Saksbehandler: Sigurd Holen Vår dato: Vår referanse: 07.12.2020 2018/7262 Deres dato: Deres referanse:

Metis videregående AS ved styrets leder Postboks 59 Nygårdstangen 5838 Norge

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Skolens økonomiforvaltning

Delrapport – Leasing av MacBook fra nærstående selskap

Metis videregående AS

Org.nr. 985024731

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ...... 4 1 Innledning ...... 10 1.1 Informasjon om tilsynet ...... 10 1.1.1 Generelt om tilsynet ...... 10 1.1.2 Om tilsynsrapporten ...... 10 1.1.3 Tilsynets bakgrunn ...... 10 1.1.4 Tilsynets tema og avgrensning ...... 12 1.2 Kort om skolen ...... 13 1.2.1 Skolens godkjenning og mottatte tilskuddsmidler ...... 13 1.2.2 Skolens organisering ...... 14 1.2.3 Skolens eiere og nærstående ...... 14 2 Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode ...... 16 2.1 Rettslige krav ...... 16 2.1.1 Skolen kan ikke gi utbytte ...... 16 2.1.2 Kostnaden må være relevant for skolevirksomheten ...... 16 2.1.3 Handel med nærstående må skje på dokumentert markedsmessige vilkår 16 2.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner ...... 17 2.2.1 Fellestrekk ved Akademiet-skolenes leasingavtaler ...... 17 2.2.2 Metis videregåendes leasing av MacBook-maskiner ...... 19 2.3 Utdanningsdirektoratets vurderinger ...... 23 2.3.1 Alle offentlige tilskudd og skolepenger har ikke kommet elevene til gode ..23 2.3.2 Kostnaden er relevant for skolevirksomheten ...... 23 2.3.3 Skolen har ikke dokumentert at den handlet på markedsmessige vilkår ....24 2.3.4 Leasingavtalens innhold ...... 25 2.3.5 MacBook-maskiner ...... 29 2.3.6 Finansiering ...... 30 2.3.7 Beregning av tilbakebetalingskravet ...... 33 2.3.8 Utdanningsdirektoratets konklusjon ...... 34 3 Styrets ansvar for lovlig drift og forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning .35 3.1 Rettslige krav ...... 35 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner ...... 35 3.3 Utdanningsdirektoratets vurderinger ...... 36 3.3.1 Styret har ikke sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler ....36 3.3.2 Styret har ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning ...... 38 3.3.3 Utdanningsdirektoratets konklusjon ...... 38

4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner ...... 39 4.1 Vi krever tilbakebetalt kr 2 462 494 ...... 39 4.2 Begrunnelse for at adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler benyttes .....39 4.2.1 Regelbruddets alvor ...... 39 4.2.2 Hensynet til skolen ...... 43 4.2.3 Utdanningsdirektoratets konklusjon ...... 43 5 Dere har rett til å klage ...... 44

Sammendrag Vi krever tilbakebetalt kr 2 462 494 som ikke har kommet elevene til gode

Vi åpnet tilsyn med Metis Videregående AS («Metis videregående») 27. mars 2015. Temaet for tilsynet er skolens økonomiforvaltning, herunder skolens bruk av tilskuddsmidler og skolepenger.

Avgrensning

Denne tilsynsrapporten er en delrapport, og gjelder skolens kostnader knyttet til leasingavtaler som skolen inngikk med det nærstående selskapet Metis Education AS1 («Metis Education») i 2010 og 2011, og som utløp i 2013 og 2014. Tilsynsrapporten er avgrenset til MacBook-maskiner skolen leaset til elevene.

Vurderingstemaet

Alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. Ved handel med nærstående selskap innebærer det at kostnader skolen pådrar seg skal være relevante vurdert opp mot skolens virksomhet og godkjenning etter friskoleloven. Videre innebærer det at handelen må skje på dokumentert markedsmessige vilkår. Styrende for om handelen har skjedd på markedsmessige vilkår er hvilke vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter.

I denne tilsynsrapporten har vi vurdert om tilskudd og skolepenger har kommet elevene til gode når Metis videregående har leaset MacBook-maskiner fra det nærstående selskapet Metis Education. Vurderingstemaet har vært om leasingavtalene ble gjennomført på dokumentert markedsmessige vilkår.

Saksforholdet

I 2010 skiftet Metis videregående - som én av syv Akademiet-skoler – plattform fra PC-er til MacBook-maskiner. Skoledrift AS («Skoledrift») – som på dette tidspunktet hadde tilknytning til alle Akademiet-skolene – forhandlet frem en rabattert innkjøpspris for et stort antall maskiner fra Eplehuset. Fire av skolenes nærstående selskaper – Skoledrift, Bit for Bit AS («Bit for Bit»), Infopartner AS («Infopartner») og Metis Education AS («Metis Education») – kjøpte inn maskiner til den fremforhandlede prisen for å lease dem videre til de syv skolene.

Metis videregående inngikk i 2010 og 2011 to-årige avtaler om å lease MacBook- maskiner fra Metis Education. Partene baserte leasingavtalene på en tidligere leasingavtale som skolen hadde hatt med den uavhengige aktøren Acento Finance AS («Acento»).

Metis videregående kjøpte ut MacBook-maskiner fra leasingavtalen i leieperioden, slik at elever som startet på andre og tredje trinn i 2010, fikk tilbud om å kjøpe maskinen da de sluttet. Skolen betalte et vederlag til Metis Education, omtalt av skolen som et «brudd-gebyr», for disse maskinene. For elever som gikk på første trinn i 2010, leaset skolen MacBook-maskiner ett år utover den opprinnelige avtaleperioden på to år.

1 Metis Education het Kursmegleren AS frem til 15. mars 2011. Da byttet selskapet navn til Metis Holding AS. 3. mai 2012 byttet selskapet navn til Metis Education AS.

Ved avtaleinngåelsen betalte skolen 30 % i forskuddsleie, som skulle krediteres og tilbakebetales ved kontraktslutt. Forskuddsleien ble ikke betalt tilbake til skolen da avtalene utløp, men ble kostnadsført som en leiekostnad for skolen.

Metis videregående betalte kr 1 884 239 til Metis Education for å lease MacBook- maskiner i 2010 og kr 2 109 334 i 2011. Metis videregående hadde også en leasingkostnad på kr 943 494 for ikke tilbakebetalt forskuddsleie. Til sammen utgjorde skolens leasingkostnader under leasingavtalene kr 4 937 540.

Vår vurdering

Metis videregående har tilrettelagt opplæringen på en slik måte at elevene trenger bærbar datamaskin. Kostnader til datamaskiner til elever er derfor en relevant type kostnad vurdert opp mot skolens virksomhet og godkjenning etter friskoleloven.

Når skolen handler med et nærstående selskap, er det en risiko for feilprising. Det tilsier at skolen viser særskilt aktsomhet og sørger for god dokumentasjon på at den har handlet på markedsmessige vilkår. Dersom skolen ikke dokumenterer at den har handlet på markedsmessige vilkår, må forvaltningen gjøre en selvstendig vurdering av om vilkårene var markedsmessige.

Skolen har ikke dokumentert de markedsmessige vilkårene den baserte avtalen med Metis Education på. Den har tidligere vist til at utkjøpet av maskiner baserte seg på prinsippene i en standard leieavtale som Akademiet hadde med den uavhengige aktøren, Acento. Fem av de andre skolene2 i Akademiet-strukturen har vist til at deres leasingavtaler med nærstående selskap baserte seg på tidligere avtale med den samme uavhengige leverandøren, Acento. Leasingavtalen til Metis videregående og avtalene til de fem skolene inneholder tilsvarende vilkår. De fem skolene har lagt frem avtalen med Acento som dokumentasjon på at deres leasingavtaler ble gjennomført på markedsmessige vilkår. Nedenfor gjengir vi derfor vår vurdering av om Acento-avtalen var egnet til å dokumentere at leasingavtalene var basert på markedsmessige vilkår3.

Vi har vurdert hvilke ytelser leasingavtalen inneholdt. Skolen har ansvar for å dokumentere at handelen har skjedd på markedsmessige vilkår og er nærmest til å underbygge hvorfor en vare eller tjeneste i et konkret tilfelle er kjøpt til en nærmere angitt pris. Risikoen for feilprising ved nærståendehandel tilsier et skjerpet krav til å sørge for at alle sider av handelen er dokumentert markedsmessig. Det innebærer at skolen må kunne redegjøre for og dokumentere hvilke ytelser den betaler for innenfor en avtale ved handel med nærstående selskap. Likeledes innebærer det at skolen må bære risikoen ved eventuell tvil om sakens faktiske forhold.

Vi har sett på om avtalen inneholdt ytelser fra Metis Education knyttet til arbeid med forhandlinger og innkjøp.

 Slik saken er opplyst mener vi at det ikke er overvekt av sannsynlighet for at arbeid med forhandlinger var en ytelse som Metis Education leverte til Metis videregående etter leasingavtalene. Opplysningene i saken tilsier at Skoledrift ikke viderefakturerte Metis Education dette arbeidet.  Det følger av leasingavtalene at «Leasinggjenstanden er innkjøpt av eieren etter leierens ønsker, behov og spesifikasjoner.» Skolen har ikke kunnet kvantifisere eller tallfeste prisen på innkjøpsarbeidet Metis Education utførte. Vi har derfor

2 Akademiet , Akademiet , Akademiet , Akademiet Ålesund og Akademiet Molde. 3 Fra vedtaket til Akademiet Drammen.

ikke hatt grunnlag for å vurdere innkjøp som en ytelse som Metis Education leverte etter leasingavtalene.

Vi har vurdert om forskuddsleien i leasingavtalen ble behandlet som et depositum:

 I leasingavtalen som skolen inngikk i august 2010 står det at skolen som sikkerhet ved avtaleinngåelsen skulle betale 30 % i forskuddsleie. Videre skulle forskuddsleien krediteres og tilbakebetales ved kontraktslutt. Skolen betalte til sammen kr 943 967 til Metis Education i forskuddsleie for maskinene i avtalene fra 2010 og 2011. Avtalene utløp i 2013 og 2014. Forskuddsleien ble ikke betalt tilbake til skolen da avtalene utløp. I stedet overførte Metis Education et beløp tilsvarende forskuddsleien til skolen 18. februar 2019, etter at Utdanningsdirektoratet hadde forhåndsvarselet skolen om krav om tilbakebetaling. Vår vurdering er at forskuddsleien i realiteten var betaling for leasingen av MacBook-maskinene. I vurderingen har vi lagt avgjørende vekt på hvordan partene behandlet betalingen. Det er for det første klart at det rent faktisk ikke skjedde noen tilbakebetaling i tråd med leasingavtalene. For det andre ble betalingen regnskapsmessig behandlet som en kostnad. Vi mener at det ikke kan legges vekt på Metis Educations betaling til skolen i 2019. Dersom en slik praksis skal frita skolen for ansvar og reaksjoner, vil det undergrave intensjonene i regelverket som er å sørge for at skolene lojalt og av eget tiltak sikrer at statstilskudd og skolepenger blir brukt uavkortet til elevene. Likeledes vil det undergrave tilsynsmyndighetenes muligheter til å reagere på regelverksbrudd. Vi legger etter dette til grunn at skolen betalte ytterligere kr 943 967 for leasing av MacBook-maskinene.

I vurderingen av leasingavtalen har vi etter dette lagt til grunn at avtalen inneholdt følgende ytelser:

 MacBook-maskiner  Finansiering, herunder forskuddsleie

Vår vurdering er at offentlige tilskudd og skolepenger ikke fullt ut har kommet elevene til gode fordi skolens leasing av MacBook-maskiner fra Metis Education ikke ble gjennomført på markedsmessige vilkår. Vi begrunner dette i følgende punkter:

 Den markedsmessige prisen for MacBook-maskinene var etter vår vurdering kr 2 475 046, tilsvarende prisen Metis Education betalte til den uavhengige leverandøren, Eplehuset. Vi mener den rabatterte innkjøpsprisen skal tilordnes det selskapet som bidro til å oppnå rabatten. Vår vurdering er at det var skolen som bidro til å oppnå den rabatterte innkjøpsprisen fordi det var skolen som stod for etterspørselen av et stort antall maskiner. Det er ingen holdepunkter i sakens opplysninger som tilsier at Metis Education bidro til rabatten. Hele rabatten skulle dermed vært tilordnet skolen. Dette innebærer at det ikke var markedsmessig at skolen skulle betale en høyere pris for MacBook-maskinene enn prisen Metis Education betalte til Eplehuset. Den markedsmessige verdien av Metis Educations ytelse på dette punktet – MacBook-maskinene – var totalt kr 2 475 046.

 Hvis skolen var avhengig av ekstern finansiering, var den etter vår vurdering i en situasjon der eierne måtte ha foretatt innskudd av egenkapital for at skolen skulle få lånefinansiering eller leasing på egenhånd. Det innebærer at skolen på grunn av interessefellesskapet med Metis Education fikk låne mer enn skolen ville ha fått i markedet, og dermed fikk en høyere gjeldsgrad enn den ville hatt uten interessefellesskapet. Uten muligheter for å få lån eller leasing i markedet har vi lagt til grunn at det ikke var noe markedsmessig beregningsgrunnlag for en rente

på lånet i leasingforholdet mellom Metis videregående og Metis Education. Det innebærer at en rentekostnad på lånet i leasingforholdet ikke var på markedsmessige vilkår. Skolen kunne derfor ikke bruke tilskuddsmidler og skolepenger på å betale renter på finansieringen i leasingforholdet.

Den samlede betalingen fra skolen til Metis Education var kr 4 937 540. Den markedsmessige betalingen for MacBook-maskinene og finansieringen var kr 2 475 046. Differansen på kr 2 462 494 var dermed ikke markedsmessig.

Skolen har totalt betalt kr 2 462 494 over markedsmessig pris for leasing av Apple MacBook-maskiner fra Metis Education. Dette har ikke kommet elevene til gode, og er i strid med friskoleloven § 6-3.

Styret har ikke sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler

Vår vurdering er at styret ikke har sett til at skolen drives i tråd med reglene for nærståendehandel i friskoleloven § 6-3. Det er i strid med friskoleloven § 5-2 første ledd.

Skolen har prosedyrer for kjøp av varer og tjenester, herunder for handel med nærstående selskap. Slik saken er opplyst mener vi at det ikke er overvekt av sannsynlighet for at styret har sett til at skolen drives på en måte som er egnet til å oppfylle kravet om at handel med nærstående skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår.

Vi viser til at skolen ikke har dokumentert at handelen var basert på markedsmessige vilkår. Videre har ikke skolen dokumentert endringene den gjorde i avtalen med Metis Education. Når skolen ikke har skriftliggjort sentrale endringer i avtaleverket, manglet den dokumentasjon som var nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig, for å oppfylle dokumentasjonskravet i § 6-3.

