DOCSLIB.ORG

Åmot Og Fv. 287 Åmot - Haugfoss

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Åmot Og Fv. 287 Åmot - Haugfoss Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Disposisjon ● Grunnlagsinformasjon ● Hva har vi gjort til nå? ● Forslag til siling av løsninger ● Videre framdrift 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Grunnlags- informasjon 29.03.2016 Rv. 35: ● Gjennom Hokksund ● Mye randbebyggelse ● Tilknytning til Skotselv i Knivedalen ● Utenom Åmot Fv. 287: ● Gjennom Åmot ● Korketrekkeren og Åmot bru ● Strandgata 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Tidligere utredninger av rv. 35 Mulighetsstudie om delvis bompengefinansiering fra 2007 ● Det er behov for utbedring av rv. 35 Hokksund – Åmot ● «Statens vegvesen mener […] at strekningen Langebru – Langerud eventuelt bør bygges ut som 2-feltsveg, og at den resterende strekningen Langerud – Åmot eventuelt kan bygges som 2/3-felts veg. Valg av en slik standard vil etter vegvesenets syn harmonere med standarden på tilstøtende vegnett i området.» ● «Endelig avklaring av standardvalg vil bli foretatt ved utarbeidelse av kommunedelplan for strekningen.» ● «Det er en vesentlig forutsetning for realismen i prosjektet at kravet om begrenset lekkasje til lokalvegen ivaretas.» ● Utredningen viser hvilke bompengesatser som ville være nødvendige ut fra forutsetningene som gjaldt i 2007 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Tidligere utredninger av rv. 35 Konseptvalgutredning (KVU) og KS1 for Rv. 35 Hokksund – Åmot – Jevnaker (2011/2012) Fra pressemeldingen etter regjeringens behandling av KS1 (10.07.2012): ● Den videre planleggingen av rv. 35 på strekningen Hokksund – Åmot – Jevnaker i Buskerud og Oppland skal ta utgangspunkt i løsninger som innebærer oppgradering til vegnormalstandard og tilrettelegging for at økt andel av persontransport skal skje med kollektivtransport ● Etappe 1 består av utbygging av strekningene Hokksund – Åmot (4- feltsveg), Nymoen – Jevnaker (2-feltsveg) samt kollektivtiltak ● Det legges opp til at en økt andel av persontransporten skal skje med kollektivtransport, og at kortere reiser skal skje til fots eller med sykkel ● Prioritering av statlige tiltak vil bli vurdert i arbeidet med NTP 2014 – 2023 ● Videre avklaring for utbygginga vil skje gjennom kommunedelplanleggingen ● Det skal tas hensyn til dyrket mark 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Trafikkutvikling rv. 35 Trafikkmengde, kjt. pr. døgn 14000 12344 11908 12296 11982 12312 12000 10000 10546 10776 10439 10415 10521 8000 10057 6000 4000 2000 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Hokksund Kverk Kverk ● Hovedinntrykk: relativt stabil trafikkmengde i perioden 2010- 2015 ● Hokksund: I praksis samme trafikkmengde i 2010 og 2015, ca. 7,5 % tunge kjøretøy i 2015 ● Kverk: En viss økning fra 2010 til 2015, ca. 7 % opp, ca. 10 % tunge kjøretøy i 2015 Hokksund 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Hva slags veger skal planlegges? Rv. 35: ● Firefeltsveg med fartsgrense 110 km/t ● Planskilte kryss, bør være minimum 3 km mellom kryssene ● Stiv kurvatur, minste horisontalradius 800 m ● Maks 5 % stigning ● Antatt bredde 20 m (evt. 23 m med 3 m skuldre) 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Hva slags veger skal