Ot.prp. nr. 43 (2005–2006) Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

Innhold

1 Proposisjonens hovedinnhold ..... 5 5 Forslag til endringer i fagskoleloven ...... 23 2 Bakgrunnen for lovforslaget ...... 6 5.1 Høringsforslaget ...... 23 2.1 Dagens ordning ...... 6 5.2 Høringsinstansenes syn ...... 23 2.2 Behovet for endringer ...... 7 5.3 Departementets vurdering ...... 23

3 Høringen ...... 7 6 Økonomiske og administrative 3.1 Høringsutsendelsen ...... 7 konsekvenser ...... 24 3.2 Innkomne høringsuttalelser ...... 8 7 Merknader til de enkelte 4 Forslag til endringer i bestemmelser i lovforslaget...... 25 friskoleloven ...... 10 7.1 Endringene i friskoleloven ...... 25 4.1 Høringsforslaget ...... 10 7.2 Endringen i fagskoleloven ...... 26 4.2 Høringsinstansenes syn ...... 11 4.3 Departementets vurderinger ...... 14 Forslag til lov om endringer i friskole - 4.3.1 Spørsmål vedrørende loven og fagskoleloven ...... 27 Grunnloven § 97 ...... 16 4.3.2 Norges folkerettslige forpliktelser ... 19

Kunnskapsdepartementet Ot.prp. nr. 43 (2005–2006)

Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

Tilråding fra Kunnskapsdepartementet av 3. mars 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

1 Proposisjonens hovedinnhold gens politikk. Både utviklingen i norsk skole de siste 10-15 årene og den generelle samfunnsutvik­ Kunnskapsdepartementet foreslår i proposisjonen lingen, gjør det nødvendig å utrede grundig hva enkelte midlertidige endringer i lov 4. juli 2003 nr. som skal regnes som pedagogiske alternativer og 84 om frittståande skolar (friskolelova) og lov 20. på hvilket grunnlag religiøse skoler skal kunne juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskolelo­ opprettes. Forslag til mer omfattende og perma­ ven). nente endringer i friskoleloven vil bli sendt på Forslagene i proposisjonen representerer en høring høsten 2006 og lagt frem for Stortinget grunnleggende kursendring. Regjeringen har som våren 2007 (trinn 2). sentral målsetting å styrke fellesskolen, og den har For å stoppe veksten i friskoler inntil ny lov er et annet syn på friskoler enn hva Bondevik II-regje­ på plass, er det nødvendig med midlertidige lov­ ringen hadde. Regjeringen ønsker å stoppe vek­ endringer (trinn 1). Proposisjonen inneholder for- sten i friskoler og prioritere midlene i den offent­ slag om at adgangen til å godkjenne nye friskoler lige skolen. Det store flertall av norske barn og midlertidig oppheves. Det foreslås videre at god­ ungdom skal få sin opplæring i offentlige skoler kjente skoler som ikke var i drift 13. desember som avspeiler mangfoldet i det norske samfunnet. 2005, ikke får drive virksomhet etter friskoleloven. Regjeringens standpunkt til friskoler ble tydelig For å legge grunnlaget for en god og helhetlig presentert i den politiske plattformen for flertalls­ utredning frem mot ny lov, er det nødvendig med regjeringen (Soria Moria-erklæringen). I erklærin­ en generell stopp i godkjenninger i en tidsbegren­ gen fremgår det at: set periode. Departementet mener likevel at det bør være mulig å gjøre unntak i helt spesielle tilfel­ «Regjeringen vil gjennomgå regelverk og støt­ ler, og proposisjonen inneholder forslag til en unn­ teordninger for private skoler for å stramme taksbestemmelse i samsvar med dette. inn utbredelsen av private skoler som ikke Departementet legger i proposisjonen også utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til frem forslag om endring i fagskoleloven § 8 annet den offentlige skolen». ledd. Etter forslaget vil det bare være fagskoler som Regjeringen vil legge frem et forslag til lov som er godkjent etter fagskoleloven innen 16. desember i hovedsak bygger på hovedprinsippene i den tidli­ 2005, og som er godkjent etter friskoleloven, som gere privatskoleloven. Kunnskapsdepartementet skal ha et lovfestet krav på tilskudd etter reglene i har startet arbeidet med omfattende og helhetlige friskoleloven. Forslaget har sammenheng med at endringer i friskoleloven i samsvar med regjerin­ departementet, i forbindelse med den omfattende 6 Ot.prp. nr. 43 2005–2006 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven gjennomgangen av friskoleloven som er påbegynt, Elever som får opplæring etter friskoleloven, også tar sikte på å foreta en ny drøfting av forholdet oppfyller sin plikt til grunnskoleopplæring, jf. fri­ mellom friskoler og fagskoler. Departementet vil da skoleloven § 3-2 første ledd og opplæringsloven § vurdere om all yrkesrettet opplæring utover videre­ 2-1. På samme måte oppfyller videregående skoler gående opplæring bør forankres i fagskoleloven, som er godkjente etter friskoleloven, elevenes rett slik Stortinget har bedt om i Innst. O. nr.1 (2004– til videregående opplæring, jf. friskoleloven § 3-2 2005) om endring i friskoleloven. annet ledd jf. opplæringsloven §§ 3-1 og 4A-3. Dette gjelder likevel ikke videregående skoler som gir yrkesrettet opplæring etter friskoleloven kap. 6A. 2 Bakgrunnen for lovforslaget Med godkjenningen følger retten til offentlige tilskudd beregnet etter friskolelovens kapittel 6 og 2.1 Dagens ordning tilhørende forskrifter. Hovedregelen er at grunn­ Den offentlige skolen har tradisjonelt vært bære­ skoler får tilskudd av staten med 85 % av vanlige bjelken i det norske skolesystemet. Allerede i 1739 driftsutgifter til all godkjent undervisning som er ble det gitt en forordning om skolene på landet i omfattet av opplæringsloven. Videregående skoler Norge. Den offentlige 7-årige skolen i Norge for får som hovedregel tilskudd med 85 % av tilskudds­ barn fra 7 års alder ble innført ved loven om folke­ grunnlaget. Tilskuddsgrunnlaget bygger på de skolen i by og på land av 1889. Ved lov om grunn­ gjennomsnittlige utgiftene i den offentlige videre­ skoler av 1969 ble navnet folkeskole endret til gående skolen i vedkommende studieretning. Drif­ grunnskole. ten av friskolene er dermed i hovedsak offentlig Skoler i privat eie har, i motsetning til i mange finansiert. For videregående skoler som gir yrkes­ andre land, utgjort en svært begrenset del av det rettet opplæring som ikke blir gitt ved videregå­ samlede skoletilbudet. Det store flertall av foreldre ende offentlige skoler, gjelder særlige regler, se har vært tilfreds med å la sine barn gå i den offent­ særlig lovens § 6A-1 om godkjenning og § 6A-8 om lige skolen. For det mindretall som ønsker at deres offentlig tilskudd. barn skal gå i en annen skole, har utdanningssyste­ Etter friskoleloven er vedtak om godkjenning i met lenge åpnet for private/frittstående skoler som utgangspunktet ikke tidsbegrenset, men godkjen­ utgjør et religiøst/etisk eller pedagogisk alternativ ningen kan etter § 7-2 tredje ledd trekkes tilbake til den offentlige skolen. Det vises i denne sam­ dersom vilkårene i loven, vilkår i forskrifter gitt menheng til den tidligere privatskoleloven, som med hjemmel i loven eller forutsetningene for god­ åpnet for godkjenning med rett til tilskudd til blant kjenning ikke blir oppfylt. annet private skoler som var opprettet av religiøse Private grunnskoler kan godkjennes etter opp­ og/eller etiske grunner og private skoler som læringsloven § 2-12. Etter denne bestemmelsen utgjorde et faglig-pedagogisk alternativ. I tillegg har private skoler rett til godkjenning dersom de har det vært mulig å oppfylle opplæringsplikten i oppfyller krav som er nærmere angitt i § 2-12 annet private skoler eller gjennom privat hjemmeunder­ og tredje ledd. Godkjenning etter opplæringsloven visning. gir ikke rett til økonomisk tilskudd, men skolegang Privatskoleloven ble erstattet av friskoleloven i godkjent privat skole oppfyller plikten til grunn­ med virkning fra 1. oktober 2003. Friskoleloven skoleopplæring etter § 2-1. Det er ikke fastsatt til­ skiller seg fra den opphevede privatskoleloven på svarende godkjenningsordning for videregående flere måter. En viktig prinsipiell endring er at kra­ skoler, og for dette skoleslaget er det derfor fri eta­ vet om et bestemt formål, for eksempel religiøst/ bleringsrett. etisk eller faglig-pedagogisk alternativ, er erstattet Dagens bestemmelse i fagskoleloven § 8 annet med krav til innhold og kvalitet. De skoler som til­ ledd innebærer at skoler som er godkjent etter fri­ fredsstiller minstekravene i loven har rett til god­ skolelovens kap. 6A, og som får godkjenning etter kjenning og statstilskudd. fagskoleloven, fortsatt skal ha tilskudd etter Retten til godkjenning etter friskoleloven gjel­ reglene i friskoleloven. der likevel ikke dersom etableringen av grunn­ Ved behandlingen av forslaget til ny lov om fag­ skole medfører vesentlige negative følger for verts­ skoleutdanning viste Stortingets kirke-, utdan­ kommunen, jf. friskoleloven § 2-1 annet ledd. Til­ nings- og forskningskomité til departementets for- svarende begrensning gjelder dersom etablering slag om at loven kunne omfatte utdanninger som av videregående skole får vesentlige negative føl­ var godkjente etter den tidligere privatskoleloven § ger for vertsfylkeskommunen, jf. friskoleloven § 2­ 3 d og e, og at disse skolene selv måtte vurdere sin 2 annet ledd. aktivitet i forhold til å søke om eventuell endret lov­ 2005–2006 Ot.prp. nr. 43 7 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven tilknytning, jf. Innst. O. nr. 78 (2002-2003) om lov forslagene i proposisjonen. Dersom forslagene blir om fagskoleutdanning. Videre viste komiteen til at vedtatt av Stortinget, vil de søknadene om å få eta­ departementet la til grunn at utdanningstilbud som blere nye friskoler som ligger til behandling i mottok offentlig tilskudd etter privatskoleloven, Utdanningsdirektoratet ikke gi rett til å starte opp ville få beholde dette ved eventuell godkjenning som planlagt skoleåret 2006-2007. På denne bak­ etter lov om fagskoleutdanning. På bakgrunn av grunn instruerte departementet 13.12.2005 Utdan­ dette vedtok Stortinget bestemmelsen i § 8 annet ningsdirektoratet om å stille behandlingen av søk­ ledd i fagskoleloven. nader om etablering av nye friskoler i bero. Det ble samtidig sendt ut varsel til den enkelte friskole om de planlagte endringsforslagene. 2.2 Behovet for endringer I Innst. O. nr. 1 (2004-2005) om endringer i fri­ En viktig pilar i det norske samfunnet har vært at skoleloven pekte komiteen på at det kan skape en alle, uansett bakgrunn, går på den samme skolen, uklarhet at utdanninger som etter objektive krite­ lærer å arbeide sammen og respektere hverandre. rier ligger på samme nivå, kan bli godkjent etter to Skolen er den viktigste arenaen for å bygge felles­ ulike lover. Blant annet på bakgrunn av dette ba skap i Norge, og bidrar til å redusere forskjeller og Stortingets kirke-, utdannings- og forskningsko­ ruste elevene til møtet med et mangfoldig sam­ mité departementet legge frem egen sak om avkla­ funn. Fellesskolen har rom for alle og blikk for den ring av finansieringsordningen for alle godkjente enkelte, uavhengig av sosial og kulturell bak­ fagskoler og med avklaring av forholdet mellom grunn, evner og verdigrunnlag. Samfunnets videregående skoler og fagskoler i tråd med komi­ ansvar er å se til at alle gis likeverdige muligheter, teens merknader om disse to forhold. Departe­ slik at retten til utdanning blir reell. Utdanning skal mentet ønsker å foreta denne vurderingen på bak­ derfor være et offentlig ansvar, under demokratisk grunn av nærmere utredning av fagskoleutdan­ kontroll og tilgjengelig for alle. ning og gjennomgangen av friskoleloven, som er Etter at friskoleloven trådte i kraft 1. oktober planlagt fremmet vårsesjonen 2007. Det vil også bli 2003, har det blitt godkjent en rekke skoler som vurdert om all yrkesrettet utdanning utover videre­ ikke ville ha oppfylt de tidligere kravene til formål gående opplæring bør forankres i fagskoleloven, jf. i privatskoleloven. Friskolelovens rettighetspreg Innst. O. nr. 1 (2004–2005). I denne sammenheng fører til at omfanget av tilbudet er avhengig av vil også kriteriene i friskoleloven kap. 6A bli gjen­ antall søknader som tilfredsstiller kriteriene for nomgått. Departementet foreslår at fagskoleloven godkjenning, noe som bidrar til å vanskeliggjøre endres, slik at det kun vil være friskoler som er offentlig planlegging. Utdanningsdirektoratet er godkjent etter fagskoleloven innen 16. desember delegert myndighet til å behandle søknader om 2005 som skal ha rettskrav på tilskudd etter godkjenning etter friskoleloven, mens departe­ reglene i friskoleloven. Bakgrunnen for forslaget mentet er klageinstans. er at departementet ser det som uheldig å få en Per 01.10.2005 (siste elevtelling) var det 13 327 bevegelse fra friskoleloven kap. 6A mot fagskolelo­ elever i frittstående grunnskoler, og 10 160 elever i ven i en situasjon der det skal foretas en avklaring frittstående videregående skoler som følger offent­ mellom de to lovene. lige læreplaner. Utdanningsdirektoratet har i dag til behandling rundt 150 søknader etter friskolelo­ ven, hvor av de fleste (om lag 100) søker om å få etablere nye friskoler som skal følge offentlige 3 Høringen læreplaner. Dersom alle godkjente og omsøkte elevplasser i friskoler henholdsvis for høsten 2005 3.1 Høringsutsendelsen og høsten 2006 hadde blitt tatt i bruk, ville dette ha Høringsbrev med forslag til lovendringer ble sendt representert en økning på ca. 6 800 elevplasser (ca. på høring 16. desember 2005. Fristen til å komme 40 skoler) i frittstående grunnskoler og ca. 15 000 med merknader var 31. januar 2006. elevplasser (ca. 75 skoler) i frittstående videregå­ Høringsbrevet ble sendt til disse instansene: ende skoler. Økningen i antall elever i friskoler Akademikerne ville med andre ord ha vært på rundt 50 prosent i Barneombudet grunnskolen og rundt 150 prosent i videregående Departementene skole dersom alle plassene hadde blitt fylt. Det norske maskinistforbund Den betydelige vekst i antall elevplasser i fritt­ Dysleksiforbundet stående skoler som det lå an til, er bakgrunnen for Elevorganisasjonene 8 Ot.prp. nr. 43 2005–2006 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

