dok15-06-bindI.qxd 21.11.06 09:27 Side 1 Dokument nr. 15 (2005-2006) -Bind I

Dokument nr. 15 - Bind I (2005–2006) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 1 - 629 11. oktober 2005 - 16. mars 2006

Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

241 491

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - 2006 www.stortinget.no

Dokument nr. 15 - Bind I (2005-2006) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 1 - 629 11. oktober 2005 - 16. mars 2006

Innhold

Spørsmål Side

1. Fra stortingsrepresentant Knut Storberget, vedr. avslag på asylsøknad, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 33 2. Fra stortingsrepresentant Signe Øye, vedr. asylsak, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 34 3. Fra stortingsrepresentant Thore A. Nistad, vedr. veistandarden i Norge, besvart av samferdselsministeren...... 34 4. Fra stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland, vedr. erstatning etter flomskade på festet tomt, besvart av landbruks- og matministeren.... 35 5. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. HPV-test, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 36 6. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. gjenåpning av medisinsk avdeling i Halden, besvart av helse- og omsorgsministeren 37 7. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. utvikle lokale næringsaktiviteter rettet mot turisme, besvart av miljøvernministeren 38 8. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. støyforskriften og diskusjonen rundt "tilstrekkelig ventilasjon", besvart av miljøvernministeren ...... 38 9. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. internasjonal flyavgift, besvart av finansministeren...... 39 10. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. beltebilen på Høvringen, besvart av miljøvernministeren...... 39 11. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. jakt for rullestolbrukere, besvart av miljøvernministeren ...... 40 12. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. brukerstyrt personlig assistanse, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 40 13. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. å begrense helseforetakenes bruk av private aktører, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 41 14. Fra stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide, vedr. generell studiekompetanse, besvart av kunnskapsministeren...... 41 15. Fra stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide, vedr. kompetansemål for elever, besvart av kunnskapsministeren ...... 42 16. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. omregistreringsavgiftene, besvart av finansministeren...... 43 17. Fra stortingsrepresentant Martin Engeset, vedr. billigere kraft for industrien, besvart av olje- og energiministeren ...... 43 18. Fra stortingsrepresentant Martin Engeset, vedr. bruk av vannbåren varme, besvart av olje- og energiministeren ...... 44

19. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. CO2-håndtering, besvart av olje- og energiministeren ...... 45 Side 20. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. nye oljeblokker i Barentshavet, besvart av olje- og energiministeren ...... 45 21. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. skatt på bolig eller eiendom, besvart av finansministeren...... 46 22. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. toppskatt, besvart av finansministeren...... 46 23. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. Regjeringens mål om å avskaffe fattigdommen, besvart av arbeids- og sosialministeren 47 24. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. stønadssatsene i kommunersosialhjelpssatsene, besvart av arbeids- og sosialministeren...... 47 25. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. konkurranseutsetting innen samferdselssektoren, besvart av samferdselsministeren...... 48 26. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. konkurranseutsetting av person- og godstransport på jernbane, besvart av samferdselsministeren ...... 48 27. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. bompengefinansierte samferdselsprosjekter, besvart av samferdselsministeren...... 49 28. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. redusere formuesskatten, besvart av finansministeren ...... 50 29. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. skattenivået, besvart av finansministeren...... 51 30. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. styremedlemmer i interkommunale selskap, besvart av kommunal- og regionalministeren...... 51 31. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. politiets IKT- løsninger, besvart av justisministeren ...... 53 32. Fra stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg, vedr. arbeids- og oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk på skip under fremmed flagg, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 54 33. Fra stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg, vedr. likestilling av skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid, besvart av arbeids- og sosialministeren...... 54 34. Fra stortingsrepresentant Petter Løvik, vedr. omorganisering i Avinor, besvart av samferdselsministeren...... 55 35. Fra stortingsrepresentant Petter Løvik, vedr. konkurranseutsettingen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene i Jernbaneverket, besvart av samferdselsministeren...... 56 36. Fra stortingsrepresentant Inge Lønning, vedr. EUs kampgrupper, besvart av forsvarsministeren ...... 56 37. Fra stortingsrepresentant Inge Lønning, vedr. opplæringsprogrammet i Irak, besvart av utenriksministeren...... 57 38. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. skille mellom drift og langsiktige investeringer, besvart av finansministeren ...... 57 39. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. vertikal skatterettferdighet, besvart av finansministeren ...... 58 40. Fra stortingsrepresentant Ingunn Foss, vedr. konkurranseutsetting av tjenester i kommunene, besvart av kommunal- og regionalministeren 59 Side 41. Fra stortingsrepresentant Ingunn Foss, vedr. Regjeringens kontaktordninger med partene i arbeidslivet, besvart av arbeids- og sosialministeren...... 59 42. Fra stortingsrepresentant Søren Fredrik Voie, vedr. konkurranseforholdene i havbruksnæringen, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 60 43. Fra stortingsrepresentant Søren Fredrik Voie, vedr. Regjeringens satsing på Innovasjon Norge, SIVA og reiseliv, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 60 44. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. totalkvoten for fisk, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 61 45. Fra stortingsrepresentant Erna Solberg, vedr. samordningen av de europeiske fellesinteressene og politikkutformingen innen EU, besvart av utenriksministeren ...... 61 46. Fra stortingsrepresentant Erna Solberg, vedr. 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet i grunnskolen, besvart av kunnskapsministeren ...... 62 47. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. omlegging av kontantstøtten, besvart av likestillings- og forbrukerministeren...... 63 48. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. makspris for barnehager, besvart av kunnskapsministeren...... 63 49. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. stenging av Goliat-feltet for leteboring, besvart av miljøvernministeren ...... 64 50. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. forventet produksjonskapasitet fra småkraftverk, besvart av olje- og energiministeren...... 64 51. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. hytteområde ved kysten, besvart av miljøvernministeren ...... 65 52. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. Folketrygdfondets grense for eierskap i enkeltbedrifter, besvart av finansministeren...... 65 53. Fra stortingsrepresentant Finn Martin Vallersnes, vedr. WTO- politikken, besvart av utenriksministeren ...... 66 54. Fra stortingsrepresentant Finn Martin Vallersnes, vedr. bruk av reservasjonsretten i EØS-samarbeidet, besvart av utenriksministeren 67 55. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. forsinkelser i flytrafikken, besvart av samferdselsministeren...... 68 56. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. Norges kraftsituasjon, besvart av olje- og energiministeren ...... 69 57. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. utvalg for fiskeriflåten, besvart av fiskeri- og kystministeren...... 69 58. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. nasjonal tiltaksplan for unge homofile, besvart av likestillings- og forbrukerministeren...... 70 59. Fra stortingsrepresentant Petter Løvik, vedr. ervervslova, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 71 60. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. arbeidssituasjonen for ansatte ved Elkem Meraker, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 71 61. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. vern av bygård i Oslo, besvart av miljøvernministeren ...... 72 62. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. behandling av dødfødte barn, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 73 Side 63. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. gondolbane til og fra nasjonalparkgrensen i Jostedalsbreen nasjonalpark, besvart av miljøvernministeren ...... 73 64. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. verdien av å fullføre prøveprosjektet med fangetransport i regi av andre enn politiet, besvart av justisministeren...... 74 65. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. skjerping av offentlighetsloven, besvart av justisministeren...... 75 66. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. anbudskonkurranse ved offentlige innkjøp, besvart av fornyelsesministeren ...... 76 67. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. fugleinfluensa, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 77 68. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. personer med minoritetsbakgrunn i regjeringsapparatet, besvart av likestillings- og forbrukerministeren...... 78 69. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. anbudsdokument for veimerking i Polen, besvart av nærings- og handelsministeren...... 79 70. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. Forsvarets bistand med materiell til naturkatastrofen i områdene i Pakistan og India, besvart av forsvarsministeren ...... 80 71. Fra stortingsrepresentant Ola T. Lånke, vedr. bedring av skolen, besvart av kunnskapsministeren ...... 80 72. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. bruk av militære anlegg til fengsel, besvart av justisministeren ...... 81 73. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. fjernvarme, besvart av olje- og energiministeren ...... 82 74. Fra stortingsrepresentant Heikki Holmås, vedr. utviklingen i Etiopia, besvart av utenriksministeren ...... 83 75. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. kredittveksten i Norge, besvart av finansministeren...... 84 76. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. barne- og ungdomskriminalitet, besvart av justisministeren...... 85 77. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. gasskraftverk på Skogn, besvart av olje- og energiministeren...... 86

78. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. CO2-rensing fra gasskraftverk, besvart av olje- og energiministeren...... 86 79. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. årsverk i pleie- og omsorgstjenesten, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 87 80. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. falske legeerklæringer, besvart av justisministeren...... 88 81. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. den nye redningshelikoptertjenestens rekkevidde, besvart av justisministeren 89 82. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. oppdrettsvirksomhet i landskapsvernområdet ved Froan, besvart av miljøvernministeren.... 89 83. Fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, vedr. om opprettelse av en vinterskole på Terningmoen i Elverum, besvart av forsvarsministeren...... 90

84. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. CO2-rensing/ håndtering ved gasskraftverk, besvart av olje- og energiministeren... 91 85. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. klage på vedtak om dispensasjon fra kommuneplan, besvart av miljøvernministeren ...... 92 Side 86. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. premieutbetaling i bedriftenes forslagsordning, besvart av finansministeren...... 93 87. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. videre dirift ved Tou scene i Stavanger, besvart av kultur- og kirkeministeren...... 93 88. Fra stortingsrepresentant Martin Engeset, vedr. bygging av nytt renseanlegg ved industribedriften M. Peterson & Søn As i Moss, besvart av miljøvernministeren...... 94 89. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen, vedr. rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, besvart av miljøvernministeren . 95 90. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. planene for et Nasjonalt Motorsportsenter, besvart av kultur- og kirkeministeren.... 95 91. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. sikkerhetsarbeid i flyselskapene og andre transportbedrifter, besvart av samferdselsministeren...... 97 92. Fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, vedr. falske erklæringer fra sakkyndige, besvart av likestillings- og forbrukerministeren...... 97 93. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. retningslinjer for oppgaveskriving ved Institutt for industridesign ved Arkitektur- og designhøgskolen, besvart av kunnskapsministeren...... 99 94. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. private rehabiliteringssentre, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 99 95. Fra stortingsrepresentant Erna Solberg, vedr. kriteriene for å sende norsk militært mannskap til andre land, besvart av utenriksministeren 101 96. Fra stortingsrepresentant Erna Solberg, vedr. internasjonal skattlegging, besvart av utviklingsministeren...... 101 97. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. yrkesskaddes rettigheter i forhold til yrkesskadeforsikring fra forsikringsselskapene, besvart av arbeids- og sosialministeren...... 103 98. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. allmennhetens adgang til strandsonen, besvart av miljøvernministeren...... 104 99. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. benådningene på begynnelsen 1990-tallet, besvart av justisministeren...... 105 100. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. tiltak for å utnytte gassressursene utenfor kysten til innenlands energiforsyning, besvart av olje- og energiministeren...... 106 101. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. lik tilgang til høyspesialisert medisin, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 107 102. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. bruk av falske legeattester, besvart av justisministeren...... 108 103. Fra stortingsrepresentant Olav Akselsen, vedr. salmonella i importert kjøtt fra Polen, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 108 104. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. nødvergeparagrafen i viltloven, besvart av miljøvernministeren...... 110 105. Fra stortingsrepresentant Eli Sollied Øveraas, vedr. utbygging og modernisering av nye veg- og jernbanestrekninger, besvart av samferdselsministeren...... 111 106. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø, vedr. opptreningsinstitusjoner i Helse Øst RHF, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 111 Side 107. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. Den europeiske patentkonvensjonen, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 112 108. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. midler barn har tjent ved eget lønnet arbeid og sosialhjelp til deres familier, besvart av arbeids- og sosialministeren...... 113 109. Fra stortingsrepresentant Petter Løvik, vedr. flytting av fiskekvoter fra linebåter og trålere til kystflåten, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 113 110. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. oljeomlastingsprosjektet i Bøkfjorden, besvart av miljøvernministeren ...... 114 111. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. patologisk og smittefarlig avfall, besvart av miljøvernministeren ...... 115 112. Fra stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen, vedr. bruk av varetektsfengsling, besvart av justisministeren...... 115 113. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. fotobokser og gjennomsnittsmåling, besvart av justisministeren ...... 116 114. Fra stortingsrepresentant Solveig Horne, vedr. meldeplikt for asylsøkere, besvart av justisministeren ...... 117 115. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. politiets oppgaver, og private vakt- og etterforskningsselskapers rolle, besvart av justisministeren ...... 118 116. Fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, vedr. holdninger blant imaner til kvinnemishandling, besvart av likestillings- og forbrukerministeren...... 118 117. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. rovvilt i Elverum kommune, besvart av miljøvernministeren...... 119 118. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. byggingen av gasskraftverket på Kårstø, besvart av olje- og energiministeren ...... 120 119. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen, vedr. regjeringserklæringen og småkraftverk, besvart av olje- og energiministeren...... 121 120. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. samarbeidsordninger mellom politiet og psykiatrien, besvart av justisministeren ...... 122 121. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Regjeringens målsettinger for vindkraftverk, besvart av olje- og energiministeren. 123 122. Fra stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg, vedr. rapporten "Informasjon og rettssikkerhet. Informasjonsformidling til asylsøkere i en tidlig fase", besvart av arbeids- og sosialministeren .. 123 123. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. deponering av tekstiler, besvart av miljøvernministeren ...... 124 124. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. skjult rasistisk motivert kriminalitet, besvart av justisministeren...... 125 125. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. eiendommen Vestre Vollene på Hardangervidda, besvart av miljøvernministeren ...... 126 126. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. MIT-FabLab i Lyngen, besvart av finansministeren...... 127 127. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. forurensning av polysykliske aromatiske hydrokarboner i Nygården i Hommelvik, Malvik kommune, besvart av miljøvernministeren ...... 127 Side 128. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. tildelinger av leteareal i 19. konsesjonsrunde, besvart av miljøvernministeren ...... 128 129. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. funksjonsperioden for de sittende fylkesting, besvart av kommunal- og regionalministeren ..... 129 130. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. oljevernberedskap, besvart av fiskeri- og kystministeren...... 130 131. Fra stortingsrepresentant Martin Engeset, vedr. jernbaneutbygging gjennom Moss, besvart av samferdselsministeren...... 131 132. Fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, vedr. oppnevning av sakkyndige i barnevernssaker og særskilt kontrollorgan for sakkyndigrapporter, besvart av likestillings- og forbrukerministeren 131 133. Fra stortingsrepresentant Gunn Berit Gjerde, vedr. flytting av Freia sjokoladefabrikk, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 132 134. Fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt, vedr. Halkavarri skytefelt i Porsanger, besvart av miljøvernministeren...... 132 135. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. den foreslåtte økningen i rammetilskuddet til kommunene, besvart av kommunal- og regionalministeren...... 134 136. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. Havarikommisjonen for Sivil Luftfarts rapport om flysikkerhet i norsk luftfart, besvart av samferdselsministeren...... 134 137. Fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum, vedr. doktoravhandlingen "Rasekrigen", besvart av forsvarsministeren ..... 136 138. Fra stortingsrepresentant Ingvild Vaggen Malvik, vedr. salg av Telenors Opplysningstjeneste 1881/1882, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 136 139. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. Hærens virksomhet i Nord-Norge, besvart av forsvarsministeren...... 137 140. Fra stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen, vedr. den irakiske petroleumsvirksomheten, besvart av utenriksministeren...... 138 141. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. Hardangerbrua, besvart av samferdselsministeren ...... 138 142. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. ansvaret for skyss av helsepersonell, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 139 143. Fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, vedr. modernisering av Statens lånekasse., besvart av kunnskapsministeren...... 140 144. Fra stortingsrepresentant Jon Lilletun, vedr. asyl til forfulgte troende, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 141 145. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. maksimalpriser på jakt- og fiskerettigheter, besvart av miljøvernministeren...... 142 146. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen, vedr. energiforsyning, besvart av olje- og energiministeren ...... 142 147. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. Statoil og Hydros engasjement i fattige land, besvart av olje- og energiministeren...... 143 148. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. klagesaker til Akademiet Norge, besvart av kunnskapsministeren...... 144 149. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. kommunenes inntekter de er forespeilet ved behandling av statsbudsjettet hvert år, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 145 150. Fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, vedr. russisk studentvisum, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 146 Side 151. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. støtteordninger ved pålagt vern av eiendom og areal, besvart av miljøvernministeren 146 152. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. rovdyrproblemer i Nordlandskommunene, besvart av miljøvernministeren ...... 147 153. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. tilbud til farlige psykisk utviklingshemmede, besvart av helse- og omsorgsministeren 148 154. Fra stortingsrepresentant Per-Kristian Foss, vedr. lokalisering av USA-ambassaden i Oslo, besvart av justisministeren...... 149 155. Fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, vedr. modell for statlig lånfinansiering av samferdselsprosjekter, besvart av samferdselsministeren...... 149 156. Fra stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen, vedr. styrke innsatsen for kvinners rettigheter i Afghanistan, besvart av utenriksministeren...... 150 157. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. endringen for transportplanens handlingsprogram, besvart av samferdselsministeren...... 151 158. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. slakting av oppdrettstorsk, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 152 159. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. tiltak for at funksjonshemmede får et godt og likeverdig tilbud fra hjelpemiddelsentralene, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 153 160. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen, vedr. kalkingsprosjektet i Arendalsvassdraget, besvart av miljøvernministeren ...... 154 161. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. vegsalt, besvart av miljøvernministeren ...... 155 162. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. høyere bilavgift i byene, besvart av samferdselsministeren...... 156 163. Fra stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten, vedr. voldssaker, besvart av justisministeren...... 157 164. Fra stortingsrepresentant Inge Lønning, vedr. Regjeringens europapolitikk, besvart av utenriksministeren ...... 158 165. Fra stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg, vedr. gassrør til Grenland, besvart av olje- og energiministeren ...... 158 166. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. bruk av kollektivfeltene, besvart av samferdselsministeren ...... 159 167. Fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen, vedr. nedlegging av sykehusbarnehager, besvart av kunnskapsministeren...... 160 168. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. manglende fengselskapasitet, besvart av justisministeren...... 161 169. Fra stortingsrepresentant Torstein Rudihagen, vedr. beredskapsplikt ved utlysing av anbud for offentlig betalt transport, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 162 170. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. ordningen SkatteFUNN, besvart av finansministeren...... 164 171. Fra stortingsrepresentant Finn Martin Vallersnes, vedr. kutt i Utenriksdepartementets driftsbudsjett, besvart av utenriksministeren 165 172. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. fallende optimisme i norsk økonomi, besvart av finansministeren ...... 165 Side 173. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. bemanning ved lensmannskontorer i Finnmark, besvart av justisministeren...... 166 174. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. medbestemmelsesretten i barnevernloven, besvart av likestillings- og forbrukerministeren ...... 167 175. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. norskundervisning for asylsøkere som venter på å få behandlet sine søknader, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 168 176. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. EUs direktivforslag om tvungen lagring av elektroniske spor fra telefon og Internett, besvart av samferdselsministeren ...... 169 177. Fra stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen, vedr. EUs forslag om lagring av elektroniske spor fra telekunder, besvart av justisministeren ...... 170 178. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. søknader om godkjenning av friskoler, besvart av kunnskapsministeren ...... 171 179. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. deltakermodellen og foretaksmodellen i skattereformen, besvart av finansministeren...... 171 180. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. Selskapsformen BA (selskap med begrenset ansvar), besvart av justisministeren...... 172 181. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. motorferdsel i utmark, besvart av miljøvernministeren...... 173 182. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. evaluering av vern, besvart av miljøvernministeren...... 174 183. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. person uten lovlig opphold i landet som har begått et drap, besvart av justisministeren . 174 184. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen, vedr. soningskapasiteten på Sørlandet, besvart av justisministeren...... 175 185. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. bruk av naturgass i husholdning, besvart av finansministeren...... 176 186. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. den planlagte bomringen i Nord-Rogaland, besvart av samferdselsministeren ...... 177 187. Fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal, vedr. tiltak for å redusere prostitusjonen, besvart av arbeids- og sosialministeren...... 178 188. Fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund, vedr. varige eller tidsbegrensede uføreytelser, besvart av arbeids- og sosialministeren...... 179 189. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. nedfrossen sæd og eiendomsretten, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 179 190. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. reguleringsplan for gravsted, besvart av miljøvernministeren ...... 180 191. Fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund, vedr. begrepet "særlig uavhengige" arbeidstakere, besvart av arbeids- og sosialministeren...... 180 192. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. ny vegtrasé mellom Rørvika og Strømsnes, besvart av samferdselsministeren..... 181 193. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen, vedr. opprusting/ utvidelser av vannkraftverk, besvart av olje- og energiministeren ..... 182 194. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. trygdebiler, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 183 Side 195. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. samarbeid mellom Innovasjon Norge og reiselivsnæringene, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 184 196. Fra stortingsrepresentant Petter Løvik, vedr. frysing av strukturkvoteordningen, besvart av fiskeri- og kystministeren...... 185 197. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. investeringsmidler for Sykehuset i Vestfold, besvart av helse- og omsorgsministeren..... 185 198. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. kvalitetssikring av Jondalstunnelen, besvart av samferdselsministeren...... 186 199. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. enslige mindreårige asylsøkere, besvart av justisministeren...... 188 200. Fra stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten, vedr. nye politimetoder ved mistanke om menneskesmugling, besvart av justisministeren ...... 189 201. Fra stortingsrepresentant Jon Lilletun, vedr. boikott av Israel, besvart av utenriksministeren ...... 190 202. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. finansieringen av menighetshuset i Ølen, besvart av kultur- og kirkeministeren...... 190 203. Fra stortingsrepresentant Finn Martin Vallersnes, vedr. GATS, besvart av utenriksministeren ...... 191 204. Fra stortingsrepresentant Petter Løvik, vedr. utforming av ein heilskapleg "havpolitikk", besvart av utenriksministeren...... 192 205. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. såkornfond knyttet til universitetene, besvart av nærings- og handelsministeren . 193 206. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. flyttinng av Avinor AS fra Røyken til Stavanger, besvart av samferdselsministeren...... 194 207. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. eiendomsskatt, besvart av finansministeren...... 195 208. Fra stortingsrepresentant Martin Engeset, vedr. Rygge flyplass, besvart av forsvarsministeren ...... 196 209. Fra stortingsrepresentant Martin Engeset, vedr. enslige asylsøkerbarn, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 197 210. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. Lerresfjord-raset i Alta, besvart av samferdselsministeren...... 198 211. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. sædprøve etter avdød ektemann, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 199 212. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. brudd på menneskerettighetene i Tibet, besvart av utenriksministeren ...... 200 213. Fra stortingsrepresentant Ingebrigt S. Sørfonn, vedr. ansattes stemmer på bedriftens generalforsamling, besvart av justisministeren 200 214. Fra stortingsrepresentant Dag Ole Teigen, vedr. tilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 201 215. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. rammevilkårene til norsk næringsliv, besvart av justisministeren ...... 202 216. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. forvaltningsplanen, besvart av miljøvernministeren...... 202 217. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. døgnåpent på tollstasjoner ved grenseovergangene til Finland og Russland, besvart av finansministeren ...... 203 Side 218. Fra stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg, vedr. avvikling av barnehagen ved Sykehuset Telemark, besvart av kunnskapsministeren...... 204 219. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. hjemmebaserte tjenester i kommunene, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 205 220. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. Trøndelagsprosjektet, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 206 221. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. væpna konflikt i Colombia, besvart av utenriksministeren...... 206 222. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. gangbro over E6 ved Furuset, besvart av samferdselsministeren...... 207 223. Fra stortingsrepresentant Petter Løvik, vedr. gasskraftverk i Møre og Romsdal, besvart av olje- og energiministeren...... 208 224. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. krigsseilermuseum om bord i "Hestmanden", besvart av kultur- og kirkeministeren ...... 209 225. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. urørte kystområder på Flekkerøy i Kristiansand kommune, besvart av miljøvernministeren ...... 210 226. Fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund, vedr. finansieringen av nye kirkebygg, besvart av kultur- og kirkeministeren ...... 211 227. Fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund, vedr. innstramminger i rammene for arbeidstiden, besvart av arbeids- og sosialministeren...... 211 228. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. forbud mot miljøgifter i alle forbruksvarer, besvart av miljøvernministeren ...... 212 229. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. sikring av petroleumsaktiviteten i nordområdene, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 213 230. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. innflytelsen Stortinget skal ha på petroleumsaktiviteten i nordområdene, besvart av olje- og energiministeren...... 214 231. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. kaos i flytrafikken på grunn av sykmeldinger på Røyken kontrollsentral, besvart av samferdselsministeren...... 215 232. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. norsk luftfart, besvart av samferdselsministeren ...... 215 233. Fra stortingsrepresentant Martin Engeset, vedr. gravferdsstønaden, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 216 234. Fra stortingsrepresentant Signe Øye, vedr. Lundeby Bokbinderi, besvart av finansministeren...... 217 235. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. RIBO attføringssenter, besvart av justisministeren ...... 217 236. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. kvinnelig sykepleier som selv må betale for ryggoperasjon i Sverige, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 219 237. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. salg og kjøp av mennesker, besvart av justisministeren...... 221 238. Fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, vedr. flytting av kystjegerkommandoen, besvart av forsvarsministeren ...... 222 Side 239. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. SkatteFUNN- ordningen og reiseliv, besvart av finansministeren...... 223 240. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. el-bilprodusent Think Nordic, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 224 241. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. etterlønn ved frivillig fratreden, besvart av arbeids- og sosialministeren...... 224 242. Spørsmålet ble trukket ...... 225 243. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. tilbakebetaling av penger fra staten, besvart av finansministeren ...... 225 244. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. innsnevring av praksisen mht. tilbakebetaling av for mye betalt moms, besvart av finansministeren...... 226 245. Fra stortingsrepresentant Ola T. Lånke, vedr. forskrifter ved utbygging og behandling av ballbinger og andre nærmiljøanlegg, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 227 246. Fra stortingsrepresentant Ola T. Lånke, vedr. skolegudstjenester, besvart av kunnskapsministeren ...... 228 247. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. kapitalavkastningskrav mot TINE, besvart av landbruks- og matministeren...... 229 248. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. energiforsyning på Træna, besvart av olje- og energiministeren...... 230 249. Fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, vedr. organisasjonsfrihet og demokratiske rettigheter for innbyggerne i Hviterussland, besvart av utenriksministeren ...... 232 250. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. merverdiavgift for utenlandske og fylkeskommunale kurssentre, besvart av finansministeren...... 232 251. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. flyselskapenes bruk av kanselleringer, besvart av samferdselsministeren...... 235 252. Fra stortingsrepresentant Linda Cathrine Hofstad, vedr. kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapene, besvart av justisministeren ...... 236 253. Fra stortingsrepresentant Helge Solum Larsen, vedr. dobbeltsporutbyggingen Stavanger-Sandnes, besvart av samferdselsministeren...... 238 254. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. Jondalstunnelen, besvart av samferdselsministeren ...... 239 255. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. fremmedspråktolketjenesten, besvart av helse- og omsorgsministeren 240 256. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. de norske visumreglene for russiske statsborgere, besvart av arbeids- og sosialministeren...... 241 257. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. kontrakt om ekteskap, besvart av justisministeren...... 242 258. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. retningslinjene for Kystvakten, besvart av justisministeren ...... 244 259. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. dobbeltsporet mellom Sandvika og Lysaker, besvart av samferdselsministeren...... 244 Side 260. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. regelverket knyttet til økonomisk sosialhjelp, besvart av arbeids- og sosialministeren .... 245 261. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. fødselspermisjonsordningen, besvart av arbeids- og sosialministeren 246 262. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. reguleringsplanen for Malmøykalven,, besvart av miljøvernministeren ...... 246 263. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. fastlandsforbindelsen til Finnøy, besvart av samferdselsministeren... 247 264. Fra stortingsrepresentant Jan Sahl, vedr. gebyrer og avgifter innen sjøtransport, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 248 265. Fra stortingsrepresentant Jan Sahl, vedr. jernbane i nord, besvart av samferdselsministeren...... 249 266. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. nedleggelse av Rygge flystasjon, besvart av forsvarsministeren...... 250 267. Fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum, vedr. friskoler, besvart av kunnskapsministeren...... 251 268. Fra stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen, vedr. den norske sjøfuglbestanden, besvart av miljøvernministeren...... 252 269. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. bompenger ved terminalbygg ved flyplasser, besvart av samferdselsministeren...... 253 270. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. pensjonsreformen, besvart av finansministeren...... 254 271. Fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen, vedr. knekkpunktet i Statens Pensjonskasse, besvart av fornyelsesministeren ...... 254 272. Fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold, vedr. opprydning av forurensningen på smelteverkstomta i Odda, besvart av miljøvernministeren ...... 255 273. Fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold, vedr. konsekvenser ved et norsk veto til en ny WTO-avtale, besvart av utenriksministeren...... 256 274. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. forslaget til nye eierbegrensninger i havbruksnæringen, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 257 275. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. rovdyr, besvart av miljøvernministeren ...... 258 276. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. kriseberedskap ved ambassaden i Bangkok, besvart av utenriksministeren...... 259 277. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. finansieringen av menighetshuset til Filadelfia i Fredrikstad, besvart av kultur- og kirkeministeren...... 260 278. Fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum, vedr. eventuell nedleggelse av stasjonene Stryken og Sandermosen, besvart av samferdselsministeren...... 261 279. Fra stortingsrepresentant Svein Roald Hansen, vedr. EU-direktivet Fjernsyn uten grenser, besvart av kultur- og kirkeministeren...... 262 280. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Kyotoprotokollen, besvart av miljøvernministeren ...... 263 281. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. nivå på dagens strømpriser, besvart av olje- og energiministeren ...... 264 Side 282. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. felles kontrollsentral for Sør-Norge på Stavanger Lufthavn Sola, besvart av samferdselsministeren...... 265 283. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. nedsettelse av avgiftene for å begrenes smuglingen av alkoholholdige varer, besvart av finansministeren ...... 265 284. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. bruktbilavgifter, besvart av finansministeren...... 266 285. Fra stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg, vedr. superjernbane på Østlandet, besvart av samferdselsministeren ...... 267 286. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. beredskapsferger, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 268 287. Fra stortingsrepresentant Jan Bøhler, vedr. oppfølgingen og kvaliteten i kreftomsorgen, besvart av helse- og omsorgsministeren . 269 288. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. regularitet, og åpenhet om kanselleringer i norsk luftfart, besvart av samferdselsministeren...... 270 289. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. økt ferjekapasitet i Boknafjordsambandet, besvart av samferdselsministeren ...... 271 290. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. konkurransevilkår mellom regionene langs kysten, besvart av fiskeri- og kystministeren 271 291. Fra stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul, vedr. makspris i barnehagene, besvart av kunnskapsministeren ...... 272 292. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. rettferdig rettsavgjørelse og gjennomføring av frie valg i Uganda, besvart av utenriksministeren...... 273 293. Fra stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa, vedr. politiattest i helse- og omsorgssektoren, besvart av helse- og omsorgsministeren 274 294. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. jul og kultur, besvart av kunnskapsministeren ...... 275 295. Fra stortingsrepresentant Jan Sahl, vedr. den russiske tråleren "Elektron", besvart av forsvarsministeren ...... 275 296. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. finansiering av gassrør, besvart av olje- og energiministeren...... 276 297. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. Regjeringens næringspolitikk, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 277 298. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. styrehonorar for verv i statlige selskaper, besvart av samferdselsministeren ...... 277 299. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. kvalitetssikring av Jondalstunnelen i Hordaland, besvart av samferdselsministeren...... 278 300. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. trafikkspørsmålet ved avhendingen av Forsvarets eiendommer på Flekkerøy, besvart av samferdselsministeren...... 279 301. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. realisasjonsreglene for enkeltpersonsforetak, besvart av finansministeren...... 279 302. Fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim, vedr. kystregnskogen i Midt Norge, besvart av miljøvernministeren ...... 280 303. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. tråleren "Elektron", besvart av justisministeren...... 281 Side 304. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. engangsavgift for små lastebiler, besvart av finansministeren...... 282 305. Fra stortingsrepresentant Solveig Horne, vedr. strukturplanen for domstolene, besvart av justisministeren ...... 283 306. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. begrepet "overskudd" i lov om foretakspensjon, besvart av finansministeren...... 283 307. Fra stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul, vedr. kostpenger i barnehager, besvart av kunnskapsministeren...... 285 308. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. eierskap i Norske Skog ASA, besvart av nærings- og handelsministeren...... 285 309. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. voldsutsatte med hemmelig adresse, besvart av finansministeren...... 286 310. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. avgift på naturgass, besvart av finansministeren...... 287 311. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. varmepumpeavgift, besvart av olje- og energiministeren...... 287 312. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. importstoppen på norsk laks til Russland, besvart av fiskeri- og kystministeren...... 288 313. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. utvinningstillatelser i Nordsjøen, besvart av olje- og energiministeren 289 314. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. bromerte flammehemmere, besvart av miljøvernministeren ...... 290 315. Fra stortingsrepresentant Petter Løvik, vedr. såkornfond, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 291 316. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. vernekonflikter på Grünerløkka i Oslo, besvart av miljøvernministeren...... 291 317. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. avgift på biogass, besvart av finansministeren ...... 292 318. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. redningstjenesten, besvart av justisministeren...... 293 319. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. fremtiden for Konventionsgården i Moss, besvart av miljøvernministeren...... 294 320. Fra stortingsrepresentant Jan Sahl, vedr. portoøkning, besvart av samferdselsministeren...... 294 321. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. Goliat-feltet, besvart av miljøvernministeren ...... 296 322. Fra stortingsrepresentant Inge Lønning, vedr. egenbetaling for fysioterapibehandling, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 296 323. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. offentliggjøring av kanselleringsfrekvens, besvart av fornyings- og administrasjonsministeren...... 297 324. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus salaris, besvart av miljøvernministeren 298 325. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. bensinprisen i Nordreisa, besvart av fornyings- og administrasjonsministeren...... 299 326. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. finnmarksloven, besvart av justisministeren...... 300 327. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. forskningsprosjekt om barn av kvinner som gikk på metadon eller buprenorfin under svangerskapet, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 300 328. Spørsmålet ble trukket ...... 301 Side 329. Fra stortingsrepresentant Erna Solberg, vedr. LO-monopolet, besvart av statsministeren...... 301 330. Fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund, vedr. utstøting av eldre arbeidstakere, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren 302 331. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. strafferammen for vold mot offentlig tjenestemenn, besvart av justisministeren ...... 303 332. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. Regjeringens holdning til utbygging av Goliat, besvart av olje- og energiministeren 304 333. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. gebyrer ved innkreving av bompenger, besvart av samferdselsministeren...... 304 334. Fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad, vedr. minsteinntekt, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 305 335. Fra stortingsrepresentant Petter Løvik, vedr. medisinbruk i oppdrettsnæringen, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 306 336. Fra stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg, vedr. lønnstilskudd, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 307 337. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. det lokale selvstyret, besvart av kommunal- og regionalministeren...... 309 338. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. brudd på alkoholloven, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 309 339. Fra stortingsrepresentant Thomas Breen, vedr. politistudenter med flerkulturell bakgrunn, besvart av justisministeren...... 310 340. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. beredskapsferge inn i anbudsgrunnlagene for ferjesambandene, besvart av samferdselsministeren...... 311 341. Fra stortingsrepresentant Erna Solberg, vedr. reservasjonsretten i forbindelse med EUs tjenestedirektiv, besvart av utenriksministeren 312 342. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. utvinning av olje fra Goliat-feltet, besvart av olje- og energiministeren ...... 312 343. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. omstillingsbøter for bedrifter som legger ned lønnsomme arbeidsplasser, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 313 344. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. APOK og yrkesskadde, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 314 345. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. Ski sykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 315 346. Fra stortingsrepresentant Inge Lønning, vedr. psykisk helsevern, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 316 347. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. velferdstilbudet til norske sjøfolk, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 317 348. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. samarbeidsforholdene mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren. 317 349. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. nisjeprodukter fra landbruket og innpass i EU-markedet, besvart av landbruks- og matministeren...... 318 350. Fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt, vedr. Samisk videregående skole i Karasjok, besvart av kunnskapsministeren ...... 319 351. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. styrking av omsorgssektoren i Østfold, besvart av helse- og omsorgsministeren . 320 Side 352. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. heldøgnspleie og omsorgboliger i kommunene, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 321 353. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. norsk-svensk grønt sertifikatmarked, besvart av olje- og energiministeren...... 322 354. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. rensing av gasskraftverket på Kårstø, besvart av olje- og energiministeren ...... 323 355. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. utbygging og drift av Goliat-feltet, besvart av olje- og energiministeren...... 324 356. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. miljøavgift på drikkevareemballasje, besvart av finansministeren..... 325 357. Fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum, vedr. gangbrua over E6 ved Furuset senter, besvart av samferdselsministeren ...... 326 358. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. garantien om gjennomføring av 6. byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 327 359. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. forvaltningsplan for Barentshavet, besvart av olje- og energiministeren ...... 328 360. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. hyttestopp Lysefjorden, besvart av miljøvernministeren...... 328 361. Fra stortingsrepresentant Martin Engeset, vedr. dagpenger, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 330 362. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. digitalt bakkenett, besvart av samferdselsministeren ...... 330 363. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. vekst i de samlede inntektene til kommunesektoren i årene 2002-2005, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 331 364. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. redningshelikopterbase i Florø, besvart av justisministeren ...... 332 365. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. tomtefesteloven, besvart av justisministeren...... 332 366. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. opphold mellom sosiale ytelser, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 333 367. Fra stortingsrepresentant Astrid Bekkenes, vedr. E39 i tunnel gjennom Kristiansand, besvart av miljøvernministeren...... 334 368. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. forsvarsadvokater, besvart av justisministeren ...... 334 369. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. foretakspensjonsloven, besvart av finansministeren...... 335 370. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. egenandelen på fysioterapi, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 336 371. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. adopsjonsloven, besvart av barne- og likestillingsministeren ...... 337 372. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. fiskefartøyet "Western", besvart av justisministeren...... 338 373. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. innføringen av elsertifikater, besvart av olje- og energiministeren ...... 338 374. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. ny eiendomsmeglerlov, besvart av finansministeren...... 339 Side 375. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. skjemavelde for næringsdrivende ved kjøp av en tjeneste, besvart av finansministeren 340 376. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. merverdiavgift på mobilbruk i utlandet, besvart av finansministeren ...... 341 377. Fra stortingsrepresentant Morten Høglund, vedr. , besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 343 378. Fra stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen, vedr. Kristina-saken ved Haukeland Universitetssykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 344 379. Fra stortingsrepresentant Robert Eriksson, vedr. pasientrettigheter, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 345 380. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Sokn bomstasjon, besvart av samferdselsministeren ...... 346 381. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. regler i landbruket, besvart av landbruks- og matministeren ...... 348 382. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. opprusting av strømnettet, besvart av olje- og energiministeren ...... 349 383. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. oppfølgingen av Industriutvalgets utredning, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 349 384. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. gyroinfiserte Steinkjervassdraget, besvart av miljøvernministeren...... 350 385. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. oljeprisen, besvart av finansministeren...... 351 386. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. mål om å redusere bruken av mineraloljer, besvart av olje- og energiministeren...... 352 387. Fra stortingsrepresentant Gunn Berit Gjerde, vedr. innreisenekt til Norge for en familie fra Afghanistan, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 352 388. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. etablering av kulturminneplaner i kommunene, besvart av miljøvernministeren ...... 353 389. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. sykmeldinger fra SAS- Braathens-ansatte piloter, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 354 390. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. restaureringen av Hestmanden, besvart av miljøvernministeren ...... 354 391. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. havneavgifter, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 355 392. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. Boknafjordsambandet, besvart av samferdselsministeren ...... 356 393. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. autorisasjonsprosedyren for spesialistleger fra land utenfor EØS- området, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 357 394. Fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, vedr. propagandafilmen om Stoltenberg, besvart av kultur- og kirkeministeren...... 359 395. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. pleie- og omsorgstjeneste til feriegjester, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 359 Side 396. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. strømprisene, besvart av olje- og energiministeren ...... 361 397. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. IDABC- programmet, besvart av fornyings- og administrasjonsministeren ..... 361 398. Fra stortingsrepresentant Gunn Berit Gjerde, vedr. fiskebåtreiarlag, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 362 399. Fra stortingsrepresentant Jon Lilletun, vedr. menneskerettighetssbruddene som finner sted på Cuba, besvart av utenriksministeren...... 363 400. Fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum, vedr. byråkratiseringen av lærerrollen, besvart av kunnskapsministeren ...... 364 401. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. trafikale problemer på E18 ved Asker, besvart av samferdselsministeren ...... 365 402. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø, vedr. transporten av flybensin til Gardermoen, besvart av samferdselsministeren ...... 366 403. Fra stortingsrepresentant Inger S. Enger, vedr. integreringstilskuddet, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 366 404. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. oppgradering av Stord Lufthavn, besvart av samferdselsministeren...... 367 405. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. kontroll med bompengeselskapene, besvart av samferdselsministeren ...... 368 406. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. tilskudds- og støtteordninger innen jord- og skogbruksnæringene, besvart av landbruks- og matministeren ...... 369 407. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. utvikling i passasjerantallet for Flytoget, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 370 408. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø, vedr. sosialhjelp, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 371 409. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, besvart av kunnskapsministeren ...... 372 410. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. barmarkskjøring i sårbart terreng, besvart av miljøvernministeren ...... 372 411. Fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt, vedr. kompetansesenter for fangst og foredling av kystsel og grønlandssel, besvart av kunnskapsministeren...... 373 412. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. plikt til å benytte kasseapparat, besvart av finansministeren ...... 374 413. Fra stortingsrepresentant Petter Løvik, vedr. gassferjer, besvart av samferdselsministeren...... 376 414. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. omgjøring av sykehjemsplasser til omsorgsboliger, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 377 415. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. brannrisiko i forbindelse med utette Leca-piper, besvart av kommunal- og regionalministeren 377 416. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. barnehageutbygging, besvart av kunnskapsministeren ...... 379 417. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. faktisk tilgjengelighet for arbeidsmarkedet, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 380 Side 418. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. norsk lobbyvirksomhet i USA, besvart av utenriksministeren ...... 380 419. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. kystvaktens adgang til å benytte tvangsmidler, besvart av justisministeren...... 381 420. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. Utenriksdepartementets informasjonssider, besvart av utenriksministeren...... 382 421. Fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun, vedr. akutteam som rykker ut og tar seg av psykiatriske oppdrag, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 383 422. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. Skattefunn, besvart av finansministeren...... 384 423. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. pneumokokkvaksinen for barn, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 385 424. Fra stortingsrepresentant Ingvild Vaggen Malvik, vedr. kartlegging og forebygging av ras, besvart av nærings- og handelsministeren ..... 386 425. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. opprettelsen av internasjonale skoler, besvart av kunnskapsministeren...... 387 426. Fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, vedr. rettsutviklingen innen EØS-området, besvart av kultur- og kirkeministeren ...... 388 427. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. merverdiavgift på tannhelsetjenester, besvart av finansministeren ...... 389 428. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. rammebetingelser for private offshore og maritime kurssentre i Norge, besvart av finansministeren...... 390 429. Fra stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg, vedr. Unions kraftkontrakt, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 392 430. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Borealis arbeidsplasser, besvart av olje- og energiministeren...... 393 431. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. Zimbabwe, besvart av utenriksministeren ...... 394 432. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. avskrivningssatser for industrien, besvart av finansministeren...... 395 433. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. Kolsåsbanen, besvart av samferdselsministeren ...... 396 434. Fra stortingsrepresentant Eirin Faldet, vedr. føreropplæring, besvart av samferdselsministeren ...... 398 435. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. eiendomsskatt, besvart av finansministeren ...... 399 436. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. verdifastsettelse/ taksering av TINE, besvart av landbruks- og matministeren...... 400 437. Fra stortingsrepresentant Lars Sponheim, vedr. provenyet for kommunesektoren, besvart av finansministeren ...... 401 438. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. lokaliseringssaken for driftsorganisasjonen for digitalt bakkenett, besvart av kultur- og kirkeministeren ...... 401 439. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. ambulansetjenesten i Kvinnherad kommune, besvart av samferdselsministeren...... 402 440. Spørsmålet ble trukket ...... 403 Side 441. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. utvalg som skal se på flytting av oppgaver fra kommunalt til regionalt nivå, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 403 442. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. utmarksbeite i hele landet i 2006, besvart av miljøvernministeren...... 403 443. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. brannslokkingsapparater, besvart av miljøvernministeren...... 404 444. Fra stortingsrepresentant Steinar Gullvåg, vedr. høyhastighetstog på dagens intercitystrekninger i Vestfold, besvart av samferdselsministeren...... 405 445. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. medisinerstudenter uten turnusplass, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 406 446. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. analyseselskapet ECONs rapport om regelverk og innovasjon i landbruket, besvart av landbruks- og matministeren ...... 407 447. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. belønningsmidlene for kollektivtrafikk, besvart av samferdselsministeren...... 407 448. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. sikring av fradragsrett til offentlig tjenestepensjon, besvart av finansministeren...... 408 449. Fra stortingsrepresentant Martin Engeset, vedr. tiltaksforskriften, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 409 450. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. skattefritak ved familieoverdragelser når eierskapet er i sameieform, besvart av finansministeren...... 410 451. Fra stortingsrepresentant Karin S. Woldseth, vedr. hestemelding, besvart av landbruks- og matministeren ...... 411 452. Fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold, vedr. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK), besvart av nærings- og handelsministeren 412 453. Fra stortingsrepresentant Trond Helleland, vedr. Sødra Cell Toftes arbeidsplasser, besvart av olje- og energiministeren...... 412 454. Fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, vedr. friskole i Nes kommune, besvart av kunnskapsministeren ...... 413 455. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. Lødingen Rehabiliteringssenter, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 414 456. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. arbeidsgruppe i Kystverket vedrørende Nasjonal slepeberedskap, besvart av forsvarsministeren...... 415 457. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. vern av Vefsna, besvart av olje- og energiministeren ...... 416 458. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. Auraverkene, besvart av olje- og energiministeren ...... 417 459. Fra stortingsrepresentant Åge Starheim, vedr. utbetringa av straumnettet i Møre og Romsdal, besvart av olje- og energiministeren 417 460. Fra stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg, vedr. Telemarkskanalen, besvart av miljøvernministeren...... 418 461. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. kommununale kontrollutvalgene, besvart av kommunal- og regionalministeren...... 419 462. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. utbyttet i Statkraft, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 420 Side 463. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 421 464. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. konsernkommuneprosjektet på Sunnmøre, besvart av kommunal- og regionalministeren...... 422 465. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. hestehold, stutteri og trav, besvart av finansministeren...... 423 466. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. maktmidler som Forsvaret kan benytte i fredstid, besvart av forsvarsministeren ...... 424 467. Fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen, vedr. nye rapporteringsregler for fiske i EU-sonen, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 424 468. Fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, vedr. ny/rehabilitert Svelvikvei (Drammen-Svelvik), besvart av samferdselsministeren ... 426 469. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. fritak fra merverdiavgift for vedlikehold av fredede og bevaringsregulerte bygninger, besvart av finansministeren ...... 426 470. Fra stortingsrepresentant Lars Sponheim, vedr. styrking av de norske ISAF-styrkene i Afghanistan, besvart av forsvarsministeren ...... 427 471. Fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum, vedr. klinisk veterinærvakt, besvart av landbruks- og matministeren ...... 428 472. Fra stortingsrepresentant Karin S. Woldseth, vedr. vedtakskompetanse for Likestillings- og diskrimineringsombudet, besvart av barne- og likestillingsministeren ...... 430 473. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. oppvarmingsmarkedet for husholdninger, besvart av olje- og energiministeren...... 431 474. Fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund, vedr. NAV- reformen, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 432 475. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. statlig eierskapstyring, besvart av finansministeren ...... 433 476. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. eiendomsutviklingsavtaler med NSB Eiendom, besvart av samferdselsministeren...... 434 477. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. studenter som arbeider med pasienter i sin studiepraksis, besvart av kunnskapsministeren...... 436 478. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. KOLS-pasienter, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 436 479. Fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, vedr. politiske fanger i israelske fengsler, besvart av utenriksministeren...... 438 480. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. reduksjon i antall operasjoner ved Haukeland Universitetssykehus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 439 481. Fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker, vedr. LARiNord, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 440 482. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen, vedr. beredskapen og responstiden langs Sørlandskysten, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 441 483. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. kalkingsprosjekter, besvart av miljøvernministeren ...... 442 Side 484. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. helsepersonell for ambulansebåtdriften, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 443 485. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. engangsavgiften i sammenheng med besparelsen av reduserte trafikkskadde, besvart av finansministeren...... 443 486. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. investering i aksjer gjennom holdingselskap, besvart av finansministeren ...... 445 487. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. påkjørsler og ulykker med biler og vilt, besvart av samferdselsministeren...... 447 488. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. gasskraftverk, besvart av olje- og energiministeren ...... 448 489. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. rensing av eventuelle gasskraftverk på Tjeldbergodden, besvart av miljøvernministeren ...... 449 490. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. anbud på veganlegg, besvart av samferdselsministeren ...... 450 491. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. pensjonistvilkår i Statens Personalhåndbok, besvart av fornyings- og administrasjonsministeren...... 450 492. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. VTA-plasser, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 451 493. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. høyhastighetsbaner i Norge, besvart av samferdselsministeren ...... 452 494. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. regulariteten til Røst med Kato Air, besvart av samferdselsministeren ...... 453 495. Fra stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg, vedr. lønn til dommere i Høyesterett, besvart av fornyings- og administrasjonsministeren .... 454 496. Fra stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad, vedr. omsorgssvikt og overgrep av barn i barneverninstitusjoner, besvart av barne- og likestillingsministeren...... 455 497. Fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, vedr. statsstøtte til barnehager, besvart av kunnskapsministeren...... 456 498. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. høyhastighetsbaner, besvart av samferdselsministeren ...... 457 499. Fra stortingsrepresentant Odd Einar Dørum, vedr. gratis læremidler i videregående opplæring, besvart av kunnskapsministeren...... 458 500. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. norsk luftfart, besvart av samferdselsministeren ...... 458 501. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. mobilskatt, besvart av finansministeren...... 459 502. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. bompengefinansierte vegprosjekter, besvart av finansministeren ...... 461 503. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. opprettelsen av nasjonale laksevassdrag, besvart av fiskeri- og kystministeren...... 462 504. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. regelverket for rehabilitering, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 462 505. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. statlig subsidiering av arbeidsplasser i Årdal, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 463 506. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. elbilprodusenten Think, besvart av nærings- og handelsministeren... 464 Side 507. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. endringer i skadeerstatningsloven § 3-1 tredje ledd annet punktum, besvart av justisministeren ...... 465 508. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. sikring av parkeringsplassene på Eidsvoll stasjon mot innbrudd, besvart av samferdselsministeren...... 466 509. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. Leca-piper, besvart av justisministeren ...... 466 510. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. videreføring av Søderbergovnene i Årdal, besvart av miljøvernministeren...... 468 511. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. tilleggsskatt, besvart av finansministeren...... 469 512. Fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, vedr. privatiseringen av norske arbeidsplasser, besvart av nærings- og handelsministeren...... 470 513. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. forskjellsbehandling mellom sivile og militære vernepliktige, besvart av justisministeren ...... 470 514. Fra stortingsrepresentant Petter Løvik, vedr. ekstraavgifter på ferjer med vanlege dieselmotorar, besvart av samferdselsministeren ...... 471 515. Fra stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen, vedr. havarikommisjonsordningen for ulykker i fiskeflåten, besvart av justisministeren ...... 472 516. Fra stortingsrepresentant Petter Løvik, vedr. markedsreguleringsordningen for kjøtt, besvart av landbruks- og matministeren...... 473 517. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. tilstedevakt ved basen på Banak, besvart av justisministeren...... 476 518. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. seilingsleden i Brevikstrømmen, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 476 519. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. kontrollsentralen på Røyken, besvart av samferdselsministeren ...... 477 520. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. brudd på dyrevelferden på reinsdyr, besvart av landbruks- og matministeren 478 521. Fra stortingsrepresentant Dag Terje Andersen, vedr. negativ effekt av samordning av pensjoner, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 479 522. Fra stortingsrepresentant Finn Martin Vallersnes, vedr. utbyggings- og finansieringsplan for transportsystemet på Haugalandet, besvart av samferdselsministeren ...... 480 523. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. driftsproblemer på Sian på Romerike, besvart av justisministeren ...... 480 524. Fra stortingsrepresentant Ivar Kristiansen, vedr. finansiering og bygging av Naranas-veien i Kautokeino kommune, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 481 525. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. grønt elsertifikat, besvart av olje- og energiministeren...... 482 526. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. redusering eller fjerning av rentefradraget, besvart av finansministeren...... 483 527. Fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund, vedr. VTA- tiltak, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 484 Side 528. Fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen, vedr. ventestønadsordningen, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 485 529. Fra stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad, vedr. rassikringsarbeidet på riksveg 63 mellom Geiranger og Grotli, Stavbrekkfonna, besvart av samferdselsministeren ...... 486 530. Fra stortingsrepresentant Gerd Janne Kristoffersen, vedr. ADHD, besvart av kunnskapsministeren ...... 487 531. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. Helse Midt-Norge og psykiatribygget, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 487 532. Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. byggingen av St. Olavs Hospital, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 488 533. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. dørproduksjon, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 489 534. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. vegtunnelene over Haukeli, besvart av samferdselsministeren...... 490 535. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. økonomien til CP- foreningen, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 491 536. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. narkotikamisbruk på arbeidsplassen, besvart av justisministeren...... 492 537. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. ambulansetilbudet på Nesodden, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 494 538. Fra stortingsrepresentant Berit Brørby, vedr. talegjenkjenningsteknologi, besvart av kultur- og kirkeministeren.... 495 539. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. taxinæringen, besvart av samferdselsministeren ...... 495 540. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. strømpriser, besvart av olje- og energiministeren ...... 496 541. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. beitenekt i Nord-Trøndelag og Nordland, besvart av miljøvernministeren...... 497 542. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. saksbehandlingstiden hos Klagenemnda for offentlige anskaffelser, besvart av fornyings- og administrasjonsministeren...... 498 543. Fra stortingsrepresentant André N. Skjelstad, vedr. jordskifteretten, besvart av landbruks- og matministeren ...... 499 544. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen, vedr. grønne sertifikater, besvart av olje- og energiministeren...... 500 545. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. Muhammed-karikaturene, besvart av justisministeren ...... 501 546. Fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, vedr. lokalisering av nytt nasjonalt motorsportssenter, besvart av kultur- og kirkeministeren ... 502 547. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. årsavgift på leasede biler, besvart av finansministeren...... 502 548. Fra stortingsrepresentant Marianne Aasen Agdestein, vedr. juridisk enhet som er omfattet av tomtefesteloven, besvart av justisministeren 503 549. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. fremtidig utbygging av høyhastighetsbane, besvart av samferdselsministeren ...... 504 550. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. virksomhetskontroll og hygienekrav i slakteriene, besvart av landbruks- og matministeren 505 Side 551. Fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen, vedr. driftsformer i jordbruket, besvart av landbruks- og matministeren...... 507 552. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. ny dørfabrikk i Årdal, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 508 553. Fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy, vedr. sprøyterom, besvart av helse- og omsorgsministeren...... 509 554. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. antidopinglov, besvart av justisministeren...... 510

555. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. krav til CO2- rensing, besvart av olje- og energiministeren ...... 510 556. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. pasienter med diagnosen hepatitt C, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 512 557. Fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, vedr. overgrep mot menneskerettighetene på Filippinene, besvart av utenriksministeren. 513 558. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. bistand og press i økonomien, besvart av finansministeren...... 513 559. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. sikkerhetsnivå på E16 gjennom Valdres, besvart av samferdselsministeren ...... 514 560. Fra stortingsrepresentant Solveig Horne, vedr. "ti på topp" -liste over kriminelle gjengangere blant utlendinger i Stavanger, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 515 561. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. bruk av leddbuss, besvart av samferdselsministeren ...... 516 562. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. oppkjøp i oppdrettsnæringen og eierbegrensing, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 517 563. Fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, vedr. nytt industrikraftregime, besvart av olje- og energiministeren ...... 518 564. Fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold, vedr. politihundeførere, besvart av justisministeren...... 519 565. Fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold, vedr. soningsplasser i norske fengsler, besvart av justisministeren...... 520 566. Fra stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen, vedr. fugleinfluensaen, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 520 567. Fra stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen, vedr. NSB og Jernbaneverket, besvart av samferdselsministeren ...... 521 568. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. kastrering, besvart av landbruks- og matministeren ...... 522 569. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. trafikkveksttall, besvart av samferdselsministeren ...... 523 570. Fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr, vedr. Rederiskatteutvalget, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 524 571. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. skatt på helgeturer som er betalt av arbeidsgiver, besvart av finansministeren 524 572. Fra stortingsrepresentant Lars Sponheim, vedr. barneforsikring, besvart av justisministeren...... 526 573. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. grønne sertifikater, besvart av utenriksministeren ...... 527 574. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. utskifting av velfungerende vegskilt, besvart av samferdselsministeren...... 527 Side 575. Fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal, vedr. praksis i utvisningssaker, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 528 576. Fra stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad, vedr. fjellskred, besvart av landbruks- og matministeren ...... 529 577. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. erstatning dersom en forbruksartikkel gir helseskade, besvart av justisministeren ...... 530 578. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. politi og tolleres kontroll av mørkhudede personer, besvart av justisministeren...... 531 579. Fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal, vedr. Norsk Tippings avgjørelse om å legge ned lokalkontoret på Fagernes, besvart av kultur- og kirkeministeren...... 532 580. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. industriens forebygging og beredskap mot akutt forurensning, besvart av miljøvernministeren...... 533 581. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. grensehindringer mellom land i Norden, besvart av statsministeren ...... 533 582. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. etablering av et nytt lukket fengsel på Fauske, besvart av justisministeren...... 535 583. Fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, vedr. inngåelse av partnerskap ved norske ambassader i utlandet, besvart av utenriksministeren...... 536 584. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. koshermat, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 536 585. Fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo, vedr. pensjonsytelse, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 537 586. Fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund, vedr. strandperlen Kibbevika i Tvedestrand, besvart av miljøvernministeren ...... 538 587. Fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund, vedr. tjenestedirektivet, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 539 588. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. årsavgiften for bil, besvart av finansministeren ...... 540 589. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr. toårig fagskoleutdanning som trafikkflyger, besvart av kunnskapsministeren...... 540 590. Fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen, vedr. gule uniformsjakker for politiet, besvart av justisministeren ...... 541 591. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. NRKs serie om oljenæringen, besvart av kultur- og kirkeministeren ...... 542 592. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. rekrutteringskvoter for ungdom til fiskeflåten, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 543 593. Fra stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg, vedr. proforma ekteskap, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 543 594. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. biomembran, besvart av utviklingsministeren ...... 544 595. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. økning av eiendomsskatt, besvart av finansministeren...... 545 596. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. eiendomsskatt og takst, besvart av finansministeren ...... 546 Side 597. Fra stortingsrepresentant Erna Solberg, vedr. karikatursaken og ytringsfriheten, besvart av utenriksministeren...... 547 598. Fra stortingsrepresentant Torbjørn Hansen, vedr. norsk skipsfartspolitikk, besvart av nærings- og handelsministeren ...... 547 599. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. Ring 3- prosjektet Ulven-Sinsen, besvart av samferdselsministeren...... 548 600. Fra stortingsrepresentant Morten Høglund, vedr. norsk uføretrygded statsborger i Thailand, besvart av utenriksministeren...... 549 601. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. ukrainsk familie på flukt, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 550 602. Fra stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen, vedr. Smia kompetansesenter i Molde, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 551 603. Fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, vedr. bispekandidat i Hamar bispedømme, besvart av statsministeren...... 552 604. Fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal, vedr. asylsøkende barn, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren ...... 553 605. Fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen, vedr. Kongsberg International School, besvart av kunnskapsministeren...... 554 606. Fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund, vedr. likeverd og mangfold i statlig eide virksomheter, besvart av arbeids- og inkluderingsministeren...... 555 607. Fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen, vedr. taksten på boareal, besvart av barne- og likestillingsministeren...... 556 608. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. øremerkede midler til Østfold Politidistrikt når Moss Lufthavn Rygge åpner for innenlands- og internasjonal flytrafikk, besvart av justisministeren ...... 557 609. Fra stortingsrepresentant Ingebrigt S. Sørfonn, vedr. E.coli-bakterien, besvart av landbruks- og matministeren ...... 557 610. Fra stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark, vedr. tilskuddsordningen for kulturhistoriske museer, besvart av kultur- og kirkeministeren ...... 559 611. Fra stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, vedr. vogntog på 25,25 m på strekningen fra Svinesund til den landsviktige Alnabruterminalen, besvart av samferdselsministeren ...... 560 612. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. rettferdig konkurranse i mobilmarkedet, besvart av samferdselsministeren ...... 560 613. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. kraftutbygging i Gaulas nedbørsfelt, besvart av olje- og energiministeren ...... 561 614. Fra stortingsrepresentant Jan Sahl, vedr. bomanlegget på Sogn, besvart av samferdselsministeren ...... 562 615. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirkebygg, besvart av kommunal- og regionalministeren ...... 563 616. Fra stortingsrepresentant Ola T. Lånke, vedr. fordypning i musikk i VG1 for programområdene musikk, dans og drama, besvart av kunnskapsministeren...... 564 617. Fra stortingsrepresentant Ib Thomsen, vedr. retten til lokalt forankret nærings- og arealpolitikk, besvart av miljøvernministeren...... 566 618. Fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen, vedr. kraftpriser, besvart av olje- og energiministeren ...... 567 Side 619. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal, vedr. forsknings- og bokprosjektet "Norges kirker", besvart av kultur- og kirkeministeren ...... 568 620. Fra stortingsrepresentant Tord Lien, vedr. jakte på jerv med helikopter, besvart av miljøvernministeren...... 569 621. Fra stortingsrepresentant Bent Høie, vedr. programarbeidet før det kommende fylkestingsvalget i 2007, besvart av kommunal- og regionalministeren...... 570 622. Fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold, vedr. avhendingsmetoder i Forsvaret, besvart av forsvarsministeren...... 570 623. Fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, vedr. medlemskap i Den europeiske patentorganisasjon (EPO), besvart av nærings- og handelsministeren ...... 572 624. Fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn, vedr. medisinske opplysninger ved innleggelse i sykehjem, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 572 625. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. bompengefinansierte vegprosjekter i nærområder, besvart av samferdselsministeren ...... 573 626. Fra stortingsrepresentant Vidar Bjørnstad, vedr. rehabiliteringsinstitusjonene i Akershus, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 575 627. Fra stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten, vedr. overvåkningen av narkotikaforbrytelser, besvart av justisministeren. 575 628. Fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter, vedr. økt skatt for rike, besvart av finansministeren ...... 576 629. Fra stortingsrepresentant Gunn Berit Gjerde, vedr. Stad skipstunnel, besvart av fiskeri- og kystministeren ...... 577

Dokument nr. 15 - Bind I (2005-2006)

Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 1 - 629 11. oktober 2005 - 16. mars 2006

SPØRSMÅL NR. 1

Innlevert 11. oktober 2005 av stortingsrepresentant Knut Storberget Besvart 17. oktober 2005 av fungerende kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Spørsmål: ler andre medlemmer av Regjeringen, kan gripe inn i «Vil kommunalministeren bidra til at søkeren får enkeltsaker. Et unntak gjelder saker som berører ri- prøvd sin sak, og at hun gis utsatt iverksettelse?» kets sikkerhet eller der utenrikspolitiske hensyn gjør seg gjeldende. Uten å kjenne den konkrete sak repre- BEGRUNNELSE: sentanten viser til, legger jeg til grunn at saken ikke En snart 19 år gammel etiopisk kvinne søker asyl, er av en slik karakter. jf. Utlendingsnemnda ref. nr. 2003024342 05. Hen- At jeg ikke kan gripe inn i enkeltsaker innebærer nes søknad er avslått og hun må reise fra landet. Det at jeg verken kan bidra til at den aktuelle søkeren det er anført i sakens dokumenter at hun ikke er varslet vises til får prøvd sin sak på nytt, eller at det gis utsatt om vedtak slik at ankefrist er utløpt. iverksettelse i saken. Eventuelle krav om ny behand- Søkeren har svært gode grunner for å bli i Norge ling eller utsatt iverksettelse må fremsettes overfor og bør få prøvd sin sak og sikret full rettssikkerhet. Utlendingsnemnda. Hun opplyser å kunne bli utsatt for umenneskelig be- Jeg ønsker for øvrig å fremheve at jeg har full til- handling ved reise til hjemlandet. Hun har etablert lit til den saksbehandling som foretas av Utlendings- seg godt i Norge og gjør en svært god jobb som sko- direktoratet og Utlendingsnemnda, og jeg legger til leelev på Hamar. Lokalsamfunnet har engasjert seg grunn at den aktuelle sak har fått en forsvarlig be- for henne. handling i tråd med internasjonale konvensjoner Norge er bundet av. Svar: Som jeg antar at representanten Storberget er kjent med, er utlendingsloven til hinder for at jeg, el- 34 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 2

Innlevert 11. oktober 2005 av stortingsrepresentant Signe Øye Besvart 17. oktober 2005 av fungerende kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Spørsmål: het eller utenrikspolitiske hensyn gjør seg gjeldende. «Norge har returnert NN til Pakistan 20. septem- På denne bakgrunn er det vanskelig for meg å ber, etter at han har fått avslag på sin asylsøknad. konkret kommentere de vurderinger som UDI og Hans kone og fire små barn er fortsatt i Norge og sit- UNE har gjort i den aktuelle asylsaken. UDI og UNE ter i kirkeasyl. Familien har nå mistet kontakten med har imidlertid betydelig erfaring med å behandle faren. asylsaker, og har etter grundige vurderinger kommet På hvilken måte har statsråden forsikret seg om at til at NN ikke har et beskyttelsesbehov som kvalifise- NN ikke er utsatt for noen form for overgrep?» rer til opphold i Norge. Til dette kommer at også domstolene har hatt saken til behandling og at NN Svar: heller ikke her har blitt ansett å ha et beskyttelsesbe- Jeg vil innledningsvis bemerke at jeg nylig har hov med påfølgende rett til opphold i Norge. besvart spørsmål fra stortingsrepresentant Heikki Jeg legger etter dette til grunn at saken har vært Holmås og spørsmål fra stortingsrepresentant Anita undergitt en grundig og tilfredsstillende saksbehand- Apelthun Sæle, vedrørende denne saken. ling, og at resultatet er i samsvar med de internasjo- Det fremgår av utlendingsloven at verken Utlen- nale konvensjoner som Norge er forpliktet av. Så vidt dingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda meg bekjent foreligger det ikke opplysninger om at (UNE) kan instrueres om avgjørelser i enkeltsaker, den aktuelle søkeren har vært utsatt for overgrep etter med mindre saken gjelder hensynet til rikets sikker- retur til Pakistan.

SPØRSMÅL NR. 3

Innlevert 11. oktober 2005 av stortingsrepresentant Thore A. Nistad Besvart 14. oktober 2005 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Spørsmål: – trafikkulykker med samfunnskostnader på over «Har departementet utredet/beregnet kostnader 25 mrd. kr med referanse til positive og gode tall for hva lav veistandard, utsettelse av vei- og banepro- for Vestfold og Østfold med sine 4 felts motor- veier og midtskiller sjekter/opprustning, ulykker med dødsfall og skadde i trafikken, forsinkelser og dårligere konkurransefor- – forsinkelsene med store kostnader for landets hold for næringslivet påfører samfunnet og nærings- næringsliv. Som et eksempel kan nevnes at ledel- sen i Linjegods har beregnet at de har et årlig tap livet i merkostnader?» på rundt 100 000 kr pr. lastebil på grunn av for- sinkelser ved dårlig veinett i Oslo-området. BEGRUNNELSE: I den samferdselspolitiske debatt blir det stadig Dessverre brukes argumentasjonsrekkene uten at fremsatt verbale påstander uten dokumentasjon rundt innspillene kommer inn i en større sammenheng og de mange samfunnsøkonomiske kostnadselementer avstedkommer med gale konklusjoner. med det resultat at konklusjonene mange ganger ikke Hvis det i den senere tid er gjennomført dyptgri- står i forhold til virkeligheten. pende samfunnsøkonomiske konsekvensanalyser for Stikkord er: samferdsel som tar hensyn til alle nødvendige direkte indirekte økonomiske elementer, er det viktig at disse – veistandard og etterslep på 11 mrd. kr tall kommer frem og blir brukt i den riktige sammen- – utsettelse av vei- og baneprosjekter samt opprust- heng. ning Dersom departementet ikke har gjennomført be- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 35 regninger av ovennevnte karakter, ville det være for- Svar: målstjenlig at departementet tar initiativ til at denne Departementet finner det, i lys av den parlamen- type samfunnsøkonomiske informasjoner kommer tariske situasjonen, ikke naturlig å besvare spørsmål frem. nr. 3.

SPØRSMÅL NR. 4

Innlevert 11. oktober 2005 av stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland Besvart 13. oktober 2005 av landbruks- og matminister Lars Sponheim

Spørsmål: Svar: «Jeg viser til mitt spørsmål i Stortingets spørreti- I mitt svar på spørsmål om denne saken i Stortin- me den 20. april 2005 til landbruksministeren og gets spørretime 20. april i år redegjorde jeg generelt svar, og mitt skriftlige spørsmål til kirkeministeren 1. for reglene på dette området. Av naturskadeloven § 3 september 2005 om erstatning etter flomskade på fes- følger det at skade på eiendom som tilhører staten, en tet tomt i Kvinesdal. kommune eller en fylkeskommune, ikke erstattes et- Kan landbruksministeren utdype forskjellen mel- ter denne loven. Jeg viste videre til at dette prinsippet lom sitt svar til meg den 20. april og kirkeministerens om statlig selvassuranse også gjelder eiendommer svar den 9. september 2005 om rett til erstatning på tilhørende Opplysningsvesenets fond som er grunn- festet tomt etter flomskade?» eier i denne saken. Konsekvensen av reglene er altså at kvinnen som har festet tomt på fondets eiendom BEGRUNNELSE: ikke har rett til erstatning etter naturskadeloven. I I spørretimen den 20. april 2005 svarte land- mitt svar konkluderte jeg derfor med at jeg ikke fant bruksministeren på mitt spørsmål om erstatning etter grunn til å forfølge den konkrete saken nærmere. flomskade på festet tomt at tomtefester burde ta kon- Jeg fant det i mitt svar videre riktig å påpeke mu- takt med tomteeier, som i dette tilfellet er Opplys- ligheten for at festeren på privatrettslig grunnlag ningsvesenets fond. I mitt skriftlige spørsmål til kir- fremmet sitt krav overfor Opplysningsvesenets fond keministeren den 1. september 2005, skriver statsrå- som bortfester. Jeg hadde ikke kjennskap til det nær- den i sitt svar at Opplysningsvesenets fond, som er mere innhold i festekontrakten dem imellom og kun- eier av tomten, var uvitende om flomskaden. Fondet ne dermed heller ikke ta stilling til Opplysningsvese- mener at huset er festerens anlegg og at fondet som nets fonds ansvar i denne konkrete saken, men uttalte grunneier bare har festet bort en råtomt. Opplys- meg generelt. ningsvesenets fond mener seg helt uten ansvar for Kultur- og kirkeministerens svar av 8. september skader som er påført festerens hus eller etter flom. i år er derimot konkret om denne enkeltsaken og er Opplysningsvesenets fond sammenligner flomska- gitt etter at Opplysningsvesenets fond har behandlet den med andre skadeårsaker som feil ved byggetilla- festerens henvendelse om erstatningskrav der det telse fra kommunen, feil ved entreprenørens tiltak til konkluderes med at fondet mener seg helt uten ansvar steinmur m.m. Jeg viser til at huset ikke er skadet, i denne konkrete saken. men at råtomten ble delvis revet bort under flommen. For øvrig viser jeg igjen til at Landbruks- og mat- Det er derfor avgjørende at det ble igangsatt sikrings- departementet har satt i gang en bred gjennomgang arbeid på tomten slik at huset ikke ble skadet. av statens naturskadeordning og at det i den sammen- Svaret fra Opplysningsvesenets fond som kirke- heng vil være naturlig å vurdere omfanget av ordnin- ministeren siterer i sitt svar til meg, datert 9. septem- gen, herunder om festere av eiendommer som eies av ber 2005, og landbruksministerens svar i Stortingets staten, en kommune eller en fylkeskommune, og som spørretime den 20. april 2005, blir for meg noe uklart er stilt til rådighet for festeren på langsiktig avtale, da landsbruksministeren bekreftet at tomtefester må skal få rett til erstatning etter naturskadeloven. ta kontakt med tomteeier for å "få orden på sitt mel- lomværende", mens kirkeministeren avviser at det er grunnlag for noen erstatning på festet tomt etter flommen. 36 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 5

Innlevert 11. oktober 2005 av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Besvart 17. oktober 2005 av fungerende helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Spørsmål: Departementet mottok kopi av et brev til Helse «Ultimo september presenterte TV2 bruken av en Sør datert 23. juni 2005 som bl.a. antydet at det er test som skulle avdekke disposisjon for livmorhals- inngått avtaler mellom offentlige laboratorier (helse- kreft hos kvinner gjennom påvisning av humant pa- foretak) og private aktører som ikke har krav på refu- pillomavirus (såkalt HPV-test), og at denne testen ble sjon fra RTV. Det vises spesielt til firmaet Norchip refundert av Rikstrygdeverket på vilkår som ut fra AS. Departementet sendte på denne bakgrunn brev til programmets framstilling i beste fall måtte karakteri- de regionale helseforetak 31. august 2005 med fore- seres som diskutable, i kombinasjon med at det ble spørsel om avtaler mellom helseforetak og private la- reist tvil ved testens nytteverdi. Offentlige utlegg kan boratorier. Det ble i brevet forutsatt at helseforetake- ha vært på flere titalls millioner kroner. ne følger de aktuelle helse- og trygderettslige be- Hva er statsrådens vurdering av sakens innhold?» stemmelser og regelverk for offentlige anskaffelser ved inngåelse av nye avtaler med private laboratorier Svar: og røntgeninstitutt. Departementet ba om en oversikt Det ble innført ny takst for testing av HPV-virus over hvilke avtaler som eventuelt foreligger mellom fra 1. juli 2005. Bakgrunnen for innføring av egen helseforetak og private laboratorier. takst og faglige retningslinjer var at det fra fagmiljø- I brev av 5. september 2005 til Sosial- og helse- ene har vært reist kritikk mot at HPV-testing har vært direktoratet ba departementet SHDir om å foreta en markedsført som et nødvendig tillegg til cytologisk samlet kartlegging av fakta i saken, og på denne bak- screening for å få bedre sensitivitet og spesifisitet. grunn foreta en vurdering av saken opp mot aktuelle Dette har medført at helsetjenesten har blitt påført regelverk. Departementet har mottatt brev fra SHDir store, unødvendige kostnader. der det fremgår at Norchip ikke er godkjent etter For- Sosial- og helsedirektoratet (SHDir) har gjennom skrift om medisinsk laboratorie- og røntgenvirksom- et nært samarbeid med fagmiljøene konkludert med het. at HPV-testing har en plass knyttet til ikke-konklu- Departementet mente at det var behov for ytterli- sivt cytologisk materiale (der man har gjort en cyto- gere klargjøring av faktiske forhold og normative logisk undersøkelse hos allmennlege eller gynekolog rammer for virksomheten. Departementet har derfor og svaret er usikkert) og har overfor Helse- og om- i nytt brev til SHDir, datert 21. september 2005, bedt sorgsdepartementet foreslått at det kun gis refusjon om følgende: når testen er benyttet ved påviste celleforandringer, og da etter rekvisisjon fra spesialist. Det er ikke tatt – å vurdere tilsvarende aktiviteter/avtaler i andre standpunkt til hvilke HPV-tester som skal anvendes, regioner, jf. innspill fra regionale helseforetak da det legges til grunn at dette er et faglig anliggende – avholde møte med Norchip og aktuelle helsefor- som hvert enkelt laboratorium må ta stilling til. Nor- etak slik at det kan foretas en grundig kartlegging chip vil være en av flere mulig leverandører av denne av den praksis som har dannet seg testen. Det er ifølge Sosial- og helsedirektoratet bred – foreta en mer inngående vurdering av om praksi- enighet om den foreslåtte fremgangsmåten i fagmil- sen er i tråd med gjeldende regelverk jøet. Dersom en planlagt evaluering og fremtidig do- kumentasjon viser at HPV-testen yter mer enn celle- – tilbakemelding om takstpraksis som er brukt ved prøven, vil anbefaling både hva gjelder indikasjon, UNN og at SHDir samarbeider med RTV for å rett til rekvirering og utløsing av takst kunne endres. kartlegge fakta rundt takstbruk. Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt de – Vurdere saken i sin helhet og eventuelt gi tilrå- faglige rådene fra SHDir, og ny takst for testing av ding mht. videre oppfølging. HPV er innarbeidet i refusjonsforskriftene (for of- fentlige og private laboratorier) fra 1. juli 2005. Re- Det er bedt om at saken prioriteres og tilbakemel- fusjonstaksten ble satt til 600 kr. Fra 1. september ding medio oktober. Departementet avventer endelig 2005 er takstbeløpet 300 kr, i tråd med den gjennom- tilbakemelding fra SHDir. førte halveringen av alle refusjonstakster fra denne Statens helsetilsyn er informert om denne proses- dato. sen. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 37

SPØRSMÅL NR. 6

Innlevert 11. oktober 2005 av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Besvart 17. oktober 2005 av fungerende helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Spørsmål: Virksomheten i Halden skal ikke avvikles, men «I Østfold er det overbelegg ved medisinsk avde- omlegges i retning av et "nærsykehus", der ulike tje- ling ved sykehuset i Fredrikstad, mens medisinsk av- nester på tvers av fagområder og forvaltningsgrenser deling ved sykehuset i Halden står ubrukt etter steng- samlokaliseres. ning tidligere i år. Dette vil spesielt komme eldre og pasienter med Ser statsråden at en gjenåpning av medisinsk av- kroniske sykdommer til gode. Dette er grupper av pa- deling i Halden kan bidra til å avlaste sykehuset i sienter som er avhengig av et slikt behandlingstilbud, Fredrikstad, og dermed bidra til å sikre at flere men- og som har behov for ett sykehusopphold nær bosted nesker med behov for medisinsk behandling får ras- og pårørende. kere hjelp?» En forutsetning for omleggingen av virksomhe- ten i Halden, var at Sykehuset Østfold HFs samlede Svar: kapasitet ved de medisinske avdelingene skulle opp- rettholdes. Sykehuset Østfold HF utarbeidet i den Etter sykehusreformen er det de regionale helse- forbindelse en handlingsplan med flere tiltak. Det ble foretakene som skal sørge for å gi befolkningen et bl.a. igangsatt et samarbeidsprosjekt med Halden spesialisthelsetjenestetilbud, innenfor de økonomis- kommune om en intermediærpost ved Halden syke- ke rammer som er fastsatt av Stortinget gjennom be- hjem. Denne posten ble nylig åpnet og forventes å re- handlingen av statsbudsjettet. Helse Øst RHF har dusere antall innleggelser ved Sykehuset Østfold gjennomførte omfattende utredninger for å få til en Fredrikstad. Sykehuset Østfold HF bidrar med spesi- mest mulig hensiktsmessig oppgavefordeling mel- alistkompetanse fra medisinsk poliklinikk i Halden lom helseforetakene i helseregionen. Sykehuset Øst- til å drifte denne posten. fold HF er et av de største helseforetakene, med akti- Jeg er kjent med at det har vært problemer med viteter som utredning, diagnostisering og behandling overbelegg ved medisinsk avdeling i Fredrikstad. bl.a. i Fredrikstad, Moss, Askim, Sarpsborg og Hal- Den intermediære posten ved Halden sykehjem for- den. Styret for Sykehuset Østfold HF har funnet det ventes å avhjelpe dette, men i tillegg skal Sykehuset hensiktsmessig og også vedtatt å omlegge virksom- Østfold HF legge frem flere tiltak for å møte situasjo- heten i Halden. Et distriktsmedisinsk senter (DMS), nen i styremøtet 24. oktober. Jeg forventer på denne et distriktspsykiatrisk senter (DPS), en sosialmedi- bakgrunn at Sykehuset Østfold HF vil sørge for for- sinsk poliklinikk (SMP) samt en samlokalisering svarlige og kvalitativt gode helsetjenester for pasien- også av andre helsetjenester på distriktsnivå i den ek- ter med behov for medisinsk behandling. sisterende bygningsmassen er etablert/under etable- ring. 38 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 7

Innlevert 11. oktober 2005 av stortingsrepresentant Åge Starheim Besvart 14. oktober 2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Spørsmål: Svar: «Lokalsamfunnet i Veitastrond har i mange år Reguleringsplanen for prosjekt Kalda-Kari ble jobbet for å utvikle lokale næringsaktiviteter rettet sendt til Miljøverndepartementet 11. mars i år. Saken mot turisme. En av planene er å fly turister til fjell- skal avgjøres av departementet fordi fylkesmannen toppen Kalda-Kari. Statsråden har hatt saken på bor- har fremmet innsigelse til kommunens planforslag. det i flere år, og initiativtakerne har gjort flere tilpas- Saken er fortsatt under behandling i departementet. ninger på prosjektet for å sikre positivt svar på søk- naden. Vil statsråden nå sikre at prosjektet får en snarlig løsning i tråd med lokalsamfunnets interesse?»

SPØRSMÅL NR. 8

Innlevert 11. oktober 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 14. oktober 2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Spørsmål: Svar: «Det vises til St.meld. nr. 21 (2004-2005) og I samarbeid med samferdselsministeren og helse- skriftlig spørsmål nr. 147 (2004-2005) vedrørende og omsorgsministeren har jeg besluttet at det skal ut- støyforskriften og diskusjonen rundt "tilstrekkelig arbeides en handlingsplan mot støy. Samtidig skal ventilasjon". I svar på spørsmål fra undertegnende sa det foretas en evaluering av det nasjonale støymålet, statsråden at han ville evaluere forskriftsbestemmel- og ambisjonsnivået i forurensningsforskriften vedrø- sene og vurdere ambisjonsnivået. rende krav til støynivå innendørs skal vurderes Hva er status i dette arbeidet?» innenfor en helhetlig virkemiddelbruk på støyfeltet. Vi har nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal utføre disse oppgavene. Arbeidsgruppens anbefalinger skal foreligge våren 2006. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 39

SPØRSMÅL NR. 9

Innlevert 11. oktober 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 14. oktober 2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Spørsmål: Svar: «Det vises til skriftlig spørsmål nr. 563 (2004- På bakgrunn av at dette er et avgiftsspørsmål er 2005), hvor statsråden indikerer at han vil jobbe for det besvart av finansministeren. en internasjonal flyavgift sammen med hans interna- Etter initiativ fra blant annet Frankrike har EUs sjonale kollegaer. finansministere drøftet muligheten av å innføre en Hva er status i denne saken, og har statsråden på særavgift på flyreiser for å finansiere økt bistand til noen måte igangsatt et arbeid som forplikter Norge utviklingsland. Spørsmålet om flybillettavgifter ble eller en ny regjering til å jobbe for innføringen av en sist diskutert på et uformelt møte 9. og 10. september. internasjonal flyavgift?» Der ble det klart at en gruppe medlemsland vil vurde- re å innføre en flybillettavgift for å finansiere bi- standsprosjekter. Regjeringen har fulgt med på utviklingen i dette arbeidet i EU. Regjeringen har imidlertid ikke tatt stilling til om Norge bør innføre en flybillettavgift.

SPØRSMÅL NR. 10

10.FrInnlevert 11. oktober 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 14. oktober 2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Spørsmål: Svar: «I svar på skriftlig spørsmål nr. 732 (2004-2005) Miljøverndepartementet sendte 22. august 2005 fra representanten Øyvind Korsberg lovet statsråden forslag til forskrift om tillatelse til bruk av beltebil på en snarlig og hensiktsmessig løsning for beltebilen på høring med høringsfrist 5. oktober d.å. Det er i hø- Høvringen gjennom en regelverksendring, men un- ringsbrevet lagt opp til at forskriften skal tre i kraft derstreket at saken først måtte på høring. Høringsfris- 15. november 2005. Det har innkommet flere hø- ten skal nå ha utløpt. ringsuttalelser til forslaget, og saken er nå til behand- Når kan man forvente at den varslede endringen ling i departementet. i regelverket iverksettes slik at problemstillingen, Til orientering er alle dokument i saken tilgjenge- som saken rundt beltebil på Høvringen Høyfjellsho- lig på Miljøverndepartementets nettsider. tell illustrerte, blir løst?» 40 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 11

Innlevert 11. oktober 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 14. oktober 2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Spørsmål: kunne dispensere fra forbudet mot å løse skudd fra «Statsråden har tidligere vært positiv til å gjøre motorkjøretøy under jakt. det mulig for rullestolbrukere å jakte fra motorisert I brev av 23. mai 2005 svarte jeg på spørsmål nr. rullestol. På svar fra representanten Korsberg (skrift- 771 fra representanten Øyvind Korsberg. Jeg viste til lig spørsmål nr. 771 (2004-2005)) lovet statsråden at at Direktoratet for naturforvaltning hadde sendt på det skulle gjøres nødvendige forskriftsendringer. høring et forslag til en ny bestemmelse i forskriften Hva er status i dette arbeidet?» om utøvelse av jakt og fangst som åpner for at direk- toratet etter søknad kan dispensere fra forbudet mot å Svar: løsne skudd fra motorkjøretøy under jakt for personer Miljøverndepartementet ba høsten 2004 Direkto- med sterk bevegelseshemming. Jeg opplyste at når ratet for naturforvaltning sette i gang arbeid med sik- høringen er avsluttet 15. august 2005, vil endringer i te på endring i gjeldende regelverk i tråd med forut- forskriften bli fastsatt av Direktoratet for naturfor- setningene i mitt svar av 14. september 2004 på valtning. spørsmål nr. 880 fra representanten Inger S. Enger. Direktoratet vil rapportere nærmere om saken til Spørsmålet gjaldt muligheten for i særlige tilfeller å departementet i løpet av høsten.

SPØRSMÅL NR. 12

Innlevert 17. oktober 2005 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 26. oktober 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Svar: «Vil Regjeringen Stoltenberg, på lik linje med I Innst. S. nr. 245 (2004-2005) ba sosialkomite- den avgåtte Bondevik-regjeringen, at brukerstyrt per- ens flertall (medlemmene fra Ap, FrP, Sp og SV) Re- sonlig assistanse skal gjøres til en lovfestet rettighet gjeringen "legge fram en sak om brukerstyrt person- for den enkelte?» lig assistanse (BPA) der rettighetsfesting for bruker- ne, tjenestens omfang og innhold samt ulike modeller BEGRUNNELSE: for statlig medfinansiering utredes [...] i forbindelse I sitt forslag til statsbudsjett for 2006 har Bonde- med statsbudsjettet for 2006". vik-regjeringen foreslått å endre Lov om sosiale tje- Jeg er tilfreds med hovedinnholdet i forslaget nester slik at alle som fyller de alminnelige vilkårene som er skissert i St.prp. nr. 1 (2005-2006) forslaget til for tjenester, og som har behov for omfattende tjenes- statsbudsjettet for 2006 fra den avgåtte regjeringen ter, får rett til å få hele eller deler av bistanden orga- Bondevik, og tar sikte på å følge opp dette i et hø- nisert som brukerstyrt personlig assistanse. I doku- ringsnotat med det første. I høringsnotatet vil jeg vur- mentet "Politisk plattform for en flertallsregjering ut- dere detaljene i utformingen av bestemmelsene nær- gått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og mere. Blant annet vil jeg vurdere hvor omfattende Senterpartiet", er det inntatt følgende formulering: tjenestetilbudet skal være før det gis rett til å få tje- "Regjeringen vil foreta forbedringer i ordningen med nesten organisert helt eller delvis som brukerstyrt brukerstyrt personlig assistanse." personlig assistanse. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 41

SPØRSMÅL NR. 13

Innlevert 17. oktober 2005 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 28. oktober 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: i offentlige sykehus skal søkes utnyttet på en best «Hvilke virkemidler har Regjeringen tenkt å ta i mulig måte. Regjeringen har samtidig signalisert at bruk for å begrense helseforetakenes bruk av private den vil styrke sykehusenes økonomi slik at flere pa- aktører?» sienter behandles og ventetidene holdes lave. Ulike private aktører har gjennom avtaler med re- BEGRUNNELSE: gionale helseforetak bidratt vesentlig og konstruktivt I dokumentet "Politisk plattform for en flertalls- i arbeidet med å få ned ventetider og ventelister i de regjering utgått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven- senere årene. Det er vektlagt at de regionale helsefor- streparti og Senterpartiet" er det inntatt følgende for- etakenes håndtering av og samarbeid med ulike pri- mulering: "Regjeringen vil at omfang av avtaler mel- vate aktører, ideelle så vel som kommersielle, skal lom regionale helseforetak og private kommersielle håndteres på en ryddig måte. sykehus må begrenses. Ledig kapasitet i de offentlige Et aktuelt virkemiddel er at Regjeringen vil ar- sykehus skal utnyttes. Avtaler mellom helseforetak beide for at kapasiteten i offentlige sykehus utnyttes og private kommersielle sykehus skal ikke ha et om- på en bedre måte. Avtaler med private, kommersielle fang som undergraver pasientgrunnlaget for de små sykehus gjennomgås med til behovssituasjon og - lokalsykehusene." dekning ved gjeldende avtalers utløp. Et annet virke- middel vil være å kritisk vurdere omfang på og be- Svar: hovsdekning i forbindelse med nye avtaler. Regjeringen ønsker primært å løse sentrale vel- Det jobbes nå med sikte på å konkretisere oppføl- ferdsoppgaver gjennom å utnytte offentlige ressurser ging og innfrielse av den politiske plattformen for re- på en god måte og styrke det offentlige tjenestetilbu- gjeringssamarbeidet på ulike punkter. Helseforetake- det. Som representanten Høie er kjent med og refere- ne skal fortsatt drive sin virksomhet i samsvar med rer til, har Regjeringen lagt til grunn at ledig kapasitet etablert foretaksmodell og gjeldende helsepolitikk.

SPØRSMÅL NR. 14

Innlevert 17. oktober 2005 av stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide Besvart 26. oktober 2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: ring som skal sikre alle barn og unge de beste «Ifølge Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen muligheter for veien videre i yrke og utdanning. Re- gi generell studiekompetanse til alle som har gjen- gjeringen ønsker at alle som har fullført 13-årig nomført 13 års skolegang. grunnopplæring skal kunne oppnå generell studie- kompetanse, uavhengig av studieprogram. Mener statsråden at faglige forutsetninger er uten Soria Moria-erklæringen bygger på vår ambisjon betydning for studentenes evne til å gjennomføre et om at alle som gjennom skolegang, yrkeserfaring og studium?» annen realkompetanse har reelle kvalifikasjoner for å studere ved universiteter og høyskoler, skal få ad- Svar: gang til studier. I plattform for regjeringssamarbeidet mellom Ar- Det er samtidig en grunnleggende forutsetning at beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- opptak til universiteter og høyskoler skal bygge på tiet er det uttrykt at Regjeringen ser grunnskole og vi- nødvendige faglige forutsetninger. Også dagens re- deregående opplæring som en helhetlig grunnopplæ- gelverk er et kompromiss mellom hensynet til struk- 42 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 tur i videregående opplæring, generelle kvalifikasjo- I Soria Moria-erklæringen går det fram at Regje- ner og spesifiserte forkunnskaper til det enkelte stu- ringen vil videreføre og forsterke hovedlinjene i dium. Disse kravene er noe ulikt definert avhengig av Kunnskapsløftet. Det er behov for å styrke realfagene alder. Langt de fleste studier har generell studiekom- og rekrutteringen til realfagene, særlig i videregåen- petanse som minstekrav, mens det til noen studier er de opplæring. fastsatt tilleggskrav i form av spesielle opptakskrav. Utgangspunktet for departementets videre arbeid Generell studiekompetanse oppnås etter gjelden- vil være at vi skal etablere et enklest mulig system de regelverk dels gjennom regulære studieforbere- som skal gjøre det enklere for ungdom og andre ut- dende retninger i videregående skole, dels gjennom danningssøkende å orientere seg, og som sikrer mu- allmennfaglig påbygging for dem som har valgt yr- ligheten for omvalg uten unødvendige omveier. I kesfag. For søkere som har et fagbrev/svennebrev el- denne sammenheng kan det være grunn til å nevne de ler er minst 23 år kreves i tillegg dokumenterte kunn- forsøksordningene med opptak til ingeniørutdanning skaper tilsvarende kravene i seks spesifiserte allmen- med basis i relevant yrkesutdanning som flere høy- ne fag (norsk, engelsk, matematikk, naturfag, skoler har fått innvilget i de senere årene. Jeg vil med samfunnslære og nyere historie), i studieretning for grunnlag i de erfaringer som er høstet, og de evalue- allmenne, økonomiske og administrative fag. Søkere ringsrapporter som departementet har bedt om, vur- som er minimum 25 år, og som ikke kan dokumente- dere om det er grunnlag for å godkjenne slike ordnin- re generell studiekompetanse, kan få opptak på ger permanent. grunnlag av realkompetanse til det enkelte fag eller Videre ønsker jeg å vurdere hvordan retten til re- studium. alkompetansevurdering for opptak til høyere utdan- ning kan styrkes.

SPØRSMÅL NR. 15

Innlevert 17. oktober 2005 av stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen Søreide Besvart 25. oktober 2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: kunne bruke digitale verktøy integrert i kompetanse- «Ifølge Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen målene i alle fag, og bidrar til utvikling av elevenes endre Kunnskapsløftet, bl.a. ved å føye "Læringsstra- kompetanse i faget. Slik blir de grunnleggende fer- tegier og motivasjon" og "Sosial kompetanse" til de dighetene en integrert del av fagkompetansen i alle fem vedtatte grunnleggende ferdigheter - å kunne ut- fag. Dette vil bli videreført. trykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese, å kunne For å være godt rustet for videre opplæring, yr- regne og kunne bruke digitale verktøy. kes- og samfunnsliv, må elever og lærlinger i løpet av Hvorledes har statsråden tenkt seg at man skal grunnutdanningen ha utviklet en bredere basiskom- kunne trekke opp klare kompetansemål for elevenes petanse enn den kompetansemålene i faget angir. I mestring av "læringsstrategier og motivasjon" og regjeringserklæringen er det derfor slått fast at Regje- "sosial kompetanse"?» ringen ønsker å gi elevene en bredere basiskompetan- se. Regjeringen vil i Læreplanverk for Kunnskapsløf- tet framheve og tydeliggjøre skolenes og lærebedrif- Svar: tenes ansvar for å utvikle elevenes og lærlingenes Hovedlinjene i Kunnskapsløftet vil bli videreført sosiale kompetanse, læringsstrategier og motivasjon og forsterket. I læreplanene for Kunnskapsløftet er de for læring i arbeidet med alle fag. Dette kan gjøres på grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg ulike måter. Hvilke konkrete konsekvenser dette skal muntlig og skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å ha for læreplanene i fag, vurderes nå i departementet. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 43

SPØRSMÅL NR. 16

Innlevert 17. oktober 2005 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 28. oktober 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Jeg vil for ordens skyld påpeke at det ikke ble «Kan samferdselsministeren ta initiativet til å re- vedtatt substansielle endringer i regelverket for om- vurdere nivået på de nye satsene for omregistrerings- registreringsavgiften fra 1. januar 2005. Avgiftsnivå- avgift gjeldende fra 1. januar d.å. for biltilhengere et ble heller ikke endret, men satsene ble prisjustert i idet disse synes å være helt ute av proporsjoner?» forhold til 2004 for å ta hensyn til forventet prisstig- ning. Dette er noe som hvert år i utgangspunktet gjø- BEGRUNNELSE: res med alle mengdeavgifter. Hensikten er å opprett- holde den reelle verdien av avgiftene. Nye regler og avgiftssatser på omregistrering ble I de fleste EU-landene betales det merverdiavgift vedtatt av Stortinget med virkning fra 1. januar 2005. på avansen ved omsetning av brukte kjøretøy. I Nor- I ettertid synes regelverket og avgiftssatsene å av- ge betales det i stedet en omregistreringsavgift. Av- stedføre en rekke uheldige og utilsiktede virkninger. giften er gradert etter kjøretøytype, egenvekt og al- Et eksempel kan være en brukt bilhenger med der. Dette gjør at det til en viss grad er en sammen- egenvekt på 460 kg. Det er en aksling og tillatt total- heng mellom nivået på avgiften og verdien på vekt på 1 300 kg. Omregistreringsavgift for denne ut- kjøretøyet. For tilhengere betales det ikke omregis- gjør hele 2 451 kr. treringsavgift hvis egenvekten er under 350 kg, uav- Et annet eksempel er en nyanskaffet bilhenger hengig av hvor høy den tillatte totalvekten er. Dette som har en totalvekt på 255 kg med to akslinger og innebærer bl.a. at det ikke betales omregistreringsav- tillatt totalvekt på 1 300 kg. Denne hengeren omre- gift for mindre varehengere og båthengere. gistreres gratis fordi den har en egenvekt på under Omregistreringsavgiften er i dag i de fleste tilfel- 350 kg. ler høyere enn merverdiavgift på avansen ville vært. Konsekvensene av de nye regler og avgiftsnivå Avgiften er fiskal, og det er ingen sammenheng mel- medfører spørsmål fra de mange brukerne om kost- lom hva som betales i omregistreringsavgift og det nadene for slike statlige tjenester som omregistrering arbeidet som må gjøres for å omregistrere et kjøretøy. (få nytt vognkort) bør koste det samme uansett vekt Regjeringen Bondevik la opp til å vurdere et sys- og uansett ikke koste mer enn selvkost. tem med merverdiavgift på avansen ved omsetning av brukte kjøretøy, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skat- Svar: te-, avgifts- og tollvedtak. Jeg vil vurdere å sende et Spørsmålet ble overført fra samferdselsministe- slik system, som helt eller delvis kan erstatte dagens ren. omregistreringsavgift, på høring.

SPØRSMÅL NR. 17

Innlevert 17. oktober 2005 av stortingsrepresentant Martin Engeset Besvart 25. oktober 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: ellers ville kunne oppnå i markedet. Det er følgelig «I forbindelse med behandlingen av anmod- skapt forventninger i industrien til at en ny regjering ningsvedtak nr. 359 i Innst. S. nr. 213 (2004-2005) kan innføre ordninger som vil gi den tilbud om kraft vedtok et flertall på Stortinget, bestående av blant an- til vilkår under markedspris. net de tre nåværende regjeringspartiene, å be Regje- Kan olje- og energiministeren love at disse for- ringen komme med en rekke tiltak for å gi kraftinte- ventningene om elektrisk kraft til lavere priser enn nsiv industri tilbud om billigere elektrisk kraft enn de industrien ellers kan oppnå i markedet nå vil bli opp- fylt, og når vil olje- og energiministeren presentere 44 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 for Stortinget forslag om tiltak for billigere kraft for olje- og energiministeren kan love at Regjeringen vil industrien?» oppfylle de forventninger som er skapt om billigere kraft til kraftintensiv industri. BEGRUNNELSE: Ved behandlingen av anmodningsvedtak nr. 359 Svar: i Innst. S nr. 213 (2004-2005) ble det pekt på at i pe- I Soria Moria-erklæringen heter det blant annet at rioden fra 2005 til 2007 utløper industrikraftkontrak- Regjeringen vil ta vare på og videreutvikle industrien ter for ca. 10 TWh i kraftforedlende industri. Dagens og samtidig bidra til å utvikle ny industriell virksom- regjeringspartier hevdet den gang at det finnes et stort het. Gjennom sentrale og lokale virkemidler vil vi si- juridisk og politisk handlingsrom for å skaffe indus- kre industrien gode stabile rammevilkår og legge til trien nye, gunstige kontrakter, og at det er et sett av rette for ny industriell virksomhet fremover. Regje- virkemidler som kan sikre kraftforedlende industri ringen legger opp til å utrede og finne frem til en ord- krafttilgang og gode rammevilkår i Norge som i sum ning for industrien som er i samsvar med EØS-regel- vil være gode nok til at industrien opprettholdes og verket. Detaljene rundt dette tema må jeg imidlertid videreutvikler seg. komme tilbake til etter at nærmere utredninger fore- På bakgrunn av dette vil det være interessant om ligger.

SPØRSMÅL NR. 18

Innlevert 17. oktober 2005 av stortingsrepresentant Martin Engeset Besvart 25. oktober 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: Energifondet og Enova er Regjeringens viktigste «I Regjeringens politiske plattform (Soria Moria- verktøyer for å nå disse målsettingene. Regjeringen erklæringen) står det at Regjeringen vil legge til rette vil sørge for at Enova har ambisiøse resultatmål å for økt bruk av vannbåren varme, og etablere gode fi- strekke seg etter. Ved å sette kvantitative mål er det nansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi. mulig å måle resultatene opp mot ressursinnsatsen, Kan olje- og energiministeren utdype nærmere samtidig som det gir aktørene et mer forutsigbart hvordan Regjeringen vil legge til rette for økt bruk av grunnlag for etablering av ny virksomhet. vannbåren varme, og hvordan den vil finansiere økt Som vektlagt i Soria Moria-erklæringen, er en av bioenergi og vannbåren varme?» de vesentligste barrierene for økt bruk av bioenergi og andre miljøvennlige varmekilder, mangel på in- Svar: frastruktur for vannbåren varme. Det er derfor av ve- sentlig betydning å få etablert fjernvarmenett og Norge har et stort potensial for økt utnyttelse av vannbårne varmesystemer i bygg. I Soria Moria-er- nye fornybare energikilder, som vind, bioenergi, sol, klæringen er det derfor lagt fram en tiltaksliste for å bølge og tidevannskraft. Gjennom en satsing på ener- legge til rette for økt bruk av vannbåren varme. Den- gieffektivisering og nye fornybare energikilder, kan ne listen består dels av støtteordninger og dels av Norge få et variert og miljøvennlig energisystem. I krav til bygningers energistandard og energisystem. Regjeringens politiske plattform (Soria Moria-erklæ- Den konkrete utformingen og omfanget av de ak- ringen) er det lansert en ambisiøs politikk for å frem- tuelle støtteordningene vil Regjeringen på vanlig me ny fornybar energi og energieffektivisering, som måte komme tilbake til i de årlige budsjettproposisjo- en del av energiomleggingen. Innen dette politikk- nene. området er en satsing på vannbåren varme og bio- energi viktig, jf. erklæringens side 59-60. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 45

SPØRSMÅL NR. 19

Innlevert 17. oktober 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 25. oktober 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen «I Regjeringens politiske plattform heter det at I erklæringen er det lagt vekt på at Regjeringen det vil bli stilt krav om at alle gasskraftverk skal ha vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskala an- full CO2-håndtering, og at staten vil delta i finansier- legg for CO2-fjerning på Kårstø startes, og bidra øko- ingen av fangst og deponering av CO2. nomisk til dette. Dersom det blir aktuelt å ta i bruk de Hvor mye vil det koste å skille ut, uttransportere gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn og og deponere CO2 som trykkstøtte i oljefelt for hvert Kollsnes vil Regjeringen også bidra til CO2-fjerning av de gasskraftverkene som hittil har fått konsesjon ved disse. Gjennom økonomiske virkemidler og sat- (Kårstø, Kollsnes og Skogn), og vil staten bekoste sing på ny teknologi vil Regjeringen også sørge for at disse investeringene, slik at ikke investeringskostna- nye konsesjoner til gasskraftverk skal basere seg på dene vil bli vesentlig høyere som følge av dette kra- CO2-fjerning. vet?» Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av

gasskraftverk om anlegg for CO2-fangst, og bidra Svar: økonomisk til at dette kan gjennomføres så snart som I Soria Moria-erklæringen er det beskrevet hvor- mulig. Hva som er en hensiktsmessig rollefordeling dan Regjeringen vil arbeide for mer miljøvennlig mellom utbyggere og myndighetene for å nå disse bruk av gass. I erklæringen går det klart fram at pro- målene må vurderes nærmere, blant annet i lys av ar- duksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avta- beidet med å etablere en verdikjede for transport og lens forpliktelser, og inngå i det internasjonale kvote- injeksjon av CO2 for økt oljeutvinning. systemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker.

SPØRSMÅL NR. 20

Innlevert 17. oktober 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 25. oktober 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: deling av blokkene 7123/4, 7124/5, 7124/6, 7125/4 «Regjeringen Bondevik II utlyste i 19. konse- og 7125/5, forutsettes ikke å komme i strid med kon- sjonsrunde i juni 2005 til sammen 30 nye blokker i klusjonen i forvaltningsplanen". Barentshavet. Ved konsesjonsutlysingen ble det Det ble også i utlysingen sagt at det legges opp til varslet at 25 av disse blokkene vil bli tildelt i 1. kvar- tildeling av utvinningstillatelser i første kvartal 2006. tal 2006. I denne Regjeringens politiske plattform heter Kan olje- og energiministeren garantere at denne det at: "Regjeringen vil sluttføre den 19. konsesjons- tidsplanen blir holdt slik at oljeindustrien har forut- runde som forutsatt". Regjeringen viderefører der- sigbare rammebetingelser å forholde seg til når det med planene om tildeling av utvinningstillatelser i gjelder tildeling av nye blokker?» 19. konsesjonsrunde 1. kvartal 2006. Når det gjelder hvor mange blokker som kommer til å bli tildelt er Svar: dette for tidlig å si noe om. Tildelingen er selvfølge- 16. juni 2005 ble 19. konsesjonsrunde utlyst. Ut- lig avhengig av søknadsbildet. lysingen inneholdt 30 blokker i Barentshavet og 34 Jeg vil for øvrig legge til at jeg generelt er opptatt blokker i Norskehavet. For de 5 mest kystnære blok- av at oljeindustrien har forutsigbare rammebetingel- kene i Barentshavet ble det i forbindelse med utlysin- ser og at dette er noe jeg vil legge stor vekt på som gen presisert at: "eventuell tildeling og vilkår for til- olje- og energiminister. 46 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 21

Innlevert 17. oktober 2005 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 25. oktober 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: gjeninnføre den boligskatten som er borte. Det står «Hill-Marta Solberg har på spørsmål om Regje- også veldig klart i erklæringen om eiendomsskatt at ringen vil øke skatt på bolig eller eiendom, forsikret den fortsatt skal være en frivillig skatt, slik at der er om at Regjeringen ikke vil gjøre det. Soria Moria-erklæringen krystallklar." Kan finansministeren bekrefte at Regjeringen ikke vil øke beskatningen av bolig eller eiendom?» Svar: Regjeringen vil arbeide for et robust skattesys- BEGRUNNELSE: tem som kan sikre nødvendige inntekter til fellesska- I den politiske plattformen for flertallsregjerin- pet, bedrer økonomiens virkemåte og bidrar til en gen står følgende: "Vi vil finne beskatningsformer mer rettferdig inntektsfordeling. Skatt på formue, bo- som gjør det vanskelig å unndra seg beskatning gjen- lig og eiendom må ses i sammenheng. I Soria Moria- nom tilpasninger eller utflagging." På politisk kvarter erklæringen fra Regjeringen står det at eiendomsskatt på NRK 14. oktober 2005 ble Arbeiderpartiets nest- også i framtiden skal være en frivillig kommunal leder, Hill-Marta Solberg, konfrontert med hva som skatt. Erklæringen legger heller ikke opp til å gjen- lå i denne setningen. På spørsmålet "Med en øko- innføre boligskatten som ble avviklet i forrige stor- noms briller på, vil det kanskje bety økt boligskatt el- tingsperiode. ler eiendomsskatt?", svarte Hill-Marta Solberg føl- Regjeringen vil i de årlige budsjettene komme til- gende: "Nei, det er helt krystallklart at vi ikke skal bake med konkrete forslag.

SPØRSMÅL NR. 22

Innlevert 17. oktober 2005 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 25. oktober 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Stoltenberg "Nei, vi mener ikke at flere skal betale «Under valgkampen lovet Jens Stoltenberg at Ar- toppskatt [...]. Vi legger opp til pris- og lønnsjuste- beiderpartiet ville "lønns- og prisjustere innslags- ring av innslagspunktet [av toppskatten]." Dette er punktet for toppskatten", mens Øystein Djupedal lo- samme løftet som Arbeiderpartiet gav før valget vet at Sosialistisk Venstreparti ville lønnsjustere inn- 2001. På spørsmål om hva Sosialistisk Venstreparti slagspunktet for toppskatten, fra nivået i 2005. ønsket å gjøre med innslagspunktet for toppskatt, Vil Regjeringen hvert år i stortingsperioden svarte Øystein Djupedal i nettprat på aftenposten.no 2005-2009 lønnsjustere innslagspunktet i toppskat- 14. september 2005: "Vi har hatt det samme innslags- ten, slik at antallet personer som betaler toppskatt punktet for toppskatt som den sittende regjeringa. Vi ikke stiger grunnet en underregulering av innslags- mener at innslagspunktet for trinn l skal følge lønns- punktet i toppskatten i forhold til lønnsveksten?» utviklinga."

Svar: BEGRUNNELSE: Innslagspunktene i toppskatten må vurderes i lys Under valgkampen lovet Jens Stoltenberg at ikke av lønnsutviklingen og ses i sammenheng med øvrige flere skal betale toppskatt, og at innslagspunktet på skatteforslag. Regjeringen vil komme tilbake til de toppskatten skal lønns- og prisjusteres. I partilederut- konkrete vurderingene og forslagene i de årlige bud- spørringen på TV2, 8. september 2005, uttalte Jens sjettoppleggene. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 47

SPØRSMÅL NR. 23

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 24. oktober 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: legge frem en helhetlig plan for avskaffelse av fattig- «Hvilken definisjon av fattigdom legger Regje- dom. Det finnes i dag ingen offisiell fattigdomsdefi- ringen til grunn for målet om å avskaffe fattigdom- nisjon eller fattigdomsgrense i Norge. En enkelt defi- men, og hvilke resultatmål mener Regjeringen må nisjon vil vanskelig kunne fange opp fattigdommen være nådd for å kunne si at den politiske målsettingen som et sammensatt og uensartet fenomen. om å avskaffe fattigdommen er oppfylt?» Svar: Regjeringen har i sin tiltredelseserklæring varslet BEGRUNNELSE: at den vil legge fram en helhetlig plan for å avskaffe I dokumentet "Politisk plattform for en flertalls- fattigdom i Norge. Regjeringen vil komme tilbake til regjering utgått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven- de spørsmål som representanten Aspaker stiller i den streparti og Senterpartiet" står det at Regjeringen vil sammenheng.

SPØRSMÅL NR. 24

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 24. oktober 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Svar: «Hvilke virkemidler har Regjeringen tenkt å ta i Regjeringen vil øke sosialhjelpssatsene som et bruk for å sikre at kommunene faktisk øker sosial- ledd i en samlet innsats mot fattigdom. hjelpssatsene?» Arbeids- og sosialdepartementet gir med hjem- mel i sosialtjenesteloven § 5-1 tredje ledd veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold. BEGRUNNELSE: Regjeringen vil gjennom budsjettframlegg til Stortin- I dokumentet "Politisk plattform for en flertalls- get legge til rette for at kommunene kan øke sine vei- regjering utgått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven- ledende stønadssatser i tråd med en økning av satsene streparti og Senterpartiet" står det at Regjeringen vil i de statlige veiledende retningslinjene. legge frem en helhetlig plan for avskaffelse av fattig- I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Arbeids- og sosial- dom som blant annet skal inneholde en økning av so- departementet er det vist til at stønadssatsene i mange sialhjelpssatsene. Sosialhjelp er i dag en kommunal kommuner er endret i tråd med innrettingen av de ytelse, hvor tildeling og utmåling skjer skjønnsmes- statlige veiledende retningslinjene, og at avstanden sig etter individuell behovsprøving, og på grunnlag mellom gjennomsnittet for kommunenes stønadssat- av søkerens/familiens økonomiske, sosiale og helse- ser og nivået i de statlige veiledende retningslinjene messige forhold. Loven angir ikke nivået på den har blitt mindre i årene etter at de statlige veiledende hjelp som skal gis, og kommunene står i prinsippet retningslinjene ble gitt. fritt i å fastsette nivået på sine sosialhjelpssatser. De- Departementet vil løpende følge med på kommu- partementet har gitt veiledende retningslinjer om stø- nenes stønadssatser og tilpasning av disse til de stat- nadsnivået. Men kommunene er ikke bundet til å føl- lige veiledende retningslinjene. ge disse, da hver enkelt søkers behov skal vurderes individuelt. 48 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 25

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 26. oktober 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: vil opprettholdelse av standarder for sikkerhet og be- «På hvilken måte mener statsråden at "omfatten- redskap stille økte krav til utforming av styringssys- de konkurranseutsetting innen samferdselssektoren temer og regelverk. I enkelte tilfelle er det enklere og går på bekostning av viktige sikkerhets- og bered- bedre å beholde sentrale sikkerhetsrelaterte oppgaver skapsfunksjoner"?» i direkte statlig regi. Jernbanesektoren har eksempler på dette. BEGRUNNELSE: Videre vil omfattende samtidige omstillinger innen en sektor, slik vi har hatt på luftfartssektoren, I Soria Moria-erklæringen blir det sagt at "omfat- være svært krevende og innebære en økt risiko for en tende konkurranseutsetting innen samferdselssekto- midlertidig svekket sikkerhet. Statens havarikommi- ren går på bekostning av viktige sikkerhets- og bered- sjon for transport har vurdert flysikkerheten nettopp i skapsfunksjoner". Dette er nokså sterke, bastante og lys av den store omstillingen som gjennomføres i generelle påstander mot mange som deltar i viktige norsk luftfart. Departementet arbeider for tiden med og positive omstillingsprosesser. Det vil derfor være oppfølging av rapporten fra havarikommisjonen for å på sin plass med en utdyping og konkretisering. få bedre innsikt i hvorvidt flysikkerheten har blitt svekket, og vil på denne bakgrunn vurdere tiltak som Svar: eventuelt kan være aktuelle for å styrke sikkerheten. Økt konkurranseutsetting gir flere aktører i mar- Jeg vil ved en videre omstilling og utvikling av kedet. Samtidig overføres oppgaver fra etater under samferdselssektoren legge vesentlig vekt på ivareta- direkte statlig kontroll til private. I slike situasjoner kelse av sikkerhet på et høyt nivå.

SPØRSMÅL NR. 26

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 25. oktober 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: det ble avklart snakker man om privatisering. Det er «Konkurranseutsetting av person- og godstran- en merkelig språkbruk. Senest samme uke som den sport på jernbane har allerede gitt gode resultat. I re- nye Regjeringen avsluttet sine forhandlinger om gjeringserklæringen går det frem at Regjeringen vil plattform på Soria Moria, var NSB-ledelsen ute på stoppe i alle fall deler av videre konkurranseutset- TV2-nyhetene og påpekte det samme vi har hørt fra ting. ledelsen i Posten: Nemlig at varslet konkurranse har Hvor mye av konkurranseutsettingen på sporet gitt en ny giv og gode resultat allerede før konkurran- vil statsråden stoppe, og hvilke tiltak vil hun foreslå sen er innført. Både Posten og NSB har bedre punkt- for å forbedre tilbudet til kundene for de kronene sta- lighet og mer fornøyde kunder enn på flere år. Dess- ten bevilger?» uten har vi sett utvikling av nye og forbedrede tjenes- ter og bedre tilgjengelighet. BEGRUNNELSE: Svar: Vi har for eksempel allerede sett at anbudsutset- ting på Gjøvikbanen vil gi over 10 mill. kr i besparel- I henhold til regjeringserklæringen legges det se som kan brukes til å gi de reisende der et bedre til- ikke opp til å sette flere persontrafikkstrekninger bud. Fortsatt er det helstatlige NSB som skal drive på innen jernbane på anbud. helstatlige Jernbaneverkets skinnegang. Selv etter For å nå de sentrale transportpolitiske målene til Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 49

Regjeringen, herunder målet om å utvikle NSB som reisende et enda bedre tilbud enn i dag. Jeg mener at selskap, vil jeg i stedet bruke avtalen mellom Sam- det er naturlig å legge til grunn at Samferdselsdepar- ferdselsdepartementet og NSB om kjøp av person- tementet både ved planlegging av, forhandlinger om togtrafikk som et vesentlig virkemiddel. Et viktig ut- og i etterfølgende oppfølging av direktekjøpsavtalen gangspunkt for denne avtalen er at NSB anspores til både er opptatt av kvaliteten på og omfanget av trans- å levere attraktive transporttjenester gjennom mest porttilbudet og NSBs evne til produksjonsforbedrin- mulig rasjonell og effektiv drift. ger. I forlengelse av dette legges det opp til at avtalen Samferdselsdepartementets rammeavtale for di- blir utformet slik at en større andel av kjøpsvolumet rektekjøpet fra NSB utløper i 2006. Arbeidet med å blir incentiv- og målstyrtbasert, at det ligger inne for- forhandle frem en ny avtale er i gang. Jeg vil priori- ventninger om effektivitetsforbedringer og at det i tere å sette inn de nødvendige ressurser på å få på større grad er muligheter til å foreta markedstilpas- plass en ny direktekjøpsavtale med NSB som gir de ninger.

SPØRSMÅL NR. 27

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 26. oktober 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: påvirke rentekostnadene for hele prosjektet og der- «Omfanget av bompengefinansierte samferd- ved også de utgifter som må dekkes gjennom bom- selsprosjekter har økt sterkt i Norge og medfører at penger. bilbrukerne betaler en omfattende ekstra kjøreskatt. I Jeg håper statsråden vil se nærmere på denne si- slike prosjekter inngår statlige bevilgninger i varier- tuasjonen både for å endre praksis med sen utbetaling ende grad. Utbetaling av statlige midler varierer av statlige bevilgninger til prosjekter og vurdere for- sterkt for de ulike prosjektene. Dette medfører ekstra skottering fra staten for å spare rentekostnader for rentekostnader som øker prosjektkostnadene og der- samferdselsprosjekter som finansieres ved bruk av ved bompengeinnkreving fra brukerne. bompenger. Vil statsråden endre praksis slik at staten utbeta- ler sin andel av prosjektfinansieringen i takt med pro- Svar: sjektfremdrift?» I forbindelse med behandlingen av bompenge- prosjekter blir det vedtatt en finansieringsplan som BEGRUNNELSE: viser den totale fordelingen mellom statlige midler Jeg viser til omtale i VG 18. oktober 2005 vedrø- og annen finansiering. Fordelingen de enkelte år av- rende finansiering av Svinesundbroen der ekstra ren- klares imidlertid som hovedregel gjennom de årlige tekostnader for "forskjøvet" overføring av statlige budsjetter. For bompengepakker som omfatter man- midler ser ut til å medføre ekstra låneopptak og ekstra ge prosjekter og der utbyggingen foregår over en len- rentekostnader på 11 mill. kr pr. år. Ekstrakostnadene gre periode, er det vanlig praksis å ta stilling til om- blir belastet brukerne gjennom bompenger. fanget av statlige midler i kommende fireårsperiode Jeg viser videre til St.prp. nr. 1 (2005-2006) Sam- gjennom behandlingen av Nasjonal transportplan. ferdselsdepartementets budsjett for 2006 der oppstart Bompengefinansiering av vegprosjekter er et re- av Bybaneprosjektet i Bergen er omtalt. Det er avsatt sultat av sterke lokale ønsker om raskere gjennomfø- 290 mill. kr hvorav 285 mill. kr skal komme fra bom- ring enn det fullfinansiering av et prosjekt over stat- penger. lige budsjetter ville gitt rom for. Derfor er det noen Til oppstart av Ringveg vest er det avsatt 130 ganger bare bompenger tidlig i byggeperioden. I an- mill. kr som i sin helhet finansieres av bompenger. dre tilfeller er det også lokal vilje til å forskuttere for- Bybanen og Ringveg vest inngår i Bergenspro- utsatte statlige midler for å sikre ytterligere forsering grammet der bergenserne selv skal bidra med 2,980 av et prosjekt. For de fleste prosjekter er dette hoved- mill. kr gjennom bompenger og staten med 2,090 årsakene til at de statlige midlene kommer seint i mill. kr. Utbetalingen av statlige midler vil åpenbart byggeperioden. Jeg er opptatt av at lokale myndighe- 50 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ter skal kunne ha en slik innflytelse på hvordan sam- res, kan dette få konsekvenser for finansieringen av ferdselsprosjektene utformes og tidsmessig gjen- samferdselsprosjekter. nomføres også fremover. Som det framgår av budsjettproposisjonen både Jeg viser for øvrig til at Regjeringen i sin regje- for 2006 og for tidligere år, er det lagt vekt på å følge ringserklæring har sagt at det skal utredes prosjektfi- opp statens forpliktelser knyttet til inngåtte bompen- nansiering for sammenhengende utbygging og mo- geavtaler. Jeg har som mål å bidra til at denne prak- dernisering av nye veg- og jernbanestrekninger. Der- sisen blir videreført. som en ordning med prosjektfinansiering gjennomfø-

SPØRSMÅL NR. 28

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 25. oktober 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «Regjeringen har gjort det klart at den ikke øn- Regjeringen er opptatt av å føre en økonomisk sker å redusere formuesskatten. Reduksjon og senere politikk som bidrar til fortsatt økonomisk vekst fjerning var en forutsetning for skattereformens for- innenfor en bærekraftig utvikling. Det er derfor vik- slag om økt skatt på aksjeutbytte ved aksjonærmodell tig å gi næringslivet gode generelle rammebetingel- og skjermingsmetode, slik at samlet kapitalbeskat- ser. Regjeringen vil blant annet føre en aktiv næ- ning etter reformen skulle bli redusert. Regjeringens ringspolitikk med satsing på forskning og utvikling, signaler nå gjør at beskatning av kapital vil øke mar- som styrker næringslivet og stimulerer til at nye virk- kant fra 2006. somheter vokser frem. Hvilken innvirkning mener finansministeren det Det er samtidig et mål for Regjeringen at de øko- vil ha på private investeringer i norsk næringsliv?» nomiske forskjellene skal reduseres, og at skattesys- temet sterkere enn i dag skal bidra til en mer rettfer- dig inntektsfordeling i samfunnet. Skatt på formue BEGRUNNELSE: har i prinsippet gode omfordelende egenskaper. Regjeringen sier i sin politiske plattform at det er Dagens formuesskatt har imidlertid svakheter viktig med et mangfold av eierskap i norsk nærings- som svekker fordelingsvirkningene av formuesskat- liv, også det private norske nevnes. Blant alle virke- ten og bidrar til dårlig ressursbruk. Særlig er verdset- midler for å stimulere det offentlige eierskap som telsen av formuesobjekter svært skjev, noe som gir nevnes i regjeringserklæringen, er det imidlertid ikke incentiver til å vri investeringer fra næringsvirksom- nevnt noen virkemidler for å stimulere det private ei- het og finansiell sparing til boliginvesteringer. Der- erskap. Den særnorske formuesskatten er et av de med reduseres den samfunnsøkonomiske avkastnin- største hindre for en større fremvekst av privat, norsk gen av den samlede private sparingen. Regjeringen eierskap. Skattereformen la opp til at formuesskatten vil vurdere formuesskattens nivå og innretning og skulle fjernes, hensett til at den totale kapitalbeskat- komme tilbake med konkrete forslag i de årlige bud- ning ikke skulle økes. Det er derfor bekymringsfullt sjettene. for norsk næringsliv, norsk investeringsvilje og for norsk, privat eierskap at Regjeringen ikke ønsker å følge opp reduksjonene i formuesskatten. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 51

SPØRSMÅL NR. 29

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 24. oktober 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: bil økonomisk og bærekraftig utvikling er grunnleg- «Gjelder forbeholdene om løftene og målene i re- gende hensyn i Regjeringens økonomiske politikk." gjeringsplattformen, gjengitt i begrunnelsen under, bare for utgiftssiden, eller gjelder det også for inn- Svar: tektssiden, og konkret, kan en begrensning i hand- Handlingsregelen for bruk av petroleumsinntek- lingsrommet gjøre det aktuelt å gå bort fra løftet om ter ligger til grunn for Regjeringens budsjettpolitikk. kun å øke skattenivået til 2004-nivå (pluss 4 mrd. kr Ifølge handlingsregelen skal petroleumsinntektene i forhold til 2005) eller alternativt å øke bruken av ol- fases gradvis inn i norsk økonomi, om lag i takt med jeinntekter utover de rammer som fremgår av hand- utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i lingsregelen?» Statens petroleumsfond. Når vi bare bruker avkast- ningen av fondet, sørger vi for at petroleumsformuen BEGRUNNELSE: også vil komme framtidige generasjoner til gode. I Regjeringens politiske plattform er det skrevet: Regjeringens ambisjonsnivå er stort på en rekke "I denne plattformen legger vi fram våre felles mål- områder. Regjeringen vil føre en politikk som bidrar settinger for politikken de neste fire årene. Hvor langt til fortsatt økonomisk vekst. Dette vil bidra til at skat- vi lykkes i å nå målene vil avhenge av det økonomis- tegrunnlagene, og dermed offentlige skatteinntekter, ke handlingsrommet. Hvor stort dette handlingsrom- øker over tid i takt med den økonomiske veksten. Re- met er, avhenger av en del faktorer som det er van- gjeringen vil arbeide for et skattesystem som bidrar skelig å forutsi utviklingen av. Dette gjelder blant an- til rettferdig fordeling og bedrer økonomiens virke- net veksten i regelbundne utgifter i Folketrygden, måte. Det totale skatte- og avgiftsnivået i denne stor- varierende skatteinntekter og framtidig oljepris. Hen- tingsperioden skal videreføres på samme nivå som i synet til lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, sta- 2004.