planlegges? Fv. 287: ● Tofeltsveg med midtfelt eller fysisk midtdeler, fartsgrense 80 eller 90 km/t ● Kryss kan være planskilte, men kan også være kryss i plan eller rundkjøring, bør være minimum 1 km mellom kryssene ● Antatt bredde 10 eller 12,5 m 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Ny rv. 35 skal ikke gå i dagens rv. 35-trasé ● Flere tidligere skisserte løsninger er basert på at ny veg delvis går i samme trasé som dagens rv. 35 ● Dette gir utfordringer: – Vegens lokalfunksjon, mange avkjørsler og kryss som man ikke kan ha på ny rv. 35 – Kan risikere å måtte bygge ny lokalveg på enkelte delstrekninger – Dagens veg ville uansett måtte bygges helt om dersom den skulle blitt ny rv. 35. Krevende byggeperiode ● Enighet med kommunene om at den nye firefeltsvegen går i egen trasé og at lokalveg-funksjonen ivaretas av dagens veg – Utfordring: Trafikklekkasje ved bompengeinnkreving på den nye vegen 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Hva har vi gjort til nå? 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Hva har vi gjort til nå? Idéseminar ● Gjennomført 25. august 2015 ● Deltakere fra Øvre Eiker kommune, Modum kommune, (Sigdal kommune invitert), Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Jernbaneverket og Statens vegvesen ● Formål: Arbeide kreativt for å finne gode vegløsninger 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Hva har vi gjort til nå? Risikovurdering av kryss med E134 ● Tidligere skisserte løsninger for rv. 35 Hokksund – Åmot har inkludert rundkjøring i krysset mellom E134 og rv. 35 ved Langebru. Den gangen var rv. 35 planlagt som en 2- /3-feltsveg med fartsgrense 80 km/t ● Nye forutsetninger: – Rv. 35 skal planlegges som firefeltsveg med fartsgrense 110 km/t – Samferdselsdepartementet kom med nye føringer for bygging av hovedveger i brev av 19.12.2014: Det er av stor betydning at trafikken flyter godt og holder jevn fart på hovedveger som fungerer som hovedfartsåre og som har stort innslag av gjennomgangstrafikk. Departementet ber derfor om at det på slike veger som hovedregel ikke anlegges rundkjøringer. 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Hva har vi gjort til nå? Risikovurdering av kryss med E134 ● Risiko ved rundkjøringsløsningen: – En firefeltsveg med fartsgrense 110 km/t ender i en rundkjøring på en tofeltsveg med 80 km/t, der trafikkmengden er størst på tofeltsvegen – M an vil få to rundkjøringer tett på hverandre på E134 – Rundkjøring er ikke akseptabel som permanent løsning 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Hva har vi gjort til nå? Vi har kartlagt hvilke verdier som finnes i planområdet for flere temaer: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Hva har vi gjort til nå? Transportmodell ● Bruker regional transportmodell (RTM) ● Transportmodellberegninger brukes til å sile bort trafikalt dårlige løsninger ● Senere vil vi bruke trafikkberegninger til blant annet å regne samfunnsøkonomisk nytte ● Trafikkgrunnlag ved ulike bompengeløsninger 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Forslag til siling av løsninger 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Siling av løsninger ● Tidligere utredninger, idéseminar og andre innspill har gitt oss et stort antall veglinjer ● Ønsker å stå igjen med et håndterlig