Innst. O. Nr. 88

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. O. Nr. 88 Innst. O. nr. 88. (1998-99) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om endringer i lov av 29. mai 1981 nr. 38 (viltloven). Ot.prp. nr. 62 (1998-99). Til Odelstinget. SAMMENDRAG Departementet foreslår i proposisjonen at erstat- Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen ningsmyndigheten fortsatt bør ligge hos fylkesman- endringer i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet - at nen med Direktoratet for naturforvaltning som klage- retten til rovvilterstatning fastsettes som ny § 12a i instans. Kommunene vil bli trukket aktivt inn i arbei- viltloven. Departementet viser til at forslaget er en det med å fremskaffe et godt grunnlagsmateriale for oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. fylkesmennenes behandling av erstatningssøknader, 35 (1996-97) Om rovviltforvalting, jf. Innst. S. nr. 301 og departementet vil fortsette arbeidet med å trekke (1996-97). kommunene mer aktivt med i rovviltforvaltningen. Departementet foreslår at bestemmelsen om ny Det vises i den forbindelse til det pågående forsøket § 12a skal hjemle full erstatning til dyreeier for tap og med kommunal forvaltning av midler til forebyggen- følgekostnader når husdyr eller tamrein blir drept eller de tiltak og betingede fellingstillatelser, samt forsøks- skadet av rovvilt, med nærmere bestemmelser om det- ordninger med gaupe- og jervenemnder. te i forskrift fastsatt av Kongen. Det foreslås også at Departementet viser til at utkast til forskrift og ret- Kongen kan gi forskrift om tilbakekreving av uriktig ningslinjer er sendt på høring sammen med utkastet til utbetalt beløp, dette anses som et reelt behov på bak- lovbestemmelse for at høringsinstansene skal kunne grunn av erfaringer med den någjeldende erstatnings- se hele erstatningsordningen i sammenheng. Det ved- ordningen. lagte forslaget er endret i tråd med departementets Forslaget til forskrift om erstatning for tap og føl- vurderinger av de innkomne høringsuttalelser. gekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rov- Det er i proposisjonen gjort rede for utarbeiding vilt, samt retningslinjer for praktisering av forskrifte- og høring både når det gjelder ny § 12a erstatnings- ne, følger som trykt vedlegg til proposisjonen. Depar- ordningen, samt eventuell overføring av erstatnings- tementet vil i løpet av 1999 starte arbeid med myndigheten til kommunene og vurdering av hen- gjennomgang og utredning av nye erstatningsregler siktsmessig klageinstans. Høringsinstansenes syn og for rovvilttap innenfor reindriftsnæringen. departementets vurderinger er gjengitt i proposisjo- Det er i proposisjonen gitt en omtale av enkelte nen. tema som er en del av forskriftene, bl.a. vurderingen av hvilke husdyrarter som skal inngå i erstatningsord- ningen. Departementet foreslår at ordningen skal om- KOMITEENS MERKNADER fatte sau, geit, storfe, hest, gjeterhund, vokterhund og jakthund i bruk under lovlig jakt, lovlig trening eller Komiteen, medlemmene fra Arbei- jakthundprøver. Forutsetningen for at de nevnte typer derpartiet, Aud Blattmann, Gard Folk- brukshunder skal kunne erstattes er at de er gjenfun- vord, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, net, og at undersøkelse foretatt av fylkesmannen, eller Torny Pedersen og lederen Jens Stol- den fylkesmannen bestemmer, viser sannsynlighets- tenberg, fra Fremskrittspartiet, Øyvind overvekt for at hunden er drept eller skadet av en rov- Korsberg og Jostein Zazzera, fra Kris- viltart som omfattes av ordningen (gaupe, jerv, bjørn, telig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og ulv og kongeørn). Eventuell utbetaling fra forsikrings- Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og selskap og eventuelt offentlig tilskudd til innkjøp og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John opplæring av gjeterhunder og vokterhunder vil kom- Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, me til fradrag i erstatningen. Ved vurderingen av om Hallgeir H. Langeland og fra Venstre, slike brukshunder skal erstattes har departementet lagt G u n n a r K v a s s h e i m , viser til behandlingen av vekt på synet til mange høringsinstanser om at dette Rovviltmeldinga, jf. Innst. S. nr. 301 (1996-97), hvor vil kunne ha en stor konfliktdempende virkning med komiteen ba regjeringen fremme et forslag til lov- små kostnader for myndighetene. hjemling av retten til erstatning for rovviltskader. 2 Innst. O. nr. 88. – 1998-99 K o m i t e e n vil peke på at en lovfesting av retten ning er svært konfliktfylt og at eierne av husdyr har til erstatning er et viktig bidrag til å dempe konfliktni- blitt påført store tap av dyr. D i s s e m e d l e m m e r vået mellom næringsutøverne og miljøforvaltningen. viser til at den rovdyrpolitikk som et flertall la til K o m i t e e n har forøvrig ingen merknader til lov- grunn gjennom behandling av St.meld. nr. 35 (1996- teksten. 97) Om rovviltforvaltning, nå begynner å virke i form K o m i t e e n har merket seg at Miljøverndeparte- av en kraftig økning av rovdyrstammene, og som gir mentet foreslår å ikke delegere saksbehandlingen for store tap av husdyr. D i s s e m e d l e m m er viser til at rovvilt-erstatninger til kommunene. K o m i t e e n har beiting i rovdyrutsatte utmarksområder i dag krever merket seg de sterke innvendinger som er framkom- kontinuerlig gjeting for å unngå store tap av dyr, samt met fra Kommunal- og regionaldepartementet mot de- at store og til dels uoversiktlige områder medfører at legering i høringsprosessen. en slik driftsmåte blir både kostbar og ulønnsom. K o m i t e e n vil vise til det forhold at det allerede D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til at store deler finnes kompetanse og kapasitet hos fylkesmennene, av utmarksområder ikke blir benyttet til beiting, samt mens en overføring til kommunene vil være betinget at Statens Dyretilsyn har kommet med uttalelser om å av oppbygging av ny kompetanse, omfattende veiled- forby sau på utmarksbeite i de hardest belastede rov- ning og økonomisk kompensasjon for merarbeid. dyrområdene, noe som medfører en økonomisk be- Hensynet til likebehandling tilsier dessuten at denne lastning for næringen. oppgaven ikke delegeres, og k o m i t e e n støtter der- D i s s e m e d l e m m e r viser til at endringen i for Regjeringens forslag. viltloven § 11, som fant sted i 1995, har medført store K o m i t e e n vil vise til at Fylkesmannen vil være vansker for bufenæringa med å ta ut rovdyr som gjør både førstebehandler av søknader om erstatning, samt skade. Videre viser d i s s e m e d l e m m e r til at et forestå selve skadedokumentasjonen og eventuelt en- flertall bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folke- gasjere enkeltpersoner til å utføre dette. K o m i t e e n parti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, i forbindel- vil understreke at dette innebærer at fylkesmannen vil se med behandlingen av Dok. nr. 8:115 (1997-98) inneha ulike roller i denne prosessen og vil vise til den ikke ønsket å endre denne lov, jf. Innst. S. nr. 123 generelle uenighet som ofte er knyttet til skadedoku- (1998-99). mentasjon av kadaver som saueeier ønsker erstattet som rovdyrdrept. KOMITEENS TILRÅDING K o m i t e e n anser det som svært viktig at alle K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser parter i denne konflikten har tillit til det datagrunnla- til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt get som skal avgjøre om et kadaver skal erstattes eller ikke, og at fylkesmannens rolle primært bør være å vedtak til lov vurdere en søknad i forhold til gjeldende forskrift og en kadaver-dokumentasjon som er foretatt av en uhil- om endring i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. det instans. I. K o m i t e e n mener arbeidet med skadedokumen- tasjon må organiseres slik at den lokale tilliten til ar- I lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet gjøres føl- beidet er optimal. gende endring: Komiteens flertall, medlemmene fra (Ny) § 12a skal lyde: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, § 12a (erstatning for tap og følgekostnader når Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt) o g V e n s t r e , mener det er naturlig at Statens na- turoppsyn, SNO, i større grad kobles til dette arbeidet. Når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av Flertallet ber derfor departementet utarbeide et rovvilt, yter staten full erstatning for tapet og følge- opplegg hvor forskningsinstitusjonene som driver kostnadene i samsvar med forskrift gitt av Kongen. med bestandsovervåkning, registring og bestandsdo- Kongen kan også gi forskrift om tilbakekreving av kumentasjon av rovdyr, samt SNO, trekkes med i ar- uriktig utbetalt beløp. beidet med skadedokumentasjon. II. Komiteens medlemmer fra Frem- Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestem- skrittspartiet viser til at dagens rovdyrforvalt- mer. Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 3. juni 1999. Jens Stoltenberg, Gunn Karin Gjul, Aud Blattmann, leder. ordfører. sekretær..
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • 15411 Ot Nr. 1 Møte 1
    Stortingstidende inneholdende det 153. stortings forhandlinger 2008 – 2009 Forhandlinger i Odelstinget År 2008 onsdag den 1. oktober kl. 13.16 trådte Odelstinget Inge Ryan (SV): Jeg har den glede å foreslå Olav sammen. Gunnar Ballo. Første representant for Aust-Agder fylke, Freddy de Presidenten: Olav Gunnar Ballo er foreslått som Ruiter, tok ordet og uttalte: Odelstingets visepresident. – Andre forslag er ikke fram- Jeg vil anmode det forrige odelstings president, Berit kommet. Brørby, om midlertidig å lede Odelstingets forhandlinger. Berit Brørby (A) (fra salen): Hvis ingen har noen Vo ter i ng : innvendinger, vil jeg etterkomme anmodningen. Forslaget fra Inge Ryan ble enstemmig bifalt. B e r i t B r ø r b y inntok så presidentplassen. Presidenten: Det skal så velges sekretær og visesek- Presidenten: Fungerende president vil anmode det retær samt første og annen varapresident og varasekretær forrige odelstings sekretær, Asmund Kristoffersen,om i Odelstinget. midlertidig å fungere som sekretær. Presidenten ber om forslag til sekretær. Valg av presidenter og sekretærer Hill-Marta Solberg (A): Jeg tillater meg å foreslå Asmund Kristoffersen. Presidenten: Odelstinget skal foreta valg av presi- denter og sekretærer. Det skal først velges president og Presidenten: Asmund Kristoffersen er foreslått som visepresident. Odelstingets sekretær. – Andre forslag er ikke framkom- Vi følger forretningsordenens § 4 femte ledd, som ble met. referert under Stortingets konstituering. Fungerende president ber om forslag til Odelstingets president. Vo ter i ng : Hill-Marta Solberg (A): Jeg har den glede å foreslå Forslaget fra Hill-Marta Solberg ble enstemmig bi- Berit Brørby. falt. Presidenten: Berit Brørby er foreslått valgt til Odels- Presidenten: Presidenten ber så om forslag på visesek- tingets president.