SPØRSMÅL NR. 30

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 26. oktober 2005 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: selskapet NRV/RA2 reises en rekke prinsipielle «Hvordan vurderer statsråden det forhold at ord- spørsmål. Dette gjelder særlig spørsmålet om styre- førere som i kraft av sitt verv blir valgt inn i et styre i sammensetningen i interkommunale selskaper, de krav som må stilles til det respektive styremedlems et interkommunalt selskap kommer under etterfors- kompetanse i denne type selskap, og hvorvidt styre- kning, velger å ikke tre til side midlertidig mens et- medlemmer med fremtredende politiske verv bør terforskning pågår, vil statsråden ta initiativ for å si- søke om permisjon fra disse mens etterforskningen kre nødvendig veiledning av styremedlemmer i inter- pågår. kommunale selskap med sikte på en Med bakgrunn i at styret er under etterforskning profesjonalisering av disse, og hvilke tiltak vil stats- og at distriktsrevisjonen gjennomfører forvaltnings- råden iverksette for å sikre at forhold som omtales i revisjon/gransking av selskapene, er jeg selvfølgelig Kommunal Rapport i uke 40/2005 blir korrigert for kjent med at statsråden vanskelig kan ta stilling til fremtiden?» denne konkrete saken, som også er behørig omtalt i en rekke media. Jeg tillater meg likevel å stille disse BEGRUNNELSE: spørsmålene på generelt grunnlag. Jeg regner også I forbindelse med avdekkingen av uheldige for- med at statsråden har forståelse for at dette kan svek- hold i styre og administrasjon i det interkommunale ke befolkningens tillit til lokale tillitsvalgte. Det bør 52 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 etter mitt syn derfor vurderes hvorvidt styremedlem- mer, vil etter min oppfatning være en naturlig oppga- mer med fremtredende politiske verv, av hensyn til ve for kommunene selv som eiere. Kommunenes og kommunens anseelse, bør søke om permisjon mens selskapenes egne interesseorganisasjoner kan også saken er under etterforskning. yte verdifulle bidrag i så måte. Når det gjelder spørsmålet om det bør settes i Svar: verk tiltak for å unngå at det i framtiden oppstår uhel- Jeg ser det slik at denne saken først og fremst dige forhold i kommunalt eide selskaper, vil jeg først dreier seg om forholdet mellom ordføreren og den peke på at selv om det er viktig å legge til rette gode kommune vedkommende representerer. Når det gjel- rammebetingelser og et hensiktsmessig regelverk, er der styremedlemmers forhold til de eierkommuner de det samtidig begrenset hva man kan oppnå gjennom representerer, og styrings- og kontrollmuligheter regelverk og kontrollordninger. Uansett hvor godt re- overfor kommunale selskaper, er min funksjon som gelverket er, og hvor gode muligheter for kontroll det kommunal- og regionalminister først og fremst å se er, vil man ikke kunne garantere at uheldige forhold til at det foreligger et hensiktsmessig regelverk. ikke oppstår, eller at det ikke begås straffbare hand- Hvordan kommunen og dens valgte representanter linger. opptrer, og hvordan de velger å bruke de muligheter Ansvaret for selskapets drift påhviler i første rek- regelverket gir, er det derfor lite naturlig for meg å gi ke styret. Dernest må eierne gjennom generalforsam- uttrykk for en oppfatning om. Dette gjelder på gene- ling og representantskap se til at de som har fått i relt grunnlag, og enda mer når det dreier seg om en oppdrag å lede virksomheten, gjør dette innenfor de bestemt sak. lover og regler som gjelder og i tråd med det formål Kommuneloven gir begrensede muligheter for en eierne har med virksomheten. I tillegg gir kommune- folkevalgt til å tre tilbake fra vervet. Etter kommune- loven, etter en lovendring i 2004, kommunene som loven kan kommunestyret etter søknad fra den det eiere mulighet til å etablere en mer omfattende sel- gjelder, frita for et kortere tidsrom eller resten av skapskontroll enn tidligere dersom selskapet er fullt valgperioden, "den som ikke uten uforholdsmessig ut eid av kommuner og/eller fylkeskommuner. vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i Min oppfatning er at dagens regelverk gir gode vervet". Bestemmelsen gir et forholdsvis stort spille- muligheter for å minske risikoen for at klanderverdig rom for skjønn. Det vil være opp til den aktuelle per- opptreden finner sted. Regelverket regulerer tilsyns- son om vedkommende vil benytte seg av muligheten ordninger både internt i selskaper og mellom selska- til å søke kommunestyret om fritak. Kommunestyret har ikke anledning til å suspen- pet og kommunen som eier. Blant annet plikter kom- dere en person fra vervet, med mindre det blir utfer- munen etter kommuneloven å føre kontroll med for- diget siktelse eller reist tiltale mot en folkevalgt for et valtningen av kommunens interesser i heleide straffbart forhold som nevnt i straffelovens kapittel selskaper. Kommunens kontrollutvalg og revisor har 11, 24, 25, 26, 33 eller 40 (forbrytelser/forseelser i rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd den offentlige tjeneste samt de mest sentrale bestem- for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder melsene på området økonomisk kriminalitet), og for- som fra styret og den valgte revisor for selskapet. Det holdet knytter seg til utøving av verv eller tjeneste for er vanskelig å se at det pr. i dag er behov for endrin- kommunen eller fylkeskommunen. Suspensjonen vil ger i lovens bestemmelser om dette. Jeg ser det slik at i tilfelle gjelde inntil saken er rettskraftig avgjort. det mer er spørsmål om å bruke de kontroll- og til- I likhet med det som gjelder for andre selskaper synsmuligheter som finnes, enn å bygge ut regelver- er det også for interkommunale selskaper viktig at ei- ket om kontroll og tilsyn ytterligere. erne velger styremedlemmer som allerede i utgangs- Det er også slik at det er grenser for hvor omfat- punktet har den nødvendige integritet, profesjonalitet tende kontrollordninger det er hensiktsmessig å eta- og kompetanse til å lede virksomheten på en god må- blere. Til sist vil man i noen grad måtte basere seg på te. Staten har ikke mulighet til å påvirke dette. Den at de som har ansvarsposisjoner gjør den jobben de nærmere veiledning og opplæring av styremedlem- skal på en samvittighetsfull måte. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 53

SPØRSMÅL NR. 31

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 28. oktober 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: systemer innenfor rammen av en helhetlig strategi og «På hvilken måte vil justisministeren sikre at po- felles planverk for justissektoren. Politietatens egen litiet har hensiktsmessige og effektive IKT-løsnin- IKT-strategi fra 2001 er under revisjon, både for å si- ger?» kre planmessig fornyelse av egne systemer og for å understøtte samhandlingen mellom politiet og øvrige BEGRUNNELSE: etater i og utenfor justissektoren. Politiets IKT-stra- Kriminalitetsutviklingen og den teknologiske ut- tegi skal gi føringer slik at de etablerte løsningene viklingen i samfunnet gjør det mer nødvendig enn blir forvaltet og fortløpende oppgradert/skiftet ut, og noen gang med oppdatert og effektivt dataverktøy for at gamle og nye løsninger bidrar til effektiv og hen- politiet. Gode teknologiske løsninger er en viktig for- siktsmessig kriminalitetsbekjempelse og straffesaks- utsetning for at man skal lykkes med kriminalitetsbe- behandling. kjempelsen, og er spesielt viktig i saker som dreier Med bakgrunn i de problemstillinger som er reist seg om organisert kriminalitet og økonomisk krimi- i begrunnelsen for spørsmålet, vil jeg nevne at nye nalitet. Et effektivt og oppdatert IK-verktøy er også hjelpeverktøy nettopp er introdusert som tilbyr elek- et viktig bidrag for å sikre at politiets ressurser i størst troniske kart, posisjoneringsregistrering av kjøretøy, mulig grad skal kunne brukes til operativt politiar- og sikker mobil datakommunikasjon. For å styrke be- beid. kjempelsen av organisert kriminalitet vil et nytt etter- retningssystem bli tatt i bruk i løpet av 2006. Det ar- Svar: beides med å utvikle hensiktsmessig dataverktøy for Politiets innføring av IKT-løsninger har som for- hvitvaskingsenheten ved Økokrim som ledd i en in- mål å øke effektiviteten i det konkrete politiarbeidet, tensivering av innsatsen mot økonomisk kriminalitet. og å innføre arbeidsbesparende hjelpeverktøy slik at I samarbeid med Utlendingsdirektoratet forvalter og politiets ressurser i størst mulig grad kan benyttes til videreutvikler politiet en felles løsning for utlen- operativt politiarbeid. Mer effektivt politi er et ve- dingsforvaltningen, og som et nordisk prosjekt har sentlig bidrag til kriminalitetsbekjempelsen, spesielt politiet tatt i bruk en dataløsning for registrering av ved arbeidskrevende innsats mot organisert krimina- savnede/omkomne ved katastrofer. litet og økonomisk kriminalitet. Ny felles internettplattform for hele politi- og Politiet har i dag tilgang til en rekke IKT-løsnin- lensmannsetaten (politi.no) ble gjort tilgjengelig for ger. IKT benyttes til arbeidsoppgaver innenfor politi- publikum sommeren i 2005. Gjennom denne tilbyr operative, straffesaksrelaterte og forvaltningsmessi- etaten en rekke publikumsrettede tjenester. Disse vil ge tjenester. Systemene er utarbeidet innenfor et bli ytterligere utvidet når felles offentlig PKI-løsning standardisert opplegg som gjør at samtlige tjeneste- foreligger i 2006. steder i politiet har tilgang til de samme dataløsnin- Innen kommunikasjon er politiet en aktiv delta- gene. ker i arbeidet med å anskaffe et nytt sambandsnett for Det pågår nå en forbedring av politiets sentrale nødetatene (Nødnettprosjektet). 54 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 32

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg Besvart 26. oktober 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Regjeringen vil ha en sterkere innsats for å sikre «Det vises til den nye Regjeringenes plattform arbeidsplasser og vekst i de maritime næringer. I til- hvor det er enighet om å gjeninnføre kravet om ar- legg ønsker vi et regelverk som sikrer størst mulig beids- og oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk grad av likebehandling for norske og utenlandske på skip under fremmed flagg, som frakter gods eller sjøfolk, blant annet hva gjelder lønnsnivå. Vi vil der- passasjerer mellom norske havner. for gjeninnføre kravet til arbeidstillatelse for uten- Hvem er tiltenkt kontrollfunksjonen når dette landske sjøfolk på utenlandsregistrerte skip som kravet gjeninnføres, hva vil kostnadene være for det- frakter gods eller passasjerer mellom norske havner. te og dersom politiet skal ha denne myndigheten, vil I henhold til utlendingsloven er det politiet som det kompenseres ekstra for dette, eller vil det gå på har førstelinjekontroll av om utlendinger har de nød- bekostning av andre kriminalitetsforebyggende til- vendige tillatelser. I det videre arbeidet med saken vil tak?» jeg vektlegge at regelverket håndheves på en for alle parter smidig og god måte. Jeg vil også sørge for at Svar: de ulike sider saken reiser, herunder de spørsmål som representanten Holmberg tar opp og hensynet til in- Spørsmålet er overført fra kommunal- og regio- ternasjonale forpliktelser, blir belyst i arbeidet med nalministeren. departementets høringsbrev om saken. Det vil i den- Utlendingsloven § 6 stiller et generelt krav om at ne sammenheng være viktig å innhente synspunkter utlending som skal arbeide i riket må ha arbeidstilla- fra andre berørte parter. telse. Ved endring i utlendingsforskriften § 8, som På det nåværende tidspunktet finner jeg det såle- trådte i kraft 1. januar 2005, ble det innført et unntak des ikke riktig å gå mer detaljert inn i saken. fra kravet om arbeidstillatelse for utenlandske sjøfolk på utenlandsregistrerte skip som frakter gods eller passasjerer mellom norske havner.

SPØRSMÅL NR. 33

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg Besvart 26. oktober 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeider- partiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folke- «I politisk plattform for flertallsregjeringen frem- parti, mener at det kan være grunn til å gå igjennom kommer det at Regjeringen skal bidra til å likestille hva som skal betegnes som like belastende. På tross av skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid. flere utredninger i denne saken er det ikke funnet noen Hvilke kostnader vil en slik likestilling medfø- løsning. Det vil etter flertallets syn styrke resultatet dersom en eventuell presisering av lovverket kom som re?» et resultat av drøftinger mellom de berørte parter i ar- beidslivet. Dette fordi problemstillingen berører kom- pliserte spørsmål knyttet til arbeidstid, lønn, stillings- Svar: størrelse og etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. Flertallet mener partene i arbeidslivet nå må sette I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 49 seg sammen for å drøfte problemstillingen grundig. vedtok et flertall bestående av alle partier unntatt So- Målet skal være å komme fram til en omforent defini- sialistisk Venstreparti og Senterpartiet følgende sjon av sammenlignbart turnusarbeid. Flertallet ber merknad og forslag: Regjeringen ta initiativ til at et slikt arbeid kommer i stand. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 55

Flertallet vil understreke at dersom partene ikke helkontinuerlig skift uten at disse har gitt noen klare lykkes i å komme fram til en løsning, vil flertallet på resultater. En viktig årsak til dette er stor uenighet om nytt vurdere behovet for å endre definisjonen av sam- menlignbart turnusarbeid i loven." hva som skal defineres som sammenlignbar turnus. Jeg antar at dette var en medvirkende årsak til at Stor- I tråd med dette inviterte den forrige regjeringen tinget ba partene sette seg sammen for å finne fram til partene til å sette seg sammen for å komme fram til en omforent definisjon. en omforent løsning. Denne prosessen videreføres Når denne definisjonen, foreligger vil man lettere under den nye regjeringen. kunne beregne kostnader. Dette gjelder både de rent Som du er kjent med er det tidligere gjennomført økonomiske kostnadene, men også ev. behov for ek- utredninger der det er gjort forsøk på å beregne even- stra arbeidskraft. tuelle kostnader ved å sammenstille tredelt turnus og

SPØRSMÅL NR. 34

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Petter Løvik Besvart 26. oktober 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «Avinor har dei siste åra vore gjennom ei viktig Eg har som mål at Avinor skal vere eit effektivt omorganisering og ein omstillingsprosess med sikte selskap slik at tilbodet til dei reisande i heile landet på betre tilbod, større tryggleik og betre effektivitet. kan gjerast best mogleg. Samstundes må best mogleg Korleis vil statsråden bidra til at denne prosessen flytryggleik vere mål nummer ein. ikkje blir forseinka?» Regjeringa ønskjer å sjå nærare på organiseringa av Avinor. Eg er kjend med at leiinga i selskapet og GRUNNGJEVING: delar av dei tilsette ikkje er samde i alle delar av om- Avinor har ei tid vore i gang med den store om- stillinga. Det har mellom anna kome fram ulikt syn stillingsprosessen Take-Off-05. Omstillinga har alle- på organiseringa av lufttrafikktenesta. Vidare viser reie ført til lavare overflygingsavgift, og ho vil bidra eg til at Statens havarikommisjon for transport har til at Avinor kan levere gode, sikre og rimelege tenes- vurdert flytryggleiken i lys av omstillinga i norsk ter til kundane. luftfart. Sentralt i rapporten står mellom anna ei vur- I Soria Moria-erklæringa blir det sagt at ein vil dering av omstillinga i Avinor. Departementet arbei- evaluere organiseringa av Avinor, "med sikte på best dar for tida med oppfølging av rapporten. mulig ivaretakelse av samfunnshensyn, spesielt fly- Det er for tidleg å seie konkret korleis ei evalue- sikkerhet". Det er vanskeleg å vurdere kva som ligg i ring av Avinor vil bli gjort og kva for konsekvensar dette, om det er nye prosessar som skal settast i gang dette kan få for omstillingsprosessen, men betre til- og om noko av det viktige omstillingsarbeidet nå skal bod, større tryggleik og betre effektivitet vil ha høg reverserast. prioritet i denne prosessen. 56 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 35

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Petter Løvik Besvart 26. oktober 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «I Soria Moria-erklæringa heiter det: "Regjerin- Regjeringa Stoltenberg II vil styrkje jernbana gen vil stoppe privatiseringen og konkurranseutset- som transportmiddel. Dette skal mellom anna skje tingen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene i Jernba- ved auka merksemd på at utbygging, vedlikehald og neverket." drift av jernbana skal drivast på ein effektiv måte og Betyr dette at Jernbaneverket sjølve skal ha full- samstundes ivareta høge krav til tryggleik og kvali- stendig monopol også på arbeid der det i dag er ein tet. Regjeringa legg difor opp til at den type drift og godt fungerande marknad av private aktørar?» vedlikehald som er viktige for å sikre høg driftsstabi- litet og tryggleik på jernbana, og der det i dag ikkje er GRUNNGJEVING: ein effektiv leverandørmarknad for Jernbaneverket, Konkurranseutsetting har på mange område vore skal drivast i Jernbaneverkets eigen regi. Dette inne- ein stor suksess. Med den bastante formuleringa i So- ber at den forrige regjeringa sine planer om å sette det ria Moria-erklæringa ser det ut som Jernbaneverket beredskapsavhengige vedlikehaldet ut på konkurran- skal ha einerett utan omsyn til pris og kostnad, og at se, vert stoppa. Det vedlikehaldet som allereie er kon- omsynet til å få betre og dermed tryggare jernbane kurranseutsett, og der marknaden fungerar, skal for dei pengane vi bruker blir underordna. framleis setjast ut på konkurranse. Eg vil arbeide for Sentrum/Høgre-regjeringa gjennomførte ei his- at Jernbaneverket sin leverandørmarknad for slikt torisk satsing på jernbane og hadde ein politikk som vedlikehald kan utviklast vidare. Jernbaneverket vil fokuserte på investering i infrastruktur kombinert framleis ha ansvaret for å tilpasse si eiga bemanning med auka konkurranse. Om ein ikkje førar ein aktiv slik at den samla vedlikehaldsverksemda kan drivast politikk for å bruke ressursane best mulig, blir på- så effektivt som mogleg. plussingar som dei raudgrøne har lova i samferdsels- sektoren, slukt av meirkostnader ved dels å reversere omstillingane og dels oppretthalde monopolistiske organisasjonar.

SPØRSMÅL NR. 36

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Inge Lønning Besvart 24. oktober 2005 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: halvår 2008. Innsatsstyrken skal kunne brukes til «Et bredt stortingsflertall har gått inn for at Norge støtte for FN, og norsk deltakelse er kun aktuelt når skal delta i en av EUs kampgrupper, sammen med det foreligger et klart FN-mandat. våre nordiske naboland. Stortinget ble i plenum orientert om denne avta- Hvordan vil Regjeringen følge opp Stortingets len 2. juni 2005, som del av forsvarsministerens rede- vedtak?» gjørelse vedrørende EUs innsatsstyrker. Denne fikk bred tilslutning. Regjeringen vil følge opp samar- Svar: beidsavtalen og målsettingen om å stille styrken på beredskap første gang i første halvår 2008. Stortinget Norge har inngått en samarbeidsavtale med Sve- vil bli konsultert tidlig om alle relevante aspekter når rige, Finland og Estland om opprettelsen av en svens- det er aktuelt å sette den nordiske innsatsstyrken inn kledet nordisk innsatsstyrke som skal kunne stilles til i en operasjon. Den politiske plattformen for Regje- disposisjon for EU-ledede operasjoner i definerte pe- ringen, Soria Moria-erklæringen av 13. oktober rioder. Fra norsk side er det tale om å bidra med inntil 2005, bekrefter denne politikken. 150 norske soldater som vil stå på beredskap første Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 57

SPØRSMÅL NR. 37

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Inge Lønning Besvart 28. oktober 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Norge vil forbli en troverdig deltaker i NATOs «Hvordan vil den rød-grønne regjeringen forval- operasjoner. te vårt NATO-medlemskap, og har medlemslandene Regjeringens beslutning om å avslutte deltakel- en forpliktelse til å følge opp vedtak de har vært med sen i NATOs treningsmisjon i Irak bryter ikke med på i fatte i NATO, for eksempel når det gjelder opp- denne grunnleggende solidariteten. Alle de allierte læringsprogrammet i Irak?» foretar jevnlig vurderinger av sitt samlede militære engasjement. Endret vektlegging mellom de ulike Svar: operasjoner er en helt naturlig og akseptert del av det- te. Som det fremgår av Regjeringens tiltredelseser- Norge deler ønsket om å bidra til å bygge opp en klæring ligger hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk sikkerhetssektor i Irak basert på demokratiske prin- fast. Blant bærebjelkene i vårt internasjonale enga- sipper og respekt for menneskerettighetene. Regje- sjement er vårt medlemskap i NATO. Regjeringen ringen vil yte viktige bidrag til opplæring av irakisk vil videreføre Norges medlemskap og bruke NATO sikkerhetspersonell, blant annet gjennom tilretteleg- aktivt til å utvikle transatlantisk dialog, partnerskap, ging av trening som gjennomføres ved NATOs tre- fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskon- ningssenter i Stavanger. troll og konfliktforebygging. Norge vil også bidra økonomisk til NATOs støt- Det er av sentral betydning at det militære samar- tefond for opplæring av irakiske militære. Regjerin- beidet videreutvikles i tråd med nye utfordringer, gen vurderer også alternative bidrag til trening av ira- samtidig som NATOs rolle som forum for transatlan- kiske sikkerhetsstyrker utenfor Irak. Den nåværende tiske politiske konsultasjoner, dialog og partnerskap opplæring av irakisk politipersonell i Norge vil like- utvides. Dette omfatter kollektivt forsvar, fredsbeva- ledes bli videreført. ring, nedrustning og rustningskontroll, konfliktfore- bygging og krisehåndtering.

SPØRSMÅL NR. 38

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 24. oktober 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: for en gjennomgang av et mulig skille mellom drift «I sin politiske plattform åpner Regjeringen for et og langsiktige investeringer i statens budsjettpoli- mulig skille mellom drift og langsiktige investeringer tikk." Det er uklart hvordan et mulig skille mellom i statens budsjettpolitikk. drift og langsiktige investeringer i statens budsjettpo- litikk vil virke inn på handlingsregelen. Innebærer dette at man også vurderer endringer i handlingsregelen for bruken av petroleumsinntekter, Svar: slik at det kan åpne for større bruk av petroleumsinn- tekter enn i gjeldende regime?» I Soria Moria-erklæringen varslet regjeringspar- tiene at det med utgangspunkt i statsbudsjettutvalgets rapport om økt langsiktighet i statens budsjettering BEGRUNNELSE: vil bli foretatt en gjennomgang av et mulig skille I den politiske plattformen for flertallsregjerin- mellom drift og langsiktige investeringer i statens gen står det: "Statsbudsjettutvalgets rapport om økt budsjettpolitikk. Forholdet til handlingsregelen vil langsiktighet i statens budsjettering legges til grunn samtidig bli vurdert. Hensynet til en stabil økono- 58 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 misk utvikling er tillagt stor vekt i retningslinjene for tene fases gradvis inn i norsk økonomi, om lag i takt budsjettpolitikken. Dette hensynet må også tillegges med utviklingen i forventet realavkastning av kapita- stor vekt i en gjennomgang av et mulig skille mellom len i Statens petroleumsfond. En omlegging av sta- drift og langsiktige investeringer i statens budsjettpo- tens regnskapsprinsipper bør ikke i seg selv påvirke litikk. Handlingsregelen for bruk av petroleumsinn- tempoet for innfasing av oljeinntekter i norsk økono- tekter ligger til grunn for Regjeringens budsjettpoli- mi. tikk. Ifølge handlingsregelen skal petroleumsinntek-

SPØRSMÅL NR. 39

Innlevert 18. oktober 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 25. oktober 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: dre side står det i regjeringserklæringen at man vil «Hvordan har Regjeringen tenkt å unngå at even- jevne ut forskjellen i beskatning av henholdsvis ar- tuelle forskjeller i marginalskatt på arbeid og kapital beids- og kapitalinntekter. medfører at folk med høy inntekt og mulighet for å ta Arbeidstakere med millioninntekter kan etter at lønn ut som aksjeutbytte slipper unna med vesent delingsmodellen forsvinner organisere sitt arbeid i lig lavere skatt enn andre arbeidstakere?» aksjeselskap og få ut arbeidsinntekten som kapital- inntekt med maksimalt 48,16 pst. skatt. BEGRUNNELSE: Settes marginalskatten på arbeid vesentlig høyere En av hovedmålsettingene i Samarbeidsregjerin- enn dette, vil det være store gevinster å hente på å ta gens skattereform har vært å jevne ut forskjellen i be- ut arbeidsinntekt som kapitalinntekt. skatning av reelt like arbeidsinntekter. En lik margi- nalskatt på arbeid og kapital vil gjøre det likegyldig Svar: om arbeidsinntekten blir beskattet som kapital- eller lønnsinntekt. Et hovedgrep for å oppnå vertikal skat- Regjeringen er oppmerksom på problemet knyt- terettferdighet er på lønnsinntekt gjennom lavere tet til forskjeller i marginalskatt på arbeids- og kapi- toppskattesats å redusere skattesatsen i toppskatten talinntekt. Regjeringen legger samtidig vekt på at be- og fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften for skatningen av arbeidsinntekter skal ha en god forde- lønnsinntekter over 16 G, samtidig som marginal- lingsprofil. Risikoen for tilpasninger som følge av skatten på kapitalavkastning over risikofri rente he- satsforskjell må derfor avveies mot hensynet til å be- ves. holde en tilstrekkelig progresjon i satsstrukturen i De rød-grønne partiene har i mange sammenhen- lønnsbeskatningen. Regjeringen vil komme tilbake ger gjort det klart at de ikke ønsker å redusere margi- med et konkret forslag til satsstruktur i tilleggspropo- nalskatten på de høyeste lønnsinntektene. På den an- sisjonen om skatte- og avgiftsopplegget for 2006. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 59

SPØRSMÅL NR. 40

Innlevert 19. oktober 2005 av stortingsrepresentant Ingunn Foss Besvart 27. oktober 2005 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: tjenestene må det være en absolutt forutsetning at det «Hvilke tiltak vil den nye Regjeringen iverksette ikke oppstår tvil om kommunenes ansvar på disse for å forhindre kommunene i å konkurranseutsette områdene. Det er verdt å merke seg at en liten andel tjenester eller innføre fritt brukervalg, hvilke økono- av kommunene har valgt å sette tjenesteproduksjo- miske konsekvenser vil dette ha for kommunene, og nen innenfor helse og omsorg ut på anbud. Det til vil Regjeringen innføre tiltak som reverserer proses- tross for at regjeringen Bondevik II gjennom 4 år ak- sen i de kommunene som allerede har tatt disse vir- tivt har oppfordret kommunene til å gjøre det. Det kemidlene i bruk for å bedre tjenestetilbudet for inn- kan tyde på at heller ikke kommunene ser på anbud- byggerne?» skonkurranse som et godt eller mulig virkemiddel innenfor helse- og omsorgssektoren. Av hensyn til Svar: det lokale selvstyret vil imidlertid ikke Regjeringen Kommunesektoren har lang erfaring med kon- pålegge kommunene og fylkeskommunene bestemte kurranseutsetting av tekniske tjenester som for ek- fornyelses- og omstillingsløsninger. Kommunene og sempel drift og vedlikehold av vei og renovasjons- fylkeskommunene er selvstendige forvaltningsnivå- området. Regjeringen ser at konkurranseutsetting er, og de har selv ansvaret for å finne fram til gode innenfor disse områdene kan være et egnet virkemid- løsninger på lokale utviklingsbehov. Innenfor de del for kommunesektoren. Annerledes stiller det seg rammene lovverket setter, vil det derfor være opp til imidlertid i forhold til helse og omsorg og annen kjer- den enkelte kommune å velge virkemidler til beste nevirksomhet i kommunal sektor. På disse områdene for innbyggerne og brukerne. Som kjent mener Re- har Regjeringen klare betenkninger med konkurran- gjeringen det er behov for en betydelig styrking av seutsetting. Det er avgjørende for kommunenes legi- kommuneøkonomien i 2006. En sterk og sunn kom- timitet at tjenesteytingen innenfor de tunge velferds- muneøkonomi er etter Regjeringens oppfatning en sektorene er pålitelig, forutsigbar og av god kvalitet. forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Fleksibilitet i tjenesteytingen er også viktig, særlig i Parallelt med at kommuneøkonomien styrkes må omsorgssektoren hvor behovene til den enkelte en- kommunesektoren fortsette sitt arbeid for fornyelse dres raskt. Vi mener disse hensynene best ivaretas og utvikling. Kommunesektoren må være effektiv og ved at kommunene selv produserer tjenestene. Uan- gi innbyggerne tjenester av god kvalitet, samt sikre sett hvordan kommunene velger å organisere disse valgfrihet og medbestemmelse.

SPØRSMÅL NR. 41

Innlevert 19. oktober 2005 av stortingsrepresentant Ingunn Foss Besvart 26. oktober 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: rettet i 1962, ledes som kjent av statsministeren og «Hvilke kontaktordninger vil Regjeringen ha har deltakere fra alle hovedorganisasjonene i arbeids- med partene i arbeidslivet, og vil disse ordningene si- livet (LO, YS, Unio, Akademikerne, NHO, KS, HSH kre likebehandling av alle arbeidstaker- og arbeidsgi- og NAVO). I tillegg deltar også Norges Bondelag/ verorganisasjoner, eller vil Regjeringen i hovedsak Norges Bonde- og småbrukarlag og Norges Fiskar- ha kontakt med LO og NHO?» lag. For øvrig er det på en rekke områder etablert uli- ke kontaktordninger med bred deltakelse fra organi- sasjonene i arbeidslivet. Regjeringen vil i arbeidet Svar: med utvikling og gjennomføring av politikken på uli- Det sentrale samarbeidsorganet mellom Regje- ke områder ha bred og nær kontakt med partene i ar- ringen og partene i arbeidslivet er Regjeringens kon- beidslivet. taktutvalg. Regjeringens kontaktutvalg som ble opp- 60 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 42

Innlevert 19. oktober 2005 av stortingsrepresentant Søren Fredrik Voie Besvart 26. oktober 2005 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: Ifølge någjeldende eierkontrollforskrift av 22. «Den nye regjeringen har varslet at den vil gjen- desember 2004 kan en enkeltaktør kontrollere 20 pst. nomgå konkurranseforholdene i havbruksnæringen. av nasjonal konsesjonsbiomasse uten at det må søkes Det varsles at det vil komme et tak for eierskap som om særskilt tillatelse fra departementet. Et selskap er vesentlig lavere enn i dag. Det har vært utspill om kan få tillatelse til å kontrollere mer enn 20 pst., men å sette grensen helt ned i 10 pst. av antallet matfisk- maksimal grense for hva en enkeltaktør kan eie er i konsesjoner og det vil ramme noen av aktørene i Nor- alle tilfelle 35 pst. av nasjonal konsesjonsbiomasse. ge. Når det gjelder spørsmålet om hvilke tiltak som Hvor lavt vil eierskapsbegrensningene bli satt, og vil bli iverksatt ved overskridelse av øvre tillatte hvilke tiltak vil bli iverksatt fra myndighetenes side grense, vil en endring av grensen i seg selv ikke med- om øvre tillatte grense overstiges?» føre behov for endring av hvordan eventuelle brudd sanksjoneres. Det framgår av § 6 i eierkontrollfor- Svar: skriften at myndighetene har adgang til å ilegge Av Soria Moria-erklæringen fremgår at det forut- tvangsmulkt dersom forskriftens bestemmelser over- settes et tak for eierskap i havbruksnæringen som er tres, herunder at en enkeltaktør tilegner seg en større vesentlig lavere enn i dag. Det er ennå for tidlig å andel av nasjonal konsesjonsbiomasse enn det som er angi konkret hva nye eierskapsbegrensninger vil bli. tillatt.

SPØRSMÅL NR. 43

Innlevert 19. oktober 2005 av stortingsrepresentant Søren Fredrik Voie Besvart 26. oktober 2005 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: Svar: «Den nye næringsministeren har varslet at han Regjeringen vil i statsråd 10. november 2005 leg- har med seg en stor verktøykasse fra Bodø. Det har ge frem en tilleggsproposisjon til regjeringen Bonde- vært lansert økning i Innovasjon Norge, SIVA og på viks forslag til statsbudsjett for 2006. Det vil der bli reiseliv. redegjort for Regjeringens budsjettmessige priorite- Hvilke verktøy inneholder den nye verktøykas- ringer for 2006. sen, og vil Regjeringen satse mer på Innovasjon Nor- ge, SIVA og på reiseliv enn det som er foreslått i for- slaget til statsbudsjett for 2006?» Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 61

SPØRSMÅL NR. 44

Innlevert 19. oktober 2005 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 25. oktober 2005 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: slik distriktskvote var 3 000 tonn i 1991. En forutset- «I Soria Moria-erklæringen fremgår det at inntil ning for tildeling av distriktskvote i henhold til salt- 10 pst. av totalkvoten for fisk skal settes av til landing vannsfiskeloven og deltakerloven er at kvoten tilde- og bearbeiding i spesielt utsatte distrikter og fordeles les fartøy med deltakeradgang eller konsesjon i ved- av regionale myndigheter. kommende fiskeri. Hvilke kriterier legges til grunn ved fordelingen Før distriktskvoteordningen på nytt kan tas aktivt av regionale kvoter, herunder fastsettelsen av prisen i bruk er det nødvendig å utforme et presist regelverk. på fisken, samt hvem skal omfattes av ordningen?» Skal ordningen kunne tre i kraft allerede fra 2006 for- utsetter det at vi klarer å få på plass dette regelverket innen årsskiftet ettersom ordningen må integreres i Svar: neste års reguleringer. Saltvannsfiskeloven § 4 annet ledd gir hjemmel Det er derfor for tidlig å svare på hvilke distrikter, for å avsette en såkalt distriktskvote "for tilvirkning hvilke fiskeslag og hvor store kvanta som eventuelt ved landanlegg i bestemte distrikt". En slik distrikts- skal omfattes av ordningen. Dette vil avhenge av det kvote ble avsatt en del år mellom 1983 og 1991, og konkrete regelverket som utformes for ordningen. ble da fordelt som en ekstra kvote til ferskfisktrålere Før et regelverk for fordeling av fisk gjennom dis- under forutsetning av at fangsten ble levert til fored- triktskvoteordningen blir fastsatt vil dette imidlertid ling på landanlegg i angitt distrikt. Avsatt kvantum til bli underlagt ordinær høring.

SPØRSMÅL NR. 45

Innlevert 19. oktober 2005 av stortingsrepresentant Erna Solberg Besvart 27. oktober 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: sen kan yte bidrag til internasjonal sikkerhet og fred. «Hvordan vil Regjeringen gjennom arbeidet i En tilpasset organisasjon vil styrke den samlede evne NATO motvirke at Norge blir sikkerhetspolitisk til krisehåndtering og sikre et mer balansert forhold marginalisert, særlig sett på bakgrunn av den økende mellom de europeiske og nordamerikanske allierte. samordningen av de europeiske fellesinteressene og Omformingen av det norske forsvaret vil bli videre- poli ført i tråd med dette. Regjeringen vil arbeide aktivt tikkutformingen, som skjer uten vår medvirkning for å styrke NATOs kjernefunksjoner. NATOs gene- innen EU?» ralsekretær de Hoop Scheffer skal på utenriksminis- termøtet 7.-8. desember i år legge frem en rekke for- Svar: slag som tar sikte på å styrke alliansen som organ for Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap i konsultasjoner om spørsmål som berører de alliertes NATO og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle sikkerhet. Regjeringen vil støtte disse forslagene for- transatlantisk dialog, partnerskap, fremme fredsbe- di de ivaretar viktige nasjonale interesser. Bredt an- varing, nedrustning, rustningskontroll og konflikt- lagte politiske konsultasjoner vil befeste NATOs rol- forebygging. Det er Regjeringens mål å bevare le som det viktigste transatlantiske sikkerhetspolitis- NATO som kollektiv forsvarsorganisasjon og det ke forum. Fremfor alt vil det gi direkte norsk sentrale forum for transatlantisk sikkerhetspolitisk medvirkning i drøftelsene av spørsmål som berører dialog og samarbeid. Regjeringen vil fortsatt støtte Norges sikkerhet. Slike konsultasjoner er også avgjø- militær omforming av NATO med sikte på at allian- rende for folkelig støtte til alliansen i medlemslande- 62 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ne. Selv om det er naturlig at enkelte spørsmål drøftes både politiske konsultasjoner og utfyllende praktisk direkte mellom USA og EU, vil Regjeringen arbeide samarbeid på bakken mellom NATO og EU. Regje- aktivt for å unngå at dette fører til marginalisering av ringen vil i den sammenheng også føre en aktiv euro- NATO. Regjeringens mål er at utviklingen av EUs papolitikk, hvor vi blant annet går inn for å videreut- felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP) skjer i vikle et tett samarbeid mellom Norge og de andre nært samarbeid med NATO. Utbygging av den lø- landene i Europa. Det vil her bli lagt vekt på å vide- pende politiske og operative kontakten mellom de to reføre en dialog om europeiske samarbeidsspørsmål organisasjonene blir her et viktig virkemiddel. Regje- med våre nordiske naboer. ringens mål er et strategisk partnerskap som omfatter

SPØRSMÅL NR. 46

Innlevert 19. oktober 2005 av stortingsrepresentant Erna Solberg Besvart 28. oktober 2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: elevene velge å begynne på nytt med det fremmed- «Da Stortinget behandlet "Kunnskapsløftet" gikk språket de har hatt opplæring i på ungdomstrinnet. flertallet, alle uten Sosialistisk Venstreparti og Sen- En undersøkelse i 2002 (Lindemann og Speitz) terpartiet, inn for å innføre et praktisk rettet obligato- viser at om lag halvparten av elevene på ungdoms- risk 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet. Ifølge So- trinnet velger 2. fremmedspråk. Av de elevene som ria Moria-erklæringen vil Regjeringen følge mindre- velger opplæring i 2. fremmedspråk, slutter hver tallet og skrinlegge tanken om obligatorisk 2. frem- tredje elev med tysk og hver fjerde elev med fransk medspråk. mellom 8. og 10. årstrinn. Undersøkelsen viser vide- Betyr Regjeringens standpunkt at statsråden er re at 60 pst. av lærerne som underviser i 2. fremmed- fornøyd med situasjonen for 2. fremmedspråk i dag, språk, mener at faget er et fag for de "flinke" elevene. og hvilke alternative tiltak vil han sette i verk for å gi Det er blant annet på denne bakgrunn ikke grunn alle elever mulighet til å lære 2. fremmedspråk?» til å si seg fornøyd med opplæringen i 2. fremmed- språk slik den er i dag. Et lite språksamfunn som det Svar: norske trenger allsidig språkkompetanse. Men svaret Med Reform 97 ble 2. fremmedspråk videreført på denne utfordringen ligger ikke i et obligatorisk 2. som "tilvalgsspråk" på ungdomstrinnet. Det ble også fremmedspråk. Jeg mener at det viktigste er å iverk- fastsatt læreplaner i 2. fremmedspråk i tysk, fransk sette tiltak som bidrar til at flere elever velger 2. og finsk. fremmedspråk frivillig og ut fra egne interesser, og at Elevene kan i dag velge om de vil ha opplæring i alle elever som velger 2. fremmedspråk får tilpasset 2. fremmedspråk, fordypning i et språk de allerede opplæring i faget. har et grunnlag i eller om de vil delta i praktisk pro- Jeg vil videreføre satsingen på etter- og videreut- sjektarbeid. Av de elevene som ikke velger 2. frem- danning av lærere i faget som følger av Strategi for medspråk, velger de fleste praktisk prosjektarbeid. kompetanseutvikling 2005-2008. Elevene som har opplæring i 2. fremmedspråk Arbeidet til det nyopprettede fremmedspråkssen- kan velge om de vil vurderes med karakter. Vurderin- teret i Halden vil bli videreført, og jeg vil gå nøye gen i faget teller imidlertid ikke ved inntak til videre- gjennom den nasjonale strategien Språk åpner dører gående opplæring. I videregående opplæring kan 2005-2009 med sikte på å ivareta sentrale tiltak. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 63

SPØRSMÅL NR. 47

Innlevert 20. oktober 2005 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 26. oktober 2005 av likestillings- og forbrukerminister Karita Bekkemellem

Spørsmål: Svar: «I Soria Moria-erklæringen heter det at kontant- Spørsmålet er stilt til kunnskapsministeren. Jeg støtten skal legges om når full barnehagedekning er vil som ansvarlig statsråd for kontantstøtteordningen oppnådd. besvare spørsmålet. Kan statsråden redegjøre for hva denne omleg- Som stortingsrepresentant Sjøli viser til, ønsker gingen vil innebære?» Regjeringen at kontantstøtten skal legges om når full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst i 2008. Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvilke endringer som vil bli foreslått.

SPØRSMÅL NR. 48

Innlevert 20. oktober 2005 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 28. oktober 2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: gjelder barnehagepolitikk og tidspunkt for innføring «I valgkampen var det et sentralt løfte fra Arbei- av maksimalpris på 1 750 kr pr. måned. I Soria Mo- derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ria-erklæringen sier vi at vi skal innføre en ny maksi- å gjennomføre trinn 2 i maksprisen for barnehager fra malgrense på 2 250 kr pr. måned fra 1. januar 2006 1. januar 2006. I Soria Moria-erklæringen heter det og 1 750 kr pr. måned senest ved utgangen av 2007. likevel at maksprisen fra 1. januar neste år blir 2 250 Dette vil bety en betydelig reduksjon i foreldrebeta- kr, ikke 1 750 kr som det ble lovet velgerne. lingen, og en klar forbedring i forhold til forslaget til Kan statsråden redegjøre for hva som har endret statsbudsjett fra Bondevik II-regjeringen, som fore- seg siden dette løftet ble gitt i valgkampen?» slår å øke maksimalgrensen til 2 830 kr pr. måned. Sammenlignet med forslaget til statsbudsjett fra Bon- Svar: devik II-regjeringen vil foreldre med ett barn i barne- hage betale 6 380 kr mindre i året med en maksimal- Regjeringens politiske plattform er framforhand- pris på 2 250 kr pr. måned. let av tre partier med litt ulike valgprogram når det 64 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 49

Innlevert 21. oktober 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 31. oktober 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Svar: «Statsministeren har i sine taler snakket om en Jeg har nå truffet endelig vedtak i den aktuelle offensiv nordområdepolitikk fra Regjeringen. Nå har klagesaken og opprettholdt SFTs utslippstillatelse for miljøvernministeren midlertidig stengt Goliat-feltet Eni Norge AS' boring på Goliat-feltet i Barentshavet. for leteboring på bakgrunn av en klage fra noen mil- SFTs tillatelse er gitt med svært strenge vilkår for ak- jøorganisasjoner. Dette skjer samtidig som leteriggen tiviteten innenfor boretidsvinduet frem til 15. januar er på vei til feltet for å gjøre jobben den inntil nå har 2006 og jeg har presisert at avgjørelsen kun gjelder hatt rett til. den konkrete boringen. Med tanke på at SFT har godkjent leteboringen, Det var viktig for meg å foreta en forsvarlig be- hvorfor mente statsråden det er nødvendig å gi klagen handling av realitetene i klagesaken selv om det has- oppsettende virkning, og hvilket erstatningsansvar tet for operatøren. Klageadgangen i henhold til for- kan utløses dersom godkjenningen omgjøres?» valtningsloven er en viktig rettssikkerhetsgaranti som ikke må svekkes. Oppsettende virkning av kla- gen ga meg den tiden som var nødvendig i saken og BEGRUNNELSE: sikret samtidig at klageadgangen ble reell. Jeg viser Denne fremgangsmåten skaper betydelig usik- til at den forrige regjeringen hadde saken på sitt bord kerhet knyttet til muligheten for utvikling i Barents- i over en måned uten å treffe en avgjørelse. Min saks- havet. SFT godkjente leteboring på dette feltet for behandling har vært effektiv og forsvarlig. flere måneder siden. Retningslinjene tilsier letebo- Jeg viser ellers til at det i St.meld. nr. 38 (2003- ring frem til 15. januar. 2004) Om petroleumsvirksomheten fremgår at "Eirik Raude" befinner seg i øyeblikket i nærhe- "[...] rettighetshaverne på Goliat kan foreta de ten av Tromsøflaket og skal være på plass utenfor nødvendige avgrensingsboringene for å avklare om Hammerfest i løpet av neste uke. Boresesongen i det- feltet kan bygges ut. Det understrekes at denne beslut- te området startet 1. september og avsluttes 15. janu- ningen ikke innebærer et endelig ja til utbyggingen av ar. Boringen av den første brønnen er beregnet til å ta Goliat hvis dette skulle bli aktuelt. Dette må det tas 60 dager. stilling til når rettighetshaverne fremmer sin utbyg- gingsplan. Det blir da opp til selskapene å demonstre- re at en eventuell utbygging tar tilstrekkelig hensyn til miljøet og det særlig verdifulle området."

SPØRSMÅL NR. 50

Innlevert 21. oktober 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 31. oktober 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: Svar: «Soria Moria-erklæringen sier det skal utnytte Det er en rekke forhold som vil ha betydning for potensialet fra småkraftverk. Men ifølge Nationen utbyggingen av småkraftverk i årene framover. Ut- 19. oktober vil det bli en betydelig reduksjon av nye viklingen i energipriser, renter og byggekostnader, småkraftverk pga. Soria Moria-erklæringen. NVE arbeidet knyttet til et pliktig sertifikatmarked, samt har tidligere anslått småkraftpotensialet til ca. 5 TWh konsesjons- og planprosesser er noen av de forhold i en tiårsperiode, men tror tallet nå kan bli halvert, som vil påvirke utbyggingen av slike kraftverk. Fore- fordi mange verk blir utelukket fra ordningen med løpig er det derfor for tidlig for meg å ha noen kon- grønne sertifikater. kret vurdering av hvor mye ny kapasitet for elproduk- Hvor mye ekstra produksjonskapasitet forventer sjon som kan komme fra småkraftverk i de neste 4 statsråden at nye småkraftverk vil bidra med de neste årene. 4 årene?» Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 65

SPØRSMÅL NR. 51

Innlevert 21. oktober 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 31. oktober 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: hytter på Storvikneset. Vedtaket ble fattet etter en «På Storvikneset/Årneshalvøya på Senja har man omfattende beslutningsprosess, med mange parter in- ønsket å fortette et eksisterende hytteområde langs en volvert. 500 meter smal kyststripe med relativt bratt og ulendt Det ble i brev av 24. juni 2005 svart på samme areal. Formannskap og kommunestyre i Lenvik kom- spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresen- mune, ja, sågar fylkesmannen i Troms har vært posi- tant Øyvind Korsberg. Som det fremgår av svarbre- tive. Fylkesmannen mener reindriften ikke vil få sær- vet, ble det ikke funnet grunnlag for å se på saken lig ulempe, men reindriftsnæringen har likevel fått igjen. medhold i sin klage, uten at det er tilfredsstillende be- Jeg viser til at det er et nasjonalt mål å sikre rein- grunnet, og arbeidet er stoppet. driftens arealgrunnlag og muligheten for en bære- Vil statsråden se på saken og ivareta lokaldemo- kraftig reindrift og er enig i den avgjørelsen departe- kratiets interesser?» mentet tok. Jeg finner etter dette ikke grunnlag for å se på sa- Svar: ken. Miljøverndepartementet har ved vedtak av 14. desember 2004 avgjort sak om reguleringsplan for

SPØRSMÅL NR. 52

Innlevert 24. oktober 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 31. oktober 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Norske Skog ASA, hvor Folketrygdfondet pr. 31. de- «Deler næringsministeren Senterpartiets oppfat- sember 2004 eide 8,6 pst. av aksjene. Utenlandsk ei- ning om at Folketrygdfondets grense for eierskap i erskap i Norske Skog utgjør om lag 40 pst. enkeltbedrifter bør økes opp til 25 pst. for å sikre na- Folketrygdfondet opptrer i dag som en langsiktig sjonalt eierskap i aktuelle bedrifter, og hvilke konse- finansiell investor på Oslo Børs. Fondsforvaltningen kvenser vil dette eventuelt ha for organiseringen for har som siktemål at Folketrygdfondet gjennom for- muesoppbygging skal bli til størst mulig nytte for fol- Folketrygdfondets forvaltning?» ketrygden. Virksomheten er basert på generelle ret- ningslinjer i lov om Folketrygd som vedtas av Stor- BEGRUNNELSE: tinget. Finansdepartementet fastsetter rammer og Senterpartiets finanspolitiske talsmann, Per Olav retningslinjer for Folketrygdfondet. Folketrygdfon- Lundteigen, uttaler til Dagsavisen 22. oktober at Fol- det er i dag ikke en del av noen aktiv norsk nærings- ketrygdfondet bør få adgang til å eie inntil 25 pst. i politikk overfor enkeltbedrifter eller enkeltnæringer. norske enkeltbedrifter, mot 15 pst. som er grensen i Større statlig eierskap i enkeltbedrifter sorterer dag. Han mener at staten bør gå inn med inntil 25 pst. derimot under Nærings- og handelsdepartementet ba- eierskap i det han oppfatter som viktig norsk industri, sert på enkeltfullmakter gitt av Stortinget. slik at staten sammen med andre norske eiere kan si- I Soria Moria-erklæringen heter det: "Det statlige kre nasjonalt eierskap i aktuelle bedrifter. Som et ek- eierskapet bør være langt mer aktivt enn i dag." og sempel på slik industri nevnte Lundteigen trefored- "Regjeringen vil at Folketrygdfondets adgang til å in- lingsindustrien. vestere i norsk næringsliv utvides." Den største treforedlingsbedriften i Norge er Hvis Folketrygdfondet skal brukes til oppkjøps- 66 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 vern for politisk bestemte enkeltbedrifter og nærin- sikkerhet og den nødvendige likviditet. Retningslin- ger på Oslo Børs, vil dette kunne ha konsekvenser for jene for Folketrygdfondets forvaltning bygger såle- retningslinjene til forvaltningen, på avkastningen i des på at fondet skal være en finansiell investor, som fondet og for kapitalmarkedets oppfatning av den innenfor fondets reglement skal investere på bak- norske stats rolle på børsen i forhold til struktur- og grunn av forventet avkastning og risiko. Fondet er så- eierskapsspørsmål. ledes ikke ment å utøve et strategisk eierskap. Folke- trygdfondets rolle som finansiell investor har vært et Svar: grunnleggende prinsipp siden fondet fikk adgang til Spørsmålet er oversendt Finansdepartementet å investere i aksjer i 1991. Det har også vært et viktig som rette departement. prinsipp at Finansdepartementet ikke skal instruere Folketrygdfondet ble opprettet i 1967 med hjem- Folketrygdfondet i spørsmål om eierskapsutøvelse i mel i lov om folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12. Fon- enkeltselskaper. det reguleres av et eget reglement, "Regler for admi- I avtale om pensjonsreform mellom et flertall på nistrasjon av Folketrygdfondet og om forvaltning av Stortinget går det fram at Petroleumsfondet og Folke- midlene, revisjon mv.", som ble fastsatt av Stortinget trygdfondet skal omgjøres til Statens pensjonsfond, 20. juni 1997 i medhold av § 23-11 i folketrygdloven jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005) fra finanskomiteen av 1997. Reglementets § 1 sier at fondsforvaltningen om pensjonsreform - trygghet for pensjonene. Regje- skal ta sikte på at Folketrygdfondet gjennom formu- ringen Bondevik II la 14. oktober 2005 fram forslag esoppbygging skal bli til størst mulig nytte for folke- til lov om Statens pensjonsfond, jf. Ot.prp. nr. 2 trygden. (2005-2006). I proposisjonen foreslås Statens pen- I tråd med reglementets § 5 kan inntil 20 pst. av sjonsfond etablert som en overbygning over Statens fondets forvaltningskapital plasseres i aksjer notert petroleumsfond og Folketrygdfondet. Opprettelsen på norsk børs eller på børs i Danmark, Finland eller av Pensjonsfondet innebærer ikke i seg selv endrin- Sverige. Plassering i aksjer notert på børs i Danmark, ger i Folketrygdfondets investeringsstrategi. Finland eller Sverige må samlet ikke overstige 20 pst. Stortinget vil behandle Ot.prp. nr. 2 (2005-2006) av Folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer. senere i høst. I Soria Moria-erklæringen er det lagt Videre kan fondet eie andeler for inntil 15 pst. av to- vekt på betydningen av at statlig eierskap må følges tal aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett en- opp på en god måte. I en oppfølging og vurdering av kelt selskap i Norge. Folketrygdfondet kan eie ande- Folketrygdfondets retningslinjer vil det grunnleggen- ler for inntil 3 pst. av total aksjekapital i ett enkelt sel- de prinsippet om at fondet skal være en finansiell in- skap i Danmark, Finland og Sverige. vestor, ligge fast. Det skal fortsatt være Folketrygd- Reglementets § 5 slår fast at styret har ansvaret fondets styre som skal ha ansvaret for utøvelse av ei- for at fondets midler anbringes med sikte på best mu- errettigheter som følger av fondets investeringer i lig avkastning under hensyntaken til betryggende aksjer.

SPØRSMÅL NR. 53

Innlevert 24. oktober 2005 av stortingsrepresentant Finn Martin Vallersnes Besvart 2. november 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Svar: «Et bredt stortingsflertall har stilt seg bak Samar- Regjeringens tiltredelseserklæring understreker beidsregjeringens forhandlingsposisjoner i de pågå- at hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk skal ligge ende WTO-forhandlingene. fast. For handelspolitikken gjelder dette blant annet Vil den rød-grønne Regjeringen forandre den Norges grunnleggende interesse av et regelstyrt og norske WTO-politikken, og på hvilken måte vil det forutsigbart globalt handelsregime. eventuelt skje?» Regjeringen har like fullt vektlagt tydelige prio- riteringer i handelspolitikken. Her vil jeg spesielt framheve følgende områder: Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 67

– Større åpenhet omkring WTO-forhandlingene og med denne gjennomgangen er ikke minst å forsikre de norske posisjoner i forhandlingene. oss om at Norge ikke fremmer krav overfor fattige – Større vektlegging av utviklingshensyn i våre land som kan innebære en svekkelse av disse lande- forhandlingsposisjoner. nes muligheter til å utvikle sterke offentlige tjenester – Større vektlegging av hensynet til nasjonal mat- innen helse og utdanning. sikkerhet og andre ikke-økonomiske hensyn i Regjeringen vil gjøre sitt for at handelspolitikken forhandlingene på landbruksområdet. er solid forankret i Stortinget. Det vil blant annet være naturlig å holde tett kontakt med Stortingets or- Denne vektleggingen vil synliggjøres over tid og ganer om resultatet av den nevnte gjennomgangen av på ulike måter, både i WTO-forhandlingene og over- norske posisjoner i tjenesteforhandlingene. Det har for miljøer i Norge. allerede vært kontakt med Stortinget om utviklingen Ett konkret eksempel er at jeg allerede har igang- i landbruksforhandlingene. Jeg tar i utgangspunktet satt en gjennomgang av våre posisjoner i tjenestefor- også sikte på å redegjøre for forhandlingssituasjonen handlingene i WTO, der både næringsliv og frivillige i åpent storting både før og etter WTOs ministerkon- organisasjoner trekkes med i prosessen. Formålet feranse i Hongkong i midten av desember d.å.

SPØRSMÅL NR. 54

Innlevert 24. oktober 2005 av stortingsrepresentant Finn Martin Vallersnes Besvart 2. november 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: sikt å systematisere det bedre, slik at Norges posisjon «Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har kan styrkes. varslet en aktiv bruk av reservasjonsretten som Nor- Reservasjonsretten er knyttet til en situasjon hvor ge, i hvert fall i teorien, har i EØS-samarbeidet. andre virkemidler har strandet og en situasjon hvor Foreligger det konkrete planer om å bruke den så- særlig viktige norske interesser trues av rettsakter kalte "vetoretten"?» som planlegges innlemmet i EØS-avtalen. Det er alt- så først dersom man ikke vinner fram i arbeidet med å påvirke utformingen av EUs regelverk, og der man Svar: heller ikke kommer til enighet om tilpasninger, at det Regjeringen ønsker å benytte seg av alle de mu- blir aktuelt å vurdere bruk av reservasjonsretten. lighetene avtaleverket gir oss for å sikre norske inter- Reservasjonsretten er en del av avtalens disposi- esser i EØS-samarbeidet. Vår beste mulighet for å sjoner og vil følgelig være et virkemiddel vi skal påvirke beslutninger er å legge til rette for at norske være åpne for å vurdere. interesser kan hevdes effektivt og tidlig nok i EUs be- Beslutning om å bruke denne retten må selvføl- slutningsprosess. gelig vurderes opp mot sannsynlige konsekvenser. Derfor vil Regjeringen vurdere den måten arbei- Jeg legger til grunn at Stortinget vil bli involvert det med EØS-saker er organisert på i dag i den hen- i de avveininger som da eventuelt må foretas. 68 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 55

Innlevert 25. oktober 2005 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 2. november 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: ne over lang tid har vært utsatt for jevnlige forsinkel- «Flypassasjerer i Norge utsettes jevnlig for for- ser. I europeisk sammenheng er punktligheten på sinkelser som skyldes at det brukes gammelt utstyr til norske flyplasser god. Oslo lufthavn, Gardermoen kontroll av flytrafikken og at det mangler kvalifisert har for eksempel i tre av de siste fire årene vært Eu- bemanning til å utføre arbeidet som Avinor er ansvar- ropas mest punktlige flyplass. lig for. Situasjonen har vedvart over lang tid. Avinor opplyser at det tekniske utstyret totalt sett Hvilke konkrete kortsiktige tiltak vil statsråden fungerer tilfredsstillende, men at det naturligvis ikke som eier av Avinor gjennomføre for å sikre at teknisk er mulig å garantere feilfri drift. Som eksempel kan utstyr fungerer, og at bemanningen er tilstrekkelig nevnes at det 21. oktober 2005 oppsto problemer med for å sikre at innenlands flytrafikk kan gjennomføres radaren på Bodø kontrollsentral. Dette varte i 18 mi- uten betydelige og tilbakevendende forsinkelser?» nutter før problemet ble løst. Feilen gjorde imidlertid at det ble lagt operative restriksjoner på flytrafikken BEGRUNNELSE: nord for Dovre fram til neste morgen. Avinor arbei- der for å sikre at tilsvarende feil ikke skal oppstå på Det er uakseptabelt at utslitt og/eller mangelfullt ny. Alle sentrale systemer har reservesystemer og teknisk utstyr skal medføre forsinkelser i flytrafik- nødprosedyrer som ivaretar sikkerheten dersom feil ken. En slik situasjon bidrar også til å svekke tilliten skulle oppstå. Avinor mener at bemanningen er kva- til flysikkerheten. Ikke minst er det uakseptabelt der- lifisert og i utgangspunktet tilpasset behovet. Selska- som en pågående omstillingsprosess medfører kon- pet har igangsatt tiltak for å unngå driftsforstyrrelser flikter mellom Avinors ledelse og ansatte som tyde- i forbindelse med blant annet sykefravær og ferieav- lig, jevnlig og vedvarende går ut over flypassasjerer i vikling. Det blir blant annet sett på beredskap, ferie- Norge. Spesielt fremstår det som merkelig at beman- avvikling, overtidsbruk og rekruttering av nye full- ningsproblemer synes å oppstå i forbindelse med av- mektiger. vikling av helgetrafikk der antall reisende er stort og Jeg følger utviklingen i Avinor nøye, herunder der forsinkelser derfor rammer ekstra mange. punktligheten. Jeg viser for øvrig til at det etter pla- Det er åpenbart nødvendig med tydelige, konkre- nen vil bli lagt fram en stortingsmelding om Avinors te og effektive tiltak for å rydde bort problemer på virksomhet i 2006, der det blant annet vil være natur- kort sikt, og jeg håper derfor statsråden vil bruke sin lig å ta inn en vurdering av punktligheten. eierposisjon i selskapet Avinor til å sørge for at slike Jeg viser også til at Regjeringen nå skal sette i tiltak kommer på plass fort. gang en evaluering av Avinor. Målet for evaluerin- gen er en organisasjonsform som er best mulig egnet Svar: til å gi sikker, punktlig og effektiv luftfart. Evaluerin- Jeg er svært opptatt av at flytrafikken skal avvi- gen skal særlig ta for seg om Avinor i framtiden skal kles både sikkert og punktlig. Vi har hatt perioder der være en integrert organisasjon med ansvar for både trafikkavviklingen ikke har vært god nok, og det er lufttrafikktjenesten og drift av lufthavnene, eller om beklagelig. Jeg er imidlertid ikke enig i at passasjere- selskapet eventuelt skal deles opp. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 69

SPØRSMÅL NR. 56

Innlevert 25. oktober 2005 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 1. november 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: energiformer. Dette innebærer blant annet å utnytte «I Aftenposten 24. oktober slår statsråden fast at potensialet som ligger i opprustning av eksisterende Norge over tid skal være selvforsynt med kraft. I dag vannkraftverk og å stimulere til utbygging av små-, har Norge et underskudd på elektrisk kraft i et år med mini-, og mikrokraftverk. Norge har også et stort po- normale nedbør- og temperaturforhold. tensial for nye fornybare energikilder som vind, bio- Hvilke tiltak vil Regjeringen sette i verk slik at energi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom økte statsrådens ønske om at Norge skal være selvforsynt mål for energiomleggingen som skjer i regi av Eno- med kraft skal oppfylles, og hvor store mengder ny va, vil Regjeringen legge til rette for en større utnyt- elektrisk kraft mener statsråden at de enkelte tiltake- telse av disse ressursene. Regjeringen vil også legge ne fra Regjeringen vil bidra med i et år med normal til rette for økt miljøvennlig bruk av naturgass. Det er temperatur og nedbør?» i tillegg viktig å fortsette arbeidet med å bedre over- føringskapasiteten i Norge. Svar: I vannkraftlandet Norge er det spesielt år med lite Tilstrekkelig tilgang på energi og en sikker ener- tilsig til magasinene som er utfordringen. Det er der- giforsyning er viktig for folk flest i hverdagen, og for for viktig med en variert produksjon. Økt produksjon verdiskaping og arbeidsplasser. basert på ulike ressurser, sammen med en styrket sat- Regjeringens strategi for å oppnå en sikker og sning på energieffektivisering og et fortsatt arbeid god energiforsyning er nedfelt i Soria Moria-erklæ- med å utbedre kraftnettet, vil bidra til å bedre kraft- ringen. Regjeringen vil legge til rette for økt kraftpro- balansen i Norge og sørge for et sikrere, mer variert duksjon ved en aktiv satsning på nye miljøvennlige og miljøvennlig kraftsystem.

SPØRSMÅL NR. 57

Innlevert 25. oktober 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 31. oktober 2005 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: den stabilitet som næringen har behov for i de politis- «Fiskeriministeren har i en pressemelding 20. ok- ke rammebetingelsene. tober 2005 varslet at det skal nedsettes et bredt sam- Noen av de endringene som har vært gjort de se- mensatt hurtigarbeidende offentlig utvalg som skal nere år, har imidlertid ikke hatt tilsvarende bred poli- gjennomgå eksisterende nødvendige strukturtiltak tisk støtte. De tre regjeringspartiene ønsker å foreta for fiskeriflåten. Mens utvalgets arbeid pågår, vil da- en gjennomgang av strukturtiltakene for å legge gens strukturtiltak "fryses". Mange innenfor fiskeri- grunnlaget for en strukturpolitikk som det kan samles flåten er nå i en struktureringsprosess, og de store bred enighet om. verdiene som er i omløp berører mange eiere og sel- Den bebudede utredningen skal danne grunnlaget skaper, og en "frysing" av dagen ordning skaper frus- for strukturpolitikken i de kommende årene. Det er trasjon og usikkerhet. derfor viktig for Regjeringen at utredningen er utfør- Når vil utvalgets arbeid være avsluttet?» lig og solid, slik at den vil være et godt grunnlag for den videre politikken. Det vil tas hensyn til dette ved Svar: utarbeiding av endelig mandat og prosess for utvalget Strukturpolitikken overfor fiskeflåten har vært som skal gjennomføre utredningen. gjenstand for politisk behandling ved flere anlednin- Regjeringen vil i løpet av kort tid ta stilling til den ger de siste tiårene, og har vært utformet med støtte videre prosessen. Man vil da også ta stilling til tids- av et bredt politisk flertall. Dette er viktig for å sikre fristen for utvalgets arbeid. 70 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 58

Innlevert 25. oktober 2005 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 2. november 2005 av likestillings- og forbrukerminister Karita Bekkemellem

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden ta initiativ til å yte supplerende Jeg er glad for at meldingen om homofile og les- økonomisk støtte til de lokale prosjektene som er biskes levekår og livskvalitet fortsatt gir inspirasjon nevnt på bakgrunn av den overføringskunnskapen til gode tiltak. Det er spesielt positivt at Oslo og disse kan gi hvis man lykkes i arbeidet, på hvilken Akershus skal lage handlingsplaner mot diskrimine- måte vil statsråden sikre denne kunnskapen, og ser ring siden mange lesbiske og homofile bor i og om- statsråden for seg at erfaringen fra disse lokale tilta- kring hovedstaden. kene kan implementeres i en nødvendig ny og oppda- Regjeringen vil styrke lesbiske og homofiles ret- tert nasjonal tiltaksplan for unge homofile?» tigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering. Dette politiske må- BEGRUNNELSE: let innebærer at vi ønsker å gi økonomisk støtte til Da St.meld. nr. 25 (2000-2001) om homofile og prosjekter som ivaretar og forbedrer lesbiske og ho- lesbiskes levekår og livssituasjon ble behandlet, var mofiles levekår og livskvalitet. Jeg kan ikke her i dag det et viktig premiss at blant annet lokale myndighe- love at de prosjektene representanten Dahl refererer ter skulle følge opp denne med adekvate tiltak på til kan innvilges. Eventuelle søknader må behandles bakgrunn av funnene i denne. Oslo kommune vedtok på vanlig måte i departementet og vil konkurrere med nylig at det skal utarbeides en egen handlingsplan andre tiltak på det homopolitiske området. mot diskriminering av lesbiske og homofile. I etter- Når det gjelder hvordan en kan sikre kunnskapen kant av dette har Akershus fylkeskommune kommet fra de kommende prosjektene, vil det avhenge av på banen og arrangerer en egen homopolitisk konfe- prosjektenes karakter og hvilke resultater som frem- ranse den 19. januar 2006, samt fremlegger en egen kommer. Departementet benytter all god og etterret- tiltaksplan for fylkestinget i februar. Dette arbeidet telig kunnskap i politikkutformingen. og tiltaksplanen har kommet til i nært samarbeid mel- Antidiskrimineringsprosjektet er som kjent av- lom LLH Oslo/Akershus og Akershus fylkeskommu- sluttet. Det varte i 2 ½ år, og midlene ble i hovedsak ne. Tiltaksplanen vil berøre ulike temaer som rus, brukt til å lønne en egen jurist som arbeidet på heltid mobbing, helse, vold etc. mot og blant unge homofi- med diskrimineringsspørsmål i forhold til lesbiske, le. Jeg har godt håp om at denne konferansen og til- homofile og bifile. Prosjektet er nå under evaluering, taksplanen kan virke banebrytende i arbeidet med å og jeg vil avvente denne før jeg tar stilling til en na- sette homofiles levekår på dagsordenen rundt om i sjonal tiltaksplan for unge homofile. landets fylkeskommuner. At landets to største fylker For øvrig vil jeg vise til at flere lovverk som be- gjennomfører et slikt arbeid er historisk og vil kunne rører homofiles hverdag, så som arbeidsmiljølovens innebære økt fokus og kompetanse blant lærere, hel- likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene sesøstere, byråkrater, politikere og regionale organi- i boliglovene (husleieloven, eierseksjonsloven, bu- sasjoner. Samtidig vil dette arbeidet innebære en rettslagslova og bustadsbyggjelagslova), etter 1. ja- form for pilotarbeid som det vil være av nasjonal in- nuar 2006 vil inngå i det nye Likestillings- og diskri- teresse at lykkes med sikte på kompetanseoverføring mineringsombudets portefølje for håndheving. også til andre fylker og lokalsamfunn, som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 25. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 71

SPØRSMÅL NR. 59

Innlevert 25. oktober 2005 av stortingsrepresentant Petter Løvik Besvart 1. november 2005 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: Når både Soria Moria-erklæringa og nærings- og «Kva for positive verknader hadde den forrige er- handelsministeren seier at "Regjeringa vil innføre en vervslova som vart avskaffa i 2002, kva kostnader ny og forsterket ervervslov innenfor EØS-avtalens medførte lova for næringslivet og det offentlege, og ramme", må vel dette byggje på kunnskap, eller tru kva kostnader og positive effektar reknar statsråden på at dei positive verknadene vil vere langt større enn med vil oppstå ved å innføre ei ny ervervslov?» kostnadane.

GRUNNGJEVING: Svar: Noreg hadde tidlegare, fram til 2002, ei ervervs- Regjeringspartia har allereie i Soria Moria-erklæ- lov. Det var fleire grunnar til at denne lova vart av- ringa varsla at Regjeringa vil arbeide for å innføre ei skaffa. Frå fleire hald vart det hevda at det neppe var ny og forsterka ervervslov innanfor rammene av positive verknader på næringsliv og sysselsetting i EØS-avtala. Det aktar eg å følgje opp, og eg tek sikte det heile. Kostnadane som lova medførte for næ- på å leggje fram ei sak for Stortinget i 2006. Der vil ringslivet var derimot store. Andre land som har hatt vi drøfte grundig dei spørsmåla som stortingsrepre- liknande lover, har avskaffa desse. sentant Petter Løvik tek opp.

SPØRSMÅL NR. 60

Innlevert 25. oktober 2005 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 1. november 2005 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: stendig ansvar for å vurdere og foreta forretnings- «Næringsministeren har hevdet at den rød-grøn- messige beslutninger knyttet til virksomheten i Me- ne regjeringen har en stor verktøykasse. Ved Elkem råker. Meraker fikk 50 ansatte i går beskjed om at de mister Reduksjon av Elkems virksomhet i Meråker kan jobben fra 1. november. De har ikke hørt noe fra næ- få negative lokale virkninger. Jeg har stor forståelse ringsministeren og beklager det. Mange mener dette for de konsekvenser en reduksjon av Elkems virk- er lakmustesten på om den nye regjeringen mener al- somhet i Meråker vil ha for de som berøres. Jeg vil vor med å stille opp med verktøy for å gjøre norsk in- derfor følge utviklingen i saken i tiden fremover og dustri mer konkurransedyktig. har allerede etablert en god dialog med lokale myn- Hvilke verktøy har næringsministeren tenkt å ta i digheter i Meråker. Når situasjonen er mer klarlagt i bruk i forhold til situasjonen ved Meraker?» forhold til Elkems planer for virksomheten i Merå- ker, vil myndighetene, sentralt og regionalt, vurdere bruk av de virkemidler som står til rådighet med sikte Svar: på å lette omstillingsprosessen og å legge til rette for Jeg er kjent med at Elkem har besluttet å redusere vekstkraftig næringsvirksomhet. virksomheten ved Elkem Meraker. Elkem har et selv- 72 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 61

Innlevert 26. oktober 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 2. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: mellom de plikter og rettigheter eierne har, slik at de «Eieren av en bygård i Oslo sliter med byråkratiet blir motiverte og har mulighet til å ivareta freda og i forbindelse med midlertidig vern av bygården, som verneverdige bygninger og anlegg. Det må legges er under rehabilitering. Eier må forholde seg til Riks- opp til bedre dialog mellom eiere og vernemyndighe- antikvaren og Miljøverndepartementet, etter at saken ter, eiernes kompetanse må verdsettes, og det er be- er oversendt dit. Miljøverndepartementet har avslått hov for å gjennomgå de økonomiske tilskuddsord- anmodninger om møte om saken fra både eier og ningene. Komiteens flertall, alle unntatt medlemme- Huseiernes Landsforbund. Det er ikke i tråd med fø- ne fra Arbeiderpartiet, mener at det ved igangsetting ringene fra Stortinget i forbindelse med kulturminne- av en fredningsprosess bør være obligatorisk at det meldingen. utføres en utredning som belyser hvordan fredningen Vil statsråden bidra til at saken kan få en aksep- påvirker eiers økonomiske situasjon og fremtidig næ- tabel løsning og omgjøre avslaget om møter?» ringsutøvelse og kulturminnets fremtidige ressursbe- hov." Det bemerkes at en utredning i tråd med merk- BEGRUNNELSE: naden ovenfor, ikke er etterkommet i denne saken, til tross for gjentatte krav fra eiers side. I Oslo har påbegynt rehabilitering av en bygård på Paulus plass 4 vært stoppet på fjerde året pga. mid- Svar: lertidig fredning. Dette til tross for at nødvendige til- latelser til arbeidet var innhentet fra Plan- og byg- Paulus plass 4 ligger innenfor et område som er ningsetaten i forkant. Det er søkt om dispensasjoner foreslått fredet som kulturmiljø etter kulturminnelo- fra det midlertidige vernet, men eier sliter mot byrå- ven § 20, "Birkelunden kulturmiljø". Forslag til kul- kratiet på mange nivå. Eiendommen er i realiteten turmiljøfredninger foreberedes av Riksantikvaren båndlagt, står tom på grunn av fredningsvedtaket og som oversender saken til Miljøverndepartementet når er en stor økonomisk belastning for eier. Ved be- denne er ferdig utredet. Vedtak om kulturmiljøfred- handlingen av kulturminnemeldingen gav Stortinget ning fattes av Kongen i statsråd. Fredningssaken er tydelige føringer om at det skulle være lettere for pri- ikke oversendt departementet. Jeg kan derfor ikke gå vate eiere av kulturminner å forholde seg til myndig- inn i en konkret vurdering av de forhold som er tatt hetene, blant annet gjennom forutsigbarhet og reell opp i spørsmålet eller kommentere disse på annen dialog. Dette er åpenbart ikke fulgt opp i denne sa- måte. Etter at saken er mottatt vil departementet på ken. Tvert imot har denne saken elementer som, av vanlig måte vurdere sakens opplysning og behand- eier, oppleves som myndighetsmisbruk og brutte løf- ling i forhold til de krav loven stiller. Paulus plass 4 ter fra offentlige myndigheter, og som derfor fordrer ble midlertidig fredet 9. november 2001 for å hindre en spesiell oppmerksomhet fra politiske myndighe- loftsutbygging i strid med intensjonene i fredningen. ter. Fra merknadene til kulturminnemeldingen, jf. Miljøverndepartementet har behandlet klage vedrø- Innst. S. nr. 227 (2004-2005): "De fleste freda kultur- rende den midlertidige fredningen. Vedtaket ble opp- minner og kulturmiljøer er i privat eie eller på privat rettholdt i departementets vedtak av 5. oktober 2005. grunn. Komiteen mener derfor det er viktig at myn- Departementet har også til behandling klage vedrø- dighetenes krav og forventninger i større grad gjøres rende dispensasjon fra fredningen på samme eien- forutsigbare for eiere og andre berørte parter. Økt dom. Både Riksantikvaren og departementet har hatt vekt på dialog og redusert saksbehandlingstid i fred- omfattende kontakt med eier i forbindelse med forbe- ningssaker er viktige tiltak. Klargjøring av formål, redelse og behandling av de to klagesakene. Det er omfang og konsekvenser for eldre fredninger vil også avholdt befaring av eiendommen der både eier og re- være nødvendig. Komiteen viser til at private eiere av presentant for Huseiernes Landsforbund deltok. Kla- kulturminner ofte opplever det som tyngende med ge på den midlertidige fredningen er forsvarlig utre- pålegg, restriksjoner og økonomiske utlegg for å ta det og behandlet i samsvar med forvaltningslovens vare på kulturminnene. For å ta vare på kulturminne- bestemmelser. Departementet har under sluttbehand- ne på en hensiktsmessig og effektiv måte, vil komite- ling klage på vedtak om å nekte dispensasjon fra den en understreke betydningen av at de som til daglig le- midlertidige fredningen. Jeg vil derfor ikke kommen- ver med og har ansvar for det enkelte kulturminnet tere behandlingen av denne saken nærmere nå. Be- blir motivert til å ta vare på dette fremover. Komiteen hov for møte vil bli vurdert som ledd i behandlingen mener det må legges vekt på å finne en bedre balanse av saken. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 73

SPØRSMÅL NR. 62

Innlevert 26. oktober 2005 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 9. november 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: fødte barn, følger det av lov 7. juni 1996 nr. 32 om «Kan helse- og omsorgsministeren forsikre at sy- kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) kehusene nå har en praksis i henhold til loven, slik at § 6 at dødfødte barn har rett til egen grav. Vi har in- både det døde fosteret/barnet og foreldrene behand- gen grunn til å tro at praksis i dag avviker fra prinsip- les med respekt og verdighet?» pet om at dødfødte barn skal håndteres med respekt og verdighet på lik linje med andre avdøde personer. BEGRUNNELSE: Videre ble det i St.meld. nr. 19 (2000-2001) foreslått retningslinjer for å sikre en verdig og respektfull Det er i de senere år blitt økt oppmerksomhet og håndtering av aborterte fostre, samt å sørge for en kunnskap omkring sorgreaksjoner etter dødfødsler ensartet praksis. På bakgrunn av stortingsmeldingen og svangerskapsavbrudd. Man har derfor i større utformet Statens helsetilsyn et rundskriv til landets grad sett betydningen av hensiktsmessige og verdige sykehus (IK-9/2001). Det ble samtidig laget et infor- ritualer etter dødfødsler og svangerskapsavbrudd. masjonsskriv til kvinner som får utført svangerskaps- Som vi så belyst på Dokument 2 på TV2 mandag 24. avbrudd etter 12. svangerskapsuke. Retningslinjene oktober er dette et forhold som trenger myndighete- gjelder for alle aborterte fostre inntil 22 fullgåtte nes fokus. uker. I henhold til gravferdsloven skal dødfødte barn Ved svangerskapsavbrudd etter 22. svanger- sikres respektfull og ensartet håndtering. Ved død- skapsuke gjelder reglene i gravferdsloven. Ved svan- fødsel etter 22. svangerskapsuke har dødfødte barn gerskapsavbrudd etter 12. uke er praksis at fosteret rett til en grav i den kommunen moren er bosatt. settes ned anonymisert på en kirkegård. Kvinnen står fritt til å velge en avskjedsseremoni eller begravelse Svar: av fosteret dersom hun ønsker det. Både når det gjel- Under henvisning til den senere tids oppmerk- der dødfødte barn og aborterte fostre skal det legges somhet og kunnskap omkring sorgreaksjoner etter stor vekt på hva foreldrene eller kvinnen ønsker. dødfødsler og svangerskapsavbrudd, peker represen- Statens helsetilsyn har i nevnte rundskriv under- tanten Dåvøy på betydningen av hensiktsmessige og streket at retningslinjene og informasjonsskrivet til verdige ritualer ved dødfødsler og svangerskapsav- kvinnen bør innarbeides i sykehusenes internkon- brudd. Det er helt klart at man skal opptre verdig og trollsystemer. For å forsikre meg om at regelverket respektfullt i slike situasjoner. Jeg synes det er bekla- og retningslinjene er kjent og blir etterlevd, har jeg gelig at det tidligere har vært en uklar praksis som sendt et brev til de regionale helseforetakene og pre- kan ha blitt oppfattet som uverdig og svært belasten- sisert hvilken praksis vi i dag har for håndtering av de for de par som har blitt berørt. Når det gjelder død- dødfødte barn og aborterte fostre.

SPØRSMÅL NR. 63

Innlevert 26. oktober 2005 av stortingsrepresentant Åge Starheim Besvart 2. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: bane for å frakte turistane til og frå nasjonalparkgren- «Eg viser til skriftleg spørsmål nr. 7 (2005-2006). sa, i staden for helikopter. Dette vil skje lydlaust og I saka om Kalde-Kari har motstanden mot prosjektet brukast svært liten energi. hatt sin bakgrunn i bruk av helikopter med tilhøyran- Kan statsråden vere villig til å revurdere sitt av- de støy. Eg er kjend med at initiativtakarane no vur- slag på prosjektet basert på ei slik miljøvenleg trans- derer å endre sine planer, der det skal nyttast gondol- portløysing?» 74 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Svar: truffet. Reguleringsplanen departementet hadde til Miljøverndepartementet vedtok 20. oktober 2005 behandling gjaldt helikopterlandingsplass og ikke å ikke stadfeste reguleringsplanen for prosjekt Kal- gondolbane, og disse opplysningene hadde derfor in- da-Kari. Planen gjaldt landingsplass for helikopter og gen betydning for avgjørelsen av saken. Spørsmålet servicebygg inntil Jostedalsbreen nasjonalpark. Mil- om gondolbane er ikke behandlet av Miljøverndepar- jøverndepartementet var kjent med planer om gon- tementet. Miljøkonsekvensene av et eventuelt slikt dolbane etter at tiltakshaveren Asbjørn Nes hadde prosjekt må vurderes ut fra de samme kriteriene som opplyst om det i en telefonsamtale før vedtaket ble forrige prosjekt.

SPØRSMÅL NR. 64

Innlevert 26. oktober 2005 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 31. oktober 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «Ser ikke justisministeren verdien av å fullføre Regjeringen er prinsipielt imot å konkurranseut- prøveprosjektet med fangetransport i regi av andre sette oppgaver som innebærer tvangsutøvelse. Retts- enn politiet, og ser justisministeren at dette kan bidra håndhevelse og maktanvendelse skal også i fremti- til å frigjøre ressurser til annet viktig arbeid som kre- den forbeholdes politiet og fengselsvesenet. Ordnin- ver politifaglig kompetanse?» gen hvor transporter og fremstillinger blir utført av en privat aktør vil derfor bli avviklet så snart det er BEGRUNNELSE: praktisk mulig. Dersom transport av fanger kan utføres av andre Jeg er svært opptatt av å utnytte kompetansen og enn personer med treårig høyskoleutdanning, vil det- ressursene i politi- og lensmannsetaten på en måte te kunne bidra til å frigjøre politiressurser til andre som tjener publikum best mulig. Den politifaglige viktige politifaglige oppgaver. kompetansen skal utnyttes til oppgaver som krever De siste fire årene har Samarbeidsregjeringen slik kompetanse. Der dette er formålstjenlig vil der- derfor gjennomført en rekke tiltak som skal bidra til for oppgaver bli overført til personell med annen ut- en effektivisering av transport og fremstillinger av dannelse. fanger, oppgaver som i dag kun utføres av polititje- Jeg vil vurdere ordningen med fangetransporter nestefolk. Et av de påbegynte tiltakene er et prøve- med sikte på et bedre samarbeid innenfor politiet og prosjekt med privat fangetransport. I Samarbeidsre- fengselsvesenet, som sikrer at ressursene utnyttes ef- gjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til fektivt. Som et ledd i dette tar jeg også sikte på å vi- at tiltakene skal videreføres i 2006, med en etterføl- dereutvikle ordningen med arrestforvarere. gende evaluering for å se hvilke gevinster dette har For øvrig vil jeg nevne at på Østlandet pågår det gitt. et samarbeid mellom fengselsvesenet og politiet for å Den rød-grønne regjeringen sier i sin regjerings- kunne utnytte etatenes ressurser på en bedre måte når erklæring at den vil avvikle forsøksordningen med det gjelder fangetransporter. I Oslo politidistrikt er privat fangetransport. Samtidig står det at Regjerin- det i høst ansatt 20 nye arrestforvarere til fange- gen vil gjennomgå ordningen med fangetransport for transporter. Dette frigjør politiutdannet personell til å frigjøre ressurser for politiet. patruljetjeneste. Jeg vil følge opp disse og andre til- tak med sikte på en best mulig kompetanse- og res- sursutnyttelse. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 75

SPØRSMÅL NR. 65

Innlevert 26. oktober 2005 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 2. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: jekter, og som reelt sett må regnes som en del av det «Vil statsråden sørge for at offentlighetsloven offentlige. skjerpes slik at innsynsretten i selvstendige rettssub- jekter som det offentlige har dominerende innflytelse Svar: over, utvides sammenliknet med gjeldende rett, med Den klare hovedregelen etter § 1 i gjeldende of- sikte på at korrupsjon og uheldige forhold som blant fentlighetslov vil være at loven ikke gjelder for virk- annet har blitt avdekket i forbindelse med avsløringe- somheter som er organisert som selvstendige retts- ne rundt RA2/NRV kan forebygges, ved at Stortinget subjekter (f.eks. aksjeselskaper og stiftelser), selv om umiddelbart inviteres til å fatte nødvendige lovend- det offentlige gjennom eierskap eller på annen måte ringer?» har en dominerende innflytelse over virksomheten. Etter gjeldende lov er det likevel lagt til grunn at et selvstendig rettssubjekt, kan være omfattet av loven BEGRUNNELSE: etter en helhetsvurdering der en rekke momenter inn- I pakt med at både kommunale og statlige myn- går. Dette representerer imidlertid et begrenset unn- digheter organiserer større deler av sin virksomhet tak fra hovedregelen, og grensene for når et selvsten- gjennom etablering av selvstendige rettssubjekter dig rettssubjekt kan anses omfattet av loven etter en som aksjeselskaper og interkommunale selskaper, slik helhetsvurdering fremstår som uklare. I forslaget har det oppstått nye konfliktlinjer i forhold til offent- til ny offentlighetslov fra regjeringen Bondevik II lighetens rett til å kreve innsyn i slike selskapers virk- (Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) Om lov om rett til inn- somhet. Utgangspunktet etter gjeldende rett er at syn i dokument i offentleg verksemd (offentleglo- denne type selvstendige rettssubjekt ikke omfattes av va)), legges det opp til at lovens virkeområde skal ut- offentlighetslovgivningen. Denne type virksomhet vides i forhold til selvstendige rettssubjekter som det kan likevel omfattes av offentlighetsloven etter en offentlige har en dominerende innflytelse over, jf. helhetsvurdering. Ved denne vurderingen skal det lovutkastet § 2. Etter forslaget vil loven gjelde for blant annet legges vekt på virksomhetens art, om selvstendige rettssubjekter hvor stat eller kommune virksomheten har faktisk eller rettslig monopol, gra- har en dominerende innflytelse ved at de: - har en ei- den av politisk styring mv. I tillegg gir gjeldende of- erandel som gir mer enn halvparten av stemmene i fentlighetslov Kongen i statsråd hjemmel til å utfer- det øverste organet i rettssubjektet, eller - har rett til dige forskrift som innebærer at visse rettssubjekter å velge mer enn halvparten av medlemmene med skal likestilles med forvaltningsorgan etter loven. I stemmerett i det øverste organet Dette vil innebære at forslaget til ny offentlighetslov, jf. Ot.prp. nr. 102 lovens virkeområde utvides i vesentlig grad, og at or- (2004-2005) og Ot.prp. nr. 9 (2005-2006), legges det ganisasjonsformen ikke lenger vil være avgjørende opp til en nødvendig skjerping av offentlighetskravet for hvorvidt allmennheten har rett til innsyn eller i forhold til denne type rettssubjekter. Der hvor stat ikke. Forslaget innebærer også at det blir enklere å eller kommune direkte eller indirekte har en eieran- avgjøre når et selvstendig rettssubjekt er omfattet av del på over 50 pst., eller har rett til å peke ut halvpar- loven. For å ivareta at det skal skilles mellom forvalt- ten av medlemmene med stemmerett i rettssubjektets ningsvirksomhet og forretningsvirksomhet, skal lo- øverste organ, gis offentligheten økt innsyn. I lys av ven etter forslaget ikke gjelde for selvstendige retts- avsløringene knyttet til de interkommunale selskape- subjekter som driver næringsvirksomhet på samme ne RA2/Nedre Romerike vannverk mfl. viser det seg vilkår som og i direkte konkurranse med private at offentlighetens kontrollbehov i forhold til disse (f.eks. Statoil ASA). Gjennom forskrift kan virksom- selskapene er påtrengende. I forbindelse med regje- heter også holdes utenfor lovens virkeområde der- ringsskiftet håper jeg at dette viktige arbeidet ikke som det anses nødvendig ut fra virksomhetens art, stopper opp ved at man f.eks. trekker tilbake lovfor- konkurransesituasjonen eller andre særlige forhold. slaget, men heller eventuelt skjerper kravene til inn- Regjeringen Bondevik II gjenfremsatte Ot.prp. nr. syn gjennom dialog med Stortinget. Dette er etter 102 (2004-2005) ved Ot.prp. nr. 9 (2005-2006) før mitt syn nødvendig slik at man raskt kan få på plass den gikk av. Regjeringen vil snart komme tilbake til et regelverk for innsynsrett, som gjelder uavhengig hvordan den vil forholde seg til denne proposisjonen. av hvordan det offentlige organiserer sin virk- Jeg vil imidlertid allerede nå understreke at jeg ser somhet gjennom etablering av selvstendige rettssub- behov for å utvide offentlighetslovens virkeområde i 76 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 forhold til selvstendige rettssubjekter som det offent- 2005), mener jeg at dette vil gi en fornuftig og balan- lige har dominerende innflytelse over for å motvirke sert avgrensning av virkeområdet i forhold til selv- at omorganiseringer i det offentlige faktisk fører til stendige rettssubjekter som det offentlige har en do- mindre innsynsrett for allmennheten. Etter en forelø- minerende innflytelse over. pig vurdering av forslaget i Ot.prp. nr. 102 (2004-

SPØRSMÅL NR. 66

Innlevert 26. oktober 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 3. november 2005 av fornyelsesminister Heidi Grande Røys

Spørsmål: ringens punkt på dette felt står fast, eller om spørsmå- «Vil Regjeringen heve terskelverdien for anbud- let blir gjenstand for en ny vurdering hvor konklusjo- skonkurranse ved offentlige innkjøp fra dagens nen kan avvike betydelig fra målet om å øke terskel- 500 000 kr opp mot EU-nivået på 1,8 mill. kr?» verdien til 1,8 mill. kr. Svar: BEGRUNNELSE: I arbeidet med å lage et nytt regelverk om offent- Samarbeidsregjeringen økte 9. september ter- lige anskaffelser har det vært et mål å forenkle og for- skelverdien for anbudskonkurranse ved offentlige bedre dagens regler, og dette målet har jeg tenkt å vi- innkjøp fra 200 000 til 500 000 kr. Terskelverdien i dereføre. Det offentlige bruker nærmere 240 mrd. kr Norge er lavere enn minimumskravet i EU blant an- i året på ulike anskaffelser, noe som tilsvarer over 15 net som følge av stort omfang av mindre innkjøp fra pst. av BNP. Jeg er opptatt av at fellesskapets ressur- kommunesektoren og et stort omfang av små og mel- ser brukes på en god måte, og at vi får mest mulig lomstore bedrifter som er leverandører til slike inn- velferd til innbyggerne igjen for dem. Som stortings- kjøp. Økningen av grensen til 500 000 kr kombinert representanten Hansen peker på, må det foretas en med krav til offentliggjøring av oppdrag over 100 avveining mellom hensynet til effektiv ressursbruk 000 kr var basert på en vurdering av kostnader og by- og hensynet til rettferdig konkurranse og åpenhet ved råkrati ved anbudsutsettelse på en den ene siden, og utarbeidelse av nytt regelverk. hensynet til rettferdig konkurranse, åpenhet og effek- Ifølge dagens regler må alle offentlige anskaffel- tiv ressursutnyttelse på den andre siden. ser over 500 000 kr legges ut på anbud. Dette beløpet I Soria Moria-erklæringen står det uten forbehold ble hevet fra 200 000 kr senest i høst, som resultat av at Regjeringen vil øke terskelverdien for anbudskon- en grundig høringsrunde. Regjeringspartiene har i kurranse ved offentlige innkjøp opp mot EU-nivå, Soria Moria-erklæringen sagt at vi skal heve denne som er på 1,8 mill. kr. terskelverdien opp mot EU-nivå. Nivået på den na- En økning av grensen til 1,8 mill. kr vil innebære sjonale terskelverdien kan ikke vurderes isolert. at nesten alle kommunale innkjøp vil skje uten an- Hvilke regler vi ønsker å ha både under og over den- bud, mens dagens grense på 500 000 kr innebærer at ne terskelen er minst like viktig. Nivået på terskelver- en stor andel av innkjøpene skjer gjennom bruk av dien må derfor sees i sammenheng med andre endrin- anbud. ger i reglene om offentlige anskaffelser. Den forrige I Aftenposten 25. oktober uttaler Fornyelsesde- regjeringen sendte tidligere i høst ut et forslag om å partementet ved statssekretær Wenche Lyngholm at innføre en forenklet kunngjøringsplikt for anskaffel- Regjeringen likevel ikke har besluttet å øke terskel- ser over 100 000 kr. verdien, men vil vurdere konsekvensene av den end- Jeg er opptatt av at vi skal ha en ryddig prosess ringen som Samarbeidsregjeringen gjorde 9. septem- og forsvarlig saksbehandling. Jeg vil derfor vente ber hvor terskelverdien ble satt til 500 000 kr. med å ta stilling til ny terskelverdi og andre viktige Kommunesektoren har en fortløpende innkjøps- deler av regelverket, til høringsfristen for den foren- aktivitet av meget stort omfang. Fastsettelse av ter- klete kunngjøringsplikten for anskaffelser under na- skelverdier for anbud vil ha stor betydning for hvor- sjonal terskelverdi er ute 8. november 2005. Først da dan disse innkjøpene skal bli gjennomført. Det er vil vi få et fullstendig bilde og kunne ta helhetlige og derfor behov for avklaring av om regjeringserklæ- gode beslutninger. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 77

SPØRSMÅL NR. 67

Innlevert 26. oktober 2005 av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Besvart 4. november 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: nale varslingssystemene og i EUs ekspertgrupper og «Hvilke tiltak gjennomfører Regjeringen som smittevernbyrå. I november 2005 vil Norge delta i en ledd i å beskytte befolkningen mot mulig smitte med pandemiøvelse i regi av EU. I tillegg samarbeider nå fugleinfluensa?» de nordiske landene i regi av NMR med å utrede mu- ligheten for en felles nordisk produksjon av en frem- tidig influensavaksine. Svar: Bakgrunn Forebyggende tiltak mot dyresykdommen fugleinflu- En pandemisk influensa er en verdensomspen- ensa nende epidemi som kan være farligere og smitte flere Det er iverksatt følgende tiltak på dyrehelsesiden. enn det viruset som gir de årlige vinterinfluensaene. En pandemisk influensa kan få omfattende helsemes- – Mattilsynet har iverksatt overvåking av ville sige og samfunnsmessige skadevirkninger. Fuglein- svømme- og vadefugler og ville fugler med ob- fluensaviruset H5N1 som har spredd seg blant tamme servert dødelighet. fugler og villfugl i Sørøst-Asia og som de siste ukene – Mattilsynet har skjerpet tilsyn med risikofakto- har forekommet i Russland, Romania, Tyrkia, Kroa- rer, også i samarbeid med Tolletaten. tia og ett tilfelle i karantene i England, er en fuglesyk- – Landbruks- og matdepartementet har innført for- dom. Sykdommen rammer i sjeldne tilfeller mennes- bud mot å ha fjørfe og andre eide fugler utendørs ker, og det er ikke med sikkerhet påvist smitte fra i 11 fylker som vurderes mest utsatt i forhold til menneske til menneske. Trusselscenariet er at en per- trekkruter, samt forbud mot fjørfeutstillinger. son smittes både av fugleinfluensavirus og vanlig – Det er aktuelt å utvide overvåkingen til også å vinterinfluensavirus, og at det deretter skjer en ut- omfatte frittgående fjørfe, hobbyhøns og ev. det veksling av genmateriale mellom de to virusvariante- ordinære kommersielle fjørfeholdet. ne. Dette kan føre til utvikling av et virus som smitter – Beredskapsplanene for håndtering av fugleinflu- mellom mennesker og kan utløse en influensapande- ensa videreutvikles. mi. Potensialet for slik virusutvikling er størst i asia- tiske land med stort innslag av utendørs hold av svin For å forebygge tiltak mot spredning av fuglein- og fjørfe og stor befolkningstetthet. En pandemi kan fluensa direkte fra fugl til menneske er det utarbeidet også ha utgangspunkt i helt andre virus enn fuglein- veiledning for å hindre smitte fra dyr til menneske, fluensavirus. Gjennom de siste 150 årene har pande- samt veiledning til reisende i risikoområder i utlan- mier oppstått i en syklus på 30-40 år. Siste pandemi det. var i 1968. Alle pandemiene har ført til økt dødelig- het i forhold til hva den vanlige sesonginfluensaen Forebyggende tiltak mot utvikling av en influensa- medfører. Under "spanskesyken" var det en dødelig- pandemi het på 1-2 pst. av de som ble smittet. Norge er generelt godt forberedt med god helse- beredskap, men en influensapandemi kan bety en stor Forebyggende tiltak mot fugleinfluensa og influensa samfunnstrussel. Det er iverksatt følgende tiltak på hos mennesker folkehelsesiden: Lovverket gir tilstrekkelige hjemler til nødvendi- ge tiltak både overfor dyr og mennesker. – Helsemyndighetene har en pandemiplan som Det samarbeides nært mellom aktuelle myndig- klargjør ansvar og tiltak, og som oppdateres jevn- heter og fagorganer som Mattilsynet, Sosial- og hel- lig. Helse- og omsorgsdepartementet har oppret- sedirektoratet, Veterinærinstituttet og Nasjonalt fol- tet en rådgivende pandemikomité med relevante kehelseinstitutt. Tiltak overfor villfugl vil også kreve aktører som skal gi departementet råd. samhandling med Direktoratet for naturforvaltning. – Det er iverksatt intensivert overvåkning nasjonalt Det er et omfattende internasjonalt samarbeid i regi og internasjonalt for å oppdage utbrudd tidlig. av EU/EØS, WHO, FAO (Food and Agriculture Or- – Helsemyndighetene har lager av 1,4 mill. be- ganisation), OIE (World Organisation for Animal handlingskurer Tamiflu som demper influensa- Health), Verdensbanken og også under Nordisk Mi- symptomene, og anskaffer også medisiner til nisterråd (NMR). Norge deltar fullt ut i de internasjo- forebyggende beskyttelse av ca. 300 000 perso- 78 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

ner. Størrelsen på lageret er i samsvar med råd fra riksdepartementet for å sikre norske borgere i ut- WHO og antas å dekke de som vil bli syke i en landet de tjenester de måtte ha krav på eller be- eventuell første fase av en pandemi i Norge. hov for ut fra en helsefaglig vurdering. – Helsemyndighetene har videre avtale med en – Det arbeides med å utrede hvordan Norge kan bi- nederlandsk legemiddelprodusent om prioritert stå berørte land som har utbrudd av fugleinflu- levering av 4 mill. doser fremtidig vaksine. Vak- ensavirus og hva slags tjenester som kan være ak- sinen kan først utvikles når type virus er kjent. Av tuelle. produksjonstekniske årsaker kan den derfor tid- ligst foreligge 4-6 måneder etter at pandemiviru- De forebyggende tiltakene både innen dyrehelse set har oppstått. og folkehelse vil kontinuerlig bli vurdert avhengig av – Det arbeides med å tilrettelegge for et godt sys- trusselbildet. Den største utfordringen i dag synes å tem for massevaksinasjon gjennom å øke vaksi- være å motvirke unødig frykt i befolkningen, og in- nedekningen hos eldre og utsatte grupper. formasjonstiltak står derfor sentralt i det videre arbei- – Fagmyndighetene samarbeider tett med Uten- det.

SPØRSMÅL NR. 68

Innlevert 26. oktober 2005 av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Besvart 3. november 2005 av likestillings- og forbrukerminister Karita Bekkemellem

Spørsmål: sentasjon i et regjeringsapparat både historisk sett og «Regjeringen har som mål å ivareta likestillings- i verdenssammenheng. Av de 19 statsrådene er 10 perspektivet på en balansert måte. Ett perspektiv er menn og 9 kvinner. Ingen annen norsk regjering har kravet til kjønnsbalanse, men et annet er kravet til at hatt flere kvinnelige statsråder, og det er ikke mulig å personer med minoritetsbakgrunn også skal være re- få til en bedre kjønnsbalanse enn det flertallsregjerin- presentert på regjeringsnivå. gen har. Av de 61 politiske medarbeiderne er 31 Hvordan vil statsråden bidra til å sikre så vel en kvinner og 30 menn. 19 av de 42 statssekretærene er god balanse mellom kjønnene, og at personer med kvinner, noe som gir en kvinneandel på 45,2 pst. In- minoritetsbakgrunn er representert i regjeringsappa- gen annen norsk regjering har hatt tilsvarende høy ratet?» kvinneandel blant statssekretærene. Til sammenlig- ning hadde regjeringen Bondevik I 18,8 pst., regje- ringen Stoltenberg I 39,4 pst. og regjeringen Bonde- Svar: vik II 31,6 pst. For øvrig gjenspeiler regjeringsappa- Totalt i regjeringsapparatet er det nå 80 statsrå- ratet etter min mening det mangfoldet vi finner i det der, statssekretærer og politiske rådgivere. Det er 40 norske samfunnet. Jeg er glad for å delta i den mest kvinner og 40 menn, det vil si en unik kvinnerepre- likestilte regjering noensinne. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 79

SPØRSMÅL NR. 69

Innlevert 27. oktober 2005 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 2. november 2005 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: Kopi av anbudsdokumentet kan fremskaffes hvis «Polske anbudsdokumenter for veimerking, ut- ønskelig. gitt av "Ministry of Infrastructure", direktegodkjen- På forhånd takk. ner kun materialer med opprinnelse fra EU, Kypros, Malta og Tyrkia. Dette anbudsdokumentet ligger til Svar: grunn i de fleste store veiprosjekt i Polen, og kan bety EØS-avtalen medfører at Norge er del av det in- at flere norske bedrifter som leverer produkter på det- dre marked og at Norge skal behandles likt med de te markedet kan bli utestengt fra å produsere til Po- øvrige EØS-landene. Ut fra de opplysninger som føl- len. ger spørsmålet er det imidlertid vanskelig å kunne Vil næringsministeren, bl.a. gjennom bruk av svare sikkert på hvilke konkrete regler i EØS-avtalen EØS-avtalen, kunne bistå i denne saken for at firmaer Cleanosol AS kan påberope seg. EØS-avtalen har re- som produserer i Norge skal kunne levere til Polen?» gler om fri bevegelse av varer. Disse reglene innehol- der forbud mot å hindre handelen med varer mellom BEGRUNNELSE: samtlige EØS-land. Dersom anbudsdokumentene for Undertegnede har blitt kontaktet av et firma i veimerking gitt av "Ministry of Infrastructure" i rea- Moss, Cleanosol AS, tidligere Nor-Skilt, som siden liteten innebærer en hindring for norsk eksport av 1997 har eksportert veimerkematerialer til Polen. De materialer til Polen, er dette en sak som hører inn un- har tatt opp en problemstilling de har møtt som jeg der Nærings- og handelsdepartementets ansvarsom- håper Næringsministeren har anledning til å se på, og råde. Et annet sett av regler i EØS-avtalen er inn- se om det er mulig at Regjeringen kan bistå gjennom kjøpsreglene som regulerer offentlige innkjøp og vår EØS-avtale for å få gjort noe med problemene. som bl.a. stiller nærmere vilkår for når offentlige inn- Bedriften har hele tiden hatt et datterselskap i aktivi- kjøp må ut på anbud. Innkjøpsregelverket sorterer tet fra Gdynia. De har hatt stor suksess og betydelig under Moderniseringsdepartementet. Dersom en framgang. Siden 12. februar 2004 har bedriften kommer fram til at praksisen til polske myndigheter vært eid av svenske Cleanosol AB og eksportert til er i strid med EØS-avtalen kan Polen klages inn for Polen vekselvis fra Norge og Sverige. For kort tid si- Europakommisjonen. Dette kan føre til en tidkreven- den fikk Cleanosol AS vite at polske anbudsdoku- de prosess. Jeg går inn for at vi heller først forsøker å menter for veimerking, utgitt av "Ministry of Infra- løse saken i SOLVIT. SOLVIT er et nettverk mellom structure", kun direktegodkjenner materialer med EØS-landene som uformelt og raskt bistår privatper- opprinnelse fra EU, Kypros, Malta eller Tyrkia. Det- te anbudsdokumentet ligger til grunn i de fleste store soner og bedrifter som møter problemer i forhold til veiprosjekt i Polen, og dette kan bety at denne bedrif- myndigheter i et EØS-land. SOLVIT har vist seg å ten og andre norske bedrifter som leverer produkter være et svært effektivt nettverk. Fristen for å løse en på dette markedet kan bli utestengt fra å produsere til sak er 10 uker. Tjenesten er gratis. Det norske SOL- Polen. Gjennom EØS-avtalen har Norge åpning for VIT-senteret ligger i Nærings- og handelsdeparte- rettigheter i det indre marked, og det er å håpe at man mentet. Det er SOLVIT-sentre i alle de 28 EØS-lan- nettopp gjennom denne avtalen kan bistå i denne sa- dene. Jeg har bedt SOLVIT-senteret om å ta kontakt ken for at firmaer som produserer produkter i Norge med Cleanosol AS for å få mer informasjon om pro- skal kunne levere til Polen. Det kan da bl.a. vises til blemet. Det norske SOLVIT-senteret vil deretter at Tyrkia, Malta og Kypros gjennom anbudsbetingel- kontakte det polske SOLVIT-senteret for å forsøke å sene har bedre muligheter enn oss. Nevnte bedrift finne en løsning. Vi vil om nødvendig konsultere an- trenger hjelp til å klarere sine legale forhold vis-à-vis dre relevante myndigheter, herunder Modernise- Polen med tanke på eksport av veimerkematerialer. ringsdepartementet, i prosessen. Dette kan også være av stor interesse for andre nor- ske firmaer innenfor samme marked. 80 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 70

Innlevert 27. oktober 2005 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 3. november 2005 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: inn i disse områdene, hvis det er ønsket fra de land «I forbindelse med naturkatastrofen i områdene i som er rammet. Pakistan og India så bevilger staten penger til nød- hjelp. Men like viktig som økonomisk nødhjelp kan også være å bistå med materiell, personell osv. Svar: Vil forsvarsministeren ta initiativ til at man be- Jordskjelvet har forårsaket store materielle ska- nytter f.eks. 720 skvadronen på Rygge til bistand i der og mange menneskeliv er gått tapt, spesielt i Pa- den situasjonen som har oppstått i nevnte land?» kistan. En av de største utfordringene for å avhjelpe den vanskelige situasjonen, er å bringe nødhjelp til de BEGRUNNELSE: utsatte områdene i fjellene nord i Pakistan. Til dette På Rygge militære flystasjon har vi i dag et heli- etterspørres tunge transporthelikoptre. Per 30. okto- koptermiljø, som bl.a. i forbindelse med tsunamika ber er det 117 helikoptre fra NATO, FN, Pakistan og tastrofen i Asia var varslet at de ville bli benyttet andre nasjoner som bidrar til denne transporten. Stor- som bistand i det nødhjelpsarbeidet som skulle gjø- tinget bevilget nylig 180 mill. kr ekstra til nødhjelps- res. På grunn av at det ble satt inn nok helikoptre fra arbeidet i Pakistan, jf. Innst. S. nr. 5 (2005-2006). I andre land trengte man allikevel ikke bistanden fra tillegg har Forsvaret donert en del utstyr (ca. 70 store 720 skvadronen på Rygge den gangen. 720 skvadro- telt, 1 000 tepper og 170 soveposer) til Pakistan. nen på Rygge kan hjelpe til med å fly syke og sårede, NATO opererer en luftbro til Pakistan for å frakte fly mat og medisiner og nødhjelp. Etter opplysninger nødhjelp til området. Norge har her bidratt med 10 undertegnede har fremskaffet, så har skvadronen mill. kr. Så langt har NATO, i et godt samarbeid med trent og øvd og har kapasitet på 4-6 helikoptre med FN, sendt inn 41 fly med 766 tonn nødhjelp. Når det tilstrekkelig verktøy, utstyr, deler, og mannskap i lø- gjelder spørsmålet om bruk av 720 skvadronen på pet av få dager i krisesituasjoner. Materiell er delvis Rygge, består avdelingen av helikoptre som har min- pakket klart. Når vi nå igjen har fått en naturkatastro- dre kapasitet enn det som er etterspurt av NATO i fe, så vil det være naturlig at norske myndigheter vur- denne operasjonen. Det er derfor ikke aktuelt å be- derer om vi har materiell og mannskap vi kan sette nytte skvadronen til disse oppdragene.

SPØRSMÅL NR. 71

Innlevert 28. oktober 2005 av stortingsrepresentant Ola T. Lånke Besvart 9. november 2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: kelser at nærmere 20 pst. av elevene i dag går ut av «Hva mener kunnskapsministeren vil være det ungdomsskolen uten tilstrekkelige lese- og skrivefer- viktigste virkemiddelet for å gjøre skolen enda be- digheter. Mangel på grunnleggende ferdigheter får dre?» konsekvenser for resten av livet. Derfor er det avgjø- rende å sikre at alle som går ut av ungdomsskolen har fått den kunnskapen som er nødvendig for å fungere BEGRUNNELSE: i samfunns- og arbeidsliv. De siste årene har det kommet flere undersøkel- Regjeringen har i sin regjeringsplattform gått inn ser som har vist at det er mye som er bra i skolen, men for å trappe opp lengden på skoledagen på barnetrin- at det samtidig er nødvendig å foreta endringer for å net opp til 28 undervisningstimer i uka. I dag er det gjøre skolen enda bedre. Blant annet viser undersø- 23 timer i uken i 1.-4. klasse, 27 timer i uken i 5.-7. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 81 klasse og 30 timer i uken på ungdomstrinnet. En he- let". Som oppfølging av dette og i samarbeid med ar- ving av timetallet vil koste flere hundre millioner beidstakerorganisasjonene og KS, ble Strategi for kroner. Dette vil derfor bli en stor økonomisk sats- kompetanseutvikling 2005-2008 utviklet. Jeg vil vi- ning på skolesektoren for Regjeringen. Den forrige dereføre denne satsingen i samsvar med Stortingets regjering fikk flertall i Stortinget for å igangsette intensjoner. Regjeringen vil også videreføre og for- kunnskapsløftet. Dette er en reform hvor satsningen sterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet. ligger på innholdet i skolen, samt en historisk sats- Vi disponerer ulike virkemidler for å stimulere ning på et kompetanseløft for lærerne på 2-3 mrd. kr. kvalitetsutviklingen i grunnopplæringen. På sentrale En prioritering av å øke timetallet i skolen vil områder som lesing, realfag, fremmedspråk og digi- kunne gå på bekostning av en satsning på innholdet i tal kompetanse er det utviklet nasjonale strategipla- skolen og på kompetanseheving for lærerne. ner for å bidra til økt kvalitet i skolen. Det er også satt i gang et program for skoleutvikling som ledes av Ut- Svar: danningsdirektoratet og et program for praksisrettet Kvaliteten i norsk skole er avhengig av kompe- forskning og utvikling som ledes av Norges fors- tente og profesjonelle lærere og skoleledere, som er kningsråd. Disse satsingene blir også ført videre. Det sikre i sine fag og i utøvelsen av sitt yrke. Ved be- er ikke ett innsatsområde alene som gjør skolen be- handlingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for dre. Jeg vil derfor se på ulike virkemidler og den læring, jf. Innst. S. nr. 268 (2003-2004), gikk Stortin- samlede virkningen av disse for å nå Regjeringens get inn for å "investere i et betydelig kompetanseløft mål om en enda bedre skole. for å realisere de sentrale målsettingene som er vars-

SPØRSMÅL NR. 72

Innlevert 28. oktober 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 4. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: skaffenhet, behov for investeringer i anleggene og «Leder av Stortingets justiskomité, Anne Marit forventet ombyggingstid. Bjørnflaten, uttalte på et møte med Profilgruppen på Rødbergodden fort var et av alternativene som Finnsnes mandag 26. oktober at det er interessant å inngikk i departements vurdering. Ut fra en samlet bruke det nedlagte militærfortet Rødbergodden til vurdering av anleggets beskaffenhet, plassbehov, be- fengsel, og at dette vil bli fulgt opp i budsjettet i form hov for investeringer, ombyggingskostnader og alter- av hastetiltak. nativer konkluderte departementet med at Rødber- Hvordan vil justisministeren konkret følge opp godden fort er lite egnet til fengselsformål. disse positive uttalelser slik at fengselsprosjektet blir På bakgrunn av departementets vurderinger anser realisert?» jeg det som mindre aktuelt på nåværende tidspunkt å omgjøre Rødbergodden fort til fengsel. Regjeringen Svar: vil i tiden fremover aktivt arbeide for å øke kapasite- Justisdepartementet har i samarbeid med Stats- ten i fengslene. Justisdepartementet vurderer konti- bygg vurdert en rekke tidligere forsvarsanlegg med nuerlig kapasitetsutvidende tiltak og vurderer alle tanke på en eventuell omgjøring til fengsel. I vurde- forslag om kapasitetsutvidelser i en helhetlig sam- ringen ble det bl.a. lagt vekt på kriminalomsorgens menheng. behov for plasser på kort og lang sikt, anleggenes be- 82 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 73

Innlevert 28. oktober 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 7. november 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: næringsbygg, sykehus og lignende - og ikke i samme «Ifølge Nationen 28. oktober ønsker statsråden grad for små boareal, som leiligheter i sentrumsnære en langt høyere satsing på fjernvarme, og avviser strøk ofte er. - Det finne ingen kriterier for areal når ikke at det kan være aktuelt med pålegg i boliger. Et dispensasjonssøknader behandles i Bygningsrådet, doktorgradsarbeid ved NTNU sier derimot at "Lov- sier Berg i Trondheim kommune. Utbyggerne hadde pålagt tilknytning til fjernvarmeanlegg for nybygg støtte fra Enova (statlig foretak som arbeider for mil- kan resultere i at utbyggerne dropper lavenergitil- jøvennlig omlegging av energibruk) i å søke Trond- tak". Energiregnskapet blir dermed høyst usikkert heim kommune om fritak for full tilknytningsplikt: - dersom mer fjernvarme gir mindre energieffektive Kostnadene ved å bygge vannbåren varme til hver hus. leilighet [...] blir svært høy i forhold til det lave beho- vet, mens kostnadene ved å varme forbruksvannet er Vil statsråden sikre at utbyggere selv kan velge gunstig, sier Enova på sine nettsider. Det konklude- de mest kostnadseffektive energiløsningene i sine res med at "i et miljø- og energieffektivitetsperspek- prosjekter?» tiv" [var det] best å dekke oppvarmingsbehovet med strøm. BEGRUNNELSE: Se artikkel på internettsiden forskning.no den 23. Svar: desember 2004: I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen vekt- lagt at mangelen på infrastruktur for varmedistribu- http://www.forskning.no/Artikler/2004/desem- sjon er et betydelig hinder for å kunne ta i bruk og ber/1103634066.02 veksle mellom ulike miljøvennlige energikilder som bioenergi, avfall, spillvarme og varmepumper i ener- Sakset fra artikkelen: giforsyningen. Utbygging av fjernvarme må derfor Kravene til energiøkonomiske bygninger blir ses i sammenheng med at det bidrar til effektiv bruk bare strengere og strengere i årene framover. Regje- av miljøvennlige energikilder som ellers ikke vil bli ringen (Bondevik II) har som målsetting å legge til utnyttet. Det er kommunene som kan pålegge tilknyt- rette for at fire terrawatt-timer (TWh) i året skal kom- ningsplikt for fjernvarme. Kommunenes adgang til me fra fjernvarme. Da må svært mange husholdnin- dette er begrunnet i behovet for å skape forutsigbare ger, offentlige- og næringsbygg tilknyttes. Det er tek- rammebetingelser for de som skal investere i fjern- niske forskrifter som bestemmer at bygninger med varme. Det ble åpnet for denne muligheten i 1986. En tilknytningsplikt skal ha varmeanlegg installert som viktig premiss er at kommunene har kjennskap til lo- kan tilknyttes fjernvarme. Det er det enkelte byg- kale forhold og har ansvaret for både arealplanleg- ningsråd som behandler dispensasjonssøknader. Å ging og håndheving av byggeforskriftene. Hjemmel installere vannbårne varmeanlegg koster relativt til å fastsette tilknytningsplikt er tillagt kommunen, mye, noe som gir helt nye regnestykker for utbygger- jf. plan- og bygningsloven § 66a. Når det gjelder ne. Utbyggere av bolig- og næringsbygg blir stadig spørsmålet om hva som kan gjøres for å sikre at ut- mer opptatt av å konstruere bygg med lavenergiløs- byggere selv velger de mest kostnadseffektive ener- ninger. Ved å isolere ekstra i yttervegg, tak og gulv, giløsningene i sine prosjekter, vil jeg blant annet vise sette inn isolerende vinduer og installere ventilasjon til at byggeforskriftene stiller krav til energibruk og med varmegjenvinning blir leilighetene såkalt ener- valg av energiløsninger. Statens bygningstekniske gieffektive. Nye bygg som konstrueres med disse til- etat arbeider med en ny metode for beregning av byg- takene, får et mye mindre behov for romoppvarming, ningers energibruk, samt nye energikrav. Den nye noe som gjør tilknytning til fjernvarme unødvendig metoden og de nye kravene vil danne grunnlaget for dyrt. Når offentlige myndigheter likevel velger å nye byggeforskrifter som omhandler energi. Jeg vil påby tilknytning til fjernvarme, blir enten resultatet også vise til at både Enova SF og Husbanken har ak- dyrere boliger eller at utbyggerne dropper lavenergi- tiviteter rettet mot å utvikle effektive energiløsninger tiltak. Det henvises også til et prosjektet Rosenborg for byggsektoren. Energifondet og Enova er departe- Park i Trondheim, som undertegnede har tatt opp mentets viktigste verktøy for å nå målsettingene med statsråden tidligere: Problemet er at fjernvarme innen økt energieffektivisering og økt utbredelse av primært er hensiktsmessig for større arealer - som vannbåren varme. Regjeringen vil sørge for at Enova Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 83 har ambisiøse resultatmål å strekke seg etter. Ved å virksomhet. Enovas rapportering av resultater viser sette kvantitative mål er det mulig å måle resultatene at det er oppnådd mye innen både miljøvennlig var- opp mot ressursinnsatsen, samtidig som det gir aktø- me og energieffektivisering. rene et mer forutsigbart grunnlag for etablering av ny

SPØRSMÅL NR. 74

Innlevert 28. oktober 2005 av stortingsrepresentant Heikki Holmås Besvart 8. november 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: ke regjeringen har fulgt opp egne forpliktelser om å «Fra etiopiske myndigheter kommer uttalelser nedsette en slik granskingskommisjon. som går langt i retning av å ulovliggjøre opposisjo- Vi følger utviklingen med stor uro, og vi oppfor- nen og det rapporteres om fengsling og menneskeret- drer på det sterkeste alle parter til å forplikte seg til å tighetsbrudd overfor opposisjonelle. bruke lovlige og fredelige midler i den videre politis- Hva er utenriksministerens syn på utviklingen i ke prosessen. Det etiopiske regjeringen har et særlig Etiopia, forholdene for opposisjonelle i landet og i ut- ansvar og forpliktelse i denne sammenheng, både om landet, og hva vil statsråden foreta seg i forhold til å respektere lovlige meningsytringer og demonstra- menneskerettssituasjonen, og at landet nekter å god- sjoner, og reagere på eventuelle lovbrudd i tråd med kjenne grensekommisjonens avgjørelse vedrørende etiopisk lov. grensen til Eritrea?» Vi oppfordrer videre de etiopiske myndigheter til å gjenetablere en dialog med opposisjonen, da det Svar: kun er gjennom dialog at dagens politiske krise i Eti- opia kan løses. Situasjonen for menneskerettighetene og demo- Vi har med økende uro sett hvordan forholdene kratiseringsprosessen i Etiopia er svært bekymrings- for opposisjonen har blitt stadig vanskeligere. Tra- full. kassering, uformell husarrest og kortvarige arresta- Går vi tilbake til valgene som ble avholdt 15. mai sjoner har etter valget blitt benyttet mot folkevalgte i år og sammenligner dem med tidligere valg, var det opposisjonsledere og parlamentarikere. Anklager om en rekke framskritt. Det etiopiske folket og vi som ut- grove lovbrudd og forhåndsprosedyre mot navngitte viklingspartnere har derfor blitt dypt frustrert over å opposisjonsmedlemmer uten at de anklagede har blitt se at prosessen siden har gått i negativ retning. Tvil framstilt for retten, har gitt særlig grunn til bekym- om valgresultatet og alvorlige svakheter ved valgpro- ring. sessen, framhevet i rapportene fra internasjonale val- I forbindelse med arrestasjonen av ledelsen i den gobservatører i regi av EU, Cartersenteret og Norsk sentrale opposisjonsalliansen 2. november forventer senter for menneskerettigheter, har ført til økende vi at disse personene stilles for retten eller umiddel- motsetninger mellom regjering og opposisjon. To bart slippes fri. Igjen har vi sett utbredt forhåndspro- ganger har dette resultert i sammenstøt mellom de- sedyre fra myndighetenes side, noe som er helt uak- monstranter og politi og et stort antall mennesker er septabelt - og i strid med retten til rettferdig retter- blitt drept. gang i henhold til internasjonale menneskerettskon- Vi tar sterk avstand fra det vi ser som overdreven vensjoner som også Etiopia har tiltrådt. voldsbruk fra politiets side. Vårt samarbeid med Etiopia bygger på to søyler: Vi understreker overfor etiopiske myndigheter at Den første omfatter menneskerettigheter, demokrati det er deres ansvar å gjøre alt for å unngå at dette og styresett. Den andre omfatter fredsprosessen med skjer igjen. Eritrea, med vekt på fred og forsoning. Etiopias man- Etter sammenstøtene i juni i år uttrykte man fra glende aksept av den uavhengige Grensekommisjo- norsk side forventninger om at en uavhengig gran- nens kjennelse fra 2002, en kjennelse som landet på skingskommisjon snarest måtte nedsettes. forhånd hadde forpliktet seg til å godta som endelig Vi ser svært alvorlig på at demonstranter igjen og bindende, er et sentralt element i vår kritiske dia- blir drept i gatene i Addis Abeba, uten at den etiopis- log med myndighetene i Etiopia. Vi forventer at lan- 84 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 det aksepterer kjennelsen slik at grensen mellom Eti- inntil vi ser at den etiopiske regjeringen også i hand- opia og Eritrea endelig kan etableres og sivilbefolk- ling viser at den følger opp sine forpliktelser om re- ningen på eritreisk side av grensen kan flytte tilbake spekt for menneskerettigheter, demokrati og fredelig til sine hjem og på ny starte landbruk og matproduk- utvikling. Det kan imidlertid bli aktuelt å vurdere yt- sjon og dermed avhjelpe den dramatiske humanitære terligere innstramming innen utviklingssamarbeidet situasjonen i landet. dersom situasjonen forverres. For å følge opp den Som følge av bekymringsfulle sider ved demo- kritiske dialogen med Etiopia og gi uttrykk for vår al- kratiseringen i Etiopia og landets manglende aksept vorlige bekymring over utviklingen, legger vi i nær- av Grensekommisjonens kjennelse, har vi fra norsk meste framtid opp til samtaler på politisk nivå i Addis side valgt å videreføre kun et begrenset samarbeid Abeba. med Etiopia. Denne innretningen vil bli videreført

SPØRSMÅL NR. 75

Innlevert 1. november 2005 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 11. november 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: delig sterkere enn inntektsveksten de siste årene. «Nye tall fra Norges Bank viser at kredittveksten Særlig for enkelte grupper av husholdninger er i Norge er rekordhøy. Dette skyldes spesielt at norske gjeldsbelastningen (gjeld i prosent av disponibel inn- husholdninger øker sin bruttogjeld i rekordtempo. tekt) i ferd med å komme opp på historisk høye nivå- Tallene viser også en sterk vekst i pengemengden. er, og det har økt sårbarheten overfor økonomiske Hvordan vurderer finansministeren denne utvik- forstyrrelser. lingen?» Som min forgjenger pekte på og som jeg også har minnet om, må husholdningene og næringslivet ta Svar: høyde for høyere rente når de planlegger for framti- Husholdningenes samlede gjeld har økt med 11 den. På oppdrag fra Finansdepartementet følger Kre- pst. årlig i gjennomsnitt de siste fem årene. Samlet dittilsynet opp bankenes og forsikringsselskapenes sett er husholdningenes finansielle stilling likevel re- praksis ved vurdering av lånesøknader. Bankene lativt god fordi deres finansielle formue har økt. Hus- plikter å gjøre sine kunder bevisste på renterisikoen holdningenes samlede netto formue (inklusive bolig- og på behovet for sikkerhetsmarginer ved låneopp- formuen) vil i år utgjøre om lag 300 pst. av disponi- tak, og de skal fraråde låneopptak når det er grunnlag bel inntekt. Pengemengden, målt ved indikatoren M2 for det. Jeg vil ta et møte med Kredittilsynet for å dis- som andel av BNP, har i gjennomsnitt vokst med om kutere gjeldsutviklingen i husholdningene og om det lag 4 pst. pr. år de siste tre årene. er behov for tiltak i denne sammenheng. Gjeldsveksten til husholdningene har vært bety- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 85

SPØRSMÅL NR. 76

Innlevert 1. november 2005 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 4. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: for å hindre utvikling av en kriminell løpebane. I lo- «Det er svært viktig å forhindre at barn og unge kalsamfunnet er politiet og kommunale etater viktige utvikler en kriminell karriere. For å nå dette målet ut- bidragsytere i forebygging av barne- og ungdomskri- arbeidet Bondevik II-regjeringen handlingsplanen minalitet. Det samme gjelder familien, skolen, fri- "Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet (2005- tidssektoren, frivillige organisasjoner og det private 2008)". Planen inneholder 21 tiltak, og skal sikre næringsliv. I rehabiliteringen av den enkelte unge samordnet og individuell oppfølging av dem som i lovbryter er det viktig å ansvarliggjøre både ungdom- ung alder havner på skråplanet. men selv, foreldrene og nærmiljøet. Både politiet, på- Vil statsråden prioritere det forebyggende arbei- talemyndigheten, hjelpeapparatet og skolen er nød- det mot barne- og ungdomskriminalitet og følge opp vendige medspillere i oppfølgingen av den enkelte. I tiltakene i handlingsplanen?» mange saker hvor unge er involvert vil det være vik- tig å finne frem til tiltak som involverer både offeret, BEGRUNNELSE: gjerningspersonene og nærmiljøet direkte i å finne Handlingsplanen inneholder 13 tiltak som skal løsninger på de konfliktene som oppstår i kjølvannet sikre forutsigbar og rask oppfølging av den enkelte av en kriminell handling. Dialog mellom alle de som unge lovbryter gjennom forpliktende og strukturert er berørt og avtaler om eventuell gjenoppretting i tråd samarbeid mellom politi, kriminalomsorg, helseve- med prinsippene rundt "restorativ justice" er derfor senet og kommunale velferds- og omsorgstilbud. Vi- tiltak som bør videreutvikles. Forskning og erfaring dere inneholder den 8 tiltak som skal tilrettelegge for viser at ikke alle tiltak har den tiltenkte effekten. Det skreddersydd og samordnet bruk av virkemidlene er ikke tilstrekkelig med "god vilje til å gjøre noe". innenfor strafferetten og samfunnet for øvrig. Planen Derfor er det viktig å fokusere på hva som virker og ble meget godt mottatt da den kom. Oppfølging av sikre gode evalueringer av de tiltak som prøves ut. handlingsplanen er viktig for at Norge skal oppfylle For å sikre mest mulig effekt i det forebyggende ar- Barnekonvensjonens krav om at "barnets beste" skal beidet er det avgjørende at alle arbeider målrettet og være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger kunnskapsstyrt. Når over 60 pst. av voldskriminalite- som berører barn. Dette er dessuten viktig av sam- ten begås i alkoholrus, understreker dette nødvendig- funnsmessige hensyn og av hensyn til dem som er heten av å ha oppmerksomhet på rusproblematikk ofre for kriminalitet begått av unge lovbrytere. som en del av det forebyggende arbeidet. Politiet skal vektlegge forebyggende innsats blant barn og unge Svar: for å hindre rusmiddelbruk og i samarbeid med andre Kriminalitetsforebygging står sentralt for Regje- prioritere forebyggende arbeid for å begrense rus- ringen. Gjennom en helhetlig kriminalitetsbekjem- middelbruk og hindre eksperimentering og tidlig de- pelse ønsker vi å sørge for trygghet i samfunnet, noe but av rusmidler. Jeg vil understreke at denne Regje- jeg mener er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ringen ønsker å satse sterkt på forebygging blant barn ansvar. Målet er å forebygge mer, oppklare mer, rea- og unge. Vi ønsker å styrke innsatsen på alle arenaer gere raskere og rehabilitere bedre. Derfor må vi ha en der vi har et ansvar og der vi kan påvirke og legge til målrettet og balansert satsning på politiet, domstole- rette for raske, individuelt tilpassede reaksjoner. I au- ne og kriminalomsorgen. Kriminalitetsbekjempelse gust i år la den forrige regjeringen frem en treårig er en oppgave for mange instanser i samfunnet. For tverrdepartemental handlingsplan "Sammen mot bar- Regjeringen er det viktig å prioritere og styrke det ne- og ungdomskriminalitet". Jeg tar sikte på at dette forebyggende arbeidet mot barna og unge. Å sikre viktige arbeidet videreføres i tråd med Soria Moria- barn og unge gode oppvekstvilkår er grunnleggende erklæringen. 86 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 77

Innlevert 1. november 2005 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 9. november 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: Svar: «Regjeringspartiene har i Stortinget skapt usik- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kerhet rundt realiseringen av et gasskraftverk på gav 29. november 2000 Industrikraft Midt-Norge Skogn. (IMN) anleggskonsesjon etter energiloven for byg- Kan statsråden bekrefte at han snarest vil påse at ging og drift av et kraftvarmeverk på Skogn. Vedta- Industrikraft Midt-Norges søknad om forlenget kon- ket ble påklaget til Olje- og energidepartementet som sesjon blir imøtekommet og at eventuelle nye rense- stadfestet NVEs vedtak ved brev av 4. oktober 2001. krav, som en følge av pålegg fra Regjeringen, i sin Etter søknad fikk IMN utsatt tidsfrist for idriftsettelse helhet blir dekket av staten?» av anlegget ved brev av 1. mars 2004. Ny frist for idriftsettelse ble satt til 1. januar 2009 og konsesjons- BEGRUNNELSE: tiden ble forlenget til 1. januar 2034. Jeg har nå mot- Senterpartiet og Arbeiderpartiet har hevdet at de tatt en søknad fra IMN om ny fristutsettelse for kraft- er en pådriver for å få realisert gasskraftverket på varmeverket på Skogn. Saken vil bli behandlet på Skogn. Gasskraftverket på Skogn er en avgjørende vanlig måte. Det innebærer at søknaden vil bli sendt sak for industriell utvikling i hele Midt-Norge. Det på høring, samt at NVE vil avgi en innstilling som må derfor ikke skapes usikkerhet rundt forlengelse av deretter vil bli behandlet i Olje- og energideparte- konsesjonen og prosjektet tåler ikke nye kostnader mentet. Det er ikke naturlig for meg å kommentere knyttet til rensing. Det vil bety kroken på døra for saken ytterligere før høringsuttalelsene og NVEs inn- hele gasskraftverket. Det er en selvfølge at staten skal stilling foreligger. betale for merkostnader som staten selv påfører pro- sjektet, som en følge av Soria Moria-erklæringen.

SPØRSMÅL NR. 78

Innlevert 1. november 2005 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 9. november 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: gasskraftverk blir ulønnsomt. Skal det være noen «Det er presentert en rapport fra NVE som viser mulighet for å få økonomi i et slikt prosjekt behøves det minst 5 mill. tonn CO2 årlig, mens rensing av at CO2-rensing fra ett gasskraftverk blir ulønnsomt. Dette vil kunne få virkninger for målsettingen om et Kårstø alene bare vil gi 1 mill. tonn. Det er dessuten usikkert hvor mye ekstra olje som kan utvinnes ved å fullskalaanlegg for CO2-fjerning på Kårstø innen 2009. pumpe klimagassen ned i undergrunnen. Det er der- for knyttet stor økonomisk risiko til fullskala rensing Hvis rensing pålegges, hvor skal de resterende 4 av gasskraftverket på Kårstø. På den bakgrunn vil det mill. tonn CO som rapporten sier behøves for å få 2 være interessant å høre om Regjeringen vil opprett- økonomi i prosjektet, hentes fra, og vil staten dekke holde sin målsetting om å etablere et fullskala rense- merkostnadene ved rensing fullt ut, eller må også ut- anlegg for CO2 på Kårstø innen 2009, slik Soria Mo- byggerne dekke en vesentlig del av utgiftene, noe ria-erklæringen legger opp til, for enhver pris. Det er som kan føre til at hele prosjektet droppes?» også viktig for utbyggerne som allerede er i gang med bygging av et gasskraftverk på Kårstø om kost- BEGRUNNELSE: nadene ved rensing av CO2 vil bli belastet gasskraft- I Dagens Næringsliv 1. november blir det presen- verkprosjektet, eller om staten vil dekke alle mer- tert en ny rapport fra Norges vassdrags- og energidi- kostnadene knyttet til fullskala rensing av CO2 på rektorat (NVE) som viser at CO2-rensing fra bare ett Kårstø fra 2009. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 87

Svar: ringen vil samarbeide med utbyggerne av gasskraft Det er den senere tiden laget en rekke rapporter om anlegg for CO2-fangst, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres så snart som mulig. Gjennom som omhandler mulighetene for CO2-håndtering i Norge. Rapportene varierer både når det gjelder til- økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi nærmingsmåte, forretningsmodell og resultater. Det vil Regjeringen sørge for at nye konsesjoner for gass- er derfor vanskelig å trekke entydige konklusjoner kraft skal basere seg på CO2-fjerning. Regjeringen vil fra disse rapportene. Regjeringens mål er at Norge videre at et statlig selskap får i ansvar å skape en ver- skal bli ledende i miljøvennlig bruk av gass. Gjen- dikjede for transport og injeksjon av CO2. Staten skal nom bruk av økonomiske virkemidler og satsning på bidra økonomisk til å realisere dette. Regjeringen vil ny teknologi vil Regjeringen realisere løsninger for nå raskt sette i gang arbeidet knyttet til omfang og or-

CO2-fjerning og skape en verdikjede for CO2. Regje- ganisering av det statlige engasjementet.

SPØRSMÅL NR. 79

Innlevert 1. november 2005 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 8. november 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: omsorgen har stagnert og flatet helt ut. Det har skapt «Den nytiltrådte regjeringen lover i regjeringser- en alvorlig situasjon i strid med de mål som ble satt klæringen å øke antall årsverk i pleie- og omsorgstje- av Stortinget ved avslutningen av "Handlingsplan for nesten med 10 000 innen utgangen av 2009 i forhold eldreomsorgen". I en fersk rapport advarer Statens til nivået i 2004. helsetilsyn om at tjenestetilbudet nå er "på strekk" i Hvordan vil helse- og omsorgsministeren sikre at forhold til grensen for faglig forsvarlighet, og peker fokuset på kvalitet ikke kommer i skyggen av fokuset på at tilbudet til enkelte tjenestemottakere er redusert på antall tjenesteutøvere?» med begrunnelse i stram kommuneøkonomi, og ikke i endrede behov hos den enkelte bruker. Den nye re- BEGRUNNELSE: gjeringen tar derfor nytt grep i forhold til kommune- økonomien og legger til rette for at den kommunale Det er mange forhold som er vesentlig for kvali- pleie- og omsorgstjenesten kan styrkes med 10 000 tet og arbeidsmiljø i pleie- og omsorgssektoren: tyde- nye årsverk de neste fire årene. Dette er nødvendig lig ledelse, god oppfølging av personalet, en kultur både for å ta igjen det forsømte og gjøre pleie- og om- for faglighet, kompetansehevning, kommunikasjon sorgstilbudet robust nok til å møte de utfordringer samt bygningsmessige forhold. Den nye regjeringen denne sektoren står overfor i årene som kommer. Jeg har ikke sagt mye om hvilken kompetanse de 10 000 har merket meg at tallet på yngre brukere av hjemme- ekstra årsverkene skal ha, og heller ikke hvor disse tjenester nesten er fordoblet det siste tiåret og snart skal hentes fra. utgjør 1/3 av tjenestemottakerne. Sammen med vek- Forbruket av pleie- og omsorgstjenester er bety- sten i tallet på eldre med sammensatte lidelser og al- delig endret siden midten av 1980-tallet. Den viktig- vorlig funksjonssvikt, stiller dette tjenestene overfor ste årsaken er demografiske endringer med en sterk store faglige og bemanningsmessige utfordringer. økning av antall eldre. De eldre lever lenger og man- Statens helsetilsyn peker i sin rapport på at både ge er svært syke og trenger tett medisinsk og syke- omfanget og mangfoldet i behov er blitt større de sis- pleiefaglig oppfølging. Derfor er for eksempel kom- te årene, og at "bemannings- og kompetansesituasjo- petansen til den enkelte pleie- og omsorgsarbeider nen ser ut til å gjøre tjenestetilbudet sårbart og lite ro- blitt stadig viktigere. bust". Utfordringene er knyttet til medisinske, helse- messige og sosiale problemer og krever Svar: kompetanseheving og tverrfaglig innsats med større Personelldekningen i pleie- og omsorgstjenesten faglig bredde. Pleie- og omsorgstjenesten står derfor har de siste årene ikke holdt tritt med utviklingen i overfor både kapasitetsmessige og kompetansemes- tallet på eldre, og veksten i personellinnsatsen i eldre- sige utfordringer som må løses i sammenheng. Foku- 88 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 set på bemanningssituasjon og kompetanse må ikke med flere av de faggrupper som arbeider i pleie- og settes opp mot hverandre. De er to sider av samme omsorgstjenesten, og ser fram til et nært samarbeid sak og vil begge være sentrale i Regjeringens rekrut- med både brukere og fagfolk i kommunene om den teringsplaner. Det er ingen motsetning mellom kapa- videre utformingen av tiltak som kan møte både sitet og kvalitet på dette området, slik spørsmålsstil- kompetanse- og kapasitetsutfordringene i eldreom- leren gir inntrykk av. Jeg har allerede hatt kontakt sorgen og den kommunale helse- og sosialtjenesten.

