STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2007 NR. 2 93. ÅRGANG 30. JANUAR - 12. FEBRUAR

Forførende førstestemme Side 32 NYHET

REDAKSJON 7 TURNUSKØ 15 TRENING - Halvparten av legene får - Ikke plass til alle treneglade

ANSVARLIG REDAKTØR ikke turnusplass studenter Bjørn Romestrand, tlf.: 90 98 88 57

GJENGSJEF Therese Marie Tande, tlf.: 95 82 56 09 8 TRONDHEIM 2018 17 Kvalitetsreform

NYHETSREDAKTØR - NTNU og SiT i hemmelige - Studentene studerer ikke Eva-Therese Grøttum, tlf: 97 70 10 64 OL-forhandlinger mer enn før REPORTASJEREDAKTØR Ingrid Kristine Aspli, tlf: 91 39 62 67

KULTURREDAKTØR 12 ØKONOMI 20 Transit Pål Vikesland, tlf.: 99 27 09 51 - NSU krever 125 000 i studi- - Irak i ruiner FOTOREDAKTØR Marte Lohne, tlf: 47 34 47 87 estøtte

ANNONSEANSVARLIG Trygve Langeland Haugen, tlf.: 41 90 67 13 8 GRAFISK ANSVARLIG Anna-Inga Haugtrø, tlf: 45 25 80 47

KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG Sivert Frøseth Rossing, tlf: 91 10 79 14 ØKONOMIANSVARLIG REPORTASJE Andreas D. Landmark

DATAANSVARLIG Anders Båtstrand

JOURNALISTER 28 Svevende Fare 38 LATTERYOGA Aleksander Johansen, Anders Framstad, Anna Marie Skipnes, Birgitte Ramm, - I Trondheim er ikke lufta - Helse i hvert hyl Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte, Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen, for alle Magnus B. Drabløs, Marit Kristine Vea, Marte Borhaug, Merete Skogrand, Sigurd 40 TANKESPINN Kvammen, Sivert Frøseth Rossing og Trygve Larsen Morset 32 PORTRETTET - Tilbakeblikk

FOTOGRAFER - Snorre Valen Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal, Magnus B. Willumsen, Mari Vold, Nils Christian Roscher-Nilsen og Pål Sandnes 36 KONSUMREISEN ILLUSTRATØRER Arne Skeie, Niclas Damerell og Vegard - Organisert grensekryssing Stolpnessæter

GRAFISKE MEDARBEIDERE Trygve Steien (n), Gunhild Berg (r), Maren Fredbo (k), Adrian Choong og Per Arne Svarstad 28 ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Marie Reinton og Jane Rogstad Slette

DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen , Martin Solberg og Tommy Torgersen KORREKTUR KULTUR Alf-Tore Bergsli, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Eline Buvarp Aardal, Erlend Langeland Haugen, Gøril Furu og Pål Vikesland

OMSLAGSFOTO Mari Vold 42 kommentar 49 Kulturintervju - Flytt Bylarm til utlandet TRYKK - Jan Erik Vold Grytting

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS 43 Kulturtilbud 52 kulturtegn Mediastud. Under Dusken blir delt ut - Ønsker rabattkort for gratis på læresteder i Trondheim med - Når stygt blir hipt medlemsrett i Studentersamfundet. kultur Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide 44 REKLAME i samsvar med den redaksjonelle linje - Samfundet selger seg redaktøren er valgt på.

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsom-plakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 44 www.underdusken.no LEDER Meningsløs studiehverdag Heilbom

Trondheim har lenge slite med at dei har ei av Nord-Europas mest forureina gater i Elgeseter- gate. Mengda av svevestøv i lufta har dei siste ti åra vore langt større enn i til dømes Oslo. Det har konsekvensar. Astmatikarar og allergi- karar kan rett og slett ikkje bu i dei mest forureina delane av Trondheim. Til Under Dusken seier første- amanuensis Rikke Jørgensen ved NTNU at det kan koste ein dyrt på lang sikt å busetje i gater som Elge- setergate. Dette gjeld ikkje berre astmatikarar og allergikarar. Deler av Trondheim er no så forureina at det kan vere helseskadeleg å bu der. Stoda har likevel vore verre enn ho er i dag. På starten av nittitalet viste undersøkingar at mengda av svevestøv i Trondheim kunne vere opptil ti gangar så høge som grenseverdiane (det vil seie det høgste verdiane innanfor det helse- forsvarlege området). Desse funna førte til at det vart gjennomført ein del fornuftige tiltak. Mellom anna innførte kommunen piggdekkavgift. I tillegg kom Europas første elektroniske bomring til Trond- Illustrasjon: Niclas Damerell heim hausten 2001. Dei siste par åra har politikarane diverre ikkje vore like kloke. I 2005 vedtok kommunepolitikarne Mer penger er ikke middelet for å oppnå flittigere studenter. i eit anfall av populistisk idioti å fjerne bomringen frå om med 1. januar 2006 – trass i at ingen klarte å framføre eit brukbart argument for fjerninga. innfris, må NTNU skjerpe kravene i de samfunnsvi- Den minst alvorlege konsekvensen av fjerninga, tenskapelige fagene og humaniora. er ein trafikkauke på fem prosent – eller om lag 7000 Marit Kristine Vea Det andre alternativet er at kunnskapsministeren tar bilar i døgnet – sidan bommen vart nedlagt. Nyhetsjournalist kravene fra arbeidslivet på alvor og anerkjenner verdien Verre er det at Trondheim kommune mistar 220 av frivillig engasjement. Studentersamfundet har en millioner kroner i året i midlar som kunne brukast på KOMMENTAR overvekt av dragvollstudenter. Kunnskapsministeren prosjekt for å betre luftkvaliteten. Eit av dei største regner neppe timene disse studentene bruker på frivillig problema i Trondheim i dag er at E6 er lagt gjennom Kunnskapsminister Øystein Djupedal har gått ut i arbeid med i sin kalkyle. Regnestykket ville sett ganske sentrum. Dermed dundrar tungtrafikken gjennom mediene og anklaget studentene for å være late. Han annerledes ut dersom fem studiepoeng ble frigjort til tett busette strøk og virvlar opp store mengder krever at studentenes arbeidsuke utvides fra 30 til frivillig arbeid. svevestøv frå asfalten. Nordre avlastingsveg er eit 37,5 timer, altså tilsvarende arbeidsuken til en vanlig Det er ikke sikkert at studenter som føler seg tvunget prosjekt som skal bøte på dette problemet. Med arbeidstaker. til å jobbe ville brukt mer tid på skolearbeid hvis de inntekter frå bomringen kunne denne vegen vorte Studentene svarer på tiltale ved å vise til at den lave fikk muligheten. Det er ikke nødvendigvis sammen- ein realitet tidlegare. studiestøtten tvinger dem ut i arbeidsmarkedet, og heng mellom deltidsjobb ved siden av studiene og lave Samferdselsdepartementet har heller lagt stjeler dyrebare timer som ellers karakterer. Er studiemiljøet er skjul på at nedlegginga av bomringen førte til at ville blitt anvendt til studier. Er studiemiljøet er tilstrekkelig utfordrende og Trondheim fekk færre statlege midler til å utvikle Studentorganisasjonene tilstrekkelig utfordrende motiverende, vil man finne tid kollektivtrafikken. ønsker studiestøtten økt fra til å studere. Studenter flest har Skodar ein ut av Trondheim og ut av landet, 80 000 til 125 000 kroner. ʻʻ og motiverende, vil man kapasitet til det. ser ein at vegprising er eit ord som vert stadig Men er diskusjonen så finne tid til å studere. Spørsmålene om økonomi meir aktuelt i europeiske land. Biltrafikk er dyrt enkel? Vil en lat arbeidstaker og arbeidsuke er i alle tilfeller for samfunnet og fører med seg mange ulemper. jobbe mer dersom han plutselig får et gigantisk lønns- tjent med å skilles. Det er langt fra sikkert at et svar Det er openbert at det bør skattleggast. hopp, mens arbeidsoppgavene forblir de samme? på det ene spørsmålet vil løse det andre. Ein treng likevel ikkje om å løfte blikket ut av En dragvollstudent har en langt mer fleksibel studie- Studiestøtten er utvilsomt for lav i dag, men jeg er bygryta for å forstå at liv og helse til sentrumsbe- hverdag enn en sivilingeniørstudent på Gløshaugen, enig i statssekretær Per Botolf Maurseths utsagn om at buarane i Trondheim – mange av dei studentar – er med færre innleveringer, forelesninger og gruppe- studentorganisasjonenes krav er «voldsomt ambisiøst, viktigare enn å oppfylle håplause valløfter. øvinger. Man trenger heller ikke å jobbe fra ni til fire og ikke veldig realistisk». Dersom studentorganisasjo- for å oppnå gode karakterer på Dragvoll. Det er rett nene får viljen sin, er jeg redd studietiden vil bli for og slett ikke nok meningsfulle og faglige utfordringer luksuriøs. Hvilke incentiver finnes til å komme seg ut til å fylle 37,5 timer. Der en medisinstudent er nødt til i arbeid når studiehverdagen oppleves som en økono- å jobbe hardt for å stå på eksamen, kan en samfunns- misk dans på roser? viter nærmest slentre gjennom studiene. Spørsmålet om arbeidsuken må løses på andre enn Studentorganisasjonene er naive dersom de tror økonomiske måter. Anerkjenn det frivillige arbeidet, økt bemidling vil holde dragvollstudenter et par timer eller tilby alle studenter faglige utfordringer og oppføl- ekstra på skolebenken. Skal Djupedals forventninger ging som motiverer til økt arbeidsinnsats. SIDEN SIST 30. januar - 12. februar 2007

Flere utlendinger til Bergen 112 millioner til Tromsø

ONSDAG 24. JANUAR 2007 - NR. 2 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO STUDVEST UKE 4 SIDE 10

Helsestudio for barn? The most important Student og forelder • Lærerrevyen: G+ av Rolf Frøyland news in brief Dette har du krav på • Blood Diamond: Brutal Tallet på internasjonale studenter ved Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø (UiTø) har hatt en innbringende jul. • Mani Sphinx: Tidsriktig retro TEMA NEWS MEINING SIDE 3 SIDE 8 SIDE 20–21 OMTALAR SIDE 26 (UiB) har økt med omtrent 15 prosent fra 2005 til 2006. Sparebank1 Nord-Norge har donert 12 millioner til universi- – Reform mot sin hensikt •• Kvalitetsreformen gir mindre tid til for- •• UiB-rektor Sigmund Grønmo frykter skningsarbeid og mindre rom for dybde, at Kvalitetsreformen kan føre til lavere Det skriver studentavisen Studvest. tetet, og bergensmilliardær Trond Mohn har gitt 100 millioner, ifølge den endelige evalueringen kvalitet på høyere utdanning SIDE 7 Jon Gunnar Simonsen er gruppeleder for internasjonal skriver studentavisen Utropia. På egne bein studentmobilitet ved UiB. Han tror universitetet kan takke – Dette er historiske summer, sier rektor Jarle Aarbakke Thea Hjelmeland har brutt med Det Fine, og satser på å klatre mot stjernehimmelen for egen maskin. Førdejenta har høstet lovord fra høyeste hold. tidligere utvekslingsstudenter for den kraftige økningen. ved UiTØ. SIDE 11 På husjakt – De høye søkertallene tyder nok på at UiB har et godt Det er ennå ikke bestemt hva pengene skal brukes til, men Studentkulturen i Bergen blir hus- løs 1. april. Nå saumfares byen etter nye konsert-, kontor- og kor- øvingslokaler. omdømme utover Norges landegrenser, sier han til Stud- rektoren kan fortelle at ulike formål vurderes. SIDE 16–17 vest. – Jeg vil ta kontakt med Universitetet i Bergen for å få innspill Mangfoldet er stort blant utenlandsstudentene, som på hvordan vi skal gå fram. Mohn selv har ytret frampå at en kommer fra hele 67 forskjellige land. De fleste utenlandsstu- forskningsstiftelse var noe han ønsket, og dette vil vi selvføl- Foto: MARTHE SVANTESVOLD / [email protected] MARTHE SVANTESVOLD Foto: I naturens Til Bergen med det samme tjeneste dentene kommer fra Tyskland, som topper listen med 200 gelig utrede. Høygafler, Sun light, og termodress- er er på pakkelista på en utflukt til UiB tok i fjor i mot 15 prosent flere utvekslingsstudenter enn året før. Robert Schoenemann og Fedje i disse dager. Miljøvernerne Jan Lell kommer fra Tyskland, i likhet med et absolutt flertall av de utenlandske studentene. har jobb i minst et halvt år. studenter i Bergen i år. UiB har ingen konkret målsetning Aarbakke understreker at pengegavene er gitt helt uten SIDE 4 –5 MIDTEN om antall internasjonale studenter. forpliktelser.

DETTE HAR HENDT

Studentene blir arrangerte de en regional bedriftspre- lærere fra andre europeiske land kom- nende innenfor naturvitenskapelige sentasjon på NTNU Gløshaugen. mer til Norge, og er verdens største på og matematiske fag, oppga nesten 95 fattigere sitt område. prosent å være i jobb etter fem måneder, HiST må skape felles skriver aftenposten.no. Hele 73 prosent hadde fått tilbud om jobb allerede før de identitet ISFiT trenger verter hadde fullført eksamen. Marianne Harg Kvalitetssikringssystemet på HiST Den internasjonale studentfestivalen i Tekna sier til aftenposten.no at kampen ble 25. januar godkjent av Nasjonalt i Trondheim (ISFiT) har begynt å om fersk kompetanse gjør at bedriftene organ for kvalitet i utdanningen søke etter verter for de 500 studentene prøver å knytte bånd til studentene mens (NOKUT). Høyskolen har et lovende som skal besøke Trondheim under de er i utdanning, gjennom sommer- system for kvalitetssikring, men anbe- arrangementet. ISFiT avholdes fra 16. jobber og prosjekter. At næringslivet fales å iverksette resterende deler av til 25. februar, og er avhengige av at kan friste de nyutdannede med høye systemet så snart som mulig. At sys- studentene i byen lar de besøkende bo lønninger, gjør imidlertid at de offent- temet er desentralisert trekkes fram hjemme hos seg. Er du interessert i å lige forskningsmiljøene taper kampen som både en styrke og en svakhet. Det ha besøk under festivalen, finner du om kompetansen. er vanskelig å sammenlikne utdannin- informasjon om vertskapsordningen gene på tvers, og høyskolen anbefales på ISFiT sine hjemmesider. SINTEF på børs å legge større vekt på å utvikle en fel- les identitet for alle avdelingene sine. Kvalitetsreformen Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram sin umoderne rapport om Studenters økonomi, inntekt Norsk utdanning i EU Sluttrapporten i evalueringen av og boforhold. Undersøkelsen viste Kvalitetsreformen ble lagt fram blant annet at studenters økonomi har 23. januar. Hovedkonklusjonene i blitt dårligere siden 1998, og at ni av ti sluttrapporten viste at studentene nå studenter jobber ved siden av studiene. blir møtt med et studietilbud som Kunnskapsminister Øystein Djupedal involverer en ny gradsstruktur. Flere har fått kritikk for sin opptreden i forbin- obligatoriske oppgaver ikke har økt ti- Ved å sende Sintef på børsen og lokke delse med rapporten. Han kommenterte den studentene bruker på selvstudier. verdens beste professorer til NTNU at han syntes studentene burde jobbe Nye vurderings- og undervisningsfor- med pengene fra salget, vil NTNU lett mer med studiene, samtidig som han mer gir studentene mer skrivetrening havne blant verdens 25 beste universi- anbefalte dem å skaffe seg deltidsjobb. Regjeringen ønsker at Norge skal og tettere oppfølging. Produksjonen teter. Det foreslo professor Frans Van (Se også kommentar side 3 og nyheter delta i EUs utdanningsprogram for av studiepoeng har økt, men mer Vught under NTNUs strategikonfe- side 12.) livslang læring. Så langt skal 31 euro- studiestøtte har ikke medført at flere ranse på Røros. Professoren sitter til peiske land delta i samarbeidet, som har blitt heltidsstudenter. (Se også daglig som rådgiver for EU-kommi- skal bidra til økt mobilitet, samarbeid nyheter side 17.) sjonens president José Manuel Barroso Regional rekruttering og utveksling mellom utdannings- og jobber med europeisk utdannings­ 19 bedrifter i Molde-regionen går nye institusjoner i Europa. Programmet politikk, skriver adressa.no. Van Vught veier for å rekruttere sivilingeniører. skal fokusere på både allmennutdan- Teknologer mest sa også at alle europeiske land jobber Bedriftene har gått sammen om en felles ning og yrkesopplæring. Program- med å avle fram toppuniversiteter, og at trainee-ordning hvor traineen skal veksle met åpner for at utenlandske elever, etterspurt økonomiske ressurser vil benyttes for å mellom de ulike bedriftene. 24. januar lærlinger, studenter, instruktører og I en undersøkelse gjort blant nyutdan- høyne kvaliteten i denne prosessen.

 www.underdusken.no SIDEN SIST

UD FOR

-¿,%4%2¿ENDREEVENTUELLE TRADISJONEROGFORDOMMEROM ATMENNSKALSITTEIDEH’YE HUSE ,PNNFOUBS
TJEF
 112 millioner til Tromsø OVNNFS



KBOVBS


lSHBOH

Angriper Djupedal )..2Œ--%236!+(%4) +6!,)4%432%&/2-%. Studentpolitikerne slakter kunnskaps- om heltidsstudenter og fullføring av 75 år siden ),,5342!3*/.2/").2Œ++%*/(!.3%. $OBBELTBOOKING minister Øystein Djupedals tolkning studiet til normert tid, sier Per Anders Dei høgre AVSTUDENTBOLIGER 3TUDENTBOLIGENEFÍR KRITIKKFRA6ELFERDSTINGET skulane og alko- ETTERÍHATRUKKETHUSLEIE $ÍRLIG av den nye levekårsundersøkelsen fra Torvik Langerød. FRATOSTUDENTERSAMTIDIG TJEF

PH
 TILPASSET SSB. Det skriver studentavisen i Oslo, Han er velferdspolitisk ansvarlig i holspursmålet STUDENTER Universitas. Norsk studentunion (NSU), og under- På møta i Studen- ■ ■+UNNSKAPSMINISTERŒYSTEIN ■ ■ n$ETERMULIGPOLITIKKENVIHAR $JUPEDALMOTTOKTIRSDAGSLUTT F’RTTILNÍERDÍRLIGTILPASSETMODERNE EVALUERINGENAV+VALITETSREFORMEN STUDENTER INNR’MMER$JUPEDAL Djupedal har gått ut og sagt at streker ovenfor Universitas at en sum på tersamfundet TJEF
 &/4/2/").2Œ++%*/(!.3%. (KFMEFS
UJM


&/4/4/.%#34(/2'2)-3%. studentene selv må ta deltidsjobb for å 125 000 ville vært mer holdbar. var det vanleg 4IDLIGTRENING #*--*(45 -ORGENSTUNDHARVANN IMUNNFOR3TUDENT QÌ IDRETTENSSV’MMERE at professorar, QFOTVN få nyttig arbeidserfaring, samtidig som – Jeg ser at mange vil ha penger, TJEF

PH
 #&45 "LBEFNJLB
#MJOEFSO CMJOEFSO!BLBEFNJLBOP

TM Super low-price han uttalte at studentene jobber for lite men det vil nå de fleste ha. Likevel, når andre lærarar og FREEDOM OF SPEECH Get your free SIM-card today! from your mobile NORWAY EUROPE AMERICA ASIA AFRICA OCEANIA from from from from from from studentar kjøpte 0,00 0,49 0,49 0,49 0,99 0,49 med studiene sine. jeg sier at studiestøtten skal økes, så er

Call these and other countries for only 0,49/min: Argentina, Australia, Austria, Belgium, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, China, Czech rep., Cyprus, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hong Kong, Hungary, Iceland, Ireland, Israel, Italy, Japan, Netherlands, New Zealand, Poland, Portugal, Russia, Singapore, Slovakia, Slovenia, South Korea, Spain, Sweden, Switzerland, Taiwan, Thailand, Turkey, United Kingdom, USA, Venezuela This is a special offer for students available only at Akademika – Å indirekte tvinge studenter ut det et løfte som ikke er gitt av tidligere øl i krus. So sat dei og pimpa heile &OTOINKOGNITODE„'RA½SKFORM!LV2EIDAR$ALE)!5I/„ %TSEMESTERELLERTOIUTLANDET kveldane. Ein kveld - det var visst då +OMOG½NNUTHVILKEMULIGHETERDUHAR
i arbeid gjennom for lav studiefinan- regjeringer, og den kommer til å øke, /NSDAGJANUARKL¯ (USKSžKNADSFRISTEN FEBRUAR 'YMSALENI&REDERIKKEBYGNINGEN 6INNENREISETIL3INGAPOREMED+),2/9TRAVELS
&AKULTETENE ,kNEKASSENOGINFOTJENESTENFORDELSTUDIER bokølet kom i handelen att - spanderte IUTLANDETSVARERPkSPžRSMkLOMUTENLANDSOPPHOLD -ERINFORMASJONPk WWWUIONOSTUDIERUTLAND  siering er skivebom med tanke på var Djupedals svar. -žTNORSKESTUDENTERSOMHARVRTIUTLANDETOGUTEN LANDSKESTUDENTERVED5I/ 3TUDIEAVDELINGEN 3EKSJONFORINTERNASJONALISERINGAVSTUDIER3)3

XXXVOJWFSTJUBTOPFOHMJTI Kunnskapsdepartementets egne visjoner Dahls bryggeri øl på studentane på eit Samfundsmøte.

25 år siden Fra notisboken. – Vi trenger flere jenter Har du sett det? Skiltet Guttene i NTNUI-styret vil som står ved samlebåndet i gjøre styret mer rosa. Storkantina på NTH? Noen jævla NTNUI annarkister må tekst: Eva-Therese Grøttum ha klusset med [email protected] teksten, for nå FOTO: MARTE LOHNE står det "VENNLIGST SETT SERVISET PÅ SMILEBÅNDET". – Da vi bestemte oss for lage rosa løpe- Skiltet står like ved søppelbøtten, sedler til blesting av styrevalget, var det vår velstands høytaler som hver dag får for å provosere, men vi har fått over- sitt sonoffer i form av engangsbestikk raskende lite reaksjoner, sier Gaute og halvspist fettmat. Høyaltert er så Kristiansen. prektig, og samtidig så diskret og effek- Han er økonomiansvarlig i NTNUI- tivt at det hjelper oss, på en skånsom styret, og aktiv pådriver for å rekruttere måte, til å glemme at velstanden vår flere jenter nettopp dit. lukter av blod og fattige folks svette. NTNUI skal ha valg til nytt styre i Skånsomt er også samlebåndet - og alt februar, og ønsker sterkt at sammen- griserie fraktes uten et ord ut av syns- setningen i styret skal gjenspeile feltet (vårt ...). medlemsmassen. I et styre på ni medlemmer, har de satt tre jenter som 10 År siden et absolutt minimum. Johan fra oven Maskulin idrettskultur En anerkjent – Det burde ikke være noe problem å matematiker, skaffe nok jenter, men det er det likevel. tenker vi – og I år hadde vi to jenter i styret, men begge ikke bare det, til disse skal slutte nå, sier Kristiansen. og med professor Informasjonsansvarlig i styret, Sverre i faget. Øyen- Sørensen, tror NTNUIs rykte kan være synlig to svært en årsak. så omsnakkende – Hovedstyret har nok vært regnet SAVNER JENTER: Sverre Sørensen, Gaute Kristiansen og Stein Omar Gjendem vil ha jevn myter fusjonert i den samme kroppen. som litt pampete. Dessuten er ofte kjønnsbalanse i NTNUIs hovedstyre. Matematikeren; bustet, grått hår til idrettskulturen en maskulin kultur. I alle kanter, ensporet fagidiot, ingen- NTNUI består styret av unge mennesker selvsagt være like mange jenter som lenge man interesserer seg for idrett, sier lunde sosial intelligens, hundset med fordi vi er studenter, men ser man til gutter i styret. styremedlem Stein Omar Gjendem. fra barnsben av, ubetydelig, bortgjemt andre idrettslag ser man ofte at styret Kristiansen tror likevel at jentene har og glemt i alle sosiale sammenhenger, består av eldre menn. – Bare å hoppe i det en tendens til å tro at styrevervet er for skranten hygiene, dårlige tenner og At det er slik i virkeligheten, avkrefter Det er ingen krav til erfaring for å stille krevende, og at de ikke kan nok til å manglende evne til å ta vare på seg selv han imidlertid. som styrekandidat. stille som kandidat. - og i tillegg til å være sær og pervers – Det er viktig for oss at styret gjen- – Det viktigste er engasjement, og – Kanskje føler mange jenter at de kun opptatt av tall, tall opp og ned i speiler medlemsmassen. Når halvparten lyst og evne til å forandre ting. Vi setter må ha erfaring for å stille. Gutter kaster mente. av de som trener her er jenter, bør det ingen krav til at man er topptrent, så seg lettere ut i det, tror han.UD

 Tapir Uttrykk / Foto: Kim Ramberghaug / Foto: Uttrykk Tapir

SemeSter pain-in-the-ass avgift Hva gjør du om du virkelig får vondt i rompa? Du får store utgifter til fysioterapeut etter at noen har rappa sykkelsetet ditt, . (i den store fartsdumpa, ja) og du merker det ikke før halvveis nede i bakken Da kan du søke oss om å få dekt noen av utgiftene. Semesteravgifta brukes også til psykososial helsetjeneste, helsestasjon, www.sit.no idrett, barnehager og støtte til frivillige studentorganisasjoner. Det har studentene i Velferdstinget bestemt.

www.sit.n o/semesteravgift Mer informasjon om semesteravgifta finner du på

annonse_pain.indd 1 19-01-07 10:44:48 www.underdusken.no NYHETER – Sykehusturnus er meningsløst

Kirurg Richard Henriksen mener turnuslegene blir satt til å gjøre drittjobber. – Små endringer kunne forbedret tjenesten mye, tror han. TURNUSTJENESTEN tekst: Sivert Frøseth Rossing [email protected] FOTO: MARTE LOHNE

– I utgangspunktet synes jeg hele turnus- tjenesten var temmelig kjip, sier Richard Henriksen. Han er kirurg ved St. Olavs Hospital, og tillitsmann for unge leger. Han mener potensialet for turnustjenesten ikke er nådd. – Dette burde vært en gyllen mulighet til å lære opp trygge leger, men i stedet for å hjelpe dem i starten av et krevende yrke blir de satt til å gjøre drittjobber. Disse jobbene må også utføres, men gir minimalt utbytte når det nærmest blir det eneste man gjør. Henriksen mener hele systemet er tunggrodd, og at man med små endringer kunne gjort ting mye bedre. – Når det gjelder sykehusturnus, vil BLANT DE HELDIGE: Marit Heggdal og Mari Wold fikk begge et lavt nummer i årets turnustrekning, og får derfor velge tjenestested tidlig. jeg anslå at 20 prosent av tjenesten var Halvparten av medisinstudentene er ikke like heldige, og ender opp i turnuskø. god erfaring, mens resten var bortkastet tid. Allmennlegeturnusen er imidlertid mye bedre. vil utføre tjenesten. sider av tjenesten, for så å gjøre den best På Henriksens påstand om at På sykehusene ser han for seg en Medisinstudentene Mari Wold og mulig. bedre fordeling av antall arbeids- tilrettelegging hvor legene i større Marit Heggdal var blant de virkelig Rø presiserer at de ikke vil vente til timer vil forbedre tjenesten, svarer Rø grad føler at de gjør nytte overfor pasi- heldige i årets trekning. Wold fikk evalueringen er ferdig før eventuelle følgende: entene. nummer 16, mens Heggdal fikk nummer endringer blir foretatt. – Det er et generelt fenomen at leger – Læring burde være i fokus både i fag og 20. – Vi jobber kontinuelig med å gjøre har lengre arbeidsdag enn normalt. Om når det gjelder medmenneskelighet. – Dette føles nesten som å vinne i dette så bra som mulig. Dette inne- de skal kuttes ned slik at det blir plass til Henriksen mener dessuten at forde- lotto, sier Heggdal. bærer å vurdere hvilke oppgaver som flere blir et prinsipielt spørsmål. lingen av arbeidet er skjev. Medisinstudentene har akseptert kan innlemmes, og om det kan skapes Rø vil ikke spekulere i hvordan – Det finnes ikke en turnuslege i systemet fordi det alltid har vært sånn, flere plasser. turnustjenesten vil utvikle seg.UD Norge som ikke jobber overtid. Hvis men ser ikke bare positive sider ved NYHETER 16. januar - 29. januar 2007 www.underdusken.no NYHETER man hadde ordnet et system hvor folk ordningen. effektivt jobbet 35,5 timer i uka, hadde – Det er rettferdig å gjøre det slik, Tid for turnusoppgjør Riksrevisjonen refser NTNU Den norske lægeforenings Hospital føler presset på kroppen. Etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet, har NTNU og turnusråd har lagt fram – For stort arbeidspress gjør at veile­ SiT gått gjennom avtalen for Idrettsbygget Gløshaugen på nytt. det blitt plass til flere. men det er dumt at ikke alle får plass, dere med dårlig tid får enda mindre tid en nasjonal evaluering av til oss turnuskandidater. Vi må ofte ta turnustjenesten for leger. ansvar for egen læring. Blir veiledningen NTNU sporadisk og usystematisk, er jeg helt TEKST: CARL ALFRED DAHL I ti år har det medisinske [email protected] sikker på at kvaliteten på tjenesten FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL sier Wold. miljøet ventet på at svekkes, sier Krüger. myndighetene skulle gjøre Han stoler imidlertid ikke på at turnustjenestens problemer løses av det samme. Legeforeningens initiativ. Sommeren 2004 kjøpte Studentsam- Halvparten faller utenfor – Det er bra at de prøver, men det skipnaden (SiT) idrettsbygget på – At halvparten faller utenfor er Gløshaugen av NTNU for 24 millioner TURNUSTJENESTEN har vist seg tidligere at de ikke klarer å kroner. Riksrevisjonen mener at denne TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE endre noe på situasjonen. Et steilt statlig [email protected] direktorat er grunnen. Jeg tror Legefo­ avtalen var dårlig for NTNU. FOTO: BIRGER JENSEN reningen har liten påvirkningskraft på I en rapport til Stortinget i slutten For å kunne praktisere medisin i Norge kanskje en indikator på at systemet er myndighetene i denne saken. av november kritiserer Riksrevisjonen universitetet for å ha handlet utenfor Dermed har det medisinske miljøet klart Myndighetenes ansvar sine fullmakter for omsetning av noe de mener myndighetene burde gjort Nmf­representant Schrøder Hansen har eiendom. Rapporten sier også at depar- for mange år siden: Å skape et standar­ lenge vært misfornøyd med myndig­ tementet burde vært involvert i saken må man ha avlagt turnustjeneste. Siden for dårlig, sier Heggdal. disert kvalitetsmål for tjenesten. hetenes manglende oppfølging av før kontrakten ble inngått. – Fordi det ikke fantes noe helhetlig turnustjenesten. Kunnskapsdepartementet har sagt mål på kvalitet fra før var det svært viktig – Selv om både vi og Legeforeningen seg enig med riksrevisoren, og beklager at en slik evaluering ble foretatt, forklarer lenge har formanet om bedre overvåk­ NTNU ikke holdt seg innenfor sine full- Torstein Schrøder Hansen. ning av kvaliteten på tjenesten, har ikke makter. både utenlandske studenter og nord- Han er Norsk medisinstudentfore­ myndighetene gjort noe med saken, sier nings (Nmf) representant i Turnusrådet. han. Lettet NTNU-ledelse Schrøder Hansen mener den lange – Legeforeningen la for flere år siden Nå har NTNU inngått en ny kjøpsav- turnuskøen har økt viktigheten av en fram et konkret forslag om hvordan en tale med SiT. Helhetlig vurdering evaluering. evaulering burde gjennomføres. Dette PRESSET TJENESTE: Turnuslege Kristian Jansen ved St. Olavs hospital må ta ansvar for egen – Avtalen er reforhandlet, og vi menn som har studert i utlandet ønsker – Når flere og flere presser seg inn ble skjøvet vekk. læring. Stort press mot turnustjenesten gjør at veilederne får liten tid til oppfølging. mener å ha etterkommet departemen- i tjenesten, får turnuslegene mindre – Hvorfor kunne ikke Legefore- tets krav. Vi har ikke hørt noe siden, så utbytte av den. ningen gjennomføre evalueringen selv vi antar at alt nå er i orden, sier univer- den gang? de også ta ansvar for å gjennomføre en annet en kartlegging av hvordan man er sammenfallende med våre. sitetsdirektør Per Ivar Maudal. Stort arbeidspress – Det er Sosial­ og helsedirektoratet evaluering. best kunne evaluere turnustjenesten. – Hvorfor har dere ikke samarbeidet I motsetning til i den gamle avtalen, å praktisere i Norge, er det mange om Otto Christian Rø er avdelingsdirektør har NTNU nå fått en oppsigelsesmu- Turnuslegene Kristian Jansen og som har mandat til å endre tjenesten Nå planlegger vi en ny helhetlig gjen­ om å gjennomføre en evaluering? Andreas Jørstad Krüger ved St. Olavs hvis det er behov for det. Derfor burde Sammenfallende interesser nomgang. – Direktoratet og Legeforeningen har lighet. Ved oppsigelse utløses en Avdelingsdirektør Otto Christian Rø for – Hvorfor er ikke dette gjort tidli- forskjellige roller i forhold til turnustje­ kjøpsplikt for universitetet. Denne avdelingen helse­ og sosialpersonell ved gere? nesten. Begge parter ønsker en kvalitativt kjøpesummen vil til enhver tid tilsvare beinet. for avdelingen helse- og sosialpersonell ! TURNUSTJENESTEN Sosial­ og helsedirektoratet bekrefter at – Vi ga oppdraget til Legeforeningen god ordning. Vi har kommet med resterende nedskrivninger, som om 30 de har fått i oppdrag fra departementet for flere år siden. innspill både til kartlegging av denne år vil være lik null. Maudal er glad for at saken nå later FÅR KRITIKK: Riksrevisjonen mener NTNU burde involvert departementet før I 1954 ble turnustjenesten standardisert evaluering basert på å vurdere turnustjenesten. Han avviser – Foreningen har selv formanet om at evalueringen, videre utforming og bruk salget av Gløshaugen idrettsbygg. opprettet som arbeidspraksis for spørreskjemaundersøkelser blant imidlertid at de har skjøvet ansvaret fra dere burde gjennomføre en evaluering? av resultatene. I vår helhetlige gjen­ til å være ute av verden. uteksaminerte medisinstudenter. turnusleger og deres veiledere. seg. – Legeforeningen har lenge hatt nomgang vil vi legge Legeforeningens – Jeg mener vi fortsatt har en Av rundt 700 medisinstudenter på ved Sosial- og helsedirektoratet. Han Disse skal fra nå gjennomføres – I 2003 gjennomførte vi blant interesser på dette feltet. De interessene instrument til grunn.UD avtale begge parter kan leve med, Et enormt søkepress mot tjenesten kontinuerlig på halvårig eller årlig sier Maudal. – Dette har vært en suksess. Alle av Riksrevisjonens kritikk av NTNU. de siste ti årene har skapt den basis. Student og SiT-styreleder Sindre parter, både NTNU og SiT, har hatt – Departementet har bedt oss såkalte «turnuskøen», hvor Balas bekrefter dette fra samskipna- gode intensjoner hele veien. Vi har være mer årvåkne når det gjelder uteksaminerte medisinstudenter Evalueringen ble gjennomført Statusjag blant høyskolene dens ståsted. alle ønsket å gi studentene et godt formalitetene i slike transaksjoner. I må vente opptil ett år på av Turnusrådet, som er – For oss er avtalen helt grei. Vi treningstilbud, og alt tyder på at dette idrettsbyggsaken har vi vært nødt til å landsbasis får 350 turnusplass til høsten. har tidligere uttalt til Universitas at det turnusplass. Dette skyldes at Legeforeningens rådgivende organ. antallet studieplasser på medisin Norske høyskoler ønsker som allerede har levert inn søknad om og vil heller videreutvikle seg som profe- gjorde det vi kunne for å få en løsning var fornuftig, tror han. rydde opp i ettertid. Jeg vil ikke over- overstiger antallet turnusplasser. Den foreliggende evalueringen seg universitetsstatus. status som universitet. Også i Hedmark sjonsrettet høyskole. på saken, uten at det rammet studen- drive sammenhengen mellom saken om viser at turnustjenesten stort og Oppland jobber tre høyskoler mot en – Jeg tror Oslo har godt av å ha to typer tene. Brukerne skal ikke merke noen Byggeprosjekt utsatt idrettsbygget og Fengselstomta. Men Blant annet på grunn av turnuskøen sett fungerer godt, men at fusjonsløsning som skal bli «Innlandsun- institusjoner, sier Rektor ved høyskolen forskjell, sier Balas. I oktober skrev Under Dusken at Studen- vi ønsker ikke å skape tilsvarende situ- Alle som ønsker plass i Norge havner kan åpnes for å se på flere løsninger enn har det lenge blitt etterspurt en turnuskandidatene noen steder Ifølge Morgenbladet har åtte av 25 iversitetet», mens universitetet i Tromsø Per Lilleengen i en kommentar til Morgen- Han er godt fornøyd med oppussingen tersamfundets planlagte nybygg på asjon som for idrettsbygget en gang kvalitetssikring av tjenesten fra det får mindre praktisk erfaring enn spurte høyskoler i Norge planer om å bli ønsker en utvidet utdanningsinstitusjon bladet. og endringen av idrettsbygget. «Fengselstomta» ble utsatt som følge til, sa Per Ivar Maudal da.UD medisinske miljøet. ønskelig, særlig innenfor kirurgien. universitet eller vitenskapelig høyskole. i samarbeid med høyskolen der. Heller ikke HiST har noen planer om å på ei liste, og rekkefølgen avgjøres ved dagens system. Legeforeningens kvalitetsmål er en Kilde: Den Norske Lægeforening Lengst har Høyskolen i Agder kommet, Høyskolen i Oslo følger ikke trenden, følge jaget etter universitetsstatus.UD trekking. Jo lavere nummer man får, jo – Vi skal gjennomføre en helhetlig 12 13 tidligere får man velge hvor i landet man vurdering. Vi ønsker å gå gjennom ulike Faksimile fra Under Dusken nr. 1, 2007: «Tid for turnusoppgjør»

 NYHETER 30. januar - 12. februar 2007 Hemmelig OL-plan på NTNU NTNU har store planer i forbindelse med OL. En av dem går ut på å bruke Realfagbygget som medie­ senter.

OL I TRONDHEIM TEKST: Anders Park Framstad [email protected] FOTO: MARTE LOHNE og ANDERS PARK FRAMSTAD

På et lukket møte diskuterte NTNU- styret forrige helg en hemmelig avtale om OL i Trondheim i 2018. Sakspapi- rene fra møtet er også hemmeligholdt. Det er likevel kjent at svtalen beskriver bygging av både kringkastingssenter og medielandsby på NTNUs eiendommer på Gløshaugen. Kringkastingssenteret og Realfagbygget skal fungere som medi- esenter under lekene. Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU forteller at byggingen av kringkasting- senteret er avhengig av bevilgninger fra statsbudsjettet. NTNU har ikke full- makt til å finansiere nye bygg ut fra sitt budsjett. – En realisering av et kringkastings- senter er avhengig av at de midler som ikke tilføres via et OL-arrangement MEDIESENTER: NTNU og SiT har store planer for utbygging av Realfagbygget under et eventuelt OL i Trondheim i 2018. må komme med garanti eller medvirk- ning fra Kunnskapsdepartementet, sier han. samarbeid med universitetet. og hvor fort det kan gjøres. felles interesser. Forvirring i NTNU-styret – Det er snakk om hele 3000 nye Styremedlemmene i NTNU-styret har Medielandsby på Gløshaugen studentboliger. Dette kan føre til mindre Påvirker ikke campusprosjektet forskjellige oppfatning om hva avtalen Styreleder Sindre Balas i SiT legger ikke press på det øvrige boligmarkedet og Prosjektet NTNU2020/HIST2020 ender egentlig betyr. skjul på at de har inngått et samarbeid komme alle studenter til gode. bare to år etter et eventuelt OL. De har – Vi har ikke diskutert om vi prinsip- med NTNU. likevel ikke vurdert hvorvidt de er for pielt er for eller mot OL i Trondheim, og – Avtalen regulerer hvordan NTNU Utleie av Realfagbygget eller mot. Prosjektdirektør Inge Fott- spørsmålet skal såvidt jeg vet heller ikke og SiT skal forholde seg til Trondheim Det er ennå ikke sikkert hvor mye land mener at et slikt spørsmål ligger opp i styret, sier Sverre Bugge Midthjell. 2018. Den springer ut fra ønsket om å utbyggingene vil koste, men størrelsen utenfor hans mandat. Han er studentrepresentant i NTNU- fremme felles innsats i forhandlinger på prosjektene er såpass omfattende at – Dette er en sak som må tas på styret, sammen med Astrid Elisabeth med kommunen. det vil gi SiT store utfordringer. Balas institusjonsnivå. Men vi har bidratt til Pihl. Hun har en annen oppfatning. Ifølge avtalen skal medielandsbyen tror likevel det er innenfor rammene av prosessen, ved for eksempel å foreslå – Avtalen går ut på at vi ikke stiller oss bygges på sørsiden av Gløshaugen hva SiT kan klare. aktuelle tomter. i mot et OL, og at vi er samarbeidsvillige campus. SiT har planlagt både før- og – Vi har stor tro på at dette er et leve- Seniorrådgiver Kjell Hansenved om det skulle bli aktuelt, sier hun. etterbruk av denne. dyktig prosjekt. HiST har heller ikke sterke meninger NTNU-ledelsen bekrefter at de har – Planen er at vi skal bygge alt selv, NTNU har også en plan for etter- om saken. gitt Trondheim 2018 mulighet til å søke og at medielandsbyen kan fungere som bruk av byggene. En mulighet er å bygge – Dette er ikke en sak som har vært OL med planlagte bygg på universitetets studentboliger umiddelbart. Under OL kontorer og studentboliger. oppe i høyskolestyret, og det har heller ikke områder, men hevder at det langt igjen vil vi leie ut boligene til Den olympiske SiT har disposisjonsrett til kafeene i vært spørsmål om det skal tas opp. før noe endelig er på plass. komité, for 30-50 prosent av byggings- og rundt Realfagbygget. Balas forteller at Den formelle avtalen mellom Trond- – Dette er en intensjonsavtale. Vi vil kostnaden. Studentene som da bor der også dette har vært oppe til diskusjon. heim 2018 og SiT/NTNU er forløpig ikke diskutere detaljer om OL faktisk blir en må flytte ut, mot kompensasjon, sier – NTNU kan finansiere deler av underskrevet. realitet, sier Digernes. Balas. kringkastingssentert ved å leie ut Real- – Vi håper at en avtale kommer på Anne Sophie Hunstad hos Trondheim Han forteller videre at det unike med fagbygget, på samme måte som vi plass så fort som mulig, sannsynligvis 2018 kan bekrefte at de er i fortløpende dette prosjektet er omfanget av boliger finansierer studentboligene. Her har vi til våren, sier Balas.UD

 www.underdusken.no NYHETER

Sju på stripa: OL I TRONDHEIM Hemmelig OL-plan på NTNU 1. «E du me» eller «E du mot»? 2. Hvorfor?

Ingen OL-ild blant 3. Ser du noen klare fordeler eller ulemper et eventuelt OL kan føre med seg for studentene studentene?

Silje Våge Øystein Wergeland Lørdag 13. januar var det samfunds- Matematikk og fysikk 2.år Kybernetikk 3.år møte i Storsalen med debatt omkring 1. Jeg er både 1. «Æ e mot» OL i Trondheim i 2018. Styret hadde lagt for og mot. 2. Jeg synes det fram et resolusjonsforslag som innebar 2. Det hadde er unødvendig støtte til OL-søknaden. vært veldig at flere alterna- Resolusjonen ble ikke vedtatt, da det koselig med tiver konkurrerer ikke var nok frammøtte til å fatte vedtak. et OL i Trond- innad i Norge. Og Det ble likevel avholdt en avstemning heim, men det et OL kan arran- for å føle på stemningen i salen. Resul- er sløsing av geres bedre tatet ble da 8 stemmer for, 4 blanke og ressurser, med andre steder. 27 stemmer mot. tanke på at de allerede har anlegg 3. Jeg har ikke tenkt mye på dette i og Samfundets leder, Edina Ringdal, klare på Lillehammer. med at jeg ikke er student i 2018. Men mener at denne avstemningen ikke 3. Det vil jo være artig for studentene jeg kan se for meg at det kunne vært sier all verden. å være med, og god reklame for byen. morsomt for studentene. – Det man egentlig kan lese ut av dette Kanskje kan det føre til økt rekruttering er at studentene gir blaffen. Vi kommer av studenter, også fra utenlandet. ikke til å gjøre noen ny innsats for å få til et vedtak.

Sterk nei-side Viktor Fidje Markus Næverstad De to motpolene i debatten, organisa- Kybernetikk 2.år Industriell matematikk 3.år sjonen Trondheim 2018 med mottoet 1. De må gjerne 1. Jeg er verken «Æ e me», og det løsere sammensatte prøve seg. Men med eller mot, oppropet «Æ e mot», er ikke umiddelbart det kommer egentlig. enige at studentene er uengasjerte. sikkert ikke snø 2. Jeg bryr meg – Det er mange studenter som er med uansett. ikke, for jeg er MEDIESENTER: NTNU og SiT har store planer for utbygging av Realfagbygget under et eventuelt OL i Trondheim i 2018. i «Æ e mot», forteller Magne Gisvold. 3. Jeg ser ingen ikke her i 2018 Anne Sophie Hunstad hos Trond- klare fordeler uansett. heim 2018 innrømmer imidlertid at de for studentene. 3. Jeg tror et kanskje ikke har klart å engasjere studen- Men Trondheim OL hverken vil ! OL i Trondheim tene enda. som by blir mer kjent. slå positivt eller negativt ut ovenfor – For studentene ligger dette for langt studentene. fram i tid. Men for studentene som for På et lukket NTNU-styremøtet alle andre er det viktig å vise de positive 23.01.07 ble OL i Trondheim i 2018 virkningene et OL kan ha for byen. Mari Takle og Marte Lønvik Runar Bogen diskutert. Gisvold mener at et OL ikke vil ha Arkitektstudenter 1.år Siv.ing. 3.år Styret vedtok en avtale som utelukkende positiv effekt. Blant annet 1. «Vi e me». 1. Jeg er med. formaliserer samarbeidet mellom nevner han at OL kan føre til et mer 2. Et eventuelt 2. Trondheim er NTNU og SiT, og hvordan disse skal ensporet kulturliv. Han tror dessuten OL er bra for å en stor idrettsby forholde seg til Trondheim 2018. byen kan få et identitetsproblem. vise Norges arki- med lange – Man kan ikke kalle seg innova- tektur og kultur. idrettstradi- NTNU ønsker i forbindelse med OL sjonsbyen, teknologibyen og samtidig Dessuten vil et sjoner. Derfor å bygge et kringkastingssenter på OL føre med seg er det naturlig lerkendalsiden av Gløshaugen. profilere seg som OL-byen. Dessuten kan det bli vanskelig å få midler til forskning masse publisitet å arrangere et Kringkastingssenteret skal brukes og utdanning, når man allerede har fått og festing, og vinter-OL her. sammen med Realfagbygget, som midler til OL.UD mange heite skiløpere med fine under- 3. Studentene er en del av byen, og vil skal leies ut som mediesenter. kropper. nyte godt av at den vil få et spesielt 3. Kjærestegarantien kommer til å fokus. Studentene vil bli engasjert av Det skal også bygges sprekke! Men det er positivt at byen den gode stemningen og energien et deltakerlandsbyer på sørsiden av kan få mer penger og publisitet. Byen OL vil bringe med seg. Gløshaugen. Disse skal bygges og finansieres av SiT, og brukes som Diskuter saken på vil vokse på kontakt med nye og spen- studentboliger før og etter OL. www.underdusken.no nende kulturer. Dessuten kan det hende at det vil bygges en bra skibakke Kilder: NTNU-styret, SiT og flere utesteder.

 9j`VcheVgZZc eZchjbe€€he^hZ cjYaZg]kZgYV\

DkZg &%%%%%[V\" W³`ZgbZYdeei^a )%  œŽ>ÊvFÀÊ`Õʎ©«ÌÊ œÃ gVWVii

ZaaZgYj`Vc`_³eZ eZchjbW³`ZcZe€Wd``^aYZc#cd

&+.!" '+'!" KZ^aeg^h&.*!" KZ^aeg^h'..!" 9jheVgZg'+!" 9jheVgZg(,!"

7£@:C:9J76G:Bu=6 K^]VgdkZg]Vg&!+b^aa^dcZgi^iaZg www.underdusken.no NYHETER – Maktmisbruk fra ledelsen

Arnulf Kolstad mener – Det er noe vi ser på hele universi- NTNUs nye ledelsesmodell tetet, jeg har blitt kontaktet av mange som er redde for utviklingen. må ta skylda for konflikte- Han understreker at en slik utvikling ne ved Psykologisk insti- er spesielt uheldig ved et universitet. tutt. Ivar Bjørgen er enig, – Universitetet skal være en forkjemper for takhøyde og tankefrihet, og sier ledelsen driver med og stå som et eksempel til etterfølgelse, maktmisbruk. sier han. Bjørgen savner studentengasjement i denne saken. Han mener et så viktig NTNU spørsmål som dette definitivt burde tekst: Trygve Larsen Morset engasjere studentene. [email protected] – Dette gjelder jo også dem i høyeste ARKIVFOTO: HALLDOR GJERNES grad. – Ingen forverring Debatten har rast etter at professorene Dekan Jan M. Dyrstad ved SVT-fakultet Arnulf Kolstad og Torbjørn Rundmoe er uenig i kritikken. Han tror ikke den ble utestengt fra sine faggrupper uten nye modellen har hatt noen negativ begrunnelse. Mange har sett på den påvirkning på foraene for innflytelse personlige konflikten Kolstad har hatt og debatt. med enhetsleder Britt-Marie Drottz – De normale veiene til innflytelse er Sjöberg som årsak til utestengelsen. fortsatt åpne, vi har regelmessige møter Kolstad sier derimot det blir helt feil å med de tillitsvalgte og samarbeider med se på dette kun som en personalkonflikt. dem, forklarer han. Han mener den nye modellen for ledelse Han mener den nye modellen er som er innført ved NTNU må ta mye av bedre fordi den både sikrer enhetlig skylda for sakens utvikling. styring og tar vare på de ansattes mulig- – Å avskaffe de representative og heter for påvirkning. demokratisk valgte forsamlingene som – Vi har i alle fall ikke fått en forver- institutt- eller fakultetsråd, og over- ring av de ansattes mulighet for å bli hørt. late styringen til utpekte dekaner og Sannsynligvis vil vi heller se en forbe- enhetsledere som forsvarer hverandre dring etter hvert som modellen blir mer og bruker sin «styringsrett», egner seg innarbeidet. ikke på universitetet, mener han. Dyrstad er glad for reformen, og ser – Den nye ledelsesstrukturen makter ikke at den har noe demokratisk under- ikke å fange opp uenigheter. Særlig ikke skudd. i de tilfeller der ledere selv er involvert. – I den nye modellen får styreorganene Man har ikke et rom for å diskutere drive med det de skal, nemlig overordnet slike ting dersom lederne ikke ønsker styring og kontroll, slik som er normalt en diskusjon. i alle andre organisasjoner.UD BEKYMRET: Professor Arnulf Kolstad liker ikke maktsentreringen ved NTNU. Redd for utviklingen Ivar Bjørgen har vært med på å bygge opp demokratiet ved Fakultet for samfunns- vitenskap og teknologiledelse (SVT), og Fortsatt utestengt han har store betenkeligheter med den nye modellen. Han mener erfaringene så langt er klare. Ledelsen ved SVT-fakultetet stengte ikke fikk tilgang til hele begrunnelsen professortittelen Kolstad innehar er en – Man har fått en misforstått loja- professorene Torbjørn Rundmoe og for utestengelsen. embetstittel, og dermed beskyttet av litet overfor ledelsen og tør ikke lenger Arnulf Kolstad ute fra faggruppen ved Kongen. Bare departementet kan ilegge å krangle. Det er synd, for krangling er enhet for sosial- og samfunnspsykologi i Kolstad beskyttet av Kongen embetsmenn ordensstraff. en viktig del av et levende vitenskapelig fjor vår. I høst klaget Kolstad saken inn Kolstads klage ble hørt. 8. januar NTNU har svart på brevet, men vil miljø, mener professoren. for både Stortingets ombudsmann og sendte departementet et brev til orga- ikke kommentere saken offentlig. Etter hans mening er konflikten på Kunnskapsdepartementet. nisasjonsavdelingen ved NTNU hvor Kolstad fikk undervise igjen i januar, psykologisk institutt et eksempel på Saken toppet seg i desember, da 79 de ba om en gjennomgang av saksbe- men føler seg fortsatt hindret i sine maktmisbruk fra en styrket ledelse. ansatte ved SVT-fakultetet underskrev handlingen. Departementet har ikke embetsplikter. Han har også registrert at den nye struk- et opprop hvor de ba ledelsen trekke tatt stilling til konflikten, men NTNU – Det at jeg er utestengt fra faggruppa turen har skapt problemer for flere andre tilbake utestengelsen. Bakgrunnen for kan ha gått utover sine fullmakter da gjør at jeg har en arbeidssituasjon som fakultet. reaksjonene var at de to professorene de irettesatte professorene. Den gamle er uholdbar, sier han.UD

11 NYHETER 30. januar - 12. februar 2007 Krever 125.000 til studentene

Hvis studenter skal bruke er i tråd med Statens institutt for Jønsson. forbruksforskning sine beregninger av mer tid på studiene gjennomsnittlig forbruk i studentenes Rabatter ikke nok må studiestøtten økes aldersgruppe. Fra Kunnskapsdepartementet argumen- betraktelig, mener Norsk – Kampen for at alle skal ha rett til teres det også med at studenter i større å studere står sentralt hos oss. For å få grad enn andre har tilgang på rabatter Studentunion. til dette må de økonomiske rammene og tilbud. utvides, forklarer velferdsansvarlig Per – Det må sies at man i sammenligning STUDENTØKONOMI Anders Torvik Langerød i NSU. med andre i samme aldersgruppe ikke tekst: Sivert Frøseth Rossing Kunnskapsdepartementet er ikke tar hensyn til de rabatter og tilgang til [email protected] enig: billige boliger studentene har, sier stats- FOTO: MARTE LOHNE – Vi er i dialog med NSU og StL. sekretær Maurseth. Deres krav er voldsomt ambisiøst, og Studenttingsleder Martin Sværen En ny undersøkelse fra Statistisk virker ikke veldig realistisk, sier stats- synes ikke dette argumentet holder. sentralbyrå (SSB) viser at halvparten sekretær Per Botolf Maurseth. – Når gjennomsnittsalderen for av studentmassen har hatt økonomiske Departementet mener dagens studie­ studenter er 28 år, vil det si at en del vanskelıgheter i løpet av 2005. Ni av ti støtte er tilstrekkelig, men at den ikke studenter er eldre. Team Trafikk gir velger derfor å jobbe ekstra ved siden av legger opp til en luksuriøs tilværelse. for eksempel bare studentrabatt til og studiene i løpet av året. Samtidig oppgir – Studiestøtten er ment å dekke med fylte 29 år, og slik faller mange 87 prosent av de spurte at de anser seg studentenes primærbehov på et moderat utenfor. selv som heltidsstudenter – også de som nivå, forklarer han. Undersøkelsen fra SSB viser også bare studerer 30 timer i uken. at 13 prosent av dagens studenter har Kunnskapsminister Øystein Djupedal Må ha deltidsjobb boliger med mugg eller fukt. Sværen synes dette er skuffende. Blant studentene som sliter med å få mener derfor at det må bevilges mer – Jeg er forundret over at så mange endene til å møtes er David Jønsson. penger til bygging av studentboliger i studenter anser 30 timers studietid Han jobber deltid på Platekompaniet. tillegg til økte stipendsatser. per uke som fulltidsstudier. Det er – Jeg synes satsene for stipend og lån – Studentene vil ikke bo i en dårlig etter min mening for lite, sa han på en er for lave. Mange studenter blir tvunget brakkeby på Heimdal, de vil ha boliger pressekonferanse i forbindelse med SSB- ut i jobb for å få ting til å gå rundt. Man nært sentrum, og av god kvalitet, sier rapporten. vil helst slippe å ringe hjem for å greie han. seg, sier han. Studieretten utfordres Han ser problemet med at deltids- KD lover ingenting Studentpolitikere mener imidlertid at jobb kan spise av studietiden, men er selv For studenter med barn, byr dagens hvis studenter skal bruke mer tid på takknemlig for sin arbeidsplass. studiestøtte på særlige økonomiske studier, må forholdene legges bedre – Hos oss er de veldig flinke til å vanskeligheter, ifølge studenttings­ til rette. Norsk Studentunion (NSU) sette opp arbeidslister, slik at de ikke lederen. Det gjelder hver femte og Studentenes Landsforbund (StL) går utover studiene. Men hvis man ser student. ønsker å heve studiestøtten til to ganger seg rundt i Trondheim, er det nok flere Statssekretær Per Botolf Maurseth Folketrygdens grunnbeløp. Det tilsvarer som sliter med kombinasjonen jobb og poengterer at de aller fleste med barn rundt 125 000 kroner i året. Summen studier, spesielt i eksamenstiden, tror har en partner å dele utgiften med. Det er dessuten flere ordninger som gjør dette lettere for studenter, for eksempel Studenters inntekt, økonomi og billigere barnehager. Sværen får støtte fra Torvik Langerød ! boforhold Ifølge Sværen er ikke barnehage­ i NSU. argumentet gyldig i Trondheim. – Bondevik-regjeringen la lista Annenhver student i undersøkelsen prisnivået steget med 15 prosent. – At studiestøtte regnes som inntekt for studiestøtte på 80 000 kroner i har hatt større eller mindre problemer fører til at studenter med barn kommer året gjennom hele sin regjeringstid. med å dekke løpende utgifter i løpet Av de studentene som leier på det dårlig ut. Her skiller Trondheim seg fra På grunn av prisendringen ble disse av 2005. private markedet svarte 87 prosent de andre store studiebyene i landet. Om pengene gradvis mindre verdt. Indeks­ nei på spørsmålet om hvorvidt de Trondheim fortsatt ønsker å være Norges reguleringen Djupedal nå har gjort er Studentens årlige inntekter, inkludert kunne tenke seg å bo i studentbolig. beste studieby, må dette endres. for dårlig. Den fører bare til at vi ligger studielån, er i gjennomsnitt på 130 000 kroner. 9 av 10 studenter jobber 13 prosent av studentene har mugg Studenttingsleden mener det er liten på samme nivå som det dårligste året ved siden av studiene. eller fukt i boligen sin. Dette tallet har tvil om at Kunnskapsdepartementet under Bondevik, sier han. ikke forandret seg siden 1998. kunne gjort ting lettere for studenter. – Vi er oppmerksomme på I tidsrommet 1998-2005 har – Det må legges til rette for at folk problemene som går fram av under- boutgiftene økt med 42 prosent, skal kunne studere på heltid. Det blir søkelsen. Vi vurderer ulike tiltak, men og siden 1998 har det generelle Kilde: Statistisk Sentralbyrå og NSU. ikke gjort, og det viser undersøkelsen kan ikke love noe nå eller for framtidige helt klart, mener han. budsjetter, svarer statssekretæren.UD

12 www.underdusken.no NYHETER

Krever studentpensjon Krever 125.000 til studentene Pensjonsreformen har gjort det ulønnsomt å ta høyere utdanning i Norge. PENSJON tekst: EVA-THERESE GRØTTUM [email protected]

I høst la Regjeringen fram et forslag om en pensjonsreform med en over- gang fra besteårslønn til alleårslønn. Leder for Norsk studentunion (NSU), Jens Maseng, uttalte da at han mente forslaget var en «fallitterklæring», fordi det innebærer at alle inntekts- givende år vil være avgjørende for hva slags pensjon man får. Dette slår uheldig ut for studenter som tilbringer mange år uten betalt arbeid.

Vil ha pensjonsopptjening – Både de som er hjemme med barn og vernepliktige har unntaksordning når det gjelder pensjonsopptjening. Studenter bør ha krav på det samme, sier nestleder i Studentparlamentet på HiST, Lene Bakos. Studentens Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU) har derfor overlevert politikerne et forslag hvor de ber om at studenter får muligheten til å tjene opp pensjonspoeng i studie- tiden. Løsningen går ut på at studenter med fullførte grader får pensjonsopp- tjening per studieår. Opptjeningen skal tilsvare beløpet vernepliktige får i den nye pensjonsreformen. 26. januar arrangeres NSU og StL en nasjonal demonstrasjon for å fremme studentenes sak.

– Synliggjør problemet – Det er utrolig uheldig at man i dag MÅ JOBBE: David Jønsson er blant studentene som har valgt å ta en deltidsjobb for å få endene til å møtes. Han ønsker seg mer studiestøtte. legger opp til at så mange skal ta høyere utdanning, når man samtidig ikke aner- kjenner viktigheten av dette slik at det Studentinkassoen for streng lønner seg å studere. I mange yrker vil man ende opp med å tape på å ha Norsk Studentunion (NSU) ønsker å at studenter burde få mildere behand- at man sendte purring etter purring, studert på grunn av den nye ordningen, frata Statens Innkrevingssentral (SI) ling enn andre lånetakere. uten å vite noe om lånetakerens andre sier hun. ansvaret for innkreving av studiegjeld. – Lånekassen er en mye bedre innkre- økonomiske forpliktelser, sier leder Bakos mener at demonstrasjonen – Studielån er et utdanningslån, ikke vingsinstans, hevder Langerød. Ine Marie Eriksen Søreide for kirke-, er en svært viktig markering uansett et vanlig lån. Det kan derfor være grunner Han sier at NSU kommer til å protes- utdannings- og forskningskomiteen til utfall. til at de som har tatt høyere utdanning tere mot dagens ordning så ofte de Universitas. – Hvorvidt dette vil ha en effekt på får problemer med å betale det tilbake, kan. – Med SIs innsikt i relevante person- hva politikerne vil gjøre, er vanskelig sier Torvik Langerød i NSU. Men NSU har så langt ikke fått gehør opplysninger kan man se et helhetlig å si. Uansett er det er viktig å få Statens Innkrevingssentral er en hos myndighetene, som ikke ser den bilde av studentens økonomiske situa- synliggjort problemet for resten av profesjonell innkrever. NSU mener en samme faren forbundet med å benytte sjon. Sammen med Lånekassen kan de samfunnet, og det vil denne demon- slik institusjon umulig kan sitte med SI. så utarbeide en optimal nedbetalingsplan strasjonen være med på å gjøre.UD hele bildet av studentenes situasjon, og – Tidligere var Lånekassens praksis for den enkelte student, sier hun.UD

13 ChessTouch Studenttilbud PRISER Vi gir studenter verdien av Etablering 0,- * Mnd. pris 0,- Minuttpris 0,69,- ** Startavgift 0,59,- SMS 0,39,- 250 SMS MMS 1,79,- BESTILL PÅ: www.chess.no/student

* Engangsavgift for videreføring av eksisterende nummer (portering) kr 100,- ** Gjelder ikke spesialnr og utland. Minimum fakturabeløp kr 30,- forutsetter e-post faktura.

mid nordic days 2006-2007

Opening Hours: & 17:00- 20:00 mon- fri 12:00- 16:00 sat- sun voices and expressions on sustainability Free admission! gallery kit, Innherredesveien 7 10.2-25.2.2007 For program see: www.promidnord.net

Byens Beste utvalg! Stasjonær PC - Bærbar PC - Skrivere - Datakomponenter - Kabinetter - Digitalkamera - Lyd & bilde - Rekvisita HP Pavilion DV2130ea Targus ryggsekker Logitech Skype handset Creative MuVo 1GB Perfekt for deg som ønsker mer mobiltet uten kompromisser! Kanonpris på utvalgte modeller! Som å bruke en god trådløs telefon! Enkel og kompakt MP3 spiller

8 495,- Fra kr.: Intel Core Duo T2250 • 1024MB minne • 120GB HDD • Firewire 250,- 695,- 495,- 14,1” Skjerm • Windows XP MCE med Vista oppgradering! Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! Acer Aspire 5114WLMi Nå kan vi i samarbeid DnB NOR kort tilby studenter ved offenlige universitet Kraftig prosessor, krafig grafikk og høy underholdsningsverdi! og høgskoler nedbetaling og inntil 20,000 i rentefri betalingsutsettelse! Mamoz Nardo Mamoz Mercur Røde Kors huset, Nardovn. 4b Stort utvalg • Gode priser • God service Mercursenteret, Kongens gt. 8

Tlf.: 73 60 60 77 Webshop: www.mamoz.no 8 995,- Hver tirsdag kommer vi med nye tilbud! Vi har alltid åpent på www.mamoz.no AMD Turion X2 TL-56 • 1024MB minne • 120GB HDD Man - Fre : 09.00 - 18.00 Man - Fre : 10.00 - 20.00 ATi Radeon X1600 • 15,4” skjerm • Windows XP MCE 2005 Lør: 10.00 - 16.00 Med forbehold om trykkfeil. Lør: 10.00 - 18.00 www.underdusken.no NYHETER Treningsboom på Gløshaugen

Tre på trening

1. Trener du her fast? 2. Har du merket at det har vært stor pågang her i det siste? 3. Synes du det er problematisk?

Ida Kindsebekken: 1. Ja. 2. Ja, det er litt kø og sånn. 3. Nei. Det kunne vært litt mer plass nede på trenings- rommet, men ellers synes jeg det er et bra og variert tilbud.

Kristoffer W. Hansen: 1. Ja, jeg tenkte å begynne med det. 2. Det er litt kø nå, men jeg tror det er mye LANGE KØER: Det krever litt tålmodighet å få plass på aerobictimene på Gløshaugen idrettssenter . på grunn av at alle har nytt- årsforsetter om Det nye idrettssenteret går det fram at kapasitetsproblemer er men at det nå bør fokuseres på å løse å trene mer. Det blir sikkert mindre studentenes største ankepunkt mot plassproblemene uten at det går på etter hvert. er så populært at SiT ikke idrettssentrene både på Gløshaugen bekostning av tiden NTNUI disponerer 3. Nei, etter det jeg har hørt vil klarer å dekke etterspør- og Dragvoll. Av de som oppgir å være SiTs lokaler. pågangen avta etter hvert. selen. misfornøyde med Gløshaugen idretts- senter i 2006, sier 92 prosent at for dårlig Ikke internettpåmelding Kristin Skjelbreid: kapasitet var årsaken. Det er størst pågang på aerobic og spin- 1. Ja. TRENING Etter oppussingen er studentene langt ning, og når adangskortene legges ut en 2. Ja, men det pleier å være det tekst: Eva-Therese Grøttum mer fornøyde med Gløshaugen, men selv halvtime i forkant av timene, er det ofte [email protected] etter utbyggingen forteller Brevik at de fullt i resepsjonen. Spin-timene har nå i begynnelsen av FOTO: MARTE LOHNE ønsker seg bedre kapasitet. internettpåmelding slik at man ikke semesteret. – Vi jobber med et mer omfattende behøver å møte opp på forhånd, men 3. Nei, det går tilbud, men problemet er først og fremst Brevik tror ikke dette vil bli aktuelt for fint. Etter at Gløshaugen Idrettssenter ble at vi ikke har plass til å sette opp flere aerobic-timene. kjøpt og pusset opp av Samskipnaden timer. De ulike lagene i NTNUI skal også – Teknisk sett er det ikke noe problem, i Trondheim (SiT), har pågangen av ha treningstid her, så vi må samarbeide men med så mange partier som vi har studenter og ansatte kommet fortere med dem om bruk av de ulike salene. nå blir det fort vanskelig å organisere, og mer voldsomt enn SiT forventet. SiT har mulighet til å sette opp flere sier idrettssjefen. Idrettssjef i SiT, Arne Brevik, er veldig timer på dagtid, men Brevik tror ikke UD retter fornøyd med pågangen, men ser at de det blir aktuelt. Vil bygge nytt idrettssenter I leserbrevet «Tidsskrift-frie bibliotek har kapasitetsproblemer. – De fleste studenter ønsker å trene Eidem mener den eneste permanente er mulig» av Viggo Pedersen i UD nr. 1, – 12 000 studenter og ansatte hadde i kjernetiden mellom klokken 17 og 20. løsningen på kapasitetsproblemene er 2007, omtales Pedersen som «infor- semesterkort i høst. Det er en svært solid For å løse det problemet måtte vi hatt å bygge et tredje idrettssenter. masjonsmedarbeider UBiT». Dette er økning, som vi ikke hadde ventet skulle en ekstra sal, sier han. – Det trengs et nytt idrettsbygg, og ikke riktig. Pedersen har permisjon komme så fort. Velferdstingsleder Sebastian Eidem det vil sannsynligvis bli bygget i forbin- fra stillingen som universitetsbibli- Brevik forventer at antallet trenende er fornøyd med den store pågangen. delse med en samling av HiST. Så lenge otekar. Meningene i leserbrevet må vil øke til mellom 13 000 og 14 000 løpet – Kapasiteten er sprengt nå, men det vi venter på klarsignal for en slik samling, tillegges Pedersen som privatperson. av året. er kjempebra at så mange velger å bruke er det vanskelig å si noe om når en De er ikke et uttrykk for Universitets- lokalene. eventuell byggestart vil finne sted. Det bibliotekets offisielle meninger. Under Fortsatt plassproblemer Han mener prioriteringen av lokaler blir neppe før 2009, tror velferdstings­ Dusken beklager feilen. Fra SiTs kundetilfredshetsundersøkelse mellom SiT og NTNUI kan diskuteres, lederen.UD

15 Ønsker du spenstige jobbutfordringer og praksis fra ulike bedrifter? Ønsker du å bygge opp et bredt nettverk bestående av ledere, kollegaer, bedrifter og traineer?

Traineeprogram Salten tilbyr unike karrieremuligheter innenfor ulike bransjer i noen av de mest attraktive bedriftene i Salten.

Vi søker etter siviløkonomer og ingeniører/sivilingeniører med følgende kvalifi kasjoner: - gode analytiske evner - liker utfordringer, er ambisiøs og lærelysten - er selvstendig, positiv og motivert til topp innsats - er tilpasningsdyktig, fl eksibel og ydmyk - ønsker å bosette seg i Salten

Ønskelig fagkrets for ingeniører/sivilingeniører er elkraft, maskin, automasjon, telecom, data (programmering og systemutvikling), metallurgi eller vann/avløp.

Personlige egenskaper vektlegges sterkt ved siden av faglig kompetanse.

Søknadsskjema og mer informasjon fi nnes på www.traineeprogramsalten.no

Søknadsfrist 15. februar 2007! www.underdusken.no NYHETER

– Ikkje tilpassa den moderne student

Kvalitetsreformen har på kvalitet ved universiteta, samstundes ikkje fått studentane til å som dei skal vere masseuniversitet. – Samfunnet skrik etter folk med studere meir. høgare utdanning. 30 prosent tek høgare utdanning i dag. Målet bak Kvalitetsre- KVALITETSREFORMEN formen var at 50 prosent skulle ta slik TEKST: BJØRN ROMESTRAND utdanning. Vi bør tilby høgare utdan- [email protected] ning til alle som vil, og kanskje også til ARKIVFOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN alle som ikkje vil.

I sluttrapporten frå den store evalue- Endra studievaner ringa av Kvalitetsreformen står det at Sjølv om Kvalitetsreformen ikkje har reformen har vore tilpassa ein gjennom- ført til at studentane arbeider meir med snittsstudent som truleg ikkje finnest studiene sine, viser evalueringa at studen- lenger. tane no studerer på ein annan måte. – «Den typiske student» har vist seg å Fleire obligatoriske oppgåver og vere ein atypisk student. Det er mogleg at innleveringar fører til at studentane den politikken vi har ført til no er dårleg arbeider meir med dette, men nedpri- tilpassa studentane vi har i dag, seier oriterer anna arbeid. Studentane bruker kunnskapsminister Øystein Djupedal lite tid på å lese fagstoff utanfor pensum. til studentavisa Universitas. Når dei les pensum, er motivasjonen som regel å hugse og sjå samanhenger. – Utdanning for alle Kritisk og vurderande lesing er mindre Leiar i Norsk Studentunion (NSU), viktig, ifølgje rapporten. ØNSKER MASSENE VELKOMMEN: Enda fleire i Norge bør ta høgare utdanning, meiner Jens Maseng, er langt på veg einig med Utdanningsforskar ved NIFU STEP, NSU-leiar Jens Maseng. ministeren. Per Olaf Aamodt, er ein av leiarane av – I dag er det like mange studentar evaluerueringsarbeidet. Han er positiv som er over 30 år som er under 23 år, til at studentar får meir oppfølgjing i seier han. studiene og tettare kontakt med faglær- – Talet på studentar som kan dedi- arane. Endeleg nye nettsider kere seg hundre prosent til studiet blir – Alle dei vurderingane vi ser i under- mindre. søkinga peiker i retning av at dette alt Han meiner at det viktigaste ved i alt er ein betre måte for studentane å for NTNU Kvalitetsreformen er målet om fokus lære på, seier han.UD På femte forsøk klarte NTNU å lansere nye nettsider fredag 26. januar. KVALITESREFORMEN tidligere. ! manglar ein klar identitet å profilere seg Det er en fare for at balansen NYE NETTSIDER med. Hovedkonklusjonene fra mellom tid til forskning og tid til TEKST: BJØRN ROMESTRAND NTNU er som kjent ei samanslåing undervisning forrykkes. [email protected] evalueringsrapporten: av åtskilte og ulike kulturer; først og fremst teknologimiljøet frå gamle Norges Universiteter og høgskoler har fått Studentene leverer betydelig flere tekniske høgskole (NTH) ved Gløshaugen, en mer profesjonell og strategisk oppgaver og innleveringer. Dette gir ledelse, men den formelle bedre skrivetrening, studentene vet NTNU har lenge hatt planar om å reno- og humaniora- og samfunnsvitskaps- medbestemmelsen til de ansatte er bedre hvor de står rent faglig, og vere nettsidene sine. Første plan var å miljøa ved Dragvoll. Jørgensen meinte svekket. det har utviklet seg et tettere og mer lansere nye nettsider 1. oktober 2005. at universitetet heller enn å skape ein ny forpliktene forhold mellom student Sidan då har lanseringa blitt utsett fire NTNU-identitet burde framheve mang- og lærested. Institusjonene opplever en sterkere gongar. faldet innanfor institusjonen.UD konkurranse seg imellom. Studentene bruker ikke mer tid på Prislappen på prosjektet er venta å bli rundt ti millonar kroner. Målet er at Studentmobiliteten øker, men studiene, men de har endret sin internasjonaliseringen av måte å studere på. NTNU skal ha dei beste nettsidene av alle universiteter og høyskoler ser ikke dei nordiske universiteta. ut til å øke i nevneverdig grad. Økt studiefinansiering har Då NTNU ikkje klarte å levere nye nett- UD RETTER ikke redusert omfanget av sider 18. desember, gjekk rådgjevar Tore Kvalitetssikringssystemet som er inntektsgivende arbeid blant R. Jørgensen ved Fakultet for informatikk, I forrige Under Dusken skrev vi at studenter. etablert har ikke gitt synlige effekter matematikk og elektronikk (IME-fakul- Kristin Jahr Hilde, Ivar Lyngden og på kvalitetsutviklingen. Det progresjonsavhengige stipendet tetet) ut til media. I Universitetsavisa Hilde Stedje ved KiT ikke hadde tatt Søkertallene til universitetene ser ikke ut til å ha noen effekt på og Under Dusken uttalte han at NTNUs sikkerhetskopi av arbeidet sitt. Det har økt betydelig. Høgskolene studieinnsatsen. manglande evne til å få klar dei nye nett- hadde de. Under Dusken beklager har samme antall studenter som Nifu Step sidene hang saman med at universitetet feilen.

17 NYHETER 30. januar - 12. februar 2007 Splid om utenlandsk utdanning

ANSA ønsker en radikal GSU-listen består av krav til generell endring av systemet for studiekompetanse for søkere med uten- landsk utdanning godkjenning av utenlandsk Myrstad mener denne ordningen utdanning. eksluderer for mange fra muligheten til å få godskrevet utdanningen sin i Norge. UTDANNING I UTLANDET – GSU-listen er vanskelig å holde tekst: Eva-Therese Grøttum [email protected] oppdatert, og så lenge den ikke er det, FOTO: ANSA hindrer den mange i å begynne på høyere utdanning her. ANSA mener derfor at utdanning I april 2006 satt Kunnskapdeparte- i utlandet i stedet bør godkjennes ved mentet (KD) ned et utvalg som skulle hjelp av to krav. forenkle metodene for godkjenning av – Vi stiller som krav at grunnutdan- utenlandsk utdanning. Nå har utvalget nelsen er tolvårig, og at den som har framlagt en rapport for KD, hvor de blant gjennomført den ikke er yngre enn 17 annet foreslår å lette arbeidet gjennom år. Slik kan vi skille ut de utdannings- opprettelse av et nasjonalt informa- systemene som er vesentlig forskjellige sjonssenter. fra vårt eget. ANSA mener derimot problemene knyttet til integrering av flere innvan- Djupedal tilfreds drere i arbeidslivet ikke kan løses ved Kunnskapsminister Øystein Djupedal er hjelp av økt informasjon alene. på sin side fornøyd med forslaget om et – Skal man få til bedre intergrering, nasjonalt informasjonssenter. holder det ikke med informasjon. Man – Dette er et positivt forslag som kan må også kunne godkjenne utdanning bidra til å bedre innvandreres mulig- fra flere utenlandske utdanningsinstitu- heter for inkludering og deltakelse i sjoner, sier president i ANSA, Christian samfunns- og arbeidsliv, sier han i en Myrstad. pressemelding. Han har imidlertid ikke tatt noen klar Ønsker mindre byråkrati stilling til hva som skal skje videre. Dagens system fungerer slik at omtrent – Departementet vil sende rapporten 200 læresteder i utlandet på den såkalte på høring før vi bestemmer hvordan den VIL HA HANDLING: ANSA-president Christian Myrstad synes ikke det er nok med et nasjonalt GSU-listen må godkjennes kontinuerlig. skal følges opp i detalj.UD informasjonssenter for godkjenning av utenlandsk utdanning. NTNU har mistet eiendomsfullmakten Og Samfundets nybygg- eperioden skulle vare i 30 år, uten at slike saker på egen hånd. har likevel hatt et håp om byggestart i universitetet hadde mulighet til å si opp Nybyggprosjektet til Samfundet blir oktober i år, etter at UKA-07 er ferdig. prosjekt henger i en stadig avtalen. Riksrevisjonen mente at NTNU berørt av innskjerpelsen. Nå må saken også godkjennes av depar- tynnere tråd. med dette gikk utover de fullmaktene Samfundet vedtok høsten 2004 at de tementet.UD de hadde. Kunnskapsdepartementet ønsket å reise en ny bygning på tomten www.underdusken.no NYHETER NTNU (KD) påla derfor universitetet å refor- bak huset. Våren 2005 undertegnet handle avtalen. Samfundet og NTNU en intensjonsav- Riksrevisjonen refser NTNU tekst: Bjørn Romestrand Etter sterk kritikk fra Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet, har NTNU og SiT gått gjennom avtalen for Idrettsbygget Gløshaugen på nytt. NTNU [email protected] Riksrevisjonen hadde «vesent- tale. Den går ut på at Samfundet selger TEKST: CARL ALFRED DAHL [email protected] FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL

lige merknader» til avtalen i sin årlige fengselstomta til NTNU, som betaler ved Sommeren 2004 kjøpte Studentsam- skipnaden (SiT) idrettsbygget på Gløshaugen av NTNU for 24 millioner kroner. Riksrevisjonen mener at denne avtalen var dårlig for NTNU. rapport, og denne kritikken er årsaken å finansiere nybygget. I en rapport til Stortinget i slutten av november kritiserer Riksrevisjonen universitetet for å ha handlet utenfor sine fullmakter for omsetning av eiendom. Rapporten sier også at depar- NTNU får ikke lenger lov til å selge til at NTNU mister eiendomsfullmakten Byggestarten har imidlertid blitt tementet burde vært involvert i saken før kontrakten ble inngått. Kunnskapsdepartementet har sagt seg enig med riksrevisoren, og beklager NTNU ikke holdt seg innenfor sine full- og kjøpe eiendommer uten at Kunn- sin. utsatt flere ganger fordi det har vært makter. Lettet NTNU-ledelse Nå har NTNU inngått en ny kjøpsav- tale med SiT. – Avtalen er reforhandlet, og vi skapsdepartementet godkjenner det. – Vi vurderte eiendomsfullmakten vanskelig å få de nødvendige godkjen- mener å ha etterkommet departemen- tets krav. Vi har ikke hørt noe siden, så vi antar at alt nå er i orden, sier univer- er sammenfallende med våre. sitetsdirektør Per Ivar Maudal. – Hvorfor har dere ikke samarbeidet I motsetning til i den gamle avtalen, Årsaken er universitetets håndtering opp mot uttalelsen fra Riksrevisjonen, nelser fra Trondheim kommune. Det har om å gjennomføre en evaluering? har NTNU nå fått en oppsigelsesmu- – Direktoratet og Legeforeningen har lighet. Ved oppsigelse utløses en forskjellige roller i forhold til turnustje­ kjøpsplikt for universitetet. Denne nesten. Begge parter ønsker en kvalitativt kjøpesummen vil til enhver tid tilsvare god ordning. Vi har kommet med resterende nedskrivninger, som om 30 innspill både til kartlegging av denne år vil være lik null. av den såkalte idrettsbyggsaken. og dette førte til en innskjerpelse også vært vanskelig å holde seg innenfor evalueringen, videre utforming og bruk Maudal er glad for at saken nå later FÅR KRITIKK: Riksrevisjonen mener NTNU burde involvert departementet før av resultatene. I vår helhetlige gjen­ til å være ute av verden. salget av Gløshaugen idrettsbygg. nomgang vil vi legge Legeforeningens – Jeg mener vi fortsatt har en instrument til grunn.UD avtale begge parter kan leve med, sier Maudal. – Dette har vært en suksess. Alle av Riksrevisjonens kritikk av NTNU. Sommeren 2004 inngikk NTNU denne gang, sier ekspedisjonssjef Toril budsjettet. Student og SiT-styreleder Sindre parter, både NTNU og SiT, har hatt – Departementet har bedt oss Balas bekrefter dette fra samskipna- gode intensjoner hele veien. Vi har være mer årvåkne når det gjelder Statusjag blant høyskolene dens ståsted. alle ønsket å gi studentene et godt formalitetene i slike transaksjoner. I – For oss er avtalen helt grei. Vi treningstilbud, og alt tyder på at dette idrettsbyggsaken har vi vært nødt til å og vil heller videreutvikle seg som profe- gjorde det vi kunne for å få en løsning var fornuftig, tror han. rydde opp i ettertid. Jeg vil ikke over- og Samskipnaden i Trondheim (SiT) Johansson i KD til Universitetsavisa. Sist utsettelse var i oktober i fjor. sjonsrettet høyskole. på saken, uten at det rammet studen- drive sammenhengen mellom saken om – Jeg tror Oslo har godt av å ha to typer tene. Brukerne skal ikke merke noen Byggeprosjekt utsatt idrettsbygget og Fengselstomta. Men institusjoner, sier Rektor ved høyskolen forskjell, sier Balas. I oktober skrev Under Dusken at Studen- vi ønsker ikke å skape tilsvarende situ- Per Lilleengen i en kommentar til Morgen- Han er godt fornøyd med oppussingen tersamfundets planlagte nybygg på asjon som for idrettsbygget en gang bladet. og endringen av idrettsbygget. «Fengselstomta» ble utsatt som følge til, sa Per Ivar Maudal da.UD Heller ikke HiST har noen planer om å en avtale om idrettsbygget på Gløs- Innskjerpelsen innebærer at NTNU Da ble byggingen utsatt på ubestemt følge jaget etter universitetsstatus.UD haugen. Avtalen innebar at NTNU solgte må søke om tillatelse fra KD i alle bygge- tid fordi NTNU ikke klarte å fram- 13 bygget til SiT, som skulle rehabilitere saker det kommende året. Med en skaffe de 25 millionene som kreves for Faksimile fra Under Dusken nr.1, 2007: det før de leide det ut til NTNU. Utlei- fullmakt kunne universitetet behandle å finansiere det nye bygget. Samfundet «Riksrevisjonen refser NTNU».

18 We offer three distinct career paths. And countless ways to learn more, do more, and experience more than you ever thought possible. We give you the training, the support, and the opportunities to make an impact. The rest is up to you.

Field Engineering: It will test you physically as well as mentally. As a Field Engineer, you will be onsite wherever our clients need you – whenever they need you. You’ll make decisions that have multimillion dollar impact. And you’ll push your stamina as well as your knowledge to the very limit. Research, Development & Manufacturing: It’s your chance to share ideas, win patents, and make a real impact. You research the challenge. You invent the solution. That’s why Research, Development & Manufacturing is such a remarkable experience. And your creativity will help develop technology and equipment unlike anything anywhere in the world – the proprietary solutions that make Schlumberger the very best. Petrotechnical: It’s where your expertise can help shape the future of energy. This is your chance to work hand in hand with our clients, providing the expertise that makes a difference. We’re talking about decisions that drive the future of energy for the planet. You’ll not only need to know the science behind the challenges, you’ll need to have the people skills to build long-term client relationships.

With $14.3 billion revenue, Schlumberger is the world’s leading provider of technology services to the oil and gas exploration and production industry.

Success without boundaries www.slb.com/careers TRANSIT 30. januar - 12. februar 2007 Tilbake til middelalderen

Det er vanskelig å tro at dør. De fleste av dem er unge kvinne- lignes med at Jehovas vitner hadde Irak for bare 20 år siden lige studenter. kommet til makten i Norge. Han anklager dagens styre for å domi- hadde det beste Universitetene er terrormål neres av radikale muslimer, særlig fra universitetssystemet i Det akademiske miljøet i Bagdad har sjiamiljøet. Midtøsten. Nå har i løpet av de siste to årene blitt skyte- – Sunniene kan betraktes som skive for både politisk og økonomisk nikkedukker i den nye regjeringen. professorene rømt, og motivert vold. Forsker og stipendiat USA støtter den sekteriske makten for universitetene er bombet Cecilie Hellestveit ved Norsk senter for å utrydde sunnimuslimene. Sunni- og i stykker. menneskerettigheter ved Universitetet sjiamuslimer som tidligere levde mer i Oslo forklarer: eller mindre fredelig side om side, har Internasjonal utdanning – Irak preges av et maktspill, og dermed dannet adskilte allianser for å utdanningsinstitusjonene representerer beskytte seg selv, sier forfatteren. tekst: Marit Kristine Vea [email protected] kritiske røster. Kritikken kan være rettet mot religiøse eller politiske grupper, eller Eksamensoppgaver på sms mot regjeringen. Uansett vil de som blir FN anslår at 84 prosent av de irakiske 16. januar 2007, Bagdad: Arbeidsdagen kritisert forsøke å true universitetet til utdanningsinstitusjonene er brent, plyn- går mot slutten ved Mustansiriya-univer- taushet. dret eller på annen måte ødelagt etter sitetet nordøst i Bagdad. Studenter og Forfatter og norsk-iraker Walid al- den amerikanske invasjonen i 2003. Det ansatte strømmer ut av portene, og setter Kubaisi utdyper: er imidlertid ikke materielle skader som kursen mot bilene som skal frakte dem – Tidligere spilte religiøs tilknytning tærer hardest på Iraks utdanningssystem. hjem. liten rolle, men regjeringen og den nye Mellom 2003 og 2005 ble 48 akademikere Men de kommer aldri så langt. I grunnloven bidrar til å splitte befolk- bekreftet drept. Situasjonen er ikke bedre løpet av et øyeblikk eksploderer en av ningen, forteller han. for studentene, sier Hellestveit. de parkerte bilene langs veien. Samtidig Al-Kubaisi vokste opp i Sør-Irak som – Den aller største utfordringen for sprenger en selvmordsbomber seg selv sjiamuslim. Faren hans var sunni- og irakiske studenter er å komme seg fysisk i luften ved en av de andre inngangene moren var sjiamuslim. uskadd til utdanningsinstitusjonene. til universitetet. Over 60 mennesker – Den nye regjeringen kan sammen- Hun forteller om desperate profes- sorer som sender eksamensoppgaver på sms til sine elever. Slik slipper de å ferdes i gatene for å komme fram til skolen. ! IRAK Tyrkia Kvinner behandles som treller Iraks befolkning er satt sammen Syria Det er ikke mer enn 20 år siden Irak var et av mellom 60 og 65 prosent Iran av de fremste og mest moderne arabiske sjiamuslimer, 35 prosent landene innenfor utdanningssektoren. sunnimuslimer og en minoritet Irak Fram mot Golfkrigen ble det hver 17. kurdere. måned bygget et nytt universitet i Irak. Saddam Hussein, som var Walid al-Kubaisi forklarer: sunnimuslim, overtok – Problemet med Saddam Hussein PROTESTERER: En student taler under en protest- aksjon mot bombingen av Mustansiriya-universitetet hvor over 60 mennesker ble drept . (Foto: Scanpix) presidentmakten i 1979 sammen var at han var en diktator. Det betyr med Baath-partiet. Han innførte et Saudi Arabia ikke at alt han gjorde var feil. Under en relativt jevn fordeling av menn og strengt diktatur. Saddam ble landet bygget opp og moder- kvinner. nisert, uavhengig av islam og muslimske Nå fryktes det at også kjønnsforde- Irak gikk til krig mot Iran i 1980. Krigen varte i åtte år. I 1990 regler. Situasjonen var mye bedre før, lingen vil endre seg som en konsekvens invaderte Irak nabostaten Kuwait, 90-tallet. I 2003 gikk USA til sier han. av de lovløse tilstandene. Å bevege seg og startet dermed Golfkrigen. angrep på Irak uten støtte fra Al-Kubaisi legger mye av skylden på ute er så farlig at mange familier nekter FN, under ledelse av USA, gikk til FN. Angrepet var begrunnet med den nye grunnloven, som i stor grad er sine døtre å trå utenfor døren. en påstand om at landet hadde angrep på Irak med sikte på å tvinge bygget på tradisjonell islamsk sharia- Tusenvis av kvinner er kidnappet, landet ut av Kuwait. Irak trakk seg masseødeleggelsesvåpen. Saddams regime ble styrtet. En USA-støttet lovgivning. voldtatt og drept siden 2003. Dermed til slutt ut, og ble isolert økonomisk – Alt den irakiske kvinnen har klart å tvinges kvinnene til å holde seg innen- og politisk av det internasjonale regjering ble dannet, men denne samfunnet. Samtidig søkte kurdere har lav tillit hos befolkningen. oppnå gjennom de siste tiårene, blir nå dørs, og står i fare for å utestenges fra og sjiamuslimer selvstendighet på visket ut. I dag behandles kvinner som både skole- og helsesystem. hver sin front, men uten suksess. Over 34 000 irakere ble drept i trellkvinner i middelalderen. 2006. Det fryktes at det skal bryte I motsetning til i flere andre Akademikerne forsvinner Irak la hindringer for FNs ut full borgerkrig mellom sunni- og muslimske land, hadde kvinner og Det er ikke bare den amerikanske våpeninspektører gjennom hele sjiamuslimer. Kilder: Caplex, FN menn like rettigheter til utdanning invasjonen som har svekket utdan- under Saddams Baath-regime. Dette ningssektoren i landet. Allerede tidlig har gitt det akademiske miljøet i landet på 80-tallet begynte Iraks akademiske

20 www.underdusken.no TRANSIT

Under Saddam ble landet bygget opp og modernisert, uavhengig av islam og muslimske Studentledere ʻʻregler. Situasjonen var mye bedre før. arrestert igjen Tilbake til middelalderen Walid al-Kubaisi, forfatter Presidenten i Zimbabwes studentu- nion (ZINASU), Promise Mkwananzi, ble ubegrunnet arrestert i forrige uke. Ni andre studentledere ble også arrestert i den samme aksjonen. Siden desember i fjor har nærmere hundre studentaktivister i landet blitt bort- ført, torturert og drept. ZINASU har lenge hevdet at presi- dent Robert Mugabe i Zimbabwe handlet i strid med grunnloven da han utvidet sin presidentperiode med fire nye år. Arrestasjoner og kidnap- pinger har skjedd i etterkant av denne kritikken. – Angrepene er myndighetenes desperate forsøk på å kneble alle potensielle bråkmakere, sier en tals- mann for organisasjonen til Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). Under ISFiT i 2003 ble ZINASU tildelt Studentens fredspris på vegne av alle Norges studenter. President for ISFiT 2007, Martin Svarva, fordømmer arrestasjonen av studentlederne og forfølgelsene av studentaktivister i landet. – Vi er svært bekymret for ZINASU- ledelsens liv og helse. Regjeringen i Zimbabwe kan ikke svare på berettiget kritikk fra ZINASU på denne måten. Det er umenneskelig, utttaler han.UD Skole til sjøs

I september 2007 kaster verdens første universitetsskip, «The Scholar PROTESTERER: En student taler under en protest- aksjon mot bombingen av Mustansiriya-universitetet hvor over 60 mennesker ble drept . (Foto: Scanpix) Ship», loss. Skipet er det første til å tilby utdanning til sjøs, og er utviklet fasade å slå sprekker. Saddams regjering økonomisk løft for å gjenoppbygge avgjørende å kjempe for å bevare spesielt for å samle studenter fra hele ble stadig mer totalitær, og utdannings- utdanningsinstitusjonene. FN antyder universitetsmiljøene. verden. innholdet ble i økende grad kontrollert at det er behov for 30 000 datamaskiner, – Det er viktig å bevare enkelte Tilsammen vil 600 bachelor- og av regjeringen. og at 2000 vitenskapelige laboratorium grunnleggende sosiale mekanismer i mastergradsstudenter følge ulike Kritiske og liberale akademikere må bygges opp igjen. samfunnet. I Palestina vokste det for studieprogram på skipet, som skal gi reiste i eksil fordi de ikke lenger hadde En like stor utfordring ligger imid- eksempel opp en hel generasjon anal- studentene interkulturelle ferdigheter. frihet til å utøve uavhengig forskning i lertid i å erstatte de menneskelige fabeter under den andre intifadaen. Når Studiene vil både foregå ombord på Irak, forteller Cecilie Hellestveit: ressursene som har gått tapt i tiårene gutter i 14-15-årsalderen verken kan lese skipet og i åtte forskjellige havner. – I løpet av krigen mot Iran forsvant med krig og sanksjonering. Det anslås at eller skrive, betyr det trøbbel, forklarer Studieprogrammet består blant mye av det økonomiske grunnlaget for nærmere 40 prosent av de høyest utdan- Hellestveit. annet av interkulturell ledelse, en utdanningssatsing i Irak. USAs første nede professorene har emigrert siden – Irak trenger kompetanse til å drive læresirkel eller et tematisk emnefelt okkupasjon under Golfkrigen, og de 1990. I dag har bare 28 prosent av lærer- landet framover på sikt. Derfor er det som studenten kan velge selv. Studen- massive økonomiske sanksjonene som staben doktorgrader, mens resten bare ønskelig å insistere på å bevare skolen, tene som deltar skal være så forskjellige rammet landet på 90-tallet, forsterket har bachelor- eller mastergrader. til tross for vanskelighetene.UD som mulig for å få best mulig utbytte den økonomiske krisen, sier hun. av studiet. USAs andre okkupasjon i 2003 ble Verdt å kjempe for Kilder: FN, UNICEF, United Søknadsfristen for å delta på den dermed nådestøtet for irakisk utdan- Selv om situasjonen i Irak kan virke Nations University, CNN News, første reisen er 30. april 2007.UD ningssektor, og det trengs et betydelig håpløs, mener Hellestveit det er BBC News, Al-Jazeera News

21 BETENKNINGSTID 30. januar - 12. februar 2007 MIN STUDIETID

Gro Holm

Distrikts- og nyhetsdirektør i NRK

Studerte du virkelig i tolv år? Skal vi se, jeg tok artium i 76... Jo, tolv år stemmer nok det. Jeg tok sosi- ologi, statsvitenskap, sosialøkonomi og historie.

