SAMLET PLAN FOR VASSDRAG FYLKE

VASSDRAGS RAPPORT

SI MOAPROSJEKTET PROSJEKT 043 90 KONGSFOSS 91 HAUGFOSSS 92 KOLSRUDFOSS 93 HOVLANDSFOSS

APRIL 1984

ISBN 82-7243-247-1 FORORD

Denne vassdrags rapporten er utarbeidet som en del av Samlet plan-arbeidet i Buskerud fylke. Rapporten redegjØr for mulig utbygging av Simoa til kraftproduksjon, fra samlØpet med opp til Soneren. Rapporten beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved eventuell utbygging av nye kraftverk.

Kapittel 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteresser ved en eventuell. utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved utbygging.

Når det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er forelØpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle området. Særlig når det gjelder interessene naturvern, fri­ luftsliv,vilt og kulturminner er det nØdvendig å se prosjektet j sammenheng med andre Samlet plan-prosjekter.

De forelØpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenlignes.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeideren i Buskerud fylke, Anders J. Horgen. En rekke fag­ medarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidrags listen bakerst i rapporten.

Rapporten sendes på hØring til berØrte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med hØringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Simoa-prosjektet i Samlet plan for vassdrag. INNHOLDSFORTEGNELSE Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1 SIMOA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1 - 1 1.1 Naturgrunnlag 1 - 1

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling - 3

2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET" 2 - 1

2.0 Is og vanntemperatur 2 - 1

2.1 Naturvern 2 - 1

2.2 Friluftsliv 2 - 2

2.3 Vilt og jakt 2 - 2

2.4 Ferskvannsfisk og fiske 2 - 3

2.5 Vannforsyning 2 - 4

2.6 Vern mot forurensning 2 4

2.7 Kulturminnevern 2 - 5

2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 6

2.9 Reindrift 2 - 6

2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 6

2.11 Transport 2 - 7

3 VANNKRAFTPROSJEKTET 3 - 1

3.1 Utbyggingsplaner 3 - 1

3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3 - 5

3.3 Vannveier 3 - 7

3.4 Kraftstasjonen 3 - 9

3.5 Anleggsinngrep - Samband 3 - 13

3.6 Kompenserende tiltak 3 14

3.7 Produksjonssystemet 3 - 15

3.8 Kostnader pr. 1. 1. 82 3 - 16 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - 1

4.0 Virkninger for naturmiljØet 4 - 1

4. 1 Naturvern 4 - 3

4.2 Friluftsliv 4 - 3

4.3 Vilt og jakt 4 - 3

4.4 Ferskvannsfisk og fiske 4 - 4

4.5 Vannforsyning 4 - 5

4.6 Vern mot forurensning 4 - 5

4.7 Kulturminnevern 4 - 5

4.8 Jord og skogbruk 4 - 6

4.9 Reindrift 4 - 7

4.10 Flom - og erosjonssikring 4 - 7

4. 11 Transport 4 - 7

4.12 Regional Økonomi 4 - 7

5 OPPSUMMERING 5 - 1

5.0 Utbyggingsplaner 5 - 1

5. 1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5 - 2

6 KILDER Fortegnelse over kartbilag

Tema KARTBILAG NR.

utbyggingsplaner VU-skjema og kart 3.1 og 3.2 Kraftlinjer 3.3 Lengdeprofil 3.4

Bosetting/kommunegrenser 1

Naturvern 2

Friluftsliv 3

Vilt og jakt 4

Ferskvannsfisk og fiske 5

Vannforsyning 6

Vern mot forurensing 7

Kulturminnevern 8

Landbruk/reindrift

Flom- og erosjonssikring 9 * Transport

Is/vanntemperatur/klima 10

* For denne interessen er det ikke utarbeidet temakart.

Alle bilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.1 - 3.4 som fØlger etter kapittel 3. 1-1

1. SIMOA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1.1 Naturgrunnlag

1.1.1. Beliggenhet

Utbyggingsprosjektene er lokalisert til Simoa fra samlØpet med Drammenselva ved Amot opp til Soneren. Den øverste og største delen av nedbØrfeltet for Simoa ligger i kommune, mens den nedre delen befinner seg i .

1.1.2. Geologi

Berggrunnsgeologi

Området ligger i sin helhet innenfor Kongsbergfeltet i det store sØrnorske grunnfjellsområdet. Grensa tilOslofeltet går øst for Amot. Berggrunnen er kompleks, og flere sprekkesoner skjærer gjennom vassdraget. Fra Hokksund og nordover strekker det seg en større sprekkesone med finknuste breksjebergarter. Denne sonen krysser Simoa mellom Kopland og Haugfoss. Modum Blaafarveverk, som har hatt koboltglans som råstoff, ligger like under Haugfoss.

Geomorfologi - storformer

Dominerende terrengform er dalen, hovedsakelig med slake og jevne former. Ravinedannelser og terrasser gir landskapet et småkupert preg i deler av området. Små fjellknauser bidrar også til dette bildet.

Kvartærgeologi

Området ligger under marin grense, som her er ca. 190 moh. Marin leire dominerer lØsmassene, men sand- og grusavsetninger forekommer. Langs elva er det vanlig med elvesand over leira. ElvelØpet er stedvis utformet i fast fjell, men går også i lØsmasser.

1.1.3. Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Klima

Området har et typisk innlandsklima med varme somre og kalde vintre. Nærmeste værstasjon, Lyngdal i Numedal, er trolig representativ for området. Den viser en normal julitemperatur på +15.5 grader C og januartemperatur på - 7.1 grader C. HØyeste temperatur er + 32.2 grader C og laveste - 33.0 grader C. Det kan årlig ventes ca. 45 dager med dØgnmiddeltemperatur under - 10 grader i området. ArsnedbØren i Numedal er 784 mm med maksimum i juli (111 mm) og minimum i mars (27 mm). Oppe ved Soner en ligger årsnedbØren på over 800 mm, mens den er under 700 i Amot-Geithus-området. 1-2

Hydrologiske forhold 2 Simoa har et nedbØrfelt på 888 km . begynr~~ med EggedØla som har sitt utspring fra Haglebuvatn på kt. ~'~ ~oneren har en midlere hØyde på kt: 103 og samlØpet med Dramme~selva er P~ kt. 14., Det er en 3 regulering ~ Lauvnesvatn på 1,8 m,som g~r et,magas~n p~ 4 mtll m. , Regulering av Soneren med 1,7 m g~r et magas~n på 12 m~ll m . ForØvr~g er Simoa uregulert, med mi~lere vannfØring på 18 m3 /sek. og en årlig avløpsmengde på 560 mill m, ved Amot. Dette fØrer til at elva har en sterkt varierende vannfØring og med lange, forholdsvis flate partier har det lett for å oppstå flomskader lan9s vassdraget. Midlere vannfØrng ut fra ~råkefjorden er på 15 m /sek, mens største vannfØring er målt til 337 m /sek. .

Limnologiske forhold

Berggrunnen i nedbØrfeltet for Simoa består for det meste av grunnfjell og vannet i elva har en litt lavere surhetsgrad enn i Drammenselva, med en pH"på 6,0 - 6,5. OvervåkingsundersØkelsen i Simoa viser videre at pH synker når vannet passerer Soneren og ved utlØpet av innsjØen er pH under 6,0 det meste av våren og forsommeren. Forurensningsgraden er relativt moderat ved inn- og utlØp av Soneren, mens Simoa ved Amot har et betydelig innhold av næringssalter og organisk stoff, samtidig som det er hØye verdier for farge og 1 turbiditet. Dette skyldes i fØrste rekke direkte og indirekte utslipp fra bebyggelse i Vestre Amot, hvor det ikke er utbygd tidsmessige, felles avlØpsanlegg, men elva mottar også forurensningstilførsler fra tettstedene i Sigdal, spredt bebyggelse og landbruk. Erosjon og stoff transport fra nedre del av Simoa ovenfor Haugfoss har stor betydning for vannets innhold av partikler og suspendert materiale, som særlig gir seg utslag i kraftig farge og turbiditet i vårflommen.

1.1.4. Vegetasjon

Granskog dominerer området. Langs elva er granskogenfor en del preget av lauvtrær. Langs elva forekommer også gråor-heggeskog i smale bånd, og stedvis finnes innblanding av edle lauvtrær. Vegetasjonsbildet er sterkt preget av menneskelig virksomhet og dyrka mark er et viktig trekk i landskapet.

1.1.5. Arealfordeling

Kraftverksprosjektene omfatter Simoa i Sigdal og Modum. En arealoversikt for de to kommunene går fram av den etterfØlgende tabell. 1-3

Tabell 1.1 Arealfordeling i kommunene, km2

Sigda' Modum

Totalt areal 861,1 513,3 Landareal 832,8 463,4 Ferskvann 28,3 49,9 Jordbruksareal 33,0 49,0 Produktiv skog 426,0 326,0 Fjell, Impediment, annet areal 373,8 88,4

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

1.2.1. Befolkning, bosetting og kommunikasjon

Anleggsvirksomheten vil foregår i kommunene Modum og Sigdal. Til dagpendlingsområdet regnes kommunene Sigdal, KrØdsherad, Modum, Øvre Eiker, Flesberg og Rollag. Som fellesbetegnelse for kommunene i dagpendlingsområde brukes "regionen". Samtlige kommuner befinner seg i Buskerud fylke.

Tabell 1.2 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året

Sigdal KrØds- Modum Øvre Flesberg Rollag Regionen Ar herad Eiker

1900 3785 2269 8952 7739 2164 1394 26303 1946 4076 2232 11309 11011 2362 1546 32536 1970 3752 1903 11748 13311 2125 1356 34195 1980 3843 2256 11933 13795 2554 1454 35835 1982 3819 2273 12120 13899 2600 1490 36201 ------Kilde: statistisk sentralbyrå

Tabell 1.3 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82

Sigdal KrØds- Modum Øvre Flesberg Rollag Fylket herad Eiker

Naturlig tilvekst -0.3 -0.3 -0.3 0.2 -0.1 -0.1 0.1 Netto flytting 0.3 1 .3 0.9 0.2 0.9 1 .5 0.6 Samla tilvekst -0.1 1 . 1 0.6 0.4 0.9 1 .5 0.6

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Med unntak av Øvre Eiker har samtlige kommuner i regionen en negativ, naturlig tilvekst. Tilflytting gjør at det allikevel har vært en 1-4

Økning i folketallet i alle kommunene i årene 1980-82, med unntak av Sigdal. Nedgangen i folketallet i Sigdal er imidlertid svært liten og på lengre sikt regner Statistisk Sentralbyrå med at det vil bli en Økning i folketallet, jfr. tabell 1.4. Derimot går det fram av denne tabellen at byrået regner med nedgang i folketallet i Modum fremover mot 1990 og år 2000.

Tabell 1.4 Folketallet i kommunene pr~ 31.12.1982 og framskriving av folketallet i kommuneneI fordelt på aldersklasser. Beregnet etter naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år.

1982 1990 I 2000

0- 16- 0- 16- 0- 16- Kommune Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+

Sigdal 3819 22 61 17 3898 19 63 18 3939 21 63 17 KrØdsherad 2273 2-2 61 17 2801 22 63 15 3291 21 67 12 Modum 12120 21 62 17 11945 19 63 18 11826 18 65 16 Øvre Eiker 13899 22 64 14 14063 19 65 16 14277 19 66 15 Flesberg 2600 23 61 16 2855 21 65 13 3140 23 66 11 Rollag 1490 21 60 18 1667 21 63 16 -1827 21 67 12 ------Regionen 36201 22 62 16 37229 20 64 17 38300 20 66 15

------~ Fylket 217348 22 64 14 223080 19 66 15 229060 19 67 14

Kilde: Statisisk Sentralbyrå

Kommunikasjonene i området er svært gode, med riksveg fra Øvre Eiker gjennom Modum til Ringerike og KrØdsherad/Sigdal, samt tverrforbindelser mellom Flesberg, Sigdal og KrØdsherad. Det går jernbane fra Drammen til HØnefoss og sidebane fra Vikersund til KrØderen. Avstandene fra anleggsstedene til de stØrste tettsteder i nabkommunene er ikke mer enn 30 -35 km.

1.2.2. Næringsliv og sysselsetting

Tabell 1.5 Yrkesaktive menn og kvinner, 16 år og over, 1980 (og 1970)

Kommune Menn Kvinner Totalt ------~------~------~~------Sigdal 1078 (1164) 547 ( 482) 1625 (1646) KrØdsherad 570 ( 556) 304 ( 226) 874 ( 782) Modum 2930 (3324) 1624 (1359) 4554 (4683) J ..... f"'._..,'l. f .

  • Tabell 1.6 Yrkesaktive i kommunene, prosentvis fordeling i i næringsgrupper, 1980 (og 1970)

    Primær Bergv. Bygg/ Vareh.Transp.Off/priv Kommune næring indust.anlegg m.m. tjeneste

    Sigdal 19(37) 33(22) 1 5 ( 14) 5 ( 5 ) 7 ( 6 ) 20 ( 14) KrØdsherad 15(35) 33(20) 12(13) '6 ( 6) 6 ( 7) 28 ( 18) Modum 8 ( 15 ) 29(36) 12(10) 1 2 ( 9 ) 8( 8 ) 31(20) Øvre Eiker 7(12) 29(38) 11(10) 1 3 ( 1 1 ) 8 ( 9) 31(17) Flesberg 16(37) 29(19) 11 ( 9) 7 ( 6) 9 ( 10) 27(17) Rollag 22(45) 26( 5) 12(16) 7 ( 5 ) 6 ( 8) 27(20) ------~------Regionen 11 ( 20) 29(32) 12(11) 1 1 ( 9) 8( 8) 29(18) ------Fylket 6 ( 1 1 ) 28(34) 10( 9) 14(13) 8( 9) 33(22)

    Kilde: Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB

    Tabell 1.7 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980

    Sigdal KrØds- Modum Øvre Flesberg Rollag herad Eiker

    Tilbud arb. kraft 1635 887 4649 5486 1035 579 - ArbeidslØshet 10 13 95 69 2 1 Sysselsatte bo- satt i kommunen 1625 874 4554 5417 1033 578

    - Utpendling 240 213 1060 2078 351 107 + Innpendling 61 61 345 745 117 45 Ettersp.arbkraft 1446 722 3839 4084 799 516 ------Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, SSB

    I de siste årene har det som kjent vært en kraftig Økning i antall arbeidsledige i kommunene. Det er nå registrert fØlgende ledighetstall:

    Tabell 1.8 Arbeidsledige i kommunene, pr. 1.januar 1984

    Øvre Sigdal KrØdsherad Modum Eiker Flesberg Rollag

    Arbeids- ledige 51 39 211 184 25 9 % ledige Øv arbeids- styrken 3, 1 4,4 4,4 3,8 2,3 1 ,5

    Ledighetstallene er lavest i Rollag og Flesberg, men det er stort sett hØY ledighet i samtlige av kommunene i regionen.

    Antall yrkesaktive med tilknytning til primærnæringene er størst i kommunene Sigdal, KrØdsherad, Flesberg og Rollag, men det er også 1-6

    betydelige jordbruksarealer og et stort antall av yrkesaktive med tilknytning til primærnæringene i Modum og Øvre Eiker. Totalt jordbruksareal i regionen er 160121 daa. Av dette er ca. 96 prosent fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstØrrelse er ca. 71 daa. 25. prosent av brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal. 49. pr.osent av eiendommene har mindre enn 250 daa produktivt skogareal, mens 18 prosent har mer enn 1000 daa skogareal.

    Tabell 1.9 Andel av familiens nettointekt som kommer fra bruket i prosent <10 10-49 50-89 90+ Ontall bruk 2218 710 648 345 515

    Kilde: Landbrukstellinga 1979

    Det går fram av tabellen at bare vel 1/3 av brukene gir en netto inntekt på mer enn 50 \ av familiens inntekt. De aller fleste av I gårdbrukerne og deres familier er fØlgelig avhengig av arbeid utenfor gårdsbruket. Andelen av yrkesaktive i bygge- og anleggsvirksomhet er omtrent på fylkesgjennomsnittet, men det er sannsynlig at en ikke ubetydelig del av de arbeidsledige kommer fra de 30 \ av de yrkesaktive som arbeidet i bergverk og industri i 1980. Ved utbygging av kraftverk i Simoa vil forholdene trolig ligge til rette for en viss lokal og regional rekruttering av arbeidskraft, bl.a. fra denne gruppen.

