Miljøløftet Årsmelding 2020

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Miljøløftet Årsmelding 2020 Årsmelding 2020 Årsmelding 2020 2 Forord Miljøløftet er samarbeidet om gjeldende byvekstavtale Den nye byvekstavtalen sikrer over 16 milliarder til for bergensområdet (2019-2029), som er inngått mellom investeringer i bergensområdet fram til 2029. Med Samferdselsdepartementet ved Statens vegvesen og utvidelsen av avtaleområdet til også å gjelde omegns- Jernbanedirektoratet, Kommunal- og moderniserings- kommunene Alver, Askøy, Bjørnafjorden og Øygarden departementet ved statsforvaltaren i Vestland, Vestland legges det til rette for mer helhetlig planlegging av fylkeskommune og kommunene Bergen, Alver, Askøy, areal- og transportpolitikk. Avtalen sikrer gjensidige Bjørnafjorden og Øygarden. Bompengepakken Bypakke forpliktelser for å nå nullvekstmålet og skal bidra til å Bergen (Prop 11 S) er også en del av Miljøløftet. skape et storbyområde som er planlagt og tilrettelagt for framtidens grønne transportløsninger. Miljøløftets årsmelding er en oppsummering av aktivi- teter og tiltak som er finansiert gjennom Miljøløftet i – Jeg er veldig glad for at vi nå sikrer en avtale som 2020. Årsmeldingen gir en oversikt over status for må- gjør at flere av oss vil velge bort bilen, og gjøre det en- loppnåelse og økonomien i samarbeidet. Der klere og bedre å velge kollektivt, sykkel og gange, sa Miljøløftets handlingsprogram beskriver hva som er samferdselsminister Knut Arild Hareide, som sammen planlagt av aktiviteter og tiltak fremover i tid, med statssekretær Heidi Nakken fra Kommunal- og beskriver årsmeldingen hva som er gjennomført. moderniseringsdepartementet signerte avtalen på vegne av Staten. I 2020 har covid-19 preget både måloppnåelse og aktivitetsnivå. Partene i samarbeidet har likevel jobbet Ettersom den nye byvekstavtalen for bergensområdet godt sammen for å få best mulig resultater. først trådte i kraft høsten 2020, er aktiviteten som omtales i Miljøløftets årsmelding 2020 preget av å ha Våren 2020 ble utkast til ny byvekstavtale for bergensom- vært initiert gjennom den forrige byvekstavtalen for rådet politisk vedtatt av alle lokale parter i samarbeidet. Bergen (2017-2023), som var geografisk avgrenset til Den påfølgende høsten ble avtalen regjeringsgodkjent, og Bergen kommune. 24. september ble avtalen signert av alle ni parter. Signering ny byvekstavtale for bergensområdet 24. september: Fylkesordfører Jon Askeland og samferdselsminister Knut Arild Hareide. Foto: Thor Brødreskift 3 Miljøløftets hovedmål er nullvekstmålet: I byområdene skal klimag- Status måloppnåelse assutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektiv- transport, sykling og gange. Måloppnåelsen i Miljøløftet tallfestes gjennom byvekstavtalens indikatorer for transport- og are- Året 2020 ble et spesielt år for persontrans- alutvikling. Trafikkutviklingen for persontransport port på grunn av Covid-19. Restriksjoner for med bil stadfestes gjennom bytrafikkindeksen. I bevegelsesfriheten generelt og kollektivbruk tillegg rapporteres det på flere støtteindikatorer spesielt, samt den økte bruken av hjemmekon- for å gi et helhetlig bilde av transport- og areal- tor viser godt igjen både i trafikk- og passas- utviklingen i avtaleområdet, herunder telling av jertall, og i RVU. På den ene siden har dette vært godt nytt kollektiv- og sykkeltrafikk, arealbruk, parkering, for måloppnåelsen, fordi færre reisende totalt sett har gitt en utslipp av klimagasser (CO2-ekvivalenter) og betydelig nedgang i antallet personbilreiser, og ventelig også reisevaneundersøkelse (RVU) som bl.a. inkluderer en reduksjon av klimagassutslipp, kø, luftforurensning og turproduksjon per person, transportmiddelforde- støy. Samtidig