    [Show full text]
  • Miljøjournalen 11-2005
    NR. 11 • 2005 Energikrav til hus: Kan spare 20 Alta-kraftverk Vegbygging i villmark Kamp om kjemi Tema: Avfall Innhold Leder Boligsparing Naturperler til salgs Energiforbruket kan kuttes kraftig når byggeforskriften revideres. Side 4 Et stort stykke av Hardanger- vidda er til salgs. Nærmere Hastevedtak om Hatteberg bestemt Vestre Vollene med sine To departementer ga klarsignal samme dag. Side 5 146 000 dekar. Prisanslagene svinger fra om lag 100 millioner Fem veier til Bergen kroner til det dobbelte. Såpass må man altså ut med for et Nå kommer Hardangerbrua. Side 6 gedigent stykke naturperle. Med på lasset får man da også sju Utslippskutt, barskogvern hytter, samt jakt- og fiskeret- og atomsikkerhet tigheter, for å nevne noe. Står øverst på lista til lederen av Stortingets energi- og miljøkomité. Side 8 Politikere både på Stortinget og andre steder krever at staten Den nye energi- og miljøkomiteen griper sjansen og kjøper Mer bekymringsfullt er det …på Stortinget finner du på side 9 området for å sikre allmenn- likevel signalet man i så fall heten tilgang, ikke minst til jakt sender til andre eiere av store og Store forventninger til ny regjering og fiske i området. Formålet er verdifulle naturområder. Her er — Vi er profesjonelle optimister, sier Rasmus Hansson. Side 10 utvilsomt prisverdig, og regje- det mulig å få solgt området for ringen har jo allerede punget ut en fantastisk pris til en sikker Tema: Avfall med 30 millioner kroner for 100 betaler. Da vil eiere av utmark meter strandlinje i Oslo, så over det ganske land ha all Stavanger og Sandnes best av storkommunene.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Strukturert 176 Tore.Fm
    Innst. S. nr. 176 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund, Odd Roger Enoksen, Synnøve Konglevoll, Torny Pedersen, Hallgeir H. Langeland, Olav Gunnar Ballo, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen om at energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdiavgiftsloven likebehandles med elektrisk kraft for å unngå konkurransevridning i Finnmark, Troms og Nordland Dokument nr. 8:100 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG sikre at energi levert fra alternative energikilder som Det er gitt fritak for merverdiavgift ved omsetning av fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdi- elektrisk kraft til husholdningsbruk i fylkene Finn- avgiftsloven blir likebehandlet med elektrisk kraft i mark, Nordland og Troms. Fritaket i merverdiavgifts- Finnmark, Troms og Nordland." loven er hjemlet i § 16 første ledd nr. 9, og ble vedtatt samtidig med innkrevingen av merverdiavgiften i 1970. Fritaket ble først og fremst begrunnet i de klima- KOMITEENS MERKNADER tiske forholdene i Nord-Norge. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Alternative energiformer som for eksempel fjern- partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald varme er ikke innrømmet tilsvarende fritak ved omset- Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- ning i de tre nordligste fylkene. Konsekvensen av dette gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, er en konkurransevridning til fordel for elektrisk kraft Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi som energikilde. Forslagsstillerne vil peke på behovet Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- for likebehandling både ut fra prinsipielle betraktninger skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, så vel som ut fra det faktum at konkurransevridningen lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, gjør at fjernvarmeutbygginger som ville ha vært lønn- fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein somme ved avgiftsmessig likebehandling, fortrenges til Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og fordel for elektrisk kraft - på tross av klare Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- miljømålsettinger om økt bruk av fjernvarme.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 8:100 (2001-2002) Forslag Fra Stortingsrepresentantene Morten Lund, Odd Roger Enoksen, Synnøve Konglevoll, Torny Pedersen, Hallgeir H
