Flomberegninger I Hallingdalsvassdraget, Hemsedal, Gol Og Nesbyen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Flomberegninger I Hallingdalsvassdraget, Hemsedal, Gol Og Nesbyen Flomsonekartprosjektet Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget, Hemsedal, Gol og Nesbyen Erik Holmqvist 12 2004 DOKUMENT Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012. CZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Dokument nr 12 - 2004 Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012.CZ). Rapporten erstatter tidligere flomberegninger gitt i NVE-Dokument 14-2001. Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Erik Holmqvist Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Nedre del av Rukkedøla (foto Marianne Skulstad, NVE) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: Det er utført flomberegninger for Hemsil ved Hemsedal sentrum og for Hallingdalselva ved Gol og Nesbyen som grunnlag for vannlinjeberegninger og flomsonekartlegging. Emneord: Flomberegning – flomvannføring – Hallingdalselva – Hemsil Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no November 2004 2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD.................................................................................................................................... 4 SAMMENDRAG....................................................................................................................... 5 1. BESKRIVELSE AV OPPGAVEN ........................................................................................ 6 2. BESKRIVELSE AV VASSDRAGET................................................................................... 6 Reguleringer i Hemsedal .................................................................................................................................. 6 Reguleringer i Hallingdal ................................................................................................................................. 7 Avgrensning av flomsonekartprosjektene....................................................................................................... 8 3. HYDROMETRISKE STASJONER .................................................................................... 13 Målestasjoner i Hemsil ................................................................................................................................... 13 Målestasjoner i Hallingdalselva ..................................................................................................................... 14 Målestasjoner i nabovassdrag........................................................................................................................ 15 Vannføringen i Hallingdalsvassdraget .......................................................................................................... 15 4. FLOMANALYSER ............................................................................................................. 18 Midlere flom Trøymsåi og Hemsil før regulering ........................................................................................ 19 Midlere flom Hemsil etter regulering............................................................................................................ 20 Midlere flom Hallingdalselva før regulering ................................................................................................ 20 Midlere flom Hallingdalselva etter regulering ............................................................................................. 21 Midlere flom i Rukkedøla og Todøla............................................................................................................. 23 Frekvensanalyser, uregulerte forhold ........................................................................................................... 25 5 – 500 års flom før regulering, Hemsil......................................................................................................... 28 5 – 500 års flom før regulering, Hallingdalselva........................................................................................... 28 Frekvensanalyser, regulerte forhold ............................................................................................................. 29 5 – 500 års flom etter regulering, Hemsil ...................................................................................................... 30 5 – 500 års flom etter regulering, Hallingdalselva........................................................................................ 31 5 – 500 års flom i Rukkedøla og Todøla ........................................................................................................ 35 Kulminasjonsverdier ...................................................................................................................................... 36 5. OBSERVERTE FLOMMER ............................................................................................... 39 6. USIKKERHET..................................................................................................................... 40 REFERANSER ........................................................................................................................ 41 VEDLEGG 1: Vannføringskurve for målestasjonen 12.97 Bergheim..................................... 42 VEDLEGG 2: Feltparametere for sidebekker.......................................................................... 45 3 FORORD Flomsonekart er et viktig hjelpemiddel for arealdisponering langs vassdrag og for beredskapsplanlegging. NVE arbeider med å lage flomsonekart for flomutsatte elvestrekninger i Norge. Som et ledd i utarbeidelse av slike kart må flomvannføringer beregnes. Grunnlaget for flomberegninger er NVEs omfattende database over observerte vannstander og vannføringer, og NVEs hydrologiske analyseprogrammer, for eksempel det som benyttes for flomfrekvensanalyser. Denne rapporten erstatter tidligere flomberegning for Hallingdalsvassdraget gitt i NVE-Dokument 14-2001, hvor det var noen feil. Flomvannføringene som er benyttet ved utarbeidelse av flomsonekart for delprosjekt Nesbyen (Flomsonekart 10-2002) er i overensstemmelse med verdiene i denne korrigerte rapporten. Rapporten er utarbeidet av Erik Holmqvist og kvalitetskontrollert av Lars-Evan Pettersson. Oslo, november 2004. Svein Taksdal avdelingsdirektør Sverre Husebye seksjonssjef 4 SAMMENDRAG Det er gjennomført flomberegninger for Hemsedal og Hallingdalsvassdraget. Flomanalysene har vist at vårflommer er dominerende i hovedvassdragene, men sommer- og høstflommer forekommer også, spesielt i de mindre sidevassdragene. For Hallingdalselva er det antatt at flommenes kulminasjonsvannføring er 15 % høyere enn døgnmidlet, mens for øvre deler av Hemsil og for sidebekker er det antatt en økning på 50 %. Reguleringene i både Hallingdalselva og Hemsil har ført til en kraftig reduksjon av flomvannføringene i vassdragene. I Hemsil er det regnet med en reduksjon på døgnverdiene på opp til 120 m³/s, mens det i Hallingdalselva er regnet med en reduksjon på inntil 660 m³/s. Størst reduksjon i m³/s er antatt for flommer med gjentaksintervall på 50 år. For mer sjeldne flommer antas det at reguleringene gradvis har mindre innflytelse, slik at ved en 500-års flom regnes vassdraget som om det var uregulert. Tabell 1a Flomverdier (døgnmidler) for enkelte av punktene i Hemsedal- og Hallingdalsvassdraget. Prosjekt QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s Hemsil Hemsil ved skiheis Fs012_7 117 150 178 216 274 376 449 576 Hemsil ved Dokki Fs012_7 130 166 198 239 300 407 483 615 Hallingdalselva Hallingdalselva ved Moen Fs012_6 125 142 184 196 218 484 671 853 Hallingdalselva ved Velta Fs012_6 287 348 418 467 536 883 1130 1410 Hallingdalselva ved Sutøya, Fs012_5 410 504 581 637 714 1067 1319 1606 utløp av Nes kraftverk Hallingdalselva ved Fs012_5 473 598 689 761 852 1216 1480 1781 vm 12.97 Bergheim Sidebekker Trøymsåi Fs012_7 10 12 15 17 20 23 26 30 Rukkedøla Fs012_5 57 71 82 94 105 113 122 133 Todøla Fs012_5 27 34 40 45 51 55 59 64 Tabell 1b Flomverdier (kulminasjonsverdier) for enkelte av punktene i Hemsedal- og Hallingdalsvassdraget. Prosjekt QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500 m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s Hemsil Hemsil ved skiheis Fs012_7 175 225 267 324 410 564 674 864 Hemsil ved Dokki Fs012_7 195 249 296 358 450 610 725 923 Hallingdalselva Hallingdalselva ved Moen Fs012_6 143 163 212 225 250 557 771 980 Hallingdalselva ved Velta Fs012_6 330 401 480 537 617 1016 1300 1621 Hallingdalselva ved Sutøya, Fs012_5 472 580 668 733 821 1227 1517 1847 utløp av Nes kraftverk Hallingdalselva ved Fs012_5 544 687 792 875 980 1398 1702 2048 vm 12.97 Bergheim Sidebekker Trøymsåi Fs012_7 15 18 22 26 30 35 38 44 Rukkedøla Fs012_5 85 106 123 140 157 170 183 200 Todøla Fs012_5 41 51 60 68 76 82 88 96 5 1. BESKRIVELSE AV OPPGAVEN Flomsonekart skal konstrueres for tre områder i Hallingdalsvassdraget. Delprosjektenes nummer og navn i NVEs Flomsonekartprosjekt er fs 012_5 Nesbyen, fs 012_6 Gol og fs 012_7 Hemsedal. Som grunnlag for denne konstruksjon skal midlere flom og flommer med gjentaksintervall 5, 10, 20, 50, 100, 200 og 500 år beregnes. 2. BESKRIVELSE AV VASSDRAGET Hallingdalsvassdraget strekker seg fra de nordlige delene av Hardangervidda og østlige delene av Hemsedalsfjella til utløp i Krøderen. Fra Krøderen renner Snarumselva som går i samløp med Drammenselva noen kilometer nedstrøms utløpet av Tyrifjorden. I vest grenser nedbørfeltet mot Numedal og i øst mot Begnadalen. Ved utløp av Krøderen er nedbørfeltet på totalt 5091 km2 og normalt årsavløp er 116 m³/s, tilsvarende 22,7 l/s km2 eller 722 mm/år
Recommended publications
  • NORE OG UVDAL KOMMUNE Næring, Miljø Og Kommunalteknikk
    NORE OG UVDAL KOMMUNE Næring, miljø og kommunalteknikk LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/1059 SLB - 31024613 V31 18.10.2017 Høringsuttalelse - Endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot nydyrking av myr Vi viser til deres høringsbrev datert 11.7.2017. Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk behandlet høringen i møte 12.10.2017 sak 74/17. Vedtak Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk – 12.10.2017: «Generelt: Nore og Uvdal kommune stiller spørsmålstegn ved den strukturdrivende landbrukspolitikken som har blitt ført de siste årene, spesielt i forhold til at driftsbygninger bør ha tilstrekkelig arealgrunnlag. Det foreslåtte forbudet mot nydyrking av myr passer ikke inn i denne sammenhengen. Det påpekes også at den samfunnsøkonomiske besparelsen ved et slikt forbud bare er på kr 1 million for hele landet, og at dette er lite i forhold til den ulempen enkelte gårdbrukere får. Det meste av det dyrkbare arealet, inkludert dyrkbar myr, ligger i klimasoner som uansett ikke egner seg for kornproduksjon. Et forbud mot nydyrking av myr vil derfor i stor grad få negativ betydning for husdyrholdet og matproduksjonen i Norge. Dette momentet bør fremstilles bedre når Stortingsproposisjonen skal utarbeides. Jordlova: § 11 Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar Ingen merknad. Nydyrkingsforskrifta: § 1 Formål Det vil være uheldig at § 3 fjerde ledd annet punktum om adkomst til bakenforliggende areal, ikke videreføres etter denne flyttingen. Dette er et viktig moment i vurderingen av søknader om godkjenning av plan for nydyrking, for å hindre at eksisterende ferdselsveier og større stier blir avskåret av innmark.
    [Show full text]
  • Asen (Aasen) Family Norway Get Together
    Asen (Aasen) Family Norway Get Together August 18- 28, 2014 INCLUDED IN YOUR TOUR: 4-Seasons Vacations Tour Director, Sue Barber Tour of Oslo, Cider Tour, Norwegian Glacier Roundtrip Iceland Air flights, Minneapolis to Oslo Museum, Maihaugen Open Air Museum 9 Nights Hotel Accommodations Norway in a Nutshell tour 17 Meals: 9 breakfasts, 8 dinners Ferry Crossings Deluxe motor coach in Norway Visit family farms near Hurdal, Numedal and Baggage handling at hotels (1 bag per person) Hol-Hallingdal Roundtrip motor coach from Albert Lea to the Norwegian Tour Manager, Oslo to end of tour Airport All taxes and gratuities for Norwegian Guide and coach driver after Oslo DAY 1 MONDAY Depart via Iceland Air for Oslo, Norway via a brief stop in Iceland. DAY 2 TUESDAY (D) Welcome to Oslo, Norway! This Northern European capital city is located on a 60 mile fjord on the country’s southeastern coast. Be prepared for its beauty as the city is surrounded by pine covered islands and high hills on three of its sides. After you land in the international airport, you will be greeted by your airport assistant and motor coach. Transfer to your hotel and enjoy a welcome dinner as you conclude your first day in Norway. RADISSON BLU SCANDINAVIA HOTEL OSLO (2 nights) DAY 3 WEDNESDAY (B) Enjoy breakfast at the hotel then meet with a coach and local guide as you embark on a 3 hour sightseeing tour of the city. You will visit the National Viking Museum. It contains authentic Viking Longships which date back to 800AD! Next, check out the Vigeland Sculpture Arrangements as you tour the Frogner Park.
    [Show full text]
  • Annual Report 2008
    ANNUAL REPORT 2008 1 Energy makes things happen Vision, objectives and strategy Vardar is a holding company whose vision is to create value for its owner through active ownership of the company’s investments. Vardar AS – Seeking value through active ownership. Vardar’s business concept defines the company’s core operations: Vardar AS shall invest in and own energy- related activities and real estate. In the area of energy generation Vardar’s exclusive focus is on renewable energy. The company has a long horizon for its ownership, especially given the fact that green energy will see an increase in real value in the time to come. Changes in the ownership structure of subsidiaries and associated companies are made when it can help them reach their strategic objectives and ambitions for growth. develop “green” value and be a contributor and tool for meeting climate challenges. That Besides its financial objectives, Vardar also is why Vardar will also invest in research and has a distinct “green” corporate image. development projects in renewable energy The company’s investments are to help to production and related activities. History in a nutshell Transport of - Decision to transformer in purchase Vardar’s origins are in “Kraftforsyningen i Buskerud”, which was Hurum 1921. waterfall rights - Kvalheim Mykstufoss originally an integral part of the county administration’s area of Kraft AS power station. responsibility. founded. The undertaking, founded nearly 90 years ago, established a Mykstufoss regional grid and developed hydropower in Buskerud county, partly powerstation under its own name and partly with other parties. under construction. In 1990 operations were transferred to the 100% county-owned limited company Buskerud Energi.
    [Show full text]
  • Kongeørn I Buskerud I 2009
    Kongeørn i Buskerud Rapport fra kartleggingsarbeidet i 2009 Thor Erik Jelstad, Lars Egil Furuseth, Per Furuseth og Martin Lindal Kongeørn og fjellrype. ©Jan Petter Bratsberg Januar 2010 Sammendrag Denne rapporten presenterer resultatene av en undersøkelse av bestand og reproduksjon hos kongeørn i Buskerud i 2009. Kartleggingen er utført av rovfuglgruppa i Naturvernforbundet i Buskerud. Det er en videreføring av fjorårets arbeid, og er den tredje fylkesdekkende rapporten vi utgir. Reproduksjonen i 2009 var på minst 18 unger, mot minst 26 unger i 2008. Årets sesong er karakterisert ved en påfallende dårlig reproduksjon i de nordvestre deler av fylket, mens sørfylket ligger på omtrent samme nivå som i fjor. Det er grunn til å tro at en uvanlig lav rypebestand har bidratt til det dårlige resultatet i nordvest. Hekkebestanden ble i 2007 estimert til 46-53 par. Med den nye viten vi har fått fra de to siste års kartlegging kan det være at dette estimatet er noe lavt. Videre kan vi nå med sikkerhet slå fast at det har skjedd en ekspansjon mot lavereliggende områder i sørfylket. Her er det nå flere steder etablerte par i områder hvor det neppe har vært kongeørn på mange tiår. Denne utviklingen vil vi følge nøye i årene som kommer. Vi har funnet 3 nye revir i år, slik at antall bekreftede revir nå er 63. I tillegg har vi registrert reirbygging hos 2 subadulte par i lavereliggende områder i sørfylket. Det er trolig par under etablering. Vi har kommet med innspill i flere areal- og utbyggingssaker som berører hekkelokaliteter. Videre har vi tatt opp 2 saker med Viken Skog om hogst nær reirplasser og vi har hatt gitt faglige råd til politiet i Nordre Buskerud i en sak om mulig faunakriminalitet.
    [Show full text]
  • 5266 72Dpi.Pdf (788.8Kb)
    RAPPORT LNR 5266-2006 Forslag til metodikk for fastsettelse av miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster Med eksempler fra Numedalslågen UiO-LFI Kartgrunnlag: NLB. Alle foto: Eva Skarbøvik, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Postboks 1266 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 73 54 63 85 / 86 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 54 63 87 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Forslag til metodikk for fastsettelse av miljømål i sterkt modifiserte 5266-2006 1. september 2006 vannforekomster. Med eksempler fra Numedalslågen Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O - 25361 82 s + vedl. Forfattere Fagområde Distribusjon Eva Skarbøvik (NIVA), Brian Glover (Multiconsult), David N. Ferskvann Åpen Barton (NIVA), Åge Brabrand (LFI-UiO), Thorleif Bækken (NIVA), Jo H. Halleraker (SINTEF), Stein W. Johansen (NIVA), Geografisk område Trykket Alexander Kristiansen (Multiconsult), Svein J. Saltveit (LFI-UiO). Numedalslågen NIVA . Oppdragsgivere Oppdragsreferanse Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for naturforvaltning Tor Simon Pedersen, Steinar Sandøy Sammendrag Prosjektet er et ledd i implementeringen av EUs Vannrammedirektiv (VRD) i Norge. En metode for å fastsette miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er foreslått og uttestet i fem vannforekomster i Numedalslågen. Den foreslåtte metoden inneholder fire ulike grupper med verktøy som dels er utviklet i dette prosjektet, dels i andre prosjekt.
    [Show full text]
  • Notat2000 3.Pdf (504.9Kb)
    HiT notat nr 3/2000 Bruken av Hardangervidda – ressurser, potensiale, konflikter Bø i Telemark 8. – 9. april 1999 Seminarrapport Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2000 HiT notat nr 3/2000 ISSN 1503-3759 (online) ISSN 1501-8520 (trykt) Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 Porsgrunn Telefon 35 57 50 00 Telefaks 35 57 50 01 http://www.hit.no/ Trykk: Kopisenteret. HiT-Bø ã Forfatterne/Høgskolen i Telemark Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk Høgskolen i Telemark SEMINAR OM HARDANGERVIDDA Ved Høgskolen i Telemark, Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag, Bø Hardangervidda 3 Forord Seminaret blei arrangert som eit samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Telemark, Telemark fylkeskommune, Hardangervidda høgfjellstun og Hardangervidda villreinutval. Seminaret blei avvikla på Høgskolen i Bø og samla over 100 deltakarar frå ulike miljø som er opptekne av framtida på Vidda. Det blei halde 18 foredrag. Åtte av desse ligg føre i skriftleg form og er trykt i denne rapporten, medan 4 ligg føre som ”overhead/powerpoint opplegg” og er presentert saman med dei 8 foredraga på Høgskulens internettsider (adr. www.hit.no, sjå Avdeling for allmenne fag, Institutt for Natur-, helse-, og Miljøvernfag). Diskusjonen som avslutta seminaret blei leia av Olav Ullern, men er ikkje referert. Målsettinga med seminaret var å få ein oppdatert situasjonsrapport når det gjeld forvaltnings- situasjonen på Hardangervidda. Ein var ute etter synspunkt frå eigarar og brukarar når det gjeld den forvaltninga ein har i dag, og korleis dei helst ser bruken og forvaltninga i framtida.
    [Show full text]
  • Brannen I Lærdal 18.01.2014
    Brannen i Lærdal 18.01.2014 Lærdal brann og redning 16 mannskap deltid, 1 på vakt. Bilete teke kl 22:57, 3 min etter Status kl 22: 54 , 10 mannskap og 1 befal møter på utkalling stasjonen. Dimensjonert for husbrann(mindre – stor Politet får melding 22:54, brann – ved 1 dimf), trafikkulykker og mindre H41(Akre/Lindgren),varsla om husbrann redningsaksjonar Kyrkjevegn 6, overtenning, då var patruljen i Øvre Kl 23:08 110 melder til OV Årdal – brann i bustadhus Årdal Lærdal Brannen Dei siste 30 dagar før brannen kom det 10 mm nedbør i Lærdal, perioden var om lag 6 ºC mildare enn normalt. Vinden var turbulent og tørr, det var storm i fjellet og vinden slo ned i dalen, vindkasta gikk i alle retningar, men hovudsakeleg austleg. Brannen starta i Kyrekjeteigen som ligg lang aust på Lærdalsøyri, brannvernet fekk melding kl 22:54, fyrste bil på plass kl 22:59 Kl 23:15 brenn det i 3 hus KL.23:45 Laurdag 18.01-14 Brannbil Årdal Overbefal Årdal KO - logg 23.10 Utkall st Årdalstangen 23:13, Pb Thomas Øye(har fri), innsatsleiar, oppretar KO ved kyrkja 23:21 H 41 er på plass 23:29 ALSF varslar Sivilforsvaret 23:31 varslar med lyd og lys bebuarar i Øyramarki 23:41 Fyrste melding om at gyllevogn er i arbeid 23:35 Lindstrøm hotell EPS 23:45 Mannskap Årdalstangen melder seg OV Årdal på plass 23:50 Tankbil Åtg melder seg 23:50 Tot alarm Årdal – st ØÅ 23:58 Kyrkjeteigen 4,6,8,10 er i brann alle er evakuert Brannvesen Lærdal KL.24:00 Søndag 19.01-14 Brannbil Årdal Overbefal Årdal KO – logg 24:00 Sogn B&R kalla ut 00:04 OV Årdal informerar Brannsjef 00:04 melding
    [Show full text]
  • Storberget Resigns from Post
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Arts & Style Julegaveforslag: Special Issue Review of Til din fiende: tilgivelse. Til en motstander: toleranse. Til en venn: ditt Welcome to the “Luminous hjerte. Til en kunde: service. Til alle: Christmas Gift nestekjærlighet. Til hvert barn: et godt Modernism” eksempel. Til deg selv - respekt. Guide 2011! Read more on page 3 – Oren Arnold Read more on pages 8 – 18 Norwegian American Weekly Vol. 122 No. 42 November 18, 2011 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $1.50 per copy Norway.com News Find more at www.norway.com Storberget resigns from post News City officials in Oslo, faced with Grete Faremo budget cuts, considered drop- ping their annual gift of large appointed city Christmas trees to Lon- don, Reykjavik and Rotterdam, as Minister of to save money. They appar- ently didn’t want to be seen as Justice Scrooge, though, and the trees will be sent as usual. (blog.norway.com/category/ STAFF COMPILATION news) Norwegian American Weekly Sports Norway’s cross country ace, Pet- After six years of serving as ter Northug, captured third place Norway’s Minister of Defense and in the 15km seaason opener in the Police, Knut Storberget stepped Bruksvallarn, Sweden on Sat- down from his post on Nov. 11. urday. Maurice Manificat of He was one of Norway’s lon- France won, with Sweden’s Jo- gest-serving justice ministers ever. han Olson in 2nd. Northug was “I have four good reasons to very pleased with his placing resign,” he told NRK, referring to in the firsts race of the season, his wife and three daughters back considering the lack of snow home in Elverum, Hedmark Coun- this winter.
    [Show full text]
  • Kraf Tutbygging-Naturvern
    RAPPORT fra kontaktutvalget Kraf tutbygging-naturvern om vassdrag som bar vernes mot krafiutbygging Trykt i Reklaetrykk A.s 13ergen 1971 á Til Det k angel ige' departemen t for industri og håndverk Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement Hovedstyret for Norges vassdrags- og elekrrisitetscesen Kontaktutvalget mtbygging-natumern, sosl hzw hatt I oppdrag B utarbeide en Ikte over vasshg som b0r unntas fra mtbygging, har avgitt sin rap- port 30. desember 1970. Som bilag tii rapporten felger : l) Kart over nedbrfeitene til de Passdrag som ~~ unntatt fra -t- bygging. 2) Kamt over vassdrag med nedbarfelt stcarre enn 100 W, sum er uber~rteeller ubetydelig bemrte av kraftutbygging. Som trykte vedlegg felger : 1. uFmel8pig im&dling om natumitenskapelige Mer- ved vassdragsrefl- leringer, Universitetet i Oslos. (Utarbeidet av cand.real. Jan Abrahamsen.) 2. a!i?iigang på og etterspørsel etter elakkhk kraft+. Notat fra fin8n5rBd Eivind Erichsen, Som utrykte vediegg f0lger innkomne utWW b: 1) Fykkemwnnene 2) Dixktowitet for jakt, viitstell og ferskvandiske 3) Den Node Turi&ore.ning og andm turktfo&ger m.v. 4) Uttalekm fra lukalforeninger formidlet gjennom Norgee Jeger- og FWzer- forbund 5) Luktalforeninger av Norges Naturvernforbund 6) Pmfastor Axel SemPee (Av praktiske hensyn er tidlige trykket materiale, fotografier og kartbilag ilsike tatt d i det utrykte vedlegget.) Ham P. Sperstad Vassd~~gdrektør Dosent, dr. Edre Elgmrk Fifiawdd Eivind Erichen Kontaktutvdget for vassdragareg. Stateas Frihdtsrgd Universitetet i Oslo Udmdirektm Gunnar Germeten Professor, dr. Olav Gj~revoZt Kommunaldepa&ment et Stateras Naturvernråd La&luzpsarkitekt Knut Ove Hilkstd Ptsgajef Ernst H. G. Wessel m NVE á INNHOLD Side Side INNLEDNING . l .4.
    [Show full text]
  • Trafikkplan Hallingdal Brakar
    Trafikkplan Hallingdal Brakar 03.06.2019 • 2 Brakar 2018 • Omsetning: NOK 694 mill. • Passasjerer: 12,2 mill. • Busser: 280. • Ansatte: 33 (29 årsverk). 03.06.2019 • 3 Geografisk fordeling av reiser 03.06.2019 • 4 Fordeling av Brakars rutekjøring 03.06.2019 • 5 Trafikkplanen • Trafikkplanens mål er å utvikle enkle konsepter for fremtidig kollektivtilbud i Hallingdal. Konseptene skal i utgangspunktet baseres på dagens økonomiske rammer, men 1-2 konsepter kan ha økonomiske rammer som er høyere enn dagens. • Trafikkplanen skal omfatte Brakars tilbud i de seks kommunene i Hallingdal, dvs. Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol, samt til/fra Numedal/Ringerike. Trafikkplanen skal også se på koblingen mot annet kollektivtilbud i regionen (tog, buss). 03.06.2019 • 6 Gjeldende avtaler Brakars avtaler i regionen: • Nedre Hallingdal: Ruteområdet består av rute- og skolekjøring i kommunene Flå, Nes og Gol. • Øvre Hallingdal: Ruteområdet består av rute- og skolekjøring i Hol og Ål kommuner, ruter til/fra Gol kommune og en skolerute i Gol kommune. • Hemsedal: Ruteområdet består av rute- og skolekjøring i Hemsedal, samt ruter til/fra Gol kommune. 03.06.2019 • 7 Avtaleomfang • Totalt: Ca. 1,0 mill. rutekm. • Skoleskyss: Ca. 0,8 mill. rutekm. • Busser: 32, derav minst 31 som er dimensjonerende for skoleskyss. 03.06.2019 • 8 Handlingsprogram for samferdsel 2018-21 (BFK) 03.06.2019 • 9 Befolkning 03.06.2019 • 10 Sammenheng befolkningstetthet og reiser 03.06.2019 • 11 RVU 2013/2014 Område Til fots Sykkel Moped Bil, Bil, Drosje Koll. Annet / MC fører passasjer (buss, tog)| Resten av 23 1 1 58 11 1 3 2 Buskerud Ringerike 14 4 0 65 11 0 5 0 Drammen 22 4 1 57 7 0 9 0 Norge 21 4 1 55 9 0 8 1 03.06.2019 • 12 Regional trafikkmodell Tabellen viser antall reiser pr dag.
    [Show full text]
  • Undersøkelser På Hardangervidda 1969
    HTK Undersøkelser på Hardangervidda 1969 HISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETETS OLDSAKSAMLING, OSLO. KULTURHISTORISKE UNDERSØKELSER 1969 PÅ HARDANGERVIDDA, NORE OG UVDAL, OG HOL KOMMUNER I BUSKERUD, ULLENSVANG OG ULVIK KOMMUNER I HORDALAND. UTFØRT AV DE ARKEOLOGISKE MUSEERS REGISTRERINGSTJENESTE INNHOLD : HEIN – OMRÅDET s. I - IV , 1 - 204 VEIGDALEN s. I - VII, 1 - 120 OSA – OMRÅDET s. I - IV , 1 – 69 II FORORD De kulturhistoriske undersøkelser på Hardangervidda i 1969 ble utført for en separat "bevilgning på kr. 54 000 fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (Statskraftverkene). Den aktuelle bakgrunn var NVE's plan av mars 1968 for reguleringsinngrep i forbindelse med Eidfjord-verkene. De områder som ble valgt ut til denne forberedende undersøkelse, ligger etter lov om fortidsminner, dels i mandatområdet til Universitetets Oldsaksamling, Oslo, dels i det område som hører inn under Historisk museum, Universitetet i Bergen. Etter vanlig praksis i saker vedrørende kulturhistoriske undersøkelser i forbindelse med vassdragsutbygging ble den praktiske utførelse overlatt De Arkeologiske Museers Registreringstjeneste (DAMR). Imidlertid ble arbeidet planlagt og utført mens Hardangerviddaprosjektet for Tverrvitenskapelig Kulturforskning (HTK) var under forberedelse. Det var derfor naturlig at undersøkelsene ble sett i nær sammenheng med dette prosjektets planer og at en la arbeidet opp slik at det kunne danne et best mulig arbeidsgrunnlag for de følgende års forskningsopplegg. Ut fra dette har en gitt hele feltundersøkelsen en videre geografisk og faglig/kronologisk ramme enn tilfellet vanligvis har vært under tidligere vassdragsundersøkelser. Således har en foretatt registrering både innenfor og utenfor de soner som fysisk vil bli berørt av en eventuell regulering. Dessuten har en registrert kulturminner både fra forhistorisk tid, middelalder og nyere tid, foruten muntlig tradisjon knyttet til de aktuelle fjellområder.
    [Show full text]
  • Regionrådet Hallingdal.Pdf
    Jernbanedirektoratet Postboks 16 Torpomoen, 3579 Torpo 0101 OSLO T: 32 08 51 40 W: regionraadet.no @: [email protected] Dykkar referanse: 201700582 - 13 Vår referanse: kag/18/025/891 Hallingdal, 22.6.2018 JERNBANESEKTOREN SITT HANDLINGSPROGRAM 2018 – 2029, UTTALE Regionrådet for Hallingdal gjev på vegne av dei 6 kommunane i Hallingdal slik uttale til jernbanesektoren sitt handlingsprogram 2018-2029: 1. Bergensbanen, generelt Innkorting av reisetida på Bergensbanen er viktig i forhold til å auke person- og godstrafikk på bane, for å redusera transportulukker og for å redusera klimautslepp. Flystrekninga Oslo – Bergen er den tredje mest trafikkerte flystrekninga i Europa. Med ei reisetid mellom Bergen og Oslo på 4 timar vil banen vera konkurransedyktig i forhold til flytrafikken på strekninga. Transportselskapa for gods på bane har små marginar på sine tenester, det er difor svært viktig for dei med punktleg og føreseieleg levering av gods. Det er eit nasjonalt ansvar å sikre gode transportårer på bane og veg mellom Noregs to største byar. Bergensbanen må sjåast på som ei heil strekning og ferdigstillast etter ei samla kontinuerleg utbygging. 2. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Planlegginga av Ringeriksbanen og E16 er i god rute, og det er etablert ein svært kompetent planleggingsorganisasjon. Reguleringsplanen er ute på høyring (høyringsfrist 24. juni 2018) og kan vedtakast hausten 2018. Regionrådet for Hallingdal forventar at fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 blir gjennomført med byggestart i 2021. For å sikre framdrift må det løyvast naudsynte midlar til grunnerverv og arkeologisk utgraving for oppstart i 2019. Oppstartsløyving og investeringsavgjerd er forventa at blir vedteke i Stortinget hausten 2019, for å få gjort førebuande arbeid som føresett.
    [Show full text]