antall løsninger som skal konsekvensutredes ● Ønsker å ha med løsninger både øst og vest for Drammenselva i konsekvensutredningen 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Siling av løsninger Hvorfor er vi så opptatt av at den nye vegen skal overta mest mulig trafikk fra dagens veg? ● Hvis mye trafikk blir igjen på dagens veg, oppnår vi ikke det vi vil: – Bedre trafikksikkerhet – Bedre forhold for omgivelsene langs dagens veg – Avlastning av Hokksund sentrum ● Nytten av den nye vegen blir bedre jo mer trafikk den overtar. Vanskelig å nå opp i prioriteringene (NTP) med en dyr veg som gir liten nytte ● En veg med lite trafikk gir lite bompengeinntekter. Vanskelig, evt. umulig, å finasiere vegen ● Trafikkveksten vil over tid spise opp deler av reduksjonen vi oppnår (forutsatt fortsatt trafikkvekst) 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Transportmodellberegninger ● Transportmodellberegningene som er gjort nå må anses som foreløpige. Flere beregninger skal gjøres i konsekvensutredningen ● Beregningene vurderes å gi en god indikasjon på de trafikale virkningene ved de ulike løsningene ● Vi har valgt 2024 som beregningsår i denne omgang 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Hvor stor trafikkavlasntning kan forventes? Referanse 2024 L 14 000 ● Dette er en av løsningene som gir best avlastning av dagens rv. 35 10 600 Ny veg: ● Ny veg ligger tett på 12 600 Gml. veg: 200 dagens veg ● Ny veg: Veldig god avlastning av 10 700 12 600 Gml. veg: 400 dagens veg Langerud - 2400 2800 Åmot ● Trafikkmengden i Hokksund reduseres fra Ny veg: 14 000 Gml. veg: 11 200 til 7 500 12 700 1 600 600 400 kjt/døgn. Dvs. at 2/3 av trafikken ligger igjen på 7 700 vegen gjennom 11 200 7 500 Hokksund 20 700 29.03.2016 20 200 19 800 22 300 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Avlastning av dagens rv. 35 gjennom Hokksund ● Løsningene som gir best avlastning av dagens rv. 35 gjennom Hokksund, fjerner ca. 1/3 av trafikken ● Mye av trafikken gjennom Hokksund har lokalt start- eller målpunkt (boliger, jernbanestasjonen, servicetilbud). Den vil gå gjennom Hokksund uansett løsning for ny rv. 35 ● Ny rv. 35 vil ikke alene kunne redusere trafikkmengden i Hokksund så mye som en kanskje kunne ønske ● Skal en få til større reduksjon av trafikken i Hokksund, må det iverksettes tiltak som reduserer lokaltrafikken (kollektiv, gange, sykkel, restriktive tiltak) ● Over tid vil trafikkvekst spise opp reduksjonen man får ved ny rv. 35 (forutsatt at trafikkmengden fortsetter å vokse) ● Vil en reduksjon av trafikken gjennom Hokksund med maksimalt 1/3 svare til forventet effekt av ny rv. 35? 29.03.2016 Rv. 35 Hokksund – Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Alternativene lengst vest gir for liten trafikkavlastning Referanse 2024 L 15 200 ● For liten avlastning av dagens veg – dårlig måloppnåelse miljø og trafikksikkerhet ● Lite trafikk på ny veg – 10 600 7 600 dårlig nytte ● Langt fra behov for 4 100 firefeltsveg 10 700 7 700 ● Vanskelig å tenke seg 2400 1800 bompengefinansiering ● Også beregnet med ny 4 200 E134 «Lierdiagonalen», 9 800 men det gir bare 12 700 600 400 endringer på 500 – 1000 kjt/døgn 3 700 ● Vegvesenet foreslår at 11 200 8 500 denne løsningen ikke utredes videre 20 700 20 200 29.03.2016 20 200 19 300 Rv.
