Saksbehandler: Sigurd Holen Vår dato: Vår referanse: 07.12.2020 2018/7268 Deres dato: Deres referanse:
Akademiet Oslo AS ved styrets leder Postboks 189 Bogstadveien 0323 OSLO Norge
TILSYNSRAPPORT - VEDTAK
Skolens økonomiforvaltning
Delrapport – Leasing av MacBook fra nærstående selskap
Akademiet Oslo AS
Org.nr. 987619295
Postadresse: Telefon: E-post: Postboks 9359 Grønland, +47 23 30 12 00 [email protected] 0135 OSLO Org.nr.: Internett: NO 970 018 131 www.udir.no Side 2 av 39
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ...... 4 1 Innledning ...... 8 1.1 Informasjon om tilsynet ...... 8 1.1.1 Generelt om tilsynet ...... 8 1.1.2 Om tilsynsrapporten ...... 8 1.1.3 Tilsynets bakgrunn ...... 8 1.1.4 Tilsynets tema og avgrensning ...... 10 1.2 Kort om skolen ...... 11 1.2.1 Skolens godkjenning og mottatte tilskuddsmidler ...... 11 1.2.2 Skolens organisering ...... 11 1.2.3 Skolens eiere og nærstående ...... 12 2 Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode ...... 13 2.1 Rettslige krav ...... 13 2.1.1 Skolen kan ikke gi utbytte ...... 13 2.1.2 Kostnaden må være relevant for skolevirksomheten ...... 13 2.1.3 Handel med nærstående må skje på dokumentert markedsmessige vilkår .13 2.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner ...... 14 2.2.1 Fellestrekk ved Akademiet-skolenes leasingavtaler ...... 14 2.2.2 Akademiet Oslos leasing av MacBook-maskiner ...... 16 2.3 Utdanningsdirektoratets vurderinger ...... 20 2.3.1 Alle offentlige tilskudd og skolepenger har ikke kommet elevene til gode ..20 2.3.2 Kostnaden er relevant for skolevirksomheten ...... 20 2.3.3 Skolen har ikke dokumentert at den handlet på markedsmessige vilkår ....20 2.3.4 Leasingavtalens innhold ...... 22 2.3.5 MacBook-maskiner ...... 24 2.3.6 Finansiering ...... 26 2.3.7 Beregning av tilbakebetalingskravet ...... 29 2.3.8 Utdanningsdirektoratets konklusjon ...... 29 3 Styrets ansvar for lovlig drift og forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning ..30 3.1 Rettslige krav ...... 30 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner ...... 30 3.3 Utdanningsdirektoratets vurderinger ...... 31 3.3.1 Styret har ikke sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler ....31 3.3.2 Styret har ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning ...... 33 3.3.3 Utdanningsdirektoratets konklusjon ...... 33 4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner ...... 34 4.1 Vi krever tilbakebetalt kr 1 730 612 ...... 34
Side 3 av 39
4.2 Begrunnelse for at adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler benyttes .....34 4.2.1 Regelbruddets alvor ...... 34 4.2.2 Hensynet til skolen ...... 37 4.2.3 Utdanningsdirektoratets konklusjon ...... 38 5 Dere har rett til å klage ...... 39
Side 4 av 39
Sammendrag
Vi krever tilbakebetalt kr 1 730 612 som ikke har kommet elevene til gode
Vi åpnet tilsyn med Akademiet Oslo AS («Akademiet Oslo») 27. mars 2015. Temaet for tilsynet er skolens økonomiforvaltning, herunder skolens bruk av tilskuddsmidler og skolepenger.
Avgrensning
Denne tilsynsrapporten er en delrapport. Den gjelder skolens kostnader knyttet til leasingavtaler som skolen inngikk med det nærstående selskapet Skoledrift AS («Skoledrift») i 2010 og 2011, og som utløp i 2013 og 2014. Tilsynsrapporten er avgrenset til MacBook-maskiner skolen leaset til elevene.
Vurderingstemaet
Alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. Ved handel med nærstående selskap innebærer det at kostnader skolen pådrar seg skal være relevante vurdert opp mot skolens virksomhet og godkjenning etter friskoleloven. Videre innebærer det at handelen må skje på dokumentert markedsmessige vilkår. Styrende for om handelen har skjedd på markedsmessige vilkår er hvilke vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter.
I denne tilsynsrapporten har vi vurdert om tilskudd og skolepenger har kommet elevene til gode når Akademiet Oslo har leaset MacBook-maskiner fra det nærstående selskapet Skoledrift. Vurderingstemaet har vært om leasingavtalen ble gjennomført på dokumentert markedsmessige vilkår.
Saksforholdet
I 2010 skiftet Akademiet Oslo - som én av syv Akademiet-skoler – plattform fra PC-er til MacBook-maskiner. Skoledrift – som på dette tidspunktet hadde tilknytning til alle Akademiet-skolene – forhandlet frem en rabattert innkjøpspris for et stort antall maskiner fra Eplehuset. Fire av skolenes nærstående selskaper – Skoledrift, Bit for Bit AS («Bit for Bit»), Infopartner AS («Infopartner») og Metis Education AS («Metis Education») – kjøpte inn maskiner til den fremforhandlede prisen for å lease dem videre til de syv skolene.
Akademiet Oslo inngikk i 2010 og 2011 to-årige avtaler om å lease MacBook-maskiner fra Skoledrift. Partene baserte leasingavtalene på en tidligere leasingavtale som skolen hadde hatt med den uavhengige aktøren Acento Finance AS («Acento»).
Akademiet Oslo kjøpte ut MacBook-maskiner fra leasingavtalen i leieperioden, slik at elever som startet på andre og tredje trinn i 2010, fikk tilbud om å kjøpe maskinen da de sluttet. Skolen betalte et vederlag til Skoledrift, omtalt av skolen som et «brudd-gebyr», for disse maskinene. For elever som gikk på første trinn i 2010, leaset skolen MacBook- maskiner ett år utover den opprinnelige avtaleperioden på to år.
Akademiet Oslo betalte kr 3 496 343 til Skoledrift for å lease MacBook-maskiner i 2010 og kr 1 590 664 i 2011. Til sammen utgjorde skolens leasingkostnader under leasingavtalene kr 5 087 007.
Vår vurdering
Side 5 av 39
Akademiet Oslo har tilrettelagt opplæringen på en slik måte at elevene trenger bærbar datamaskin. Kostnader til datamaskiner til elever er derfor en relevant type kostnad vurdert opp mot skolens virksomhet og godkjenning etter friskoleloven.
Når skolen handler med et nærstående selskap, er det en risiko for feilprising. Det tilsier at skolen viser særskilt aktsomhet og sørger for god dokumentasjon på at den har handlet på markedsmessige vilkår. Dersom skolen ikke dokumenterer at den har handlet på markedsmessige vilkår, må forvaltningen gjøre en selvstendig vurdering av om vilkårene var markedsmessige.
Partene baserte leasingavtalen på en tidligere leasingavtale skolen hadde med Acento. Innholdet i avtalen med Acento er etter vårt syn ikke egnet til å dokumentere at leasingavtalen med Skoledrift ble gjennomført på markedsmessige vilkår. Vi har derfor kontrollert om leasingavtalen baserte seg på de vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter.
Vi har vurdert hvilke ytelser leasingavtalen inneholdt. Skolen har ansvar for å dokumentere at handelen har skjedd på markedsmessige vilkår og er nærmest til å underbygge hvorfor en vare eller tjeneste i et konkret tilfelle er kjøpt til en nærmere angitt pris. Risikoen for feilprising ved nærståendehandel tilsier et skjerpet krav til å sørge for at alle sider av handelen er dokumentert markedsmessig. Det innebærer at skolen må kunne redegjøre for og dokumentere hvilke ytelser den betaler for innenfor en avtale ved handel med nærstående selskap. Likeledes innebærer det at skolen må bære risikoen ved eventuell tvil om sakens faktiske forhold.
Vi har sett på om avtalen inneholdt ytelser fra Skoledrift knyttet til arbeid med forhandlinger og innkjøp:
Akademiet Oslo har ikke kunnet redegjøre for eller dokumentere omfanget av Skoledrifts arbeid med forhandlinger. Skolen har heller ikke kunnet tallfeste prisen på arbeidet med forhandlinger. Slik saken er opplyst har vi derfor ikke hatt grunnlag for å vurdere forhandlinger som en ytelse Skoledrift leverte til Akademiet Oslo etter leasingavtalene. Det følger av leasingavtalene at «Leasinggjenstanden er innkjøpt av eieren etter leierens ønsker, behov og spesifikasjoner.» Skolen har ikke kunnet kvantifisere eller tallfeste prisen på innkjøpsarbeidet Skoledrift utførte. Vi har derfor ikke hatt grunnlag for å vurdere innkjøp som en ytelse som Skoledrift leverte etter leasingavtalene.
I vurderingen av leasingavtalen har vi etter dette lagt til grunn at avtalen inneholdt følgende ytelser:
MacBook-maskiner Finansiering
Vår vurdering er at offentlige tilskudd og skolepenger ikke fullt ut har kommet elevene til gode fordi skolens leasing av MacBook-maskiner fra Skoledrift ikke ble gjennomført på markedsmessige vilkår.
Vi begrunner dette i følgende punkter:
Den markedsmessige prisen for MacBook-maskinene var etter vår vurdering kr 3 356 395, tilsvarende prisen Skoledrift betalte til den uavhengige leverandøren, Eplehuset. Vi mener den rabatterte innkjøpsprisen skal tilordnes det selskapet som dannet grunnlaget for at man oppnådde rabatten. Vår vurdering er at det var skolen som bidro til å oppnå den rabatterte innkjøpsprisen fordi det var skolen som stod for etterspørselen av et stort antall maskiner. Det er ingen
Side 6 av 39
holdepunkter i sakens opplysninger som tilsier at Skoledrift bidro til rabatten. Hele rabatten skulle dermed vært tilordnet skolen. Dette innebærer at det ikke var markedsmessig at skolen skulle betale en høyere pris for MacBook-maskinene enn prisen Skoledrift betalte til Eplehuset. Den markedsmessige verdien av Skoledrifts ytelse på dette punktet – MacBook-maskinene – var totalt kr 3 356 395.
Hvis skolen var avhengig av ekstern finansiering, var den etter vår vurdering i en situasjon der eierne måtte ha foretatt innskudd av egenkapital for at skolen skulle få lånefinansiering eller leasing på egenhånd. Det innebærer at skolen på grunn av interessefellesskapet med Skoledrift fikk låne mer enn skolen ville ha fått i markedet, og dermed fikk en høyere gjeldsgrad enn den ville hatt uten interessefellesskapet. Uten muligheter for å få lån eller leasing i markedet har vi lagt til grunn at det ikke var noe markedsmessig beregningsgrunnlag for en rente på lånet i leasingforholdet mellom Akademiet Oslo og Skoledrift. Det innebærer at en rentekostnad på lånet i leasingforholdet ikke var på markedsmessige vilkår. Skolen kunne derfor ikke bruke tilskuddsmidler og skolepenger på å betale renter på finansieringen i leasingforholdet.
Den samlede betalingen fra skolen til Skoledrift var kr 5 087 007. Den markedsmessige betalingen for MacBook-maskinene og finansieringen var kr 3 356 395. Differansen på kr 1 730 612 var dermed ikke markedsmessig.
Skolen har totalt betalt kr 1 730 612 over markedsmessig pris for leasing av Apple MacBook-maskiner fra Skoledrift. Dette har ikke kommet elevene til gode, og er i strid med friskoleloven § 6-3.
Styret har ikke sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler
Vår vurdering er at styret ikke har sett til at skolen drives i tråd med reglene for nærståendehandel i friskoleloven § 6-3. Det er i strid med friskoleloven § 5-2 første ledd.
Skolen har prosedyrer for kjøp av varer og tjenester, herunder for handel med nærstående selskap. Slik saken er opplyst mener vi at det ikke er overvekt av sannsynlighet for at styret har sett til at skolen drives på en måte som er egnet til å oppfylle kravet om at handel med nærstående skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår.
Vi viser til at skolen ikke har dokumentert at handelen var basert på markedsmessige vilkår; dokumentasjonen skolen har lagt frem var ikke utarbeidet samtidig med handelen og heller ikke basert på sammenlignbare vilkår mellom uavhengige parter i et åpent marked. Videre har ikke skolen dokumentert endringene den gjorde i avtalen med Skoledrift. Når skolen ikke har skriftliggjort sentrale endringer i avtaleverket, manglet den dokumentasjon som var nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig, for å oppfylle dokumentasjonskravet i § 6-3.
Av forhandlingsprosedyren fremgår det at skolens behov skal defineres av besluttende organ på riktig nivå (daglig ledelse, styremøte, generalforsamling) før bestilling fremmes til Akademiet Norge. Det fremgår ikke av prosedyren eller flytskjemaet at handel med nærstående selskap skal godkjennes av styret. Vi antar likevel at avtalene ble behandlet av styret, jf. blant annet aksjelovens dagjeldende krav i § 3-8 fjerde ledd til godkjenning av generalforsamlingen ved inngåelse av avtaler med nærstående. Det innebærer at styret hadde et ansvar for de konkrete handlene, utover å se til at det ble etablert rutiner og kontrollere at disse ble fulgt og fungerte. Når skolen gjennom leasingavtalene pådro seg kostnader på kr 1 730 612 i strid med friskoleloven § 6-3 og kravene til nærståendehandel, innebærer det etter vår vurdering at styrets behandling av handlene sviktet. Styret har dermed ikke sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler.
Side 7 av 39
Likeledes innebærer det at styret ikke har sett til at tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, slik det er pålagt i friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav g.
Styret har ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning
Vår vurdering er videre at styret ikke har tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Det er i strid med friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav f. Svikt i interne føringer og styrets behandling av leasingavtalene ledet etter vår vurdering til at skolen overførte verdier til nærstående i strid med kravene til nærståendehandel. Det innebar at tilskudd og skolepenger ikke i sin helhet kom elevene til gode, og at skolens økonomi ble svekket.
Krav om tilbakebetaling er ikke en uforholdsmessig reaksjon
Etter en helhetsvurdering har vi kommet frem til at et tilbakebetalingskrav ikke er en uforholdsmessig reaksjon overfor skolen. Vi har vurdert både regelbruddets alvor og hensynet til skolen. Siden skolen har brukt tilskuddsmidler i strid med regelverket ved handel med nærstående selskap og det ikke foreligger ekstraordinære omstendigheter som tilsier at adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler ikke skal benyttes, krever vi tilbake kr 1 730 612.
I denne vurderingen har vi blant annet vektlagt at skolen i realiteten har drevet forretningsvirksomhet og foretatt skjulte overføringer av verdier til eierne og deres nærstående. Skolen har ved dette brutt utbytteforbudet. Brudd på utbytteforbudet er etter vår vurdering meget alvorlig. Det er også i strid med friskolelovens formål om å tilrettelegge for mangfold og skoleutvikling. Akademiet Oslos handlemåte er etter vårt syn egnet til å svekke tilliten til skolens drift. Vi viser også til at vi i tidligere tilsyn med skolen krevde tilbakebetalt midler som skolen hadde brukt i strid med regelverket.