Av skolens forhandlingsprosedyre fremgår det at skolens behov defineres av besluttende organ på riktig nivå (daglig ledelse, styremøte, generalforsamlingen) før bestilling fremmes til Akademiet Norge AS. Skolen har også et flytskjema som gir oversikt over interne rutiner og arbeidsfordeling i skolen knyttet til innkjøp. I tråd med skolens redegjørelse har vi lagt til grunn at leasingavtalene ble styrebehandlet i tråd med kravene i aksjeloven. Da skolen gjennom leasingavtalene pådro seg kostnader på kr 2 462 494 i strid med friskoleloven § 6-3 og kravene til nærståendehandel, innebærer det etter vår vurdering at styrets føringer og behandling av avtalene sviktet. Styret har dermed ikke sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler. Likeledes innebærer det at styret ikke har sett til at tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, slik det er pålagt i friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav g.

Styret har ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning

Vår vurdering er videre at styret ikke har tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Det er i strid med friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav f. Svikt i interne føringer og styrets behandling av leasingavtalene ledet etter vår vurdering til at skolen overførte verdier til nærstående i strid med kravene til nærståendehandel. Det innebar at tilskudd og skolepenger ikke i sin helhet kom elevene til gode, og at skolens økonomi ble svekket.

Krav om tilbakebetaling er ikke en uforholdsmessig reaksjon

Etter en helhetsvurdering har vi kommet frem til at et tilbakebetalingskrav ikke er en uforholdsmessig reaksjon overfor skolen. Vi har vurdert både regelbruddets alvor og hensynet til skolen. Siden skolen har brukt tilskuddsmidler i strid med regelverket ved handel med nærstående selskap og det ikke foreligger ekstraordinære omstendigheter som tilsier at adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler ikke skal benyttes, krever vi tilbake kr 2 462 494.

I denne vurderingen har vi blant annet vektlagt at skolen i realiteten har drevet forretningsvirksomhet og foretatt skjulte overføringer av verdier til eierne og deres nærstående. Skolen har ved dette også brutt utbytteforbudet. Brudd på utbytteforbudet er etter vår vurdering meget alvorlig. Det er også i strid med friskolelovens formål om å tilrettelegge for mangfold og skoleutvikling. Metis videregåendes handlemåte er etter vårt syn egnet til å svekke tilliten til skolens drift. Vi viser også til at vi i tidligere tilsyn med skolen krevde tilbakebetalt midler som skolen hadde brukt i strid med regelverket.

Vi har lagt vekt på at tilsynsordningen og friskoleloven bygger på stikkprøvekontroll. Metis Videregående har ikke innrettet seg lojalt etter reglene for nærståendehandel og skolens adferd har etter vår vurdering i stor grad utfordret de hensyn som friskoleloven § 6-3 skal ivareta. Regelbruddets karakter og omfang viser at det dreier seg om et grovt brudd på en sentral bestemmelse i friskoleloven.

Etter vår vurdering understreker det også regelbruddets alvor at skolen ikke har utvist den aktsomhet og sørget for den dokumentasjonen som regelverket krever, slik at transaksjonen er etterprøvbar. Dette er egnet til å svekke tilliten til skolens drift. Videre har det utfordret forvaltningens mulighet til å etterprøve transaksjonen.

Vi har også bemerket at skolen har tilbakeholdt opplysninger i tidligere tilsyn. Vi vurderer at det er kritikkverdig at skolens styre har unnlatt å kommentere på uriktige og sentrale forutsetninger for leasingen av MacBook-maskiner som styret måtte ha visst var feil.

Gode skoleresultater og belastningen et krav om tilbakebetaling vil kunne innebære for skolen, er ikke ekstraordinære omstendigheter som tilsier at et krav om tilbakebetaling er en uforholdsmessig reaksjon.

Frist for tilbakebetalingskravet

Fristen for tilbakebetaling settes til 1. februar 2021.

Styret ved skolen kan ikke dekke kravet om tilbakebetaling med tilskuddsmidler og skolepenger. Bakgrunnen for dette er at midlene da ikke vil komme elevene til gode slik regelverket krever. Styret ved skolen må derfor finansiere kravet om tilbakebetaling med andre midler.

1 Innledning

1.1 Informasjon om tilsynet

1.1.1 Generelt om tilsynet Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. § 7-2 første ledd.

I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller

 friskoleloven med forskrifter,  forutsetninger i skolens godkjenning, og  annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til.

Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake tilskuddsmidler, kreve tilbakebetaling av tilskuddsmidler eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven § 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven § 7-2 b.

Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven § 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket.

Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med blant annet reglene i forvaltningsloven og offentlighetsloven.

1.1.2 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer fram i:

 dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg)  informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre  informasjonen fra skolens nettsted  styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport

Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor.

Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til skolen 22. januar 2019. I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Skolen har kommet med sin tilbakemelding på den foreløpige rapporten innen fristen. Vi har vurdert alle skolens merknader til foreløpig tilsynsrapport. Der skolens tilbakemelding har ført til endringer, fremkommer dette av tilsynsrapporten.

Alle tall i tilsynsrapporten er avrundet til nærmeste heltall. Vi viser ikke desimaler.

1.1.3 Tilsynets bakgrunn Nedenfor vil vi gi en kronologisk fremstilling av sakens bakgrunn:

I 2010 skiftet Metis videregående - som én av syv Akademiet-skoler – plattform fra PC-er til MacBook-maskiner. Skoledrift4 – som på dette tidspunktet hadde tilknytning til alle Akademiet-skolene – forhandlet frem en rabattert innkjøpspris for et stort antall maskiner fra Eplehuset (leverandøren av Apple-produkter). Fire av skolenes nærstående selskaper – Skoledrift, Bit for Bit, Infopartner og Metis Education – kjøpte inn maskiner til den fremforhandlede prisen for å lease dem videre til de syv skolene.

Metis videregående inngikk i 2010 og 2011 avtale med Metis Education om å lease MacBook-maskiner. På den måten skaffet skolen alle elevene hver sin MacBook-maskin som de fikk bruke mens de var elever ved skolen. Da elevene sluttet ved skolen, fikk de tilbud om å kjøpe/overta maskinen.

Utdanningsdirektoratet åpnet i juni 2012 tilsyn med de syv Akademiet-skolenes økonomi- og regnskapsforvaltning. Temaet for tilsynet var blant annet skolenes bruk av offentlige tilskudd og skolepenger, herunder skolenes leasing av MacBook-maskiner fra nærstående selskaper.

Utdanningsdirektoratet fattet 11. desember 2013 vedtak der vi kom frem til at skolens leasing av MacBook-maskiner med oppstart i 2010 var gjennomført på markedsmessige vilkår. Forutsetningen for vurderingen og konklusjonen var at leasingperioden var to år og at skolen overtok maskinene vederlagsfritt etter utløpet av avtaleperioden. I vedtaket vurderte vi også skolens utkjøp av MacBook-maskiner til elever som fullførte Vg3 i 2011. Vi kom frem til at prisen for maskinene var høyere enn markedspris og krevde derfor tilbake differansen. I tillegg vedtok vi å kreve tilbake kostnader knyttet til husleie, innleid bemanning, bistand med inntak, administrasjonstjenester og prosjekter som ikke var relevante for skolevirksomheten. Til sammen krevde vi tilbake kr 4 670 000.

Lignende vedtak ble samme dag fattet for fire5 av de andre skolene som hadde leaset og kjøpt MacBook-maskiner fra nærstående selskaper. I vedtaket til to6 av de andre skolene kom vi frem til at også utkjøpene av maskiner hadde skjedd på markedsmessige vilkår, og vedtak knyttet til dette forholdet ble ikke fattet for dem.

Skolen klagde på vedtaket 22. januar 2014.

Kunnskapsdepartementet vedtok 19. desember 2014 å opprettholde Utdanningsdirektoratets vedtak.

Likeledes opprettholdt Kunnskapsdepartementet samme dag vedtakene som gjaldt de seks øvrige skolene.

Utdanningsdirektoratet åpnet 27. mars 2015 på nytt tilsyn med Metis videregåendes økonomiforvaltning, herunder skolens bruk av tilskuddsmidler og skolepenger.

Akademiet Drammen tok 9. juni 2015 ut søksmål mot staten ved Kunnskapsdepartementet med påstand om at vedtaket av 19. desember 2014 om krav

4 På avtaletidspunktet het selskapet Akademiet Norge AS. Senere skiftet det navn til Akademiet Holding AS før navnet ble endret til Skoledrift som det heter nå. 5 Akademiet Drammen, Akademiet Sandnes, Metis videregående og Bergen Private Gymnas 6 Akademiet VGS Ålesund og Akademiet VGS Molde

om tilbakebetaling var ugyldig.7 Søksmålet gjaldt blant annet skolens utkjøp av MacBook-maskiner.

Staten ble frikjent i Oslo tingretts dom 10. mars 2016. Akademiet Drammen anket dommen.

I Borgarting lagmannsretts dom 4. september 2017 ble departementets vedtak kjent delvis ugyldig, herunder posten knyttet til Akademiet utkjøp av MacBook- maskiner. I vurderingen av leasingavtalen la retten til grunn at den ikke var inngått på markedsmessige vilkår. Retten mente imidlertid at departementets vedtak ikke bygde på en riktig forutsetning om markedspris for MacBook-maskinene og kom frem til at tilbakebetalingskravet måtte beregnes på nytt.

I brev til Metis videregående 2. november 2017 skrev Kunnskapsdepartementet blant annet at:

«For å følge opp dommen vil departementet foreta fornyet forvaltningsmessig behandling av de saksforholdene som er kjent ugyldig i samsvar med rettens premisser. Når det foreligger endelige forvaltningsvedtak for disse saksforholdene, vil departementet på eget initiativ vurdere om det er grunnlag for omgjøring eller delvis omgjøring av andre vedtak som ble fattet i forbindelse med 2011-tilsynet med skolene i Akademiet-systemet. Skolene vil bli orientert om utfallet av departementets vurdering.»

Vi fattet 24. april 2018 vedtak i tilsyn med husleien for Metis videregående for 2012, 2013 og 2014. Sammen med Bergen Private Gymnas leide skolene skolebygg av morselskapet Metis Education, som fremleiet skolebyggene av et uavhengig eiendomsselskap. Vi fant at Metis videregående hadde betalt kr 10 521 385 over markedsmessig pris for husleie fra nærstående selskap i 2012-2014. Statstilskudd og skolepenger kom dermed ikke elevene til gode. Vi vurderte at dette var et alvorlig brudd på styrets ansvar for en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Skolen klaget på vedtaket. Kunnskapsdepartementet oppretthold Utdanningsdirektoratets vurdering i vedtak av 19. februar 2019.

Utdanningsdirektoratet forhåndsvarslet 22. januar 2019 Metis videregående om at vi vurderte å kreve tilbakebetalt tilskuddsmidler som var brukt i strid med regelverket. Bakgrunnen var at skolen hadde betalt mer enn markedspris for leasing av MacBook- maskiner fra nærstående selskap og at tilskuddsmidler og skolepenger ikke fullt ut hadde kommet elevene til gode.

Kunnskapsdepartementet vedtok 12. februar 2019 å frafalle tilbakebetalingskravet mot Metis videregående som gjaldt prosjekttjenester for kr 35 996.

1.1.4 Tilsynets tema og avgrensning Kunnskapsdepartementet informerte skolen i brev 2. november 2017 om at departementet vil foreta en fornyet forvaltningsmessig behandling av saksforholdene som ble kjent ugyldig i Borgarting lagmannsretts dom, og at departementet deretter vil

7 Samme dag tok Akademiet Ålesund ut søksmål mot staten med påstand om at departementets vedtak 19. desember 2014 om krav om tilbakebetaling var ugyldig. Søksmålet gjaldt ikke leasing eller utkjøp av MacBook- maskiner og vi omtaler det derfor ikke nærmere her.

vurdere om det er grunnlag for hel eller delvis omgjøring av andre vedtak som ble fattet i 2011-tilsynet.

På samme måte vil vi senere vurdere om det er grunnlag for å behandle skolens leasing av MacBook-maskiner i 12 måneder med oppstart i 2010 på nytt. Vi viser til at vi baserte konklusjonen om at denne delen av leasingen var gjennomført på markedsmessige vilkår på den uriktige forutsetningen om at leasingperioden var to år og at skolen overtok maskinene vederlagsfritt etter utløpet av avtaleperioden.

I denne rapporten vil vi vurdere de øvrige delene av Metis videregåendes kostnader knyttet til leasingavtalene fra 2010 og 2011. For helhetens skyld er alle maskinene skolen leaset til elever med oppstart i 2010 og 2011 inkludert i våre observasjoner. Maskiner som ble leaset i 12 måneder fra 2010 og deretter kjøpt ut i 2011 er trukket ut i vurderingskapittelet og sammendraget.

Temaet for tilsynet er skolens økonomi- og regnskapsforvaltning med utgangspunkt i regnskapsårene 2010-2014.

Vi har kontrollert følgende undertemaer:

 alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, jf. friskoleloven § 6-3  styrets ansvar for lovlig drift og forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning, jf. friskoleloven § 5-2 første ledd og andre ledd bokstav f og g

Denne tilsynsrapporten er en delrapport, og gjelder kun skolens kostnader knyttet til leasingavtalene den inngikk med Metis Eduacation i 2010 og 2011. Videre har vi avgrenset tilsynsrapporten til MacBook-maskiner skolen leaset til elevene.8

I denne rapporten har vi ikke sett på hvordan skolen oppfyller andre krav i regelverket.

Senere vil vi vurdere øvrige deler av skolens handel med nærstående i perioden 2012-2014.

I denne rapporten presenterer vi våre vurderinger og konklusjoner knyttet til leasingavtalene som Metis videregående inngikk i 2010 og 2011.

1.2 Kort om skolen

1.2.1 Skolens godkjenning og mottatte tilskuddsmidler Metis videregående ble første gang godkjent som friskole i vedtak av 30. juni 2004. Skolen ble da godkjent etter friskoleloven § 2-2 første og andre ledd. Skolen har hatt flere foretaksnavn. Skolen endret navn fra Akademiet Bergen 23. september 2015.

Skolen er godkjent for 590 elever fordelt på følgende programområder:

 Studiespesialisering: 180 elevplasser  Studiespesialisering m/toppidrett: 180 elevplasser  Medier og kommunikasjon: 105 elevplasser  Service og samferdsel: 65 elevplasser  Påbygning til generell studiekompetanse: 60 elevplasser

8 Skolen har i perioden også leaset lærermaskiner. Skolen har også kjøpt et mindre antall maskiner direkte fra nærstående, og leaset enkelte maskiner for deler av perioden. Vi har etter en helhetsvurdering besluttet å kun kontrollere de elevmaskinene som leases og kjøpes ut fra nærstående selskap, og de som leases over hele treårsperioden.

I perioden 2010-2014 har skolen mottatt over 205 millioner i tilskuddsmidler fra Utdanningsdirektoratet, fordelt som følger9:

År Elevtilskudd Tilskudd til gratis læremidler Totalt 2010 kr 34 423 107 kr 643 882 kr 35 066 989 2011 kr 38 067 211 kr 686 968 kr 38 754 179 2012 kr 38 371 807 kr 38 371 807 2013 kr 43 135 228 kr 43 135 228 2014 kr 50 101 995 kr 50 101 995 Sum kr 205 430 198

1.2.2 Skolens organisering Det er daglig leder som er skolens administrative leder. Skolen har i tillegg en rektor som har det øverste pedagogiske ansvaret sammen med assisterende rektor.