Load more

Recommended publications
  • Gamle Modum 1998
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 1998 13. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 1998 13. ÅRGANG I redaksjonen: Thure Lund Jon Mamen Kai Hunstadbråten Kristian Linnerud Forsiden er ved Arne Sørensen Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder Kai Hunstadbråten, nestleder Aase Hanna Fure, kasserer John Arne Wendelborg Per A. Knudsen Trygve Granli Odd Myrvold Ingrid Olafsbye Trond Arne Ingvoldstad Historielagets adresse: postboks 236, 3371 Vikersund Caspersens Trykkeri AS, Vikersund 1 Innholdsfortegnelse: KAI HUNSTADBRÅTEN: KAI HUNSTADBRÅTEN: Snarum Koboltværk .................................................. 3 Hallingen på Gruva ................................................. 46 KAI HUNSTADBRÅTEN: KAI HUNSTADBRÅTEN: Christian Skredsvigs nyttårshilsen ........................ 11 Frå den «gode» gamle tida, ved Blåfargeverket på Modum ............................. 47 JON MAMEN: Rokkesteinene på Hovlandsfjell ............................ 12 ANDREAS MØRCH: Frå gamle dagar . ...................................................... 48 JOHAN AUSTBØ: Helseheimen på Modum . ........................................ 14 ANDREAS MØRCH: Per Hovenga ............................................................ 49 THURE LUND: Gamle sagn fra Vike kirke ...................................... 17 KAI HUNSTADBRÅTEN: Fra Blaafarveværket for 150 år siden .................... 50 UNNI VENKE HOLM: Litt om fattigforsorgen i forrige århundre ........... 18 NILS SUNNE: Mandlene .. ................................................................ 51 PETER BENDOW:
    [Show full text]
  • Lee Rokke Presents Emigrant Research to Sigdal-Eggedal Museum in Prestfoss
    VOL XX NO 3 OCTOBER 2CXXJ Serving Norwegian-Americans of Sigda!, Eggeda! and Kradsherad Ancestry Lee Rokke Presents Emigrant Research to Sigdal-Eggedal Museum in Prestfoss by BirgerMoen,Bygdeposten journalist LeeRokke, (lag genealogist), Apple Valley, Minnesota, has done a fantastic job cataloging the names of 5000 people who emigrated from Kmdsherad and Sigdal. Several archive boxes were delivered to the SigdaI og Eggedal Museum as a gift which will be a great advantage for people of the district. Those who seek information about their families who emigrated can obtain information in an effective manner, thanks to the comprehensive and prolonged work back of the archive material. The excellent work Lee Rokke has produced consists of an index full of names of Norwegians who emigrated from Sigdal and Kredsherad, beginning with the first who left in 1839. You can look for your relatives by first name and patronymic, followed by the place they lived. It could, for example, be Ole Olsen Ovnan. In Lee is shown ageinst the houses and Simoa River at the index there is also information about where the Prestfos8, Norway_ Photo by Sigrid Kvisle. Sigdal·Eggedal individual is found in the bygdebok and in sources in Museum director. America, together with other valuable information. Lee Rokke had ancestors from Kredsherad and her husband had ancestors from Sigdal, so for many years Need to arrange vacation time to include she has had a great interest in the genealogy and the Black Hills? Join Sigdal Lag at the 7 LAG history of the emigrants. A few years ago she had the STEVNEinRapidCity, SO, JULY 12-14, 2001.
    [Show full text]
  • February 2010
    Since 1911 February, 2010 Volume 30, Issue 1 Sigdalslag Saga Serving Norwegian-Americans of Sigdal, Eggedal & Krødsherad ancestry Inside this issue: Sigdal’s Main Church Sigdal’s Main Church 1 Article from Sigdal og Eggedal vol. 1 by Thormod Skatvedt, translated by Rosella Goettelman Norwegian Parish 4 This old church was, no doubt, built very early in the Catholic time, maybe the 12th or 13th Registers century. As far as we know, there is no sure information about this, but, in any case, it News from Norway 5 must have been built before 1331. Bishop Jens Nilsson writes about this old church in the report about his visitation in Sigdal Enger-Nyhus family of 6 in 1591 as follows: North Dakota “On the 6th of July, third Sunday after Trinity, the bishop visited the main church in Sig- Lund-Frisach family of 8 dal, which is called Holmen Church, which is only a little log church with a walkway Sigdal around it (stave church). They have begun to improve the churchyard with new wood fencing. At that time, he preached the Gospel of our Lord, Luke 15. At the same place, 2010 Stevne Update 11 after the sermon, the bishop had his admonition to the common people, which he usually does, and thereafter, the bishop examined and catechized the youths and also the adults.” The church was later built in the shape of a cross, with the tower in the middle, with 4 col- umns, about 40 cm in diameter, set in a square centered underneath. The side wings and sacristy appear to have been added at later times.
