'12 og i et Ronisdalsrar 61;'4-6 kr. maalet. De nu lave priser og den sig Veiret. Meteorologiske Obser- TORS1LL)FISKET slog godt til og- narmende julehelg med mange fiskeres vatorium beretter: S saa i denne uke med en ukefangst, lijernreise og med ~aiiskeligercavsæt- Ogsan i deiine uke liar ostenvinden av 40 700 mnal. livorav 19 OOiJ niaiil iiiiig for iset sild i ut1;iiidet iiiaa an- været freiiilierskende baatie p;);\ syd- indbragtes til Kristi.insun(l, 16 1'00 til tages at gjere f:iiigstutb~ttet rniiidre i os vestkysten. Den 1)læste med ad- Aalesiiiid og resten i mintlre partiei. iiideværentle uke, selv orii sildefore- skillig stjike mandag, Iniet litt ti1.s- til Titr;rn, Bjernsiinrl, Ronisdalsværene komsteii blir likegncl som tidligere. (lag foi.niidd:ig, mei1 tiltok igjen i styrke og Seiirlre Seiidinlare. Totiilfangsten k' e t s il il fis k e t gav i sidste iikc om efteimiidtlagcii og blæste næste (lag til "/IZ var 171 900 niaal mot kun 10 790 maal, hvorav 9900 falder paa tildels soin storniende sgtlost liali stræk- 1210 i 19f.i9 og 37 500 i 1908 til om- Nordland, i.esteii paa Fosen og Kam- ningeii fra Lindesnes til Ilergen. Og- trent samme tid. Herav er 65 600 dalen, 2346 maal isedes ti!.:Itsport, saa niit til lerdag hadde man stor- maal iset til eksport, 114000 maal 2000 solgtes til fabrikkerne, og der niende estlig eller sydestlig vind paa saltet og 2300 maal regnes for hjemme- I saltedes 10 100 tender i fiskepakning, en del av syd- og vestkysten, og ferst brukt. mest av garnsild, hvorav der fiskes ret i lepet av nævnte dag indtraadte der Fangsten foregaar fremdeles med hra oin end ujeviit i Nordsjonen og en mere gjennemgripende avtagen av godt utbytte paa Griphavet, men falder (flommetifjord (Meley) paa Helgeland vindstyi.keii. Temperaturen liar -hele dog mere ujevnt end tidligere, og de og lidt paa Saltenfjord. Et sterre uken været hei. Paa sydkysten er gjennemsnitlige fangster, som er bragt stæng meldes fra Leirfjord i Folden, der faldt betydelige regnmængder, mens til liristiansund, var 12/,2 47 maal, L3/12 ellers intet notfiske. Prisen paa not- vestkysten for det meste Iiar Iiat lyst, 113, 14/~4 58, 15/12 43, 16/la 22 og sild var i Helgelandsfjordene 4-6 kr. tert veir. 70 maal. Hsieste fangst gik l3/,2 op og i Folden 11 kr. maalet, garnsilden *Nordenfjelds like til Lofotrn. ja til- FisRets Gang 15 år- Også Fiskets Gang et offer for krigen =Fiskets Gang kommer nå tilbake etter et sbrre apparat enn vi nA r& over. Tilbakeblikk elter 75 b 69 Sprsmålet om utvidelser m& derfor mineders fravær. Det er en pause 5. januar 1910 kom dei fiirste num- ut& inntil videre. Forelmig kommer vi p& nesten 6 år. Redaksjonen msker mer av Fiskets Gang ut I denne gamle og nye abonnenter og annonse derfor til å arbeide etter de gamle seksjonen i Fiskets Gang msker vi rer vel mait til godt samarbeid. retningslinjer. Fiskets Gang vil i farste A markere 75-h jubileet gj~~n0m Ikrigsårene har etterretningsvesenet rekke sake å orientere om situasjonen i et lite tilbakeblikk. Vi har av m rikig nok vært i arbeid, men resuitatet rayeblikket. Vi innleder riktig nok med prat med to tidligere redakterer, kunne bare bli sendt ut i form av korte en oversikt over Aret 1945m. Gerhard Meidell Gerhardsen og HC stensilerte ukemeldinger, som bare ble Gehard Meidell Gerhardsen hadde vaid Angerman. Videre har vi kikket sendt til noen få adresser. (De kom knapt et Ar bak seg i Fiskeridirektoratet IHt i gamk utgaver av Fiskets Gang far krigsutbtuddet i 1940. Den 27 år og saksei interessante artikler og likevel regelmessig fram og& til annet stoff. lon don).^ gamle cosialakonomen ble i 1939 an- - satt ved Dtiftskonomisk avdeling i Fiskeridirektoratet i et engasjement Meidell Gerhardsen om hans arbeid *Tilbake igjen i trykken# som sekretær Il. Han fikk i oppdrag av som redaktør av Fiskets Gang. Vi På denne måten hilser Gerhard daværende kontorsjef Ola Bt-ynjelsen mratte han pA hans kontor i syvende Meidell Gerhardsen og hans stab ved fortsette med hnsomhetsundercekel- etasje på Norges Handelshayskole. På det statistisk-ekonorniske kontor i Fis- sene. Samtid'g skulle han etablere en tross av at Meidell Gerhardsen har keridirektoratet Fiskets Gang's lesere fiskeri-8konomisk avdeling i Fieridi- trukket seg ut av sin aktive karriere vel mett igjen i januar 1946, etter at rektoratet med ansvar for blant annet som professor ved Handeslheyskolen, krigen hadde satt sine spor og& for Fiskets Gang og etterretningmesenet er det ingenting som tyder piat han er Fickets Gang's vedkommende. Ifarste og den Mifiskeristatistikken. mindre aktiv av den gtunn. regulære nummer av Fiskets Gang . - Jeg er SA godt som daglig her ute- etter krigen, utgitt onsdag 16. januar pa Heyskolen, forteller Gerhardsen til 1946 i Bergen, heter det videre at an& Professor emeritus vi nå kommer tilbake igjen i trykken, Idag er Gerhard Meidell Gerhardsen hadde vi håpet samtidig å kunne utvide professor emeritus i en alder av 72 år. I bladet. Det er behov for et bredere anledning Fiskets Gang's 75 års- anlagt fiskeritidsskrift. Men dette krever jubileum har vi slåti av en prat med

F.G. nr. 718, uke 16, 1985 253 -IWmts Gang 25 år Fiskets Gang, og legger til at arbeidet salgslag for & hjdpe med statistikken. FE^ Trades Gazette* og -The Fishing n& dreier seg mer om mindre studier og Onsdag 3. april 1940 kom det siste News*. artikkelskriving enn forelesninger og regulære nummeret av Fiskets Gang ut - Men meningsytringer isærlig grad foredrag. Apropos artikler er det grunn far invasjonen. Det skulle SA glomlag ble det ikke spalteplass til? til lnevne at han i lepet av perioden 5 mineder fer etterretningsbladet, som 1943 til 1981 utga 130 publikasjoner av var betegnelsen piFiskets Gang. var forskjellig karakter og omfang, noe tilbake igjen, men da bare i form av FA meningsytringer som klart skulle dokumentere hans korte stensilerte meldinger fra etterret- - Nei, men vi forsekte lbelyse omfattende engasjement i fiskerienes ningsvesenet. tendenser i tiden og fikk mange positi- utviklings-problemer. ve reaksjoner fra leserne. Det viste seg - Men i Fiskets Gang skrev du ikke faktisk at de fleste ville ha mest mulig SA mye den tiden du var i Fiskeridirek- Stensilerte meldinger tall snarest rad og færre repower og ioratet? under krigen liknende. Foredrag og mindre arlikler I den ferste stensilerte meldingen fra forskerne ble imdlertid trykket. Den som gikk ut heter det at forbindelsen kontakten jeg fikk med havforskerne de Lite journalistisk med tellingsmennene manglet hett i praktiske konsulentene og andre gjen- virksomhet denne perioden, og derfor var det ikke nom arbeiit i Fiskets Gang er det - Det er nok riktig det. Med den bemanningen vi da hadde, var det sml muligheter for journalistisk virksomhet. Tiisskriftet inneholdt ikke pi3 langt nær mye journalistisk stoff da som det gjer n& - Men vi hadde en dyktig redaksjo- nell medarbeider i Nitter Egenæs som skrev mye i Fiskets Gang. Vi forsakte B ai et bilde av fisket for hver uke.. Dessuten inneholdt Fiskets Gang over- sikt over eksporten, administrative ny- heter og innen- og utenlandske mar- kedsberetninger. forteller Meiill Ger- hardsen. Itillegg til Egenæs hadde han en solid medhjelper i Lilly Bull som b1.a. hadde ansvaret for kontakten med trykkeriet. Men noen radikal omlegging hadde vi verken tid eller krefter til. Itillegg til de avrige plikter hadde jeg ansvaret for den Wige statistikkpubli- kasjonen av *Norges Fiskerier?. Undm =-w bk lewmii, om fbkerhe i utlwidct (Faksimile ira Fiskets Gang nr. 18. 1946) Mer statistiker enn redaktsr Meidell Gerhardsen mener selv at han nok var langt mer for statistiker i mulig d sende ut meklinger og statistik- grunn til & fremheve; de var noen gode regne enn redakter i den tiden. ker over fiskeriene i Norge. læremestre. - Under krigen var det en av mine - Hvordan artet arbeidet seg med Et eksemplar av Fiskets Gang fra roller B være med som statistiker p& Fiskets Gang etter kngen? februar 1946 viser at redaksjonen ikke fornandlingene med Forsyningsdepar- - Etter 69 mlneders fravær kunne fant det mulig i vie særlig mange tementet og andre myndigheter. vi igjen utgi riskets Gang. Vi foretok spaltemillirneter p5 ordskifte. I en artik- SparsmAlene ved forhandlingsbordet imidlertid visse endringer av innholdet i kel i dette nummeret heter det at dreide seg i farste rekke om hvor mye tidsskriftet etter krigen. Blant annet -Fiskets Gang kan ikke wesine av fangsten som skulle gltil Tyskland forsakte vi oss med en klippespalte, spailer for noe ordskifte pb bred basis, i og hvor mye som skulle beholdes her forteller Meidell Gerhardsen, som ka- hvert fall ikke forelepig sl lenge blan- hjemme. Etter piitrykk fra tyskerne ble rakteriserer dette redakqonelle utspil- det ikke er stiwre-. norsk fiskerinæring tvunget til SW let som et forcek pi B time Fiskets - Annonser ble det derimot rom for. mulig fangst og tilvirking av fisk. P& Gang et friskere preg. - Vi abonnerte - Ja, SA vidt jeg husker dekket difomandlingsmene, som form- pA en god del utenlandske fiskeritids- omtrent annonseinntektene utgiftene til fig kunne vaie i dager og uker med skrifter og sakset fra disse, legger han trykking. I min tid hadde vi en egen slitsomme jernbanereiser, skulle ogdi til. anmsiter i Fiskets Gang, og fiskeprisene fastsettes. sier Meidell Av tidsskrifter og aviser som fant det ga en god kontakt med annomime Gemardsen. Han hadde og& god kon- veien til Fiskeridirektoratet etter krigen ne. forteller Meidell Gemardsen til slutt. takt med Norges Fiskarlag og salgs- kan nevnes det kanadiske biadet lagene og ble =utlht* til Norges Silde- -Cammercial Fishermens Weekly-, Sl Øystein 0kland il 254 F.G. nr. 718, uke 16, 1985 I Fiske& Gang 25 Hr, Håvard Angerman og Ruth Hansen: skets Gang I over 30 &r ble Fiiets Gang atatt W omv av kontorsjef og redakter Hbvard Angerman. Sammen med ferstesekre- tær Ruth Hansen, konsulent Niier Egenæs, og andre dyktige medhjelpe- re bsei de Fiskets Gang trygt gjennom bade trange og &ne fmann. Mvard Angerman ble ansatt ved det Statisticke kontor i Fiieridirekioratet som kontarsjef. I tillegg til A ha ansva- ret for utgivelsen av Fcskets Gang, 18 fiskeristatistikken, de driftwkonomiske undesakelsene og etterretningsvese- net inn under kontoret som han ledet. Angemian tok alt& over redak@ ransvarei for Fiskets Gang etter Ger- hard Meidell Gerhardsen, som da had- de tiliddi sin stilling i FAO i Was- hington. - Det skjedde ikke vesentbie endrin- ger av Fiskets Gang de bmte atene. Men etter hvert tvang det seg fram en omlegging, sasrlg med heftsyn til det statistiske materialet, forteller Anger- Ruih Han- og man ien samtale med Fiskets Gang. -AngemuM - Tallene over eksporten var for pB gamle irakief. uiullstendiige. Vi kunne &t og slett ikke stole p4 de samlede ekspomesuttate- - Vi kunne fa inn *Rere hundre me- Norge. Idenne tabellen fikk leserne in- ne mble tryM i Fiskets Gang. Da vi i term med tall som skulle omregnes fra fonnasjon om for eksempel hvor store 1948 tok opp spwsmailet om ukentlige kilo til tonn. Det sier seg selv at vi en kvanta sild som iandre kvartal 1947 ble ekspxtoppgaver med Statistisk Sen- sjelden gang kunne *bomme* med en sendi fra Bergen med tog til Oslo. tralbyr& og senere samme Ar kom til en del tusen, innranmer Hansen, som of- -I de forste &ene mine i Fiskeridirek- avtale med bydet, kunne vi utgi en rets&godtsomhvertirsdagskveldp& toratet kan en trygt si at Fiskets Gang langt bedre eksportstatistikk enn tid- utgivelsen av Fiskets Gang. hadde meget trange budsjettrammer. ligere, undersirekerAngeman. - Det hendte jeg satt overtid til langt Vi hadde for eksempel ikke rAd til be- ut p& kvelden, fordi bladet &ne ut tors- tale for bruk av IAnte bilder, minnes M- dagen i samme uke. understreker hun. de Havard Angeman og Ruth Hansen. Mye arbeid med tabeller Eksport- og fangsttabellene i Fiiets - Det kunne koste oss mellom 30 og 50 Det var nettopp statistikken som kom til Gang var godt stoff, mener Angerman. kroner for ett bilde. Med slike priser bie 4 bli det sentrale arbeidet bade for An- De ukentlige statistikkene var av ve budsjettet lett sprengt. german og Ruth Hansen i lepet av disse sentlig betydning for blant annet tilvir- 30 Arene med Fiskets Gang. kerne og eksporbrene, m kanskje -Det er jo litt underlig nA A tenke pA at brukte Fiskets Gang mest. Han kan fort- Begrenset bruk av bilder vi ikke akkurat hadde det mest avanser- elle om telefoner som kimte pi3 kontoret Dette er nok bakgrunnen til av vi i flere te utstyret sett med dagens vei en tid i Fiskeridirektoratet i dagene for Fiskets nummer av Fiskets Gang pa denne ti- da arbeid med tall og statistikker tok en Gang ble sendt ut. Abonnentene ville den kan finne en annonse der redaksjo- betydelig del av vAr daglige virksomhet, gjeme ha tallene far bladet gikk i tryk- nen tillater seg A be -alle i fiskebransjen Wker Angerman og tilfeyer: ken, minnes Angerman. Til tider kunne om å sende bilder fra sitt virke - bater, - Men. vi passet kanskje mer pA da det være bortimot -telefonstorrn~fra redskaper, fiskebruk, fabrikker, - alt for b unngb alvorlige tabber. Det hendte fiskeeksporterer og andre i næringen. interesserer*. - Budsjettrammene ble sehrfelgelig at vi kunne summere feil for kan Ruth Hansen underskrive pa. imidlertid noe romslgere etter hvert, eksempel, men det hertie med til sjel- minnes Angemann. denhetene. I hans febte Ar som redaktrar kjenne- Ferskfisktransporten tegnes Fiskets Gang som allerede med jernbane nevnt~. av-. statistikkene.~~- Men ftwstesi- Overtid hver tirsdag En noe spesiell tabell som Angerman dens ukeoversikt over det norske fisket Ruai Hansen gir sin fulle tilslutning til sin gjeme vil nevne er en statistikk over tiltrakk selvsagt leserens oppmerksom- tidligere sjef pa dette feitet: ferskfisktransporten med jernbane i het istor grad. Og alitid ble omfanget av

F.G. nr. 718, uke 16, 1985 255 -lY&ets Gang 25 år- fisket sett i forhold til værforholdene på lite selvrosende egenannonse fra en ut- mange måter mer aktuell, sier han, feitet, sliksom idag. Det var nesten ikke gave fra 1947 som vi har kommet over, biant annet ved at toktprogramrnene og en eneste ingress i disse oversiktene kan bekrefte. Idenne annonsen heter toktrapportene fra havforskerne bie som ikke kunne berette om godt vær på det at ahde landets fiskeritidsskrift* er trykt. feitet eller styggevær, som for eksem: et blad i vekst. Om ikke abonnement- - Det var av stor betydning for hav- pel i Fiskets Gang, torsdag 23. januar staliene akkurat viste en eksplosiv ok- forskerne at forelepige rapporter kunne 1947: -Fisket i uken som endte 18. ja- ning, & hadde likevel Fiskets Gang for- leses i Fiskets Gang. De var og& selv nuar foregikk under overveiende bra iengst etabiert seg som et viktig infor- innsiilt på å få trykt sine avhandlinger, vær i Nord-Norge, noe kuling nå og da masjonsorgan for fiskerinæringens ut- forteller Angeman og legger til at det lenger mr.- Eller Fiskets Gang, torsdag mere. stad'g ble mer B lese i Fiskets Gang, 25. september 1947: fisket i uken som RedaMsren og hans iherdig jobb- samtidig som innholdet etter dette ble endte 20. september var hindret av nis- ende stab pr0vde hele tiden å nå ut til et noe tyngre å fordwe for leserne. kevær, og driften på sarntiii felt var bredest mulig spekter av yrkesgmpper i - For meg ble det likevel mye kjekke- sterkt innskrenket.* fiskerinæringen: Til fiskeriadministra- re å lese korrektur. innremmer Ruth *n, forskerne. tihrirkeme og omset- Hansen. nings- og eksportaleddet. Leder ble det og& spalteplass til ien Utenlandsnyhetene godt stoff - Men fiskerne, derimot, som var en periode. Lederne var delvis basert ph Utenlandsstoffethadde også under An- -nippe vi siktet mot, vant vi ikke. Vi artikler fra fagfolk i Fiskeridirektoratet. gemans redaktertid en fremtredende forsekte blant annet med en fom for På lederplass i Fiskets Gang nr. 13,28. plass. Under vignetten Utlandet* ble abonnementskampanje da en begynte juni 1979, meter leserne Angeman leserne orientert om fiskeriene i utlan- A underseke hel8rsregnskapfra fiskere. igjen, ikke som forfatter av lederen som det i form av notiser som var hentet fra Vi tilbai ett gratis Arsabonnement på vi skulle tro, men derimot er det hans utenlandske aviser og tidsskrifter. Fiskets Gang til de fiskerne som sendte avskjed med Fiskeridirektoratet og Fis- - Utenlandsnyhetene var av meget inn &$regnskap. Da steg opplagstallet i kets Gang som blir beherig understre- stor interesse for våre lesere, forteller en periode, forteller Angerman. ket. Etter 32 i Fiskeridirektoratet sa Angeman og Hansen. - Vi gikk regel- Itakt med utviklingen i fiskeriene, en- Angeman W faseg ieD &&I % messig .gjennom enxekke.utenlac&ke- - dret @Fii Gangkarakter. Bladet-Pr. biader og presentere utdrag av ariik- fikke etter hvert et fyldigere innhold. En kelstoffet i Fiskets Gang. I denne stor omlegging kom i 1960-Arene, min- sammenhengen vil Angeman beram- nes Angeman. Fiskets Gang ble pzi me Nitter Egenaes, en av hans medar- beidere på kontoret, for hans store in- nsats. Han sakset og oversatte fra uten- landske aviser og tidsskrifter, i tillegg til at han også bidro med egenproduksjon til Fiskets Gang. Det var Egenæs som skrev ukeoversiktene og utarbeidde uketabellene over oppfisket kvantum. samt at han tok seg av de slkaite skreitabellene. Situasjonsrapportene fra de for- skjellige fiskeriinspektarene fikk også bred spalteplass, og fiskerikonsulente- ne bidrog med sine artikler. I spalten MMarkedsnyttmble norske fiskeekspor- tører orientert om viktige endringer og bestemmelser pa utenlandsmarkedet, eksempelvis en liste over tillatte fiske- sorter som ble utvidet. eller meddelelse om maksimumkvantumet av norsk ferskfisk i kasser com kan innføres i Storbritannia. Denne markedsoversik- ten ble imidlertid uaktuell etterhvert.

hele landets fiskeritidsskrift» Fiskets Gangs lesere var spredt over hele landet, noe blant annet en ikke så

Takk for din innsats i Fiskeridirektoratet, sier assistewende iiskeridirektw Viggo Jan Otsen (tv.) til reda- og konNm@f Hdvard Angennan i juni for 6 b siden. 4-1 4-1

256 F.G. nr. 718. uke 16, 1985 mt8 G9ng 2s h-

V1 gjengir hai deier av en artikkei omresuttateneavde-- iorsa&enemed Asdk. Artikkdsn er ASDIC dvcvet av iiskerikonwknt Elnar baogbletrykti~Oangnr.1 Av f1skerikonsulent Einar Lee og 2 1947. Endei av murene Lea betnyat i artikkeien er ikke tPtt mad - her. w mcuig, bu att aokhhg ta å lig at Fiskeridirektoratets folk oa-m dtcneav dc t~ste gjeme ville ha nøyere rede på, d to& wd die i -- hva disse nye greiene var for stillet til rådighet et par fartøy- -te- er med Asdicutstyr til slike -tjeneste. N&OC noe. Det kunne jo lett tenkes m ra eii koawiknt Lcns om at de kunne brukes til å spore prøver. - accie ti- cri serie intmsmte opp andre ting i sjen enn Marinemyndighetene, og - -. -. AV minst interesc undervannsbåter, f.eks. fiske- også de sakkyndige i det ny- I er de framt&pmpktivcr som konni- stimer. opprettete Forsvarets For- ~~oppfwksam. Derfor ble der kort etter skningsinstitutt, viste seg me- L Under krigen verserte der jo frigjøringen i mai i fjor drevet get imetekommende og inter- alskens rykter her i Norge om en uformell etterforskning esserte, og i februar ble en hva der gikk for seg i utenver- blant teknikerne i de allierte korvett ~Eglantine*avgitt til denen. styrker som var kommet til arbeider på vårsildfeltet her på Ryktene tok ofte fantastiske Bergen, for om mulig å få mer vestkysten, mens en annen former, men om noen gjaldt bestemte opplysninger. Dette korvett, «Butterfly,, som var - l a det, at der måtte ligge noe gikk glatt, fordi teknikerne vil- stasjonert nordpå, ble stillet til viktig og virkelig bak dem. Og lig ga alle opplysninger av be- rådighet for min kollega dr. - ~n~~~rnatr--- tydning- fm-det-spesielle -for- Eggvh,som- arde-obsew~ - gikk kampen på havet mot de mål, mens de var bundet av sjoner under skreifisket i tyske undervannsbåtene, vir- taushetsløfte med hensyn til de Lofoten. ket ganske rimelig og fanget konstruktive detaljer. Jeg skal nå berette om erfa- oppmerksomheten hos staben Opplysningene gikk blant ringene fra de syv arbeidsdager ved Fiskeridirektoratet. Det annet ut på at apparatet, As- på vårsildfeltet, og gjsr dette gikk nemlig ut på, at de allierte dic, kunne gjennomseke sj0en ved hjelp av en tekke figurer krigsskip hadde tatt i bruk et i en bredde av ca. 4% km eiler bilder. apparat, som gjorde det mulig under rimelige forhold, at også På figur 2 vises den mansv- å spore opp undervannsbåte- andre ting enn ubåter ble regi- reringsmåte som ble valgt etter ne, forfølge dem og ødelegge strert; f.eks. hval og flokker av at en del fomk var blitt fore- dem ved bombing, og det springere, og at Øvete operat8- tatt. Korvetten gikk med 12 under alle forhold, ved dag og rer kunne skjelne mellom en knop, og asdic-operaterene - natt, og enten ubåtene gikk i ubåt og en hval. sendte ut lydstøt i alle retnin- undervannsstilling eller var Da disse opplysningene ger. Var der så noe i sj0en som neddykket, og enten de var forelå, fant Fiskeridirektoratet kunne gi ekko, så ble en del av undre fart eller lå stille for at tiden inne til å få gjort prøver lydenergien reflektert tilbake ikke lyd fra maskineriet skulle med selve apparatet og hen- mot skipet, og en liten del ville røpe dem. vendte seg derfor til de norske nå inn på oscillatoren og sette Det var derfor ganske natur- marinemyndigheter for å få den i mekaniske svingninger og gi den tilsvarende elektriske ladninger, som så ble oppfan- get, forsterket og brukt som før nevnt til å lage hørbar lyd og til registrering på papir- remse. Skipet endret så kurs inntil ekkoene kom rett forfra og gikk inn på det som her forut- settes å være en sildestim. Etter noen tid opphørte ek- koene i Asdic, og der begynte å bli tegnet skygger på papir- remsen i et alminnelig lodd- rettvirkende ekkolodd, som da var satt i gang. Det vil si i de tilfelle da manøvren ble heldig i

F.G. nr. 718. uke 16, 1985 257 nord. Men fordi dette var en orienteringstur og fordi sj@- gangen var i groveste laget for snurperne, ville vi ikke sette saken i fare. Og endelig fordi vi ved et par anledninger had- de silden så nær overflaten, at den kunne ses i sjen eller observeres i nebbet på måker og havsule. Jeg kan tilf@ye, at ingen fisker med erfaring med ekkolodd ville være i tvil om hva registreringen viste. Hvilke erfaringer ga så disse dagene med Asdic? Ferst må jeg da si at de situasjoner som er vist på figurene, bare er en del av vårt registrerte materia- le, forklarende illustrasjo- ner. Og så må jeg minne om at det er den hørte lyd i tele- fonene som i virkeligheten er det viktigste. Den kan jeg ikke gjengi, men der er i virkelighe- ten ikke noe i veien for at vi %dviitorsBk tar opp vde- ne på lydbånd.