SPØRSMÅL NR. 80

Innlevert 1. november 2005 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 11. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: av den store dekningen den konkrete benådningssa- «Etter at en voldtektsdømt kunstforhandler fra ken har fått i media den siste tiden synes det imidler- Drammen ble benådet i 2000, uttalte statsråd Harlem tid å være alminnelig kjent at det ble innvilget benåd- i Stortingets spørretime 24. januar 2001 følgende: "I ning på bakgrunn av fremlagte legeuttalelser. Taus- de senere benådningssaker jeg har sett, har det alltid hetsplikten vil være til hinder for å opplyse om foreligget flere legererklæringer fra flere leger [...]." innholdet i de aktuelle legeuttalelsene, men jeg finner Det har lenge hersket usikkerhet om nevnte benåd- at det er grunnlag for å kommentere enkelte sider ved ningssak var tilstrekkelig opplyst før avgjørelse i sa- den dokumentasjonen som lå til grunn for vedtaket ken ble fattet. Usikkerheten har tiltatt etter påstander uten at taushetsplikten blir krenket. Det vises i den i media om kjøp av falske legeerklæringer. forbindelse til at saken i enkelte medier er blitt frem- Vil statsråden undersøke denne enkeltsaken nær- stilt på en slik måte at det er egnet til å danne et mis- mere?» visende bilde av den saksbehandling som ble foretatt fra departementets side, både av foreliggende sak og BEGRUNNELSE: ved behandlingen av benådningssaker generelt. I Dagens Næringsliv 29. oktober d.å. fremsettes Da beslutningen om benådning ble fattet av Kon- påstander om at en navngitt psykolog og en navngitt gen i statsråd i 2000, var dette et resultat av en kon- psykiater skal ha solgt falske legeerklæringer til per- kret helhetsvurdering. Til grunn for beslutningen lå soner som ønsker enklere soningsforhold og/eller be- blant annet totalt 12 legeuttalelser, avgitt av fire ulike nådning. Påstandene er svært alvorlige og undersø- personer over et lengre tidsrom. Blant disse var to ut- kes nå både av helsemyndighetene og av politiet. talelser avgitt av politilegen i anledning saken. På Det har i lengre tid eksistert rykter om at legeer- denne bakgrunn var departementet av den oppfatning klæringer kan kjøpes. Kristelig Folkepartis Finn at saken var tilstrekkelig opplyst og at det dermed Kristian Marthinsen tok derfor problemstillingen opp ikke var behov for ytterligere legeuttalelser. Til med statsråd Harlem i Stortingets spørretime 24. ja- grunn for avgjørelsen lå også en anbefaling fra påta- nuar 2001. Statsråden mente da at det ikke var behov lemyndigheten. for å iverksette tiltak. Det er grunn til å understreke at departementet på Usikkerhet rundt saker som gjelder benådning av vedtakstidspunktet ikke hadde opplysninger som til- voldtektsdømte svekker folks tillit til rettsstaten og er sa at det var grunn til å stille spørsmål ved riktigheten svært uheldig. Etter min vurdering er det derfor be- av de fremlagte legeuttalelsene. Departementet var hov for at statsråden undersøker om avgjørelsen i heller ikke kjent med at det i tilknytning til den kon- nevnte sak var forsvarlig og i tråd med god forvalt- krete saken eksisterte rykter om salg av legeerklæ- ningspraksis. ringer. På bakgrunn av de påstander som har kommet Svar: frem i media om mulig bruk av falske legeattester i Utgangspunktet er at forvaltningslovens bestem- benådningssaker vil departementet gjennomgå inn- melser om taushetsplikt er til hinder for å kommente- vilgede benådningssaker for å undersøke grunnlaget re enkeltsaker nærmere av hensyn til personvernet. for disse nærmere, herunder den konkrete benåd- Dette gjelder også for foreliggende sak. På bakgrunn ningssaken fra 2000. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 89

SPØRSMÅL NR. 81

Innlevert 2. november 2005 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 14. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: hele settes dog i et merkelig lys når kravet til ytelse «Under behandling av saken om nye redningshe- og aksjonsradius for øvrig ikke er SKAL krav. En likopter satte Stortinget krav til rekkevidde. I kravdo- slik holdning fra Regjeringen reagerer jeg sterkt på, kumentet KDNAWSARH fremstår rekkeviddekra- og vil hevde at dette ikke er å ta Stortingets krav og vet som mer tilfeldig og vagt presisert. HFs innspill på alvor. Jeg håper derfor statsråden kan Mener statsråden at Stortingets krav om aksjons- bekrefte at dette er en glipp i KDNAWSARH, og at radius ikke lenger skal vektlegges?» distansekravene er absolutte av hensyn til hvor viktig nettopp dette er. BEGRUNNELSE: Svar: I innstillingen om den nye redningshelikoptertje- nesten la Stortinget klare føringer på hvordan den nye De føringer Stortinget gav ved behandlingen av tjenesten skulle fungere. Det ble blant annet nedsatt St.meld. nr. 44 (2000-2001) Om redningshelikopter- et helikopterfaglig utvalg som skulle videreføre Stor- tjenesten i fremtiden ble fulgt opp gjennom det fag- tingets arbeid og komme med videre innspill. Av de kyndige utvalget Helikopterfaglige Forums (HF) an- krav som ble påpekt var krav til aksjonsradius. I KD- befalinger i rapport av 2003. NAWSARH er det klargjort hvilke krav som skal Justisdepartementet ferdigstilte i september 2005 forstås som absolutte. Disse er merket med ordet skal sitt Kravdokument for fremtidige norsk allværs red- (skrevet med fet skift) og er å oppfatte som ufravike- ningshelikopter ("KDNAWSARH"), som fullt ut lige. Som metode er dette greit nok men det fører jo skal ha ivaretatt disse anbefalinger. til undring. Siden man har absolutte krav til f.eks. wi- De kravene du peker på er ved en inkurie ikke ut- rekutter, til 2 uavhengige søkelys, til tilstrekkelig be- hevet særskilt i tidligere utgave av kravdokumentet, lysningen under helikoptret for å nevne noen, ligger men skal gjelde slik de fremstår, i tråd med de fore- det klare føringer for å kunne tilfredsstille kravet. Det liggende anbefalinger.

SPØRSMÅL NR. 82

Innlevert 2. november 2005 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 9. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Froan pga. sykdomsutbrudd i eksisterende anlegg. I «Oppdrettsfirmaet SalMar har de siste årene dre- 2000 gjorde Stortinget vedtak om at næringsvirk- vet "midlertidig" oppdrettsvirksomhet i landskaps- somhet skal tillates i vernesonen hvis det ikke truer vernområdet i Froan. Oppdrettsforskningen ved Fro- verneformålet. Samme år vedtok man et forsknings- an i Frøya kommune har ikke vist at virksomheten prosjekt som skulle kartlegge hvorvidt slike trusler eksisterte på bakgrunn av oppdrettsvirksomheten i truer verneformålet i landskapsvernområdet, og har i Froan. Slike trusler har man ikke avdekket og fors- det siste hovedsakelig vært konsentrert om fugle- og kningsprosjektet har blitt til et fugle- og seltellings- seltelling mer enn fokus på oppdrett. prosjekt. I hele den perioden man har drevet oppdrett Basert på de positive erfaringer, vil statsråden si- i Froan er det dokumentert kun en omkommet sjø- kre at SalMar gis permanente konsesjoner for drift på fugl, en hegre som satt fast i en merde. Det må sam- lokaliteten i landskapsvernområdet ved Froan?» tidig understrekes at SalMar har drevet konsesjonene på en særdeles god måte og implementert miljøtek- BEGRUNNELSE: nologi på disse lokalitetene før krav om slikt utstyr Oppdrettsfirmaet SalMar søkte i 1998 om å flytte har kommet fra miljøvernmyndighetene. Avslut- noen av sine lokaliteter til landskapsvernområdet i ningsvis må det nevnes at store deler av Golfstrøm- 90 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 men passerer gjennom Froan, noe som er en viktig år- ten. Høring av et forslag til forskriftsendring ble sak til de meget gode forholdene for oppdrett på ak- gjennomført i 2002. På bakgrunn av den gjennomfør- kurat denne plassen. Samtidig bidrar Golfstrømmen te høringen ønsket departementet ikke på daværende til at de i utgangspunktet meget lave utslippene av tidspunkt å videreføre arbeidet med en permanent biologisk avfall blir transportert bort fra området. Jeg endring av verneforskriften. Dette hadde sammen- understreker at dette spørsmålet dreier seg om opp- heng med at departementet blant annet ønsket å inn- drettsvirksomhet i landskapsvernområdet, ikke i det hente mer informasjon om den økologiske situasjo- nærliggende naturreservatet, som jo skal omfattes av nen i området. Departementet bestemte at det skulle strengere vern. gjennomføres en registrering og overvåking over en periode på tre år. Et prosjekt med registrering og Svar: overvåking i Froan ble satt i gang i 2004. Når det Froan naturreservat og landskapsvernområde foreligger opplysninger fra registrerings- og overvå- med tilhørende dyrelivsfredning ble opprettet med kingsaktiviteten, vil departementet vurdere hvordan hjemmel i naturvernloven ved kongelig resolusjon av saken skal videreføres. Det vil si at departementet i ti- 14. desember 1979. Formålet er å verne om et rikt og den framover nøye vil vurdere spørsmålet om fors- interessant dyre- og planteliv og bevare leve- og kning og oppdrett i Froan, bl.a. sett i lys av Stortin- yngleområdene for fugl, sel og andre pattedyr i et va- gets føringer. Det kan imidlertid vise seg vanskelig å riert og egenartet kystlandskap. Området fikk status få klarlagt de langsiktige konsekvensene for natur og som Ramsar-område (internasjonalt viktig våtmarks- miljø ved oppdrettsvirksomhet i verneområder med område) 23. mars 1996. Ved Stortingets behandling utgangspunkt i Froan på vitenskapelig basis, da det av St.meld. nr. 43 (1998-99) "Vern og bruk i kyst- her er drevet oppdrettsvirksomhet siden 1998 og det sona" i 2000 ble virksomheten til SalMar AS i Froan ikke foreligger forundersøkelser av den økologiske landskapsvernområde omtalt i innstillingen fra ener- tilstanden. Departementet har ikke konkludert i gi- og miljøkomiteen. Et flertall i komiteen ba regje- spørsmålet om endring av verneforskriften for å gi ringen sette i gang et vitenskapelig prosjekt knyttet til mulighet for å tillate forskningsrelatert fiskeoppdrett den fiskeoppdrettsvirksomheten i landskapsvernom- i Froan landskapsvernområde. Departementet gav rådet som hadde tidsbegrenset dispensasjon fra ver- 23. august i år SalMar AS en ny tidsbegrenset dispen- neforskriften. Miljøverndepartementet var av den sasjon til 31. oktober 2007 i påvente av at det igang- oppfatning at den aktuelle forskningsaktiviteten ville satte registrerings- og overvåkingsprosjektet blir av- kreve endring av gjeldende verneforskrift og satte i sluttet. gang en prosess med sikte på å endre verneforskrif-

SPØRSMÅL NR. 83

Innlevert 2. november 2005 av stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen Besvart 14. november 2005 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Svar: «Det vises til oppslag i avisen Nordlys 27. og 31. Når det gjelder Forsvarets Vinterskole, konstate- oktober, henholdsvis om opprettelse av en vintersko- rer jeg at min forgjenger gikk inn for å lokalisere den- le på Terningmoen i Elverum samt en de facto flyt- ne virksomheten til Østerdal Garnison. De politiske ting av panserbataljonen på Setermoen sørover. avveininger som i sin tid lå til grunn for beslutningen, Hvilke politiske behandlinger ligger til grunn for kan jeg av naturlige årsaker derfor ikke redegjøre for. avgjørelsene i disse to sakene? Eventuelle nye tiltak som berører den pågående om- stillingsprosessen ønsker jeg å vurdere i en helhetlig Vedlegg til spørsmål: sammenheng i tiden fremover, blant annet som et Oppslag i avisen Nordlys 27. og 31. oktober ledd i det videre arbeidet med neste langtidsplan for 2005.» Forsvaret og sett opp mot Regjeringens klare målset- ting om at Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 91 høyt nivå i Nord-Norge. Dette med sikte på å komme å igangsette utprøvinger av lettere og mer fleksible tilbake til Stortinget med gjennomarbeidede anbefa- konsepter med Panserbataljonen som prøveavdeling. linger knyttet til Forsvarets fremtidige struktur og lo- Dette innebærer at avdelingen, i tillegg til å anvende kalisering. sine pansrede kjøretøyer, også vil ta i bruk forskjelli- Hva angår Panserbataljonen, vil denne forbli lo- ge typer lettere feltvogner i den daglige driften. kalisert til Setermoen i Troms, som den ene av de tre Gjeldende hærstruktur ble vedtatt gjennom Stor- bataljonene som inngår i Brigade Nord. Bataljon nr. tingets behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), 2 er lokalisert til Skjold. Telemark Bataljon, som er jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) om den videre moder- den hurtige reaksjonsstyrken som består av vervede niseringen av Forsvaret. I den samme proposisjonen soldater, er lokalisert til Østerdal Garnison. Plasse- ble det også signalisert en målsetting om på sikt å ringen av disse enhetene har ligget fast gjennom en gjøre Hærens styrker mer anvendbare og tilgjengeli- årrekke. Sist Stortinget ble informert om lokaliserin- ge, blant annet gjennom nye og lettere stridskjøretøy- gen av bataljonene i Brigade Nord var i St.prp. nr. 1 er. Den utprøvingen som nå planlegges gjennomført (2002-2003), da Telemark Bataljon ble relokalisert ved Panserbataljonen er en aktivitet som følger av fra Heistadmoen i Buskerud til Østerdal Garnison. denne målsettingen. I 2006 planlegger generalinspektøren for Hæren

SPØRSMÅL NR. 84

84.FrInnlevert 2. november 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 10. november 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: Dersom man skal stille krav om CO2-håndtering «I regjeringserklæringen stiller Regjeringen sær- på både nye og eksisterende gasskraftverk, så vil det ha betydelige ekstrakostnader som må dekkes. Kost- norsk krav til CO2-håndtering på gasskraftverk, og skriver at den vil "bidra økonomisk" til å etablere nadene vil trolig være meget høye. Stortingsrepre- sentant Rolf Terje Klungland, tidligere energipolitisk CO2-håndtering på Kårstø. På Statnetts høstkonfe- ranse 1. november 2005 bekreftet statsråden at ut- talsmann for Arbeiderpartiet, uttalte i Aftenposten byggerne må betale en stor del av renseregningen. den 3. februar 2005 følgende: Næringslivet trenger forutsigbare rammevilkår, og "Prisen for CO2-rensing vil ligge på én milliard ønsker man gasskraftverk i Norge så bør størrelsen på kroner i året pr. gasskraftverk."[...] "Strømprisen statens bidrag avklares. kommer til å gå i taket. Aluminiumsindustrien og an- Hvor stor andel av kostnadene for CO2-rensing/ nen kraftkrevende industri vil flytte ut av landet." håndtering mener statsråden at staten skal ta?» Uten en avklaring av hva staten faktisk vil bidra BEGRUNNELSE: med, så vet private utbyggere at de risikerer en bety- delig ekstraregning dersom de faktisk benytter kon- Inntil den 12. september var kravet fra stortings- sesjonen til å bygge gasskraftverk. Så lenge dette flertallet at kraftverkene som allerede har fått konse- spørsmålet er uavklart, så vil konsekvensen være at sjon skal ha samme rammebetingelser i Norge som i det i alle fall ikke bygges gasskraftverk i Norge. Tatt Europa. I Soria Moria-erklæringen står det derimot at i betraktning statsrådens uttalte bekymring for under- Regjeringen har som mål at gasskraftverket på Kår- skuddet i kraftbalansen i Norge, så bør det være tan- stø skal ha CO -håndtering fra 2009. Lignende signa- 2 kevekkende. ler kommer fra både Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i debatten om forlengelse av konsesjo- nen for gasskraftverk på Skogn. Svar: På Statnetts høstkonferanse 1. november 2005 Det vises også til svar på spørsmål nr. 78 om påpekte statsråden at teknologien ikke er helt ferdig, gasskraftverk og CO2-håndtering. mens parlamentarisk leder i Sosialistisk Venstreparti, Som det framgår av Soria Moria-erklæringen er Inge Ryan, sier teknologien er på plass (Trønder- Regjeringens politikk når det gjelder gasskraft basert Avisa, nettutgaven, 29. oktober 2005). på at gitte konsesjoner står ved lag og at produksjo- 92 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

nen av gasskraft skal inngå i det internasjonale kvo- sjoner for gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. tesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke Regjeringen vil videre at et statlig selskap får i ansvar øker. Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av å skape en verdikjede for transport og injeksjon av gasskraft om anlegg for CO2-fangst, og bidra økono- CO2. Staten skal bidra økonomisk til å realisere dette. misk til at dette kan gjennomføres så snart som mu- Regjeringen vil nå raskt sette i gang arbeidet knyttet lig. Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på til omfang og organisering av det statlige engasje- ny teknologi vil Regjeringen sørge for at nye konse- mentet.

SPØRSMÅL NR. 85

Innlevert 3. november 2005 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 11. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: følge. Det betyr at fylkesmannen både har lagt liten «Kan og vil miljøvernministeren foreta en egen vekt på kommunens begrunnelse for dispensasjon og vurdering av klage på vedtak om dispensasjon fra prinsippet om lokalt selvstyre. kommuneplanen for oppføring av bolig nr. 3 på gnr. I denne saken må det være rimelig klart at begre- 17 bnr. 54 i Sola kommune?» pet "særlige grunner" må kunne gjelde og at saken ikke vil skape problemer i forhold til den generelle BEGRUNNELSE: vurderingen av betydningen av Kommuneplanens arealdel. Det er klart urimelig å peke på at eieren kan Sola kommune vedtok å gi dispensasjon fra LNF- rive nåværende fult beboelige hus for å så bygge nytt. formålet i kommuneplanens arealdel for oppføring av bolig nr. 3 på gnr. 17 bnr. 54, Reke. Det er sterke Svar: sosialmedisinske, personlige, familiemessige og økonomiske argumenter for dispensasjonen. Det er i Representanten Bent Høie stiller spørsmål om dag to hus på gården. Dagens eiers foreldre bor i det jeg vil foreta en egen vurdering av klage på vedtak ene huset og eieren i det andre. Eieren har imidlertid om dispensasjon fra kommuneplanen for oppføring blitt ufør og har behov for en tilrettelagt bolig. De øn- av bolig på gnr. 17 bnr. 54 i Sola kommune. Jeg har sker derfor å bygge et nytt hus, mens et av barna flyt- nylig mottatt en anmodning om omgjøring av fylkes- ter inn i det gamle huset. Eieren har verken ønske el- mannens vedtak i klagesaken fra Solveig Kolnes Jø- ler mulighet til å kaste sine foreldre ut av kårhuset på destøl på vegne av Olaug og Ole Reke, som har søkt eiendommen. om oppføring av boligen. Saken er under behandling, Fylkesmannen i Rogaland klaget på vedtaket i og jeg vil derfor ikke kommentere realiteten i saken kommunen, og klagen er behandlet av fylkesmannen på det nåværende tidspunkt. i Vest-Agder som settefylkesmann. Klagen er tatt til Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 93

SPØRSMÅL NR. 86

Innlevert 3. november 2005 av stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen Besvart 11. november 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Jeg håper på grunnlag av dette at statsråden vil gi «Det skattefrie beløpet ved premieutbetaling i en positiv tilbakemelding til de arbeidere som ønsker bedriftenes forslagsordning er et gode som kommer å bidra til utvikling av bedriften de er ansatt i. arbeiderne i bedriftene til gode. Beløpet på 2 500 kr har ikke blitt regulert på to tiår. Hvilket initiativ vil statsråden ta for at fribeløpet Svar: ved premieutbetaling i forslagsordningen heves, og Skattesystemet bør innrettes slik at all avlønning hvilken størrelse mener statsråden det vil være for- skattlegges likt, uavhengig av om den ytes i form av nuftig å legge beløpet på sett i lys av lønns- og pris- kontanter (lønn) eller naturalytelser. Dette prinsippet stigning?» er viktig for å unngå at skattegrunnlaget uthules, og at omfordelingen gjennom skattesystemet svekkes. I BEGRUNNELSE: de tilfellene det er gitt unntak fra skatteplikt for en- Mange bedrifter i Norge har, som statsråden vet, kelte mindre naturalytelser, er dette normalt gjort av en forslagsordning der de ansatte kan levere inn for- forenklingsmessige hensyn. slag til produktutvikling, produksjonsforbedring osv. Det særskilte skattefritaket for premieutdeling I forbindelse med denne ordningen er det slik at en kan som forenkling begrunnes med at det gjør det del av premien, 2 500 kr, er fritatt for skatt hvis belø- mulig å påskjønne ansatte som har utvist et ekstra in- pet tas ut i annet enn penger, for eksempel en gave- itiativ med en premie av begrenset verdi, uten at det sjekk. Dette beløpet på 2 500 kr har vært uendret si- skal føre til potensielt vanskelig verdsettelse av gjen- den tidlig på 1980-tallet uten noen form for indeksre- standen. Ordningen har aldri vært ment å tilgodese gulering. Dette kan være en liten årsak til at skattefri avlønning, og gjelder derfor ikke dersom ordningen ved enkelte bedrifter ikke blir benyttet i så premien ytes som pengebeløp. I den grad verdibe- stor grad som ønskelig, noe som er synd for innova- grensningen for skattefri premieutdeling økes, vil sjon og nyskaping i næringslivet generelt og den en- ordningen i større grad få karakter av å være subsidi- kelte bedrift spesielt. Det er også beklagelig for den ering av en alternativ skattefri avlønningsform. enkelte forslagsstiller, som sitter igjen med en brøk- Jeg vil på denne bakgrunn ikke gå inn for å heve del av kjøpekraften i dag, i forhold til for 20 år siden. den skattefrie beløpsgrensen for premier i bedriftenes En heving av fribeløpet kan skape oppmerksom- forslagsordning på det nåværende tidspunkt. het rundt ordningen og kanskje bidra til at den blir be- nyttet i større grad.

SPØRSMÅL NR. 87

Innlevert 3. november 2005 av stortingsrepresentant Olemic Thommessen Besvart 15. november 2005 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: det har en klar profil i forhold til kulturbasert næ- «Hva vil statsråden gjøre for å sikre videre drift ringsutvikling. I forhold til den utviklingen vi ser ved Tou scene i Stavanger.» mange steder i landet når det gjelder prosjekter i skjæringspunktet mellom kultur og næring, fremstår Tou scene som spesiell ut fra den egne programutvik- BEGRUNNELSE: ling virksomheten har. Dette gir viktige erfaringer til Etableringen av Tou scene i Tou bryggeriers tid- det videre arbeidet med utviklingen av de kulturba- ligere lokaler i Stavanger, er et viktig utviklingspro- serte næringene i vårt land. Tou scene er nevnt i flere sjekt for hele Stavanger-regionen. Prosjektet har bi- sammenhenger i forhold til arbeidet med Stavangers dratt til gode arenaer for samtidskunst, samtidig som rolle som Europeisk kulturby i 2008, og må forventes 94 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

å bli en mye brukt arena i denne sammenheng. Tou bryggeriers tidligere lokaler i Stavanger, er et viktig scene er med i sentrale nettverk både innenfor kunst- utviklingsprosjekt for hele Stavanger-regionen. Den området og innenfor kulturbasert næringsvirksom- regionale forankringen som Tou scene har, tilsier at het. Tou scene vil derfor bli et viktig brohode for det er nødvendig at lokale/regionale myndigheter tar mange miljøer rundt om i landet når det gjelder sat- hovedansvaret for det offentlige tilskuddet til virk- singen til 2008. somheten. Som kjent er Tou scene inne i en økonomisk krise Når det gjelder statlig tilskudd, opplyser Norsk som kan føre til at virksomheten legges ned. Så vidt kulturråd at det er gitt totalt 4,1 mill kr i tilskudd fra vites gjøres det en betydelig lokal og regional innsats Norsk kulturfond til oppgradering av lokalene i for- for å få Tou scene over kneika. Imidlertid er det klart bindelse med etableringen av Tou scene. For innevæ- at det også nå er viktig å legge grunnlaget for gode rende år er det dessuten gitt 0,25 mill. kr til program- langsiktige løsninger der staten også kan være en utvikling. I tilleggsproposisjonen til St.prp. nr. 1 konstruktiv aktør. (2005-2006) har Regjeringen fremmet forslag om til- skudd på 0,5 mill. kr til Tou scene for 2006, (jf. kap. Svar: 320 Allmenne kulturformål post 74 Tilskudd til tiltak Jeg er enig med stortingsrepresentant Olemic under Norsk kulturråd). Thommessen i at etableringen av TOU scene i Tou

SPØRSMÅL NR. 88

Innlevert 3. november 2005 av stortingsrepresentant Martin Engeset Besvart 11. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: tralt tema bl.a. gjennom Stortingets behandling av «Den tradisjonsrike industribedriften M. Peter- Nasjonal transportplan, og Stortinget har tidligere ut- son & Søn AS i Moss med sine 330 ansatte står i fare trykt en klar prioritering av dette prosjektet foran nytt for å bli nedlagt grunnet bl.a. krav om bygging av dobbeltspor fra Haug til Onsøy. Å få flyttet dagens nytt renseanlegg til 155 mill. kr. Bedriften har søkt jernbanetrasé bort fra fabrikkområdet, er en avgjø- SFT om 5 års utsettelse på byggingen av renseanleg- rende forutsetning for at bedriften kan sikres videre get, og SFT varsler at svar ikke vil foreligge før utpå drift i Moss. nyåret. Dersom søknaden ikke imøtekommes, vil dette true 330 arbeidsplasser. Svar: Hva vil statsråden gjøre for at bedriften kan få et Peterson i Moss har utslippstillatelse som stiller raskt og positivt svar på sin søknad?» krav til utslipp av oppløst organisk materiale og sus- pendert stoff som blant annet medfører at bedriften BEGRUNNELSE: innen 30. oktober 2007 må ha installert biologisk ren- Industribedriften M. Peterson & Søn AS i Moss seanlegg. Bedriften har ved brev av 21. oktober 2005 sliter med lønnsomheten og kjemper hardt for å over- søkt Statens forurensningstilsyn om å få utsatt frist til leve i et tøft internasjonalt marked. Skal bedriften 2012 for gjennomføring av rensekrav ved fabrikken. overleve på sikt er det avgjørende at bedriften sikres Statens forurensningstilsyn har opplyst at de regner konkurransevilkår bl.a. i forhold til miljøkrav som med å kunne treffe en avgjørelse i saken rett over gjør den i stand til å konkurrere i dette markedet. På- nyttår. legget om bygging av et nytt renseanlegg vil innebæ- Spørsmålet om utsatt frist for gjennomføring av re en investering på 155 mill. kr. Bedriften er ikke rensekrav ved bedriften er nå til behandling hos Sta- imot å bygge et nytt renseanlegg, men ber om å få noe tens forurensningstilsyn, og Miljøverndepartementet mer tid til å gjennomføre beslutningen. er klagemyndighet i saken. Jeg kan av den grunn ikke Ikke minst er dette viktig for å avvente den ende- kommentere representantens spørsmål så lenge be- lige beslutningen om å flytte den eksisterende jernba- driftens søknad er til behandling hos Statens foru- netraseen bort fra fabrikkområdet. Dette var et sen- rensningstilsyn. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 95

SPØRSMÅL NR. 89

Innlevert 3. november 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Andersen Besvart 11. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: sess. Fra Åmli kommunes side er det av disse grunner «I Innst. S. nr. 116 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 75 ønskelig med informasjon om blant annet fremdrif- (2003-2004) om supplering av Verneplan for vass- ten i arbeidet med nye nasjonale retningslinjer for drag, er det i en flertallsmerknad henstilt til regjerin- vernede vassdrag. Jeg ber derfor statsråden om en re- gen om å foreta en gjennomgang av de rikspolitiske degjørelse for hvor prosessen med nye retningslinjer retningslinjene for vernede vassdrag. Flertallet la i står for øyeblikket, når den eventuelt er forventet av- innstillingen føringer på at de rikspolitiske retnings- sluttet og i hvilken grad det er mulig for berørte linjer bør brukes med smidighet og at det vises stor grunneiere, andre interessenter og kommuner å bidra respekt for det lokale selvstyret. med innspill i en slik prosess. Når kan man eventuelt forvente at nevnte gjen- nomgang av de rikspolitiske retningslinjer er ferdig- Svar: behandlet?» Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (RPR-VV) skal legges til grunn for kommunenes og BEGRUNNELSE: fylkeskommunenes planlegging etter plan- og byg- I for eksempel Tovdalsvassdraget i Aust-Agder ningsloven. Retningslinjenes virkeområde er i ho- oppfattes de gjeldende rikspolitiske retningslinjene vedsak innen et belte på inntil 100 meter langs vass- for vassdragsvern som problematiske. Etter at sup- draget, men også andre deler av nedbørfeltet er om- plerende verneplan utvidet vernet av Tovdalsvass- fattet dersom det er faglig dokumentert at områdene draget, er det skapt stor frustrasjon blant flere grunn- har betydning for verneverdiene. eiere lokalt, blant annet fordi vernet omfatter hele Jeg vil foreta en bredere gjennomgang av RPR- nedslagsfeltet og ikke bare hovedstrengen. Både fra VV og vurdere hvordan retningslinjene praktiseres i kommunalt hold og fra grunneierhold stilles det nå forbindelse med kommunenes og fylkeskommune- forventninger til at det blir foretatt endringer av de nes planlegging etter plan- og bygningsloven. Saken rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag i er prioritert og departementet er allerede i gang med tråd med de føringer som ligger i Innst. S. nr. 116 arbeidet. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med sa- (2004-2005). Fra spesielt Åmli kommune, som ken så snart som mulig når gjennomgangen er fore- sammen med 3 av 4 andre berørte kommuner var tatt. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om det på imot vernet av Tovdalsvassdraget, er det fremkom- bakgrunn av gjennomgangen vil bli utarbeidet nye met ønske om å få komme med innspill i en slik pro- retningslinjer.

SPØRSMÅL NR. 90

Innlevert 3. november 2005 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 15. november 2005 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: delingsdirektør Ole Fredriksen som sår tvil om dette «Hvordan ser kulturministeren på planene for et er en åpen prosess eller om departementet har for- Nasjonalt Motorsportsenter, og når kan det forventes håndsbestemt seg for lokalisering. I et hemmelig- en avklaring på lokalisering av et slikt senter?» stemplet brev fra avdelingsdirektøren til Skifte Eien- dom gir departementet uttrykk for at "Departementet BEGRUNNELSE: anser mulighetene på Eggemoen for å være spesielt Det har i lang tid blitt sagt at Norsk Trafikksenter egnet for motorsportens formål, og at eiendommen på Braskereidfoss er 1 av 3 aktuelle lokaliseringer for på en særlig god måte vil dekke behov relatert i den et Norsk Motorsportsenter. I lokalmedia i Hedmark statlige idrettspolitikken. Det bør derfor gjøres an- (bl.a. Glåmdalen 26. oktober) siteres det brev fra av- strengelser for å sikre området for motorsport". 96 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Dette sitatet gir inntrykk av at kulturdepartemen- mentet ikke har tatt stilling til hvorvidt prosjektet tet langt på veg har bestemt seg for lokalisering av skal prioriteres med hensyn til programsatsingsmid- Nasjonalt motorsportsenter. Det til tross for at det er ler. 3 steder: Rudskogen, Norsk Trafikksenter på Bras- Representanten Gundersen omtaler videre oven- kereidfoss og Eggemoen som konkurrerer. Disse har nevnte brev som hemmeligstemplet. Jeg vil under- til nå trodd at konkurransen er åpen. Det vil kreve streke at det er i tråd med normal prosedyre at korre- langt lavere investeringer å legge Norsk Motorsport- spondanse i en forhandlingsfase kan unndras offent- senter til Braskereidfoss enn til de andre alternative- lighet. Departementet har deretter, på vanlig måte, ne, tilbudet vil bli bredere, og man har allerede et av gjort brevet tilgjengelig i offentlig journal. Nordens fineste anlegg. Anlegget ligger i en region I etterkant av at NIF utarbeidet sin innstilling til som sårt trenger ny virksomhet og som har tatt en stor departementet, har det kommet fram andre anleggs- belastning ved at Haslemoen leir er nedlagt. prosjekter hvor initiativtakerne hevder de ikke ble Det er et særdeles aktivt motorsportmiljø i det vurdert av NMF i det arbeidet som lå til grunn for for- søndre Hedmark. bundets anbefaling til NIF. Man er nå i sluttspurten for å sikre seg en VM- Etter at prosjektene på Våler/Braskereidfoss og runde i rally, og synergieffektene ved å legge et Rudskogen ble gjort kjent, ba departementet Norges Norsk Motorsportsenter til Norsk Trafikksenter, Bilsportforbund (NBF) om en vurdering av de tre Braskereidfoss vil være store. prosjektene på Eggemoen, Våler/Braskereidfoss og Rudskogen. NBF er ikke medlem av NIF, men etter Svar: vedtak på Idrettstinget i 2003 er det et mål at NBF Kultur- og kirkedepartementet (KKD) tok i 2003 slås sammen med NMF og danner et fleridrettssær- initiativ til et anleggspolitisk program for perioden forbund i løpet av perioden (2003-2007). 2003-2007. Gjennom målrettede tilskudd av ekstra Henvendelsen til NBF må ses i lys av at NIFs inn- spillemidler til utvalgte prosjekter, ønsket departe- stilling til departementet ble gjort uten NBF som hø- mentet blant annet å bidra til en planmessig og be- ringsinstans. hovsstyrt utbygging av større og kostnadskrevende Departementet mottok NBFs vurdering 2. mars anlegg for mindre særidretter. Norges Idrettsforbund 2005. Her framgår det klart at NBF ikke deler de vur- og Olympiske Komité (NIF) ble i den anledning fore- deringer som ligger til grunn for NMFs anbefaling av spurt om å anbefale konkrete prosjekter innenfor vis- prosjektet på Eggemoen som nytt hovedanlegg for se anleggskategorier, herunder motorsportsanlegg. motorsport. På bakgrunn av innspill fra Norges Motorsport- På bakgrunn av de opplysninger som har kommet forbund (NMF), vedtok styret i NIF (Idrettsstyret) fram i etterkant av vedtaket i Idrettsstyret 16. mars 16. mars 2004 å anbefale Eggemoen som nasjonalt 2004, har departementet bedt NIF om å gjennomgå hovedanlegg for motorsport. Motorsportforbundet er saken på nytt. Dette framgår av brev til NIF datert 5. initiativtaker til nevnte prosjekt. september 2005. Her henstilles NIF om å søke en om- Utgangspunktet for departementets behandling forent løsning som både NMF og NBF kan slutte seg av saken var dermed at det kun forelå ett motorsport- til. prosjekt som skulle vurderes med hensyn til pro- Jeg er informert om at NIF vil komme med sin gramsatsingsmidler. Dette var situasjonen på det innstilling i løpet av kort tid. Denne anbefalingen vil tidspunkt departementet, i brev av 1. juli 2004, anbe- være en del av beslutningsgrunnlaget for departe- falte Skifte Eiendom AS å avhende det aktuelle om- mentet, og det tas sikte på at endelig beslutning vil rådet til NMF. Av samme brev framgår at departe- foreligge innen medio desember. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 97

SPØRSMÅL NR. 91

Innlevert 3. november 2005 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 14. november 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: erklæringen kan på mange måter ses som diskredite- «Mener samferdselsministeren at sikkerheten ring av de som utfører sikkerhetsarbeid i flyselskape- ikke kan ivaretas like godt av private selskaper som ne og andre transportbedrifter. av offentlige?» Svar: BEGRUNNELSE: I mange sammenhenger kan sikkerheten ivaretas Høyre ser verden slik at det er det å fastsette gode like godt av private selskaper som av offentlige. Som kravspesifikasjoner som er viktig. Ikke at staten skal eksempel viser jeg til at luftfart er det sikreste trans- utføre kontrollen. Samferdselsministeren har i svar portmiddelet vi har i Norge og andre vestlige land. på spørsmål til Stortinget uttrykt seg uklart med hen- Det høye sikkerhetsnivået er avhengig av en rekke syn til hva hun mener om dette spørsmålet. faktorer og aktører, og av disse spiller selvfølgelig Regjeringserklæringen fra Soria Moria må på flyselskapene en svært stor rolle. De fleste flyselska- mange måter forståes som en generell mistro til det pene i disse landene er private, noe som viser at pri- sikkerhetsarbeid som utføres av private. Regjerings- vate selskaper i høyeste grad kan ivareta sikkerheten.

SPØRSMÅL NR. 92

Innlevert 3. november 2005 av stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen Besvart 14. november 2005 av likestillings- og forbrukerminister Karita Bekkemellem

Spørsmål: Sakkyndige uttalelser i barnefordelingssaker m.m. «Hva vil statsråden gjøre for å forhindre bruk av Det er retten som oppnevner sakkyndig i barne- falske erklæringer fra sakkyndige, samt for å avdek- fordelingssaker, jf. barneloven § 61 og tvistemål- ke eventuelle tidligere hendelser?» loven kapittel 18. Retten skal så langt mulig gi parte- ne anledning til å uttale seg før sakkyndige oppnev- BEGRUNNELSE: nes. At det er det offentlige som oppnevner sakkyn- Det har i den senere tid fremkommet at det mis- dige, må antas å øke tilliten til sakkyndige. Retten skal påse at den som oppnevnes, oppfyller lovens tenkes at helsepersonell har skrevet falske legeerklæ- krav til habilitet og innehar den fagkyndighet som ringer mot betaling, og at disse er brukt i forbindelse trengs. Under en eventuell hovedforhandling kan ret- med benådning eller utsetting av soning. Man er ten og partene stille spørsmål til den sakkyndige. Dis- kjent med at helsepersonell brukes i stor grad som se forhold bidrar til en forsvarlig og tillitvekkende sakkyndige i barnevernssaker og i saker om om- behandling. sorgstvister i forbindelse med samlivsbrudd. Det er Dersom partene selv ønsker å framstille en per- viktig at man også i slike saker har den nødvendige son for retten til avhøring som sakkyndig ved en tillitt til det som legges til grunn for rettsavgjørelser. eventuell hovedforhandling, skal denne gi forklaring som vitne, men avgi forsikring som sakkyndig, i hen- hold til tvistemålloven § 248. At det er den ene part Svar: som framstiller sakkyndig person uten oppnevning, Jeg forstår spørsmålet ditt slik at det gjelder sak- kan svekke tilliten. Det kan imidlertid retten ta i be- kyndige erklæringer/sakkyndige uttalelser i barne- traktning ved sin vurdering av forklaringen. Dette vernssaker og saker etter lov om barn og foreldre (sa- momentet vil være særlig framtredende når det er ker om samvær og barnefordelingssaker). tvilsomt om det sakkyndige vitnet har tilstrekkelig 98 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 faglig kompetanse, eller når forklaring gis av en per- påtar seg utredningsoppdrag for kommunen ikke son som har nær tilknytning til den ene parten. framstår som nøytrale fordi de er oppnevnt og betalt I henhold til ny tvistelov § 25-3 fjerde ledd, som av kommunen. Det rettes også kritikk mot de sakkyn- er vedtatt, men ikke trådt i kraft, kan Kongen opprette diges arbeid og metoder, deres vurderinger og kon- utvalg av sakkyndige for bestemte sakstyper og ut- klusjoner. For å sikre at de sakkyndige som oppnev- valg for å evaluere sakkyndigerklæringer på bestem- nes for å utrede saker for den kommunale barne- te fagfelt. Dette kan også bidra til å sikre kvaliteten vernstjenesten oppleves som uavhengige og nøytrale og øke tilliten. av den private part, vil departementet etablere et sys- tem der fylkesmannen oppnevner sakkyndige ved ue- Sakkyndige uttalelser i barnevernssaker nighet mellom kommunen og den privat part. Barne- I mange vanskelige barnevernssaker oppnevnes og familiedepartementet har også oppnevnt et utvalg det sakkyndige blant annet for å utrede foreldrenes som har påbegynt et arbeid for å vurdere kvalitetssik- omsorgsevne og barnets omsorgsbehov. De sakkyn- ring av sakkyndiges rapporter i barnevernssaker. Ut- dige blir som oftest oppnevnt av kommunen for å bi- valget skal bl.a. utrede om det bør etableres et sær- stå kommunen i utredningen av saken. Ofte innhen- skilt kontrollorgan som innebærer en etterfølgende tes sakkyndige uttalelser/- erklæringer når barne- kontroll og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter vernstjenesten skal fremme forslag til tiltak for i barnevernssaker. Begge disse tiltakene mener jeg fylkesnemnda for sosiale saker. Barnevernstjenesten vil bidra til å skape nødvendig tillit de sakkyndiges har ansvar for å forberede saken for fylkesnemnda og uttalelser. for å legge fram nødvendig dokumentasjon om de Til orientering ble det i 1999 opprettet et register faktiske forhold som et forslag om f.eks. omsorgs- over barnefaglige sakkyndige til bruk for domstoler overtakelse bygger på. Den sakkyndige uttalelsen er og forvaltning for å sikre at sakkyndige har et mini- imidlertid bare en del av et større avgjørelsesgrunn- mum av kunnskap og ferdigheter og er faglig oppda- lag som bl.a. kan bestå av uttalelser fra flere ulike in- tert. For å stå oppført i registeret må den sakkyndige stanser/personer som har kjennskap til familiens situ- ha gjennomført et toårig opplæringsprogram utover asjon. Dette kan være uttalelser fra f.eks. skole, bar- spesialistkompetansen. nehage, helsesøster, politi osv. i tillegg til Når det gjelder spørsmålet om hva jeg vil gjøre barnevernstjenesten selv. I fylkesnemnda skal det for å avdekke tidligere hendelser viser jeg til svaret som hovedregel holdes forhandlingsmøter før vedtak over. Jeg har nå ingen indikasjon på at enkelte sak- treffes. Forhandlingsmøte er en parallell til hovedfor- kyndige uttalelser er skrevet med tanke på å gi et handling for tingretten der sakens parter gis anled- uriktig bilde. Dersom det skulle vise seg at det fore- ning til å forklare seg, stille spørsmål og til å føre vit- kommer falske erklæringer i barnevernssaker eller ner og andre bevis. Disse forholdene bidrar til at den barnefordelingssaker vil jeg selvsagt gripe fatt i det- sakkyndiges uttalelser undergis en grundig vurdering te. i barnevernssaker. Jeg er kjent med at helse- og omsorgsminister Jeg er imidlertid kjent med at det med jevne mel- Sylvia Brustad i samråd med justisminister Knut lomrom reises kritikk mot de sakkyndige og kvalite- Storberget vil nedsette en arbeidsgruppe som skal ten på deres utredninger og myndighetenes bruk av gjennomgå systemet med sakkyndige i justissekto- sakkyndige. Det hevdes bl.a. at de sakkyndige som ren. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 99

SPØRSMÅL NR. 93

Innlevert 3. november 2005 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 14. november 2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden ta nødvendig initiativ slik at le- Det følger av universitets- og høyskoleloven § 3- delsen ved Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) 3 at styret fastsetter studieplan for det faglige innhol- sikrer at denne uholdbare situasjonen for enkeltstu- det i studiene. Dette gjelder også bestemmelser om denter opphører, ved at det utarbeides formelle ret- obligatoriske kurs, praksis og lignende og om vurde- ningslinjer for oppgaveskriving også ved Institutt for ringsformer. Den enkelte høyskole bestemmer selv industridesign, slik at også dette semesterets av- om det skal fastsettes retningslinjer for omfang, pre- gangsstudenter gis lik mulighet til å fullføre sine stu- sentasjon etc. for oppgaver studenter leverer som del dier som ved andre høyskoler og universiteter?» av studiet, og hva innholdet i disse reglene skal være. Beslutningen vil bygge på en faglig vurdering. BEGRUNNELSE: Jeg antar at behovet for retningslinjer og innholdet i En viktig forutsetning for studenter som skriver dem vil variere mellom ulike fag og studienivå. Stu- sine avhandlinger og masteroppgaver, er at det fore- dentens valg av omfang, presentasjonsform etc. for ligger klare formelle retningslinjer for omfanget av sin oppgave kan inngå som del av grunnlaget for den oppgaven, regler for skrifttype, notesetting mv. Jeg faglige vurderingen av studenten. antok at denne type selvfølgelige retningslinjer var Studentene har representasjon i de besluttende utformet ved alle landets universiteter og høyskoler, organer ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. men har blitt gjort kjent med at så tydeligvis ikke er De kan være med på å påvirke regelverk og rammer tilfelle ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Undertegnede har blitt gjort kjent med at studenter for studiene. ved Institutt for industridesign på tross av gjentatte Høyskolens system for kvalitetssikring ble god- forespørsler til skolens administrasjon har blitt med- kjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i ut- delt at slike formelle retningslinjer ikke foreligger. danningen) i april i år. Kvalitetssikringssystemet skal For studenter som skriver en teoretisk avhandling omfatte alle prosesser som har betydning for studie- som del av sin mastergrad er dette en uholdbar situa- kvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til sjon og medfører en unødvendig stor belastning for avslutning av studiet, jf. forskrift om akkreditering, dem i innspurten av deres studier. Ethvert vitenskap- evaluering og godkjenning etter lov om universiteter lig studium bør slik jeg ser det, som minstemål ha ut- og høyskoler. formet klare krav til omfanget av teoretiske oppgaver Jeg ser på denne bakgrunn ikke grunn til å ta ini- for sisteårsstudenter. tiativ overfor Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

SPØRSMÅL NR. 94

Innlevert 3. november 2005 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 14. november 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Er dette en ønsket utvikling som helseministeren «Flere private rehabiliteringssentre trues med av- stiller seg bak, og hva vil helseministeren eventuelt vikling eller nedbemanning fordi de regionale helse- gjøre for å unngå en slik utvikling?» foretakene er i ferd med å avslutte eller redusere sitt kjøp av private rehabiliteringsplasser. Godthaab Re- BEGRUNNELSE: habiliteringssenter er et eksempel på et senter som Private rehabiliteringssentre spiller en viktig rol- trues av nedleggelse. le i norsk helsevesen, og har i dag om lag 2 000 plas- 100 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ser på landsbasis. I disse dager møter flere private re- krav om at regionale helseforetak inngår avtaler minst habiliteringssentre utfordringer fordi de regionale tilsvarende det beløp som er overført." helseforetakene reduserer kjøpet av private rehabili- Bondevik II-regjeringen fulgte dette opp i sitt teringsplasser. forslag til budsjett, og besørget igangsetting av an- Et eksempel på et privat rehabiliteringssenter budsprosesser i RHF-ene. som trues med avvikling er Godthaab Rehabilite- Det er følgelig lagt til grunn at de midler som er ringssenter. Godthaab var landets første rekonvale- overført til de regionale helseforetakene i forbindelse senthjem og fremstår nå, etter investeringer på om med overføring av finansieringsansvaret for de opp- lag 40 mill. kr og personalmessig styrking, som et gaver som opptreningsinstitusjoner m.m. yter, skal moderne rehabiliteringssenter som kan tilby et godt nyttes til kjøp av tjenester i private institusjoner. og helhetlig rehabiliteringstilbud i godt tilpassede og Ved inngåelse av avtaler med private institusjo- utstyrte lokaler. Godthaab har i dag om lag 43 årsverk ner skal regelverket for offentlige anskaffelser føl- fordelt på om lag 55 ansatte, og mottar pasienter fra ges. De regionale helseforetakene forutsettes å vur- hele landet. De siste årene har om lag 1 250 personer dere hvilke tjenester det er behov for, i forhold til de årlig mottatt rehabilitering på Godthaab, med gjen- tjenester som finnes i regionen, og sikre at kvaliteten nomsnittlig rehabiliteringsopphold på om lag 21 da- på de tjenester det inngås avtale om tilfredsstiller de ger. Godthaab ventes derfor å levere nær 26 000 pa- krav som nå gjelder for spesialiserte helsetjenester. sientdøgn til Helse Øst i 2006. Dette kan innebære at det regionale helseforetaket Private rehabiliteringssentre tilbyr et effektivt og har inngått avtale om tjenester av noe høyere kvalitet prisgunstig tilbud i forhold til offentlig leverte plas- enn det som har vært ytt tidligere, noe som en må anta ser. innebærer høyere pris. Det er ikke stilt krav om at en For 2005 mottar Godthaab om lag 1 150 kr pr. pa- privat institusjon skal ha godkjenning som opptre- sientdøgn, hvorav statens kostnad er rett over 1 000 ningsinstitusjon for å kunne yte tjenester innenfor kr. Dette står i stor kontrast til de kostnadsanslagene opptrening/rehabilitering. For eksempel har Cato- for offentlige pasientdøgn som utgjør 3 500-7 500 kr, Senteret, som ikke har godkjenning som opptrenings- anslag som er kvalitetssikret av SINTEF. institusjon, i flere år ytt tjenester innenfor dette feltet. Redusert kjøp av plasser fra private rehabilite- Institusjoner som ikke er godkjent som opptrenings- ringssentre kan derfor være samfunnsmessig ulønn- institusjon kan tilby sine tjenester. Det vil være opp somt, og en reduksjon i bemanningen eller nedleg- til det regionale helseforetaket å vurdere de ulike til- gelse av private rehabiliteringssentre vil medføre en bud, både i forhold til kvalitet og pris. større omstilling for ansatte. Det må forutsettes at de institusjoner som tilbyr tjenester, både godkjente opptreningsinstitusjoner og Svar: andre private institusjoner, tilbyr tjenester av god kvalitet til konkurransedyktig pris. Som helse- og I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) uttalte ko- omsorgsminister kan jeg ikke gå inn i de forhandlin- miteens flertall Høyre, Fremskrittspartiet og Kriste- ger som de regionale helseforetakene fører og gi fø- lig Folkeparti følgende: ringer i forhold til enkeltinstitusjoner. Departementet vil avvente resultatet av forhand- "Flertallet legger til grunn at de regionale helse- lingsprosessen. Departementet vil eventuelt vurdere foretakene i 2005 forbereder avtaler med institusjone- ne om hvilke oppgaver institusjonene skal ha og pri- behov for tiltak rettet mot institusjoner som ikke opp- sen på tjenestene. Avtalene skal gjøres gjeldende fra når avtale med regionale helseforetak i 2006, eller 1. januar 2006. I en overgangsperiode bør det stilles bare oppnår avtale for deler av sin virksomhet. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 101

SPØRSMÅL NR. 95

Innlevert 4. november 2005 av stortingsrepresentant Erna Solberg Besvart 16. november 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: deltakelse i internasjonal krisehåndtering vil være at «Hva skal kriteriene være for å sende norsk mili- dette er forankret i FN-pakten og har et klart FN- tært mannskap til andre land, og vil Regjeringen være mandat. innstilt på å etterkomme en oppfordring om å stille Samtidig er det ingen automatikk i å stille tilgjen- mannskap til rådighet dersom det foreligger et FN- gelig militært personell. Vi stilles til enhver tid over- mandat og Norge har de aktuelle kapasitetene tilgjen- for store behov for internasjonal assistanse og støtte i gelige?» mange deler av verden og vi må foreta løpende prio- riteringer og avveininger. Behovet for internasjonal Svar: militær innsats i et aktuelt konfliktområde og norske Regjeringen vil arbeide for en verdensorden byg- sikkerhetspolitiske interesser er sentrale kriterier når get på FN-paktens prinsipper. Derfor ønsker Regje- militær deltakelse skal vurderes. Nytten av mulige ringen å bidra til at FNs evne til å bygge internasjonal norske styrkebidrag, operative vurderinger og hvilke fred og sikkerhet styrkes. land vi kan samarbeide med i den aktuelle operasjo- FNs generalsekretær Kofi Annan har lagt stor nen, vil dessuten bli tillagt vekt. Hensynet til sikker- vekt på at samarbeidet med regionale organisasjoner heten til norsk personell vil alltid bli vurdert nøye. som NATO må styrkes for bedre å ivareta FNs ansvar Konkrete norske militære bidrag må derfor til en- for internasjonal sikkerhet og stabilitet, referanse: hver tid vurderes og avstemmes som en del av våre sikkerhetsrådsresolusjon 1631 av 17. oktober 2005. internasjonale forpliktelser og i samarbeid med alli- Regjeringen ønsker å styrke Norges bidrag til å erte og partnere. For Regjeringen er det viktig å kon- forebygge, dempe og løse konflikter. Vi vil styrke sentrere norsk militær og sivil innsats. Skal våre bi- vår rolle som tydelig fredsnasjon, blant annet gjen- drag gi mening, kan de ikke spres på for mange om- nom å øke Norges deltakelse i FN-ledede operasjo- råder. ner. Regjeringen ønsker en åpen dialog med Stortin- Som en troverdig alliert i NATO vil vi bidra ak- get knyttet til norsk deltakelse i internasjonale opera- tivt til alliansens operasjoner, med hovedvekt på sjoner. Afghanistan. Det viktigste kriteriet for norsk militær

SPØRSMÅL NR. 96

Innlevert 4. november 2005 av stortingsrepresentant Erna Solberg Besvart 11. november 2005 av utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: de brutto nasjonalinntekt (BNI). Dette står i grell «Vil internasjonal skattlegging, for eksempel en kontrast til FNs mål om å sette av 0,7 pst. av BNI i internasjonal flypassasjeravgift, kunne bidra til at bistand, en målsetting bare USA eksplisitt reserverer seg mot. Denne bistanden bør fortrinnsvis mobilise- målet om bistanden skal økes til 0,7 pst. av OECD- res over giverlandenes ordinære budsjetter, i et felles landenes brutto nasjonalinntekt (BNI) undergraves, løft for å nå flest mulig av FNs tusenårsmål i flest og vil det ikke være bedre å utnytte de eksisterende mulig fattige land. finansieringsmekanismene enn å satse på uprøvde og Debatten om nye finansieringskilder for utvi- politisk urealistiske finansieringsinitiativer?» klingsformål har i løpet av de siste par årene fått for- nyet kraft. Denne debatten dreier seg om å mobilisere Svar: tilleggsfinansiering, ut over de ressurser som giver- Den totale utviklingsbistanden fra OECD-lande- landene realistisk sett og på kort sikt vil greie å mo- ne tilsvarer fortsatt bare 0,25 pst. av landenes samle- bilisere i form av offisiell utviklingsbistand. Som et 102 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 land som både har innfridd og overoppfylt FNs 0,7- klassisk merke, med frivillige avgifter, nasjonalt im- mål, er det i Norges interesse at denne debatten ikke plementert og internasjonalt koordinert. får overskygge debatten om volumet og kvaliteten på En global flybillettavgift forutsetter større inter- tradisjonell bistand (ODA i OECD-terminologi) og nasjonal tilslutning, bl.a. må USA endre oppfatning i lede oppmerksomheten bort fra denne. Norge bør bi- saken. Det er imidlertid grunn til å tro at en europeisk dra til at det fortsatt holdes fullt trykk på ODA-spørs- avgiftsordning nå ligger innenfor, eller nær, politisk målet, også slik at land som omsider har annonsert rekkevidde. Det er betydelige motkrefter mot forsla- ambisiøse opptrappingsplaner faktisk lever opp til get også i Europa, men EUs finansministere har ikke sine uttalte mål. desto mindre gitt sin prinsipielle tilslutning til utprø- Som en forkjemper for utviklingsfinansiering for ving av en slik avgiftsordning. Det gjenstår å se hva fattigdomsbekjempelse ville det imidlertid være galt dette vil munne ut i. Norge og de nordiske landene av Norge utelukkende å fokusere på tradisjonell bi- har etablert, vedlikeholdt og videreutviklet noen av stand, uten å ta del i debatten om supplerende finan- verdens fremste velferdsstater, med velfungerende sieringskilder. Gjennomført på riktig måte vil nye og nasjonale skatte- og avgiftssystemer som en sentral innovative finansieringsmekanismer kunne mobili- del av grunnmuren. Når det nå gjøres forsøk på å sere betydelig tilleggsfinansiering. Om vi er aldri så overføre slike systemer og erfaringer til den interna- mye "verdensmestere" i bistand, kan vi derfor ikke sjonale arena, for verdenssamfunnets felles beste, bør tillate oss å sove i timen. Norge kjenne sin besøkelsestid og tre fram som en Den totale utviklingsbistanden fra OECD-lande- støttespiller. Regjeringens positive grunnholdning ne tilsvarer fortsatt bare 0,25 pst. av landenes samle- betyr imidlertid ikke at vi allerede nå vil binde oss de brutto nasjonalinntekt (BNI). Dette står i grell opp mot ett enkelt forslag. I tillegg til forslaget om å kontrast til FNs mål om å sette av 0,7 pst. av BNI i avgiftsbelegge flybilletter, bør man også se nærmere bistand, en målsetting bare USA eksplisitt reserverer på mulighetene for å innføre avgifter på flydrivstoff, seg mot. Denne bistanden bør fortrinnsvis mobilise- våpenhandel og valutatransaksjoner. Vi merker oss res over giverlandenes ordinære budsjetter, i et felles dog at flybillettmodellen har hatt størst politisk opp- løft for å nå flest mulig av FNs tusenårsmål i flest drift. Det kan også se ut som om denne har best for- mulig fattige land. utsetninger for å kunne gjennomføres i praksis. Per i dag synes forslaget om en frivillig interna- Regjeringens positive innstilling til utviklings- sjonal solidaritetsavgift på flybilletter, som framsatt motiverte avgifter betyr heller ikke at vi vil ta lett på av Frankrike og en gruppe av samarbeidende land, grenseoppgangen mellom tradisjonell bistand (ODA) som det mest lovende sporet i denne debatten. For- og supplerende utviklingsfinansiering via nye og inn- målet med avgiften er å mobilisere tilleggsressurser ovative mekanismer, enten dette blir en flybillettav- for bekjempelse av HIV/AIDS, malaria og tuberkulo- gift eller andre ordninger. Ny finansiering må kom- se. Dette forslaget er altså utviklingspolitisk begrun- me i tillegg til, og ikke til erstatning for, ordinær bi- net, men kan i prinsippet også begrunnes med miljø- stand. Det er ikke nødvendigvis gitt at alle giverland politiske hensyn. Denne ideen, som ikke er ny, har på vil være like opptatt av dette som Norge. Den debat- kort tid blitt utviklet fra en tilnærmet utopi til en po- ten får vi ta hvis og når den kommer. Nå gjelder det litisk realistisk opsjon. Tidligere snakket man gjerne å delta i en internasjonal debatt der vi vitterlig bør ha om "internasjonal skattlegging" og etablering av am- en del å bidra med. Å stille seg på sidelinjen ville bisiøse overstatlige mekanismer. Nå tas det snarere innebære en utviklingspolitisk unnlatelsessynd. Dét til orde for pragmatisk mellomstatlig samarbeid av akter Regjeringen ikke å gjøre seg skyldig i. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 103

SPØRSMÅL NR. 97

Innlevert 4. november 2005 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 10. november 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Svar: «Den 2. mai i 2001 svarte justisminister Hanne Personer som blir rammet av en yrkesskade kan Harlem på en interpellasjon fra stortingsrepresentant etter dagens regelverk ha rett til ytelser og erstatnin- Harald T. Nesvik om yrkesskaddes rettigheter i for- ger fra ulike ordninger: hold til yrkesskadeforsikring fra forsikringsselskape- ne. Hun sa bl.a. "For mange skadelidte - eller kanskje – Folketrygdloven, som er underlagt Arbeids- og de aller fleste - vil jeg anta at systemet fremstår som sosialdepartementets ansvarsområde, gir en rek- uforståelig og forvirrende." Hun ga også uttrykk for ke yrkesskadefordeler. I tillegg kan det gis en at Regjeringen ville sette ned et utvalg for å se nær- særskilt ménerstatning. mere på yrkesskadeforsikringen. – Yrkesskadeforsikringsloven, som er underlagt Hva ble resultatet av dette arbeidet?» Justisdepartementet, pålegger arbeidsgiverne å tegne en forsikring for yrkesskade til fordel for BEGRUNNELSE: sine ansatte. Bakgrunnen for interpellasjonen i Stortinget den 2. mai 2001 var mange henvendelser fra arbeidstake- Til sammen er disse ordningene ment å gi den re, særlig i omsorgsyrker, som var blitt uførepensjo- skadelidte full kompensasjon i forbindelse med yr- nert på grunn av yrkesskader. Når det imidlertid kesskader. gjaldt den yrkesskadeforsikringen man kanskje burde Det har de siste årene vært reist en rekke spørs- kunne forvente, hadde mange slitt i årevis uten å få mål knyttet til disse to ordningene, blant annet hen- noen avklaring i forhold til det aktuelle forsikrings- siktsmessigheten ved et slikt tosporet system. I juni selskapet eller noen støtte fra arbeidsgiver i kampen. 2001 oppnevnte den forrige Stoltenberg-regjeringen Statsråd Hanne Harlem ga i sitt svar uttrykk for at det et offentlig utvalg som fikk i mandat å vurdere regel- hadde reist seg mange spørsmål om skadelidtes stil- verk, organisering og saksbehandling på yrkesskade- ling i det nåværende tosporede systemet og at mange området. Utvalgets hovedoppgave var å vurdere mu- syntes systemet var uforståelig og forvirrende. Hun lighetene for å slå sammen yrkesskadefordelene i fol- uttalte også: ketrygden og den lovpålagte yrkesskadeforsikringen til en ny ordning. "Og for den skadelidte føles det ofte som ekstra Utvalget la fram sine forslag i innstilling NOU byrdefullt i en kanskje vanskelig livssituasjon å skulle 2004:3 Arbeidsskadeforsikring. Flertallet foreslo å forholde seg til to forskjellige og ikke samordnede in- stanser som krever sitt av medisinske vurderinger og slå sammen dagens to systemer til en lovpålagt ar- opplysninger. I noen saker opplever den skadelidte beidsskadeforsikring som tegnes i skadeforsikrings- dessuten at et krav avvises etter den ene ordningen, selskapene. LOs representant ønsket å opprettholde selv om skaden har blitt godkjent som yrkesskade et- dagens system, men slik at trygdeetatens vedtak også ter den andre ordningen". skal binde forsikringsselskapene. Utvalget fremmet I sitt innlegg sa statsråd Harlem at Regjeringen også en rekke andre forslag. ville nedsette et utvalg som skulle se nærmere på yr- Et flertall av høringsinstansene støttet hovedfor- kesskadeforsikringsordningen. Hun sa videre at et av slaget om å slå sammen dagens ordninger til en ny ar- hovedspørsmålene utvalget skulle se nærmere på var beidsskadeforsikringslov og at ordningen skal admi- om det kunne være hensiktsmessig å overføre yrkes- nistreres av forsikringsselskapene. I høringsrunden skadefordelene i folketrygden til yrkesskadeforsi- uttrykte NHO ønske om å beholde dagens to syste- kringsordningen. Det andre hovedspørsmålet utval- mer, men at regelverket i større grad harmoniseres. get, ifølge statsråd Harlem, skulle vurdere var hvor- Høringsinstansene er ellers uenige på flere punkter. dan man eventuelt kunne organisere saksbehandlin- Arbeids- og sosialdepartementet vurderer alter- gen op yrkesskadeområdet. Utvalget skulle vurdere native løsninger, og saken vil bli fremmet for Stortin- ulike organisasjonsmodeller og se dette i sammen- get når man har funnet fram til en hensiktsmessig og heng med spørsmålet om å avvikle det tosporede sys- god løsning. tem. Så vidt jeg vet er det ikke gjort endringer i det tosporede system og jeg ber om informasjon om hva som eventuelt er gjort for å forbedre yrkesskadeforsi- kringsordningen for dem det angår. 104 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 98

Innlevert 4. november 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 14. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Svar: «Det er et generelt ønske om å sikre allmennhe- Tilgang til strandsonen for allmennheten er en ten adgang til strandsonen. Regjeringen ønsker der- stor utfordring i pressområder langs Oslofjorden og for å kjøpe en strandeiendom på Huk i Oslo for 30 Sørlandet, der offentlig tilgjengelige strandområder mill. kr. Samtidig eier staten allerede en 500 meter er et vesentlig knapphetsgode. Derfor er det viktig at lang strandeiendom rett i nærheten, men området blir eiendommer som er godt egnet for friluftsformål, kan lite brukt. Ifølge naboer har strandområdet forfalt si- sikres og åpnes for allmennheten. den staten overtok i 1966, og gror nå igjen med kratt Regjeringen har av den grunn i St.prp. nr. 4 og stein. (2005-2006) foreslått at staten erverver eiendommen Har statsråden vurdert om opprusting av denne Schiøttsvei 8 på Bygdøy i Oslo. stranden kunne gitt Oslos badeglade bedre tilgang til Strandområdene langs vestsiden av Bygdøy er strandsonen fremfor oppkjøpet på Huk?» også tilgjengelige for allmennheten. Områdene strek- ker seg fra bebyggelsen ved Huk, forbi Paradisbukta BEGRUNNELSE: og opp til tidligere Bygdø Sjøbad, en strekning på ca. Sakset fra artikkel i Aftenposten 30. september: 1,5 km. Bortsett fra Paradisbukta består disse strand- områdene for det meste av svaberg. – Dette er Bygdøys best beliggende strand. Her er Fra 1. januar 2004 ble disposisjonsretten og for- det sol store deler av dagen og hele kvelden, og valteransvaret for denne del av Bygdø Kongsgård perfekt for dem som vil på stranden etter jobb. overlatt fra H.M. Kongen til staten. Statsbygg har fra (Sitat fra tidligere leder i Bygdøy Vel, Jakob Nor- samme tidspunkt forvaltet området, og er godt i gang dan, og nabo Pål Christiansen) med å oppgradere området innenfor de midler de har – Dette området har forfalt siden staten tok over i til rådighet. Blant annet er det i Paradisbukta skiftet 1966. Den gangen var det tenkt som en offentlig sand, satt ut toaletter, badeflåte og badetrapp, samt park, men siden er svært lite gjort her, sier Nor- lagt ferskvann til dusjer, drikkefontene og tappevann. dan. For øvrig er det organisert renhold av hele streknin- gen gjennom hele året, med hovedvekt på sommeren. Yngve Glent, dagens leder av Bygdøy Vel, me- ner at rydding, litt plen og noe mer sand ville gjort Sittebenker er reparert, trapper og gangbroer er satt underverker: opp og gamle betong- og jernrester er fjernet for å let- te tilgangen langs strandkanten. – Det er en svært god idé å gjøre denne delen av Strandområdene langs vestsiden av Bygdøy er stranden mer brukervennlig. Slik jeg ser det skul- mye brukt av allmennheten; det gjelder både svaber- le det være mulig å utbedre stranden med svært gene og den oppgraderte sandstranden ved Paradis- beskjedne midler. bukta. På fine sommerdager er det like tett med folk i dette området som på badestrendene på Huk. Eiendomsforvalter Jan Vaaje: Strandområdet ved Paradisbukta kan bli enda mer attraktivt ved ytterligere tiltak. Dette endrer ikke – Vi tar vare på området i dag, blant annet gjennom det faktum at offentlig tilgjengelige strandområder er å holde det rent og pent. Det kan helt klart gjøres et vesentlig knapphetsgode i hovedstadsområdet. Er- mer, men det har med tilgjengelige midler å gjø- verv av eiendommen Schiøttsvei 8 vil sikre et attrak- re. Vårt mål er å legge best mulig til rette for all- tivt friareal for allmennheten og bidra til et enda be- mennheten. dre tilbud til befolkningen i Oslo. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 105

SPØRSMÅL NR. 99

Innlevert 7. november 2005 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 11. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: I Innst. S. nr. 107 (1993-94) fra Stortingets kon- «I hvilken grad, og på hvilken måte, ble Stortin- troll- og konstitusjonskomité, som ble avgitt i forbin- get informert om de mange benådningene på begyn- delse med behandlingen av regjeringsprotokollene nelsen av 1990-tallet, som ifølge Justisdepartementet fra tidsrommet 1. juli 1992 til 30. juni 1993, ble tema- var begrunnet med lange soningskøer, og vurderer et soningsrestanser og benådning spesielt omtalt. I statsråden å benytte samme virkemiddel for å avhjel- den forbindelse ble det fra komiteens medlemmer fra pe dagens situasjon med lange soningskøer?» Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Frem- skrittspartiet uttrykt en bekymring for at lang tid mel- BEGRUNNELSE: lom domfellelse og soning ble brukt som argument Det har i media fremkommet opplysninger om at for å innvilge benådning. Det ble imidlertid vist for- flere enn 400 forbrytere i løpet av et par år på begyn- ståelse for at: nelsen av 1990-tallet ble benådet på grunn av lange "Det å bli innkalt til soning mange år etter domfel- soningskøer. Det er uvanlig at lange soningskøer bru- lelsen hvis den domfelte i mellomtiden hadde skikket kes som begrunnelse for å ettergi straff, og etter min seg vel og kommet på fote familie- og arbeidsmessig mening uheldig at forvaltningen overprøver domsto- vil kunne være nedbrytende både for den enkelte, fa- lenes avgjørelser i et såpass stort omfang som det blir milien og samfunnet." påstått at dette hadde. I og med at dette er en uvanlig praksis finner jeg grunn til å stille spørsmål om i hvil- Disse medlemmene ba departementet om å for- ken grad Stortinget var informert om dette, og på sterke innsatsen og arbeidet med å redusere sonings- hvilken måte Stortinget fikk denne informasjonen. køene, slik at ventetid for soning normalt bortfaller som tema i benådningssaker. Svar: Antall saker hvor benådning ble innvilget for Stortinget holdes løpende informert om behand- ubetinget fengsel var på ca. 45 i 2004. Dette tallet lig- lingen av benådningssaker, herunder om antall perso- ger noe under årlig gjennomsnitt for antall innvilgede ner som søker om benådning, antall innvilgede søk- søknader om benådning for ubetinget fengselsstraff nader og avslag. Dette skjer ved at Justisdepartemen- fra 1995 og frem til i dag. Dagens soningsrestanse på tet hvert halvår sender statistikk som omhandler ca. 2 350 dommer ligger betydelig under soningsres- behandling av slike saker til Stortingets kontroll- og tansen tidlig på 90-tallet. Skulle soningsrestansen konstitusjonskomité. I tillegg til statistikken oversen- igjen vokse til det nivå man hadde på det tidspunktet, des, sammen med Regjeringens protokoller, stats- kan det pga. tidsfaktoren ikke utelukkes at det ville rådsforedrag i benådningssaker. Statsrådsforedrage- kunne ha innvirkning på antall personer som blir be- ne er sammendrag av de relevante momenter i sakene nådet fra ubetinget fengsel. Som justisminister vil jeg og er egnet til å gi Stortinget innblikk i og informa- imidlertid legge stor vekt på tiltak som kan redusere sjon om benådningspraksis. soningsrestansen, nettopp fordi en betydelig sonings- Også på 1990-tallet, som representanten Aspaker kø kan ha utilsiktede virkninger på mange områder i viser til i sitt spørsmål, ble Stortinget løpende infor- straffesaksavviklingen, ikke bare ved behandling av mert om benådningspraksis og tilsendt statistikk i be- benådningssaker. nådningssaker. 106 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 100

Innlevert 7. november 2005 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 16. november 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: småskala LNG gjennom Enova. LNG-distribusjon på «Hvilke tiltak vil statsråden iverksette slik at skip og bil er godt egnet i Norge. Norge kan utnytte de store gassressursene utenfor Gassrør kan også være aktuelt i noen tilfeller. kysten vår også til innenlands energiforsyning?» Som en oppfølging på anmodningsvedtak nr. 270, jf. Innst. S. nr. 135 (2004-2005), undersøker Gassco i BEGRUNNELSE: disse dager det kommersielle grunnlaget for å føre gassrør fram til Skogn og til Grenland. Dette er store Norge har store gassressurser utenfor kysten vår. og kostbare rørprosjekter. Gassco har rapportert om I dag eksporteres så godt som all gass til det øvrige stor interesse for rør til Grenlandsområdet. Tidlig i Europa. Her blir det blant annet brukt til produksjon prosessen tok også interesser på Østlandet, og sven- av elektrisk kraft i gasskraftverk. Fordi Norge i år ske aktører, kontakt med Gassco og ønsket å ta del i med normale nedbør- og temperaturforhold importe- prosjektet. Røralternativer med videreføring til Oslo/ rer elektrisk kraft fra andre europeiske land betyr det- Østfold og Vest-Sverige er dermed blitt en del av te at Norge eksporterer gass til det øvrige Europa, for prosjektet. Gassco skal levere en rapport innen 1. ja- så å importere elektrisk kraft som blant annet er pro- nuar 2006. dusert i gasskraftverk tilbake igjen. Produksjon av gasskraft må skje innen Kyoto-av- Gass kan brukes både til kraftproduksjon, til øv- talens forpliktelser, og inngå i det internasjonale kvo- rige energiformål og som råvare til industrien. Iland- tesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke føring av gass til Norge kan gi grunnlag for lønnsom øker. Regjeringen vil bidra økonomisk til at gitte og næringsutvikling og mange arbeidsplasser her i lan- nye konsesjoner vil basere seg på CO2-håndtering, og det. Det vil også være et effektivt tiltak for en sikrere legger samtidig opp til at et statlig selskap skal se på kraftforsyning, og gjøre oss mindre sårbare overfor mulige løsninger for transport og injeksjon. svingninger i nedbørmengdene. Det er ingen mangel For 2006 har Regjeringen foreslått å bevilge 20 på gass til å realisere alle lønnsomme prosjekter for mill. kr til det forberedende arbeidet med å realisere utnyttelse av gass i Norge. Utnyttelse av gassen for- CO -håndtering og etablering av en verdikjede for utsetter imidlertid en positiv holdning fra de politiske 2 CO2. Denne satsingen kommer i tillegg til en betyde- myndigheten ved at man ikke pålegger prosjekter for lig satsing på teknologiutvikling gjennom Gassnova bruk av gass i Norge særnorske, politisk bestemte ek- og forskning på CO2-håndtering gjennom Fors- strakostnader eller øvrige begrensninger. kningsrådet. I valgkampen fremmet NHO, LO og Norsk Gass- Svar: forum et forslag om å opprette et utviklingsprogram Regjeringen vil bidra til at naturgassen utnyttes for industriell bruk av naturgass i Norge. I Regjerin- på en miljøvennlig måte. Vårt mål er at Norge skal bli gens politiske plattform er dette temaet adressert. ledende i miljøvennlig bruk av gass. Både jeg, næringsministeren og kunnskapsministe- For å nå dette målet er det viktig at vi utvikler ren har nå mottatt brev fra organisasjonene der de har gode og rasjonelle løsninger for distribusjon av gass bedt om møte om saken. Jeg vil samarbeide med ut til kundene. Regjeringen vil fortsette satsingen på mine kollegaer i oppfølgingen av dette spørsmålet. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 107

SPØRSMÅL NR. 101

Innlevert 7. november 2005 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 17. november 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: dert ut ifra tilgjengelig kompetanse. Det er få andre «En fersk nasjonal undersøkelse slår fast at geo- land som har en slik bevisst styring av de høyspesia- grafisk nærhet er en stor fordel for å få tilgang til liserte tjenestene, og i artikkelen i Tidsskriftet for høyspesialisert medisin. For mens 61 pasienter pr. Den norske lægeforening der dette tas opp, konklu- 100 000 innbyggere i Akershus fikk behandling derer artikkelforfatterne med at "Den nasjonale sty- innenfor avansert kirurgi er tilsvarende tall for midt- ring av høyspesialiserte medisinske tjenester har i ho- norske pasienter under halvparten. vedsak vært en god ordning". Hvordan vil helseministeren følge opp denne Undersøkelsen Rasmussen og Bratlid presenterer rapporten og sikre at alle pasienter får tilgang til lik baserer seg på tall fra 2001. Departementet har nylig behandling; det kan vel ikke være slik at geografi gjennomgått rapporteringen for landsfunksjoner fra skal være et kriterium for behandling, det bør vel de regionale helseforetakene for 2004. Det er da gle- være sykdommens alvorlighetsgrad?» delig å konstatere at det siden 2001, innenfor mange landsfunksjoner er blitt en mer likeverdig fordeling BEGRUNNELSE: mellom regionenes bruk av disse ut ifra forventet for- bruk. NTNU-professor og overlege ved St. Olavs Hos- Jeg er opptatt av å sikre at det er en likeverdig til- pital, Dag Bratlid, slår ifølge Adresseavisen fast at gang til de høyspesialiserte tjenestene i hele landet. "det er åpenbart at sykehus rekrutterer sine pasienter Uriktig bruk kan skyldes at noen regioner bruker tje- i sentrale områder. Bratlid har sammen med Knut nesten for lite, men det kan også skyldes at noen re- Rasmussen ved Universitetssykehuset Nord-Norge gioner bruker den for mye. For å sikre en mer likever- kartlagt 2 711 pasienter som benyttet høyspesialiser- dig bruk er de regionale helseforetakene i brev av 9. te helsetjenester. Konklusjonen er ifølge Rasmussen september bedt om å sikre at det opprettes faglige re- klar: "Det er lettere å ringe opp en pasient som bor på feransegrupper for alle landsfunksjoner. Referanse- Majorstua enn en som bor i distriktet. Det er urettfer- gruppene skal være sammensatt av fagpersoner fra dig og en diskriminering av store deler av Norge." At alle regionene og skal overvåke at tjenesten holder en det skulle være mindre sykelighet og dermed mindre nødvendig høy standard, og at pasientene får tilgang behov i det perifere og nordlige Norge, rimer ikke, til tjenesten ut fra medisinske og ikke geografiske mener professorene. kriterier. Departementet samarbeider også med Sosi- al- og helsedirektoratet for å styrke deres rolle i å føl- Svar: ge med på hvordan området utvikler seg. Det er en nasjonal målsetting å sikre et likeverdig I forslaget ril statsbudsjett for 2006 har departe- tjenestetilbud av høy kvalitet til hele landets befolk- mentet foreslått en styrking av den nasjonale styrin- ning. Det gjelder også for de høyspesialiserte tjenes- gen av landsfunksjoner og nasjonale medisinske tene. Dagens høyspesialiserte tjenestetilbud omfatter kompetansesentra. Viktige hensyn som skal ivaretas kun en meget liten andel av det totale pasientvolu- er nasjonale behov, pasientgrunnlag og krav til faglig met. I 2004 ble det behandlet ca. 4 000 pasienter ved kvalitet samt effektiv ressursbruk. For å sikre en fag- de etablerte landsfunksjonene, eller ca. 0,5 pst. av lig forankring, er det foreslått at de regionale helse- alle inneliggende pasienter. Siden antallet pasienter foretakene utarbeider et forslag til en fremtidig hel- er lavt, er det bred enighet om at behandlingstilbudet hetlig plan for organisering av de høyspesialiserte bør sentraliseres for å sikre høy kvalitet på behand- tjenester. Planen skal sendes Sosial- og helsedirekto- lingstilbudet og effektiv ressursbruk. Dette begrun- ratet. Som faglig rådgiver for departementet vil di- ner den forskriftsfestede statlige reguleringen med rektoratet gjennomgå forslagene og gi sine tilrådin- opprettelse og nasjonal fordeling av landsfunksjoner. ger til departementet før departementet tar sine av- Den geografiske plasseringen av tilbudet er bl.a. vur- gjørelser. 108 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 102

Innlevert 7. november 2005 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 11. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «I forbindelse med oppslag om saken om bruk av Jeg vil innledningsvis bemerke at påtalemyndig- Christer Tromsdal som "politiagent" er det fremkom- heten i sitt arbeid med enkeltsaker ikke kan instrueres met at sjef i Økokrim E. Høgetveit mente at en lege- av meg som justisminister. attest som Tromsdal benyttet var ukorrekt. Spørsmålet har mot denne bakgrunn vært fore- Dersom dette er korrekt, mener justisministeren lagt riksadvokaten, som har opplyst at saken er under at det er akseptabelt at Økokrim-sjefen ikke grep inn etterforskning i Spesialenheten for politisaker med eller aksepterer justisministeren at feilaktig doku- bakgrunn i de opplysninger som fremkom i Brenn- mentasjon kan benyttes?» punkt-programmet den 5. oktober i år. Av denne grunn har riksadvokaten besluttet å avvente sin egen BEGRUNNELSE: gjennomgang av saken, samtidig som han har måttet I en kommentar til Brennpunkt-programmet om avstå inntil videre med å kommentere saken i media. Christer Tromsdal, sier E. Høgetveit at "han ikke Jeg er imidlertid kjent med at sjefen for Økokrim stolte på legeattesten" som Tromsdal hadde skaffet til har gitt en redegjørelse for sin befatning med saken. veie. Dersom domstolene påvirkes gjennom bruk av Denne er lagt ut på Økokrims hjemmeside på Inter- falske attester er det etter mitt skjønn en trussel mot nett. I påvente av utfallet av pågående etterforskning rettssikkerheten. Spesielt ille er det dersom en påtale- og riksadvokatens gjennomgang, vil jeg tillate meg å leder som Høgetveit ikke griper inn mot det han selv vise til denne. antar er feil. Jeg imøteser justisministerens svar om denne problemstillingen med stor interesse.

SPØRSMÅL NR. 103

Innlevert 7. november 2005 av stortingsrepresentant Olav Akselsen Besvart 29. november 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Ved svikt i merkinga eller kontrollen av matvarer «Det er påvist salmonella i kjøt som er som er im- kan følgene bli store. Det er difor viktig å sørga for at portert til Noreg frå EU-landet Polen. Funnet av sal- matvarer er godt nok kontrollert før dei hamnar i bu- monella skjer til tross for at kjøtet det er snakk om er tikkhyllene. Dersom kontrollen utført av EU-organ godkjent som salmonellafritt av EU. Dette viser at ikkje er god nok, er det viktig at dette vert påpeika kontrollen i EU ikkje er god nok. ovafor EU-systemet. Vil statsråden ta opp godkjenning av kjøt og kjøt- produkt med dei rette styresmaktene i EU for å hindra at dette skjer igjen?» Svar: Spørsmålet vert overført frå landbruks- og mat- GRUNNGJEVING: ministeren. I seinare tid har me hatt fleire tilfeller av salmo- Med bakgrunn i at det er påvist salmonella i kjøt nellasmitte som følge av infisert kjøtt frå Polen. Det som er importert til Noreg frå Polen, spør represen- er viktig at matvarene i norske butikkar held høg kva- tanten Olav Akselsen om eg vil ta opp godkjenning litet. Konsumentane må kunna stola på den kontrol- av kjøt og kjøtprodukt med dei rette styresmaktene i len som er utført. EU for å hindre at dette skjer igjen. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 109

Til den konkrete saka verksemdene til å gjennomføre internkontroll og ak- Ifølgje handelsdokumenta til det aktuelle kjøtpar- tivt sjå til at reglane blir følgde. Prøvetaking for å tiet var utvida undersøking for mogleg innhald av kontrollere kvaliteten på råvarer og sluttprodukt er òg salmonella utført før utskipinga til Noreg. Mattilsy- ein del av internkontrollen. Mattilsynet fører tilsyn net har sendt melding til EFTA sitt overvakingsorgan med den einskilde verksemda, og har mynde til å på- (ESA) gjennom det felles hurtigvarslingssystemet legge verksemdene å sette i verk tiltak dersom dette RASFF. ESA har meldt vidare til EU-kommisjonen, er naudsynt. som igjen har meldt frå til medlemsstatane. Mattilsy- Mattilsynet fører òg tilsyn med samhandelen net opplyser at EU-kommisjonen òg har bede om med land i EØS og import frå tredjestatar. Medan det svar frå polske styresmakter. Departementet og Mat- er kontroll med alle importparti av ferskt kjøt frå tilsynet vil følgje opp saka aktivt. Eg er kjend med at tredjestatar, er kontrollen i samhandelen mellom Mattilsynet vil gå grundig gjennom saka, og vurdere EØS-statane ikkje like omfattande, men basert på aktuelle tiltak frå norske styresmakter si side. stikkprøvar og kontroll ved mistanke om at varer er helsefarlege eller ikkje i samsvar med regelverket. Til regelverket i dag Grunnlaget for dette er at EØS-statane har felles re- glar for mat og fôr, og for kontroll. EU har felles reglar for varsling av helsefarleg mat og fôr. Til dømes: Blir det oppdaga uakseptable Til utviklinga i regelverket framover smittestoff som salmonella-bakteriar i eit parti med kjøt, skal det meldast frå til EU-kommisjonen. Noreg Som eitt av mange tiltak som følgjer opp EU- melder frå gjennom EFTA sitt overvakingsorgan kommisjonen si kvitbok om mattryggleik, er det ut- (ESA). EU-kommisjonen informerer EØS-statane vikla ny lovgiving om næringsmiddelhygiene og - gjennom det felles hurtigvarslingssystemet (RASFF kontroll. Ei lang rekke gamle rettsakter blir oppheva, = Rapid Alert System for Food and Feed). EU-kom- og innhaldet blir modernisert og samla i eit fåtal nye misjonen kan gi instruksar om oppfølging til tilsyns- rettsakter. Dette gjeld mellom anna regelverket om styresmaktene i den medlemsstaten der varepartiet er matvarer frå dyr (mjølk, egg, fisk og kjøt mv.). Den framstilt. Hurtigvarslingssystemet femner òg om mat store gjennomgangen av regelverket i EU har òg om- og fôr importert frå tredjeland. fatta salmonella-garantiane. Kjøtverksemder i Polen er omfatta av dei same Salmonella-garantiane for matvarer er nedfelt i generelle reglane som kjøtverksemder i Noreg og i fire vedtak og eitt direktiv (kverna kjøt). Dei fire ved- EØS-området elles. For utførsel av ferskt kjøt frå an- taka er òg gjort gjeldande for Noreg gjennom tilpas- dre EØS-statar til Noreg, Sverige og Finland gjeld i singar til EØS-avtalen. Desse garantiane, som både tillegg særskilte reglar som pålegg avsendarverksem- er "spreidde" og etter kvart "gamle", kan vere lite da å ta prøver av alle sendingar, og undersøke dei for kjende og vanskeleg tilgjengelege, både for verksem- mogleg innhald av salmonella-bakteriar. Dette er ein der og tilsynsstyresmakter i EØS-statane. Dette er del av dei såkalla salmonella-garantiane, som er ned- tatt opp av Noreg, Sverige og Finland i fleire møte felt i EØS-retten for alle sendingar til dei tre nemnde med EU-kommisjonen. landa av visse levande husdyr, visse slag ferskt kjøt Som eit ledd i gjennomgangen av lovgivinga i og egg på grunn av den gode salmonella-statusen dei- EU er reglane om salmonella-garantiane for matvarer ra. Garantiane skal hegne om dyrehelsa, og skjerme no modernisert, utforma på eit einskapleg vis og sam- forbrukarane mot auka risiko for salmonella-smitte la i ei ny forordning: Kommisjonsforordning (EF) nr. frå importert kjøt. 1688/2005 av 14. oktober 2005 om gjennomføring av Omgrepet salmonella-garanti kan språkleg vere europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/ noko villeiande. Salmonella-garantiane grunnar seg 2004 i forhold til særskilte garantier når det gjelder på statistisk basert prøvetaking og undersøkingar et- salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av ter fastsette metodar. Det betyr at ein med ein viss visse typer kjøtt og egg. Den nye forordninga trer i grad av tryggleik (95 pst.) kan påvise salmonella- kraft i EU frå 1.1.2006. Eg tek sikte på at ho òg vil bli bakteriar, dersom slike bakteriar er til stades i ein viss del av EØS-avtala med tilpassing for Noreg, etter dei andel av prøvene (5 pst.) frå eit undersøkt parti. Un- naudsynte EØS-prosedyrane. dersøkingane kan altså ikkje garantere at eit under- Det er i seg sjølv eit stort framsteg at regelverket søkt parti er heilt salmonella-fritt. Til dømes kan bak- blir moderne, einskapleg og samla. Eg trur at eit letta- teriane vere ulikt fordelt i partiet, eller vere til stades re tilgjengeleg regelverk er viktig for verksemdene i små mengder. og styresmaktene. For å få til betre etterleving og Ut frå lovgivinga i EØS-området er det den eins- kontroll inneheld den nye forordninga eigne model- kilde verksemda som har hovudansvaret for at ei mat- lar for handelsdokument og sertifikat som avsendara- vare er lovleg framstilt og omsett, og ikkje kan skade ne skal nytte for å stadfeste at undersøkingar er gjen- helsa til forbrukarane. Det ligg òg føre ei plikt for nomførte. På same vis som tilsynsstyresmaktene i 110 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Sverige og Finland, vil Mattilsynet ha særskilt merk- òg vil bli del av EØS-avtalen, etter dei naudsynte semd på at dette regelverket blir etterlevd. EØS-prosedyrane. Det er eit faktum at fleire land i EØS-området har Til slutt vil eg igjen nemne hovudprinsippet i ein større førekomst av salmonella enn Sverige, Fin- matlova om at verksemdene er pålagt eit sjølvstendig land og Noreg. Dette er jo sjølve grunnlaget for sal- ansvar for å sikre at dei ikkje omset varer som kan ut- monella-garantiane. Det er gledeleg at EU set i verk gjere ein helsefare. Ansvaret gjeld både å unngå at fleire nye tiltak for å minke førekomsten av matbårne det blir framstilt eller importert matvarer som kan ut- sjukdommar, til dømes salmonellose og campylobac- gjere ein helsefare, og ikkje minst å trekke helsefar- teriose. Ny lovgiving om kontroll med og nedkjem- lege varer attende frå marknaden. Eg vil framheva ping av zoonosar trer i kraft i EU frå 1.1.2006. Det kor viktig det er at verksemdene kjenner til og tek på same gjeld den nye lovgivinga om mikrobiologiske seg ansvaret sitt. kriterium for mat. Eg tek sikte på at desse rettsaktene

SPØRSMÅL NR. 104

Innlevert 8. november 2005 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 15. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: blir dømt i medhold av en lov som ikke har flertallet «4. november 2005 ble det i Frostating lag- bak seg i det norske storting, og som Regjeringen har mannsrett avsagt dom over to bjørnejegere for fellin- sagt at de vil revidere. gen av Arvaslibinna i 2003. I Soria Moria-erklærin- gen er det nedfelt at "nødvergeparagrafen i viltloven Svar: skal presiseres for å klargjøre dyreeierens rett til å be- I flertallsregjeringens erklæring står det at nød- skytte husdyr og hunder mot angrep", noe dommen vergeparagrafen i viltloven skal presiseres for å klar- viser behovet for. gjøre dyreeierens rett til å beskytte husdyr og hunder Når vil Regjeringen legge frem denne lovendrin- mot angrep. Videre følger det av Innst. S. nr. 174 at gen for revidering i Stortinget, slik at den kan bli i Stortinget ba departementet om å utrede spørsmålet tråd med det stortingsflertallet ønsker?» om hund og nødvergerett. Jeg tar sikte på å foreta en presisering for å klar- BEGRUNNELSE: gjøre dyreeiers rett til å beskytte bufe i forbindelse Den 4. november i år ble to bønder fra Lierne i med arbeidet med ny naturmangfoldlov. Dette er en Nord-Trøndelag dømt til 45 og 60 dagers betinget følge av at departementet vurderer å overføre be- fengsel for å ha skutt Arvaslibinna i 2003. Skuddene stemmelsen om nødvergerett i viltloven § 11 til na- som drepte bjørnen falt mens de to var på søk etter turmangfoldloven. Departementet er allerede i gang savnet sau i området. Bjørnen stormet først mot de to, med en utredning av spørsmålet om hund og nødver- og det ble løsnet skudd mot den på dette tidspunktet. gerett i tråd med regjeringserklæringen og Stortin- Bjørnen hadde snudd ryggen til da det drepende gets innstilling. skuddet falt. Resultatet i retten er at disse to bøndene Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 111

SPØRSMÅL NR. 105

Innlevert 8. november 2005 av stortingsrepresentant Eli Sollied Øveraas Besvart 15. november 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: det som hvert år bevilges over statsbudsjettet. Fram «I den politiske plattformen for dagens flertalls- til nå har man hatt prøveordninger med OPS-finansi- regjering står det at man skal utrede prosjektfinan- ering, noe som er en kostbar finansieringsmåte. Pro- siering for sammenhengende utbygging og moderni- sjektfinansiering er i denne sammenheng et alterna- sering av nye veg- og jernbanestrekninger. tiv, som betyr at det er staten som låner ut penger i Hvordan vil statsråden ta tak i denne utfordrin- stedet for private. gen, og hvilken framdriftsplan ser statsråden for seg?» Svar: Regjeringa vil utgreie prosjektfinansiering for BEGRUNNELSE: samanhengande utbygging og modernisering av nye Samferdselssektoren står foran store investe- veg- og jernbaneinvesteringar, og vil kome attende til ringsbehov i årene som kommer. For å dekke disse Stortinget på eigna måte på eit seinare tidspunkt, jf. behovene, er det nødvendig med bevilgninger utover St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

SPØRSMÅL NR. 106

Innlevert 8. november 2005 av stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø Besvart 21. november 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Spesielt må det sikres at opptreningstilbudene til kro- «Helse Øst RHFs avtaler med opptreningsinstitu- nikere og personer med psykiske lidelser ikke svek- sjoner fører til store endringer i tilbudet til brukerne. kes. Vil de nye avtalene sikre at kapasiteten, antall re- Jeg ber den nye ledelsen av Helse- og omsorgs- habiliteringsplasser, opprettholdes, at tilbudet til kro- departementet vurdere konsekvensene av de endrin- nikere og personer med psykiske lidelser videreføres ger som er gjort i retningslinjene for tildeling av av- på dagens nivå, og at tilgjengeligheten til rehabilite- taler om opptreningsplasser, og viser til spørsmålene ring i Akershus sikres på en god nok måte når alle av- som er stilt over. taler med institusjoner i fylket nå sies opp?» Begrunnelse: Svar: Etter forslag fra regjeringen Bondevik, vedtok Stortinget har tidligere vedtatt at de regionale Stortingets flertall at hele finansieringen og fordelin- helseforetakene skal overta hele finansieringsansva- gen av opptreningsplasser skal overtas av de regiona- ret for opptreningsinstitusjonene fra og med 2007 (jf. le helseforetakene. Avtalene om opptreningsplasser St.prp. nr. 1 (2002-2003) og Innst. S. nr. 11 (2002- som nå er inngått av Helse Øst RHF etter en anbuds- 2003). Det ble i denne sammenheng også vedtatt runde, fører til at tre av rehabiliteringsinstitusjonene gradvis innfasing over fire år. Etter fratrekk for egen- i Akershus står uten avtaler fra 1. januar 2006. Både betaling dekker de regionale helseforetakene og fol- fra lokalsamfunnene som er berørt, pasienter i fylket ketrygden i 2005 henholdsvis 40 pst. og 60 pst. av og de berørte institusjonene har det kommet sterke døgnprisen. reaksjoner på prosessen som Helse Øst har lagt til Regjeringen Bondevik II, med støtte fra Frem- grunn for anbudsrunden. skrittspartiet, fikk i forbindelse med behandlingen av Reaksjonene på de avtaler som er inngått i Helse statsbudsjettet for 2005 vedtatt å overføre hele ansva- Øst, viser at det er behov for nøye overvåking av om ret for finansiering av opptreningsinstitusjonene til tilbud og kapasitet opprettholdes på et ønsket nivå. de regionale helseforetakene fra 2006. Dette er fulgt 112 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 opp i statsbudsjettet for 2006 fra regjeringen Bonde- gjeringen mener at opptreningsinstitusjonene er gitt vik II, og innebærer en forsering på ett år i forhold til for kort tid til omstilling. Departementet har i St.prp. opprinnelig vedtatt plan. Helse- og omsorgsdeparte- nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslått opprettet et mentet har pålagt de regionale helseforetakene å inn- eget tilskudd blant annet til utvikling av opptrenings- gå avtaler på 2004-nivå, som er siste kjente regnskap. tilbud. Institusjoner som ikke har fått fornyet drifts- I 2006 er midlene fordelt mellom de regionale helse- avtale for 2006, og som ellers tilfredsstiller nødven- foretakene etter institusjonenes geografiske lokalise- dige krav til kvalitet, vil i særlig grad være aktuelle i ring. forhold til søknad om tilskudd. Til grunn for anbudsprosessene i regi av regiona- Når det gjelder pasienter med psykiske lidelser, le helseforetak er det utarbeidet kravspesifikasjoner, følger det av forskrift om opptreningsinstitusjoner at som blant annet innebærer krav til kvalitet i samsvar opptreningsinstitusjonene skal ha innredning og ut- med målet om at tjenesten i større grad skal integre- styr for øvrig som er nødvendig for å gi et faglig be- res i den øvrige spesialisthelsetjenesten. Dette kan handlings- og opptreningstilbud til bl.a. pasienter innebære at det enkelte regionale helseforetak inngår med invalidiserende psykososiale problemer. Noen avtale om tjenester av noe høyere kvalitet enn det institusjoner har gitt tilbud til denne gruppen. Opp- som har vært ytt tidligere i noen institusjoner. Avta- treningsinstitusjonene yter imidlertid ikke tjenester lene som skal inngås innen utgangen av året skal gjel- innenfor psykisk helsevern. Tilbudet til personer med de for ett år. psykiske lidelser skal ivaretas innenfor spesialisthel- Omleggingen har skapt usikkerhet når det gjelder setjenesten og i kommunene. Opptrappingsplanen er framtidig driftsgrunnlag for enkelte av institusjone- et tiltak for å styrke tjenestene til denne gruppen. ne. Institusjoner som ikke får tilbud om avtale, eller Det skal utarbeides en nasjonal plan for rehabili- avtale for deler av virksomheten, vil trolig måtte inn- tering, der bl.a. private institusjoners plass i et helhet- skrenke driften eller legge ned sin virksomhet. Re- lig tilbud vil bli omtalt.

SPØRSMÅL NR. 107

Innlevert 8. november 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 16. november 2005 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Under behandlingen av Dokument nr. 8:83 Innst. S. nr. 236 (2004-2005). (2004-2005) ba et samlet storting om å få Den euro- peiske patentkonvesjonen til behandling så snart ar- Svar: beidsgruppens rapport var avsluttet. Arbeidsgrup- pens arbeid er forlengst avsluttet og rapporten fore- Saken om Norges forhold til Den europeiske pa- ligger. tentkonvensjonen er nå under arbeid i departementet. Når vil statsråden følge opp Stortingets krav og Jeg vil gi høy prioritet til dette arbeidet. Så snart sa- fremlegge saken for Stortinget?» ken er klargjort, vil jeg på en egnet måte informere Stortinget om den videre fremdrift i saken. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 113

SPØRSMÅL NR. 108

Innlevert 9. november 2005 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 15. november 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: ler, jf. rundskriv I-34/2001. Jeg legger likevel til «I St.prp. nr. 1 (2005-2006) varsles at det vil bli grunn at kommunen her som ellers foretar en konkret presisert overfor kommunene at midler barn har tjent rimelighetsvurdering av hvorvidt midlene skal reg- ved eget lønnet arbeid, ikke skal gå til familiens un- nes som inntekt. Det skal foretas en konkret vurde- derhold ved utregning av sosialhjelp. Enkelte kom- ring av den enkeltes faktiske behov. Ved vurdering muner praktiserer at stipend som er gitt til elever i vi- av inntektsføring av stipend til elever i videregående deregående skole skal regnes som familieinntekt og skole må sosialtjenesten også ta hensyn til de utgifter føre til avkorting i sosialhjelpen. stipendet er ment å dekke. Dette kan være utgifter Vil statsråden ta initiativ til at slik praksis opphø- som går utover rene læremidler, men som allikevel er rer slik at stipend gitt til elever i familier med behov normale i en læresituasjon. for sosialhjelp kan brukes etter hensikten?» Som en oppfølging av regjeringspartienes politis- ke plattform, arbeider departementet nå med en stor- Svar: tingsmelding om arbeid og velferd, herunder en hel- hetlig plan for avskaffelse av fattigdom. Vi vil her Økonomisk sosialhjelp er en skjønnsmessig og spesielt se på virkemidler ovenfor personer som har subsidiær ytelse. Dette innebærer at sosialtjenesten barn og lav inntekt. kan avslå å gi økonomisk stønad til dekning av bar- nets underhold i de tilfeller hvor barnet har egne mid-

SPØRSMÅL NR. 109

Innlevert 9. november 2005 av stortingsrepresentant Petter Løvik Besvart 16. november 2005 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: at vi får en ønsket dreining av større fangstandel til «Støttar statsråden forslaget om å flytte fiskekvo- kystnær flåte", heiter det mellom anna i ei fråsegn tar frå linebåtar og trålarar til kystflåten?» som kom for kort tid sidan. Soria-Moria-erklæringa gjev heller ikkje noko godt og klart svar på kva for GRUNNGJEVING: ein kurs den nye regjeringa vil leggje seg på i forde- lingspolitikken. Dei fleste fiskeriministrane har siste åra følgt til- Når det stadig kjem ulike utspel frå raudgrøne rådingane frå Reguleringsrådet. Dette har vore med å miljø utan at desse blir klart tilbakeviste, skaper dette skape ein stabilitet som næringa har bedt om. Saman- ei uvisse om framtida som er svært uheldig for norsk setninga av Reguleringsrådet er så brei at råda derifrå fiskerinæring og for kysten vår. Fiskeri- og kystmi- er godt forankra i næringa. Stabilitet i fordelinga har nisteren har peika på at det er ho som må avgjere for- også vore sjølve grunnlaget for dei struktureringspro- delinga og at ho ønskjer sterkare politisk styring. Sta- sessane som har foregått dei siste 20 åra. dige uklare signal skapar unødig uvisse. Vi treng ei Det har den siste tida kome fleire ulike signal fra rask avklaring. den nye regjeringa og frå fiskeri- og kystministerens eige fylkeslag og andre fylkeslag i Arbeidarpartiet om fordelinga. Det vert mellom anna foreslått å svek- Svar: ke kvotegrunnlaget for havfiskeflåten til fordel for Dagens ressursfordeling mellom flåtegruppene i kystflåten. "Arbeiderpartiet i Nord-Norge ber fiskeri- den norske fiskeflåten er eit resultat av ein politikk ministeren vurdere om autolineflåtens fangstandel som har blitt ført gjennom mange år. For å sikre sta- skal regnes som inkludert i havfiskeflåtens andel, slik bilitet i fiskerinæringa er det viktig at denne politik- 114 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ken ligg fast over tid. Kvotefordelinga har dei siste Eg har ingen planar om å endre praksis på dette åra i praksis blitt fastsett etter omfattande prosessar området, og ressursfordelinga mellom flåtegruppene som inneheld behandling av spørsmålet i fiskarane ligg såleis fast. sine organisasjonar og Reguleringsrådet, og politiske vurderingar under ulike regime.

SPØRSMÅL NR. 110

Innlevert 9. november 2005 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 16. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Svar: «Stortingsrepresentant Hallgeir H. Langeland Kirkenes Transit planlegger å igangsette omlas- (Sosialistisk Venstreparti) uttaler i avisa Fiskaren 31. ting av gasskondensat fra Russland i Bøkfjorden i oktober at Sosialistisk Venstreparti vil stoppe all ol- Sør-Varanger kommune. Omlastingen vil skje ved at jeomlasting i Bøkfjorden i Sør-Varanger. Samtidig skip med kondensat kommer fra Russland og overfø- har fiskeriminister Helga Pedersen (Arbeiderpartiet) rer sin last til større produkttankere som forankres ved flere anledninger uttalt at oljeomlastingsprosjek- ved Reinøy i Bøkfjorden. tet i Bøkfjorden er et viktig satsningsprosjekt som vil Statens forurensningstilsyn (SFT) fastsatte 7. no- skape arbeidsplasser, styrke kommunens økonomi, vember 2005 beredskapskrav for selskapet for inntil og vil være et viktig bidrag for å utvikle et norsk-rus- 25 omlastingsoperasjoner av kondensat (en blanding sisk samarbeid innenfor olje og gass. av de tyngste delene av naturgass) fra Russland i Hva er Regjeringens politikk vedrørende dette Bøkfjorden. Det stilles også krav om at miljørisiko- oljeomlastingsprosjektet?» vurdering, beredskapsanalyse og beredskapsplan oppdateres før operasjonen kan starte. Etter SFTs vurdering vil omlastingsaktiviteten ikke ha en slik BEGRUNNELSE: karakter og omfang at aktiviteten anses som konse- Oljeomlasting blir i dag gjennomført over hele sjonspliktig etter forurensningsloven. En økning ut verden og er ikke en teknisk krevende utfordring. over 25 omlastinger vil imidlertid etter SFTs vurde- Omlasting forgår også i åpent farvann, fjernstyrt midt ring være konsesjonspliktig og forutsette søknad til på havet. Denne omlastingen skal foregå i smult far- SFT om tillatelse. vann, og vil således ikke være krevende rent teknisk. Miljøverndepartementet er klagemyndighet i sa- Det som trengs er beredskap knyttet opp til prosjektet ken. Jeg kan av den grunn ikke kommentere repre- som ivaretar en eventualitet. sentantens spørsmål på nåværende tidspunkt. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 115

SPØRSMÅL NR. 111

Innlevert 9. november 2005 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 16. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: sjonsmuligheter som oppfyller kravene. Når vi vet at «Patologisk og smittefarlig avfall krever strenge en mengde smittefarlig avfall trolig er på avveie, må krav til logistikksystemer, etisk håndtering og miljø- man spørre seg om det er riktig å nedlegge SYFA nå, forsvarlig destruksjon. Rutinene for levering og eller om en fortsatt drift skal sikres av miljøhensyn. håndtering av denne typen avfall bør skjerpes for å oppfylle kravene i ny lov. Svar: Kan statsråden forsikre om at nedleggelse av Sy- Smittefarlig avfall kan utgjøre en fare for helse kehusforbrenningsanlegget i Fredrikstad (SYFA) og miljø om avfallet ikke får en miljømessig forsvar- ikke svekker den nasjonale beredskapen i henhold til lig behandling. I samarbeid med Helse- og omsorgs- ny lov FOR-2005-10-11-1196, som omhandler be- departementet, Landbruks- og matdepartementet handling av smittefarlig avfall, og hvilke alternativer fastsatte derfor Miljøverndepartementet en ny for- til forsvarlig behandling finnes i Norge i dag?» skrift om smittefarlig avfall som skal sikre at dette avfallet blir behandlet på en miljømessig forsvarlig BEGRUNNELSE: måte. Den nye forskriften vil tre i kraft fra 1. januar Samfunnet har gjennom SYFA-anlegget, og til- 2006. hørende logistikksystemer investert 10-talls mill. kr En stor del av det smittefarlige avfallet blir i dag gjennom direkte støtte fra SFT og betaling fra helse- behandlet ved autoklavering, desinfisering og for- Norge. Dette er et ikke-kommersielt anlegg for for- brenning. Smittefarlig avfall er næringsavfall. Etter svarlig, etisk, hygienisk og miljømessig riktig de- forurensningsloven er det avfallsbesitterne som har struksjon av smittefarlig avfall. For enkelte typer ansvaret for at dette avfallet blir behandlet på en mil- smittefarlig avfall, så som patologisk avfall, er dette jømessig forsvarlig måte. Jeg er imidlertid kjent med etter hva jeg kjenner til et enerådende nasjonalt be- at sykehusforbrenningsanlegget (SYFA) i Fredrik- handlingstilbud. Anlegget som behandler ca. 800 stad har særlige behandlingsløsninger for enkelte ty- tonn avfall står nå i fare for å bli nedlagt i løpet av per smittefarlig avfall. 2006 da helseforetakene ikke lenger kan sikre drifts- Jeg vil derfor be Statens forurensningstilsyn om midler. Den nye loven stiller mange krav til hvordan en redegjørelse for den nasjonale behandlingskapasi- dette helt spesielle avfallet skal behandles, og det er teten for smittefarlig avfall. viktig at landet har egen kompetanse og destruk-

SPØRSMÅL NR. 112

Innlevert 9. november 2005 av stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen Besvart 15. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: siktet for to nye forhold. Politiet ønsket da at mannen «Mener statsråden at dette er en riktig holdning skulle varetektsfengsles for å hindre nye lovbrudd, overfor vaneforbrytere, og hvordan tror statsråden at men dette sa lagmannsretten nei til. Kjennelsen ble dette påvirker folks rettsoppfattning?» derimot at vedkommende fikk meldeplikt tre ganger i uken. BEGRUNNELSE: Svar: I VG den 9. november 2005 står det en artikkel om en person som har tilstått 133 lovbrudd, og slapp Når det gjelder den konkrete saken De beskriver med samfunnsstraff. Etter å ha sonet kun 4 timer av i Deres henvendelse kan jeg ikke kommentere denne. straffen begår vedkommende nye lovbrudd, og er Domstolene har etter Grunnloven en helt uavhengig 116 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 stilling i forhold til forvaltningen. Dette innebærer at res, men møtes med felles innsats fra politiet, andre jeg ikke har kompetanse til å gripe inn i eller vurdere etater og publikum. domstolens virksomhet. Dersom det er uenighet om Målrettet innsats basert på kunnskap og analyser de avgjørelser som er fattet av våre domstoler, må samt god lokal samordning, vil være avgjørende for disse angripes av partene, ved bruk av rettsmidler et- å kunne forebygge også den kriminaliteten som be- ter rettergangslovgivningen, det vil si anke eller kjæ- gås av gjengangerne. Samtidig vil en effektiv straffe- remål til overordnet domstol. forfølging som sikrer høy oppdagelsesrisiko samt en Rent generell vil jeg imidlertid gi uttrykk for at rask og adekvat reaksjon være viktig. Erfaring viser kriminalitetsbekjempelse er politiet og påtalemyn- at mange gjengangere har sammensatte problemer og dighetens viktigste funksjon. Gjennom en helhetlig en atferd preget av vold og rus. En straffegjennomfø- kriminalitetsbekjempelse ønsker Regjeringen å sørge ring med fokus på rehabilitering av den enkelte, i for trygghet i samfunnet, noe som er et velferdsspørs- bredt og forpliktende samspill med hjelpeapparatet, mål og et stort offentlig ansvar. I det forebyggende vil derfor være viktig for å lykkes i å avbryte den en- arbeid skal politiet prioritere gjengangere, for å av- keltes kriminelle karriere. For meg vil det være viktig bryte en påbegynt kriminell livsførsel og for å redu- å sikre at dette samarbeidet systematiseres og videre- sere den kriminaliteten som rammer folk flest. Det er utvikles. viktig at denne kriminaliteten ikke hverdagsliggjø-

SPØRSMÅL NR. 113

Innlevert 9. november 2005 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 15. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: svarende 130, 120 eller 110, noe som vil provosere «I en artikkel i Aftenposten 9. november 2005 bilistene. fremkommer det at systemet med fotobokser og gjen- Dersom man sammenligner med politiets måling nomsnittsmåling, gir noen prinsipielle utfordringer. ved bruk av bil som er gjennomsnittsmålinger gir man konsekvent bot etter gjennomsnitt og ikke høy- Skal lovbryter tas for den alvorligste fartsover- este hastighet på strekningen. Om man skal bruke skridelsen, eller skal vedkommende straffes for den gjennomsnitts ATK-måling etter prinsippet om at gjennomsnittlige overtredelsen, i tråd med prosjek- høyeste hastighet på strekningen i realiteten brukes, tets intensjon, og ser justisministeren at dette kan vir- vil dette derfor bryte med annen praksis ved gjen- ke svært urimelig og endre dagens praksis vesent- nomsnittsmåling. lig?» Et annet prinsipielt spørsmål er om man straffrettslig ikke må se på dette som en fortsatt for- BEGRUNNELSE: brytelse og ikke tre forbrytelser slik man her søker å I Aftenposten fremkommer det er tvil om hvor- gjøre. dan man skal forholde seg til utskriving av bøter etter Man kan jo spørre seg hvilke regneeksempler gjennomsnittsmålinger i de digitale fotoboksene. man skal prøve seg på dersom man har kjørt i 80 forbi Man måles her i realiteten tre ganger. En gang når begge ATK-boksene men gjennomsnitt er 120. Da man kjører forbi boks A, en gang forbi boks B og må- må man ha hatt en betydelig høyere hastighet for å ling av gjennomsnittshastighet. Slik det fremkommer oppnå et gjennomsnitt på 120 km/t. i artikkelen er holdningen at det kan gis tre bøter eller Konklusjonen er at man ved gjennomsnittsmå- bot for den groveste forseelsen. ling ved bruk av ATK bør følge samme prinsipp som Dette reiser en del problemstillinger. Hvis man ved politiets gjennomsnittsmåling over strekninger, har for høy fart forbi begge (f.eks. 130 ved boks A og og at dette er å anse som en fortsatt forseelse. Dermed 120 ved boks B i 80 sone) men gjennomsnittshastig- blir gjennomsnittsmålingen den rette å bruke. heten er lavere (f.eks. 110) skal man da gi en bot til- Ser frem til et godt svar. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 117

Svar: sendes er bilde av bilen, informasjon om vekt og ak- Automatisk trafikkontroll (ATK) er et viktig vir- selavstand samt registreringsnummer på kjøretøyet. I kemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet. I 2004 ble 259 prøveperioden vil ingen bli bøtelagt for høy gjen- mennesker drept i trafikken i Norge, et tall jeg mener nomsnittsfart, men boksene vil brukes som vanlige vi verken kan akseptere eller slå oss til ro med. ATK-punkt. Som en del av det nasjonale nullvisjonsprosjektet Forsøksperioden er ennå ikke avsluttet. Jeg har for trafikksikkerhet, gjennomfører Statens vegvesen i blitt informert av Samferdselsdepartementet om at samarbeid med Politidirektoratet et forsøksprosjekt prosjektet skal evalueres av både Riksadvokaten, Da- der man måler farten til de passerende bilene over en tatilsynet, Statens vegvesen og Politidirektoratet etter bestemt strekning, såkalt streknings-ATK. På E6 litt at forsøksperioden er over. Etter dette vil man ta stil- nord for Lillehammer er det satt opp to nye fotobok- ling til hvorvidt ordningen skal bli permanent. ser med 3 kilometers mellomrom. I prøveperioden På bakgrunn av dette, og i påvente av den evalu- vil man her ta bilde av alle kjøretøyene ved passering ering som vil finne sted, finner jeg det ikke riktig å av den første boksen. Denne sender så informasjon kommentere saken nærmere nå. videre til den andre fotoboksen. Informasjonen som

SPØRSMÅL NR. 114

Innlevert 9. november 2005 av stortingsrepresentant Solveig Horne Besvart 15. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Med hjemmel i dagens utlendingslov kan asylsø- «I Dagsavisen 9. november 2005 tar politiet til kere også pålegges meldeplikt. Dette forutsetter orde for å innføre en ordning hvor personer som sø- imidlertid at bestemte vilkår er oppfylt, blant annet at ker asyl, får meldeplikt mens søknaden behandles. det er skjellig grunn til mistanke om at personen opp- Deler justisministeren politiets bekymring mht. gir falsk identitet, eller at personen vil unndra seg ut- de ressurser som brukes for å finne igjen forsvunne transportering ved avslag på søknad om asyl. Som et asylsøkere, og vil justisministeren vurdere å innføre tvangsmiddel er dette et virkemiddel som er lite prak- en slik ordning?» tisk og ressurskrevende å benytte i et stort antall sa- ker for å sikre kjennskap til identitet og oppholdssted. BEGRUNNELSE: Politidirektoratet opplyser at de ikke anser det Blant de mange momenter politiet viser til er at som hensiktsmessig å innføre en ny ordning for mel- det har forsvunnet mer enn 20 000 mennesker i Nor- deplikt, da dette vil være svært ressurskrevende og ge de siste 4 år. Det betyr at dersom de fremdeles er i vanskelig å administrere effektivt. Politiet arbeider landet er de som kriminelle å anse. Det er vel naturlig allerede for å forbedre rutinene, informasjon om det å gå ut fra at mange av dem livnærer seg gjennom kri- eksisterende regelverket og innskjerping av asylsø- minalitet da de offisielt ikke er her. I tillegg er det et kernes plikt til å melde fra om skifte av bopel, gjen- nasjonalt sikkerhetsmessig aspekt ved ikke å kjenne nom sitt samarbeid med den øvrige utlendingsfor- korrekt identitet til de som er her samt å være sikre på valtningen og mottakene. hva formålet med ønsket om opphold i Norge faktisk Ved avslag på søknad om asyl skal søkerne forla- er. te landet. Det er ikke stilt krav om meldeplikt i for- Imøteser statsrådens svar med stor interesse. hold til de som reiser frivillig. Politidirektoratet opp- lyser at erfaringer tilsier at en del personer blir væ- Svar: rende ulovlig i landet etter at de har fått avslag på Utlendingsloven pålegger i dag asylsøkere å rap- søknad om opphold uten at antallet kan angis eksakt. portere til politiet ved skifte av bopel. Dette gjelder Politiets utlendingsenhet og politidistriktene skal i enten asylsøkeren har bopel på mottak eller på privat samarbeid med andre aktører som arbeidsgiver-/ar- adresse. beidstakerorganisasjoner og offentlige kontrollin- 118 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 stanser styrke arbeidet for å forebygge og avdekke nization for Migration (IOM) vil bli videreført for å ulovlig opphold og arbeid. sikre en størst mulig grad av frivillig retur til hjem- Politiets uttransportering av personer uten lovlig landet av asylsøkere og andre utlendinger med ulov- opphold søkes stadig effektivisert for å sikre en rask lig opphold. retur og politiets samarbeid med International Orga-

SPØRSMÅL NR. 115

Innlevert 9. november 2005 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 15. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «Vil justisministeren ta initiativ til en utredning Regjeringen har i sin politiske plattform lagt opp av lovverket med sikte på å klargjøre grensene mel- til at lovverket skal gjennomgås med sikte på en kla- lom politiets oppgaver og private vakt- og etterfors- rere regulering av private vaktselskaper. Jeg vil som kningsselskapers rolle, slik at dette kan behandles i ansvarlig statsråd for politikken på dette område om Stortinget i tilknytning til St.meld. nr. 42 (2004- kort tid komme tilbake med konkrete planer for ar- 2005) og Politiets rolle og oppgaver?» beidet. Jeg vil for ordens skyld få presisere at jeg i den forbindelse også vil vurdere hensiktsmessigheten av BEGRUNNELSE: en nærmere regulering av privat etterforskningsvirk- De siste dagene har NRK avdekket at restauran- somhet, en næring som i dag ikke er underlagt kon- ter og dagligvarekjeder har benyttet private vaktsel- troll fra myndighetenes side slik som private vaktsel- skaper til å etterforske og foreta avhør av ansatte for skaper. Jeg minner imidlertid om at private etterfor- å avdekke mulige underslag i bedriften. Ifølge NRK skere må holde seg innenfor den alminnelige har metodene vært tvilsomme, og mye tyder på at lovgivning. Det er heller ikke uproblematisk å finne man her har beveget seg innenfor et område som om- gode avgrensinger for etablering av myndighetskon- fattes av politiets myndighet og oppgaver. Det er et- troll for en næring som hittil er blitt utøvd uten krav ter min mening behov for en klargjøring av lovverket om særskilt godkjenning fra myndighetenes side. på dette området. Hvis Stortinget ønsker en koordinering av dette arbeidet mot sin behandling av St.meld. nr. 42 (2004- 2005) om Politiets rolle og oppgaver, antar jeg at Stortinget tar kontakt om det.

SPØRSMÅL NR. 116

Innlevert 9. november 2005 av stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen Besvart 21. november 2005 av likestillings- og forbrukerminister Karita Bekkemellem

Spørsmål: Hva vil statsråden gjøre for å bekjempe diskrimi- «Det vises til oppslag i Dagsavisen 9. november nerende og totalt uakseptable holdninger blant ima- hvor en imam i en av landes største islamske menig- mer, og hva mener hun om at det ytes offentlig til- heter fremholder at det i gitte situasjoner er helt i or- skudd til den omtalte menigheten? den at en mann utøver vold mot sin kone. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 119

Vedlegg til spørsmål: ter vold mot kvinner vil komme i strid med rett og Artikkel i Dagsavisen 9. november 2005.» moral, og vil kunne nektes registrering. I denne saken er vedkommende imam ikke tros- samfunnets forstander. Lov om trudomssamfunn og Svar: ymist anna setter kun formelle vilkår i forhold til for- Jeg og Regjeringen arbeider for å bekjempe vold stander. mot kvinner. Det er straffbart å slå, og dette må alle Fylkesmannen i Oslo og Akershus har opplyst at rette seg etter, selvsagt også imamer og andre religi- de vil tilskrive det aktuelle trossamfunnet og be tros- øse ledere. Jeg har tatt opp saken med kultur- og kir- samfunnets forstander redegjøre for trossamfunnets keministeren og kan opplyse følgende: lære. Dersom trossamfunnet ikke tar avstand fra ima- I henhold til lov om trudomssamfunn og ymist mens uttalelse, vil registrering og tilskudd vurderes anna fra 1969 kan trossamfunn la seg registrere når nektet. det ikke med sin lære eller sitt arbeid kommer i strid Jeg tar foreløpig fylkesmannens videre arbeid til med norsk rett og moral. Et trossamfunn som forfek- etterretning.

SPØRSMÅL NR. 117

Innlevert 9. november 2005 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 17. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: konfliktlinjen må løses skal man få ro rundt rovvilt- «Rovviltbelastningen er i ferd med å bli svært forvaltningen. skjev. Elverum kommune ser ut til å ta en svært stor del av belastningen for den nasjonale rovviltpolitik- Svar: ken. I lokalpressen har det kommet fram at man sann- Gjennom Stortingets behandling av rovviltmel- synligvis har 15-20 ulver i kommunen, fordelt på 3 dinga våren 2004 ble det etablert en regional forvalt- par/flokker. Av de andre store rovdyrene er det bare ning av rovvilt i Norge. I hver region ble det opprettet jerv som ikke er etablert i kommunen. en rovviltnemnd bestående av representanter fra Fyl- Ser miljøvernministeren det som riktig at en kestinget og Sametinget, og det ble fastsatt nasjonale kommune/lite område skal ta nesten hele belastnin- bestandsmål for hver rovviltart i hver region. For ulv gen ved den nasjonale rovviltpolitikken?» fastsatte Stortinget et eget forvaltningsområde for ynglende ulv. Innenfor dette forvaltningsområdet, BEGRUNNELSE: som berører Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold, skal vi ha tre årlige, helnorske ynglinger. I tillegg Rovvilt reduserer folks bruk av utmarka. Frykten kommer grenseflokkene. Så langt i år er det ifølge er reell. Dette er en folkehelseutfordring, og det fratar Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt dokumen- lokalbefolkningen livskvalitet. I boka "Drept av tert en sikker og en usikker helnorsk yngling av ulv i bjørn og ulv" dokumenterer Astor Furseth at mennes- 2005. Den delen av Elverum kommune som ligger ker drept av rovvilt ikke er så sjelden i Norge som det øst for Glomma ligger innenfor det fastsatte forvalt- er skapt inntrykk av. ningsområdet. Begge familiegruppene med mulig Konflikten mot hunder er betydelig og reell. Ulv yngling berører Elverum kommune. som hevder revir går stadig oftere til angrep på hun- De regionale nemndene har fra 1. april i år myn- der. Flere hunder er drept under årets jakt. Belastnin- dighet til å fatte vedtak om felling av rovvilt når be- gen ved dette er så stor at folk ikke lenger tør slippe standen har nådd det fastsatte målet i regionen. De re- hund på jakt. Dette reduserer gleden ved jakta, og det gionale nemndene har også fått myndighet til å forde- reduserer grunneiers mulighet til inntekt betydelig. le midler til konfliktdempende tiltak til kommuner og Konflikten mellom rovdyr og menneske er reell. lokalbefolkning og midler til forebyggende tiltak til Belastningen kan ikke påføres en liten del av befolk- nødvendige tilpasninger i dyrehold for å redusere tap ningen uten at disse får noen kompensasjon. Denne og skader. En betydelig andel av de nasjonale midle- 120 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ne til forebyggende og konfliktdempende tiltak blir ningen med faste forekomster av rovvilt. I forbindel- årlig kanalisert til region 5, Hedmark. Eventuelle se med dette arbeidet er det viktig at rovviltnemnden søknader om midler til konkrete tiltak fra kommunen samarbeider godt med de grupper i sin region som er eller fra andre grupper må derfor rettes til rovvilt- berørt av dette forvaltningsområdet. Dette gjelder nemnden ved fylkesmannen som sekretariat. både næringsinteresser, jaktinteresser, kommuner og En viktig oppgave for de regionale rovviltnemn- lokalsamfunn. På denne måten kan det skapes en dene er å utarbeide en regional forvaltningsplan for størst mulig forutsigbarhet for alle parter. Så langt jeg rovvilt i sin region med utgangspunkt i de fastsatte kjenner til planlegger rovviltnemnden i region 5, nasjonale bestandsmålene for rovvilt. Det er således Hedmark, at forvaltningsplanen for regionen skal opp til den regionale rovviltnemnden å vurdere den være klar før beitesesongen 2006. Videre er jeg kjent totale belastningen med rovvilt i ulike deler av regio- med at forvaltningsplanen for ulv vil bli utarbeidet i nen. I forvaltningsplanen skal det legges til grunn en et samarbeid mellom rovviltnemndene i region 5, arealdifferensiering slik at forvaltningen av rovvilt Hedmark, og region 4, Oslo, Akershus og Østfold. skal skje i de deler av regionen som er best egnet for Min oppfordring er at berørte kommuner, lokal- dette. Arealdifferensieringen vil også ligge til grunn samfunn, husdyreiere og organisasjoner nå benytter for nemndens fordeling av midler til forebyggende de arenaer for innspill og de muligheter til finansier- og konfliktdempende tiltak, slik at disse midlene ing av tiltak som er etablert gjennom den brede enig- målrettes til de områder som får den største belast- heten om rovviltpolitikken på Stortinget våren 2004.

SPØRSMÅL NR. 118

Innlevert 10. november 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 17. november 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: Olje- og energiministeren skal ifølge flere media «Regjeringserklæringen, budsjettendringsforsla- ha uttalt på Statnetts høstkonferanse at utbyggerne av get og olje- og energiministerens uttalelser skaper nå gasskraftverk må bidra økonomisk til CO2-håndte- betydelig usikkerhet rundt byggingen av gasskraft- ring, til tross for at det vil ta mange år før dette er verket på Kårstø. økonomisk forsvarlig, og til tross for at Stortinget 9. Vil olje- og energiministeren forsikre om at Re- mars 2000 har vedtatt at det ikke skal stilles gjeringen vil følge stortingsvedtaket av 9. mars 2000, strengere utslippskrav til gasskraftverk i Norge, og garantere at alle ekstrakostnader som følge av enn andre steder innen EØS-området. I Regjeringens eventuelle særnorske utslippskrav dekkes av staten?» tilleggsproposisjon er det ingenting som tyder på at Regjeringen har til hensikt å betale regningen for

BEGRUNNELSE: CO2-håndtering. Norsk kraftforedlende industri agerer i et globalt Særnorske miljøkrav vil svekke lønnsomheten i marked, og får nå stadig større problemer takket være eventuelle norske gasskraftverk, der den fra før av er økende energipriser og særnorske miljøkrav. Stortin- marginal, og sette prosjektene i fare. Regjeringens get vedtok i vårsesjonen en rekke tiltak som kan for- signaler om å avgiftsbelegge NOx-utslipp forverrer bedre situasjonen med hensyn til kraft, men dette ale- situasjonen ytterligere. ne er ikke nok. Det hersker enighet i alle fagmiljøer Gasskraftverket på Kårstø kunne bidratt aktivt til om at det eneste som kan gi en varig og effektiv løs- en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i ning, er en betydelig økning i den norske og nordiske kraftmarkedet, og i tillegg bedret forsyningssituasjo- kraftproduksjonen for å få en balanse mellom tilbud nen på Haugalandet betydelig. En eventuell moderni- og etterspørsel i markedet. sering av Hydros aluminiumsverk på Karmøy vil I tiltredelseserklæringen fra Regjeringen kom det også være avhengig av at nye kraftmengder på om klare signaler om stopp i vannkraftutbyggingen bl.a. lag 1,6 TWh gjøres tilgjengelig. på bakgrunn av vern av Vefsna, samt krav om CO2- Viser for øvrig til oppslag i Aftenposten 10. no- håndtering på alle gasskraftverk, også Kårstø-anleg- vember der Hydros generaldirektør Eivind Reiten på get. det sterkeste advarer mot Regjeringens CO2-strategi. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 121

Svar: tidsløp for konkret prosjektering, utbygging og drift Det vises også til svar på spørsmål nr. 78 og 84 av et renseanlegg, og innsatsen vil i første rekke ret- tes mot hva som kan oppnås av garantier for leve- om gasskraftverk og CO2-håndtering Som det framgår av Soria Moria-erklæringen er ringstid, kostnader og regularitet for et anlegg tilpas- Regjeringens politikk når det gjelder gasskraft basert set forholdene på Kårstø. Resultatene fra dette arbei- på at gitte konsesjoner står ved lag og at produksjo- det vil legge viktige føringer for den videre nen av gasskraft skal inngå i det internasjonale kvo- oppfølgingen. tesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke Den mest hensiktsmessige organiseringen av det øker. statlige engasjementet i CO2-kjeden vil avhenge av Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av flere forhold knyttet til tidsperspektiv, kostnadsvur- gasskraft om anlegg for CO2-fangst, og bidra økono- deringer og juridiske rammebetingelser. For å sikre misk til at dette kan gjennomføres så snart som mu- at det etableres et mest mulig reelt grunnlag for å vur- lig. Naturkraft har alle nødvendige tillatelser til å dere nødvendig omfang av et statlig engasjement, er igangsette bygging av gasskraftverket på Kårstø, og det imidlertid nødvendig å kvalitetssikre aktørenes arbeidet er allerede i gang. Regjeringen vil om kort kostnader og betalingsvillighet i ulike deler av kje- tid starte forarbeidet med hensyn på realisering av et den. Dette arbeidet vil startes opp om kort tid. I til- anlegg for CO2-fangst på Kårstø. Blant annet er det legg har jeg startet en dialog med utbyggeren på Kår- behov for større sikkerhet i forhold til kostnader og stø.