    1.2.3 .. Kommunale ressurser

    Tabell 1.10 Kommuneregnskaper 1981

    Sigdal KrØds• Modum Øvre herad Eiker ------~------~------Folketall 31.12.1981 3841 2272 12009 13767 (Kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgift. 4179 3855 4058 4333 Skatteutjamn. 391 836 O O Overf. til undervisn. 1032 877 66b 660 Driftsinnt.* 8874 9574 7117 6930 Driftsutg.** 8322 9706 6442 6425 Utg. nybygg/ nye anlegg** 647 1338 1797 2393 Lå!H~gjeld 2067 6186 1979 1993 ------D.o...." +-.0.,.. I ~ ",.~..,. ... ,,'- ...... w ...... I .... V '-4.&. • i '\ av skatter og skatteutj. 1 1 23 9 8 % tilskudd Undervisn. 65 70 55 45 ------1-7

    Kommuneregnskaper 1981

    Flesberg Rollag Fylket

    Folketall 31.12.1981 2572 1474 t 215983

    Skatter og alm. avgift. 4056 4985 4745 Skatteutjamn. 739 1221 60 Overf. til undervisn. 1183 1174 589 Driftsinnt.* 9515 12.130 8401 Driftsutg.** 8531 11632 7999 Utg. nybygg/ nye anlegg** 1338 1086 1247 Lånegjeld 3880 15438

    Renterjavdr. i % av skatter og skatteutj. 16 35 % tilskudd Undervisn. 70 65

    Kilde: Statistisk sentralbyrå

    * Inkl. skatter, overfØringer, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift

    Med unntak av Rollag har kommunene i området lavere skatteinntekter enn fylkesgjennomsnittet. Rollag har imidlertid hØY lånegjeld, lavt innbyggertall og hØye driftsutgifter pr. innbygger, slik at kommunens Økonomi er forholdsvis anstrengt. De samme forhold gjør seg gjeldende for KrØdsherad, samtidig som denne kommunen har lavest skatteinntekter av de seks kommunene i området. Selv om skatteinntektene heller ikke er særlig hØye i Modum og Øvre Eiker har disse kommunene fordelene av et større innbyggertall og fØlgelig lavere gjeldsbelastning og driftsutgifter pr. innbygger. For Modum kommune gjenstår det imidlertid store investeringer, særlig når det gjelder vann og avlØp i de nærmeste årene. 2-1

    2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

    2.0 Is og vanntemperatur

    Det er gode, stabile isforhold på Soneren hele vinteren. Elva mellom Soneren og samlØpet med Drammenselva ved Amot, har også forholdsvis gode, stabile forhold, men det er en del åpent i de sterkeste stryk­ partiene. Fra Soneren går elva åpen ca. 2 km nedover.

    2.1 Naturvern

    Områdets egenart

    Naturgeografisk tilhØrer området Buskerud og Opplands barskoger, men ligger nær grensa til Oslo-feltet. Berggrunnen er interessant og variert. Kvartærgeologisk interessante avsetninger er ikke kjent. Topografisk består området aven elvedal med slak og vid form. Kvartære avsetninger og mindre bergknauser bidrar til å gi landskapet et småkupert preg.

    Vegetasjonen består hovedsakelig av barskog. Skogen inneholder rikt oppslag av lauvtrær og ved Prestfoss ligger et bestand av eik. Ellers synes ikke vegetasjonen å inneholde spesielt interessante trekk. ElvelØpet er variert med stryk- og fossepartier og stille lØp. Kongsfoss og Haugfoss er tidligere regulert. Det samme gjelder Soneren. Haugfoss er fremdeles et storslått syn under stor vannfØring. Området inneholder deler av et større tettsted i sørøst, spredt ' bebyggelse, veier, kraftverk og kraftlinjer. Jordbrukslandskapet l Øvre deler er tiltalende med hyppig veksling mellom dyrka mark og små skogholt, - rikt på randsoner og skogbryn. Spredt og tilfeldig bebyggelse har imidlertid stedvis fratatt kulturlandskapet noe av dets tradisjonelle preg. Haugfoss og Blaafarveverket utgjør et særpreget element i kulturlandskapet.

    Verneverdige og interessante områder og forekomster

    Ingen lokaliteteter eller forekomster er fredet. En bØkeskog nord for Amot behandles under Modumprosjektet. Ved Prestfoss finnes et område med eikeskog. En forekomst av skjell og muslinger ved Hovland vil muligens bli berØrt aven utbygging. Verneverdige områder av geofaglig art er ellers ikke kjent. Haugfoss, sammen med Blaafarveverket, utgjØr et spesielt interessant, verdifullt og sjeldent landskapselement.

    Vurdering i regional og nasjonal sammenheng

    Området omfatter nedre deler avl et større sidevassdrag som strekker seg fra snaufjellet, 1400 moh, ned gjennom landbrukslandskapet til utlØpet i Drammenselva 14 moh. Nord for Soneren er nedbØrfeltet vernet mot kraftutbygging. Elva er uregulert mellom Soneren og Haugfoss. Soneren, Haugfoss og Kongsfoss er svakt regulert. Vassdraget er i dag betydelig forurenset i nedre deler. Simoa, med nedbØrfelt, utgjør i dag det eneste større sidevassdrag i Buskerud som er lite påvirket av kraftproduksjon. Dette gjelder muligens også i regionen forØvrig. Vassdraget bØr vurderes mhp å avklare om det oppfyller kravene til typevassdrag for sin region. 2-2

    2.2 Friluftsliv

    Områdets egnethet for friluftsliv

    Området er meget godt egnet for friluftsliv og rekreasjon. Opplevelesverdien er i hovesak stor, selv om utbygging i visse deler reduserer denne verdien. Området med Haugfoss og Blaafarveværket er et viktig rekreasjonsområde og tilrettelagt for ulike brukergrupper. Elvestrekningen er ialt 25 km og en del av større vassdrag hvor Øvre deler, EggedØla, er varig vernet mot kraftutbygging. Vassdraget har et stort potensiale for sportsfiske. God produksjonsevne, gode gytemuligheter og et variert og interessant forlØp: Elva har meget god adkomst og gunstig beliggenhet i forhold til tyngden av bosettingen i fylket.

    Dagens bruk

    Blaafarveværket, et område hvor vassdrag, landskap og kulturminner fungerer sammen har årlig ca. 80 000 besØkende personer. Vassdraget forØvrig benyttes i en viss grad til sportsfiske. Småfallen fisk av dårlig kvalitet gjør at fisket idag ikke er særlig verdifult. Opplevelsesverdien fra fylkesveg med rasteplasser er viktig. Ved Lyubråtan ligger en campingplass.

    Alternative områder

    Lokalt og regionalt finnes ingen alternative områder.

    Plansituasjonen

    Sigdal har godkjent generalplan som i hovesak forutsetter området brukt som jord, skog og naturområde. Untatt er tettstedsutviklingen i Prestfoss.

    Vurdering av områdets verdi for friluftslivet

    Området har stor opplevelsesverdi, men med unntak av området ved Blaafarveværket benyttes området lite til aktiviteter. Viktigste aktivitet er sportsfiske. Området har et stort potensiale for utvikling av sportsfiske som sammen med en gunstig befolkningsmessig beliggenhet, vassdragets stØrrelse og forlØp tilsier at vassdraget kan få stor betydning for friluftslivet. Opplevelsesverdien er i hovesak knyttet til vassdraget og variasjonsrikdommen mellom dyrket mark og skog. Viktig for opplevelsesverdien er strykpartiene ved Hovlandsfoss og Kolsrudfoss.

    2.3 Vilt og jakt

    Generelt

    Det dyreliv en finner i dalfØret er det en normalt finner i barskogområder med dyrket mark på Østlandet. Generelt er viltforekomstene gode. Etter Simoa er det mink, samt fossekall i 2-3

    fosser og stryk. I de stillere partiene er det enkelte ender. To områder peker seg ut med en tettere bestand av vannfugler. Det ene er ved Støa midt mellom Hovlandsfoss og Kolsrudfoss, og det andre er i Drammenselva ved utlØpet av Simoa. Ved Støa kan det under trekket vår og hØst ligge 20-25 ender, hovedsakelig avartene stokkand, kvinand og brunnakke. Hekking finner også sted. I tillegg raster sangsvaner og gråhegre på stedet. I Drammenselva finner en i tillegg laksand. Dette stedet fungerer også som overvintringsområde for 30-40 ender og rundt 15 sangsvaner.

    Representativitet og referanseverdi

    DalfØret langs Sirnoava er svært representativt for et kulturpåvirket dalføre på Østlandet. I hele Simoavassdraq-et er det også svært sparsomt med reguleringer. Dette sidevassdraget er et av de siste av noe stØrrelse i Buskerud uten omfattende reguleringer. Hele nedbØrfeltet går fra snaufjellsområder på rundt 1400 m.o.h . på Norefjell og ned til utlØpet i Drammenselva på ca 14 m.o.h. I dalfØret finner en svært mange av de aktuelle viltarter på Østlandet. Forekomstene av de mer tradisjonelle jaktbare artene er meget gode. Viltforekomstene er kvantitativt og kvalitativt meget gode. Mange trofiske nivåer er representert og flere biotopkrav er tilfredsstilt.

    Produksjons- og bruksverdi

    Produksjonen i dalfØret er kvantitativ hØY, samtidig som det er en viss produksjon av ender etter Simoa. For flere arters vedkommende gir produksjonen et godt grunnlag for utnyttelse til næring og rekreasjon. Jaktretten disponeres av private grunneie re . Grunneierne sammen med andre innenbygdsboende står for den alt overveiende delen av jakta. Utleie skjer fØrst og fremst ved leieavtaler over flere år. Noen spesielle faunastudier i området kjenner en ikke til, men viltet . inngår som en viktig del av naturopplevelsene i området.

    Samlet verdivurdering.

    DalfØret er et verdifullt viltområde med et vassdrag nesten uten reguleringer, hvilket er særpreget i fylkes sammenheng og for Østlandet. Dalen er kulturpåvirket i form av bebyggelse og jordbruksdrift, men er forØvrig lite preget av industrivirksomhet m.v.

    2.4 Ferskvannsfisk og fiske Generelt

    I Simoa finnes tette bestander av ørret, sik og abbor. Fisken er små• fallen med fangststØrrelser på 50 - 200 gram. Kvaliteten kan karakteriseres som under middels god. Spesielt Ørret og sik er magre, og ofte infisert med parasitter. Gytemulighetene er stort sett gode for alle arter på det meste avelvestrekningen. ørreten gyter også i flere av tillØpsbekkene. 2-4

    Representativitet og referanseverdi

    I Simoavassdraqet finnes ørret, sik, abbor, ål, Ørekyte og stingsild. Artssammensetningen er ganske typisk for større elver på Østlandet. Lenger øst er også gjedde vanlig forekommende. Vassdraget viser de typiske variasjoner mht. temperatur og vannkvalitet. Kolsrudfossområdet er et av de få fosse- og strykpartiene i Simoa som ikke er regulert. Haugfoss og Kongfoss er tidligere regulert. Det er ikke foretatt fiskeribiologiske undersØkelser i vassdraget.

    Produksjons- og bruksverdi

    Det er stor prodUksjon av fisk i Simoa. På grunn av dårlig kvalitet og stØrrelse på fisken blir fiskeressursene minimalt beskattet. Nedre del av Simoa har minimal betydning som fiskeområde. I Kolsrudfoss - Hovlandsfossområdet fiskes det noe med stang. Fiskekort er tilgjengelig for stangfiske i Simoa innen Sigdal kommune. Garnfiske i elva blir sjelden praktisert i dag. Ved å foreta tynningsfiske kan fiskens stØrrelse og kvalitet bedres og bruksverdien kan Økes.

    2.5 Vannforsynin"g

    Det tas vann fra grurinen nær Kråkefjorden til forsyning av Prestfoss tettsted. Vann til fellesanlegg for bebyggelsen ved Nymoen som ligger like ovenfor Haugfoss tas fra overflatevannkilder med avlØp til Simoas nedre del. ForØvrig tas det vann fra grunnvannskiider til en del av den spredte bebyggelsen langs Simoa, på strekningen fra Prestfoss til Nymoen. Vann til beitende dyr tas trolig fra Simoa, men det er neppe inntak av vann til husholdninger" direkte fra vassdraget.

    2.6 Vern mot forurensning

    Simoa mottar utslipp fra tettstedene Eggedal, Enger, Prestfoss og Nerstad i Sigdal kommune. Utslipp fra disse tettstedene utgjør tilsammen ca 1600 pe. For Eggedal tettsted er det nylig utbygd et biologisk-kjemisk renseanlegg, men det mangler utbygging aven del ledningsnett fØr anlegget kan få noen særlig effekt. Ved Enger er det et biologisk-kjemisk anlegg i drift. Renseanlegget er plassert lavt i terrenget og oversvØmmes jevnlig ved flom i vassdraget, men det fungerer forØvrig tilfredsstillende. Når det gjelder Prestfoss tettsted er det regnet med en belastning på i alt 950 pe. KloakkavlØp fra forskjellige deler av tettstedet er nylig samlet til hovedrenseanlegget, men det mangler fortsatt en del ledningsarbeider fØr all bebyggelse er tilknyttet. Renseanlegget er biologisk og var beregnet for 600 pe, men er antagelig noe snaut dimensjonert etter dagens retningslinjer, slik at kapasiteten trolig er vesentlig mindre. Biologisk-kjemisk renSeanlegg for bebyggelsen ved Nerstad skal bygges i lØpet av 1984-85. AvlØp fra bebyggelsen i Vestre Amot fØres stort sett til vassdraget via slamavskillere og fellesledninger for klo"akkavlØp og drensvann. Det meste av avlØpet fra denne bebyggelsen i tilsvarende ca 900 pe, slippes ut i Simoa.

    I tillegg til de ovennevnte forurensnings tilfØrsler mottar vassdraget avlØp fra en betydelig spredt bebyggelse i dalfØret. Det er videre jordbruksarealer langs det meste av vassdraget fra Haugfoss til Soneren og det drives ganske mye med husdyr. Avrenning fra gjØdsling 2-5

    og jordbearbeiding, samt enkelte punktutslipp fra ikke forskriftsmessige gjØdselkjellere og surforsiloer m.v., bidrar trolig med ganske betydelige forurensningstilfØrsler til Simoa.

    2.7 Kulturminnevern

    området generelt

    I området finnes det fornminner fr~ steinalder og jernalder/middelalder. På sØrsiden av Soneren er det registrert en steinalderlokalitet. Denne boplassen har spor etter fangstfolk. Funn av skafthullØks av stein viser at det har vært jordbrukende folk her allerede i yngre steinalder. Langs Simoa nedenfor Soner en finnes det en rekke gravhauger og gravfelt fra jernalderen. På Gren finnes det en steinalderbosetning fra samme periode. Ved Haugan er det et kvernsteinsbrudd fra jernalder/middelalder. Disse funnene viser at det må ha vært en forholdsvis jevn bosetning langs med Simoa i jernalderen og middelalderen.

    Nyere tids kulturminner i området er hovedsakelig knyttet til den faste gårdsbebyggelsen og til en omfattende utnyttelse av vannkraften. Langs Simoa og Soneren er det mange steder gammel gårdsbebyggelse. Flere steder er det minner etter tØmmerflØting, dammer, lenser, forbygninger osv.

    Sagbruk og industri har lange tradisjoner langs Simoa. på 1600-tallet kom mange sager i drift - både bondesager og privilegiesager - bl.a. ved Hovlandsfoss, Haugfoss og Kongsfoss. Rester etter disse oppgangssagene kan være bevart. Ved Hovlandsfoss står det i dag igjen fundamenter etter en sirkelsag. Ved Skatveitfossene ligger en gammel teglverksovn som er et interessant kulturminne. Et par eldre hengebruer fra begynnelsen av 1900-tallet skal også nevnes.