Vi har lagt vekt på at tilsynsordningen og friskoleloven bygger på stikkprøvekontroll. Akademiet Oslo har ikke innrettet seg lojalt etter reglene for nærståendehandel og skolens adferd har etter vår vurdering i stor grad utfordret de hensyn som friskoleloven § 6-3 skal ivareta. Regelbruddets karakter og omfang viser at det dreier seg om et grovt brudd på en sentral bestemmelse i friskoleloven.
Etter vår vurdering understreker det også regelbruddets alvor at skolen ikke har utvist den aktsomhet og sørget for den dokumentasjonen som regelverket krever, slik at transaksjonen er etterprøvbar. Dette er egnet til å svekke tilliten til skolens drift. Videre har det utfordret forvaltningens mulighet til å etterprøve transaksjonen.
Vi har også bemerket at skolen har tilbakeholdt opplysninger i tidligere tilsyn. Vi vurderer at det er kritikkverdig at skolens styre har unnlatt å kommentere på uriktige og sentrale forutsetninger for vår vurdering av leasingen av MacBook-maskiner som styret måtte ha visst var feil.
God utvikling for skolen og belastningen et krav om tilbakebetaling vil kunne innebære for skolen, er etter vår vurdering ikke ekstraordinære omstendigheter som tilsier at et krav om tilbakebetaling er en uforholdsmessig reaksjon.
Frist for tilbakebetalingskravet
Fristen for tilbakebetaling settes til 1. februar 2021.
Styret ved skolen kan ikke dekke kravet om tilbakebetaling med tilskuddsmidler og skolepenger. Bakgrunnen for dette er at midlene da ikke vil komme elevene til gode slik regelverket krever. Styret ved skolen må derfor finansiere kravet om tilbakebetaling med andre midler enn tilskuddsmidler og skolepenger.
Side 8 av 39
1 Innledning
1.1 Informasjon om tilsynet
1.1.1 Generelt om tilsynet Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. § 7-2 første ledd.
I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller
friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til.
Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake tilskuddsmidler, kreve tilbakebetaling av tilskuddsmidler eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven § 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven § 7-2 b.
Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven § 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket.
Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med blant annet reglene i forvaltningsloven og offentlighetsloven.
1.1.2 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer fram i:
dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre informasjonen fra skolens nettsted styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport
Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor.
Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.
Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til skolen 22. januar 2019. I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Skolen har kommet med sin tilbakemelding på den foreløpige rapporten innen fristen. Vi har vurdert alle skolens merknader til foreløpig tilsynsrapport. Der skolens tilbakemelding har ført til endringer, fremkommer dette av tilsynsrapporten.
Alle tall i tilsynsrapporten er avrundet til nærmeste heltall. Vi viser ikke desimaler.
1.1.3 Tilsynets bakgrunn Nedenfor vil vi gi en kronologisk fremstilling av sakens bakgrunn:
Side 9 av 39
I 2010 skiftet Akademiet Oslo - som én av syv Akademiet-skoler – plattform fra PC-er til MacBook-maskiner. Skoledrift1 – som på dette tidspunktet hadde tilknytning til alle Akademiet-skolene – forhandlet frem en rabattert innkjøpspris for et stort antall maskiner fra Eplehuset (leverandøren av Apple-produkter). Fire av skolenes nærstående selskaper – Skoledrift, Bit for Bit, Infopartner og Metis Education – kjøpte inn maskiner til den fremforhandlede prisen for å lease dem videre til de syv skolene.
Akademiet Oslo inngikk i 2010 og 2011 avtale med Skoledrift om å lease MacBook- maskiner. På den måten skaffet skolen alle elevene hver sin MacBook-maskin som de fikk bruke mens de var elever ved skolen. Da elevene sluttet ved skolen, fikk de tilbud om å kjøpe/overta maskinen.
Utdanningsdirektoratet åpnet i juni 2012 tilsyn med de syv Akademiet-skolenes økonomi- og regnskapsforvaltning. Temaet for tilsynet var blant annet skolenes bruk av offentlige tilskudd og skolepenger, herunder skolenes leasing av MacBook-maskiner fra nærstående selskaper.
Utdanningsdirektoratet fattet 11. desember 2013 vedtak der vi kom frem til at skolens leasing av MacBook-maskiner med oppstart i 2010 var gjennomført på markedsmessige vilkår. Forutsetningen for vurderingen og konklusjonen var at leasingperioden var to år og at skolen overtok maskinene vederlagsfritt etter utløpet av avtaleperioden. I vedtaket vurderte vi også skolens utkjøp av MacBook-maskiner til elever som fullførte Vg3 i 2011. Vi kom frem til at prisen for maskinene var høyere enn markedspris og krevde derfor tilbake differansen. I tillegg vedtok vi å kreve tilbake kostnader knyttet til innleid bemanning, IT-konsulent, bistand med inntak, administrasjonstjenester, feilfakturering og prosjekter som ikke var relevante for skolevirksomheten. Til sammen krevde vi tilbake kr 1 572 000.
Lignende vedtak ble samme dag fattet for fire2 av de andre skolene som hadde leaset og kjøpt MacBook-maskiner fra nærstående selskaper. I vedtaket til to3 av de andre skolene kom vi frem til at også utkjøpene av maskiner hadde skjedd på markedsmessige vilkår, og vedtak knyttet til dette forholdet ble ikke fattet for dem.
Skolen klagde på vedtaket 22. januar 2014.
Utdanningsdirektoratet vurderte klagen, og omgjorde vedtaket delvis ved at kravet om tilbakebetaling ble redusert med kr 186 123. Reduksjonen knyttet seg til kostnader til innleie av undervisningspersonell. Saken ble oversendt til Kunnskapsdepartementet for klagebehandling 13. mars 2014.
Kunnskapsdepartementet vedtok 19. desember 2014 å opprettholde Utdanningsdirektoratets vedtak.
Likeledes opprettholdt Kunnskapsdepartementet samme dag vedtakene som gjaldt de seks øvrige skolene.
Utdanningsdirektoratet åpnet 27. mars 2015 på nytt tilsyn med Akademiet Oslos økonomiforvaltning, herunder skolens bruk av tilskuddsmidler og skolepenger.
Akademiet Drammen tok 9. juni 2015 ut søksmål mot staten ved Kunnskapsdepartementet med påstand om at vedtaket av 19. desember 2014 om krav
1 På avtaletidspunktet het selskapet Akademiet Norge AS. Senere skiftet det navn til Akademiet Holding AS før navnet ble endret til Skoledrift som det heter nå. 2 Akademiet Drammen, Akademiet Sandnes, Metis videregående og Bergen Private Gymnas. 3 Akademiet VGS Ålesund og Akademiet VGS Molde.
Side 10 av 39
om tilbakebetaling var ugyldig.4 Søksmålet gjaldt blant annet skolens utkjøp av MacBook-maskiner.
Staten ble frikjent i Oslo tingretts dom 10. mars 2016. Akademiet Drammen anket dommen.
I Borgarting lagmannsretts dom 4. september 2017 ble departementets vedtak kjent delvis ugyldig, herunder posten knyttet til Akademiet Drammens utkjøp av MacBook- maskiner. I vurderingen av leasingavtalen la retten til grunn at den ikke var inngått på markedsmessige vilkår. Retten mente imidlertid at departementets vedtak ikke bygde på en riktig forutsetning om markedspris for MacBook-maskinene og kom frem til at tilbakebetalingskravet måtte beregnes på nytt.
I brev til Akademiet Oslo 2. november 2017 skrev Kunnskapsdepartementet blant annet at:
«For å følge opp dommen vil departementet foreta fornyet forvaltningsmessig behandling av de saksforholdene som er kjent ugyldig i samsvar med rettens premisser. Når det foreligger endelige forvaltningsvedtak for disse saksforholdene, vil departementet på eget initiativ vurdere om det er grunnlag for omgjøring eller delvis omgjøring av andre vedtak som ble fattet i forbindelse med 2011-tilsynet med skolene i Akademiet-systemet. Skolene vil bli orientert om utfallet av departementets vurdering.»
Utdanningsdirektoratet forhåndsvarslet 22. januar 2019 Akademiet Oslo om at vi vurderte å kreve tilbakebetalt tilskuddsmidler som var brukt i strid med regelverket. Bakgrunnen var at skolen hadde betalt mer enn markedspris for leasing av MacBook- maskiner fra nærstående selskap og at tilskuddsmidler og skolepenger ikke fullt ut hadde kommet elevene til gode.
Kunnskapsdepartementet vedtok 12. februar 2019 å frafalle tilbakebetalingskravet mot Akademiet Oslo som gjaldt prosjekttjenester for kr 35 996.
1.1.4 Tilsynets tema og avgrensning Kunnskapsdepartementet informerte skolen i brev 2. november 2017 om at departementet vil foreta en fornyet forvaltningsmessig behandling av saksforholdene som ble kjent ugyldig i Borgarting lagmannsretts dom, og at departementet deretter vil vurdere om det er grunnlag for hel eller delvis omgjøring av andre vedtak som ble fattet i 2011-tilsynet.
På samme måte vil vi senere vurdere om det er grunnlag for å behandle skolens leasing av MacBook-maskiner i 12 måneder med oppstart i 2010 på nytt. Vi viser til at vi baserte konklusjonen om at denne delen av leasingen var gjennomført på markedsmessige vilkår på den uriktige forutsetningen om at leasingperioden var to år og at skolen overtok maskinene vederlagsfritt etter utløpet av avtaleperioden.
I denne rapporten vil vi vurdere de øvrige delene av Akademiet Oslos kostnader knyttet til leasingavtalene fra 2010 og 2011. For helhetens skyld er alle maskinene skolen leaset til elever med oppstart i 2010 og 2011 inkludert i våre observasjoner. Maskiner som ble
4 Samme dag tok Akademiet Ålesund ut søksmål mot staten med påstand om at departementets vedtak 19. desember 2014 om krav om tilbakebetaling var ugyldig. Søksmålet gjaldt ikke leasing eller utkjøp av MacBook- maskiner og vi omtaler det derfor ikke nærmere her.
Side 11 av 39
leaset i 12 måneder fra 2010 og deretter kjøpt ut i 2011 er trukket ut i vurderingskapittelet og sammendraget.
Temaet for tilsynet er skolens økonomi- og regnskapsforvaltning med utgangspunkt i regnskapsårene 2010-2014.
Vi har kontrollert følgende undertemaer:
alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, jf. friskoleloven § 6-3 styrets ansvar for lovlig drift og forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning, jf. friskoleloven § 5-2 første ledd og andre ledd bokstav f og g
Denne tilsynsrapporten er en delrapport, og gjelder kun skolens kostnader knyttet til leasingavtalene den inngikk med Skoledrift i 2010 og 2011. Videre har vi avgrenset tilsynsrapporten til MacBook-maskiner skolen leaset til elevene.5
I denne rapporten har vi ikke sett på hvordan skolen oppfyller andre krav i regelverket.
Senere vil vi vurdere øvrige deler av skolens handel med nærstående i perioden 2012-2014.
I denne rapporten presenterer vi våre vurderinger og konklusjoner knyttet til leasingavtalene som Akademiet Oslo inngikk i 2010 og 2011.
1.2 Kort om skolen
1.2.1 Skolens godkjenning og mottatte tilskuddsmidler Akademiet Oslo ble første gang godkjent i vedtak 17. juni 2005.
Skolen er godkjent for 720 elever på følgende programområder:
Utdanningsprogram for studiespesialisering, inntil 360 elever Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon, inntil 210 elever Utdanningsprogram for service og samferdsel, inntil 90 elever Vg3 Påbygning til generell studiekompetanse, inntil 60 elever
I perioden 2010-2014 har skolen mottatt over 238 millioner i tilskuddsmidler fra Utdanningsdirektoratet, fordelt som følger6:
År Elevtilskudd Tilskudd til gratis læremidler Totalt 2010 kr 44 589 045 kr 885 720 kr 45 474 765 2011 kr 48 837 051 kr 888 700 kr 49 725 751 2012 kr 49 080 753 kr 49 080 753 2013 kr 47 750 912 kr 47 750 912 2014 kr 46 554 320 kr 46 554 320 Sum kr 238 586 501
5 Skolen har i perioden også leaset lærermaskiner. Skolen har også kjøpt et mindre antall maskiner direkte fra nærstående, og leaset enkelte maskiner for deler av perioden. Vi har etter en helhetsvurdering besluttet å kun kontrollere de elevmaskinene som leases og kjøpes ut fra nærstående selskap, og de som leases over hele treårsperioden. 6 2011 var siste året med særskilte utbetalinger til gratis læremidler. Etter 2011 er disse midlene med som en del av grunnlaget i elevtilskuddssatsene til friskolene.
Side 12 av 39
1.2.2 Skolens organisering Skolen har en daglig leder som har ansvaret for det administrative arbeidet, og en rektor som har det øverste pedagogiske ansvaret.
I tilsynsperioden var Alf Erik Resmann daglig leder ved skolen, og Terje Wold rektor. Hilde Dramdal har vært daglig leder for skolen siden 2015. I dag er Selim Unsal rektor ved skolen.
Helge Teige var skolens styreleder frem til november 2014, da tok Jan Ove Otterlei over vervet.
1.2.3 Skolens eiere og nærstående Akademiet Oslo er et aksjeselskap som er heleid av Skoledrift AS.
Skoledrift eier også en rekke andre selskaper, herunder Akademiet Sandnes og flere selskaper som leverer tjenester til Akademiet Oslo. Mange av selskapene eies eller drives av ansatte ved skolen, eller personer som på annen måte er nærstående til skolen.
Skoledrift eies med en tredjedel hver av Bit for Bit, Infopartner og Akademiet Utdanning Norge. I perioden 2010 til slutten av 2014 eide Metis Education andelen som i dag eies av Akademiet Utdanning Norge.
Illustrasjonen nedenfor er laget med utgangspunkt i situasjonen slik den var i leasingperiodene som dette vedtaket omhandler. Strukturen av nærstående rundt Akademiet-skolene har endret seg siden den gang og er også større enn det som fremgår av illustrasjonen. Vi har avgrenset illustrasjonen til den delen av legalstrukturen som er direkte relevant for denne tilsynsrapporten.
Jan Ove Otterlei Petter Alvik
66 % 34 % Kjetil Eide Infopartner
70 % Agathe Risa 39 % Ellen Eide 33,3 % Helge Teige Metis Bit for Bit 33,3 % Skoledrift 33,3 % 39 % Education
100 % 100 % 10 % 12 % Kristin Teige 30 %
Hilde Dramdal Akademiet Akademiet Trond Botnen Diverse Oslo Sandnes Helge Dramdal
Side 13 av 39
2 Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode
2.1 Rettslige krav Offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, jf. friskoleloven § 6-3 første ledd.
Skolen kan organisere seg slik den ønsker innenfor friskolelovens rammer. Det betyr blant annet at skolen må organisere seg slik at statstilskudd og skolepenger kommer elevene til gode.
