Planbeskrivelse med konsekvensutredning

REGULERINGSPLAN

Prosjekt: Kollektivfelt fv. 44 Gausel stasjon – Hans og Grete stien . Stavanger kommune – plan 2299 . Sandnes kommune – plan 2009-119

Parsell: Fv. 44 hp 8

Region vest Leikanger, R.vegktr 19.06.2015

PROSJEKTGRUPPEN

Statens vegvesen Region Vest Geir Lorens Jørgensen Prosjektleder Elin Dalen-Rasmussen Prosjektleder, forprosjekt konstruksjoner Helge Ytreland Kollektivtrafikk og trafikksikkerhet Karen Zeiner Arkitektur, formgivning May Beate Reiestad Grunnerverv Gregory Sargeant Geoteknikk, grunnundersøkelser Siri Warland Landskap Jens Flemming Krøger Kulturminner og kulturmiljø

Rogaland fylkeskommune samferdselsavdelingen Ali Sayed Alhakak

Sandnes kommune Håkon Auglend

Stavanger kommune Ellen Figved Thoresen Brigt Sandvik Ottar Vedelden

Johs. Holt as Lihn Duy Pham Konstruksjoner og kostnader

ViaNova Stavanger AS John Fredvik Prosjekteringsleder Ørjahn H. Andersen 3D, reguleringsplan Louise Jess Vegplanlegging Svein Assersen Anslag

Sinus AS Petter A. Haver Støyberegninger

COWI Leif Leirvik Trygve Alexander Lende Overvannshåndtering

Norconsult AS Tarjei Østmoe Trafikkanalyse

REVISJON Sist lagret: 19.juni. 2015

FORORD

Hensikten med reguleringsplanen er å legge forholdene til rette for en effektiv kollektivtrafikk og gode forhold for transportsyklister langs fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes, samt utbyggingsområdet på Forus. Kollektivfeltene vil bli benyttet av buss (Bussvei 2020), men det er også tatt nødvendig hensyn til at en fremtidig bybane kan trafikkere busstraseen. Kollektivfeltene er midtstilt med direkte gjennomkjøring av sentraløya i rundkjøringene, slik bybanen vil kreve. Det er også tatt nødvendig hensyn til fri høyde for bybanen i forbindelse med ny bro ved Midtbergmyrå. Prosjektet er medtatt i bypakke Nord Jæren og anses som en viktig brikke i kollektivsatsingen på Nord Jæren. Det er også en viktig trasé i Bussvei 2020.

Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort 11.1.2010, med utvidelse av planområdet 20.09.2010. Forslag til reguleringsplan ble oversendt Stavanger og Sandnes kommuner sommeren 2012, samtidig som konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren var i sluttfasen. Dette planforslaget ble ikke sendt på høring.

Stavanger kommunes planer om en mer bymessig utvikling av Forus Øst, gjorde at en tidlig i 2013 startet med å vurdere løsningene i reguleringsplanen på nytt. Fokuset har da spesielt vært på å jobbe frem en mer bymessig løsning for gatetverrsnitt, broer/ underganger og løsninger for gående og syklende. Det ble i 2014 utarbeidet en ny forprosjektrapport for konstruksjonene i planen – reguleringsplanen er nå oppdatert etter de nye konstruksjonene. I reguleringsplanen er også kollektivholdeplassene justert etter ny veileder for Bussvei 2020. På grunn av vesentlig høyere kostnader for det nye planforslaget, så en i februar 2015 at prosjektet fikk krav om konsekvens- utredning etter plan- og bygningsloven. Melding av planarbeid, med vedtatt planprogram for bybane av 25.01.2011, måtte derfor sendes ut på høring i mars 2015. Sammen med reguleringsplanen følger nå en konsekvensutredning.

Planforslaget som nå foreligger, oppfattes å være omforent mellom forslagsstiller og administrasjonen i kommunene. Det er inngått kompromisser undervegs spesielt med tanke på kryssløsninger og sykkelløsninger, men planforslaget som foreligger er utarbeidet i felleskap

Forslag til “Reguleringsplan for Kollektivfelt fv. 44 parsell Gausel stasjon – Hans og Grete stien ” Består av plankart i målestokk 1:1000, med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. Reguleringsplankart og bestemmelser vil bli juridisk bindende fra det tidspunktet planen blir vedtatt av kommunene. Planbeskrivelsen gjør nærmere rede for tiltaket, uten at den er juridisk bindende.

Statens vegvesen region vest har vært ansvarlig for utarbeidelse av planen. ViaNova Stavanger AS har vært engasjert for å utarbeide plandokumentene. Stavanger og Sandnes kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsarbeidet, og de har vært sterkt medvirkende til det planforslaget som nå foreligger.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 3 av 103

INNHOLD

FORORD ...... 3

1 SAMMENDRAG ...... 7

2 BAKGRUNN ...... 10

2.1 Hensikt med planen ...... 10

3 PLANPROSESSEN ...... 11

3.1 Oppstartsmøte ...... 11

3.2 Planprogram ...... 11

3.3 Varsel om oppstart ...... 12

3.4 Medvirkning i planarbeidet ...... 12

3.5 KVU for transportsystemet på Jæren ...... 13

4 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER ...... 13

4.1 Overordnede planer ...... 13 4.1.1 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren ...... 13 4.1.2 Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017 ...... 14 4.1.3 Kommuneplan for Stavanger 2014 – 2029 ...... 14 4.1.4 Kommuneplan for Sandnes 2015 – 2030 ...... 16

4.2 Gjeldende reguleringsplaner ...... 17

5 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET – EKSISTERENDE FORHOLD ...... 20

5.1 Beliggenhet og avgrensning ...... 20 5.1.1 Eierforhold ...... 20

5.2 Landskap, topografi og vegetasjon...... 20 5.2.1 Grunnforhold ...... 21 5.2.2 Overvann/ flom...... 21 5.2.3 Vind, lokalklima og solforhold ...... 22

5.3 Eksisterende bebyggelse ...... 23

5.4 Offentlig og privat service-/arealbruk ...... 25

5.5 Barns og unges forhold ...... 25 5.5.1 Gang- og sykkelveger ...... 26

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 4 av 103

5.6 Kommunalteknisk infrastruktur ...... 27

5.7 Kabler og ledninger ...... 27

5.8 Landbruk ...... 29

6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ...... 31

6.1 Hensikten med planen ...... 31 6.1.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse ...... 32 6.1.2 Formål og utnyttelse ...... 32

6.2 Planens arealbruk ...... 33

6.3 Vegsystemet ...... 34 6.3.1 Trafikkutvikling ...... 36 6.3.2 Vegstandard Normalprofil...... 37 6.3.3 Kryssløsninger ...... 39 6.3.4 Sykkeltrafikk ...... 42 6.3.5 Gangtrafikk ...... 43 6.3.6 Vegetasjon ...... 43 6.3.7 Møblerings – og grøntsone ...... 43 6.3.8 Kollektivtrafikk ...... 44 6.3.9 Holdeplasser ...... 44 6.3.10 Sideterreng ...... 47 6.3.11 Byggegrenser ...... 47 6.3.12 Konstruksjoner ...... 47 6.3.13 Felles veger og private veger ...... 51 6.3.14 Byggeområder ...... 51 6.3.15 Overvann og kommunaltekniske løsninger ...... 55

6.4 Universell utforming ...... 56

6.5 Rekkefølgetiltak ...... 56

6.6 Anleggsområder og rigg ...... 56 6.6.1 Anleggsgjennomføring ...... 57

7 KONSEKVENSUTREDNING ...... 58

7.1 Metode ...... 58

7.2 Behov for konsekvensutredning ...... 59 7.2.1 0 – alternativet ...... 59 7.2.2 Vurderte alternativer ...... 59

7.3 HOVEDTEMA: Byutvikling ...... 60 7.3.1 Areal – by og næringsutvikling ...... 60 7.3.2 Byform, byrom og gatebruk ...... 62 7.3.3 Bybilde, landskapsbilde og estetikk ...... 63

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 5 av 103

7.4 HOVEDTEMA: Miljø ...... 65 7.4.1 Nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon ...... 65 7.4.2 Støy ...... 68 7.4.3 Kulturminner og kulturmiljø ...... 74 7.4.4 Naturmiljø ...... 78 7.4.5 Klima, utslipp ...... 79

7.5 HOVEDTEMA: Trafikk, sikkerhet og risiko ...... 80 7.5.1 Trafikal konsekvenser, trafikksikkerhet ...... 80 7.5.2 Risiko – og sårbarhetsanalyse (ROS) ...... 8 3

7.6 Oppsummering av konsekvenser ...... 84

7.7 HOVEDTEMA: Økonomi ...... 85 7.7.1 Økonomi; investering, drift og inntekter ...... 85

7.8 Tilleggstema – Adkomstforhold og grunnerverv ...... 85

3. VEDLEGG ...... 102

3.1 Reguleringsplan ...... 102

3.1.1 Plankart ...... 102

3.1.2 Bestemmelser ...... 102

3.1.3 Merknader til planoppstart med kommentarer, datert 19.6.2015 ...... 102

3.2 Rapporter ...... 102 3.2.1 ROS-analyse ...... 102 3.2.2 Støyrapport, datert 30.1.2015 ...... 102 3.2.3 Forprosjekt Konstruksjoner, datert 8.8.2014 ...... 102 3.2.4 Trafikkanalyse ...... 102 3.2.5 Silingsrapport for bybanetraseer ...... 102

3.3 Tekniske tegninger ...... 102 3.3.1 Illustrasjonsplan (O-tegninger) ...... 102 3.3.2 Plan og profil tegninger (C og D Tegninger) ...... 102 3.3.3 Normalprofil /Snitt (F-tegninger) ...... 102

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 6 av 103

1 SAMMENDRAG

Formål Reguleringsplanen fv. 44 Gausel Stasjon – Hans og Grete stien har som formål å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk og myke trafikanter på strekningen Stavanger – Sandnes med tilkobling til næringsområdet på Forus og Sola flyplass.

Kollektivtrasé – Bussvei 2020 Planen inngår som en del av en sammenhengende kollektivtrase mellom de to byene. I nord møter planen reguleringsplan nr. 2344 i Stavanger kommune “Kollektivtiltak fv. 44 Boganesveien -Gausel sentrum - Gausel stasjon. I sør møter planen reguleringsplan nr. 2006 129 i Sandnes kommune “Rv 44 Forussletta Stokkaveien – Hans og Grete stien”. Samlet gir disse tre planene en sammenhengende kollektivakse med samme tverrsnitt for veien mellom Boganesveien i Stavanger kommune og kjøpesenteret Kvadrat i Sandnes kommune. I begge ender av denne traseen er nylig bygget egne tiltak med prioritering av kollektivtrafikken.

Bussvei 2020 er navnet på kollektivprosjektet som skal åpnes i år 2021. Bussveien skal gå fra Tananger og Kvernevik til Stavanger sentrum, og derfra sørover mot Forus og Sandnes. På disse vegstrekningene skal det bygges egne felt for bussene og de skal prioriteres i vegkryss. Mellom Stavanger og Sandnes vil det hovedsakelig bli bygget midtstilte kollektivfelt. Første del av denne strekningen er allerede åpnet mellom Hillevåg og Mariero. Mot Tananger og Kvernevik vil de bli sidestilte kollektivfelt. Når hele bussveien åpnes vil bussene kunne kjøre uten å bli hindret av bilkø på disse strekningene.

Samlet trasélengde blir ca. 45 km og vil bestå av to linjer:

 Tananger - Stavanger sentrum – Gausel st. – Kvadrat – Sandnes sentrum - Vatnekrossen  Kvernevik – Stavanger sentrum – Gausel – Forus vest

Det legges opp til åtte avganger hver time, det vil si 16 avganger hver time på fellesstrekningen Sunde – Stavanger – Forussletta. Dette tilsvarer 55 busser med en årlig ruteproduksjon på ca. 4 millioner rutekilometer.

Fra fv.44 Forusveien i øst knyttes kollektivtrafikken til næringsområdet på Forus vest på allerede etablert bru over E-39. Traseen forutsettes videreført til Sola flyplass i fremtidige planer.

Veg/ profil Planforslaget viser at normalbredden på tverrsnittet langs fv. 44 vil variere mellom 24 m til 38,6 m. Snittet består av et midtstilt kollektivfelt med rabatter på hver side mot kjørebanene. På utsiden av kjørebanene anlegges 1,8 m/1,5 m sykkelfelt i begge retninger. Tverrsnittet avsluttes med 4 m fortau på begge sider. Det er på deler av strekningen lagt opp til et "byprofil" som innebærer en møbleringssone som anlegges mellom sykkelfelt og fortau. Denne møbleringssonen får en bredde på 2,5 meter og vil bli en sone med innslag av sykkelparkering, benker, planter eller stedvis en del av fortauet. Elementer som settes inn i denne sonen skal ikke umuliggjøre en evt. utvidelse av bredden på sykkelløsning.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 7 av 103

Mot vest langs fv. 350 Midtbergmyrå og Grenseveien reguleres egen kollektivgate parallelt med eksisterende vei og egen G/S vei med rabatt mellom ny kollektivgate og G/S veien.

Kollektivfeltene i fv. 44 og kollektivgaten langs fv. 350 Midtbergmyrå og Grenseveien er tilpasset fremtidig bybane. Med hensyn til veigeometri, fri høyde under bruer og konstruksjon av underganger så er krav til bybane som overstiger krav i veinormelene lagt til grunn for dimensjoneringen. Fv. 443 Forusbeen er regulert med 4 kjørefelt, sykkelfelt og fortau langs begge sider av vegen.

G/S- kryssinger Det er planlagt 4 kryssinger for G/S trafikk på strekningen. Det bygges 3 nye underganger, 2 av disse erstatter eksisterende. Videre er det planlagt ny G/S – bru med tilhørende ramper i grøntdraget ved Midtbergmyrå. Turveiforbindelsen mellom Gandsfjorden og Sola via Forus er ivaretatt med denne nye G/S brua.

Kryssløsninger Det er planlagt to kryss på fv. 44 der eksisterende rundkjøringer utvides og kollektivfeltene føres gjennom sentraløya. Det er i tillegg lagt opp til lysregulert X-kryss i krysset fv. 44/ fv. 443 Forusbeen. Ved fv. 350 Midtbergmyrå stenges eksisterende vei for vanlig trafikk til/fra fv. 44 og kun kollektivtrafikken får benytte dette krysset. Kryss ved Gamle Forusveien stenges og det blir kun tillatt/mulighet for kollektivtrafikk å svinge inn Gamle Forusveien.

Alle kryss forutsettes regulert med tilfartskontroll for kollektivtrafikken ved lyskryss.

Adkomstveier Eksisterende adkomstveier med utkjørsel direkte til fv. 44 stenges mot fv. 44 og nye adkomstveier etableres til bakenforliggende veisystem som har tilknytning til fv. 44 via hovedkryssene. Forbindelsen mellom Jernbanen og kollektivtrafikken langs fv. 44 er godt tilrettelagt ved Gausel stasjon. Her er planlagt holdeplass for buss og bane i utvidet rabatt på begge sider av kollektivfeltene. Det forutsettes kryssing i plan med lys til holdeplassene, men det er også mulig med planfri kryssing via undergangen. Undergangen fører direkte til eksisterende undergang til plattform på Gausel stasjon.

Holdeplasser I tillegg til fire holdeplasser for gjennomgående midtstilte kollektivfelt og en holdeplass langs Midtbergmyrå, er det planlagt egen busslomme for shuttlebuss mellom Gausel stasjon og næringsområdet på Forus. Der det er mulig, har en lagt opp til en sakset holdeplassløsning for busser med lengder på opp mot 24 meter (superbuss).

Byggeområder Mellom kommunegrensen med Stavanger og Midtbergmyra er det i dag et område, som i gjeldende reguleringsplan er regulert til næring. I det foreliggende planforslaget er Sandnes kommune positive til å foreslå en endring av formål for området og det er også egnet til en relativt høy utnyttelse. Det er derfor foreslått at området avsettes til bolig/tjenesteyting inkludert muligheter for kontor, bevertning, service og mindre kiosker.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 8 av 103

I planforslaget er ny bebyggelse i Stavanger kommune lagt langs Forusveien slik at den skjermer bakenforliggende arealer mot støy og forurensing. Gesimshøyden må være minst 2 etasjer over Forusveiens kjørebane for at bebyggelsen skal danne en effektiv støyskjerm. Den skal deles opp i minst 3 bygningsvolumer med mellomliggende offentlige gangforbindelser og støysluser. Det tilrettelegges for en variert volumoppbygging i 2-7 etasjer med muligheter for kontor/service (evt. boder) i 1. etasje mot Forusveien. Hovedinnganger skal være orientert ut mot gangarealet langs Forusveien, men inngangspartiene skal i tillegg ha gjennomgang til sekundærinngang og stille side; felles uteareal, kvartalslekeplass, gangveisystem osv.

Behov for konsekvensutredning Reguleringsplanen er av et omfang som utløser krav til konsekvensutredning (KU) i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger etter pbl. av 27.06.2008, § 4-1 og 12-9. Et kriterium som klart utløser dette kravet, er at vegprosjektet overstiger investeringskostnader på over 500 millioner kronser.

Planarbeidet er basert på gjeldende planprogram for kommunedelplan bybane Stavanger – Sandnes vedtatt 25. januar 2011.

I henhold til fastsatt planprogram består konsekvensutredningen (KUen) av tematiske beskrivelser, utredninger og vurderinger av konsekvenser som er lagt til grunn for planarbeidet.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 9 av 103

2 BAKGRUNN

2.1 Hensikt med planen Reguleringsplanen fv. 44 Gausel Stasjon – Hans og Grete stien har som formål å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk og myke trafikanter på strekningen Stavanger – Sandnes med tilkobling til næringsområdet på Forus vest. Reguleringsplanen er en del av Bussvei-systemet med midtstilde kollektivfelt som skal bygges mellom Stavanger sentrum og Sandnes. Prosjektet finansieres hovedsakelig gjennom bompengepakken på Jæren, dvs Jæren Pakke 1/ Bypakke Nord- Jæren.

Fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes blir mye brukt både som lokalvei for trafikk til og fra by og bydeler samt som hovedferdselsåre for kollektivtrafikken mellom de to byene og Forus. Strekningen som nå reguleres er også tenkt som trasé for fremtidig bybane, og planen er tilpasset dette formål med hensyn til tekniske krav til bybanen.

Forus og Jåttå- området er i dag hovedvekstområder langs fv. 44 sammen med en generell økt aktivitet langs hele den aktuelle strekningen. Trafikken på fv. 44 er stor med betydelig redusert fremkommelighet i rushtidene. Dette reduserer kollektivtilbudets fremkommelighet og gjør det vanskelig for sidevegstrafikken å komme ut på veien. En forventet trafikkvekst i kommende år uten vesentlig økning i kollektivandelen, vil på sikt medføre enda større fremkommelighetsproblemer på hovedvegnettet. Dagens kollektivsystem på denne strekningen er i liten grad konkurransedyktig både med hensyn til reisetid og pålitelighet.

Fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes er også hovedrute for sykkel mellom de to byene og Forus området. Traseen har mange systemskifter da sykkelruta går delvis i veibanen, på fortau, på sykkelfelt og langs gang og sykkelveier. Et av hovedformålene med planen er å tilrettelegge for sikker sykkel og gangtrafikk på strekningen.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 10 av 103

3 PLANPROSESSEN

3.1 Oppstartsmøte Det ble avholdt oppstartsmøte for planen 20.05.2009 i Sandnes kommune. Deltakere var Stavanger kommune, Statens vegvesen, Sandnes kommune og ViaNova Stavanger AS.

3.2 Planprogram I forbindelse med oppstart av planprosjektet i 2009, vurderte Stavanger og Sandnes kommuner at det ikke var behov for planprogram/konsekvensutredning fordi det allerede var et planprogram/ konsekvensutredning for interkommunal konsekvensutredning for bybanen under arbeid for den akutelle strekningen. I tillegg følger planen hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel for begge kommuner.

”I henhold til Plan- og bygningsloven 2008, §§ 4-1 og 4-2 skal det for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, utarbeides planprogram og konsekvensutredning. I forskrift om konsekvensutredninger er det listet opp tiltak som alltid skal behandles og tiltak som skal vurderes behandlet etter forskriften. I henhold til forskriftens vedlegg II skal alle veger vurderes etter forskriftens § 4, der det er gitt kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I Plan- og bygningsloven 2008, § 12-3 heter det at detaljregulering må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i § 4–2 andre ledd.

Kommunene så i forbindelse med første utkast til reguleringsplan sommeren 2012, heller ikke at det var behov for eget planprogram og egen konsekvensutredning for strekningen. Prosjetet ble i 2011 kostnadsberegnet til 357 mill. kroner med en usikkerhet på +/- 10 %. Samtidig pågikk da arbeidet med konsekvensutredning for interkommunal kommunedelplan for bybanen.

