Fra likestilling til likeverd: Norsk helse- og sosialarbeid i fortid og nåtid

Tekst: Filosof Tore Frost, UiO

Foto: Hanne Engelstoft

28 – DESEMBER 2009 Innledning om hvorledes den asken etter 1945. Norge ble på dette norske demokratibygging startet tidspunkt registrert som Europas nest i etterkrigstiden fattigste land (fattigst var Hellas). De fem Fra tid til annen kan det lønne seg å kaste krigsårene hadde lagt all nasjonal et blikk tilbake og forsøke å se de store infrastruktur i ruiner og tappet landet for linjer i historiens gang. Selv er jeg blitt mer kapital. Byggingen av Norge som en og mer opptatt av hvorledes det moderne moderne nasjon er historien om hvordan Norge reiste seg som en fugl Føniks fra det norske sosialdemokrati ble til i en tid

DESEMBER 2009 – 29 (fra 1945 til 1960) da alle nasjonsbyggere Likestilling ble selve signaturen hadde en felles politisk visjon, hva enten for det norske sosialdemokrati det dreidde seg om en Erik Brofoss, Fra og med 1960-årene var denne direktør for , statsledere som likestillingskultur etablert som fundament , , eller, for og premissleverandør til de verdier som det den saks skyld, høyremannen Carl J. norske velferdssamfunn utviklet seg videre Hambro, en forsvars- og (senere) på. Nå følger tyve år hvor «the underdogs» justisminister som Jens Chr. Hauge, helse- – de svakerestilte grupper i samfunnet – og sosialminister Karl Evang og, for ikke begynte å gjøre sine likestillingskrav å glemme den kanskje aller viktigste, gjeldende. I første omgang gjelder det kontorsjef Rolf Hofmo, mannen bak den kvinnebevegelsene, som nærmest statlige satsning av kommunehus i alle eksploderte i 1970-årenes frigjørings­ kommuner, idrettsplasser i alle kommuner kamper inntil vi i 1979 fikk de første (STUI) og Norsk Bygdekino i form av likestillingslover og opprettelsen av et busser som rullet rundt over hele landet til nasjonalt likestillingsombud. I deres alle kommuner med bl.a. Filmavisen, kjølvann kom organisasjonene for de datidens dagsrevy. funksjons- og utviklingshemmede på Betydningen av disse pionerenes innsats banen med krav om full likestilling, som i nasjonsbyggingens tjeneste kan ikke resulterte i den største nasjonale reform sterkt nok understrekes. Landet ble bygget inntil da, nemlig HVPU-reformen, med med glød og sterk lidenskap. Folk sukket nedleggelse av de store sentralinstitu­ nok fra tid til annen over at de gamle sjonene og tilbakeføring av de emissærene ble borte med den nye tids hjelpetrengende til egne kommunale Karl Evang–elisme! Den politiske retorikk boliger. Det var ikke alle som fikk et bedre nådde høyder som vi aldri senere vil liv, men det er ikke hovedsaken. Det kunne måle oss med: By og land – hand i viktigste var at man fikk gjennomført en hand! Hensikten var klar: Norge skulle reform for de svakeststilte tuftet på kravet gjenreises som en moderne nasjon med om full likestilling for alle uten unntak. kravet om full likestilling mellom alle Dette krav kom også etter hvert til å klasser i samfunnet som et grunnleggende omfatte de store psykiatriske institu­ etisk imperativ. Det nye Norge tok et sjonene, med striden rundt Reitgjerdet oppgjør med den gamle som den mest betente sak. embedsmannsstaten og innførte en Det vil føre for langt å gå mer i detalj enhetskultur, hvor alle borgere skulle hvorledes det moderne Norge ble bygget likestilles og dele likt av de sosiale goder på grunnlag av kravet om full likestilling etter hvert som de nye lovbøkene kom på som et etisk imperativ. I nyere tid kom plass. Enhetsskolen ble derfor på mange NAV-reformen, likestillingsloven av 2005, måter et symbolsk uttrykk for byggingen opprettelsen av et eget likestillings­ av det som skulle bli det norske departement (som Norge er alene om), den sosialdemokrati. nye ekteskapsloven av 2009, og – i dens

30 – DESEMBER 2009 umiddelbare kjølvann – den helt nye riktignok valget i 1989, men det politiske bioteknologiloven. Disse kjensgjerninger slagordet: Det nye Norge kom til å leve viser med all ønskelig tydelighet hvor langt videre, i og med Syse-regjeringens fall i det moderne Norge fortsatt er villig til å gå 1990 og Gro Harlem Brundtlands i likestillingens navn, tross voldsomme maktovertagelse, med seier ved neste protester fra for eksempel en Nina Karin stortingsvalg i 1993. Nå var tiden kommet Monsen, Fritt Ord-prisvinner i 2009. til å heve blikket ut over våre nasjonale Dette er kortversjonen av historien om grenser, sterkt tilskyndet av kampene om hvorledes Norge i løpet av seksti års Norge nå skulle søke om å bli medlems­ utvikling forvandlet seg fra å være Europas land i EU. Et regjeringsoppnevnt utvalg nest fattigste land til (i 2006) å bli hadde allerede i 1989 fått i oppgave av registrert som verdens tredje rikeste land Justisdepartementet i å utrede Norges (i 2009, etter Islands finansielle kollaps, internasjonale stilling som rettsnasjon, ligger visst Norge på andreplass). Det er hvor særlig rettsvernet for de svakest stilte intet annet moderne land som kan sto i fokus. Denne offentlige utredning fremvise en tilsvarende suksess-historie, kom med en sjokkmelding, som skapte og det er heller intet annet sammen­ rystelser langt inn i departementene og lignbart land som har kommet lenger i direktoratene. Den ble publisert og gjennomføringen av en radikal likestilling overlevert til regjeringen i mai 1993 under mellom alle grupper i samfunnet. Vi skal tittelen: Lovgivning om menneskerettigheter også huske på at selve substantivet (NOU 1993:18). ’likestilling’ er norsk i sin opprinnelse. Konklusjonen her var at Norge som Svenskene har, med tidligere statsminister rettsnasjon var blitt sinken i den inter­ Tage Erlander i spissen, forsøkt å importere nasjonale klassen. Vi hadde åpenbart ikke det (jämställning), men ikke på langt nær fulgt godt nok med i den internasjonale i samme format som i Norge. Her rører vi rettsutvikling, som fulgte et helt annet ved selve signaturen for det norske spor enn det norske likestillingssamfunn. sosialdemokrati. Dette sporet ble trukket opp av de store internasjonale deklarasjoner og konven­ Den norske sjoner, hvorav de viktigste var Verdens­ likestillingskulturens slagside erklæringen om menneskerettigheter(1948), Så langt er alt vel og bra. Vi har god grunn Europakonvensjonen om menneskerettigheter til å feire med nasjonal stolthet fortellingen (1949), de to FN-konvensjonene (av 1966): om hvorledes Norge har utviklet seg som Konvensjonen om sivile og politiske en moderne nasjon. Men , som i alle gode rettigheter og Konvensjonen om kulturelle, historier, har også denne fortellingen sin sosiale og økonomiske rettigheter, samt FNs slagside. Det ble klart for oss ved konvensjon om barns rettigheter(1991). En inngangen til 1990-årene. Gro Harlem egen europeisk menneskerettighetsdomstol Brundtland, selve inkarnasjonen av det ble opprettet i Strasbourg allerede så tidlig norske likestillingsdemokrati, tapte som i 1952 og fungerte som en slags

DESEMBER 2009 – 31 bølgebryter for hjelpetrengende ringvirkninger langt inn i det norske menneskeskjebners rettsvern (på et byråkratiet. På rekordtid ble de institu­ individuelt grunnlag, til forskjell fra sjonelle betingelser lagt til rette for å Folkerettsdomstolen i Haag, som ble inkorporere de tidligere nevnte inter­ opprettet av Folkeforbundet i mellom­ nasjonale rettighetsinstrumentene. krigstiden). Samtlige europeiske nasjoner Utenriksdepartementet presenterte en hadde fulgt opp disse internasjonale stortingsmelding 17.desember 1999 (St. rettsinstrumentene og inkorporert de meld. nr. 21 (1999-2000): Menneskeverd viktigste rettighetsprinsippene i sine i sentrum. Handlingsplan for menneske­ nasjonale lovverk på en helt annen rettigheter), som ble vedtatt i statsråd gjennomgripende måte enn tilfellet var samme dag. Europakonvensjonen og de for Norge ble det fastslått i denne to FN-konvensjonene av 1966 ble samme offentlige utredningen. år inkorporert som en egen internasjonal menneskerettsparagraf i den norske Fra likestilling til likeverd: grunnlov (§ 110 C), og i 2004 fulgte FNs To etiske imperativer på barnekonvensjon etter. Samtidig ble det kollisjonskurs med hverandre? klargjort at disse rettighetsinstrumentene Hvis man ser litt nærmere etter, vil man skulle ha prioritet fremfor alle andre raskt oppdage at ordet likestilling ikke lovbøker. Disse prosessene som preget forekommer i disse ovenfor nevnte tusenårsskiftet i Norge, kom til å forvandle rettighetsinstrumenter, men derimot ordet fullstendig det norske rettsdemokrati. Det likeverd. Det vil si, ordet forekommer aldri er nok å henvise til de fire helsereformene som noe eget substantiv, men alltid i av 2001, hvorav særlig Pasientrettig­hets­ betydningen av å være equal in dignity loven og den helt nye lov om psykisk (Art.1 i Verdenserklæringen om helsevern er de mest iøynefallende. I rask Menneskerettigheter av 1948). Bak dette rekkefølge kommer nødvendige reformer i vokabularet: å være like i verdighet skjuler Loven om sosiale tjenester (særlig kap. 6A, det seg et helt annet etisk imperativ: som etter hvert konverteres til kap. 4A), i Ethvert menneske har krav på å bli møtt Opplæringsloven (særlig kap. 9A), i den (i sin verdighet) som en unik og usammen­ helt nye flyktningeloven, i den like nye lignbar person, forskjellig fra alle andre. barnehageloven osv. Felles for alle de nye Dette rettsvern for å bli forskjellsbehandlet lovreformene er kravet om respekt for alle på grunnlag av individuelle avvik har vært menneskers likeverd. Dessverre har vi nok mangelvare i det tradisjonelle norske av triste eksempler på at vi helt opp på rettssamfunn, godt øvet som vi har vært i ministernivå likevel ikke har innsett de å praktisere kollektiv likestilling, det vil si dramatiske forskjeller det er mellom kravet at alle stilles likt og at enkeltmennesker om likestilling og det diametralt motsatte kan behandles som kopier av hverandre krav om likeverd. i det offentlige liv. De nye arenaer innen såvel psykisk Denne oppdagelsen skapte umiddelbart helsevern som i samfunnet forøvrig krever