Konklusjoner Alt i alt er det mitt inntrykk at utført. For det hendte noen få nær overflaten oppdaget og vi i Asdic har fått et meget ganger at vi bommet. registrert, mens en fjerde dy- viktig hjelpemiddel i fiskerie- Før noen registreringer med perestående dott ikke ble ob- nes og fiskeriunder~kelsenes Asdic og ekkolodd vises, vil servert av Asdic. Avstand tjeneste, vel å merke hvis det jeg be leserne studere figur 3, 1300, vel 800 og vel 700 meter. utnyttes riktig og der skapes en hvis høyre side viser en al- Nå kan det kanskje spØrres, godt organisert etterretnings- minnelig ekkoloddregistrering om det som er oppsporet og tjeneste. Der er fra uansvarlig som en erfaren fisker ga meg. registrert med Asdic og al- hold gjort en svær blest omkr- Venstre sidelinje viser overfia- minnelig ekkolodd nå også ing Asdic. Her som over alt ten av sjøen og til høre er virkelig er sildestimer. Selve ellers gjelder det å gå rolig, bunnkonturen avtegnet. Men i registreringene viser jo bare at målbevisst og kritisk fram. mellomrommet er der tre små der var noe i sjøen som ga Vanskelighetene ligger ikke langaktige flekker. Hver av gjenlyd i apparatene. -Jeg tror bare i det tekniske, men dels i dem representerer en liten sil- dog ikke at der kan herske det organisatoriske og dels i destim, men etter hva fiskeren noen begrunnet tvil om, at det usikkerheter. som ikke skyldes sa er hver stim stor nok til A-5 dreiet seg om små stimer av instrumentet. men i de ytre og snurpefangster. sild. og det av følgende grun- ukontrollerbare forhold på Bildet til venstre viser en ner: Først fordi skipsruten ble sjøen. stor sildestim registrert med lagt gjennom det farvann og Akkurat som en dnvgamfis- korvettens eget ekkolodd. hvis den tid da vårsilden burde ker eller en snurper er avhen- konstruksjon var en annen og være der. Vi hadde flere gan- gig av vind, vær og sjøgang, så ikke så godt skikket til vårt ger snurpeflåten i sikte og like- er arbeidet med Asdic begren- formål. så drivgarnsfiskerne. Dernest set. dog kanskje ikke i så h0y Figur 5 skal tjene til å vise fordi rike fangster av vårsild grad av disse og andre ytre hvordan to små stimer ble opp- ble gjort kort tid etter at kor- forhold, som menneskene ikke daget med Asdic i en avstand vetten hadde gjennomsøkt far- er herrer over. Og det vil bli et av 1750 meter og registrert av vannet. Vi kunne godt i visse forvrengt bilde, hvis ikke disse ekkoloddet, idet skipet gikk tilfeller ha underrettet snur- vanskeligheter ble nevnt. over stimene. peflåten og at de lette etter En av begrensningene skyl- På figur 6 er tre småstimer silden litt for langt sør eller des den upåvirkelige omsten-

258 F.G. nr. 718, uke 16. 1985 Her i Norge vil det i ferste omgang være ndvendig å operere med marinens materi- ell, hvis arbeidene på sjøen skal komme i gang fort. Og det &r skje, for meget tyder på, at Asdic har større muligheter i de norske fiskerier enn andre steder, og det gjelder å få den praktiske Øvelse og erfaring så fort som mulig hvis vi ikke skal komme til akters. Det som da melder seg som frarste oppgave er å få kontakt så tidlig som mulig med storsil- den, når den er på innsig mot kysten i vintermånedene. Jo tidligere kontakten mellom sild og fisker kan etableres; jo n8yere innsiget kan følges, kartlegges om man vil, desto større blir utsiktene for et ut- bytterikt storsildfiske. Om man vil kunne oppnå dette med Asdic kan bare erfaring -og-giØre. Og man må her, som alltid ellers n& noe nytt skal pr@ves,regne med at man til. å begynne gjør feil og I at der melder seg uforutsette dighet. at lyd, enten den er nedpiskete luftblærer kan leg- vansker, som etterhånden unn- hørbar eller ultrasonisk, ikke ge hindringer i veien. Og hvis gås og beherskes. forplanter seg rettlinjet i luft skipet ruller er det klart at der Også når fisket er kommet eller vann med mindre luften voldes forstyrrelser. godt i gang og framover i eller vannet er homogent, en- vårsildfisket skulle jeg tro at sartet. Denne ideale tilstand er Framtidsperspektiver Asdic har en oppgave til sup- aldri virkeliggjort i naturen. Men da alle disse forstyrrelser plering av den meldetjeneste Der er forskjeller i temperatur ble mett under toktet, og da som drives nå med telefon og og saltholdighet, og følgelig det likevel lykkedes å oppspo- telegraf og ved hjelp av de går ikke lydstøtene og de ref- re endog ganske små stimer av mange årvåkne øyne som - er lekterte ekkoer langs rette li- sild. så kan jeg iallfall ikke rettet mot sjøen i fisketiden. njer. I det meget enkle tilfelle, nære noen tvil om at Asdic. Som en mer langsiktig opp- at temperaturen i vannet avtar riktig brukt. åpner for store gave i forbindelse med innsiget fra overflaten nedover i sjøen muligheter både i den praktis- av storsild og vårsild, melder avbøyes lydstøtene nedover, ke fiskeritjeneste og for den seg først en utforskning av som vist øverst i figur nr. 7. videre utforskning av en av de årsakene til variasjonene i for- Hvis temperaturen tiltar nedo- største naturherligheter som løpet av innsiget fra år til år. I ver. avbøyes lydstøtene oppo- vart land har. men som ikke noen ar kommer silden tidlig. i ver. og da vil de reflekteres finnes innenfor landomradet andre år senere. og mens kon- videre utover fra overflaten, Norge. slik som skoger. vass- takten mellom sild og fisker i som vist nederst i bildet. Om drag, malmleier. og dyrkbar noen år kommer i stand nord- vinteren ligger gjerne et avkje jord. men som likevel med all på, i Trøndelagen. har der vært let, saltfattigere lag av vann mulig rett kan hevdes a være år da fisket nordenfor Stad var over et varmere og saltholdige- en del av vårt rike. nemlig den skralt. mens det slo godt til re vann på vårsildfisket. og i mektige stamme sild. som hver lengre sør. Disse variasjoner i grenselaget vil der da kunne vår siger inn mot kysten og innsigets forløp er ganske sik- skje totalrefleksjoner, som for- forplanter seg på våre kystban- kert ikke uten sammenheng virrer det hele. ker, og hvis avkom lever opp i med naturomstendigheter, En annen komplikasjon våre -kystfarvann, særlig nord- som vi imidlertidnå likeså godt kommer når der er høy sjø. på, og der gir grunnlaget for kan si at vi ikke kjenner. Det Reflekser fra Mlgedalene og sildolje- og sildemelindustrien er lett nok å lage mer eller absorbsjon av lydenergien i og fetsildfisket. mindre rimelige antakelser om

F.G. nr. 7fi. uke 16. 1985 259 ~EhketsGang 35 år hvordan sammenhengen er, og til neste sesong begynner, går den store gruppe av norskf0dt dette er det også n~dvendigå denne gigantiske sildemasse sild, som hverken er umoden gjøre, hvis man vil finne ut skuddfri i havet. Riktignok ungsild eller helt voksen og sammenhengene. For man kan hender det i enkelte år at deler forplantningsdyktig sild, men ikke bare dra ut rent i det blå. av den observeres og fiskes i som er i et mellomstadium, En eller annen arbeidshypote- mai-juni på strekningen Hel- under utvikling til første gangs se må legges til grunn ved geland-Vesterålen, men det er gytning. Det er ganske opplagt planleggelsen av slike ar- ikke det sedvanlige, og iallfall at dette mellomstadium eksis- beider. Og for meg ligger det er silden da ikke kommet i god terer, og der kan ad indirekte nær å mene, at sildeinnsigets kondisjon etter gytningen. vei gjøres forutsigelser om, forløp kan være iallfall delvis Men det kan sies med sik- hvor gammel og hvor stor sil- betinget av hvordan de for- kerhet, at det som i april er den i dette stadium er. Og skjellige sorter av sjøvann, elendig utgytt tomsild, vil i videre kan der sis noe om kystvann, vann fra Nordsj~en august og september være stor- kvalitet og fysiologisk tilstand i og atlantisk vann, er arrangert fallende sild av finfin kvalitet, det hele. i forhold til hverandre i den noenlunde som islandssilden. Men hvor og hvorledes den kritiske tid og i de områder Hvis man bare kunne få tak i forekommer i havet, det har vi som kommer i betraktning. den. bare noen få spredte iakttakel- Hvordan det nå enn forholder I årenes løp er der skrapt ser om. Når disse flikkes seg med dette, står det for meg sammen en del spredte og til sammen til et samlet bilde, vil som en helt ndvendig ting, at dels usikre opplysninger om dette avgrensete område på den mer praktisk- hvor stor- og vårsilden opphol- kartet her også for denne grup- fiskenmessige ettersøknings- der seg i sommer- og hmtmå- pe av havgående ungsild forto- og etterretningstjeneste kom- nedene. Og det er ikke lang tid ne seg som det mest lovende bineres med oseanografiske siden en torsketråler meldte felt for ettersøkningen. iakttakelser til mulig forklaring om rike storsildforekomster Bør vi her i N~ctafattpL. -a- av arsakSforh3Idene. ved Svalbard. løsningen av disse svære opp Dette er nødvendig ikke ba- Men det Mr nå stilles opp gaver i sildeforskningen? re for å få øket forståelse og som en stor oppgave for den Vil man ha oppgavene lmt, dermed også øket beherskelse norske fiskeriforskning å klare så må man regne med å måtte av de naturforhold som spiller opp hvorledes den voksne silds arbeide gjennom flere år med inn, men også for etter hvert å bevegelser i havet arter seg dem, systematisk og vedhold- kunne gjere den fiskenmessige mellom sesongene da den sei- ende. Jeg mener at man Mr ta ettepetningstjeneste enklere ker mot kysten. - Oppgaven fatt, hvis man ønsker, at vi her og sikrere. kan kanskje ved første Øyekast i Norge skal gjøre oss kjent En annen og mer formidabel se altfor stor ut. med de naturressurser vi har. oppgave, som Asdic, ekkolodd På figur nr. 8 er inntegnet et Og Norge er ikke bare den og andre nye instrumenter gjør svært område av Norskehavet, jord vi kan gå på, men også de aktuell, er å finne oppholdss- som kanskje vil være sentral- havområder, hvor norske tedene. dybdeforekomst, tett- feltet for en slik etter~kning. fiskere og fangstmenn finner het av de masser av voksen Det samme område vil også sitt virke og levebrød. Og jeg norsk sild, som i starsteparten komme i betraktning når det mener at vi Mr ta fatt hvis vi av året, man kan si fra slutten gjelder å klare opp et annet ønsker å fortsette som aktet av april til nyttår, er utenfor stort problem for den norske medlem i kulturfolkenes krets, fiskernes rekkevidde slik som sildeforskning, og hvor også og ta på oss vår del av kulturar- fiskeriene nå drives. Asdic og andre nye instrumen- beidet. Etter gytningen i februar, ter gjør oppgaven mindre mars og april forsvinner den kjempemessig og vanskelig utgytte tomsild fra bankene, enn den fortonet seg for 10-20 og i åtte av årets måneder, helt år siden. Oppgaven gjelder

Abonner på Fiskets Gang

260 F.G. nr. 718, uke 16, 1985 Fisireb Gang 15 år- Fiskerioversikt for uken som endte 2. februar 1963 Det var også i uken som endte og 191 dekkete båter med i alt 2. februar adskillig dårlig vær i . ~id

F.G. nr. 718. uke 16, 1985 261 -

Fiskeriminister Thor Listau om den nye oppdrettsloven: En kompromissløsning - Arbeidet med den nye loven om oppdrett av fisk og skalldyr har desverre tatt lang tid. Jeg skal være den fmrrste til h beklage dette. Som kjent har det b4de i næringen og i det politiske milje vært delte oppfatninger om hvordan loven skulle utfor- mes. Departementet har derfor lagt vekt pd A forsake h finne fram til en kompromisslmrsning som tok rimelig hensyn til de forskjellige syns- punkter. Dette har naturlig nok vært en tidkrev- ende piosess, men jeg har sett det som vesentlig h seke komme fram til et forslag som kunne samle bred oppslutning.

Det var fiskeriminister Thor Listau som en rimelig balanse mellom blant annet Den nye oppdrettsloven skal bidra til at sa dette pa hmatet i Norske Fiske- næringens omfang og den infrastruktur oppdrettsnawingen kan fa en baianscrt oppdretteres Forening i Alesund som næringen er avhengig av. utvikling. Pl. mars i år. dagen far den nye - Endringen innebærer at hensynet oppdrettsloven skulle passere til markedet faller bort som et s8ivsten- i mer enn ett selskap. Listau opplyste stakidd. dig wrderingsgrunnlag. Istedet legges videre at det i utgangspunktet ikke skai h Mdgs@endrinq i-lauensfm=- -det opptil enfotahru-nærin-- -uæm begrensninger paadgang .tilh ha- mwaragraf, etter Listau's oppfatning. gen hvor en rekke forskjellige forhold minoritetsinteresser i oppdrettsanlegg. er bestemmelsen om at myndighete- vil bli tatt med, sa Listau, som gjorde Dersom det imidlertid etableres eier- ne skal vurdere næringens produk- det helt klart at oppdrettsnæringen grupper som gjennom sine engasje- sjonskapasitet i forhold til markedsmu- fremdeles skal være en distriktsnær- ment vil kunne oppnå en dominerende lqhetene blir foreslått tatt ut av loven. ing. Han sa at departementet med innflytelse i næringen. vil Fiskeridepar- istedet foreslk det at oppdrettsloven hjemmel i den nye loven vil ved tildd- tementet vurdere å regulere adgangen skal bidra til at næringen kan få en ing av konsesjoner for laks og arret til å kunne ha minoritetsinterecser i balansert utvikling. Med .balansert ut- foreta en fordeling utfra distriktsmessi- flere oppdrettsanlegg. vilding- mener Listau at det mA være ge hensyn, og dermed bidra til en I en resolusjon fra årsmatet i geografisk spredning av virksomheten. Alesund heter det at Norske Fiske- Konsesjon for oppdrett av matfisk av oppdretteres Forening sterkt be laks og arret vil fortsatt bli regulert ved klager at en skal kunne ha minoritetsin- at det hvert t tildeles et visst antall teresser i flere anlegg. Dette vil kunne konsesjoner. Det vil bli stilt krav om at føre til en uthuling av den eierstruktur wpdrettsanleggene far en eierdruktur en har i dag. Oppdrettsnæringen deler der majoriteten av eierinteressene i formrig de intensjoner som statsrhden anlegget innehas av personer eller ga uttrykk for om at det ikke skal være selskaper med lokal tilknyting. I den adgang til å ha majoriietsinteresser i nye loven blir det lagt opp til en viss mer enn ett annlegg. oppmyking av eierstrukturen. Den SA- kalte bo- og driveplikten blir tatt ut av loven. I motsetning til oppdrett av laks og ørret vil oppdrett av skalldyr og matfisk av andre arter, samt klekking av rogn og produksjon av settefisk ikke bli Bende medlemstall i regulert når det gjelder antallet tillatel- oppdnttsforeningen ser. Det vil heller ikke bli stilt de samme strenge krav til eierstruktur som for Medlemstallet i Norske Fiskeoppdret- oppdrett av laks og ørret. kunne Listau teres Forening akte fra 398 til 481 OPPSse- medlemmer i løpet av 1984. 1 I-t av Departementet har ogsi foreslått at fjordåret ble det niende distriktslag, næringen får en eierstruktur der majo- Ssr- og Øctlandets Oppdretterlag, tatt Fkkeriminister Thor Listau beklaget riteten av eierinteressene i anlegget opp i oppdrettemes organisasjon. Der- orwtoiBrsmacrcpicsentlviteneatar- skal innehas av personer med lokal med har Norske Fiskeoppdretteres bddet med den nye Iwien har tatt lang tilknytning. En person eller et selskap Forening distriktslag langs hele kysten. tid. skal ikke kunne ha majoritetsinteresser 0.0.

262 F.G. nr. 718, uke 16, 1985 - Oppdrettsnæringa får sin eigen avlsstasjon: Kyrksæterøra det beste alternativet Ei samla oppdrettsnæring st&r måtte leggjast til Saiten Verk i Sørfold bak årsmrnitevedtaket i Fiskeopp kommune i Nordland. Meland argu- , drettemes Forening i Alesund menterte sterkt for Sørfold og hadde 1 21. mars om å etablera ein avls- fleire gode kort på handa, men fekk stasjon for laksefisk på Kyrksæ- ikkje støtte frå salen. Meland sitt for- tenera i %r-Trandelag. I alt 178 slag fall mot 15 stemmer. medlemmer i oppdrettsforenin- Fleire talarar kom med kritiske merk- , ga stemte for styret sitt forslag nader til at einskilde fylke sette fram om å leggja avlsstasjonen til eigne forslag til avlsstasjon. Anders Kyrksætermira. Romsbotn frå Rogaland sa at hans fylke også kunne presentera tilfredsstil- - Eg er imponert over oppdrettsnærin- lande lokalitetar, men at dette ikkje ville ga som har handla så raskt og effektivt Vera rett. i denne saka, seier forskningssjef Tryg- Under debatten om avlsstasjonen ve Gjedrem i ein kommentar til Fiskets vart det også sett fram eit utsetjings- Gang. Gjedrem som sjølv sit i Avlsrå- forslag frå Finn Olsen slik at altemati- det for oppdrettsnæringa er glad for at vet- Sørfold kunne utgreiast nærare. næringa no har fått sin eigen avlsta- Dette forslaget fall mot 29 stemmer. sjon. 'H& meiner at Kyrkcæterøra er ein særdeles god lokalita Hemne kommune positiv Vasskvaliteten avgjerande Asbjørn Snekkevik, som kjem frå Hem- ne kommune der også Kyrksæterøra er - Kyrksæterøra er først og fremst ein heimehayrande, kunne opplysa for Ars- hoveleg lokalitet med omsyn til vass- møterepresentantane at kommunen 1984 godt &r for mengde og vasskvalitet. Det er avgje- har vist ei positiv innstilling i denne Fiskeoppdretternes rande at avlsstasjonen får ei trygg saka og Hemne kommune har mellom Salgslag vasstilførsle. Vi ynskjer å redusera anna stilt gratis tomt til disposisjon. risikoen for uhell så langt råd er og å få Avlsstasjonen på Kyrksæterera er Regnskapet for 1984 viser at Fiske- eit best mogleg resultat, seier Gje planlagt med ein testingskapasitet på oppdretternes Salgslag hadde et drem. Han meiner også det er viktig A 200 heilsøskengrupper av laks og overskudd på over 13,s millioner kro- understreka at oppdrettarane også regnbogeaure. Produksjonen frå sta- ner. Resultatet er bedre enn budsjet- sjølve får styra utviklinga i avlsarbeidet. sjonen ven rekna til 160.000 setjefisk tert. Arsakene til det gode resultatet i Gjedrem trekkjer i denne samanhen- av regnbogeaure, 360.000 smolt, salgslaget til oppdrettsnæringen skyl- gen ein paralell til samvirketiltaka i 3.500 liter regnbogeaurerogn, 50 tonn des større omsetning i verdi enn bud- jordbruket og gjer det klari at det er laks og 40 tonn regnbogeaure. sjettert. og at det er brukt mindre til gjennom samarbeid at oppdrettarane Avlsstasjonen skal levera rogn til markedsføring enn forutsatt. på beste måte kan Iøysa problema smoltoppdrettarar over heile landet og 0.0. med avlsarbeidet. rogn, smolt og setjefisk til starnfiskan- På årsmøtet i Norske Fiskeoppdret- legg. Det vert planlagt å byggja opp teres Forening i fjor vart det vedteke å stamfiskanlegg i fylka, og desse stam- setja ned eit avlsråd som skulle ar- fisksentra skal vera med å spreia fram- Veterinærtjenesten beida vidare med planane med avlsar- gangen i avlsarbeidet ut til oppdret- styrkes beidet i næringa. Avlsrådet, som er sett tarane. saman av 2 representantar frå for- Investeringane i samband med ut- Årsmøtet i Fiskeoppdretternes Salgs- skingsmiljoa og 3 representantar fra bygginga av stasjonen på Kyrksæter- lag vedtok å bevilge 2 millioner kroner oppdrettarane, har vurdert inngåande øra vert rekna til 2&25 millionar kro- til styrking av den veterinære felttjenes- totalt 41 lokalitetar, men rådet gjekk ner. I tillegg til dette kjem det store ten innen fiskeoppdrett. Styret i slags- einstemmig inn for Kyrksæterøra som driftsutgifter før ein får inntekter. Avls- laget og oppdretkforeningen, i samråd den klart beste lokaliteten. Kyrksæterø- stasjonen er tenkt oppretta som eit med veterinærmyndighetene og den ra tilfredsstiller alle dei krav ein har sett eige aksjeselskap. I årsmotevedtaket Norske Veterinærforening, ble gitt full- til lokaliteten. heiter det at styret i oppdrettarforenin- makt til å bestemme bruken av disse ga får fullmakt til, i samarbeid med midlene. Distriktspolitikk Salslaget, å koma til semje om fordel- Årsmøtet mener at en må ha for øyet en deling av beløpet mellom reiserefu- I debatten på årsmøtet i Ålesund var ing og teikning av aksekapital innan ei sjon og igangsetting og driit av veteri- det likevel tendensar til distriktpolitikk. total ramme på 4 millionar kroner. nærstillinger. Hans Petter Meland, Nordland, sette 0.0. fram eit forslag om at avlsstasjonen