2.1.1 Skolen kan ikke gi utbytte Skolen kan ikke gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd til skolens eiere eller deres nærstående, jf. friskoleloven § 6-3. Med nærstående mener vi fysiske og juridiske personer som har et tilknytningsforhold til skolen. Dette er for eksempel skolens eiere, ansatte ved skolen med beslutningsmyndighet, styremedlemmer eller personer som er i nær slekt med disse. Forbudet mot utbytte og overføring av overskudd gjelder både når skolen er i drift, og etter at driften er lagt ned.
Skolen må utøve sin organisasjonsfrihet slik at den ikke omgår utbytteforbudet. Utbytteforbudet innebærer at skolen ikke kan drive kommersielt i den forstand at eierne tar åpent eller skjult utbytte fra statstilskudd, skolepenger, inntekter fra skolevirksomhet eller inntekter fra tilleggsvirksomhet.
2.1.2 Kostnaden må være relevant for skolevirksomheten Skolen kan bare pådra seg kostnader som er relevante for skolevirksomheten. Det betyr at tilskudd, og skolepenger, inntekter fra skolevirksomhet og inntekter fra tilleggsvirksomhet skal brukes til å gi opplæring i samsvar med skolens godkjenning etter friskoleloven.
I vurderingen av hvilke kostnader som er relevante, tar vi utgangspunkt i kostnader til ordinær drift av sammenlignbare offentlige og frittstående skoler. Vi vurderer relevans ut fra kostnadens type og omfang.
2.1.3 Handel med nærstående må skje på dokumentert markedsmessige vilkår Handel med nærstående innebærer en risiko for at statstilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til gode. Det henger sammen med at pris og vilkår ikke er avtalt mellom to uavhengige parter. Det er derfor et krav at handel med nærstående skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår.7
Markedsmessige vilkår er de vilkårene som uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter. Skolen skal ikke betale mer for en vare eller tjeneste enn markedspris. Hvis prisen for en vare eller tjeneste overstiger markedspris, er det en omgåelse av utbytteforbudet.
Skolen må velge det rasjonelle alternativet for at handel med nærstående skal være gjennomført på markedsmessige vilkår. Ved fastsettelsen av pris og vilkår, må skolen derfor ta stilling til hva som er en rasjonell anskaffelse. Det innebærer at skolen må
7 Jf. Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) kap. 14.3.4.
Side 14 av 39
vurdere hvilke handlingsalternativer den har, og velge det alternativet som er mest lønnsomt, basert på skolens behov. Dersom flere alternativer dekker skolens behov, må skolen rangere alternativene etter hva som er mest lønnsomt og som sikrer at tilskuddsmidler og skolepenger fullt ut kommer elevene til gode. Ofte vil det lønne seg å velge det billigste alternativet. Andre ganger kan det være rasjonelt å velge et dyrere alternativ. Hvis skolen velger et dyrere alternativ, må skolen sannsynliggjøre at det gir en merverdi å velge dette alternativet som kompenserer for prisforskjellen, for eksempel i form av økt fleksibilitet eller økt kvalitet.
Risikoen for feilprising tilsier at skolen må være særskilt aktsom og sørge for god dokumentasjon på at handelen er gjennomført på markedsmessige vilkår. Hvis prisen for en gitt anskaffelse overstiger markedsmessig nivå, er det å anse som en omgåelse av utbytteforbudet som gjelder for frittstående skoler.
2.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner
2.2.1 Fellestrekk ved Akademiet-skolenes leasingavtaler
2.2.1.1 Forhandlinger og innkjøp Da Akademiet Oslo, som én av syv Akademiet-skoler, i 2010 besluttet å bytte plattform fra PC-er til MacBook-maskiner, fremforhandlet Skoledrift en avtale om kjøp av datamaskiner fra Eplehuset til en rabattert pris. I 2010 var prisen per maskin kr 5 859 (inkludert service og support gjennom AppleCare). I 2011 var prisen per maskin kr 5 971 (inkludert AppleCare). Dette utgjorde en rabatt på 28 % sammenlignet med listepris. Skolene har opplyst at de oppnådde en særlig lav innkjøpspris fordi det ble forhandlet om innkjøp til Akademiet-skolene under ett, og fordi leverandøren så en markedsføringseffekt i å selge MacBook-maskiner til skolene.
Da Skoledrift fremforhandlet avtalen, hadde selskapet tilknytning til alle Akademiet- skolene. Som illustrert over var Skoledrift på dette tidspunktet eid med 1/3 av Bit for Bit, 1/3 av Infopartner og 1/3 av Metis Education. Disse tre selskapene er enten mor- eller søsterselskap til fem av skolene. De to øvrige skolene - Akademiet Oslo og Akademiet Sandnes - er datterselskaper av Skoledrift. Videre leverte Skoledrift etter nærmere avtale visse tjenester til drift og utvikling av skolene.
Bit for Bit, Infopartner, Metis Education og Skoledrift kjøpte datamaskiner av Eplehuset til den fremforhandlede prisen. Selskapene leaset maskinene videre til skolene. I leasingavtalene står det at «Leiegjenstanden er innkjøpt av eieren etter leierens ønsker, behov og spesifikasjoner».
Det var Jan Ove Otterlei og Kjetil Eide som på vegne av Skoledrift fremforhandlet avtalen med Eplehuset. I intervju opplyste Eide at han har vært involvert i leasingen av MacBook-maskiner hele veien. I 2012 skiftet de leverandør til Atea. Eide opplyste at kostnadene til forhandlinger ble liggende igjen i Skoledrift. Eide fakturerte imidlertid via Skoledrift for IT-strategimøter med Atea.
Skoledrift hadde ifølge Eide en inndeling av prosjekter, som en enkel måte å kategorisere kostnadene på. Hensikten var å holde orden på hvilke kostnader som skulle faktureres til hvilke aktører. Eide nevnte prosjekter som Påvirkning, Markedsføring, IKT, Læringsteknologi, Innkjøp (av felles funksjoner), Påmeldingssystem (websys), Media, PR, Oppfølging og Videreutvikling av pedagogisk modell og Samlinger. Han forklarte at disse prosjektene ble fakturert skolene, mens andre prosjekter som Strategi, ikke ble fakturert de videregående skolene. Otterlei opplyste i intervju at Eide plasserte oppgavene han gjorde for Skoledrift på 10 definerte prosjekter.
Side 15 av 39
I brev 5. mars 2020 ba vi skolene om å redegjøre for og dokumentere hvilke kostnader, herunder hvilket arbeid, skolenes nærstående selskaper hadde til administrasjon av elev- maskinene som skolene leaset. Likeledes ba vi dem om å dokumentere de markedsmessige vilkårene de baserte kostnadene til administrasjonsarbeidet på. Videre ba vi skolene om å redegjøre for om skolene, nærstående selskaper eller andre selskaper ble viderefakturert for noen del av Skoledrifts arbeid med forhandlinger med Eplehuset. Hvis noe var blitt viderefakturert, ba vi skolene om å dokumentere det. Samtidig ba vi skolene om å redegjøre for og dokumentere detaljene knyttet til Skoledrifts arbeid med forhandlinger, herunder omfanget av møter og korrespondanse med leverandøren. Dersom arbeidet ikke var fakturert til skolene eller nærstående selskaper, ba vi skolene om å estimere den markedsmessige verdien på arbeidet.
I felles brev 29. mai 2020 redegjorde Akademiet Oslo, Akademiet Sandnes, Akademiet Drammen, Akademiet VGS Molde og Akademiet VGS Ålesund for at leasingen var en del av innfasingen av en ny IT-plattform. I den forbindelse ble det ifølge skolene arbeidet med forhandlinger, anskaffelse, håndtering av maskinene, oppgradering og utvikling av det omkringliggende IT-systemet i Akademiet. Hva gjaldt håndtering av enkeltmaskinene opplyste skolene at arbeidet gjaldt mottak, oppsett, tanking av programvare og utlevering av maskinene for å nevne noe. Videre forklarte de at prosessen med anskaffelsen for 2011 ble påbegynt allerede i 2009, og konklusjon og valg av leverandør, plattform og maskintyper for det meste ble avklart så tidlig som i januar 2010. De opplyste også at vilkårene for administrasjonsarbeidet ble avklart etter datidens regelverk, altså i 2009 og 2010. Dersom arbeidet ble viderefakturert, var det ifølge skolene basert på prisene til de nærstående selskapene, som også har vært innsendt og godkjent i etterfølgende tilsyn som markedsmessige for denne perioden.
Videre redegjorde skolene for at Skoledrift forhandlet med flere leverandører i forbindelse med innkjøpet og for hvilke arbeidsoppgaver det innbefattet. De fortalte at mange personer var involvert; noen fra nærstående selskaper, noen ansatte fra skolene (f.eks. IT-personale, lærere, administrativt ansatte, ledelse og elever), og også eksterne i form av finansiering, forsikring, trådløse nett, infrastruktur etc. Skolene opplyste at normalen – slik de husker det – var at dette arbeidet ikke har blitt viderefakturert fra eierselskapene. Likevel kunne de ikke utelukke at noe er viderefakturert eller at man har slått sammen/effektivisert møter eller reiser, særlig der konsulent eller møtedeltaker har arbeidet med innføring av ny plattform samtidig som de har utført andre aktiviteter som det er ført reiseregning og skrevet timer for. Slik skolene husket det var det gjort i liten grad, sammenlignet med prosjektets omfattende størrelse og store betydning for virksomheten.
Skolene anførte at avtalens markedsmessighet må vurderes opp mot avtalesummen som helhet. Etter skolens syn er derfor premisset for spørsmålet om detaljene og den markedsmessige verdien knyttet til Skoledrifts arbeid med forhandlinger feil. Skolene mente at antallet timer brukt på forhandlinger ikke vil ha noen påvirkning på det. De understreket at arbeidet klart hadde en markedsmessig verdi og en betydelig verdi for skolen. I den forbindelse tenkte de på hele «pakken» med forhandlinger over lang tid; finansiering, garantier/kausjon, forsikringer, uttesting, infrastrukturendringer etc., som har vært avgjørende for skolenes eksistens. Skolene påpekte at perioden 2009 – 2014 nå lå langt tilbake i tid.
2.2.1.2 Leasingavtalene illustrert De syv skolenes leasing av MacBook-maskiner med oppstart i 2010 kan illustreres slik:
Side 16 av 39
Leverandør av Apple Macbook
2 077 maskiner – Pris per maskin: kr 5 859. Total innkjøpspris kr 12 169 143. 30 % depositum fra friskolene kr 3 650 743. Finansieringsbehov = 8 518 400
785 maskiner 276 maskiner 427 maskiner 589 maskiner = 4 599 315 = 1 617 084 = 2 501 793 = 3 450 951
Skoledrift AS Metis Education (Akademiet Bit for Bit AS Infopartner AS AS Holding)
Leasing per maskin: Leasing per maskin: Leasing per maskin: Leasing per maskin: kr 9 100 – 10 000 kr 9 600 – 10 700 kr 7 300 – 8 700 kr 9 600 – 10 300
525 260 276 138 289 341 248 maskiner maskiner maskiner maskiner maskiner maskiner maskiner = 5 027 679 = 2 450 119 = 2 768 016 = 1 125 030 = 2 278 823 = 3 386 499 = 2 473 521
Metis Bergen Akademiet Akademiet Akademiet Akademiet Akademiet videregående Private Oslo Sandnes Drammen Molde Ålesund (Akademiet Gymnas Bergen)
2 077 maskiner – Total leasingkostnad for friskolene kr 19 509 687
På sammen måte leaset skolene til sammen 1 010 maskiner med oppstart i 2011.
2.2.2 Akademiet Oslos leasing av MacBook-maskiner
2.2.2.1 Leasingavtalene Akademiet Oslo inngikk skriftlig leasingavtale med Skoledrift 13. oktober 2010. Avtalen gjaldt for perioden 1. august 2010 til 31. juli 2012. Leasingprisen var kr 283 per måned per maskin.
Skolen har lagt frem et tillegg til den skriftlige avtalen. Tillegget er datert 28. mai 2014 og det står at leasingavtalen for leie av MacBook av 13. oktober 2010 er videreført på samme vilkår for årene 2011, 2012 og 2013.
Av leasingavtalen fra 2010 fremgikk det at betaling skulle skje kvartalsvis. Videre stod det at skolen ikke skulle betale etableringsgebyr eller fakturagebyr.
Ved inngåelsen av avtalen skulle skolen betale 30 % i forskuddsleie til Skoledrift. Forskuddsleien skulle krediteres og tilbakebetales til skolen ved kontraktsslutt. Ved inngåelse av leasingavtalen betalte skolen 30 % depositum.
Side 17 av 39
Leasingavtalen gjaldt i utgangspunktet for den angitte perioden på to år, men ble forlenget automatisk med ett år av gangen dersom den ikke ble sagt opp skriftlig innen tre måneder før avtalenes utløp. Dersom avtalen ble sagt opp før avtaleperiodens utløp, skulle skolen betale for den resterende delen av leasingperioden. Det står ikke noe i den skriftlige avtalen om at skolen skulle betalte brudd-gebyr ved utkjøp av maskiner fra avtalen.
Skolen var ifølge avtalen ansvarlig for skade på datamaskinene. Det er ikke opplysninger i avtalen som tilsier at Skoledrift skulle yte tjenester knyttet drift eller vedlikehold av datamaskinene. AppleCare fulgte med maskinene da de ble kjøpt fra Eplehuset.
I avtalen stod det at skolen ikke hadde – verken mot eller uten vederlag - rett til å bli eier av datamaskinene under eller ved utløpet av leieperioden. Videre fremgikk det at det ikke var noen muntlige eller skriftlige sideavtaler mellom partene. Eventuelle endringer i avtalen ville bli tilføyd avtaledokumentet og undertegnet av begge parter.
Som følge av krav i forskrift til friskoleloven8 måtte skolen tilby elever som sluttet før fullført opplæring å kjøpe maskinen. Partene har fraveket den skriftlige avtalen og praktisert den i tråd med kravet i forskriften; Skoledrift overdro MacBook-maskiner til skolen under og ved utløpet av leasingperioden. Elever som fullførte opplæringen fikk tilbud om å overta maskinen vederlagsfritt da de sluttet. Skolen har redegjort for at den betalte et «brudd-gebyr» for maskiner den kjøpte ut underveis i leasingperiodene.