    Dokument nr. 8:100 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund, Odd Roger Enoksen, Synnøve Konglevoll, Torny Pedersen, Hallgeir H. Langeland, Olav Gunnar Ballo, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen om at energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdiavgiftsloven likebehandles med elektrisk kraft for å unngå konkurransevridning i Finnmark, Troms og Nordland Til Stortinget Bakgrunn plisere virkemiddelbruken ved å innføre subsidier Det er gitt fritak for merverdiavgift ved omset- gjennom merverdiavgiftssystemet. Finansministeren ning av elektrisk kraft til husholdningsbruk i fylkene vil derfor ikke ta initiativ til å foreslå merverdiav- Finnmark, Nordland og Troms. Fritaket i merverdi- giftsfritak for energi som leveres til husholdnings- avgiftsloven er hjemlet i § 16 første ledd nr. 9, og ble bruk fra fjernvarmeanlegg. vedtatt samtidig med innkrevingen av merverdiavgif- Forslagsstillerne stiller seg uforstående til at fi- ten i 1970. Fritaket ble først og fremst begrunnet i de nansministeren avviser likebehandling. Bevilgninge- klimatiske forholdene i Nord-Norge. ne til energifondet er viktige, men vil etter det for- Alternative energiformer som for eksempel fjern- slagsstillerne er kjent med ikke kunne fungere like varme er ikke innrømmet tilsvarende fritak ved om- målrettet overfor de enkelte prosjekt. Enova kompen- setning i de tre nordligste fylkene. Konsekvensen av serer ikke mangel på momsfritak. Støtten bevilges dette er en konkurransevridning til fordel for elek- blant
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • 2008-27.Pdf 1 06-01-09 10:14:14 2
    NIBR-rapport 2008:27 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester tjane-27_ny.pdf 1 06-01-09 10:21:44 Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2008:20 Kommunal organisering 2008 Redegjørelse for Kommual- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase NIBR-rapport 2008:19 E-initiativ - en evaluering av forsøk med elektronisk innbyggerinitiativ Rapportene koster kr 250,-, og kan bestilles fra NIBR: Gaustadalléen 21 0349 Oslo Tlf. 22 95 88 00 Faks 22 60 77 74 E-post til [email protected] De kan også skrives ut fra www.nibr.no Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene tjane-27_ny.pdf 2 06-01-09 10:21:44 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester NIBR-rapport 2008:27 tjane-27_ny.pdf 3 06-01-09 10:21:44 Tittel: Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Forfatter: Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard NIBR-rapport: 2008:27 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-7071-755-2 Prosjektnummer: O-2676 Prosjektnavn: Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Oppdragsgiver: KS Prosjektleder: Jan Erling Klausen Referat: Prosjektet har undersøkt hvordan Stortinget og regjeringen tar helhetlige og langsiktige hensyn i sin behandling av saker som gjelder kommunale velferdstjenester. Det er gjennomført en diskursanalyse av fire saker, hvor en tredelt forståelse av helhetlige og langsiktige hensyn ligger til grunn. Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: Desember 2008 Antall sider: 113 Pris: Kr 250,- Utgiver: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon: (+47) 22 95 88 00 Telefaks: (+47) 22 60 77 74 E-post: [email protected] Vår hjemmeside: http://www.nibr.no Trykk: Nordberg A.S.
    [Show full text]
  • Beretning 2007-2008 Beretning for Perioden 01.01.07
    BERETNING F-or perioden 01.01.07 - 31.12 08 Beretning for perioden 01 .01 .2007 - 31.12.2008 INNHOLD INNLEDNING ........................................................................................................................................................... 3 LANDSMØTET 2007 ............................................................................................................... " .............................. 3 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 7 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 10 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA .............................................................................................. 10 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................11 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING............. """"."""""".. """" .. """""""".. """" ... " .... " ................... ".11 VIRKSOMHETEN........................................................... ...................................................................................11 FASTE UTVALG...................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Strukturert 133.Fm
    Innst. S. nr. 133 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:21 (2006-2007) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- K o m i t e e n vil peke på at dette er en relevant pro- sentantforslag fra stortingsrepresentantene May- blemstilling som vil bli gjennomgått og evaluert i den Helen Molvær Grimstad, Ola T. Lånke og Line varslede gjennomgangen av energiloven. Henriette Holten Hjemdal om tydeliggjøring av for- K o m i t e e n viser til at den forestående evalueringen syningssikkerheten og gi staten rett og plikt til ny av energiloven har som mål å sikre bedre utnyttelse og kraftproduksjon bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduk- sjon. I den forbindelse vises det til brevet datert 7. februar 2007, hvor det opplyses følgende: Til Stortinget "Gjennom evalueringen av energiloven vil forsy- ningssikkerheten også bli berørt." SAMMENDRAG K o m i t e e n anmoder på denne bakgrunn Regjerin- Følgende forslag fremmes i dokumentet: gen om å vurdere forslagene i Dokument nr. 8:21 (2006-2007) ved den forestående evaluering av energi- "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end- loven. ring i energiloven som tydeliggjør ansvaret for forsy- ningssikkerheten og gir staten rett og plikt til å sikre at Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ny kraftproduksjon kommer i stand i tilfeller der mar- p a r t i e t mener fremtidens energisystem i Norge og kedet ikke skaper tilstrekkelig kraftproduksjon." Norden må bygge på et absolutt krav om høyest mulig grad av forsyningssikkerhet og en robust balanse mel- lom strømforbruk og kraftproduksjon.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 149 (2005-2006) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Innst. S. nr. 149 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen St.prp. nr. 50 (2005-2006) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om tilleggs- 1. Innledende forhandlinger mellom kommersielle bevilgning i 2006 til arbeidet med verdikjeder for aktører i CO2-kjeder CO2 og etablering av et renseanlegg i tilknytning til 2. Prosjektering av et renseanlegg på Kårstø gasskraftverket på Kårstø 3. Juridiske og organisatoriske sider ved statlig enga- sjement i CO2-kjeder. Til Stortinget Departementet mener det vil være nødvendig med en større budsjettramme til dette arbeidet i 2006 for å SAMMENDRAG kunne opprettholde tidsplanen for renseanlegget på Olje- og energidepartementet viser til St.prp. nr. 1 Kårstø. Tillegg nr. 1 (2005-2006), hvor Regjeringen foreslo en For å unngå forsinkelser i framdriften av tidskritisk startbevilgning på 20 mill. kroner til igangsetting av arbeid foreslås det i proposisjonen å øke bevilgningen tidskritiske arbeider med CO2-håndtering og verdikje- for 2006 under kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi der for CO2 (jf. kap. 1831 post 21). Det ble lagt til post 21 Spesielle driftsutgifter - med totalt 60 mill. kro- grunn at renseanlegget i tilknytning til gasskraftverket ner, fra 20 til 80 mill. kroner. Bevilgningsbehovet for på Kårstø skal stå klart i 2009. de tre delprosjektene i 2006 er oppsummert i tabellen Arbeidet er inndelt i 3 delprosjekter: under: (i mill. kroner) Gjeldende bevilgning 2006 Ytterligere behov Forslag til ny ramme for 2006 Delprosjekt 1 12,5 14,5 27,0 Delprosjekt 2 6,0 44,0 50,0 Delprosjekt 3 1,5 1,5 3,0 Totalt 20,0 60,0 80,0 KOMITEENS MERKNADER tiet, Randi Sollie Denstad og fra Ven- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- stre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til den partiet, Asmund Kristoffersen, Marianne foreslåtte økte bevilgningen for 2006 under kap.
    [Show full text]
  • Flertallsmerknader Innstilling Til Odelstinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
    Flertallsmerknader innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen Innledende bestemmelser Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Marka som område for friluftsliv og naturopplevelse omfatter unike naturområder og et rikt kulturlandskap, som har vært verdsatt som tur- og rekreasjonsområde helt siden 1800-tallet. Områdets rike kulturlandskap er et resultat av tidligere tiders bruk av Marka helt siden steinalderen. Flertallet peker på at virksomhet innen tradisjonelle næringer som jordbruk og skogbruk har bidratt til – og bidrar fortsatt til – å vedlikeholde Markas verdifulle kulturlandskap, ikke minst ved å sikre og vedlikeholde de tradisjonelle ferdselsvegene i området. På denne måten bidrar denne næringsutøvelsen til å gjøre Marka attraktiv som et friluftsområde, og er viktig for å sikre tilgjengeligheten til naturverdiene i Marka for allmennheten. Flertallet mener at jordbruket og skogbruket fortsatt vil være viktige for å bevare og videreutvikle Marka som et attraktivt og tilgjengelig friluftsområde. Flertallet mener at markaloven må sikre en flerbruksforvaltning av Marka mellom ulike interesser som friluftsliv, idrett, bevaring av natur- og kulturmiljø med kulturminner, bærekraftig næringsvirksomhet og etablert bosetting. Flertallet vil gjennom balansert flerbruk varig sikre Marka til beste for folkehelsen i omkringliggende områder, fysisk så vel som mentalt, kvalitativt så vel som kvantitativt. Gode naturopplevelser er særdeles viktig for vår mentalhygiene.
    [Show full text]