F.G. nr. 718, uke 16, 1985 263 v--Gnrtg l

Arsmatet i Fiskeoppdretternes Salgslag: Salslaget kjøper ikkje aksjar i havbruksfondet

Styret i Fiskeoppdretternes som eit positivt instrument for næringa, Salgslag inviterte årsmetet i Ale- men han delte ikkje salsstyret silt syn sund til & fatta vedtak om at om å kjepa aksjar i fondet, fordi Hav- salsstyret skulle kjepa aksjar i bruksfondet venteleg berre er eit av Havbruksfondet for 2 millionar mange slike venturdkap. Dermed kroner. Invitasjonen vart awist vert det vanskelegare å argumentera av eit samla Arsmete, og imot liknande selskap som etter gjer vegne av styret trakk styrefor- sitt inntog i oppdrettsnænnga, meiner mann Sivert Grentvedt forslaget Talleraas. attende. Styret i Fiskeoppdret- Havbruksfondet var nok lite kjend ternes Salgslag vurderte Hav- mellom oppdrettarane i Bystyre-salen i bruksfondet som eit interessant Alesund, og utover i debatten kom instniment for den vidare utvik- skepsisen og uvissa til overflata. I fleire linga i havbruket, men mette av innlegga vart det tala om d unngd å aWbrei motstand fr& oppdret- selja ekspertise og kunnskapar frd

tarane i denne saka. næringa til slike 4iise amabar* som x. - Verksemda til Havbruksfondetskal del- ein del meiner Havbruksfondet er. Fr& Advokit Ingjakl Bibedc Swhdm takket vis tufiast på distriktsavsetjingsmidlar. fleire hald vart det og& understreka at for at han fikk ankining ul1pamtere Fondet skal teikna aksjar for 100 millio- næringa ikkje treng slik risikoviljug ka- Havbrukfondet for oppdrettene, man de- re~steik om kjep av aksjer fikk han nar kroner. Havbruksfondet skal rned- pital. ikke. verka til d skapa, utvikla og styrka interessante verksemder innan hav- m 0ystein Wclend bruket gjennom innsats av kapital og 3 fagleg kompetanse. Ein ynksjer å gå inn med minoritetsandelar i oppdrett- Kunngjwing sanlegg i eit tidsavgrensa engasje- ment. Styringsretten skal framleis vera fra hos oppdrettaren. Aksjane kan overta- garantikassen for fiskere (GFF) kast av eigar& av aksjemajoriteten i anlegget etter at Havbruksfondet har Fiskeridepartementet har den 28. mars 1985 bestemt falgende endringer i trekt seg ut etter fire til sju C, eller ordningen med forskudd på garantilott for 1. garantiperiode (02.01.-30.04) askjemajoriteten kan kjapast av andre. 1985: Den kapitalen som vert plassert i 1. For l. garantiperiode kan hmedsmannlbateier fd utsendt forskuddslån fondet skal vera eit supplement til inntil 8 uker ut over gjeldende låneordning pCi 4 uker. Lånebeløpet er andre finansieringskjelder og utgjer ein kr. 1.300,- pr. uke pr. mann. typisk risikoviljug kapital. Lånetakere som har fått innvilget lån for 4 uker, kan sake om et I innstillinga frå styret i Fiskeoppdret- tilleggslån på inntil 8 uker. temes Salgslag heitte det at den kapi- De som ikke har sakt lån på ordinære vilkår for 1. garantiperiode talen som vert sett inn kan bli dyr i høve 1985,kan sake om forskuddslån inntil 12 uker ved forste gangs søknad. til ordinær finansiering. Styret fann 2. Fiskeridepartementet vil vurdere nærmere om rentebelastning skal likevel grunn til å peika på at det er frafalles for forskuddslån opptatt for l. garantiperiode 1985. viktig å understreka at den posisjon verksemda er i ofte vil gjere det umog- leg å skaffa kapital frå andre kjelder, og at desse kjeldene ikkje vil sitja inne med den kunnskap som skal forsvara innsatsen av den tilsvarande risikovilju- STATENS NÆRINGSMIDDELTEKNISKE SKOLE ge kapitalen frå Havbruksfondet. Styret rekna derfor Havbruksfondet som eit TRONDHEIM interessant instrument for den vidare Lysning om opptak av elever ved Statens næringsmiddeitekniske utviklinga innan havbruket og ba om skole, Trondheim er tatt inn i Norsk Lysningsblad nr. 61 av årsmaet si tilslutning for å gå inn med 130 1985. ein aksjekapital på 2 millionar kroner. S.knid+trbt er 1. junl. Oppdrettar og formann i Fiskerikomi- Interesserte Mr tilsendt avtrykk av lysinga. plan og seknadsskjema teen i Stortinget, Anders Talleraas, m.m. ved henvende seg til skolen, adr. Tungaveien 32. engasjerte seg sterkt i denne saka på 7000 TRONDHEIM, Ui. 07/91 96 25. hmotet i Alesund. Tallerås sa innlei- ingwis at han vurderte Havbruksfondet

264 F.G. nr. 718. uke 16, 1985 Spansk havforsking står i stampe: Dårleg samkøyring av prosjekta, skrikande mangel på stillingar

Tekst og foto: Ingebjørg Jensen, NJIFrilans, Spania

*Wdu jobbar deg halvt i hel for ei lusalen, og pB toppen fhr heyre at dei ikkje vil auke talet pB tilsette, d& kjem du til eit punkt der du har f8tt nokm Med desse orda skildrar den spanske hav- forskaren Jesus Angel Ortea arbeidssituasjonen sin for Fiskets Gang. Han er ikkje den einaste som er frustrert: Kvart &r opplever Spania ein uhjerne- flukts til USA og andre vestlege land, av vitskaps- menn som ikkje synest dei har nok0 framtid som forskar i heimlandet. Etter at sosialistpartiet kom til makta i 1982, har det votte investert adskillege summar i utstyr, bygningar og Wtar, men det er framleis like skrikande mangel p& stillingar. Og med Europais h-e arbeidslmryse, og& bhnt akademikarar, skulle det ikkje vere varskeleg h finne arekruttarm. Men d& m& det pengar til.

Ei anna problem er mangelen p& ikkje brukast til r&dgevningsverksemd, w Antonio Dkenta ved dd mav den forskinga som vert fordi han er feil og samla inn med gale driven. Fleire spanske forskarar hevdar rnetodar. D;et vert gitt detaljerte hr, at dei to statiege forskingsinstitusjona- men ingen bryr seg om ti kontrollere ne overlappar og konkurrerar med ka- om dei vert felgdm. skriv Pasior. (*. Ingebjrg Jefwnl randre. Det same skjer med dei Sidan det i 1980 vart vedteke starre fyikeskommunale forskingcstasjonane, cjehrstyre for spanske fylke og regio- medan resuttat frA anvendt forsking av nar, har dei fleire stadar oppretta sine ing av fonireininga langs kysten. 1000- stor verdi ofte dmar bort i ein krok. eigne havforskning- og oppdrettstasjo- tonnaren com mi de de Saavedram til Alt i 1914 vart det spanske havfor- nar, eller overteke tidlegare statlege forsking i fjerne fanratn, og b 250- skingsinstiiuttet (I.E.0) oppretta under stasjonar. Skal vi tru forskingsleiar tonnarar til pmfiske. Jordbruks- og fiskeridepartmentet. Ortea ved aCRINASm, det regionale Antonio Diita, leiar for eiit av Det skulle vere rAdgjevande for styres- forskingssenteret i Gijon, Astunas i IEO-laboratoria i Madrid, kan skrive maktene i fiskerispørsmAl, i utarbeiding Nord-Spania, er ikkje stoda eit hBr under p5 at det er dmmed forskar- av lover og reglar, og i sparsmal om betre i desse nyoppretta sentra. stillingar, medan utstyrsituasjonen er fmreiniryi og oprxlrett. 1 1951 vart nokolunde tilfredsstillande, Fiierifo&ki~sinstiuttet(I.I.P.) stifta - Det som manglar er budsjett til som ei utfylling til IEO, m hadde Satse ph nye fiskeslag fieire folk. No skjer auken gradvis, skrumpa til nesten ingenting etter at dei Det spanske havforskningsinstituttet medan det vi treng er rask opptrapping. beste forskararne m&te flykte i eksil IEO har tre stasjonar p& nord- og Det er rett at det skjer ei viss overlapp- etter Borgarkrigen. Først eiter 1970 nord-vest kysten. To ved Middelhavet, ing mellom IEO og IIP, men 6g eit kom IEO skikkeleg i gang att. Men eitt pi3 Mallorca og eitt pii Kanarirayane, positivt samarbeide. Til domes delar vi mannskapsmangelen er tydeleg: For B samt fleire laboratorium i tilknyting til p5 Mten -Comide de Saavedra- seier ta seg av fiskeriforskninga ved dei sju sentraladministrasjonen i Madrid. Dei Dicenta. kystlaboratoria og dei i Madrid, hadde har ansvaret for ulike felt: anvendt Dei mest interessante forskingstokta dei i 1984 bene 24 forskarar, og ein del biologi, marinbiologi, fiskeribiologi, for- har utan tvil vore i Middelhavet, der dei av dei er ikkje eigong fast tilsette. L8na ureining fysikk, geologi, kjemi, og i starta undersBkjingane alt i 1953, men Sipil det IAgaste trinnet i staten. tillegg skal kvart laboratorium sja N først tok til B si& p4 som uklatnyttigem Stoda er ikkje betre i IIP, hevdar Xavier dei ddogiske tilheva i dei næraste etter 1976, med utviding av 8konomisk Pastor, fiskeribiolog ved Havfors- havomr&da. Og sjdv om IEO framleis sone i dei fleste framande farvatn den kningmteret ptt Mallorca, i det FN- legg hovudvekta pil havforslcing, vert spanske flaten opererte i. Regionstyret finansierte tidsskrift ~Mazingiram,som fiske- og skjell-oppdrett stadig vikliga- i Andalucia i S8t-spania, i samarbeid iqein ut pii engelsk, fransk og spansk. re. IEO disponerar ei rekke sdog med Fiskeridirektoratet, dekka halvpar- =F6keristatistikken som vert nytta. kan middeistore bhtar som bg driv overvak- ten av kostnadane, rnedan IEO -

F.G. nr. 718. uke 16, 1985 265 giskets Gang

senteret i Malaga leia unded~ngane. statlege midlar, fylkeskommunen har Sornmaren 1983 lokaliserte dei store fått alt saman gratis, fortel Ortea. Og mengder stripet reke, og store bankar medan Iwisutgiftene for jordbruksav- med rovfisk som havmus, taggmakrell delinga i 1984 var p& 50 millionar og hågjel, fisk som spansjolane ikkje kronar, hadde -CRINAS* eit budsjett reknar som matfisk, men som er svært pd 600.000 kroner. Men det meste vart næringsrik. Konkiusjonen var at ein staande ubrukt fordi det ikkje vart kunne drive Imsamt rekefiske i minst oppretta stillingar. .tre år framover i omradet rundt Bale- Itillegg til 3 drive laboratoriet i Gijon, arene (Mallorca, Ibiza og Menorca), held dei fem p3 med fiskeoppdrett i dersom ein f~rstgjer innhogg i rwiisk- Castropol vest i fylket, med tasiersopp- bestanden. Problemet er ti få desse drett i Ribadesella i vest, og samar- -stygge. fiskane til d verte godtekne beider med fiskerlagbt i Luanco midt i av spanske fotbrukarar. fylket, om kontrollert fangst. Dessutan Fiskarane har &g vore skeptiske. Dei tek dei seg av ei rekke oppg&ver som trur prisen for desse -skitiiskaneæ vil lie har å gjere med forsking, som verte aitfw låg, og dei er redde for d kontorarbeid, rekneskap. verkstad og taydelegge reiskapen i ukjende farvatn. bibliotek. Dei feiar til og med g&, og Under pravefiske har dei stprytt pi$ under bygginga av akvarium i undere- rnykje gjemebotn, forureining og skrot, tasjen pA sjmannsskulen der dei held til dames fleire tjæretanner som vart til, har dei +elv Mevere røyrleggja- med tram opp. Diinta peiker på at rar, mslarar og eleiktrikarar! N& dei er fiskararne fleire stader har vore nqdde ute i felten, må dei sjehr styre for- til å nytte heiit andre reiskapar enn dei skingsskuta. Administrasjonen har AWWkelk goda tor nemleg sagt nei til g tilsene stryrmann I er vane med, som ruser og liner for 0stem. aCWNAS* no for- fangst av fisk og krepsdyr. Han trur og mannskap. Alle fem har dykkerserti- -pa-wm ~mdnerdaer~Vi~I.a#, C L> ikkje oppdaging av nye feit kan betre fikat. Om ikkje dette var nbk, har dei 6g h situasjonen radikalt. -ph-f=hnWw--- gjeve ut fieire bøker, o@ eit mhadleg folk. (MO: CRMUS) - Vi kan kanskje auke den totale hefte som dei brukar som bytemedel fangsten frA 70 til 80 millionar tonn som skaffar dei 150 internasjonale årleg, men +i st0rste ressursane veit tidsskrift, og aii saman gjer dei for ei vi er B finne p& den spanske sokkelen len pii 3500 kroner mhaden. det noko, men administrasjonen, byrikati- der det no vert fiska, og dei er svært \&gaste fyiket betalar sine funksjonæ- et, sl

AdminMmsjmm trur at ein fomkar n ein pcrson riom sl i bbomtorkt og vadrar ieagensglas heik dagen, seier Jesus's Angd Ortea, som m& ta seg av ait W forsking, undervisning og myrkg- giararbeid til gohnmsk og dykking. (Fob: Ing- Jansen)

266 F.G. nr. 718, uke 16, 1985 I aCFHNAS- i Gijon r det pl888 tll!iOtoidruar,noarddbamfam,og har 300 Uomtorium kvartil diW0-m. Det toppmoderne utstyret har dei sjdv skafts, utan at det har kosta iylkeskommunen e& wc. (Fola: IngeQag Jensen)

fanden sjdv, dei vert redde.Vi er som ei kvise pA kurompa, og kua. det er jordbruksavdelinga, seier Ortea, som cynest ei næring som driv inn mellom 300 og 350millir kroner årleg berre i Asturias, skulle ha rett til fleire for- skingspengar.

Havforskinga - eit stebarn Dei fleste ara konsentrerte aCRINASm satse p4 betre utnytting av havresursa- ser piernæring, andre fi forplanting seg om havforsking, men då av dei tre i ne og betring av distribusjonsledda, og klekking, eit tredje laboratorium p& havforskingsteamet vart henta over til enn p4 oppdrett som skal dekke 10 radiologi. For ikkje B snakke om at dei jordbruksavdelinga, gjekk det ikkje len- prosent av konsumet far 1995, utan at kan forske pA andre fiskeslag, seier ger. No har dei sett seg naydde til & det vert forska p& ves~ntlegeproblem: Ortea, Og vi kan legge til at ogs& komentrere seg om asters- og fiske- - Problem nummer ein er for. Anten Cali-region sitt laboratorium i Villa- d oppdrett. Ortea meiner elvemunninga- vert det nytta iiskemjel, som jo 6g er xuan sr for La Corufia, driv med for fisk, dier forblandingar som fisken ikkje oppforing av piggvdr. @em. for medan dei tek to &r ivekse kan nytte fullt ut. seg store i franske anlegg, g&r det på Fbrprodusentane og styresmaktene som kan samme og fordele forsk-. 14 mhader i Austurias. Problemet er samarbeider ikiqe. og det vert ikkje ingsprosjekta i Spania, slik det vert til hardare vær, men det er ein risiko forska pA ernæring, heller ikkje p6 dmes i Frankrike. Det vert cpanande oppdrettarame kan bere, i og med fiskereiskap for den sak skuM. Her isji om den spanske sosiaiiitregjerin- oppdrettskostnadane eiles er låge. Det forskar alle p& det same: oppfeiting av ga tar til & lytte til forskararne, n&r dei som no manglar er opplæring av opp- piggvar. Det heM dei med ved IEO. har fitt fieire år i regjeringsposisjon på drettarar. No er det sett i gang kurs fi Mde i Santander og CoNna. der t5g IIP baken. Men det hastar: For kvar dag kveldstid. driv med f6ring av piggvar. Dei fordelar som gir, vert det mindre plass til den Men egentleg er det havforsking ikkje oppgåvene, til daimec at nokon spanske flåten i framand farvatn. Ortea og kollegaene i -CRINAS* meiner ressursane burde vore sette inn H: - Vi har gjort framlegg om prøvefiske STATENS FAGSKOLE FOR i farvatna utanfor 12-mils-sona her i FISKEINDUSTRI VARDØ Austrias, som er område fiskarane ikkje pleier iutnytte. Men s& lenge SKOLEARET 1-06: fylke og stat ikkje gir garantiar, tar ikkje 19rig GRUNNKURS I FISKEINDUSTRIFAG (l.skoleår) fiskarame ta sjansen. Vi veit lite om 141ig VIDEREGAENDE I KURS I UPRODUKWON OG KONTROLL ressursane i desse områda ut til 200 AV FROSNE OG VIMREFOREMEDE WBPRODUKTER* mil-sona. men vi trur det kan vere (2.skar) forekomstar av lysing p& djupt vatn, og 1- VIDEREGAENDE I KURS I -PRODUKSJON OG SORTERING eit krabbeslag som er svært nærings- I AV SALTEDE OG TØRKEDE FISKE PRODUKT ER^ (2 skoleBr) I rikt, men som ikkje vert nytta. Dette llng KURS I ØKONOMI OG ARBEIDSLEDELSE (3. skolear) ville vi gjeme undercøkt med ruse- og UrKie~!Ningi EDB p& alle trinn. linefiske, seier Ortea, som synest den Skolen tar forbehold om gangseiting av begge tilbudene pa 2. ars niva. havforskinga -CRINAS= har drive, har Videregående kurs bygger pa gjennomgått grunnkurs. Dekning av billettut- fatt svært stemoderleg handsaming på giftene til og fra skden.-Stipend og lån i Statens IAnekasse for utdanning. mare hald: Saknad sendes Statens fagskde for fiskeindustri. Postboks 55,9951 VAR- W. innen 1. mai 1985. For naennere opplysninger. ring 085-87251. - Ei bok vi laga om lysingsfisket, ------som vi brukte tre ir pi, bryr dei seg Vennligst send gratis plan og wknadsskjema til: ikkje om, sjølv om vi henta svært sikre data frA fiskarame om fangst, kostna- Navn: ...... dar og forteneste, og var med dei ut pi I mange turar. Vi sit med data som ikkje finst nokon annan stad, seier Ortea, som synest det hadde vore reitare i

F.G. nr. 718. uke 16. 1985 267 hk. (turtall p4 21 W dmin). viser imid- leitid at storre propell og& er aktuelt for mindre båter. Det er ikke blitt foretatt noen propellskifte på denne sjarken. -Fjordfangst.. ble fra begyn- Spar med nelsen av utstyrt med en propell med diameter 1,5 meter og maks. turtall pi3 240 dmin. For A fb ned propelkurtallet OSVALD &pass matte man gjere bruk av en hydraulisk nedgiring mellom motor og propell. Dessuten måtte kjelen sendes med M lag 500 mm for A fA plass til denne propellen. Skroget pA -Fjordfangst er et plast- skrog det har vært levert flere av til kommersielle sjarker. Og for et slikt Den gamle dampbaten hadde mange og om lag 30 prosent mindre under skrog har en propell med størrelse 035 positive egenskaper. En av dem var en tråling. meter i diameter, og maks. turtall pA god propelleffektivitet, med store og Det ble og& foretatt skynålinger M 540 dmin., ikke vært uvanlig. Dagens IangsomtgAende propeller. Fiskeri- begge Mtene fmog etter propellskiftet. store propell p& -Fjordfangst* m& alt& forskere mener at man bar ta opp Det viste seg at stoynivdet sank be- og karakteriseres som svært uvanlig. denne arven fra dampbhten realise- tydelig etter skiiet. Ved FTFI har man beregnet hvilke re den om bord på dagens fiskeMter. besparelser en stor propell pA 1,5 SM, hurtigglnde propeller er nem- TiBlere og snurpere meter i diameter gir i forhoki til den lg utbredt i fiskeflAten anno 1985. Og =vanlige* propellen p& 0,95 meter i dike propeller er mindre effektive, gir Ingen legger skjul p& det faktum at det er de største farbyene i den norske diameter. Wre drivstoff-forbruk enn store og Pen minste propellen trenger 136 ImgsmtgAende. Det er de svært hmye fisketiAten com hiil har væd mest i fokus nAr det gjelder større propell. hestekrefter for A gi en fart pi8,5 knop. dnvstoffpnsene som nA gjer det rwid- Den store propellen trenger bare 106 Wg i bruk stnine propeller. hentil dette er at vi i tder og A ta hestekrefter for A gi samme fart. Det vil Forskning har vist at en stme og snurpeflaten har en god del direkte- koblete anlegg, med propell som gar i si at den -e propellen gir =Fjord- langsomtghnde propell kan redusere fangst* en drivstoifbesparelse pA om drivstoff-forbruket i omddet 20 til 30 375 dmin. Mange av disse fartayene lag 22 prosent i forhold til den avanli- prosent. har et stort forbruk av drivstoff, og dermed sparemuiiiheter som er store ge* propellen. nok, ved installasjon av gir og st0rre En konklusjon kan trekkes n& det propell, at de kan oppnil god Imnsom- gjelder propellvalget pi3 en fiskebAt: het ved ombygging. - Det beste resultatet oppnils ved å Tre konkrete eksempler fra fiskeflAten velge størst mulig propell etter plass- bekrefter denne teorien. forhoidene i akterskipet. PA nybygg bar Den gamle MIS =Hatjan*, en snur- Mindre Uter man utforme akterskipet annerledes per p& 180 fot, med motor på 1400 hk., FTFls egen forsaksjark, =Fjord- enn det som har vært vanlig, for A fb forlikte ved Skjervay tidlig i 1984. Den fangst*, på 41 fot, med motor pb 180 inn en sterre propell. rakk 8 ga gjennom et propellskie far den gikk tapt. Wten hadde far skiet en propell p3 2,15 meter i diameter, med et maks. turtall pa 375 dmin. Den Fiskeoppdrettere Fisketilvirkere nye propellen var 3,2 meter i diameter, - med et maks. turtall pb 147 dmin. Etter TYPEGODKJENTE propellskiftet brukte bAten, i fartsomrb- det 11 til 13 knop, om lag 20 og 30 KAIKRANER prosent mindre drivstoff. henholdsvis i Lafteevne 500-4000 kg fjernstyring lett og lastet tilstand. Ved kai-prove (Bdlard pull) ble det registrert en sk- HELAUTOMATISK FISKEVASKEMASKIN ning i trekk-kraiten pA om lag 38 Be om brosjyrer og pristilbud! prosent. FabrikWleren -Dagny Kristinn, 157 fot lang, med motor p4 1100 hk., hadde MEK. FABRIKKER A/S opprinnelig en propell med sterrelse 6065 ULSTEINVIK - TLF. (070) 10 582 1,95 meter i diameter, med et mak. turtall pi3 375 dmin. Baten fikk en ny Navn: ...... propell installert, med diameter 2,7 Adr.: ...... meter, og maks. turtall på 156 dmin. Etter propellskiftet brukte bAten 9-12 Poststed: ...... prosent mindre drivstoff i frifattskjming