Daglig leder Navn Fra Til Terje Risa 15.09.2003 06.06.2013 Helge Teige 07.06.2013 03.10.2014 Trond Botnen 04.10.2014 -

Styrets Leder Navn Fra Til Helge Teige 14.11.2002 07.07.2014 Egil Sverre Skibenes 08.07.2014 29.06.2016 Arne Falbach 30.06.2016 -

Rektor Navn Fra Til Johs Totland Hele perioden

1.2.3 Skolens eiere og nærstående Metis videregående er et aksjeselskap som er heleid av Metis Education.

Metis Education eies i all vesentlighet av selskapene Vatek AS (eid av Agathe Bøe Risa) og Sitem AS (eid av Helge Teige og Kristin Monsen Teige) med 39 prosent hver. Elevhjelpen AS (eid av Trond Botnen) eier 10 prosent. Resterende er fordelt mellom flere andre investorer, med en eierandel opptil 2 prosent.

9 2011 var siste året med særskilte utbetalinger til gratis læremidler. Etter 2011 er disse midlene med som en del av grunnlaget i elevtilskuddssatsene til friskolene.

Skoledrift eies med en tredjedel hver av Bit for Bit, Infopartner og Akademiet Utdanning Norge AS («Akademiet Utdanning Norge»). I perioden 2010 til slutten av 2014 eide Metis Education andelen som i dag eies av Akademiet Utdanning Norge.

Illustrasjonen nedenfor er laget med utgangspunkt i situasjonen slik den var i leasingperiodene som dette vedtaket omhandler. Strukturen av nærstående rundt skolene har endret seg siden den gang og er også større enn det som fremgår av illustrasjonen. Vi har avgrenset illustrasjonen til den delen av legalstrukturen som er direkte relevant for denne tilsynsrapporten.

Agathe Risa Helge Teige Kristin Teige Trond Botnen 100 % 50 % 50 % 100 %

Mange Vatek Sitem Elevhjelpen mindre aksjonærer

39 % 39 % 10 % 12 % Metis 100 % videregående Metis Bit for Bit Infopartner Education Bergen 100 % Private 33,3 % 33,3 % 33,3 % Gymnas

Skoledrift

2 Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode

2.1 Rettslige krav Offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, jf. friskoleloven § 6-3 første ledd.

Skolen kan organisere seg slik den ønsker innenfor friskolelovens rammer. Det betyr blant annet at skolen må organisere seg slik at statstilskudd og skolepenger kommer elevene til gode.

2.1.1 Skolen kan ikke gi utbytte Skolen kan ikke gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd til skolens eiere eller deres nærstående, jf. friskoleloven § 6-3. Med nærstående mener vi fysiske og juridiske personer som har et tilknytningsforhold til skolen. Dette er for eksempel skolens eiere, ansatte ved skolen med beslutningsmyndighet, styremedlemmer eller personer som er i nær slekt med disse. Forbudet mot utbytte og overføring av overskudd gjelder både når skolen er i drift, og etter at driften er lagt ned.

Skolen må utøve sin organisasjonsfrihet slik at den ikke omgår utbytteforbudet. Utbytteforbudet innebærer at skolen ikke kan drive kommersielt i den forstand at eierne tar åpent eller skjult utbytte fra statstilskudd, skolepenger, inntekter fra skolevirksomhet eller inntekter fra tilleggsvirksomhet.

2.1.2 Kostnaden må være relevant for skolevirksomheten Skolen kan bare pådra seg kostnader som er relevante for skolevirksomheten. Det betyr at tilskudd, og skolepenger, inntekter fra skolevirksomhet og inntekter fra tilleggsvirksomhet skal brukes til å gi opplæring i samsvar med skolens godkjenning etter friskoleloven.

I vurderingen av hvilke kostnader som er relevante, tar vi utgangspunkt i kostnader til ordinær drift av sammenlignbare offentlige og frittstående skoler. Vi vurderer relevans ut fra kostnadens type og omfang.

2.1.3 Handel med nærstående må skje på dokumentert markedsmessige vilkår Handel med nærstående innebærer en risiko for at statstilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til gode. Det henger sammen med at pris og vilkår ikke er avtalt mellom to uavhengige parter. Det er derfor et krav at handel med nærstående skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår.10

Markedsmessige vilkår er de vilkårene som uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter. Skolen skal ikke betale mer for en vare eller tjeneste enn markedspris. Hvis prisen for en vare eller tjeneste overstiger markedspris, er det en omgåelse av utbytteforbudet.

Skolen må velge det rasjonelle alternativet for at handel med nærstående skal være gjennomført på markedsmessige vilkår. Ved fastsettelsen av pris og vilkår, må skolen

10 Jf. Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) kap. 14.3.4.

derfor ta stilling til hva som er en rasjonell anskaffelse. Det innebærer at skolen må vurdere hvilke handlingsalternativer den har, og velge det alternativet som er mest lønnsomt, basert på skolens behov. Dersom flere alternativer dekker skolens behov, må skolen rangere alternativene etter hva som er mest lønnsomt og som sikrer at tilskuddsmidler og skolepenger fullt ut kommer elevene til gode. Ofte vil det lønne seg å velge det billigste alternativet. Andre ganger kan det være rasjonelt å velge et dyrere alternativ. Hvis skolen velger et dyrere alternativ, må skolen sannsynliggjøre at det gir en merverdi å velge dette alternativet som kompenserer for prisforskjellen, for eksempel i form av økt fleksibilitet eller økt kvalitet.

Risikoen for feilprising tilsier at skolen må være særskilt aktsom og sørge for god dokumentasjon på at handelen er gjennomført på markedsmessige vilkår. Hvis prisen for en gitt anskaffelse overstiger markedsmessig nivå, er det å anse som en omgåelse av utbytteforbudet som gjelder for frittstående skoler.

2.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner

2.2.1 Fellestrekk ved Akademiet-skolenes leasingavtaler

2.2.1.1 Forhandlinger og innkjøp Da Metis videregående, som én av syv Akademiet-skoler, i 2010 besluttet å bytte plattform fra PC-er til MacBook-maskiner, fremforhandlet Skoledrift en avtale om kjøp av datamaskiner fra Eplehuset til en rabattert pris. I 2010 var prisen per maskin kr 5 859 (inkludert service og support gjennom AppleCare). I 2011 var prisen per maskin kr 5 971 (inkludert AppleCare). Ifølge skolen utgjorde dette en rabatt på 28 % sammenlignet med listepris. Skolene har opplyst at de oppnådde en særlig lav innkjøpspris fordi det ble forhandlet om innkjøp til Akademiet-skolene under ett, og fordi leverandøren så en markedsføringseffekt i å selge MacBook-maskiner til skolene.

Da Skoledrift fremforhandlet avtalen, hadde selskapet tilknytning til alle Akademiet- skolene. Som illustrert over var Skoledrift på dette tidspunktet eid med 1/3 av Bit for Bit, 1/3 av Infopartner og 1/3 av Metis Education. Disse tre selskapene er enten mor- eller søsterselskap til fem av skolene. De to øvrige skolene - Akademiet Oslo og Akademiet Sandnes - er datterselskaper av Skoledrift. Videre leverte Skoledrift etter nærmere avtale visse tjenester til drift og utvikling av skolene.

Bit for Bit, Infopartner, Metis Education og Skoledrift kjøpte datamaskiner av Eplehuset til den fremforhandlede prisen. Selskapene leaset maskinene videre til skolene. I leasingavtalene står det at «Leiegjenstanden er innkjøpt av eieren etter leierens ønsker, behov og spesifikasjoner».

Det var Jan Ove Otterlei og Kjetil Eide som på vegne av Skoledrift fremforhandlet avtalen med Eplehuset. I intervju opplyste Eide at han har vært involvert i leasingen av MacBook-maskiner hele veien. Han fortalte at det ikke ble tatt fortjeneste mellom Skoledrift og Bit for Bit. I 2012 skiftet de leverandør til Atea. Eide opplyste at kostnadene til forhandlinger ble liggende igjen i Skoledrift. Eide fakturerte imidlertid via Skoledrift for IT-strategimøter med Atea.

Skoledrift hadde ifølge Eide en inndeling av prosjekter, som en enkel måte å kategorisere kostnadene på. Hensikten var å holde orden på hvilke kostnader som skulle faktureres til hvilke aktører. Eide nevnte prosjekter som Påvirkning, Markedsføring, IKT, Læringsteknologi, Innkjøp (av felles funksjoner), Påmeldingssystem (websys), Media, PR, Oppfølging og Videreutvikling av pedagogisk modell og Samlinger. Han forklarte at

disse prosjektene ble fakturert skolene, mens andre prosjekter som Strategi, ikke ble fakturert de videregående skolene. Otterlei opplyste i intervju at Eide plasserte oppgavene han gjorde for Skoledrift på 10 definerte prosjekter.

I brev 5. mars 2020 ba vi skolene om å redegjøre for og dokumentere hvilke kostnader, herunder hvilket arbeid, skolenes nærstående selskaper hadde til administrasjon av elev-maskinene som skolene leaset. Likeledes ba vi dem om å dokumentere de markedsmessige vilkårene de baserte kostnadene til administrasjonsarbeidet på. Videre ba vi skolene om å redegjøre for om skolene, nærstående selskaper eller andre selskaper ble viderefakturert for noen del av Skoledrifts arbeid med forhandlinger med Eplehuset. Hvis noe var blitt viderefakturert, ba vi skolene om å dokumentere det. Samtidig ba vi skolene om å redegjøre for og dokumenter detaljene knyttet til Skoledrifts arbeid med forhandlinger, herunder omfanget av møter og korrespondanse med leverandøren. Dersom arbeidet ikke var fakturert til skolene eller nærstående selskaper, ba vi skolene om å estimere den markedsmessige verdien på arbeidet.

I felles brev 30. april 2020 redegjorde Metis videregående skole og Bergen Private Gymnas for at Metis Education hadde to ansatte som begge jobbet inn mot skolene i den aktuelle perioden; de to gründerne Terje Risa og Helge Teige jobbet som en del av sine stillinger med administrasjon av maskinene på vegne av Metis Education. Siden kostnadene lå innbakt i stillingene, kunne ikke skolene tallfeste eller konkretisere arbeidet. Hva gjaldt de markedsmessige vilkårene, viste skolene til tidligere redegjørelser for vilkårene for finansieringsavtalen som Metis Education inngikk med Nordea og understreket at det var stor risiko knyttet til leasingavtalene fra Metis Education.

Metis videregående skole og Bergen Private Gymnas opplyste at de hadde gjennomgått dokumentasjon i sitt arkiv for det aktuelle tidsrommet og kunne ikke finne at selskaper i Metis-konsernet var viderefakturert for Skoledrifts arbeid med forhandlinger med Eplehuset. De bemerket at dokumentasjonen det bes om er 10 år gammel og at de derfor ikke er sikre på at alt fanges opp, men henviser til Skoledrift.

Skolene forklarte avslutningsvis at det etter deres oppfatning ble gjort et omfattende stykke arbeid med forhandlinger i Skoledrift mot Eplehuset. De viste til tidligere dokumentasjon og opplyste at prosessen med innkjøp og finansiering av MacBook- maskiner i sin tid ble håndtert av ansatte i Akademiet-konsernet som Metis-konsernet siden høsten 2014 ikke lenger har vært en del av. Metis har derfor ikke tilgang til dokumentasjon som befinner seg hos Akademiet (nå Skoledrift). De henviser derfor videre til Skoledrift.

2.2.1.2 Leasingavtalene illustrert De syv skolenes leasing av MacBook-maskiner med oppstart i 2010 kan illustreres slik:

Leverandør av Apple Macbook

2 077 maskiner – Pris per maskin: kr 5 859. Total innkjøpspris kr 12 169 143. 30 % depositum fra friskolene kr 3 650 743. Finansieringsbehov = 8 518 400

785 maskiner 276 maskiner 427 maskiner 589 maskiner = 4 599 315 = 1 617 084 = 2 501 793 = 3 450 951

Skoledrift AS Metis Education (Akademiet Bit for Bit AS Infopartner AS AS Holding)

Leasing per maskin: Leasing per maskin: Leasing per maskin: Leasing per maskin: kr 9 100 – 10 000 kr 9 600 – 10 700 kr 7 300 – 8 700 kr 9 600 – 10 300

525 260 276 138 289 341 248 maskiner maskiner maskiner maskiner maskiner maskiner maskiner = 5 027 679 = 2 450 119 = 2 768 016 = 1 125 030 = 2 278 823 = 3 386 499 = 2 473 521

Metis Bergen Akademiet Akademiet Akademiet Akademiet Akademiet videregående Private Oslo Sandnes Drammen Molde Ålesund (Akademiet Gymnas Bergen)

2 077 maskiner – Total leasingkostnad for friskolene kr 19 509 687

På sammen måte leaset skolene til sammen 1 010 maskiner med oppstart i 2011.

2.2.2 Metis videregåendes leasing av MacBook-maskiner

2.2.2.1 Leasingavtalene Metis videregående inngikk skriftlig leasingavtale med Metis Education 1. september 2010. Avtalen gjaldt for perioden 1. august 2010 til 31. juli 2012. Leasingprisen var kr 283 per måned per maskin.

Skolen redegjorde 5. oktober 2016 for at de ikke har funnet signerte utgaver av leasingkontraktene for maskiner levert i 2011, 2012, 2013 og 2014. Skolen forklarte at:

«praksis for leasingkontraktene ser imidlertid til å være det samme som for leasingkontrakten inngått i 2010 som ble levert i forbindelsen med tilsynet for 2011, bortsett fra at leasingperioden er 3 år.»

Det fremgikk av leasingavtalen at betaling skulle skje kvartalsvis. Videre fremgikk det at skolen ikke skulle betale etableringsgebyr eller fakturagebyr.

I leasingavtalen står det at skolen som sikkerhet ved avtaleinngåelsen betaler 30 % i forskuddsleie til Metis Education. Videre står det at forskuddsleien krediteres og tilbakebetales ved kontraktsslutt.

Ved inngåelse av leasingavtalene i 2010 og 2011 betalte skolen 30 % depositum. Skolen betalte totalt kr 668 040 i depositum for 380 MacBook-maskiner i 2010, og kr 275 92711 for 2011-maskinene. Til sammen betalte skolen kr 943 967 i forskuddsleie til Metis Education.

Forskuddsleien ble ikke betalt tilbake til skolen ved utløpet av kontrakten. I årene etter betaling ble forskuddsleien bokført som leasingkostnad på lik linje med de øvrige leiekostnadene for årets 12 måneder. Skolen avskrev begge depositumbeløpene. Beløpene var fullt ut kostnadsført i skolens regnskap fra 31. desember 2014.

Vi forhåndsvarslet skolen 22. januar 2019 om at den hadde pådratt seg kostnader til leasing, inkludert forskuddsleie, i strid med regelverket. Et beløp tilsvarende forskuddsleien ble betalt tilbake til skolen 18. februar 2019. Skolen forklarte at den manglende tilbakebetalingen skyldtes en inkurie.

