Arild Asnes 1970

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Arild Asnes 1970 «Arild Asnes 1970» Gammel og ny litteratur fra Kina Alsvik, Torkild 2017 4, 4 «Belgica» «Belgica» - selfangstskuta fra Svelvik Høylie, Per 2007 68 «Drafn» Ski- og ballklubben «Drafn» 100 år Stabæk, Bjarne 2010 106 «Dragekongens datter» Gammel og ny litteratur fra Kina Alsvik, Torkild 2017 4, 4 «Harmonien» Sangens og musikkens hus – et 80-års minne Evju, Liv 1998 105 «Riflen» Skytterlaget «Riflen» 150 år Lien, Asbjørn 2010 101 «Skiold» Skiold-hytta s.n. 2010 112 «Skjenkestua» Gamlebyens ukjente skatter Sellæg, Jo 2000 97 17.mai feiring 17. mai 1911 Alsvik, Torkild 2010 158 17.mai-feiring Uforglemmelige 17.mai 1847 – en nasjonaldag… Sellæg, Jo 1997 18 1905 1905 Berg, Rolf A. 2005 145 1905 Demonstrasjon mot unionstilhengere Johansen, Hans 2005 67 1905 Historiske dager – sett gjennom hverdagslivet Alsvik, Torkild 2005 70 1905 Skansene fra 1905 Mjelva, Martin 1990 88 1905 Skansene på Bragernesåsen – ledd i en forsvarsplan Alsvik, Torkild 2005 78 1905 Tema: 1905 i Drammen Alsvik, Torkild 2005 50 8.marsteatret 8.marsteatret 1975-2005 og Betzy krisesenter 1980-2005 Sørli, Erling 2005 31 Aabel, Hauk Hauk på skrå bredder i Drammen Sellæg, Jo 2000 162 Aaserud teglverk Folk på Strømsø i 1722 Alsvik, Torkild 2019/4 38 Aass bryggeri Fra sprit til øl – bryggeriet ved Nedre Sund Michelsen, Jan Bernhoft 2008 155 Aass, Jens Landmark Varme ved elva Alsvik, Torkild 2018/4 22 Aass, P. Ltz. Det var en gang et lite bryggeri Michelsen, Jan B. 1994 182 Aass, P. Ltz. Varme fra Aass Sellæg. Jo 2001 127 Aass, P. Ltz. Varme ved elva Alsvik, Torkild 2018/4 22 Akebakken Sport og idrett i «skauen» Evju, Liv 2012 12 Album, Andreas Garmann Formannskapsloven i Drammen 1837 Wiik, Jorunn 2008 149 Alkohol Biskop og avholdsmann – Jens Lauritz Arup Alsvik, Torkild 2011 33 Alkohol Da brann og tørst ble slukket C.J. 1997 170 Alkohol Drikke til festen Alsvik, Torkild 2010 162 Alkohol Fra sprit til øl – bryggeriet ved Nedre Sund Michelsen, Jan Bernhoft 2008 155 Alkohol I strie strømmer [DT 18/12/1828] 1988 24 Alkohol Kremmere i stort og smått Sellæg, Jo 1997 10 Alkohol Lokalt monopol s.n. 1997 38 Alkohol Tidlig kamp mot brennevin Alsvik, Torkild 2010 138 Allal, Isac Mirakelgutten Isac Allal Evju, Liv 2014/1 25 Allum, Hans En dikters reise til Modum Alsvik, Torkild 2016 3/22 Allum, Hans Et manifest fra fanden Alsvik, Torkild 2016/4 6 Allum, Hans, klokker Hans Allum – mer enn brysom klokker i Skoger Knudsen, Tor A. 1991 89 Alsvik, Otlu Kritikeren Otlu Alsvik Alsvik, Torkild 2017/1 4 Alsvik, Otlu «Eg tek dette med kritikken tolleg roleg…» Sørli, Erling 2018/2 43 Altertavler Karel van Mander III; hoffmaler, samler og forvalter… Munk, Jens Peter 2017/1 27 Altertavler Kirkekunst vandrer Alsvik, Torkild 2008 92 Amatørteater Branesmarken og Holbergjubileum Alsvik, Torkild 2004 128 Amatørteater Jacob Borch – forretningsmannen Gulbrandsen, Jens Erik 2003 10 Amatørteater Revyene kommer Sellæg, Jo 2000 186 Andersen, Arthur «Det løfterike landet» lokker Mjelva, Martin 2000 85 Andorsrud Bygdeborgen på Andorsrud Eidsten, Svend Kristian 2008 80 Anekdoter «Innbrudd» i Langes bank s.n. 1995 180 Anekdoter 13 lyspærer i St. Josephs hospital s.n. 1996 12 Anekdoter Det riktige øyeblikk C.J. 1996 173 Anekdoter Det sa hun til han på fesjå Knudsen, Tor Adler 1999 140 Anekdoter Det sa’n Teodor Knudsen, Tor Adler 1994 126 Anekdoter En laksebonde Wulfsberg, A. Chr. 1991 84 Anekdoter Et merkelig