DOCSLIB.ORG

Vassdraget I 2010

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Oppdragsgiver Regionrådet for Hallingdal v/Knut Arne Gurigard Rapporttype Årsrapport 11.03.2011 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 3 (68) REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 Oppdragsnr.: 2090362 Oppdragsnavn: Overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2010 Revisjon Årsrapport Dato 11.03.2011 Utarbeidet av Lise Irene Karlsen Kontrollert av Anne Berit Holte Beskrivelse Årsrapport for overvåking av Hallingdalsvassdraget i 2010 4 (68) OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 INNHOLD 1. OVERVÅKING AV VANNKVALITET I HALLINGDALSVASSDRAGET, 2010 (KORTVERSJON) ..................................................................... 6 2. INNLEDNING ........................................................................... 9 2.1 Bakgrunn .................................................................................. 9 2.2 Landskap, berggrunn og løsmasser .............................................. 9 2.3 Arealer, jordbruk og befolkning ................................................... 10 3. METODEBESKRIVELSE ........................................................... 12 3.1 Prøvesteder .............................................................................. 12 3.2 Tidspunkt for prøveuttak ............................................................ 20 3.3 Analyseparametre på vannprøver ................................................ 21 3.3.1 Totalt fosfor ............................................................................. 21 3.3.2 Total nitrogen ........................................................................... 21 3.3.3 Total organisk karbon (TOC) ....................................................... 22 3.3.4 pH ........................................................................................... 22 3.3.5 Alkalitet ................................................................................... 22 3.3.6 Turbiditet ................................................................................. 22 3.3.7 Tarmbakterier........................................................................... 23 3.3.8 Fargetall .................................................................................. 23 3.3.9 Kalsium ................................................................................... 23 3.4 SFTs klassifisering av forurensningstilstand og egnethet for bruk .... 24 3.4.1 Tidsveid gjennomsnitt ................................................................ 24 3.5 Metodebeskrivelse ved bestemmelse av begroingsalger ................. 25 4. KLIMA OG VANNFØRING I 2010 ............................................ 27 4.1 Temperatur .............................................................................. 27 4.2 Nedbør .................................................................................... 27 4.3 Kraftverk ................................................................................. 31 4.4 Vannføring ............................................................................... 33 5. VANNTYPE............................................................................. 33 6. ANALYSERESULTATER OG FORURENSNINSGTILSTAND I 201035 6.1 Total fosfor............................................................................... 35 6.3 Total nitrogen ........................................................................... 37 6.4 Organisk stoff ........................................................................... 37 6.5 pH og alkalitet .......................................................................... 40 6.6 Turbiditet ................................................................................. 40 6.7 Tarmbakterier........................................................................... 44 6.8 Undersøkelser av begroingsalger i perioden 1999 - 2010 ............... 46 7. EGNETHET FOR BRUK I 2010 ................................................. 48 7.1 Egnethet for råvann til drikkevann .............................................. 48 7.2 Egnethet for fritidsfiske .............................................................. 49 7.3 Egnethet for bading og rekreasjon .............................................. 50 7.4 Egnethet for jordvanning ........................................................... 51 Rambøll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 5 (68) 8. UTSLIPP FRA RENSEANLEGGENE – VIRKNING PÅ VANNKVALITETEN I VASSDRAGET ........................................................................ 53 8.1 Hol kommune ........................................................................... 53 8.2 Ål kommune ............................................................................. 54 8.3 Hemsedal kommune .................................................................. 54 8.4 Gol kommune ........................................................................... 55 8.5 Nes kommune .......................................................................... 55 8.6 Flå kommune ........................................................................... 56 8.7 Krødsherad kommune................................................................ 56 9. REFERANSER ......................................................................... 57 VEDLEGG VEDLEGG 1: ANALYSERESULTATER ELVEPRØVER 2010 VEDLEGG 2: ANALYSERESULTATER NEDSTRØMS RENSEANLEGG 2010 VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER BEGROINGSALGER 1999 – 2010 Ramboll OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 6 (68) 1. OVERVÅKING AV VANNKVALITET I HALLINGDALSVASSDRAGET, 2010 (KORTVERSJON) Det er gjennomført en felles overvåking av Hallingdalsvassdraget siden 1999. Overvåkingen omfatter Usta, Hemsila, Hallingdalselva og Krøderen, og har vært et samarbeid mellom kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. For å dokumentere den generelle tilstanden i vassdraget, er det tatt ut månedlige vannprøver fra påske til november på faste prøvesteder, spredt fra Geilo sentrum til utløpet av Krøderen. I tillegg er det tatt ut 1-2 ekstraprøver nedstrøms de største renseanleggene, for nærmere å kunne vurdere disse utslippenes virkning på vannkvaliteten i elva. Det er analysert begroingsalger i vassdraget i begynnelsen av september. Vannkvaliteten er vurdert i henhold til SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann (se tabell nedenfor). I likhet med de tre foregående årene har de fleste prøvene blitt tatt ut i tørrvær i 2010. Også for 2010 var det gode resultater for de fleste parametrene. Erfaringsmessig øker verdiene for flere av parametrene i perioder med kraftig nedbør, på grunn av overløp og raskere avrenning, spredte avløpsløsninger og / eller beiteområder. Da det ikke har blitt tatt prøver i nedbørsperioder vil resultatene for 2010 ikke fange opp situasjonen slik den har vært i vassdraget under kraftig nedbør, da vannkvaliteten sannsynligvis har vært noe dårligere. Gode resultater med hensyn på tarmbakterier i 2010 I 2010 ligger alle prøvestedene i tilstandsklassen meget god og god med hensyn på tarmbakterier, med unntak av prøvestedet Bergheim som viser tilstandsklasse mindre god. Prøvestedet Strandafjorden inn, som spesielt de siste årene har utmerket seg med høye bakterieverdier gjennom hele året, viser i 2010 en gledelig forbedring med bakterietall innenfor tilstandsklasse god for alle prøverunder. Utviklingen fra 1990 til 2010 viser at det er store variasjoner i bakterietallet i vassdraget. Lavt innhold av næringsstoffer, men også et sårbart økosystem Konsentrasjonen av næringsstoffene nitrogen og fosfor var lav på de fleste prøvestedene. Imidlertid er forventet naturtilstand (uten menneskelige tilførsler) også svært lav i Hallingdalsvassdraget. Undersøkelsene av begroingsalger viser at tilført fosfor og nitrogen er lett tilgjengelig for alger i vassdraget, og dermed raskt bidrar til økt algevekst. Økt utslipp av næringsstoffer kan dermed raskt få synlige effekter i vassdraget, ved algeoppblomstring og økt begroing. Eksempler på dette er algevekst og begroing i Strandafjorden i 2007 og 2009. Partikkeltransport (turbiditet) er jevnt lavt i vassdraget i 2010 Turbiditeten er lav eller moderat i hele vassdraget. Det ble imidlertid ikke tatt ut prøver ved kraftig nedbør. Økt avrenning ved kraftig snøsmelting og/eller regnvær kan føre til høy turbiditet. Tilstanden er meget god med hensyn på pH og god med hensyn på alkalitet Verdiene for både pH og alkalitet (bufferevne) viser tilstandsklasse meget god eller god ved alle prøvepunkter. Forsuring er ikke noe vesentlig problem i vassdraget i dag, og dette begrenser ikke det gode ørretfisket. Lavt innhold av organisk stoff Trenden som tidligere har vist seg med økt innhold av organisk stoff ved mange av prøvepunktene, videreføres med en signifikant økning for hele perioden 1990-2010 for prøvepunktene Geilo sentrum, Strandafjorden inn, Trillhus, Hemsil v/Holde bru, Noresund og Krøderen ut. OVERVÅKING AV HALLINGDALS- VASSDRAGET I 2010 7 (68) Anbefalinger for videre overvåking Overvåkingen av Hallingdalsvassdraget gir en god dokumentasjon av den generelle tilstanden i vassdraget. Det anbefales at overvåkningen av hovedvassdraget fortsetter på samme nivå som tidligere, både for å kunne dokumentere langtidstrender for vannkvaliteten, og for å dokumentere effekter av eventuelle forurensningstilførsler og gjennomførte tiltak på lokalt nivå. Videre overvåking er også i tråd både med innbyggernes interesser for god informasjon om eget nærmiljø og krav i Forskrift om rammer for vannforvaltningen. I forbindelse med gjennomføringen av denne forskriften,
Recommended publications
  • Annual Report 2008

    Annual Report 2008

    ANNUAL REPORT 2008 1 Energy makes things happen Vision, objectives and strategy Vardar is a holding company whose vision is to create value for its owner through active ownership of the company’s investments. Vardar AS – Seeking value through active ownership. Vardar’s business concept defines the company’s core operations: Vardar AS shall invest in and own energy- related activities and real estate. In the area of energy generation Vardar’s exclusive focus is on renewable energy. The company has a long horizon for its ownership, especially given the fact that green energy will see an increase in real value in the time to come. Changes in the ownership structure of subsidiaries and associated companies are made when it can help them reach their strategic objectives and ambitions for growth. develop “green” value and be a contributor and tool for meeting climate challenges. That Besides its financial objectives, Vardar also is why Vardar will also invest in research and has a distinct “green” corporate image. development projects in renewable energy The company’s investments are to help to production and related activities. History in a nutshell Transport of - Decision to transformer in purchase Vardar’s origins are in “Kraftforsyningen i Buskerud”, which was Hurum 1921. waterfall rights - Kvalheim Mykstufoss originally an integral part of the county administration’s area of Kraft AS power station. responsibility. founded. The undertaking, founded nearly 90 years ago, established a Mykstufoss regional grid and developed hydropower in Buskerud county, partly powerstation under its own name and partly with other parties. under construction. In 1990 operations were transferred to the 100% county-owned limited company Buskerud Energi.
  • 5266 72Dpi.Pdf (788.8Kb)

    5266 72Dpi.Pdf (788.8Kb)

    RAPPORT LNR 5266-2006 Forslag til metodikk for fastsettelse av miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster Med eksempler fra Numedalslågen UiO-LFI Kartgrunnlag: NLB. Alle foto: Eva Skarbøvik, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Postboks 1266 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 73 54 63 85 / 86 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 54 63 87 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Forslag til metodikk for fastsettelse av miljømål i sterkt modifiserte 5266-2006 1. september 2006 vannforekomster. Med eksempler fra Numedalslågen Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O - 25361 82 s + vedl. Forfattere Fagområde Distribusjon Eva Skarbøvik (NIVA), Brian Glover (Multiconsult), David N. Ferskvann Åpen Barton (NIVA), Åge Brabrand (LFI-UiO), Thorleif Bækken (NIVA), Jo H. Halleraker (SINTEF), Stein W. Johansen (NIVA), Geografisk område Trykket Alexander Kristiansen (Multiconsult), Svein J. Saltveit (LFI-UiO). Numedalslågen NIVA . Oppdragsgivere Oppdragsreferanse Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for naturforvaltning Tor Simon Pedersen, Steinar Sandøy Sammendrag Prosjektet er et ledd i implementeringen av EUs Vannrammedirektiv (VRD) i Norge. En metode for å fastsette miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er foreslått og uttestet i fem vannforekomster i Numedalslågen. Den foreslåtte metoden inneholder fire ulike grupper med verktøy som dels er utviklet i dette prosjektet, dels i andre prosjekt.
  • Notat2000 3.Pdf (504.9Kb)

    Notat2000 3.Pdf (504.9Kb)

    HiT notat nr 3/2000 Bruken av Hardangervidda – ressurser, potensiale, konflikter Bø i Telemark 8. – 9. april 1999 Seminarrapport Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2000 HiT notat nr 3/2000 ISSN 1503-3759 (online) ISSN 1501-8520 (trykt) Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 Porsgrunn Telefon 35 57 50 00 Telefaks 35 57 50 01 http://www.hit.no/ Trykk: Kopisenteret. HiT-Bø ã Forfatterne/Høgskolen i Telemark Det må ikke kopieres fra rapporten i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk Høgskolen i Telemark SEMINAR OM HARDANGERVIDDA Ved Høgskolen i Telemark, Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag, Bø Hardangervidda 3 Forord Seminaret blei arrangert som eit samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Telemark, Telemark fylkeskommune, Hardangervidda høgfjellstun og Hardangervidda villreinutval. Seminaret blei avvikla på Høgskolen i Bø og samla over 100 deltakarar frå ulike miljø som er opptekne av framtida på Vidda. Det blei halde 18 foredrag. Åtte av desse ligg føre i skriftleg form og er trykt i denne rapporten, medan 4 ligg føre som ”overhead/powerpoint opplegg” og er presentert saman med dei 8 foredraga på Høgskulens internettsider (adr. www.hit.no, sjå Avdeling for allmenne fag, Institutt for Natur-, helse-, og Miljøvernfag). Diskusjonen som avslutta seminaret blei leia av Olav Ullern, men er ikkje referert. Målsettinga med seminaret var å få ein oppdatert situasjonsrapport når det gjeld forvaltnings- situasjonen på Hardangervidda. Ein var ute etter synspunkt frå eigarar og brukarar når det gjeld den forvaltninga ein har i dag, og korleis dei helst ser bruken og forvaltninga i framtida.
  • Kraf Tutbygging-Naturvern

    Kraf Tutbygging-Naturvern

    RAPPORT fra kontaktutvalget Kraf tutbygging-naturvern om vassdrag som bar vernes mot krafiutbygging Trykt i Reklaetrykk A.s 13ergen 1971 á Til Det k angel ige' departemen t for industri og håndverk Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement Hovedstyret for Norges vassdrags- og elekrrisitetscesen Kontaktutvalget mtbygging-natumern, sosl hzw hatt I oppdrag B utarbeide en Ikte over vasshg som b0r unntas fra mtbygging, har avgitt sin rap- port 30. desember 1970. Som bilag tii rapporten felger : l) Kart over nedbrfeitene til de Passdrag som ~~ unntatt fra -t- bygging. 2) Kamt over vassdrag med nedbarfelt stcarre enn 100 W, sum er uber~rteeller ubetydelig bemrte av kraftutbygging. Som trykte vedlegg felger : 1. uFmel8pig im&dling om natumitenskapelige Mer- ved vassdragsrefl- leringer, Universitetet i Oslos. (Utarbeidet av cand.real. Jan Abrahamsen.) 2. a!i?iigang på og etterspørsel etter elakkhk kraft+. Notat fra fin8n5rBd Eivind Erichsen, Som utrykte vediegg f0lger innkomne utWW b: 1) Fykkemwnnene 2) Dixktowitet for jakt, viitstell og ferskvandiske 3) Den Node Turi&ore.ning og andm turktfo&ger m.v. 4) Uttalekm fra lukalforeninger formidlet gjennom Norgee Jeger- og FWzer- forbund 5) Luktalforeninger av Norges Naturvernforbund 6) Pmfastor Axel SemPee (Av praktiske hensyn er tidlige trykket materiale, fotografier og kartbilag ilsike tatt d i det utrykte vedlegget.) Ham P. Sperstad Vassd~~gdrektør Dosent, dr. Edre Elgmrk Fifiawdd Eivind Erichen Kontaktutvdget for vassdragareg. Stateas Frihdtsrgd Universitetet i Oslo Udmdirektm Gunnar Germeten Professor, dr. Olav Gj~revoZt Kommunaldepa&ment et Stateras Naturvernråd La&luzpsarkitekt Knut Ove Hilkstd Ptsgajef Ernst H. G. Wessel m NVE á INNHOLD Side Side INNLEDNING . l .4.
  • Undersøkelser På Hardangervidda 1969

    Undersøkelser På Hardangervidda 1969

    HTK Undersøkelser på Hardangervidda 1969 HISTORISK MUSEUM, UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETETS OLDSAKSAMLING, OSLO. KULTURHISTORISKE UNDERSØKELSER 1969 PÅ HARDANGERVIDDA, NORE OG UVDAL, OG HOL KOMMUNER I BUSKERUD, ULLENSVANG OG ULVIK KOMMUNER I HORDALAND. UTFØRT AV DE ARKEOLOGISKE MUSEERS REGISTRERINGSTJENESTE INNHOLD : HEIN – OMRÅDET s. I - IV , 1 - 204 VEIGDALEN s. I - VII, 1 - 120 OSA – OMRÅDET s. I - IV , 1 – 69 II FORORD De kulturhistoriske undersøkelser på Hardangervidda i 1969 ble utført for en separat "bevilgning på kr. 54 000 fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (Statskraftverkene). Den aktuelle bakgrunn var NVE's plan av mars 1968 for reguleringsinngrep i forbindelse med Eidfjord-verkene. De områder som ble valgt ut til denne forberedende undersøkelse, ligger etter lov om fortidsminner, dels i mandatområdet til Universitetets Oldsaksamling, Oslo, dels i det område som hører inn under Historisk museum, Universitetet i Bergen. Etter vanlig praksis i saker vedrørende kulturhistoriske undersøkelser i forbindelse med vassdragsutbygging ble den praktiske utførelse overlatt De Arkeologiske Museers Registreringstjeneste (DAMR). Imidlertid ble arbeidet planlagt og utført mens Hardangerviddaprosjektet for Tverrvitenskapelig Kulturforskning (HTK) var under forberedelse. Det var derfor naturlig at undersøkelsene ble sett i nær sammenheng med dette prosjektets planer og at en la arbeidet opp slik at det kunne danne et best mulig arbeidsgrunnlag for de følgende års forskningsopplegg. Ut fra dette har en gitt hele feltundersøkelsen en videre geografisk og faglig/kronologisk ramme enn tilfellet vanligvis har vært under tidligere vassdragsundersøkelser. Således har en foretatt registrering både innenfor og utenfor de soner som fysisk vil bli berørt av en eventuell regulering. Dessuten har en registrert kulturminner både fra forhistorisk tid, middelalder og nyere tid, foruten muntlig tradisjon knyttet til de aktuelle fjellområder.
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer

    Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer

    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
  • Flomberegninger I Hallingdalsvassdraget, Hemsedal, Gol Og Nesbyen

    Flomberegninger I Hallingdalsvassdraget, Hemsedal, Gol Og Nesbyen

    Flomsonekartprosjektet Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget, Hemsedal, Gol og Nesbyen Erik Holmqvist 12 2004 DOKUMENT Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012. CZ) Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Dokument nr 12 - 2004 Flomberegninger i Hallingdalsvassdraget. Hemsedal, Gol og Nesbyen (012.CZ). Rapporten erstatter tidligere flomberegninger gitt i NVE-Dokument 14-2001. Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Erik Holmqvist Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Nedre del av Rukkedøla (foto Marianne Skulstad, NVE) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: Det er utført flomberegninger for Hemsil ved Hemsedal sentrum og for Hallingdalselva ved Gol og Nesbyen som grunnlag for vannlinjeberegninger og flomsonekartlegging. Emneord: Flomberegning – flomvannføring – Hallingdalselva – Hemsil Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no November 2004 2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD.................................................................................................................................... 4 SAMMENDRAG....................................................................................................................... 5 1. BESKRIVELSE AV OPPGAVEN ........................................................................................ 6 2. BESKRIVELSE AV VASSDRAGET................................................................................... 6 Reguleringer
  • Sjeldne Fugler I Buskerud 2011

    Sjeldne Fugler I Buskerud 2011

    Sjeldne fugler i Buskerud 2011 Rapport fra den lokale rapport- og sjeldenhetskomiteen (LRSK) i Buskerud av Steinar Stueflotten Året 2011 ble et godt år hva gjelder sjeldenheter i Buskerud. Det ble også observert en ny art for fylket – stormsvale. I tillegg ble det observert flere egretthegrer og en busksanger. Andre sjeldne arter som bør nevnes, er glente, polarjo, lunde og svartkråke. Ca. 90 % av alle funn vi kjenner til av arter som står på LRSKs rapporteringsliste, var registrert på Artsobservasjoner i 2011. Saksbehandling Denne rapporten er basert på 758 registrerte observasjoner av 98 arter og 2 hybrider fra rapporteringsåret 2011. Dette er 17 % flere arter og 18 % flere registreringer enn i 2010. 2011 kommer dermed nær opp til rekordåret 2009 som hadde 100 arter og 1 hybrid. Økningen i antall arter fra 2010 har delvis å gjøre med at flere rødlistearter nå er tatt inn på rapporteringslista. Rapporten inneholder bare 4 funn fra årene før rapporteringsåret. LRSK/NSKF har i forbindelse med denne rapporten ferdigbehandlet 56 godkjenningssaker (flere av disse sakene gjelder samme funn). Av disse er kun en sak (2 %) ikke godkjent. Det er blitt oversendt 10 saker til NSKF for godkjenning i forbindelse med denne rapporten: egretthegre (5), stork (1), gullfasan (1), steintrost (1) og busksanger (2). Alle disse funnene, med unntak av steintrost, er godkjent av NSKF. 63 % av godkjenningssakene i 2011 var fotodokumenterte, dvs. en andel på linje med det vi har hatt de foregående par årene (60-65 %). F.o.m. 2011 har LRSK lagt om arbeidet sitt, slik at all saksbehandling nå blir utført ved hjelp av LRSKs saksbehandlingsmodul på Artsobservasjoner (AO).
  • Bestandssammensetning Og Tetthet Av Fisk I Hallingdalselva 2014 Til 2016

    Bestandssammensetning Og Tetthet Av Fisk I Hallingdalselva 2014 Til 2016

    Rapport nr. 60 | ISSN nr. 1891-8050 | ISBN nr. 978-82-7970-080-7 | 2017 Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk museum Postboks 1172 Blindern 0318 Oslo www.nhm.uio.no Publiseringsform: Elektronisk (pdf) Forfattere: Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Sitering: Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T. og Pavels, H. 2017. Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Rapport nr. 60, 26 s + vedlegg. ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-080-7 Fra 2011 inngår forskningsrapportene fra LFI i rapportserie ved Naturhistorisk museum. http://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/rapporter/ LFI rapporter fra 1970 til 2010 finnes på: http://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/lfi-rapporter/ Hjemmeside: http://www.nhm.uio.no/forskning/grupper/lfi/index.html Forsidebilde: Hallingdalselva ovenfor Torpomoen (stasjon 11); Svein Jakob Saltveit Alle foto i rapporten: Henning Pavels, Naturhistorisk museum Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 til 2016 Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, Trond Bremnes og Henning Pavels Antall sider og bilag: Tittel: Bestandssammensetning og tetthet av fisk i 26 sider + vedlegg Hallingdalselva 2014 til 2016. Rapportnummer: 60 Gradering: Åpen Prosjektleder: Prosjektnummer: Svein Jakob Saltveit 280203 ISSN: 1891-8050 Dato: Oppdragsgiver(e): E-CO Vannkraft 2017-03-28 ISBN: 978-82-7970-080-7 Oppdragsgiversref.: Bjørn Otto Dønnum Sammendrag: Fiskebestanden i Hallingdal (Usteåne og Hallingdalselva) på strekningen innløp Ustedalsfjorden til Stavn er undersøkt i 2014, 2015 og 2016.
  • Kartlegging Av Villreinens Arealbruk På Hardangervidda

    Kartlegging Av Villreinens Arealbruk På Hardangervidda

    NVS RAPPORT 7/2010 KARTLEGGING AV VILLREINENS AREALBRUK PÅ HARDANGERVIDDA Anders Mossing Jan Heggenes NVS RAPPORT 7/2010 ”Det er viktig for Norge – og en internasjonal forpliktelse – å ta vare på den europeiske villreinen og verdiene den representerer. Men hva er det egentlig vi skal ta vare på? Villrein er ikke bare dyret villrein, men også det brede spekter av økologiske og kulturelle prosesser som vi forbinder med arten som i ti- tusener av år var en nøkkelressurs i europeisk kultur. En villrein er en villrein når den kan leve i flokker som streifer over store områder, bruker varierte beiteområder og er en del av menneskers opplevelse og høsting” Andersen, R. & Hustad, H. (red.) 2004. Villrein & Samfunn. En veiledning til bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell. NINA Temahefte 27,80 s. Norsk Villreinsenter www.villrein.no 2 NVS RAPPORT 7/2010 Mossing, A. og Heggenes, J. 2010. Kartlegging av villreinens arealbruk på Hardangervidda. NVS Rapport 7/2010 49 s. Forsidefoto: © Olav Strand Norsk Villreinsenter Nord: NO-2661 Hjerkinn | +47 95 05 47 55 | E-post: [email protected] Norsk Villreinsenter Sør: NO-3660 Rjukan | Telefon: +47 35 08 05 80 | E-post: [email protected] Stiftelsen Norsk Villreinsenter: NO-7485 Trondheim | Telefon: +47 48 10 10 48 Org. nr: NO 990 697 809 MVA ISSN: 1891-5329 Norsk Villreinsenter www.villrein.no 3 NVS RAPPORT 7/2010 Sammendrag Norge forvalter de siste rester av vill fjellrein i Vest-Europa (Andersen & Hustad 2004). Vi har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen. Sikring av villreinens leveområder ble et nasjonalt resultatmål gjennom St.meld.
  • 1956 NOVEMBER NR.4 BLADST Yrett FOSSEKALLEN T

    1956 NOVEMBER NR.4 BLADST Yrett FOSSEKALLEN T

    1956 NOVEMBER NR.4 BLADST YRETt FOSSEKALLEN T. BERGLAND, uppnemnd av Hovedstyret. K. V. MATHISEN, uppnemnd av Ingenitsrforeningen. Utgjeve av F. E. ANDRESEN, uppnemnd av Sjef- og sekretærforeningen. Havedstyret forNorges Vassdrags, JORUN TANDE, uppnemnd av Fullmektig- og assistentforeningen. og Elektrisitetsvesen THamAsWEIBEL, uppnemnd av Norsk tjettestemannslags!gruppe. T. GRAN, uppnetnnd av Norsk Elektriker- og KraftstasJonsforbund. JOHAN JERSTAD, bladstyrar. Adresse: Norges Vassdrags- og Kjem ut 4 gonger i 4ret Elektrisitetsvesen, Drammensvegen 20, Oslo. Telefon: 56 38 90, privat: 60 90 90. Upplag 2000 Fostglrokonto: 5205. INNHALD SIDE Redaktørskifte Verdien av rå vannkraft Av generaldirektør Olaf Rogstad 3 Fjellgrunn. Av bibliotekar 0/e Rasmus Krag 4 Av Auraverkets historie. Av overingeniør Edvard Svanøe 5 Hydrologisk avdeling. Av ingeniør Ole B. Solem 10 Lederskap forplikter. Av ingeniør C. S. Sotaaen 13 Småplukk 14 Intervju med redaktøren. Av maskinmesterass. Ivar Aasen 15 Sikringsarbeid ved Glom- I det foregdende nummer meddelte vår utmerkede redaktør, fjord kraf tverk. kontorsjef Flack, at han ønsket å fratre, og han rettet en takk Av avd.ingeniør Thorleif Hoff 16 til alle de av etatens tjenestemenn og arbeidere som hadde vist positiv interesse for vårt blad ved å sende stoff til gode Driftsutvalgene. ha.rn artikler. Samtidig antydet han de store vanskeligheter som har Av diakon Arne Krogsrud 18 vært forbundet med å skaffe brukbart stoff uten honorar. Bygningsavdelingens svar . 19 Bladstyret vil fra sin side takke herr Flack for hans banebryt- 10 måter å få hjerteslag på 19 ende og store innsats for «Fossekallen». De saker som han har forelagt for oss, var alltid meget godt og grundig forberedt. For Frå utlandet oss har det alltid vært en glede å arbeide sammen med herr Flack.
  • Utslippssøknad for Nytt Renseanlegg På Nesbyen

    Utslippssøknad for Nytt Renseanlegg På Nesbyen

    200590M200657M200610M Nes Kommune FYLKESMANNEN I OSLO OG VIKEN Postboks 325 1502 MOSS Norge Deres ref. Vår ref. Dato 18/01520-21 25.06.2019 Utslippssøknad for nytt renseanlegg på Nesbyen Nes kommune oversender utslippssøknad for det nye avløpsrenseanlegget på Nesbyen. Søknaden ligger vedlagt. Fint om dere kan bekrefte mottatt utslippssøknad. Med hilsen Guro Langslet Lilleslåtten avdelingsingeniør kommunalteknikk/VA Godkjent og ekspedert uten underskrift Rukkedalsvegen 46 , 3540 NESBYEN Tlf.: 32 06 83 00 Kontonr: 2351.20.92691 www.nes-bu.kommune.no Org.nr: 964951640 [email protected] Nes Kommune, Buskerud Søknad om ny utslippstillatelse for Nesbyen renseanlegg Utgave: 618148-03 versjon 5 Dato: 21.06.2019 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Nes kommune, Buskerud Rapporttittel: Søknad om ny utslippstillatelse for Nesbyen renseanlegg Utgave/dato: 618148-03 versjon 5/ 21.06.2019 Filnavn: Søknad om utslippstillatelse.docx Arkiv ID Oppdrag: 618148-03 –Nesbyen renseanlegg Oppdragsleder: Knut Robert Robertsen Avdeling: Vann og miljø Fag VA-utredninger og forvaltning Skrevet av: Maria Haugen, Anne Margrethe Mosland, Kjell Terje Nedland, Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Kjell Terje Nedland Asplan Viak AS www.asplanviak.no Nes Kommune i Buskerud Asplan Viak AS 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Nes kommune Buskerud for å utarbeide en ny søknad om utslippstillatelse for Nesbyen renseanlegg. Guro Langslet Lilleslåtten og Anders Halland har vært kontaktpersoner for oppdraget. Knut Robert Robertsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Maria Haugen, Anne Margrethe Mosland og Kjell Terje Nedland er oppdragsmedarbeidere fra Asplan Viak AS. Ås, 21.06.2019 Knut Robert Robertsen Kjell Terje Nedland Oppdragsleder Kvalitetssikrer Nes Kommune i Buskerud Asplan Viak AS 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Søknad om utslippstillatelse ...........................................................................................................