Hovedplan Avløp Og Vannmiljø 2016 – 2028

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hovedplan Avløp Og Vannmiljø 2016 – 2028 Hovedplan Avløp og Vannmiljø 2016 – 2028 Hovedrapport Ålmannvegen 8 Tlf: 32 09 21 00 E-post: 3576 HOL Faks:32 09 21 10 [email protected] www.hol.kommune.no Org.nr: 944 889 116 Hol kommune Forord Hovedplan for avløp og vannmiljø (HPA) tar utgangspunkt i politiske vedtatte målsettinger og rensedistrikt, og har til hensikt å gi en samlet oversikt av status på avløpssiden. Den presenterer også framtidige behov for opprusting/ utbygging av avløpssystemene og viser hvilke økonomiske konsekvenser dette får for Hol kommune. Hovedplan for avløp og vannmiljø for perioden 2007-2015 er m.a. grunnlag for denne planen. Parallelt med Hovedplan for avløp og vannmiljø revideres også Hovedplan vannforsyning. Hoveddelen av arbeidet har foregått i perioden juni 2015 – februar 2016. Følgende har deltatt i hovedplanarbeidet: Guro Langslet Lilleslåtten Johanne Grydeland Sulejewski Trygve Hagen Jan Ingvar Dokken Ole-Erik Dybsjord Edmund Steiro Julia Rauschenbach Magnus Skrindo og Anders Yri fra Asplan Viak er engasjert som rådgivere. Magnus Skrindo Asplan Viak AS 9/8 2016 Hovedplan Avløp og Vannmiljø 2016-2028 2 Hol kommune Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 9 1.1 Formål ...................................................................................................................................... 9 1.2 Planhorisont .......................................................................................................................... 10 1.3 Prinsipp for planstruktur og myndighet ................................................................................ 11 2 RAMMEBETINGELSER .................................................................................................................... 12 2.1 EU direktiver .......................................................................................................................... 12 2.1.1 Vanndirektivet ............................................................................................................... 12 2.1.2 Avløpsdirektivet ............................................................................................................. 12 2.2 Regelverk, avløpsrensing ....................................................................................................... 13 2.2.1 Forurensningsloven og forurensingsforskriften ............................................................ 13 2.2.2 Utslipp fra spredt bebyggelse eller små tettbebyggelser (Kapittel. 12: < 50 pe) .......... 15 2.2.3 Utslipp fra mindre tettbebyggelser (Kapittel. 13: > 50 pe og < 2 000 pe til ferskvann) 15 2.2.4 Utslipp fra større tettbebyggelser (kapittel 14: > 2.000 pe til ferskvann) .................... 15 2.3 Regelverket for slam .............................................................................................................. 16 2.4 Regelverket for transportsystem ........................................................................................... 16 2.4.1 Internkontrollforskriften ............................................................................................... 16 2.4.2 Plan- og bygningsloven .................................................................................................. 16 2.4.3 Vannressursloven .......................................................................................................... 17 2.4.4 Naturmangfoldloven ..................................................................................................... 17 2.4.5 Folkehelseloven ............................................................................................................. 17 2.4.6 Oreigningslova ............................................................................................................... 17 2.5 Regelverk for avløpsnett og ekstremvær .............................................................................. 18 2.5.1 Generelt ......................................................................................................................... 18 2.5.2 Forurensningsloven ....................................................................................................... 18 2.5.3 Plan- og bygningsloven, teknisk forskrift....................................................................... 18 2.5.4 Klimatilpasninger - veiledning om mulige tiltak i avløpsanlegg .................................... 19 2.6 Lokale retningslinjer og forskrifter ........................................................................................ 19 2.7 Kommunale rammevilkår ...................................................................................................... 20 2.8 Annet bakgrunnsmateriale .................................................................................................... 21 3 MÅLSETTINGER .............................................................................................................................. 22 3.1 Hovedmål .............................................................................................................................. 22 3.2 Delmål .................................................................................................................................... 22 3.2.1 Miljømål for vannforekomstene.................................................................................... 23 Hovedplan Avløp og Vannmiljø 2016-2028 3 Hol kommune 3.2.2 Miljø-/forurensningsmål for avløpsanlegg .................................................................... 24 3.2.3 Mål for arealbruk ........................................................................................................... 24 3.2.4 Mål for økonomi ............................................................................................................ 25 3.2.5 Mål for drift og vedlikehold ........................................................................................... 25 3.2.6 Mål for funksjonsdyktighet ........................................................................................... 25 4 RESIPIENTER I HOL KOMMUNE MED PÅVIRKNING FRA AVLØP .................................................... 26 4.1 Generelt ................................................................................................................................. 26 4.2 Ustevassdraget ...................................................................................................................... 27 4.2.1 Generelt ......................................................................................................................... 27 4.2.2 Nærmere om tilstand og påvirkninger av elva Usteåne ................................................ 27 4.3 Holsåne –Holsvassdraget....................................................................................................... 31 4.3.1 Generelt ......................................................................................................................... 31 4.3.2 Tilstand i vassdraget ...................................................................................................... 32 4.3.3 Behov for vannkvalitetsovervåking i Holsvassdraget .................................................... 33 5 EKSISTERENDE SITUASJON FOR AVLØPSANLEGG .......................................................................... 34 5.1 Rensedistrikt Geilo ................................................................................................................ 34 5.1.1 Områdeavgrensing ........................................................................................................ 34 5.1.2 Transportsystem ............................................................................................................ 35 5.1.3 Pumpestasjoner på Geilo .............................................................................................. 36 5.1.4 Geilo renseanlegg .......................................................................................................... 37 5.1.5 Tiltak i forrige planperiode, Geilo .................................................................................. 39 5.2 Rensedistrikt Hol ................................................................................................................... 40 5.2.1 Områdeavgrensing ........................................................................................................ 40 5.2.2 Transportsystem ............................................................................................................ 40 5.2.3 Pumpestasjoner Hol ...................................................................................................... 41 5.2.4 Hol renseanlegg ............................................................................................................. 42 5.2.5 Tiltak i forrige planperiode, Hol ..................................................................................... 43 5.3 Rensedistrikt Hovet ............................................................................................................... 44 5.3.1 Områdeavgrensing ........................................................................................................ 44 5.3.2 Transportsystem ............................................................................................................ 44 5.3.3 Pumpestasjoner ............................................................................................................. 44 5.3.4 Hovet
Recommended publications
  • NJE 24 01 1977.Pdf
    Norwegian Journal of Entomology Norsk Entomologisk Tidsskrift EDITOR Dr. philos. Lauritz Semme, Zoologisk institutt, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. EDITORIAL COMMITTEE Fsrstelektor Eivind 0stbye, Konsulent Per F. Waaler, Ferstekonservator dr. philos. Albert Lillehammer. PUBLISHER Universitetsforlaget: P. O. Box 7508, Skillebekk, Oslo 2, Norway. P. O. Box 142, Boston, Massachusetts 02113, U.S.A. CONTRIBUTIONS These should be sent to the Editor. Authors are requested to follow the instructions on page 3 of the cover. Artikler som snskes trykt i tidsskriftet sendes redaktsren. Bidragsytere ml fslge anvisningen pi omslagets tredje side. SUBSCRIPTIONS Non-members of the Norwegian Entomological Society should send their orders to Universitetsforlaget. The subscription price per volume (two issues annually) is for 1977 US. $ 15.00 (N. kr. 75.-). U.S. $ price is subject to change without notice in case of devaluation/revaluation. Notice of change of adress should be accompanied by the old address. Back volumes should also be ordered from Universitetsforlaget. NORSK ENTOMOLOGISK FORENING ser sin hovedoppgave i I fremme det entomologiske studium i Norge, og danne et bindeledd mellom de interesserte. Medlemskontingenten er for tiden kr. 40,- pr. ar. Medlemmer fAr tidsskriftet fritt tilsendt. Henvendelser om medlemskap sendes sekreta:ren: Cand. real. Trond Hofsvang, Zoologisk institutt, NLH, 1432 As-NLH. lC Univenitetsforlaget 1977 E. SEM A/S. HALDEN Cold storage tolerance and supercooling points of mummies of Ephedrus cerasicola Stary and Aphidius colemani Viereck (Hym. Aphidiidae) TROND HOFSVANG & ELINE BENESTAD HAGVAR Hofsvang, T. & Hagvar, E. B. 1977. Cold storage tolerance and supercooling points of mummies of Ephedrus cerasicola Start and Aphidius colemani Viereck (Hym., Aphidiidae).
    [Show full text]
  • Restaurering Av Natur I Norge NINA Temahefte
    42 Restaurering av natur i Norge NINA Temahefte Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger r r Restaurering av natur i Norge – et innblikk i fagfeltet, fagmiljøer og pågående aktivitet Dagmar Hagen og Astrid B. Skrindo (red.) Norsk institutt for naturforskning Restaurering av natur i Norge – et innblikk i fagfeltet, fagmiljøer og pågående aktivitet - NINA Temahefte 42 Hagen, D. & Skrindo, A. B. (red.). 2010. Restaurering av natur i Norge - et innblikk i fagfeltet, fag- miljøer og pågående aktivitet. - NINA Temahefte 42. 109 s. Hagen, D. & Skrindo, A. B. (Eds.). 2010. Restoration of nature in Norway – a glimpse into the tematic field, professional institutions and ongoing activity. - NINA Temahefte 42. 109 pp. Trondheim, mars 2010 ISSN: 0804-421X ISBN: 978-82-426-2137-5 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse GRAFISK FORMGIVING K. Sivertsen, NINA OMSLAGSFOTO Stort foto: D. Hagen, NINA Små foto: L S. Selvaag, D. Hagen, K. Rydgren, A. J. Hanmes, A. B. Skrindo OPPLAG 100 KONTAKTOPPLYSNINGER Norsk institutt for naturforskning (NINA) Postadresse: Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse: Tungasletta 2, 7047 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no 2 Restaurering av natur i Norge – et innblikk i fagfeltet, fagmiljøer og pågående aktivitet - NINA Temahefte 42 Forord Restaurering av naturverdier er møtt med stadig økende interesse i norske fagmiljøer, norsk forvalt- ning og blant andre brukere og forbrukere av natur og friluftsområder. Det foregår i dag restaure- ring i en mengde små og store prosjekter over hele landet, drevet fram av forskere, forvaltningen, frivillige organisasjoner eller utbyggere. Kontakt og utveksling av praktiske erfaringer, samt kjennskap til andre prosjekter og fagmiljøer er en viktig drivkraft innen dette fagfeltet.
    [Show full text]
  • 5266 72Dpi.Pdf (788.8Kb)
    RAPPORT LNR 5266-2006 Forslag til metodikk for fastsettelse av miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster Med eksempler fra Numedalslågen UiO-LFI Kartgrunnlag: NLB. Alle foto: Eva Skarbøvik, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Postboks 1266 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 73 54 63 85 / 86 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 54 63 87 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Forslag til metodikk for fastsettelse av miljømål i sterkt modifiserte 5266-2006 1. september 2006 vannforekomster. Med eksempler fra Numedalslågen Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O - 25361 82 s + vedl. Forfattere Fagområde Distribusjon Eva Skarbøvik (NIVA), Brian Glover (Multiconsult), David N. Ferskvann Åpen Barton (NIVA), Åge Brabrand (LFI-UiO), Thorleif Bækken (NIVA), Jo H. Halleraker (SINTEF), Stein W. Johansen (NIVA), Geografisk område Trykket Alexander Kristiansen (Multiconsult), Svein J. Saltveit (LFI-UiO). Numedalslågen NIVA . Oppdragsgivere Oppdragsreferanse Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for naturforvaltning Tor Simon Pedersen, Steinar Sandøy Sammendrag Prosjektet er et ledd i implementeringen av EUs Vannrammedirektiv (VRD) i Norge. En metode for å fastsette miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er foreslått og uttestet i fem vannforekomster i Numedalslågen. Den foreslåtte metoden inneholder fire ulike grupper med verktøy som dels er utviklet i dette prosjektet, dels i andre prosjekt.
    [Show full text]
  • Notat2000 3.Pdf (504.9Kb)
    HiT notat nr 3/2000 Bruken av Hardangervidda – ressurser, potensiale, konflikter Bø i Telemark 8. – 9. april 1999 Seminarrapport Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2000 HiT notat nr 3/2000 ISSN 1503-3759 (online) ISSN 1501-8520 (trykt) Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 Porsgrunn Telefon 35 57 50 00 Telefaks 35 57 50 01 http://www.hit.no/ Trykk: Kopisenteret. HiT-Bø ã Forfatterne/Høgskolen i Telemark Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk Høgskolen i Telemark SEMINAR OM HARDANGERVIDDA Ved Høgskolen i Telemark, Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag, Bø Hardangervidda 3 Forord Seminaret blei arrangert som eit samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Telemark, Telemark fylkeskommune, Hardangervidda høgfjellstun og Hardangervidda villreinutval. Seminaret blei avvikla på Høgskolen i Bø og samla over 100 deltakarar frå ulike miljø som er opptekne av framtida på Vidda. Det blei halde 18 foredrag. Åtte av desse ligg føre i skriftleg form og er trykt i denne rapporten, medan 4 ligg føre som ”overhead/powerpoint opplegg” og er presentert saman med dei 8 foredraga på Høgskulens internettsider (adr. www.hit.no, sjå Avdeling for allmenne fag, Institutt for Natur-, helse-, og Miljøvernfag). Diskusjonen som avslutta seminaret blei leia av Olav Ullern, men er ikkje referert. Målsettinga med seminaret var å få ein oppdatert situasjonsrapport når det gjeld forvaltnings- situasjonen på Hardangervidda. Ein var ute etter synspunkt frå eigarar og brukarar når det gjeld den forvaltninga ein har i dag, og korleis dei helst ser bruken og forvaltninga i framtida.
    [Show full text]
  • 1 13.8.2021 I Tråd Med Planutvalgets Vedtak Ved Førstegangsbehandling
    13.8.2021 I tråd med planutvalgets vedtak ved førstegangsbehandling 9.6.21 PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR KARIVOLLEN, USTAOSET SENTRUM GNR/BNR 52/535 OG DEL AV GNR/BNR 52/40 og 547 HOL KOMMUNE 1 1. INNLEDNING 1.1 Oppdragsgiver Firma: Karivollen Utvikling AS Kontaktperson: Martin Sikkeland Adresse: c/o B16 arkitektur & landskap Frydenbergveien 46B Postnr: 0575 OSLO E-post: [email protected] Telefon: Mobil: 92853037 1.2 Eiendoms- og eierforhold Planområdet omfatter eiendommene: gnr 52/bnr 535, 40 og 547, og utgjør totalt 12,9 dekar. 1.3 Planlegger Firma: B16 arkitektur & landskap AS og Svendsen & Co AS Kontaktperson: Thormod Sikkeland Adresse: B16 arkitektur & landskap Frydenbergveien 46B Postnr: 0575 OSLO E-post: [email protected] Telefon: Mobil: 90606864 Revisjon av planbeskrivelsen ved: Firma: Rambøll Norge AS Kontaktperson: Ole Johan Kittilsen E-post: [email protected] Telefon: Mobil: 93007465 1.4 Bakgrunn for og formålet med planarbeidet Bakgrunnen for planarbeidet er et ønske om å starte utbygging av Karivollen gnr 52/bnr 535. Planområdet omfatter primært byggefelt i områdeplanen: FK4 og FK5 og vei og friområder i gjeldende områderegulering. 1.5 Gjeldende områdereguleringsplan, overordnede planer og evt. andre juridiske forhold Gjeldende områderegulering: Områderegulering for Ustaoset sentrum er stadfestet 31.10.2013. Endelig vedtatt etter klagebehandling hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus 21.12.2015. Overordnede planer: Kommuneplan for Hol kommune, Arealdelen. Detaljreguleringen for Karivollen fremmes i samsvar med gjeldende områderegulering for Ustaoset. Overordnede forhold er beskrevet og ivaretatt i områdereguleringen, vedtatt 31.10.2013, planID 5003 og vil ikke bli ytterligere utredet her. Det henvises til planbeskrivelse tilknyttet vedtatt områderegulering m/tilleggsrapporter vedr landskap/natur, støy og infrastruktur utenfor detaljreguleringsområdet.
    [Show full text]
  • Kraf Tutbygging-Naturvern
    RAPPORT fra kontaktutvalget Kraf tutbygging-naturvern om vassdrag som bar vernes mot krafiutbygging Trykt i Reklaetrykk A.s 13ergen 1971 á Til Det k angel ige' departemen t for industri og håndverk Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement Hovedstyret for Norges vassdrags- og elekrrisitetscesen Kontaktutvalget mtbygging-natumern, sosl hzw hatt I oppdrag B utarbeide en Ikte over vasshg som b0r unntas fra mtbygging, har avgitt sin rap- port 30. desember 1970. Som bilag tii rapporten felger : l) Kart over nedbrfeitene til de Passdrag som ~~ unntatt fra -t- bygging. 2) Kamt over vassdrag med nedbarfelt stcarre enn 100 W, sum er uber~rteeller ubetydelig bemrte av kraftutbygging. Som trykte vedlegg felger : 1. uFmel8pig im&dling om natumitenskapelige Mer- ved vassdragsrefl- leringer, Universitetet i Oslos. (Utarbeidet av cand.real. Jan Abrahamsen.) 2. a!i?iigang på og etterspørsel etter elakkhk kraft+. Notat fra fin8n5rBd Eivind Erichsen, Som utrykte vediegg f0lger innkomne utWW b: 1) Fykkemwnnene 2) Dixktowitet for jakt, viitstell og ferskvandiske 3) Den Node Turi&ore.ning og andm turktfo&ger m.v. 4) Uttalekm fra lukalforeninger formidlet gjennom Norgee Jeger- og FWzer- forbund 5) Luktalforeninger av Norges Naturvernforbund 6) Pmfastor Axel SemPee (Av praktiske hensyn er tidlige trykket materiale, fotografier og kartbilag ilsike tatt d i det utrykte vedlegget.) Ham P. Sperstad Vassd~~gdrektør Dosent, dr. Edre Elgmrk Fifiawdd Eivind Erichen Kontaktutvdget for vassdragareg. Stateas Frihdtsrgd Universitetet i Oslo Udmdirektm Gunnar Germeten Professor, dr. Olav Gj~revoZt Kommunaldepa&ment et Stateras Naturvernråd La&luzpsarkitekt Knut Ove Hilkstd Ptsgajef Ernst H. G. Wessel m NVE á INNHOLD Side Side INNLEDNING . l .4.
    [Show full text]
  • Status of Knowledge on High-Speed Rail Lines in Norway Report
    Norwegian National Rail Administration Status of knowledge on high-speed rail lines in Norway Report July 2010 COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telephone 02694 www.cowi.no Norwegian National Rail Administration Status of knowledge on high-speed rail lines in Norway Report July 2010 Document no. Version 001 Publication date 15.07.2010 Prepared by SEKN, ETBH, HKSA, FDE, ARTH, PNA, CHAB, ANBR Checked by CHAB Approved by BAR Status of knowledge on high-speed rail in Norway 1 Contents Preface 5 Summary 6 1 Introduction 13 1.1 Why high-speed 13 1.2 The commission 14 1.3 The basic material 15 1.4 Description of method 18 1.5 Organisation of the report 20 2 Experience internationally 21 2.1 The Swedish report SOU 2009:74 21 2.2 Best Practice 22 2.3 Comparison 22 3 Market analysis 25 3.1 Method 25 3.2 Hypotheses - analysis - conclusions 26 3.3 Background and mandate for the market analyses 27 3.4 VWI 28 3.4.1 Relevant market 28 3.4.2 Model framework 29 3.4.3 Schedule and running times 32 3.4.4 Ticket prices 34 3.4.5 Results 34 3.5 Urbanet Analyse 35 3.5.1 Relevant market 36 3.5.2 Model framework 38 3.5.3 Model assumptions 39 3.5.4 Results 40 3.6 Norsk Bane 42 . Status of knowledge on high-speed rail in Norway 2 3.6.1 Relevant market 42 3.6.2 Model framework 43 3.6.3 Data basis 43 3.6.4 Results 43 3.7 Market shares and market delimitation 45 3.7.1 Delimitation of the market for high-speed rail lines in Norway 45 3.7.2 Market shares in VWI and UA1 do not tally with international experience 47 3.7.3 Good prevailing conditions
    [Show full text]
  • Undersøkelser På Hardangervidda 1969
    HTK Undersøkelser på Hardangervidda 1969 HISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETETS OLDSAKSAMLING, OSLO. KULTURHISTORISKE UNDERSØKELSER 1969 PÅ HARDANGERVIDDA, NORE OG UVDAL, OG HOL KOMMUNER I BUSKERUD, ULLENSVANG OG ULVIK KOMMUNER I HORDALAND. UTFØRT AV DE ARKEOLOGISKE MUSEERS REGISTRERINGSTJENESTE INNHOLD : HEIN – OMRÅDET s. I - IV , 1 - 204 VEIGDALEN s. I - VII, 1 - 120 OSA – OMRÅDET s. I - IV , 1 – 69 II FORORD De kulturhistoriske undersøkelser på Hardangervidda i 1969 ble utført for en separat "bevilgning på kr. 54 000 fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (Statskraftverkene). Den aktuelle bakgrunn var NVE's plan av mars 1968 for reguleringsinngrep i forbindelse med Eidfjord-verkene. De områder som ble valgt ut til denne forberedende undersøkelse, ligger etter lov om fortidsminner, dels i mandatområdet til Universitetets Oldsaksamling, Oslo, dels i det område som hører inn under Historisk museum, Universitetet i Bergen. Etter vanlig praksis i saker vedrørende kulturhistoriske undersøkelser i forbindelse med vassdragsutbygging ble den praktiske utførelse overlatt De Arkeologiske Museers Registreringstjeneste (DAMR). Imidlertid ble arbeidet planlagt og utført mens Hardangerviddaprosjektet for Tverrvitenskapelig Kulturforskning (HTK) var under forberedelse. Det var derfor naturlig at undersøkelsene ble sett i nær sammenheng med dette prosjektets planer og at en la arbeidet opp slik at det kunne danne et best mulig arbeidsgrunnlag for de følgende års forskningsopplegg. Ut fra dette har en gitt hele feltundersøkelsen en videre geografisk og faglig/kronologisk ramme enn tilfellet vanligvis har vært under tidligere vassdragsundersøkelser. Således har en foretatt registrering både innenfor og utenfor de soner som fysisk vil bli berørt av en eventuell regulering. Dessuten har en registrert kulturminner både fra forhistorisk tid, middelalder og nyere tid, foruten muntlig tradisjon knyttet til de aktuelle fjellområder.
    [Show full text]
  • The Horse Flies (Diptera, Tabanidae) of Norway
    © Norwegian Journal of Entomology. 8 December 2014 The Horse Flies (Diptera, Tabanidae) of Norway MORTEN FALCK Falck, M. 2014. The Horse Flies (Diptera, Tabanidae) of Norway. Norwegian Journal of Entomology 61, 219–264. The Norwegian species are reviewed, and keys are supplied for all species. The following species are reported as new to Norway: Chrysops viduatus (Fabricius, 1794), Atylotus latistriatus Brauer, 1880, Hybomitra aterrima (Meigen, 1820), Hybomitra solstitialis (Meigen 1820), Haematopota italica Meigen, 1804, Haematopota subcylindica Pandellé, 1883 and Tabanus miki Brauer, 1880. The finding of Hybomitra aterrima solves the question of whether this taxon is a southern form of Hybomitra auripila Meigen, 1820 or a good species, and the long standing controversies over this question. However, the identity of Atylotus latistriatus seems to offer an unresolved problem. Maps of distribution, and a check list to the Norwegian species are supplied, and new Norwegian names are proposed for each species. Key words: Diptera, Tabanidae, Chrysops, Atylotus, Hybomitra, Tabanus, Heptatoma, Haematopota, Atylotus latistriatus, Hybomitra aterrima, Norway, identification keys, distribution maps. Morten Falck, Hovinveien 39, NO-0661 Oslo Norway. E-mail: [email protected] Introduction Meigen, 1820, and the danish priest O. Fr. Müller, who in 1764 described Haematopota arcticus Horse flies are big to medium-sized flies of the (Müller, 1764), later synonymized with H. lower Brachycera, comprising an estimated 4500 pluvialis (Linnaeus, 1758). As the northern parts species worldwide (Marshall 2012). Their size, of the country was researched by the pupils and abundance and the females’ blood-sucking make heirs of Linnaeus, more species were named. I. C. them one of the groups that most people relate to, Fabricius named Hybomitra borealis (Fabricius, have names for and know.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Flomberegninger I Hallingdalsvassdraget, Hemsedal, Gol Og Nesbyen
    Flomsonekartprosjektet Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget, Hemsedal, Gol og Nesbyen Erik Holmqvist 12 2004 DOKUMENT Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012. CZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Dokument nr 12 - 2004 Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012.CZ). Rapporten erstatter tidligere flomberegninger gitt i NVE-Dokument 14-2001. Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Erik Holmqvist Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Nedre del av Rukkedøla (foto Marianne Skulstad, NVE) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: Det er utført flomberegninger for Hemsil ved Hemsedal sentrum og for Hallingdalselva ved Gol og Nesbyen som grunnlag for vannlinjeberegninger og flomsonekartlegging. Emneord: Flomberegning – flomvannføring – Hallingdalselva – Hemsil Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no November 2004 2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD.................................................................................................................................... 4 SAMMENDRAG....................................................................................................................... 5 1. BESKRIVELSE AV OPPGAVEN ........................................................................................ 6 2. BESKRIVELSE AV VASSDRAGET................................................................................... 6 Reguleringer
    [Show full text]
  • Hallingskarvet National Park
    Hallingskarvet National Park Photo: Vegard Breie Map and information Welcome inside Norway’s National Parks Welcome to Hallingskarvet The mountain massif Hallingskarvet rises from the surrounding moorland, with steep cliffs towards the north and south and Folarskardnuten towering on top at 1,933 metres above sea level. Between the barren high mountain plateau and the fertile area around lies the characteristic steep cliff edge, which has given it the name Hallingskarvet. Skarv means bare mountain or rock. If you visit Hallingskarvet you can find It’s a hard life in the mountains. Some jumping hares or follow the sound of have learned to tackle the conditions the wind whistling down from the bare however. The wild reindeer wander mountain. You can follow paths others around the mountain all year round, have walked before you, or you can looking for pastures, and the glacier wander around without anyone showing buttercup turns her face towards the the way. In wintertime you can follow sun to gather light and warmth. miles of marked or prepared ski trails keeping you on the right path, or you A marked path from Prestholtseter can make your own tracks in the snow. leads you upwards, up to the plateau In the summertime the marked paths with views across Hallingdal and take you from cabin to cabin through Hardangervidda. mountain passes and fertile hillsides. Hallingskarvet is also easily accessible The cliffs, several hundred metres for families with children. Use an high, that characterise Hallingskarvet environmentally friendly mode of are almost inaccessible , but the high transport when you visit Hallingskarvet: mountain plateau shows the signs of The Bergen Line railway almost brushes some harsh years.
    [Show full text]