ekteskap Dunker, Conradine 1994 175 Anekdoter Formannskapet etterga 14 kroner i gjeld Jamt, Carl 2001 77 Anekdoter Kredittmerker fra Rødskog Brug Riise, Arne 1991 156 Anekdoter Med måte fra DT, udatert 1995 175 Anekdoter Morsomt leketøy Mjelva, Martin 1988 49 Anekdoter Neger sett på Tangen (1864) Drammens Tidende 2001 79 Anekdoter Politimesteren anmodes om å foreta vekking s.n. 1992 54 Anekdoter Sjøormen i Drammensfjorden Frøysland, Espen 1992 133 Anekdoter Smart halling på Drammenstur Baklien, Botolv 1989 135 Anekdoter Strøm ingen selvfølge s.n. 1993 8 Anekdoter V-3 i Drammen i 1943 Svendsen, Bent B. 1988 24 Anker-Berskaug Anker-Berskaug – en tidligere løkkebygning? Sellæg, Jo 1993 98 Apotek Minner fra Svelvik i slutten av 1890-årene Spæren, Knut 2016 1/36 Arbeiderboliger «Norgesbrakka» (bilde) s.n. 1996 156 Arbeiderboliger En bruksarbeiderbolig Trogstad, Svein H. 2010 27 Arbeiderboliger Jernstøperiets første arbeiderbolig (bilde) s.n. 1996 150 Arbeiderboliger My home was my castle; essay om å bo før og nå Sørli, Erling 2010 19 Arbeiderboliger Oppvekst i «Skandinavia» - og annet dagligliv ved Glassverket Karlsen, Magnhild 1998 125 Arbeiderboliger Støperibrakka Olsen, Ragnar 1994 123 Arbeiderforeninger «Snart dages det brødre, det lysner i øst—« Rønniksen, Nils Johan 2009 119 Arbeiderforeninger Bryggearbeiderforeningens første år Frøysland, Christina 1999 165 Arbeiderforeninger Hattemakerkrigen i Hønefoss 1851 Johannessen, Preben 2015/4 14 Arbeiderforeninger Havnearbeiderne i Drammen 1890-2015 del 1 : fagorganisering… Sørli, Erling 2017/1 44 Arbeiderforeninger Havnearbeiderne i Drammen 1890-2015 del 2 : fra løsarbeidere.. Sørli, Erling 2017/2 40 Arbeiderforeninger Hvorfor ble idretten en del av klassekampen i mellomkrigstida? Sørli, Erling 2003 160 Arbeiderforeninger Kamp for arbeidernes rett – Marcus Thrane startet kampen i Drm Knudsen, Tor Adler 1998 4 Arbeiderforeninger Landets første arbeiderforening Alsvik, Torkild 1999 155 Arbeiderforeninger Marcus Thrane, redaktør av Drammens Adresse Alsvik, Torkild 1999 151 Arbeiderforeninger Norges mest revolusjonære mann Nustad, Peik 1999 147 Arbeiderforeninger Nød og oppstand Lagerqvist, Karin 1993 15 Arbeiderforeninger «Arbeiderne tok 8-timerdagen» i 1918 – eller fikk de den i 1919 Sørli, Erling 2019/2 40 Arbeiderpartiet Jesus anno 1910 – høiremand eller socialist? Sørli, Erling 2006 29 Arbeidsformidling Jentemarken – en populær arbeidsformidling Lund, Thure 1994 58 Arbo, Christian Fredrik «Hyperaktuelt, funksjonalistisk og velskapt» Thoresen, Tove F. 1991 186 Arbo, Christian Fredrik Butikkdøren i Wernergården Knudsen, Anne M. 1989 164 Arbo, Christian Fredrik Kirken som aldri ble bygget Thoresen, Tove Frøvoll 1993 164 Arbo, Christian Fredrik Museets hovedbygning Thoresen, Tove Frøvoll 1998 161 Arbo, Christian Fredrik Villa Gleditsch – en symbiose mellom tradisjon og fornyelse Holm, Arne 2015/1 6 Arbo, familien Gulskogen gård 200 år – tema Alsvik, Torkild 2004 50 Arbo, familien Handelshuset Wiel og Arbo – et økonomisk kraftsentrum Sellæg, Jo 1997 123 Arbo, Peter Nicolai Hva leste en trelasthandler på Strømsø? Alsvik, Torkild 2000 77 Arbo, Peter Nicolai Mannen som malte jula Knudsen, Tor Adler 1994 146 Arbogården Tapte kulturperler Sellæg, Jo 2002 166 Arheim, Finn Finn Arheim – et offer for tysk terror Alsvik, Torkild 2003 185 Arkeologi Bismerlodd fra Bragernes Eidsten, Sven 2007 88 Arkeologi Bygdeborgen på Andorsrud Eidsten, Svend Kristian 2008 80 Arkeologi En