268 F.G. nr. 718, uke 16, 1985 Medan spanske og portugisiske arbeidslause strir om tangsankinga: Kamp om teknologien inn i algeindustrien Av Ingebjørg Jensen, NJ/Frilans, Spania

D& vi frarste gong vitja landsbyen Luanco pi kysten av det nord- spanske fylket Adurias i okto- ber m&nad, vart vi overvelda av synet som mette oss: P&stranda gjekk folk att og fram med svære tangklasar isekkar og korger, pB fortau og i gatene 1&g tang til mrk, og lufta var fyld av stram tanglukt. Ferst seinare fekk vi hayre at tang er reinaste *gull- gruvaw, uunnverleg som dstoff i ei rekke industriprodukt: til tjuk- nings- og stivelsesmiddel i mjel- -keprndukt,l .paisia, kosmetikk, medisin og ikkje minst, til dan- ning av bakteriekulturar som vert utvikla ved sjukehus verda over. Japanarane har til dernes _ P -1 11W produkt som inneheld stoff * " M denne algetypen. Og nettopp ' p& den spanske-Biskaia-kysten, fi$ Spanias nordlegaste punkt Cabo Penas i Asturias og austo- sprosecs, kjem ein fram til produktet Tangsanking er ei viktig Mnawing for ver via Cantabria til grensa til sagar agarm, m er verdt 250 kroner bender og fiskarer pB Austuriin-. Her haustar dei inn tang p& stranda i Baskerland, finn vi verdas mrs- kiloen, medan ein kilo tm-tang kostar landsbyen Tazmes, og sei han i te produksjon av redalgen ageli- rundt 5 kroner. Ei enda meir avansert tilstand for rundt km kroner kiloen. um natifoliumm. Denne algen raffinering, gjer utbyttet enda ctpnre: (Foto Tomas Run) veks berre ein annan stad i ver- ein kilo av produktet sagarosa. er da, på Marokko-kysten, men der verdt 4500 kroner! Teknologien som er algane av ringare kvalitet. trengs til dette er ikkje avansert, men ut ein kilo -agar agarn frå berre 3,6 kilo det dei fleste manglar. er formelen. raudalger. Det er vanskeleg å gi nøyaktige tal Ein hovudgrunn til at dei lokale alge- for kva denne verksemda vil seie i mottaka ikkje produserar nagarosam, arbeidsplassar og klingande mynt. Ber- fleirnasjonale selskap er at dei ikkje kjenner formelen. Dei re ein liten del vert oppgitt til styres- *sitv pa formelen flernasjonale selskapa som dominerar maktene, og kontrollapparatet har til no I Asturias er det to fabrikkar som tar marknaden, som den sveitsiske medi- fungert dårieg. Jesus Angel Ortea, leiar imot raudalger, medan fem andre be- sinprodusenten Bayer, -sit* på forme- for det regionale havforskningssenteret drifter, mellom dei giganten i spansk Iqn. Den er til og med Iøynd for deira uCRINAS~i hamnebyen Gijon, meiner målestokk, ceHispanagarw. tek tang ut eigne forskarar. Kvar enskild har berre det no er rundt 2000 menneske syssel- av fylket. Ortea fortel at raffineringa kjennskap til ein liten del av prosessen. sett i tanghausting frå oktober til janu- som går føre seg i Asturias, er svært ar, med ei årleg forteneste på 175 enkel: Medan Haugesund-firmaet Protan millionar kroner. 1 1983. som var eit - ~Agaragar- kan lagast i eit vanleg AIS får stortare hausta frå båt på dadeg tang-år, kontrollerte fiskarlaga i kjøkken. Bedriftene har til no berre vore norskekysten som brukar ein silos- Luanco og LLanes tilsaman 3200 tonn ute etter rask profitt, dei har ikkje brydd van$-liknande hydraulisk kran, er kor- tang i tarr vekt. Ortea meiner dei seg med å vere meir ambiskse. Dei kje avansert teknologi eller bhtar brukt i verkelege tala for desse distrikta ligg har til og med kasta det som har vorte vanleg raudalge-hausting.Om hausten fire gonger hagare, det vil seie nærare til overs etter raffineringa. heilt til bu- riv sj~nlaus tangen og skyller han inn 13 000 tonn. ljong- og kraft-firmaet ~GallinaBlanca. mot strendene, der lokalbefolkninga i Men den starste fortenesta ligg ikkje tok til a betale for det, fortel Ortea, som ar-tier har plukka han opp og bore han i fmte ledd. Etter ein enkel raffinering- legg til at med god raffinering kan ein få med seg for tarking. Men i dei siste 10

F.G. nr. 718. uke 16, 1985 269 h har profesjonelle dyld

P- - - no F.G. nr. 718, uke 16, 1985 gishets Gang

austingsmetodane gir fleire arbeids- - - plascar. Dei fleste av dei 2000 som i dag jobbar i algesanking, har det som binæring. Dei er som regel jordbruka- rar og fiskarar. og dei portugisiske sigeynarane er i dei fleste tilfelle heilt arbeids- og trygdelause. Og like sikkert som algesankinga startar i oktober. m&ei rekke konfliktar mellom por- Fiskerirettleder - tugisarane og lokalbefolkninga i lands- Lyngseidet. byane p& Ashirias-kysten, ein konflikt som i fjor haust sannsynlegvis låg bak I Tromse fylke er det fra 25.04.85 ledig stilling som fiskerirettleder i drapet p& ein ung mann. Han vart kommunene Lyngen, Storfjord og Kåfjord. Lyngseidet er kontorsted. funnen bakbunden og skamslåii p& Were b0r ha hqere utdanning og godt kjennskap til fiskerinærin- stranda. gen. Minimumutdanning for stillingen er realskole eller 9-årig skole og Ortea rneinar at dei som ikkje vert minst 2 års yrkesutdanning. Som yrkesutdanning regnes fisketfagskole profesjona al is erte^ med tida vil verte (fiskeskipperlinjen. fagskole i fisketilvirking og fiskeindustri, nærings- pressa ut av næringa. Dei lokale sty- middelteknisk skole. ingenierskole (fiskeingenier) og kombinasjon resmaktene har til hensikt å gi opplær- mellom disse skolene og annen skole som gir relevant utdanning. I ing til dei som no har lpryve til å drive tillegg brdeme ha erfaring fra fiskerinæringen. Annen utdanning blir tangsanking. det vil seie at portugisarar vurdert i hvert enkelt tilfelle. og bam automatisk g&r ut. Men dersom Stillingen er statlig og stillingsinstruks er utarbeidet av Fiskerideparte- profesjonaliseringa vil seie at inn- mentet. haustinga vert konmrert om dykking Stillingen som fiskerirettleder hnes etter statens regulativ fra I.tr. i m& ein rekne med at og& mange av 13-1 9. kr. 96.667-123.038 brutto pr. air. S8kere med heyere akademisk - dei lokale tangcankarane forsvinn, i utdanning vil Hi.l~nnet mellom I.tr. 1%a, kr. 123.038-1 41.900 brutio krste rekke kvinnene. pr. &r. Innplassering etter utdanning og praksis. For lovbestemt medlemskap i Statens pensjonskasse trekkes 2% innskudd. Wnad mrk. 45/65.. sendes sammen med kopier av vitnemal og attester til Fiskerisjefen i Troms, boks 940,9001 Trorns0, innen 21.4.85. Oppdretterne bidrar Nærmere opplysninger om stillingen kan innhentes hos fiskerisjef A. med to millioner kroner Rasch jr. tii. (083) 55 622. til frisk Fiskm. P& hmntet i Fiskeoppdretternes Salgslag ble det vedtatt å bidra med nye to millitil prosjektet =Frisk FS~. for 1985. ~e1-t kommer i Avdelingsingeniarr - Troms0 tillegg til bevilgningene i 1983 og 1984, tilsarnrnen 4 millioner kroner. Ved Fiskeridirektoratets kontrolhrerkc distriktslaboratorium i Troms er Selv om årsakene til -Hitra-sykenu, det ledig stilling som avdelingsingeniør (kode 0033). eller Hemmorrhagisk syndrom, frem- Laboratoriet dekker omradene Troms og Finnmark og er moderne deles ikke er klarlagt har en gjennom utstyrt. Arbeidsområdet omfatter kjemisk, fysikalsk. bakteriologisk og prosjektet -Frisk Fisk* fatt kunnskaper organoleptisk undersakelse av fisk og fiskevarer i forbindelse med om mulige årsakssamenhenger. Det er kontroll i henhold til lov av 28. mai 1959 om kvalitetskontroll med fisk og berettiget håp bide blant forskere og fiskevarer. oppdretterne om å finne en løsning på Til stillingen kreves utdannelse i kjemi, fra teknisk høyskole eller den gåte fulle^^ -Hitra-syken* innen universitet, helst med biokjemi eller analytisk kjemi som hovedfag. og rimelig tid. laboratoriepraksis fra analyser av fisk og fiskevarer eller andre Professor Dag Meller orienterte opp- næringsmidler. Kunnskap og interesse for EDB vil være en fordel, da dretterne qm -Frisk Fisk- under dette brukes i forbindelse med utferelse av analysene. årsmatet i Alesund. Stillingen Ionnes etter Statens regulativ, fra ftr. 2(t24, brutto kr. 0.0. 128.79Cb156.239 pr. år. Medlemskap i Statens pensjonskasse med 2% innskudd av regulativlønn. Næmere opplysninger om stillingen kan fåes ved henvendelse til distriktssjef Ame Luther eller laboratorieleder Gjert Fredriksen (tlf. 083-55 622). Saknad -Mrk. 31/85~sendes sammen med kopier av attester og vitnemål til Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen, innen 21.4.1985

J> L

F.G. nr. 718. uke 16. 1985 271 visket$ Gang I Stryking av kveite B m m på Ah Ir: W nen på Austevoll

Kveita vert i dag rekna for vera ein pA Akvakulturstasjonen for A sjA kva hann-kveiter i karet. Kveitene f&r det sværi intemssant oppdre4Msk. m eigentleg gAr fare seg. beste stellet, sjehr om dei berre har 40 Men framleis st&r det att mykje for- Den eine oppswlma og gytemodne kvadratmeter å boltra seg i. Dei ser ut sking feiein har klart A funne leysim kveita etter den andre vert %ire gonger til A trivast, og kvar einaste f&r si ga pB problemet med fB den vesle for veka lagt opp på ei skumgummima- individuelle foring. Men ikkje igyteperi- kveinelarven p&ein dnad til ta til drass eii astrykebord* og Mde rogn oden, d4 kveita ikkje tek til seg fede. seg den fada han vert bydd. og rnjdke som kveitene rneir eller Kveiteegget 'vert utklekt etter omlag mindre veit tvinga CI A gje id seg vert 2 veker, men det er fmst n& larvane er Ved Fiskeridirektoratets Akvakuitursta- teke godt vare på av forskarane. klekt at vanskane ioppdrettet av kveite sjon * Austevoll er ein i desse dqar i Forskar VIM Øyestad fortel til Fis- l-nelder seg. ferd med å avslutta yngelproduksjonen kets Gang at gytinga har vore tilfreds- Dei 30 faste dagane av sitt Iii lever - r for andre Aret p6 rad. Austevoll, Sunn- stillande i Ar. Det er gode stamfiskar kveitelarvane av ein plommeseldr som dalwra og Mowi % er dei einaste som Akvakulturstasjonen har, meiner Øye dei ber med seg. Dei har iklpe funksjo- - har ein stamfiskbestand av Wie. Ak- stad. Dei stmte kveitene i karet er nelle kjevar og augo. Kveiteiarvane er vakuiturstasjonen på Austevoll har 15 over 100 kilo, og det var ikkje SA reint svaert vare for bakteriar og mekaniske kveiter av varierande storleik g-e i lite basketak dA den stpwcte, ~dmnnin- skadar til hes. Men det stenste I - eit kar pA 40 kvadratmeter. I gyteperio- sa*. på heile 120 kib skulk stiyl

-w lån og- &yve-- Halsne Gode Fjell John Sigm. Bjerga, Skartveit, Johan P. Goda forandrer navn til Eilert Hermansen, Minde, har har fått midlertidig tillatelse til å Olga Goda. Forandringen er in- fAtt avslag på sin saknad om etablere anlegg for dyrking av nfart i Fiskeridirektarens register etablering av skalldyranlegg, i Bil- blåskjell/asters. Anlegget er lokali- over godkjente tilvirkningsanlegg. døystraumen, Fjell kommune. sert ved Stavnes, Halsne, Finnøy kommune, Rogaland fylke. Anleg- Vestre get er i Fiskeridirektoratets regis- Alf Vestre mfl. forandrer navn til Be ter gitt reg.nr. Wf0 302. Tillatelsen Egil Vestre NS, Brattv&g. Forand- Godkjenningen for anlegget, N- er midlertidig og faller bort etter to ringen er innfert i Fiskeridirektø- 218, Reidar Robertsen. Bs i Vest- år. rens register over godkjente edlen, er trukket tilbake og over- tilvirkningcanlegg. f0rt til Steinsvik Hopen NS.

272 F.G. nr. 718, uke 16. 1985 Nytt håp for oppdrett av reker i Frankrike

Fra La P&he Maritime (oktober 1984) av Sami Wakili I den sydiastre delen av Asia er opp- drett av reker en gammel virksomhet og produksjonen er idag hey, Mde nAr det gjelder ekstensiv og mer eller mindre intensitiv drift. I mer enn femti Ar har Japan drevet med oppdrett av reken Penaeus Japonicus. Frankrike har siden 15 Ar tilbake prøvd A etterlik- ne og d kre av japanske teknikker. Etter dWge driftsresultater i begynnel- sen av 70-grene ble virksomheten nes- ten nedlagt. Forskningen forsatte alli- kevel og senere resultater tyder p& at det er mulg A drive med lønnsomt rekeoppdrett i Frankrike. Japansk kunnskap og erfaring Grunnlinjene i dette oppdrettet har vært kjente siden begynnelsen av 60- tallet. De store naturlige forekomstene av-F'enaews japonicus- langs-den-da- - panske kysten under kjmnsmodning- stiden gjer det mulg ha en naturlig Cigang pllarver. Disse blir siden foret i store kvanta til 10-20 dager etter siste skallskifte som larver. Disse kalles da for post-larver og ser ut som voksne reker men i mindre skala. PA dette tidspunktet Mir post-larvene flyttet til store naturlige bassenger p& opptil flere hektar hvor de Mir holdt til de Divers groupcmen t s oppnb markedstmrrelse. Denne regnes for A være over 1520 g og oppniis vanligvis etter 4-5 mAneder i middels intensitive produksjonsforhold med en avkastning p3 23tonnlha. Det er to pa det internasjonale marked og prisen Lokrlitac# for rekeoppdren i Frankrike mater Ci drive oppdrett av reker p5 som lier her pi IS15 sre pr. stk. Japan synes p& satse PA: De fme resultatene som ble opp - en såkalt semi-intensiv metode nhdd i begynnelsen av 70-tallet var Middelhavet og Atlanterhavet langs som innebærer en kunstig klekking av langt mindre fordelaktige enn de ja- Frankrikes kyst. larver og senere utsetting av post- panske: vekten ved avslutningen av forsøkene var kun 5-89 pr individ. larver i anaturligen avgrensede bas- Nye data i rekeoppdrett senger (gamle saltbassenger eller in- Dette medførte at private produksjon- nestengte bukter). selskap som stod for de fmste forsøks Ecuador har i lepet av de siste 15 - En ekstensiv metode som innebæ- ne ga opp og kun en meget beskjeden årene utviklet et semi-intensivt opp- rer kunstig oppdrett av reker opp til en forskningsinnsats fortsatte. Men disse drett av reker. (Artene er her beslektet starrelse hvor disse kan sleppes ut og ferste resultatene pekte allikevel pA med P. japonicus) som har fert til en da styrke eller utgjsre en bestand som viktigheten av faktorer som for kvalite- gjennornsnitlig produkqon fi 30& kan utnyttes av fiskere i et mer åpent ten, bunnforhold, temperatur og alde- 400 kg pr hektar og Ar. Dette tilmarer omrade. ren p4 rekene ved utsetting. Tettheten en total grlig produksjon tre ganger SA Mere intensive metoder har vist seg av reker. ved disse utsettinger var stor som Japans. (4000 tonn i 1979). a kreve for mye kapital og for heye 204Wvadratmeter. Man utviklet og& En slik produksjon er avhengig av produksjonskostnader til tross for de teknikker for A kontroilere kjmnsmod- egnede lokaliteter for oppdrett av re- haye rekeprisene i Japan. ningen og gytingen. Dette har fert til en ker. Det er to typer av Witeter som er fransk produksjon av 1 million post- egnet for i Frankrike: myromdder De fierste franske forsiek larver til en pris av 15 sreistk. i 1984. iangs Atlanterhavskysten og laguner For europeiske forhold var tilgangen på Port-larvene er tilgjengelg i april-mai og saltbassenger langs middelhav- larver et problem, disse dtte kjspes da plankton-oppblomstringen starter i skysten. Begge disse typene er Iite

F.G. nr. 7B, uke 16, 1985 273 brukt til andre aktiviteter og har derved benyttet gam med en maskevidde @ kan fl på markedet. Vanskeligheten store utviklingsmuligheter for oppdrett. 2 mm under faste vekslfasen og sene- her er B f& organisert en slik forening (se Fig. 1). Forsek drevet i Italia og re 6 mm. En mil eliers passe pil & blandt fiskerne. Frankrike i begynnelsen av 1980-Arene legge innhegningene i le av de domi- - En semi-intensiv metode som be- er basert på tre forskjellige metoder. nerende vindretningene da disse kan nytter seg av innhegninger med en De har benyttet preparerte omrader på fare til store skader. tetthet på 3-1 %.m. indiirp& gnin- land hvor vannet pumpes opp, innheg- P& det Bkonomiske plan kan en ne omrader (0.5-1.5 m dyp). En hwr ninger i sjmn eller omrader som natur- regne med en inntekt på 40 ore per her & f& en produksjon på 500-1500 lig er egnet for utsetting av post-larver. post-larve med en starrelse ved utsett- tonnlha. Disse forsøkene har gitt en rekke re- ing på 10-30 mg. en gjenfangst @ - En semi-intensiv utnyttelse i ned- sultater som kan fordeles p& tre plan: 7 % og en gjennomsnittlig mrreise pl lagte saltbassenger med en tetthet på - Fra et biologisk synspunkt har en 40 g ved gjenfangsten under ekstensi- 1-10 pr kv.m. og en regulering av, - lært at P. Japonicus har et stor vekst- ve forhoid. Med semi-intensive rneto- vannstanden. .I potensiai under ekstensive forhold idet der vises det til en nettoinntekt på 7000 c den oppnt en mrreke på 20 g i kr (l FF er ca l NKr og aibeidskostna- september etter utseiting i slutten av der er ikke tatt med). Diisistnevnte Konld,,sjon !k juni. Enda bedre individuell veksi f& en tall forutsetter en werleving på 40 % En kan si at rekeoppdrett er et eksem-\ ved utslipp i slutten av mai: i september med en gjennomsnittlig vekl på 20 g og pel på at en forhastet overf0riiing av har da individene en vekt av 35 til 45 g en investering på 8000 kr for et anlegg fremmed teknologi kan raskt delegge som tilsvarer 2-3 ganger veksten i på 2000 kvadratmeter med en tilbake- en tidlig optimisme. En Memoverfar- Japan under semi-intensive forhoid. betalingstid på 5 ar. ing av artene til lokale forhoid i tillegg til' Mer intensive forhold i innhegninger i Disse tall må selvsagt revideres av- en tilpasning av ny, utenlandsk tekno- sjeen har gitt sammenlignbare resulta- hengig b1.a. starreisen på prosjektene. logi til geografiske, sosiale og akono- - ter til forsakene drevet p& land, i tillegg miske vilkiir er vikugere i en slik q til at de understreker viktigheten med sammenheng. I en starifase kan forsk* I en redusert tetthet ved utsetting. Fremtidsutsikter ning og forsøk gi en ramme for de E EM -&-kunnedra- nytte -av-denne- -En- ekdensiv- utnytteise- gjennom -lokalsinuligheteno og-begremingem L b -produksjonen drives det fiske med foreninger som kisper opp post-larver Iw nye aktivitetsområder. Skulk reke- Aiegam etter disse rekene. Gjenfang- til utsetting og soh senere tisker de oppdrett i Frankrike vise seg A være stdataene er da avhengig av fiskernes voksne (Mgindidene om hm- sosialBkonomisk mulig ml b1.a. p erfaringer med denne fangst-typen, de- ten. En +r her p& en produksjon på duksjon av billig. kunstig for i tillegg til res velvilje til & oppgi fangster og 3-30 kgiha. Dette er attraktivt i og med forsek med andre arter være forsk- fiskeinnsatsen i perioden september- den hqe prisen disse store indiene ningsområder det bar satses @. oktober da dette fisket drives. En kan 3% da registrere en gjenfangst på 610 % .' de siste lkne. .i h Under semi-intensive forhold regner en med å kunne oppnl en gjen- .m mm 7 w c fangstprosent p& 50 med en utsetting i NYE MODELLER TIL slutten av mai av ind~dermed en w BEN GUNSTIGE PRISER starrelse p& 20-30 mg. Disse siste resultatene er realistiske for innhegnin- ger i sjmn, og de tilsvarer resultatene ELEKTRO MAGNETISKE LOGGER OG ved kostbare anlegg på land. OKONOMETRE GIR LØNNSOM DRIFT En har også konkludert med at den høye temperaturen som preger middel- havsområdet oppvises langs Atlanter- ECOlogEC02 Okonometersystem lor farioy kysten med en god næringstilgang. med logg - På det teknologiske plan viser det seg at den viktigste faktoren som min- ECO 3 og ELS 48 ker gjenfangsten er åpne forbindelser Logg Oronornetersystem komplen pakkelosning fra lagunene til havet hvor svinn opp- fra en produsent star gjennom den store og raske vann- 7- utskiiningen. Disse tapene kan unn- gås ved å tette disse lekkasjene fysisk. ATHmAEEKmo- MAGNETISK LOGG Dette er imidlertid vanskelig når det 7 veryoner for eihven behov handler om store områder. Det viser Stor noyaktighel Velegnet for okonorneter seg at rekene flytter seg lite far tempe- navigasjon raturfallet i oktober-november. Derved a kan en anvende en annen metode for & fl bukt med den lave gjenfangstpro- senten ved å intensivere fisket f0r dette lMpcf3TOR fi MARINCO 4-5 Birqereien 5037 Lanaas Bergen Yoway temperaturfallet. Teleton i051 29 51 44 Under semi-intensive forhold blir det

