043 Drammensvassdraget Nedstrøms Soneren, Simoa 90 Kongsfoss 91
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG BUSKERUD FYLKE VASSDRAGS RAPPORT SI MOAPROSJEKTET PROSJEKT 043 90 KONGSFOSS 91 HAUGFOSSS 92 KOLSRUDFOSS 93 HOVLANDSFOSS APRIL 1984 ISBN 82-7243-247-1 FORORD Denne vassdrags rapporten er utarbeidet som en del av Samlet plan-arbeidet i Buskerud fylke. Rapporten redegjØr for mulig utbygging av Simoa til kraftproduksjon, fra samlØpet med Drammenselva opp til Soneren. Rapporten beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved eventuell utbygging av nye kraftverk. Kapittel 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteresser ved en eventuell. utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene vil en understreke at disse er forelØpige og har skjedd ut fra en isolert vurdering av det aktuelle området. Særlig når det gjelder interessene naturvern, fri luftsliv,vilt og kulturminner er det nØdvendig å se prosjektet j sammenheng med andre Samlet plan-prosjekter. De forelØpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sammenlignes. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeideren i Buskerud fylke, Anders J. Horgen. En rekke fag medarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidrags listen bakerst i rapporten. Rapporten sendes på hØring til berØrte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med hØringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Simoa-prosjektet i Samlet plan for vassdrag. INNHOLDSFORTEGNELSE Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1 SIMOA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1 - 1 1.1 Naturgrunnlag 1 - 1 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling - 3 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET" 2 - 1 2.0 Is og vanntemperatur 2 - 1 2.1 Naturvern 2 - 1 2.2 Friluftsliv 2 - 2 2.3 Vilt og jakt 2 - 2 2.4 Ferskvannsfisk og fiske 2 - 3 2.5 Vannforsyning 2 - 4 2.6 Vern mot forurensning 2 4 2.7 Kulturminnevern 2 - 5 2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 6 2.9 Reindrift 2 - 6 2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 6 2.11 Transport 2 - 7 3 VANNKRAFTPROSJEKTET 3 - 1 3.1 Utbyggingsplaner 3 - 1 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3 - 5 3.3 Vannveier 3 - 7 3.4 Kraftstasjonen 3 - 9 3.5 Anleggsinngrep - Samband 3 - 13 3.6 Kompenserende tiltak 3 14 3.7 Produksjonssystemet 3 - 15 3.8 Kostnader pr. 1. 1. 82 3 - 16 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - 1 4.0 Virkninger for naturmiljØet 4 - 1 4. 1 Naturvern 4 - 3 4.2 Friluftsliv 4 - 3 4.3 Vilt og jakt 4 - 3 4.4 Ferskvannsfisk og fiske 4 - 4 4.5 Vannforsyning 4 - 5 4.6 Vern mot forurensning 4 - 5 4.7 Kulturminnevern 4 - 5 4.8 Jord og skogbruk 4 - 6 4.9 Reindrift 4 - 7 4.10 Flom - og erosjonssikring 4 - 7 4. 11 Transport 4 - 7 4.12 Regional Økonomi 4 - 7 5 OPPSUMMERING 5 - 1 5.0 Utbyggingsplaner 5 - 1 5. 1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5 - 2 6 KILDER Fortegnelse over kartbilag Tema KARTBILAG NR. utbyggingsplaner VU-skjema og kart 3.1 og 3.2 Kraftlinjer 3.3 Lengdeprofil 3.4 Bosetting/kommunegrenser 1 Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt og jakt 4 Ferskvannsfisk og fiske 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensing 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift Flom- og erosjonssikring 9 * Transport Is/vanntemperatur/klima 10 * For denne interessen er det ikke utarbeidet temakart. Alle bilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.1 - 3.4 som fØlger etter kapittel 3. 1-1 1. SIMOA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1. Beliggenhet Utbyggingsprosjektene er lokalisert til Simoa fra samlØpet med Drammenselva ved Amot opp til Soneren. Den øverste og største delen av nedbØrfeltet for Simoa ligger i Sigdal kommune, mens den nedre delen befinner seg i Modum. 1.1.2. Geologi Berggrunnsgeologi Området ligger i sin helhet innenfor Kongsbergfeltet i det store sØrnorske grunnfjellsområdet. Grensa tilOslofeltet går øst for Amot. Berggrunnen er kompleks, og flere sprekkesoner skjærer gjennom vassdraget. Fra Hokksund og nordover strekker det seg en større sprekkesone med finknuste breksjebergarter. Denne sonen krysser Simoa mellom Kopland og Haugfoss. Modum Blaafarveverk, som har hatt koboltglans som råstoff, ligger like under Haugfoss. Geomorfologi - storformer Dominerende terrengform er dalen, hovedsakelig med slake og jevne former. Ravinedannelser og terrasser gir landskapet et småkupert preg i deler av området. Små fjellknauser bidrar også til dette bildet. Kvartærgeologi Området ligger under marin grense, som her er ca. 190 moh. Marin leire dominerer lØsmassene, men sand- og grusavsetninger forekommer. Langs elva er det vanlig med elvesand over leira. ElvelØpet er stedvis utformet i fast fjell, men går også i lØsmasser. 1.1.3. Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Klima Området har et typisk innlandsklima med varme somre og kalde vintre. Nærmeste værstasjon, Lyngdal i Numedal, er trolig representativ for området. Den viser en normal julitemperatur på +15.5 grader C og januartemperatur på - 7.1 grader C. HØyeste temperatur er + 32.2 grader C og laveste - 33.0 grader C. Det kan årlig ventes ca. 45 dager med dØgnmiddeltemperatur under - 10 grader i området. ArsnedbØren i Numedal er 784 mm med maksimum i juli (111 mm) og minimum i mars (27 mm). Oppe ved Soner en ligger årsnedbØren på over 800 mm, mens den er under 700 i Amot-Geithus-området. 1-2 Hydrologiske forhold 2 Simoa har et nedbØrfelt på 888 km . begynr~~ med EggedØla som har sitt utspring fra Haglebuvatn på kt. ~'~ ~oneren har en midlere hØyde på kt: 103 og samlØpet med Dramme~selva er P~ kt. 14., Det er en 3 regulering ~ Lauvnesvatn på 1,8 m,som g~r et,magas~n p~ 4 mtll m. , Regulering av Soneren med 1,7 m g~r et magas~n på 12 m~ll m . ForØvr~g er Simoa uregulert, med mi~lere vannfØring på 18 m3 /sek. og en årlig avløpsmengde på 560 mill m, ved Amot. Dette fØrer til at elva har en sterkt varierende vannfØring og med lange, forholdsvis flate partier har det lett for å oppstå flomskader lan9s vassdraget. Midlere vannfØrng ut fra ~råkefjorden er på 15 m /sek, mens største vannfØring er målt til 337 m /sek. Limnologiske forhold Berggrunnen i nedbØrfeltet for Simoa består for det meste av grunnfjell og vannet i elva har en litt lavere surhetsgrad enn i Drammenselva, med en pH"på 6,0 - 6,5. OvervåkingsundersØkelsen i Simoa viser videre at pH synker når vannet passerer Soneren og ved utlØpet av innsjØen er pH under 6,0 det meste av våren og forsommeren. Forurensningsgraden er relativt moderat ved inn- og utlØp av Soneren, mens Simoa ved Amot har et betydelig innhold av næringssalter og organisk stoff, samtidig som det er hØye verdier for farge og 1 turbiditet. Dette skyldes i fØrste rekke direkte og indirekte utslipp fra bebyggelse i Vestre Amot, hvor det ikke er utbygd tidsmessige, felles avlØpsanlegg, men elva mottar også forurensningstilførsler fra tettstedene i Sigdal, spredt bebyggelse og landbruk. Erosjon og stoff transport fra nedre del av Simoa ovenfor Haugfoss har stor betydning for vannets innhold av partikler og suspendert materiale, som særlig gir seg utslag i kraftig farge og turbiditet i vårflommen. 1.1.4. Vegetasjon Granskog dominerer området. Langs elva er granskogenfor en del preget av lauvtrær. Langs elva forekommer også gråor-heggeskog i smale bånd, og stedvis finnes innblanding av edle lauvtrær. Vegetasjonsbildet er sterkt preget av menneskelig virksomhet og dyrka mark er et viktig trekk i landskapet. 1.1.5. Arealfordeling Kraftverksprosjektene omfatter Simoa i Sigdal og Modum. En arealoversikt for de to kommunene går fram av den etterfØlgende tabell. 1-3 Tabell 1.1 Arealfordeling i kommunene, km2 Sigda' Modum Totalt areal 861,1 513,3 Landareal 832,8 463,4 Ferskvann 28,3 49,9 Jordbruksareal 33,0 49,0 Produktiv skog 426,0 326,0 Fjell, Impediment, annet areal 373,8 88,4 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1.2.1. Befolkning, bosetting og kommunikasjon Anleggsvirksomheten vil foregår i kommunene Modum og Sigdal. Til dagpendlingsområdet regnes kommunene Sigdal, KrØdsherad, Modum, Øvre Eiker, Flesberg og Rollag. Som fellesbetegnelse for kommunene i dagpendlingsområde brukes "regionen". Samtlige kommuner befinner seg i Buskerud fylke. Tabell 1.2 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året Sigdal KrØds- Modum Øvre Flesberg Rollag Regionen Ar herad Eiker 1900 3785 2269 8952 7739 2164 1394 26303 1946 4076 2232 11309 11011 2362 1546 32536 1970 3752 1903 11748 13311 2125 1356 34195 1980 3843 2256 11933 13795 2554 1454 35835 1982 3819 2273 12120 13899 2600 1490 36201 ------------------------------------------------------------------- Kilde: statistisk sentralbyrå Tabell 1.3 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82 Sigdal KrØds- Modum Øvre Flesberg Rollag Fylket herad Eiker Naturlig tilvekst -0.3 -0.3 -0.3 0.2 -0.1 -0.1 0.1 Netto flytting 0.3 1 .3 0.9 0.2 0.9 1 .5 0.6 Samla tilvekst -0.1 1 . 1 0.6 0.4 0.9 1 .5 0.6 Kilde: Statistisk sentralbyrå Med unntak av Øvre Eiker har samtlige kommuner i regionen en negativ, naturlig tilvekst. Tilflytting gjør at det allikevel har vært en 1-4 Økning i folketallet i alle kommunene i årene 1980-82, med unntak av Sigdal. Nedgangen i folketallet i Sigdal er imidlertid svært liten og på lengre sikt regner Statistisk Sentralbyrå med at det vil bli en Økning i folketallet, jfr. tabell 1.4. Derimot går det fram av denne tabellen at byrået regner med nedgang i folketallet i Modum fremover mot 1990 og år 2000. Tabell 1.4 Folketallet i kommunene pr~ 31.12.1982 og framskriving av folketallet i kommuneneI fordelt på aldersklasser.