    [Show full text]
  • 1645 Elvemusling I Simoa, Buskerud Årsrapport for 2017 Og En Oppsummering Av Tidligere Undersøkelser I Vassdraget
    1645 Elvemusling i Simoa, Buskerud Årsrapport for 2017 og en oppsummering av tidligere undersøkelser i vassdraget Bjørn Mejdell Larsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Elvemusling i Simoa, Buskerud Årsrapport for 2017 og en oppsummering av tidligere undersøkelser i vassdraget Bjørn Mejdell Larsen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1645 Larsen, B.M. 2019. Elvemusling i Simoa, Buskerud. Årsrapport for 2017 og en oppsummering
    [Show full text]
  • Laksefiske I Drammenselva
    Sportsfiskemuligheter i Midtre Buskerud Flest fiskearter finner vi i Drammenselva og Tyrifjorden med 13 ar- ter av fisk, samt ferskvannskreps. Laks- og sjøørretfiske i området like nedenfor Dø- Det er gode parkeringsmu- Drammenselva vikfossen samles mye fisk ligheter nedenfor Døvikfos- utover sommeren og høs- sen på begge sider av elva. Til tross for at Drammens- ten, og dette gir grunnlag Ved elva er det bygget «hu- elva ble rammet av den for et godt laksefiske her. I ker» slik at det går an å sø- dødbringende lakseparasit- rekordsesongen 1990 ble ke ly for uvær. Det er fritt ten Gyrodactylus salaris i det tatt over 4 tonn laks på salg av både døgn- og se- 1987 har fiskerforeningene strekningen mellom Hokk- songkort. Det er avsatt en og grunneierne langs elva sund og Døvikfoss. Nor- egen fluesone annenhver takket være en iherdig kul- malfangsten ligger årlig på dag på en strekning på vest- tiveringsinnsats klart å opp- ca. 2 tonn, med en gjen- siden av elva nedenfor Dø- rettholde et meget bra lak- nomsnittsstørrelse på laksen vikfossen. Ellers er det til- sefiske. på 5-7 kg. Årvisst tas det latt å bruke flue m/dupp, rugger på 17-18 kg. sluk, samt mark og tubeflue med søkke. Det går også opp en del sjøørret i Drammenselva. Laks Vanlig størrelse er 1-2 kg, Laksen vandrer via lakse- men år om annet tas det ek- trappa i Hellefossen (Hokk- semplarer på opptil 6-8 kg sund) opp til Døvikfossen nedstrøms Døvikfossen. syd for Åmot sentrum. I Fiske etter ørret og annen innlandsfisk i elvene Drammenselva fra Døvik- Fra Døvikfossen er det til- flotte naturopplevelser, foss-Tyrifjorden rettelagt fiskersti på østsi- f.eks.
    [Show full text]
  • Årsskrift for Modum Historielag 2011 26
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2011 26. ÅRGANG Modum Historielag Bli medlem! Betal kontingent kr. 100 til bankgirokonto 2270.03.02087 og få årsprogrammet tilsendt. Besøk heimesidene våre www.modum.historielag.org med mye informasjon og historisk stoff. Bestill eldre nummer av Gamle Modum! Pris 25 kr. pr. nummer, 400 kr. for alle utgaver (unntatt1986 og 1989). Bestilles hos sekretæren. Innholdsfortegnelse på heimesida. Kontaktadresse e-post: [email protected] eller [email protected] Historielagets styre i 2011: Leder og sekretær: Wermund Skyllingstad, Gamle Kirkeveg, 3370 Vikersund. E-post: [email protected], tlf. 32 78 83 91 Kasserer: Christoffer Bye, Hasselbakken 24, 3300 Hokksund Nestleder: Per A. Knudsen, Sinkvegen, 3340 Åmot Bjørg Randi Hovde, Snarum Erling Løken, Vikersund Ingvor Sønju, Åmot Gunnar Hellerud, Vikersund Arne Saastad, Snarum Jorunn Stubberud, Vikersund ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2011 26. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Kåre Norli Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien 161, 3330 Skotselv E-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Innholdsfortegnelse: PER OLE BUXRUD: ERLING DIESEN: Østre Åmot ........................................................ 3 Bladet «Moingen» .............................................. 47 PER OLE BUXRUD: JON MAMEN: Min barndoms Åmot ....................................... 6 Kirken og arbeiderbevegelsen .......................... 49 BIRGER HAUGEN: AASE HANNA FURE:: Minner fra Geithus i 1920-årene ........................ 17 Aagot Røgeberg
