Trafikkplan Bergen Sør Og Bjørnafjorden Mai 2021
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
TRAFIKKPLAN BERGEN SØR OG BJØRNAFJORDEN MAI 2021 Innhald 1 Bakgrunn og rammer 2 2 Prinsipp for utvikling av tilbodet 3 3 Dagens kollektivtilbod 5 4 Marknadsvurderingar 10 5 Framtidig tilbod 16 6 Infrastruktur i kollektivtrafikken 27 1 1 Bakgrunn og rammer Om trafikkplanen Trafikkplanen har som utgangspunkt eit 5-10 års perspektiv, der infrastrukturen for kollektivtrafikken i Utarbeiding av trafikkplanar er del i oppfølging av størst mogleg grad ligg fast, og der tilbodet skal kunne Kollektivstrategi for Hordaland (2014), og skal gje vidareutviklast. I tida framover vil det skje utvikling som overordna forankring om korleis tilbodet i bestemte påverkar kollektivtrafikken direkte og indirekte. Det gjeld område skal vidareutviklast. Kollektivstrategien er større infrastruktur- og utbyggingsprosjekt, men og nye gjeldande styringsdokument fram til Regional mobilitetstenester som vil ha innverknad på folk sine transportplan for Vestland og ny strategi for berekraftig reisevanar og -moglegheiter. mobilitet er vedtatt. Det er ein stor endringstakt i transportsektoren, med Trafikkplanen omfattar i hovudsak område sør for utgangspunkt i ny teknologi og datadrivne løysingar. Nye Bergen sentrum og sentrale delar av Bjørnafjorden og kombinerte mobilitetstenester vil vere ein viktig del kommune. Trafikkplanen byggjer vidare på Trafikkplan av framtidas løysingar for berekraftig mobilitet. Denne Bergen (vedtatt i fylkesutvalet PS-80/2018), og dei type utviklingstiltak er ikkje tematisert i denne planen, omleggingane i linjenettet som vil skje våren 2021. men vil kunne vurderast vidare i tett samarbeid med Utgangspunkt for planen er to store kommunar og relevante aktørar. infrastrukturprosjekt som trer i kraft i 2022/23: • Ny E39 mellom Os og Bergen (Svegatjørn-Rådal) Mål og føringar • Ny bybanelinje mot Fyllingsdalen (Bergen sentrum- Haukeland-Oasen) Kollektivtilbodet byggjer på målsettinga om å nå nullvekstmålet – om at personbiltrafikken i Ny E39 gir ein rask reiseveg mellom Os og Bergen. Den Bergensområdet ikkje skal auke i takt med vekst i nye traséen gir grunnlag for etablering av folketal og trafikk, men at veksten i persontrafikken skal regionstamlinje i sørkorridoren, mellom Osøyro og takast med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Bergen. Trafikkplanen skal gje ei anbefaling om tilbodet for regionstamlinja, og korleis øvrig linjenett bør knytast Nullvekstmålet er styrande for planlegging i opp mot det nye tilbodet mot Bergen. Bergensområdet, er konkretisert i kommunale og regionale planar og ligg til grunn for byvekstavtalen for Den nye bybanelinja mot Fyllingsdalen utgjer eit nytt bergensområdet. Bergen kommune har i tillegg auka tverrgåande og sentrumsretta, kapasitetssterkt tilbod i ambisjonsnivået, med mål om å redusere biltrafikken Bergen. Trafikkplanen skal skildre vurderingar og med 20 prosent i 2030 samanlikna med 2013-nivå. tilrådingar for tilpassingar i busslinjenettet og – tilbodet, Nullvekstmålet ligg til grunn for byvekstavtalen for som stør opp under den nye bybanelinja og det samla bergensområdet for perioden 2019-2029. kollektivnettet. Ei sentral målsetting er å leggje til rette for gode bytter mellom buss-bybane ved knutepunkta Utgangspunktet for omlegging av bussnettet er dagens Oasen, Kristianborg og Haukeland Universitetssjukehus, ruteproduksjon, og at endringane skal skje innanfor dei og mellom dei to bybanelinjene på Kronstad. eksisterande økonomiske rammene for buss i trafikkplanen sitt område. Belønningsmidlar gitt Trafikkplanen omhandlar dei to hovudproblemstillingane gjennom Byvekstavtalen for bergensområdet (jf. FUV PS- kvar for seg under overskriftene «Bergen sør» og sak 188/2020) vil vere mogleg finansieringskjelde for «Bjørnafjorden», i kapitla som omhandlar dagens tilbod, styrking ut over dagens gitte rammer. marknadsvurderingar, framtidig tilbod og vidare utvikling. Siste kapittel i planen omhandlar forhold kring Det er knytt stor usikkerheit til korleis den pågåande infrastruktur for kollektivtrafikken i planområdet. koronapandemien påverkar meir varige endringar i reisebehov og -mønster. I denne trafikkplanen er det nytta faktagrunnlag med reisedata frå tida før pandemien, og grunna den store usikkerheita ikkje gjort Føremål eigne vurderingar knytt til moglege effektar i Føremålet med trafikkplanen er å planlegge for utvikling transportmønsteret når kvardagen etter pandemien av kollektivtilbodet med buss og bybane innanfor det kjem. gitte planområdet. Målet er å nytte kollektivressursane best mogleg der det gir størst nytte i høve overordna målsettingar. 