274 F.G. nr. 718, uke 16, 1985 Wskets Gang giskets Gang

Bioteknologi et prioritert forskningsområde

Norges Fiskeriforskningsråd(NFFR) er utviklingspregede forskning bør kunne rådene og til oppdrettsnæringen selv. glad for at Regjeringen har utpekt finansieres i sterkere grad enn hittil av NFFR har arbeidet aktivt for at For- bioteknologi (med særlig vekt på hav- privat industri og næringsliv. skningsrådenes samarbeidsutvalg bar bmk) som et prioritert område i sin NFFR mener imidlertid at dette ikke styrkes, og en er tilfreds med at dette Stortingsmelding om forskning, som kan gjelde like sterkt i alle næringer. også er den linje som Regjeringen nylig er framlagt. Fiskerinæringen er sammensatt av legger opp til i sin melding. For Norge vil særlig bioteknologi mange og små industribedrifter som NFFR har i de senere år foretatt en knyttet til fiskerinæringen og råstoffer bare i beskjeden grad besitter den sterk omprioritering i retning av ny fra havet være et viktig satsingsomr&- ndvendige kompetanse og økonomi teknologi og havbruksforskning, samt de som vil kunne gi mange nye ar- for å kunne delta aktivt i FoU- forskning som foregår ute i industrien. beidsplasser og sikre de en allerede prosjekter. Dette har dels gått p& bekostning av har gjennom nye produkter og proses- NFFR ser positivt på at forsknings- annen FoU i den mer tradisjonelle ser. NFFR ser på dette som en aner- rådene i sterkere grad skal trekkes inn fiskeriforskningen og dels har det gått kjennelse av det arbeid som en har hatt som de helt sentrale organer for priori- på bekostning av NFFRs muligheter til i gang på dette felt i flere år, og hvor tering og finansiering av forskning. At 5 sette i gang større programmer innen den samlede innsats i 1985 er på 10,5 midlene skal prioriteres av ri3dene selv den tradisjonelle havforskning samt en mill. kroner. Videre på de planer for ut fra generelle og bredere retningsli- større innsats innen markedsforskning. styrking av bioteknologien som NFFR njer fra Regjeringens side, uten at det i NFFR håper derfor at Regjeringens har lagt opp til i sin rullerte Langtids- for stor grad finner sted oremerking, understreking av at havbruksforskning plan hvor en tar sikte på en totalinnsats ser NFFR på som en hensiktsmessig og havforskning er viktige satsingsom- pA 65 millioner kroner i Bårsperioden ordning som vil fremme helhetlige løs- råder for Norge, samt at bioteknologien 1-9. ninger. i Norge nå skal siyrkes og rettes inn NFFR er enig med Regjeringen-i- -NFFR og Norges landbruksviten- mot de muligheter som forefinnes i 3 grunnforskningens betydning, og i at skapelig forskningsråd (NLVF) har i rbtoffer fra havet, betyr at NFFR får de offentlige forskningsmidler istørre grad flere år hatt et nært samarbeid og Pikonomiske muligheter som må til for enn tidligere bar ga til brede og mer særlig gjelder dette innen oppdrett av at disse oppgaver skal kunne ivaretas dyptgående forskningsoppgaver. laks og arret, hvor en har hatt et felles p& en god og dynamisk måte. Likeledes er NFFR enig med Regje- utvalg. Dette samarbeidet er senere ringen i at den praktisk anvendte og ogca-utbygget til de andre forsknings-

KALD FISK

C

Kværner Kulee AIS er en av Europas Kværner Kulde AIS driver systematisk og konti- ledende produsenter av kulde- nuerlig produktutvikling for praktisk utnyttelse maskineri Bedritien har spesialtse

F.G. nr. 718, uke 16, 1985 275 Topp beredskap under Lofotfisket

Selv om det har vært mye svart de etter skader han pådro seg ombord i nok en viss nedgang i forhold til fjorå- hav under årets Lofotfiske, har båten, hvor han var alene. Både red- rets topp. Oppfisket kvantum ligger på Redningsselskapets beredskap ningsskøyter og helikopter ble tilkalt, omtrent halvparten av fjorårets vært på topp. Det har vært nok å men mannen var allerede død da de Men som det sies fra Redningssel- gjmrre for redningsskaytene kom tilstede. skapet: - Antall oppdrag er ikke det under årets fiske, særlig når det Oversikten over antall oppdrag er avgjørende. Det viktigste er at vår gjelder slep og froskemann- ikke klar ennå. i og med at sesongen beredskap er på topp. så fiskerne kan soppdrag. ikke er over. Men det forventes naturlig drive sin virksomhet tryggest mulig. I likhet med far om årene, trappes Redningsselskapets stasjonering av reningsskqter betraktelig opp i de ukene det tradisjonsrike fisket paghr. I år er det stasjonert skqter bade på LOFOTEN FISKERISELSKAP AIS Rast og Væray, og ytterligere tre er et imerkommunan selskap som eies w Lofotkommunene og Nordland fylkeskommune i lengre inne i Lofoten med en pa feilesskap. t Seiskapels fonna er A arbeide for fiskerinæringens interesser. og B yte faglig bistand overfor Napp, en i Henningsvær og i slvel næringens Were m offentlige myndigheter. Ivolvær. Selckapet skai utrede .og gjennomfore utviklingsprosjekter innen fiskerinæringen. bAde etter eget initiativ, i samakad med. og pA oppdrag fra andre. Seiskapet skai ha alle deler av fiskerinæringen som arbeidsfelt For første gang vil det nå i år bli SeW

276 F.G. nr. 718, uke 16, 1985 sishets Gang

I ILLUSTRERT NORSK SKIPSLISSTE 1985 I -ILLUSTRERT NORSK SKIPSLIS- I TE. foreligger nå i handelen i to deler som i fjor. Del 1 omfatter handelsskip på 199 brt og over og kommer nå ut for 4. gang. Denne boken er nå meget vel illustrert og bare meget få skip er uten illustra- sjon. Pålitelighetener meget god og L opplysningene er ajourferte med god oppslutning fra de bemrte par- ter. Det er stor interesse fra rederi- og meglerhold for dette tiltaket.

Del 2 kom for ferste gang ifjor og omfattet da fiskefartøyer på 150 brt og over, samt redningsfartøyer og marinefarbyer. I år er avsnittet om fiskefarbyer utvidet til å omfatte alle registrerte fiskefartøyer på 47 brt og over. En så drastisk utvidelse vil naturlig nok innebære at det er en -sel ~~kkehar- lykkes- i skaffe billedstoff av eller der 1- tilgjengelig biliedstoff er av noe - Mandet kvalitet. Men det arbeid som utgiveren legger for dagen og den kontaktflate som han har op- parbeidet seg Cå vil det nok allerede i neite utgave være full billeddek- ning. Planen er imidlertid til neste Ar å utvide omfanget ytterligere slik at alle fiskefawer på 25 brt og over omtales. Del 2 har blitt godt mottatt ute i I næringen og det er mange av oss som til daglig steller med fiskefar- tciyer pi3 et eller annet vis som setter pris på den. Det er imidlertid , også ganske mange privatpersoner med interesse for sj0 og skip som har blitt faste avtakere av disse skipslistene og som yter verdifull bistand med billedmateriale etc.

Jeg er sikker på at fiskerne langs kysten også vil ha stor nytte av en utvidet del 2 og bidra med å holde -ILLUSTRERT NORSK SKIPS- B. A. Krohn-Johansen & Co. Post- boken ajour bade med endring i LISTE. del 1 koster kr. 200,- og del boks 1010, 3260 0. Halsen. data og supplering av aktueit bil- 2 kr. 160,- og kan kjøpes i bok- Thor B. Melhus ledstoff. handlene eller direkte fra utgiveren

Abonner på Fiskets Gang

I I

F.G. nr. 7/8, uke 16, 1985 277 Fiskets Gang

Oljevirksomhet på Nordland Il kadlegging av fiskeriaktiviteten

I samarbeid mellom Fiskerisjefen i Haltenbanken-området vil dataene ten i denne tiden ment tatt med: Men Tmndelag, Fiskerisjefen i Nordland og kunne brukes i forbindelse med en dette fordrer samarbeid, både når det Fiskeridirektoratet er det nylig satt i bredere analyse for utbygging og pro- gjelder å svare pA spørreskjema og gang en innsamling av opplysninger duksjon. komme med supplerende opplysnin- om fangstaktiviteten utenfor Trmde- ger. Hvor god analysen blir, avhenger laglNordland. Opplysningene skal bru- ikke minst av at man kan skaffe til veie kes som bakgrunnsmateriale i forbind- Kartlegge fiskeriaktiviteter skikkelige data. noe f.eks. Møre I else med framtidig oljeaktivitet. Denne undedelsen skal derfor i undersakelsen av fiskerne ble kritisert Området dekker det meste av sokke- første rekke kartlegge fiskeriaktiviteten for ikke å ha gjort. len utenfor 12 milsgrensen mellom 63" på Nordland Il i perioden 1981-84, pA Bakgrunnen for at man velger å 30' N.b.4PN.b. I første omgang skal blokknivå, og sannsynlig aktivitet i lete- intervjue alle fiskerne som man vet- dataene for feltet vest av Trænaban- fasen (1986-92). Hensikten med dette eller antar har deltatt i 46-hav= (områ- kenlnord av Haltenbanken benyttes. er særlig å kunne avdekke omfanget det utenfor 12 mil), ligger i flere forhold: Dette området mellom Halten- og Træ- av arealkonflikter ved leteaktiviteten. For det første må man likevel henv- nabanken, og& kalt Nordland Il, er På denne måten kan det Mi tatt hensyn ende seg til en stor del av deltakerne i avgrenset til P-9" 0.1. og 65" 30'456" til fiskeriaktiviteten ved valg av hvilke ~Whavm,fordi en stor del av disse er 45' N.b. blokker som skal tildeles. mulige deltakere pA Nordland Il. Nordland Il ble av Stortinget åpnet OED kan tildele blakker pA Nordland for letevirksomhet i juni 1984. Fristen Il uten noen undersekelse, fordi feltet for oljeselskapene til å søke om å få ble bnet fer Petroley-mslgven ble ved- Fiskernes vurderinger delta i dette området g& ut i august i tatt. - -. Det betyr ikke at data for alle feltene - år. Tildeling av.blokker vil skje i desem- Uten Wn underneli% vil Qet ved skal bearbeides i denne omgang. Deri- ber i år. Leteboring vil kunne ta til tidlig valg av blokker være liten mulighet til å mot har det f.eks. vært meningen å neste år. få til kompromisser mellom fiskeri- og trekke inn f.eks. fiskernes vurderinger oljevirksomheten som og& fiskerne av viktigheten av Nordland Il i forhold til kan være tjent med. Det kan da bli andre mfelter, for å få en vurdering av Leteboring på Nordland Il boret pCi de fiskerikeste blokkene. (1 feltets relative betydning. Det er dermed klart at det blir lete- blokk = 15' N.b. x 20' 0.1.) For det andre har OED presisert at boring på Nordland Il. Sannsynligvis Videre kan undersakelsen danne det ensker en vurdering av erfaringene blir det i letefasen (1986-92) 1-3 platt- noe av grunnlaget for en framtidig fra leteaktiviteten p& Halten- og Træna former i dette området. ordning med tildeling av erstatning for knyttet til en vurdering av Nordland Il. Man står her derfor ikke i samme eventuelle tapte fangstmuligheter. Videre er det bare for de dagbok- situasjon som på Møre I og Troms Il pliktige trålerne man har fangststati- når det gjelder å kunne påvirke spørs- stikk for delområder av 46-hav=. Det målet om åpning eller ikke åpning. Kartlegging av vil derfor være av interesse å kunne Undersakelsen måtte i så fall ha vært alternative ressurser bruke hovedtall fra statistikkområdet. ferdig våren 1984. Det man kan oppnå For det tredje vil den kunne avdekke slik det er gjort fra Troms Il og Møre I. med en undersøkelse i denne omgang behov for - og gi støtet til en kartlegg- Disse tallene er usikre; gjennom inter- (letefasen), er å kunne angi hvilke ing av alternative ressurser og bruks- vjuopplegg for -O6-hav.> kan disse områder som er viktigst for fiskeriinte- muligheter, for A kompensere for even- tallene justeres. ressene: Undersøkelsen for Halten- tuelle innskrenkninger i fangstom- Man legger derfor opp til å intervjue banken i 1978 kom også etter åpning, rådene. alle som har deltatt i -06-hav-. For å men ved letestart og ved utvidelse av Ikke minst i denne sammenheng er kunne gjøre et faglig skikkelig arbeid er leteboring ble det tatt hensyn til konklu- det viktig å få kartlagt eventuell økning i man derfor avhengig av samarbeid sjoner trukket i rapporten: Det ble boret fiskeriaktiviteten i området de senere med de flere hundre fiskereibåteiere i de områder som dengang ble vurdert år og sannsynlig økning i letefasen. Det som kan være aktuelle. som minst konfliktfylte, og det har er derfor ikke bare de senere års fiske, Det er derfor lagt ned et betydelig siden dengang ikke blitt boret på den 1981-84, vi tar utgangspunkt i. Vi har arbeid i å kartlegge de båter man vet mest konfliktfylte delen av området, til med flere spørsmål til fiskerne om eller antar har fisket i -06-havn de tross for gode utsikter til å finne olje fremtidige drifisplanerlfremtidig oljeak- senere år. Sjansene for at man ikke har også der. (På selve Haltenbankenpla- tivitet. I denne sammenheng vil også fatt med alle skulle derfor være redu- tået) planer om å delta i uer- og kvitlaks- sert sa langt mulig. De data som via intervjuundersekelsen eller andre nye-fiskerier fra andre enn fremkommer for andre felt på rnidt- de senere års mulige deltakere i områ- norsk sokkel som ikke er åpnet, vil det utenfor 12 mil Mi vurdert. flere analyser derimot kunne danne en del av grunn- I analysen er både mulig økt aktivitet Man vil få anledning til å komme laget for en senere aweining av åpning i leteperioden (1986-92) og fiskemes tilbake til flere, mer omfattende og eller ikke åpning for disse feltene. For synspunkter på fiskeri- og oljeaktivite- dyrere analyser for Nordland Il før evt.

278 F.G. nr. 718, uke 16, 1985 vishets Gang

utbygging og produksjon (jamfør Petro- ikke utsette i pivente av mer ornfatt- Det er viktg at de som mottar skjema leurnsloven). En annen (side av sam- ende analyser n& området allerede er men ikke har fisket i omrddet. gir me) sak er at man kunne enske en Apnet. Derfor drfiskerne benytte sjan- beskjed om dette. Det samme gjelder bredere vurdering av alle mulige kon- sen til å kunne *virke blokkvalget. de som har fisket i området man ikke sekvenser fm leteboring, istedet for For at undersakeisen skal bli vellyk- har mottatt skjema ved pisketider. først foran eventuell utbygging. Dette ket. er man og& p.g.a. mangler ved Fiskerne blir og& bedt om å nevne har man også msket men bare i liten gjeklende statistikk avhengig av at undersakelsen for andre fiskere som grad fått for Troms Il og Møre I. Når fiskerne svarer på - og sender inn de de mener er-eller kan være ahelle. og man ikke har fått gjennomslag for disse spareskjema mikart som alle Mer be dem kontakte oss hvis de ikke har kravene, er det kanskje fordi for lite er som man vet - eller antar har fisket p& mottah noen forespørsel. gjort. Men mfarste toget har gått= for Nordland Il og nevnte tilstatende om&- De Mter som fikk tilsendt sparre- Nordland Il's vedkommende, og asnari der disse årene vjI f6 tilsendt ved skjema før jul, bes benytte de skjema- gir det nestea: Blokktildelingen lar seg piasketider. ene som de nå får tilsendt.

Lofotfiske (Oppsyns- Lofotfiske (Oppsyns- Lofotfiske (Oppsyns- distriktet) pr. 31.mars distriktet) pr. 7. april distriktet) pr. 14. april 1985 - 1985 1985 b. 7 Uken Uken Uken - - 75al0. i-714 8-1414 4 s Fartg~th...... 4 370 angs si, tonn ...... 3357 Fangsttain ...... l 279 F&&& ...... 3,1-3.4 Fiskedd ...... 3.1-3,4 Fiskevekt ...... 3.0-3.5 Kgfiskp.M.lerer ...... 1050-1080 Kgfiskpr.hl.lever ...... 1140-1160 Kgiiskpr.hl.lever ...... 1100-1180 Tranprosent ...... 50 Tranprosent ...... 50 Tranprosent ...... 50 Antall farkoster ...... 1 195 Antall iarkoster ...... 793 Antall fatkoster ...... 491 Antall mann ...... 3088 Antail mann ...... 2217 AntaNmann ...... 1 342 Tottil: Tonn: Total: Tonn: Total: Tonn: Henging ...... 6303 Henging ...... 8 624 Hengi ...... 9398 Salaig ...... n 9350 Salting ...... 10091 Salting ...... 10 451 SalonglilfileI ...... 1 042 Saltingtil filet ...... - 1 070 Salongtil filet ...... x 1 123 Fersk ...... * 743 Ferck ...... m 815 Fersk ...... 865 Frysing, rund ...... 177 Frysing. wnd ...... x. 181 Ffysing,n#id ...... a 1 82 FrySngfilet ...... x. 1 185 Frysing filet ...... 1 368 Frysing filet ...... 1 407 Hermebkk ...... 92 klemetikk ...... m 100 Hernietikk ...... - 102 Dampbon ...... hl 6 729 Damptmn ...... hl 7 579 Darnptran ...... hl 8 221 Lever til an.anv...... 31 O Leverflan.anv...... 410 Levertil an.anv...... - 460 Rogn, skarpsaltet .... 131 Rogn, skarpsaltet .... 284 Rogn, skarpsaltet .... a 384 Rogn, sukkersaitet ... - 9 367 Rogn. sukkersaltet ... n 10 126 Rogn, sukkersaltet .... 1O 359 Rogn. fersk ...... 564 Rogn. fersk ...... - 581 Rogn,fersk ...... 2 581 Rogn, frysing ...... - 934 Rogn, frysing ...... - 1 036 Rogn.frysing ...... - 1082 Rogn, hermetisk ..... 200 Rogn. hermetisk ..... * 200 Rogn. hermetisk ..... - 41 6 Rogn, dyrefor ...... 149 Rogn, dyrefor ...... v 292 Rogndyrefor ...... 373

Totalfangst - Tonn Totalfangst - Tonn Totalfangst - Tonn Pr. 31/3-85 Pr. 7/4-65 Pr. 14/4-85 Pr. 1/4-84 Pr. 8/4-84 Pr. 1 w484 Pr. 101443 Pr. 101483 Pr. 17/4-83 Pr. 4/4-82 Pr. 4/4-82 Pr. 2514-82 n.29/3-81 Pr. 94-81 Pr. 12/4-81 Pr. 3013-80 Pr. 30B-80 Pr. 13/4-80 Pr. 1/4-79 Pr. 8/4-79 R. 15/4-79 Pr. 2/4-78 Pr. 9/4-78 Pr. 16/4-78 Pr. 3/4-77 Pr. 1014-77 Pr. 17/4-77 Pr. 28/3-76 Pr. 4/4-i6 Pr. 1114-76

F.G. nr. 718, uke 16, 1985 279 gishets Gang SisketsGang 1

Lofotfiske (Oppsyns- INGEN FOR LITEN distriktet) pr. 24. mars 1985 Uken 11-1 7/3 1824/3 INGEN FOR STOR! Fangsi, tonn ...... 2 714 l 34961 Frskevekt ...... 3.2-3.5 33-33 Kg fisk pr. hl. lever ...... 1 000-1 150 -1 150 Tranprocent ...... 50 50 Antall farkoster ...... 1363 1 365 Antall mann ...... 3 366 3 514 Taal: Tonn: Henging ...... æ 2 249 3 970 Salong ...... æ 6 499 7 826 sanhg til filet ...... w I 'I Fersk ...... = Frysing, rund ...... æ TRÅL NOT TAU Frysing filet ...... n I - - I Hernietikk ...... 1. Damptran ...... hl I WIRE - MÆRER ( Lever fl an.anv...... Rogn. ckarpsaltet ...... Rogn.sukkefsaitet ...... n Rogn,fersk ...... æ Rogn.frysing ...... * -Rogn,. hmetisk-...... EGERSUND TRÅLVERKSTEDAIS Rogn, dyrefor ......

P~stbdcs17, 4371 Egersund M. (04) 49 15 20 Totalfangst - Tonn Pr. 17/3-85 11 026 Pr. 24i3-85 Pr. 18/3-84 22 186 Pr. 25/3-84 Ønsker du framtid innen Pr. 2W3-83 31 385 Pr. 27/3-83 Pr. 2113-82 32208 Pr. 28/3-82 RSKEINDUSTRVHAVBRUK? Pr.15/381 18680 Pr. 22/3-81 Pr.lW3-80 11554 Pr. 23/3-80 Ålesund maritime skole Pr. 1813-79 17 692 Pr. 25/3-79 Pr. 19/3-78 26 762 Pr. 26/3-78 Postboks 1055.6001 Alesund Pr. 2013-77 22 990 Pr. 27/3-77 kan da tilby felgende utdanning: Pr. 14/3-76 11 446 Pr. 21/3-76 Videregilende skole: 1-årig grunnkurs i fiskeindustrifag. 2drig teknisk fagskole, næringsmiddellinje rettet mot fis- keindustrien.