    Det viktigste kulturminnet i området er uten tvil Modum Blaafarveværk ved Haugfoss som var i drift fra 1783 til 1898. I hundre år var dette Norges største industribedrift med nærmere 2000 ansatte på det meste. Blaafarveværket er i dag et av landets mest kjente industrihistoriske kulturminner og er blitt et populært utfartssted og sentrum for kunst­ og kulturhistorie. Flere av bygningene er fra 1700-tallet og er fredet. I de tilstØtende områdene ligger arbeiderboliger, skolehus, boliger for ledelsen, butikk, selve gruvene osv. Dette unike kulturminnet er funksjonelt og opplevelsesmessig knyttet til Haugfoss. Fossen har i tillegg kunsthistorisk interesse fordi mange kunstnere har latt seg inspisere av den. Norges fØrste friluftsmalerske holdt til ved Haugfoss i 1882-84.

    Vurdering

    Kulturminnebestanden er variert og dekker et langt tidsrom. Kulturminnene har meget stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i lokal og regional sammenheng og til dels også landsomfattende sammenheng. Det siste gjelder Modum Blaafarveværk som er et unikt kulturminne. En stor del av kulturminnene er funksjonelt knyttet til elver og vann. 2-6

    2.8 Jord- og .kogbruk

    Tabell 2.1 . Næringsmessig oversikt Sigdal Modum kommune kommune

    Driftsenheter > 5 dekar 428 628 Jordbruksareal, 1000 daa 32,8 48,6 Prcd.barskog, 1000 daa 424,2 • 322,8 Prcd.lauvskog, 10.00 daa 1 , 6 2,8 Skoqsavvirkninq, 1000 ml 71,9 85,0 Storfe, antall ' 1632 2441 Sau oq lam, antall 1415 2556 Vanningsanlegg, antall 72 ,20 Areal som kan vannes med eksisterende anlegg, daa 4036 1295 Nettoinntekt landbruket Over 90 \ (ant. bruk) 120 124 50-89,9 \ (ant . bruk) 67 79

    Tallene i tabellen er hentet fra landbrukstellinqa 1979 .

    Jordbruk

    Gårdene langs Simoa kan i gjennomsnitt betegnes som middels store. Det drives en utstrakt kornproduksjon ved siden av det tradisjonelle hudyrholdet og qrasproduksjonen . I fØlge bonitetskart over området har fortsatt enkelte bruk endel mark som er egnet for nydyrking. Klimaet og jordartene skulle dessuten tilsi at det vil være mulig å heve avlingsnivået en del ved hjelp av kunstig vanning .

    Skogbruk StØrstedelen av skogarealet ligger i lisidene opp fra dalen, og er vesentlig av middels og hØY bonitet . Det er i hovedsak barskog . Arlig tas det ut store kvanta med tømmer. Den næringsmessige betydningen av skogen i distriktet kan betegnes som meget stor . En del av skogarealene har vanskelige driftsforhold, med tildels bratt og kupert terreng . Bygging av flere traktor- og skogsbilveier vil kunne gi Økt avvirkning .

    2.9 Reindrift Det er ikke reindriftsinteresser i dette området .

    2 . 10 Erosjon og flomsikring Store arealer dyrket mark ved Soneren og langs Simoa er sterkt utsatt for flom og erosjon. På strekningen Hauqfoss-Kolsrudfos5 i Simoa ble det allerede i 1865 utarbeidet plan for senking ved Haugfoss, "men planen er ikke kommet til utfØrelse. Det er videre utfØrt forbygningsarbeider ved Solumsmoen, og det foreligger planer for forbygging av Simoa ved utlØpet i Soneren. 2-7

    2.11 Transport

    Isen er så langt en vet ikke brukt til transportformål, men bare til fritidsaktiviteter. Det er ingen vesentlige transportinteresser i tilknytning til Simoa nedenfor Soneren.' 3-1

    3. VASSKRAFTPROSJEKTENE

    3.1 Utbygqingsplaner i 043 Drammensvassdraget. Saneren og Sirnoa nedenfor. 90 Kongsfoss, 91 Haugfoss, 92 Kolsrudfoss, 93 Hovlandsfoss.

    Simoa er et sidevassdrag som renner inn i Drammenselva fra vest ved Amot i Modum.

    Størstedelen av nedbørfeltet ligger i Sigdal kommune, det Øvrige i Rollag, Flesberg ogfModurn kommuner.

    Ved utl Øpet av Saneren (Kråkefjorden) er nedbørfeltet 701 km 2 og midlere vassfØring 15 m3/s. Ved samlØpet med Drammenselva er nedbØrfeltet 886 krn2 .og midlere vass - fØring 18 m3/s.

    Eksisterende recrulerlnqer og kraftverk 'l drift. I Horgavassdraget ovenfor Saneren er Lauvnesvatnet regu­ lert med et magasin på ca. 4 mill.m3. Saneren er regulert med et effektivt magasin på ca. 12 mill.m3.

    Det nederste fall i Simoa, Kongsfoss med fallhØyde ca . 15 m og det nest nederste Haugfoss med ca. 38 m,ble begge bygget ut i 1937. Installer.t effekt er beskjeden henholdsvis 0.45 MW og 2.2 t1W. Arsproduksjonen er hen­ holdsvis ca. 3.4 GWh og ca. 13 GWh i middel. Med den eksisterende installasjon kan bare ca. 25% av produksjons­ evnen i disse fa~lene utnyttes.

    I Drammenselven nedenfor Simoa er DØvikfoss 6.0 ml og Holmen-Hellefoss (5.3 ro) utbygget.

    Nye prosjekter

    Sigdal Elverk har de siste år latt utarbeide forprosjekt for utbyggingsmulighetene i Simoavassdraget. Rapporten bygger i det vesentligste på dette arbeid .

    ~Y~ Ee~u!erinseE Sigdal Elverk har sØkt konsesjon på utbygging av Horga­ vassdraget. SØknaden innebærer reguleringsmagasiner på i alt 19.7 mill.m3 inkl.eksisterende magasin i Lauvnes­ vatnet.

    Reguleringen av Soneren er planlagt Øket fra ca.l2 mill.m3 til ca. 34 mill.m3 ved en ytterligere senkning .

    I forbindelse med en eventuell utbygging av Nedalselva er forutsatt et magasin på 1.3 mill.m3 .

    Samlet reguleringsma~asin for anlegg nedenfor Soneren vil etter dette være 55 mill.m3. Ca. 0.5 m av magasinet i Soneren benyttes til dempningsmagasin i forbindelse med regnflommer. 3-2

    Nve kraftverk ------I alt er utbygging av fem kraftverk undersØkt:

    - 90 Kongsfoss Kraftverk. Nytt kraftverk til erstatning for det gamle.

    - 91 Haugsfoss Kraftverk. Nytt kraftverk til erstatning for det gamle.

    t - 92 Kolsrudfoss Kraftverk med utnyttbart fall ca. 23 m.

    - 93 Hovlandsfoss Kraftverk med utnyttbart fall ca.8 m.

    - 94 Prestfoss Kraftverk med utnyttbart fall inntil 4 m i forbindelse med ny senkningstunnel for Soneren.

    Det foreligger i egen rapport en plan for en samlet ut­ bygging av fallet i Drammenselva fra Bergsjø ned til og med DØvikfoss. I dette prosjekt inngår å fØre Simoa ovenfor Haugfoss direkte inn på tilløpstunnelen til det nye verket. I dette tilfellet vil det ikke være aktuelt å bygge nye kraftverk i Kongsfoss og Haugfoss.

    94 Prestfoss Kraftverk er funnet å få en utbyggings­ pris på godt over kr. 3.00 pr.kWh årsproduksjon og er derfor ikke detaljert behandlet.

    For de fire Øvrige prosjektene (90 Kongsfoss, 91 Haugfoss, 92 Kolsrudfoss og 93 Hovlandsfoss) gjelder fØlgende hoveddata:

    Total installasjon 20.4 MW Total produksjon(midlere år) 82.9 GWh X ) Totalt kapitalbehov (01.01.82) 190.9 mill.kr.

    En samlet utbygging av Kongsfoss og Haugfoss i ett fall er undersØkt, men er funnet å bli dyrere enn separate kraftverk for hvert av de to fall. x) Omkostninger ved tilleggsregulering av Soneren inkludert forholdsmessig etter andel utnyttet fall­ høyde. 3-3

    Kraftverksprosjektene

    Bilag 3.1.A og 3.1.B VU-skjerna Bilag 3.2 Kart

    3.1.1 90 Kongsfoss Kraftverk Hoveddata:

    Installasjon 3.7 MN Kraftproduksjon (midlere år) 15.0 GNh Kalkulert kapitalbehov(01.01.82) 40.5 mill . krx )

    Det nye kraftverket får inntak på Østsiden av Simoa ca. 100 ro ovenfor det eksisterende inntak. UtlØpet blir i Drammenselva ca. 200 ro ovenfor Amot bro.Kraft­ stasjonen legges i dagen ved utlØpet . TillØpsledningen består aven kort sjakt, ca. ISO ro tunnel og et kort rør ved overgangen til stasjonen. Brutto fall er ca. 15 m.

    3.1.2 91 Haugfoss Kraftverk

    Hoveddata: Installasjon 9.4 MN Kraftproduksjon (midlere år) 38.6 GNh Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) 57.2 mill.kr ,x)

    Det nye kraftverket får inntak på sydsiden av Simoa ca. 50 ro ovenfor det eksisterende inntak. UtlØpet legges rett nedenfor den eksisterende kraftstasjon.TiIIØps• ledningen består aven ca. 40 m lang skråsjakt, og en ca.ISO m lang tunnel. De ytterste ca. 40 ID forsynes med et betongrør frem til kraftstasjonen som plasseres i dagen rett ved tunnelmunningen. Brutto fall er ca. 38 m.

    3.1.3 92 Kolsrudfoss Kraftverk Hoveddata:

    Installasjon 6.0 lIN Kraftproduksjon (midlere år) 22.0 GNh Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) 67.5 mill.kr.x )

    En rekke fall og stryk over en elvestrekning på ca.3 km utnyttes samlet i ett kraftverk.

    Brutto fallhØyde er ca', 23 ID. xl Andel av reauleron n r n 3-4

    Inntaket legges på østsiden av Simoa ved foten av den Øvre av de to Skatveitfossene og utlØpet ved foten av Kolsrudfossen . på grunn av liten tunneloverdekning på den øverste strekning er kra."C" Lstasjon.or; tenkt plassert ved inntaket slik at hele den ca . ~ ~ - _ange tunnelen blir avlØpstunnel. Av anleggstekniske grunner er det forutsatt å krysse elven ved toppen av Kolsrudfossen slik at utlØpet kommer på v estsiden av elva. Tunneltraceen er ikke nærmere undersØkt.

    3.1.4 93 Hovlandsfoss Kraftverk.

    Hoveddata:

    Installasjon 1.7 MW Kraftproduksjon (midlere år) 7.3 GWh Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) 25 . 7 mill. kr .x)

    Verket blir utformet som et rent elvekraftv erk med dam, floml Øp og kraftstasjon samlet i en enhet . Anlegget ligger på samme sted som den nå nedlagte Hovlandsaga. Brutto fallhøyde er regnet 8 m. Fal lhØyden oppnås ved å heve overvannstanden til kt . 98 . 0 ved oppdemning og senke undervannstanden noe.

    3 . 1 . 5 94 Prestfoss Kraftverk Regu leringen i Soneren se pkt. 3.2.2.1, er forutsatt Øket ved hjelp aven senkningstunnel . Produksj onsevne og omkostninger er undersØkt for et kraftverk som ut­ nytter fallet i senkningstunnelen. Inntil 4 m fall kan utnyttes . I flomperioder og mot slutten av tappe­ sesongen må kraftverket stoppe på grunn av lav fall­ hØyde.

    Produksjonsevnen i et slikt verk -er funnet å bli 2.8 GWh, med en utbyggingskostnad hØyere enn kr . 4 pr. kWh årsproduksjon. Anlegget er derfor ikke videre behandlet som Samlet plan prosjekt. Hoveddata for en tillegg'sregulering av Soneren: Magasinøkning (eff.volum) 22 mill . m3 Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) : 9 mill. kr. x} Andel av regul e ringsomkos tni nger for Soneren inkludert. 3-5

    3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg. 3.2.1 Vassmerker Utgangspunktet for bereqning av vannfØringene er data fra vassmerke 894 og 21~ Kråke~

    Varighetskurver for vassrnerke Kråkefjord er benyttet for å vurdere flomtap og installasjon.

    3.2.2 1-1agas'iner

    Magasin FØr regu - Etter regulering lering

    Areal Volum(mill.m3 ) (km 2 ) NV HRV LRV Dernn. Senkn. Sum

    x Nedalsvatn ) 1.3 x Horgavassdr ) 19.7

    Soneren 7.5 104.07 104.07 100.07 O 34 . O 34 . O

    Sum 55 . O

    x) Magasinene i Nedalsvatn og Horgavassdraget er nærmere spesifisert i rapport for Simoa oppstrøms Soneren

    3.2.2.1 Soneren

    Det planlagte reguleringsanlegg består aven inntaks­ kanal med inntak og reguleringsluke, en ca. 300 m lang senkningstunnel med tverrsnitt 40 m2 og utløpskanal i BråtahØlen.

    Flomavledningen skjer med inntil 150 m3/s gjennom senkningstunnelen. VannfØringen reguleres her med en segmentluke på ca. 45 m2 . Større vannfØringer avledes over en fast overløpsterskel i betong med damkrone kt. 104.07(HRV) .Terskelen får total lengde ca. 30 m og fundamenteres på fjell.

    Flomvannstandene i Soneren blir noe lavere enn fØr. Ved den største flom som er registrert, 337 m3/s er reduk­ sjonen beregnet til ca. 35 cm. 3-6

    Ved den aktuelle senkning fra ca. 1.5 m i dag til ca. 4.0 m, regner vi ikke med spesielle erosjons­ problemer.Forholdene rundt Simoas innlØp i Soneren og rundt innlØpene av enkelte av de mindre elvene bØr under­ sØkes nærmere.

    3.2.3 NedbØrfelt - AvlØp

    Feltets navn Inntaks- Areal Spes. Hidlere avlØp kote avløp ca. km 2 1/s/km2 m3 /s _mill.m3 m.o.h. pr.aro

    Soneren tot. x ) 104 701 21.8 15.3 483.0 Simoa ned- strøms Soneren: Prestfoss- 95 44 18.0 0.79 25.0' Hovlandsfoss Hovlandsfoss Kolsrudfoss 85 14 18.0 0.25 8.0 Kolsrudfoss- Haugfoss 67 110 15.0 1.65 52.0 Haugfoss- Kongsfoss 29 17 14.0 0.25 8.0

    Sum 886 576.0

    x) NedbØrfeltene ovenfor Soneren er nærmere spesifisert i rapport for Simoa oppstrøms Soneren.

    3.2.4 VassfØring etter utbygging

    Bilag 3.4.A Profil av vassdraget med beskrivelse av vass­ fØringene etter utbygging

    Endr~ng av flommer.

    Maksimale flomvannfØringer blir lite påvirket av ut­ byggingen. Gjennomsnittlig varighet av vårflommene blir noe kortere enn før. Mindre regnflommer sommer og hØst forutsettes utjevnet i Soneren. 3-7

    3.3 Vassveier

    3.3.1 Overføringer.

    En eventuell overfØring av Simoa fra ovenfor Haugfoss til et nyanlegg i Drammenselva er behandlet i egen "Samlet plan" - rapport for hovedvassdraget. For Øvrig er det ingen planlagte overfØringer i Simoa nedstrØms Soneren.

    3.3.2 Driftsvassveier Anlegg type lengde tverrsn. falltapx) (m) (m2 ) (m/IOO m)

    Senkning Soneren tunnel 300 40

    Kolsrud Kr.verk tunnel 3100 22 0.055

    Haugfoss Kr.verk. sjakt 40 16 0.13 tunnel 110 22 0.055 rØr 40 8.3 0.133

    Kongsfoss·Kr.verk sjakt 15 16 0.13 tunnel 140 22 0.055 rØr 15 8.3 0.133

    x) Beregnet ved Q =0.7 Qo w w '.w ITJ r Kraftverk III f-' f-' :J ~ Hov1andSfossIKo1srudfoss HaUgfOSS!KOngSfossl Sum 'S. "< I o. x (I) Overvann max/min kote ) 99/98 93/90 170/66.9 33/29 ti Undervann .. " 96.5/90 73/67.2 ,33/29 19/14 Brutto fall, midde1(m) 8 22.8 37 9 15 83.7 i . Netto fall, middel (mf x) 7.9 21.0 i 37.6 14.7 81.2 I W j I co x) max kote angir maksimal flomvannstand min kote angir normal vannstand xx) Beregnet ved Q = 0.7 Qo 3-9

    , 3.4 Kraftstasjoner

    3.4.1 Teknisk beskrivelse.

    Ingen av kraftstasjonene utstyres for, frekvensregulering. Da reguleringsprosenten for anleggene er liten og da anleggene må gå kontinuerlig, vil driftsvannføringen variere mye om året.