knivslire fra Tyveholmen Eidsten, Svend Kristian 2008 44 Arkeologi Et munnbitt fra Gulskogen Eidsten, Sven 2007 183 Arkeologi Flintdolk fra Øren Eidsten, Svend Kristian 2006 44 Arkeologi Hogget i stein eller druknet i vann og leire. Fredete funn i Karlberg, Inger 2013/4 6 Drammen Arkeologi Hva er det du tråkker på? Karlberg, Inger 2015/2 22 Arkeologi Skafthullhakke fra Skoger Eidsten,Sven 2007 44 Arkeologi Skafthulløks fra Tangen Eidsten, Svend Kristian 2006 92 Arkeologi Spinnehjul fra Gulskogen Eidsten, Sven 2007 142 Arkeologi To Nøstvetøkser fra Skoger Eidsten, Svend Kristian 2006 184 Arkeologi Fangstanlegget ved Årbogen i Nedre Eiker Traaholt, Anne m.fl. 2019/4 32 Arkitekter Arkitekten Hjørdis Raknerud i Drammen Evju, Liv 2014/4 40 Arkitekter Drammens funkisarkitekter Alsvik, Henning 2015/1 13 Arkitekter Villa Gleditsch – en symbiose mellom tradisjon og fornyelse Holm, Arne 2015/1 6 Arkiver Bevaring av historiske arkiver fra nye Drammen Fond-Garathun, Haavard 2019/3 51 Arnesen, Alf To år foran masten Arnesen, Sven Petter 2014/1 14 Arup, Jens Lauritz Biskop og avholdsmann – Jens Lauritz Arup Alsvik, Torkild 2011 33 Arup, Jens Lauritz Prestedebatt i Drammen Alsvik, Torkild 2016 1/46 Asbjørnsen, Peder Christen Asbjørnsen og eventyr fra Røyken Alsvik, Torkild 2012 34 Austad Det er mer enn man kan se på Austad Frøysland, Christina 2003 40 Austad En vennekrets rundt Austad Alsvik, Torkild 2005 159 Austad Haven på Austad – et lite Arkadia i Drammen Haugfos, Jens 1993 181 Austad Navn på gård og grunn i Strømsgodset Sellæg, Jo 1992 33 Austad Unikt på Austad Rowe, Hans H. 2004 108 Austad Til Austad på 50-tallet Alsvik, Torkild 2019/1 20 Austad gård Peder von Cappelen – samfunnsengasjert og solid Sellæg, Jo 1997 128 Austad gård Se liljene på marken på Austad Haugfos, Jens K. 2013/3 14 Avholdsbevegelsen Biskop og avholdsmann – Jens Lauritz Arup Alsvik, Torkild 2011 33 Avholdsbevegelsen Det var en gang en folkebevegelse Sørli, Erling 2007 5 Avholdsbevegelsen Folk i bevegelser Sørli, Erling 2007 6 Avholdsbevegelsen IOGT, NGU, JUVENTE Wiik, Jorunn 2007 39 Avholdsbevegelsen Kafé Globus Bakke, Kjell A. 2007 26 Avholdsbevegelsen Kampen for og mot kvinners stemmerett Sørli, Erling 2013/3 32 Avholdsbevegelsen Ta lærdom av livet. Wenche og Per Sivles kamp mot fylla Sørli, Erling 2013/4 20 Avholdsbevegelsen Tema 2007 1 Avholdsbevegelsen Tidlig kamp mot brennevin Alsvik, Torkild 2010 138 Avholdsbevegelsen Undervisningen i Skolen om de berusende Drikke… Sørli, Erling 2016 3/44 Avholdsbevegelsen Ædruelighetens Fræmme Sørli, Erling 2011 64 Avholdsfolkets Hus Avholdslokaler i Drammen Jensen, Jørn 2007 34 Aviser «Fram påny for arbeid, brød og frihet!» Sørli, Erling 2009 81 Aviser «Slutter krigen i oktober?» Første verdenskrig
Recommended publications
  • 1450 Har Laksunger Opphold I Drammensfjorden Og I Områder Utenfor Elvemunningene?
    1450 Har laksunger opphold i Drammensfjorden og i områder utenfor elvemunningene? Tor Atle Mo Jon Museth Gunnbjørn Bremset Bengt Finstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Har laksunger opphold i Drammensfjorden og i områder utenfor elvemunningene? Tor Atle Mo Jon Museth Gunnbjørn Bremset Bengt Finstad Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1450 Mo, T.A., Museth, J., Bremset, G. & Finstad, B. 2018. Har laksunger opphold i Drammensfjorden
    [Show full text]
  • Utredning Av Bevaringstiltak for Fisk I Drammensregionen