    [Show full text]
  • Overvåking Av Elvemusling I Simoa, Buskerud. Statusrapport 2006
    314 Overvåking av elvemusling i Simoa, Buskerud. Statusrapport 2006. Bjørn Mejdell Larsen Morten Eken Åsmund Tysse Øystein Engen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk
    [Show full text]
  • The Places They Are Cycling Lton 2021 ”Turistguide” Intro ENG.Qxp Layout 1 2021-08-09 10:59 Sida 2
    LToN 2021 ”turistguide” intro ENG.qxp_Layout 1 2021-08-09 10:59 Sida 1 Ladies Tour of Norway - the places they are cycling LToN 2021 ”turistguide” intro ENG.qxp_Layout 1 2021-08-09 10:59 Sida 2 Content and how to use This guide is made mainly for media to describe the history, activity, culture, key points and other interes- ting things along the route of this years Ladies Tour of Norway. The guide is made both in Norwegian and English. Sarpsborg, Mysen and Halden are finish areas we have used earlier. It’s also nice to welcome Norefjell and we are really looking forward to go to the mountains. Welcome also to Drammen and Drøbak who both are new to Ladies Tour of Norway. The race is growing both in size and interest. Our TV-distribution this year is the biggest ever with live transmissions on TV2 Norway, Eurosport and NOS in the Netherlands. This cultural guide is not about the race and the sporting issuses. Those you will find in our Technical guide, placed on our website: www.ladiestour.no. We hope this guide will be useful and that you will use it a lot to get to know more about the places we are visiting during the race. I’m confident there are a lot of information here you didn’t know about before. Roy Moberg Race director LToN 2021 ”turistguide” etp.1 ENG.qxp_Layout 1 2021-08-09 18:56 Sida 1 Thursday August 12th Halden–Sarpsborg, 141,5 km LToN 2021 ”turistguide” etp.1 ENG.qxp_Layout 1 2021-08-09 18:56 Sida 2 The first stage is taking part in the original area of Ladies Tour of Norway.
    [Show full text]
  • Bunndyrundersøkelser I Simoa, Buskerud 2018
    Bunndyrundersøkelser i Simoa, Buskerud 2018 Arne Fjellheim, Åsmund Tysse, Morten Eken Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LFI RAPPORT 362 – 2019 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) I 2018 ble Uni Research en del av NORCE (Norwegian Research Center) NORCE LFI, Nygårdsgaten 112, 5008 Bergen, Tel: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN 2535-6623 LFI-rapport nr 362 Tittel: Bunndyrundersøkelser i Simoa, Buskerud 2018 Dato: 01.12.2019 Forfattere: Arne Fjellheim, Åsmund Tysse, Morten Eken Geografisk område: Norge Finanisering: Fylkesmannen i Buskerud (Nå: Fylkesmannen i Viken) Antall sider: 35 Emneord: Numedalsvassdraget, Simoa, Forsuring, Kalking, Bunndyr, Vassdragsovervåking. Forsidefoto: Bunndyrinnsamling på St. 19 nedstrøms Haugfossen. Foto: Morten Eken Sammendrag: Rapporten omhandler en oppfølgende studie av bunndyrsamfunnene i Simoa, med spesiell vekt på forsurings-situasjonen. Sammen med to foregående undersøkelser, foretatt henholdsvis i 1996 og 2007, viser våre data at vassdraget har en artsrik fauna. Det er til sammen registrert 24 døgnfluearter, 18 steinfluearter og 35 arter av vårfluer. Undersøkelsene viser at situasjonen for bunndyrsamfunnene i Simoa har bedret seg over tid. I 2018 var det færre lokaliteter som var forsuringsskadet. Dette viser seg både i et større biologisk mangfold i flere av de vassdragsavsnitt som var skadet i 1996 og som forbedret forsuringsindeks 2 i flere av de undersøkte stasjoner. I løpet av de årene vi har undersøkt vassdraget er det påvist en signifikant øking av antall forsuringssensitive bunndyr. Forsuringsindeks 2 om våren i 1996 var 0,90. I 2007 var den 2,28, mens den i 2018 var 2,73. ASPT (Average Score Per Taxon), som gir et mål for økologisk tilstand, var også betydelig bedret fra de første målingene i 1996 (5,55) til 6,11 og 6,14 i henholdsvis 2007 og 2018.