2 2 Prinsipp for utvikling av tilbodet Tilbodsutvikling byområda Eit viktig strategisk grep i Kollektivstrategi for Hordaland Bygge kollektivnettverket er å planlegge for å gi det beste tilbodet til flest mogleg. Det er fagleg einigheit om at ein i byområde må søke å Det skal gjerast ved å tilpasse kollektivtilbodet til dei bygge nettverk – heller enn å tenke på kollektivtilbodet store reisestraumane og å prioritere ressursane der som ei samling enkeltlinjer. Med eit godt transportbehovet er størst. I hovudsak handlar dette om kollektivnettverk vil dei reisande lettare kunne finne bergensområdet og vidare utvikling av linjenett og tilbod fram og ein får flest mogleg reisemoglegheiter. Dette gir i og kring Bergen. lågare terskel for kollektivreiser og god ressursutnytting. Denne trafikkplanen følgjer opp det strategiske grepet i Frekvente linjer er viktig, og omstiging må aksepterast. kollektivstrategien, samt byggjer vidare på trafikkplan Frekvente linjer gjer at det blir langt enklare å bytte og Bergen og endringane som vert gjennomført våren 2021. dermed enklare å reise kollektivt. Godt tilrettelagde I dette kapittelet går vi gjennom dei sentrale prinsippa bytteforhold, og korrespondansar der linjenettet har som ligg til grunn for utvikling av kollektivtilbodet og dei lågare frekvens, er nødvendig for å redusere ventetid og endringane som vert anbefala for trafikkplanområdet. reisetid. Kollektivtilbodet blir utvikla etter nokre utvalde Ein oppnår nettverkseffekt når kundane opplev å kunne planleggingsprinsipp, som bygger på vel dokumenterte reise «saumlaust» på tvers av linjer og driftsartar i heile samanhengar av tiltak-nytte, etterspurnadseffektar og byområdet, og vel å reise kollektivt også på reiser som kundetilfredsheit. Prinsippa gir føreseielege føringar for ikkje er sentrumsretta. Å søke å oppnå slik kva kollektivtilbod som kan forventast gitt i ulike nettverkseffekt er det overordna strategiske grepet for marknader – og for samarbeidspartnarar som legg tilbodsutvikling i Bergensområdet. premissa for kollektivtrafikken. Vi vil utvikle eit kollektivnett som er enkelt å ta seg fram i, og som gjer at tilbodet vert opplevd som attraktivt for flest mogleg. Figur 1: I linjenett der nettverkseffekt oppstår vil kundane kunne reise kollektivt på nye relasjonar (figur Ruter) 3 Grunnprinsipp og bybane betener same strekning, skal som hovudregel unngåast. Enkelt linjenett gjer at tilbodet vert enklare å bruke og formidle. Linjenett bør difor ha færrast mogleg parallelle Regionstamlinjer linjer, og ein skal unngå variantar av traséar for dei Tilbodet mellom Bergen sentrum og regionsenter i enkelte linjene. omkringliggande kommunar skal betenast av regionstamlinjer. Regionstamlinjene skal gi hurtig Høg frekvens skal prioriterast i områder med stort forbindelse i hovudkorridorane i og rundt Bergen ved å transportbehov, og der eit godt tilbod kan gi mange nye prioritere linjeføring rett fram mellom store reisemål kundar. Høg frekvens gjer at det vert enklare å bytte, og framfor linjeføring med omvegar som gir stor reduserer sårbarheit for forseinkingar ved bytte. flatedekning. Tilbodet på regionstamlinja skal gå kvar dag, med føreseieleg trasé og stoppmønster likt må legge til rette for optimale Viktige knutepunkt gjennom heile dagen. For å gjere tilbodet enkelt å forstå bytter. Omstiging må påreknast som ein nødvendig del og å nytte ressursane best mogleg, skal linja stoppe for av transportnettet. Fysisk utforming av byttepunkt, både av- og påstiging på alle haldeplassar som er betent. informasjon og samordning mellom linjene skal støtte Regionstamlinjene skal inngå som del av linjenettet i opp om effektiv omstiging. Bergen, og gi gode reisemoglegheiter i det samla Pendellinjer er eit sentralt prinsipp for linjenettet i by, kollektivnettet. Det er i 2018 etablert regionstamlinje i og betyr at linjene i størst mogleg grad skal pendle nordkorridoren, mellom Knarvik og Bergen, som følgjer gjennom sentrum og sentrale knutepunkt. Slik gir ein desse prinsippa. flest mogleg passasjerar direkte reisemoglegheiter og reduserer arealbehovet for bussen på sentrale og kostbare areal. Marknadsorientert tilbodsutvikling Stive rutetider gjer det enklare for kunden å hugse Trafikktilbodet er basert på marknadsbehovet i dag og i rutetidene. Faste mellomrom mellom avgangane gir og framtida. Skyss samlar informasjon om marknaden frå ei grunnlag for å takte fleire linjer mot felles knutepunkt, rekke ulike kjelder, og legg dette til grunn for slik at overgangar til andre transportmiddel vert enklare. tilbodsutviklinga. Suksess vert målt i høg marknadsandel og nøgde kundar. Linjeføringa skal i størst mogleg grad gå rett fram mellom store reisemål, og skal prioriterast framfor Marknadsorientert tilbodsutvikling er vårt viktigaste omvegar som gir stor flatedekning. Færre omvegar gir bidrag for å innfri dei ambisiøse måla for raskare reiser og rom for høgare frekvens på linja. kollektivtrafikken. Å utvikle det beste tilbodet der flest reiser inneber enkelte gonger å gjere tiltak