    3.4.1.1 90 Kongsfoss Kraftverk

    Kraftstasjonen i dagen ved utlØpet av tilløpstunnelen. Installasjonen er to vertikale franeisaggregater med gir. Slukeevnen er henholdsvis 10 m3/s og 20 m3/s og maksimal turbineffekt er forutsatt 1.3 MW + 2.6 MW. Generatoreffekten blir 1.24 MW + 2.48 MW. Brukstiden blir 4030 t.

    3.4.1.2 91 Haugfoss Kraftverk

    Kraftstasjonen i dagen ved utlØpet av tilløpstunnelen. Installasjonen er to vertikale franeisaggregater med gir. Slukeevnen er henholdsvis 10 m3 /s og 20 m3/s og maksimal turbineffekt er forutsatt 3.3 MW + 6.6 MW.Generator­ effekten blir 3.14 MW + 6,27 MW. Brukstiden blir 4100 t .

    . 3.4.1.3 92 Kolsrudfoss Kraftverk

    Kraftstasjonen er plassert ved inntaket slik at hele tunnelen blir avløpstunnel. Kraftstasjonen utfØres med svingekammer på nedstrØmssiden. Installasjonen blir to vertikale franeisaggregater med gir. Slukeevnen er henholdsvis 10 m3/s og 20 m3/s og maksimal turbineffekt er forutsatt 2.0 MW + ~.O MW. Generator­ effekten blir 1.90 MW + 3.80 MW. Brukstiden blir 3860 t.

    3.4.1.4 93 Hovlandsfoss Kraftverk Kraftstasjonen ligger i dammen på hØyre side av elven sett i strØmningsretningen. Installasjonen er en dobbelt regulert kaplanturbin av forenklet konstruksjon med gir. Slukeevnen er 24 m3/s og maksimal turbineffekt er forutsatt 1.7 MW. Generatoreffekten blir 1.62 MW. Brukstiden blir 4500 t. Kraftstasjonen utføres med demonterbart tak,og mobilkran forutsettes benyttet under montasjen. 3-10

    3.4.2' Manøvrering Med den beskjedne reguleringsprosent man får, og små muligheter til korttidsregulering i inntaksbasseng og elvestrekninger vil anleggene gå som rene energiverk. Soneren må tappes om vinteren med tanke på en jevnest mulig vannføring nedenfor i Sirnoa for at anleggene skal kunne drives med en gunstigst mulig virkningsgrad. Soneren benyttes til korttidsregulering om sommeren for å redusere florntapet i regnflommer.

    3.4 . 3 Beregningsmetode for produksj onen Kraftproduk sjonen er beregnet på grunnlag av varighets­ kurver for vinter - og somrnerperioder for vassrnerke 894 og 2143 Kråkefjord ndf . Da magasinprosenten er liten, er vinterproduksjonen direkte Øket tilsvarende magasinvolumene uten noen reduksjon av sommerproduksjonen .

    I Soneren er 4· mill.m3 i tillegg regnet effektive i forbindelse med florndempning om sommeren . 3-11

    3.4.4 Data for kraftverkene (uten restriksjoner)

    Kraftverk I 90 Kongsfoss ! 91 Haugfoss Sum

    l. O TILLØPSDATA 2 Nedbørfelt (km ) 886.0 869. O Midlere tillØp inkl.flomtap ved inntakene (mill,m3/GWh) 576.0/19.6 568.0/50.0 Magasin (mill.m3 /%) 55/9.5 55/9.7

    2.0 STASJONSDATA r-1.idlere brutto fallh. (m) 15 .0 37.9 52.9 Midl ere energ iekv .: (kWh/m3 ) , 0 .034 b.088 0.122 Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) 3.7 9.4 13 .1 r.!aksimal sluke­ evne ved midlere fallh. (m3/s) 30.0 30.0 Brukstid (timer) 4030 4100

    3. O PRODUKSJON x) Midlere vinter­ prod. (GWh /år) 7.8 20.2 28. O Midlere sommer­ prod. (G\,h/år) 7.2 18.4 25.6 Midlere produk­ sjon (GWh /år) 15.0 38.6 53.6

    4. O UTBYGGINGSKOSTNAD ' Utbyggingskostnad , inkl.7% rente i byggetiden (kos tnadsn i vA 40.5 57.2 97.7 1.1.82) (milL kr) ! Utbyggingskostnad i (kr/kWh ) . 2.70 1.48 1.82 Kostnadsklasse IH HA HB B etid(ca.år) 2 2 5.0 NEDENFORL.VERK Midlere energi­ ekv. (kWh/m3 ) 0.027 0.027 Økt. nrnrl ( r,Wh/~r) n 3-12

    Kraftverk

    92 KOlSrudfOSS\ 93 Hovlandsfoss Sum

    1.0 TILLØPSDATA I! 2 NedbØrfelt (km ) 759 745

    ; Midlere tillØp ink.l.flomtap - ; t ved inntakene I ( m~l l m3 / GWh 516 / 27.4 508 /9 . 7 Magasin (mill m3 /5) 55/10.6 55/10.8

    2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallhøyde(m) 22.8 8.0 30.8

    Midlere en~rgi- ekv. (kWh/m ) 0.053 0.019 0.072 Installasjon ved midiere fall- høyde (MW) 5.7 1.6 7.3 Maksimal sluke- evne ved midlere fallhøyde (m 3 /s) 30.0 24.0 Brukstid (timer) 3860 4500

    , 3.0 PRODUKSJON Midlere vinter- produksjon (GWh/år) 11.4 3.9 15.3 Midlere soromer- produksjon (GWh/år) 10.6 3.4 14.0 Midlere produksjon (GWh/år) 22.0 7.3 29.3

    '4~0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 7% rente i byggetiden (kostnadsnivå (1.1.82) (mill.kr) 67.5 25.7 93.2 Utbyggingskostnad (kr/kWh) 3.07 3.52 3.18 Kostnadsklasse IV IV IV ! Byggetid (ca.år) 2 l.S 5.0 NEDENFORLIGGENDE I VERK I Midlere energiekv. I (kWh/ro3) 0.027 0.027 Økt produksjon \ (GWh/år) \ O O 3-13

    3.5. Anleggsveier. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft.Sarnband.

    3.5.1 Anleggsveier

    Bilag 3.3. Samtlige anlegg ligger i bebygget område. Det blir der­ for lite behov for nyanlegg av veier.

    Fra eksisterende vei på vest~iden av Drammenselva må det bygges ca. 150 m ny vei frem til den nye kraftstasjonen ved Kongsfoss.

    For øvrig vil adkomst til de forskjellige anleggssteder kunne skje over eksisterende veinett.Opprusting av enkelte veistrekninger kan komme på tale i forbindelse med masse­ transport.

    3.5.2 Øvrige transportanlegg. Ingen.

    3.5.3 Tipper - Masseuttak.

    Bilag 3.3.

    Det vil bli uttak av tunnelmasse med fØlgende omtrentlige lØse volumer: Volum (m3 ) Kongsfoss 8.000 Haugfoss 7.000 , Kolsrudfoss 140.000 Soneren, senkning 25.000

    Sum 180.000

    Plassering av eventuelle permanente massedepoter er ikke vurdert i detalj. Med den sentrale beliggenhet anleggene har vil det trolig være anvendelsesmuligheter for tunnel­ massene til fyllmasse, eventuelt til ,fremstilling av pukk (Kolsrudfoss) .

    3.5.4 Anleggskraft

    Anleggskraft tas frb eksisterende 20 kV linjer mellom Kongsfoss og Soneren, som over alt passerer nær de aktuelle anleggssteder. 3-14

    3.6 ·Kompenserende tiltak

    3.6 .1 Ters.kler

    Kolsrudfoss Kraftverk Mellom foten av Skatveitfossen og fossenakken ved Sigdal MØlle bør vannstanden kunne opprettholdes over en strekning på ca 1.5 km ved hjelp av terskler.

    ~v!i~e_s!r~kni~g~r_ For Øvrig er fallene så konsentrerte at terskelbygging vil ha liten effekt.

    3.6.2 Landskapspleie Massetak og eventuelle permanente tipper planeres og tilsås. Tippene plasseres utenfor dyrket mark og utformes slik at de virker minst mulig skjemmende.

    Midlertidige anleggsveier og gjenfylte grØfter gis samme behandling.

    3.6.3 Restriksjoner Det er ikke regnet med tapping av minstevannfØring forbi noen av anleggene.

    Kraftverkene forutsettes kjørt jevnest mulig etter til­ siget til enhver tid (ikke korttidsregulering eller start-stopp kjØring) . 3-15

    3.7 Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning

    3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet.

    Anleggene vil bli rene energiverk som produserer etter tilsiget til enhver tid. En god del av oroduksjonen, spesielt om sommeren, må fØres ut av området.

    3.7.2 Linjetilknytning Bilag 3.3.

    Anleggene tilknyttet eksisterende 20 kV linje. Dersom samtlige anlegg bygges bØr en overveie å Øke spenningen til 60 kV. 3-1G

    3.8 . Kostnader pr. 1.1.82 ( 7 % rente p.a. i byggetiden I

    3.8.1 90 Kongsfoss Kraftverk

    l. Reguleringsanlegg 1 . 6 mill.kr. 2. Overføringsanlegg O • • 3. Driftsvassveg, inkl.inntak,trykksjakt 6.8 • • 4. Kraftstasjon-bygningsmessig 6.5 • • • 5 . Kraftstasjon-maskinelt og elektrotekn . 13.4 • • 6. Transportanlegg- anleggskraft 0.5 • • 7. Boliger-Verksteder O • • 8. Terskler- Landskapspleie 0.3 • • 9. Uforutsett 3.0 • • 10. Investeringsavgift 3 . 3 • • 11. Planlegging-Administrasjon 2.0 • • 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 0.4 • " 13. Finansieringsutgifter 2.7 • •

    Sum utbyggingskostnad 40.5 mill.kr.

    Kostnadsklasse Il! 2.70 kr/kWh. Beregnet etter midlere årlig produksjon. Andel av reguleringsornkosninger for Horgarnagasinene og Soneren inkludert. 3-17

    3.8.2 .91 Haugfoss Kraftverk

    l. Reguleringsanlegg 3.9 mill.kr. 2. Overføringsanlegg O " " 3. Driftsvassveg, inkl. inntak 7.0 " Il 4 . Kraftstasjon- bygningsmessig 8.5 " " 5. Kraftstasjon-maskinelt og elektrotekn. I 21.0 Il 11 6 . Transportanlegg-anleggskraft 0.5 11 11 7. Boliger-Verksteder O 11 Il 8. Terskler-Landskapspleie 0.3 Il Il 9. Uforutsett 5.0 " Il 10. Investeringsavgift 4.1 Il " Il. Planlegging-Administrasjon 2.5 Il " 12. Erståtninger (ervervelse etc) 0.6 Il " 13. Finansieringsutgifter 3.8 Il "

    Sum utbyggingskostnad 57.2 mill.kr.

    Kostnadsklasse IlA 1.48 kr/kWh. Beregnet etter midlere årlig produksjon. Andel av reguleringsomkostninger for Horgamagasinene og Soneren inkludert. 3-18

    3.8.3 9.2 Kolsrudfoss Kraftverk

    l. Reguleringsanlegg 2.3 mill.kr. 2. Overføringsanlegg O .. .. 3. Driftsvassveg, inkl. inntak 23.5 .. .. 4. Kraftstasjon-bygningsmessig 5.5 .. " 5. Kraftstasjon-maskinelt og elektrotekn. 16.0 Il Il 6. Transportanlegg-anleggskraft l.S " .. 7. Boliger-Verksteder O .. .. 8. Terskler-Landskapspleie 1.0 " " 9. Uforutsett 5.0 " " 10. Investeringsavgift 4.7 .. .. 11. Planlegging-Administrasjon 2.5 " " 12. Erstatninger (ervervelse etc. ) 1.0 " ti 13. Finansieringsutgifter 4.5 " "

    Sum utbyggingskostnad 67.5 mill.kr.

    Kostnadsklasse IV 3.07 kr/kWh Beregnet etter midlere årlig produksjon. Andel av reguleringsomkostninger for Horgarnagasinene og Soneren inkludert. I 3-19 ~ I

    3.8.4 93 Hovlandsfoss Kraftverk l. Reguleringsanlegg 1.0 mill. kr. 2. Overføringsanlegg O " " 3. Driftsvassveg, inkl. inntak 4.2 " " 4. Kraftstasjon-bygningsmessig 3.8 " " 5. Kraftstasjon-maskinelt og elektrotekn. 8.5 " " 6. Transportanlegg-anleggskraft 0.5 " Il

    7. Boliger-Verksteder O " " 8. Terskler-Landskapspleie 0.3 " " 9. Uforutsett 2.0 " " 10. Investeringsavgift 1.8 " "

    Il. Planlegging-Admi~istrasjon 2.0 " 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 0.4 " Il 13. Finansieringsutgifter 1.2 " "

    Sum utbyggingskostnad 25~7 mill. kr.

    Kostnadsklasse IV 3,52 kr/kWh Beregnet etter midlere årlig produksjon. Andel av reguleringskostnader for Horgamagasinene og Soneren inkludert. Nedals vatn Nedalselv 96 Nedalselv Simaa 4,7 ureg. Kraftverk ur eg. . Q il ~ l 3 1 35.7 29.9 58 2768 2,~ g~46 Q68 ..fL l 741 --L 15.5 3,1 16,6

    13 3125 95 Albjdrkfoss 4,5 0,06 Kraftverk. , 20 0281 Lau vnesvatn HO\!fjsæterv. 97Horw ___ 5Q...8 +00 keinntak 212 Kra tverk. I . 13,3 34.0 Soneren ~ 19,7 175,2 126 62,6 95,3 inkl, Kråkefj, ~ !4: 4,5 ..2.1... 4,6 0.71 7.8 8,3 8,8 43.8 I 90,1 -- - - I O Hovlandsfoss ur-eg. felt. I 25,0 ~ 5, 5

    55,0 508.0 93 Hovlandsfoss . 1,6 0,019 Kraftverk. .2.- 24,0 0221 Kolsrudfoss 8,0 ureg, felt. / ~ 55,01 516,0 1,6 92 Kolsrudfoss 5,7 a053 Kraftverk. O 3aO 0202 Haugfoss 52,0 ureg. felt, O 7.7 55015680 91 Haugfoss < 9,4 0,088 Kraftverk. O '300 0149 Kongsfoss 8J5 / ureg, felt. O 0,5 5501576,0 90 Kongsfoss - 1,7 §034 Kraftverk. 3 O 001 Bila. ~~ 3.1 043 Drammensvassdraget. Simoa, 90Kongsfoss, 91Haugfoss, 92Kolsrudfoss, 93Hovlandsfoss, 95 Albj drkfoss, 96Nedalselv, 97 Hor a. :;; Inslol/as 'on 35,5 MW I: Ma asin 22,3GWh. V ~ Tilldp 193,4 GWh. U \ .")

    (\. /---...... '"-.../ " . " '\ "

    '" ......

    ;)(; " (' ..J ./~ l __ '" 'l \ . Bilag 3.2 '-..._" NVE. VASSDRAGSDIREKTORATET 043 Drammensvassdraget. Simoa. \ Soneren og SimoQ nedenfor: ~1 90 Kongsfoss, 91 Haugfoss, Te n.2 ."·L 92 Kolsrudfoss, 93 Hovlandsfoss. ~~ - o 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 km. område. 1""1",,1 I I I I l I I I I --.L~~~ /'-' .- ...... /' '-:---'- ( _._.-.,.-....,,-....-.-.,. I ) ----..'