Hvorfor akkurat de fagene? Jeg begynte på sosiologi for å samle poeng til medisinstudier, men ble værende. Jeg var politisk engasjert og ville lære mer om hvordan samfunnet fungerte. I så måte var historiefaget veldig nyttig, det jeg lærte om metode har hjulpet meg veldig i livet, og særlig i journalistikken. Sosialøkonomien var veldig interessant, men ingen ville veilede meg i en hovedfagsoppgave på planøkonomi, så da hoppet jeg over på statsvitenskap.

Var du en flittig student? Jeg var i alle fall veldig engasjert. Jeg tok meg tid til skippertak, leste mye på egenhånd og brukte mye tid på å fordype meg.

Hva er ditt beste minne fra tiden? Tiden jeg jobbet med rasjonalitet. Det var utrolig spennende å få et innblikk i forskjellige rasjonaliteter. Er det noe man ikke skjønner, kan det være fordi man opererer med feil teori om sammenhenger. Folk ser verden på så mange forskjellige måter.

Hva med det verste minnet? Jeg likte eksamenssituasjonene veldig dårlig. Jeg gravde meg alltid ned i noe, og klarte ikke å disponere tiden. Senere har jeg blitt bedre til å forholde meg til frister. Det gjelder å bruke engstelsen til noe positivt.

Har du noen råd til dagens studenter? Bruk tida godt. Denne perioden av livet er, for de aller fleste av oss, den eneste man virkelig kan bruke til å fordype seg i og reflektere over kunnskap. Ikke tenk at studentlivet er en ni til fire-jobb. Er du inne på en god vei, så sitt gjerne oppe hele natten for å følge veien. Prøv å ikke legge deg til et forbruk som krever ekstra inntekter, man kommer tidsnok dit i livet at man blir fanget av rutiner.

22 www.underdusken.no BETENKNINGSTID

Jeg er ikke sikker på om folk er klar over hvor avhengig Samfundet faktisk ʻʻer av UKA. Lise Alund Skjølås, UKE-sjef. Norges lengste uke

UKE-sjef Lise Alund Skjølås tenker stort: I 2007 skal Norges største kulturfestival trekke flere folk, få større artister og bli bredere enn tidligere – uten å vokse seg ut av sine sko.

UKA skal tenke på merkevarebygging og på Du har tidligere vært inne på igjen med etter festivalen? å nå ut til et stort og bredt publikum. muligheten til å bruke Lerkendal som Jeg håper de har lært mye og at de har tekst: TRYGVE LARSEN MORSET [email protected] Det gjelder ikke bare for studenter, men konsertarena? hatt det veldig moro. Vi satser mye på ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL publikum og oppmerksomhet generelt. Ja, men det var ikke noen offisiell uttalelse velferd for de frivillige. Etter UKA-05 var fra vår side. Det var vel Lerkendal som mange slitne. De følte ikke de hadde fått Hva kommer til å bli forskjellen på gikk ut med det. Vi har ingen målsetting nok tilbake for alle timene med arbeid Hvilke ambisjoner har dere for årets UKE og de foregående? som sier at vi skal på Lerkendal, men de hadde lagt ned. Derfor har vi velferd UKA-07? Vi satser på en bredere festival. Det vi har vært i dialog med dem for å ha som et fokusområde, og har satt av mye Vi skal sørge for at UKA blir bedre kjent, betyr ikke at vi vil ha flere arrangement, muligheten til å bruke scenen, dersom penger til det. Vi er opptatt av at de skal vi skal bygge merkevaren UKA og få men at vi vil ha kvalitet i hele spekteret vi skulle få tak i så store artister at det lære mye og ha det gøy på jobb, at de oppmerksomhet på nasjonalt nivå. I av musikalske sjangere, og en bredde er aktuelt. skal føle et samhold og få den gode og Trondheim har UKA en veldig klar og i kulturbegrepet. Vi satser på å være viktige UKA-følelsen. god posisjon – som student i Trondheim en kulturfestival, ikke bare en musikk­ Nå har du vært UKE-sjef i nesten ett år. må du liksom få med deg UKA, det er festival. Vi har blant annet utnevnt egne Hvor langt har dere egentlig kommet Hvordan er UKAs rolle i forhold til det største du kan oppleve her. Men vi litteratur-, film- og kunstansvarlige. i arbeidet? Studentersamfundet? håper at vi kan være med å dra studenter Vi har kommet langt, og jeg er veldig Samfundet klarer seg ikke økonomisk hit også, og det kan vi oppnå ved å få Hva med antall arrangement? fornøyd med den statusen vi har nå. uten UKA. I den sammenhengen er vi mer oppmerksomhet nasjonalt. Vi skal satse på kvalitet foran kvan- Men det var veldig skummelt å skulle egentlig en pengemaskin, vi bare tjener titet. Vi vil gjerne ha større arrangement begynne å skrive 07 nå over nyttår. Alt penger på en veldig morsom måte. Jeg er Er det først og fremst studenter dere framfor mange. Det går på det jeg kom plutselig mye nærmere. Statusen ikke sikker på om folk er klar over hvor vil trekke? snakket om i Storsalen før valget, nemlig nå er at forfatterkollegiet skriver sketsjer avhengig Samfundet faktisk er av UKA. Nei, vi har en visjon i UKA-07 som heter faren for å slite ut funksjonærer og frivil- så blekket spruter, bookerne har vært i Det at vi leverer det overskuddet vi er tenk stort. I det ligger det at vi hele tiden lige, og faren for å tære på forholdet til London og snakket med managere, vi har satt til å levere er livsviktig for Huset. Samfundet. Om UKA hadde innebåret fått hovedsamarbeidspartner på plass, Det gjør oss spesielle i forhold til andre flere dager, flere arrangement og flere og begynner å få flere partneravtaler i festivaler i landet. Vi har et krav på oss funksjonærer kunne slitasjen blitt større. boks. Vi har også rekruttert veldig mange fra Finansstyret som sier at vi må levere Lise Alund Derfor har vi satt en grense der, og sagt at kompetente folk, og de gjengsjefene vi et overskudd på fem millioner kroner. Skjølås nå er det nok; vi skal ikke ha flere arran- har fått på plass viser seg tilliten verdig, Det preger oss veldig som organisasjon, gement, ikke flere dager under UKA, og vel så det. I tillegg er vi nå midt i et og gjør at det er viktig for oss å ha solide Sjef for UKA -07. Studerer nordisk og ikke flere funksjonærer. Vi får heller nytt opptak. støttepartnere i ryggen. på tredje året ved satse på å lage kvalitet med det vi har. NTNU. Vil det innebære færre konserter? Hvor mange frivillige er det egentlig Hvorfor bør man bli med i UKA? Det kommer litt an på hva vi ender snakk om? Blir du med på lasset vil du sitte igjen Tok over lederposten etter tidenes opp med og hvor store artister vi klarer Etter dette opptaket kommer vi til å være med store erfaringer og store muligheter. mest innbringende UKE (6,9 å få booket. Men det totale arrange- omtrent 230, så baller det på seg utover Jeg tror det å være med på UKA er det millioner kroner). mentsantallet vil ikke øke. mot festivalen. Til slutt kommer litt største du kan være med på som student under 1400 frivillige til å være i sving. i Trondheim. Du er med på noe som Satser på en bred, men kvalitetsrik uke. Har dere noen band klare? er større enn deg selv; du blir en viktig Ingen som vi vil gå ut med offentlig. Hvilket inntrykk håper du de sitter brikke i et stort fellesskap.UD

23 MENINGER SIVERT FRØSETH ROSSING Kronikk og debattansvarlig Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. Innlegg og kronikk kan sendes til: Meninger [email protected] Frist: Torsdag 8. februar Gode planer = god byplanlegging

Planlegging: For å gjennomføre viktige plangrep trengs politisk mot og økonomiske ressursjer, mener forfatteren. (Foto: Marte Lohne).

som slettes ikke er for alle.» grad til å gjøre Trondheims byliv mer i altfor stor grad har dette skjedd etter BYUTVIKLING På spørsmål om det ikke også skal variert og differensiert.» Kommunaldi- initiativ fra private eierinteresser, og Gunnar Øvrelid Djup, byplanlegger og tidligere være plass til varmlunsj og cappuccino rektøren er uenig i at byutvikingen er Nedre Elvehavn er ikke noe unntak. student ved NTH/NTNU svarer de at det er en klar tendens til udemokratisk: «Det er bygningsrådet og Stadig flere byplanleggere mener at at Solsidens kafékultur er representativ bystyret som tar beslutningene.» bolig- og forretningsbyggingen i byene Arkitektstudentene Trine Kval Leren og for situasjonen også andre steder i byen Grimstad innrømmer at det er våre nå har nådd en smertegrense, og Mette Svensen retter i Under Dusken (Bakklandet, Nordre, Ilsvika?). Det rettes problematisk at offentlige rom priva- at den relative andelen til andre formål nr. 15/2006 krass kritikk mot byplan- samtidig kritikk mot utforming og plas- tiseres, men høye tomtepriser gjør at (parker/kontor/offentlige bygg m.m.) leggingen i Trondheim. De hevder at sering av utearealene på Nedre Elvehavn, kommunen ikke har mulighet for å gjen- må økes for å gjenopprette den gode markedskreftene i altfor sterk grad som de mener har for nær tilknytning nomføre det de gjerne hadde ønsket: «Ja, balansen. Dette går ikke av seg selv, men preger byutviklingen, og at det skapes til bolig- og forretningsområdene, slik det er uheldig, men det er en situasjon krever økt overordnet planinnsats. Og nye klasseskiller. Solsiden på Nedre at de oppleves som private selv om de som det er vanskelig å gjøre noe med. det er ingen tvil om at det kreves poli- Elvehavn trekkes frem som et typisk er offentlige. Når deler av områder er privateid, kan tisk mot og økonomiske ressurser for eksempel: Responsen fra kommunen er over- vi ikke gjøre store inngrep i områder å få gjennomført viktige plangrep i «Den homogene og kommersielle raskende negativ. «Hva vil studentene rundt eiendommen som innebærer at byen, særlig når planene omfatter privat profilen som eksisterer her fremmer en med sine utspill» spør kommunaldi- grunneier rammes av disse uten at det for grunn. Og selv om det ganske riktig som skjult ekskluderingspolitikk, som går på rektør Håkon Grimstad, og fortsetter: eksempel kompenseres økonomisk.» Grimstad påpeker, er bygningsrådet og bekostning av byens demokrati. Det er «Jeg savner konstruktive løsningsforslag Boligbygging i bysentrene har vært en bystyret som er beslutningsmyndighet én type mennesker som går her, og det fra Svensen og Lerens side.» ønsket politikk for å gi mer liv og akti- i plansaker, handler de ikke uten råd er konsumentene. Det er de som drikker Grimstad sier videre at mangfoldet vitet til byen, samtidig som at det gir fra sin fagadministrasjon, øverst repre- dyr kaffe og spiser varme pastaretter til slett ikke er blitt mindre i Trondheim, mindre bilkjøring inn og ut av sentrum sentert ved kommunaldirektør for lunsj. Dermed blir dette en offentlighet snarere tvert imot: «Solsiden bidrar i stor og sparer areal utenfor bykjernen. Men byutvikling.

24 MENINGER

NETTDEBATT Perspektivemne gjev gode It's learning sivilingeniørar? For meg er dette helt ufor- data- og webrelaterte fag, så ståelig. NTNU står for Norges hvorfor kan de ikke bare bruke PERSPEKTIVEMNE ande, men dei gjev i mange tersetjing. Teknisk Naturvitenskapelige de engasjerte studentene som tilfelle løn for å lære seg noko Nå er likevel ikkje språk- Universitet. Likevel bruker vi en finnes for å bygge og drifte et Nils Ånund Smeland studieprogramstillitsvald Bygg- og som ein allereie kan. Er dette faga dei mest unyttige, og det tredjepartsløsning for å orga- internt IT-system? Da får man miljøteknikk fornuftig produksjon av studie- finst heiderlege unnatak der nisere alle fagsidene (noen tre fluer i en smekk: Systemet poeng? Det er ei kjennsgjerning studentar faktisk tek språk for faglærere tar (heldigvis) ansvar er langt billigere, det enga- mellom oss studentar at når det å lære noko. Lista over perspek- selv). Jeg regner med at dette sjerer studentene og øker deres Tja, kanskje det. Men er det gjeld perspektivemne, så vel dei tivemne inneheld fleire fag som koster flere millioner i året. kompetanse, og IT-systemet blir verkeleg meininga at studentar aller fleste minste motstands ein vanskeleg kan sjå nytta av, Hvorfor lager ikke NTNU dette skreddersydd for NTNU-studen- som brukar fem år på å ta ein veg. Kurs med fleirvalsek- til dømes Japansk kultur og systemet? ters ønsker og visjoner. mastergrad skal bruke eit heilt samen og minimal førebuing, Medisin for ikke-medisinere. Det er et spesielt element aj semester på såkalte ikkje- samt språkfag der ein allereie Gjer slike fag at ein vert betre med it's learning som jeg mener tekniske emne som Ex. phil., kan pensum er då gode val. sivilingeniørar? Vi skal sjølvsagt er helt håpløst. Det er umulig å Jeg blir stadig vekk overrasket Teknologiledelse og perspek- Grunnen til dette er rett og ha respekt for andre fagmiljø, se informasjon for fag man ikke over dette systemet, som kvali- tivemne 2? I tillegg har vi EiT, slett at ein på denne måten vil men når det gjeld vårt eige er meldt opp i. Da jeg henvendte tetsmessig kunne blitt laget som i mange tilfelle er ikkje- få betre tid til å studere dei faga studie vil vi gjerne ha fokus på meg til orakel for å høre hvorfor av et par tenåringer på en uke teknisk. som krev meir innsats. Organi- det mest viktige ved endt utdan- dette var slik sa de at «Det er eller to (og det er muligens Kathrine Skretting, dekan seringa av språkfaga kan også ning og det som var grunnen på grunn av adgangsbegrens- en fornærmelse mot tenårin- på HF-fakultetet påpeikar at kritiserast. Når det gjeld Tysk I til at vi starta på ei sivilinge- ningen». Dette gjør at dersom gene). det er eit godt teikn at sivilin- var det uvisse om eksamensdato niørutdanning; dei tekniske jeg ønsker å finne informasjon • Filer og lenker krever et geniørstudentar tek språkfag. og tvetydig studiehandbok. Ved og relevante emna. «Innblikk om fag jeg kanskje skal ta så ekstra klikk fordi de har en egen Dette kunne ha vore eit godt at sensor på munnleg eksamen i i andre vitskaplege tradisjonar», må jeg: side for å "presentere seg selv" teikn, men har ho tenkt over tillegg sit med lister som koplar «setje sitt eige fagstudie i ein 1) Registrere faget på som lenker kva som er motivasjonen for namn og studentnummer, større samanheng», «auke studweb • Det er umulig å bokmerke at studentane vel språkfaga? tyder dette på at nokon ikkje har forståinga for eige og andre fag 2) Vente på at faget skal sider, slik at man kan komme Mange av studentane som tek gjort jobben sin. Sidan studen- sin eigenart» og «grunnlag for registreres i it's learning (1- direkte tilbake en annen tysk eller fransk har gjerne vore tane ved kursstart også hadde seinare tverrfagleg samarbeid 2 dager) gang. gjennom same pensumet, og oppgjeve tidlegare språkfag og kreativ kommunikasjon» 3) Sjekke ut om faget er • Om man surfer i flere tab-er gjerne meir, på vidaregåande. og karakterar kan ein lure på vert lært kanskje vel så godt noe jeg ønsker å ta, for å så samtidig så "husker" systemet Språkkursa er ikkje vidaregå- korleis dette vart nytta i karak- utanfor skulebenken! evt melde meg av og så starte hvor du er og de ulike tab-ene prosedyren på nytt. får sammenblandet innhold. I bunn og grunn synes jeg Dvs. man kan ikke surfe på ulike hele web-satsingen til ntnu er fag/kataloger i utstrakt grad. bak mål. • Får varsling ved hver Mange sider, men ingen på nett student minste lille endring, ofte er ikke endringene en gang synlige. Ei oppfrisking kunne ha mast tekniske problem, og at Hos MIT bruker de studentenes • Back-knappen i nettle- NETTSIDER gjort seg. Under Dusken vil det ikkje er så lett å bli ny. I egen kompetanse i stor grad til seren funker ikke (alltid). Elise Jahnsen vere gode og populære, og dei alle fall ikkje når ein ikkje heilt å bygge og drifte IT-systemene nicomen NTNU-student har trua. Dei skal bli dei beste veit korleis ein vil sjå ut. Ein sine. Hos NTNU har vi noen av nettsidene i Norden. Dei skal bli går ikkje og fiksar på utsjå- landets beste utdanninger i (Innleggene er forkortet) Å lage nye nettsider skulle vise store og flotte. Men er det nok naden i blinde. Skal ein bytte seg å vere mykje vanskelegare med tru og vilje? Er visjonar ut imaget, så må ein vite kva ein enn Under Dusken hadde trudd. og sjølvtillit det einaste som ser etter. Om ein berre set i gang Diskuter saken på www.underdusken.no Det kostar å fikse fasaden. Og trengst? på måfå, kan det gå riktig ille. er du litt usikker på korleis For det tek tid. Dusken Og det kan bli veldig langtek- du vil framstå, og må prøve sine nye nettsider har vore kelig. I tillegg er det ikkje lett å og feile litt, kan det faktisk rett rundt hjørnet sidan 2005. finne ut korleis ein skal framstå, koste veldig mykje arbeidstid. Det er grenser for kor lenge ein når ein ikkje veit kven ein er. SMS-TJENESTE • Tror dere seriøst at nye Det har Under Dusken fått kan vere rett rundt eit hjørne, Det veit alle som har opplevd datan til NTNU har regnekapa- erfare. Dusken veit at fyrste- og rope at ein kjem snart. I alle identitetskrise. Mener du noe om studenthver- sitet med lineært akselererende inntrykket si kraft ikkje skal fall når ein ikkje er i stand til Under Dusken synest det dagen? Send inn en sms, og bli hastighet..? Skjærpings nå! undervurderast. Nettsidene er å fortelje kva ein held på med med identitet er litt utfor- hørt av 30 000 studenter. ein viktig del av fasaden, som der bak. Dataavdelinga sa at drande. Det kan sjå ut som at • Hvorfor er ikke kultur- skal imponere internasjonalt, dei hadde ein testversjon av det vert så viktig å bli sett, at ein Skriv og send til 2002. lenger?Er det lissom ikke vikti unge menneske som vil noko interesserte i å vise dei fram til vert så viktig å vere noko stort, nok lenger? Nå ble jeg skikkelig her i verda. Få vil vere usamde offentlegheita. Det innrømmast at ein gløymer kven ein er. Tjenesten koster kroner 1,- skuffa. Snurt kultursnobb i at Noregs fremste studentavis frå avdelinga at dette kanskje burde ha klart å få til betre nett- tok litt tid, og at fire utsetjingar Modifisert sitat fra Under sider enn dei har no. ikkje er så heldig. Det innrøm- Dusken nr. 1, vol. 93 2007

25 KRONIKK 30. januar - 12. februar 2007 Forsiktig, nå!

Bruk av bioteknologi for å prøver av eggene kan vi fastslå om de er unngå at barn blir født med belastet med arvelige sykdommer eller ikke. Slik kan vi velge bort de eggene «gale egenskaper» skaper som har «gale egenskaper», velge ut et etiske problemer, mener egg som er friskt og dermed har «riktige kronikkforfatteren. egenskaper» og implantere dette. Vi velger altså ut ett liv blant mange, og bestemmer at det er det livet som er fritt for sykdom som skal få vokse opp. En parallell til dette er den muligheten Erlend Fuglum abortloven i dag gir til å avbryte et svan- gerskap dersom det er stor fare for at KRONIKK barnet kan ha en alvorlig sykdom. Leder for Senterungdommen Diskusjonen går nå rundt hvor utbredt bruken av PGD skal bli, hvor Er vi egentlig etisk i stand til å forvalte alvorlig må en sykdom være før et forel- selve livets byggeklosser? drepar får tilbud om å benytte seg av Jeg husker religionstimene på teknologien? Etter min mening er dette ungdomsskolen hvor vi diskuterte en trist avsporing av debatten. Det mulighetene som lå i genforskning viktige spørsmålet er nemlig ikke hvilke og bioteknologi. Det var en spen- sykdommer som skal tillate bruk av nende diskusjon, og vi følte det var litt PGD, eller hvem som skal få tilbudet. Det science fiction. Det var ulike meninger grunnleggende prinsipielle spørsmålet om mangt, men hele klassen var enig er med hvilken rett vi aktivt vurderer i at vi fryktet en utvikling i retning av egenskapene til forskjellige befruktede et sorteringssamfunn: Et samfunn der egg, og bestemmer at dette livet, dette mennesker med ett sett egenskaper livet med akkurat disse egenskapene, fikk leve, mens mennesker med andre, skal vi sette til verden. Denne prinsipi- uønskede egenskaper ble valgt bort. elle grensen har vi allerede krysset, og Dette er ikke veldig mange år siden, men diskusjonen om hvor grensen skal gå utviklinga har flydd fortere enn noen av for hvilke sykdommer som er alvorlige oss turte tro. Etter min mening er vi ikke nok er en diskusjon som vil pågå uten på rask vei til et sorteringssamfunn, vi ende – hele tiden mens vi beveger oss er der allerede. lenger og lenger mot et samfunn der Regjeringen er i innspurten i arbeidet sykdom og funksjonshemminger defi- med å lage forslag til ny bioteknologilov. neres som mindreverdig. Vil det ikke Debatten går høyt – men dessverre kun lenger være rom for de som ikke er i spesielt interesserte miljøer. Det er «perfekte»? Når man kan velge bort veldig synd, for dette er verdispørsmål noen med for eksempel Downs syndrom, som angår oss alle, og som virkelig sier hva betyr det? Er de mindre verdt som noe om hvilken retning samfunnet utvi- mennesker? Uetisk: Regjeringen må være forsiktig med bruken av bioteknologi, mener kler seg. Sorteringssamfunnet er her – mange kronikkforfatteren. (Foto: Pål Sandnes). Debatten er spesielt krevende tiår før klassen min på ungdomsskolen ettersom begge de to ytterkantene i fryktet det. Jeg er oppriktig skremt over diskusjonen berettiget påberoper seg at vi kom hit uten at vi merket hvor donor. Vi velger altså ikke dette livet det føles intuitivt riktig. Med preimplan- etiske argument for sine standpunkt. Når fort det gikk – og uten en omfattende bare av hensyn til at det selv skal få et tasjonsdiagnostikk og vevstypetesting etikk møter etikk – hva gjør vi da? samfunnsdebatt om det virkelig var sykdomsfritt liv – vi velger dette spesi- krysser vi imidlertid avgjørende grenser, Temaet kan også være teknisk dette vi ville. fikke befruktede egget/embryoet av og beveger oss langs en vei som ender vanskelig, noe som er en viktig grunn Så langt om preimplantasjons­ hensyn til et annet menneskes behov. opp i et samfunn der det ikke er plass til at det ikke har blitt en hverdagsdebatt. diagnostikk. Mange ønsker å tillate dette Livet blir ikke lenger kun et mål i seg til annerledeshet. Det samfunnet ser jeg La meg derfor gjøre et forsøk på en enkel i kombinasjon med det som kalles vevsty- selv, men også et middel for et annet ingen som etterlyser. framstilling som tegner opp de valgene petesting (HLA). Kort fortalt velger man menneske. Hva har vi da gjort med Regjeringen må være forsiktig, nå. vi står overfor. da ikke et egg bare på bakgrunn av at menneskeverdet? Med preimplantasjonsdiagnostikk det er fritt for visse sykdommer, vi tester Bioteknologien gir oss enorme mulig- (PGD) tar vi for oss et sett med kunstig også om dette livet har en vevstype som heter til å forhindre, lindre og bekjempe befruktede egg med samme mor og far, gjør at det kan fungere som donor av sykdom. Mange mener vi har en etisk Send inn kronikkforslag til der ingen av eggene i utgangspunktet celler (for eksempel beinmarg) for et forpliktelse til alltid å gjøre alt vi kan for [email protected] er satt inn i kvinnens livmor. Ved å ta allerede født menneske som trenger en å gi mennesker et sykdomsfritt liv – og

26 REPORTASJE r INNHOLD 28 støv i stua

- Når det virvler som verst i Elgesetergate hjelper det ikke å holde seg inne. Svevestøv lar seg ikke stoppe av lukkede dører.

32 minstemann

- Snorre Valen sa ja til å bli leder for utdanningskomiteen i fylkestinget som 18-åring. Han ante ikke hva han gikk til.

36 gratis over grensa

- Hver morgen i Munkegata fylles Glabussen av kjøpelystne trøndere. Så kjører de til Sverige for å konsumere.

38 forheksende latter

- Alle kan lære å le naturlig. På kommando.

28

27 REPORTASJE [Svevende fare] TEKST: Sigurd kvammen og jonas paulsen FOTO: magnus b. willumsen Støvete studentby Vi trenger ti tusen liter ren luft om dagen. Derfor ber forskerne studentene om å holde seg unna Elgesetergate.

FORURENSET: Trondheim kommune forsøker å redusere utslippene av svevestøv i byen, men blir kritisert for å overse de farligste partiklene.

28 [Svevende fare] REPORTASJE

et begynner å bli mørkt. Det er rushtid. Studenter VERST I EUROPA. Lenger oppe i gata, på parkeringsplassen tråkker i kø langs brune brøytekanter før de låser ved Bunnpris, står noe som likner en transformatorkiosk Dseg inn i sine sentrumsnære hybler og leiligheter. med antenner og sensorer stikkende opp fra taket. Det er De passeres av biler og rutebusser som ruller tett i tett målestasjonen som overvåker luftkvaliteten ved E6 inn på vei ut fra byen. til byen. Boksen måler kontinuerlig mengden av sveve- – Under anfallene er det som å puste gjennom et sugerør, støv i området, og sender resultatene til kommunen og sukker Janne Kulbrandstad. veivesenet. På enkelte dager har målingene vært blant Hun har søkt ly fra gatetrafikken med en tekopp inne de høyeste i Europa. på Samfundet. 26-åringen forteller hvordan det oppleves Måleren voktes av doktorgradsstudent Brynhild Snils- å ha astma. berg ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU. Hun – Råkulda er verst. Ved snø eller regn holdes støvet jobber i Statens vegvesen og forsker på svevestøv. Støvete studentby nede på veien. Med bare veier og minusgrader så virvles – Elgesetergate er desidert den verste her i byen. Men det opp. Da er det ubehagelig å stå og vente på bussen i svevestøvet sprer seg også til nærliggende områder. Å gå Elgesetergate. i denne gata er ikke det sunneste du gjør. I dag ligger snøen rimelig pent i veibanen. Januar viser Snilsberg rister på hodet og peker på de store laste­ seg fra sin hensynsfulle side. bilene som dundrer forbi. VERSTING: Brynhild Snilsberg måler mengden svevestøv – Mange har mye verre plager enn meg. Noen må unngå Det er Trondheim kommune som har ansvar for lufta i i Elgesetergate. Enkelte dager har resultatene fra denne å gå ut i det hele tatt i kaldt vær, forteller Kulbrandstad. byen. Men det er Statens vegvesen som eier veiene hvor målestasjonen vært blant de høyeste i Europa. problemet er størst: E6 sør for byen, Innherredsveien og de mest trafikkerte gatene i midtbyen. – Når en puster inn svevestøvet kan det gi betennelse i luftveissystemet avhengig av hvordan det brytes ned, forklarer Snilsberg. nert for svevestøv både ute og innendørs. I Trondheim har målingene vært for høye flere år på – All forskning viser at de minste partiklene er de rad. Når målestasjonene rapporterer om overskridelser, farligste. Det er derfor vi er spesielt interessert i disse, må veivesenet rykke ut og sette i gang støvdempende legger hun til. tiltak som salting, vasking av veien og rensing av hjul på Svevestøv er en alvorlig, men geografisk begrenset foru- transportkjøretøy. rensning som bare finnes i de mest trafikkerte områdene. – Hvorfor er problemet så stort i Trondheim? Uheldigvis troner de samme områdene høyt på > – Fordi E6 fører tungtransporten rett gjennom sentrum. De store kjøretøyene sliter mest på veidekket, og frakter med seg mye støv i de store hjulene. Dessuten sørger buss- oppstillingsplassen på Sorgenfri for at bussene tar turen SVEVESTØV gjennom Elgsetergata både til og fra jobb. !

PIGGEne ute. Trondheim kommune og Statens vegvesen har samarbeidet om å lage en tiltaksplan. Den skal forbedre luftkvaliteten i Trondheim, og ble vedtatt i bystyret i Svevestøv er usynlige, luftbårne partikler med diameter under ti mikrometer som kan komme ned mai 2006. i luftveiene. Partiklene er ofte mineralholdige og – Piggdekkene er hovedsynderen. Dette fordi veislitasjen kalles PM10 på fagspråket. blir større og mer støv virvles opp. I dag kjører over 60 prosent uten pigger i Trondheim, og den opprinnelige I tillegg finnes såkalte ultrafine partikler som er målsettingen er på vei til å bli realisert, sier Snilsberg. mindre enn hundre nanometer. Disse partiklene I tiltaksplanen tar man sikte på å redusere piggdekk- kommer fra dieselmotorer og vedfyring. bruken i Trondheim. Målet er 80 prosent piggfritt. Da Trondheim kommunes viktigste virkemiddel fjernes gebyret. for å redusere svevestøvet, har vært å innføre Det som ikke fjernes derimot, er de minste partiklene piggdekkavgift. Disse pengene blir brukt til å øke av støvet. De siste årene har søkelyset vært rettet mot det vintervedlikeholdet på veiene. som kalles ultrafine partikler. Nå snakker vi nanometer- skala. En milliarddels meter. Trondheim kommune er pålagt via – Det er blitt mer og mer fokus på ultrafint svevestøv. Forurensningsloven å måle konsentrasjonen av Det går lenger ned i luftveissystemet, og kan derfor gjøre PM10 på utsatte områder i byen. Grenseverdien for tillatt konsentrasjon av svevestøv er 50 mikrogram mer skade, påpeker doktorgradsstudenten. per kubikkmeter luft.

LIKE FARLIG INNENDØRS. En av få i Norge som jobber Denne grensen må ikke overskrides mer enn 35 direkte med ultrafine partikler er førsteamanuensis Rikke dager i året. I 2010 innskjerpes regelen til 25 dager. B. Jørgensen. Hun arbeider ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU i faggruppen for Maksimumverdien har blitt overskredet hvert år helse, miljø og sikkerhet. Sammen med flere mastergrads- siden 1999. Når det gjelder PM10 har Trondheim kommune flere ganger hatt de høyeste målingene studenter har hun foretatt målinger av disse partiklene i Europa. inne i en leilighet i Elgesetergate. Vi treffer henne utenfor. Trafikken suser forbi. Det er I 2006 hadde Elgesetergate 67 dager med ulovlig kaldt og svevestøvet gjør seg synlig i de skitne veikantene. høye målinger. Det var det høyeste siden 1994. Jørgensen snur seg og peker opp mot leiligheten: – Vi fant ut at konsentrasjonen av ultrafine partikler Eksponering for svevestøv kan forårsake også var veldig høy innendørs. Mengden partikler vari- astma, allergi, hjerteinfarkt og irritasjon av erte i takt med trafikken utenfor. Det skal mye fantasi til luftveissystemet. for å si at dette ikke kommer fra bilene. Kilde: www.luftkvalitet.info I praksis vil det si at man i de verste områdene er ekspo-

29 studentenes liste over hvor man helst vil bo. – Studentene må engasjere seg mer i hvor de finner seg leilighet. Alle vil bo billig. Men å bosette seg i et gammelt, muggent hus i en forurenset gate kan koste deg dyrt på lang sikt. Janne Kulbrandstad kjenner seg igjen. – Jeg bodde på Møllenberg i nærmere ett år, men det var ikke gunstig i det hele tatt. Det var mye trafikk, lite snø og dermed mer støv i lufta. Nå bor hun på Kroppanmarka på Tiller. – Det gjorde tilværelsen mye lettere. Samtidig har det nok også en betydning at jeg flyttet fra et gammelt hus til et nyere. Men jeg vil aldri bo i sentrum igjen. Kulbrandstad snakker ikke bare på vegne av seg selv. I fem år har hun vært med i styret i Norges astma- og aller- giforbunds ungdomsavdeling. Trolig finnes det mange unge som har astmaplager i skjul. FINTFØLENDE: Avanserte måleapparat fanger opp ultrafint svevstøv innendørs. – Ingen vil bli sykeliggjort. I tillegg ønsker man jo å fokusere på andre ting enn sykdom. FLYTTET: Janne Kulbrandstad er styremedlem i Norges Astma- og Allergiforbund. Hun forteller hvordan det oppleves å ha astma: – Tilværelsen ble mye lettere da jeg flyttet fra Møllenberg til Kroppanmarka. ALVOR FOR ALLE. – Selv om plagene er verst for de med astma og allergi, er dette noe som angår alle. Man kan faktisk utvikle astma og allergi ved å bli overeksponert for forurensningen. I tillegg innebærer det en generell irritasjonseffekt, informerer professor Martinus Løvik ved Det medisinske fakultet ved NTNU. Han er nasjonal ekspert på helseplager knyttet til sveve- støv. – Det er mange helseplager relatert til svevestøv­ partikler. I tillegg til luftveissykdommer, er det påvist en sammenheng mellom svevestøv og hjerteinfarkt. Årsakene til dette er sammensatte. Man tror at svevestøvet påvirker hjerterytmen, og at blodet koagulerer, forklarer Løvik.

VONDT BLIR VERRE. Til tross for at de ultrafine partiklene er de farligste er ikke denne typen svevestøv omfattet av kommunen og veivesenets tiltaksplan. – Kommunene gjør bare det de er pålagt via EØS- regelverket. Problemet er at dette regelverket omfatter PM10, men ikke de ultrafine partiklene, forklarer Rikke Jørgensen. – Systemet er veldig tregt. Først må vi utføre forsøk, så må man kartlegge problemet. Deretter pålegges kommunene å måle, og så kan man igangsette tiltak for å redusere problemene, sukker Jørgensen. Nylig gjorde man det stikk motsatte. Fra 1. januar 2007 vedtok Stortinget å øke avgiften på nye bensinbiler for at flere skal velge dieselbil. Hensikten var å redusere utslip- pene av CO2. I følge Jørgensen vil vedtaket imidlertid føre til at utslippene av ultrafint svevestøv skyter i været fordi dieselbiler er en viktig kilde til disse partiklene. – Vi er alle enige om å få bukt med CO2. Men det bør ikke gå på bekostning av den lokale luftkvaliteten. Dieselbiler er verstinger når det gjelder utslipp av ultrafine partikler, vi bør faktisk heller ha flere bensinbiler enn dieselbiler. Det må være lov å ha to tanker i hodet samtidig, mener Jørgensen.

ANMELDTE KOMMUNEN. November 2005. Grensen for tillatt svevestøvmengde er overskredet syvende året på rad i trønderstaden. Naturvernforbundet har fått nok, og anmelder kommunen. Fylkesleder Ottar Michelsen synes det blir gjort for lite for å begrense utslippene. To år etter er anmeldelsen fremdeles i systemet. Poli- tiet oversendte den til Statens forurensningstilsyn (SFT) for å avgjøre om overskridelsene var «vesentlige». Det var nemlig over 50 dager med for høye utslipp. Grensen går ved 35. – Men hvorfor sette en grense hvis den ikke i seg selv

30 ANMELDTE KOMMUNEN: Luftkvaliteten i Trondheim har de siste årene vært dårligere enn hva som er anbefalt i helseforskriftene. – Det er en grunn til at grensa er satt. Derfor bør den holdes, sier Ottar Michelsen i Naturvernforbundet.

er vesentlig, spør Michelsen lakonisk. mikrogram per kubikkmeter luft. Problemet er at de ultra- sjefsingeniøren. – Hvis SFT kommer fram til at overskridelsene ikke er fine partiklene utgjør en liten andel av slike målinger. alvorlige nok, kommer saken til å bli henlagt. Det er en Kommunen oppfyller derfor kravene i tiltaksplanen best SKYLDER PÅ STATEN. 1. januar 2005 ble grenseverdiene grunn til at grensa er satt. Derfor må den holdes! dersom de sørger for å redusere mengden av de større for luftkvalitet juridisk bindende. Kommunene har fått Michelsen er ikke uenig i kommunens tiltaksplan og partiklene. Forskerne derimot, advarer med at de ultrafine ansvar for lokal luftkvalitet, men ifølge Berg sitter Staten fokuset på piggfrie dekk, men han mener den bærer preg partiklene er farligst. Tore Berg mener likevel at tiltakene fremdeles på de viktigste virkemidlene. av å behandle symptomet i stedet for lidelsen. kommunen gjør er gode. – Blant annet ønsker vi å innføre strengere restriksjoner – Tiltaksplanen blir for teknisk. Saken er at trafikken i – Tiltaksplanen omfatter alle svevestøvspartikler, også mot piggdekk i Trondheim, inkludert piggdekkforbud når Trondheim øker hvert år. Selv om flere kjører piggfritt og de ultrafine. Grunnen til at vi har satt inn det sterkeste det er høye støvverdier. Men det har vi ikke anledning til. gatene renses oftere, har ikke utslippene gått tilstrekkelig skytset på de større partiklene er at disse har grundig Det vi derimot kan gjøre er å innføre piggdekkgebyr, bedre ned. Vi vet at 2006 ble verre enn 2005. Han påpeker at denne saken også bør engasjere studenter, fordi de er en viktig gruppe som byen er nødt Trondheim kaller seg studentby nummer én. Da må man i det minste til å ta hensyn til. sørge for ren luft der studentene bor. – Jeg har selv bodd i sentrum som student, men ville Ottar Michelsen ikke tatt sjansen på det nå som jeg har barn. Slik skal det ʻʻ ikke være. Folk skal kunne bo hvor de vil. dokumentert negativ effekt på helsa til folk. I områder vintervedlikeholdet og drive utstrakt informasjonsarbeid – Trondheim kaller seg studentby nummer én. Da må med høy konsentrasjon av PM10 ser vi en senking i leve- for å få ned bruken av piggdekk. Dette har vi gjort. man i det minste sørge for ren luft der studentene bor. alder og mer sykdom. – Er det sant at Trondheim er en av Norges mest foru- Han etterlyser forståelse for at kommunen må jobbe rensede byer? MÅ FØLGE REGLENE. En av dem som skal sørge for på mange felt, og at det er mange kilder til PM10. Berg – Oslo har nok større problemer enn oss i arealer som det, er Tore Berg i Miljøenheten i Trondheim kommune. stiller seg uforstående til anmeldelsen fra Naturvernfor- er sterkt forurenset, men på enkelte lokaliteter har vi noen Sjefsingeniøren var med i prosjektgruppa som utarbeidet bundet. Han mener det er feil å holde kommunen ansvarlig dager like store overskridelser som i Oslo. Det viser seg at den tidligere nevnte tiltaksplanen for bedre luftkvalitet. for forurensningen fra bilene. mange byer har problemer med svevestøv når de setter i Han mener det ensidige fokuset på ultrafine partikler – Grensa er overskridet flere år på rad.M en det er trist gang målinger. Tallene er i tillegg vanskelige å sammen- er overdrevet hos enkelte forskere, og at ikke alle har hvis de gjør oss til motstander når vi egentlig jobber for likne, fordi utslippene av svevestøv ofte er svært lokale. fulgt med i timen. samme sak. Forskriften for lokal luftkvalitet er et skritt – Men hva hvis man har astma og bor i disse områ- – Alle vil framheve nettopp sitt område som det viktigste. på veien for god luft i kommunen. Regelverket har satt dene? Kommunen overser ikke de ultrafine partiklene, hevder fokus på bylufta, som har blitt klart bedre det siste tiåret. – Det ville jeg prøvd å unngå. Berg. Men minimumskravet i forskriften er ikke tilstrekkelig til – Skal det være slik? I følge regelverket skal svevestøvmengde måles i at det blir god nok luft for alle grupper i samfunnet, sier – Nei.UD

31 «Det handler bare om å ville»

32 TEKST: BIRGITTE RAMM FOTO: MARI VOLD [Snorre Valen] PORTRETTET

Kvinneforkjemper, forfører, rødvinsrocker og nesten filmstjerne. Snorre Valen er ikke som alle andre politikere.

norre drar ivrig hånden over stolene i utdannings­ KORKAPPEN HAR HAN LAGT VEKK for lenge siden, men komiteens tomme møtesal. smågutten i ham er fortsatt ikke helt borte. Når han kommer S – Se, vi har Star Trek-stoler. opp på kontoret sitt på Fylkeshuset, finner han fram et Snorre spankulerer langs hesteskoen av stolrygger. lysgæver under alle papirene. Han er renskåret Star Wars- – Og her i midten, i stolen som er større enn alle de fan, og får fortsatt tårer i øynene når Darth Vader sier han andre stolene ... er Lukes far. Han gliser. – Det er en affeksjonsverdi i det. Et syvåring-øyeblikk – Her sitter jeg som er yngst og skal lede møtene. som bringer fram tårene. Snorre Valen er sosialist, idealist og vokalist. Bare 18 Som alltid raser han ut av kontoret og forbi sekretær- år gammel ble han valgt inn i fylkestinget og bystyret som desker, møterom og kontorer der politikerne kan bestille representant for SV. I vinter kommer han med plate med taler. Lokalene er øde og lyset slår seg på og av etter hvert bandet Gallery. som han går forbi. Her sitter de som bestemmer til daglig. Selv ser Snorre politikken som en ansvarsgreie. ET KVARTER TIDLIGERE står Snorre i Tinghusgata. Det – Jeg er en del av et samfunn og plikter å gjøre noe med er vått i luften. Snøen og vinteren er endelig kommet til det. Det er vår egen skyld hvis vi får en «crappy» verden. Trøndelag, men i Trondheim sentrum er det foreløpig bare Egentlig var det langt fra planlagt at Snorre skulle bli slaps og sølepytter. folkevalgt politiker. – Visste du virkelig ikke hvor politikerkvartalene var, – Etter et lite ordskifte over en øl på 18-årsdagen min, altså? havnet jeg på SVs valgliste til fylkestinget. Jeg hadde vært Han langer nedover med lange skritt over søle og sørpe, aktiv i Sosialistisk Ungdom (SU) siden jeg var 14, men bare med åpen jakke og røyken i munnen. Et øyeblikk stopper på aktivistsiden. SV gjorde et bedre valg enn ventet og plut- han og hutrer litt idet han får tent opp sigaretten under selig var jeg her. Så havnet jeg i bystyret i tillegg. taket til inngangen på Statens hus. – Der borte er Fylkeshuset. ETTER EN DAGS BETENKNINGSTID sa Snorre også ja Snorre peker og forklarer. I disse kvartalene vandrer han til å sitte som leder i utdanningskomiteen med ansvar for daglig mellom møter og vedtak. Men også lenge før han alle de videregående skolene i fylket. hadde noen som helst idé om at han skulle bli politiker, – Jeg fikk en helvetes trøkk i starten. Noen syntes det var gikk han rundt i dette området. et artig stunt å sette inn en 18-åring, men den andre halv- parten var skeptiske. – OG HER ER KATTA, Trondheim Katedralskole. Her har Han var yngst på fylkestinget og ante ikke hva han gikk jeg gått. til. Og der var han godt likt. Ifølge klassevenninner var han Han grøsser når han tenker på den gangen hele en forfører, og alle jentene var forelsket i ham. Selv norsk- komiteen satt og ventet på en presentasjon. Han fikk læreren klarte han å sjarmere. det for seg at han skulle fortelle en veldig tvilsom vits. – Hun var henrykt over stilene mine. Jeg fikk karakter syv, Han nekter å gjenta den. > og hun ringte hjem og inviterte meg til å dele en flaske vin. Da var jeg ikke engang gammel nok. Hadde jeg vært jente og hun mann, hadde det blitt kalt seksuell trakassering. ! SNORRE VALEN I ly for den mørke vinterkvelden, gjennom katedralsko- lens vindu, skimtes to rette rekker med små gutter. De er intenst konsentrerte om en gråhåret mann og noen noter Flyttet til Trondheim som seksåring. Oppvokst på Tyholt. skrevet med kritt på tavlen. Lyset der inne legger glorier over hodene deres. Representant for Sosialistisk Venstreparti i – Det er Nidarosdomen guttekor. Og dirigenten Bjørn fylkestinget og bystyret siden 2003. Moe. Han er flink, men veldig streng, sier Snorre, og rynker litt på nesen. Leder for utdanningskomiteen i fylkestinget. I dette klasserommet har Snorre selv øvd med krage og lys stemme. Men englekappen representerte ikke sannheten. Sitter i Bostadutvalget, som utreder ny formålsparagraf til skolen. – Jeg var helt jævlig som liten. Jeg lugget jentene, mens læreren bare smilte overbærende fordi jeg var gutt. Skriver låter, synger og spiller piano i bandet Nå er det nettopp slike holdninger den unge politikeren Gallery. Kommer med platen Jas Gripen i vinter. vil kjempe mot. – Jeg er utrolig opptatt av likestilling og seksuell trakas- Sitter i styret til Trondheim jazzforum og i sering i skolen. Overalt får gutter mer oppmerksomhet enn Vitensenteret. jenter, uten at det blir lagt merke til. Når jeg drar rundt og prater om kjønnsroller, sitter gjerne hele salen og nikker. Deltok i tv-programmet Filmstjerne. De kjenner seg igjen.

33 – Jeg skjønner ikke hva som gikk av meg. Det var så hvordan hele samfunnet er bygget på frykt. utrolig upassende, sukker han. 22-åringen gnistrer i blikket bak de sorte, firkantete − Jeg ble stemplet som en broiler. Noen av dem jeg burde brillene. kjenne for å få gjort jobben ordentlig, ville ikke engang hilse – Ideen om fly vil fort henspille på 11. september. Slik på meg. Alt jeg gjorde, var preget av alderen. kan du kommentere politikk gjennom sangene. Han tror mange unge politikere møter problemer med Han understreker likevel at Gallery ikke er et politisk å få gjennomført saker. band. – Jeg har vært bitter på mange, men du kan ikke la poli- – Nettopp fordi jeg er så aktiv i politikken blir det viktig tiske tap gå for dypt inn på deg. Da får du ikke krefter til å å skille mellom den og musikken. Du kommer aldri til å se ta opp kampen neste gang. oss spille på valgåpningen til SV.

SNORRE VET HVOR HAN KAN GÅ for å samle krefter. Like SNORRE prøver å ha beina på bakken, også i politikken. nede i gaten for Fylkeshuset, åpner han døren til stamka- Han mener man blir trangsynt av å være politiker. feen Ni Muser. Blant klirrende kopper og surrende stemmer – Det er lett å bli selvsentrert når du er mye i media eller spiser han lunsj her nesten hver dag. holder innlegg foran masse folk. Da er det viktig å komme På vei inn slår han av en prat med jenta bak disken. ned på jorda igjen. Folk klapper for det jeg representerer, Han kjenner mange, men terskelen er høy for å kjenne ham ikke for meg som meg selv. godt. Der synes han det er stor forskjell på politikk og – Jeg skal være venner med alle. Det fører til at ganske musikk. få kommer helt inn på meg. – Å holde konsert er en helt annen blottlegging. Det Det er deilig og varmt inne på kafeen. Snorre liker ikke handler om deg selv. Du framfører noe du har skrevet og vinteren. vil formidle. Jeg blir nervøs for ikke å nå fram. Egentlig blir – Skitvær. Det er kaldt, og du må gå med stillongs. jeg mindre og mindre komfortabel på scenen. Jeg følger kalenderen på om hvorvidt jeg er energisk eller Noe må det likevel være som drar den unge musikeren og innadvendt. politikeren mot rampelyset. Da han jobbet som sivilarbeider Men variasjonen i humøret går ikke utover politiske og på kultursenteret ISAK, klarte en gjeng ungdommer å over- musikalske prestasjoner. tale ham til å prøve seg i tv-programmet Filmstjerne. – Jeg har ingen tro på at man skriver bedre når man har – Det var morsomt de første rundene. Så ble folk mer

Jeg skjønner ikke hva som gikk av ʻʻmeg. Det var så utrolig upassende. kjærlighetssorg eller er deppa. Akkurat der er jeg veldig lite og mer selvhøytidelige og konseptet mer og mer platt. Jeg romantisk. Jeg tror ikke på folk som får kunstneriske kall. husker vi bodde i et hus på Majorstua i Oslo. Alt var Ikea i Det handler bare om å ville. turkis og cerise. Det var så glatt, og jeg vantrivdes. Produ- senten kjeftet på meg etterpå: «Det blir dårlig tv når du OG SNORRE VIL. Debutplaten til Gallery kommer i mars. er så sur.» Selv kaller de musikken sin for rødvinsrock. Andre sammen- Han ler. ligner dem med Muse, Mew og Kashmir. Snorre synger, spiller – Jeg fant iallfall ut at jeg er en elendig skuespiller. piano og skriver låter. – Du endte jo i finalen? – Platen har vi kalt Jas Gripen. Den er oppkalt etter et – Vel, det var ikke akkurat verdens største konkur- svensk jagerfly. Det var Sveriges forsøk på å bli en hightech- ranse. militærstat på 80-tallet. De lagde et jagerfly som var så De andre politikerne kalte tv-stuntet flott og folkelig. De avansert at det krasjet. Flere ganger. Og det var den samme synes også det er morsomt at Snorre er musiker. piloten som krasjet det hver gang. Det synes jeg nesten – Jeg har en helt annen omgangskrets enn de andre, er litt søtt. men det synes de bare er positivt. Det gir større legitimitet Gallery har tatt utgangspunkt i fly, og bruker det som til systemet at det består av forskjellige typer mennesker. en metafor gjennom plata. Politikere skal springe ut av befolkningen. – På en av låtene symboliserer flyet avmakt. Du føler deg som en dobbeltdekker. Et sånn gammelt fly med propell, som Nå skal Snorre gi seg med politikken. Han stiller alle andre bare suser forbi. ikke til gjenvalg til høsten. Sånn føler han seg selv av og til. Han ser tenkende ut – Det gikk opp for meg at jeg nå har jobbet tre år for under det rufsete håret. Hans største spøkelse er følelsen unge, uten at jeg kan se tilbake på de samme årene og si av utilstrekkelighet. at det har skjedd så mye for min egen del. Jeg har ikke hatt – Det er vel uunngåelig. Jeg er redd for å være skyld i kjæreste på minst tre år. Jeg husker ikke lenger følelsen. at jeg mister noe. En kjæreste, en venn, en jobb eller en Det hadde vært digg med tid til kjæreste. Det har han softis. ikke nå. Tror han. Den unge politikeren med den store Snorre hviler haken mot ølglasset. Selv kan han ikke få ordflommen blir stille. Det er et streif av usikkerhet i det understreket nok hvor mye han hater å fly. selvsikre blikket. – Å fly er verre enn Høyre. Og Ole Ivars. Til sammen. Nå vil han begynne å studere som andre folk. Han gleder Han gestikulerer som en italiener. seg til å bli student. Få faglig utvikling og ha tid til ikke – Eller, selve det å fly er greit. Det er de jævla sikkerhets­ å planlegge. kontrollene. Man må ta av seg skoene og beltet, mens de – Det er viktig at menneskene rundt meg ikke blir en roter gjennom bagen din. Samtidig kommer det melding over kalender. Jeg trenger at noen kan komme og ringe på, og høyttaleren at ingen må legge fra seg vesken sin noe sted, at jeg er hjemme. Så kan vi gå ut og drikke øl. Det er nå for da tror de det er en bombe og du blir arrestert. Det viser jeg skal ha sjansen til å gi litt faen.UD

34 TEAM TRAFIKK AS FOTO: GT NERGAARD GT FOTO: AS TRAFIKK TEAM

MyeMye åå utforske?utforske? MedMed TeamTeam TrafikkTrafikk erer dudu aldrialdri langtlangt unna.unna.

Er du student eller mellom 16 og 19 år - gjør det enkelt, kjøp semesterkort for kun kr 1.995 og reis så mye du vil!

Gjelder fra 1. jaunar til 30. juni 2007.

Semesterkortet får du kjøpt på vårt salgskontor i Dronningens gate 40.

Ordinært studentkort koster kr 410 pr. måned. (ungdom/student)

www.team-trafikk.no REPORTASJE [Konsumreisen] TEKST: Morten skipenes smedsrud FOTO: Erlend Dahlhaug Paxal Vinnerne Vi ble med kjøttbussen til Storlien i Sverige. Her er vår historie.

rensa nærmer seg. Hodene stikker høyere over setene enn noen gang. Mannen ved siden av biter Gnegler. Hånda går opp og ned mellom det tynne skjegget og munnen. Øyne beveges fra side til side for å få bedre sikt gjennom de isbelagte vinduene. Vinnerne opplever dette hver dag – likevel er spenningen påta- kelig idet bussen forserer snøen på vei over grensa fra Sverige til Norge. Et lettelsens sukk går gjennom bussen. Tollboden er passert. Smil veksles på tvers av midtgangen, og røyk byttes mot kjøtt som avtalt. Hestehandelen var vellykket. De som har gjemt varer i bagasjehylla noen plasser foran seg beveger seg selvsikkert framover og krever tilbake sitt gods fra uvissheten. På første rad sprettes ølen. Stammen har vunnet igjen. Fienden hadde ingen sjanse.

I SNØFONNA I MUNKEGATA noen timer tidligere står vi sammen med den brokete forsamlingen av faste passasjerer på Thorleifs buss. Glabussen. Thorleif er konsumentenes mann. Han er Konsums mann i Trond- heim. Den daglige skytteltrafikken, mellom Munkegata og Storlien på andre sida av grensa, er finansiert av Konsum for å tjene penger på nordmenns substansav- hengighet. Vinnerne er storfornøyde med avtalen. Det PRISANGREP: Rulletobakken har gått opp med en hundrelapp. er ikke Thorleifs bussreiser som er spekulative – det er den norske staten. Det er den de kjemper mot. Mellom de vanlige holdeplassene som rutebussene bruker stopper kjøttbussen. De som faller imellom går INSTITUSJONALISERT: Man får igjen billettpengene hvis man kjøper for mer enn 500 kroner. opp stigtrinnene.

– HER ER DET IKKE SIKKERHETSBELTER? – Nei, svarer sjøføren lakonisk. De som spør vet tydeligvis ikke hva de snakker om. De urutinerte går slukøret ned midtgangen og finner sine plasser omtrent midt i den underkjølte bussen. Et stykke bak stammen, og noen seter foran forhandleren som sitter alene bak i bussen. Der har hun full oversikt over eventuelle tilskudd. Nye bånd kan skapes. Bussen er ikke ute av Trondheim sentrum før hun kommer med sitt tilbud. «Skal dere kjøpe tobakk?» Verdt et forsøk. Det har fungert før, og vil sikkert fungere igjen. Man må bare ikke gi seg. Kjøttkvote mot røykkvote er stan- dard byttehandel. Stjørdal passeres. At det er NM i ski i Meråker regis- teres ikke. VM i Åre kommer heller ikke til å få nevneverdig oppmerksomhet når den tid kommer. Kulden tar ikke fokuset vekk, selv om det klages. Frosne fingre fikler med de defekte dysene i taket, uten hell. Husene i stjørdalshalsen er hvitrimet på vestsiden – siden man ser fra veien mot Storlien. På veien tilbake er

36 [Kjedelig forsmedelig] REPORTASJE

KLARE FOR PÅFYLL: Kjøttbussens stamgjester opprettholder syklusen.

de mildere, som stemninga. Bussen er like kald, men det snus og sprit deles ut. Vinnerne nekter å bli tatt bilde av, TILBAKE I TRONDHEIM er vi de første som går av bryr passasjerene seg lite om så lenge ølen er sprettet og og kan ikke forstå at vi ikke umiddelbart skjønner hvorfor. bussen. Slått også der. Turen ender ikke i Munkegata tobakken har byttet hender som avtalt. Vi får ingen navn på blokka. Bare anonyme spydigheter, som planlagt – vi gir oss på nest siste stopp. Med en med sin egen spesielle logikk: «Hvis du må spørre, gidder hoderystende gest understreker sjefen en siste gang hva STORLIEN. Målet. Mekka. Bussen stoppet for ti minutter jeg ikke å svare». hun syns om oss. siden, men vi venter fortsatt. Stamgjestene er vant til Lykkeligvis blir oppmerksomheten ledet vekk fra oss Idet vi forlater bussen hører vi hennes hese stemme dette og flirer av vår utålmodighet. Vi har reist oss opp, og mot skranken. Full oppstandelse. Prisen på rulletobakk bak ryggen. tatt på oss jakkene og er på vei ut. Resten blir sittende. har gått opp med hundre kroner. Svik. Av verste sort. De – Der e dæm som tok bilda av oss! En syltynn svensk tenåring entrer bussen. Hans pistrete allierte på Storlien har desertert og gått over til fienden. Vinnerne liker ikke at noen andre voksbelagte hår peker ned mot et solid forkle - et slak- Nå er prisene nesten på nivå med de norske. Troppene skriver deres historie.UD terforkle. Tynn som et skjelett går han likegyldig ned kalles inn til møte. En plan legges. «Vi ringer og klager. midtgangen og samler inn penger fra passasjerene. 25 Med en gang.» kroner. De erfarne har dem klar og gjør ikke en mine – de vet at de uansett får dem igjen ganske snart. Ut av DEN TILMÅLTE KVOTEN kjøpes selvfølgelig likevel. Og bussen. De først, så vi. litt til. Man vender ikke tomhendt hjem fra et slag. Da har man tapt. De som har inngått avtale bytter varer før REPORTASJEN BLIR IKKE som vi hadde forestilt oss. vi går på bussen til fastsatt tid. En time og et kvarter De rutinerte vil ikke snakke med oss – de urutinerte. på Storlien. I Sverige. Et land med bedre lovverk og De som ikke vet. Stammen holder sammen. Kommuni- mer sympati med vinnerne i samfunnet. I Norge sendes kasjonslinjene er sterke. Ryktet om vår tilstedeværelse de i kortvarig landflyktighet for å kreve sin rett. Finan- spres raskt i den lille gruppen av mennesker som drar siert av den svenske handelsstanden. Sammen lurer de til Storlien én eller flere ganger i uka. Sjefsforhand- fienden. Fienden har ingen sjanse. leren er der hver dag. Men det forteller hun ikke til oss. Bussen er like kald på turen tilbake til Norge. Men Informasjonen får vi tilfeldig ved å overhøre en samtale det glemmes. Fokus er på grenseovergangen. Fiendens mellom de innvidde. bolverk mot de landflyktige. Symbolet på urettferdigheten Vi tar fram kameraet i køen foran skranken der røyk, og undertrykkelsen. Den nærmer seg.

37 REPORTASJE [Latteryoga]

Slipp heksa fri Å elske seg selv med knirk og hyl. TEKST: Helle Wensberg Holte FOTO: Erlend Dahlhaug Paxal ILLUSTRASJON: GUNHILD BERG

HEKSEHYL: Sosionomstudent Anne Kvithyll leder hylende an og slipper heksen fri.

38 [Latteryoga] REPORTASJE

lokka er åtte. Idet jeg åpner ytterdøra hugger frosten Kvithyll krummer ryggen og gestikulerer med fingrene. seg fast i kinnene. Jeg glemmer alle gode grunner til Gapskratten går over i en ny fase. Kå ta skrittet over dørterskelen. Minusgrader. Mandag – Owæææh, wåååååh. morgen. Det er ingenting å le av. Jeg forsøker meg – rådvilt.

MARINEN. Etter at kulda har lagt seg, faller snøen MADAN KATARIA het mannen som startet fenomenet latte- også. Først svalende; et lett slør av hvitt gull. Deretter ryoga for første gang. Året var 1995, og han var indisk drivende; som tjukke filler i fritt fall fra en glimtvis doktor. Hva oppstart av latteryoga i trønderhovedstaden lysende himmel. Vinteren har omsider kommet. Yoga­ angår, er en litt annen historie. arrangørene er fornøyde. At kombinasjonen pusteøvelser og latter er en god – Bedre nå enn forrige gang, ler de, nærmest oppvarmende, medisin, var noe sosionomene Lena Setsaas og Siri Pettersen likevel spontant. også forsto da de utdannet seg som instruktører i latter­ Det er artigere at snøen laver enn at regnet bøtter ned, yoga. Deres anvendelse retter seg imidlertid ikke spesielt TEKST: Helle Wensberg Holte FOTO: Erlend Dahlhaug Paxal ILLUSTRASJON: GUNHILD BERG slik det gjorde sist. mot pasienter. – Alle kan ha stor nytte av latteryoga. I vårt prosjekt I LATTERYOGA er latteren alt annet enn spontan. Til å «LivsLØFT» handler det om å være seg selv fullt, helt og FROSNE TUNGER: Hodet legges bakover og tunga stikkes ut. begynne med, i alle fall. Og det med gode grunner: hemningsløst. Vi er alle unike, med vidunderlige latterer – Framprovosert latter er gøyalt. Og så er det sunt. En og uttrykk, mener Setsaas. ordentlig gapskratt sørger for at vi nesten tømmer lungene, For halvannet år siden tok de to grunnleggerne med seg samtidig som mer oksygen tas opp i blodet, informerer Trude «LivsLØFT» fra Lillehammer til Trondheim. Her har de satt Storrø ivrig og detaljert. det ut i leende live. Hun er en av de fem sosionomstudentene som har latter på Marinen som praksisplass. TOLV KVINNELIGE HODER legges bakover; med nakken – Vi kvitter oss med gammel, skitten luft, fortsetter hun. krøket og nesen i været. Tolv tunger stikkes ut og opp. Jeg kjenner en tilfredsstillelse over å ha ikledd meg Tolv frosne tunger på en snor. Hvor blir det av tungen dunjakke. Klokka er snart slagen, men aktivitetene lar vente min? En forfrosset istapp på vift. Det iser i tennene, i på seg. Det er viktig at alle interesserte har ankommet åstedet gapet, som for øyeblikket har satt skratten til side. før det settes igang. Tærne fryser nedi ullsokkene. – Kjenn den friske vinterluften. Jeg kjenner den. SÅ STÅR VI DER med hendene i været. – Er det ikke friskt og godt? – Legg dem på toppen av hodet – sånn som det her. Hvor lenge må vi holde ut? Vi skal bruke latteren til å bøye oss ned, med rake bein, – Slipp løs og rist litt. samtidig som vi slår oss litt på leggene. Husk å puste inn Der, ja. Tilbake i munnen. Det kribler, og stikker. Jeg den friske vinterlufta. kjenner den tine. Jeg puster. Først et realt innpust, så rolig ut. Er det ikke – Jeg får en sånn fornyet energi, sprudler tungen til slik det skal foregå i yoga? Den kjølige lufta siger ned og høyre. rutinert: Selv ikke den tjukkeste snøføyk stopper Helga legger seg i brystet, som et kaldt gufs. Var det dette som Den tilhører Helga Hegseth. Hun har for lengst passert Hegseth fra å ta turen til Marinen. skulle være rensende? Jeg ser meg rundt, der jeg står i studentrevy. Men mange år på baken stopper henne ikke i omvendt V og fyller hodet med tyngde. De fleste har kommet å ta en økt med latteryoga. seg ned i samme posisjon. – Titt og ofte reiser jeg innover fra Sælbu, forteller – Haaa, haaaa, ha. He, he, ho. Hoooo. hun henrykt. – Opp igjen. Og så ned igjen. Den lattermilde stemningen har satt sitt preg på ! 8 GODE GRUNNER TIL Å LE Armene slår ut i en menneskelig vifte. Overkroppen med henne. hodet på toppen følger med. De andre fortsetter å slå seg selv på leggene med knyttede never. Løst, riktignok. Og de ETTER Å HA FYLT OMGIVELSENE med framprovosering Latter virker smertestillende. fortsetter å gape; å presse ut lydene jeg merker jeg selv og elskov har øyeblikket kommet. har problemer med å få fram. Hvordan kan framprovoka- – Vi skal sette heksa fri, poengterer Anne Kvithyll. Latter virker hemningsbrytende. sjon falle så «naturlig»? Selvhøytideligheten har tatt meg. – Opp gjennom historien har mange kvinner blitt anklaget Det finnes flere terskler, og her har jeg funnet en. Den lar for å være besatt av skumle ånder. De ble bannlyst for å Lungekapasiteten din blir bedre. seg ikke krysse. bedrive hekserier. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at Latter er god trening. – Slipp hemningene løs. Her er vi alle glade i hverandre, vi ikke lenger besitter den slags. Derfor er det nå på tide å framskynder instruktør og student Anne Kvithyll. få utløp for dem. Så ta realt i nå. Prøv og vær så heksete, Velværet ditt øker. I det minste er vi glade i oss selv: «Jeg elsker meg. så knirkete og hylende som du får deg selv til å bli. Elsker du deg?», spør de hvite t-skjortene arrangørene har Jeg er omgitt av vetter, tusser og troll. Armene i været Det bedrer immunforsvaret. på seg for anledningen. Gjør jeg det? Gjør alle det? Noen med det rette håndleddsbrekket. Det er på tide å sette ser, om ikke like mye som meg, også hemningsfulle ut inn støtet. Fellesskapsfølelsen med andre styrkes. der de står, uten å være overbevist om at sidemannen er Gradvis løfter jeg meg over terskelen. Selvhøytideligheten tilstrekkelig glad i dem til ikke å le – av dem. Å le med er letter så vidt. Nok en gang ser jeg rundt på mine medak- Latter motiverer til et gladere og friere liv. strengt talt målet. tører. Jeg skimter et par gode eksemplar av Madam Mim. Kilde: LivsLØFT – Det er på tide å slippe løs litt galskap. Det blir umulig å ikke le – helt på ordentlig.UD

39 TANKESPINN

- Røykte. Noe du sannsynligvis gjorde, mens du spøkte med at man snart måtte sette advarsler på smørpakkene også. Dengang ei - Ikke røykte. Før 1988 fantes det inget vern mot passiv røyking i Norge. Alt var bedre før. Med mindre du: - Mottok en HIV-infisert blodoverføring. - Isolerte huset ditt med asbest. Vidundermiddelet. - Dykket for dypt etter oljeformuen. - Døde av senskadene. - Var en soper. - Trodde på at du ble blind av å onanere. - Ikke likte snørike vintre. - Ble født uønsket fordi mammas p-piller ikke virket. - Syntes skøyteløp var noe av det kjedeligste som - Ble deformert fordi de virket litt likevel. fantes. - Døde av tuberkulose før du var året gammelt. - Ikke følte at «Ti i Skuddet» var ukas høydepunkt. - Døde av polio før du var fem. - Hadde lyst til å se TV før klokka seks om kvelden. - Var uheldig og hadde tysk far. Ingen av barna lekte med - Ikke likte Jens Book-Jenssen, Ivar Medaas eller deg. Man kastet steiner etter deg på gata. Arne Bendiksen. - Hadde Downs Syndrom. Man kastet også steiner - Ville ha skilsmisse. etter deg på gata. Hvis foreldrene dine i det hele tatt - Ikke var religiøs. slapp deg ut av kjelleren. Hvis du i det hele tatt - Ble gal. Hvilket betyr at du ble rammet av en psykisk lidelse. visste hvem foreldrene dine var. - Var dum. Hvilket betyr at du hadde lese- og skrivevansker. - Ble tvangsfornorsket fordi du var same. - Var et kvinnfolk. Hvilket betyr at du viste følelser. - Ble sterilisert fordi du var tater. - Ikke sitter fast i en hengemyr av nostalgi. - Ble seksuelt misbrukt på et barnehjem. - Skjønner at menneskets hukommelse er høyst selektiv. - Ikke ble trodd før femti år etter. - Ikke er senil, og derfor har mistet både hukommelsen og dømme - Hadde foreldre uten penger til å sende deg på videregående kraften. skole, langt mindre et universitet. - Setter pris på å leve i et samfunn som tåler synet av sitt eget speilbilde. - Ble drept i trafikken. I 1970 omkom 560 personer på - norske veier. - Nesten ble drept i trafikken, da du ble skjært opp av en upulveriserbar frontrute. - Ville besøke barnet ditt hvis det ble innlagt på sykehus.

Alt er bedre i dag. Så lengeUD du overlevde de gode gamle dager. ARNE SKEIE 40 ILLUSTRASJON: SIGURD KVAMMEN TEKST: KULTUR k INNHOLD 42 FLYTT BYLARM TIL UTLANDET - Norsk musikkbransje er tjent med at norske band får prøve seg på bortebane. 43 Ønsker rabattkort for kultur - Trondheim kommune oppfordrer en tafatt fylkeskommune til å søke om kulturmidler. 44 Samfundet selger seg - Nidarskiltet på Samfundettaket erstattes av Adresseavisen. Bør Samfundet være reklamefritt? 49 Jan erik vold - Dikterhøvdingen filosoferer rundt motstand, litteratur og viktigheten av et livsprosjekt.

52 Når stygt blir hipt - Ugly Betty ruller over skjermen og vinner 55 hjerter. Men er hun egentlig stygg?

41 KULTUR

Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter Prima eksportvare

Bylarm vil flytte ut av landet. Blir det på bekostning av norsk musikks framtidige vekst?

merkevare – et navn musikkinteresserte kjenner igjen. vil bli mindre, til tross for at man fortsatt ønsker en Festivalen har etterlatt seg kompetanse og inspirasjon i nordisk profil på arrangementet. Noen vil kanskje si ALEKSANDER JOHANSEN vertsbyene, og bidratt til stjernestatus for band og artister at det blir som å slippe for mange utlendinger inn i Kulturjournalist som Tungtvann, Minor Majority, King Midas og Thomas norsk Tippeliga. Det er feil. Norsk musikk holder høy Dybdahl. Dominoeffekten av de nevnte artisters suksess internasjonal klasse. Se bare på A-ha, Turboneger og KOMMENTAR har vært en drastisk økning i antall band som får spille Sondre Lerche. I praksis gir bransjefolk en blank faen i på festivalen. Jo flere artister som spiller, jo større blir om du er gul eller grønn så lenge du er flink til å spille Utvidelsen av Bylarm har den siste tiden fått mye plass nødvendigvis også sannsynligheten for å finne virkelig gitar, og før eller senere blir man nødt til å konkurrere i media. Bylarmgeneral Erlend Mogård Larsen uttalte gode liveband. Det er disse orkestrene både norsk og mot de beste. Så hvorfor ikke la det norske u-landslaget nylig at han stiller seg positiv til at Oslo og byer utenfor utenlandsk musikkbransje trakter etter. slippe til mot våre frender i sør og øst også? Norge blir introdusert som aktuelle verter for neste års Den økende interessen har ført til at det som var Dersom den norske musikkbransjen ønsker å produ- arrangement, selv om det er stikk i strid med festiva- ment som et møtested for norsk musikkbransje, med sere mer enn Idol-tullinger og Grand Prix junior-stjerner lens opprinnelige ideologi. tilhørende underholdning, er blitt Skandinavias største er de nødt til å tilpasse seg og fortsatt holde høyt press, Bylarm ble for første gang arrangert i Trondheim musikkonferanse. Den naturlige konsekvensen av en selv om de spiller på bortebane. Det beste laget har for ni år siden. Da var grunntanken å tvinge bransje- slik enorm oppslutning, både fra artister og interna- tross alt en tendens til å vinne i lengden. Det betyr at folkene ut av hovedstaden, slik at de kunne oppdatere sjonal musikkbransje, blir nødvendigvis at en by som gode norske band garantert kommer til å slå gjennom, seg på de fantastiske lydene som oppstår utenfor dens Stavanger ikke får anledning til å være vertsby igjen. uansett om de blir introdusert for internasjonal bransje grenser. Mye har skjedd siden den tid, både med norsk Den er ikke blitt for liten. Festivalen er blitt for stor. i Tromsø eller Berlin. Det er derfor helt naturlig å flytte musikk og med Bylarm som kulturinstitusjon. Dersom Bylarm nå skal ut av Norge sier det seg et bransjetreff – med fortsatt norsk profil – ut av landet, Bylarm har i løpet av sin korte fartstid rukket å bli en selv at andelen norske band som spiller på festivalen for å høste de virkelig store fruktene.

42 KULTUR Vil skape kulturtorg

Trondheim kommune fram et søknadsforslag innen fristen. så langt at de tilbyr et konkret rabattkort, i alle aldre skulle ta i bruk de kulturtil- ønsker å innføre rabattkort – Det er et interessant og positivt men ønsker et slikt tilbud velkommen budene som finnes, sier initiativtaker tiltak, men jeg er usikker på om vi har til Trondheim. Michael Süssmann. for kultur. Fylkeskommunen tid til å benytte oss av det, sier rådgiver – Vi har konkludert med at det – Tidligere forsøk som har vært basert nøler. Kirsten Mellemsæther i Sør-Trøndelag er behov for et slikt tiltak, og har fått på sponsing har bare ført til mye tull og fylkeskommune. signaler fra rådmannen om at et kultur- få resultater. Dette er derimot en vinn- Rådgiver Tone Christensen i Trond- torg kan få bevilgninger fra neste års vinn-situasjon for både næringslivet og RABATTKORT heim kommune vil aktivt oppfordre budsjett, sier Arnesen. kulturlivet, hevder han. TEKST: ANNA MARIE SKIPNES fylkeskommunen til å søke om [email protected] tilskudd. Vinn-vinn-situasjon Ønsker samarbeid i Trondheim FOTO: MARTE LOHNE – Dette tilbudet var ikke jeg klar over. Et kommersielt alternativ til den stat- Stor etterspørsel har ført til at tilbudet er Et slikt tilbud vil vi få til Trondheim. Vi lige satsingen på rabattkort eksisterer blitt utvidet fra å gjelde konserter, til å gi Politikere fra Arbeiderpartiet, Sosi- skal selvfølgelig ta kontakt med fylkes- allerede. Bedriften Kulturkonto AS rabatter på for eksempel spisesteder og alistisk venstreparti og Senterpartiet kommunen med én gang, og få dem til tilbyr i dag kunder i Bergen, Stavanger overnatting. Kortet kan brukes av inntil går i bresjen for å utvikle et kulturkort å sende en søknad, sier hun. og Sandnes rabattkort for kulturar- to personer, og koster 409 kroner årlig. spesielt rettet mot ungdom og studenter. rangement, og planlegger å etablere Snart blir tilbudet også å finne i Trond- Kultur- og kirkedepartementet bevilget Ønsker kulturkort velkommen seg i Trondheim i løpet av våren 2007. heim. 1,2 millioner kroner til et prøveprosjekt i – Jeg er positiv til et slikt kultu- Rabattkortet har siden oppstarten skapt – I første omgang regner jeg med at 2006, og har satt av 3 millioner kroner for relt rabattkort, sier rådgiver Harald sterkere bånd mellom næringslivet og i alle fall Trondheim symfoniorkester 2007. Pengene skal bevilges til alle fylkes- Arnesen ved Kulturenheten i Trond- kulturlivet. og Trøndelag Teater kommer til å bli kommuner som innen 1. mars søker om heim Kommune. Prosjektet finansieres av store medie­ kontaktet av Kulturkonto AS, og at det støtte til rabattkort for kultur. Kommunen har siden 2004 utvi- selskap som tilbyr kulturinstitusjonene blir naturlig å samarbeide med blant klet en idé om et kulturtorg som fysisk gratis annonseplass i aviser. Til gjen- annet Adresseavisen. Det jobbes frem- Passiv fylkeskommune samler informasjon om kulturtilbudene gjeld kan mediene gi rabattkortet til sine deles med det endelige konseptet, og Sør-Trøndelag fylkeskommune har vært i byen, slik at det skal bli lettere for folk å abonnenter. ingen avtaler er foreløpig inngått, sier passiv og vil sannsynligvis ikke legge benytte seg av dem. De har ikke kommet – Vi ville senke terskelen for at folk Süssmann.UD

FORVENTNINGSFULL: Harald Arnesen tror at kulturtorget får støtte av rådmannen neste år.

43 KULTUR

MORTEN SKIPENES SMEDSRUD Kulturredaktør KOMMENTAR Adresseavisen tar tak

Stem mot! Nidarskiltet på toppen av Studentersamfundet er fjernet, og vil bli erstattet av Adresseavisen. Forrige På samfundsmøtet i Storsalen Samfundetleder etterlyser prinsipiell debatt. lørdag 10. februar bør Samfundets medlemmer stemme ned budsjettet som legges fram av Finansstyret. SAMFUNDET diskusjoner. Studentersamfundet i Trondhjem Han forsikrer at det ikke kommer TEKST: MAGNUS BRATTSET DRABLØS er tuftet på idealisme og frivillig [email protected] til å bli noe gigantisk, blinkende skilt engasjement. Det er delvis finan- FOTO: NILS CHRISTIAN ROSCHER-NILSEN på toppen av huset. siert gjennom medlemskap, og eies av – Samfundet er en vernet bygning, sine medlemmer. I skrivende stund er Studentersamfundets nyinngåtte avtale så det er begrenset hvor stort vi får lov dette i overkant av 7000 studenter. At med Adresseavisen strekker seg over tre til å bygge av Bygningsetaten, forteller Samfundet utad ser ut som om det er år med opsjon på to nye. Avtalen gir Granum. reklamefinansiert, er en fornærmelse Samfundet en inntekt på 330 000 kroner – Skiltet kommer til å bli omtrent like mot dets medlemmer. i året, samt en barteravtale om annonse- stort som Nidar-skiltet, bare litt lavere I spørsmålet om hvorvidt det skal ring verdt 200 000 kroner per år. og bredere. være reklame på samfundettaket, er det sittende styrets unnvikenhet Forventer temperatur Etterlyser debatt påfallende. Styreleder er valgt av Daglig leder Bjørn Granum ved Studen- Forrige leder av Studentersamfundet, Samfundets medlemmer for å fremme tersamfundet har vært med på å forhandle Mari Raunsgard, er skeptisk til den deres interesser i Samfundets anlig- fram den nye avtalen på Samfundets nye avtalen. gender. At styret nå velger å ikke mene vegne. Avtalen har blitt godkjent av – Jeg savner en prinsipiell debatt noe om hvorvidt det skal være reklame Finansstyret. Granum er godt fornøyd, rundt denne avtalen, og jeg synes denne på Samfundet, er problematisk. men venter spent på mottakelsen blant diskusjonen gjerne kan foregå i Stor- Leder av Samfundet, Edina Ringdal, Samfundets medlemmer. salen, forteller hun. forsøker å unngå problemstillingen i – Jeg regner med at det vil bli Raunsgard vil vite hvilke hensyn herværende sak med uttalelser som som er gjort, i henhold til formålspa- «så lenge det skal være reklame på ragrafen. Samfundet går det egentlig for det ! SAMFUNDET – Den sier både at «det økonomiske samme om det er Nidar eller Adres- målet er å ha en sunn og selvstendig seavisen». Med dette impliserer hun Studentersamfundets økonomi» og at Samfundet skal gi et at det er et uomtvistelig faktum at det formålsparagraf sier at best mulig tilbud til medlemmene. skal være reklame på Samfundet. Det Studentersamfundet skal eies og Med mindre den økonomiske drives av sine medlemmer, og at er det ikke. Hvorvidt det skal være tilstanden til huset er helt avhengig av Samfundet skal ha en sunn og reklame på taket er til en hver tid opp uavhengig økonomi. inntektene fra et slikt skilt, ser hun helst til Samfundets eiere - med andre ord at skiltet fjernes på bakgrunn av formåls- medlemmene. Det er to forskjellige styrer paragrafen. Det spiller ingen rolle at avtalen på Samfundet: Styret og – Dette er en såpass viktig sak at Samfundets daglige leder har inngått Finansstyret. Begge disse velges medlemmene bør få si sitt i Storsalen, med Adresseavisen er god økonomisk, av Studentersamfundets høyeste sier hun. organ, som er medlemmene samlet så lenge den aldri skulle vært inngått Den tidligere lederen av Samfundet til Samfundsmøte. i utgangspunktet. I Samfundets lover mener også at det er problematisk at står det: «Studentersamfundet skal Styret representerer Samfundet Adresseavisen er en meningsbærende eies og drives av sine medlemmer» utad, utarbeider den politiske instans: og «Et positivt driftsresultat og UKAs profilen, avholder storsalsmøter og – Et reklameskilt på taket kan gi overskudd skal sikre Studentersam- andre festlige sammenkomster. inntrykk av at vi knytter oss til avisas fundets uavhengige posisjon». Det redaksjonelle linje. Dette er uheldig, skal ikke mye fantasi til for å forstå Finansstyret består av mener Raunsgard. seavisen. I ytterste konsekvens er alle 4-6 medlemmer valgt av at avtalen som er blitt inngått mellom generalforsamlingen, i tillegg Hun påpeker at huset har en egen avis, bedrifter meningsbærende instanser, Samfundet og Adresseavisen går på til leder av Samfundet, en selv om den er redaksjonelt uavhengig mener hun. tvers av begge disse. representant fra gjengene og en av Samfundet. Styret har fremdeles ikke gjort seg På samfundsmøtet i Storsalen 10. representant for de ansatte. opp noen mening om hvorvidt det skal februar bør Samfundets medlemmer Budsjettforhandlinger reklameres på taket generelt. stemme ned budsjettet som legges Finansstyret har ansvaret Leder av Samfundet, Edina Ringdal, – For øyeblikket har ingen fremmet fram av Finansstyret. Slik vil vi for forvaltningen av forteller at Styret ikke har noen beten- noen endringsforslag i Storsalen, så vi markere at Studentersamfundet i Studentersamfundets eiendommer, kapital og driftsmidler. keligheter med å la Adresseavisen forholder oss til dét. Trondhjem fortsatt skal være for og reklamere på taket. Avtalen er ennå ikke helt i boks, av sine medlemmer. Daglig leder Bjørn Granum har – Så lenge det skal være en form for da den er avhengig av at budsjettet ansvaret for husets daglige drift. reklame på taket, går det egentlig for godkjennes i Storsalen 10. februar. det samme om det er Nidar eller Adres- – Styret kommer sannsynligvis ikke

44 KULTUR Adresseavisen tar tak

5 PÅ GATA 1. Husker du hvilket skilt som stod på taket av Samfundet?

2. Hva synes du om at Adresseavisen nå skal få sette opp skilt på taket?

Magnus Løseth, bedriftsøkologistudent 1. Freia, var det ikke det da? 2. Adressa er jo et lokalt produkt akkurat som Nidar. Det er ikke det verste som kunne kommet der.

Mari H. Johansen, sykepleierstudent 1. Har ikke peiling. 2. Jeg har et godt forhold til Nidar. Jeg har ikke noe forhold til Adresseavisen.

Einar Stødle, psykologistudent 1. Nei, det husker jeg ikke. 2. Det er bra at de ønsker å involvere seg i studentene, men det er kanskje litt sleipt å påvirke studenter på fylla.

Christer Leion, økonom 1. Det husker jeg ikke. Og jeg har bodd her i ti år. Det er flaut! RIBBET: Nidar-skiltet er tatt ned. Den daglige ledelsen ved Studentersamfundet har inngått en reklameavtale med Adresseavisen. Tidligere 2. Fornuftig. Samfundetleder Mari Raunsgard mener medlemmene bør bestemme. Økonomisk sett er det smart til å ta opp denne avtalen som et eget ligning koster det 50 000 kroner for et grunnet reklamen i busskurene. Men det å få tilbud fra forskjellige aktører. punkt, men vi kommer til å gjøre det skilt inne på Trondheim Kino og 200 er et veldig attraktivt sted å annonsere. I veldig enkelt for Storsalen å påvirke 000 kroner for å dekke en hel buss i ett tillegg til at det kjører 55 000 biler forbi Milla K. Aukrust, bedriftsøkonomistudent budsjettforhandlingene, sier samfun- år. Bare baksiden på en buss koster 50 hver dag, er det mange som passerer 1. Det var vel Nidar. detlederen. 000 kroner per år, forteller høyskole- til fots. 2. Det synes jeg vel lektoren. En annen faktor i regnestykket er egentlig ikke noe En god avtale Han mener taket på Samfundet er en sponsoreffekten Erichsen mener et om. Helst hadde jeg Morten Erichsen, høyskolelektor innen viktig og sentral plassering av et rekla- slikt skilt gir. sett at det ikke var markedsføring ved handelshøyskolen BI, meskilt, og påpeker at den er unik i – Ved å reklamere på taket av reklame på taket i mener Samfundet har gjort en god avtale Trondheim. Samfundet, gir det inntrykket av at det hele tatt. med Adresseavisen. – Det er vanskelig å sette noen abso- Adresseavisen sponser studentene, at – Selve skiltet vil jeg verdsette til lutt verdi på skiltet, da det ikke lenger er de er i dialog med framtidens brukere rundt 200 000 kroner. Til sammen- tillatt med boards i Trondheim sentrum av media.UD

45 FORSKNINGS- PROSJEKT

Har du lyst å prøve en ny p-pille?

Du forespørres til å delta i en klinisk forsknings- studie med en ny p-pille. Denne p-pillen er nyskapende fordi den inneholder naturlig østrogen. Studien er vurdert av Regional komité for medisinsk forskningsetikk Region Midt-Norge og Statens legemiddelverk.

Du kan være kvalifisert til denne studien dersom:

Du er seksuelt aktiv. Du har behov for prevensjon og du er Mandag Tirsdag Onsdag villig til å ta en p-pille i 24 måneder. 20:00 - 21:00 Pomade 20:00 - 21:00 Pomade 20:00 - 21:00 Pomade 21:00 - 21:30 Manisk mandag 21:00 - 22:00 Katharsis 21:00 - 22:00 Aktualitetsmagasinet Du er mellom 20 og 35 år. 21:30 - 23:00 Studentradion konsert 22:00 - 23:00 På Tirshda 22:00 - 23:00 Pick Up Du har god fysisk og mental helse. 23:00 - 01.00 Lydsjokket (R) 23:00 - 00:00 Musikkportrettet 23:00 - 00:00 Pling Panzerplong 01:00 - 02:00 Pomade (R) 00:00 - 01:00 Ctrl+Alt+Del (R) 00:00 - 01:00 Versus (R) 01:00 - 02:00 Pomade (R) 01:00 - 02:00 Pomade (R) Alle deltakere vil få gratis p-piller og medisinske

Torsdag Fredag Lørdag undersøkelser, inkludert blodprøver og bentetthets- 20:00 - 21:00 Pomade 20:00 - 21:00 Pomade fredag 18:00 - 20:00 God morgen Finnland! målinger. Du kan bli tildelt den nye p-pillen eller en 21:00 - 22:00 Filmofil 21:00 - 22:00 Versus 20:00 - 20:30 Uillustrert vitenskap p-pille til sammenligning, som allerede finnes 22:00 - 23:00 Ctrl+Alt+Del 22:00 - 20:00 Feber (R) 20:30 - 21:30 Ella guru 23:00 - 00:00 Studentradiolista 00:00 - 01:00 Pick up (R) 21:30 - 23:30 Feber på det norske markedet. 00:00 - 01:00 Revers (R) 01:00 - 02:00 Pomade fredag (R) 23:30 - 01:00 Studentradion konsert (R) 01:00 - 02:00 Pomade (R) 01:00 - 02:00 Popstase (R) Dine eventuelle spørsmål vil bli behandlet konfidensielt. Søndag 20:00 - 22:00 Lydsjokket 22:00 - 23:00 Popstase 23:00 - 00:00 Revers Les mer på www.kliniskforskning.no 00:00 - 01:00 Filmofil (R) 01:00 - 02:00 Studentradiolista (R) Kontaktinformasjon: Ring Liv på tlf. 73 87 14 73 evt. ring eller send sms på tlf. 970 21 680 E-post: [email protected] Ansvarlig lege: Terje Sørdal

Senter for kliniske studier KULTUR Guide til Bylarm Har du kjøpt festivalpass, men ikke helt bestemt deg for hva du skal få med deg ved siden av Big Bang og Sondre Lerche? TEKST: ALEKSANDER JOHANSEN, [email protected]

Bylarm er norsk musikkbransjes største treff. Festivalen, som avholdes fra 8. til 10. februar, er en sjeldent god mulighet for mannen i gata til å se hvem det er som tar over den norske populærmusikkens stafettpinner. Med blant andre Christer Falck og Håkon Moslet blant publikum, betyr det full gass fra artistenes side, og alt ligger til rette for mange timer med deilig musikk. Her er noen av godbitene du bør få med deg.

Chris Lee er den mest spennende norske rapperen på fryktelig lenge. Med spillejobber på Roskilde og Øya i fjor, to p3-listede låter, samt heftig rotasjon på ZTV, The Voice og Svisj med musikkvideoen til låta «Nightlife», er Chis Lee for alvor på vei ut i den store verden. Blant annet skal han være med på å representere Norge under festivalen South by Southwest. På debutplata som kommer en gang i år har

Foto: Alf Veland han fått med seg Stargates Jon Marius Aareskjold som lydtekniker. Så mange kan ikke ta feil. Chris Lee blir årets hiphop- Stonefish Brigade legger seg i samme lydlandskap som Midnight Choir med sin melankolske rock ispedd en god porsjon country og folk. Det rela- begivenhet under Bylarm. Du kan se ham tivt ferske stavangerbandet ga ut sin første fullengder, Lay down your arms, spille natt til fredag klokken 0000 i Dora på et lokalt plateselskap i september i fjor, og har kvalifisert seg til finale- U-01 eller 0130 natt til søndag i Klubben runden i Zoom Urørt. For deg som tyr til Leonard Cohen, Nick Cave og Sisters på Samfundet. of Mercy i platespilleren, vil Stonefish Brigade by på en reise i gjennomført melankolsk velvære. Siddisene spiller fredag klokken 1930 i Gratisbutikken og 0030 natt til søndag på Knaus på Samfundet.

Foto:Petter Garaas

Alexandria Quartet låter akkurat slik musikk fra Bergen skal låte, bare enda litt bedre. Perfekt popmusikk ispedd inspirasjon fra Radioheads energi og Coldplays teft for komponering. Utrolig gjennomtenkte tekster formidlet gjennom en bærende og vanvittig gripende vokal, samt fantastiske musikere, løfter Alexandria Quartet opp i popmusik- kens Champions League. Dette er musikk man kan kysse til. Kyssing er bra. Kos deg enten natt til fredag i Dora U-05 klokken 0000 eller fredag klokken 2000 i Dora U-07.

Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland Foto: www.bylarm.no

Bellmans alternative popmusikk blander Harrys Gym omtaler seg selv på følgende måte: «Harrys intensiteten til Sigur Rós med svevende Gym er motvillig glede. Den som kommer sigende et sted i lydlandskap, slik franske Air gjør på sitt beste. den tredje halvliteren. Når du egentlig bare er sliten og lei Mannen fra Larvik var en av fjorårets Urørt- deg etter en uke full av mandager.» Det er en bra beskrivelse. kometer, og har det siste året varmet opp Vokalist Anne Lise Frøkedahl og hennes tre kompanjonger for blant andre Madrugada og Snow Patrol. byr på flott popmusikk med innlevelse i samme størrelses- Med en uvanlig nærhet på scenen, gode låter orden som Guillemots. Det er en prestasjon som ikke bør og et eminent firemanns backingband, gjør gå ubemerket hen. Man blir glad av Harrys Gym. Det er en Bellman seg fortjent til to tomler opp. En fin følelse. Folket spiller torsdag 2230 i Gratisbutikken og absolutt severdighet, enten fredag klokken fredag klokken 2300 i Dora U-07. 1430 i VG-teltet eller lørdag klokken 2200 på Skræken. Foto: Line Loholt Levinsen

47 Digitale leseopplevelser

Hvorfor er datamaskinen så godt egnet til dataspill, men mindre egnet til å skape innlevelsen man trenger for å lese en god bok?

