Laksefiske I Drammenselva
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Sportsfiskemuligheter i Midtre Buskerud Flest fiskearter finner vi i Drammenselva og Tyrifjorden med 13 ar- ter av fisk, samt ferskvannskreps. Laks- og sjøørretfiske i området like nedenfor Dø- Det er gode parkeringsmu- Drammenselva vikfossen samles mye fisk ligheter nedenfor Døvikfos- utover sommeren og høs- sen på begge sider av elva. Til tross for at Drammens- ten, og dette gir grunnlag Ved elva er det bygget «hu- elva ble rammet av den for et godt laksefiske her. I ker» slik at det går an å sø- dødbringende lakseparasit- rekordsesongen 1990 ble ke ly for uvær. Det er fritt ten Gyrodactylus salaris i det tatt over 4 tonn laks på salg av både døgn- og se- 1987 har fiskerforeningene strekningen mellom Hokk- songkort. Det er avsatt en og grunneierne langs elva sund og Døvikfoss. Nor- egen fluesone annenhver takket være en iherdig kul- malfangsten ligger årlig på dag på en strekning på vest- tiveringsinnsats klart å opp- ca. 2 tonn, med en gjen- siden av elva nedenfor Dø- rettholde et meget bra lak- nomsnittsstørrelse på laksen vikfossen. Ellers er det til- sefiske. på 5-7 kg. Årvisst tas det latt å bruke flue m/dupp, rugger på 17-18 kg. sluk, samt mark og tubeflue med søkke. Det går også opp en del sjøørret i Drammenselva. Laks Vanlig størrelse er 1-2 kg, Laksen vandrer via lakse- men år om annet tas det ek- trappa i Hellefossen (Hokk- semplarer på opptil 6-8 kg sund) opp til Døvikfossen nedstrøms Døvikfossen. syd for Åmot sentrum. I Fiske etter ørret og annen innlandsfisk i elvene Drammenselva fra Døvik- Fra Døvikfossen er det til- flotte naturopplevelser, foss-Tyrifjorden rettelagt fiskersti på østsi- f.eks. er det ikke sjelden å Ovenfor lakseførende den av elva opp til Geithus, se elgen beitende på van- strekning er Drammenselva og herfra videre langs berg- vegetasjonen i de mange ei svært god ørretelv. Årlig sjø helt opp til Vikersund. evjene oppover langs elva. blir det tatt storørret på 4-5 Langs denne stien ”Modum kg i elva, og rekordfisker på på langs” er det mange na- Simoa 8-10 kg forekommer. Ørre- turskjønne områder og gode Simoa er elva som kommer ten er feit og fin, og gjen- muligheter for å ta seg en fra Sigdal. Med unntak av nomsnitts-størrelsen ligger koselig rast ved elvekanten. strykene nedenfor den im- på 400-500 gram. Nærings- ponerende Haugfossen (37 tilgangen i elva er god, og Snarumselva fra Grav- meters fall) er elva for- fisken vokser særlig raskt foss-Krøderen holdsvis stilleflytende. Elva fra 25 cm og oppover. For å På den nederste strekningen har en tett bestand av ørret utnytte den gode veksten er av Snarumselva mellom og abbor. Ellers er det en minstemålet derfor satt til Kaggefoss og Gravfoss er moderat bestand av sik og 30 cm. det fine stryk og høler med ål i elva. Den store tettheten god bestand av ørret. Oven- av ørret gjør at det er lett å for Kaggefossdammen er få fisk i Simoa. På fine elva stilleflytende på en sommerdager vaker det tett lang strekning. Her er det , og mang en ung fisker har Ørret rikelig med frodig kantve- blitt bitt av sportsfiskerba- getasjon og mange spen- sillen ved Simoas bredder. Fiskesesongen begynner al- nende evjer med et rikt dy- Ørreten blir sjelden over 35 lerede 1. april, og det blir reliv. cm, og gjennomsnittsvekta årlig tatt en del stor ørret på på fisken er ca. 150 gram. sluk og mark i april-mai. Simoa blir svært grå av lei- Utover forsommeren gir re i forbindelse med snøs- vanligvis fluefiske det beste Gjedde melting og regnværsperio- fangstutbyttet. Om høsten der. I slike perioder kan det er det igjen en god periode Av fisk er det gjedda og være et godt markfiske der for sluk- og markfiske etter hvor sidebekker renner inn ørret. Ved siden av ørretfis- abboren som dominerer. Særlig abboren når stor elva. Ellers biter ørreten ke er det også gode mulig- villig vekk på sluk, spinner heter for å fiske gjedde og størrelse i denne delen av elva, og eksemplarer på 1- og flue om sommeren. abbor, særlig på de stillefly- Simoa er ei fin elv for pad- tende partiene av elva. El- 1,5 kg er ikke uvanlige. En padletur på denne delen ling og roing. Fra Haugfoss lers finnes det stor sik i el- er elva roligflytende helt va, samt ål opp til Gravfoss. av elva kan by på mange opp til Kolsrudfossen i Sig- av elva på høsten, men åle- dal (ca. 12 km). En padletur bestanden har i seinere tid med sluk eller flue vil med blitt mindre. Ålen er nå to- stor sannsynlighet gi bruk- talfredet. bar fangst av ørret og ab- Som en kuriositet kan det bor. Ålefiske ga tidligere også nevnes det finnes el- gode fangster i nedre deler vemusling i Simoa. Elvemusling Fiske i vann og innsjøer Tyrifjorden tid mangelfull, og