Faglige råd Sjøfartsdirektoratet Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, SOS Rasisme sosionomer og vernepleiere Statens lånekasse for utdanning Fiskebåtredernes forbund Statens råd for funksjonshemmede Folkehøyskolerådet Steinerskolene i Norge Foreldreutvalget for grunnskolen – FUG Studentorganisasjonene Forum for tekniske fagskoler UNIO Forsvarets skolesenter Utdanningsdirektoratet Fraktfartøyenes Landsforening Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon – UHO Friskolene Universitet og høyskoler Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon - FFO Universitets- og høgskolerådet Fylkesmennene Utlendingsdirektoratet - UDI Fylkeskommunene Vitenskapelige høgskoler Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon VOX – Voksenopplæringsinstituttet Kommunene Voksenopplæringsforbundet – VOFO Kommunenes Sentralforbund – KS Yrkesorganisasjonenes sentralforbund – YS Kristne Friskolers Forbund Kunsthøgskoler Landslaget for udelt og fådelt skole – LUFS 3.2 Innkomne høringsuttalelser Landsorganisasjonen i Norge – LO Følgende instanser har kommet med realitetsutta­ Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorgani­ lelser: sasjoner Utenriksdepartementet Likestillingsombudet Likestillings- og diskrimineringsombudet Lærerorganisasjonene Fylkesmannen i Oslo og Akershus Maritimt Utdanningsforum Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – Akershus fylkeskommune NOKUT Aust-Agder fylkeskommune Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring – Buskerud fylkeskommune NAFO Møre og Romsdal fylkeskommune Arbeidsgiverforeningen NAVO Nordland fylkeskommune Nettverket for private private høyskoler Nord-Trøndelag fylkeskommune Norges bondelag Oppland fylkeskommune Norges bonde- og småbrukarlag Oslo kommune Norges fiskarlag Rogaland fylkeskommune Norges helse- og sosialforbund Sør-Trøndelag fylkeskommune Norges ingeniørorganisasjon – NITO Telemark fylkeskommune Norges rederiforbund Vestfold fylkeskommune Norges sjøoffisersforbund Vest-Agder fylkeskommune Norsk Kulturskoleråd Østfold fylkeskommune Norsk forbund for fjernundervisning Norsk foreldrelag for funksjonshemmede Askøy kommune Norsk Montessori Forbund Bergen kommune Norsk Psykologforening Drammen kommune Norsk skolelederforbund Eid kommune Norsk studentunion Finnøy kommune Norske Friskolers landsforbund Hemne kommune Norske maskinentrepenørers forbund Horten kommune Norske sivilingeniørers landsforbund Høyanger kommune Næringslivets Hovedorganisasjon – NHO Kristiansand kommune Private høgskoler Larvik kommune Riksrevisjonen Meråker kommune Rådet for fagopplæring i arbeidslivet Nes kommune (i Buskerud) Sametinget Os kommune Samordna opptak Oslo kommune Sivilombudsmannen Overhalla kommune 2005–2006 Ot.prp. nr. 43 9 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

Ringsaker kommune Gjennestad Gartnerskole Stavanger kommune John Bauergymnaset Trondheim kommune Jærtun Lutherske Friskule Tromsø kommune Kongsberg International School Vestnes kommune Kristelig Gymnasium Våler kommune Nidaros private Ungdomsskole Østre Toten kommune Norges Trelastskole Ålesund kommune Noroff Mediegymnas Ringsaker Montessoriskole Diakonhjemmet Høgskole Romsdal Ungdomsskole Høgskolen i Agder Spin Off Forstudium Høgskolen i Oslo St. Paul skole Høgskolen i Sør-Trøndelag Toten Montessoriskole Tryggheim skular AS Foreldreutvalget for grunnskolen – FUG Urtehagen skole Vats Friskole Abelia Vinnes Friskole Arbeidsgiverforeningen NAVO Fagforbundet Norsk Luthersk Misjonssamband Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon – HSH Nord-Trøndelag Kristelig Folkeparti Kommunenes Sentralforbund – KS Landsorganisasjonen i Norge – LO Følgende instanser har i sine høringssvar oppgitt Musikernes fellesorganisasjon – MFO at de ikke har merknader til realiteten i hørings­ Norsk Sjøoffisersforbund utkastet: Næringslivets Hovedorganisasjon – NHO Barne- og likestillingsdepartementet Unio Fiskeri- og kystdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Elevorganisasjonen Forsvarsdepartementet Landslaget for nærmiljøskolen – LUFS Helse- og omsorgsdepartementet Norsk lektorlag Justis- og politidepartementet Norsk lærerakademi Kommunal- og regionaldepartementet Skolenes landsforbund Kultur- og kirkedepartementet Utdanningsforbundet Nærings- og handelsdepartementet Samferdselsdepartementet Abelia – Forum for fagskoler Forum for kunstfaglig utdanning Fylkesmannen i Buskerud Kristne Friskolers Forbund Fylkesmannen i Finnmark Norsk Montessoriforbund Fylkesmannen i Østfold Norske Fag- og Friskolers Landsforbund Steinerskolene i Norge Utdanningsdirektoratet

Akademiet Norge AS v/advokatfirmaet Statens lånekasse for utdanning Tømmerdal & Co Aure og Hemne montessoriforening BA Universitets- og høgskolerådet Barratt Due musikkinstitutt Birralee International School Trondheim Universitetet i Bergen Bjørkly skole Universitetet i Stavanger Designinstituttet Einar Granum Kunstfagskole Norsk bonde- og småbrukarlag Falkensten skole BA Hamnvåg Montessoriskole Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Harstad Montessoriforening 10 Ot.prp. nr. 43 2005–2006 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

4 Forslag til endringer i friskoleloven særegne urimelige utslag av den midlertidige stop- pen i godkjenninger. 4.1 Høringsforslaget Departementet omtalte forholdet til Grunnlo­ ven i høringsnotatet ved å vise til uttalelse av 30. I høringsbrevet foreslo departementet å fjerne november 2005 fra Lovavdelingen i Justisdeparte­ adgangen til å få godkjent nye skoler etter friskole­ mentet: loven. Etter forslaget vil nye søkere som oppfyller lovens vilkår, ikke lenger ha krav på godkjenning «Lovavdelingen [finner] det klart at det ikke vil verken etter §§ 1-5, 2-1, 2-2 eller 6A-1. Departemen­ være i strid med Grunnloven § 97 gjennom lov tet uttrykte i høringsutkastet at: å trekke tilbake tillatelser til drift av friskole i til- feller der virksomheten ikke er startet opp. Det «Etter departementets oppfatning kan ikke fri­ gjelder selv om det ikke gis erstatning for øko­ skolelovens godkjenningsordning oppretthol­ nomisk tap som følge av lovendringen. Det er des i påvente av helhetlige endringer i loven. ikke tale om en sterkt urimelig eller urettferdig Tatt i betraktning det store antall søknader som tilbakevirkning. Vi finner grunn til å peke på at nå er til behandling, er det avgjørende for at en en her ikke befinner seg i grenseområdet for omlegging av friskoleordningen skal få reelle hva som vil rammes av tilbakevirkningsforbu­ konsekvenser, at søknadene ikke blir innvil­ det i Grunnloven § 97. get.» Vi tilføyer at vi ikke kan se at det på annet Departementet foreslo videre at kun de frittstå­ grunnlag generelt skulle være rom for et erstat­ ende skoler som hadde startet opp innen 13. ningsansvar for staten for økonomisk tap som følge av at Stortinget ved lov trekker tilbake til­ desember 2005, får drive sin virksomhet etter fri­ latelser til å drive friskole i samsvar med det skoleloven med offentlig støtte. Skoler som har fått som er skissert foran.» godkjenning, men ikke hadde startet opp innen denne datoen, kan etter forslaget ikke ta i bruk sin Norges folkerettslige forpliktelser ble omtalt godkjenning: slik i høringsnotatet: «Departementet ser det [..] som viktig å forhin­ «Norge er forpliktet gjennom blant annet De dre at det startes opp nye friskoler på grunnlag forente nasjoners internasjonale konvensjon av søknader som allerede er innvilget.» 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og De forente I høringsbrevet foreslo departementet en sne­ nasjoners internasjonale konvensjon 16. ver unntaksbestemmelse: desember 1966 om sivile og politiske rettighe­ ter med følgende tilleggsprotokoller (SP) til å «Det kan [..] tenkes situasjoner der den midler­ respektere foreldrenes frihet til å etablere egne tidige stansen i godkjenninger gir helt urime­ skoler for sine barn. Disse konvensjonene er lige utslag. Departementet ønsker derfor å gjort til norsk rett gjennom lov 21. mai 1999 om reservere seg muligheten til å gjøre unntak fra styrking av menneskerettighetenes stilling i bestemmelsene i §§ 2-1, 2-2 og 6A-1 i helt spesi­ norsk rett (menneskerettsloven) § 2 annet og elle tilfeller.» tredje ledd. Departementet uttalte at unntak særlig vil være aktuelt for såkalte grendeskoler som følger den offentlige læreplanen. Departementet viste til at ØSK artikkel 13-3 lyder i norsk oversettelse: det i grisgrendte strøk kan tenkes at foreldre «Konvensjonspartene forplikter seg til å ønsker å opprettholde eller etablere en lokal skole respektere foreldres og, når det er aktuelt, ver­ i tilfeller der den offentlige skolen blir sentralisert: gers frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndig­ «Slike initiativer ønsker ikke departementet å heter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle ramme med denne lovendringen». minstekrav til undervisningen fastsatt eller Departementet uttalte videre at det heller ikke godkjent av staten, og til å sikre sine barn en utelukker at det kan være helt spesielle tilfeller der religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning.» det også for andre skoler, som utgjør et reelt alter­ nativ til den offentlige skolen, bør gjøres unntak. Unntak kan tenkes både ved at allerede godkjente SP artikkel 18-4 lyder i norsk oversettelse: skoler som ikke er i drift kan starte med tilskudd, «Konvensjonspartene forplikter seg til å og at nye skoler kan få godkjenning med tilskudd. respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet I høringsbrevet presiserte departementet at det til å sørge for sine barns religiøse og moralske her kun er tale om en hjemmel for å avbøte helt 2005–2006 Ot.prp. nr. 43 11 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