Fiskeriteknisk hegskoie: 2-årig studium i fiskeindustri og havbruk. Skolen arbeider p.t. med planer om et pibygningsdr (3. året i hagskolen) med valgfri fordypning innen fiskeindustri eller havbruk.

Nærmere opplysn.: Tlf. 071-22948/22984

280 F.G. nr. 718, uke 1% l= giskets Gang

lån og &yve Norges Fiskdforskningsdd - NFFR - finansierer og har faglig tilsyn r* med forskning. RAdet skal trekke opp retningslinjer for en samlet norsk Halvor Pedersen, forskningspolitikk for kystsamfunnene, fiskerinæringen og det marine ServBgen, Etter anbefaling fra milje, og planlegge og prioritere forskning pi dette omrildet. Fiskeridirektoratets kontroliverk, Svdvær. har Hahr Pedersen. att godkjent sitt anlegg for fers- Stipend fra Idiskpakking, tartfisk- og saltfisktil- virkning og sildesalung. Anlegget innferes i Fiskeridirekbrem regis- Norges Fiskeriforskningsråd ter over godkjente tiivirkningsan- legg med reg.nr. N-712 under Søknadsfrist for ale stipend avdeling 01 ferskiiskpakking, 06 1. mai og 1. november imlisktilvihing, 07 salifisktiivirk- ning og 09 sildesalting. - Utdanningsstipend -Stipend for uten- på fagoddene: landske forskere Bruvik Fiskerienes natur- - Seniorforskerstipend Kjeil Byre, Bruvik, har fatt mid- grunnlag. - Nærings-/ lertidg tillatelse til å etablere an- .Fmgst/fartay industristipend iegg for dyrking av blblqellles- m Fodbg Ny teknologi- ters. Anlegget er lokalisert ved stipend Bruvik Ytre. !&wijorden, Osteray .Bedrift, Kommune, Hordaland fylke. An- marked&samfunn - Reisestipend

--legget er i Fiirektomteis-re-. -- m14kvakUltUr - - - Dessuten: - gister gitt reg-nr. WOr.301. Tilla- - Forskerstipend - Etableringstilskott telsen er midlertidig og faller bort etter b Ar. - Vikarstipend for - Barnetilskott ledende personell -Tilskott til ektefelle innen forskning og - Samfinansiering av Egil Ur, undervisning videreutdanningsopplegg Tau, har fatt midlertidig tillatelse til A etablere anlegg for dyrking av bl&qelllmters.Anlegget er bli- Søknadsskjema og nærmere opplysninger om de sert ved Dii Urdavika, Tau, enkelte stipend, som fmes i egen brosjyre, fhfra Strand kommune, Rogaland fylke. NFFR og ved universitetssekretariatene Blindern, Anlegget er i Fiskeridirektoratets Bergen, Tromsø og Trondheim, ved studieadmi- register gitt reg.nr. Rist. 301. Tilla- nistrasjonen, NTH og ved distriktshøgskolenes teisen er imidlertid og faller bort etter to ar.

Hardbakke Joskrin Kr&&$, Hardbakke, har fAtt midlertidig tillatelse til å etablere anlegg for dyrking av blbskjelVøsters. Anlegget er lokali- sert ved Husholmen, Solund NFFR - Hiikon Magnussons gate 1 B kommune, Sogn og Fjordane fyl- Telefon (07)92 18 U, Postboks 1853.7001 Trondheim ke. Anlegget er i Fiskendirektora- tets register gitt reg.nr. SF/su 307. Tillatelsen er midlertidig og faller bort etter to år. blir: Fryselagervolum 1556 m3, 4 tilvirkningcanlegg med reg.nr. T- Tromsfisk AIS, stk. horisontale platefrysere 24 155 under avdeling O1 ferskfisk- Vannareid. Ener anbefaling fra tonn/d@gn, luftftyser 15 tonn/ pakking, 02 filetering, 03 frysing. Fiskeridirektoratets kontrdiverk, %n, kompressorkapasitet 06 tørrfisktilvirkingog 07 saltfisktil- Tromsmr, har Trornsfisk AIS fAtt 225.000 k~aVhV/-35" /+ 25°C. virking. pement frysegodkjenning. Ka- Anlegget er tidligere innfrart i Fis- pasiteten for fryseinstallasjonene keridirekens register godkjente

p-

F.G. nr. 718, uke 16, 1985 281 giskets Gang

Nybygg, kjøp og salg av fiskefartøyer over 25 brt.

Av Thor B. Melhus

November 1984-februar 1985 PIR Nilsen & Andreassen (Odd Ame SOLGT INNENLANDS: Nilsen), Kvaiøyclettflromw og om- NYBYGG: NOVEMBER 1984: dept -SKARBAREN.. Overtatt 1983 JANUAR 1985: T-191-BG USKABAS» av Inge Andreassen. Krokelvdalen/ N-io-so UASERØYBUEN» 18,71 m, 66 brt. WQT. stål, 372 bhk Tromsø. Solgt 1984 til PIR Einar Jør- 18.42 m, 49 brt, LNRE. 408 bhk Cater- Mercedes motor. Bygd 1981 ved Skål- geven, BåtsfjordNarclo og omdøpt til pillar motor. Byggenr. 21 ved Moen vikfjordens Biltbyggeri NS, Halsa- -BATSFJORDVÆRINGY Overtatt Slip & Mek. Verksted NS, Kolvereid for naustan (10)for PIR Sverre og Siired 1984 av Einar Jørgensen, Båtsfjord. Robert Nicolaisen, Sigerfjord. Esaiassen. (Sverre Esaiassen), Senja- hopeflromcø. Overtatt 1984 av Si- M-134-SM «JOHAN KR. ROK- fred Esaiassen, Senjahopeflromsø. T-164-K =SJØTUN» STAD* 18.90 m, 48 brt, LLQW, 360 bhk Gre- 2620 m, 233 brt, LNQL, 700 bhk GM N-294-V aSTRAUMNESm naa motor fra 1982, Bygd 1956 ved motor. Byggenr. 39 ved Solstrand Slip 16,89 m. 24 brt, LAFG, 210 bhk Volvo Brastad Båtbyggeri, Vestnes for Hard- & Båtbyggeri NS, Tomrefjorden for motor fra 1977. Bygd 1908 i Rognan ing Reinholdtsen PIR, Myre. Solgt . I PIR Leif Rokstqd, VeidholmenIKristian- som -AGNES I=for Ingv. Godtliebsen, 1972 til Harry Pedersen. Rebbesned rsund Nc ,Kårvikhamn. - Solgt 1934 -til- Berteus - -Tromse,Qmbygd-l9ZL v& Ellos Berteussen. meisa. Overtatt 1952 av Skipsverft & Mek. Verksted. Blokken. FEBRUAR 1985: Elias Andersson, Sørreisa og omdept Solgt 1984 til Raine Vikten. Rambergl TK-25-BL «KJØNNØY» -LYSHEI... Solgt 1970 til -PIR Svolvær og omdept -NAPPSVIER- 14,99m,37 brt, LM 2420. 350 bhk Straumnes (Per Arild), Hamneidet og ING* og registrert som N-101-F. Scania motor. stål, Byggenr. 73 ved omdapt uSTRAUMNES-. Solgt N.E. Larsen NS Ekstrand Verksted, 12.1981 til Olaf Hansen. Skjervq. Stathelle for Isak og Reidar Isaksen, Solgt 9.1 983 til John Magne Hansen, T-72-T rHELMERSON» Stathelle. Skjervøy. Solgt 9.1983 til John Magne 53.92 m, 620 brt, LMAD, 1320 bhk Hansen, Laukvik. Solgt 1984 til Olav B. Deutz motor fra 1967. Bygd 6.1951 ved Andersen, Skjervøy og registrert som Smiths Dock Co. Ltd, Middlesbrwgh INNKJØPT FRA UT- T-l l -s. som Dlhvalbåt -SOUMERN HAR- - LANDET: PERm for The South Georgia Co. Ltd FEBRUAR 1985: DESEMBER 1984: (Chr. Salvesen & Co.), Leith. Solgt R-9-K USYLVESTER* F-32-BD NBATSFJORD- 1967 til Karl Karlsen PIR, Tromsø og 32,20m, 31 2 brt, LNTK, 1200 bhk VÆRING* ombygd til ringnotsnurper. Omdept Mirrlees motor, Bygd 1979 ved Ric- 21,46 m. 82 brt. LHHB. 425 bhk Cater- -ÆGE.. . Solgt 1981 til Odd D. Petter- hards (Shipbuilding) Ltd, Lowestoft pillar motor. Bygd 1978 ved Mjosundet sen, Tromsø. Omdøpt 1983 til -HEL- som -BOSTON SEA HARRIER.. for Båtbyggeri AIS Mjosundet som MERSON.. . Overtatt 1984 av WS Odd Boston Deep Sea Fisheries Ltd. Lo- .NORDHEIM SENIOR- for Steinar og Pettersen & Co. (Odd Pettersen), westoft. Solgt 1985 til Simon Kvilhaug, Olav Nordheim, Vardo. Solgt 1981 til Tromsø. Håvik/Kopervik og omdopt -SYLVES- TER.,. Hekktraler.

SOLGT TIL UTLANDET: FEBRUAR 1985: M-imUVIGRATRÅL* 30,48 m. 180 brt, JXQP, 1 175 bhk Ca- terpillar motor, Bygd 1975 ved Langs- ten Slip & Båtbyggeri NS, Tomrefjor- den (73) for Olav J. Furnes PIR. ~igrdesund.Solgt 1985 til Sverige.

282 F.G. nr. 718. uke 16. 1985 il;i'skets Gang Fiskets Gang

T som UPESCAL-. Solgt 1966 til John M. 8 Osmundsvaag P/R, Maby og ombygd 1967 til ringnotsnurper ved Karmsund Verft & ~ek.Verksted NS, Avaldsnes og omdept -GAMBLER., Shelterdeck 1976. Solgt 7.1981 til KIS NSTeigland (le (le rje Mragster), MosterhamnlHauge- sund og omdøpt UTEIGLAND-. Solgt 1984 til WS Otto Hoddevik, Maløy og omdøpt -HODDEVIK. og registrert SF-27-V.

JANUAR 1985: F-55-G aMEHAMNFJORDn 30.33 m, 199 btt, LEDH, 1000 bhk ~einøylhesund.og omdøpt -SJØB- Wchmann motor. Bygd 12.1976 ved N-123-VA *&ØRN TORE» RIS.. Overtatt 1984 av PIR Sjebris Th. Hellecøy Skipsbyggeri, Løfall- 18,38 m. 46 brt, LNYW, stal. 287 bhk (Per Gunnar Voldsund), ~ocnav&4/Ale- strand (95) som -FURNES- fqr Ingvar Volvo motor fra 1983. Bygd 1970 ved sund. og Roger Furnes PIR, VigraJAlesund. Kystvasen Slip 81 Båtbyggeri NS, Frei Solgt 1.1980 til PIR Sverre Paulsen, for Tormod Olsen PIR, Vega. Overtatt M-53-S .VIKANES SENIOR» MehamnNardø og omdept 5.1980 til 12.1983 av PIR Bjørn Tore (Olav T. 15,54 m. 25 brt, LCXN. 180 bhk Cater- -MEHAMNFJORD.. Sdgt 1985 til Olsen), GladstadlBmnnaysund. Solgt pillar motor fra 1964. Bygd 1953 ved Bjarne Nekstad, KiberqNarde og om- 19841-Pil3 'Thorsen gl MbF(Asb@m -Heydat-Skipsbyggeri,- H8ydal i YoMa -&pi -~KIBERGVÆEWGENI._ og-wi: Thorsen), Rsrvik/Bmneysund og om- som ~GJERDEVIKI. for meinGjer- strert som F-9-V. diapt l.l 985 til -TVERREGG* og regi- de, Gjerdsvika. Solgt 5.1975 til Ola strert som NT-441-V. Flem PIR, Longva og omd0pt -FLEMSVIK-. Solgt 1.1984 til John F-1124 .NORDERVON. M-11 M3 aSOLSKJÆRa Muren, GjerdcvikalAiesund og omdspt 56,66 m, 730 brt MU,1800 bhk No- 37,03m, 227 brt, LEN, 660 bhk uVIKANES SENIOR.. Overtatt 1984 hab Polar motor. Bygd 4.1968 ved Wichrnann - rotor fra 1966. Bygd av PIR Muren (John Muren), Gjerd- Brattvåg Skipsinnredning og J. Johan- 7.1953 ved Ankeridken Slipper & svika. . sen Sveiseverksted, Brattvåg (23) for Mek. Verksted NS, Flor0 (2) for L.A. Trygve Olsen, HavøysundlHammer- Sjong & Co (Sigurd Sjong), Måløy. H-87-8 *TEIGLAND. fest. Forlenget 1970. Overtatt 1971 av Forlenget 1954. Solgt 1.l962 til J.M. 48,28 m, 487 brt, LKCJ, 1320 bhk Trygve Olsen Fiskebåtrederi, Havøy- Johansen NS PIR, Stamsund. Solgt Deutz motor fra 1966. Bygd 5.1 950 ved sundlHammerfest. Forhrdyd 1976. 12.1 971 til Carsten Haugen, Hammer- Smiths Dock Co. Ltd, Midlesbrough Solgt 1985 til PIR Strand Senior (Ole fest. Solgt 9.1974 til Ottar Thu PIR, som Dlhvalbilt uSOUTHERN GAMB- Strand), ~jerstadlAlesundog omdapt Valderay. Solgt 1984 til PIR Utheim & LER- for The South Georgia Co. Ltd *STRAND SENIOR- og registrert som Svanes (Svein Utheim), Egersund og (Chr. Salvesen 8 Co.), Leith., sjasatt M-25-H. omdøpt til -KJESHOLM* og registrert som R-1943.

M-20-H (

M-46-H0 «SJØBRIS» 51.21 m. 603 brt. LELC, 1600 ML k! Deutz motor. Bygd 3.1969 ved Skala Skipasmidja, Skala, Færayane (13) som -GULLFINNUR. for PIF Vestur, Vestmanna. Forlenget 1975. Solgt 1975 til PIR Sjhris (Knut Håheim),

F.G. nr. 718. uke 16. 1985 283 PIR, ~osnavAg&sund og odapt *ARTUS* og ombygd til ringnotsnur- per ved Fiar Mek. Verksted. Fitjar. Overtatt 1977 av PIR Aitus (Kb A. Sævik), ~eirmylkesund.Solgt 1 .l 982 til WS AIS Sudervon 8 Co., Syvde/ Alesund og -SUDERVON*. Wgt 1985 til WS Sudemy NS (As- bjm Furevik), KleppesWBergen og omdept aSUDER0Y- og omregistrert til H-50-A.

SF48 (

Rana Batbyggeri, Hemnesberget som A -&n$ D. Vedvik PIR, RaudeberglMaey aSEr(RA~torJohanWinieImsen,-~-'tg&K-~æ og 0rrWpt -SIAITRAV*. Heparert Torsken. Solgt 1959 til Bjarne Leikvik, 19,64 m. 82 brt, LKAC. a,328 bhk 1967 ved Blaalii Slip & Mek. Verksted. 8.Grylk@rd. Solgt 1965 til Rolf Hansen. Vdvo motor. Bygd 1981-ved Skahrik- Raudeberg. Overlatt 1969 av Norges Botnhamn og omdept -HARALD SE- fjordens Batbyggeri NS, Haisanaustan Brannkasse. Oslo. Vi1969 til NIOR*. Solgt 7.1979 til Leif Magne (12) p& 16.10 m. 49 bit. for John Rin- Trygve Gangse PIR, M*. Overtatt Sebulonsen. Botnhamn. Solgt 1984 til damy, AukraiMoide. Forlenget 1984 1971 igjen av ~erkD. Vedvik, Raude- Einar Johansen, Botnhamn. Ombygd ved Bredr. Hukkelberg Slipp & Mtbyg- berglM9my. Solgt 1982 til PIR Sverre, 1984 og ommu til 100 brt i 12.1984. gen - Mek. Verksted, Aukra. Solgt Leirgulen og Per Kolset (Sverre Leirgu- Overtatt 1 .l 985 av Moiten. Johansen, 1985 til PIR Reite (Seimar Reite), len), Leirgulen/Mbley. Overtatt 1985 av Botnhamn. ~ei~lke~undog -t =REITE- Sverre Leirgulen. LeirguienmilBkiy. BRIS- og registrert som M-35-HØ. R-15-K (NOKKVE* ST-195-F &TORVARDEN» M-344 #STORSUND, 24.38 m, 99 brt. W,450 bhk Widi- 2552 m, 76 brt, LMDV, 365 bhk GM 23,47 m, 98 brt, LCOL, al, 500 bhk mann motor fra 1964. Bygd 1961 i motor fra 1967, Bygd 1946 p& Kysnes- Grenaa motor fra 1978. Bygd 1955 ved Vestnes for Anders Finney PIR, Finnmy strand i Hardanger for Harald Kjerring- Aukra Bruk, Aukra for Berdon Tangen i Romsdal. Solgt 2.1983 til PIR Kjell vag PIR, Dolmey. Forlenget 1951. PIR. Aukra. Overtatt 1973 av Jan Harald Haugen, Skudeneshavn. Solgt Solgt 1956 til Ludvig Espnes PIR, anderland PIR, GiskeiAukra. Solgt 1985 til PIR Einar Kvalsund, Egersund Gu~kdal.Solgt 1979 til PIR Espnes 197i til Ole Viken, Roan. Solgt 8.1982 og omdapt til -KLONDYKE- og regi- (Leif Espnes), Sistranda. Solgt til Knut Ole Kvernen, Rensvikfirond- strert som R-15-ES. 10.1979 til Myrholms PIR (Rolf Myr- heim. Solgt 1985 til PIR Harry og Amulf seth), Mausundværfirondheim. Over- Pedersen (Harry Pedersen), Rebbes- VA-1 -F «ASTRAn tatt 1 .l985 av Statens Fiskarbank avd. neflromsa og omdøpt til -SJ0TUNn 18,96 m. 49 brt, LNAC, 330 bhk Gre- Alesund. og registrert som T-12-K. naa motor fra 1972. Bygd 1948 ved H. Gregersen BAtbyggeri. Risar som M-74VN USUDERVON» -SPLEIS.. for Nils Sgurdsen PIR. M-28-A .BROSUND» 5233 m, 701 brt, LAIU. 2400 bhk MaK FlekkeraylKristiansand. Solgt 1965 til 22.10 m, 67 brt, LCRL, 225 bhk Calle- motor fra 1979. Bygd 9.1951 ved Hall Sigmund Skansen, Sirevag/Egersund sen motor fra 1961. Bygd 1953 ved Russell & Co. Ltd, Aberdeen som og -t =ASTRA-. Solgt 1976 til Smiknes Skipsbyggeri, Syvikgrend Dlhvalbåt ..POL XV- for Hvalfanger- John Syvertsen, AndabeløylFlekke- som wBJØRNHAUG- for Nottert En- selskapet Polaris YS (Melsom & Mel- fjord. Overtatt 1985 av Frank R. Syvert- geset PIR. Grytastranda. Solgt 1966 til som). Larvik. Solgt 1966 til PIR Sevrin sen, Andabeley. Edvin Alnes PIR, Alnesgard og omdøpt Roald (Jakob S. Roald), hundog -BAUTARI.. Senere overtatt av Inge- ombygd til linefam ved Fiskarstrand AA-23-HS aSYLVANAw borg Alnes PIR. Alnesgard. Solgt 1978 Slipp 8 Mek. Vedcsted NS, Fisker- 20,45 m, 49 brt, LNWU, 345 bhk Caile- til Leif Terje Alnes PIR, GodoylAle- strand og omcbpt til aSEVRIN RO- sen motor. Bygd 1964 ved Lista Tre- sund. Solgt 1981 til Egil Andreassen, ALD*. Solgt 1971 til Arthur K. Sævik skipsbyggeri, Borhaug som =NADIRn

284 F.G. nr. 718. uke 16, 1985 gishets Gang

for Sverre Ytreland PIR, VedavAged N-7-HR (STURE-GØRANn sund N.og omdøpt *HOLBERG.. KopeMk. Solgt 1965 til Jens Kleven, 24,51 m, 114 brt. LHIW, 500 bhk Gre- Overtatt 6.1984 av NS Neerland, Ale- SirevAgMopervik og omdøpt -Sylva- naa motor. Bygd 9.1978 ved Johan sundlKristiansund N. Solgt 1985 til KIS naæ. Solgt 1970 til Torleif Nygard P/R, Drage NS, Rognan (378) for PIR Scallcrab Ltd NS, HaugsbygdaiKristi- Sirev&. Overtatt 1975 av Tor Milfred Sture-Gm (Stein Karlsen). Br-1 ansund N og registrert som M-28-S. Nygard PIR, Sirevag. Overtatt 1978 av Sandnessjm. Solgt 1985 til Willy Ny- Ombygd 1985 ved Longva Mek. Leif NygArd, Sirevåg. Solgt 2.1979 til voll Fiskebatrederi, VarddSandnes- Verksted. Jan Andersen, KolbjernsviWKopervik. qm. Solgt 1985 til Stig Dinesen, Gratangs- H-6-FS *TRYGGHOLMm botn og registrert som T4-G. 18,32 m, 39 brt, LMZM, 196 bhk Cater- N-53-MS (TREHORNET* pillar motor fra 1977. Bygd 1915 i FEBRUAR 1985: 15,91 m, 24 brt, LCUK, 246 bhk GM Sverige. Innkjept før 1920 av Anton F-1-BD «NORDHOLM* motor fra 1983. Bygd 1953 ved Kåre Andersen Steinsland, Steinsland i 31,39 m, 149 brt. JXQT, 450 bhk Wich- Os, Rognan for Erik Fredrikssen. Stok- Sund som -DELFIN I=. Solgt 1.l922 til mann motor. Bygd 5.1968 ved Fisker- marknes. Salgt 11 .l 955 til Bjarne Ka- Einar Holmefjord PIR, Eikelandsosen i strand Slipp & Mek. Verksted AG, roliussen, Andenes. Solgt 8.1969 til Fusa. Ombygd 1960 pA Kysnesstrand. Fiskarstrand (12) som -ARNUNGEN= Eivind Eliassen, Lenangsayra. Solgt Omdept 1960 til sTRYGGHOLM-. for Roif og Henry Giske PIR. Giske1 1974 til Per Olsen PIR, SsrvAged Overtatt 5.1970 av Trygve Holmefjord, Alesund. Solgt 1970 til Otto Holm PIR, Svolvær. Ombygd 1983 ved Kvakk EikelandsocenlBergen. Solgt 1985 til AlsvBglSotiland. Omdapt 1971 til Mek Verksted AIS, Nordverøy. Solgt PIR Tryggholm (Frode H-), Atbyl *NORDHOLMI.. Forlenget 1975. Over- 1985 til William Kvitvær, Oneyl Flora og registrert SF-120-A. tatt l.197i av Geir Holm, BAtsfjordl Svolvær. Vadra. Solgt 1985 til Bjarne Bendiksen, R-301-K *SJØGULL* GibostadNarde og omregistrert til T- 20,60 m, 49 brt. M,375 bhk Wich- 51-LK. M-60-H USKULEGG* mann motor fra 1972. Bygd 1958 ved i 17,68 m, 44 brt. LAQJ, sta, 150 bhk Alfred Eidsvik Skipsbyggeri, Uskedal Ff9-6.*REFLEX» ,Heimdal moto~Bygdd9e3_ved_LangssS -som?SKARNES- for Josef Kongsvik 20.33 m, 49 brt, dl, LCZH, 290 bhk ten Slipp & Båtbyggeri, Tomrefjoyen PIR. Raudeberg. Solgt 1966 tiT?iii&E- Caterpillar motor fra 1963. Bygd 1955 for Hans L Rogne PIR, LongvaiAle- Dahl PIR, Vedavågen. Solgt 10.1975 til ved Leirvik Sveis, Stord som -KVIT- sund. Solgt 1985 til PIR Jan Inge Sverre & Kjell Grannestrand, Skude- SØYBUEN- for Einar Ystebøvik PIR, Storvik, ~estsmdaihsundog regi- neshavn. Kondemnert etter brann Kvits0y. Solgt 1960 til Egil Østekvik strert som M-250-SM. 23.2.1979. Vraket kjøpt av Lars Folke- PIR, MuslandsvaglHaugesund og om- dal, Kopervik og gjennoppbygd som *t =BORGØYGUTT-. Solgt 1966 til fiskefartay 1983. Solgt 3.1983 til Einar Jens Syrstad, Grøtavær og omdøpt M-1 10-SM *HOLBERG,, Karlsen, VedavagedKopervik og inn- ~GRYTØYBUENB. Solgt 1968 til 37.90 m, 299 brt, LATX, 1200 bhk ført som fiskefartøy igjen, omdøpt til Amund Pedersen PIR, SkrovaiSvolvær Wchmann motor. Bygd 10.1968 ved -SJØGULL- og registrert som R-301- 09 omdBpt -SKROVAVARING=. Solgt Kaarbes Mek. Verkcted NS, Harstad K. Solgt 11.1984 til Nils Emil Arnulf 1974 til Herbert Iversen PIR, Gibostad. (61) som aB0Tw~I= for Bo Havfiske- Nilsen, KAMklTromse og omdept SAK- Sdgt 1976 til Karsten Molvik. Mehamn/ selskap Als. WSortland. Solgt SEL GULLSJØn og registrert som T- Svolvær og ornd0pt 1977 til *REF- 10.1981 til PIR Herman Neeriand og 31-T. Salget fmt rapportert til Sjfdfatts- LEXm. Reder flyttet 10.1984 til Åram, Oddbjørn Holberg. VestsmølalKristian- direktoratet i 2.1 985. Sunnmere og fartøyet omregistrert 2.1985 til M-244.