har det i 2020 vært oppfordret til ikke å bruke ling og beregning av transportarbeid. kollektivtransport, noe vi ser tydelig i både passasjertall og RVU. Forholdsmessig er nedgangen i kollektivbruk klart større enn nedgangen i personbilreiser. Dette harmonerer Hovedindikator nullvekst dårlig med nullvekstmålet og blir viktig å sette fokus på når samfunnet igjen beveger seg mot en normalsituasjon. RVU indikerer ikke store endringer i sykkelbruken generelt, men Bytrafikkindeks (passeringer) - 9,8 % sykkelindeksen viser en gledelig oppgang og indikerer at det sykles mer gjennom de faste tellepunktene. Gledelig er det også at RVU indikerer en pen økning i antallet gående i hele avtaleområde. Støtteindikatorer Sykkelindeks (tellepunkt) + 3,6 % Bil / passasjer Buss (påstigninger) 2018: 60,1 % - 33,1 % + 2,7 % 2020: 61,7 % 2018: 52,1 mill. 2020: 34,9 mill. Kollektiv - 28,8 % Tog (påstigninger) 2018: 14,6 % - 46,3 % 2020: 10,4 % 2018: 0,9 mill. 2020: 0,5 mill. Syklende - 7,7 % Bybanen (påstigninger) 2018: 2,6 % - 16,4 % 2020: 2,4 % 2018: 14,9 mill. 2020: 12,4 mill. Gående Båt (påstigninger) 2018: 21,5 % - 30,9 % + 11,2 % 2020: 23,9 % 2018: 0,7 mill. 2020: 0,5 mill. (RVU) Reisevaneundersøkelsen Tonn CO2 fra vegtrafikk Turer per person, per dag - 7,7 % - 1 7,4 % 2018: 376 352* 2018: 2,88 | 2020: 2,38 2019: 347 253* CO2 *CO2-tall gjelder bare for Bergen kommune 4 Byvekstavtale Bergensområ det Byvekstavtale Bergensområdet Status økonomi Byvekstavtale for bergensområdet 2019-2021 Grafene på denne siden viser en overord- Post 66 Regjeringens bompengeavtale: net oversikt over hvor Bedre kollektivtilbud Post 66 Regjeringens bompengeavtale: mye som ved utgangen Post 66 Regjeringens bompengeavtale: Reduserte billettpriser kollektiv av 2020 er brukt sett Bedre kollektivtilbud opp mot finansieringen Post 66 Regjeringens bompengeavtale: som ligger til grunn Reduserte bompenger billettpriser kollektiv hele avtaleperioden for Post 66 Belønningsmidler Regjeringens bompengeavtale: til Skyss henholdsvis byvek- Reduserte bompenger stavtalen og Bypakke Post 66 Belønningsmidler til kommunene Skyss Bergen. For Bypakke Bergen ligger det en Post 63 66 Tilskudd Belønningsmidler til store kollektivtiltak* til kommunene forventing om omlag 20 mrd. i bompenge- Post 30 63 Programområdetiltak Tilskudd til store kollektivtiltak* riksveg inntekter for perioden 2018-2037. FylkeskommunalePost 30 Programområdetiltak riksveg 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 Fylkeskommunale Brukt Satt på fond/overført Gjenstående nansiering 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 Brukt Satt på fond/overført Gjenstående nansiering BypakkeBompenger Bergen (Prop 11 S) 2018-2037 Bompenger 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 Brukt Gjenstående nansiering Reservert nedbetaling av gjeld *beløpene gjelder finansi- 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 eringen av bybanen byg- getrinn 4 (også før 2019) Brukt Gjenstående nansiering Reservert nedbetaling av gjeld Nøkkeltall økonomi 2020 Hva bruker vi pengene på? Hvor kommer pengene vi bruker fra? 1 618,2 mill. Kollektivtiltak 780,2 mill. Bompenger 27,1 mill. Bindinger Bergensprogrammet 259,4 mill. Fylke 510,3 mill. Gange, sykkel og trafikksikkerhet 1 222,6 mill. Stat 85,8 mill. Planlegging og prosjektering 18,8 mill. Sentrums- og knutepunktsutvikling 2,7 mill. Bygging av nye bomsnitt 8,4 mill. Sekretariat og holdningsendrende arbeid 5 Innhold 2 Forord 3 Status måloppnåelse 4 Status økonomi og nøkkeltall økonomi 2020 Miljøløftet Del 7 Om Miljøløftet 8 Organisering 01 9 Styring 11 Sammen om nullvekstmålet 12 Milepæler 2020 13 2020 i tall 2020 14 Gange, sykling og trafikksikkerhet Del 20 Kollektiv 25 Effektiv