32 – DESEMBER 2009 nå en helt annen oppmerksomhet om av undertegnede) tjenestetilbud» (Forskrift individuelle forskjeller enn den gamle om individuell plan fra 2004, § 2a), blir enhetskulturen hadde forutsetninger for. hermed straks konfrontert med Den som kjemper for et bedre rettsvern for rammebetingelsene for våre forestillinger hjelpetrengende menneskeskjebner og for om menneskeverdet og med premissene for en høyere etisk standard innen våre et meningsfullt liv. Retten til et helhetlig offentlige tjenesteytelser, med krav om at liv, i betydningen likeverdig liv, uansett «tjenestemottakere får et helhetlig, funksjonsevne eller sykdomsforhold, er koordinert og individuelt tilpasset (uthevet spikret fast gjennom de lovfestede

DESEMBER 2009 – 33 menneskerettighetskonvensjoner. De for de øvrige. Når vi idag likevel synes å gi utgjør nå selve kjernen for den nye tids prioritet til autonomi-prinsippet, så har det humanitetsidealer, som på sin side sin forklaring i at de to andre prinsipper forlengst er blitt nedfelt i fagmiljøenes fungerer som viktige forutsetninger for yrkesetikker. Hver enkelt profesjon brukernes opplevelse av å stå overfor reelle legitimerer seg nok gjennom ulike valg og å kunne gjøre valgene på et fritt og yrkesetiske kodekser – yrkesetikkenes selvstendig grunnlag. oppgave er jo primært å definere Det vil føre for langt i dette kapitlet fagutøvernes spesifikke yrkesidentitet -, å diskutere alle de spørsmål som reiser seg men de bygger alle uten unntak på de i kraft av at disse tre prinsippene knesettes samme grunnleggende menneskerettig­ som forpliktende for all offentlig hetsprinsipper. Dette er prinsipper som virksomhet. Jeg fastslår bare kort at skal verne om de hjelpetrengendes rett til brukernes rett til autonomi, å få innfridd en helhetlig og koordinert tverrfaglig sin rett til å være beslutningstaker, idag omsorg og rehabilitering. Disse prin­ blir formalisert gjennom kravet om frivillig sippene er på sin side nedfelt i Forskrift om samtykke basert på grunnlag av adekvat individuell plan. Den ble endelig fastsatt informasjon. Det siste er ikke det minst av Helse- og omsorgsdepartementet 23. viktige. Hovedoppgaven må være å desember 2004 og videreutviklet i Sosial- tilrettelegge informasjonen på grunnlag av og helsedirektoratets nye Veileder til brukernes egne behov for informasjon. individuell plan fra 2005. Informasjon til brukeren skal primært ha karakter av å være kommunikasjon med De grunnleggende verdipremisser brukeren. Hvilke prinsipper dreier det seg om? Disse rettighetsprinsippene har således De viktigste er uten tvil retten til bidratt til å bevisstgjøre de offentlige informert samtykke, retten til selv å være profesjonene om omfanget av de beslutningstaker på et frivillig grunnlag, krenkelser som brukerne kan utsettes for, dvs. retten til autonomi og retten til å bli som følge av manglende kompetanse hos møtt med respekt for egen integritet, utøverne av de offentlige tjenester i uavhengig av sykdom, funksjons- eller kunsten å informere og kommunisere. utviklingshemming. Disse prinsippene Med utgangspunkt i de samme rettig­ representerer i dag helt ufravikelige krav hetsprinsipper har vi her til lands i løpet som de gode hjelpere legger til grunn som av de siste to tiår også oppnådd å legge etiske rammebetingelser for enhver grunnlaget for en stadig bedre retts­ tjenesteytelse. Det er helt klart at de tre beskyttelse av enkeltmenneskers krav på nevnte prinsipper står i en indre sammen­ respekt for sitt menneskeverd. Utviklingen heng med hverandre og neppe bør løsrives av spesifikke rettighetsfestede lover har fra hverandre. Det er vanskelig å tenke seg bidradd til å støtte opp under en slik at det er mulig å vise respekt for ett av respekt ved å lovfeste retten til å kreve prinsippene uten samtidig å vise respekt hjelp fra det offentlige når det byr på for