F-48-V aVALHOLMEN* 20,42 m, 48 brt, LLBY, 390 bhk Merce- des Benz motor fra 1983. Bygd 1944 ved Kare Sund, Hemnesberget som -STREIF- for Gunnar Helgesen PIR, Sandnessjaen. Solgt 1946 til Vilhelm Willassen, DigermulenlSvolvær og om- dept -VALHOLMEN=. Forlenget 1958. Overtatt 1965 av Hans og Hjalmar Willassen. Digermulen. Solgt 3.1977 til PIR Stensen og Holum, (Jens Sten- sen), ~eknes~~volvær.Flyttet 5.1 979 til Kiberg. Overflyttet igjen til VestvAgoy kommune 3.1980. Flyttet tilbake til Kiberg 5.1981 og registrert i Vardø. e,*.- .=- Solgt 1985 til Hariy LysvoM, Henning- h,' .-- svær. 7

*)

F.G. nr. 718, uke 16. 1985 285 NAVNEENDRINGER: SF-87-V uFURNES. H-17-0 aHARGUNm DESEMBER 1984: 33,92 m, 223 brt, LHJR, Bygd 1966. 47,58 m, 461 brt, LAYL, Bygd 19W67i H-105-AV aMAX WRE» PIR Målqguti (Rune Hans Kvemevik), 70. GaMks Rederi (Jonny GaMk), VågsvåglMBlq. Omdrapt uMAL0Y- HagavikBergen. OmmåR til 558 brt. 27,04 m, 170 brt, LFWF. Bygd 1977. - GUTTI.. l PIR Kolbjørn (Harald Knut Mqster). KolbeinsviWBergen. Omdøpt =BOA- NESFISK=. JANUAR 1985: OMMALT: M-3SF «BUARB JANUAR 1985: DESEMBER 1984: 19,90m, 62brt, LAGF, stål. Bygd1 T-96-K aDUN0Yn M-26-HD aMELSHORN» 1965. Olav T. Mahle, Bud. Forlenget til1 . 19.51 m, 41 brt. LGPI, Bygd 1923J50. 40.95 m, 408 brt, LLHW. Bygd 19691 23,42 m og ommin til 71 brt. PIR Dunray (Sigmund Dilefsen), Stakk- 83. WS AIS Melshom & Co. (Rieber's vi~rornso. Omdøpt aDUN0Y SE- Innkjspskontor), Alesund. Forlenget til NIOR.. . 53.60 m og ommåit til 689 brt.

Mer penger til distriktsbedrifter

Styret i D Ciktenes utby gingsfond har i maie 21. februar gitt tilsagn om lån, garantier o tilskott til -car men 49,28 mi9 lioner kroner. Saker som avgjøres lokalt omfattes ikke av vedta1 etL - Distriktenes utbyggingsiond - stymme 21. februar 1985 Tilsagn om l&, garantier og tilskott (Milli kroner)

Tilskott til Navn Kommune Fylke Lan Garanti Invester- Bedrifts- - inger utvikling Bjugn Indusltri er NS Bjugn Bremanger IFi skeindustri NS Bremanger Erling Herga 9 Trondheim *-Trondelag NS Norti Trondheim *-Trrmwag Norbok NS Gj0vik Oppland Hjellegjerde Mler NS Sykkylven M0re og Romsdal Tennfjord Ml c. Verksted Tennfjord Msre og Romsdal NS Lys0ysu d Sildoljefabrikk Qugn star-Tmdelag NS Bjugn F brikker Bjugn %r-Trmdelag Gundersen ! nolt NS Kafjord Troms Lærdal Frys VS Lærdal Sogn og Fjordane Hjalmar Joh, isen & Co. NS Tromse Troms Skaland Gra lverk NS Berg Troms Stavanger S ial NS Strand Rogaland Nora Matpra ukter NS Stranda Msre og Romsdal Planmo NS Meldal %r-Trendelag Meldal komr Meldal %r-Trmdeiag NS Austevo Fiskeindustri Austevoll Hordaland Brown Engir ering NS Fræna Mme og Romsdal WS Eidskog -re NS-Sag Eidskog Hedmark Rollag komn Ine Rollag Buskenid Iglog Data is Troms0 Troms Byglandsfjor Sag NS Byland Aust-Agder Varda komn ine Varde Finnmark NS Wiihmi ml0 Hordaland

286 F.G. nr. 718. uke 16. 1985 gishets Gang

Forskrift om endring i forskrift av 21. m~ ikkje vera smefor den fartygruppa som er nemnd i 5 i, tredje desember 1984 om regulering av vinter- *den. -V b enn for den fartygrupps som er nemnd i 5 I, loddefisket i Barentshavet i 1985. Men. bokstav a.

Fiskeridepartementethar med heimel i 5 14 i forskrift om regulering 5 3 av fisket etter vinterlodde i Barentshavet i 1985 fastsett ved kgl.res. Den som skal delta med ringnotiarty under konsesjonsgrensa mA av 21. desember 1984, 1.3.1985 fastsett felgjande forskrift ha levert lodde fiska med ringnolfarty under konsesjonsgrensa i eitt av h 1983 eller 1984. I Det kan i sasrlege tilfeller dispenserast fr& regelen i farste ledd. I forskrift om regulering av vinterloddefisket i Barentshavet i 1985 fastsett ved kgl.res. av 21. desember 1984, vert denne endringa 5 4 fastsett: FiskeridireMoren kan fordele kvantumet fastsett i 5 l, tredje ledd 5 6, første leddet skal lyde: bokstav c pd dei deltakande trhlarane med like Stwe kvoter innan Farty som ikkje har teke til med A fiske innan 15. mars kan ikkje fo$ande grupperingar: d ,delta i fisket. a) farty med lastekapasiiet under 1 .O00 hl b) farty med lastekapasitet mellom 1.000-1.499 hl

p - , - - - - p c) farty med lastekapasitet mellom 1.m1 .g99 iji - -- - -2 Den116 forrkrih vert sett i verk straks. d) faQ med iastekapa&et mellom 2.000-2.499 hl e) farty med lastekapasitet over 2.500 hl

5 5 Etter dette har forskriften fralgjande ordlyd: Farty som skal delta i fisket mA snarast og seinast innan 27. desember 1984 melda seg pfi til Feitsildfiskemes Salgslag, Forsidter om regukring av vi-et i Barentshavet Trondheim eller Harstad eller Noregs Sildesalslag. Haugesund. 1985. Det er forbode for farty som iWye er melde å delta i vinterloddefisket i Barentshavet i 1985. 5 1 Det er forbode å fiske lodde i det nordaustlege Atlanterhavet og i 5 6 Barentshavet. Farty som ikkje har teke til med å fiske innan 15. mars 1985 kan Utan hinder av forbodet i femte ledd kan norske farty fr5 den tida ikkje delta i fisket. Fiskeridirekteren fastset og fram til 30. april 1984 fiske inntil Fiskeridirektwen kan diinsere fri%kravet om siste startdato i 3.400.000 hl lodde. ferste ledd i denne paragrafen. Av kvoten i andre ledd kan: a) farty med ringnotkonsesjon fiske inntil 2.600.000 hl 5 7 b) ringnotlarly under konsesjonsgrensa fiske inntil 168.000 hl. Lastekapasiteten for trAlarar og ringnotfarty under konsesjonsgrens E) loddetrhlarar fiske inntil 645.000hl vert fastsett p& grunnlag av storste leverte einskildfangst av lodde, Fiskeridirektaren kan stoppe fisket i kortare tid for å sikre augepål eller tobis i eitt av åra 1982-1984. produksjon av konsumlodde og fordele mogelege udisponerte Dersom eit farty ikkje har levert fangstar som fastsen i farste ledd kvanta for konsumforernål. fastsett Fiskeridirektøren lastekapasiteten pa grunnlag av berekna volum av lasterom. Med lasterom meinast her rom der det er tillete a 5 2 føre last i bulk. Kvantumet fastsett i 5 1. tredje ledd bokstav a og b vert fordelt av Uian hinder av 2. ledd I denne paragrafen kan Fiskeridirektoren Fiskeridirekwren pii dei deltakande fartya med falgjande basisk- fastsetje kapasiteten for frysetrålarane pa basis av fryseromka- votar: pasitet.

1000 hl + 40 % av godkjend lastekap. fr& O- 4.000 hl $8 + 20 % av godkjend lastekap. frå 4.000- 6.000 hl Farty kan under fisket nytte faktisk lastekapasitet pa alle turar. + 10 % av godkjend lastekap. frå 6.000-10.000 hl + 5 YO av godkjend lastekap. frå 10.000 hl Kvoten for det einskilde fartyet kjem fram ved d multiplisere Y J Kvantumet som det farty kan fiske, kan ikkje overferast til får ved dividere basiskvoten for fartyet med den faktoren anna farty. men må fiskast og leverast bene av det fartyet som har 1 gnippekvoten i 5 tredje ledd bokstav a eller b med summen av kvote. basiiane for fartya i dei respeknive gruppene. Fiskeridirekkwen kan ved forlis. havari 0.1. etter saknad dispense- Den faktoren som kjem fram etter andre leden i paragrafen her. re forbodet i farste ledd.

F.G. nr. 7/8, uke 16. 1985 287 Pskets Gang

5 10 Ved rognloddeproduksjon er omrekningsfakben 2.0 slik at 1 tonn rognlodde vert avrekna med 2 tonn (= 20.62 hl) fersk lodde pA Forskrift om tilskott til arbeidsmiljeinves- fartykvoten. teringer i fiskeflåten. Fastsatt av Fiskeri- Ved lodderognproduksjon er omrekningsfaktoren 7.58 slik at 1 tonn lodderogn vert avrekna med 7.58 tonn (=78,14hl) fersk lodde departementet 4. mars 1985. på kvoten. Imedhold av avtale av 24. januar 1984 mellom Norges Fiskarlag og Summen av alle leverte produkt. inklusiv kapp og faks, m& ikkje Forbruker- og administracjonsdepartementetom fordeling av statte- overstige den kvoten det einskilde fartyet har etter @ 2 og 4 i denne tiltak til fiskerinæringen for 1984. har Fiskeridepartementet4. mars forskrifta. 1985 fastsatt felgende bestemmeler: Levering av kapp og faks mlkontrollerast av Fiskeridirektoratets kontrollverk og førast særskiit pA sluitsetelen. 5 1 Fomkmem rod. 5 11 Av midler stiit til disposisjon kan Statens Fiskahk gi tilskott til Det er forbode ldumpe fangst av lodde eller utkast etter tiltak m vil bedre standarden og arbeidsiorholdene i fiskdten. konsumproduksjon. Fiskeridirekimen kan gjera unntak frA forbodet i farste leden i paragrafen her, for farty som ikkje er utnista med lasterom for 5 2 bulkfaring av lodde. spesklie vilk8r. Tilskott etter 5 1 kan gis nilr fdgede vilkAr er oppiyit: 5 12 a) farbyei er registrert i merkeregisteretfor fiske- og -, Det er fobde A fiske lodde under 1 l cm. jfr. lov av 5. desember 1917 om registrenng og merking av Utan hinder av forbodet i farste ledd i denne paragrafen kan kvar fiske-. landing ha inntil 10% i tal av lodde under minstem&et. b) frvteyet er bygget og innfm i merkeregistere2 fer 1980 og Loddefangstar kan innehalde inntil 10% sild av vekta i kvar ------P- .C) farbyetibpet.aw-ett~sist8Ar-hacha#-emMWdga.* 30 uker. Med driftstid menes dakumentert driftstid lagt til gnnn FiskendireWxen kan st- omrader dersom innMananga av ved de Wge utbetalingkr under ordningen med kostnadsredu- sild overstig 10%. swende driftstitskott.

Det kan gis tilskott til investeringer som er igangsatt eller utstyr 13 5 anskaffet etter 1. rovember 1984. F&eridirektraren kan gje naerare Merom gjennomfering og Ved tiideling av tikkoil skai farteyer i stwrefsen 35-80 fot utfyiling av desse foskrifiene. pnontecec. Det bar ikke gis tilskott til farMyer som mA anses som kondemnable. 5 14 FiskeMepartementet kan endra eller oppheve desse forskriftene.

5 15 Avgrensning av mngerog tildr- Aktlause eller forsettelege brot pA reglar gjevne i eller med heimel i State etter g 1 kan gis til: desse forskriitene vert straffa i samsvar med 5 53 i lov av 3. juni a) Investeringer som vil bedre mannskapsbekvemrneiigheg, 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. heninder sanitferinstallacjorw og staydempingstiltak. L b) Vernetiltak for mannskapet. herunder dekksamangementer. 1 C) og 5 16 Rulledempende tiltak. heninder slingrekjel antirulletank. de Denne forskrifta vert Sett i verk straks. Tilskott kan gis med inntil 50% av kostnader eksklusive merverdiavgift som overstiger 5.000 kroner for fmunder 50 fot og 10.000 kroner for fartv over 50 fot. Tilskottet kan ikke oversige 75.000 kroner pr. famy.

Forskritt om regulering av vinterkddefisket i Barentshavet i 1985. Med heimel i Fiskeridepartementets forskrifter av 21. desember 'Iskott C8knad om blskott sendes Statens Fiskarbank gjennom den lokale 1984.5 1 om regulering av vinterloddefisket i Barentshavel I 1985. fiskerireWderifiskerinemfui. CBknadsfrist er satt til 1. juni 1985. har FiiridirWen 3. januar 1985 fastsett: Med saknaden skal felge: a) kostnadsaverslag for de enkelte deler det sekes om 5 1 w fisket etter vinterlodde i Barentshavet kan ta til 10. januar 1985. tilskott for. Overshgei bar bygges pA anbud fra verksted, leverandnr m.v. l b) Finansienngspian fa det amdcb utstyr. 52 F-nda skai fore2a en vurdering av Denne forskrift trer i kraft straks. behovet for pkuilagte imesteringer samt gi opplysninger orni falwets -. utstyr og -wog p8se atddwmentasjon somneniti52forelii.

288 F.G. nr. 718. uke 16, 1985 § 5 Il Fastsattelse og utbetaling av tilskott. Endringen under § 1 nr. 2 trer i krafl straks. Statens Fiskarbank avgjør i det enkelte tilfelle om tilskott skal gis og Endringen under g 1 nr. 5 (nytt) trer i krafl den 14. mars 1985 kl. fasisetter tilskottetc swrreke og star for utbetalingen. I f0rste 18.00. omgang gis det tilsagn om &%te for et bestemt belap. Etter dette har forskriftene fdgende ordlyd: Tilskottsbelepet utbetales pA grunnlag av aitest fra fiskerirettleder eller fiskennemnd om at utstyret er montert om bord. 0 1 Det er forbudt B fiske etter reker med tra innenfor 12-milsgrenseni felgende omrkier pA kyststrekningen VesterAlen-Rohrcey. $6 Avhending av utstyr. 1. I Vesteraen begrenset av rette linjer mellom felgende p& Avhendes utslyr anskaffet med omstillingstilskott alene eller sioner: sammen med farby innen 30 m8neder etter utbetaling av Mehe- 1. N 682' E 12%' lepei, kan tilskaet kreves hen eller detvis tilbakebetalt. 2. N6822' El- 3. N68"56' Eim' 4.N69"20' Elm' §7 5. N 69"o)' E 15W' Kontroll. l. Tiiskottet utbetales under forbehold om korrigering etter at det er 2 1 UlIsfjorden begrenset av en rett linje mellom følgende posi- foretatt kontroll av Subsidiekontrollen, Fiskeridepartementeteller sjoner: Riksrevisjmen. 1.NW49' E1942' Den &er om tilskott samtidii ha gitt inctansene som anses B 2. N E 19057, nevnt i farste ledd naendige fullmakter til B kontrollere de gitte opplysninger. 3. 1 Lyngen begrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 2. Uriktige og feilaktige opplysninger kan fere til tap av retten til & N 69"35,5, E 20"19, motta tilskott og kq~medfare straffeanmar. U- 1- 2. N69'35.5' Em%' - - L i 4. 1 Nordreisa og Kvænangen Degrensei av reile linjer meinnn Kbgeadgang- felgende poUisjoner: Fskeridepartementet er klageinstans for enkertvecfiak som treflas i N 70"01, E 21"05' rnedhdd av denne forskrift, jfr. g 28 i fonralbiingsloven av 10. 2. N 70"01, E 2125, fekuar 1967. 3. N7W' €2136'

99 5. i Vengssy og Kaldfprden begrenset av en rett linje meibm Iloaltradelse. fdgende posisjoner: Denne forskrift trer i kran siraks. 1. NW47' €1820' 2. N 69"50' E 18'20'

§ 2 Disse forskrifter trer i kraft straks. Cambidig oppheves Fiskeridirekba- rens forskrifter av 31. desember 1984 om stenging av kystslreknitv gen Ve!SterAlen-Fi~.

Endring i forskrifter om reketrålfiske. Stengte felt på kyststrekningen Veste- r8len-Rolvssy .

Fiskeridirekteren har den 14. mars 1985 i medhold av Fiskendepar- tementets forskrifter av 13. desember 1984 om regulering av rekefisket i 1985 foretatt falgende endring i Fiskeridirekterens forskrifter av 8. februar 1985:

I § 1 nr. 2 skal lyde: IUllsiprden begrenset av en rett linje mellom felgende posisjoner:

F.G. nr. 718, uke 16, 1% 289 Ilandbrakt fisk i Norges RBfisklags distrikt i tiden 111-24i2 1985 etter innkomne duttsedief. Tonn dfiskwM5 m (Tilvirket fisk er omregnet til r&kveki. Biproduktene er ikke med i tabellene). q Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1985 bmkt til Fiiesort 11-1712 18-2w pr. 2412 Fersk Frysing Salang Henging Herme- Dyre- og Mel og 1984 1985 tikk fiskefor olje Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn l Prissone 1 - Finnmark1 Torsk ...... 119 156 A 1 142 19 1027 54 42 - O - Skrei ...... ------Hyse ...... 14 14 - in 2 121 o O - Sei ...... 3 3 - 21 o 20 1 o - - &osme ...... 2 O - 13 O 5 6 2 - - E Lange ...... o - A o A - - o - - -. Blalange ...... ------Lyr ...... ------..i Hvitting ...... - -

A Lysing ...... - A ------Kveite ...... ------Bkeite ...... O O 5 O 4 - - - O Redspette ...... - - - o - O - - - - - Di. fiyndrefisk ...... ------Steinbit ...... 1 2 - 10 - 5 - - - 5 - Uer ...... 3 10 - 26 7 19 O - - o - Rognkjeks ...... ------Breiflabb ...... ------Makrellsterje ...... ------Brugde ...... ------PiggH ...... ------teiRokke ...... - - - 2 - - - - - 2 - r...... ------Akkar ...... ------Ktabbe ...... A - - - Hummer . . - - w - .s@kwp!3.. ------I. Reke ...... 396 ------Annetoguspes&& ... 4 5 - 68 8 4 O - 57 - lal ...... 146 587 - 2289 35 2085 60 44 - 65 - Prffsone 2 - Finnmark' Torsk ...... 820 587 - 4706 107 3497 1062 33 - 6 - Skrei ...... ------A - - Hyse ...... 43 16 256 16 212 1O 18 - - - sei ...... n 16 - 130 2 44 84 1 - o - Brosme ...... 8 5 - 69 3 1 61 3 - - Lange ...... O O - 1. - - 1 o - - - Blange ...... O - - o - - O - - A - Lyr ...... ------Hvitting ...... ------Lysing ...... ------Kveite ...... O O - O O O - - - - - Blakveite ...... O O - O O O - - A - - Redspette ...... 1 .8 - 19 4 14 - - - - - Di.flyndrefisk ...... ------Steinbit ...... 1 1 - 3 O 3 - - - - -

A - 142 94 48 O - A - 1 Uer ...... 32 27 - Rognkjeks ...... ------Breifiabb ...... O - - o O o - - - - - Makrellstorje ...... ------Brugde ...... ------Piha ...... ------SkatelRokke ...... ------Al ...... ------Akkar ...... - - - 17 17 ------Krabbe ...... ------Hummer ...... ------Wreps ...... ------1036 15 1020 - - 1 Reke ...... 361 239 - Annet og uspesifisert ... 177 116 798 252 45 O 2 14 485 - laH ...... 1466 1016 - 7179 511 4887 1219 57 14 492 I