    '" mbretsfos~ 90 Kongsf( Åmot

    ,- ../"". Bilag 3.H. ~~ NVE. VASSDRAGSDIREKTORATET. . 043 Drammensvassdraget. Simoa . SOfleren og Simoa nedenfor. M 1.100000 '" . __ ./'--J~\ 90 Kongsfoss, 91 Haugfoss, T(!ln. 20.12.83 92 Kolsrudfoss. 93 Hovlands foss. KW VU-{}I,3-Q

    o 1 2 3 l. 5 6 7 8 9 10 km. , ...... ' I I , I I I . I I I , .li , , ""~ ~ > '"e , '"e ""~ ""~ "" ~ li! '"e "", ..2 "" ~ ~ , ~ ~ ~ - ..2 - , :!il -g, ~ 'A . Kråkefjorden ~ Si ~ li! Sone~en 102.6 1026 ,., ..2 o ~ '" '"~ , '" -c Si ""~ .s ~ > :& - -~ § '" ~ I ~ ~~ g>~ . ~ g I 0"0; '" ~ o~ I ,Cl

    1 9 I ~ I I I I ·1 I I I _ 1 TIT -- - I , 19 38 37 36 35 34 33 32 31 3b 129 2iJ 27 26 25 24 23 22 21 20119 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8765432 O

    l Uendret [..,.100% ~ Uendret l Kråke-~ t' 1 Soneren fiorden. Simoa Biloa 3.4. L engdewofil NVE VASSDRAGSDIREKTORATET 043 Orommensvassdraqet. Soneren og Simoa nedenfor. Forandring i middelvannf6ring Tern. 20 12. 83. angitt i % av eksisterende KW forhold 11982 J VU- 043 - 0~ ._- 4-1

    4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN

    I kap. 3 er det i alt vurdert f~ Drosjr" .2r for mulig kraftutbygging i Simoa fra Soneren til samlØpet m~ ___ dmmenselva. Prestfoss kraftverk viste seg på et tidlig stadium i planleggingen å få en svært hØY utbyggingskostnad pr. kWh og dette prosjektet tas fØlgelig ikke med i den videre konsekvensvurdering for kraftverksprosjektene i Simoa. Hovlandsfoss kraftverk får også en utbyggingskostnad som er hØyere enn kostnadsklasse Ill, men ikke så hØY som for Prestfoss kraftverk. Hovlandsfoss er fØlgelig tatt med i konsekvensvurderingene, men vil neppe bli med i den endelige rangering av prosjekter i Samlet plan.

    4.0 Virkninger på naturmiljØet

    Arealkonsekvenser

    Bortsett fra Hovlandsfossutbyggingen vil kraftutbyggingsprosjektene i Simoa nedstrØms Soneren ha små arealmessige konsekvenser.

    Hydrologiske endringer

    Kraftverksprosjektene i nedre del av Simoa omfatter Økt regulering av Soneren, med senking fra kt. 104,0 til kt. 100,0. Dagens regulering av Soneren går fra kt. 104,0 til kt. 102,3, slik at den planlagte tilleggsregulering av innsjØen vil tilsvare 2,3 m Økt senking. En slik ttlleggsregulering vil Øke reguleringsmagasinet fra 12 til 34 mill m . For å få til denne reguleringen må det bygges en senkingstunnel fra Kråkefjorder til BråtahØlen i Simoa. Tunnelen får en kapasitet på maksmalt 150 m /sek ved midlere og lave vannfØringer. Ved hØY vannfØring i Simoa vil oppstuving i BråtahØlen fØre til en vesentlig reduksjon i senkingstunnelens kapasitet.

    For at det skal bli en vesentlig flomdempende effekt av senkingstunnelen må fØlgelig Soner en senkes til LRV fØr vårflommen. Ved stor flom vil dette allikevel ha en begrenset effekt på forholdene rundt Soneren, men det bØr være mulig å redusere ulempene ved kortvarige flomtopper i innsjØen. Øket vannfØring ut av Soneren/Kråkefjorden vil imidlertid kunne fØre til ulemper lenger nedover i vassdraget og disse forholdene er ikke utredet nærmere.

    Ved utbygging av Hovlandsfoss kraftverk er det planlagt å heve overvannet med 5,5 m fra kt. 92,5 til kt.98,0. Dette vil fØre til at vannstanden heves over en strekning på ca. 1,5 km oppstrøms fossen. Nedenfor kraftverksdammen blir det utsprengt en avlØpskanal i elveleiet, slik at undervannet senkes til kt. 90,0. AvlØpskanalen forutsettes avsluttet ved eksisterende bru over Simoa. Strykpartiet ved Hovlandsfoss blir borte ved den planlagte utbygging.

    Utbygging av Kolsrud kraftverk vil fØre til at Simoa blir tØrrlagt på en 3 km lang strekning, fra Øvre Skatveitfoss ved Jokstad til undervann Kolsrudfoss. Det forutsettes opprettholdt et vannspeil i omtrent halvparten av den tØrrlagte delen ved terskelbygging. Det er ikke beregnet minstevannfØring i forbindelse med Kolsrud kraftverk. Utbyggingsplanen forutsetter ikke heving av vannstanden ovenfor Øvre Skatveitfoss ved midlere vannfØring i Simoa. 4-2

    Ved Haugfoss og Kongsfoss er det planlagt utbygging av nye kraftverk med vesentlig større slukeevne enn de nåværende, men uten reguleringsmessige tiltak i Simoa oppstrØms inntakene. De nye kraftverkene ved Haugfoss og Kongsfoss vil få en slukeevne på 30 m /sekj mens de eksisterende anlegg har en slukeevne på henholdsvis 7 og 5 -m /sek. Under dagens forhold er det overlØp over dammen ved Haugfoss i gjennomsnittlig 92 dØgn i perioden mai-september og dette vil bli redusert til ca. 38 dØgn etter utbygging av de nye kraftverkene. Ved større flom i Simoa vil vannføringen i Simoa raskt overstige kraftverkenes slukeevne og det vil periodevis gå store vannmengder i Haugfoss og Kongsfoss. I

    Endringer i is- og vanntemperatur Utbyggingen vil ikke fØre til store endringer i isforholdene. På grunn av Økt vannfØring og hØyere temperatur, vil elva fra Soneren gå åpen noe lenger nedover enn tilfellet er i dag. På forvinteren vil det ikke være uvanlig at elva går åpen i strØmdraget helt ned til inntaket til Hovlandsfoss kraftverk. Strekningen mellom Hovlandsfoss og inntaksbassenget til Kolsrudfoss kraftverk vil bli delvis islagt, der selve bassenget for det meste vil være helt islagt. Ristene foran inntaket til begge kraftverkene må være dykket og bØr ha oppvarmingsmuligheter og god avstand mellom ristestavene. Dette for å unngå isproblemer ved inntakene. I Elvestrekningen mellom Haugfoss og Kongsfoss vil også bli islagt fra straks nedenfor utlØpet fra Haugsfoss kraftverk.

    Isforholdene på Soneren vil ikke endre seg merkbart, bortsett fra at 2,5 m ytterligere senking kan vanskeliggjØre trafikk til å fra isen der strandsonen er bratt og ekstra kupert, p.g.a. flere og større sprekker i isdekket på de tØrrlagte områdene.

    Den planlagte utbygging vil heller ikke fØre til store endringer i vanntemperaturen. Den største endringen blir på strekningen nedover fra Soneren. Ved utlØpet av Soner en blir vanntemperaturen noe lavere om sommeren og litt hØyere om vinteren. Endringen kan dreie seg om ca. 2 grader Celcius om sommeren og 0-1 grader om vinteren. Nedenfor Kolsrudfoss vil endringen være uvesentlig. /

    Lokale klimaendringer

    Over og like ved Simoa mellom Kråkefjorden og inntak Kolsrudfoss, samt nær utslippet fra Kolsrudfoss kan det ventes noe hØyere lufttemperatur og fuktighet (noe mer frostrØyk) om vinteren. Over og like ved Simoa mellom inntak og utslipp Kolsrudfoss kan det ventes noe hØyere temperatur og noe tørrere luft vår og sommer.

    Om vinteren kan det over og like ved Simoa nedstrØms Haugfoss ventes noe lavere lufttemperatur og noe tørrere luft (noe mindre frostrØyk). NedstrØms Haugfoss blir det noe hØyere lufttemperatur og noe tØrrere luft vår og sommer. 4-3

    4.1 Naturvern

    Verdiendring av vassdraget

    Utbyggingsplanene består av flere små prosjekter, som hver for seg har liten betydning for vassdragets verdi. Tilsammen vil de imidlertid endre elveavsnittets karakter vesentlig. Dersom utbygging skjer vil vassdragets eventuelle verdi som typeområde forringes sterkt.

    Konfliktområder

    Forekomsten av skjell og muslinger ved Hovland vil trolig påvirkes av utbygging ved Hovlandsfoss. Modum Blaafarveværk med særpreget landskap, og Haugfoss, blir negativt påvirket av utbygging.

    4.2 Friluftsliv

    Verdiendring

    Utbyggingen vil fØre til ytterligere regulering av Soneren. Dette vil kunne fØre til vanskeligere forhold for badelivet i fjorden og til en større landskapsmessig påvirkning av området. Elvereguleringene vil påvirke opplevelsesverdien, særlig i forbindelse med Kolsrudfoss og Haugfoss. Kolsrudutbyggingen vil fØre vannet utenom elveleiet i en strekning på ca. 3 km. Strykpartiene i Kolsrudfoss og Skatveitfossene er viktige landskapselementer. Vassdragets potensiale for sportsfiske vil bli vesentlig redusert.

    Konfliktområder

    Soneren, Hovlandsfoss, Kolsrudfoss og Haugfoss er spesielle konfliktområder.

    4.3 Vilt og jakt

    Særskilt berØrte områder

    Etter prosjektbeskrivelsen får det nye Kongsfoss kraftverk utlØp i Drammenselva ca 200 m ovenfor Amot bro. Det vurderes slik at en flytting av utlØpet i forhold til dagens utlØp ikke får konsekvenser for overvintringsplassen for andefugler i Drammenselva. Det nye Haugfoss kraftverk synes ikke å ha konsekvenser for viltet eller bruksverdien i tilknytning til viltet.

    Reguleringen ved Kolsrudfoss vil tØrrlegge vel 3 km av elva. Dette er uheldig sett fra et viltfaglig synspunkt. Videre er plasseringen av inntaket og kraftstasjonen vurdert til å ha konsekvenser for området ved Støa hvor det er rasteplass vår og hØst for ender, sangsvaner og gråhegre. Dette området synes å bli Ødelagt som rasteplass.

    Hovlandsfoss kraftverk skaper konflikt ved at forholdene for fossekall i fossen Ødelegges.

    En senkning av Soner en med 1 m fra dagens forhold vil være negativt for vannfugl i og ved Soneren. Størst verdiendring gir imidlertid 4-4

    utbyggingen ved at et stort sidevassdrag uten omfattende reguleringer ved dette blir påfØrt reguleringer av betydning.

    Kompensasjonstiltak. Det bØr pålegges en minstevannfØring gjennom det tØrrlagte elveleiet i forbindelse med Kolrudfoss kraftverk. Ellers synes det ikke å være aktuelle kompensasjonstiltak ut over de skisserte.

    Verdiendring for området.

    Verdiendringen for vilt/jakt sett ut fra de direkte virkninger utbyggingen vil medfØre på de berØrte partier av elva, er mindre. j Imidlertid vurderes reguleringene som inngrep i et større sidevassdrag som i dag nesten ikke har reguleringer. NedbØrfeltet har stor hØydegradient og et rikt og variert dyreliv. Da store deler av vassdraget er vernet mot utbygging, betraktes derfor inngrepene i Kolsrudfoss og Hovlands-foss som svært uheldige.

    4.4. Ferskvannsfisk og fiske

    Konfliktområder og eventuelle positive effekter

    Kongsfoss og Haugfoss ble bygget ut allerede i 1937. De nye reguleringsplanene går ut på å erstatte de gamle kraftverkene med nye, for å utnytte produksjonsevnen i fallene bedre. Utbyggingsplanene vil ikke komme i konflikt med fiskeinteresser så sant minstevannfØringen ved Kongsfoss opprettholdes.

    Hovlandsfoss kraftverk er planlagt som et rent elvekraftverk med dam, flomlØp og kraftstasjon samlet i en enhet. Ved å heve overvannstanden vil brutto fallhØyde bli a meter. Kolsrud kraftverk vil utnytte flere mindre fall og stryk (brutto fallhØyde 23 meter) over en elvestrekning på 3 km. Den planlagte utbyggingen av Hovlandsfoss og Kolsrudfoss i Simoa vil fØre til at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget faller bort. ørreten vil miste gyte- og oppvekstområder samt at sportsfiskelokaliteter i tilknytning til fossene og strykpartiene blir borte. Ved Kolsrudfoss vil dette skje på en strekning av 3,4 km. på grunn av at sportsfiske har liten betydning i Simoa vil ikke konflikten bli så stor.

    Kompensasjonstiltak

    På den 3,4 km lange tØrrlagte elvestrekningen må det bygges terskler. her bØr det også slippes en minstevannfØring. Ørretbestanden er i dag for tett, men det kan tenkes at reguleringen vil medfØre en for stor rekrutteringssvikt, slik at det blir behov for utsetting av ørret. Fiskens vandringsrnuliqheter kan oppretthOldes ved å bygge fisketrapper. Kompensasjonstiltakene kan avhjelpe en god del av skadevirkningene. 4-5

    Verdiendring for området

    Utbyggingen vil redusere ørretens naturlige rekrutteringsmuligheter i Simoa og typiske gode sportsfiskelokaliteter vil falle bort.

    4.5 Vannforsyning

    Den planlagte utbygging av fallene i Simoa på strekningen fra Soneren til Drammenselva vil bare i liten grad få betydning for fellesanlegg for vannforsyning til husholdninger m.v. Det eneste anlegget som kan bli noe berØrt er det kommunale vannforsyningsanlegget for Prestfoss. Senking av Soneren med ytterligere 2,3 m kan fØre til kapasitetsproblemer og endringer i råvannskvaliteten for grunnvannsinntaket ved Kråkefjorden, men dette anlegget vil trolig kunne utbedres på en relativt enkel måte ved senking av grunnvannsinntaket eller at det anlegges nytt borehull. ForØvrig kan private vannforsyningsanlegg langs Soneren/Kråkefjorden bli berØrt, samt eventuelle anlegg på strekningen fra Jokstad til Kolsrud, men det bØr være forholdsvis enkelt å skaffe ny vannforsyning fra grunnvannsforekomster m.v.

    4.6 Vern mot forurensning

    OversvØmmelse og utvasking av jordarealer i tilknytning til Soneren ved større og mindre flommer i vassdraget bidrar med en ikke betydelig del av forurensningstilfØrslene til Simoa. Flomdempingstiltak som kan redusere disse oversvØmmelsene vil fØlgelig kunne bidra til å redusere forurensningen av vassdraget. I området mellom Haugfoss og Kolsrudfoss forekommer det lignende flomskader, men de foreliggende kraftverksprosjekter vil neppe fØre til noen endring i flomforholdene på denne strekningen. Et inntaksbasseng med stilleflytende vann ovenfor Hovlandsfoss kan fØre til merkbare ulemper på grunn av forurensninger i denne delen av vassdraget. ForØvrig blir forurensningstilfØrslene og vannfØringen i vassdraget lite endret og den planlagte utbygging vil neppe få noen særlige virkninger for forurensningsforholdene i Simoa.

    4.7 Kulturminnevern

    Grunnlag for vurderingen

    For vurdering av prosjektet for Samlet Plan er deler av Soner en registrert av arkeolog. Det er foretatt befaringer ved Kongsfoss, Haugfoss, Kolsrudfoss, Hovlandsfoss og Prestfoss. Sigdal kommune er registrert i forbindelse med Det Økonomiske kartverk i 1969 og 1970 (Universitetets Oldsaksamling, Oslo). Etnolog har registrert området omkring Haugfoss. En støtter seg dessuten til opplysninger fra kjentfolk. Det er behov for systematiske registreringer.

    Konfliktområder

    Senket vannstand i Soneren kan skape erosjonsproblemer ved steinalderboplassen på Flågan. Kulturlandskapet med gammel gårdsbebyggelse vil bli forringet. Kolsrudfoss kraftverk vil Ødelegge den interessante teglverksovnen og muligens andre 4-6

    kulturminner. Kulturlandskapet ved fossene og elva blir forringet. Haugfoss kraftverk kan Ødelegge kulturminner. Kulturlandskapet rundt Blaafarveværket vil bli forringet, noe som vil være til meget stor skade for dette unike kulturminnet. Også Kongsfoss kraftverk kan Ødelegge kulturminner og fØre til at kulturlandskapet blir forringet.

    Verdiendring Meget stor reduksjon av kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Kulturminner vil bli Ødelagt og kulturlandskapet forringet. Størst skade ved 'Haugfoss kraftverk som vil sterkt berØre et unikt kulturminne.

    4.8 Jord og skogbruk

    Arealkonsekvenser

    Prosjektene Kongsfoss, Haugfoss og Kolsrudfoss vil ikke ha noen arealmessige konsekvenser utover det arealet anleggsveiene, steintippene og kraftstasjonene vil kreve. Forholdene skulle imidlertid ligge godt til rette for at disse ikke skal skape ~ konflikter med verdifulle arealer. I Hovlandsfoss-prosjektet er det l, foreslått en mindre oppdemming. Dette kan fØre til forsumping av 15-25 dekar, vesentlig beite, fordelt på 4 bruk.

    Konfliktområder og positive effekter

    Ut fra tilgjengelige opplysninger kan en ikke se at prosjektene Kongsfoss, Haugfoss og Hovlandsfoss vil ha noen negativ innvirkning for landbruket utover det som er nevnt ovenfor. Ved utbygging av Kolsrudfoss vil elva bli tØrrlagt over en strekning på 3,4 km. Elva går her i et relativt dypt leie slik at grunnvannstand og plantetilgjengelig vann på tilgrensede arealer blir påvirket i svært liten grad. Elvas virkning som sjølgjerde kan forsvinne. På denne strekningen er det videre fire bruk med elva som vannkilde for jordvanningsanlegg. I alt kan det vannes ca 280 dekar, mens det er behov for vanning på ytterligere 500-1000 dekar.

    Tunnelen i forbindelse med Kolsrudfoss kraftverk kan også virke drenerende på ovenforliggende arealer. Ca 2/3 (1900 m) av tunnelen går under skogsområder, mens resten går under dyrket mark. Den 300 m lange tunnelen fra Soneren kan også virke drenerende på ovenforliggende arealer. Den vil vesentlig gå under bebygd område. Denne tunnelen vil medføre ca 35 cm lavere flomvannstand i Soneren. dette vil være positivt for landbruket uten at arealet som får bedrede forhold kan angis. Økt senking av Soneren kan skape tekniske problemer for de 7 eksisterende vanningsanleggene som har uttak i sjøen.

    Kompensasjonstiltak

    Ved Kolsrudfoss må vann til jordbruksvanning sikres enten ved en viss minstevannfØring i elva eller ved rett til uttak i tunnflen. Jordbrukets behov for vann til jordvanning er ca 0,15 m /sek. på denne strekningen må det også bygges terskler for å unngå en for stor grunnvannssenking. Gjerdehold må foretas der gjerdefunksjonen faller 4-7

    bort. Grunneierne samt andre bruksberettigede må dessuten holdes skadeslØse for den eventuel le drenerende virkning av tunnelen. Sommervannstanden i Soner en må holdes på normalt nivå slik at drift av vanningsanleggene ikke vanskeliggjØres. Dersom en reduksjon av flommene oppstrøms Haugfoss kan kombineres med kraftutbyggingen ville dette være av stor verdi for jordbruket. Det er her 2-300 dekar som ligger svært flomutsatt til . Bruk av tipprnassene til flom- og erosjonssikring ovenfor fossen ville også være av stor betydni ng .

    Verdiendring

    Prosjektene Kongsfoss og Ha u gfoss v i l ikke ha noen innvirkning for l andbruksproduksjonen. Hovlandsfossutbyggingen vil fØre til en ubetydel ig Økonomisk reduksjon ved at 15-25" dekar beitemark farsumpes noe. Ko l srudfoss vil ha l iten Økonomisk betydning for landbruket under forutsetning av at de ovennevnte kompensasjonstiltak gjennomfØres.

    4.9 Reindrift

    Det er ikke reindriftsinteresser i dette området.

    4.10 Erosjon og flomproblemer

    Den Økte reguleringen av Saneren ventes å gi noe flomdemping for de mindre vårflommene, men på grunn av den lave magasinprosenten ventes flomdempingen å bli relativt liten. Maksimalflommene ventes å bli lite påvirket av -en utbygging u tenom den positive virkningen for Simoa at flomvasstanden forutsettes redusert. Økt magasinvolum må forventes å fØre til Økt vintervannfØring i Simoa, noe som vil kunne fØre til Økt erosjonsfare. En må videre være oppmerksom på at den aktuelle senking av Soner en fra 1,5 til 4 m vil Øke erosjonsproblemene i Simoa ved innlØpet i Soneren, hvor det er påvist flere erosjonsutsatte partier fra aåsheim til utlØpet. De planlagte kraftstasjonene i Simoa ventes ikke å endre flom- og erosjonsforholdene i nevneverdig grad, dersom anleggene gis til strekkelig flomavledning, med unntak av Kolsrudfoss kraftverk. Elvestrekningen fra inntaket for Kolsrudfass kraftverk til utlØpet, en strekning på 3 km, vil normalt få redusert vassfØring og en liten f l omdemping, noe som ventes å virke positivt på erosjonsforholdene.

    4.11 Transport

    Det er ingen vesentlige transportinteresser i tilknytni ng til Simoa nedenfor Saneren.

    4.12 Regional økonomi

    4.12.1 Innledning

    Det må understrekes at de etterfØlgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. Hovedsaklig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangs­ punkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar 4-8

    måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal Økonomi og kraftverkbeskatning. I senere vurderinger av konkrete utbyggings sØknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig stØrrelsesorden og dermed gir rimelig sammenligningsgrunnlag prosjektene imellom.

    Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal Økonomi i utbyggingskommunen og tilgrengende region, vises det til kap. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling.

    Blant utbyggingsalternativene vurderes i denne sammenheng en samlet utbygging av de tre kraftverkene Kongsfoss, Haugfoss og Kolsrudfoss. Dersom kun ett eller to av kraftverkene bygges ut, vil virkningene bli mindre enn dette. .

    Sysselsetting ved anlegget

    Byggetid for anlegget er antatt å være to år. Behovet for arbeids­ kraft vil utgjøre ca. 255 årsverk gjennom hele perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen.

    Tabell 4.1. Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk og faser i anleggsperioden.

    Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. O 1 2 Anl.år

    Dammer 20 Kraftst.,rørgater m.v. 100 Tunneler 75 Veger, brakkeleir m.v. 10

    Tabell 4.2. Prognose for gjennomsnittssysselsetting over året.

    Gjennomsn. syssel­ Antall setting over året årsverk 1 2 ------~------Anleggsarbeidere 205 85 120 Brakkepersonale* 20 8 12 Funksjonærer* 30 12 18 ------~------Sum 255 106 149 ------~------* 10% av anleggs styrke for brakkepersonell, ;5\ for funksjonærer

    I figuren er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennom­ snittssysselsettingen over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året. 4-9

    4.12.2 Lokal rekruttering, flytting og pendling under anleggsperioden

    Anleggsarbeidere og brakkepersonell

    Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt. vi antar fØlgende rekruttering regionalt:

    - 60 prosent av anleggs styrken til kraftstasjoner, veger, dammer m.v. - 20 prosent av tunnelarbeidere - 90 prosent av brakkepersonell (kokker, serveringspersonale m.v.)

    Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre ca. 3.0 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde dagens nivå eller Øke sysselsettingsnivået i bygge- og anleggsbransjen.

    Tabell 4.3. Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år.

    Type Regional Anleggsår personale . rekr. % 1 2

    Brakkepersonale 90. 7 10 Anleggsarbeidere 45. 40 51

    Sum 47 61

    Anslagsvis vil 10-14 arbeidere de fØrste par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie.

    Funksjonærer De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som fØlger anleggene fra sted til sted. En kan anta at ca. 50 prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand. Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antagelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal Økonomi m.v. blir relativt kortvarig.

    4.12.3 Avledet sysselsetting

    A. Under anleggsperioden

    Ringvirkningene på regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-jkonkurranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggsarbeids- plass blir 0.15 arbeidsplasser i det Øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 22 arbeidsplasser pr. år. En usikkerhet i anslaget på +j- 33 prosent vil utgjØre ca. +j- 6 arbeidsplasser for regionen som helhet. B. Etter anleggsperiodens slutt

    StØrstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anlegget er så lite og anleggstida så kort at det vil være vanskelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering. Utover dette antas kraftanlegget å gi varige arbeids­ plasser for to personer.

    4.12.4 Fordeling av regional rekruttering og avledet sysselsetting på kommunene

    Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 4.4 har vi, ut fra den enkelte kommunes stØrrelse med hensyn til folketall og avstand til anegget, anslått denne fordelingen.

    Tabell 4.4. Fordeling av regional rekruttering og avledet sysselsetting mellom kommunene

    Kommune Reg.rekr. Sysselsetting %-ford. pr. år I 1 2

    Sigdal 20. 13 17 Øvrige kommuner 80. 50 68

    Sum 100. 63 85

    4.12.5 Befolkningsutvikling

    Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås fram­ skrivingsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette.

    4.12.6 Lokal handelsetterspØrsel

    A. Under anleggsperioden Anleggsvarer

    Deler av anleggsvarene, som trelast, sand, sement m.v., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. Vi forutsetter at 15 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til ~n omsetningsverdi for regionen på ca. 10.0 mill. kr. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengii av anleggsaktivl~e~. . 4-11

    Dagligvarer og Øvrige forbruksvarer

    For regionen vil anlegget fØre til en omsetningsØkning for disse varer på ca. 3.8 mill.kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet.

    B. Etter anleggsperiodens slutt

    Situasjonen vil være omtrent som b~skrevet under 4.12.3 punkt B.

    4.12.7 Virkninger for kommunal Økonomi

    A. Under anleggsperioden

    De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktivitet. For hele regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. 0.5 mill.kroner i skatteinntekter pr. år over to år. Dette vil fordele seg på kommunene omtrent slik:

    Sigdal 0.1 mill.kroner pr. år Øvrige kommuner 0.4 mill.kroner pr. år

    For alle kommunene vil skatteinntektene utgjØre en relativt liten andel av dagens skatteinntekter, mindre enn 6 prosent. For de fleste kommuner vil ikke skatteØkningen overstige de skatteutjamningsmidier kommunene idag får. Den Økonomiske effekt for disse kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Modum kommune mottar ikke skatteutjamningsmidier idag, men også der kan nettoeffekten bli relativt liten, dersom innflytting medfØrer behov for kommunale investeringer.

    B. Etter anleggsperiodens slutt

    Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget.

    Anleggets bruttoformue er beregnet' til ca. 85.6 mill.kroner. Nedslagsfeltet ligger i Sigdal og Modum kommuner og de årlige skatteinntekter for disse kommunene vil utgjøre:

    Inntektsskatt fra ansatte 0.0 mill. kr. pr. år Formueskatt fra kraftani. 0.4 mill. kr. pr. år Inntektsskatt fra kraftani. 0.3 mill. kr. pr. år Eventuell eiendomsskatt 0.2- 0.6 mill. kr. pr. år

    Sum skatteinntekter 0.9- 1.3 millI. kr. pr. år

    Næringsfond

    Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifØlge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav. 4-12

    Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til nærings• drivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til ny­ dyrking, vanningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt almin­ nelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet. 5-1

    5. OPPSUMMERING

    5.0 Utbyggingsplaner

    De' foreliggende utbyggingsplaner omfatter Simoa på strekningen fra Saneren til samlØpet med Drammenselva. 2 Simoa har et nedbØrfelt på 888 krn og begynner med EggedØla fra Haglebuvatn. Haglebuvatn befinner seg på kt. 801, Saner en på ca. kt. 103 og samlØpet med Drammenselva et på kt. 14 ved midlere vannfØring i hovedvassdraget. Lauvnesvatn og Saner en er regulert i forbindelse med de eksisterende kraftverkene ved Haugfoss og Kongsfoss, men reguleringene er forholdsris beskjedne og det er et samlet magasinvolum på 16 mill rn , rne~s det er en årlig avlØpsmengde på gjennomsnittlig ca. 560 mill m . ..

    Utbyggingsplanene for Simoa forutsetter en ytterligere senkning av Saneren, slik at samlet reyuleringshØyde bli på 4,0 m. Dette gir et samlet magasin på 34 mill m i Soneren. For å få til denne senkningen må det bygges en tunnel fra Soneren/Kråkefjorden ti1 3 BråtahØlen i Simoa. Tunnelen vil få en kapasitet på 150 mill m ved midlere og lave vannfØringer i Simoa. Under flom vil det bli oppstuving av vannet i Simoa, slik at senkingstunnelens kapasitet reduseres til null.

    Det er videre planlagt utbygging av Hovlandsfoss, Kolsrudfoss og Skatveitfossene, samt nye kraftverk ved Haugfoss og Kongsfoss. Det er også vurdert utbygging av et nytt kraftverk i tilknytning til senkningstunnelen ved Prestfoss, men dette blir for dyrt sett i forhold til den mulige kraftproduksjonen.

    Kraftverket ved Hovlandsfoss forutsetter heving av vannstanden fra kt.92,5 til kt. 98,0 oppstrØms kraftverksdammen. Anlegget vil få en innstallert effekt på 1,7 MW, beregnet kraftproduksjon 7,3 GWh og kostnadene er beregnet til 25,7 mill kr. Det er benyttet prisnivå pr. 1.1 . 82 og det er inkludert en forholdsmessig andel av kostnadene ved senkningstunnelen ved Prestfoss, som totalt er beregnet å koste 9,0 mill kr. Utbyggingskostnaden for Hovlandsfoss kraftverk blir etter dette 3,52 kr/kWh, tilsvarende kostnadsklasse IV. Kraftverket blir såvidt dyrt at det neppe tas med i det videre arbeid med Samlet plan.

    Kolsrudfoss kraftverk vil bli bygget ved Øvre Skatveitfoss, med en 3,3 km lang avlØpstunnel ned til undervann Kolsrudfoss. Kraftverket får en innstallert effekt på 5,7 MW, beregnet årlig produksjon på 22,0 GWh og kostnadene ved en eventuell utbygging er _ beregnet til 67,5 mill kr., inkludert reguleringen av Soneren. dette gir en utbyggingskostnad på 3,07 kr/kWh, tilsvarende kostnadsklasse IV.

    De planlagte, nye kraftverkene i Haugfoss og Kongsfoss vil få innstallasjoner på henholdsvis 9,4 og 3,7 MW, med beregnet produksjon på 3~, 6 og 15, O GWh pr "år . Kraftverkene vil få samme slukeevne, 30 m /sek. Kostnadene er beregnet til henholdsvis 57,2 og 40,5 mill kr. Dette gir en utbyggingskostnad for Haugfoss kraftverk på 1,48 kr/kWh, tilsvarende kostnadsklasse Il A, mens Kongsfoss kommer ut med 2,70 kr/kWh, tilsvarende kostnadsklasse III. Det foreligger også planer om utbygging av Haugfoss og Kongsfoss i forbindelse med en fellesutbygging av fall i Drammenselva, Snarumselva og Simoa. Det vises i denne forbindelse til va ssdragsrapporten for Modum, prosjekt 5-2

    nr. 04301-91 . Ved vurdering av prosjekter i Samlet plan for vassdrag regner en med at prosjekter med utbyggingskostnad over 2 , 72 kr/kWh (pr . 1.1.82) ikke er samfunnsØkonomisk lØnnsomt . Hovlandsfoss og Kolsrud kraftverk hØrer fØlgelig til den gruppen av prosjekter som vanligvis ikke regnes med som aktuelle for utbygging. .

    5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging

    Hydrologiske endringer Soneren og Kråkefjorden kan i dag reguleres ved senkning fra kt . 104 til kt . 102,3. Utbyggingsplanene forutsetter ytterligere senkning ned til kt . 100,0. Sammen med utbygging aven senkningstunnel fra Kråkefjorden tilSimoa vil dette fØre til at det blir mindre flomproblemer i Soneren, særlig med tanke på småflommer i forbindelse med regnsky ll . Hvordan dette vil virke på vannfØringsforholdene nedover i Simoa er ikke klarlagt .