34 – DESEMBER 2009 store problemer å opprettholde et tilnær­ for å beskytte brukerne i forhold til alle met normalisert livet. Dette rettsvern for uklare og diffuse punkter i yrkesetikkene. de «svake» grupper i samfunnet har Konsekvensen vil bli et samfunn hvor gradvis kommet til å omfatte en stadig lovgiverne detaljregulerer de offentlige større del av norsk helse- og tjenester gjennom et stadig mer rigid sosiallovgivning. lovverk, som går på bekostning av den Det var på dette grunnlag en egen enkelte yrkesutøvers frihet og handlings­ opptrappingsplan for psykisk helse ble satt kraft i vanskelige situasjoner hvor det blir ut i livet fra og med 1999. Den medførte nødvendig å finne individuelle løsninger. en omlegning av det psykiske helsevern til Fordelen ved å holde lovgivningen på et regionale distriktspsykiatriske sentre mest mulig generelt nivå er at den enkelte (DPS), hvor pasientene primært kunne yrkesutøver dermed stimuleres til å øve seg behandles poliklinisk i de kommuner hvor i å løse dilemmaer ut fra et profesjonelt de hørte hjemme. Dette oppsummeres i skjønn og med en villighet til å ta på seg et tittelen på en veileder fra Sosial- og personlig ansvar for egne valg. Vi skal helsedirektoratet i 2006: huske at kravet på like rettigheter for alle Distriktspsykiatriske sentre – med blikket brukere av offentlige tjenester ikke vendt mot kommunene og spesialiserte nødvendigvis betyr at alle har de samme sykehusfunksjoner i ryggen. rettigheter. Denne distinksjonen kan ikke Opptrappingsplanen ble avsluttet i 2008 sterkt nok understrekes, da den er helt og en fellesnevner for såvel den som de avgjørende innen arbeidet blant etniske tidligere nevnte lovreformer er kravet til de minoriteter, blant funksjonshemmede og offentlige tjenester om å møte den enkelte forøvrig brukere med særbehov for bruker som en unik person i sitt eget liv og offentlig hjelp. slutte med å behandle brukerne som kopier Disse refleksjonene vil være helt av hverandre i offentlighetens liv. vesentlige i arbeidet videre med å utvikle Stikkordene for de nye rettighetskravene er gode og slagkraftige yrkesetikker, eksempelvis kravet om brukermedvirkning konkretisert gjennom menneskerettighets­ og (for brukere med sammensatte instrumentene, slik at vi motarbeider alle hjelpebehov) kravet om individuelle planer tendenser til en byråkratisering og eller ( for alle uten unntak) kravet om ansvarsvegring innen de offentlige regelmessige individuelle samtaler. tjenester og servicetilbud. Tendensene kan faktisk allerede spores, og det forbauser vel Hva er viktigst – ingen når jeg påstår at dette har en klar lovgivning eller yrkesetikk? sammenheng med (i verste fall) profe­ Det er disse lovfestede rettighetskrav de sjonenes uvilje mot å gjøre yrkesetikkene offentlige yrkesmiljøene (statlige såvel som presise nok eller (i beste fall) manglende kommunale) nå må møte i form av opp­ konsensus om hvordan de skal forbedres. daterte og ajourførte yrkesetikker. Hvis så Det skader vel heller ikke å minne om at ikke skjer, vil det oppstå et politisk behov det er mye lettere å revidere en yrkesetikk