    [Show full text]
  • Skaltillväxt Och Kemiska Analyser Av Flodpärlmusslor Från Simoa, Norge
    Skaltillväxt och kemiska analyser av flodpärlmusslor från Simoa, Norge Elena Dunca Bjørn Mejdell Larsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Skaltillväxt och kemiska analyser
    [Show full text]
  • 043 Drammensvassdraget Nedstrøms Soneren, Simoa 90 Kongsfoss 91
    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG BUSKERUD FYLKE VASSDRAGS RAPPORT SI MOAPROSJEKTET PROSJEKT 043 90 KONGSFOSS 91 HAUGFOSSS 92 KOLSRUDFOSS 93 HOVLANDSFOSS APRIL 1984 ISBN 82-7243-247-1 FORORD Denne vassdrags rapporten er utarbeidet som en del av Samlet plan-arbeidet i Buskerud fylke. Rapporten redegjØr for mulig utbygging av Simoa til kraftproduksjon, fra samlØpet med Drammenselva opp til Soneren. Rapporten beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved eventuell utbygging av nye kraftverk. Kapittel 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteresser ved en eventuell. utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er forelØpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle området. Særlig når det gjelder interessene naturvern, fri­ luftsliv,vilt og kulturminner er det nØdvendig å se prosjektet j sammenheng med andre Samlet plan-prosjekter. De forelØpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenlignes. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeideren i Buskerud fylke, Anders J. Horgen. En rekke fag­ medarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidrags listen bakerst i rapporten. Rapporten sendes på hØring til berØrte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med hØringsuttalelsene
    [Show full text]
  • Rv. 35 Hokksund - Åmot Og Fv
    Region sør Prosjektavdelingen April 2017 Rv. 35 Hokksund - Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss Sammendrag av innkomne merknader til planprogram med kommentarer Forord Statens vegvesen region sør har fått i oppdrag av Samferdselsdepartementet om å igangsette kommunedelplanlegging av rv. 35 Hokksund - Åmot og nytt kryss med fv. 287 mot Sigdal. I tillegg er det enighet i Statens vegvesen, Buskerud fylkeskommune og kommunene Øvre Eiker, Modum og Sigdal om å se fv. 287 Åmot - Haugfoss i sammenheng med rv. 35. Vegtiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Det skal fastsettes et planprogram som redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Planprogrammet er første ledd i utarbeidelsen av kommunedelplan, og samtidig ledd i varsling av planoppstart. Planprogrammet viser forslag til planområde for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for: Formålet med planarbeidet Planprosessen og medvirkningsmulighetene Hva som skal utredes og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres Statens Vegvesen Region sør kunngjorde oppstart av planarbeid og la forslag til Planprogram ut på høring 22. november 2016. Planprogrammet har vært til offentlig ettersyn i perioden 22. november 2016 til 1. februar 2017. Saksnummer i arkivet til Statens vegvesen er: 15/215548. Denne rapporten inneholder foreslåtte endringer i planprogrammet og alle innkomne merknader til planprogrammet med kommentarer fra Statens vegvesen. Det er Øvre Eiker og Modum kommuner som skal
    [Show full text]