    Ved Hovlandsfoss forutsettes vannstanden hevet med 5,5 m og det vi~ bli en hevning av vannstanden over en strekning på ca. 1,5 km, samtidig som strykene og fossefallet i dette området forsvinner . Det vil bli et mer stilleflytende område ovenfor demningen for Hovland~foss kraftverk, med redusert ok~ygenopptak i vannmassene m. v.

    Utbygging av Skatveitfossene og Kolsrudfoss fØrer til tØrrlegging av Simoa over en strekning på ca. 3 , 0 km, fra Øvre Skatveitfoss til undervann Kolsrudfoss . Det er ikke forutsatt minstevannfØring i denne delen av Simoa, men terskelbygging kan fØre til at det opprettholdes et vannspeil i ca . 1,5 km av den tØrrlagte strekningen .

    Ved Haugfoss og Kongsfoss vil det bare bli mindre endringer i de hydrologiske forhold oppstrøms inntakene , men v annfØringen ov er inntaksdammene i de to fossene blir redusrrt når kraftverkenes samlede stukeevne endres fra henholdsvis 5 og 7 m I sek , opp til 35 og 37 m Isek . De hydrologiske forhold i Simoas nedbØrfelt gjør imidlertid at vannføringen vanligvis er enten hØY eller lav i sommerhalvåret, slik at det fortsatt blir stor vannfØring i fossen ved flom, men antall dager med ov erlØp over Hauqfoss vil bli redusert fra gjennomsnittlig 92 til 38 i mai-september.

    Is og vanntemperatur

    Med unntak av de fØrste kilometrene a v elvestrek ningen nedstrØms Soneren , der vanntemperaturen blir l i tt lavere om sommeren og litt hØyere av vinteren , vil det bli uvesen tlige endringer i vanntemperaturen . . De største endringene i isforholdene vil også skje mellom Seneren og inntaksbassenget t i l Hovla ndsfoss kra ftverk. Denne strekningen v il for mest e gå r å pen . Det vil også bli t i dv is å p ent mellom Hov lands f oss og inntak sbassen get til Kolsrudfoss kraftverk, og uten ekstra tiltak kan det i strenge kuldeperioder forekomme isproblem foran kraftverksinntakene . NedstrØms utlØpet fra Kolsrudfoss kraftstasjon blir elva islagt. 5-3

    Klima

    Over og like ved Simoa nedstrØms Haugfoss kan det ventes noe lavere lufttemperatur og noe tørrere luft (noe mindre frostrØyk) vinterstid. Mellom Kråkefjorden og inntak Kolsrudfoss, samt nær utslipp fra Ko l srudfoss kan det ventes noe hØye+e lufttemperatur og noe fuktigere luft (noe mer frostrØyk) vinterstid . Om vAren og sommeren kan det over og like ved Simoa me l lom inntak og utslipp fra Ko l srudfoss og nedstrØms Haugfoss ventes noe hØyere lufttemperatur og noe tørrere luft. •

    Naturvern

    Vassdragsavsni ttet utgjør en del av et stør"re sidevassdrag, som strekker seg fra 1400 til 40 mah. Øvre deler er vernet mot kraftutbygging, mens noen mindre reguleringer preger nedre deler. Vegetasjon og topografi synes å være typisk for regionen. Området inneholder få kjente verneverdier. Selv om vassdraget er svakt påvirket av kraftutbygging bØr det vurderes om det inneholder kvaliteter som kvalifiserer til typeområde for sin region.

    Friluftsliv

    Simoa nedstrØms Soneren er et viktig landskapselement i et stedvis positivt kulturpåvirket landskap . Vassdraget ligger sentralt i Buskerud og har et stort potensiale for sportsfiske. Utbygging reduserer opplevelsesverdien. Dette er særlig viktig for Kolsrudfoss og Haugfoss som begge har hØY verdi for friluftslivet. Haugfoss utgjør et viktig område hvor kulturvern og friluftsliv er utfyllende interesser. Utbyggingen reduserer vassdragets potensiale som et sentralt sportsfiskeområde i Buskerud.

    Vilt og jakt

    DalfØret er et typeområde i Østlandssammenheng med et vassdrag nesten uten reguleringer. HØydegradienten er stor og viltforekomstene er rike både når det gjelder antall arter og mengde. Også etter den delen av Simoa som er direkte berØrt er det et variert dyreliv. Øvre del av vassdraget er fredet mot regulering. De foreslåtte reguleringer i Kolsrudfoss og Hovlandsfoss vil Ødelegge en av de få muligheter på Østlandet til å opprettholde et større sidevassdrag nesten fritt for reguleringer.

    Ferskvannsfisk og fiske

    I Simoa finnes tette bestander av ørret, sik og abbor. Fisken er småfallen og kvaliteten er under middels god. Strekningen Hovlandsfoss - Kolsrudfoss er et viktig gyte- og oppvekstområde for ørret. Sportsfiskeomfanget i elva er moderat. En utbygging vil Ødelegge viktige gyteområder for ørret samt redusere sportsfiskemulighetene. 5-4

    Vannforsyning

    Regulering av Soneren/KrAkefjorden ved en ytterligere senkning på 2 , 3 m kan fØre til kapasitetsproblemer og endringer i råvannskvaliteten for det kommunale vannforsyningsanlegget for Prestfoss tettsted. Dette anlegget. tar grunnvann fra et område nær KrAkefjorden. det vil trolig være forholdsvis enkelt å gjennomfØre kompensasjonstiltak for dette anlegget , ved senkning av inntaket eller at det anlegges en ny borebrØnn. ForØvrig kan private vannforsyningsanlegg i nærheten aav Soneren/Kråkefjorden bli berØrt, samt eventuelle grunnvannsanlegg i nærheten av Simoa på strekningen fra Jokstad til Kolsrud .

    Vern mot forurensninger

    Flomdempingstiltak som gjør at en eventuelt kan unngå en del av problemene med oversvØmmelse og utvasking av jordbruksarealer langs Soneren kan bidra til å redusere forurensningsbelastningen i vassdraget. Ved Hovlandsfoss kan utbygging a v et inntaksbasseng med forholsvis stilleflytende vann over en strekning på c a. 1,5 km fØre til merkbare ulemper på grunn av forurensningstilfØrslene. Kulturminnevern I ! Området har en variert kulturminnebestand som dekker et langt tidsrom. Det er viktige kulturminner fra steinalder, jernalder og middelalder. Fra nyere tid er det minner fra tØmmerflØting, en teglverksovn og ikke minst er det unike kulturminnet Modum Blaafarveværk av særlig betydning. Kulturminner vil bli Ødelagt og kulturlandskapet forringet, slik at kulturminner faller ut av sin sammenheng, noe som bl.a. vil berØre Blaafarveværket .

    Jord~ruk og Skogbruk

    Langs Simoa drives det et allsidig jordbruk med tradisjonelt husdyrhold samt betydelig kornproduksjon. Skogens næringsmessige betydning må karakteriseres som stor. Bygging av de fire kraftverksprosjektene vil ha relativt liten innvirkning for landbruket. På den tØrrlagte strekningen ved Kolsrudfoss må behovet for vann til jordbruksvanning sikres. Videre må tapt gjerdevirkninq erstattes og grunneierne holdes skadeslØse for den eventuelle drenerende virkningen av tunnelen .

    Reindrift

    Det er ikke reindriftsinteresser i dette området.

    Erosjon og flomsikring

    Store arealer dyrket mark ved Soneren og langs Simoa er flomutsatt . Etter en eventuell utbygging ventes det at reguleringen av Soner en vil fØre til noe flomdemping i Simoa på små flommer og lavere flomvannstand i Soner en både på små og store flommer. Bortsett fra en liten bedring for flom- og erosjonsforholdene på en strekning på 3 km ved Kolsrud, er det ikke ventet at utbyggingen i Simoa vil endre flom- 5-5

    og erosjonsforholdene i større grad. Med bakgrunn i flomproblemer i deler av simoa og de foreliggende planer om kraftutbygging i vassdraget, er det fremlagt planer for en nærmere utredning vedrØrende tiltak som kan forbedre forholdene langs vassdraget.

    Transport

    Det er ingen vesentlige transportinteresser ~ tilknytning til Simoa nedenfor Saneren.

    Regional Økonomi

    En utbygging av kraftprosjektet vil få besk.jeden virkning for den regionale Økonomien. Dette gjelder også for Sigdal kommune. I inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Sigdal og Modum samlet får mellom 0.9 og 1.3 mill. kr. pr.år. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingsperioden på to år i gjennomsnitt sysselsette ca. 54 personer fra Sigdal, Modum og regionen forØvrig. Det kan regnes med to varige arbeidsplasser ved kraftverkene. OMRAOEKLASSIFISEAING. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSJFISERING, )amlc!t Pktn DATAGRUNNLAG

    Prosjekt:Simoa nedstrØms Alternativ: Kongsfoss Vassdrag: Drammensvass­ Seneren draget Fylke(r): Buskerud Kommunelr):Sigdal og Modum

    Maks. ytelse (MW): 3,7 Spesifikk kostnad (kr./kWh): 2,70 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 1 5 , O Kostnadsklasse: I I I

    Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data· 4 Merknader verdi fø, konsekvenser gronn­ utbygging av evt. utbygging lag

    Naturvern c

    Friluftsliv

    Vilt B

    Fisk

    Vannforsyning Vern mot forurensning c Kulturminnevern negative c

    Jord· og skogbruk

    Reindrift Flom· og c Transport

    Is og vanntemperatur Klima c

    RegionaJøkonomi Utbygging av de planlagte kraftverkene i Sirnoa nedstrØms Saneren vil få liten eller ingen effekt for sysselsetting og Økonomi i de berØrte kommunene.

    1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle K/assifiseringsnøkke/: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. U. Høy verdi naturvern og friluftsliv. •• Middels verdi • Liten/ingen verdi

    2 Fore/apiga konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

    tHGHI POSITIV E ELtE .. MHitr NEGATIVE MECiET <;rOflt MtOOELS SMA I(O~SU VE~SER SMA MIOOElS STOR! STO"E ~ _____L- ______L- ______~! ______-i ______~ ______~! ______~I ______~! • POSITIVE KOHSUV(NSfA •

    3 Klassifisering av datagrunnlag. Føl!Jende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget yodt. B: Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillende. OMRAOEKLASSIFISERING. FORelØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. Xtmlctplan DATAGRUNNLAG

    Prosjekt: Simoa nedstrØms Alternativ: Haugfoss Vassdrag: Drammensvass- Soneren Fylkelr): Buskerud Kommune!t): Sigdal og Modum draget

    Maks. vtelse (MW): 9,4 Spesifikk kostnad IkrJkWh): 1,48

    Midlere årsproduksjon (GWh/åt): 38, 6 Kostnadskfasse: I I A

    Brukerinteresse/tema l Områdets 2 Foreløpige 3 Data­ 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn­ utbygging av evt. utbygging lag

    Naturvern JO( Friluftsliv xxxx Is ne Vilt xx - negative B

    Fisk

    Vannforsyning Vern mot forurensning c Kulturminnevern

    Jord· og skogbruk

    Reindrift

    Flom- og erosjonssikring 5 positive c Transport

    Is og vanntemperatur B Klima c Regionaløkonomi Utbygging av de planlagte kraftverkene i Sirnoa nedstrØrns Soneren vil få liten eller ingen effekt for sysselsetting og Økonomi i de berØrte kommunene.

    1 Områdets verdi lør utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle K/assiliseringsnøkke/: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. • •• HøV verdi naturvern og friluftsliv. Middels verdi • Uten/ingen verdi

    2 Forelopige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

    ING!N POSITIVE ELLER NlGM/Vl MEGET SIOflE MIOOHS SM... ~ONSE~VlNSlR SMA MIOOElS STORE STORE L ____~ ______L_ ____ ~! ______~ ____~ ______L_ ____ ~ ____~! • NEGATIVE ~ONSUVfNSER POSIIlVE KONSf~VfN~R •

    3 Klassifisering av datagrunnlag. Føl!ICnde klassIfiseringsnøkkel blir brukt: A Mt:!ger yodl. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. OMRAOEKLASSJFISERING. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. )amlctplan OATAGRUNNLAG

    Sirnoa nedstrØms Alternativ: Ko lsrudfoss Vassdrag: Drammensvass­ draget Fylke/rI: Soneren Kommune/r): Sigda l

    Maks. ytelse (MW): 5 I 7 Spesifikk " ...... "ad tkrJ kWh): 3,07 Midlere årsprodukSjon (GWh/årl: 22, O Kostnadsklasse: IV

    Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data· 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn· utbygging av ~vt. utbygging lag

    Naturvern XX O

    Friluftsliv xxxx Store negativ "e . C

    Vilt xxx Fisk ive C Vannforsyning C

    Vern mot forurensning C

    Kulturminnevern

    Jord- og skogbruk c

    Reindrift

    Flom- og erosjonssikring

    Transport B Is og vanntemperatur B

    Klima negative C

    Regionaløkonomi

    ~ Utbygging av de planlagte kraftverkene i Sirnoa nedstrØms Soneren vil få liten eller ingen effekt for sysselsetting og Økonomi i de berØrte kommunene.

    1 Områdets verdi lor utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle K/assiliseringsnøkke/: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og friluftsliv. Middels verdi liten/ingen verdi

    2 Foreløpige konsekvenser av evr. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdenng av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende ktassifiseringsnøkkel blir brukt:

    INGEN POSITIVE (tl EA ..... Gt I NEColIIV( MECU 'iIOHt SlonE MIDDELS SMA ~ONSU:VENSff' SM.... MIDDltS STOR( SfORl L-___~ ______~ _____LI ______L_ ____ ~ ____~ ______LI ____ ~ • NlC .... nvE KDNSEK\I(NSER POSUIVE kONSEKVENSER •

    3 KI.JSsiliseri"9 av datagrunnlag. Føl!,cnde k!asslfiseringsnøkkel blir brukt: A. Meget yodt B. Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillende. OMAAOEKLASSIFISERJNG. FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIfiSERING. )(Jmlct plcJn DATAGRUNNLAG

    Prosjekt: S· nedstrØms Alternativ: Hovlandsfoss Vassdrag: Drammensvass­ Soneren draget Fylke/r): Buskerud KommunefrJ:Sigdal

    Maks. ytelse (MW): 1,7 Spesifikk kostnad Ikr./kWh): 3,52

    Midlere årsproduksjon fGWh/år): 7,3 KO$tnadsklasse: IV

    Bruker intltresseltema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data· 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn· utbygging av !lovt. utbygging lag

    Naturvern Middels negative Friluftsliv xxx Middels Vilt Store negative , B

    Fisk Små negative c

    Vannforsyning Vern mot forurensning ve c Kulturminnevern negative

    Jord- og skogbruk

    Reindrift

    Flom· og erosjonssikring Middels positive c Transport

    Is og vanntemperatur

    Klima

    Regionaløkonomi Utbygging av de planlagte kraftverkene i Simoa nedstrØms Soneren vil f å liten eller ingen effekt for sysselsetting og Økonomi i de berørte kommunene.

    1 Områdets verdi lør utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle K/assilisen"ngsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering .... Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for tiere interesser. t.eks. Høy verdi naturvern og friluftsliv. Middels verdi liten/ingen verdi

    2 Fore/opige konsekvenser avevi. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene villkan tor flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

    INGlN POSITlV( fLLU! "'tG~' N(GA,fIV( M(GET ~rUlu srORt MIDDELS .ONS(.V(NS(A 'MA MIOOElS STOA( STORE L--__~ ______J- ____~~ ____-L ______L- _____L ______Lt ____ ~1 • NEGMIVE otONS[IlV(N$U! POSltIV( IlONSfIlV(NSER •

    3 KI,1Ssilisermg av datagrunnlag. Føl!ICnde kJass.fiseringsnøkkel blir brukt· A. Mege! yodt. B: Godt. C: Middels. O: Mindre tilfredsstillende. 6. KILDER

    Denne vassdrags rapporten bygger på fØlgende fagrapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrapportene):

    Fagrapport om is OveringeniØr Syver Roen, NVE Iskontoret. og vanntemperatur 1984.