Leasingavtalen gjaldt i utgangspunktet for den angitte perioden på to år, men den ble forlenget automatisk med ett år av gangen dersom den ikke ble sagt opp skriftlig innen tre måneder før avtalens utløp. Dersom avtalene ble sagt opp før avtaleperiodens utløp, skulle skolen betale for den resterende delen av leasingperioden. Det står ikke noe i den skriftlige avtalen om at skolen skulle betalte brudd-gebyr ved utkjøp av maskiner fra avtalen.

Skolen var ifølge avtalen ansvarlig for skade på datamaskinene. Det er ikke opplysninger i avtalen som tilsier at Metis Education skulle yte tjenester knyttet drift eller vedlikehold av datamaskinene. AppleCare fulgte med maskinene da de ble kjøpt fra Eplehuset.

I avtalen stod det at skolen ikke hadde – verken mot eller uten vederlag - rett til å bli eier av datamaskinene under eller ved utløpet av leieperioden. Videre fremgikk det at det ikke var noen muntlige eller skriftlige sideavtaler mellom partene. Eventuelle endringer i avtalen ville bli tilføyd avtaledokumentet og undertegnet av begge parter. Skolen har ikke fremlagt noen skriftlige sideavtaler eller tilføyelser til avtalen.

Som følge av krav i forskrift til friskoleloven12 måtte skolen tilby elever som sluttet før fullført opplæring å kjøpe maskinen. Partene har fraveket den skriftlige avtalen og praktisert den i tråd med kravet i forskriften; Metis Education overdro MacBook-maskiner til skolen under og ved utløpet av leasingperioden. Elever som fullførte opplæringen fikk tilbud om å overta maskinen vederlagsfritt da de sluttet. Skolen har redegjort for at den betalte et «brudd-gebyr» for maskiner den kjøpte ut underveis i leasingperiodene.

2.2.2.2 Skolens leasingkostnader Skolen har hatt følgende kostnader knyttet til leasingavtalene:

11 Skolen har brukt innkjøpsprisen uten AppleCare, kr 5 026, for å beregne depositumet i 2011. 12 Jf. forskrift til friskoleloven dagjeldende § 10-1a.

Skolens kostnad for leasing av Apple Macbook med oppstart av leasing i 2010 Leasingperiode Antall maskiner Leasing pr. maskin Utkjøpspris Sum kostnad pr. maskin Total kostnad Leasing 1 år + utkjøp 155 kr 3 396 kr 6 296 kr 9 692 kr 1 502 260 Leasing 2 år + utkjøp 80 kr 6 948 kr 2 900 kr 9 848 kr 787 812 Leasing 3 år 106 kr 10 344 kr - kr 10 344 kr 1 096 427 Sum 341 kr 3 386 499

Skolens kostnad for leasing av Apple Macbook med oppstart av leasing i 2011 Beskrivelse Antall maskiner Leasing pr. maskin Utkjøpspris Sum kostnad pr. maskin Total kostnad Leasing 1 år + utkjøp 86 kr 3 062 kr 6 284 kr 9 346 kr 803 739 Leasing 2 år + utkjøp 25 kr 5 978 kr 3 200 kr 9 178 kr 229 445 Leasing 3 år 121 kr 8 894 kr - kr 8 894 kr 1 076 150 Sum 232 kr 2 109 334

2.2.2.3 Skolens redegjørelse for valg av leasing som anskaffelsesform I skolens svar 18. februar 2019 på vårt forhåndsvarsel understreket den blant annet at elevenes tilgang til MacBook-maskiner var en viktig del av undervisningsopplegget, og at dette tiltaket kom elevene til gode. Vurderingen som lå bak anskaffelsen var ifølge skolen at det ville øke rekrutteringen, bedre arbeidsforholdene for elevene og redusere vedlikeholdsbehovet.

Skolen mente at det var opp til den enkelte friskole å velge den finansieringsmodellen som var best tilpasset skolen. Samtidig viste skolen til at den var svakt kapitalisert og i perioden 2012-2014 hadde betydelige utfordringer med aksjeloven § 3-4 og kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet. Det svake kapitalgrunnlaget var ifølge skolen et viktig premiss for at lån ikke var tilgjengelig fra bank eller tredjeperson utenfor Metis- konsernet.

Videre bestred skolen at den ville oppnådd samme innkjøpsrabatt på maskinene uten å gå gjennom konsernet. Skolen mente at relevant markedspris for innkjøp av maskinene var prisen skolen ville fått dersom den kjøpte MacBook-maskiner kun til sine egne elever. Etter skolens syn var det forhandlingskløkt kombinert med handel i stort omfang som ledet til rabatten. Skolen anførte derfor at det var naturlig at gevinsten av samordningen lå igjen hos eierselskap som gjorde samordningen mulig.

På bakgrunn av disse uttalelsene, ba vi i brev 4. juli 2019 skolen om å bryte opp leasingavtalen og dokumentere at alle transaksjoner ble gjennomført på markedsmessige vilkår, herunder beregningen av prisen på leasing og utkjøp maskiner, og kreditten/lånekomponenten i leasingforholdet. Likeledes ba vi skolen om å sende oss all dokumentasjon den hentet inn for tilsvarende leasingavtaler i markedet i 2010 og 2011. For det tilfellet at det ikke var mulig for skolen å få lån eller leasing i markedet, ba vi skolen om å dokumentere dette.

I skolens svar viste den til vedlagte priseksempler på MacBook-maskiner og AppleCare i 2010 og 2011 og forklarte at prisen som ble fremforhandlet for skolene i Akademiet- konsernet, inneholdt en kvantumsrabatt. Skolen gjentok at det ikke var mulig for den enkelte skole å oppnå denne rabatten alene. Realiteten var ifølge skolen at den ikke var i stand til å finansiere innkjøpet av MacBook-maskiner uten eierselskapets finansielle støtte. Etter skolens syn var derfor den relevante markedsprisen for innkjøpet den faktiske kostnaden for maskinen kjøpt direkte fra leverandørens nettbutikk.

Videre viste skolen til vilkårene i leasingavtalen og forklarte at den markedsmessige prisen for utkjøp fra leasingavtalen bestod i den gjenstående delen av leieperioden, i tillegg til markedsmessig restverdi av den leasede eiendelen etter leasingavtalens utløp.

Skolen redegjorde også for beregningen av kreditten/lånekomponenten i leasingforholdet og viste til at den i perioden 2010-2014 hadde betydelige utfordringer med aksjeloven § 3-4 og kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet. Den viste til regnskapene for de aktuelle årene. I lys av skolens svake egenkapital og løpende forpliktelser til lønn, husleie og annet, forklarte skolen at den ikke hadde tilgang til finansiering i form av lån eller leasing fra banker eller andre tredjeparter utenfor Akademiet-konsernet. Skolen viste til at den forgjeves søkte om finansiering fra flere eksterne aktører. Fra skolens redegjørelse gjengir vi følgende:

«I tillegg til DnB og Siemens Financial Services hadde Akademiet- konsernet (på vegne av Skolen/eierselskapet) også kontakt med en rekke andre banker/finansieringsselskap uten at det ble sendt noen formell søknad om finansiering, og/eller gitt konkrete avslag. Det ble avholdt en rekke møter med aktuelle långivere/finansieringsselskap som presenterte vilkårene for å yte den påkrevde finansieringen. Gjennomgående var det långivers krav til sikkerhet som ikke kunne oppfylles eller aksepteres. Som illustrasjon nevnes at flere långivere/finansieringsselskap kanskje ville tilbydd finansiering mot sikkerhet i privatboligene til personene som indirekte eier Skolen, men slike vilkår kan man selvsagt ikke akseptere.

I 2012 inngikk Metis Education en finansieringsavtale med Nordea. Den innvilget en låneramme på 12 millioner kr til bruk til investeringer i nytt IT-utstyr til skolene eid av Metis Education. I forbindelse med innvilgelsen av lånerammen krevde banken at Metis Education stilte pant i utestående fordringer og pant i driftstilbehør, begge pålydende 3 millioner kr. Videre måtte Metis Økonomi AS stille pant i utestående fordringer pålydende 1 million kr og pant i driftstilbehør pålydende 3 millioner kr. I tillegg til dette måtte eierselskapene i Metis Education (Vatek AS og Botnadalen Invest AS) stille pant i sine aksjer i Metis Education, samt at de to private hovedaksjonærene (Helge Teige og Terje Risa) måtte stille personlige selvskyldnerkausjoner på 1 million kr hver. Finansieringsavtalen som dokumenterer disse vilkårene finnes i vedlegg 6 «Låneramme Metis Education 2012»

Som dokumentert over ble risikoen for mislighold av lån og leasingavtaler til Skolen ansett som for stor til at eksterne aktører ville gi skolen finansiering. Videre hadde Metis Education som morselskap med flere eiendeler og kommersielle virksomheter selv store problemer og trengte personlige garantier fra sine (indirekte) aksjonærer for å få på plass finansieringsløsningen.

Vurderingen av hva som var "markedsmessige vilkår" for Skolens finansiering av MacBook-maskinene må baseres på at Skolen ikke var i stand til å skaffe seg nødvendig kreditt. Dersom man, for tankeeksperimentets skyld, skal legge til grunn at Skolen hadde lykkes med å skaffe finansiering, hadde rentesatsen klart nok vært svært høy. Vi er ikke kjent med og kan heller ikke dokumentere hvilken rentesats aktuelle långivere den gang anså som markedsmessig for et usikret bedriftslån med svært høy kredittrisiko.

Til illustrasjon kan nevnes at Kameo tilbyr "crowdfunding" med relativt høy kredittrisiko (selskapet har også konsesjon fra Finanstilsynet fra 2016 til å drive denne virksomheten) Via deres nettbaserte løsninger kan selskaper søke finansiering, og den offentliggjorte rentestatistikken viser per 22.08.19 en gjennomsnittlig rente på 14,0 % for lån i risikoklasse E. Disse lånene er for øvrig også sikret med pant i eiendom og annet som Skolen ikke ville være i stand til å tilby. Se utskrift fra Kamos hjemmesider som dokumenterer rentesatser i «Vedlegg 7 - Rentesatser bedriftslån Kameo 2019».»

Skolen fastholdt på denne bakgrunn at rentesatsen som lå i leasingavtalene i alle fall var lavere enn «markedsrenten» til foretak/engasjement med høy kredittrisiko, og leasingavtalene var derfor inngått på markedsmessige betingelser.

Avslutningsvis forklarte skolen at det ble forsøkt hentet inn tilbud på leasing fra eksterne aktører i 2010 og 2011, men skolen har ikke lykkes med å få tilbud. Vedlagt skolens svar fulgte priseksempler på MacBook-maskiner og AppleCare, eksterne leasingavtaler, priseksempel på brukt MacBook, avslag på finansiering, lånerammen til Metis Education i 2012 og rentesatser for bedriftslån fra Kameo i 2019.

Skolen har i forbindelse med tidligere tilsyn forklart at utkjøpet av maskiner for elever som sluttet før det hadde gått tre år er basert på prinsippene i en standard leieavtale som Akademiet hadde med en annen, ikke-nærstående part (Acento Finance AS) før skolen inngikk avtale med Metis Education.

2.3 Utdanningsdirektoratets vurderinger

2.3.1 Alle offentlige tilskudd og skolepenger har ikke kommet elevene til gode Alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. Ved handel med nærstående innebærer det at kostnader skolen pådrar seg skal være relevante vurdert opp mot skolens virksomhet og godkjenning etter friskoleloven. Videre innebærer det at handelen må skje på dokumentert markedsmessige vilkår. Styrende for om handelen har skjedd på markedsmessige vilkår er hvilke vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter.

2.3.2 Kostnaden er relevant for skolevirksomheten Vi legger til grunn at Metis videregående har tilrettelagt opplæringen på en slik måte at elevene trenger bærbar datamaskin. Kostnader til datamaskiner til elever er derfor en relevant type kostnad vurdert opp mot skolens virksomhet og godkjenning etter friskoleloven.

Vi vurderer også at omfanget av maskiner er relevant fordi det i stor grad gjenspeilet antallet elever ved skolen.

2.3.3 Skolen har ikke dokumentert at den handlet på markedsmessige vilkår

Når skolen handler med et nærstående selskap, er det en risiko for feilprising. Det tilsier at skolen viser særskilt aktsomhet og sørger for god dokumentasjon.13 Dersom skolen ikke dokumenterer at den har handlet på markedsmessige vilkår, må forvaltningen gjøre en selvstendig vurdering av om vilkårene var markedsmessige.

Skolen har ikke dokumentert de markedsmessige vilkårene den baserte avtalen med Metis Education på. Den har tidligere vist til at utkjøpet av maskiner baserte seg på prinsippene i en standard leieavtale som Akademiet hadde med den uavhengige aktøren, Acento. Fem av de andre skolene14 i Akademiet-strukturen har vist til at deres leasingavtaler med nærstående selskap baserte seg på tidligere avtale med Acento. Leasingavtalen til Metis videregående og avtalene til disse fem skolene inneholder tilsvarende vilkår. De fem skolene har lagt frem avtalen med Acento som dokumentasjon på at deres leasingavtaler ble gjennomført på markedsmessige vilkår. Nedenfor gjengir vi vår vurdering av om Acento-avtalen var egnet til å dokumentere at leasingavtalene var basert på markedsmessige vilkår15:

«Selv om leasingavtalen med [nærstående selskap] bygget på vilkårene fra tidligere avtale med Acento, skiller leasingavtalen seg fra denne avtalen på vesentlige punkter. Et sentralt punkt er pris og leieperiode. Skolen har vist til at månedsleien etter leasingavtalen (4,83 % av investert beløp16) lå så nært månedsleien som var avtalt med Acento (4,66 % av investert beløp) at det ikke foreligger et avvik som tilsier at vilkårene i leasingavtalen ikke var markedsmessige. Vi mener for det første at prosentsatsene benyttet for å beregne månedsleien ikke er sammenlignbare. Månedsleien inneholder en rentekomponent som er ment å kompensere utleier for kostnaden ved finansieringen. Denne kostnaden er nært knyttet til det generelle rentenivået: Jo høyere rentenivået er, desto mer vil utleier måtte betale for å skaffe pengene til å finansiere leasingen, og motsatt. Det generelle rentenivået endrer seg over tid, og avtalen med Acento fra 2008 tok dermed utgangspunkt i et annet rentenivå enn leasingavtalene fra 2010 og 2011. Både avtalen med Acento og leasingavtalen fra 2010 viser til 3 måneders NIBOR, som gjenspeiler renten banker krever for usikrede lån i norske kroner til andre banker. 3 måneders NIBOR på tidspunktet for avtaleinngåelsen med Acento var 6,5 %. For leasingavtalen fra 2010 var det tilsvarende tallet 2,68 %. Det er ikke dokumentert at denne forskjellen er hensyntatt ved fastsettelsen av månedsleien ved inngåelse eller i løpet av leieperioden. [...] På tidspunktet for inngåelsen av leasingavtalen fra 2011 var for øvrig 3 måneders NIBOR 3,1 %.