SPØRSMÅL NR. 119

Innlevert 11. november 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Andersen Besvart 18. november 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: til økninger i kraftforbruket og den fremtidige kraft- «I Soria Moria-erklæringen er småkraftverk ikke balansen stiller krav til ny produksjonskapasitet. Mi- nevnt i forbindelse med et eventuelt fremtidig pliktig kro- og minikraftverk utgjør kun et begrenset poten- elsertifikatsystem. Det foreligger i dag mange pro- sial selv om dette også selvsagt er et viktig energi- sjekter innenfor kategorien småkraftverk i Norge. messig supplement i den store sammenhengen. Men Regjeringserklæringen har skapt stor usikkerhet for det er innenfor kategorien småkraftverk potensialet flere småkraftprosjekter. Flere slike prosjekter kan for økt energiproduksjon er desidert størst. I en slik bli stilt i bero i påvente av en nærmere avklaring om sammenheng synes det derfor svært underlig at nett- småkraftverk og sertifikatsystemet. opp småkraftverk synes å være unntatt fra et sannsyn- Hvordan kan Regjeringen avklare den uvisshet lig fremtidig pliktig sertifikatsystem. Det er på denne som Soria Moria-erklæringen har skapt vedrørende bakgrunn ikke tilfredsstillende å måtte vente på en småkraftverk?» avklaring inntil Regjeringen fremmer et eget forslag til system for elsertifikater. På grunn av fremdriften i BEGRUNNELSE: flere konsesjonsgitte og påtenkte prosjekter haster det av disse grunner med en snarlig avklaring på dette Det er gitt et betydelig antall konsesjoner for spørsmålet. småkraftverk fra 1-10 MW. Samtidig er interessen for utbygging av småkraftverk i Distrikts-Norge be- Svar: tydelig og økende. Energiproduksjon i småskala er et godt distriktspolitisk virkemiddel for bosetting og Norge er fra naturens side meget godt utrustet for næringsutvikling i de mer perifere strøk av landet. å produsere fornybar energi. Det gjelder selvsagt Flere tiltakshavere bak denne type kraftverk har kal- vannkraft, som står for 99 pst. av elektrisitetsproduk- kulert med at deres prosjekt skulle bli innbefattet i et sjonen vår i dag, og det gjelder vind, bølger, tide- fremtidig pliktig grønt elsertifikatsystem. I motsatt vann, bioenergi med mer. Alle ressursene er viktige, fall kan en del prosjekter av denne kategori bli ulønn- og jeg vil legge til rette for at vi tar i bruk mulighete- somme. Norge trenger ny kraftproduksjon. Hensynet ne de representerer. En slik satsing legger til rette for 122 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 et variert og miljøvennlig energisystem i Norge. Re- sier noe nærmere om Regjeringens tilnærming til gjeringen vil blant annet i større grad legge opp til å spørsmålet. Dette inkluderer spørsmålet om hvilke utnytte potensialet som ligger i opprusting av eksis- energikilder som skal inkluderes. terende vannkraftverk og i bygging av små- mini- og Det er imidlertid viktig for meg at utnytting av mikrokraftverk. våre verdifulle naturressurser må skje på en miljø- Et pliktig elsertifikatmarked er et kraftfullt virke- messig forsvarlig måte, slik at prosjektene som blir middel. Jeg vil bruke litt tid på å vurdere utformingen realisert samlet sett er gunstige for samfunnet. av de ulike elementene i elsertifikatordningen før jeg

SPØRSMÅL NR. 120

Innlevert 11. november 2005 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 18. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: rige pasienter som har krav på slik tjeneste. I det for- «Vil statsråden legge til rette for at de positive er- bindelse vil jeg peke på at man gjennom lavterskel faringene fra prosjektet i Trondheim benyttes til å helsetiltak med tilbud som helsesjekk, vaksinasjoner, etablere lignende samarbeidsordninger mellom poli- smittevern, veiledning og hjelp i forbindelse med tiet og psykiatrien i andre byer, slik at dette på sikt overdoser mv., kan makte å fange opp personer som blir en landsdekkende ordning?» har behov for spesialisthelsetjeneste. I denne sammenheng er prosjektet i Trondheim BEGRUNNELSE: svært viktig både for å kunne yte konkret bistand til rusmiddelavhengige med psykiatriske problemer og I statsbudsjettet for 2005 bevilget daværende re- innhente erfaring og kunnskap om samarbeidet mel- gjeringspartier, med støtte fra Fremskrittspartiet, lom politiet og psykiatrien. midler til å igangsette et prøveprosjekt der et samar- Sør-Trøndelag politidistrikt har i løpet av 2005 beid mellom politiet, kommunen og helsemyndighe- gjennomført nevnte prosjekt for å utvikle bedre sam- tene skulle sikre personer med rus- og psykiatripro- arbeidsrutiner mellom politiet, psykiatrien og andre blemer en mer verdig behandling. Prosjektet har vist relevante hjelpeinstanser. Prosjektet skal evalueres i seg å være svært vellykket, og bidrar både til å få fle- løpet av 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). Jeg har re inn i behandlingsopplegg, samtidig som det har fri- imidlertid fått opplyst fra Politidirektoratet at de fore- gjort både cellekapasitet og ressurser hos politiet. Det løpige signalene fra politidistriktet er meget positive er svært viktig at de positive erfaringene nå viderefø- og det kan være grunn til å se fram til evalueringen. res også i andre byer som opplever at personer med Imidlertid vil jeg avvente evalueringen før jeg vurde- rus- og psykiatriproblemer ofte havner i en "gråsone" rer om det vil være aktuelt å fortsette prosjektet i sin mellom ulike offentlige instanser. nåværende form og hvordan samarbeidet mellom de involverte parter bør utvikles, herunder erfaringsut- Svar: vekslingen mellom politidistriktene om ordningen. Mennesker med omfattende rusmiddelproblemer Jeg vil imidlertid gjøre oppmerksom på at det al- og alvorlige, psykiske lidelser er ofte i en svært van- lerede eksisterer et formalisert samarbeid mellom skelig livssituasjon. De sliter også med mange og helsevesenet og politiet i flere politidistrikter. Det ble sammensatte problemer på andre områder og har der- også i 2005 opprettet et fast samarbeidsforum mel- for behov for bistand fra flere omsorgs- og hjelpein- lom Sosial- og helsedirektoratet og Politidirektoratet stanser. Erfaringsmessig har det vist seg at denne for blant annet å avklare roller og ansvar mellom hel- gruppen mennesker ofte faller utenfor tiltakene både sevesenet og politiet, drøfte aktuelle problemstillin- for rusmiddelmisbrukerne, det psykiske helsevernet ger og forbedre den gjensidige informasjonsutveks- og de kommunale tjenestene. lingen. Etter min oppfatning vil det være hensikts- Etter min oppfatning er det viktig å ha bredde i messig også å vurdere dette i sammenheng med den tiltakene overfor denne gruppen rusmiddelmisbruke- forestående evalueringen av prosjektet i Trondheim re. Ikke minst vil det være viktig at spesialisthelsetje- før jeg tar stilling til om sistnevnte prosjekt skal dan- nesten yter bistand til dem som man gjør overfor øv- ne modell for en landsdekkende ordning. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 123

SPØRSMÅL NR. 121

Innlevert 11. november 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 18. november 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: Om energipolitikken. I forbindelse med stortingsbe- «Statsråden har påpekt behovet for å bygge ut handlingen av meldingen støttet flertallet i energi- og mer kraft i Norge. Situasjonen for kraftbalansen er miljøkomiteen (ved representantene fra Arbeiderpar- bekymringsfull, og kan bli kritisk dersom vi opplever tiet, Kristelig Folkepartiet, Senterpartiet og Venstre) en periode med lite regn. Vannkraft og gasskraft har seg til etableringen av dette målet. Et mindretall (ved generelt lavest kostnad pr. produsert kWh og er beste representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet) slut- måten å sikre tilstrekkelig kraftvolum de nærmeste tet seg ikke til etableringen av dette målet, jf. Innst. år. Den forrige regjeringen tallfestet også et mål om S. nr. 122 (1999-2000). 3 TWh vindkraft innen 2010. Norge har et stort potensial for økt utnyttelse av Hvilke målsettinger har Regjeringen for vind- nye fornybare energikilder, som vind, bioenergi, sol, kraftverk, og hva er kostnaden for fellesskapet i form bølge og tidevannskraft. Gjennom en satsing på ener- av investeringsstøtte?» gieffektivisering og nye fornybare energikilder, kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem. I BEGRUNNELSE: Regjeringens politiske plattform (Soria Moria-erklæ- NVE har beregnet potensialet for bygging av ringen) er det fremhevet at Regjeringen vil øke ut- småkraft på inntil 25 TWh. Opprustning av kraftverk byggingen av miljøvennlig vindkraft og gjennom og større vannkraftprosjekt har et potensial på 18 konsesjonssystemet sørge for en god regional og na- TWh. Det meste av den aktuelle vannkraften har en sjonal koordinering av vindkraftutbyggingen. lavere utbyggingskostnad enn vindkraft. Bondevik Energifondet og Enova er departementets viktig- II-regjeringens system med investeringsstøtte har ste verktøy for å nå målsettingene innen økt utbyg- ført til vindmølleprosjekter for 15 mrd. kr. ging av vindkraft. Enova prioriterer de mest kost- nadseffektive prosjektene og de som vil kunne kom- Svar: me i produksjon raskt. Støttebeløpet disse prosjekte- Det nåværende målet for utbygging av vindkraft ne mottar tilsvarer gjennomsnittlig i underkant av 2 på 3 TWh ble fremmet i St.meld. nr. 29 (1998-99) øre/kWh over levetiden.

SPØRSMÅL NR. 122

Innlevert 11. november 2005 av stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg Besvart 17. november 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: På hvilken måte vil statsråden følge opp rappor- «SINTEF har på oppdrag fra Kommunal- og re- tens anbefalinger?» gionaldepartementet fremlagt rapporten "Informa- sjon og rettssikkerhet. Informasjonsformidling til Svar: asylsøkere i en tidlig fase". Forskerne peker på at om- Bakgrunnen for undersøkelsen var å få mer sys- leggingen av informasjonsarbeidet fra advokat- tematisk kunnskap om hvilken informasjon som når bistand i tidlig fase av søknadsprosessen til veiled- fram til asylsøkerne i første fase og hva som eventu- ning utført av Norsk organisasjon for asylsøkere elt kan gjøres for å sikre korrekt og pedagogisk infor- (NOAS) har klare fordeler og har vært vellykket. masjon. Informasjonen gis av ulike deler av utlen- Ifølge rapporten er det likevel et fortsatt forbedrings- dingsforvaltningen og av Norsk organisasjon for potensial. asylsøkere (NOAS) gjennom informasjonsprogram- 124 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 met i ankomsttransitt. Formålet med undersøkelsen UDI bør fortsatt ha et hovedansvar for å følge var å få kartlagt hvilken informasjon asylsøkere får, opp informasjonen til asylsøkere i alle faser av søk- og eventuelt innhenter selv, i første fase av søknads- nadsprosessen. Fokuset framover skal være på stan- prosessen samt hvordan informasjonen oppfattes av dardisering, informasjonsflyt og koordinering mel- asylsøkeren. Dette skulle danne grunnlaget for anbe- lom ulike aktører i informasjonsprogrammet. På bak- falinger om forbedringer i informasjonsarbeidet. grunn av rapportens anbefalinger vil jeg be UDI Jeg vil først og fremst understreke at resultatene vurdere hvordan dette kan ivaretas bedre. Jeg vil også av undersøkelsen i all hovedsak tyder på at det ikke be UDI, i samarbeid med NOAS, sikre oppfølgingen er behov for store endringer i informasjonsformidlin- av anbefalingene knyttet til utfylling og utforming av gen til asylsøkere i ankomsttransitt. Rapporten peker egenerklæringsskjemaet. Videre vil jeg be om at det på at forbedringspotensialet i første rekke ligger i vurderes nærmere om det skal bli obligatorisk for standardisering av arbeidet, differensiering og tilpas- asylsøkerne å delta på informasjonsprogrammet i an- ning til ulike grupper og visse sider ved kvaliteten på komsttransitt for å sikre at alle får med seg grunnleg- informasjonsformidlingen. Det som videre framgår gende informasjon. Jeg vil også be om at orienterin- av rapporten er at asylsøkerne oppfatter NOAS og gen som gis asylsøkerne i forhold til retur og avslag UDI som de viktigste og mest troverdige informa- styrkes, samt om at informasjonen som gjelder helse- sjonskildene framfor uformelle informasjonskilder spørsmål, er i overensstemmelse med det norske som mottaksansatte, andre beboere, venner og kjente. myndigheter ønsker å formidle. Dette mener jeg er positivt og et godt utgangspunkt for å justere noen sider ved gjeldende informasjons- program.

SPØRSMÅL NR. 123

Innlevert 14. november 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 22. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: de største miljøproblemene. Jeg vil derfor videreføre «Statens forurensningstilsyn (SFT) ønsker å for- arbeidet med å innføre et forbud mot deponering av by all deponering av tekstiler fra 2009. Samtidig an- nedbrytbart avfall. Sammen med avgiften på sluttbe- ser man brenning av tekstiler for å være en dårlig løs- handling av avfall og stadig strengere krav til depo- ning. nering, vil dette legge til rette for fortsatt økt gjenvin- Hvordan mener statsråden man i fremtiden skal ning av avfall. Dette vil også gi positive effekter for behandle tekstilavfall, og hvilke tiltak mener statsrå- økt utnyttelse av tekstilavfall. Jeg forutsetter derfor at den må iverksettes for å nå disse målene?» ressursutnyttelsen av tekstilavfall vil øke i tiden fremover. Enkelte tekstiler kan imidlertid inneholde miljø- Svar: farlige kjemikalier og vil derfor ikke være like godt Hovedutfordringen på avfallsområdet er å sikre egnet for gjenvinning. Det vil derfor være behov for at ressursene i avfallet blir utnyttet og at avfallet som flere alternative måter å behandle og utnytte ressurse- ikke kan utnyttes får en miljømessig forsvarlig be- ne i tekstilavfallet på. handling. Det er deponering av avfall som bidrar til Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 125

SPØRSMÅL NR. 124

Innlevert 14. november 2005 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 18. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: vold", skal vies særlig oppmerksomhet i politiet fordi «På hvilken måte vil statsråden bidra til at slike slik vold ikke bare har konsekvenser for det enkelte verktøy og registreringsrutiner kommer på plass, voldsoffer, men for samfunnet. med sikte på at denne type kriminalitet etterforskes Når det gjelder politiets datasystemer og rutiner i og påtales slik at domfellelse kan skje?» forbindelse med registrering, pågår det et kontinuer- lig arbeid for å bedre disse. Som ledd i dette arbeidet BEGRUNNELSE: ble Rådet for elektronisk straffesaksbehandling i po- liti og høyere påtalemyndighet (RESP), etablert i De siste årene har det blitt rettet økt fokus mot ra- 2003. RESP skal fremme anbefalinger i spørsmål om sistisk motivert vold mot mennesker grunnet deres bruk av politiets straffesakssystemer, og legge til ret- etniske opprinnelse. En annen type rasistisk motivert te for utvikling av statistikk og kunnskap på ulike kri- kriminalitet foregår imidlertid mer i det skjulte, nem- minalitetsområder. Dagens dataløsning tilrettelegger lig vold mot homofile. Man har de siste årene sett fle- for statistikk om rasistisk motivert vold, men RESP re tilfeller av henleggelser i denne type saker, eller at arbeider fortsatt med ytterligere forbedringer, her- sakene rubriseres som "vanlig" umotivert vold. Dette under også statistikk for diskriminering på grunn av kan skyldes flere forhold. Mangel på kunnskap hos legning. politi og påtalemyndighet, en vanskelig bevissitua- Det er likevel viktig å merke seg at opplysninger sjon eller også mindre grad av åpenhet hos det enkel- om rasistiske og diskriminerende motiver for krimi- te offer. Det er også et problem at rasismebegrepet i nelle handlinger ikke alltid gjøres kjent for politiet, den offentlige debatt på mange måter er monopolisert samtidig som det ikke sjelden må bero på et skjønn til å gjelde kun mennesker med en annen hudfarge el- om en handling har slike motiver. Dette kompliserer ler kulturbakgrunn. Det er for øvrig dokumentert at arbeidet med å få til en korrekt registrering av denne negative holdninger til homofile paradoksalt nok er uakseptable volden. Jeg vil likevel hevde at arbeidet mer utbredt i enkelte innvandrermiljøer. Mørketalle- som nå gjøres, både med økt oppmerksomhet i poli- ne for voldsofre blant unge homofile med innvan- tiet og med forbedring av registrering og statistikk, drerbakgrunn kan derfor fryktes å være enda høyere vil gi en vesentlig bedre oversikt enn tidligere. enn ellers. Jeg vil også benytte anledningen til å gjøre opp- For å bøte på denne situasjonen, er det nødvendig merksom på at Justisdepartementet har sendt på hø- at politiet utvikler kunnskap om forekomsten av ra- ring et forslag til generelle regler om formildende og sistisk motivert vold og overgrep mot homofile. Po- skjerpende omstendigheter i straffeutmålingen. I ut- litiet trenger nye verktøy og registreringsrutiner som kastet til lovbestemmelse i den nye straffeloven § 78, kan gi oversikt over omfanget av dette, med sikte på fremgår det at handlinger som har sin bakgrunn i an- analyse av situasjonen og iverksettelse av nødvendi- dres trosbekjennelse, hudfarge, nasjonale eller etnis- ge tiltak. ke opprinnelse, homofil legning, leveform eller ori- entering skal vektlegges i skjerpende retning i straf- Svar: feutmålingen. Dette er et langt skritt fremover, og gir Vold motivert av en diskriminerende holdning til et viktig signal om at vold og diskriminering på bak- rase, trosretning eller seksuell legning, såkalt "hat grunn av seksuell legning ikke tolereres. 126 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 125

Innlevert 14. november 2005 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 21. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: forvaltning av området. Kommunen ønsket signaler «I Stortingets spørretime 9. november 2005 uttal- om at staten kunne bidra til dette. Kommunen opp- te miljøvernminister Helen Bjørnøy følgende på lyste at den skulle ha møte med selgerne 9. november spørsmål om Regjeringen vil vurdere å kjøpe eien- 2005. Det ble avtalt at kommunen og departementet dommen Vestre Vollene på Hardangervidda: "Der- skulle holde kontakt i den videre prosessen. som eierne skulle være villige til å selge til det offent- Jeg var kjent med den prosess som selger/megler lige for en akseptabel pris, vil Regjeringen selvsagt hadde lagt opp til med to budrunder, henholdsvis en vurdere det seriøst." Ifølge Aftenposten 13. novem- første budrunde med frist 4. november 2005 og en ber 2005 gikk fristen for første bud ut 4. november neste budrunde i perioden 7.-11. november 2005. 2005. I mitt svar på spørsmål fra representanten Kvass- På det tidspunkt statsråden informerte Stortinget, heim i Stortingets spørretime 9. november 2005 ut- var hun da kjent med at det reelt sett var for sent for talte jeg følgende: staten å legge inn bud?» "Jeg er kjent med at Vinje kommune er i dialog med selger om eiendommen Vestre Vollane. Jeg ser Svar: det som svært positivt, og avventer resultatet av den- Miljøverndepartementet ble den 28. oktober ne dialogen. Dersom eierne skulle være villige til å 2005 via media gjort kjent med at eiendommen Ves- selge til det offentlige for en akseptabel pris, vil Re- tre Vollane i Vinje var lagt ut for salg. Det ble i media gjeringen selvsagt vurdere det seriøst." spekulert om en mulig pris på 100 mill. kr. Verken Etter min vurdering var det derfor, på det tids- Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet punkt jeg gav mitt svar i Stortingets spørretime, ikke eller Statskog SF var på listen over potensielle inter- noe som tydet på at et bud fra staten ikke ville bli vur- essenter som fikk salgsprospektet. Statskog tok imid- dert seriøst av selger. Dette ble bekreftet da Statskog lertid kontakt med megler for å få tilsendt prospektet tok kontakt med megler om morgenen 10. november og mottok dette mandag 31. oktober 2005. 2005 og forhørte seg om salget. Statskog inngav da et Samme dag gjorde Statskog en verdivurdering av muntlig bud på 25 mill. kr, med utgangspunkt i eien- eiendommen. Ut fra en rekke kriterier som Statskog dommens avkastningsverdi og hensyn til øvrige kva- ellers benytter, gav dette etter en totalvurdering en liteter ved eiendommen. Megler tok imot budet, re- langt lavere eiendomsverdi enn den prisantydning gistrerte det og gav uttrykk for at det ville bli meddelt som var framkommet i media. selger. Et ev. bud fra staten i første runde ville kunne vir- Det ble avtalt at megler ville ta kontakt med Stat- ket prisdrivende, dersom budet hadde ligget på nivået skog dersom forhandlinger med annen budgiver ikke omkring antatt prisforventning. førte fram. Statskog fikk tilbakemelding fra megler 1. november 2005 hadde Miljøverndepartemen- samme kveld om at selger ville gå videre med høyes- tet møte med Vinje kommune om saken. Kommunen te bud. la sterk vekt på å få til en løsning som kunne gi lokal Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 127

SPØRSMÅL NR. 126

Innlevert 14. november 2005 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 21. november 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: utvikling av entreprenørskap, samt utnyttelse og ut- vikling av internasjonalt kontaktnett. Prosjektet er et «Massachusetts Institute of Technology (MIT) utviklingsprosjekt med et laboratorium som gir inn- har etablert seg med sin fjerde FabLab i Lyngen, grep med internasjonal ekspertise og kan gi utdan- Troms. Samarbeidsregjeringen sørget for en bevilg- ningsmuligheter, forskningsmuligheter og grunnlag ning på 1 mill. kr i 2005. Institusjonen er etablert for for næringsutvikling. MIT FabLab i Lyngen søkte for 2005 om tilskudd å forske på viktige samfunnsoppgaver knyttet til ark- til oppstart og drift. Moderniseringsdepartementet tiske problemstillinger. (MOD) koordinerte arbeidet med tilskudd fra MOD, Vil finansministeren bidra til at MIT-FabLab i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og Lyngen sikres finansiering i 2006 og årene som kom- Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). MOD mer?» har for 2005 bevilget 500 000 kroner til oppstart og drift og Kommunal- og regionaldepartementet og Ut- dannings- og forskningsdepartementet bevilget 250 Svar: 000 kroner hver. Til sammen har de tre departemente- Spørsmålet har blitt forelagt Moderniseringsde- ne i 2005 gitt 1 mill. kroner til oppstart og drift. Den type samfinansiering som MOD, KRD og partementet, som svarer følgende: UFD gikk inn i for 2005 må imidlertid betraktes som en situasjonsbetinget, ekstraordinær støtte." "MIT FabLab i Lyngen er en forskningsstiftelse som skal drive utdanning, etterutdanning, forskning og legge grunnlag for næringsutvikling. Stiftelsens Jeg viser til svaret fra Moderniseringsdeparte- formål er undervisning på alle nivåer, fra grunnskole mentet. Regjeringens forslag til budsjett ligger nå til til universitet, forskningsprosjekter, etterutdanning, behandling i Stortinget.

SPØRSMÅL NR. 127

Innlevert 14. november 2005 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 21. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: sviller. I denne virksomheten brukte man store meng- «I Hommelvik i Malvik kommune ligger et 60 der kreosot. Dette har ført til at store deler av jords- mål stort område, Nygården, med jordsmonn som monnet på den 60 mål store eiendommen er tildels inneholder store mengder polysykliske aromatiske svært forurenset av kreosot. Det er ingen grunn til å hydrokarboner (PAH), primært avsatt fra kreosot tro at det finnes flyktige fenoler på stedet så lenge et- ter driftsstans, men det er fortsatt store mengder kre- som har blitt brukt og deponert på området av NSB. osot og tildels PHA i jordsmonnet. I tillegg er det de- Ifølge SFT er området, et naturskjønt område i ponert 200 tonn kreosot i bakken på området. Dette strandsonen ved Trondheimsfjorden, ikke egnet er hovedårsaken til at nivået av PHA i fjorden er så hverken som boligområde eller som rekreasjonsom- høyt som det er, så høyt at det ifølge SFT ikke er til- råde. rådelig å spise blåskjell fra området. Jeg konstaterer Hva vil statsråden foreta seg for å få dette områ- at statsråden er opptatt av å få ryddet opp på havbun- det friskmeldt?» nen, her har statsråden mulighet til, ved enkle grep å hindre ytterligere forurensning av havbunnen. BEGRUNNELSE: Nygården i Hommelvik, Malvik kommune, gnr. Svar: 54 bnr. 9, 15, 16, 21, 230 og 231, var frem til 1980 i Jeg er opptatt av å redusere forurensningsfaren bruk av NSB/Jernbaneverket til impregnering av fra miljøgifter i jorden og i sjøbunnen. Det er fastsatt 128 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 en ambisiøs og helhetlig strategi for arbeidet med lertid vil det være tilfeller hvor den ansvarlige ikke forurenset sjøbunn, og i Soria Moria-erklæringen har kan identifiseres eller ikke lenger finnes eller det av Regjeringen sagt at vi skal lage en handlingsplan for andre grunner ikke ville være rimelig at den ansvarli- å sikre opptrapping av dette arbeidet. I arbeidet med ge skulle bære de fulle kostnadene. Det vil derfor forurenset jord har miljøvernmyndighetene allerede være behov for statlige midler til oppfølgingsarbei- kommet langt i å følge opp de mest forurensede ste- det. Regjeringen har i 2006-budsjettet foreslått å øke dene. I løpet av året vil det være gjennomført nødven- bevilgningene til dette arbeidet med 20 mill. kr. dige tiltak og undersøkelser på ca. 600 identifiserte, Den konkrete saken representanten Lien viser til, prioriterte steder med forurenset jord. Dette vil være gjelder ifølge opplysninger fra Statens forurens- en stor milepæl i arbeidet for å sikre at miljøgifter i ningstilsyn, et område hvor NSB har drevet med im- jorden ikke skader helse eller miljø. For det videre ar- pregnering av jernbanesviller i perioden 1925-1974. beidet på dette feltet, er det satt som mål at det skal Grunnen er forurenset med PAH fra kreosot som føl- sikres stans eller vesentlig reduksjon av spredning av ge av spill og avfallsdisponering. Alle anlegg knyttet miljøgifter fra forurenset jord, og at det skal sikres en til denne virksomheten er nå borte. Det er påvist til- risikobasert reduksjon i spredning av andre helse- og svarende forurensning i sjøen utenfor. På det aktuelle miljøfarlige kjemikalier. Regjeringen har også be- stemt at det skal gjennomføres en handlingsplan for å området har Jernbaneverket allerede gjennomført til- gi barn et giftfritt miljø, bl.a. gjennom opprydding i tak for å redusere forurensningene og spredningsfare, forurenset jord i barnehager, lekeplasser og skolegår- men fullskala opprydding er ikke gjennomført. Det er der. så langt vurdert av Statens forurensningstilsyn at for- Miljøvernmyndighetene vil sørge for gjennomfø- urensningen ved Nygården er av størst betydning i ring av nødvendige tiltak og oppfølging på steder forhold til eventuell pågående utlekking til fjorden. med forurenset jord. Arbeidet er imidlertid langsik- Eventuelle videre tiltak ved Nygården vil derfor vur- tig, og områder med størst fare for spredning av mil- deres i sammenheng med oppfølging av den helhetli- jøgifter og størst risiko for helse og miljø, vil bli pri- ge tiltaksplanen for forurenset sjøbunn i Trondheims- oritert først. I utgangspunktet er det den ansvarlige fjorden, som skal være ferdig utarbeidet av fylkes- forurenseren og eventuelt grunneieren, som er an- mannen i løpet av 2005. Miljøvernmyndighetene er svarlige for forurensningen og for eventuell spred- altså klar over forurensningene på stedet og vil vur- ningsfare. Hovedvirkemiddelet er derfor pålegg dere behovet for oppryddingstiltak i sitt videre arbeid overfor den ansvarlige om nødvendige tiltak. Imid- med forurenset sjøbunn.

SPØRSMÅL NR. 128

Innlevert 14. november 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 22. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «I Dagens Næringsliv 14. november 2005 frem- Utdrag fra miljøvernministerens tale på OLFs står olje- og energiministeren som meget offensiv årskonferanse 10. november 2005: vedrørende oljevirksomhet i nord, og sier at tildelin- ger av leteareal i 19. konsesjonsrunde skal skje i før- "Hensynet til miljøet kan også innebære at petro- leumsindustrien må avstå fra å drive virksomhet i en- ste kvartal. Miljøvernministerens tale på OLFs års- kelte områder. Det kan vise seg aktuelt å opprette mil- konferanse kan derimot tolkes som at Regjeringen vil jøsoner med særlige krav eller begrensninger for både ta endelig stilling til tildelinger i 19. konsesjonsrunde petroleumsindustrien og annen type virksomhet i et først etter at Stortinget har behandlet forvaltningspla- gitt område. nen. Regjeringen vil ikke at det skal igangsettes petro- leumsvirksomhet i Nordland VI i perioden. Kan statsråden bekrefte olje- og energiministe- Når den helhetlige forvaltningsplanen foreligger, rens planer og oppklare eventuelle misforståelser fra skal det for de øvrige havområdene utenfor Lofoten statsrådens OLF-tale?» og nordover, inkludert Barentshavet, avgjøres hvilke områder som skal åpnes - og hvilke områder som det Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 129 ikke skal foregå petroleumsaktivitet i. Dette skal be- i nordområdene. Erklæringen sier at 19. konsesjons- stemmes av Stortinget. Først etter at forvaltningspla- runde skal sluttføres som forutsatt, og at Regjeringen nen er ferdig, vil Regjeringen ta endelig stilling til til- delinger i 19. konsesjonsrunde." vil avvente den helhetlige forvaltningsplanen for Ba- rentshavet og havområdene utenfor Lofoten før den I statsrådens svar håper jeg hun påpeker om for- bestemmer hvordan den skal gå videre med petrole- valtningsplanen anses som ferdig når den overleveres umsvirksomhet i nordområdene. Regjeringen, eller om den også må behandles av Regjeringen vil påse den nødvendige samordning Stortinget. mellom helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og tildeling av blokker i 19. konsesjonsrunde innen- Svar: for disse rammene. Soria Moria-erklæringen legger grunnlaget for Regjeringens tilnærming til petroleumsvirksomheten

SPØRSMÅL NR. 129

Innlevert 14. november 2005 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 23. november 2005 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: Svar: «I forbindelse med at den ny Regjeringen har Jeg har forståelse for at dette er en problemstil- planlagt etableringen av de nye regionene fra 1. janu- ling det ønskes en rask avklaring på. Jeg har merket ar 2010, konstaterer jeg at Kommunenes Sentralfor- meg argumentene både til de som ønsker å forlenge bund har foreslått at funksjonsperioden for de sitten- virketiden til fylkestinget og til de som mener vi bør de fylkesting prolongeres frem til denne dato. I og avholde valg til fylkestinget på ordinær måte i 2007. med at denne prosessen nå er i ferd med å starte i par- Det er både prinsipielle og praktiske sider ved denne tiene for valget 2009, trenger partiene en rask avkla- saken som nøye må vurderes, og etter mitt syn må ring. særlig de demokratiske sidene veie tungt. Når kan vi forvente å få en endelig beskjed om Regjeringen vil så raskt som mulig vurdere pro- funksjonsperioden for de sittende fylkesting skal pro- blemstillingen og deretter informere offentlig om hva longeres eller ikke?» som er vår tilråding når det gjelder fylkestingsvalget i 2007. Stortinget vil senest få seg forelagt saken når Re- gjeringen etter planen legger frem en odelstingspro- posisjon om justeringer i valgloven høsten 2006. 130 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 130

Innlevert 14. november 2005 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 21. november 2005 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: av slepebåtberedskapen i løpet av 2005 for å nærmere vurdere forhold relatert til etablering av private ressur- «Under Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 ser knyttet til Snøhvit-feltet, terminalen på Melkøya (2004-2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet og ol- og petroleumsaktiviteten i Barentshavet. Dette vil gi jevernberedskap slås det i brev nummer 1 fra Fiskeri- nødvendig grunnlag for å vurdere slepebåtberedska- og kystdepartementet fast at slepebåtberedskapen i pen i Nord-Norge fra 2006." Nord-Norge skal vurderes av Regjeringen i løpet av 2005. Videre er det laget en fremdriftsplan for arbei- Vurderingen av den private slepebåtkapasiteten i det med oljevernberedskap, både på havet og sane- Nord-Norge for 2006 er gjort, og man har i St.prp. nr. ring av forurensete strender. 1 (2005-2006) for Fiskeri- og kystdepartementet Hvor står denne saken, og når vil den eventuelt varslet en videreføring av den statlige slepebåtbered- bli lagt frem for Stortinget?» skapen i 2006, med samme aktivitetsnivå som i 2005. Etter fremleggingen av St.meld. nr. 14 (2004- BEGRUNNELSE: 2005) inntraff ulykken med "Fjord Champion" på Sørlandet. Ulykken avdekket behov for en helhetlig St.meld. nr. 14 (2004-2005) tar opp en del viktige vurdering av slepebåtberedskapen langs hele kysten. problemstillinger særlig rundt oljevernberedskapen langs kysten. Man tar opp alle deler av beredskapen, Fiskeri- og kystdepartementet har på denne bakgrunn samt forebyggende tiltak, som f.eks. forbedrede navi- gitt Kystdirektoratet i oppdrag å gjennomføre en full gasjons- og kommunikasjonssystemer. kartlegging av slepebåtkapasiteten langs hele norske- Det skisseres samtidig en fremdriftsplan for ut- kysten. Denne kartleggingen skal danne grunnlaget byggingen av en oljevernberedskap. Likeens legges for vurdering av slepebåtberedskapen langs kysten, det opp til en vurdering av slepebåtberedskapen i lø- herunder også private ressurser. Rapport fra Kystdi- pet av 2005. rektoratet skal forelegges Fiskeri- og kystdeparte- Aktiviteten i Barentshavet er økende. Større mentet i desember 2005. Fiskeri- og kystdepartemen- mengder olje og gass vil bli tatt opp i Barentshavet, tet vil komme tilbake til Stortinget om denne saken det planlegges omlastningsanlegg i norsk territorial- på egnet måte. farvann ved Varangerhalvøya og vi skal også selv be- Oppfølging av arbeidet med oljevernberedska- gynne å produsere olje i Barentshavet. Disse faktore- pen er skissert i St.meld. nr. 14 (2004-2005), og den ne har aktualisert denne problematikken. løpende vurdering av oljevernberedskapen og juste- ring av beredskapen i forhold til aktivitetsøkning er Svar: knyttet til de årlige budsjettprosesser. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Fiskeri- og kystdepartementet leg- I St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden ges det opp til en økt satsing på oljevern i 2006 på 12 - sjøsikkerhet og oljevernberedskap står det bl.a. om mill. kr. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle slepebåtberedskapen: ytterligere satsinger gjennom de kommende års stats- "Det skal være tilfredsstillende slepebåtberedskap budsjett tilpasset trafikkutviklingen og de årlige bud- i Nord-Norge. Regjeringen vil foreta en ny vurdering sjettrammer. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 131

SPØRSMÅL NR. 131

Innlevert 15. november 2005 av stortingsrepresentant Martin Engeset Besvart 22. november 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: prioritering av prosjekta Mossetunnelen og dobbelt- «Moss kommune, Østfold fylkeskommune og et spor Haug-Onsøy i Samferdselsdepartementets bredt flertall på Stortinget har vedtatt og/eller gitt St.prp. nr. 1 for 2006 på sidene 159-161. Eg sluttar klare føringer på at bygging av tunnelalternativet 2B meg til innhaldet i denne omtala. Korkje Mossetun- gjennom Moss skal prioriteres før dobbeltsporet nelen eller Haug-Onsøy er prioriterte for oppstart før Haug-Onsøy på Østfoldbanen. mot slutten av planperioden 2006-2009 i Jernbane- I spørretimen 9. november uttrykte næringsmi- verket sitt handlingsprogram til Nasjonal transport- nister Odd Eriksen at "Regjeringen aktivt vil følge plan 2006-2015. Regjeringa vil kome attende til Stor- opp dette prosjektet, bl.a. i dialog med Østfold fyl- tinget med ei nærare omtale av Mossetunnelen når keskommune og Moss kommune". I erkjennelsen av prosjektet er aktuelt for gjennomføring, seinast i at jernbaneutbygging krever penger, når vil samferd- samband med framlegginga av Nasjonal transport- selsministeren fremme forslag om bevilgning?» plan for perioden 2010-2019. Eg vil leggje vekt på ein god dialog med dei lokale styresmaktene om pri- Svar: oriteringane på Østfoldbana. Som næringsministeren gjorde greie for i spørre- timen 9. november i år, er det gitt ei brei omtale av

SPØRSMÅL NR. 132

Innlevert 15. november 2005 av stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen Besvart 23. november 2005 av likestillings- og forbrukerminister Karita Bekkemellem

Spørsmål: kvalitet. Inntil departementets to forslag gjennomfø- «Når vil ny ordning for oppnevning av sakkyndi- res vil det fortsatt kunne stilles spørsmål om kvalite- ge i barnevernssaker og særskilt kontrollorgan for ten på sakkyndiges uttalelser. sakkyndigrapporter være på plass?» Svar: BEGRUNNELSE: Departementet har nylig sendt ut en orientering Det vises til skriftlig spørsmål nr. 92 (2005- til fylkesmennene og til alle landets kommuner om at 2006), datert 3. november 2005, og besvart 14. no- fylkesmannen skal bistå med å utpeke sakkyndige vember 2005. I svaret redegjøres det blant annet for ved uenighet mellom kommunene og den private at departementet vil "etablere et system der fylkes- part. Departementet legger til grunn at ordningen mannen oppnevner sakkyndige ved uenighet mellom iverksettes umiddelbart. Utvalget som har påbegynt kommunen og den privat part". Det redegjøres også et arbeid for å vurdere kvalitetssikring av sakkyndi- for at departementet har "oppnevnt et utvalg som har ges rapporter i barnevernssaker skal ifølge mandatet påbegynt et arbeid for å vurdere kvalitetssikring av levere sin utredning 1. mars 2006. sakkyndiges rapporter i barnevernssaker. Utvalget Utvalget skal utrede om det bør etableres et sær- skal bl.a. utrede om det bør etableres et særskilt kon- skilt kontrollorgan som innebærer en etterfølgende trollorgan som innebærer en etterfølgende kontroll kontroll og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i barne- i barnevernssaker. Dersom utvalget tilrår at det eta- vernssaker". bleres et særskilt kontrollorgan, vil departementet Begge forslag er meget positive, og burde kom- snarest vurdere dette forslaget eller andre forslag til met for lenge siden. En rekke enkeltsaker har vist at kontroll og kvalitetssikring. Utvalgets forslag til kon- sakkyndiges uttalelser ikke alltid holder tilstrekkelig troll og kvalitetssikring vil kunne iverksettes i 2007. 132 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 133

Innlevert 15. november 2005 av stortingsrepresentant Gunn Berit Gjerde Besvart 22. november 2005 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: 2002. I denne samanheng syner eg til Ot.prp. nr. 62 «Vart oppkjøpet av Freia i si tid behandla etter er- (2001-2002), og Innst. O. nr. 72 (2001-2002). Sam- vervslova eller den gamle konsesjonslova, og kva stundes med at lova fall bort vart òg alle vilkår og fø- slags grep kunne erverslova ha gitt høve til i samband resetnader som tidlegare var fastsett i medhald av er- med dagens situasjon i Freia som departementet ikkje vervslova og konsesjonslovene frå 1917 og 1974 kan nytte no?» oppheva. Dette går fram av § 2 i opphevingslova. Et- ter ervervslova og konsesjonslovene kunne det fast- GRUNNGJEVING: setjast vilkår og føresetnader for godkjenninga. Der- som det var brot på vilkåra for godkjenninga kunne I samband med planer om å flytte produksjon frå departementet pålegge ei tvangsmulkt til forholdet Freia Sjokoladefabrikk sine anlegg i Oslo til utlandet, var brakt i orden. Om det var brot på vilkår av stor sa statsekretæren i Nærings- og handelsdepartemen- vekt kunne ein krevje tvangssal, eller sal av eigarde- tet til TV2-nyhetene 9. november at oppheving av er- lane eller aktiva som var omfatta av ervervet. vervslova var årsaka til at departementet ikkje kunne gjere noko i denne saka. Det heile var dermed regje- ringa Bondeviks si skuld. Vedlegg til svar: Eg ynskjer difor å få oppklara historia rundt ei- Brev fra Nærings- og energidepartementet til Ad- garskiftet i Freia på slutten av 90-talet, og korleis er- vokatfirmaet Selmer & Co., datert 22. april 1993. Re- verslova, slik den var, kunne ha gitt regjeringa andre feranse: NOE 93/1065 - AJ JU MOS. verkemiddel i den aktuelle saken. Eg ber departe- Konsesjonsmeddelelse: Kraft General Foods mentet gjere greie for dei vilkåra som vart gitt dei nye Holding Norway, Inc - Erverv av samtlige aksjer i eigarane av Freia i samband med oppkjøpet. Freia Marabou AS Konsesjonsmeddelelse: Kraft general Foods Svar: Norge AS - Erverv av leierett til parsell av gnr 76 bnr Oppkjøpet av Freia vart godkjent 22. april 1993. 251 i Sør-Odal kommune Saka vart handsama etter konsesjonslova frå 1974. Konsesjonsmeddelelse: Freia Marabou AS - Når det gjeld vilkår og føresetnader syner eg til kon- Endring i henhold til industrikonsesjonsloven av sesjonstildelinga som er lagt ved. Ervervslova vart 1917 § 34 sett i kraft 1. januar 1995 og vart oppheva 1. juli

SPØRSMÅL NR. 134

Innlevert 15. november 2005 av stortingsrepresentant Vera Lysklætt Besvart 23. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Kan miljøvernministeren sørge for at det snarest «Det har i lang tid hersket stor usikkerhet og be- iverksettes en slik kartlegging, og at dette følges opp kymring både blant reindriftsutøvere og den øvrige med tiltak ved eventuelle funn?» befolkningen når det gjelder de eventuelle miljøska- delige virkningene av Forsvarets bruk av Halkavarre BEGRUNNELSE: skytefelt i Porsanger. Det er derfor behov for en bredt Vi har nylig blitt kjent med at det er funnet så sto- anlagt kartlegging av miljøstatusen i området med re mengder av miljøgifta hvitt fosfor i vann fra For- tanke på funn av f.eks. hvitt fosfor etter bruk av røyk- svarets skytefelt ved Setermoen og Mauken-Blåtind i granater. Indre Troms at folk nå blir advart mot å drikke vann Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 133 fra bekker og vatn i og nær skytefeltene. Dette er nomført i perioden 2004-2005 på oppdrag av Hærens svært alvorlig og er en bekreftelse på det mange len- styrker, og arbeidet har vært ledet av Forsvarsbygg, ge har fryktet, nemlig at Forsvarets aktivitet i ulike med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Norsk in- stitutt for vannforskning (NIVA) som underleveran- skytefelt medfører en stor miljørisiko, og at det her- dører. Det foreligger nå to rapporter: sker stor usikkerhet med hensyn til hvilke langsiktige konsekvenser dette kan ha for alt liv i områdene. Med – Risikovurdering av Forsvarets bruk av hvitt fos- henvisning til de faktiske forhold som nå er avdekket for i Troms (FFI/rapport-2005/02531). i Indre Troms, så er det helt påkrevd at det snarest blir – Vurdering av miljørisiko ved Forsvarets bruk av hvitt fosfor i skytefelt i Troms (NIVA/Rapport iverksatt undersøkelser også i andre skytefelt i lan- LNR 5085-2005). det, og at en eventuell avdekking av funn av store mengder miljøskadelige stoffer umiddelbart blir fulgt Rapportene er sammenfallende i sine hovedkon- opp med tiltak. klusjoner: Hovedkonklusjonen er at prøvene doku- menterer en del høye forekomster av hvitt fosfor i grunnen og i vann i de mest brukte målområdene for Svar: slik ammunisjon. [...] Følgende tiltak er gjennomført: Som miljøvernminister ser jeg alvorlig på de mil- – Det er innført skyteforbud for alle typer granater jømessige konsekvensene bruken av hvitt fosfor har som inneholder hvitt fosfor. medført. Det er svært viktig at miljøproblemene blir – Forurensningsmyndigheter, Mattilsynet og loka- kartlagt og at det gjennomføres miljøtiltak for å rette le helsemyndigheter er orientert om resultatene. opp de uheldige konsekvensene. Hvitt fosfor er et – Det utarbeides varsling rundt skytefeltene som giftig, uorganisk stoff som antennes straks det kom- informerer om forurensningsfaren inne i feltene. mer i kontakt med luft. Normalt vil fosfor i granatene Forsvarsbygg vil utarbeide en prosjektrapport forbrennes fullstendig ved detonasjon, og vil da ikke som skal oversendes fylkesmannens miljøvernavde- medføre noen vesentlig miljøpåvirkninger. Men hvis ling i Troms. Denne vil blant annet inneholde forslag stoffet lander i fuktige omgivelser, uten tilgang på til tiltak som skal gi avbøtende effekter og gi en bedre luft, vil det ikke brennes opp og omdannes. Det vil da oversikt over forurensningssituasjonen gjennom en kunne bevare sin giftvirkning i mange år og kunne re- ytterligere kartlegging. Forsvarsbygg vil ha en nær di- alog med forurensningsmyndighetene både lokalt og presentere en fare for dyr og fugler i området. Det er nasjonalt i tiden framover. Forsvaret vil snarest vurde- Forsvaret som har ansvaret for å hindre miljøproble- re å iverksette undersøkelser i Halkavarre og øvrige mer knyttet til bruken av hvitt fosfor, og jeg har der- skytefelt i Norge i tett dialog med fagmyndigheten så for forelagt spørsmålet for Forsvarsdepartementet. snart det er praktisk mulig. I Halkavarre skytefelt er Forsvarsdepartementet opplyser følgende: det brukt vesentlig mindre mengde hvitt fosfor enn i skytefeltene i Troms. Bruken av hvitt fosfor i Halka- varre skytefelt er registrert og mulige forurensnings- "Kunnskapen om skadevirkningene av hvitt fosfor er relativt ny, og på denne bakgrunn har Forsvaret i de områder er identifisert. Forsvaret vil iverksette tilsva- senere årene etablert miljøkrav for bruk av hvitt fos- rende tiltak i Halkavarre skytefelt som ved skytefelte- for. Det stilles særskilte krav om tørre målområder for ne i Troms, men undersøkelser og prøvetaking kan å forhindre at uforbrente rester av hvitt fosfor blir lig- kun gjennomføres i barmarksesongen." gende i naturen. I september oversendte Forsvarssta- ben en redegjørelse til Statens forurensningstilsyn om Jeg forutsetter at forsvarets arbeid på en tilfreds- bruk av hvitt fosfor i perioden 1992-2002. Fylkesman- stillende måte vil løse miljøproblemene knyttet til nen i Troms, Forsvarsbygg og Hærens styrker tok på bruken av hvitt fosfor. Jeg vil følge nøye med på ar- dette grunnlag initiativ til å kartlegge om det fantes re- ster av hvitt fosfor i skytefeltene Setermoen, Mauken beidet og vurdere behovet for nærmere pålegg etter og Blåtind. Prosjektet skulle også vurdere miljørisiko forurensningsloven dersom ikke tilstrekkelige tiltak forbundet med eventuelle funn. Prosjektet ble gjen- blir gjennomført. 134 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 135

Innlevert 15. november 2005 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 29. november 2005 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: nærliggende å tro at disse kommuner vil bli pålagt av «Hvordan ser kommunal- og regionalministeren fylkesmannen å sørge for nedbetaling av gjeld, frem- for seg oppfølgingen i forhold til fylkesmennene, slik for å styrke primæroppgavene. at kommuner innmeldt i ROBEK skal kunne bruke økte frie midler til å satse på eldreomsorg og skole, Svar: og ikke bli pålagt å bruke økte frie midler til nedbe- Antall kommuner i ROBEK har blitt betydelig taling av gjeld?» redusert i den seinere tid, fra 120 i mai 2005 til 88 pr. dags dato. Departementet antar at nedgangen vil fort- BEGRUNNELSE: sette i 2006. Av landets 433 kommuner vil det altså Det har blitt gitt sterke signaler fra Regjeringen være et klart mindretall som er registrert i ROBEK. om at den foreslåtte økningen i rammetilskuddet til Alle kommuner er gjennom kommuneloven på- kommunene spesielt skal rettes inn mot økt innsats lagt å dekke inn underskudd seinest 4 år etter at et un- innenfor eldreomsorgen og skolene. Mange kommu- derskudd er oppstått. Dette gjelder altså ikke bare ner er i dag i ROBEK, og er dermed underlagt bety- ROBEK-kommuner. En rekke kommuner vil derfor i delig kontroll av fylkesmannsembetet. Disse kom- 2006 måtte bruke deler av inntektsveksten til å dekke munene er i kontinuerlig dialog med fylkesmannen inn tidligere underskudd. Dette var imidlertid også for å sikre at man nedbetaler gjeld. Når Regjeringen situasjonen før Regjeringen økte kommunesektorens foreslår økte frie midler, og ikke øremerker midlene, frie inntekter i 2006 med 3,8 mrd. kr sammenliknet så står kommunene fritt til å disponere disse økte inn- med Bondevik-regjeringens budsjett. Departementet tektene slik man selv måtte ønske. Kommuner inn- legger derfor til grunn at hoveddelen av den økte inn- meldt i ROBEK har pålegg om å håndtere sin gjeld, tektsveksten vil kunne bidra til økt aktivitet i sekto- og sørge for nedbetaling av gjeld. Det vil derfor være ren.

SPØRSMÅL NR. 136

Innlevert 16. november 2005 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 24. november 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: 6.6 Sikkerhetstilrådninger «På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har – Avinor bør vurdere å stille i bero besluttede og Havarikommisjonen for Sivil Luftfart utarbeidet en planlagte sikkerhetsrelaterte "Take-Off-05"-til- rapport om flysikkerhet i norsk luftfart under omstil- tak som ennå ikke er satt ut i livet, inntil sikker- lingsprosesser. Rapporten er avgitt 5. august 2005 og hetsmessige konsekvenser er grundig utredet og inneholder en omfattende analyse av flyplassdrift og dokumentert, samholdt med DNVs betenkninger flysikring i regi av Avinor AS. Rapporten inneholder og kommentarer, samt sjekket ut med relevante en rekke sikkerhetstilrådninger til Avinor angående sikkerhets- og tilsynsmyndigheter. pågående omstillingstiltak, samhandling og sikker- – Avinor bør vurdere å iverksette en dokumentert hetsmessig kompetanse. gjennomgang av erfaringer med "Take-Off-05"- Hvordan vil statsråden følge opp rapporten direk- tiltak som er allerede er iverksatt, med hensyn på te fra departementet og gjennom Luftfartstilsyn?» om DNVs betenkninger og kommentarer og rele- vante myndighetskrav er ivaretatt. BEGRUNNELSE: – Avinor bør vurdere å øke den interne kapasiteten Jeg viser til rapportens sikkerhetstilrådninger generelt, og den sikkerhetsfaglige kompetansen som hitsettes: spesielt, for å kunne følge opp det sterkt økende Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 135

antallet anbefalinger og tiltak som sikkerhetssty- av egne flykart pga. manglende oppdatering og an- ringssystemet genererer (hendelsesrapportering, settelse av ny sjef ved Oslo kontrollsentral. risikoanalyser m.m.). Jeg ber derfor om en fyllestgjørende redegjørelse – "Arbeidsgiveren" Avinor AS og arbeidstakeror- for hvordan statsråden vil bruke eierposisjon i Avinor ganisasjonene i selskapet bør vurdere å intensive- og tilsynsorganet Luftfartstilsynet i arbeid med grun- re arbeidet med å få til bedre samhandling og ar- dig og betryggende oppfølging av Havarikommisjo- beidstakerinvolvering i interne beslutningspro- nens rapport. Jeg legger til grunn at statsråden vil for- sesser, slik at det skapes tillit partene imellom. sikre seg om at Avinors ledelse korrigerer holdning Dette anses som nødvendig for utviklingen av en og tiltak knyttet til flysikkerhet gjennom dokumen- positiv sikkerhetskultur. tert og kontrollert lukking av påviste avvik, gjennom – Luftfartstilsynet og Avinor selv bør vurdere om samhandling og ved styrking av flyfaglig kompetan- det er satt tilstrekkelige luftfarts- og/eller sikker- se i selskapets ledelse. hetsfaglige kompetansekrav til sentrale lederstil- linger med et overordnet flysikkerhetsansvar i Svar: Avinor. – Luftfartstilsynet bør vurdere om Avinors tolk- I henhold til etablerte prosedyrer er det Luftfarts- ning av BSL E 4-4 oppfyller intensjonen i for- tilsynet som følger opp Havarikommisjonens sikker- skriften, både med tanke på at bemanningen ikke hetstilrådninger i rapporter om hendelser og ulykker er dimensjonert for samtidig redning og slukking, innen luftfarten. Denne rapporten gjelder imidlertid og at nedjustering av flyplasskategori åpner for at ikke en spesiell ulykke eller hendelse, men er av en det ikke er personellberedskap for alt tilgjengelig overordnet og systemmessig karakter. I forståelse utstyr. med Luftfartstilsynet forestår derfor Samferdselsde- – Samferdselsdepartementet bør påse at myndig- partementet selv oppfølgningen av rapporten om fly- hetsoppgaver som fremdeles forvaltes av statsak- sikkerhet i norsk luftfart. sjeselskapet Avinor snarest mulig overføres til Samferdselsdepartementet sendte i brev av 19. luftfartsmyndigheten (LT) og/eller andre myn- august 2005 rapporten fra Havarikommisjonen til de dighetsorganer der ansvaret naturlig hører hjem- undersøkte luftfartsaktørene (Luftfartstilsynet, Avi- me. nor AS, Widerøes Flyveselskap AS, SAS Braathens – Samferdselsdepartementet bør i et helhetlig sam- AS, Norwegian Air Shuttle ASA, CHC Helikopter- funnssikkerhetsperspektiv, i samråd med andre service AS og Norsk Helikopter AS), samt til andre ansvarlige/berørte myndighetsorganer og basert luftfartsoperatører for oppfølgning av de konkrete på rapport fra "Utvalg for sikring av landets kri- sikkerhetstilrådningene i rapporten og til uttalelse. tiske infrastruktur", som forventes utgitt høsten Det ble satt en svarfrist til 15. oktober 2005. Depar- 2005, vurdere å trekke erfaringer fra og evaluere tementet har mottatt svar fra samtlige undersøkte ak- nåværende modell/løsning for statlig eierskap/ tører. Svarbrevene er blant annet gjort tilgjengelig på styring av flysikringstjenester og lufthavndrift. Samferdselsdepartementets side på Odin. Departementet arbeider nå med en grundig gjen- Jeg viser for øvrig til rapportens 21 konklusjoner nomgang av alle tilbakemeldingene fra aktørene og på den omfattende analysen av Avinor som ligger til vil etablere et system for å overvåke oppfølgningen grunn for sikkerhetstilrådningene. På denne bak- av sikkerhetstilrådningene. Vi arbeider også med de grunn fremstår nye hendelser innen Avinor omtalt i tilrådningene som retter seg mot selve departementet. media som både uforståelig og uakseptabel innenfor Samferdselsdepartementet har bedt om bistand fra rammen av en forventet oppfølgning av Havarikom- Luftfartstilsynet i forbindelse med gjennomgangen misjonens rapport. Jeg tenker spesielt på suspensjon av tilbakemeldingene fra flyselskapene. 136 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 137

Innlevert 16. november 2005 av stortingsrepresentant Odd Einar Dørum Besvart 24. november 2005 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: med henblikk på en dr.philos-grad, og at Bergrem «Vil forsvarsministeren forvisse seg om at ledel- ikke har vært tilknyttet noen militær utdanningsinsti- sen ved Krigsskolen gjør seg kjent med skolens lærer tusjon i forbindelse med arbeidet. Krigsskolen opply- Olav Bergrems synspunkter i doktoravhandlingen ser for øvrig at den gjennomfører kontinuerlige eva- "Rasekrigen"?» lueringer av sin undervisning. I tillegg har skolen, i lys av oppslag i media om denne saken, tatt kontakt med nåværende og tidligere kadetter for å finne ut om Svar: Bergrem i sin undervisning har gitt uttrykk for uøn- Olav Bergrem har levert en avhandling med titte- skede holdninger og meninger innen det temaet som len "The Racial War - The Germanic Idea and Ori- avhandlingen omhandler. Det er, verken i de generel- gins of the Second World War" til Det humanistiske le evalueringene eller i den spørrerunden som nylig fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Fagkomi- er foretatt, kommet frem informasjon som gir grunn- teen, som er opprettet ved UiO for å vurdere oppga- lag for å stille spørsmål ved Bergrems undervisning. ven, har gitt sin uttalelse om avhandlingen. På an- I henhold til den informasjonen som skolen har mot- modning har Bergrem, etter presseoppslag, overle- tatt har undervisningen skjedd i samsvar med skolens vert en kopi av oppgaven til ledelsen ved fagplaner og Forsvarets verdigrunnlag. Krigsskolen, der han er ansatt som førsteamanuensis. Forsvaret er svært opptatt av holdningsskapende Ledelsen ved skolen er nå i ferd med å gjennomgå av- arbeid som grunnlag for sin rolle i samfunnet, og handlingen, og fagkomiteens uttalelse om denne. vektlegger dette på alle nivåer i undervisningsvirk- Krigsskolen har understreket at oppgaven er skrevet somheten.

SPØRSMÅL NR. 138

Innlevert 16. november 2005 av stortingsrepresentant Ingvild Vaggen Malvik Besvart 23. november 2005 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: neste som på forespørsel gir oppdaterte opplysninger «Hva vil statsråden som majoritetseier i Telenor om alle abonnenter av offentlig telefontjeneste i Nor- gjøre for å hindre salget av Telenors Opplysningstje- ge, herunder fastnett- og mobilnumre. Et salg av tje- neste 1881/1882?» nesten kan derfor være i strid med konsesjonsbestem- melsene. BEGRUNNELSE: Videre har Regjeringen i Soria Moria-erklærin- gen lovet som følger "[...] opprettholde de statlige ei- Det har den senere tid fremkommet at Telenor erandelene i Telenor. Det statlige eierskapet skal ønsker å selge sin opplysningstjeneste, Opplysningen være mer aktivt og utbyttepolitikken forutsigbar." AS. Dette er et selskap som har 7 opplysningsavde- linger, og som sysselsetter i underkant av 500 perso- Svar: ner. Berørte steder av et salg vil være Sortland, Nam- sos, Otta, Fagernes, Lærdal, Nordheimsund og Oslo, Nærings- og handelsdepartementet forvalter sta- og salget vil derfor først og fremst ramme rene dis- tens eierskap til 53,9 pst. av aksjene i Telenor ASA, triktsarbeidsplasser, hovedsakelig kvinnearbeids- etter at regjeringen Bondevik II har foretatt omfatten- plasser. de statlige nedsalg. I forhold til konsesjonsbestemmelsene skal Tele- Likebehandlingsprinsippet i allmennaksjeloven nor sørge for at det er tilgjengelig en opplysningstje- innebærer at vi ikke kan bruke vårt eierskap i Telenor Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 137

ASA for å oppnå målsettinger som gir staten en uri- Når det gjelder spørsmålet om det foreligger kon- melig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets be- sesjonsmessige begrensninger i forhold til overdra- kostning. Staten kan som eier dermed ikke gripe inn gelse av aksjer i Opplysningen AS, kan jeg vise til at i denne aktuelle saken, som for øvrig hører inn under det foreligger en avtale datert 1. september 2004 mel- selskapets ledelse og styre. lom staten ved Samferdselsdepartementet og Telenor Jeg kan for øvrig opplyse om at Telenors num- om leveringspliktige tjenester. I henhold til denne er meropplysningstjeneste tidligere var organisert som Telenor ansvarlig for at det foreligger en nummer- et selvstendig datterselskap i Telenor-konsernet. Te- opplysningstjeneste som på forespørsel gir opplys- lenor har imidlertid solgt samtlige aksjer i Opplys- ninger om alle sluttbrukere av offentlig telefoni i ningen AS til Private Equity fondet Telenor Venture Norge. Avtalen setter ikke krav til at Telenor ASA IV, hvor Telenor har 50,1 pst. eierandel. Siden okto- må ha eierskap til nummeropplysningstjenesten. Jeg ber 2004 har Telenor Venture IV redusert sin eieran- legger imidlertid til grunn at Telenor nøye følger sine del i Opplysningen AS. Aksjer i Opplysningen AS forpliktelser i henhold til denne avtalen og vil forsi- ble som det fremgår, solgt før jeg tiltrådte som stats- kre meg om at dette gjøres. råd i Nærings- og handelsdepartementet.

SPØRSMÅL NR. 139

Innlevert 17. november 2005 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 24. november 2005 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: gene i et nytt, mer sammensatt og uforutsigbart trus- «I en artikkel i Aftenposten mandag 11. novem- sel- og risikobilde. Fra et statisk invasjonsforsvar ber 2005, om Hærens virksomhet i Nord-Norge, utta- innrettet mot en omfattende og eksistensiell trussel, ler statssekretær Espen Barth Eide at "vi vil ikke kun- har utviklingen gått i retning av et mindre personell- ne opprettholde alt vi har i dag". intensivt, mer moderne, fleksibelt og kapasitetsmes- Hvilke deler av Hærens virksomhet i Nord-Nor- sig forbedret norsk forsvar. En naturlig konsekvens ge mener forsvarsministeren at vi ikke vil kunne opp- av denne utviklingen er også at Forsvaret har virk- rettholde, og mener forsvarsministeren at det er aktu- somhet på færre steder i landet enn tidligere. I vide- elt å redusere antall leire i Nord-Norge?» reføringen av omstillingsprosessen vil slike konse- kvenser nøye bli vurdert opp mot målsettingen om et Svar: høyt nivå på Forsvarets tilstedeværelse i nord. Det er Som det fremgår av Stoltenberg II-regjeringens Regjeringens ambisjon at en betydelig del av en mo- tiltredelseserklæring, vil nordområdene være Norges dernisert og fremtidsrettet hær skal være lokalisert til viktigste strategiske satsingsområde i tiden fremover. Nord-Norge. Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et høyt nivå Når det gjelder konkrete leire, vil Regjeringen i Nord-Norge. Samtidig må Forsvaret forvalte de res- følge opp de lokaliseringsvedtak som følger av Stor- surser fellesskapet stiller til rådighet på en mest mu- tingets behandling av gjeldende langtidsplan for For- lig hensiktsmessig og effektiv måte. Forsvarets pri- svaret. Det er ikke foretatt noen politisk vurdering el- mære leveranse er troverdig operativ evne for å kun- ler behandling av Forsvarets fremtidige basestruktur ne løse pålagte oppgaver. I den forbindelse er det og geografiske lokalisering utover inneværende lang- ikke et mål i seg selv at Forsvaret skal være lokalisert tidsplan. Slike vurderinger vil inngå som en naturlig på flest mulige steder rundt om i landet. Det sentrale og viktig del av grunnlagsarbeidet for den neste lang- er at Forsvarets basestruktur og geografiske lokalise- tidsplanen for Forsvaret. I den forbindelse vil Regje- ring understøtter evnen til oppgaveløsning på en best ringen legge til grunn en helhetlig tilnærming, og til- mulig måte innenfor rammen av tilgjengelige ressur- strebe løsninger som i størst mulig grad dekker For- ser. Regjeringen vil videreføre den omstillingspro- svarets nødvendige behov, herunder sikre robuste og sessen som startet under Stoltenberg I-regjeringen, bærekraftige fagmiljøer, samt ivareta evnen til å raskt og som er bredt forankret i Stortinget. Gjennom den- å kunne være til stede med de riktige kapasiteter i ne har Forsvaret de senere årene tilpasset seg endrin- norske ansvarsområder når det er nødvendig. 138 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 140

Innlevert 17. november 2005 av stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen Besvart 25. november 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: pekte på i min redegjørelse for Stortinget 9. novem- «Hva kan Regjeringen gjøre på kort sikt for å bi- ber 2005. dra til å sikre den irakiske petroleumsvirksomheten, Norge har særskilt kompetanse som her kan kom- slik at utviklingen av et demokratisk styresett kan me til nytte. For perioden 2005-2007 ble det bevilget bygges videre?» en samlet ramme på 27,5 mill. kr til et bilateralt sam- arbeid med Irak innen petroleumssektoren, fordelt på BEGRUNNELSE: fire delprosjekter. Disse omfatter blant annet gjen- oppbygging av det irakiske oljedepartementets petro- FN har bedt verdenssamfunnet ta ansvar for gjen- leumsdata, opplæring av personell, etablering av ef- oppbyggingen av Irak. Utenriksministeren påpekte i fektive og transparente forvaltningsmekanismer og sin redegjørelse om Irak at Norge på lengre sikt må teknologi- og kompetanseoverføring med tanke på en bidra til at Irak kan klare seg selv. Han trekker frem best mulig reservoarutnyttelse. den irakiske petroleumsindustrien som et eksempel Fra norsk side legges det vekt på at god forvalt- på hvor Norge har spesielle forutsetninger for å bidra. ning og korrupsjonsbekjempelse skal inngå som en Petroleumsindustrien er Iraks viktigste inntektskilde. integrert del av samarbeidet. Det er undertegnet en Iraks nye ledelse er avhengig av inntektene fra petro- overenskomst (Memorandum of Understanding, leumsvirksomheten for å kunne bygge opp en sam- MoU) mellom Oljedirektoratet i Norge og dets ira- funnsstruktur basert på demokrati. kiske motpart for oppfølging av samarbeidet. I dette samarbeidet ønsker irakerne spesielt å pri- Svar: oritere delprosjektet som gjelder gjenoppbygging av Irakiske myndigheter står overfor store utfordrin- data. Dette har kommet godt i gang, og det planleg- ger når det gjelder utnyttelse av de nasjonale olje- og ges tekniske møter i regionen i neste måned. Når det gassreservene. Landets økonomi er sterkt avhengig gjelder personellopplæring, vil dette i første omgang av petroleumsindustrien, og det er av stor betydning bli innrettet mot de øvrige prioriterte samarbeidsom- å få denne på fote for å sikre gjenoppbyggingen og rådene, og mer langsiktig opplæring vil komme etter styrke demokratiseringsprosessene i landet, noe jeg hvert.

SPØRSMÅL NR. 141

Innlevert 17. november 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 21. november 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «Kommer samferdselsministeren til å trekke pro- Regjeringa Stoltenberg II har anbefalt at blant posisjonen om Hardangerbrua?» anna St.prp. nr. 2 (2005-2006) Om utbygging og fi- nansiering av rv 7/rv 13 Hardangerbrua i Hordland BEGRUNNELSE: vert handsama. Eg syner i samband med dette til brev av 10. november 2005 frå Statsministerens kontor til Saken er blitt fordelt komité og komiteen arbei- Stortingets presidentskap. der nå med Hardangerbrua. Undertegnede er saks- ordfører. Det har kommet en del motstridende signa- ler fra de ulike regjeringspartiene, og det er derfor skapt usikkerhet om dette viktige prosjektets skjebne. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 139

SPØRSMÅL NR. 142

Innlevert 17. november 2005 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 28. november 2005 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: meligste tilgjengelige transport. Jeg har merket meg «Det økonomiske ansvaret for skyss av helseper- at endringer i legevaktsamarbeidet og med det endret sonell ble overført til kommunene i 2004. Kommuner bruk av legevaktbåten, kan gi økte kostnader for som tidligere samarbeidet om legevakt revurderer nå Finnøy. Når noen kommuner vurderer å trekke seg ut samarbeidet der en eller flere av partnerne pga. belig- av et samarbeid for på egen hånd å finne billigere genhet har høye transportkostnader. Enkelte kyst- transportløsninger, så kan det gi utfordringer for de kommuner kan komme i en vanskelig situasjon: De kommunene som ikke har andre alternativ. mister partnere å dele kostnader med, samtidig som Skyss av helsepersonell ble omtalt i St.prp. nr. 60 deres utgifter øker pga. redusert volum. (2004-2005) (Kommuneproposisjonen 2006), avsnitt Vil statsråden legge til rette for at de kommunene 9.3. Helse- og omsorgsdepartementet har gjort kvali- som taper på omleggingen kompenseres ved forde- tetskontroller på kostnadene til transport av helseper- ling av skjønnsmidler eller lignende?» sonell i kommunene. I kommuneproposisjonen står det på den bakgrunn blant annet: BEGRUNNELSE: "Gjennomgangen viste at kystkommunene samlet Finnøy, Rennesøy/Hjelmeland og Kvitsøy kom- sett ikke hadde fått mindre kompensasjon enn ordnin- mune samarbeider om legevakttjenester til sine inn- gen tilsa, og det samlede tilskuddet til kommunene ble byggere. Kvitsøy og Rennesøy vurderer nå å trekke heller ikke endret. Når overgangsordningen er gjen- seg fra dette samarbeidet og inngå legevaktsamar- nomført innen 5 år, vil tilskuddet i sin helhet være for- beid med Stavanger. Årsaken til dette er at man iso- delt etter kriteriene i inntektssystemet. " lert sett vil tjene på en ny samarbeidskonstellasjon. Ved et samarbeid med Stavanger vil Kvitsøy og Gjennomgangen viser at kystkommunene samlet Rennesøy slippe å dele påløpte kostnader med kom- sett ikke har fått mindre kompensasjon enn det de muner som har en mer utfordrende geografi enn dem samlede kostnadene tilsa. Samtidig vil det være slik selv. Finnøy er en kystkommune hvor mye av trans- at over tid vil tilskudd som blir lagt inn i inntektssys- porten må skje ved båt, og det er kostnadskrevende. temet bli fordelt etter inntektssystemets kriterier og Dersom Kvitsøy og Rennesøy faktisk trekker seg oppgavene må finansieres innenfor de frie inntekte- fra nevnte samarbeid, vil Finnøy kommune få en år- ne. Ved slike innlemminger vil noen kommuner få lig utgift til drift av legevakttjenesten på 2,5 mill. kr. mer enn de fikk før og andre vil få mindre. Samtidig Kommunen får årlig kompensert ca. 1 mill. kr for kan en kommune som taper på innlemming av en dette, og må altså selv dekke det resterende beløp ordning kunne tjene på innlemming av en annen ord- (1,5 mill. kr). ning. Gjennom overgangsordningen vil kommunene Finnøy og enkelte andre kystkommuner vil kun- få tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Generelt ne tape betydelige summer som en følge av at det mener jeg at det absolutt er mest gunstig for kommu- økonomiske ansvaret for skyss av helsepersonell nå nen å bli finansiert gjennom frie midler og rammefi- er lagt til kommunene. Det vil ha negativ betydning nansiering. for det øvrige tjenestetilbudet i kommunen. Innenfor skjønnsrammen vil fylkesmannen hvert Selv om kommunesektoren totalt sett ikke taper år vurdere om det er behov for omfordeling mellom på denne ordningen, er det etter min vurdering behov kommunene på grunn av endringer i utgiftsbehov for kompenserende tiltak som gir trygge rammevil- som ikke blir fanget opp av inntektssystemet. I fyl- kår også for legevaktsordningen i kystkommuner kesmannen i Rogaland sin tildeling av skjønnstil- med relativt sett høye transportkostnader. skudd for 2006 er det tatt hensyn til at Finnøy kom- mune har fått økt finansieringsansvar for ambulanse- Svar: båten. Ansvaret for skyss av helsepersonell ble overført Finnøy kommune mottar i 2006 fullt regionaltil- fra Rikstrygdeverket til kommunene fra 1. januar skudd. I tilleggsproposisjonen er regionaltilskuddet 2004, og midlene er lagt over i rammetilskuddet. økt med 1,56 mill. kr pr. kommune som mottar fullt Bakgrunnen for å legge om finansieringen var blant tilskudd. Finnøy mottar etter denne økningen på 4,9 annet at kommunene skulle stimuleres til å bruke ri- mill. kr i regionaltilskudd i 2006. 140 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 143

Innlevert 17. november 2005 av stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt Besvart 23. november 2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: kassen" som moderniseringsstrategi for Lånekassen, «Stortinget vedtok i 2003-2004 en modernisering jf. Innst. S. nr. 152 (2003-2004): av Statens lånekasse. Målet er å gi brukerne best mu- "Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra lige tjenester. Mulige kjøp og utsetting av støttefunk- Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, er sjoner, eventuell utkontraktering, skal dokumenteres enig i at det i moderniseringen må legges vekt på pri- og gi bedre tjenester for brukerne og høyere kvalitet mæroppgavene i Lånekassen som beskrives som saks- totalt sett for virksomheten. God informasjon til de behandling, økonomiforvaltning og regelverksforvalt- ansatte er også viktig. ning." Hva slags utkontraktering, og med hvilken be- Lånekassen kjøper i dag ulike tjenester for over grunnelse, har Lånekassen utført hittil?» 25 pst. av driftsbudsjettet. Dette omfanget har vært ganske stabilt i mange år. I forbindelse med oppføl- BEGRUNNELSE: ging av Stortingets vedtak om "Kjernelånekassen" Stortinget har vedtatt at prosessen skal vare til vurderer Lånekassen om også andre støttefunksjoner 2008. Når det gjelder utkontraktering, har Stortinget bør utkontrakteres. Dette gjelder i første rekke typis- sluttet seg til følgende: "Vurdering og utkontrakte- ke drifts- og støttefunksjoner som print og konvolut- ring skal skje dersom aktivitetene vil bli utført med tering av brev til kundene, drift av IKT-infrastruktur tilsvarende eller høyere kvalitet og effektivitet. Aktu- samt forvaltning av eksisterende og framtidig IKT- elle støttefunksjoner for utkontraktering er blant an- system som brukes i saksbehandlingen. Dette er tje- net søknadsmottak og kontroll, arkivering, produk- nester som det er vanlig at også andre offentlige virk- sjon av materiell og drift av IKT-systemet." somheter helt eller delvis setter ut til eksterne leve- randører. Svar: Hittil i fornyingsarbeidet har Lånekassen utkon- I St.meld. nr. 12 (2003-2004) heter det at Statens traktert optisk lesing og skanning av papirsøknader lånekasse for utdanning (Lånekassen) i framtiden til en ekstern leverandør. Denne oppgaven vil få min- primært skal ivareta søknadsbehandling, regelverks- dre omfang i framtiden fordi stadig flere kunder vel- forvaltning og økonomiforvaltning knyttet til utdan- ger å benytte elektronisk søknad over Internett. Om- ningsstøtteordningene. Øvrige aktiviteter som skal leggingen medfører en innsparing tilsvarende om lag støtte opp under disse kjerneoppgavene, skal som ho- 10 årsverk. De faste ansatte som ble berørt, har fått vedregel settes ut til andre aktører. Vurdering av ut- nye oppgaver i Lånekassen som er bedre tilpasset kontraktering av støttefunksjoner skal, i tillegg til de framtidige måter å arbeide på. strategiske vurderingene som ligger i realiseringen I arbeidet med å fornye Lånekassen vil ingen av "Kjernelånekassen", gjøres til gjenstand for kost- kjerneoppgaver i virksomheten bli utkontraktert. nads- og nyttevurderinger. Utkontraktering skal skje Søknadsbehandling, regelverksforvaltning og øko- dersom disse vurderingene viser at aktivitetene vil bli nomiforvaltning knyttet til utdanningsstøtteordnin- utført med tilsvarende eller høyere kvalitet og effek- gene skal fortsatt være Lånekassens ansvar. tivitet totalt sett for virksomheten. Departementet vil gjøre rede for fremdriften i Under behandlingen av St.meld. nr. 12 (2003- fornyingsarbeidet i Lånekassen i de årlige statsbud- 2004) sluttet flertallet i komiteen seg til "Kjernelåne- sjettene. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 141

SPØRSMÅL NR. 144

Innlevert 17. november 2005 av stortingsrepresentant Jon Lilletun Besvart 23. november 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: et land kvalifiserer til asyl i Norge. At en religiøs mi- «I Kina og Vietnam forfølges og drepes kristne noritet har vanskelige kår i et land, betyr ikke nød- og muslimer. I Pakistan, Egypt og Iran risikerer kon- vendigvis at alle som tilhører denne gruppen risikerer vertitter livet. Det følger av flyktningkonvensjonen forfølgelse og gis asyl i Norge. Utlendingsmyndighe- art. 1A (2)r, jf. utlendingsloven §§ 4 og 16, at perso- tene må alltid vurdere hvorvidt den konkrete asylsø- ner som forfølges på grunn av sin tro har rett til be- ker har behov for beskyttelse. Når noen får avslag skyttelse i Norge. Tilbakemeldinger kan tyde på at selv om de tilhører en religiøs minoritet i et land, er myndighetene ikke følger opp dette på en god måte. dette fordi norske myndigheter ikke anser denne per- Erkjenner statsråden at asyl bør gis når troende sonens religionsutøvelse å være av en art som tilsier forfølges, og vil han åpne for at organisasjoner med at han risikerer forfølgelse ved retur. gode nettverk i aktuelle land konsulteres når myndig- Det er dessverre også slik at enkelte påberoper hetene utarbeider sine landrapporter?» asylgrunnlag som ikke er i overensstemmelse med de faktiske forhold. Som eksempel kan jeg nevne at det ikke er uvanlig at personer konverterer etter at de er BEGRUNNELSE: kommet til Norge som asylsøkere, og i flere tilfeller etter at de har fått et avslag på sin asylsøknad. Dette I media har vi den siste tiden kunnet lese om en trenger ikke å innebære at konverteringen ikke er re- kristen asylsøker fra Iran som etter å ha fått avslag på ell, men man har sett flere tilfeller der konverteringen sin asylsøknad måtte returnere til hjemlandet. Der ble kun har vært gjennomført for å oppnå tillatelse i Nor- han fengslet og utsatt for tortur. ge. Denne saken og tilbakemeldinger fra interesseor- Jeg er for øvrig helt enig i at man trenger god ganisasjoner kan tyde på at utlendingsmyndighetene kunnskap om de faktiske forholdene for den enkelte ikke fullt ut anerkjenner religiøs forfølgelse som trosretning i landet søkeren kommer fra, når man skal grunnlag for asyl i Norge. Dette er bekymringsfullt. vurdere en slik sak. Det ble ved årsskiftet opprettet en Det er liten tvil om at troende i dag utsettes for faglig uavhengig landinformasjonsenhet (Landinfo), forfølgelse, tortur og drap i flere land i verden. Man- som utarbeider landrapporter for utlendingsmyndig- ge av overgrepene skjer i det skjulte og man trenger hetene. Enheten sørger for at man til enhver tid har inngående kjennskap til religiøse undergrunnsmenig- oppdatert informasjon om de enkelte landene. Lan- heter for å få god kunnskap om det faktiske forhold. dinfo baserer seg på en rekke ulike kilder, herunder Det er viktig at utlendingsmyndighetene henter relevante kilder når det gjelder religionsfrihet i det kunnskap fra et mangfold av informasjonskanaler når enkelte land, inkludert informasjon fra religiøse or- de utarbeider sine landrapporter. Landrapportene til- ganisasjoner og andre med god kunnskap om men- legges stor vekt i behandlingen av den enkelte asyl- neskerettighetssituasjonen i et land. søknad, og derfor er det viktig at den også reflekterer Utlendingsmyndighetene foretar også egne reiser den virkelighet som organisasjoner med god kontakt for å undersøke forholdene i de enkelte land. For land med religiøse minoriteter kan formidle. hvor mange søkere anfører forfølgelse på grunn av religiøs tilhørighet, er kontakten med organisasjoner med god kunnskap om dette, av sentral betydning. Svar: Den landkunnskap som på denne måten opparbeides, Som representanten Lilletun nevner, følger det av danner grunnlaget for vurderingen av de enkelte asyl- flyktningkonvensjonen at forfølgelse på grunnlag av søknader. Jeg er videre kjent med at det i noen tilfel- religion danner grunnlag for flyktningstatus. Repre- ler har blitt hevdet at personer som er returnert fra sentanten Lilletun er sikkert også kjent med at det Norge, skal ha blitt utsatt for overgrep ved retur. hvert år er søkere fra flere land som anfører at de blir Jeg er også kjent med at slike påstander i flere til- forfulgt på grunn av sin tro. Norge gir asyl til de som feller har blitt etterprøvd, og avkreftet. Slike påstan- fyller vilkårene i konvensjonen, herunder til de man der er imidlertid både vanskelig å etterprøve og å mener kan bli forfulgt i hjemlandet på grunnlag av kommentere. Myndighetene er bundet av taushets- sin religiøse overbevisning. plikt i forhold til den enkelte søker, og jeg er avskåret Det innebærer imidlertid ikke at alle som anfører fra å gripe inn i enkeltsaker. Jeg vil imidlertid under- slik forfølgelse, eller som er fra et gitt trossamfunn i streke at jeg har full tillit til at søknader fra personer 142 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 som anfører at de forfølges på grunn av sin tro, be- alvorlig av norske myndigheter og følges opp i den handles på en grundig og forsvarlig måte. Jeg har grad opplysningene tilsier at dette er nødvendig. også tiltro til at påstander om overgrep etter retur, tas

SPØRSMÅL NR. 145

Innlevert 17. november 2005 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 24. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: 39 (2000-2001) Friluftsliv - ein veg til høgare livs- «I Nationen 8. november kan vi lese at miljøvern- kvalitet. ministeren vurderer å innføre maksimalpriser på jakt- Retten til jakt og fiske er ikke en del av alle- og fiskerettigheter. Distrikts-Norge har behov for nye mannsretten, men tilhører i utgangspunktet grunnei- og lønnsomme næringer. Sentrale myndigheter har eren. Dersom tilgjengeligheten til jakt og fiske blir gjentatte ganger sagt at utmarksressursene er viktige priset så høyt at mange av de som er interessert i å å utvikle. drive jakt og fiske, ikke har råd til det, bør det vurde- Er statsråden av den oppfatning at det å foreslå en res å gi en hjemmel for å sette maksimalpriser etter ordning med maksimalpriser på jakt- og fiskerettig- nærmere retningslinjer. heter virker stimulerende på Distrikts-Norges evne til Det er god distriktspolitikk å utvikle ressurs- å utvikle sitt ressursgrunnlag, og mener hun at det er grunnlaget i Distrikts-Norge, men det vil etter min god distriktspolitikk?» vurdering ikke være god distriktspolitikk dersom prisnivået på jakt og fiske blir så høyt at mange ikke Svar: har råd til å delta. Det vil lett kunne gi negative reak- Spørsmålet om å tilrettelegge for befolkningens sjoner både i forhold til tilbyderne av disse godene og adgang til jakt og fiske er et viktig ledd i friluftslivs- den allmennhet som opprettholdelse av jakt og fiske politikken. Problemstillingen er omtalt i St.meld. nr. som positive aktiviteter er avhengig av.

SPØRSMÅL NR. 146

Innlevert 17. november 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Andersen Besvart 25. november 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: som sikrer den fremtidige kraftbalansen gjennom økt «Det haster med tiltak for å løse utfordringene norsk kraftproduksjon?» knyttet til kraftbalansen i Norge. Prognoser tilsier et stadig økende nasjonalt kraftbehov. Økende kraftfor- BEGRUNNELSE: bruk og en marginal utbygging av ny kapasitet kan gi Norge er en nasjon med enorme energiressurser dramatiske konsekvenser for forsyningssikkerheten. både i en internasjonal målestokk og ikke minst i for- En stadig strammere kraftbalanse vil gi økte strøm- hold til folketallet. Landet er verdens 3. største olje- priser. Resultatet blir blant annet tap av norske ar- eksportør etter Saudi-Arabia og Russland og den 7. beidsplasser. største oljeprodusenten i verden. Norge er i tilegg Vil Regjeringen føre en målrettet energipolitikk verdens 3. største gasseksportør etter Russland og Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 143

Canada og verdens 7. største gassprodusent. I tillegg rende om tilsigssvikten rammer hele Norden eller til dette er Norge verdens 6. største vannkraftprodu- bare Norge, graden av tilsigsvikt og når den oppstår. sent. Få, om ingen andre nasjoner, råder over tilsva- Utsiktene til fortsatt forbruksvekst og vissheten om at rende enorme energiressurser målt i forhold til lan- det også i årene framover vil komme perioder med dets innbyggertall som Norge. I en slik gunstig situa- nedbørssvikt krever at vi opprettholder stor fokus på sjon med enorm tilgang på ulike former for håndteringen av tørrår. energiressurser har allikevel Norge maktet det kunst- Satsingen på å oppnå en sikker og god energifor- stykke det er å sette seg i den i den svært paradoksalte syning står sentralt i Soria Moria-erklæringen. Regje- stilling at man er avhengig av å importere strøm fra ringen vil legge til rette for økt kraftproduksjon ved energimessig sett lilleputtland som Danmark og Sve- en aktiv satsing på nye miljøvennlige energiformer. rige. Det er derfor på høy tid at man tar tak i den Det innebærer i første rekke å utnytte potensialet som uholdbare situasjon som er oppstått i forhold til lan- ligger i opprusting av eksisterende vannkraftverk. dets nåværende og fremtidige kraftbalanse. At en av Videre vil Regjeringen stimulere til økt utbygging av verdens største energinasjoner ikke en gang er fullt ut små-, mini- og mikrokraftverk. Norge har også et i stand til å dekke energibehovet til 4,6 millioner inn- stort potensial for nye fornybare energikilder som byggere er høyst bemerkelsesverdig. Situasjonen vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Det er krever rask og målbevisst politisk handling. Det tren- for tiden stor interesse for vindkraftutbygging i Nor- ges derfor en ny og mer målrettet energipolitikk, med ge. Vi har svært gode vindforhold mange steder langs fokus på en betydelig økt innenlandsk kraftproduk- kysten og vi har store arealer hvor det er mulig med sjon, en stabil kraftbalanse og betryggende forsy- utbygging. Det er også et potensial for fremtidige ningssikkerhet. kostnadsreduksjoner innenfor vindkraftteknologi. Også innenfor andre nye fornybare energikilder er Svar: det interessante prosjekter. Det vises også til svar på spørsmål nr. 56 om Regjeringen vil øke Enovas totalmål for energis- kraftbalansen. paring og ny fornybar energi. Gjennom satsingen på Norge har fra naturens side svært gode forutset- energieffektivisering og nye fornybare energikilder, ninger for energiproduksjon. kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem. Et særtrekk ved den norske energiforsyningen er Regjeringen vil også jobbe aktivt for å legge til elektrisitetens dominerende rolle, og at vannkraften rette for økt miljøvennlig bruk av naturgass både står for nær all elektrisitetsproduksjon. Den domine- innenfor industrien og til kraftproduksjon. rende rollen til vannkraften gjør at elektrisitetspro- Norge er en del av det nordiske kraftmarkedet duksjonen i Norge varierer vesentlig mer enn pro- gjennom overføringsforbindelsene for kraft. Et vel- duksjonen i andre land. fungerende nordisk kraftmarked er viktig for en mest Sårbarheten i den norske energiforsyningen er i mulig effektiv bruk av de samlede energiressursene første rekke knyttet til situasjoner med svikt i tilsiget. og dermed for forsyningssikkerheten. Regjeringen Virkningene av tørrår i kraftsystemet avhenger imid- vil prioritere et økt nordisk samarbeid om utviklingen lertid av flere forhold. Blant annet vil det være avgjø- av kraftmarkedet.

SPØRSMÅL NR. 147

Innlevert 18. november 2005 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 25. november 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: oljeselskapene utnytter fattige land og bør trekke seg «Sosialistisk Venstrepartiets næringspolitiske ut, og etterlyste sterkere statlig styring av selskapene. talskvinne, Ingvild Vaggen Malvik, uttalte til Dags- Er statsråden enig med representanten Malvik i at nytt 18. november at det er uetisk at Statoil og Hydro norske oljeselskap bør trekke seg ut av u-land, og vil engasjerer seg i fattige land. Hun hevdet at de norske i så fall statsråden ta sterkere politisk styring over 144 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Statoil og Hydro for å tvinge dem til å trekke seg ut trien". Vi må forholde oss til at en svært stor andel av av fattige land?» verdens gjenværende olje- og gassressurser befinner seg i land som ikke er OECD-medlemmer. Dersom Svar: Statoil og Hydro skal ha en internasjonal olje- og For ordens skyld viser jeg til at statens eierskap i gassvirksomhet, må den også finne sted i slike land. Hydro hører under nærings- og handelsministerens Fattige land har normalt et stort behov for inves- ansvarsområde. Jeg har imidlertid konferert med teringer og kompetanseoverføring. Statoil og Hydro ham. Dette svaret gir uttrykk for vår sammenfallende bidrar positivt med betydelige investeringer, kompe- vurdering av det spørsmålet som er reist av represen- tanseoverføring og etablering av lokal industri i flere tanten Kristiansen. land hvor selskapene er engasjert. Dette kan bidra til Siden tidlig på 1990-tallet har Statoil og Hydro en positiv økonomisk utvikling i disse landene. gradvis økt sin internasjonale virksomhet. Dette har Jeg forutsetter at Statoil og Hydro legger til grunn det vært bred politisk støtte for i Stortinget. For de to en høy etisk standard i Norge og i alle andre land de selskapene er den internasjonale satsingen en lang- virker i. siktig prosess. Det er forventet at den internasjonale Det er derfor ingen grunn til at staten, som stor olje- og gassvirksomheten gradvis vil bli av større eier i begge selskapene, skal foreta seg noe for at sel- betydning for begge selskapene. I Soria Moria-erklæ- skapene skal trekke seg ut av den internasjonale virk- ringen sier Regjeringen at den vil "bidra til fortsatt in- somheten representanten Kristiansen viser til i sitt ternasjonalisering av oljeselskap og leverandørindus- spørsmål.

SPØRSMÅL NR. 148

Innlevert 18. november 2005 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 28. november 2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: klagen tas til følge. Det forspranget enkelte aktører «Hva er årsaken til at klagesakene til Akademiet ser ut til å få er konkurransevridende og uheldig, både Norge ikke er ferdigbehandlet og hvordan kan stats- for skolen og elevene. råden forsvare den forskjellsbehandling som her Svar: foreligger i forhold til saksbehandlingstid sett opp mot tidligere behandlede klager og når er sakene ven- I spørsmålet vises det til at Departementet ferdig- tet endelig avgjort og hvordan vil statsråden sikre at behandlet i høst 13 klager fra andre aktører hvor kla- Akademiet Norge og andre aktører får en rettferdig ger fikk medhold i alle sakene. Jeg legger til grunn at og korrekt saksbehandling av klagene?» representanten Anundsen her viser til klagene fra John Bauer AS og Noroff-instituttet. Departementet BEGRUNNELSE: har ferdigbehandlet 12 av de 14 klagene fra John Bauer AS og den ene klagen fra Noroff-instituttet. Akademiet Norge er en av flere aktører som til- Bakgrunnen for at disse sakene, i motsetning til de tre byr friskoleplass til elever i Norge. Skolen har søkt klagene fra Akademiet, er ferdigbehandlet, er at om godkjenning av elevplasser i flere norske byer. vertsfylkene i disse 13 sakene ikke på samme måte Etter delvis avslag fra direktoratet ble saken klaget har påpekt at det kan foreligge mangel på læreplas- inn for departementet. ser. Jeg viser i denne sammenheng til punkt 5.4 i Andre friskoler har også klaget direktoratets av- Ot.prp. nr. 64 (2003-2004) om endringer i friskolelo- gjørelse til departementet. Departementet ferdigbe- ven hvor det heter: "Dersom fylkeskommunenes og handlet i høst 13 klager fra andre aktører hvor klager friskolens tilbud samlet sett blir så stort at det ikke er fikk medhold i alle sakene. mulig å skaffe læreplasser, vil dette også tale mot eta- På tross av en rekke purringer fra Akademiet blering av en frittstående videregående skole." De- Norge har departementet ennå ikke behandlet klage- partementet har derfor bedt de aktuelle vertsfylkene sakene fra skolen. En slik situasjon er selvsagt van- om dokumentasjon for påstandene om den vanskeli- skelig å forholde seg til idet skolen er avhengig av å ge læreplassituasjonen. kunne forberede et tilbud fra neste skoleår dersom Jeg tar sikte på å avgjøre sakene innen kort tid. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 145

SPØRSMÅL NR. 149

Innlevert 18. november 2005 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 29. november 2005 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: kommunal beskatningsrett er hensynet til at en del av «Vil statsråden se på hvordan man ved en sys- kommunesektorens inntekter skal ha lokal forank- temendring kan sikre at kommunene får de inntekte- ring. Dette hensynet kommer imidlertid blant annet i ne de er forespeilet ved behandling av statsbudsjettet konflikt med hensynet til forutsigbarhet i inntektene hvert år?» til kommunene. Forutsigbarheten i skatteinntektene er blant annet knyttet til graden av stabilitet i skatte- BEGRUNNELSE: grunnlagene, som på grunn av flere forhold er usikre. Kommunene har de siste årene stadig opplevd at Borge-utvalget har i NOU 2005:18 Fordeling, økningen i skatteinntektene er lavere enn det Regje- forenkling, forbedring vurdert spørsmålet om stabili- ringen forutsetter. Hvis ikke det kommer en ordning tet og forutsigbarhet i kommunesektorens inntekts- der kommunene får kompensert for skattesvikten, vil rammer. For å øke forutsigbarheten i kommunesekto- ikke Regjeringens tall for neste år stemme overens rens inntekter foreslår utvalget en omlegging av da- med virkeligheten. Systemet må endres slik at kom- gens inntektsutjevning til en prognosebasert inntekts- munene med rimelig grad av sikkerhet kan budsjette- utjevning. Systemet innebærer at kommunesektoren re med de frie inntektene Regjeringen forespeiler vil få kompensert en andel av en eventuell skattesvikt kommunene. i forhold til anslaget i statsbudsjettet, og motsatt få trukket en tilsvarende andel av en eventuell merskat- Svar: tevekst. Kommunene vil derfor med større sikkerhet Jeg har forståelse for at spørsmålet om forutsig- kunne forutsi sine inntekter. Utvalget peker også på barhet i kommunenes inntekter stilles. Både i 2003 at tilbakeføringen av selskapsskatten har redusert og i 2004 ble kommunesektorens skatteinntekter om forutsigbarheten i kommunenes inntektsrammer, for- lag 3,5 mrd. kr lavere enn anslått. Over en lengre pe- di det er store svingninger i selskapsskatten fra et år riode har likevel skatteanslaget fra staten vært lavere til neste. enn de faktiske skatteinntektene til kommunesekto- Inntektssystemutvalget avga sin utredning 10. ren, slik at kommunesektoren samlet over tid har fått oktober 2005. Regjeringen vil komme med sin vur- en høyere inntektsvekst enn forutsatt. dering av utredningen og legge fram forslag til end- Jeg vil også vise til at økningen i frie inntekter ringer i inntektssystemet tidligst i kommuneproposi- som er foreslått i Regjeringens tilleggsproposisjon i sjonen for 2007. Regjeringen vil da også vurdere om sin helhet kommer som rammetilskudd. Dette inne- det er hensiktsmessig at selskapsskatten er en kom- bærer høyere grad av stabilitet og forutsigbarhet i munal skatt. I den forbindelse vil Regjeringen vurde- kommunesektorens inntekter. re forutsigbarheten i kommunenes inntekter opp mot Hovedbegrunnelsen for kommunal og fylkes- blant annet hensynet til lokal forankring. 146 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 150

Innlevert 18. november 2005 av stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen Besvart 25. november 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Norge betaler et gebyr i forbindelse med søknaden «Vil statsråden ta initiativ til at merknaden angitt om oppholdstillatelse. under, for øvrig fra en samlet kommunalkomité, føl- Reglene om behandlingsgebyr for søknad om ges opp så snart som mulig for å bedre forholdene for oppholdstillatelse, arbeidstillatelse, bosettingstilla- studentutveksling mellom Norge og Russland?» telse eller fornying av slike tillatelser ble innført i 2003. Gebyrsatsen ble hevet fra 600 kr til 800 kr i BEGRUNNELSE: 2004. Bakgrunnen for at det ble innført en gebyrord- Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) ning var blant annet ønsket om å begrense antallet mangelfulle og åpenbart grunnløse søknader. Det ble Merknad fra kommunalkomiteen også sett hen til at andre nordiske land har slike ge- 4.2.3.3 Studentvisum byrordninger. I forbindelse med innføringen av behandlingsge- "Komiteen viser til at det nylig er innført betaling byret ble det nøye vurdert i hvilke tilfeller det bør for visum. For utenlandske studenter fra land med langt lavere inntektsnivå enn i Norge, kan kostnadene gjøres unntak. Det ble innført unntak fra behand- ved utstedelse av studentvisum være svært høye. Det lingsgebyr for søknader som gjelder barn under 18 år er særlig utveksling mellom Nordvest-Russland og og for søknader der våre internasjonale forpliktelser Nord-Norge hvor universitetet i Tromsø har meldt at innebærer at gebyr ikke kan kreves (visse søknader dette er et stort problem. Komiteen vil derfor be Re- gjeringen vurdere å gi unntak for studenter som kom- fra utlendinger omfattet av EØS-avtalen eller EFTA- mer på studentutveksling." konvensjonen og søknader fra familiemedlemmer til diplomater). I tillegg ble det gjort unntak for asylsø- Svar: kere og utlendinger som er vernet mot utsendelse. Jeg vil innledningsvis presisere at jeg er opptatt Som det fremgår, er det allerede flere omfattende av at Norge har et regelverk som tilrettelegger for at unntak fra plikten til å betale behandlingsgebyr. Det utlendinger kan studere i Norge, også de som kom- er viktig at regelen om behandlingsgebyr ikke blir ut- mer fra land med et lavere inntektsnivå enn Norge. hult. Det fremstår i dag ikke som aktuelt å iverksette Jeg antar at stortingsrepresentanten sikter til be- et arbeid med å endre utlendingsforskriften slik at det handlingsgebyr for søknad om oppholdstillatelse i gjøres unntak for studenter fra Russland, men spørs- Norge når han skriver om "studentvisum". Utlendin- målet bør kunne vurderes nærmere i forbindelse med ger som søker om oppholdstillatelse for å studere i Barentssamarbeidet.

SPØRSMÅL NR. 151

Innlevert 18. november 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 28. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: løse konflikter mellom grunneiere og byråkrati, slik «Ved behandlingen av kulturminnemeldingen at nødvendig vedlikehold kan utføres?» gav stortingsflertallet klare signaler om at private grunneiere skal oppleve bedre dialog og økonomiske støtteordninger ved pålagt vern av eiendom og areal. BEGRUNNELSE: Reportasjer i NRK Østlandssendingen 16. og 17. no- Problemet beskrevet oppleves mange steder, men vember viser at flere bygårder i Oslo står og forfaller, NRK Østlandssendingen viser spesielt til bygårder fordi nødvendig vedlikehold vanskeliggjøres og for- på Grünerløkka i Oslo, Paulus Plass 4 og Halèn-hjør- dyres av Riksantikvaren. net. Stortingets intensjoner må omgjøres til praksis i Hva vil statsråden gjøre for raskere og bedre å byråkratiet. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 147

Svar: Fredninger etter kulturminneloven inneholder Private eiere av fredete bygninger og anlegg gjør normalt strenge restriksjoner og kan ha store konse- en viktig innsats for å ta vare på kulturminnene våre. kvenser for eieren. Erfaringer viser at fredningspro- sesser kan ta lang tid. I enkelte tilfeller kan dette Jeg er derfor opptatt at eierne skal ha så gode ramme- medføre utilsiktede, økte kostnader for eier. Jeg har betingelser som mulig. Det dreier seg om et bredt sett derfor satt i gang et arbeid for å sikre økt dialog og re- av virkemidler, både økonomisk kompensasjon og dusert saksbehandlingstid i fredningssaker. Økt grad tilskudd, juridiske virkemidler og faglig rådgivning av medvirking vil også kunne bedre fredningsproses- og oppfølging fra kulturminnemyndighetene. Hittil sene og bidra til at eiere og tiltakshavere får mer for- har disse rammebetingelsene ikke vært gode nok, og utsigbare rammer å forholde seg til. regjeringen har derfor i neste års budsjett lagt til rette for en styrking, blant annet gjennom økte tilskudds- midler og en økning av Kulturminnefondet.

SPØRSMÅL NR. 152

Innlevert 21. november 2005 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 28. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: regionale rovviltnemnden. Det ble også gjennomført «I Nordlandskommunene Meløy, Rødøy og Gil- ekstraordinær felling av jerv i regi av Statens na- deskål har man i lang tid hatt store rovdyrproblemer. turoppsyn våren 2005 målrettet mot disse kommune- Ikke minst har dette rammet primærnæringen og en- ne. Flere jerv er felt gjennom denne innsatsen, samti- kelte har vurdert å gi opp som følge av store tap innen dig som det er gjennomført tidlig nedsanking av sau sauenæringen. for å forhindre ytterligere skader og tap. Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å redu- Departementet vil understreke at myndighet til å sere/forhindre at dette fortsatt utvikler seg negativt?» fastsette kvoter og områder for felling og jakt fra 1. april 2005 er lagt til den regionale rovviltnemnden. BEGRUNNELSE: Kvoten for lisensfelling i 2005-2006 er i region 7, Nordland, fastsatt til 22 jerv, og fellingsperioden er Som en følge av de store tapene stilles mange fra 10. september 2005 til 15. februar 2006. Ingen bønder overfor et fortvilt ultimatum. Enten å gi tapt jerv er så langt felt under årets lisensfelling i Nord- og avvikle egen næring eller å fortsette som før med land. den konsekvens at man "aksepterer" at rovdyr angri- Rovviltnemnden har også fått myndighet til å for- per og utsletter deler av sauenæringen. Ikke minst det dele midler til forebyggende og konfliktdempende siste er et etisk spørsmål i forhold til det å faktisk tiltak i regionen i samarbeid med fylkesmannen. Ut være innforstått med at egen buskap ender opp som over dette settes det for hele landet også av betydeli- mat for rovdyr. For små samfunn som de som her er ge ressurser til bestandsovervåking, skadedokumen- nevnt vil det kunne dreie seg om fortsatt videre drift tasjon og spesielle fellingsoppdrag i regi av Statens eller avvikling. naturoppsyn som et supplement til ordinær skadefel- I så måte er statsrådens svar av stor interesse. ling og lisensfelling. Det gis også full erstatning for tap av husdyr. Videre har Regjeringen foreslått å øke Svar: de nasjonale bevilgningene både til bestandsovervå- I kommunene Meløy, Rødøy og Gildeskål har det king og til forebyggende og konfliktdempende tiltak de siste årene vært store problemer med rovviltskader for 2006. Sammen med rovviltnemndens og regio- på sau, hovedsakelig forårsaket av jerv. Derfor er dis- nens pågående arbeid med forvaltningsplan for rov- se kommunene nå i noe tid overvåket spesielt, og det vilt burde forutsetningene derfor etter departementets er over flere år satt av egne midler til forebyggende vurdering være til stede for å kunne bidra til lavere tiltak fra fylkesmannen i Nordland og siste år fra den konflikter i dette området over tid. 148 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 153

Innlevert 21. november 2005 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 29. november 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: ikke vet når eller hvor de vil kunne finne sted, må be- «Sandefjord kommune har ansvaret for en psy- handles slik at i hvert fall uskyldige og intetanende kisk utviklingshemmet person som i tillegg har en al- borgere i lokalmiljøene ikke blir utsatt for fare. vorlig personlighetsforstyrrelse. Personen begår med jevne mellomrom kriminelle handlinger, ildspåset- Svar: telser og alvorlige voldshandlinger mot tilfeldige Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå inn og personer. Kommunen har ingen muligheter til å ver- kommentere utfallet av en sak som gjelder en enkelt- ne lokalsamfunnet mot kriminelle handlinger som person uten å kjenne innholdet i saken mens saken er man vet vil komme og har ikke kompetanse til å ta til behandling i Sosial- og helsedirektoratet. Jeg har seg av slike tilfeller. fått bekreftet at Sosial- og helsedirektoratet og fyl- Vil statsråden bidra til at denne farlige, psykisk kesmannen i Vestfold er i dialog om hvordan denne utviklingshemmede får et tilbud som også beskytter saken best kan løses, og vil følge utviklingen fram- andre?» over. Jeg er imidlertid kjent med at det finnes et lite an- BEGRUNNELSE: tall personer som er i sammenlignbare situasjoner, Også tidligere er det blitt rapportert om tilsvaren- både med hensyn til diagnoser og kriminalitetshisto- de tilfeller andre steder i landet. Psykisk utviklings- rie. I flere av sakene er det konstatert både psykisk ut- hemmede og andre med psykiatriske problemer som viklingshemming og psykiske lidelser. Personene har ikke alltid har kontroll over eget handlingsmønster dessuten gjentatte ganger foretatt kriminelle handlin- blir plassert ute i lokalsamfunn og representerer en ger som har medført at lokalsamfunnene lever i frykt betydelig fare for sine omgivelser. I enkelte tilfeller for ny kriminalitet, og at kommunene er rådløse med har dette endt i tragedier, ikke bare for personen som hensyn til hva de kan og bør gjøre. utfører handlingene men for de uskyldige som ram- VI befinner oss her på et område med vanskelige mes. I forbindelse med den aktuelle saken i Sande- grenser mellom regler som skal bidra til at den enkel- fjord har fylkesmannen i Vestfold sendt er brev til te får nødvendig omsorg, og regler som skal beskytte Sosial- og helsedirektoratet og redegjort for saken. andre borgere mot farlige handlinger, med de etiske Brevet påpeker at man står overfor et "hull" i lovver- dilemmaer dette medfører. ket som kan få meget alvorlige konsekvenser. Kom- Det er opprettet et samarbeid mellom Helse- og munene har verken lovmessig eller resurssmessig omsorgsdepartementet og Justis- og politideparte- mulighet til å behandle denne typen saker på en til- mentet med sikte på å avklare hvor langt de ulike re- fredsstillende måte, verken for personer som er av- gelsettene rekker i praksis, og om problemene vi har hengig av kommunens bistand eller for lokalbefolk- sett i noen enkeltsaker har sin årsak i at det foreligger ningen for øvrig. Denne typen saker, som er forutsig- "huller" i lovverket, eller om de reglene som gjelder bare i den forstand at man vet at ulykker/kriminelle av ulike årsaker ikke anvendes på de konkrete pro- handlinger vil oppstå, men uforutsigbare fordi man blemstillingene man står overfor. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 149

SPØRSMÅL NR. 154

Innlevert 21. november 2005 av stortingsrepresentant Per-Kristian Foss Besvart 25. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: den amerikanske ambassaden i Oslo. I vurderingen, «Amerikanske myndigheter, Oslo-politiet og Po- som ble oversendt Oslo kommune 28. juni 2005, litiets sikkerhetstjeneste (PST) mener dagens lokali- fremgår blant annet følgende: sering av USA-ambassaden i Oslo gjør bygningen til "PST forventer at en relokalisering vil medføre at et mulig terrormål, og at en flytting i vesentlig grad sikkerheten rundt ambassaden forbedres, men har in- vil redusere sannsynligheten for et terroranslag. gen synspunkter eller anbefalinger i forhold til valg av Amerikanske og norske myndigheter har overfor spesielle tomtealternativer." Oslo kommune gjort det klart at det bare foreligger ett alternativ til dagens lokalisering: Huseby. Politiet vil kunne bistå med rådgivning i politi- Er statsråden enig med politiet i at ambassaden faglige eller sikkerhetsmessige spørsmål med ut- bør flyttes, og at tomten på Huseby er et godt alterna- gangspunkt i den løsning som kommunens politiske tiv?» myndigheter velger. På denne bakgrunn har politiet gitt en generell redegjørelse om ansvarsforhold og Svar: ulike spørsmål i tilknytning til sikring av ambassader Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal av eget til- overfor arbeidsgruppen nedsatt av byutviklingskomi- tak eller etter anmodning utarbeide trusselvurderin- teen i Oslo kommune. ger og bistå i forbindelse med sikkerhetsrådgivning. Det er min klare oppfatning at pliktene Norge har Det vises i denne sammenheng til tjenestens vurde- som vertsland for den amerikanske ambassaden etter ring av 10. mai 2005 vedrørende eventuell flytting av Wien-konvensjonen krever at ambassaden flyttes.

SPØRSMÅL NR. 155

Innlevert 21. november 2005 av stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen Besvart 28. november 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: ket og vegverket) opp statlige lån for å finansiere «Vil statsråden sette i gang et arbeid for å modell samferdselsprosjekter raskt og dermed sørge for en for statlig lånfinansiering av samferdselsprosjekter helhetlig utbygging. Lånene tas opp av staten gjen- for på den måten kunne å bygge ut prosjekter raskere nom den statlige myndigheten Riksgaldskontoret. og i en bit, og ser statsråden for seg spesielle planlag- Deretter skal eksempelvis Banverket etterbetale låne- te prosjekter som vil være særlig aktuelle for en slik ne sine gjennom de årlige budsjettmidlene de tildeles lånfinansiert utbygging?» fra statsbudsjettet. I praksis betyr dette at investe- ringskostnaden kan skytes opp og tilbakebetalingen fordeles over flere år. Tilbakebetalingen skjer i det BEGRUNNELSE: det respektive prosjekt er ferdigstilt, og skjer eksem- I Innst. nr. S. 240 (2003-2004) Nasjonal trans- pelvis over 25 år. portplan skriver Arbeiderpartiet om jernbanesatsin- gen på 10 mrd. kr fra 2006-2015 at "det er en føreset- Svar: nad at den auka ramma til jernbaneinvesteringar skal I Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 for kunna finansierast med lån og at ekstrasatsinga kan 2006 har regjeringa Bondevik II på bakgrunn av ad- løyvast over statsbudsjettet over ein lengre periode ministrative, kostnadsmessige og finanspolitiske om- etter nærare vurderingar". syn, tilrådd at ein statleg låneordning for finansiering I Sverige tar samferdselsmyndighetene (banver- av jernbaneinvesteringsprosjekt ikkje blir oppretta. 150 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Eg viser til nærare grunngjeving i proposisjonen på prosjektfinansiering for samanhengande utbygging side 157-158. og modernisering av nye veg- og jernbanestreknin- I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) går det gar, og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte fram at regjeringa Stoltenberg II i staden vil utgreie på eit seinare tidspunkt.

SPØRSMÅL NR. 156

Innlevert 22. november 2005 av stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen Besvart 30. november 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: kartlegging av menneskerettighetsbrudd og mennes- «Det vises til den omtalte "Roja-saken", hvor en kerettighetsopplæring overfor befolkningen. AIHRC ung kvinne trues med steining for å ha rømt fra et øver ikke minst påtrykk overfor afghanske myndig- planlagt tvangsekteskap. heter om å ivareta landets internasjonale forpliktelser når det gjelder kvinners rettigheter. Hva vil Regjeringen gjøre for å styrke innsatsen for kvinners rettigheter i Afghanistan, og hvordan I den aktuelle "Roja-saken" har lederen i AIHRC, kan dette ev. skje i samarbeid med lokale og interna- den tidligere kvinneministeren Sima Simar, gitt sin sjonale hjelpeorganisasjoner?» støtte. Den norske regjeringen bidrar til at denne kommisjonen kan fortsette å være uavhengig, profe- sjonell og effektiv. Svar: Norge er en pådriver for at kvinneperspektivet Forholdene for menneskerettighetene i Afghanis- blir en integrert del av opplæringen som gis afghan- tan generelt og situasjonen i landet for kvinners ret- ske tjenestemenn innenfor politi- og rettssystemet. tigheter spesielt er fortsatt alvorlig. Historien om Norske politiinstruktører som er utplassert ved poli- "Roja", som blant annet avisen Vårt Land har brakt, tiakademiet i Kabul fokuserer spesielt på opplæring er dessverre ikke enestående. Regjeringen følger innen menneskerettigheter, administrasjon og ledelse denne situasjonen nøye og jeg vil derfor redegjøre av kvinner i politiet. I mai i år ble det åpnet en kvin- nærmere for Norges arbeid. For øvrig viser jeg til re- neforlegning ved politiakademiet. degjørelsen i Stortinget av 9. november i år der jeg Krisesentrene er viktige institusjoner for å gi også omtalte situasjonen i Afghanistan. kvinnene økt trygghet overfor lokale maktgrupperin- Afghanistan har undertegnet FN-konvensjonen ger, og "Roja" har søkt tilflukt ved et slikt krisesenter om å avskaffe alle former for diskriminering av kvin- i Kabul. Norge gir årlig støtte til et psykososialt kri- ner uten å ta reservasjoner, i motsetning til hva man- sesenter i Kabul gjennom Kirkens Nødhjelp. Et til- ge andre muslimske land har gjort. I den forbindelse svarende krisesenter er under etablering i Herat, også har Norge gitt et stående tilbud om assistanse til gjen- her med norsk støtte. Fra norsk side har vi i en årrek- nomføringen av denne konvensjonen. ke bidratt med midler til nødhjelpstiltak i Afghanis- I FNs menneskerettighetskommisjon har vi i våre tan med et spesielt fokus på kvinnenes situasjon. innlegg om kvinners rettigheter tatt opp problemstil- Det er liten tvil om at tradisjonelle oppfatninger lingen knyttet til tvangsekteskap generelt, og behovet ofte står i veien for at kvinners muligheter skal være for et velfungerende rettssystem i Afghanistan spesi- lik mannens. Men vilkårlig vold mot kvinner i det elt. Også i FNs generalforsamling har både situasjo- afghanske lokalsamfunnet kan ikke bare tilskrives nen i Afghanistan og vold mot kvinner vært en del av landets kulturelle egenart og lokale rettsstrukturer. dagsordenen som vi har støttet i innlegg og resolusjo- En ustabil sikkerhetssituasjon, makten til regionale ner. krigsherrer og manglende lov og orden er av vel så Norge støtter økonomisk den uavhengige afghan- stor betydning for kvinners trygghet - og for deres ske menneskerettighetskommisjonen (AIHRC) som muligheter til å delta i samfunnet. ble etablert i 2002. Kommisjonen er forankret i Innsatsen for å bedre menneskerettighetssituasjo- grunnloven og den har lokale kontorer i de største by- nen for afghanske kvinner, må med andre ord ses i ene. AIHRC samarbeider tett med FN i Afghanistan sammenheng med det arbeidet som gjøres for å skape (UNAMA) og har en viktig funksjon når det gjelder et fredelig og demokratisk Afghanistan. Den norske Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 151 støtten skal bidra til fred og den skal bidra til å utvikle av 68 kvinner av i alt 249 representanter, gir kvinne- en stabil styreform basert på demokratiske prinsipper ne en historisk mulighet til å spille en politisk rolle i og respekt for menneskerettighetene. Samtidig vil jeg afghansk politikk. understreke betydningen av afghansk eierskap og le- Men det er naturligvis fortsatt betydelige utfor- delse i utviklingen av deres eget land. dringer. Fra norsk side skal vi være klare og tydelige Det er også viktig å erkjenne at det har skjedd en i dialogen med afghanske myndigheter på at mennes- bedring i situasjonen for kvinnene i Afghanistan etter kerettighetsovergrep er uakseptabelt. Vi vil fortsette Taliban-regimets fall høsten 2001. Jenter har igjen å støtte opp om menneskerettighetskommisjonen og rett til skolegang og kvinner kan arbeide. Den afg- myndighetenes arbeid for å sikre afghanske kvinners hanske konstitusjonen fra januar 2004 garanterer, rettigheter. Kvinner skal få mulighet til å delta mer formelt sett, like rettigheter og plikter for kvinner og aktivt i den politiske, økonomiske og sosiale utvik- menn. lingen av landet. Jeg vil også legge til at kvinners aktive deltakelse Det er derfor en hovedmålsetting i norsk uten- i høstens parlaments- og provinsvalg var særlig opp- rikspolitikk å opprettholde et langsiktig og bredt in- muntrende. At det nye parlamentets underhus består ternasjonalt engasjement i Afghanistan.

SPØRSMÅL NR. 157

Innlevert 22. november 2005 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 30. november 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Det kan derfor være nødvendig å korrigere de «Ifølge IR-109/2005 fra Finansdepartementet er femårige handlingsprogrammene i NTP 2006-2015. kalkulasjonsrenten for statlige prosjekter nå fastsatt I tillegg er det nødvendig å foreta justerte bereg- til 4 pst. I Nasjonal transportplan (NTP) 2006-2015 ninger på alle uavklarte samferdselsprosjekter som er er det lagt til grunn avvikende og til dels betydelig i prosess. Jeg viser spesielt til mange prosjekter der høyere kalkulasjonsrente sektorvis. For veg er det det forutsettes bompengefinansiering og som nå er i brukt 8 pst. En halvering av kalkulasjonsrenten for prosess frem til behandling i Stortinget gjennom egen veg, vil medføre at mange vegprosjekter som tidlige- proposisjon. re har fått negativ samfunnsmessige nytte nå vil få et For øvrig går jeg ut fra at statsråden på eget initi- positivt kost/nytteforhold. ativ vil sørge for at beregningene for henholdsvis Hvordan vil statsråden følge opp denne endrin- Hardangerbroen (St.prp. nr. 2 (2005-2006) og Ber- gen for transportplanens handlingsprogram og for gensprogrammet (St.prp. nr. 75 (2004-2005), to sa- prosjekter i arbeid?» ker som nå ligger til behandling i transport- og kom- munikasjonskomiteen, blir korrigert. BEGRUNNELSE: Svar: I NTP 2006-2015 brukes henholdsvis 10 pst. kal- kulasjonsrente for luftfart, 9 pst. for sjø, 8 pst. for Finansdepartementet har revidert Veileder i sam- veg, 7 pst. for jernbane og 5 pst. for korte kollektiv- funnsøkonomiske analyser og det tilhørende rund- reiser definert som daglige arbeids- og skolereiser. skrivet som det blir referert til i spørsmålet, "Behand- En slik differensiert rente medfører bl.a. at jernbane ling av kalkulasjonsrente, risiko, kalkulasjonspriser og kollektivtransport favoriseres på bekostning av og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser". vegutbygging. Ifølge rundskrivet er den risikofrie renten satt til I tillegg er renten for veg satt så høyt at mange 2 pst. og risikotillegget for et "normalt offentlig til- vegprosjekter vil fremstå som samfunnsmessig tak" er 2 pst. Dette gir en kalkulasjonsrente på 4 pst. ulønnsomme. for et normalt offentlig tiltak. Dette er tiltak med Halvering av kalkulasjonsrenten vil endre dette "moderat systematisk risiko". Det vises til Veilede- dramatisk. ren for unntakstilfeller hvor kalkulasjonsrenten skal 152 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 være høyere. Unntakstilfellene er kjennetegnet med departementet ser jeg det som lite meningsfylt å gjen- enten høy grad av konjunkturfølsomhet i etterspørse- nomføre nye beregninger. Det er likevel ingen tvil len og/eller stor andel faste kostnader. Man kan etter om at Finansdepartementets revisjon generelt vil føre egne analyser fastsette en kalkulasjonsrente, men til lavere rente og mindre differensiering av renta ikke under 4 pst. Samferdselsdepartementet vil på mellom sektorer. Det er derfor rimelig å forvente at denne bakgrunn fastsette egne retningslinjer for bruk endringene vil føre til at flere prosjekter i transport- av kalkulasjonsrente i transportsektoren, jf. omtale i sektoren vil bli beregnet å være samfunnsøkonomisk kap. 3.5.3 i St.prp. nr. 1 for Samferdselsdepartemen- lønnsomme. tet. For å ha et best mulig faglig grunnlag for disse For prosjekter som er beregnet etter dagens kal- retningslinjene er det gjennomført et utredningspro- kulasjonsrente vil beregnet internrente gi informa- sjekt ved Transportøkonomisk Institutt (TØI). Dette sjon om hvor høy kalkulasjonsrente prosjektet tåler prosjektet er inne i sluttfasen. før det får et negativt forhold mellom nytte og kost- Før det foreligger retningslinjer fra Samferdsels- nader.

SPØRSMÅL NR. 158

Innlevert 22. november 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 30. november 2005 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: Slakting av villfisk er ikke underlagt de samme «Ifølge avisa Tromsø 16. november 2005 kan strenge krav til slakting og avliving som oppdrettet ikke oppdrettstorsk selges fra kaikanten før den har fisk. Denne fisken kan derfor slaktes utenfor et god- blitt slaktet i et godkjent lakseslakteri. Slakting av kjent slakteri, herunder for salg ved kaikant. Selv om villfisk har ikke samme krav. det her er snakk om samme art, må man se dette i lys Hva vil statsråden gjøre for å sikre at oppdretts- av at det er større risiko for forekomst av smittsomme fisk får samme krav til slakting som villfisk, slik at sykdommer innen oppdrettsvirksomhet enn hos ville det gis samme salgsmuligheter på lokalmarkedet som bestander, uansett art. Den oppdrettede torsken kan for viltfanget fisk?» inneholde andre og større mengder smittestoff enn villtorsken, og slakting av oppdrettstorsk innebærer Svar: således en større smittespredningsrisiko enn ved slakting av villfanget torsk. Dersom man skulle åpne Spørsmålet er stilt til landbruks- og matministe- for slakting av oppdrettet torsk på kaikanten, vil dette ren, men besvares av meg som ansvarlig statsråd. Slakting av oppdrettet fisk er underlagt strenge kunne innebære en høy risiko for spredning av smitte krav for å hindre og begrense spredning av sykdoms- og sykdom til andre oppdrettsanlegg og eventuelt til fremkallende smitte til det omkringliggende miljø. ville bestander. Det er vårt ansvar å sørge for at smit- Kravene til slakting av oppdrettet fisk følger av for- tespredningen begrenses slik at annen vill og opp- skrift om slakterier og tilvirkningsanlegg for akvatis- drettet fisk ikke unødig utsettes for sykdomsfremkal- ke dyr fra akvakulturanlegg og havbeite (slakterifor- lende smitte. skriften). For laksefisk har det siden 5. juli 1991 vært et Slakteriforskriften stiller bl.a. krav om systemer krav om at fisken må slaktes på et godkjent lakseslak- for behandling av slakteriavfall, blodvann og avløps- teri. Tilsvarende krav ble innført for andre oppdretts- vann mm. Dette er faktorer som det er viktig å føre arter 30. august 2002. Kravet møtte ingen motstand. kontroll med for å hindre at uønskede smittestoffer Samtidig ble det gitt en overgangsperiode frem til 1. sprer seg til villfisk eller annen oppdrettsfisk via det januar 2005 for å sikre at næringsaktørene skulle ha omkringliggende miljø. Sykdom i oppdrettsanlegg tilstrekkelig tid til å få på plass godkjenninger av innebærer store kostnader og tap for næringen, og vi hvitfiskslakterier i henhold til gjeldende regelverk. har derfor innført et strengt regime i hele produk- Dette innebærer at oppdrettet torsk fra i år skal slak- sjonskjeden for å hindre at smitte spres unødig. Før tes på et godkjent slakteri. Det er altså ikke et krav det ble et krav om prosedyrer for å ta hånd om smit- om at hvitfisken må slaktes på et godkjent lakseslak- tefarlig avfall og avløpsvann fra slakterier og tilvir- teri, men dette blir mest praktisk i mangel av tilstrek- kningsanlegg, var smitte fra slakterier til nærliggende kelig antall godkjente hvitfiskslakterier. oppdrettsanlegg med laksefisk et reelt problem. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 153

SPØRSMÅL NR. 159

Innlevert 22. november 2005 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 29. november 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Brukerpassordningen «Hvilke tiltak vil arbeids- og sosialministeren Brukerpass innføres for hele landet i løpet av før- iverksette for å sikre at alle funksjonshemmede får et ste halvår 2006. Brukerpass er en ordning hvor bru- godt og likeverdig tilbud fra hjelpemiddelsentralene, keren inngår en avtale med hjelpemiddelsentralen i uavhengig av hvor i landet de bor?» sitt fylke. I samarbeid med brukeren og hjelpemid- delsentralen avklares hvorvidt ordningen med bru- kerpass er aktuell, og ut fra dette inngås en avtale. BEGRUNNELSE: Avtalen definerer fordelingen av oppgaver og ansvar Gjennom henvendelse fra en leder i et kommu- mellom hjelpemiddelsentralen og brukeren. Avtalen nalt råd for funksjonshemmede, har jeg blitt gjort kan endres etter behov. Hensikten med brukerpass- oppmerksom på at det er store forskjeller når det gjel- ordningen er at brukerne skal få økt innflytelse på der hvilken service som ytes av hjelpemiddelsentra- valget av hjelpemiddel og enklere tilgang til utprø- lene ulike steder i landet. Videre hevdes det å være ving, utskifting og reparasjon. Tiden fra behovet opp- vanskelig å komme i kontakt med hjelpemiddelsen- står og til løsningen er på plass, blir kortere, og bru- tralene, samt at de er preget av liten fleksibilitet og kerens behov skal være styrende for valg av løsnin- dårlig logistikk. Funksjonshemmede må ofte vente ger. svært lenge for å få tilgang til nødvendige hjelpemid- ler. Nasjonal standard på hjelpemiddelområdet Trygdeetaten har innført nasjonale standarder på Svar: hjelpemiddelområdet for å sikre en mer enhetlig for- Jeg har forelagt saken for Rikstrygdeverket. midling av hjelpemidler. Standardene representerer Trygdeetaten har gjennom flere år iverksatt ulike grunnleggende arbeidsområder i formidlingen hvor tiltak for å utvikle helhetlig kvalitet og tjenestetilbud det er særdeles viktig å sette en nasjonal standard for på hjelpemiddelområdet. Dette er et arbeid som på- hva hjelpemiddelsentralene kan tilby. Det er innført går kontinuerlig. standarder på følgende: Sortimentsarbeid ved hjelpe- Nedenfor beskrives noen av de aktuelle tiltak middelsentralene, utprøving av hjelpemidler, ambu- lant virksomhet, reparasjon av hjelpemidler ved akutt som er og vil bli gjennomført. behov, opplæring av førstelinjetjenesten og kommu- neavtaler. Disse er valgt blant annet fordi tilbakemel- Kurs og kompetansetiltak dinger fra brukerne viser at ulikhetene er stor mellom For å støtte opp under utviklingen av et mer en- fylkene på disse områdene. hetlig og tjenesteutviklende hjelpemiddelsystem er Ved å gi ut de nasjonale standardene i hefteform kompetanse en viktig faktor. Rikstrygdeverket gjen- får kommunene og andre samarbeidspartnere kunn- nomfører ulike kurs- og kompetansehevende tiltak skap om hjelpemiddelsentralens arbeid og hvilke ovenfor alle landets hjelpemiddelsentraler. krav som stilles til dem, og får dermed lettere realis- Hjelpemiddelsentralene gjennomfører årlig rundt tiske forventninger om hva sentralene skal og kan 500 kurs. Deltakere er faggrupper og hjelpeinstanser gjøre. som arbeider i forhold til tjenester og tilrettelegging Alle heftene om nasjonale standarder har de sam- for funksjonshemmede. me innledende kapitlene, hvor hjelpemiddelsentralen beskrives som ressurs- og kompetansesenter og det Ledersamlinger med hjelpemiddelsentralene gis en kort presentasjon av formidlingsprosessen. Det gjennomføres jevnlige ledersamlinger med ledere av hjelpemiddelsentralene og Rikstrygdever- Ordning med fast kontaktperson for barn og unge ket. Formålet med disse samlingene er å sikre forank- med nedsatt funksjonsevne ring av en mer enhetlig og felles utvikling av hjelpe- Det å ha barn og unge med nedsatt funksjonsevne middelområdet. Målsettingen er å videreutvikle hjel- krever mye fra foreldre og foresatte. Det er derfor pemiddelsentralene som viktige ressurs- og viktig at hjelpeapparatet fungerer best mulig og at det kompetansesenter i forhold til arbeids- og dagligliv tas hensyn til den enkeltes behov. For å gi trygghet, for funksjonshemmede. forutsigbarhet og fleksibilitet til barn og unge med 154 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 nedsatt funksjonsevne og deres familier, har trygdee- Innføring av akuttreparasjoner taten opprettet en ordning med fast kontaktperson. Akutt reparasjon gis i de tilfellene hvor brukeren Alle foreldre eller foresatte til barn og unge under 18 ikke fungerer uten hjelpemidlet i dagliglivet. Ordnin- år kan få sin faste kontaktperson ved hjelpemiddel- gen med reparasjon av hjelpemidler ved akutt behov sentralen, dersom barnet eller ungdommen bruker omfatter alle hjelpemidler i utlån fra trygdeetaten, hjelpemidler til daglig. Kontaktpersonen blir en ko- som kan sette bruker i en nødsituasjon ved feil eller ordinator i forhold til hjelpemidler. Målet er rask be- hovsavklaring, kortere saksbehandling og godt sam- sammenbrudd, og som ut fra situasjonens karakter spill mellom bruker og kontaktperson. Ordningen krever tiltak raskt. Ordningene er ikke en rettighet, med fast kontaktperson har vært prøvd i Oslo, Akers- men et tilbud for dem som er i behov av denne tjenes- hus, Sør-Trøndelag og Hordaland siden 2004 og vil i ten. løpet av første halvår 2006 gjelde for hele landet.

Innføring av ny applikasjon på hjelpemiddelområdet Veiledende om akutt reparasjon Innen utgangen av 2005 bruker alle landets hjel- Jeg kan ellers opplyse at det nå foretas en gjen- pemiddelsentraler samme data/logistikksystem. Den nomgang av trygdeetatens organisering av innkjøp nye applikasjonen på hjelpemiddelområdet vil føre av hjelpemidler. Det har tidligere ikke vært foretatt til at alle hjelpemiddelsentralene har tilgang til en fel- noen helhetlig gjennomgang av området. Utgangs- les pool av hjelpemidler. Ved innføringen av nytt lo- punktet for gjennomgangen er at brukernes rettighe- gistikksystem vil mulighetene for gjenbruk forbedres ter skal ivaretas til så lave kostnader som mulig. og effektiviseres.