    VI Rapport 16 - 2017 NINA Kortrapport 57 Utredning av bevaringstiltak for fisk i Drammensregionen Norwegian Veterinary Institute VETERINÆRINSTITUTTET/NINA Utredning av bevaringstiltak for fisk i Drammensregionen Innhold Innhold ............................................................................................................ 1 1. Sammendrag .................................................................................................. 2 2. Forord .......................................................................................................... 3 3. Innledning ..................................................................................................... 3 4. Områdebeskrivelse ........................................................................................... 5 4.1 Drammenselva ...................................................................................................... 5 4.2 Lierelva .............................................................................................................. 6 4.3 Sandeelva ............................................................................................................ 7 5. Forekomst av ulike fiskearter .............................................................................. 8 5.1 Drammensfjorden .................................................................................................. 8 5.2 Drammenselva nedstrøms Hellefoss ............................................................................ 10 5.3 Drammenselva oppstrøms Hellefoss
    [Show full text]
  • Fastsettelse Av Forskrift for Fiske I Tyrifjorden Og Steinsfjorden I Hole, Lier, Modum Og Ringerike
    Vår dato: 30.5.2016 Vår referanse: 2015/7040 Arkivnr.: 443.0 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater i følge liste Fastsettelse av forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden i Hole, Lier, Modum og Ringerike Tettheten av storørret i Tyrifjorden har blitt redusert dokumentert bl.a. ved registrering av lite gytefisk i Randselva. Fylkesmannen har derfor hatt på høring revisjon av fiskeforskriften. Basert på innkomne uttalelser og en samlet vurdering, fastsetter Fylkesmannen ny forskrift for Tyrifjorden og Steinsfjorden. Det tillates fire snører per båt, inkludert utrigger og djuprigger. Det innføres garnforbud fra 1. april til 20. mai. Fiske i inn- og utløpselver fredes fra 20. september. Minstemål for ørret settes til 50 cm i fjorden og 30 cm i elv. Fiske med storruse må omsøkes. Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2017. Bakgrunn Fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden er regulert ved forskrift for fiske i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sokna til Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og Ringerike kommuner, Buskerud. Forskriften ble fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud fra 14. mars 2003. Basert blant annet på bekymringsmeldinger fra fiskeinteressene i Randselva og i Tyrifjorden rundt storørreten, sendte Fylkesmannen forslag til nye fiskeregler i Tyrifjorden og Steinsfjorden på høring den 11. november 2015 (se vedlegg). Bakgrunnen var i hovedsak knytta til bekymring rundt nedgang i storørretbestanden. I Tyrifjorden er det to storørretstammer. Randselvstammen gyter i Randselva, mens Vikersundstammen har Drammenselva ved Vikersund som gytelokalitet. På oppdrag for Foreningen til Randsfjords Regulering (FFR) gjennomførte Sweco en undersøkelse over miljøforholdene i elva i 2008- 2010.
    [Show full text]
  • Vannområdene Drammenselva Og Breiangen-Vest
    ȱ RAPPORTȱLNRȱRAPPORT5720Ȭ LNR2008 5720-2008ȱ ȱ VannområdeneVannområdeneȱ Drammenselva og DrammenselvaBreiangen-vestȱogȱ BreiangenȬvestȱ Forprosjekt for karakterisering av Forprosjektȱforvannforekomsteneȱkarakteriseringȱavȱ vannforekomsteneȱ 1 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 2026 Postboks 1266 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5817 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 2218 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 23 24 95 Telefax (47) 73 54 63 87 Internett: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Vannområdene Drammenselva og Breiangen vest. Forprosjekt for 5720-2008 18.12.2008 karakteriering av vannforekomstene. Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-28313 50 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Torleif Bækken (NIVA), Ståle Haaland (Bioforsk) utredning fri Geografisk område Trykket Østlandet NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Vannmiljørådet for drammensregionen Agnes Bjellvåg Bjørnstad Sammendrag Prosjektet omfatter to områder i Vannregion 2 Vest-Viken: 1)Vannområde Drammenselva og 2) Sande- vassdraget i Vannområde Breiangen vest. Hovedmålet har vært å kartlegge eksisterende kunnskap, peke på eventuelle kunnskapshull og angi behovet for ny kunnskap for å kunne fullkarakterisere vannfore- komstene på en tilfredsstillende måte. Prosjektet har konsentrert seg om resultater som kan anvendes til 1) å angi type vannforekomst, 2) tilstandvurdering, 3) belastningsanalyse og 4) økonomisk analyse av vannbruk. Det er i tillegg gitt et grovt overslag på kostnader og fremdrift ved å gjennomføre foreslåtte undersøkelser innenfor fristen for godkjenning av forvaltningsplan den 31.12.2015.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Flomberegning for Drammenselva 8 Turid-Anne Drageset 2001
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Drammenselva 8 Turid-Anne Drageset 2001 DOKUMENT Flomberegning for Drammenselva (012.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2001 Dokument nr. 8 - 2001 Flomberegning for Drammenselva (012.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Turid-Anne Drageset Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 25 Forsidefoto: Flom i Drammenselva i oktober 1997 ved en campingplass ca. 2 km nedstrøms Hellefossen. Vannstanden er ca. 3,5m over normalvannstanden. Karene i båten har nettopp fortøyd den ene hytta i et tre. Legg merke til skiltet! Foto: Gustav Braathen ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for nedre deler av Drammenselva fra Hellefossen til utløpet i Drammensfjorden. Kulminasjonsvannføringer for flommer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for tre punkter på denne strekningen og ved Døvikfoss. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Drammenselva Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no April 2001 2 Innhold Tabeller og figurer 4 Forord 5 Sammendrag 6 1. Beskrivelse av oppgaven 7 2. Beskrivelse av vassdraget 7 3. Hydrometriske stasjoner 11 3.1 Hydrometriske stasjoner i Drammensvassdraget ….……………………….……11 3.2 Karakteristiske vannføringsverdier………………………………………………12 4. Beregning av flomverdier 14 4.1 Frekvensanalyse på observerte og konstruerte data ved Døvikfoss……………..14 4.2 Frekvensanalyse på konstruerte data på strekningen fra Hellefossen til utløpet i fjorden…………………………………. ………………………………21 4.3 Kulminasjonsvannføring………………………………………………………....23 4.4 Ekstremvannsanalyse ved Drammen havn…………………………………….…25 5.