Det ble høsten 2014 gjennomført ny kostnadsberegning, som viste at prosjektet vil overstige kostnadsgrensen på 500 millioner. Av forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan - og bygningsloven vedlegg I fremgår følgende: "Planer som alltid skal konsekvensutredes", og nærmere i nr. 17 "Veier med investeringskostnader på mer enn 500 mill. kr." I tillegg stoppet arbeidet med konsekvenutredning for bybane opp da regjeringen vedtok at det for videre planlegging skulle legges til grunn konseptet "busway».

Økning i kostnader for vegprosjektet har i hovedsak oppstått pga dyrere konstruksjoner, dyrere grunnerverv og endrede momsregler fra 1. januar 2013. Planen i seg selv har ikke utvidet seg noe vesentlig arealmessig.

I samråd med kommunene besluttet Statens vegvesen i februar 2015 å varsle oppstart av planarbeidet på nytt. Det var da enighet om at vedtatt planprogram for bybanen skulle være utgangspunkt for konsekvensutredning til reguleringsplan fv. 44 Gausel stasjon – Hans og Grete stien. Planprogrammet beskriver rammene for arbeidet med konsekvensutredning.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 11 av 103

3.3 Varsel om oppstart Brev til berørte høringsinstanser og grunneiere/hjemmelshavere ble sendt 11.1.2010. Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort 12.1.2010 i Stavanger Aftenblad. Planområdet ble utvidet i sør og nytt planvarsel sendt ut 01.06.2010.

Statens vegvesen har mottatt innspill fra 21 parter i forbindelse med planoppstart, og i etterkant av planoppstart. Merknader til planen er sammenfattet og kommentert i et eget vedlegg til denne planbeskrivelsen.

På grunn av krav om konsekvensutredning, ble det varslet oppstart av planarbeidet på nytt 06.03.2015. Planarbeidet ble kunngjort i Stavanger Aftenblad 06.03.2015, og det ble i tillegg sendt ut brev til berørte grunneiere og høringsinstanser

Statens vegvesen mottok 29 nye innspill til planarbeidet etter den nye kunngjøringen. Merknader til planen er sammenfattet og kommentert i samme vedlegget som er nevnt ovenfor.

Varslingskart SA 6.03.2015

3.4 Medvirkning i planarbeidet Offentlig orienteringsmøte i forbindelse med planoppstart ble avholdt 11.2.2010

Kommunene har gjennom hele planprosessen vært representert i planarbeidet administrativt. Innspill fra kommunene er sterkt medvirkende til den planen som nå foreligger.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 12 av 103

Underveis har det vært dialog med enkelte grunneiere. De grunneiere som har vært spesielt berørt av planarbeidet, har vært prioritert i forhold til orientering og dialog.

3.5 KVU for transportsystemet på Jæren Konseptvalgutredning (KVU) er en faglig utredning i tidlig fase for store prosjekter, strekninger og for transportsystem i byområder. I en KVU analyseres transportbehov, andre samfunnsbehov og ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter) vurderes. KVU for transportsystemet på Jæren ble gjennomført i perioden 2008 – 2012 og fire konsepter ble utredet i tillegg til 0 – alternativet. Det ble i tillegg gjort en ekstern kvalitetssikring (KS1) av konseptvalgutredningen desember 2012.

Følgende fire konsepter ble vurdert: 1. Systemoptimalisering 2. Bil 3. Bussway 4. Bybane

Regjeringen besluttet, på grunnlag av KVUen og den eksterne kvaltietssikringen (KS1), at busway/ bussvei var det prinsippet som skulle legges til grunn for videre planlegging.

Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren (KVU) anbefaler en pakke av tiltak og virkemidler for å løse transportutfordringene. Det ble utformet ambisiøse krav til at kollektivtrafikkens andel skal økes til 35 % til og fra Stavanger sentrum, fra dagens andel kollektivreiser på 19 %. Antal personturer i hele området er i trafikkmodellen beregnet til å øke med ca. 50 % fram til 2043. Antall kollektivturer vil øke i takt med den generelle trafikkveksten, men kollektivtrafikkens andel til og fra Når det gjeld Sandnes, er kravet satt til 20% kollektivreiser mot dagens 16%. For kollektivtrafikkens andel av reiser langs "fv. 44-korridoren på Forus", "øst-vest Forus" og "Sandnes øst" er kravet satt til 15%.

Bussveiprosjektet langs fv.44 mellom Gausel stasjon og Hans og Grete stien finansieres i hovedsak av bompengepakken på Nord-Jæren. Foremålet med bompengepakken er å videreutvikle et trygt og effektivt transportsystem der kollektivtrafikk, syklende og gående får høyere prioritet enn det som er tilfelle i dag.

4 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER

4.1 Overordnede planer Det pågår for tiden stor planaktivitet i det aktuelle reguleringsplanområdet. Reguleringsplanen er tilpasset tilstøtende planer som er vedtatt, og den tar også nødvendig hensyn til planer som er under arbeid.

4.1.1 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren ble vedtatt av fylkestinget 22.10.2013. Planen er retningsgivende for kommunal og statlig plan-legging og virksomhet. Den skal være et politisk

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 13 av 103

rammeverk som gir føringer for hovedtrekkene i kommuneplanleggingen. Planen skal sikre interkommunal samordning.

I fylkesdelplanen er det retningslinjer for planlegging på tvers av kommunegrensene, arealbruk i kjerne-område for landbruk og samordnet areal- og transportplanlegging generelt. Den aktuelle strekningen som nå planlegges, ligger i fylkesdelplanen inne som trase for «høyverdig kollektivtransport.

4.1.2 Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017 Fylkesveiplanen tar for seg ulike tema som transportkorridorer, knutepunkt, sikkerhet, miljø, kollektivtransport, gang- og sykkeltrafikk. Den angir mål og strategier for hvordan en skal møte utfordringene innenfor de enkelte tema, herunder å redusere trafikkveksten og overføre trafikk fra bil til miljøvennlige transportformer, utvikle effektive og sikre sykkelruter mellom bosted og skoler, arbeidsplasser, terminaler og fritidsanlegg, fjerne flaskehalser i transportnettet og oppnå bedre standard og kapasitet i de mest utnyttede transportkorridorene. Bygging av kollektivprosjektet, er tilrettelagt for at kan starte opp innen utløpet av handlingsplanperioden.

4.1.3 Kommuneplan for Stavanger 2014 – 2029 I kommuneplanen er området som nå reguleres planlagt til trafikkformål. Strekningen er også angitt som hovedtrasé for kollektivtrafikk. Sidearealene er i hovedsak næringsområder på østsiden av veien mens deler av vestsiden er planlagt til boligformål. I grensen mot Sandnes kommune er det planlagt et gjennomgående grøntdrag øst – vest. Kommuneplanen 2014 – 2029 er for tiden under revisjon og ble lagt ut på ny høring i februar 2015. Fv.44 ligger her inne som «Busway fellestrasé», mens fv. 350 ligger inne som «hovedkollektivtrasèer».

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 14 av 103

Figur 2. Kommuneplan Stavanger, utsnitt for planområdet.

Figur 3. Hovedkollektivruter og byutviklingsstrategi

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 15 av 103

4.1.4 Kommuneplan for Sandnes 2015 – 2030 I kommuneplanen for Sandnes kommune er området som nå reguleres planlagt til veiformål. Strekningen er også angitt som hovedtrasé for kollektivtrafikk. Sidearealene er i hovedsak boligområde på østsiden av veien og næring på vestsiden.

Kommuneplanen 2015 – 2030 ble sluttbehandlet og vedtatt 16.6.2015. Traseen ligger også inne som del av hovedvegnettet.

Figur 4. Kommuneplan Sandnes, utsnitt.

Området Trf9 som omfatter gnr./bnr. 69/61 og 69/2340 skal planlegges for bolig/næring.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 16 av 103

4.2 Gjeldende reguleringsplaner Strekningen som nå reguleres omfattes av en rekke gjeldende reguleringsplaner som nå blir endret. I gjeldende planer er store deler av strekningen regulert til veiformål med veibredder som også dekker denne planen. Utvidelse av areal til veiformål får vi i Stavanger kommune på strekningen Gausel stasjon til Gamle Forusveien, i forbindelse med nye ramper, utvidelse av Forusbeen og strekningen langs Midtbergmyrå og Grenseveien. I Sandnes kommune utvides arealet til veiformål på hele strekningen. Gjeldende reguleringsplaner er satt sammen til samlet plan på tegningene under.

Tilstøtende reguleringsplaner i forlengelse av veiparsellen er følgende:

 I nord møter planen reguleringsplan nr. 2344 i Stavanger kommune “Kollektivtiltak fv. 44 Boganesveien - Gausel sentrum - Gausel stasjon. Forventet ny høring i løpet av mars 2015 og sluttbehandling innen 2015.  I øst møter planen områdeplan nr. 2480 "Deler av Forus øst". Planen har vært ute til offentlig ettersyn og er under behandling. Formålet med planen er å videreutvikle Forus øst til en moderne, fullverdig bydel med flere funksjoner som næring, bolig og tjenesteyting. Det skal tilrettelegges for et mangfoldig bymiljø med korte gangavstander mellom bolig og daglige gjøremål. Bydelen skal tilpasses lokalt landskap, infrastruktur/transport og det regionale bysystemet.  I sør møter planen reguleringsplan nr. 2006 129 i Sandnes kommune “ Rv 44 Forussletta Stokkaveien – Hans og Grete stien”.  I vest møter planen reguleringsplan nr. 2008117 i Sandens kommune, Reguleringsplan for del av kollektivtrase – kollektivbro over E-39".

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 17 av 103

Figur 5. Samlet eksisterende reguleringsplaner

 I vest, mellom Forusbeen og Gausellia møter planen reguleringsplan nr. 2413. Planen har vært ute til offentlig ettersyn og er under behandling. Formålet med planen er å fastsette rammer for videre utbygging av området, samtidig som bokvaliteter, lekearealer og trafikksikkerhet ivaretas.

I tillegg ligger det i forslag til ny kommuneplan 2014 -29 at hele travbane-området (et større areal vest for fv. 44) foreslås som byomformingsområde. Før det lages områdeplan her skal arealbruket vurderes nærmere i ny interkommunal kommunedelplan for Forus/Lura som etter planen skal startes opp i løpet av 2015.

Figur 6. Reguleringsplan for Nådlandsberget ‘’

Tabell 1. Gjeldende eksisterende reguleringsplaner i Stavanger og Sandnes.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 18 av 103

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 19 av 103

5 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET – EKSISTERENDE FORHOLD veien av boligeiendommer i privat eie. 5.1 Beliggenhet og avgrensning Strekningen langs Midtbergmyrå og I retning nord–sør går planområdet langs fv. Grenseveien berører et ubebygd 44 fra rundkjøringen ved Gausel stasjon til ny næringsareal og deler av travbaneområdet. rundkjøring ved fv. 349 Løwenstrasse.. Øst - Begge arealene er i privat eie. vest går planområdet fra fv. 44 og vestover Midtbergmyrå til Travbaneveien, samt at fv. 5.2 Landskap, topografi og 443 Forusbeen er regulert øst og vest for nytt vegetasjon. kryss fv. 44 Forusveien/ fv. 443 Forusbeen. Hele strekningen kan betraktes som et Planområdet ligger sentralt på en del av Forus bymessig område med tett småhus- som i dag består av både næring og bebyggelse og næringseiendommer. Største boligeiendommer. delen av området er helt flatt, med kun en fjellnabbe mot Nådlandsberget. 5.1.1 Eierforhold På strekningen er det tre mindre og naturlige Mellom Gausel stasjon og fv. 443 Forusbeen grøntområder, samt et avgrenset og beplantet er eiendommene på østsiden av veien av parkanlegg ved Gausel stasjon. næringseiendommer i privat eie og I skråningen opp mot Nådlandsberget stasjonsområde tilhørende Jernbaneverket. I inkluderer vegetasjonen en mindre skog av tillegg er det offentlig veigrunn i eksisterende lauvtrær. Se bilde under. fv. 44 og fv. 314 Gamle Forusveien. Vestsiden av veien på samme strekning Ved Hans og Grete stien ligger et område består av boligeiendommer og noe ubebygd som er regulert til friområde /grøntanlegg. område alt i hovedsak i privat eie. Området er i dag bevokst med lauvskog, og Mellom Forusbeen og kommunegrensen fremstår som et naturlig uberørt område. Stavanger/Sandnes består område på Gjennom området er det planlagt en tursti østsiden av veien av ett bolighus, ubebygde som vil inngå i turvei mellom Gandsfjorden og næringsarealer og et grøntområde nærmest Sola. kommunegrensen Stavanger/Sandnes. Bolig Langs Midtbergmyrå og Grenseveien frem til og næringseiendommer er privat eid. Travbaneveien består området i dag av Vestsiden av veien på denne strekningen ubebygd mark og travbaneområde. I tillegg består av næringseiendommer, et bolighus og går Foruskanalen mellom Hafrsfjord og et ubebygd næringsareal ved Midtbergmyrå. Gandsfjorden åpen gjennom deler av Alle eiendommene her er privat eid. området. Fra kommunegrensen Stavanger/Sandnes og sørover består eiendommene på østsiden av Figur 7. Vegetasjon i Nådlandsberget.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 20 av 103

Figur 8. Naturlig grønt/-/turområde ved Hans og Grete stien. for tiden med en overordnet VA plan for hele Forus området der området blir definert som

"Områder der oversvømmelse gir spesielt 5.2.1 Grunnforhold store og/eller samfunnsmessige ulemper". Det sentrale område på Forus har svært dårlige grunnforhold med leirdybder på over Avløp til Gandsfjorden krysser fv.44 ved 20 meter før fast grunn. Over leirlaget ligger Midtbergmyrå, Forusbeen og Dykjelbakken. normalt et grus/sandlag med tykkelse 1-2m. Kanalen langs Midtbergmyrå krysser fv44 Deler av parsellen som nå reguleres ligger i med i rør og føres i OV tunnel til randsonen av dette området. Det må Gandsfjorden. forventes spesielle tiltak for fundamentering av vei og en evt. bane på strekninger som Avløpet ved Forusbeen krysser fv. 44 med berøres av disse grunnforholdene. Ø1200 avløpsledning og føres til gandsfjorden I forbindelse med planarbeidet er det foretatt i OV tunnel. grunnundersøkelse i krysset fv.44 Forusveien/ fv.443 Forusbeen. Fjell ble på det grunneste I tillegg til avløpene fra selve Forus området funnet ca. 15 meter under terrengnivået. er det et hovedavløp til Gandsfjorden som Massene består av siltig leire og sandig siltig krysser fv44 ved Dykjelbakken. Både avløpet leire fra 2,5 m ned til 7,5 m og siltig sand fra ved Forusbeen og avløpet ved Dykjelbakken 9,5 m til 10 m dybde. De øverste 2-2,5 m blir i overordnet VA plan betegnet som består av torv. overbelastet hovedtrase for OV som må Det henvises til Geoteknisk rapport fra avlastes. Statens vegvesen datert 29.9.2013.

Det ble i 2014 gjort grunnundersøkelser i forbindelse med G/S-brua ved Midtbergmyrå.

Det ble da tatt 4-5 punkter på vestsida. Undersøkelsen viser at det ligger ca. 15 – 17 meter med leire over faste morenemasser. Fjell finnes på østsida ved Hans og Grete stien. Fjell finnes også ved Nådlandsberget.

5.2.2 Overvann/ flom Overvann fra Forus-området har avløp til Gandsfjorden og Hafrsfjord. Vannskille mot øst Gandsfjorden følger E-39 motorveien. Alt OV øst for motorveien ledes via kanaler og OV ledninger til Gandsfjorden. Det arbeides

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 21 av 103

Figur. Overordnet VA-plan som bygger på et foreløpig planforslag for Forus øst-planen.

5.2.3 Vind, lokalklima og solforhold Området har som andre lavtliggende områder på Vestlandet et mildt og jevnt klima. Lokalisering nær kysten gjør generelt at området er utsatt for mye regn og vinden kan til tider være kraftig. Det er ingen særlige terrengformasjoner som gir påvirkning på solforholdene.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 22 av 103

5.3 Eksisterende bebyggelse Området fra Gausel stasjon til Gamle Forusveien består av småhusbebyggelse og noen ubebygde boligtomter på vestsiden av veien og næringseiendommer vestsiden av veien. Figur 12. Næringseiendommer mellom Gamle Forus-veien og Forusbeen.

Sør for Forusbeen ligger ett bolighus langs østsiden av veien nær krysset mens det på vestsiden ligger flere næringsbygg. Rekken av næringsbygg avsluttes nord for Midtbergmyrå der det ligger to bolighus. Figur 13. Bolighus ved Forusbeen øst.

Figur 14. Næringsbygg langs vestsiden sør for Forusbeen.

Figur 9. Eksisterende småhusbebyggelse, v/fv. 44 Gausel stasjon.

Figur 15. Bolighus ved Midtbergmyrå i forlengelsen av næringsbygg langs vestside av fv. 44. Figur 10. Eksisterende næringseiendommer, v/fv. 44 og Gamle Forusveien Ved Midtbergmyrå ligger konsentrert småhus- Fra Gamle Forusveien og sørover til bebyggelse langs østsiden av fv. 44 på hele Forusbeen fortsetter næringseiendommene strekningen mellom Hans og Grete stien og på østsiden av veien mens boligbebyggelsen reguleringsplanens avslutning før på vestsiden av veien ligger tilbaketrukket og Løwenstrasse. opp mot Nådlandsberget. På vestsiden av veien i kryss ved I kryss ved Forusbeen ligger et næringsbygg Midtbergmyrå ligger et næringsbygg samt et tett inntil veien. ventilkammer for IVAR ledningen.

Figur 11. Småhusbebyggelse mot Nådlandsberget

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 23 av 103

Figur 16. Boliger langs østsiden av fv. 44 ved Hans og Grete stien

Figur 17. Næringsbygg og ventilkammer ved kryss fv. 44 - Midtbergmyrå.

På traseen langs Midtbergmyrå og Grense-veien ligger Forus travbane med stall-bygninger og luftegårder for hest mot/i den nye kollektiv og g/s-traseen.

Figur 18. Staller på Forus travbane, med luftegårder for hest mot Foruskanalen/ dagens fv.350 Midtbergmyrå.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 24 av 103

5.4 Offentlig og privat service- /arealbruk De fleste næringseiendommene består av butikker og kontorlokaler. Bensinstasjon er lokalisert i krysset fv.44/ fv.443. Det er i tillegg stasjonsområde for jernbanen på Gausel. Forus travbane ligger i tilknytning til området som nå reguleres.

Ved Midbergmyrå ligger en privat barnehage. Figur 21. Barnehager i området, Sandnes.

Skoler i området berøres heller ikke direkte av

planen. Aktuelle barneskoler er Gausel og 5.5 Barns og unges forhold Gauteset skole samt den britiske skolen i Barnehager i det aktuelle området er vist på Stavanger og Lura og Porsholen skole i vedlagte kartutsnitt. Ingen av barnehagene Sandnes. Fra enkelte boligområder er det berøres direkte av reguleringsplanen. Det er nødvendig å krysse fv. 44 for å komme til behov for kryssing av fv. 44 for tilkomst til skolene. Eksisterende underganger i noen av barnehagene. Stavanger kommune er tilrettelagt for kryssing av skolebarn.

Figur 20. Barnehager i området, Stavanger.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 25 av 103

5.5.1 Gang- og sykkelveger allerede etablert på deler av strekningen og Fv. 44 er hovedruten for alle syklister på Midtbergmyrå. strekningen Stavanger – Sandnes med kryssing av E39 på ny kollektivbru ble etablert tilknytning mot næringsområdet på Forus. i 2013. Sykkelforbindelsene vil også bli Alternativ rute mellom Stavanger og Sandnes tilknyttet sykkelstamveien når denne blir er Gandsfjordruta som etter etablering av etablert. turveier og G/S veier i forbindelse med dobbeltsporet på jernbanen har fått betydelig Det er flere viktige G/S kryssinger i området, økning av syklister. Gandsfjordruta og Hinna særlig for skolebarn da større boligområder ruta/Luraruta knyttes sammen via Gamle på en side av fv. 44 tilhører skole på andre Forusveien der en kan skifte rutevalg om siden av veien. Viktige krysningspunkt er ønskelig. undergangene ved Dykjelbakken og Nådlandsberget samt Forusbeen og Midtbergmyrå. I Sandnes er kryssingen Figur 24. Sykkelkart Nord Jæren. signalregulert.

Ny sykkelstamvei langs E 39 vil trolig overta trasevalget for mange syklister til /fra næringsområdet på Forus, men for mange vil fremdeles fv. 44 være den beste løsningen.

Hovedaksen øst vest går i dag langs Løwenstrasse og Forusbeen. Ny kollektivakse med gjennomgående G/S vei gjennom hele Forus området vil på sikt overta betydelig del av denne funksjonen. Forbindelsen er

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 26 av 103

5.6 Kommunalteknisk infrastruktur Store OV-ledninger og IVAR-vannledning berører deler av traseen. OV-ledningene fører vann fra hele kanalsystemet på Forus til Gandsfjorden. Vannledningene er de gamle hovedforsyningene til Stavanger og Sola som fortsatt er i drift og en viktig supplering til ny hovedledning til disse kommunene. I krysset ved Midtbergmyrå ligger et ventilkammer under bakkenivå som forbinder de to hovedledningene.

Figur 26. VA-ledninger

5.7 Kabler og ledninger Langs eksisterende veg i Midtbergmyrå ligger Lyse sin fjernvarme og gass. Fjernvarmen og gassen går videre nordover og ligger i en avstand på ca. 100 meter fra fv. 44 før traseen krysser hovedvegen og går videre østover. Lyse sin høyspent ligger langs hele Midtbergmyrå og langs hele fv. 44. En del av hovedledningsnettet til Telenor følger fv. 44.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 27 av 103

Figur 27. Kabler – gass og fjernvarme.

Figur 28. Kabler – gass og fjernvarme.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 28 av 103

Figur 29. Kabler – gass og fjernvarme.

5.8 Landbruk Det er ingen aktive jordbruksarealer som berøres av planen, men gnr./bnr. 69/2340 i Sandnes kommune brukes som beiteområde for hester som er tilknyttet Travbanen. Temaet naturressurser vurderes ikke i konsekvensutredningen .

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 29 av 103

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 30 av 103

6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET

6.1 Hensikten med planen Målet med denne planen er å legge forholdene til rette for en effektiv kollektivtrafikk og gode forhold for syklister langs fv. 44 mellom Stavanger og Sandnes, samt næringsområdet og utbyggingsområdet på Forus. Kollektivfeltene vil bli benyttet av buss (Bussvei 2020), men det er også tatt nødvendig hensyn til en fremtidig bybane kan trafikkere busstraseen.

Hele planen er utarbeidet med tanke på å tilrettelegge for økt andel miljøvennlig transport. I miljøplan for Stavanger kommune 2010-2025 defineres miljøvennlig transport som et av innsatsområdene i kommunen. Tiltakene omfatter et optimalisert kollektivtilbud og tilrettelegging for gang og sykkelreiser.

Figur 30. Utsnitt av miljøplan Stavanger kommune.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 31 av 103

6.1.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse som følger som tilleggsinformasjon til planen. Det er ikke avdekket forhold som tilsier at planforslaget ikke kan gjennomføres. Det er i midlertid avdekket forhold som må vies oppmerksomhet. Spesielle forhold som gjør seg gjeldende langs veitraseen er dårlige grunnforhold ved Forusbeen og langs Grenseveien, store VA ledninger på langs og tvers av anlegget, nærhet til jernbane og spesielle trafikkløsninger som ikke er standardisert i vegnormalene. Det er vurdert 22 uønskede hendelser. Av mulige uønskede hendelser i driftsfasen er det ustabile grunnforhold og hendelser /ulykker på vei eller jernbane som gir størst risiko. Reguleringsplanen angir nødvendige tiltak for de fleste alvorlige uønskede hendelser som er vurdert i rapporten.

6.1.2 Formål og utnyttelse Reguleringsplankartet er utarbeidet etter SOSI 4.5 standard med tilhørende formål og temakoder. Formål vil i hovedsak være trafikkformål med enkelte arealer som næring og bolig utenfor vei- arealet.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 32 av 103

6.2 Planens arealbruk

Stavanger kommune

Formål Areal (m²)

Annen banegrunn - grøntareal 4432 Annen veggrunn - grøntareal 21880 Annen veggrunn - tekniske anlegg 5942 Bensinstasjon/vegserviceanlegg 1280 Bolig/forretning 228 Bolig/forretning/kontor 6072 Boligbebyggelse 1549 Boligbebyggelse-frittliggende småhusbebyggelse 2338 Forretning/kontor 1317 Fortau 21142 Friområde 675 Gang-/sykkelveg 7725 Gangveg/gangareal/gågate 1992 Grønnstruktur 2493 Gårdsplass 314 Holdeplass/plattform 1988 Idrettsanlegg 5128 Industri 2870 Industri/lager 242 Kjøreveg 5925 Kollektivholdeplass 2206 Kombinert bebyggelse og anleggsformål 2689 Kontor 1410 Kontor/industri 3541 Kontor/tjenesteyting 8444 Overvannsnett 469 Park 436 Parkering 893 Sykkelveg/-felt 11408 Torg 1438 Trase for nærmere angitt kollektivtransport 11886 Turveg 18 Veg 25519 Øvrige kommunaltekniske anlegg 292 Arealer i reguleringsplan i Stavanger kommune.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 33 av 103

Sandnes kommune

Formål Areal (m²) Annen veggrunn - grøntareal 7588 Annen veggrunn - tekniske anlegg 311 Bolig/tjenesteyting 15005 Boligbebyggelse-frittliggende 3189 småhusbebyggelse Fortau 2886 Gang-/sykkelveg 2493 Holdeplass/plattform 1104 Hotell/overnatting 1185 Kjøreveg 4130 Kollektivholdeplass 1362 Overvannsnett 214 Sykkelveg/-felt 1194 Trase for nærmere angitt kollektivtransport 3276 Veg 3391 Arealer i reguleringsplan i Sandnes kommune.

6.3 Vegsystemet I forbindelse med reguleringsplan for kollektivfelt langs fv. 44 på strekningen Haugåsveien til Gamleveien på Vaulen, var oppgaven å finne et veisystem for kollektivtrafikk som effektivt kan betjene både buss og bane. Løsningen ble midtstilt kollektivfelt der buss/ bane får direkte prioritert gjennomkjøring av kryss på strekningen. Denne løsningen videreføres nå i denne planen og tilstøtende reguleringsplaner langs fv. 44 mellom Hillevåg og Sandnes sentrum. Første etappe gjennom Hillevåg/ Mariero er åpnet for trafikk, og systemet gir en svært god prioritering av busstrafikken.

Forholdene legges til rette for at fremtidig bybane kan benytte samme kollektivtrase som bussen benytter. Fundamentering for bane blir utført, gammel infrastruktur fjernes fra kollektivtraseen, overgangsbruer får nødvendig fri høyde for bane (5,5 meter) og underganger bygges nye for å ta nødvendig last fra banen. Buss og bane kan benytte samme kollektivfelt også etter at en evt. bybane er etablert.

Vegdirektoratet har godkjent løsning med gjennomkjøring av buss i sentraløya for rundkjøringer, dersom annen veggående trafikk får stoppsignal med lys når bussen kommer til krysset.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 34 av 103

I tillegg til en effektiv trase for kollektivtrafikken består vei- systemet av brede rabatter med beplantning som gir en miljømessig mykere utforming. Veisystemet er også tilrettelagt for syklisten som får eget sykkelfelt i begge retninger uten konflikt med kollektiv- trafikken. Gående er også prioritert med brede fortauer langs begge sider av veien. Figur 32. Rabatter med beplantning, sykkelfelt og fortauer i Hillevåg.

Erfaringer fra anlegget i Hillevåg/ Mariero viser at plattformbredden bør økes ut over det som til nå er bygd. Dette er gjort i planforslaget ved at holdeplassene nå er regulert i hhv 3,0 og 4,0 meter bredde. I tillegg er aktuelle holdeplasser forlenget til 110 meter for å få plass til to superbusser1 på holdeplass, samtidig som en har g/s-kryssing mellom de to plattformene. Sykkelfeltet har i forslaget en bredde på 1,8 meter der en har funnet plass. Fra rundkjøring fv. 44/ Slettestrandveien til rundkjøring ved Gausel stasjon er det lagt inn 1,5 meter bredt sykkelfelt. Det er ellers innenfor et definert fremtidig byområde mellom Hans og Grete g/s-bro og fv.314 Gamle Forusveien lagt inn et bredere fortau, med tanke på en sone for beplantning/ møblering mot sykkeltfelt/ veg.

Langs fv. 44 benyttes veisystemet som angitt i beskrivelsen over. Trase langs fv.350 Midtbergmyrå og Grenseveien fra fv. 44 til Travbaneveien er planlagt en ny kollektivgate med parallelført sykkelvei med fortau. Den gamle vegen langs Midtbergmyrå vil bli omklassifisert til kommunal veg, og den vil bli stengt for inn- og utkjøring fra/ til fv.44. Traseen langs fv.443 Forusbeen er regulert med fire felt for bil, samt sykkelfelt. To av de fire bilfeltene langs fv.443 vil fungere som venstresvingfelt inn mot kryss og rundkjøringer.

Tilgrensende nett for gående og syklende er ellers regulert inn i samråd med kommunene Stavanger og Sandnes. Langs traseen er det lagt opp til fire planfrie kryssingsmuligheter for myke trafikanter, utenom kryssingsmulighetene som er ved bussholdeplassene. Dette gir skoleelevene trygg skolevei ved kryssing av fv. 44.

1 Busser som er ca 24 meter lange, og dermed er lenger enn den tillatte lengden for leddbusser på 18,75 meter

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 35 av 103

Figur 33. Veisystem langs Midtbergmyrå og Grenseveien.

6.3.1 Trafikkutvikling Det legges i planen ikke opp til bedre fremkommelighet for vanlig biltrafikk på strekningen. Hovedfokus er å tilrettelegge for mer miljøvennlige transportformer, med tanke på mål om å få en større andel av trafikantene over på buss, sykkel og gange.

I forbindelse med valg av løsning for nytt kryss i området fv. 44 Forusveien/ fv. 443 Forusbeen, ble det utarbeidet en trafikkanalyse for å finne ønsket løsning. Fra kollektivprosjektet er ferdig bygd, og 20 år frem i tid, forventes en stor økning i turer som genereres i området. Økningen i turproduksjonen tilskrives i stor grad Stavanger og Sandnes sine planer om fortetting og byutvikling i området.

I følge reisevaneundersøkelse (RVU) fra 2012, har vi i dag en reisemiddelfordeling der 63 % av persontransporten går med personbil. I og med at kapasiteten på vegnettet i området ligger på rundt ÅDT 20.000 for vanlig biltrafikk, vil en i fremtiden tvinges til bruk av mer miljøvennlige transportformer Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette omtales som "nullvekstmålet".

I trafikkanalysen er det lagt til grunn at vi må ned i en reisemiddelfordeling på rundt 35 % personbil for å ligge under kapasitetsgrensen på vegnettet. Økning i turproduksjon må i denne perioden spesielt tas av buss og sykkel. Dagens RVU viser en reisemiddelfordeling på 6 % både for buss og sykkel, mens reisemiddelfordelingen tilsvarende er satt til 20 % i trafikkanalysen. Det vil si at en ser for seg en økning i bruken av buss/sykkel fra 12 % i dag til 40 % tyve år frem i tid.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 36 av 103

6.3.2 Vegstandard Normalprofil. Normalprofilet langs fv. 44 varierer langs strekningen. Langs fv. 44, fra G/S-brua i Midtbergmyrå og frem til Gamle Forusveien, har normalprofilet en bredde utenom holdeplass på 34,6 meter. På dette strekket har fortauene en møbleringssone på 2,5 meter. Her er det mulighet for å sette opp benker, beplantning av trær etc. Selve fortauet har en bredde på 4 meter. Sykkelfelt er i planforslaget vist med bredde 1,8 meter. I tillegg kommer kjørebaner og kollektivfelt med bredder 3,5 meter. Rabatt mellom kjørebaner og kollektivfelt har en bredde på 2 meter. Figur 34 viser normalprofil ved holdeplass som er plassert mellom fv.350 Midtbergmyrå og fv. 443 Forusbeen. Perrongbredden er 4 meter bred. Totalbredde 38,6 meter.

Figur 34. Normalprofil med møbleringssone og holdeplasser med perrongbredde 4,0 meter.

Holdeplasser etableres ved å øke bredden på midtrabatten fra 2 til 3 eller 4 meter, samt etablere fast dekke og leskur i disse områdene. Figur 35 viser utforming av holdeplass ved Nådlandsberget med perrongbredde 3 meter. Totalbredde 31,6 meter.

Figur 35. Normalprofil uten møbleringssone og holdeplass med perrongbrede 3,0 meter.

Fra Løwenstrasse i sør og frem til G/S-bru «Hans og Grete», samt fra Gamle Forusveien og videre frem til rundkjøring i Slettestrandveien, har normalprofilet utenom holdeplass en bredde på 29,6 meter. På grunn av at en her har mer knapphet på areal, samt at en er utenfor et definert byområde, er det ikke lagt inn beplantningssone langs fortau.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 37 av 103

Figur 36. Normalprofil uten møbleringssone.

Ved holdeplassene etableres fotgjengerkryssing i plan. Kryssingen utføres som opphøyet gangfelt over kjørefelt for ordinær trafikk, og kryssing over kollektivfeltene med sakset løsning mellom perrongene som standard på fv.44. Unntaket er bussholdeplassen ved Gauselvegen som på grunn av lengdebegrensing og konflikt med matebusslommer får kryssing i nordre enden av perrongene, som vist i figur 37. Bussene langs fv.44 stopper i kollektivfeltet ved holdeplassene, unntatt matebussene ved Gausel stasjon.

Figur 37. Gangfelt ved holdeplass i Gauselveien. På vegens østside vises holdeplass for matebusser.

Fv. 443 Forusbeen reguleres med 4 ordinære bilfelt, samt sykkelfelt og fortau, både på øst- og vestsiden av fv.44. Veisystemet tilpasses gjeldende reguleringsplaner.

Kollektivgate med sykkelveg med fortau langs Midtbergmyrå og Grenseveien får en utforming som vist på snittet i figur 38. Ordinær trafikk benytter eksisterende vei som stenges mot fv. 44 mens buss får egen trase med tilkobling mot fv. 44. Eksisterende veg i Midtbergmyrå blir omklassifisert til kommunal veg, mens den nye bussveien blir fylkesveg.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 38 av 103

Figur 38. Utforming Midtbergmyrå ved holdeplass.

Veilengder: Fv. 44 2016 m Midtbergmyrå 490 m Adkomstveier 910 m Utvidelse Forusbeen 330 m G/S veier inkl. ramper 1430 m

Kommunale veier utformes i henhold til veinorm for Nord-Jæren.

6.3.3 Kryssløsninger To nye rundkjøringer etableres på fv. 44 ved Gausel stasjon og Stettestrandveien. Rundkjøringen helt sør, i krysset fv.44 Forussletta/ fv.349 Løwenstrasse, blir i hovedsak opparbeidet i byggeprosjektet på Forussletta som ferdigstilles på sensommeren 2015. Rundkjøringene er planlagt med ytre diameter på 38 og 40 meter, med kollektivfelt ført direkte gjennom sentraløya. Trafikk i rundkjøringene signalreguleres på samme måte som eksisterende system Hillevåg/ Mariero, der signalene styres av kollektivtrafikken som blir prioritert gjennom krysset.

Figur 39. Utforming rundkjøringer. Illustrasjonsplan.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 39 av 103

Krysset fv. 44 Forusveien/ fv. 443 Forusbeen utformes som et lysregulert x-kryss med planfri kryssing for myke trafikanter under vegen. Prinsippet er at hele fv. 44 heves rundt 2 meter i området, samtidig som det legges opp til en kryssing for myke trafikanter 4 meter under ny vegbane. Det er gjennom et eget forprosjekt sett nærmere på denne konstruksjonen, og vist illustrasjoner for mulig utforming. Spørsmål om detaljutforming vil bli avklart med Stavanger kommune gjennom byggeplanfasen for kollektivprosjektet.

Figur 40. Utforming av lysregulert x-kryss med planfri kryssing under vegen.

Figur 41.Skisse fra forprosjekt

Kryss ved Gamle Forusveien er planlagt som T-kryss men kun kollektivtrafikk får anledning til å svinge fra fv.44 Forusveien, inn mot fv. 314 Gamle Forusveien mot sør. Signalregulering med prioritering av kollektivtrafikk til/ fra Gamle Forusveien vil bli vurdert. For vanlig trafikk fra Gamle Forusveien blir det høyresving på fv.44 i retning Stavanger.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 40 av 103

Figur 42. Kryss fv. 44 – fv. 314. Reguleringsplanforslaget.

Kryss ved Midtbergmyrå er kun åpen for kollektivtrafikk. Krysset er tilpasset fremtidig bybane til Sola. Midtbergmyrå blir stengt for øvrig trafikk til/ fra fv. 44. Svingbevegelser for buss over sørgående kjørefelt på fv. 44 lysreguleres.

Figur 43. Kryss fv. 44 – Midtbergmyrå. Reguleringsplanforslaget.

Eksisterende kryss fv. 44 - Hans og Grete stien stenges for all trafikk. Det opparbeides ny adkomstvei parallelt med fv. 44 for trafikk fra Hans og Grete stien via Kari Trestakks vei og videre til Myklabergveien før påkjøring fv. 44.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 41 av 103

Figur 44. Stenging av kryss fv. 44 x Hans og Grete stien. Illustrasjonsplan.

Høyre av/på for Hans og Grete stien har blitt vurdert i planprosessen. Skal biler kjøre høyre på fv.44 i retning Sandnes, må en kjøre helt nord til rundkjøringen i Slettestrandveien for å kunne ta U-sving og kjøre sørover igjen. Dette vil både være upraktisk for beboerne og uheldig med tanke på at det allerede er mye trafikk i krysset fv.44/ fv.443. Ved å nettopp stenge dette krysset vil en kunne kjøre all adkomst ut via krysset fv. 44 x Myklabergveien. Dette vil fungere som høyre av/på, og bilister som skal til Sandnes må kjøre bare ca. 60 meter nord for å ta U-sving i rundkjøring for å komme seg sørover.

Viktige kryssområder skal markeres tydeligere enn de underordnede og kunne ses på god avstand for å lette orienteringen langs traséen. Virkemidler er utforming av f.eks. terreng, dekke eller beplantning. Dette gjelder rundkjøringen ved Gamle Forusveien, Løwenstrasse og krysset mot Forusbeen.

6.3.4 Sykkeltrafikk Det legges opp til sykkelfelt på hele strekningen langs fv. 44 og fv.443. Sykkelfeltet har en bredde på 1,8 meter fra planens start i Sandnes til rundkjøring fv. 44/ Slettestrandveien i Stavanger kommune. Siste strekning frem til rundkjøring ved Gausel stasjon er det lagt inn sykkelfelt med bredde 1,5 meter.

Stavanger kommune har hatt ønske om å prøve ut dansk løsning for sykkelfelt, med bredde 2,2 meter og lav kantstein mot kjøreveg. Da denne løsningen ikke er godkjent i de norske vegnormalene, samt at den er konflikfylt i forhold til trafikkreglene, er 2,2 meter brede sykkelfelt ikke regulert. Max bredde på 1,8 meter er derimot lagt inn der en har funnet plass i breddeprofilet.

Ramper til/fra undergangssystem ved Nådlandsberget og Gausel stasjon separeres for å skille syklende og gående. Separering også ved ramper opp/ned G/S-bru ved Midtbergmyrå, der en har funnet plass i bredden.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 42 av 103

I krysset fv. 44 Forusveien/ fv.443 Forusbeen prioriteres syklistene med egne filterfelt for høyresving utenom signalanlegg for biltrafikk i samtlige fire kvartaler. Elles er det tilrettelagt for at syklisters kryssing av hovedveg skal skje i egne system, enten over eller under hovedvegen.

Figuren viser utforming av filterfelt for høyresving for syklister.

6.3.5 Gangtrafikk Det legges opp til fortau langs hele strekningen. Ramper er separert for gående og syklende, der det er behov og plass. All kryssing av hovedveg vil skje i egne system, enten under eller over hovedvegen. Ny gang- og sykkelbru over fylkesveien nord for Hans og Grete stien erstatter dagens lysregulerte kryssing i plan. Kryssing i plan for gående og syklende har vært vurdert i krysset fv.44 Forusveien/ fv.350 Midtbergmyrå, men dette er ikke funnet tilrådelig både med hensyn til trafikksikkerhet og avvikling av busstrafikken. . Det er lagt opp til tre underganger langs traséen. Disse gir en trafikksikker kryssing av veien.. Bredden på undergangene i Nådlandsberget og Dykjelsletta er økt til 6,5 m for å få mer sikre og attraktive underganger. Spesielt for undergangen ved Nådlandsberget har dette vært viktig for å kompensere for bratt stigning. Gående vil ellers ha muligheten for å krysse bussveien ved holdeplassene på bussveien. De planfrie kryssingene vil også gi sikker skolevei for barn og ungdom til og fra skolene i området.

6.3.6 Vegetasjon I de 2 meter brede midtrabattene kan det plantes smale trær med søyleform busker eller busker. Trærne vil stå et felt av grus omkranset av smågatestein for å unngå gras helt inntil stammen. Det bør være jord i hele rabatten slik at trærne får utnyttet så mye som mulig i dette trange miljøet. Det bør da ikke anlegges drensledninger eller kabler i rabattene.

6.3.7 Møblerings – og grøntsone Fra G/S-brua i Midtbergmyrå og frem til Gamle Forusveien er det planlagt en 2,5 meter bred møbleringssone mellom sykkelfelt og fortau for å myke opp gatetverrsnittet mer i denne delen som er tiltenkt som nytt senterområde. Sonen kan brukes til beplantning, annet fast dekke, sykkelparkering og eventuell plassering av gatelys. Figur illustrerer tenkt møbleringssone med grønn rutenett.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 43 av 103

6.3.8 Kollektivtrafikk I dag benytter kollektivtrafikken felles kjørebane med øvrig trafikk. Alle bussholdeplasser er utført meg egne busslommer. Dette medfører at kollektivtrafikken blir hindret på samme måte som øvrig trafikk i rushtiden når trafikken er stor. Dette hindrer framkommeligheten i den perioden av døgnet hvor potensialet for reisende med kollektivtrafikk er størst.

For å kunne ta ut dette potensialet må kollektivtrafikken sikres en trasé mest mulig atskilt fra øvrig trafikk og størst mulig grad av prioritering av kryss. Planforslaget regulerer seperate kollektivfelt som er skilt fra øvrig trafikk. Kollektivtrafikken føres gjennom sentraløy i rundkjøringer ved at vanlig biltrafikk blir signalregulert i kryss og rundkjøringer.

Allerede bygd midstilt kollektivfelt med åpning i sentraløy for busser på Mariero, fv 44.

6.3.9 Holdeplasser Det legges opp til fire holdeplasser langs fv. 44 samt en bussholdeplass øst i Midtbergmyrå. Holdeplassene langs fv. 44 får følgende lokasjon:

1) Mellom Løwenstrasse og Midtbergmyrå, 2) Ved 2020 park 3) Rett nord for Gamle Forusveien 4) Ved Gausel stasjon

Alle holdeplasser langs fv. 44, utenom holdeplassen ved Gausel stasjon, har en lengde på 110 meter. Bredde på perronger varierer fra 3,0-4,0 meter. Holdeplassene er lagt med tanke på hvor folk beveger seg og der det er naturlige og tilrettelagte kryssinger. Alle holdeplasser, unntatt ved Gausel stasjon, har kryssing i plan der kryssingspunktet legges midt på holdeplassens lengde. Det blir opphøyd gangfelt over kjørebaner og vanlig kryssing over kollektivfelt. Ledelinjer, ledegjerde og busskur etableres.Unntaket er ved Gausel stsjon, der det legges opp til lysregulering av g/s-kryssing i hele vegprofilets bredde (både buss-, bil- og sykkelfelt).

Det foreligger en formingsveileder "Bussvei 2020" som viser grunnprinsippene for utforming av holdeplassene. Det er et generelt ønske om at holdeplassene innenfor de strekningene som er

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 44 av 103

definert som "Bussvei 2020". har et felles kjennetegn/"en rød tråd", sånn at passasjerene langs strekningen gjenkjenner holdeplassene som en "bussvei-holdeplass".

Holdeplassene er de viktigste punktene på bussveien. Det er her bussveien møter publikum, og det er her publikum venter – i all slags vær. Holdeplassene bør være så synlige som mulig. Det bidrar til at passasjerene finner den og bruker kollektivtilbudet, samtidig som det bidrar til at kjørende ser holdeplassen. Holdeplassene skal fremstå attraktive. Arkitektur og formgiving skal bidra til den gode reise og være gjennomgående for hele systemet. Høy estetisk kvalitet skal prioriteres på lik linje med sikkerhet, økonomi og tekniske kvaliteter. Bussvei 2020 skal integreres i bymiljøet og fremstå som moderne og fremtidsrettet med foranking av byområdetes identitet og egenart. Utforminga av selve plattformene og dens primære elementer skal være lik for alle stoppesteder slik at de reisende raskt kan gjenkjenne bussveiens stoppesteder og enkelt kunne orientere seg.

Holdeplassene skal plasseres tydelig i bylandskapet og gis nødvendig areal. Det skal videre legges stor vekt på stoppestedenes funksjonalitet med hensyn til omliggende områder:  Adkomstsone for gående og syklende  Kolletivforbindelse mellom bussvei og øvrig transporttilbud  Sykkelparkering  Venteplasser  Universell tilgjengelighet og utforming  Lysregulering over bussveien ved løsning av midtstilte kollektivfelt.

Illustrasjon av eksempel på holdeplass for midtstilt bussvei. (Vegdirektoratet 2014)

Bruk av materialbruk, tekstur etc. må vurderes opp mot og i forhold til byområdets egenart. Arkitekttoniske elementer skal støtte opp under ønsket bevegelsesmønster til de reisende. Planforslaget legger opp til en plattformlengde på 110 meter der dette er løselig. Det er da mulig å få plass til to og samtidig som en har g/s-kryssing mellom de to plattformene. Bussene er miljøvennlige, utformet med to ledd og

Superbuss/leddbuss som er på plass i Bergen.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 45 av 103

Det er planlagt egen busslomme for shuttlebuss/matebuss mellom Gausel stasjon og næringsomårdet på Forus.

For midtstilt bussvei foreslås to prinsipper: En hovedløsning og en sekundærløsning. Hovedløsningen baserer seg på den saksede holdeplassløsningen vi finner i det etablerte bussvei- profilet langs fv. 44 Hillevåg – Mariero, men med justering av sakseretning for gangfeltene og ser slik ut:

Illustrasjon av hovedprinsipp for sakset holdeplass-utforming med saksende gangfelt

Saksing av holdeplasser er foreslått av hensyn til framkommeligheten for bussen i kombinasjon med hensyn til trafikksikkerheten for gående. Denne løsningen gir kun ett krysningspunkt over både bussvei og kjørevei. I tillegg ledes kryssingen bak holdende busser. Kryssende fotgjengere vil med denne løsningen få grønn mann mens bussene står på holdeplass. Det er kun når det er ankommende buss mot holdeplassen at kryssende fotgjengere vil måtte vente for de kan krysse. Dette er gjort for å sikre bussene full fremkommelighet. Det er med andre ord et valg om at bussene prioriteres over kryssende fotgjengere.

I planforslaget legges det opp til regulering av 110 meter lange holdeplasser for å ha plass til 2 superbusser i lengden.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 46 av 103

6.3.10 Sideterreng I reguleringsplanen er lagt inn en gjennomgående eiendomsgrense på 1,0 m utenfor fortauene på begge sider av veien. Dette beltet vil bli benyttet til evt. støyskjermingstiltak, skilt, lysmaster, snøopplag etc. Der arealet til veiformål i gjeldende reguleringsplan er større enn nødvendig bredde for nytt tverrsnitt, er grensen for ny offentlig eiendomsgrense, der formålstjenlig, lagt i eksisterende grense for veiformål.

6.3.11 Byggegrenser Kommunale veier er planlagt med en byggegrense på 5,0 m fra regulert veikant. For fv. 44 reguleres byggegrenser der en har funnet dette nødvendig. Byggegrenser skal være min. 5,0 meter fra fortauskant, og eksisterende byggegrenser beholdes der disse ligger lenger fra vegen enn 5 meter. Ellers er det gjeldende reguleringsplaner, evt. veiloven, som gjelder. Byggegrensene som er lagt inn i denne reguleringsplanen, gjelder fremfor eldre reguleringsplaner. Noen byggeområder har på grunn av et bredere vegprofil fått skjerpede byggegrenser i forhold til tidligere status i reguleringsplan.

6.3.12 Konstruksjoner Det bygges ny undergang ved Dykjelbakken og ved Nådlandsberget. Eksisterende underganger rives. Samtlige underganger krysser på samme sted som eksisterende men bygges høyere og bredere. Fri høyde innvendig er min. 3,10 meter og innvendig bredde er 6,5 meter. Syklister og fotgjengere separeres. Begge underganger traktutformes i endene for å sikre bedre siktforhold. For undergangen ved Nådlandsberget har en ikke oppnådd kravene til stigning med tanke på universell utforming, verken på vest- eller østsiden av fv.44. Det har likevel vært viktig å beholde og optimalisere undergangen med tanke på skoleveg. Som avbøtende tiltak er det også tilrettelagt for bussholdeplass, men universell utformet g/s-kryssing i plan.

Figur 45. Undergang ved Nådlandsberget med tilhørende rampesystem.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 47 av 103

Figur 46. Undergang ved Gausel stasjon med tilhørende rampesystem.

I krysset fv. 44 Forusveien/ fv.443 Forusbeen bygges platebru/ undergang for å sikre en trafikksikker og effektiv kryssing for myke trafikanter i alle retninger. Prinsippet er at hele vegsystemet i krysset på tilførselsvegene bygges opp til ca to meter over dagens veg. Syklistene oppe i kryssområdet blir prioritert med egne filterfelt for høyresving utenom signalanlegg for biltrafikken. Fortau går gradvis nedover i terrenget til ca to meter under dagens veg. Konstruksjonen bygges opp med betongmur, og tilpasses terrengmessig nedover til undergangen med et trappesystem. Bruplaten mellom betongveggene utføres i plaststøpt, slakkarmert betong og er forbundet med skråstilte søyler i alle aksene. Dette gir en luftig og åpen undergang

Figur 47. X-krysset utformet som platebru/undergang for å sikre trygg kryssing for myke trafikanter.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 48 av 103

I et forprosjektet for konstruksjoner datert 08.08.2014 har en gått nærmere inn og sett på mulighetene for utforming av konstruksjonen og det ovale uteområdet nede i området «Bryggerplassen». Illustrasjoner som viser mulig opparbeidelse kan ses nedenfor. Hele dette undergangssystemet erstatter broløsningen som Statens vegvesen fremla for kommunene i tidligere planforslag våren 2012. Stavanger kommune kunne ikke akseptere tidligere forslag om broer i området, med tanke på kommunens planer om en bymessig utforming av området. Konstruksjonen som nå er foreslått, er omforendt mellom kommunene og Statens vegvesen. Det legges likevel til grunn at detaljene i utformingen i planlagt fremtidig byområde må avklares nærmere med Stavanger kommune, før utbygging skjer.

Illustrasjon fra forprosjektet Konstruksjoner.

Illustrasjon fra forprosjektet Konstruksjoner.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 49 av 103

Like nord for krysset fv. 44 Forusveien/ fv.350 Midtbergmyrå etableres det en ny G/S bru «Hans og Grete» over fv. 44 ved nordre del av boligområdet Hans og Grete stien. Konstruksjonen består av betongramper og en buebru i stål over fv. 44. Fri høyde under brua over kjørebaner er 5,5 meter. Fri høyde under brua over G/S-rampe er 3,1 m. Brukonstruksjonen ligger plassert både i Stavanger og Sandnes kommune. Plassering av G/s-brua er valgt for å tilstrebe en optimal løsning, både for G/S-trafikk fra sør som skal krysse fv.44 ved Midtbergmyrå og for g/s-trafikk i grøntdraget øst-vest.

Figur 48. G/S-bru sett fra nord mot sør

Kryssing i plan for gående og syklister ved Midtbergmyrå er vurdert, men ble forkastet da løsningen ikke er trafikksikkerhetsmessig forsvarlig. Plassering av broen har vært vurdert både sør og nord for den plasseringen som nå er vist. Plassering lenger sør har ikke vært aktuelt på grunn av stor konflikt med boliger, samt at en ikke oppnår kobling med planlagt grøntstruktur øst-vest i Stavanger kommune. Plassering lenger nord har ikke vært ønskelig, da det har vært et poeng å plassere broen nærmest mulig krysset fv.44/ fv.350. Plassering av broen som nå er vist, er et kompromiss mellom Statens vegvesen og kommunene Stavanger og Sandnes.

Figur 49 viser plassering av G/S-brua. Boligeiendommer i Sandnes kommune blir sterkt berørt av rampesystemet til brua på sørøstsidena fv.44, og bolighus på eiendom gnr/bnr 69/2464 må løses inn. Flytting av broen lenger nord er vurdert, men dette ville trolig medført like store konsekvenser for boligeiendommen 69/2464. En har derfor vurdert det som viktigst å få plassert broen lengst mulig sør, for å få en minst mulig omvei for gående og syklende som skal krysse fv.44 i dette området. Fremføringen av g/s-rampen vil også medføre vesentlige arealbeslag fra eiendommen 69/2463, men en unngår her riving av hus. Figur nedenfor viser hvordan rampen vil komme til å ligge i forhold til boligen på 69/2463.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 50 av 103

Figur 49. Plassering av G/S-bru.

Figur. Illustrasjon for tomt gnr./bnr. 69/2463.

6.3.13 Felles veger og private veger I Sandnes kommune er det i planforslaget regulert privat adkomst til eiendommene 69/317 og 69/318.

6.3.14 Byggeområder Boliger i Hans og Grete stien og Kari Trestakks vei i Sandnes Når det gjelder boligområdene på østsiden av Fv 44 (BFS1-BFS12) så må ny bebyggelse her tilpasses tilstøtende bebyggelse. Det foreslås derfor at gjeldende reguleringsbestemmelser i tilstøtende reguleringsplan , plan nr. 79124 Reguleringsplan for Nordre Lura – Stora Myklaberget, blir gjort gjeldende for disse.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 51 av 103

Område for bolig og tjenesteyting i Sandnes (BB/T1) Mellom kommunegrensen med Stavanger og Midtbergmyra er det i dag et område, som i gjeldende reguleringsplan er regulert til næring. Området er på ca. 24 daa og består av to private eiendommer (69/61 og 69/2340) samt en del av Statens vegvesens eiendom (69/2546). På den ene eiendommen (69/61) er det i dag et bolighus. Denne boligen har atkomst mot nord. Det er også en felles avkjørsel mot sør til Midtbergmyra. Deler av området brukes i dag til landbruk bl. a. som beite for hester. Eierne av området er interessert i å videreutvikle eiendommene. De har kommet med innspill om endret bruk av området til blandet utnyttelse med bolig/næring og opp til 300 % utnyttelse og 12 etasjer byggehøyde. Dette med tanke om å plassere et signalbygg i området.

I det foreliggende planforslaget foreslår vi i samråd med Sandnes kommune en endring av formål for området. Området er egnet til en relativt høy utnyttelse, om ikke så høy som grunneierne ønsker. Det er foreslått at området avsettes til bolig/tjenesteyting inkludert muligheter for kontor, bevertning, service og mindre kiosker. Utnyttelsgraden for dette utbyggingsområdet bygger på føringene som ligger i ny arealdel av kommuneplanen for Sandnes. Før utbygging i område BB/T1, skal det lages en samlet detaljreguleringsplan for eiendommene 69/61 og 69/2340. Innenfor formålet tjenesteyting kan det etableres kontor, bevertning, service og mindre kiosker. Bevertning, service og kiosker skal etableres i sokkeletasje. For boliger er minimum uteareal 30 m2. Det tillates ikke etablert bolig i sokkeletasje. Tillatt utnytting er 160% -250 % BRA. Bebyggelsen kan oppføres i 5 etasjer, dog min. 3 etasjer. Dette kan forsvares ved at området ligger sentralt plassert i forhold til planlagt sykkel og kollektivutbygging. Det er også forslag om stoppested på sørsiden av området. Det vil være krav om skolekapasitet før innflytting, og gjennom den nye gange og sykkelbroen over Fv 44 vil det være lagt til rette for sikker skolevei. Det stilles rekkefølgekrav om at området ikke kan bygges ut før tilgrensende vegprosjekt er ferdig utbygd. Tomten vil bli vurdert som midlertidig riggområde gjennom byggeplanfasen.

Det foreslås at det utarbeides en detaljreguleringsplan før området kan bygges ut. Dersom det skal vurderes om området kan tåle en høyere utnyttelse må det foreligge mer detaljerte skisser. Dette for å vise at dette lar seg gjennomføre med de krav som stilles bl.a. med hensyn til uteområde, sol/skygge, lek, støy parkering osv.

Byggeområde Bolig/tjenesteyting (BB/T1)

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 52 av 103

Område bolig, kontor og forretning i Stavanger (BB/F/K1) Feltet brukes midlertidig for rigg/anlegg i forbindelse med det aktuelle veiprosjektet. I forbindelse medd utbygging av felt BB/F/K1 er det intensjonen at bygningsmassen skal utformes med tanke på støyskjerming for småhusbebyggelsen på Nådlandsberget i bakkant.

I planforslaget er ny bebyggelse i samråd med Stavanger kommune foreslått langs Forusveien slik at den skjermer bakenforliggende arealer mot støy og forurensing. Gesimshøyden må være minst 2 etasjer over Forusveiens kjørebane for at bebyggelsen skal danne en effektiv støyskjerm. Den skal deles opp i mist tre bygningsvolumer med mellomliggende offentlige gangforbindelser og støysluser. Det tilrettelegges for en variert volumoppbygging i 2-7 etasjer med muligheter for kontor/service (evt. boder) i 1. etasje mot Forusveien. Hovedinnganger skal være orientert ut mot gangarealet langs Forusveien, men inngangspartiene skal i tillegg ha gjennomgang til sekundærinngang og stille side; felles uteareal, kvartalslekeplass, gangveisystem osv. Bebyggelsens sørøstfasade og hovedinnganger skal tilpasses fortauets kotehøyder i skråningen mot kryssets undergang (nederst ca. kote +9). I underetasjen ved krysset tilrettelegges for et forretningslokale med nærbutikk/kiosk (kote + 10) på maks 350 m2 BRA.Sistnevnte vil kunne bidra til å aktivisere plassen tilknyttet undergangen "Bryggerplassen". Fra Nådlandsbråtet (felles adkomstvei) skal innkjøring til parkeringsanlegg i underetasje planlegges.

Feltet skal ha varierte boligtyper og –størrelser tilpasset ulike familiestørrelser og boformer inkl. bofelleskap. 1/2 av boligene skal være minimum 55 m² BRA. Alle boligene skal være gjennomgående eller orientert mot stille side. De private uteoppholdsarealene skal orienteres mot vest. Boligene skal via trapperommene ha adkomst til begge sider. Tillatt utnytting er maks 110% BRA bolig ved 90% boligandel, og inntil 200 % BRA næring på 100% næringsformål. I bruksarealet BRA skal parkering og boder under bakkenivå (mindre enn 0,5 m over gjennomsnittlig planert terreng) ikke regnes med. Det kreves detaljregulering før byggesak.

En mulighetsstudie fra Stavanger kommune (illustrert i modellfoto under), viser et prinsipp med inngangspartier og trapperom orientert mot Forusveien (sørøst), og leiligheter med balkonger direkte mot vest. For å få mest mulig optimale sol- og lysforhold i leiligheter og på balkonger, er planløsningen vridd 45 grader i forhold til Forusveien slik at fasaden mot nordvest får økt fasadelengde med både vestvendte og nordvendte partier (i et slags VVV-mønster). Varierende høyder bidrar også til å løse opp den langstrakte strukturen. I sørøstfasaden mot Forusveien bør de varierte høydene bearbeides i form av vertikale og horisontale veggflater, og inngangspartier som kommer klart til uttrykk.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 53 av 103

Modellfoto av mulighetsstudie. Felt BB/F/K1 og felt BK/T1 sammenstilt. Sett fra sør rundkjøringen med undergang

Modellfoto av mulighetsstudie. Felt BB/F/K1 og felt BK/T1 sammenstilt. Sett fra nord; Nådlandsberget

Område for kontor og tjenesteyting i Stavanger (BK/T1) Planforslaget tilrettelegger for ny bebyggelse noe nærmere Forusbeen og kryss Forusveien/Forusbeen, enn det gjeldende regulering tillater. Felt BK/T1 tilrettelegger for maks 200% BRA. I bruksarealet BRA skal parkering og boder under bakkenivå (mindre enn 0,5 m over gjennomsnittlig planert terreng) ikke regnes med. Bebyggelsen skal ha varierte høyder fra 2-5 etasjer.

Mulighetsstudien til Stavanger kommune (illustrert over) tar utgangspunkt i at eksisterende bygg blir liggende og påbygges i vestre og østre ende, samt på framsiden mot Forusbeen. Påbyggene trappes noe ned for å sikre gode solforhold for felt BB/F/K1 og eksisterende bygg langs Nådlandsbråtet. På framsiden mot Forusbeen er det vist en ny foaje med to halv-sirkulære bygningsvolumer for møterom og lignende. Sistnevnte kan utformes slik at det bidrar til å gi Ivar- bygget en åpen, innbydende og urban karakter.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 54 av 103

6.3.15 Overvann og kommunaltekniske løsninger Ved kryss fv.44/ fv.350 Midtbergmyrå krysser overvannsledninger fra hovedkanalen på Forus veitraseen. I dette området ligger også den gamle hovedvannledningen til Stavanger Ø 900mm med sidegren til Sola Ø 600mm. Ventilkammer for vannledningene i krysningspunktet er regulert med eget formål i planen. IVAR ledningen vil komme i konflikt med ny G/S bru og ramper til denne som er planlagt nord for krysset.

Ved kryss fv. 44 Forusveien/ – fv.443 Forusbeen krysser hovedledninger for overvann og spillvann fra Forusområdet vegtraseen. Eksisterende overvannskulvert som går tvers gjennom vegkrysset må endres. For å klare krysning med ny undergang må tverrsnittet gjøre lavere og bredere enn dagens snitt. Bunnlinje på eksisterende kulvert kan beholdes.

Figur 50. VA-ledninger i kryss fv. 44 x Forusbeen.

Både ved undergang Dykjelbakken og undergang Nådlandsberget krysser eksisterende vann- og avløpsledninger traseen. Ledningene ligger under eksisterende kulvert og ved bygging av ny undergang må vannledning, spillvannsledning og overvannsledning legges om.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 55 av 103

6.4 Universell utforming Prinsippet om universell utforming er lagt til grunn i planleggingen. GS-ramper til ny GS-bru «Hans og Grete», samt ramper til undergang ved Gausel stasjon er planlagt med stigning 7 % ut fra krav om maksimal stigning utenfor sentrumsområder. Rampene til undergangen i krysset fv. 44 Forusveien/ fv.443 Forusbeen er planlagt med 5 % stigning da dette er definert å være innenfor fremtidig sentrumsområde.

Den vestre rampen til undergang ved Nådlandsberget har en stigning som overskrider krav til universell utforming. Eksisterende tilførselsvei i Nådlandsbråtet har en stigning på ca. 12 %, og en har etter flere alternative løsningsforslag valgt å ha samme stigningsforhold helt ned til undergangen. Kravene til universell utforming er heller ikke oppfylt for østre rampe til undergangen, på grunn av konflikt med kommunal veg Askildbeen i øst. Østre rampe er tilpasset med en stigning på ca. 11 %. En har vurdert andre løsninger for ramper, men har i samråd med Stavanger kommune valgt foreliggende løsning. Som avbøtende tiltak er det i samme område lagt til rette for universell utformet kryssing i plan over bussholdeplassen, med direkte tilkomst mot Askildbeen i øst. Samtidig har undergangen en bredde skiller gående og syklende, med optimaliserte frisiktsoner. En har vurdert å ta bort undergangen, men har ikke funnet dette aktuelt da den er viktig i forhold til grøntstrukstur og skolevei.

Ramper har en bredde på 5,5 meter med fortau på 2 meter og sykkelfelt på 3 meter, bortsett fra to av rampene til «Hans og Grete» g/s-bro. Det er også i undergangene og på «Hans og Grete broen» lagt opp til separering av syklister og fotgjengere. 3,25 meter er satt av på sykkeldelen (inkludert skulder). Bredden for fotgjengere er 2,75 meter (inkludert skulder). Utenfor sykkelarealet er det lagt til en rabatt på 0,5 meter. Total bredde på undergangene blir da 6,5 meter. I X-kryssundergangen fv. 44/fv. 443 er det lagt opp til prinsippet «shared space» for de myke trafikantene. Utformingen av denne undergangen vil bli opparbeidet med tanke både på lesbarhet for brukerne og lav fart for trafikk med gående og syklende. Syklister med høy fart skal i prinsippet bruke sykkelfeltene oppe langs fv.44/ fv.443.

6.5 Rekkefølgetiltak For Sandnes kommune skal utbygging innefor felt BB/T1 ikke skje før veganlegget omkring tomten, inkludert g/s bru "Hans og Grete" med rampesystem, er ferdig utbygd.

For Stavanger kommune skal utbygging innenfor felt BB/F/K1 og BK/T1 ikke skje før veganlegget omkring tomtene er ferdig bygd. Veganlegget inkluderer både kollektiv – og gang/-sykkeltiltak langs fv. 44, regulert trase Nådlandskroken/Nådlandsbråtet med fortau, samt undergangssystem "Bryggerplassen" med rampesystem.

6.6 Anleggsområder og rigg Det vil være behov for et midlertidig anleggsbelte langs begge sider av veganlegget. Beltet settes til 10 meter der dette er praktisk gjennomførbart uten å måtte rive ekstra bygninger.

Riggområder er regulert på fire ulike separerte områder i planen. Dette gjelder for hele eiendom gnr./bnr. 14/383 i Stavanger kommune samt for eiendommene gnr./bnr. 69/2340 og 69/61 og deler

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 56 av 103

av eiendommene 69/2464 og 69/92 i Sandnes kommune. Det vil legges inn rekkefølgekrav for bygging på riggtomtene.

6.6.1 Anleggsgjennomføring Det forutsettes at anlegget kan gjennomføres innenfor regulert areal inkl. midlertidig anleggsbelte. Trafikkavvikling i anleggsperioden vil bli utført innen regulert område uten tilleggsarealer for omkjøringsveier.

For krysset fv. 44 Forusveien x fv.443 Forusbeen er det mulig å etablere en rundkjøring på utsiden av vegsystemet og bruke dette som omkjøringsveg i anleggsperioden. Blå linjer på skissa angir omkjøringsvegen og mulighet for en fase 1 for bygging av selve platekonstruksjonen/undergangen. Røde linjer er støttemurer i forbindelse med konstruksjonen og må bygges i neste fase.

Figur 51. Prinsipp omkjøring fv. 44 x Forusbeen.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 57 av 103

7 KONSEKVENSUTREDNING

Figur 52. Illustrasjon av tenkt møbleringssone. Illustrasjon fra kommende kollektivtrasè i Jåttåvågen

7.1 Metode Konsekvensvurderingen er bygd opp med utgangspunkt i forskrift om konsekvensutredning fra januar 2015 og Statens vegvesens håndbok V712: Konsekvensanalyser. I følge HB V712 skal det legges vekt på beslutningsrelevante tema. Håndboken gir anbefalinger for hvilke konsekvenser som skal og bør vurderes. I tillegg angir den metode for utredninger. På grunn av tiltakets relativt begrensede omfang og metodiske begrensninger gjennomføres det ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av prissatte konsekvenser (nytte/kost). I konsekvensvurderingen gjøres en analyse av relevante ikke-prissatte konsekvenser. Prissatte konsekvenser har ikke vært tema i planprogrammet.

En har valgt å behandle de fire hovedtemaene i den samme rekkefølge som de er behandlet i planprogrammet. Hvert tema er behandlet for seg og oppsummert i en samletabell avslutningsvis. Hvert tema vurderes iht. et kriterieoppsett å ha stor, middels eller liten verdi. Videre beregnes tiltakets omfang, som deles inn i stort positivt, middels positivt, lite/intet, middels negativt og stort negativt. Sammen gir disse et uttrykk for betydningen av konsekvensene i en 9-delt skala fra meget stor negativ konsekvens (----) via ubetydelig/ingen konsekvens (0) til meget stor positiv konsekvens (++++).

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 58 av 103

1. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Verdi kan uttrykkes gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende og interesse/tema i det området tiltaket planlegges.

2. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av disse endringene.

3. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordelene og ulempene et definert tiltak vil medføre. Konsekvensen fastsettes ved å sammenholde opplysningene om berørte områders verdi med opplysninger om konsekvensens omfang.

Konsekvensvifte, Statens vegvesen, håndbok V712

7.2 Behov for konsekvensutredning Alle samferdselsprosjekter har større eller mindre virkninger for noe eller noen i omlandet rundt tiltaket. Konsekvenser av tiltaket i form av arealbeslag, støy og endret tilgjengelighet er for de fleste tema begrenset til en korridor - ofte kalt planområdet. Behov for konsekvensutredning reguleres av Plan og bygningsloven § 4 -2 og Forskrift om konsekvensutredning. Fra forskriftens vedlegg 1. Planer og tilltak som alltid skal konsekvensutredes: "17. Veier med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kroner."

Tiltaket innebærer en investeringskostnad på mer enn 500 millioner kroner og utløser krav til konsekvensutredning. Planarbeidet baseres på vedtatt planprogram for kommundelplan Bybane Stavanger – Sandnes.

7.2.1 0 – alternativet For å få frem virkningen av planen må de måles eller beskrives ut fra en referanse. Dagens situasjon er en slik situasjon og benevnes som 0-alternativet, altså dagens situasjon uten egne felt for kollektivtransporten. 0-alternaitvet er ikke forenelig med føringene i KVU for transportsystemet på Jæren, og er således ikke utredet nærmere her.

7.2.2 Vurderte alternativer Bybanekontoret utarbeidet en egen silingsrapport i forbindelse med spørsmål om lokalisering av bybanetraséer. Silingsrapporten tar stilling til hvilke alternativer som kan forlates og hvilke alternativer som det er nødvendig å arbeide videre med. Anbefalt trasé i silingsrapporten blir nå

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 59 av 103

regulert i planforslaget for bussvei langs fv.44 mellom Gausel stasjon og Hans og Grete stien. Denne traseén følger i hovedtrekk kommuneplan i Stavanger og Sandnes kommuner for trasé langs fv.44. Kollektivgate langs Midtbergmyrå og Grenseveien frem til Travbaneveien er ikke medtatt i kommunplanen, men ligger inne i bybaneutredningen.

I og med at traseen er avklart gjennom silingsrapporten til Bybanekontoret, er det her ikke gjort ytterligere utredninger.

7.3 HOVEDTEMA: Byutvikling

7.3.1 Areal – by og næringsutvikling

Beskrivelse av dagens situasjon Planområdet har, som det fremgår av kapittel 6, en sentral beliggenhet i det regionale bysystemet. Det ligger vest for Gandsfjorden, ca. 10 km fra Stavanger sentrum, 5 km nord for Sandnes sentrum, 8 km fra Sola sentrum og ca. 8 km fra Sola lufthavn.

Det er i dag 6 holdeplasser i nordgående retning og 5 holdeplasser i sørgående retning på strekningen Gausel stasjon – Løwenstrasse. Holdeplassene i sørgående retning i krysset Torvbeen/fv.44 fungerer i dag som kantstopp.

Bilde viser dagens standard på buss.-stopp langs fv. 44

Virkning av ny plan Plassering av holdeplasser er diskutert mellom kommuner og Statens vegvesen for å få den mest gunstige plasseringen. I overordnet planer legges det føringer for byutvikling basert på nærhet til holdeplasser. Det legges til rette for 5 holdeplasser.

 Fv.44 Forussletta, mellom Løwenstrasse og Midtbergmyrå  Fv.44 Forusveien, ved 2020 Park  Fv.44 Forusveien, like nord for Gamle Forusvei  Fv.44 Gauselveien, ved Gausel stasjon  Fv.350 Midtbergmyrå, like vest for fv.44 ved Forusholmen

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 60 av 103

Plassering av holdeplassene er gjort ut fra kundegrunnlag, fremtidig utbyggingspotensiale og tilgjengelighet. Holdeplasser langs fv. 44, utenom holdeplassen ved Gausel stasjon, har en lengde på 110 meter. Bredde på perronger varierer mellom 3 ,0 – 4,0 meter. Holdeplass ved Gausel stasjon og fv.350 midtbergmyrå har lengder på henholdsvis 70 og 74 meter, men bredden er på 3,5 meter. Holdeplassene vil kunne utløse mulighet for nye lokalsenter. Spesielt er holdeplassen ved 2020 park tiltenkt å ha en viktig funksjon i det nye byområdet på Forus. Planforslaget vil her kunne bli med på å gi en positiv innvirkning på byutvikling og fortetting av Forusområdet.

10-minuttersbyen "10-minuttersbyen" er et begrep som brukes som et bilde på et fler-funksjonelt nærmiljø med korte gangavstander og nærhet mellom boliger og ulike gjøremål. Det vil være en målsetting at man – primært som bosatt, sekundert som arbeidstaker – har tilgang til flest mulige funksjoner og tjenester innenfor 10 minutter med sykkel og med kollektivtransport (inkl. gangavstand). 10-minuttersbyen som tema er under utredning i forbindelse med flere pågående planarbeider.

Illustrasjon viser 10-minuttersbyen (kilde: KU Forus øst/Link Arkitektur København)

Konsekvenser for by og næringsutvikling

VERDI OMFANG

0-ALTERNATIV ALTERNATIV 1 = dagens situasjon = nytt planforslag

Stort kundegrunnlag Området har god kollektivdekning mtp arbeidsplasser på og kan nok i de fleste tilfeller Mer helhetlig bilde over plassering av Forus øst. Store håndtere det antall besøkende som holdeplasser. Holdeplassene, særlig områder som er området genererer. Holdeplassene holdeplassen som er plassert ved 2020 tilrettelagt for bygging. ligger litt spredt i forhold til Park er tiltenkt å ha en viktig funksjon i hverande og det er ikke noen i det nye byområdet på Forus. helhet. Mangler Målsetting om «sentrumsområde». "10-minuttersbyen"

Stort omfang Stor verdi Lite omfang

Konsekvens Liten positiv konsekvens (+) Stor positiv konsekvens (+++)

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 61 av 103

Virkning av ny plan – arealmessige konsekvenser Planforslaget vil føre til en del formålsendringer både for Sandnes og Stavanger kommune.

Sandnes kommune: o Gnr./Bnr. 69/2340 og 69/61 omreguleres fra kontor/ administrasjon/ serviceverksemd/ lettere industri til bolig/ tjenesteyting (B/T1). o I Sandnes kommune krever stenging av utkjørselen til fv. 44 fra Hans og Grete stien en del endringer fra gjeldende planer. Endringen omfatter ny adkomstvei og endring i boligformål og grøntarealer i dette området. o Ved Forus travbane medgår en del av travbaneområdet til nye veiformål. o I sør kobles planen mot gjeldende reguleringsplan i Sandnes kommune plan nr. 2006129. Mindre endringer i gjeldende plan i overgangssonen er utført i denne planen. o I vest kobles planen mot gjeldende reguleringsplan i Sandnes kommune plan nr. 2008117 som gjelder kollektivbru over E-39

Stavanger kommune: o Gnr./Bnr. 14/383 omreguleres fra industri (I) til bolig/ forretning/ kontor (BFK). o Gnr./Bnr. 14/609 omreguleres fra industri (I) til kontor/tjenesteyting (K/T).

Alle endringer i arealformål er foreslått i samråd med Stavanger og Sandnes kommuner. Elles vil tilstøtende arealer beholde samme formål i ny plan som i gamle planer

Planforslaget vil føre til at ca. 28650 m² av dagens næringsareal og ca. 9396 m² av dagens bolig/hage-areal omreguleres til annet formål. Inngrep på hver enkelt eiendom blir beskrevet i eget kapittel 7.6.3

7.3.2 Byform, byrom og gatebruk

Beskrivelse av dagens situasjon Eksisterende fv. 44 med tilstøtende sidearealer over Forussletta fremstår i dag som en lite tiltalende strekning med store asfaltflater og uryddig vegetasjon.

Virkning av ny plan Tverrsnittet for vegen, som er omtalt under kap 6.3, gir brede rabatter med beplantning som myker opp i bylandskapet. Utearealet til undergangen i x-krysset fv.44/fv.443 er planlagt med tanke på en attraktiv og bymessig utforming som henger sammen med tilgrensende planlagte arealer.

Beplantning i rabatter og skråninger vil kreve en del ekstra vedlikehold på strekningen, i forhold til i dag. Det samme gjelder for to nye kjørefelt og gs-ramper som må holdes rene for søppel, snø og grus. Øvrige elementer forutsettes utført på en måte som som krever minimalt vedlikehold. Opparbeidelsen i møbleringssone langs fortau og i X-kryssundergangen må avklares nærmere i en avtale mellom Statens vegvesen og Stavanger kommune.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 62 av 103

Veianlegget er planlagt i henhold til krav om universell utforming. Dette medfører at funksjonshemmede vil få forbedret tilgjengelighet langs hele anlegget. G/S ramper på nye underganger er planlagt med reduserte stigninger som gir akseptable forhold for rullestolbrukere.

Enkelte ramper i forbindelse med undergangen ved Nådlandsberget har en stigning som overskrider alle krav til universell utforming men blir likevel planlagt da tilførselsvei har samme stigning. Eksisterende undergang ved Gausel stasjon bygges ny med redusert stigning både på G/S ramper og selve undergangen.

Holdeplasser for buss vil bli utformet med nødvendige ledelinjer og varselindikatorer for svaksynte.

Konsekvenser for byform, byrom og gatebruk

VERDI OMFANG

0-ALTERNATIV ALTERNATIV 1 = dagens situasjon = nytt planforslag

Ny plan kan medføre endringer for Dagens område kan ikke Vanlige visuelle byform, byrom og gatebruk. Brede karakteriseres som spesielt ift kvaliteter. rabatter og møbleringssone som innbyr visuelle kvaliteteter. til en ny type bruksområder. Lite attraktive sideområder/arealer.

Ingen sentrumsområde. Evt. utvikling av lokale sentrumsomårder

Middels verdi Lite/intet omfang Stort positivt omfang

Konsekvens Ubetydelig (0) Stor positiv konsekvens (+++)

7.3.3 Bybilde, landskapsbilde og estetikk

Beskrivelse av dagens situasjon Tiltaket er lokalisert på Forus som er et flatt, lavtliggende landområde. Området er omkranset av små skogkleddekoller og lave høydedrag på opptil 70 m.o.h.

Planområdet ligger i områder med spredtbygd begyggelse til områder med mer tettbygde strøk. På Forussletta dominerer store næringsbygg både på vest – og østsida. En del småhusbebyggelse (boliger) er lokalisert i skråninger og høyder.

Illustrasjon viser Forus med omland med markering av høydedrag. (illustrasjon: Wingårhds/Google Earth)

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 63 av 103

Vest for Gauselvegen v/Dykjelsletta er det regulert vern av eksisterende vegetasjon langs vegen. Dette inngår også i Kommunedelplan for kulturminner 2010- 2025. Det skyldes imidlertid teknisk løsning for markering av verneområder. Vegetasjonen har en egenverdi, men ikke kulturhistorisk verdi. Verdien av beplantningen er mer et spørsmål om byforming, grøntdrag og nærmiljø. Dette beltet består av alminnelig beplantning.

Østlig del av vernet vegetasjon som planområdet berører . (Foto: SVV v/Krøger) Virkning av ny plan Planforslaget kommer såvidt i konflikt med østre del av vernet vegetasjonsbeltet i Dykjelbakken. Det vernet vegetajonsbeltet har i sin helhet ingen kulturhistorisk verdi.

Det er lagt stor vekt på estetikk og grøntanlegg ved utforming av planen. Planutformingen har her tatt utgangspunkt i planene om fortetting og transformasjon i området på Forus. Gangbru over fv. 44 ved Midtbergmyrå er tenkt som en inngangsportal til byområdet fra sør, med en luftig konstruksjon i form av en diagonal bue som går fra den ene siden av tverrsnittet til den andre. Denne konstruksjonen vil bli et landemerke på Forussletta.

Illustrasjon/skisse gangbru over fv. 44 Midtbergmyrå

Konstruksjonene er ellers lagt inn med tanke på å støtte opp om grønstruktur og skoleveier på tvers av fv.44. Undergangene skal også gjøres så attraktive som mulig ved bruk av god belysning og bevisst utformings av vegger og tak med eksempelvis preget mønster og farger.

Illustrasjon utforming undergang fv. 44/fv. 443.

Langs hele traseen etableres beplantning med trær i to parallelle rabatter for å bryte de store asfalterte flatene. Det legges opp til møbleringssoner mellom sykkelbane og fortau i det som er definert til nytt byområde. I denne sona, som defineres med en bredde på 2,5 meter, vil det bli

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 64 av 103

innslag av grønt. Elles forutsettes sideområdene beplantet som vist på en egen illustrasjonsplan for reguleringsplanen.

Konsekvenser for bybilde, landskapsbilde og estetikk

VERDI OMFANG

0-ALTERNATIV ALTERNATIV 1 = dagens situasjon = nytt planforslag

Gangbru kan medføre endring i Ingen god helhetsintrykk av Lite helhetlig område landskapsbilde og være tilpasset eksisterende situasjon. Lite med lite eller ingen sikt omgivelsense. Ny plan tilstreber helhet. tiltalende estestisk. til sjø/vann. Felles prisipper for materialbruk, farger, støyskjermer kan samle området og gi identiet. Lite/intet omfang Middels verdi Middels positivt omfang

Konsekvens Ubetydelig (0) Middels positiv konsekvens (++)

7.4 HOVEDTEMA: Miljø

7.4.1 Nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon

Beskrivelse av dagens situasjon Planområdet er i dag et område som er preget av store asfaltflater og næringsbygg langs og i nærheten av fylkevegen. Innslag av grøntområder finst ved Midtbergmyrå, Nådlandsberget og Gausel skogen. I dag må myke trafikanter krysse fv. 44 stortsett i plan, foruten underganger ved Nådlandsberget og Gausel stasjon. I Stavanger kommune er de viktigste grøntområdene etablert mellom fv. 44 og E 39 samt langs Gandsfjorden. En viktig gangveiforbindelse mellom disse områdene krysser fv. 44 ved Dykjelbakken.

Figur. Turveier og grøntarealer i Stavanger kommune fra kommuneplan 2011-2025.

Området ved Myklaberget er i følge miljøplan for Sandnes 2011-2025 et viktig grøntområde for undervisning i Sandnes kommune. Den delen av dette området som ligger i Stavanger kommune er i kommuneplanen for Stavanger 2011 – 2020 angitt som offentlig friområde. Det vil på sikt bli etablert en grønn korridor med turveier og G/S veier som forbinder Gandsfjorden og Hafrsfjord gjennom dette området. Deler av denne forbindelsen er etablert i dag og i Sola kommune er turveiforbindelse frem til Hafrsfjord nærmest komplett. Ny bussbru over E 39 er bygd og har med ny G/S vei på strekningen Travbaneveien – Vassbotnen. Denne reguleringsplanen viderefører g/s veien fra Travbaneveien til grøntområdet ved Myklaberget med kryssing av fv. 44 i ny G/S bru. Turvei gjennom grøntområdet er ikke med i planen men denne vil bli planlagt og etablert av Stavanger kommune.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 65 av 103

Figur 23. Grøntområder til undervisning i Sandnes kommune.

Virkning av ny plan Barn og unges forhold er av stor betydning i planforslaget. Trafikksikkerhet er avgjørende i et nærmiljø med mange brukergrupper, og i planforslaget er det lagt vekt på gode og tilrettelagte forhold med tanke på gang- og sykkelveger /fortau og krysninger av vegene i området.

Det foreslås fortau langs hele traseen og kryssing av fv. 44 vil skje ved underganger eller bru. Disse fanger opp viktige forbindelser til/fra skolene og boligområder. Underganger utformes med ekstra stor bredde for å øke trygghetsfølelsen . Barrierevirkingen av vegen blir dermed rdusert. Planen vil ikke gi inngrep i viktige områder knyttet til nærmiljø og friluftsliv.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 66 av 103

Ramper, gang- og sykkelveger og bussholdeplasser foreslås universelt utformet. Utforming av undergang i krysset fv. 44/fv. 443 legger opp til at det skal skapes rom for opplevelser og at brukerne selv skal kunne fylle området med aktivitet. Undergangen er i umiddelbar nærhet til bussvegen og holdeplasser.

Bedre fremkommelighet og tilgjengelighet for kollektivtrafikken vil ha positiv innvirkning for brukere av buss/bane. Myke trafikanter vil oppnå en sikrere ferdsel langs veien. Tiltaket fjerner ikke eksisterende oppholds – og lekearealer, men gir en bedre tilgjengelighet til disse via trafikksikre kryssningsmuligheter. Disse er løvrevet fra omgivelsene og med liten sosial kontroll og kan derfor også føles utrygge for noen.

Rampene i forbindelse med G/S- bru og undergangene separeres for gående og syklende.

Konsekvenser for nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon

VERDI OMFANG

0-ALTERNATIV ALTERNATIV 1 = dagens situasjon = nytt planforslag

Planforslaget tilrettelegger for et Dagens situasjon er ikke egnet for Område som er mindre bedre og tryggere uteområde for friluftsliv. Vegen framstår som en brukt til fysisk aktivitet myke trafikanter og vil i helhet virke barriere med opptil flere kryssinger i og samvær positivt både på rekreasjon og plan. nærmiljø.

Middels verdi Middels negativ omfang Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter som skoler og barnehager, fra boligområder

Middels positiv omfang

Konsekvens Middels negativ konsekvens (--) Middels positiv konsekvens (++)

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 67 av 103

7.4.2 Støy

Beskrivelse av dagens situasjon Terrenget langs denne delen av fylkesveien er variabelt. Boligene ved Løwenstrasse/Midtbergmyrå ligger i samme høyde som veien på vestsiden av fv 44. På østsiden ved Hans og Grete stien ligger boligene noe høyrere i terrenget enn veien.

Nord for krysset fv. 44/fv. 443 (Forusbeen) ligger boligene til dels høyt over veien. For de fleste boligene nord for Forusbeen kan det imidlertid være et positivt moment at uteplasser sannsynligvis vender i retning langs med eller bort fra veien (sør- eller vestvendt).

Det er etablert støyskjermer langs boligområdet i nordvest. Beregning viser at endel boliger , til tross for skjerming, ligger i nedre del av gul sone. Gul sone er definert som Lden over 55 dB.

Etablerte støyskjermer lengst nord i planen.

Virkning av ny plan Det er utført støyberegning for hele strekningen, og støytiltak skal etableres etter gjeldende regelverk. Det forventes en forbedret støysituasjon for flere av boligene langs veien. Det vil bli satt opp støyskjermer av glass, tre eller andre tilsvarende materialer. Glass-skjerm med høyde 2 meter vil bli satt opp nordvest langs krysset fv. 44 x fv. 443.

Elles er det foreslått bruk av treskjerm eller andre tilsvarende materiale langs rampe-system ved Hans og Grete- stien og på strekket (vestside) mellom rundkjøring ved Slettestrandveien til rundkjøring ned til Gausel stasjon. Høyder på skjerm vil variere fra 1,2 m til 3 meter.

Beregning er gjort for bebyggelsen ved/i Nådlandsberget både med og uten planlagt bebyggelse på områdene BB/F/K1 og BK/T1. Figur. Illustrasjon støyskjerm Beregningene viser at med planlagt.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 68 av 103

bygningsmasse som vil fungere som støytiltak av 82 vurderte bygg (81 boliger og 1 barnehage), har

32 et beregnet støynivå på over Lden 55 dB i 2,0 m beregningshøyde. I 4,0 m beregningshøyde er antallet 58. 16 bygg får fasadenivåer som overstiger LpAeq24h 60 dB. Dersom man forutsetter at Fv 44 er ferdigstilt før byggene, viser beregning at 20 boliger helt eller delvis blir berørt. Støynivå blir vesentlig høyere uten disse byggene, da boligene til en stor del blir liggende uskjermet. Samlet sett øker antall eiendommer med overskridelser til 42 i 2,0 m beregningshøyde og 66 i 4,0 m beregningshøyde. 26 bygg får fasadenivåer som overstiger LpAeq24h 60 dB.

For å tilfredsstille støykravene for boligene langs fv. 44 må det etableres støyskjermer lokalt og langs vegen for endel boliger. Fasadetiltak må også utredes for en del boliger.

Tabell 9a og 9b oppsummerer resultater etter beregninger og vurderinger på antatte hoveduteplasser og foran fasade. Tabellene gjelder hhv. med og uten planlagt bebyggelse langs Nådlandsberget. I de tilfellene der beregnet støynivå enten på uteplass eller fasade overskrider målsettingsnivået, er støynivået market med fet skrift. Følgende verdier er lagt til grunn for denne angivelsen:

1) Beregnet støy på antatt hoveduteplassområde overstiger Lden = 55 dB.

2) Beregnet støy på fasade overstiger LpAeq24h = 60 dB. Dersom én av eller begge disse verdiene overskrides i beregningene, anbefales det å planlegge for lokale befaringer og tiltaksvurderinger i byggefase.

Det er foretatt beregninger av utendørs støynivå i både 2,0 m og 4,0 m høyde over bakkenivå. Dette er for å belyse at støynivået kan variere avhengig av plassering og høyde på uteplass relativt lokalt terreng. Noen steder kan denne befinne seg utenfor 2. etasje, i skrånende terreng, e.l.

Det må i en senere fase avklares hvor hoveduteplass ligger, i samråd med beboer. Ut fra dette bestemmes nøyaktig beregningshøyde og det kan gjøres en endelig vurdering av resultater mot aktuelle grenseverdier.

Merk at det i noen tilfeller kan være beregnet med for lave hushøyder. Dette skyldes unøyaktigheter i kartunderlag og beregningsmodell. I de tilfeller der enten beregnet støynivå på uteplass eller fasade er 60 dBA eller høyere, bør det uansett legges opp til en sjekk av fasadenivåer sammen med støynivå på uteplass for å sikre at boligene vurderes på rett grunnlag.

Merk at det i noen tilfeller kan være et mindre avvik mellom rapporterte støynivåer i tabell 9a, og beregningsresultater i vedlegg 3 og 5. Dette skyldes måten resultatene blir presentert på. For uteplasser vil det kunne være noe avvik mellom sonegrensene i vedlegg og støynivå i de nøyaktige beregningspunktene. For fasader kan det hende at fasaden med høyest beregnet nivå ikke vises i vedlegg, men er tatt med som toppverdi i tabell 9a.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 69 av 103

RESULTATER – MED BYGNINGER LANGS NÅDLANDSBERGET

Resultatene i tabell 9a forutsetter at det oppføres bebyggelse mellom Fv 44 og Nådlandsberget iht. gjeldende planer.

Tabell 9a. Beregningsresultater – med bebyggelse langs Nådlandsberget

Støynivå uteplass Høyeste støynivå

Bygg nr. Gnr./bnr. Adresse Lden [dB] på fasade LpAeq24h 2,0 m 4,0 m [dB] 1 69/2099 Kari Trestakks vei 4 52 56 54 2 69/1487 Hans og Grete Stien 22 53 56 53 3 69/1523 Hans og Grete Stien 26 54 60 56 4 69/471 Hans og Grete Stien 24 51 55 58 5 69/318 Hans og Grete Stien 21 54 57 55 Hans og Grete Stien 23 6 69/317 55 59 56 A/B 7 69/267 Hans og Grete Stien 37 55 58 56 8 69/2183 Hans og Grete Stien 39 56 60 55 9 69/2461 Hans og Grete Stien 30 55 58 59 10 69/2462 Hans og Grete Stien 32 56 60 60 11 69/2463 Hans og Grete Stien 34 51 56 54 12 69/2465 Hans og Grete Stien 38 48 51 56 13 69/2470 Hans og Grete Stien 54 46 53 55 14 14/307 Nådlandskroken 10 51 52 54 15 14/99 Nådlandskroken 12 54 56 56 16 14/334 Nådlandskroken 14 55 56 56 17 14/46 Nådlandskroken 18 A/B 56 58 56 18 14/189 Nådlandskroken 20 51 54 52 19 14/343 Nådlandsbråtet 25 55 57 55 20 14/69 Nådlandsbråtet 21 50 52 53 21 14/344 Nådlandsbråtet 23 52 56 52 22 14/1586 Nådlandsbråtet 19 48 50 51 23 14/785 Nådlandsbråtet 7 50 51 51 24 14/786 Nådlandsbråtet 9 49 51 52 25 14/1167 Nådlandsberget 2 A/B 50 52 49 26 14/388 Nådlandsbråtet 5 57 61 55 27 14/88 Nådlandsberget 1 A/B 50 52 52 28 14/188 Nådlandsbråtet 3 56 59 57 29 14/418 Nådlandsbråtet 1 B 58 62 65 30 14/704 Nådlandsbråtet 1 65 66 * 31 14/819 Nådlandsberget 7 52 55 56

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 70 av 103

32 14/419 Nådlandsberget 9 59 61 60 33 14/780 Nådlandsberget 11 63 65 63 34 14/395 Nådlandsknausane 5 54 57 54 35 14/393 Nådlandsknausane 6 43 46 53 36 14/401 Nådlandsknausane 8 55 58 55 37 14/411 Nådlandsknausane 10 54 56 55 Nådlandsknausane 13 38 14/468 64 64 65 A/B Nådlandsknausane 15 39 14/467 62 62 64 A/B 40 14/415 Nådlandsknausane 12 54 56 54 Nådlandsknausane 17 41 14/402 60 60 60 A/B Nådlandsknausane 19 42 14/831 56 57 54 A/B 14/1649 ‐ Gauseltunet 16, 18, 20, 43 60 64 63 14/1654 22, 24, 26 44 14/962 Gauseltunet 11, 13, 15 50 55 50 45 14/963 Gauseltunet 3, 5, 7 49 52 51 46 14/961 Gauseltunet 6 52 54 55 47 14/1102 Dykjelsletta 3 55 62 59 48 14/80 Dykjelsletta 5 59 64 63 49 14/1448 Dykjelsletta 1 A/B 53 56 59 50 14/1723 Dykjelsletta 11 59 62 * 51 14/1724 Dykjelsletta 9 54 56 61 52 14/1722 Dykjelsletta 13 59 62 * 53 14/93 Dykjelsletta 7 55 57 * 54 14/1384 Dykjelsletta 17 A/B 56 59 * 55 14/1087 Dykjelsletta 12 A/B 52 55 54 56 14/1727 Dykjelsletta 14 A/B 54 56 * 57 14/217 Dykjelsletta 16 52 53 53 58 14/1703 Dykjelsletta 19 A/B 56 58 * 59 14/1395 Dykjelsletta 23 A/B 54 56 61 60 14/106 Dykjelsletta 25 54 59 66 61 14/1743 Dykjelsletta 22 54 56 * 62 14/94 Dykjelbakken 4 53 54 57 63 14/54 Dykjelsletta 26 54 56 56 64 14/1147 Dykjelsletta 34 54 58 57 65 14/1146 Dykjelsletta 32 53 58 56 66 14/76 Dykjelsletta 36 A/B 53 57 56 67 14/1152 Dykjelsletta 42 52 54 55

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 71 av 103

68 14/1155 Dykjelsletta 40 54 58 57 69 14/1164 Dykjelsletta 55 53 56 61 70 14/1165 Dykjelsletta 57 A/B 56 60 60 71 14/1166 Dykjelsletta 59 58 61 62 72 14/25 Dykjelsletta 58 51 54 56 73 14/91 Dykjelsletta 59 A/B 56 59 60 74 14/43 Dykjelsletta 61 56 58 58 Frøystadveien 32, 32B, 75 14/1031 32C, 36, 36B, 36C, 40, 57 60 63 40B, 40C 76 14/1085 Westergårdveien 50 58 60 58 Westergårdveien 32A, 32B, 32C, 36A, 36B, 77 14/1051 58 60 63 36C, 40A, 40B, 40C, 44A, 44B, 44C 78 14/1732 Sandholmveien 21 52 54 * 79 14/1731 Sandholmveien 19 53 54 * 80 11/107 Sandholmveien 15 51 52 52 81 14/98 Gauselveien 50 60 63 60 82 69/2483 Midtbergmyrå 6 54 55 58 *) Bygning mangler i kartunderlag og/eller er ikke ferdigstilt

RESULTATER ‐ UTEN BEBYGGELSE LANGS NÅDLANDSBERGET

I tabell 9b vises resultater for eiendommer ved Nådlandsberget dersom det ikke er bebyggelse mot Fv 44.

Tabell 9b. Beregningsresultater – uten bebyggelse langs Nådlandsberget

Støynivå uteplass Høyeste støynivå

Bygg nr. Gnr./bnr. Adresse Lden [dB] på fasade LpAeq24h 2,0 m 4,0 m [dB] 14 14/307 Nådlandskroken 10 54 55 56 15 14/99 Nådlandskroken 12 54 56 60 16 14/334 Nådlandskroken 14 56 57 60 17 14/46 Nådlandskroken 18 A/B 63 63 61 18 14/189 Nådlandskroken 20 59 62 62 19 14/343 Nådlandsbråtet 25 59 61 61 20 14/69 Nådlandsbråtet 21 61 62 62 21 14/344 Nådlandsbråtet 23 56 60 58 22 14/1586 Nådlandsbråtet 19 58 59 59 23 14/785 Nådlandsbråtet 7 61 62 61 24 14/786 Nådlandsbråtet 9 60 62 62

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 72 av 103

25 14/1167 Nådlandsberget 2 A/B 61 62 60 26 14/388 Nådlandsbråtet 5 60 64 61 27 14/88 Nådlandsberget 1 A/B 54 56 55 28 14/188 Nådlandsbråtet 3 58 61 59 29 14/418 Nådlandsbråtet 1 B 60 63 65 30 14/704 Nådlandsbråtet 1 65 66 * 31 14/819 Nådlandsberget 7 56 59 58 32 14/419 Nådlandsberget 9 61 62 61 33 14/780 Nådlandsberget 11 64 65 63 34 14/395 Nådlandsknausane 5 56 58 55 *) Bygning mangler i kartunderlag og/eller er ikke ferdigstilt

Tabell 9a viser beregningsresultater dersom man forutsetter at planlagte bygninger langs Nådlandsberget er ferdigstilt før åpning av ny Fv 44. Beregningene viser at av 82 vurderte bygg (81 boliger og 1 barnehage), har 32 et beregnet støynivå på over Lden 55 dB i 2,0 m beregningshøyde. I

4,0 m beregningshøyde er antallet 58. 16 bygg får fasadenivåer som overstiger LpAeq24h 60 dB.

Tabell 9b viser beregningsresultater dersom man forutsetter at Fv 44 er ferdigstilt før disse byggene. Tabell 9b viser 20 boliger som er helt eller delvis berørt. Som man kan se av tallene, er beregnet støynivå vesentlig høyere uten disse byggene, da boligene til en stor del blir liggende uskjermet. Samlet sett øker antall eiendommer med overskridelser til 42 i 2,0 m beregningshøyde og 66 i 4,0 m beregningshøyde. 26 bygg får fasadenivåer som overstiger LpAeq24h 60 dB.

Konsekvenser for støy

VERDI OMFANG

0-ALTERNATIV ALTERNATIV 1 = dagens situasjon = nytt planforslag

Gjennomførte støyberegninger viser at De omkringliggende boligområdene Støy er til stor beregnede støytiltak vil bidra med til i nord har i dag til dels stor sjenanse i mange dels vesentlige reduksjoner i støybeslastning, til tross for områder, spesielt i støyforholdene for tilgrensende etablerte støyskjermer. Et stort boligområder og der boligområder. folk ferdes utendørs. antal boliger liggen innenfor gul Støy fører til fysisk og støysone, dvs. at beregnet Lden er psykisk ubehag og kan over 55 dB. Enkelte boliger ligger i medføre sykdom. rød sone, altså Lden er bregnet til over 65 dB.

Middels negativ omfang Middels positivt omfang Middels verdi

Konsekvens Middels negativ konsekvens(--) Middels positiv konsekvens (++)

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 73 av 103

7.4.3 Kulturminner og kulturmiljø

Beskrivelse av dagens situasjon På Ulsberget er det registrert et automatisk fredet kulturminne i form av en bygdeborg fra eldre jernalder (Askeladden id65790). På det nærmeste er det bare 40 m mellom bygdeborgen og planområdet. Men det ligger et større næringsbygg mellom bygdeborgen og planforslaget. På Gausel er det registrert en nå fjernet gravrøys (id54259), der husene i Nådlandsknausene 19, 20 og 21 i dag er bygget.

Det finnes ingen informasjon som tilsier at det er noen spesielle arkeologiske spor innenfor planområdet. Planforslaget har lite eller ingen innvirkning på kulturminner og kulturmiljø.

Registrerte automatisk fredet kulturminner (Kilde: Askeladden) Krigsminnet ved Myklaberget (Foto: SVV v/Krøger)

Nyere tids kulturminner: Det er nylig oppdaget et krigsminne på østsiden av fv. 44 rett nord for grensen mellom Stavanger og Sandnes. Dette er ganske diffust. Det tydeligste elementet er en betongkonstruksjon, som kan ha vært et lager av en art. Fra denne konstruksjonen strekker to steinrekker seg mot sørvest. Steinrekkene, som kan være en gjenfylt løpegrav, ender ved en knause i terrenget. Denne knausen kan ha hatt funksjon som en stilling i terrenget. Ved foten av knausen er det et sterkt sammenrast fundament av naturstein. For øvrig er det noen rektangulære forhøyninger i det fuktige terrenget øst for knausen. Disse kan ha vært brukt til å parkere materiell eller kjøretøy på. Sannsynligvis har disse diffuse sporene hatt tilknytning til flyplassen ved Löwenstrasse. Men i dag er det helt løsrevet fra sin opprinnelige funksjon.

På vestsiden av fv. 44, rett ved kommunegrensa mellom Stavanger og Sandnes ligger et eldre tun med gårdshus og en driftsbygning fra ca. 1910-tallet.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 74 av 103

Plassering av de omtalte objektene viser på skissen nedenfor. Eldre gårdstun ligger på vestsiden av fv. 44, rett nord for krysset fv. 44/Løwenstrasse. Vis a vis for gårdstunet, i Stavanger kommune ligger krigsminnene i grøntdraget som kalles Myklaberget.

Kart med markering av de omtalte objektene. (Kile:Statens vegvesen v/Jens Flemming Krøger)

Virkning av ny plan I følge Askeladden (Norges offisielle fornminneregister) berører planen ikke direkte noen kjente automatisk fredete kulturminner.

Ved Ulsberget er planområdet bare 40 m fra fornminnet. Men mellom planforslaget og bygdeborgen er det et større næringsbygg. Planforslaget legger for øvrig bare opp til utvidelse av dagens veg og berører i liten grad de omliggende områdene. Gravfeltet på Gausel er i dag fjernet og det står hus på området. Helt i nord er planforslaget innskrenket slik at potensialet for konflikt med automatisk fredete kulturminner er minimalisert. Planforslaget har alt i alt liten eller ingen innvirkning på automatisk fredete kulturminner."

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 75 av 103

Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø

VERDI OMFANG

0-ALTERNATIV ALTERNATIV 1 = dagens situasjon = nytt planforslag

Automatisk fredede Det er ikke registrert automatisk Planforslaget har liten eller ingen kulturminner fredete kulturminner. innvirkning på automatisk fredete kulturminner.

Stor verdi Lite/intet omfang Lite/intet omfang

KONSEKVENS Ubetydelig Liten negativ

Kulturmiljø Det er ikke registert områder med kulturmiljø, men et eldre gårdstun Planforslaget vil fjerne hele tunet. på vestsiden av fv. 44 som ligger i Sandnes kommune har en viss miljøverdi og vurderes med liten

verneverdi. Stort negativ omfang Liten verdi Lite/intet omfang

KONSEKVENS Ubetydelig Liten negativ

Planforslaget vil komme i konflikt med Krigsminner Det er registrert krigsminne ved grøntdraget i Myklaberget. størstedelen av krigsminnet.

Stort negativt omfang Lite/intet omfang Liten verdi

KONSEKVENS Liten negativ

OPPSUMMERING – Ubetydelig (0) Liten negativ (-)

KONSEKVENS

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 76 av 103

Avbøtende tiltak For å ivareta forholdet til automatisk fredede kulturminner foreslås det innført reguleringsbestemmelse til planen i tråd med intensjonen i forslaget til planprogram. Det forelsås under §2 Felles Bestemmelser pkt. 2.3 Kulturminner : "Dersom det under anleggsarbeidet oppdages gjenstander eller andre spor som viser aktivitet eldre enn 1537, skal arbeidet stanses omgående og beskjed gis til Rogaland fylkeskommune, jf. kulturminneloven § 8 andre ledd."

Det må vurderes om det er nødvendig med grundigere dokumentering av kulturminner og krigsminner før utbygging.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 77 av 103

7.4.4 Naturmiljø

Beskrivelse av dagens situasjon Norsk rødliste for arter lages av Artdatabasen og er en oversikt over arter som står i fare for å dø ut i norsk natur. Det er ikke registrert noen artsobservasjoner som kommer innenfor veganlegget. Gauselskogen og Ulsberget/skogen grenser opp mot planområdet, men blir ikke berørt av denne utbyggingen. Gauselskogen er en rik edelsløvskog som er vernet og som har store botansike verdier og et rikt fugleliv. Området vurderes til å ha stor nasjonal verdi. Ulsberget derimot ligger noe bort fra planområdet men er en eikedominert blandingsskog som har lang kontinuitet og området gis lokal verdi og er en av svært få større eikeskogsområder i Stavanger kommune, hvilket gjør at område får en stor verdi innen kommunen. Det er begrenset naturmangfold innenfor planområdet. Det preges stort sett av veg og trafikkområder. Området ved Myklaberget er derimot et viktig grøntområde.

Virkning av ny plan Naturmangfoldslovens formål er å bevare natur og truede arter. Det forventes at planforslaget ikke medfører noen nye konsekvenser i forhold til dyrelivet i området. Gauselskogen grenser opp mot planområdet men er vurdert til å ikke komme i direkte konflikt med registrerte arter. Bylandskapet vil totalt sett oppleves som mer attraktivt å bevege seg langs, med større avstand til veg og med grønne rabatter.

Konsekvenser for naturmiljø

VERDI OMFANG

0-ALTERNATIV ALTERNATIV 1 = dagens situasjon = nytt planforslag

Områder av ordninær Gauselskogen er vernet med tanke Ny plan vurderes ikke å medføre betydning. på løvskogen. Gauselskogen ligger endringer. nærmere begyggelsen i vest enn

vegen i vest.

Lite/intet omfang Liten verdi Lite/intet omfang

Konsekvens Ubetydelig (0) Ubetydelig (0)

Avbøtende tiltak Utover støytiltak, som i seg selv er et forbedrende tiltak, kan ikke forslagsstiller se at det skal være nødvendig med avbøtende tiltak ift. naturreservatet eller andre naturområder.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 78 av 103

7.4.5 Klima, utslipp

Beskrivelse av dagens situasjon Stor trafikkmengde med til tider stillestående kø medfører betydelige utslipp av avgasser fra trafikken. I miljøplan for Sandnes kommune 2015-2030 er området angitt over nedre vurderingsterskel for NO2 etter NILU prosjekt AREALIS. Det er også gjennomført en klimaanalyse i forbindelse med plan 2480, Forus Øst i Stavanger kommune. Beregningsresultatene viser at det ikke vil være overskridelser med tett bebyggelse på en side av veg.

Virkning av ny plan Det er vanskelig å estimere nøyaktig hvor mye forurensing en vil få fra overflateavrenning fra den nye veien. Det er mulig å beregne samlet forurensing fra veg ut fra en gitt trafikkmengde, men om veistøv blir virvlet opp og avsatt i tilgrensende areal eller om veistøvet følger med overflateavrenningen henger blant annet sammen med totalmengden nedbør, nedbørintensitet m.m I Statens vegvesen sin rapport nr. 295 "Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging" er det gitt anbefalinger for hva som er rimelig å regne som utslippsmengde for ulike stoffer fra veg til vann. Tabellen nedenfor er hentet fra "Utlippsfaktorer fra veg til vann og jord i Norge UTB 2004/08" og viser beregnet avrenning fra en vei med en ÅDT på 15 000. Tallene er oppgitt i vekt/km/år.

Beregningene viser at avrenning fra vei til vann øker pr. bil når trafikkmengden øker. Dette har sammenheng med at bredden på veien normalt øker med økende trafikkmengde, og at andelen forurensing som følger veivannet dermed øker.

Planforslaget vil ikke generere mer trafikk men nedslagsfeltet for vannet vil bli større med tanke på større asfalterte flater. Overvannet vil bli mer utvannet og slippes ut i Gandsfjorden . Det foreligger per i dag ingen restriksjoner på utslipp til Gandsfjorden.

I forbindelse med plan 2480 Forus øst ble det gjennomført beregninger av utslipp fra vegtrafikk til luft. Dette dekker deler av plan 2299 i Stavanger kommune. Disse beregningsresultatene viser at det ikke vil være overskridelser med tett bebyggelse på en side av veg. Derimot kan det være en fordel å anlegge tett bebyggelse med næring eller forretning langs veg forutsatt renhold av veg for å samle de groveste partiklene. Stavanger kommune foreslår boligbebyggelse på vestsiden.

Luftforurensing  Stor trafikkbelastning medfører at området langs fv. 44 har en luftforurensing som ligger over nedre vurderingsterskel i henhold til NILU Arealis forurensing. Støy:  Det er også betydelig veitrafikkstøy som er utredet i egen støyrapport datert 30.1.2015 Rapporten viser at store deler av planområdet vil ligge i rød sone. Tiltak settes inn i form av støyskjermer og fasadeendringer.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 79 av 103

Tiltakene i planen er miljø- og kollektivtiltak som ikke fører til økt trafikk eller økt fremkommelighet for ordinær veitrafikk. Planen legger ellers ikke opp til endring i utslipp av CO2 og NOx, Målet med planforslaget er heller å legge opp til at en større andel av reisene i planområdet skal foregå med miljøvennlige transportformer som buss, sykkel og gange. Dette målet søkes oppfylt ved å legge til rette for attraktive og effektive løsninger for avvikling av miljøvennlig transport.

Det er ikke gjort spesielle tilpassinger i planen til forventede nye klimatiske forhold, som økt havnivå, rasfare, flomfare m.m. I følge rapport "Forslag til overordnet VA-plan" som er utarbeidet i forbindelse med plan "Deler av Forus øst" er OV-systemet på Forus allerede overbelastet i enkelte områder.

Avbøtende tiltak Tilpassinger vil bli gjort i et overordnet system. I henhold til risiko- og sårbarhetsanalysen er det lite sannsynlig at det i planområdet vil skje hendelser som følge av nye klimatiske forhold og hvis slike hendelser skulle skje, vil konsekvensen ikke være kritisk eller farlig.

Konsekvenser for klima,utslipp

VERDI OMFANG

0-ALTERNATIV ALTERNATIV 1 = dagens situasjon = nytt planforslag

Stor trafikkmengde ÅDT på opptil 20 000 medfører Ny plan vil ikke generer mer trafikk medfører betydelige betydelige utslipp. men nedslagsfeltet for vannet blir utslipp større grunnet større asfalterte flater. Middels negativt omfang

Stor verdi Middels negativt omfang

Konsekvens Middels negativ konsekvens (--) Middels negativ konsekvens (---)

7.5 HOVEDTEMA: Trafikk, sikkerhet og risiko

7.5.1 Trafikal konsekvenser, trafikksikkerhet

Beskrivelse av dagens situasjon Dagens fv. 44 på strekningen Gausel stasjon – Hans og Grete stien er utformet som en tofeltsveg med god standard og gul midtstripe. Det er bygget tosidig sykkelfelt på 1,5 meter fra krysset fv. 44/Forusbeen til plangrensa i nord. Kryssinger for myke trafikanter skjer i plan ved oppmerkede fotgjengeroverganger i tillegg til underganger ved Nådlandsberget og Gausel stasjon. Nord for Løwenstrasse er det en signalregulert fotgjengerkryssing. De største kryssene er utbygd med rundkjøringer. Ellers er det brukt T-kryss for større veger, i tillegg til at en del eiendommer og virksomheter har avkjørsler direkte til fv. 44.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 80 av 103

Trafikktall for veisystemene registrert 2013/2014 (kilde: NVDB):  Fv. 44 Gausel stasjon – Gamle Forusveien ÅDT2 13300  Fv. 44 Gamle Forusvei – Løwenstrasse ÅDT 11700  Fv. 443 Forusbeen vest ÅDT 10600  Fv. 443 Forusbeen øst ÅDT 6500  Fv 314 Gamle Forusveien ÅDT 3200  Midtbergmyrå ÅDT 2000  Grenseveien ÅDT 3600

Figur.25. ÅDT 2013/2014

Det vil bli trafikkvekst i området, spesielt på grunn av omregulering i deler av Forus øst. Ny trafikk i byene skal i henhold til Nasjonal transportplan (NTP) skje som økning i kollektivtrafikk, gangtrafikk og sykkeltrafikk. Hvordan trafikken oppstår og i hvilken størrelsesgrad avhenger av arealbruken i området og forholdstallet mellom bolig og næring.

I rushtiden morgen og ettermiddag er det betydelig kødannelse på hele strekningen av fv. 44. Fartsgrense på strekningen varierer mellom 50 km/t og 60 km/t. Fv. 44 er hovedaksen for kollektivtransport med buss mellom Stavanger og Sandnes til/fra næringsområdene på Forus. De fleste bussene går gjennomgående på fv. 44, men enkelte ruter forsyner Forusområdet via Forusbeen. I dag er ÅDT for kollektivtrafikken på fv. 350 Midtbergmyrå 600 kjt/døgnet.

2 ÅDT: Årsdøgntrafikk. Dvs antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 81 av 103

Virkning av ny plan Reguleringsplanen legger til rette for følgende hovedelementer:  Gjennomgående, midtstilt, tovegs kjøretrase for busser/kollektivtrafikk. Dette medfører utvidelse fra dagens 12-14 meter bredde til 34,6, meter bredde, og 38,6 meter ved holdeplass  Gjennomgående fortau/gs-veg langs begge sider av fv. 44 og fv. 443 Forusbeen  En ny undergang ved kryssningspunktet fv. 44/fv. 443 og oppgradering av to eksisterende underganger hhv ved Nådlandsberget og Gausel stasjon. Det vurderes at alle underganger dekker store boligområder, og fanger opp viktige turvegforbindelser og grøntdrag. I tillegg er det lagt til rette for en bru med sykkelveg m/fortau over fv. 44 i kommunegrensen Sandnes/Stavanger.

Tiltaket anses primært som et kollektivfremmende tiltak, og for å gi bedrede forhold for myke trafikanter. Det vurderes at faren for møteulykker reduseres som følge av at det etableres gjennomgående rabatter i hele anlegget. Dette betyr at vanlig kjøretrafikk ikke kan møtes fysisk lenger. Med en total oppgradering og helhetlig planlegging vil trafikksikkerheten øke for hele strekningen i forhold til dagens tilstand. Tiltak som avkjørselsaneringer, bedre forhold for myke trafikanter, ryddigere trafikkbilde og egne kollektivfelt gir erfaringsmessig en positiv effekt på trafikksikkerheten.

Konsekvenser for busstrafikk

VERDI OMFANG

0-ALTERNATIV ALTERNATIV 1 = dagens situasjon = nytt planforslag

Regionalt og nasjonalt Dagens situasjon gir ikke grunnlag Ny plansituasjon medfører ikke er det en målsetting for særlig økt passasjergrunnlag for vesentlig økt passasjergrunnlag, men om å øke bussene. legger til rette for et bedre busstilbud kollektivandelen. Dette som gir vesentlig bedre framkommelighet pga egne kollektivfelt skal hels skje på Dagens situasjon viser ingen for bussene i begge kjøreretninger. bekostning av prioriteringer for kollektivtrafikken. bilandelen.

Lang reisetid reduserer antal passasjerer.

Køkjøring gir økt utslipp av Stor verdi svevestøv.

Middels positivt omfang Middels negativt omfang

Konsekvens Middels negativ konsekvens (--) Middels positiv konsekvens (++)

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 82 av 103

Konsekvenser for gående og syklende

VERDI OMFANG

0-ALTERNATIV ALTERNATIV 1 = dagens situasjon = nytt planforslag

Lokalt, regionalt og Dagens situasjon gir ikke grunnlag Ny plansituasjon kan medføre at det nasjonalt er det en for særlig økning av gående og blir mer attraktivt å gå/sykle. målsetting om å øke syklende. Separering av gående og syklende og andelen av gående og planfrie kryssinger gir økt sikkerhet. syklende. Helhetlig og sammenhengende sykkeltraseer. Sykkelfelt ligger adskilt

fra bussene.

Stor verdi Lite/ intet omfang Stor positivt omfang

Konsekvens Ubetydelig Stor positiv konsekvens (+++)

Avbøtende tiltak Det anses ikke som nødvendig med avbøtende tiltak for transportbehov og trafikale virkninger. Gjennomføringen av tiltaket vil i seg selv være et avbøtende tiltak sammenliknet med dagens situasjon.

7.5.2 Risiko – og sårbarhetsanalyse (ROS) Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse som følger som vedlegg til planen. ROS-analysen påpeker at spesielle forhold som gjør seg gjeldende langs veitraseen er dårlige grunnforhold ved Forusbeen og langs Grenseveien, store VA ledninger på langs og tvers av anlegget, nærhet til jernbane og spesielle trafikkløsninger som ikke er standardisert i vegnormalene. Det er vurdert 22 uønskede hendelser. Av mulige uønskede hendelser i driftsfasen er det ustabile grunnforhold og hendelser /ulykker på vei eller jernbane som gir størst risiko. Reguleringsplanen angir nødvendige tiltak for de fleste alvorlige uønskede hendelser som er vurdert i rapporten.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 83 av 103

7.6 Oppsummering av konsekvenser

TEMA/DELTEMA KONSEKVENS 0‐ALTERNATIV ALTERNATIV 1 = dagens situasjon = nytt planforslag

Areal – by og næringsutvikling Liten positiv (+) Stor positiv (+++ )

Byform, byrom og gatebruk Ubetydelig (0) Stor positiv (+++ )

Bybilde, landskapsbilde og estetikk Ubetydelig (0) Middels positiv (++ )

Nærmiljø, frilufstliv og rekreasjon Middels negativ (‐‐) Middels positiv (++)

Støy Middels negativ (‐‐) Middels positiv (++)

Kulturminner og kulturmiljø Ubetydelig (0) Liten negativ (‐)

Naturmiljø Ubetydelig (0) Ubetydelig (0)

Busstrafikk Middels negativ (‐‐) Middels positiv (++)

Gående og syklende Ubetydelig (0) Stor positiv konsekvens (+++ )

Som tabellen viser vil planforslaget, sammenlignet med dagens situasjon, ha en positiv konsekvens på nesten samtlige temaer som har blitt vurdert. Ved å gjennomføre avbøtande tiltak som er nevnt for kulturminner og kulturmiljø vil også konsekvensen her bli mindre negativ.

.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 84 av 103

7.7 HOVEDTEMA: Økonomi

7.7.1 Økonomi; investering, drift og inntekter

Reguleringsplanen ble første gang oversendt kommunene våren 2012. For dette planforslaget ble kostnadene for prosjektet i år 2011 beregnet til å ligge mellom 320 og 391 millioner kroner. Etter en gjennomgang av planene med Stavanger og Sandnes kommuner, ble det utover i år 2013 klart at planen måtte vesentlig bearbeides. Hovedårsaken til dette var krav fra Stavanger kommune om å tilpasse vegplanen kommunale planer for en byutvikling i Forus Øst.

Høsten 2014 forelå et grunnlag for å gjøre en ny kostnadsvurdering av vegprosjektet. Gjennom anslag i oktober 2014 ble prosjektet kostnadsberegnet til å ligge mellom 563 mill. kroner – 688 mill. kroner. Økningen i kostnader fra 2011 kan tilskrives flere forhold. Hovedårsaken knyttes til vesentlig dyrere konstruksjoner, samt høyere kostnader med grunnerverv. Endrede momsregler fra 01.01.2012 utgjør også vesentlige utslag på kostnadsutviklingen.

Fremdriftsmessig er det forventet en vedtatt reguleringsplan i løpet av 2015. Byggeplanprosess og grunnerverv forventes oppstart av rundt årsskiftet 2015/ 2016 med avslutning våren 2017. Slik det nå ser ut vil oppstart av byggearbeidet kunne forventes høsten 2017, og ferdigstillelse av hele kollektivprosjektet i 2019.

Prosjektet finansieres hovedsakelig gjennom bompengepakken på Nord-Jæren.

7.8 Tilleggstema – Adkomstforhold og grunnerverv Kryss fv. 44 x Hans og Grete stien stenges for all trafikk. Ny adkomst for Hans og Grete stien legges parallelt med fv. 44 og kobles på eksisterende Kari Trestakksvei. Omlagt adkomstveg for Hans og Grete stien angis med oransje farge.

Figur 54. Ny adkomst angitt med oransje farge.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 85 av 103

Eksisterende adkomst til Nådlandskroken fra fv. 44 stenges for alle trafikk. Nådlandsbråtet og Nådlandskroken kobles sammen og får en felles adkomstveg med utkjøring/avkjøring via rundkjøring Forusbeen x Bjødnabeen. Adkomstveg angitt med oransje farge.

Figur 55. Gjennomgående adkomstveg for boliger ved Nådlandsbråtet angitt med oransje farge.

Adkomst til eiendommene gnr./bnr. 13/200 og 13/201 nordøst for krysset fv.44/fv. 443 stenges i planen på grunn av rampe til nytt undergangssystem. Det reguleres inn ny adkomst til disse eiendommene via eksisterende rundkjøring i Forusbeen. Etablering av ny adkomst vil kreve inngrep på flere eiendommer og lagerbygning/hall må rives.

Figur 56. Avkjørsel som stenges ved eiendommene gnr./bnr. 13/200 og 13/201.

Den eksisterende adkomstvegen Dykjelsletta vil, på to strekk, få mindre omlegginger. Dette grunnet stigning og lengde på rampe som skal tilfredsstille universell utforming samt behov for gangkobling mot trappesystemet. Dykjelsletta i nord flyttes en meter inn fra dagens vegkant. Oransje farge viser omleggingene.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 86 av 103

Figur 57. Omlegging adkomstveg Dykjelsletta angitt ved oransje farge.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 87 av 103

Planområdet i Sandnes kommune utgjør ca. 47 da inkludert områder regulert til boliger og forretning næring.

Eiendommen 69/2340 må avstå 1836 m² til veiformål og grøntareal mens ca. 11000 m² Eiendom 69/400 og 69/2802 reguleres til formålet bolig/forretning/kontor Eiendom gnr./bnr. 69/400 må avstå 157 m² (BFK). Eiendommen får ny felles adkomst til til gs-veg/fortausløsning. Midtbergmyrå med eiendommen 69/61. Midlertidig anleggsområde omfatter 110 m². Deler av eiendommen som reguleres til bolig/forretning/kontor har også et belte på 10 Boligene på eiendommene 69/ 2464, 69/102 meter regulert til anlegg og riggområde. og 69/92 må rives og eiendommene innløses. Eiendommen 69/2340 er i dag ubebygd mark.

Eiendom 69/61 må avstå ca. 3628 m² til veiformål og grønt. Innenfor dette området ligger også et ventilkammer til IVAR som er regulert til eget formål. Restarealet på 4070m² reguleres til bolig – tjenesteyting (B/T1) Eiendommen består i dag av bolighus med hage og noe ubebygd mark.

Bolighus eiendom 69/2464

Bolighus på eiendommen 69/61

Bolighuset har i dag direkte adkomst til fv.44 i Stavanger kommune. Avkjørselen stenges i Bolighus eiendom 69/92 planen og ny adkomst til Midtbergmyrå etableres for hele eiendommen.

Eiendom 69/2802 må avstå 132 m² til veiformål/fortau. 71 m² erverves til midlertidig anleggsområde. Eiendommen mister 4 parkeringsplasser og støyskjerm får delvis ny plassering mellom garasje og fortausareal.

Bolighus eiendom 69/102

ViaNova Stavanger AS

Postadresse: Besøksadresse: E-post: [email protected] Side 88 av 103 Postboks 1029 Hillevåg Auglendsmyrå 13 Internett: www.vianovastavanger.no 4095 Stavanger 4016 Stavanger Foretaksregisteret: 881352842 MVA Telefon: 51906220

Permanent erverv til veiformål på eiendom 59/1523 er 183 m² hageareal. Redskapsskur som står i hagen må rives.

Eiendom 59/1523 blir berørt av veganlegget.

Boligeiendommen 69/102 Bolighus på eiendommen rives og 319m² medgår til vei /grøntareal. I tillegg er det regulert et 5 meter bredt anleggsbelte som utgjør 130 m². Restarealet på 305 m² er regulert til bolig. Permanent erverv på eiendom 69/1523 er 183 m². Midlertidig anleggsbelte utgjør 97 m².

Eiendommen 69/92 Bolighus på eiendommen rives. Til veianlegget medgår 481 m². 294 m² reguleres til anleggsbelte. Restarealet på 875 m² er regulert til bolig.

Eiendom 69/2464 har et areal på 600m². Bolighus rives og 471 m² medgår til gs- ramper. Midlertidig anleggsbelte utgjør 42 m2.

Figur 58. Regulering boligtomter langs ny adkomstvei Permanent erverv til veiformål på ved Hans og Grete stien eiendommen 69/2462 er 222 m² hageareal.. Permanent erverv på eiendommen 69/2461 er 266 m² hageareal og permanent erverv på eiendommen 69/2463 er 274 m² hageareal. I tillegg er det regulert et midlertidig anleggsbelte med bredde 5 m over eiendommene 69/2461, 69/2462 og 69/2463.

Eiendom 69/267 får et permanent erverv på 15 m² og et midlertidig erverv - anleggsbelte på 107 m².

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 89 av 103

Eiendom 69/2183 får et midlertidig erverv - anleggsbelte på 73 m².

Reguleringsplanen i Stavanger kommune dekker 166 da.

Eiendom 13/300 Av travbaneområdet 14/50 medgår 4407 m² til vei og grøntareal. Tre luftegårder og to Eiendom 13/230 får et permanent erverv på hestestaller rives. 3732 m². I tillegg er det regulert et midlertidig anleggsbelte på 10 m langs eiendommen. Arealet består delvis av grøntområde /skog mens resterende del av tomten er under opparbeidelse med formål Kontor/industri. Området som reguleres til grønstruktur er regulert til tilsvarende formål eller veiformål i gjeldende reguleringsplan.

Eiendommen 13/15 må avstå 2126 m² til veianlegget. Et eldre bolighus og et uthus på eiendommen må rives. Det er også lagt inn et midlertidig anleggsområde på 1125 m². Avkjørsel til fv. 44 stenges. Eiendom 13/230

Eiendom 13/175 får et permanent erverv på 1318 m². I tillegg er det regulert et midlertidig anleggsbelte på 10 m langs eiendommen. Arealet som permanent erverves er regulert til veiformål også i gjeldende reguleringsplan. Området er under klargjøring for næring /industri Bolighus (gult hus) og uthus (rødt) på eiendommen 13/15.

Eiendommen 13/300 får et permanent erverv på 406 m². Arealet består av parkeringsplass og grøntbelte. I tillegg til permanent erverv er det regulert et midlertidig anleggsbelte på 10 m langs eiendommen.

Eiendom 13/175

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 90 av 103

Eiendom 13/101 har et areal på 1205 m². Eiendom 13/298 får et permanent erverv på Eksisterende hus på tomta rives og 625 m² 265 m². Ervervet areal reguleres til fortau og erverves til veganlegg. Restområde utenfor annen veggrunn grøntanlegg. På regulert grøntområde reguleres til midlertidig eiendommen reguleres også et midlertidig anleggsområde med reguleringsformålet anleggsbelte på 10 m. Arealet som permanent kontor/industri fra gjeldende reguleringsplan. erverves består i dag av grøntområde og parkeringsplasser. Midlertidig anleggsbelte ligger over eksisterende parkering – og uteområde.

Eiendom 13/298, grunnerverv illustrasjon.

Bolighus på eiendom 13/101, og regulering

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 91 av 103

Eiendom 13/297 får et permanent erverv på Eiendom 13/146 får et permanent erverv på 183m² Ervervet areal reguleres til fortau og 320m². Ervervet areal reguleres til fortau og annen veggrunn grøntanlegg. På annen veggrunn grøntanlegg. På eiendommen reguleres også et midlertidig eiendommen reguleres også et midlertidig anleggsbelte på 10 meter. Arealet som anleggsbelte på 10 meter. Permanent erverv permanent erverves er i dag i hovedsak berører mesteparten grøntarealet mot veg. grøntareal mot vei. Midlertidig anleggsbeltet Midlertidig anleggsbelte ligger over deler av ligger i hovedsak over eksisterende parkeringsområdet. parkeringsplasser.

Eiendom 13/146, grunnerverv illustrasjon. Eiendom 13/297, grunnerverv illustrasjon.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 92 av 103

Eiendom 13/198 (Shell) får et permanent erverv på 1408 m². Ervervet areal medgår til G/S ramper og annet veiformål. På eiendommen reguleres også et midlertidig anleggsbelte på 10 meter. Områder som erverves består i dag av grøntrabatt og parkering/oppstillingsplasser. Midlertidig anleggsbelte ligger på området for parkering/oppstillingsplass. Restarealet er regulert til Bensinstasjon/serviceanlegg.

Illustrasjonsplan - eiendom gnr./bnr. 13/198.

Det blir lagt opp til høyre av fra fv. 443 inn til eiendommen. Høyre på fv. 443 vil ikke være mulig slik som reguleringsplanforslaget foreligger. Dersom en skal tillate høyre på fv.443, må bensinstasjonen bygges om (snus) og pumpeanlegg flyttes. Alternativ veg ut bakveien til Bjødnabeen er regulert for å sikre tilkomst til Shell-tomten.

Slik som planforslaget foreligger vil gass og drivstofftanker komme i konflikt med G/S ramper og anlegget må flyttes.

ViaNova Stavanger AS

Postadresse: Besøksadresse: E-post: [email protected] Side 93 av 103 Postboks 1029 Hillevåg Auglendsmyrå 13 Internett: www.vianovastavanger.no 4095 Stavanger 4016 Stavanger Foretaksregisteret: 881352842 MVA Telefon: 51906220

Eiendom 13/200 får et permanent erverv på 2726 m². I tillegg reguleres et midlertidig anleggsbelte på 10 meter over eiendommen. Inngrepet skyldes utvidelse av tverrsnitt på fv. 44 og Forusbeen samt ramper til undergangssystemet. Areal til permanent erverv er i dag grøntareal /rabatt og parkeringsareal. Eksisterende avkjørsel fra eiendommen til Forusbeen må stenges og ny felles adkomst for denne eiendommen og eiendom 13/201 må opparbeides. Midlertidig anleggsbelte for atkomstveien består av 224 m².

Adkomst til eiendom 13/200 og 13/201 stenges. Grunnerverv illustrasjon. Eiendom 13/200

Eiendom 13/317 får et permanent erverv på 151 m². Det er i tillegg regulert et midlertidig anleggsbelte langs eiendommen som utgjør 48 m². Eiendom 13/321 får et permanent erverv på 249 m². Det er i tillegg regulert et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør 318 m². Eiendom 13/301 får et permanent erverv på Eiendom 13/201 80 m². Det er i tillegg regulert et midlertidig anleggsbelte langs eiendommen som utgjør 146 m². Eiendom 13/174 får et permanent erverv på 630 m². Det er i tillegg regulert et midlertidig anleggsbelte langs eiendommen som utgjør 1155 m². Lagerbygning rives. Eiendom 13/203 får et permanent erverv på 3.3 m² og et midlertidig erverv i forbindelse med midlertidig anleggsbelte på 17 m²

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 94 av 103

Eiendommen 13/201 får et permanent erverv Eiendommen 14/609, 14/391, 13/196 og på ca. 689 m². I tillegg reguleres et midlertidig 13/287 har samme eier og disse anleggsbelte på 10 meter over eiendommen. eiendommene får et erverv med samlet areal Inngrepet gjelder utvidelse av tverrsnitt på på 2120 m². Ervervet skyldes i hovedsak nye Forusbeen. G/S ramper til undergangssystemet og Eksisterende felles adkomst til eiendommen utvidelse av adkomstveien Nådlandskroken 13/200 må flyttes mot øst. Det medgår 248 m² med fortau på nord-vest siden av av eiendommen til adkomstvegen samt 285m² eiendommen. I tillegg reguleres et midlertidig reguleres til midlertidig anleggsområde i anleggsbelte med samlet areal på 3172 m². tilknytning til ny atkomst, Restarealet reguleres til kontor/tjenesteyting. Arealinngrepet på sørsiden berører eksisterende parkeringsplasser mens inngrepet på nord-vest siden i hovedsak berøres eksisterende grøntbelte langs veien.

Eiendom 13/201

Eiendom 14/265 får et permanent erverv på 2251 m². Området er i hovedsak ubebygd grøntområde. Langs eiendommen reguleres et midlertidig Eiendom 14/609 sørside deler av parkeringsplassen medgår til grunnervervet. anleggsbelte på 10 meter.

Eiendom 14/609 nordvestside. Eksisterende vei utvidet i hovedsak på eksisterende grøntareal.

Eiendom 14/265, grunnerverv illustrasjon.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 95 av 103

Eiendommen 14/339 beholder eiendommen som i dag etter anleggsperioden men det er lagt inn et anleggsbelte som i anleggsperioden legger beslag på 135m² av eiendommen.

Eiendom 14/307 og 14/ 99. Eksisterende bakkant fortau beholdes.

Eiendom 14/46 får et permanent erverv på 343 m². Det er i tillegg regulert et midlertidig

Eiendom 14/339 anleggsbelte på 5 m langs eiendommen som utgjør 202 m². Eksisterende garasje må rives. Eiendom 14/165 er en sekundærstasjon/trafo som eies av Lyse. Eiendomsgrensen går til Eiendom 14/189 får er permanent erverv på midt av eksisterende vei. I reguleringsplanen 45 m². Det er i tillegg regulert et midlertidig beholdes eksisterende bakkant fortau slik at anleggsbelte som varierer fra 5-3m langs ny området som ligger innenfor eksisterende vei som utgjør 91m². gjerde ikke berøres. Permanent ervervet areal på 258m² utgjør den del av eiendommen som Eiendom 14/69 får et permanent erverv på 25 allerede ligger på eksisterende veiareal. Som m². Det er i tillegg regulert et midlertidig midlertidig anleggsbelte beslaglegges det i anleggsbelte på 5 meter langs eiendommen anleggsperioden 292 m² . som utgjør 160 m².

Trafo på eiendommen 14/165 Eiendom 14/69 Eiendom 14/307 berøres ikke av permanent grunnerverv mens eiendom 14/99 får et Eiendommene 14/1586 og 14/1585 berøres permanent ervervet areal på 2 m². Eiendom ikke direkte av veianlegget men felles 14/99 berøres ikke av permanent adkomstvei til flere boliger ligger på disse grunnerverv. Det er imidlertid regulert et eiendommene. Arealet som inngår i midlertidig anleggsbelte på 5 meter over adkomstveien utgjør 10 m² i tillegg er det eiendommene. Dette utgjør 114m² på 14/307 regulert et midlertidig anleggsbelte på disse og 168 m² på 14/99. eiendommene som samlet utgjør 14 m².

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 96 av 103

Eiendommene 14/785, 14/786, 14/1167, 14/388, 14/188, 14/418, og 14/704 berøres i liten grad av permanent grunnerverv.16 m² medgår fra eiendommen 14/388, 1,1 m² fra eiendommen 14/1167 og 19 m² fra eiendommen 14/188. Midlertidig anleggsbelte på 5 m langs ny vei er regulert på samtlige av disse eiendommene. Dette utgjør på eiendommene 14/785 - 69 m², 14/786 - 77m², 14/1167 - 86m², 14/388 - 111m², 14/188 - 129m², 14/418 - 71m² og 14/704 - 38 m² Avkjørsel til fv. 44 stenges og ny samlevei til Forusbeen etableres.

Eiendom 14/383

Eiendom 14/678 får et permanent erverv på 389m². I tillegg er det regulert et midlertidig Eiendommer 14/785,14/786 og 14/1167 anleggsbelte på 10 meter langs ny G/S rampe som utgjør 331 m². Inngrepet berører eksisterende parkeringsplasser lags eksisterende G/S rampe.

Nådlandsbråtet. Avkjørsel til fv. 44 som stenges.

Eiendom 14/383 får et permanent grunnerverv på 2365 m² og et midlertidig Eiendom 14/454 anleggsbelte/riggområde på 6100 m². Permanent formål for anleggsbelte/ riggområde reguleres til bolig/ forretning/ kontor. Eiendommen er i dag ubebygd og vegetasjonen består av busker og krattskog.

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 97 av 103

Eiendom 14/533 får et permanent erverv på 1056 m². I tillegg er det regulert et midlertidig anleggsbelte på 10 m langs veien som utgjør 290 m². Eiendommen er ubebygd.

Eiendom 14/408

Eiendom 14/788 får et permanent grunnerverv på 37m². Arealet er i gjeldende reguleringsplan regulert til grøntareal. I tillegg er det regulert et midlertidig anleggsbelte på 10 m langs veien som utgjør 408 m².

Eiendom 14/788

Eiendom 14/467 får et permanent erverv på 15 m². Det reguleres i tillegg et 10 m bredt Eiendom 14/533 midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 85 m². Eiendom 14/607 får et permanent erverv på

502 m². I tillegg er det regulert et midlertidig Eiendom 14/468 får et permanent erverv på anleggsbelte på som utgjør 182 m². Også 126 m². Det reguleres i tillegg et 10 m bredt denne eiendommen er ubebygd. midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 137 m².

Eiendom 14/402 får et permanent erverv på 1,1m². Eiendom 14/607 Eiendom 14/959 Får et permanent erverv på Eiendom 14/408 får et permanent erverv på 197 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig 568 m². Tilsvarende areal er regulert til anleggsbelte på eiendommen som utgjør et veiformål og grøntareal i gjeldende areal på 263m². reguleringsplan. Arealet består delvis av Arealet som medgår er grøntareal mot grøntareal/mur og parkeringsplasser. Mur må eksisterende G/S vei. flyttes inn. I tillegg er det regulert er midlertidig anleggsbelte på 10 m langs veien. Dette utgjør 938 m².

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 98 av 103

Eiendom 14/1395 får et permanent erverv på 28 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 83 m².

Eiendom 14/106 får et permanent erverv på 2 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig Eiendom 14/959 anleggsbelte på eiendommen som utgjør et Eiendom 14/1102 får et midlertidig areal på 227 m². anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 5 m². Eiendom 14/94 får et permanent erverv på 17 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig Eiendom 14/80 får et permanent erverv på 38 anleggsbelte på eiendommen som utgjør et m². Det reguleres i tillegg et midlertidig areal på 208 m². anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 106 m². Eiendom 14/54 får et permanent erverv på 23 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig Eiendom 14/1723 får et permanent erverv på anleggsbelte på eiendommen som utgjør et 34 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig areal på 67 m². anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 65 m². Eiendom 14/62 får et permanent erverv på 134 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig Eiendom 14/1722 får et permanent erverv på anleggsbelte på eiendommen som utgjør et 34 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig areal på 194 m². Fortau legges helt inn til anleggsbelte på eiendommen som utgjør et eksisterende bygning og trapp i forbindelse areal på 71 m². med undergang plasseres der det i dag er hageareal. Eiendom 14/1384 får et permanent erverv på 39 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 68 m².

Eiendom 14/1703 får et permanent erverv på 39 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 71 m².

Eiendom 14/1702 får et permanent erverv på 39 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 77 m².

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 99 av 103

Eiendom 14/1152 får et permanent erverv på 12 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 86 m².

Eiendom 14/1155 får et permanent erverv på 10 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 95 m².

Eiendom 14/1164 får et permanent erverv på 56 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 65 m².

Eiendom 14/1165 får et permanent erverv på 60 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 68 m².

Eiendom 14/1166 får et permanent erverv på 56 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et Eiendom 14/62, (trapp i forbindelse med undergang og fortau langs fv. 44). Skravur er midlertidig erverv. areal på 63 m².

Eiendom 14/1699 får et permanent erverv på Eiendom 14/1147 får et permanent erverv på 20 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig 20m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 84 m². areal på 80 m².

Eiendom 14/91 får et permanent erverv på 29 Eiendom 14/1146 får et permanent erverv på m². Det reguleres i tillegg et midlertidig 12 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 61 m². areal på 94 m².

Eiendom 14/43 Det reguleres et midlertidig Eiendom 14/76 får et permanent erverv på 17 anleggsbelte på eiendommen som utgjør et m². Det reguleres i tillegg et midlertidig areal på 19 m². anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 95 m². Eiendom 14/352 får et permanent erverv på

18 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 100 av 103

anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 118 m².

Eiendom 14/446 får et permanent erverv på 18 m².

Eiendom 14/64 får et permanent erverv på 27 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et Gausel stasjon søndre del berører beplantning og eksisterende GS areal på 15 m².

Eiendom 14/221 får et permanent erverv på 8 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 1,5 m².

Eiendom 14/1093 får et permanent erverv på

14 m². Det reguleres i tillegg et midlertidig anleggsbelte på eiendommen som utgjør et areal på 25 m.

Eiendom 14/17766

Gausel stasjon. Deler av grøntområdet og 40 parkeringsplasser mellom vei og stasjon vil medgå til veiareal. Eksisterende G/S ramper og parkeringsplasser flyttes. Området innenfor sporområde berøres ikke.

Figur. Gausel stasjon nordre del parkeringsplasser flyttes

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Side 101 av 103

3. VEDLEGG

3.1 Reguleringsplan 3.1.1 Plankart 3.1.2 Bestemmelser 3.1.3 Merknader til planoppstart med kommentarer, datert 19.6.2015

3.2 Rapporter 3.2.1 ROS-analyse 3.2.2 Støyrapport, datert 30.1.2015 3.2.3 Forprosjekt Konstruksjoner, datert 8.8.2014 3.2.4 Trafikkanalyse 3.2.5 Silingsrapport for bybanetraseer

3.3 Tekniske tegninger 3.3.1 Illustrasjonsplan (O-tegninger) 3.3.2 Plan og profil tegninger (C og D Tegninger) 3.3.3 Normalprofil /Snitt (F-tegninger)

Statens vegvesen Region vest

Askedalen 4 6863 LEIKANGER Tlf: (+47 915) 02030 [email protected]

vegvesen.no Trygt fram sammen