2.2.2.2 Skolens leasingkostnader Skolen har hatt følgende kostnader knyttet til leasingavtalene:
Skolens kostnad for leasing av Apple Macbook med oppstart av leasing i 2010 Leasingperiode Antall maskiner Leasing pr. maskin Utkjøpspris Sum kostnad pr. maskin Total kostnad Leasing 12 mnd + utkjøp 158 kr 3 396 kr 6 296 kr 9 692 kr 1 531 336 Leasing 24 mnd + utkjøp 221 kr 6 934 kr 2 250 kr 9 184 kr 2 029 554 Leasing 35 mnd 146 kr 10 047 kr - kr 10 047 kr 1 466 789 Sum 525 kr 5 027 679
Skolens kostnad for leasing av Apple Macbook med oppstart av leasing i 2011 Beskrivelse Antall maskiner Leasing pr. maskin Utkjøpspris Sum kostnad pr. maskin Total kostnad Leasing 12 mnd + utkjøp 29 kr 3 038 kr 6 284 9 322 kr 270 324 Leasing 23 mnd + utkjøp 59 kr 5 711 kr - 5 711 kr 336 920 Leasing 35 mnd 114 kr 8 627 kr - 8 627 kr 983 421 Sum 202 kr 1 590 664
2.2.2.3 Skolens redegjørelse for valg av leasing som anskaffelsesform Da vi åpnet tilsyn med skolens økonomi- og regnskapsforvaltning 27. mars 2015, ba vi styret ved skolen om å redegjøre for all handel med nærstående, herunder vurderinger og analyser som lå til grunn for fastsettelsen av pris. I vedlegg til skolens oversendelsesbrev 4. mai 2015 opplyste skolen om at den er særlig oppmerksom på at all handel med nærstående skjer på markedsmessige vilkår og gjør kontinuerlige undersøkelser i markedet for å forsikre seg om at all handel skjer til markedspris.
I uttalelse 26. februar 2019 til vårt forhåndsvarsel fastholdt skolen at leasingvilkårene og utkjøpsprisene var markedsmessige. Den mente at skolens økonomiske situasjonen burde vært vektlagt av direktoratet i vurderingen. Skolen viste til at det ikke fantes noe annet anskaffelsesalternativ. Ifølge skolen fikk den ikke lån til å finansiere et kjøp uten sikkerhetsstillelse fra eierne. Eierne var ikke villige til å ta en slik risiko. Risikoen ved å
8 Jf. forskrift til friskoleloven dagjeldende § 10-1a.
Side 18 av 39
drive friskole var ifølge skolen én av grunnene. Likeledes minnet skolen om at den i 2015 foretok omfattende permitteringer for å sikre videre drift.
På bakgrunn av disse uttalelsene, ba vi i brev 4. juli 2019 skolen om å bryte opp leasingavtalen og dokumentere at alle transaksjoner ble gjennomført på markedsmessige vilkår, herunder beregningen av prisen på leasing og utkjøp maskiner, og kreditten/lånekomponenten i leasingen. Likeledes ba vi skolen om å sende oss all dokumentasjon den hentet inn for tilsvarende leasingavtaler i markedet i 2010 og 2011. For det tilfellet at det ikke var mulig for skolen å få lån eller leasing i markedet, ba vi skolen om å dokumentere dette.
I brev 30. august 2019 viste Akademiet Oslo til dokumentasjon innsendt av Akademiet Drammen og Akademiet Ålesund. Skolen opplyste at de samme beregningene og vurderingene ble gjort for Akademiet Oslo. Skolen fremla en avtale inngått 25. juni 2008 med det uavhengige selskapet Acento. Avtalen gjaldt leie av datamaskiner i perioden 1. september 2008 til 31. august 2010. Månedsleien i avtalen med Acento utgjorde 4,661 % av investert beløp. Som sikkerhet skulle skolen betale 20 % kontantdepot. I tillegg viste Acento-avtalen til kausjonsdokumenter utstedt av DNB NOR Finans.
I det følgende oppsummerer vi Akademiet Drammens redegjørelse siden de samme beregningene og vurderingene ble gjort for Akademiet Oslo:
Skolen hadde kopiert avtaletekst og betingelser i tidligere leasingavtaler av PCer med den uavhengige aktøren Acento, men med den forskjell at månedsgebyr og etableringsgebyr ble fjernet så det skulle være litt mer gunstig for skolen enn det tidligere avtaler hadde vært.
Etter skoleledelsens vurdering fantes det ingen realistiske alternativer som var mer attraktive enn leasingavtalen med nærstående selskap. Ingen uavhengige aktører var villige til å gi skolen lån uten at skolens eiere stilte sikkerhet. Forsøk på å få leasingavtaler med eksterne parter, herunder samtaler med Eplehuset og forhandlinger med Siemens og DNB, resulterte i avslag fordi det ble krevd at skolens eiere garanterte for hele kjøpesummen.
Skolen fikk muntlige tilsagn om leasing fra leasingselskaper mot markedsrente + gebyrer, men forutsetningen for avtalene var at eierskapet stilte kausjon. Flere uavhengige selskaper ble kontaktet; Selskapene valgte å ikke besvare Akademiets forespørsler, eller de ringte tilbake og informerte om at de ikke kunne gi noe tilbud dersom skolen ikke skaffet sikkerhet for leasingen.
Skolen har ikke tidsnær dokumentasjon på at den ikke fikk lån eller leasing i markedet. DNB og Nordea ble spurt om lån, men ville ikke gi tilbud uten sikkerhet. I brev fra Petter Bunes, kundeansvarlig i DNB fra 2008 til 2014 og tidligere kundeansvarlig for konsernet bestående av Akademiet Norge med tilhørende selskaper fremgikk det at finansiering av MacBook-maskiner var vanskelig av flere årsaker:
Skolene hadde svak økonomi og kunne derfor ikke få lån (ikke kredittverdige selskaper). Komplisert selskapsstruktur (representerer særlige utfordringer i finansieringssaker). MacBook-maskinene skulle leies ut til elever og det ville være umulig for banken å etablere pant og drive inn maskinene. Leasing til skolene eller direkte til elevene var ikke mulig. Det var nødvendig at skolen hadde en regnskapsmessig historikk, soliditet og likviditet som gjorde at selskapet og driften i selskapet kunne betjene gjelden.
Side 19 av 39
Kjetil Eide og Jan Ove Otterlei forsøkte våren og sommeren 2013 å få ordnet finansiering for Akademiet Norge, men regnskapstallene var for dårlige til at Siemens og SG Finans ville inngå en avtale. Selv om skolens økonomi var langt bedre våren/sommeren 2013 enn i 2010, krevdes det langt bedre resultater for å få på plass en finansiering.
Akademiet Oslo har også vist til Akademiet Ålesunds redegjørelse 29. august 2019 som vi oppsummerer i det følgende:
Da det var avklart at skolen ikke kunne få selvstendig finansiering eller inngå selvstendige leasingavtaler, ble det iverksatt en prosess for å finne markedsmessig pris og vilkår basert på armlengdesprinsippet.
Avtaleverket som lå til grunn var Acento-avtalen vedrørene Toshiba bærbare PC-er; dette gjelder både kredittvilkårene, rentekomponentene og prisene. Avtalen med nærstående er basert på Acento-avtalen, men med en lavere margin på 4,83 % per mnd (inkl. AppleCare service- og supportavtale). Sammenlignet med de tidligere avtalene med Acento er påslagsfaktoren på 32,4 % gunstigere i skolens favør ved den senere avtalen inngått med det nærstående selskapet. Innhentet uttalelse fra PAB Consulting AS viser at rente- og omkostningsnivået som det nærstående selskapet la til grunn varierte mellom 27 % og 39 % som er vesentlig lavere margin enn i Acento-avtalen. Dette grunnlagsmaterialet er adekvat for vurderingen av transaksjonens markedsmessighet, og det ville ikke ha frembragt vesentlig forskjellig informasjon om skolen kontaktet flere aktører i markedet.
Skolen har så langt som mulig forsøkt å hente inn tilbud på lånefinansiering eller leasing av MacBook-maskiner forut for avtalen med Infopartner. Uttalelse fra Petter Bunes i DNB viser at årsakene til avslag fra banken især var skolens økonomi og utfordringene knyttet til å etablere forsvarlig sikkerhet når maskinene skulle overlates direkte til elevene.
Henvendelser til andre aktører ble stående ubesvart, og SG Finans ga følgende begrunnelse for avslaget da skolene henvendte seg samlet:
«Regnskapstallene er dessverre for lave i forhold til forespørselen sin størrelse. Vi har også fått med oss at Akademiet har fått en større bot den siste tiden. De økonomiske konsekvensene dette skulle medføre, er også noe vi har tatt med i vurderingen. Så på nåværende tidspunkt, synes vi at det blir for stor risiko å innvilge en søknad av denne størrelsen. Beklager dette, og håper det løser seg på en annen måte.»
Utsagnet til SG Finans er ifølge skolen betegnende for klimaet som eksisterte på anskaffelsestidspunktet. Det foreligger skriftlig avslag fra Siemens Financial Services Norway.
Avslutningsvis uttrykte skolen at så lenge transaksjonen er tjenlig ut ifra skolens opplæringsformål og skolen oppnår forretningsmessig gunstige betingelser, er det irrelevant å se hen til hvem transaksjonen inngås med.
2.3 Utdanningsdirektoratets vurderinger
2.3.1 Alle offentlige tilskudd og skolepenger har ikke kommet elevene til gode Alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. Ved handel med nærstående innebærer det at kostnader skolen pådrar seg skal være relevante vurdert opp mot skolens virksomhet og godkjenning etter friskoleloven. Videre innebærer det at
Side 20 av 39
handelen må skje på dokumentert markedsmessige vilkår. Styrende for om handelen har skjedd på markedsmessige vilkår er hvilke vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter.
2.3.2 Kostnaden er relevant for skolevirksomheten Vi legger til grunn at Akademiet Oslo har tilrettelagt opplæringen på en slik måte at elevene trenger bærbar datamaskin. Kostnader til datamaskiner til elever er derfor en relevant type kostnad vurdert opp mot skolens virksomhet og godkjenning etter friskoleloven.
Vi vurderer også at omfanget av maskiner er relevant fordi det i stor grad gjenspeilet antallet elever ved skolen.
2.3.3 Skolen har ikke dokumentert at den handlet på markedsmessige vilkår Når skolen handler med et nærstående selskap, er det en risiko for feilprising. Det tilsier at skolen viser særskilt aktsomhet og sørger for god dokumentasjon.9 Dersom skolen ikke dokumenterer at den har handlet på markedsmessige vilkår, må forvaltningen gjøre en selvstendig vurdering av om vilkårene var markedsmessige.
Skolen har redegjort for at leasingavtalen baserte seg på samme type avtale som skolen tidligere hadde med eksterne aktører. I svar 30. august 2019 på vår anmodning om tilleggsopplysninger, viste skolen til at den ved vurdering av leasingavtalens markedsmessighet tok utgangspunkt i skolens tidligere leasingavtale med Acento, men med to forskjeller: det ble ikke tatt etableringsgebyr og fakturagebyr, og det ble ikke stilt krav om selvskyldnerkausjon fra eierne.
Selv om leasingavtalen med Skoledrift bygget på vilkårene fra tidligere avtale med Acento, skiller leasingavtalen seg fra denne avtalen på vesentlige punkter. Et sentralt punkt er pris og leieperiode. Skolen har vist til at månedsleien etter leasingavtalen (4,83 % av investert beløp10) lå så nært månedsleien som var avtalt med Acento (4,66 % av investert beløp) at det ikke foreligger et avvik som tilsier at vilkårene i leasingavtalen ikke var markedsmessige. Vi mener for det første at prosentsatsene benyttet for å beregne månedsleien ikke er sammenlignbare. Månedsleien inneholder en rentekomponent som er ment å kompensere utleier for kostnaden ved finansieringen. Denne kostnaden er nært knyttet til det generelle rentenivået: Jo høyere rentenivået er, desto mer vil utleier måtte betale for å skaffe pengene til å finansiere leasingen, og motsatt. Det generelle rentenivået endrer seg over tid, og avtalen med Acento fra 2008 tok dermed utgangspunkt i et annet rentenivå enn skolens leasingavtale med Skoledrift. Både avtalen med Acento og leasingavtalen fra 2010 viser til 3 måneders NIBOR, som gjenspeiler renten banker krever for usikrede lån i norske kroner til andre banker. 3 måneders NIBOR på tidspunktet for avtaleinngåelsen med Acento var 6,5 %. For leasingavtalen fra 2010 var det tilsvarende tallet 2,68 %. Det er ikke dokumentert at denne forskjellen er hensyntatt ved fastsettelsen av månedsleien ved inngåelse eller i løpet av leieperioden.
For det andre mener vi at prosentsatsen benyttet for å beregne månedsleien ikke kan vurderes alene, men at den må holdes opp mot løpetiden på avtalene. Løpetiden på Acento-avtalen var 24 måneder. Det betyr at den samlede betalingen utgjorde ca. 11211 % av investert beløp. Løpetiden praktisert av skolen og Skoledrift under
9 Se LB-2016-70621 s. 8. 10 For 2010 utgjorde dette innkjøpsprisen på kr 5 859 per maskin. 11 4,66 % av investert beløp * 24 måneder = 112 %.
Side 21 av 39
leasingavtalen varierte derimot fra 12 måneder til 35 måneder. For maskiner som ble kjøpt ut etter 12 måneder ble kostnaden for leiedelen av avtalen lavere enn kostnaden for maskiner som ble kjøpt ut etter 24 måneder eller 35 måneder (selv om utkjøpsprisen motsvarende var høyere). For maskiner som ble kjøpt ut etter 35 måneder innebar prosentsatsen som ble benyttet en samlet leasingbetaling på ca. 16912 % av investert beløp. Selv om månedsleien i prosent altså var ganske lik, var den økonomiske realiteten for skolen svært forskjellig etter de to avtalene.
Avtalen med Acento og leasingavtalen med Skoledrift gjaldt også ulike leasinggjenstander. Acento-avtalen gjaldt PC-er, mens Skoledrift-avtalen gjaldt MacBook-maskiner. Det forventede verditapet på leasinggjenstanden er en komponent som har betydning for fastsettelsen av leiebeløpet. Det er ikke dokumentert at PC-ene og MacBook-maskinene hadde tilsvarende verditap i løpet av avtaleperiodene.
Det fremgår videre av dokumentasjonen skolen har sendt inn at Akademiet Oslo betalte 30 % av investert beløp i depositum til Skoledrift. I avtalen med Acento var det avtalt at skolen skulle betale 20 % i kontantdepot.
Avtalen med Acento viser til kausjonsdokumenter utstedt av DNB NOR Finans, mens noen tilsvarende sikkerhetsstillelse ikke var inntatt i leasingavtalen mellom skolen og Skoledrift.
Forskjellene omtalt ovenfor gjør at den tidligere avtalen med Acento ikke er sammenlignbar med leasingavtalen i den forstand at den sannsynliggjør hva som var markedsmessig pris for leasingen. Avtalen gir etter vår vurdering ikke uttrykk for de vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter. Den tidligere avtalen dokumenterer dermed ikke at leasingavtalen var markedsmessig.
Inntrykket av at leasingavtalen ikke var markedsmessig styrkes av at skolen har henvist til Akademiet Drammens redegjørelse der følgende fremgår13:
«Det ble også undersøkt og dokumentert hvilken pris skolen ville fått dersom man kjøpte eller leaset MacBook-maskinene direkte fra en annen forhandler. Skolen sjekket også leasingtilbud fra flere andre aktører, men fant ingen aktører som var villige til å inngå en usikret avtale med skolen.»