oppdragelse i samsvar med deres egen overbe­ «Oslo kommune er imot de foreslåtte endrin- visning.» gene i friskoleloven. [...] Friskolene utgjør i dag et lite, men positivt Minimumskravene i opplæringsloven § 2-12 supplement til den offentlige skolen, og bidrar samsvarer med den adgang stater har til å stille til større mangfold og valgmuligheter. Den krav til undervisningen etter ØSK artikkel 13-3. offentlige skolen i Oslo holder en meget høy Det er ingen begrensninger i adgangen til å eta­ kvalitet og tåler konkurransen fra frisko­ blere videregående skoler etter norsk rett. lene.[...] Dagens friskolelov gir rettigheter utover de ret­ Oslo kommune finner det usikkert om de tigheter som Norge er folkerettslig forpliktet til å juridiske sidene ved forslaget i § 1-1 er tilstrek­ gi. Folkeretten krever ikke at Norge opprettholder kelig avklart. Etter kommunens syn er det ordningen etter friskoleloven om offentlig støtte til betenkelig at en lov i praksis foreslås gitt tilba­ skoler i privat eie.» kevirkende kraft. Iverksettelsen av de aktuelle bestemmelsene vil innebære at god forvalt­ ningsskikk settes til side.» 4.2 Høringsinstansenes syn Blant de kommuner som støtter høringsforsla­ Et flertall av høringsinstansene har ikke merkna­ get er Trondheim kommune, som blant annet utta­ der, eller støtter i hovedtrekk, høringsforslaget. ler: Flertallet av de fylkeskommuner som uttaler seg, «Trondheim kommune mener at den midlerti­ er i hovedsak positive til forslaget. Nordland fylkes­ dige endringen av friskoleloven er en naturlig kommune uttaler blant annet at: følge av Regjeringens arbeide med å støtte opp om den offentlige fellesskolen. «[...] en fortsatt omfattende etablering av fri­ En midlertidig stans i godkjennelse av nye skoler får uheldige konsekvenser, og støtter privatskoler vil gi mulighet for en helhetlig derfor at det i stedet satses på en nødvendig gjennomgang av loven, slik at fremtidig prakti­ oppdatering og utvikling av en sterk offentlig sering blir i overensstemmelse med den videregående opplæring.» ønskede politikk. Nordland fylkeskommune viser dessuten til sin Endringsforslaget vil ikke føre til særlige egen høringsuttalelse forut for vedtakelsen av gjel­ problemer for Trondheim kommune og virker dende friskolelov, der det blant annet het: klargjørende overfor de som eventuelt skal inn­ rette seg etter loven.» «Fylkesrådet i Nordland mener private frisko­ ler skal være et alternativ til den offentlige sko­ Bergen kommune går i mot forslaget, og mener len ut fra faglige/pedagogiske eller religiøse/ blant annet: etiske formål. Opphevelsen av gjeldende spesi­ «Gjennom friskoleloven har formålsparagrafen elle vilkår vil kunne medføre en betydelig for etablering av frittstående skoler blitt libera­ økning av private friskoler som i praksis vil bli lisert. Flere får anledning til å starte frittstå­ en konkurrent til det offentlige skoleverk. ende skoler, samtidig som kravene i friskolelo­ Dette kan føre til en svekkelse av det offentlige ven til de som ønsker å starte slike skoler har skoleverk faglig, pedagogisk og økonomisk. blitt skjerpet. Bergen kommune er derfor av Dette vil ha spesielt negative konsekvenser for den oppfatning at de skolene som oppfyller distrikter med svakt elevgrunnlag. Fylkesrådet lovens krav må få rett til godkjenning og der­ frykter også at resultatet kan bli et klassedelt med offentlig tilskudd. Regjeringen kan ikke skoleverk.» stanse godkjenning av nye frittstående skoler Flere av fylkeskommunene som er positive til av rent politiske grunner.» høringsforslaget, ber i likhet med Telemark fylkes­ Flere av lærerorganisasjonene er positive til kommune om at: høringsutkastet, herunder Skolenes Landsforbund «[...] staten sørgjer å skape stabilitet i lovgje­ og Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet vinga på dette området.» uttaler blant annet: De av fylkeskommunene som stiller seg nega­ «Utdanningsforbundet støtter Regjeringa sitt tive til forslaget – Akershus fylkeskommune, Aust- ynskje om å stramme inn utbreiinga av private Agder fylkeskommune, Oslo kommune og Roga­ skular som ikkje utgjer eit religiøst og pedago­ land fylkeskommune – fremhever blant annet at fri­ gisk alternativ. Vi meiner det er rett å bruke tid på ein gjennomgang av friskulelova og det er skolene er et viktig supplement til den offentlige nødvendig å stoppe veksten av friskular inntil ei skolen. Videre reises det tvil om høringsforslagets ny lov er på plass. Det inneber at godkjennings­ forhold til grunnloven. Oslo kommune uttaler: 12 Ot.prp. nr. 43 2005–2006 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

ordningane i friskulelova ikkje kan haldast tet i den offentlige fellesskolen. Samtidig forutset­ oppe i utgreiingsperioden.» ter Elevorganisasjonen at: Utdanningsforbundet er enig med departemen­ «[...] departementet i hvert enkelt tilfelle vur­ tet i at det er påkrevet å utrede nærmere hva som derer om det skal gjøres unntak fra de nye skal regnes som pedagogiske alternativer, og i hvil­ bestemmelsene. Vi støtter vurderingene som ken grad loven skal tillate at det blir opprettet pri­ er gjort av grendeskolenes situasjon og håper vate skoler på religiøst grunnlag. Utdanningsfor­ departementet inntar en samarbeidsvillig og bundet slutter seg videre til forslaget om at det forståelsesfull holdning». bare skal være mulig med unntak fra den midlerti­ Selv om Elevorganisasjonen støtter intensjonen dige godkjenningsstoppen i særlige tilfeller, og har i høringsutkastet, uttrykker den forståelse for situ­ i denne sammenheng merket seg at unntaket først asjonen til de friskoler som har fått godkjenning, og fremst er aktuelt for såkalte grendeskoler. men som ikke får starte opp: Skolenes Landsforbund gir uttrykk for at den offentlige skolen må styrkes for å sikre mest mulig «Elevorganisasjonen mener at departementet tar for lett på disse forholdene og undervurde­ likeverdig tilgang til utdanning av høy kvalitet for rer at det i realiteten er flere skoler som blir alle, og sier i denne forbindelse: urettmessig behandlet. Vi er derfor av den «Et lovverk som åpner for et stort og økende klare oppfatning at departementet må tilby for­ omfang av private skoler med offentlig til­ mer for kompensasjon der det kan dokumente­ skudd, undergraver mulighetene for forsvarlig res uopprettelige økonomiske tap.» finansiering av den offentlige skolen, og der­ Friskoleorganisasjonene, og de av friskolene med mulighetene for å oppnå målene om en som uttaler seg, er i hovedsak kritiske til forslaget. god skole for alle. Et økt antall private skoler vil uttaler at dessuten undergrave den offentlige skolen Norske Fag- og Friskolers Landsforbund som arena for møte og fellesskap mellom barn det: og unge fra hjem med ulik kultur, religion, ver­ «[...] beklager at regjeringen velger å gjennom­ dier og økonomiske ressurser.» føre varslede endringer i friskoleloven på den LUFS – Landslaget for udelt og fådelt skole støt­ måten som forslaget innebærer. Fremgangs­ ter i hovedsak innholdet i høringsutkastet, og er til­ måten bryter med et tillitsforholdet som bør være mellom styresmaktene og innbyggerne, freds med at: og det vil kunne svekke interessen for å enga­ «Døra vert halden på glytt for å kunne god­ sjere seg i utvikling av det norske utdannings­ kjenne grendeskular som ynskjer å drive etter systemet.» den offentlige læreplanen.» Norske Fag- og Friskolers Landsforbund viser til Norsk lektorlag er av den oppfatning at bare en at friskoleloven og fagskoleloven ble vedtatt i 2003: offentlig skole av høyeste kvalitet kan sikre et like­ «Lovene har utløst idealisme, kreativitet og eta­ verdig utdanningstilbud for alle, uavhengig av blererånd i miljøer som er opptatt av kompe­ sosial bakgrunn. Likevel stiller Norsk lektorlag seg tanse- og kulturverdier, og som nå har sett nye kritisk til høringsforslaget: muligheter til å bidra til utvikling av utdan­ «Når begrunnelsen for lovforslaget fokuserer nings- og kulturtilbud rundt om i landet.» på å hindre at det startes nye friskoler, signali­ Enkelte høringsinstanser gir uttrykk for at alle serer det en beklagelig manglende tillit til kva­ skoler som er godkjent etter friskoleloven må få liteten i offentlig skole. Norsk lektorlag kan starte sin virksomhet. Noroff Mediegymnas – Gren­ ikke se at den offentlige skolen er tjent med slik land uttaler blant annet: manglende tillit. Norsk lektorlag mener at det ville være en bedre løsning å særskilt styrke de «Vi mener at skoler som har fått godkjenning, offentlige skolene i de regioner/vertskommu­ og begynt å innrette seg etter et slikt godkjen­ ner/vertsfylkes-kommuner der det er fare for ningsvedtak, ikke må stoppes. En part som har at nye friskoler i en periode kan ta store deler mottatt et lovlig offentlig vedtak må kunne stole av elevkullet.» på at dette har gyldighet over en rimelig tids­ horisont.» Elevorganisasjonen støtter intensjonen i høringsforslaget, og legger vekt på at den offent­ Fra flere av høringsinstansene argumenteres lige skolen samler alle elever uavhengig av bak­ det med at valgfriheten blir mindre. Steinerskolene grunn. Elevorganisasjonen mener derfor at det er i Norge er skeptiske til høringsutkastet, og uttaler viktig å sikre gode rammebetingelser og god kvali­ blant annet at: 2005–2006 Ot.prp. nr. 43 13 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

«[...] man ikke bør gå inn på en lovgivnings­ Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) tar i praksis som lar dette bli en valgfrihet for bemid­ sin uttalelse til etterretning at regjeringen ønsker å lete, hvilket er en åpenbar fare ved den midler­ endre friskoleloven i samsvar med et som er frem­ tidige loven.» forhandlet i Soria Moria-erklæringen. NHO imøte­ Steinerskolene i Norge kommenterer i sin ser en grundig lovgjennomgang i løpet av 2006. høringsuttalelse den foreslåtte unntaksbestemmel­ NHO uttrykker ellers en viss skepsis til forslaget, sen: og bemerker blant annet at: «Vi opplever at unntaket som gir adgang til god­ «Kvaliteten på utdanningsinstitusjonene og kjenning i særlige tilfeller er vesentlig for sne­ dermed evnen til å nå og passere læringsmå­ vert i forhold til lovbegrunnelsen. Selv om vi i lene må være overordnet i forhold til hvem som prinsippet mener at det er et skritt i feil retning tilbyr opplæringen.» å gi en slik midlertidig lov, er vi av den oppfat­ Handels- og Servicenæringens Hovedorganisa­ ning at denne unntaksbestemmelsen bør kon­ sjon (HSH) støtter ikke forslagene i høringsbrevet. kretiseres til å gjelde for skoler som ville ha HSH mener at høringsnotatets beskrivelse av blitt godkjent etter privatskoleloven, eventuelt med tilføyelse av grendeskoler som er nedleg­ omfanget av friskoler i Norge er upresist, og viser gingstruet – når man først velger å gi en slik i denne sammenheng til at: midlertidig lov.» «I dag går om lag 2 % av elevene i grunnskolen Også Norsk Montessoriforbund kommenterer til og i underkant av 5 % av elevene i videregående forslaget til unntaksbestemmelse: skole på friskoler.» «NMF klarer ikke å se hvorfor ikke grendesko­ Musikernes fellesorganisasjon støtter hørings­ ler som driver etter montessoripedagogikk forslaget: ikke skal behandles på samme måte som de «På generelt grunnlag, og spesielt av hensyn til som følger den offentlige læreplanen. Konse­ utdanningstilbudet innen musikk, dans og kvensen av departementets forslag kan fort bli drama vil MFO derfor uttrykke støtte til depar­ at friskoleinitiativ i distriktene som ønsker å tementets forslag til midlertidige endringer i etablere en montessoriskole da endrer søkna­ friskoleloven. Endringene gir etter vår mening den til å følge den offentlige læreplanen som en den nødvendige forutsigbarhet og trygghet for tilpasning til departementets lovforslag. NMF den offentlige skolen, private skoleeiere og ber om at montessoriskoler som etableres i elever fram til en ny, helhetlig lov legges fram.» nedlagte skolelokaler i distriktene blir behand­ let på samme måte som grendeskolene i lovfor­ De fleste av høringsinstansene fra universitets­ slaget.» og høgskolesektoren støtter høringsforslaget eller har ingen merknader. Av de av arbeidslivets organisasjoner som utta­ Foreldreutvalget for grunnskolen uttrykker ler seg, støtter Landsorganisasjonen i Norge (LO) skepsis til høringsutkastet: høringsforslaget. LO uttaler blant annet: «For FUG er det et viktig prinsipp at alle barn «Et økt antall privatskoler vil undergrave skal ha like muligheter til opplæring uavhengig dagens fellesskole som arena for møte mellom av evner og anlegg, kjønn, geografi og økonomi barn fra hjem med ulik kultur, religion, verdier og av kulturell, religiøs og livssynsmessig tilhø­ og økonomi, i tillegg til å svekke ressurstilgan­ righet. For FUG er dette prinsippet så sentralt gen for den offentlige skolen, med hensyn på at det må innebære at alle elever skal ha like både økonomi og personell. Konkurranse mel­ muligheter til å velge en annen skole enn den lom skoler vil ikke primært fremme undervis­ offentlige grunnskolen. ningens kvalitet, men først og fremst stimulere Kommersialisering av skolene har ofte gått skolene til å rekruttere de minst krevende og igjen som et argument mot friskolene. Men her mest betalingsdyktige elevene.» er loven helt klar: Alle midler skal komme elev­ Også Fagforbundet gir sin tilslutning til hørings­ ene til gode. Dette legger også FUG til grunn i utkastet: sitt syn på friskoler. Med private skoler er det annerledes. De har mulighet til å drive kom­ «Fagforbundet støtter fullt ut det syn som lig­ mersielt.» ger til grunn for forslaget og forutsetter at de midlertidige lovendringene gjennomføres Flertallet av høringsinstansene uttaler seg ikke raskt og at det så snart som mulig legges fram om forholdet til Grunnloven, forutsetter at Grunn­ forslag til nytt og helhetlig lovgrunnlag.» loven ikke setter skranker eller uttaler at endrin- gene ikke kommer i konflikt med Grunnloven. 14 Ot.prp. nr. 43 2005–2006 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