SPØRSMÅL NR. 160

Innlevert 22. november 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Andersen Besvart 30. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Arendalsvassdraget. Ett kutt i kalkingsmidlene til «Kan statsråden garantere at de foreslåtte kuttene Arendalsvassdraget anses som katastrofalt for det i tilskuddet til kalking og lokale fiskeformål ikke får nedlagte arbeidet som er gjennomført for å restituere noen negative konsekvenser for kalkingsprosjektet i vassdraget som et lakseførende vassdrag. Signalene Arendalsvassdraget?» fra Regjeringen tyder på at det ikke skal foretas kutt i bevilgningene til allerede igangsatte kalkingspro- BEGRUNNELSE: sjekter i lakseførende vassdrag. Hvorvidt kalkingen av Arendalsvassdraget anses for igangsatt eller ikke Det hersker stor frustrasjon på Sørlandet over Re- inngangsatt synes å være et åpent spørsmål. Det er gjeringens foreslåtte kutt i midlene til kalking av for- derfor behov for en nærmere avklaring av hva som surede vassdrag. Sørlandet er hardt rammet av sur vil bli konsekvensene for Arendalsvassdragets ved- nedbør og det vil fortsatt i en årrekke være behov for kommende dersom det foreslåtte kuttet i kalkings- kalkingstiltak i mange vassdrag i landsdelen for å midlene blir gjennomført. forbedre vannkvaliteten. I forbindelse med budsjett- behandlingen for 2005 ble det fattet en beslutning om Svar: at kalking av Arendalsvassdraget skulle igangsettes i løpet av 2005. Formålet var å restituere vassdraget Miljøverndepartementet arbeider nå med å avkla- som et lakseførende vassdrag. Arbeidet med å gjen- re hvordan nedskjæringene på kalkingsbudsjettet nomføre kalkingsprosjektet ble raskt igangsatt og er skal innrettes. I denne prosessen forholder departe- godt i gang og de fysiske installasjonen er på plass. mentet seg i første rekke til faglige vurderinger fra Det knyttes nå imidlertid en viss usikkerhet til hva Direktoratet for naturforvaltning, men også fylkes- eventuelle kutt i kalkingstilskuddet får av umiddel- mennene i berørte fylker skal gi innspill. bare og fremtidige konsekvenser for kalkingen av De foreløpige vurderingene viser at nasjonale Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 155 kalkingsprosjekter i stor grad blir skjermet. Likevel være minst i disse vassdragene. Det understrekes at vurderes kalkingen i Vossavassdraget, Suldalslågen, vurderingene vil kunne bli endret. Jeg kan likevel Jørpelandselva og ett av de tre kalkede vassdragene i ikke garantere at kalkingen i Arendalsvassdraget kan Vest-Agder i tillegg til Nidelva. Grunnen er at de gjennomføres som opprinnelig planlagt. sannsynlige negative konsekvensene er vurdert å

SPØRSMÅL NR. 161

Innlevert 23. november 2005 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 30. november 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: kommet opp, og hydrogensulfid, som er en svært gif- «Vegsalt er i dag et stort problem. Vassdrag og tig gass, gå ut i atomsfæren. På bakgrunn av de alvor- innsjøer merkes av saltingen, og enkelte steder blir lige problemene har Vegvesenet besluttet å slutte å grunnvannet ødelagt. Innbyggere som bor nær veger salte veien langs Svinesjøen, og satt ned farten til 50 der det saltes, har fått drikkevannet sitt ødelagt av ek- km/t. Med disse tiltakene har man sannsynligvis unn- stremt høye saltforekomster. Veger er i dag unntatt gått en økologisk krise. forurensningsloven, noe som i praksis betyr at Sta- Vegvesenet prøver nå ut et nytt vegsalt med mag- tens vegvesen har lov til å forurense. nesium. I første omgang skal hele riksvegnettet og Vil statsråden innføre strengere restriksjoner og deler av det kommunale vegnettet i Oslo strøs med miljøkrav for å få saltforbruket ned?» magnesiumsalt. Fra før blir noen veier i Gjøvik-trak- tene saltet med magnesiumsalt. Eksperter advarer BEGRUNNELSE: derimot mot dette, fordi det kan gi alvorlige skader på betongkonstruksjoner. Statens vegvesen og Vegdirektoratet har gitt Canada har innført totalforbud mot bruk av salt Stortinget faglige råd om at vegsalting og barvegstra- på sitt vegnett av miljøhensyn. I Norge er forbruket tegi er den beste løsningen for rask og sikker trafikk- av vegsalt høyere enn noen gang. Sist vinter var for- avvikling. Det er derimot dokumentert at vegsalting bruket oppe i 146 136 tonn. Det var en økning på 12 har ført til miljøskader i terreng og drikkevannskil- 000 tonn siden vinteren 2003/2004. Norge er det lan- der. det i Norden som salter mest. Saltforbruket på veiene Kristelig Folkeparti er opptatt av trafikksikkerhe- er fordoblet på bare noen få år. ten, men mener at salting ikke må utvikle seg til å bli et alvorlig miljøproblem. Det dukker stadig opp nye Svar: følgeskader etter vegsalting. Det viser seg at drikke- vann er blitt ubrukelig etter saltavrenning. Statens Jeg er svært opptatt av å opprettholde en god mil- vegvesen har innrømmet ansvar i enkelte saker, og jøtilstand i våre vassdrag, innsjøer og grunnvann. flere saker er under behandling i Vegdirektoratet. Forurensning av vannmiljøet er i utgangspunktet for- Statens vegvesen har blant annet erkjent at vegsalt budt uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven. har ødelagt brønnvannet til et ektepar fra Hjartdal. Det er imidlertid et unntak for forurensninger som Deres brønn ligger sju meter unna E134. Deres drik- ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper. kevann inneholdt 1 145 mg klorid pr. liter, normalt Ut ifra eksisterende kunnskap om miljøeffektene drikkevann inneholder 2,5 mg. Problemet gjelder av vegsalting, har Statens forurensningstilsyn vurdert også 16 andre brønner på samme veistrekning, selv at utslipp i forbindelse med vegsalting ikke krever en om de ikke har samme høye saltforekomst. Statens særskilt regulering etter forurensningsloven. Samti- vegvesen vil i første omgang låne bort vanndispense- dig har Statens forurensningstilsyn sett behov for å re til de berørte parter. bedre kunnskapen på dette området, og har derfor Saltinnholdet i Svinesjøen har økt betraktelig på bedt Vegdirektoratet foreta nærmere utredninger for 1990-tallet. Her holdt saltet på å destabilisere innsjø- å øke kunnskapen om miljøeffektene av vegsalting. en, slik at det stagnerte bunnvannet kunne begynne å I forbindelse med oppfølging av EUs' rammedi- sirkulere. Det igjen kunne ført til at bunnvannet ville rektiv for vann, foretas det en kartlegging av i alt 57 156 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 innsjøer som ligger nær veg. Dette vil etter Statens pågår og vil på bakgrunn av informasjonen som forurensningstilsyns vurdering gi betydelig økt kunn- fremskaffes vurdere behovet for å regulere forbruket skap om miljøeffekter som følge av tilførsler av for- av vegsalt. På bakgrunn av Statens forurensningstil- urensninger fra vegtrafikken. Statens forurensnings- syns vurdering vil jeg ta stilling til om det skal innfø- tilsyn opplyser videre at Vegvesenet har igangsatt et res restriksjoner på bruk av vegsalt. Dette må imid- prosjekt i Trondheim for å forsøke å finne et optimalt lertid vurderes opp mot trafikale hensyn og mulighe- saltforbruk for å oppnå ønsket friksjon. tene for å benytte andre alternativer enn salt. Statens forurensningstilsyn følger arbeidene som

SPØRSMÅL NR. 162

Innlevert 23. november 2005 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 29. november 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: ført til mindre bruk av piggdekk og betre luftkvalitet «Vil Regjeringen vurdere innføring av høyere i desse byane. bilavgift i byene, eller vil Regjeringen aktivt opp- I St.prp. nr. 1 (2005-2006) går Samferdselsdepar- muntre til veiprising?» tementet inn for å følgje ei tilrådning frå ei arbeids- gruppe om lågutsleppsoner, med sikte på mellom anna å gi kommunane høve til å innføre miljøavgift BEGRUNNELSE: for tunge køyretøy i byområder. Samferdselsdeparte- NTB rapporterte 22. november at samferdselsmi- mentet følgjer no opp dette framlegget. Både pigg- nister Liv Signe Navarsete på Transportdagene på dekkgebyr og ei eventuell miljøavgift for tunge køy- Høgskolen i Molde fortalte at hun vil vurdere høyere retøy er etter mi vurdering døme på bilavgifter som bilavgifter i de store byene enn i distriktene, som et berre vil gjelde i byane. alternativ til veiprising. Samferdselsministeren men- Når det gjeld vegprising, har Stortinget vedteke te at en høyere avgift knyttet til bilbruken i Oslo, Ber- ein lovheimel for dette, jf. Ot.prp. nr. 32 (2000-2001) gen og Trondheim kan gi en bedre effekt for det tota- og Innst. O. nr. 64 (2000-2001). Lovheimelen er eit le trafikkbildet, og samtidig forhindre noen uønskede rammelovverk, og Samferdselsdepartementet må fordelingseffekter. Dette har en gruppe i Samferd- derfor utarbeide utfyllande forskrifter for ordninga selsdepartementet sett på, fortalte samferdselsminis- før vegprising skal kunne takast i bruk. teren til NTB, og at hun derfor vil vurdere økte bilav- Eg ser på vegprising som eit interessant verke- gifter opp mot blant annet veiprising. middel, mellom anna fordi det vil medverke til å løy- se dei aukande kø- og miljøproblema vi har i byom- råda. Det er primært i dei største byområda at vegpri- Svar: sing kan vere aktuelt. Biltrafikken påfører samfunnet kostnader i form Eg vil vurdere dei ulike sidene ved saka, og så ta av ulukker, luftureining, støy og trengsel. Desse kost- endeleg stilling. Eg vil understreke at vegprising er nadene er vesentleg høgare i byområda enn i distrik- eit lokalt verkemiddel. Det er derfor bykommunane ta. For å redusere desse problema er det innført eit sjølv som vil avgjere om dei vil innføre dette verke- piggdekkgebyr i Oslo og Trondheim. Gebyret har middelet. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 157

SPØRSMÅL NR. 163

Innlevert 23. november 2005 av stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten Besvart 30. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: med forståelse og innsikt fra politiet. Ordningen skal «Hva gjør justisministeren og Regjeringen for å bidra til reduksjon av vold i nære relasjoner, beskytte sørge for at voldsdømte møter opp til soning, og at voldsofre og bidra til at ofre for slik vold settes i kon- politiet prioriterer voldssaker?» takt med etater/institusjoner og andre som kan tilby adekvat hjelp. BEGRUNNELSE: Mobile voldsalarmer for volds- og trusselutsatte personer har vært tilgjengelig i alle landets politidis- Vold mot kvinner er et tema som både storting og trikter fra 1. januar 2004. regjering er svært opptatt av. 12. november viste Det er også vedtatt en endring av reglene om be- NRK et innslag på Dagsrevyen, der journalisten viste søksforbud som gjør det mulig å nedlegge forbud om til at over 100 voldsdømte ikke hadde møtt opp til so- opphold i eget hjem. Forbudet mot å oppsøke eget ning. Innslaget tok utgangspunkt i en sak der en kvin- hjem kan ilegges for maksimalt tre måneder av gan- ne hadde blitt utsatt for vold og voldtekt for fire år si- gen, mens andre former for besøksforbud kan ilegges den. Gjerningsmannen hadde ikke møtt opp til so- for inntil ett år. ning, og offeret følte seg svært utrygg. Politiet uttalte Når det gjelder domfelte som ikke møter til so- at de forsøkte å finne den voldsdømte, men hadde ning, skal fengslene melde fra til politiet. Dette gjel- ikke klart det. Deres råd til de omtalte kvinnene i sa- der for alle som er dømt til å sone straff i fengsel. Det ken var derfor å distansere seg fra den. er politiet som har ansvaret for å påse at domfelte mø- Vold mot kvinner handler i stor grad om holdnin- ter til soning. I de tilfelle hvor domfelte ikke møter ger. Det er viktig at offentlige instanser, som politiet, kan vedkommende etterlyses og eventuelt avhentes har troverdighet i forhold til at de tar vold mot kvin- for innsettelse til soning. Kriminalomsorgen må se til ner alvorlig. at det stilles soningsplasser til disposisjon. Selv om det kan forekomme lokale unntak, leg- Svar: ges det etter min oppfatning stor vekt på å få lovbry- Voldskriminalitet er et angrep på vår velferd og tere som er dømt for vold, inn til soning. I en situa- det er en sentral utfordring å forebygge vold både sjon med soningskø skal det fra kriminalomsorgens gjennom overordnede velferdspolitiske tiltak og side først prioriteres å stille varetektsplasser til dispo- gjennom mer individrettede tiltak. Arbeidet for å re- sisjon, deretter plasser for domfelte med lange dom- dusere voldskriminaliteten er høyt prioritert av poli- mer og så korte volds- eller voldsrelaterte dommer. tiet og flere tiltak for å forebygge og bekjempe volds- De som har dommer for den mest alvorlige krimina- kriminalitet, samt beskytte personer som er utsatt for liteten skal dermed komme i første rekke ved innkal- vold og trusler er allerede iverksatt. Arbeidet med å ling til soning. I tillegg blir unge under 21 år, aktive redusere voldskriminaliteten skal videreføres og styr- gjengmedlemmer og personer som utgjør de tyngste kes i tråd med Soria Moria-erklæringen. kriminelle med organisasjonstilhørighet prioritert Det skal rettes særlig oppmerksomhet mot vold høyt. blant barn og unge og vold i nære relasjoner (familie- Etter min oppfatning synes ikke tilfellet som er vold). Et viktig ledd i dette arbeidet er en treårig nevnt av NRK Dagsrevyen å være typisk for sonings- handlingsplan om vold i nære relasjoner. Et tiltak i situasjonen. Jeg har imidlertid stor forståelse for at planen er ordningen med særskilt familievoldskoor- det kan være ubehagelig for offeret at vedkommende dinator i det enkelte politidistrikt. Koordinatoren skal dømte lovbryter etter innkalling til soning kan beve- sørge for å heve politiets kompetanse innen området ge seg mer eller mindre fritt i samfunnet. Dette skal og sikre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. En vik- man skal ta på alvor og det er et prioritert mål å sikre tig oppgave for koordinatorene har vært å etablere ru- at domfelte så raskt som mulig gjennomfører soning tiner som sikrer at offeret og de pårørende blir møtt av idømt fengselstraff. 158 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 164

Innlevert 23. november 2005 av stortingsrepresentant Inge Lønning Besvart 2. desember 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: det og i Schengen-spørsmål og innenfor vårt uten- «Regjeringen sier i sin tiltredelseserklæring at riks- og sikkerhetspolitiske samarbeid med EU. den vil føre en aktiv Europa-politikk. Regjeringen vil benytte alle de mulighetene avta- På hvilke konkrete områder vil Regjeringen sær- leverket gir oss for å sikre norske interesser i EU/ lig prioritere å jobbe for å fremme norske interesser EØS-samarbeidet. Viktige saker i EØS i tiden fram- overfor EU?» over vil blant annet være GMO, tjenestedirektivet, differensiert arbeidsgiveravgift og kjemikaliedirekti- vet. BEGRUNNELSE: I forhold til Schengen-samarbeidet vil vi delta Som et lite land, uten stemmerett når EU vedtar aktivt i en felles innsats for å møte grenseoverskri- sine regler, er det nødvendig å konsentrere innsatsen dende utfordringer knyttet blant annet til terrorisme for å oppnå resultater på områder som virkelig betyr og organisert kriminalitet. mye for Norge. Regjeringen Bondevik II prioriterte Regjeringen vil også arbeide for et sterkt engasje- derfor særlig å påvirke EUs statsstøtteregelverk, samt ment fra EU i forhold til de felles utfordringer i vårt å forsvare norske interesser i laksesaken. Eksportnæ- nærområde, og der vi er engasjert gjennom norsk inn- ringen har selv gitt uttrykk for at den forrige regjerin- sats for fred og forsoning internasjonalt. Videre vil vi gen la ned en betydelig innsats for å forsvare lakseek- vektlegge å fremme norske syn på muligheter og an- sportørenes interesser. Sammen med andre nordiske svar i nordområdene. land lyktes Bondevik II-regjeringen i stor grad med å Vi vil også holde løpende kontakt med EU i hele få gjennomslag for norske posisjoner når det gjelder bredden av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål EUs nye regler for statsstøtte som skal gjelde fra og der det er naturlig slutte oss til EUs uttalelser og 2007. Om kort tid kan det komme nye regler fra EU initiativer. Ellers vil utviklingen i WTO-forhandlin- som igjen åpner for bruk av lavere arbeidsgiveravgift gene stå sentralt i vår dialog framover. som distriktspolitisk virkemiddel. Vår beste mulighet for å påvirke EU er å legge til rette for at norske synspunkter og interesser spilles inn tidlig i prosessen og før EU tar en beslutning. Svar: Derfor ser Regjeringen nå på hvordan vi kan styr- I tiltredelseserklæringen har Regjeringen lagt ke arbeidet med EU/EØS-sakene med større åpenhet, opp til at den offensivt vil ivareta norske interesser tydelige norske budskap og bedre samordning i for- overfor EU og føre en aktiv europapolitikk på et valtningen. Vi vil også gjennomgå erfaringene med bredt felt. Dette gjelder EØS-sakene, på justisområ- tilknytningen til Schengen-avtalen.

SPØRSMÅL NR. 165

Innlevert 23. november 2005 av stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg Besvart 29. november 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: lisere et gassrør fra Kårstø via Grenland og videre til «I Dagens Næringsliv onsdag den 9. november Sverige. var olje- og energiministeren optimistisk med tanke Blir det med statsrådens tanker eller vil statsrå- på planene om å bygge et gassrør til Grenland. Det den engasjere seg i prosjektet for å få det realisert så var det statlige gassrørselskapet Gassco som presen- raskt som mulig, og hvilken fremdrift vil i så fall terte sine utregninger i forbindelse med å kunne rea- statsråden legge opp til?» Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 159

BEGRUNNELSE: med å undersøke det kommersielle grunnlaget for å Grenlandsområdet er Norges største industrielle føre gassrør fram til Skogn og Grenland. Prosjektet er prosessindustrielle cluster. For dette området er det inne i en viktig fase der også interesser på Østlandet av stor betydning å få til en fremtidig levedyktig in- og svenske aktører deltar. Røralternativer med vide- dustriell utvikling. Sterke og gode krefter har lenge reføring til Oslo/Østfold og Vest-Sverige er dermed jobbet for å få en gassrørledning til Grenland. Det blitt en del av prosjektet. forrige storting viet saken betydelig oppmerksomhet Gassco skal levere en rapport innen 1. januar og la konkrete føringer for det videre arbeidet. 2006. Gassco har lagt til rette for at det blir utarbeidet Det er en uttalt målsetting for Norge å øke bruken forretningsplaner for det videre arbeidet dersom det av egen gass til innenlandsk verdiskaping, og regje- er grunnlag for det. Nærmere prosjektering vil bli fi- ring og storting ga i behandlingen av "Gassmeldin- nansiert av interessentene dersom det er kommersielt gen" våren 2003 signaler om at mer gass fra norsk grunnlag for det. Det betyr at prosjektet i tilfellet lø- sokkel skulle benyttes til innenlands bruk. Dette ble per videre i en ny fase over nyttår. fulgt opp da Stortinget høsten 2004 behandlet I begrunnelsen for spørsmålet hevder represen- St.meld. nr. 47 (2003-2004) Om innovasjonsverk- tanten at det "nå foreligger beregninger som viser at semda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv. et gassrør fra Kårstø til Grenland og videre østover Det ble inngått et bredt forlik mellom de daværende og med forbindelse til Sverige vil være et samfunns- regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og økonomisk lønnsomt prosjekt". NVEs analyser forut Venstre og Arbeiderpartiet om utbyggingen av infra- for St.meld. nr. 47 (2003-2004) Om innovasjons- struktur for innenlands bruk av naturgass. Det statlige gassrørselskapet Gassco har blitt satt verksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar til å utrede prosjektet med å realisere rørløsning for mv. viste at gassrør fra Kårstø til Grenland ikke var transport av gass og også gå inn i konkrete drøftinger samfunnsøkonomisk lønnsomt. Gassco presenterte med industrien. Nå foreligger beregninger som viser på Norsk Petroleumsforenings naturgasskonferanse at et gassrør fra Kårstø til Grenland og videre øst- 8. november estimerte markedsvolum som kan gi et over og med forbindelse til Sverige vil være et sam- bedre grunnlag for å realisere rørbygging, ikke minst funnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Etterspørselen fordi svenske aktører har vist interesse. Det forelig- etter gass er stor nok, og man tror dessuten at den et- ger imidlertid ingen fullstendige analyser som viser ter hvert kan dobles. Gassco er nær ved å få 14 sel- at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. skaper til å finansiere videre detaljutredning av pro- Representanten sier videre at Stortinget i fjor høst sjektet. vedtok "at staten må betale en del av infrastruktur- I fjor høst vedtok Stortinget at staten må betale en kostnadene ved legging av gassrør". Jeg vil presisere del av infrastrukturkostnadene ved legging av gass- at det ikke er gjort et stortingsvedtak om at staten skal rør. betale en del av kostnadene ved legging av gassrør. Det vil være naturlig å vente med å ta stilling til stat- Svar: lige økonomiske bidrag til resultatene av Gasscos ar- Som en oppfølging på anmodningsvedtak nr. beid foreligger. 270, jf. Innst. S. nr. 135 (2004-2005), er Gassco i ferd

SPØRSMÅL NR. 166

Innlevert 24. november 2005 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 6. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: dre service overfor pasientene, og legene kan be- «I NRK-nyhetene 21. november kom det fram at handle flere. De taper i dag verdifull tid, og i noen Oslo legevakt ønsker tillatelse til å benytte kollektiv- tilfeller fører det til økt bruk av sykebil. felt under utrykning, men Statens vegvesen er avvi- Vil samferdselsministeren sørge for at Oslo lege- sende. Bruk av kollektivfeltet vil kunne bidra til be- vakt får adgang til å benytte kollektivfeltet ved utryk- 160 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ning, og derved sikre befolkningen en tryggere og be- har vore krav om at legar, som alle andre som vil nyt- dre service?» ta utrykkingskøyrety, må ta opplæring og prøve i ut- rykkingskøyring. Ved evaluering av ordninga i haust, Svar: har Statens vegvesen ved kontakt til landets fylkesle- Det går fram av skiltforskrifta og trafikkreglane gar fått opplyst at det berre har vore ein søknad om kva køyrety som kan nytte kollektivfelt. Av desse fø- utrykkingsstatus. Denne blei avslått av fylkeslegen. resegnene følgjer det at kollektivfelt kan nyttast av Det er på denne bakgrunnen teke kontakt med helse- buss, eller av buss og drosje, og dessutan av elektrisk styresmaktene for å få deira kommentar til prøveord- eller hydrogendrivne motorvogner (motorvogner ninga og den manglande bruken av ordninga. Eg finn med nullutslepp), motorsykkel, moped, sykkel eller grunn til å nemne at representantar for ei rekkje ulike uniformert utrykkingskøyrety. brukargrupper og køyrety dei siste åra har ønskt rett Trafikkreglane har ikkje heimel for å gje andre til å bruke kollektivfelt. Dette gjeld mellom anna køyrety enn dei som er særskild nemnde i føresegna bilar med funksjonshemma med og utan rullestol, rett til å nytte kollektivfelt. Korkje Statens vegvesen straumleverandørane sine servicebilar, servicebilar eller andre kan gje dispensasjon slik at til dømes le- som skal utbetre feil ved bomstasjonsanlegg, grav- gevaktbilar kan køyre i kollektivfelt. Bakgrunnen for ferdsfølgjer, bodbilar og bilar som blir brukte i gods- dette er ønskja om å ha reglar som er klåre og einty- transport. Alle desse har trekt fram gode argument dige både for trafikantane og dei som skal handheve for å kome raskare fram. føresegnene. Som det vil ha gått fram, vil det måtte gjerast ei Legar i legevaktbil kan i særskilde tilfelle nytte endring av trafikkreglane dersom også andre køyrety, seg av naudretten, og på bakgrunn av denne køyre i for eksempel legevaktbilar, skal få høve til å bruke kollektivfelt. Dette vil kunne bli etterprøvt, og då er kollektivfelt. Før det blir gjort ei eventuell endring av det viktig at det til dømes ved AMK-sentralen er re- trafikkreglane, bør det gjerast ei generell vurdering gistrert ein naudrettssituasjon. Det vil elles vere na- av i kva omfang også andre enn dei som i dag kan turleg at det ved livstruande tilhøve nyttast ambulan- køyre i kollektivfeltet, skal få køyre der. Vegdirekto- sar som er godkjende og registrerte som utryk- ratet har opplyst at dei vil gjera ei slik vurdering i lø- kingskøyrety. Desse har som nemnt rett til å køyre i pet av 2006. Eg vil difor sjå Vegdirektoratet si vurde- kollektivfelt. Legar i kommunal legevakt har i perio- ring før eg tek stilling til om eventuelt andre køyrety den 1. mars 2002-1. mars 2005, som ei prøveordning skal få tilgang til kollektivfelt. Ei slik vurdering kan dei sjølv har bede om, hatt moglegheit til å søkje fyl- òg munne ut i at køyrety som i dag har tilgang til kol- keslegen om å få godkjend og registrert bilane sine lektivfelt, mistar denne retten. som utrykkingskøyrety. Eg vil framheve at det da òg

SPØRSMÅL NR. 167

Innlevert 24. november 2005 av stortingsrepresentant Olemic Thommessen Besvart 6. desember 2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: Sykehusbarnehagene blir tildelt tilskudd som offent- «Det er et mål å skaffe flere barnehageplasser. I lige barnehager. Tidligere støtte fra helseforetakene dag kan flere sykehusbarnehager bli lagt ned pga. re- (2003-2004) blir regnet som statstilskudd. Dette er en glene for tildeling av tilskudd. støtte som sykehuset gav i en overgangsperiode da Vil statsråden ta initiativ til å omgjøre sykehus- foreldrebetalingen ble redusert, men som de ikke har barnehagene til bedriftsbarnehager, slik at de kan mulighet til å videreføre. På grunn av denne situasjo- motta tilskudd som en vanlig privat barnehage?» nen ønsker flere sykehusbarnehager å bli definert som bedriftsbarnehager slik at de kan motta tilskudd på linje med andre private barnehager. BEGRUNNELSE: Flere sykehusbarnehager kan måtte komme til å Svar: avvikle sin drift pga. departementets nåværende re- Spørsmålet ble overført fra likestillings- og for- gler for tildeling av statlige tilskudd til barnehager. brukerministeren. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 161

Spørsmålet er formidlet til kunnskapsministeren, nert som et offentlig tilskudd i merknadene til som er fagstatsråd for barnehagesaker. forskriften. I merknadene står det videre at kommu- Barnehager som er eid av de statlige helseforeta- nen kan avkorte sitt tilskudd tilsvarende det helsefor- kene er å betrakte som bedriftsbarnehager. På samme etakene brukte på sykehusbarnehagene i 2003. Det måte som for private bedriftsbarnehager vil offentli- forutsettes derfor ikke at helseforetakene bidrar noe ge bedriftsbarnehager kunne omfattes av reglene om utover det de gav i 2003, før reformen ble innført. skattefritak for arbeidsgivers dekning av kostnad til Bakgrunnen for at regelverket er utformet slik er bedriftsbarnehage. Når det gjelder det statlige, ordi- at da de statlige helseforetakene overtok ansvaret for nære driftstilskuddet får sykehusbarnehagene til- sykehusene, ble midlene som fylkeskommunen tidli- skudd etter satsene for offentlig eide barnehager. gere hadde brukt på finansiering av sykehusene, in- Fra 1. mai 2004 har kommunene et finansierings- klusive midlene til finansiering av sykehusbarneha- ansvar for de ikke-kommunale barnehager, herunder gene, overført til helseforetakene. Helseforetakene sykehusbarnehagene. Kommunene skal dekke barne- overtok derved driften og finansieringen av sykehus- hagens driftskostnader utover det som dekkes av for- barnehagene. Det er derfor ikke riktig at helseforeta- eldrebetaling og andre offentlige tilskudd. Helsefore- kenes støtte er innført i en overgangsperiode, i for- takenes finansiering av sykehusbarnehagene er defi- bindelse med at foreldrebetalingen ble redusert.

SPØRSMÅL NR. 168

Innlevert 24. november 2005 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 30. november 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: nalomsorgen region sør, har alle fengslene med luk- «Hva vil justisministeren gjøre for å forhindre at kede plasser stilt varetektsplasser til disposisjon for personer siktet for grov kriminalitet løslates som føl- politiet i 2005. Totalt gjelder dette 17 fengsler. ge av manglende fengselskapasitet, og hva vil stats- Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har gitt råden gjøre for å sikre nok varetektsplasser på Øst- føringer om at det i en tid med soningskø er kriminal- landet inntil planlagte nye fengsler står ferdig?» omsorgens førsteprioritet å skaffe plasser til rådighet for varetekt, deretter lange dommer og så korte volds- eller voldsrelaterte dommer. I tillegg skal BEGRUNNELSE: unge under 21 år, aktive gjengmedlemmer og perso- VG nett har 23. november en sak om at en draps- ner som utgjør de tyngste kriminelle med organisa- siktet person trolig må løslates fordi det ikke finnes sjonstilhørighet alltid prioriteres høyt. ledig varetektskapasitet i østlandsområdet. Videre vi- Det er i tillegg et selvpålagt krav at varetektsinn- ses det til at det skal sitte et titalls andre siktet for bl.a. satte skal overføres fra politiarrest til ordinær feng- grov narkotikakriminalitet på glattcelle i Oslo fordi selscelle etter at det foreligger fengselskjennelse og det ikke er plass til dem i ordinært fengsel. Ifølge senest innen 24 timer etter at kjennelsen foreligger. opplysninger fra Kriminalomsorgen region øst vil Jeg mener at føringene som er gitt av Kriminal- kapasitetsproblemet knyttet til varetektsplasser ved- omsorgens sentrale forvaltning bidrar til å sikre riktig vare og trolig ikke være løst før oppunder jul. Dette prioritering og er et viktig bidrag til å forhindre at det innebærer en sikkerhetsrisiko og strider mot folks oppstår uheldige hendelser av den typen som stor- rettsoppfatning. tingsrepresentant Aspaker tar opp. Den akutte situa- sjonen i Oslo-området som det refereres til i spørs- målet, er nå løst. Svar: Jeg er opptatt av et godt samarbeid mellom poli- De fleste fengsler med lukkede plasser i Norge tiet og kriminalomsorgen slik at vi kan utnytte feng- tar imot både varetektsinnsatte og domfelte. I øst- selskapasiteten optimalt for å sikre at varetektsinn- landsområdet, definert som Kriminalomsorgen regi- satte i østlandsområdet skaffes en plass, primært i on øst, Kriminalomsorgen region nordøst og Krimi- østlandsområdet. I enkelte tilfeller vil det bl.a. som 162 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 følge av den høye kapasitetsutnyttelsen i fengslene I 2006 vil det i tillegg bli etablert 45 åpne feng- være nødvendig å benytte kapasitet utenfor østlands- selsplasser, fordelt med 24 plasser i Åna fengsel, 5 området. plasser i Bredtveit fengsel avdeling Østensjøveien og Som justisminister følger jeg utviklingen i vare- 16 plasser i overgangsbolig i Bergen. tektssituasjonen nøye. Det er under etablering 17 nye På lengre sikt viser jeg til etablering av nytt feng- plasser i Oslo fengsel. Det er planlagt å åpne 14 nye sel i Halden med 251 plasser og at prosjektering av plasser ved Drammen fengsel i midten av desember i fengsel i Indre Salten med 100-125 nye plasser fort- år. I tillegg er det planlagt iverksatt ytterligere 15 nye setter. lukkede plasser i østlandsområdet tidlig i 2006. Disse Jeg vurderer fortløpende tiltak for å øke fengsel- kapasitetsutvidelsene vil bidra til å bedre varetektssi- skapasiteten både i østlandsområdet og i resten av tuasjonen i østlandsområdet. landet.

SPØRSMÅL NR. 169

Innlevert 24. november 2005 av stortingsrepresentant Torstein Rudihagen Besvart 8. desember 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: usikker og dette vil igjen ramme distrikter med lite «Hvilke muligheter ser Regjeringen til å kunne trafikkgrunnlag. pålegge helseforetakene å legge inn en beredskaps- plikt ved utlysning av anbud for offentlig betalt trans- Svar: port?» Stortinget vedtok gjennom behandlingen av Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lov om endringer i BEGRUNNELSE: spesialisthelsetjenesteloven m.m. (Finansieringsan- Sykehuset Innlandet har lagt syketransporten i svaret for syketransport og reiseutgifter for helseper- sitt nedslagsfelt ut til anbudskonkurranse. I mange sonell), jf. Innst. O. nr. 9 (2002-2003) å overføre an- næringer utgjør slik transport en stor del av den lønn- svaret for pasienttransport (syketransport) fra trygde- somme virksomheten til drosjenæringen. Drosjenes etaten til de regionale helseforetakene fra 1. januar beredskapsplikt er et vilkår knyttet til drosjeløyvet. 2004. Ansvarsoverføringen ble initiert av Stortinget, Beredskapsplikt betyr at løyvehaver er pliktig til å stå som i forbindelse med behandlingen av statsbudsjet- til disposisjon for oppdrag hele døgnet. tet for 2003 vedtok følgende (votering etter forslag Representanter for drosjenæringen uttrykker be- fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Fol- kymring for konsekvensen av anbudsutsetting av sy- keparti, støttet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet): ketransporten. Særlig i distriktene, der markeds- "Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppføl- grunnlaget for drosjedrift utover "kjernetiden" 8-16 gingen av Hagen-utvalget (finansieringssystem for er begrenset, vil en "skumming av markedet" inne- spesialisthelsetjenesten) forberede overføring av fi- bære dårligere tilbud i perioder med lavt trafikk- nansieringen av syketransport fra Rikstrygdeverket grunnlag. til de regionale helseforetakene." Dersom drosjene skal konkurrere med andre ak- Bakgrunnen var bl.a. en stor formidabel utgifts- tører som ikke har den samme beredskapsplikten så vekst innenfor syketransport. Veksten i nominelle mener næringen at konkurransen blir skjev. Dagens (løpende) kroner var på 13 pst. fra 2001 til 2002. situasjon er at lønnsom drift på dagtid finansierer Bruk av drosje utgjorde mer enn halvparten av de to- ulønnsom drift på kvelds/nattestid. Drosjeeierne vil tale utbetalingene. Innenfor den tidligere ordningen, ikke kunne levere et konkurransedyktig tilbud og der trygdeetaten sto for tredjepartsfinansiering, had- samtidig ta hensyn til den pålagte beredskapsplikten. de ikke helseforetakene eller kommunene som be- Det må her legges til at prisene på drosjetjenester er handlingsansvarlige, insitament til å holde reiseutgif- regulert, slik at oppjustering av priser på kvelds/nat- tene til medisinsk behandling nede. testid ikke er aktuelt. Dersom drosjeeiere med løyver Målsettingen med ansvarsoverføringen var å sti- taper anbudskonkurransen, vil videre drift være høyst mulere til behandling nær pasientens bosted når dette Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 163 er til fordel for pasienten og representerer sparte ut- Takstene for drosjekjøring ble fastsatt av Kon- gifter til transport. Å samle finansieringsansvaret på kurransetilsynet over hele landet (Maksimalprisfor- samme nivå som behandlingsansvaret (reiser til spe- skriften) inntil årsskiftet 1999/2000. Da ble maksi- sialisthelsetjenesten utløste anslagsvis 80 pst. av ut- malprisforskriften opphevet i områder med mulighet giftene til pasienttransport, ca. 20 pst. utløses av for konkurranse mellom sentraler, dvs. i de største kommunesektoren), ble også vurdert til å bidra til byer/byområder. Blant annet dette er grunnen til at mer rasjonelle behandlingsløsninger og et mer kost- lov om offentlige anskaffelser også ble gjort gjelden- nadseffektivt transporttilbud som vil frigjøre midler de for pasienttransport. Maksimaltaksten som frem- til pasientbehandling. deles gjelder i distriktene, er differensiert slik at mak- Kravet om at anbudsreglene som gjelder for of- simaltaksten er høyere i netter/helger enn på dagtid. fentlige anskaffelser også skulle gjelde for pasient- Drosjenes kjøreplikt er knyttet til løyvene. I byer transport, ble gitt som pålegg fra daværende sosial- og tettsteder med drosjesentral er det i prinsippet sen- minister Ingjerd Schau til Rikstrygdeverket høsten tralen som fastsetter omfanget av kjøreplikten ved 2003. Frist for utsendelse av anbudsinnbydelse ble oppsetting av vaktordninger. Løyver drevet fra bo- satt til 1. oktober 2003. De regionale helseforetakene sted har i prinsippet kjøreplikt hele døgnet. Ordnin- overtok ansvaret for å sluttføre anbudsprosesser med gen med kjøreplikt innebærer at fordelen ved etable- transportnæringen og andre aktører (flyselskaper, ho- ringsmonopol balanseres opp mot kjøreplikt. Denne teller mm), som ikke var avsluttet innen ansvarsover- plikten kompenseres imidlertid gjennom den nevnte føringen 1. januar 2004. Ved utløp av inngåtte avtaler maksimalprisforskriften, som fastsetter høyere mak- gjennomføres det nå løpende anbudsprosesser i regi simalpriser på ukurante tider/helger. av foretakene, og det er også etablert nye transport- Tildelt løyve gir drosjeutøvere både rettigheter løsninger i form av busser bemannet med helseperso- og plikter i samsvar med de lover og regler som er nell. De totale utgiftene til pasienttransport økte med satt for virksomheten. I tillegg til kjøreplikten, kan ca. 2 pst. i nominelle priser fra 2003 til 2004 (hensyn- nevnes at en løyvehaver har særlige rettigheter innen- tatt økning i egenandeler fra 1. januar 2004), og re- for eget løyvedistrikt, bl.a. er det forbud mot å drive presenterer en betydelig lavere utgiftsvekst sammen- intern transport i andres løyvedistrikt. Drosjeeiere er liknet med årene 1999-2002, da økningen hvert år var også gitt betydelig rett til fritak fra engangsavgiften på over 10 pst. En prognose basert på regnskapstalle- som er lagt på personbiler, kjøretøy brukt som drosje ne for de 6 første månedene i 2005 tilsier at utbetalin- i tre år gir fullt fritak. Drosjer er også fritatt for årsav- gene til pasienttransport vil øke med om lag 4 pst. gift. Dette er et konkurransefortrinn som turbilnærin- sammenliknet med 2004 (hensyntatt økning i egen- gen ikke har. andeler fra 1. januar 2005). Det antas at anbudsutlys- Den årlige bevilgning til pasienttransport utgjør i ning og reell konkurranse mellom transportører har forslaget til statsbudsjett for 2006 nærmere 1,8 mrd. bidratt til den betydelig lavere utgiftsveksten. kroner, hvilket er et betydelig beløp. Det anses fra Med bakgrunn i at en nå ser ut til å ha fått kontroll Helse- og omsorgsdepartementets side viktig lojalt å over utgiftsveksten, ble det i forbindelse med Revi- følge opp Stortingets intensjoner med å forvalte disse dert nasjonalbudsjett for 2005 (St.prp. nr. 65 (2004- pengene på en slik måte at de kommer pasientene til 2005)) foreslått at alle utgifter (100 pst.) skal dekkes gode, bl.a. gjennom mer rasjonelle behandlingsløs- av regionale helseforetak fra 2006. Bevilgningen til ninger, nærmest mulig pasienten. Jeg ser det derfor pasienttransport og reiseutgifter for helsepersonell er ikke som aktuelt å innføre vilkår knyttet til anbudsut- i forslaget til statsbudsjett for 2006 på til sammen 1 lysning av pasienttransporter som påvirker spørsmål 772,6 mill. kr. om regulering vs. deregulering av transportnæringen. 164 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 170

Innlevert 24. november 2005 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 2. desember 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Det ønskes derfor særlig besvart hvordan finans- «SkatteFUNN ble fremstilt med villedende regler ministeren vil sikre at gründere som har kommet i da ordningen ble lansert. Dette medførte at gründere problemer etter myndighetenes feilinformasjon i for- som fikk beløp utbetalt senere ble krevd tilbakebeta- bindelse med SkatteFUNN får kompensert sine øko- ling av beløpet. nomiske ulemper. Kan finansministeren påvise at de bevilgede 70 mill. kr under Revidert nasjonalbudsjett for 2005 er Svar: kommet skadelidende gründere til gode med den in- Under behandlingen av statsbudsjettet for 2005 tensjonen Stortinget gav som føring, og hva vil fi- vedtok Stortinget å be Regjeringen utrede og legge nansministeren gjøre for å redde gründere med for- fram forslag om å utvide ordningen med skattefra- retningsideer og tilhørende patenter som er forulem- drag for kostnader til FoU-prosjekter (SkatteFUNN) pet av SkatteFUNN?» til også å skulle omfatte ulønnet arbeidsinnsats. Re- gjeringen Bondevik II fremmet i forbindelse med Re- BEGRUNNELSE: vidert nasjonalbudsjett for 2005 forslag om en sær- Bakgrunnen for problemstillingen er at Skatte- skilt kompensasjonsordning utenfor den opprinneli- FUNN-sekretariatet i 2002 og 2003 feilinformerte ge SkatteFUNN-ordningen, jf. St.prp. nr. 65 (2004- om hvorvidt ubetalt egeninnsats kunne inngå i bereg- 2005). Forslaget ble begrunnet med at enkelte skatt- ningsgrunnlaget for SkatteFUNN. På konkret spørs- ytere i oppstarten av ordningen feilaktig kan ha lagt mål fra søkere forklarte de at arbeidsinnsats også til grunn at SkatteFUNN også omfattet ubetalt inn- kunne være ulønnet egeninnsats, som da ble ført i et sats, og at det offentlige skulle finansiere deler av eget separat timeregnskap, altså utenfor det ordinære dette. årsregnskapet. Forslaget innebærer at det skal gis kompensasjon Under behandlingen av Revidert nasjonalbud- for manglende skattefradrag. Ordningen omfatter sjett ble det avsatt et beløp på 70 mill. kr med det for- derfor ikke følgeskader som tapte inntekter og renter. mål å rette opp feilinformeringen fra myndighetenes På den annen side forutsettes det ikke dokumentert at side. Feilinformeringen førte til at flere gründerbe- det skal være gitt feil informasjon fra myndighetenes drifter fikk økonomiske problemer og store tap, fordi side om omfanget av ordningen. Kompensasjonsord- SkatteFUNN-midler ble krevd tilbakebetalt, eller ningen ble foreslått lagt til Moderniseringsdeparte- ikke kom til utbetaling som forutsatt. Det ønskes be- mentet. Det ble foreslått en bevilgning på 10 mill. kr svart hvorvidt disse midlene har kommet formålet de til dekning av kostnadene ved ordningen. var avsatt til til gode, samt hvorvidt dem har medført oppretting av den forvoldte skade. Samtidig ble det foreslått en egen tilskuddsord- At slik feilinformering fant sted er grundig doku- ning for ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN-pro- mentert i ettertid blant annet gjennom bekreftelser fra sjekter med virkning fremover i tid. Denne ordningen SkatteFUNN-sekretariatets leder. ble foreslått lagt til Nærings- og handelsdepartemen- Undertegnede regner med at den nye finansmi- tet, med en overførbar bevilgning på 60 mill. kr. Også nisteren vil rydde opp i de oppståtte problemer, sær- bevilgningen til Moderniseringsdepartementet ble lig på bakgrunn av at betydningen av FoU sterkt foreslått gjort overførbar. Stortinget sluttet seg til fremheves i Soria Moria-erklæringen, der man blant begge forslagene, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005). annet kan lese følgende: "For å sikre fremtidig verdi- Moderniseringsdepartementet har utarbeidet ut- skaping, må særlig næringslivet satse mer på fors- kast til "Forskrift om kompensasjon for ulønnet ar- kning. Kontakten mellom næringsliv og forsknings- beidsinnsats i SkatteFUNN-godkjente forsknings- og institusjoner må styrkes. Regjeringen vil videreføre utviklingsprosjekter for inntektsårene 2002, 2003 og SkatteFUNN-ordningen og evaluere den." 2004. Utkastet har vært på høring med høringsfrist Den nye regjeringen snakker til stadighet om be- 14. november 2005. Moderniseringsdepartementet tydningen av nyskaping for Norges fremtid. Da er det gjennomgår nå høringsuttalelsene og vil fastsette for- kanskje en god idé å begynne med å redde de utmer- skriften så snart som mulig. Etter at forskriften er kede resultater av forsknings- og utviklingsarbeid og fastsatt kan det søkes om kompensasjon for den uløn- patenter som allerede foreligger, og som myndighe- nede arbeidsinnsatsen som er utført på prosjekter i de tene på ulykkelig vis har skapt store problemer for. nevnte inntektsårene. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 165

SPØRSMÅL NR. 171

Innlevert 24. november 2005 av stortingsrepresentant Finn Martin Vallersnes Besvart 2. desember 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Utenriksforvaltning var nødvendig for å finansiere «Regjeringen har offentlig sagt at den ønsker å andre prioriterte tiltak. Dette gjelder tilskudd til opp- styrke Utenriksdepartementet faglig og administra- lysningsarbeid for fred, informasjon om europeisk tivt. Regjeringspartiene kunngjorde denne ambisjo- samarbeid og europapolitisk dialog. nen i media også før regjeringsskiftet. Høyre ønsker Det har i flere år vært satset på en målrettet kom- denne målsettingen velkommen. petanseoppbygging i utenrikstjenesten gjennom vari- Hvordan forklarer da utenriksministeren at Re- erte opplæringsprogrammer administrert av Uten- gjeringen kutter i Utenriksdepartementets driftsbud- rikstjenestens kompetansesenter. Dette arbeidet vil sjett for 2006 i forhold til den foregående regjerin- videreføres. gens forslag, og er utenriksministeren villig til å ori- Det vil dessuten bli rekruttert økt spesialfaglig entere Stortinget om resultatene av de bebudede kompetanse inn i tjenesten, uten at dette nødvendig- reformene i Utenriksdepartementet?» vis krever større ressurser. Mye av arbeidet som allerede er lagt ned i å sette Svar: i gang moderniseringen av utenrikstjenesten har vært Regjeringen ønsker å styrke Utenriksdeparte- knyttet til ulike former for undersøkelser. Disse vil gi mentet faglig og administrativt. Målet er å moderni- grunnlag for en mer omfattende evaluering av hele sere utenrikstjenesten som en åpen, dynamisk og tjenesten. Det er først når vi har foretatt denne evalu- framtidsrettet kunnskapsorganisasjon. eringen at vi kan ta stilling til (de eventuelle) kostna- Jeg ser ingen motsetning mellom å arbeide for dene forbundet med de neste steg med å reformere disse målene for reform av utenrikstjenesten og den tjenesten. Dessuten pågår det en dialog med repre- marginale reduksjonen i driftsbudsjettet for 2006. sentanter for tjenestemannsorganisasjonene i depar- Regjeringen har foreslått at bevilgningen under tementet og det er nedsatt arbeidsgrupper for å drøfte kap. 100 Utenriksdepartementet post 01 reduseres visse konkrete spørsmålsstillinger. Vi er med andre med 4,45 mill. kr i forhold til St.prp. nr. 1 (2005- ord fortsatt på et tidlig stadium i dette reformarbeidet. 2006). Reduksjonen tilsvarer om lag 0,3 pst. i forhold Jeg legger til grunn at det er Regjeringens ansvar til forslaget fra Bondevik II-regjeringen på posten, å organisere sitt eget arbeid. Gitt den interesse som eller om lag 0,2 pst. av Utenriksdepartementets totale knytter seg til Utenriksdepartementets rolle i samfun- driftsbudsjett. Reduksjonen vil ikke berøre kjerne- net, anser jeg det som naturlig å orientere Stortinget områdene i vår virksomhet, og dette er den eneste om de resultater vi kommer fram til. Jeg må likevel foreslåtte endring i driftsbudsjettet, med unntak av de be om forståelse for at tiden ikke er kommet for å endringer som følge av reverseringen av nettoordnin- trekke alle konklusjoner nå. Men jeg planlegger å ori- gen for merverdiavgift. entere Stortinget når jeg har det tilstrekkelige erfa- Den marginale reduksjonen i forhold til den for- ringsgrunnlag for å vurdere resultatene og forslagene rige regjeringen vedrørende programområde 02 til reformer.

SPØRSMÅL NR. 172

Innlevert 24. november 2005 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 6. desember 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: mismen i norsk økonomi er vekk, sammenlignet med «Forventningsindikatoren for norsk økonomi, forrige måling. presentert av Økonomisk Rapport i samarbeid med Hva er finansministerens vurdering av den fal- Sparebankforeningen og TNS Gallup, viser at opti- lende optimismen i norsk økonomi?» 166 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Svar: landets økonomi har flere ganger tidligere avtatt be- TNS Gallups samleindikator tyder på at hushold- tydelig fra én måling til den neste uten at det er vars- ningene har et positivt, ikke et negativt, syn på den let en svakere økonomisk utvikling. Utviklingen i økonomiske utviklingen. Selv om indikatoren ligger denne delindikatoren i 4. kvartal i år gir derfor ikke litt lavere enn toppnoteringen i 1. kvartal i år, er nivå- grunnlag for å konkludere med at optimismen i norsk et fortsatt meget høyt. økonomi er forsvunnet. Etter min oppfatning støtter Samleindikatoren består av fem delindikatorer. indikatoren opp under Regjeringens anslag i tillegget To av delindikatorene i undersøkelsen økte fra 3. til til statsbudsjettet for 2006, der vi ser for oss en vekst 4. kvartal i år, mens de tre andre avtok. Nedgangen i aktiviteten i fastlandsøkonomien i overkant av gjen- var mest markert for delindikatoren for vurderingen nomsnittet for de siste 25 årene. av landets økonomi det neste året. Indikatoren for

SPØRSMÅL NR. 173

Innlevert 25. november 2005 av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Besvart 1. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Politimesteren opplyser at en tjenestemann ved «I flere artikler i Finnmark Dagblad (jf. 16.-23. Porsanger lensmannskontor i periode på 14 dager har november 2005) beskrives en svært vanskelig situa- gjennomført alenevakter i en ekstraordinær situasjon sjon ved flere lensmannskontorer i Vestfinnmark. I med ferieavvikling og sykefravær. Forutsetning for Porsanger har eksempelvis en 24-årig politibetjent alenevakt var at tjenestemannen ved behov kunne vært alene på arbeid i flere uker uten noen veiledning henvende seg til politidistriktets operasjonssentral fra mer erfarne kolleger. for støtte, veiledning og eventuell bistand. Politimes- Hvordan vurderer statsråden denne situasjonen, teren vurderer at bemanningen var beredskapsmessig og hvilke tiltak ser statsråden for seg som ledd i å forsvarlig i denne perioden. oppnå en snarlig bedring av situasjonen?» Fordeling av drifts- og investeringsmidler til po- litidistriktene foretas av Politidirektoratet på grunn- Svar: lag av objektive kriterier. Budsjettet til Vestfinnmark Det er politimesteren i Vestfinnmark politidis- politidistrikt blir således fordelt på lik linje med de trikt som er ansvarlig for en hensiktsmessig organise- andre politidistriktene. Politidirektoratet vurderer at ring og bemanning av lensmannskontorene i distrik- Vestfinnmark politidistrikt kommer tilfredsstillende tet. ut i fordelingen. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 167

SPØRSMÅL NR. 174

Innlevert 25. november 2005 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 5. desember 2005 av likestillings- og forbrukerminister Karita Bekkemellem

Spørsmål: Jeg ønsker likevel å presisere at selv om jeg er «Hva vil statsråden gjøre med det store antall enig med representanten Thomsen i at det er svært barn og ungdom som har rømt fra hjem og institusjo- uheldig for barnet/ungdommen å unndra seg behand- ner, for eksempel ved å styrke foreldres muligheter til lingstiltak gjennom rømning, så anser jeg det ikke å gjennomføre tiltak?» som noen løsning å frata barn og unge deres medbe- stemmelsesrett, eller at tvang skal være den primære tilnærmingsmåten overfor denne gruppen. Det beste BEGRUNNELSE: utgangspunktet skapes gjennom tiltak som barn og Det er mange barn under 18 år som er på røm- unge frivillig deltar i. Det gir som oftest best grunn- men, fra hjem eller barnevernsinstitusjoner i Norge. lag for atferdsendring. Men av og til er ikke dette til- Medbestemmelsesretten i barnevernloven benyttes strekkelig, og da har samfunnet både en rett og en av mange unge mellom 15 og 18 år til å unndra seg plikt til å vurdere tvangstiltak. omsorg fra foreldre eller barnevern. Det kan virke Tvangstiltak kan imidlertid bare benyttes når bar- som at ingen tar eller har ansvaret når barn og ung- nets situasjon er alvorlig. Etter barnevernloven § 4- dom er meldt rømt fra hjem og institusjoner eller for 24 kan det treffes vedtak om tvangstiltak overfor barn å evaluere strakstiltak. som har alvorlige atferdsvansker. Er vilkårene i lo- Det er viktig å belyse omfanget av hvor mange ven oppfylt, kan barnet plasseres og tilbakeholdes i barn under 18 år som er på rømmen i Norge. Mange institusjon mot barnets og eventuelt også foreldrenes foreldre er i en fortvilet situasjon med barn og ung- vilje. Barnet kan plasseres for undersøkelse, observa- dom, som har vært på rømmen i månedsvis. Røm- sjon og korttidsbehandling i inntil fire uker med mu- ningsproblematikken synes å ha et omfang som ingen lighet til forlengelse i ytterligere fire uker. Har barnet ennå på landsbasis har helt oversikt over. Og som behov for mer langvarig behandling kan det treffes også oppleves vanskelig å sette tall på, blant annet vedtak om plassering for inntil tolv måneder, med fordi det er forskjellig praksis på å føre rømningssta- mulighet til forlengelse i inntil ytterligere tolv måne- tistikker hos de forskjellige barnevernsvaktene. Med- der. Et tilleggsvilkår for å treffe vedtak om tvangs- bestemmelsesretten kan være et hinder som gjør at plassering er at den aktuelle institusjonen faglig og barn og unge kan være med på å bestemme tiltak som materielt er i stand til å tilby tilfredsstillende hjelp er til skade for seg selv, og at andre kan være til skade sett i forhold til formålet med plasseringen. Etter bar- for dem. Utfordringen er når barn og ungdommen nevernloven § 4-1 er det hensynet til barnets beste velger å ikke delta i behandlingstiltak som er foreslått som skal være avgjørende for valg av tiltak. Det kan av foresatte i samarbeid med barnevernet, og rømmer derfor ikke iverksettes tvangstiltak dersom andre til- fra hjemmet eller behandlingstiltak uten å ha kommet tak vurderes å være bedre for barnet. Det kan heller frem til andre bo- og omsorgsalternativer. Det kan ikke treffes vedtak om tvangstiltak dersom barnets si- være behov å endre barnevernloven på dette punktet, tuasjon kan avhjelpes ved frivillige tiltak. så foreldre og barn ikke kommer i en slik fortvilet si- Tvangstiltak etter barnevernloven § 4-24 er svært tuasjon i fremtiden. inngripende, og vilkårene for slike tiltak er derfor av rettssikkerhetshensyn strenge. Svar: Det er fylkesnemnda som har myndighet til å Barne- og familiedepartementet har ikke oversikt treffe vedtak om tvangsplassering etter § 4-24, men over antallet barn og unge som har rømt fra hjem og fordi et barn eller en ungdom kan være i en så kritisk barneverninstitusjoner, men jeg er enig med repre- situasjon at vedkommende kan bli skadelidende om sentanten Ib Thomsen i at det er viktig å forebygge at ikke noe gjøres umiddelbart, gir barnevernloven dette skjer. Barn som rømmer fra barneverninstitu- hjemmel til å treffe midlertidige vedtak i akuttsitua- sjoner vil alltid bli ettersøkt enten av politiet eller sjoner. I disse tilfellene gir loven anvisning på en en- barneverntjenesten. Om de vil bli tilbakeført til den klere saksbehandling ved at vedtaket kan treffes av samme institusjonen vil nok variere. Barnets beste barneverntjenestens leder eller av påtalemyndigheten må i slike situasjoner være utslagsgivende. Fordi bar- og iverksettes umiddelbart. na er så forskjellige og årsaken til institusjonsplasse- Dersom et barn rømmer etter å ha blitt plassert i ringen varierer, er det vanskelig å lage et felles regel- fosterhjem eller på institusjon etter et tvangsvedtak verk for å forhindre rømning. etter barnevernloven, kan leder av barnevernadmi- 168 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 nistrasjonen, dersom det finnes påkrevd, kreve bi- imidlertid ikke se hvordan man gjennom endringer i stand av politiet etter barnevernloven § 6-8 til å hente barnevernloven skulle kunne forhindre slik rømning. inn barnet. Jeg viser likevel til at departementet har på høring et Andre enn barnevernadministrasjonens leder, forslag om å endre barnevernloven § 4-4 fjerde ledd herunder barnevernvakten, institusjoner eller foster- dit hen at foreldrestøttende tiltak som har som formål hjem, kan henvende seg til politiet og melde fra om å redusere alvorlige atferdsvansker hos ungdom skal at et barn er forsvunnet/rømt. Det vil da være opp til kunne gjennomføres uten samtykke fra barnet selv. politiet å avgjøre om og på hvilken måte bistand skal Et særlig aktuelt eksempel på et slikt tiltak er behand- gis etter en konkret vurdering av den enkelte sak. lingsmetoden MST, som er et hjemme- og familieba- Departementet har i forskrift om rettigheter og sert behandlingstilbud til ungdom med ulike typer at- bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon ferdsvansker. gitt detaljerte regler om tilbakeføring ved rømming, Etter gjeldende rett kan dette behandlingstilbudet herunder hvilke varslingsrutiner som skal følges og bare iverksettes dersom ungdommen selv samtykker. om politibistand. Barne- og familiedepartementet mener imidlertid at Det er heller ikke vanskelig å forstå foreldrenes det i noen tilfeller kan være både riktig og nødvendig fortvilelse når et barn rømmer hjemmefra og derved å gjennomføre denne type tiltak selv om barnet mot- unndrar seg et eventuelt påbegynt og høyst nødven- setter seg det. Derved vil man også styrke foreldrenes dig behandlingsopplegg. Jeg vil anta at foreldrene i muligheter til å gjennomføre tiltaket. slike tilfeller melder rømningen til politiet. Jeg kan

SPØRSMÅL NR. 175

Innlevert 25. november 2005 av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Besvart 2. desember 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: har begynt dette arbeidet. Det gjelder bl.a. spørsmål «I Soria Moria-erklæringen står det at Regjerin- om avgrensning av målgruppen, forholdet til rett og gen vil "gjeninnføre norskundervisning for asylsøke- plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunns- re som venter på å få behandlet sine søknader". kunnskap etter introduksjonsloven, ansvar for gjen- Hvordan vil statsråden sikre at dette skjer?» nomføring av norskopplæring til asylsøkere, opplæ- ringens omfang, intensitet og innhold og spørsmålet Svar: om finansiering av ordningen. Det er derfor nå for tidlig å konkludere med hvordan og når en gjennom- Spørsmålet ble overført fra kunnskapsministeren. føring vil skje. Gjeninnføring av norskopplæring for asylsøkere krever at en del spørsmål avklares, og departementet Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 169

SPØRSMÅL NR. 176

Innlevert 25. november 2005 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 8. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: arbeidet for å forebygge og etterforske kriminelle «EU behandler nå et omfattende direktivforslag handlinger. De innholdsmessige hovedforskjellene om tvungen lagring av elektroniske spor fra telefon gjelder lagringstid, kostnadsdekning, endringsmulig- og Internett. heter og tilsyn med ordningen. Hva vil Regjeringen gjøre for å unngå at direkti- Rådet kom den 2. desember 2005 frem til politisk vet får store negative konsekvenser for brukere og til- enighet om et direktiv. Enigheten forutsatte endrin- bydere av telekomtjenester i Norge?» ger i forhold til det forslaget som Kommisjonen har fremmet. Det er blant annet foreslått endringer ved- rørende lagringstid og kostnadsdekning. For at direk- BEGRUNNELSE: tivet skal kunne vedtas må Parlamentet og Rådet bli Europaparlamentet og EUs råd behandler nå et enige. Det er forventet at saken blir behandlet i Par- forslag til direktiv om tvungen lagring av elektronis- lamentet 13. desember 2005. ke trafikkdata (COM(2005)438 final - Directive of Datalagring er et komplisert spørsmål som må the European Parliament and of the Council on the vurderes nøye. Regjeringen oppnevnte ved kongelig retention of data processed in connection with the resolusjon 11. januar 2002 et utvalg for å utrede lov- provision of public electronic communication servi- tiltak mot datakriminalitet (Datakrimutvalget). Den ces and amending Directive 2002/58/EC). første delutredningen, NOU 2003:27 Lovtiltak mot Om forslaget blir vedtatt, skal en omfattende datakriminalitet, ble avgitt til Justisdepartementet 2. mengde data vi legger igjen når vi bruker telefon og november 2003. Datakrimutvalget er nå i gang med Internett, lagres i, fra et halvt til ett år. Dette betyr en utredning nummer to - om endringer som bør gjøres speilvending av dagens prinsipp om at teleoperatøre- i straffelovgivningen. I Ot.prp. nr. 40 (2004-2005)1, ne må slette kundenes trafikkdata så snart som mulig ble det uttalt at om det skulle være behov for å innfø- ut fra personvernhensyn. Listen over hvilke data som re en generell lagringsplikt av trafikkdata, vil det bli skal lagres er svært omfattende. vurdert som et ledd i Datakrimutvalgets arbeid med Et EU-vedtak på dette området kan få negative ny delutredning. Tidsaspektet er viktig i vurderingen konsekvenser for teleoperatører, ikke minst de min- av om det er aktuelt å innlemme spørsmålet om lag- dre mobilselskapene og internettjenestetilbyderne. ringsplikt i Datakrimutvalgets arbeid. Kravene i direktivet er omfattende og betyr nye in- I Regjeringens tilnærming til datalagring og føl- vesteringer og drift av systemer som bedriftene ellers gelig tilnærmingen til Kommisjonens direktivfor- ikke har nytte av. Foruten høyere priser, kan dette slag, vil flere hensyn måtte avveies. Det første hensy- føre til svekket konkurranse, til fordel for store og do- net er justissektorens behov for bedre verktøy til kri- minerende aktører. minalitetsbekjempelse, det andre hensynet er til Forslaget kan bli vedtatt allerede før jul. Direkti- brukere og tilbydere av elektroniske kommunikas- vet er foreslått implementert i løpet av 15 måneder. jonsnett og -tjenester og det tredje hensynet er per- sonvern. Jeg er særlig opptatt av at de administrative og Svar: økonomiske byrdene på tilbydere av elektroniske Jeg deler representanten Borghild Tendens be- kommunikasjonsnett og -tjenester ikke skal bli for kymring for at EU-regelverk gjennom EØS-avtalen store, og at tiltakene som innføres ikke skal svekke medfører store negative konsekvenser for Norge og konkurransen i markedet i urimelig grad. Økt økono- aktører i Norge. For det allmenne viser jeg til den nye misk belastning på tilbyderne vil kunne føre til økte strategien for en aktiv europapolitikk som Regjerin- priser på teletjenester, noe som rammer brukerne av gen har varslet. EU-kommisjonen fremmet den 21. elektronisk kommunikasjon. Formålet med lovverket september 2005 et forslag til direktiv om lagring av innenfor elektronisk kommunikasjon er å sikre bru- data fremkommet ved bruk av elektronisk kommuni- kerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede kasjon. Direktivforslaget er Kommisjonens alterna- tiv til et forslag til rammebeslutning om samme tema 1. Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven som ble fremmet av Storbritannia, Sverige, Irland og og om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon 8. november 2001 om bekjempelse av kriminalitet som Frankrike 28. april 2004. Formålet med begge forsla- knytter seg til informasjons- og kommunikasjonsteknologi gene til EU-rettsakter er å forenkle det juridiske sam- (lovtiltak mot datakriminalitet). 170 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 elektroniske kommunikasjonstjenester bl.a. gjennom derfor opptatt av at sektorens interesser skal bli iva- å legge til rette for bærekraftig konkurranse. Jeg er retatt ved eventuelle pålegg om datalagring.

SPØRSMÅL NR. 177

Innlevert 25. november 2005 av stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen Besvart 6. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: munikasjonsopplysningene skal dekkes. Det vil også «Hva er justisministerens holdning til forslaget være opp til medlemsstatene å fastsette nasjonale re- fra EU om omfattende lagring av elektroniske spor gler for de rettshåndhevende myndigheters tilgang til fra telekunder?» opplysningene. Slike bestemmelser skal imidlertid fastsettes under hensynstagen til nødvendighets- og BEGRUNNELSE: proporsjonalitetsprinsippet. Som justisminister er jeg opptatt av at politi og EU behandler nå et omfattende direktivforslag påtalemyndighet skal ha moderne og effektive virke- om å lagre de elektroniske spor som vanlige te- midler i kampen mot kriminalitet. Det er ingen tvil lekunder legger igjen når de kommuniserer via tele- om at muligheten for å følge elektroniske spor som fon og Internett, i et halvt til ett år. Forslaget er et ledd kriminelle etterlater seg i dag er et viktig verktøy for i kampen mot terror. Det behandles i rekordtempo og politi og påtalemyndighet. Spørsmålet om lagring av mange i EU (både blant medlemsland og i det sivile data er imidlertid sammensatt og kan ikke ses isolert samfunn) er kritiske til forslaget. Kritikken handler i forhold til kriminalitetsbekjempelse. Datalagring blant annet om avveningen mot personvernet, og de reiser personvernmessige problemstillinger som må omfattende inngrep direktivet kan medføre i den en- avveies mot behovet for effektive etterforskningsme- kelte borgers vern om privatliv og integritet. EU-di- toder. Videre vil en plikt til å lagre data ha en kost- rektivet er sannsynligvis EØS-relevant. nadsside, og hensynet til brukere og tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester vil Svar: også måtte tas med i vurderingen. Jeg vil derfor nøye EU-kommisjonen fremmet 21. september 2005 følge EUs videre behandling av direktivforslaget. et forslag til direktiv om lagring av data fremkommet Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon ved bruk av elektronisk kommunikasjon. 11. januar 2002 et utvalg for å utrede lovtiltak mot Rådet kom den 2. desember 2005 frem til politisk datakriminalitet (Datakrimutvalget). Den første delu- enighet om direktivet. Enigheten forutsatte endringer tredningen, NOU 2003:27 Lovtiltak mot datakrimi- i forhold til det forslaget som Kommisjonen har nalitet, ble avgitt til departementet 2. november fremmet. Det er blant annet foreslått endringer ved- 2003. I Ot.prp. nr. 40 (2004-2005) Om lov om end- rørende lagringstid og kostnadsdekning. For at direk- ringer i straffeloven og straffeprosessloven og om tivet skal kunne vedtas må Parlamentet og Rådet bli samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon enige. Det er forventet at saken blir behandlet i Par- 8. november 2001 om bekjempelse av kriminalitet lamentet 13. desember 2005. som knytter seg til informasjons- og kommunika- Direktivet vil, dersom det blir vedtatt, pålegge sjonsteknologi (lovtiltak mot datakriminalitet), ble medlemsstatene å innføre en lagringsplikt for kom- det uttalt at om det skulle være behov for å innføre en munikasjonsdata for å sikre at slike data er tilgjenge- generell lagringsplikt av trafikkdata, vil det bli vur- lig for etterforskning og påtale av alvorlig kriminali- dert som et ledd i Datakrimutvalgets arbeid med ny tet. Etter Rådets tekst vil medlemsstatene kunne fast- delutredning. Datakrimutvalget er nå i gang med ut- sette en lagringsplikt mellom 6 og 24 måneder. Etter redning nummer to, om endringer som bør gjøres i dette skal opplysningene som hovedregel slettes, straffelovgivningen. Etter at denne delutredningen er med mindre de skal brukes til andre legitime formål avgitt, vil departementet utforme et mandat for utval- som er tillatt etter direktiv 2002/58/EF om person- gets arbeid med straffeprosessuelle problemstillinger vern i telekommunikasjonssektoren. Etter Rådets som berører datakriminalitet. Det kan fortsatt være tekst vil det være opp til medlemsstatene å avgjøre aktuelt å innlemme spørsmålet om lagringsplikt i Da- hvordan kostnadene ved lagring og tilgang til kom- takrimutvalgets arbeid. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 171

SPØRSMÅL NR. 178

Innlevert 25. november 2005 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 6. desember 2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: lingstid for søknader i første omgang ikke overstiger 12 måneder, og slik at søkere som får godkjent sin «Er statsråden sikker på at Utdanningsdirektora- søknad, også får rimelig tid til å gjøre dette kjent for tet har tilstrekkelig kapasitet til å behandle innkomne foreldre og elever før oppstart av nytt skoleår. Flertal- søknader om godkjenning av friskoler innenfor for- let forutsetter at departementet arbeider for å sikre en svarlig saksbehandlingstid, og hvor lang behand- målsetting om at behandlingstiden på nye søknader lingstid mener statsråden er forsvarlig for behandling skal være kortere enn 12 måneder." av slike søknader?» I tillegg til disse føringene fra Stortinget vises til forvaltningslovens krav til forsvarlig saksbehand- BEGRUNNELSE: lingstid. I lovens § 11 litra a heter det at saker skal Fra ulike hold er jeg gjort oppmerksom på at be- forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Ut- handlingskapasiteten ved Utdanningsdirektoratet er dannings- og forskningsdepartementet og Utdan- presset på grunn av stor saksmengde. Det er viktig at ningsdirektoratet er opptatt av at generelle krav til direktoratet har tilstrekkelig kapasitet til å behandle forsvarlighet i forvaltningen blir oppfylt også når det saker innen rimelig korte frister siden godkjenning er gjelder søknader om etablering av friskoler. en forutsetning for etablering av friskoler. Av hensyn Jeg viser ellers til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 til elevene er det viktig at godkjenning foreligger slik (2005-2006) hvor det heter følgende: at elevene kan tas opp innenfor vanlige frister for stu- dier med planlagt oppstart høsten 2006. "Regjeringen ønsker en sterk og mangfoldig of- fentlig fellesskole med plass til alle. Departementet vil derfor foreta en gjennomgang av friskoleloven, her- Svar: under tilskuddsordningen, for å stramme inn utbredel- sen av frittstående skoler som ikke utgjør et religiøst Når det gjelder krav til forsvarlig saksbehand- eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. lingstid for friskolesøknader, vises til Innst. O. nr. 1 Kunnskapsdepartementet vil i løpet av første halvår (2004-2005) til behandling av Ot.prp. nr. 64 (2003- 2006 legge frem en odelstingsproposisjon for Stortin- 2004) om endringer i friskoleloven, hvor det heter get hvor det vil bli foreslått endringer i friskoleloven med sikte på ikrafttredelse innen sommeren 2006." følgende: "Flertallet er opptatt av behandlingstiden for søk- På denne bakgrunn legger jeg til grunn at saksbe- nader ikke blir for lang. Flertallet slutter seg likevel til handlingskapasiteten for friskolesaker i Utdannings- forslaget under den forutsetning at samlet behand- direktoratet i tiden fremover vil være tilstrekkelig.

SPØRSMÅL NR. 179

Innlevert 25. november 2005 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 2. desember 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: re har fått avkastning på eiendom klassifisert som «Deltakermodellen og foretaksmodellen i skatte- passiv kapitalavkastning, nå kan risikere å få inntek- reformen gjør grensedragningen mellom virksom- ten klassifisert som virksomhetsinntekt og ikke pas- hetsinntekt og passiv kapitalavkastning langt viktige- siv kapitalavkastning, og hva bør man eventuelt være re enn før. oppmerksom på i forhold til myndighetenes praksis Er det noen endringer som gjør at eiere av eien- fremover?» dom (f.eks. leiegård) eller eiere av skog, som tidlige- 172 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Svar: innslagspunktet for toppskatten kunne virke dempen- Deltakermodellen og foretaksmodellen erstatter de. Av disse grunner vil den effektive skattesatsen delingsmodellen for henholdsvis deltakerlignede sel- som vil gjelde for overskudd ut over skjermings- skaper (for eksempel ANS, KS og DA) og enkeltper- grunnlaget, i mange tilfeller bli langt lavere enn sum- sonforetak. Et av formålene med de nye reglene er å men av skattesatsene for trygdeavgift og toppskatt. oppheve skillet mellom den del av virksomhetsinn- Hvis kapitalobjektet ikke inngår i en nærings- tekten som skriver seg fra arbeidsinnsats og den del virksomhet, vil skattesatsen på avkastning og gevinst av inntekten som skriver seg fra avkastning av kapi- fremdeles utgjøre 28 pst. Dette vil bare gjelde ved ut- tal. Det er særlig dette som har gjort at delingsmodel- leie av fast eiendom i mindre omfang. Hvor utleien len har virket urettferdig. For en skogbruker vil det får et visst omfang, skal det beregnes personinntekt for eksempel ikke lenger gjelde forskjellige skatte- på grunn av klassifiseringen som næring. I lignings- satser enten han selv står for avvirkningen av skogen praksis har en lagt til grunn at det normalt vil forelig- eller han leier inn andre til å gjøre det. ge en næringsvirksomhet hvis det leies ut mer enn Etter deltakermodellen skal virksomhetsinntek- 500 kvm. til forretningsformål eller 5 leiligheter eller ten beskattes etter en skattesats på 28 pst. Beskatning mer til boligformål. Hvert tilfelle må imidlertid vur- ut over dette vil bare være aktuelt hvis overskuddet deres konkret, for eksempel mht. hvor stor arbeids- overstiger en beregnet normalavkastning og denne innsats som kreves fra utleiers side. Det er ikke lagt delen av overskuddet tas ut fra selskapet. Det vil i opp til at det skal skje noen endringer av denne prak- denne sammenheng ikke ha noen betydning om det sis som følge av overgangen til deltakermodellen og overskuddet som tas ut kan føres tilbake til avkast- foretaksmodellen. Som det påpekes i spørsmålet, vil ning av en kapitalinnsats eller en arbeidsinnsats. Når grensedragningen imidlertid få større betydning enn det gjelder foretaksmodellen, så skal det beregnes en tidligere. Det er derfor viktig at like tilfeller behand- personinntekt fra virksomheten som skal beskattes les likt og at skattemyndighetene følger en ensartet med trygdeavgift og toppskatt. Ved beregningen skal praksis. visse kapitalinntekter, kapitalkostnader og -tap hol- des utenfor. Derimot vil inntekt fra realobjekter som Forvaltning av egen skogeiendom klassifiseres inngår i virksomheten inngå i personinntekten, uav- gjerne som næringsvirksomhet, selv om aktiviteten hengig av om eieren er aktiv eller passiv. Siden per- er lav. Grunnen til at eierne av mange mindre skogei- soninntekt for eiere av enkeltpersonforetak blir be- endommer slapp å få sin skogsinntekt klassifisert regnet uavhengig av om overskuddet tas ut av virk- som personinntekt (bruttoskattegrunnlag), var at de- somheten, er det elementer ved beregningen som gjør res arbeidsinnsats lå på under 300 timer i året. De ble at denne ekstrabeskatningen oftest blir lavere enn for da unntatt fra delingsmodellen. Dette unntaket gjel- selskapsdeltakere. Blant annet vil en ved beregnin- der ikke i foretaksmodellen fra 2006. Flere skogeiere gen, innenfor visse rammer, kunne få fradrag for pri- enn før vil derfor få en progressiv skattesatsstruktur vate gjeldsrenter. I tillegg vil personinntekten kunne fra 2006 på grunn av foretaksmodellen mv. Dette er reduseres med et særskilt lønnsfradrag. Videre vil en tilsiktet løsning.

SPØRSMÅL NR. 180

Innlevert 25. november 2005 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 1. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Har finansministeren planer om å foreta seg noe «Selskapsformen BA (selskap med begrenset an- for å forhindre at denne selskapsformen skal fortsette svar) er i liten grad lovregulert. Denne selskapsfor- å være et egnet redskap for uredelig virksomhet?» men er dermed et ypperlig redskap for å drive med uredelig virksomhet, svindel og økonomisk krimina- BEGRUNNELSE: litet. Dette er med på å undergrave den tilliten velfun- Selskapsformen BA er egnet til å slippe unna re- gerende markeder nødvendigvis må bygge på. glene i aksjeloven og regnskapsloven. Den er også Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 173 godt egnet til å slippe unna kreditoransvar, samt et men også reguleringen av samvirkeforetak i regn- egnet instrument for å unngå skatt. Opprettelsen av skapsloven, revisorloven, skatteloven og flere andre BA-selskap er ikke lovregulert i Norge. lover. Som utredningen viser, må samvirkeforetake- Jeg kunne også tenke meg at finansministeren i ne forholde seg til et betydelig antall regler, både svaret anga omfanget av BA-selskap, både i privat og ulovfestede og lovfestede. offentlig sektor, samt hvor mye penger som strøm- Spørsmålet som er stilt, bygger på en forutset- met gjennom slike selskap. ning om at samvirkeformen er et egnet redskap for uredelig virksomhet. Til det er å si at alle selskapsfor- Svar: mer kan misbrukes. Slikt misbruk kan medføre både Spørsmålet er overført til justisministeren, da privatrettslige og strafferettslige reaksjoner. Det sammenslutningsretten ligger under justisministe- sanksjonssystemet man har ved misbruk av andre sel- rens ansvarsområde. skapsformer, vil som utgangspunkt gjelde også ved BA er registerbetegnelsen for samvirkeforetak og misbruk av samvirkeformen. Det er imidlertid ingen er en forkortelse for ordene "begrenset ansvar", jf. holdepunkter for at samvirkeformen blir misbrukt i foretaksnavneloven § 2-2 sjuende ledd. Betegnelsen større grad enn andre selskapsformer, snarere tvert har tidligere blitt brukt også om enkelte offentlige imot. Dette kan ha sammenheng med at det stilles en særlovsselskaper (for eksempel NSB og Posten Nor- rekke vilkår for at det skal foreligge et samvirkefore- ge), men betegnelsen blir i dag bare brukt om samvir- tak, bl.a. at det skal være åpent medlemskap, noe som keforetak. innebærer at foretaket ikke kan "lukkes". Samvirkelovutvalget la i 2002 frem utredningen Statistikk fra Brønnøysundregistrene viser at det NOU 2002:6 Lov om samvirkeforetak. Utvalget gikk pr. 31. desember 2004 var 2 167 registrerte samvirke- enstemmig inn for at det bør vedtas en lov om sam- foretak i Norge (det sees da bort fra borettslagene og virkeforetak. Utredningen har vært på høring, og boligbyggelagene). Samvirkeformen er i liten grad høringsinstansene er i hovedsak positive til lov- brukt i offentlig sektor. Det foreligger imidlertid forslaget. Justisdepartementet arbeider for tiden med noen interkommunale renovasjonsforetak som er or- oppfølgningen av utredningen. Jeg tar sikte på å leg- ganisert som samvirkeforetak. Dessuten er en del ge frem en proposisjon i 2006. kommuner medeiere i kraftlag, vannverk og samvir- Spørsmålet er formulert på en måte som kan ska- keforetak som tilbyr HMS-tjenester. pe inntrykk av at samvirkeforetakene opererer i et Det foreligger ingen samlet oversikt over omset- nærmest rettstomt rom. Det er ikke tilfellet. Jeg viser ningen til norske samvirkeforetak. Det kan imidlertid her til Samvirkelovutvalgets utredning, som innehol- nevnes at de 14 foretakene innen Norsk Landbruks- der en utførlig fremstilling av hvilke regler som gjel- samvirke i 2004 hadde en samlet omsetning på 54 der for samvirkeforetak, jf. NOU 2002:6 Lov om 375 000 000 kr. Omsetningstall for samvirkeforetak samvirkeforetak, side 149-234. Fremstillingen om- på andre sektorer kan fås ved henvendelse til regn- fatter ikke bare gjeldende, ulovfestet samvirkerett, skapsregisteret.

SPØRSMÅL NR. 181

Innlevert 25. november 2005 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 5. desember 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Svar: «I Soria Moria-erklæringen står det at Regjerin- Som kjent har det vært gjennomført et forsøk gen ønsker å føre en restriktiv politikk i forhold til med planstyrt motorferdselforvaltning i åtte kommu- motorisert ferdsel i utmark, og at prøveordningen ner for å klarlegge hvorvidt formålet med motorferd- med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark skal selloven kan oppfylles bedre ved å kople praktiserin- evalueres før en gjør endringer i lovverket. gen nærmere opp til lokale planvedtak og planproses- Hvordan vil Regjeringen følge opp dette, og hvil- ser etter plan- og bygningsloven. Forsøket er nå ken fremdrift ser Regjeringen for seg i lovarbeidet?» avsluttet og Norsk institutt for naturforskning har framlagt sin evalueringsrapport. 174 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Materialet fra evalueringen går inn som grunnlag skal framlegges sommeren 2006. Når denne rappor- for Motorferdsel og samfunn (MoSa) som startet opp ten foreligger vil jeg vurdere om det er behov for end- ettersommeren 2005. Dette prosjektet skal gjennom- ringer i dagens motorferdselregelverk. gå det som finnes av kunnskap og erfaringsmateriale Denne regjering ønsker å føre en restriktiv poli- om motorferdsel i vid forstand og ved hjelp av en råd- tikk i forhold til motorisert ferdsel i utmark. Dersom givende gruppe forsøke å drøfte seg fram til et mest det blant annet med bakgrunn i MoSa-prosjektet vi- mulig felles ståsted for framtidig motorferdselpoli- ser seg å være behov for lovendring, for eksempel for tikk. Prosjektet drives av Norsk institutt for by- og re- å redusere omfanget av barmarkskjøring, vil et slikt gionforskning etter oppdrag fra Direktoratet for na- forslag tidligst bli fremmet for Stortinget vårsesjonen turforvaltning. Prosjektet skal avsluttes og en rapport 2007.

SPØRSMÅL NR. 182

Innlevert 25. november 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 5. desember 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Svar: «Ifølge Soria Moria-erklæringen skal gjennom- Arbeidet med en evaluering av etablert vern i for- førte vern evalueres i forhold til målsettingene for hold til målsettingene med vernet og for å vurdere ef- vernet og for å vurdere effektene på bosetting og næ- fektene på bosetting og næringsutvikling er ennå i ringsutvikling. I tillegg skal erstatningsordningene startfasen. Jeg tar sikte på legge fram en evaluerings- forbedres. Dette er viktig etter flere år med til dels rapport i neste stortingsmelding om Regjeringens sterke konflikter mellom sentrale vernemyndigheter miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand i 2007. og lokalbefolkningen i berørte områder. Erstatningsreglene for nasjonalparker og land- Hvilken fremdriftsplan har statsråden for arbei- skapsvernområder er til behandling i forbindelse med det, og når kan Stortinget forvente å få en sak om pro- forslaget til ny naturmangfoldlov.Det er ennå for tid- blemstillingen?» lig å si hvordan det videre arbeidet med loven vil bli lagt opp. Jeg vil imidlertid understreke viktigheten av å få på plass en ny lov om naturmangfold. jeg vil der- for holde et høyt tempo i lovarbeidet.

SPØRSMÅL NR. 183

Innlevert 28. november 2005 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 6. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Torsdag 17. november 2005 ble det begått nok En ny tragedie er en realitet. En person uten lov- et drap i Norge. Den sannsynlige drapsmannen drep- lig opphold har begått et drap. Dette er dessverre ikke te sin ekssamboer ved knivstikking. Utfordringen er et unntak, men har også skjedd tidligere. Siden det at vedkommende oppholdt seg ulovlig i landet. bør være i alles interesse at slikt ikke skjer, ser jeg Hvilke tiltak var iverksatt for å få vedkommende frem til justisministerens svar. sendt ut av landet, var myndighetene kjent med at han oppholdt seg her ulovlig, og hvilke tiltak vil bli iverk- satt for å hindre tilsvarende hendelser i fremtiden?» Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 175

Svar: dingsenhet opplyser at det i denne saken er blitt inn- Ifølge statistikk fra Nye Kripos ble det i 2004 be- levert og behandlet flere søknader over tid om for- gått 31 drap i Norge. Dette er syv færre enn gjennom- skjellige former for opphold i Norge. Utlendingsdi- snittet for de ti siste årene, og svært lavt i forhold til rektoratet opplyser videre at det ble fattet beslutning andre land. Hittil i år er det registrert 22 drap. Ned- om at vedkommende i den gjeldende saken skulle gangen i antall drap antas beklageligvis å være utslag forlate landet før dennes klagesak var ferdigbehand- av tilfeldigheter snarere enn uttrykk for en trend. let i Utlendingsnemnda. Dette var noe som Politiets De fleste ofrene blir drept av noen de kjenner, en- utlendingsenhet ikke var gjort kjent med. ten i form av slektskap eller ulike former for venn- og Med utgangspunkt i de faktaopplysninger som bekjentskap. Drapene blir i mange av tilfellene begått foreligger i denne saken, opplyser Politidirektoratet i ruspåvirket tilstand. Den typiske gjerningspersonen at de vil ta initiativ til en gjennomgang av meldings- er en mann i alderen 21-40 år, uten lønnet arbeid. rutinene mellom utlendingsforvaltningen og politiet Politiet er ansvarlig for iverksettelse av vedtak når det gjelder beslutning om uttransportering. Jeg fattet av utlendingsforvaltningen. Dette omfatter ut- ser et klart behov for å ha gode rutiner mellom utlen- transportering av personer som har fått endelig av- dingsforvaltningsmyndigheter og politimyndigheter slag på søknad om opphold, er bortvist eller utvist fra på dette området, og jeg vil følge dette tett i tiden Norge. fremover. Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlen-

SPØRSMÅL NR. 184

Innlevert 28. november 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Andersen Besvart 6. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: av politiets ressurser. Det vil være økonomisk bespa- «Regionstyret i Norsk fengsels- og friomsorgs- rende på sikt å erstatte Arendal og Kristiansand forbund Region sørvest mener det er på høy tid med fengsler med et nytt stort fengsel for Sørlandet. Et et nytt fengsel på Sørlandet. Det har i lengre tid vært nytt stort fengsel på Sørlandet vil også gjøre det let- arbeidet med denne saken både lokalt og regionalt. tere å oppfylle kravene i straffegjennomføringsloven Det er fremkommet en lang rekke faglige argumenter i forhold til innholdet i soningen. Et nytt storfengsel som taler til fordel for bygging av et nytt fengsel på på Sørlandet vil i tillegg gjøre det lettere å imøtekom- Sørlandet. Jeg forutsetter at statsråden er kjent med me kriminalomsorgens sikkerhetsmessige utfordrin- fakta i saken. Statsråden har vært negativ til planen ger. Et samstemt fagmiljø og ikke minst et samlet po- om et privat fengsel i landsdelen. litisk miljø på Sørlandet stiller seg bak kravet om nytt Hva vil statsråden foreta seg for å bedre sonings- fengsel i landsdelen. kapasiteten på Sørlandet?» Det er derfor knyttet en betydelig interesse til statsrådens syn i denne sak. Jeg ber derfor om en re- BEGRUNNELSE: degjørelse om hva justisministeren mener om denne sak, og at han avklarer sitt og Regjeringens syn på de Det finnes i dag to fengsel i Agderfylkene; ett i rent faktiske forhold vedrørende behovet for nytt Arendal og ett i Kristiansand. Arendal fengsel er et fengsel på Sørlandet i nær fremtid. meget gammelt fengsel fra 1860 og Kristiansand er et "takfengsel" med plass til kun 44 innsatte. I praksis er Kristiansand fengsel et rent varetektsfengsel. Feng- Svar: selssituasjonen på Sørlandet er derfor av flere årsaker Landet er inndelt i seks kriminalomsorgsregio- under enhver kritikk. I et fremtidig perspektiv synes ner. Kriminalomsorgen region sørvest omfatter beg- fengselssituasjonen i landsdelen å fortone seg som ge Agderfylkene og Rogaland fylke. I tillegg har re- helt uholdbar. Politiet på Sørlandet bruker et betyde- gionen noen skogsforlegningsplasser i Telemark som lig antall årsverk på å frakte fanger ut av politidistrik- er en avdeling i Arendal fengsel. En stor andel av tet, noe som må anses som en inneffektiv disponering fengselsplassene i regionen ligger i Rogaland. 176 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Denne regionen har relativt sett liten soningskø tektsplasser pga. 24-timersregelen, skal kriminalom- og har fått overført et betydelig antall dommer fra sorgen kunne tilby politiet varetektsplass innenfor Kriminalomsorgen region vest for å få ned den totale fristen, men det innebærer at den plassen som tilbys soningskøen. Det er flere domfelte i kø og et større kan medføre ekstra transport. press på fengselsplasser i andre deler av landet enn i For budsjettåret 2006, i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 Region sørvest. Dette gjelder særlig i Hordaland, på (2005-2006), har Regjeringen foreslått å etablere 24 Østlandet og nord i landet. åpne plasser ved Åna fengsel og en ny overgangsbo- Region sørvest har også få brudd på den såkalte lig med 16 plasser i Bergen. Begge disse tiltakene vil 24-timersregelen ved plassering av varetektsinnsatte kunne bidra til å bedre situasjonen. etter varetektskjennelse. Regjeringen vil jobbe aktivt for å øke kapasiteten Det er soningskøen i landet som helhet som bi- i fengslene på kort og lengre sikt og tar sikte på å drar til problemene i Agderfylkene. I tillegg medfø- komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbud- rer iretteføringen av NOKAS-saken en redusert ka- sjett 2006 med en plan for nedbygging av soningskø- pasitet i Stavanger fengsel. en. Et eventuelt nytt fengselsprosjekt på Sørlandet I dagens situasjon med soningskø har departe- må vurderes i en større sammenheng og behovet i mentet fastlagt at varetekt skal ha første prioritet. Det landet som helhet. innebærer at med både soningskø og press på vare-

SPØRSMÅL NR. 185

Innlevert 28. november 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 6. desember 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «De siste årene har stadig flere tatt i bruk natur- På bakgrunn av at dette er et avgiftsspørsmål, er gass direkte i husholdninger og næringslivet. Mange det besvart av finansministeren. velger å legge om energiforsyningen til gass fordi det All landbasert bruk av gass er i dag unntatt fra er lønnsomt. Slik bruk av naturgass er i dag ikke av- CO2-avgift. Fra 1. januar 2005 ble bruk av gass til de giftsbelagt. På årskonferansen til Norsk Petroleums- fleste industriformål omfattet av kvotesystemet for institutt antydet statssekretær Anita Utseth at avgifts- CO2-utslipp, jf. Ot.prp. nr. 13 (2004-2005) og Innst. fritaket ville revurderes etter "introduksjonsfasen". O. nr. 33 (2004-2005). Virksomheter som gasskraft- Har Regjeringen virkelig planer om å innføre en verk, gassraffinerier, ilandføringsanlegg for råolje og slik avgift, og hvis ja, hvilket nivå og tidsperspektiv naturgass og annen industri med energianlegg med vil Regjeringen legge opp til?» effekt over 20 MW har dermed fått kvoteplikt. Selv

om bruk av gass er unntatt CO2-avgiften, er likevel BEGRUNNELSE: store deler av den industrielle bruken av gass omfat- Statssekretærens uttalelse var et svar på spørsmål tet klimavirkemidler. Bruk av gass til oppvarming av fra fjernvarmebransjen, som opplever avgiftsfritaket boliger og næringsbygg er verken omfattet av CO2- for naturgass som et hinder for økt bruk av fjernvar- avgiften eller kvotesystemet. Disse utslippene står me. for en liten del av de samlede CO2-utslippene. Like- Mange av de som satser på å øke bruken av natur- vel innebærer unntaket at gass favoriseres på bekost- gass i Norge frykter at en slik avgift vil innføres. Der- ning av andre energikilder. som en naturgassavgift ilegges på all bruk av natur- Bruk av naturgass gir noe mindre CO2-utslipp pr. gass som ikke er med i kvotesystemet, så vil det ram- energienhet enn fyringsolje. Fyringsolje er imidlertid me blant annet aluminiumsindustrien og drivhusnæ- omfattet av CO2-avgiften. Bruk av for eksempel bio- ringen på Jæren. For flere bedrifter kan det bety øko- energi eller fjernvarme for avfallsforenningsanlegg nomiske problemer. Innføringen av en avgift vil der- har vesentlig mindre netto utslipp av klimagasser enn med sette en betydelig stopper for Stortingets ønske naturgass. I klimasammenheng gir dermed avgiftsfri- om å ta naturgassen i bruk. taket naturgass et økonomisk fortrinn på bekostning Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 177 av både fornybare energikilder og fyringsolje. I prin- for å hindre at bruk av gass til energiformål utkonkur- sippet bør alle fossile energibærere stå overfor den rerer mer miljøvennlig alternativer. I felleserklæ- samme avgiften eller kvoteprisen regnet i kroner pr. ringen er det også varslet at Regjeringen vil legge tonn CO2. fram et forslag til hvordan Norge skal oppfylle Kyo- Det foreligger ingen konkrete planer om å innfø- to-forpliktelsen. I den forbindelse vil vi vurdere re CO2-avgift på innenlandsk bruk av gass. Jeg viser hvordan både avgifter, kvotehandel og bruk av Kyo- til felleserklæringen fra Soria Moria der det står at to-mekanismene og andre virkemidler kan bidra til å

Regjeringen vil gjennomgå systemet for CO2-avgift oppfylle forpliktelsen.

SPØRSMÅL NR. 186

Innlevert 28. november 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 6. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: brukes betydelig mer penger på vegbygging, og at «Vil samferdelsministeren gi forsikringer om at dette ville gjøre bompengefinansiering overflødig. lokale myndigheter og innbyggere på Haugalandet blir tatt på alvor, slik at den planlagte bomringen i Svar: Nord-Rogaland ikke vil bli realisert, og slik at de Det foreligger et forslag til en Haugalandspakke nødvendige veginvesteringer i området vil bli fullfi- basert på delvis bompengefinansiering. De lokale nansiert fra staten?» myndigheter har fattet vedtak på grunnlag av forsla- get og saken ligger nå til behandling i Vegdirektora- BEGRUNNELSE: tet. Karmøy kommune har gått imot bompengeinn- Det har gjennom en tid vært planlagt bomring på kreving i kommunen, mens de øvrige berørte kom- Haugalandet for å medfinansiere den såkalte Hauga- munene og fylkeskommunen har sluttet seg til landspakken. Dette skjer til tross for at den største forslaget. kommunen som blir berørt, Karmøy, har sagt et klart Jeg viser til at bompengefinansiering av vegpro- nei til denne type finansiering. Det har i tillegg vært sjekter og andre tiltak skal bygge på et lokalt ønske gjennomført en underskriftskampanje i de berørte om en raskere gjennomføring enn det fullfinansiering kommuner der et klart flertall har sagt nei til bomrin- over statlige budsjetter ville gitt rom for. Forslaget til gen. Haugalandspakke bygger på de økonomiske ramme- Bomringen på Haugalandet var naturlig nok også ne som ble fastsatt av Stortinget ved behandlingen av et tema i høstens valgkamp der to av de partier som St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan nå sitter i regjering forsikret om at de nødvendige ve- 2006-2015 og som er fulgt opp i Statens vegvesens ginvesteringer på Haugalandet skulle kunne fullfi- handlingsprogram for perioden 2006-2015. nansieres fra staten uten bompenger, dersom man Forslaget til Haugalandspakke er bygd opp av kom i regjering. De to toppkandidatene fra Rogaland flere delpakker. Jeg vil ta stilling til omfanget av en til det partiet som i dag har statsråden i Samferdsels- eventuell Haugalandspakke når Vegdirektoratet har departementet var i høst meget klare på at det skulle oversendt saken til Samferdselsdepartementet. 178 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 187

Innlevert 29. november 2005 av stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal Besvart 2. desember 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: av prostituerte i forbindelse med høringssvar til for- «Politiet i Oslo og Rogaland rapporterer om ut- slaget til ny utlendingslov. Politidirektoratet har fordringer knyttet til at flere kommer til Norge for å kommentert dette på følgende måte i sin oppsumme- drive prostitusjon. Det finnes få lovhjemler for bort- rende høringsuttalelse av 1. juli 2005: visning av disse personene. Enkelte har derfor tatt til "Politidirektoratet er imidlertid av den oppfatning orde for endringer i utlendingsloven som f.eks. gjør at de bortvisningsgrunner som allerede ligger i utval- det mulig å bortvise personer ved grensen dersom det gets forslag er tilstrekkelige. Utenlandske tiggere og er begrunnet mistanke om formål som nevnt. Slik prostituerte vil i stor grad kunne bortvises med hjem- hjemmel finnes i finsk utlendingslov. mel i disse, og det er etter Politidirektoratets mening Vil statsråden endre loven i tråd med dette, og ikke ønskelig å utvide hjemlene i den retning de nevn- te politimestrene ønsker. Tematikken har blant annet hvilke andre tiltak vil han ev. iverksette for å redusere en side til bekjempelse av organisert kriminalitet med prostitusjonen?» internasjonale forgreninger."

Svar: Jeg deler Politidirektoratets vurdering av at da- Utlendingsloven inneholder ikke i dag noen sær- gens hjemler er tilstrekkelige for bortvisning av uten- skilt hjemmel for bortvisning av utlendinger som skal landske prostituerte. Det er derfor ikke aktuelt på nå- drive prostitusjon. Bortvisning kan derfor bare skje værende tidspunkt å foreta slike endringer i utlen- dersom et av de alminnelige vilkårene for bortvisning dingsloven som har blitt foreslått av Oslo foreligger, for eksempel at utlendingen mangler gyl- politidistrikt og Rogaland politidistrikt. dig pass eller annet godkjent reisedokument eller at I forhold til spørsmålet fra representanten Tørres- vedkommende mangler lovlig grunnlag for å opphol- dal om hvorvidt det vil bli iverksatt andre tiltak for å de seg i riket. I enkelte særskilte situasjoner kan det motvirke prostitusjon, viser jeg til at Regjeringen vil også anses nødvendig å bortvise prostituerte ut fra fortsette arbeidet mot menneskehandel, herunder hensynet til den offentlige orden (jf. utlendingsloven handel med kvinner og barn til prostitusjonsmarke- § 27 første ledd bokstav j). det. For øvrig viser jeg til at Stortinget for tiden har I et brev fra Oslo politidistrikt av 26. mai 2005 til til behandling Ot.prp. nr. 19 (2005-2006) Om lov om Politidirektoratet foreslo politidistriktet at det utfor- endringer i utlendingsloven (beskyttelse mot tvangs- mes en særskilt hjemmel for å bortvise utlending som ekteskap og mishandling i ekteskap og vern av uten- selger seksuelle tjenester, eller som med grunn kan landske arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår mv.). mistenkes for å ville gjøre det. Dette forslaget ble av- I proposisjonen er det blant annet forslag om en be- vist under den forrige regjeringen. Problemet med et stemmelse som gir hjemmel for å nekte visum eller slikt tiltak er særlig at det vil bli vanskeligere å få de oppholdstillatelse dersom det er sannsynlig at utlen- prostituerte til å samarbeide med politiet om å ta bak- dingen vil bli utsatt for mishandling eller grov utnyt- mennene i saker som gjelder menneskehandel. telse. Det følger av motivene at man med "grov ut- Oslo politidistrikt har sammen med Rogaland po- nyttelse", blant annet sikter til utnyttelse i prostitu- litidistrikt på nytt tatt opp spørsmålet om bortvisning sjonsvirksomhet. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 179

SPØRSMÅL NR. 188

Innlevert 29. november 2005 av stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund Besvart 2. desember 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: den kommentere selve mandatet for denne gjennom- «Er det aktuelt å vurdere innstramminger i varige gangen, jf. det konkrete spørsmålet som er stilt. eller tidsbegrensede uføreytelser før det nedsatte ufø- repensjonsutvalget har konkludert, i ytelser til funk- Svar: sjonshemmede og deres familier (kap. 2661), i rus- Det er nedsatt et offentlig utvalg som skal vurde- middeltiltak eller tilskudd til frivillig arbeid (kap. re ulike sider ved uførepensjonsordningen og komme 0621), eller i ytelser til barnefamilier på områder som med forslag om hvordan uførepensjonsordningen arbeids- og sosialministeren ikke har konstitusjonelt skal utformes i lys av den fremtidige pensjonsrefor- ansvar for, som f.eks. barnetrygd og kontantstøtte?» men. Utvalget skal legge fram sin utredning innen 1. november 2006. BEGRUNNELSE: Regjeringen planlegger høsten 2006 å legge fram Jeg viser til arbeids- og sosialministerens uttalel- for Stortinget en stortingsmelding om arbeid, velferd ser i Dagens Næringsliv 25. november hvor det heter og inkludering. I denne meldingen vil vi gjennomgå at "velferdsordninger kan stå for fall", og "jeg leter alle relevante stønadsordninger, virkemidler og tje- etter ordninger som staten dekker i dag, men som folk nester for å se hvordan de fungerer i sammenheng og heretter må belage seg på å dekke selv". hvordan de bedre kan innrettes for å nå målet om et Ifølge intervjuet skal utbetalinger til de sykdoms- arbeidsliv med plass til alle. relaterte korttidsytelsene og dagpenger unntas fra På det nåværende tidspunkt kan jeg ikke si om gjennomgangen av velferdsordningene. Det er vel Regjeringen vil foreslå endringer som følge av det også rimelig at alderspensjon og statens bidrag til pågående utvalgs- og meldingsarbeid. For øvrig fore- AFP er uaktuelt å vurdere i denne sammenheng. tar departementet løpende vurderinger og evaluerin- Jeg har forståelse for at arbeids- og sosialministe- ger av gjeldende stønadsordninger og foreslår end- ren ikke kan presentere detaljerte konklusjoner på en ringer når det er hensiktsmessig og nødvendig. varslet gjennomgang allerede nå, men vil be statsrå-

SPØRSMÅL NR. 189

Innlevert 29. november 2005 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 8. desember 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: at det i forhold til bioteknologiloven bør kunne være «Jeg viser til medieoppslag der det fremkommer mulig å utlevere de lagrede sædprøvene. Dette antas at statsråd Sylvia Brustad er positiv til at en kvinne å være et uregulert område. Bioteknologiloven i seg kan befruktes med avdødes samboers sæd. selv inneholder ikke et forbud mot utlevering. Det Kan jeg be statsråden redegjøre for under hvilken kan likevel tenkes at andre forhold, som f.eks. privat- lovhjemmel dette kan la seg gjøre; meg bekjent har rettslige avtaler, personvernhensyn og taushetsplikt, dette ikke tidligere forekommet i Norge, hvilket også vil kunne ha betydning for spørsmålet om utlevering legens holdning bekrefter, idet han ikke vil utlevere av materialet. sædprøven?» Det er imidlertid helt klart at det etter bioteknolo- giloven ikke er anledning til å benytte sæd fra avdød Svar: ektefelle eller samboer til assistert befruktning i Nor- ge. I media og i brev 24. november 2005 til Frem- skrittspartiets stortingsgruppe har jeg gitt uttrykk for 180 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 190

Innlevert 29. november 2005 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 8. desember 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Blant annet vil han ha forbud mot vertikale grav- «Riksantikvaren har i innsigelse mot regulerings- minner og høye busker og trær eller annen vegeta- plan for gravsted på Havstein sett bort fra lokale ved- sjon. Nidaros bispedømmeråd truer naturlig nok med tak om lokalisering og vil nekte å sette opp ordinære innsigelse dersom Riksantikvarens krav etterkom- gravminner. Dette vil kunne oppfattes som uverdig. mes, av den enkle grunn at det hindrer rasjonell bruk Lokalsamfunnet er enig, med et enstemmig formann- av kirkegården. Konsekvensen kan bli at folk på By- skap i spissen. åsen tvinges til andre bydeler for å begrave sine nær- Hva vil statsråden gjøre for at lokalsamfunnet meste, dersom Riksantikvarens merknader fører blir hørt, og at kirkegården på Havstein får et funk- fram. sjonsnivå som er akseptabelt for både bispedømme- rådet, kommunen og de pårørende?» Svar: Ved henvendelse til Trondheim kommune og BEGRUNNELSE: Riksantikvaren har Miljøverndepartementet fått nær- Trondheim kommune foreslår anleggelse av kir- mere opplysninger om denne saken. Riksantikvaren kegård på Havstein i tråd med politisk vedtatte pla- har fremmet innsigelse fordi det vurderes slik at na- ner. Imidlertid ser Riksantikvaren på Havsteinområ- sjonale kulturminneinteresser er berørt. det ved kirken og kirkegården som verneverdig kul- Reguleringsplanen behandles nå videre av kom- turlandskap som skal beholde "sitt landskapsprofil og munen. Saken vil bli sendt departementet til avgjø- åpne preg". I utgangspunktet ønsket han derfor ikke relse dersom Riksantikvaren og kommunen ikke blir kirkegård her i det hele tatt, men når kommunen like- enige om en løsning. Jeg kan derfor ikke kommentere vel går inn for dette fordi det er i tråd med de over- denne saken nærmere nå. ordnede politisk vedtatte planer, svarer Riksantikva- ren med en rekke restriksjoner som betingelser.

SPØRSMÅL NR. 191

Innlevert 30. november 2005 av stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund Besvart 6. desember 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hvor mange arbeidstakere i Norge blir etter ar- Innholdet i begrepet "særlig uavhengige" ar- beids- og sosialministerens vurdering i dag feilaktig beidstakere diskuteres i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) definert som "særlig uavhengige", og hvor mange ar- punkt 13.12.2, hvor daværende regjering presiserer beidstakere vil etter arbeids- og sosialministerens hvilke tolkninger som bør ligge til grunn for en slik vurdering fortsatt ikke være omfattet av arbeidstids- definisjon. Regjeringen Stoltenberg II viser i Ot.prp. kapittelets bestemmelser når henholdsvis regjeringen nr. 24 (2005-2006) til denne omtalen. I sitt lovforslag Bondevik II og regjeringen Stoltenbergs forslag til ønsker imidlertid den nye regjeringen at alle med en unntaksbestemmelser i arbeidsmiljøloven § 10-12 særlig uavhengig stilling skal være unntatt § 10 i den annet ledd legges til grunn?» nye loven (arbeidstidsbestemmelsene)med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd, mens Samarbeids- regjeringen i sitt lovforslag i Ot.prp. nr. 49 (2004- 2005) begrenset dette unntaket til kun å omfatte sær- lig uavhengige i ledende stillinger. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 181

Svar: innhold ikke gir grunnlag for dette. Det kan derfor se I gjeldende arbeidsmiljølov (AML av 1977) gjel- ut til at det i praksis faller flere utenfor arbeidstidsre- der ikke arbeidstidsreglene for arbeid av ledende art glene enn det som har vært lovgivers intensjon. og arbeid av andre med særlig selvstendig stilling. Jeg vil vise til at enkelte hevder at så mange som Etter den nye arbeidsmiljøloven, slik den ble 1 million arbeidstakere er unntatt. Det innebærer i så vedtatt i juni 2005, er arbeidstakere med ledende stil- fall at om lag 40 pst. av alle sysselsatte ikke er omfat- ling fortsatt ikke omfattet av arbeidstidsbestemmel- tet av reglene. Selv om jeg ser at det kan være flere sene. For arbeidstakere i særlig uavhengig stilling som i praksis unntas enn hva som har vært lovens in- kommer imidlertid arbeidstidsreglene til anvendelse, tensjon, tror jeg dette tallet er for høyt. men arbeidsgiver og arbeidstaker står fritt til å avtale Det er også hevdet at "rådgivere, konsulenter, in- seg bort fra reglene i arbeidstidskapitlet (med unntak geniører, advokatfullmektiger osv." nå vil unntas ar- av § 10-2 første, andre og fjerde ledd). beidstidsreglene. Dette er ikke riktig. Det må vurde- I forslaget til endringer i "juniloven" som nylig er res konkret for den enkelte stilling om den er å anse lagt fram for Stortinget (Ot.prp. nr. 24 (2005-2006)) som særlig uavhengig. I forarbeidene til loven be- er arbeidstakere i særlig uavhengig stilling igjen unn- skrives "særlig uavhengig stilling" åpenbart stram- tatt fra arbeidstidskapitlet (med unntak av § 10-2 før- mere enn det som omtales i media, og Arbeidstilsynet ste, andre og fjerde ledd), dvs. at gjeldende rett vide- fører en administrativ praksis i tråd med lovens inten- reføres. sjon. Usikkerheten om hvor mange dette omfatter, Hvor mange som faller utenfor arbeidstidsregle- var en av grunnene til at et enstemmig storting ba Re- ne, er usikkert. I et moderne arbeidsliv vil antakelig gjeringen om å sette i gang en undersøkelse om flere arbeidstakere enn tidligere ha den type jobber spørsmålet. Departementet vil kunngjøre en anbuds- det her er snakk om. Det er imidlertid også grunn til runde for en slik undersøkelse i den nærmeste fram- å tro at arbeidsgivere oftere selv definerer arbeidsta- tid, og vil presentere resultatet av undersøkelsen for ker som særlig uavhengig selv om stillingens reelle Stortinget så raskt som mulig.

SPØRSMÅL NR. 192

Innlevert 30. november 2005 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 6. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Den alternative traseen, som vil bli noe dyrere «Vil Samferdselsdepartementet ta initiativ til å enn Vegvesenets forslag, har følgende fordeler: påvirke planleggingen av ny vegtrasé mellom Rørvi- Den går utenom eksisterende bebyggelse. Ulyk- ka og Strømsnes (rv 80 mellom Fauske og Bodø), slik keshyppigheten vil bli lavere. Strekningen er i dag at vegen blir lagt utenom bebyggelse, gir kortere rei- den mest ulykkesbelastede vegen i Nordland, med setid, sparer dyrket mark og løser problemene med flere dødsulykker pr. år. Vegvesenets forslag løser planoverganger i forhold til Jernbaneverket?» ikke dette, fordi vegen fortsatt vil ligge i de mest ut- satte ulykkesstrekningene. Mer dyrket og dyrkbar BEGRUNNELSE: mark vil bli skånet. Traseen vil forkorte reisetiden mellom Fauske og Bodø med 6-8 minutter. I lys av Statens vegvesen har lagt frem Vegpakke Salten, den forventede trafikkøkning (mer enn 40 pst. de nes- med en oversikt over flere vegprosjekter hovedsake- te 20 år), bør de ovennevnte hensyn tillegges større lig langs rv 80 i Nordland. Den aktuelle traseen er vekt. konkretisert i en kommunedelplan for Rørvika Straumsnes i Fauske, datert juni 2005. Denne kom- munedelplanen er nå til lokal behandling. Svar: Vegvesenet legger opp til en utbedring av riksve- Statens vegvesen har utarbeidd kommunedelplan gen på den aktuelle strekning som følger dagens tra- med konsekvensutgreiing for rv 80 mellom Røvika sé. Et sterkt lokalt initiativ, som også har fått støtte av og Strømsnes. I samsvar med plan- og bygningslova andre enn de berørte parter, innebærer flytting av tra- er det Fauske kommune som er planstyresmakt. seen. Fauske kommune kan godkjenne kommunedelpla- 182 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 nen så lenge ingen styresmakter har innsigelser til rande veg mellom Fauske og Strømsnes og gav der- dette. med mindre avlasting av eksisterande veg. Dessutan Av konsekvensutgreiinga for strekninga rv 80 gav det ikkje tidsgevinst av betyding for det aller Røvika-Strømsnes går det fram at alle aktuelle alter- meste av trafikken i forhold til dei vurderte alternati- nativ tek vekk planovergangane med jernbanen i Rø- va. vika, og gir innkorting mellom Fauske og Bodø på På bakgrunn av det som går fram over, ser eg drøyt 6 km. Eit traséalternativ utanom all busetnad ikkje nokon grunn til at Samferdselsdepartementet mellom Fauske og Strømsnes blei forkasta på eit tid- skal ta initiativ til ny planbehandling og endring av leg stadium fordi det innebar store ekstra kostnader utbyggingsstrategi. Eit slikt initiativ må eventuelt (også når det blir tatt omsyn til kostnader til opprus- komme frå ansvarleg styresmakt, som er kommune- ting av eksisterande veg mellom Fauske og Røvika). styret i Fauske. Alternativet hadde heller ikkje tilknyting til eksiste-

SPØRSMÅL NR. 193

Innlevert 30. november 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Andersen Besvart 8. desember 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: tert og samlet oversikt over det eksisterende potensi- «Det synes å være noe vanskelig å få en fullgod alet for opprusting gjerne sett i forhold til ulike ram- oversikt over det samlede potensialet som ligger i mebetingelser som for eksempel i kombinasjon med opprusting og utvidelser (O/U) av eksisterende vann- utvidelser. Ifølge NVE utgjør O/U prosjekter med kraftverk. Det er imidlertid helt klart av en omfatten- overføring av nye felt 7 TWh. Erfaringer viser at opp- de opprusting og utvidelser en gamle vannkraftverk rusting alene ofte ikke er lønnsomt. Effektivisering representerer en interessant strategi for å oppnå økt av eksisterende kraftverk utløses som oftest i forbin- kraftproduksjon. delse med økt regulering og nye overføringer. Opp- Hvilken tiltak vil Regjeringen iverksette for å re- rusting alene har derfor sine begrensninger i og med alisere mer av potensialet knyttet til O/U i eksisteren- at lønnsomheten i opprusting ofte vil være knyttet til de vannkraftverk?» opprusting kombinert med utvidelser. Det bør derfor tilrettelegges best mulig for en BEGRUNNELSE: kombinasjon av O/U. Det vil blant annet være viktig at all O/U bør omfattes av et eventuelt elsertifikatsys- Ifølge NVE er det et potensial på 15,4 TWh når tem. Opprusting medfører isolert sett de minste mil- det gjelder opprusting og utvidelser (O/U) og ny jøkonsekvensene, mens utvidelser ofte vil ha en noe kraftproduksjon over 10 MW. Det synes imidlertid å større miljøkonsekvens. Miljøkonsekvensene av en knytte seg en viss usikkerhet til disse anslagene av kombinasjon av O/U vil allikevel som oftest være ulike årsaker. Det er ønskelig med et så godt som mu- langt mindre enn helt nye vassdragsreguleringer. Re- lig oppdatert overslag over O/U potensialet og hva gjeringen bør derfor avklare nærmere hvordan den Regjeringen vil gjøre for å realisere mest mulig av vil håndtere O/U i en helhetlig energipolitisk sam- det eksisterende potensial. O/U representerer et vik- menheng. Regjeringen bør derfor klart tilkjennegi tig tilskudd for å styrke den nasjonale kraftbalansen. hva slags strategi man vil legge seg på vedrørende O/ Å realisere energigevinsten knyttet til O/U bør derfor U. vies økt oppmerksomhet og økt innsats fremover. Hittil har det vist seg at opprusting ofte har vært for Svar: kostnadskrevende i forhold til merverdien av økt energiproduksjon. Rent samfunnsøkonomisk og mil- Det knytter seg betydelig usikkerhet til størrelsen jømessig vil det imidlertid være gunstig å utløse flere på det opprustings- og utvidelsespotensialet som lig- O/U tiltak som kan gi økt produksjonskapasitet som ger i eksisterende vannkraftverk. Mange av de pro- resultat. Det er derfor av stor interesse å få en oppda- sjektene som er grunnlaget for de potensialtallene Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 183 som er lagt fram er gamle og trenger en oppdatering. vannkraftsiden vil legges opp til å utnytte potensialet Departementet har bedt NVE om å foreta en ny gjen- som ligger i opprusting av eksisterende vannkraft- nomgang og vurdering av potensialet. verk og i bygging av små-, mini- og mikrokraftverk. Det er viktig for meg at utnyttelsen av våre verdi- Prosjektene som innebærer oppgraderinger er alle fulle naturressurser skjer på en miljømessig forsvar- forskjellige, og jeg vil derfor måtte vurdere hvert en- lig måte, slik at prosjektene som blir realisert samlet kelt prosjekt i lys av de ovennevnte føringer. sett er gunstige for samfunnet. De fleste opprustings- Jeg vil nå bruke den tid som er nødvendig for å og utvidelsesprosjekter som er registrert vil trenge vurdere de ulike elementene i elsertifikatordningen konsesjon etter vassdragslovgivningen, og tiltakets før jeg kan gå noe nærmere inn på Regjeringens til- fordeler vil da måtte veies opp mot de ulempene inn- nærming til dette tiltaket. grepet medfører. Regjeringen har varslet at det på

SPØRSMÅL NR. 194

Innlevert 30. november 2005 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 6. desember 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: tisk kompabilitet. Det er fra bilimportøren og teknisk «I flere avisoppslag bl.a. i Avisa Nordland den personell anført at innmontert spesialutstyr kan føre 17. og 25. november er det avdekket store og alvorli- til at det oppstår uforutsette feil. ge feil og mangler med Mercedes Vito, en bil som Etter at problemene med MB Vito ble kjent, har Rikstrygdeverket anbefaler. Dette har påført bruker- Rikstrygdeverket hatt møter med bilimportøren Ber- ne flere titalls tusener kroner i reparasjoner. Brukerne tel O. Steen om tekniske problemer knyttet til denne er som regel mottagere av trygd med begrenset inn- bilmodellen. Enkeltsaker er blitt presentert for bilim- tekt og vil med slike utgifter raskt kunne bli sosial- portøren, og det er Rikstrygdeverkets oppfatning at hjelpsmottagere. bilimportøren har vist imøtekommenhet for å ordne Vil statsråden ta initiativ til at Rikstrygdeverket opp i og rette feil. ordner opp i dette slik at brukerne blir skadeløse, og Det er berammet et nytt møte med Bertel O. Ste- at avtalen om kjøp av denne biltypen oppheves?» en i midten av desember d.å., for å gjennomgå de kla- ger som foreligger og for å få en oversikt over de tek- Svar: niske problemene som må utbedres. Ansvar og ga- Jeg har forelagt Rikstrygdeverket denne saken. ranti vil også bli drøftet, og Rikstrygdeverket vil Rikstrygdeverket har ansvar for inngåelse av av- følge opp håndteringen av dette. Rikstrygdeverket vil taler for biler til personer med nedsatt funksjonsevne. ta initiativ til at feil skal rettes uten kostnader for bru- MB Vito var over lengre tid den eneste bilmodellen keren. RTV hadde avtale om hvor det ved ombygging var Det er i dagens avtaler inngått kontrakter på bil- mulig for bruker å kunne benytte elektrisk rullestol modellene VW Caravelle, VW Transporter og som førersete. Dette er et behov som mange brukerne Chrysler Grand Voyager. Disse bilmerkene har de har. På avtaletidspunktet var ikke kvalitetsprobleme- samme ombyggingsmulighetene som MB Vito tidli- ne med MB Vito kjent av Rikstrygdeverket. gere var alene om å ha. Det gjøres oppmerksom på at ved ombygging blir Per i dag har brukerne således alternative valg- det innmontert en del elektronisk utstyr. Det er krav muligheter til MB Vito. om at slikt utstyr skal tilfredsstille kravene i EU di- For øvrig kan jeg nevne at garantitiden for biler rektivet 89/336/EF, som omhandler elektromagne- som trygden yter stønad til, er tre år. 184 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 195

Innlevert 30. november 2005 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 6. desember 2005 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: paratet, og samtidig en nærhet til å forstå næringens «I budsjettet for 2006 ligger det inne en betydelig behov og tilrettelegge for samarbeid for å oppnå må- økt satsing på reiseliv, bl.a. som oppfølging av Hand- let om økt verdiskaping i reiselivsnæringene. lingsplan for reiselivsnæringene. Satsingen skal skje Som en oppfølging av handlingsplan for reise- i regi av Innovasjon Norge. Et godt samarbeid mel- livsnæringene, har Innovasjon Norge igangsatt en lom Innovasjon Norge og reiselivsnæringen vil være gjennomgang og revisjon av merkevarestrategien for en viktig forutsetning for å sikre en god profilering markedsføring av Norge som reisemål i utlandet. For og markedsføring av Norge overfor utemarkedene. å sikre at dette arbeidet forankres i næringene er det Hvordan vil statsråden sikre et godt samarbeid opprettet et Merkestrategisk råd med bred deltakelse mellom Innovasjon Norge og næringen slik at den fra et representativt utvalg av reiselivsaktører. Det er forsterkede satsingen kan gi best mulig resultater?» avholdt ett møte i rådet så langt, og det neste møtet finner sted medio desember. Det er lagt til grunn at de Svar: øvrige tiltakene i handlingsplanen for reiselivsnærin- Et godt samarbeid mellom Innovasjon Norge og gene utvikles og gjennomføres i samarbeid med rei- reiselivsnæringene er av avgjørende betydning for å selivsaktørene. Dette gjøres ved at flere av tiltakene sikre god forankring og oppslutning om Innovasjon er etablert som fellesprosjekter. Norges profileringsaktiviteter. Gjennom det løpende Innovasjon Norge samarbeider også nært med arbeidet innen reiselivsnæringene har Innovasjon reiselivsnæringene i forbindelse med de konkrete Norge utviklet en bred kontaktflate til næringene som markedsføringstiltakene i utlandet. I tilknytning til ivaretar dette hensynet. På nasjonalt plan har Innova- markedsføringsaktiviteten er det etablert flere bru- sjon Norge etablert jevnlige dialogmøter med reise- kerfora for deltakerne i forbindelse med planlegging, livslivsnæringenes organisasjoner som Reiselivsbe- gjennomføring og evaluering av tiltakene. Dette for å driftenes landsforening (RBL), Forum for reiseliv, sikre at deltakerne skal ha best mulig nytte av mar- Norsk bygdeturisme og gardsmat, Turistkontorenes kedsføringsaktivitetene. landsforening samt andre næringsorganisasjoner Relevante trender, markedsdata og resultater fra med tilknytning til reiselivet, herunder også landbru- markedsføringsaktivitene bringes tilbake til reiseliv- ket. På regionalt plan har Innovasjon Norge etablert saktørene i Norge. Innovasjon Norge jobber proak- et nært samarbeid med destinasjoner og enkeltaktø- tivt med dette gjennom innlegg på konferanser, egne rer, samt det offentlige gjennom de regionale partner- workshops, nyhetsbrev og egne bransjesider på Inter- skapene. Innholdet og formen på dette samarbeidet er nett (www.innovasjonnorge.no/reiseliv). forskjellig i ulike deler av landet, alt etter hvordan I statsbudsjett for 2006 er det foreslått en økning reiselivet er organisert og fungerer på regionalt nivå. i bevilgningen under Innovasjon Norge til profilering Innovasjon Norge ser stor verdi i å være representert av reiselivet på over 70 pst., fra 100 mill. kr til 172,5 med egne reiselivsmedarbeidere på regionalt, nasjo- mill.kr. I departementets styringsdialog med Innova- nalt og internasjonalt nivå. Dette sikrer næringen en sjon Norge er samarbeidet mellom Innovasjon Norge kundenær og kompetent inngang til virkemiddelap- og reiselivsnæringen et sentralt punkt. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 185

SPØRSMÅL NR. 196

Innlevert 30. november 2005 av stortingsrepresentant Petter Løvik Besvart 7. desember 2005 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: den har gjort. Næringa var kjent med at rederikvote- «Kva vil statsråden gjere for dei seks autolinerei- ordninga skulle bort frå nyttår, men dei var ikkje arane som er omtalte i "Fiskaren" 30. november 2005 kjent med at strukturkvoteordninga skulle frysast. og som hadde planlagt strukturkvote i 2006 etter at For dei som hadde planlagt strukturering i 2006 ska- rederikvoteordninga går ut før nyttår i år?» par "frysen" unødige problem. Sett i lys av at statsrå- den berre skal evaluere må det kunne være mogleg å GRUNNGJEVING: gje desse ei overgangsordning slik at dei ikkje må lide unødig og vert handsama på lik måte som andre Avisa Fiskaren skriv 30. november 2005 at seks grupper. autolinereiarar kjem særs dårleg ut av den struktur- frysen som Regjeringa har bestemt. Dei vedtekne Svar: overgangsordningane hjelper for mange av dei som var inne i ordninga, men det er enkelte som kjem særs Reierikvoteordninga vart oppheva i mars 2005 dårleg ut. samstundes med innføringa av strukturkvoteordnin- Statsråden har frose ordningane på grunn av eva- ga for havfiskeflåten. Då ordninga vart oppheva fekk luering av igongsette ordningar. Det respekterer vi likevel dei som allereie hadde fått tilsegn om rederi- sjølv om vi er ueinige i at det trengst evaluering. Det kvote framover i tid, høve til å gå vidare på ordninga som er litt vanskeleg å skjøne er kvifor det må få så i samsvar med dei vedtak som var fatta. store konsekvensar for aktørane i næringa når statsrå- Av dei få tilfella i den konvensjonelle flåten over den ikkje eingong har teke standpunkt til om ordnin- 28 meter der dei individuelle rederikvotetildelingane gane skal vidareførast etter evalueringa. går ut no ved årsskiftet, er det fleire som hadde søkt Næringsaktørar i alle næringar ønskjer forutsig- om strukturkvote før strukturpausen vart innført og bare rammer for drifta si. Fiskerinæringa har så man- som får eller har fått søknadane sine handsama uav- ge usikre rammer å halde seg til at om politisk usik- hengig av denne. Eg vil likevel vurdere om vi kan kerheit skal vere ein tilleggsfaktor så skapar det gjere tilpassingar i reguleringa av fisket etter torsk, unødvendig uro. hyse og sei nord for 62°N i 2006, for å avhjelpa ulem- Store kvoteverdiar på 70-80 millionar vert, iføl- pene for den eine eller dei få som etter dette vert på- gje Fiskaren, sette i spel på grunn av vedtaka statsrå- verka av strukturpausen.

SPØRSMÅL NR. 197

Innlevert 30. november 2005 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 6. desember 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Hanssen (Arbeiderpartiet), besøkte Sykehuset i Vest- «Vil statsråden sørge for at Sykehuset i Vestfold fold i valgkampen og nærmest garanterte at pengene får investeringsmidler som forutsatt, uten at det går skulle komme uavkortet dersom det ble regjerings- utover pasientbehandlingen?» skifte. Nå sviktes Sykehuset i Vestfold på nytt og må kutte ytterligere 50 mill. kr utover allerede vedtatte kutt på ca. 90 mill. kr. Dette vil få dramatiske konse- BEGRUNNELSE: kvenser for pasientbehandlingen og en sannsynlig ut- Tre ulike statsråder har forsikret Sykehuset i gang er at lokalsykehusene går en farlig tid i møte. Vestfold om at investeringsmidlene til 6. byggetrinn Til tross for at regjeringen har signalisert at den vil skal komme, uten at det skal gå utover pasientbe- bevare lokalsykehusene i denne perioden. handlingen. Helsestatsrådens kollega, Bjarne Håkon Sykehusdirektør Bjørn Grønli kan fortelle at ek- 186 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 strainnsparingen vil føre til uakseptable konsekven- mer til de enkelte helseforetak hensynta særskilte lo- ser for pasienter, oppsigelse av ansatte og nedleggel- kale forhold. Merkostnadene knyttet til utbyggingen se av behandlingstilbud, jf. Østlandsposten 30. no- av 6. byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold HF er et vember 2005. Styret for Sykehuset i Vestfold mener slikt særskilt forhold. det er uakseptabelt at sykehuset ikke får dekket kost- Helse Sør gjennomgår i disse dager budsjettene nader til renter og avdrag for 6. byggetrinn som for- for neste år med alle sine helseforetak. Jeg har forsi- utsatt, jf. Tønsbergs Blad 30. november 2005. kret meg om at de særskilte utfordringene ved Syke- huset i Vestfold vil bli vurdert i den gjennomgangen Svar: som vil finne sted for dette helseforetaket. Jeg har De regionale helseforetakene skal i tråd med den også bedt om å få en skriftlig tilbakemelding fra Hel- etablerte ansvarsstrukturen ivareta sitt "sørge for"- se Sør når budsjettgjennomgangene er gjennomført. ansvar for tjenestetilbud til hele regionens befolkning Jeg har tillit til at Helse Sør i dette arbeidet finner innenfor tildelte rammer. Herunder må regionale hel- fram til løsninger som også ivaretar sykehustilbudet i seforetak gjennom viderefordeling av tildelte ram- Vestfold på en forsvarlig måte.