Slik vi forstår uttalelsen, mener skolen at det ikke ville vært mulig å oppnå en avtale med en uavhengig part med sammenlignbare vilkår som i leasingavtalen. Nettopp dette er det sentrale momentet i vurderingen av om en avtale er markedsmessig.
Skolen har argumentert for at leasingavtalen med Skoledrift var gunstigere enn markedsmessige vilkår fordi det i utgangspunktet ikke var mulig å oppnå en leasingavtale med en uavhengig part uten sikkerhetsstillelse. Vi vurderer dette argumentet nærmere nedenfor under punktet om finansiering.
Skolen har etter vår vurdering ikke vist særskilt aktsomhet eller sørget for dokumentasjon på at den handlet med Skoledrift på markedsmessige vilkår. I det følgende vil vi derfor vurdere om leasingavtalen var markedsmessig.
12 4,83 % av investert beløp * 35 måneder = 169 %. 13 Fra redegjørelse Akademiet Drammen 30.08.19.
Side 22 av 39
2.3.4 Leasingavtalens innhold
For å vurdere om leasingavtalen var markedsmessig, må vi først slå fast hvilke ytelser skolen og Skoledrift var forpliktet til å levere etter avtalen. Deretter må vi vurdere om prisen og vilkårene for ytelsene svarte til prisen og vilkårene som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige parter for tilsvarende ytelser i et åpent marked. Dersom det ikke er samsvar mellom pris og vilkår mellom skolen og Skoledrift og det som ville blitt avtalt mellom uavhengige parter for det samme i markedet, var ikke avtalen markedsmessig. Dersom prisen skolen betalte for ytelsene fra Skoledrift var høyere enn det som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige parter, vil det i sin tur innebære at offentlige tilskudd og skolepenger ikke fullt ut har kommet elevene til gode.
Hva partene har kalt avtalen, danner utgangspunktet for vurderingen, men er ikke avgjørende eller av vesentlig betydning for vurderingen av den. Det er den privatrettslige realiteten som er avgjørende.
Partene har kalt avtalen for leasingavtale. En leasingavtale innebærer en leie av en eiendel, i noen tilfeller med mulighet til å kjøpe eiendelen under eller ved utløpet av leieperioden. Ellers kan det i en leasingavtale også ytes tjenester knyttet til eiendelen, som for eksempel drift og vedlikehold.
2.3.4.1 Forhandlinger Skoledrift forhandlet med Eplehuset om kjøp av MacBook-maskiner på vegne av de syv skolene samlet.
Dersom et uavhengig selskap står for forhandlinger på vegne av et annet selskap, er det normalt at selskapet som står for forhandlingene får en godtgjørelse for dette arbeidet basert på kostnadene det har hatt, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet. Vi legger derfor til grunn at et nærstående selskap kan få en godtgjørelse for arbeid med forhandlinger dersom det er en ytelse etter avtalen, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet.
Under saksforberedelsen har vi bedt Akademiet Oslo om å redegjøre for og dokumentere detaljene knyttet til Skoledrifts arbeid med forhandlinger, herunder omfanget av møter og korrespondanse med leverandøren. Dersom arbeidet ikke var blitt viderefakturert, ba vi skolen om å estimere den markedsmessige verdien på arbeidet.
Akademiet Oslo har opplyst at det i forbindelse med innkjøpet ble forhandlet med en rekke leverandører av datautstyr. Skolen har nevnt flere arbeidsoppgaver for å illustrere omfanget. Videre har skolen forklart at det var mange personer involvert i arbeidet; noen fra de nærstående selskapene, noen ansatte i skolene (eksempelvis IT-personale, lærere, administrativt ansatte, ledelse og elever) og også eksterne. Akademiet Oslo har innvendt at spørsmålet om spesifikasjon av Skoledrifts arbeid med forhandlinger er stilt feil: sett i lys av kravet om at statstilskudd skal komme elevene til gode, er det etter skolens syn avtalesummen som helhet som må vurderes opp mot kravet om markedsmessige vilkår. Skolen har redegjort for at arbeidet hadde en betydelig verdi for skolen og tenker da på hele «pakken» med forhandlinger over lang tid, finansiering, garantier/kausjon, forsikringer, uttesting, infrastrukturendringer etc.
Det er skolen som har ansvar for å sannsynliggjøre lovlig drift, herunder at tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode og at handel med nærstående selskap skjer på dokumentert markedsmessige vilkår. Risikoen for feilprising ved nærståendehandel tilsier et skjerpet krav til å sørge for at alle sider av handelen er dokumentert markedsmessig. Det innebærer at skolen må kunne redegjøre for og dokumentere hvilke ytelser den betaler for innenfor en avtale ved handel med nærstående selskap. Det er ikke tilstrekkelig å kun se på avtalesummen som helhet ved vurderingen av om kravene til
Side 23 av 39
nærståendehandel er oppfylt. Det er de konkrete ytelsene som partene er forpliktet til å levere som utgjør selve avtalen og som styrer hvilken pris og hvilke vilkår avtalen skal sammenlignes med i markedet.
I tilsynssammenheng er det svært ressurskrevende og vanskelig å ta stilling til om prisen for en vare eller tjeneste er markedsmessig, særlig når det ikke finnes andre tilbydere av tilsvarende avtale eller tjeneste. Vi viser til skolens opplysninger om at den ikke fant noen aktører i markedet som var villige til å inngå en tilsvarende leasingavtale.
Det kan være utfordrende for skolen å dokumentere at handelen har skjedd på markedsmessige vilkår. Samtidig vil vi vise til Prop.84 L (2014-2015) punkt 14.4.4 hvor følgende fremgår:
«Departementet vil likevel peke på at skolene allerede har et ansvar for å sørge for at alt av tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, og at det gjennom forvaltningspraksis er fastslått at det ligger til skolene å godtgjøre at de opptrer i overensstemmelse med loven. Det er skolene som er nærmest til å bevise at statstilskudd og skolepenger faktisk kommer elevene til gode, og til å underbygge hvorfor en vare eller tjeneste i et konkret tilfelle er kjøpt til en nærmere angitt pris.»
Uttalelsen kom i 2015, men gir uttrykk for departementets forståelse av gjeldende rett på tidspunktetene da leasingavtalene ble inngått. Uttalelsen understreker at det er skolens ansvar å opplyse saken og dokumentere vilkårene den handlet på.
Når vi sammenholder lovkravet om at skolen må handle på dokumentert markedsmessige vilkår og departementets uttalelse, innebærer det at skolen må bære risikoen ved eventuell tvil om sakens faktiske forhold.
Akademiet Oslo har ikke kunnet redegjøre for eller dokumentere omfanget av Skoledrifts arbeid med forhandlinger. Skolen har heller ikke kunnet tallfeste prisen på arbeidet med forhandlinger. Slik saken er opplyst er det usikkert i hvilken grad Skoledrift bidro med forhandlinger som en ytelse etter leasingavtalen. Dersom skolen mener at Skoledrift som en del av avtalen bidro med arbeid til forhandlinger, må det forventes at den avklarer den bevistvil som foreligger om spørsmålet. Det er skolen som ut fra omstendighetene i saken er nærmest til å dokumentere de faktiske forholdene. Når den ikke har dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort omfanget av Skoledrifts arbeid med forhandlinger, må bevistvilen gå utover skolen. Vi har etter dette ikke grunnlag for å vurdere forhandlinger som en ytelse Skoledrift leverte til Akademiet Oslo etter leasingavtalene.
2.3.4.2 Innkjøp I leasingavtalene står det skrevet at «Leasinggjenstanden er innkjøpt av eieren etter leierens ønsker, behov og spesifikasjoner.»
Dersom et uavhengig selskap står for innkjøp på vegne av et annet selskap, er det normalt at selskapet som står for innkjøp får en godtgjørelse for dette arbeidet basert på kostnadene det har hatt, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet. Vi legger derfor til grunn at et nærstående selskap kan få en godtgjørelse for arbeid med innkjøp dersom det er en ytelse under avtalen, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet.
Under saksforberedelsen har vi bedt skolen om å redegjøre for og kvantifisere omfanget av Skoledrifts arbeid med innkjøp av MacBook-maskiner. Skolen har vist til at det i forbindelse med innfasingen av en ny plattform blant annet ble arbeidet med anskaffelse og håndtering av maskinene. Hva gjaldt håndtering av enkeltmaskinene, opplyste skolen at arbeidet knyttet seg til mottak, oppsett, tanking av programvare, og utlevering av
Side 24 av 39
maskinene for å nevne noe. Skolen har ikke konkretisert om det var Skoledrift eller andre involverte, f.eks. ansatte ved skolen, som utførte hele eller deler av dette arbeidet. Den har heller ikke kvantifisert omfanget av eller tallfestet prisen på arbeidet. Dersom arbeidet ble viderefakturert, var det ifølge skolen basert på prisene til de nærstående selskapene for tidsperioden 2009-2010.
Som nevnt over ligger det til skolen å godgjøre at den opptrer i overensstemmelse med loven. I tillegg er skolen nærmest til å bevise at statstilskudd og skolepenger faktisk kommer elevene til gode, og til å underbygge hvorfor en vare eller tjeneste i et konkret tilfelle er kjøpt til en nærmere angitt pris. Vi legger derfor til grunn at skolen må bære risikoen for eventuell tvil om sakens faktiske forhold.
Skolen har ikke kunnet kvantifisere eller tallfeste prisen på innkjøpsarbeidet som Skoledrift utførte. Det er også uklart hvilket arbeid som ble utført av Skoledrift og hvilket arbeid som eventuelt ble utført av andre. Opplysningene i saken kan tyde på at en rekke personer har vært involvert i deler av arbeidet med anskaffelse av maskiner. Det følger av leasingavtalene at skolen oppga ønsker, behov og spesifikasjoner i forkant av innkjøp.
Dersom skolen mener at Skoledrift faktisk bidro med arbeid til innkjøp av maskiner, må det forventes at den avklarer den bevistvil som foreligger om spørsmålet. Det er skolen som ut fra omstendighetene i saken er nærmest til å dokumentere de faktiske forholdene. Når den ikke har dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort Skoledrifts arbeid med innkjøp av maskiner, må bevistvilen gå utover skolen. Vi har etter dette ikke grunnlag for å vurdere innkjøp som en ytelse som Skoledrift leverte etter leasingavtalene.
Vi bemerker at selv om forholdene som kontrolleres er gamle, så ble tilsynet første gang åpnet i 2012, før leasingavtalene var utløpt. Det innebar etter vår vurdering en sterk oppfordring til skolen om å fremskaffe dokumentasjon på at alle sider av leasingavtalene var markedsmessige og til å ta vare på dokumentasjonen.
2.3.4.3 Maskiner og finansiering
Akademiet Oslo kjøpte ut maskiner av leasingavtalen under leieperioden, som beskrevet i punkt 2.2.2.1. Det fremgår ikke av avtalene eller saksopplysningene for øvrig at Skoledrift bidro med tjenester i form av drift eller vedlikehold av maskinene. Vi legger derfor til grunn at leasingavtalen ble praktisert av partene som en kredittkjøpsavtale med to vesentlige ytelser fra Skoledrift. For det første skulle Skoledrift levere MacBook- maskiner til skolen i henhold til skolens spesifikasjoner. For det andre skulle Skoledrift yte finansiering til skolen i form av oppdeling og utsettelse av betalingen.
Vi vil i det følgende vurdere om prisen og vilkårene som ble avtalt for MacBook- maskinene og finanseringen var markedsmessige. Vi vurderer først hva skolen skulle ha betalt for hver ytelse dersom tilsvarende ytelser hadde vært avtalt med en uavhengig part. Dette vil være den markedsmessige betalingen for hver ytelse. Deretter sammenligner vi den totale markedsmessige prisen for ytelsene med den samlede betalingen fra skolen til Skoledrift.
2.3.5 MacBook-maskiner Skoledrift kjøpte til sammen 56914 MacBook-maskiner fra Eplehuset i 2010 og 2011. For maskinene betalte Skoledrift til sammen kr 3 356 395 til Eplehuset. Vi har fått opplyst at
14 Etter en helhetsvurdering har vi ikke tatt med maskiner med oppstart i 2010 som ble leaset i 12 måneder og kjøpt ut i 2011. Se tilsynets avgrensning i punkt 1.1.4.
Side 25 av 39
prisen var rabattert fra listepris med ca. 28 %, hvilket innebar en rabatt på ca. kr 1 305 265.
Siden Eplehuset ikke hadde noen tilknytning til Skoledrift eller Akademiet Oslo, var prisen for MacBook-maskinene per definisjon markedsmessig. Denne prisen danner dermed det beste utgangspunktet for å vurdere hva som var markedsmessig pris for maskinene i handelen mellom Skoledrift og skolen.
Vi vurderer videre om en høyere pris i handelen mellom Skoledrift og skolen kunne være markedsmessig. Listeprisen for maskinene danner her normalt en øvre grense; den markedsmessige prisen for maskinene kan ikke ha vært høyere enn det skolen i prinsippet kunne ha kjøpt dem for direkte fra Eplehuset uten rabatt. Spørsmålet blir dermed hvordan rabatten som Skoledrift fremforhandlet med Eplehuset skulle fordeles mellom Skoledrift og Akademiet Oslo.
Akademiet Oslo har uttrykt at det er vanskelig å se at spørsmålet om fordeling av stordriftsfordelen skal ha selvstendig betydning. Etter skolens syn er det spørsmålet om Skoledrifts fortjeneste oversteg det som er normalt som må være avgjørende. Den har vist til at friskoleloven § 6-3 ikke kan forstås slik at skolens nærstående selskap plikter å overføre fordeler eller fortjeneste det oppnår som vare- eller tjenesteleverandør i større utstrekning enn det uavhengige aktører ville ha gjort. Skolen har vist til at prisen Skoledrift fremforhandlet ga seg utslag i de konkrete leasingbetingelsene.15
Utdanningsdirektoratet mener at rabatten må fordeles mellom Skoledrift og skolen i tråd med hvor mye hver part har bidratt til å oppnå rabatten.
Det viktigste bidraget til rabatten var etter vår vurdering at det ble kjøpt et stort antall MacBook-maskiner og at Eplehuset i det så en markedsføringseffekt. Det er normalt at den som handler oppnår en lavere pris per enhet dersom vedkommende kjøper flere enheter. Det er ingen holdepunkter for at dette ikke var tilfellet for innkjøpet av MacBook-maskinene; tvert imot har skolen opplyst at det var en gevinst ved å kjøpe i store kvantum.
Behovet for maskinene lå hos skolen. Maskinene skulle brukes av og kunne kjøpes av elevene; det var for dette formålet Skoledrift kjøpte maskinene av Eplehuset og leaset dem videre til skolen. Det var altså skolen som var årsaken til at det ble kjøpt et stort antall maskiner. Som nevnt over var det dette kvantumet som var det viktigste bidraget til rabatten. Det er ingen opplysninger i saken som underbygger at Skoledrift bidro til dette volumet og dermed til rabatten.