Enkelte instanser – Akademiet Norge AS v/advo­ «Med utgangspunkt i diskrimineringsforbodet katfirmaet Tømmerdal & Co, Bjørkly skole, Kriste­ i EMK kap. 14, har menneskerettskommisjo­ lig Gymnasium, Kristne Friskolers Forbund, Stei­ nen elles i ei klagesak sagt at staten ikkje må nerskolene i Norge, Stiftelsen Romsdal Ungdoms­ diskriminera i tildeling av subsidiar. Vi undrar skole og Vats Friskole – er imidlertid av den oppfat­ oss difor over formuleringane i siste avsnitt under pkt. 2.» ning at høringsforslaget er i strid med tilbakevirk­ ningsforbudet i Grunnloven § 97. Også Akershus Likestillings- og diskrimineringsombudet uttaler i fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Dia­ sitt høringssvar at: konhjemmet Høgskole, Oslo kommune, Rogaland «Ombudet forutsetter at departementet foretar fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune og Våler en konkret vurdering av de menneskerettslige kommune uttaler seg på en måte som kan forstås i spørsmål saken reiser, både når det gjelder samme retning. Tre høringsinstanser – Bergen hensynet til retten til fri religionsutøvelse og Kommune, Næringslivets Hovedorganisasjon og retten til vern mot diskriminering på grunnlag John Bauergymnaset (i vedlagt betenkning fra av religion i den utredningen som forutset­ advokatfirmaet Wikborg Rein) – utrykker i varier­ ningsvis skal legges frem innen utgangen av ende grad tvil om hvorvidt lovendringen vil være i 2006». strid med Grunnlovens § 97. På samme måte som Likestillings- og diskrimi­ De fleste av høringsinstansene uttaler seg ikke neringsombudet forutsetter Utenriksdepartemen­ om forholdet til folkeretten, forutsetter at den er tet at Kunnskapsdepartementet foretar en nær­ oppfylt eller konstaterer at de foreslåtte endrin- mere vurdering av forholdet til menneskerettighe­ gene ikke er i strid med Norges folkerettslige for­ tene. pliktelser. Flere av høringsinstansene forfekter Flere av høringsinstansene påpeker viktighe­ imidlertid det syn at forslaget fra departementet ten av foreldreretten. Deriblant Norsk Læreraka­ bryter med Norges folkerettslige forpliktelser. demi Bachelor- og Masterstudier (NLA BM) og Kristne Friskolers Forbund (KFF) uttaler i sitt Norsk Lærerakademi Lærehøgskolen (NLA LH) høringssvar: som i en felles høringsuttalelse uttaler at: «Når det nå ikke lenger skal godkjennes nye «Foreldreretten er heilt grunnleggjande, og skoler etter friskoleloven (en «frys –periode»), viktigare di lenger ned i årstrinn ein kjem. Sjølv mener vi grunnleggende menneskeretter blir om menneskerettskonvensjonane ikkje pålegg satt til side.» staten å gi økonomisk støtte til lovleg oppretta KFF viser særlig til Den europeiske menneske­ skular, vil retten for bli illusorisk utan.» rettskonvensjon protokoll 1 artikkel 2 og Den Tilsvarende synspunkt blir forfektet av Gjenne­ internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale stad Gartnerskole, Jærtun Lutherske Friskole og og politiske rettigheter artikkel 13. Om den først­ Tryggheim skular AS. nevnte uttaler forbundet at: Mange av høringsinstansene, også blant dem «I Norge har staten påtatt seg å finansiere som går mot høringsforslaget, er positive til en grunnopplæringen. Å utvise respekt for forel­ omfattende gjennomgang av friskoleloven. Enkelte dres rett til å sikre at utdanningen skjer i sam­ av instansene har også kommet med synspunkter svar med egen religiøs og filosofisk overbevis­ på hva som bør vektlegges ved denne gjennomgan­ ning må da bety at staten gir rett til oppstart av gen. Departementet har merket seg disse, og vil ta friskoler med offentlig tilskudd.» dem med i neste fase av lovarbeidet. KFF legger til grunn en tilsvarende forståelse av ØSK artikkel 13. De andre høringsinstansene som mener at for­ 4.3 Departementets vurderinger slagene bryter med folkerettslige forpliktelser er Departementet vil satse på kvalitet og mangfold i Akademiet Norge AS v/advokatfirmaet Tømmer­ en skole for alle. Fellesskolen skal være preget av dal og Co, Bergen kommune, Bjørkly skole og – kunnskap og ferdigheter Våler kommune. I samme retning kan Kristelig – arbeidsglede og mestring Gymnasium, Stavanger Kommune og Vats Fri­ – selvstendighet og fellesskap skole forstås. Norsk Lærerakademi Bachelor- og Masterstudier For å lykkes med dette ser departementet det som (NLA BM) og Norsk Lærerakademi Lærehøgskolen nødvendig å stramme inn utbredelsen av friskoler (NLA LH) uttaler i en felles høringsuttalelse at: som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alter­ 2005–2006 Ot.prp. nr. 43 15 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven nativ til den offentlige skolen. På denne måten vil utdanningsløp, og for kommuner og fylkeskommu­ midlene i større grad bli kanalisert til den offent­ ner som på kort varsel må gi elevene et opplæ­ lige skolen. ringstilbud. Departementet har merket seg at enkelte De foreslåtte lovendringene griper ikke inn i høringsinstanser, også blant dem som er positive muligheten til å søke om endringer i for eksempel til en helhetlig og omfattende gjennomgang av fri­ elevtall, årstrinn og tilbud for godkjente skoler som skoleloven, går mot de forslag til midlertidige lov­ er i drift 13. desember 2005. endringer som har vært på høring. Etter departe­ Departementet er av den oppfatning at lovend­ mentets oppfatning kan imidlertid ikke friskolelo­ ringene bør gjennomføres så raskt som mulig. vens godkjenningsordning opprettholdes i påvente Dette er viktig av flere grunner. Regjeringen av helhetlige endringer i loven. Tatt i betraktning ønsker tydelig og tidlig å markere sitt syn på det store antall søknader som er til behandling, er saken. Videre er det viktig med snarlig avklaring det avgjørende, for at en omlegging av friskoleord­ for at elever og foreldre skal kunne være sikre på ningen skal få reelle konsekvenser, at søknadene neste års skolevalg. Det er også viktig for de aktø­ ikke blir innvilget. I samsvar med høringsutkastet rer som har fått godkjenning og planlegger opp­ foreslås det derfor midlertidig å endre friskolelo­ start høsten 2006, og for de aktører som planlegger ven slik at ikke flere skoler får godkjenning og star­ å søke om godkjenning, å få avklart tidligst mulig ter virksomhet etter den gjeldende friskoleloven. hvilke regler de skal forholde seg til, slik at de kan Departementet foreslår at en fjerner adgangen avvikle med minst mulig tap. Det vises i denne til å få godkjent nye skoler etter friskoleloven. Med sammenheng til at departementet 16. desember andre ord at friskoleloven ikke lengre skal gi nye 2005 sendte ut varsel til den enkelte friskole om de søkere som oppfyller lovens vilkår, krav på god­ planlagte lovendringsforslagene. kjenning verken etter §§ 1-5, 2-1, 2-2 eller 6A-1. De skolene som tidligere har fått godkjenning, Departementet ser det dessuten som viktig å men som ikke er i drift, vil ikke ha rettigheter etter forhindre at det startes opp nye friskoler på grunn­ friskoleloven slik loven nå er foreslått endret. lag av søknader som allerede er innvilget. I tråd Departementet antar at det er få, om noen, av disse med høringsutkastet fremmer departementet der- skolene som vil å ønske å starte opp uten tilskudd. for også forslag om at kun de frittstående skolene Hvis det likevel skulle være grunnskoler som som har startet opp innen 13. desember 2005, får ønsker det, vil det være mulig å få godkjenning drive sin virksomhet etter friskoleloven med etter opplæringsloven § 2-12. Godkjenning etter offentlig støtte. Skoler som har fått godkjenning, både friskoleloven og opplæringsloven gis av men ikke har startet opp innen13. desember 2005, Utdanningsdirektoratet. Dersom en skole allerede mister altså godkjenningen etter friskoleloven. er vurdert etter friskoleloven og funnet å oppfylle Departementet mener likevel at det bør være vilkårene, vil skolen som utgangspunkt få godkjen­ mulig å gjøre unntak i helt spesielle tilfeller. I sam­ ning etter opplæringsloven. Det foreligger ingen svar med høringsutkastet foreslår derfor departe­ godkjenningsordning for videregående skoler, og mentet at det i særlige tilfeller kan gjøres unntak for dette skoleslaget er det dermed fri etablerings­ fra bestemmelsene i §§ 2-1, 2-2 og 6A-1. Det fore­ rett. slås ikke unntaksadgang i § 1-5. Departementet har valgt å ikke trekke tilbake Særlig aktuelt er unntak for såkalte grendesko­ godkjenninger eller endre rammevilkårene for de ler. I grisgrendte strøk kan det tenkes at foreldre skolene som allerede er i drift. Departementet er ønsker å opprettholde eller etablere en lokal skole klar over at for noen av de skolene som har fått i tilfeller der den offentlige skolen blir sentralisert. godkjenning, men ikke har startet opp, vil endrin­ Slike initiativ ønsker ikke departementet å ramme gen kunne medføre spilte kostnader. Departemen­ med denne lovendringen. Departementet uteluk­ tet er likevel av den oppfatning at disse kostnadene ker heller ikke at det kan være helt spesielle tilfel­ ikke overstiger det som en må regne med på et ler der det også for andre skoler bør gjøres unntak. samfunnsområde der drift er betinget av offentlig Departementet presiserer at det her kun er tale om godkjenning. en smal unntakshjemmel for helt spesielle tilfeller. Det er i høringsrunden, blant annet fra Oslo Departementet fremmer ikke forslag om å kommune, uttalt at lovforslaget setter god forvalt­ endre loven slik at skoler som allerede er startet ningsskikk til side. Synspunktet relaterer seg først opp på grunnlag av godkjenning, må innstille sin og fremst til påstander om tilbakevirkende kraft. virksomhet. En slik lovendring ville sannsynligvis Departementet vil peke på at spørsmålet om tilba­ føre til at skolene måtte legges ned. Dette vil føre kevirkning dreier seg om lovgivning, og ikke for­ til urimelige problemer for elever som er inne i et valtning. Departementet har ikke truffet vedtak 16 Ot.prp. nr. 43 2005–2006 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven om å oppheve tidligere gitte godkjenninger. Depar­ Wikborg Rein oppsummerer sin betenkning på tementet sendte derimot 16. desember 2005 på følgende vis, jf. betenkningens side 14: høring forslag til endringer i friskoleloven. I propo­ «Av våre merknader fremgår det at vi ikke sisjonen legges forslag til lovendringer frem for deler Lovavdelingens tilsynelatende sikkerhet Stortinget, som må ta stilling til om loven skal vedrørende spørsmålet om den foreslåtte lovre­ endres. Dersom Stortinget vedtar forslagene, får gel vil være i strid med grl. § 97. Vi er for vår del friskoler som har fått godkjenning – men ikke av den oppfatning at spørsmålet er prosedabelt hadde startet opp innen 13. desember 2005 – ikke og at spørsmålet derfor bør avklares gjennom drive sin virksomhet etter friskoleloven. Det er domstolene.» ikke tvil om at Stortinget ved lov på denne måten Wikborg Rein konkluderer således ikke med at kan gripe inn i gitte godkjenninger. For en nær­ de foreslåtte lovendringene er i strid med tilbake­ mere drøftelse av spørsmålet om tilbakevirkning virkningsforbudet i Grunnloven § 97. Derimot for­ vises til 4.3.1 nedenfor. står departementet konklusjonen slik at Wikborg Rein ikke deler Lovavdelingens uttalte sikkerhet 4.3.1 Spørsmål vedrørende Grunnloven § 97 om hvorvidt de foreslåtte endringene i friskolelo­ ven vil gå klar av tilbakevirkningsforbudet. Wik­ Departementet har merket seg at enkelte hørings­ borg Rein hevder at spørsmålet er «prosedabelt». instanser stiller spørsmål ved høringsforslagets Argumentene Wikborg Rein fremmer tilsier etter forhold til tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § deres vurdering at Lovavdelingen ikke kan være så 97. Til dette vil departementet først vise til at Lov­ sikker som den gir uttrykk for. avdelingen har utredet spørsmålet om forholdet Wikborg Rein legger til grunn at rettighetsver­ mellom endringene i friskoleloven og Grunnloven net i Grunnloven kan tredeles, jf. betenkningens i uttalelse av 30. november 2005. Departementet side 2 følgende. Wikborg Rein hevder, på side 5, at peker særlig på at Lovavdelingen slår fast at en «Grunnlovsvernet må ha en styrke opp mot kjerne­ ikke befinner seg i «grenseområdet for hva som vil området for Grunnloven § 97; vernet om den per­ rammes av tilbakevirkningsforbudet», jf. uttalelsen sonlige frihet», og at det her ikke er tale om økono­ side 6. Idet noen høringsinstanser uttrykker uenig­ miske rettigheter. het med Lovavdelingen – enkelte har også innhen­ Departementet er enig i at Grunnlovens gjen­ tet advokatbetenkninger – finner departementet å nomslagskraft kan variere etter hvilke rettigheter ville kommentere de synspunkter som kommer eller friheter som beskyttes, jf. den såkalte frem. Det er her særlig grunn til å trekke frem en Borthen-saken Rt. 1996 side 1415 der det uttales på betenkning fra advokatfirmaet Wikborg Rein, gitt side 1429: på oppdrag fra flere friskoler og vedlagt hørings­ brevet fra John Bauergymnaset. I tillegg til at «Det stilles altså opp en tredeling, med bestem­ betenkningen er vedlagt, refereres synspunkter fra melser til vern om enkeltmenneskers person­ den i høringsuttalelsene fra John Bauergymnaset lige frihet eller sikkerhet som den gruppe hvor og Kristne Friskolers Forbund. Betenkningen har Grunnlovens gjennomslagskraft er størst, og også fått bred omtale i media. Betenkningen kan med grunnlovsbestemmelser til vern om øko­ nomiske rettigheter som en mellomgruppe. også ha motivert den tvil enkelte høringsinstanser Jeg ser denne tredelingen som grunnleggende – deriblant Næringslivets Hovedorganisasjon – riktig. Det er nok så at den er relativt grov, især uttrykker om hvorvidt høringsforslaget er i sam­ omfatter de økonomiske rettigheter svært for­ svar med Grunnloven § 97. skjellige kategorier, men som generelt Departementet velger på denne bakgrunn å utgangspunkt må grunnlovsvernet etter kommentere de argumenter som blir fremført i bestemmelser om den personlige frihet eller betenkningen. Etter departementets vurdering er sikkerhet være sterkere enn grunnlovsvernet også kommentarene dekkende i forhold til øvrige for økonomiske rettigheter.» høringsinstansers argumenter vedrørende grunn­ Dersom det ble spørsmål om beskyttelse av lovsspørsmålet. selve retten til å gi elever alternativ undervisning, Departementet er av den oppfatning at hørings­ for eksempel på et trosgrunnlag, ville det være tale instansene feilaktig legger til grunn at betenknin­ om en rettighet som faller i den kategorien som gen fra Wikborg Rein gir uttrykk for at forslaget til etter Høyesteretts syn skal ha det sterkeste vernet. endringer i friskoleloven og fagskoleloven er i strid Retten til å gi elever alternativ undervisning, for med Grunnloven § 97. Den samme feilslutning er eksempel på et trosgrunnlag, vil nyte et sterkere kommet til uttrykk i media. grunnlovsvern enn en økonomisk rettighet. Depar­ 2005–2006 Ot.prp. nr. 43 17 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven tementet vil imidlertid bemerke at de foreslåtte ken «privatskole» er den terminologi som ble endringene i friskoleloven ikke griper inn i selve brukt om friskoler inntil lov om friskoler trådte i retten til religionsutøvelse eller skolevalg. Forel­ kraft. Privatskoler er en nøytral betegnelse som dre kan fortsatt velge alternativer for sine barn – fullt ut er dekkende for ikke-offentlige skoler. En dette forbys ikke. Endringene får imidlertid den friskole er en privatskole som er godkjent etter fri­ konsekvens at det med virkning fra et fremtidig skoleloven. tidspunkt ikke gis økonomisk tilskudd fra staten til Wikborg Rein kritiserer videre at Lovavdelin­ driften av alternative skoler. gen tar utgangspunkt for vurderingen i den almin­ Det blir understreket i betenkningen fra Wik­ nelige handlefrihet, jf. side 14 i betenkningen. Lov­ borg Rein og i andre høringssvar at det ikke er tale avdelingen tar utgangspunkt i, på uttalelsens side om noen økonomisk motivasjon for å drive frisko­ 4, at: ler. Departementet er enig i at det for friskolene ikke er økonomiske motiver som ligger bak drif­ «[...] adgangen til å drive privatskole under den ten, men det kan neppe herske tvil om at motivet gjeldende loven i realiteten langt på vei er for å ønske friskolegodkjenning etter gjeldende basert på den alminnelige handlefrihet slik den er begrenset av friskoleloven.» regelverk er økonomisk – å få statstilskudd. Depar­ tementet ser at fraværet av økonomisk støtte kan Departementet kan ikke se at Wikborg Rein redusere de reelle mulighetene for foreldre til å har relevante innvendinger mot dette premiss. velge slike skoler. Det fratar likevel ikke de særlige Wikborg Rein viser videre til at den avtrop­ rettsvirkningene som i dag ligger i godkjennin­ pende regjering hadde opplyst at godkjenningene gene og statstøtten – sammenlignet med det som ikke kunne omgjøres forvaltningsrettslig. Depar­ nå foreslås innført – deres primært økonomiske tementet ser ingen grunn til å vurdere nærmere karakter. om det er forvaltningsrettslige skranker for depar­ Sakens kjerne er altså at det gripes inn offent­ tementets adgang til å omgjøre godkjenningene i lige tillatelser som sammen med bestemmelser i og med at departementet ikke har omgjort vedta­ friskoleloven har gitt rett til økonomisk støtte fra kene. Det er ingen tvil om at Stortinget ved sin det offentlige. Det får som resultat at investeringer alminnelige lovgivningsmyndighet har et vesentlig som er foretatt, etter omstendighetene ikke kan videre handlingsrom i forhold til privates rettighe­ utnyttes som planlagt. Imidlertid er det her tale om ter enn forvaltningen har når den omgjør tillatelser lovendringer som får virkning fremover i tid – øko­ i kraft av gjeldende forvaltningrettslige omgjø­ nomisk tilskudd som allerede er opptjent eller ringsregler. utbetalt, faller ikke bort eller blir ikke krevd til- Departementet kan videre ikke slutte seg til bake. Det rettslige grunnlaget for forventingen om synspunktet fremmet av Wikborg Rein, jf. betenk­ tillatelse til å drive friskole med rett til økonomisk ningen side 7, at endringene er: støtte er for svakt til at Stortinget som lovgiver er avskåret fra å gripe inn i den med den foreslåtte «[...] spesialsydd for å ramme et fåtall bevil­ lovendringen, jf. Lovavdelingens uttalelse. lingshavere som tilfeldigvis ikke var i gang med Departementet påpeker her viktigheten av at virksomheten på et gitt tidspunkt.» en skiller mellom spørsmålene om hva staten skal tillate og hva staten skal bidra til. Departementet påpeker at forslagene til end- Wikborg Rein reiser videre tvil ved Lovavdelin­ ringer i friskoleloven retter seg mot alle skoler som gens uttalelse fordi: ikke er i drift 13. desember 2005. Wikborg Rein hevder videre at en annen av «Lovavdelingen anvender begrepet «privatsko­ Lovavdelingens premisser er tvilsom. Lovavdelin­ ler» om de her aktuelle skoler hvilket i beste fall gen uttaler på side 4 at: «Det er ikke skapt særlige er terminologisk uriktig.» forventninger ved at tillatelsene er gjort tidsbe­ Departementet er enig med Wikborg Rein i at grenset.» Wikborg Rein hevder at dette er tvilsomt «privatskole» ikke er en korrekt betegnelse på «fri­ i og med at godkjenningene er gitt på følgende vil­ skoler». Imidlertid kan ikke departementet se at kår: «Godkjenningen opphører dersom skolevirk­ dette er en innvending mot Lovavdelingens utta­ somheten ikke starter opp innen skoleåret 2008/ lelse all den stund begrepet «privatskole» er brukt 2009». kun ett sted, mens begrepet «friskoler» er brukt Departementet vil peke på at det er to forskjel­ tolv steder. «Privatskole» på side 4 i Lovavdelin­ lige momenter som her blandes sammen – varig­ gens uttalelse må åpenbart bero på en inkurie. heten av en godkjenning til å drive friskole og frist Departementet påpeker like fullt at begrepsbru­ for å starte opp i henhold til gitt godkjenning. 18 Ot.prp. nr. 43 2005–2006 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

Departementet ser derfor ikke at Wikborg Rein’s ikke Stortinget som avgjør om en lovs vilkår er innvending er relevant. oppfylt. Wikborg Rein viser til den danske Tvind-saken De aktuelle friskolene i Norge oppfyller lovens (UfR 1999 side 842 H). Siden Tvind-saken også vilkår – det er derfor de er godkjent. Situasjonen dreide seg om friskoler velger departementet å her er at loven foreslås endret og det får konse­ redegjøre for saken i et visst omfang. Spørsmålet kvenser for alle friskolene uavhengig av om det er var om Tvind-skolene – som var private skoler som John Bauergymnaset, montessoriskoler eller fikk tilskudd etter den danske friskoleloven – opp­ kristne friskoler. fylte visse vilkår for tilskudd. Lovgiver var av den Wikborg Rein trekker også inn EU-rettens oppfatning at Tvind-skolene ikke oppfylte lovens lære om berettigede forventninger som et mulig vilkår ved at de overførte økonomiske midler mel­ relevant moment. Når det gjelder EF-domstolens lom skolene i et konsern. På denne bakgrunn lære om legitime forventninger – «legitimate valgte det danske Folketinget å vedta en lov som expectations» – nøyer departementet seg med å fratok Tvind-skolene støtten. Den danske Høieste­ peke på at vi her ikke befinner oss innenfor EF­ ret godtok ikke denne framgangsmåten. Retten retten. I norsk forfatnings- og forvaltningslære uttalte på side 850: følges ikke de samme prinsippene som i EF-ret­ ten. EF-retten og nasjonal rett påvirker hverandre «I overenstemmelse med den almindelige gjensidig og på noen områder kan det tenkes at opfattelse i den forfatningsretlige litteratur må det antages, at grundlovens § 3, 3. pkt., sætter EF-rettslige argumenter kan tjene som tolknings­ visse grænser for, i hvilket omfang lovgivnings­ faktorer for det nærmere innhold av den norske magten kan træffe bestemmelse om enkelte rettsregel. Her er det tilstrekkelig å vise til Wik­ personers retsforhold (singulær lovgivning). borg Rein’s høringsuttalelse der det slås fast på Denne forståelse er i overenstemmelse med side 13: det retssikkerhedshensyn, der er et af de bærende hensyn bag magtadskillelsen.» «Det er anerkjent at den europeiske forvalt­ ningsretten og de nasjonale forvaltningsret­ I saken var det i realiteten tale om at lovgiver tene gjensidig påvirker hverandre, slik at man fattet et enkeltvedtak i lovs form og dermed fratok sakte nærmer seg en ius commune, men dette saksøker muligheten for å prøve realitetene for tolkningsmomentet fremstår i øyeblikket ikke domstolen. Den danske Høiesteret uttalte på side som noe tungt eller bærende element mot Lov­ 850: avdelingens konklusjon» «Et sådant lovindgreb – der havde som konse­ Når det gjelder Høyesterettsdommen som er kvens, at Tvind-skolerne blev afskåret fra dom­ gjengitt i Rt. 1992 side 1235 som omtales av Wik­ stolsprøvelse af deres tilskuddsberrigelse – er borg Rein, nøyer departementet seg med å peke på reelt en endelig afgørelse af en konkret rettst­ at det er så vidt grunnleggende forskjeller mellom vist. Efter grundlovens § 3 henhører sådan de foreslåtte endringene i friskoleloven og den afgørelse ikke under lovgivningsmagten, men nevnte saken, at den ikke er relevant for vurderin­ under den dømmende magt med de deri lig­ gen av endringene i friskoleloven i forhold til gende retsgarantier for borgerne.» Grunnloven § 97. Departementet er av den oppfatning at den Kunnskapsdepartementet finner etter dette rettslige problemstilling i Tvind-saken ikke er rele­ ikke at argumentene framført av Wikborg Rein rei­ vant for spørsmålet om de foreslåtte endringene i ser noen tvil ved Lovavdelingens konklusjon. friskoleloven strider mot Grunnloven § 97. De fore­ Kunnskapsdepartementet slutter seg til Lovavde­ slåtte endringene gjelder alle friskoler, og ikke én lingens vurdering av Grunnloven § 97. som i Tvind-saken. Det er således ikke tale om sin­ Oppsummeringsvis vil departementet under­ gulær lovgivning, og endringsforslagene kommer streke at det ikke kan herske noen tvil om at det må dermed ikke i strid med de rettsikkerhetshensyn ligge til Stortinget å avgjøre hvordan organiserin­ den danske Høiesteret oppstiller. Videre gjaldt den gen av utdanning i Norge skal skje. Dersom en danske saken om Tvind-skolene oppfylte lovens vil­ ønsker å endre ordninger knyttet til fri- og privat­ kår. Folketinget avskar dermed effektivt Tvind­ skoler, kan Stortinget gjøre det. I dette tilfellet fore­ skolens mulighet til å få prøvd spørsmålet om de slår departementet endringer i friskoleloven. Disse oppfylte lovens vilkår for domstolen. En slik prøv­ endringene vil medføre at noen skoler ikke kan ningsrett er så vel i Norge som i Danmark grunn­ starte opp virksomhet. Dette er i samsvar med den leggende. Det er etter norsk statsrett domstolen og politikk den sittende regjering ønsker å føre. 2005–2006 Ot.prp. nr. 43 19 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

