Årsskrift for Modum Historielag 2011 26
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2011 26. ÅRGANG Modum Historielag Bli medlem! Betal kontingent kr. 100 til bankgirokonto 2270.03.02087 og få årsprogrammet tilsendt. Besøk heimesidene våre www.modum.historielag.org med mye informasjon og historisk stoff. Bestill eldre nummer av Gamle Modum! Pris 25 kr. pr. nummer, 400 kr. for alle utgaver (unntatt1986 og 1989). Bestilles hos sekretæren. Innholdsfortegnelse på heimesida. Kontaktadresse e-post: [email protected] eller [email protected] Historielagets styre i 2011: Leder og sekretær: Wermund Skyllingstad, Gamle Kirkeveg, 3370 Vikersund. E-post: [email protected], tlf. 32 78 83 91 Kasserer: Christoffer Bye, Hasselbakken 24, 3300 Hokksund Nestleder: Per A. Knudsen, Sinkvegen, 3340 Åmot Bjørg Randi Hovde, Snarum Erling Løken, Vikersund Ingvor Sønju, Åmot Gunnar Hellerud, Vikersund Arne Saastad, Snarum Jorunn Stubberud, Vikersund ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2011 26. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Kåre Norli Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien 161, 3330 Skotselv E-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Innholdsfortegnelse: PER OLE BUXRUD: ERLING DIESEN: Østre Åmot ........................................................ 3 Bladet «Moingen» .............................................. 47 PER OLE BUXRUD: JON MAMEN: Min barndoms Åmot ....................................... 6 Kirken og arbeiderbevegelsen .......................... 49 BIRGER HAUGEN: AASE HANNA FURE:: Minner fra Geithus i 1920-årene ........................ 17 Aagot Røgeberg ................................................. 51 KÅRE NORLI: ARNT BERGET:: Sangkor – mer enn sang .................................... 27 Klesvask ved Snarumselva i gamle dager ....... 53 ARNT BERGET: UNNI TEIGEN: Magnesittverket på Morud ............................. 31 Barndomsminner fra Olaroa ............................. 55 JON MAMEN: OSCAR MAGNUSSSON: Fest for universitetet 1811 .................................. 36 Om hvordan en mann dør ................................. 57 CHRISTIAN TEILMANN: ASBJØRN LIND: Indberetninger ................................................... 37 Thorbjørn Egner og Modums Blaafarveværk ................................... 59 JON MAMEN: Peder Sandager .................................................. 39 INGAR HELLERUD: Seterløpet 75 år. Norges eldste skogsløp .......... 64 WERMUND SKYLLINGSTAD OG ERLING DIESEN: LARS ANDREAS ROALD: To år med «Hjemmets Lykke» i Geithus .......... 40 Noen gamle flommer i Simoa ........................ 66 UNNI VENKE HOLM: OLAV SØRENSEN: Innvandring fra Sverige på 1800-tallet. En fergemann og en forherda halling .............. 67 Fra Munkedal til Modum .................................. 43 Forsidebilde: Julekort fra 2. verdenskrig. Tegnet av Thorbjørn Egner Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund 2 Per Ole Buxrud: Østre Åmot Det som i dag er østre Åmot sentrum, var frem til 1822 én eiendom, Mælum. Da ble eiendommen delt, og Johan Henrich Darjes overtok Enger med Bårud. Det antas at Bårud ble skilt ut i den perioden Embretsfoss fabrikker var eier av Enger gård. Mælum het fra gammel av Medalheimr, som betyr «mellomgården». Av den grunn er riktig uttale «Melum». På grunn av at Mælum fra gammelt av var en sentral gård i Modum, ble bygningene fredet i 1923. Det var på østre Åmot at Modum formelt ble Modum kommune. Det skjedde på Enger gård i 1837 i forbindelse med at formannskapslovene ble innført i Norge. Disse lovene medførte opprettelsen av herreder (nå: kommuner) med lokalt selvstyre. Før den tid var det amtmannen som dominerte. I referatet fra «startmøtet» for opprettelsen av Modum som Bygging av Korketrekkeren, ca. 1924. Åmot Hospits sees helt til høyre i bildet. Til venstre for hospitset ligger herred står det blant annet: stallene. Bak stallene ligger delvis skjult Åmot Apotek. På «Aar 1837, den 16de September, var Formandskapet høyden bak apoteket ligger Sundhaugen skysstasjon. i Modum forsamlet på Thingstedet Gaarden Enger. Foto: Ukjent. Formandskapet ble antaget gyldig. Valget fik saadant Udfald: Til Ordfører Auen Gregersen med 4re Stemmer. Korketrekkeren ble bygd som «nødsarbeid» i perio- Til Vice-Ordfører Johan Darjes med 6 stemmer.» den 1921–1926. Brua over jernbanen og veien heter Auen Gregersen var eier av Mælum gård, og Johan Toppen bru. Før Korketrekkeren ble bygd, gikk veien Darjes eier av Enger gård. i en bratt bakke nord for dagens bru, med grinder ved jernbaneovergangen. Familien som bodde på Samferdsel småbruket Hengsle, nær jernbaneovergangen, hadde Det var sundsted ved Drammenselva før Åmot bro ansvaret for å lukke grindene når toget var ventet. sto ferdig i 1852. Da ble mennesker og varer fraktet I mange år var det Ellen Nilsen som