Akademiet Oslo bidro ikke alene til kvantumsrabatten. Også de andre skolene i Akademiet-strukturen hadde behov for MacBook-maskiner, og det var det samlede volumet som gjorde at Skoledrift fikk fremforhandlet innkjøpsprisen. Vi legger til grunn at den rabatterte innkjøpsprisen er et direkte resultat av at prisen ble fremforhandlet på vegne av de syv skolene som gruppe. Siden vi her vurderer om det var Akademiet Oslo eller Skoledrift som bidro til volumet og rabatten i avtalen mellom dem, er det imidlertid ikke av betydning for vurderingen at de andre skolene også bidro til rabatten. Det at andre skoler bidro, reduserer ikke Akademiet Oslos bidrag sammenlignet med Skoledrift sitt bidrag.
Uten at det har direkte betydning for saken her, gjør Utdanningsdirektoratet oppmerksom på at resonnementet over reflekterer praksis på sammenlignbare rettsområder. Vi viser særlig til skatteretten, som krever at handel mellom nærstående skjer på markedsmessige vilkår. Formålet med dette kravet er å hindre flytting av
15 Se Akademiet Oslos merknader til foreløpig tilsynsrapport 26. februar 2019 pkt. 3.5.
Side 26 av 39
overskudd og uthuling av skattegrunnlaget i Norge. Hensynene bak kravet til markedsmessighet på friskolelovens og skattelovens område har det til felles at begge regelsett tar sikte på å beskytte fellesskapets midler mot urimelig utnyttelse fra enkeltaktører. Skattelovens regler på dette området bygger på OECDs retningslinjer for internprising16. OECDs retningslinjer beskriver blant annet hvordan synergier som oppstår i grupper av selskaper skal fordeles mellom selskapene. I et eksempel slår retningslinjene fast at dersom et selskap står for innkjøp på vegne av andre selskaper i en gruppe, skal rabatten som oppnås på grunn av gruppens kjøpekraft fordeles mellom selskapene i tråd med deres bidrag til kjøpekraften.17 Selskapet som administrerer innkjøpet skal få en godtgjørelse for innkjøpsjobben basert på kostnadene det har hatt, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet. Eksempelet er langt på vei parallelt med situasjonen i denne saken.
Vi viser også til lagmannsrettens dom 4. september 2017 der retten uttalte at:
«en rasjonell aktør ville ha sørget for at den «markedsmakten» Akademiet Drammen og øvrige skoler representerte, ga seg utslag i gunstigere vilkår for skolen. Det er påfallende at skolene ikke sørget for dette. Slik leasingavtalen ble utformet, var det Bit for Bit som mottok gevinsten av skolenes forhandlingsposisjon.»18
Rettens uttalelse understreker at det var skolens «markedsmakt», i form av etterspørselen etter et stort antall maskiner, som var avgjørende for den gunstige prisen hos Eplehuset.
Vi mener etter dette at det var skolen som bidro til å oppnå rabatten fordi den stod for etterspørselen av et stort antall maskiner og det var overfor skolen at Eplehuset så en markedsføringseffekt. Det er ingen holdepunkter i sakens opplysninger som tilsier at Skoledrift bidro til rabatten. Hele rabatten skulle dermed vært tilordnet skolen. Dette innebærer at det ikke var markedsmessig at skolen skulle betale en høyere pris for MacBook-maskinene enn prisen Skoledrift betalte til Eplehuset. Den markedsmessige prisen på Skoledrifts ytelse på dette punktet – MacBook-maskinene – var altså totalt kr 3 356 395.
2.3.6 Finansiering Skoledrift har videre gitt en finansieringsytelse til Akademiet Oslo i form av oppdeling og utsettelse av betalingen for MacBook-maskinene. I dette punktet vurderer vi om betalingen for finansieringen var markedsmessig. Før vi gjør den nærmere vurderingen oppsummerer vi de viktigste faktiske observasjonene knyttet til finansieringen.
Leasingavtalene innebar som tidligere beskrevet at skolen skulle betale 30 % av det avtalte leasingbeløpet som et depositum. I praksis betalte skolen et depositum tilsvarende 30 % av innkjøpsprisen til Skoledrift. Det betyr at Skoledrifts netto finansiering til skolen tilsvarte 70 % av innkjøpsprisen.
Etter leasingavtalene var skolen forpliktet til å betale kvartalsvise avdrag basert på et fast månedlig beløp for MacBook-maskinene. I tillegg ble avtalene praktisert slik at skolen betalte et ekstra beløp ved utkjøp. Betalingene etter leasingavtalene dekket både MacBook-maskinene og finansieringen. Betalingen for finansiering var det som gjenstod etter at den markedsmessige verdien for MacBook-maskiner var trukket fra det totale leasingbeløpet.
16 OECD Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations (2017). 17 Ibid., side 93, «Example 3». 18 LB-2016-70621 s. 20.
Side 27 av 39
Det totale leasingbeløpet for 2010 og 2011 var kr 5 087 007. Av dette utgjorde den markedsmessige verdien av MacBook-maskinene kr 3 356 395. Det betyr at skolen betalte til sammen kr 1 730 612 for finansieringen.
I det følgende vil vi vurdere om betalingen for finansieringen fra Skoledrift til Akademiet Oslo var markedsmessig.
Betaling for finansiering består hovedsakelig av renter. Rentebeløpet beregnes ved å multiplisere lånebeløpet med en rentesats. I vurderingen av om betaling for finansiering er markedsmessig, må vi først vurdere hvor mye lån låntaker kunne ha fått i markedet. Deretter må vi vurdere hvilken rentesats som var markedsmessig for beløpet låntaker kunne få låne. Dersom lånebeløpet eller rentesatsen avviker fra det som er markedsmessig, vil heller ikke betalingen for finansieringen være markedsmessig.
Vurderingstemaet er altså om Akademiet Oslo kunne ha lånt like mye hos en uavhengig part – typisk en bank eller et leasingselskap – som den lånte av Skoledrift, og på tilsvarende vilkår.
I vurderingen av hvor mye skolen kunne ha lånt fra en uavhengig part i markedet, har vi lagt avgjørende vekt skolens tilbakemelding 19. februar 2019 på foreløpig tilsynsrapport og svar 30. august 2019 på vår anmodning om tilleggsopplysninger. Vi viser til skolens redegjørelse for valg av leasing som anskaffelsesform under punkt 2.2 med henvisning til Akademiet Drammens og Akademiet Ålesunds svar på samme anmodning og sammenfatter vår forståelse av Akademiet Oslos redegjørelse for skolens finansieringsmuligheter i følgende punkter:
Skolen mener at det på tidspunktet da leasingavtalene ble inngått ikke var mulig å få finansiering til MacBook-maskinene den ønsket å kjøpe på annen måte enn ved å inngå leasingavtalen med Skoledrift. Skolen viser til at det ble vurdert å låne midlene, men at det ikke var mulig uten sikkerhet utover MacBook- maskinene. Skolen viser videre til dårlig økonomi på tidspunktet. Eierne var ikke villige til å yte usikrede lån til skolen. Ut fra sammenhengen legger vi også til grunn at eierne ikke var villige til å garantere eller stille sikkerhet for lån eller leasing til skolen fra tredjepart. Skolen forsøkte å få leasingavtaler med eksterne parter, inkludert Eplehuset, Siemens og DNB. Skolen fikk avslag fra Siemens og DNB fordi de krevde at eierselskapet garanterte for hele kjøpesummen. Vi legger til grunn at det samme gjelder Eplehuset siden skolen har opplyst om at den ikke klarte å inngå leasingavtale med noen tredjeparter. Skolen forsøkte å få lån fra DNB og Nordea, men begge bankene krevde garantier eller sikkerhet fra morselskapet og/eller personlige kausjoner fra eierne. Tidligere kundeansvarlig i DNB mener at skolen ikke var kredittverdig, at den var del av en komplisert selskapsstruktur og at det ville være umulig for banken å etablere og håndheve pant i maskinene. Kundeansvarlig viser videre til manglende regnskapsmessig historikk, soliditet og likviditet. Skolen viser til at det ble gjort nye forsøk på å sikre finansiering for Akademiet Norge AS våren 2013. Vi forstår det slik at dette ble gjort på vegne av blant andre Akademiet Oslo. På dette tidspunktet var økonomien ifølge skole langt bedre enn på tidspunktet for inngåelsen av leasingavtalene med Skoledrift, men tallene var likevel for dårlige til at Siemens eller SG Finans var villige til å inngå en avtale.
Vi viser i tillegg til at skolen hadde ca. 11,9 millioner kr i gjeld per 31. desember 2010. Av denne gjelden utgjorde ca. 1,3 millioner kr gjeld til Skoledrift. Skolen hadde en egenkapital på ca. 0,4 millioner kr 31. desember 2010.
Side 28 av 39
Tilsvarende hadde skolen ca. 11,7 millioner kr i gjeld per 31. desember 2011. Av denne gjelden utgjorde ca. 1,5 millioner kr gjeld til Skoledrift. Skolen hadde en egenkapital på ca. 0,3 millioner kr per 31. desember 2011.
Dette underbygger etter vår vurdering skolens opplysninger om at den ikke på egenhånd kunne få finansiering fra en uavhengig part for å anskaffe MacBook-maskiner.
Vi forstår skolens opplysninger og underliggende dokumentasjon slik at Akademiet Oslo på tidspunktet da leasingavtalene ble inngått ikke på tilsvarende vilkår kunne ha finansiert like mye gjennom en uavhengig part. Vi viser til opplysningene om kombinasjonen av dårlig økonomi, manglende sikkerhet og de særlige forholdene knyttet til pant og selskapsstruktur. Dette betyr at størrelsen på finansieringen – lånebeløpet – avtalt mellom Skoledrift og Akademiet Oslo ikke var markedsmessig.
Spørsmålet blir etter dette hva som ville ha vært et markedsmessig lånebeløp for skolen, altså hva skolen kunne ha lånt fra en uavhengig part på tilsvarende vilkår som i leasingavtalen. På bakgrunn av skolens redegjørelse og oppsummeringen over finner vi ikke at det er overvekt av sannsynlighet for at skolen var i stand til å få lån til anskaffelse av MacBook-maskiner fra uavhengige parter overhodet. I tillegg til de forholdene som vi pekte på i forrige avsnitt, har vi lagt vekt på at skolen allerede hadde en betydelig eksisterende gjeld. Vi legger til grunn at denne gjelden minst tilsvarte en eventuell låneevne som skolen kunne hatt dersom gjelden var tenkt bort, slik at det ikke var rom for ytterligere låneopptak.
Når skolen ikke kunne få noe lån fra uavhengige parter i markedet, betyr det at det markedsmessige lånebeløpet var null. Den markedsmessige betalingen for finansiering, altså det markedsmessige lånebeløpet multiplisert med en markedsmessig rentesats, var dermed også null.
Dette betyr at betalingen fra skolen til Skoledrift for finansieringen ikke var markedsmessig. Skolen hadde høyere rentekostnader knyttet til finansieringen fra Skoledrift enn den ville hatt om den måtte søke finansiering fra en uavhengig part. Det henger sammen med at en uavhengig part ikke ville ha lånt skolen pengene og dermed ville det heller ikke ha vært noe grunnlag for å beregne renter.
Uten at det har direkte betydning for saken her, gjør Utdanningsdirektoratet oppmerksom på at resonnementet over reflekterer praksis på sammenlignbare rettsområder. Vi viser igjen særlig til skatteretten, som på grunn av sammenfallende hensyn har overføringsverdi. På skatterettens område er det en risiko for at selskaper låner mer av nærstående enn de kunne ha lånt fra uavhengige parter, og at rentekostnadene reduserer skattepliktig inntekt og dermed uthuler skattegrunnlaget. Dette kalles «tynn kapitalisering» og har vært et sentralt tema i skatteretten i flere tiår. Temaet er blant annet omtalt i Norsk internasjonal skatterett19 s. 1168:
«Tynn kapitalisering foreligger dersom et selskap har gjeld eller garantier for gjeld fra eiere som har medført at gjeldsbelastningen i selskapet blir høyere enn den ville ha vært dersom selskapet hadde vært henvist til å etablere sin lånefinansiering fra uavhengige kilder uten noen form for støtte fra eiere. Man kommer da i en situasjon hvor selskapets eiere, hvis de var avhengig av ekstern finansiering, enten måtte ha redusert kapitalbehovet eller foretatt innskudd av egenkapital for å dekke differansen. I tilfellet av tynn kapitalisering har selskapet altså fått en høyere gjeldsgrad enn det ville ha hatt uten interessefellesskapet og har derved fått en lavere skattepliktig nettoinntekt på grunn av for store
19 Advokatfirmaet Thommessen AS. (2017). Norsk internasjonal skatterett. (H. Naas, Red.) Oslo: Universitetsforlaget.
Side 29 av 39
rentefradrag. Reklassifisering bygger ikke på en analyse av kapitalens egenskaper, men snarere på at meropplåning erstatter det egenkapitalinnskudd som ville ha vært nødvendig hvis selskapet skulle lånefinansiere på egen hånd. Man kan altså se det overskytende beløpet fra et funksjonelt synspunkt som egenkapital.»
Den siterte passasjen illustrerer at for høy gjeld og høyere rentekostnader mellom nærstående på skatteområdet rammer fellesskapet ved å redusere skattepliktig inntekt og dermed fellesskapets inntekter. Dette er parallelt med hvordan for høye rentekostnader på friskolelovens område innebærer misbruk av fellesskapets midler i form av skolepenger og tilskuddsmidler.
Sitatet viser videre at man skatterettslig betrakter lån som overstiger det låntaker kunne ha oppnådd uten interessefellesskapet som egenkapital. Dette er illustrerende for effekten også på friskolelovens område: Egenkapital tilfører utvilsomt verdi til skolen som mottar det, men det knytter seg ikke noen forpliktelse til å betale for den. I motsetning til gjeld er den sentrale egenskapen til egenkapital at det er skolens midler fullt ut, uten tilbakebetalingsplikt eller plikt til å betale renter.
Skolen har forklart at kostnadsfaktorer som månedsgebyr og etableringsgebyr ble fjernet i leasingavtalen med Skoledrift for å gjøre den bedre for skolen. Avtalen var etter skolens syn gunstigere enn tilsvarende markedsmessige avtaler. Den har også argumentert for at fordi det i utgangspunktet ikke var mulig oppnå en leasingavtale med en uavhengig part uten sikkerhetsstillelse, var leasingavtalen med Skoledrift gunstigere enn markedsmessige vilkår.
Vi viser til redegjørelsen ovenfor og mener at disse forholdene ikke gjør at finansieringen var markedsmessig.