For det andre mener vi at prosentsatsen benyttet for å beregne månedsleien ikke kan vurderes alene, men at den må holdes opp mot løpetiden på avtalene. Løpetiden på Acento-avtalen var 24 måneder. Det betyr at den samlede betalingen utgjorde ca. 11217 % av investert beløp. Løpetiden praktisert av skolen

13 Se LB-2016-70621 s. 8. 14 Akademiet Drammen, Akademiet Oslo, Akademiet Sandnes, Akademiet Ålesund og Akademiet Molde. 15 Fra vedtaket til Akademiet Drammen. 16 For 2010 utgjorde dette innkjøpsprisen på kr 5 859 per maskin. 17 4,66 % av investert beløp * 24 måneder = 112 %

og [nærstående selskap] under leasingavtalen varierte derimot fra 12 måneder til 36 måneder. For maskiner som ble kjøpt ut etter 12 måneder ble kostnaden for leiedelen av avtalen lavere enn kostnaden for maskiner som ble kjøpt ut etter 24 måneder eller 36 måneder (selv om utkjøpsprisen motsvarende var høyere). For maskiner som ble kjøpt ut etter 36 måneder innebar prosentsatsen som ble benyttet en samlet leasingbetaling på ca. 17418 % av investert beløp. Selv om månedsleien i prosent altså var ganske lik, var den økonomiske realiteten for skolen svært forskjellig etter de to avtalene.

Avtalen med Acento og leasingavtalen med [nærstående selskap] gjaldt også ulike leasinggjenstander. Acento-avtalen gjaldt PC-er, mens [nærstående selskap]-avtalen gjaldt MacBook-maskiner. Det forventede verditapet på leasinggjenstanden er en komponent som har betydning for fastsettelsen av leiebeløpet. Det er ikke dokumentert at PC-ene og MacBook-maskinene hadde tilsvarende verditap i løpet av avtaleperiodene.

Det fremgår videre av dokumentasjonen skolen har sendt inn at [skolen] betalte 30 % av investert beløp i depositum til [nærstående selskap]. I avtalen med Acento var det avtalt at skolen skulle betale 20 % i kontantdepot.

Avtalen med Acento viser til kausjonsdokumenter utstedt av DNB NOR Finans, mens noen tilsvarende sikkerhetsstillelse ikke var inntatt i leasingavtalen mellom skolen og [nærstående selskap].

Forskjellene omtalt ovenfor gjør at den tidligere avtalen med Acento ikke er sammenlignbar med leasingavtalen i den forstand at den sannsynliggjør hva som var markedsmessig pris for leasingen. Avtalen gir etter vår vurdering ikke uttrykk for de vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter. Den tidligere avtalen dokumenterer dermed ikke at leasingavtalen var markedsmessig.»

Når skolen ikke har vist særskilt aktsomhet og sørget for å dokumentere at den handlet med Metis Education på markedsmessige vilkår, vil vi gjøre en selvstendig vurdering av om leasingavtalene var markedsmessige.

2.3.4 Leasingavtalens innhold

For å vurdere om leasingavtalen var markedsmessig, må vi først slå fast hvilke ytelser skolen og Metis Education var forpliktet til å levere etter avtalen. Deretter må vi vurdere om prisen og vilkårene for ytelsene svarte til prisen og vilkårene som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige parter for tilsvarende ytelser i et åpent marked. Dersom det ikke er samsvar mellom pris og vilkår mellom skolen og Metis Education og det som ville blitt avtalt mellom uavhengige parter for det samme i markedet, var ikke avtalen markedsmessig. Dersom prisen skolen betalte for ytelsene fra Metis Education var høyere enn det som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige parter, vil det i sin tur innebære at offentlige tilskudd og skolepenger ikke fullt ut har kommet elevene til gode.

18 4,83 % av investert beløp * 36 måneder = 174 %.

Hva partene har kalt avtalen, danner utgangspunktet for vurderingen, men er ikke avgjørende eller av vesentlig betydning for vurderingen av den. Det er den privatrettslige realiteten som er avgjørende.

Partene har kalt avtalen for leasingavtale. En leasingavtale innebærer en leie av en eiendel, i noen tilfeller med mulighet til å kjøpe eiendelen under eller ved utløpet av leieperioden. Ellers kan det i en leasingavtale også ytes tjenester knyttet til eiendelen, som for eksempel drift og vedlikehold.

2.3.4.1 Forhandlinger Skoledrift forhandlet med Eplehuset om kjøp av MacBook-maskiner på vegne av de syv skolene samlet.

Dersom et uavhengig selskap står for forhandlinger på vegne av et annet selskap, er det normalt at selskapet som står for forhandlingene får en godtgjørelse for dette arbeidet basert på kostnadene det har hatt, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet. Vi legger derfor til grunn at et nærstående selskap kan få en godtgjørelse for arbeid med forhandlinger dersom det er en ytelse etter avtalen, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet.

Det har vært et spørsmål under saksforberedelsen om arbeid knyttet til forhandlinger var en tjeneste som Metis Education leverte til Metis videregående etter leasingavtalene, f.eks. fordi Skoledrift fakturerte Metis Education for arbeid med forhandlinger. Skolen har forklart at de ikke har funnet dokumentasjon på at selskaper i Metis-konsernet ble viderefakturert for Skoledrift sitt arbeid med forhandlinger. Vi legger derfor til grunn at det ikke er overvekt av sannsynlighet for at arbeid med forhandlinger var en tjeneste som Metis Education leverte til Metis videregående etter leasingavtalene.

2.3.4.2 Innkjøp I leasingavtalene står det skrevet at «Leasinggjenstanden er innkjøpt av eieren etter leierens ønsker, behov og spesifikasjoner.»

Dersom et uavhengig selskap står for innkjøp på vegne av et annet selskap, er det normalt at selskapet som står for innkjøp får en godtgjørelse for dette arbeidet basert på kostnadene det har hatt, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet. Vi legger derfor til grunn at et nærstående selskap kan få en godtgjørelse for arbeid med innkjøp dersom det er en ytelse under avtalen, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet.

Under saksforberedelsen har vi bedt skolen om å redegjøre for og kvantifisere omfanget av Metis Educations arbeid med innkjøp av MacBook-maskiner. Skolen har vist til at Metis Education hadde to ansatte som begge jobbet inn mot skolen i den aktuelle perioden; de to gründerne Terje Risa og Helge Teige jobbet som en del av sine stillinger med administrasjon av maskinene på vegne av Metis Education. Siden kostnadene lå innbakt i stillingene, kunne ikke skolene tallfeste eller konkretisere arbeidet. Likeledes har skolene forklart at prosessen med innkjøp og finansiering av MacBook-maskiner i sin tid ble håndtert av ansatte i Akademiet-konsernet som Metis-konsernet siden høsten 2014 ikke lenger har vært en del av. Skolen har derfor ikke tilgang til dokumentasjon som befinner seg hos Akademiet (nå Skoledrift).

Det er skolen som har ansvar for å sannsynliggjøre lovlig drift, herunder at tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, og at handel med nærstående selskap skjer på

dokumentert markedsmessige vilkår. Risikoen ved nærståendehandel tilsier et skjerpet krav til å sørge for at alle sider av handelen er markedsmessig. Det innebærer at skolen må kunne redegjøre for og dokumentere hvilke ytelser den betaler for innenfor en avtale ved handel med nærstående selskap. Det er ikke tilstrekkelig å kun se på avtalesummen som helhet ved vurderingen av om kravene til nærståendehandel er oppfylt. Det er de konkrete ytelsene som partene er forpliktet til å levere som utgjør selve avtalen og som styrer hvilken pris og hvilke vilkår avtalen skal sammenlignes med i markedet.

I tilsynssammenheng er det svært ressurskrevende og vanskelig å ta stilling til om prisen for en vare eller tjeneste er markedsmessig, særlig når det ikke finnes andre tilbydere av tilsvarende avtale eller tjeneste. Vi viser til skolens opplysninger om at den ikke fant noen aktører i markedet som var villige til å inngå en tilsvarende leasingavtale.

Det kan være utfordrende for skolen å dokumentere at handelen har skjedd på markedsmessige vilkår. Vi vil likevel vise til Prop.84 L (2014-2015) punkt 14.4.4 hvor følgende fremgår:

«Departementet vil likevel peke på at skolene allerede har et ansvar for å sørge for at alt av tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, og at det gjennom forvaltningspraksis er fastslått at det ligger til skolene å godtgjøre at de opptrer i overensstemmelse med loven. Det er skolene som er nærmest til å bevise at statstilskudd og skolepenger faktisk kommer elevene til gode, og til å underbygge hvorfor en vare eller tjeneste i et konkret tilfelle er kjøpt til en nærmere angitt pris.»

Uttalelsen kom i 2015, men gir uttrykk for departementets forståelse av gjeldende rett på tidspunktetene da leasingavtalene ble inngått. Uttalelsen understreker at det er skolens ansvar å opplyse saken og dokumentere vilkårene den handlet på.

Når vi sammenholder lovkravet om at skolen må handle på dokumentert markedsmessige vilkår og departementets uttalelse, innebærer det at skolen må bære risikoen ved eventuell tvil om sakens faktiske forhold.

Skolen har ikke kunnet kvantifisere eller tallfeste prisen på innkjøpsarbeidet Metis Education utførte. Det er også uklart hvilket arbeid som ble utført av Metis Education og hvilket arbeid som eventuelt ble utført av andre. Dersom skolen mener at Metis Education faktisk bidro med arbeid til innkjøp av maskiner, må det forventes at den avklarer den bevistvil som foreligger om spørsmålet. Det er skolen som ut fra omstendighetene i saken er nærmest til å dokumentere de faktiske forholdene. Når den ikke har dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort Metis Educations arbeid med innkjøp av maskiner, må bevistvilen gå utover skolen. Vi har etter dette ikke grunnlag for å vurdere innkjøp som en ytelse som Metis Education leverte etter leasingavtalene.

Vi bemerker at selv om forholdene som kontrolleres er gamle og skolen ikke har vært en del av Akademiet-strukturen siden 2014, så ble tilsynet første gang åpnet i 2012, før leasingavtalene var utløpt. Det innebar etter vår vurdering en sterk oppfordring til skolen om å fremskaffe dokumentasjon på at alle sider av leasingavtalene var markedsmessige og til å ta vare på dokumentasjonen.

2.3.4.3 Maskiner og finansiering, herunder forskuddsleie

I leasingavtalen som skolen inngikk i august 2010 står det at skolen som sikkerhet ved avtaleinngåelsen skulle betale 30 % i forskuddsleie. Videre står det at forskuddsleien skulle krediteres og tilbakebetales ved kontraktslutt.

Skolen betalte til sammen kr 943 967 til Metis Education i forskuddsleie for maskinene i avtalene fra 2010 og 2011. Avtalene utløp i 2013 og 2014. Forskuddsleien ble ikke betalt tilbake til skolen da avtalene utløp. I stedet overførte Metis Education et beløp tilsvarende forskuddsleien til skolen 18. februar 2019, etter at Utdanningsdirektoratet hadde forhåndsvarslet skolen om krav om tilbakebetaling. I den forbindelse forklarte skolen at overføringen var en tilbakebetaling av forskuddsleien og at det skyldtes en inkurie at pengene ikke var betalt tilbake før.

Vår vurdering er at forskuddsleien i realiteten var betaling for leasingen av MacBook- maskinene. I vurderingen har vi lagt avgjørende vekt på hvordan partene behandlet betalingen. Det er for det første klart at det rent faktisk ikke skjedde noen tilbakebetaling i tråd med leasingavtalene. For det andre ble betalingen regnskapsmessig behandlet som en kostnad. Betalingen ble bokført som en leasingkostnad på lik linje med de øvrige leasingkostnadene. Skolen avskrev begge depositumbeløpene, og 31. desember 2014 var beløpene fullt ut kostnadsført i skolens regnskap. Dette tilsier at skolen og Metis Eduction var enige om at forskuddsbetalingen var endelig, i motsetning til det som ble dokumentert i leasingavtalen. Det at leasingavtalen betegnet betalingen som forskuddsleie legger vi derfor ikke avgjørende vekt på.

Vi mener at det ikke kan legges vekt på Metis Educations betaling til skolen i 2019. Betalingen fant sted først etter at vi hadde forhåndsvarslet skolen om krav om tilbakebetaling, og over fire år etter at beløpene fullt ut var kostnadsført i skolens regnskap. Selv om betalingen er betegnet som en «tilbakebetaling» av forskuddsleien, fremstår den som en tilpasning for å unngå krav om tilbakebetaling. Dersom en slik praksis skal frita skolen for ansvar og reaksjoner, vil det undergrave systematikken i regelverket skolen er pålagt å følge og tilsynsmyndighetenes muligheter til å reagere på regelverksbrudd.

Etter vår vurdering fremstår det ikke som om det er overvekt av sannsynlighet for at partenes atferd beror på en inkurie. Vi viser til at beløpet var av vesentlig størrelse, det tok flere år før beløpet ble tilbakeført til skolen og det skjedde etter at Utdanningsdirektoratet hadde forhåndsvarslet skolen om krav om tilbakebetaling. I tillegg ble betalingen regnskapsmessig behandlet som en kostnad i årene etter at avtalene var inngått.

Selv for det tilfellet at det skulle være en reell inkurie, tilsier omstendighetene i saken at en slik feil ikke kan få avgjørende betydning. Dersom man tillot en slik retting av inkurier som knytter seg til vesentlige kostnader, og rettingen verken har skjedd uoppfordret eller i tidsmessig nærhet til avtaleperiodene, vil det undergrave intensjonene i regelverket. Intensjonene i regelverket er å sørge for at skolene lojalt og av eget tiltak sikrer at statstilskudd og skolepenger blir brukt uavkortet til elevene. Likeledes vil det undergrave tilsynsmyndighetenes muligheter til å reagere på regelverksbrudd. I våre videre beregninger legger vi etter dette til grunn at skolen betalte ytterligere kr 943 967 for leasing av MacBook-maskinene.

Metis videregående kjøpte ut maskiner av leasingavtalen under og ved utløpet av leieperioden, som beskrevet i punkt 2.2.2.1. Det fremgår ikke av avtalene eller saksopplysningene for øvrig at Metis Education bidro med tjenester i form av drift eller vedlikehold av maskinene. Vi legger derfor til grunn at leasingavtalen ble praktisert av partene som en kredittkjøpsavtale med to vesentlige ytelser fra Metis Education. For det første skulle Metis Education levere MacBook-maskiner til skolen i henhold til skolens spesifikasjoner. For det andre skulle Metis Education yte finansiering til skolen i form av oppdeling og utsettelse av betalingen.

Vi vil i det følgende vurdere om prisen og vilkårene som ble avtalt for MacBook- maskinene og finanseringen var markedsmessige. Vi vurderer først hva skolen skulle ha betalt for hver ytelse dersom tilsvarende ytelser hadde vært avtalt med en uavhengig part. Dette vil være den markedsmessige betalingen for hver ytelse. Deretter sammenligner vi den totale markedsmessige prisen for ytelsene med den samlede betalingen fra skolen til Metis Education.

2.3.5 MacBook-maskiner Metis Education kjøpte til sammen 41819 MacBook-maskiner fra Eplehuset i 2010 og 2011. For maskinene betalte Metis Education til sammen kr 2 475 046 til Eplehuset. Vi har fått opplyst at prisen var rabattert fra listepris med ca. 28 %, hvilket innebar en rabatt på ca. kr 962 000.