FORSKNING enn innenfor andre sjangre som for Hva har egentlig det digitale formatet å varigheten en trykt tekst har. eksempel poesi. si for leseopplevelsen? – Digitale tekster mangler den taktile TEKST: JOHAN KETIL SKODJE [email protected] – Det har blant annet den konsekvens dimensjonen, vi kan ikke ta på og føle ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER Nye leseopplevelser at vi er tilbøyelige til å lese overfladisk den. Dette, kombinert med at data- Anne Mangen er tilknyttet prosjektet og ufokusert. Vi blir dermed veldig maskinen i seg selv i høyeste grad er «Experiments in the Future Reading», en påvirkelige for distraksjoner dersom materiell og fysisk tilstedeværende, gjør museumsutstilling i USA bestående av ikke interaksjonen med datamaskinen at opplevelsen som helhet domineres av Dr. art. Anne Mangen disputerte nylig elleve interaktive installasjoner som på evner å holde oss engasjerte, slik den datamaskinens materialitet i større grad ved NTNU for sin doktorgrad om nye ulike måter viser hvordan digital tekno- gjør i dataspill. Der er gjerne de moto- enn historien i teksten. fortellingsformer og nye lesegleder. Hun logi kan skape nye leseopplevelser og riske handlingene en vesentlig del av Mangen hevder at innlevelsen i et studerte hvordan digitale hjelpemidler lesemåter. En av disse installasjonene fascinasjonen. fiksjonsunivers som datamaskinen påvirker vår innlevelse i fortellende er oppbygd av ratt og pedaler foran en innbyr til, skaper og baserer seg på fysisk fiksjonsunivers. skjerm, der man rett og slett kan kjøre Fysisk interaktivitet aktivitet som en del av fiksjonen. – Hvilke muligheter finnes innenfor seg gjennom teksten i ulike hastigheter Hypertekstens nettverksstruktur, – En fysisk interaktivitet vil føre til en digitale fortellinger? og retninger. En annen variant består kombinert med interaktivitet, er unikt forsterkning av innlevelsen i dataspill, – Det vil vel bare framtiden vise, av en hypertekstbasert installasjon, altså for digitale tekstformater. Med andre mens den virker ødeleggende for den som det så fint heter. Men en trend er en tekst med koblinger til andre tekster, ord: Måten vi kan klikke oss fram og type innlevelse vi oppsøker og forventer såkalte selvgenererende fortellinger, der man ved å trykke på skjermen kan tilbake på i en eller flere tekster, som når vi leser fiksjonsfortellinger fra bok. hvor dataprogram på ulike måter skaper grave seg lengre og lengre inn i fortel- i en avis på internett, eksisterer ikke i I møtet med digitale fiksjoner vil vår fortellinger eller dikt. I det hele tatt er lingen om apen Harry. trykte tekstformer. I tillegg er tekst på tilbøyelighet til å samhandle fysisk over- mye av kreativ skriving innen elektro- – Bøker i elektronisk format har mange skjerm et display av koder uten mate- styre vår innlevelse i fiksjonen på en nisk litteratur i mindre grad fortellende fordeler. Likevel har ikke e-boken slått an. riell substans, som ikke har den fysiske måte som ikke gjelder for boken.UD

48 KULTUR MIN ANBEFALING Rampete og sjarmerende KURT ODDEKALV Leder av Norges miljøvernforbund. Miljøfantast og bergenser.

Musikk Jeg er Pink Floyd-fan, og kommer til å være det til jeg dør. Alt Roger Waters tar i blir til gull. Også liker jeg veldig godt «Starwalker», en indianerlåt vi bruker på nettsidene våre. Bare trykk på indianeren i hjørnet og nyt.

Bok Kampen om Nordvegen av Torgrim Title- stad. Den omhandler vikingtiden og viser hvordan kristenfolk har manipu- lert historien. Det er ganske spennende å se at dagens lovsystem er bygd på tinget til vikingene.

Film Mel Gibsons Braveheart er jo kjem- UTLEVERENDE: Jan Erik Vold aner konturene av sitt eget livsprosjekt. pegod. Jeg er i det hele tatt glad i actionfilmer. Også liker jeg selvføl- Jan Erik Vold liker å prate. ting. På samme måte som at noen liker at det å fly fra Oslo til Stockholm er å gelig naturdokumentarer. Både på og av scenen, om ski, noen liker golf, noen liker begge drepe isbjørner. deler, mens andre liker verken golf eller – Flere bebodde øyer har alle- Tv-serie alt og ingenting. ski, men de liker kanskje å svømme. Jeg rede forsvunnet i havet. Andre ligger Dagens tv er fordummende. I søtti liker å svømme. Noen liker også å hoppe kanskje bare fem meter over havet, og prosent av seriene kan jeg forutse KULTURINTERVJU i fallskjerm og klatre i Himalaya. hvis havet stiger blir det fire, tre, to og handlingen uten å se mer enn begyn- – Vil du til Himalaya? plopp. Vi må skjerpe oss, sier Jan Erik TEKST: MARTE BORHAUG nelsen. Naturprogram liker jeg [email protected] – Jeg nei! Det finnes tindebestigere Vold alvorlig. naturligvis godt. FOTO: MARTE LOHNE og det finnes grottemennesker. Noen klatrer utenpå fjellet, mens andre går Kjærligheten Teater – Det gikk over alle skaftestøvler, inn. Jeg er definitivt et grottemenneske, Jan Erik Vold er opptatt av livspro- Jeg har ikke noe særlig forhold til utbryter Jan Erik Vold på scenen foran ler den hvithårede lyrikeren. sjekt. teateret, det blir altfor høykulturelt for en fullstappet Klubben på Studenter- – Er det symbolsk? – Jeg er i den siste halvparten av meg. Det siste jeg så var Tare Mareby. samfundet. – Det er litt som loffen: Man søker livet. Da er det lettere å snakke om et En time senere sitter han i sofaen til det indre, sier Vold. livsprosjekt. Men jeg drømte aldri om Billedkunst mens han veiver med brillene som om å bli lyriker. Jeg leste Johan Borgen og Jeg kan ikke fordra Munch. «Pikene det er VM i gestikulering. Bøllefrø og miljøkamp ville skrive romaner. Slik gikk det ikke, på broen» og «Skrik», jeg synes de er – Dæven, sa jeg virkelig det? Det heter Han sikter til diktet «Tale til loffen», som men diktsamlingene er mine hemme- grusomme. Jeg vet de skal være det, vel egentlig støvleskaft, gjør det ikke det? er blitt diktet mange forbinder med Jan lige romaner, røper han. men jeg klarer bare ikke å synes at det Jeg er tydeligvis blitt en lyriker i under- Erik Vold. – Noen finner et livsprosjekt, andre er bra. bevisstheten, smiler Jan Erik Vold. – Det er ikke det at det ikke er bra, får et fallende ufrivillig i hodet. Tenk men det er ikke så mye bedre enn alle de på dem som blir uskyldig dømt. Folk Tegneserie Digresjonens mester andre diktene jeg har skrevet. Typisk at tenker at man er en morder, men fy faen Donald Duck liker jeg godt. Jeg har Mange samlet seg da poeten lot praten det folk vet om lyrikk etter krigen er at så er man ikke det. Da blir frikjennelse jo politianmeldt Donald, men det er gå om motstandskamp og sin far, Ragnar det er skrevet et dikt om en bolle. en livskamp. i grunnen ikke hans feil at han blir Vold. Faren som sa at terror underveis «Skorpens gylne nybakthet lå Vold tror livet handler om å få andre utnyttet av kyniske folk som vil tjene blir terror ved veis ende, og som var en vernende omkring/og skjulte loffhu- folks aktelse. penger. del av Count Basie-bandet i norsk jour- lens åpning» – Solstad har sagt at hvis man kan nalistikk. – Det er noe sexy med det. Både loffen våkne, kle på seg og være våken hele Komiker Vold forteller at dyktige folk ofte og grotten. Det er litt rampete. dagen så har man et liv, sier lyrikeren. Jeg liker Dagfinn Lyngbø godt. Men kommer i puljer, som Dylan og Lennon – Lønner det seg å være rampete som Han gnir seg i øyene, og tar på egentlig har jeg ikke sansen for stand- – at tendensen i dag er at sterke menn lyriker? brillene. Øynene synes så vidt bak bril- up-komikere, jeg har ikke tid til å høre med dumme synspunkter får folk med – Ja! Det finnes kjedelige dikt, og leglassene og det store krusete, hvite på pisspreik. Brødrene Dahl er moro, og seg, som Bush. Og at dersom snøen de er ofte skrevet av typisk urampete håret. Han tar en lang kunstpause før Trond-Viggos vaktmester likeså. forsvinner er det tåpelig å krangle om personer. Olav H. Hauge var riktignok han smiler: OL. Nå handler det om lyrikk: ingen ramp, men han var gal, og det – Det er kanskje å legge lista litt lavt, Trygve Larsen Morset – Noen liker ditt, noen liker datt, hjelper det også. men det er noe med det. Hvis man får noe noen liker alt, mens andre liker ingen- Vold snakker om miljøet, og forteller ut av dagen har livet en mening.UD

49 Kultur og politikk og sånn.... 30. januar - 13. februar onsdag 31. jan lørdag 3. feb Biblioteket kl 18.00 Styrekaffe Storsalen kl 19.00 samfundsmøte: Klubben kl 19.00 excenteraften: Hvor går Russland? World of Warcraft – hva er greia? søndag 04. feb tirsdag 06. feb Storsalen kl 20.00 kino: Dark Horse Klubben kl 19.00 bokstavelig talt: Erlend Loe onsdag 07. feb torsdag 08. feb Biblioteket kl 18.00 Styrekaffe Sangerhallen kl 19.00 café nordsør: Selskapssiden kl 20.00 konsert: Klassisk aften Norsk sør-politikk - Ny giv eller bare retorikk? Biblioteket kl 20.00 bijou: Mannen med filmkamera lørdag 10. feb Storsalen kl 19.00 samfundsmøte: søndag 11. feb Krig i Guds navn Storsalen kl 20.00 kino: Filmnatt med Wong Kar Wai: In the Mood for Love og 2046 tirsdag 13. feb Klubben kl 19.00 excenteraften: Sweet dreams are made of this

dine ideer og tanker drømmer vi om...

våre ledige stillinger ligger på våre nettsider

www.sweco.no KULTUR Alt for Rotvoll

Hva har ti gale rognanmenn og drøyt seksti rotvollstudenter til felles? Teft for norsk humortradisjon med lav list og høy gapskrattfaktor.

STUDENTREVY Hanne Sylten. TEKST: ALEKSANDER JOHANSEN [email protected] Frivillig arbeid FOTO: PÅL SANDNES Pressesjefen synes studentene fortjener fulle hus som betaling for alle timene For femtende år på rad setter studentene med blod, svette og tårer de har lagt ned på HiSTs avdeling for lærer- og tolkeut- i prosjektet. danning opp Rotvollrevyen. Årets tema – Vi har møttes en gang i uken helt er kjøpesenter, og med den treffende siden opptaket i september og fram til jul. tittelen «Toilldagan - vi gir ALT» håper I januar har vi brukt timene fra klokken pressesjef Hanne Sylten og hennes glade fire til elleve på skoledager og tolv timer kompanjonger at trondheimsstudentene daglig i helgene. Jeg orker ikke å regne kommer seg vekk fra kjedelige action- på det. Slik risikerer man å bli motløs, filmer og finner veien til revyscenen på smiler Sylten. Rotvoll. Studentene har overtatt budsjettet – Den er billigere, varer lengre og fra tidligere års forestillinger, i tillegg har minst like stor spilleglede som en til at de har fått støtte fra blant annet hvilken som helst kinofilm, hevder pres- Frifond. Det betyr ikke at dugnadsånden sesjefen. har krøpet tilbake i lampen sin. – Nei, dugnadsånden er på ingen Også for døve måte blitt kassert. Kostymer skal sys, Revyen vil i år også bli oversatt til tegn- kulisser lages og i år skal vi male scenen i språk direkte fra scenen. Pressesjefen tillegg. Heldigvis er stemningen i gjengen forteller at det er et aspekt ved revyen upåklagelig. Alle er innstilt på at dette som er helt unikt. skal bli tidenes revyopplevelse, sier – Vi ønsker å kunne invitere alle typer Sylten. mennesker inn i salen. Når kompetansen Dersom det frister med et besøk til allerede er til stede i gruppen, er det bare studentenes revy kan du få med deg siste hyggelig å kunne bruke den på scenen, forestilling tirsdag 30. januar klokken sier hun. 1900 i D-bygget på HiSTs avdeling for – Hvorfor skal studentene besøke lærer- og tolkeutdanning på Rotvoll.UD revyen deres? – Fordi det er en sceneenergi, en ENTUSIASME I HØYSETET: utstråling og en sjarm du ikke finner Rotvollstudentenes årlige revy byr på på noen som helst annen scene, lover humør, entusiasme og spilleglede.

Samfundet oppretter Innstiller til kulturpris studentpris

Samfundet har opprettet en ny heders- Velferdstinget i Trondheim går inn for pris, kalt «Samfundets kulturpris». å opprette en egen studentpris. Prisen Prisen er et bilde, et diplom og en sjekk skal være en påskjønning til en enkelt- pålydende 7500 kroner. Den første insti- person eller gruppe som har gjort noe tusjonen som får den ærefulle prisen er særskilt for studenter i Trondheim, kultursenteret ISAK. ISAK får prisen blant - et positivt bidrag til studentkulturen, annet fordi det ved å rette seg mot barn studentmiljøet eller studentfrivillig- og unge blir en naturlig inngangsport til heten i byen. Dette skriver Velferdstinget kulturlivet i byen, samtidig som senteret på sine nettsider. er en scene for uetablerte artister, kunst- Pengene til prisen tas fra et fond nere og skuespillere. for kulturmidler som i skrivende stund – Dette er Samfundets takk til andre er på omtrent 660 000 kroner. Innstil- kulturaktører i byen, sier samfundetleder lingen fra Velferdstinget må godkjennes Edina Ringdal til Adresseavisen. av konsernstyret i Samskipnaden før studentprisen kan bli en realitet.

51 KULTURTEGN Om stygt blir vakkert i 2007

52 KULTURTEGN Om stygt blir vakkert i 2007

«Stygg» er trendy – skal vi tro amerikansk tv.

TREND – Er det sannsynlig at «stygg» kan bli trendy? intelligens, godhet og ærlighet? – Med «Ugly Betty» snus begrepet «stygg» på hodet. – Ved å be dem om å være stygge ber vi dem om TEKST: HELLE WENSBERG HOLTE [email protected] Det brukes som et autoriserende redskap, et redskap å utfordre stereotyper og det samfunnet anser som ILLUSTRASJON: NICLAS DAMERELL som legitimerer det å være ekte, smart, lidenskapelig vakkert. Vi ber dem om å ikke bekymre seg over sitt og tro mot seg selv. fysiske utseende, men om å omfavne den de er, fort- Opprinnelig var det en «telenovela», sågar et eventyr: Når sant skal sies, som det gjerne skal i disse dager, er setter Zakovich. Fattig, ung kvinne møter velutstyrt prins, og vinner ikke stygge Betty mer enn semistygg. Men med tannregu- ham og resten av hans kongerike. Mistenkelig gjenkjen- lering og bestemors bortgjemte gardiner som bekledning, Stygge jeg – ærlige indre nelig; den universelle Askepott. I dag heter fenomenet skjuler hun sitt ellers vakre ytre – samt understreker Betty må sette sin lit til sitt stygge jeg, sitt ærlige «Ugly Betty». betydningen av indre skjønnhet . indre – slik ABC oppfordrer enhver «stygg» til å gjøre. Med basis i Betty har det amerikanske tv-selskapet Allerede her kuttes beina av Trendforsker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye ved ABC forsøkt å skape myten om den nye trenden «stygg bordet og budskapet mister Prognosesenteret i Oslo er skeptisk. skjønnhet». «Vær stygg i 2007» formaner de, på sin budskap: «Vær stygg 07» – Jeg tror ikke noe på vektleggingen av indre verdier. nyopprettede nettside www.beugly07.com. byttes ut med «Vær Moder Dersom de teller, hvorfor velger da kronprinsen i Danmark Theresa» og «glem ditt en vakker prinsesse fra Australia framfor en smart liten Ny fellesnevner fysiske utseende». Tilsyne- bondeknott fra Jylland, spør hun. – «Be ugly 07» skal fungere som et latende handler ikke stygg Ifølge Øye vil ikke «vakre» Bettyer vinne sjefen og resten senter for «vær stygg»-bevegelsen, skjønnhet om fysiognomi. Selv av hans moterike på grunnlag av sitt ytre heller. forteller presseansvarlig Marlene om ABC på sin nettside hevder å – I rettssaker med både stygge og pene tiltalte får de Zakovich i ABC. ha redefinert begrepet «stygg» til pene lavere straff. De stygge og feite får også gjennom- «vakker», har de i realiteten skapt gående dårligere jobber. Dette er godt dokumentert, en ny fellesnevner: «stygg». Den innbe- understreker hun. fatter nå egenskapene genuinitet, intelligens, Sosialantropologen evolusjonsteoretiserer for å godhet, ærlighet og lojalitet. Med andre ord er du utdype. stygg dersom du er ekte og smart, snill og ærlig, samt – Dersom en oversetter Darwins «Survival of the tro mot deg selv. Fittest» korrekt vil en finne at det handler om å være smartest innenfor den konteksten en er satt i. Det er Vann, ikke vin egentlig den smarteste som overlever. Det er smart å Dermed må en spørre: Tror ABC selv at stygt kan bli prøve å bli pen. vakkert? Kan grimt bli skjønt? Tilsynelatende ikke. Et At stygt blir det nye vakkert er for Øye lite trolig. sted på veien, om ikke i utgangspunktet, må ABC ha – Jeg tror det ikke før jeg får se det. Ingen samfunn sett seg nødt til å vri og vende på realitetene. Ved å bejubler de stygge. Et eksempel kan hentes fra sosial- nedtone egenskapen stygg framhever de heller andre antropologien: et prinsipp om regulering av slektskap. kjennetegn for å få stygge til å føle seg bedre. ABC vet Også i vestlige samfunn kan en se at en velger pene imidlertid like godt som de fleste, at stygt i realiteten kvinner til å føre slekter videre, forteller hun. aldri kan ha, eller få, den enkle og fysisk korrekte betyd- ningen av «vakker». Det er fysisk umulig å gjøre vann Universelle Betty til vin. Dermed må de omdefinere begrepet, gjøre det Stygt forblir stygt, mens skjønnhet fortsatt svever på mer positivt. sin kommersialiserte rosa sky. Uavhengig av motiver og troverdighet er det likevel ikke til å stikke under en stol Å utfordre stereotyper at Betty er blitt en stor suksess. Mange har antagelig fått Om grimt kunne bli skjønt, ville det kanskje vært med seg, takket være TV Norge, at hun er den mest sette trendy å være stygg. Vann er imidlertid ennå ikke til karakteren på amerikansk fjernsyn denne sesongen. å forveksle med vin. Hvorfor prøver ABC seg likevel på – Betty virker tiltalende på veldig mange fordi alle en forveksling? kan kjenne seg igjen i karakteren hennes, sier Zakovich – Sett bort fra hennes ytre, og hennes tilbøyelighet til i ABC. å være noe annet enn hva samfunnet anser som konven- Kanskje er det «Universelle Betty» famfor «Stygge sjonell skjønnhet, er Betty en utrolig vakker person, fordi Betty» som egentlig selger? Alle er ikke semistygge. Ikke hun alltid er tro mot seg selv, forklarer presseansvarlig alle er ekte, smarte, snille og ærlige heller. Men alle har Zakovich. noe; én av faktorene, om ikke fler. Det er Bettys komplek- – Men sender ikke dette ut feil signaler – dere oppfordrer sitet som gjør henne salgbar, universell – mistenkelig jenter til å være stygge, altså ha egenskapene genuinitet, gjenkjennelig.UD

53 ANMELDELSER Legenden gjenoppstår

UTESTED i gang på ordentlig. Dette forklarer den eviglange strømmen av folk oppover trappene, med kurs for Rick's Cafe, Nordre gate 11 første og andre etasje. Her finner man Outkast og Raga tekst: AnE TEKSUM ISBREKKEN Rockers innhyllet i afrikainspirert loungeinteriør og [email protected] skinn. Dj-ene på Rick's bør ha denne folkestrømmen FOTO: Marte lohne i minne, og huske på at de skal fylle det største danse- gulvet i byen med mennesker. På åpningsdagen stimet festfolket sammen i første og andre etasje. Her er det lysere, masse sitteplasser, Lørdag 20. januar åpnet Trondheims nyeste utested og noe så sjeldent som en innendørs røyketerrasse! for allmennheten. Klokka elleve strakk køen seg forbi Musikken er etter alt å dømme mer appellerende enn Big Bite, tvers over Nordre og inn i Thomas Angells nede i kjelleren. Og det er store barer i begge etasjene. gate, og deretter forbi Retro. Det legendariske navnet Skinnsofaer og pene mennesker til tross, selve perlen trekker fortsatt folk. Det som av mange ble regnet som i denne digre konstruksjonen av et utested finnes i Trondheims beste utested forsvant i flammer sammen en liten middelaldergrotte gjemt bak en gitterport på med et helt kvartal i Nordre gate i desember 2002. Fem gallerinivået. år senere gjenoppstår Rick's Cafe – i helt ny drakt. Her er originalveggene fra gamle Rick's, og ånden Når man endelig har kommet over dørterskelen og sitter i veggene. Her er Rage Against the Machine, Muse betalt en femtilapp i cover, er valgmulighetene mange. og Depeche Mode. Koselig bartender og levende lys. Ned trappa finner du byens – og sannsynligvis Norges Men dessverre intet dansegulv. Kreativiteten får råde, og – største dansegulv, omkranset av et galleri hvor man sofa og bord må tas i bruk, med blandede følelser. kan sniktitte på danseløvene der nede i kjellerdypet. Oppsummert tilbyr Rick's en grei pris både på Samtidig kan danseløvene skue seg selv på to digre inngang og pils, god oversikt og god plass. I og med flatskjermer som kontinuerlig rapporterer om natt- at bygget er helt nyoppført, er det heller ingenting å klubbavdelingens tilstand. si på tilgangen for funksjonshemmede. Musikksmak Rick's satser for det meste på dancemusikk av den er subjektivt, men jeg skulle gjerne hatt et dansealter- sorten man hører på klubber rundt om i Europa. Dj-en nativ til. Man får gjøre det beste ut av det. Foreløpig fikk briljere på åpningskvelden, men de kontinentale er andre etasje før klokka ett, og rockegrotta etterpå remixene tar danseånden fra trønderpublikumet. Det den beste løsningen. er ikke til å stikke under en stol at her, i Trondheim by, er det gjerne en blanding av Dumdum Boys, åtti- Med det nyeste innen teknologi forsøker Rick's å favne tallspop, 'Nsync og hits fra fjortistida som får festen alle. Ta en tur og se om det favner deg også.

54 ANMELDELSER

KONSERT babes. Blant bandets tidligere medlemmer finner vi blant Salvatore Klubben 27.januar. andre Ola Fløttum som nå er hjernen bak bandet The White Birch. I Klubben bestod bandet av fem musikere, fordelt på Tekst OG FOTO: MAGNUS BRATTSET DRABLØS Kjell-Olav Jørgensen på trommer, Bjarne Larsen på bass, [email protected] Anthony Barratt på gitar, Leon Muraglia på synth og John Birger Wormdahl på laptop. Lydbildet ble drevet fremover av rytmeseksjonen, som lot de tre andre legge finurlige Krautrock til folket melodilinjer oppå et tett og imponerende komp. Salvatore har røtter langt inne i den tyske kraut- Konserten i Klubben var fattig på publikumsfrieri, da de rocken, med sterke referanser til Neu! og Kraftwerk. fem musikerne for det meste stod i ro på scenen. I perioder Disse referansene er spesielt sterkt til stede på deres stod faktisk tre av de med ryggen mot publikum. Når de først siste utgivelse, Rage, som kom ut 2. januar. Sammen- grep til mikrofonen var det gjerne med en frase ala «Håper ligningen med 120 Days er vanskelig å komme utenom, dere har det hyggelig der ute, men er det mulig å få litt mer tross for et folksomt lokale, ble Salvatore aldri helt kvitt selv om Salvatore er et rent instrumental-band. Dette bass i monitor?», som til gjengjeld ble gjentatt opptil flere den trønderske halvsirkelen forran scenekanten. Først da er ikke musikk som frir til hjertet med varme og spon- ganger i løpet av den timen konserten varte. konserten var over, var publikum skikkelig i gang. tanitet, men kalkulerenede, mekanisk og veldig tysk, For lyden varierte gjennom hele konserten, og da spesielt med lange hypnotiserende partier med repeterende bassen, som på platene spiller en vesentlig rolle i lydbildet. melodilinjer og riff. Dessverre brukte gutta tre-fire låter på å bli skikkelig varme Fra et band som har satt verdenrekord i lengste Salvatore slapp sitt første album i 2000, og har i trøya. Men når låten «Rage» fra albumet med samme navn butikk-konsert på fire og en halv time, ble publikum siden den gang skiftet medlemmer oftere enn Sugar- kom, ble det stadig flere nikkende hoder blant publikum.Til i Klubben dessverre avspist med kun én.

MAGASIN

9j`VcheVgZZceZchjbe€ €`a^eeZ]€gZihZak studentmagasinet vinteren 2007 vinteren Studentmagasinet Campus vinteren 2007 1. utgave 1. PRETTY WOMAN Studenten «Tina» selger sex

DAGFINN LYNGBØ – Studenter er et fantastisk publikum PIMP MY HYBEL DkZg Tips for trange kåker  &%%%%%[V\"deei^a MIN STUDIETID W³`ZgbZY Harald Eia svarer saftig )% gVWVii KRASJKURS I tekst: MERETE SKOGRAND STUDIETEKNIKK

ZaaZgYj`Vc`_³eZeZchjbW³`ZcZe€Wd``^aYZc#cd

K^]Vg'%+W³`Zgdb³a

BZYYZiiZbZcZgk^^``Z€dee[dgYgZYZ\ Norges nye studentmagasin [email protected] i^a€hbV`Ze€VaaZhVbbZc!bZc`jc 7£@:C:9J76G:Bu=6 GRATIS €^aajhigZgZ]kdgbnZ&!+b^aa^dcZgW³`Zg K^]VgdkZg]Vg&!+b^aa^dcZgi^iaZg t [V`i^h`Zg#D\]kVYZiiZWZing[dgWgZYYZc magasine NYHET ^jikVa\Zi!ZciZcYjZge€_V`iZiiZgWZhi" student SMåFREKKE TIpS hZa\ZgZZaaZgW³`ZghdbeVhhZgY^cZ heZh^ZaaZ^ciZgZhhZg#:aaZgY^cZhijY^Zg# Fattigjævel? Vi gir deg rådene du trenger 1 Rotete Campus Campus er Norges første landsdekkende studentma- gasin. Prosjektet startet i september i fjor, og har base i hovedstaden. Magasinet produseres av landets studenter, og skal etter planen komme ut fire ganger i året. Nå er første nummer ute, og det er gratis. At man kan plukke opp dette magasinet uten å gjøre innhugg i lånekassens støtte, er ikke vanskelig å forstå. Bladet er gjennomsyret av reklame, og man må bla fem sider for å komme til første sak. Annonsene er skri- Angstfull kroppsmagi kende, og står ubalansert til sakene. Enkelte steder er det vanskelig å skille reklame fra sak, og omvendt. Det grafiske har et uryddig uttrykk, og gjør at Campus framstår mer som et reklamemagasin enn et student- DANS konflikter og følelser. Det er vanskelig å se nøyaktig hva magasin. dette handler om, men et fasitsvar ville vært mot sin hensikt: I innledningen til Campus forteller ansvarlig redaktør InTransit Dansekompani Svartlamon & Co 25.januar. Forestillingens tvetydighet er en av dens styrker. Ingrid Stakkestad at de ønsker å lage «noe intelligent Det som står sterkest i forestillingen er dansernes unike for deg som vil vite litt mer». Dette utsagnet står ikke til Tekst:MARTE BORHAUG bevegelsesspråk. Med utgangspunkt i teknikker innen verken innhold eller forside. Den rotete layouten gjør [email protected] klassisk og moderne dans skaper de tre jentene ulike kompo- blekka lite innbydende. Forsiden gir ikke inntrykk av FOTO: ERLEND DALHAUG PAXAL sisjoner, mens de bruker kroppen på nye måter ved å koble at dette er et magasin for studenter, og det er svært dans til hverdagslige bevegelser. Dette topper seg når to av vanskelig å forstå hvordan forsidefotoet har relevans Det virker først litt «med-vilje-tilfeldig»: Scenen er provi- dem danser en slåsskamp med enorm presisjon. Kontakten til forsideteksten. sorisk satt opp i et hjørne av det store rommet, en slitt veksler mellom intim nærhet og avvisning, mens de kaster Typiske studenttema som bolig, hybelmat, studietek- lampe står langs veggen og synliggjør lysbordet mens en hverandre kraftfullt og grasiøst fra side til side. I et intenst nikk og økonomi får sin oppskriftsmessige spalteplass. varmeovn durer. I bakgrunnen lyder kirkeklokker over øyeblikk blir slåsskampen nesten erotisk. Stereotypifiseringer av studenter etterfølges av portrett diverse rustne lyder, og «sov i ro og god natt» klinger i Ellers er det en dramaturgisk godt komponert forestil- og anbefalinger. Disse småtekstene er små drypp av uskyldige spilledåsetoner. Så slukkes lyset og vi venter - og ling der det sykliske stadig understrekes, enten gjennom journalistikk innimellom de mange prangende annon- venter. Det føles som en krysning mellom et avantgardis- sirkelen av papirbilder i scenografien, sirkelbevegelser i sene. Campus er likevel tidvis modig, og skriver blant tisk kunstprosjekt og en skoleforestilling på videregående. dansen, repetisjoner av komposisjoner, eller stemmer som annet om kjøp og salg av sex. Temaet er interessant, Litt stilig og litt pinlig. messer ord om og om igjen. Det eneste som mangler er en men de fleste sakene har vi lest hundre ganger før. Når forestillingen endelig begynner balanserer den total tilstedeværelse fra danserne. Dette kunne toppet fore- mellom moderne dans, performance og teater. De tre stillingen, men litt for ofte ser de tre jentene dessverre ut Det er vanskelig å få tak på hvem Campus ønsker å danserne Line Strøm, Annika Ostwald og Gry Løvmo skaper som om de kjeder seg. nå. Rutinerte studenter vil ikke bli fenget av det nye stemninger som beveger. Freudianske drømmer, fortreng- studentmagasinet. Inntrykket jeg sitter igjen med ning og tvang er bare noen av emnene danserne trår inn i. Det er fascinerende å se mennesker med så god kropps- etter å ha lest de over åtti sidene er at dette er ment På scenen utspiller det seg virkelighetsnære situasjoner, kontroll. Dette var akkurat kort nok, modig nok og dyktig for folk som ennå befinner seg i grunnskolen. før det i neste sekund går over i abstrakte framstillinger av nok.

55 ANMELDELSER

STUDENTRADIOALBUMET at han er kvitt desse vanskane no, dette albumet er i overhand med dei subtile penisreferansane i den fantas- The Shins - Wincing the Night Away Sup Pop records alle høve eit drepande godt sovemiddel. tisk vakre «Phantom limb». The Shins er like seg sjølve i Første gjennomspelinga er over før ein veit ordet av «Girl sailor», der dei leverer smilepop frå øvste hylle. Tekst: JOHAN KJETIL SKODJE det, utan at nokon av songane eigentleg har festa seg Det hadde vore fint å kunne fjerne ei av låtane. Og [email protected] til hovudet, bortsett frå andresporet «Australia», der då hadde «Sealegs» vore ein saga blott. Med falske ordet «conundrum» får deg til å spisse øyrene nokre trommer og vokal utan interesse kunne denne låta like Som forventa gongar. Der dei to førre skivene til The Shins skrangla godt vore henta frå b-sidene til Scissor Sisters. seg framover, er Wincing the Night Away tettare saman- Alt i alt er denne plata så god som ein kunne vente, The Shins song seg inn i hjarta våre i filmenGarden State, skrudd. Og det er her albumet misser slagkrafta. men ikkje fullt så god ein kunne håpe på. og gjer eit nytt forsøk på det same med skiva Wincing Men albumet har også kvalitetar. Minimalistiske the Night Away. Framleis sit gladpopen i førarsetet, med «Australia» kan faktisk minne om The Margarets på Indie har blitt mainstream, og Wincing the Night nokre melankolske element i bagasjerommet. Skal ein sitt beste og mest livsglade, og det skal godt gjerast å Away er definitivt indie. The Shins leverer eit tidvis tru Rolling Stone er albumtittelen inspirert av søvn- ikkje lette på foten til den enkle, men effektive rytmen. keisamt album, men med tre-fire kanonlåtar som problema til frontfigur James Mercer. Vi kan rekne med Feelgood blir erstatta med feelbad når melankolien tek løftar standarden markant.

PLATE PLATE z BOK Texum - Different Strokes for The Rooph - The Rats of the Bjarte Breiteig - Folk har begynt å Different Folks October Philharmonics banke på Rootsy Dead Letter Records Ascehoug forlag

tekst: MORTEN SKIPENES SMEDSRUD tekst: MORTEN SKIPENES SMEDSRUD tekst: MARTE BORHAUG [email protected] [email protected] [email protected]

For full pakke Halvparten burde vært nok Velkommen inn

Texums Different Strokes for Different Folks begynner Årets foreløpig beste Oppdal-plate er levert av The La meg reklamere litt for novellesamlinger. Romaner er tilsynelatende midt i en sang. Vokalen til Bård Sande Rooph. Eller er det Death Cab for Cutie som er blitt lei håpløst for mange studenter. De er lange, og studenter er framtredende, men mangler særpreget som må til av New York og søkt tilflukt i Sør-Trøndelag? har sjelden tid til å lese lange romaner annet enn til for å rettferdiggjøre det store fokuset. Utover i første- Referansene er klare på The Rats of the October Phil- og fra skolen, på sengekanten eller på ferier. Og med sporet «17th of May» fungerer det likevel bedre. Da blir harmonics. Likevel klarer The Rooph å gjøre sin egen den typen prioritering av skjønnlitterær lesing risikerer Sande akkompagnert av Unni Norbeck, og de beviser greie i det fortetta lydlandskapet de deler med Death man rett og slett å glemme hva boka handler om fra at en god kvinnelig andrestemme kan løfte selv den Cab for Cutie, Guided by Voices og Modest Mouse. Det gang til gang. Likevel er det viktig å lese annet enn mest anonyme vokal til måtelig standard. er imponerende når man vet hvor mye god musikk som formler og fagstoff, og å holde seg litt oppdatert på Texums arrangementer er enkle, og følger hoved- er blitt lagd i denne sjangeren de siste ti årene. norsk litteratur. Og nettop da er det perfekt med novel- strømningene i den alternative countryrocken. Skjønt, Plata åpner oppskriftsmessig med en forvrengt indie- lesamlinger, og særlig Bjarte Breiteigs noveller. å fortsatt kalle dette alternativt er selvfølgelig helt gitar, mest sannsynlig indierockernes yndling, den De er gjennomsnittlig 14,5 sider lange, og det tar urimelig. Texum stiller i studio med full pakke: pedal eldgamle Fender Telecaster. Det forvrengte og tette rundt 15 minutter å lese en. Maks 20. De er derfor steel, Rhodes, kordame, munnspill, trekkspill, akus- lydbildet blir forsterket av bassistens ivrige fingre som praktisk perfekte å lese på bussen til Dragvoll, mens tiske gitarer, bass og trommer. Å være det minste ustanselig beveges langs de tjukke og lange basstren- du venter på at pizzaen skal stekes eller før du legger original midt i all denne sjangerstaffasjen er vanskelig, gene. Dette gjøres subtilt nok til at man merker den deg. og Texum klarer det dessverre ikke. underliggende energien det skaper, og ikke bare lurer De er også utrolig godt skrevet. Et enkelt og lite Different Strokes for Different Folks er en middel- på hva i helvete bassisten holder på med. pompøst språk trekker deg raskt inn i handlingen, og mådig tre år gammel Ryan Adams-plate. De prøver The Rooph er fornuftige. De vet de egentlig ikke i alle de syv novellene er spenningen og problema- alt de kan å være Ryan Adams på sitt beste, men når har nok godlåter til å rettferdiggjøre en lp. Strate- tikken umiddelbart til stede. dessverre ikke lenger enn til hans fomlende flørting gisk plasserer de derfor de svakeste komposisjonene «Jeg ser ut som en pølse, sa hun. En middagspølse i med rock for noen år siden - altså bare et lite stykke til slutt på 10-sporeren. Etter fem-seks spor med det så fall, sa han». Selv om Breiteig ikke finner opp kruttet opp på leggen. samme lydbildet er man egentlig ganske ferdig med møter vi i Folk har begynt å banke på en menneskelig Spor fire, «The Last Farmer», er det fremste eksem- The Rats of the October Philharmonics, uten at det betyr virkelighet som både er fryktelig, forbudt og troverdig pelet på dette. Rockeklisjeene er så frekvente at man at det er en dårlig plate. Det å lage en bra fullengder på samme tid. En mann som elsker sin kone liker å lurer på om det er en spøk. Da gospelkoret og falsetten som holder lytterens oppmerksomhet hele veien er en se henne lide. «Han satt overskrevs på henne, holdt setter inn etter 2 minutter og 21 sekunder, er uansett vanskelig oppgave, og større orkestre enn The Rooph armene hennes nede, og da han tilslutt hørte hvordan spøken dratt for langt og det er fristende å skippe til har mislyktes med dette tidligere. det sildret ut i sengetøyet bak ham, grep han henne neste låt. Heldigvis er den også platas høydepunkt. Man kan jo spørre: Burde The Rooph gitt ut en ep i om haken, tvang henne til å møte blikket hans, og «New Beginning» fortjener sitt navn, og Texum stedet for en lp? Svaret er nei. Kunstnerisk sett burde han smilte da han så skammen hennes.» Et lik mistes klarer endelig å få sjangeren til å virke for seg. Låta de det, men å utgi sin tredje ep uten å ha gitt ut et i bakken, «Narve» sjekker opp småjenter, mens en er sparsommelig orkestrert og melodien står bedre til eneste skikkelig album ville vært en fallitterklæring annen møter en han mobbet som liten. akkordprogresjonen enn på de andre låtene. Texum og kommersielt selvmord fra oppdalingene. På dette leker med tonearten og viser hvor effektfullt det kan tidspunktet måtte The Rooph gi ut et album for å redde være når én tone havner utenfor den opprinnelige karrieren. skalaen. Slike detaljer kan gi en ny dimensjon til en Dette er en god novellesamling som er både enkel låt og plate. og kompleks. Å fordøye historiene er vanskeligere The Roophs debut som albumartister er god, men enn å lese dem, slik det ofte er med kvalitetslit- Én brøytebil gjør ingen vinter, og én god låt ingen god mest av alt nødvendig. Dessverre fører dette til at teratur. Bjarteig utnytter antydningens kunst, og countryplate. Texums Different Strokes for Different The Rats of the October Philharmonics er omtrent gjør det usagte langt viktigere enn det som står Folks begynner tilsynelatende midt i feil sang. dobbelt så lang som den burde. svart på hvitt.

56 Kulturkalenderen 30. januar - 13 . februar Kultur? Kalender? Hva kan så dette være?

Tirsdag 30. januar kopp kaffe i Sangerhallen på Samfundet Konsert: Mandag slapp Marita Røstad klokka 1900. sin Silent Sunday. Hun kommer til Blæst Film: Biblioteket på Samfundet viser for å gi oss noen smakebiter klokka 2130. Mannen med filmkamera, en russisk So Turn Me On Dead Man innleder Storås eksperimentell dokumentar fra filmens Utesteds nye konsept «Tirsdagskveld barndom, klokka 2000. og ungdomstid» med en gratiskonsert klokka 2200. Fredag 9. februar Bylarm: I kveld spiller Stonefish Brigade Onsdag 31. januar klokka 1930 i gratisbutikken og Alexan- Konsert: Hver onsdag framover kommer dria Quartet spiller klokka 2000 i Dora Blæst med en ny gratiskonsert, først ute U-05 er Deadends klokka 2100. Utstilling: Philipp Boettcher åpner Girls Scene: Improoperatørene holder årets are just bodies på Galleri BLUNK, utstil- første forestilling på Coffee Annan klokka lingen holder åpent til søndag. 1900. Film: To filmer av Werner Herzog vises på Rosendal kino i kveld. Først ute er Grizzly Lørdag 10. februar Man etterfulgt av Fitzcarraldo. Bylarm: I dag spiller Bellmans klokka Foredrag: «Hvor går Russland?» er 2200 på Skræken. tittelen på dagens Excenteraften. En ener- Konsert: Klokka 0030 inntar Stonefish gistormakt med store interne problemer, THE PASSENGER: Jack Nicholson har mer enn frukt å by på i Michelangelo Antonionis storfilm Brigade scenen på Knaus, før Blind som vises på Prinsen kino mandag 5. februar. (Foto: Floriano Steiner - Sony Pictures) lær mer om verdens største land klokka Stereo tar over en time senere. På Klubben 1900 i Klubben på Samfundet. starter Tuna Laguna kvelden klokka 0030, Søndag 4. februar Scene: Hundepatruljen skal slå i stykker mens Øyvind Holms Deleted Waveform Nina og Stine er utestengte fra Cafè 3B og myten om at impro er trivelig med batonger Gatherings inntar samme scene en time Torsdag 1. februar må ty til sin list. De kler seg ut som sjøkyr, og slosshansker, på Cherrox klokka 2100. senere. I Storsalen spiller New Violaters Konsert: Micael Weston King spiller på og den dyreglade dørvakta lar seg straks Teater: Studentersamfundets Interne klokka 0100, en time senere smyger The Credo klokka 2230 lure. Vel inne sklir de to synkront fram og Teater setter opp Bedrag av Harold Pinter. Cheaters seg opp på scenen og tar over Film: Cinemateket har sørget for at Peter tilbake over dansegulvet. Premieren er på Knaus klokka 1900. showet. Whiteheads Pop Films går på Prinsen kino Konsert: Psychogramm des drummers xy Foredrag: Erlend Loe besøker Klubben i Film: Cinemateket har samarbeidet med i dag. Filmen er en samling promofilmer, stikker innom Ni Muser. Konsertserien kveldens Bokstavelig talt klokka 1900. Bylarm for å gi oss Peter Whiteheads Led intervjuer, liveopptak og dokumentarer med Joana Aderi har med seg den sveit- Zeppelin: Live at the Royal Albert Hall med noen av 60-tallets mest framtre- siske trommisen Samuel Rohrer til dagens klokka 1830 på Rosendal Kino. dende grupper og soloartister. Blant konsert. Onsdag 7. februar Samfundsmøte: «Krig i Guds navn » er disse er The Rolling Stones, Jimi Hendrix Vernissage: Trøndelagsutstillingen 2007 Konsert: Studenter fra Musikkonservato- tema for dagens møte. Hvor stor finger og Pink Floyd går av stabelen på Trøndelag senter for riet holder Klassisk aften på Selskapssiden har egentlig denne Gud med i spillet når samtidskunst i dag. på Samfundet. Instrumentene stemmes USA starter opp sitt enorme krigsmaski- Film: Dansk-islandske Dark Horse flimrer- klokka 2000. Klokka 2100 skal Supervixens neri for å innta fiendtlige landområder? Fredag 2. februar over lerretet i Storsalen klokka 2000. Stina Moltu spille med Stian Westerhus på Møtet starter klokka 1900. Konsert: Trondheimsbandet The Rooph Brukbar, mens Blæst varmer opp til Bylarm slapp The Rats of October Philharmo- Mandag 5. februar med Prelarm klokka 1900. nics 29. januar og feirer i dag på Storås Film: Michelangelo Antonionis The Søndag 11. februar Utested. Passenger (Yrke: reporter) går på Prinsen Spesielt: Denne dagen har kaksene Øl: Samfundet arrangerer ølfestival med i dag klokka 1830. Antonioni har med seg Torsdag 8. februar bestemt skal være mors dag. Følg oppfor- standupforestilling. Her blir det øl og Jack Nicholson i «en film som hele tiden I dag starter Bylarm og hundre band inntar dringen fra handelsnæringen og gi mor latter for alle penga. er på leting etter andre historier enn den Østbyen. Se på bylarm.no for komplett en klem. som faktisk fortelles». program. Samtidig går også Tiktak-festi- Film: Kinesiske Wong Kar Wai skal hylles Foredrag: Hva er det egentlig som er så valen av stabelen på Brukbar, dette for å av Samfundets filmklubb i kveld. BådeIn Lørdag 3. februar spesielt med floraen i Kapp-provinsen? Noe feire pøbbens tiårsjubileum. the Mood for Love og 2046 kommer til å Konsert: De to svenske bandene Leif vi alle har lurt på. Få svaret av Svein Båtvik Bylarm: I kveld spiller Harrys Gym i Gratis- projekteres over et svimeslått storsalspu- Karate og Hägga inntar Klubben klokka i Suhmhuset klokka 1900. butikken klokka 2230 og Chris Lee entrer blikum fra klokka 2000. 2200, mens Danish Space Ferry tar av fra Dora U-01 klokka 2400. Knaus rundt midnatt. Konsert: Gatas Parlament og Hopalong Samfundsmøte: «Hva er greia med World Tirsdag 6. februar Knut har forent krefter og dannet Samvir- Tirsdag 13. februar of Warcraft?» spør Storsalen. Møt opp Konsert: Verdenkjente Anne-Sophie kelaget, de skal feire bryllupet med konsert Foredrag: Sweet dreams are made of this og finn ut. Mutter har med seg Trondheimsolistene på Storås Utested klokka 2400. er tema for kveldens Excenteraften. Møt og Vilde Frang Bjærke når hun fyller Olavs- Café Nordsør: Er det hold i regjeringas opp i Klubben klokka 1900 for å vite hva hallen klokka 2000. nye sør-politikk? Forandre verden over en vår drømmer egentlig består av.

57 I lett sjokoladedrikk fra TORO får du skummet melk, men også myse. Nam, nam, myse.

Nr.2, 2007 9 ¾.årgang spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott

Spitposten Spitdvergen kommenterer (sånn som i Blabladet men uten poeng):

Spitposten registrerer...

... at første vers: Hevntokt mot Adressa ... at det snør det snør - klimakatastrofen trekker pusten Under Dusken kvesser knivene mot ... at leder av miljøstiftelsen Zero Einar Hånd- lykken jubler. Heimdal-tanta. ... at der har han jammen funnet en drømme- formel Medlemmene av den selvhøytide- rekke mottiltak i kampen om trondheims- ... at klart man har mye tid til miljøvern når man lige og kviseherjede studentblekka leserne. slipper å bruke tid på jenter Under Dusken (UD) varsler nå – Vi skal øke opplaget vårt med 70 000 ... at redaksjonen i spitposten skulle ønske den at nok er nok. Det begynte med eksemplarer – opp til Adressa-mengde – var så heldig litt murring da Adressas blaserte samt komme ut daglig. Søndager inkludert. ... at det klør det klør; det raser en klamydiaepi- mediemenn og -kvinner okku- Hah! på fengselstomten. demi, dusten perte deres faste vannhull Men det stopper ikke der, forklarer ... at Jan Erik Vold hadde så rett så rett: Dråpen Samfundet. Da det attpåtil ble Ofrer sine milter Hansen-Hansen: henger der – (på p)ikke(n)! klart at Adressas logo kommer til Pengene ervervet UD etter at hele redak- ... at In the Midnight Hour vil likevel dét aldri å trone på det runde husets tak – sjonen donerte miltene sine til rike Tak for tak hindre Spitposten i å ubeskyttet «reise busten» rett ovenfor UDs klamme lokaler miltbrann-fryktende amerikanere. Neste – Som hevn for at Adressa kuppet ... at problemet i Spitposten er aldeles ikke klamydia, – da rant begeret over. steg var en strategisk skjenking av både Samfundet-taket, lurte vi vaktmesteren på men langvarig mangel på «bust-reisning» Trond Giske og Edina Ringdal forrige helg. adressabygget til å gi oss enerett til reklame ... at (u)apropos (u)intelligent akademiahumor; UD mobiliserer Noe som for øvrig også krevde en betydelig på deres tak. Haha! Her skal vi fortøye en nå er det på tide å refse Under Dusken – Adressa har nå å passe seg. Vi finansiell investering. UD fikk da over- 300 000 kubikkmeter stor heliumsballong i ... at det akk så impotente sludentlemmet nå har vil ikke lenger forholde oss passivt dratt fengselstomten bak Samfundet. Ved form av en pegasus, samt plassere en etter- fullført den redaksjonelle overbikken til disse ydmykelsene lenger, sier å pante flaskene etter disse forhandlingen, ligning av en ti meter høy hesteruke rett ... at andre vers skal forklare: nyutnevnte krigsredaktør i UD, fikk de også råd til å kjøpe opp Student- over sjefsredaktørens kontor. ... at det er jo åpenbart at blekka selv er den mest Ulrik Hansen-Hansen. TV og Studentradion. Samlet skal alt dette Spitposten vil overhodet ikke følge saken essensielle ingrediensen i latteryoga Hansen-Hansen varsler nå en resultere i innflyttingen i et flermedialt hus videre.SP ... at det eneste mer ekkelt avslørende måtte være ISFiT-keiser Svarva – ikledd toga ... at Svarva fortsatt likevel er betydelig heitere enn en gjennomsnitts duskemann Spitpostens samleieevalueringsskjema ... at «buske-reisning» blir derfor trolig fokuset under det nye opptaket til Under Busken I våre lokaler har det i lengre tid hersket tvil om hvordan man best kan beskrive sin egen prestasjon hva gjensidig senge- ... at da ISFiT nylig arrangerte romersk gladia- hygge angår. Spitpostens redaksjon har konkludert med at dette må være en allmenn problemstilling og har valgt å ta torturnering for Samfundets gjenger hadde de også temaet på alvor. Våre eksperter har derfor utviklet et multiple choice-spørreskjema som du kan gi din partner umiddel- invitert Sokrates og Platon bart etter fullbyrdet samleie. Klipp ut langs de stiplede linjene og kopier opp så mange du tror du trenger. Lykke til! ... at globaliseringen tydeligvis kan omrokkere inventaret i den historiebevissthetens «stoga» ... at nødrim scnødrim, hva skal vi snakke om 1: Hvordan vil du beskrive din partners kroppslige odør? Ranger følgende stadier av akten på en nå, da? (alt. Dyrehage - Rørlegger - Roll on - Armani) skala fra en til seks, hvor seks er best: ... at kanskje vi bør nevne at diktekunst allikevel har gått av daton? 2: Hvordan vil du beskrive dine forventninger opp mot din Pre-forspillet ... at kyss og klem, Steinar Lem – snøen den for, partners faktiske prestasjon? Forspill i år som i fjor (alt. Pinlig - Ikke helt patent - Bra - Verdensklasse) Penetrering .. at homsekoret Pirum ofrer helsen og røyker enda «Spruten» mer vannpipe i sin kamp for å komme i UD 3: Hvordan vil du beskrive din partners teft for samarbeid? Etterspillet ... at vår favorittmusiker mottok hederspris under (alt. Egoistisk - Pedagogisk - Kommunistisk - Legendarisk) årets spelemannutdeling ... at det må sies å være en prestasjon å få både 4: Hvordan vil du klassifisere din ridders/prinsesses oppfinnsomhet? en gladkristen sjeggegutt og en prippen vestland- (alt. Inn og ut - Fingernem - Gründeremne - Kama Sutra 2) spike til å levva livet ... at vi satser på at Åge ble belønnet med piker 5: De sier jo at lyden er halve opplevelsen...? Han/hun var.. vin og sang på nachspielet (alt. Døvstum - IdolSandra - Talefør - Barry White) ... at den glade trønders suverene poledancerdatter i det minste har arvet sin fars entertainergener ... at om hun ikke befinner seg på et nachspiel Ditt navn ... med piker vin og sang blir vi dypt sjokkerte Ditt telefonnummer ...... at UKE-Lise greide å sjarmere seg til et tosider Tilleggsopplysninger til testresultatets mottaker: smiske-intervju ... at møkkaavisa Under Dusken endelig greide Ps. Dersom du som mottar testresultatene ikke vet hvem det er du har hatt deg med, og poengsummen overstiger 20 å få uttrykk for sitt hat mot alt som kan kalles kan du sansynligvis ta kontakt med UnderDuskens redaksjon for videre oppfølging. kulturSP Spitdvergen kommenterer (sånn som i Blabladet men uten poeng): av sølvstrupene. ventet nå er revolusjon Væpnet verden. hardt presset av et øl-konsum av en annen Pirum-budsjettet, som i lang tid har vært trøndere. hardbarkede mest korets av en sier pipe, vann røyke man må Pirum i akseptert tets motviljemotåøkestudiestøtten. Kunnskapsdepartemen mot ut gått hardest har som de blant vært har Pirum er jævladyrt – Vannpipe heller ingentingimot. i en spesialforrvetning for sko. Det har jeg stalltips. mitt er trykking innen utdannelse faglig retning i livet. Det er en ærlig annen sak.en velge meg som er som alle bør En yrkes sagt Kort glans. med strøk Jeg ei. gang å lese mens jeg gikk nattevakter. Men den sak smal en var det at med jeg regnet er, fremdeles og var, dengang jeg som Tøff som jeg jobbet ved et psykiatrisk sykehus. samtidig forberedende, til opp meg jeg la væreåtaenakademiskutdannelse. ovenfor ikke passer dere, kan dere alltids fungerer utmerket som helst i produksjonen. Dette systemet hvor inn steppe kunne varsel kort på og viktig funksjon ved å være høyt kvalifiserte,vemenn i arbeidsflokken. Disse ivaretar en trykkerier er det vanlig å ha såkalte reser landets på om Rundt trykkebransjen. i ta alvorlig. Dette er på mange måter som slik det er i praksis. Dette ansvaret må dere ikke altså det er innvandrere, av ivaretas befolkningen til å tro at denne oppgaven landets største parti lenge om har prøvd Selv å lure reservearbeidskraft. dagens er Dere studenter. med seg holder landet en fotihverBåt. lent, men vit at en god Kaptein alltid har får være grenser. Kall meg gjerne ambiva ikke i sin helhet. Litt skal dere få, men det fall alle I deres. følinga finansiere å jobb sin statskassa ikke er Det dere. livnære å alle andre, også må jobbe ved siden av for deres. Samtidig skal dere vite at dere, som lige tiden dere bruker på disse «studiene» og med nå får dere se til å øke den ukent Fra tonen. strenge den jeg tar nå ja, For Hør etter nå! Ungdom av kongeriket Norge! oakksndn srne nå sprenger Tobakkskostnadene – Vi trenger pengene. For å være sosialt Forøvrig jobber datteren min for tiden Da jeg var ferdig med gymnaset meldte skissert har jeg premissene Dersom at av verdien ser Jeg misforstå. Ikke SP ------og prisutdeling i Trondheim. Det var «fiffen» på Samfundet glade for. Kultur-Trond droppet fiffen og prisutdeling i hovedstaden til fordel for fiffen Legally Blondex2 andre piken gapskratter. De trives godt, de intenst inn i øynene. bror for meg, sier hun, og ser oss dypt og helt øverst. vanligsittertilmakt,hunTroligfor ikke kommer litt i bakgrunnen. Nå vil hun fram. det. sier hun medfølende. mot ministeren. var utdanningsminister, klager han. kollega Djupedal. den eminente Spitposten. Øynene faller på side. Nå har han fått øye på siste utgave av sin hver påpikene to deomkranset med misunnelse. råden noe interessant å si. sier likevel ja. Tvilende. Kanskje har stats drikkemedstatsråden. anerViuro,men bruke de vil Nå Trondhjem. i Studentersamfundet i men de to framtredende maktmennesker bestille det, tenker vi. et Six pack-intervju. Som om det går an å blondinene, som de jo er, vil gjerne bestille tilhører selveste Kulturministeren, og de to Men nei, de to armene som pikene henger i tens slitne lokaler. I hver sin armkrok. To fjonge piker tropper opp på Spitpos Han har nettopp fått en øl, og sitter tett skjult dårlig med Giske, sier Hey, – tankelesereimidlertid– ikkeer to De Vi er i helgemodus og har fri – tror vi. Så fniser hun. Det gjør hun gjerne. Den store en somnesten er hanTrond, – Den andre selvoppnevnte eskortepiken Smiger er den beste veien til makt, sies – Det skulle de hatt, du er en klok mann, Eskortepike til høyre nikker trøstende – En slik spalte hadde dere aldri da jeg oss , for å få et påskudd til å til påskudd et få å for , - - - dårlig studiekvalitet hvis dagens studenter Paris .Det var et fint opphold, men det blir var student tok jeg studielånet og stakk til rundt statsråden. brun, skummende væske. allerede fuktet ganen med opptil flere liter turelle sete, har de to toppene av nipperSamfundet til hvitvin der han sitter i sitt høykul de også. Av, ikke med. heldigvisde rått,alle ogandre kanråttle lete fraser – med vekslende hell. Men så ler ledere, de også, og lirer av seg noen snøv Men nå trør de fnis. til. De vil et gjerne være engangtøffe Ikke lenge. mistenkelig tøff lederstil. en med de Spesielt annerledes. vurdert lederstillinger i kvinner også blir ekstra, litt yte må komikere kvinnelige at som dame? terer han. toppentroner Pernille Sørensen, konsta det finnes morsomme kvinner i Norge. På Men unna. billigere slipper Menn ling. menn,her erdet dessverre ingen likestil menn. Hva synes Kulturministeren? som morsomme like ikke kjent, som jo, nene som trekker ned kvelden. Kvinner er ikke helt i kveld. Han nipper litt til pilsen, den smaker visst to. Statsråden ser litt mer tilbakeholden ut. - Kvalitetsreformen – veldig bra. Da jeg – Detbeste konsentrerenokerå praten motsetningI ministeren,til helstsom De to kvinnelige lederne har vært stille – Gerd-Liv er bra. Men på samme måte morsom ei hun Er Valla? med Hva – – Det forventes mer av kvinner enn av Med ett slår det oss, kanskje er det kvin Hva synes du om Kvalitetsreformen? - - - - - ee mlg mn oskt lr feil. slår Nakenhet forsøket er ikke noe for ham. men mulig, Meget skyter hun inn. opp samtalen. live å for segbestemmer høyre til tepike Arbeiderpartiets Landsstyremøter. Eskor ellersommerleireneUtøya fraverkenpå overhode ikke røpe noen skitne historier, hun på Paris? i retning kulturministeren. Kanskje tenker mens hun kaster et langt, ufokusert blikk følger samme oppskrift. følge deg opp, vi. piker viker aldri fra sitt oppdrag. De kan jeg ikke miste, hinter han. venter på VIP-nachspiel. opp sin øl. Nå lengter han til hvitvinen som tilbake i varmen. er kulturministeren.De mot blikk lange ved sin side. forklarerhan, ogsertakknemlig pådeto noen fra seg. opp igjen med det samme, i frykt for å støte han. Srpig er Stripping – ministeren? på an legge å på forsøk I – Jeg har sett en norsk politiker naken, vil Politikeren trått. litt går Praten fårete smiler venstre til Eskortepiken – Trond, Trond, det går bra. Vi skal Vi bra. går det Trond, Trond, – Fiffen er fin i Trondheim. Og eskorte tingeneallebackstage.harmineJeg – Trond er stressa. Han har så vidt drukket kaster og igjen, smiler blonde to De Det–finnes lite groupies politikken,i det mykner han men der, streng Litt Av: Spitpostens korrupte alibi og Six-pack praten Treige Tor. Foto: WebCam ikke utr advarer kultur, - - Returadresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim

ØYEBLIKK BAKTANKER

I denne spalten presenterer vi annenhver uke et utvalgt kunstverk av en trondheimsstudent.

Smil da, mann! Hei du din bussjåfør! Kan ikke du smile litt? Du er jo et kvarter for seint ute, og den forrige bussen kom jo aldri! Ja, jeg skjønner godt at det er glatt og at det er vanskelig å kjøre. Men kan du ikke i det miste lee litt på leppene bak barten? Og når vi stopper på en bussholdeplass og ikke kjører videre, kan du ikke fortelle meg hva som skjer? Selv ikke etter at en ung kvinne går fram til deg og spør «Hva skjer?» har du lyst til å fortelle de tredve andre i bussen hvorfor vi ikke kjører videre. Man blir jo litt lei av å sitte i en buss som ikke kjører, og flere og flere tropper opp sammen med den unge kvinnen. Men du bare sitter der og knuger på hemmeligheten for oss som ikke tør å spørre. En tekst påklistra vinduet i bussen forteller oss at vi kan ta kontakt med sjåføren ved spørsmål om bussruter og reise- garanti. Vi lurer egentlig litt på det med reisegaranti, så vi tar mot til oss og spør. Kanskje håpte vi på for mye da vi trodde du skulle forklare oss reisegarantien. Du slår indig- nert ut med armene og forklarer høylytt. «Det er da ikke min feil at vi står her!» Dørene åpner seg. Vi ser vantro på hverandre når bussjå- føren sakte flytter mikrofonen mot barten. Har han faktisk tenkt å meddele oss passasjerer om stoda? Joda. Gjennom den uinspirerte trøndermumlinga får vi såvidt med oss at det står en buss i veien litt lenger framme, og at bussen ikke kommer forbi. Flere spør om reisegaranti. Har vi ikke krav på drosje? Tyde- ligvis ikke. Du peker på rutebussen litt lenger framme. «Det er da ikke Team Trafikk sin feil at vi står her!» roper du og skremmer bort kundene dine. Vi tør ikke å påpeke at den andre bussen er fra busselskapet du nettopp nevnte. Vi blir kommandert ut av bussen. Noen holdeplasser lengre framme skal vi vente, så ordner det seg nok. Hvorfor er du så hissig, bussjåfør? Kan du ikke fortelle hva som skjer når vi bare står stille? Kan du ikke i det miste smile litt? Vi rekker å ergre oss ganske mye i den halvtimen det tar før neste buss kommer. Heldigvis var kollegaen din mye hyggeligere. Tutta B.

Adresse: Elgsetergt. 1 7030 Trondheim

Tlf: 73 53 18 13 Fax: 73 89 96 71 E-post: [email protected] Annonse: [email protected] Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet Remake of Helena: Installasjon av Ida Hansson, Kunstakademiet i Trondheim