komponistmøter barnearrangementer ULTIMAinstallasjoner seminarer scenekunst opera dans konserter Innhold/contents

Jo Michael Stein Henrichsen

to BRITISK LYD ...... 58 Bli en døråpner!...... 4 Fo Become a door opener! ...... 6 Hild Borchgrevink Be not afeard; the isle is full of noises...... 58 Geir Johnson Be not afeard; the isle is full of noises...... 59 Ultima 2007: I ukjent land ...... 7 Ultima 2007: In unknown lands...... 11 Anders Førisdal Fra Beckett til doku-såper...... 60 From Beckett to a documentary soap...... 63 unike kvinnestemmer ...... 14 Ian Pace Hild Borchgrevink Tradisjon og nytenkning. Et personlig tilsvar til Dillons En japansk vulkan...... 16 The Book of Elements ...... 66 A Japanese Power Station...... 21 Tradition and invention. A personal response to Dillon’s The Book of Elements...... 68 Geir Johnson Musikalske mytologier...... 24 Musical mythologies...... 25 SCENE/utstilling ...... 70 Marianne Dyrnes Vallat DANSK LYD...... 26 Verdensteatret...... 70 Hild Borchgrevink Verdensteatret...... 73 To høvdinger...... 26 Two Chieftains...... 28 Eli Engstad Risa Rebekka...... 74 Jakob Weigand Goetz Rebekka...... 77 Kulturens byrde...... 29 The Load of Culture...... 33 Selene Wendt Equatorial Rhythms: Å lytte til rytme i kunst...... 80 Katrine Ganer Skaug Equatorial Rhythms: Listening to the rhythm of art...... 83 Paradoksenes møtepunkt: Et samarbeid om lengsel...... 36 Paradoxes meet: A collaboration about longing...... 40 Ida Habbestad Shelter – på leiting etter tilflukt...... 85 Shelter – in search of refuge...... 88 H.K.H. Kronprins Haakon, Ultimafestivalens høye beskytter NYE VERK...... 42 HRH Crown Prince Haakon, Royal Patron of the Ultima Festival ANDREW SMITH Ultimas urframføringer...... 42 Ultima’s premier performances ...... 43 INFORMASJON ...... 90 Billetter Tickets...... 90 Hild Borchgrevink Vent litt lenger – en samtale med Ole-Henrik Moe...... 44 Administrasjon Administration...... 91 Wait a little longer - a conversation with Ole-Henrik Moe...... 49 Ultima takker Ultima wishes to thank...... 94 Emil Bernhardt Spillesteder Venues...... 95 Spor av det gamle i det nye og omvendt? ensemble recherche 52 Traces of the old in the new? ensemble recherche ...... 55 PROGRAM PROGRAMME...... 97 A nn I ren Ødeby to: Bli en døråpner! f o En nyere, bredt anlagt amerikansk undersøkelse om folks forhold til kunsttilbudet i de store byene påviste et interessant forhold. Hele skalaen av intervjuobjekter fra de som jevnlig oppsøkte kunsttilbud, til de som aldri hadde benyttet slike tilbud, var enige om én ting: De håpet at barna deres ville bli kunstinteresserte.

For oss som oppsøker kunst, enten det Det er viktig å understreke at Ultima Når også de som ikke benytter kunst­ er litteratur, teater, billedkunst, musikk både skal formidle moderne kunst­ tilbudet håper at deres barn vil gjøre eller andre kunstformer, er det vanske- uttrykk til et kunstinteressert publikum det, gir det en klar indikasjon på at lig å forestille seg et liv uten tilgangen og i tillegg arbeide for at dette kunst­ kunstopplevelse generelt oppleves til denne rikdommen av opplevelser, interesserte publikummet skal vokse, i som viktig, attraktiv og berikende. erfaringer og innsikt. For de som i til- antall og innsikt. Ultima vil skape større Hvorfor da ikke flere oppsøker kunst legg lar seg utfordre av samtidskunst, kunstforståelse og interesse. I et sam- kan henge sammen med ulike forhold, ville livet blitt temmelig endimen­ funn i stadig hurtigere endring har det hvorav ett kan beskrives slik: De aller sjonalt om ikke stadige utfordringer stor betydning å kunne forstå sam­ fleste kunstinteresserte er guidet inn i skjerpet våre sanser og vår emosjonelle, tidens uttrykk og kommunisere om kunstens verden av et familiemedlem intellektuelle beredskap. deres innvirkning, både på et kollektivt eller en venn. Ultima vil åpne dørene for og et individuelt plan. deg som kjenner festivalen og ønsker Ultima skaper en møteplass hvor forut- å bli utfordret, og for deg som ikke vet setninger for kunstnerisk utvikling og I sitt syttende år er Ultimafestivalen et hva som venter, men som er nysgjerrig. skapende virksomhet etableres. Festi­ befestet begrep både nasjonalt og ­Å åpne nye dører krever mot, men for valen skaper et kreativt gravitasjonsfelt internasjonalt, og institusjonen presen- den som våger, venter ny kunnskap og med rekkevidde utover selve festival­ terer årlig det mest omfattende program nye erfaringer. programmet. Gjennom Ultima får også av sitt slag i Norden. I løpet av 17 dager kunstinstitusjonene en mulighet til å med konserter, forestillinger, installasjoner Kunstinteresse oppstår gjennom gode skjerpe sin kompetanse på samtids- og forelesninger gir et bredt spekter av kunstopplevelser. Ultima er full av mulig­ kunstfeltet ved å delta på en arena der utøvere solide blikk inn i hva som fore- heter: Bli en døråpner – bring en venn! man kan presentere mer komplekse går av skapende kunst innenfor musikk verk, ofte i samspill med et internasjonalt og tilliggende kunstformer i vår tid. kunstmiljø. Slik utvikles en innsikt både I samspill med en lang rekke internasjo- hos utøvere og institusjoner som i neste nale samarbeidspartnere sikres aktuali- runde blir forutsettende for kommunika- tet og kvalitet på et nivå vi kan ha god Stein Olav Henrichsen sjonen med et moderne publikum. grunn til å være stolte av. Styreleder i Ultima

  Become a door-opener! I ukjent land

Jeg er en fattig lirendreier Gjennom de siste 20-30 år har mye en- A recent, broad-based American survey a forum in which it is possible to present The fact that many who do not seek out som kun min lirekasse eier, dret seg i vårt musikkliv, og norsk sam- of the way in which people relate to complex works, often in collaboration the arts hope that their children will, in- tidsmusikk har opplevd en voldsom what is on offer in the arts in major with an international artistic environ­ dicates that experiencing art is consid- men ingen fatter oppblomstring og fornyelse. Det som ­cities revealed an interesting fact: the ment. In this way performers and insti- ered to be something important, aa ingen skatter likevel slår en som har vært med nesten entire spectrum of interviewees, rang- tutions can achieve an insight which in attractive and enriching. The reason hvor høit jæ har opofret mig hele veien, er med hvilken manglende ing from those who regularly sought turn becomes a prerequisite in commu- why more people do not seek out the nysgjerrighet denne delen av musikken out the arts to those who had never nicating with a modern audience. arts may have many causes, one of har blitt møtt. Man skulle jo tro at offen­ done so, agreed upon one issue. They them perhaps being that the majority of Ett av Magne Hegdals minst kjente verk tligheten ville se det som en utfordring hoped that their children would be- It is important to emphasize that those who are interested in the arts have er dukkeoperaen Lirendreieren fra 1990, å gi den nye musikken en omtale eller come interested in the arts. ­Ultima’s task is both to present modern been introduced to art through a family for to sangere, seks musikere og tre en kritisk vurdering, for ikke å si løfte forms of art to its audience, and to work member or friend. Ultima wishes to dukkespillere. I operaen, som er bygget den fram når noe er bra. Men den nye For those of us who regularly seek out towards greater insight into modern open doors for those who are familiar over en skillingsvise, forteller Hegdal musikken behandles til tider som en the arts, whether in the form of litera- art, as well as increased audience num- with the festival and seek fresh chal- historien til en omvandrende lirekasse- uønsket flyktning i eget land, i en form ture, theatre, painting, music, or in any bers. In a society characterized by in- lenges, and for those who do not know mann som møtes med uforståenhet og for indre eksil. Den står der som den other form, it is difficult to imagine life creasingly rapid change it is vital to be what the festival holds in store, but are intoleranse overalt hvor han kommer. ukjente lirendreieren, og synger sine without access to this wealth of enjoy- able to understand contemporary artis- nonetheless curious. It takes courage Gjennom årelang vandring har liren- sanger, men overdøves av støyen fra ment, experience and insight. For those tic idioms and describe their influence to open up new doors, but for those dreieren lært hva det vil si å represen- samfunnet for øvrig. Enkelte medier er of us who welcome the challenge of at an individual and at a collective level. who dare, await fresh knowledge and tere det ukjente, og selv om det eneste mer opptatt av å gi plass til kunstnere contemporary art forms, life would new experiences. han ønsker er å spille sine sanger, blir som vil blotte bakenden i landets stør- ­become tediously one-dimensional Now in its seventeenth year, Ultima han møtt med utakknemlighet og ste aviser under henvisning til ytrings- without the challenges of modern art has become an established concept Interest in art comes through positive ­trusselen om bortvisning. friheten, enn av å gi kvalifisert respons sharpening our senses and our emo- both nationally and internationally, experiences. Ultima is rich in oppor­ på mindre høylytte og mer sammen- tional, intellectual awareness. presenting an annual festival whose tunities: become a door-opener, bring Gjennom denne lille allegorien temati- satte kunstneriske utsagn. I et fredelig programme is the most extensive of along a friend! serer Magne Hegdal den undringens demokrati som Norge, som ligger langt Ultima represents an arena in which its kind in the Nordic countries. In the erfaring som den annerledes tenkende fra verdens konfliktsentra, skulle man requisite conditions for artistic devel- course of seventeen days of concerts, får ved å bli bedømt som annerledes av kanskje tro at det også hadde vokst opment and creative activity are esta­ performances, installations and lectures, flertallet. fram en større åpenhet for annerledes blished. The festival constitutes a a wide variety of performers offer a tenkende. creative gravitational field which cross-section of the latest in contem- reaches beyond the festival pro- porary music and related art forms. Men kunsten, kunsten! Fremfor alt i verden! Nå trenger ikke marginalisering å være gramme. Through Ultima, art institu- In collaboration with a number of inter­ For den er alt mit ærbe, al min færden; en tragedie. Det skaper også et frirom tions have the opportunity to raise national institutions, quality and rele- Ja kunsten leve! å være i utkanten av offentlighetens their level of competence in the sphere vance are ensured at a level of which Stein Olav Henrichsen For kunsten stræve søkelys. Allegorien til Magne Hegdal kan of contemporary art by participating in we have good reason to be proud. Chairman of the Board, Ultima Aa dreie lira skal jeg til min død. uansett være en passende introduksjon

  H åkon Styri to: Fo til et forsøk på å trekke fram noen av Under sykehusopphold på 1940- og unike symbioser som gjør det vanskelig lige kunstner. Dette aspektet ble disku- Av kvinnelige solister vil vi kunne høre Books vil bli framført av italienske hovedlinjene i årets Ultimaprogram. 50-tallet fikk Scelsi interesse for impro- å vite hvordan et slikt verk skal kunne tert etter forrige års festival, og vi har en rekke: Hege Høisæter har hoved­ ­Amelia Cuni og medmusikanter i Kultur­ Også i år håper vi å stimulere til disku- visasjon og lytting til musikkens indre leve videre uten den personen det er forsøkt å gjøre noe med det i årets rollen i Glenn Hauglands opera Rebekka, kirken Jakob. På en måte er det logisk sjon og debatt om musikkens eget ut- klang. Dette viste seg å helbrede hans skrevet til. programsetting. Vi har en lang rekke mens Marianne Andersen synger i at sentrale vokalverk av de to settes sagn: Hva var det egentlig vi hørte nå? mentale lidelse, og samtidig ledet det originale kvinnelige kunstnere med ­Justin dello Joio’s opera Blue Mountain. opp i sammenheng. Deres beundring Hva forteller det om samfunnet vi lever ham mot en ny forståelse av musikalske i festivalprogrammet, både som ska- Maja Ratkje synger sitt eget verk for hverandres verk var gjensidig, de i, hvordan korresponderer det med prosesser. De mensker er saa utaknemmelige, pende og utøvende kunstnere Derfor ­Concerto for Voice (moods IIIb), mens hadde begge utfordret og vendt våre egne liv og estetiske preferanser? Di priser ei min iver, nei de sige, er det interessant når stipendiat Astrid hennes partner fra improvisasjons­ ­ryggen til den europeiske avant- Men selv om vi håper, er det nærlig- Samtidig forble han en ensom skikkelse, At jeg er doven, Kvalbein kommer til å reise både ensemblet SPUNK, Lene Grenager, garden på samme tid, nemlig slutten gende å forvente at disse spørsmålene i Italia til og med ganske neglisjert, At derfor loven denne og den eurosentriske problem­ ­presenteres med en portrettkonsert. av 1950-tallet. vil drukne i en markskrikersk medie­ mens den internasjonale interessen Mig burde skikke strax tor landet ut. stillingen i et seminar i regi av Norges Elisabeth Holmertz synger Claude virkelighet. Det er i alle fall mange av vokste gjennom 1970- og 80-tallet. Da musikkhøgskole under Ultima. ­Viviers Lonely Child, mens trioen Ellen vår tids kunstnere som vil kjenne seg den franske spektralskolen oppsto, var Ugelvik, Sigyn Fossnes og Lene Internasjonale komponistprofiler: igjen i lirendreierens historie hos Giacinto Scelsi ett av navnene de viste Equatorial Rhythms Den spanske sangerinnen og kompo- ­Grenager urframfører en klavertrtio Vivier, Sciarrino, Newman, Dillon, Magne Hegdal. Ett av de første navn til som sine inspirasjonskilder. Slik har Marginaliseringen har mange former. nisten Fátima Miranda gjester Norge av Ida Heidel. Nørgård som faller en inn er Giacinto Scelsi. Scelsi kommet til å bli en av de ”ure- En av dem er eurosentrismen, som gjør for første gang med forestillingen Ultima har ikke én festivalkomponist i gjerlige” stemmene, en av de kompo- at kunstuttrykk fra andre steder enn de ­Diapasion. Miranda er en utrolig utøver, En unik opplevelse kan vi også vente år, vi har mange. Fra Danmark nistene som man ikke kunne føye inn store sentra har hatt problemer med med en stemme som spenner over fire oss av Scelsis forbilde gjennom et langt presenterer vi Per Nørgård og Pelle Mellom øst og vest i estetiske skoler eller leire. å slå igjennom. Vi har i år valgt å være oktaver, og i tillegg med en impone- liv, John Cage, hvis Solo 58 fra Song Gudmundsen-Holmgreen i spissen for Når man står på takterrassen i huset til med på et stort anlagt samarbeid med rende scenisk framtoning. Hennes før- Giacinto Scelsi ved Forum Romanum, Scelsis kanskje mest mytologiske verk Stenersenmuseet og Du Store Verden! ste besøk i Norge er muliggjort innser man med ett at hans beskrivelse er det stykket som vi har invitert Michiko kalt Equatorial Rhythms. gjennom et samarbeid med Samtids- av seg selv som en som levde på gren- Hirayama til å framføre på festivalens festivalen. Det er for øvrig også forestil- sen mellom øst og vest, gir mening. siste dag, Canti del Capricorno, Denne tittelen er satt på prosjektet med lingen Shelter fra New York, som er Var han en budbringer om et nytt tone- ­”Stenbukkens sanger”, som er skrevet mer enn 20 lydkunstnere fra Brasil, Viet- skrevet for de tre sangerne i Trio språk som samtiden overså? Om det for henne. Tidlig på 1960-tallet møtte nam, Sri Lanka, Venezuela og andre for ­Mediæval. Shelter er et multimedialt har striden gått siden hans død i 1988, Scelsi denne unge sangerinnen, som oss fjerne strøk, der alle kunstnerne har oratorium fra vår tid, med mahlerske og hans livsverk kom til å få en stadig da hadde gjort Madame Butterfly 200 det til felles at de kommer fra en kultu- dimensjoner og et vidunderlig visuelt viktigere posisjon i musikkhistorien de ­ganger i italienske operahus, som rell bakgrunn utenfor den europeiske språk. Musikken er komponert av tre siste år av 1900-tallet. Få andre kan til- hadde sunget Boulez, og som boksta- hemisfæren. Ultimas bidrag i denne profilerte navn i New Yorks musikkliv, skrives rollen som overgangsfigur som velig talt forlangte at han skrev ferdig sammenheng er komponisten Vu Nhat David Lang, Julia Wolfe og Michael Scelsi. På sett og vis er han en like sen- dette verket til henne, som hun siden Tan som kommer fra Vietnam, og som Gordon. Verket tar opp i seg og videre- tral figur som en Schönberg eller Nono, har framført verden over. Nå er hun 84 vil være deltaker både på utstillingen og bringer Trio Mediævals klangideal, og sett i musikkhistorisk perspektiv. Her er år, verket halvparten så gammelt, og konserten med samme tittel. Gjennom inkorporerer det i en moderne orkes- det meste med, en villet komponist- hun kommer til Ultima for å gjøre det dette løftet ønsker vi å være med på tersats sammen med en komplisert og gjerning allerede fra 1920-tallet, studi- for andre gang. Forrige gang var i 1991, å bidra til å gjøre andre estetiske uttrykk til tider overveldende videosymfoni. ene i tolvtoneteknikk, deretter en og det var en utrolig opplevelse da. bedre kjent for vårt publikum. søken etter et personlig uttrykk som Hun sier selv at dette kanskje blir hen- Andre skapende kvinner på program- ledet ham stadig tydeligere i retning nes siste framføring av verket, men når Unike kvinnestemmer met er blant annet Maja Ratkje, Ann Iren Ødeby. m a gne Hegd l av en intuitiv komposisjonsform, basert man møter henne kan man nesten ikke Men en annen form for sentrisme kan Lene Grenager, Åse Hedstrøm, Ragnhild to:

på lytting etter en indre erfaring. tro det. Canti del Capricorno er av de være fokuset på den skapende mann- Berstad og Malin Bång. fo

  flere andre navn. FraE ngland kommer i Østlandsområdet, og kommer til å gi Edvin Østergaard får en aften i Kultur- urframføringer av James Dillon og Chris litt av et lydinntrykk i Ultimas nye kirken Jakob, der verket Den 7.himmel- In unknown lands Newman. konsertsal på Løren, ­anonhallen. retning vil få sin uroppføring sammen I tillegg kan man høre Kringkastings­ med bearbeidelser av norske folketoner. Musikk av fransk-kanandiske Claude orkestret spille Autoritratto nella Notte ­Vivier har ikke tidligere vært spilt i i konserten Ørets teater. Men hvor ble det så av lirendreieren i I am a poor organ grinder Sometimes one is struck, however, by border between east and west. Was he Norge. I år spiller Kringkastingsorkes- alt dette? Jo, han dukker opp igjen who owns nothing but his barrel organ, the way in which this music is met with a messenger, bringing news of a new tret et av hans sentrale verk, Lonely under årets Ultimaprogram. Du kan yet nobody knows a lack of curiosity. The new music is musical language that others over- Child for sopran og orkester. Vivier er Den 7.himmelretning treffe ham i Trikkestallen på Torshov tre and nobody values sometimes treated as an unwelcome looked? This question has been debated en av de ”unge døde”, og hans livsverk Scelsi valgte å gå innover, som en form dager, og kanskje burde vi benytte an- how great my sacrifice has been. refugee in its native land. Certain media since his death in 1988, and his life’s er fortsatt for en stor del ukjent, fordi for introspeksjon, for å komme ut av ledningen til å reflektere over om ikke are more interested in giving space to work has come to have an increasingly det ble liggende hos en forlegger som ­serialismens musikkforståelse. Begre- kunstneren og flyktningen har noen- One of Magne Hegdal’s least known artists who wish to expose their rear in important musical-historical status in ikke var seg sitt ansvar bevisst. I kom- pet ”den syvende himmelretning” er lunde sammenfallende skjebne i vår tid. works is his puppet opera Lirendreieren the nation’s leading newspapers with the final years of the 20th century. Few mende år kan vi kanskje få anledning til benyttet for å beskrive denne veien Lirekasesmannens takk for den relative (The Organ Grinder) from 1990 for two reference to freedom of speech than others can be attributed such a transi- å bli bedre kjent med ham som regnes innover. Det har blitt en inspirasjons- frihet han har, gir også mening til vår singers, six instrumentalists and three giving a qualified response to quieter tional role as Scelsi. In a way he is just for den viktigste komponist i Canada kilde for mange komponister siden. situasjon: puppeteers. The opera, based on a penny and more complex artistic statements. as an important figure as Schönberg or etter Murray Schaefer, som for øvrig For selv om Scelsi ikke dannet skole, ballad, tells the story of a travelling organ Nono, seen from a historical perspec- også finnes i årets program. åpnet han for andre forståelser av grinder. Through years of travelling he Marginalization, however, does not tive. His career was just as full, begin- ­verket, gjennom den indre lyttende Men jeg er gla, thi jeg har den bevidsthed, has learnt what it means to represent have to be a tragedy. It can also create ning with a will to compose in the Som del av programmet i Ultima i år ­erfaringen. Også i norsk musikk finner At gamle Norge er e’ kjærlig fristed the unknown, and even though all he a free space at the edge of the public 1920s, studies in 12-tone techniques, fol- har vi fått til en presentasjon av sentrale vi paralleller her. Først og fremst bør vi For alle dom som wants to do is to play his songs he is eye. These things notwithstanding, lowed by a quest for a personal idiom verk av de tre store italienske kompo- nevne Ole-Henrik Moes verk Vent Litt Er inte glømsom, met with ingratitude and the threat of Magne Hegdal’s allegory is an appro- which led him more and more clearly nistene Nono, Scelsi og Sciarrino. Det Lenger som endelig vil få sin fullsten- Men tjener kunsten trofast til sin død. being turned away. priate introduction to a presentation of towards an intuitive form of composing. er fortsatt en sult etter å høre denne dige framføring, et verk der Moe har some of the main themes of this year’s musikken, og selv om navnene er blitt lyttet seg gjennom strykernes skjulte In the course of this small allegory Ultima programme. We hope to en- During prolonged hospitalization in kjent for vårt publikum er musikken overtonespektra. Magne Hegdal examines the experience courage discussion and debate about the 1940s and 1950s Scelsi became in- ­relativt lite spilt. Av Scelsis orkesterverk which those who think differently acquire the nature of music: What was it exactly terested in improvisation and the inner har vi for eksempel fortsatt til gode Ole-Henrik Moe er jo her noe så through being judged as different by we heard? What can it tell us about the sound of single tones. This proved to å høre noen av dem i konsertsalen. unikt som fiolinsolist med Arditti­ the majority. society we live in, how does it corre- be a successful cure for his mental dis- Det vil bli forsøkt rettet på i år, med kvartetten, vel den eneste komponist spond with our own lives and aesthetic ease, while at the same time leading en framføring av Konx-Om-Pax. som har fått lov til å innta en slik posi- But art, art! preferences?. But there are many artists him towards a new understanding of sjon i kvartettens historie. Det blir i alt More than anything in the world! of today who will be familiar with the musical processes. Vår tidligere festivalkomponist Salvatore tre urframføringer av Moes musikk For it is my whole work, my whole journey; organ grinder’s story. One of the first Sciarrino er representert med med tre under Ultima, I tillegg til Arditti­ long live art! that springs to mind is Giacinto Scelsi. He remained, however, a lonely figure; store verk – Studi per l’Iintonazione del kvartettens konsert vil asamisimasa For I shall strive for art he was even neglected in Italy while in- Mare for 100 fløyter, 100 saksofoner og presentere et nytt kammerverk av Geir Johnson and grind my organ until I die. Between east and west ternational interest in his work grew solister, og det nylig fullførte Quaderno ham, og Anders Førisdal og Kjell Tore When standing on the rooftop terrace throughout the 1970s and 80s. When di strada for barytonsolist og ensemble. ­Innervik spiller et nytt mikrotonalt Much has changed in our music life of Giacinto Scelsi’s house near the the French school of spectral music arose, De bortimot 200 blåserne som skal verk for gitar og slagverk. Moes during the last 20-30 years, and Norwe- Forum Romanum you quickly realize Giacinto Scelsi’s name was cited as one tolke havets intonasjoner blir rekruttert Ciaccona vil dessuten bli framført gian contemporary music has under- the importance of his description of of its sources of inspiration. Thus Scelsi fra kommunale musikkskoler og korps av fiolinisten Kari Rønnekleiv. festivaldirektør gone tremendous growth and renewal. himself as being one who lived on the has come to be one of the “ungovernable”

10 11 voices of contemporary music, a com- ing recognition. This year we are enter- ­Norway has been made possible through gramme important vocal works by much in demand; even though the the only composer to have done so in poser who could not be placed in any ing into a large-scale collaboration collaboration with the theatre festival these two composers. Their admiration names are familiar to our audience, their the group’s history. All in all there will aesthetic camp. called Equatorial Rhythms with the Samtidsfestivalen 2007. Another joint of each other’s music was mutual; they works are relatively seldom performed. be three first performances of Moe’s Stenersen Museum and the organiza- venture is the work Shelter from New both challenged and ultimately turned We have yet to hear, for instance, any of music during Ultima; in addition to the Scelsi’s most mythological work is ar- tion Du Store Verden! York, written for the three singers of their back on the European avant- Scelsi’s orchestral music in concert, a sit- Arditti’s concert asamisimasa will pre­ guably the very work we have invited Trio Mediæval. Shelter is a multimedia garde at the same time, towards the uation we intend to rectify this year with sent a new chamber work, and Anders Michiko Hirayama to perform on the The project involves over 20 sound oratorio for our time with Mahlerian di- end of the 1950s. a performance of Konx-Om-Pax. Førisdal and Kjell Tore Innervik will per- last day of the festival, Canti del Capri- ­artists from Brazil, Vietnam, Sri Lanka, mensions and a wonderful visual lan- form a new work for microtonal guitar corno, written especially for her. Scelsi Venezuela and other (to us) distant re- guage. The music was composed by International composers: Vivier, Regarding our previous festival com- and microtonal percussion. Ole-Henrik met her as a young singer in the 1960s; gions, their common feature being that three high-profile names from New ­Sciarrino, Newman, Dillon, Nørgård poser Salvatore Sciarrino, he is repre- Moe’s Ciaccona will also be performed she had sung Madama Butterfly some they all come from cultural backgrounds York’s contemporary music scene, Ultima has not just one festival com- sented with three major works – Studi by violinist Kari Rønnekleiv. 200 times in Italian opera houses, she outside the European hemisphere. David Lang, Julia Wolfe and Michael poser this year, we have many. From per l’Intonazione del Mare for 100 flutes, had sung Boulez, and she literally de- ­Ultima’s contribution has been to invite Gordon. The work incorporates and Denmark we present Per Nørgård and 100 saxophones and soloists, and the A concert at Kulturkirken Jakob will be manded that Scelsi should finish this the Vietnamese composer Vu Nhat Tan sets off Trio Mediæval’s unique sound Pelle Gudmundsen-Holmgreen at the recently completed Quaderno di strada devoted to music by Edvin Østergaard, work, which she has since performed who will take part in the exhibition and within the context of modern orches- forefront of a number of Danish com- for baritone solo and ensemble. The in which his work Den 7. himmelretning all over the world. Now 84, and the concert of the same name. With this in- tral textures and a complex, sometimes posers. From England we offer two first nearly 200 wind players who will inter- (The Seventh Point of the Compass) will work half that age, she visits the Ultima itiative we hope to be able to bring overwhelming, video symphony. performances of works by James Dillon pret the intonations of the ocean have receive its first performance together Festival to sing it for the second time other aesthetic forms of expression to and Chris Newman. been recruited from local music with reworkings of Norwegian folk tunes. here. The previous occasion was in the attention of our audience. Other female soloists during the festi- schools and wind bands in the south- 1991, and it was a remarkable experi- val include Hege Høisæter who sings Music by the French-Canadian com- east of Norway, and they are bound to But what has become of the organ ence. Michiko Hirayama says that this Unique women’s voices the principal role in Glenn Erik Haug- poser Claude Vivier has never previously make quite an impression in Ultima’s grinder in all of this? He does put in an may be her final performance of the Another form of centrism is undoubt- land’s opera Rebekka, and Marianne been performed in Norway. The Norwe- new concert arena at Løren, Kanon­ appearance in Ultima’s programme. piece, but when you meet her it is diffi- edly one focusing on the male as crea- Andersen in Justin dello Joio’s opera gian Radio Orchestra makes amends hallen. The third of Sciarrino’s three You can see him at the Trikkestallen cult to believe it. Canti del Capricorno is tive artist. This aspect was discussed Blue Mountain. Maja Ratkje sings her this year by playing one of his most im- works, Autoritratto nella Notte, will be theatre at Torshov for three days; and one of those unique symbioses which after last year’s festival, and we have own work Concerto for Voice (moods portant works, Lonely Child for soprano performed by the Norwegian Radio the gratitude of the organ grinder for make it difficult to imagine how such a tried to do something about it this year’s IIIb), while her partner from the impro and orchestra. Vivier died young and his ­Orchestra in a concert entitled “Ørets the relative freedom he has, also gives work could have a life without the per- programming. It is therefore of great group SPUNK, Lene Grenager, is fea- music is still largely unknown, mainly teater” – Theatre for the Ear. meaning to our own situation: son for whom it was written. interest that the critic Astrid Kvalbein will tured in a portrait concert. Elisabeth because it was left in the hands of an address both this and the eurocentric Holmertz sings Claude Vivier’s Lonely ­irresponsible publisher. In the coming The seventh point of the compass But I am glad, for I am aware The people are so ungrateful subject in a seminar at the Norwegian Child, while a trio consisting of Ellen years we will perhaps have the oppor­ The term “seventh point of the compass” That old Norway is a welcome refuge They do not praise my eagerness, no; Music Academy during Ultima. Ugelvik, Sigyn Fossnes and Lene tunity to become better acquainted has been used to describe Scelsi’s jour- For all those who they say Grenager will give the first perform- with the music of this composer who is ney inwards. In Norwegian music there Do not forget, That I am lazy We have invited many highly original ance of a piano trio by Ida Heidel. considered to be the most important in are parallels to this school of thought. But faithfully serve the arts until their That the law female artists to the festival, creators Canada after Murray Schaefer, also First and foremost is Ole-Henrik Moe’s death. Should send me out of the land. and performers alike. The Spanish We can look forward to a unique expe- ­represented on the programme. work Vent Litt Lenger which finally re- singer and composer Fátima Miranda rience from one of Scelsi’s life-long ceives a complete performance; this is Equatorial Rhythms visits Norway for the first time with her sources of inspiration, John Cage, As part of this year’s programme we a work in which Moe has listened in Geir Johnson Marginalization has many forms. One production Diapasion. Miranda is a re- whose Solo 58 from Song Books will be have put together a presentation of depth to the hidden harmonic spectra of them is eurocentrism – forms of ar- markable performer with a voice span- performed by the Italian singer Amelia some of the most important works by of string instruments. Ole-Henrik Moe tistic expression from places other than ning four octaves, and an impressive Cuni and fellow musicians at the Kultur­ the three great Italian composers Nono, also appears in the unique role of vio- the major centres have problems gain- presence on stage. Her first visit to kirken Jakob. It seems logical to pro- Scelsi and Sciarrino. This music is still linist with the Arditti Quartet, probably Festival Director

12 13 Unike kvinnestemmer Mike Minehan to: tor inge redalen A nkibode kinbiyi Fo to: to: Fo f o I n s titute for L iving V oice to: Fo Ås a Maria Mikkel s en, K olonihaven to: f o maja ratkje maja A melia cuni melia Fátima Fátima trio mediæval trio michiko hirayama michiko M iranda Michiko Hirayama synge japansk folke- En japansk vulkan musikk hos naboen i Roma. – Etterpå skrev han om flere av solo- stykkene sine for instrumenter til o: I n s titute for L iving V oice Michiko Hirayama kommer til årets festival med Giacinto Scelsis Canti del ­vokalverker og sendte dem til meg. t Jeg forstod veldig lite av dem, forteller F o Capricorno, som Scelsi skrev i samarbeid med henne mellom 1962 og 1972. ­Hirayama. – Det var enkeltstående toner som skulle vare i flere minutter, 84 år gammel er hun den eneste i verden som framfører dette verket. og det stod ingen ting om hva man skulle gjøre med dynamikk eller klang. Men jeg ble nysgjerrig, og så begynte vi å arbeide sammen. Av Hild Borchgrevink – Da vi arbeidet med den aller første lager akkurat sånne lyder. Forstår du? komposisjonsundervisning – blant Hvorfor er det bare deg som framfører canto husker jeg at Scelsi bad meg om Hver canto har sitt eget landskap, og annet studerte han tolvtoneteknikk Canti del Capricorno? å lage en lyd som om jeg skulle kaste for hver ny sang skjer det en forandring med en elev av Arnold Schönberg. Men opp. Først synes jeg det var ubehagelig, i dette landskapet. mens han oppholdt seg i Sveits under – Etter den mentale krisen sluttet Scelsi det er jo en uhøflig lyd som man aldri krigen, ble han mentalt syk og var inn- å skrive noter. Canti ble laget ved at vi lager med vilje, men han insisterte. Kort etter at annen verdenskrig var lagt på psykiatrisk sykehus i flere år. improviserte. Jeg sang, og Scelsi spilte Ghaaarrg! Ghooorg! slutt, gikk en ung sangerinne ombord i inn det jeg sang på en Revox båndopp- et skip i Tokyo. Litt over en måned se- – Han snakket aldri om denne tiden, sier taker. Til slutt skrev en assistent det Den lille damen demonstrerer ivrig noen nere ankom hun Napoli i Italia. – I Italia Hirayama. – Men det sies at han en dag hele ned i et partitur. Han hadde fan- dype gurglelyder for meg, lyder som kunne jeg leve av å synge, sier Michiko satte seg ned ved et gammelt piano tastiske assistenter. En var pianist; han man ikke umiddelbart ville tilskrevet et Hirayama. Hun møtte komponisten som stod i en krok på sykehuset, og så hadde et veldig godt øre og kunne ­Giacinto Scelsi gjennom en felles be- spilte han én enkelt tone. Han fortsatte skrive ned alt Scelsi improviserte på det – Han spilte alltid bare kjent som var Scelsis nabo. Naboen å spille den samme tonen igjen og elektroniske orgelet sitt. Og en annen hadde fortalt henne hvordan Scelsi igjen, og hver gang lyttet han intenst til var svært god til å orkestrere. Scelsi én tone. Men plutselig, pleide å improvisere på et merkelig den, helt til de siste, svake vibrasjonene hadde fire båndopptakere, og ofte når ­instrument i flere timer hver natt. døde ut. Gjennom denne lyttingen han skulle skrive instrumentalmusikk, etter en halv time, kunne ­Hirayama snek seg ut fra middag hos vendte han gradvis tilbake mentalt. gjorde han det ved å spille inn flere denne tonen begynne å naboen og satt på trappeavsatsen Han kurerte seg selv, på et vis. opptak over hverandre. Dette var en foran Scelsis leilighet og lyttet. langsom måte å jobbe på, og Scelsi utvikle seg, bli musikk. Etter dette begynte Scelsi å studere mistet interessen for Canti flere ganger. – Han spilte alltid bare én tone. Men plut- østlig filosofi og skrev en rekke verker Men jeg ville gjøre verket ferdig, og menneske. Scelsis Canti har ingen ord. selig, etter en halv time, kunne denne for soloinstrumenter som baserer seg mot slutten måtte jeg fylle inn mye selv Stemmen får være lyd, instrument, ut- tonen begynne å utvikle seg, bli musikk. bare på én enkelt tone. Scelsis fokus på i rammene han hadde skissert. Derfor trykk. – Jeg begynte å tenke, sier hun. – persepsjon og mikroskopiske variasjo- er prosessen med Canti annerledes enn Ghlooourg! Du vet, i nærheten av Et gammelt piano på et sykehus ner inne i en klang inspirerte blant med noen av de andre vokalverkene vulkaner, for eksempel i Napoli, er det Giacinto Scelsi komponerte sitt første annet komponistene i den franske Scelsi skrev til meg. Jeg tror ikke det er små innsjøer av mudder og leire som verk som 24-åring og fikk tradisjonell spektraltradisjonen. I 1957 hørte han så mulig å forstå hvordan vi arbeidet med

16 17 dette stykket bare ut fra partituret. over noe. Damen er ikke trett av å for- nisk som fornekter denne gleden. Det denne tåpelige tiltrekningen som ­veldig provosert! Musikere må ha rett alltid hadde ønsket det men ikke Scelsi sa veldig lite mens vi improviserte telle, viser det seg, hun er bare oppriktig: var det stykket du snakket om. Attende mange kvinner følte til Scelsis historier. til å tolke musikken og reagere på den. kunne på grunn av mann og barn. det fram. Jeg har sunget det så mange sang er en fortelling, som et lykkelig Jeg forsøkte aldri å bli kjent med ham Hvis en komponist forbød meg det, Men de fleste er profesjonelle sangere ganger, jeg arbeidet så hardt, prøvde og – Den tiende sangen forstår jeg ikke minne om et levd liv. Den virker nostal- som person, det jeg ville var å virkelig- ville jeg ikke lenger ha noen verdi. som kommer fordi de har hørt meg på prøvde igjen, jeg foreslo å endre klan- ennå. Det er en rytme som kommer om gisk, veldig nostalgisk. Men også i den gjøre intensjonen i musikken hans. For Jeg er Michiko Hirayama. Og Michiko ­konsert og ønsker å lære. Mange har gen her og legge til andre lyder der. Litt igjen og om igjen, for å forstå denne sangen er det noe eksplosivt. I nittende å få til det, måtte jeg være profesjonell. må ikke forsvinne. Så jeg er ikke enig klassisk utdannelse, men jeg har også etter litt begynte jeg også å forstå ver- sangen trenger jeg nok fem år til, ler sang er det som om noen sørger over med Stockhausen. undervist jazzsangere. Det viktigste ket. Men det har tatt meg 30 år å bygge hun. – Men den handler om mennesket. å skulle si farvel til livet på jorden. Det er Hvis en sanger om 20 år får lyst til jeg prøver å formidle er at de ikke skal opp den forståelsen! Den ellevte sangen er en diskusjon, en avskjedssang. Og i tyvende sang leg- å gjøre sin versjon av Canti, ville du Hirayama reiser seg og går bort til den etterligne noen. Og så er det viktig ger skipet fra kai. Hvortil? Det sier ikke synes det var galt? ene stueveggen og skyver vekk en En serie av landskap musikken noe om. Men det forsvinner, skapdør. Bak skapdøren er det hyller fra Vi er tilbake i rekken av sanger. – Før – Den tiende sangen for- vi tar farvel. Dette er Scelsis filosofi. – Nei, absolutt ikke! Men jeg vet ikke gulv til tak, og på hyllene ligger bunker Musikere må ha rett til jorden fikk sin runde, faste form, fore- om det er mulig. Jeg skulle ønske at så med partiturer. stiller jeg meg at den bestod av fly- står jeg ikke ennå. Det Diskuterte du noensinne disse tingene mange som mulig kunne forstå Canti, å tolke musikken og tende materie. Slik er det i første sang. med ham? men det har ikke noen hensikt å for- – Og for 30 år siden kranglet jeg med I de neste kan man se for seg at jorden er en rytme som kommer klare musikken, for enhver står fritt til Pierre Boulez. Du vet, for ham er det reagere på den. Hvis en er født, og det oppstår liv. Deretter om igjen og om igjen, for – Aldri! Han nektet. Og jeg skjønte at å forholde seg til den med fantasien. viktig at alt er eksakt i tempo, tak-tak- komponist forbød meg kommer kanskje skogene og innsjøene han forventet at jeg skulle forstå, uten Det viktigste er at du føler noe. Uten tak! Hun markerer slag i luften. og havet og hele jordens landskap, og å forstå denne sangen at han behøvde å forklare for mye. ­følelser er det umulig å uttrykke noe. det, ville jeg ikke lenger til slutt mennesket. Mennesket begyn- ­Ellers ville det blitt for intellektuelt. På – Men etter side opp og side ned med ner å dyrke jorden. Men ennå er det trenger jeg nok fem år et punkt i livet sluttet Scelsi å forholde – Det som er viktig når man synger eller tak-tak-tak, dette var Pli selon pli, så ha noen verdi. ikke noe samfunn. Så, i den syvende til, ler hun. – Men den seg intellektuelt til ting. Han var en framfører noe, er ikke at du har en fan- kommer det plutselig en enkelt tegne- sangen er det som om det kommer en ­person med sterk intuisjon, og av og til tastisk teknikk eller en vakker stemme, serie-aktig side som har seksten bilder, sjaman som begynner å samle og lede handler om mennesket. hevdet han at han kunne forutse ting fortsetter Hirayama engasjert. – Når du og du kan synge i hvilken rekkefølge å ta vare på hele kroppen. Alt fysisk menneskene, sier Hirayama. som ville skje i framtiden, og sa at han er ung, er stemmen din vakker, men du du vil. Hvorfor? – Hvorfor kommer arbeid har samme prinsipp, enten du kunne se hva som foregikk på andre forstår mindre av verden. Og det flotte denne siden nå, etter alle disse andre, synger japansk tradisjonsmusikk eller – Scelsis familie var adelig, fortsetter kanskje mellom to engler, men ikke kontinenter, og slike ting. med musikk er at jo lenger du arbeider, spurte jeg. – Jeg vil bare gjerne vite det, er idrettsutøver. hun med et smil. – Så han trodde på sånne harmoniske, søte engler. Det er jo mer forstår du. I Berlin under Maerz- for det vil hjelpe meg å forstå hvordan makt, jeg lover deg, han var ingen de- en diskurs mellom to veldig sterke kva- Om kvinner og mystikk musik for to år siden ble stemmen min jeg skal synge den. Men han sa ikke noe, – I Japan, i den akademiske tradisjonen mokrat. Etter sjamanen, i den åttende liteter i ett stykke, veldig kort. I den Plutselig smiler sangerinnen lurt: – Jeg veldig grov, grumsete, hvordan sier du og siden har jeg alltid lurt på om jeg jeg studerte i, er alt ganske stivt, det er sangen, kan man tenke seg at det kom- tolvte sangen er vi endelig ved fred, var aldri så interessert i denne siden av det på engelsk – det heter roca på itali- traff et ømt punkt, om han bare hadde mange regler. Da amerikanerne kom mer en konge som begynner å regjere stillhet, balanse. Den trettende er full Scelsi, disse mystiske fantasiene hans. ensk – men i alle fall; det øyeblikket ble puttet inn litt tilfeldighet, litt Cage, fordi til Tokyo etter krigen, jobbet jeg som med makt. I niende sang begynner noe av glede, menneskelig glede, og den Mange, særlig kvinner – dansere, veldig meningsfylt musikalsk. Stemmen det var moderne, ler Michiko Hirayama. sanger i japansk radio. Radiohuset var større å organisere seg. Sang nummer ti... neste er fredelig og harmonisk igjen, ­komponistfruer! – var veldig fascinert behøver ikke alltid være ren og vakker. selvfølgelig et av de første byggene men i andre farger. Femtende sang er av disse historiene, og Scelsi likte det, Ved siden av å reise verden rundt med som ble okkupert, og da de kom, Hun tenker lenge og vi sitter tause i ekspressiv. Gleden ved å danse, å skrike, jeg tror han så på det som en form for Boulez, Stockhausen og tegneserier Canti del Capricorno, underviser spilte de svart amerikansk combo jazz. duren fra en aircondition. Det blir stille å synge. Den sekstende sangen uttryk- åndelig erotikk... Men for meg var det – En gang jeg var i Japan, hørte jeg ­Michiko Hirayama privatelever i den Jeg var overveldet. Jeg har alltid vært så lenge at jeg føler jeg må si noe, og ker kjærlighet, også erotisk kjærlighet. viktig å ha et profesjonelt forhold til komponisten Karlheinz Stockhausen lille stuen sin. på jakt etter den virkelige musikken... jeg nevner en spesiell sekvens av lyder ham. ”La meg få konsentrere meg, la si før en konsert at utøvere må være Det tar tid å lære å synge. Men hvis som fascinerte meg i en av de siste I den syttende kommer en eksplosjon oss arbeide seriøst,” pleide jeg å si. lydige og gjøre eksakt det som – Den eldste er 80 år. Hun begynte å du holder på til du er over 80, så er ­sangene. Men her skal det ikke hoppes av glede, og så rett etterpå noe demo- Jeg hadde behov for å ta avstand fra ­komponisten har skrevet. Jeg ble studere sang da hun var 60, fordi hun det verdt det!

18 19 Japanese Power Station BY Hild Borchgrevink Edition Wilhelm Hansen Antonio Bibalo Arne Nordheim and Chester Music Asbjørn Schaathun Bent Sørensen www.chesternovello.com Michiko Hirayama has been invited to bour. The neighbour had told of how just one single note. Scelsi’s focus on proudly represents this year’s festival to perform Giacinto Scelsi used to improvise on a strange perception and microscopic variation Christian Sinding Scelsi’s Canti del Capricorno which he instrument for several hours every inside a sound was a source of inspira- wrote in collaboration with her be- night. Hirayama stole away from dinner tion to many composers, including the Hans Abrahamsen tween 1962 and 1972. At 84 she is the at the neighbour’s and sat listening on French spectral school. And so it was Henrik Hellstenius only person in the world who performs the steps outside Scelsi’s apartment. that in 1957 he heard Michiko Hirayama

Pelle Gudmundsen-Holmgreen www.ewh.dk the work. “When we were working on singing Japanese folk music at his the very first canto I recall Scelsi asking “He always played just one note. But neighbour’s in Rome. Per Nørgård me to make a sound as I was throwing suddenly, after half an hour, the note Rolf Wallin up. At first I thought it was unpleasant, could start to develop into music.” “Afterwards he rewrote several of his it’s an impolite noise that you don’t solo instrumental pieces as vocal works make deliberately, but he insisted. Giacinto Scelsi composed his first work and sent them to me. I understood very ... and many others Ghaaarrg! Ghooorg!” at the age of twenty-four and received little of them,” Hirayama explains, “there traditional training in composition, in- were single notes that were meant to The diminutive lady eagerly demon- cluding twelve-tone technique with a last several minutes, and there were no strates some deep gurgling sounds for pupil of Arnold Schönberg. While in indications as to what to do regarding me, sounds you would not immediately Switzerland during the war Scelsi be- texture or dynamics. But I was curious, think came from a human being. came mentally ill and was confined to a so we began to work together.” ­Scelsi’s Canti have no words. Michiko psychiatric hospital for several years. Hirayama’s voice is sound, instruments – Why are you the only one who per- and expressive power. “I began think- “He never talked about those times,” forms Canti del Capricorno? ing,” she says, “you know, near volca- says Hirayama, “but the story goes that noes, for instance in Naples, there are one day he sat down at an old piano “After his mental crisis Scelsi stopped small lakes of mud and clay which make that stood in a corner in the hospital, writing down music. Canti was created sounds just like that. Each canto has its and played a single note. He continued through improvisation. I sang, and own landscape, and in each new song to play the same note over and over Scelsi recorded my singing on a Revox a change in the landscape takes place.” again, and each time he listened intently tape recorder. Finally one of his assist- to it, until the very last barely audible ants wrote down the music. Scelsi had Shortly after the end of the Second World ­vibrations had died away. Through this four tape recorders, and often when he War a young singer boarded a passenger listening process his mental health was writing instrumental music he ship in Tokyo. A little over a month later began to improve. In a way he cured make several recordings on top of each she arrived in Naples in Italy. “In Italy I himself.” other. He had fantastic helpers. One could live from singing,” says Michiko was a pianist; he had an amazingly as- Hirayama. She met the composer Giacinto After this, Scelsi began studying east- tute ear and could write down every- Scelsi through a mutual acquaintance ern philosophy and wrote a number of thing Scelsi improvised on his electronic who happened to be Scelsi’s neigh- works for solo instruments based on organ. And another assistant was

21 highly adept at orchestrating. This was in power, I promise you, he was no wards something demonic which relationship with him. ‘Let me concen- grating voice with little support ex- a little bit of chance, a bit of Cage, a very slow way of working, and Scelsi democrat. After the shaman, in the denies the joyfulness. That was the trate, let us work seriously,’ I used to presses something different, perhaps because it was modern,” laughs lost interest in Canti on several occasions. eighth song, you can imagine a king piece you were talking about. The say. I needed to distance myself from something deeper.” Michiko Hirayama. But I wanted to have the work com- coming along who starts to rule with eighteenth song is a story, like a happy the foolish attraction many women felt “Once when I was in Japan I heard the In addition to travelling around the pleted, and towards the end I had to fill power. In the ninth song something memory of a life lived. It seems nostal- towards Scelsi’s stories. I never tried to composer Karlheinz Stockhausen say- world with Canti del Capricorno Michiko in quite a lot myself within the frame- bigger starts to develop. And in song gic, very nostalgic. But there is some- get to know him as a person, what I ing before a concert that the perform- Hirayama teaches private pupils in her work he had drawn up. That is why the number ten…” thing explosive in that song too. In the wanted was to realize the intention be- ers should be obedient and do exactly tiny living room. process with Canti was different than nineteenth song it is as if somebody hind his music. In order to do that, I what the composer has written. I felt with any of the other vocal works Scelsi She takes a long pause to think and we were grieving at having to say farewell had to be professional.” highly provoked! Musicians must have “The oldest one is 80. She started study- wrote for me. I don’t think it is possible sit in silence, save for the drone of the to their earthly life. And in the twenti- the right to interpret the music and the ing singing at 60 because she had al- to understand how we worked with the air-conditioning. We are quiet for so eth song the ship leaves the quay. – If a singer in twenty years’ time wants freedom to respond to it. If a composer ways wanted to but couldn’t because piece just from looking at the score. long that I feel I have to say something, Going where? The music doesn’t say to do his or her version of Canti, would forbade me that, I would no longer be of husband and children. But most of Scelsi said very little while we impro- so I mention a particular sequence of anything about that. But it disappears, you think that was wrong? of any value. I am Michiko Hirayama. them are professional singers who vised it out. I have sung it so many sounds that fascinated me in one of the we say goodbye. That’s Scelsi’s philosophy.” And Michiko must not disappear. So I come because they’ve heard me in times, worked so hard with it, tried it final songs. Nothing, however, is to be “No, definitely not! But I don’t know if it don’t agree with Stockhausen.” concert and want to learn. Many are over and over again, suggested making missed out. The lady is not tired of re- – Did you ever discuss these things would be possible. I wish that as many classically trained, but I have also changes in the texture here, adding counting her story, it transpires, she is with him? people as possible would be able to Hirayama gets up, walks over to one taught jazz singers. The most impor- other sounds there. That’s why nobody simply being honest: understand Canti. And there isn’t really of the walls in the sitting room and tant thing I try to communicate is that else can do Canti. Little by little I too “Never! He refused. And I realized he any point in trying to explain the music, pushes aside a cupboard door. Inside they should not try to imitate anyone. began to understand the work. A land- “I still don’t understand the tenth song ­expected me to understand without because every person is free to relate there are shelves from the floor to the And that it is important to take care of scape slowly took shape before my yet. There is a rhythm that is repeated him having to explain too much. Other- to it with their own imagination. What ceiling, and on the shelves are piles of your entire body. All physical work has eyes. But it has taken me thirty years to over and over again; I need another wise it would have become too intel- is important is that you feel something! scores. the same principle, whether you’re achieve this level of understanding!” five years or so to understand this song,” lectual. At a certain point in his life Without genuine feelings it is impossible singing traditional Japanese music or she laughs, “but it is about mankind. Scelsi stopped relating intellectually to to express anything.” “And thirty years ago I had an argument practise sports, you have to get your We return to the cycle of songs. “Before things. He was a man with a strong in- with Pierre Boulez. You know, to him it muscles to relax in the right way. I work the earth received its solid, spherical The eleventh song is a discussion, per- tuition, and sometimes he claimed he “What is important when you sing or is important that everything is perfectly out every day, today included, if it form, I envisage it having consisted of haps between two angels, but not could predict things that would hap- perform something is not whether you in time, tack-tack-tack!” she says, mark- hadn’t been for you.” fluid material.T hat’s what the first song those, harmonious, sweet angels. This pen in the future, and that he could see have an amazing technique or a beau- ing the beat in the air. is like. In the next ones you can imagine is a discourse between two very strong what was happening on other conti- tiful voice,” continues Hirayama enthu- “In Japan, in the academic tradition in the earth being born and life evolving. qualities in one, very short piece. In the nents, and such things.” siastically. “When you are young your “But after page after page of tack-tack- which I studied, everything was very After that come the forests, perhaps, twelfth song we finally reach peace, voice is beautiful, but you understand tack – this was in Pli selon pli – there is formal, there were lots of rules. When and lakes and oceans and the earth’s calm, equilibrium. The thirteenth is full Michiko Hirayama suddenly smiles less about the way of the world. And suddenly a simple, comic-strip-like the Americans came to Tokyo after the landscape, and finally humans. Mankind of joy, human joy, and the next is calm knowingly: “I was never particularly the great thing about music is that the page with sixteen pictures which you war, I was working as a singer for Japa- begins to cultivate the land. But there is and peaceful again, but in different col- ­interested in that side of Scelsi, these longer you work at it, the more you un- can sing in any order you like. ‘Why? nese radio. The radio station was of still no civilization yet. Then, in the ours. The fifteenth song is expressive – mystic fantasies of his. Many people, derstand. In Berlin performing Maerz- Why does this page come now, after course one of the first buildings to be ­seventh song, it seems as if a shaman the joy of dancing, shouting, singing. however, especially women – dancers, musik two years ago my voice became all these others?’ I asked. ‘I would like occupied, and when they arrived, they appears to gather and lead the people,” The sixteenth song expresses love, in- composers’ wives! – were deeply fasci- very hoarse, or however you say it in to know, just because it will help me played black American combo jazz. I says Hirayama. cluding erotic love. nated by his stories, and Scelsi enjoyed English – it’s roca in Italian – but any- to understand how to sing it.’ But he was overwhelmed. I have always been it, I think he saw it as some kind of way: that moment became very musi- didn’t say anything, and subsequently searching for the real music… It takes “Scelsi’s family were aristocracy,” she In the seventeenth there is an explo- ­spiritual eroticism… But for me it was cally meaningful. Your voice doesn’t I have always wondered whether I time to learn to sing. But if you carry on continues with a smile, “so he believed sion of joy, and then straight after- important to keep a professional always have to be pure and beautiful. A struck a nerve, whether he had added until you’re over 80, it’s worth it!”

22 23 ULTIMA 2007: Musical Mythologies by Geir Johnson ULTIMA 2007: Musikalske mytologier av Geir Johnson “It’s autumn, the weather’s rough out- society in deep divide is uncovered. The programme for Ultima 2007 is char- side” – in just a few words the Norwe- This division runs between the wealthy acterised by this sense of transition. We D’ er haust, det ruskar ute” – slik kunne står overfor, avdekkes et samfunn i dyp Programmet for Ultima 2007 bærer gian poet Arne Garborg was able to and the poor world, but also within the are in transit towards something else. dikteren Arne Garborg med få ord sette splittelse. Splittelsen går mellom den preg av denne overgangsfølelsen. Vi er give voice to the season of transition, wealthy part of the world where de- In a formal sense we can underline this stemningen for overgangenes årstid, rike og fattige verden, men også in- i en transisjon mot noe annet. Formelt and evoke the sensation of shutting mands for profit and rationalisation of fact by pointing out this is the last Ul- og påkalle opplevelsen av det å lukke ternt i den rike verden, der kravene til kan man se det ved å peke på at dette oneself inside, away from the whims of the work force continue to increase. tima without the new opera house, and seg inne, gjemme seg for naturens luner. inntjening og disiplinering av arbeids- er siste Ultima uten det nye operahuset, nature. And it was he, by many consid- And at the same time capitalism is without a national arena for contempo- Og ham, som av mange blir regnet for kraften fortsatt øker. Og samtidig struk- og uten en egen scene for samtidsdans. ered to be the European in our nine- structured using ever stronger means, rary dance. But in reality it is about europeeren i vår 1800-tallslitteratur, tureres kapitalismen i stadig sterkere Men reelt sett handler det om noe teenth-century literature, who managed where the motto ‘Expand or die!’ is a something deeper: It is about the role ham var det samtidig som satte så dis- grep, der mottoet ”Ekspandér eller dø!” annet og dypere: Det handler om hvil- to put into words so distinctly the feel- continual, underlying mantra. that art can play in an era in which the tinkte ord på følelsen av ”det norske”, hele tiden er et underliggende mantra. ken rolle kunsten kan spille i en epoke ing of ‘Norwegian-ness’, a feeling that demands for original and far-reaching denne størrelsen som forfølger oss der kravene til originale og dypt­ is with us everywhere but which is Meanwhile the media sleepily agree to social solutions are becoming ever over alt, uten at den blir mer konkret Mediene går søvngjengeraktig med på loddende samfunnsmessige løsninger nonetheless no more concrete than the relay this empiric reality without actu- greater. The old question about the enn regnværet i oktober. Så er det kan- å gjenfortelle denne empiriske virkelig- blir viktigere. Det gamle spørsmålet October rain. Here we find something ally questioning what is happening, or role of art as a form of perception and skje der vi skiller oss mest fra andre, heten uten egentlig å stille spørsmål knyttet til kunstens rolle som erkjen­ which perhaps separates us from oth- why. The fear of an answer that takes understanding is relevant once again. gjennom fraværet av folk, og tilstede- ved hva som skjer, eller hvorfor det skjer. nelsesform blir aktualisert på ny. ers; absence of people and the pres- time to formulate has become a tyranny værelsen av høststormer. En ting vi har Redselen for langsomhetens svar er ence of autumn storms. Something we of haste: no issue is so complex that it Art is essentially a mythological form til felles med Shetland, Færøyene, Island blitt kjapphetens tyranni: Ingen sak er Kunsten er i sin essens en mytologisk have in common with the Shetlands, cannot be resolved on the six o’clock which never disappears, but which is og det nordlige Skottland. så komplisert at den ikke kan løses i form som aldri forsvinner, men som Faeroes, Iceland and northern Scotland. news; no item is of any value unless it is recreated every time an important Dagsnytt 18, ingen nyhet har verdi om forsøkes gjenskapt på ny hver gang et of interest to the celebrity pages. But work is performed. The philosopher I de siste år har naturens luner kommet den ikke er interessant for Rampelys. betydelig verk framføres. Filosofen In recent years the whims of nature have there are things that cannot be Ernst Bloch described art as the Utopia til å stå mer i sentrum for vår oppmerk- Men det finnes ting som ikke lar seg Ernst Bloch beskrev kunsten som hå- come perhaps more to our attention weighed or measured along these lines. of hope: Art carries within itself the ULTIMAsomhet enn kanskje noensinne tidligere. veie og måle langs disse dimensjoner. 2007: pets utopi: Kunsten bærer i seg ele- than ever before. The realisation that seeds of the new order, of that social Vissheten om at samfunnets økono- mentene av den nye orden, av den the economic dynamics of our society In such a situation mythology achieves structure which mankind until now has miske dynamikk for alvor har kommet i I en slik situasjon får mytologiene ny sosiale struktur som menneskeheten are undeniably in conflict with ecology, fresh power. Through mythology not succeeded in achieving. konflikt med økologien, vissheten om sprengkraft. Gjennom mytologiene til nå ikke har maktet å innfri. and the knowledge that the values we change is conveyed; via old images at verdiene vi har lært å sette pris på er ­formidles forandringene, gjennom have learnt to appreciate are transient, new ones are created, which provides a Mankind’s dreams are many. Icarus’ forgjengelige, har avfødt en ny sosial gamle bilder skapes nye, som gir Menneskets drømmer er mange. Ikaros’ has spawned a new social anxiety of an framework for our understanding of dream has been realised mechanically, bekymring av eksistensiell natur. Det ­rammer for forståelse av den verden drøm er blitt innfridd maskinelt, men existential nature. What many have ex- the world in which we live. We must but the Icarus myth is not about learn- mange har satt ord på gjennom de siste vi lever i. Men det gjelder å ta seg tid fortsatt handler Ikarosmyten om noe pressed in words over the past 200 take the time, however, to analyse ing to fly by oneself; it is about solving 200 år, fra naturfilosofer som indianer- til å analysere dem. Den tiden finnes annet enn bare det å fly for egen hjelp: years, from natural philosophers such these images. There is no time. The fact impossible tasks, daring to fly straight høvdingen Seathl til Erik Dammann, ikke lenger. At vi lever i en overgang Den handler om å løse de umulige opp­ as the Indian chief Seathl to Erik Dam- that we live in a state of transition be- at the sun. har rykket brutalt nærmere. Men noen mellom en overveiende analog og gavene, om å våge å løfte seg mot solen. mann, has drawn brutally close. But tween a largely analogue sound culture går utvungent videre og tenker: ”Bare en digital lydkultur er bare ett over­ some continue without restraint think- and a digital one is just one superficial And then we must ask ourselves which Mvi får kjøptu nok klimakvoters kan vi tyde- ifladiskk eksempel påal disse endringene, Og daske kan man spørre seg hvilken rolle ing: “As long as we purchase enough example of these changes, in a phase role we play in the myth: Are we Dae- ligvis fortsette på samme måte.” i en fase der selve tilværelsen foran- vi inntar i denne myten: Er vi Daidalos CO2 credits we can carry on as before.” in which our very existence is changing, dalus warning Icarus, or are we the flyer dres, nær sagt slik at første lov lyder som advarer Ikaros, eller er vi flyveren and our first law might be formulated himself, daring to rise towards the sun, Gjennom de voldsomme økososiale slik: Vår tid er blitt en kontinuerlig selv, som våger å fly mot solen, og styr- In the course of the eco-social upheav- thus: Our age has become a state of and diving into the ocean when our omveltningene vår verden til daglig overgang. ter i dypet når vingene smelter? als our world is faced with every day, a continuous transition. wings melt? myt24 ologier 25 tilfælde rummede en helt elementær ud- ”[…] følelsestilstande [er] for mig også I år er det 47 år siden folkevognturen, trykskraft, var der jo også - og heri ligger konkrete og [har] altid været det - derfor de to indianerne fyller begge 75 år, det omvæltende og særligt perspektivrige er spørgsmålet metafysiker-konkretist et og de er å finne på Ultima både som To høvdinger - de bag musikken liggende helt nye IDEER,” spørgsmål om bølgelængde for mig: […] lærere på komposisjonsseminar og skriver Pelle Gudmundsen-Holmgreen Og på den måde vil jeg opfatte mig, for med verker på flere konserter. Nørgård I 1960 forlot en folkevogn København med kurs for Köln og ISCM-festivalen. i et retrospektivt reisebrev i Dansk nu at forvirre begreberne, som konkretist, medvirker sågar selv, som resitatør i Musiktidsskrift.1 således at de eksempler du utvivlsomt sitt Lygtemændene kommer til byen. Bak rattet satt komponisten Ib Nørholm, og ellers i bilen var komponistene kan finde mange af i min musik, senti- Møt dem når muligheten er her. I et dobbeltintervju i samme tidsskrift i mentale, apoteosiske o.s.v., egentlig er 1 Pelle Gudmundsen-Holmgreen: ”Album ISCM 1960”. Per Nørgård, Pelle Gudmundsen-Holmgreen og Helmer Nørgaard. anledning Gudmundsen-Holmgreens sat ind konkret. Jeg har arbejdet konkre- Dansk Musik Tidsskrift 1996-1997 – 01, s. 18 - 23 2 Karl Aage Rasmussen: ”Fuga i to tempi og tre satser”. og Per Nørgårds 50-årsdager, forekom- tistisk med følelsesmæssige elementer!3 Dansk Musik Tidsskrift 1982-1983 – 01, s. 4 - 25 3 Av Hild Borchgrevink mer følgende ordveksling om turen og Ibid. Denne kjøreturen er etter hvert blitt antgarde som det hittil hadde vært ­København en ukes tid senere, opp­ den etterfølgende studiekretsen: stående i et mytologisk lys i nyere dansk ganske lykkelig forskånet for – og det rettet de fire komponistene, samt en musikkhistorie, i og med at den i prak- så ettertrykkelig at det i etterkant ikke rekke andre musikkhoder som hadde PGH: - Det var en forsyning af ny luft til sis bidro til å eksponere Det Kongelige var mulig å bare lukke haveporten vært i Köln, en studiekrets for å disku- landet. Danske Musikkliv for en europeisk av- igjen. Da folkevognen var tilbake i tere inntrykkene. PN: - Ja, men […] det var ligesåmeget at gå i kødet på det for eventuelt at ”bevise” Nå skal det sies at det ikke var en hvilken at noget af det ikke duede!2 som helst musikk de ble utsatt for denne uken i Köln i 1960. Når man leser pro- Og bare i denne lille passasjen fornem- grammet i dag, er det nærmest uvirkelig mer man energien som er i bevegelse hvor mange av etterkrigsmodernismens mellom disse to høvdingene i dansk kanoniserte verker som tydeligvis ble musikkliv – en gjensidig respekt koblet spilt for første gang på samme festival: med forskjeller som tvinger dem ut i diskusjon. ”Man må forestille sig, hvad det vil sige i løbet af en uge for første gang at høre: Der Pelle Gudmundsen-Holmgreen Nonos Cori di Didone, Kagels Anagrama søker en objektiv musikk, renset for (uropførelse), Stockhausens Kontakte det personlige, hvor det samtidig som (uropførelse), Berios Quaderni per ­Anders Beyer så fint sier det, paradok- ­Orchestra (uropførelse), Boulez’ Pli salt nok oppstår en ”stille, befriende si- selon Pli (uropførelse), Castiglionis tuation, der ligner det, mange omtaler Aprèsludes (uropførelse), Dallapiccolas som livsglæde,” arbeider Per Nørgård Canti di Liberazione, Stravinskys Move- i et overflødighetshorn av forskjellig­ ments, Ligetis Apparitions (uropførelse) + artet materiale hvor han med sikker sideløbende operaforestillinger med bl.a. hånd integrerer toneskyer, tempolag, Bergs Wozzeck, Stravinskys Nattergalen, kaosteori og folkeeventyr, Rainer Maria T ine H arden Prokofievs Ildenglen og et par balletter Rilke og Adolf Wölfli. I samme intervju j eppe G ud m und s en- H ol green to: to: af Bartók og Stravinsky (jeg husker ikke i en diskusjon om forskjellene mellom f o F o hvilke). Udover at musikken i så mange dem sier Nørgård:

26 27 Two Chieftains by Hild Borchgrevink Kulturens byrde In 1960 a VW Beetle left Copenhagen ance), Dallapiccola’s Canti di Liberazione, void of personal involvement, in which, bound for the ISCM festival in Cologne. Stravinsky’s Movements, Ligeti’s Appari- as Anders Beyer so aptly puts it, there At the wheel sat the composer Ib Nørholm, tions (first performance) + parallel opera paradoxically arises a “calm, liberating Simon Steen-Andersen (1976) representerer en ny generasjon danske and the passengers were composers performances including Berg’s Wozzeck, situation which resembles what many Per Nørgård, Pelle Gudmundsen- Stravinsky’s Nightingale, Prokofiev’s Fire- call joie de vivre,” Per Nørgård operates ­komponister. asamisimasa spiller to verker av ham under Ultima, og senere ­Holmgreen and Helmer Nørgaard. This bird and a couple of ballets of Bartók and with an abundance of musical material i oktober urframfører ensemble recherche en bestilling under Donaueschinger very journey has achieved something Stravinsky (I can’t remember which). Be- from which he deftly integrates clouds of a mythological status in modern yond the fact that so much of the music of timbre, layers of tempi, chaos theory Musiktage. Jakob Weigand Goetz har snakket med Steen-Andersen om det Danish music history, since it served to possessed an elementary, expressive and folk legends, Rainer Maria Rilke bring to the attention of Denmark’s power, there was to be found in the music and Adolf Wölfli. In the same interview å være komponist i dag og om viktige skikkelser i dansk musikkliv. modern music life the European avant- – and herein lies what was truly revolu- in a discussion about the differences garde of which Denmark had hitherto tionary and new in perspective – an between the two, Nørgård says: been happily unaware; the intensity of abundance of completely new IDEAS,” av Jakob Weigand Goetz the exposure was so great that it was “[…] to me, emotional conditions [are] not possible to turn one’s back on it. wrote Pelle Gudmundsen-Holmgreen concrete and [have] always been so – JWG: Hvordan har du det med musik­ ­implikationer. Bagage kan jo også ud- SSA: Nu talte vi lige om byrder. Én byrde When the Beetle arrived back in Copen- in a retrospective account of the trip in therefore the question of “metaphysician- historien? nyttes positivt. Men for min egen del i moderne musik må jo siges at være de hagen a week later, the four composers Dansk Musiktidsskrift.1 concretist” is to me a question of blev det på et tidspunkt klart, at baga- klassiske instrumenter, der blev lavet til and several others who had been in wavelength: […] And that is the way I like SSA: Historien kan være mindst lige så gen i mine værker fyldte mere end dét, at spille en helt anden slags musik på, ­Cologne started a study circle in order In a double interview in a different to think of myself, just to confuse the stor en belastning som den er en gave. der kunne siges at være mit eget bidrag. og som i den grad inviterer til nogle to discuss their experience. issue of the same periodical on the oc- terms, as a concretist, in the sense that Man vokser op i en bestemt kultur på et Først føltes det som en gave, men det bestemte måder at opleve på. Det er casion of Gudmundsen-Holmgreen the examples you will undoubtedly find bestemt tidspunkt, og der er så mange blev meget hurtigt utilfredsstillende. netop de klassiske instrumenter, der It must be said that it was not just any and Per Nørgård’s fiftieth birthdays, the many of in my music – sentimental, ting, man ikke kan løbe fra, for eksem- Jeg havde fornemmelsen af, at mine gør det så svært at tale sig uden om det music they were exposed to during following exchange about the trip and apotheosized etc. – have been put there pel i forhold til hvordan man oplever primære ideer stod i skyggen af alt det, forfærdeligt misvisende ord ”klassisk” that week in Cologne in 1960. When its ensuing study circle takes place: concretely. I have worked concretely with og aflæser bestemte ting. der opstod som ”ufrivillig” bi-effekt ved foran det mere acceptable ”kompo- reading the programme today it seems emotional elements!”3 brugen af det mere traditionelle mate- nist”. Men netop de klassiske instru- almost unreal that so many subse- PGH: It was a supply of fresh air to the JWG: Kunne man kalde det, du tænker riale. Det, jeg ønskede at sige, blev så at menter får en mere og mere central quently canonized works of post-war country. This year it is 47 years since the trip in the på, for ’kulturens byrde’? sige overskygget af sproget, det blev rolle i min musik – de er min primære modernism were apparently played for PN: Yes, but […] it was just as much Beetle and both Indians have reached sagt med. Derfor blev det vigtigt for modstand, i positiv forstand. Og for så the first time at the same festival: about getting our teeth into it to see if we 75; both of them will be at Ultima lead- SSA: Ja, det kan man godt. For mig er mig at smide så meget af denne ufrivil- vidt at man anerkender, at et negativt could “prove” if any of it wasn’t up to par!2 ing composition seminars and having det vigtigt hele tiden at gøre mig så be- lige bagage over bord som muligt. Eller forhold kan være mindst lige så tæt “You have to imagine what it means to works performed in several concerts. vidst som muligt om tingenes bagage. rettere; at få indhold og framtoning til som et positivt, kunne man så ikke sige, hear for the first time in just a week In this short exchange alone one can Nørgård is even performing, as a speaker Ikke i første omgang af ideologiske eller at smelte sammen i mine værker. at jeg er en særdeles klassisk kompo- Nono’s Cori di Didone, Kagel’s Anagrama sense the energy between these two in his Lygtemændene kommer til byen. etiske grunde, men af rent fænomeno- nist? For at komponere behøver jeg (first performance), Stockhausen’s Kon- chieftains of Danish music – mutual re- Meet them while you have the chance. logiske årsager. Jeg vil løsrive oplevel- den modstand, der opstår i kampen

takte (first performance), Berio’s Quad- spect and sincerity coupled with a dis- 1 Pelle Gudmundsen-Holmgreen: ”Album ISCM 1960”. sen fra fastlåste måder at lytte på, som Klassiske instrumenter som dogme – med alle de begrænsninger, der ligger erni per Orchestra (first performance), similarity which urges them into Dansk Musik Tidsskrift 1996-1997 – 01, s. 18 - 23 vi ikke selv kan slå til og fra. Nu er det modstanden som grundvilkår i instrumenterne og notationen. 2 Boulez’ Pli selon Pli (first performance), dis­cussion. Whereas Pelle Gudmundsen- Karl Aage Rasmussen: ”Fuga i to tempi og tre satser”. på ingen måde i sig selv et problem at JWG: Opfatter du dig selv som klassisk Dansk Musik Tidsskrift 1982-1983 – 01, s. 4 - 25 Castiglioni’s Aprèsludes (first perform- ­Holmgreen seeks objective music de- 3 Ibid. bruge materiale, der har historiske komponist? JWG: Det lyder som et sæt dogmeregler?

28 29 SSA: Ja, netop! Dét, jeg laver, får blant men det kan musique concrète jo også. gamle instrumenter er som at høre en på hovedet. Angående ”åh jeg dør, åh andet sin kraft fra forsøget på at bruge Det handler for mig om, hvad man gør romantisk opera, hvor der bliver sunget jeg dør”, så ville denne scene jo først dette instrument med alle dets be- med de forskellige medier. Jeg mener, ”Åh jeg dør, åh jeg dør” i alt for mange svare til det, jeg forsøger med instru- grænsninger, til noget nyt. Via kampen at det for de klassiske instrumenters minutter? Den klassiske musik fra re- menterne, hvis sangeren rent faktisk s i m on teenander en.dk mod de fysiske begrænsninger opstår vedkommende kræver, at man skiller næssancen og fram til 1. verdenskrig er blev kvalt samtidig med, at han sang, to:

der en energi, jeg ikke kan klare mig dem ad, vender dem på hovedet og så stor og vidunderlig, at det tager ek- lige indtil han besvimede. Jeg forsøger Fo uden, hverken som komponist eller gennemtænker det hele på ny, så man stra lang tid, før alle dønningerne er at skabe noget, der ikke er teater (i be- menneske. Modstanden findes også på ikke bruger dem på en bestemt måde uddøet ... og ny musik på gamle instru- tydningen ’repræsentation’), men som utallige andre planer i min musik – den per automatik. Hvis jeg her skal skrive menter er blot sådan en dønning. Er du har så høj en grad af virkelighed i sig kunne siges at være mit hovedtema. mig ind i en historisk kontekst ville det sikker på, at det i virkeligheden ikke for- som muligt (altså en ’præsentation’ uden ­Instrumenternes modstand er både til være Helmut Lachenmanns idé om holder sig således? ’re’) – dog aldrig med livet som indsats. stede for mig i selve kompositions­ ’musique concrète instrumentale’, med processen, men selvfølgelig også for hvilket han mener en musik, hvor lyden SSA: Det er ikke sådan, jeg føler det. JWG: Tænker du nogensinde på, hvad musikerne i selve opførelsessituationen, af selve arbejdet og inertien i aktio- Men det er måske, fordi jeg føler, at der er farbare veje for kompositions- i tilnærmelsen af et uopnåeligt punkt nerne bliver det primære. Jeg er inter- ­instrumenterne for mig er den mest di- musik i framtiden? Det virker som om, eller en situation, der ikke kan mestres. esseret i at føre denne idé helt ud i sin rekte vej til situationer, hvor mennesker du godkender, at det kun bliver svæ- Sidstnævnte er naturligvis også grun- yderste konsekvens. Jeg er for eksem- håndterer objekter, men hvor det pri- rere og sværere at komponere. Er det den til, at jeg stort set ikke laver ren pel meget interesseret i forholdet mel- mære netop er mennesket bag instru- ikke en voldsom tankegang? elektronmusik. Ved at fjerne opførelses­ lem en lyd og den bevægelse, mentet, afledt af eller beskæftiget og situationen og alt det skrøbelige, in- musikeren skal udføre for at producere uløseligt forbundet med dette ’noget’ SSA: Sådan oplever jeg det ikke, da det time og sociale, ville man i nogle af denne lyd. Dette kan dog også føres til- uden for sig selv. Man kan også vende er modstanden, der tænder mig. Jeg mine nyeste værker fjerne hovedparten bage til min generelle interesse for det om og sige, at ethvert objekt kan opfinder selv denne modstand, hvis af musikken. I sidste ende tror jeg, man ’både og’-situationer: Situationer, hvor yde den dogmeagtige fysiske mod­ den ikke er der. kunne sige, at det, jeg forsøger at skabe, det ikke er klart, om det for eksempel stand, jeg har brug for, også selvom det hænger sammen med vores hæmmede var ideen om lyden eller bevægelsen, ikke har en historie, der belaster de før- kommunikation – som mennesker ge- der kom først; hvor der ikke er et enty- ste 95% af anvendelsesmulighederne. Om den ældre garde nerelt og som nordboer i særdeleshed – digt hierarki mellem forgrund og bag- Men set fra et klangmæssigt udgangs- JWG: Hvordan har du det med genera- en mislykket kommunikation, der i al grund eller mellem nødvendig punkt kan det måske være svært at tionerne af danske komponister før dig? sin ensomhed og desperation alligevel omstændighed og produkt. finde så fysisk komplekse objekter som paradoksalt nok samtidig er vejen til en for eksempel en violin eller en klarinet. SSA: Det, der gør det svært at sige helt særlig intensitet og intimitet. JWG: Ville du også skrive for klassiske I forhold til de gamle instrumenter lig- noget entydigt om de ældre generatio- instrumenter, hvis du havde levet for ger der jo også et ønske om at under- ner, er jo, at en af de ældste komponis- JWG: Inden for musique concrète-tradi- eksempel om 50 år? søge, hvad der foregår nedenunder en ter, Per Nørgård, på mange måder er tionen findes der en holdning, der siger højpoleret og gennemindstuderet yngre end mange unge komponister i at de klassiske akustiske instrumenter SSA: Ja, sandsynligvis. Dér ville overflade, altså at udnytte et fasttømret dag, i den forstand at han hele tiden bliver latterlige, når de forsøger at for- modstanden sikkert bare være endnu forhold mellem forgrund og baggrund fornyer sig og altid er på udkig efter tolke en moderne verden. Hvordan for- større. til at vende tingene på hovedet, hvilket nye områder af musikken, på trods af holder du dig til en sådan tankegang? både giver en adgangsbillet til at kunne sine 75 år! En person, der er i stadig JWG: Men hvor længe kan dette for- studere alt det underordnede som sådan ­bevægelse, er det svært at tage et op­ SSA: At bruge klassiske instrumenter i hold blive ved? Hvis jeg nu indtager og til et særligt oplevelsesrum, der kun gør med. Og selvom der er meget langt dag kan meget hurtigt blive latterligt, den holdning, at ny musik skabt på opstår, idet noget velkendt bliver sat imellem vores musik, kan jeg sagtens

30 31 finde musik af komponister på min modsatte. Den ny kompositionsmusik for ingen smag. Uanset hvad man kom egen alder, som er meget længere væk. består af så mange væsensforskellige for at høre går man overordnet skuffet The Load of Culture by Jakob Weigand Goetz undergenrer, at det ikke giver mening hjem og kommer sikkert ikke igen. JWG: Og Bent Sørensen? at opbevare dem i den samme kasse Heldigvis er der flere ensembler og Simon Steen-Andersen (b.1976) repre- For my part, however, it became clear a negative relationship can be as close endsige at repræsentere dem på ­festivaler, der er begyndt at gennem- sents a new generation of Danish com- at some point that the baggage in my as a positive one, could not one say that SSA: Bent Sørensen er nok en af de vig- samme koncert. Selve problemet ligger tænke programlægningen, så den får posers. asamisimasa will play two of his own compositions was more than what I am a highly classical composer? In tigste komponister for den unge gene- i forsøget på at sælge det hele fra en skarp profil, man rent faktisk kan works at Ultima, and later on in October I considered to be my own contribu- order to compose I am dependent on ration, på mange forskellige måder. samme hylde. En idé, der helt klart er forholde sig til, og så værkerne kan ensemble recherche will give the pre- tion. At first it felt like a gift, but it the resistance which arises in my strug- Hans musik har introduceret en helt opstået i den fælles front mod et reelt give hinanden de bedst mulige betin- mier performance of a commissioned quickly became unsatisfactory. I had gle against all the limitations presented særlig form for sensibilitet, som mange publikumsproblem og i rent kultur­ gelser i stedet for at kæmpe indbyrdes. work at the Donaueschinger Musiktage. the feeling that my principal ideas were by the instruments and the notation. yngre komponister har taget til sig. politiske sammenhænge. Men det er Jeg tror ikke publikumsproblemet har Jakob Weigand Goetz has talked to overshadowed by what arose as invol- Bent Sørensen har bevist, at man godt uklart, hvorfor den har smittet af på været, at musikken har været for radi- Steen-Andersen about what it means untarily side-effects through the use of JWG: That sounds like a set of dogma kan komponere ’skjønt’ og kompromis- vores egen og omverdens opfattelse af, kal, ekstrem eller eksperimenterende, to be a composer today and about im- more traditional material. What I rules? løst uden klichéer, og han har været i at vi musikalsk tilhører en fælles genre, jeg tror, problemet har været, at den portant figures in Danish music. wanted to say was overshadowed by stand til at forene det ’skjønne’ med på trods af, at vi har helt forskellige ikke har været det nok. the language with which it was ex- SSA: Yes, exactly! What I make gets its det komplekse og det mangetydige. ­tanker om, hvad musik overhovedet er, The burden of culture pressed. It therefore became necessary power from, among other things, an at- Bent formår at være nostalgisk uden at og hvad vores egen musik kan og skal. Tilbage til dit forrige spørgsmål om JWG: What is your relationship to music for me to throw all this surplus baggage tempt to use a particular instrument, være klæbrig, og dét i en tidsalder, hvor En dødsmetals-growler og en dansk- ’kunstmusikkens’ rolle i samfundet: Kun history? overboard as soon as possible. Or rather, with all its limitations, for something man ellers ikke troede, at de to ting topsanger kunne godt tænkes at dele en mindre del af undergenrerne repræ- to get form and content to meld into new. Through the struggle against kunne skilles fra hinanden. Efter han er fagforening, uden at det af den grund senteret i rodekassen ’ny musik’ eller SSA: History can be as much of a burden one in my work. physical limitations there arises an en- blevet professor, har han fået en masse skulle være oplagt, at de skulle op- ’samtidsmusik’ falder efter min mening as an asset. You grow up in a specific ergy which I cannot manage without, ting til at ske på Det Kongelige Danske træde på samme koncert. ind under kategorien ’kunstmusik’, hvil- culture at a specific time and there are Classical instruments as a dogma neither as a composer nor as a human Musikkonservatorium, og han har altid ket ikke er en værdivurdering, men blot many things you cannot escape from, – resistance as a prerequisite being. Resistance exists at numerous været god til introducere nye kompo- JWG: Det store altomfavnende begreb et forsøg på at give ordet kunst lidt me- for instance in relation to the way you JWG: Do you consider yourself a classi- other levels in my music, you could say nister fra udlandet for de studerende ’ny musik’ er altså ulykkeligt, fordi det ning. Og denne musiks rolle i samfun- experience and interpret certain things. cal composer? it is my principal theme. The resistance og har således kompenseret lidt for et rummer for mange indbyrdes modstri- det er efter min mening den samme posed by the instruments is present for af de største problemer i dansk musik­ dende tankegange og udtryk? som kunstens eller billedkunstens, blot JWG: Could you call what you are think- SSA: We’ve just been talking about me during the composition process, liv: Den traditionelt manglende støtte med udgangspunkt i det helt særlige ing of as “the burden of culture”? burdens. One burden in modern music and of course for the musicians in the til og interesse for at opføre vigtige SSA: Ja, udover at man på en koncert oplevelsesrum, som musikken befinder must be said to be classical instruments context of a performance in their ap- udenlandske komponisters musik i med en bred vifte af mere eller mindre sig i: At sætte nogle ting på spidsen, SSA: Yes, you could. For me it is impor- which were made for quite a different proach towards an unachievable point Danmark. tilfældigt udvalgte ’ny musik-kompo- vende nogle ting på hovedet, skille tin- tant at all times to be as aware as possi- style of music, and which invite us to or a situation which is beyond master- nister’ risikerer, at værkerne trækker gene ad, skabe en frugtbar ubalance, ble of the baggage that things carry experience them in certain specific ing. This last point is of course the rea- JWG: Hvordan ser du på kunstmusik- kraften ud af hinanden, så mister man invitere til nærvær og deltagelse, at with them. Not first and foremost for ways. It is precisely these classical in- son why I don’t make purely electronic kens rolle i samfundet i dag? fram for alt muligheden for en skarp konfrontere os med os selv og hinan- ideological or ethical reasons, but for struments which make it so difficult to music. By removing the performance profil, man som publikum kan forholde den, en musik, der på den ene eller purely phenomenological reasons. I avoid the highly misleading term “clas- situation and all that is frail, intimate SSA: ’Den ny musik’ set som én ’genre’ sig til, og som ikke mindst kan bruges anden måde åbner sig op imod den want to remove the experience itself sical” in front of the more acceptable and social from my more recent works, er selvfølgelig temmelig marginaliseret, til en præcis markedsføring. Sådan en omkringliggende virkelighed. from ingrained ways of listening, which “composer”. Classical instruments, how- I would be removing half of the music. men det mener jeg er selvforskyldt. koncertaften bliver tit grå på en måde, we ourselves cannot turn on or off. It is ever, are gaining a more and more im- Ultimately I think that what I am trying I programlægningen og formidlingen så man ikke ved, hvad man skal stille op in itself not a problem to use material portant role in my music – they are my to create is linked with our restrained har man i forsøget på at nå ud til et med den eller mene om den. Lidt for Jakob Weigand Goetz er komponist with historical implications. Baggage prime resistance, in a positive sense. communication – as human beings in bredere publikum, opnået præcis det enhver smag resulterer i en hel masse og musikkformidler. can also be used to positive effect. And as long as one acknowledges that general and as northern Europeans in

32 33 particular; it is an unsuccessful attempt that came first, where there is no given garding the older instruments there is ways younger than many young com- SSA: “New music” seen as a single you don’t know what to make of it. Some­ at communication which, despite hierarchy between foreground and a desire to explore what goes on be- posers of today, in that he continually “genre” is of course very marginalized, thing for everyone can result in a lot for ­loneliness and desperation none­ background or between a necessary neath the highly polished, studied ex- renews his approach and is always on but I think that is self-afflicted.I n pro- no-one. Whatever you went to the con- theless seems, paradoxically, to be a condition and its product. terior, to exploit a rigid relationship the look-out for new areas of music, de- gramming and presenting new music cert to listen to, you go home generally path to a very special form of intensity between foreground and background spite being 75! It is difficult to confront to a wider audience one has achieved disappointed and probably won’t return. and intimacy. JWG: Would you be writing for classical in order to turn things upside down a person who is continually on the the opposite. New music consists of so instruments if you were to live 50 years which gives you the chance to examine move. And even if there is a large gap many very different sub-genres that it Fortunately there are many ensembles JWG: Within the tradition of musique from now? subsidiary elements as such and to between my music and Nørgård’s, I can is meaningless to keep them in the and festivals that have begun to think concrète there is an attitude held by enter into an experience which arises always find music by composers of my same box or represent them at the through their programming, giving some that classical acoustic instru- SSA: Yes, probably. The resistance when something familiar is inverted. own age that is even further removed. same concert. The problem lies in the their profile more of an edge that you ments become ridiculous in an attempt would most likely be even greater. As far as “O, I die! I die” goes this scene attempt to sell everything off the same can relate to, and giving the works the to interpret the modern world. How do would only correspond to what I am JWG: And Bent Sørensen? shelf. It is an idea that obviously seems optimum conditions rather than letting you relate to this school of thought? JWG: But for how long can this situation trying to do with the instruments if the to have arisen in the face of a genuine them compete with one another. I continue? What if I take the attitude singer was actually being strangled as SSA: Bent Sørensen is undoubtedly one recruitment problem, and in a purely don’t think the audience recruitment SSA: Using classical instruments today that new music made on old instruments he sang, to the point of fainting. I am of the most important composers for cultural-political context. But it seems problem has been that the music has can very quickly become ridiculous, is like hearing romantic opera where trying to create something that is not the younger generation in a number of unclear why it has rubbed off on our been too radical, rather that it hasn’t but so can musique concrète too. For they sing “O, I die! I die!” for far too long? theatre (in the sense of ‘representa- ways. His music has introduced a dis- own and the general public’s impres- been radical enough. me it’s all about what you do with the Classical music from the renaissance tion’), but which has as great a degree tinctive form of sensitivity which many sion that we belong to a common mu- various media. I think that as far as clas- until the First World War is so magnifi- of reality in it as possible (i.e. a ‘presen- younger composers have adopted. Bent sical genre, despite the fact that we Back to your previous question about sical instruments go, you have to iso- cent and wonderful that it will take a tation’ without the ‘re’) – but never at Sørensen has shown that you can com- have very different ideas about what the role of “art music” in society: Only a late them, turn them upside down and particularly long time for it to ebb out the risk of one’s life. pose “beautifully” and without compro- music actually is, and about the role small number of the sub-genres in the rethink the whole business so that you entirely … and new music on old instru­ mise, avoiding clichés, and he is able to and purpose of our own music. A miscellaneous “new music” or “con- don’t automatically use them in a spe- ments is part of that ebbing out. Are you JWG: Do you ever think about what the combine beauty with a complex and death-metal growler and a Danish hit- temporary music” box belong, in my cific way. If at this point I were asked to sure that this isn’t really the way it is? most fruitful directions for contempo- many-faceted idiom. Bent manages to tune singer may well belong to the opinion, to the category “art music”. place myself in a historical context it rary music in the future are? It seems as be nostalgic without being anodyne – same trade union, without them neces- This is not an attempt on my part to would be in relation to Helmut Lachen- SSA: That is not the way I feel it. But though you accept that it gets harder and that in an age when one would not sarily appearing in the same concert. make any value judgements, only an mann’s idea of ‘musique concrète in- that is because perhaps I feel that the and harder to compose. Isn’t that quite believe it possible to separate the two. attempt to give the word “art” some strumentale’, by which he means it is instruments are the most direct route a severe line of thought? After having become professor he has JWG: So the all-encompassing term meaning. The role of this music in soci- the sound of the physical work itself to situations in which people handle made a lot of things happen at the “new music” is unfortunate because it ety is the same as that of art or pictorial and the inertia of the actions which be- objects, but where the principal factor SSA: That’s not the way I see it, it’s the Royal Danish Academy of Music, and he contains too many conflicting schools art, but experienced in the special comes the primary aspect of the music. is the person behind the instrument; resistance that excites me. I invent the has always been good at introducing of thought and forms of expression? sphere that music occupies: to get to My interest lies in taking the conse- involved with and inseparably linked resistance myself if it isn’t already there. new composers from abroad to his stu- the core of something, turn something quences of this idea to their outermost to that ‘something’ beyond themselves. dents and has thus compensated a little SSA: Yes, as well as running the risk of upside down, separate things, create point. For instance, I am fascinated by You can also turn it around and say that About the older generation for one of the major problems in Den- works draining the power out of each fruitful imbalances, encourage pres- the relationship between a sound and every object can provide the dogma- JWG: How do you relate to the genera- mark’s music life: the tradition lack of other in a more or less casually assem- ence and participation, confront us the movement the musician must like resistance I need, even if it has no tions of Danish composers before you? support and interest in performing the bled programme of “new music com- with ourselves and each other; music make to produce that sound. This can history which weighs down the 95% music of important international com- posers”, you lose the opportunity of a which, in one way or another opens it- also be linked with my general interest of its possible uses. But seen from the SSA: What makes it difficult to say any- posers in Denmark. sharper profile that the audience can re- self to the surrounding reality. in ‘both and’ situations: situations in point of view of sound it might be thing unequivocal about the older late to, and not least that can be used for which it is not clear whether it was the quite difficult to find a physical object ­generations is that one of the oldest JWG: How do you view the role of art more precise marketing. An “ad hoc” pro- Jakob Weigand Goetz is a composer idea of the sound or the movement as complex as the violin or clarinet. Re- composers, Per Nørgård, is in many music in today’s society? gramme can often become dull, so that and musicologist.

34 35 E rik B erg to:

konkret, men tas inn i landskapet: Fo Paradoksenes møtepunkt I denne natten uten måne. – Er fore­ stillingen mørk eller lys?, spør jeg meg selv. Går man bak tittelen, burde den være den mørkeste av de mørke, men Et samarbeid om lengsel jeg blir stående på forsiden av den og lar månen lyse opp med sitt fravær. ­Tittelen er eiendommelig og typisk for Tolv dansere, tretten musikere, en dirigent. En opplyst natt uten måne, en forfallen skog dem begge: Sørensen er kjent for å gi det ugripelige en stemme, altså å sette bak et slør. Scenen er satt av to av Skandinavias største begavelser i samme generasjon: klanger på fraværet, så og si. Bjørns- Koreograf Ingun Bjørnsgaard fra Norge og komponist Bent Sørensen fra Danmark. gaard er på sin side kjent for sine para- doksale vendinger og assosisjoner, både i titler og koreografi.

Det nattlige landskapet befolkes av Av Katrine Ganer Skaug dansere fra forskjellige tidssoner; noen This Night of No Moon kom til etter be- nok: Funeral Procession. The Hill of the Flyktige minner, ugripelige drømmer i lange kjoler fra 1800-tallet, andre ser stilling fra Festspillene i Bergen, som i Heartless Giant. For ikke å snakke om Svaret er et ja og et nei. Bjørnsgaards mer ut som havfruer, eller er det hustak år hadde Bent Sørensen som festival- klassikere som Sterbende Gärten og dansekunst framkaller lett mange av de de sitter på? En tredje går med trikot komponist. Ingun Bjørnsgaard ble ­Deserted Churchyards…det er jo nesten samme beskrivelsene som kan passe til som en danser på trening…hvem er spurt om å koreografere til hans mu- frekt, i vår tid. Men også befriende! Ikke Sørensens metoder: Å unngå å dvele de? En ensom bratsj blir utfordret av en sikk, og gikk i gang med å plukke ut minst fordi det ikke kun er titlene, men for lenge ved en sekvens av gangen, hvit nymfe (The Lady of Shalott), to verk som skulle sette rammen for fore- musikken selv, som har skapt et eien- å arbeide i spennet mellom det intime spreke menn danser til trombone- og stillingen, framført av Carte Blanche og dommelig univers i vår bevissthet, som og det flyktige, å leke med vår eufo- trompetduett (Bells of Vinenta, omskre- BIT20. Kammerverk fra en periode på et sort hull som suger de små lydene i riske fantasi ved å hente fram en blan- vet for anledningen), ensemblet utfol- over 20 år ble lenket sammen til en landskapet til seg. ding av det vakre og det eksentrisk der seg langsomt, danserne beveger dansesuite i dialog med komponist og humoristiske. Å arbeide med minner, seg liksom i sin egen verden gjennom ensemble, og et nytt kapittel for tolk- Spenningen er imidlertid stor når man det tilbakeskuende – her og nå, i sitt den timelange forestillingen. ning av stillhetens, wa-waa’enes og står overfor en visualisering av disse eget språk. Sånn sett faller de i hver­ glissandoenes mester var åpnet. verkene: Kan denne musikken over- andres armer og framhever noe av det Det skal ikke forklares, det lar seg ikke hode tilføres noe forløsende, av noe mest karakteristiske hos hverandre – forklare, likevel er uttrykket glassklart i Musikken til Bent Sørensen har alltid så fysisk som dansende kropper? forestillingen framstår som en bekref- sin drømmeaktige tillstand. Spørs­ slått undertegnede som ekstremt taktil Hvordan danser man på denne stille telse av noe vi gjerne hører og ser, igjen. målene blir stående ubesvart, sluttet og samtidig transparent. Den er også musikken, disse hemmelige livene? inn i den mørke ringen av ubevissthet, egenartet vakker. Mange vil være enige Blir det bakenforliggende danset fram Deres kanskje sterkeste fellestrekk er helt i tråd med Sørensens program­ i at den bærer i seg en sterk melankoli; – eller blir den danset bort? Kommer at de arbeider ut fra et litterært, billed­ erklæringer som komponist. Mytene men ikke en statisk tristhet, det ligger danserne til å trampe musikken ihjel, skapende språk. Sørensens titler har stiger fram lag på lag, og man glir inn i et drama imellom, eller rett bak, to- kvele den i bilder lagt over andre bilder vært uunngåelige i prosessen, og de en hengiven tilstand: Dette har jeg opp- nene. Det er vel det som kalles ladet – eller klarer de å knekke selveste skaper – sammen med musikken – levd før, men jeg vet fortsatt ikke hva det musikk. Titlene er i hvert fall talende Bent-koden?! sterke assosiasjoner som ikke fortelles er, for det framstår som overraskende.

36 37 Hvordan lage en glissando Det man var redd for skulle bli slått i mantiske eller klassiske språket er kon- med kroppen? hjel av alt for konkrete kropper fram­ servativt, konvensjonelt, i verste fall Bjørnsgaard har benyttet Sørensens hever i stedet den stille musikken – uaktuelt. Men man lærer jo å sette pris Kilder

musikk før med stort hell, og gikk med Erik B e rg kontrasten er respektfult bygget opp på sin egenart, selv om den skal utfor- Dokumentasjonsvideo av premieren.

glede løs på det melodiøse i hans mu- to og gjennom dansernes modellering dres, og det er vel akkurat dette de to Samtaler med Bent Sørensen og Ingun sikk. Hun opplever det som tross alt fo blir musikken kanskje enda stillere, er kjent for. De henger i spennet mel- Bjørnsgaard. merkelig at denne musikken i så liten enda fjernere – ? lom to stilarter, utfordrer nettopp ba- grad har vært visualisert av andre: Den lansen mellom det klassiske og det Biografier gir så mye til det visuelle, den graver – Men det er jo også sjovt å se hvad nåtidige. Om de avrunder en epoke www.ingunbp.no dypt i henne, og den framkaller…ja – folk kan få ud af min musikk, sier Bent eller bygger en bro er umulig å si. De www.ewh.dk hva kommuniserer den? Noe sørg­ ­Sørensen fornøyd. Han er kjent for å la danner ingen skoler, men er sine egne, modig. På en god måte. Musikken kolleger få gjøre nærmest hva de vil slående personligheter. Mens den my- This Night of No Moon kunne på mange måter ikke føre henne med den, og det tradisjonelle makt­ tiske tematikken stadig ligger under Koreografi: Ingun Bjørnsgaard hvor som helst; den styrer i en bestemt forholdet mellom musikk og dans er deres verk, forsterkes det klassiske Musikk: Bent Sørensen retning, – det som av Sørensen selv er dermed utvisket: – Brug den, klip i den, gjennom deres klare referanser i språ- Kostymer og Scenografi: Thomas Björk blitt gjenkjent som hennes gripen etter misbrug den, gør hva fanden I vil – ket. Men sammenstillingen er unik; det Lysdesign: Lutz Deppe lengsel i hans musikk. Men så hadde bare den bli’r brugt! Er han kjent for strekkes og brytes, det flyktes og vris, hun da kanskje også selv funnet fram til å ha uttalt. Og det må jo være dejligt det åpnes stadig for nye rom. Kanskje Følgende verk blir benyttet den musikken som appellerte til nett- for koreografen. Nå venter Sørensen er det dét man sitter igjen med, etter The Lady of Shalott opp dette punktet hos henne? på det omvendte oppdrag: En ferdig forestillingen: Det klassiske som nett- (i to utgaver: som omarbeidet bratsj-solo koreografi som han kan få lov til opp ikke tilbakeskuende, men som det samt strykekvartett), Han skriver på kanten av stillheten å strekke videre med sin musikk. bestående, og det moderne som et The Bells of Vinenta – uttaler han selv. Det hører vi. – Kan flyktig spørsmål som stilles midt i en (omarbeidet til duett) man danse stillhet?, spør så jeg. Ifølge linje som lengter etter å fullføres. Her The Lady and the Lark (1. og 5. sats) Bjørnsgaard kan man ikke sette still­ Det vaklende balansepunkt: holdes man fast – foreløpig. The Weeping White Room heten som overskrift: Stillhet er noe Vi kretser rundt det skjulte, lengselen Funeral Procession (utdrag) man kan komme til – og derfor må hun og bildenes dannelse, stillhetens inn- The Hill of the Heartless Giant opp i tempo selv om musikken ikke hold, naturens lyder, skjønnhet –, og alt Vuggesang innbyr til det, for å kunne komme fram ligger til rette for et romantisk prosjekt. This Night of No Moon I – IV til de stille punktene. På denne måten En siste åpenbar øvelse i sammenlig- transformerer hun musikken inn i ning mellom to kunstnere, gjennom scenespråket gjennom en ny synergi: det for vår tid så viktige, åpenbare – og Dynamikken mellom det vi ser, og det kanskje nådeløse – spørsmålet: Fint, vi hører. Ekkoene i musikken besvares, fint… men er det moderne? men ikke samtidig – og punktene der gester på alvor; de lange, glidende lin- serne gjør, egentlig er helt umulige. stillhet inntreffer enten i tid eller rom jene, halvkvalte trombone-rop…Det De magiske lydene, som av andre (også Det oppleves ikke alltid like produktivt framstår som små eksplosjoner i en jeg ser, er bevegelser som brister i mid- Sørensen selv) har vært assosiert med å bli konfrontert med at man er roman- Katrine Ganer Skaug er musikkviter lang, blå drøm: Herfra kan alt skje. jen, som et byggverk som truer med å fugler, vind og klokker, er i Bjørns- tiker, har både Sørensen og Bjørns- med spesialfelt relasjoner mellom rase sammen, uten at energien tappes. gaards verden blitt store hvaler under gaard uttrykt klart og tydelig. Det dans og musikk. K ai B ienert

Jeg har lenge sett fram til en kunstner Kroppen holder den sammen, vi har for vann, en stemme som vil fram – et hender nemlig ikke sjelden. Det henger to: med mot til å ta Sørensens karakteristiske lenge siden glemt at bevegelsene dan- tyngdepunkt å lene seg mot. sammen med vår tids idé om at det ro- f o

38 39 How do you dance a glissando? bone calls… What I see are movements final, obvious exercise in comparison of paradoxes meet: collaboration about longing By Katrine Ganer Skaug Bjørnsgaard has successfully created that break at the waist, like a structure the two artists via what in our time is choreography to Bent Sørensen’s music threatening to collapse, without the loss one of the most important, obvious previously, and happily went straight of energy. Bodies hold it together; we and merciless questions: All very nice, This Night of No Moon came about fol- Faced with a visualisation of these ask myself. If we look behind the title, it to the melodic element of his music. have long since forgotten that the move­ but is it modern? lowing a commission from the Bergen works we ask: Can anything at all be should be of the darkest dark; I remain She thinks it strange nonetheless that ments of the dancers are really impos- International Festival at which Bent added to this music, by something as in front, however, let the moon light up this music has been so little visualised sible. The enchanted sounds which others Both Bjørnsgaard and Sørensen have ­Sørensen was this year’s festival com- physical as dancing bodies? How does with its absence. The title is distinctive by others: It lends itself to visual images, (in addition to Sørensen) have likened stated that it is not always very produc- poser. Ingun Bjørnsgaard was asked to one dance this quiet music, these se- and typical of them both: Sørensen is it digs deep into her, and it evokes… to birds, wind and bells, have in Bjørns- tive to be confronted with the question create choreography to his music and cret lives? Will what lies behind be renowned for lending voice to what is well, what does it convey? Something gaard’s world become giant whales of whether one is a romantic. It is the began the process of selecting works danced to the fore, or will it be danced intangible; that is, giving voice to ab- wistful. In a good way. The music could under water, a voice trying to break question that occurs quite frequently, on which to base the production, to be away? Will the dancers trample the sence. Bjørnsgaard is known for her not really lead her anywhere; it guides free – a point of gravity to lean towards. linked to the idea that a romantic or performed by Carte Blanche and the music to death, smother it in image turns of paradox and associations in one in a certain direction – what Sø- classical language is conservative, con- BIT20 Ensemble. Chamber music upon image – or will they manage to both title and choreography. rensen recognised as her search for What one was afraid of seeing tram- ventional, and, irrelevant. But one ­spanning a period of twenty years was break the Bent code? longing in his music. But perhaps she pled death by too many concrete bod- learns to appreciate one’s own distinc- linked together to form a dance suite The nocturnal landscape is inhabited by herself had found the music which ap- ies instead emphasises the silent music tive qualities, even if they are to be in collaboration with the composer Transient memories, intangible dreams dancers from a variety of time-zones; pealed to that particular side of her? – the contrast is respectfully built up challenged. Both of these artists are and ensemble, and so a new chapter in The answer is both yes and no. Bjørns- some in long nineteenth-century and through the dancers’ modelling known for being drawn between two the interpreting of this master of silence gaard’s choreography evokes many de- dresses, others looking more like mer- He writes on the verge of silence – as the music becomes quieter still, more styles, challenging the balance be- was begun. scriptions which are also appropriate to maids, or is it the roof of a house they he puts it. That we can hear. Can one distant – ? tween the classical and the modern. Sørensen’s method: Avoiding dwelling are sitting on? A third is wearing a leo- dance silence? I ask. According to Whether they are rounding off an era or Bent Sørensen’s music has always on a particular sequence for too long, tard like a dancer at rehearsal… who Bjørnsgaard we cannot have silence as “But it is wonderful to see what people building a bridge to a new one is im- struck me as being extremely tactile operating in an area of tension between are they? A single viola is challenged by the title: silence is something one can can get out of my music,” says Bent possible to say. They have not founded while at the same time transparent. It is the intimate and the transient, playing a white nymph (The Lady of Shalott), come to – therefore she has to increase ­Sørensen, satisfied. He is known for schools but are their own, striking per- also singularly beautiful. Many would with our euphoric imagination by offer- two well-trained men dance to a trom- the tempo even though the music does ­letting colleagues do almost what they sonalities. While their work is pervaded agree that possesses a powerful mel- ing us a mixture of beauty and eccen- bone and trumpet duet (Bells of Vinenta, not invite it in order to reach the quiet please with it, and the traditional power with its mystical subject material, the ancholy; not static sadness, however, tric humour. Working with memories, rewritten for the occasion); the ensem- moments. In this way she transforms balance between music and in this classical aspect is strengthened for there is drama between and behind looking back – here and now, in its own ble slowly unfolds. the music to the stage through a new case dance, is erased: “Use it, chop it up, through the clear references of their ar- the notes. That is what I suppose you language. Thus they fall into each oth- synergy: the dynamism between what abuse it, do what you like – as long as tistic language. But the juxtaposition is might call charged music. The titles er’s arms and emphasise the most char- These things are not to be explained, we see and what we hear. The echoes it’s used!” is one of his more famous ut- unique; it is stretched and broken, certainly speak for themselves: Funeral acteristic qualities in each other. they cannot be explained; the idiom is of the music are answered, but not at terances. And that must be wonderful twisted, opened to new possibilities. Procession. The Hill of the Heartless nonetheless crystal clear in its dream- the same time – and the moments at for a choreographer. Sørensen is waiting Perhaps that is what remains with one Giant. Not to mention classics like Perhaps their most prominent mutual like state. Our questions will remain which silence occurs, in time or in space, now for the opposite commission: a after the performance: the classical per- ­Sterbende Gärten and Deserted Church- quality is that they both operate in a lit- ­unanswered, enclosed within a dark are like small explosions in a long, blue completed choreography that he can spective as something which does not yards…quite audacious for our time. erary, visual language. Sørensen’s titles ring of unconsciousness, quite in keep- dream: from here onwards anything be allowed to expand with his music. look back, but is something steadfast But liberating too! Not least because it are an unavoidable part of the process ing with Sørensen’s programmatic can happen. and modern, a transient question to be is not only the titles but the music itself and they create, along with the music, statement as a composer. The myths The unstable balancing-point: asked in the middle of a line which which has created its remarkable world strong associations which are not de- build up, layer by layer, and we allow I have looked forward to seeing an art- We revolve around what is hidden, our longs to be completed. At this point we in our awareness, like a black hole scribed concretely, but absorbed into ourselves to be drawn in: I have experi- ist who was able to take Sørensen’s longing, the content of the silence, are held – for the time being. which draws to it all the tiny sounds of the landscape: This night with no moon enced this before, but I still do not characteristic gestures seriously; the sounds of nature, beauty; everything is the landscape. – is the performance bright or dark? I know what it is, for it surprises me. long, smooth lines, half-muffled trom- lined up for a romantic project. One For sources, see page 39.

40 41 Ultimas urframføringer 2007 Ultima’s premier performances 2007 by Andrew Smith The premier performances of a number of In addition to a presentation of the two and thirteenth piano sonata. And for Urframføringene er på mange måter Ultimas baugspryd, festivalprogrammets works are in a sense Ultima’s bowsprit, the Danish composers Per Nørgård and those who have never heard Chris ”cutting edge”. De er et synlig bevis på festivalens aktualitet som arena for ny musikk. festival programme’s cutting edge. They Pelle Gudmundsen-Holmgreen there Newman sing, this is too good an are a tangible sign of the festival’s status will be portrait concerts, containing ­opportunity to miss. as an arena for new music. Even though several first performances, of Norwe- av Andrew Smith Ultima’s success is not measured in the gian composers Edvin Østergaard, The Scottish composer James Dillon’s Selv om Ultimas suksess ikke måles i Holmgreen, blir det portrett-konserter, Newman. Her blir det verdenspremiere number it boasts of such performances, it Lene Grenager and Risto Holopainen. new work “The Hesperides”, of which antall verdenspremierer er det likevel med flere urframføringer, av de norske på Newmans 6. strykekvartett og hans is nonetheless a pleasure to note that the Ultima is part-commissioner, will be gledelig å kunne melde at i år setter komponistene Edvin Østergaard, Lene 13. klaversonate. Og den som aldri har festival sets a record in the number of pre- In recent years Ultima has focused es- performed by Rohan de Saram (ex- ­Ultima ny rekord i antall urframføringer Grenager og Risto Holopainen. hørt Chris Newman synge, bør ikke gå mier performances – 37 works in all, of pecially on young performers at the cellist of the Arditti Quartet) and Noriko – 37 verk i alt. Av disse er 32 av norske glipp av denne konserten! which 32 are by Norwegian composers. start of their career. Last year we pre- Kawai, piano. komponister. I de siste årene har Ultima hatt et be- sented works by emerging composers visst fokus på unge utøvere i etable- Den skotske komponisten James Dillons Åse Hedstrøm, Sven Lyder Kahrs and from the New Music Composers’ Group, This year marks the ninetieth anniver- Åse Hedstrøm, Sven Lyder Kahrs og ringsfasen. For andre år på rad har vi en nye verk The Hesperides, som Ultima har the Swedish composer Malin Bång and this will also happen in 2007: The sary of the Norwegian Society of svenske Malin Bång har levert bestillings­ konsert i regi av Ny Musikks Komponist­ vært med på å finansiere, framføres av have each contributed a work to en- concert will feature premier perform- ­Composers, an occasion which will be verk til ensemble recherches prosjekt gruppe, som er et forum for komponis- Rohan de Saram (Arditti-kvartettens semble recherche’s In Nomine project ances of works by Therese Birkelund, celebrated during Ultima with a con- In Nomine jf. s. 52. Ultimas publikum får ter i etableringsfasen. Konserten byr på tidligere cellist) og Noriko Kawai, klaver. (see p. 55). One of many fascinating Bjørn Erik Haugen, Julian Skar and cert which demonstrates the length stifte bekjentskap med Kjell Tore Inner- uframføringer av Therese Birkelund, projects the audience will encounter is Bjørn Thomas Melhus. Other young and breadth of the organisation – and viks kvarttone-instrumenter, ved Norges Bjørn Erik Haugen, Julian Skar (som- I år feires 90-årsjubileet for Norsk Kom- Kjell Tore Innervik’s quarter-tone per- composers whose works will be pre- including first performances of works musikkhøgskole. Ragnhild Berstad, også har et nytt verk for klaver og elek- ponistforening, en begivenhet som cussion instruments, developed as part miered include Jørgen Karlstrøm, Evan by Ida Heidel and Magne Hegdal. Henrik Hellstenius og Ole-Henrik Moe tronikk senere i festivalen) og Bjørn markeres under Ultima med konserter of his studies at the Norwegian Acad- Gardner, Hermann Vogt and the per- har alle skrevet nye mikrotonale verk til Thomas Melhus. Andre unge norske som viser både bredden og lengden på emy of Music. Ragnhild Berstad, Henrik cussionist Amund Sjølie Sveen who 2007 also marks the hundredth anniver- Innervik og hans medspillere. komponister med nye verk er Jørgen foreningens aktivitet – inkludert urfram­ Hellstenius and Ole-Henrik Moe have presents a recomposition of a work by sary of the death of Edvard Grieg, a na- Karlstrøm, Evan Gardner, Hermann føringer av Ida Heidel og Magne Hegdal. all written microtonal works for Inner- Arne Nordheim in collaboration with tional occasion which Ultima has chosen Ole-Henrik Moe har utviklet en særdeles Vogt og slagverkeren Amund Sjølie vik and his fellow musicians. composer Kaare Dyvik Husby. Pianist to honour with the world premiere of personlig og unik komposisjonsstil hvor Sveen som presenterer en rekompo­ Grieg-året blir markert også her på Ultima Magnus Løberg Loddgard will perform the chamber opera Blue Mountain by lytteren føres til innsiden av hver eneste nering av et verk av Arne Nordheim i med verdenspremiere på kammer­ Ole-Henrik Moe has developed a highly new works by Jon Øivind Ness in addi- Justin Dello Joio (US) music. The work is klang. Moes musikk er blitt spilt ved flere samarbeid med Kaare Dyvik Husby. Pia- operaen Blue Mountain av Justin Dello personal, unique idiom in which the lis- tion to the pieces by Vogt and Skar. based on the final days of Grieg’s life. anledninger under Ultima, men er aldri nisten Magnus Løberg Loddgard fram- Joio (US). Forestillingen tar for seg tener is drawn to the inside of each in- The Norwegian National Opera presents blitt gjenstand for så mye oppmerksom­ fører flere nye verk av Jon Øivind Ness. Griegs siste levedøgn i Bergen. Den dividual texture. Moe’s music has been New music for harp is seldom heard, the world premiere of Glenn Erik Haug- het som i år med tre urframføringer, norske Opera presenterer verdens­ performed at the Ultima festival on sev- but the Norwegian harpist Sunniva land’s new opera Rebekka based on the hvorav en med Ole-Henrik selv på fiolin Ny musikk for harpe er sjelden å høre, premieren på Glenn Erik Hauglands nye eral occasions. This year he has three Rødland Wettre performs new works novel The Doll in the Ceiling by Ingvar sammen med Arditti-kvartetten jf. s. 44. men den norske harpisten Sunniva opera Rebekka, basert på på romanen premier performances including one by Mark Adderley and David Bratlie. Ambjørnsen, which examines the con- Rødland Wettre skal spille to nye verk Dukken i taket av Ingvar Ambjørnsen, hvor with Ole-Henrik himself on violin with Later the same evening there will be sequences of rape (see p. 76). I år har Ultima valgt ikke å ha en festival­ av henholdsvis Mark Adderley og David temaet er konsekvensene av voldtekt. the Arditti Quartet (see p. 49). an opportunity to experience the music komponist, men flere. Foruten en pre- Bratlie. Senere samme kveld får vi et of one of Britain’s more eccentric com- sentasjon av de danske komponistene gjensyn med en av Storbritannias mer Andrew Smith er komponist, This year Ultima has chosen not to have posers, Chris Newman, in the premier Andrew Smith is a composer, Per Nørgård og Pelle Gudmundsen- eksentriske komponistskikkelser, Chris oversetter og skribent. just one festival composer, but several. performances of his sixth string quartet translator, and a writer.

42 43 Det handler ikke først og fremst om – Men hvis vi snakker om folk jeg – Helge lager stillestående musikk ­definerbare toner, men om inharmo- er inspirert av, så kan jeg jo nevne som er så interessant at man aldri niske akustiske mikrokvaliteter som Malcolm Goldstein, og Bernard slutter å ville inspisere den, selv om Rik reduksjonisme støy og resonans, som komponisten Parmegianis suite De Natura Sonorum, den tilsynelatende står stille. differensierer, forandrer og utvikler. og en ukjent dame som heter Sarah Universitetets Aula, 2003. Ardittikvartetten og Ole-Henrik Moes uferdige verk Vent Hopkins, som skrev støymusikk for Klangen av et rom Stradivaris resonans forsterket cello på slutten av 70-tallet. Ole-Henrik Moe er opptatt av hvordan forsøker å komme overens. Stemmene er i løsblad og stort format, og vi er to som I Lenger ble Moe bedt om å skrive for Når det gjelder kvartetten har jeg den menneskelige organismen former Ardittikvartetten og seg selv på fiolin. også vært inspirert av norske kompo- og erindrer lyd. På en måte kan man se i siste liten er innkalt til prøve for å bla. Stemningen er på grensen til fatalistisk. Han plasserte seg bak kvartetten, og nisters kvartetter: Wallin, Ness, Ore dette som en forlengelse av arbeidet derfra produserer han en klanglig om- og Kahrs. med resonans på akustisk detaljnivå. Helt til Ole-Henrik Moe i et anfall av utasæsjælopplevelse tar Irvine Ardittis givelse, et slags støybad, som de fire I tillegg til hvordan et rom eller et in- ­instrument ut av hendene på ham og spiller, først det Arditti akkurat har spilt, og andre faser inn og ut av. En annen viktig inspirator og sam­ strument former og reagerer på akus- arbeidspartner for Moe er støy­ tiske impulser, handler det om hvordan så slik han vil det skal være. Da han var ferdig, kunne man høre en møll tenke, og vi – Jeg tenkte at jeg måtte gjøre meg til musikeren Helge Sten (Deathprod). vi gjør det, kognitivt og emosjonelt. solist og bakgrunnsmusiker samtidig. lurte på om Irvine Arditti skulle reise seg og praie en taxi til Gardermoen. Jeg spiller på de to laveste strengene og holder så høyt opp på gripebrettet jeg kan. Ved å variere hvor stort trykk Av Hild Borchgrevink jeg bruker på buen, og hastigheten jeg beveger den med – det er bare disse to I stedet tok han fiolinen sin tilbake og ville Arditti at komponisten skulle skrive find this ’voice’ to produce something variablene - får jeg fram forskjellige ledet kvartetten inn i en klangverden flere satser. I fjor ble Lenger urframført ­really new and interesting. It is a pleasure spektre som er farget av inharmoniske som rev ned det vi eventuelt hadde under Donaueschinger Musiktage, og i to have him play with us. resonanstoner i fiolinen. Disse frekvens­ igjen av intellektuelle visirer. Jeg lyver år får syklusen Vent Litt Lenger som hel- spektrene er relativt like i alle fioliner. hvis jeg sier at alle notene satt til kon- het sin urframføring under Ultima. Når I tillegg til Vent Litt Lenger har Ole-Henrik Det er Stradivariusstandarden, på en serten. Men en dør var åpnet, verket jeg ber Irvine Arditti sende meg noen Moe to urframføringer under årets fes- måte. I starten av Lenger spiller vi slike beveget også publikum, og etterpå ord om Ole-Henriks musikk, får jeg tival: Krav for gitar og slagverk og 8 ½ subharmoniske spektre hele gjengen, dette: for klarinett, gitar og slagverk, samt at forklarer Ole-Henrik Moe. fiolinisten Kari Rønnekleiv skal framføre – Ole-Henrik is a truly – Ole-Henrik is a truly inventive ’fiddler’. hans Ciaccona. Hva er du inspirert av? Ser du for ek- I choose my words carefully. His stature sempel dette som en forlengelse av inventive ’fiddler’. of that of a mix between traditional fid- En av grunnene til at denne musikken Lachenmanns akustiske støymusikk? I choose my words care- dler and 19th century virtuoso. The extra­ treffer deg i mellomgulvet og hodet ordinary palette of sounds that he can samtidig, er at både materialet og – Nei, egentlig ikke, sier Moe. – Vent Litt fully. His stature of produce on the violin are a starting point ­strategiene Ole-Henrik Moe bruker Lenger er mer inspirert av komponister for his very original music which exploits for å gi det en form, er uvanlige. I Moe- som Sciarrino, Grisey, Melchiorre. that of a mix between very unique harmonics on string instru- musikk på sitt beste er det som om et Men det handler ikke om overtoner traditional fiddler and ments formulating sound-colours. It was filter er borte og musikken kommuni­ og spektre. Jeg prøver å få fram rare Øyvind T orvund. K ari Rø nnekleiv og O le- H enrik Moe

difficult to imagine that someone in our serer direkte, uten avtrykk av slitte oscillasjoner som er resonanstoner to:

19th century virtuoso. 21st century using these devices, could ­gestiske, klanglige eller tonale alfabeter. inne i fiolinkroppen. Fo

44 45 – Utgangspunktet for Vent er noen ut- kognisjonsforskning og biofysikk. På det i Krav. Krav er også en slags forstudie nene nærmer seg nullintervallet, det vil De er satt sammen på 3 ulike måter. forskjellige farger, sier komponisten. - valgte lydhendelser slik som jeg husker slutten av 80-tallet reiste han til Paris til 8 ½ , som er skrevet til asamisimasa. si at variasjonen man kan høre, hoved- Stykket bygger egentlig på et gammelt Jeg tenker visuelt, lager ”skjermer”, felt dem. For eksempel kan man huske klan­ for å studere med komponisten Iannis sakelig er en konsekvens av fasefor- verk fra 1983 for cello og orkester, hvor og spektre av hvit støy som jeg ”ser” gen i rommet man hadde som barn, eller Xenakis. Her oppdaget han også Tristan Ole-Henrik Moe mener at Krav kanskje er skyvninger og differansetoner. Jeg har jeg hadde med harde slag på en para- materialet fra Vent igjennom. man husker menneskers stemmer. Det Murail. “Jeg hørte Ethers, oppsøkte ham det mest asketiske og begrensede styk- fått laget fem klokkespillbarrer som er detromme.. Dette igjen er inspirert av er sånne ting jeg tar utgangspunkt i, og ble hans første elev, tror jeg. Jeg var ket han har laget. Det ble opprinnelig stemt nesten helt identisk, som utgjør Mahlers 10. symfoni, sistesatsen. Med andre ord forholder Litt seg til en det blir materiale. Erindringene er veldig fascinert av de timbrale ikonene og de bestilt for å bli spilt i et konsertprosjekt den klanglige kjernen, og i tillegg er annen modalitet? konkrete, men tiden som er gått legger tilsynelatende statiske kvalitetene, me- sammen med verker av Bjørn Fongaard, det noen sidebarrer som er litt mer ulike. I tillegg til disse tre urframføringene til noe, selv om du synes du husker ek- tamorfoseteknikkene, fløytespektrene en av de aller første norske komponis- Gitaren spiller med bue sidelengs på skal fiolinisten Kari Rønnekleiv også – Ja, i Litt tenker jeg veldig visuelt. sakt. Jeg begynner der, og så abstraherer som var forsterket av strykere, hans tene som arbeidet med mikrotonalitet. strengene, da får du longitudinale vibra­ framføre Ole-Henrik Moes Ciaccona. I ytterste konsekvens er det jo ikke jeg vekk fra det personlige. For eksem- fokus på detaljer.” Fra Moes side er Krav en kommentar til sjoner i et frekvensområde som tilsvarer Materialet her er språklydene i et sitat mulig å oversette mellom noe auditivt pel gjorde jeg en akustisk måling av Fongaards musikk. barrenes. Dette handler om noe jeg ofte av Heraklit som også beskriver noe sen- og noe visuelt, men det er akkurat det det gamle rommet mitt til Vent, for ”Et av de første spørsmålene Xenakis forsøker – å smelte klokkespillklangen tralt i Moes tilnærming til musikk: som er interessant. Hvorfor går det å korrigere hvordan jeg erindret det. stilte da jeg kom til ham, var: - Hvilke – Fongaards musikk ble kritisert for og gitarklangen sammen til én ting. ”Harmonie (a)phanes phaneres kreiton”, ikke? Selve den fysiske erfaringen av interesser har du? å være formløs, spekulativ, abstrakt og (en skjult struktur er sterkere enn en å høre og å se er fundamentalt forskjel- Riv ruskende rytmer teoretisk, og for at for mye av forløpet lå – Derfor har verket 8 ½ vært en utfor- som er synlig). Strukturelt er stykket en lig, men hva består den i? Begge deler I Vent arbeider Moe med ulike meta- – Biologi, svarte jeg. - Bruk det, sa han. i et altfor høyt toneleie. Hele forløpet i dring for meg å skrive, forteller Moe. variasjonssats som den barokke handler om bølgelengder. Jeg prøver morfoseteknikker for å lage klanglige Det er vanskelig å forklare i detalj, men Krav kretser i mikrointervallclustre – Instrumentene er så veldig ulike: klari- ­chaconnen, men i stedet for å gradvis å presse ikonene fra Vent til det ytterste overganger mellom disse lydlige erin- jeg bruker det. Kan man for eksempel rundt femstrøken C. Avstanden mellom nett, gitar og slagverk. Jeg tar fortsatt utbrodere overflaten som den barokke – i totalt statiske stillbilder med mikro- dringsbildene. I tillegg finnes det enda simulere smerte i lyd? Jeg har forsøkt denne sentraltonen og de øvrige to- utgangspunkt i barrene, selv om mate- variasjonsformen gjør, går Moes para- skopiske forandringer. et lag: Klangen av utvalgte ord fra rialet i dette stykket er noe utvidet. Gi- metre gjennom en gradvis reduksjon – Cathrine Grøndahls diktsamling Riv taren spiller med bue, samt mye det blir langsommere og langsommere, Nå har vi snakket mye om detaljnivået. ­ruskende rytmer er satt inn som tags i flageolettclustre. Klarinetten spiller stillere og stillere i løpet av stykkets Hvordan tenker du form? forløpet. Utvelgelsen av disse var også multiphonics. Formen er statiske bilder, nesten tre kvarter lange forløp. Denne et erindringseksperiment: og jeg arbeider for å få det til å låte bevegelsen rommer også et paradoks: – Formmessig er jeg veldig inspirert av ­enhetlig: hovedfokus ligger på høye Selv om han kaller forløpet for en re- film. Det er for eksempel en fantastisk – Jeg leste Riv ruskende rytmer i ett, i en frekvensområder hvor lave frekvenser duksjon på makronivå, er det samtidig scene i Hitchcocks North by Northwest bokhandel, og brukte deler jeg husket låter som om de er sideeffekter eller en utbrodering på mikronivå: jo lenger hvor hovedpersonen står i et flatt, fra den. Når du leser på den måten, i en differansetoner, og det er de ofte også. ut i verket man kommer, jo mer ledes åpent landskap og venter på noen. Det slags stream of consciousness, så er det Gitaristen i asamisimasa Anders Føris- oppmerksomheten mot et rikt reservoar er helt stille, ikke noe bakgrunnsmusikk, noe som fester seg og noe som ikke dal har kalt det for ”postspektral støy- av mikroskopiske klanglige variasjoner. solen steker, og mannen står bare der. gjør det, det skapes en rytme som er musikk”. Det stemmer at jeg er mer Det skjer nesten ingen ting. Likevel får større enn tekstens egen. opptatt av støykomponenter enn spek- Litt og Hitchcocks tid Hitchcock deg til å sitte ytterst på sto- trale komponenter, jeg vil gjerne ha Annen del av strykekvartetten, den len gjennom hele scenen. Hvordan gjør Biologiske prosesser fram noe grovere, jobbe med grader av som Ardittikvartetten skal urframføre han det? Det er noe med linjene, de Ole-Henrik Moe kunne vært helt ferdig tetthet, grader av støy, røffhet. Over- under Ultima, heter Litt. Til forskjell fra ørsmå endringene i det tilsynelatende utdannet fiolinist, hvis ikke Østlandske gangen fra det klare til det røffe. Vents fokus på forandring og metamor- statiske, biler som kjører forbi, et fly musikkonservatorium hadde nektet fose er dette stykket seksjonsinndelt og langt borte som slipper ut insektsspray, ham å legge opp Scelsis Anahit til eksa- – Formmessig bygger også 8 ½ på erin- arbeider med filtre og statiske vinduer en mann som kommer ut av en bil og men. Han har studert musikkvitenskap dringsbilder, statiske scener hvor jeg mot materialet. – Jeg forsøker å bear- går på en buss... Jeg prøver å disponere og er interessert i kognitiv psykologi, tenker visuelt og arbeider med resonans. beide erindringsikonene fra Vent med musikk i tid på samme måte.

46 47 HENIE ONSTAD KUNSTSENTER danSenS huS Rich Reductionism by Hild Borchgrevink HØSTEN 2007 naSJonal Scene For danS KNUT RUMOHR: hØSten 2007 Norsk bygdekultur via oksestudier, kvinneakt og abstrakt natur 15.06 - 14.10 The University Aula, 2003. The Arditti that of a mix between traditional fiddler Stradivari’s resonance Molitrix ScenekunSt / Birkedal (no) Quartet and Ole-Henrik Moe’s unfin- and 19th century virtuoso. The extra­ In Lenger Moe was asked to write for HØVIKODDEN LIVE ished work Vent are waiting to come to ordinary palette of sounds that he can the Arditti Quartet and himself on vio- Ny arena for tverrkunstneriske opplevelser JoSé navaS / coMpagnie Flak (ca) 23.08 - 23.09 an agreement. The parts are loose-leaf produce on the violin are a starting point lin. He positioned himself behind the criStina caprioli / ccap (Se) in large format, and two of us have been for his very original music which exploits quartet from where he produced a NORDEAS KUNSTSAMLING kreutzerkoMpani / richardSen (no) called in to the rehearsal to turn pages. very unique harmonics on string instru- ­timbral environment, a pool of noise, Vises for første gang i et større omfang 12.10 - 13.01 MatSune & SuBal production (at) The mood is on the border of becoming ments formulating sound-colours. It was which the others phased in and out of. fatalistic. Right up until Ole-Henrik, in a difficult to imagine that someone in our StorM (de) NILS AAS: fit of desperation, takes Irvine Arditti’s 21st century using these devices, could “I felt I had to make myself soloist and Skulptur og billedhuggerkunst 26.10 - 17.02 karMaconSult / JohanneSen Med gJeSter (no) violin from him and plays what Arditti find this ‘voice’ to produce something re- background musician at the same time. danS For de aller yngSte has just played, then plays it how he ally new and interesting. It is a pleasure I play on the two lowest strings and Oppdatert informasjon på wants it to sound. When he had finished, to have him play with us.” hold my violin as far up the fingerboard www.hok.no 3 tidSMaSkiner you could hear a moth think, and we as I can. By varying the pressure of the danS For kaMera wondered whether Irvine Arditti would In addition to Vent Litt Lenger Ole-Henrik bow and the speed I move it with – there danSeriSk SaMtale get up and catch a taxi to the airport. Moe is represented with two more are only these two variables – I am able premier performances during Ultima: to bring out various spectra which are WorkShop Instead he took back his instrument Krav for guitar and percussion and 8½ coloured by non-harmonic resonance and led his quartet into a world of for clarinet, guitar and percussion. tones in the violin. These frequency sound that tore down anything we had Kari Rønnekleiv will also perform his spectra are relatively similar in all vio- left of intellectual preconceptions. I ­Ciaccona for solo violin. lins. It’s the Stradivarius standard, in a would be lying if I said that every note way. At the beginning of Lenger we all was in place in the performance, but a One of the reasons why this music hits play these sub-harmonic spectra,” ex- door had been opened, the work you in the diaphragm and the head at plains Ole-Henrik Moe. moved its audience too, and afterwards the same time is that the material and Arditti wanted Moe to write more the techniques Ole-Henrik Moe uses to – What are you inspired by? Do you see movements. Last year Lenger was per- give his music form are unusual. In the your music as a continuation of, for formed at the Donaueschinger best Moe music it is as if a filter has ­instance, Lachenmann’s acoustic noise Musiktage, and this year the entire been removed and the music commu- music?

, 12 fortellinger. 12 , cycle Vent Litt Lenger receives its first nicates with you directly, without the irkedal

B complete performance at Ultima. When imprint of worn-out gestural, timbral or “No, not really,” says Moe. “Vent Litt Nils Aas Nils inda

l I asked Irvine Arditti to send me a few tonal languages. This is not first and Lenger is more inspired by composers

oto: words on Ole-Henrik’s music, this is foremost a question of definable such as Sciarrino, Grisey, Melchiorre. F / M what I received: pitches, but about non-harmonic, But it’s not about overtones and spec- acoustic microqualities such as noise tra. I try to evoke strange oscillations “Ole-Henrik is a truly inventive ‘fiddler’. I and resonance which the composer and resonance tones inside the body ign: trine + ki

S For mer informasjon se www.dansenshus.com

Kunstsenterets hovedsponsor e d choose my words carefully. His stature of differentiates, transforms and develops. of the instrument.

49

16212_HOK_Ultima katalogen.indd 1 14-06-07 13:16:42 “While we’re talking about people I am something, even though you think you I was fascinated by his timbral icons sideways on the strings, which pro- turn was inspired by the last movement poser. “I think in visual terms, create inspired by, I should mention Malcolm remember it exactly. I began with that, and their apparently static quality, by duces longitudinal vibrations in a fre- of Mahler’s tenth symphony.” ‘screens’, fields and spectra of white Goldstein and Bernard Parmegiani’s then I abstract the material away from his metamorphosis techniques, by the quency range equal to the bars. This is noise through which I ‘look’ at the suite De Natura Sonorum and an un- the personal element. For example I flute spectra amplified by the strings, something I often have tried to do – to In addition to these three premier per- material from Vent.” known lady called Sarah Hopkins who made an acoustic survey of my old the focus on detail. One of Xenakis’ first melt the sound of different sources, in formances violinist Kari Rønnekleiv will wrote noise music for amplified cello room for Vent, in order to correct how questions to me was: ‘What are you in- this case the glockenspiel and the gui- be performing Ole-Henrik Moe’s – In other words Litt is based on a towards the end of the 1970s. Regard- I had remembered it.” terested in?’ ‘Biology,’ I answered. ‘Use tar, with one another into one texture.” ­Ciaccona. The material of this piece different modality? ing the quartet I have been inspired by it,’ he said. It’s difficult to explain in de- consists of phonetic sounds in a quota- similar works by other Norwegian com- tail, but I do use it. Can one, for instance, “That is why 8 ½ has been something of tion from Heraclitus, which is descrip- “Yes, in Litt I think very visually. Ulti- posers – Wallin, Ness Ore and Kahrs. “Riv ruskende rytmer” simulate pain in sound? I have tried to a challenge to write,” explains Moe. tive of Moe’s approach to music: mately it is not possible to translate In Vent Moe operates with various met- do it in Krav. Krav is also a form of pre- “The instruments are so very different: ‘Harmonie (a)phanes phaneres kreiton’ from something audible to something Another important source of inspira- amorphosis techniques to create tex- liminary study for 8 ½ which was writ- clarinet, guitar and percussion. I still – ‘A hidden structure is stronger than a visual, but that is precisely what I find tion and partner to Moe is the noise tural transitions between these sonic ten for asamisimasa.” use the bars as my point of departure, visible one’. The work is built up as a se- interesting. Why is it not possible? The artist Helge Sten (Deathprod).“Helge recollections. There is yet another layer: even though the material in this piece ries of variations in the manner of a ba- physical experiences of looking and lis- makes static music that is so interest- the sound of selected words from Ole-Henrik Moe considers Krav to be is expanded. The guitar is played with a roque chaconne, but instead of tening are fundamentally different, but ing you can never stop inspecting it, ­Cathrine Grøndahl’s collection of perhaps the most ascetic and limited bow, and uses a lot of harmonic clus- gradually embellishing the surface as in in what ways? Both have to do with even though it appears to be motion- ­poetry Riv ruskende rytmer have been piece he has written. It was originally ters. The clarinet plays multiphonics. the baroque style, Moe’s musical pa- wavelengths. I push the icons from Vent less,” says Moe. inserted as tags in the musical discourse. commissioned to be performed as part The form of the work is static images, rameters undergo a gradual reduction – to their limit – in completely static still The choosing of these was also a recol- of a concert project together with and I have worked at getting it to the piece becomes slower and slower, images with only microscopic change.” lection experiment: works by Bjørn Fongaard, one of the sound like an entity: the prime focus is quieter and quieter in the course of its The sound of a room very first Norwegian composers to on high frequency ranges where the almost forty-five minute duration. – We’ve been talking about the level of Ole-Henrik Moe is fascinated by the “I read Riv ruskende rytmer in one go at a work with microtonality. Moe intended lower frequencies sound like side- Herein rests a paradox: Even though detail. How do you conceive form? way in which the human organism bookshop, and have used bits of it that Krav as a comment on Fongaard’s work. ­effects or difference tones, which they he describes the process as reduction shapes and remembers sound. In a way I remembered. When you read like that, often are. asamisimasa’s guitarist at macro-level, it is at the same time a “Regarding form I am very inspired by this can be seen as a continuation of in a sort of stream of consciousness, “Fongaard’s music was sometimes criti- ­Anders Førisdal has referred to this process of embellishment at micro- film. There is, for instance, a fantastic his work with resonance at a detailed there are some things that stick and oth- cized for being formless, speculative, piece as ‘post-spectral noise music’. It is level – the further into the work we go, scene in Hitchcock’s North by Northwest acoustic level. In addition to the way in ers that don’t, creating a rhythm which abstract and theoretic, and for concen- true that I am more concerned with the the more our attention is drawn to- in which the main character is standing which a room or an instrument shapes is greater than that of the text itself.” trating too much in the high a register. noise component than the spectral; I wards a rich reservoir of microscopic in a flat, open landscape waiting for and responds to acoustic impulses, it’s The entire piece consists of clusters of want to bring out something rougher, timbral variations. somebody. It’s completely quiet, no also about the way we do, cognitively Ole-Henrik Moe would have graduated micro-intervals that revolve around the operate with degrees of density, de- background music, the sun is scorch- and emotionally. as a violinist if the conservatory in Oslo C four octaves above middle C. The dis- grees of noise, roughness. Transitions ing, the man just stands there. Virtually had not denied the opportunity to per- tance between this central pitch and from clear to rough.” Hitchcockian time nothing happens. Nonetheless Hitch- “The starting point for Vent was a series form Scelsi’s Anahit in his final exam. the rest of the notes is very, very small; The second part of the string quartet, cock manages to make you sit on the of sonic events as I remembered them. Moe studied musicology and holds an that is, the variations you can hear are “Regarding form 8 ½ also consists of im- the section which will be premiered at edge of your seat for the entire scene. For instance you can remember the interest in cognitive psychology, cogni- primarily a consequence of phase dis- ages of memory, static scenes in which Ultima, is called Litt. As opposed to the How does he do it? There is something acoustics of the room you had as a tive research and biophysics. At the placements and differentials. I had five I think visually and work with resonance. focus on change and metamorphosis about the lines, the tiny changes in the child, or you can remember people’s end of the 1980s he went to Paris to glockenspiel bars made that are tuned They are put together in three different in Vent this new piece is divided into apparently static scene; cars driving voices. These are the sort of things I study with the composer Iannis Xenakis. almost identically, they make up the ways. The piece is actually based on an sections and holds up filters and static past, a plane far off dusting crops, a start with, it becomes my material. In Paris he discovered Tristan Murail. “I core of the sound, and there are some old work from 1983 for cello and or- windows to the material. “I have tried man getting out of a car and onto a These recollections are very concrete, heard Ethers, and then I went to see additional bars that have a more varied chestra, where I had included some to treat the memory icons from Vent bus… I try to organise my composi- but the time which has passed adds him, and become his first pupil, I think. tuning. The guitar is played with a bow hard strokes on a parade drum. This in with different colours,” says the com- tions in a similar way.”

50 51 nister. Blant de første var Klaus Huber stand, og i tråd med dette har vi bevisst Gjennom det årlige Ensemble-Akade- Sporet av det gamle i det nye, og omvendt? og Brian Ferneyhough som også var til- søkt etter nye stykker, nye spilleteknik- mie i Freiburg har ensemblet i sam­ knyttet musikkhøgskolen i Freiburg ker, nye framføringssituasjoner og nye arbeid med det ikke mindre profilerte som ledere for Institut für Neue Musik. publikumsgrupper, forteller ensem- Freiburger Barockorchester i flere år Siden har navn som Helmut Lachen- blets fløytist, Martin Fahlenbock. ­organisert seminarer, møter og under- ensemble recherche mann, Morton Feldman, Wolfgang visningstilbud. Målet har vært å forene Rihm og Salvatore Sciarrino vært vik- For å utvikle og rekruttere nye grupper de to ensemblenes spisskompetanse, tige for ensemblet, i tillegg til en lang til samtidsmusikkpublikummet har en- og å formidle erfaringer til yngre gene- rekke både yngre og eldre komponis- semblet utarbeidet flere skoleprosjekter, rasjoner av musikere med interesse for ter. Ensemblet kan i dag se tilbake på en tendens man for øvrig ser flere steder ny og gammel musikk. Musikerne i av Emil Bernhardt Den sydtyske byen Freiburg im Breisgau sitt arbeid med ny musikk, Experimen- nevnte betydningene gir mening i var gjennom hele forrige århundre et talstudio der Heinrich-Strobel-Stiftung, dette ensemblets tilfelle, faktisk også samlingspunkt for intellektuell og et viktig arbeidssted for komponister forholdet til (den tapte) tiden. kunstnerisk virksomhet, i tillegg til å som bl.a. Karlheinz Stockhausen og være en av Tysklands ledende universi- Luigi Nono, i tillegg til musikkhøg­ Hvordan? Verksyklusen The Witten In tetsbyer. Filosofene Edmund Husserl skolen med sitt berømte Institut für Nomine Broken Consort Book (utgitt på og Martin Heidegger underviste begge Neue Musik, grunnlagt av komponisten CD, Kairos 0012442) er et godt eks­ ved det ærverdige Albert-Ludwigs- Wolfgang Fortner i 1954. I tillegg kom- empel på spennvidden i ensemble ­Universität (grunnlagt 1457) og tiltrakk mer en rekke mindre, men likevel høyt recherches søken og nysgjerrighet, en seg sentrale personer i det tyske ånds- profilerte ensembler som ensemble mentalitet som har røtter i miljøet på liv, noe som ga byen en helt særegen ­Aventure, Ensemble SurPlus, ensemble og rundt musikkhøgskolen i Freiburg. intensitet. Denne atmosfæren av kunn- Chronophonie og ikke minst ensemble Som studenter ved denne skolen dan- skapshunger og forskertrang preger recherche. net blant andre fiolinisten Melise Mel- en s e m ble recherche to:

byen den dag i dag, og mange studen- linger (fortsatt medlem av ensemblet) Fo ter innen humanistiske fag som littera- Navnet ensemble recherche skrives og cellisten Lucas Fels (i dag cellist i tur og filosofi tilbringer inspirerende med små bokstaver. I ensemblets logo ­Ardittikvartetten) etter pådriv fra sko- deler av sitt studium her – på byens er noen av dem forsøkt snudd, speil- lens lærere et profesjonelt ensemble ca 400 urframføringer og omlag 40 i Tyskland. Musikerne er også aktive som ­Freiburger Barockorchester og ensem- ­cafeer, i diskusjonsfora eller i de mange vendt, og ordene i grått og oransje er for ny musikk. Ensemblet skulle bygge CD-utgivelser. Repertoaret omfatter dosenter og lærere ved de berømte ferie­ ble recherche kjenner hverandre godt rikholdige bokhandlere og antikvariater. stilt på skrått over hverandre. Slik er opp og samle erfaring i en stabil struk- hele den nyere europeiske tradisjonen kursene i Darmstadt. I tillegg til sin faste både fra felles studietid og undervis- selv navnet åpent, som et puslespill; tur og dermed være noe mer enn en fra fransk impresjonisme, videre over 2. konsertserie i Freiburg, deltar ensemble ningssamarbeid. I tillegg har ensemble Likevel er det musikkfeltet som kanskje fleksibelt og gjenstand for utprøving. prosjektorientert skolegruppe. Slik ble wienerskole og ekspresjonismen, recherche jevnlig på alle de store inter- recherche de siste årene vist en særlig først og fremst utgjør kjernen i byens Ordet recherche forekommer i tysk som ensemble recherche grunnlagt i 1985. Darmstadt-skolen, fransk spektralmusikk nasjonale festivalene, og i forlengelsen interesse i sin egen programmering for kulturliv og da særlig virksomheten verbet recherchieren: Å søke informa- og avantgarde til dagens retninger. av den tradisjonelle kammerkonsert­ prosjekter som involverer tidlig musikk, rundt det vi i Norge gjerne kaller sam- sjon, men har fransk opprinnelse med Ensemblet består i dag av 9 musikere formen har de medvirket i ulike former det vil si musikk komponert før 1700. tidsmusikk, i Tyskland oftere omtalt beslektet betydning: leting, søking, og er utvilsomt et av Europas mest pro- Trangen til utforskning og søken etter for musikkteater og sceniske produksjo­ Samarbeidet med barokkorkesteret har som ”neue Musik”. Aktiviteteten knyt- som i Marcel Prousts roman A la recher- filerte og ledende samtidsmusikken- nye dimensjoner i musikken har vært ner. Her kan eksempelvis nevnes samar­ i denne sammenheng bidratt til å ut- tes til en rekke større institusjoner som che du temps perdu, på norsk På sporet sembler. De arbeider med særlig vekt en sentral del av ensemblets praksis beidet med komponister som Dieter vide ensemblets klanglige register, noe SWR (Südwestrundfunk) med sitt eget av den tapte tid. Ifølge ordboken kan på kammermusikk og verk for mindre gjennom hele dets historie. Hoved- Schnebel, Isabel Mundry i Berlin og sist som tydelig kan merkes for eksempel i symfoniorkester (SWR Sinfonieorches- recherche på fransk også bety raffine- besetninger, og har helt fra starten motivasjonen har vært å oppfatte Beat Furrer i Graz i hans store verk Begehren innspillingene av Salvatore Sciarrinos ter Baden-Baden u. Freiburg), kjent for ment eller utsøkt eleganse. Alle de samarbeidet tett med sentrale kompo- recherche-begrepet i videst mulig for- (nylig utgitt på CD, Kairos 0012432). Gesualdo-transkripsjoner (f.eks. Le voci

52 53 sottovetro, Kairos 0012022). En ytterli- ­understemmer utfra sin egen musikal- gjenkjennelig, hvilken betydning ville det punkt, men vet ikke om dette utgangs- Traces of the old in the new, and vice versa? gere dimensjon ved ensemblets nys- ske fantasi. Gjennom cantus firmus- ha for erfaringen av det nye verket? Hva punktet er kjent for oss som lyttere, gjerrighet er her ved å utvikles. prinsippet kunne en komponist både innebærer det egentlig ”å kjenne igjen”? eller om forholdet mellom kjent og ensemble recherche by Emil Bernhardt hedre de gamle mestre og samtidig ukjent i det hele tatt lar seg observere I denne forbindelsen er det at det så- vise fram sitt eget håndverk, og på Spørsmålet må sies å være helt sentralt umiddelbart i den nye komposisjonen. Throughout the previous century the Luigi Nono, as well as the music acad- kalte In nomine-prosjektet spiller en denne måten skrive seg inn i historien. for enhver som arbeider med ny musikk. Samtidig kunne en eventuell gjenkjen- southern German town of Freiburg was emy and its famous Institut für Neue sentral rolle. The Witten In Nomine Tradisjonen utviklet seg videre til også Selv om det å kunne feste nye verk til nelse også begrenset vår erfaring av a meeting-place for intellectual and ar- Musik founded by the composer Wolf- ­Broken Consort Book ble opprinnelig å omfatte bearbeidelse av instrumenta- gjenkjennelige utgangspunkt muligens det nye stykket, dersom den fastholdt tistic activity, as well as being one of gang Fortner in 1954. In addition there ­initiert av ensemblets daværende sjonen. Begrepet broken consort viser ville medføre en umiddelbar tilfredsstil- begrepene om utgangspunkt og ut­ Germany’s leading university towns. is a number of smaller, but nonetheless ­cellist, Lucas Fels, og var tenkt som en både til et instrumentalensemble be- lelse, kan det ved nærmere ettertanke arbeidelse. Kanskje kunne man si at The philosophers Edmund Husserl and high-profile ensembles including en- klingende gave til Harry Vogt, redak­ stående av forskjellige instrumenter – også tenkes at en slik plassering kunne kunnskapen om prosjektets idé utfor- Martin Heidegger both taught at the semble Aventure, Ensemble SurPlus, tøren for ny musikk i Westdeutscher korets homogene klangstruktur er brutt virke begrensende på den videre lytte- drer selve verdien av gjenkjennelse? esteemed Albert-Ludwigs-Universität ensemble Chronophonie, and not least Rundfunk (WDR). Vogt, som selv er opp – og til en musikk som bryter med erfaringen. For utgangspunktet – gjen- (founded in 1457) where they attracted ensemble recherche. svært interessert i å sette sammen pro- den opprinnelige cantus firmus’ strenge kjennelig eller ikke – er jo selv like Verksyklusen In Nomine Broken Consort leading lights of Germany’s intellectual grammer som kombinerer ny og gam- form, gjennom utpreget bruk av frie bevegelig som det nye verket, og hele Book formidler altså en idé, ideen om life, something which gave the town a The name ensemble recherche is written mel musikk, skulle få gaven i anledning ­figurasjoner lagt til av komponisten. distinksjonen mellom utgangspunkt og komposisjon som bearbeidelse av noe distinct aura of intensity. The atmos- with lower case letters. In the ensemble’s av at han arrangerte sin tiende kam- utarbeidelse blir utfordret. Kanskje blir på forhånd gitt, velkjent eller fremmed. phere was one of a thirst for knowl- logo some of the letters have been mermusikkfestival i Witten (Wittener In nomine – prosjektet til ensemble vi lurt av det tilsynelatende kjente, og Resultatene peker i mange retninger, edge and a desire to learn, which still turned around, mirrored, and the words, Tage für Neue Kammermusik) i 1999. recherche bygger på det samme prin- kanskje bidrar gjenkjennelsen heller til men holdes sammen gjennom ideen pervades the town today, and many in grey and orange, are placed at an Gaven skulle bestå av et knippe nye, sippet, forskjellen er at det komposito- å låse forestillingen av hva lytteerfaring, om å forholde seg til historien i åpen students of humanist subjects such as angle over each other. Thus the name it- mindre verk, skrevet etter modell av riske arbeidet nå foregår i vår tid, altså i betydningen møte med noe ukjent, i forstand. Musikkens bevegelse, såvel literature and philosophy spend inspir- self is open, like a jigsaw puzzle; flexible den engelske In nomine-tradisjonen. nesten 500 år etter. En rekke komponis- vid forstand kan innebære? historisk som innenfor det enkelte verk, ing periods of their studies here – in and suitable for playing around with. The ter har bidratt med stykker som hver for viser til et dypere lag av usikkerhet i for- the town’s cafés, in various discussion word recherche appears in German in the Utgangspunktet for denne tradisjonen, seg er svært forskjellige både i varighet Hva så med ideen? Hva betyr det at vi hold til den behagelige gjenkjennelsen forums or in the many well-stocked verb recherchieren: to seek information, som går tilbake til det 16. og 17. århun- og instrumentasjon. Gaven til Harry vet om cantus firmus-prinsippet, nem- som mange lyttere etterlyser i møte bookstores or second-hand shops. but has a French origin with related dre, var den seksstemmige messen Vogt besto opprinnelig av 14 verk, men lig at ”noe fast, noe på forhånd gitt” med den nye musikken. ensemble meaning: looking, searching, as in Marcel ­Gloria tibi Trinitas av John Taverner (ca prosjektet er siden blitt utvidet og om- ­ligger til grunn for og bak den nye recherche påstår ikke gjennom sitt ar- Nonetheless it is music that perhaps Proust’s novel A la recherche du temps 1495-1545). Teksten ”In nomine Domini” fatter i dag 45 komposisjoner. Den komposisjonen? Spørsmålet går rett beid at gjenkjennelsen er uten betyd- makes up the core of the town’s cul- perdu. According to the dictionary recher- i Benedictus-delen var her framhevet kompositoriske betingelsen er imidler- til kjernen av forholdet mellom idé og ning, bare at den må utfordres, settes i tural life, and in particular activities re- che can also mean refinement or exqui- gjennom et firestemmig avsnitt. Alt- tid alltid fast: Utfra den originale antifo- materiale i musikk, et forhold som står nye sammenhenger, ses fra nye vinkler. lated to what we in Norway like to call site elegance. All of the above meanings stemmen i dette avsnittet tilsvarte den nen skal komponisten skrive et verk på helt sentralt i den tyske tradisjonen. ‘contemporary music’, in Germany can be associated with the ensemble, in- komplette antifonen Gloria tibi Trinitas maks tre minutter for en fritt valgt sam- ­Ensemblets idé er å ta opp In nomine- På årets festival presenterer ensemble more often referred to as ‘neue Musik’. cluding the allusion to (lost) time. og var tenkt som en cantus firmus. mensetning utfra et gitt instrumenta- tradisjonen, komponistenes idéer er i recherche eksisterende verker fra These activities are linked with a Komposisjoner etter cantus firmus- rium. For en førstegangs lytter er det første rekke knyttet til valget av cantus In nomine-prosjektet, sammen med number of larger institutions such as In what way? The cycle of works The prinsippet tar utgangspunkt i en alle- dermed nærliggende å spørre seg om firmus, og i neste omgang selvfølgelig verk av Georg Friedrich Haas og Hans SWR (Südwestrundfunk) which has its Witten In Nomine Broken Consort Book rede eksisterende melodi (cantus det er mulig å skjelne det opprinnelige forholdet til og bearbeidelsen av Abrahamsen. I tillegg urframføres own orchestra (SWR Sinfonieorchester (released on CD, Kairos 0012442) is a firmus = fast sang, og i overført betyd- fra det som er lagt til. Selv om svaret denne. Verket som oppstår gjennom bestillingsverk av Sven Lyder Kahrs, Baden-Baden u. Freiburg) famed for its prime example of the range of ensem- ning en sang som er gitt på forhånd), nok i de fleste tilfeller vil være nei, kan dette arbeidet, vil på en eller annen Malin Bång og Åse Hedstrøm. work with new music, the Experimental­ ble recherche’s quest and curiosity, a som det blir komponistens oppgave spørsmålet like fullt peke på dypere lag måte bære med seg noe av innholdet i studio der Heinrich-Strobel-Stiftung, an mentality that has its roots in and å utfylle, besvare eller dekorere i en av mening i dette prosjektet. For ek- ideene det baserer seg på. Vi kjenner Emil Bernhardt (f. 1979) er komponist og important place of work for composers around the music academy in Freiburg. polyfon sats, altså legge til over- og sempel: Dersom utgangspunktet var altså til prinsippet om et gitt utgangs- redaktør for tidsskriftet Parergon. such as Karlheinz Stockhausen and Encouraged by teachers at the school,

54 55 students including the violinist Melise ble’s practice. Their prime motivation Freiburger Barockorchester and en- section consists of the complete anti- any combination of any of the given in- tion. The ensemble’s idea is to take up Mellinger (still a member of the ensem- has been to interpret the term ‘recher- semble recherche know each other phon Gloria Tibi Trinitas and was in- struments. For a first-time listener it the In nomine tradition; the composers’ ble) and the cellist Lucas Fels (today che’ in its widest possible sense, and in well from having studied and taught tended as a cantus firmus.C ompositions seems natural to ask whether it is pos- ideas are first and foremost linked to cellist in the Arditti Quartet) started a keeping with this they have deliberately together. In addition ensemble recher- based on the cantus firmus principle sible to tell the original material from their choice of cantus firmus, and then professional ensemble for new music. sought out new works, new playing che have shown a particular interest in take an already existing melody which what has been added. Even though the of course their treatment of this. The The ensemble was to gather and build techniques, new performance situations programming projects involving early the composer then responds to and em- answer in most cases would be ‘no’, the resulting work will in one way or an- on experience within a stable structure, and new audience segments, says the music; that is, music composed before bellishes with polyphonic textures, i.e. question nonetheless points to deeper other carry with it some of the content and therefore was to be something group’s flautist Martin Fahlenbock. 1700. The collaboration with the ba- adding parts above and below the can- levels of meaning in the project. For in- of the ideas on which it is based. We more than a school project. Thus en- roque orchestra has contributed to ex- tus firmus at will.T hrough the use of stance: If the point of departure were are familiar with the principle of a given semble recherche was formed in 1985. In order to recruit new segments of the panding the ensemble’s range of cantus firmus a composer could pay recognisable, what would this mean for starting-point, but do not know if that general public to the contemporary textures which can clearly be heard for tribute to the old masters and at the our perception of the new work? What starting-point is familiar to us as listen- Today the group consists of nine musi- music audience the ensemble has de- example in the recordings of Salvatore same time show off his own skills and does it really mean ‘to recognise’? ers, or whether the relationship between cians and is without a doubt one of Eu- veloped a number of school projects, a Sciarrino’s Gesualdo transcriptions (e.g. secure a place for posterity in the history familiar and unfamiliar is at all observa- rope’s foremost contemporary music trend which incidentally can be seen all Le voci Sottovetro, Kairos 0012022). A books. The tradition developed to in- This question must be said to be of vital ble in the new composition. At the same ensembles. Their focus is primarily on over Germany. The musicians are also further dimension of the group’s pio- clude rearrangements of instrumenta- importance to anybody involved with time, recognising the origin of the work chamber music and works scored for involved at the famous summer courses neering work is thus developing. tion. The term ‘broken consort’ refers to new music. Despite the fact that being might limit our experience of it, if it smaller forces; from the very start they in Darmstadt as teachers and tutors. In an instrumental ensemble made up of able to pin new works to a recognisa- kept to the terms of starting-point and have collaborated closely with leading addition to their regular concert series It is in the above context the so-called In different instruments – the homoge- ble starting-point might possibly pro- treatment. Perhaps we could say that composers. The first they worked with in Freiburg ensemble recherche partici- nomine project plays a central role. The nous sound of the chorus is broken up – vide immediate satisfaction, on closer knowledge of the project’s idea is a were Klaus Huber and Brian Ferney- pates in all the major international festi- Witten In Nomine Broken Consort Book and to music which departs from the consideration it is also possible that threat to the value of recognition? hough, both of whom were associated vals, and as an extension of the was originally initiated by the ensemble’s original, strict form of the cantus firmus such a status might limit a deeper lis- with the music academy in Freiburg as traditional concert format they also par- cellist at the time, Lucas Fels, and was in- through the extensive use of free figura- tening experience. For the outset – The cycle of works In Nomine Broken leaders of the Institut für Neue Musik. ticipate in various forms of music thea- tended as a gift for Harry Vogt, editor of tions added by the composer. whether recognisable or not – is just as Consort Book communicates an idea, Since them composers such as Helmut tre and stage productions. Worth new music for Westdeutscher Rundfunk flexible as the new work, and the entire the concept of composition as a re- Lachenmann, Morton Feldman, Wolf- mentioning here are collaborations with (WDR). Vogt, who himself is very keen to The In nomine project of ensemble re- distinction between the original mate- working of something already given, gang Rihm and Salvatore Sciarrino have composers such as Dieter Schnebel, Isa- put together programmes combining cherche builds on a similar principle; rial and its treatment is under threat. familiar or otherwise. The results point played an important role in the ensem- bel Mundry in Berlin and most recently early and new music, was to receive his the main difference being that the Perhaps we are fooled by something in many different directions, but are ble’s activities, in addition to a whole Beat Furrer in Graz in his major work Be- musical gift on the occasion of organis- composing takes place in our present that is apparently familiar, and perhaps held together through the concept of host of other composers young and old. gehren (released on CD, Kairos 0012432). ing his tenth chamber music festival in time, some 500 years later. A number of our recognising it rather contributes to relating to history openly. The move- Today the ensemble can look back on Witten (Wittener Tage für Neue Kammer- composers have contributed pieces limiting our idea of what the listening ment of the music, historically as well some 400 first performances and 40CD Through the annual ensemble-Akade- musik) in 1999. The gift was to consist of which each in their own right are very experience, in the sense of encounter- as within each individual work, reveals recordings. Their repertoire covers the mie in Freiburg the ensemble has or- a group of new, smaller works, based on different in terms of length and instru- ing something unfamiliar, might entail? a deeper level of insecurity regarding entire modern European tradition from ganised seminars, meetings and the English In nomine tradition. mentation. The gift for Harry Vogt orig- the sense of pleasant recognition that French impressionism via the second Vi- courses in collaboration with the inally consisted of fourteen works, but What, then, of the original idea? What many look for in their encounters with ennese school and expressionism, the equally renowned Freiburger Barocko- The origin of this tradition, which dates the scope of the project has since been does it mean that we know of the can- new music. ensemble recherche do not Darmstadt school, spectral music and rchester for several years. The aim has back to the sixteenth and seventeenth expanded and comprises today some tus firmus principle, that ‘something al- claim through their work that recogni- avant-garde to the music of today. been to combine the two ensembles’ centuries, is John Taverner’s (c.1495- forty-five compositions. The composi- ready given’ forms the basis of the new tion is worthless, rather that it must be expertise and to pass on their knowl- 1545) six-part mass Gloria Tibi Trinitas. tional conditions have remained the composition? This question goes straight challenged, placed in fresh contexts The desire for new discoveries and the edge and experience to younger gen- The words ‘In nomine Domine’ in the same, however: From the original anti- to the core of the relationship between and considered from new angles. quest for new dimensions in music has erations of musicians interested in early Benedictus are thrown into relief in a phon the composer must write a work idea and material in music, a relation- Emil Bernhardt (b. 1979) is a composer and editor always been a vital aspect of the ensem- and new music. The members of the four-part section. The alto part of this of maximum three minutes’ length for ship that is central to the German tradi- of the contemporary music periodical Parergon.

56 57 Be not afeard; The isle is full of noises… Be not afeard; The isle is full of noises… By Hild Borchgrevink av Hild Borchgrevink Britisk samtidsmusikk er en motsetnings­ verkets form, hvor 24 korte deler flyter sanger, maler, installasjonskunstner, British contemporary music is an entity ter school, in which dense textures and to surrealistic art because of the way it fylt størrelse. På den ene siden finnes sammen og løser seg opp i kontinuerlig poet og performanceartist i Berlin. full of contradictions. On the one hand an extreme degree of detail force the combines clear, visual imagery with bi- det en klar, formfullendt musikk som er bevegelse. Cellisten Rohan de Saram Newman skal urframføre sin Piano we find a lucid, elegant music rooted in performer to make conscious choices zarre details. forankret i en lang sakral og poetisk og pianisten Noriko Kawai skal urfram- Sonata no. 13 under Ultima og synger a long sacred and poetic tradition. But in the material. tradisjon. Men denne klarheten kan føre et nytt verk av Dillon, The Hesperides, i tillegg fra Sad Secrets, en av hans this lucidity can also tip over into what For subversion and humour are never også tippe over i det komponisten som er skrevet til dem. Kawai skal også mange besynderlige, sangsykluser the composer James Clarke describes The flautist Richard Craig’s recital at the far away; asamisimasa offer a perform- James Clarke på sin hjemmeside be- spille tredje del av Dillons mektige over egne tekster. on his website as “… the kind of (often Oslo Concert Hall will feature Ferney- ance of Cornelius Cardew’s famous gra­ skriver slik: “… the kind of (often English) pianosyklus The Book of Elements. hough’s Carceri d’inventione IIb and phic score Treatise. Cardew was one of music which would open with a phrase ­Dillon’s Sgothan. Ferneyhough describes Stockhausen’s trusted assistants until he and then immediately restate it, as if Det norske Kammerorkester spiller Carceri, written for the flautist Helen heard works by John Cage and David loathe to trust the listener to absorb it Thomas Adès’ Living Toys. Adès’ bega- Bledsoe, thus: “There IS no ‘synthesis’: Tudor, which convinced him to give up a first time.” På den annen side har vi velse som komponist, pianist og diri- the extremes remain unreconciled electrophonic studios and calculations kanskje nettopp klarheten å takke for gent har fått komponisten Christopher because no single performance can and start on free improvisation, and inspirasjonen til å skape dens diame- Fox til beskrive ham som den mest meaningfully aspire to articulating graphic notation. Cardew also formed trale motsetning, det være seg mad sannsynlige arvtager til posisjonen them all. Hence, the piece survives the improvisation ensemble The Scratch songs eller nykompleksitet. Kompo­ Benjamin Britten i britisk musikkliv. Fox to be played again...” Orchestra. nisten Brian Ferneyhough og tildels har også sammenlignet Adès’ musikk skotten James Dillon er sentrale i den med surrealistisk malerkunst, på grunn Dillon’s title is Scottish Gaelic for ‘clouds’, Chris Newman is another exiled com- sistnevnte retningen, hvor et fortettet av hvordan den kombinerer et klart which is reflected in the shape of the poser who, after studying music in lydbilde og en ekstrem detaljerings- ­billedspråk med bisarre detaljer. work – 24 short sections which melt ­London, went to ­ologne to study with grad har til hensikt å tvinge utøveren ­together and dissolve in continuous Mauricio Kagel. Today he is active as a til å gjøre bevisste valg i materialet. For det subversive og humoristiske er movement. The cellist Rohan de Saram composer, singer, painter, installation heller aldri langt unna. asamisimasa spil- and the pianist Noriko Kawai will also artist, poet and performance artist in

Fløytisten Richard Craig kommer til ler Cornelius Cardews berømte grafiske on verlag, köln. chri s ne wm an give the first performance of a new Berlin. Newman premiers his Piano

Oslo Konserthus med Ferneyhoughs partitur Treatise. Cardew var en betrodd s al work by Dillon, The Hesperides, written Sonata no. 13 at Ultima and sings a se-

Carceri d’inventione IIb og Dillons assistent av Stockhausen da han hørte © for them. Kawai will also play the third lection from Sad Secrets, one of his ­Sgothan. Ferneyhough forklarer en konsertserie i Köln med John Cage volume of ­illon’s monumental piano many curious, peculiarly touching song Carceri… til fløytisten Helen Bledsoe og David Tudor som fikk ham til å gi Endelig kommer tre av lydkunstnerne English) music which would open with a cycle The Book of Elements. cycles based on his own poetry. slik: “Det FINNES ingen ’syntese’: Ytter- opp elektrofonistudioer og kalkulasjon i Equatorial Rhythms fra Storbritannia: phrase and then immediately restate it, punktene kan ikke bli gjenforent, fordi og begynne med friimprovisasjon og Andrew Dosunmu, Theo Eshetu og as if loath to trust the listener to absorb it The Norwegian Chamber Orchestra will And finally, three of the sound artists én enkeltstående framføring aldri arti- grafisk notasjon, og starte improvisas- Satch Hoyt representerer en flerkultu- a first time.” On the other hand we give a performance of Thomas Adès’ involved in the Equatorial Rhythms kulerer dem alle sammen på en me- jonsensemblet The Scratch Orchestra. rell tradisjon som britene beundres for. might have that lucidity to than for its Living Toys. Adès’ gifts as a composer, project are from Great Britain: Andrew ningsfylt måte. Nettopp slik overlever diametric opposite, either in the form pianist and conductor has caused fel- Dosunmu, Theo Eshetu and Satch Hoyt stykket: For å bli spilt igjen.” Chris Newman er en annen utflyttet of mad songs or new complexity. The low composer Christopher Fox to de- represent a multicultural tradition for brite som etter musikkstudier i London composer Brian Ferneyhough and, to a scribe him as the most probable heir to which the British has been admired. Dillons tittel er Sgothan, skotsk gælisk dro til Köln og studerte med Mauricio Se også Ian Paces artikkel s. 66 certain extent, the Scottish composer ­Benjamin Britten’s status in British for ”skyer”, noe som også reflekteres i Kagel, og i dag virker som komponist, og Anders Førisdals artikkel s. 60 James Dillon are key figures of the lat- music. Fox also compares Adès’ music See also page 63 and 68.

58 59 Music as Emotion før det har begynt, i det den følelses­ Trond Reinholdtsen – eller? De av oss som har fulgt Trond Rein- messige umiddelbarhet i uttrykket Samtidig gis det en pekepinn om at holdtsens utvikling de siste årene, har komponisten antas å søke er blitt komponisten kanskje ikke er den han Fra Beckett fått med seg noen av den rareste, mor- ­gjenstand for analyse og kritisk reflek- gir seg ut for å være, at den komponis- somste og mest kritiske musikken som sjon allerede før den uttrykkes. Men det ten av verket Music as Emotion som er skrevet i Norge i denne perioden. er kanskje dette allerede komponisten kommer til uttrykk i verket, kanskje ikke I verk som Hörreste, Turbakor, In Context forsøker å problematisere med stykket er den samme Trond Reinholdtsen som til doku-såper og Everyday har Reinholdtsen utforsket – lyttekonvensjoner, fordommer, tradi- til daglig lever og arbeider i Oslo og gruppedynamikk, subjektivitet og mu- sjoner og de mer eller mindre reflekterte som for eksempel synger i sekstetten Det britisk/belgiske ensemblet plus/minus og norske asamisimasa har gått sammen sikkens meningsbærende og kommu- holdningssett som utgjør en del av den Nordic Voices. Dette spillet med roller nikative muligheter på en samtidig helheten verket inngår i. er i verkene som bærer Reinholdtsens om felles programplanlegging for tre konserter under årets Ultimafestival. Med analytisk og selvironisk måte som trek- ker veksler på både Kagel, B.A. Zimmer- bakgrunn i felles interesser har ensemblene i flere år hatt kontakt, og en slags mann, Spahlinger og Ablinger – men også på for eksempel Brecht og Godard. felles profil har begynt å gjøre seg gjeldende med vekt på komponistene Bryn Det mest ekstreme verket i Reinholdt- sens katalog, Sparta-Des Moines-Tøyen, Harrison, Joanna Bailie, Matthew Shlomowitz, Øyvind Torvund og Trond Reinholdtsen. som ennå ikke er oppført i sin helhet, er formet som en rekke forelesninger om musikk som uttrykksform. Reinholdt- Av Anders Førisdal sens nyeste verk, Music as Emotion, kan Komponister som James Saunders, delikate klangbeherskelse og det mer selv, men som avbryter seg selv umid- på mange måter sees som en praktisk Michael Finnissy og Aldo Clementi har grumsete uttrykket og de komplekse delbart på beckettsk vis. Hva harmo- utarbeidelse av mange av ideene fra også vært viktige for begge ensembler. formene i Bailies musikk. En tendens nikk angår er det tydelig at dette er et dette verket. Mens asamisimasa heller mot den som kan høres i deres nyeste verk er at element som spiller en stadig sterkere tyske kritiske tradisjonen trekkes plus/ formspråket blir klarere, noe som inter- rolle for begge komponistene, noe I Music as Emotion tar Reinholdtsen ut- minus mot det eksperimentelle. Begge essant nok gjør at det umiddelbart kan som for Bailies del gir utslag i hele gangspunkt i Klaus Scherers teorier om ensembler nærer en (sunn men inter- synes som om de beveger seg bort fra ­satser som ligger og vipper mellom musikk som uttrykk for følelser. I en essert) skepsis til improvisasjon, noe hverandre. Samtidig kan man merke noen få (nesten) like akkorder, mens svært didaktisk fortale til publikum, som blir tydelig i en felles konsert hvor seg at repetisjon og harmonikk spiller harmonikk hos Harrison brukes til som viderefører stilen fra Sparta-Des Cornelius Cardews legendariske gra- en viktig rolle for begge komponistene, å artikulere store klanglige flater som Moines-Tøyen, gjøres det rede for pre- fiske partitur Treatise spilles sammen dog på forskjellige måter. I Harrisons veksler mellom det kromatiske og missene for stykket, deriblant også

med Øyvind Torvunds Tune Park. musikk gir repetisjonene anledning til det tonale. praktiske forhold som har med kom­ A nn I ren Ødeby. F ra T rond R einholdt s en n C ontext, 2004

å gå i dybden i det bevegelige mylde- ponistens relasjon til utøverne å gjøre to: Delikat, grumsete og beckettsk ret, til å fokusere innover snarere enn I asamisimasas konsert settes Bailies og og fordommer om den noe kjølige bri- Fo For undertegnedes del var det tydelig bortover. Hos Bailie finner man ikke di- Harrisons musikk opp mot verk av dan- tiske utøvertradisjonen disse angivelig fra første møte med Joanna Bailies og rekte repetisjon, men snarere en ut- ske Simon Steen-Andersen og norske står i (med unntak av forfatteren), og Bryn Harrisons musikk at det var snakk skrevet repetisjon av fraser med små Ole-Henrik Moe.­ plus/minus’ konsert en katalog over de forskjellige følelsene om to komponister med klare person- variasjoner, noe som gir en følelse av at møter vi dessuten amerikaneren stykket skal uttrykke presenteres med lige særtrekk, og jeg husker spesielt det er noe som forsøker å komme til ut- Tom Johnson og ikke minst Trond praktiske eksempler fra ensemblet. Styk- å ha merket meg Harrisons forbløffende trykk, som forsøker å tydeliggjøre seg Reinholdtsen. ket har dermed på sett og vis kollapset

60 61 signatur utsøkt subtilt, og utført med opparbeidet en stor skepsis til det som å antyde noen løsninger og strategier stridelig iscenesatt av komponisten, tradisjon for hvilken musikkhistorien en selvironisk teft som hele tiden lar presenteres uansett medium, og en som kan hjelpe komponisten Rein- noe som i stor grad undergraver ut­ slutter med Strauss, og hvor selv­ From Beckett to spillerne balansere på en knivsegg uten rekke spørsmål melder seg: Er det en holdtsen, ender opp som klisjeer og øvernes forskjellige forsøk på å ut- ransakelse på ingen måte kan sies a documentary soap å på noe tidspunkt falle ned på den ene ekte psykolog? Er dialogen instruert? blødmer som man tar seg selv i å le av trykke seg selv. Det må nevnes at å stå i sentrum. Denne komponist- eller andre siden. I Music as Emotion Er Reinholdtsens spørsmål ekte? Og om – samtidig som man ikke vil gi slipp på stykket på mange punkter er mer eller figuren er på mange måter heller en kommer denne balansen kanskje tyde- jeg nå hevder at man kan svare bekref- muligheten av at hun faktisk har rett! mindre bevisst komisk – som i et parti slags narr, det vil si en som skjult av by Anders Førisdal ligst “til uttrykk” i et langt dokumen­ tende på disse spørsmålene, vil ikke det hvor lyden av en kvinne som gråter den plumpeste humor kan komme tarisk videoklipp som viser en samtale gjøre noe i forhold til dialogens auten- Et tilsvarende spill blir også tydelig i et transkriberes som en slags barokk med ubehagelige og kritiske ytringer The British/Belgian ensemble plus/ mellom Reinholdtsen og en psykolog tisitet i verket – den er uansett redigert katartisk parti hvor utøverne er instru- ­operaarie. For undertegnede er dette – i dette tilfellet ytringer om samtids- minus and Norwegians asamisimasa om komponistens ønske om å bli flin- og kontekstualisert på en måte som ert til fritt og etter eget ønske og behov partiet den delen av stykket hvor dets musikkens manglende forståelse have jointly programmed three con- kere til å uttrykke følelser gjennom sin spenner bena under den tiltro man å gi uttrykk for sine egne følelser (og mange paradokser sterkest stilles til både hos publikum, kritikere, media certs for this year’s Ultima festival. musikk. Den dokumentariske formen måtte ha opparbeidet som god borger ikke komponistens). I det musikerne er skue; (mis-)forholdet mellom den lang- og andre kunstnere, om misforholdet ­Having mutual areas of interest the står som sannhetsvitne for autentisite- gjennom å ha sett nyheter og doku- bedt om dette nettopp av den samme trukne og tidvis desperate gråten og mellom oppfatningen av det inspirerte two ensembles have had contact with ten i det som sies, men på dette tids- mentarer i fjernsyn. Dette medfører at komponist-autoriteten som de skal løs- celloens pinlig nøyaktige og etter kunstnergeniet og virkeligheten, eller each other for several years, and a punktet i stykket har man som tilhører den stakkars psykologens forsøk på rive seg fra, er også dette partiet ube- hvert svært komiske etterligning opp- om det ukomfortable i at det eneste common artistic profile has begun to leves som svært ubehagelig. selvfølgelige man kan si om kunsten take shape with particular focus on fortsatt er at ingenting er selvfølgelig. composers Bryn Harrison, Joanna Bailie, Stråmenn og selvfølger Matthew Shlomowitz, Øyvind Torvund Nå kan man innvende som kritikk at Jeg skal ikke si stort om hvordan stykket and Trond Reinholdtsen. Composers Reinholdtsen stiller opp en stråmann ender, utover at jeg oppfatter stykkets including James Saunders, Michael ved å angripe relativt tradisjonelle ideer “slutt” som forholdsvis pessimistisk. Det ­Finnissy and Aldo Clementi have also om musikalske uttrykk og kommuni­ kan kanskje oppfattes som problematisk been important to both ensembles, kasjon. Videre kan det hevdes at at Reinholdtsen ikke framholder en løs- and whereas asamisimasa are drawn ­Reinholdtsen gjennom sin bruk av ning eller et alternativ til situasjonen, towards the German critical tradition, ­dokumentariske grep og seg selv kun men å kreve dette ville på en måte plus/m,inus are drawn towards the ex- melker tidsriktige temaer – eller, etter være å kreve det umulige. Man kan perimental. Both groups nurture a snart 10 år med doku-såper, sågar en dessuten lett se for seg at en slik hybris (healthy yet interested) scepticism tematikk som føles noe passé – for å få ville ende opp i sentimental kitsch. Jeg ­towards improvisation, which will oppmerksomhet om sin egen person. må derfor innrømme at jeg setter pris ­become in a joint concert where Det er dog ingen typisk helte- eller på at Reinholdtsen lar sine sår ligge ­Cornelius Cardew’s legendary Treatise offerrolle tilpasset tv-mediet vi møter i åpne, og at han sågar strør salt i dem i and Øyvind Torvund’s Tune Park will Reinholdtsens persona, snarere en litt stedet for å slikke dem, og at han fort- be played. hjelpeløs og stakkarslig figur som har setter sin hårfine balansekunst av åpen- malt seg selv inn i et hjørne – ved hjelp hjertig iscenesettelse, urovekkende og Two composers whose work regularly av århundregamle ideer om musikk, galgenhumoristisk selvironi og dypt­ features in the ensembles’ concerts are kommunikasjon og subjektivitet som pløyende kulturkritikk. Det blir spen- Joanna Bailie and Bryn Harrison, two stadig opprettholdes i kulturen, ikke nende å se hvor denne paradoksalt nok composers with much in common. For bare gjennom kunnskapsløs, fordoms- følsomme ferden på slak line ender. my part, however, it was clear to me

Mark K noop. E n s e m ble plu / inu full, fordummende og tradisjonsorien- from my first encounter with their

to: tert mediedekning, men også gjennom Anders Førisdal er gitarist music that these were two composers

Fo en svært konservativ undervisnings­ og medlem i asamisimasa. with obvious individual qualities, and I

62 63 especially recall taking note of Harrison’s ­Norway. In plus/minus’ concert on 8 (with the exception of the author), and tener has already built up considerable ­crying has been transcribed into some about the lack of understanding of remarkably delicate textures and the October we will also hear works by the a catalogue of the various emotions scepticism to anything that is offered, sort of baroque aria. For me this is the contemporary music in audiences, crit- more turbid style and complex forms of American composer Tom Johnson and the piece is meant to express are dem- and a number of questions present part of the work where its many para- ics, the media and other artists, about Bailie’s music. Both composers have an Trond Reinholdtsen. onstrated with practical examples from themselves: Is it a real psychologist? doxes are most clearly apparent: the the disparity between assumptions open, undogmatic – though not un- the ensemble. Thus in a way the work Has the dialogue been rehearsed? Are (in)congruity between the drawn-out about the inspired artistic genius and critical – approach. A tendency that can Those of us who have followed Trond has collapsed before it has even begun, Reinholdtsen’s questions genuine? and sometimes desperate crying and reality, or about the fact that the only be heard in their most recent work is Reinholdtsen’s development as a com- in that the emotional spontaneity of And if I were to claim that it is possible the cello’s precise and after a while certain thing you can say about art is towards clearer form which interest- poser in recent years have been able to the form of expression the composer is to answer these questions in the af- comical imitation becomes highly that nothing can be take for granted. ingly enough gives one the immediate enjoy some of the strangest, funniest supposed to be searching for has be- firmative, it would change the authen- uncomfortable. impression that they are moving in dif- and, not least, most critical music writ- come the object of analysis and critical ticity of the dialogue in the context of I will not say much about how the ferent directions. At the same time, it is ten in Norway during this period. reflection before it has even been the work – it has already been edited One might raise an objection in the piece ends, beyond that this writer clear that repetition and harmony are In works such as Hörreste, Turbakor, ­expressed. But perhaps it is this before and contextualised in a manner that Reinholdtsen sets up a middleman by took the “end” of the piece to be fairly important to both composers’ works, In Context and Everyday Reinholdtsen that the composer is trying to question wipes away all our confidence that we attacking relatively traditional ideas pessimistic. It might be construed as albeit in different ways. The repetitions examines group dynamics, subjectivity with his work – conventions of listen- might have built up as conscientious about musical expression and commu- problematic that Reinholdtsen does in Harrison’s music provide one with and communicative possibilities in an ing, prejudices, traditions and more or citizens watching the news and docu- nication. Further it might be claimed not offer any solution or alternative to the opportunity of delving into the mo- analytical and self-ironic manner that is less well thought out attitudes become mentaries on the television. This leads that Reinholdtsen through his use of the situation, but demanding such a bile textures, focusing inwards rather influenced by Kagel, BA Zimmermann, a part of the work’s whole. to a situation in which the poor psy- documentary techniques and himself is solution would in a way be demanding than along. One doesn’t find repetition Spahlinger and Ablinger – and also chologist’s attempts at suggestion any milking fashionable topics – or, after the impossible. One would also imag- as such in Bailie’s music, rather a written- ­Brecht and Godard. The most extreme At the same time we are given a hint solutions or strategies end up as ridicu- nearly ten years of docu-soaps, a theme ine that such vanity would end in senti- out repeating of phrases with small work in Reinholdtsen’s catalogue, that the composer is not who he pre- lous clichés which one cannot help but that already feels somewhat passé – in mental kitsch. I must therefore admit variations, which gives the impression Sparta-Des Moines-Tøyen, which has tends to be, that the composer of Music laugh at – while at the same time not order to attract attention to his person. that I am grateful that Reinholdtsen that there is something trying to be ex- not yet been performed in its entirety, as Emotion as he expresses himself in wanting to give up the idea that she It is, however, no typical role of hero or leaves his wounds exposed, that he pressed, be clarified, but which is im- is constructed as a series of lectures on the work is perhaps not the same might in fact be right! victim adapted for the television me- pours salt in them rather than licking mediately interrupted in a Beckett-like music as a form of expression. Rein- Trond Reinholdtsen as the one who dium we meet in Reinholdtsen’s per- them, and that he continues his subtle manner. As far as harmony goes it is holdtsen’s most recent work Music as lives and works in Oslo and sings in the A similar game appears to take place in sona, rather a somewhat helpless, sorry balancing act of open-hearted staging, clear that it is an element which plays Emotion can in many ways be seen as sextet Nordic Voices, for instance. This a cathartic passage where the perform- character who has painted himself into unsettling and sardonically amusing an increasingly stronger role in the a practical working out of some of the playing with roles in Reinholdtsen’s ers are instructed to express, according a corner with the help of centuries-old self-irony and deep-reaching cultural works of the two; for the part of Bailie ideas in this piece. works is exquisitely subtle, executed to their own needs and wishes, their ideas about music, communication and criticism. It will be interesting to see this results in entire movements which with a sense of self-irony which con- own emotions (and not those of the subjectivity that are still maintained in where this paradoxically enough sensi- swing back and forth between a few Reinholdtsen’s starting point in Music stantly allows the players to balance on composer). Since the musicians have the society, not just through ignorant, tive tightrope-walk ends. (almost) identical chords, while in as Emotion is Klaus Scherer’s theories a knife edge without ever falling one been asked to do this by the very same prejudiced, tradition-orientated media ­Harrison’s music harmony is used to about music as an expression of emo- way or the other. In Music as Emotion composer-authority from whom they coverage, but also through a highly articulate large textural areas which tion. In a highly didactic introduction this balance is most clearly “expressed” are trying to free themselves, this pas- conservative teaching tradition for ­alternate between chromatic and for the audience, which continues the in a long, documentary video excerpt sage has indubitably been staged by which the history of music ends with tonal writing. style of Sparta-Des Moines-Tøyen, the of a conversation between Reinholdt- the composer as well, a situation which Strauss, and where self-searching can terms of the piece are laid out, includ- sen and a psychologist about the com- to a great extent undermines the per- in no way be said to be at the centre of In asamisimasa’s concert on Saturday ing practical aspects which have to do poser’s desire to become better at formers’ various attempts to express things. This composer figure is in many 6 October Bailie’s and Harrison’s music with the composer’s relationship to the expressing feelings through his music. their feelings. It must also be men- ways more a sort of jester; that is, one is programmed together with works by performers and his prejudiced ideas The documentary form acts as true wit- tioned that the work in many ways is who can disguise the most unpleasant the Danish composer Simon Steen- about the somewhat frosty British per- ness to the authenticity of what is said, intentionally comic – such as in a pas- and critical statements with vulgar Anders Førisdal is a guitar player ­Andersen and Ole-Henrik Moe of forming tradition to which they belong but at that stage in the work the lis- sage where the sound of a woman ­humour – in this instance statements and a member of asamisimasa.

64 65 [...] det skal sies til Dillons ære hvordan slått for å skape en følelse av nesten forherliger det tydelige til et punkt Tradisjon og nytenkning han har evne [...] til å skape en visjonær uendelig tristhet og tap. hvor det går over i det uekte) på den musikk som er selvstendig mens den er ene siden, og det ugjennomskinnelige engasjert, subjektiv og spontan mens Dillon er ikke en ’ironisk’ komponist i på den andre. Når man lokaliserer dette – et personlig tilsvar til The Book of Elements av Ian Pace den er formmessig sofistikert og intri- dagens moteriktige bruk av ordet (en stedet, hvor tilstedeværelse er inne­ kat, ambivalent mens den forsikrer, henvisning til den ‘ironiske’ gesten forstått uten å være tydelig manifestert tenksom og rugende mens den omfav- ­tjener ofte som et ‘arrestanten løslates’- (kanskje ‘under utviskning’ som Dillon Etter å ha hørt en framføring av første hvis mekanismer avsløres som altfor selv har en lang tradisjon, slik det framgår ner det som ligger utenfor dens egne tkort for det som ellershe rett og slett ville kunne sagt, etter Derrida), kan resul­ del av The Book of Elements, var jeg litt gjennomskuelige ved gjenhør, og av Dillons egen programnote til stykket. grenser. [...] Hans strategier og teknik- vært regnet som dårlig musikk.) Hvis tatet bli elektrisk. De konfigurasjoner i villrede: Den motsetningsfylte, frag- ­dermed reduserer verkets overbevis- Ingen musikk eksisterer i isolasjon; det ker er mangesidige, selv om de aldri er ironi i stedet betraktes som en frem- som Dillon plasserer sitt musikalske menterte karakteren i hvert korte stykke, ningsstyrke og avdekker det som en ville være frekt av en komponist å hevde reduserbare til noe som er rasket medgjøring av overflatiske egenskaper materiale ‘på avstand’ ved hjelp av, som for det meste unndro seg enhver ikke-selvrefleksiv tingliggjøring av noe noe annet om sine verker. Imidlertid sammen for å imponere; verket igjen- ved et musikalsk ’objekt’ gjennom ulike ­bidrar paradoksalt nok til, heller enn form for retorisk slutning eller følelse musikalsk selvinnlysende, er jeg både har bruken av sitat og referanser en nom er den subjektive viljens styrke og teknikker, slik det har vært praktisert i å svekke, intensiteten i den emosjo- av organisk helhet, kombinert med det blitt bevisst på denne muligheten fra broket historie i nyere tid. Så mye av ureduserbarhet utemmelig. Nye me- musikk gjennom århundrer, da er dette nelle erfaringen. Partituret vil neppe distinkte i det harmoniske og gestiske begynnelsen av, og også mer tilbøyelig det som går under fanen ’postmoderne’ ninger skapes mens fragmenter fra en virkelig en tilnærming som Dillon bruker bli vurdert som ‘over-notert’ og krever formspråket slik det har utviklet seg til å utsette min dom til etter at jeg har- består av direkte, udialektisk musikalsk del av syklusen presenteres i andre om- på en sofistikert og mangetydig måte. høyst kreative innspill fra utøveren, siden Dillons foregående syklus hørt stykket flere ganger. Med dette i ’virkelighet’ som manifesterer seg i form givelser. Andre steder er det som ellers som må finne sine egne ’undertekster’ L’Evolution du Vol (selv om det fore­ tankene nøler jeg nå ikke med å plas- av en løs ansamling av empirisk oppda- kunne vært direkte, rikt farget av varier- Av denne og andre grunner, kan denne innenfor de mange lagene i verket. gripes tydelige i mange tidligere verk sere The Book of Elements i den siste av gede gester, harmonier, rytmer etc., ende syntagmatiske sidestillelser (som musikken sjelden sies å være ’naiv’. også), og en tilstand av flyt, hvor man de to kategoriene ovenfor. [...] hvis sidestillelse ligner hvordan varer for eksempel den retoriske oppblom- Kanskje noen av dens enkelte kompo- Dillon, som Ferneyhough og Finnissy, innenfor kunne skjelne resonanser og blir budt fram i et supermarked. [...] stringen som åpner det første stykket i bnenter har en slik kvalitetook når de løftes arbeider avskåret fra de herskende ekko av musikk av Debussy, Ravel, Det er tydelig at Dillon benytter seg av kapittel 3). ut av konteksten, men den totale erfa- ­musikalske og kulturelle tradisjonene ­Skrjabin, Szymanowski, Enescu, Varèse, et sofistikert nettverk av referanser, som Til forskjell fra mange postmodernister, ringen av helheten er en annen sak. som er framtredende i hans hjemland Messiaen, Xenakis og mange andre. framtrer i mange kompositoriske og henvender Dillon seg til tradisjonens Ulike typer materiale har ulike grader ­Resultatet er et intrikat, flerlags, men og relativt uavhengig av mange av in- perseptuelle lag: ikke bare harmoniske rikdom og dybder som et alternativ til av bevegelse; noe vender tilbake i ­ekstremt koherent spor gjennom en stitusjonene som fremmer og forsterker Kombinasjonen av alle disse aspektene og gestiske referanser som jeg nevnte den selvbevisstheten som det finnes relativt fastholdte former, andre trans- myriade av underspilte følelser, reflek- disse tradisjonene. Han har selv ingen gjorde et inntrykk som ikke var mulig ovenfor, men også det å innlemme mye av i samtidens komposisjoner og formeres gjennom kontinuerlige sjoner, forsikringer, minner. Kvaliteter spesielle behov for å bidra til hverken å misforstå, men som stilte viktige spørs­ danseformer, stadige henvisninger til framførelser, en selvbevissthet som underspilte endringer av tonehøyde som omsorg, beskyttelse, stolthet, pasjon, en gjenforening eller en uttalt opposi- mål: Gjorde Dillons musikk inntrykk på pianistiske figurasjoner og stilistiske trekkes mellom de antatt motsatte og rytme. Passasjer av krystallinsk klar- melankoli framstår enda mer levende sjonserklæring (mange som gjerne ville meg først og fremst ved å appellere til trekk som er velkjente for dem som er kreftene kommersialisering og institu- het blir satt i relieff når de blir stilles ved hjelp av de ulike teknikkene som være radikale har smertelig erfart at det bisarre, på en tilgjort og maniert bevandret i pianolitteraturens historie sjonalisering (som begge i virkelighe- ved siden av noe som er sløret, noe ­anvendes for å distansere seg fra dem. ­direkte negasjon bare forsterker para- måte som i sin natur ville kunne forbli og dens utøvere (for eksempel passa- ten deler noen egenskaper av som er gitt en kvalitet av halvveis- digmene de forsøker å opponere mot). slik i et begrenset tidsrom og dermed sjer som inneholder delvis overlappende tingliggjøring som ligner hverandre). tilstedeværelse ved å innlemme har- Gjennom mange år med studier og Dette er virkelig en situasjon som har virke banal ved gjentatte gjennom­ melodier eller akkorder som nesten pa- Dillons tradisjon er ikke på noen måte monifremmede toner eller spesielle oframføring av de forskjelligef kapitlene et stort potensialee for frigjøring. le- høringer, eller utgjorde musikken en rodisk gjengir en russisk måte å spille noen nostalgisk henvendelse til en dynamiske forløp som skaper en av dette stykket, ofte i nært samarbeid spesielt innsiktsfull form for dialektisk legato på, eller melodiske stemmer håpløst idealisert ‘gullalder’, men et tilstand av sårbarhet. Avkuttede, med komponisten, er jeg blitt akutt formidling, med potensiale til å være som gjentas tostemt, angivelig en van- forsøk på å gjeninnskrive en historisk aforistiske, ufullendte ytringer skaper oppmerksom på hvor stor utfordring banebrytende og utfordre sansene? lig ting i Liszts spill selv av enkeltstående dybde i kultur som eksisterer i en sen- forventninger og samler samtidig opp- det innebærer for utøveren, som må linjer, og hvorvidt det i de kortere ver- kapitalistisk tidsalder, hvor historien slutning innenfor en større struktur; sirkle inn det avgjørende uttrykket som Ian Pace er pianist og musikkviter. Siden jeg har opplevd for mange verk kene, eller i underseksjoner av de lengre, selv ikke er blitt annet enn en hvilken- noen ganger blir disse forventningene ligger mellom motsetningene hyperbol Han urframførte den komplette versjonen som gir et slående førsteinntrykk, men pågår en fragmenteringsprosess som somhelst vare. oppfylt, andre ganger er de bevisst feil- (som en type overdreven retorikk som av The Book of Elements i London i 2003. 66 ment67 s ­nostalgic appeal to some hopelessly tions and generate corresponding volved for the performer, who must sit- Tradition and Invention: idealized ‘Golden Age’, but an attempt momentum within the larger structure: uate that pivotal expressive position to reinscribe the depth of history into sometimes these expectations are ful- that lies between the opposite poles of a personal response by Ian Pace to The Book of Elements culture existing in a late capitalist age, filled, at other times they are pointedly hyperbole (as a type of excessive rheto- one in which history itself is rendered thwarted to create a sensation of al- ric that fetishises clarity to the point of as simply yet another commodity. most infinite sadness and loss. triteness) on one hand, and opacity on the other. When one locates that place, [...] it stands to Dillon’s immense credit Dillon is not an ‘ironic’ composer in the where presence is implied without Upon hearing a performance of the impact, but whose mechanisms are re- whether in the totality of the shorter how he is able [...] to create a visionary sense in which the term is fashionably being clearly manifest (perhaps ‘under first volume of The Book of Elements, I vealed all-too-transparently upon mul- works, or within the subsections of the music which is autonomous whilst en- used nowadays (a appeal to the ‘ironic’ erasure’ as Dillon might say, after Derr- was somewhat bewildered: the ambig- tiple hearings, diminishing the longer ones, an ongoing process of gaged, subjective and spontaneous gesture often serves as a ‘Get out of jail ida), the result can be electrifying. The uous, fragmented nature of each short potential conviction of the work as it as fragmentation which itself has a long whilst formally sophisticated and intri- free’ card for that which would other- configurations by which Dillon place piece, eschewing for the most part any unmasked as an non- self-reflexive rei- ‘tradition’ as made clear in Dillon’s own cate, ambivalent whilst affirmative, wise simply be considered bad music). his musical material ‘at a distance’ par- type of rhetorical closure or sense of fication of musical ‘truisms’, I have be- note on the piece. pensive and brooding whilst embrac- If irony is seen instead as the defamil- adoxically add to, rather than detract organic wholeness, combined with the come both alertful to this possibility ing that which lies outside its own iarisation of the surface properties of a from, the intensity of the emotional distinctiveness of the harmonic and from the outset, and also more inclined No music exists in isolation; it would be boundaries. [...] His strategies and tech- musical ‘object’ by a various tech- ­experience..The score is unlikely to be gestural language, developed ever to suspend concrete judgement until bold of any composer to claim other- niques are pluralistic,.though never niques, such as has been practised in considered ‘over-notated’, and de- since Dillon’s earlier cycle L’Evolution after repeated listening and digestion. wise about their .work. However, the ­reducible to a mere ostentatious ag- music for many centuries, then this is mands a highly creative input from the du Vol (though with clear antecedents With this in mind, I nowadays have no exploitation of quotation and reference glomeration; throughout the work the indeed an approach which Dillon em- performer, who must find their own in many earlier works as well) into a hesitation in placing The Book of has a rather chequered history in re- force and irreducibility of the subjec- ploys in a sophisticated and multi­ ‘subtexts’ within the multilayered work. state of great fluency, within which one ­Elements firmly in the latter of the cent times. Such much of what goes tive will is irrascible. New meanings are valent manner. For this and other could discern resonances and echoes two categories described above. [...] under the banner of the ‘postmodern’ created as fragments from one part of reasons, the music could rarely be said Dillon, like Ferneyhough and Finnissy, of the music of Debussy, Ravel, Scriabin, consists of an unmediated, undialecti- the cycle are presented in different sur- to be ‘naïve’; perhaps some of its indi- works aloof from the dominant musical Szymanowski, Enescu, Varèse, Messiaen, [...] It is clear that Dillon exploits a so- cal musical ‘reality’, manifested in the roundings; elsewhere what might oth- vidual components exhibit such a qual- and cultural traditions of his country, Xenakis and numerous others; the com­ phisticated network of reference, mani- form of a loose assemblage of empiri- erwise be straightforward is richly ity when taken out of context, but the relatively autonomous from many of bination all of these aspects made an fested within multiple compositional cally discovered gestures, harmonies, coloured by varying syntagmatic juxta- total experience is a different matter. the institutions which propagate and unmistakeable impact but raised im- and perceptual strata: not only the rhythms, etc., whose juxtaposition re- positions (as for example with the What results is an intricate, multi-layered, reinforce those traditions, and as such portant questions: was Dillon making types of harmonic and gestural reso- sembles little more than the layout of ­rhetorical flourish that opens the first but ultimately coherent trajectory has no particular need to effect either a his impact merely by appeal to the bi- nances I mentioned above, also the in- goods in a supermarket. [...] piece in Volume 3). Different categories through a myriad range of under-stated reconciliation or an outright statement zarre, in an affected and mannered way corporation of dance forms, the of material have different degrees of emotions, reflections, assertions, mem- of opposition (many a would-be radical that would by its very nature only re- continual allusions to pianistic figura- [...] Dillon, as distinct from many post- mobility, some returning in relatively ories; the qualities of tenderness, has ultimately discovered that straight main as such for a finite amount of time tions and stylistic traits familiar to those modernists, appeals to the riches and fixed forms, others transformed through brooding, elation, passion, melancholy negation only reinforces the paradigms and thus be prone to banality upon re- versed in the history of the literature depths of tradition as an alternative to continual subtle alterations of pitch are rendered all the more vivid by vir- they seek to oppose). This is indeed a peated listening, or did the music con- and its performers (including, for exam- the self-consciousness of much con- and rhythm. Passages of a crystalline tue of the various distancing tech- situation that has a great potential for stitute a uniquely insightful form of ple, passages featuring slightly over- temporary composition and perform- clarity are set into relief when contrasted niques employed. liberation. dialectical mediation, with the potential lapping melodic notes or chords that ance that is constrained by between with those which are veiled, given a to offer penetrating illumination and almost parodistically reproduce a type the purportedly opposite forces of quality of half-presence through incor- From numerous years of study and per- ­expand the categories of perception? of Russian school of legato playing, or commercialisation and institutionali­ poration of foreign pitches or particular formance of the various chapters of melodic parts repeated in double notes, sation (which both in reality share dynamic envelopes which create a this piece, often working closely with Ian Pace is a pianist and musicologist. He As a result of experiencing many musi- reportedly a common feature of Liszt’s some similar properties of reification). state of fragility. Terse, aphoristic, in- the composer, I have been acutely gave the world premiere of the complete cal works which are striking upon first playing of even single lines), and Dillon’s tradition is in no sense a complete, utterances create expecta- aware of the scale of the challenge in- Book of Elements in London in 2003.

68 69 As le N il s en to: Verdensteatret Fo Verdensteatret har i de siste årene arbeidet i et audiovisuelt landskap der rusten mekanikk møter ny teknologi. Det er stemningsfullt, mystisk og utrolig vakkert. Ikke uten grunn stakk kompaniet av med den prestisjetunge Bessie-prisen i kategorien Performance, installasjon og ny media i New York 2006 for deres forrige forestilling, Konsert for Grønland.

Av Marianne Dyrnes Vallat I vinter dro Verdensteatret ut på en i Norge, og deres forestillinger er Det er derfor mange som venter i reise til Vietnam og Mekong-elven. Dette etterspurte såvel internasjonalt som spenning på oppfølgeren til Konsert for var deres første skritt i arbeidet mot en her til lands. De senere årene har de Grønland som vant den prestisjetunge ny produksjon. Stort mer vet vi ikke. Det begeistret et bredt sammensatt kunst­ amerikanske Bessieprisen i fjor, en ære vi imidlertid vet, er at Verdensteatrets publikum og kritikerkorps med sin de deler med tidligere prisvinnere som ulike reiser har vist seg å være utmer- imponerende og uventede kombi­ Robert Wilson, John Cage, The Wooster kede inspirasjonskilder for de vakreste nasjon av tradisjonell og ny teknologi Group, Anne Teresa De Keersmaeker og og mest magiske forestillinger en kan i live-kunst. De sier selv at de er blitt Merce Cunningham. Konsert for Grønland tenke seg. Og at vi også denne gangen et ”fortellerorkester” som spiller verk hadde premiere på Black Box ­eater kan vente oss samtidskunst som er like innen sjangeren ”bevegelig rom”. i 2004 og er en underlig og modig fore­ mye konsert og billedkunst som teater. Deres arbeider er tverrkunstneriske, stilling som bokstavelig talt gjorde men like fullt teatrale, og vises i for- kritikerne målløse: Verdensteatret rangerer i dag som et av skjellige kontekster slik som kunst­ de definitivt mest innovative og ekspe- muséer, gallerier, samtidsmusikk- ”Sjelden har jeg opplevd at orda mine rimentelle scenekunstkompaniene festivaler og teaterrom. kommer til kort slik de gjør nå (...) Men jeg tror den er noe av det beste jeg har sett. (...) ”, skrev kunstkritikk.no.

”Vakkert, faretruende, underlig. Sann- synligvis har du aldri sett noe liknende,” skrev Bergens Tidende. As le N il s en

to: Marianne Dyrnes Vallat er informasjons-

Fo ansvarlig ved Black Box Teater.

70 71 As le N il s en to:

Fo VERDENSTEATRET By Marianne Dyrnes Vallat

In recent years Verdensteatret have a work of contemporary art that is as which was awarded the prestigious operated in an audio-visual landscape much concert and visual art as it is American Bessie prize last year, an where rusty mechanics meet new theatre. ­honour they share with previous prize- ­technology. The result is atmospheric, winners such as Robert Wilson, John mystic and incredibly beautiful. It was Verdensteatret ranks today as one of Cage, The Wooster Group, Anne Teresa therefore not without reason that the the most innovative and experimental De Keersmaeker and Merce Cunningham. company was awarded the prestigious stage art companies in Norway, and Concert for Greenland had its premiere Bessie prize in the category for Perfor- their productions are in demand inter- at Black Box Teater in 2004, a remark­ mance, installation and new media nationally as well as in Norway. In able and daring production which in New York in 2006 for their previous recent years they have delighted audi­ literally left the critics speechless: production Concert for Greenland. ences and critics alike their impressive and unexpected combination of tradi- “Seldom have I experienced being so This winter Verdensteatret left on a tional and new technology in live art. much at a loss for words as I am now journey to Vietnam and the Mekong They say themselves that they have be- (…) But I believe this is one of the best River, their first step on the road to a come a “narrative orchestra” perform- [performances] I have seen. (…)” wrote new production. More than this we do ing works in a “mobile space genre”. kunstkritikk.no. not know. What we do know form Their work is trans-disciplinary but previously is that Verdensteatret’s nonetheless fully theatrical, and is per- “Beautiful, menacing, strange. You have various travels have proved to be formed in various arenas such as art probably never seen anything like it,” valuable sources of inspiration for museums, galleries, contemporary wrote Bergens Tidende. the most beautiful and enchanting music festivals and theatres. productions you can imagine. And we There are many who look forward to Marianne Dyrnes Vallat is Head of know too that we can look forward to the sequel to Concert for Greenland Information at Black Box Theatre. As le N il s en to: Fo

72 73 Du sier du er på jakt etter en vokalstil som virker nær og oppdatert i forhold til vår dagligtale. Hvordan løser du Rebekka dette? Det går mye på språkets rytmikk. Små Glenn-Erik Hauglands opera Rebekka tar utgangspunkt i Ingvar Ambjørnsens rytmer tas opp i melodien, og snakke- bok Dukken i taket, hvor vi møter en kvinne som utfører en ekstrem hevn. synging jobbes inn i en melodisk form. Jeg tenker muntlig hele veien, slik vi snakker i dag i 2007. Om hundre år vil dette sikkert virke arkaisk og rart, på samme måte som Mozart eller Verdi av Eli Engstad Risa virker for oss i dag. Men de gamle ope- Rebekkas søster har for flere år siden først og fremst dem som blir utsatt tradisjon. Jeg har prøvd å fristille meg raene var jo også skrevet for å bli for- blitt brutalt voldtatt. Siden overgrepet for voldtekt. Hvis vi som samfunns­ fra min egen smak, fra hva jeg selv stått av publikum! De hadde jo ikke har hun bodd på psykiatrisk institusjon borgere skal gjøre noe med dette, må synes er bra og dårlig. De musikalske tekstmaskiner den gangen. Egentlig er og stengt seg ute fra omverdenen. vi erfare smerten emosjonelt, ikke bare løsningene i Rebekka er løsninger jeg det å ty til en tekstmaskin i dag, en fal- Overgriperen ble aldri dømt, og da søs- intellektuelt. kanskje ikke nødvendigvis ville valgt litterklæring etter min mening. Jeg har teren får et alvorlig tilbakefall, beslutter hvis jeg skulle skrive et rent skrevet teksten slik at den skal kunne Rebekka å ta saken i egne hender. Du sier at du som komponist overstyrer instrumentalverk. forstås direkte, der og da, på samme alle hensyn til hva som er god eller dår- måte som om den var talt. Dette har Temaene, voldtekt og hevn, er dags­ lig musikk i forhold til å utdype tema- jeg også tatt hensyn til i orkestreringen. aktuelle. Har du skrevet en politisk tikken i operaen. Kan du utdype dette? opera? Orkesteret understøtter, kommenterer, Jeg har et litt ambivalent forhold til at og kontrasterer. Som komponist har Nei! Overhodet ikke! Men det er klart at Rebekka har premiere under Ultima. man mange muligheter til å kommen- operaen berører et tema som er politisk Verket henvender seg til et publikum tere dramaet gjennom orkesteret. Når ladet. Jeg håper at operaen kanskje kan som ikke nødvendigvis har referanser det er sagt, så er det en tendens til at de gjøre at man blir i stand til, eller ønsker, til samtidsmusikk. Jeg har tenkt mye fleste som skriver opera i dag, sier mest å handle, ved å vise hvilke konsekven- bredere, og har brukt en større palett gjennom orkesteret. Jeg forsøker å også ser voldtekt kan ha for et menneske. av musikalske referanser enn det vi skildre dramaet gjennom sangen. Jeg Vi liker å forestille oss mennesker som kanskje er vant til å høre på en Ultima- har hatt et enormt fokus på det vokale, gode og rettferdige, men opplever jo festival. Jeg har bevisst unnlatt å for- og hele det musikalske dramaet springer stadig at det ikke stemmer. Man kom- søke å leve opp til bestemte kvaliteter ut av sangen. Men jeg bruker fullt orkes- mer ikke til å erfare voldtekten på sce- eller ideer som man vanligvis forbinder ter. Spesielt i begynnelsen av annen akt, nen, men Rebekka kan kanskje få oss, med eksperimentell musikk. Jeg har som er en drømmesekvens, har jeg byg- altså publikum, til å føle at dette er vært opptatt av dramaet, av å formidle get opp en ren symfonisk åpning og tar noe som angår oss. Det er et paradoks og fortelle historien. Dermed favner jeg den helt ut. Det er hele tiden en avvei-

at vi lever med denne problematikken veldig bredt, fra grep vi forbinder med S. N ordhagen ning mellom å følge dramaet gjennom

rundt oss hele tiden, og likevel har den teater- og underholdningsmusikk og til to: tekst, og å følge det gjennom musikk. vanskelig for å berøre oss. Den berører grep vi forbinder med en modernistisk Fo Det er en balansegang.

74 erik berg 75 to: f o I motsetning til min forrige opera Hulda Følelsen av utilstrekkelighet var mitt som vi ønsker å møte om og om igjen. og Garborg, er det situasjoner heller utgangspunkt. Med mindre man har Det er ganske langt mellom dette og REBEKKA by Eli Engstad Risa enn personkarakteristikker som er i opplevd en voldtekt eller kjenner noen din formidling av smerte, råskap og fokus i Rebekka. Jeg skildrer situasjoner som har vært utsatt for en, forholder de kollektivt ansvar? gjennom dissonans eller samsvar fleste seg nokså passivt til denne pro- Glenn-Erik Haugland’s opera Rebekka You say that, as a composer, you override worked into a melodic form. I have tried ­mellom situasjonen, det som utspiller blematikken – ”det berører ikke meg, Det kan man si, men samtidig er det is based on the book Dukken in taket all considerations as to what constitutes to think in oral terms, the way we speak seg på scenen, og musikken. Det er et og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med noe eventyrlig i Rebekka også. Hand­ (The Doll in the Ceiling) by Ingvar good or bad music in order to expound in 2007. In a hundred years this will spenn i operaen mellom det abstrakt det”. Hovedpersonen hadde også som lingene hun til slutt utfører er noe man Ambjørnsen in which we encounter the themes of the opera. Can you explain probably seem archaic and strange, in musikalske og et bevisst arbeid med utgangspunkt at voldtekt ikke var noe tross alt ikke gjør. Ved første øyekast er a woman bent on extreme revenge. more about this? the same way that Mozart or Verdi does sangbare passasjer. Jeg forsøker som angikk henne. Men i det Rebekka det kanskje nærliggende å tenke på Rebekka’s sister was brutally raped to us today. But the old operas were å plassere de sangbare passasjene i gjennom søsteren blir et offer, opple- dette som en sosialrealistisk fortelling, ­several years previously and since her “I am a little ambivalent about Rebekka written to be understood by the audi- situasjoner. ver hun at samfunnets metoder for men det er det ikke. Som publikum attack has been incarcerated in a psychi­ being premiered at Ultima. The work is ence! They didn’t have text machines å håndtere en voldtekt, gjennom psy- spør man seg om dette virkelig skjer. atric institution, and has isolated herself aimed at an audience who do not ne- then. In fact, using subtitles today is so- Er det musikalske fokus på Rebekka, kiatri og rettsvesen, ikke strekker til. Eller er det bare noe som foregår i en from the world. Rebekka’s sister’s attacker cessarily have any references to con- mething of an admission of failure. I have som en psykologisk forklaring av henne Hva gjør du så når du må reagere på lekestue? Er det hele egentlig bare fan- was never caught, and when she suffers temporary music. I have conceived the written the text so that it can be under- og hennes handlinger, eller er det på utilstrekkelighet, når du må handle i tasi? Jeg tror man vil føle eventyret a serious relapse, Rebekka decides to work much more broadly, using a wider stood there and then, in the same way den situasjonen hun befinner seg i og forhold til den? Dette skaper både ganske tydelig i Rebekka også. Men det take matters into her own hands. palette of musical references than we as if it had been spoken. I’ve taken this på hevnhandlingen? I hvilken grad paradokser og dilemmaer. må jo også sies at mange av de opera- are perhaps accustomed to hearing at into consideration in the orchestration. balanserer du mellom person og ene som vi i dag ser på som eventyr for The themes of rape and revenge are the Ultima festival. I have deliberately handling? Et tema i operaen er ønsket om hevn. voksne, overhodet ikke var ment som highly relevant today. Have you written a avoided attempting to achieve specific The orchestra is there to support, com- Hvordan finner du som komponist et eventyr da de ble skrevet. Mange ope- political opera? qualities or ideas traditionally associa- ment and contrast. A composer has Det er to hensyn: Det ene er Rebekkas musikalsk uttrykk for denne tematikken? raer uttrykker samfunnsengasjement. ted with experimental music. My prime many opportunities to comment on psykologiske utvikling, og det andre er Tenk bare på Mozart, og ikke minst “No, not at all! But obviously the opera concern has been the drama itself, tel- the drama through the orchestra. å drive fram handlingen. Operaen Mye av det jeg har skrevet handler om Wagner. touches on themes that are politically ling the story. The compass is therefore ­Having said that, there is a tendency in Rebekka er jo basert på en handling. hevn på en eller annen måte. Hevn går charged. I hope that my opera can in- much wider, ranging from elements as- opera today to say most of what there Hadde det bare vært fokus på bare igjen som et slags ledemotiv, som noe Rebekka er en dypt tragisk opera. spire action, or the desire to act, by sociated with theatre and entertain- is to say with the help of the orchestra. Rebekkas tanker og det hun gjennom- som ofte har satt meg i gang kreativt. Hevnakten framstår til slutt i all sin showing the consequences rape can ment music to more modernistic I have also attempted to tell the drama går, kunne dette like gjerne vært et Det handler mye om å skape en identi- mangel på mening og nytte, på linje have. We like to think of people as material. I have tried to free myself of through the singing. I have focused oratorium eller en kantate – et stykke tet, en musikalsk tilstedeværelse. Hev- med greske tragedier. Du presenterer being good and just, but we often see my personal musical tastes, free myself a lot on the vocal element; the entire for sopran og orkester. Men i og med nen i Rebekka er bygget opp gjennom ingen løsning, men stiller oss overfor that the opposite is the case. The rape from what I consider good or bad musical drama is drawn from the sin- at vi har en handling og en psykologisk en slags plan, det er en sosial hevn, og maktesløsheten. Ønsker du at publi- itself won’t be shown on stage, but music. The music in Rebekka is there- ging. But I do use full orchestra too. utvikling i handlingen, der det er flere da er det nærliggende å bruke det sosi- kum skal ta moralsk stilling til Rebekka, ­Rebekka might make us – i.e. the audi- fore not necessarily what I would have At the beginning of the second act, personer og flere faktorer i spill hele ale virkemiddelet man har i opera, til hevnen? ence – feel that it does have something chosen for a purely instrumental work.” a dream sequence, I have constructed tiden, blir dette mangesidig. nemlig koret. Det er koret som til slutt to do with us. It is a paradox that we a purely symphonic introduction where utfører den ultimate hevnen. Det må de jo. Som menneske er man have these situations around us all the You say that you have been trying to find a I really pull out all the stops. It’s a con- Du ønsker å gi utilstrekkeligheten et ut- forpliktet til det. time but are not affected by them; they vocal style that feels up-to-date and close to stant choice between following the trykk gjennom Rebekka. Er dette sam- Det finnes dem som hevder at opera er affect first and foremost those who are everyday speech. How have you solved this? narrative either through the text or funnets utilstrekkelighet, eller vår, ”eventyr for voksne”, at publikum opp- victims of rape. If we, as responsible through the music. It’s a balancing act. publikums utilstrekkelighet, den vi er- søker operasalen for å ta del i dette ­citizens, are to do anything about it, “A lot is based on the rhythm of the lan- farer i møtet med det som presenteres eventyret, og at dette også er noe av Eli Engstad Risa er musikkviter fra we have to experience the pain emoti- guage. Small rhythmic motifs are taken As opposed to my previous opera for oss på scenen? grunnen til at vi har et kjernerepertoar Universitetet i Oslo, hovedfag 2005. onally, not just intellectually.” up in the melody, and Sprechgesang is Hulda og Garborg the focus in Rebekka

76 77 is on situations rather than the por- “A sense of inadequacy was my point of pertoire that we come back to time after trayal of characters. I describe situa- departure. Unless you have experien- time. This is far removed from your por- Paulus av Felix Mendelssohn tions through either discrepancy or ced rape or know somebody who has, trayal of pain, brutality and collective re- Oslo Domkor, Oslo Barokkorkester correspondence between the event, most people remain impassive to the si- sponsibility? Terje Kvam, dirigent the way it is portrayed on stage, and tuation: “it doesn’t have anything to do Paulus kirke lør. 27/10 kl. 18.00 og søn. 28/10 kl. 19.30 Informasjon og billetter: www.oslodomkor.no the music. There is a certain tension in with me, and I don’t know what to do “You could say that, but at the same the opera between musical abstraction about it.” The main character started time there is something fairytale-like and the conscious working out of sin- out with a similar view that rape had about Rebekka too. The actions she gable passages. I have tried to place nothing to do with her. But the moment ­finally resorts to are, after all, not some- the singable passages within the Rebekka, through her sister, becomes a thing you would do. At first glance you ­context of the situations.” victim, she experiences the inadequacy might interpret it as a socio-realistic of society, in the form of psychiatric tale, which it is not. As a member of the Is the musical focus on Rebekka, in the help and the law, in dealing with rape. audience you ask yourself whether it is form of a psychological explanation of What do you do when you must react really taking place. Or is it just some- her character and her actions, or is the to inadequacy, and act against it? This thing going on in a play house? Is it all ­situation in which she finds herself in the creates paradoxes and dilemmas.” simply imagined? I think you will feel a act of revenge? To what extent do you definite sense of fairytale in Rebekka. maintain a balance between character One theme in your opera is the thirst for But it must also be said that many of and action? revenge. How have you, as a composer, the operas we today consider to be found a musical form of expression for adult fairytales, were not intended as “There are two considerations. The first this particular theme? such when they were written. Many is Rebekka’s psychological development, ­operas express social commitment. RÉSEAU VARÈSE and the second is the propulsion of the “Much of the music I have written is Just look at Mozart, and not least nonseLayout.indd 1 members: 24-08-07 11 action. Rebekka is a series of events, a about revenge in one way or another. ­Wagner.” Ars Musica, Brussels course of action, which is played out. If Revenge runs through it as a sort of Baltic Network for New Music the focus had only been on one aspect Leitmotif, something which has frequ- Rebekka is a deeply tragic opera. The act estonia NYYD Festival, Tallinn arena Festival, Riga – Rebekka’s thoughts concerning her ently fired up my creativity. It’s largely of revenge stands out in its complete lack gaida Festival, Vilnius Berliner Festspiele actions, – then the work could just as about creating an identity, a musical of meaningfulness, on a par with the Budapesti Fesztival Központ easily have been an oratorio or cantata presence. The revenge in Rebekka is Greek tragedies. You offer no solution, Casa da Musica, Porto HuddersfieldC ontemporary Music Festival – a piece for soprano and orchestra. But built up as a sort of plan, a form of so- ­instead presenting us with a sense of Ircam, Paris since we have external chain of events cial revenge, which makes it appropri- powerlessness. Do you want your audi- Konzerthaus Berlin Ljubljana Festival which contains psychological develop- ate to the social element of an opera, ence to take a moral stand regarding Megaron, Athens Musica Nova, Helsinki ment, with several characters and namely the chorus. It is the chorus Rebekka, regarding revenge? Musica, Strasbourg other factors constantly interacting, which eventually carries out the ulti- RÉSEAU VARÈSE Musicadhoy, Madrid RAI Trade, Milan it becomes a many-sided affair. mate revenge.” “They have to. As human beings we are European network for the creation and distribution of music RomaEuropa Schauspiel Frankfurt obliged to.” Founded in 1999, The Réseau Varèse brings together 21 partners from South Bank Centre, London You have attempted to express the theme There are those who claim that opera is 17 European countries. With the support of the European Commission’s Stockholm New Music Festival Culture 2000 programme, it has encouraged European exchange and T&M, Paris of inadequacy in Rebekka. Is this the inade- simply “fairytales for adults”, and that the ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival quacy of our society, or is it ours – the audience comes to the opera house to be distribution of contemporary music projects. Wien Modern www.reseau-varese.com audience’s – which we experience in our part of the fairytale, and that this also is Eli Engstad Risa is a musicologist. She encounter with what is presented on stage? part of the reason why we have a core re- graduated from Oslo University 2005.

79 Musikere fra hele verden, fra Fela Kuti til amerikansk og spansk kultur, til indo- Bob Dylan, har vist hvilken makt musik- nesisk gamelaninspirert musikk og ken har til å fange folks oppmerksomhet ­tradisjonell amerikansk jazz. Særlig er Equatorial Rhythms er en Å lytte til rytme i kunst og utvide forståelsen for politiske temaer cubansk og brasiliansk musikk kultu- omfattende internasjonal gjennom bevisst bruk av tekst. Kunst- relle smeltedigler som vitner om den nerne i denne utstillingen vet hvilken sterke tverrkulturelle skapertrangen gruppeutstilling der crossover Rytme er generelt assosiert med musikk, i forhold til en lyd eller et beat som gevinst man kan oppnå gjennom å som finnes i Equatorial Rhythms. mellom kunst og musikk er i kombinere lyd og visuell kunst for å for- Utstillingskonseptet sprang ut av min fokus. De 20 deltagende gjentas med jevne mellomrom. Samtidig oppdager man også rytmer i balanse midle et budskap. Gjennom hele denne personlige interesse for musikk fra mellom farger, i hvordan mennesker forholder seg til hverandre, eller i en bil som kunstnerne viser multidisipli- nære verk i form av lyd, beveger seg bortover en vei. Det er rytme i fuglesangen i trærne og i rennende installasjoner, video, foto, vann. Det er til og med subtile rytmer gjemt i hvordan menneskemengder beveger tekstil og performance. seg gjennom gatene i en by. Utstillingen retter spesiell fokus på land med sterke musikalske røtter. Ideen om Av Selene Wendt ”ekvatorial rytme” er ikke Repetisjon, syklisk balanse og variasjon Begrepet “ekvatorial rytme” bør forstås dagligliv - hvor diversitet er en kulturell begrenset til ekvator, men er i dybde skaper følelse av rytme. Vi fin- utvidende heller enn begrenset til et fellesnevner både i musikk og samtids- ner rytme i soul og i reggaemusikkens spesifikt område rundt ekvator. Faktisk kunst. å oppfatte som en imaginær beat. Men rytme kan altså også opptre er det bare noen få av nasjonene som a, 2005, video s till . © A lfredo Jaar. sirkel rundt verden, et slags

visuelt; og dette aspektet kommer fram er representert i utstillingen, som ligger Prosjekter som kombinerer musikk xi m belte som knytter ulike land i Equatorial Rhythms, en utstilling som ved ekvator. I denne sammenhengen og visuell kunst har lenge vært en in- Mu C ourte s y: G alerie L elong, N e w Y ork gjenspeiler livets rytmer, slik de er er ekvator en symbolsk forestilling spirasjonskilde både for musikere og fra øst til vest sammen, og reflektert både i musikk og kunst. om en sirkel som omslutter verden billedkunstnere. En fruktbar utveksling som har en perfekt beliggen- og samler land fra øst til vest og ligger mellom musikk og kunst finnes ofte i utstillingen vil man høre lyd og rytmer: ­Jamaica, og reggae spesielt. En tilsva- het mellom nord og sør. Equatorial Rhythms fokuserer på om­ ­midt mellom nord og syd, som et ideelt hybride kunstformer som vanskelig I musikk og i sang, både komponerte rende interesse for cubansk samtids­ råder i verden hvor musikk er en grunn­ sted å fange opp strømninger og ryt- kan settes i bås. I dag finner mange og tilfeldige lyder, fra knapt hørbar kunst gjorde at jeg begynte å utforske leggende og integrert del av kulturen mer i verden. Equatorial Rhythms kunstnere inspirasjon i og innarbeider fuglesang til intense, kontinuerlige hvordan sterke musikktradisjoner ma- Kurator for utstillingen er og samtidskunsten. Utstillingen legger inviterer til å forflytte seg til en ny musikk i sine visuelle uttrykk. Denne trommeslag, fra klokker til gonger, og nifesterer seg i samtidens visuelle kunst Selene Wendt, museumsleder spesiell vekt på land hvor crossover og breddegrad, til å åpne bevisstheten tendensen er særlig framtredende i fra sang til rap. Mens du betrakter kun­ over hele verden. det flerkulturelle er iboende i landets og til å oppdage kunstens samlende verker av kunstnere som kommer fra sten, vil det bli klart at utstillingen hand- ved Stenersenmuseet. kulturelle identitet. Equatorial Rhythms og brobyggende rytme. land med framtredende musikalske ler om å lytte til kunstens rytme, en rytme Mens alle på et eller annet tidspunkt framhever kunstnere som arbeider tverr­ ­tradisjoner. I land som Jamaica, Cuba, som er både tidløs og altomfattende. har hørt lyden av reggae eller salsa, faglig, fra land som lenge har vært viktige Equatorial Rhythms viser kunst og mu- Brasil og Nigeria er musikk en uat­ og de fleste kjenner den karakteristiske i utviklingen av moderne musikk, men sikk fra land som har rotfestede, auten- skillelig del av dagliglivet. Her har Musikken i utstillingen spenner fra klangen i indonesisk gamelan, er det som bare nylig har begynt å ha inn­ tiske musikalske tradisjoner som er musikken en sterk innflytelse på ­cubansk og brasiliansk musikk, begge påfallende færre som kjenner den flytelse på internasjonal samtidskunst. forankret i nasjonal identitet og i folks samtidskunsten. et resultat av møter mellom afrikansk, visuelle kunsten i de samme landene.

80 81 Kunstnerne på denne utstillingen er nert med urban trance og eksperimen- en fransk artist hedrer en irakisk oud- ­ valgt fordi de integrerer musikk og lyd telle samlinger samles i én tverrkulturell, ­utøver, en amerikansk kunstner med EQUATORIAL RHYTHMS: i en visuell kontekst. tverrfaglig miks. bakgrunn fra Puerto Rico samarbeider med en berømt amerikansk jazzmusiker. Listening to the Rhythm of Art by Selene Wendt Mer enn en utstilling som viser lydbaserte Samarbeidene i Equatorial Rhythms re- Som disse kunstnernes verker viser, blir verker, strekker Equatorial Rhythms seg flekterer den overordnede flertydigheten kulturell utveksling og faggrenser som hinsides alle faglige, kulturelle og geo- i utstillingen. De inkluderer både tverr- krysser hverandre til en uvanlig fruktbar grafiske grenser og inkluderer musikk kulturell utveksling og crossover mellom grobunn for samtidskunst. fra mange verdenshjørner. Midtøstens musikk og visuell kunst. Mange av ver- musikk, vestafrikansk populærmusikk, kene er direkte resultater av tverrkultu- gamelan, musikk for piano, rap, etiopisk relle møter: Norske kunstnere arbeider Rhythm is generally associated with tural identity. Equatorial Rhythms high- Equatorial Rhythms showcases the art religiøs sang, tibetansk sang, reggae, med cubanske kunstnere, en chilensk ar- music, related to a sound or beat which lights multidisciplinary artists from and music of countries with deep- calypso, islamsk sang, en irakisk oud- tist er inspirert av en folkesang fra An- recurs at regular intervals. Yet rhythm countries that have been essential to ­rooted, indigenous musical traditions spiller, enkle trommerytmer, cubanske gola, en vietnamesisk lydkunstner skaper Selene Wendt er museumsleder ved is also found in the balance between the development of modern music, yet that are anchored in the national iden- gatemusikere, folkesanger fra Angola, en performance i samarbeid med en ­Stenersenmuseet og kurator for Equato- colours, interaction between people, or who have, historically speaking, only tities and daily lives of the people. gregoriansk sang, amerikansk jazz, norsk billedkunstner, en britisk-jamai- rial Rhythms. Teksten er et utdrag fra in the motion of a car driving down a recently begun to have a significant These are places where the common nordafrikansk Gnawa-musikk kombi- cansk artist hedrer en nigeriansk musiker, hennes tekst i utstillingskatalogen. road. Rhythm can be heard when birds ­influence on the development of inter­ cultural denominator is diversity in sing in the trees, when chimes resonate national contemporary art. both music and contemporary art. in the wind, or when water flows gently By facilitating a crossover of art and in a stream. There is even a subtle The notion of “equatorial rhythm” music by artists from the selected rhythm hidden in the patterns of peo- should be understood as an expansive countries, the synergy between art ple rushing about on city streets. For the concept rather than one that is limited and music resounds. most part, repetition, cyclical balance specifically to the equatorial belt. In and variation in depth all contribute to fact, only a few of the countries repre- Crossover between music and art has standard notions of rhythm. Rhythm is sented in the exhibition are located long been a source of inspiration for what we typically associate with soul within the equatorial region. More im- both musicians and visual artists alike. music or the repetitive upbeat of reg- portantly, the symbolism of an imagi- The most fruitful interchanges between gae. Yet rhythm can be as visual as it is nary circle that runs around the world, music and art are often found in hybrid aural, an aspect that is brought to the unifying countries from East to West art forms that defy strict categorisation. fore in Equatorial Rhythms, an exhibition and perfectly situated between North Today, many artists around the world that echoes the rhythms of life, as reflec- and South, is an ideal place to feel the are finding inspiration in and incor­ ted in both music and art. shockwave of rhythm that expands porating music into their visual art. throughout the world. The effects of This tendency seems particularly pre­ Equatorial Rhythms focuses on specific “equatorial rhythm” on contemporary valent in the works of artists from areas of the world where music is an music and art have extended far bey- ­countries with deep-rooted musical essential and integral part of each of ond the equator itself as the rhythm re- traditions. In countries such as the selected countries’ culture and verberates within music and art all over Jamaica, Cuba, Brazil, and Nigeria contemporary art. The exhibition pla- the world. As such, Equatorial Rhythms music is an intrinsic part of daily life. ces particular emphasis on countries is an invitation to change your latitude, These are places where music is also where crossover and multiculturalism to open your mind, and to discover the making a tremendous impact on Untitled from the series Couleurs Primaires, Essaouira Morocco 2004/2005. Lamia Naji. Courtesy: The artist. are intrinsic to the country’s shared cul- unifying and overarching rhythm of art. contemporary art.

82 83 Musicians all around the world, from are highly indicative of the prevalence music from many corners of the world. Fela Kuti to Bob Dylan, have proven the of cross-cultural creativity throughout Middle Eastern music, West African power of music to capture people’s at- Equatorial Rhythms. The exhibition con- popular music, gamelan music, piano SHELTER – på leiting etter tilflukt tention and to widen their understan- cept was born of my personal interest music, rap music, Ethiopian religious ding of serious political issues through in Jamaican music, and reggae in parti- chants, Tibetan chants, reggae, calypso, conscious lyrics. The artists in this exhi- cular. An equal interest in Cuban con- Islamic chants, an Iraqi oud player, Eit dykk inn i ei hallusinatorisk verd. Søking etter vern mot destruktive krefter bition are in tune with the added bene- temporary art led to an investigation of simple drums, Cuban street musicians, fits of uniting visual art with sound to the manifestation of strong indigenous Angolan folk songs, Gregorian chants, i verda. Årets avslutningsforestilling utforskar kva som hender når eksterne get their messages across. The rhythm music traditions within contemporary American jazz, North African Gnawa makter går til åtak på vår kjenslemessige og fysiske tryggleik. of sound is heard throughout the exhi- visual art all over the world. music combined with urban trance, bition, in music and in song, both com- and experimental sound compilations posed and coincidental, from a barely While everyone at some point has come together to create a singular discernable birdsong to the intense, heard the sound of reggae or salsa, and cross-cultural multidisciplinary mix. continuous beat of drums, from chimes most have probably heard the cha- Av Ida Habbestad to gongs, and from chanting to rapping. racteristic tones of Indonesian gamelan The collaborations in Equatorial Rhythms – ’Shelter’ tyder ly eller vern, og gjen- Home, ramsar opp ingrediensene som screws – 300 lbs/glue – 3 cases/tar paper As you look at the art, it will become music, there is significantly less know- reflect the overall diversity of the exhi- nom forestillinga søkjest ulike former skal til for å byggja eit amerikansk hus. – 18 rolls/ windows – 700 square feet of clear that the exhibition is all about lis- ledge about the contemporary visual bition, including both cross-cultural for tilflukt, fortel Linn Andrea Fuglseth. glass/wire – 3 miles/copper pipe – 1 mile/ tening to the rhythm of art, a rhythm that artists from the same countries, artists exchange and crossover between music Fuglseth finn fram Deborah Artman heating system/air conditioning” – og is both timeless and all-encompassing. who deserve attention in their own right. and art. Many of the works are the direct Det tre år gamle verket er eit samtids- sine tekstar, og siterer frå byrjinga. så bortetter, nærast i det uendelege. The artists in this exhibition have been result of cross-cultural interchange; oratorium, og dei tre tonesetjarane ”Concrete - 20 yards/reinforced steel – – Det var ein stor, men artig utfordring The music in the exhibition ranges from chosen because of their unique under- Norwegian artists work with Cuban David Lang, Michael Gordon og Julia 1000 feet/lumber – 1000 2 x 10’S. 2 x 4’S, for trioen å læra denne teksten utantil, Cuban and Brazilian music, both a result standing of the power of integrating artists; a Chilean artist is inspired by Wolfe har på ein sjeldan konkret måte 2 x 6’S/plywood – 500 sheets/nails and smiler Fuglseth. of the meeting between the cultures of music and sound into a visual context. an Angolan folk song; a Vietnamese ynskt å skildra sterke kjenslemessige Africa, Spain, USA and other places, to sound artist creates a performance emne. Mellom anna det menneskelege Indonesian gamelan-inspired music More than an exhibition that features in collaboration with a Norwegian behovet for vern mot omverda. Trio and traditional American jazz. As cultu- sound-based works, Equatorial Rhythms visual artist; a British Jamaican artist Mediæval, som i tillegg til Fuglseth ral and ethnic melting pots, the art and extends beyond all disciplinary, cultural pays tribute to a Nigerian musician; ­består av Anna Maria Friman og Torunn music of Cuba and Brazil, in particular, and geographic boundaries to include a French artist pays homage to an Østrem Ossum, vart headhunta til pro- Iraqi oud player; an American artist sjektet ganske raskt etter at kompo­ of Puerto Rican descent collaborates nistane hadde fått bestillinga. with a famous American jazz musician. As the works of these artists reveal, – Framsyninga skildrar menneske som sø- disciplinary crossover and cultural in- kjer tilflukt i bustaden sin, og det vert lagt terchange come together to create an vekt på korleis butilhøva i verda er ulike, EQUATORIAL unusually fertile breeding ground for seier Fuglseth. – I det første diktet, Before contemporary art. I enter, får ein til dømes eit inntrykk av fattigdom. For å komma inn i huset sitt, Selene Wendt is director of the Stenersen tek personen i diktet døra til side; eit lite Museum and the curator for Equatorial forheng av saueskinn, før han bøyer seg K lau s R udoph

Rhythms. This text is an excerpt from her ned, klatrar inn i den vesle hola som er to: RHYTHMS text in the exhibition catalogue. heimen hans. Eit anna dikt, American f o 84 85 Tematikken er universell. Til alle tider ­trafikk, lydnivået aukar. Det er ikkje rangert ei rekkje maratonkonsertar, fann; ein atmosfære som høvde til det og stader har menneske bygd og verna nokon grunn til å nytta verandaen med samtidsmusikk samanhengande uttrykket han ville oppnå, seier Fuglseth. K lau s R udolph seg. Eit snev av den amerikanske drau- ­lenger, og det er ikkje mange som går i opptil 26 timar. to: F o men tykkjest likevel gå som ein tråd forbi. I staden finn ein sin plass inne, Under framsyninga ber songarane gjennom det heile. der det er aircondition, og der ein har I tillegg til reine konsertproduksjonar kvite kjolar med femtitalspreg, som om fjernsyn. Ein har fjerna seg og er be- har Gordon, Lang og Wolfe skrive flere dei var henta frå diktet Porch. Ein fangar – I diktet som heiter Porch skildrar Art- skytta – men samstundes er det slutt verk i lag. Også desse har vore stor­ ei stemning der det enkle og uskuldige man korleis menneska før i tida sat ute på det som i gamle dagar var ope og skalerte, og involvert store ensemble, er sett opp mot ei murrande uhyggje, på verandaene sine og drakk lemonade venleg. kor, vokalsolistar, filmskaparar, regiss- ­understreka av Bill Morrison og Laurie og følgde med på livet i småbyen. Kan- ørar, osb. dømevis eitt av deira øvrige Olinder sine videoprojeksjonar. skje kom nokon forbi, dei helste på Shelter er tinga av musikFabrik; eit samarbeid med Deborah Artman; sam- kvarandre – i slike byar kjende alle ­ensemble for samtidsmusikk i Köln, tidsoratoriet Lost Objects. Her er barokk­ – Til diktet The Boy Sleeps skildrar video- kvarandre, seier Fuglseth. Kunststiftung NRW og Brooklyn musikk blanda med eit moderne projeksjonen sovande gutar i alle aldrar. ­Academy of Music. Dei nemnde kom- lydbilete, framført både på originale Dei er filma gjennom ei natts svevn, og – Så kom nye tider; ein sette opp net- ponistane er grunnleggjarane av New barokkinstrument og elektroniske in- sidan er tempoet i filmen sett opp. Ein ting kring verandaen for å forsvara seg York-baserte Bang on a Can som sidan strument, samt av vokalsolistar, kor og ser korleis dei pustar, roleg eller hektisk, mot mygg, bygde glasveggar som starten i 1987 har vore åstad for bestil- med ein live remiks av ein DJ. dei urolege rørslene gjennom natta. skydd mot kulda, eller tetta heilt til for ling, utøving, skaping og innspeling av Det er vakkert og samstundes råder det å vera klar for vinteren. Alt er forbetrin- samtidsmusikk, stadig med dei tre Samanlikna med tidlegare produk­ noko unaturleg og skremmande over gar, men samstundes eit forsvar mot komponistane som kunstnarlege leia- sjonar vert dermed Shelter karakterisert dette raske tempoet, fortel Fuglseth. omverda – på godt og vondt. Verda rar. Prosjekta deira er kjende for å vera som eit mindre storstila verk enn dei ­endrar seg; gatene vert fyllte med omfattande. Mellom anna har dei ar- tidlegare – sjølv om det medfører eit I Shelter formidlast ein sårbarhet som stort apparat og er ein multimedia­ angår dei fleste, den sårbarheten som forestilling. kjem til syne ved oss alle i svevnen, i ly under ei dyne, i stilla. Og der er skildrin- For Trio Mediæval er prosjektet imidler- gar av tap, etter at det utenkelege har tid mellom dei største dei har teke del i; skjedd. Bilete av flaum, menneske som til vanleg arbeider dei åleine eller med ror kring i gatene – på leiting etter mindre grupperingar. At trioen med- eigendelar, eller utan eit vidare mål – verkar i Shelter framstår dermed nokså menneske som har mista sitt vern. naturleg, sjølv om utgangspunktet var tilfeldig. David Lang kom over ei inns- – Det forgjengelige er eit sentralt ele- peling med ensemblet i Tower Records ment i forestillinga, avluttar Fuglseth, i New York og forsto umiddelbart at og siterer det siste diktet: han ynskte å skriva dette verket for dei. Kanskje var årsaka det reine og intime What we build uttrykket trioen er kjend for? No house/ no tower/ no temple/ no castle/ No dwelling built by human hands is eternal. – Eg trur ikkje det var beskyttande Ås a Maria Mikkel s en

to: kvinneroller han var ute etter – eg trur Ida Habbestad er kritiker, musikkskribent

Fo heller det var noko i klangen vår han og fløytist.

86 87 have also written a number of works as if they had been taken from the SHELTER – in search of refuge By Ida Habbestad together. These too are on a large scale poem Porch. One senses an atmosphere involving large ensembles, vocal solo- in which things simple and innocent ists, filmmakers, stage directors etc, as are contrasted with an underlying un- for example in a previous collaboration easiness, emphasized by Bill Morrison Submersion into a world of hallucina- lists all the ingredients needed to build mosquitoes out, they erected glass with Deborah Artman, a contemporary and Laurie Olinder’s video projections. tion. The search for protection against a typical American house.” walls against the cold, insulated their oratorio called Lost Objects. In this work destructive forces in the world. This houses for the winter. All of these baroque music is combined with a “The Boy Sleeps is accompanied by a year’s closing performance explores Fuglseth fetches Deborah Artman’s things were improvements, but at the modern sound, performed on both video projection of sleeping boys of what happens when external forces at- texts, and quotes from the beginning same time they shut out the world out- ­period instruments and electronic in- different ages. They have been filmed tack our emotional and physical security. of the poem: “Concrete – 20 yards/ side, for better or worse. Times change; struments, with the addition of a choir, for an entire night, and the film has “Various forms of refuge are sought out reinforced steel – 1000 feet/ lumber – the streets become filled with traffic, vocal soloists and live remixing per- subsequently been speeded up. You in the course of Shelter,” explains Linn 1000 2 x 10’S. 2 x 4’S, 2 x 6’S/ plywood – the level of noise rises. There is no rea- formed by a DJ. can see how they breathe – slowly or Andrea Fuglseth. 500 sheets/ nails and screws – 300 lbs/ son to use the veranda now, and peo- rapidly – and their restless moving about glue – 3 cases/ tar paper – 18 rolls/ ple hardly pass by anymore. Instead Compared with previous productions in the course of the night. It is beautiful SH The five year old work Shelter is a mod- windows – 700 square feet of glass/ wire – people ensconce themselves indoors Shelter has therefore been character- but at the same time there is something ern oratorio. The three composers 3 miles/ copper pipe – 1 mile/ heating where they have air-conditioning and ized as a less large-scale work, even unnatural and eerie about the speeded- David Lang, Michael Gordon and Julia system/air conditioning” – and so on, television. They have withdrawn them- though it is a multimedia performance up images,” says Fuglseth. Wolfe have chosen an unusually con- almost ad infinitum. “It was a major selves and are protected – and the involving a large apparatus. crete way of expressing powerful emo- challenge, yet one we enjoyed, learning openness and friendliness of a previous Shelter communicates a vulnerability tional subjects, such as the very human this text by heart,” smiles Fuglseth. age is gone.” For Trio Mediæval, however, the that is relevant to everybody, the kind need for protection against the world project is one of the largest they have of vulnerability which is exposed when outside. Trio Mediæval, which consists The theme is universal. Everywhere Shelter was commissioned by musik- taken part in; they are used to working we sleep, safe under a duvet, in silence. of Anna Maria Friman and Torunn throughout the ages people have Fabrik; a contemporary music ensem- alone or with small ensembles. It seems And there are portrayals of loss, after Østrem Ossum in addition to Fuglseth, ­erected buildings and sought pro­ ble from Cologne, Kunststiftung NRW quite natural that the Trio should be the unthinkable has happened. There were head-hunted for the project tection. There nonetheless seems to and Brooklyn Academy of Music. The part of Shelter, even though it began as are images of flooding, people rowing shortly after the composers had be a hint of the American dream above-mentioned composers are something of a coincidence. David through the streets – looking for their accepted the commission. ­running like a golden thread through- founder-members of New York-based Lang came across a recording by the possessions, or without any particular out the work. Bang on a Can which since 1987 has Trio in Tower Records in New York and goal – people who have lost their ELT “The work portrays people seeking ref- been an arena for commissioning, try- realized immediately that he wanted to protection. uge within their own home, and it em- “In the poem Porch Artman describes ing out, creating and recording con- write the work for this group. Perhaps it phasizes the way in which living how people in bygone times would sit temporary music, under the continued was the trio’s renowned pure and inti- “Transience is a central element of the requirements differ across the world,” out on their veranda drinking lemon- artistic leadership of the three compos- mate style that caught his attention? performance,” concludes Fuglseth, says Fuglseth. “In the first poem, Before ade and watching the goings on of ers. Their projects are renowned for quoting the final poem in the work: I enter, we are for instance given a their fellow townsmen. If somebody being extensive; they have organized “I don’t think he was looking for protec- glimpse of poverty. In order to enter passed by, they would greet each other series of marathon concerts, for in- tive female characters, I think it was What we build his house, the subject of the poem – in small towns everybody knew each stance, with 26 hours of non-stop more something in our sound he liked; No house/ no tower/ no temple/ no castle/ must pull aside the door, a sheepskin other,” says Fuglseth. ­contemporary music. an atmosphere that suited what he was No dwelling built by human hands is eternal. curtain, before bending down to climb trying to achieve,” says Fuglseth. inside the small space which is his “And then times changed; they put up In addition to collaborating on concert During the performance the singers Ida Habbestad is a critic, freelance writer home. Another poem, American Home, nets round the veranda to keep the productions Gordon, Lang and Wolfe wear white dresses with a fifties look, and flautist.

88 ER89 Ultima Oslo Contemporary Music Festival er en årlig festival for samtidsmusikk og relaterte kunstarter. H.K.H. Kronprins Haakon er festivalens høye beskytter. Ultima er medlem av nettverket Réseau Varèse Billetter/Tickets – en sammenslutning for de største samtidsmusikk og samtidskunstfestivalene i Europa. Ultima Oslo Contemporary Music Festival is an annual international event for contemporary music and related art forms. HRH Crown Prince Haakon, Royal Patron of the Ultima Festival. Ultima is member of the European network Réseau Varèse. The network comprises 21 organisations in 17 countries and includes some of the most prestigious concert halls in Europe. Since 2000, with the support of the European Commission’s Culture 2000 programme, the Billettprisene står spesifisert GRUPPERABATTER/DISCOUNTS DANSENS HUS network has been encouraging European exchanges and the circulation of contemporary music projects. under hver konsert. Billettavgift Gjelder arangementer merket med •KR. Atriet Kongensgate 4 kommer i tillegg. Der ikke annet er Skolebilletter og gruppebilletter bestilles Se min kjole oppgitt, kan billetter kjøpes direkte på e-post: [email protected] eller på Barn kr 40, voksne kr 60 på våre nettsider www.ultima.no tlf 22 40 18 90 mellom 09:00-16:00. Billettbestilling/tickets Administrasjon / Administration festivalstab / festival staff Dørsalg 1 time før arrangementene. Ultima also offers a discount for groups [email protected] Ticket prices are specified for each over 10 persons and upwards. Contact tlf 22 42 00 58 Geir Johnson Ida Andersson event. Where no further information Ultima for details: [email protected] or www.dansenshus.com direktør og kunstnerisk leder Festival Director festivalmedarbeider / Festival Assistant is given, tickets and festival passes phone +47 22401890 between 09-16. Alf Gregusson may be ordered or bought directly Den Norske Opera Ståle Tvete Vollan økonomisjef Financial Manager festivalmedarbeider / Festival Assistant from www.ultima.no, or by e-mail: BILLETTSERVICE/TICKETMASTER www.operaen.no [email protected]. Tickets at the Følgende arenaer selger sine billetter tlf 815 444 88 Beate Styri Ann Iren Ødeby door 1 hour before the events. via Billettservice/Ticketmaster: informasjonsleder Head of Information festivalfotograf / Press Photographer Bærum Kulturhus Det Norske Teatret Festivalpass/FESTIVAL PASS Det Åpne Teater www.detnorsketeatret.no Nina Hodneland Lys Light Ordinær kr 950 Full price NOK 950 Dansens Hus i Kanonhallen tlf 22 42 43 44 prosjektleder Project Manager Boya Bøckman, Tord Eliassen, Hanne-Marthe Griffiths, Kermit, Armand Student/honnør/medlem kr 750 Kulturkirken Jakob Steinsholm Students/pensioners/members NOK 750 Oslo Konserthus Nationaltheatret Eli Engstad Risa Festivalpass gjelder for arrangementer Trikkestallen på Torshov www.samtidsfestivalen.no produksjonsleder Head of Production Lyd Sound merket med •KR i programmet. Billetter www.billettervice.no tlf 815 00 811 Rolf Even Evensen, Asbjørn Flø, Asle Karstad, Pål Klaastad, Cato Langnes For å være sikret plass med festivalpass, tlf 815 33 133 eller på Posten Lena J. Brodal anbefales publikum å komme i god tid. SEMINAR/KONFERANSER ass. produksjonsleder Assistant Producer The Ultima festival pass admits you to Black Box Teater NMH-FORUM: Gratis Styret / Board of Directors events marked •KR in the programme. Nettbestilling www.blackbox.no inntil Sted: Norges musikkhøgskole Hild Borchrevink Leder Chairman of the Board redaktør festivalbok Editor 4 timer før forestilling. Tlf 815 11 500 Stein Olav Henrichsen GRATIS ARR., MED PÅMELDING man-fre 09:00-18:00, lør 10:00-16:00. NMK-FORUM Entrance free, registration recommended Billetter kan kjøpes på Narvesen- og Sted: Kongensate 4 Programkomité / Styremedlemmer Board Members Dråpen 1. og 8. okt., 18:00 og 19:00 7-Eleven inntil forestillingsstart Anne Ombye, Martin Biehl, Lene Grenager, Ingrid Røynesdal Bekkelaget renseanlegg. Gratis. Programme Committee Påmelding senest 1 dag før til BLÅrollinger/Parkteatret Geir Johnson Varamedlemmer Deputy Board-Members [email protected]. Begrenset antall. SPUNK 14. okt. kr 50 / Blå-medl. gratis. Bjarne Kvinnsland Inger Elise Reitan, Henrik Hellstenius, Eva Fredrikke Dahr, Audun Hasti Dråpen, please register at Ikke forhåndssalg. Dørene åpner 12:00. Eirik Raude [email protected] 1 day in advance. Konsertstart 13:00. Ellen Ugelvik tel +47 22 42 99 99 / [email protected] / www.ultima.no

90 91 Ultima på Majorstua 4).!-%2)#! Norges Arditti musikkhøgskole Kjell Tore styrker satsin- Innervik gen på samtids- Kjell Samkopf !3)!s!&2)#!s,! musikk. Under Anders Førisdal årets Ultima Ole Henrik Moe Premiere 28. september vil du finne 20 Intuitive People arrangementer Astrid Kvalbein Mozart: Director’s cut i skolens flotte asamisimasa i Bærum Kulturhus saler. James Dillon Film fra Sør viser filmserien New Crowned Hope, et enestående Per Nørgård filmprosjekt! Syv markante regissører har latt seg inspirere av Pelle Gudmundsen- Mozart anno 2007. Se resultatet under årets festival. The Academy Holmgreen has a central Risto Holopainen 4-11 oktober position in NMHs symfoniorkester WWW.FILMFrASor.No Norway’s musi- Schola Cantorum cal life, and has Tone Bianca Dahl provided a solid Peter Szilvay career founda- Are Sandbakken ann.indd 1 8/23/07 3:10:14 PM tion for many of Maja Ratkje Norway’s fore- Ugelvik og Austbø TRIO MEDIAEVAL Rebekka most musicians. Wendy Greenberg F o l k S o n g s MusikALsk LEDELsE: Ellen K. T. Eriksen Musikk: Glenn Erik Haugland trond korsgård Heloisa Amaral rEGi: Michael McCarthy Besøk gjerne Marte Gunnufsen Ny plate slippes i oktober! LibrEtto: rolf Norsen sCENoGrAfi: simon banham også noen av George Crumb kostyMEr: inger kari rosten LysDEsiGN: Gretar sveinbjørnsson våre nær 300 Kim Gascone Etter romanen “Dukken i taket” konserter innen- Konserter under Ultimafestivalen: Asbjørn Flø av ingvar Ambjørnsen rEbEkkA: Hege Høisæter Søndag 30. september kl 19:30 Kulturkirken Jakob for klassisk, jazz Michiko Hirayama LEo: rodney Clark

Folk songs - cd-lansering - Design: www.bardusdesign.no Foto: Erik Berg og folkemusikk Giacinto Scelsi roGEr: svein Erik sagbråten resten av året. Bjørn M. Søndag 14. oktober kl 19:30 Det norske teatret NiNA: Ann-Helen Moen Christophersen Shelter - Ultima avslutningskonsert med Den Norske operas kor www.nmh.no Karin Rehnquist Trio Mediæval og Ensemble Musikfabrik Den Norske operas orkester billettluken i bærum kulturhus: tlf. 815 11 777 spilles også: 29/9 og 30/9 www.operaen.no%KNNGVVDGUVKNNKPIVNHYYYDKNNGVVUGTXKEGPQbillettservice: tlf. 815 33 133/www.billettservice.no inngår i ultimafestivalen 2007

ECM markedsføres av Grappa Musikkforlag A/S

93 SPILLESTEDER / VENUES

ATRIET / the Atrium / Kongensgate 4 / Tram 12, 13, 19 to Kongensgate

BEKKELAGET RENSEANLEGG / Bekkelaget sewage plant / Ormsundveien 5 / Bus 83 to Nedre Bekkelaget. ca. 6 min. walk to Ormsundveien 5

BLACK BOX TEATER / Black Box Theatre / Marstrandgata 8 / Tel. +47 23 40 77 70 (office) / www.blackbox.no / Subway 5 to Carl Berners plass

ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival retter en BÆRUM KULTURHUS / Bærum house of culture / Arnold Haukelands plass, Sandvika / spesiell takk til følgende bidragsytere for verdifull støtte: Tel +47 67 54 80 35 / www.kulturbaerum.no / Bus f.ex 161, 164 or 262, or train to Sandvika DANSENS HUS / Dance House Norway / Kongensgt 4 / Tel +47 22 42 00 60 (office) / www.dansenshus.com / Tram 12, 13, 19 to Kongensgate ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival wishes to thank DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK / Main Deichman Library / Henrik Ibsensgate 1 / www.deichman.no / Bus 37 to Apotekgata the following contributors for their valuable assistance: DEN NORSKE OPERA / The Norwegian State Opera / Storgt. 23 / Tel +47 23 31 50 00 (office) / www.operaen.no / Tram 11, 12, 13 to Nygata DET NORSKE TEATRET / The Norwegian Theatre / Kristian IVs gate 8 / Tel +47 22 42 43 44 (tickets) / www.detnorsketeatret.no / Tram 11, 17 to Aschehougs plass

AdOpera! Kirkelig kulturverksted DET ÅPNE TEATER / Tøyenbekken 34 / Tel +47 22 05 28 00 / www.detapneteater.no / Bus 37, 38 og 60 to Grønlands torg / Subway to Grønland Bekkelaget Vann AS Klassekampen Bodø Sinfonietta KODA’s Nationale Midler GAMLE LOGEN / Grev Wedels plass 2 / Tel +47 22 33 44 70 / www.logen.no / Tram 12, 19 to Dronningens gate Codafestivalen Komponistenes Vederlagsfond HENIE ONSTAD KUNSTSENTER / Henie Onstad Art Centre / Sonja Henies vei 31 / Tel +47 67 80 48 80 / www.hok.no / Bus 151 to Høvikodden Dansens Hus Kulturarena Bærum Dansk Komponistforenings Produktionspulje Kulturdepartementet KANONHALLEN / Peter Møllersvei 6 / Tel +47 23 13 73 59 / www.kanonhallen.no / Den kulturelle skolesekken Lindemans Legat Subway 5 to Økern - Hasle, 6 to Sinsen, Tram 17 to Sinsenkrysset, Bus 57 to Løren ring Det Kongelige Slott Lørenprosjektet og Selvaag Eiendom Det Norske Blåseensemble Mnemosyne KULTURKIRKEN JAKOB / The Culture Church Jacob / Hausmannsgate 14 / Det Norske Komponistfond Nationaltheatret Tel +47 22 99 34 50 / www.kkv.no / Tram 11, 12, 13 or bus 30, 31, 32 to Hausmannsgt or bus 34, 54 to Jakob Kirke Det Norske Teatret Nederlands ambassade (Dutch Embassy), Oslo NATIONALTHEATRET Amfiscenen / Johanne Dybwads plass 1 / Den Nye Opera Norsk Filminstitutt Tlf +47 22 00 14 00 / www.nationaltheatret.no / Tram 19 or Subway 2, 3, 4,5 or Bus 70 to Nationaltheatret Den spanske ambassaden i Norge Norsk Form Drivhuset Norsk kulturfond NORGES MUSIKKHØGSKOLE (NMH) / Norwegian Academy of Music (MNH)/ Slemdalsveien 11/ Du store verden! Norsk kulturråd Tel +47 23 36 70 00 / www.nmh.no / Subway 2, 3, 4, 5 or Tram 11, 12, 19 to Majorstua, 5 min walk European Commission’s Culture 2000 programme Opera Sør European Festivals Association (EFA)/Ars Nova Oslo kommune OSLO KONSERTHUS / Oslo Concert Hall / Munkedamsveien 14 / Fondet for dansk-norsk samarbeid Oslo Konserthus Tel +47 23 11 31 11 (tickets) / www.oslokonserthus.no / Subway 2, 3, 4, 5 to Nationaltheatret, exit Ruseløkkveien Fond for Utøvende Kunstnere Parkteatret Scene AS PARKTEATRET SCENE / Park Theatre / Olaf Ryes pl. 11 / Tel +47 22 35 63 00 / www.parkteatret.no / Tram 11, 12, 13 or Bus 30 to Olaf Ryes plass Fond for Lyd og Bilde Réseau Varèse Goethe Institut Oslo Samtidsfestivalen STENERSENMUSEET / The Stenersen museum / Munkedamsvn. 15, Konserthusterrassen / Institusjonen Fritt Ord Scandic Hotel Byporten Tel +47 23 49 36 00/ www.stenersen.museum.no / Subway 2, 3, 4,5 to Nationaltheatret, exit Ruseløkkveien Istituto Italiano di Cultura, Oslo Senter for Dansekunst Kafe Falsen Stenersenmuseet TRIKKESTALLEN PÅ TORSHOV / Torshovgata 33 / Tel +47 23 47 42 87 / Tram 11 to Torshov (ved Vogts gate), Bus 30 to Torshovparken Kanonhallen Utenriksdepartementet UNIVERSITETETS AULA / The University Aula / Sentrum campus Karl Johans gate / Subway 2, 3, 4, 5 or tram 13, 19 to Nationaltheatret

94 95 Velkommen til Mehfel, Ultimas festivalrestaurant!

Mehfel er urdu og betyr ”forsamling”. Ordet brukes ofte om samlinger ved diktaftener, musikkaftener eller rett og slett om en gruppe gode venner. Velkommen til oss!

Dagbladet, 25.08.07

Mehfel restaurant Kirkegata 15. Tlf: 22 42 37 77 E-post: [email protected] www.mehfel.no