    Fagrapport om Statsmeterolog Gustav BjØrbekk, klima Det norske meterologiske institutt. 1984.

    Fagrapport om Konsulent Kari Hegvik og naturverninspektØr naturvern og Bertil Anderson, MiljØvernavdelingen, Fylkes­ friluftsliv mannen i Buskerud, 1984.

    Fagrapport om Viltkonsulent Bjarne Smukkestad vilt fl1iljØvernavdelingen, Fylkesmannen i Buskerud, 1984 .

    Fagra!?port om Fagassistent Jørn Enerud, MiljØverndepartementet, fisk 1984.

    Fagrapport om OveringeniØr Anders J. Horgen, Samlet plan, vannforsyning Buskerud fylke. 1984. og vern mot forurensning

    Fagrapport Fagkonsulent Lil Gustafson og prosjektleder kulturminnevern Anne Berit ø. Borch9'revik. MiljØverndepartementet. 1983.

    Fagrapport om Fylkesagronom Trond GrØtterud 09' fylkesskogmester jordbruk og Odd Løset, Fylkeslandbrukskontoret i Buskerud, skogbruk 1984.

    Fagrapport om Ingeniør Jakob Gjerde og sjefsingeniør Hans Haga, flom- 09 Forbygningsavdelingen, NVE, 1984. erosjonssikring

    Kap. 3 Vannkraftprosjektet er utarbeidet av SivilingeniØI Elliot Strømme A/S, 1983.

    Kap. 4 .12. Regional økonomi er utarbeidet av Asplan A/S, Sandvika, 1984. o o o '(y" 0,0 o O >o! O.:'O'" .0' oe

    SIGDAL o o o o

    o 0 0 , ·0 o' i 00 d ".qo8o\~~, o 0, O '0 o o 00 o '.\~ " o o b

    co .' bl C) TEGNFORKLARING BOSETTiNG Q KOMMUNEGRENSE I FYLKESGRENSE O o' AL KOMMUNENAVN (eks.) 0,0 ,,' ',10 BOSETTINGSSIRKLER : O "'9d ENKELTSIRKEL 10 PERSONER O /TYNN STREK) O .,0' O oP ENKELTSIRKEL 50 PERSONER 0" °00'0 (TYNN STREI<) O O O o 'O TETTSTED (TYKK STREK) 0". "'C) ·,'8"· '. AREALET AV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED FLESBERP, ""'Oj'j'oq ANTALL INNBYGGERE o o o o .0 li ' 1,'1', O 2000 O o O, 00'. 'O O i", O.~?O';bO .••cp C, O TEGNFORKLARING UTBYGGING C GRENSE FOR NEDBORFELT TIL REGULERT SJO. EKSISTERENDE KRAFTSTASJON

    REGULERT Sjø. PLANLAGT KRAFTSTASJON. EKSISTERENOE

    KRAFTSTASJON, PLANLAGT REGULERINGSHOYDER HRV I LRV

    R0RGATE I TUNNEL. EKSISTERENDE NR NAVN OG YTELSE I () MW pA KRAFTSTASJONEN

    R0RGATE I TUNNEL. PLANLAGT ANLEGGSVEG, PLANLAGT

    VANNINNTAK TIPP. PLANLAGT

    DAM KRAFTLEDNING. PLANLAGT

    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Buskerud: SIMOA NEDSTRØMS SONEREN 043 DRAMMENSVASSDRAGET TEMANAVN: Målestokk: 1: 100000. o 1 "m BOSETTING/ I

    TRYI(K: Norges GeogIafiske oppmåling. KartbIlagnr. 1 Basiskart: NGO, serie M711,btad 1714 I, IV og 1715 It og Ilt __ i'

    I ., .. -l ~ .. _ ,~.. e-:_ "

    , - "

    ,_, I,

    - ~,-, ., -I ,.-• """"

    .~ .. ' ...... -.,- '-:'-. ,.'-.:,.

    ~_.,;...,.. j:i.) '-'-~' "';, "~-';'.'J --:. \ /.­ :,.,

    ~-'.. , TEGNfORKLARINQ "UDf.~ Df.lI ~UU

    1!Ill 1I1I1 ....'U_ HI -- • ::E:':::' NM G ."M .- .. __ ..-- @ ..-'... ,...... ' LV ... ..-...... _.. F PF """,,,••• _AA.. B 00'...... © .. " _ ...... - 0' ._.0 ... ' OF DYM'.fOM ...""",AA"" L ,-- ....M' ....' ...... ,"-uln"""","-""'" .... H .. ' ...., ...... o",

    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Bus kerud: SIMOA NEDSTR0MS SONEREN 043 DRAMMENSVASSDRAGET TEMANAVN: ...... toklr" • • ,'OOOOD. I , ,- NATURVERN ..... "'"""""--, ...... ,,- -'-,.... , '- _.. 2 ...... , NGD. _ ..", ._ ,lO. ---~ IV .... nu n .... 1• -- - "'"-~ -~- -:rO' L 1 ,,...- .. " _:. ;. "' ,- .;l., - • -, - -I , _.­ I ...... , " \. -- " -, .;;< ...... - • » , -, - - ,. .. : . - -- -'

    ,-" ,- -', I •••• ~.ltu - ., '50-' - -..;, -'-1: :om, - ...- - - , 1.- ,._ "

    ., TEGNFORKLARING ---- • ~ .•...... " * ...--,om,..... ' •• ---__'o - -o-

    ~ ...... H'!TTI,.O.'OM' •• ",.'" Ul.'''''''''' ...... ,..TET' ...... ' "'T'"-"~",

    FOR VASSDRAG SAMlE:;I~~A NEDSTR0MS SONEREN ~:;~e~~~MENSVASSDRAGET TEMANAVN : , ,.~ "J"'~ : ' : 'DD_ . • FRILUFTSLI V --, -=:.~"-.- ___. 3 ::::_.- .. -.... 1fGO. _ .71'._"" ~ lY 00 "u. og I. ·-J;..o..,, Ij _..L-., -f. ••

    '. , OH",,,

    TEGNFOR KLARING O",IlAOlR otll VlUNTua ~O " HIICT U,tI ,.. H. OPPSTA IIAR~UU IIlD RØDT o ViKTIG VllTOMRAoE: VILTARTER' fUNKSJON: AW'STRERTE ARTER ER UNOERSTREKEr . ~, å H.Cl • ..,...... '" E ". RV "'" ..,..M._...... LR ,.. , .. • ...... ," R h ... ".N ...... H .'." --, FR ".".". V ... ,,_ ...... V "", .. '" SF """"UD' v å .._ ..... "" ..,,"'! """"" UlE" .. ".,.- B ~" ST ' '''·'''''' Ha H'" OF """''''' + 'DUl' ""H> ON .... ". JE ,... .. O "". ++.,._." ... ,.."..,.., .. VA •• ",.. ++N• ....,..." ""'_o ...... ,. LO 'OMN'. MÅ:'t."'::.oo GH ~ AF ...... , AN ~ DU ..... U'""".' __'00''-'0. Tl' SV!!!!!! SPE ..." ...... ,...... , GJ · ..... SP ...... "'" EN ~ KF ...... , DY Dr...... FK ...... "

    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG B u skerud : SIMOA NEDSTR0MS SONEREN 043 DRAMMENSVASSDRAGET TEMANAVN : M"'''~k: 1: 100000. " ___.1. __ -''' ' VILT ...... 'U,,_."",.... ,- ...... _,.- ' ...... 'T_ ,.... ' ._ .. 4 _._ ..... - 1I.lll kl" Nao,"*"" M711,blod 11 141. IV OG 17'6 HOV IlI Lag'"en i 44

    TEGNFORKLARING

    OMRAoER DER VESEN1\.i(t I~ONFlIKT I(AN Eks. ~Rs'" oPPSTA MARKERES MEr' H00T

    GYTE/OPPVEKSTOMRADER OG UTØVING AV FISKE I"

    ~~~~'I S ~ VIKTIG GYTE· OG OPPVEKSTOMRADE = --j ~ FOR FISK, MED ARTSYMBOL lllllllt< 1 SETTEFiSK· ~ ;; ANLEGG ff1IIIIIf1In L ~ VIKTIG OMRADE FOR UtØVING AV FISKE UlillJ.l.ill..V ~ (MED ARTSYMBOL (ER» FISKEARTER: RIi! ~~~~ •. LAKS A ABBOR EKSEMPEL pA KOMBINERT L SKRAVUR· OG SYMBOLBRUK: A i _INNLANDSAURE S SIK VIKTIG GYTEIOPPVEKSOMRAoE OG VIKTIG OMRADE FOR UTØVELSE AV As SJØAURE G GJeDDE Ai~

    I SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Buskerud: SIMOA NEDSTRØMS SONEREN I 043 DRAMMENSVASSDRAGET jTEMANAVN: Målestokk: 1: 100000. o 1 "m KARTUTFORMING/REPRO: FISK "ProsJekt Temakart, Telemarka. Bø Papir og Trykk, Bø I Telemark.

    TRYKK: Norges Geografiske oppmåling. KartbIlag nr. 5 BasIskart: NGO, aeria M711,blad 1714 I, IV og 1715 1\ og 11\ l - I ~f",

    . ." ,.,.. ~ ~ lo' .~\.;.: n·...,.~,y~...• ·-~ "A'­) - ;';", -, ". ;;.,'" 1", . "'"Iol':;.t " .:. \ "0 ...... ~ , . ~r l' ...:., " I - " I,...... ; -- ,l , ~. + , "" - .--.:' I ••••• • ".~

    .• - f, -:ul ,~••• ; B

    rUH " ~ * y_m,... -.. '- K ~- --tr* ~,- CJ_oc.n'fIl. __.. - M - I -- -- ø - ...... ·...... B - • -- ._'.. -- --,-,..... 1T1TTT :~-::.~:=- - " -,_ ,_...... - '" .. T TT T ~,' .. -;::-::;:,- 'if S~ =- @_0II0_ FORUIIEt

    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Buskerud: SI MOA NEDSTR0MS SONEREN 043 DRAMMENSVASSDRAGET TEMANAVN : 0"10._ :" ,DO_. L-_--'--_--.J'- VANNFORSYNING .....,""'- , ... _...... ,,- -'-'­...... , _ .., 6 --- Ollomd !~'

    !!I"I" ,),,/,'/1

    TEGNFORKLARING

    r,,, '1.1~ U! ri VL"<-I ,:,U,I,llin "hl\: (IJ, :;-'"1 l, ,Ji.\ j!(t-.flE,; I ,I" ,!I',

    FORURENSNING: VANNFORSYNING: AVLØPSRENSEANLEGG, RENSEDISTRIKT, VANNBEHANDLINGS· BYGGET ETABLERT ANLEGG, BYGGET VANNBEHANDLINGS· A. AVLØPSRENSEANL~GG, r RENSEDJSTRIKT, ANLEGG, PLANLAGT PLANLAGT AD r-"'-f PLANLAGT KJEMISK RENSE· JO DIMENSJONERING I PROSESS :r PERSONEKVIVALENTER SLAMDEPONI, BYGGET A ALKALISERING M ~:~::~~K RENSE­ ST SLAMDEPONI, F FULLRENSING PLANLAGT B :~~LS'::~J:K RENSE· SV D DESINFISERING AVFALLSPLASS, BYGGET I INFILTRASJON 20 ~:i~~~K~~~i~:~TER AFT AVFALSSPLASS, ETABLERT PLANLAGT GRUNNVANNSUTTAK + UTSLIPP, ETABLERT AFV ELVESTREKNINGI PLANLAGT INNSJØ UTSATT FOR GRUNNVANNSUTTAK _)- UTSLIPP, PLANLAGT DIFFUST TILSIG AV ~ FORURENSNINGER * INFILTRASJON i ~ GRUVER s SELVMATENDE TEGNFORKLARING- TIL UTBYGGI~GSPROSJEKTET FINNES I KARTBILAG NR 1 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Buskerud: SIMOA NEOSTRØMS SONEREN 043 DRAMMENSVASSDRAGET TEMANAVN: Måleslokk: 1: 100000. o 1 2km

    VERN MOT KARTUTFORMING/REPRO: .prosjekt Temakart, Telemarkn. FORU RENSN I NG Bø Papir og Trykk, Bø I Telemark.

    TRYKK: Norges Geografiske oppmåling. KartbIlag nr. 7 Basiskart: NGO. serie M711,blad 17141, IV og 171511 og III .. . . _. , -" \ - .. '\...... - + c. er I , ~[~EN .. t .... . :-4~6: •. KlU.l - _ )/' . \ , - , • , - _. J, " • -

    '. ~ G Ol - • -.- -"-, . I - .,..-' -

    . ~

    ~, - , \ - ,~, i " I " ..... '~.. r-- I ~1-~~

    I " I.; .. "...... "- fr ,.,l".), . .. .. ,~ .... , :CL...... , -... --," ... -­ - t . TEGN FORKLARING G'""'J" ~ ." . - .. - _ .. ' ,. '- '. - ... . lElH...... " ...... _.,...... """ . ....u ""''''''Ol'''''''''''''''''''''''' ...... __". NON,...... GA. __ _",...... ~ .... "" ...... -,..-.... _, _ -...... - "'_...... , .. Il _ ...... , ...... ~ ...... ,n,-"" 8 =..~.::=..:.": :.... e -,...... , . ... II'fT,...... -.., O,...... • I g -'...... ___ - ...... 01._...... -_...... ,.- ...... v.~ _ .....n ...... ' >.­ IIJ -' - 11""_"_ , - -~ ".Tl,,,,,, • ... , l! ...... , ...... , .. " • • - , () ~~..:.:.~ ~ ==,',":"" .... - , )( :::..e:= ,.. ,...... ~ :=--.~.... "'" ....,... * =--:'::::..~ • • r...... '. * :~:::-~~~ ..

    ._IT .... "__ ... _ _ .'ODD" " • ..,." ..... -

    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Buskerud: SI MOA NEDSTRØMS SONEREN 043 DRAMMENSVASSDRAGET TEMANAVN : ...... 1<>kl! : 1: 10000ll...... "--,,-:':==-' ''' KULTUR MINNEVERN .. _,-...- ...... ,-, _. . ~-,~ ..., '- '­ _.r"NGO . _ 111111 ._ ' 7" ---~ IV .. 1 I . .. '" _. ,. "i~~ i) ' ... "; --

    ~.

    t Uk v~ UG _ ; "'fO PlGOl

    ...... l • • ~")... ~."' ... ~ ...... " .... ~ '00 ..., .....

    ~ ...... U ... ~'OO'."SI'OII'

    SKOGAREAL : U ....lunon * o_o. F "'.'''''-''''''. O) LO ...... OO :å\ .""'u, .. " *,)1 Ol...... """'" ,~, ,,,,,,,,,,, ~ 8ON!TETSANGIVElSE: '-NNA AREAL: M :;''':::.,::'''

    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Buskerud: SIMOA NEOSTRØMS SONEREN 043 DRAMMENSVASSDRAGET TEMANAVN: LANDBRUK ...... :1: ' DDoaø. L __-'L __ ~"· REINDRIFT ....nrr''''''''.-_ ' FLDM- OG ...... _' T_'_ ' ...... ,,-.~ EROSJONSSIKRING ,.... , __ ... 9 -_ .....- 11 ••1 ,,1<0" : NGO, '_ ..7 1O .bloG 17" '. IVog I71 S Il og 111 . h'i'-.,

    ~'f'~'_'" .. , •- ­ v...... ·· , .-," , \

    ._,_ ..,. .... ,M"'-.... ",.H"... ""'''''.., .... ".,,,. I • OG • • ,. •

    , __ . -~f ~ ...... IlO. Yl< "UHM' .A ØKT .."", _ """OHl'• ..,.'.... .00 00 " ...... "". "~'\... -;".;, I • . ",U'HO, ...... LANO, """" ".IHG'. • OlC. 'TT" u,,,.o,,,. _ ~ 00 'AT • . .. OMII.IO" OOM ••• ,.,., . 'I , .. "'"V~ i

    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Buskerud: SI MOA NEDSTR0MS SONEREN 043 DRAMMENSVASSDRAGET TEMANAVN; VIRKN ING pA MiI ••IoI