4.3.2 Norges folkerettslige forpliktelser drenes rett det vil bli redegjort for. (Det legges til På bakgrunn av at så vidt mange av høringsinstan­ grunn at det i dette tilfellet er sammenfall mellom sene forfekter et annet syn på menneskerettighe­ foreldrenes interesser og friskolenes.) tene enn det departementet gjør i sitt høringsnotat, og at noen etterlyser en nærmere redegjørelse for Den europeiske menneskerettskonvensjon forpliktelsen, finner departementet det nødvendig EMK protokoll 1 artikkel 2 fastsetter at: å gjøre grundig rede for Norges folkerettslige for­ «Ingen skal bli nektet retten til utdanning. pliktelser. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og Retten til utdanning er slått fast i flere interna­ undervisning, skal den utøve med respekt for sjonale forpliktende avtaler. Av særlig betydning er foreldres rett til å sikre slik utdanning og de folkerettslige avtaler som er gjort til norsk rett undervisning i samsvar med deres egen religi­ ved lov av 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av men­ øse og filosofiske overbevisning.» neskerettighetenes stilling i norsk rett (menneske­ Det første spørsmålet er hva som er en «reli­ rettsloven). Det følger av lovens § 2 at følgende giøs og filosofisk overbevisning». Friskolene som konvensjoner er gjort til norsk rett: Europarådets rammes av den foreslåtte lovendringen kan grovt konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av deles inn i tre: Religiøse skoler, pedagogiske sko­ menneskerettighetene og de grunnleggende frihe­ ler og andre friskoler. Om valg av disse skolene er ter (EMK), De forente nasjoners internasjonale vernet av bestemmelsen kan stille seg ulikt for de konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, ulike skolene. sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), De forente Det første spørsmålet er hva som skal til for at nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember en religiøs eller filosofisk oppfatning skal kvalifi­ 1966 om sivile og politiske rettigheter (SP) og De sere som en «overbevisning» og dermed være ver­ forente nasjoners internasjonale konvensjon 20. net etter bestemmelsen. Den europeiske menne­ november 1989 om barnets rettigheter (BKK). skerettsdomstolen (EMD) har i dom 25. februar Det følger av menneskerettsloven § 3 at de 1982 Campbell og Cosans mot Storbritannia – som nevnte konvensjoner går foran annen norsk lov ved omhandlet kroppslig avstraffelse – oppstilt fire vil­ motstrid. For andre sider ved menneskerettsloven kår for om en oppfatning er en overbevisning. Opp­ vises det til NOU 1993:18 Lovgivning om mennes­ fatningen må ha en viss styrke («cogency»), seriø­ kerettigheter og Ot.prp. nr. 3 (1998-1999) Styrking sitet («seriousness»), sammenheng («cohesion») av menneskerettighetenes stilling i norsk rett og viktighet («importance»), jf. dommens avsnitt (menneskerettsloven). 36. Domstolen kom videre til at dersom de fire vil­ Selv om disse konvensjonene står i en særstil­ kårene er oppfylt, må det vurderes om det sett opp ling, vil også andre folkerettslige avtaler kunne ha mot konvensjonen som helhet er grunn til å ta hen­ betydning for spørsmål om utdanning og friskoler. syn til overbevisningen. Konvensjoner som ikke er gjort til norsk lov er like Det går for langt her å vurdere om de ulike fullt bindende for Norge, og en endring av friskole­ grunnlag for foreldres valg av friskoler er å anse loven som strider mot en eller flere av disse kon­ som overbevisninger, annet enn å slå fast at det vensjonene, vil føre til at Norge bryter sine folke­ skal en del til for at noe skal betraktes som overbe­ rettslige forpliktelser. visning, jf. Campbell og Cosans mot Storbritannia. Departementet er enig med høringsinstansene Overbevisningen som er vernet etter EMK pro­ i at det særlig er EMK, ØSK og SP som kan være tokoll 1 artikkel 2 er «religiøse eller filosofiske» av interesse for spørsmålet om finansiering av fri­ overbevisninger. Departementet finner liten grunn skoler. Drøftelsen nedenfor vil derfor konsentrere til å drøfte om de kristne eller muslimske frisko­ seg om de relevante bestemmelsene i disse avta­ lene faller under begrepet «religiøs». De nærmere lene. Andre bestemmelser og avtaler vil bli berørt avgrensninger kan nok være av interesse, men det så langt det finnes nødvendig. er ingen av skolene som rammes av de foreslåtte Departementet finner grunn til å understreke endringene i friskoleloven som foranlediger en innledningsvis at felles for alle de relevante folke­ nærmere drøftelse av dette vilkåret. Etter departe­ rettslige avtalene er at det er foreldrenes rett som mentets oppfatning er det like klart at friskoler er vernet, ikke skolenes. (I noen avtaler er også med alternativ pedagogikk eller andre friskoler retten knyttet til barnet.) Det er altså ikke slik at fri­ ikke faller under begrepet «religiøs». skolene etter de folkerettslige avtalene har rettig­ For at private skoler med alternativ pedagogikk heter. Departementet går ikke nærmere inn på eller andre private skoler skal være vernet av betydning av dette her. I det følgende er det forel­ bestemmelsen, må grunnlaget for foreldrenes valg 20 Ot.prp. nr. 43 2005–2006 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven av disse skolene være en filosofisk overbevisning. skoler ut fra deres religiøse eller filosofiske over­ Domstolen la til grunn i nevnte Campbell og Cos­ bevisning, og dermed at slike skoler kan starte og ans mot Storbritannia at overbevisning («convic­ drive. Det er et lenge verdsatt prinsipp i norsk tions») snarere er beslektet med tro («beliefs») utdanningspolitikk at foreldre skal ha rett til å enn med meninger («opinions») og ideer velge alternative skoleløsninger. I norsk rett er («ideas»). denne forpliktelsen oppfylt ved at private grunn­ Et eksempel på en preferanse som faller uten­ skoler kan godkjennes etter opplæringslova § 2-12. for «filosofisk overbevisning» er språklige, jf. den Det neste spørsmålet blir om EMK protokoll 1 Belgiske språksstrid-saken – dom av 23. juli 1968. artikkel 2, i tillegg til å forplikte statene til å tillate På den annen side har domstolen akseptert at hold­ foreldre å velge private skoler, også stiller krav om ninger vis-a-vis kroppslig avstraffelse ligger innen­ at staten må bidra til finansieringen av slike alter­ for «filosofiske overbevisninger», jf. Campbell og native skoler. Det følger som en naturlig konse­ Cosans mot Storbritannia. kvens av foregående drøftelse at det er lite trolig at Etter departementets oppfatning kan ikke valg en slik forpliktelse kan følge av artikkel 2, i og med av friskoler uten et religiøst eller pedagogisk alter­ at det er tvil om bestemmelsen i det hele tatt støtter nativ grunnlag rimeligvis være fundert i en «filoso­ retten til å starte og å drive alternativ skole. fisk overbevisning». En slik slutning ville være å Kommisjonen har lagt til grunn i praksis at sta­ frata vilkåret «religiøst og filosofisk» en selvsten­ tene ikke har noen forpliktelse til å subsidiere pri­ dig betydning. Noe som ikke vil samsvare med vate skoler, og at statene har rett til å regulere og alminnelige prinsipper for folkerettslig avtaletol­ overvåke at slike skoler overholder minstekrav til king eller med EMK sett i sammenheng, jf. også undervisning som følger av EMK, jf. Jordebo mot den Belgiske Språksstrid-saken. Dette gjelder tro­ Sverige. Domstolen synes også å legge dette til lig også pedagogiske skoler med et mulig unntak grunn i den Belgiske språksstrid-saken. Dette er for de skoler der pedagogikken settes inn i, og er også den rådende oppfatning i rettslitteraturen, jf. en konsekvens av, en større helhet – en livsfilosofi Evans side 360. – for eksempel antroposofien. Ved forarbeidet til menneskerettsloven ble det Det neste spørsmålet blir hva som ligger i at I NOU-1993-18 Lovgivning om menneskerettighe­ foreldrene har «rett til respekt» for sin religiøse og ter uttalt på side 119: filosofiske overbevisning. Det er klarlagt i konven­ «Også første tilleggsprotokoll art 2 om at ingen sjonspraksis at det ligger mer i «respekt» enn kun skal nektes retten til utdannelse må ansees anerkjennelse («aknowledgement»), jf. Valsamis uproblematisk. Denne kulturelle rettighet kom mot Hellas dom 18. desember 1996 avsnitt 27. inn for å sikre at allerede eksisterende skoler Det er ikke klart fra ordlyden om den beskytter skulle være tilgjengelige for alle. Praksis har en rett til å etablere skoler utenfor det offentlige fastslått at det tross den negative formulering skolevesen. Spørsmålet er ikke autoritativt avklart er tale om en egentlig rettighet, men at art 2 i konvensjonspraksis. Den europeiske menneske­ ikke forplikter statene til å organisere eller yte rettskommisjonen kom i sin avgjørelse i Kjeldsen, økonomisk støtte til utdannelse av særlig art Busk Madsen og Pedersen mot Danmark til at den eller nivå, se Rehof og Trier (1990) s 503-504 beskyttet en slik rett, avsnitt 151-53. Domstolens med henvisninger.» drøfting i samme sak – i dom av 7. desember 1976 Departementet legger etter dette til grunn at – utelukker ikke kommisjonens synspunkt, jf. det ikke følger en tilretteleggingsplikt for staten avsnitt 50. Kommisjonen viste til forannevnte dom etter bestemmelsen, verken ved å bidra økono­ og uttalte i avgjørelse 6. mars 1987 Jordebo mot misk eller på annen måte. Sverige at bestemmelsen ga opphav til en rett til å Dersom staten velger å gi finansiell støtte til starte og å drive private skoler, jf. avsnitt 1. noen skoler, men ikke til andre, kan det reises Den rådende oppfatningen i rettslitteraturen er spørsmål om støtten innebærer en diskriminering at spørsmålet er uavklart, men at det sannsynligvis som er forbudt etter EMK protokoll 1 artikkel 2 må innforstås en rett til å starte og drive skole i sammenholdt med EMK artikkel 14. EMK artikkel artikkel 2, jf. blant annet Evans, Malcolm D., «Reli­ 14 lyder: gous Liberty and International Law in Europe», «Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er Cambridge University Press, 1997 side 361. fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten Departementet legger etter dette til grunn at diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, det trolig følger en forpliktelse fra EMK protokoll 1 rase, farge, språk, religion, politisk eller annen artikkel 2 til å tillate at foreldre velger alternative oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, til­ 2005–2006 Ot.prp. nr. 43 21 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