arealbruk 28 Planlegging og prosjektering 02 33 Sekretariat og holdningsendrende arbeid 35 Restriktive tiltak 37 Innledende byvekstavtalearbeid nye avtalekommuner Økonomi 42 Økonomi i Miljøløftet 43 Oversikt Del 44 Byvekstavtalen 2020 03 49 Bypakke Bergen Mongstad Del 01 Lindås RADØY Miljøløftet Romarheim SELØYNA Stura Manger ALVØYNA ONA ALVER Eikangervåg Kollsnes HOLSNØY Hellesvåg BLOMØYNA Knarvik Frekhaug ASKØY Misje Åsane Haugland Erdal Ågotnes Kleppestø Arna Knappskog Trengereid Laksevåg SOTRA BERGEN Straume Fyllingsdalen Landås Hetlevik ØYGARDEN Straume Nesttun Ytrebygda Trengereid Fana Klokkarvik Osøyro BJØRNAFJORDEN Haljem Årsmelding 2020 | Miljøløftet | Del 01 7 Prosjekt og tiltak i byvekstavtalen skal bidra til å nå Miljøløftet nullvekstmålet og samtidig bidra til et miljøvennlig, effektivt og trygt transportsystem, som sikrer mobilitet for innbyggere og næringsliv. Byvekstavtaler sikrer mer Gjennom byvekstavtaler samarbeider de tre forvaltnings- helhetlig virkemiddelbruk, ettersom de omfatter statlige, nivåene stat, fylkeskommune og kommune om det nasjonale fylkeskommunale og kommunale tiltak både på areal- og målet om nullvekst i persontransport med personbil. transportområdet. Avtalen skal bidra til en framtidsrettet Miljøløftet er samarbeidet om byvekstavtalen for utvikling av bergensområdet. bergensområdet, som er inngått mellom Samferdsels- departementet med Statens vegvesen og Jernbane- Bompengepakken Bypakke Bergen (Prop 11 S) er også direktoratet og Kommunal- og moderniserings- en del av byvekstavtalen, men den er ikke underlagt departementet med statsforvaltaren i Vestland, og styringsgruppen i Miljøløftet. Bypakke Bergen styres av en Vestland fylkeskommune og kommunene Bergen, Alver, egen styringsgruppe, som har råderett i saker som gjelder Askøy, Bjørnafjorden og Øygarden. prioritering av bompengemidler i henhold til Prop. 11 S. Byvekstavtalen Bypakke Bergen Stat Fylkeskommune Kommune Bypakke Bergen Samferdselsdepartementet Vestland fylkeskommune Alver, Askøy, Bergen, Prop 11 S Kommunal- og moderniserings- Bjørnafjorden og Øygarden departementet kommuner • Riksveg • Fylkesveg • Planmyndighet areal • Bompengenansiering (Statens vegvesen) • Ansvar for Kollektiv • Innbyggerkontakt • Jernbane (Jernbanedirektoratet)
Recommended publications
  • Jernbaneverket Og Statens Vegvesens KS 1 Prosjekt For: Ulrikstunnelen (Jernbane) Og Arnatunnelen (Veg) Dobbeltspor/Vegtunnel Arna · Bergen
    Jernbaneverket og Statens vegvesens KS 1 prosjekt for: Ulrikstunnelen (jernbane) og Arnatunnelen (veg) dobbeltspor/vegtunnel Arna · Bergen Dokumentasjon og resultater fra verksted Hotel Terminus, 27. og 28. mars 2007 11' ~ I- ~ _L- - - " erket Jern baneverket Biblioteket Jernbaneverket Biblioteket 1111111111111111111 I1 111111 11111 11111 11111 111111111 1i11 09TU 11~~~. _ 103680 01t&t I / :5 3 (e, 1 Innledning ...................... .......................................................................................................... 3 1.1 Kort om KS1 og konseptvalgutredning (KVU) ... .... ..... ........ ....... .. ........... .. ........ ...... ..... ...... 3 1.2 Opplegg for verksted ...... ... .... ... ... ...... ......... .. ... ... .. ....... .. .. ...... .......... ... ...... .... .... .. ... .......... .. 3 1.3 Program ... .. ....... ..... ........ ... ... .. ...... ..... ... ... .. ..... .. ..... ...... ....... ......... .... .. .... .. ...... ...... ... ........ ... 4 1.4 Deltakere .. .... .... .. .. ... ...... .. .......... ... .. ... .... .. ... ... .. ....... ... .. .. .. .. ........... .. ..... ........ ..... .. ... .... ..... ... 5 2 Rammeverk Ifaglig innledning ............................................................................................... 6 2.1 KS1-prosessen (Ulf Haraldsen) ...... .. .... ......... ...... .. ...... ......... ... ...... ......... ... .. .... ... .. .... ...... ... 6 2.2 Transportanalysen/Byanalysen (Rune Herdlevær) ..... .................. ... ............. ..... ....... ........ 6 2.3
    [Show full text]
  • Regionpakke Bergen
    Dovre Group Transportøkonomisk institutt Regionpakke Bergen Kvalitetssikring av beslutningsunderlag for konseptvalg (KS1) Oppdragsgivere Samferdselsdepartementet Finansdepartementet Dovre Group og Transportøkonomisk institutt Regionpakke Bergen FORORD I forbindelse med behandling av store statlige investeringer stilles det krav til ekstern kvalitetssikring ved avslutning av forstudiefasen (KS 1). KS 1 er en ekstern vurdering av Samferdselsdepartementets saksforberedelser forut for regjeringsbehandling, og en uavhengig anbefaling om hvilket konsept som bør videreføres i forprosjekt. Kvalitetssikringen er gjennomført i henhold til avrop av 8. desember 2011 på rammeavtale med Finansdepartementet av 4. mars 2011 om kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ. De viktigste konklusjoner og hovedresultater fra kvalitetssikringen av KVU for transportsystemet i Bergen ble presentert for Statens vegvesen, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet 23. mars 2012. I rapporten er det tatt hensyn til kommentarer gitt i møtet, samt etterfølgende skriftelige kommentarer fra Statens vegvesen. Stavanger, 31. ma i 2012 2 Dovre Group og Transportøkonomisk institutt Regionpakke Bergen SAMMENDRAG Dovre Group og Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS1) av konseptvalg for Regionpakke Bergen. Hensikten med oppdraget er å sikre den faglige kvaliteten i beslutningsunderlaget før saken legges frem for
    [Show full text]
  • Samanstilling Av Innspel Til NTP 2022-2033
    Samanstilling av innspel til NTP 2022-2033 Sak nr. 2020/960 Nasjonal transportplan 2022-2033 Avsendar Innspel Kommentar frå Vestland fylkeskommune 10 kommunelag i • RV 15 Måløy – Otta. Rv 15 Strynefjellet er innarbeidd i innstillinga. Arbeiderpartiet o Ny tunnel Skåre - Breidalen må prioriterast med start i 1. periode av NTP 2022 – 2033. • Midlar avsett til skredsikring må aukast til minst NOK 72 MRD Det er rådd til å prioritere rassikring i NTP 2022 – 2033 i samsvar med Nasjonal Ras- sikringsgruppe si tilråding. Askøy kommune • Fylkes- og regionsenter er avhengig av effektivt I kollektivnettverk mellom arbeidsmarkedsregionene hvis man innstillinga vert det rådd til vidareutvikling av byvekstavtalen skal klare å oppnå nasjonale forventninger og krav til nullvekst i personbiltrafikken. I saka er det ikkje vurdert omklassifisering av fylkesveg til riksveg • Ber Vestland fylkeskommune om å støtte kommunens ønske om riksvei til regionsenteret Kleppestø. Båttilbod er fylkeskommunalt ansvar, og difor ikkje vurdert i saka. • Det bør utredes hvordan havnebassenget rundt Bergen kan Behovet for midlar til det grøne skiftet innan kollektivtransport er utnyttes for kollektivtransport, og det bør lages en teke opp i saka. kollektivstrategi på sjø. Midler til teknologiutvikling og investeringer bør prioriteres i nasjonal transportplan. • Nasjonal transportplan bør inneholde betydelige midler til Behov for midlar til utbetring av fylkesveg er teke opp i saka, anna utbedring av kritisk infrastruktur i kommunene. infrastruktur er ikkje relevant for ntp-saka. Atheno – Industriutvikling i Oppsummert prioriteringsliste: Det er rådd til å prioritere strekningane mellom ferjesambanda Sunnhordland 1. E39 Ådland - Svegatjørn (Hordfast) start første periode 2022- framfor store fjordkryssingar. 2027. Ber om at fylkeskommunen vil arbeide hardt for at det blir Ramme B som vert lagt til grunn for finansiering.
    [Show full text]
  • Rv.13 Skare – Bu
    Sivilingeniør Helge Hopen AS Rv.13 Skare – Bu Rv. 13, Sogn E16, Filefjell Voss E16, Bergen Bu Rv.7, Hardangervidda Fv.49, Bergen Odda Fv. 500, Kvinnherad Skare E134 Haukeli E134 Haugesund Rv.13, Ryfylke Trafikkanalyse 10. april 2021 Rv.13, Skare - Bu Trafikkanalyse INNHOLD 1 INNLEIING .................................................................................................................................................... 2 2 BAKGRUNN ................................................................................................................................................. 3 2.1 RAMMER OG PLANAR .................................................................................................................. 3 2.2 FØREMÅLET MED TRAFIKKANALYSEN ......................................................................................... 5 2.3 FRAMGANGSMÅTE OG VERKTY................................................................................................... 5 3 PROBLEMSKILDRING ............................................................................................................................... 6 3.1 RV. 13 SIN TRANSPORTFUNKSJON............................................................................................. 6 3.2 TRAFIKKMENGD .......................................................................................................................... 6 3.3 VEGSITUASJONEN ...................................................................................................................... 8 3.4 KONSEKVENSAR
    [Show full text]
  • Bergen Kommune
    BERGEN KOMMUNE Saknr 176/20 Arkivsak: 2018/43753 Til mottaker Nasjonal transportplan 2022 - 2033. Høringsuttalelse til plangrunnlag fra transportetatene Bergen bystyre behandlet saken i møtet 27.05.2020 sak 176/20 og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir innspill slik det fremgår av byrådets vurderinger med følgende tillegg: Tillegg 1. avsnitt «Prioriteringer»: E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast) vil medføre en stor trafikkøkning både på selve fjordkrysningen også inn mot Bergen. Prosjektet vil gjøre det svært vanskelig å nå nullvekstmålet Bergen er forpliktet til som følge av byvekstavtalen. Både med basis- og høy ramme vil det slik Bergen vurderer det være svært krevende å finne rom for både Hordfast og samtidig prioritere Arna-Voss og viktige kollektivprosjekter som bybanen til Åsane. På bakgrunn av overnevnte vil ikke Bergen prioritere realisering av Hordfast slik det er planlagt realisert. Forslag til prioriteringer Bergen kommune er av den klare oppfatning at en sterkere prioritering av byenes utfordringer gir større samfunnsøkonomisk nytte enn forslaget fra transportetatene (Statens vegvesen) om i større grad å prioritere korridorvise vegprosjekt mellom byer, noe som bidrar til økt trafikk og økte utslipp av klimagasser. E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast) vil medføre en stor trafikkøkning både på selve fjordkrysningen også inn mot Bergen. Prosjektet vil gjøre det svært vanskelig å nå nullvekstmålet Bergen er forpliktet til som følge av byvekstavtalen. Både med basis- og høy ramme vil det slik Bergen vurderer det være svært krevende å finne rom for både Hordfast og samtidig prioritere Arna-Voss og viktige kollektivprosjekter som bybanen til Åsane. På bakgrunn av overnevnte vil Bergen ikke prioritere realisering av Hordfast slik det er planlagt realisert.
    [Show full text]
  • KVU Voss – Arna Konseptvalutgreiing for Transportløysing Veg/Bane
    KVU Voss – Arna Konseptvalutgreiing for transportløysing veg/bane HOVUDRAPPORT April 2014 KVU Voss - Arna Framside: Ved Storevik, mellom Bolstadøyri og Evanger. Foto: Inge Hjertaas, Jernbaneverket 2 KVU Voss - Arna Forord Konseptvalutgreiinga (KVU) for Voss - Arna omfattar strategiar for utvikling av denne transportåra fram mot 2050. Rapporten er utarbeidd av Statens vegvesen og Jernbaneverket etter oppdrag frå Samferdselsdepartementet. Utgreiinga skal danne grunnlag for Regjeringa sin konklusjon om val av konsept og vidare planlegging. KVU skal normalt kvalitetssikrast av eksterne konsulentar (KS1). Dette vil Samferdselsdepartementet ta standpunkt til i løpet av KVU-prosessen. KVU skal byggjast opp i samsvar med krav frå Finansdepartementet (Rammeavtalen) i seks hovuddelar: Behovsanalyse Mål og strategidokument Overordna kravdokument Mulighetsstudie Alternativsanalyse Føringar for forprosjektfasen Kapittelinndelinga i denne konseptvalutgreiinga byggjer opp om dei seks hovuddelane slik: Behovsanalyse Innleiing Situasjon Behovsvurdering – prosjektutløysande behov Mål og strategidokument Mål – samfunnsmål, effektmål Overordna kravdokument Overordna krav Mulighetsstudie Moglege løysingar Konsept Konseptanalyse Oppfylling av mål og krav Samfunnsøkonomisk analyse Andre verknader Drøfting og tilråding Føringar for forprosjektfasen Oppfølgjande planlegging Prosjektgruppa har hatt følgjande deltakarar: Statens vegvesen (SVV): Kjell Kvåle – prosjektleiar, Bjørn Alsaker, Erik Johannessen, Olav Lofthus, Liv Janne Kvåle, Arnfinn Ansok Jernbaneverket
    [Show full text]
  • Bergen Kommune Gjengis Under, I Tillegg Oversendes Byrådssak Og Bystyrets Vedtak
    BYRÅDSAVDELING FOR KLIMA, MILJØ OG BYUTVIKLING BKMB - kommunaldirektørens stab SAMFERDSELSDEPARTEMENTET Vår referanse: 2018/43753-46 Postboks 8010 DEP Saksbehandler: Øivind Hauge Støle 0030 OSLO Dato: 8. juni 2020 Deres ref.: Høringsinnspill til Nasjonal transportplan, ettersendelse av vedtak i Bergen bystyre Det vises til tidligere oversendt høringsuttalelse, etter behandling av saken i Utvalg for miljø og byutvikling 14. mai 2020. Bergen bystyre vedtok sak om høringsuttalelse til Nasjonal transport 2022-2033 i sitt møte 27.05.2020. Endelig høringsuttalelse fra Bergen kommune gjengis under, i tillegg oversendes byrådssak og bystyrets vedtak. Høringsuttalelsen inngår som del av byrådssaken, og viser i enkelte tilfeller til bakgrunnsdokumentasjon i byrådssaken. Det kan derfor være hensiktsmessig å lese byrådssaken i sin helhet. Høringsuttalelsen blir også sendt inn via Samferdselsdepartementets nettsider. Bergen kommunes høringsuttalelse: «Bergen kommunes innspill er delt i to hoveddeler; den første er en tilbakemelding på NTP- prosessen og transportetatenes forslag til prioriteringer i ny NTP 2022-2033, mens andre del er Bergen kommunes forslag til prioriteringer. NTP-prosessen og forslag til prioriteringer fra transportetatene Ny modell for prosess og organisering av arbeidet med NTP I utgangspunktet er Bergen kommune positive til at departementet fornyet NTP- prosessen, særlig med tanke på tidlig politisk involvering av regionene og de største byene. Med ny innretning på NTP forventer Bergen kommune at Regjeringen og Stortinget er bevisst at en nasjonal transportpolitikk kan bli et av de viktigste verktøyene til å løse vår tids største samfunnsutfordring; å redusere verdens klimagassutslipp. På dette området har Norge tatt en offensiv rolle i oppfølgingen av internasjonale avtaler som Paris-avtalen. Vegtransport har størst utslipp blant sektorene som ikke er kvotepliktige.
    [Show full text]
  • “Kjuagutt Og Stril - Mindre Bil” Konseptvalgutredning (KVU) for Transportsystemet I Bergensområdet
    “Kjuagutt og stril - mindre bil” Konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Bergensområdet RAPPORT Statens vegvesen Region vest Dato: 13.05.2011 eustrheim wongstd wodlen pedje wsfjorden vindås døy wnger tur Øygrden vindås oss 5 5 uollsnes welnd ssdlsstø hle unrvik 5 ksdl 5 prekhug vonevåg lestrndE rylkje eskøy 5 Åsne ysterøy mnnger xyorg 5 irdl ksdl iidsvåg 5 qrnes Ågotnes pollese uleppestø sndre ern 5 5 5 5 unppE xordnesndviken 5 skog 5 mnnger pjell ispelnd trume voddefjord winde pyllingsE vndås uvm dlen ysse fergen øreide fergen lufthvn xesttun uokstdndsli koge pn und ulokkrvik yftelnd pus ys øvik ysøyro eustevoll ysnes fergensområdet ettstedsrel @fA fyne @åpnes juni PHIHA x entrumssoner @fA fyne P trF 4 egnett ingveg vest Itr @åpnes juni PHIHA H S IH IS kilometer perjeE og åtruter ingveg vest Ptr Forord Statens vegvesen Region vest har hatt ansvar for gjennomføring av konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet i Bergensområdet. Oppdraget er formelt bestilt av Samferdselsdepartementet i brev av 29.01.2009. Resultatene fra KVU, med høring og KS1, vil være innspill til kommende rullering av Nasjonal transportplan 2014-2023. KVU er også et faglig grunnlag og innspill i arbeidet med å etablere en eventuell regionpakke for Bergensområdet. KVU har vært organisert med et overordnet politisk kontaktutvalg, og en faglig administrativ styringsgruppe. Utredningen er gjennomført i nært samarbeid med en prosjektgruppe med deltakere fra kommuner/regionråd, fylkeskommune, og representanter for næringsliv og miljøverninteresser. Konsulent for arbeidet har vært Norconsult AS, i samarbeid med Econ Pöyry og Urbanet Analyse. Bergen, mai 2011 Statens vegvesen Region vest Foto framside: Knut Opeide 5 KVU for transportsystemet i Bergensområdet Innhold Innhold 1 Innledning................................................................................................
    [Show full text]
  • Bergen Line Projects – UVM
    Bergen Line Projects – UVM Torbjørn Søderholm, railway engineering project manager Brit Borsheim Henriksen, contract consultant Contractor Day, Bane NOR Energi, April 2019 PROJECT PORTFOLIO • UAF – Arna Fløen development • NBF – Nygårdstangen Bergen Fløen • UAS – E16/Voss Line Arna Stanghelle 3 Arna-Fløen Main facts • Cost: 4.4 billion • Time: 2014-2022 • Planning phase: Construction phase Arna-Fløen • Double track on the section from Arna station to Fløen by building a new, parallel tunnel through Ulriken. • 7.8 km tunnel, 7 km of which will be bored using a tunnel drilling machine, with fixed track. • Extensive refurbishment of Arna station in two construction phases. • 2 new, parallel railway bridges in Fløen. • Upgrading of existing Ulriken tunnel. • Major requirements for coordination during the construction period due to operations on existing track. • The track from Bergen station to Arna's northern Europe's busiest single track. When the double track is complete, it will be possible to double the frequency of train services on the section. 5 Arna Fløen development K04 station Arna Fløen development UUT21 UUT25 UUT31 Railway UUT23 Existing New Ulriken UUT41 Signal Arna Station engineering Ulriken tunnel tunnel Existing Ulriken tunnel New Ulriken tunnel Fløen 6 UUT 31 Railway engineering • Multidisciplinary railway engineering contract • Track/points • Overhead line • Electrical, high-voltage installations • Electrical, low-voltage installations • Telecoms installations 7 Low-voltage system work scope • Low-voltage system scope •
    [Show full text]
  • Report Phase 3 October 2007
    Feasibility Study Concerning High-Speed Railway Lines in Norway Report Phase 3 October 2007 Feasibility Study Concerning High-Speed Railway Lines in Norway Contents Preface VII 1 Methodological Concept 1 1.1 Case With and Case Without 3 1.2 Reference Case 2020 3 2 Alignment Planning 4 2.1 Basic Aspects 4 2.1.1 Freight Traffic 5 2.1.2 Considerable Planning of Jernbaneverket 6 2.1.3 Capacities 7 2.1.4 Environmental Aspects 7 2.2 Investigated corridors 9 2.2.1 Oslo – Bergen via Hallingdal and Hardangervidda 9 2.2.2 Oslo - Porsgrunn - Kristiansand 11 2.2.3 Oslo – Haukeli – Bergen /-Stavanger 13 2.2.4 South-Norwegian High-Speed-Ring (Den Sørnorske Høyhastighetsringen) 14 3 Operation Planning 18 3.1 Running Time Calculation 18 3.2 