det fore- Tyrifjorden har i mange år Den vanligste fiskemetoden går heller ikke noe målrettet vært ei perle for de som er i Tyrifjorden er dorging fiske etter stor ørret i fjor- ute etter den virkelig store med sluk, dvs. å ha sluk(er) den. ørreten. I fjorden finner vi hengende etter båt. en av landets ypperste stor- Bergsjø ørretbestander. Fra gyte- og Krøderfjorden I Bergsjø mellom Viker- oppvekstplassene i Rands- I likhet med Tyrifjorden sund og geithus er det gjed- elva (Ringerike) og Dra- finnes også en storvokst ør- de og abbor som er de van- menselva ved Vikersund retstamme i Krøderfjorden. ligste fiskeartene. Ellers vandrer ørretungene ut i Etter 1990 kom det også finnes en tynnere bestand fjorden og livnærer seg på gjedde i Krøderfjorden. av ørret og sik. Tidligere annen fisk, hovedsakelig Dorgefiske har etter hvert var det godt fiske fra tøm- krøkle og sik. Det at ørreten også blitt vanlig i Krøder- meret som lå lagret etter lever som rovfisk gjør at fjorden, og det rapporteres fløtningen. I dag tas det en den vokser raskt og oppnår om store fangster av gjed- del fisk ved dorgefiske og vekter på opptil 15 kg. År- de, samt en del stor ørret. stangfiske fra land. lig blir det tatt fisk på 10-12 kg. i fjorden ved dorging Soneren Fjellvann med sluk. Om sommeren Soneren har tette bestander I Sigdal og Krødsherad er trekker gjerne stor ørret fra av ørret, abbor og sik. Dette det mange flotte fjellvann fjorden ned mot Vikerfos- gjør at gjennomsnittsstør- med bestander av ørret. I sen på næringssøk. I perio- relsen på fisken er relativt noen få vann finnes også der med stor klekking av beskjeden. Det rapporteres røye, men denne er oftest vannlevende insekter kan imidlertid tidvis om fangs- småfallen. Store områder i det være godt ørretfisk på ter av ørret på flere kilo, Sigdal har blitt kalket, og denne strekningen. Ellers er noe som viser at også Sone- fiskefangstene i mange det gode muligheter for ren har en storørretpopula- fjellvann har tatt seg bety- gjedde- og abborfangster på sjon. Kunnskapen om den- delig opp de seinere årene. strekningen. ne populasjonen er imidler- Skogsvannene Her er det kalket og kulti- I regionen er det flere hund- I Holleia er det også mange vert fisk i et titalls vann. re skogsvann. I de aller fine fiskemuligheter. I Sys- fleste av disse er det fisk. levassdget finner vi flere Nordvest for dette område Abboren er den vanligste gode fiskevann. Som en ku- finner vi nedalsvassdraget, fiskearten, men det finnes riositet kan nevnes at Sysle- der det også er gode fiske- også ørret i svært mange av tjern er det eneste vannet i muligheter i et titalls kalke- vannene. Selv om abboren Modum med en selvrepro- de vatn. jevnt over er småfallen gjør duserende bestand av røye. dens bitevillighet gjennom Også for Holleiaområdet er I Grønhovdelvas nedslags- hele året den til en populær det utarbeidet gode turkart felt er det også mange kal- fisk for sportsfiske. som viser både fiskevann kede vann som har utviklet og turmuligheter til fots og seg til gode fiskevann. Om- med sykkel. rådet er dessuten kjerneom- rådet i det som er venet un- Et annet område som har der navnet Trillemarka. blitt kalket er åspartiet mel- Abbor lom Simostranda og bingen. Videre er det etablert et På et godt utbygget skogs- Her selges det fiskekort, og kalkings- og fiskekortområ- bilveinett er det god til- det er muligheter for fangs- de i Vestbygda i Eggedal. gjengelighet til mange gode ter av både ørret og abbor i Her er det muligheter for fiskevann. Flere steder er vannene inne på åspartiet. både abbor og ørretfiske i det tilrettelagt med selbe- flere vann i området Bøles- tjent fiskekortsalg ved I Sigdal kalkes det mange eter, Kodalsseter og over bomkasse ved begynnelsen vassdrag. Dette gir gode mot Buinsetrene og Sloko. av skogsbilveien. fiskemuligheter, og spesielt kan vi nevne vannenen I Krødsherad finner vi fis- De mest attraktive fiskeom- langs Horgavassdraget, med kerike vann langs veien rådene finner vi i Finne- Lauvnesvatnet og Horge- over mot Sigdal. Glessjøen marka. Hit går det skogs- vatnet som de største og og Fyrandvatnet har gode bilveier inn fra Åmot, Geit- fiskerikeste. Ellers finner vi bestander av abbor og ørret. hus og Vikersund. Det sel- et titalls vann innover lang Ellers er det fiskemulighe- ges et felles fiskekort for al- Gryteelva. Her selges også ter i noen vann i Krødshe- le vannene i Finnemarka, fiskekort. raddelen av Holleie, samt i og det er utarbeidet et godt området over mot Sokna og turkart for området. Med Lenger nord i bygda er det Redalen. sykkel får du tilgang til mi- blitt etablert et stort fiske- levis med skogsveinett som område vest for andersnat- er stengt for motorisert ten omkring Borofjellet.