2.3.7 Beregning av tilbakebetalingskravet
Ovenfor har vi vurdert hvorvidt prisen og vilkårene for henholdsvis anskaffelsen av MacBook-maskinene og finansieringen i leasingavtalen var markedsmessige. Når det gjelder anskaffelsen av maskinene, har vi kommet frem til at den markedsmessige prisen for anskaffelsen var kr 3 356 395, tilsvarende prisen Skoledrift betalte til den uavhengige leverandøren, Eplehuset. Denne prisen var rabattert sammenlignet med listepris, og rabatten skyldtes at Akademiet Oslo, sammen med de øvrige skolene i Akademiet- gruppen, anskaffet et stort antall maskiner.
Når det gjelder finansieringen, har vi kommet frem til at finansieringen fra Skoledrift i sin helhet ikke var markedsmessig. Dette skyldes at skolen ikke kunne få lån fra uavhengige parter i markedet på grunn av dårlig økonomi og flere andre relevante forhold, som nærmere beskrevet ovenfor. Skoledrifts finansiering kan best sammenlignes med egenkapital. Den markedsmessige betalingen for finansieringen var dermed null.
Den samlede betalingen fra skolen til Skoledrift var kr 5 087 007. Den markedsmessige betalingen for MacBook-maskinene og finansieringen var kr 3 356 395. Differansen på kr 1 730 612 var dermed ikke markedsmessig.
2.3.8 Utdanningsdirektoratets konklusjon
Skolen har totalt betalt kr 1 730 612 over markedsmessig pris for leasing av Apple MacBook-maskiner fra Skoledrift. Dette har ikke kommet elevene til gode, og er i strid med friskoleloven § 6-3.
Side 30 av 39
3 Styrets ansvar for lovlig drift og forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning
3.1 Rettslige krav Styret er skolens øverste ansvarlige organ, og skal se til at skolen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, jf. friskoleloven § 5-2 første ledd.
I § 5-2 andre ledd bokstav f står det at det er styrets ansvar at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Kravet gjelder selv om styret har sørget for regnskaps- og revisorbistand. Kravet må dessuten ses i sammenheng med § 5-2 andre ledd bokstav g der det heter at styret skal se til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode.
Hvorvidt styret har oppfylt sin plikt etter § 5-2 kan ha betydning for valg av reaksjon etter § 7-2 a andre ledd, og eventuelt karantene etter § 7-2 b.
3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner Akademiet Oslo er organisert som et aksjeselskap i en større selskapsstruktur som i stor grad handler varer og tjenester fra nærstående selskaper. I punkt 2.3 har vi vurdert skolens leasing av MacBook-maskiner fra det nærstående selskapet Skoledrift. Vi har konkludert med at skolen gjennom avtalene pådro seg kostnader på kr 1 730 612 i strid med friskoleloven § 6-3 og kravene til nærståendehandel som skal sikre at tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode.
Skolen har opplyst at den er særlig oppmerksom på at all handel med nærstående selskap skal skje på markedsmessige vilkår. Videre har skolen forklart at den gjør kontinuerlige undersøkelser i markedet for å forsikre seg om at handelen skjer til markedspris. Skolen har også opplyst at den er i tett dialog med revisor om temaet og er oppmerksom på at handel med nærstående etter friskoleregelverket skal vurderes spesielt nøye.
I forbindelse med tilsynet i 2012 opplyste Akademiet Oslo at samtlige avtaler skolen inngår med nærstående selskaper bygger på prinsipper nedfelt i hovedavtalen mellom Akademiet Oslo og Akademiet Norge AS (Skoledrift). Avtalen inneholder bestemmelser om definert behov for tjenester samt fremgangsmåte ved kjøp av tjenester mellom Akademiet Holding AS og skolene.
I hovedavtalens punkt 3 er vedtatt forhandlingsprosedyre inntatt:
«Akademiet VGS og Akademiet [] AS ha sterkt fokus på å tilfredsstille Friskolelovens krav om at det offentlige tilskudd skal komme eleven til god. Det er derfor besluttet slik rutine for kjøp av tjenester i virksomheten over kr 20.000 pr tjeneste og/eller varekjøp.
1. Akademiet VGS sitt behov defineres av besluttende organ på riktig nivå (daglig ledelse, styremøte, generalforsamlingen) før bestilling fremmes til Akademiet Norge AS.
2. Før Akademiet Norge AS kan inngå avtale om levering ihht pkt 1, skal Akademiet Norge AS innhente minimum to tilbud i markedet.
3. Tjenesten eller varen kan kun kjøpes hos Akademiet Norge AS dersom tjenesten og/eller varen fra Akademiet Bergen AS er dokumentert å være konkurransedyktig i henhold til følgende kriterier:
Side 31 av 39
Pris. Akseptable kontraktsvilkår. Besvarelse og oppfyllelse av eventuelt angitt kravsspesifikasjon. Evne til å tilby tilsvarende leveranse, dokumentert med referanser.
Kjøp av tjenester skal inngå i særskilt skriftlig avtale som betegnes «samarbeidsavtale» samt angivelse om tjenestens/ytelsens art. Avtalen skal på tydelig måte angi partenes rettigheter og forpliktelser samt løpetid og/eller oppsigelsestid.»
Ifølge skolen var daglig leder ansvarlig for skolens innkjøp. Innkjøp av læremidler hadde han delegert til rektor som var pålagt å benytte seg av fremforhandlede avtaler av Akademiet Norge eller Akademiet Oslo.
Skolen fremla et flytskjema som ga oversikt over interne rutiner og arbeidsfordeling i skolen knyttet til innkjøp. Skjemaet viser at større innkjøp/investeringer skjedde ved at lærer, seksjonsleder eller rektor meldte et behov til daglig leder. Daglig leder eller styreleder bestilte varen. Leverandør sendte faktura til skolen. Fakturaen ble godkjent av daglig leder eller økonomi-controller. Deretter ble kjøpet bokført.
Skolen opplyste at det var avdelingsleder og daglig leder ved skolen som kjøpte inn etter behov og vedtatte budsjetter/retningslinjer. Daglig leder sjekket med bestiller at varen faktisk var bestilt og mottatt.
Daglig leder presenterte løpende prognoser på styremøter herunder forbruk pr konto pr mnd. Innkjøp utover normal drift ble spesifisert i egen note.
3.3 Utdanningsdirektoratets vurderinger
3.3.1 Styret har ikke sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler Styret skal som skolens øverste ledelse se til at skolen følger lover og forskrifter, herunder at tilskuddsmidler og skolepenger kommer elevene til gode i tråd med kravene i friskoleloven § 6-3. Det innebærer at styret har ansvar for å etablere føringer for hvordan skolen skal drives for å være i samsvar med gjeldende regler. For å se til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler, må styret kontrollere at føringene er egnet til å oppfylle kravene i regelverket og at de etterleves. Dette henger også sammen med § 5-2 tredje ledd som pålegger styret å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter er oppfylt.
Når skolen handler med nærstående selskap, må styret se til at det blir etablert føringer som ivaretar kravet om at handel med nærstående skal skje på markedsmessige vilkår. Der det oppstår tvil om hvorvidt handelen er markedsmessig, bør styret se til at skolen har føringer for hvordan det skal håndteres, slik at skolen drives i samsvar med § 6-3.
Videre må føringene ivareta kravet om at skolen skal dokumentere at handelen er markedsmessig. Det henger sammen med risikoen for feilprising, kravet til aktsomhet og hensynet til at handelens markedsmessighet skal kunne etterprøves.
Likeledes må styret kontrollere at føringene er egnet til å oppfylle kravene i regelverket og om de blir fulgt, f.eks. gjennom rapportering fra daglig leder. Styret må også følge opp hvordan tvilsomme handler håndteres og om dokumentasjon er utarbeidet i tråd med føringene.
Side 32 av 39
Risikoen for misbruk er størst ved handel med eiere eller nærstående. Dette forholdet bør styret derfor ha spesiell oppmerksomhet på, særlig når skolen handler med nærstående i stort omfang.
Vi har vurdert skolens opplysninger om at den er særlig oppmerksom på at handel med nærstående selskap skal vurderes spesielt nøye, at den gjør kontinuerlige undersøkelser i markedet og er i tett dialog med revisor om dette temaet. Likeledes har vi vurdert skolens forhandlingsprosedyre og flytskjema som gir en oversikt over interne rutiner og arbeidsfordeling ved skolen knyttet til innkjøp.
I vurderingen i punkt 2.3.3 konkluderte vi med at skolen ikke har dokumentert at handelen skjedde på markedsmessige vilkår. Vi viser til at dokumentasjonen ikke var utarbeidet samtidig med handelen og heller ikke basert på sammenlignbare vilkår mellom uavhengige parter i et åpent marked.
Videre viser vi til at skolen ikke dokumenterte endringene den gjorde i de skriftlige leasingavtalene. I de skriftlige leasingavtalene sto det at skolen skulle betale 30 % av det avtalte leasingbeløpet som et depositum. I realiteten betalte skolen 30 % av innkjøpsprisen som nærstående selskap betalte for maskinene. Det står i den skriftlige avtalen at leieprisen baseres på 3 mnd NIBOR rente fra foregående kvartal som vil bli regulert kvartalsvis. I praksis betalte skolen det samme kvartalsvise beløpet for maskinene i alle de 12 kvartalene. I avtalene stod det videre at skolen ikke kunne bli eier av maskinene i leasingperioden. I praksis kjøpte skolen en betydelig andel maskiner ut av avtalen underveis i leasingperioden, og betalte etter skolens egen redegjørelse et «brudd-gebyr» for disse maskinene.
Også endringer i avtalene mellom Akademiet Oslo og Skoledrift måtte dokumenteres i et format som var egnet for etterprøvbarhet for å oppfylle vilkåret om at handelen skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår. Når skolen ikke har skriftliggjort sentrale endringer i avtaleverket, manglet den dokumentasjon som var nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig, for å oppfylle dokumentasjonskravet i regelverket.
Slik saken er opplyst mener vi at det ikke er overvekt av sannsynlighet for at styret har sett til at det er etablert egnede innkjøpsrutiner slik at skolen oppfyller kravet om at handel med nærstående skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår.
Av forhandlingsprosedyren fremgår det at skolens behov skal defineres av besluttende organ på riktig nivå (daglig ledelse, styremøte, generalforsamling) før bestilling fremmes til Akademiet Norge. Det fremgår ikke av prosedyren eller flytskjemaet at handel med nærstående selskap skal godkjennes av styret. Vi antar likevel at avtalene ble behandlet av styret, jf. blant annet aksjelovens dagjeldende krav i § 3-8 fjerde ledd til godkjenning av generalforsamlingen ved inngåelse av avtaler med nærstående. Det innebærer at styret hadde et ansvar for de konkrete handlene, utover å se til at det ble etablert rutiner og kontrollere at disse ble fulgt og fungerte. Når skolen gjennom leasingavtalene pådro seg kostnader på kr 1 730 612 i strid med friskoleloven § 6-3 og kravene til nærståendehandel, innebærer det etter vår vurdering at styrets behandling av handlene sviktet. Vi viser til vurderingene og konklusjonen i punkt 2.3.
For det tilfellet at styret ikke behandlet leasingavtalene, vil dette i seg selv innebære at styret ikke har sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler.
Uten at det har hatt avgjørende betydning for vurderingen, vil vi også bemerke at styret i 2010 og 2011 godkjente skriftlige leasingavtaler med Skoledrift som ikke var i tråd med kravet i forskrift til friskoleloven om at skolen måtte tilby elever som sluttet før fullført
Side 33 av 39
opplæring å kjøpe maskinen20. Vi viser til at det av avtalene fulgte at skolen – verken mot eller uten vederlag – kunne bli eier av maskinene.
Etter dette mener vi at det har vært svikt både i styrets føringer og behandling av leasingavtalene. Vi legger derfor til grunn at styret ikke har sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler for nærståendehandel i § 6-3.
Styret har heller ikke sett til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, slik det er pålagt i § 5-2 andre ledd bokstav g.
3.3.2 Styret har ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning Styret har ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Handel med nærstående selskap har en viktig side mot dette. Det henger sammen med at handel med nærstående innebærer en risiko for at verdier overføres fra skolen til nærstående slik at skolens økonomi svekkes og at tilskuddsmidler og skolepenger ikke kommer elevene til gode. Siden det er en risiko for feilprising ved handel med nærstående, er det nødvendig for en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning at styret tar ansvar for at det blir utarbeidet føringer som sikrer at all handel med nærstående skjer på dokumentert markedsmessige vilkår. Likeledes må styret kontrollere at føringene blir fulgt og fungerer slik at skolen oppfyller kravene til nærståendehandel.
Styrets ansvar for en forsvarlig økonomiforvaltning innebærer også en plikt for styret til å holde seg orientert om skolens økonomiske situasjon og kontrollere hvordan skolen drives. Vi mener også at styret særlig aktivt og lojalt må følge opp hvordan skolen drives når den handler med nærstående selskap, og når økonomien er svak. Vi viser til risikoen knyttet til slike handler generelt. Dette henger spesielt sammen med hensynet til skolens og elevenes interesser og styrets ansvar for at tilskudd og skolepenger i sin helhet kommer elevene til gode.
Som nevnt over mener vi at det har vært svikt i styrets føringer og behandling av leasingavtalene. Dette ledet til at skolen betalte kr 1 730 612 mer til nærstående enn det som var markedsmessig. Betalingen innebar både at tilskudd og skolepenger ikke i sin helhet kom elevene til gode og at skolens økonomi ble svekket. Vi legger derfor til grunn at styret ikke har tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning.
3.3.3 Utdanningsdirektoratets konklusjon Styret har ikke sett til at skolen drives i samsvar med friskoleloven § 6-3. Det er i strid med friskoleloven § 5-2 første ledd. Videre har styret ikke sett til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. Det er i strid med § 5-2 andre ledd bokstav g. Styret har heller ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Det er i strid med friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav f.
Dette er av betydning for vurderingen av Utdanningsdirektoratet reaksjoner i denne delen av tilsynet, se under. Det kan også få betydning når reaksjoner etter tilsynet av skolens økonomi- og regnskapsforvaltning for regnskapsårene 2010-2014 vurderes samlet.
20 Jf. forskrift til friskoleloven dagjeldende § 10-1a.
Side 34 av 39
4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner
4.1 Vi krever tilbakebetalt kr 1 730 612 Tilsynet viser at Akademiet Oslo har betalt kr 1 730 612 over markedsmessig pris for leasing av Apple MacBook-maskiner fra nærstående selskap. Dette har ikke kommet elevene til gode, og er i strid med friskoleloven § 6-3.
På bakgrunn av det som framgår ovenfor, vedtar vi følgende krav om tilbakebetaling:
Akademiet Oslo skal betale tilbake kr 1 730 612 til Utdanningsdirektoratets konto 7694 05 10879, jf. friskoleloven § 7-2a andre ledd andre setning.
Skolen kan ikke dekke kravet med tilskuddsmidler og skolepenger, fordi det vil innebære at tilskuddsmidler og skolepenger ikke kommer elevene til gode, jf. friskoleloven § 6-3.21 Skolen må i stedet finansiere tilbakebetalingskravet med andre midler.
Fristen for tilbakebetaling settes til 1. februar 2021.