Siden Eplehuset ikke hadde noen tilknytning til Metis Education eller Metis videregående, var prisen for MacBook-maskinene per definisjon markedsmessig. Denne prisen danner dermed det beste utgangspunktet for å vurdere hva som var markedsmessig pris for maskinene i handelen mellom Metis Education og skolen.

Vi vurderer videre om en høyere pris i handelen mellom Metis Education og skolen kunne være markedsmessig. Listeprisen for maskinene danner her normalt en øvre grense; den markedsmessige prisen for maskinene kan ikke ha vært høyere enn det skolen i prinsippet kunne ha kjøpt dem for direkte fra Eplehuset uten rabatt. Spørsmålet blir dermed hvordan rabatten som Skoledrift fremforhandlet med Eplehuset skulle fordeles mellom Metis Education og Metis videregående.

Metis videregående har uttrykt at det var forhandlingskløkt kombinert med handel i stort omfang som ledet til rabatten, og at det var naturlig at gevinsten av samordningen lå igjen hos eierselskap som gjorde samordningen mulig.

Utdanningsdirektoratet mener at rabatten må fordeles mellom Metis Education og skolen i tråd med hvor mye hver part har bidratt til å oppnå rabatten.

Det viktigste bidraget til rabatten var etter vår vurdering at det ble kjøpt et stort antall MacBook-maskiner og at Eplehuset i det så en markedsføringseffekt. Det er normalt at den som handler oppnår en lavere pris per enhet dersom vedkommende kjøper flere enheter. Det er ingen holdepunkter for at dette ikke var tilfellet for innkjøpet av MacBook-maskinene; tvert imot har skolen opplyst at det var en gevinst ved å kjøpe i store kvantum.

Behovet for maskinene lå hos skolen. Maskinene skulle brukes av og kunne kjøpes av elevene; det var for dette formålet Metis Education kjøpte maskinene av Eplehuset og leaset dem videre til skolen. Det var altså skolen som var årsaken til at det ble kjøpt et stort antall maskiner. Som nevnt over var det dette kvantumet som var det viktigste bidraget til rabatten. Det er ingen opplysninger i saken som underbygger at Metis Education bidro til dette volumet og dermed til rabatten.

Metis videregående bidro ikke alene til kvantumsrabatten. Også de andre skolene i Akademiet-strukturen hadde behov for MacBook-maskiner, og det var det samlede volumet som gjorde at Skoledrift fikk fremforhandlet innkjøpsprisen. Vi legger til grunn at den rabatterte innkjøpsprisen er et direkte resultat av at prisen ble fremforhandlet på

19 Etter en helhetsvurdering har vi ikke tatt med maskiner med oppstart i 2010 som ble leaset i 12 måneder og kjøpt ut i 2011. Se tilsynets avgrensning i kapittel 1.1.4.

vegne av de syv skolene som gruppe. Siden vi her vurderer om det var Metis videregående eller Metis Education som bidro til volumet og rabatten i avtalen mellom dem, er det imidlertid ikke av betydning for vurderingen at de andre skolene også bidro til rabatten. Det at andre skoler bidro, reduserer ikke Metis videregåendes bidrag sammenlignet med Metis Education sitt bidrag.

Uten at det har direkte betydning for saken her, gjør Utdanningsdirektoratet oppmerksom på at resonnementet over reflekterer praksis på sammenlignbare rettsområder. Vi viser særlig til skatteretten, som krever at handel mellom nærstående skjer på markedsmessige vilkår. Formålet med dette kravet er å hindre flytting av overskudd og uthuling av skattegrunnlaget i Norge. Hensynene bak kravet til markedsmessighet på friskolelovens og skattelovens område har det til felles at begge regelsett tar sikte på å beskytte fellesskapets midler mot urimelig utnyttelse fra enkeltaktører. Skattelovens regler på dette området bygger på OECDs retningslinjer for internprising20. OECDs retningslinjer beskriver blant annet hvordan synergier som oppstår i grupper av selskaper skal fordeles mellom selskapene. I et eksempel slår retningslinjene fast at dersom et selskap forestår innkjøp på vegne av andre selskaper i en gruppe, skal rabatten som oppnås på grunn av gruppens kjøpekraft fordeles mellom selskapene i tråd med deres bidrag til kjøpekraften.21 Selskapet som administrerer innkjøpet skal få en godtgjørelse for innkjøpsjobben basert på kostnadene det har hatt, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet. Eksempelet er langt på vei parallelt med situasjonen i denne saken.

Vi viser også til lagmannsrettens dom 4. september 2017 der retten uttalte at:

«en rasjonell aktør ville ha sørget for at den «markedsmakten» Akademiet Drammen og øvrige skoler representerte, ga seg utslag i gunstigere vilkår for skolen. Det er påfallende at skolene ikke sørget for dette. Slik leasingavtalen ble utformet, var det Bit for Bit som mottok gevinsten av skolenes forhandlingsposisjon.»22

Rettens uttalelse understreker at det var skolens «markedsmakt», i form av etterspørselen etter et stort antall maskiner, som var avgjørende for den gunstige prisen hos Eplehuset.

Vi mener etter dette at det var skolen som bidro til å oppnå rabatten fordi den stod for etterspørselen av et stort antall maskiner og det var overfor skolen at Eplehuset så en markedsføringseffekt. Det er ingen holdepunkter i sakens opplysninger som tilsier at Metis Education bidro til rabatten. Hele rabatten skulle dermed vært tilordnet skolen. Dette innebærer at det ikke var markedsmessig at skolen skulle betale en høyere pris for MacBook-maskinene enn prisen Metis Education betalte til Eplehuset. Den markedsmessige prisen på Metis Educations ytelse på dette punktet – MacBook- maskinene – var altså totalt kr 2 475 046.

2.3.6 Finansiering Metis Education har videre gitt en finansieringsytelse til Metis videregående i form av oppdeling og utsettelse av betalingen for MacBook-maskinene. I dette punktet vurderer vi om betalingen for finansieringen var markedsmessig. Før vi gjør den nærmere

20 OECD Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations (2017) 21 Ibid., side 93, «Example 3» 22 LB-2016-70621 s. 20

vurderingen oppsummerer vi de viktigste faktiske observasjonene knyttet til finansieringen.

Leasingavtalene innebar som tidligere beskrevet at skolen skulle betale 30 % av det avtalte leasingbeløpet som et depositum. I praksis betalte skolen forskuddsleie tilsvarende 30 % av innkjøpsprisen til Metis Education. Det betyr at Metis Educations netto finansiering til skolen tilsvarte 70 % av innkjøpsprisen.

Etter leasingavtalene var skolen forpliktet til å betale kvartalsvise avdrag basert på et fast månedlig beløp for MacBook-maskinene. I tillegg ble avtalene praktisert slik at skolen betalte et ekstra beløp ved utkjøp. Betalingene etter leasingavtalene dekket både MacBook-maskinene og finansieringen. Betalingen for finansiering var det som gjenstod etter at den markedsmessige verdien for MacBook-maskiner var trukket fra det totale leasingbeløpet.

Det totale leasingbeløpet for 2010 og 2011 var kr 4 937 540. Av dette utgjorde den markedsmessige verdien av MacBook-maskinene kr 2 475 046. Det betyr at skolen betalte til sammen kr 2 462 494 for finansieringen.

I det følgende vil vi vurdere om betalingen for finansieringen fra Metis Education til Metis videregående var markedsmessig.

Betaling for finansiering består hovedsakelig av renter. Rentebeløpet beregnes ved å multiplisere lånebeløpet med en rentesats. I vurderingen av om betaling for finansiering er markedsmessig, må vi først vurdere hvor mye lån låntaker kunne ha fått i markedet. Deretter må vi vurdere hvilken rentesats som var markedsmessig for beløpet låntaker kunne få låne. Dersom lånebeløpet eller rentesatsen avviker fra det som er markedsmessig, vil heller ikke betalingen for finansieringen være markedsmessig.

Vurderingstemaet er altså om Metis videregående kunne ha lånt like mye hos en uavhengig part – typisk en bank eller et leasingselskap – som den lånte av Metis Education, og på tilsvarende vilkår.

I vurderingen av hvor mye skolen kunne ha lånt fra en uavhengig part i markedet, har vi lagt avgjørende vekt skolens tilbakemelding 19. februar 2019 på foreløpig tilsynsrapport og svar 30. august 2019 på vår anmodning om tilleggsopplysninger. Vi viser til skolens redegjørelse for valg av leasing som anskaffelsesform under punkt 2.2.2.3 og sammenfatter vår forståelse av Metis videregåendes redegjørelse for skolens finansieringsmuligheter i følgende punkter:

 Skolen mener at det på tidspunktet da leasingavtalene ble inngått ikke var mulig å få finansiering til MacBook-maskinene den ønsket å kjøpe på annen måte enn ved å inngå leasingavtalen med Metis Education.  Skolen viser til at det ikke var mulig å låne midlene uten sikkerhet utover MacBook-maskinene.  Skolen forsøkte å få lån fra aktuelle långivere/finansieringsselskap, men de krevde garantier eller sikkerhet fra morselskapet og/eller personlige kausjoner fra eierne.  Skolen viser videre til dårlig økonomi på tidspunktet, at den var svakt kapitalisert og i perioden 2012-2014 hadde betydelige utfordringer med aksjeloven og kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet.  Eierne var ikke villige til å yte usikrede lån til skolen. Ut fra sammenhengen legger vi også til grunn at eierne ikke var villige til å garantere eller stille sikkerhet for lån eller leasing til skolen fra tredjepart.

 Skolen forsøkte å få leasingavtaler med eksterne parter, inkludert Eplehuset, Siemens og DNB. Gjennomgående var det kravene til sikkerhet som ikke kunne oppfylles eller aksepteres.  Tidligere kundeansvarlig i DNB som var saksbehandler for konsernet bestående av Akademiet Norge og tilhørende selskaper mener at skolene ikke var kredittverdige, at de var del av en komplisert selskapsstruktur og at det ville være umulig for banken å etablere og håndheve pant i maskinene. Han viser videre til manglende regnskapsmessig historikk, soliditet og likviditet.  Kjetil Eide og Jan Ove Otterlei gjorde nye forsøk på å sikre finansiering for Akademiet Norge AS våren 2013. Vi forstår det slik at dette ble gjort på vegne av blant andre Metis videregående. På dette tidspunktet var økonomien bedre enn på tidspunktet for inngåelsen av leasingavtalene med Metis Education, men tallene var likevel for dårlige til at Siemens eller SG Finans var villige til å inngå en avtale.

Vi viser i tillegg til at Metis videregående hadde ca. 8,1 millioner kr i gjeld per 31. desember 2010. Av denne gjelden utgjorde ca. 2,8 millioner kr gjeld til Metis Education. Skolen hadde en egenkapital på ca. - 0,3 millioner kr 31. desember 2010.

Tilsvarende hadde skolen ca. 12,5 millioner kr i gjeld 31. desember 2011. Av denne gjelden utgjorde ca. 7,8 millioner kr gjeld til Metis Education. Skolen hadde en egenkapital på ca. 0,4 millioner kr 31. desember 2011.

Dette underbygger etter vår vurdering skolens opplysninger om at den ikke på egenhånd kunne få finansiering fra en uavhengig part for å anskaffe MacBook-maskiner.

Vi forstår skolens opplysninger og underliggende dokumentasjon slik at Metis videregående på tidspunktet da leasingavtalene ble inngått ikke på tilsvarende vilkår kunne ha finansiert like mye gjennom en uavhengig part. Vi viser til opplysningene om kombinasjonen av dårlig økonomi, manglende sikkerhet og de særlige forholdene knyttet til pant og selskapsstruktur. Dette betyr at størrelsen på finansieringen – lånebeløpet – avtalt mellom Metis Education og Metis videregående ikke var markedsmessig.

Spørsmålet blir etter dette hva som ville ha vært et markedsmessig lånebeløp for skolen, altså hva skolen kunne ha lånt fra en uavhengig part på tilsvarende vilkår som i leasingavtalen. På bakgrunn av skolens redegjørelse og oppsummeringen over finner vi ikke at det er overvekt av sannsynlighet for at skolen var i stand til å få lån til anskaffelse av MacBook-maskiner fra uavhengige parter overhodet. I tillegg til har vi lagt vekt på at skolen allerede hadde en betydelig eksisterende gjeld. Vi legger til grunn at denne gjelden minst tilsvarte en eventuell låneevne som skolen kunne hatt dersom gjelden var tenkt bort. Vi legger derfor til grunn at det ikke var rom for ytterligere låneopptak.

Når skolen ikke kunne få noe lån fra uavhengige parter i markedet, betyr det at det markedsmessige lånebeløpet var null. Den markedsmessige betalingen for finansiering, altså det markedsmessige lånebeløpet multiplisert med en markedsmessig rentesats, var dermed også null.

Dette betyr at betalingen fra skolen til Metis Education for finansieringen ikke var markedsmessig. Skolen hadde høyere rentekostnader knyttet til finansieringen fra Metis Education enn den ville hatt om den måtte søke finansiering fra en uavhengig part. Det henger sammen med at en uavhengig part ikke ville ha lånt skolen pengene og dermed ville det heller ikke ha vært noe grunnlag for å beregne renter.

Uten at det har direkte betydning for saken her, gjør Utdanningsdirektoratet oppmerksom på at resonnementet over reflekterer praksis på sammenlignbare rettsområder. Vi viser igjen særlig til skatteretten, som på grunn av sammenfallende hensyn har overføringsverdi. På skatterettens område er det en risiko for at selskaper låner mer av nærstående enn de kunne ha lånt fra uavhengige parter, og at rentekostnadene reduserer skattepliktig inntekt og dermed uthuler skattegrunnlaget. Dette kalles «tynn kapitalisering» og har vært et sentralt tema i skatteretten i flere tiår. Temaet er blant annet omtalt i Norsk internasjonal skatterett23 s. 1168:

«Tynn kapitalisering foreligger dersom et selskap har gjeld eller garantier for gjeld fra eiere som har medført at gjeldsbelastningen i selskapet blir høyere enn den ville ha vært dersom selskapet hadde vært henvist til å etablere sin lånefinansiering fra uavhengige kilder uten noen form for støtte fra eiere. Man kommer da i en situasjon hvor selskapets eiere, hvis de var avhengig av ekstern finansiering, enten måtte ha redusert kapitalbehovet eller foretatt innskudd av egenkapital for å dekke differansen. I tilfellet av tynn kapitalisering har selskapet altså fått en høyere gjeldsgrad enn det ville ha hatt uten interessefellesskapet og har derved fått en lavere skattepliktig nettoinntekt på grunn av for store rentefradrag. Reklassifisering bygger ikke på en analyse av kapitalens egenskaper, men snarere på at meropplåning erstatter det egenkapitalinnskudd som ville ha vært nødvendig hvis selskapet skulle lånefinansiere på egen hånd. Man kan altså se det overskytende beløpet fra et funksjonelt synspunkt som egenkapital.»

Den siterte passasjen illustrerer at for høy gjeld og høye rentekostnader mellom nærstående på skatteområdet rammer fellesskapet ved å redusere skattepliktig inntekt og dermed fellesskapets inntekter. Dette er parallelt med hvordan for høye rentekostnader på friskolelovens område innebærer misbruk av fellesskapets midler i form av skolepenger og tilskuddsmidler.