    [Show full text]
  • Drammensguiden2020.Pdf
    GUIDE DRAMMEN GUIDE Drammen Turistinformasjon / Tourist Information Drammen Engene 1, 3015 Drammen (+47) 32 04 04 04 [email protected] www.drammen.kommune.no Ny storkommune 1. januar 2020 gikk kommunene Svelvik, Nedre Eiker og Drammen sammen og dannet «Nye Drammen kommune». Kommunen, som nå heter Drammen, er Norges syvende største med over 100 000 innbyggere og ligger i Viken fylke. Hovedsetet for storkommunen ligger i Drammen by. I denne brosjyren finner du nyttig turistinformasjon om det meste i den nye storkommunen. Brosjyren er tredelt; en del for Drammen by med omegn, en for Svelvik med omegn og en for Mjøndalen og Krokstadelva med omegn. Vi ønsker alle velkommen til vår nye storkommune! On January 1, 2020, the municipalities of Svelvik, Nedre Eiker and Drammen merged to form «The New Drammen Municipality». The new municipality, which is now called Drammen, is located in Viken County and is Norway’s seventh largest with over 100,000 residents. The main seat of the Greater Municipality is located in the city of Drammen. In this brochure, you will find useful information about the municipality. The brochure is divided into three parts; one for the city of Drammen and surrounding area, one for Svelvik and surrounding area and one for Mjøndalen and Krokstadelva with surrounding areas. We welcome you to our new municipality! 3 1. Drammen Drammen 2. Elvebyens stoltheter The prides of the River City 3. Gode opplevelser Eventful experiences 4. Natur og trening Nature and workout 5. Overnatting Accommodation 6. Spisesteder og uteliv Restaurants and night life 7. Shopping Shopping 8. Verdt å vite Worth knowing 4 Drammen by Drammen city 5 Velkommen til Elvebyen Drammen! Av vann er den kommet, ved vann vil den bli.
    [Show full text]
  • Tiltaksplan for Flomsikring Av Mjøndalen Sentrum
    Tiltaksplan Flomsikring av Mjøndalen sentrum Tilpassa forventa klimaendringer Planen bygger på skisseplan, Flomsikring av Mjøndalen sentrum datert 24.10.2017 Plandato: 27.02.2018 Saksnr.: 201700818 Revidert: 13.09.2019 Vassdragsnr.: 012 Kommune: Nedre Eiker kommune NVE Region Sør Fylke: Buskerud Postboks 2124, 3103 TØNSBERG Prosjektnr.: 20032 Tlf.: 22 95 95 95 e-post: [email protected] Wildenveys plass, Nedre Eiker kommune, utsnitt av tegning C001, 03.05.2019, Rambøll Prosjektnr.: Vassdragsnr.: 20032 012.Z Flomsikring av Mjøndalen sentrum Prosjektleder Jan Eirik Hønsi Adm.enhet: RS Sign.: Saksbehandler: Turid Bakken Pedersen Adm.enhet: RS Sign.: Miljøvurdering: Kjell Carm Adm.enhet: RS Sign.: Grunnforhold: Ellen Haugen Adm.enhet: RS Sign.: Ansvarlig: Anne Cathrine Sverdrup Adm.enhet: RS Sign.: Saksnr: Arkiv: Kommune: Fylke: 201700818 411 Nedre Eiker kommune Buskerud Sammendrag: I Mjøndalen sentrum kan det bli flomskader når det er flom i Drammenselva og/eller når det er flom i sidevassdragene. NVEs tiltaksplan, Flomsikring av Mjøndalen sentrum, revideres årlig. Planen har en kort statusbeskrivelse av tiltakene som er under utføring/i ferd med å bli ferdigstilt, nr. 1a og 1b i lista under. Tiltaksplanen har en mer detaljerte beskrivelser/henvisninger for tiltak som planlegges gjennomført i 2019/2020, nr. 2a, 4 og 5a i lista over. Ved neste revisjon vil tiltak som skal gjennomføres i 2021 og utover bil tilsvarende beskrevet. Nedre Eiker kommune er tiltakshaver, NVE er byggherre, kontraktspart med entreprenør og leder prosessen fra forprosjekt til plan og gjennomføring. Rambøll er ansvarlig prosjekterende (Dr. Balsy – Dr. Øverland utfører arbeidet på fagområdet hydrologi/hydraulikk, Rambøll og B16 arkitektur & landskap samarbeider på landskapsutforming) og ansvarlig søker.