DESEMBER 2009 – 35 enn det er å forandre på et lovverk, ikke tverrfaglighet og utviklingen av minst når behovet for å tilpasse individuelle planer som utarbeides i yrkesutøvelsen til sosiale endringer samarbeid med den hjelpetrengende, oppstår. Vi skal dessuten være underbygger dette. oppmerksomme på at livet aldri innretter Den annen mangeltilstand finner vi seg etter regler og paragrafer. Det vil alltid hos de hjelpetrengende. Norsk helse- og oppstå situasjoner hvor vi må handle på sosialvesens største problem er at altfor kollisjonskurs med vedtatte kjøregler i mange brukere av de offentlige hjelpe­ fagutøvelsen. I slike tilfeller er det langt tjenester er altfor villige til å si ja til nær gunstigere at det er yrkesetikken vi får sagt hva som helst de blir tilbudt, særlig problemer med og ikke lovgivningen. gjelder det mennesker med omfattende I førstnevnte tilfelle vil overtramp invitere psykiske lidelser, de alvorlig syke og til en vurdering av overtrampet på et faglig funksjons- og utviklingshemmede. grunnlag, gjerne innen et yrkesfaglig etisk Mangeltilstanden kan best forklares med råd. I sistnevnte tilfelle, derimot, vil vanskelighetene spesielt disse bruker­ overtrampet ha karakter av å være en gruppene har med å få kvalifisert hjelp. kriminell handling og sanksjonene vil bli Når man har stått i kø lenge nok, blir man truffet på et juridisk grunnlag. tilsvarende ydmyk når hjelpen tilbys, I perspektiv av de svakest stilte og de særlig når den som regel blir ledsaget av hjelpetrengendes skjebnefellesskap er nok tause, men talende, påminnelser om hvor tiden moden for å sikte denne utvikling lykkelig den hjelpetrengende bør være over nøyere med tanke på hvilken fremtid den i det hele tatt å ha fått hjelp. peker mot og hva slags livsinnhold vi ut fra Jeg håper ikke at denne kritikken de samme fremtidsutsikter kan gjøre oss misforstås dithen at jeg ønsker meg et håp om. feilfritt helse- og sosialvesen. Vi må kunne feile for å bli bedre. Feilfrie helse- De to mangeltilstander og sosialarbeidere er uten utviklings­ Norsk helse- og sosialvesen lider åpenbart mulig­heter. Alt står og faller på de gode av to alvorlige mangeltilstander. Den ene hjelperes vilje til å erkjenne egne skyldes, ikke mangelfull økonomi, men en begrensninger og mot til å innrømme at kronisk mangel på refleksjon fra de vi alltid kan forbedre hjelpeevnen, det offentlig autoriserte hjelperes side over være seg synsevnen, lytteevnen, aksep­ klare systemfeil innen helse- og tasjonsevnen, vurderingsevnen såvel som sosialomsorgen, kommunikasjonssvikt forståelses­evnen, i det hele tatt evnen til mellom kommandolinjene, manglende å møte de hjelpetrengende med god vilje til å erkjenne at hver enkelt respekt. hjelpetrengende menneskeskjebne har en En vismann innen norsk geriatri, Peter lovfestet rett til å møtt som en selvstendig F. Hjort, sier det slik: Det er tilgivelig å beslutningstaker over eget liv og helse. feile, men det er utilgivelig ikke å reflektere Kravene om reell brukermedvirkning, god over feilene. Selv har jeg nok ikke ennå

36 – DESEMBER 2009 oppnådd den milde overbærenhet som vi tar utfordringene fra de ovenfor nevnte åpenbart følger med høy livsalder, så jeg mangeltilstander inn over oss. velger å uttrykke det noe skarpere, men støtter meg for sikkerhets skyld til et annet Veien blir til mens vi går oss vill? og mye eldre visdomsord: Errare humanum I horisont av de hjelpetrengendes skjebne­ est, sed perceverare diabolicum - Det er fellesskap rører vi her ved selve kjernen i våre menneskelig å feile, men det er djevelsk å humanitetsidealer. Det er på høy tid å ta fortsette med det! både ett og to skritt til siden og begynne på Alle profesjoner innen offentlig den vanskelige refleksjonen over hvor vi står hjelpevirksomhet her til lands har kravet og hvor vi vil hen med det lovfestede krav om respekt for menneskets verdighet og om respekt for menneskets verdighet. integritet med som et hovedpunkt i de Dette gjelder ikke minst i en tid som respektive yrkesetikker, rent bortsett fra at vår, hvor vi alle er så opptatt av å minne de også opptrer som lovpålagte plikter for hverandre om hvor viktig det er at veien alle offentlig autoriserte hjelpere. Hva blir til mens du går. Men det er og blir et mener vi egentlig med slike honnørord? faktum at det er først når vi får et klart Har vi overhodet tatt oss tilstrekkelig tid definert mål i sikte på vår kollektive vei til å reflektere over hva ordene står for, eller gjennom livet, at vi har forutsetninger for å er de nærmest å betrakte som munnsvær? vite når vi går oss vill og befinner oss på Disse spørsmål blir svært påtrengende når avveier. Hvis det fortsatt skal være slik at

DESEMBER 2009 – 37 veien blir til mens vi går, så vil vi aldri være I det store og hele kan den nasjonale på avveier. Da vil alle veier være like satsningen sees som et dramatisk oppgjør legitime og vi forblir det vår tid er i ferd med ukulturene i fortiden: Nå er det slutt med å gjøre oss til: - nomadiske mennesker på å håndtere hjelpetrengende som med vår rastløse uro flakker omkring menneskeskjebner som kopier av hverandre uten mål og mening med hva vi vil at våre i de offentlige tjenesters liv. Heretter skal de liv skal være innrettet mot. hjelpetrengende møtes som unike personer i

38 – DESEMBER 2009 sitt eget liv. Intet menneske er en kopi av Konvensjonen om økonomiske, sosiale og noe annet menneske. Vi er alle kulturelle rettigheter. Disse konvensjonene usammenlignbare med hverandre og oppfattes og omtales i dag gjerne som den opptrer som originale uttrykk for oss selv annen halvdel av verdenssamfunnets i våre egne liv. Enhver har derfor krav på grunnlovserklæring. De er i dag, som å bli møtt, hørt og sett, akseptert og tidligere fremstilt, sammen med Europa­ forstått i sin unike tilstedeværelse. Det er konvensjonen av 1950 og Konvensjonen i dette perspektiv at kravet om respekt om barns rettigheter av 1991 inkorporert for menneskeverdet har gjort seg tungt i Den norske grunnlov (Menneskeretts­ gjeldende innen alle lovreformer og loven § 110 C) og er som sådan bindende nasjonale opptrappingsplaner. Hva mener og prioriterte rettskilder i det norske vi så med dette kravet, og i hvilken grad samfunn. Samtidig får vi imidlertid en kan vi si at det er en realitet innen offentlig helt ny begrunnelse for hva som menes hjelpevirksomhet i dag? med respekt for menneskeverdet (human dignity). Verdenshumanismens idé om menneskets iboende verdighet Den store gevinst: Idéen om Grunnpremissene for den moderne menneskets iboende verdighet tidsalders humanitetsidealer finner vi umuliggjør forestillinger om uttrykt allerede i første setning i Verdens­ gradert verdighet erklæringens Innledning. Her finner vi de Selve dramatikken over innføringen av påstander uttrykt som danner funda­ det nye, globaliserte menneskebilde ligger mentet for den nye tidsalders verdens­ uttrykt i ett eneste presiserende ord: humanisme: «Da anerkjennelsen av iboende. Det nye postulat om hva det er iboende verdighet og av like og uavhen­ som gjør mennesket unikt, peker i motsatt delige rettigheter for alle medlemmer av retning i forhold til de tidligere tradi­ menneskeslekten er grunnlaget for frihet, sjonelle menneskebilder. Menneskets rettferdighet og fred i verden». verdighet er ikke lenger å forstå som et Påstandene er følgende: menneskeheten resultat av eksterne garantister, tvert om er utgjør én familie, i seg selv en vakker menneskets verdighet begrunnet på en tanke! - og alle familiemedlemmer, hvert kvalitet som er naturgitt, nettopp iboende eneste menneske innen verdensfamilien, er i menneskets natur. Uavhengig av såvel i besittelse av en «iboende verdighet» og Gudsautoritet som fornuftsautoritet er det har «like og uavhendelige rettigheter». et faktum at mennesket har en verdighet. Omfanget av slike «like og uavhendelige Og denne verdighet har hvert enkelt rettigheter» er i Verdenserklæringen av menneske, uten unntak, fra livets 1948 begrenset til 30 artikler, som senere definitive begynnelse til livets like er blitt utvidet med de to tidligere omtalte definitive avslutning. Naturgitt som den FN-konvensjonene av 1966: Konvensjonen er, vedblir denne verdighet med å være om sivile og politiske rettigheter og intakt og uberørt av alle ytre relasjoner og

DESEMBER 2009 – 39 påkjenninger. Den kan ikke tapes, uansett kunne resultere i en omfattende pampe­ hvor stigmatisert eller infernalsk livet blir. virksomhet i møtet med de hjelpe­ Verken sykdom, smerter, lidelse, psykisk trengende. På de nye arenaene har slik utviklingshemning eller en demens­ virksomhet mistet sin legitimitet. Vi har utvikling forårsaker noe tap av verdighet. ikke lenger med oss etablerte fasitsvar på Fortiden hadde nok klare og tydelige hva vi mener med kravet om respekt for fasitsvar på hva det var som gjorde menneskeverdet. Kravet er åpent og mennesket unikt, men hva med det nye ubegrunnet og vi er henvist til den samme begrep om menneskets iboende verdighet? overlappende enighet på de lokale hjelpe­ Det er, som nevnt, et ikke-relasjonelt arenaer: Respekt for menneskeverdet er vi begrep, men det er også tomt og felles om, men den eneste som kan gi oss et innholdsløst. Det var på dette grunnlag fasitsvar på hva dette dreier seg om, er den begrepet fikk sin suksess i kraft av at man hjelpetrengende selv og kun denne! Derfor allerede fra første øyeblikk, oppnådde en er kravene om brukermedvirkning, selv­ overlappende enighet (overlapping bestemmelsesrett og individuelle planer så consensus). Alle medlemsland var enige viktige innen reformpolitikken for et (bortsett fra fem avholdende stater), men inkluderende samfunn og et forsterket med vidt forskjellige begrunnelser. Den rettsvern for de hjelpetrengende. samme form for overlappende enighet er i dag knesatt som rammebetingelser for Hvor reell er retten til de mange arenaer hvor hjelpetrengende selvbestemmelse? menneskeskjebner skal møtes med en godt I de nye lovtekstene understrekes kravet utviklet respekt for deres iboende om selvbestemmelsesretten. Ordet verdighet. Men postulatet forblir tomt og «autonomi» er sammensatt av to greske innholdsløst inntil den enkelte bruker ord: autos = selv og nomos = lov, norm, (med støtte av pårørende eller verge) selv regel. Derfor betyr autonomi å være selv­ fyller det med brukerens eget livsinnhold. lovgivende, selvnormerende, selvregu­ lerende, kort sagt: selv­bestemmende. Men Forsøk på en oppsummering hva betyr det? Retten til autonomi er et Jeg har i det ovenstående forsøkt å risse tvetydig anliggende. Vi kan tolke denne opp det ideologiske utgangspunkt for rett i forhold til enkeltmennesket og hevde reformene innen norsk politikk i det første at det er sjølvråderetten som er knesatt tiår etter at det norske rettssamfunn ble (i likhet med bl.a. abortloven!) eller vi kan internasjonalisert. Arenaene for all hjelpe- hevde at retten til autonomi skal tolkes og opplysningsvirksomhet er blitt mer moderat som en medbestemmelses­ merkbart annerledes. Det er slutt på den rett i forhold til vår forpliktelse overfor tid da overformynderi og paternalisme kollektive plikter og hensyn. Begge hadde sin legitime plass innen helse- og tolkninger flyter fritt i de ulike faglige sosialarbeidet. Den gang hadde man miljøer: I de yrkesetiske retningslinjene for fasitsvarene med seg, noe som på sitt verste nordiske psykologer finner vi en ekstrem

40 – DESEMBER 2009 DESEMBER 2009 – 41 vektlegging av individuell selvbestemmel­ Tjenesteytere er pålagt en plikt til å ses­rett: Psykologen sørger for å ivareta informere og det inkluderer de begrens­ maksimal autonomi og selvbestemmelse for ninger som kan gjøre seg gjeldende for den klienten (II, 1). I Sosial- og helsedirek­ enkelte brukers selvbestemmelsesrett. toratets veileder til forskrift om individuell Det er helt vesentlig å innskjerpe dette i en plan fra 2005 finner vi derimot en tid hvor brukerorganisasjonene, eksem­pel­ modifisert tolkning. Her legges det mer vis i foreningene for de funksjons­ vekt på en kollektiv medbestemmelsesrett: hemmede, i tiltagende grad hevder at det Tjenestemottakerens rett til medbestemmelse foreligger en lovbestemt brukerstyring. ved utforming av det tilbudet som skal gis er Dette er ikke lovhjemlet noe sted, derimot et sentralt prinsipp i sosial- og en brukermedvirkning. helselovgivningen (s. 14). Det er grunn til å tro at psykologene går Hva gjør vi når brukerens for langt i sine yrkesetiske retningslinjer. autonomi minimaliseres? De lover mer enn de kan holde, og det er Rettsvernet bygger, som vi har sett, på ingen tjent med. Verre er det at de retten til et informert samtykke og, i ett åpenbart også er på kollisjonskurs med hermed, retten til å være medbesluttende. rettsvernet som ikke lover mer enn retten Det betyr at når vi ikke lenger har noe til medbestemmelse: Brukerkravene vil ønske om å bli informert, så skal også det være individuelle og mangfoldige. Det ligger respekteres i autonomiens navn. Det kan ikke i kvalitetsbegrepet at alle brukere må være så mange grunner til det. Livs­ få sine individuelle krav innfridd for at situasjonen kan få en slik karakter av tjenestene skal ha riktig kvalitet. Tjenesteyter slitasje at vi ikke orker noen informasjon, må kartlegge de ulike individuelle krav hvor vi kun ønsker fred og ro. Da er det brukerne har, og selv avgjøre administrativt faktisk en lovfestet rett å slippe informa­ eller politisk hvilke av disse kravene som skal sjon. I andre tilfeller kan det melde seg innfris og gis status som brkerkrav.(…) situasjoner hvor vi blir i tvil om hva som er Kvalitet er (…) ikke det samme som det reelle ønsker og behov. Hva gjør vi da? maksimalt beste for den enkelte pasient. Retten til et informert samtykke eller (Ot prp.nr.10: Om lov om spesialist­ retten til å være medbestemmende er helsetjenesten mm. 1998-99. Sosial- og lovfestet og fungerer, så langt disse Helsedepartementet). prinsippene rekker, som gode deler av et Lovtekstenes understrekning av at intakt rettsvern for psykisk utviklings­ brukerne har en formell medbestemmel­ hemmede. Men hva står vi igjen med når ses­rett, men altså ikke en ekstrem selv­ begge rettighetsprinsipper må parkeres bestemmelsesrett, pålegger tjenesteytere på sidelinjen på grunn av den hjelpe­ ansvaret for å informere tjenestenytere om trengendes tilstand? Kravet om respekt hvilke tungtveiende behov som kan og anerkjennelse av iboende verdighet overprøve deres individuelle ønsker og er hittil belyst ut fra disse rettighets­prin­ behov. Her sviktes det over en lav sko. sippene. Men hva betyr nå det samme

42 – DESEMBER 2009 krav om respekt for de psykisk mener med å være «helhetlig», nemlig: funksjonshemmedes iboende verdighet «ikke være krenket». når både samtykke­retten og Det lovfestede krav om anerkjennelse og medbestemmelsesretten ikke blir gangbare respekt for de hjelpetrengendes verdighet som følge av viltflytende angst eller og integritet nedfeller seg nå i et krav om omfattende realitetsforstyrrelser? Her er ikke å krenke. Dette er fint fanget inn av det grunn til å understreke at de gode hjelperes yrkesetiske kodeks (FO- sikkerhetsnettet fortsatt er intakt og nå etikken):Det er en nødvendig del av i kraft av det tredje rettighetsprinsipp: yrkesutøverens kompetanse å kunne utøve Respekt for den hjelpetrengendes myndighet på en slik måte at den det gjelder integritet. Det er dette prinsipp som ikke føler seg krenket.»(3.4) underbygger så vel samtykkeprinsipp som Spørsmålet melder seg av seg selv: Hva autonomiprinsipp og fungerer som et slags vet vi om krenkelser, for vidt forskjellige lim for begge prinsipper. Kravet om brukeres vidt forskjellige behov for nærhet anerkjennelse og respekt for brukerens og distanse? De tidligere tiders fasitsvar er integritet viker nemlig aldri plass, uansett forlengst forlatt. Tilbake står vi med en ny hvor dårlig brukerens ressurser blir. tids svar og hvor vi alle må prøve ut nye invitasjoner til gode samtaler og konkrete Respekt for brukernes integritet medmenneskelige nærvær. Har overhodet – hva mener vi med det? kommunikasjon lenger preg av å være en Ordet «integritet» er latinsk og dannet av kunstutøvelse? Hva med kunsten å kunne betegnelsen «integer», som betyr : å være improvisere, tilpasse tjenesteytelsene på en «hel» eller «fullstendig». I forretningslivet adekvat måte i forhold til individuelle betyr «integritet» gjerne «å være hel ved». behov? Spørsmålene står i kø og utfordrer På dette grunnlag baserte man i Middel­ oss alle innen fremtidens psykiske alderen uttrykket «integritat», som betyr å helsevern generelt og i arbeidet for de være «sunn» eller «frisk». Herav frem­ psykisk funksjonshemmede spesielt. • • • kommer den moderne helsedefinisjon: Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, Litteraturliste mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær Andreassen, Bård A. & Ryan, Odd A. (red.) (1991) av sykdom eller lyte (WHO). Menneskerettigheter: En dokumentsamling. : Ad Notam Alle ord bør imidlertid tilbakeføres til Norges offentlige utredninger (NOU 1993:18) det verb som ligger til grunn. Substantiver Lovgivning om menneskerettigheter. er og blir abstrakte, mens gjerningsordene, Justis- og politidepartementet (Ot. prp. nr.3 1998- derimot, er konkrete. Hvilket gjerningsord 99) Om lov om styrking av menneskerettighetenes ligger til grunn for ordet «integritet»? Det stilling i norsk rett (menneskerettsloven). er verbet «tegritare», som betyr: «skade», Sosial- og Helsedepartementet (Ot. prp. nr. 10 1998-99) Om lov om spesialisthelsetjenesten mm. «krenke». Når forstavelsen ’–in’ heftes på Utenriksdepartementet (St. meld. nr. 21 1999- verbet, som i presens partisipp: «integritas», 2000) Menneskeverd i sentrum. Handlingsplan får vi en nærmere konkretisering av hva vi for menneskerettigheter.

DESEMBER 2009 – 43 44 – DESEMBER 2009 Sosial- og Helsedepartementet (Rundskriv Sosial- og Helsedirektoratet (2006) Veileder til 1-24/1999) Opptrappingsplan for psykisk helse psykisk helsevern for voksne: Distriktspsykiatriske 1999-2006. sentre – med blikket vendt mot kommunene og Risse, Thomas, Ropp, Stephen C. & Sikkink, spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. Kathryn (red.) (1999) The Power of Human Rights. International Norms and Domestic Change. Cambridge Univ. Press Statens Helsetilsyn (Utredningsserie 10-2000) Forfatteroversikt Personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og Tore Frost (født 1943) er universitetslektor omfattende rusmisbruk. emeritus ved IFIKK, Universitetet i Oslo. Han har Sosial- og Helsedirekoratet (Utredningsserie tidligere bl. a. utgitt: 2-2000) Koordinering av psykososialt arbeid for personer med langvarige og alvorlige psykiske Frost, Tore m.fl. (oversetter og medredaktør) lidelser. (1999-2008) Platons samlede verker til norsk (9 Sosial- og Helsedepartementet (Rundskriv bind). Oslo: Vidarforlaget 1-10/2001) Lov om etablering og gjennomføring Frost, Tore (2003) Greske myter og mysterier. Oslo: av psykisk helsevern. De norske bokklubbene Freeman, Michael (2002) Human Rights. An Kapitler i følgende fagbøker: interdisciplinary approach. Cambridge: Samtalens filosofi og etikk i boken Samtalen i skolen. Plackwell Publishing Company Oslo: Damm forlag 2004 Sosial- og Helsedirektoratet (2005) Veileder til Menneskets iboende verdighet i boken Samtalen i forskrift om individuell plan 2005. barnehagen. Oslo Damm forlag 2005

HAR DU LYST TIL Å BLI BARNEVERNPEDAGOG, SOSIONOM ELLER VERNEPLEIER?

Søk deg til avdeling for Helse- og Sosialfag ved Høgskolen i Østfold.

Vi tilbyr bl.a. tre-årige studier i Bachelor Barnevern Bachelor Sosialt arbeid Bachelor Vernepleie

Vi holder til på Kråkerøy i Fredrikstad.

For mer informasjon se: www.hiof.no

Tlf. 69 21 50 00

DESEMBER 2009 – 45