Sitatet viser videre at man skatterettslig betrakter lån som overstiger det låntaker kunne ha oppnådd uten interessefellesskapet som egenkapital. Dette er illustrerende for effekten også på friskolelovens område: Egenkapital tilfører utvilsomt verdi til skolen som mottar det, men det knytter seg ikke noen forpliktelse til å betale for den. I motsetning til gjeld er den sentrale egenskapen til egenkapital at det er skolens midler fullt ut, uten tilbakebetalingsplikt eller plikt til å betale renter.

2.3.7 Beregning av tilbakebetalingskravet

Ovenfor har vi vurdert hvorvidt prisen og vilkårene for henholdsvis anskaffelsen av MacBook-maskinene og finansieringen i leasingavtalen var markedsmessige. Når det gjelder anskaffelsen av maskinene, har vi kommet frem til at den markedsmessige prisen for anskaffelsen var kr 2 475 46, tilsvarende prisen Metis Education betalte til den uavhengige leverandøren, Eplehuset. Denne prisen var rabattert sammenlignet med listepris, og rabatten skyldtes at Metis videregående, sammen med de øvrige skolene i Akademiet-gruppen, anskaffet et stort antall maskiner.

Når det gjelder finansieringen, har vi kommet frem til at finansieringen fra Metis Education i sin helhet ikke var markedsmessig. Dette skyldes at skolen ikke kunne få lån

23 Advokatfirmaet Thommessen AS. (2017). Norsk internasjonal skatterett. (H. Naas, Red.) Oslo: Universitetsforlaget.

fra uavhengige parter i markedet på grunn av dårlig økonomi og flere andre relevante forhold, som nærmere beskrevet ovenfor. Metis Educations finansiering kan best sammenlignes med egenkapital. Den markedsmessige betalingen for finansieringen var dermed null.

Den samlede betalingen fra skolen til Metis Education var kr 4 937 540. Denne summen inkluderer forskuddsleie som ikke betalt tilbake til skolen da avtalene utløp. Den markedsmessige betalingen for MacBook-maskinene og finansieringen var kr 2 475 046. Differansen på kr 2 462 494 var dermed ikke markedsmessig.

2.3.8 Utdanningsdirektoratets konklusjon

Skolen har totalt betalt kr 2 462 494 over markedsmessig pris for leasing av Apple MacBook-maskiner fra Metis Education. Dette har ikke kommet elevene til gode, og er i strid med friskoleloven § 6-3.

3 Styrets ansvar for lovlig drift og forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning

3.1 Rettslige krav Styret er skolens øverste ansvarlige organ, og skal se til at skolen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, jf. friskoleloven § 5-2 første ledd.

I § 5-2 andre ledd bokstav f står det at styret skal ha ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Kravet gjelder selv om styret har sørget for regnskaps- og revisorbistand. Kravet må dessuten ses i sammenheng med § 5-2 andre ledd bokstav g der det heter at styret skal se til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode.

Hvorvidt styret har oppfylt sin plikt etter § 5-2 kan ha betydning for valg av reaksjon etter § 7-2 a andre ledd, og eventuelt karantene etter § 7-2 b.

3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner Metis videregående er organisert som et aksjeselskap i en større selskapsstruktur som i stor grad handler varer og tjenester fra nærstående selskaper. I punkt 2.3 har vi vurdert skolens leasing av MacBook-maskiner fra det nærstående selskapet Metis Education. Vi har konkludert med at skolen gjennom avtalene pådro seg kostnader på kr 2 462 494 i strid med friskoleloven § 6-3 og kravene til nærståendehandel som skal sikre at tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode.

I forbindelse med tilsynet i 2012 opplyste skolen at samtlige avtaler den inngår med nærstående selskaper bygger på prinsipper nedfelt i hovedavtalen mellom skolen og Akademiet Norge AS. Krav i aksjeloven § 3-8 for avtaler med nærstående er ivaretatt med behandling i styre, generalforsamling samt redegjørelse fra styret og revisorbekreftelse av denne. Avtalen inneholder ifølge skolen bestemmelser om definert behov for tjenester samt fremgangsmåte ved kjøp av tjenester mellom Akademiet Holding AS og skolene.

I hovedavtalens punkt 3 er vedtatt forhandlingsprosedyre inntatt:

«Akademiet VGS og Akademiet Bergen AS ha sterkt fokus på å tilfredsstille Friskolelovens krav om at det offentlige tilskudd skal komme eleven til god. Det er derfor besluttet slik rutine for kjøp av tjenester i virksomheten over kr 20.000 pr tjeneste og/eller varekjøp.

1. Akademiet VGS sitt behov defineres av besluttende organ på riktig nivå (daglig ledelse, styremøte, generalforsamlingen) før bestilling fremmes til Akademiet Norge AS.

2. Før Akademiet Norge AS kan inngå avtale om levering ihht pkt 1, skal Akademiet Norge AS innhente minimum to tilbud i markedet.

3. Tjenesten eller varen kan kun kjøpes hos Akademiet Norge AS dersom tjenesten og/eller varen fra Akademiet Bergen AS er dokumentert å være konkurransedyktig i henhold til følgende kriterier:

 Pris.  Akseptable kontraktsvilkår.

 Besvarelse og oppfyllelse av eventuelt angitt kravsspesifikasjon.  Evne til å tilby tilsvarende leveranse, dokumentert med referanser.

Kjøp av tjenester skal inngå i særskilt skriftlig avtale som betegnes «samarbeidsavtale» samt angivelse om tjenestens/ytelsens art. Avtalen skal på tydelig måte angi partenes rettigheter og forpliktelser samt løpetid og/eller oppsigelsestid.»

Skolen fremla et flytskjema som gir oversikt over interne rutiner og arbeidsfordeling i skolen knyttet til innkjøp. Skjemaet viser at større innkjøp/investeringer skjedde ved at lærer, seksjonsleder, rektor eller assisterende rektor melder et behov og at daglig leder eller rektor innhentet et tilbud. Videre bestilte daglig leder eller styreleder varen. Leverandør sendte faktura til skolen. Fakturaen ble godkjent av rektor eller økonomikontroller. Deretter ble kjøpet bokført.

Skolen opplyser at det var seksjonsleder og rektor ved skolen som kjøpte inn etter behov og vedtatte budsjetter/retningslinjer. Rektor/daglig leder sjekket med bestiller at varen faktisk var bestilt og mottatt. Rektor og daglig leder rapporterte fortløpende til styret om forbruk og innkjøp. Større investeringer på over kr 40 000 ble tatt opp på styremøter i forkant av investeringen. Styret skulle i forbindelse med alle vedtak om innkjøp, regnskap og budsjett kontrollere at skolen ikke betalte ut noen form for utbytte eller annen form for overføring av overskudd til eierne eller deres nærstående.

3.3 Utdanningsdirektoratets vurderinger

3.3.1 Styret har ikke sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler Styret skal som skolens øverste ledelse se til at skolen følger lover og forskrifter, herunder at tilskuddsmidler og skolepenger kommer elevene til gode i tråd med kravene i friskoleloven § 6-3. Det innebærer at styret har ansvar for å etablere føringer for hvordan skolen skal drives for å være i samsvar med gjeldende regler. For å se til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler, må styret kontrollere at føringene er egnet til å oppfylle kravene i regelverket og at de etterleves. Dette henger også sammen med § 5-2 tredje ledd som pålegger styret å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter er oppfylt.

Når skolen handler med nærstående selskap, må styret se til at det blir etablert føringer som ivaretar kravet om at handel med nærstående skal skje på markedsmessige vilkår. Der det oppstår tvil om hvorvidt handelen er markedsmessig, bør styret se til at skolen har føringer for hvordan det skal håndteres, slik at skolen drives i samsvar med § 6-3.

Videre må føringene ivareta kravet om at skolen skal dokumentere at handelen er markedsmessig. Det henger sammen med risikoen for feilprising, kravet til aktsomhet og hensynet til at handelens markedsmessighet skal kunne etterprøves.

Likeledes må styret kontrollere at føringene er egnet til å oppfylle kravene i regelverket og om de blir fulgt, f.eks. gjennom rapportering fra daglig leder. Styret må også følge opp hvordan tvilsomme handler håndteres og om dokumentasjon er utarbeidet i tråd med føringene.

Risikoen for misbruk er størst ved handel med eiere eller nærstående. Dette forholdet bør styret derfor ha spesiell oppmerksomhet på, særlig også når skolen handler med nærstående i stort omfang.

Vi har vurdert skolens redegjørelse, forhandlingsprosedyre og flytskjema som gir en oversikt over interne rutiner og arbeidsfordeling ved skolen knyttet til innkjøp.

I vurderingen i punkt 2.3.3 konkluderte vi med at skolen ikke har dokumentert at handelen skjedde på markedsmessige vilkår.

Videre viser vi til at skolen ikke dokumenterte endringene den gjorde i de skriftlige leasingavtalene. I de skriftlige leasingavtalene stod det at skolen skulle betale 30 % av det avtalte leasingbeløpet som et depositum. I realiteten betalte skolen 30 % av innkjøpsprisen som nærstående selskap betalte for maskinene. Det står i den skriftlige avtalen at leieprisen baseres på 3 mnd NIBOR rente fra foregående kvartal som vil bli regulert kvartalsvis. I praksis betalte skolen det samme kvartalsvise beløpet for maskinene i alle de 12 kvartalene. I avtalene stod det videre at skolen ikke kunne bli eier av maskinene i leasingperioden. I praksis kjøpte skolen en betydelig andel maskiner ut av avtalen underveis i leasingperioden, og betalte etter skolens egen redegjørelse et «brudd-gebyr» for disse maskinene. Også endringer i avtalene mellom Metis videregående og Metis Education måtte dokumenteres i et format som var egnet for etterprøvbarhet for å oppfylle vilkåret om at handelen skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår. Når skolen ikke har skriftliggjort sentrale endringer i avtaleverket, manglet den dokumentasjon som var nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig, for å oppfylle dokumentasjonskravet i regelverket.

Slik saken er opplyst mener vi at det ikke er overvekt av sannsynlighet for at styret så til at det ble etablert egnede innkjøpsrutiner slik at skolen oppfylte kravet om at handel med nærstående skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår.

Skolen har redegjort for at krav i aksjeloven § 3-8 for avtaler med nærstående er ivaretatt med behandling i styre, generalforsamling samt redegjørelse fra styret og revisorbekreftelse av denne. Av forhandlingsprosedyren fremgår det at skolens behov skal defineres av besluttende organ på riktig nivå (daglig ledelse, styremøte og generalforsamling) før bestilling fremmes til Akademiet Norge. Det fremgår ikke av utdraget fra forhandlingsprosedyren eller flytskjemaet at handel med nærstående selskap skal godkjennes av styret. Vi legger likevel til grunn at avtalene ble behandlet av styret i tråd med skolens redegjørelse og viser til aksjelovens dagjeldende krav i § 3-8 fjerde ledd til godkjenning av generalforsamlingen ved inngåelse av avtaler med nærstående. Det innebærer at styret hadde et ansvar for de konkrete handlene, utover å se til at det ble etablert rutiner og kontrollere at disse ble fulgt og fungerte. Når skolen gjennom leasingavtalene pådro seg kostnader på kr 2 462 494 i strid med friskoleloven § 6-3 og kravene til nærståendehandel, innebærer det etter vår vurdering at styrets behandling av handlene sviktet. Vi viser til vurderingene og konklusjonen i punkt 2.3.

Uten at det har hatt avgjørende betydning for vurderingen, vil vi også bemerke at styret i 2010 og 2011 godkjente skriftlige leasingavtaler med Metis Education som ikke var i tråd med kravet i forskrift til friskoleloven om at skolen måtte tilby elever som sluttet før fullført opplæring å kjøpe maskinen24. Vi viser til at det av avtalene fulgte at skolen – verken mot eller uten vederlag – kunne bli eier av maskinene.

Etter dette mener vi at det har vært svikt i styrets føringer og behandling av leasingavtalene. Vi legger derfor til grunn at styret ikke har sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler for nærståendehandel i § 6-3.

24 Jf. forskrift til friskoleloven dagjeldende § 10-1a.

Styret har heller ikke sett til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, slik det er pålagt i § 5-2 andre ledd bokstav g.

3.3.2 Styret har ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning Styret har ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Handel med nærstående selskap har en viktig side mot dette. Det henger sammen med at handel med nærstående innebærer en risiko for at verdier overføres fra skolen til nærstående slik at skolens økonomi svekkes og at tilskuddsmidler og skolepenger ikke kommer elevene til gode. Siden det er en risiko for feilprising ved handel med nærstående, er det nødvendig for en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning at styret tar ansvar for at det blir utarbeidet føringer som sikrer at all handel med nærstående skjer på dokumentert markedsmessige vilkår. Likeledes må styret kontrollere at føringene blir fulgt og fungerer slik at skolen oppfyller kravene til nærståendehandel.

Styrets ansvar for en forsvarlig økonomiforvaltning innebærer også en plikt for styret til å holde seg orientert om skolens økonomiske situasjon og kontrollere hvordan skolen drives. Vi mener også at styret særlig aktivt og lojalt må følge opp hvordan skolen drives når den handler med nærstående selskap, og når økonomien er svak. Vi viser til risikoen knyttet til slike forhold generelt. Dette henger spesielt sammen med hensynet til skolens og elevenes interesser og styrets ansvar for at tilskudd og skolepenger i sin helhet kommer elevene til gode.

Som nevnt over mener vi at det har vært svikt i styrets føringer og behandling av leasingavtalene. Dette ledet til at skolen betalte kr 2 462 494 mer til nærstående enn det som var markedsmessig. Betalingen innebar både at tilskudd og skolepenger ikke i sin helhet kom elevene til gode og at skolens økonomi ble svekket. Vi legger derfor til grunn at styret ikke har tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning.

3.3.3 Utdanningsdirektoratets konklusjon Styret har ikke sett til at skolen drives i samsvar med friskoleloven § 6-3. Det er i strid med friskoleloven § 5-2 første ledd. Videre har styret ikke sett til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. Det er i strid med § 5-2 andre ledd bokstav g. Styret har heller ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Det er i strid med friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav f.

Dette er av betydning for vurderingen av Utdanningsdirektoratet reaksjoner i denne delen av tilsynet, se under. Det kan også få betydning når reaksjoner etter tilsynet med skolens økonomi- og regnskapsforvaltning for regnskapsårene 2010-2014 vurderes samlet.

4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner

4.1 Vi krever tilbakebetalt kr 2 462 494 Tilsynet viser at Metis videregående har betalt kr 2 462 494 over markedsmessig pris for leasing av Apple MacBook-maskiner fra nærstående selskap. Dette har ikke kommet elevene til gode, og er i strid med friskoleloven § 6-3.

På bakgrunn av det som framgår ovenfor, vedtar vi følgende krav om tilbakebetaling:

Metis videregående skal betale tilbake kr 2 462 494 til Utdanningsdirektoratets konto 7694 05 10879, jf. friskoleloven § 7-2a andre ledd andre setning.

Skolen kan ikke dekke kravet med fremtidig tilskuddsmidler og skolepenger, fordi det vil innebære at tilskuddsmidler og skolepenger ikke kommer elevene til gode, jf. friskoleloven § 6-3.25 Skolen må istedenfor finansiere tilbakebetalingen med andre midler.