knytning til en nasjonal minoritet, eiendom, enn dem som er opprettet av offentlige myndig­ fødsel eller annen status.» heter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller Bestemmelsen legger bånd på statenes mulig­ godkjent av staten, og til å sikre sine barn en het til å gi støtte til noen, men ikke alle, foreldres religiøs og moralsk undervisning i samsvar religiøse eller filosofiske overbevisning. Etter med deres egen overbevisning. departementets skjønn innebærer ikke de fore­ 4. Intet i denne artikkel må tolkes som inn­ slåtte endringene i friskoleloven en forskjellsbe­ skrenkninger i enkeltpersoners eller organisa­ handling mellom foreldres overbevisning som sjoners frihet til å opprette og drive undervis­ aktualiserer diskrimineringsforbudet i EMK artik­ ningsinstitusjoner, forutsatt at de prinsippene kel 14. Det er klart etter Kommisjonens praksis at fastsatt i denne artikkels første paragraf alltid bestemmelsen ikke kommer til anvendelse på for­ iakttas, og at den undervisning som gis i slike skjellsbehandling mellom offentlig og privat skole, institusjoner, er i overensstemmelse med even­ tuelle statlige minstekrav.» jf. kommisjonens avgjørelse fra W og KL mot Sve­ rige (10476/83) . I samme sak ble det slått fast at Bestemmelsens ordlyd tilsier at den har et også mellom private skoler hadde nasjonale myn­ videre anvendelsesområde enn EMK protokoll 1 digheter det beste grunnlag å avgjøre spørsmål om artikkel 2. Statene plikter å «respektere foreldres hvilke skoler som burde få støtte. Konvensjonsor­ frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem ganene har i sin praksis innrømmet statene et bety­ som er opprettet av offentlige myndigheter». Vir­ delig handlingsrom når det gjelder hvem som skal kefeltet er altså ikke begrenset til foreldres valg få støtte og hvor mye de skal få. som er tuftet i en «religiøs eller filosofisk overbe­ I alle tilfelle innebærer ikke de foreslåtte end­ visning» som i EMK protokoll 1 artikkel 2. Dette ringene i friskoleloven en forskjellsbehandling innebærer etter departementets skjønn at alle fri­ mellom private som utgjør diskriminering under skolene som er rammet, kommer innenfor bestem­ artikkel 14. Riktignok vil en friskoles krav på støtte melsens virkefelt. bero på oppstartstidspunktet, slik at noen friskoler Ordvalget i artikkel 13 nr. 4) «frihet» taler for at vil få støtte i motsetning til andre. Det er imidlertid det her ikke er tale om en positiv tilretteleggings­ en avgrensning i tid – om skolen er i drift per 13. plikt, men at staten ikke kan legge hindringer i desember 2005 – som er avgjørende for om sko­ veien for skoleetableringer. Ordlyden kan ikke lene får støtte. Diskriminering etter artikkel 14 for­ forenes med et rettskrav på økonomisk støtte slik utsetter at avgrensningen blir gjort mellom skoler enkelte høringsinstanser hevder – bestemmelsen valgt av foreldre med ulike «religiøse eller filoso­ er et vern mot inngrep fra offentlige myndigheter. fiske oppfatninger» – for eksempel ved at muslim­ Dette synet er også lagt til grunn i NOU-1993-18 ske skoler ikke får støtte, mens kristne skoler får Lovgivning om menneskerettigheter, jf. side 125 støtte. Foreldrenes religiøse eller filosofiske over­ der det uttales: bevisninger får ingen betydning for spørsmålet om «Art 13 (4) om forbud mot innskrenkninger i friskolen får støtte etter endringene i friskoleloven. enkeltpersoners eller organisasjoners frihet til Det kan da ikke være tale om en diskriminering i på visse vilkår å opprette og drive undervis­ strid med forbudet. ningsinstitusjoner tar - på samme måte som de På bakgrunn av ovenstående drøftelse følger sivile og politiske rettigheter - sikte på å verne det at forslagene til endringer i friskoleloven ikke mot inngrep.» kommer i strid med Norges forpliktelser etter FN’s komité for økonomiske, sosiale og poli­ EMK. Norge har oppfylt sine forpliktelser ved det tiske rettigheter bekrefter denne forståelsen av offentlige skoleverk og adgangen til å etablere pri­ bestemmelsen i sine generelle kommentarer til vate skoler etter opplæringslova § 2-12. bestemmelsen der de uttaler i punkt 54, jf. gene­ relle kommentarer nr. 13, 1999: De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. de­ sember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle ret­ «States parties are obliged to establish "mini­ tigheter (ØSK) mum educational standards" to which all edu­ cational institutions established in accordance ØSK er som EMK gjort til norsk rett ved menne­ with article 13 (3) and (4) are required to con­ skerettsloven. De relevante bestemmelsene er form. They must also maintain a transparent artikkel 13 nr. 3 og nr. 4 som lyder: and effective system to monitor such stan­ «3. Konvensjonspartene forplikter seg til å dards. A State party has no obligation to fund respektere foreldres og, når det er aktuelt, ver­ institutions established in accordance with arti­ gers frihet til å velge andre skoler for sine barn cle 13 (3) and (4); however, if a State elects to 22 Ot.prp. nr. 43 2005–2006 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

make a financial contribution to private educati­ Tilsvarende synspunkter ble lagt til grunn i onal institutions, it must do so without discrimi­ Blom mot Sverige og Lundgren (kommunikasjon nation on any of the prohibited grounds.» 191/1985 avsnitt 10.2 og 10.3) og Lundquist mot Sverige (kommunikasjon nr. 298/1988 og nr. 299/ De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. de­ 1988 i avsnitt 10.3 og 10.4). sember 1966 om sivile og politiske rettigheter Andre folkerettslige forpliktelser SP er som ØSK og EMK gjort til norsk rett ved menneskerettsloven. Retten til utdanning er regu­ Etter departementets oppfatning er det klart at lert gjennom konvensjonens artikkel 18 hvis rele­ ingen andre folkerettslige avtaler går lengre enn vante deler lyder: EMK, ØSK og SP i å verne foreldreretten i forhold til valg av utdanning for deres barn. De relevante «1. Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittig­ bestemmelsene i BKK er artikkel 28 og artikkel 29. hetsfrihet og religionsfrihet. Denne rett skal Etter departementets skjønn er det ingen av disse omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en bestemmelsene som legger ytterligere forpliktel­ religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre, offentlige eller ser på Norge som er relevante for de foreslåtte end­ private, å utøve sin religion eller tro gjennom ringene i friskoleloven. Ellers er det kun UNESCO­ gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, konvensjonen mot diskriminering i undervisning andaktsøvelser og undervisning. som har interesse. Konvensjonens artikkel 5 nr. 1 ... b) sammenfaller i all hovedsak med tilsvarende 4. Konvensjonspartene forplikter seg til å bestemmelser i ØSK og SP som det er redegjort respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet for over. Etter departementets skjønn er det klart til å sørge for sine barns religiøse og moralske at de samme betraktninger som for ØSK og SP må oppdragelse i samsvar med deres egen overbe­ gjelde for UNESCO-konvensjonen. visning.» Også Kvinnediskrimineringskonvensjonen Virkeområdet til artikkel 18 i SP ligger etter artikkel 10 og Rasediskrimineringskonvensjonen ordlyden nært opp til EMK protokoll 1 artikkel 2. artikkel 5 e) v) har bestemmelser som vedrører Statene er forpliktet til å «respektere foreldres fri­ retten til utdanning, men har etter departementet het til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppfatning ikke betydning i forhold til de foreslåtte oppdragelse i samsvar med deres egen overbevis­ endringene i friskoleloven. ning. Departementet viser til redegjørelsen ovenfor Oppsummering av Norges folkerettslige forpliktelser om forpliktelsene etter EMK. De skolene som altså I samsvar med ovenstående drøftelse finner depar­ kan tenkes å ha et vern etter SP er de religiøse sko­ tementet at Norges internasjonale forpliktelser lene og muligens noen av de pedagogiske skolene. kan sammenfattes slik: Norge er trolig forpliktet til Etter departementets oppfatning tilsier ordly­ å la foreldre velge andre skoler enn offentlige der­ den videre at bestemmelsen som ØSK har karakter som det er nødvendig ut fra foreldrenes religiøse av å være et vern mot statlig inngripen og ikke en eller filosofiske overbevisning. Men Norge er ikke rettighetsbestemmelse som kan begrunne et retts­ forpliktet til å bidra økonomisk, eller på annen krav på økonomisk støtte. måte, til driften av slike skoler. Dersom Norge vel­ Dette syn er også lagt til grunn av konvensjons­ ger å bidra økonomisk til ikke-offentlige skoler stil­ organet – Menneskerettighetskomiteen. Den har i les det visse krav til at det skjer på en ikke-diskri­ en uttalelse mot Canada (kommunikasjon nr. 694/ minerende måte. 1996) lagt til grunn at, jf. avsnitt 10.6: På denne bakgrunn finner departementet det «The Committee observes that the Covenant utvilsomt at de foreslåtte endringene i friskolelo­ does not oblige States parties to fund schools ven ikke kommer i strid med folkerettslige forplik­ which are established on a religious basis. telser. However, if a State party chooses to provide Departementet fremmer etter dette forslag om public funding to religious schools, it should endringer i friskoleloven §§ 1-1, 1-5, 2-1, 2-2 og make this funding available without discrimina­ 6A-1 i samsvar med forslaget i høringsbrevet. tion. This means that providing funding for the Ellers viser departementet til lovutkastet og merk­ schools of one religious group and not for nadene i kapittel 7. another must be based on reasonable and objective criteria.» 2005–2006 Ot.prp. nr. 43 23 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

5 Forslag til endringer i 5.3 Departementets vurdering fagskoleloven Departementet gjør i denne proposisjonen rede for behovet for en gjennomgang av friskoleloven. Stor­ 5.1 Høringsforslaget tingets kirke-, utdannings- og forskningskomité Av dagens § 8 annet ledd i fagskoleloven følger at har ved tidligere behandling av friskoleloven gitt «Skoler som blir godkjent etter denne loven og merknader om behovet for å se friskoleloven og som er godkjent etter lov 14. juni 1985 nr. 73 om til­ fagskoleloven under ett, jf. Innst. O. nr. 1 (2004­ skot til private grunnskular og private skular som 2005) om endringer i friskoleloven. Dette vil da gjev vidaregåande opplæring § 3 d) og e), og nye skje gjennom en grundig vurdering av begge lover tilsvarende skoler, skal fortsatt ha tilskudd etter og grenseflaten mellom dem. Forståelsen av reglene i privatskoleloven.» De skoler som omfat­ begrepet yrkesrettet utdanning vil måtte vurderes tes av denne bestemmelsen er skoler som gir som et ledd i denne gjennomgangen. yrkesrettet opplæring som ikke blir gitt ved videre­ I denne situasjonen vil det være uheldig å få en gående offentlige skoler, og reguleres i dag av fri­ bevegelse fra friskoleloven til fagskoleloven. Slik skoleloven kap. 6A. dagens bestemmelse i § 8 annet ledd i fagskolelo­ I høringsutkastet la departementet frem for- ven er utformet, ligger det til rette for en slik beve­ slag om følgende endringer i fagskoleloven: gelse. Departementet foreslår derfor at fagskolelo­ ven endres, slik at det kun vil være friskoler som er § 8 annet ledd skal lyde: godkjent etter fagskoleloven innen 16. desember 2005 som skal ha rettskrav på tilskudd etter «Skoler som er godkjent etter denne loven reglene i friskoleloven. innen 16. desember 2005, og som er godkjent etter friskoleloven, skal ha tilskudd etter 16. desember 2005 (datoen da forslaget ble reglene i friskoleloven.» sendt på høring) er foreslått som skjæringstids­ punkt for endringen i § 8 annet ledd fagskoleloven. Dette innebærer at det ikke vil være noen nye Lovavdelingen har 30. januar 2006 gitt uttalelse om fagskoleutdanninger som får rettskrav på støtte endringsforslaget i fagskoleloven. Etter Lovavde­ etter friskolelovens regler etter at høringsbrevet lingens syn har skoler som blir godkjent etter 16. gikk ut. Bakgrunnen for forslaget er at departe­ desember 2005, men som ikke har startet opp, mentet ser det som uheldig å få en bevegelse fra fri­ ingen rettsposisjon som er vernet etter tilbakevirk­ skoleloven kap. 6A mot fagskoleloven i en situasjon ningsforbudet i Grunnlovens § 97. Lovavdelingen der det skal foretas en avklaring mellom de to viser videre til følgende to momenter som taler mot lovene, og finansieringsordningen for fagskolene at friskoler godkjent som fagskoler etter 16. skal utredes. desember 2005 skulle ha en rettsposisjon beskyttet av tilbakevirkningsforbudet:

5.2 Høringsinstansenes syn «For det første vil de friskoler som eventuelt får slik godkjenning, være orientert om den fore­ Flere høringsinstanser uttrykker bekymring for at stående lovendringen. De bør være klar over tilskuddet etter reglene i friskoleloven vil falle bort konsekvensen av at lovendringen eventuelt blir ved en eventuell fagskolegodkjenning. Norske vedtatt: De kan ikke drive fagskole med til­ Fag- og Friskolers Landsforbund viser blant annet skudd etter friskoleloven. For det andre får til at skoler har lagt ned mye arbeid i søknader til disse skolene allerede tilskudd for å drive fri­ NOKUT, og at dette utviklingsarbeidet nå er bort­ skole. Forventningen de ikke får innfridd er å kastet. Enkelte høringsinstanser stiller spørsmål kunne endre drift til fagskole. De vil altså fort­ ved det foreslåtte skjæringstidspunktet for lovend­ satt kunne drive friskole.» ringen, 16. desember 2005, og mener at det er uri­ Den foreslåtte endringen i fagskoleloven vil i melig å kreve at et utdanningstilbud må være god­ første omgang berøre de friskoler som er i en søk­ kjent før tidspunktet for ikrafttredelse av lovendrin­ nadsprosess for å få fagskolegodkjenning. Dette gen for å få rettskrav på finansiering. Enkelte andre gjelder for seks skoler, hvorav fem kunstfagskoler høringsinstanser uttrykker imidlertid tilfredshet og én dykkerskole. Også andre skoler med god­ med at forholdet mellom friskoleloven og fagskole­ kjenning etter friskoleloven kap. 6A er aktuelle i loven skal vurderes. forhold til søknad om godkjenning etter fagskole­ loven. 24 Ot.prp. nr. 43 2005–2006 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

Departementet har bedt NOKUT gjøre det I tillegg til det ovenfor presenterte er det ytter­ klart for skoler som har søknader om fagskolegod­ ligere skoler som har blitt godkjent år tilbake, men kjenning til behandling, at departementets forslag som av ulike grunner ikke var i drift 13. desember til lovendring innebærer at de kan fortsette å drive 2005. som friskole uavhengig av eventuell fagskolegod­ I tillegg til de skolene som er godkjent, men kjenning, og at de da ikke vil få endret finansiering som ikke er i drift – vil de skolene som allerede har som følge av den foreslåtte lovendringen. Skoler søkt om godkjenning men ikke fått behandlet søk­ som i dag har finansiering etter friskolelovens naden, ikke få godkjenning. Det er i dag om lag 150 kapittel 6A, vil imidlertid ikke lenger ha et retts­ ubehandlede søknader om godkjenning etter fri­ krav på finansiering etter reglene i friskoleloven skoleloven hos Utdanningsdirektoratet. dersom de aktiverer en fagskolegodkjenning, for Skolene som omfattes av forslaget vil i varier­ eksempel ved at de bruker andre planer enn dem ende grad ha gjort disposisjoner som har eller kan som lå til grunn for godkjenningen som friskole. I medføre økonomiske utlegg som ikke kan nyttig­ en situasjon hvor en skole har godkjenning både gjøres dersom skolen ikke får tilskudd til driften. etter fagskoleloven og som friskole etter friskolelo­ Hva angår et mulig erstatningsansvar for Staten ven kapittel 6A, må skolen klargjøre om det er som som følge av lovutkastet, vises til Lovavdelingens fagskole eller som friskole den vil drive i fortsettel­ uttalelse av 30.november 2005: sen. «Lovavdelingen [finner] det klart at det ikke vil Departementet fremmer etter dette forslag om være i strid med Grunnloven § 97 gjennom lov endring i fagskoleloven § 8 annet ledd i samsvar å trekke tilbake tillatelser til drift av friskole i til- med forslaget i høringsbrevet. Ellers viser departe­ feller der virksomheten ikke er startet opp. Det mentet til lovutkastet og merknadene i kapittel 7. gjelder selv om det ikke gis erstatning for øko­ nomisk tap som følge av lovendringen. Det er ikke tale om en sterkt urimelig eller urettferdig tilbakevirkning. Vi finner grunn til å peke på at en her ikke befinner seg i grenseområdet for 6 Økonomiske og administrative hva som vil rammes av tilbakevirkningsforbu­ konsekvenser det i Grunnloven § 97. Vi tilføyer at vi ikke kan se at det på annet En gruppe som vil bli omfattet av de foreslåtte lov­ grunnlag generelt skulle være rom for et erstat­ endringene, er de skolene som har fått godkjen­ ningsansvar for staten for økonomisk tap som ning etter loven, men som ikke har startet opp. følge av at Stortinget ved lov trekker tilbake til­ Utdanningsdirektoratet har godkjent 18 nye latelser til å drive friskole i samsvar med det grunnskoler våren og sommeren 2005. Av disse som er skissert foran.» har syv startet opp. De resterende elleve skolene De foreslåtte endringene i loven får ikke konse­ vil ikke kunne starte virksomhet etter friskolelo­ kvenser for skoler som allerede er i drift. Den får ven slik loven nå er foreslått endret. Av de elleve heller ikke konsekvenser for de skolene som er grunnskolene som ikke har startet opp, er det fem godkjent i medhold av den tidligere lov 14. juni såkalte L97-skoler (skoler som følger det offentlige 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og pri­ læreplanverket), én muslimsk skole, to kristne vate skular som gjev videregåande opplæring (pri­ skoler, to steinerskoler og én montessoriskole. vatskulelova), og som er i drift. For de skoler som Utdanningsdirektoratet har videre godkjent 38 har fått godkjenning etter privatskoleloven, men videregående skoler. Av disse har 12 startet opp. som ennå ikke er i drift, er situasjonen den samme De resterende 26 skolene vil ikke kunne starte som om de skulle ha fått godkjenning etter frisko­ virksomhet etter friskoleloven slik den nå er fore­ leloven. Godkjenninger etter privatskoleloven i for­ slått endret. Av disse er det 25 såkalte Reform-94 bindelse med overgangen til friskoleloven ble skoler, det vil si skoler som følger det offentlige behandlet som godkjenninger etter friskoleloven læreplanverket, og én steinerskole. jf. departementets brev av 26.09.2003, med infor­ Videre omfattes én skole som har fått godkjen­ masjon om den nye friskoleloven til blant annet pri­ ning etter § 6A-1, men som ikke har startet opp. vatskolene og privatskoleorganisasjonene. Den foreslåtte endringen av § 1-5 vil ikke få Ovennevnte lovendring vil kunne føre til at konsekvenser for noen skoler. Det er en skole som kapasitetsutnyttelsen, og følgelig også elevtallet, driver med godkjenning etter denne bestemmel­ ved de eksisterende friskolene øker. Dette skyldes sen. Skolen er i drift og har godkjenning for skole­ at det blir færre friskoler og lavere konkurranse året 2005-2006 og vil ikke bli berørt av endringen. om elevene enn det ville ha vært uten lovendrin­ 2005–2006 Ot.prp. nr. 43 25 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven gen. Det er imidlertid mer sannsynlig at lovendrin­ for dette er at lovens lesere enkelt skal bli gjort gen vil kunne medføre at anslaget for aktiviteten på oppmerksom på endringen. statsbudsjettets kap. 228 Tilskudd til frittstående Formålsbestemmelsen gir ikke et godt bilde av skoler må justeres noe ned i forhold til det som lig­ loven slik den vil bli med de foreslåtte endringene. ger til grunn for statsbudsjettet for 2006. Departe­ Departementet har likevel latt den stå uforandret mentet vil komme tilbake til de budsjettmessige for øvrig, fordi loven fortsatt gjelder for de skoler konsekvensene i budsjettproposisjonene. som er i drift. Formålsbestemmelsen vil bli gjen­ Forslaget til endring i fagskoleloven vil ikke nomgått i forbindelse med den helhetlige gjennom­ berøre friskoler som var godkjent som fagskoler gangen av loven. innen 16. desember 2005. Friskoler som blir god­ Departementet ønsker med henvisningen til kjent av NOKUT etter 16. desember 2005, vil ikke «nye» skoler å avgrense virkningen slik at lovend­ lenger har rettskrav på støtte etter friskoleloven ringen ikke skal utelukke at godkjente frittstående dersom de ønsker å drive sin virksomhet etter fag­ skoler kan få godkjent endringer. skoleloven. Departementet vil da vurdere finansi­ Departementet anser en skole for å være «i eringen også i lys av annen fagskoleutdanning. drift» når den har oppfylt vilkårene i friskoleloven Omleggingen forutsetter i perioden fram til revi­ og godkjenningsbrevet, har tatt opp elever og gir sjon av friskoleloven og fagskoleloven våren 2007 opplæring etter friskoleloven. I praksis vil dette si ikke å føre til økninger i statstilskuddet. En mulig skoler som har tatt opp elever høsten 2005. innsparing ligger i at NOKUT kan få færre søkna­ Med midlertidig menes at det ikke skal være der om fagskolegodkjenning til behandling. adgang til godkjenning inntil en helhetlig gjennom­ Fra undervisningsåret 2004-2005 ble reglene gang av loven er gjort og eventuelle nye endringer for godkjenning av utdanninger for støtterett gjen­ vedtatt. Den midlertidige stoppen gjelder altså til nom Lånekassen endret. Tidligere kunne Statens bestemmelsen blir endret. lånekasse for utdanning godkjenne utdannings­ opplegg for støtterett, selv om det ikke forelå noen Til § 1-5 annen formell faglig godkjenning av utdannings­ Bestemmelsen endres slik at det ikke kan gis tilla­ opplegget. Fra og med 2004-2005 må alle utdan­ telse til pedagogiske eller organisatoriske forsøk. ningsopplegg/utdanningsinstitusjoner, forenklet Skoler som har fått tillatelse til å drive tidsavgren­ sagt, være godkjent etter en utdanningslov, for sede forsøk, vil etter endringen ikke få tillatelse til eksempel universitets- og høyskoleloven, friskole­ forlenget forsøksperiode. loven, fagskoleloven eller folkehøyskoleloven. For utdanningstilbydere som tidligere har fått utdan­ Til § 2-1 ninger godkjent for støtterett kun i medhold av utdanningsstøtteloven med forskrifter, ble det eta­ I bestemmelsen avskjæres muligheten for god­ blert en overgangsordning. Disse institusjonene kjenning av nye skoler og muligheten for tilskudd må innen utgangen av undervisningsåret 2006­ for godkjente skoler som ikke er i drift. Med skoler 2007 ha fått godkjenning av utdanningstilbudene som er godkjente, men som ikke er i drift, siktes etter en utdanningslov for at elevene og studentene det til skoler som har søkt og fått godkjenning fortsatt skal kunne få støtte gjennom Lånekassen. enten etter den tidligere privatskoleloven eller fri­ Departementet er oppmerksom på de problemstil­ skoleloven, men som ikke har tatt inn elever og gitt linger som kan oppstå ved at mulighetene for god­ opplæring. Det vil i praksis si de skolene som tar kjenninger etter friskoleloven er begrenset i over­ sikte på å ta inn det første elevkullet høsten 2006. gangsperioden, og vil arbeide videre med en avkla­ Godkjente skoler som er i drift kan etter søk­ ring av disse. nad få endret godkjenningen. Endringen kan for eksempel være justering av årstrinn, flere elevplas­ ser eller nye tilbud. Departementet vil være restriktive når det gjelder godkjenning av flere 7 Merknader til de enkelte plasser. Tillatelse til dette vil normalt gis der det bestemmelser i lovforslaget ligger en opptrappingsplan til grunn for godkjen­ ningen eller det ellers er velbegrunnet. Søknader 7.1 Endringene i friskoleloven om flere plasser som etter departementets skjønn Til § 1-1 må ansees å gå utover en vanlig opptrapping vil bli Departementet har valgt å gjøre oppmerksom på at avslått. Departementet vil ikke være like restriktiv godkjenning etter loven midlertidig ikke gis alle­ når det gjelder tillatelse til endring i tilbud eller års­ rede i lovens formålsbestemmelse. Begrunnelsen trinn. 26 Ot.prp. nr. 43 2005–2006 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

Unntak fra den midlertidige godkjenningsstop­ Til § 6A-1 pen er bare aktuelt i særlige tilfeller. Unntaket er Endringene tilsvarer endringene i §§ 2-1 og 2-2. først og fremst aktuelt for såkalte grendeskoler. Det vises til merknaden til § 2-1 så langt den passer. Med grendeskoler mener departementet en lokal skole som foreldre ønsker å opprettholde eller eta­ blere når den offentlige skolen nedlegges eller sen­ 7.2 Endringen i fagskoleloven traliseres eller når en friskole nedlegges. Departe­ § 8 annet ledd endres slik at det kun vil være skoler mentet presiserer at det er tale om en smal unn­ som var godkjent etter fagskoleloven innen 16. takshjemmel for helt spesielle tilfeller. desember 2005, og som er godkjent etter friskole­ Reglene om at det skal tas hensyn til vesentlige loven kap. 6A, som har rettskrav på tilskudd etter negative følger for vertskommune eller vertsfyl­ reglene i friskoleloven. keskommune opprettholdes. Også flere elevplas­ ser, endring i årstrinn eller tilbud kan få negative følger. Det er derfor viktig at det blir tatt hensyn til Kunnskapsdepartementet skolesituasjonen ellers og at vertskommunen eller vertsfylkeskommunen får muligheten til å uttale tilrår: seg. Bestemmelsen for øvrig opprettholdes i den At Deres Majestet godkjenner og skriver under grad den stiller krav til allerede godkjente skoler et fremlagt forslag til proposisjon til Stortinget om som er i drift. lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven.

Til § 2-2 De samme endringer som er gjort i § 2-1 er gjort i § 2-2. Det vises følgelig til merknaden til § 2-1 så langt den passer.

Vi HARALD, Norges Konge, stadfester: Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven i samsvar med et vedlagt forslag. 2005–2006 Ot.prp. nr. 43 27 Om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

Forslag til lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven

I kjende skolar som er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot og til å drive verksemd etter lova. I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (fri­ Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak skolelova) blir det gjort følgende endringer: frå første ledd dersom skolen oppfyllar krava i lova. Departementet kan godkjenne driftsendringar. § 1-1 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Høvet til godkjenning gjeld berre dersom eta­ Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til bleringa av skolen ikkje vil medføre vesentlege nye frittståande skolar eller tilskot til godkjende sko­ negative konsekvensar for vertsfylket. Vertsfylket lar som ikkje er i drift 13. desember 2005, jf. §§ 1-5, skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i 2-1, 2-2 og 6A-1. saka.

§ 1-5 skal lyde: § 6A-1 første ledd skal lyde: Det skal mellombels ikkje givast løyve til avvik frå Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller nye vidaregåande skolar i Noreg som har til føremål organisatoriske forsøk. Berre godkjende skolar som å gi yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot etter offentlege vidaregåande skolar. Berre godkjende sko­ lova. lar som er i drift 13. desember 2005, har rett til til­ skot og til å drive verksemd etter lova. Departemen­ § 2-1 første til tredje ledd skal lyde: tet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå første og Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til andre punktum dersom skolen oppfyllar krava i lova. nye frittståande grunnskolar. Berre godkjende skolar Departementet kan godkjenne driftsendringar. For som er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot skolar som er godkjende etter paragrafen her, og til å drive verksemd etter lova. gjeld reglane i dette kapitlet. Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå første ledd dersom skolen oppfyllar krava i lova. II Departementet kan godkjenne driftsendringar. Den enkelte skolen må gi opplæring på norsk eller I lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning samisk, dette gjeld likevel ikkje internasjonale sko­ (fagskoleloven) blir det gjort følgende endringer: lar. Høvet til godkjenning gjeld berre dersom eta­ § 8 annet ledd skal lyde: bleringa av skolen ikkje vil medføre vesentlege Skoler som er godkjent etter denne loven innen negative følgjer for vertskommunen. Vertskommu­ 16. desember 2005, og som er godkjent etter lov nen skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar kap. 6A, saka. har rett til tilskudd etter reglene i friskolelova. § 2-2 første til tredje ledd skal lyde: III Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til nye frittståande vidaregåande skolar. Berre god­ Loven trer i kraft straks.