SPØRSMÅL NR. 198

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 6. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: utlysing ble foretatt. Proposisjonen ble fremlagt av «På ulike vis er det kommet frem at fremlegging forrige regjering 7. oktober 2005, altså etter ytterlige- av egen stortingsproposisjon om prosjekt Jondalstun- re 2 måneders tidsbruk. nelen i Hordaland er blitt forsinket. Senest i svar på Dette gir en indikasjon om tidsbruk, men det er spørsmål i Stortingets spørretime 9. november 2005 viktig å minne om at Jondalstunnelen målt i 2004- svarte statsråden at arbeidet med kvalitetssikring var kroner er anslått til å koste under 500 mill. kr, at pro- i full gang, og at det var lagt opp til at saken skal sjektet er et fylkesvegprosjekt og ikke en statlig in- fremmes så tidlig som råd i vårsesjonen. Tilsvarende vestering og endelig at det på ulike måter har vært arbeid med Prosjekt Hardangerbro i samme fylket gjennomført kvalitetssikring også av eksterne under- tok 3 måneder. vegs i arbeidet. Kan statsråden nå gi avklaring om prosessen og Endelig bompengesøknad er utarbeidet av Sta- tidsplan for arbeidet med kvalitetssikring av Jondals- tens vegvesen region vest og oversendt Vegdirekto- tunnelen?» ratet tidlig i juli måned 2005. Tidligere samferdsels- statsråd svarte 6. oktober 2005 følgende: "saken er BEGRUNNELSE: hittil ikke kommet til Samferdselsdepartementet. Det Det er nærliggende å se på prosessen for arbeidet gjenstår bl.a. å ta stilling til om det skal foretas ytter- med Hardangerbroen. ligere kvalitetssikring eller ikke". Uklarhet om kvali- I arbeidet med kvalitetssikring av Hardangerbro- tetssikring eller ikke har nåværende statsråd ryddet en ble det i tråd med Finansdepartementets retnings- bort. Derfor er det viktig at ikke ytterligere tid tapes i linjer for ekstern kvalitetssikring av statlige investe- videre arbeid med prosjektet. ringer på over 500 mill. kr foretatt utlysing av anbud- Jeg håper derfor at statsråden på bakgrunn av den skonkurranse blant de eksterne konsulenter som det uforståelige forsinkelsen prosjektet er påført vil ha er inngått rammeplan med for slike oppdrag. Utly- særlig oppmerksomhet på arbeidet videre for å sikre sing gjennom Norsk lysingsblad skjedde 3. mai 2005. hurtig fremdrift. Kontrakt med konsulenter ble inngått 1. juli. I den forbindelse ber jeg om informasjon om pro- Rapporter ble levert henholdsvis 12. og 14. august sessen og tidsplanen for arbeidet med kvalitetssikrin- 2005 fra Metier og Møreforskning. Tidsforbruket var gen av Jondalstunnelen fordi dette vil være styrende altså knappe halvannen måned fra kontraktsinngåelse for når stortingsproposisjon om prosjektet kan være til rapportene var klare og ca. 3 og en halv måned fra ferdig. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 187

Svar: frem en stortingsproposisjon om saken innen påske Prosesessen om kvalitetssikring av prosjektet neste år. Det tas derfor sikte på følgende tidsplan for Jondalstunnelen er allereie sett i gang. I tidsplanen kvalitetssikringsarbeidet: for kvalitetssikringsarbeidet er det tatt omsyn til at eg tek sikte på å leggje fram ein stortingsproposisjon om Oppstartsmøte ...... Uke 50 i 2005 prosjektet innan påske 2006. Presentasjonsmøte med resultater fra Til nærare orientering legg eg ved kopi av brev kvalitetssikringen ...... Uke 10 i 2006 av 25. november 2005 frå Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet der tidsplan og omfang av den ek- Det er viktig at Vegdirektoratet sørger for at nød- sterne kvalitetssikringa går fram. vendige og relevante dokumenter i saken kan forelig- ge til oppstartsmøtet, herunder endelig styringsdoku- Vedlegg til svar: ment. Vi vil også understreke viktigheten av at det Brev fra Samferdselsdepartementet til Vegdirek- foreligger endelig reguleringsplanavklaring innen toratet vedrørende Ekstern kvalitetssikring - Jondals- kvalitetssikringen skal igangsettes. tunnelen - Tidsplan og omfang. Brevet er datert 25. Til slutt vil vi be Vegdirektoratet vurdere mulig- november 2005. Referanse: 04/2291-JRO. heten for at det etableres en hensiktsmessig prosjekt- organisasjon for prosjektet innen oppstart av kvali- Ekstern kvalitetssikring - Jondalstunnelen - Tidsplan tetssikringen, jf. at dette også skal gjøres gjenstand og omfang for kvalitetssikringen. Samferdselsdepartementet (SD) viser til kontakt, senest gjennom Vegdirektoratets (VDs) notat av 16. Tilleggssvar 10. mars 2006: november 2005. Jondalstunnelen i Hordaland Utgangspunkt Eg viser til mitt svar av 6. desember 2005 på Det er tidligere gjennomført en ekstern kvalitets- spørsmål nr. 198 til skriftleg svar frå stortingsrepre- sikring av prosjektet. Denne kvalitetssikringen ble et- sentant Arne Sortevik. Eg viser også til mitt svar av ter det vi kjenner til gjennomført som del av saksbe- 15. desember 2005 på spørsmål 254 til skriftlig svar handlingen av saken lokalt. Vi er videre kjent med at frå stortingsrepresentant Arne Sortevik. det var Dovre som sto for dette arbeidet og at Dovres Eg svarte her at eg tek sikte på å leggje fram ein arbeid ble gjennomført etter et enklere opplegg enn stortingsproposisjon om prosjektet Jondalstunnelen hva som kreves ved den statlige kvalitetssikringsord- innan påske 2006. Dette føresette lokalpolitisk be- ningen. handling slik at planvedtak samsvarande med fylkes- SD tar derfor sikte på å gjennomføre en ny og ut- kommunen sin finansieringsplan låg føre tidleg i videt ekstern kvalitetssikring av prosjektet. 2006. Behandlinga av prosjektet er ikkje fullførd lokalt. Omfang Fleire grunnleggjande sider ved saka er uavklart. Det legges til grunn at det skal gjennomføres en Spesielt vil eg vise til at vedtekne reguleringsplanar i KS2 med innslag av KS1. Konkret tas det herunder kommunane gir ei dyrare løysing enn den fylkeskom- sikte på at følgende elementer skal underlegges spe- munen sin finansieringsplan gir rom for. Den uklare siell vurdering: plansituasjonen må løysast på lokalt hald. – Kostnads- og usikkerhetsbildet Når nødvendige lokale vedtak er fatta, må Statens – Trafikkgrunnlaget vegvesen handsame saka. På vanleg måte må Vegdi- – Finansieringsplanen rektoratet deretter sende si endelege vurdering og til- – Trasévalg råding til Samferdseldepartementet. Samferdselsde- partementet har som følgje av det ovanfor nemnde Det er avklart med Finansdepartementet at kvali- ikkje motteke saka for sluttbehandling, og det er tetssikringen skal gjennomføres av firmakonstella- uklart når dette kan skje. Departementet har likevel sjonen Terramar/Asplan Viak AS/Promis AS. Vi ber valt å ta initiativ til ekstern kvalitetssikring av pro- Vegdirektoratet gi rask tilbakemelding på om det sjektet. Kvalitetssikringa er starta opp. foreligger habilitetsproblemer for noen av disse fir- Departementet og regjeringa si vurdering av saka maene knyttet til prosjektet. ligg derfor framleis noko fram i tid. Som følgje av dette, er ein proposisjon før påske ikkje lenger moge- Tidsplan leg. Eg vonar framleis at ein proposisjon om saka kan For å kunne muliggjøre behandling av saken i leggjast fram i 2006. Tidspunkt for anleggsstart for Stortinget i vårsesjonen 2006, tas det sikte på å legge prosjektet er rimelegvis uavklart. 188 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 199

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 7. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Politiet skal, i tillegg til undersøkelse, ettersøking «Hvilke prosedyrer og rutiner har politiet for å og leteaksjoner, avklare om det kan foreligge straff- følge opp meldinger om enslige mindreårige asylsø- bare forhold, og i så fall iverksette etterforskning i kere som blir meldt savnet fra asylmottak, og hvilke henhold til Riksadvokatens rundskriv. Når personer tiltak vil justisministeren sette i verk for å sikre disse meldes saknet skal politiet alltid ha for øye at det kan barna bedre beskyttelse og rettsvern?» ligge straffbare forhold bak forsvinningen. Ansvaret for oppfølgingen av saknetmeldinger BEGRUNNELSE: ligger til politimesteren i det enkelte politidistrikt. Saknetmeldinger skal straks registreres i politiets re- De siste dagers avsløringer om at det trolig fore- gistre og i Schengen Informasjonssystem (SIS). Poli- går handel med enslige mindreårige asylsøkere som tidistriktene kan i disse som i andre kompliserte straf- bor på norske asylmottak er sjokkerende. Dersom fesaker anmode Nye Kripos om bistand. Nye Kripos opplysningene i media er korrekte blir forsvarsløse kan også på eget initiativ iverksette etterforskning barn ofre for kyniske kriminelle, som selger barna vi- ved mistanke om organisert og annen alvorlig krimi- dere som slaver, til sexindustrien eller som orgando- nalitet, herunder menneskehandel og menneske- natorer. Det blir hevdet at omfanget av dette kan være smugling. Dersom det er behov for etterforskning i svært stort og at Norge fungerer som et transittland. andre land følges vanlige samarbeidsprosedyrer i for- hold til berørte land og via kontakt med Europol, Eu- Svar: rojust, Interpol. Internasjonalt politisamarbeid har Det er utlendingsmyndighetene som har hoved- vist seg viktig for å avdekke organisert menneske- ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere. Disse smugling og menneskehandel. gis et botilbud som er differensiert i forhold til om de Som ledd i arbeidet med å styrke beskyttelsen og er over eller under 15 år. rettsvernet for mindreårige enslige asylsøkere har Det oppnevnes verge/hjelpeverge for alle enslige Politidirektoratet tidligere anmodet landets politi- mindreårige asylsøkere. Disse skal bistå under mestrer om å etablere gode samarbeidsrutiner med de asylintervjuet, og ellers se til at den mindreåriges ret- enkelte asylmottakene. Direktoratet har nå minnet tigheter ivaretas. politimestrene om nødvendigheten av dette. Med Dersom en enslig mindreårig forsvinner fra mot- bakgrunn i forsvinningssaken av kinesiske mindreå- tak, skal politi, verge, advokat og barneverntjenesten rige asylsøkere fra et asylmottak i Østfold gjennom- i den kommunen mottaket ligger, og eventuelt pårø- går nå Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet rende varsles. Vedkommende skal meldes savnet til melderutinene. nærmeste politimyndighet senest innen 24 timer I NOU 2004:16 Vergemål er det foreslått en ny etter at han eller hun er savnet fra mottaket. Meldin- lov om representasjon for enslige mindreårige asyl- gen skal skje skriftlig på Utlendingsdirektoratets søkere. Hensikten er blant annet å bedre rettssikker- skjema for melding om enslige mindreårige som er heten for enslige mindreårige asylsøkere ved mer savnet. Vergens rolle i slike situasjoner vil være å bi- hensiktsmessige regler om representasjon for den en- stå politiet med nødvendige opplysninger om den kelte. Det er Arbeids- og sosialdepartementet som er savnede. ansvarlig for lovarbeidet. Lovforslaget legger ikke Behandling av meldinger om enslige mindreårige opp til noen endringer i ansvarsforholdet i forsvin- asylsøkere som blir meldt savnet fra asylmottak, er ningssaker. regulert i to rundskriv fra henholdsvis Utlendingsdi- Jeg vil til slutt bemerke at jeg ser alvorlig på at rektoratet og Riksadvokaten. Rundskrivet fra Utlen- mindreårige enslige asylsøkere forsvinner fra asyl- dingsdirektoratet angir hvem som skal regnes som mottak. Jeg vil ta opp med arbeids- og sosialministe- forsvunnet, og oppgave- og ansvarsfordelingen mel- ren hvordan vi kan forsikre oss om at disse barna får lom mottak, Utlendingsdirektoratet, politiet og kom- den beskyttelse, omsorg og det rettsvern de har krav munale myndigheter. på. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 189

SPØRSMÅL NR. 200

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten Besvart 7. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: 2005 nr. 87). I tillegg er det vedtatt flere lovendringer «Vil statsråden vurdere å åpne for telefonavlyt- for å beskytte kilder, informanter og vitner i straffe- ting og eventuelt bruk av nye politimetoder ved mis- saker, for eksempel i form av anonym vitneførsel (jf. tanke om menneskesmugling?» lov 28. juli 2000 nr. 73) og gjennom utvidet adgang til å be domstolene om begrensninger i dokumentinn- syn og bevisførsel for å verne kilder og informanter (jf. lov 9. mai 2003 nr. 30). BEGRUNNELSE: En premiss for innføringen av nye metoder var at Ifølge Aftenposten 1. desember 2005 mistenker det, noen år etter at lovendringene ble satt i kraft, skal politiet at de kinesiske barna som er kommet til Nor- vurderes (etterkontrolleres) om etterforskningsmeto- ge er blitt utstyrt med mobiltelefoner av menneske- dene har hatt den betydningen for etterforskningen smuglere eller menneskehandlere. som det ble forutsatt da metodene ble innført, og om Politiet har ikke lov til å benytte kommunika- hensynene til personvern og rettssikkerhet overfor sjonsavlytting ved mistanke om menneskesmugling. den mistenkte og andre berørte er tilstrekkelig vare- Strafferammen for menneskesmugling er seks år, og tatt. Behovet for en etterkontroll ble også understre- det kreves en strafferamme på mer enn ti år, eller al- ket da det ble åpnet for anonym vitneførsel, og da vorlige narkotikaforbrytelser for at politiet skal kun- straffeprosesslovens regler om dokumentinnsyn og ne foreta telefonavlytting. Ved menneskehandel bevisførsel ble endret for å gjøre det mulig å verne kommer man over terskelen på 10 års strafferamme, politiets kilder og informanter. og ifølge avisartikkelen mener politiet at det er så Jeg forstår bekymringen som ligger bak riksad- mange likhetstrekk mellom menneskehandel og vokatens henvendelser til departementet, og sakene menneskesmugling at skillet derfor bør fjernes når som er avdekket i den senere tiden understreker at det det gjelder kommunikasjonskontroll. kan være et behov for utvidet metodebruk på dette området. Samtidig har jeg som justisminister et an- svar for at det samlede overvåkningsnivået i samfun- Svar: net ikke blir for høyt, noe som kan være en fare ved Jeg vil i løpet av kort tid oppnevne et utvalg for å å utvide tilgangen på inngripende etterforskningsme- etterkontrollere lovgivningen om inngripende etter- toder på enkeltområder uten at det ses i en større sam- forskningsmetoder. Politiet og påtalemyndigheten menheng. For å sørge for at de prinsipielle sidene ved har ved endringer av straffeprosessloven fått tilgang et slikt forslag blir tilstrekkelig vurdert, har jeg derfor til en rekke nye metoder for å bekjempe kriminalitet lagt opp til at riksadvokatens forslag blir vurdert av (jf. særlig lov 3. desember 1999 nr. 82 og lov 17. juni utvalget. 190 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 201

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Jon Lilletun Besvart 8. desember 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: har ulike syn på dette spørsmålet og at det er en le- «Ifølgje Dagsavisa 1. desember 2005, krev sen- vende, demokratisk debatt om norsk politikk på dette trale medlemmer frå Sosialistisk Venstreparti at Re- området, internt i partier og mellom partier. gjeringa innførar ein nasjonal boikott av Israel. På Det er Regjeringens syn at dette virkemiddelet Sosialistisk Venstreparti sitt landsmøte vart det fleir- ikke ville være et bidrag i de anstrengelser som nå tal for ei fråsegn om boikott av Israel og direkte sank- gjøres fra et samlet internasjonalt samfunn for å få sjonar av Israel frå FN. Statsråd Halvorsen uttalar til partene i Midtøsten-konflikten til å vende tilbake til Dagsavisa at boikott av Israel ikkje er ferdig diskutert forhandlingsbordet. i Regjeringa. Statsminister Stoltenberg på si side Som et resultat av Israels tilbaketrekking fra Ga- hevdar at boikott ikkje er del av denne Regjeringa si za, håper jeg at de nærmeste månedene kan by på mu- politikk. ligheter som kan åpne opp for gjenopptakelse av den Kan utanriksministaren klargjere om denne Re- politiske prosessen mellom partene. Skal Norge kun- gjeringa vil boikotte Israel?» ne spille en rolle i Midtøsten, noe vi har til hensikt å gjøre, er det viktig at vi bruker alle midler til å støtte Svar: denne dialogen med begge parter i konflikten. Det er Det er ikke Regjeringens politikk å innføre boi- gjennom den dialogen vi vil ha mulighet til å kunne kott av Israel. Det er ikke en del av Soria Moria-er- påvirke partene til å respektere folkerettens regler, klæringen eller Regjeringens tiltredelseserklæring og inngåtte avtaler og FN-resolusjoner. heller ikke en del av Regjeringens linje i Midtøsten- For øvrig viser jeg til mitt svar i Stortinget 5. de- politikken. sember d.å. da representanten Lilletun også tok opp Det er legitimt at koalisjonsregjeringens partnere dette spørsmålet under budsjettdebatten.

SPØRSMÅL NR. 202

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 12. desember 2005 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: I Ølen er det nettopp ferdigstilt et menighetshus. «Hva vil statsråden gjøre for å sikre finansierin- Dette huset er eid og blir drevet av en privat stiftelse gen av menighetshuset i Ølen, som er ferdigstilt med ca. 100 medlemmer. Bygget er på ca. 330 kva- innen den forventede søknadsfristen for tilskudd til dratmeter i grunnflate, og det er to fulle etasjer samt private kirkebygg 1. juni 2006?» at et loft også er innredet. Etter 7 års betydelig frivil- lig innsats står nå bygget ferdig. Bygget er en viktig BEGRUNNELSE: del av det mangfoldige kulturarbeidet i bygda. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår Stiftelsen har på mange ulike måter samlet inn departementet å avvikle Kap. 310 post 75 Tilskudd til penger for å finansiere bygget, som basarer, lotte- private kirkebygg. Formålet med tilskuddsordningen ri, Kirketundager, frivillige gaver m.m. I tillegg er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og pri- har en stor del av byggingen blitt finansiert gjen- vate stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor nom dugnad. Stiftelsen har i god tro regnet med Den norske kirke anledning til å bygge kirkebygg 825 kr pr. kvadratmeter i tilskudd fra departemen- med lavere finansiering. tet inn i finansieringen. Denne støtten mister de Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 191 nå i og med at tilskuddet er foreslått fjernet fra grunnlag for å regne med et slikt tilskudd til bygget 2006. sitt, og har selv hatt ansvaret for å finne den nødven- Ordningen er i dag slik at det er en søkerrunde dige finansieringen. med frist 1. juni hvert år. Bortfallet av tilskuddsord- Det hører med i bildet at arealtilskuddet til priva- ningen vil derfor i realiteten få tilbakevirkende kraft te kirkebygg har utgjort en svært liten andel av de to- for de byggene som har fått ferdigattest eller midler- tale kostnadene ved private kirkebygg her i landet, tidig brukstillatelse først etter 1. juni 2005. som i hovedsak er realisert som et resultat av engasje- mentet og innsatsen til menighetene som selv skal Svar: bruke lokalene. Det beskjedne tilskuddsbeløpet på Arealtilskuddet for privateide kirkebygg er en et- 825 kr pr. kvadratmeter som denne ordningen har terskuddsordning, der det ikke er mulig å søke om kunnet bidra med, tilsier at alle menighetene som har midler før bygget er ferdigstilt. Det har gått tydelig mottatt slik støtte, i hovedsak har måttet finansiere fram av reglementet at det ikke kan gis forhåndstil- lokalene sine med andre midler. En avvikling av til- sagn om tilskudd, og at trossamfunn følgelig ikke kan skuddsordningen medfører dermed ingen større end- budsjettere med arealtilskudd når de planlegger å ring av forholdene. oppføre et bygg. Ølen menighet har derfor ikke hatt

SPØRSMÅL NR. 203

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Finn Martin Vallersnes Besvart 12. desember 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: anmodet om noen dagers utsettelse for å besvare det- «Utenriksministeren varslet i spontanspørreti- te spørsmålet fra representanten Vallersnes. men 30. november 2005 at Regjeringen vil foreslå Som kjent redegjorde jeg der blant annet for den endringer i de krav Norge vil fremme overfor 51 land allmenne oppfatning i forhandlingene om at de minst i GATS. utviklede landene (MUL) ikke forventes å påta seg Hvilke av Norges tidligere krav i GATS har Re- forpliktelser på tjenesteområdet i denne runden. gjeringen besluttet å endre eller omprioritere, og har Det er derfor ikke aktuelt å forfølge de krav som andre land signalisert tilsvarende endring av sine for- er framsatt overfor de to MUL-landene Bangladesh handlingsposisjoner på dette området?» og Angola. For å klargjøre dette ytterligere har Re- gjeringen besluttet at kravene trekkes og at dette for- BEGRUNNELSE: midles direkte til de land det gjelder. Etter tidligere forsikringer fra Regjeringen om at Videre understreket jeg i redegjørelsen at i vurde- Norges posisjoner i GATS ligger fast, kom utenriks- ringen av norske krav til andre utviklingsland enn ministerens uttalelse under spontanspørretimen over- MUL, er en grundig avveining av utviklingslandenes raskende på Stortinget. Det er viktig å fjerne den interesser og norske offensive interesser lagt til usikkerhet som nå er skapt omkring Norges posisjo- grunn. ner innenfor dette viktige forhandlingsområdet, min- Regjeringen har lagt vekt på at Norge ikke skal dre enn to uker før WTOs ministerkonferanse i fremme krav som kan oppfattes som mulige hindrin- Hongkong går av stabelen. Ifølge et oppslag i Natio- ger for utviklingslandenes organisering av offentlige nen 1. desember 2005 står Norge alene med denne tjenester. På dette grunnlag har Regjeringen besluttet bebudede svekkelsen av sine krav i GATS. å trekke krav til øvrige utviklingsland innenfor områ- dene strømdistribusjon, vannforsyning og høyere ut- Svar: danning. Dette vil også formidles direkte til de land Først og fremst vil jeg vise til redegjørelsen jeg det gjelder. holdt om status i WTO-forhandlingene for Stortinget Til siste del av representantens spørsmål kan jeg 9. desember d.å., noe som også var årsaken til at jeg opplyse at EU 25. januar 2005 kunngjorde at organi- 192 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 sasjonen hadde revidert sine krav i tjenesteforhand- elle for eventuelle forpliktelser. Senere har EU i lingene. Et siktemål med revisjonen var å ta hensyn praksis forfektet den allmenne oppfatning om at til utviklingsnivået i hvert enkelt land. Blant annet MUL ikke forventes å påta seg forpliktelser på tje- ble kravene rettet mot MUL justert ved at kun to av nesteområdet. fem tidligere foreslåtte sektorer ble ansett som aktu-

SPØRSMÅL NR. 204

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Petter Løvik Besvart 9. desember 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Jeg er enig med representanten Løvik i at proses- «Kva gjer Regjeringa for å kome i inngrep med sen som er igangsatt med å skape en helhetlig mari- prosessen med å utforme ein heilskapleg "havpoli- tim politikk for EU vil kunne berøre sentrale norske tikk" for EU, og kva haldningar og posisjonar blir interesser innenfor områder som skipsfart/kystfart, vektlagde frå norsk side?» fiskeri og fangst, petroleums- og gassvirksomhet, kystadministrasjon, miljø og forurensning og havrett. GRUNNGJEVING: Ikke minst gjelder dette i et nordområdeperspektiv. Jeg ser det derfor som svært viktig å følge EUs EU-kommisjonen starta i mars i år arbeidet med arbeid i konsultasjonsprosessen. Når det gjelder Re- å utforme ein heilskapleg "havpolitikk" for EU (jf. gjeringens arbeid med dette, vil jeg spesielt peke på Kommisjonens vedtak av "Towards a future Mariti- følgende forhold: me Policy for the Union: A European vision for the Som eneste tredjeland har Norge en nasjonal ek- oceans and seas", av 2. mars 2005). Arbeidet blir leia spert i sekretariatet som skal utforme grønnboken. av fiskeri- og havkommisær Joe Borg og eit utval av Den 30. november i år overrakte Regjeringen et seks andre kommisærer (industrikommisær Verheu- skriftlig innspill til arbeidet med grønnboken i Brus- gen, transportkommisær Barrot, miljøkommisær Di- sel. Dette dokumentet har vært utarbeidet av en inter- mas, regionalkommisær Hübner, forskningskommi- departemental arbeidsgruppe, ledet av Utenriksde- sær Potocnik og energikommisær Pieblags). Desse partementet, med deltakelse fra alle berørte departe- skal legge frem ei "grønbok" før sommaren 2006. menter. Dokumentet vil bli lagt ut på Internett Noreg har suverenitet over, og forvaltar Europas (www.odin.dep.no). I den sammenheng var det også største havområde. Vi har ei av Europas lengste kyst- etablert en referansegruppe med deltakelse fra inter- linjer og havområda er seks gongar større enn landa- esserte parter fra andre statlige institusjoner, organi- realet. Vår velferd er basert på berekraftig verdiska- sasjonsliv og forskningsmiljøer. Gruppen fungerte ping på og i tilknyting til havet. Norsk næringsliv er som en konsultasjonsgruppe og et forum for gjensi- verdsleiande innan offshore olje- og gassutvinning, dig informasjonsutveksling. skipsfart, maritime tenester, teknologi og skipsbyg- Vi holder nær kontakt med sekretariatet (en "task ging i tillegg til fiskeri- og havbruk. force") under Europakommisjonen som er ansvarlig EU-prosessen for utvikling av ein heilskapleg for å skrive grønnboken. Vi holder også tett kontakt "havpolitikk" vil kunne få svært mykje å seie for No- med lederen for dette sekretariatet og har invitert ham reg - både direkte, innan ramma av EØS-avtalen, og til å besøke Norge i neste måned i forbindelse med et indirekte gjennom EUs framtidige internasjonale po- maritimt seminar i Bergen. Det legges opp til at dette litikk og rolle i havspørsmål og havrett. Dette kan besøket vil omfatte sentrale miljøer i både Bergen, også få innverknad for norsk handlingsrom og mu- Trondheim og Oslo. Regjeringen innhenter også in- legheiter i nordområda. formasjon via våre utenriksstasjoner i EUs medlems- land om arbeidet med grønnboken. I det nevnte norske innspillet til EU-kommisjo- Svar: nen er det lagt spesiell vekt på å framheve Norges rol- Spørsmålet ble overført fra nærings- og handels- le som ledende skipsfartsnasjon og at vi har lang og ministeren. solid erfaring når det gjelder helhetlig tenkning Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 193 innenfor bærekraftig og økologisk forsvarlig utnyt- samarbeid på områder som krever felles innsats. For- telse av havets ressurser. svarlig fiskeriforvaltning er her et godt eksempel. Et I den sammenheng framheves arbeidet med å ut- annet viktig område er oppbygging av en god kunn- vikle en helhetlig strategi for nordområdene. Videre skapsbase for å sikre en forsvarlig forvaltning av har vi understreket betydningen av internasjonalt norsk politikk.

SPØRSMÅL NR. 205

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 8. desember 2005 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: – Det kan investeres i alle landets kommuner «Vil statsråden snarest sørge for at Innovasjon – Tapsfond på 25 pst. av det statlige lånets størrelse Norge etablerer de såkalte landsdekkende såkorn- – Det kan investeres i små bedrifter i tidlig fase, fond knyttet til universitetene?» med unntak for sensitive sektorer som skip, stål og kull, og lavrisikobransjer som bank og eien- BEGRUNNELSE: dom. I Bergen har et selskap ved navn Sarsia lyktes i å – Oppfølgingsinvesteringer kun tillatt i spesielle skaffe midler til den private andel knyttet til utvikling tilfelle dersom totalinvesteringen i ett enkelt pro- og etablering av et landsdekkende såkornfond. Sel- sjekt overstiger 500 000 euro. Blant annet må nye skapet har samarbeidet med Universitet i Bergen og investeringer gjøres i forbindelse med utvikling andre institutter og nedlagt et betydelig arbeid, som av et helt nytt produkt. så langt har resultert i et privat bidrag på 134 mill. kr fra regionale og lokale investorer. Selskapet opplever Potensielle investorer og forvaltere, herunder imidlertid at Innovasjon Norge ikke bidrar til å få så- Sarsia, meddelte Nærings- og handelsdepartementet kornfondet etablert. Undertegnede er kjent med at at det ikke var aktuelt å investere i/forvalte ordningen ESA har reist spørsmål knyttet til de såkalte rianfon- med de rammebetingelser som ESAs vedtak innebar. dene, fond som er av mer distriktspolitisk karakter, Problemet var kravet om at oppfølgingsinvesteringer men kan ikke se at dette gjelder såkornfondene knyt- måtte foretas i forbindelse med et nytt produkt. Dette tet til universitetsmiljøene. Det er overmåte viktig at begrenser fondenes kommersielle muligheter. fondene kommer på plass så ikke investorene trekker For en drøfting av den videre oppfølgingen av pengene tilbake og at både eksisterende og fremtidi- problematikken rundt oppfølgingsinvesteringer inn- ge arbeidsplasser går tapt. kalte departementet potensielle forvaltere og investo- rer til ordningen til møte i departementet 18. august Svar: 2005. En revidert notifisering av ordningen ble over- I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det sendt ESA 3. november 2005. Den bygger blant an- vedtatt en landsdekkende såkornordning hvor staten net på de innspillene som kom fram på møtet i au- går inn med 667 mill. kr i ansvarlig lån og et tapsfond gust. på 167 mill. kr, fordelt på ett fond i hver av universi- Den reviderte notifiseringen er fulgt opp gjen- tetsbyene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. nom møter mellom Nærings- og handelsdepartemen- Det er en forutsetning at det hentes inn tilsvarende tet og ESA i Brüssel 21. og 30. november. I møtet 30. kapital fra markedsaktører, og at fondene forvaltes november ble jeg meddelt at det vil være nødvendig profesjonelt. Målgruppen for fondenes investeringer med noe mer dokumentasjon om ordningen før et er innovative prosjekter i tidlig fase, herunder pro- eventuelt nytt vedtak kan fattes. Jeg har håp om at vi sjekter fra universiteter og høyskoler. kan komme fram til en løsning med ESA i løpet av EFTAs overvåkningsorgan, ESA, godkjente ord- første kvartal 2006. ningen 15. juli 2005 med bl.a. følgende vilkår: Innovasjon Norge forvalter statens engasjement i ordningen. De beslutter ut fra en faglig vurdering og – Statlig kapitalandel er maksimalt 50 pst. i samråd med investorer, hvilke forvalter miljø i uni- – Lånet forrentes med 12 måneder NIBOR + 2 pro- versitetsbyene som skal tillegges oppgaven med for- sentpoeng valtningen av den landsdekkende såkornordningen. 194 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Innovasjon Norge har allerede utført en betydelig del valtermiljø relativt raskt etter at det foreligger et nytt av det forberedende arbeidet. Dette innebærer at Inn- vedtak i ESA. ovasjon Norge vil kunne fatte vedtak om valg av for-

SPØRSMÅL NR. 206

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 12. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: 05" har Avinors styre vedtatt at Sola fra og med 2008 «I forbindelse med omstillingsarbeidet i Avinor skal overta som kontrollsentral for hele Sør-Norge og AS er det besluttet å flytte en stor del av den virksom- at anlegget i Røyken derfor vil bli nedlagt. heten som styrer flytrafikken i Norge ut av anlegget I forbindelse med vedtaket om lokalisering av på Røyken og til ny lokalisering i Stavanger. Anleg- kontrollsentral sør ble alternativene Værnes, Røyken get på Røyken fremsto ved oppstart som et svært godt og Sola utredet. Avinor foretok konsekvensanalyser og sikkert anlegg spesiallaget for formålet og med av alternativene med hensyn på sikkerhet, økonomi, stor vekt på sikring av samfunnsviktig virksomhet. kunder og helse- og arbeidsmiljø. Det ble i tillegg Det er også status i dag. foretatt en vurdering av gjennomførbarheten av de Hvilke vurderinger knyttet til sikkerhet og sår- ulike alternativene. Alle de tre lokaliseringsalternati- barhet for et slikt anlegg er gjort i forbindelse med vene oppfylte de krav som er nødvendige for å imø- flytting til Stavanger?» tekomme eksisterende krav og det risiko- og sårbar- hetsbilde som foreligger. Anlegget i Røyken skiller BEGRUNNELSE: seg fra de øvrige ved at det i tillegg er sikret som et krigsanlegg. Det er imidlertid lagt til grunn at Avi- Anlegget på Røyken er spesiallaget for formålet nors ansvarsområde er å betjene luftfarten i fredstid. og det er lagt stor vekt på sikring av et anlegg som har Avinor er ikke ansvarlig for rikets sikkerhet, og vil stor samfunnsmessig betydning. Sikringen gjelder ikke inneha ansvaret for flysikringstjenesten i krigs- både tradisjonelt militært trusselbilde og det trussel- tid. Verken Luftforsvaret eller Nasjonal sikkerhets- bilde som dagens terroristaktivitet representerer. Et- myndighet (NSM) har ifølge Avinor stilt noen krav ter det jeg har forstått er det brukt hele 600 mill. kr i til at kontrollsentraler bør ligge i fjell. investering på dette anlegget, som fortsatt fremstår NSM opplyser i brev av 4. oktober 2004 til Avi- også i internasjonal sammenheng som et avansert an- nor følgende: legg. Flyttingen til lokalisering andre steder i landet, "NSM er ikke kjent med de ulike konkrete sik- bl.a. Stavanger, innebærer ikke at man flytter til an- ringstiltak som i dag eksisterer ved de alternativene legg som er tilsvarende sikret. Tvert imot har jeg det som ble vurdert i forbindelse med Kontrollsentral Sør. Videre har vi ikke kunnskap om eventuelle nye tiltak inntrykk at spørsmålet om samfunnsmessig sikring som vil bli etablert. På dette grunnlag er det vanskelig ikke har vært vurdert eller tillagt vekt i forbindelse å ha noen kvalifisert oppfatning av om sikkerhetstilta- med flyttevedtak. kene på Sola ved Stavanger er tilstrekkelige. Dertil Jeg ber derfor om at statsråden som grunnlag for kommer mangel på regelverk å forankre eventuelle vurderinger i. De vurderinger Avinor AS har foretatt å svare på spørsmålet også sørger for at det innhentes synes imidlertid ut ifra den tilsendte dokumentasjon å synspunkter på det departement/direktorater som har være akseptable. Avinor AS opplyser i tilsendt doku- ansvar for samfunnsmessig sikkerhet dersom det mentasjon at alternativene er gjennomgått sikkerhets- ikke alt foreligger uttalelser fra slike instanser i for- messig, og eventuelle nødvendige kompenserende bindelse med flyttingen. sikkerhetstiltak er identifisert for de ulike alternativer. Avinor AS legger således til grunn at alle alternative- ne er likeverdige sikkerhetsmessig sett. Gitt denne Svar: forutsetningen, herunder at alle nødvendige kompen- serende sikkerhetstiltak implementeres, har NSM in- Innledningsvis viser jeg til at den interne organi- gen merknad til valg av lokalisering av Kontrollsen- seringen av Avinor er styrets og ledelsens ansvar. tral Sør. NSM forutsetter imidlertid at vi blir konsul- Som ledd i effektiviseringsprogrammet "Take-off- tert før en etablering skjer på Sola ved Stavanger." Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 195

Det ble i forbindelse med lokaliseringsvalget ut- EMP (elektromagnetisk puls) og ABC (Atomic, Bio- arbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for lokalise- logical and Chemical), og sikringsbygningen er bygd ringen av kontrollsentral sør. Analysen konkluderte etter militære retningslinjer for best mulig å stå imot med at alle vurderte alternativer har en fysisk beskyt- anslag. Avinor opplyser at krav til flykontrollsyste- telse som ligger godt i overkant av hva man finner el- mer, fagkompetanse m.m. ikke er lokaliseringsav- lers i Europa. Daganlegg versus fjellanlegg ble vur- hengig og påvirket derfor ikke lokaliseringsvalget. dert. Analysen konkluderte med at alternativene slik SINTEF har på oppdrag fra Avinor vurdert om loka- de foreligger er likeverdige, dog med en svak positiv liseringen av kontrollsentral sør har betydning for sikkerhetsmessig fordel for daganlegg når det gjelder flysikkerheten, spesielt i Nordsjøen. SINTEFs ho- egne ansatte. Dette gjelder i tilfelle alvorlig brann vedkonklusjon er at en flytting av det eksisterende (mulighet for evakuering) og ugunstig arbeidsmiljø helikopterfaglige miljøet i Stavanger kan være uhel- (enklere tilgang til friluft og dagslys). dig og synes vanskelig å forene med den overordnede Sola kontrollsentral er sikret både i forhold til målsettingen for helikoptersikkerheten.

SPØRSMÅL NR. 207

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 7. desember 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: kommunestyret i den enkelte kommune å avgjøre om «Enkelte kommuner har innført eiendomsbeskat- det skal skrives ut slik skatt i kommunen. Velger ning for å finansiere tjenester til sine innbyggere i kommunen å skrive ut slik skatt må dette skje i hen- tråd med dagens lov om eiendomsskatt. hold til reglene i eigedomsskattelova. Hvilket rom gir denne loven for å ta hensyn til Med unntak for vannkraftverk må kommunene innbyggeres økonomiske bæreevne, eksempelvis selv taksere de eiendommene som skal undergis eien- gjennom mulighet for bunnfradrag eller hensyntagen domsskatt. Taksten utgjør skattegrunnlaget som skat- til inntekt?» ten beregnes av. I henhold til loven skal taksten settes til omsetningsverdien, men lavere verdier aksepteres BEGRUNNELSE: i praksis. Undersøkelser tyder på at skattegrunnlaget i mange tilfeller ikke utgjør mer enn rundt 30 pst. av En av kommunenes muligheter til å skaffe ekstra- omsetningsverdien. Dette kan skyldes at eiendom- inntekter for å finansiere tjenester til sine innbyggere, mene takseres lavt, eller at kommunene først takserer ligger i Loven om eiendomsskatt. Denne loven gir eiendommene til full verdi, men gjør bruk av en så- kommunene mulighet til å beskatte eiendommer med kalt "reduksjonsfaktor" før skatten beregnes. Uten at inntil 7 promille pr. år. Selv om dette kan være vikti- det er foretatt nærmere undersøkelser kan det imid- ge inntekter for enkelte kommuner i kortere eller len- lertid synes som flere kommuner ved ny taksering nå gre tid, er det ikke til å komme bort fra at dette kan legger seg nærmere opp til faktisk omsetningsverdi slå uheldig ut for enkelte grupper. En gruppe kan som grunnlag for utskrivingen av eiendomsskatt. være pensjonister med lav pensjon og stor bolig i et Eiendomsskatten en objektskatt hvor det ikke tas attraktivt boligstrøk. I den sammenheng er det av in- hensyn til gjeld knyttet til eiendommen, eller annen teresse å få vite hvilke muligheter kommunene har gjeld skattyteren måtte ha. Det tas heller ikke hensyn innenfor dagens lovgivning til å skjerme, helt eller til inntekts- eller formuesforhold for øvrig hos den ei- delvis, innbyggere med lav økonomisk bæreevne. endomsskattepliktige. Det tenkes da eksempelvis på bunnfradrag eller hen- Ved en lovendring i 1993 ble det innført en regel syntagen til inntekt i en eller annen form. om bunnfradrag i eiendomsskatten. Kommunestyret kan i forbindelse med budsjettbehandlingen vedta at Svar: det skal gis bunnfradrag i " alle sjølvstendige bustad- Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt (eige- delar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næ- domsskattelova) fastsetter de nærmere regler for ad- ringsverksemd", jf. eigedomsskattelova § 11 annet gangen til å skrive ut eiendomsskatt. Det er opp til ledd. Også utleieboliger er omfattet av bestemmel- 196 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 sen. Fradraget skal utgjøre et fast beløp som fradras i innkravd [...]." Bestemmelsen oppstiller svært stren- taksten. Loven angir ingen begrensning i fradragets ge vilkår for at eiendomsskatt skal kunne nedsettes størrelse, men departementet har i en uttalelse av 13. eller ettergis. Det heter i Ot.prp. nr. 44 (1974-75) at november 2003 antatt at fradraget ikke kan settes så "nedsetjing eller fråfalling av skatten av rettferds- høyt at det reelt vil innebære et generelt eiendoms- grunnar berre bør koma på tale som reine unnatak". skattefritak for boligeiendommer. Departementet har lagt til grunn at bestemmelsen Innføringen av adgang til å anvende bunnfradrag ikke åpner for at kommunene skal kunne foreta en ble i Ot.prp. nr. 12 (1992-93) begrunnet med at "[...] generell nedsetting eller frafallelse av eiendomsskat- de foreslåtte endringene vil gi kommunene større ten for pensjonister, eventuelt minstepensjonister. muligheter for å foreta mer individuelle tilpasninger Spørsmålet om nedsettelse eller frafallelse av eien- av eiendomsskatten på bolig- og fritidseiendommer domsskatt må derfor avgjøres konkret i hvert enkelt til forholdene i de enkelte kommunene." Gjennom tilfelle. endringene oppnås et mer fleksibelt system for ut- Det er behov for en gjennomgang av ulike sider skriving av eiendomsskatt i kommunene, hvor blant ved eiendomsbeskatningen i Norge. Departementet annet ønsker om særskilte fordelingsprofiler bedre vil etter hvert se nærmere på dette, herunder også på kan ivaretas." forholdet til svake eiergrupper. Fordi eiendomsskat- Videre inneholder eigedomsskattelova en sær- ten er en objektskatt, der eierens øvrige økonomi i ut- skilt bestemmelse som åpner adgang for kommunene gangspunktet ikke har betydning, kan det bli vanske- til å sette ned eller ettergi skatten. Etter lovens ordlyd lig å gå særlig langt i å tilpasse denne beskatningen ut kreves det "særlege grunnar" som gjør "at det kom til fra skatteevnehensyn. å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart

SPØRSMÅL NR. 208

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Martin Engeset Besvart 12. desember 2005 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: fremforhandlet avtale ble oversendt departementet «Gjennom mange år har det vært arbeidet målbe- for godkjenning. Forsvarsdepartementets trenering visst for å åpne Rygge for sivil trafikk. For over ett år og uthaling av saken oppleves frustrerende og kan bi- siden ble konsesjon gitt av den forrige regjeringen, dra til å undergrave planene om realisering av et sivilt og det er flere måneder siden en fremforhandlet avta- flyplasstilbud i Østfold. le ble oversendt departementet for godkjenning. I NRK Østfoldsendingen i går (30. november 2005) Svar: lover statsråden et snarlig svar på godkjenningen av En forutsetning for at avtaleverket skal kunne driftsavtalen. godkjennes, er at dette er innenfor rammene av kon- Hva er statsrådens definisjon på et snarlig svar, sesjonen til å anlegge, drive og inneha sivil lufthavn og når vil statsråden skjære igjennom i denne sa- ved navn Moss lufthavn, Rygge, som generalinspek- ken?» tøren for Luftforsvaret fikk i statsråd 19. november 2004 i medhold av lov om luftfart 11. juni 1993, nr. BEGRUNNELSE: 101, § 7-5. Avtaleverket skal ivareta Luftforsvarets Et samlet politisk miljø i Østfold, både lokalt og styringsmessige ansvar for den daglige driften av regionalt, samt næringslivet i fylket, har ventet lenge lufthavnen innenfor rammen av de til enhver tid gjel- på en endelig avklaring knyttet til avtalen mellom dende konsesjonsvilkår. RSL AS skal, i henhold til Forsvaret og Rygge Sivile lufthavn. Et meget klart konsesjonsbetingelsene, dekke alle direkte og indi- flertall i Stortinget har også tidligere gitt uttrykk for rekte kostnader som Forsvaret påføres som følge av støtte til planene om sivil flytrafikk fra Rygge. planlegging/prosjektering, etablering, drift og vedli- Det er nå over ett år siden konsesjon ble gitt av kehold av den sivile lufthavnen. Det følger av konse- den forrige regjeringen og flere måneder siden en sjonen at etablering av sivil lufthavn på Rygge er et Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 197 privat initiativ, og det gjøres klart i konsesjonen at avtaleverket avklares, og presiseres nærmere. Dette staten ikke stiller noen garantier for utbygging eller dreier seg i all hovedsak om forhold av økonomisk drift. Skulle det vise seg vanskelig for RSL AS å ak- art, for å sikre at tidligere nevnte rammer i konsesjo- septere et avtaleregime som ivaretar ovennevnte, for- nen ivaretas. utsettes det i konsesjonen at konsesjonen opphører, FST og FB har opplyst at arbeidet med å besvare og at saken vurderes på nytt. FDs brev er i god gjenge, og at svar kan forventes i Forsvarsdepartementet (FD) mottok i møte med nær fremtid. Det er en klar målsetting at det frem- Luftforsvaret og Forsvarsbygg (FB) 6. oktober d.å., sendte avtaleverket med eventuelle endringer og for- følgebrev med utkast til avtaleverk for gjennomgang utsetninger skal ferdigbehandles av FD før jul. Sam- og eventuell godkjenning. Avtaleverket består av en tidig er det viktig å presisere at en suksessfaktor for overordnet samarbeidsavtale, som inkluderer et in- en vellykket etablering og drift av Moss lufthavn, vesteringsvedlegg, en festeavtale og en prosjektavta- Rygge er et solid og gjennomarbeidet avtaleverk som le. I tillegg vil partene fremforhandle en underordnet søker å ta høyde for alle relevante forhold i et lang- driftsavtale. Dette arbeidet avventes av partene til siktig, helhetlig og bærekraftig perspektiv. samarbeidsavtalen er godkjent. I ovennevnte følge- Jeg er opptatt av å opprettholde et tilstrekkelig brev ble det også opplyst at det gjensto å kvalitetssi- momentum i saken. Departementet vil derfor fortsatt kre avtaleverket. Basert på FDs saksbehandling, som prioritere arbeidet med å få på plass et avtaleverk også har inkludert en interdepartemental høringsrun- innenfor konsesjonens rammer, som kan legge de, har FD sendt brev til Forsvarsstaben (FST) og FB grunnlaget for et viktig og etterlengtet infrastruktur- 24. november 2005, der det bes om at visse forhold i tiltak i Østfold.

SPØRSMÅL NR. 209

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Martin Engeset Besvart 7. desember 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: for enslige mindreårige asylsøkere har en styrket be- «Hvordan ivaretar asylmottakene omsorgen for manning med blant annet nattevakt. Dersom barna enslige asylsøkerbarn, og hvilke rutiner gjelder der- ønsker å forlate mottaket, må de melde fra til perso- som barn forsvinner fra asylmottakene?» nalet. Dersom de skal besøke andre utenfor mottaket, skal besøket være godkjent av mottaket og eventuelt BEGRUNNELSE: av verge. Det er ikke anledning for fremmede perso- ner å komme inn i mottaket uten avtale med persona- I løpet av den siste uken har det gjennom media let. fremkommet avsløringer om at det trolig foregår han- Utlendingsdirektoratet (UDI) har det overordne- del med mindreårige asylsøkere som bor på norske de ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak. Dersom disse opplysningene er dekken- Norge, også de som er meldt savnet. Hvis den enslige de for de faktiske forhold blir forsvarsløse barn ofre mindreårige ikke kommer tilbake til mottaket til av- for kyniske kriminelle, som selger barn videre som talt tid, skal mottaket umiddelbart undersøke årsa- slaver, til sexindustrien eller som organdonatorer. ken. Dersom en enslig mindreårig forlater mottaket Det blir hevdet at omfanget av dette kan være svært til ukjent adresse, sender UDI en savnet-melding til stort, og at Norge fungerer som et transittland. politiet. Meldingen går både til lokalt politidistrikt og til sentral enhet i politiet. Det er politiets ansvar å fin- Svar: ne savnede personer. UDI har løpende kontakt med Asylmottakene er de enslige mindreåriges hjem politiet og dersom UDI får tips fra ulike hold om hvor mens de venter på svar på asylsøknaden, og er ikke den enslige mindreårige kan befinne seg, gis denne lukkede institusjoner. Barna går fritt til og fra skole, informasjonen til politiet. og deltar i aktiviteter med andre barn i nærmiljøet. For å sikre en best mulig oppfølging av enslige Man tilstreber å gi barna en hverdag mest mulig lik mindreårige som forlater mottakene, ble det i 2001 den andre barn i Norge har. Alle avdelinger i mottak utarbeidet felles retningslinjer for politiet, barnever- 198 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 net og utlendingsmyndighetene for håndtering av sa- kene. Det er politiet som har ansvaret for videre etter- ker der enslige mindreårige asylsøkere forlater mot- forskning. taket til ukjent adresse. I februar 2004 gjennomgikk Det er ikke akseptabelt at barn blir borte fra asyl- politiet og UDI retningslinjene, og det var da enighet mottak uten at myndighetene vet hvor barna har blitt om at rutinene var tilfredsstillende. I lys av dagens si- av. Det er derfor viktig at det er et tett samarbeid mel- tuasjon har Politidirektoratet og UDI blitt enige om å lom utlendingsmyndighetene, politiet og barnevernet foreta en ny gjennomgang av rutinene for å vurdere slik at vi kan hindre at barn forlater mottakene, og for om det er behov for en endring. at de som blir meldt savnet kommer til rette. Enslige mindreårige asylsøkere er en ekstra sår- Regjeringen vil forbedre forholdene for enslige bar gruppe. UDI har derfor gjennom flere år hatt mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og skjerpede rutiner for å ivareta barnas sikkerhet. Etter overføre omsorgsansvaret for denne gruppen til bar- at det ble kjent at enslige mindreårige fra Kina kunne nevernet. Dette vil kunne bidra til at de vil få en bedre være utsatt for menneskehandel, har det blitt iverk- og tettere oppfølging enn det de har i dag. Overførin- satt ekstraordinære tiltak for denne gruppen. Flere av gen må utredes grundig slik at vi får en best mulig barna har blitt akuttplassert i barneverninstitusjoner løsning, og at vi samtidig sørger for at den spesial- på bakgrunn av opplysninger som kan tyde på at de kompetanse på asylsøkerbarn som UDI og mottakene kan være utsatt for menneskehandel. UDI jobber tett innehar i dag overføres til barnevernet. sammen med Nye Kripos og barnevernet i disse sa-

SPØRSMÅL NR. 210

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Besvart 12. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: gjerast eit grundig kartleggingsarbeid i forkant, for å «I Lerresfjord i Alta kommune har det gått flere ivareta tryggleiken. Fylkeskommunen, som er an- ras som har sperret veien og medfører store konse- svarleg myndigheit, har bedt Statens vegvesen starte kvenser og ulemper for lokalsamfunnet i form av re- førebuingane, slik at arbeidet kan lysast ut så snart dusert framkommelighet og berettiget angst for nye som mogleg. Tilbodsgrunnlaget er venta klart rundt ras, også for skolebarn som skal passere rasutsatte 1. februar 2006. Det er rekna med at arbeidene tidle- områder. Utbedringskostnadene er så store at fylkes- gast kan kome i gang i april 2006. Kostnadene er på kommunen alene ikke er i stand til å dekke disse. dette tidspunktet svært usikre, men er venta å liggje i storleiksorden 4-6 mill. kr. Hvordan vil statsråden bidra til at rasstrekningen kan evakueres for steinmasser, og at området kan sik- Det pågår no arbeid med å etablere eit mellom- res mot nye ras?» bels ferjesamband forbi rasstedet, med forventa driftsstart tirsdag 13. desember. Dermed vert fram- komsten sikra for innbyggjarar og lakseslakteriet inst Svar: i fjorden. Statens vegvesen har lagt fysisk til rette for Eg er kjend med at fylkesveg 19 for tida er stengt drifta, men fylkeskommunen vil drifte ferja. for trafikk ved Vannberget i Lerresfjord, og at det Eg legg til grunn at fylkeskommunen, som an- gjekk ras både 17. oktober og 22. november 2005. svarleg myndigheit for fylkesvegar, vil prioritere Vegen blei rydda og opna for trafikk fire dagar etter midlar til sikring av fylkesveg 19 i Lerresfjord innan- det første raset. Skredmassane på vegen er ikkje ryd- for fylkeskommunen sine budsjett. Eit eventuelt stat- da etter det siste raset, då området ovanfor vegen er leg tilskot til prosjektet må finansierast innanfor løy- vurdert til å vere for ustabilt til å slippe inn mann- vinga til Finnmark på post 31 Rassikring. Løyvinga skap. Det er avdekka fleire større sprekkar i øvre del på denne posten kan brukast til tiltak både på riks- og av skjeringa, og fleire store steinblokker kan rase ut. fylkesvegnettet. Når det gjeld fordelinga av midlar Desse steinblokkene må tas ned før vegen kan rydda- frå denne posten i 2006 legg Statens vegvesen opp til st og skjeringa sikrast. ei endeleg avklaring mot fylkeskommunen for å sikre Sikringsomfanget er av ein slik storleik at det må seg at den er i tråd med dei lokale prioriteringane. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 199

Eg kan til slutt opplyse at Samferdselsdeparte- og at Statens vegvesen vil avklare prioriteringane mentet i sitt svar av 6. desember 2005 på brev frå Alta med fylkeskommunen. kommune om saka har gitt ei orientering om post 31

SPØRSMÅL NR. 211

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 12. desember 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: at tilsvarende tilfeller i fremtiden kan avklares uten «I TV2-nyhetene nylig svarte statssekretæren på unødvendig debatt. spørsmål, i forbindelse med at en kvinne ønsker å få utlevert sædprøve etter sin avdøde ektemann fra sy- Svar: kehuset, at departementet ikke ville sette seg imot Ifølge gjeldende bioteknologilov er det helt klart slik utlevering. I svarbrev til undertegnede skriver at sædprøver ikke kan utleveres for assistert befrukt- statsråden i brev av 24. november 2005 at det "bør ning i Norge. Utover dette regulerer ikke bioteknolo- være mulig for den etterlatte kvinnen å få utlevert giloven, slik jeg ser det, spørsmål knyttet til eierskap sædprøvene, dersom hun ønsker det". og utlevering av prøver. Jeg mener således at loven i Hvordan vil statsråden bidra til en utvetydig av- seg selv ikke er til hinder for utlevering. klaring av spørsmålet?» De spørsmål som representanten Nesvik reiser, vil best kunne avklares gjennom lovendring. Som BEGRUNNELSE: kjent har Regjeringen varslet en revisjon av biotek- I den samme fjernsynssendingen hvor statssekre- nologiloven. I den forbindelse vil det være naturlig å tæren uttalte seg svært forsiktig om spørsmålet om se på disse problemstillingene. kvinnens rett og eierskap til de omdiskuterte sædprø- Det vil imidlertid også kunne være andre forhold vene gjorde legen, som har ansvaret for oppbevaring som kan få betydning for spørsmålet om utlevering, av prøvene i dag, det klart at han ikke betraktet prø- for eksempel spørsmål om samtykke, personvern, vene som kvinnens eiendom og på den bakgrunn hensyn til pårørende mv. Dette må vurderes konkret nektet å utlevere dem. Det er ikke akseptabelt at de- fra sykehusets side. partementet gir så uklare signaler at den enkelte lege, Ifølge sykehusets rutiner skal pasienter som øn- i dette tilfellet, kan avgjøre om den etterlatte kvinnen sker å lagre sæd før de starter behandling som kan har eierskap til dette materialet eller ikke og nekte ut- skade fruktbarheten undertegne en samtykkeerklæ- levering. Jeg ber derfor om at statsråden sørger for at ring. Ved å undertegne samtykkeerklæringen bekref- dette forholdet blir belyst og klargjort slik at den ter pasienten at sykehusets retningslinjer er mottatt kvinnen det gjelder i dette spesielle tilfellet, kan få ut- og lest. Av retningslinjene følger det bl.a. at sædprø- levert prøvene og kanskje benytte dem i utlandet og ver destrueres ved givers død. 200 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 212

Innlevert 1. desember 2005 av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Besvart 8. desember 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: ker med kinesiske myndigheter der tibetanere er «I Tibet har en rekke munker blitt arrestert i ett av fengslet på utilbørlig grunnlag. Lhasas største klostre, og øvrige munker i klosteret Norges ambassade i Beijing undersøker nå hva har fått portforbud etter at de nektet å skrive under på som har skjedd i klosteret som representanten viser en erklæring som i praksis hadde medført et brudd til, og ambassaden vil også ta opp denne aktuelle si- med deres åndelige leder Dalai Lama. Situasjonen i tuasjonen med kinesiske myndigheter. Lhasa beskrives av utenlandske vitner som forverret Avhengig av hva som framkommer, vil spørsmål de siste ukene, med nye brudd på fundamentale men- vedrørende denne konkrete saken kunne bli reist un- neskerettigheter for befolkningen. der den neste norsk-kinesiske rundebordskonferanse Hvordan vil utenriksministeren følge opp brudd om menneskerettigheter. Den vil finne sted i Oslo 4.- på menneskerettighetene i Tibet overfor kinesiske 6. januar 2006. Rundebordskonferansen gir god an- myndigheter?» ledning til å ta opp situasjonen i Tibet og det på poli- tisk nivå. Den norske delegasjonen vil bli ledet av Svar: statssekretær Raymond Johansen. Også norske utdanningsinstitusjoner og frivillige Menneskerettigheter er et sentralt tema i dialogen organisasjoner har engasjert seg i Tibet. Spesielt ar- mellom Norge og Kina, og det er et betydelig aktivt beider Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet ak- norsk engasjement i forhold til Tibet og menneske- tivt med spørsmålet om religionsfrihet i Kina, med rettighetssituasjonen. særlig fokus på Tibet og buddhisme. Koalisjonen er Norsk motstand mot dødsstraff, fremme av reli- bredt sammensatt med deltakere blant annet fra fors- gionsfrihet og vern av den tibetanske kulturen vekt- kningsinstitusjoner, tros- og livssynssamfunn og legges både i våre jevnlige bilaterale kontakter med NGO-er. Det er Regjeringens syn at slike organisa- kinesiske myndigheter på ulike nivåer og i alle rele- sjoner gjør et viktig og godt arbeid. vante multilaterale sammenhenger, som FNs men- neskerettighetskommisjon. Vi tar også opp enkeltsa-

SPØRSMÅL NR. 213

Innlevert 2. desember 2005 av stortingsrepresentant Ingebrigt S. Sørfonn Besvart 8. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «Vurderer Regjeringa endringar som vil gje dei Spørsmålet ble overført fra nærings- og handels- tilsette 40 pst. av stemmene på bedriftens generalfor- ministeren. samling, for så å auka dette ytterlegare, slik Sosialis- Ei slik endring er ikkje omtalt i dokumentet Poli- tisk Venstreparti sin parlamentariske leiar i dag seier tisk plattform for en flertallsregjering (Soria Moria- at Sosialistisk Venstreparti går inn for, og er det erklæringa). Regjeringa vil derfor ikkje vurdere ei aktuelt for Regjeringa å gå inn for slike endringar?» slik endring. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 201

SPØRSMÅL NR. 214

Innlevert 2. desember 2005 av stortingsrepresentant Dag Ole Teigen Besvart 14. desember 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: normalt liv. Ved svært alvorlige tilstander legges bar- «Hva mener helse- og omsorgsministeren kan net/ungdommen inn i barneavdeling eller døgnenhet gjøres for å bedre tilbudet for mennesker med spise- i psykisk helsevern for barn og unge. forstyrrelser, og hvilket tilbud finnes for barn under Det er viktig at barn og ungdom får tilbud i spe- 16 år med spiseforstyrrelser?» sialisthelsetjenesten med tilstrekkelig kompetanse. En kartlegging som Sosial- og helsedirektoratet har BEGRUNNELSE: gjennomført i landets helseregioner, viser at det er Spiseforstyrrelser er en av de hyppigste dødsår- generell kompetanse på spiseforstyrrelser ved poli- sakene blant unge kvinner. Likevel er dette en syk- klinikker for både voksne og for barn og ungdom, dom det ofte kan være vanskelig å få nødvendig be- men at det mangler spisskompetanse på området. Et handling for. Mennesker som lider av spiseforstyrrel- nasjonalt nettverk med representanter fra helseregio- ser blir gjerne ikke innlagt for behandling før de er nene skal bidra til kompetanseoppbygging. blitt svært syke, på grunn av manglende kapasitet. Det er nå etablert og under etablering følgende Ved anoreksi må pasienten ofte ha svært lav vekt for regionale enheter/avdelinger for behandling av alvor- å regnes som "syk nok". Særlig kan dette være et pro- lige spiseforstyrrelser: blem for de yngste. – I Helse Øst er det etablert en regional avdeling Svar: ved Ullevål universitetssykehus. Denne avdelin- gen er aldersovergripende Spiseforstyrrelser er en av de lidelsene som gjen- – I Helse Sør er det under etablering en regional av- nom mange år har vært underprioritert i behandlings- deling ved Buskerud sykehus hvor det allerede apparatet, i likhet med andre psykiske lidelser. Det finnes en barne- og ungdomspsykiatrisk polikli- kan være et omfattende problem og en alvorlig lidel- se. Behandlings- og tjenestetilbud til mennesker med nikk med god kompetanse på området. Det satses spiseforstyrrelser er en viktig del av Opptrappings- videre på oppbygging av kompetanse ved samtli- planen for psykisk helse 1998-2008. En egen Strate- ge helseforetak i regionen. giplan mot spiseforstyrrelser fra 2000 legger vekt på – I Helse Vest er det etablert en spesialavdeling ved forebygging, kompetanseheving og utbygging av be- Haukeland universitetssykehus. Denne behand- handlingstilbudet. Sosial- og helsedirektoratet arbei- ler voksne, men har tatt imot ungdom over 16 år. der med revisjon av strategiplanen. Forebygging og Sykehuset har et eget fagteam for spiseforstyrrel- behandlingstiltak rettet mot barn og unge skal tilleg- ser med representanter for barneklinikken og ges vekt. psykisk helsevern for barn og unge. Det finnes ikke tall som viser hyppigheten av spi- – I Helse Midt-Norge er det etablert en regional av- seforstyrrelser hos norske barn og ungdommer. Ba- deling ved Sykehuset Levanger som skal behand- sert på svenske undersøkelser kan det anslås at ca. le voksne. Den regionale funksjonen for barn og 280 femtenåringer og ca. 350 syttenåringer enten har ungdom skal ivaretas ved St. Olavs Hospital. eller har hatt en alvorlig spiseforstyrrelse. Samlet vil – I Helse Nord er det under etablering en regional ca. 60 av disse være gutter. I få tilfeller forekommer avdeling for barn og ungdom ved Universitetssy- spiseforstyrrelser hos barn helt ned i 11-12-årsalde- kehuset i Tromsø, og en regional avdeling for ren. voksne ved Nordlandssykehuset i Bodø. Barne- Tallene viser at anoreksi og andre alvorlige spise- og ungdomsklinikken i Tromsø gir tilbud til barn forstyrrelser er forholdsvis sjeldent hos ungdom. og unge med spiseforstyrrelser. Barn og ungdom under 16 år med alvorlige spise- forstyrrelser behandles oftest ved intensive polikli- Dette betyr at det er i ferd med å bli bygget opp niske tilbud slik at de opprettholder et mest mulig nødvendige tilbud i alle helseregioner. 202 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 215

Innlevert 2. desember 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 8. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: lere ytterligere 10 pst. kunne oppnå tilnærmet full «Hvilke konsekvenser mener Regjeringen det vil kontroll med en bedrift og sette til side øvrige aksjo- ha for rammevilkårene til norsk næringsliv dersom nærer. Det vil således kunne oppfattes som lite øko- ansatte vederlagsfritt får inntil 40 pst. av stemmene i nomisk formålstjenlig å investere i norske bedrifter generalforsamlingen i aksjeselskaper, og er det aktu- under et slikt regime. elt for Regjeringen å gjøre lovendringer i denne ret- Dette spørsmålet er ikke omtalt i Soria Moria-er- ning?» klæringen. Det er normalt et signal når parlamenta- risk leder i et regjeringsparti uttaler seg om saker som BEGRUNNELSE: ikke er avklart i Regjeringen. Det er derfor viktig å få en avklaring om Stolten- Parlamentarisk leder i regjeringspartiet Sosialis- berg-regjeringen har planer om å svekke eiendoms- tisk Venstreparti, Inge Ryan, uttalte på NRK Radio 2. retten til norske bedrifter gjennom overføring av desember d.å. at Sosialistisk Venstreparti vil jobbe stemmer i bedriftenes generalforsamling til ansatte for at ansatte får større innflytelse i bedriftene gjen- eller på annet vis. Det er viktig å få avklart om Regje- nom at ansatte får inntil 40 pst. av stemmene i gene- ringen vurderer tiltak som overfører styringsrett fra ralforsamling. eiere til ansatte som et aktuelt næringspolitisk verk- Forslaget begrunnes bl.a. i at dette kunne hindret tøy. Norske Skogs nedleggelse av Union i Telemark. For- slaget kan ifølge Ryan lett gjennomføres ved en en- kel lovendring i aksjeloven. Svar: Ifølge aksjeloven gir hver aksje én stemme i ge- Spørsmålet ble overført fra nærings- og handels- neralforsamling når noe annet ikke følger av loven el- ministeren. ler vedtektene. Ansatte som ikke eier aksjer har såle- Et slikt forslag er ikke omtalt i Regjeringens po- des ikke stemmerett i generalforsamling. Konse- litiske plattform (Soria Moria-erklæringen). Det vil kvensen av forslaget vil være en omfattende derfor ikke bli vurdert nærmere av Regjeringen. Ak- overføring av innflytelse i norske bedrifter fra aksje- sjonærenes eierrådighet utøves på generalforsamlin- eierne til ansattes representanter. NHO mener at for- gen. Forslaget ville derfor medført et inngrep i eier- slaget innebærer en ren konfiskasjon og er ødeleg- rådigheten. Siden Regjeringen ikke tar sikte på å vur- gende for norsk næringsliv. dere dette forslaget, er det imidlertid ikke foretatt Hvis ansatte vederlagsfritt får 40 pst. av stemme- noen nærmere vurderinger av mulige konsekvenser i ne gjennom lovgivning, vil man gjennom å kontrol- denne forbindelse.

SPØRSMÅL NR. 216

Innlevert 2. desember 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 12. desember 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Kan statsråden garantere at tildelte leteområder i «Statsråden uttalte i Aftenposten 30. november 19. runde ikke risikerer å bli vernet når Stortinget i et- 2005 at hun på ingen måte vil utelukke petroleums- terkant behandler forvaltningsplanen?» frie soner i Barentshavet. På SVs nettsider står for- valtningsplanen omtalt som "verneplanen". Regjerin- BEGRUNNELSE: gen har lovet at den 19. konsesjonsrunde vil gå som Soria Moria-erklæringen sier at Stortinget skal planlagt i første kvartal 2006. Stortinget vil tidligst behandle forvaltningsplanen, men den blir tidligst kunne behandle forvaltningsplanen i andre kvartal behandlet av Stortinget i 2. kvartal, altså minst et 2006. kvartal etter at 19. konsesjonsrunde skal være ferdig. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 203

På SVs nettsider (http://www.sv.no/partiet/ Svar: landsstyret/nyheter/dbaFile97700.html) står det føl- Jeg viser til spørsmål nr. 216 fra stortingsrepre- gende: sentant Ketil Solvik-Olsen. Jeg viser videre til mitt "Synet av petroleumsglade herrer øker kamplys- svar av 21. november 2005 på spørsmål nr. 128 fra ten hos meg, fortalte miljøvernminister Helen Bjørnøy samme representant. til SVs første landstyremøte etter at de overtok Miljø- Forberedelsen av de to sakene helhetlig forvalt- verndepartementet. Hun lovet at verneplanen for Ba- ningsplan for Barentshavet og tildeling av blokker i rentshavet skulle være klar i løpet av våren 2006." 19. konsesjonsrunde foregår parallelt. Regjeringen Det er for øvrig betenkelig at statsrådens parti vil, som tidligere opplyst i svar på spørsmål nr. 128, omtaler den helhetlige forvaltningsplanen som "ver- påse den nødvendige samordning mellom helhetlig neplanen". Statsråden må gjerne kommentere hva forvaltningsplan for Barentshavet og tildeling av slik karakteristikk av planen betyr for planens trover- blokker i 19. konsesjonsrunde innenfor rammene dighet. som er lagt i Soria Moria-erklæringen. Dette vil bli samordnet før forvaltningsplanen legges fram for Stortinget.

SPØRSMÅL NR. 217

Innlevert 2. desember 2005 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 9. desember 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: viktigste grensestasjonene for næringslivets eksport «Vil finansministeren foreta seg noe for at norske og import i denne regionen. 65 pst. av regionens tollstasjoner ved grenseovergangene til Finland og kommersielle lastebiltrafikk passerer disse grense- Russland kan holde døgnåpent?» stasjonene. Ved de øvrige stasjonene på grensen til Finland BEGRUNNELSE: (Neiden, Polmak, Utsjok og Karigasniemi) og Russ- Mye av eksporten for næringslivet i Finnmark land (Storskog grensestasjon), er åpningstidene til- går til markeder i Finland og Russland. Næringslivet passet trafikkgrunnlaget. Ifølge Toll- og avgiftsdi- er avhengig av gode rammevilkår. Fra flere hold i rektoratet er omfanget av næringstrafikken ved disse næringslivet i Finnmark oppleves det problematisk at grensestasjonene begrenset, og gir ikke et rimelig norske tollstasjoner ikke er døgnåpne, men har be- grunnlag for ytterligere utvidelse av åpningstidene. grenset åpningstid. Dette gjør det vanskelig for næ- Ettersom også de finske og russiske stasjonene er ringslivet som er avhengig av eksport av varer over fysisk stengt i samme tidsrom som de norske, vil ut- grensepasseringen til Finland og Russland, og dette videde åpningstider på de norske stasjonene alene oppleves også problematisk for import av varer til ikke forbedre situasjonen til de få næringsdrivende vårt nordligste fylke. Bedre åpningstider for våre som ønsker å passere grensen om natten. tollstasjoner ved nevnte grenser, og aller helst døg- Regjeringen ønsker økt handel med både Russ- nåpne tollstasjoner, vil være et viktig virkemiddel for land og Finland og vil bidra til praktiske løsninger. å bedre rammevilkårene for næringslivet. Dersom forholdene endrer seg, vil jeg selvsagt vurdere saken på nytt, og bidra til at temaet blir satt Svar: på agendaen under relevante samtaler mellom norske Grensestasjonene Kilipsjærvi (Troms) og Kivi- og finske/russiske myndigheter. lompolo (Vest-Finnmark) er døgnåpne. Dette er de 204 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 218

Innlevert 2. desember 2005 av stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg Besvart 14. desember 2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: problemstillingen kunne være at sykehusbarnehager «Sykehuset Telemark eier og driver Trekløveren blir definert som bedriftsbarnehager og dermed kan barnehage. Helseforetaket har varslet at den økono- få tilskudd som en vanlig privat barnehage. miske støtten til barnehagen av økonomiske grunner må avvikles. Denne økonomiske støtten blir regnet Svar: som statsstøtte, og barnehagen kan derfor komme til Barnehager som er eid av de statlige helseforeta- å måtte avvikle driften. kene er å betrakte som bedriftsbarnehager. På samme Vil statsråden sørge for at regelverk og praksis måte som for private bedriftsbarnehager vil offentli- endres, slik at sykehusbarnehager kan bli definert ge bedriftsbarnehager kunne omfattes av reglene om som bedriftsbarnehager og at de kan få tilskudd som skattefritak for arbeidsgivers dekning av kostnad til vanlige private barnehager?» bedriftsbarnehage. Når det gjelder det statlige, ordi- nære driftstilskuddet får sykehusbarnehagene til- BEGRUNNELSE: skudd etter satsene for offentlig eide barnehager. Trekløveren barnehage eies og drives av Sykehu- Fra 1. mai 2004 har kommunene et finansierings- set Telemark. Sykehuset kan komme til å måtte avvi- ansvar for de ikke-kommunale barnehagene, her- kle sin barnehagedrift på grunn av departementets under sykehusbarnehagene. Kommunene skal dekke nåværende regler for tildeling av statlige tilskudd til barnehagens driftskostnader utover det som dekkes barnehager. Barnehagen blir tildelt tilskudd som of- av foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd. Hel- fentlig barnehage. Tidligere støtte fra helseforetaket seforetakenes finansiering av sykehusbarnehagene er (2003-2004) blir regnet som statstilskudd. Dette er en definert som et offentlig tilskudd i merknadene til støtte som sykehuset gav i en overgangsordning da forskriften. I merknadene står det videre at kommu- foreldrebetalingen ble redusert (fra 3 800 til 2 750 nen kan avkorte sitt tilskudd tilsvarende det helsefor- kr). Sykehuset Telemark har nå ikke anledning til å etakene brukte på sykehusbarnehagene i 2003. Det videreføre støtten på grunn av de innsparingskrav forutsettes derfor ikke at helseforetakene bidrar noe helseforetaket nå arbeider med. utover det de gav i 2003, før reformen ble innført. Også andre helseforetak yter betydelige midler til Bakgrunnen for at regelverket er utformet slik er barnehagedrift. Flere barnehager er derfor i tilsvaren- at da de statlige helseforetakene overtok ansvaret for de situasjon som Trekløveren barnehage. sykehusene, ble midlene som fylkeskommunen tidli- Ikke minst med tanke på rekruttering av viktig ar- gere hadde brukt på finansiering av sykehusene, in- beidskraft må det være viktig for sykehusene å kunne klusive midlene til finansiering av sykehusbarneha- eie og drive egne barnehager. gene, overført til helseforetakene. Helseforetakene Fra Trekløveren barnehage blir det referert til at overtok derved driften og finansieringen av sykehus- departementet mener det ikke er en bevisst politikk at barnehagene. Det er derfor ikke riktig at helseforeta- sykehus ikke skal drive barnehager. Når dette likevel kenes støtte er innført i en overgangsperiode, i for- nå ser ut til å kunne bli en realitet, vil en løsning på bindelse med at foreldrebetalingen ble redusert. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 205

SPØRSMÅL NR. 219

Innlevert 2. desember 2005 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 13. desember 2005 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: nisteren som ble presentert i Dagsavisen den 25. no- «Hvorfor mener kommunal- og regionalministe- vember 2005 vil åpenbart bety at det blir vanskelige- ren at Kommunenes Sentralforbund (KS) sitt system re å bruke dette. Jeg regner med at statsråden har tan- "Fryd" for bedre brukertilpassing av hjemmehjelp ker om hvilke alternative systemer som fungerer tjeneste er provoserende, og hvilket alternativt sys- bedre for å oppnå det samme. "Fryd" er en del av KS tem vil hun anbefale kommunene å bruke?» sitt arbeid med effektivisering og bedre ressursutnyt- telse i kommunesektoren. BEGRUNNELSE: Svar: I Dagsavisen 25. november uttaler statsråden at hun blir rasende når hun leser at flere kommuner har Jeg er opptatt av at kommunene skal yte best mu- tatt i bruk Kommunenes Sentralforbunds system lig omsorg og at hjemmehjelpstjenesten i størst mulig "Fryd" for hjemmebaserte tjenester. Verktøyet er ut- grad skal tilpasses den enkeltes skiftende behov. viklet for at kommunene skal kunne kartlegge sam- For det første er det viktig at omfanget av tilbudet menhengen mellom aktiviteter og ressurser for hjem- er tilstrekkelig. En sterk og sunn kommuneøkonomi mebaserte tjenester. Utviklingen av verktøyet er fi- er en forutsetning for dette. Regjeringens kommune- nansiert av KS og utviklet i samarbeid mellom flere opplegg for 2006 er et skritt i riktig retning, og vil bi- kommuner. dra til en styrking av blant annet tjenestetilbudet Hamar kommune har valgt å satse på hjemmeba- innen eldreomsorgen. For det andre er jeg opptatt av serte tjenester og bruker "Fryd" som verktøy for å si- at kvaliteten på det tilbudet som gis er best mulig, og kre at ressursene blir brukt til det beste for brukerne. her er organiseringen av og innholdet i tjenesten av- De har fått gode resultater i sine brukerundersøkel- gjørende. ser. Hamar skårer bra på blant annet respektfull be- Jeg ser det ikke som problematisk at kommunene handling og pålitelighet. bruker ulike kartleggingsverktøy i planleggingen av For brukerne av hjemmebaserte tjenester er det ressursbruken innenfor de ulike sektorene. Det er viktig å vite når hjelpen kommer, hva de kan forvente viktig for kommunene å ha en best mulig oversikt av hjelpen og hvor lenge hjemmehjelpen blir. Dette over hva pengene går til når tjenestene skal tildeles gir trygghet og forutsigbarhet og gjør det mulig for og utformes. Det jeg har kritisert er derimot eksem- brukeren å planlegge sin dag. Dette gir også mulighe- plene på liten fleksibilitet innenfor det tilbudet som ter for brukeren og den pårørende å klage hvis en me- er tildelt. Jeg ønsker ikke et tjenestetilbud som er så ner en har fått tildelt for lite hjelp. For den ansatte er rigid og standardisert at det ikke er rom for en viss det viktig å vite hva som forventes og at det er sam- fleksibilitet i forhold til hva hjemmehjelpen gjør når svar mellom brukerens forventninger og det som til- han eller hun er på besøk. bys. Det er også viktig å ha en arbeidsdag som er or- Fleksibilitet i tjenestetilbudet er særlig viktig ganisert slik at en vet at en rekker over alle brukerne innenfor omsorgssektoren, hvor behovene til den en- og ikke hele tiden er på "etterskudd". For kommunen kelte endres raskt. Ved konkurranseutsetting kan be- er det viktig å ha fornøyde brukere, ansatte og ha hovet for å avtalefeste tjenestetilbudet mellom bestil- oversikt over at de samlede ressursene brukes til bes- ler og utfører komme i konflikt med hensynet til flek- te for brukerne. En forutsetning for at alle tre parter sibilitet. Jeg mener derfor at fleksibilitet, pålitelighet skal være fornøyde er selvsagt at de samlede ressur- og god kvalitet i tjenesteytingen best ivaretas ved at sene til hjemmebaserte tjenester er store nok. Det vil kommunene selv produserer tjenestene. Jeg har der- også fremkomme gjennom at "Fryd" legger til rette for klare betenkeligheter med konkurranseutsetting for en sammenlikning kommuner imellom. Dermed av omsorgstjenestene og annen kjernevirksomhet i kan lokalpolitikerne på en god måte diskutere de kommunal sektor. hjemmebaserte tjenestene sine utfordringer, med Det er opp til den enkelte kommune å organisere bakgrunn i om det er den samlede prioriteringen av tjenestetilbudet til eldre og andre som trenger hjelp området som er problemet eller om det er systemet. hjemme innenfor de rammene lovverket setter. Jeg KS og flere kommuner har lagt ned mye ressurser vil jobbe for at kommunene får tilstrekkelig ressurser og arbeid i å utvikle dette verktøyet. Et slikt kraftig til å organisere og tilby en hjemmehjelpstjeneste som angrep på systemet fra Kommunal- og regionalmi- gir et kvalitetsmessig godt tilbud til den enkelte. 206 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 220

Innlevert 2. desember 2005 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 9. desember 2005 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: sakene". At en samlet næring støtter videreføring av «Forvaltningsprosjektet vedrørende forenklet ordningen er også på det rene. Statsråden vil være saksbehandling av flytting og etablering av opp- kjent med at fra smoltifisering og utsetting til omsett- drettslokaliteter, kalt Trøndelagsprosjektet, vil løpe bar størrelse går det mer enn 2 år. Dette gjør at nærin- ut 1. januar 2006. Prosjektet har vært en suksess da gen uansett må planlegge langsiktig. Å redusere den- man har oppnådd både redusert behandlingstid og ne langsiktige horisonten med 2 år må anses som for- like god kvalitet på forvaltningsavgjørelsene. Gjen- nuftig politikk. Slik reduserer man tiden fra vedtak nomsnittlig behandlingstid har gått ned fra over 2 år om investering til inntektsgivende aktivitet fra 4 år til til ca. 5 uker. 2 år. Videre er det grunn til å påpeke at prosjektet Vil statsråden gå inn for at denne ordningen blir hadde som mål å redusere behandlingstiden til under videreført?» 3 måneder og man har klart å komme ned til nærmere 5 uker. BEGRUNNELSE: Svar: Rapporter fra de berørte instanser viser at det er belegg for å si at forsøket ikke har ført til dårligere I forbindelse med gjennomføringen av ny akva- beslutninger. Mattilsynets regiondirektør Bjørn R. kulturlov vil Fiskeri- og kystdepartementet utrede Knutsen sier i et møte mellom trøndelagsbenkene, ulike alternativer for å effektivisere behandlingen av Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening 30. søknader om etablering av akvakulturvirksomhet. november d.å. at han er stolt av resultatene av pro- Det tas sikte på å fullføre dette arbeidet i 2006. sjektet og karakteriserer det som meget vellykket. Jeg har fått positive tilbakemeldinger på Trønde- Miljøvernsjef Stein A. Andreassen hos fylkesman- lagsprosjektet og er derfor innstilt på å videreføre nen i Sør-Trøndelag sier til Adresseavisen den 2. de- prosjektet inntil en eventuell bedre ordning forelig- sember at "prosjektet ikke har ført til uforsvarlig ger. saksbehandling selv om færre instanser har behandlet

SPØRSMÅL NR. 221

Innlevert 5. desember 2005 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 9. desember 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Svar: «Den væpna konflikten i Colombia har pågått i Under det som kan kalles regjeringen Uribe Vé- mer enn 40 år. President Vélez' strategi for å gjen- lez' demokratiske sikkerhetspolitikk har antall mas- opprette sikkerheten har ikke ført til trygghet for si- sakrer, mord, kidnappinger og terroristaksjoner blitt vilbefolkningen, heller gjort dem mer sårbare. Sivile noe redusert. Likevel er menneskerettighetssituasjo- utsettes i dag for utenomrettslige henrettelser, vilkår- nen fortsatt kritisk, ifølge FNs Høykommissær for lige arrestasjoner, tortur, såkalte "forsvinninger", menneskerettigheter. Det er også en urovekkende øk- kidnappinger og seksuelle overgrep. Både sikker- ning i antall klager fra sivilbefolkningen mot myn- hetsstyrker, geriljagrupper og paramilitære står bak dighetene for deres innblanding i overgrep. grove menneskerettighetsbrudd. Det gjelder blant annet alvorlige overgrep som Hva kan Norge gjøre for å fremme fred og sikre arrestasjoner uten adekvat hjemmel, tvungne forsvin- menneskerettighetene i Colombia?» ninger og utenomrettslige henrettelser. Det er om lag Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 207

3,1 millioner internt fordrevne i Colombia og tallet mill. kr har vært bevilget av støtte til menneskerettig- har vært økende. Dette er meget alvorlig. I tillegg be- hetsarbeid og humanitært engasjement de siste årene. finner om lag 200 000 colombianere seg i nabolande- Norge har i år også signalisert overfor Organisasjo- ne i en flyktninglignende situasjon. nen av amerikanske stater (OAS) ønske om å støtte De alvorligste menneskerettighetsovergrep skjer den internasjonale overvåkingen av demobiliserin- stadig fra de illegale væpnede gruppers side. De pa- gen av paramilitære som pågår i OAS' regi. Norge ramilitære og geriljabevegelsene gjør seg fortsatt har bedt om, og vært veldig klar på, at de menneske- skyldige i et stort antall kidnappinger og utstrakt bruk rettighetsmessige sidene ved demobiliseringen skal av tortur. De viser heller ingen vilje til å respektere prioriteres i en slik sammenheng. nasjonale og internasjonale bestemmelser om men- En eventuell løsning på den væpnede konflikten neskerettigheter og internasjonal humanitær rett. vil være et avgjørende bidrag for å bedre menneske- Lovverket i Colombia gir relativt godt mennes- rettighetssituasjonen i Colombia. Fra norsk side har kerettighetsvern, men den væpnede konflikten og man de siste 5 årene hatt et aktivt engasjement i myndighetspersoners offentlige uttalelser og deres fredsprosessene, med deltakelse i venne- og ledsa- praksis undergraver dette rettslige vernet. Arbeid for gergruppene for så vel FARC (Fuerzas Armadas Re- fremme av menneskerettigheter er en hovedpriorite- volucionarias de Colombia - Colombias Revolusjo- ring for Regjeringens utenrikspolitikk, og menneske- nære Militære Styrker) som ELN (Ejército de Libera- rettigheter er derfor vårt viktigste fokus for forholdet til Colombia. ción Nacional - Den Nasjonale Frigjøringshæren) - Fra norsk side understrekes det i jevnlige kontak- prosessene. Norge gjenåpnet sin ambassade i Bogotá ter med colombianske myndigheter betydningen av i 2001 som en følge av dette. at de respekterer internasjonale menneskerettighets- Prosessen med FARC har imidlertid i praksis standarder i sin kamp mot irregulære væpnede grup- stått stille siden 2002, men det er nå igjen håp om at per. Vi påpeker også overfor disse gruppene vårt krav man skal få i gang en prosess mellom ELN og myn- om at de umiddelbart og uten betingelser må løslate dighetene. Fra norsk side har vi signalisert vilje til å gisler og at det må bli slutt på rekruttering av barn til bistå i denne prosessen, dersom partene ønsker dette. deres styrker. Norge er blant de største bidragsyterne Både myndighetene og ELN har bedt om at Norge til Høykommissæren for menneskerettigheters kon- sammen med Spania og Sveits bistår i prosessen mel- tor i Colombia. Det er hyppig kontakt med lederen lom disse. Det er en meget positiv utvikling, som for dette kontoret. Norge vil bidra med. Allerede i neste uke (12. desem- Norge har de siste årene hatt et relativt stort hu- ber d.å.) starter forhandlingene mellom partene, og manitært engasjement i Colombia. Om lag 50-60 Norge vil være til stede.

SPØRSMÅL NR. 222

Innlevert 5. desember 2005 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 12. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «Det har i lang tid vært arbeidet for å få en gang- Gangsambandet mellom Ellingsrud og Furuset bro over E6 ved Furuset senter. Bakgrunnen er blant senter med gangbru over E6 inngår ikkje i hovedsyk- annet en sikrere atkomst for mange beboere til sente- kelvegnettet i Oslo, eller i andre gang- og sykkelve- ret og de ulike tjenestetilbud der. Reguleringsplanen ger innafor Statens vegvesen sitt ansvarsområde. er klar og lokalmiljøet har fått forståelsen av at bud- Gangbrua vil bli ein del av det lokale gangvegsyste- sjettmidlene også skulle være på plass. Imidlertid sy- met, og vere kommunal eigedom. Oslo kommune er nes det som om oppstart av arbeidene drar ut i tid. byggherre og har ansvar for planleggjing og gjen- Når mener samferdselsministeren det vil være nomføring av tiltaket, samt framtidig drift og vedli- mulig å starte arbeidene med gangbroen?» kehald. 208 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Gangsambandet er regulert, men før brua kan vegnettet for perioden 2006-2009 er det føresett 5,2 byggjast må Vegdirektoratet godkjenne byggje- mill. kr i statlege midlar til prosjektet som tilskot i tekningane. 2007. Den endelege prioriteringa av prosjektet må I handlingsprogram for investeringar på stam- vurderast i det vidare arbeidet med statsbudsjettet.

SPØRSMÅL NR. 223

Innlevert 5. desember 2005 av stortingsrepresentant Petter Løvik Besvart 13. desember 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: kraftkonsesjoner utover de tre som er gitt til Kårstø, Kollsnes og Skogn ligger langt fram i tid." «Energisituasjonen i Møre og Romsdal vil bli svært vanskeleg i åra framover. Frå lokalt hald er det At det seinare har kome heilt andre signal frå an- framheva at det einaste som kan sikre familier og næ- dre representantar frå regjeringspartia, også stor- ringsliv nok elektrisk kraft er å bygge gasskraftverk i tingsrepresentantar, gjer det ikkje lettare å få oversikt fylket. Frå regjeringspartia kjem det svært ulike og over kva regjeringa eigentleg meiner. Saka tar til å motstridande signal om realisme og framdrift i denne haste svært mykje. Dette er bakgrunnen for at eg ber saka. statsråden avklare tidsperspektivet. Korleis vurderer statsråden tidsperspektivet for gasskraft i Møre og Romsdal?» Svar:

GRUNNGJEVING: Det vert arbeidd med fleire gasskraftprosjekt. Statoil ASA planlegg å byggje eit gasskraftverk og Energisituasjonen i Møre og Romsdal vil bli pre- utvide den eksisterande metanolfabrikken på Tjeld- kær om få år dersom det ikkje blir skaffa meir elek- bergodden i Aure kommune i Møre og Romsdal. trisk kraft. Stadig fleire fagfolk snakkar om saman- Gasskraftverket vil etter planen ha ein installert ef- brot og at det kan bli "svart" både i fabrikkar og hei- fekt på ca. 860 MW, og ein årleg produksjon av elek- mar. Såkalla "nye" energiformer som vindkraft kan trisk kraft på ca. 7 TWh. Konsesjonssaka er nå til nok dekkje opp ein del av underskotet, men langt frå handsaming i Noregs vassdrags- og energidirektorat det meste. Nye småkraftverk og opprusting av eldre (NVE). Saka blir handsama på vanleg måte og det er kraftverk vil også vere interessante bidrag, men mon- derfor ikkje naturleg for meg å kommentere saka yt- ne etter måten lite. Nye overføringslinjer er planlag- terligare før eit vedtak føreligg frå NVE. de, men dette er også svært langsiktige og kontrover- Eg er også kjent med at det har kome signal om sielle prosjekt. Og det blir ikkje ein einaste ny kilo- industriutviding, framføring av gass og gasskraftverk watt av å byggje linjer. Tvertimot har vi eit tap av ved Hustad Marmor, men det er for tidleg å seie noko energi ved lange overføringar. Den energien som konkret om desse planane og ein eventuell innverk- eventuelt kan skaffast utanfrå vil dessutan stort sett nad på kraftsituasjonen i Møre og Romsdal. vere langt meir forureinande enn gasskraft. Det er eit hovedmål for Regjeringa å betre kraft- Det har frå politisk hald i Møre og Romsdal kome situasjonen både ved å auke tilgangen til kraft og å re- klare krav om at det må kunne byggjast gasskraftverk dusere veksten i bruken av straum gjennom energis- i fylket, og at det hastar med å kome i gang. Også paretiltak. Samtidig må hovudnettet for overføring av mange representantar frå dei "raudgrøne" har uttrykt elektrisk kraft ha tilstrekkeleg kapasitet i heile landet. støtte til dette. Men i Sunnmørsposten 10. november Midt-Noreg er eit område kor det er særlig viktig å i år sløkkjer olje- og energiministeren det meste av fokusere på høva for å styrke overføringskapasiteten håp om løysing på energiproblemet i Møre og Roms- og auke energitilgangen. dal. Bruken av straum i regionen vil i dei nærmaste "Et gasskraftverk i Møre og Romsdal ligger langt åra auke mellom anna som følgje av Hydro si utvi- fram i tid, og er neppe løsningen for energisituasjonen ding av aluminiumsverket på Sunndalsøra og Ormen for fylket", seier statsråden. Og han held fram: "Gass- Lange-utbygginga. Statnett har eit spesielt fokus på Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 209 situasjonen i Midt-Noreg, og gjer nå fleire større net- forsyningstryggleiken i Midt-Noreg. Dette er tiltak tinvesteringar i området knytt til desse prosjekta. som på lengre sikt vil vere med på å betre kraftsitua- Midt-Noreg har også ein generell vekst i forbru- sjonen i Midt-Noreg. Det kan også være nettmessige ket til allmenn forsyning. Statnett arbeider med fleire innsparingar knytt til etablering av ny produksjon i hovudvariantar av nye nettforsterkingar for å sikre regionen.

SPØRSMÅL NR. 224

Innlevert 5. desember 2005 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 22. desember 2005 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: pet til rette for publikum eller til å drive museal virk- «Krigsseilersaken er et ytterst vanskelig og føl- somhet om bord, vil dette føre til at Stiftelsen Hest- somt kapittel i norsk etterkrigshistorie. Etablering av manden ikke lenger kan arbeide i tråd med sitt et krigsseilermuseum om bord i "Hestmanden", det formål. siste gjenværende skip fra Nortrashipsflåten under siste krig, var ment som en anerkjennelse av sjøfol- Svar: kenes innsats. Kultur- og kirkedepartementet og Miljøvernde- Hva vil statsråden gjøre for at prosjektet nå ikke partementet har ansvaret for ulike deler av de statlige skal stoppe opp, og hva vil statsråden gjøre for å unn- økonomiske virkemidlene til kulturvern generelt og gå ytterligere interessekonflikter mellom Kultur- og fartøyvern spesielt. Når det gjelder fartøyvern, har kirkedepartementet og Miljøverndepartementet/ Kultur- og kirkedepartementet et tilskuddsansvar for Riksantikvaren?» de tre skværriggerne "Statsraad Lehmkuhl", "Christi- an Radich" og "Sørlandet". Miljøverndepartementet BEGRUNNELSE: har på sin side ansvaret for tilskudd til alle andre ver- Stortinget bevilget i anledning fredsjubileet i neverdige fartøyer i flytende tilstand, herunder 1995 de første midlene til Hestmanden-prosjektet. "Hestmanden". Men ettersom en rekke antikvariske Presidentskapet fremmet saken. Begrunnelsen var to- fartøyer tilhører og forvaltes av museer i det nasjona- delt: Restaurering av skipet, samt å formidle norske le museumsnettverket, bidrar Kultur- og kirkedepar- krigsseileres innsats gjennom to verdenskriger. Som tementet også til bevaringen og formidlingen av disse en følge av Stortingets bevilgning ble det opprettet en gjennom dette departementets ansvar for tilskudd til offentlig stiftelse som har tatt opp denne begrunnel- disse museene. Lastedamperen "D/S Hestmanden" sen i sitt formål; bevaring av skipet og formidling av seilte i konvoifart utenriks i begge verdenskrigene og krigsseilernes historie. Slik ansvarsfordelingen er i var en del av statsrederiet Nortraships flåte i 2. ver- norsk kulturforvaltning berører prosjektet to departe- denskrig. Fra 1979 ble fartøyet ivaretatt av Norsk Ve- menter, Miljøverndepartementet og Kultur- og kirke- teranskipsklub, og i 1992 ble "Hestmanden" flyttet til departementet. Midlene i 1995 ble bevilget over Mil- Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristian- jøverndepartementet/Riksantikvarens budsjett, noe sand. I anledning 50-årsjubileet for freden i 1995 be- som senere er fulgt opp med årlige bevilgninger. 4,5 vilget Stortinget 5 mill. kr til skipet over Miljøvern- mill. kr er varslet fra Riksantikvarens side til restau- departementets budsjett. Restaureringsarbeidet er si- reringsarbeider både for 2006 og 2007. Nå er arbei- den utført under oppsyn av Riksantikvaren. I samsvar dene kommet så langt at restaureringen må samord- med ovennevnte ansvarsdeling har statlig investe- nes med formidlingsdelen av prosjektet. "Tilretteleg- ringstilskudd til Hestmanden også senere blitt bevil- ging for publikum" regner Riksantikvaren imidlertid get over Miljøverndepartementets budsjett. Det som en del av den museale virksomheten om bord og fremgår av dette at det statlige ansvaret som er defi- viser til at dette er Kultur- og kirkedepartementets an- nert for Hestmanden er knyttet til Miljøverndeparte- svar. Direktoratet har derfor gitt klar beskjed om at mentet. Til kulturminnevernet vil det gjennomgåen- Riksantikvarens midler kun kan brukes til restaure- de være knyttet en formidlingsdimensjon. Formid- ring. Dersom det ikke bevilges midler til å legge ski- ling av kulturminner som forvaltes av offentlig 210 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 finansierte museer skjer innenfor rammen av den en- kedepartementet har mottatt mange søknader om in- kelte institusjons budsjett. Formidling av kulturmin- vesteringstilskudd. Søknader om tilskudd til muse- ner som ikke har en slik institusjonsforankring vil umstiltak blir som et ledd i saksbehandlingen måtte løses på andre måter. Det vil alltid være en grå- underlagt en museumsfaglig vurdering av ABM-ut- sone mellom det ansvaret som tilligger Miljøvernde- vikling. Det er utvilsomt en viktig oppgave å formid- partementet og kulturminnevernet på den ene siden le krigsseilernes historie. Spørsmålet om eventuell og det generelle kulturvernet som Kultur- og kirkede- støtte fra Kultur- og kirkedepartementet til investe- partementet har ansvar for på den andre. Spørsmål ringer i formidlingstiltak ved Hestmanden vil likevel knyttet til ansvar for formidling av kulturminner vil måtte vurderes i sammenheng med det totale investe- derfor måtte være gjenstand for en konkret vurdering ringsbehovet på kulturområdet og i sammenheng i hvert enkelt tilfelle. Stiftelsen Hestmanden har søkt med det formidlingsarbeidet som alt gjøres i forbin- Kultur- og kirkedepartementet om 12,5 mill. kr til delse med krigsseilernes historie. Det vil bli opprettet etablering av en utstilling om 2. verdenskrig i skipets en arbeidsgruppe bestående av en representant for lasterom. Prosjektet er anslått til 20 mill. kr. Denne Stiftelsen Hestmanden og en representant for politisk søknaden vil bli vurdert i forhold til tilskuddsordnin- ledelse i henholdsvis Kultur- og kirkedepartementet gen for regionale møteplasser og formidlingsarenaer og Miljøverndepartementet. For øvrig må Hestman- for kultur. Søknader innenfor denne ordningen blir den vurdere sin fremtidige organisasjonsmessige for- undergitt en samlet prioritering. Det må i denne sam- ankring i lys av den pågående konsolideringen av menhengen gjøres oppmerksom på at Kultur- og kir- museene i Vest-Agder.

SPØRSMÅL NR. 225

Innlevert 5. desember 2005 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 13. desember 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: gen på Flekkerøya og Kristiansand og også tilreisen- «Direktoratet for naturforvaltning skal i løpet av de fra andre steder. Dette vil kunne medføre økt tra- 2006 overta mer enn 3 000 mål med urørte kystområ- fikk og etterspørsel etter parkeringsmuligheter. der på Flekkerøy, i Kristiansand kommune, fra For- Direktoratet gjennomførte 17. november 2005 en svaret. Til sammen utgjør dette ca. 14 kilometer med befaring på Flekkerøya sammen med kommunen, urørt strandlinje. Det finnes pr. i dag ingen offentlige fylkesmannen og Flekkerøy Vel. Under befaringen parkeringsplasser i området, og stor trafikk på dagens ble parkeringsproblematikken for de enkelte område- veier vil utsette spesielt skolebarn for fare. ne drøftet, og både kommunen og fylkesmannen vil Hva vil statsråden gjøre for at disse områdene så arbeide videre med dette. Direktoratet har stilt seg snart som mulig blir gjort tilgjengelig for allmennhe- positiv til å bidra økonomisk til utbygging av parke- ten, samtidig som behovene til Flekkerøys befolk- ringsplasser, turstier etc. Det er også nødvendig med ning ivaretas?» en avklaring av forholdet til Oksøy-Ryvingen land- skapsvernområde når det gjelder tilretteleggingstilta- Svar: kene. De områdene på Flekkerøya som overtas fra For- Flekkerøy Vel er opptatt av standarden på vegen svaret har gode naturkvaliteter med svaberg, flotte og ønsker bl.a. gang- og sykkelveg. Denne delen av utsiktspunkter, veger og diverse større og mindre sti- trafikkspørsmålet må kommunen og vegmyndighete- er. Dette vil være attraktive områder for befolknin- ne arbeide videre med. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 211

SPØRSMÅL NR. 226

Innlevert 5. desember 2005 av stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund Besvart 16. desember 2005 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: gene som har fått ferdigattest eller midlertidig bruks- «Hva vil statsråden gjøre for å sikre finansierin- tillatelse først etter 1. juni 2005. gen av nye kirkebygg for henholdsvis Arendal Misjonsmenighet og Iveland Normisjon, som begge Svar: etter planene lagt før fremleggelsen av St.prp. nr. 1 Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 202 fra Tillegg nr. 1 (2005-2006) ville vært ferdigstilt innen Dagfinn Høybråten med følgende ordlyd: den forventede søknadsfristen for tilskudd til private Arealtilskuddet for privateide kirkebygg er en et- kirkebygg 1. juni 2006?» terskuddsordning, der det ikke er mulig å søke om midler før bygget er ferdigstilt. Det har gått tydelig BEGRUNNELSE: fram av reglementet at det ikke kan gis forhåndstil- I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår sagn om tilskudd, og at trossamfunn følgelig ikke kan departementet å avvikle kap. 310 post 75 Tilskudd til budsjettere med arealtilskudd når de planlegger å private kirkebygg. Formålet med tilskuddsordningen oppføre et bygg. Ølen menighet har derfor ikke hatt er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og pri- grunnlag for å regne med et slikt tilskudd til bygget vate stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor sitt, og har selv hatt ansvaret for å finne den nødven- Den norske kirke anledning til å bygge kirkebygg dige finansieringen. med lavere finansiering. Det hører med i bildet at arealtilskuddet til priva- For begge de to omtalte menigheter/forsamlin- te kirkebygg har utgjort en svært liten andel av de to- gers vedkommende ville det ligge betydelige meng- tale kostnadene ved private kirkebygg her i landet, der dugnadsinnsats til grunn for de nye byggene, og som i hovedsak er realisert som et resultat av engasje- de ville bli til stor berikelse for disse forsamlingenes mentet og innsatsen til menighetene som selv skal arbeid i sitt nærmiljø. Den overraskende avviklingen bruke lokalene. Det beskjedne tilskuddsbeløpet på av tilskuddsordningen har satt forsamlingene i en 825 kroner per kvadratmeter som denne ordningen vanskelig situasjon. De har i god tro regnet med 825 har kunnet bidra med, tilsier at alle menighetene som kr pr. kvadratmeter i tilskudd fra departementet inn i har mottatt slik støtte, i hovedsak har måttet finansi- finansieringen. Denne støtten mister de nå i og med ere lokalene sine med andre midler. En avvikling av at tilskuddet er foreslått fjernet fra 2006. tilskuddsordningen medfører dermed ingen større Ordningen er slik at det er en søkerunde med frist endring av forholdene. 1. juni hvert år. Bortfallet av tilskuddsordningen vil Dette svaret anses som dekkende også for spørs- derfor i realiteten få tilbakevirkende kraft for de byg- mål nr. 226 fra Åse Gunhild Woie Duesund.

SPØRSMÅL NR. 227

Innlevert 5. desember 2005 av stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund Besvart 12. desember 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: mener statsråden at disse virkningene oppstår som «Hvilke konkrete utilsiktede virkninger mener følge av de innstramminger i rammene for arbeidsti- arbeids- og sosialministeren kan oppstå ved å inklu- den som er gjort i Ot.prp. nr. 24 (2005-2006)?» dere særlige uavhengige stillinger (utenom ledende stillinger) i gruppen arbeidstakere som i utgangs- BEGRUNNELSE: punktet omfattes av arbeidstidskapittelets bestem Det vises til begrunnelsen i Ot.prp. nr. 24 2005- melser i arbeidsmiljøloven, og i hvor stor grad 2006) for å forandre unntaksbestemmelsen i vedtatt 212 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 arbeidsmiljølov § 10-12 annet ledd i forhold til det nes vern, og er i tråd med Regjeringens målsetting enstemmige vedtaket i Besl. O. nr. 96 (2004-2005). om et arbeidsliv som tar hensyn til arbeidstakerne. Det er behov for en nærmere redegjørelse for hvilke Regjeringen fant det i denne omgang ikke riktig å konkrete utilsiktede virkninger som endret arbeids- foreslå både å stramme inn rammene for arbeidstid tidsbestemmelser kan medføre i kombinasjon med og å utvide virkeområdet for arbeidstidsreglene, men videreføring av vedtatt unntaksbestemmelse, jf. at mener det er mer hensiktsmessig å avvente de under- det ikke ble vist til noen slike virkninger i Ot.prp. nr. søkelser som er varslet. 49 (2004-2005). Videre vil jeg vise til mitt svar på spørsmål nr. 119 fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Du- Svar: esund. Der peker jeg på at det er usikkert hvor mange Som det fremgår av Ot.prp. nr. 24 (2005-2006) som faller utenfor arbeidstidsreglene, og at denne foreslår Regjeringen å stramme inn arbeidstidsram- usikkerheten også var en av grunnene til at et enstem- mene, dels i forhold til den nye arbeidsmiljøloven fra mig storting ba Regjeringen om å sette i gang en un- juni, dels i forhold til gjeldende lov. Forutsetningen dersøkelse om spørsmålet. Når en slik undersøkelse for å bringe arbeidstakere med særlig uavhengig stil- er gjennomført, vil det foreligge et bedre grunnlag for ling inn under reglene er således ikke den samme å vurdere hvilke virkninger en eventuell endring i be- som da vedtaket ble gjort i juni. stemmelsen om hvem som skal unntas arbeidstidsre- En kraftig innstramming i rammene for overtid glene vil medføre. som Regjeringen har foreslått vil styrke arbeidstaker-

SPØRSMÅL NR. 228

Innlevert 5. desember 2005 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 13. desember 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand som ble «Miljøvernministeren varsler i Dagsavisen 5. de- fremmet av forrige regjering, ble det varslet at mulig- sember forbud mot miljøgifter i alle forbruksvarer. hetene for å innføre et forbud mot miljøgifter rettet Når vil et slikt lovforslag bli fremmet for Stortin- mot private brukere skulle utredes nærmere. Begrun- get, hvordan stiller et slikt forbud seg i forhold til nelsen for dette forslaget er at generasjonsmålet van- EØS-krav, og vil statsråden ha et totalt forbud mot alt skelig kan nås dersom miljøgifter fortsetter å brukes innehold av miljøgifter, uavhengig av hvor alvorlig i alminnelige forbrukerprodukter. Statens forurens- miljøgiften er for helse og miljø, av konsentrasjonen ningstilsyn (SFT) fikk som følge av dette i oppdrag å av miljøgiften i forbruksvaren og av om det er til- utrede nærmere et slikt forbud. I oppdraget er det gjengelig andre stoffer som kan erstatte miljøgif- også forutsatt at behovet for eventuelle unntak fra et ten?» forbud må vurderes nærmere. Unntak kan blant annet være nødvendig fordi det ikke foreligger alternativer Svar: eller av hensyn til internasjonale regler, herunder Spredning av miljøgifter er en av de største helse- EØS-avtalen, som kan sette grenser for nasjonale vir- og miljøtruslene vi står overfor. Miljøgifter hoper seg kemidler. Jeg vil motta SFTs utredning i oktober opp i næringskjeden og brytes svært langsomt ned i 2006. naturen og kan gi kreft og fosterskader. Jeg vil derfor Jeg vil først ta endelig stilling til om det skal inn- gi høy prioritet til arbeidet med å stanse bruk og ut- føres et forbud og hvilket omfang et eventuelt forbud slipp av slike stoffer. Jeg viser også til det såkalte ge- vil få når SFTs utredning foreligger. Hvordan en en- nerasjonsmålet om at alle utslipp av miljøgifter skal delig regulering vil utformes, er derfor for tidlig å stanses innen 2020 som gjennom de seneste stor- kommentere. Dagens reguleringer av kjemikalier tingsmeldingene har fått bred tilslutning i Stortinget. fremgår av egne forskrifter etter produktkontrol- Jeg legger stor vekt på arbeidet for å nå dette målet. loven. I St.meld. nr. 21 (2004-2005) om Regjeringens Mitt klare utgangspunkt er at vi bør ha et regel- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 213 verk som sikrer at vi ikke utsettes for miljøgifter i gifter der dette er mulig, og jeg ser derfor på forbudet produkter som omgir oss til daglig. Jeg anser det som som nå utredes mot miljøgifter i forbrukerprodukter viktig at vi går foran med nasjonale tiltak mot miljø- som et mulig skritt mot en giftfri hverdag.

SPØRSMÅL NR. 229

Innlevert 5. desember 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 12. desember 2005 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: gen redegjort for forskning og utvikling knyttet til «Ifølge Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) 5. desember bedring av kunnskap og teknologi knyttet til olje- 2005 anbefaler SFT at kystnære blokker ikke tildeles vern, da dette er et område i stor utvikling. for petroleumsaktivitet på nåværende tidspunkt, fordi Gjennom statsbudsjettet for 2006 er Kystverket dagens beredskap ikke kan sikre tilstrekkelig risi- tilført 11 mill. kr ekstra til en øremerket satsing på ol- koreduksjon. Situasjonen med stedvis svak oljevern- jevern. Pengene skal brukes dels på oppdatering av beredskap har Stortinget omtalt i flere år. oljeverndepoter, og dels til oppfølgingstiltak knyttet Hvilke tiltak vil Regjeringen fremme for å sikre til erfaringene fra øvelsen Barents Rescue. at petroleumsaktiviteten i nordområdene ikke blir Oljevernberedskapen i Norge er organisert med unødvendig forsinket på grunn av manglende olje- et delt ansvar mellom private aktører, kommunene og vernberedskap?» staten med en klar lovregulert ansvars-, rolle- og opp- gavefordeling. Oljevernberedskapen koordineres av BEGRUNNELSE: Kystverket. Det er forståelse for en viss forsiktighet med økt – Privat virksomhet skal sørge for nødvendig be- petroleumsvirksomhet, dersom utbygging og drift av redskap mot forurensning fra egen virksomhet. petroleumsvirksomheten i seg selv automatisk går på Det foreligger videre plikt til å iverksette tiltak bekostning av fiskeriinteresser, korallrev etc. Ut fra for å avverge og begrense skade og ulempe. Mil- SFTs kommentarer fremstår det derimot som om jøverndepartementet ved Statens forurensnings- hovedgrunnen til at man foreløpig fraråder oljevirk- tilsyn kan fastsette nærmere krav til beredskapen somhet en rekke steder langs kysten, er manglende ved den enkelte virksomhet. I forhold til opera- beredskap i forhold til risikoen man løper i en krise- tørselskapene gjøres dette gjennom konsesjons- situasjon. En utfordring på beredskapssiden burde da prosessen. Med andre ord fastsetter SFT, etter stimulere myndighetene til en offensiv satsing for å forslag fra operatørselskapene, det beredskapsni- få tilstrekkelig beredskap snarest mulig, slik at frem- vå et operatørselskap må etablere for å drive sin driften i oljeaktiviteten i nord ikke blir unødig stan- virksomhet på den enkelte blokk/tillatelse. set. – Norsk oljevernforening for operatørselskap (NO- FO) ivaretar kravene til beredskap mot akutte ut- Svar: slipp fra petroleumsvirksomheten på vegne av I og med at hovedsaken i spørsmålet er relatert til operatørselskapene. Det er imidlertid det enkelte oljevernberedskapen, er miljøvernministeren og fis- operatørselskap som er ansvarlig for at bered- keri- og kystministeren blitt enige om at sistnevnte skapskravene oppfylles, og som er aksjonsan- besvarer spørsmålet. svarlig dersom det oppstår fare- eller ulykkessi- Ansvaret for den statlige oljevernberedskapen til- tuasjoner. Kystverket fører tilsyn med at opera- ligger Fiskeri- og kystdepartementet, med Kystver- tørselskapene iverksetter tilstrekkelige tiltak i ket som operativt ansvarlig. slike situasjoner. Det vises til St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den – Kommunene skal sørge for nødvendig beredskap sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap, hvor mot mindre tilfeller av akutt forurensning. Kom- det er redegjort nærmere for det regelverk og den munenes aksjonsplikt omfatter alle akutte utslipp praksis som gjelder for oljevern knyttet til petrole- i kommunen, uansett omfang, som ikke håndte- umsvirksomheten. Videre blir det i stortingsmeldin- res av ansvarlig forurenser. 214 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

– Staten skal sørge for beredskap mot større tilfel- nert gjennom eksisterende lovverk, og de tilpasses i ler av akutt forurensning som ikke er dekket av lys av geografisk plassering av blokker/tillatelser. En privat eller kommunal beredskap. forutsetning for å tillate virksomhet er at den foregår innenfor et akseptabelt risikonivå. Kravene til bered- Avslutningsvis vil jeg understreke at kravene til skap fastsettes for å ivareta dette. beredskap for petroleumsvirksomheten er klart defi-

SPØRSMÅL NR. 230

Innlevert 5. desember 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 16. desember 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: Svar: «Det gis ulike signaler fra miljøvernministeren 19. konsesjonsrunde og petroleumsvirksomheten og olje- og energiministeren om det er en forutset- i Barentshavet ble behandlet av Stortinget gjennom ning at Forvaltningsplanen er på plass før gjennom- St.meld. nr. 38 (2003-2004) som bl.a. omhandlet ut- føringen av 19. konsesjonsrunde. Tildelingen av lete- redningen av konsekvenser av helårig petroleumsak- områder er planlagt i første kvartal 2006 mens for- tivitet i området Lofoten-Barentshavet (ULB). ULB valtningsplanen tidligst behandles av Stortinget i er også en av delrapportene i den helhetlige forvalt- andre kvartal. ningsplanen for Barentshavet (HFB). I Stortingets Kan statsråden bekrefte om dette er Regjeringens behandling av St.meld. nr. 38 (2003-2004) var det fremdriftsplan, samt utdype hvilken reell innflytelse bred tilslutning til både å gjenoppta aktiviteten, under Stortinget skal ha på petroleumsaktiviteten i nordom- særskilte vilkår, i Barentshavet, med unntak av visse rådene?» særlig verdifulle områder, og utlysing av 19. konse- sjonsrunde. Jeg vil også legge til at FrP i innstillingen BEGRUNNELSE: til denne stortingsmeldingen (Innst. S. nr. 249) sågar Det fremstår som uavklart om Stortinget får reell ba om at "Stortinget ber Regjeringen åpne for petro- innflytelse dersom 19. konsesjonsrunde gjennomfø- leumsvirksomhet i hele Lofoten-Barentshavområdet res i første kvartal, og hvor forvaltningsplanen ikke fra og med 1. juli 2004". Utlysingen av 19. konse- behandles før tidligst i andre kvartal. Alternativt risi- sjonsrunde, som for øvrig ble foretatt av den forrige kerer oljeselskaper at letekonsesjoner blir gitt i områ- regjeringen, baserte seg på Stortingets beslutning om der som Stortinget senere samme år vedtar skal være petroleumsaktivitet i Barentshavet. I tillegg ble det lukket for petroleumsaktivitet. identifisert enkelte blokker (de mest kystnære av de Det vises til artikkelen "Full forvirring om blokk- utlyste blokkene) hvor den forrige regjeringen valgte tildeling" i Rogalands Avis lørdag 3. desember, hvor å ta ytterligere forbehold knyttet til utfallet av den det står blant annet følgende: helhetlige forvaltningsplanen. I Soria Moria- erklæringen sluttet vår regjering "Samtidig gjentar miljøvernminister Helen Bjørn- seg til timeplanen og opplegget for 19. konsesjons- øy at hun ikke utelukker at det kan bli varig vern av områder i Barentshavet. Mer oppsiktsvekkende er det runde. Dette betyr at vi tar sikte på å tildele utvin- at SV nå snakker om "verneplanen for Barentshavet", ningstillatelser i 19. konsesjonsrunde i løpet av første og ikke lenger forvaltningsplanen. Uansett hva man kvartal 2006 og at tildelingen i de mest kystnære kaller planen skal den, ifølge Bjørnøy, være på plass blokkene ikke skal komme i strid med konklusjonene før gjennomføringen av 19. runde. Inkludert stortings- behandling betyr det trolig høsten 2006. Dette står i fra HFB. kontrast til hva olje- og energiminister Odd Roger En- Stortinget har hatt en reell innflytelse på petrole- oksen har uttalt tidligere, nemlig at 19. runde skal gå umspolitikken i nordområdene gjennom behandlin- som planlagt. Det betyr, ifølge Enoksen, at blokkene gen av ULB, og jeg ser frem til en omfattende, saklig skal tildeles rundt påsketider neste år. Industrien fryk- ter nå at 19. runde blir kraftig forsinket, og at blokker og grundig videre diskusjon rundt petroleumsaktivi- som tildeles i 19. runde senere kan bli vernet." teten i nordområdene når Regjeringen legger frem HFB for Stortinget. Stortinget vil gjennom denne be- handlingen få stor mulighet til å påvirke den videre petroleumsaktiviteten i nordområdene. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 215

SPØRSMÅL NR. 231

231.Fra stortingsrepresentant Børge Brende, vedr. kaos i flytrafikken på grunn av sykmeldinger på Røyken kontrollsentral, besvart av samferdselsministeren

Innlevert 5. desember 2005 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 12. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: kles mest mulig sikkert og punktlig. Når det gjelder «Sist fredag måtte flypassasjerer landet rundt nok den aktuelle trafikksituasjonen, følger jeg den nøye en gang finne seg i innstilte avganger på grunn av og har understreket overfor styreleder mine forvent- sykmeldinger på Røyken kontrollsentral. Samferd- ninger. Mitt inntrykk er at både ledelsen og styret tar selsministeren har i et intervju lovt at juletrafikken situasjonen meget alvorlig og gjør det som er mulig skal gå som normalt. for å sikre at det ikke oppstår forstyrrelser i juletrafik- Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for at man ken. ikke på nytt skal oppleve denne type kaos i flytrafik- For å sikre at Avinors tjenester også på lengre ken, og står hun ved sine tidligere forsikringer om at sikt utføres på en best mulig måte med hensyn til sik- juletrafikken skal kunne gå som normalt?» kerhet, punktlighet og effektivitet, har Regjeringen besluttet å evaluere selskapets organisering. Jeg vil Svar: komme tilbake til Stortinget i løpet av 2006 med re- sultatene av evalueringen og eventuelle forslag til Avinors styre og ledelse er ansvarlig for den dag- endringer. lige drift av selskapet. Som generalforsamling for Avinor forventer jeg at trafikken til enhver tid avvi-

SPØRSMÅL NR. 232

Innlevert 6. desember 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 14. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: inn på distanser der man har konkurranse. Dette gjør «Vil samferdselsministeren ta de grep som er man jo for ikke å miste kunder til konkurrenter. Pas- nødvendige for å få orden på norsk luftfart, og vil sasjerer på distanser der man har monopol, blir ned- samferdselsministeren reagere overfor flyselskap prioritert og overført til andre fly på andre tidspunkt. som åpenbart misbruker sin markedsmakt overfor Disse har jo ikke noe valg og må akseptere dette. flypassasjerene?» Svar: BEGRUNNELSE: Jeg vil gjerne presisere at jeg ikke har hatt mulig- Til tross for at Norge ligger på verdenstoppen het til å kontrollere om de opplysningene som ligger både teknologisk og økonomisk, ser vi dessverre sta- til grunn for spørsmålet er riktige. dig oftere at vi har en luftfart som ikke fungerer. Det- Når det er sagt, er jeg helt enig med representan- te skaper store problemer for reisende og koster enor- ten Vaksdal i at en godt fungerende luftfart er viktig me summer både for næringsliv og offentlige etater i både for privatpersoner, næringsliv og offentlige eta- form av at verdifull arbeidstid blir brukt til venting. ter. Selv om transport av passasjerer med fly har vært I kjølvannet av de uakseptable problemene i luft- et liberalisert marked i lengre tid, har vi flere virke- farten, ser vi at flyselskap som har monopol på en- middel som skal motvirke misbruk av markedsmakt. keltdistanser nedprioriterer disse til fordel for distan- For det første ble det 17. februar i år gjennomført ser der man har konkurranse. Ved problemer i flytra- en ny EU-forordning som styrker passasjerenes ret- fikken tar man med andre ord ut et fly og kansellerer, tigheter blant annet ved forsinkelse og innstilling av der kundene ikke har alternativer, og kjører disse flyginger. Noen av bestemmelsene i dette regelverket 216 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 er nettopp begrunnet med at økonomisk motiverte mentet for tiden med å utarbeide nye lovregler om innstillinger ikke skal lønne seg for flyselskapene. håndheving av disse rettighetene. Det er klart sagt at flyselskap som innstiller flyginger Bestemmelsene ovenfor gjelder for alle selskap skal gi passasjerene rett til å kreve tilbake det de har som flyr ruter i Norge. I tillegg blir mange av de re- betalt for billetten. Samme rett har passasjerer som gionale monopolrutene ytt etter avtaler om enerett og blir utsatt for forsinkelser på over 5 timer. I tillegg offentlig tilskudd mellom Samferdselsdepartementet kan passasjerene kreve å få utbetalt en standardisert og flyselskapene. I disse avtalene har departementet erstatning, som for de fleste norske innenlandsrutene stilt særskilte krav til regularitet, ved at det offentlige utgjør ca. 2 000 kr (250 euro). tilskuddet reduseres når tallet på innstilte flyginger Så lenge forsinkelsen eller innstillingen ikke er overstiger en bestemt prosentsats. I det forrige drifts- forårsaket av ytre omstendigheter (typisk vær), men året utgjorde denne summen en betydelig del av fly- av bevisste økonomiske beslutninger internt i flysel- selskapenes samlede overskudd på disse rutene. skapene, kan de heller ikke si seg fri fra ansvar ved å På de rutene hvor det ikke finnes slike enerettsav- vise til unntaksreglene i EU-forordningen. taler, utsetter flyselskap som behandler kundene sine Fra media er jeg kjent med at noen passasjerer dårlig seg for risiko. Andre selskap vil når som helst har blitt nektet de rettighetene de har etter luft- kunne benytte kundenes misnøye til å starte opp kon- fartslovgivningen. For å sikre passasjerene de rettig- kurrerende flyginger på samme rutestrekning. hetene de faktisk har, arbeider Samferdselsdeparte-

SPØRSMÅL NR. 233

Innlevert 6. desember 2005 av stortingsrepresentant Martin Engeset Besvart 12. desember 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: devik II om å videreføre den behovsprøvde grav- «Når vil Regjeringen fremme forslag om å gjen- ferdsstønaden. innføre gravferdsstønaden som en universell ord- Det nåværende opplegget for gravferdsstønad ble ning?» innført fra 2003. Man fjernet da den ordinære grav- ferdsstønaden på 4 000 kr som ble utbetalt ved alle BEGRUNNELSE: dødsfall. Samtidig ble den behovsprøvde delen økt. I Stortingets spontanspørretime onsdag 23. no- Omleggingen var et ledd i budsjettforliket mellom vember, trakk arbeids- og sosialministeren frem den den daværende regjeringen og Fremskrittspartiet universelle gravferdsstønaden som eksempel på en høsten 2002. Det framgår av Ot.prp. nr. 5 (2002- velferdsordning som ble fjernet under regjeringen 2003) at man tok sikte på å spare 150 mill. kr på om- Bondevik II til sterk protest fra de nåværende regje- leggingen. Dermed var det, som jeg påpekte i spon- ringspartier. I Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006) tanspørretimen den 23. november 2005, andre tiltak støtter regjeringspartiene forslaget fra Bondevik II- som ble sett på som viktigere enn en universell grav- regjeringen om en videreføring av behovsprøvd ferdsstønad. gravferdsstønad. I løpet av kort tid har altså regje- De tre partiene som nå danner regjering prioriter- ringspartiene vært både for og imot universell grav- te annerledes enn Fremskrittspartiet og den daværen- ferdsstøtte. Det er derfor behov for at statsråden klar- de regjeringen, og ønsket å bevare den universelle gjør hva Regjeringen egentlig mener om gravferds- gravferdsstønaden. stønaden. Det er ofte krevende innenfor gitte budsjettram- mer å gjeninnføre velferdsordninger som er fjernet. Svar: Det foreligger derfor ikke konkrete planer om å gjen- I begrunnelsen for spørsmålet peker stortingsre- innføre gravferdsstøtten som universell ordning. presentant Martin Engeset på at jeg har kritisert at Regjeringen vil arbeide videre med en helhetlig gravferdsstønaden ble fjernet som en universell ord- velferdspolitikk, herunder bekjempelse av fattigdom. ning, mens regjeringspartiene i Budsjett-innst. S. nr. I denne sammenheng vil også gravferdsstønaden 15 (2005-2006) støtter forslaget fra regjeringen Bon- kunne vurderes. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 217

SPØRSMÅL NR. 234

Innlevert 6. desember 2005 av stortingsrepresentant Signe Øye Besvart 13. desember 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: landet. Dette fremgår av tolltariffens innledende be- «Lundeby Bokbinderi får mange oppdrag fra stemmelser § 14 nr. 10 bokstav b, § 14 annet ledd og kunder i Sverige. Bedriften opplever at det er kompli- forskrift (nr. 12) om beregning og oppkreving av sert å ha en riksgrense, der de samme oppdragene merverdiavgift ved innførsel av varer § 4. skal passeres flere ganger. Dagens regler krever at Det må imidlertid fylles ut en tolldeklarasjon ved når oppdraget (papiret) kommer fra Sverige så må innførselen. Toll- og avgiftsetaten vil ved tollekspe- verdien av hele forsendelsen fortolles. Etter at ordren deringen vurdere om det skal kreves depositum eller er utført (bøker innbundet), sendes så å si alt papiret annen sikkerhet for merverdiavgift, jf. § 4 annet ledd. tilbake til oppdragsgiver. Da må den ferdige ordren For varer som innføres midlertidig etter ovennevnte igjen gjennom samme tollklarering. bestemmelser, er det satt en generell gjenutførsels- Er det mulig å endre reglene slik at grensehindret frist på ett år, jf. tolltariffens innledende bestemmel- blir mindre?» ser § 15. Ved gjenutførselen må det også fylles ut en tolldeklarasjon. Svar: Reglene om tollekspedering av midlertidig inn- Varer som innføres midlertidig til Norge for be- førte varer for bearbeiding i Norge er fastsatt av hen- arbeiding, komplettering eller emballering, kan inn- syn til kontrollen med riktig avgiftsinnbetaling. Det føres midlertidig toll- og merverdiavgiftsfritt dersom foreligger ingen planer om å endre gjeldende regel- varen er eid av et firma som er hjemmehørende i ut- verk.

SPØRSMÅL NR. 235

Innlevert 6. desember 2005 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 14. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: kelt, men at det finnes institusjoner som kan bidra po- «Hvilke konkrete tiltak vil statsråden fremme for sitivt og oppfordret således statsråden til å bruke dis- å gripe tak i personer med kriminelle tilbøyeligheter se. der disse regnes å være lettere psykisk utviklings- Ser derfor frem til statsrådens svar. hemmet eller på annen måte ha en lav funksjons- grad?» Svar: Utilregnelighet på grunn av psykose, mv. BEGRUNNELSE: Den som på handlingstiden var psykotisk, høy- Justiskomiteen har i svært mange tilfeller påpekt gradig psykisk utviklingshemmet eller bevisstløs, vanskene med å finne korrekt sanksjonsverktøy mot straffes ikke (straffeloven § 44). Slike utilregnelige personer som ligger i grensesjiktet når det gjelder kan, dersom vilkårene for det er oppfylt, idømmes som de kan straffes eller ei. I Budsjett-innst. S. nr. 4 strafferettslige særreaksjoner, jf. straffeloven §§ 39 (2004-2005) uttalte en samlet komité følgende: "Ko- og 39 a. De personene som representanten Ellingsen miteen vil peke på betydningen av mer kunnskap om nevner i sitt spørsmål, nemlig de som er lettere psy- forekomsten av lettere psykisk utviklingshemning og kisk utviklingshemmet, eller på annen måte har en lav funksjonsgrad blant innsatte. Komiteen vil under- lav funksjonsgrad som ikke regnes som psykose, streke betydningen av tiltak som for eksempel RIBO høygradig utviklingshemming eller bevisstløshet, attføringssenter og Brøset overfor disse straffedøm- kan dermed straffes. Retten kan etter omstendighete- te." Komiteen så med andre ord at dette ikke er en- ne sette ned straffen under det lavmål som er bestemt 218 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 for handlingen, og til en mildere straffart for denne bud og behov for helsetjenester. Personer med feng- gruppen i medhold av straffeloven § 56 bokstav c. selsstraff på over to år kan plasseres i fengsel med la- Da Stortinget nylig vedtok ny straffelov alminne- vere sikkerhetsnivå såfremt særlige grunner tilsier lig del (lov 20. mai 2005 nr. 28), sluttet det seg til de- det. partementets forslag om ikke å innføre en skjønns- Etter straffegjennomføringsloven § 12 kan dom- messig straffritaksregel for utilregnelighetsnære til- felte gis adgang til å gjennomføre straffen helt eller stander. Departementet viste til at det kunne være delvis i institusjon når dette er nødvendig for å bedre gode grunner til å innføre en slik regel - kombinert hans evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller når med en adgang til å overføre den straffritatte til en av andre tungtveiende grunner taler for det. Den viktig- særreaksjonene for utilregnelige, men at dagens sys- ste målgruppen er domfelte som trenger behandling tem bør virke i noe lengre tid før det vurderes endrin- for problemer som har vært en medvirkende årsak til ger. Departementet uttalte videre (Ot.prp. nr. 90 deres kriminalitet, for eksempel rusmisbrukere. Også (2003-2004), side 225): domfelte med andre typer problemer, for eksempel funksjonshemminger, lettere psykiske problemer, at- "Den bredere etterkontrollen av reglene om util- regnelighet og særreaksjoner som skal gjennomføres ferdsproblemer, tilpasningsproblemer m.v., kan være når reglene har vært virksomme i om lag fem år, kan aktuelle for straffegjennomføring etter § 12. blant annet gi en indikasjon på om fraværet av en fa- Straffegjennomføringsloven § 12 anvendes ved kultativ straffritaksregel har ledet til at straffrihetsre- opphold i institusjoner som tradisjonelt ikke kalles gelen har kommet under press for å unngå urimelige straffellelser. Etterkontrollen kan kanskje også fange sykehus, for eksempel behandlingskollektiver, syke- opp om adgangen til straffnedsettelse, eventuelt straf- hjem, ettervernshjem eller lignende. Det er ikke eta- futmålingsfrafall, jf. utkastet § 61, kombinert med til- blert noen egen godkjenningsordning for institusjo- tak innen helsevernet gir tilstrekkelig gode løsninger ner som kan motta domfelte etter § 12. Hver enkelt på de problemstillingene som reises i møtet mellom psykisk avvikende og strafferettsapparatet. Videre er overføring blir vurdert konkret. En grunnleggende det grunn til å vurdere nøye hvilke grupper av tilstan- forutsetning er at hensynet til sikkerheten ikke taler der som bør omfattes av en eventuell straffritaksregel, imot det. Ved vurderingen skal det blant annet legges jf. blant annet høringsuttalelsen fra Den rettsmedisin- vekt på institusjonens regime og hvor betryggende ske kommisjons psykiatriske gruppe." kontrollrutinene er. Det skal også ses hen til domfel- Etterkontrollen skal foretas når reglene har virket tes eget forhold, om han er motivert og om han antas i om lag 5 år, dvs. rundt 1. januar 2007. Jeg kan opp- å ville kunne tilpasse seg de vilkår som settes og de lyse at departementet har startet planleggingen av regler som gjelder ved institusjonen. Videre skal det opplegget for evalueringen, der problemstillingen legges vekt på om vedkommende institusjon kan til- nevnt over, vil inngå. by et faglig opplegg som imøtekommer domfeltes Jeg kan videre nevne at jeg sammen med helse- særlige behov. ministeren før den tid vil se på problemstillingen med Etter min oppfatning kan straffegjennomføring utilregnelige som begår kriminalitet av en type som etter § 12 være egnet til å ivareta behovene for dom- ikke i dag omfattes av særreaksjonenes anvendelses- felte med funksjonshemminger på en god måte. område. Jeg tenker her på at enkelte utilregnelige be- RIBO attføringssenter, som spesielt blir nevnt, kan går kvalifisert plagsom, vedvarende samfunnsskade- også være et velegnet tilbud for noen etter en konkret lig - men ikke farlig, aktivitet. Regjeringen vil kom- og individuell vurdering av den enkeltes behov. me tilbake med forslag til løsninger på dette området. Personer med psykisk utviklingshemming av let- Gjennomføring av straff når den innsatte er lette- tere grad kan domfelles til forvaring hvis vilkårene re psykisk utviklingshemmet for det er oppfylt. Når det gjelder gjennomføring av Det er kriminalomsorgens ansvar å finne frem til forvaring, er Ila fengsel og forvaringsanstalt (for passende soningsalternativ, slik at idømt fengsels- menn) og Bredtvedt fengsel og forvaringsanstalt (for straff kan gjennomføres på en hensiktsmessig og sik- kvinner) tilrettelagt for forvaringsdømte. Forvarings- kerhetsmessig forsvarlig måte. Dette gjelder i særlig dømte, særlig de med psykisk utviklingshemming, grad tilfeller hvor den domfelte er lettere psykisk ut- har ofte spesielle behov. Forvaringsavdelinger er der- viklingshemmet eller på annen måte har en funk- for tilført ekstra ressurser både bygningsmessig og på sjonshemming. innholdssiden for å kunne ivareta denne gruppens be- I situasjoner hvor domfelte har en funksjonshem- hov. ming, foretar kriminalomsorgen en grundig vurde- For å kunne ivareta forvaringsdømte med psy- ring av hvor det er hensiktsmessig å plassere ved- kisk utviklingshemming og andre med liknende pro- kommende ut ifra hans spesielle behov. Domfelte blemer, er det adgang til å sette som vilkår for løsla- med fengselsstraff på inntil to år, kan plasseres i alle telse at den innsatte tar opphold i institusjon eller typer fengsler, og ved innsettelsen vektlegges behov kommunal omsorgsbolig. I slike situasjoner kan uli- for undervisningstilbud, arbeidstilbud, programtil- ke typer institusjoner anvendes, og valget av institu- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 219 sjon, eventuelt omsorgsbolig, beror på en konkret og godt egnet til å ivareta den gruppen innsatte represen- individuell vurdering. tanten Ellingsen omtaler. Justisdepartementet vurde- Etter min oppfatning er kriminalomsorgens ulike rer fortløpende anvendelsen av § 12 og utviklingen soningsalternativer, muligheten for å overføre dom- av innholdet i straffegjennomføring i fengsel. Å iva- felte til straffegjennomføring etter § 12 og mulighe- reta innsatte med spesielle behov er en viktig utfor- ten til å prøveløslate forvaringsdømte til institusjon dring for kriminalomsorgen, og det er positivt at det eller kommunal omsorgsbolig, virkemidler som er settes fokus på dette temaet.