Fristen for tilbakebetaling settes til 1. februar 2021.

4.2 Begrunnelse for at adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler benyttes Friskoleloven § 7-2 a annet ledd, annet punktum åpner for at departementet kan kreve tilbake tilskuddsmidler som er brukt i strid med regelverket. Forvaltningen må vurdere om adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler skal benyttes.

I vurderingen over har vi kommet frem til at Metis videregående har handlet med nærstående selskap på vilkår som ikke er markedsmessige. Gjennom leasingavtalen med Metis Education har skolen pådratt seg kostnader pålydende kr 2 462 494 i strid med kravet til nærståendehandel. Beløpet som er brukt i strid med regelverket er høyt og bruddet har pågått over flere år. Det er derfor adgang til å kreve tilbake tilskuddsmidler som Metis videregående har brukt i strid med regelverket.

Ved vurderingen av om adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler skal benyttes, er det relevant å vurdere om et tilbakebetalingskrav i lys av regelbruddets alvor og hensynet til skolen vil være en uforholdsmessig reaksjon. Når skolen har brukt tilskuddsmidler i strid med regelverket ved handel med nærstående selskap, må det i tråd med fast forvaltningspraksis foreligge ekstraordinære hensyn for at et krav om tilbakebetaling skal være en uforholdsmessig reaksjon.

4.2.1 Regelbruddets alvor

4.2.1.1 Utbytteforbudet Metis videregående kan i utgangspunktet organisere seg slik den finner formålstjenlig. Det innebærer likevel ikke at skolen kan organisere seg slik at den i virkeligheten driver forretningsvirksomhet som gir eierne eller nærstående direkte eller indirekte

25 Jf. Kunnskapsdepartementets presisering 07.10.19 av forståelsen av friskoleloven § 6-3.

utbytte. Uansett organisering skal alle offentlige tilskudd og skolepenger komme elevene til gode.

Det følger direkte av friskoleloven § 6-3 første ledd at skolene ikke kan gi utbytte til eierne eller deres nærstående. Utbytteforbudet har stått fast på friskolelovens område i flere tiår og er blant annet ment som en markering av at skoledrift under friskoleloven ikke skal være forretningsvirksomhet.

Utbytteforbudet omfatter utvilsomt kostnader til leasing av datamaskiner fra nærstående. Vi viser til at kostnadsdisposisjoner som i realiteten er overføringer av offentlige tilskudd eller skolepenger til nærstående er i strid med kravet om at offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode.

Metis videregående har pådratt seg kostnader gjennom handel med nærstående som overstiger markedspris. Etter vår vurdering innebærer det i realiteten at skolen har drevet forretningsvirksomhet og foretatt skjulte overføringer av midler til eierne og deres nærstående. Skolen har ved dette brutt utbytteforbudet. Brudd på utbytteforbudet er etter vår vurdering meget alvorlig.

4.2.1.2 Informasjon i tilskuddsbrev I oppgjørsbrev våren 2010 og 2011 fikk Metis videregående blant annet informasjon om at dersom skolen hadde gitt uriktige opplysninger, brukt tilskuddsmidler i strid med forutsetningene eller på annen måte brutt vilkårene for tilskuddet, kunne Utdanningsdirektoratet holde tilbake tilskudd eller kreve det tilbake. Skolen orienteres hvert år om viktigheten av å påse at tilskudd blir brukt å tråd med vilkårene i regelverket og om konsekvensene av brudd på reglene for bruk av midlene. Vi mener skolen var godt orientert om viktigheten av å overholde vilkårene for tilskuddet og hvilke reaksjoner som kunne følge dersom skolen brøt disse vilkårene. Dette understreker regelbruddets alvor.

4.2.1.3 Hensyn bak reglene Friskolene er underlagt en streng offentlig regulering. Det henger sammen med at de mottar store beløp fra fellesskapets midler og at de er betrodd oppgaven med å stå for barn og unges opplæring som et alternativ til den offentlige skolen. Formålet med friskoleloven er å tilrettelegge for mangfold og skoleutvikling. Regelverket skal sikre at statstilskudd og skolepenger brukes til dette formålet.

Når skolen har handlet i strid med kravene til nærståendehandel og pådratt seg kostnader som har gitt eierne og deres nærstående indirekte utbytte, er det i strid med friskolelovens formål om å tilrettelegge for mangfold og skoleutvikling.

4.2.1.4 Tidligere økonomisk tilsyn med skolen Vi har tidligere ført økonomisk tilsyn med skolen (se kapittel 1.1.3).

Vi har tidligere ført økonomisk tilsyn med skolen med vekt på regnskapsåret 2011. Vi fattet vedtak i saken 11. desember 2013. I tilsynet vurderte vi at skolen på flere områder hadde handlet med nærstående parter slik at statstilskudd og skolepenger ikke fullt ut hadde kommet elevene til gode. Vi vurderte også at styret i flere tilfeller ikke hadde tatt ansvar for at skolen hadde en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning ved handelen med nærstående parter. Kunnskapsdepartementet klagebehandlet saken, og opprettholdt vurderingene. Til sammen ble kr 4 670 000 krevd tilbake. En stor del av dette kravet (husleie) er avgjort i rettskraftig dom. For en del av kravet er samme

forhold vurdert og opprettholdt ved rettssaker Akademiet Drammen/Ålesund (prosjektkostnader innkjøp/økonomi), eller er akseptert av skolen (prosjekt styrekostnader). For deler av tilbakebetalingskravet, har Akademiet-skoler varslet stevning for tilsvarende forhold som vi avdekket i tilsynet med Metis videregående.

Vi har ført tilsyn med skolens husleie for 2012, 2013 og 2014. Vi fant at Metis videregående hadde betalt kr 10 521 385 over markedsmessig pris for husleie fra nærstående selskap i 2012-2014. Statstilskudd og skolepenger kom dermed ikke elevene til gode. Vi vurderte at dette var et alvorlig brudd på styrets ansvar for en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Skolen klaget på vedtaket til Kunnskapsdepartementet, som opprettholdt vår vurdering i vedtak av 19. februar 2019.

Etter vår vurdering er det skjerpende at vi i tidligere tilsyn har avdekket at skolen har handlet i strid med friskoleloven § 6-3, og at styret ikke har oppfylt sine plikter etter § 5-2 første ledd og § 5-2 andre ledd bokstav f og g.

4.2.1.5 Tillitsbasert system og stikkprøvekontroll Regelverket er langt på vei basert på tillit til at den enkelte skole setter seg inn i og følger de reglene som gjelder for bruk av tilskuddsmidler. Tilsynsordningen og friskoleloven bygger på stikkprøvekontroll. Det er verken mulig eller ønskelig å føre økonomisk tilsyn med alle friskoler og det er en forutsetning for gjennomføringen av norsk opplæringspolitikk at skolene innretter seg lojalt etter det regelverket som til enhver tid gjelder.

Metis videregående har ikke innrettet seg lojalt etter reglene for nærståendehandel og skolens adferd har etter vår vurdering i stor grad utfordret de hensyn som friskoleloven § 6-3 skal ivareta. Regelbruddets karakter og omfang viser at det dreier seg om et grovt brudd på en sentral bestemmelse i friskoleloven. Metis videregåendes handlemåte er etter vårt syn egnet til å svekke tilliten til skolens drift.

4.2.1.6 Mangel på dokumentasjon og aktsomhet Etter vår vurdering understreker det også regelbruddets alvor at skolen ikke har utvist den aktsomhet og sørget for den dokumentasjonen som regelverket krever, slik at transaksjonen er etterprøvbar. Vi viser til at skolene i Akademiet-strukturen har handlet med nærstående selskaper i utstrakt grad, og at det gjør det spesielt viktig med kontroll av at alle offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode.

Metis videregående har ikke dokumentert at den handlet med Metis Education på markedsmessige vilkår. Når skolen fikk gjentatte avslag ved forsøk på å få lån og leasing i markedet, viser det etter vår vurdering at skolen ikke var aktsom og forsikret seg om at den handlet på markedsmessige vilkår før den inngikk leasingavtalen med Metis Education.

Metis videregående dokumenterte heller ikke endringer i avtalen med Metis Education i et format som var egnet for etterprøvbarhet. Når skolen ikke skriftliggjorde sentrale endringer i avtaleverket, manglet den dokumentasjon som var nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig, for å oppfylle dokumentasjonskravet i regelverket.

Dette er egnet til å svekke tilliten til skolens drift. Videre har det utfordret ressurshensyn og forvaltningens mulighet til å etterprøve transaksjonen.

4.2.1.7 Styrets ansvar Regelverksbruddet knytter seg til forhold hvor risikoen for misbruk er særlig stor og som det er viktig at styret er spesielt oppmerksom på.

I vurderingen av om adgangen til å kreve tilbake midlene skal benyttes, har vi lagt vekt på at skolens styre ikke har tatt sitt lovpålagte ansvar for å sikre at skolens virksomhet er i samsvar med regelverket. Styret har heller ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Styret har ikke sett til at skolen handlet med nærstående i tråd med kravet til nærståendehandel og forhindret at skolen brøt utbytteforbudet.

4.2.1.8 Styret opplyste ikke om at feil faktum ble lagt til grunn i tilsynet Uten at det har hatt avgjørende betydning for vurderingen, bemerker vi at skolen i forbindelse med vårt tilsyn med skolens økonomiforvaltning i 2012 og 2013 ikke opplyste om at vi la feil faktum til grunn for vår vurdering og konklusjon.

I mangel på andre opplysninger la vi til grunn at skolene ble eiere av maskinene vederlagsfritt etter to år, og at markedsprisen for utkjøp etter ett år var prisen elevene betalte for maskinene. Videre kom vi frem til at skolene ikke hadde økonomi til å kjøpe alle maskinene fra leverandøren i 2010. På bakgrunn av dette la vi til grunn at leasingen var markedsmessig. Skolens styre ga oss ingen tilbakemelding om at disse forutsetningene ikke stemte.

Vi visste ikke – og skolen opplyste ikke om – at leasingavtalen fra 2010 var blitt forlenget til juni 2013 og at det dermed var fakturert for flere perioder og for et større beløp enn det som fremgikk av den opprinnelige avtaleperioden. Leasingen var derfor betraktelig dyrere for skolen enn det vi la til grunn i tilsynet. Vi vurderer at det er kritikkverdig at skolens styre har unnlatt å kommentere på uriktige og sentrale forutsetninger for leasingen av MacBook-maskiner som styret måtte ha visst var feil.

4.2.1.9 Mangel på retningslinjer for nærståendehandel Det er enighet om at det på tidspunktet da skolen handlet med Metis Education ikke var utarbeidet særskilte retningslinjer for handel med nærstående.

Friskoleloven § 6-3 pålegger skolen å handle med nærstående på dokumentert markedsmessige vilkår. Skolen må utvise aktsomhet ved handel med nærstående og sørge dokumentasjon på at den handler på de vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter. Dette kunne utledes fra rettskildene som forelå på tidspunktet for handlene.

Undersøkelsene skolen gjorde i markedet viste at den ikke fant uavhengige aktører som var villige til å tilby skolen leasing eller finansiering under sammenlignbare omstendigheter. Når markedet dermed mente at det innebar en uakseptabel risiko å tilby skolen leasing og finansiering, mener vi skolen burde ha utvist større aktsomhet og sørget for nødvendige dokumentasjon før den pådro seg kostnader til leasing av maskiner fra nærstående. Disse kostnadene kunne ikke skolen ha pådratt seg dersom den handlet i tråd med kravet om at handel med nærstående skal skje på markedsmessige vilkår.

Manglende retningslinjer for handel med nærstående svekker etter vår vurdering ikke regelbruddets alvor. Vi har lagt avgjørende vekt på at det var et lovfestet krav at

handel med nærstående skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår og at skolen handlet i strid med det.

4.2.1.10 Oppsummering Vår vurdering er at regelbruddets alvor og allmennpreventive hensyn med styrke taler for at adgangen til å kreve tilbake kr 2 462 494 bør benyttes.

4.2.2 Hensynet til skolen

4.2.2.1 God utvikling for skolen Metis videregående har opplyst at leasingavtalen har bidratt til god utvikling for skolen. Selv om skolen kan vise til en god utvikling, kan ikke det sette til side kravet om at handelen med nærstående skal skje på markedsmessige vilkår. Vi viser til skolens gjentatte opplysninger om at den var i en svak økonomisk situasjon da leasingavtalene ble inngått og vurderingen over av mangelen på forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. God utvikling for skolen kan etter vår vurdering ikke få betydning i vurderingen av om adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler skal benyttes.

4.2.2.2 Et krav om tilbakebetaling kan ramme skolen Et krav om tilbakebetaling vil kunne ramme skolen. Det normale er at det er en byrde å motta et tilbakebetalingskrav. Samtidig er tilbakebetalingskravet et direkte resultat av at skolen har handlet i strid med regelverket og foretatt skjulte overføringer av verdier til eierne og deres nærstående. Det er behov for å reagere på grove regelverksbrudd. Byrden det vil kunne innebære for skolen å måtte betale tilbake kravet, er ikke en ekstraordinær omstendighet som tilsier at et krav om tilbakebetaling er en uforholdsmessig reaksjon. Vi viser også til at kravet ikke kan dekkes med statstilskudd og skolepenger og at det er styret og eierne som avgjør hvordan kravet om tilbakebetaling skal dekkes.

4.2.3 Utdanningsdirektoratets konklusjon Etter en helhetsvurdering har vi kommet frem til at tilbakebetalingskravet ikke vil være en uforholdsmessig reaksjon. I vurderingen har vi lagt avgjørende vekt på at det ikke foreligger noen ekstraordinære hensyn som tilsier at adgangen til å kreve tilbake midlene ikke skal benyttes. Regelbruddets alvor må etter vår vurdering veie tyngre enn hvordan tilbakebetalingskravet eventuelt vil kunne ramme skolen.

Vi anser at friskolelovens vilkår for bruk av reaksjonen er oppfylt, og at det heller ikke er en uforholdsmessig reaksjon. Vi krever derfor tilbakebetalt kr 2 462 494 fra skolen.

Vi vil på et senere tidspunkt komme med ytterligere vurderinger knyttet til øvrige deler av skolens handel med nærstående i 2012-2014. Vi avventer eventuelle ytterligere reaksjoner, til resten av tilsynet er ferdigstilt.

5 Dere har rett til å klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket.

Hvis dere klager, må dere gjøre det innen tre uker. Fristen gjelder fra beskjed om brevet har kommet frem til dere, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. Dere sender klagen til oss. Vi har muligheten til å omgjøre vedtaket. Hvis vi ikke er enig med dere, sender vi klagen til Kunnskapsdepartementet som avgjør saken.

I forvaltningsloven § 32 kan dere se hvordan dere skal utforme klagen.

Dere kan be om at vi ikke setter i verk vedtaket før klagefristen er ute, eller klagen er endelig avgjort av departementet, jf. forvaltningsloven § 42.

Dere er part i saken og har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Med hilsen

Idun Klette Låhne Sigurd Holen avdelingsdirektør seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent.