[Type Rapport]

ROS - analyse

VEDLEGG TIL REGULERINGSPLAN

Prosjekt: Kollektivfelt fv. 44 Gausel stasjon – Hans og Grete stien . Stavanger kommune – plan 2299 . Sandnes kommune – plan 2009-119

Parsell: Fv. 44 hp 8

Region vest Leikanger, R.vegktr Rev-3 20.12.2016

1 INNHOLDSFORTEGNELSE

1.0 PROSJEKTBESKRIVELSE ...... 4

2.0 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON ...... 7

3.0 METODE ...... 8

3.1 Risikomatrise ...... 9

4.0 SPESIELLE FORHOLD LANGS TRASEEN ...... 10

4.1 Risiko objekter...... 10 4.1.1 Jernbanen...... 10 4.1.2 Grunnforhold...... 10 4.1.3 Eksisterende VA-ledninger ...... 11 4.1.4 Overvann/flom ...... 12 4.1.5 Kabler, gass og fjernvarme...... 12 4.1.6 Bensinstasjon i kryss Forusbeen...... 13 4.1.7 Bjødnabeen ...... 13

4.2 Sårbare objekter...... 14 4.2.1 Naturområder ...... 14 4.2.2 Verneområder ...... 15 4.2.3 Gang og sykkeltrafikk ...... 16 4.2.4 Sikker skolevei...... 17 4.2.5 Barnehager ...... 18 4.2.6 Forus Travbane...... 19 4.2.7 Hans og Grete stien...... 20

5.0 MULIGE UØNSKEDE HENDELSER ...... 20

5.1 Matrise for Hendelse i drift og anleggsfasen ...... 21 5.1.1 Ustabile grunnforhold ...... 25 5.1.2 Flom/springflo/store nedbørsmengder ...... 25 5.1.3 Spesielt sårbare forhold knyttet til natur og miljø ...... 25 5.1.4 Setningsproblemer forårsaket av tiltaket ...... 25 5.1.5 Hendelser på vei, trafikkulykker ...... 26 5.1.6 Hendelser på jernbane ...... 27 5.1.7 Eksisterende VA ledninger...... 27 5.1.9 Eksisterende gassledninger i området...... 28 5.1.10 Bortfall av elektrisitet ...... 28 5.1.11 Bortfall av teletjenester ...... 28 5.1.12 Bortfall av spillvann/overvannsystem ...... 28 5.1.13 Påvirkning fra magnetiske felt fra elektrisitetslinjer ...... 28 5.1.14 Påkjørsel av høyspentlinjer ...... 28 2

5.1.15 Myke trafikanter langs vei...... 29 5.1.16 Kryssing av kjørebane ved stoppestedene for kollektivtrafikk...... 29 5.1.17 Konflikt mellom kollektivtrafikk og øvrig trafikk i rundkjøringene...... 29 5.1.18 Syklister gjennom rundkjøringer og underganger...... 29 5.1.19 Fare for nedfall/ned kasting av gjenstander fra bro til jernbaneområde ...... 30 5.1.20 Anlegg med spesiell brannfare innenfor området ...... 30 5.1.21 Støy i anleggsfasen...... 30 5.1.22 Sikring mot løse hester...... 30 5.1.23 Luftforurensning i anleggsperioden...... 30 5.1.24 Lysforurensing...... 30 5.1.25 Riggområder og massedeponi...... 30

1.0 PROSJEKTBESKRIVELSE Formål Reguleringsplanen fv. 44 Gausel Stasjon – Hans og Grete stien har som formål å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikk og myke trafikanter på strekningen Stavanger – Sandnes med tilkobling til næringsområdet på Forus og Sola flyplass.

Kollektivtrasé – Buss vei 2020 Planen inngår som en del av en sammenhengende kollektivtrase mellom de to byene. I nord møter planen reguleringsplan nr. 2344 i Stavanger kommune “Kollektivtiltak fv. 44 Boganesveien-Gausel sentrum - Gausel stasjon. I sør møter planen reguleringsplan nr. 2006 129 i Sandnes kommune “Rv 44 Forussletta Stokkaveien – Hans og Grete stien”. Samlet gir disse tre planene en sammenhengende kollektivakse med samme tverrsnitt for veien mellom Boganesveien i Stavanger kommune og kjøpesenteret Kvadrat i Sandnes kommune. I begge ender av denne traseen bygges tilsvarende tiltak med prioritering av kollektivtrafikken.

Mot vest knyttes kollektivtrafikken til næringsområdet på Forus vest med egen bru over E-39. Traseen forutsettes videreført til Sola flyplass i fremtidige planer. Mot øst møter planen reguleringsplan 2480 "Deler av Forus øst".

Veg/ profil Langs fv. 44 varierer normalbredden på tverrsnittet mellom 24 meter til 38,6 meter. Snittet består av et midtstilt kollektivfelt med rabatter på hver side mot kjørebanene. På utsiden av kjørebanene anlegges 1,8 m sykkelfelt i begge retninger. Tverrsnittet avsluttes med 4 m fortau på begge sider. Det er på deler av strekningen lagt opp til et "by profil" som innebærer en møbleringssone som anlegges mellom sykkelfelt og fortau. Denne møbleringssonen får en bredde på 2,5 meter og vil bli en sone med grønne innslag.

Mot vest langs Midtbergmyrå og Grenseveien reguleres egen kollektivgate parallelt med eksisterende vei og egen G/S vei med rabatt mellom ny kollektivgate og G/S veien.

Kollektivfeltene i fv. 44 og kollektivgaten langs Midtbergmyrå og Grenseveien er tilpasset fremtidig bybane. Med hensyn til veigeometri, fri høyde under bruer og konstruksjon av underganger så er krav til bybane som overstiger krav i veinormelene lagt til grunn for dimensjoneringen. Fv. 443 Forusbeen er regulert med 4 kjørefelt, sykkelfelt og fortau langs begge sider av vegen.

G/S- kryssinger Det er planlagt 4 kryssinger for G/S trafikk på strekningen. Det bygges 3 nye underganger, 2 av disse erstatter eksisterende. Videre er det planlagt ny G/S – bru med tilhørende ramper i grønt draget ved Midtbergmyrå. Turveiforbindelsen mellom Gandsfjorden og Sola via Forus er ivaretatt med denne nye G/S brua.