290 F.G. nr. 718, uke 16. 1985 Ilandbrakt fisk i Norges Mfisklags distrikt i tiden 111-2- 1985 etter innkomne sluttsedler. Tonn &WvektL (Tilvirket fisk er omregnet til rBfiskvek. Biproduktene er ikke med i tabellene). Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1985 brukt til Fii 11 -1 712 1 8-2412 pr. 24/2 Fersk Frysing Saiting Henging Herme- Dyre- og Mel. og 1984 1985 tikk fiskefor oite Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Prim3 - Tms3 To&...... 1 392 1 350 7783 218 2432 5086 47 - o - Ckrei ...... ------Hyse ...... 80 103 - 591 78 471 26 16 - - - Sei ...... 35 47 - 347 7 83 230 27 - O - Brosme ...... 62 52 - 447 3 1 422 21 - - - .Lange ...... 2 3 - 20 O O 20 - - - - Blaange ...... 1 2 - 1O O O 10 O - - - Lyr ...... - o O O - O O ------Hvitang ...... A ------Lysing ...... ------Kveite ...... O o - 2 1 O - - - Blmeite ...... O O - 3 O 3 - - - - Fbdspette ...... 1 1 - 14 5 10 - - - - W.fiyndreiisk ...... - - - O O ------Steinbit ...... 1 1 - 6 1 5 - - - o - Uer ...... 64 39 - 242 in 115 O - - - - Rognkjeks ...... ------&eiRabb ...... O o - 2 1 2 - - - - - Makrellsterje ...... ------&ugde ...... ------Pigghh ...... - - - O O ------SkaWRokke ...... ------Al ...... ------Akkar ...... O - - 4 O 2 - - - 2 Krabbe ...... ------Hummer ...... ------sieitPaes ...... e - 4 Reke ...... 1 530 88 - 2 510 48 236% ------_1 Annet og uspedkert ... 377 278 - 1743 650 95 1 54 7 937 C: l alt ...... 3 547 1 963 - 13726 1139 5681 5795 165 72 938 - Riss. 46'6 - Nordlad Torsk ...... 1 128 1 827 - 7652 825 4213 2467 38 106 2 - Skrei ...... 1 370 1 204 - 4318 135 809 3242 86 46 - - Hyse ...... 244 324 - 1 187 369 792 8 4 14 - - Sei ...... 427 789 - 2904 151 1366 1325 21 39 1 - Bmsme ...... 60 61 - 400 8 83 256 37 16 - - Lange ...... 17 16 - 97 O 17 78 O 1 - - Blaange ...... 4 3 - 18 O 2 O o - - Lyr ...... 3 1 - 16 13 O l62 1 - - A Hntong ...... ------Lysing ...... ------Kveite ...... 4 3 17 14 3 - - - - Eigkveite ...... O O - o - O - - - - Redspette ...... 2 3 - 37 29 8 - - - - Div. iiyndrefisk ...... - - O - - - - - O Steinbil ...... 1 2 - 7 3 5 - - O - A Uer ...... 77 129 - 431 264 162 4 - - 1 - Rognkjeks ...... ------Breifiabb ...... 2 2 - 10 7 3 - - - - - Makrelktmje ...... ------A - Bnigde ...... ------Pigghh ...... - - - o - O - - - - Skate/Rokke ...... O O - O - o - - - - - Al ...... ------Akkar ...... - - - 1 - O - - - 1 Krabbe ...... ------Hummer ...... - - - O O ------sj0krepc ...... - - - o O ------Reke ...... 10 12 - 90 68 22 - - - o - . . Annet og ucpesmsert ... 489 684 - 2242 1210 55 O 3 l0 964 - I& ...... 3838 5060 - 19428 3096 7542 7399 191 232 968 -

F.G. nr. 718. uke 16, 1985 291 Ilandbrakt fisk i Norges Msklags distrikt i tiden 1/1-2442 1985 etter innkomne slultsedkr. Tonn &iskvekP (Tihnrket iisk er omregnet til rAhkvekt. Biproduktene er ikke med i tabellene). Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1985 brukt til Fiskesort 11-1712 18-24i2 pr. 24i2 Fersk Frysing Salting Henging Herme- Dyre- og Mel og 7 1984 1985 tikk fiskefor dje Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tofm Prissone 7/8 - Tr0ndeiag4 ~orsk...... 14 52 - 203 167 n 5 o 5 O Skrei ...... ------Hyse ...... 5 8 - 27 23 3 O - 1 - sei ...... 206 343 - 1 057 n 84 820 121 5 - &osme ...... 4 3 - 15 2 O 12 O 1 - Lange ...... 2 2 - 11 1 O 11 - O - BWange ...... O 1 - 3 O - 2 - - - Lyr ...... 1 6 - 13 10 2 - - o Hvitting ...... ------4 Lysing ...... ------Kveite ...... o O - o O o - - - - BlWe ...... ------Fbdqwtte ...... O l - 2 2 O - - - - - Div. ffyndreiisk ...... - - - O O ------Steinbit ...... O O - O O O - - - O UerRognkjeks ...... - O - - - - ...... -1 -11 - 22- -17 -5 - - - Mabb...... O O - 1 1 O - - - - Makrellsterje ...... ------'1- BNgde ...... ------PigghB ...... - o - 1 - 1 - - - - =l SkateiRokke ...... ------Al ...... ------Akkar ...... - - - 4 - 3 - - - 1 - Krabbe ...... ------Humw - o o - - - C -3PW - - - - E .- - -. Reke ...... - 7 - 10 5 - - - - 'L Annet og uspesifisert ... 17 57 -. 173 4 126 - - - 42 Ialt ...... 251 490 - 1 542 260 256 850 121 12 43 hasane9-Nordm= Torsk ...... 81 131 - 355 146 20 187 1 1 - Slaei ...... ------Hyse ...... 26 29 - l03 97 5 O - 1 - Sei ...... 211 327 - 1 357 80 1065 212 - - - &osme ...... 411 272 - 957 1 - 955 1 - - Lange ...... 62 63 - 1 70 O O 170 O O - Wange ...... 8 3 - 14 - - 14 - - - Lyr ...... 2 l - 13 12 - O - - - Hvitong ...... ------Lysing ...... ------Kveite ...... O O - 1 1 1 - - - - Eikeite ...... - - - 4 - 4 - - - - - Radspette ...... O 1 - 2 2 ------Div. ffyndreiisk ...... - O - O O ------Steinbit ...... O O - 1 1 O - - - - - Uer ...... 9 6 - 43 32 12 - - - - - Rognkjeks ...... ------Breiflabb ...... O O - 2 2 O - - - - - Makrellsttarje ...... ------Brugde ...... ------I PihB ...... ------SkateIRokke ...... ------Al ...... ------Akkar ...... - - - 9 - 9 - - O - Krabbe ...... ------Hummer ...... - - - O O - - - - - Cpkreps ...... ------Reke ...... O O - O O ------

Annet og uspesifisert ... 4 6 w 28 2 4 - - - 22 - l alt ...... 814 840 - 3060 376 1120 1538 1 3 22 -

' Prissone 1 og 2 omfatter Finnmark. (1) Tana og Varanger og Varde sorenskriverkr, (2) Hammerfest og Alta corenskriverier. Prime 3, hele Troms fylke. Prissone 4.5 og 6 omfatter Nordland (4)Vesteden sorenskriveri unntatt den del av Hadsel herred som ligger aust-Vbq, (5)den og og del av Hadsel herred pA Aust-VW, Lofoten. Ofoten (unntatt. herredene. Gratargen Salangen). Salten corenskriverier, og Roda bylogdembete, (6) Rana. Aistahaug og Brmw Prissane 7 8 (7) Nord-TmndeIag W.(8) %='fylke. Prissane 9. qordrnere. Gjelder bare sone 6. ' Slayd og hodekappet.

292 F.G. nr. 718, uke 16. 1985 Fisk brakt i land i tiden 111-242 1985 i distriktene til felmde- salaslacl. Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1985 brukt til Fiskesorl 11-17/2 1&24/2 pr. 24/2 Fersk Frysing Saiting Hengi Herme Dyre- og Mel og 1983 1984 tikk fiskefor dje Tonn Tonn Tonn Tonn Tom Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn SunnnaaeogRomsdalsFrsk~ Torsk ...... 800 Skrei ...... Hyse ...... 60 Sei ...... 950 Brr~me...... 750 Lange ...... 200 Ewmge ...... 1o ...... -

Hntong ...... A Lysing ...... - Kveite ...... - Bmweite ...... 1o Redspetie ...... - m. flyndrefisk ...... 3 Stenbit ...... - Uer ...... 180 Rognkjeks ...... - &;eiRabb ...... - ...... - BNgde ...... - pissha ...... - Skatalrokke ...... - Ai ...... - Akbf ...... - Krabbe ...... - Hummer ...... - . Siaaeps o...... - Reke ...... 220

sn Hordaw Torsk ...... 5 7 - 29 28 -

Skrei ...... A - - - - Hyse ...... 3 4 - 19 19 Sei ...... 400306 - 1 556 73 1 393 Brosme ...... 2 2 - 11 5 - Larige ...... 2 3 - 12 1 -

Ewange ...... o o 7 1 1 - Lyr ...... 1 1 - 5 5 - Hvitting ...... ------Lysing ...... O O l 1 - Kveite ...... o o - o o - BwWite ...... - - - - e - Radspette ...... O O - 1 1 - Div. ffyndwfisk ...... O - - o o - Steinbit ...... O O e O O - Uer ...... o o - O - - Rognkjeks ...... - - - - - Breiflabb ...... o 1 - 3 3 - Makrelist0rje ...... ------Brugde ...... ------Piggha ...... 16 1O 65 65 - WWrokke ...... O 11 - 12 12 - Al ...... - - - - - Akkar ...... ------Krabbe ...... - - - - - Hummer ...... ------Sjakreps ...... - - - o O - Reke ...... 3 4 - 17 17 - Annet w uspesifisert ... 1 3 - 5 5 -

F.G. nr. 718. uke 16. 1985 293 Fisk brakt i land i tiden 1M-24.2 1985 i distriktene til felgende salgslag. Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1984 brukt til Fiskesoft 11 -1 712 18-24/2 pr. 242 Fersk Frysing Salong Henging Henne- Dyre- og Mel og 1984 1985 tikk ikkefor die Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Skagenakfiska Torsk ...... 20 18 152 108 43 2 Slaei ...... ------Hyse ...... 5 6 70 49 21 - Sei ...... 12 11 87 25 61 1 Biosme ...... O o 3 1 1 1 Lange ...... 3 5 30 11 15 4 BWange ...... O O 1 o 1 o Lyr ...... 3 5 47 34 13 O Hviaing ...... 2 1 1o 3 7 - Lysing ...... ------Kveite ...... o o 2 2 - - BIHkveite ...... ------Redspette ...... o O 2 2 - A Div. ffyndreiisk ...... 1 2 10 10 - - Steinbit ...... o o 1 1 - - Uer ...... O O O o - - Rognkjeks ...... ------BreiRabb ...... 1 1 7 7 - - Makrellstaje ...... ------&uade ...... ------Pigg ha ...... 1 l 40 40 - - wrokke ...... 1 1 5 5 - - Al ...... O - 1 1 - - Akkar ...... ------Krabbe ...... ------Hummer ...... - - o o - - q0kmps ...... o O 3 3 - - .Reke ...... w.. ,...... 99 95 071. a8 z!!!E Annet og uspesifisert' . . 57 4 .79 79 - latt ...... 206 151 - 1018 465 161 8 - 383 - - t inkl.sild -Frsk-?W%l= Torsk ...... - 27 - 118 91 - 27 - - - - Skrei ...... , ...... ------yrSe ...... - 56 - 162 162 ------Sei ...... - 389 - 1021 800 181 39 - - - - Brosme ...... - 3 - 9 3 - 5 - - - - Lange ...... - 9 - 23 4 - 19 - - - - BWange ...... - O - 2 1 - 1 - - - - Lyr ...... - 4 - 14 14 ------Mng...... - 6 - 16 16 ------Lysing ...... - 1 - 5 5 - - - - - Kveite ...... - O - O O ------Blakveite ...... ------RdSptle ...... - 2 - 4 4 ------Div. flyndrefisk ...... - O - 1 1 - - - - - d Steinbit ...... - O - O O ------Uer ...... - O - 1 1 - o - - - Rognkjeks ...... ------&eiRabb ...... - 6 - 19 19 ------Makrellstwje ...... ------Bnigde ...... ------PigghA ...... - 23 - 105 105 ------teirokke ...... - 2 - 7 7 - - - - - PI ...... ------Akkar ...... ------Krabbe ...... ------Hummer ...... ------S@kreps ...... - O - O O ------Reke ...... - W - 241 241 ------Annet og uspesifisert ... - 3 - 30 30 ------l alt ...... - 622 - 1 778 1 507 181 91 - - - -

294 F.G. nr. 7B, uke 16, 1985 Ilandbrakt fisk i Norges RBRsklags distrikt i tiden 111-1013 1985 etter innkomne sluttsedier. Tonn rafiskvekt ffilvirket fisk er omreanet- til &iskwki. Biduktene er ikke med i tabellene). Uke1 Uke2 l all Kvanta 1985 brukt til Fiskesort 25/2-3/3 4-l(W3 pr. 1li3 pr. 10/3 Fersk Frysing Salting Henging Henne- Dyrs og Mel og 1984 1985 tikk iiskefor Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Prissane 1 - Frnnmark' Torsk ...... 278 361 2 255 1 781 22 1 621 93 46 - 1 M Skrei ...... ------Hyce ...... 13 13 336 149 2 147 1 O - - - S& ...... 11 39 104 70 O 66 4 O - - - Brosme ...... 1 O 24 14 O 6 6 2 - - - Lange ...... O O O O M - o O M - BWange ...... o M - O - - - o - - - Lyr ...... ------Hvitting ...... ------Lysing ...... ------Kveite ...... O - O O ------Bl&kv& ...... 1 O 4 5 O 5 - - o Redspette ...... - O O O - o - - - - - Div. Ryndrefisk ...... ------Cteinbit ...... 2 1 17 13 - 8 - - - 5 - Uer ...... 26 16 60 68 29 38 O - - l Rognkjeks ...... ------Breiffabb ...... ------Mlst0tje ...... ------M - - BNgde ...... ------Pia ...... ------kateiWdce ...... - - 1 2 - - - - 2 - 'i...... ------Akkar ...... - - - 7 ------Krabbe ...... ------Hummer ...... ------7 - Si-eW ...... ------Reke ...... - - 626 1321 - 1 321 - - ;q Annetoguspesificert ... - - 121 87 13 7 O 68 - ldi ...... 332 431 3 546 3 513 66 3218 104 48 - n - hksme 2 - Fmnmark' Torsk ...... 1018 948 7711 6.672 139 4975 1491 44 - 23 - Skrei ...... ------Hyse ...... 22 8 459 286 17 236 12 21 - - - Sei ...... 21 16 395 168 2 68 96 1 - o - &osme ...... 4 1 61 74 3 2 66 4 - - - Lange ...... O O 2 1 - - 1 o - - - l3aange ...... o O O O - - O - - - - Lyr ...... - - O ------Hvimg ...... ------Lysing ...... ------Kveite ...... O - O O O O - - - - - Blheite ...... O O 1 1 O 1 - - - - - R8dspette ...... 4 1 11 24 6 18 - - - - - Di.Ryndreiisk ...... ------Steinbit ...... 1 1 8 6 O 6 - - - - - Uer ...... 48 29 196 219 150 70 O - - -

Rognkjeks ...... - - - - - M - - Brdabb ...... O - O O O O M - - Makrellsteje ...... ------Bnigde ...... ------etggha ...... - - - M - - - - M - - WtetRokke ...... ------,A ...... ------Akkar ...... - 32 17 17 - - - - - A Krabbe ...... ------Hummer ...... ------M - - - ...... - - - w ------Reke 1...... - - 829 1372 17 1355 - - - 1 - Annet og uspesifisert ... - - 1 905 1294 365 86 O 3 18 822 -

F.G. nr. 7m. uke 16, 1985 295 UandkaM fisk i Norges Rgflsklags distr#

Annet og uspesifisert ... - - 4792 3743 2208 121 3 3 22 1 386 A Ialts ...... 4486 5129 41724 30634 4893 10406 11909 1743 292 1391 -

296 F.G. nr. 718. uke 16. 1985 Ilandkakt fii Norges Rgfidtlags distrikt i tkkn 111-1W3 1985 etter innkomne sluttsedler. Tonn diiskvekt ITi~birketfisk er ornreunel til ri%fiskvdrt. Bmocluktene er ikke med i tabellene).

Uke 1 Uke 2 - l alt -.Kvanta - -- 1985 -.hk ut FIskesoii 25/2-33 4-10/3 p. 1 IL3 pr. 1013 Fersk Frysing Sailing Henging Herme- Dyre- og Mel og 1984 1985 ti fiskefor die Tonn Tomr Tonn Tonn Tann Tomi Tonn Tonn Tomi Tonn Tonn prlpsone 7B - Trardelag4

Task ...... 71 120 361 394 297 41 31 13 12 O M Sl

F.G. nr. 7i8. uke 16, 1985 297 Fisk brakt i land i tiden 1M-1013 1985 i distriktene til blgende salgslag. Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1984 hkt til Fi 2512-313 4-1013 pr. 1li3 pr. 1013 Fersk Frysing SaHing Henging Herme- Dyre- og Mel og 1984 1985 tikk iiskefor olje Tonn Tonn Tm Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn SR Hordafisk Torsk ...... 7 20 60 55 50 - 5 - - - - !%rei ...... ------Hyse ...... 4 16 22 38 38 - - - - - Sei ...... 197 213 324 1 964 84 1 756 124 - - - - Bn>sme ...... l 1 11 13 5 - 9 - - - - Lange ...... 1 3 12 16 1 - 14 - - - - Warge ...... O O 1 1 1 - o - - - - Lyr ...... l 1 14 7 7 ------Hvitting ...... ------Lysing ...... o O o 1 1 ------Kveite ...... o 3 1 3 3 ------Blalnreite ...... - - O ------l=k@em...... 1 O 2 1 1 - - - - - Div. flyndreiisk ...... O - O O O ------Steinbit ...... O O 1 1 1 ------Uer ...... o O o l - - 1 - - - - Rognkjeks ...... ------Breiflabb ...... O O 3 3 3 ------Makrelktwje ...... ------Brugde ...... ------Piha ...... - - 35 76 76 ------rokke ...... - - 14 12 12 ------Al ...... ------Akkar ...... ------Krabbe ...... ------Hummer ...... ------P Sjekreps ...... - o O o - - - - - Reke ...... - - 11 19 19 ------Amistog~sert... - 5 e % ------r l alt ...... 212 258 516 2220 311 1756 153 - - - - Sutmmm og Rotmials Frsk- Torsk ...... 250 565 2500 2595 275 675 1 635 - skrei ...... ------Hyse ...... 80 55 390 420 255 130 - - Sei ...... 500 1345 7850 6125 1300 2060 2765 - Btosme ...... 150 100 1190 1510 - - 1 505 Lange ...... 70 60 560 590 - - 590 - iwange ...... 2 - 15 - - 15 - Lyr ...... - 2 - 2 2 - - Hvitting ...... ------Lysing ...... ------Kveite ...... ------BMkveite ...... - - 50 22 10 12 - - Redspette ...... - - - - -. - - - Div. flyndrefisk ...... - - - 3 3 - - - Steinbit ...... ------Uer ...... 160 65 90 757 170 587 - - Rognkjeks ...... ------Breiiiabb ...... ------Makreilsteje ...... ------Brugde ...... ------PiM ...... ------Skatdrokke ...... - 40 - - - - - Al ...... ------Akkar ...... - - - 25 10 15 - - Krabbe ...... ------Hummer ...... ------Cpkreps ...... ------Reke ...... - - 1 230 1435 - 1 435 - - Annet og uspesifisert ... - - - 25 25 - - - Ialt ...... 1212 2192 13900 13524 2050 4914 6510 -

298 F.G. nr. 718. uke 16, 1985 Fisk brakt i land i tlden 111-1013 1985 i dlstriktem til falgende salgslag. Uke1 Uke2 l alt Kvanta 1985 bnikt til Fm 25iW3 4-1013 p.1lB p. 1013 M Fwing sahg Helmg y Dyrs-og Mog 1984 1985 fickefor olie Tonn Tonn Tum Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Torsk ...... 33 16 254 201 135 62 3 - - - Jiaei ...... ------Hyse ...... 5 84 86 58 28 - - - - - Sei ...... 25lo 25 69 137 31 105 1 - - - - Brosme ...... 1 o 2 4 1 l 1 - - - - Lenge ...... 7 5 38 42 15 21 5 - - - Buange ...... o O o 2 o 1 O - - - - Lyr ...... 12 6 92 64 47 17 O - - - - Hvitong ...... 2 1 12 13 3 10 - - - - Lysing ...... ------Kveite ...... 1 l 3 3 3 ------Bwveite ...... ------R8dcgetie ...... O O 2 2 2 ------Div. Ryndrefidc ...... 2 1 17 13 13 ------Steinbit ...... o o 2 1 1 ------uer ....a...... o o O o O - - - ...... ------Breatabb ...... 2 2 1 o 11 11 - - - - - Makrelist0rje ...... ------Brugde ...... ------PigghA ...... - 36 40 40 ------5 7 7 ------r.:::::::::::- o 1 1 ------Akkar ...... ------Krabbe ...... ------d Humner ...... - - 1 O o ------Sjekeps ...... - 2 4 4 ------.... .-. .... - 611 682 124 - - - 569 - - Annet og uspesifisert' .. - - 205 129 129 ------W inkl. siid: ...... 96 62 1446 1451 626 245 11 - 569 - -

RogalandFd-k?w= Torsk ...... - 24 164 142 110 - 32 - - - - Skrei ...... ------Hyse ...... - 19 139 181 181 ------Sei ...... - 182 418 12(M !469 192 41 - - - - Bms~ne...... - 2 8 4 - 6 - - - - Lange ...... - 5 25 28lo 5 - 22 - - - - Buange ...... - o 2 2 2 - 1 - - - - Lyr ...... - 6 29 20 20 ------Hvitaig ...... - 3 15 19 19 ------Lysing ...... - 1 7 6 6 ------Kveite ...... - o o O o ------BalWite ...... ------Fwspeue ...... - 1 3 5 5 ------[]iv.ffyndrefisk ...... - o 1 l 1 ------Steinbit ...... - o 1 1 1 - o - - - - Uer ...... - o 1 1 1 - o - - - - Rognlpeks ...... ------Breifiabb ...... - 8 24 27 m ------Mm- ...... ------&ugde ...... ------Piggh& ...... - - 99 126 126 ------&rokke ...... - - 8 9 9 ------r...... - - o ------Akkar ...... ------Krabbe ...... - - o ------Hummer ...... - - O ------q0kreps ...... - o o o - - - - - Reke ...... - - 350 367 365 2 - - - - - Annet og uspesifisert ... - - 13 34 34 - - - - - l all ...... - 251 1309 2182 1886 194 102 ------

F.G. nr. 7i8, uke 16. 1.985 m NÅR STARTEN GÅR

STARTFOR - følger utviklingen

rna-