Operational Planning 22 4 High-Speed-Offer 23 4.1 Oslo – Bergen via Geilo/Voss 23 4.1.1 Situation in the Reference Case 2020 23 4.1.2 Basic Route Management of New Built Line 23 4.1.3 Stop Patterns 23 4.1.4 Travel Times 25 4.1.5 Level of Service 26 4.2 Oslo – Bergen / Stavanger via Haukeli 26 4.2.1 Situation in the Reference Case 2020 26 4.2.2 Basic Route Management of New Built Line and Stop Patterns 26 4.2.3 Travel Times 27 4.2.4 Level of Service 28 4.3 Oslo – Kristiansand – Stavanger – Bergen 28 4.3.1 Situation in the Reference Case 2020 28 4.3.2 Basic Route Management of New Line Porsgrunn/Skien - Stavanger - Bergen 29 4.3.3 Stop Patterns between Oslo and Porsgrunn/Skien 29 4.3.4 Stop Patterns between Porsgrunn/Skien and Stavanger 29 4.3.5 Stop Patterns between Stavanger and Bergen 32 4.3.6 Travel times 32 4.3.7
    [Show full text]
  • The Principles of Norwegian Tunnelling
    THE PRINCIPLES OF Photo: Gunnar Kopperud NORWEGIAN TUNNELLING NORWEGIAN TUNNELLING SOCIETY PUBLICATION NO. 26 NORWEGIAN TUNNELLING SOCIETY REPRESENTS EXPERTISE IN • Hard Rock Tunneling techniques • Rock blasting technology • Rock mechanics and engineering geology USED IN THE DESIGN AND CONSTRUCTION OF • Hydroelectric power development, including: - water conveying tunnels - unlined pressure shafts - subsurface power stations - lake taps - earth and rock fill dams • Transportation tunnels • Underground storage facilities • Underground openings for for pub- lic use NORSK FORENING FOR FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK Norwegian Tunnelling Sosiety [email protected] - www.tunnel.no www.nff.no Photo: Hæhre Entreprenør AS THE PRINCIPLES OF NORWEGIAN TUNNELLING Publication No. 26 NORWEGIAN TUNNELLING SOCIETY 2017 DESIGN/PRINT BY HELLI - VISUELL KOMMUNIKASJON, OSLO, NORWAY NORWEGIAN TUNLLIN E NG SOCIETY PUBLICAO TI N NO. 26 PUBLICATION NO. 26 © Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk NFF ISBN 978-82-92641-39-2 Front page image: Gunnar Kopperud Layout/Print: HELLI - Visuell kommunikasjon AS [email protected] www.helli.no DISCLAIMER “Readers are advised that the publications from the Norwegian Tunnelling Society NFF are issued solely for informational purpose. The opinions and statements included are based on reliable sources in good faith. In no event, however, shall NFF or the authors be liable for direct or indirect incidental or consequential damages resulting from the use of this information.” 2 NORWEGIAN TUNLLIN E NG SOCIETY PUBLICAO TI N NO. 26 FOREWORD The Norwegian Tunnelling Society NFF is publishing this issue No. 26 in the English Language series for the purpose of sharing with international colleagues, and friends, the experiences of tunnel and cavern construction along with examples of underground use.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2017
    Årsrapport 2017 Jernbanedirektoratet Dokument nr.: [Dokumentnr] Dato: 15.03.2018 Årsrapport 2017 Innhold 1 Leders beretning .................................................................................................................................. 3 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall ..................................................................................... 5 3 Årets aktiviteter og resultater ............................................................................................................ 7 3.1 Hovedmål 1 – Framkommelighet .......................................................................................... 13 3.1.1 Kjøp av transporttjenester med tog ................................................................................... 13 3.1.2 Kjøp av infrastrukturtjenester ............................................................................................ 15 3.6 Hovedmål 2 – Trafikksikkerhet .............................................................................................. 23 3.7 Hovedmål 3 – Miljø ................................................................................................................. 25 3.8 Hovedmål 4 – Universell utforming ....................................................................................... 26 3.9 Andre forutsetninger og krav .................................................................................................. 27 3.9.1 Effektivisering – Tiltak og gevinster ..................................................................................
    [Show full text]