4.2 Begrunnelse for at adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler benyttes Friskoleloven § 7-2 a annet ledd, annet punktum åpner for at departementet kan kreve tilbake tilskuddsmidler som er brukt i strid med regelverket. Forvaltningen må vurdere om adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler skal benyttes.
I vurderingen over har vi kommet frem til at Akademiet Oslo har handlet med nærstående selskap på vilkår som ikke er markedsmessige. Gjennom leasingavtalen med Skoledrift har skolen pådratt seg kostnader pålydende kr 1 730 612 i strid med kravet til nærståendehandel. Beløpet som er brukt i strid med regelverket er høyt og bruddet har pågått over flere år. Det er derfor adgang til å kreve tilbake tilskuddsmidler som Akademiet Oslo har brukt i strid med regelverket.
Ved vurderingen av om adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler skal benyttes, er det relevant å vurdere om et tilbakebetalingskrav i lys av regelbruddets alvor og hensynet til skolen vil være en uforholdsmessig reaksjon. Når skolen har brukt tilskuddsmidler i strid med regelverket ved handel med nærstående selskap, må det i tråd med fast forvaltningspraksis foreligge ekstraordinære hensyn for at et krav om tilbakebetaling skal være en uforholdsmessig reaksjon.
4.2.1 Regelbruddets alvor
4.2.1.1 Utbytteforbudet Akademiet Oslo kan i utgangspunktet organisere seg slik skolen finner formålstjenlig. Det innebærer likevel ikke at skolen kan organisere seg slik at den i virkeligheten driver forretningsvirksomhet som gir eierne eller nærstående direkte eller indirekte utbytte. Uansett organisering skal alle offentlige tilskudd og skolepenger komme elevene til gode.
Det følger direkte av friskoleloven § 6-3 første ledd at skolene ikke kan gi utbytte til eierne eller deres nærstående. Utbytteforbudet har stått fast på friskolelovens område i
21 Jf. Kunnskapsdepartementets presisering 07.10.19 av forståelsen av friskoleloven § 6-3.
Side 35 av 39
flere tiår og er blant annet ment som en markering av at skoledrift under friskoleloven ikke skal være forretningsvirksomhet.
Utbytteforbudet omfatter utvilsomt kostnader til leasing av datamaskiner fra nærstående. Vi viser til at kostnadsdisposisjoner som i realiteten er overføringer av offentlige tilskudd eller skolepenger til nærstående er i strid med kravet om at offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode.
Akademiet Oslo har pådratt seg kostnader gjennom handel med nærstående som overstiger markedspris. Etter vår vurdering innebærer det i realiteten at skolen har drevet forretningsvirksomhet og foretatt skjulte overføringer av midler til eierne og deres nærstående. Skolen har ved dette brutt utbytteforbudet. Brudd på utbytteforbudet er etter vår vurdering meget alvorlig.
4.2.1.2 Informasjon i tilskuddsbrev I oppgjørsbrev våren 2010 og 2011 fikk Akademiet Oslo blant annet informasjon om at dersom skolen hadde gitt uriktige opplysninger, brukt tilskuddsmidler i strid med forutsetningene eller på annen måte brutt vilkårene for tilskuddet, kunne Utdanningsdirektoratet holde tilbake tilskudd eller kreve det tilbake. Skolen orienteres hvert år om viktigheten av å påse at tilskudd blir brukt å tråd med vilkårene i regelverket og om konsekvensene av brudd på reglene for bruk av midlene. Vi mener skolen var godt orientert om viktigheten av å overholde vilkårene for tilskuddet og hvilke reaksjoner som kunne følge dersom skolen brøt disse vilkårene. Dette understreker regelbruddets alvor.
4.2.1.3 Hensynet bak reglene Friskolene er underlagt en streng offentlig regulering. Det henger sammen med at de mottar store beløp fra fellesskapets midler og at de er betrodd oppgaven med å stå for barn og unges opplæring som et alternativ til den offentlige skolen. Formålet med friskoleloven er å tilrettelegge for mangfold og skoleutvikling. Regelverket skal sikre at statstilskudd og skolepenger brukes til dette formålet.
Når skolen har handlet i strid med kravene til nærståendehandel og pådratt seg kostnader som har gitt eierne og deres nærstående indirekte utbytte, er det i strid med friskolelovens formål om å tilrettelegge for mangfold og skoleutvikling.
4.2.1.4 Tidligere økonomisk tilsyn med skolen Vi har tidligere ført økonomisk tilsyn med skolen (se kapittel 1.1.3) med vekt på regnskapsåret 2011. Vi fattet vedtak i saken 11. desember 2013. I tilsynet vurderte vi at skolen på flere områder hadde handlet med nærstående parter slik at statstilskudd og skolepenger ikke fullt ut hadde kommet elevene til gode. Vi vurderte også at styret i flere tilfeller ikke hadde tatt ansvar for at skolen hadde en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning ved handelen med nærstående parter. Kunnskapsdepartementet klagebehandlet saken, og opprettholdt vurderingene. Til sammen ble kr 1 385 877 krevd tilbake. For deler av tilbakebetalingskravet, har skolen varslet stevning.
For en mindre del av kravet er samme forhold vurdert og opprettholdt ved rettssaker Akademiet Drammen/Ålesund (prosjektkostnader innkjøp/økonomi), eller er akseptert av skolen (prosjekt styrekostnader).
Etter vår vurdering er det skjerpende at vi i tidligere tilsyn har avdekket at skolen har handlet i strid med friskoleloven § 6-3, og at styret ikke har oppfylt sine plikter etter § 5-2 første ledd og § 5-2 andre ledd bokstav f og g.
Side 36 av 39
4.2.1.5 Tillitsbasert system og stikkprøvekontroll Regelverket er langt på vei basert på tillit til at den enkelte skole setter seg inn i og følger de reglene som gjelder for bruk av tilskuddsmidler. Tilsynsordningen og friskoleloven bygger på stikkprøvekontroll. Det er verken mulig eller ønskelig å føre økonomisk tilsyn med alle friskoler og det er en forutsetning for gjennomføringen av norsk opplæringspolitikk at skolene innretter seg lojalt etter det regelverket som til enhver tid gjelder.
Akademiet Oslo har ikke innrettet seg lojalt etter reglene for nærståendehandel og skolens adferd har etter vår vurdering i stor grad utfordret de hensyn som friskoleloven § 6-3 skal ivareta. Regelbruddets karakter og omfang viser at det dreier seg om et grovt brudd på en sentral bestemmelse i friskoleloven. Akademiet Oslos handlemåte er etter vårt syn egnet til å svekke tilliten til skolens drift.
4.2.1.6 Mangel på dokumentasjon og aktsomhet Etter vår vurdering understreker det også regelbruddets alvor at skolen ikke har utvist den aktsomhet og sørget for den dokumentasjonen som regelverket krever, slik at transaksjonen er etterprøvbar. Vi viser til at skolene i Akademiet-strukturen har handlet med nærstående selskaper i utstrakt grad, og at det gjør det spesielt viktig med kontroll av at alle offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode.
Akademiet Oslo har ikke dokumentert at den handlet med Skoledrift på markedsmessige vilkår. Vi viser til at dokumentasjonen ikke var utarbeidet samtidig med handelen og heller ikke basert på sammenlignbare vilkår mellom uavhengige parter i et åpent marked. Når skolen fikk gjentatte avslag ved forsøk på å få lån og leasing i markedet, viser det etter vår vurdering at skolen ikke var aktsom og forsikret seg om at den handlet på markedsmessige vilkår før den inngikk leasingavtalen med Skoledrift.
Akademiet Oslo dokumenterte heller ikke endringer i avtalen med Skoledrift i et format som var egnet for etterprøvbarhet. Når skolen ikke skriftliggjorde sentrale endringer i avtaleverket, manglet den dokumentasjon som var nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig, for å oppfylle dokumentasjonskravet i regelverket.
Dette er egnet til å svekke tilliten til skolens drift. Videre har det utfordret forvaltningens mulighet til å etterprøve transaksjonen.
4.2.1.7 Styrets ansvar Regelverksbruddet knytter seg til forhold hvor risikoen for misbruk er særlig stor og som det er viktig at styret er spesielt oppmerksom på. I vurderingen av om adgangen til å kreve tilbake midlene skal benyttes, har vi lagt vekt på at skolens styre ikke har tatt sitt lovpålagte ansvar for å sikre at skolens virksomhet er i samsvar med regelverket. Styret har heller ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Styret har ikke sett til at skolen handlet med nærstående i tråd med kravet til nærståendehandel og forhindret at skolen brøt utbytteforbudet.
4.2.1.8 Styret opplyste ikke om at feil faktum ble lagt til grunn i forrige tilsyn Uten at det har hatt avgjørende betydning for vurderingen, bemerker vi at skolen i forbindelse med vårt tilsyn med skolens økonomiforvaltning i 2012 og 2013 ikke opplyste om at vi la feil faktum til grunn for vår vurdering og konklusjon.
I mangel på andre opplysninger la vi til grunn at skolene ble eiere av maskinene vederlagsfritt etter to år, og at markedsprisen for utkjøp etter ett år var prisen elevene betalte for maskinene. Videre kom vi frem til at skolene ikke hadde økonomi til å kjøpe alle maskinene fra leverandøren i 2010. På bakgrunn av dette la vi til grunn at
Side 37 av 39
leasingen var markedsmessig. Skolens styre ga oss ingen tilbakemelding om at disse forutsetningene ikke stemte.
Vi visste ikke – og skolen opplyste ikke om – at leasingavtalen fra 2010 var blitt forlenget til juni 2013 og at det dermed var fakturert for flere perioder og for et større beløp enn det som fremgikk av den opprinnelige avtaleperioden. Leasingen var derfor betraktelig dyrere for skolen enn det vi la til grunn i tilsynet. Vi vurderer at det er kritikkverdig at skolens styre har unnlatt å kommentere på uriktige og sentrale forutsetninger for leasingen av MacBook-maskiner som styret måtte ha visst var feil.
4.2.1.9 Mangel på retningslinjer for nærståendehandel Det er enighet om at det på tidspunktet da skolen handlet med Skoledrift ikke var utarbeidet særskilte retningslinjer for handel med nærstående. Skolen har gjort gjeldende at mangelen på retningslinjer i perioden saken gjelder taler mot inngripende sanksjoner.
Friskoleloven § 6-3 pålegger skolen å handle med nærstående på dokumentert markedsmessige vilkår. Skolen må utvise aktsomhet ved handel med nærstående og sørge dokumentasjon på at den handler på de vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter. Dette kunne utledes fra rettskildene som forelå på tidspunktet for handlene.
Undersøkelsene skolen gjorde i markedet viste at den ikke fant uavhengige aktører som var villige til å tilby skolen leasing eller finansiering under sammenlignbare omstendigheter. Når markedet dermed mente at det innebar en uakseptabel risiko å tilby skolen leasing og finansiering, mener vi skolen burde ha utvist større aktsomhet og sørget for nødvendig dokumentasjon før den pådro seg kostnader til leasing av maskiner fra nærstående. Disse kostnadene kunne ikke skolen ha pådratt seg dersom den handlet i tråd med kravet om at handel med nærstående skal skje på markedsmessige vilkår.
Manglende retningslinjer for handel med nærstående svekker etter vår vurdering ikke regelbruddets alvor. Vi har lagt avgjørende vekt på at det var et lovfestet krav at handel med nærstående skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår og at skolen handlet i strid med det.
4.2.1.10 Oppsummering Vår vurdering er at regelbruddets alvor og allmennpreventive hensyn med styrke taler for at adgangen til å kreve tilbake kr 1 730 612 bør benyttes.
4.2.2 Hensynet til skolen
4.2.2.1 God utvikling for skolen Akademiet Oslo har opplyst at leasingavtalen har bidratt til god utvikling for skolen. Selv om skolen kan vise til en god utvikling, kan ikke det sette til side kravet om at handelen med nærstående skal skje på markedsmessige vilkår. Vi viser til skolens gjentatte opplysninger om at den var i en svak økonomisk situasjon da leasingavtalene ble inngått og vurderingen over av mangelen på forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. God utvikling for skolen kan etter vår vurdering ikke få betydning i vurderingen av om adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler skal benyttes.
Side 38 av 39
4.2.2.2 Et krav om tilbakebetaling kan ramme skolen Et krav om tilbakebetaling vil kunne ramme skolen. Skolen har redegjort for at et tilbakebetalingskrav vil ha vesentlig negativ innvirkning på fremtidig drift, og potensielt true eksistensgrunnlaget til skolen.
Det normale er at det er en byrde å motta et tilbakebetalingskrav. Samtidig er tilbakebetalingskravet et direkte resultat av at skolen har handlet i strid med regelverket og foretatt skjulte overføringer av verdier til eierne og deres nærstående. Det er behov for å reagere på grove regelverksbrudd. Byrden det vil kunne innebære for skolen å måtte betale tilbake kravet, er ikke en ekstraordinær omstendighet som tilsier at et krav om tilbakebetaling er en uforholdsmessig reaksjon. Vi viser også til at kravet ikke kan dekkes med statstilskudd og skolepenger, da det vil stride mot kravet om at tilskuddsmidler og skolepenger skal komme elevene til gode. Det er styret og eierne som avgjør hvordan kravet om tilbakebetaling skal dekkes.
4.2.3 Utdanningsdirektoratets konklusjon Etter en helhetsvurdering har vi kommet frem til at tilbakebetalingskravet ikke vil være en uforholdsmessig reaksjon. I vurderingen har vi lagt avgjørende vekt på at det ikke foreligger noen ekstraordinære hensyn som tilsier at adgangen til å kreve tilbake midlene ikke skal benyttes. Regelbruddets alvor må etter vår vurdering veie tyngre enn hvordan tilbakebetalingskravet eventuelt vil kunne ramme skolen.
Vi anser at friskolelovens vilkår for bruk av reaksjonen er oppfylt, og at det heller ikke er en uforholdsmessig reaksjon. Vi krever derfor tilbakebetalt kr 1 730 612 fra skolen.
Vi vil på et senere tidspunkt komme med ytterligere vurderinger knyttet til øvrige deler av skolens handel med nærstående i 2012-2014. Vi avventer eventuelle ytterligere reaksjoner, til resten av tilsynet er ferdigstilt.
Side 39 av 39
5 Dere har rett til å klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket.
Hvis dere klager, må dere gjøre det innen tre uker. Fristen gjelder fra beskjed om brevet har kommet frem til dere, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. Dere sender klagen til oss. Vi har muligheten til å omgjøre vedtaket. Hvis vi ikke er enig med dere, sender vi klagen til Kunnskapsdepartementet som avgjør saken.
I forvaltningsloven § 32 kan dere se hvordan dere skal utforme klagen.
Dere kan be om at vi ikke setter i verk vedtaket før klagefristen er ute, eller klagen er endelig avgjort av departementet, jf. forvaltningsloven § 42.
Dere er part i saken og har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.
Med hilsen
Idun Klette Låhne Sigurd Holen avdelingsdirektør seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent.