Vassdraget I 2010

Oppdragsgiver Regionrådet for Hallingdal v/Knut Arne Gurigard

Rapporttype Årsrapport

11.03.2011

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 3 (68)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

Oppdragsnr.: 2090362 Oppdragsnavn: Overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2010

Revisjon Årsrapport Dato 11.03.2011 Utarbeidet av Lise Irene Karlsen Kontrollert av Anne Berit Holte Beskrivelse Årsrapport for overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2010 4 (68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

INNHOLD

1. OVERVÅKING AV VANNKVALITET I HALLINGDALSVASSDRAGET, 2010 (KORTVERSJON) ...... 6 2. INNLEDNING ...... 9 2.1 Bakgrunn ...... 9 2.2 Landskap, berggrunn og løsmasser ...... 9 2.3 Arealer, jordbruk og befolkning ...... 10 3. METODEBESKRIVELSE ...... 12 3.1 Prøvesteder ...... 12 3.2 Tidspunkt for prøveuttak ...... 20 3.3 Analyseparametre på vannprøver ...... 21 3.3.1 Totalt fosfor ...... 21 3.3.2 Total nitrogen ...... 21 3.3.3 Total organisk karbon (TOC) ...... 22 3.3.4 pH ...... 22 3.3.5 Alkalitet ...... 22 3.3.6 Turbiditet ...... 22 3.3.7 Tarmbakterier...... 23 3.3.8 Fargetall ...... 23 3.3.9 Kalsium ...... 23 3.4 SFTs klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk .... 24 3.4.1 Tidsveid gjennomsnitt ...... 24 3.5 Metodebeskrivelse ved bestemmelse av begroingsalger ...... 25 4. KLIMA OG VANNFØRING I 2010 ...... 27 4.1 Temperatur ...... 27 4.2 Nedbør ...... 27 4.3 Kraftverk ...... 31 4.4 Vannføring ...... 33 5. VANNTYPE...... 33 6. ANALYSERESULTATER OG FORURENSNINSGTILSTAND I 201035 6.1 Total fosfor...... 35 6.3 Total nitrogen ...... 37 6.4 Organisk stoff ...... 37 6.5 pH og alkalitet ...... 40 6.6 Turbiditet ...... 40 6.7 Tarmbakterier...... 44 6.8 Undersøkelser av begroingsalger i perioden 1999 - 2010 ...... 46 7. EGNETHET FOR BRUK I 2010 ...... 48 7.1 Egnethet for råvann til drikkevann ...... 48 7.2 Egnethet for fritidsfiske ...... 49 7.3 Egnethet for bading og rekreasjon ...... 50 7.4 Egnethet for jordvanning ...... 51

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 5 (68)

8. UTSLIPP FRA RENSEANLEGGENE – VIRKNING PÅ VANNKVALITETEN I VASSDRAGET ...... 53 8.1 Hol kommune ...... 53 8.2 Ål kommune ...... 54 8.3 Hemsedal kommune ...... 54 8.4 Gol kommune ...... 55 8.5 Nes kommune ...... 55 8.6 Flå kommune ...... 56 8.7 Krødsherad kommune...... 56 9. REFERANSER ...... 57

VEDLEGG VEDLEGG 1: ANALYSERESULTATER ELVEPRØVER 2010 VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER NEDSTRØMS RENSEANLEGG 2010 VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER BEGROINGSALGER 1999 – 2010

Ramboll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 6 (68)

1. OVERVÅKING AV VANNKVALITET I HALLINGDALSVASSDRAGET, 2010 (KORTVERSJON)

Det er gjennomført en felles overvåking av Hallingdalsvassdraget siden 1999. Overvåkingen omfatter Usta, Hemsila, Hallingdalselva og Krøderen, og har vært et samarbeid mellom kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad.

For å dokumentere den generelle tilstanden i vassdraget, er det tatt ut månedlige vannprøver fra påske til november på faste prøvesteder, spredt fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. I tillegg er det tatt ut 1-2 ekstraprøver nedstrøms de største renseanleggene, for nærmere å kunne vurdere disse utslippenes virkning på vannkvaliteten i elva. Det er analysert begroingsalger i vassdraget i begynnelsen av september. Vannkvaliteten er vurdert i henhold til SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann (se tabell nedenfor).

I likhet med de tre foregående årene har de fleste prøvene blitt tatt ut i tørrvær i 2010. Også for 2010 var det gode resultater for de fleste parametrene. Erfaringsmessig øker verdiene for flere av parametrene i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Da det ikke har blitt tatt prøver i nedbørsperioder vil resultatene for 2010 ikke fange opp situasjonen slik den har vært i vassdraget under kraftig nedbør, da vannkvaliteten sannsynligvis har vært noe dårligere.

Gode resultater med hensyn på tarmbakterier i 2010 I 2010 ligger alle prøvestedene i tilstandsklassen meget god og god med hensyn på tarmbakterier, med unntak av prøvestedet Bergheim som viser tilstandsklasse mindre god. Prøvestedet Strandafjorden inn, som spesielt de siste årene har utmerket seg med høye bakterieverdier gjennom hele året, viser i 2010 en gledelig forbedring med bakterietall innenfor tilstandsklasse god for alle prøverunder. Utviklingen fra 1990 til 2010 viser at det er store variasjoner i bakterietallet i vassdraget.

Lavt innhold av næringsstoffer, men også et sårbart økosystem Konsentrasjonen av næringsstoffene nitrogen og fosfor var lav på de fleste prøvestedene. Imidlertid er forventet naturtilstand (uten menneskelige tilførsler) også svært lav i Hallingdalsvassdraget. Undersøkelsene av begroingsalger viser at tilført fosfor og nitrogen er lett tilgjengelig for alger i vassdraget, og dermed raskt bidrar til økt algevekst. Økt utslipp av næringsstoffer kan dermed raskt få synlige effekter i vassdraget, ved algeoppblomstring og økt begroing. Eksempler på dette er algevekst og begroing i Strandafjorden i 2007 og 2009.

Partikkeltransport (turbiditet) er jevnt lavt i vassdraget i 2010 Turbiditeten er lav eller moderat i hele vassdraget. Det ble imidlertid ikke tatt ut prøver ved kraftig nedbør. Økt avrenning ved kraftig snøsmelting og/eller regnvær kan føre til høy turbiditet.

Tilstanden er meget god med hensyn på pH og god med hensyn på alkalitet Verdiene for både pH og alkalitet (bufferevne) viser tilstandsklasse meget god eller god ved alle prøvepunkter. Forsuring er ikke noe vesentlig problem i vassdraget i dag, og dette begrenser ikke det gode ørretfisket.

Lavt innhold av organisk stoff Trenden som tidligere har vist seg med økt innhold av organisk stoff ved mange av prøvepunktene, videreføres med en signifikant økning for hele perioden 1990-2010 for prøvepunktene Geilo sentrum, Strandafjorden inn, Trillhus, Hemsil v/Holde bru, Noresund og Krøderen ut. OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 7 (68)

Anbefalinger for videre overvåking Overvåkingen av Hallingdalsvassdraget gir en god dokumentasjon av den generelle tilstanden i vassdraget. Det anbefales at overvåkningen av hovedvassdraget fortsetter på samme nivå som tidligere, både for å kunne dokumentere langtidstrender for vannkvaliteten, og for å dokumentere effekter av eventuelle forurensningstilførsler og gjennomførte tiltak på lokalt nivå. Videre overvåking er også i tråd både med innbyggernes interesser for god informasjon om eget nærmiljø og krav i Forskrift om rammer for vannforvaltningen. I forbindelse med gjennomføringen av denne forskriften, vil det bli økt fokus på biologiske parametre som begroingsalger, bunndyr og fisk i framtidig vassdragsovervåking. Det utvikles et nytt økologisk klassifiseringssystem for klassifisering av tilstand med bakgrunn i slike parametre, med klassegrenser som er tilpasset vanntype.

Tabell (neste side): Resultater fra vassdragsovervåkingen i Hallingdalsvassdraget i perioden 2001 til 2010. Resultatene fra 1999 og 2000 er utelatt fra denne tabellen, se tidligere rapporter. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er resultatene for termotolerante koliforme bakterier (TKB) oppgitt som 90 % persentil, mens alle andre parametre er oppgitt som tidsveid gjennomsnitt

Geilo Strandafj. Tunnel Tunnel Strandafj. Torpo Holde Langeset Hesla Berghei Krøderen Krøderen År Kvinna Votna Lya Trillhus Eiklid Melen Flå bru Noresund sentrum inn Hol III Nes ut badeplass bru bru bru m inn ut 01 4,5 5,4 5,4 5,7 4,5 6,7 4,7 4,6 4,6 3,6 4,0 OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDR0A2GET4I,92010 5,2 5,3 6,0 5,80 (68) 3,1 5,2 4,8 4,7 5,6 5,6 5,0 3,9 03 13,3 6,1 4,3 4,5 5,2 3,1 8,3 5,6 5,0 5,2 6,9 3,0 3,1 05 4,5 6,3 3,9 3,9 4,2 4,1 6,6 5,3 4,4 4,5 3,5 5,2 5,8 4,8 4,5 4,8 4,6 5,1 3,5 3,4 06 4,8 5,9 4,2 4,6 5,3 5,1 7,1 5,3 5,6 5,5 3,4 6,7 4,9 5,6 4,9 5,0 5,4 5,1 4,0 4,1 07 4,0 7,6 3,9 4,3 4,7 4,0 5,2 4,8 4,9 5,1 9,4 9,7 4,1 4,8 4,5 4,8 5,0 5,1 5,1 4,7 08 3,1 5,6 2,4 2,3 2,5 2,7 4,7 3,7 2,8 3,4 4,7 4,9 3,1 3,4 2,8 3,1 3,2 3,7 3,9 4,4

gP/l 09 4,6 6,9 4,3 5,4 5,7 5,1 5,8 4,6 4,9 5,7 3,7 5,3 5,1 5,5 5,0 4,9 4,5 5,5 4,9 4,9 3

Total fosfor Total 10 5,9 5,2 5,7 5,9 5,7 5,6 7,3 7,2 6,1 5,9 3,7 4,6 5,8 6,4 6,2 6,2 6,2 8,4 6,1 4,9 01 120 269 171 186 216 201 166 156 160 159 177 02 132 295 177 192 219 147 239 195 154 172 229 174 180 03 176 336 198 393 275 146 254 254 251 266 273 208 215 05 146 264 160 154 181 200 233 186 235 228 141 188 266 219 171 197 194 205 203 197 Næringssalter 06 163 261 176 172 212 228 293 215 318 325 171 343 445 299 218 231 231 233 208 217 07 113 278 147 129 135 188 173 212 256 270 140 173 294 217 147 165 167 170 218 213 08 147 376 133 141 183 182 198 358 307 332 198 255 330 285 166 164 163 165 204 216

gN/l 09 106 286 106 114 129 131 186 202 225 267 219 180 271 213 171 181 172 162 203 173 3 10 136 313 142 154 165 161 251 306 257 286 178 221 322 263 230 199 199 206 219 211 Total nitrogen Total 01 0,35 0,79 0,40 0,51 0,46 1,03 0,56 0,49 0,51 0,34 0,36 02 0,49 0,48 0,54 0,81 0,47 0,27 0,34 0,44 0,72 0,60 0,77 0,35 0,38 03 0,99 1,34 0,40 0,73 0,75 0,51 1,22 0,91 0,77 0,70 1,16 0,45 0,53 05 0,82 0,81 0,48 0,84 0,86 0,40 0,55 0,57 0,74 0,66 0,41 0,46 0,53 0,58 0,85 0,74 0,85 0,73 0,46 0,49 06 0,46 0,65 0,33 0,47 0,57 0,32 0,56 0,51 0,54 0,49 0,37 0,50 0,42 0,53 0,46 0,56 0,51 0,61 0,41 0,47 07 0,41 0,45 0,37 0,67 0,70 0,23 0,34 0,46 0,59 0,54 0,47 0,34 0,30 0,63 0,66 0,61 0,65 0,63 0,47 0,58 FTU Partikler

Turbiditet 08 0,53 0,50 0,40 0,71 0,62 0,30 0,47 0,53 0,69 0,61 0,95 0,52 0,25 0,44 0,56 0,65 0,60 0,59 0,47 0,54 09 0,68 0,58 0,46 0,62 0,83 0,45 0,95 0,54 0,54 0,47 0,48 0,54 0,30 0,57 0,67 0,55 0,59 0,67 0,37 0,41 10 0,58 0,41 0,49 0,62 0,65 0,32 0,53 0,63 0,71 0,67 0,27 0,32 0,50 0,87 0,54 0,74 0,71 1,03 0,66 0,67 01 2,2 2,4 1,3 4,0 2,4 2,8 1,7 2,0 2,2 2,9 3,0 02 1,8 1,9 1,5 2,2 2,1 0,9 1,2 2,1 1,8 2,3 2,6 2,5 2,6 03 2,2 2,4 1,7 2,6 2,7 1,3 1,7 2,5 3,9 3,1 3,3 2,9 3,1 05 2,3 2,6 1,7 1,8 2,6 3,8 3,5 3,7 2,5 2,6 1,6 1,6 3,1 2,4 2,2 2,5 3,1 2,9 2,9 2,7 06 2,1 2,3 1,4 1,6 2,2 3,6 3,7 3,3 2,6 2,7 1,3 1,5 3,4 2,9 2,2 2,2 2,5 2,6 2,9 3,0

mg C/l 07 1,3 1,7 1,3 1,3 1,4 2,8 1,9 2,6 1,9 2,0 1,0 1,0 2,7 1,7 1,5 1,7 1,7 1,8 2,8 3,0 08 2,0 2,2 1,2 1,3 1,8 2,9 2,8 2,8 2,1 2,3 1,4 1,3 3,5 2,0 1,5 1,7 2,0 2,0 2,7 3,1 09 2,2 2,3 1,7 1,7 2,1 3,3 2,8 3,0 2,3 2,5 1,7 1,6 4,3 2,6 2,5 2,5 2,7 2,9 2,9 3,0

Total organisk karbon organisk Total 10 2,9 2,7 2,0 2,4 3,0 3,8 3,8 3,5 3,0 3,4 1,7 1,5 4,0 2,7 3,0 3,0 3,2 3,4 3,6 3,5 01 7,22 6,98 6,84 6,89 7,08 6,94 7,00 6,85 6,87 6,80 6,77 02 6,98 6,98 6,67 6,87 7,04 6,40 6,52 6,88 6,96 6,84 6,79 6,83 6,81 03 7,03 6,99 6,90 6,78 7,08 6,57 6,66 6,95 6,99 6,82 6,84 6,76 6,81

pH 05 7,04 7,08 6,80 6,93 6,96 7,24 7,13 6,99 7,00 7,03 6,59 6,53 6,84 6,89 6,93 6,84 6,83 6,83 6,80 6,79 06 6,92 7,03 6,75 6,91 6,93 7,22 7,13 6,96 7,01 7,05 6,66 6,60 6,91 6,90 6,88 6,82 6,80 6,76 6,80 6,74 07 6,99 7,03 6,79 6,89 6,93 7,22 7,19 7,05 7,03 7,08 6,52 6,58 6,85 6,74 6,88 6,80 6,76 6,78 6,83 6,82 08 7,06 7,08 6,77 6,84 6,98 7,29 7,13 7,08 7,03 7,04 6,68 6,65 6,98 6,73 6,86 6,79 6,79 6,79 6,75 6,72

Forsuring stoff Organisk 09 7,14 7,15 6,88 6,99 7,13 7,32 7,24 7,13 7,06 7,11 6,73 6,79 7,17 7,00 6,98 6,89 6,89 6,88 6,83 6,83 10 7,06 7,09 6,79 6,91 7,08 7,31 7,07 6,94 7,06 7,00 6,57 6,65 6,79 6,95 6,83 6,82 6,82 6,51 6,86 6,87

mol/l 01 125 175 81 115 126 106 92 90 89 77 75 3 02 127 149 80 107 114 34 48 95 96 93 102 82 82 03 156 161 95 130 119 33 52 105 128 105 104 82 80

lkalitet 05 151 162 84 95 121 265 175 132 121 122 46 61 125 106 106 100 102 99 82 81 A 06 155 150 86 100 118 235 164 115 132 132 49 64 148 112 107 102 98 96 83 104 07 126 148 73 83 93 249 116 134 116 116 45 53 141 81 85 82 83 84 80 80 08 155 162 65 77 128 245 159 155 113 116 55 59 175 91 86 82 86 85 71 72 09 184 187 106 121 145 266 180 193 156 149 75 77 204 132 135 108 119 121 125 99 10 170 150 80 110 140 220 150 110 160 160 50 60 120 130 140 90 90 90 90 90 01 4 252 8 34 66 520 78 8 11 11 5 akterier ant/100ml B 02 62 76 24 93 85 4 113 28 36 16 21 5 2 03 51 116 13 20 188 68 211 58 39 27 49 3 4 05 15 80 8 11 33 53 21 74 23 75 18 92 80 102 43 55 88 66 5 1 Tarmbakterier (TKB) Tarmbakterier 06 61 338 16 36 24 216 68 89 205 201 122 103 192 236 81 104 95 113 3 14 07 16 925 4 32 25 20 6 61 108 95 25 108 12 56 53 21 20 16 14 3 08 44 169 10 4 4 22 23 206 96 49 29 28 21 71 21 18 17 21 3 2 09 11 1006 4 4 38 47 9 14 65 75 8 89 39 56 15 14 17 75 3 4 10 3 33 3 6 7 6 10 16 50 31 7 22 9 28 33 54 29 45 5 4 OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 9 (68)

2. INNLEDNING

2.1 Bakgrunn

Overvåking av vannkvaliteten i Hallingdalsvassdraget i 2010 er en videreføring av den felles overvåkingen som startet i 1999 (BUVA, 2000; 2001; 2002; 2005; 2006, Eurofins 2007; 2008; 2009 og Rambøll 2010). Deltakende kommuner er Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. Overvåkingen ble satt i gang pga. algeoppblomstringen i Krøderen i 1998 og sik- døden i 1997. Hensikten var, foruten å kartlegge forurensningsutviklingen over tid, å følge med endringer i vannkvaliteten gjennom året, og om mulig på et tidlig tidspunkt fange opp indikatorer på en eventuelt ny algeoppblomstring eller fiskedød.

Rapporten for overvåkingen i 2010 er finansiert som et spleiselag mellom Buskerud Fylkeskommune, gjennom Regionrådet for Hallingdal, og kommunene. Rambøll (tidligere BUVA og Eurofins) har hatt ansvaret for gjennomføringen av overvåkingen, samt rapportering av resultatene siden overvåkingen startet i 1999.

Prøvetakingen er utført av personell fra kommunene. Analyser av vannprøver er gjort ved Eurofins akkrediterte laboratorier, mens artsbestemmelse av begroingsalger ble gjort av Limno- Consult (Øyvind Løvstad).

Takk til de personer som har hentet inn vannprøver, og til de som har vært behjelpelig med å skaffe til veie vannføringsdata og andre nødvendige opplysninger.

2.2 Landskap, berggrunn og løsmasser

Hallingdalselva renner gjennom hele Hallingdal, fra Hardangervidda i nord til Krøderen i sør, og overvåkingsområdet strekker seg fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. Elva kalles Usta fra utspringet nord for Hardangerjøkulen og til samløpet med Holselva oppstrøms Strandafjorden. Derfra og ned til Krøderen kalles den Hallingdalselva. Hemsila renner gjennom Hemsedal kommune og ut i Hallingdalselva rett ved Gol tettsted. I denne rapporten brukes begrepet ”Hallingdalsvassdraget” om alle de omtalte delene av vassdraget.

Berggrunnen i Hallingdal består i hovedsak av harde, tungt forvitrbare bergarter som gneis og granitt. I nordre del av Hallingdal og i Hemsedal er det innslag av bl.a. fyllitt, som er en bergart som forvitrer lett. Nord for Gol og i Hemsedal er det også områder med kvartssandstein som forvitrer svært langsomt. I søndre del av Hallingdal er det mer av bergarten kvartsitt, som er hard og i likhet med kvartssandstein forvitrer svært langsomt. Dekket av løsmassene varierer i mektighet, og består hovedsakelig av morenemateriale som sand og grus. Det er lite bart fjell i området, kun små spredte partier langs elva.

Rambøll 10-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

2.3 Arealer, jordbruk og befolkning

De sju kommunene som er med i dette overvåkingsprogrammet har et samlet areal på 6 215 km2. Hol, Ål og Hemsedal er høyfjellskommuner der 80 – 90 % av arealet ligger høyere enn 900 m.o.h. For disse kommunene, samt Gol, er husdyrhold den viktigste driftsformen i jordbruket (Tabell 1). For kommunene Nes, Flå og Krødsherad er korndyrking også en viktig driftsform. Jordbruksarealet utgjør fra 1 – 3 % av kommunenes totale areal. Arealet med produktiv skog varierer betydelig mellom kommunene, fra ca 4 % i Hol til 60 % i Krødsherad.

Tabell 1. Grunnlagstall fra SSB jordbruk i den enkelte kommune (Jordbrukstellingen, 1999). Areal av ulike vekster og antall av ulike husdyrslag. Arealbenevningen er dekar der ikke annet er oppgitt. Navn Hol Ål Hemsedal Gol Nes Flå Krødsherad Totalareal km2 1 868 1 172 753 533 810 705 375 Jordbruks-areal 16 558 31 784 19 641 20 832 14 281 6 896 9 271 Korn og oljevekster - : - : 1 141 3 678 4 396 Engfrø / annet frø ------Potet : 27 : 34 : : 587 Fórvekster 154 443 238 476 258 44 332 Grønnsaker friland - - - - : : : Frukt og bær - - - - - 12 139 Eng / innmarksbeite 16 403 31 180 19 383 20 206 12 776 3 097 3 694 Annet åker- / hage : : : : 55 39 : Sau antall 5 568 7 162 1 775 2 782 4 885 1 328 675 Melkekyr antall 315 884 867 777 284 63 165 Storfe i alt antall 752 2 276 2 488 1 938 779 155 428

Total befolkning i 2009 var 22 195 personer (Tabell 2), og det var en nedgang på 207 personer fra 1999. Turistnæringen er godt utviklet i Hallingdalskommunene, og i forbindelse med vinterferie og påske øker folketallet betydelig i enkelte kommuner. Dette forklarer også at andelen av befolkningen som er tilknyttet kommunalt avløp kan være høyere enn kommunens eget innbyggertall (Tabell 2). Tallene i tabellen er hentet fra KOSTRA, og kan erfaringsmessig ha enkelte svakheter. Fra og med 2007 er oppgitt antall tilknyttet kommunale renseanlegg for anlegg > 50 pe, og dette kan forklare enkelte store forskjeller i forhold til tidligere år. Grunnen til dette er endringer i rapporteringsrutiner for KOSTRA hos Statistisk Sentralbyrå.

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 11 (68)

Tabell 2. Grunnlagstall fra KOSTRA for kommunalt avløpsnett i kommunene. Hol 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Antall innbyggere 4 422 4 430 4 438 4 475 4 500 4 557 Antall tilknyttet kommunalt avløp * 3 930 - 5 418 4 996 4 793 4 714 Lengde ledningsnett totalt 126 580m 126 580m 126 580m 126 580m 125 000m 65 700 m Lengde nylagt ledningsnett ------6 580 m 2 600 m 700 m Lengde fornyet ledningsnett ------0 m 300 m Lengde nylagt og fornyet ------6 580 m 2600 m 1 000 m

Ål 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Antall innbyggere 4 672 4 640 4 686 4 642 4 662 4 670 Antall tilknyttet kommunalt avløp * 2 937 2 893 720 -- 4 700 -- Lengde ledningsnett totalt 73 000m 73 000 m 73 000 m -- 73 000 m -- Lengde nylagt ledningsnett 400 m 45 m 0 m -- 200 m -- Lengde fornyet ledningsnett 393 m 20 m 0 m ------Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 793 m 65 m 0 m -- 200 m --

Hemsedal 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Antall innbyggere 2 087 1 995 1 968 1 963 1 947 1 909 Antall tilknyttet kommunalt avløp * 963 963 1 308 1 947 -- 2 000 Lengde ledningsnett totalt 17 800m 17 800 m 16 700 m 16 760 m -- 16 760 m Lengde nylagt ledningsnett -- 1 100 m 220 m 0 m -- 1 000 m Lengde fornyet ledningsnett -- 1 000 m 600 m 0 m -- 1 000 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett -- 2 100 m 820 m 0 m -- 2 000 m

Gol 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Antall innbyggere 4 479 4 516 4 439 4 435 4 404 4 375 Antall tilknyttet kommunalt avløp * 2 556 2 536 1 895 4 365 4 342 4 384 Lengde ledningsnett totalt 52 909 m 52 789 m 52 789 m 51 100 m 51 100 m 51 000 m Lengde nylagt ledningsnett 120 m 0 m 1 689 m 0 m 100 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett 1 065 m 0 m 0 m 175 m 200 m 300 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 1 185 m 0 m 1 689 m 175 m 300 m 300 m

Nes 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Antall innbyggere 3 420 3 461 3 459 3 456 3 524 3 485 Antall tilknyttet kommunalt avløp * 2 150 2 100 2 020 3 524 3 485 3 645 Lengde ledningsnett totalt 29864m 42 000 m 41 600 m 41 600 m 41 600 m 41 600 m Lengde nylagt ledningsnett 0 m 400 m 0 m 0 m 0 m 150 m Lengde fornyet ledningsnett 0 m -- 0 m -- m 0 m 0 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 0 m 400 m 0 m 0 m 150 m

Flå 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Antall innbyggere 998 1 011 974 989 998 1 014 Antall tilknyttet kommunalt avløp * 351 354 338 998 1 014 1 030 Lengde ledningsnett totalt 16 200 m 16 200 m 16 200 m 16 200 m 16 200 m 16 200 m Lengde nylagt ledningsnett ------0 m 0 m Lengde fornyet ledningsnett ------0 m 0 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett ------0 m 0 m

Krødsherad 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Antall innbyggere 2 117 2 114 2 098 2 120 2 127 2 151 Antall tilknyttet kommunalt avløp * 1 100 1 100 1 140 2 127 2 200 2 200 Lengde ledningsnett totalt 25 980 m 25 980 m -- 18 780 m 18 200 m 18 200 Lengde nylagt ledningsnett 0 m -- -- 580 m -- 0 m Lengde fornyet ledningsnett 0 m ------0 m Lengde nylagt og fornyet ledningsnett 0 m -- -- 580 m -- 0 m * Fra 2007: Antall innbyggere tilknyttet anlegg > 50 pe

Rambøll 12-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

3. METODEBESKRIVELSE

3.1 Prøvesteder

Overvåkingsområdet strekker seg fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. Prøvestedene er stort sett de samme som er benyttet siden den samordnede overvåkingen startet i 1999, men i 2005 kom det til flere nye prøvepunkter (Figur 2 - 8). Prøvepunktet som i 1999 var ved utløpet av Ustevatn ble fra 2000 flyttet til Geilo sentrum, og det er de siste årene ikke foretatt prøvetaking over dypeste punkt i nordre og søndre basseng av Krøderen. Prøvestedene er valgt nær kommunegrensene for å kunne observere endringer i vannkvaliteten gjennom hver enkelt kommune.

Som et supplement ble det også tatt ut prøver nedstrøms utløpspunktene for de største renseanleggene i dalen ved 1-2 prøvetakinger i 2010. Disse prøvene er brukt til en nærmere vurdering av hvordan utslippet fra renseanleggene virker på vannkvaliteten i vassdraget, og resultatene er presentert i kapittel 6.

Hallingdalsvassdraget er preget av flere store kraftreguleringer (Figur 1). Vann fra kraftstasjonene Usta og Hol III tilføres Hallingdalselva ved innløpet til Strandafjorden, nedstrøms prøvestedet Strandafjorden inn. Hallingdalselva oppstrøms Gol får tidvis tilført en betydelig vannmengde fra Hemsila, mens rett nedstrøms Gol slippes vannet fra kraftverket Hemsil II ut i elva. Ved utløpet av Strandafjorden er det vanninntak til Nes kraftstasjon. Dette tilbakeføres Hallingdalselva på strekningen mellom prøvestedene Eiklid og Melen, rett oppstrøms Melen.

Vannkvaliteten i innløpet til Krøderen vil i stor grad være bestemt av vannkvaliteten i Hallingdalselva. Teoretisk oppholdstid for vannmassene i Krøderen er 143 dager. Det betyr at forurensningstilførsler via Hallingdalselva først etter flere dager vil kunne observeres ved Noresund bru og ved utløpet av Krøderen.

Figur 1: Kart over vanninntak, vannveier (rørledninger) og vann- kraftverk i Hallingdals- vassdraget. Kartet er hentet fra NVE-Atlas, (NVE, 2007).

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 13 (68)

Hol renseanlegg

Geilo renseanlegg

Geilo sentrum

Prøvepunkt Beskrivelse

Geilo sentrum Usteåni ved Geilo bru (RV 40), like oppstrøms skår i terskelen ved utløp fra Ustedalsfjorden. Skåret medfører sterk strømning. (UTM-sone 32: X= 456521; Y= 6710571) Geilo renseanlegg Utslippsledningen fra renseanlegget har utløp nedenfor Bardøla. Prøven tas fra kanten med prøvestang. Geilo renseanlegg ble rehabilitert i 2007, var igjen i full drift fra slutten av februar 2008. Hol renseanlegg Renseanlegget ligger i Hol sentrum, men prøven tas ut fra Seimsbrua.

Figur 2. Prøvepunkter i Hol kommune.

Rambøll 14-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

0 Torpo renseanlegg Lya 3 Trillhus Votna Torpo2 badeplass

Ål renseanlegg

Kvinda4 Strandafjorden ut Hallingdalselva

Strandafjorden ut tunnel Nes

Tunnel Hol III Strandafjorden inn

Prøvepunkt Beskrivelse Strandafjorden inn Fra bru over elva til E-CO vannkraft, oppstrøms Kleivi næringspark. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. Ligger langs både RV 7 og jernbanen. (UTM-sone 32: X= 468524; Y= 6715784) Tunnel Hol III Fra støpt kant rett ved utløpet. Kun v/vannføring i tunnelen. Vann fra kraftstasjonen i Rud, Holsfjorden og vassdraget opp til Myrland. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp og kommunale avløpsanlegg. RV 50 med stor trafikk. (UTM-sone 32: X= 468373; Y= 6716112) Strandafjorden ut Fra betongkant ca. 20 m oppstrøms inntaket. Kun v/vannføring i tunnelen. Mulig forurensning fra tunnel Nes Kleivi næringspark, jordbruk, spredt avløp og overløp fra kommunalt ledningsnett. Biloppsamlingsplass, slaggdeponi fra forbrenningsanlegg og lagringsplass for bygg- og rivningsavfall i nedslagsfeltet. (UTM-sone 32: X= 474306; Y= 6720039) Strandafjorden ut Fra overløpet på dammen der vannet renner ut i Hallingdalselva. Vann fra oppstrøms prøvepunkter, Hallingdalselva samt tidvis stor andel fra Kvinda. (UTM-sone 32: X= 474695; Y= 6720642) Kvinda Fra gangbru over elva ca. 100 m før utløp i Strandafjorden. Mulig forurensning fra jordbruk, spredt avløp, hytteområder. (UTM-sone 32: X= 474471; Y= 6720764) Ål renseanlegg Fra elvebredden ca 100 m nedstrøms utslippspunktet. Votna Fra gangbane rett over tunnelinntaket. Vannet herfra renner inn i tunnel Nes. Mulig forurensning fra kommunale og private anlegg, spredt avløp, jordbruk og hytteområder. (UTM-sone 32: X= 477384; Y= 6724008) Lya Fra gangbane rett over tunnelinntaket. Vannet herfra renner inn i tunnel Nes. Mulig forurensning fra hytteområder og noe jordbruk. (UTM-sone 32: X= 482491; Y= 6725500) Torpo badeplass Fra bru over elva. Mulig forurensning fra bebyggelse langs elva, RV 7 og jernbanen. (UTM-sone 32: X= 484656 Y= 6725170) Torpo renseanlegg Fra motsatt elvebredd ca 100 m nedstrøms utslippspunktet. Mulig forurensning fra arealer oppstrøms, renseanlegget og Torpo sentrum med tilhørende jordbruksområder. Trillhus bru Fra Trillhus bru. Mulig forurensning fra Torpo sentrum, privat avløpsanlegg og noe spredt bebyggelse. Komposteringsanlegg (Hagaskogen) i nedbørsfeltet. (UTM-sone 32: X= 488702; Y= 6725882)

Figur 3: Prøvepunkter i Ål kommune

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 15 (68)

Hemsil v/Holde bru

Trøim renseanlegg

Ulsåk renseanlegg

Hemsil v/Langeset bru

Prøvepunkt Beskrivelse

Hemsil v/Holde bru Fra Holde bru nord for Hemsedal sentrum. Nedstrøms Tuv og Grøndalen rensedistrikter. (UTM-sone 32: X= 474054; Y= 6747944) Trøim renseanlegg Prøven tas fra elvekanten med prøvestang like nedenfor utslippspunktet. Trøim renseanlegg ble ferdig rehabilitert i 2006. Ulsåk renseanlegg Prøven tas fra elvekanten med prøvestang like nedenfor utslippspunktet. Hemsil v/Langeset bru Langeset bru sør for Hemsedal sentrum. (UTM-sone 32: X= 481310; Y= 6742263)

Figur 4. Prøvepunkter i Hemsedal kommune.

Rambøll 16-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

Hemsil v/Hesla bru

Oppstrøms Gol renseanlegg Eiklid

Prøvepunkt Beskrivelse

Hemsil v/Hesla bru Hesla bru før utløpet i Hallingdalselva. (UTM-sone 32: X= 496405; Y= 6729681) Gol renseanlegg Prøve er tatt ut oppstrøms utslippspunktet. Prøven er tatt ut fra elvekanten ved hjelp av prøvestang. Eiklid Eiklid ligger kun ca. 200 m nedstrøms utløpet fra Gol renseanlegg (UTM-sone 32: X= 500654; Y= 6729014)

Figur 5. Prøvepunkter i Gol kommune.

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 17 (68)

Melen

Nesbyen renseanlegg

Bergheim

Prøvepunkt Beskrivelse

Melen Melen. (UTM-sone 32: X= 505000; Y= 6716806)

Nesbyen renseanlegg Nesbyen renseanlegg ble rehabilitert høsten 2005. Bergheim Bergheim bru. (UTM-sone 32: X= 512687; Y= 6704002)

Figur 6. Prøvepunkter i Nes kommune.

Rambøll 18-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

Flå bru

Flå renseanlegg

Krøderen inn

Prøvepunkt Beskrivelse

Flå bru Mulig forurensning fra Flå sentrum og områdene oppstrøms (UTM-sone 32: X= 525930; Y= 6699209) Flå renseanlegg Renseanlegget ligger på oversiden av Flå bru, men utslippsledningen fra renseanlegget ligger på nedsiden av Flå bru. Prøve blir tatt fra elvekanten. Det festes en stein til flaska, som blir hevet ut i elva, for så å synke noe og deretter dratt opp ved hjelp av en tråd som er festet til flaska. Krøderen inn Innløp Krøderen fra Gulsvik bru. (UTM-sone 32: X= 531853; Y= 6694572)

Figur 7. Prøvepunkter i Flå kommune.

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 19 (68)

Noresund renseanlegg Noresund

Krøderen ut Krøderen renseanlegg

Prøvepunkt Beskrivelse

Noresund Fra Noresund bru, på nordøstsiden midt på brua. Tas ca 2 m under vannoverflaten. Ingen kjente forurensningskilder i nærheten, men sterk strøm gjennom sundet kan virvle opp grums. (UTM-sone 32: X= 534325; Y= 6671766) Noresund renseanlegg Prøven tas fra båt, ca. 100 meter på nedsiden av utløpet fra RA. Omtrent rett ut for Noresund Barnehage. Prøven tas ca. 2 meter under overflaten. Sterk strøm gjennom sundet kan virvle opp grums, ellers ingen kjente forurensningskilder utenom RA i nærheten. Krøderen ut Fra Krøderen bru, på nordvestsiden midt på brua. Tas ca 2 m under vannoverflaten. Ingen kjente forurensningskilder i nærheten. (UTM-sone 32: X= 543563; Y= 6665354) Krøderen renseanlegg Prøven tas fra land, ca. 100 meter på nedsiden av utløpet fra RA. På odde på østsiden av elva. Prøven tas fra ca. 2 meter under overflaten. Sterk strøm gjennom i elva kan virvle opp grums, ellers ingen kjente forurensningskilder utenom RA i nærheten.

Figur 8. Prøvepunkter i Krødsherad kommune.

Rambøll 20-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

3.2 Tidspunkt for prøveuttak

Det ble tatt ut i alt 8 vannprøver med ca én måneds mellomrom fra april til begynnelsen av november. Som et supplement ble det også tatt ut prøver nedstrøms utslippspunktene for de største renseanleggene ved 1-2 prøvetakinger.

Forurensningssituasjonen i et vassdrag vil være avhengig av tilførslene, deriblant avrenning fra arealene rundt. Derfor fører kraftig nedbør eller snøsmelting også ofte til en forverring i forurensningstilstanden, særlig på stigende flom. For å kunne sammenlikne resultatene fra vannprøver tatt nedover hele vassdraget, er det derfor en stor fordel at alle prøvene tas ut på samme dag. Som tidligere, var det også i 2010 god koordinering mellom kommunene.(Tabell 3). Enkelte prøver som var satt opp på prøveplanen har ikke blitt gjennomført pga. vanskeligheter med å få tatt ut prøven i forbindelse med snø og is om vinteren (ført i parentes).

Tabell 3. Prøvetaking i 2010 Sted 06.04 20.04 25.05 15.06 20.07 07.09 28.09 19.10 09.11 Usteåni v/Geilo sentrum X X X X X X X X Nedstr. Geilo ra X X Nedstr. Hol ra X X Strandafjorden inn (X) X X X X X X (X) Tunnel Hol III X X X X X X X X Strandafj. ut tunnel Nes X X X X X X X X Strandafj. ut Hallingd.elva X X X X X X X X Kvinna X X X X X X X (X) Nedstr. Ål ra X X Votna (X) X X X X X X (X) Lya X X X X X X (X) (X) Torpo badeplass X X X X X X X (X) Nedstr. Torpo ra X X Trillhus bru X X X X X X X (X) Hemsil v/Holde bru (X) X X X X X X X Nedstr. Trøim ra (X) X Nedstr. Ulsåk ra (X) X Hemsil v/Langeset bru (X) X X X X X X X Hemsil v/Hesla bru X X X X X X X Oppstr. Gol ra X X Eiklid X X X X X X X Melen X X X X X X X X Nedstr. Nes ra X X Bergheim X X X X X X X X Flå bru X X X X X X X X Nedstr. Flå ra Krøderen inn X X X X X X X X Noresund X X X X X X X Nedstr. Noresund ra X X Krøderen ut X X X X X X X Krøderen ra X X

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 21 (68)

3.3 Analyseparametre på vannprøver

Det følgende er en generell beskrivelse av de analyseparametrene som er brukt i dette overvåkingsprogrammet.

3.3.1 Totalt fosfor

Totalt fosfor (Tot-P) omfatter fosfor både i partikulær og i løst form. I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst. Fosfor tilføres vannet fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige, og naturlig bakgrunnsverdier for midlere konsentrasjon av total fosfor er på 5 µg/l eller mindre. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot tredobbelt konsentrasjon.

Økt tilførsel av fosfor resulterer i økt produksjon av organisk stoff i vannet. Menneskelig aktivitet i form av kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av fosfor (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 1,7 g fosfor per person per døgn. Dette er i hovedsak avføring, men med noe tillegg av vaskemidler m.m. Et balanseregnskap fra 1990 for jordbrukets tilførsler av fosfor i alle typer gjødsel viste at 60 % av fosforet ikke gikk inn i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 0,7 kg fosfor per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Dette har blitt bedre ettersom man har fått økt fokus på gjødselsplanlegging basert på jordprøver.

3.3.2 Total nitrogen

Total nitrogen (Tot-N) omfatter nitrogen både i partikulær og i løst form. Nitrogen er, i likhet med fosfor, viktig for vekst av planteplankton. Nitrogen tilføres vannet naturlig fra berggrunn og løsavsetninger og fra vegetasjonen når den råtner. Nitrogen tilføres også via nedbør og tørravsetninger (langtransportert ”støv”). Vassdrag som drenerer områder over marin grense er fra naturens side næringsfattige. Naturlig bakgrunnsverdier for en midlere Tot-N vil være rundt 200 µg/l. For områder under marin grense vil mindre, sakteflytende elver naturlig kunne ha helt opp mot tredobbelt konsentrasjon.

I ferskvann er det vanligvis fosfor som er det begrensende næringsstoff for plantevekst, men i fjellområder kan også nitrogen være begrensende, slik at økte tilførsler fører til økt begroing. Menneskelig aktivitet i form av industrivirksomhet, kloakkavrenning og avrenning fra jordbruksdrift medfører økte tilførsler av nitrogen (Økland og Økland, 1998): Urenset avløpsvann fra boliger inneholder i gjennomsnitt 12 g nitrogen per person per døgn. Et balanseregnskap for Norge i 1990 viste at 70 % av nitrogenet som ble tilført jordbruket som gjødsel ikke ble utnyttet i landbruksproduksjonen, men havnet i jord eller vassdrag. I 1994 viste en næringsstoffbalanse for norske jordbruksarealer at det var et overskudd på 7,6 kg nitrogen per dekar som ikke ble tatt opp av jordbruksvekstene. Innføringen av egen gjødslings- og driftsplan for hvert enkelt bruk bedrer utnyttelsen av gjødselen.

Rambøll 22-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

3.3.3 Total organisk karbon (TOC)

Organisk stoff er i denne undersøkelsen målt som TOC, denne analysen bygger på bestemmelse av karbon. Organisk stoff/materiale forekommer enten oppløst i vannet eller som partikulært materiale. Fra naturens side vil vann som drenerer fjellområder og områder der morenemateriale dominerer løsavsetningene, ha TOC- verdier på 2 mg O/l eller mindre. Områder med skog og spesielt mye myr kan imidlertid fra naturens side være så humuspåvirket at det organiske innholdet blir 3 til 4 ganger så stort.

I tillegg til de naturlige tilførslene av humusstoffer fra skog og myrområder, kommer tilførsler som skyldes menneskelig aktivitet: kloakkvann, visse industriutslipp (næringsmiddelindustri, treforedling etc.) og jordbruksvirksomhet (f.eks. silosaft), samt produksjon av organisk materiale i selve vannforekomsten i form av planktonorganismer, alge- og soppvekst og høyere planter.

3.3.4 pH

pH er et mål på konsentrasjonen av hydrogenioner (H+ - ioner) i vannet og beskriver vannets

sure eller basiske egenskaper. Ikke forsuret nedbør har en pH på 5,6 på grunn av CO2-innholdet (karbondioksid/kullsyre) i lufta. Når regnvann kommer i kontakt med vegetasjon, løsmasser og berggrunn påvirkes/nøytraliseres den. Ikke forsurede elver og innsjøer i Norge har vanligvis en pH fra 6,5 til 7. Fra naturens side har nedbørfelt ulik evne til å nøytralisere nedbøren, kalkholdige bergarter og marin leire er gunstig for nøytraliseringsevnen. Ved lavere pH enn 6 er det tydelig forsuring i vassdrag.

3.3.5 Alkalitet

Alkaliteten er et mål på vannets innhold av stoffer som kan nøytralisere sure tilførsler. Vannets bufferkapasitet eller alkalitet er avgjørende for en eventuell forsuringsutvikling i et vassdrag. Vannforekomster der vannets alkalitet er høy, alkalitet > 100 µmol/l kan motta betydelige mengder sur nedbør uten at vannet blir vesentlig surere. Er derimot alkaliteten lav, alkalitet < 25 µmol/l vil vannet reagere raskt på endringer i nedbørens surhetsgrad. En forsuringstendens merkes først på en nedgang i alkalitet, før pH blir berørt.

3.3.6 Turbiditet

Partikkelinnholdet i vann måles som turbiditet og angis i FNU- enheter. Vanligvis er partikkelinnholdet lavt i norske vassdrag, med unntak av breelver. Fra 0,5 til 1,0 FNU og lavere er vanlige bakgrunnsverdier. I flom vil turbiditeten naturlig bli langt høyere, spesielt i leirpåvirkede elver.

Slam eller økt konsentrasjon av partikulært materiale i et vassdrag kan oppstå som følge av erosjon. Erosjonsprosessene styres av vannføringen, og partikkelinnholdet kan derfor være stort under snøsmelting og i andre flomsituasjoner. Erosjon kan være en naturlig prosess eller f.eks. skyldes jordbruksvirksomhet som pløying og bakkeplanering, eller komme som følge av anleggsvirksomhet i eller langs vassdraget.

Utslipp av kommunalt eller industrielt avløpsvann kan også øke partikkelinnholdet. Naturlige prosesser som algevekst i vannet kan også føre til det samme.

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 23 (68)

3.3.7 Tarmbakterier

I vann finnes det en naturlig bakterieflora som stammer fra tilsig fra jordbunn og overflateavrenning eller som er tilstede i KimtallKimtal5 vannmassene eller i sedimentene. I tillegg kan vannet periodisk eller ved konstante utslipp av ekskrementer tilføres tarmbakterier fra mennesker og dyr. Bakterier fra varmblodige organismer har ikke optimale forhold i vannet og dør ut etter KoliformeKoliform relativt kort tid. Termotolerante koliforme bakterier (TKB) er et TKB vanlig brukt mål på vannets innhold av tarmbakterier, disse T bilebil o E. dyrkes ved 44 C og benevningen er antall bakterier per 100 ml k liformeli vann.

Om påvist avføring stammer fra kloakk fra mennesker eller avrenning fra kulturbeite og gjødselkjellere kan i enkelte tilfeller vær vanskelig å avgjøre. Kloakk blir samlet i rør og ført til renseanlegg eller andre renseanordninger, og dessverre fortsatt av og til direkte ut i elver eller bekker. Ved stor nedbør eller snøsmelting vil avløpsnettet ofte ta inn fremmedvann og bli overbelastet, og da vil en del av kloakken kunne lekke ut eller gå i overløp og på den måten raskt kunne nå elva. Tilsig av husdyrgjødsel er mer diffus og avhengig av nedbør, avrenningsforhold og topografi. Overløp fra gjødselkjellere går sjelden direkte ut i vassdrag. Høy bakteriebelastning skyldes derfor i hovedsak kloakkpåvirkning.

3.3.8 Fargetall

Fargetall er en viktig vannkvalitetsparameter som mål for organisk stoff. Det er hovedsakelig humusforbindelser som farger vannet. Humus er produkter fra nedbrytning av planterester. Humus tilføres vannet fra vegetasjon, jord og myr i nedbørfeltet. Fargen måles ved å sammenligne vannfargen i en vannprøve med en standardisert fargeskala (Pt-skalaen). Fargeskalaen skal være et uttrykk for ulike humuskonsentrasjoner. Er fargen mindre enn 15 mg Pt/l er vannet nærmest fargeløst, 15-45 svak gul-brunt og høyere enn 45 sterkt brunaktig. Er vannet sterkt farget kan dette gi negativ estetisk opplevelse hos brukerne, og vannet kan ha dårlig smak. I henhold til veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 2009), er fargetall en av parametrene som benyttes for å bestemme vanntype.

3.3.9 Kalsium

Innholdet av kalsium i vann måles i mg/l. Høyt kalsiuminnhold i vann og vassdrag skyldes kalkrik berggrunn. Kalking av sure vassdrag kan også gi et bidrag. Analyser av kalsium gir et bilde på om vannet er kalkfattig eller kalkrikt. I henhold til veileder 01:2009 (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 2009), er kalsium en av parametrene som benyttes for å bestemme vanntype.

Rambøll 24-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

3.4 SFTs klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk

Vannforekomstene ble vurdert etter SFTs system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997). Vannkvaliteten klassifiseres etter forurensningstilstand og egnethet til ulike bruksområder (råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning).

Klassifisering av tilstand er basert på målte verdier av ulike vannkvalitetsparametre. Siden så å si alle vannforekomster i Norge er mer eller mindre påvirket av mennesker, vil et måleresultat derfor i prinsippet være sammensatt av to hovedkomponenter; tilførsler som skyldes naturlige prosesser i nedbørfeltet (forventet naturtilstand) og tilførsler som følge av menneskelig aktivitet (forurensning). Klassifisering av egnethet bygger på miljømyndighetenes og helsemyndighetenes vurdering av hvilke krav som bør stilles til miljøkvalitet i forhold til ulike bruksformål. Tabell 4 gir en skjematisk oversikt over begreper og klasseinndeling.

Tabell 4. SFTs klassifiseringssystem. Klassifiseringsgrenser for tilstandsvurdering og egnethetsvurdering er gitt i SFTs veileder ”Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann” (SFT, 1997). Tilstand Egnethet Klasser Fem klasser: Fire klasser: I = Meget god 1 = Godt egnet II = God 2 = Egnet III = Mindre god 3 = Mindre egnet IV = Dårlig 4 = Ikke egnet V = Meget dårlig

Klassifiseringssystemet for ferskvann er delt inn i seks virkningstyper, dvs. virkningen av næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. I denne undersøkelsen er det gjort analyser som muliggjør vurdering av 5 av disse virkningstypene. Det er ikke analysert på miljøgifter. Tabell 5 gir en oversikt over hvilke parametre i denne undersøkelsen som er knyttet til de ulike virkningstypene. De parametre som skal tillegges størst vekt (nøkkelparametre) er skrevet i kursiv.

Tabell 5. Virkningstyper og nøkkelparametere. Næringssalter Organiske Forsurende stoffer Miljøgifter Partikler Bakterier stoffer (tungmetaller) Total fosfor TOC pH Turbiditet TKB Total nitrogen Alkalitet

3.4.1 Tidsveid gjennomsnitt

I denne undersøkelsen er det brukt tidsveid gjennomsnitt for å angi middelverdien gjennom prøvetakingsperioden. Tidsveid gjennomsnitt (Cm) kan uttrykkes slik: Cm = S (ci·ti) / S ti, hvor ci er midlere konsentrasjon mellom to etterfølgende prøvetakinger og ti er antall dager mellom prøvetakingsdatoene og S markerer summen av disse. Tidsveid gjennomsnitt brukes når det er et varierende tidsintervall mellom prøvetakingene.

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 25 (68)

3.5 Metodebeskrivelse ved bestemmelse av begroingsalger

Prøveuttak for analyse av begroingsalger i 2010 ble gjort etter samme metodikk som tidligere år (Løvstad & Stabell, 1997; Løvstad, 2002; Løvstad & Bjørnskau, 2004). Som tidligere år var formålet med prøvetakingen å dokumentere vannkvaliteten i vassdraget for å kunne si noe om utviklingen av eventuell forurensning over tid. Prøvene ble tatt fra områder i elva med god bevegelse av vannet.

For hvert prøvested ble lokaliteten avgrenset til å strekke seg 1 - 2 m langs elva. Det ble tatt prøver fra steiner i elveløpet 28.07.09. Steinene ble løftet opp, og algematerialet ble børstet av og overført til 10 ml reagensrør av plast med propp. På bløtbunnslokaliteter ble algene forsiktig skrapt opp med en fin børste. Til hvert rør ble det tilsatt åtte dråper Lugols løsning med pasteurpipette. Korken ble satt forsiktig på slik at ikke plastrøret skulle sprekke. Det ble ristet godt slik at Lugols løsning blandet seg godt med prøven. Alle prøvene ble mikroskopert med et Nikon TMS omvendt-mikroskop og sikker forekomst av de enkelte algeindikatorer ble angitt med ett kryss (x). Sjeldne arter ble følgelig ikke notert.

På grunnlag av algeindikatorer i bekken eller elva kan den generelle vannkvalitetstilstand (trofigraden) bestemmes. Den generelle vannkvalitetstilstand ble beregnet ved å summere de observerte algenes indikatorverdi i henhold til Løvstad (1991) modifisert metode (Tabell 6), og deretter ble summen delt på antall indikatorer. Verdien opphøyes til nærmeste hele tall for å få den aktuelle tilstandsklasse. Dette systemet er fosforbasert og i samsvar med SFTs klassifikasjonssystem som anvender fem klasser (SFT, 1997). Generelt er det derfor ofte samsvar mellom SFTs klassifiering og tilstand mhp. begroingsalger.

Begroingsalgene kan imidlertid også fange opp forurensninger som ikke så lett måles i tradisjonelle vannprøver. I klarvannssystemer kan tilført løst (biotilgjengelig) fosfor rask tas opp i alger, slik at algesamfunnet kan endres selv om det ikke måles økte fosforkonsentrasjoner i vannet. Videre er biologiske parametre som begroingsalger nyttige i forhold til episodisk forurensning, f.eks. som følge av turistsesongen.

Rambøll 26-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

Tabell 6. Algenes indikatorverdi i forhold til SFTs klassifiseringssystem for ferskvann (Løvstad, 1991) Blågrønnalger Indikatorverdi Kiselalger Indikatorverdi Gloeocapsa 1 Didymosphaenia geminata 1 Nostoc 1 Eunotia 1 Stigonema mamillosum 1 Tabellaria flocculosa 1.5 Calothrix 1 Achnanthes 2 Tolypothrix 1 Cymbella 2 Phormidium 4.5 Ceratoneis arcus 2.5 Oscillatoria 4.5 Fragilaria 3 Spirulina 5 Synedra (- S. ulna) 3 Anabaena constricta 5 Meridion circulare 3* Diatoma vulgare 3 Pinnularia 3.5 Gomphonema 3.5 Cocconeis 3.5 Synedra ulna 4.5 Melosira varians 4.5 Surirella 5 Navicula 5 Nitzschia 5 *5 sammen med bare Surirella og/eller Navicula

Man kan forvente varierende vannkvalitet (innen visse grenser) både fra år til år og gjennom året på de ulike stasjonene. Vannkvaliteten og økologisk status kan deles inn i 5 klasser:

Klasse 1. Meget god. (<3 µg TP-P/l, TP = totalfosfor). TN < 160 Moderate mengder med rentvannsindikatorer (kiselalger, blågrønnalger og grønnalger)

Klasse 2. God. (3 - 6 µg TP-P/l. 150 – 300 µg TN-N/l) Masseforekomst av blågrønnalger (for eksempel Stigonema, Tolypothrix og Schizothrix) og kiselalger (spesielt Tabellaria) kan forekomme (noen ganger fullstendig tilgroing av elvebunnen). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter.

Klasse 3. Moderat god. (6 – 12,5 µg TP-P/l). Stor fare for masseforekomst av kiselager og trådformige grønnalger (se også klasse 2). Ofte stort biomangfold med mange rentvannsarter og tolerante arter. Vannkvalitet klasse 3 vil representere en moderat økologisk status, men vannkvaliteten medfører spesielt stor risiko for uheldig vekst av kiselalger og trådformige grønnalger. Rentvannsindikatorer av blågrønnalgene vil kunne bli utkonkurrert øverst i klasse 3.

Klasse 4. Dårlig. (12,5 – 25 µg TP-P/l). Ofte stort mangfold av alger, dersom fysisk kompleksitet (høy habitat-kompleksitet) i elveløpet (Steinet bunnsubstrat, strykpartier, innbuktninger osv.). Slimaktig biofilm av blågrønnalger (av typen Phormidium/Oscillatoria) og kiselalger kan oppstå (uønskede alger). Synkende biomangfold.

Klasse 5. Meget dårlig. (> 25 µg TP-P/l). Slimaktig biofilm av blågrønnalger og kiselalger.

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 27 (68)

4. KLIMA OG VANNFØRING I 2010

For å beskrive klima i 2010, er det hentet inn opplysninger fra tre av DNMIs målestasjoner (25260 Vats (i Ål kommune), 24890 Nesbyen og 24600 Grimeli i Krødsherad). Vannføringsdata er hentet fra E-CO vannkraft og NVE.

4.1 Temperatur

Nesbyen var den eneste av de tre målestasjonene som registrerte temperatur. Hele Hallingdalsregionen har innlandsklima, med varme somre og kalde vintre, og på Nesbyen er det ofte spesielt store svingninger i temperaturen gjennom året. I 2010 var det en del variasjoner i temperaturen i forhold til normaltemperaturen, spesielt i vinterhalvåret (Figur 9).

18 Figur 9. Månedsmiddeltemperatur og Nesbyen 2010 temperaturnormal for DNMIs målestasjon på 13 Nesbyen i 2010. Det ble ikke målt temperatur på Vats eller Grimeli. )

C 8 º ( r u t

a 3 r e p

m -2

e jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des T -7 Månedsmiddeltemperatur -12 Temperaturnormal

-17

4.2 Nedbør

I 2010 lå årsnedbøren under normalen for alle de tre målestasjonene. Nesbyen har lavere normal nedbørsmengde enn Vats og Grimeli (Figur 10).

Ved å fordele nedbøren per måned ser vi en tydelig årstidsvariasjon i normalnedbøren (Figur 11). Normalnedbøren ved alle stasjonene er minst på vinteren og våren og størst på sensommeren og høsten. I 2010 kom det mer nedbør enn normalt i juli og august mens det i vintermånedene kom mindre nedbør enn normalt.

Ved å fordele nedbøren per døgn ser vi at de fleste prøvene ble tatt ut i tørrvær i 2010. Det var ingen eller lite nedbør på prøvetakingsdagen for alle prøvetakingene, unntatt for prøvene tatt ut 25.05, da det var noe nedbør ved Grimeli og 20.07, da det var litt nedbør ved Nesbyen og Grimeli (Figur 12). Ved Vats og Grimeli målestasjoner lå det en del snø ved første prøvetaking 14.04, mens for Nesbyen var snøen akkurat smeltet bort ved denne prøvetakingen og vannkvaliteten kan har vært noe påvirket av dette (Figur 13).

Rambøll 28-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

1200 800 Årsnedbør Vats Årsnedbør Nesbyen Normal 1000 Normal

) 600 ) m

m 800 m ( m ( r r ø ø 600 b 400 b d d e e n n s r s 400 r Å

Å 200 200

0 0 0 9 8 7 6 5 4 3 2 0 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2

1200 Årsnedbør Grimeli Figur 10. Årsnedbør for DNMIs målestasjoner Vats 1000 Normal (863 m.o.h.), Nesbyen (167 m.o.h.) og Grimeli (367 )

m m.o.h.). Siden vi ikke har brukt data fra Vats

m 800 ( målestasjon før i 2006, har vi ikke årsnedbør fra

r tidligere år herfra. ø b

d 600 e

n s r

Å 400

200

0 0 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 2 2 2 2 2 2 2

120 180 Vats 2010 Nesbyen 2010

) 160 ) 100 Normal m Normal m m 140 ( m ( d e

d 80 120 n e å n å m 100 r m 60 e r

p 80 e r p ø r

b 60 ø 40 d b e d N e 40

N 20 20

0 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

195 Grimeli 2010 175 ) Figur 11. Nedbør per måned for DNMIs stasjoner Vats,

m Normal 155 Nesbyen og Grimeli. m (

d 135 e n å 115 m r

e 95 p r

ø 75 b d

e 55 N 35 15 -5 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 29 (68)

40 Nedbør Vats 2010 35 Prøvetaking )

m 30 m ( n

g 25 ø d r

e 20 p r

ø 15 b d e

N 10

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

25 Nedbør Nesbyen 2010 Prøvetaking )

m 20 m ( n g

ø 15 d r e p r

ø 10 b d e N 5

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

35 Nedbør Grimeli 2010

30 Prøvetaking )

m 25 m ( n g

ø 20 d r e p

r 15 ø b d e

N 10

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Figur 12. Nedbør per døgn for DNMIs stasjoner Vats, Nesbyen og Grimeli. Dato for prøvetaking er markert med røde punkter.

Rambøll 30-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

180 Snødybde Vats 2010 160 Prøvetaking

140 )

m 120 c (

e 100 d b y

d 80 ø n

S 60

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

140 Snødybde Nesbyen 2010 120 Prøvetaking

100 ) m c ( 80 e d b y

d 60 ø n S 40

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

140 Snødybde Grimeli 2010

120 Prøvetaking

100 ) m c (

e 80 d b y d

ø 60 n S 40

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Figur 13. Snødybde per døgn for DNMIs stasjoner Vats, Nesbyen og Grimeli. Dato for prøvetaking er markert med røde punkter.

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 31 (68)

4.3 Kraftverk

Øvre del av Hallingdal er sterkt preget av kraftutbygging. Innenfor området hvor det er tatt ut vannprøver i dette overvåkingsprogrammet, er det fire kraftverk: Usta, Hol III, Hemsil II og Nes. I tillegg er det flere små kraftverk i sideelver i vassdraget. Vann fra Hallingdalselva og sideelver ledes via tunneler til kraftstasjoner, for så å føres tilbake til elva nedstrøms kraftstasjonen. Dette medfører at vannføringen blir betydelig lavere på de elvestrekningene der vannet er ført i tunnel. Redusert vannføring fører igjen til at tilførte forurensninger ikke fortynnes like effektivt, og dermed lettere forringer vannkvaliteten i elva. Siden vannet fra tunnelene ofte er av bedre kvalitet enn vannet i elva, vil vannkvaliteten nedstrøms utløpet av tunnelen oftest bli bedre enn oppstrøms tunnelutløpet.

Ustevann er regulert, og lite vann renner over demningen og ned i det naturlige elveløpet fra Ustevann og forbi Geilo sentrum til Strandafjorden. Minstevannføringen i Ustaåni, som renner gjennom Geilo sentrum, er 0,2 m3/s hele året (ved Geilo bru). Vanligvis er tilsiget nedenfor Ustevann så stort at kraftverket ikke behøver å tappe fra Ustevann for å oppfylle kravet. Vann fra Ustevann og Rødungen føres til Usta kraftstasjon, og tilbakeføres Hallingdalselva ved innløpet til Strandafjorden nedstrøms prøvestedet Strandafjorden inn (Figur 1).

Vann fra Hol III kraftstasjon blir også tilført ved innløpet av Strandafjorden. Ved utløpet av Strandafjorden går mesteparten av vannet i tunnel til Nes kraftstasjon og tilføres elva rett sør for Sutøya (nord for prøvestedet Melen). Minstevannføringen ved utløpet av Strandafjorden er 2,5 m3/s om vinteren og 10 m3/s om sommeren. Vann fra sideelvene Votna, Lya og Rukkedøla blir også ledet til Nes kraftstasjon. Rukkedøla har ofte en del overløp i sitt inntak til rørledningen.

Kraftstasjonen Hemsil II har magasin ved Eikredammen i Hemsila. I sommermånedene er det ofte et betydelig overløp over dammen (Figur 5), som renner i det naturlige elveleiet ned til Gol. Vann fra Hemsil II kraftverk tilføres Hallingdalselva nedstrøms Gol sentrum. Det er ikke bestemt noen minstevannføring, slik at nedtapping av Eikredammen om vinteren fører til at Hemsila nedstrøms Eikredammen er tilnærmet tørrlagt i denne perioden. Kraftverket har ikke målt tilsiget nedenfor Eikredammen.

Reguleringsmagasinene fylles i hovedsak i sommerhalvåret, og tappes ned i vinterhalvåret. Dersom vannforbruket til kraftproduksjon er mindre enn vanntilførselen til magasinet, slippes noe av vannet igjennom kraftverket som forbitapping (Figur 14). Produksjonsvannføringen i verkene varierer imidlertid også kraftig over døgnet. For eksempel var laveste og høyeste vannføring 1.1.2002 henholdsvis 29 og 37 m3/s i Usta, 30 og 63 m3/s i Hol III, 12 og 24 m3/s i Hemsil II og 63 og 107 m3/s i Nes.

Kraftverkene Hol III, Hemsil II og Nes hadde helårsdrift i 2010 (Figur 14), mens kraftverket Usta hadde en periode på sommeren uten kraftproduksjon. Ved Hol III, Hemsil II og Nes var det perioder med forbitapping.

Rambøll 32-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

120 Usta forbitapping

Usta vannføring 100 )

s Prøvetaking / 3 m

( 80 g n i r

ø 60 f n n a

V 40

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

120 Hol 3 forbitapping Hol 3 vannføring 100 )

s Prøvetaking / 3 m

( 80 g n i r

ø 60 f n n a

V 40

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

120 Hemsil 2 forbitapping Hemsil 2 vannføring 100 )

s Prøvetaking / 3 m

( 80 g n i r

ø 60 f n n a

V 40

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

300 Nes forbitapping

Nes vannføring 250 Prøvetaking ) s /

3 200 m ( g n

i 150 r ø f n n

a 100 V

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Figur 14. Vannforbruk til kraftproduksjon (= vannføring) og forbitapping ved kraftverkene Usta, Hol III, Hemsil II og Nes i 2010. Data er hentet fra E-CO vannkraft. Dato for prøvetaking er markert med røde punkter.

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 33 (68)

4.4 Vannføring

Vannføringen i vassdraget varierer gjennom året, som følge av bl.a. snøsmelting, nedbørvariasjoner og vannkraftregulering. Variasjonene har stor betydning for vannkvaliteten i elva, og i perioder med lav vannføring vil eventuelle forurensningstilførsler ha lav fortynning. Flomperioder vil også ha betydning for vannkvaliteten, da forurensninger både kan vaskes ut i vassdraget i løpet av kort tid og fortynnes ved økte vannmengder.

Vannføringen ved Oppsjø bru i Ål (nedstrøms prøvepunktet Strandafjorden ut) er ofte svært stabil, og gjenspeiler bestemmelsene for minstevannføring. I 2010 var det vårflom i mai (Figur 15), og prøven tatt 25.05 ble foretatt i slutten av denne. Ellers ble all prøvetaking foretatt ved normal vannføring.

80 Vannføring Strandafjorden ut

Prøvetaking 70

) 60 s / 3 m

( 50 g n i r

ø 40 f n n a

V 30

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Figur 15. Døgnvannføring ved Strandafjorden ut i 2010. Prøvetaking er markert med røde punkter

5. VANNTYPE

Det nye systemet for klassifisering av miljøtilstand i vann som er under utarbeidelse i forbindelse med gjennomføringen av forskrift om rammer for vannforvaltningen (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2009) skal gi konkrete klassegrenser for en rekke kjemiske, fysiske og biologiske parametre tilpasset ulike vanntyper. Vanntype bestemmes ut i fra høyderegion, størrelse, kalkinnhold (kalsium) og humusinnhold (fargetall). Som en forberedelse til å bruke det nye systemet ble i 2010 parameterne kalsium og fargetall tatt med i prøveprogrammet for Hallingdalsvassdraget. For alle prøvepunkter er det analysert for disse parameterne i 3-4 prøverunder (vedlegg 1). Resultater og hvilke vanntyper resultatene indikerer er vist i tabellen nedenfor (Tabell 7).

Rambøll 34-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

Tabell 7. Vanntyper i Hallingdalsvassdraget, basert på målinger i 2010. Åpne felter for typekode betyr at typekode og klassegrenseverdier ikke er ferdig utarbeidet for vanntypen.

Prøvepunkt Høyderegion Størrelse Tidsveid Tidsveid gj.snitt Vanntype Type- km2 gj.snitt Ca Fargetall kode (mg/l) (Fargeenheter) Geilo sentrum Skog 200-800 10-1000 3,8 19 Små-middles, R-N5 moh. kalkfattig, klare Strandafjorden Skog 200-800 10-1000 3,8 16 Små-middles, R-N5 inn moh. kalkfattig, klare Tunell Hol III Skog 200-800 10-1000 2,1 10 Små-middles, R-N5 moh. kalkfattig, klare Strandafjorden Skog 200-800 10-1000 3,1 22 Små-middles, R-N5 ut moh. kalkfattig, klare Kvinna Skog 200-800 10-1000 5,0 23 Små-middles, R-N5 moh. kalkfattig, klare Votna Skog 200-800 10-1000 4,2 23 Små-middles, moh. moderat kalkrike, klare Lya Skog 200-800 10-1000 3,4 27 Små-middles, R-N5 moh. kalkfattig, klare Torpo Skog 200-800 10-1000 3,4 22 Små-middles, R-N5 badeplass moh. kalkfattig, klare Trillhus bru Skog 200-800 >1000 3,5 22 Store, kalkfattige, moh. klare Hemsil v/Holde Skog 200-800 10-1000 1,4 8 Små-middles, R-N5 bru moh. kalkfattig, klare Hemsil Skog 200-800 10-1000 1,6 8 Små-middles, R-N5 v/Langeset moh. km2 kalkfattig, klare Hemsil v/Hesla Skog 200-800 10-1000 3,3 26 Små-middles, R-N5 bru moh. kalkfattig, klare Eiklid Skog 200-800 >1000 2,9 19 Store, kalkfattige, moh. klare Melen Lavland <200 >1000 3,0 19 Store, kalkfattige, moh. klare Flå bru Lavland <200 >1000 2,4 22 Store, kalkfattige, moh. klare Krødern inn Lavland <200 >1000 2,4 20 Store, kalkfattige, moh. klare Noresund Lavland <200 >5 2,5 22 Store, kalkfattige, L-N2 (innsjø) moh klare Krøderen ut Lavland <200 >5 2,5 22 Store, kalkfattige, L-N2 (innsjø) moh klare

I det nye klassifiseringssystemet (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2009) er ikke vanntypespesifikke grenseverdier ferdig utarbeidet for alle parametre og vanntyper. Dette gjelder vanntypene som har åpne felter for typekode i tabell 7.

Vi velger derfor i denne rapporten å forholde oss til klassegrensen gitt i SFTs system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT, 1997) for alle prøvepunkter (som beskrevet i kapittel 3.4).

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 35 (68)

6. ANALYSERESULTATER OG FORURENSNINSGTILSTAND I 2010

Analyseresultatene for 2010 er vist i vedlegg 1, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. I dette kapittelet er resultatene fremstilt grafisk som utvikling nedover vassdraget, og resultatene sammenliknes også med tidligere års overvåking. Spesielle forhold rundt avløpsrenseanleggene er diskutert i kapittel 6. Forurensningstilstanden er vurdert etter ulike virkningstyper. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er tidsveid gjennomsnitt brukt som karakteristisk verdi i vurderingene, mens det for bakterier er brukt 90 % persentil. I tillegg er minimums- og maksimumsverdi oppgitt. Tilstandsklassene i SFTs klassifisering er markert som fargede områder i grafene, etter følgende koder:

Tilstandsklasser: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig I II III IV V

6.1 Total fosfor

Forventet naturtilstand for fosfor er lav i Hallingdalsvassdraget, antagelig godt under 7 µg P/l de fleste stedene og tilstandsklasse meget god. De målte fosforkonsentrasjonene er også gjennomgående lave, tidsveid gjennomsnitt var under 7 µg P/l på de fleste prøvestedene (Figur 16). For sideelvene Kvinna og Votna var tidsveid gjennomsnitt så vidt over 7 µg P/l. Prøvepunktene Eiklid og Krøderen inn hadde maks verdier som henholdsvis lå i tilstandsklassen mindre god og dårlig. De resterende prøvestedene hadde maks verdi i tilstandsklassen god og meget god.

Etter tolv års stikkprøvetaking kan vi også undersøke utviklingstrender. Parametrenes naturlige variasjonsbredde i vassdrag kan være stor og antall prøvetakinger ved kraftig regnvær og/eller stigende flom vil påvirke tidsveid gjennomsnitt for året. Datamaterialet vil derfor fortsatt være noe usikkert, og videre prøvetaking er nødvendig for å bekrefte eller avkrefte disse trendene. For fosforkonsentrasjonene er det ingen signifikant eller tydelig økning eller nedgang i verdiene ved noen av prøvepunktene (Tabell 8).

Figur 16 (neste side). Total fosfor nedover vassdraget i 2010 (øverst), og for perioden 2000 – 2010 (nederst).

Tabell 8 (neste side). Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for total fosfor. Grunnlagsdata er tidsveid gjennomsnitt for perioden 1990 – 2010. Positivt stigningstall betyr økende konsentrasjon, negativt stigningstall betyr synkende konsentrasjon. p-verdi < 0,05 betyr at resultatet ikke skyldes tilfeldig variasjon, men at trenden er tydelig (statistisk signifikant). Standard feil og t-Ratio sier noe om spredningen i datamaterialet (mer for spesielt interesserte).

Rambøll 36-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

25 Min. verdi Gjennomsnitt ) l / 20 Maks. verdi g µ (

r 15 o f s o f 10 l a t o

T 5

0 7 t I . t s l s n u u o a a u n a d I n u l i d u u m I r r r r i l p e u i y e n n n n l i i . n t l b b b k b e L j e h e n n i N l . e i f u o o t l j n d h e i l å e G E a v f s a l l e V r r e M H a g e d a e d K s r l s r F e T l b r n d n e e o e e d e o n n o a d g ø H B n H r u N a p r n ø t n r r T r t a K S u o K L S T T

Maks. verdi

Tidsveid snitt 130 44 42 50 50 26 22 Min. verdi u r b u r u r t t t n m b n t I b u u n 20 e u I n i u I i r s e t l d n n e d n n n u l n n o e e g r n e e r o e m u d n b i s H r a d e r s H a r e n e v l / d o e d o s j L o i l h e d e e r j v l / i l f ø

18 t u f g r n o ø l k v e e a s r i i h r a l n K l l d s N e i i d G U E M K u n r s n B m T a T a r e m r t t e H S

16 S H

14 ) l

/ 12 g µ ( P - t 10 o T

2 Analysemetodens deteksjonsgrense

0 0 3 7 0 2 6 9 1 5 8 0 3 7 0 2 6 9 1 5 8 0 3 7 0 2 6 9 1 5 8 0 3 7 0 2 6 9 1 5 8 0 3 7 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2

Total fosfor Stigningstall Standard feil t-Ratio p-verdi Geilo sentrum -0,003 0,149 -0,02 0,982 Strandafjorden inn 0,040 0,039 1,04 0,322 Tunnel Hol III -0,104 0,049 -2,11 0,061 Strandafjorden ut -0,057 0,053 -1,07 0,312 Tri l l hus -0,031 0,044 -0,71 0,496 Hemsil v/Holde bru 0,151 0,172 0,87 0,407 Hemsil v/Langeset bru 0,108 0,171 0,63 0,543 Eiklid -0,094 0,053 -1,77 0,107 Melen -0,011 0,044 -0,25 0,808 Bergheim -0,093 0,045 -2,05 0,068 Krøderen inn -0,011 0,071 -0,16 0,879 Noresund -0,048 0,057 -0,83 0,425 Krøderen ut 0,000 0,047 -1,38 0,198

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 37 (68)

6.3 Total nitrogen

Forventet naturtilstand for nitrogen i Hallingdalsvassdraget er lav, antagelig under 300 µg N/l og tilstandsklasse meget god, og dette er på linje med de målte konsentrasjonene i perioden 1999 til 2002. I 2003 ble det målt høyere nitrogenkonsentrasjoner enn normalt, og alle prøvestedene bortsett fra Tunnel Uste og Tunnel Hol III hadde det høyeste tidsveide gjennomsnitt siden overvåkingen startet i 1999. Tidsveid gjennomsnitt for nitrogen lå i tilstandsklasse meget god for alle prøvepunkter i Hallingdalsvassdraget i 2010, men for sideelvene Lya og Hemsil v/ Hesla bru lå tidsveid gjennomsnitt i tilstandsklasse god. Enkelte maksimumsverdier ligger i tilstandsklasse mindre god og dårlig (Figur 17).

De høyeste nitrogenkonsentrasjonene ble som tidligere også i 2010 observert om våren og om høsten. Dette er en vanlig årstidsvariasjon for nitrogen, og skyldes at råtnende vegetasjon frigir nitrogen som er bundet i løpet av vekstsesongen. Denne vegetasjonen kan være både alger, vannplanter og nedfalne blader i vassdraget og ikke minst avrenning fra områdene som drenerer til vassdraget.

Det vises en signifikant nedgang i nitrogenverdiene for prøvestedet Tunnel Hol III, mens det vises en signifikant økning i nitrogen for prøvestedene Strandafjorden inn,Trillhus og Hemsil v/Holde bru (Tabell 9).

6.4 Organisk stoff

Tidsveid gjennomsnitt for total organisk karbon (TOC) lå i tilstandsklasse meget god eller god for alle prøvepunkter i 2010 i Hallingdalsvassdraget, unntatt for ved Noresund der tilstandsklassen var mindre god. Også for sideelvene Kvinna, Votna, Lya og Hemsil ved Hesla bru var tilstandsklassen mindre god. Enkelte maksimumsverdier viser stedvis tilstandsklasse mindre god og dårlig (Figur 18).

Økt avrenning av humus fra myr- og skogområder, er en sannsynlig årsak til høye TOC-verdier, spesielt i sideelvene. I likhet med nitrogen kan man derfor vente forhøyede verdier vår og høst, men også etter kraftig nedbørsperioder.

Trenden som tidligere har vist seg med økt innhold av organisk stoff ved mange av prøvepunktene (Figur 18), videreføres med en signifikant økning for hele perioden for prøvepunktene Geilo sentrum, Strandafjorden inn, Trillhus, Hemsil v/Holde bru, Noresund og Krøderen ut (Tabell 10). En økning i organisk stoff over tid settes ofte i sammenheng med klimaendringer. Mer intens nedbør med påfølgende avrenning, regn og bar mark også om vinteren kan føre til at den totale mengden humus og organisk stoff som føres ut i vassdragene øker.

Rambøll 38-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 950 Min. verdi

) 600 l

/ Gjennomsnitt N 500 Maks. verdi g µ (

n 400 e g

o 300 r t i

n 200 l a t

o 100 T 0 7 t I . t l s s n u u o a a a n u d u I n l i u d u m I r r r r i l y e p i u e n n n n l . i i n t l b b b k b e L j e e h n i n N . l e i f u o o t l j n d h e i l å G e E a v f a s l l e V r r e M H a g e d a d e K r s l s r F e T l b r n d n e e o e e d e o n n o a d g ø H B n H r u a N p r n t ø n r r T r t a K S u o K L S T T

1 600

1200 u u u r r m t r n n t t b b u I u b n n u I t u r i i I t e n d e l n n n n n u d e s n l o e r e r e n e m e u o i r d b a s H e d s r g n e e r l v H s d d / o o e n i h e d o l e j e l l r u j i ø v t a f g f ø n k 1000 r e o h l e i r s a L r l i a n l / K i e d N E s U G M K d v u r n B n l m T T i a a e r s r t t H m S S

e Tidsveid snitt H Maks. verdi 800 Min. verdi ) l / g µ (

N 600 - t o T

400

200

Total nitrogen Stigningstall Standard feil t-Ratio p-verdi Geilo sentrum -0,141 1,162 -0,12 0,906 Strandafjorden inn 4,262 1,857 2,30 0,045 Tunnel Hol III -4,231 1,141 -3,71 0,004 Strandafjorden ut -2,451 3,785 -0,65 0,532 Trillhus 4,919 1,841 2,67 0,023 Hemsil v/Holde bru 8,071 1,826 4,42 0,002 Hemsil v/Langeset bru 4,567 5,325 0,86 0,416 Eiklid 3,925 1,782 2,20 0,052 Melen 2,939 1,911 1,54 0,155 Bergheim 0,651 1,753 0,37 0,718 Krøderen inn -0,316 2,030 -0,16 0,880 Noresund 2,075 0,962 2,16 0,056 Krøderen ut 1,340 1,037 1,29 0,225

Figur 17. Total nitrogen nedover vassdraget i 2010 (øverst), og for perioden 2000 – 2010 (nederst). Tabell 9. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for total nitrogen for perioden 1990 – 2010. Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 39 (68)

) l / 7 Min. verdi C

g 6 Gjennomsnitt

m Maks. verdi ( 5 n o

b 4 r a

k 3 k s i 2 n a

g 1 r o

l 0 a 7 t t I . t l s s n u o u a a n d u n a I u l i u d o u m I r r r r i l p y e u i e n n n n l . i i n t l T b b b k b e L j e h e n n i N l . e i f u o o t l j n d h e i l å e G a E v f a s l l e V r r e H M a g e d a d e K s r s l r F e T l b r n d n e e e o e d e o n n o a d g H B ø n H r u a N r p n t ø n r r T r t a K S u o K L S T T t

7 n u u u u r n r m i r I t n n t b I b u I b u n e n u r t i l t d e e d e n u o r m n n n r i d d s n e l o r e n e H r b j e n e u r o l f a s o d e h j i e s g s e l a l v e f H d o g e u n / d k l e d e a n r i r i t a ø v h ø n l d n e r o e E s l l M L r i i a / n u B 6 K r N r U G s K v a t T T r l t m S i s e S Tidsveid snitt H m e

H Maks. verdi

) 5 Min. verdi l / C g m ( n

o 4 b r a k k s i n a g

r 3 o l a t o T

Organisk stoff (TOC) Stigningstall Standard feil t-Ratio p-verdi Geilo sentrum 0,105 0,029 3,58 0,005 Strandafjorden inn 0,058 0,018 3,15 0,010 Tunnel Hol III 0,016 0,013 1,24 0,243 Strandafjorden ut 0,016 0,045 0,35 0,734 Tri l l hus 0,057 0,019 3,05 0,012 Hemsil v/Holde bru 0,048 0,020 2,40 0,043 Hemsil v/Langeset bru 0,025 0,022 1,14 0,289 Eiklid 0,041 0,022 1,84 0,096 Melen 0,057 0,041 1,40 0,192 Bergheim 0,039 0,026 1,49 0,167 Krøderen inn 0,049 0,027 1,79 0,104 Noresund 0,052 0,013 4,06 0,002 Krøderen ut 0,061 0,013 4,58 0,001

Figur 18. Organisk stoff målt som total organisk karbon (TOC) nedover vassdraget i 2010 (øverst), og for perioden 2000 – 2010 (nederst). Tabell 10. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for total organisk karbon (TOC) for periodenRambøll 1990 – 2010. Se tabell 7 for forklaring av begrepene. 40-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

6.5 pH og alkalitet

I motsetning til de andre målte parametrene, er det ønskelig med høye verdier for pH og alkalitet, da dette betyr at vannkvaliteten ikke er sur og dermed skadelig for fisk og bunndyr. Forsuringstilstanden i hovedvassdraget må sies å være tilfredsstillende, da alle prøvesteder hadde tidsveid gjennomsnitt og minimumsverdier over pH 6,5 og tilstandsklasse meget god (Figur 19).

Da resultatene for pH og alkalitet har vært stabile for alle årene med prøvetaking, ble antallet prøveomganger for disse parameterne halvert i 2010 i forhold til tidligere. Ved prøverunden 20.07 viste resultatene for de fleste prøvestedene usannsynlig høye alkalitetsverdier. Disse prøvene ble reanalysert ved laboratoriet uten noen fornuftig endring på analyseresultatene og resultatene er derfor utelatt fra denne rapporten.

I 2010 lå tidsveid gjennomsnitt for alkalitet i tilstandsklassen god for alle prøvestedene med unntak av Kvinna som hadde meget god tilstand. Minimumsverdiene ligger også i tilstandsklassen god med unntak av de tre prøvepunktene i Hemsila hvor minimumsverdiene ligger i tilstandsklassen mindre god (Figur 20). Hemsila har tradisjonelt hatt lavest alkalitet grunnet kalkfattig berggrunn og vegetasjonstype. I likhet med pH-verdiene, stiger imidlertid alkaliteten før utløpet i Hallingdalselva.

Resultatene for hele perioden 1990-2010 viser en signifikant økning i alkalitet for alle prøvepunktene unntatt Tunnel Hol III, Krødern inn og Noresund (Figur 20, Tabell 11). Økningen i pH er signifikant for prøvestedene Geilo sentrum, Strandafjorden inn, Strandafjorden ut, Trillhus, Noresund og Krøderen ut (Figur 19, Tabell 12). En øking i alkalitet og pH siden 1990 indikerer at tilførslene av sur nedbør har minket i de senere år, slik at vannets evne til å motvirke forsuring (alkaliteten), ikke blir ”oppbrukt” i like stor grad som tidligere.

6.6 Turbiditet

Turbiditeten øker generelt ved kraftig regnvær og påfølgende avrenning til vassdraget, eller ved stigende flom (utvaskingsfasen) på grunn av snøsmelting. Tidsveid gjennomsnitt for 2010 tilsvarer meget god eller god forurensningstilstand, bortsett fra ved prøvepunktet Krøderen inn der en veldig høy turbiditetsmåling 07.09 bidrar til at tidsveid gjennomsnitt er i tilstandsklasse mindre god. Flere maksimumsverdiene tilsvarer mindre god eller dårlig vannkvalitet (Figur 21).

Øverst i vassdraget kan høy turbiditet skyldes tilført breslam. Ved kraftig snøsmelting og/eller regnvær kan også økt avrenning føre til høyere turbiditet. Ved utsatte steder anbefales det å skjøtte kantsonene til vassdraget for å hindre avrenning og mindre ras langs vassdraget.

Sammenstillingen av resultater fra 1990 til 2010 viser den store naturlige variasjonsbredden for turbiditet (Figur 21), men det er ingen signifikant eller tydelig økning eller nedgang i verdiene (Tabell 13).

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 41 (68)

8,5 Min. verdi Gjennomsnitt 8,0 Maks. verdi 7,5

H 7,0 p 6,5 6,0 5,5 7 t I . t l s s n u u o a a a n n d u u I l i u d m u I r r r r i l p e y i u e n n n n l . i i n t l b b b k b e L j e e h n i n N . l e i f u o o t l j n d h i e l å e G a E v f a s l l e V r r e H M a g e d a d e K r s s l r F T e l b r n d n e e e o e d e o n n o a d g ø B H n H r u a N p r n t ø n r r T r t a K S u o K L S T T t u n n n I

7,5 i m I u n t e I t r u n l n u d u r u b u i u t r e r o r r n d n n o n m d b b j H i b e r n n e f e l t r s e r o a s a u e j e e e u h n e v f s d d s n o d h l d g e l a d e l e i n l i e r l n l t o r ø i d a ø e e k g r s r e u r r o i n H t n / K T B T U G M a K E N a S v

7,3 r t l L i / S s v l m i s e H m e H 7,1

6,9 H p

6,7

6,5

6,3 Tidsveid snitt Maks. verdi 5,85 Min. verdi 6,1 0 3 7 0 2 6 9 1 5 8 0 3 7 0 2 6 9 1 5 8 0 3 7 0 2 6 9 1 5 8 0 3 7 0 2 6 9 1 5 8 0 3 7 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2

pH Stigningstall Standard feil t-Ratio p-verdi Geilo sentrum 0,015 0,005 2,80 0,019 Strandafjorden inn 0,008 0,002 4,01 0,003 Tunnel Hol III 0,001 0,003 0,42 0,681 Strandafjorden ut 0,012 0,004 2,79 0,019 Tri l l hus 0,007 0,003 2,34 0,041 Hemsil v/Holde bru -0,001 0,010 -0,07 0,948 Hemsil v/Langeset bru -0,002 0,009 -0,20 0,845 Eiklid 0,008 0,006 1,32 0,215 Melen 0,001 0,004 0,27 0,796 Bergheim 0,004 0,002 1,62 0,135 Krøderen inn -0,004 0,005 -0,75 0,471 Noresund 0,006 0,002 3,30 0,008 Krøderen ut 0,006 0,002 2,60 0,027

Figur 19. pH nedover vassdraget i 2010 (øverst), og for perioden 2000 – 2010 (nederst). Tidsveid snitt for pH er beregnet som – log (tidsveid snitt [H+]). NB: Antallet prøveomganger som er analysert for pH er i 2010 halvert i forhold til tidligere år. Tabell 11. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for pH for perioden 1990 – 2010. Se tabellRambøll 7 for forklaring av begrepene 42-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

400 Min. verdi Gjennomsnitt

) 350 l

/ Maks. verdi l

o 300 m

µ 250 (

t 200 e t i l 150 a k l 100 A 50 0 7 t I . t s l s n u u o a a n u a d I n u l i d u u m I r r r r i l p i e y u e n n n n l i i . n t l b b b k b e L j e e h n n i N l . e i f u o o t l j n d h e i l å e G E a v f s a l l e V r r e M H a g e d a e d K r s l s r F e T l b r n d n e e o e e d e o n n o a d g ø B H n H r u N a p r n ø t n r r T r t a K S u o K L S T T

300 n t n u i u n n r I u e I u e b r u I r m d n t r l d b t r s b u r m n b u o i t i u r o u o j t e j e e d n H f h n n f l n n d s l h l a e n 250 l i d a e e n e i r e l e g r l d r u o d a s r e g e n k s n T e i v n H e d n o n a / e d l a M e E r i B r a v ø t u r t ø t r o e l L s r T i S / S K N s K U G v l m i s e H m e 200 H ) l / l o m µ ( 150 t e t i l a k l A

100

50 Tidsveid snitt Maks. verdi Min. verdi

Alkalitet Stigningstall Standard feil t-Ratio p-verdi Geilo sentrum 0,114 0,018 6,26 < 0,001 Strandafjorden inn 2,693 0,844 3,19 0,010 Tunnel Hol III 1,387 0,665 2,09 0,064 Strandafjorden ut 2,978 0,763 3,90 0,003 Tri l l hus 2,374 0,696 3,41 0,007 Hemsil v/Holde bru 2,438 0,776 3,14 0,014 Hemsil v/Langeset bru 1,968 0,561 3,51 0,008 Eiklid 2,466 0,792 3,11 0,011 Melen 2,601 0,951 2,73 0,021 Bergheim 1,208 0,505 2,39 0,038 Krøderen inn 1,325 0,611 2,17 0,055 Noresund 1,504 0,691 2,17 0,055 Krøderen ut 1,113 0,481 2,31 0,043

Figur 20. Alkalitet nedover vassdraget i 2010 (øverst), og for perioden 2000 – 2010 (nederst). NB: Antallet prøveomganger som er analysert for alkalitet er i 2010 halvert i forhold til tidligere år. Tabell 12. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for alkalitet for perioden 1990 – 2010. Se tabell 7 for forklaring av begrepene. Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 43 (68)

2,5 Min. verdi Gjennomsnitt ) 2,0

U Maks. verdi T F ( 1,5 t e t i d

i 1,0 b r u

T 0,5

0,0 7 t I . t l s s n o u u a a n u d a n I u l i d u m u I r r r r i l p i e u y e n n n n l i . i n t l b b b k b e j L e e h n n i N l . e i f u o o t l j n d h e i l å G e a E v f s a l l e V r r e H M a g e d a e d K r s s l r F e T l b r n d n e e e o e d e o n n o a d g H ø B n H r u N a p r n ø t n r r T r t a K S u o K L S T T

4,5 m t u t n u r u t n i n n u n I n n r t n e I t n e I n m n a s b i u u i e i l d

4,0 v r l l d e u o o d n n l n e r r a o a d i h t n j i e H e e l o b d d f r e l s j g r u l k f r a e e i e s e e s e U G a s e s d d u E d e n M d r n B h m ø m ø n l n a r l o r e i e u r a r t K K N r H T H t T 3,5 S S

Tidsveid snitt 3,0 Maks. verdi Min. verdi )

U 2,5 T F ( t e t i d i

b 2,0 r u T

1,5

1,0

0,5

0,0 0 3 7 0 2 6 9 1 5 8 0 3 7 0 2 6 9 1 5 8 0 3 7 0 2 6 9 1 5 8 0 3 7 0 2 6 9 1 5 8 0 3 7 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2

Turbiditet Stigningstall Standard feil t-Ratio p-verdi Geilo sentrum -0,028 0,013 -2,15 0,057 Strandafjorden inn -0,022 0,013 -1,65 0,131 Tunnel Hol III 0,006 0,003 1,66 0,127 Strandafjorden ut 0,003 0,007 0,45 0,663 Tri l l hus 0,003 0,006 0,48 0,642 Hemsil v/Holde bru -0,008 0,026 -0,31 0,765 Hemsil v/Langeset bru 0,006 0,026 0,24 0,818 Eiklid 0,008 0,012 0,71 0,491 Melen -0,001 0,007 -0,11 0,914 Bergheim 0,002 0,005 0,38 0,714 Krøderen inn 0,012 0,011 1,11 0,293 Noresund 0,007 0,004 1,72 0,117 Krøderen ut 0,006 0,005 1,18 0,267 Figur 21. Turbiditet (vannets partikkelinnhold) nedover vassdraget i 2010 (øverst), og for perioden 2000 – 2010 (nederst). Tabell 13. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for turbiditet for perioden 1990 – 2010. Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

Rambøll 44-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

6.7 Tarmbakterier

I henhold til SFTs veileder skal bakterietallet vurderes i forhold til 90 % persentil. I 2010 ligger alle prøvestedene i tilstandsklassen meget god og god, bortsett fra ved Bergheim der en høy måling av tarmbakterier 15.06 trekker snittet opp slik at tilstandsklasse blir mindre god (Figur 22).

I 2006 var bakterietallet høyere enn tidligere år ved de fleste prøvestedene, mens de i årene etter dette har vært nede på et normalt nivå igjen. Grunnen er trolig at det i 2006 ble gjennomført flere prøvetakinger i nedbørsperioder. I 2010 ble de fleste prøvene tatt ut i tørrvær og målingene viser verdier av TKB på samme nivå som året før. Erfaringsmessig øker bakterietallene i de fleste vassdrag i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder.

Utviklingen fra 1990 til 2010 viser den store variasjonen i bakterietallet i vassdraget. Verdiene i 2010 er generelt sett lave sammenlignet med tidligere år. Enkelte prøvepunkter som tidligere har utmerket seg med tidvis høye verdier, for eksempel Strandafjorden inn, er i 2010 nede på et langt lavere nivå enn tidligere år.

Siden 1990 viser Strandafjorden ut og Melen en signifikant nedgang i antall bakterier (Figur 22; Tabell 14).

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 45 (68)

) l

m 200 Min. verdi 0 Gjennomsnitt 0

1 90% persentil / 150 Maks. verdi B K T . t 100 n a ( r e i

r 50 e t k a

b 0 7 m t I . t s l s u n u o a a u n a d n r I u l i u d m u I r r r r i l p u i e y e n n n a n l . i i n t l b b b k b e L j e e h n i n T N . l e i f u o o t l j n d h i e l å e G a E v f a s l l e V r r e H M a g e d a d e K s r s l r F T e l b r n d n e e o e e d e o n n o a d g B H ø n H r u a N p r n ø t n r r T r t a K S u o K L S T T

1000 1900 u u r u m 900 r n t r n t b t u b I n u b n u t i u r I i t I e e n d n l n n n n u s d e n e l o e r n e e r e m u r d o i d b a s H g e r r n s e e v l H s d n o o o d / e e l d j h e e j i l i u a r l t ø f v f g n ø e r e h k

800 L s o a l a r l i r i / n l K i d d e U G M N v s E K u r n n l B i m T T a a s ) r r e l t t m H S S m e H 0 700 0 1 / . t n a (

r 600 e i r e t k a

b 500 e

m Tidsveid snitt r o f

i Maks. verdi l o

k 400 Min. verdi e t n a r e l

o 300 t o m r e T 200

100

Tarmbakterier (TKB) Stigningstall Standard feil t-Ratio p-verdi Geilo sentrum 0,150 0,660 0,23 0,825 Strandafjorden inn 8,997 9,005 1,00 0,341 Tunnel Hol III -0,254 0,291 -0,87 0,402 Strandafjorden ut -4,194 1,093 -3,84 0,003 Tri l l hus -3,801 1,675 -2,27 0,470 Hemsil v/Holde bru -0,017 1,359 -0,01 0,991 Hemsil v/Langeset bru -3,053 2,623 -1,16 0,278 Eiklid -7,432 3,482 -2,13 0,059 Melen -2,799 0,951 -2,94 0,015 Bergheim -1,145 0,633 -1,81 0,100 Krøderen inn 0,031 0,585 0,05 0,959 Noresund 0,058 0,103 0,57 0,584 Krøderen ut -0,086 0,048 -1,78 0,106 Figur 22. Tarmbakterier (TKB) nedover vassdraget i 2010 (øverst), og for perioden 2000 – 2009 (nederst). Tabell 14. Statistisk analyse (lineær regresjon) av utviklingstrender for TKB for perioden 1990 – 2010. Se tabell 7 for forklaring av begrepene.

Rambøll 46-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

6.8 Undersøkelser av begroingsalger i perioden 1999 - 2010

Sammenstilte resultater med hensyn til begroingsalger og næringsstoffer (TP = total fosfor, TN = total nitrogen) i perioden 1999 – 2010 på 14-17 stasjoner i Hallingdalsvassdraget er vist i vedlegg 3 og en kort beskrivelse er vist i tabell 14.

Høyest indikatorklasse og masseforekomst av begroingsalger synes å være knyttet til de høyest målte fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner (henholdsvis > 5-6 µg P/l og > 160 µg N/l). Ved sterk tilgroing av elvene kan det være så mye alger at næringskonsentrasjonene synker i de frie vannmassene, spesielt ved lav vannføring. Det synes som det er en variasjon på ca. 1 klasse på mange av stasjonene, noe som understøttes av tilsvarende variasjoner i fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner. Høy indikatordiversitet (mange indikatorer = indikerer høyt biologisk mangfold) har blitt observert nå og da i prøver fra mange stasjoner men diversiteten svinger også imidlertid mye fra år til år. Vassdraget er noe påvirket av næringsstoffer på mange stasjoner og ugunstige utslipps-, klima- og vannføringsforhold slår ut i økt algebegroing enkelte år.

Undersøkelsen indikerer at SFT’s klassifiseringssystem er for lite streng når det gjelder både total fosfor TP og total nitrogen TN (ca. 1 klasse) i dette vassdraget. Dette skyldes antagelig fosforets og nitrogenets høye biotilgjengelighet for alger i slike klarvannssystemer (lite humus og lite erosjon av marin leire). Dette gjelder også TN fordi nitrogen er nær ved å være vekstbegrensende for alger i vassdragets minst påvirkede systemer (lengst oppe i vassdraget). SFT’s klassifiseringssystem er ikke nødvendigvis gyldig for hele landet, for eksempel for vassdrag som ligger i eller har sitt utspring i fjellområder. Forslag til nytt klassifiseringssystem i forbindelse med implementering av EUs vanndirektiv foreligger snart, men for denne typen vassdrag er ikke forskjellen fra SFTs system endret i nevneverdig grad.

Det er i følge Øyvind Løvstad (Limno-Consult) viktig å fortsette med overvåkingen av vannkvalitet og begroingsalger da resultatene indikerer at mange stasjoner er påvirket av fosfor og spesielt nitrogen. Det observeres oftere masseoppblomstringer av blågrønnalger, kiselalger og grønnalger. Dårlig vannkvalitet med masseoppblomstring av begroingsalger enkelte år skyldes antagelig spesielt økt byggeaktivitet i vassdraget, landbruksavrenning noen steder og i noen grad klimatiske endringer. Egne observasjoner viser også masseforekomst av begroingsalger også i sideelver (se Løvstad 2005).

Tabell 15. Kort beskrivelse av algesamfunn og evt. endringer i perioden 1999 – 2010. Prøvested Beskrivelse av algesamfunn Geilo sentrum Stort antall indikatoralger. Ingen rentvannsblågrønnalger. Klasse 2-3 Strandafjorden inn 1999-2005: varierende antall algeindikatorer (både lav og høy indikatordiversitet), klasse 1-3. Fra 2006-2009 klasse 2-3. Strandafjorden ut 1999-2005: varierende antall algeindikatorer (både lav og høy indikatordiversitet), klasse 1-3. I 2008 og 2009 klasse 2. Kvinna Klasse 3 i 2009. Votna Klasse 2-3 i 2009. Torpo badeplass Det ble observert relativt mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet). Klasse 2-3. Trilhus Svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet). Klasse 2-3. Fra 2006- 2009 klasse 3. Hemsil v/Holde bru Få algeindikatorer i 1999. I 2000 var det spesielt stort mangfold av rentvannsarter av blågrønnalger. Mulig forverring av vannkvaliteten fra 2005, overgang fra klasse 1-2 til 3. I 2008-2010 tilbake i klasse 1-2. Hemsil v/Langeset bru Varierende antall algeindikatorer i 1999. I 2000 var det relativt mange

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 47 (68)

algeindikatorer. I 2002 forsvant rentvannsartene av blågrønnalger gjennom vekstsesongen. Klasse 2-3. i 2005-2010 Eiklid Svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet) alle årene, men noe lavere antall i 2005 og 2010. Klasse 2-3. Melen Svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet), men noe lavere antall i 2005. Klasse 2-3. Bergheim Ofte svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet), men noe lavere antall i 2005. Klasse 2-3. Flå bru Det blir ofte observert relativt mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet). Klasse 2-3 Krøderen inn Svært mange algeindikatorer (høy indikatordiversitet) i juni 1999, senere lavere indikatorantall. I 2000 var det relativt få algeindikatorer gjennom hele sesongen, og i 2001 varierende antall gjennom sesongen. I 2002 var det svært få indikatorarter. Klasse 2-3 i 2005 til 2010. Krøderen ut Svært varierende indikatorantall gjennom året i 1999, relativt høyt i august og september, men få i juni. I 2000 og 2001 var det få indikatoralger gjennom hele sesongen, og spesielt i hhv. juni og september. I 2002 ble det observert en del rentvannsarter av blågrønnalger, spesielt i juni. Klasse 2 i 2005, og klasse 1 i 2006. Ikke tatt prøver i 2007 og 2008. I 2009 klasse 2.

Rambøll 48-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

7. EGNETHET FOR BRUK I 2010

Vannets egnethet er klassifisert etter SFTs klassifiseringssystem (SFT, 1997) i forhold til råvann til drikkevann, bading og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning (Tabell 14-17). Det var oftest bakterieinnholdet som satt begrensninger for bruken av vannet. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er øverste 90 % persentil brukt som karakteristisk verdi i vurderingene av termotolerante koliforme bakterier, mens tidsveid gjennomsnitt er brukt for de andre parametrene. I tilfeller der egnetheten får forskjellig klasse ved bruk av ulike parametre, er den dårligste klassen brukt i samlet vurdering.

7.1 Egnethet for råvann til drikkevann

Med råvann menes ubehandlet vann slik det forefinnes i vannkilden, enten det er overflatevann eller grunnvann. Det er vanligvis teknisk uproblematisk å fremskaffe et formålstjenelig drikkevann (kranvann) selv om råvannskilden er dårlig. Grenseverdiene for klassene mindre egnet og ikke egnet betegner derfor i dette tilfellet at det er nødvendig med rensetiltak utover enkel vannbehandling. Slike rensetiltak er allerede etablert langs Hallingdalsvassdraget. Fargetall, jern, mangan, oksygeninnhold og klorofyll a er parametre for vurdering av vannkvalitet for råvann til drikkevann som ikke er målt i denne undersøkelsen.

Som råvannskilde for drikkevann (uten omfattende rensing som siling, desinfisering og pH- justering) var Hallingdalsvassdraget ikke egnet på alle prøvestedene fordi bakterieinnholdet er for høyt (Tabell 16). Med hensyn på pH og turbiditet var vannet egnet eller godt egnet som råvann til drikkevann. Med hensyn på fosfor var vannet godt egnet som råvann til drikkevann i hele vassdraget. En samlet vurdering tilsier at ingen av prøvestedene var egnet som råvannskilde.

Tabell 16. Klassifisering av egnethet som råvann til drikkevann i 2010. Bakterier er basert på øverste 90 % persentil, de andre parametrene er basert på tidsveid gjennomsnitt.

Stasjon Bakterier Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Samlet TBK pH Turb Tot-P vurdering ant/100ml FTU 3gP/l Geilo sentrum 3 7,1 0,58 5,9 4 Strandafjorden inn 33 7,1 0,41 5,2 4 Tunnel Hol III 3 6,8 0,49 5,7 4 Tunnel Nes 6 6,9 0,62 5,9 4 Strandafjorden ut 7 7,1 0,65 5,7 4 Kvinna 6 7,3 0,32 5,6 4 Votna 10 7,1 0,53 7,3 4 Lya 16 6,9 0,63 7,2 4 Torpo badeplass 50 7,1 0,71 6,1 4 Trillhus 31 7,0 0,67 5,9 4 Hemsil v/Holde bru 7 6,6 0,27 3,7 4 Hemsil v/Langeset bru 22 6,7 0,32 4,6 4 Hemsil v/Hesla bru 9 6,8 0,50 5,8 4 Eiklid 28 7,0 0,87 6,4 4 Melen 33 6,8 0,54 6,2 4 Bergheim 54 6,8 0,74 6,2 4 Flå bru 29 6,8 0,71 6,2 4 Krøderen inn 45 6,5 1,03 8,4 4 Noresund 5 6,9 0,66 6,1 4 Krøderen ut 4 6,9 0,67 4,9 4

Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet 1234

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 49 (68)

7.2 Egnethet for fritidsfiske

Den viktigste forutsetningen for fritidsfiske er at det finnes et ressursgrunnlag for fisket og at de kjemiske og biologiske forhold er gode nok for reproduksjon og oppvekst. Fiskens næringsgrunnlag har dessuten avgjørende betydning. SFTs klassifisering tar utgangspunkt i miljøkravene til laksefisk og deres næringsdyr. Laksefisk er valgt fordi dette er en gruppe man har god kunnskap om, og de stiller de strengeste krav til vannkvalitet. De viktigste parametrene er pH og alkalitet, mens fosfor er tatt med grunnet den negative innvirkningen begroing har på gyteområder for laksefisk. Det er flere parametre for klassifisering av egnethet for fritidsfiske som ikke er målt og vurdert i denne undersøkelsen: Oksygeninnhold, kvikksølv i fiskefilet, klorofyll a og siktedyp.

I rettighetshavernes felles driftsplan for Hallingdalelva er det satt som mål å gjøre elva til ei av de mest attraktive ørretelvene i Nord-Europa. Vannkvaliteten, ut fra pH, alkalitet og total fosfor, viser at alle prøvestedene er godt egnet for fritidsfiske, unntatt Hemsil v/Holde bru der lav alkalitet gir egnet vannkvalitet for fritidsfske (Tabell 17).

Tabell 17. Klassifisering av egnethet for fritidsfiske i 2010. Alle parametere er basert på tidsveid gjennomsnitt. Stasjon Forsurende Næringssalter Samlet pH Alkalitet Tot-P vurdering µmol/l 3gP/l Geilo sentrum 7,1 170 5,9 1 Strandafjorden inn 7,1 150 5,2 1 Tunnel Hol III 6,8 80 5,7 1 Tunnel Nes 6,9 110 5,9 1 Strandafjorden ut 7,1 140 5,7 1 Kvinna 7,3 220 5,6 1 Votna 7,1 150 7,3 1 Lya 6,9 110 7,2 1 Torpo badeplass 7,1 160 6,1 1 Trillhus 7,0 160 5,9 1 Hemsil v/Holde bru 6,6 50 3,7 2 Hemsil v/Langeset bru 6,7 60 4,6 1 Hemsil v/Hesla bru 6,8 120 5,8 1 Eiklid 7,0 130 6,4 1 Melen 6,8 140 6,2 1 Bergheim 6,8 90 6,2 1 Flå bru 6,8 90 6,2 1 Krøderen inn 6,5 90 8,4 1 Noresund 6,9 90 6,1 1 Krøderen ut 6,9 90 4,9 1

Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet 1234

Rambøll 50-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

7.3 Egnethet for bading og rekreasjon

Med rekreasjon menes vannrelaterte aktiviteter der en kommer i direkte kontakt med vannet. Dette omfatter vannsport og liknende, men bør også omfatte barns lek i og ved vann. Klassifiseringens krav til tarmbakterier er viktige fordi disse kan ha direkte helsemessige effekter. Høy turbiditet gir redusert sikt i vannet slik at det blir mindre tiltalende for bading og vanskeliggjør redningsarbeidet ved ulykker. Fosfor er tatt med i vurderingen som støtteparameter, i hovedsak for å gjenspeile faren for oppblomstring av problemalger, (for eksempel trådformede alger eller blågrønnalger), som kan medføre lukt eller smaksproblemer og evt. giftproduksjon i innsjøer. Fargetall, klorofyll a og siktedyp er støtteparametre for vurdering av vannkvalitet ved friluftsbad som ikke er målt i denne undersøkelsen.

Vannkvaliteten er godt egnet for bading og rekreasjon ved de aller fleste prøvestedene (Tabell 18). Ved prøvepunktene Votna, Lya og Krøderen inn er vannkvaliteten egnet for bading og rekreasjon. Det er litt for høye verdier for fosfor og turbiditet (Krøderen inn) som er årsaken til dette.

De fleste prøvene ble tatt ut i tørrvær eller på dager med lite nedbør i 2010. Erfaringsmessig øker bakterietallene i de fleste vassdrag i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Under slikt regnvær vil det ikke være vanlig å bade. Bakterietallene går raskt ned igjen når utslippet er stoppet, på grunn av bakterienes korte levetid i vann.

Stasjon Bakterier Fysisk-kjemiske parametre Næringssalter Samlet TBK pH Turb Tot-P vurdering ant/100ml FTU 3gP/l Geilo sentrum 3 7,1 0,58 5,9 1 Strandafjorden inn 33 7,1 0,41 5,2 1 Tunnel Hol III 3 6,8 0,49 5,7 1 Tunnel Nes 6 6,9 0,62 5,9 1 Strandafjorden ut 7 7,1 0,65 5,7 1 Kvinna 6 7,3 0,32 5,6 1 Votna 10 7,1 0,53 7,3 2 Lya 16 6,9 0,63 7,2 2 Torpo badeplass 50 7,1 0,71 6,1 1 Trillhus 31 7,0 0,67 5,9 1 Hemsil v/Holde bru 7 6,6 0,27 3,7 1 Hemsil v/Langeset bru 22 6,7 0,32 4,6 1 Hemsil v/Hesla bru 9 6,8 0,50 5,8 1 Eiklid 28 7,0 0,87 6,4 1 Melen 33 6,8 0,54 6,2 1 Bergheim 54 6,8 0,74 6,2 1 Flå bru 29 6,8 0,71 6,2 1 Krøderen inn 45 6,5 1,03 8,4 2 Noresund 5 6,9 0,66 6,1 1 Krøderen ut 4 6,9 0,67 4,9 1 Tabell 18. Klassifisering av egnethet til bading og rekreasjon i 2010. Bakterier er basert på øverste 90 % persentil, de andre parametrene er basert på tidsveid gjennomsnitt.

Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet 1234

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 51 (68)

7.4 Egnethet for jordvanning

Klassifiseringen av egnethet for jordvanning stiller strenge krav til hygienisk vannkvalitet. Dette gjelder særlig hvis det vannes senere enn to uker før høsting. Hvis dette kan unngås, eller at det vannes med dryppvanning, er kravene noe mindre strenge. Det skilles også mellom tre kategorier vekster:

Frukt, bær, salat, kinakål, blomkål, brokkoli, gulrot og andre typer grønnsaker som blir spist rå uten å skrelles. Vekster som skrelles eller varmebehandles før de spises, for eksempel potet, hodekål, løk og fôrvekster som ikke tørkes eller ensileres. Korn eller belgvekster, fôrvekster som tørkes eller ensileres, samt vekster i idretts- og parkanlegg.

Egnethet for jordvanning er klassifisert ut fra de hygieniske aspektene, og grensen for tarmbakterier er svært lav. Vannet som er ikke egnet skal ikke brukes på noen typer vekster. Vannet som er mindre egnet skal ikke under noen omstendighet brukes på vekster i kategori I. Det kan imidlertid brukes til vekster i kategori II inntil to uker for innhøsting, og det kan brukes restriksjonsfritt for vekster i kategori III.

Det er Krødsherad kommune som har de sterkeste jordvanningsinteressene langs Hallingdalsvassdraget. I kommunen er det 3 – 4 pumpestasjoner for jordvanningsanlegg som tar vannet fra Krøderen, og ytterligere 3 som tar vann fra utløp av elver. Hol, Ål, Hemsedal og Gol bruker ikke Hallingdalsvassdraget som vannkilde for jordvanning.

TKB brukes som indikatorbakterie på kloakkforurensning, og hvis denne gruppen bakterier finnes i vanningsvann, er det også en mulighet for at det forekommer farligere bakterier, som f.eks. salmonella. Algegifter samt lukt og smaksstoffer fra sterkt overgjødslede (eutrofe) innsjøer, eller vann fra elver nedstrøms slike innsjøer, kan imidlertid også representere et problem. Slike innsjøer er relativt vanlige i områder med sterke vanningsinteresser. Derfor har man også valgt å ta total fosfor og klorofyll a (ikke målt i denne undersøkelsen) med i vurderingen.

Det var bakterieinnholdet som satte begrensninger for bruk av vannet til jordvanning i Hallingdalsvassdraget, med hensyn på fosforkonsentrasjonen var vannet godt egnet til jordvanning ved alle prøvestedene (Tabell 19). Vannkvaliteten var egnet til jordvanning ved Geilo sentrum, Tunnel Hol III, Tunnel Nes, Strandafjorden ut, Kvinna, Votna, Lya, Holde bru, Hesla bru, Noresund og Krøderen ut, mens den var mindre egnet ved de andre prøvestedene.

Rambøll 52-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

Som nevnt i kapittelet om egnethet til bading og rekreasjon ble de fleste prøvene tatt ut i tørrvær i 2010. Normalt vil mange av prøvene med høyest bakterietall være tatt ut i forbindelse med regnvær. Bakterieinnholdet i vassdrag øker erfaringmessig ved sterk nedbør, men da er det heller ikke aktuelt å vanne. Det er videre verdt å merke seg at bakterietallene i vassdraget ikke nødvendigvis er de samme som når vanningsvannet treffer åkeren (Den Grønne Dalen, 2004). Særlig ved lengre vanningssystemer er det vist en markert nedgang i antall TKB i forhold til ved vanningsuttaket i vassdraget.

Ut fra disse resultatene vil vannkvaliteten i Krøderen ved prøvepunktene Noresund og Krøderen ut være tilfredsstillende for behovet til jordbrukerne i Krødsherad. For kornarealer vil det sjelden være aktuelt å vanne senere enn 2 uker før innhøsting, mens dette kan være aktuelt for bær og grønnsaker (kategori I og II). Ved Krøderen inn kan vannet brukes til vekster i kategori II inntil to uker før innhøstning og restriksjonsfritt for vekster i kategori III, mens det under ingen omstendigheter skal brukes på vekster i kategori I.

Tabell 19. Klassifisering av egnethet for jordvanning i 2010. Bakteriemålene er basert på øverste 90 % persentil, total fosfor er basert på tidsveid gjennomsnitt.

Stasjon Bakterier Næringssalter Samlet TBK Tot-P vurdering ant/100ml 3gP/l Geilo sentrum 3 5,9 2 Strandafjorden inn 33 5,2 3 Tunnel Hol III 3 5,7 2 Tunnel Nes 6 5,9 2 Strandafjorden ut 7 5,7 2 Kvinna 6 5,6 2 Votna 10 7,3 2 Lya 16 7,2 2 Torpo badeplass 50 6,1 3 Trillhus 31 5,9 3 Hemsil v/Holde bru 7 3,7 2 Hemsil v/Langeset bru 22 4,6 3 Hemsil v/Hesla bru 9 5,8 2 Eiklid 28 6,4 3 Melen 33 6,2 3 Bergheim 54 6,2 3 Flå bru 29 6,2 3 Krøderen inn 45 8,4 3 Noresund 5 6,1 2 Krøderen ut 4 4,9 2

Egnethetsklasser Godt egnet Egnet Mindre egnet Ikke egnet 1234

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 53 (68)

8. UTSLIPP FRA RENSEANLEGGENE – VIRKNING PÅ VANNKVALITETEN I VASSDRAGET

Det ble tatt ut ekstraprøver nedstrøms renseanleggene 1-2 ganger i løpet av prøvetakings- sesongen 2010. Den første prøvetakingsrunden var satt opp i uka etter påske som var i begynnelsen av april. Hensikten med å ta prøver nedstrøms renseanleggene er å kunne vurdere nærmere hvordan utslippene av renset kloakkvann påvirker vassdraget. Analyseresultatene er vist i vedlegg 2, systematisert etter prøvested, parameter og prøvedato. I dette kapittelet er resultatene fremstilt som gjennomsnittsverdier per år, og sammenliknet med gjennomsnitt for de samme prøvedatoene fra prøvestedene i nærheten.

Forurensningstilstanden er som i foregående kapitler vurdert etter ulike virkningstyper. Tilstandsklassene i SFTs klassifisering er markert som fargede ruter i tabellene, etter følgende koder: Tilstandsklasser: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig I II III IV V

8.1 Hol kommune

Hol renseanlegg har utslipp til Holsfjorden. Her finnes det ikke andre prøvesteder oppstrøms eller nedstrøms renseanlegget som resultatene kan sammenliknes med. Ut fra resultatene fra resten av Hallingdalsvassdraget, ser ikke vannkvaliteten her ut til å være påvirket av renseanlegget ved noen av prøvetakingene, forurensningstilstanden er meget god eller god for alle parametrene.

Geilo renseanlegg har sitt utslipp i den regulerte delen av Ustaåni. På grunn av den lave vannføringen (kravet er 0,2 m3/s hele året ved Geilo bru) er dette en vanskelig resipient. Prøvetakingen foretatt 06.04 viser noe forhøyede verdier i forhold til prøvepunktene i nærheten, og forurensningstilstanden ligger i klasse meget god for TOC, god for fosfor, turbiditet og TKB og dårlig for nitrogen. Prøvetakingen foretatt 07.09 viser også noe forhøyede verdier for nitrogen og bakterier, men resultatene for begge prøverunder viser en klar forbedring i forhold til tidligere år, spesielt med hensyn på bakterier og fosfor.

I 2007 var det uvanlig stor algevekst i Strandafjorden, spesielt midtfjords, noe som blant annet medførte problemer for garnfiske. I forbindelse med dette ble det tatt ut ekstra algeprøver fra Strandafjorden, en fra Strandafjorden ved land og en midtfjords. Denne prøvetakingen ble fulgt opp i 2008 ved de samme prøvepunktene. I 2007 ble det observert store bestander av gulgrønnalgen Tribonema. I følge Øyvind Løvstad (Limno-Consult) er dette en problemalge som det ikke er ønskelig å ha i vassdraget. Denne ble ikke observert i 2008 og tilstanden var dermed noe forbedret i forhold til året før. I 2008 ble det imidlertid fortsatt observert store mengder av grønnalgene Meugotia og Spirogyra ute i innsjøen. Spesielt sistnevnte er ofte en problemalge i eutrofe (overgjødslede) innsjøer. Algeveksten i 2008 førte ikke til de samme store problemene for garnfiske i Strandafjorden som året før. I 2009 ble det igjen observert begroing i Strandafjorden. I følge Øyvind Løvstad i Limno-consult har det blitt en oppblomstring av vassoleie (en vannplante i soleiefamilien, ikke en alge – med hvite blomster). Sammen med vassoleien og garn er det algebegroing - en grønnalge. Vassoleie kan danne masseforekomst ved noe næringspåvirkning. Sommeren 2010 ble det ikke tatt ut ekstra algeprøver fra Strandafjorden, men det var svært lite med algebegroing og også veksten av vassoleie var betydelig redusert i forhold til i 2009. Begroing av alger og vassoleie var ikke til noe problem for garnfisket i 2010 (Embrik Gjengedal pers.med.), og dette er en god forbedring i forhold til perioden 2007 til 2009.

Rambøll 54-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

Tabell 20. Resultater av to prøveuttak (06.04.10 og 07.09.10) nedstrøms Hol og Geilo avløpsrenseanlegg, sammenliknet med andre prøvesteder i nærheten. Tot-P Tot-N TOC Turbi di tet TKB 06.04.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Nedstrøms Hol r.a. 3,4 130 0,9 0,66 3 Geilo sentrum 4,3 170 1,5 0,60 2 Nedstrøms Geilo r.a. 7,6 1300 1,7 1,00 27 Strandafjorden inn Tunnel Hol III < 3,0 110 0,9 0,43 4 Strandafjorden ut < 3,0 170 1,7 0,29 0

07.09.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Nedstrøms Hol r.a. 3,3 130 2,2 0,54 3 Geilo sentrum 4,3 120 3,2 0,40 5 Nedstrøms Geilo r.a. 5,0 460 2,8 0,41 44 Strandafjorden inn 3,7 320 2,8 0,28 11 Tunnel Hol III 4,7 130 2,0 0,60 0 Strandafjorden ut 4,2 130 2,9 0,57 0

8.2 Ål kommune

Ål kommune har tatt ut prøver nedstrøms utslippene fra Ål og Torpo renseanlegg 06.04 og 07.09. Nedstrøms Ål renseanlegg var det en økning i bakterietallet ved begge prøvetakinger (hhv. tilstandsklasse mindre god og dårlig), mens bakterietallet nedstrøms Torpo renseanlegg var noe forhøyet 06.04 (tilstandsklasse mindre god). Resultatene for de andre parameterne vise tilstandsklasse meget god eller god for begge prøveomganger (Tabell 21).

Tabell 21. Resultater av to prøveuttak (06.04.10 og 07.09.10) nedstrøms Ål og Torpo avløpsrenseanlegg, sammenliknet med andre prøvesteder i nærheten. Tot-P Tot-N TOC Turbi di tet TKB 06.04.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Strandafjorden ut < 3,0 170 1,7 0,29 0 Nedstrøms Ål r.a. < 3,0 320 1,2 0,24 140 Torpo badeplass < 3,0 370 1,4 0,42 12 Nedstrøms Torpo r.a. < 3,0 380 1,7 0,79 14 Trillhus bru < 3,0 450 2,1 0,37 22

07.09.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Strandafjorden ut 4,2 130 2,9 0,57 0 Nedstrøms Ål r.a. 5,3 180 3,2 1,00 330 Torpo badeplass 4,6 170 2,4 0,95 80 Nedstrøms Torpo r.a. 4,1 190 2,4 0,79 150 Trillhus bru 4,2 180 3,1 0,69 40

8.3 Hemsedal kommune

Hemsedal kommune tok ut prøver nedstrøms utslippene fra Trøim og Ulsåk renseanlegg 07.09. Det ble ikke tatt ut prøver den 06.04, da dette var umulig på grunn av snø og is-forhold. Resultatene viser ingen påvirkning av betydning nedstrøms verken Trøim eller Ulsåk ra. Resultatene viser tilstandsklasse meget god eller god.

Tabell 22. Resultater av ett prøveuttak nedstrøms Trøim og Ulsåk avløpsrenseanlegg, sammenliknet med andre prøvesteder i nærheten. Det ble ikke tatt ut prøver den 06.04, da dette var umulig på grunn av snø og is-forhold

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 55 (68)

Tot-P Tot-N TOC Turbiditet TKB 06.04.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Hemsil v/Holde bru Nedstrøms Trøim r.a. Nedstrøms Ulsåk r.a. Hemsil v/Langeset bru Hemsil v/Hesla bru

07.09.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Hemsil v/Holde bru < 3,0 220 1,7 0,27 7 Nedstrøms Trøim r.a. < 3,0 130 3,2 0,16 4 Nedstrøms Ulsåk r.a. 3,4 180 1,4 0,21 10 Hemsil v/Langeset bru 3,8 190 1,4 0,29 8 Hemsil v/Hesla bru 3,1 200 4,5 0,65 1

8.4 Gol kommune

Gol kommune tok ut 2 prøver oppstrøms utslippet fra Gol renseanlegg. Prøvestedet Eiklid, som er en del av den generelle vassdragsovervåkingen, ligger ca 200 meter nedstrøms Gol renseanlegg, og representerer også nedstrøms Gol renseanlegg.

For prøvetakingen 06.04 var det en øking av nitrogen ved Eiklid (tilstandsklasse mindre god) i forhold til resultatene oppstrøms renseanlegget, men for de andre parameterne var det en ingen økning av betydning (Tabell 23). Prøvetakingen foretatt ved Eiklid 07.09 viste forhøyede bakterieresultater i forhold til oppstrøms renseanlegget (tilstandsklasse dårlig) men ingen økning for de andre parameterne.

Tabell 23. Resultater av to prøveuttak (06.04.10 og 07.09.10) oppstrøms Gol avløpsrenseanlegg, sammenliknet med andre prøvesteder i nærheten. Tot-P Tot-N TOC Turbiditet TKB 06.04.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Oppstrøms Gol r.a 5,9 250 1,5 0,55 5 Eiklid 6,2 410 2,2 0,55 9

07.09.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Oppstrøms Gol r.a 3,8 180 2,8 1,10 4 Eiklid 3,9 180 2,5 0,47 48

8.5 Nes kommune

Nes kommune har tatt ut prøver nedstrøms utslippene fra Nesbyen renseanlegg 06.04 og 07.09. Det var en liten forhøying av bakterietallet nedstrøms Nes ra ved prøvetakingen 06.04, og en liten forhøying av turbiditet ved prøvetakingen 07.09, men ellers var det ingen økning av betydning nedstrøms Nes ra. (Tabell 24).

Rambøll 56-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

Tabell 24. Resultater av to prøveuttak (06.04.10 og 07.09.10) nedstrøms Nesbyen renseanlegg, sammenliknet med andre prøvesteder i nærheten. Tot-P Tot-N TOC Turbiditet TKB 06.04.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Melen 3,3 150 1,1 0,21 0 Nedstrøms Nes r.a. 3,7 190 1,2 0,32 31 Bergheim 4,1 210 1,4 0,29 1

07.09.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Melen 6,3 190 2,8 0,96 20 Nedstrøms Nes r.a. 5,2 200 3,5 1,40 23 Bergheim 5,1 190 4,4 0,78 3

8.6 Flå kommune

Flå kommune har tatt ut prøver umiddelbart før og etter utslippet fra Flå renseanlegg 06.04. Det kunne ikke påvises noen vesentlig effekt av utslipp ved prøvetakingen (Tabell 25), og forurensningstilstanden var god eller meget god for alle parametere.

Tabell 25. Resultater av ett prøveuttak nedstrøms Flå avløpsrenseanlegg, sammenliknet med andre prøvesteder i nærheten. Tot-P Tot-N TOC Turbi di tet TKB 06.04.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Bergheim 5,1 190 1,4 0,78 3 Flå bru 4,6 200 1,3 0,77 1 Nedstrøms Flå r.a. 4,8 210 1,3 0,81 1 Krøderen inn 5,1 210 1,7 0,69 1

07.09.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Bergheim Flå bru Nedstrøms Flå r.a. Krøderen inn

8.7 Krødsherad kommune

Krødsherad kommune tok ut prøve nedstrøms Noresund og Krøderen renseanlegg 20.04 og 07.09.

Resultatene viser at det ikke er noen vesentlig økning i verdiene nedstrøms Noresund og Krøderen ra ved prøvetakingen 20.04. Ved prøvetakingen 07.09. var det en betydelig økning av bakterietallet nedstrøms Noresund ra (tilstandsklasse dårlig), men for de andre parameterne og nedstrøms Krøderen ra var det ingen økning, og forurensningstilstanden var god eller meget god (Tabell 26).

Tabell 26. Resultater av to prøveuttak (20.04.10 og 07.09.10) nedstrøms avløpsrenseanleggene på Noresund og Krøderen, sammenliknet med andre prøvesteder i nærheten. Tot-P Tot-N TOC Turbi di tet TKB 20.04.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Noresund 6,9 230 1,7 0,59 5 Nedstrøms Noresund r.a. 5,5 180 1,7 0,35 6 Krøderen ut 7,1 200 1,8 0,79 0 Nedstrøms Krøderen r.a. 6,7 210 1,8 0,75 0

07.09.2010 µg P/l µg N/l mg C/l FNU Ant/100 ml Noresund 7,5 200 5,1 0,53 5 Nedstrøms Noresund r.a. 5,3 200 5,2 0,54 600 Krøderen ut 3,7 190 4,5 0,61 2 Nedstrøms Krøderen r.a. 4,4 200 4,1 0,58 1

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 57 (68)

9. REFERANSER

BUVA 2000. Overvåking av Hallingdalsvassdraget 1999. BUVA-rapport 00/14, 42 s. I.A. Berg, M. Weideborg og Ø. Løvstad.

BUVA 2001. Vassdragsovervåking av Hallingdalsvassdraget 2000. BUVA-rapport 01/12, 34 s. I.A. Berg og Ø. Løvstad.

BUVA 2002. Vassdragsovervåking av Hallingdalsvassdraget 2001. BUVA-rapport 02/02, 50 s. B. Alsaker- Nøstdahl.

BUVA 2005. Overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2002 og 2003. BUVA-rapport 05/02, 69 s. N. Alstad Rukke.

BUVA 2006. Overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2005. BUVA-rapport 06/11, 70 s. N. Alstad Rukke.

Den Grønne Dalen 2004. Jordvanning med vann fra Numedalslågen. Endring av TKB-verdier gjennom større jordvanningsanlegg. Vekstsesong 2003 og 2004. Temarapport utarbeidet i forbindelse med prosjektet ”Miljømål for Numedalslågen” Høringsutkast. Versjonsdato: 01.09.2004. L. Simonsen. www.gronndal.no

Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Foreløpig system

Eurofins 2007. Overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2006. Eurofins Norge rapport 07/04, 60 s. N. Alstad Rukke.

Eurofins 2008. Overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2007. Eurofins Norge rapport 08/09, 63 s. L. I. Karlsen.

Eurofins 2009. Overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2008. Eurofins Norge rapport 09/03, 62 s. L. I. Karlsen og C. Rinck.

Hallingdølen 11.09.2007. Strandafjorden gror til av algar. Olav J. Brøthun. Side 14.

Løvstad, Ø., 1991. Blågrønnalger og kiselalger som indikatorer på forurensning i bekker og elver. Vannkvalitetsklassifisering. SFT-rapport.

Løvstad, Ø. & Stabell, T. 1997. LIMNOLOVA – Limnologisk, lokal vannkvalitets-overvåking. Rapport. Ski kommune. 28 s.

Løvstad, Ø., 2002. Analyse av bentiske (fastsittende) alger i rennende vann (Kisel- og blågrønnalger). Prosedyre 07.

Løvstad, Ø og Bjørnskau, K. 2004. Limnologisk, lokal vannkvalitetsovervåking. Kvalitetssikringsmanual

NVE 2007. NVE-atlas. http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htm Norges vassdrags- og energidirektorat

Rambøll 2010. Overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2009.Rambøll-rapport, 68 s. L. I. Karlsen og C. Rinck.

Statens forurensningstilsyn 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT veiledning 97:04. 31 s.

Økland J. og K.A. Økland (1998): Vann og vassdrag. Kjemi, fysikk og miljø. Vett & Viten. 206 s.

Rambøll 58-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

VEDLEGG

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 59 (68)

VEDLEGG 1: ANALYSERESULTATER ELVEPRØVER 2010

Total Geilo sentrum Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 4,3 170 1,5 0,60 2 25.05.2010 7,7 160 3,6 0,11 6,70 0,79 1 24 2,9 15.06.2010 0 20.07.2010 6,6 120 2,4 7,10 0,70 2 14 3,9 07.09.2010 4,3 120 3,2 0,40 5 28.09.2010 6,8 97 3,4 0,21 7,40 0,50 2 21 3,7 19.10.2010 4,5 150 2,8 0,14 09.11.2010 4,2 120 3,1 0,20 7,10 0,44 2 19 5,1

Tidsveid snitt 5,9 136 2,9 0,17 7,06 0,58 2 19 3,8 Maks. verdi 7,7 170 3,6 0,21 7,40 0,79 5 24 5,1 Min. verdi 4,2 97 1,5 0,11 6,70 0,14 0 14 2,9 90-persentil 3

Strandafjorden Total Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium inn nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 25.05.2010 8,7 200 2,7 0,10 6,80 0,64 25 25 2,9 15.06.2010 6,9 190 3,4 0,42 26 20.07.2010 4,3 410 1,8 0,15 7,20 0,34 36 9 4,2 07.09.2010 3,7 320 2,8 0,28 11 28.09.2010 5,7 230 3,5 0,19 7,30 0,40 15 21 3,8 19.10.2010 5,3 510 2,4 0,83 30 09.11.2010

Tidsveid snitt 5,2 313 2,7 0,15 7,09 0,41 24 16 3,8 Maks. verdi 8,7 510 3,5 0,19 7,30 0,83 36 25 4,2 Min. verdi 3,7 190 1,8 0,10 6,80 0,28 11 9 2,9 90-persentil 33

Total Tunnel Hol III Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 < 3,0 110 0,9 0,43 4 25.05.2010 8,5 200 3,6 0,07 6,40 0,57 1 22 2,1 15.06.2010 6,0 170 2,4 0,48 2 20.07.2010 5,8 130 1,3 0,08 6,90 0,52 0 7 2,0 07.09.2010 4,7 130 2,0 0,60 0 28.09.2010 7,2 120 2,3 0,09 7,00 0,42 1 9 2,3 19.10.2010 4,4 130 1,4 0,35 1 09.11.2010 5,3 110 1,4 0,10 6,90 0,41 2 5 1,9

Tidsveid snitt < 5,7 142 2,0 0,08 6,79 0,49 1 10 2,1 Maks. verdi 8,5 200 3,6 0,10 7,00 0,60 4 22 2,3 Min. verdi < 3,0 110 0,9 0,07 6,40 0,35 0 5 1,9 90-persentil 3

Strandafjorden ut Total Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium tunnel Nes nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 < 3,0 130 1,1 0,46 0 25.05.2010 8,5 180 4,2 0,09 6,70 0,62 4 26 2,5 15.06.2010 7,9 180 3,0 1,10 9 20.07.2010 6,5 150 1,9 7,00 0,43 1 11 3,0 07.09.2010 4,4 140 2,0 0,56 1 28.09.2010 6,7 150 3,0 0,12 7,10 0,61 2 15 3,2 19.10.2010 4,1 160 1,9 0,75 2 09.11.2010 3,4 110 1,2 0,10 6,70 0,51 1 4 2,1

Tidsveid snitt < 5,9 154 2,4 0,11 6,91 0,62 3 14 2,9 Maks. verdi 8,5 180 4,2 0,12 7,10 1,10 9 26 3,2 Min. verdi < 3,0 110 1,1 0,09 6,70 0,43 0 4 2,1 90-persentil 6 60-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

Strandafjorden ut Total Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium Hallingdalselva nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 < 3,0 170 1,7 0,29 0 25.05.2010 8,9 180 3,5 0,13 6,90 0,69 4 29 3 15.06.2010 7,5 190 3,8 0,85 11 20.07.2010 6,4 150 1,9 7,20 0,49 1 10 2,6 07.09.2010 4,2 130 2,9 0,57 0 28.09.2010 8,1 160 5,3 0,13 7,10 0,73 4 35 3,4 19.10.2010 5,7 190 2,7 1,10 1 09.11.2010 < 3,0 170 2,2 0,17 7,00 0,61 5 12 4,2

Tidsveid snitt < 5,7 165 3,0 0,14 7,08 0,65 3 22 3,1 Maks. verdi 8,9 190 5,3 0,17 7,20 1,10 11 35 4,2 Min. verdi < 3,0 130 1,7 0,13 6,90 0,29 0 10 2,6 90-persentil 7

Total Kvinna Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 < 3,0 230 2,3 0,32 0 25.05.2010 8,5 160 4,0 0,12 6,90 0,54 2 28 3,1 15.06.2010 6,2 170 4,8 0,31 7 20.07.2010 5,5 160 3,1 7,40 0,32 2 19 5,6 07.09.2010 3,2 130 4,5 0,25 1 28.09.2010 7,9 120 4,2 0,31 8,40 0,12 5 26 5,4 19.10.2010 3,6 170 3,8 0,21 2 09.11.2010

Tidsveid snitt < 5,6 161 3,8 0,22 7,31 0,32 3 23 5,0 Maks. verdi 8,5 230 4,8 0,31 8,40 0,54 7 28 5,6 Min. verdi < 3,0 120 2,3 0,12 6,90 0,12 0 19 3,1 90-persentil 6

Total Votna Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 25.05.2010 11,0 250 4,4 0,11 6,80 0,86 1 31 3,1 15.06.2010 6,5 220 4,1 0,49 10 20.07.2010 7,7 200 3,0 7,10 0,56 9 18 4,2 07.09.2010 6,2 310 4,1 0,42 4 28.09.2010 9,3 250 4,4 0,19 7,40 0,56 6 25 4,9 19.10.2010 3,9 340 3,8 0,55 6 09.11.2010

Tidsveid snitt 7,3 251 3,8 0,15 7,07 0,53 7 23 4,2 Maks. verdi 11,0 340 4,4 0,19 7,40 0,86 10 31 4,9 Min. verdi 3,9 200 3,0 0,11 6,80 0,42 1 18 3,1 90-persentil 10

Total Lya Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 9,6 570 2,3 1,00 1 25.05.2010 11,0 290 3,8 0,06 6,50 0,91 2 35 2 15.06.2010 5,6 210 4,4 0,60 18 20.07.2010 6,7 250 3,2 7,20 0,68 13 22 3,5 07.09.2010 3,7 300 3,6 0,53 7 28.09.2010 7,5 250 4,5 0,16 7,30 0,55 5 30 4,2 19.10.2010 09.11.2010

Tidsveid snitt 7,2 306 3,5 0,11 6,94 0,63 8 27 3,4 Maks. verdi 11,0 570 4,5 0,16 7,30 1,00 18 35 4,2 Min. verdi 3,7 210 2,3 0,06 6,50 0,53 1 22 2,0 90-persentil 16 OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 61 (68)

Total Torpo badeplass Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 < 3,0 370 1,4 0,42 12 25.05.2010 8,8 260 3,9 0,12 7,00 0,70 11 35 3,1 15.06.2010 5,8 240 4,1 0,53 30 20.07.2010 6,4 200 1,9 7,00 0,68 7 10 2,8 07.09.2010 4,6 170 2,4 0,95 80 28.09.2010 8,7 330 5,1 0,19 7,30 1,10 19 34 4,8 19.10.2010 4,4 400 3,8 0,41 15 09.11.2010

Tidsveid snitt < 6,1 257 3,0 0,16 7,06 0,71 26 22 3,4 Maks. verdi 8,8 400 5,1 0,19 7,30 1,10 80 35 4,8 Min. verdi < 3,0 170 1,4 0,12 7,00 0,41 7 10 2,8 90-persentil 50

Total Trillhus bru Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 < 3,0 450 2,1 0,37 22 25.05.2010 8,7 290 4,3 0,12 6,80 0,77 8 36 3,2 15.06.2010 5,6 240 4,3 0,50 15 20.07.2010 6,7 240 2,0 7,00 0,61 8 9 2,9 07.09.2010 4,2 180 3,1 0,69 40 28.09.2010 8,1 350 5,2 0,19 7,30 1,30 25 35 4,9 19.10.2010 < 3,0 430 3,1 0,41 22 09.11.2010

Tidsveid snitt < 5,9 286 3,4 0,16 7,00 0,67 19 22 3,5 Maks. verdi 8,7 450 5,2 0,19 7,30 1,30 40 36 4,9 Min. verdi < 3,0 180 2,0 0,12 6,80 0,37 8 9 2,9 90-persentil 31

Total Hemsil v/Holde bru Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 25.05.2010 6,4 170 1,9 < 0,03 6,10 0,38 6 15 1,0 15.06.2010 4,6 180 1,6 0,23 0 20.07.2010 3,6 100 1,6 6,80 0,21 7 8 1,5 07.09.2010 < 3,0 220 1,7 0,27 7 28.09.2010 4,6 180 2,0 0,06 6,80 0,31 7 7 1,4 19.10.2010 < 3,0 280 2,0 6 09.11.2010 < 3,0 150 1,4 0,04 6,70 0,31 0 4 1,6

Tidsveid snitt < 3,7 178 1,7 < 0,05 6,57 0,27 5 8 1,4 Maks. verdi 6,4 280 2,0 0,06 6,80 0,38 7 15 1,6 Min. verdi < 3,0 100 1,4 < 0,03 6,10 0,21 0 4 1,0 90-persentil 7

Total Hemsil v/Langeset bruTotal fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 25.05.2010 7,1 200 1,7 0,03 6,20 0,36 5 15 1,2 15.06.2010 4,7 190 1,7 0,48 0 20.07.2010 4,4 110 1,3 6,80 0,22 20 7 1,6 07.09.2010 3,8 190 1,4 0,29 8 28.09.2010 5,4 210 1,9 0,08 6,90 0,48 26 7 1,6 19.10.2010 < 3,0 500 1,6 0,19 8 09.11.2010 7,0 330 1,5 0,08 6,80 0,29 12 4 2

Tidsveid snitt < 4,6 221 1,5 0,06 6,65 0,32 12 8 1,6 Maks. verdi 7,1 500 1,9 0,08 6,90 0,48 26 15 2,0 Min. verdi < 3,0 < 40 1,3 0,03 6,20 0,19 0 4 1,2 90-persentil 22 62-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

Total Hemsil v/Hesla bru Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 7,3 950 5,2 0,59 6 25.05.2010 8,3 210 3,6 0,04 6,30 0,72 5 24 1,5 15.06.2010 4,5 160 2,6 0,38 9 20.07.2010 4,9 260 3,3 7,10 0,25 9 20 3,9 07.09.2010 3,1 200 4,5 0,65 1 28.09.2010 7,2 280 5,7 0,20 7,40 0,60 3 39 3,7 19.10.2010 7,1 400 3,7 0,11 4 09.11.2010

Tidsveid snitt 5,8 322 4,0 0,12 6,79 0,50 6 26 3,3 Maks. verdi 8,3 950 5,7 0,20 7,40 0,72 9 39 3,9 Min. verdi 3,1 160 2,6 0,04 6,30 0,18 1 20 1,5 90-persentil 9

Total Eiklid Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 6,2 410 2,2 0,55 9 25.05.2010 12,0 240 3,1 0,08 6,90 0,75 12 26 2,3 15.06.2010 4,8 310 3,1 0,46 15 20.07.2010 5,3 220 1,8 6,90 2,10 14 10 2,8 07.09.2010 3,9 180 2,5 0,47 48 28.09.2010 7,0 290 4,4 0,18 7,10 0,62 6 31 3,5 19.10.2010 4,8 270 2,5 0,11 13 09.11.2010

Tidsveid snitt 6,4 263 2,7 0,13 6,95 0,87 18 19 2,9 Maks. verdi 12,0 410 4,4 0,18 7,10 2,10 48 31 3,5 Min. verdi 3,9 180 1,8 0,08 6,90 0,11 6 10 2,3 90-persentil 28

Total Melen Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 3,3 150 1,1 0,21 0 25.05.2010 11,0 260 4,8 0,13 6,60 0,69 18 33 2,7 15.06.2010 6,3 230 4,7 0,63 62 20.07.2010 5,4 300 2,0 6,80 0,38 15 10 3,4 07.09.2010 6,3 190 2,8 0,96 20 28.09.2010 6,5 210 4,4 0,15 7,20 0,59 4 28 2,9 19.10.2010 3,5 280 1,5 0,17 3 09.11.2010 3,5 110 1,3 0,13 6,70 0,44 7 5 2,2

Tidsveid snitt 6,2 230 3,0 0,14 6,83 0,54 18 19 3,0 Maks. verdi 11,0 300 4,8 0,15 7,20 0,96 62 33 3,4 Min. verdi 3,3 110 1,9 0,13 6,60 0,17 0 5 2,2 90-persentil 33

Total Bergheim Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 4,1 210 1,4 0,29 1 25.05.2010 9,8 220 3,6 0,07 6,50 1,10 50 31 2 15.06.2010 5,4 190 3,3 1,00 64 20.07.2010 6,5 190 2,5 6,90 0,68 14 16 2,7 07.09.2010 5,1 190 4,4 0,78 3 28.09.2010 7,6 190 3,8 0,10 7,00 0,97 28 22 2,2 19.10.2010 4,0 220 2,1 0,21 8 09.11.2010 4,6 160 1,4 0,12 6,80 0,56 8 8 2,4

Tidsveid snitt 6,2 199 3,0 0,09 6,82 0,74 24 20 2,4 Maks. verdi 9,8 220 4,4 0,12 7,00 1,10 64 31 2,7 Min. verdi 3,5 160 1,4 0,07 6,50 0,21 1 8 2,0 90-persentil 54 OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 63 (68)

Total Flå bru Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 4,6 200 1,3 0,77 1 25.05.2010 10,0 190 4,6 0,06 6,50 0,88 26 33 2,0 15.06.2010 6,5 190 3,7 0,83 35 20.07.2010 6,3 200 2,5 7,10 0,56 14 16 2,7 07.09.2010 3,1 180 3,9 0,66 7 28.09.2010 7,6 160 3,5 0,10 6,80 1,10 22 23 2,2 19.10.2010 6,0 290 3,0 0,25 20 09.11.2010 < 3,0 200 1,3 0,10 6,90 0,58 1

Tidsveid snitt < 6,2 199 3,2 0,09 6,82 0,71 17 22 2,4 Maks. verdi 10,0 290 4,6 0,10 7,10 1,10 35 33 2,7 Min. verdi < 3,0 160 1,3 0,06 6,50 0,25 1 16 2,0 90-persentil 29

Total Krøderen inn Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

06.04.2010 5,1 210 1,7 0,69 1 25.05.2010 12,0 220 5,1 0,06 6,40 1,00 30 34 1,9 15.06.2010 5,5 200 3,6 0,90 60 20.07.2010 6,5 200 2,5 6,30 0,57 32 16 2,7 07.09.2010 3,5 190 4,1 2,40 38 28.09.2010 7,1 150 3,5 6,90 0,84 13 23 2,2 19.10.2010 26 270 3,4 0,61 5 09.11.2010 < 3,0 230 1,7 0,12 6,90 0,84 6 7 2,3

Tidsveid snitt < 8,4 206 3,4 0,09 6,51 1,03 27 20 2,4 Maks. verdi 26 270 5,1 0,12 6,90 2,40 60 34 2,7 Min. verdi < 3,0 150 1,7 0,06 6,30 0,57 1 7 1,9 90-persentil 45

Total Noresund Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

20.04.2010 6,9 230 1,7 0,59 5 25.05.2010 7,5 300 2,9 0,08 6,70 0,86 1 25 2,5 15.06.2010 8,3 190 3,6 0,79 0 20.07.2010 < 3,0 190 3,9 0,09 7,10 0,61 4 20 2,5 07.09.2010 7,5 200 5,1 0,53 5 28.09.2010 19.10.2010 < 3,0 190 3,3 0,55 2 09.11.2010 8,9 280 3,1 0,10 6,70 1,00 5 22 2,4

Tidsveid snitt 6,1 219 3,6 0,09 6,86 0,66 3 22 2,5 Maks. verdi 8,9 300 5,1 0,10 7,10 1,00 5 25 2,5 Min. verdi 3,0 190 1,7 0,08 6,70 0,53 0 20 2,4 90-persentil 5

Total Krøderen ut Total fosfor TOC Alkalitet pH Turbiditet TKB Fargetall Kalsium nitrogen Prøvedato µg P/l µg N/l mg C/l mmol/l FTU Ant. / 100 ml Fargeenheter mg/l

20.04.2010 7,1 200 1,8 0,79 0 25.05.2010 6,0 280 2,6 0,08 6,70 0,54 0 19 2,4 15.06.2010 7,0 200 3,7 0,89 1 20.07.2010 3,4 180 3,8 0,08 7,00 0,57 6 21 2,5 07.09.2010 3,7 190 4,5 0,61 2 28.09.2010 19.10.2010 < 3,0 220 3,6 0,76 3 09.11.2010 8,4 230 3,3 0,10 6,80 0,69 0 26 2,4

Tidsveid snitt < 4,9 211 3,5 0,09 6,87 0,67 2 22 2,5 Maks. verdi 8,4 280 4,5 0,10 7,00 0,89 6 26 2,5 Min. verdi 3,4 180 1,8 0,08 6,70 0,54 0 19 2,4 90-persentil 4 64-(68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER NEDSTRØMS RENSEANLEGG 2010 Nedstrøms Geilo r.a. Turbi di tet Tot-P Tot-N TOC TKB Prøvedato FNU µg P/l µg N/l mg C/l Ant/100 ml

06.04.2010 1,00 7,6 1300 1,7 27 07.09.2010 0,41 5,0 460 2,8 44

Gjennomsnitt 0,71 6,3 880 2,3 36

Nedstrøms Hol r.a. Turbi di tet Tot-P Tot-N TOC TKB Prøvedato FNU µg P/l µg N/l mg C/l Ant/100 ml

06.04.2010 0,66 3,4 130 0,9 3 07.09.2010 0,54 3,3 130 2,2 0

Gjennomsnitt 0,60 4,0 130 1,55 1,5

Nedstrøms Geilo r.a. Turbi di tet Tot-P Tot-N TOC TKB Prøvedato FNU µg P/l µg N/l mg C/l Ant/100 ml

06.04.2010 1,00 7,6 1300 1,7 27 07.09.2010 0,41 5,0 460 2,8 44

Gjennomsnitt 0,71 6,3 880 2,3 36

Nedstrøms Ål r.a. Turbi di tet Tot-P Tot-N TOC TKB Prøvedato FNU µg P/l µg N/l mg C/l Ant/100 ml

06.04.2010 0,24 < 3,0 320 1,2 140 07.09.2010 1,00 5,3 180 3,2 330

Gjennomsnitt 0,62 5,3 250 2,2 235

Nedstrøms Torpo r.a. Turbi di tet Tot-P Tot-N TOC TKB Prøvedato FNU µg P/l µg N/l mg C/l Ant/100 ml

06.04.2010 0,36 < 3,0 380 1,7 14 07.09.2010 0,79 4,1 190 2,4 150

Gjennomsnitt 0,58 4,1 285 2,1 82

Nedstrøms Trøim r.a. Turbi di tet Tot-P Tot-N TOC TKB Prøvedato FNU µg P/l µg N/l mg C/l Ant/100 ml

06.04.2010 07.09.2010 0,16 < 3,0 130 3,2 4

Gjennomsnitt 0,16 < 3,0 386 3,2 4

Nedstrøms Ulsåk r.a. Turbiditet Tot-P Tot-N TOC TKB Prøvedato FNU µg P/l µg N/l mg C/l Ant/100 ml

06.04.2010 07.09.2010 0,21 3,4 180 1,4 10

Gjennomsnitt 0,21 3,4 180 1,4 10 OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 65 (68)

Oppstrøms Gol r.a. Turbiditet Tot-P Tot-N TOC TKB Prøvedato FNU µg P/l µg N/l mg C/l Ant/100 ml

06.04.2010 0,55 5,9 250 1,5 5 07.09.2010 1,10 3,8 180 2,8 4

Gjennomsnitt 0,83 4,9 215 2,2 5

Nedstrøms Nes r.a. Turbiditet Tot-P Tot-N TOC TKB Prøvedato FNU µg P/l µg N/l mg C/l Ant/100 ml

06.04.2010 0,32 3,7 190 1,2 31 07.09.2010 1,40 5,2 200 3,5 23

Gjennomsnitt 0,86 4,5 195 2,4 27

Nedstrøms Flå r.a. Turbiditet Tot-P Tot-N TOC TKB Prøvedato FNU µg P/l µg N/l mg C/l Ant/100 ml

06.04.2010 0,81 4,8 210 1,3 1

Gjennomsnitt 0,81 4,8 210 1,3 1

Nedstr. Noresund r.a. Turbiditet Tot-P Tot-N TOC TKB Prøvedato FNU µg P/l µg N/l mg C/l Ant/100 ml

20.04.2010 0,35 5,5 180 1,7 6 07.09.2010 0,54 5,3 200 5,2 600

Gjennomsnitt 0,45 5,4 190 3,5 303

Nedstr. Krøderen r.a. Turbiditet Tot-P Tot-N TOC TKB Prøvedato FNU µg P/l µg N/l mg C/l Ant/100 ml

20.04.2010 0,75 6,7 210 1,8 0 07.09.2010 0,58 4,4 200 4,1 1

Gjennomsnitt 0,67 5,6 205 3,0 0,5 66 (68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010

VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER BEGROINGSALGER 1999 – 2010

Geilo sentrum 1 Strandafjorden inn 2 3 4 Strandafjorden ut Kvinna Torpo 5 Trillhus bru 8.07.09 15.06.99 09.08.99 06.09.99 13.06.00 07.08.00 04.09.00 11.09.01 25.06.02 05.07.05 09.08.05 30.05.06 12.06.07 28.08.07 29.07.08 2 13.06.00 07.08.00 04.09.00 25.06.02 19.08.02 23.09.02 05.07.05 30.05.06 02.08.06 28.08.07 29.07.08 07.09.10 07.09.10 15.06.99 09.08.99 06.09.99 13.06.00 07.08.00 04.09.00 06.08.01 11.09.01 25.06.02 19.08.02 05.07.05 09.08.05 30.05.06 12.06.07 28.08.07 29.07.08 28.07.09 07.09.10 28.08.07 03.08.08 28.07.09 28.08.07 03.08.08 15.06.99 09.08.99 06.09.99 13.06.00 07.08.00 04.09.00 06.08.01 11.09.01 25.06.02 19.08.02 05.07.05 09.08.05 30.05.06 12.06.07 28.08.07 29.07.08 28.07.09 05.07.05 09.08.05 30.05.06 12.06.07 28.08.07 29.07.08 28.07.09 05.07.05 09.08.05 30.05.06 12.06.07 28.08.07 29.07.08 28.07.09 28.07.09 BLÅGRØNNALGER x x Calothrix/Tolypothrix/Schizothrix x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Stigonema x x x x x x x x x x Biofilm (smale tråder) x x Rentvannsarter x x x x x Anabaena/Nostoc Phormidium/Oscillatoria x x x x x x x x d < 4 um x x x x x x d = 4 - 10 um x x x x x x x x xx x x x x x x x x x x x x x x x Trådformig (d < 3um) xx Micracystis Planktonisk x KISELALGER Didymosphaenia geminata x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Eunotia x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Frustulia x x x x x Tabellaria flocculosa x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Achnanthes x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Fragilaria x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Synedra spp. x x x x x x x x x x x x x Ceratoneis arcus x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Meridion circulare x x x x x x x x x x Diatoma vulgare x x x x x x x x x Cocconeis x x x x Cymbella x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Pinnularia x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Gomphonema x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Surirella (små) x x Synedra ulna x x x x x x x x x x x x x Fragilaria ulna x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Navicula (x) x x x x x x x x x x x x x (x) (x) x x x x x x x x x x x x Frustulia Nitzschia x x x x x x GRØNNALGER Zygnema x x x x x x x Meugeotia x x x x x x x x x x x x x x Bulbochaete x x x Spirogyra x x x x x x x x x x Stigeocloneum x x x x x x x Div. grønnalgetråder x Ulothrix x x x x x x x x x x x x x x x x x x ANDRE x Batrachospermum Draparnaldia Oedooonium x x x x x x x x Microspora x Tribonema x Sopp uidentifisert Dinoflagellater i slim KLASSE 3 2 3 3 2 2 2 2 3 3 3 3 5 3 3 3 3 3 3 3 3 3 2 2 3 2 2 3 3 3 3 2 3 3 3 3 2 3 3 3 3 3 3

1: Nedstrøms Geilo RA 2: Nedstrøms Hol RA 3: Strandafjorden ved land 4: Strandafjorden midtfjords 5: Nestrøms Torpo RA

Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 67 (68)

Hemsil v/Holde 6 7 Hemsil v/Langeset 8 9 Eiklid bru Melen 10 Bergheim 7.09.10 5.06.02 3.06.00 5.06.02 9.08.02 2.06.07 8.08.07 7.10.10 15.06.99 09.08.99 06.09.99 13.06.00 07.08.00 04.09.00 09.08.05 30.05.06 02.08.06 28.08.07 29.07.08 28.07.09 07.09.10 29.07.08 28.07.09 07.09.10 29.07.08 28.07.09 07.09.10 15.06.99 09.08.99 06.09.99 07.08.00 04.09.00 09.08.05 30.05.06 02.08.06 28.08.07 29.07.08 28.07.09 07.09.10 28.08.07 29.07.08 28.07.09 07.09.10 28.08.07 29.07.08 28.07.09 07.09.10 15.06.99 09.08.99 06.09.99 13.06.00 07.08.00 04.09.00 11.09.01 25.06.02 05.07.05 09.08.05 30.05.06 02.08.06 28.08.07 29.07.08 28.07.09 0 13.06.00 07.08.00 23.07.01 06.08.01 11.09.01 2 19.08.02 23.09.02 05.07.05 09.08.05 30.05.06 02.08.06 12.06.07 28.08.07 29.07.08 28.07.09 07.09.10 07.09.10 15.06.99 09.08.99 06.09.99 1 07.08.00 04.09.00 23.07.01 06.08.01 11.09.01 2 1 23.09.02 05.07.05 09.08.05 30.05.06 02.08.06 1 2 29.07.08 28.07.09 0 BLÅGRØNNALGER x Calothrix/Tolypothrix/Schizothrix x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Stigonema mamillosum x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Biofilm (smale tråder) x x Rentvannsarter x x x x x x x x x Anabaena/Nostoc x Phormidium/Oscillatoria x x x x x x x x x x x x x d < 4 um x x x x x x x x x x d = 4 - 10 um x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Trådformig (d < 3um) x Micracystis Planktonisk KISELALGER Didymosphaenia geminata x x x x x x x x x x x x x x Eunotia x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Frustulia x x x x x x x x x x x x x x x x x Tabellaria flocculosa x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Achnanthes x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Fragilaria x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Synedra spp. x x x x x x x x x x x x x x x x Ceratoneis arcus x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Meridion circulare x x x x Diatoma vulgare x x Cocconeis x x x x x x x x Cymbella x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Pinnularia x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Gomphonema x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Surirella (små) x x x Synedra ulna x x x x x x x x x x x x x x Fragilaria ulna x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Navicula x x x x x x x x x x (x) x x x x x x x x x x x x x x x x x x Frustulia x x x Nitzschia x x x GRØNNALGER Zygnema x x x x x x Meugeotia x x x x x x x x x x x x x Bulbochaete x x x x Spirogyra x Stigeocloneum x x x x x x x Div. grønnalgetråder x x Ulothrix x x x x x ANDRE Batrachospermum x Draparnaldia x x x x x x x x Oedooonium x x x x Microspora x x x x x Tribonema Sopp uidentifisert x Dinoflagellater i slim x KLASSE 1 2 3 1 1 2 5 4 2 1 2 2 2 2 3 3 3 2 3 2 2 3 3 3 3 3 2 2 2 2 2 3 2 2 2 3 3 3 3 3 3 2 2 2 2 3 2 3 3

6: Nedstrøms Trøim RA 7: Nedstrøms Ulsåk RA 8: Hemsil v/ Hesla bru 9: Oppstrøms Gol RA 10: Nestrøms Nes renseanlegg

Ramboll 68 (68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 Flå bru Krøderen inn Krøderen ut 09.08.05 30.05.06 02.08.06 12.06.07 28.08.07 29.07.08 28.07.09 07.09.10 15.06.99 09.08.99 06.09.99 13.06.00 07.08.00 04.09.00 06.08.01 11.09.01 25.06.02 23.09.02 05.07.05 09.08.05 30.05.06 02.08.06 12.06.07 28.08.07 29.07.08 28.07.09 07.09.10 15.06.99 06.09.99 13.06.00 07.08.00 04.09.00 06.08.01 11.09.01 25.06.02 19.08.02 23.09.02 05.07.05 02.08.06 28.07.09 BLÅGRØNNALGER Calothrix/Tolypothrix/Schizothrix x x x x x x x x x x x x x Stigonema mamillosum x x x Biofilm (smale tråder) Rentvannsarter x x x x x x x Anabaena/Nostoc Phormidium/Oscillatoria d < 4 um x x x x x x x x d = 4 - 10 um x x x x x x x x x x Trådformig (d < 3um) x Micracystis Planktonisk KISELALGER Didymosphaenia geminata Eunotia x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Frustulia x x x Tabellaria flocculosa x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Achnanthes x x x x x x x x x x x Fragilaria x x x x x x x x x x x x x x x x x x Synedra spp. x x x x x x x x x Ceratoneis arcus x x x x x x x x x x x x x x x x Meridion circulare x x Diatoma vulgare x x x x x x Cocconeis x x Cymbella x x x x x x x x x x x x x x Pinnularia x x x x x x x x x x x Gomphonema x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x Surirella (små) x x x Synedra ulna x x x Fragilaria ulna x x x x x x x x x Navicula x x x x x x x x x x Frustulia x Nitzschia x x x x x GRØNNALGER Zygnema Meugeotia x Bulbochaete Spirogyra Stigeocloneum Div. grønnalgetråder x Ulothrix x ANDRE Batrachospermum Draparnaldia Oedooonium Microspora Tribonema Sopp uidentifisert

KLASSE 2 2 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 1 2

Rambøll