Kryssløsninger Det er planlagt to kryss på fv. 44 der eksisterende rundkjøringer utvides og kollektivfeltene føres gjennom sentral øya. Det er i tillegg lagt opp til lysregulert X-kryss i krysset fv. 44/ fv. 443 Forusbeen. Ved Midtbergmyrå stenges eksisterende vei for vanlig trafikk til/fra fv. 44 og kun kollektivtrafikken får benytte dette krysset. Kryss ved Gamle Forusveien stenges og det blir kun tillatt/mulighet for kollektivtrafikk å svinge inn Gamle Forusveien.

Alle kryss forutsettes regulert med tilfartskontroll via lyskryss for kollektivtrafikken.

Adkomstveier Eksisterende adkomstveier med utkjørsel direkte til fv. 44 stenges mot fv. 44 og nye adkomstveier etableres til bakenforliggende veisystem som har tilknytning til fv. 44 via hovedkryssene. Forbindelsen mellom Jernbanen og kollektivtrafikken langs fv. 44 er godt tilrettelagt ved Gausel stasjon. Her er planlagt holdeplass for buss og bane i utvidet rabatt på begge sider av kollektivfeltene. Det forutsettes kryssing i plan med lys til holdeplassene, men det er også mulig med planfri kryssing via undergangen. Undergangen fører direkte til eksisterende undergang til plattform på Gausel stasjon. Bjødnabeen vil bli ny adkomstvei for næringsområdet ved Midtbergmyra. I tillegg vil Bjødnabeen betjene ny avkjørsel fra Shell stasjonen.

Holdeplasser I tillegg til holdeplass for gjennomgående midtstilte kollektivfelt er det planlagt egen busslomme for shuttlebuss mellom Gausel stasjon og næringsområdet på Forus.

Trafikktall for veisystemene registrert 2013/2014 (kilde: NVDB):

• Fv. 44 Gausel stasjon – Gamle Forusveien ÅDT1 13300 • Fv. 44 Gamle Forusvei – Løwenstrasse ÅDT 11700 • Fv. 443 Forusbeen vest ÅDT 10600 • Fv. 443 Forusbeen øst ÅDT 6500 • Fv 314 Gamle Forusveien ÅDT 3200 • Midtbergmyrå ÅDT 2000

Det forventes ekstra trafikkøkning på strekningen mellom Slettestrandveien og Forusbeen på grunn av næringsutbygging i dette området. Øvrige veier vil ha en normal økning på ca. 2 %. Av trafikkmengden er det en betydelig andel tungtrafikk på grunn av stor næringsvirksomhet i området (antar ca.10 %).

I rushtiden morgen og ettermiddag er det betydelig kødannelse på hele strekningen av fv. 44. Fartsgrense på strekningen varierer mellom 50 km/t og 60 km/t.

ÅDT 2013/2014 (NVDB)

1 ÅDT: Årsdøgntrafikk. Dvs antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde. 5

Trolleybuss Trolleybuss er en elektrisk buss med lavt støynivå som får strøm fra en kjøreledning (750 V). Spennings- nivået er lavspent. Sammenlignet med bybane, har trolleybuss dobbel kjøreledning. Trolleybuss har i tillegg hjelpebatteri og mater bremseenergien tilbake til nettet. Hjelpebatteri gjør at bussene kan kjøre forbi hindringer i veibanen, samt det fungerer som en reserveløsning ved strømstans

Bussveien vil ha en traselengde på 45 km, det er en lang strekning, men med relativt enkelt kjøreledningssystem. Bussveien har behov for lange busser på 18 eller 24 meter [5]. Kjøreledningen kan henge fra ca. 4 meter til 6,5 meter over kjørebanen. Det trengs dispensasjon fra DSB hvis den skal henge under 5 meter. Kjøreledningen kan ha ulike oppheng, enten med master eller fasadeoppheng. I Rogaland er det masteoppheng som er mest aktuelt å benytte. Langs bussveien vil det være ca. 22 likeretterstasjoner / trafoer med tilknytning til Lyses høyspente distribusjonsnett. Likeretterstasjoner mates med høgspenning fra nettet ca. 10 000 – 30 000 V~, dette transformeres ned til 535 V~ og etterpå likeretter dette til 750 V. En likeretterstasjon er plassert innenfor reguleringsplanen. Denne er plassert på vestsiden av veien i forbindelse med ny G/S bru.

Regulert areal for Likeretterstasjon vist med orange farge

ROS – analyse for trolleybuss- konseptet er gitt i eget dokument.

2.0 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for fv. 44 på strekningen Gausel Stasjon - Hans og Grete stien er det utarbeidet en ROS-analyse for å avdekke eventuelle forhold som representerer en risiko eller sårbarhet. Spesielle forhold som gjør seg gjeldende langs veitraseen er dårlige grunnforhold ved Forusbeen og langs Grenseveien, store VA ledninger på langs og tvers av anlegget, nærhet til jernbane og spesielle trafikkløsninger som ikke er standardisert i vegnormalene. Det er vurdert 26 uønskede hendelser. Av mulige uønskede hendelser i driftsfasen er det ustabile grunnforhold og hendelser /ulykker på vei eller jernbane som gir størst risiko. Reguleringsplanen angir nødvendige tiltak for de fleste alvorlige uønskede hendelser som er vurdert i rapporten.

I anleggsfasen er det flere hendelser som kan gi høy risiko for store konsekvenser både for personer og miljø. Det er forutsett spesielle tiltak i anleggsfasen for å forhindre at disse uønskede hendelsene inntrer. Detaljplanlegging av disse tiltakene er i hovedsak forutsett i byggeplanen. Konklusjon fra rapporten er at det vil være nødvendig med en rekke tiltak for å sikre mot uønskede hendelser. De føringene rapporten gir sammen med tiltak som inngår i reguleringsplanen vil sikre at gjennomføring av prosjektet medfører redusert risiko for alvorlige hendelser både i drift og anleggsfasen.

På strekningen Gausel Stasjon til Hans og Grete stien er det i tidsrommet 1999 – 2014 registrert 1 dødsulykke der fotgjenger ble drept, 3 ulykker med alvorlig skade på syklist og 22 ulykker med lettere skade.

