Fra likestilling til likeverd: Norsk helse- og sosialarbeid i fortid og nåtid Tekst: Filosof Tore Frost, UiO Foto: Hanne Engelstoft 28 – DESEMBER 2009 Innledning om hvorledes den asken etter 1945. Norge ble på dette norske demokratibygging startet tidspunkt registrert som Europas nest i etterkrigstiden fattigste land (fattigst var Hellas). De fem Fra tid til annen kan det lønne seg å kaste krigsårene hadde lagt all nasjonal et blikk tilbake og forsøke å se de store infrastruktur i ruiner og tappet landet for linjer i historiens gang. Selv er jeg blitt mer kapital. Byggingen av Norge som en og mer opptatt av hvorledes det moderne moderne nasjon er historien om hvordan Norge reiste seg som en fugl Føniks fra det norske sosialdemokrati ble til i en tid DESEMBER 2009 – 29 (fra 1945 til 1960) da alle nasjonsbyggere Likestilling ble selve signaturen hadde en felles politisk visjon, hva enten for det norske sosialdemokrati det dreidde seg om en Erik Brofoss, Fra og med 1960-årene var denne direktør for Norges Bank, statsledere som likestillingskultur etablert som fundament Einar Gerhardsen, Oscar Torp, eller, for og premissleverandør til de verdier som det den saks skyld, høyremannen Carl J. norske velferdssamfunn utviklet seg videre Hambro, en forsvars- og (senere) på. Nå følger tyve år hvor «the underdogs» justisminister som Jens Chr. Hauge, helse- – de svakerestilte grupper i samfunnet – og sosialminister Karl Evang og, for ikke begynte å gjøre sine likestillingskrav å glemme den kanskje aller viktigste, gjeldende. I første omgang gjelder det kontorsjef Rolf Hofmo, mannen bak den kvinnebevegelsene, som nærmest statlige satsning av kommunehus i alle eksploderte i 1970-årenes frigjørings- kommuner, idrettsplasser i alle kommuner kamper inntil vi i 1979 fikk de første (STUI) og Norsk Bygdekino i form av likestillingslover og opprettelsen av et busser som rullet rundt over hele landet til nasjonalt likestillingsombud. I deres alle kommuner med bl.a. Filmavisen, kjølvann kom organisasjonene for de datidens dagsrevy. funksjons- og utviklingshemmede på Betydningen av disse pionerenes innsats banen med krav om full likestilling, som i nasjonsbyggingens tjeneste kan ikke resulterte i den største nasjonale reform sterkt nok understrekes. Landet ble bygget inntil da, nemlig HVPU-reformen, med med glød og sterk lidenskap. Folk sukket nedleggelse av de store sentralinstitu- nok fra tid til annen over at de gamle sjonene og tilbakeføring av de emissærene ble borte med den nye tids hjelpetrengende til egne kommunale Karl Evang–elisme! Den politiske retorikk boliger. Det var ikke alle som fikk et bedre nådde høyder som vi aldri senere vil liv, men det er ikke hovedsaken. Det kunne måle oss med: By og land – hand i viktigste var at man fikk gjennomført en hand! Hensikten var klar: Norge skulle reform for de svakeststilte tuftet på kravet gjenreises som en moderne nasjon med om full likestilling for alle uten unntak. kravet om full likestilling mellom alle Dette krav kom også etter hvert til å klasser i samfunnet som et grunnleggende omfatte de store psykiatriske institu- etisk imperativ. Det nye Norge tok et sjonene, med striden rundt Reitgjerdet oppgjør med den gamle som den mest betente sak. embedsmannsstaten og innførte en Det vil føre for langt å gå mer i detalj enhetskultur, hvor alle borgere skulle hvorledes det moderne Norge ble bygget likestilles og dele likt av de sosiale goder på grunnlag av kravet om full likestilling etter hvert som de nye lovbøkene kom på som et etisk imperativ. I nyere tid kom plass. Enhetsskolen ble derfor på mange NAV-reformen, likestillingsloven av 2005, måter et symbolsk uttrykk for byggingen opprettelsen av et eget likestillings- av det som skulle bli det norske departement (som Norge er alene om), den sosialdemokrati. nye ekteskapsloven av 2009, og – i dens 30 – DESEMBER 2009 umiddelbare kjølvann – den helt nye riktignok valget i 1989, men det politiske bioteknologiloven. Disse kjensgjerninger slagordet: Det nye Norge kom til å leve viser med all ønskelig tydelighet hvor langt videre, i og med Syse-regjeringens fall i det moderne Norge fortsatt er villig til å gå 1990 og Gro Harlem Brundtlands i likestillingens navn, tross voldsomme maktovertagelse, med seier ved neste protester fra for eksempel en Nina Karin stortingsvalg i 1993. Nå var tiden kommet Monsen, Fritt Ord-prisvinner i 2009. til å heve blikket ut over våre nasjonale Dette er kortversjonen av historien om grenser, sterkt tilskyndet av kampene om hvorledes Norge i løpet av seksti års Norge nå skulle søke om å bli medlems- utvikling forvandlet seg fra å være Europas land i EU. Et regjeringsoppnevnt utvalg nest fattigste land til (i 2006) å bli hadde allerede i 1989 fått i oppgave av registrert som verdens tredje rikeste land Justisdepartementet i å utrede Norges (i 2009, etter Islands finansielle kollaps, internasjonale stilling som rettsnasjon, ligger visst Norge på andreplass). Det er hvor særlig rettsvernet for de svakest stilte intet annet moderne land som kan sto i fokus. Denne offentlige utredning fremvise en tilsvarende suksess-historie, kom med en sjokkmelding, som skapte og det er heller intet annet sammen- rystelser langt inn i departementene og lignbart land som har kommet lenger i direktoratene. Den ble publisert og gjennomføringen av en radikal likestilling overlevert til regjeringen i mai 1993 under mellom alle grupper i samfunnet. Vi skal tittelen: Lovgivning om menneskerettigheter også huske på at selve substantivet (NOU 1993:18). ’likestilling’ er norsk i sin opprinnelse. Konklusjonen her var at Norge som Svenskene har, med tidligere statsminister rettsnasjon var blitt sinken i den inter- Tage Erlander i spissen, forsøkt å importere nasjonale klassen. Vi hadde åpenbart ikke det (jämställning), men ikke på langt nær fulgt godt nok med i den internasjonale i samme format som i Norge. Her rører vi rettsutvikling, som fulgte et helt annet ved selve signaturen for det norske spor enn det norske likestillingssamfunn. sosialdemokrati. Dette sporet ble trukket opp av de store internasjonale deklarasjoner og konven- Den norske sjoner, hvorav de viktigste var Verdens­ likestillingskulturens slagside erklæringen om menneskerettigheter(1948), Så langt er alt vel og bra. Vi har god grunn Europakonvensjonen om menneskerettigheter til å feire med nasjonal stolthet fortellingen (1949), de to FN-konvensjonene (av 1966): om hvorledes Norge har utviklet seg som Konvensjonen om sivile og politiske en moderne nasjon. Men , som i alle gode rettigheter og Konvensjonen om kulturelle, historier, har også denne fortellingen sin sosiale og økonomiske rettigheter, samt FNs slagside. Det ble klart for oss ved konvensjon om barns rettigheter(1991). En inngangen til 1990-årene. Gro Harlem egen europeisk menneskerettighetsdomstol Brundtland, selve inkarnasjonen av det ble opprettet i Strasbourg allerede så tidlig norske likestillingsdemokrati, tapte som i 1952 og fungerte som en slags DESEMBER 2009 – 31 bølgebryter for hjelpetrengende ringvirkninger langt inn i det norske menneskeskjebners rettsvern (på et byråkratiet. På rekordtid ble de institu- individuelt grunnlag, til forskjell fra sjonelle betingelser lagt til rette for å Folkerettsdomstolen i Haag, som ble inkorporere de tidligere nevnte inter- opprettet av Folkeforbundet i mellom- nasjonale rettighetsinstrumentene. krigstiden). Samtlige europeiske nasjoner Utenriksdepartementet presenterte en hadde fulgt opp disse internasjonale stortingsmelding 17.desember 1999 (St. rettsinstrumentene og inkorporert de meld. nr. 21 (1999-2000): Menneskeverd viktigste rettighetsprinsippene i sine i sentrum. Handlingsplan for menneske­ nasjonale lovverk på en helt annen rettigheter), som ble vedtatt i statsråd gjennomgripende måte enn tilfellet var samme dag. Europakonvensjonen og de for Norge ble det fastslått i denne to FN-konvensjonene av 1966 ble samme offentlige utredningen. år inkorporert som en egen internasjonal menneskerettsparagraf i den norske Fra likestilling til likeverd: grunnlov (§ 110 C), og i 2004 fulgte FNs To etiske imperativer på barnekonvensjon etter. Samtidig ble det kollisjonskurs med hverandre? klargjort at disse rettighetsinstrumentene Hvis man ser litt nærmere etter, vil man skulle ha prioritet fremfor alle andre raskt oppdage at ordet likestilling ikke lovbøker. Disse prosessene som preget forekommer i disse ovenfor nevnte tusenårsskiftet i Norge, kom til å forvandle rettighetsinstrumenter, men derimot ordet fullstendig det norske rettsdemokrati. Det likeverd. Det vil si, ordet forekommer aldri er nok å henvise til de fire helsereformene som noe eget substantiv, men alltid i av 2001, hvorav særlig Pasientrettig hets- betydningen av å være equal in dignity loven og den helt nye lov om psykisk (Art.1 i Verdenserklæringen om helsevern er de mest iøynefallende. I rask Menneskerettigheter av 1948). Bak dette rekkefølge kommer nødvendige reformer i vokabularet: å være like i verdighet skjuler Loven om sosiale tjenester (særlig kap. 6A, det seg et helt annet etisk imperativ: som etter hvert konverteres til kap. 4A), i Ethvert menneske har krav på å bli møtt Opplæringsloven (særlig kap. 9A), i den (i sin verdighet) som en unik og usammen­ helt nye flyktningeloven, i den like nye lignbar person, forskjellig fra alle andre. barnehageloven osv. Felles for alle de nye Dette rettsvern for å bli forskjellsbehandlet lovreformene er kravet om respekt for alle på grunnlag av individuelle avvik har vært menneskers likeverd. Dessverre har vi nok mangelvare i det tradisjonelle norske av triste eksempler på at