    [Show full text]
  • February 2010
    Since 1911 February, 2010 Volume 30, Issue 1 Sigdalslag Saga Serving Norwegian-Americans of Sigdal, Eggedal & Krødsherad ancestry Inside this issue: Sigdal’s Main Church Sigdal’s Main Church 1 Article from Sigdal og Eggedal vol. 1 by Thormod Skatvedt, translated by Rosella Goettelman Norwegian Parish 4 This old church was, no doubt, built very early in the Catholic time, maybe the 12th or 13th Registers century. As far as we know, there is no sure information about this, but, in any case, it News from Norway 5 must have been built before 1331. Bishop Jens Nilsson writes about this old church in the report about his visitation in Sigdal Enger-Nyhus family of 6 in 1591 as follows: North Dakota “On the 6th of July, third Sunday after Trinity, the bishop visited the main church in Sig- Lund-Frisach family of 8 dal, which is called Holmen Church, which is only a little log church with a walkway Sigdal around it (stave church). They have begun to improve the churchyard with new wood fencing. At that time, he preached the Gospel of our Lord, Luke 15. At the same place, 2010 Stevne Update 11 after the sermon, the bishop had his admonition to the common people, which he usually does, and thereafter, the bishop examined and catechized the youths and also the adults.” The church was later built in the shape of a cross, with the tower in the middle, with 4 col- umns, about 40 cm in diameter, set in a square centered underneath. The side wings and sacristy appear to have been added at later times.
    [Show full text]
  • Drift Av Laksetrappa Ved Hellefoss I Drammenselva
    Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune Modum kommune Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Oppgang av laks i fisketrappa i Hellefoss i Drammenselva er avhengig av riktig vannføring og manøvrering av lukene. Fiskeinteressene oppstrøms ønsker nå å drifte trappa i dialog med regulanten. Fylkesmannen finner dette hensiktsmessig siden det er fiskeinteressene oppstrøms som blir direkte berørt viss trappa ikke fungerer. Utvalget må rapportere driften av trappa til Fylkesmannen. Vi viser til henvendelse 22. mai 2012, samt e-post fra Fylkesmannen 29. juni 2012. Vi viser også til brev fra Fylkesmannen 11. mars 2010 og brev fra Direktoratet for naturforvaltning 14. mai 2010. Fiskens frie gang i vassdrag Fiskens frie gang i vassdrag er hjemlet i Lov om laksefisk og innlandsfisk i § 15 og § 35. Hensikten er at fisk skal kunne vandre uhindra oppover vassdrag der det ikke er naturlige hindre. Unntaket er etablerte hindre som har tillatelse etter vannressursloven. I slike tilfelle vil fiskens frie gang sikres gjennom vilkår som fisketrapper, fiskepassasjer, terskler, minstevannføring osv. Dette inngår bl.a. som et av vilkårene ved utvidet konsesjon for Hellefoss kraftverk av 12. desember 2011. I fisketrapper er fisken fredet. Det er heller ikke tillatt å fiske nærmere trappa enn 50 m oppstrøms og nedstrøms. Forvaltningsansvaret for fisketrapper er tillagt Fylkesmannen. Fisketrappa i Hellefoss Laksen i Drammenselva hadde opprinnelig frie vandringsmuligheter før Hellefossen ble utnyttet til vannkraft og treforedling. For å gi fisk oppvandringsmuligheter, har det vært bygd flere trapper både på vest- og østsiden av fossen med varierende virkningsgrad.
    [Show full text]
  • Turistmagasin / Touristenmagazin
    Die Stadt am Fluss DrammenTURISTMAGASIN / TOURISTENMAGAZIN Historie / Geschichte • Kultur / Kultur Shopping / Shopping • Aktiviteter / Aktivitäten Spisesteder / Restaurants • Hoteller / Hotels Sport / Sport • Natur / Natur www.drammen.no Drammen 200 Jahre Wie ein guter Wein gewinnt Drammen Jahr für Jahr an Qualität. HISTORIE / GESCHICHTE 02-03 Velkommen til Elvebyen Drammen Willkommen in Drammen – die Stadt am Fluss Drammenselva var grunnlaget for at byen med godt preparerte skiløyper og stor kunst- Kino und nicht zuletzt das schönste Theater Norwegens für lebendiges Treiben. 12 vokste fram. Drammen har stolte tradisjoner frossen skøytebane. som sjøfarts- og havneby. Ta en tur – vi vil gjerne gi deg en liten smakebit Am südlichen Kopf der Fußgängerbrücke Ypsilon Fra å være en vannvei som delte byen i to er elva av hva Drammen har å by på! liegt „Papirbredden“ – der Wissenschaftspark i dag et hovedelement i byutviklingen. Langs Drammen mit einer der modernsten Bibliotheken breddene på begge sider er det opparbeidet Som ordfører ønsker jeg deg hjertelig velkom- Norwegens, gleich nebenan das Kulturzentrum strandpromenade, turstier og elvepark i hele 13 men til Elvebyen Drammen. Union Scene und falls Sie hier übernachten kilometers lengde. Dette er drammensernes nye möchten, finden Sie ein nagelneues Hotel nur utfartsområde, med den prisbelønte gangbrua einen Steinwurf entfernt. Ypsilon som det absolutte høydepunkt. Drammen blickt auf eine weitreichende Tradition als Seefahrts- und Hafenstadt zurück. Drammen bietet nahezu alles an einem Ort: Et nytt veisystem leder gjennomgangstrafikken Ihr Entstehen verdankt sie dem Fluss Drammenselva. Naturliebhaber erreichen in nur 5 Gehminuten utenom bykjernen. Mange nye boligprosjekter vom Bragernes Torg das Wandergebiet Drammens- er reist i sentrum og viktige byrom er oppgrad- Früher zerschnitt der Fluss die Stadt in zwei Teile, marka.
    [Show full text]
  • Laksefiske I Drammenselva
    Sportsfiskemuligheter i Midtre Buskerud Flest fiskearter finner vi i Drammenselva og Tyrifjorden med 13 ar- ter av fisk, samt ferskvannskreps. Laks- og sjøørretfiske i området like nedenfor Dø- Det er gode parkeringsmu- Drammenselva vikfossen samles mye fisk ligheter nedenfor Døvikfos- utover sommeren og høs- sen på begge sider av elva. Til tross for at Drammens- ten, og dette gir grunnlag Ved elva er det bygget «hu- elva ble rammet av den for et godt laksefiske her. I ker» slik at det går an å sø- dødbringende lakseparasit- rekordsesongen 1990 ble ke ly for uvær. Det er fritt ten Gyrodactylus salaris i det tatt over 4 tonn laks på salg av både døgn- og se- 1987 har fiskerforeningene strekningen mellom Hokk- songkort. Det er avsatt en og grunneierne langs elva sund og Døvikfoss. Nor- egen fluesone annenhver takket være en iherdig kul- malfangsten ligger årlig på dag på en strekning på vest- tiveringsinnsats klart å opp- ca. 2 tonn, med en gjen- siden av elva nedenfor Dø- rettholde et meget bra lak- nomsnittsstørrelse på laksen vikfossen. Ellers er det til- sefiske. på 5-7 kg. Årvisst tas det latt å bruke flue m/dupp, rugger på 17-18 kg. sluk, samt mark og tubeflue med søkke. Det går også opp en del sjøørret i Drammenselva. Laks Vanlig størrelse er 1-2 kg, Laksen vandrer via lakse- men år om annet tas det ek- trappa i Hellefossen (Hokk- semplarer på opptil 6-8 kg sund) opp til Døvikfossen nedstrøms Døvikfossen. syd for Åmot sentrum. I Fiske etter ørret og annen innlandsfisk i elvene Drammenselva fra Døvik- Fra Døvikfossen er det til- flotte naturopplevelser, foss-Tyrifjorden rettelagt fiskersti på østsi- f.eks.
    [Show full text]