Nytt veitverrsnitt på denne strekningen vil forbedre trafikksikkerheten og gi vesentlig bedre betingelser for kollektivtrafikken. Myke trafikanter blir prioritert ved å etablere egne sykkelfelt og fortauer i begge retninger. I tillegg etableres 4 planfrie kryssinger over / under veien. Det er ikke gjennomført samling med beredskapsgruppen i kommunene. Dette ble gjennomført i forbindelse med tilsvarende plan for kollektivfelt langs fv.44 fra Hillevåg til Vaulen. Erfaringene fra dette prosjektet legges også inn i denne planen.

Registrerte ulykker 1977- 2014 (Kilde databank Statens vegvesen)

Rød sirkel = dødsulykke Grønn sirkel = ulykke med alvorlig personskade Lilla sirkel = ulykke med lettere personskade

3.0 METODE Rosanalysen er utarbeidet etter veileder samfunnssikkerhet i arealplanleggingen utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Revisjon11 desember 2011

Arbeidsgruppen har bestått av: Geir Lorens Jørgensen - Statens vegvesen, Rogaland vegkontor (prosjektleder) John Fredvik – ViaNova Stavanger AS Louise Jess – ViaNova Stavanger AS Ellen Figved Thorsen - Stavanger kommune Brigt Sandvik – Stavanger kommune Håkon Auglend - Sandnes kommune

Arbeidet med ROS-analysen er lagt opp iht. anbefaling i angitte veiledere.

1. Kartlegge hvilke uønskede hendelser som er aktuelle 2. Hva kan årsaken være og hva er sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal skje. 3. Hva er konsekvensen av den uønskede hendelsen 4. Systematisering av de forholdene som er framkommet under pkt. 1-3 ovenfor 5. Forslag til mottiltak

Listen over uønskede hendelser er delvis basert på DSBs veileder og delvis på innspill som har kommet opp i prosjektgruppen.

Systematiseringen av funnene mht. sannsynlighet og konsekvens har vi valgt å sette opp på matriseform som vist nedenfor for å lette oversiktligheten. Fargesymboler er benyttet for å kategorisere hendelsene for vurdering av eventuelle mottiltak.

3.1 Risikomatrise

KONSEKVENS UFARLIG EN VISS KRITISK FARLIG KATA- FARE STROFALT SANNSYNLIGHET Meget SANNSYNLIG

SANNSYNLIG MINDRE SANNSYNLIG LITE SANNSYNLIG

 Hendelser i røde felt: Uakseptabel risiko. Tiltak nødvendig  Hendelser i gule felt: Tiltak bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko  Hendelser i grønne felt: Akseptabel risiko. Enkle tiltak kan vurderes gjennomført

Dersom en ut fra ovennevnte kriterier finner at det er nødvendig å gjennomføre spesielle tiltak, er det prioritert tiltak som reduserer sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal skje. Hvis dette ikke er mulig eller gir tilstrekkelig effekt, er det vurdert og eventuelt foreslått tiltak som begrenser konsekvensene

Konsekvensene er vurdert etter følgende kriterier:

Begrep Liv/Helse Miljø Økonomiske verdier/produksjonstap 1. Ufarlig Ingen personskade Ingen skader Tap lavere enn 0,1 mill. kr. 2. En viss fare Få og små Mindre, lokale skader Tap mellom 0,1 og 1,0 personskader mill. kr. 3. Kritisk Alvorlige personskader Omfattende skader, Tap mellom 1,0 og 5,0 regionale mill. kr. konsekvenser med restitusjonstid < 1 år 4. Farlig Alvorlige skader/en Alvorlige skader, Tap mellom 5,0 og 10 død regionale mill. kr. konsekvenser med restitusjonstid > 1 år 5. Katastrofalt En eller flere døde Svært alvorlige og Tap over 10 mill. kr. langvarige skader, uopprettelig miljøskade

Sannsynlighet for en utilsiktet hendelse er vurdert etter følgende kriterier:

Begrep Frekvens 1. Lite sannsynlig Mindre enn en gang pr. 50 år 2. Mindre sannsynlig Mellom en pr.10 år og en gang pr.50 år 3. Sannsynlig Mellom en pr. år og en gang pr. 10 år 4. Svært sannsynlig Mer enn 1 gang i løpet av ett år

4.0 SPESIELLE FORHOLD LANGS TRASEEN

4.1 Risiko objekter. 4.1.1 Jernbanen. Ved Gausel stasjon ligger hovedsporet for Sørlandsbanen tett inntil veianlegget. Utvidelse av veien vil medføre at eksisterende G/S ramper flyttes nærmere jernbaneanlegget. Eventuelle hendelser på jernbanen kan få konsekvenser for trafikken på fv.44 særlig G/S trafikk på rampene nærmest jernbanen.

Gausel stasjon

4.1.2 Grunnforhold Det sentrale område på Forus har svært dårlige grunnforhold med leirdybder på over 20 m før fast grunn. Over leirlaget ligger normalt et grus/sandlag med tykkelse 1-2 m. Deler av parsellen som nå reguleres ligger i randsonen av dette området. Det må forventes spesielle tiltak for fundamentering av vei og en evt. bane på strekninger som berøres av disse grunnforholdene. I forbindelse med planarbeidet er det foretatt grunnundersøkelse i krysset fv.44 Forusveien/ fv. 443 Forusbeen. Fjell ble på det grunneste funnet ca. 15 meter under terrengnivået. Massene består av siltig leire og sandig siltig leire fra 2,5 m ned til 7,5 m og siltig sand fra 9,5 m til 10 m dybde. De øverste 2- 2,5 m består av torv. Det henvises til Geoteknisk rapport fra Statens vegvesen datert 29.9.2013.

Det ble i 2014 gjort grunnundersøkelser i forbindelse med G/S-brua ved Midtbergmyrå. Det ble da tatt 4-5 punkter på vestsida. Undersøkelsen viser at det ligger ca. 15 – 17 meter med leire over faste morenemasser. Fjell finnes på østsida ved Hans og Grete stien. Fjell finnes også ved Nådlandsberget.

Langs kanalen v/ Midtbergmyrå er registrert dårlige grunnforhold som kan medføre spesielle tiltak i anleggsfasen. Dette området vil bli grunnundersøkt i byggeplanfasen.

Område ved kryss Forusbeen

I enden av traseen langs Midtbergmyra/Grenseveien er det i forbindelse med grunnundersøkelser for kollektivbrua registrert leire fra ca. 3 m dybde.

4.1.3 Eksisterende VA-ledninger Hovedkanal for hele Forus området som går mellom Gandsfjorden og Hafrsfjord krysser veianlegget. Kanalsystemet har avløp begge veier med toppunkt i E-39. Kanalsystemet fører betydelige vannmengder og alle anleggstiltak må ta hensyn til dette. I tillegg til hovedkanalen krysser også andre store OV ledninger veianlegget.

Eks VA ledninger

Den gamle hovedvannledning for IVAR til Stavanger følger traseen langs fv. 44 på strekningen Myklabergveien- Forusbeen. Vannledningen langs fv. 44 er rehabilitert og en viktig del av vannforsyning til Stavanger. I krysset ved fv. 44 er anlagt et ventilkammer som skal beholdes. Forbindelsen mot Sola

er en hoved forbindelse mellom ny og gammel IVAR ledning som vil være viktig reserveforbindelse i ved ev driftsproblemer på ny ledning.

Eksisterende ventilkammer IVAR ledning.

4.1.4 Overvann/flom Overvann fra Forus-området har avløp til Gandsfjorden og Hafrsfjord. Vannskille mot øst Gandsfjorden følger E-39 motorveien. Alt OV øst for motorveien ledes via kanaler og OV ledninger til Gandsfjorden. Avløp til Gandsfjorden krysser fv. 44 ved Midtbergmyrå, Forusbeen og Dykjelbakken. Kanalen langs Midtbergmyrå krysser fv. 44 med i rør og føres i OV tunnel til Gandsfjorden.

Avløpet ved Forusbeen krysser fv. 44 med Ø 1200 avløpsledning og føres til gandsfjorden i OV tunnel.

I tillegg til avløpene fra selve Forus området er det et hoved avløp til Gandsfjorden som krysser fv.44 ved Dykjelbakken. Både avløpet ved Forusbeen og avløpet ved Dykjelbakken blir i overordnet VA plan betegnet som overbelastet hoved trase for OV som må avlastes.

4.1.5 Kabler, gass og fjernvarme. Langs eksisterende veg i Midtbergmyrå ligger Lyse sin fjernvarme og gass. Fjernvarmen og gassen går videre nordover og ligger i en avstand på ca. 100 meter fra fv. 44 før traseen krysser fv. 44 og går videre østover. Lyse sin høyspent ligger langs hele Midtbergmyrå og langs hele fv. 44. En del av hovedledningsnettet til Telenor følger fv. 44.

Eksisterende kabler, gass og fjernvarme

4.1.6 Bensinstasjon i kryss Forusbeen. Eksisterende bensinstasjon ved kryss Forusbeen berøres av veianlegget. Eksisterende lagertank for gass og nedgravde drivstofftanker må flyttes. Det er også mulig at pumper for drivstoffylling inkludert takoverbygg må flyttes på tomten. Bensinstasjonen får også ny avkjørsel via Bjødnabeen.

Eksisterende bensinstasjon.

4.1.7 Bjødnabeen Bjødnabeen vil få øket trafikkmengde da veien bltr adkomst til nytt utbyggingsområde i Sandnes kommune og utkjørsel fra bensinstasjonen for trafikk mot vest. Deler av gata er med i reguleringsplanen der eks gate forlenges frem til nytt utbyggingsområde. Gata blir også adkomstvei til likeretterstasjonen for Trolleybuss.

Oversikt over tiltak langs Bjødnabeen.

4.2 Sårbare objekter. 4.2.1 Naturområder Arealene langs fv. 44 består i hovedsak av næringsområder, noen boliger og svært få og små grøntarealer. Det er derfor viktig å bevare mest mulig av de grøntområdene som eksisterer i dag.

Figur: Område langs veitraseen.

Myklabergskogen og området syd øst for travbanen har Sandnes kommune i rapport "Barnetråkk" angitt som barnas lekeområder. I tillegg har del av Hans og Grete stien fått samme status.

Figur: Barns lekeområder grønn strek

4.2.2 Verneområder I følge kart fra riksantikvaren berører planen ingen kjente automatisk fredet kulturminner eller fornminner. Angitt fornminne ved Nådlandsberget ligger langt fra veien.

Utsnitt fra “Askeladden” registrerte fornminner og kulturminner.

I fylkesdelplanen Friluftsliv, idrett, naturvern, kulturvern (FINK) er Gauselskogen vernet som naturreservat. Dette er den strengeste form for områdevern som finnes i Norge. Gauselskogen ligger inntil og vest for eks fv. 44 fra midt på Gausel stasjon og nordover. Skogen berøres ikke av planen.

4.2.3 Gang og sykkeltrafikk Transportruten for sykkel den såkalte “Hinnaruten” følger fv. 44 fra Stavanger sentrum til Sandnes. Ruten er med på å betjene næringsområdet på Forus. Traseen har mange systemskifter da den går delvis i vegbanen, på fortau, på sykkelfelt og langs G/S veier. Det er flere avkjørsler langs veien som lett kan føre til uønskede farlige situasjoner.

Sykkelkart hovedruter med rød strek.

Alternativ hovedrute for sykkel gjennom dette området “Gandsfjordruta” som i hovedsak ligger på østsiden av Jernbanen.

4.2.4 Sikker skolevei I Stavanger kommune ligger barne og ungdomsskoler innen det berørte området på vestsiden av fv.44. Beboere på østsiden av fv.44 må derfor krysse fv.44 for å komme til sine skoler. Sikker kryssing for skolebarn er planlagt med nye underganger som erstatter de gamle ved Dykjelbakken og ved Nådlandsberget. 17

I tillegg etableres ny undergang ved Forusbeen. I Sandnes kommune ligger Porsholen barneskole og Lurahammaren ungdomsskole på østsiden av fv.44. Beboere på vestsiden av fv. 44 må derfor krysse vegen for å komme til sine skoler. Sikker kryssing for skolebarn er planlagt med ny G/S bru ved Midtbergmyrå og kryssing med trafikklys via holdeplass ved Forusbeen. I anleggsfasen er det viktig å opprettholde sikre forhold for G/S trafikk. Midlertidige G/S veier skal asfalteres i nødvendig bredde. Fokus på sikker kryssing av fv.44 ved etablering av nye underganger.

Skoler i Stavanger

Skoler I Sandnes

4.2.5 Barnehager Barnehager i Stavanger kommune innen det berørt området ligger utenfor området som vil bli påvirket av forurensing fra vei i anleggsperioden og driftsfase. I Sandnes kommune ligger Espira Lura barnehage i direkte tilknytning til Midtbergmyra der ny buss vei og G/S vei er planlagt parallelt med eks vei. I anleggsfasen kan barnehagen bli utsatt for øket støy og støvplager. Tiltak mot disse forurensningene behandles i dette dokumentet.

I driftsfasen viser støyberegningene at eks skjermingstiltak (voll mot Midtbergmyra) vil være tilstrekkelig til å overholde støygrensene gitt i retningslinjer for støytiltak i Arealplanleggingen T-1442

Barnehager stavanger

Barnehager Sandnes Espira Lura angitt med nr 2.

4.2.6 Forus Travbane. Travbanen berøres direkte av veianlegget ved ny buss vei og G/S vei på travbaneområdet parallell Midtbergmyra- Grenseveien. To eks staller og diverse installasjoner for travhestene må rives og flyttes til annet område. I tillegg må del av bygning som benyttes til dyrlege og stall fjernes. Travhester kan være ømfintlige for støy særlig i forbindelse med løpsdager. Tiltak i anleggsfasen behandles derfor i Ros analysen. Det er også fare for løse hester innenfor travbaneområdet. Tiltak som sikrer at disse ikke kommer utenfor travbaneområdet behandles i ROS analysen.

Oversikt forus travbane.

4.2.7 Hans og Grete stien. Hans og Grete stien har i dag direkte avkjørsel til Fv44. Krysset stenges og ny adkomstvei etableres frem til Kari Trestakks vei. Omleggingen vil medføre mer trafikk i tilstøtende boligområder. Det anbefales fartsreduserende tiltak i ny boliggate.

5.0 MULIGE UØNSKEDE HENDELSER

I kartleggingsprosessen av mulige uønskede hendelser, er en rekke hendelser vurdert som ikke aktuelle for dette prosjektet, og er følgelig ikke medtatt i nedenstående tabell. Alle forhold som er vurdert som aktuelle er gitt en konklusjon i form av en fargekode iht. matrise som er vist under avsnittet” METODE”. Det er i tabellen også angitt om det, ut fra konklusjonen bør iverksettes tiltak eller ikke. Begrunnelse for om det skal iverksettes tiltak eller ikke, samt beskrivelse av aktuelle tiltak følger som egen hendelse- /tiltaksliste nedenfor.

5.1 Matrise for Hendelse i drift og anleggsfasen

HENDELSE I DRIFTSFASEN SANNSY KONSE- RISI- TIL- MERKNADER/KOM- og ANLEGGSFASEN NLIGHET KVENS KO TAK MENTARER/TILTAK NATURGITTE FORHOLD Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser innenfor området eller i nærliggende områder kunne utgjøre en risiko for området? 5.1.1 - Ustabile grunnforhold Sann- Kata- Ja Tiltak i byggeplan synlig strofalt Lett fylling og peling av fundamenter. 5.1.2 - Flom Sann- Kritisk Ja Tiltak i byggeplan. Sikring av Avløp fra Forus området synlig eks avløpsanlegg som krysser veien. Overordnet tiltak på eks anlegg mot Gandsfjorden som har begrenset kapasitet i dag. Restriksjoner på utslipp fra anlegget. 5.1.3 - Spesielt sårbare forhold Mindre En viss Ja Berøres i liten grad av ferdig knyttet til natur eller miljø sann- fare anlegg. Sikres mot inngrep i Grøntområder synlig anleggsfasen. 5.1.4 - Setningsproblemer Mindre Kritisk Ja Tiltak i byggeplan forårsaket av tiltaket sann- Kartlegging fundamentering synlig før anleggsfase. Kontroll grunnvannsnivå i anleggsfasen. INFRASTRUKTUR Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transport årer utgjøre en risiko for området? 5.1.5 - Hendelser på vei Sann- Farlig Ja Tiltak i byggeplan Trafikkulykker synlig Faseplaner i anleggsperioden. 5.1.6 - Hendelser på jernbane Sann- Farlig Ja Tiltak i byggeplan. Jernbaneulykke synlig Restriksjoner på arbeider nær jernbane i anleggsperioden. 5.1.7 Eks VA anlegg Sann- En viss Ja Tiltak i byggeplan. Hovedledninger for vann og synlig fare Restriksjoner i anleggsfasen. Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.,), utgjøre en risiko for veien. 5.1.8 - Utslipp av giftige Lite Mindre Nei Restriksjoner i anleggsfasen. gasser/væsker sannsynli sannsynli g g

5.1.9 - Utslipp av Lite En viss Ja Tiltak i byggeplanen. eksplosjonsfarlige/ sannsynli fare Spesielle tiltak for arbeider nær brennbare gasser/væsker g gassledning og omlegging av denne. Spesielle tiltak i forbindelse med flytting gass og drivstoffanlegg på bensinstasjonen.

Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for veien? 5.1.1 - Elektrisitet Svært Ufarlig Nei 0 sannsynlig 5.1.1 - Teletjenester Svært En viss Nei 1 sann- fare synlig

HENDELSE I DRIFTSFASEN SANNSYN KONSE- RISI- TIL- Merknader /Kommentarer og ANLEGGSFASEN LIGHET KVENS KO TAK