besørget dette. over av sundmenn. Sundhaugen Skysstasjon, der Korketrekkeren-anlegget, med Lusekoll bru som ble virksomheten startet i 1759, var en naturlig del av bygd som en del av det hele, har nasjonal verdi som trafikken over sundet. På skysstasjonen var det staller. veihistorisk kulturminne, og den ble av den grunn Fra 1777 hadde de også overnatting for reisende. På vernet i 2009. I begrunnelsen for at den ble vernet, Bjørndalen, inntil dagens Bjørndalsveien, var det het det om anlegget: «– det er sjeldent, med høy også skysstasjon. Åmot bro var en 54 meter lang arkitektonisk og estetisk verdi, og har i tillegg stor hengebro som gikk fra vestsiden av Åmot til øya identitetsverdi.» Lusekollen. På broen er det en støpt metallplate med Betydelige veiomlegginger. I papirer hos Statens disse ordene: «100 mand kan ieg bære, men svigter vegvesen fremkommer det at veien som erstattet under taktfast marsch.» Brua ble brukt i nesten 90 dagens Gamle Sigdalsvei fra Korketrekkeren og opp år. Den ble tatt ned i 1952. Nå er den gangbru over mot sentrum ble tatt i bruk i 1928. Hovedveien inn i Akerselva i Oslo. Samtidig som Åmot bro i 1852 ble Åmot sydfra, over Bjørndalen, ble i 1939 erstattet med bygd og tatt i bruk over Drammenselva fra vestsiden dagens vei. Veien mot Steinbru, som tidligere gikk til Lusekollen, ble også Lusekoll bru bygd. Det var en ned dagens Embretsfossveien og over «Skaustupet», «sprængværksbro» fra Lusekollen og inn til østsiden. ble tatt i bruk i 1950. «Motorveien», som går nordover Den ble erstattet med nye Lusekoll bru i 1922. Etter fra Enger, ble tatt i bruk i 1978. at sundet i 1960-årene ble fylt igjen for å utvide veien mellom Korketrekkeren og den nye brua, ble Gamle veinavn Lusekoll bru tatt i bruk som gang- og sykkelvei. Den Lilleåsgata har navnet sitt fra småbruket som lå nye betongbrua over Drammenselva ble tatt i bruk innerst i dagens Televeien. Dagens Øvre og Nedre i 1940. Louisenbergvei har navnet sitt etter «fruen på 3 Enger», Louise Darjes, som hadde lysthus på noen fabrikker var sentrale i å skape det Åmot vi kjenner berg som gikk under navnet Louiseberga. I min i dag. oppvekst var navnet «Strømbakken», etter en Strøm som bodde øverst i veien, der Anna Fredriksen nå Øståsen bor. Bårudveien har navnet sitt fra gården Bårud. For folk på østre Åmot var og er Øståsen et popu- Bålettbakken har navnet sitt fra eiendommen Baalet. lært friluftsområde både sommer og vinter. «Dæla- Embretsfossveien har navnet sitt fra fossen og veien», som starter ved «Saga» ovenfor Jellum- fabrikken. Rosthaugveien, som går forbi Åmot kirke gårdene, var hovedforbindelsen dit. På vinterstid og kirkegården, het for 120 år siden Raastadbakken. var det imponerende når mann og hest, på vei til Navnet kommer ganske sikkert fra at sorenskriveren, Embretsfoss eller Wassend-saga, kom kjørende med som frem til 1780 bodde på Mælum, hadde dette store tømmerlass på slep. I 1953 var skogsbilveien som vei opp til «rådstua». Jellumveien har navnet Damtjernveien ferdig, og tømmertransporten ble sitt fra gården Jellum, og Bjørndalsveien fra gården overtatt av lastebiler. Denne veien gjorde det også Bjørndalen. enklere for Åmot-folk å komme seg opp på Øståsen. Randsfjordbanen Glomsrudkollen sinkgruver Banen var i 1866 ferdig fra Drammen til Vikersund. I disse gruvene på Øståsen, rett opp for Åmot, var det Åmot stasjon ligger 22,7 m.o.h. Stasjonen ble raskt forsøksdrift og drift i forskjellige perioder fra 1870. stor og viktig for person- og godstrafikk, ikke minst I toppåret 1908 var hele 56 mann i arbeid. Anlegget på grunn av Åmots store omland, spesielt Sigdal og besto av 10 gruvehull, sjakter, og en hovedgruve, Eggedal. De første årene lå stasjonens bygninger øst stoll, 700 m lang. Hovedsjakta ned til stollen var for jernbanesporene. I forbindelse med at stasjonen 70 m dyp. I 1910 ble det anlagt kraftlinje fra Embrets- ble utvidet med flere spor, ble dagens bygninger satt foss til anlegget. Det var planer om taubane ned til opp. Stasjonen hadde, i tillegg til det vakre bygget som Døvikfossen for å vaske ut malmen der, men den huset kontorer for stasjonsmester, telegrafist og andre generelle økonomien og den lave konsentrasjonen av samt bolig for stasjonsmesteren, stort pakkhus med sink i malmen førte til nedleggelse av gruvene i 1921. innendørs jernbanespor, og sidespor ned til området I dagligtale omtales området som «Skjerpet». som gikk under navnet Sion. Der var det pakkhus for tremasse fra Kongssagene tresliperi på den andre Storbranner siden av Drammenenselva. Nord på stasjonsområdet I 1945 brant Enger gård. Året etter brant Wassend var «vanntårnet», der damplokomotivene ble fylt sag; den ble antent av brennende treverk som blåste opp. I 1868 var jernbanen ferdig frem til Randsfjorden. over Drammenselva i forbindelse med at det brant på Breivik gård. Den gang