5.1.1 - Spillvann/overflatevann Mindre Kritisk Ja Tiltak i byggeplan. 2 sann- Nødvendig omlegging i synlig anleggsfasen Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: 5.1.1 - Påvirkes området av Svært Ufarlig Nei 3 magnetiske felt fra sann- elektrisitetslinjer? synlig 5.1.1 Påkjørsel høyspentlinjer Lite Kritisk Nei Høyspent kjøreledninger 4 sann- jernbane. Øvrig nett i kabel. synlig Restriksjoner på anleggsarbeid. Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet for gående, syklende og kjørende innenfor området? 5.1.1 Myke trafikanter langs vei Svært Farlig Ja Tiltak i reguleringsplanfasen 5 sannsynli G/S veier, Underganger/bruer, g fortau og sykkelfelt. Tiltak i anleggsfasen: G/S forbindelser skal opprettholdes i hele anleggsfasen. Midlertidige G/S veier skal asfalteres. Sikring med gjerde 22

mellom anleggsområde og G/S vei samt tung sikring mot trafikk. (Sikring med godkjent rekkverk mot trafikk) 5.1.1 Kryssing kjørebane ved Svært Farlig Ja Tiltak i reguleringsplanfasen 6 stoppested sannsynli Lysregulering på gangkryssing g 5.1.1 Konflikt mellom Svært Farlig Ja Tiltak i reguleringsplanfasen 7 kollektivtrafikk og øvrig sannsynli Lysregulering tilfarter. trafikk i rundkjøringene g Tiltak i anleggsfasen. Faseplaner,

sikring/oppmerking samt

arbeidsskilting 5.1.1 Syklister gjennom Sann- Farlig Ja Tiltak i 8 rundkjøringer og synlig byggeplanen/reguleringsplan. underganger. Oppmerking. 5.1.1 Fare for nedfall/ned kasting Sann- Kritisk Ja Tiltak i byggeplanen. 9 av gjenstander fra bro på synlig Rekkverk bru. vei. Brannberedskap 5.1.2 - Inneholder området Mindre En viss Ja Det er potensiell brannfare i 0 anlegg med spesiell sann- fare forbindelse med eks brannfare? synlig gassledninger og drivstoffanlegget på bensinstasjonen. Prosedyrer for sikker jobb må etableres 5.1.2 - Har området tilstrekkelig Nei Brannforsyning ansees tilstrekkelig 1 brannvannsforsyning (mengde, trykk) Miljøtiltak 5.1.2 Støy i anleggsfasen Sannsynli En viss Ja Krav til maks Støynivå i 2 g fare anleggsfasen skal følge T- 1442-12 Tillatt støynivå reduseres i henhold til tabell 5. I byggeplan utføres egen beregning for anleggsstøy med angivelse av nødvendige midlertidige skjermingstiltak. Støyende arbeider skal ikke utføres nær travbanen på tidspunkt der det foregår travløp på banen.

HENDELSER I DRIFTSFASEN SANN- KONSE- RISI- TIL- MERKNADER/KOMMENTARER/ og ANLEGGSFASEN SYNLIGH KVENS KO TAK TILTAK ET

5.1.2 Sikring mot løse hester Sannsynli En viss Ja Det kan forekomme løse 3 g fare hester på travbaneområde. Sikringstiltak for å hindre at hester kommer utenfor travbaneområdet må sikres både i drift og anleggsfasen. Sikringsgjerder midlertidig og permanent må beskrives i byggeplanen. Luftforurensing i Sannsynli En viss Ja Tiltak mot støvplager fra anlegget skal utføres for hele 5.1.2 anleggsfasen. g fare anleggsarbeidet. 4 5.1 Lysforurensing Belysning fra Mindre En viss Ja Belysning på bru må planlegges slik at den ikke virker 25 bru sannsynli fare skjemmende på nærliggende g boligområde 5.1.2 Riggområder og Sannsynli En viss Ja Disponering av riggområdene og mulige massedeponier skal ta 6 massedeponi g fare hensyn til nærliggende bebyggelse og barnehage. Anleggstrafikk til områdene må planlegges slik at sikkerheten for beboere og barnehage blir ivaretatt.

KOMMENTARER TIL ANGITTE HENDELSER I DRIFTSFASEN MED FORSLAG TIL TILTAK

5.1.1 Ustabile grunnforhold Det er registrert dårlige grunnforhold på deler av parsellen med leirdybder opp mot 4 m før fast grunn. Det er utført grunnundersøkelser i krysset fv. 44/fv. 443 og ved plassering bru i Midtbergmyrå. Tiltak: Det må forventes spesielle tiltak for fundamentering av vei og en evt. bane på strekninger som berøres av disse grunnforholdene. Dette må det tas hensyn til under detaljprosjektering. Nye grunnundersøkelser for fundamentering av veg må vurderes.

5.1.2 Flom/springflo/store nedbørsmengder Kanalsystemene på Forus kan levere store vannmengder i nedbørsrike perioder. Selv om hovedkanalen har avløp i begge retninger vil oppstuing på avløp mot Gandsfjorden få betydelige konsekvenser for omgivelsene.

Tiltak: Det er viktig at eksisterende avløp ikke beskadiges i anleggsperioden og at alle forlengelser av kanallukking dimensjoneres for kritisk vannmengde.

Detalj kanal

5.1.3 Spesielt sårbare forhold knyttet til natur og miljø Prosjektet berører Myklabergskogen der det skal bygges ny G/S bru over veien. Dette området er definert som lekeområde for barn og naturen ønskes beholdt mest mulig som dagens terreng. Tiltak: Bru og tilstøtende G/S veier utføres med minst mulig inngrep i naturen på denne siden av brua.

Gauselskogen som er definert som naturreservat berøres ikke direkte av prosjektet, men grenser opp mot dette. Det er viktig at det ikke blir skader på området i anleggsfasen.

Tiltak: Byggeplaner og oppfølging i anleggsperioden må sikre utførelse som hindrer inngrep i dette området.

5.1.4 Setningsproblemer forårsaket av tiltaket De ligger bebyggelse tett inntil veien på store deler av strekningen. En må anta at næringsbygg som ligger i områdene med dårlige grunnforhold er fundamentert med peler til fjell eller fundamentert på utskiftet masse. Bygningsmasse som ikke er fundamentert denne måten kan få setningsproblemer i anleggsperioden ved ev senkning av grunnvannstand.

Tiltak: Alle bygg langs traseen bør kartlegges med hensyn til fundamentering før anleggsstart. Byggeplan for veien må ta nødvendig hensyn til resultatene fra en slik kartlegging. Ev tiltak for å hindre senkning av grunnvannstanden kan være aktuelt.

5.1.5 Hendelser på vei, trafikkulykker Dagens vei har flere registrerte ulykker derav en dødsulykke, tre alvorlig personskade og flere ulykker med lettere personskader. Særlig myke trafikanter har vært innblandet i ulykkene her.

Tiltak: Reguleringsplanen bygger på et tverrsnitt som bør gi en betydelig sikrere vei for alle trafikanter. Biltrafikk blir skilt fra hverandre med fysisk skille og kollektivtrafikken får eget felt helt avskilt fra øvrig trafikk. For syklister anlegges sykkelbane i begge retninger. Fotgjengere får et relativt bredt gjennomgående fortau på begge sider av veien. Fire nye planfrie kryssinger for G/S trafikk etableres. Ny fartsgrense senkes til 40 km/t.

I forbindelse med reguleringsplan for kollektivfelt langs fv. 44 på strekningen Haugåsveien til Gamleveien på Vaulen, var oppgaven å finne et veisystem for kollektivtrafikk som effektivt kan betjene både buss og bane. Løsningen ble midtstilt kollektivfelt der buss/ bane får direkte prioritert gjennomkjøring av kryss på strekningen. Denne løsningen videreføres nå i denne planen og tilstøtende reguleringsplaner langs fv. 44 mellom Hillevåg og Kvadrat. Første etappe gjennom Hillevåg - Kristianslyst er åpnet for trafikk, og systemet gir en god prioritering av busstrafikken.

Vegdirektoratet har godkjent gjennomkjøring av buss i sentral øya ved rundkjøringer og kryssende trafikk får stoppsignal når bussen kommer til krysset.

Tiltak: Lys på tilfartene.

Rundkjøring med kollektivfelt gjennom sentral øya i Hillevåg.

Plattformbredden på holdeplassene har vist seg å være et kritisk element i krav til universell utforming På parsellen som nå planlegges økes plattformbredden i forhold til anlegget i Hillevåg.

Erfaring fra tilsvarende veianlegg i Hillevåg viser at anleggsperioden kan skape svært trafikkfarlige situasjoner som kan ende i ulykker. Arbeidene vil også få store konsekvenser for bedrifter og boliger langs veien som er avhengig av adkomst til/fra denne.

Bjødnabeen vil få øket trafikkbelastning da veien er planlagt som adkomstvei til nytt næringsområde ved Midtbergmyrå og avkjørsel fra Shell stasjonen ved Forusbeen.

Detaljerte faseplaner for trafikkomlegging må utarbeides før anleggsstart. Eventuelle omkjøringsveier må utføres med god nok standard til å kunne avvikle den store trafikkmengden. Arbeidsvarsling ved merking og skilting må utføres i henhold til gjeldende håndbøker. Det er også svært viktig med godt belysningsanlegg langs veien i hele anleggsperioden.

5.1.6 Hendelser på jernbane Ved Gausel stasjon går jernbanen i umiddelbar nærhet av veianlegget. Hendelser på jernbanen kan derfor medføre fare for trafikk på veianlegget. Særlig G/S rampene vil være utsatte her. Hendelser på jernbaneområdet, som kan få konsekvenser for veganlegget kan være utslipp av farlig væske og/eller gass, brann eller avsporing.

Tiltak: Sikkerhetsrutiner for jernbaneanlegget må gjennomgås med jernbaneverket i byggeplanen.

5.1.7 Eksisterende VA ledninger. Hovedvannledninger for IVAR berører anlegget. Langs fv. 44 mellom Hans og Grete stien og Forusbeen følger en 700 mm hovedledning vestre kant av veien. Langs Midtbergmyrå - Grenseveien følger en 600 mm vannledning nordsiden av veien. Både i driftsperioden og anleggsperioden kan disse ledningene skape alvorlige hendelser for veianlegget. Eventuelle rørbrudd på disse ledningene vil få alvorlige konsekvenser for omgivelsene. Ledningen langs fv. 44 er tidligere hoved vannforsyning til Stavanger som nå er erstattet av ny ledning lenger vest. Ledningen langs Midtbergmyrå – Grenseveien forbinder gammel og ny IVAR ledning. I kryss ved fv. 44 er ledningen koblet sammen i plasstøpt ventil kum. Kum og ledninger forutsettes beholdt i nåværende posisjon uten omlegging.

Tiltak: Nødvendig sikring av ledningene detaljplanlegges i byggeplanen. Det må gjøres nødvendige tiltak i forbindelse med fundamentering av gangbru og ramper som krysser ledningen ved Myklaberget.

Kart fra IVAR hovedledninger vann og spillvann.

5.1.9 Eksisterende gassledninger i området. Langs eksisterende veg i Midtbergmyrå ligger Lyse sin fjernvarme og gass. Fjernvarmen og gassen går videre nordover og ligger i en avstand på ca. 100 meter fra fv. 44 før traseen krysser hovedvegen og går videre østover.

Tiltak: Gassledninger må delvis legges om og sikres i anleggsperioden. Arbeid med gassledning under drift krever spesielle varslingstiltak.

5.1.10 Bortfall av elektrisitet Bortfall av elektrisitet fører til bortfall av gatebelysning, som igjen kan gi økt fare for trafikkulykker. Etter nytte-/kostvurdering finner en det ikke aktuelt å foreslå noe mottiltak.

5.1.11 Bortfall av teletjenester Bortfall kan føre til bortfall av eventuelt fjernstyrt trafikkregulering. Etter nytte-/kostvurdering finner en det ikke aktuelt å foreslå mottiltak

5.1.12 Bortfall av spillvann/overvannsystem Tiltaket er ikke avhengig av spillvannsystem. Overvann far anlegget føres via eks avløp til gandsfjorden.

5.1.13 Påvirkning fra magnetiske felt fra elektrisitetslinjer Området ved Gausel stasjon vil være eksponert for magnetfelt fra høyspent, men spenningen i denne sammenheng er relativt lav og antas ikke å ha betydning for aktiviteten som er formålet med reguleringen. Ingen tiltak foreslås. Trafo for Trolleybuss behandles i egen ROS analyse.

5.1.14 Påkjørsel av høyspentlinjer Muligheten for påkjørsel av høyspentlinjer er svært liten.

Tiltak: Sikring av mastene med rekkverk langs veien.

5.1.15 Myke trafikanter langs vei. Konflikt mellom transportsyklister og gående på felles fortau/GS vei kan lett føre til uakseptable hendelser og ulykker. Det er derfor viktig å separere disse trafikkenhetene.

Tiltak driftsfase: I planen er laget eget sykkelfelt for transportsyklisten på hele strekningen. Gående og syklende i rolig tempo skal benytte fortauet slik at konflikt med transportsyklisten blir unngått.

Tiltak i anleggsfase: G/S trafikk skal sikres gjennomgående i hele anleggsfasen. Provisoriske G/S veier skal asfalteres. G/S trafikk sikres mot anleggsområde med bygge gjerde. Mot trafikk benyttes tung sikring. Entydig skilting og oppmerking.

5.1.16 Kryssing av kjørebane ved stoppestedene for kollektivtrafikk. Kollektivtrafikken skal gå i midt av veien og plattform på holdeplassen består av en utvidelse av rabatt mellom kollektivfelt og kjørebane. Gående til holdeplassen må således krysse en kjørebane og sykkelfelt for å komme fra fortauet til plattform på holdeplassen. Sikker kryssing må etableres for hver holdeplass.

Tiltak: Det etableres opphøyd gangfelt over kjørefelt/sykkelfelt for å sikre enn tryggere kryssing. Plattformen må sikres med gjerde slik at ventende ikke uforvarende kommer ut i kjørebanen.

5.1.17 Konflikt mellom kollektivtrafikk og øvrig trafikk i rundkjøringene. For å gi en komfortabel reise for buss gjennom rundkjøringene tillates bussen å kjøre gjennom sentral øya. Det oppstår dermed konflikt med øvrig trafikk i rundkjøringen som lett kan føre til uønskede hendelser og ulykker. For å sikre mot konflikter og samtidig prioritere kollektivtrafikken må øvrig trafikk vike for bussen i rundkjøringen.

Tiltak: Signalregulering av krysset der signalanlegget styres automatisk fra bussen.

5.1.18 Syklister gjennom rundkjøringer og underganger. Transportsyklisten som benytter sykkelbanen har konflikt med øvrig trafikk gjennom rundkjøringene. Denne konflikten kan ofte føre til uønskede hendelser og ulykker. Normal utførelse av sykkelfeltet er at dette avsluttes før rundkjøringen. Generelle vikepliktsregler gjelder da mellom syklister og kjøretøyer i rundkjøringene der syklisten har vikeplikt fra venstre for kjøretøy i rundkjøringen. Mulighet til bedre vern og prioritering av syklisten gjennom rundkjøringen bør prioriteres.

Tiltak: Sykkelboks etableres foran bilens stopplinje og er et oppmerket venteområde i rundkjøringen. Dette vil bedre fremkommeligheten for de syklende og gjør dem mer synlige ovenfor andre trafikanter. Filterfelt for sykkl i rundkjøring ved Gausel stasjon og kryss Forusbeen.

Konflikt mellom syklister og syklister mot gående i underganger skaper ofte uønskede hendelser og ulykker. Årsaken er som oftest for stor fart fra enkelte syklister som ikke tar nødvendig hensyn til konfliktsituasjonen. Bedre sikt i inngangen til undergangene vil normalt gi bedre forhold og normalene er således kraftig skjerpet på dette området. Tiltak: Separerte felt for gående og syklende på G/S veiene.

Tiltak: Bedre siktforhold ved traktutforming av inngangen til undergangene og separering av gående og syklende. Undergangen er planlagt med bredde 6,5 meter.

5.1.19 Fare for nedfall/ned kasting av gjenstander fra bro til jernbaneområde Gjenstander som kastes ned fra broen kan medføre alvorlige skader på personer og kjøretøyer under brua. Det er mulig å sikre dette med høye rekkverk men estetisk vil dette være lite tiltalende.

Tiltak: Standard høyde på rekkverk men tett utførelse.

5.1.20 Anlegg med spesiell brannfare innenfor området Ingen kjente bygninger inneholder anlegg med spesiell brannfare Bensinstasjon ved Forusbeen har både gass og bensin/diesel lagertanker.

5.1.21 Støy i anleggsfasen. Krav til maks støynivå i anleggsfasen er gitt i veileder T_1442/12 som skal følges for anleggsarbeidene. I tillegg til bolighus finnes i området barnehage og travbane med staller. I forbindelse med byggeplan skal det gjennomføres støyberegning for anleggsstøy mot støyutsatte områder. Nødvendige midlertidige skjermingstiltak for anleggsstøy etableres i disse områdene. For travbanen settes restriksjonen på anleggsarbeidet i tidsrom der det foregår travløp på banen.

5.1.22 Sikring mot løse hester. Det kan forekomme løse hester innenfor travbaneområdet som kan skape farlige situasjoner dersom de kommer utenfor området. Tiltak i Driftsfase: Permanent inngjerding av travbaneområdet. Tiltak i anleggsfase. Midlertidig inngjerding av travbaneområdet der permanent gjerde ikke kan settes opp i forkant av anleggsarbeidene.

5.1.23 Luftforurensning i anleggsperioden. Det er stor fare for støvplager for omgivelsene i forbindelse med anleggsarbeidene. Tiltak i anleggsfasen: Tiltak mot støv fra anleggsarbeidet skal gjennomfører jevnlig for hele anleggsområdet.

5.1.24 Lysforurensing. Veibelysning kan virke skjemmende på nærliggende boligområder. Belysningen må derfor planlegges og utføres på en måte som ikke er til sjenanse for beboerne langs veien. Særlig viktig er dette i forbindelse med belysning av gangbrua som vil ligge høyere enn boligene ved Hans og Grete stien.

5.1.25 Riggområder og massedeponi. Det er planlagt 2 riggområder i reguleringsplanen. Et område ligger ved Midtbergmyra og et område ligge ved Forusbeen. Begge områdene er i dag ubebygde arealer som vil bli bygd ut etter at anlegget er avsluttet. Områdene vil i hovedsak bli benyttet til brakkerigg og lager for ulike materialer. Gravemasser fra anlegget forutsettes transportert direkte ut av området uten mellomlagring. Anleggstrafikk til riggområdene må planlegges for en sikker trafikkavvikling med minst mulig ulempe for beboerne i området og barnehagen. Områdene må sikres med nødvendige bygge gjerder og ev. midlertidige støyskjermingstiltak.

Statens vegvesen Region vest

Askedalen 4 6863 LEIKANGER Tlf: (+47 915) 02030 [email protected]

vegvesen.no Trygt fram sammen