SPØRSMÅL NR. 236

Innlevert 7. desember 2005 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 15. desember 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: deringer som er gjort ved Stavanger universitetssyke- «I Stavanger Aftenblad den 3. desember fortelles hus. Jeg oppfatter imidlertid at representanten Nes- det om en kvinnelig sykepleier som selv må betale vik stiller noen viktige generelle spørsmål som jeg vil for ryggoperasjon i Sverige. Ved Stavanger universi- besvare. tetssykehus har man aldri kommet frem til en diagno- se. En svensk kirurg konstaterte raskt at pasienten har Eksperimentell behandling en utslitt skive i ryggraden og tilbyr operasjon. For å få utgiftene dekket må bl.a. behandlingen ikke regnes Når det gjelder begrepene eksperimentell be- som eksperimentell, noe den tydeligvis gjør i dette handling og utprøvende behandling, vil jeg vise til tilfellet. prioriteringsforskriften § 3 med tilhørende merkna- der. Eksperimentell behandling er i denne bestem- Hva er bakgrunnen for at denne behandlingen melsen definert som: regnes som eksperimentell og pasienten ikke får refu- sjon?» "Udokumentert behandling som ikke er ledd i kontrollerte undersøkelser, og hvor virkning, risiko og BEGRUNNELSE: bivirkninger er ukjent eller ufullstendig klarlagt." Ut- prøvende behandling er definert som: "Behandling For å få dekket utgifter til behandling i utlandet som utprøves som ledd i en vitenskapelig studie, men må tre kriterier være oppfylt: behandlingen kan ikke der kravene til fullverdig dokumentasjon i forhold til gis i Norge, behandlingen må ikke være eksperimen- etablert behandling ennå ikke er tilfredsstillende." tell og man må ha henvisning fra lege. Det virker som om det er svært sjelden det gis positivt svar på søknad Det er i merknadene til prioriteringsforskriften § om dekning av utgifter til behandling i utlandet. I det 3 gitt en nærmere forklaring på hva som menes med nevnte tilfellet er, ifølge Stavanger Aftenblad, be- eksperimentell og utprøvende behandling. Av merk- handlingen i Sverige regnet for å være eksperimentell nadene fremgår bl.a. følgende: og jeg ber om informasjon om hva som legges til "Samfunnet har ansvar for å tilby etablerte og do- grunn for en slik vurdering. Dersom det er slik at man kumenterte helsetjenester til befolkningen, og alle an- ikke ønsker å dekke denne typen utgifter, uavhengig dre tjenester bør i første omgang gjøres til gjenstand av mulighetene for helbredelse eller bedring av til- for forskning på grunnlag av godkjente forskningspro- standen, er det selvfølgelig greit å hevde at all be- tokoller, normalt som kliniske kontrollerte studier." handling som ikke kan utføres i Norge er eksperi- Eksperimentell og utprøvende behandling brukes mentell. Jeg ber derfor om å få vite hvordan en vur- om behandling som ikke tilfredsstiller kravene til en dering av hvorvidt en behandlingsform er akseptert metode. Det stilles strenge krav til viten- eksperimentell eller ikke gjøres i slike saker. skapelig dokumentasjon for at en behandlingsform skal kunne sies å være allment anerkjent, bl.a. kreves Svar: det at resultatene er dokumentert i større kontrollerte Jeg vil starte med å peke på at jeg ikke kjenner studier. Fordi det overalt i verden vil finnes fagmiljø den aktuelle pasientens sykdomshistorie eller de vur- som prøver ut og markedsfører nye behandlingsprin- 220 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 sipper, vil vi fra myndighetenes side måtte støtte oss hvordan det samlede fagmiljøet arbeider for å kom- til det som kan sies å være allment akseptert i norsk me nærmere avklaring ved nye behandlingsprinsip- og internasjonalt fagmiljø. Vi må ha som utgangs- per, kan jeg nevne at det fra 2004 er igangsatt en fel- punkt at norsk fagmiljø holder seg oppdatert innenfor les studie ved universitetssykehusene, der konven- sine spesialområder gjennom faglig og vitenskapelig sjonell kirurgi ved prolaps sammenlignes med en ny utvikling. teknikk med innsetting av skiveprotese. Vi har gjennom vår organisering med universi- tetssykehus i alle regioner sikret at vi har høyt spesi- Behandling i utlandet aliserte fagmiljøer innenfor de aller fleste behand- lingsområder. For enkelte fagområder har vi i tillegg For å ha rett til behandling i utlandet oppstiller opprettet egne landsfunksjoner eller nasjonale kom- pasientrettighetsloven § 2-1 og prioriteringsforskrif- petansesentre for å sikre et sentralt fagmiljø som både ten § 3 med tilhørende merknader en del vilkår som kan ta seg av enkelte utvalgte pasienter, samt stå for må være oppfylt. Inngangsvilkåret er at pasienten må utarbeiding av nasjonale retningslinjer innenfor fag- ha rett til nødvendig helsehjelp. Videre er det et vil- området. kår at helsehjelpen ikke kan ytes i Norge fordi det På nasjonalt nivå er Sosial- og helsedirektoratet ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud, dvs. at pasi- gitt et ansvar for utvikling av nasjonale faglige ret- enten ikke kan få helsehjelp i Norge fordi behandling ningslinjer og veiledere på prioriterte ansvarsområ- ikke kan utføres forsvarlig etter akseptert metode. der i samarbeid med fagmiljøene. Jeg vil også peke Det oppstilles også et krav om at den ønskede helse- på at vi gjennom opprettelsen av Nasjonalt kunn- hjelpen i utlandet må utføres forsvarlig av tjenesteyt- skapssenter for helsetjenesten har sørget for å ha et er i utlandet etter akseptert metode. Hovedregelen er senter som nettopp i sitt mandat skal vurdere nytte- derfor at eksperimentell eller utprøvende behandling verdien av nye (og etablerte) behandlingsmetoder. I ikke omfattes av retten til nødvendig helsehjelp i ut- St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det anført at "Kunnskaps- landet. Unntaket gjelder bl.a. behandling der det ikke senteret skal, i dialog med Sosial- og helsedirektora- er bygget opp noen nasjonal kompetanse. tet, Legemiddelverket og de regionale helseforetak, Slik representanten Nesvik peker på, har vi et etablere et system for å vurdere ny teknologi (lege- eget regelverk for hva som skal til for å kunne få støt- midler, diagnostikk, utstyr og prosedyrer) før tekno- te til behandling i utlandet. Tidligere var dette knyttet logien innføres i helsetjenesten." til folketrygdloven, med utbetaling fra Rikstrygde- verket. Etter 1. september 2004 er det helseforetake- Operativ behandling ved rygglidelser ne som har ansvar for å dekke nødvendige utgifter til Akutte og kroniske rygglidelser er en stor utfor- behandling i utlandet, der pasienten har rett til dette. dring for helsetjenesten. Fagområdet er også preget Det er som kjent også opprettet en egen Dispensa- av at det ofte er uenighet om hva som må anses som sjons- og klagenemnd for behandling i utlandet som den beste behandlingen i mange situasjoner. Spesielt er ankeinstans ved avslag på søknad om støtte til be- har det vært stor oppmerksomhet omkring enkelte handling i utlandet. operative inngrep. I disse tilfellene har det vært mulig Dispensasjonsnemnda og den tidligere Klage- å gjennomføre de aktuelle inngrepene i Norge, mens nemnda for bidrag til behandling i utlandet har siden den faglige uenigheten har ligget i den diagnostiske 1999 behandlet ca. 70 saker hvor det har vært ønske utredning forut for et slikt inngrep, altså å skille ut om ulike behandlinger i utlandet for ryggsmerter. hvem som forventes å ha nytte av inngrepet. Når de aller fleste slike søknader er avslått, skyldes For å bistå helsetjenesten med faglige retnings- dette at kriteriene for å få slik støtte ikke er oppfylt. linjer og nasjonale råd innenfor diagnostikk og be- Det har i de fleste tilfeller vært konkludert med at det handling av rygglidelser, har det siden 1999 vært eta- finnes kompetanse i Norge for behandling av de ak- blert et Nasjonalt Ryggnettverk med forsknings- og tuelle lidelser, mens det kan være uenighet om indi- formidlingsoppgaver. Denne aktiviteten videreføres kasjonsstilling og behandlingsmetode. Som jeg har fra 2006 gjennom de regionale foretakene og Norges uttalt tidligere, vil det i våre dagers åpne informa- Forskningsråd. I tillegg er det opprettet et Nasjonalt sjonssamfunn alltid være mulig å finne alternative senter for spinale lidelser ved St. Olavs Hospital. behandlingstilbud i andre land. Statlig støtte til slik Dette fungerer som et nasjonalt referansemiljø for behandling må tildeles gjennom et godt regelverk og den avanserte ryggbehandlingen. Som eksempel på en profesjonell søknadsprosess. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 221

SPØRSMÅL NR. 237

Innlevert 7. desember 2005 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 14. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Den som begår en handling som nevnt i første el- «I dagens utgave av VG er det en artikkel hvor ler annet ledd mot en person som er under 18 år, straf- det hevdes at det finnes en avtale mellom en mann og fes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar en mor om salg av vedkommende mors datter. situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt. Mener justisministeren at salg og kjøp av men- Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil nesker er lovlig i Norge i dag, og hvilke tiltak for øv- 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, rig vil justisministeren iverksette overfor politiet og skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt lovverket dersom fremstillingen er korrekt?» for handlingen, var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang eller om handlingen ga betydelig ut- BEGRUNNELSE: bytte." Første ledd rammer selve utnyttelsen til ulike for- Etter undertegnedes skjønn fremstår artikkelen mål, mens andre ledd retter seg mot de typiske bak- som helt utenkelig i Norge. Likevel hevdes fra politi- mannshandlingene i menneskehandelen. ets side at de ikke anser dette å være straffbart. I så Vi har videre et eget straffebud som retter seg fall bør noe gjøres umiddelbart da salg av mennesker mot tvangsekteskap. Straffeloven § 222 annet ledd i Norge fremstår som totalt uakseptabelt. lyder: Svar: "For tvangsekteskap straffes den som ved vold, Innledningsvis vil jeg understreke at de proble- frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettsstri- dig atferd eller ved å true med slik atferd tvinger noen mer og utfordringer som ligger i de spørsmål stor- til å inngå ekteskap. Straffen for tvangsekteskap er tingsrepresentant Jan Arild Ellingsen reiser er svært fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme viktige og skal tas på alvor. måte." Jeg har ikke anledning til å kommentere enkeltsa- ker der det kan være aktuelt med rettslig forfølgning. Bestemmelsen fikk sin utforming av justiskomi- La meg likevel slå fast på generell basis at handel teen, som blant annet uttalte følgende om begrepene med mennesker ikke er lovlig i Norge. Vi har et sær- tvang, utilbørlig press og rettsstridig atferd (Innst. O. skilt straffebud som retter seg nettopp mot mennes- nr. 106 (2002-2003), side 3): kehandel. Straffeloven § 224 lyder: "Komiteen oppfatter tvang som det å sette noen ut "Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar si- av stand til å handle frivillig. Dette vil ved tvangsek- tuasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en per- teskap bety at den som inngår ekteskapet rent faktisk son til har vært utsatt for et press. [...] Dersom en person blir forledet ut av landet og giftet bort, vil det etter komi- teens mening også kunne ansees som ekteskap inngått a) prostitusjon eller andre seksuelle formål, etter rettsstridig atferd. [...] Komiteen vil påpeke at en b) tvangsarbeid, handling etter omstendighetene kan være rettsstridig c) krigstjeneste i fremmed land eller selv om den ikke er straffbar i relasjon til straffelovens d) fjerning av vedkommendes organer, øvrige bestemmelser eller lovgivningen for øvrig. Om det press som utøves er så alvorlig at det er å regne eller som forleder en person til å la seg bruke til som rettsstridig, må avgjøres etter en konkret vurde- slike formål, straffes for menneskehandel med feng- ring. Viktige momenter vil i den forbindelse være hva presset består i, varigheten av presset og hvor sterkt sel inntil 5 år. det er. På samme måte straffes den som I høringer den 30. april 2003 ble komiteen gjort kjent med at trusler og psykisk tvang nok er vanligere a) legger forholdene til rette for slik utnyttelse eller enn fysisk tvang ved tilfeller av tvangsekteskap i Nor- forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, ge. Komiteen vil presisere at psykisk tvang vil kunne rammes av forbudet mot tvangsekteskap. [...] Videre transportere eller motta personen, vil komiteen påpeke at ulike former for psykisk press, b) på annen måte medvirker til utnyttelsen eller for- som enkeltvis ikke er å anse som rettsstridig adferd i ledelsen, eller straffelovens forstand, må vurderes samlet i relasjon c) gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til spørsmålet om det i det konkrete tilfellet har fore- kommet rettsstridig adferd eller tvang. til utnyttelsen fra en person som har myndighet Komiteen vil understreke at tvangsekteskap er noe over den fornærmede, eller som mottar slik beta- annet enn arrangerte ekteskap. Begrepet arrangerte ling eller annen fordel. ekteskap henspeiler etter komiteens mening til at fa- 222 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 milien deltar aktivt for å finne eller foreslå kandidater til å reise sak for å få ekteskapet kjent ugyldig dersom til ektemake. Avgjørende for spørsmålet om det fore- han eller hun er tvunget til å inngå ekteskap ved retts- ligger tvang, blir om forslaget til ektemake reelt gir den unge en mulighet til å takke nei. Dersom det ar- stridig atferd. Regelen omfatter både fysisk og psy- rangerte ekteskap er inngått fordi en part er utsatt for kisk tvang. Et meget sterkt press om å inngå ekteska- et press, og dette presset er så utilbørlig at vedkom- pet kan således føre til at det anses ugyldig slik at per- mende opplever å ikke ha et valg, vil det etter komite- sonen slipper å gå via skilsmisse for å få endt ens mening være straffbar tvang." forholdet. Bestemmelsen rekker videre enn forbudet For helhetens skyld vil jeg også nevne straffelo- mot tvangsekteskap i straffeloven § 222. ven § 225 som rammer slaveri, og der første ledd ly- Jeg ser i dag ikke behov for lovendringer på dette der: området. Til sist vil jeg nevne at på bakgrunn av opplys- "Den, som bevirker eller medvirker til, at en anden ninger som er fremkommet i media har Hedmark po- bringes i Trældom, straffes med Fængsel fra 5 Aar in- dtil 21 år." litidistrikt besluttet å etterforske om det er begått straffbare forhold i den nevnte sak. Politidistriktet Bestemmelsen gjelder ikke bare i tilfeller hvor har orientert barnevernet om saken, men kan ikke offeret bringes til et samfunn hvor slaveri fortsatt kommentere saken ytterligere da den er under etter- måtte være akseptert av rettsordenen, men også når forskning. Justisdepartementet kan for øvrig ikke gri- offeret bringes i en ufrihet som faktisk er trellekår. pe inn i politiets etterforskning i enkeltsaker, eller gi For ordens skyld kan det også legges til at ek- pålegg om etterforskning. Dette er et ansvarsområde teskapsloven § 16 3. ledd gir hver av ektefellene rett som ligger under riksadvokaten.

SPØRSMÅL NR. 238

Innlevert 7. desember 2005 av stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen Besvart 15. desember 2005 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: viktigste strategiske satsingsområde i årene fram- «Ifølge flere kilder internt i Forsvaret hevdes det over. Dette innebærer økt operativ virksomhet i For- at det pågår prosesser i organisasjonen som har til svaret i nord, og omfatter både sjø-, luft- og landstyr- hensikt å forberede grunnen for en flytting av Kystje- kene. Jeg viser i den forbindelse til Regjeringens pri- gerkommandoen (KJK) fra Harstad. Dette i strid med oriteringer i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet Stortingets klare lokaliseringsvedtak. Som eksempel for 2006. trekkes det frem at ledelsen i opplæringsskvadronen Ved behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), flyttes til Bergen. jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), vedtok Stortinget bl.a. Hva mener statsråden er bakgrunnen for disse på- at KJK skulle opprettholdes på Trondenes. standene, og vil hun gi en forsikring om at det er uak- Stortingets vedtak ligger fast. KJK skal utvikles tuelt å flytte funksjonen som i dag går under navnet til å kunne operere integrert innenfor en felles taktisk Kystjegerkommandoen fra Harstad?» Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance (ISTAR) - enhet med elementer fra Svar: alle forsvarsgrener. KJK vil være en mobil kapasitet, Som det fremgår av Stoltenberg II-regjeringens som vil trene med norske og allierte styrker fra så vel tiltredelseserklæring, vil nordområdene være Norges Olavsvern, Indre Troms, Ramsund som Åsegarden. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 223

SPØRSMÅL NR. 239

Innlevert 7. desember 2005 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 13. desember 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: som står i fare for å gå til grunne, med de følger dette «Mener finansministeren at forskning og utvik- får for lokalsamfunn og gründerånden i Norge. ling, utenom de tradisjonelle FoU-intensive bransjer, bør være likeverdige i vurderingen av kvalifikasjon Svar: for godkjennelse i forhold til SkatteFUNN?» Det framgår av skatteloven § 16-40 og Finansde- partementets forskrift til skatteloven § 16-40 flg. at SkatteFUNN både omfatter prosjekter vedrørende BEGRUNNELSE: forskning og prosjekter vedrørende utvikling. Den Utviklingsprosjekter kan ha mange innfallsvin- nærmere avgrensning av hvilke typer prosjekter som kler utenom det tradisjonelle, og det er nettopp evnen omfattes framgår av forskriftens definisjon i § 16-40- til å tenke nytt som er så viktig for skaping av nye 2. Disse definisjonene er utformet i samsvar med konsepter og nye arbeidsplasser. EFTA Surveillance Authority (ESA) sine retnings- Dessverre er det en del eksempler på at nettopp linjer for lovlig statsstøtte innenfor forskning og ut- slik utvikling utenom de tradisjonelle bransjer møter vikling. skepsis hos myndighetene. Et særtrekk ved definisjonen er at den også angir Eksempler på "utradisjonell" FoU kan være utvi- hvilke typer virksomhet som ikke er omfattet av ord- klingsprosjekter med sikte på å redusere sykefravær ningen. Dette gjelder blant annet prosjekter som "har gjennom endrede arbeidsmetoder og arbeidsmønster. karakter av løpende drift", "omfatter modifikasjon av Utvikling av alternative løsninger for miljøbygg, bedriftens produkter, tjenester eller produksjonsmå- innen eksempelvis hotellbransjen, med sikte på å ter, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap skape en sunnere arbeidshverdag og derigjennom eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter", forebygge sykefravær. Eller utvikling innen reiseliv "hovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opp- med sikte på å utvikle nye forretningskonsepter med læring eller kvalitetssikring", "i det vesentligste er sikte på å fremme Norge som reiselivsmål, ved å in- kunde- eller markedsundersøkelser", "består i instal- tegrere lokale attraksjoner, kultur, historie og dyreliv, lasjon eller tilpasning av innkjøp produksjonsutstyr", for å ta noen tenkelige eksempler. eller "går ut på å kopiere eller konstruere produkter Det har vært eksempler på at prosjekter godkjent andre har skapt". av Forskningsrådet har møtt skepsis hos lignings- Unntakene gjenspeiler at det i mange tilfeller vil myndighetene nettopp på grunn av bransjetilhørig- være vanskeligere å avgrense utviklingsprosjekter het. Dette har i flere tilfeller ført til alvorlige forret- enn forskningsprosjekter. Dette innebærer en faktisk ningsmessige konsekvenser for utvikler/gründer, og forskjell og ikke noe forsøk på forskjellsbehandling. også ført til at prosjekter som hos Forskningsrådet Mens Norges forskningsråd avgjør hvilke pro- har vær ansett som gode, har stagnert. sjekter som skal godkjennes som FoU, er det lig- Dette er dessverre stikk i strid med intensjonen ningsmyndighetene som foretar beregningen av skat- med SkatteFUNN-ordningen, og også stikk i strid tefradraget innenfor SkatteFUNN. Dette innebærer med Stortingets brede ønske om å fremme nyskaping ikke at ligningsmyndighetene skal overprøve fors- og utvikling med sikte på å skape nye, gode arbeids- kningsrådets avgjørelser mht. hvilke prosjekter som plasser. skal få støtte, og det gjøres da heller ikke i praksis. De fleste problemsakene har oppstått i Skatte- Ligningsmyndighetene kontrollerer at kostnadene FUNN-ordningens første år (2003-2004), og ting ty- som kreves fradratt kan dokumenteres og henføres til der på at mange av sakene også er resultat av en ibo- det aktuelle prosjektet. Når ligningsmyndighetene ende skepsis i systemet til et FoU-fremmende tiltak kommer til at de aktuelle kostnadene ikke kan henfø- over skatteseddelen. res til prosjektet, og av den grunn kommer til at de Det er liten tvil om at dette koblet med uklare ret- ikke kan inngå i beregningsgrunnlaget for Skatte- ningslinjer og feilinformering fra myndighetenes FUNN, så er ikke det overprøving av Norges fors- side har skapt problemer for mange gründere. kningsråds godkjennelse av prosjektet som sådan I besvarelsen ønskes derfor også finansministe- innenfor SkatteFUNN-ordningen. rens vurdering av hvorvidt en form for "amnesti" til Når det gjelder ditt forslag om et særskilt "am- problemsaker fra SkatteFUNNs innfasingsår vil være nesti" for "problemsaker fra SkatteFUNNs innfa- et fornuftig tiltak for å redde en del gode prosjekter singsår", er det uklart for meg hva dette skulle omfat- 224 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 te og hvordan det i tilfelle skulle avgrenses. Det som opprettes en særskilt "kompensasjonsordning" som har vært ansett som et særskilt problem de første åre- er ment å skulle avhjelpe situasjonen for de som fikk ne ordningen har eksistert, var misforståelser mht. problemer på grunn av dette. Moderniseringsdeparte- hvorvidt ordningen også omfattet ulønnet arbeidsinn- mentet er nå i ferd med å utarbeide en forskrift med sats. Stortinget har som kjent besluttet at det skal nærmere regler for denne ordningen.

SPØRSMÅL NR. 240

Innlevert 7. desember 2005 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 14. desember 2005 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: aktiv næringspolitikk. I denne saken har statsråden «Hva har statsråden konkret tenkt å foreta seg for mulighet til å handle og vise at dette er mer enn hon- å sikre at Think Nordic ikke nedlegges?» nørord.

BEGRUNNELSE: Svar: Igjen står el-bilprodusenten Think Nordic i fare Jeg er kjent med at styret i selskapet Think Nor- for å bli lagt ned. Tidligere har bilprodusenten Ford dic torsdag 8. desember 2005 vedtok en finan- trukket seg ut, mens et sveitsisk firma eier bedriften sieringsplan for bedriften. Dette fører til at driften vi- nå. Bedriften er å nå ikke i stand til å betale ut lønnin- dereføres og arbeidsplassene i Aurskog oppretthol- ger og står på konkursens rand. Dette er en bedrift des. Jeg kjenner ikke detaljene i finansieringsplanen, som er svært viktig for lokalmiljøet i Aurskog/Hø- men jeg legger til grunn at arbeidet med utviklingen land, men er også svært viktig sett i et miljømessig av bedriftens innovative produkter videreføres. Jeg perspektiv. håper at dette gir et godt grunnlag for en moderne og Den nye rød-grønne regjeringen og statsråden miljøvennlig bilproduksjon i Aurskog. har ved gjentatte anledninger varslet at den vil føre en

SPØRSMÅL NR. 241

Innlevert 8. desember 2005 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 14. desember 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: personer med lang tilknytning til arbeidsmarkedet «Vil arbeids- og sosialministeren ta initiativ til å som har mistet jobben og brukt opp dagpengerettig- endre regelverket for rett til dagpengebaserte tillegg, hetene uten å finne ny jobb, kan søke om dagpenge- slik at personer som mottar etterlønn ved frivillig fra- baserte tillegg mens de leter videre etter muligheter i treden får perioden med etterlønn regnet som periode arbeidsmarkedet. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) Ar- med tilknytning til arbeidsmarkedet ved vurdering av beids- og sosialdepartementet varslet daværende re- rett til dagpengebaserte tillegg?» gjering en forsterket tiltaksinnsats for mottakere av dagpengebaserte tillegg og personer som nærmet seg BEGRUNNELSE: avslutningen av sin dagpengeperiode. Begrunnelsen Ordningen med ventestønad eller dagpengeba- for dette var den sterke økningen i antallet mottakere. serte tillegg har en sosial begrunnelse gjennom at Jeg er blitt gjort oppmerksom på et tilfelle hvor Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 225 en person som følge av omstillinger i en offentlig etat nad, utbetales ventestønad også i perioder utenfor til- har gått med på frivillig fratreden med etterlønn i noe tak. Stønad kan gis til helt ledige som har avsluttet en over 1 år. Etter utløpet av denne perioden har ved- lang dagpengeperiode. kommende mottatt dagpenger mens han har vært ak- I det tilfellet som omtales i brevet synes det som tiv i arbeidsmarkedet og deltatt på kurs i Aetats regi. om søkeren har hatt noe over 1 år med etterlønn etter På tross av gode resultater på kurs har vedkommende at selve arbeidet ble avsluttet, og at han deretter gikk ikke lyktes i å få ny jobb. Vedkommende har vært ak- over på dagpenger i 2 år. Han får avslag på sin søknad tiv i arbeidsmarkedet både i perioden med etterlønn om ventestønad, fordi perioden med etterlønn har og perioden med dagpenger. Nå er perioden med medført at han ikke har arbeidet i minst 36 måneder dagpenger over, og vedkommende har ikke rett til av de siste 4 årene før dagpengeperioden tok til. dagpengebaserte tillegg fordi perioden med etterlønn Etterlønn beskattes som lønn og gir derfor egne ikke regnes som tilknytning til arbeidsmarkedet. rettigheter i dagpengesystemet, samtidig som dag- Som kjent er tilknytning til arbeidsmarkedet i penger ikke utbetales i det tidsrommet etterlønn mot- minst 36 av de siste 48 månedene før ledighet inntraff tas. Et grunnvilkår for å få ventestønad er en tidligere en forutsetning for å kunne søke om dagpengebaserte kvalifisert tilknytning til arbeidslivet. Derfor er det tillegg. blant annet satt krav om at man skal ha vært i arbeid Alternativ livsoppholdelse vil nå være å søke om i minst 36 måneder av de siste 4 årene før man får kommunal sosialhjelp. Det oppleves som både øko- dagpenger. Det er nå ingen adgang til å dispensere fra nomisk og personlig vanskelig. Dersom perioden dette arbeidskravet. med etterlønn ved frivillig fratreden hadde vært reg- Jeg mener det er riktig i utgangspunktet å stille net som tilknytning til arbeidsmarkedet, ville han krav til en sterk tilknytning til arbeidslivet for even- kunne finansiert livsopphold med dagpengebaserte tuelt å ha rett til denne stønaden. Samtidig er Regje- tillegg parallelt med at søkeaktiviteten i arbeidsmar- ringen opptatt av at langtidsledige kan sikres rett til kedet hadde fortsatt. utdanning eller arbeidsmarkedstiltak. Regjeringen har varslet at det skal fremmes en stortingsmelding Svar: om arbeid og velferd. Meldingen vil på bred basis Ordningen med ventestønad, eller dagpengeba- drøfte forholdet mellom ulike ordninger for inntekts- serte tillegg, er en del av stønader til livsopphold mv. sikring og adgangen til ulike tiltak for å komme i ar- til tiltaksdeltakere, regulert i forskrift om arbeidsmar- beid på nytt, herunder også de nærmere vilkår for å få kedstiltak, kap. 10. I motsetning til annen individstø- og beholde livsoppholdsytelser.

SPØRSMÅL NR. 242

242Spørsmålet ble trukket.

SPØRSMÅL NR. 243

Innlevert 8. desember 2005 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 16. desember 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Er ikke finansministeren enig i at i tilfeller hvor Hunsbedt- og Porthuset-dommen, som omhand- staten har krevd inn for mye avgift, så bør staten gjø- ler omfanget av fradragsrett for delt virksomhet, slo re opp for seg i stedet for å legge en ekstra byrde på fast at myndighetene har praktisert mva-regelverket idrettslag, frivillige organisasjoner m.m.?» for strengt, og at myndighetene således har krevd inn for mye i avgifter. 226 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Finansdepartementet fastslo 7. desember at næ- Når det gjelder ditt spørsmål om at staten bør gjø- ringsdrivende og organisasjoner som har innbetalt re opp for seg, istedenfor å legge en ekstra byrde på for mye merverdiavgift, og således har beløp til gode, idrettslag, frivillige organisasjoner m.m., antar jeg at kun kan få tilbakebetalt avgift for de siste tre årene. du sikter til krav som er knyttet til fradragsposter Departementet baserer dette på alminnelig foreldel- foretatt mer enn tre år tilbake i tid, og som etter for- sesfrist. eldelseslovens system derfor i utgangspunktet er for- Myndighetene vil altså ikke betale tilbake det de eldet. I disse tilfellene blir det spørsmål om foreldel- skylder, og organisasjoner, idrettslag og næringsdri- seslovens bestemmelse om tilleggsfrist kan komme vende m.m. må nå vurdere om de skal gå rettens vei. til anvendelse. Problemstillingen har dessuten også Dette er imidlertid ressurskrevende, og helt gal res- en side til avgiftsmyndighetenes praksis med å frafal- sursbruk for disse typer virksomhet. le foreldelsesinnsigelser. Her burde staten vært ryddig og redelig nok til å Etter en juridisk overveielse har departementet i utbetale det den skylder, i stedet for å legge en ekstra samråd med Regjeringsadvokaten og Skattedirekto- byrde på næringsliv, idrettslag og frivillige organisa- ratet kommet til at det ikke er tilstrekkelig rettslig sjoner. grunnlag for å anvende bestemmelsen om tilleggs- frist i foreldelsesloven. Styrende for denne prosessen Svar: har vært ønsket om å komme fram til et riktig resultat Spørsmålet om hvor langt tilbake i tid nærings- etter gjeldende regelverk, og hvor det som er gjort drivende kan kreve fradrag for inngående merverdi- galt rettes opp. avgift, reguleres av foreldelsesloven. Dette gjelder i Som det fremgår av ditt spørsmål, er jeg enig i at utgangspunktet alle pengekrav hvor det ikke forelig- staten i tilfeller hvor det er krevd inn for mye merver- ger særskilt regulering i annen lov. Etter foreldelses- diavgift - og hvor det er rettslig grunnlag for det - bør lovens bestemmelser er krav som er over tre år gamle gjøre opp for seg. Etteroppgjøret i kjølvannet av som hovedregel foreldet. For krav som strekker seg Hunsbedt- og Porthuset-sakene har imidlertid reist lenger tilbake i tid, åpner loven for at det i visse til- prinsipielle spørsmål om foreldelseslovens rekkevid- feller, og på nærmere angitt vilkår, kan komme en til- de når det gjelder merverdiavgift. Problemstillingen leggsfrist til anvendelse. Som du er kjent med, la Finansdepartementet i er til dels komplisert, samtidig som utfallet vil få stor brevet til Skattedirektoratet til grunn at næringsdri- økonomisk betydning. Jeg vil dessuten understreke at vende kan få fradrag for inngående merverdiavgift forvaltningen generelt, ikke minst når det gjelder po- inntil tre år tilbake i tid. Dette innebærer at inngående tensielt store provenymessige konsekvenser, er av- merverdiavgift knyttet til anskaffelser, drift og vedli- hengig av at utbetalingene har et tilstrekkelig rettslig kehold som tidligere ikke har kommet til fradrag, grunnlag. men som etter klargjøringen av rettstilstanden gjen- Dette er også en av hovedgrunnene til at departe- nom Hunsbedt- og Porthuset-dommene nå er fra- mentet nå har besluttet å legge om den praksis som dragsberettiget, kan utbetales for den angjeldende pe- har utviklet seg innenfor merverdiavgiftsområdet rioden. Jeg understreker derfor innledningsvis at sta- med å frafalle foreldelsesinnsigelsen for krav hvor ten i disse tilfellene har akseptert at for mye innbetalt foreldelse allerede er inntrådt. merverdiavgift skal tilbakebetales.

SPØRSMÅL NR. 244

Innlevert 8. desember 2005 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 16. desember 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Er dette en skjerpelse av praksis den politiske le- «Det vises til oppslag i Verdens Gang i dag der delsen er enig i og vil fastholde?» det fremkommer at Finansdepartementet i brev til Skattedirektoratet ønsker å snevre inn praksisen mht. BEGRUNNELSE: tilbakebetaling av for mye betalt moms. Dette vil Høyesterett har i flere dommer påpekt at håndhe- blant annet gjelde idrettslag, frivillige organisasjoner vingen av momsregelverket har vært for streng over- m.m. for flere grupper av næringsdrivende m.m. Tidligere Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 227 har det vært mulig for de som har betalt for mye Som det også fremgår av mitt svar av i dag på moms å få beløp tilbakebetalt med en grense på 10 år. spørsmål nr. 243 fra stortingsrepresentanten Nå legges det til grunn at foreldelse skal skje etter 3 Gjermund Hagesæter, reguleres spørsmålet om hvor år. langt tilbake i tid næringsdrivende kan kreve fradrag for inngående merverdiavgift, av foreldelsesloven. Svar: Etter en juridisk overveielse har departementet i sam- Som det fremgår av oppslaget i Verdens Gang, råd med Regjeringsadvokaten kommet til at det ikke har Finansdepartementet i brev av 7. desember 2005 er rettslig grunnlag for å anvende bestemmelsen om til Skattedirektoratet, lagt til grunn at næringsdriven- tilleggsfrist i foreldelsesloven. Dette betyr at forel- de kan få fradrag for inngående merverdiavgift inntil delseslovens utgangspunkt om 3 år legges til grunn. I tre år tilbake i tid. Departementet har samtidig beslut- tilknytning til dette har departementet også kommet tet å legge om praksisen med å frafalle foreldelses- til at det er hensiktsmessig å legge om den praksis innsigelser som har utviklet seg innen merverdiav- som har utviklet seg innenfor merverdiavgiftsområ- giftsområdet, slik at de alminnelige reglene i forel- det med å frafalle foreldelsesinnsigelsen for krav delsesloven også benyttes på dette området. I din hvor foreldelse allerede har inntrådt. henvendelse ber du meg svare på om den politiske le- Når det gjelder ditt spørsmål om den politiske le- delsen er enig i den skjerpelse av praksis det her er delsen er enig i den omlegging av praksis det her er lagt opp til. lagt opp til, minner jeg om at politisk ledelse i depar- Innledningsvis vil jeg vise til at spørsmålet de- tementet er ansvarlig for alle avgjørelser som treffes partementet nå har tatt stilling til er ett av flere spørs- her. Dette gjelder selvsagt også i denne saken. Jeg vil mål av rettslig karakter som har oppstått som en følge også vise til at denne saken er grundig vurdert av Høyesteretts avgjørelser i det som benevnes som sammen med Regjeringsadvokaten, og departemen- Hunsbedt- og Porthuset-sakene. Jeg viser her også til tets beslutninger er basert på veloverveide argumen- den forrige regjeringens redegjørelse for saken i ter. Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.

SPØRSMÅL NR. 245

Innlevert 8. desember 2005 av stortingsrepresentant Ola T. Lånke Besvart 20. desember 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: i fremtiden, må det satses på nærmiljøanlegg tilpasset «En er kjent med at Helse- og omsorgsdeparte- barn og unges behov for uformelle og uorganiserte mentet arbeider med en forskrift knyttet til støy i for- aktiviteter. bindelse med utbygging og behandling av ballbinger Flere steder i landet er det satt opp nærmiljøan- og andre nærmiljøanlegg. legg. Nærmiljøanlegg skal benyttes til uorganisert/ Vil statsråden sikre at forskriftene ivaretar inten- egenorganisert aktivitet. Med den fortetting vi ser i sjonene om å skaffe gode oppvekstvilkår for barn og mange deler av vårt land, og da spesielt i byene, er unge?» slike anlegg et godt tilbud som stimulerer barn og unge til fysisk aktivitet. BEGRUNNELSE: I den forbindelse er støyproblematikken blitt et Helse- og omsorgsdepartementet er i ferd med å viktig moment særlig i tettbebygde strøk. Det er vik- utarbeide forskrift knyttet til støy i forbindelse med tig at ikke forskrifter prioriterer bort slike anlegg i utbygging og behandling av ballbinger og andre nær- tettbebygde strøk. Alle ønsker minst mulig støy, men miljøanlegg. disse anleggene gir, ifølge SINTEF, ikke nevnever- Fysisk inaktivitet tegner til å bli vår neste folke- dig støy utover lyd fra glade barn. sykdom. Det er en samfunnsmessig utfordring å hol- Det er viktig at barn og unges interesser for fysisk de barn og ungdom i fysisk aktivitet. For å klare dette aktivitet blir ivaretatt, og at slike anlegg må ligge i 228 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 umiddelbar nærhet hvor det er naturlig for barn og Støyplage og konflikter oppstår når en ballbinge unge å ferdes. er ugunstig plassert eller har materialer med liten demping. Ved planlegging av slike anlegg er det der- Svar: for viktig å utrede fakta om støykilde, støynivå og an- Innledningsvis vil jeg presisere at Helse- og om- tall berørte personer. Det er ikke minst viktig å invol- sorgsdepartementet, i samarbeid med Kultur- og kir- vere de som bor i området der ballbingen tenkes kedepartementet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og bygd. Hvis støynivået vurderes å kunne skape kon- Statens forurensningstilsyn, arbeider med en veileder flikter og støyplage, må en gjennomføre tiltak som om etablering av nærmiljøanlegg. Departementet har kan redusere støyen. Av tiltak som er aktuelle å vur- ingen planer om å lage en egen forskrift som regule- dere er tilstrekkelig avstand mellom ballbingen og rer dette spørsmålet. nærmeste bebyggelse, alternativer for plassering som Et nærmiljø med bolignære grøntområder og le- kan gi naturlig støybeskyttelse eller andre støydem- keplasser er viktig for at barn og unge skal kunne ut- pende tiltak som utforming og materialvalg. Det er folde seg trygt. Utformingen av det fysiske nærmiljø- slike forhold Helse- og omsorgsdepartementet øn- et legger premisser for den enkeltes aktivitetsmulig- sker å formidle i den veilederen som er planlagt ut- heter. Dette er framhevet blant annet i Handlingsplan sendt til landets kommuner og til utbyggere av nær- for fysisk aktivitet (2005-2009). Ballbinger fyller miljøanlegg. Formålet med veilederen er å forebygge mange kriterier for et godt nærmiljøanlegg, og kan støyplager og konflikter. være et viktig tiltak for å fremme fysisk aktivitet. Kommunene må avveie de ulike hensynene mot Det er imidlertid også utfordringer knyttet til dis- hverandre i forbindelse med byggesaksbehandlingen se anleggene. De er forbundet med stor aktivitet, og av denne typen anlegg. Erfaringer har vist at når pro- støyen har betydelige innslag av impulsstøy. Støymå- blemstillingene vurderes grundig og tas inn i planleg- linger gjort av Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges ging og utførelse av anleggene, så er det fullt mulig å byggforskningsinstitutt og Helse- og velferdsetaten i få til gode løsninger, også i byer og tettsteder. Det er Oslo kommune viser at impulsstøyen fra ball mot som regel enklere og vesentlig billigere å avklare be- vegg kan komme opp i over 80 desibel (dBA) på 10 hov for tiltak allerede på planstadiet og å gjennomfø- meters avstand. Et slikt lydnivå ligger over det som re eventuelle tiltak i selve byggeprosessen, fremfor å anses å være forsvarlig for å unngå stressrelaterte måtte gjennomføre utbedringstiltak i ettertid. støyplager.

SPØRSMÅL NR. 246

Innlevert 8. desember 2005 av stortingsrepresentant Ola T. Lånke Besvart 15. desember 2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: grunnleggende menneskerettigheter, tok daværende «Vil statsråden ta initiativ til å avklare overfor regjering initiativ til enkelte endringer i KRL-faget. landets kommuner og skoler at samarbeidet med kir- Det var imidlertid aldri verken Regjeringen eller ken om skolegudstjenester kan fortsette under forut- Stortingets intensjon at det skulle bli slutt på skole- setning av at fritaksretten etterleves?» gudstjenester. I et pluralistisk samfunn er en slik rett til fritak BEGRUNNELSE: selvsagt, men den burde også være tilstrekkelig til at Vi er kjent med at det i flere kommuner og på fle- denne gode tradisjonen kan videreføres. re skoler er fremstilt som problematisk at det arran- Skolegudstjenesten er mange steder en naturlig geres skolegudstjenester nå før jul. Praksisen og del av førjulstiden og en god måte å la elevene få fremstillingen av saken varierer svært fra sted til sted. møte norsk kristen kulturtradisjon på. Det har dessu- Etter at FNs menneskerettighetskomité i novem- ten i flere tiår vært praktisert fullt fritak fra å delta på ber i fjor gav en gruppe norske foreldre medhold i at slike skolegudstjenester. praktiseringen av fritak fra KRL-faget var i strid med Ettersom det ser ut til å herske usikkerhet rundt Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 229 om i landet om dette, er det nødvendig med en avkla- på som hele skolens realisering av generell del av læ- ring fra statlige myndigheters side. replanen gjennom kulturell markering av f.eks. jul og påske. Erfaringer fra skolenes praksis viser at skole- Svar: gudstjeneste kan gjennomføres som et enkeltstående Det har vært oppmerksomhet om temaet i den se- arrangement der enkeltelever kan be om fritak fra nere tiden, og jeg har selv deltatt i denne debatten. hele arrangementet. FN-komiteens uttalelse har be- For eksempel uttalte jeg følgende i et innlegg til VG tydning ved at den innskjerper retten til fritak: 22. november: I pkt. 14.2 uttaler komiteen: Vi går nå inn i en av de viktigste høytidene for de "[...] offentlig opplæring som omfatter undervis- fleste av oss, julen. Dette er en tid hvor vår felles kul- ning i en særskilt religion eller tro, er ikke i samsvar turarv og tradisjon har en sterk forankring. La meg med artikkel 18 nr. 4 (Den internasjonale konvensjon derfor slå fast at det er i orden med julesanger og ad- om sivile og politiske rettigheter) med mindre det er ventsstunder i skoletiden som en markering av den sørget for ikke-diskriminerende fritak eller alternati- ver som kan imøtekomme ønskene til foreldrene eller kulturelle siden ved høytiden jul. [...] vergene." Det samme gjelder julegudstjenester i skoletiden. Så lenge det er mulig å gi elever unntak på en måte Det er videre viktig at en eventuell skolegudstje- som ikke virker diskriminerende, er det i orden. Slike neste skjer i henhold til opplæringsloven § 1-2: "[...] enkeltstående arrangementer planlegger skolen i i samarbeid og forståing med heimen [...]". Skolen samarbeid og forståelse med hjemmet. må med andre ord sørge for godt samarbeid med Det bør derfor ikke være tvil om hva jeg mener hjemmene for støtte til å videreføre tradisjonen med om denne saken. skolegudstjenester. For de som ber om fritak, må Grunnen til at det er usikkerhet om spørsmålet skolen tilby likeverdige, ikke-diskriminerende fri- har sammenheng med uttalelsen fra FNs menneske- taksordning eller alternativer. rettskomité av 3. november 2004 om KRL-faget. Ut- Enkeltstående skolegudstjenester som en del av talelsen er fulgt opp i Ot.prp. nr. 91 (2004-2005) og skolens generelle virksomhet kan altså gjennomføres Stortingets behandling av denne i Innst. O. nr. 104 under forutsetning av at det skjer i samarbeid og for- (2004-2005). Opplæringsloven § 2-4, slik den lyder ståelse med hjemmene og at det er godt lagt til rette etter endringen, presiserer at det ikke skal være reli- for ikke-diskriminerende fritak eller alternativer. gionsutøvelse i faget. Ot.prp. nr. 91 (2004-2005) Jeg mener at jeg har vært helt klar på dette spørs- klargjør også at aktiv deltakelse i religiøse ritualer målet i mine uttalelser i mediene. Det er også lagt ut som gudstjeneste ikke skal være en integrert del av informasjon om skolegudstjenesten på det nye nett- arbeidsmåtene i KRL-faget. stedet KRL-nett, som ble etablert som et ledd i opp- Deltakelse i skolegudstjenester vil imidlertid ha følgingen av FN-komiteens uttalelse. Jeg vil likevel en annen karakter enn først og fremst å være en del vurdere behovet for å gå ut med ytterligere informa- av KRL-faget. En skolegudstjeneste knyttet til høyti- sjon om skolenes muligheter for å arrangere skole- der som er sentrale i det norske samfunnet, kan sees gudstjenester.

SPØRSMÅL NR. 247

Innlevert 8. desember 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 21. desember 2005 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: frist, og kan det være aktuelt å legge saken frem som «Hvordan påvirker forslaget til kapitalavkast- egen sak til Stortinget?» ningskrav mot TINE mulighetene for å håndheve for- utsigbare og rettferdige konkurransevilkår i meieris- BEGRUNNELSE: ektoren og dermed viktige forbrukerhensyn, hva er Landbruks- og matdepartementet sendte 17. no- bakgrunnen for at Landbruks- og matdepartementet vember 2005 ut på høring forslag om oppheving av ikke gir dette forslaget en normal, forsvarlig hørings- etterregningsbestemmelsen i prisutjevningsordnin- 230 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 gen for melk og innføring av et kapitalavkastnings- Svar: krav rettet mot TINE. Forutsetningen om at det fra 2006 skulle innføres Høringsfristen ble satt til 8. desember, tilsvaren- et kapitalavkastningskrav rettet mot TINE følger av de 3 uker. Både Konkurransetilsynet og Handels- og proposisjonen om jordbruksoppgjøret 2005 som ble Servicenæringens (HSH) har sterke innvendinger til behandlet av Stortinget våren 2005. hastverket i saken og den korte høringsfristen. Kon- Ordningen ble foreslått fordi man vurderte det kurransetilsynet uttaler til Nationen 7. desember at som nødvendig å opprettholde et særlig virkemiddel normal høringsfrist i en slik sak er 3 måneder og ikke for å legge til rette for konkurranse i markedet for mindre enn 6 uker. HSH mener det foreliggende for- meierivarer. Forslaget var ment som et supplement til slaget berører flere viktige prinsipielle forhold, kre- at konkurransemyndighetene ivaretar tilsynet med ver en grundig behandling og konkluderer med at hø- konkurransen i henhold til konkurranselovgivnin- ringsfristen fremstår som uansvarlig. gens bestemmelser. Et kapitalavkastningskrav kunne Fjerning av etteregningsordningen kan ha store ha bidratt til å legge et generelt press på TINE for å økonomiske konsekvenser for aktørene i meierinæ- ta høyde for kapitalkostnader ved fastsettelse av fer- ringen og dermed påvirke konkurranseforholdene digvareprisene, slik at TINEs konkurrenter kunne ha mellom dem. Q-meieriene viser til at dagens etterre- oppnådd avkastning på investert kapital. Uttalelser guleringsordning har medført betydelige utbetalinger fra flere av høringsinstansene bekrefter etter min me- til uavhengige aktører og at dagens ordning må vide- ning at ordningen kunne ha hatt en slik effekt. reføres inntil videre. I perioden 2000-2003 fikk de En nærmere begrunnelse og vurdering knyttet til uavhengige aktørene utbetalt mer enn 50 mill. kr. at høringsfristen er fastsatt til 3 uker ble gitt i hørings- HSH mener i sin høringsuttalelse at forslaget legger brevet fra Landbruks- og matdepartementet av 17.no- til rette for kryssubsidiering, og dermed muligheter vember 2005. Kort oppsummert var høringsfristen en for TINE til å presse ut konkurrenter i enkeltsegmen- konsekvens av at det var behov for nye avklaringer i saken etter regjeringsskiftet, og at regelverket skulle ter. I en høringsuttalelse skriver også Finansdeparte- kunne fastsettes før ikrafttredelse 1. januar 2006. Jeg mentet at et normert egenkapitalavkastningskrav må vurderte det slik at høringsfristen var forsvarlig fordi differensieres mellom ulike produkter/produktgrup- prinsippene for ordningen med et kapitalavkastnings- per for å motvirke kryssubsidiering. krav rettet mot TINE har vært kjent siden Stortingets Forslaget om å fjerne etterregningsbestemmelse- behandling av jordbruksoppgjøret 2005, slik at det i ne synes å kunne ha store konsekvenser for meieris- hovedsak var dimensjonering og kontroll av avkast- ektoren, og bør uansett utsettes til man har et godt ningskravet som var nytt i forbindelse med høringen. gjennomarbeidet system og et ferdig takstgrunnlag Etter gjennomført høring har jeg vurdert forsla- på kapitalen i TINE. Det gis klare signaler fra andre get om å avvikle etterregningen og innføre et kapi- konkurrerende aktører til TINE om at forslaget kan talavkastningskrav på nytt. I lys av de merknader svekke konkurransen i melke- og meierimarkedet som har kommet fra høringsinstansene er min kon- dersom det gjennomføres i 2006. klusjon at etterregningen videreføres til 1. januar Forslaget kan utsettes og forelegges Stortinget 2007, og at det ikke innføres en ordning med et kapi- som egen sak i stedet for å fremlegges i forbindelse talavkastningskrav rettet mot TINE Industri sin mel- med jordbruksavtalen. kebaserte virksomhet nå.

SPØRSMÅL NR. 248

Innlevert 8. desember 2005 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 20. desember 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hva vil statsråden snarlig kunne bidra med, for Rødøy-Lurøy Kraftverk AS har i brev av 3. janu- å sikre Trænasamfunnet fremtidig sikker, tilstrekke- ar 2003 til Træna kommune beskrevet strømforsy- lig og stabil energiforsyning, og vil statsråden kunne ningskapasiteten som fullt utnyttet. Selskapet har vi- ta initiativ til å få på plass et pilotprosjekt som raskt dere kalkulert med at en ny sjøkabel ut til kommunen kan anvise en fremtidig løsning for tilstrekkelig ener- vil beløpe seg til ca. 40 mill. kr. Det er kjent at øy- gileveranse til Trænasamfunnet?» samfunnet, inkludert industribedriftene, ikke har Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 231

økonomisk mulighet alene til å bære kostnadene med dene i distribusjonsnettet med utgangspunkt i nettsel- å investere i ny kraftkabel. (Noe som for øvrig heller skapets tillatte inntekt eller med anleggsbidrag fra de ikke er lokalsamfunnets ansvar.) Træna kommune nettkunder som forårsaker det økte overføringsbeho- har allerede investert mye penger i å sikre nok vann vet. Per i dag er det opp til det lokale nettselskapet til kommunen, bl.a. gjennom avsaltingsanlegg. (områdekonsesjonæren) å avgjøre om anleggsbidrag Flere alternativer er vurdert mht. å finne frem til skal kreves, innenfor NVEs forskrifter. å sikre industri, institusjoner og husholdninger til- Jeg vil også vise til utjevningsordningen for net- strekkelig, stabil og sikker energiforsyning. Blant an- tariffene som har som formål å bidra til reduksjon av net gjelder dette anvendelse av LNG, hvor selskapet forskjellene mellom nettariffene på landsbasis. For Naturgass Helgeland AS har vært engasjert. Andre distribusjonsnettene i de områder av landet med høy- har pekt på bygging av vindmøller som alternativ til est overføringskostnader, bidrar ordningen til en di- investering i ny strømkabel. Imidlertid haster det for rekte reduksjon av overføringstariffene for sluttbru- Trænasamfunnet og ikke minst industrien på Træna å kere. Regjeringen har, i motsetning til den forrige re- komme frem til en fremtidig løsning på energiområ- gjeringen, valgt å prioritere ordningen på budsjettet det. for 2006. Utjevningsordningen er viktig i distriktspo- litikken og gir lavere nettleie der overføringskostna- Svar: dene er høyest. Årets bevilgning er på nivå med fjor- Olje- og energidepartementet har hatt møte og di- årets bevilgning. Tilskuddet til de nettselskapene alog med Nordland fylkeskommune, kommunen, med høyest overføringstariffer er i år fra 1 til 7,8 øre/ Rødøy Lurøy Kraftverk AS og Helgeland Regionråd kWh. Dersom en investering i en eventuell sjøkabel om Trænasamfunnets utfordringer. til Træna vil føre til så høye overføringskostnader for Som følge av investeringer og utvidelser av fis- Rødøy-Lurøy Kraftverk at selskapet blir omfattet av keindustrien i Trænasamfunnet er kapasiteten i kraft- ordningen, vil derfor nettkundene i området få redu- forsyningen til kommunen, ifølge Rødøy-Lurøy sert den høye nettariffen via denne statlige utjev- Kraftverk, fullt utnyttet. Ulike løsninger for å styrke ningsordningen. energiforsyningen som for eksempel ny sjøkabel, Olje- og energidepartementet har ikke andre eta- kogenanlegg (LNG) og vindkraft har vært utredet. blerte ordninger som kan være aktuelle i denne situ- Ifølge fylkeskommunen vil legging av ny sjøkabel asjonen. Jeg mener at det er viktig at fylkeskommu- være eneste alternativ. nen også viser ansvar for tilrettelegging og realise- Nettet i Norge er delt inn i tre nivåer: sentral-, re- ring av slike prosjekter. Jeg viser i den sammenheng gional- og distribusjonsnettet. Det er en hensiktsmes- til at Kommunal- og regionaldepartementet over sitt sig arbeidsdeling mellom disse tre nivåene, som skal budsjett har midler som blant annet kan brukes til sikre en helhetlig og koordinert drift og utvikling av kommunal/fylkeskommunal tilrettelegging for næ- landets samlede overføringsnett. I distribusjonsnettet ringsvirksomhet. Forvaltningen av midler fra denne er det områdekonsesjonæren, det vil si det lokale budsjettposten (kap. 551 post 60) er i sin helhet dele- nettselskapet, som har ansvar for drift, vedlikehold gert til fylkeskommunene. Ut over dette har Kommu- og investeringer i nettet basert på blant annet leve- nal- og regionaldepartementet ikke budsjettmidler ringsplikten. Trænasamfunnet er tilknyttet distribus- som kan nyttes til prosjekter av denne karakter. Det jonsnettet og ligger innenfor konsesjonsområdet til er derfor opp til Nordland fylkeskommune å priorite- Rødøy-Lurøy Kraftverk. NVE fastsetter nettselska- re hvilke tiltak som skal støttes innenfor den deleger- pets inntektsramme årlig. Inntektsrammen gjenspei- te rammen. For øvrig viser jeg til at også eiere av ler kostnadsforholdene i leveringsområdet, blant an- nettselskaper, i hovedsak fylkene og kommunene, net klima, topografi og bosetting, og skal dekke kost- generelt har et ansvar for å legge til rette for at viktige nadene forbundet med blant annet drift og nettinvesteringer som sikrer bosetting og næringsliv vedlikehold av nettet. Inndelingen av nettet fører i regionen gjennomføres. blant annet til at det er nettselskapet som har ansvaret Jeg er opptatt av å holde nettleien på et aksepta- for å vurdere behovet for utvidelser eller forsterknin- belt nivå, også for beboere og næringsliv i deler av ger av nettet, samt at kundene i dette nettområdet må landet med høye overføringskostnader. Jeg vil derfor stå for inndekningen av kostnadene. arbeide for at gjeldende utjevningsordning skal opp- Etter gjeldende regulering kan finansieringen av rettholdes og utvides. Dette er også i tråd med Soria en sjøkabel skje på to måter: over nettariffen til kun- Moria-erklæringen. 232 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 249

Innlevert 8. desember 2005 av stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen Besvart 19. desember 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Norges linje har i snart ti år vært å unngå kontakt «Vil utenriksministeren ta et initiativ overfor hvi- på regjeringsnivå med Hviterussland. Formålet med terussiske myndigheter for å legge press på viktighe- dette er å markere avstand til et regime som i økende ten av at Hviterussland åpner for organisasjonsfrihet grad unnlater å respektere egne borgeres demokratis- og demokratiske rettigheter for innbyggerne?» ke rettigheter. Samtidig har vi sluttet oss til EUs vi- sumnekt overfor sentrale myndighetspersoner fra BEGRUNNELSE: landet. Norge og andre vestlige land vurderer løpen- Taciana Khoma fra Hviterussland ble på ESIBs de dette spørsmålet om hvordan vi mest effektivt kan (Den Europeiske Studentorganisasjonen) Board Me- legge press på hviterussiske myndigheter for å gjen- eting i Frankrike i november valgt som medlem av nomføre demokratiske reformer. Norge har i likhet EC (styret) til ESIB. ESIB har nå fått informasjon om med andre land gjort det klart for myndighetene i lan- at Taciana er blitt kastet ut av universitetet grunnet det at det vil få alvorlige konsekvenser dersom de sin involvering i ESIB og den hviterussiske student- fortsetter å krenke de demokratiske rettigheter. organisasjonen, som er forbudt etter hviterussisk lov. Fra norsk side fremmer vi imidlertid kontakt på andre områder - med lokale og regionale myndighe- Svar: ter, organisasjoner, det sivile samfunn, skoler og uni- Menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland versitetsmiljøer. Vi støtter i dag prosjekter i Hvite- er alvorlig og landet framstår i dag som politisk iso- russland med om lag 1 mill. kr årlig. Størsteparten av lert i Europa. Ett eksempel på menneskerettighetenes disse midlene går til arbeid for å fremme demokrati- vanskelige kår er representanten Trettebergstuens sering. Jeg ønsker å øke denne støtten til det sivile henvisning til konsekvensene for en studentrepresen- samfunn i Hviterussland. tants organisasjonsarbeid. Vi vil bruke alle våre kanaler for å formidle bud- Fra norsk side har vi gjentatte ganger kritisert ut- skapet om at presidentvalget i 2006 må foregå i tråd viklingen i Hviterussland både i bilaterale sammen- med demokratiske standarder og at internasjonale henger og multilateralt i organisasjoner som FN, observatører uhindret må få overvåke valget. Norge OSSE og Europarådet. Så lenge Hviterussland ikke vil delta aktivt i en eventuell internasjonal valgobser- overholder internasjonale forpliktelser knyttet til de- vasjon og også dette vil være et tjenlig bidrag til støt- mokrati og menneskerettigheter som landet har påtatt te for en demokratisk utvikling i Hviterussland. seg, vil vi fortsette å gjøre dette.

SPØRSMÅL NR. 250

Innlevert 8. desember 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 16. desember 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hva vil Regjeringen gjøre for at norske private Markedet innenfor offshore og maritim sikker- kurssentre får samme rett til fradrag for merverdiav- hetsopplæring i Norge er delt mellom norske private, gift som utenlandske og fylkeskommunale kurssen- offentlige og utenlandske kurssentre. Det er 3 private tre, og hva vil Regjeringen gjøre for å forhindre at norske selskaper/stiftelser, Nutec AS, ResQ AS og fylkeskommunale kommersielle kurs finansierers stiftelsen NOSEFO, som tilbyr denne type kurs, og over fylkeskommunale budsjetter?» disse har en markedsandel på ca. 50-55 pst. Fylkes- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 233 kommunale videregående og maritime skoler i Norge holdes. Investeringer og drift av fylkeskommunale har en markedsandel på ca. 40-45 pst., mens uten- skolers fasiliteter, infrastruktur mv blir dekker over landske kurssentre har en markedsandel på ca. 5-10 skolens budsjetter. De kommersielle kursene må ikke pst. dekke en andel av disse kostnadene. Fylkeskommu- Det er direkte konkurranse mellom de norske pri- nale kurssentre har således lavere produksjonskost- vate, offentlige og utenlandske kursarrangørene, dvs. nader og dermed også lavere kurspriser enn private det blir konkurrert om de samme kontraktene med ol- aktører. De fylkeskommunale kurssentrene bruker jeselskapene mv. For kjøperne er det først og fremst lavere priser aktivt i markedsføringen av kursene. pris som er avgjørende for valg av kursarrangør. De norske private bedrifter som tilbyr sikkerhets- kurs mv, opplever konkurransevridning fra utenland- Svar: ske og offentlige kurssentre på følgende 3 måter: I spørsmålet er det nevnt tre grunnlag for at nor- ske bedrifter som tilbyr opplæring i offshore og ma- 1. Lov om kompensasjon av mva skaper ritim sikkerhet, kan oppleve konkurransevridning fra konkurransevridning utenlandske og offentlige kurssentre. Alle kurssentre etablert i Norge er i utgangspunk- Før jeg kommenterer det første grunnlaget vil jeg tet omfattet av det samme avgiftsregime. Avgifts- gå litt inn på bakgrunnen for og formålet med den ge- myndighetene anser kurssentrene hovedsakelig for å nerelle kompensasjonsordningen for kommunesek- drive undervisningsvirksomhet som faller utenfor toren, jf. lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompen- merverdiavgiftsloven, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b sasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskom- nr. 3. Kurssentrene vil ikke ha fradrag for merverdi- muner mv. (kompensasjonsloven). avgift på anskaffelser som gjelder undervisningsvirk- Som representanten Hansen viser til er undervis- somheten. Merverdiavgiften vil således være en en- ning utenfor merverdiavgiftsområdet. Dette innebæ- delig kostnad for kurssentrene. rer at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved om- Etter lov om kompensasjon av merverdiavgift for setning av undervisningstjenester. Motstykket er at kommuner og fylkeskommuner av 12. desember virksomheter som driver undervisning ikke har rett til 2003 nr. 108, vil imidlertid fylkeskommunale skoler fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser ha krav på full kompensasjon av merverdiavgift ved til bruk i undervisningsvirksomheten. Mye av virk- anskaffelse av varer og tjenester. Dette gjelder selv somheten til kommunesektoren er utenfor merverdi- om anskaffelsene gjelder den kommersielle virksom- avgiftsområdet. Når kommunene dermed blir belas- heten til de fylkeskommunale skolene. tet med merverdiavgift ved kjøp av avgiftspliktige Dette gir fylkeskommunale skoler en fordel i for- tjenester fra andre, kan merverdiavgiften bidra til at hold til private kurssentre. Siden merverdiavgift på egenproduksjon av tjenester blir mer lønnsomt enn å anskaffede varer og tjenester ikke er en kostnad for kjøpe tjenestene eksternt. fylkeskommunale skoler, kan disse operere med la- Formålet med den generelle kompensasjonsord- vere priser. At kompensasjonsordningen for kommu- ningen for kommunesektoren, som ble innført 1. ja- ner og fylkeskommuner er finansiert gjennom reduk- nuar 2004, er å nøytralisere merverdiavgiften ved sjon i statlige overføringer til fylkeskommunene mv, kommuners kjøp av tjenester. Den generelle kom- endrer ikke dette bildet. pensasjonsordningen innebærer at kommunene og fylkeskommunene får kompensert merverdiavgiften 2. Norsk merverdiavgiftslov er forskjellig fra på anskaffelse av i utgangspunktet alle varer og tje- avgiftslovgivningen i EU nester. På denne måten motvirkes konkurransevrid- Norske private kurssentre opplever konkurranse ningene som merverdiavgiften ellers gir opphav til i fra kurssentre i UK, Holland og Danmark. Kurssentre valget mellom egenproduksjon og kjøp fra andre. etablert i disse landene har fradrag for merverdiavgift Som formålet tilsier er kompensasjonsordningen de pådrar seg i hjemlandet. Merverdiavgiften vil så- ingen støtteordning for kommunesektoren. Ordnin- ledes medføre at norske kurssentre har høyere kost- gen er finansiert av kommunene selv, ved trekk i de nader enn tilsvarende utenlandske virksomheter. Si- frie overføringene fra staten. Ordningen er dermed den norske og utenlandske virksomheter konkurrerer provenynøytral for staten. på det samme markedet, gir dette norske virksomhe- En generell kompensasjonsordning kan medføre ter dårligere rammebetingelser. nye konkurransevridninger mellom kommunale og private virksomheter når private virksomheter yter 3. Fylkeskommunale kurssentre sin aktivitet blir del- tjenester innen områder som ikke er omfattet av mer- vis finansiert over fylkeskommunale budsjetter verdiavgiftsplikten. Den generelle kompensasjons- Fylkeskommunale kurssentre benytter skolens ordningen er derfor innrettet slik at private produsen- fasiliteter, infrastruktur mv når kommersielle kurs ter av oppgaver som kommunene har et lovpålagt an- 234 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 svar for innenfor helse, sosial og undervisning også Før forholdet mellom kompensasjonsordningen er omfattet. og de aktuelle sikkerhetssentrene vurderes nærmere En generell kompensasjonsordning som omfatter ønsker jeg å avvente eventuelle nye innspill fra ESA. alle private og ideelle virksomheter som utfører til- Per i dag er denne saken kun på stadiet for innhenting svarende oppgaver som kommunen, ville bli meget av informasjon. omfattende. Av forarbeidene til kompensasjonslo- Når det gjelder representantens anførsel om at ven, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgifts- norsk merverdiavgiftslovgivning er forskjellig fra opplegget 2004 - lovendringer kapittel 20. 8.2.2, avgiftslovgivningen i EU, er dette til dels riktig. framgår det at ut fra hensynet til administrasjon og fi- Unntaket for undervisningstjenester i den norske nansiering av ordningen samt usikkerhet knyttet til merverdiavgiftsloven omfatter både offentlig og pri- omfanget av de nye konkurransevridningene, ble det vat undervisning, og uten hensyn til formålet med un- ansett nødvendig å begrense hvilke private virksom- dervisningen, det være seg utdanning, yrke eller hob- heter som skulle være kompensasjonsberettiget. by. Etter EUs sjette avgiftsdirektiv er det imidlertid Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 20 kun undervisning av barn og unge, skole- og univer- (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om skat- sitetsutdanning samt yrkesrettet opplæring eller om- te- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer. At bare skolering som drives av offentligrettslige institusjo- private produsenter av oppgaver som kommunene ner med dette som formål, som er unntatt merverdi- har et lovpålagt ansvar for innenfor helse, sosial og avgiften. Undervisning i privat regi er likevel også undervisning omfattes, medfører blant annet at priva- unntatt dersom den private institusjonen anses å ha te virksomheter innen kultur og idrett - slik som an- samme formål. I Sverige er undervisningsunntaket nen virksomhet som ikke er lovpålagt for kommunen også noe snevrere enn i Norge. Kun yrkesutdanning å utføre - ikke er kompensasjonsberettiget. innenfor rammene av ordinær skoleundervisning om- På denne bakgrunn er det derfor riktig, slik repre- fattes av unntaket, men ikke annen yrkesundervis- sentanten Hansen påpeker, at private kurssentre som ning. I Danmark omfatter unntaket for undervisning tilbyr offshore og maritim sikkerhetsopplæring, ikke ikke kursvirksomhet som drives på kommersiell ba- er berettiget til kompensasjon for merverdiavgiften sis og som retter seg mot virksomheter og institusjo- på anskaffelser til kursvirksomheten. Dette i motset- ner mv. ning til fylkeskommunale skoler som tilbyr samme Årsaken til at unntaket for undervisningstjenester form for undervisning. Som det følger av forannevn- i Norge gjelder generelt er redegjort for i Ot.prp. nr. te er kommunale og fylkeskommunale berettiget til merverdiavgiftskompensasjon også på kommersielle 2 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 19. juni virksomhetsområder. 1969 om merverdiavgift (Merverdiavgiftsreformen 2001) kapittel 7.2.4.5. Siden det blant annet ville Jeg kan for øvrig opplyse at EFTAs overvåkings- organ, ESA, i desember 2004 henvendte seg til Finans- oppstå kompliserte spørsmål om fordeling av utgåen- departementet og ba om opplysninger om kompensa- de og inngående merverdiavgift dersom en mindre sjonsordningen. ESAs henvendelse har både en side til del av undervisningstjenestene ble gjort avgiftsplikti- statsstøtteregelverket og til spørsmålet om kryssubsi- ge, ble det ansett for å være den beste løsningen at diering av kommersielle aktiviteter i fylkeskommuna- unntaket for undervisningstjenester i all hovedsak ble le skoler. Finansdepartementet har gitt ESA informa- gjort generelt. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. sjon om ordningen og holder nå på å forberede svar på O. nr. 24 (2001-2002) avsnitt 3.2.3. tilleggsspørsmål fra ESA i anledning denne saken. Jeg ser betydningen av rammevilkårene for nor- Det må etter mitt syn tas i betraktning at det ved ske leverandører av sikkerhetsopplæring i forhold til utformingen av den generelle kompensasjonsordnin- utenlandske aktører. Det foreligger per i dag likevel gen ble lagt stor vekt på å ikke skape nye konkurran- ingen planer om å utvide merverdiavgiftsunntaket for sevridninger. Kompensasjonsloven avskjærer derfor undervisningstjenester. blant annet retten til kompensasjon der kommunen Problemstillingen knyttet til at fylkeskommunale leier ut eller omsetter fast eiendom. På samme måte kurssentre sin aktivitet delvis blir finansiert over fyl- foreligger det ingen rett til kompensasjon på områder keskommunale budsjetter, tar jeg foreløpig til etter- der kommunen har fradragsrett for inngående mer- retning. Jeg vil se på om det er grunnlag for å også se verdiavgift. Ved utformingen av kompensasjonsord- nærmere på i forbindelse med de spørsmål ESA har ningen ble det imidlertid lagt til grunn at omfanget av stilt i forbindelse med kommunekompensasjonsord- kommersiell aktivitet i fylkeskommunale institusjo- ningen. Som nevnt vil departementet imidlertid av- ner var meget beskjeden. At enkelte fylkeskommuna- vente eventuelle nye innspill fra ESA før kompensa- le skoler tilbyr sikkerhetsopplæring på kommersielle sjonsordningen og konkurranseforholdene mellom vilkår i konkurranse med private kurssentre, er derfor fylkeskommunale og private kurssentre nærmere noe som ikke ble vurdert særskilt. vurderes. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 235

SPØRSMÅL NR. 251

Innlevert 9. desember 2005 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 20. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: sikkerhet og økonomisk soliditet som kreves for å «Det er fremkommet opplysninger om et stort an- inneha en såkalt EØS-lisens, kan de når som helst tall kanselleringer ved landets største flyplasser hittil etablere ruter i og mellom EØS-landene. Tanken er at i år. Riktignok har underbemanning hos Avinor med- det er markedet selv, og konkurransen mellom flysel- ført redusert kapasitet i styringen av flytrafikken med skapene, som skal sikre en forsvarlig kvalitet på de tilhørende forsinkelser. Det er likevel ingen grunn til tjenestene flyselskapene yter. Det er særlig to unntak å tro at forsinkelser skal medføre så omfattende kan- fra dette prinsippet som er viktig for det spørsmålet selleringer som fremvist. I forhold til rutetildeling du stiller. kan kanselleringer være et tegn på misbruk av mar- For det første er det slik at markedet bare vil tilby kedsmakt. flyruter dersom det er penger å tjene på det. EU-re- Hvordan vil statsråden føre tilsyn med flyselska- glene åpner derfor for at det, under bestemte betin- penes bruk av kanselleringer?» gelser, gjennomføres anbudskonkurranser hvor fly- selskapene konkurrerer om å få tildelt en enerett til å BEGRUNNELSE: fly en rute som ikke er kommersielt lønnsomme til la- vest mulig statlig tilskudd. En rekke av de regionale I tillegg til de forsinkelser som underbemannin- rutene i Norge drives i henhold til slike anbudsavtaler gen hos Avinor påfører alle flypassasjerene i Norge mellom Samferdselsdepartementet og flyselskapene. rammes også de reisende av et annet forhold: flysel- I disse avtalene har Samferdselsdepartementet skapenes kanselleringer. Det rapporteres om over 7 stilt krav til regulariteten. Dersom et flyselskap i lø- 000 kansellerte flyavganger ved de største flyplasse- pet av et driftsår innstiller mer enn 1,5 pst. av planlagt ne hittil i 2005. Flyselskapene oppgir stort sett teknis- antall flygninger "av grunner som direkte kan tilskri- ke problemer og/eller mangel på mannskap (cockpit/ ves luftfartsselskapet", foretar departementet et for- cabin) som begrunnelse for kansellering, og avviser holdsmessig trekk i det avtale tilskuddsbeløpet. Der- at såkalte kommersielle kanselleringer benyttes. Men som et flyselskap innstiller flygninger på grunnlag av dersom alle registrerte kanselleringer skyldes teknis- rent økonomiske betraktninger, er det selvsagt ikke ke problemer eller mannskapsproblemer kan det sy- tvilsomt at disse kan tilskrives flyselskapet. I foregå- nes som om flyselskapene har betydelige problemer ende driftsår utgjorde disse trekkene en betydelig an- med å oppfylle både forskrifter om flysikkerhet og del av den fortjenesten flyselskapene har kalkulert betingelser knyttet til rutetildeling. med på disse rutene. Bruk av tilsynsmyndighet også for å følge selska- Jeg er ikke kjent med hvor stor andel av de kan- penes regularitet innenfor tildelte områder/ruter er selleringene som nevnes i spørsmålet som knytter seg viktig både for å sikre flysikkerhet og for å sikre et til disse såkalte "anbudsrutene", og hvor mange som godt og velfungerende tilbud av flyreiser. Jeg håper knytter seg til de ordinære kommersielle rutene. statsråden vil iverksette tiltak der et eller flere tilsyn Det andre unntaket jeg vil nevne følger av de lov- kan følge også denne siden av virksomheten til ope- festede passasjerrettighetene, og gjelder derfor like ratørene innenfor norsk luftfart. Det er også viktig å mye for alle flygninger her til lands. Siden spørsmå- understreke at problemstillinger knyttet til omfatten- let tar utgangspunkt i flyselskapenes innstillinger de bruk av kanselleringer ikke ukontrollert bør kunne ("kanselleringer") er europaparlaments- og rådsfor- foregå så og si " i skyggen av" de utfordringene som ordning nr. 261/2004 av 11. februar 2004 om fastset- selskapet Avinor fortsatt sliter med. telse av regler for erstatning og assistanse til passa- sjerer ved nektet ombordstigning og ved vesentlige Svar: flygninger mv. det viktigste regelverket. I forarbeide- Spørsmålet gjør det naturlig for meg å presisere ne til denne forordningen er det klart uttrykt at det er noen forhold innledningsvis. en sentral målsetting å utforme rettighetsbestemmel- Siden 1990-tallet har norsk og europeisk luftfart ser som gjør det mindre attraktivt for flyselskapene å vært totalt liberalisert. I praksis betyr det at de gamle foreta økonomisk begrunnede innstillinger. konsesjonsordningene ikke lenger har noen betyd- Forordningen, som er gjennomført i norsk rett ning for flyselskaper som er etablert innenfor EØS- med virkning fra 17. februar 2005, gjør det derfor området, og som driver flyruter her. Så lenge slike klart at flyselskaper som innstiller flygninger plikter flyselskaper tilfredsstiller de minimumskravene til å tilby passasjeren refusjon av billettprisen dersom 236 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 passasjeren ikke selv velger å bli omrutet til det en- nes planlegging, men hvor den nøyaktige grensen for delige bestemmelsesstedet. I tillegg har passasjerene flyselskapenes ansvar skal trekkes er i dag et ubesvart krav på en standardisert erstatning som for de fleste spørsmål. EU-kommisjonen er seg bevisst at det er norske innlandsrutene beløper seg til ca. 2 000 kr nødvendig med internasjonal avklaring av hvordan (250 euro). Flyselskapene er likevel fri for erstat- uttrykket "ekstraordinære omstendigheter" skal for- ningsansvar "dersom det kan godtgjøre at innstillin- stås, og har derfor innkalt til et møte mellom nasjona- gen skyldes ekstraordinære omstendigheter som ikke le luftfartsmyndigheter i februar 2006, hvor dette kunne ha vært unngått selv om alle rimelige tiltak var spørsmålet vil bli drøftet. truffet". I praksis er forståelsen av dette uttrykket, og Selv klare ansvarsregler krever effektiv håndhe- de kravene som stilles til bevisene, meget viktig for velse dersom de skal ha praktisk betydning. Samferd- regelverkets gjennomslagskraft (og dermed evnen til selsdepartementet jobber derfor parallelt med å utar- å motvirke økonomisk begrunnede innstillinger). I beide forslag til nye håndhevelsesbestemmelser som fortalen er politisk ustabilitet, værforhold som gjør vil styrke passasjerrettighetenes gjennomslagskraft det umulig å gjennomføre flygningen, "security risks, overfor flyselskapene. I den forbindelse vurderes det unexpected flight safety shortcomings", og streiker, både å styrke det offentlige tilsynet med passasjerret- nevnt som eksempler på ekstraordinære omstendig- tighetene, og å gi passasjerene bedre muligheter til å heter. Ordet "unexpected" (uforutsette) innebærer påklage brudd på passasjerrettighetene til et uavhen- nokså klart at det må kunne stilles krav til selskape- gig klageorgan.

SPØRSMÅL NR. 252

Innlevert 9. desember 2005 av stortingsrepresentant Linda Cathrine Hofstad Besvart 21. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: teren sier i sin pressemelding: "Vi regner med at sel- «Regjeringen har vedtatt at reglene om kjønnsre- skapene vil oppfylle lovens krav og at problemstillin- presentasjon i allmennaksjeselskapene skal tre i kraft ger knyttet til tvangsoppløsning derfor egentlig er fra 1. januar 2006, med blant annet tvangsoppløsning teoretisk." Selv om Regjeringen bare tror dette er en av selskaper som sanksjon. Regjeringen vil gi seg teoretisk problemstilling forventer jeg at man har tenkt nøye gjennom hvilke samfunnsmessige hensyn selv en adgang til å gripe inn og hindre tvangsoppløs- som skal ligge til grunn for at Regjeringen skal gripe ning der vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier inn og hindre tvangsoppløsning. dette. Hva innebærer begrepet "vesentlige samfunns- Svar: messige hensyn", og kan statsråden gi eksempler på dette?» Reglene om tvangsoppløsning av allmennaksje- selskaper er regulert i allmennaksjeloven §§ 16-15 til BEGRUNNELSE: 16-18. Allmennaksjeloven § 16-15 første ledd lyder: I en pressemelding fra Barne- og familiedeparte- "Hvis ikke generalforsamlingen treffer beslutning mentet, datert 8. desember 2005, blir det slått fast at om oppløsning, skal tingretten ved kjennelse beslutte allmennaksjeselskaper som ikke oppfyller lovens selskapet oppløst i følgende tilfeller: krav om kjønnsrepresentasjon kan tvangsoppløses. 1. når selskapet skal oppløses som følge av bestem- Dette synes som et meget alvorlig og inngripende melse i lov eller vedtekter; virkemiddel, de fleste allmennaksjeselskapene er 2. NÅR SELSKAPET IKKE HAR MELDT TIL som kjent store børsnoterte selskaper som er bære- FORETAKSREGISTERET ET STYRE SOM bjelkene i norsk næringsliv. En tvangsoppløsning av FYLLER DE VILKÅR SOM FØLGER AV BE- slike selskaper vil få store, negative konsekvenser. STEMMELSENE GITT I ELLER I MEDHOLD AV LOV; Regjeringen har da også tatt høyde for at de skal kun- 3. når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret ne gripe inn og hindre tvangsoppløsning der "vesent- en daglig leder som fyller de vilkår som er fast- lige samfunnmessige hensyn" tilsier det. Justisminis- satt i lov; Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 237

4. når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret ikke se at reglene om kjønnsrepresentasjon i seg selv en revisor som fyller de vilkår som er fastsatt i skulle føre til at vi vil se flere tilfeller av tvangsopp- lov; 5. når årsregnskap, årsberetning og revisjonsberet- løsning av oppegående selskaper i fremtiden enn det ningen som selskapet skal sende til Regnskapsre- vi har gjort til nå. gisteret etter regnskapsloven § 8-2, ikke er inn- Som omtalt i det skriftlige spørsmålet, ønsker sendt innen seks måneder etter fristen for slik Regjeringen likevel å se på mulighetene for alternati- innsendelse, eller når Regnskapsregisteret ved fristens utløp ikke kan godkjenne innsendt mate- ve reaksjonsformer. De nåværende reglene innebæ- riale som årsregnskap, årsberetning og revisjons- rer at tvangsoppløsning skjer automatisk ved en be- beretning. [Mine store bokstaver]. slutning av tingretten, dersom selskapet til tross for diverse varsler og frister fra Foretaksregisteret unnla- Tvangsoppløsning er etter dette ikke en sank- ter å rette opp det lovstridige forholdet. Loven åpner sjonsform som innføres i forbindelse med reglene om i dag ikke for noe skjønn fra Foretaksregisterets eller kjønnsrepresentasjon i styrer. Manglende overhol- tingrettens side med hensyn til om tvangsoppløsning delse av de nye kravene om kjønnsrepresentasjon vil skal gjennomføres. Selv om jeg som nevnt legger til omfattes av det allerede gjeldende alternativet i § 16- grunn at norske allmennaksjeselskaper i praksis ikke 15 første ledd nr. 2 om selskaper som ikke har et styre vil sette seg i en slik situasjon at de kan bli tvangs- som oppfyller de krav som følger av bestemmelser oppløst, kan det være en trygghet å bl.a. innføre en gitt i eller i medhold av lov. sikkerhetsventil i loven med tanke på mulige ekstra- Vi har hatt regler om tvangsoppløsning i aksje- ordinære situasjoner. Jeg mener dessuten at en slik lovgivningen siden ikrafttredelsen av aksjeloven regel ikke bare bør gjelde ved tvangsoppløsning som 1976. Jeg er ikke kjent med at reglene om tvangsopp- følge av manglende overholdelse av reglene om løsning har medført spesielle problemer i praksis. For kjønnsrepresentasjon. Prinsipielt kan det være vel så oppegående selskaper blir det i praksis ikke aktuelt stor grunn til å la bestemmelsen omfatte de øvrige med tvangsoppløsning fordi selskapene sørger for å tvangsoppløsningsgrunnene, se alternativene i § 16- overholde lovens krav, i hvert fall senest innen de frister som er satt for å unngå tvangsoppløsning. Jeg 15 første ledd. har vanskelig for å se at de nye kravene om kjønnsre- Regjeringen vil komme tilbake med et nærmere presentasjon skulle endre dette bildet. Jeg legger til forslag til sanksjonsformer i en proposisjon om etter- grunn at allmennaksjeselskapene også i fremtiden vi kontroll av aksjeloven og allmennaksjeloven, og det ønske å opptre lovlydig i forhold til aksjelovgivnin- vil i den forbindelse bli redegjort nærmere for forsla- gens forskjellige krav til sammensetningen av selska- get. I og med at det dreier seg om et forslag som ver- pets ledelsesorganer. I hvert fall må det kunne legges ken er endelig vurdert av Regjeringen eller fremmet til grunn at selskapene vil ønske å opptre i samsvar for Stortinget, ser jeg det som lite naturlig allerede nå med egne interesser, slik at de ikke heller lar seg å kommentere det nærmere innholdet av bestemmel- tvangsoppløse enn å sørge for å velge styremedlem- sen. Jeg ser imidlertid for meg at blant annet distrikts- mer med den riktige kjønnsfordelingen. Påstander hensyn, hensynet til arbeidsplasser og hensynet til å som har kommet frem i debatten i media om at kunne opprettholde produksjon av tjenester og pro- tvangsoppløsning er en urimelig sanksjonsform, sy- dukter som er helt vesentlige for samfunnet, vil kun- nes å bygge på en forutsetning om at det å velge kvin- ne være aktuelle hensyn å ta høyde for ved vurdering ner til styret er et spesielt tyngende eller umulig krav. av sanksjoner. Jeg vil også understreke at det Regje- Dette er en oppfatning jeg ikke deler. Jeg kan ikke ringen vil vurdere er en mulighet for vedkommende være med på at det å velge kvinner til styret skulle forvaltningsorgan til etter eget tiltak å kunne gripe være vanskeligere enn å sørge for oppfyllelse av all- inn mot en forestående tvangsoppløsning, og ikke en mennaksjelovens øvrige krav til selskapets ledelse adgang til å kunne gjøre unntak fra lovens krav til eller for eksempel å sørge for rettidig utarbeidelse og styrets sammensetning, innsending av regnskaper innsending av regnskaper. Jeg kan dermed heller mv. 238 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 253

Innlevert 9. desember 2005 av stortingsrepresentant Helge Solum Larsen Besvart 16. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: len vil rekruttere elever i hele Jærregionen og vil stå «Stavanger kommune har ved flere anledninger ferdig til bruk høsten 2007. henvendt seg til Jernbaneverket for å søke å få forsert Det pågår for tiden også en omfattende veg- og et punkt på dobbeltsporutbyggingen Stavanger- kryssutbygging med hovedatkomsten til Jåttåvågen. Sandnes, ny stasjon og kulvert i Jåttåvågen, så hurtig Denne kan imidlertid ikke ferdigstilles før den nye som mulig og eventuelt også forskottere anleggsetap- kulverten under jernbanen er bygget og utvidet for å pen. gi rom til dobbeltsporet over kulverten. Kan samferdselsministeren bidra slik at denne Stavanger bystyre har tidligere gjennom bystyre- henvendelsen besvares positivt?» vedtak bedt Jernbaneverket om å vurdere en mulig fremskyndelse av denne kulverten. Dette har blant BEGRUNNELSE: annet vært gjort i egne brev og i kontaktmøter mel- Videreutviklingen av jernbanen og togtilbudet på lom partene. I dag representerer undergangen med Jærbanen har stor betydning for byutviklingen på jernbanen en meget vanskelig flaskehals på hovedat- hele Nord-Jæren. I de siste 10-15 årene har Jærregio- komsten til hele Jåttåvågen. I forbindelse med bysty- nen hatt som visjon å skape det beste eksempel på revedtaket har kommunen også sagt seg villig til om samordnet areal- og transportplanlegging med ho- nødvendig å bidra med en tidsavgrenset forskottering vedvekt på miljøvennlige transportformer og effektiv til tiltaket. utnyttelse av utbyggingarealene. Det vil være av stor betydning for regionens vi- I de siste årene er ca. 1 000 nye boenheter bygget dere byutvikling at tiltaket kan forseres så hurtig som i nærområdene sør for Nye Jåtten stoppested (Gau- mulig i tråd med de lokale ønsker. selbakken Sør og Nord). I utbyggingsområdet Jåtten Øst 1, like vest for ny stasjon, vil det i løpet av de nes- Svar: te 5 år bli bygget 300-400 nye boenheter. På noe len- gre sikt vil det bli bygget ytterligere 500-600 boenhe- Stavanger kommune henvendte seg til Jernbane- ter vest for stasjonsområdet, i utbyggingsområdet verket i brev av 25. mai 2005. Etter det jeg har fått Jåtten Øst II. I umiddelbar nærhet er det også bygget opplyst var det enighet mellom kommunen og JBV og tatt i bruk ett nytt regionalt fotballstadion og nytt om å avvente behandlingen av statsbudsjettet for stort kommunalt alders- og sykehjem. Det er videre 2006. Dette er nå behandlet av Stortinget. Jeg viser i under utbygging nytt bydelssenter med et omfattende denne sammenheng til omtale av prosjektet i Sam- service- og detaljhandeltilbud. ferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2005-2006), På østsiden av jernbanen er den store utbyggin- hvor prosjektet er foreslått tatt opp til bevilgning med gen av boliger og næringsbygg i det tidligere produk- planlagt byggestart i 2006. sjonsområdet for oljeplattformer, Jåttåvågen nå i full Jernbaneverket skal nå gjennomføre byggeplan- gang. Bare i dette området vil det i årene som kom- legging og anbudskonkurranser for utbyggingen. I mer bli tilrettelagt for bygging av 1 500-2 200 nye forbindelse med byggeplanarbeidet vil Jernbanever- boenheter og for flere tusen arbeidsplasser. ket prioritere oppstart av Jåttåvågen stasjon med til- På vestsiden av jernbanen, har Rogaland fylkes- hørende kulvert mv., først i prosjektet i samsvar med kommune nylig igangsatt byggingen av en ny videre- Stavanger kommunes ønsker. Jernbaneverket plan- gående skole for rundt 1 000 elever og ansatte. Sko- legger byggestart i 2. halvår 2006. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 239

SPØRSMÅL NR. 254

Innlevert 9. desember 2005 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 15. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: lig er gjennomført for et annet viktig samferdselspro- «Gjennom svar på skriftlig spørsmål nr. 198 fra sjekt i Hordaland, Hardangerbroen, der jeg ikke kan undertegnede opplyser statsråden at ekstern kvali- se at tilsvarende føringer ble gitt for arbeidet som ble tetssikring for Jondalstunnelen i Hordaland skal leg- igangsatt i juli 2005 og avsluttet i august 2005. ge til grunn et innslag av KS1. KS1 vil omfatte kva- litetssikring før forprosjektering av et prosjekt star- Svar: ter. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) om budsjett for Som eg svarte på spørsmål nr. 198 tek eg sikte på Samferdselsdepartementet heter det på side 36: "KS1 å leggje fram ein stortingsproposisjon om prosjektet vil inntil vidare ikkje bli teken i bruk i samferdsels- Jondalstunnelen innan påske 2006. Eg har til grunn sektoren." for eit slik tidsløp tatt omsyn til at kvalitetssikringa Vil statsråden sørge for at det ikke forsinker pro- også skal omfatte "innslag av KS1". I denne saman- sjektet ytterligere når Samferdselsdepartementet li- heng inneber det å sjå nærare på trasévalet. Ei liknan- kevel har inkludert et innslag av KS1 i kvalitetssik- de kvalitetssikring blei gjort i samband med prosjek- ringen?» tet Hardangerbrua.

BEGRUNNELSE: Tilleggssvar 10. mars 2006: Jeg viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Sam- ferdselsdepartementet side 36 pkt. 3.11 Styring av Jondalstunnelen i Hordaland store investeringer, samt omtale i Gul bok for 2005 Eg viser til mitt svar av 6. desember 2005 på og Finansdepartementet, St.prp. nr. 1 (2005-2006). spørsmål nr. 198 til skriftleg svar frå stortingsrepre- Det fremgår av Samferdselsdepartementets egen sentant Arne Sortevik. Eg viser også til mitt svar av omtale at "KS1 vil inntil vidare ikkje bli teken i bruk 15. desember 2005 på spørsmål 254 til skriftlig svar i samferdselssektoren. Årsaka er at KS1 i sektoren er frå stortingsrepresentant Arne Sortevik. uavklart på fleire viktige punkt. Ikkje minst gjeld det Eg svarte her at eg tek sikte på å leggje fram ein innfasing av KS1 i høve til planprosessar i samsvar stortingsproposisjon om prosjektet Jondalstunnelen med plan- og bygningslova og innfasing av ordninga innan påske 2006. Dette føresette lokalpolitisk be- i forhold til prosessar knytt til Nasjonal transport- handling slik at planvedtak samsvarande med fylkes- plan". kommunen sin finansieringsplan låg føre tidleg i Jeg viser også til definisjonen av KS1 som Sam- 2006. ferdselsdepartementet oppgir: "KS1 vil omfatte ei Behandlinga av prosjektet er ikkje fullførd lokalt. kvalitetssikring før forprosjektering av eit prosjekt Fleire grunnleggjande sider ved saka er uavklart. startar." Spesielt vil eg vise til at vedtekne reguleringsplanar i Det virker derfor meget underlig at kvalitetssik- kommunane gir ei dyrare løysing enn den fylkeskom- ringen av Jondalstunnelen - som har vært under plan- munen sin finansieringsplan gir rom for. Den uklare legging i mange år og som nå er på veg frem til be- plansituasjonen må løysast på lokalt hald. handling i egen stortingsproposisjon i forbindelse Når nødvendige lokale vedtak er fatta, må Statens med godkjenning av finansieringsplan som innehol- vegvesen handsame saka. På vanleg måte må Vegdi- der bompenger - skal gjennom en delvis ny vurdering rektoratet deretter sende si endelege vurdering og til- når det gjelder trasévalg. råding til Samferdseldepartementet. Samferdselsde- Jeg viser videre til Samferdselsdepartementets partementet har som følgje av det ovanfor nemnde egen redegjørelse i budsjettproposisjonen for 2005 ikkje motteke saka for sluttbehandling, og det er der det på side 36, kolonne 2, er omtale av bruken av uklart når dette kan skje. Departementet har likevel K2 i kvalitetssikringsarbeidet. Jeg siterer: "Nye pro- valt å ta initiativ til ekstern kvalitetssikring av pro- sjekt med kostnad over 500 mill. kr som vert omtalt i sjektet. Kvalitetssikringa er starta opp. denne proposisjonen og som ikkje har blitt eksternt Departementet og regjeringa si vurdering av saka kvalitetssikra, vil bli kvalitetssikra i samsvar med ligg derfor framleis noko fram i tid. Som følgje av KS2 før Stortinget vert invitert til å gi endelig løyve dette, er ein proposisjon før påske ikkje lenger moge- til anleggsstart." Jondalstunnelen er omtalt på side leg. Eg vonar framleis at ein proposisjon om saka kan 130 i samme proposisjon. leggjast fram i 2006. Tidspunkt for anleggsstart for Jeg viser også til den kvalitetssikringen som ny- prosjektet er rimelegvis uavklart. 240 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 255

Innlevert 9. desember 2005 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 20. desember 2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: at han eller hun skjønner innholdet av informasjonen, «Det vises til et oppslag i Dagens Medisin 8. de- må det skaffes tolk". Videre gjøres det klart i merk- sember 2005, og hvor det kommer fram at fremmed- nadene at departementet fraråder å bruke pasienters språklige pasienter ikke får en forsvarlig tolketjenes- pårørende til tolking, da "dette krever spesiell opplæ- te ved legebesøk, til tross for at leger har en plikt til å ring". Det legges til at en del situasjoner kan være av sørge for at informasjonen som blir gitt blir forstått. en slik art at familie og særlig mindreårige bør holdes Hva vil helse- og omsorgsministeren foreta seg utenfor. for å kartlegge dette problemet, og sikre at fremmed- Jeg vet at det gjøres mye bra arbeid mange steder språklige pasienter får en forsvarlig tolketjeneste?» i helsetjenesten når det gjelder å sikre forsvarlige tol- ketjenester. Men dessverre tyder rapporter fra syste- BEGRUNNELSE: matiske undersøkelser og sporadiske enkelteksem- pler på at vi må erkjenne at det antakelig står en god Leger har en plikt til å sørge for at den informa- del igjen før disse rettighetene er generelt gjennom- sjon som blir gitt til pasienter ved legebesøk blir for- ført i helsetjenesten. Artikkelen i Dagens Medisin pe- stått. Gjennom det nevnte oppslag kommer det fram ker på problemer som underforbruk av tolk, bruk av at ukvalifiserte personer til tolking, bruk av inhabile dette er et stort problem, og det nevnes eksempler personer som familie og venner til tolking, og til og som er svært alvorlige for den det gjelder. med bruk av barn til tolking. Dette er problemer som I mange tilfeller benytter legene familiemedlem- vi også fra annet hold vet at forekommer i helsetje- mer som tolk, i stedet for å tilkalle en profesjonell nesten. tolk. Familiemedlemmer og nære venner er inhabile, Stortingsrepresentant Sjøli etterspør hva jeg vil og aldri upartiske. Helsepersonell har et klart ansvar foreta meg for å kartlegge dette problemet. Jeg deler for å ivareta pasientens interesser og behov, og forsi- Sjølis oppfatning av at det er viktig å ha systematisk kre seg om at informasjonen går videre til pasienten. kunnskap om spørsmål knyttet til tolking i helsetje- Det kommer også fram at barn benyttes som tolker i nesten. Jeg er kjent med at det tidligere har vært ut- helsevesenet. Dette er alvorlig. Barn har sjelden ført undersøkelser som omfatter spørsmål om tolke- kompetanse verken språklig eller faglig, og det er et bruk. Eksempelvis omfattet Helsetilsynets landsom- stort ansvar som legges på barn. fattende tilsyn i 2004 med helsetjenester til nyankomne asylsøkere, flyktninger og familiegjen- Svar: forente spørsmål vedrørende tolk. Jeg kjenner også Jeg takker for at stortingsrepresentant Sjøli retter til at det for tiden pågår nye undersøkelser. Nasjonal oppmerksomheten mot et viktig tema: betydningen kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) ved av å tilkalle profesjonell, kvalifisert tolk når det er Ullevål Universitetssykehus gjennomfører en under- nødvendig for å sikre informasjonsplikt og forsvarlig søkelse om tolkespørsmål rettet til helsepersonell ved kommunikasjon ved legebesøk og ved annen be- flere sykehus i østlandsområdet. Utlendingsdirekto- handling og informasjon i helsetjenesten. Jeg deler ratet (UDI) som er nasjonal fagmyndighet for tolking hennes syn på at bruk av tolk er en svært viktig kom- i offentlig sektor, har bestilt en undersøkelse om tol- ponent i helsetjenesten. Det er mye som tyder på at king i helsetjenesten. Målgruppa er privatpraktise- det er nødvendig at jeg overfor helse- og omsorgssek- rende legespesialister i Oslo. Det kan også nevnes at toren må vektlegge mer enn hva som hittil er blitt Statistisk sentralbyrå (SSB) har inkludert spørsmål gjort når det gjelder tolkebruk og tolking. Dette for å om tolk ved legebesøk i undersøkelse om levekår sikre likeverdige helsetjenester for alle grupper av blant innvandrere 2005/2006. befolkningen. I tildelingsbrevet til Sosial- og helsedirektoratet Plikten til å tilkalle tolk ved behov, er bl.a. foran- vil departementet be direktoratet vurdere om det er kret i Lov om pasientrettigheter, jf. Kap. 3. Rett til behov for mer dokumentasjon i tillegg til hva tidlige- medvirkning og informasjon. I merknader til § 3-5 re undersøkelser har vist og de pågående prosjektene om Informasjonens form framgår det at "Det er be- vil frambringe. Vurderingen vil også omfatte hvilke handlingsansvarlig personell som har ansvar for å til- spørsmål det eventuelt vil være mest nyttig å kartleg- rettelegge eller gi informasjonen. I de tilfeller hvor ge og eventuelt om andre tiltak enn kartlegginger vil pasienten er minoritetsspråklig og det er avgjørende være mer hensiktsmessige oppfølginger. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 241

Bruk av tolk for å sikre forsvarlig kommunika- I tillegg ser jeg at helsetjenestenes muligheter for sjon er et av flere tiltak som helsemyndighetene vekt- å ivareta kravet om å bestille kvalifiserte tolker er av- legger som tiltak for å utvikle likeverdige helsetje- hengig av en serie forhold som henger tett sammen. nester. Dette gjøres for eksempel i bestillerdokumen- Tolketjenester må for eksempel være organisert slik tet til de regionale helseforetakene og i tildelingsbrev at kvalifiserte tolker er tilgjengelig når de trenges. til underliggende etater. Bruk av tolk var også tema Bruk av tolketjenester må være realistisk budsjettert. under utviklingen av veilederen "Helsetjenestetilbu- Dessuten må tolker som ønsker å kvalifisere seg, få det til asylsøkere og flyktninger" som i 2002 ble ut- utdanningsmuligheter. Jeg er kjent med at det er gjort gitt av Sosial- og helsedirektoratet. Veilederen legger en betydelig innsats de siste årene for å utdanne tol- til grunn de samme prinsipper for bruk av tolk som ker. Allikevel er det fremdeles kun en liten andel av beskrevet i Pasientrettighetsloven. de som tar tolkeoppdrag som har utdanning. Tolkeut- Som ledd i arbeidet med å øke tilgjengeligheten danning er av stor betydning for helsetjenesten og til kvalifiserte tolker i Norge, har UDI i 2005 etablert alle offentlige sektorer med behov for kvalifiserte Nasjonalt tolkeregister. Det har dermed blitt skaffet tolketjenester. til veie et nyttig verktøy for å fremme bruk av kvali- Avslutningsvis vil jeg gjøre klart at etter at depar- fiserte tolker. Helse- og omsorgsdepartementet vil tementet har fått tilbakemelding fra direktoratet, vil gjøre det kjent for underliggende etater at Nasjonalt jeg på egnet måte komme tilbake til Stortinget med tolkeregister skal brukes ved behov for tolk i helse- forslag til oppfølging. tjenesten og at den best kvalifiserte tolken bør bestil- les dersom denne er tilgjengelig for det aktuelle opp- draget.

SPØRSMÅL NR. 256

Innlevert 9. desember 2005 av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Besvart 20. desember 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Russland ved utløpet av endt visumperiode. Dette «Datteren til en russisk kvinne er innlagt ved Kir- muliggjør en liberal visumpolitikk. Tall fra det nor- kenes sykehus med en alvorlig hjerneblødning. Mo- ske generalkonsulat i Murmansk viser at de i 2004 rens oppholdstillatelse har gått ut, og hun har ikke fått behandlet over 12 000 søknader om visum. 11 889 av fornyet visum, og hun er dermed bedt om å dra ut av søknadene ble innvilget, og kun 237 søknader ble av- landet. slått. Dette illustrerer en generelt liberal visumprak- Hvordan vurderer statsråden de norske visumre- sis for russiske borgere. Jeg kan på denne bakgrunn glene for russiske statsborgere, og vil statsråden vur- vanskelig se at det er behov for oppmykning av prak- dere en oppmykning, betinget av at det i Finnmark et- tiseringen av visumregelverket for denne gruppen. ter hvert utvikles bånd mellom norske og russiske Det er lite naturlig at jeg går inn i en dialog om statsborgere som vil kunne gi mange nye enkeltsaker enkeltsaker når jeg, som kjent, i enkeltsaker verken som beskrevet her?» kan instruere Utlendingsdirektoratet eller Utlen- dingsnemnda om resultat, lovtolkning eller skjønns- Svar: utøvelse. Når det gjelder saken som det er vist til i spørsmålet, så ønsker jeg derfor ikke å kommentere Norske myndigheter tilstreber å føre en visumpo- denne nærmere. Til dette kommer at de mer kom- litikk som ikke legger unødige hindringer i veien for plekse saker vanskelig kan være gjenstand for en ge- reisevirksomhet inn og ut av Norge. Dette gjelder nerell lov- eller praksisregulering. Her må det utøves selvsagt også overfor russiske borgere i nordområde- et konkret skjønn når det tas stilling til om lovens vil- ne, som det gleder meg at vi har et stadig mer nært kår er oppfylt. Humanitære og familiære hensyn er forhold til. relevante momenter i vurderingen. Generelt har jeg En sentral forutsetning for å få visum er at visu- tiltro til at utlendingsforvaltningen utøver dette minnehaveren returnerer til hjemlandet ved utløpet skjønnet på en forsvarlig måte. av visumperioden. Våre generelle erfaringer i nord- områdene er nettopp at russiske borgere returnerer til 242 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 257

Innlevert 9. desember 2005 av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Besvart 19. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: med virkning for et tidspunkt i fremtiden hvor barnet «Verdens Gang skrev den 7. desember 2005 om selv vil ha avtalekompetansen. en kontrakt inngått mellom moren til en 16 år gam- Under enhver omstendighet vil en slik avtale om mel jente og en 67 år gammel mann om inngåelse av fremtidig ekteskapsinngåelse kunne tenkes å bli ram- giftermål mellom jenta og 67-åringen når hun fyller met av Norsk Lov 5-1-2 som fastsetter at en kontrakt 18 år, mot at mannen betaler 800 000 kr knyttet opp ikke må stride mot ærbarhet. Dette er en rettslig stan- mot giftermålet. dard som vil utvikles over tid og som kan ha et veks- lende innhold etter som samfunnets moraloppfatnin- Hvordan vurderer statsråden denne typen kon- ger endres. Det skal generelt en del til før en avtale traktinngåelse med utgangspunkt i norsk lovgivning, anses for å stride mot bestemmelsen. En avtale kan og ser statsråden eventuelt behov for endringer i imidlertid rammes av NL 5-1-2 selv om det eventuelt norsk lovverk for å hindre at denne typen kontrakter umoralske består i selve forpliktelsen, ikke i innhol- kan inngås?» det. En avtale for eksempel om å inngå ekteskap er fullt ut lovlig og akseptabel, men det er ansett for å stride mot ærbarhet å forplikte seg til å inngå et frem- Svar: tidig ekteskap. Innledningsvis vil jeg understreke at de utfor- Dette synspunktet har støtte i juridisk teori, jf. Jo dringer som ligger i det spørsmålet stortingsrepresen- Hov, Avtalerett, 3. utg. 1993, side 162: tant Olav Gunnar Ballo reiser, er viktige og skal tas på alvor. "Det er ikke mot ærbarhet å gifte seg, men det er For ordens skyld må det påpekes at jeg ikke kjen- heller ikke mot ærbarhet å la det være. Derimot vil det være umoralsk å forplikte seg til det ene eller det an- ner den konkrete saken som nevnes her annet enn fra net. Derfor vil en avtale om å inngå ekteskap ikke mediene. Jeg oppfatter imidlertid spørsmålet slik at være rettslig bindende." representanten Ballo ønsker et mer allment svar knyt- tet til denne type eller beslektede typer kontraktsinn- Bestemmelsen i NL 5-1-2 vil også kunne ramme gåelser. Jeg vil derfor redegjøre for ulike regler som sideavtaler som knytter seg til et umoralsk hovedfor- avhengig av de konkrete omstendighetene i saken vil hold. Dette betyr at der en avtale om fremtidig inngå- kunne komme til anvendelse. else av ekteskap blir ledsaget av en avtale om et ved- Det er en grunnleggende forutsetning for enhver erlag, så vil denne avtalen om vederlag etter omsten- ekteskapsinngåelse at den er fullt ut frivillig fra beg- dighetene også kunne anses som ugyldig. At en ge parters side. Dette er nedfelt i FNs konvensjon om avtale er å anse som ugyldig, innebærer at partene sivile og politiske rettigheter art. 23 par. 2: ikke er forpliktet til å oppfylle den. "No marriage shall be entered into without the free I tillegg til disse reglene vil ekteskapsloven § 16 and full consent of the intending spouses." tredje ledd komme til anvendelse dersom et ekteskap allerede er inngått. Om en ektefelle er blitt tvunget til Både i straffelovgivningen og i den privatrettsli- å inngå ekteskap ved rettsstridig atferd, kan ekteska- ge lovgivningen er det flere regler som støtter opp om pet kjennes ugyldig. Dette betyr at virkningene av ek- dette prinsippet. teskapet oppheves uten at partene må gå veien om se- Slik jeg forstår den foreliggende saken, er det parasjon og/eller skilsmisse. Bestemmelsen omfatter inngått avtale mellom en mann og barnets mor om både fysisk og psykisk tvang. Som psykisk tvang reg- fremtidig ekteskapsinngåelse når barnet fyller 18 år. nes også et meget sterkt press. Har det foreligget et Det følger av ekteskapsloven § 1 at den som er under slikt press om å inngå ekteskap, vil ekteskapet derved 18 år kan inngå ekteskap dersom det foreligger sam- kunne kjennes ugyldig dersom en av ektefellene rei- tykke fra dem eller den som har foreldreansvaret og ser søksmål innen nærmere frister. tillatelse fra fylkesmannen. Det følger forutsetnings- I tilfeller av ugyldighet vil det være opp til parte- vis av dette at når barnet er 18 år og myndig, ligger ne å påberope seg dette, reise sak eller la være å opp- avgjørelsen om ekteskapsinngåelse hos vedkommen- fylle. de selv. Sammenholdt med vergemålslovens regler Enkelte straffebud kan etter omstendighetene om vergemål for umyndige, kan det utledes at en mor ramme avtaler om fremtidig ekteskapsinngåelse på gjennom sitt foreldreansvar ikke kan inngå avtaler vegne av mindreårige. Vi har for det første et eget Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 243 straffebud som retter seg mot tvangsekteskap. Straf- a) prostitusjon eller andre seksuelle formål, feloven § 222 annet ledd lyder: b) tvangsarbeid, c) krigstjeneste i fremmed land eller "For tvangsekteskap straffes den som ved vold, d) fjerning av vedkommendes organer, eller som frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettsstri- dig atferd eller ved å true med slik atferd tvinger noen forleder en person til å la seg bruke til slike for- til å inngå ekteskap. Straffen for tvangsekteskap er mål, straffes for menneskehandel med fengsel fengsel inntil 6 år. Medvirkning straffes på samme inntil 5 år. måte." På samme måte straffes den som Bestemmelsen fikk sin utforming av justiskomi- teen, som blant annet uttalte følgende om begrepene a) legger forholdene til rette for slik utnyttelse eller tvang, utilbørlig press og rettsstridig atferd (Innst. O. forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, nr. 106 (2002-2003), side 3): transportere eller motta personen, "Komiteen oppfatter tvang som det å sette noen ut b) på annen måte medvirker til utnyttelsen eller for- av stand til å handle frivillig. Dette vil ved tvangsek- ledelsen, eller teskap bety at den som inngår ekteskapet rent faktisk c) gir betaling eller annen fordel for å få samtykke har vært utsatt for et press. [...] Dersom en person blir til utnyttelsen fra en person som har myndighet forledet ut av landet og giftet bort, vil det etter komi- teens mening også kunne ansees som ekteskap inngått over den fornærmede, eller som mottar slik beta- etter rettsstridig atferd. [...] Komiteen vil påpeke at en ling eller annen fordel. handling etter omstendighetene kan være rettsstridig selv om den ikke er straffbar i relasjon til straffelovens Den som begår en handling som nevnt i første el- øvrige bestemmelser eller lovgivningen for øvrig. Om ler annet ledd mot en person som er under 18 år, straf- det press som utøves er så alvorlig at det er å regne som rettsstridig, må avgjøres etter en konkret vurde- fes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar ring. Viktige momenter vil i den forbindelse være hva situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt. presset består i, varigheten av presset og hvor sterkt Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 det er. I høringer den 30. april 2003 ble komiteen gjort år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal kjent med at trusler og psykisk tvang nok er vanligere enn fysisk tvang ved tilfeller av tvangsekteskap i Nor- det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for ge. Komiteen vil presisere at psykisk tvang vil kunne handlingen, var under 18 år, om det ble brukt grov rammes av forbudet mot tvangsekteskap. [...] Videre vold eller tvang eller om handlingen ga betydelig ut- vil komiteen påpeke at ulike former for psykisk press, bytte." som enkeltvis ikke er å anse som rettsstridig adferd i Første ledd rammer selve utnyttelsen til ulike for- straffelovens forstand, må vurderes samlet i relasjon til spørsmålet om det i det konkrete tilfellet har fore- mål, mens andre ledd retter seg mot de typiske bak- kommet rettsstridig adferd eller tvang. Komiteen vil mannshandlingene i menneskehandelen. For helhe- understreke at tvangsekteskap er noe annet enn arran- tens skyld vil jeg også nevne straffeloven § 225 som gerte ekteskap. Begrepet arrangerte ekteskap henspei- rammer slaveri, og der første ledd lyder: ler etter komiteens mening til at familien deltar aktivt for å finne eller foreslå kandidater til ektemake. Av- "Den, som bevirker eller medvirker til, at en anden gjørende for spørsmålet om det foreligger tvang, blir bringes i Trældom, straffes med Fængsel fra 5 Aar in- om forslaget til ektemake reelt gir den unge en mulig- dtil 21 år." het til å takke nei. Dersom det arrangerte ekteskap er inngått fordi en part er utsatt for et press, og dette pres- set er så utilbørlig at vedkommende opplever å ikke ha Bestemmelsen gjelder ikke bare i tilfeller hvor et valg, vil det etter komiteens mening være straffbar offeret bringes til et samfunn hvor slaveri fortsatt tvang." måtte være akseptert av rettsordenen, men også når offeret bringes i en ufrihet som faktisk er trellekår. Vi har videre et særskilt straffebud som retter seg Jeg ser i dag ikke behov for lovendringer på dette mot menneskehandel. Straffeloven § 224 lyder: området. "Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar si- tuasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til 244 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 258

Innlevert 12. desember 2005 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 16. desember 2005 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: struksen) - fastsatt ved kgl.res. av 5. november 1999 «Vil justisministeren, på bakgrunn av de pro- og samarbeidsavtale av 23. mars 2001 mellom For- blemstillinger politimesteren i Nordland tar opp i for- svarsdepartementet og Justisdepartementet vedrø- hold til uklare retningslinjer når det gjelder kystvak- rende Kystvaktens utførelse av politioppgaver. Det er ten og utøvende myndighet, umiddelbart ta initiativ også gitt egen Instruks av 23. januar 2003 om hånd- til at man får klargjort disse retningslinjene?» hevelse av norsk fiskerilovgivning i fiskevernsonen Begrunnelse: ved Svalbard, fastsatt i medhold av kystvaktinstruk- Ifølge politimester i Nordland Truls Fyhn fore- sen § 13. Til slutt kan nevnes Instruks om Forsvarets ligger det ikke klare retningslinjer om hvilken utø- bistand til politiet fastsatt ved kgl.res. 28. februar vende myndighet Kystvakten skal forholde seg til. 2003. En slik usikkerhet er slik undertegnede ser det ikke Jeg mener at vi med basis i dette regelverket har heldig. For at man skal ha en effektiv retthåndhevelse et godt grunnlag for norske myndigheter til å håndhe- er klare retningslinjer og et klart definert ansvar helt ve fiskeriregelverket i nordområdene. Mitt inntrykk nødvendig. Dette er spesielt viktig i forhold til det er at det er et godt samarbeid mellom de ulike instan- stadig økende behovet for en effektiv norsk retts- ser som har en rolle på dette området. Enhver hendel- håndhevelse i nordområdene. Det er derfor helt nød- se av en spesiell karakter, som "Elektron"-saken, vil vendig at men gjenomgår disse retningslinjene slik at kunne innebære et behov for en gjennomgang av sa- man får et klart definert ansvar og klare linjer. ken på flere hold. Således gjennomgås disse forhold på flere nivå, både i Forsvarsdepartementet og Justis- Svar: departementet. Kystvakten er en del av forsvarets militære orga- For øvrig vil jeg understreke at det også er i tråd nisasjon og konstitusjonelt underlagt forsvarsminis- med Regjeringens intensjoner. Det kan i den anled- teren. Videre er kystvaktens virksomhet lov-, direk- ning vises til Soria Moria-erklæringen hvor det er ut- tiv- og instruksfestet. Dette omfatter også utøvelse av talt at dersom det oppstår hendelser og kriser, så har politimyndighet. I saker hvor kystvakten utøver sine Regjeringen en klar målsetting om at de skal håndte- oppgaver innen fiskerioppsyn, fangstoppsyn og res- res raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjo- surskontroll mv. har den begrenset politimyndighet i nale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold, henhold til lov om Kystvakten av 13. juni 1997 nr. 42 klare kommandolinjer mellom sivile og militære ak- § 21, jf. § 9. tører og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Der er Av annet regelverk som kommer til anvendelse også uttalt at justispolitiske og forsvars- og sikker- vises videre Instruks om Kystvakten (kystvaktin- hetspolitiske ansvarsområder skal avklares.

SPØRSMÅL NR. 259

Innlevert 12. desember 2005 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 20. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Vil samferdselsministeren bidra til at begge alter- «Det planlagte dobbeltsporet mellom Sandvika nativer legges ut på anbud?» og Lysaker kan enten sprenges eller bores. Ifølge ak- sjonsgruppen dobbeltsporet.no vil boring gi mindre Svar: støy, mindre støv, mindre anleggstrafikk, kortere Jernbaneverket har god kompetanse og erfaring i byggetid og lavere vedlikeholdskostnader. Jernbane- å drive tunneler i tettbygde strøk ved hjelp av spreng- verket har så langt avvist boring, og vist liten vilje til ning og har nylig gjennomført bygging av to slike å legge begge alternativer ut på anbud for å få frem tunneler for nytt dobbeltspor mellom Sandvika og sikre og sammenliknbare kostnadstall. Asker. Erfaringene fra dette arbeidet er meget gode. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 245

Ifølge Jernbaneverket er de geologiske forholde- ønsker, med én sprengt dobbeltsporet tunnel, ligger ne mellom Lysaker og Sandvika sammenliknbare merkostnaden ved boring på ca. 850 mill. kr. Ut fra med forholdene de to tunnelene mellom Sandvika og en totalvurdering basert på sikkerhet, framtidige ved- Asker ble drevet gjennom. Disse to tunnelene er der- likeholdskostnader og byggekostnader, har Jernbane- for brukt som referanse for vurdering av både miljø- verket anbefalt at tunnelen bygges som én dobbelt- messige forhold, kostnader og framdrift ved driving sporet tunnel. av den nye tunnelen mellom Lysaker og Sandvika. Jernbaneverket uttaler videre at man uavhengig Jernbaneverket opplyser at det i tillegg er utført av drivemetode må påregne utskifting av installasjo- en omfattende vurdering av muligheten for driving ner innenfor et 50 til 100 års perspektiv både for en av den nye jernbanetunnelen ved boring. Denne rap- sprengt tunnel og en boret tunnel. Innenfor et kortere porten konkluderer med at boring totalt sett kommer tidsperspektiv er det kun mindre vedlikeholdskostna- noe bedre ut enn sprengning hva angår miljømessige der som skiller de to alternativene. På grunnlag av de forhold, men dette bildet er ikke entydig innenfor alle vurderingene som er gjort for de to alternative drive- vurderingsområdene. Ingen av alternativene kan gjennomføres uten ulemper for det ytre miljø, men metodene, kan ikke Jernbaneverket se at den påviste, disse ulempene er kun knyttet til anleggsperioden. marginale miljøgevinsten man oppnår ved boring Tunneldriving ved boring vil øke byggetiden med om kan forsvare ett års lengre byggetid og en merkostnad lag ett år i forhold til om tunnelen sprenges. på opptil 850 mill. kr. Jernbaneverkets beregning av kostnader knyttet Tilbudsforespørsler på anleggsarbeidene plan- til de to alternative drivemetodene viser at merkost- legges sendt ut høsten 2006. Fram til dette tidspunkt nadene ved boring ligger på ca. 500 mill. kr ved dri- vil Jernbaneverket fortsette å vurdere ulike forhold ving av to enkeltsporede tunneler og ca. 650 mill. kr som kan bedre de framdriftsmessige, kostnadsmessi- ved driving av én dobbeltsporet tunnel på streknin- ge og miljømessige forholdene knyttet til anleggs- gen. Ved sammenlikning av to borede enkeltsporede gjennomføringen. I dette ligger også en vurdering av tunneler, som aksjonsgruppen "dobbeltsporet.no" å be om tilbud på begge alternativer.

SPØRSMÅL NR. 260

Innlevert 12. desember 2005 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 16. desember 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Svar: «Er det korrekt at regelverket knyttet til økono- Slik jeg forstår spørsmålet, omhandler det perso- misk sosialhjelp er slik utformet at boutgifter eller ut- ner som bor sammen uten at de er ektefeller, partnere gifter til livsopphold ikke dekkes dersom personen eller samboere. Tildeling og utmåling av økonomisk det gjelder lever i bofellesskap, uavhengig av om bo- sosialhjelp skjer ut ifra en konkret vurdering av søke- fellesskapet er familieforhold, partnerskap eller lig- rens faktiske økonomiske situasjon. Søkere som de- nende der en reelt sett er en husholdning eller om fel- ler bolig skal vurderes selvstendig. Sosialtjenesten lesskapet er uten slike familielignende forpliktelser kan ved utmålingen av sosialhjelp ta hensyn til at fas- og rett og slett er en boform, selvvalgt eller det bofor- te, felles utgifter som husleie, strøm, kommunale av- holdet det er mulig å etablere?» gifter mv. forventes å bli delt mellom personer som deler bolig. 246 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 261

Innlevert 12. desember 2005 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 16. desember 2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: omsorgen for barnet, men det at en rent faktisk ikke «Medfører det riktighet at en person som går på lenger gjennomfører et attføringstiltak som er årsa- attføring, kun har mulighet til å ta ut 6 ukers permi- ken til at retten til attføringspenger faller bort. Delta- sjon etter nedkomst, før en må gjenoppta attførin- keren vil imidlertid i likhet med alle andre som ikke gen?» har krav på fødselspenger motta en engangsstønad ved fødsel, jf. folketrygdloven § 14-12. BEGRUNNELSE: I vurderingen av om attføringstiltaket kan gjen- Det har vært en klar politikk fra norske myndig- opptas etter et fravær vil det ha avgjørende betydning heter i mange tiår at gode fødselspermisjonsordnin- om vedkommende kan gjennomføre det planlagte ger er et viktig velferdsgode både for foreldre og barn attføringstiltaket uten at den totale tiden på yrkesret- og som i tilegg som gjør det mulig for mange flere å tet attføring forlenges. både kunne få barn og ha arbeid. Flere henvendelser Fravær som utgjør mer enn 15 pst. av tiden i til- fra personer som etter sykdom og skade har blitt inn- taket, skal imidlertid i henhold til forskrift om ytelser vilget og startet opp et attføringsløp i skole, påpeker under yrkesrettet attføring § 4-1, fjerde ledd føre til at de ikke får del av dette velferdsgodet, men kun får ny vurdering etter folketrygdloven § 11-6. Ved av- innvilget 6 ukers permisjon fra opplegget, før det kre- brudd utover 52 uker, må det fremmes nytt krav om ves at de starter opp igjen attføringsopplegget. yrkesrettet attføring. Personer som har attføringstiltaket sitt knyttet til Svar: en arbeidsplass får etter praksis 6 ukers permisjon fra Ytelser under yrkesrettet attføring gis i forbindel- tiltaket etter en fødsel. Dette er begrunnet i parallelle se med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige bestemmelser i arbeidsmiljøloven og fødselspen- for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller geregelverket. beholde høvelig arbeid, jf. folketrygdloven § 11-6. Jeg vil imidlertid vise til at fedre nå etter folke- Retten til attføringspenger vil dermed falle bort når trygdloven §§ 14-9 har fått selvstendig opptjenings- attføringstiltaket avbrytes, uavhengig av hva som er rett slik at de kan ta ut fødselspermisjon i tilfeller der årsaken til avbruddet. Det er altså ikke fødselen og attføringstiltaket oppfyller vilkårene i bokstav a-e.

SPØRSMÅL NR. 262

Innlevert 12. desember 2005 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 19. desember 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Svar: «Miljøvernministeren stadfestet den 6. desember Jeg er opptatt av å redusere forurensningsfaren reguleringsplanen for Malmøykalven, på tross av stor fra miljøgifter i sjøbunnen. Det er fastsatt en ambisi- lokal motstand mot dypvannsdeponiet ved Malmøy- øs og helhetlig strategi for arbeidet med forurenset kalven. I søknaden fra Oslo Havn til SFT står det at sjøbunn, og i Soria Moria-erklæringen har Regjerin- det forurensede slammet skal sendes ned på 70 me- gen presisert at vi skal sikre opptrapping av dette ar- ters dyp gjennom et lukket rør som går helt ned i bun- beidet. I statsbudsjettet for 2006 ble bevilgningen til nen. opprydding i gamle forurensninger økt med 20 mill. Har dette vært en forutsetning som også miljø- kr. vernministeren la til grunn da hun stadfestet regule- Etableringen av dypvannsdeponi ved Malmøy- ringsplanen for Malmøykalven?» kalven er et viktig ledd i den helhetlige planen for Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 247 opprydding i forurenset sjøbunn i Oslo havn/indre ker til bunns, og slik at det blir minst mulig oppvirv- Oslofjord, som jeg er glad for at har kommet på plass. ling og spredning av forurenset masse. Tillatelsen Statens forurensningstilsyn (SFT) gav 20. september krever videre at massene skal føres så langt ned mot i år tiltakshaver Oslo Havn KF tillatelse etter foru- bunnen som praktisk mulig. Oslo havn har nylig be- rensningsloven til å etablere og ta i bruk dypvannsde- kreftet at dette vil gjøres med bruk av rør helt ned til poni ved Malmøykalven. Tillatelsen ble gitt under deponiet. forutsetning av at det ble truffet nødvendig regule- SFTs tillatelse og krav til bl.a. nedføring av mas- ringstiltak etter plan- og bygningsloven i Oslo og sene i deponiet lå til grunn for min stadfestelse av Nesodden kommuner. I tillatelsen fra SFT er det satt Oslo og Nesodden kommunes reguleringsplan for krav til at transport og håndtering av masser skal gjø- dypvannsdeponiet. Jeg forutsetter at etableringen og res slik at det blir minimal spredning av forurensning. bruk av deponiet skjer i tråd med tillatelsen, slik at Nedføringen av masser skal foregå med en metodikk dypvannsdeponiet vil være miljø- og helsemessig ak- og på en slik måte at massene så raskt som mulig syn- septabelt.

SPØRSMÅL NR. 263

Innlevert 12. desember 2005 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 20. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Dette er et prosjekt det har vært arbeidet med len- «Stavanger Aftenblad melder 10. november d.å. ge, og Bondevik II-regjeringen gikk i sin tid inn for at Regjeringen har sendt saken om fastlandsforbin- realisering av Finnfastprosjektet. Dersom det er slik delsen til Finnøy til ytterligere utredning i departe- at Stoltenberg II-regjeringen nå ønsker en ny depar- mentene, til tross for at sakens realitet var avklart av temental høring, kan det gi store utfordringer i for- Bondevik II-regjeringen. hold til realisering av framdriften for Finnfast. Kan statsråden forklare hva som er årsaken til dette, og hvor lang forsinkelse som må påregnes før saken blir fremmet for Stortinget?» Svar: Eg finn grunn til først å påpeike at saka ikkje var BEGRUNNELSE: send på obligatorisk departementshøyring før regje- Finnfastprosjektet går ut på å bygge en under- ringa Stoltenberg tiltredde. sjøisk tunnel under Talgjefjorden, mellom Hanasand Det er ikkje riktig at saka om fastlandssamband i Rennesøy kommune og Ladstein i Finnøy kommu- til Finnøy (Finnfast) er sendt departementa fordi det ne, og med tilknytningsveg til øya Talgje. Prosjektet er behov for ytterlegare utgreiingar. Samferdselsde- vil frigjøre en ferje som i dag trafikkerer i Søndre partementet følgjer i denne saka - som i alle saker - Finnøysamband mellom Rennesøy (Hanasand) og ein normal prosedyre med høyring i dei aktuelle de- Finnøy (Talgje og Ladstein). Prosjektet har en kost- partementa før saka blir lagt fram for Stortinget. nad på i overkant av 500 mill. kr. Finansieringen er Finnfast-saka er framleis til handsaming i Samferd- basert på statlige midler, alternativ bruk av ferjetil- selsdepartementet. skudd (statlig og fylkeskommunal del) og bompen- ger. 248 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 264

Innlevert 13. desember 2005 av stortingsrepresentant Jan Sahl Besvart 21. desember 2005 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: ves av kommunale trafikkhavner og private kaian- «Fiskeri- og kystministeren omtalte i Stortingets legg. I tillegg betales det gebyrer til sjøfartsmyndig- debatt om statsbudsjettet for 2006 onsdag 7. novem- hetene og skipsregistrene, samt avgifter knyttet til ber Regjeringens varslede gjennomgang av alle ge- drivstoff og smøreolje. byrer og avgifter innen sjøtransport. I Stoltenberg II- regjeringens politiske plattform står det også at Re- Kystverkets gebyrer: gjeringen vil ha en samlet vurdering av alle gebyrer Av Kystverkets budsjett på ca. 1,2 mrd. kr er ca. og avgifter innen sjøtransport, slik at sjøtransport gis 530 mill. kr brukerfinansiert gjennom gebyrer: Lost- like konkurransevilkår med landtransport. jenesten er 100 pst. betalt av brukerne, og har et bud- Når kan det forventes at den varslede gjennom- sjett for 2006 på ca. 392 mill. kr. Kystgebyret dekker gang er klar/foreligger/offentliggjøres?» 34 pst. av utgiftene til fyr- og merketjenesten, og har i 2006 et budsjett på ca. 238 mill. kr. Fyr- og merke- BEGRUNNELSE: tjenesten står for drift og etablering av fyr, lykter, merker og andre navigasjonsinnretninger. Sikker- Sjøtransport er en viktig del av transportpolitik- hetsgebyrene, som dekker driftskostnadene til tra- ken. Sjøtransporten er en effektiv og relativt lite mil- fikksentralene, vil ha et driftsbudsjett på ca. 53 mill. jøskadelig transportform. Sjøtransporten har sine for- kr. I 2006 vil Kystverket ha 4 trafikksentraler i drift: deler ved at den kan behandle store godsmengder på Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje. Trafikksentralen i en mer kostnadseffektiv og mindre miljøskadelig Vardø er under bygging, og vil være ferdig i 2007. måte enn vegtransport, særlig ved lange transporter. Arbeidet med å gjennomgå Kystverkets gebyr- Kristelig Folkeparti vil prioritere løsninger som kan struktur er allerede startet opp. Første del av denne flytte deler av person- og godstransport over fra vei prosessen omfattet endringer i kystgebyret. Tidligere til bane og sjø. Vi mener gebyr- og avgiftsstrukturene ble gebyret pålagt fartøy ved innseiling eller utseiling spiller en viktig rolle når det gjelder tilrettelegging fra norsk indre farvann, mens fartøy i innenriks fart for at godstransport flyttes fra vei til sjø. var fritatt for betalingsplikt. Fra 1. januar 2004 beta- ler også fartøyer i innenriksfart kystgebyr. Svar: I det videre arbeidet vil det blant annet bli sett Sjøtransport er en effektiv og miljøvennlig trans- nærmere på hvordan det samlede gebyrproveny for- portform, som sammen med havnene utgjør en viktig deles på de ulike fartøygrupper. Det har fra flere hold del av transportnettverket. Regjeringen vil legge til blitt pekt på at nær alle avgifter og gebyrer innen sjø- rette for sikker ferdsel langs kysten, med bl.a. bedre fart er knyttet til skipets størrelse målt i brutto tonn merking og vedlikehold i farledene. For å styrke sjø- (BT). Dette har virkning ut over at gebyrene generelt transporten er det også viktig at havnene utvikles til øker med fartøyets størrelse. Eksempelvis vil et far- effektive knutepunkt og omlastingsterminaler mel- tøy med overbygging måtte betale høyere gebyrer lom ulike transportmidler. enn skip med mindre overbygging, selv om fartøyene Avgifts- og finansieringsstrukturen varierer bety- har samme lastekapasitet. delig mellom transportsektorene. Historiske årsaker og praktiske hensyn har i stor grad påvirket hvilke Havneavgifter: tjenester som betales av brukerne, og hvilke tjenester Når det gjelder kommunale havneavgifter, trek- som finansieres over statsbudsjettet. ker havne- og farvannsloven opp rammene for hvor- En betydelig del av infrastrukturen rettet mot sjø- dan disse skal fastsettes. Spørsmål knyttet til havne- transport finansieres gjennom brukerbetaling. I Soria avgifter er en del av det pågående arbeidet med å re- Moria-erklæringen har Regjeringen varslet en samlet videre havne- og farvannsloven, der bl.a. finansiering vurdering av alle gebyrer og avgifter innen sjøtran- og organisering av havnevirksomhet står som sentra- sport. Målsettingen med dette er å få utjevnet konkur- le problemstillinger. ransevilkårene mellom transport på land og sjø, slik Som det fremgår over, er det en rekke ulike avgif- at mer gods blir fraktet sjøveien. ter og gebyrer som belastes sjøtransporten. Innenfor Gebyrer og avgifter rettet mot sjøtransport kan Kystverkets ansvarsområde arbeides det løpende deles inn i statlige gebyrer, som delfinansierer Kyst- med å vurdere gebyrene. Flere av avgiftene og geby- verkets virksomhet, og havneavgifter, som oppkre- rene finansierer imidlertid andre relaterte virksomhe- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 249 ter og mer generelle offentlige utgifter. Det er derfor varslet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Samferdselsde- naturlig at en helhetlig gjennomgang av gebyrer og partementet, legges det opp til å fremme Nasjonal avgifter innen sjøtransport sees i sammenheng med transportplan 2010-2019 for Stortinget rundt årsskif- rulleringen av Nasjonal transportplan. Som det er tet 2008/2009.

SPØRSMÅL NR. 265

Innlevert 13. desember 2005 av stortingsrepresentant Jan Sahl Besvart 20. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: dig kapasitet, noe som er en viktig årsak til at Sam- «Undertegnede henledet i stortingsdebatten om ferdselsdepartementet har bidratt med støtte til pro- statsbudsjettet for 2006 den 7. november oppmerk- sjektet. Det er over tid oppnådd en bred oppslutning somheten mot nye muligheter for jernbanen i nord. og interesse om N.E.W.-korridoren, både i inn- og ut- Øst-Vest-Korridoren, Kina-USA via Narvik, er kan- land. Det kan bl.a. nevnes at strekningen fra Narvik skje det mest spennende jernbaneprosjektet i Norge til St. Petersburg er på kartet over transportkorridorer for tiden. Arctic Rail Express Oslo-Narvik via Sveri- fra EU til naboland og -regioner som skal utvikles på ge er en svært vellykket godsrute som nå bør få sin lengre sikt. Jeg viser i denne sammenheng til den ny- forlengelse med et nytt spor Narvik-Tromsø. I Finn- lig ferdigstilte rapporten "Networks for Peace and mark er det et sterkt ønske om en ny banestrekning Development" fra High Level Group on Transport, Kirkenes-Nikel. ledet av tidligere EU-kommissær Loyola de Palacio. Hvordan stiller statsråden seg til disse prosjekte- I juni i år ble det opprettet et selskap; "NEW Cor- ne?» ridor AS", som skal arbeide med å legge til rette for kommersielle transporter i korridoren. I første om- BEGRUNNELSE: gang er målet å organisere en prøvetransport. Der- som korridoren viser seg markedsmessig og forret- Bondevik II-regjeringens nordområdemelding ningsmessig interessant, vil det på sikt kunne skape satte fokus på de enorme mulighetene for utvikling behov for økt terminalkapasitet i Narvik. En høyef- av vår nordlige landsdel. Vi står foran en ny æra i fektiv og moderne havn/jernbaneterminal må sann- nord, og god infrastruktur er en viktig forutsetning synligvis bygges ut dersom det blir betydelige trans- for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttelse i portvolumer i korridoren. Mindre volumer i en første landsdelen. Kristelig Folkeparti vil ha et klart miljø- fase vil være mulig å håndtere med mindre tilpasnin- messig perspektiv på samferdselssektoren og ønsker ger i dagens infrastruktur og terminal. Samferdsels- å prioritere løsninger som kan flytte deler av person- departementet vil følge utviklingen nøye. I den grad og godstransport over fra veg til bane. Det ligger an det lykkes å få nye aktører til å ta i bruk transportfor- til en ny æra for jernbanen i nord, og Kristelig Folke- bindelsen og det oppstår behov for kapasitetsutvidel- parti vil be samferdselsministeren ta fatt i disse utfor- ser på Ofotbanen, vil Samferdselsdepartementet dringene. Kristelig Folkeparti ønsker i tillegg til den- komme tilbake til dette. ne oppfordringen å frembringe informasjon om Re- I dag har Jernbaneverket sammen med Narvik gjeringens og Samferdselsdepartementets syn på havn og Cargo Net AS, i første rekke fokus på å legge disse prosjektenes status og muligheter. til rette for å utvikle Narvik som et knutepunkt for transportene til og fra landsdelen. ARE-toget til/fra Svar: Narvik har så langt vært en suksess og Narvik har Den såkalte N.E.W.-korridoren (Northern East- styrket seg som et godsknutepunkt i landsdelen. Jern- West Freight Corridor) knytter Narvik havn til Ofot- baneverket sammen med Narvik havn arbeider for å banen og videre østover via Sverige og Finland til det effektivisere og utvikle Fagernesterminalen til effek- russiske jernbanenettet. N.E.W.-konseptet i sin hel- tivt å håndtere økende godsmengder bane/bil. Ideen het inkluderer sjøkorridoren vestover til Canada/ om å bygge en ny jernbaneforbindelse mellom Nar- USA (via Island). Arbeidet med N.E.W.-korridoren vik og Tromsø vil tidligst være aktuelt å vurdere i for- tar utgangspunkt i eksisterende infrastruktur med le- bindelse med Nasjonal transportplan 2010-2019. Det 250 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 har i løpet av det siste tiåret blitt tatt flere initiativ lo- bygging av en slik bane vil neppe kunne realiseres kalt for å få utredet en forlengelse av den russiske med mindre industrielle interesser trekkes direkte inn jernbanen fra Nikel til Kirkenes. Det er oljevirksom- i prosjektet. Jeg viser også til St.meld. nr. 30 (2004- heten i nordområdene som har ført til den nye inter- 2005) Muligheter og utfordringer i nord (Nordområ- essen for et jernbaneprosjekt. Tanken bak prosjektet demeldingen). er å kunne avlaste Murmansk havn som i dag har til ------dels store kapasitetsproblemer. Det antas dessuten at Regjeringen ser nordområdene som Norges vik- Russland i årene framover vil eksportere stor menger tigste strategiske satsingsområde i årene som kom- olje fra nordområdene. mer, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet En eventuell utbygging av jernbane fra Kirkenes måte med forslag til hvordan Soria Moria-erklærin- til Nikel må betraktes som et industriprosjekt, og gen skal følges opp på dette punktet.

SPØRSMÅL NR. 266

Innlevert 13. desember 2005 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 20. desember 2005 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: har vedtatt, er den retning som er pekt ut for Forsva- «Norske medier meldte mandag 12. desember ret og dets fremtidige utvikling. Prioritering av ope- d.å. at Luftforsvaret ønsker å legge ned fem av lan- rativ virksomhet, materiellinvesteringer og en effek- dets sju flystasjoner. Målet er å få én stasjon i sør og tivisering av logistikk- og støttevirksomheten, vil én i nord. Det hevdes at Rygge flystasjon er én av syv være sentrale elementer for å kunne bevare et rele- militære flyplasser som blir vurdert nedlagt. vant forsvar også for fremtiden. Regjeringen vil der- Stiller Regjeringen seg bak den tvilen som er for videreføre hovedtrekkene i den omstillingspro- skapt rundt Rygge flystasjons videre eksistens?» sessen som ble startet opp under Stoltenberg I-regje- ringen, og som er bredt forankret i Stortinget. BEGRUNNELSE: Den omfattende omleggingen av Forsvaret vil nødvendigvis innebære at flere kommuner og lokal- En eventuell nedleggelse av Rygge flystasjon be- samfunn blir berørt. På noen steder kan virksomhet tyr tap av flere hundre arbeidsplasser, men også en bli lagt ned, slått sammen eller flyttet. Andre steder fare for befolkningens sikkerhet. Hvis krig oppstår kan få tilført virksomhet som et ledd i en effektivise- skal Rygge flystasjon forsvare den største be- ringsplan. folkningsdelen i landet. I en militær situasjon er tids- Det er på det nåværende tidspunkt for tidlig å si faktoren viktig, og en lengre flyavstand for å hente noe konkret om hvilke baser og leire som det eventu- nytt utstyr, er ikke heldig. Det er dessuten lagt planer elt kan bli aktuelt å foreslå lagt ned eller flyttet etter for sivil flytrafikk på Rygge flystasjon fra 2007, ved at inneværende langtidsperiode er over, dvs. fra 2009 siden av den militære virksomheten på flystasjonen, av. Det er ikke foretatt noen politisk vurdering eller noe som er en vinn-vinn-situasjon. behandling av Forsvarets basestruktur og geografiske lokalisering utover inneværende langtidsperiode. Sli- Svar: ke vurderinger vil inngå som en naturlig og viktig del Gjennom den omfattende omleggingen av For- av grunnlagsarbeidet for neste langtidsplan. Denne svaret de senere år, som ble startet opp under Stolten- skal etter planen fremlegges for Stortinget våren berg I-regjeringen, har det vært tatt en rekke viktige 2008. Som et ledd i denne prosessen har forsvarssje- grep som har bidratt til å skape et bedre norsk forsvar. fen igangsatt sin "Forsvarsstudie 07", der han vil En større andel av Forsvarets ressurser har blitt rettet fremme sine militærfaglige anbefalinger om Forsva- inn mot den operative virksomheten. Den nasjonale rets langsiktige utvikling. Disse anbefalingene legges operative beredskap er styrket, og norske styrkebi- frem høsten 2007 og vil deretter vurderes politisk. drag til operasjoner i utlandet er relevante og av høy I arbeidet med den nye langtidsplanen vil Regje- kvalitet. ringen legge til grunn en helhetlig tilnærming og til- Like viktig som de konkrete tiltak som Stortinget strebe løsninger som i størst mulig grad dekker For- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 251 svarets nødvendige behov. Dette gjelder både hensy- evnen til raskt å kunne være til stede med de riktige net til å sikre robuste og bærekraftige fagmiljøer og kapasiteter der det er behov for dem.

SPØRSMÅL NR. 267

Innlevert 13. desember 2005 av stortingsrepresentant Odd Einar Dørum Besvart 22. desember 2005 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: met frem til Stortinget har behandlet Regjeringens «Kan statsråden gi en bredere gjennomgang av forslag til endringer i friskoleloven ville etter min lovgrunnlaget for å instruere Utdanningsdirektoratet mening innebære en sløsing med så vel søkernes som om å ikke behandle de om lag 100 søknadene om å forvaltningens ressurser. Jeg viser til at forvaltnings- etablere nye friskoler fra skoleåret 2006/2007 som nå loven stiller krav til at søknader skal behandles uten ligger i direktoratet, og kan statsråden også gi en do- ugrunnet opphold. I dette tilfellet avventer departe- kumentert begrunnelse for det han karakteriserer som mentet Stortingets behandling av lovendringsforsla- en ukontrollert vekst i antallet friskoler?» gene, noe som medfører at søknadsbehandlingen ut- settes i ca. 3 måneder. Dette oppholdet er ikke ugrun- Svar: net, grunnen er at jeg ønsker å vite hva Stortinget vedtar før søknadene behandles. Det planlagte lov- Til første del av spørsmålet: forslaget er også grunnen til at jeg 13. desember 2005 Det alminnelig forvaltningsrettslige utgangs- instruerte Utdanningsdirektoratet om å stille behand- punkt er at et overordnet forvaltningsorgan kan in- lingen av søknader om etablering av nye friskoler i struere et underordnet, jf. Hans Petter Graver, Almin- bero. nelig forvaltningsrett (2002), side 169 flg. Instruk- sjonsadgangen følger av Grunnloven § 3 og Til annen del av spørsmålet: sedvanerett. Det er Utdannings- og forskningsdepartementet Privatskoleloven ble erstattet av friskoleloven som er gitt myndighet etter friskoleloven til å god- med virkning fra 1. oktober 2003. I motsetning til pri- kjenne friskoler. Denne myndigheten har departe- vatskoleloven, som stilte krav om et bestemt formål mentet delegert til Utdanningsdirektoratet i Rund- (for eksempel religiøst/etisk eller faglig-pedagogisk skriv F-006-04 15. juni 2004, Delegasjon av myndig- alternativ), stiller friskoleloven kun krav til innhold het etter opplæringslova og friskolelova med og kvalitet. De skoler som oppfyller minstekravene i tilhørende forskrifter fra Utdannings- og forsknings- friskoleloven, har rett til godkjenning såfremt ikke departementet. Når et forvaltningsorgan delegerer etableringen av skolen vil innebære vesentlige nega- myndighet til et annet, kan det også instruere organet tive konsekvenser for vertskommunen/-fylkeskom- om hvordan myndigheten skal utøves, jf. Graver, munen. Godkjenning etter friskoleloven gir rett til til- side 180. skudd fra staten. Friskolelovens rettighetspreg fører Utgangspunktet er da at departementet har full til at omfanget av tilbudet er avhengig av antall søk- instruksjonsmyndighet. Verken friskoleloven eller nader som tilfredsstiller kriteriene for godkjenning, tilhørende forskrifter setter begrensninger. Departe- noe som bidrar til å vanskeliggjøre offentlig planleg- mentet står altså fritt til å instruere direktoratet om å ging. stille behandlingen av søknader i bero inntil Stortin- Per 1. oktober 2005 (siste elevtelling) var det 13 get har behandlet forslaget til endring av friskolelo- 327 elever i frittstående grunnskoler, og 10 160 elev- ven. er i frittstående videregående skoler som følger of- Jeg vil ellers vise til at dersom Stortinget i vårse- fentlige læreplaner. Utdanningsdirektoratet har i dag sjonen 2006 treffer vedtak om endringer i friskolelo- til behandling rundt 150 søknader etter friskoleloven, ven i tråd med det forslaget som er sendt ut på høring, hvor av de fleste (om lag 100) søker om å få etablere vil de søknader om å få etablere nye friskoler som lig- nye friskoler som skal følge offentlige læreplaner. ger til behandling i direktoratet ikke kunne gi rett til Dersom alle godkjente og omsøkte elevplasser i fri- å starte opp. En fortsatt søknadsbehandling i tidsrom- skoler henholdsvis for høsten 2005 og høsten 2006 252 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 hadde blitt tatt i bruk, ville dette ha representert en karakteristikken "ukontrollert vekst" er dekkende. økning på ca. 6 800 elevplasser (ca. 40 skoler) i fritt- Den beskrevne utvikling er bakgrunnen for at Regje- stående grunnskoler og ca. 15 000 elevplasser (ca. 75 ringen i februar 2006 tar sikte på å legge frem en skoler) i frittstående videregående skoler. Økningen i odelstingsproposisjon for Stortinget med forslag om antall elever i friskoler ville med andre ord ha vært på midlertidig lovendring slik at godkjente friskoler rundt 50 pst. i grunnskolen og rundt 150 pst. i videre- som ikke har startet opp innen 13. desember 2005 gående skole. ikke får drive sin virksomhet etter friskoleloven, og På denne bakgrunn er jeg av den oppfatning at slik at det midlertidig ikke blir godkjent nye friskoler.

SPØRSMÅL NR. 268

Innlevert 13. desember 2005 av stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen Besvart 21. desember 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: viklinga. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har lagt «Korleis vurderer miljøvernministeren krisen for fram rapport om sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane den norske sjøfuglbestanden, og kva tiltak meiner i 2005. Her blir det rapportert at teljingane i år stad- miljøvernministeren er aktuelle for å bøte på den al- fester samanbrotet i hekkebestandane av nesten alle vorlege situasjonen?» sjøfuglartar i fylket i 2004, sjølv om situasjonen ser ut til å vere litt betre i år enn i fjor. Fylkesmannen i GRUNNGJEVING: Hordaland rapporterte i 2004 til Miljøverndeparte- I ein rapport frå november 2005 frå fylkesman- mentet om at fleire av bestandane av fiskeetande sjø- nen i Sogn og Fjordane om sjøfuglteljingar i fylket, fugl på Vestlandet er nede på eit historisk lågmål. vert det slått fast at det nesten ikkje hekka måse langs Sjøfuglane er ein viktig del av kystnaturen og det kysten av Sogn og Fjordane i 2004 og det såg nokså marine økosystemet som vi må ta vare på. Eg ser di- svart ut for dei fleste andre fugleartane, men verst er for med stor uro på tilbakegangen i bestandane av det for raudnebbterne og makrellterne. Desse artane somme sjøfuglartar langs norskekysten. er snart å rekne for utdøydde i Sogn og Fjordane. For å kunne ta vare på sjøfuglane er det viktig Dette er likevel ikkje berre eit Sogn og Fjordane- med eit godt kunnskapsgrunnlag. For å styrkje kunn- problem. Forskarar ved Norsk institutt for naturfors- skapen om sjøfugl starta Miljøverndepartementet og kning slår og alarm. Til dømes seier dei at på kjente Olje- og energidepartementet sjøfuglprogrammet fuglefjell som Runde ved Ålesund, Vedøy i Røst og SEAPOP våren 2005. Programmet vil gi eit betre Hjelmøya i Finnmark er 98-99 pst. av lomvibestan- kunnskapsgrunnlag for å ta avgjerder i spørsmål som den borte. Biologar og forskarar uttalar at situasjonen gjeld tilhøvet mellom sjøfugl og menneskeleg aktivi- er svært dramatisk. tet i havområda og kystsona. Både miljøvernstyres- Eg reknar med at miljøvernministeren er minst maktene og ulike sektorar vil kunne gjere seg nytte like bekymra. av denne kunnskapen. Det er lagt opp til ei styrking av midlane til SEAPOP i statsbudsjettet for 2006. Svar: Miljøverndepartementets budsjett til formålet blir Det går fram av årsrapporten frå Det nasjonale styrkt med 4 mill. kr. I tillegg blir det ytt midlar over overvakingsprogrammet for sjøfugl at tilstanden er Olje- og energidepartementet sitt budsjett. kritisk for somme bestandar av sjøfugl langs kysten. Opplysningane frå fylkesmannen i Hordaland om Norsk institutt for naturforskning (NINA), som har sjøfuglsituasjonen på Vestlandet har vore til vurde- utarbeidd rapporten, viser til at bestanden av lomvi, ring hos fiskeristyresmaktene. Departementet har bestanden av krykkje, den nordnorske underarten av deretter sendt materialet til Direktoratet for naturfor- sildemåke og Skagerrakbestanden av fiskemåke er valtning og bedt om direktoratet si vurdering av saka, spesielt utsette. NINA tilrår at desse sjøfuglbestanda- inkludert ei vurdering av kva tiltak som kan medver- ne får spesiell merksemd med målretta innsats for å ke til å sikre livskraftige sjøfuglbestandar. Eg avven- avdekkje dei viktigaste årsakene til den negative ut- tar no direktoratet si vurdering. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 253

SPØRSMÅL NR. 269

Innlevert 13. desember 2005 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 21. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Etter mitt syn bør det ikke være slik at et statlig «Stavanger lufthavn Sola skal fra nyttår som selskap som Avinor fritt kan foreta innkreving av uli- tredje lufthavn i Norge eiet av Avinor innføre en ord- ke avgifter som ikke direkte er knyttet til flybruken, ning som innebærer at busser og drosjer må betale for men til adkomst/avreise og til bruk av terminalen. å passere en bom for å komme frem til terminalbyg- Jeg ber statsråden se nærmere på denne ordnin- get. gen og håper også at statsråden vil stanse innføringen Mener statsråden at flypassasjerer på veg til eller i Stavanger og eventuelt andre steder, samt sørge for fra flyplasser i Norge virkelig skal betale en ekstra avvikling av slik ordning som alt er innført i Bergen bomavgift for å kunne bruke buss eller drosje som og Tromsø. går helt frem til eller fra terminalinngangen?» Jeg legger til grunn at tilfredsstillende trafikkre- gulering og overvåkning av slik regulering kan gjen- BEGRUNNELSE: nomføres uten at flyreisende påføres ytterligere av- Jeg har merket meg at Avinor oppgir som hensikt gifter. med ordningen at den skal virke som trafikkregule- Svar: rende tiltak og skape bedre flyt blant kjørende. Jeg Avinor arbeider aktivt for å tilrettelegge for ef- har også merket meg at det gjennomføres eierskifte fektiv trafikkavvikling ved våre lufthavner. Dette in- for veien inn til terminalområdet i Stavanger slik at kluderer også tilbringertjeneste med buss og taxi. selskapet Avinor fremstår som privat eier av veien. Som ledd i arbeidet med å tilrettelegge for ulike bru- Likefullt er Avinor et selskap helt og fullt eiet av sta- kergrupper har Avinor funnet det hensiktsmessig å ten. Likefullt bør det være et ansvar for offentlig prioritere kollektivtransport gjennom å opprette egne myndighet å skaffe adkomst til flyplasser i offentlig kjørefelt nærmest terminalen for taxi og buss. Her har eie og på en slik måte at passasjerer kan gå av og på bare kollektivtrafikken adgang ved bruk av automati- like ved terminalinngangen. Tilgangen bør også være serte trafikkporter, AutoPASS eller annen hensikts- basert på statlig finansiering i samarbeid mellom of- messig løsning. Venteplasser blir tilrettelagt slik at fentlig vegmyndighet og offentlig flyplasseier. I den passasjerene får kortest mulig avstand mellom termi- grad de som bruker bil til og fra flyplass setter fra seg nal og bil/buss. I tillegg tilrettelegges for sjåførene bil må de som oftest parkere. De fleste finner nok det gjennom for eksempel egne oppholdsrom hvor sjåfø- rimelig. Men en avgift for ankomst og avreise fra ter- rene kan oppholde seg i trafikkstille perioder. Slike minalbygg fremstår derimot som uforståelig og uri- tiltak krever investeringer som Avinor finansierer melig. gjennom avtaler med brukerne om å betale vederlag Bomsperring med betaling for busser og drosjer for disse tjenestene, selv om dette også innebærer at fremstår også som nok en bompengeordning. I disse Avinor må overta ansvar og kostnader for asfaltering, tilfellene også som en bompengeordning som ram- vedlikehold og snøbrøyting av disse områdene. mer busstrafikk og drosjetrafikk og derved bussbru- Formålet Avinor har med tiltakene er å legge til kere og brukere av drosjer. Når tiltaket nå er tenkt rette for en effektiv og sikker kollektivtrafikk inn til innført ved den tredje av Avinors flyplasser, er det terminalene. Skal tiltakene gjennomføres må kostna- grunn til å se på lov- og forskriftsgrunnlaget for å dene dekkes, og jeg har ikke noen innvending til den gjennomføre slike tiltak og ikke minst begrunnelse. måten Avinor finansierer dette på. 254 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 270

Innlevert 14. desember 2005 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 5. januar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: trygden, sikre tjenestepensjon til alle, og kvinners rett til en god pensjon. Folketrygdens alderspensjon skal «Pensjonsforliket Stortinget fattet i mai 2005 var ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inn- bredt støttet og gjenspeilet sakens viktighet. I Aften- tektsforskjeller. Alderspensjonen i folketrygden skal posten 7. desember svarer ikke finansministeren på bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. spørsmålet om hun støtter Pensjonsreformen. Ifølge Det må derfor være en sammenheng mellom arbeids- artikkelen ler finansministeren bort spørsmålet. innsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen, og Står finansministeren bak pensjonsreformen, og alle år må telle med. Vi vil ha et pensjonssystem som samfunnet kan finansiere i framtida. Pensjonsforliket er Sosialistisk Venstrepartiets bebudede omkamp fra mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, i vår over?» Senterpartiet og Venstre, som ble inngått i Stortinget våren 2005, skal gjennomføres som forutsatt og ved- Svar: tatt." I Soria Moria-erklæringen står det følgende om Dette er grunnlaget for Regjeringens og mitt vi- det videre arbeidet med reform av pensjonssystemet: dere arbeid med pensjonsreformen. Saken vil bli lagt "Vi vil ha en sosialt rettferdig reform av pensjons- fram for Stortinget av Arbeids- og inkluderingsde- systemet. Vi vil legge spesielt vekt på å styrke folke- partementet.

SPØRSMÅL NR. 271

Innlevert 14. desember 2005 av stortingsrepresentant Carl I. Hagen Besvart 10. januar 2006 av fornyelsesminister Heidi Grande Røys

Spørsmål: håndhever knekkpunktreglene overfor en spesiell «Pensjonistene vant saken mot staten om knekk- gruppe pensjonister, knyttet til en bestemt dato. Det punktet i Statens Pensjonskasse som ble fjernet fra 1. finnes altså, ifølge tingretten, ikke lovhjemmel for en mai 2000. Staten anker saken. I Bergens Tidende den beregningsmåte som innebærer et knekkpunkt, ver- 26. november 2005 hevder statsråd Grande Røys at ken for nye eller "gamle" pensjonister. Når statsråden dommen, hvis den får bli stående, vil koste milliard- i Bergens Tidende i høst viser til at å inkludere pen- beløp i erstatning og etterbetaling. Den 3. desember sjonistene fra før 1. mai 2000 i gjeldende ordning hevder hun i Bergens Tidende at staten må ut med uten knekkpunkt vil koste milliardbeløp, kan det 660 mill. kr i etterbetaling og 117 mill. kr i pensjons- oppfattes som en implisitt innrømmelse av at det er utbetaling. økonomien som er årsaken til at en pensjonistgruppe Hvilket regnestykke ligger til grunn for statsråd skal ha betydelig lavere pensjon enn personer som Grande Røys' påstander i Bergens Tidende?» ble pensjonert få dager senere fra tilsvarende stilling med samme lønnsnivå. Statens Pensjonskasses be- BEGRUNNELSE: regninger, som tingretten har lagt til grunn, anfører at Oslo tingrett har slått fast at lovbestemmelsen om kostnaden vil bli ca. 100 mill. kr første året og deret- knekkpunktregelen i Statens Pensjonskasse (stkpl) § ter 400 mill. kr. for de påfølgende 5 år. Det er imid- 14 første ledd, annen setning, ble opphevet og bort- lertid også et faktum at naturlig avgang er betydelig i falt med virkning fra første mai 2000 og at man ikke denne aldersgruppen og at utgiftene vil bli betydelig lenger har noen slik bestemmelse med lovs status. På redusert over kort tid. Jeg ser derfor frem til å motta en slik bakgrunn er det problematisk at staten fortsatt statsrådens regnestykke. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 255

Svar: Beregningene viser følgende, basert på Statens Jeg viser til brev av 8. desember 2006. Det vises Pensjonskasses medlemsbestand pr. september 2005, i brevet til to artikler i Bergens Tidende som inne- og et grunnbeløp i folketrygden lik 60 699 kr. holdt anslag for den etterbetaling og utbetaling som Antallet pensjoner som blir berørt, og som får staten må ut med dersom dommen i Oslo tingrett blir fastsatt nytt pensjonsgrunnlag (uten knekkpunkt), ut- stående. Det bes om at jeg opplyser om hvilke regne- gjør totalt 4 681 løpende alders-, uføre- og etterlatte- stykke som ligger til grunn for anslaget. pensjoner. I dette tallet er det ikke tatt hensyn til opp- Jeg vil imidlertid innledningsvis gjøre oppmerk- satte pensjonsrettigheter. som på at det ikke er økonomiske begrunnelser som Det er de fremtidige årlige merkostnadene av å la er årsaken til at staten anker saken fra Oslo tingrett. de 4 681 pensjonene løpe uten knekkpunkt, som ut- Departementet ser det slik at dommen er i strid med gjør ca. 117 mill. kr. Beløpet må hvert år justeres med de forutsetninger Stortinget som lovgiver har lagt til endringen i folketrygdens grunnbeløp. Videre må be- grunn ved lovendringen med virkning fra 1. mai løpet hvert år justeres for egenpensjoner som går over 2000. Jeg viser også til Innst. O. nr. 98 (1999-2000) til etterlattepensjoner, og pensjoner som opphører. der familie-, kultur- og administrasjonskomiteens Fra Statens Pensjonskasse er det anslått at det i tiden flertall, med unntak av medlemmene fra Fremskritts- 31. desember 2005 til 31. desember 2008 blir om lag partiet, støttet regjeringens forslag til lovendring. I 150 pensjoner mindre pr. år i gruppen. Det er heller regjeringens forslag fremkom det klart at endringen ikke her tatt hensyn til oppsatte pensjonsrettigheter. skulle gjelde for dem som ble pensjonerte etter 1. mai Dersom omregningen av pensjonsgrunnlaget 2000. skal gjelde fra 1. mai 2000, må det skje en etterbeta- Tallene nedenfor er beregninger utført av Statens ling. Hvis man legger til grunn at etterbetalingen Pensjonskasse for departementet. Beregningene må skjer 1. januar 2006, og at det skal etterbetales fra 1. ses på som anslag og ikke eksakte tall. Tallmaterialet mai 2000, skal det skje en etterbetaling for en periode refererer seg til det statlige tariffområdet. på 5 år og 8 måneder. Det totale engangsbeløpet vil, Etterbetaling, inkludert renter fra 1. mai 2000 til som nevnt innledningsvis, utgjøre om lag 660 mill. 31. desember 2005, utgjør ca. 660 mill. kr. Dette be- kr. I dette tallet er det lagt til grunn at en eventuell løpet løses i tilfellet ut som et engangsbeløp. I tillegg rentekompensasjon oppveier den nedjusteringen som kommer renter og krav fra etterlatte (enker/enke- skal skje som en følge av grunnbeløpet i folketrygden menn) og dødsbo. Kostnader i fremtiden vil i tillegg har vært lavere i perioden. Det er i dette tallet heller utgjøre ca. 117 mill. kr det første året. Disse årlige ikke tatt hensyn til en eventuell etterbetaling til døds- kostnadene vil minske fremover i tid. I tillegg vil det bo. kunne komme utgifter til oppsatte (hvilende) pen- I tillegg vil det påløpe administrative kostnader sjonsrettigheter; dvs. de som har fratrådt før oppnådd for Statens Pensjonskasse av at dommen blir stående. pensjonsalder. Dette beløpet er beregnet til om lag 2 mill. kr.

SPØRSMÅL NR. 272

Innlevert 14. desember 2005 av stortingsrepresentant Kåre Fostervold Besvart 21. desember 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: omfattende miljøforurensninger, som vil medføre «Vil miljøvernministeren ta initiativ til å få av- omfattende kostnader til opprensning, ca. anslått til klart ansvarsforholdet rundt opprydning av forurens- mellom 200-300 mill. kr. ningen på smelteverkstomta i Odda, og eventuelt bi- Usikkerheten rundt ansvarsforholdet for denne stå Odda kommune i arbeidet for å få renset et miljø- forurensningen, og hvem som må ta kostnaden med forurenset næringsareal?» rensingen av bygninger, avfall og grunn, gjør at det er vanskelig å planlegge fremtidig bruk av området. BEGRUNNELSE: Odda Smelteverk er for tiden under administra- Svar: sjon av bobestyrer, etter konkursen i Odda Holding Utgangspunktet i forurensningsloven er at den ASA. På området til det tidligere smelteverket er det som opprinnelig sto for forurensningen også skal ha 256 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ansvaret for opprydning. Eieren av en forurenset ei- ser av grunnen. Videre er departementet kjent med at endom kan også pålegges ansvar for opprydning. SFT i brev av 14. desember 2005 har bevilget ca. 2,4 Forurensningsmyndighetene må foreta en konkret mill. kr til opprydningstiltak på smelteverkstomta. vurdering i hvert enkelt tilfelle når det gjelder forde- Tiltakene skal være gjennomført innen 1. juni 2006. ling av ansvar i saker om grunnforurensning der blant Hensikten med disse tiltakene er primært å få redu- annet kostnadene for ulike tiltak må fordeles hen- sert faren for forurensning ved bl.a. å få levert hensatt siktsmessig på den eller de ansvarlige. avfall til sluttdisponering. På smelteverkstomta i Odda har det foregått in- Det vil trolig være behov for videre opprydnings- dustrivirksomhet siden starten av 1900-tallet. Under- tiltak ut over dette, men det er på nåværende tids- søkelser har vist at grunnen inneholder forhøyede punkt ikke klarlagt hvordan det videre opprydnings- konsentrasjoner av arsen og ulike tungmetaller. Tom- arbeidet skal finansieres. SFT arbeider aktivt med å ta karakteriseres av Statens forurensningstilsyn finne en hensiktsmessig løsning på de resterende for- (SFT) som moderat forurenset. SFT har tidligere bi- urensningsproblemene på lokaliteten. dratt med finansiering av miljøtekniske undersøkel-

SPØRSMÅL NR. 273

Innlevert 14. desember 2005 av stortingsrepresentant Kåre Fostervold Besvart 21. desember 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: viklingslandene og spesielt for de fattigste. Samtidig «Hvilke konsekvenser vil et norsk veto til en ny arbeider Norge for å ivareta norsk næringslivs mange WTO-avtale få for næringslivet i Norge?» ulike interesser i forhandlingene. WTOs forpliktende regelverk er særlig viktig for BEGRUNNELSE: små land som hver for seg har begrensede muligheter til å gjøre seg gjeldende uten felles regler. Et interna- Utenriksministeren har antydet at Norge kan sjonalt samfunn basert på den sterkestes rett og ulike komme til å bruke sin vetorett til en ny WTO-han- bilaterale avtaler vil kunne plassere små land på side- delsavtale, hvis man ikke får et tilfredsstillende resul- linjen, med dårligere konkurransevilkår på viktige tat rundt vilkårene for landbruksprodukter. I tillegg markeder enn det de store land har. Norge og norsk til forhandlingene om vilkårene for landbrukspro- næringsliv har med andre ord stor interesse av å kon- dukter, omfatter også WTO-avtalen rammer for han- solidere og videreutvikle det regelbaserte multilate- del på andre produkter eller tjenester. rale handelssystemet. Norske eksportnæringer har mye å tjene på en Svar: fortsatt reduksjon av handelsbarrierene for industri- Spørsmålet ble overført fra nærings- og handels- varer og tjenester. Selv om EU og andre OECD-land ministeren. allerede har svært åpne markeder, så har for eksem- Jeg viser til redegjørelsen jeg holdt i Stortinget 9. pel store og raskt voksende land som Brasil, India, desember d.å. der spørsmålene knyttet til Norges po- Kina og Russland fortsatt betydelige handelsbarrie- sisjoner i WTO-forhandlingene ble behandlet og de- rer. Norsk eksportorientert næringsliv vil ha stor in- battert, og jeg viser dessuten til mine svar på skriftli- teresse av en nedbygging av disse. ge spørsmål nr. 53 og nr. 203 (2005-2006). Norsk fiskerinæring, som en av våre viktigste ek- Forhandlingene i WTO under Doha-runden er nå sportnæringer, møter dessuten ofte høyere tollsatser i inne i sitt femte år. Mandatet for forhandlingene ble i utenlandske markeder enn andre næringer. Det gjel- utgangspunktet gitt i ministererklæringen fra Doha- der spesielt i vårt hjemmemarked EU og i de sterkt møtet der runden også fikk det offisielle navnet "Do- voksende sjømatmarkedene som Kina, Japan og In- ha Development Agenda". Norge har sluttet seg til dia. En ny WTO-avtale som innebærer kutt i verdens mandatet og arbeider målbevisst for et godt resultat i tollsatser på fisk og sjømat vil derfor være av stor samsvar med dette. Særlig viktig for denne runden, verdi for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. og for Norge, er at sluttresultatet blir til fordel for ut- Det er dessuten et viktig mål for oss at en ny avtale Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 257 skal gi strengere regler for innføring av antidumping- gene. Alle har sine interesser å ivareta, inkludert hen- tiltak, i den hensikt at slike tiltak ikke skal kunne be- synet til særlig følsomme og vanskelige forhold, noe nyttes som urimelige handelshindre blant annet over- som gjør forhandlingene problematiske. Det er derfor for norsk fiske- og sjømateksport. En ny WTO-avtale naturligvis ikke bare Norge som kan ha behov for å vil også kunne gi større forutsigbarhet for norsk næ- gi uttrykk for hvor grensene går for hva som er aksep- ringsliv innen tjenestesektorer som skipsfart, tele- tabelt. Dette er normalt i en forhandlingsprosess. kommunikasjon, olje- og gassvirksomhet og energi- Vi planlegger imidlertid ikke for bruk av et veto. og sjøforsikring. Regjeringen arbeider aktivt for å Vi jobber for gjennomslag for norske syn og da er al- fremme våre offensive interesser på disse områdene i lianser med andre land en nøkkel. Spørsmålet om forhandlingene. veto er således en hypotetisk situasjon, og spørsmålet Samtidig har vi et klart ønske om å gjøre det mu- om konsekvenser for norsk næringsliv av et eventuelt lig å opprettholde en levedyktig landbruksnæring. norsk veto blir dermed også hypotetisk. Ved vår tilslutning til forhandlingsmandatet for Grunnleggende sett ønsker vi på norsk side at for- Doha-runden har vi forpliktet oss til reduksjoner i handlingene fører fram til en avtale. Vi gjør det som overføringer, tollsatser og eksportstøtte relatert til er mulig for å bidra til en løsning som alle kan aksep- landbruket. tere og til fordel for norsk næringsliv, samlet sett. Vi deltar i forhandlingene med sikte på en løs- Dette har vi gjort under ministerkonferansen i Hong- ning som alle kan leve med. Et sluttresultat krever kong som ble avsluttet med enighet om en erklæring konsensus og dermed er det også nødvendig at vi un- den 18. desember d.å., og vi kommer til å fortsette derveis sier ifra om at det er noen grenser for hva vi dette arbeidet med full styrke i månedene som kom- kan akseptere. mer. Alle WTOs 149 medlemmer deltar i forhandlin-

SPØRSMÅL NR. 274

Innlevert 14. desember 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 21. desember 2005 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: fiskeprodukter inngår i internasjonale marked, og at «Hva er grunnlaget for Fiskeri- og kystdeparte- norsk oppdrettsnæring således konkurrerer med uten- mentets påstand om at forslaget til nye eierbegrens- landske aktører om å selge sine produkter. Dersom ninger i havbruksnæringen tilfredsstiller næringens den norske oppdrettsnæringen skal være levedyktig, er det en nødvendig forutsetning at produksjonsres- behov for omstilling og konkurranseevne, og vil Re- sursene utnyttes effektivt. Dette sikres blant annet gjeringen revurdere sitt standpunkt basert på de ved å ikke legge unødige strukturelle begrensninger tungtveiende innvendinger som er kommet?» på næringen. Tilsynet mener videre at strenge eier- skapsbegrensninger kan hindre oppkjøp som ville BEGRUNNELSE: være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Konkurran- Fiskeri- og kystdepartementet sendte 2. desem- setilsynet stiller seg derfor kritisk til de foreslåtte ber 2005 ut på høring forslag om senking av taket for endringene. eierskap i havbruksnæringen. Fiskeridirektoratet fikk Tilsynet innvender også at det er uklart hvilke samtidig instruks om å praktisere den foreslåtte, nye kriterier som skal være oppfylt for at Fiskeridirekto- grensen frem til forskriftsendringen er vedtatt. ratet ikke skal kunne gi tillatelse til erverv. I høringen påstår departementet at forslaget til- I Dagens Næringsliv 12. desember uttaler også fredsstiller næringens behov for omstilling og kon- leder av FHL Havbruk, Atle Eide, at eierskapsbe- kurranseevne. Påstanden er ikke begrunnet. Begrun- grensningene er ekstra uheldig på grunn av at norske nelsen for det nye eiertaket er et ønske om større po- selskaper er dominerende aktører med andeler på mer litisk kontroll med endringer i markedet som kan føre enn 25 pst. i både Chile, Skottland og Nord-Amerika. til større eierkonstellasjoner. Konkurransetilsynet vi- Professor Asche ved Universitetet i Stavanger inn- ser i høringsuttalelse av 12. desember til at salg av vender i samme oppslag at forslaget i verste fall kan 258 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 lukke døren for å skape en matvareindustri av lakse- Moria-erklæringen der det framgår at Regjeringen vil næringen og bygge store enheter som kan matche de gjennomgå konkurranseforholdene i havbruksnærin- store internasjonale matvarekjedene. gen, og at det forutsettes et tak på eierskap som er ve- Den norske oppdrettsnæringen er fragmentert sentlig lavere enn i dag. med mer enn 200 aktører. Forslaget om å begrense Eierandelen til samtlige havbruksselskaper i Nor- størrelsen på aktørene i Norge vil kunne føre til at ak- ge ligger til dels godt innenfor de foreslåtte nye gren- tører med vekstpotensial ekspanderer sterkere i inter- sene for eierskap. Det foreslåtte taket på eierskap vil nasjonale markeder som ikke har slike politiske re- etter min oppfatning gi myndighetene bedre kontroll striksjoner på eierskap. Politiske restriksjoner og be- med endringer i markedet som medfører store eier- grensninger kan således gjøre det mer attraktivt på konstellasjoner. Samtidig tar forslaget også hensyn sikt å legge hovedkontor til markeder som ønsker å til næringens behov for omstillingsmulighet og kon- tiltrekke seg større foretak i denne næringen. Det kan kurranseevne. også hevdes at det er både defensiv og passiv næ- Forslaget til nye eierbegrensninger ble sendt på ringspolitikk å hindre norske bedrifter i å bli slag- høring 2. desember, med høringsfrist til 16. desem- kraftige når dette skjer innenfor rammer som sunn ber. Departementet har i dag endret forskriften i sam- konkurranse. svar med forslagene som ble sendt på høring.

Svar: Forslaget om endringer i eierbegrensningene for oppdrett av laks og ørret er en oppfølging av Soria

SPØRSMÅL NR. 275

Innlevert 14. desember 2005 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 22. desember 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Svar: «I Soria Moria-erklæringen kan man lese følgen- Regjeringserklæringen innebærer at det i alle de: "Norge skal ha levedyktige bestander av ulv, rovviltregioner skal arbeides aktivt med forebyggen- bjørn gaupe, jerv og kongeørn, og det skal jobbes ak- de og konfliktdempende tiltak. Det skal også sikres tivt med konfliktdempende tiltak. Bestandstall skal effektivt uttak av skadedyr og iverksettes felling når kunne vurderes ut fra effekten på beiting, beitedyr og rovdyr utvikler truende atferd ved gjentatt oppsøking på livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte områder." av husstander. For 2006 er det satt av til sammen 37 Hva vil statsråden gjøre for å følge opp denne in- mill. kr til forebyggende og konfliktdempende tiltak. tensjonen i Soria Moria?» Hoveddelen av disse midlene blir fordelt til de åtte rovviltregionene. Fra 2005 kan også kommuner og BEGRUNNELSE: lokalsamfunn søke om slike midler, på linje med driftsenheter med husdyr og tamrein. Tilstedeværelsen av 24 ulver i distriktet rundt El- Det er de nye regionale rovviltnemndene som har verum oppfattes av lokalbefolkningen som en trussel fått ansvaret for alle forebyggende og konfliktdem- mot "livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte områder". pende virkemidler i regionen. For eksempel har regi- Jeg viser også til Nord-Trøndelag som er det fyl- on 5, Hedmark, fått en betydelig del av disse midlene. ket som er hardest rammet av rovdyr. I år har reinei- Jeg er kjent med at rovviltnemnda i region 5 nylig har ere mistet mer enn 4 000 dyr og sauebøndene mer enn satt av 850 000 kr til konfliktdempende tiltak til de 8 000 dyr! Dette er i aller høyeste grad et økonomisk kommunene som er mest berørt av ulv. I tillegg har spørsmål. Reineierne får for eksempel mer i rovdy- nemndene gjennom egen forskrift fått myndighet til rerstatning enn de får for det de slakter. Men dette har å fastsette kvoter for felling når bestandene har nådd to aspekter til. For det første handler det om hva den- de nasjonale bestandsmålene som er fastsatt av stor- ne situasjonen gjør med livskvaliteten til befolknin- ting og regjering. Før de nasjonale bestandsmålene i gen. For det andre kan ikke dette anses som human regionen er nådd er det Direktoratet for naturforvalt- behandling av buskap. ning som har denne myndigheten. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 259

Nemndene skal også utarbeide regionale forvalt- Det er siste år gjort en rekke grep for å delegere ningsplaner der det skal legges en strategi for areal- myndighet og ansvar til et regionalt nivå gjennom differensiering av rovvilt, og en langsiktig plan for en opprettelsen av regionale rovviltnemnder. Dette gre- differensiert bruk av de økonomiske midlene. Dette pet har bred politisk støtte. Jeg vil løpende vurdere er viktig for at enkeltbrukere, kommuner og lokal- hvordan den nye forvaltningen fungerer i forhold til samfunn i minst mulig grad skal bli skadelidende i de målsettinger som nylig er fastsatt i Stortinget. områder der rovvilt etablerer seg. I den regionale for- Samlet mener jeg at de etablerte virkemidlene, både valtningsplanen skal rovviltnemnda ta hensyn til ef- ulike fellingsregimer, midler til forebyggende og fekten på beiting, beitedyr og på livskvaliteten for konfliktdempende tiltak og utvikling av gode forvalt- folk i rovdyrutsatte områder når bestandsmålene i re- ningsplaner for rovvilt i hver region, vil kunne bidra gionen skal oppfylles. Videre skal planen utformes i positivt til å nå de samlede målsettinger i rovviltpoli- nært samarbeid med berørte organisasjoner, kommu- tikken, der også hensynet til livskvaliteten til befolk- ner og lokalsamfunn. ningen blir ivaretatt.

SPØRSMÅL NR. 276

Innlevert 15. desember 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 21. desember 2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: tet. "Vi er like langt som før tsunamien", hevder en «Vil utenriksministeren bekrefte eller avkrefte de ansatt ved ambassaden, ifølge NRK. Det fremkom- påstander som er fremkommet om situasjonen ved mer en rekke oppsiktsvekkende påstander i oppslaget ambassaden i Bangkok, og vil han, dersom påstande- som samsvarer lite med opplysninger gitt fra depar- ne er riktige, umiddelbart ta nødvendige grep for å tementet. bringe disse forhold i orden?» Viser til: http://www.nrk.no/nyheter/5313937.ht- ml BEGRUNNELSE: Svar: En samlet utenrikskomité understreket i innstil- lingen til neste års budsjett, betydningen av hvor vik- Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten har tig det er å ha en organisasjon som er fullt ut operativ dette året prioritert å styrke kriseberedskapen, i tråd og har en beredskap som er fullt ut i stand til å takle med Stortingets behandling av disse spørsmålene i eventuelle krisesituasjoner. Komiteen forutsatte at juni d.å. Behovene i Thailand er naturlig nok viet stor man hadde tatt lærdom av og rettet opp de svakheter oppmerksomhet. Det gjelder både styrking av bered- som ble avdekket under flodbølgekatastrofen sist skapen på en rekke områder og oppfølging av de an- vinter. satte som deltok i arbeidet etter flodbølgekatastrofen Utenriksministeren sa seg enig i dette under de- 26. desember 2004. Jeg vil peke på noen av disse sær- batten i Stortinget 5. desember, og hevdet videre at skilte tiltakene når det gjelder Thailand: departementet var godt i gang med å bygge opp en ny Det er opprettet et eget generalkonsulat i Phuket, krisehåndteringsorganisasjon med fasiliteter og ut- som er et sentralt område for ferierende nordmenn i styr, og ikke minst rutiner, som vil sørge for at man Thailand. Generalkonsulatet vil kunne bistå i krisesi- står langt bedre rustet for framtidige kriseoperasjoner tuasjoner og med vanlige konsulære tjenester overfor i utlandet. Han mente videre at vi nå, i alle fall ut fra nordmenn som befinner seg der. forutsetningene, burde være godt rustet til å håndtere Ambassaden i Bangkok har fått oppgradert sitt slike situasjoner. tekniske utstyr vesentlig. Den har anskaffet satelitte- Ifølge oppslag i NRK 14. desember hevdes det at lefoner og bærbart datautstyr samtidig som et nytt man ved ambassaden i Bangkok savner reelle kriseø- sentralbord skal være på plass i januar 2006. Ambas- velser og felles registreringsverktøy etter flodbølge- saden har selv utviklet et eget mobilt sett av konsu- katastrofen. Ambassaden har heller ingen samordnet lært utrykningsutstyr for bruk i kriser. operativ beredskapsplan med Utenriksdepartemen- Ambassaden har laget en ny krise- og evakue- 260 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ringsplan, som er utformet med utgangspunkt i Uten- gistreringsverktøyet som departementet har utviklet riksdepartementets "Generalplan for utenriksstasjo- midlertidig inntil et nytt, mer helhetlig krisestyrings- nenes krise- og evakueringsbistand til nordmenn i ut- verktøy er på plass. For øvrig kan jeg vise til at poli- landet i lokale/internasjonale krise- og katastrofesitu- tiet har ansvaret for registrering av savnede, slik det asjoner". Ambassadens plan er oppdatert i forhold til er nedfelt i St.meld. nr. 37 (2004-2005) (Flodbølge- departementets nye kriseorganisasjon hjemme. Det katastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering). betyr blant annet at mulig bruk av en utrykningsenhet Utenriksdepartementet har vært i løpende dialog fra departementet er inkludert. med ambassaden i Bangkok om behovene og kravene Alle ambassadens ansatte har deltatt i en bered- som er satt til beredskapen. I likhet med den øvrige skapsøvelse som ble gjennomført av en utsending fra utenrikstjenesten og i departementet prioriteres ar- Utenriksdepartementet. beidet med å skape forbedringer i kriseberedskapen. Ambassaden har videre tilgang til det samme re-

SPØRSMÅL NR. 277

Innlevert 15. desember 2005 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart . av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: blant annet en hovedsal med ca. 450 sitteplasser, og «Hva vil statsråden gjøre for å sikre finansierin- bygget vil kunne gi store muligheter for å utvikle bar- gen av menighetshuset til Filadelfia i Fredrikstad, ne- og ungdomsarbeid. som nå mister tilskuddet fra departementet i finansi- Det har vært holdt en forhåndskonferanse i kom- eringen?» munen, og det skal avvikles flere konferanser før byggeprosjektet skal opp til politisk behandling. BEGRUNNELSE: Kostnadsberegningene for bygget er ventet å bli på om lag 12 mill. kr. Menigheten regner med stor dug- Det er en viktig forutsetning for religionsfriheten nadsinnsats, og mange frivillige som kan stille opp. å kunne utøve sin tro. Et element for slik utøvelse lig- Menigheten teller ca. 300 medlemmer/tilhørige, og ger i muligheten til bygging av forsamlingslokaler med et bygg på denne størrelsen vil et arealtilskudd utenom Den norske kirke. Ordningen med tilskudd til være på 800 000 til 1 mill. kr. Menigheten har i god private kirkebygg er et viktig bidrag til å sikre en li- tro regnet med tilskudd fra departementet inn i finan- kere behandling mellom ulike trossamfunn. I St.prp. sieringen. Denne støtten mister de nå. Med et bortfall nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår departemen- på om lag en million kroner vil det bli svært vanske- tet å avvikle kap. 310, post 75 Tilskudd til private kir- lig for menigheten å bygge. Kristelig Folkeparti me- kebygg. Dette fikk tilslutning fra regjeringspartienes flertall i Stortinget 14. desember 2006. Formålet med ner det er svært viktig at Regjeringen bidrar til å leg- tilskuddsordningen har vært å gi trossamfunn utenfor ge forholdene til rette for at tros- og livssynssamfunn Den norske kirke, private stiftelser og frivillige orga- kan ha egne lokaler. Bortfallet av tilskuddsordningen nisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å setter menigheten Filadelfia i en svært vanskelig situ- bygge kirkebygg med lavere finansiering. Kristelig asjon. Folkeparti mener det er svært beklagelig at Regjerin- gen fjerner denne ordningen. Flere menigheter og trossamfunn har allerede igangsatt byggeprosjekter Svar: hvor det er budsjettert med tilskuddet fra denne pos- Arealtilskuddet for privateide kirkebygg er en et- ten. Fjerning av tilskuddet vil derfor få store konse- terskuddsordning der det først kan søkes om støtte et- kvenser for slike prosjekter. ter at et bygg er ferdigstilt, og derfor har ingen tros- Filadelfia i Fredrikstad kjøper i disse dager om samfunn kunnet budsjettere med arealtilskudd når de lag 3 mål ved Ilaveien i Fredrikstad kommune, for å har planlagt å kjøpe eller oppføre et bygg. Filadelifia- bygge nytt menighetshus. Bygget er planlagt med en menigheten i Fredrikstad har ikke hatt grunnlag for å grunnflate på ca. 800 kvm i to plan. Det vil inneholde regne med et slikt tilskudd til bygget sitt, og har selv Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 261 ansvaret for å finne den nødvendige finansieringen Avviklingen av tilskuddsordningen medfører dermed når de nå vil bygge et nytt menighetshus. ingen større endring av forholdene. Arealtilskuddet til private kirkebygg har utgjort Holten viser før øvrig i sin begrunnelse til at mu- en liten andel av de totale kostnadene ved private kir- ligheter for trosutøvelse, deriblant muligheten til å kebygg her i landet, som i hovedsak er realisert som bygge forsamlingshus, er en viktig forutsetning for et resultat av engasjementet og innsatsen til menighe- religionsfrihet. Regjeringen er svært bevisst på be- tene som selv skal bruke lokalene. Det beskjedne til- tydningen av å ivareta religionsfriheten og er enig i at skuddsbeløpet på 825 kr pr. kvadratmeter som denne samfunnet skal legge til rette for at alle mennesker ordingen har kunnet bidra med, tilsier at alle menig- skal kunne utøve sin tro. Dette hensynet ivaretas i dag hetene som har mottatt slik støtte, i hovedsak har ved at alle registrerte trossamfunn mottar driftsstøtte. måttet finansiere lokalene sine med andre midler.

SPØRSMÅL NR. 278

Innlevert 15. desember 2005 av stortingsrepresentant Odd Einar Dørum Besvart 21. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: representerer lokale myndigheter med tilhørighet til «Stasjonene Stryken og Sandermosen er populæ- banen, behandlet ruteplanforslaget. Ruteplanforsla- re utfartsårer inn til Oslo-marka og et viktig trans- get har dermed blitt behandlet av samtlige kommuner porttilbud for de fastboende i området. Disse stasjo- og fylkeskommuner med unntak av Oslo kommune, nene har tidligere vært truet av nedleggelse. som verken har levert høringsinnspill eller deltatt på møtet i Jernbaneforum Gjøvikbanen der saken ble Kan statsråden forsikre at NSB Anbud fortsatt behandlet. ikke gis anledning til å nedlegge Stryken og Sander- mosen stasjon?» Høringsinstansene er i all hovedsak fornøyde med det nye rutetilbudet, men ønsker at toget også skal stoppe på Bleiken stasjon og Reinsvoll stasjon. Svar: Departementet som kjøper av togtjenestene vurderer Under Bondevik II-regjeringen ble det innført nå NSB Anbud AS' forslag til endringer basert på hø- konkurranse om persontransporten på Gjøvikbanen. ringsinnspillene. Lokale myndigheter, representert Samferdselsdepartementet involverte lokale myndig- ved et samlet Jernbaneforum Gjøvikbanen, gir frem- heter med tilhørighet til Gjøvikbanen ved utarbeidel- deles full støtte til det resterende ruteplanforslaget se av krav til frekvens og stoppstruktur. Disse myn- som blant annet innebærer at toget ikke vil betjene dighetene ga åpent uttrykk for at departementets krav Sandermosen stasjon og Stryken stasjon fullt ut. Med til rutetilbudet, som åpnet for at vinnende trafikkutø- de påtenkte endringene i forhold til dagens ruteplan ver kunne velge å kutte ut stopp på de minst trafikker- oppnås en bedre frekvens, stivere avganger og kor- te stasjonene, var forenlige med prioriteringene til tere reisetid for tilbudet totalt sett, noe som vektleg- Jernbaneforum Gjøvikbanen og Oppland fylkeskom- ges særskilt for hverdagene fordi Gjøvikbanen pri- mune. Å åpne for endringer av stoppmønsteret på mært er en pendlerstrekning. Sandermosen stasjon og Stryken stasjon var således Stryken stasjon brukes primært til turformål og også et uttrykk for Bondevik II-regjeringens priorite- betjenes i dag av NSB med egne "sykkeltog" i som- ringer. merhalvåret. NSB Anbud AS vil stoppe ved behov I forbindelse med planlegging av driften fra juni på morgen- og formiddagsavgangen i helgene i vin- 2006, sendte NSB Anbud AS sitt ruteplanforslag ut terhalvåret. NSB Anbud AS har imidlertid ikke tog- på høring til samtlige lokale myndigheter og bruker- materiell som muliggjør tilsvarende stopp i helgene i foreninger med tilhørighet til Gjøvikbanen i slutten sommerhalvåret som i dag. Å etablere en tilfredsstil- av november i år. De aller fleste kommunene i regio- lende løsning vil kreve en særskilt håndtering av sy- nen og Gjøvikbanens brukerforening har utarbeidet kler med enten godsvogn eller lastebil, og vil koste høringsinnspill. I tillegg har Jernbaneforum Gjøvik- staten ved Samferdselsdepartementet, som kjøper, banen, som ledes av fylkesordføreren i Oppland og om lag 1 000 kr pr. passasjer. Jeg vil ikke gå inn å 262 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 kjøpe dette sykkeltransporttilbudet som tilleggskrav til turformål. NSB Anbud AS har, for å imøtekomme til de krav Bondevik II-regjeringen valgte å stille ved den største brukeren av stasjonen, tilbudt stopp ved sin anbudsutlysing for strekningen. Jeg har imidlertid bestilling ved Sandermosen stasjon. åpnet muligheten for NSB Anbud AS til å finne alter- NSB Anbud AS står for øvrig fritt til å tilby syk- native løsninger, eventuelt i relasjoner med andre ak- keltransport eller stoppe ved andre stasjoner så lenge tører. vilkårene i trafikkavtalen mellom Samferdselsdepar- Sandermosen stasjon er en av de aller minst bruk- tementet og NSB Anbud AS om persontransport på te stasjonene langs Gjøvikbanen og benyttes primært Gjøvikbanen er oppfylt.

SPØRSMÅL NR. 279

Innlevert 15. desember 2005 av stortingsrepresentant Svein Roald Hansen Besvart 5. januar 2006 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: Svar: «Hva vil statsråden gjøre for å bidra til en bredest Jeg vil først understreke at jeg slutter meg fullt ut mulig debatt om forslaget til direktiv som et grunnlag til representanten Svein Roald Hansen om viktighe- for de innspill Regjeringen skal gi til direktivforsla- ten av å ivareta norske interesser i det videre arbeid get?» med direktivet i EUs organer. Nåværende TV-direk- tiv, som ble vedtatt i 1989 og seinere endret i 1997, BEGRUNNELSE: er en del av EØS-avtalen og er gjennomført i kring- EU-kommisjonen la den 13. desember i år fram kastingsloven og dens forskrifter. Alt taler for at også et forslag til ajourføring av "Fjernsyn uten grenser"- det nye direktivet må anses som EØS-relevant og så- direktivet fra 1989. Begrunnelsen for forslaget er at ledes må innlemmes i EØS-avtalen og implemente- det er nødvendig for å holde tritt med den hurtige tek- res i norsk lovgivning. Det er derfor all grunn til fort- niske og markedsmessige utvikling i Europas audio- satt å følge dette revisjonsarbeidet meget grundig. visuelle sektor. Det er grunn til kort å nevne enkelte sentrale Kommissær for informasjonssamfunnet, Viviane punkter i Kommisjonens forslag; Reding, sier i forbindelse med forslaget at hun ønsker Direktivet skal fortsatt være et minimumsdirek- at Europas audiovisuelle innholdsindustri skal kunne tiv, dvs. at de enkelte land kan ha strengere nasjonale blomstre innenfor det mest moderne og fleksible re- nasjonale regler, for eksempel for reklame, enn di- gelverk som finnes. De nye reglene skal åpne for nye rektivets. multimediemuligheter og bevare det kulturelle Direktivet utvides til å omfatte alle audiovisuelle mangfoldet. medietjenester, dvs. levende bilder til allmennheten i Forslaget til direktiv bygger på prinsippet om elektroniske nett. Radiosendinger omfattes altså ikke "bedre regulering" og skal blant annet gi et bedre re- av forslaget. gelverk for medieindustrien, gi smidigere muligheter Det åpnes for større grad av produktplassering i for reklamefinansiering og innføring av grunnleg- TV-produksjoner. Utkastet åpner for å tillate henvis- gende regler for å beskytte mindreårige, hindre til- ninger til produkter mv. i et program mot betaling. skyndelse av rasehat og forby skjult reklame. Forslaget er sterkt omstridt i mange land. Forslaget til direktiv kan finnes på EUs hjemme- De fleste reglene for plassering av reklame fore- sider. slås fjernet, med unntak for filmer, barneprogram, Jeg antar at de regler som direktivforslaget mun- nyheter og religiøse program. Nåværende begrens- ner ut i også vil gjelde for Norge, og at det er viktig å ning på 12 minutters reklame pr. time for TV-sendin- søke å ivareta norske interesser i det videre arbeidet ger blir imidlertid beholdt. med direktivet i EUs organer. I dette arbeidet vil det De ikke-lineære tjenester underlegges reglene for være viktig for Regjeringen å ha synspunkter fra nor- beskyttelse av barn (vold, porno mv.), men vil for øv- ske aktører og det politiske miljø på de forslag direk- rig i liten grad bli regulert. tiver inneholder. De såkalte kvotereglene, dvs. at minst halvparten Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 263 av sendetiden eller programbudsjettet skal avsettes til re en høring av EU-kommisjonens endelige utkast til europeiske program, skal ikke gjelde for ikke-lineære nytt direktiv. tjenester. Det åpnes imidlertid for en revurdering av Kommisjonens forslag er nå oversendt til Rådet dette forslaget. Det nylig offentliggjorte forslaget til og Europaparlamentet. Revisjonsprosessen går såle- et nytt og utvidet TV-direktiv er imidlertid, i sitt inn- des inn i en ny fase, der påvirkningsmulighetene for hold, ikke ukjent for mitt departement. Endringspro- land utenfor EU normalt er noe redusert. På dette sta- sessen har pågått i flere år. Som EØS-land har Norge diet blir det særlig viktig å følge prosessen videre i kunnet delta aktivt i ulike deler av forberedelsene til nær kontakt med myndighetene i land som normalt revisjonen av TV-direktivet. Kommisjonen har pu- deler våre synspunkter, dvs. de nordiske EU-landene blisert en rekke studier og rapporter om ulike spørs- og enkelte andre medlemsland. Tidlig neste år plan- mål, og det er avholdt flere konferanser og høringer i legger de nordiske mediemyndighetene et møte i Kø- denne forbindelse. benhavn for å drøfte det videre arbeid med saken. Jeg Jeg vil spesielt nevne at Kultur- og kirkedeparte- legger opp til å følge prosessen nøye og overbringe mentet har tatt initiativ til to EFTA-uttalelser som er viktige norske synspunkter der dette er mulig. Blant oversendt Kommisjonen. EFTA-uttalelsene innehol- der merknader av særlig interesse for Norge, bl.a. annet vil jeg vurdere om det er hensiktsmessig å av- vedrørende reklameregulering, beskyttelse av min- holde møter med representanter fra EU-parlamentet dreårige og jurisdiksjon. I uttalelsene er det signali- og EU-kommisjonen, for å fremme de norske syns- sert støtte til at direktivet blir utvidet til å omfatte nye punkter på direktivforslaget. tjenester. Det kan også nevnes at EØS/EFTA-lande- Ut fra ovenstående vil jeg konkludere med at re- ne er representert i Kontaktkomiteen for TV-direkti- visjonsarbeidet så langt har vært både åpent og om- vet, som er en rådgivende komité for Kommisjonen fattende, og det har vært mange muligheter for kring- vedrørende gjennomføringen av direktivet. kastere og andre berørte til å påvirke det foreliggende La meg også nevne at Kultur- og kirkedeparte- direktivforslaget. Jeg har for øvrig sørget for at Kom- mentet underveis i prosessen har hatt to skriftlige hø- misjonens forslag er lagt ut på Odin. Alle interesserte ringsrunder og har arrangert et høringsmøte om sen- vil kunne komme med kommentarer til direktivfor- trale tema i revisjonsarbeidet. Vi vil også gjennomfø- slaget.

SPØRSMÅL NR. 280

Innlevert 15. desember 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 22. desember 2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: len bare vil ha liten virkning på den globale gjennom- «I forbindelse med klimadebatten blir det til sta- snittlige temperaturstigningen fram til 2100 (jf. dighet understreket viktigheten av å være føre var. IPCCs anslag om forventet økning i den globale Det påpekes at konsekvensene av ikke å gjennomføre gjennomsnittstemperaturen på 1,4-5,8 oC). Nøyakti- tiltak kan være skjebnesvangre for kloden dersom FN ge beregninger av virkningen av forpliktelsene er klimapanels spådommer om menneskeskapte klima- vanskelige å utføre. Det ser likevel ut til at forskerne er ganske enige i størrelsesordenen på de anslåtte endringer som følge av CO -utslipp viser seg å være 2 temperaturreduksjonene. riktige. Ut fra foreliggende beregninger antas det at opp- Basert på klimaprognosene, hvor store tempera- fyllelse av Kyotoprotokollen uten deltakelse fra USA turreduksjoner kan man forvente dersom Kyotopro- vil gi en reduksjon i den globale gjennomsnittstem- tokollen gjennomføres til punkt og prikke innen peraturen om hundre år på i størrelsesorden en tidels 2012, og til hvilken kostnad?» grad. Med USAs deltakelse antas denne effekten å være i størrelsesorden to til tre tidels grader. Bereg- Svar: ningene forutsetter at utslippene for landene med ut- Det er velkjent at gjennomføring av den første slippsforpliktelser under Kyotoprotokollens første forpliktelsesperioden (2008-2012) i Kyotoprotokol- periode stabiliseres på 2012-nivå fram til 2100. 264 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Dersom det i løpet av tiårene som kommer inngås len (internasjonal kvotehandel, felles gjennomføring, nye klimaavtaler som stiller strengere krav til Anneks og den grønne utviklingsmekanismen) brukes fullt I-landene, eller hvis andre land i tillegg påtar seg ut- ut. Uten bruk av de fleksible mekanismene er kostna- slippsforpliktelser, vil man få en sterkere virkning på den for OECD-landene i Europa beregnet å ligge temperaturutviklingen. mellom 0,3 og 2,1 pst. av BNP. Globalt er hovedutfordringen å få enighet om et Når det gjelder kostnadene forbundet med opp- internasjonalt klimaregime som inkluderer alle in- fyllelse av Norges forpliktelse under Kyotoprotokol- dustriland med strengere forpliktelser enn i dag, og len i 2008-2012, er disse beregnet til 0,1 1 pst. av der utviklingsland med sterk økonomisk vekst og BNP. Det er gjort nærmere rede for disse beregninge- kraftig økende klimagassutslipp også deltar. Dette er ne i ratifikasjonsproposisjonen for Kyotoprotokollen en forutsetning for å få til en vesentlig begrensning i (St.prp. nr. 49 (2000-2001)). temperaturøkningen i forhold til IPCCs framskriv- Klimaproblemet er imidlertid globalt og krever ninger for dette århundret. Hensikten med et slikt re- globale løsninger. De fleste land har sluttet seg til det gime er å regulere de globale utslippene av klimagas- omfattende internasjonale samarbeidet under Kyoto- ser, og ikke kun en mindre del som i dag. protokollen, og 36 industriland har forpliktet seg til Kostnaden ved å gjennomføre Kyotoprotokol- kvantitative utslippsbegrensninger. Gjennom proto- lens forpliktelser i perioden 2008-2012 har vært be- kollen er det skapt et grundig og detaljert regelverk regnet ved hjelp av ulike makroøkonomiske model- på områder som de fleksible mekanismene, utslipps- ler. Usikkerheten i disse anslagene er større enn ved regnskap, kontroll og verifikasjon. Det grunnlaget beregningene av virkningene av Kyotoprotokollen på som er lagt gjennom protokollen vil utgjøre en viktig temperaturstigningen. Den årlige kostnaden er bereg- plattform ved utvikling av et framtidig klimaregime net til å ligge mellom 0,03 og 0,5 pst. av BNP for som kan gjøre det mulig å realisere Klimakonvensjo- OECD-landene i Europa. Disse beregningene forut- nens langsiktige mål om å unngå farlige menneske- setter at de fleksible mekanismene i Kyotoprotokol- skapte klimaendringer.

SPØRSMÅL NR. 281

Innlevert 15. desember 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 21. desember 2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: disse markedene er utviklingen i brenselpriser og kvoteprisene for CO viktig for kraftprisnivået, i til- «Dagens strømpriser er unormalt høye sett i sam- 2 menheng med fyllingsgraden i vannmagasinene. legg til temperatur og værforhold. Høye olje- og Noen vil hevde dette henger sammen med stor norsk gasspriser, kombinert med innføringen av kvotesys- krafteksport, mens flere analytikere mener høye temet er viktige årsaker til at kraftprisene i Europa i det siste året har ligget på et høyt nivå. De ulike fak- strømpriser i Norge henger sammen med høye priser torene inngår i et komplisert samspill og det er derfor på CO -kvoter. 2 vanskelig å gi en presis kvantifisering av hvor mye de Hva mener statsråden er årsaken til de høye pri- ulike faktorene spiller inn på prisutviklingen i Norge. sene, og hvor stor økning kan tilskrives henholdsvis Tilsiget har så langt i år har vært 23 TWh høyere krafteksport og CO -kvotesystemet?» 2 enn normalt. Det høye tilsiget kombinert med for- holdsvis høye priser i det europeiske kraftmarkedet Svar: har ført til stor produksjon og eksport av kraft. Så En rekke faktorer er bestemmende for utviklin- langt i år har Norge eksportert 11,5 TWh kraft mot en gen i strømprisene i Norge. Sentralt står utviklingen i import på 10,9 TWh på samme tid i fjor. Til tross for tilbud av og etterspørsel etter kraft i det nordiske stor produksjon og eksport er magasinene nesten på markedet, der nedbørsmengden og temperaturutvik- maksimalnivå sett i forhold til årstiden. lingen er viktig. Utviklingen i kraftmarkedene på Kraftprisene i Norge har imidlertid vært nokså kontinentet har også i økende grad fått innvirkning på stabile de siste to årene, men har ikke kommet ned på utviklingen i kraftprisen i det nordiske markedet. I det nivået mange forventet etter tørråret 2002/2003. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 265

Så langt i høst har kraftprisen variert mellom 20-28 tid i fjor. Prisen for forwardkontrakter for 2006 ligger øre/kWh. Gjennomsnittlig pris i november var 23,9 i dag på om lag 28 øre/kWh. øre/kWh. Dette er på nivå med prisen på tilsvarende

SPØRSMÅL NR. 282

Innlevert 16. desember 2005 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 22. desember 2005 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «Kan statsråden bekrefte at vedtaket i Avinors Avinors styre har ansvar for organisering av sel- styre når det gjelder å etablere en felles kontrollsen- skapets virksomhet og for vurdering av tiltak som er tral for Sør-Norge på Stavanger Lufthavn Sola, står nødvendige for å sikre selskapets konkurranseevne ved lag?» og økonomi. I St.meld. nr. 36 (2003-2004) Om virk- somheten til Avinor AS redegjorde departementet for BEGRUNNELSE: omstillingen og effektiviseringsprogrammet "Take- Det har i det siste vært stor uro rundt Avinors sty- off-05", jf. kap. 5.1.3. Ett av tiltakene i dette pro- re og ledelse. En del av uroen er knyttet til beslutnin- grammet var reduksjon fra fire til to kontrollsentra- gen i styret om at en skal etablere en felles kontroll- ler. Det ble opplyst at valg av kontrollsentral sør ville sentral for Sør-Norge på Stavanger Lufthavn Sola. I bli gjort av Avinors styre høsten 2004. I kap. 5.2 Stavanger Aftenblad den 15. desember uttaler leder i Samferdselsdepartementets kommentarer, framgår Norsk Flygelederforening, Rolf Skrede, at han håper blant annet: "Samferdselsdepartementet har vurdert at denne flyttingen vil bli stoppet som et resultat av at de enkelte elementene i omstillingen, og kommet til direktør Randi Flesland valgte å trekke seg. at tiltakene ligger innenfor styrets ansvarsområde." På denne bakgrunn viser jeg til at beslutning om lokalisering av kontrollsentraler tas av Avinors styre.

SPØRSMÅL NR. 283

Innlevert 16. desember 2005 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 6. januar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: ministeren sette ned avgiftene for på den måten å be- «TV2 melder at metanoltragediene har fått de grense smugling av alkoholholdige varer?» profesjonelle spritsmuglerne til å skifte beite, og at smugling av øl og vin følgelig eksploderer. Beslage- Svar: ne ved svenskegrensen i Hedmark er syvdoblet på 3 I tillegg til den registrerte omsetningen av bren- år. nevin, vin og øl, dvs. salg gjennom Vinmonopolet og Er finansministeren enig i at i at de særnorske serveringssteder, foregår det uregistrert omsetning av høye avgiftene fører til økt smugling, og vil finans- alkohol. Den uregistrerte omsetningen foregår i form 266 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 av taxfreehandel, grensehandel, hjemmeproduksjon te undersøkelse fra 20041 viser at det uregistrerte for- og smugling. Det nøyaktig omfanget av uregistrert bruket har økt siden forrige undersøkelse i 1999 og at omsetning av alkohol er ukjent, og anslagene varierer økningen i hovedsak skyldes en økning i avgiftsfritt avhengig av målemetode. salg og grensehandel, mens hjemmeproduksjon og Tollvesenets beslagsstatistikk kan være en indi- smugling har gått tilbake. Det er imidlertid knyttet kator på omfanget av smugling. Det er imidlertid vik- stor usikkerhet til denne typen anslag, bl.a. fordi tig å understreke at slik statistikk gir svært usikre an- mange ikke gir korrekte svar på det de blir spurt om. slag, både på nivået og utviklingen i smuglingen. Det De norske alkoholavgiftene skal balansere ulike er for eksempel slik at tollvesenets bemanning på de hensyn. For å bidra til et moderat alkoholforbruk og enkelte grenseovergangene naturlig nok vil påvirke sikre inntekter til staten, må avgiftene ligge på et visst beslaglagt mengde. nivå. På den annen side må nivået ikke bli så høyt at Tollvesenets egne tall over beslagsutvikling fra negative og utilsiktede virkninger som illegalt for- 2000 til 2004 (fotnote) viser en nedgang i antall liter bruk og grensehandel blir for store. Avgiftsnivået må beslaglagt brennevin fra 2003 til 2004. Antall liter derfor vurderes opp mot nivået i våre naboland. Det beslaglagt vin har økt fra 2001 til 2004. Antall liter er imidlertid viktig å understreke at flere andre fakto- beslaglagt øl økte betraktelig fra 2001 til 2003, mens rer, som valutakursutviklingen og forskjeller i matva- endringen til 2004 var svært liten. repriser, har stor betydning for omsetningen av ure- Omfanget av smugling kan også forsøkes doku- gistrert alkohol. Vi følger med på avgiftsutviklingen mentert gjennom spørreundersøkelser om folks alko- i våre naboland, og jeg vil vurdere nivået på alkohol- holforbruk. Statens institutt for rusmiddelforskning avgiftene i arbeidet med 2007-budsjettet. (SIRUS) foretar hvert femte år omfattende undersø- kelser av den norske befolkningens drikkevaner. Sis- 1. Se www.toll.no/statistikk/kontrollstatistikk

SPØRSMÅL NR. 284

Innlevert 16. desember 2005 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 22. desember 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: riode innføre en ekstraordinær og ettertidig klagemu- «Det norske systemet for bruktbilavgifter ble un- lighet ved feil i avgiftsberegningene. derkjent av ESA i februar 2005, ettersom det på Denne klagemulighet ble ikke innført som forut- grunn av manglende presisjon utløser urimelige og satt, med det resultat at i snitt 2 200 bruktbiler som urettferdige avgifter ved import av brukte biler. For innføres til Norge hver måned, blir ilagt en upresis og en overgangsperiode skulle der innføres en ekstraor- for høy avgift som følge av den erkjente systemfeil, dinær klagemulighet for å dempe systemfeilene. Det- uten at der foreligger noen mulighet for etterprøving. te er ikke gjort. Frie Bilimportørers Forening anslår at det på den- Vil finansministeren sørge for at en slik klage- ne måten innkreves uberettiget 20-25 mill. kr pr. må- ordning nå kommer på plass, og når kan man forvente ned, altså 240-300 mill. kr på årsbasis. Manglende at dette skjer?» unntaksordninger medfører derved at avgifter blir innkrevd uten tilstrekkelig grunnlag. På bakgrunn av BEGRUNNELSE: dette vil Frie Bilimportørers Forening, på vegne av Etter en klage fra Frie Bilimportørers forening medlemmene, vurdere å gå til sak og refusjonskrav konkluderte EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i en mot staten. grunngitt uttalelse av februar 2005 med at avgiften I Finansdepartementets omtale av saken under for importerte bruktbiler til Norge ikke beregnes med pkt. 3.5.3 på side 57-58 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) tilstrekkelig presisjon og dermed er i strid med EØS- Skatte-, avgifts- og tollvedtak fremgår det at arbeidet avtalen. Norge har i svarbrev av 18. april 2005 til med et nytt avgiftssystem for bruktbiler pågår for ESA akseptert denne konklusjon og vil endre syste- fullt, men også at det er komplisert og store kostnader met for beregning av bruktbilavgifter. Ifølge brevet knyttet til etablering og drift av et nytt system. Ifølge vil dette ta noe tid og Norge vil for en overgangspe- Frie Bilimportørers Forening er det dernest tvilsomt Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 267 at et nytt system faktisk vil kunne bygges på de skis- Departementet har arbeidet med dette og er nå serte hovedelementer som inngår i departementets helt i sluttfasen med å utforme et forslag til nytt sys- omtale. tem. Forslag til endringer i gjeldende regelverk vil et- Ettersom det åpenbart vil gå ytterligere tid før et ter planen bli sendt på høring i januar 2006. Departe- nytt system, er klart er det derfor tvingende nødven- mentet vil deretter vurdere innspill fra høringsinstan- dig at det snarest innføres en ekstraordinær og etter- sene, og arbeide for å få på plass et nytt system så tidig klagerett ved import av bruktbiler, slik det er an- raskt som mulig. gitt i Norges brev av 18. april 2005 til EFTAs over- I departementets brev 18. april 2005 til EFTAs våkningsorgan (ESA). overvåkningsorgan, fremgår det at en midlertidig ordning i en overgangsperiode vil bli vurdert. Etter- Svar: som det tas sikte på at et nytt system snart vil være på En omlegging til en nytt avgiftssystem for brukt- plass, har departementet ikke funnet grunn til å iverk- biler slik som det ble skissert i St.prp. nr. 1 (2005- sette en midlertidig ordning som etter vårt syn ikke 2006) vil komplisere avgiftsberegningen og innebæ- vil fungere tilfredsstillende. Dette er bl.a. basert på re store kostnader. Det har derfor vært viktig for Fi- det store antall kjøretøy som dette gjelder, forutbe- nansdepartementet med en grundig prosess for å fin- regnelighet for importørene og et ønske om en mest ne en best mulig løsning på utformingen av et nytt mulig lik og korrekt behandling. ESA er kjent med system. denne vurderingen.

SPØRSMÅL NR. 285

Innlevert 16. desember 2005 av stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg Besvart 5. januar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: og buss er derfor store konkurrenter på denne strek- «I Aftenposten mandag 12. desember uttalte ningen. Behovet er stort for å få ned togets tidsbruk, samferdselsministeren at hun drømmer om en super- og en fremtidig løsning vil være dobbeltspor gjen- jernbane på Østlandet. Hun sier videre at hun vil satse nom Vestfold og bygging av Eidangertunnelen. spesielt i østlandstriangelet med rutenett fra Vestfold, Eidangertunnelen ligger inne i Nasjonal trans- Østfold og Hamar-regionen til hovedstaden. Interci- portplan for 2006-2015 med forventet prosjektstart i ty-triangelet går i dag gjennom Vestfold med ende- slutten av perioden. stasjon i Skien, Telemark. Moderne og konkurransedyktig togforbindelse Mener statsråden at Telemark ikke lenger skal mellom Oslo og industri- og befolkningskonsentra- være med i Intercity-triangelet og at toget ikke lenger sjonene i Grenland kan gi norsk banebasert samferd- skal gå til Skien?» sel et sårt tiltrengt løft. Eidangertunnelen represente- rer et nøkkelprosjekt for Vestfoldbanen, og for en BEGRUNNELSE: fremtidig modernisering av jernbanen mellom Oslo Grenland med kommunene Bamble, Porsgrunn, og Stavanger. Skien og Siljan er et sammenhengende bybånd med Fordi toget har mistet konkurransekraft er passa- en befolkning på om lag hundre tusen mennesker. sjergrunnlaget fra Skien blitt mindre. Tog har derfor Grenland er også det største prosessindustrielle clus- i en viss utstrekning blitt erstattet med buss på strek- teret i Norge. Intercity-triangelet har i dag endesta- ningen Skien-Larvik. En lite tilfredsstillende ordning sjon Skien. som slett ikke må bli permanent. Men da er løsningen Det har i mange år vært ført en aktiv dialog mel- et moderne og konkurransedyktig togtilbud som kan lom NSB og et tverrpolitisk miljø i Grenland for å be- få passasjergrunnlaget opp igjen. Jeg setter i så måte dre jernbanetilbudet i Telemark. Det har også i man- pris på statsrådens uttalelse om at hun vil ha doble ge år vært stor pågang fra Telemark overfor samferd- spor og høyere fart. selskomiteen på Stortinget. Dette fordi toget i dag Jeg er imidlertid bekymret over at statsråden i sin bruker 3 timer på strekningen Oslo-Skien. Både bil uttalelse ikke med et eneste ord nevner Telemark og 268 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 endestasjonen Skien når hun omtaler Intercity-trian- av den langsiktige utbyggingsstrategien. I Jernbane- gelet. I den forbindelse viser jeg til merknader fra de verkets handlingsprogram for perioden 2006-2015 er ulike partiene i vedtatt Nasjonal transportplan. Eidangertunnelen prioritert med oppstart i 2009, for- utsatt en jevn investeringsramme i tråd med Stortin- Svar: gets vedtak i Nasjonal transportplan. Etter at Eidan- Et moderne jernbanenett som binder sammen by- gertunnelen er etablert vil reisetiden mellom Pors- ene på Østlandet og Oslo har lenge vært en grunnleg- grunn og Larvik reduseres fra 34 til ca. 12 minutter. gende strategi for utbyggingen av jernbanen i Norge, Bevilgningene til prosjektet vil bli endelig bestemt jf. bl.a. Nasjonal transportplan 2006-2015. gjennom de årlige behandlinger av statsbudsjettet i I et strategisk og markedsmessig perspektiv er Stortinget. Jeg kan forsikre at disse strategiene ligger Grenland og Skien en del av Intercity-området og del fast.

SPØRSMÅL NR. 286

Innlevert 16. desember 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 10. januar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Svar: «Omleggingen av dekning av skysskostnader til Stortinget vedtok gjennom behandlingen av syketransport som medfører at dette skal dekkes av Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lov om endringer i helseforetakene, har gitt uheldige konsekvenser for spesialisthelsetjenesteloven m.m. (Finansieringsan- pasientene og personell som forestår transporter på svaret for syketransport og reiseutgifter for helseper- nattestid i ferjeavhengige kommuner. sonell), jf. Innst. O. nr. 9 (2002-2003), å overføre an- Vil statsråden ta et initiativ og sørge for at helse- svaret for pasienttransport (syketransport) fra folke- foretakene ikke blir belastet for utgifter ved bruk av trygden til de regionale helseforetakene fra 1. januar beredskapsferjer ved syketransporter utenom normal 2004. Ansvaret for transport av helsepersonell ble driftstid?» delvis overført til de regionale helseforetakene, og delvis til den enkelte kommune. BEGRUNNELSE: Både regionale helseforetak og kommuner må ha Der det ikke er døgnåpent ferjesamband har det som siktemål at ambulansetjenesten blir en drifts- vært vanlig å bruke beredskapsferje ved syketran- messig og ressursmessig tilfredsstillende tjeneste. sport utenom driftstid. Tidligere ble dette belastet Således er det et viktig økonomisk prinsipp at kost- Rikstrygdeverket og senere fylkeskommunen, mens nadsansvaret for en tjeneste ligger hos den aktøren ordningen nå er at helseforetakene dekker dette. Slik som utløser utgiften. I tilfeller der det er stor avstand transport er svært dyrt og helseforetak ser seg derfor mellom den som utløser en utgift og den som betaler stadig oftere nødt til å bruke skyssbåter til erstatning kostnaden, oppstår det en risiko for uønskede virk- for den langt bedre ordningen med beredskapsferjer. ninger. De regionale helseforetakene skal sørge for at Tysnes kommune i Hordaland er et godt eksempel på personer som oppholder seg innen helseregionen til- dette. Å bruke skyssbåter i kombinasjon med ambu- bys nødvendige og faglig forsvarlige ambulansetje- lansebil til å frakte alvorlig syke pasienter, ta dem inn nester, herunder bil-, båt- og luftambulansetjenester og ut av ambulanser/båter er ugunstig og et klart til- og har således ansvar for forsvarlig utbygging og di- bakeskritt. I ordinær driftstid for ferjene kjøres jo am- mensjonering av ambulansetjenesten. bulansen inn på ferja og pasienten får nødvendig ro i De regionale helseforetakene er gjennom For- ambulansen hele veien til sykehuset. Helseforetake- skrift om samordning av ambulansebåttjenesten med nes budsjetter bør ikke belastes slike utgifter. De syketransport og transport av helsepersonell med båt rammer f.eks. Helse Vest/Helse Fonna svært sterkt. pålagt å planlegge ambulansebåttjenesten slik at bå- En løsning kunne muligens være å ta slik transport tene også kan dekke behov for syketransport med båt inn i kontraktsforutsetningene når ferjestrekninger og transport av helsepersonell med båt. Kommunene legges ut på anbud. og de regionale helseforetakene skal samarbeide i Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 269 planleggingen i forhold til behovet for båttransport ter. Dette innebærer at det medisinsk faglige og øko- av kommunehelsetjenestens personell. Det er de regi- nomiske ansvaret er plassert hos den aktør som kjen- onale helseforetakene som skal inngå avtaler og stå ner de lokale forholdene, herunder hvilket transport- for det økonomiske oppgjøret med båteierne. An- middel som vil være aktuelt for pasienten. budsreglene som gjelder for offentlige anskaffelser Fra Helse- og omsorgsdepartementets side anses gjelder også pasienttransport. det som viktig å lojalt følge opp Stortingets intensjo- De fem regionale helseforetak, herunder Helse ner med omleggingen av finansieringsansvaret for Vest RHF, er alle tilført midler fra folketrygden for å syketransport med sikte på å forvalte disse midlene kunne dekke utgifter til transport av pasienter i egen på en slik måte at de kommer pasientene til gode. Jeg region. Det er som regel det lokale helseforetaket ser det derfor ikke som aktuelt å initiere noen endring som er ansvarlig for å sørge for transport av pasien- i de regionale helseforetakenes finansieringsansvar.

SPØRSMÅL NR. 287

Innlevert 16. desember 2005 av stortingsrepresentant Jan Bøhler Besvart 10. januar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: De nasjonale handlingsprogrammene vil, i tillegg «Hva kan gjøres for at pasienter som opplever å til å sikre høy kvalitet på kreftomsorgen, også bidra bli rammet av kreft kan være sikre på å få best mulig til å standardisere tilbudet og dermed sikre befolknin- tilgjengelig behandling, uavhengig av hvor i landet gen et likeverdig tilbud uavhengig av bosted, kjønn, de bor, hvilket sykehus de behandles ved, og hvordan sosio-økonomisk status og etnisitet. Jeg vil også vise kan vi påse god oppfølging og kvalitet i kreftomsor- til at det er gjennomført tiltak i alle de regionale hel- gen med mindre variasjon mellom sykehuset i be- seforetakene for å sikre en best mulig kvalitet og handlingen?» overlevelse etter kreftkirurgisk behandling, ved at bestemte sykehus er tillagt denne oppgaven. BEGRUNNELSE: Prosjektet for videreutvikling av nasjonale hand- Spørsmålet stilles dels i forbindelse med et opp- lingsprogrammer er et ledd i en ny Nasjonal strategi slag i Dagbladet 13. desember 2005 der en kvinne for kreftområdet fra 2006. Kreftstrategien inneholder forteller at hun først fikk en dødsdom av Tromsø nasjonale målsettinger og rammer for det videre ar- Universitetssykehus etter å ha blitt rammet av tarm- beidet på kreftområdet, herunder for forebygging, kreft og kreft i leveren, for deretter å bli frisk etter å screening, diagnostikk, behandling, rehabilitering, ha kommet til ny vurdering og behandling ved Ulle- lindrende behandling, personellfeltet, samt register- vål Universitetssykehus. og forskningsvirksomheten. Systematisk registrering av de forskjellige kreftformenes utbredelse og be- Svar: handlingsresultat gjennom Kreftregisteret og etabler- Det ble høsten 2005 igangsatt et prosjekt i Sosial- te nasjonale medisinske kvalitetsregistre innenfor og helsedirektoratet for å utarbeide oppdaterbare na- kreftområdet er viktig for dokumentasjon, kvalitets- sjonale behandlingsstandarder for alle kreftområder, sikring og som grunnlag for forskning. såkalte nasjonale handlingsprogrammer. Nasjonalt Målsettingene i strategien er utarbeidet på bak- kunnskapssenter for helsetjenesten og fagmiljøene grunn av anbefalinger i arbeidsgrupperapporten "Na- deltar i prosjektet. De nasjonale handlingsprogram- sjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen - mene skal baseres på eksisterende faglige anbefalin- kvalitet, kompetanse og kapasitet" (avlevert Helse- ger, som skal kvalitetssikres og ved behov oppdate- og omsorgsdepartementet i juni 2004) og uttalelser res med utgangspunkt i kunnskapsoppsummeringer fra relevante aktører i en omfattende høring høsten og kost-nytte-analyser utført av Nasjonalt kunn- 2004. skapssenter for helsetjenesten. 270 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 288

Innlevert 16. desember 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 5. januar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: privat og for næringslivet. For å styrke passasjerenes «Hva vil samferdselsministeren gjøre for å sikre rettigheter blant annet ved kanselleringer, har EU økt regularitet og åpenhet om kanselleringer i norsk vedtatt europaparlaments- og rådsforordning nr. 261/ luftfart?» 2004 av 11. februar 2004 om erstatning og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved inn- BEGRUNNELSE: stilte eller vesentlig forsinket flyging. Forordningen er gjennomført i norsk rett med virkning fra 17. fe- TV2 viste 15. desember 2005 en reportasje hvor bruar 2005. det fremgikk at SAS Braathens i månedene august- Ved kanselleringer (innstillinger) verner forord- oktober i år har hatt 0 pst. kansellering av fly Bergen- ningen passasjerenes rettigheter på to måter som har Oslo med avgang kl. 07.30. Avgangene kl. 08.35 har særlig betydning ut ifra måten spørsmålet er stilt på: derimot en kanselleringsfrekvens på henholdsvis 20, 13,6 og 19 pst. i de samme 3 måneder. 1. Passasjeren kan velge mellom å kreve tilbake det For flypassasjerer får det store konsekvenser når han har betalt for reisen, og å bli omrutet til en an- et fly kanselleres. Forsinket avreise eller eventuelt nen flygning. ødelagt formål med reise har store økonomiske kon- 2. Passasjerene har krav på en standardisert erstat- sekvenser for næringslivet. ning som varierer fra 250 euro (ca. 2 000 kr) til Flyselskapet SAS Braathens avviser at det er 600 euro (4 800 kr). økonomiske motiver bak kansellering. Bakgrunnen for den store forskjellen i kanselleringshyppighet Foreligger vilkårene, vil passasjeren ha krav på mellom to nesten like avgangstidspunkt er imidlertid både nr. 1 og nr. 2. De første rettighetene er absolutte, ikke gjort rede for og selskapet har ifølge TV2 ikke mens den siste er betinget av at det ikke foreligger så- vært særlig villig til å gi ut informasjon om årsak eller kalte ekstraordinære omstendigheter ("extraordinary kanselleringsomfang. circumstances"). Noe forenklet kan en si at ekstraor- Konkurransepolitisk kan det være relevant at dinære omstendigheter er forhold som flyselskapene passasjerene får informasjon om kanselleringshyp- ikke har kontroll over, og som de derfor ikke bør hef- pighet og kanselleringsårsak for de ulike selskapene te for. Som eksempler på ekstraordinære omstendig- i norsk luftfart. Dette for å sikre bedre sammenlign- heter nevner fortalen til forordningen blant annet barhet mellom tilbyderne. værforhold som gjør det umulig å gjennomføre den Aktørene i norsk luftfart konkurrerer sterkt på aktuelle flygningen, risiko for anslag mot flysikker- noen flyruter og det vil være relevant informasjon for heten ("security risks"), og uforutsette sikkerhets- kundene dersom det er høy andel kansellering på en- mangler ("unexpected safety short-comings"). kelte avganger. Kundene får også ekstra flykostnader Velger et flyselskap å kansellere en flygning av når man eventuelt må skifte selskap for å gjennomfø- rent kommersielle grunner, foreligger det helt klart re sin planlagte reise. ikke en ekstraordinær omstendighet som fritar for er- Samferdselsministeren har det overordnede an- statningsansvar. Når det gjelder bemanningsmangel svaret for norsk luftfart. Fornyelsesministeren har an- vil selskapene kunne vise til at sikkerhetsreglene kre- svaret for konkurransepolitikken. Både Konkurran- ver en viss bemanning, men departementet legger til setilsynet og Luftfartstilsynet vil kunne spille en rolle grunn at denne typen sikkerhetsmangler normalt ikke knyttet til å undersøke og legge til rette for bedre re- kan regnes som "uforutsette". Gjennom planlegging gularitet, åpenhet og rettferdig konkurranse i luftfar- bør bemanningsmangler unngås. Når det gjelder an- ten. dre typer sikkerhetsmangler, er det vanskeligere å gi generelle retningslinjer for hva som skal regnes som Svar: uforutsett, men også her bør det sentrale være om Før jeg svarer har jeg lyst til å presisere at jeg mangelen kunne ha vært unngått ved hjelp av plan- ikke har hatt mulighet til å kontrollere riktigheten av legging. de tallene som oppgis i begrunnelsen for spørsmålet. Jeg innser at disse rettighetsbestemmelsene alene Når det er sagt, er jeg helt enig med representan- ikke er nok til å forhindre kommersielt begrunnede ten Torbjørn Hansen i at kanselleringer har klare ne- kanselleringer. En må også sørge for at passasjerene gative konsekvenser både for passasjerer som reiser faktisk får de rettighetene de har krav på. I dette lig- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 271 ger det at flyselskapene ikke skal kunne dekke seg vens bestemmelser om håndhevelse av passasjerret- bak at det foreligger en "ekstraordinær omstendig- tigheter. Herunder kan det være aktuelt både å styrke het" når det faktisk ikke gjør det. det offentlige tilsynet med rettigheten, og å etablere Med tanke på å redusere slike problemer, arbei- et nytt klageorgan som alle passasjer kan henvende der departementet for tiden med å endre luftfartslo- seg til.

SPØRSMÅL NR. 289

Innlevert 19. desember 2005 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 6. januar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: det. Dimensjoneringen av transportkapasitet på veg- «Rogaland fylkeskommune kan vise til undersø- nettet kan likevel ikke ta utgangspunkt i de aller mest kelser som indikerer behov for økt ferjekapasitet i høytrafikkerte periodene. Regjeringen vil prioritere Boknafjordsambandet på E39. Ifølge fylkesordføre- bedring i kapasiteten i riksvegferjenettet. ren er oversittingen i ferjesambandet høyt, både i hel- Statens vegvesen har i løpet av 2005 utvidet rute- ger og på vanlige ukedager. Dette medfører store ut- tilbudet i sambandet to ganger, slik at frekvens og åp- fordringer og negative konsekvenser for vanlige rei- ningstid er utvidet med 7 rundturer hverdager og 8 sende og for næringslivet. Kyststamvegen E39 er rundturer på søndager. Målsettingen med det utvide- viktig for fremkommeligheten på Vestlandet. de rutetilbudet er å redusere kødannelsen i samban- Hva vil statsråden gjøre for å sikre et tilfredsstil- det. En må unngå at innsetting av en fjerde ferje i lende tilbud på Boknafjordsambandet?» Mortavika-Arsvågen fører til et dårligere tjenestetil- bud i andre deler av landet. Dette må undersøkes nær- Svar: mere før jeg kan ta stilling til innsetting av fjerde fer- Jeg er klar over at ferjesambandet Mortavika- je i sambandet. Arsvågen på lik linje med en rekke vegstrekninger er Samferdselsdepartementet besluttet 10. februar preget av kapasitetsproblemer i høytrafikkerte perio- 2004 å konkurranseutsette driften av Mortavika-Ars- der. Dette gir seg utslag i gjensitting og køproblemer. vågen. Som følge av denne konkurransen, vil det fra Spesielt er det trafikkavviklingsproblemer fredag et- 1. januar 2007 bli faset inn nye gassferjer med utvidet termiddag fra Mortavika og søndag ettermiddag/ kapasitet i sambandet. Beregningene viser at trans- kveld fra Arsvågen. I perioder med stor trafikk, som portkapasiteten pr. time kommer til å øke med om lag ferie og helligdager er det også kødannelse i samban- 40 pst.

SPØRSMÅL NR. 290

Innlevert 19. desember 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 22. desember 2005 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Vil fiskeri- og kystministeren foreta nødvendige Skipstrafikken på Haugalandet betaler i dag et grep for å sikre like konkurransevilkår mellom regio- sikkerhetsgebyr som tilsvarende trafikk i andre nene langs kysten, og snarest fjerne det konkurranse- landsdeler slipper. Dette er en diskvalifiserende ord- vridende sikkerhetsgebyret som skipstrafikken på ning som fører til konkurransevridning mellom regi- Haugalandet er alene om å måtte betale?» onene. Denne uheldige "bompengeringen" medfører 272 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 igjen redusert trafikk og selvfølgelig også reduksjon etablert for å overvåke trafikken i vanskelige og i kjøp av varer og tjenester i regionen. sterkt trafikkerte farvann. Sjøfartsnæringen, gjennom Maritimt Forum for Driften av alle operative trafikksentraler er finan- Haugalandet og Sunnhordland, samt lokale nærings- siert gjennom brukerbetaling. Det innkreves dermed interesser, gjennom Karmøy næringsråd, har gjentat- gebyrer for alle gebyrpliktige fartøyer som seiler te ganger påpekt at det lokale næringsliv får store tap innenfor de nevnte trafikksentralers dekningsområ- gjennom denne ekstrakostnaden som man ikke har de. For trafikksentralene som dekker innseilingen til andre steder. Viser til oppslag om disse problemene i Grenland og til Sture/Mongstad er det de skip som Haugesunds Avis 3. desember, samt Karmøybladet har farlig og/eller forurensende last som er gebyrplik- 9. desember. tige. For sentralene som dekker Oslofjorden og Ro- I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2005-2006) slår en en- galand er det den generelle skipstrafikken etter nær- stemmig transport- og kommunikasjonskomité fast at mere regler som er gebyrpliktige. Regjeringen skal ha en samlet vurdering av alle geby- En betydelig del av infrastrukturen rettet mot sjø- rer og avgifter innen sjøtransport for å sikre like kon- transport finansieres gjennom brukerbetaling. I Soria kurransevilkår. Moria-erklæringen har Regjeringen varslet en samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter innen sjøtran- Svar: sport. Sjøtransport er en effektiv og miljøvennlig trans- Arbeidet med å gjennomgå Kystverkets gebyr- portform, som utgjør en viktig del av transportnet- struktur er allerede startet opp. Første del av denne tverket. Regjeringen vil legge til rette for sikker ferd- prosessen omfattet endringer i kystgebyret. Tidligere sel langs kysten, gjennom ulike tiltak. I enkelte om- ble gebyret pålagt fartøy ved innseiling eller utseiling råder er det på grunn av særskilte sikkerhetsmessige fra norsk indre farvann, mens fartøy i innenriks fart utfordringer etablert trafikksentraler. Trafikksentra- var fritatt for betalingsplikt. Fra 1. januar 2004 beta- lene som dekker Grenlandsområdet og innseilingen ler også fartøyer i innenriksfart kystgebyr. I det vide- til Sture/Mongstad er etablert på bakgrunn av skips- re arbeidet vil det blant annet bli sett nærmere på trafikk til spesielle industrianlegg. Trafikksentralene hvordan det samlede gebyrproveny fordeles på ulike som dekker Oslofjorden og Rogalandsområdet er fartøygrupper.

SPØRSMÅL NR. 291

Innlevert 19. desember 2005 av stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul Besvart 5. januar 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: likviditetsproblemer for barnehagene. Barnehagene «Hvorfor utsetter kunnskapsminisiteren innfø- har bedt om en løsning på dette. ringen av maksprisen, og hva vil statsråden gjøre for at småbarnsforeldrene får tilbakebetalt det de ev. be- Svar: taler for mye i januar og februar?» Maksimalgrensen for foreldrebetaling i barneha- ger er fra 1. januar 2006 redusert til 2 250 kr pr. må- BEGRUNNELSE: ned og 24 750 kr pr. år, jf. forskrift om foreldrebeta- I Dagsavisen og Kommunal Rapport 19. desem- ling § 6 og kgl.res. 16. desember 2005. ber vises det til at kunnskapsministeren har sendt Ny maksimalgrense gjelder for alle godkjente brev til landets barnehager om at de kan fortsette med barnehager fra 1. januar 2006 og det er ikke gitt noen dagens satser ut januar og februar. Det sies at barne- generell utsettelse av denne reduksjonen. Redusert hagene kan vente til mars med å innføre den nye maksimalpris finansieres gjennom en økning av sat- maksprisen, og at dette skal sees på som et lån og sene for det ordinære statstilskuddet til drift av barne- kanskje betales tilbake. hager gjeldende fra 1. januar 2006. Satsene for både Det har i flere år vært et problem at tilskuddene private og offentlige barnehager er økt med 6 380 kr utbetales først et stykke ut på nyåret, noe som fører til for en heltidsplass pr. år. Av dette utgjør 5 500 kr Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 273 kompensasjon for redusert inntekt fra foreldrebeta- inntil barnehagen har mottatt statstilskuddet. Dette ling. Satsene for deltidsplasser er oppjustert propor- gjelder kun for januar og februar 2006. Barnehageei- sjonalt med oppholdstiden. Dette betyr at innføringen er plikter imidlertid å tilbakebetale differansen mel- av en redusert maksimalpris finansieres fullt ut av lom innbetalt foreldrebetaling og ny maksimalgrense staten. når barnehagen har mottatt statstilskuddet. Foreldre- Reduksjonen i maksimalgrensen faller sammen ne/de foresatte skal således ikke tape økonomisk på med overgangen til nytt budsjettår. Av budsjetteknis- at barnehageeier må benytte seg av overgangsregle- ke grunner vil det ta noe tid før det statlige driftstil- ne. Tilbakebetalingen skal finne sted så snart eier har skuddet for januar og februar faktisk utbetales til den mottatt statstilskuddet. Pengene skal enten utbetales enkelte barnehage. De budsjettekniske grunnene til foreldrene/de foresatte eller fratrekkes i neste for- knytter seg til at statstilskudd bevilget for 2006 ikke eldrebetaling. Overgangbestemmelsene bør kun bru- kan utbetales fra departementet før tidligst 2. januar kes i de tilfellene der barnehagene ikke vil kunne 2006. Statstilskuddet utbetales fra fylkesmannen til overholde sine økonomiske forpliktelser i januar og den enkelte barnehage via kommunen, og departe- eventuelt februar pga. den pålagte reduksjonen i for- mentet kan derfor ikke garantere at barnehagene vil ha disse pengene på konto før tidligst midten av janu- eldrebetalingen og manglende utbetaling av statstil- ar. Departementet arbeider for øvrig med å frem- skudd. Bestemmelsene gir ikke en generell regel for skynde utbetalingen av statstilskuddet for 2006. utsettelse av reduksjonen i foreldrebetalingen for alle For å unngå at enkelte barnehager får midlertidi- barnehager. ge likviditetsproblemer når maksimalgrensen for for- Jeg håper og tror at det kun er et fåtall barnehager eldrebetalingen settes ned fra 1. januar 2001 er det som vil ha behov for å benytte seg av disse over- gitt overgangsregler gjeldende for denne perioden i gangsreglene. Kommunen vil som tilsynsmyndighet, forskrift om foreldrebetaling i barnehager fastsatt jf. lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barneha- ved kgl.res. 16. desember 2005 § 6. Overgangsregle- geloven) § 16, ha myndighet til å kontrollere om bar- ne gir barnehageeier rett til å kreve inn foreldrebeta- nehagene faktisk tilbakebetaler det foreldrene even- ling etter tidligere maksimalgrense, dvs. 2 750 kr, tuelt har betalt for mye i januar og februar.

SPØRSMÅL NR. 292

Innlevert 19. desember 2005 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 5. januar 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Utviklingen i Uganda siden Musevenis makto- «Uganda skal gjennomføre valg i 2006. Dette er vertakelse i 1986 har klare positive trekk. Den poli- det første flerpartivalget siden 1980. Den fremste ut- tiske utviklingen har også gått i demokratisk retning. fordreren til President Museveni, Dr. Kizza Besigye, Forventningene til Uganda har vært store og det har blitt tillatt å stille til valg, men må drive valgkam- som skjer nå er derfor svært skuffende. Veien fram pen fra fengsel. Han returnerte til Uganda, etter 4 år i mot et demokrati vil åpenbart møte hindringer og ta eksil. Han er beskyldt for forræderi, terrorisme og tid. Norge reduserte tidligere i 2005 budsjettstøtten voldtekt. Dersom han finnes skyldig blir han tvungen med 25 mill. kr på grunn av ugandiske myndigheters til å trekke seg som kandidat. håndtering av demokratiseringsprosessen, mennes- Hva gjør Norge for at han får en rettferdig retts- kerettighetsspørsmål og korrupsjonsbekjempelse. avgjørelse og at det gjennomføres frie valg i Ugan- Målsettingen for norsk bistand skal hele tiden være da?» klar: Et demokratisk Uganda, i fred med sine naboer og preget av et styresett som kommer hele landets be- Svar: folkning til gode. Uganda er et av de samarbeidsland i norsk utvi- Menneskerettigheter og godt styresett er en over- klingspolitikk som har gjort store framskritt, både når ordnet målsetting for Norges samarbeid med landet. det gjelder å bekjempe fattigdom, i satsing på utdan- Blant annet støtter vi Uganda Human Rights Com- ning og i kampen mot hiv/aids. mission og andre slike sentrale menneskerettighets- 274 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 organisasjoner. Vi planlegger også støtte til et tiltak Fra vår side har Norges ambassadør sammen med for å styrke parlamentets demokratiske rolle og vi har andre givere tatt opp Besigyes arrestasjon med ugan- et rettighetsperspektiv innenfor arbeidet i andre sek- diske styresmakter. Videre har ambassadøren nøye torer. En viktig del av den norske innsatsen er dialog fulgt saken mot Besigye blant annet ved å være til med andre givere og med myndighetene for å bidra til stede i rettsmøtet. at utviklingen i landet går i demokratisk retning. Dersom Uganda skal komme videre og oppnå en Det er knyttet stor spenning til president- og par- ytterligere utvidelse og styrking av demokratise- lamentsvalget i år, særlig i lys av arrestasjonen av ringsprosessene, må respekt og åpenhet for mangfold Kizza Besigye, som representanten Skovholt Git- og opposisjon stå sentralt. Dette er noe vi understre- mark viser til. Besigye ble registrert som president- ker i våre møter med myndighetene. Representanter kandidat av valgkommisjonen 14. desember 2005, for Utenriksdepartementets politiske ledelse vil om men dersom han ikke snarest løslates vil dette van- kort tid avlegge besøk til Uganda, der vi vil framheve skeliggjøre hans valgkamp. Det vil også kunne føre disse synspunktene og understreke vår bekymring til ytterligere misnøye og uroligheter blant folk. overfor ugandiske myndigheter. I samtalene med Jeg har selv gitt uttrykk for at arrestasjonen stiller myndighetene vil spørsmål knyttet til det forestående spørsmål ved grunnlaget for gjennomføringen av valget i februar stå helt sentralt. Norge vil også sende flerpartivalget i landet neste år og at arrestasjonen er observatører til valget i Uganda. et klart tilbakeskritt for demokratiseringsprosessen i landet.

SPØRSMÅL NR. 293

Innlevert 19. desember 2005 av stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa Besvart 12. januar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: helse- og sosialtenester til barn eller utviklingshem- «Vil statsråden ta initiativ til å innføra at det kan ma. Høyringsfristen vart sett til 23. november 2005. krevjast politiattest som grunnlag for tilsetjing i hel- Forslaget inneber at politiattest skal krevjast ved se- og omsorgssektoren?» tilbod om stilling i sosialtenesta eller helsetenesta, ved inngåing av avtale etter kommunehelsetenestelo- GRUNNGJEVING: va § 4-2 fyrste ledd, tannhelsetenestelova § 4-1 fyrste ledd og spesialisthelsetenestelova § 2-1a fjerde ledd, Eg viser til at det i den seinare tid er døme på og ved melding når helsepersonell opnar, overtek el- overgrep der ein slik attest kunne medført at ein ler trer inn i privat verksemd. Etter forslaget skal po- eventuell overgripar ikkje hadde hatt høve til arbeid i litiattesten vise om vedkommande er sikta, tiltalt, denne sektoren. ilagt førelegg eller dømt for brot på straffelova Frå før kan det krevjast slik attest i barnehage, §§ 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201 grunnskule og vidaregåande skule. Eg finn det rett at bokstav c, 203 og 204a (seksuelle overgrep mot barn det også vert innført ei slik ordning i helse- og om- og barnepornografi.) sorgssektoren, og vonar statsråden er samd med meg Formålet med forslaget er å førebyggje seksuelle i det. overgrep mot barn og utviklingshemma. Departementet har fått 92 høyringsutsegn til for- Svar: slaget, og arbeider no med å oppsummere desse. Helse- og omsorgsdepartementet sendte 23. au- Eg vil trenge litt tid til å vurdere korleis høyrings- gust 2005 ut eit høyringsnotat med lovforslag om at forslaget nærmare skal bli følgd opp og vil kome til- det kan krevjast politiattest frå personell som skal yte bake til Stortinget med dette på egna måte. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 275

SPØRSMÅL NR. 294

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 6. januar 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: Svar: «Det vises til svar på skriftlig spørsmål nr. 246 En omfattende del av den norske kulturarven er (2005-2006). For mange av oss har julen et religiøst basert på kristen tro og tradisjon. Det var derfor jeg i innhold, og ikke bare et kulturelt innhold, slik stats- mitt svar til spørsmål nr. 246 fra representanten Ola råden fokuserer på. En skolegudstjeneste uten en viss T. Lånke henviste til skolens realisering av lærepla- form for evangelisering, for eksempel gjennom for- nens generelle del, der dette er grundig utdypet i før- tellingen om juleevangeliet, vil være mest som teater ste del om "Det meningssøkende menneske" under å regne. overskriften Kristne og humanistiske verdier. Der Hvordan mener statsråden det er mulig å skille står det blant annet: mellom det religiøse og det kulturelle innholdet i en Den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i julegudstjeneste, uten at gudstjenesten skal bli en pa- vår historie - en arv som forener oss som folk på tvers rodi på seg selv?» av trosretninger. [...]. Den binder oss sammen med andre folkeslag i ukens rytme og årets høytider, [...]. BEGRUNNELSE: Når jeg i mitt svar peker på skolegudstjenester Sitater fra statsrådens svar på skriftlig spørsmål som kulturell markering, er det med utgangspunkt i at nr. 246 (2005-2006): den kristne tro er en vesentlig del av vår kulturarv. Kirkens forkynnelse er uten tvil en viktig del av vår "La meg derfor slå fast at det er i orden med jule- sanger og adventsstunder i skoletiden som en marke- kulturelle tradisjon knyttet til jul. ring av den kulturelle siden ved høytiden jul. Det sam- Hensikten med at skolen deltar i skolegudstjenes- me gjelder skolegudstjenester i skoletiden." "En sko- ter er å kunne realisere første ledd i skolens formål legudstjeneste knyttet til høytider som er sentrale i det norske samfunnet, kan sees på som hele skolens reali- for alle de hjem som ønsker det. I Kirken er det nett- sering av generell del av læreplanen gjennom kulturell opp den trosmessige siden ved vår kulturarv som skal markering av f.eks. jul og påske." formidles.

SPØRSMÅL NR. 295

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Jan Sahl Besvart 5. januar 2006 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: Svar: «I TV2s Dokument 2: "Jakten på Elektron" 19. Norske myndigheter legger avgjørende vekt på at desember d.å. fremsettes påstander om at den egent- brudd på norsk fiskerilovgivning i fiskevernsonen lige årsaken til at norsk kystvakt i oktober ikke fikk ved Svalbard håndheves på en troverdig, konsekvent hindret den russiske tråleren "Elektron" fra å forlate og forutsigbar måte. Dette var også styrende for norsk farvann, ikke var vanskelig vær, men at For- handlemåten i "Elektron"-saken, hvor det var mistan- svaret fryktet de russiske fiskernes reaksjoner. Det er ke om grove brudd. Det var aldri noen tvil om at nor- ønskelig at statsråden informerer Stortinget ske myndigheter var innstilt på at fartøyet skulle opp- om de faktiske årsaksforhold og vurderinger. bringes. En oppbringelse gjennomføres i nært samar- Er det slik at det var andre strategiske grunner til beid med påtalemyndigheten. at det ikke ble grepet inn overfor opplagt grov fiske- I media er det blitt hevdet at grunnen til at "Elek- kriminalitet?» tron" ikke ble bordet, var at man var "styrt fra Oslo". Det reises derfor tvil om den begrunnelse som er gitt 276 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 fra Forsvaret er riktig. Det er ikke korrekt at Forsva- norsk og russisk personells liv og helse var hele tiden ret var "styrt fra Oslo". Kystvakten er gitt generelle avgjørende. Slike vurderinger ble i denne saken fort- rammer og autorisasjon fra Forsvarsdepartementet. I løpende foretatt av ansvarlig skipssjef og Landsdels- forhold til oppbringelsen av "Elektron" var Forsva- kommando Nord-Norge, som operativt ledet opera- rets operative ledelse gitt alle nødvendige autorisa- sjonen. sjoner. Sentrale myndigheter nektet ikke Forsvaret på Det var operative vurderinger som gjorde at noe tidspunkt å iverksette de tiltak man mente var tvangsmessig bording ikke ble gjennomført. I disse nødvendige og forsvarlige. vurderingene ble hensynet til sikkerhet og det norske I en situasjon som innebar bruk av tvangsmakt og russiske personellets liv og helse tillagt størst måtte flere forhold vurderes, ikke minst sikkerhet og vekt. forholdmessigheten i de aktuelle tiltak. Hensynet til

SPØRSMÅL NR. 296

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 3. januar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: sees opp mot besparelser i investeringer i strømnet- «Aktører i næringslivet har forpliktet seg til å fi- tet. Dermed burde hovedinfrastruktur for gass og nansiere videre studier, koordinert av Gassco, rundt strøm sees i sammenheng og likestilles som myndig- potensialet for gassrør. Statsråden understreker sam- hetsansvar. tidig at staten på ingen måte har forpliktet seg til noen finansiering av gassrør, i stor kontrast til Arbeider- Svar: partiets krav i forrige periode. Det er et paradoks at Gassco leverte 15. desember en rapport om leg- Regjeringen kjemper for offentlig eierskap til kraft- ging av gassrør til Grenland og Skogn. Rapporten er produksjon og strømnettet, men unntar seg ansvar for en oppfølging av anmodningsvedtak nr. 270, jf. gassrør. Innst. S. nr. 135 (2004-2005). Der ble Regjeringen Vil statsråden likestille hovedinfrastruktur for bedt om å gi et statlig selskap, sammen med kommer- gass og strøm med tanke på myndighetsansvaret?» sielle aktører, i oppdrag å gå inn i konkrete drøftinger med industrien i Grenland og Trøndelag med sikte på BEGRUNNELSE: å realisere rørløsninger for transport av gass. Det vises til statsrådens svar på skriftlig spørsmål Gassco har fått tilstrekkelig tilslutning fra inter- nr. 165 (2005-2006), datert 23. november 2005, hvor essenter til å fortsette prosjekteringen av Grenlands- statsråden skriver: røret, som er utvidet til å inkludere avgrening til Ag- der og videreføring til Østfold og Vest-Sverige. Pro- "[...] det er ikke gjort et stortingsvedtak om at sta- sessen rundt gassrøret til Skogn videreføres ikke i ten skal betale en del av kostnadene ved legging av denne omgang. Som et bidrag til rapporten har Stat- gassrør. Det vil være naturlig å vente med å ta stilling til statlige økonomiske bidrag til resultatene av nett analysert effekter for sentralnettet som følge av Gasscos arbeid foreligger." ny kraftproduksjon. I dette prosjektet har det hele tiden vært grunn- Sitatet ovenfor må tolkes i retning av at Regjerin- leggende å undersøke det kommersielle grunnlaget gen ikke ser på det som et myndighetsansvar å finan- for legging av gassrør. For Grenlandsrøret løper altså siere gassrør. Dette gjør det naturlig for næringslivet dette arbeidet videre over nyttår. Det vil derfor være å reservere seg for å inngå forpliktelser om deltakelse naturlig å vente med å ta stilling til spørsmålet om i gassrør, all den tid statsråden ikke gir noen forplik- statlige myndigheters rolle i forhold til en infrastruk- telser utover generelle lykkeønskninger. Det vises tur for gass til resultatene av Gasscos arbeid forelig- samtidig til at Statnett har påpekt at et gassrør må ger. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 277

SPØRSMÅL NR. 297

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 5. januar 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: ivareta sine eierinteresser. Dette vil skje innenfor de «Viser til oppslag i VG 20. desember 2005 der rammer og spilleregler som følger av aksjelovgivnin- stortingsrepresentant Jan Bøhler mener Regjeringen gen og alminnelige aksepterte prinsipper for eiersty- snarest må kjøpe seg opp i Norske Skog for å tvinge ring og selskapsledelse. Omstillinger, nedleggelser gjennom en omkamp om Unionfabrikken i Skien. og omstruktureringer er naturlige prosesser i alle sel- Bøhler mener også at statsminister Stoltenberg må skapers utvikling, også i selskaper hvor staten har ei- gripe inn i Norsk Hydro og Telenor for å redde 1 000 erinteresser. Det er derfor ikke aktuelt at staten på et truede arbeidsplasser. Bøhler krever også at statsmi- generelt grunnlag skal bruke sin eiermakt for å for- nisteren skal instruere Hydro-sjef Reiten om å opp- hindre dette. rettholde aluminiumsproduksjonen i Årdal. Jeg legger imidlertid vekt på å ha kontakt og en Er Bøhlers krav forenlig med Regjeringens næ- god dialog med sentrale norskbaserte selskaper om ringspolitikk?» større saker som berører selskapene, deres ansatte og lokalsamfunnene de opererer i. Dette gjelder enten de Svar: er i privat eie, eller helt eller delvis eid av staten. Denne regjeringen vil føre en aktiv eierskapspo- Det foreligger for øvrig ingen konkrete planer om litikk. Staten vil på normal måte bruke eiermakt for å at staten skal erverve aksjer i Norske Skog ASA.

SPØRSMÅL NR. 298

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 5. januar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: har viktig signaleffekt at heleide statlige selskaper «I forbindelse med uroen i NSSR (Redningssel- opptrer med ryddighet når det gjelder lønninger, ho- skapet) er det kommet frem at styreleder har fakturert norarer og øvrige betingelser for selskapenes ledelse og for styrene der staten utpeker styremedlemmene. selskapet for bruk av egen tid til rådgivning og sam- Jeg går ut fra at statsråden derfor har full oversikt taler med selskapets ledelse om arbeid som har til- over situasjonen vedrørende disse forhold når det knytning til selskapets virksomhet. Samferdselsde- gjelder de statlige selskapene hun som fagstatsråd i partementet og derved statsråden er på vegne av sta- Samferdselsdepartementet har ansvaret for gjennom ten eier og generalforsamling for flere statsforetak rollen som generalforsamling i selskapene. innen samferdsel. Kan statsråden opplyse om styreleder/styremed- Svar: lemmer i noen av disse selskapene har honorarer/ godtgjørelse ut over styrehonorar for arbeid tilknyttet Samferdselsdepartementet forvalter eierskapet i selskapene?» NSB AS, Posten Norge AS, Avinor AS og BaneSer- vice AS. På generalforsamlingene våren 2005 ble godtgjørelse til styrene for samtlige selskaper fastsatt BEGRUNNELSE: til 300 000 kr til leder, 180 000 kr til nestleder (i de Jeg legger til grunn at styrehonorar dekker ar- tilfeller styret har nestleder), 150 000 kr til medlem beidsinnsats til styreleder og styremedlemmer i ak- og 7 000 kr pr. møte til varamedlemmer. Dette dreier sjeselskap som er heleid av staten. Jeg viser til debatt seg om kompensasjon for ordinært styrearbeid, og som lenge har vært om signaleffekt knyttet til lønns- det ligger ikke inne ekstrabetaling for eventuell ar- nivå og honorar til styrer også i statlige selskaper. Det beidsinnsats eller tjenester utover det ordinære. 278 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Det kan imidlertid forekomme at styreleder eller – Styreleder i BaneService ble innvilget en ekstra- medlemmer av styret må påregne en større arbeids- ordinær godtgjørelse på 200 000 kr og styremed- innsats enn det som er rimelig for et selskap som er i lemmene en ekstraordinær godtgjørelse på ordinær drift, og hvor det kan forekomme spesielle 40 000-60 000 kr ved beslutning på generalfor- forhold som styret må gripe fatt i. Dette kan eksem- samlingen 13. juni 2005. Generalforsamlingens pelvis dreie seg om større omorganiseringer og nye- begrunnelse var styrets arbeidsinnsats i forbin- tablering av virksomhet. For 2005 har dette resultert delse med utskillelse av BaneService fra Jernba- i følgende: neverket og etableringen som aksjeselskap.

– Styreleder i Avinor AS ble etter forelegg for I NSB AS og Posten Norge AS er det ikke gitt Samferdselsdepartementet, innvilget en særskilt godtgjørelse til styret utover de ordinære satser som godtgjørelse på 75 000 kr for ekstraordinært ar- er referert ovenfor. beid i tilknytning til omorganiseringsprosessen i Avinor AS. Saken er referert i protokoll fra gene- ralforsamlingen i Avinor AS 26. mai 2005.

SPØRSMÅL NR. 299

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 5. januar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: nelen som gjør at prosjektet er mer uavklart enn det «I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Samferdselsde- som er vanlig ved igangsetting av ekstern kvalitets- partementet, side 36 pkt 3.11, er det gitt omtale av sikring. Jeg sikter spesielt til at plansituasjonen ikke styringen av store investeringer. Det fremgår at KS1 er avklart. Dessuten ligger prosjektet i et område med inntil videre ikke vil bli brukt i samferdselssektoren. flere vegforbindelser som muligens kan være alterna- Likevel er det i oppdraget for kvalitetssikring av Jon- tive ruter. Dette skaper usikkerhet om trafikkgrunnla- dalstunnelen i Hordaland lagt inn "et innslag av get. KS1". KS2 gjelder i utgangspunktet kvalitetssikring av Kan statsråden opplyse hvorfor Samferdselsde- selve kostnadsoverslaget til et prosjekt. Siden det i partementet i dette oppdraget likevel bruker KS1, i dette tilfellet er naturlig å også inkludere de uavklarte strid med opplysninger som er gitt i budsjettproposi- spørsmålene nevnt over i kvalitetssikringen, legges sjonen?» det inn et mindre element av KS1 i denne. KS1 i samferdselssektoren er, som stortingsre- BEGRUNNELSE: presentanten Sortevik påpeker, ikke tilstrekkelig av- Jeg viser til begrunnelsen i mitt skriftlig spørsmål klart til å kunne tas i bruk i full målestokk nå. Det på- nr. 254, datert 9. desember 2005. går et utredningsarbeid med sikte på nærmere avkla- ring av prinsipielle sider ved bruk av KS1 i sektoren. Svar: Ettersom kvalitetssikringen av Jondalstunnelen Saker som skal fremmes for Stortinget til be- kun omfatter et mindre element av KS1, kan jeg ikke handling må være grundig gjennomarbeidet. Etter det se at konsulentens oppdrag er i strid med opplysnin- jeg er gjort kjent med, er det forhold ved Jondalstun- ger gitt i budsjettproposisjonen for 2006. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 279

SPØRSMÅL NR. 300

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 5. januar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Det er utarbeidet et forslag til en samferdselspak- «Statsråd Helen Bjørnøy skriver i svar på spørs- ke for Kristiansandsregionen. Denne samferdsels- mål nr. 225 til skriftlig besvarelse at trafikkspørsmå- pakken vil, hvis den blir vedtatt, kunne startes opp i let ved avhendingen av Forsvarets eiendommer på 2008. I den prosjektporteføljen som ligger i forslaget Flekkerøy i Kristiansand kommune er opp til kom- til samferdselspakken, er det tatt med to parseller av munen og veimyndighetene. Jeg oppfatter det abso- den aktuelle strekningen. lutt slik at det er i tråd med de rikspolitiske retnings- Statens vegvesen opplyser at den aktuelle strek- linjene å bedre tilgjengeligheten til områdene. ningen langs fylkesveg 8 på Flekkerøy har lav stan- Hva ønsker samferdselsministeren å gjøre slik at dard, spesielt sett i forhold til den store gang/syk- 3 000 mål uberørte kystområder blir gjort tilgjengelig keltrafikken i området. Det er derfor ønskelig at ve- for allmennheten og barn kan gå trygt til skolen?» gen blir utbedret og at de myke trafikantene blir bedre sikret. Svar: Strekningen er på ca. 1 300 meter, og området som vegen går gjennom er relativt tettbebygd. Den aktuelle strekningen det vises til i spørsmålet Grunnervervet som må foretas vil være forholdsvis er klassifisert som fylkesveg (fv. 8), og hører derfor komplisert og kostbart. inn under fylkeskommunens ansvarsområde. For hele strekningen foreligger det regulerings- For Kristiansandsregionen er det innført en for- planer som har vært til politisk behandling i Kristian- søksordning (areal og transportprosjektet, ATP) der sand kommune. Det er kommet inn en formell klage disposisjonsretten over investeringsmidler til vegfor- som ikke er sluttbehandlet. mål er overført til et politisk sammensatt utvalg Det foreligger ikke detaljerte kostnadsoverslag (ATP-utvalget). Dette er en ordning som er vedtatt for prosjektet. Statens vegvesen antar at det vil koste for perioden 2004-2007, med mulighet for utvidelse omkring 12 mill. kr å utbedre strekningen med et til- til og med 2008. Hvis det er ønskelig å prioritere mid- fredsstillende tilbud for myke trafikanter. ler til gang/sykkelveg langs fylkesveg 8 på Flekker- øy, vil det måtte skje via vedtak i dette utvalget.

SPØRSMÅL NR. 301

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 10. januar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: næringsvirksomhet som er avviklet før de nye regle- «Hvordan har finansministeren vurdert realisa- ne trer i kraft 1. januar 2006. sjonsreglene for enkeltpersonsforetak i forhold til Etter disse reglene skal gevinster ved salg av Grunnlovens bestemmelse om tilbakevirkende kraft, virksomhet inngå i personinntektsgrunnlaget. Dette og synes finansministeren det er greit at en person innebærer at inntekten blir gjenstand for trygdeavgift som har avsluttet sin næringsvirksomhet på grunn av og toppskatt. alderdom og hever pensjon i form av vederlag for Dersom dette skal gjelde for næringsvirksomhet salg av virksomhet, får sine forutsetninger så til de som er avviklet eller solgt før de nye reglene er trådt grader brått og dramatisk endret?» i kraft, vil regelen således få tilbakevirkende kraft og således kunne være grunnlovsstridig. BEGRUNNELSE: I brev til Skattedirektoratet av 14. november slås Svar: det fast at nye skatteregler for realisasjon av enkelt- I skatteloven § 12-10 annet ledd slik den lyder fra personsforetak (ENK) skal få virkning for gevinster i 1. januar 2006 er det presisert at det skal beregnes 280 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 personinntekt av inntekt som er innvunnet i virksom- Høyesterett har ved flere anledninger tatt stilling heten, selv om inntekten tidfestes etter at virksomhe- til spørsmålet om og i hvilken grad Grunnloven § 97 ten er opphørt. Dette innebærer at inntektsføring av setter en grense for skattelovers tilbakevirkning. Det en resterende del av gevinst- og tapskonto og inn- er bl.a. lagt til grunn at spørsmålet om tilbakevirk- tektsføring av negativ saldo inngår i personinntekts- ning må vurderes i forhold til det skattegrunnlag som grunnlaget også der hvor virksomheten er opphørt før den nye bestemmelsen knytter skatteplikten til. Jeg 1. januar 2006. viser bl.a. til dommen i Rt. 2003 side 60. I dette til- Personinntekt i enkeltpersonforetak skal bereg- fellet knytter skatteplikten seg til alminnelig inntekt nes med utgangspunkt i alminnelig inntekt fra virk- fra virksomheten, dvs. den periodiserte inntekten fra somheten, jf. skatteloven § 12-11 første ledd. Med virksomheten, slik den fremkommer det enkelte år. hjemmel i skatteloven § 14-44, jf. § 14-45, har skatt- Det innebærer da ingen tilbakevirkning i strid med yter anledning til å påvirke periodiseringen av almin- Grunnloven § 97 om lovgiver vedtar endringer med nelig inntekt ved å føre inntekten på gevinst- og taps- hensyn til hvilke poster som skal eller ikke skal trek- konto. Ved å velge utsatt inntektsføring oppnår skatt- kes ut av den alminnelige inntekten før personinntek- yter en skattekreditt, men må finne seg i at det skjer ten beregnes. Også dommen i Rt. 2001 side 762 støt- endringer i skattereglene som gjør at det ikke blir like ter dette synet. I sistnevnte dom foretok Høyesterett fordelaktig å opprettholde den utsatte inntektsførin- en grundig vurdering av Grunnloven § 97, og uttalte gen som det var da gevinsten ble innvunnet. Eksem- at Stortinget bør ha stor frihet når det gjelder valg og pelvis må skattyteren finne seg i at det skjer endrin- ger i både skattesatsen på alminnelig inntekt og pro- vurderinger av hvordan skattebyrden best kan forde- sentsatsen for hvor store beløp som årlig skal les. inntektsføres. Det samme vil gjelde i forhold til For øvrig vises det til omtalen av lovendringen i grunnlaget for beregning av trygdeavgift og topp- Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) avsnitt 2.6.5. skatt når alminnelig inntekt danner grunnlag for be- På denne bakgrunn anser jeg det klart at den ved- regning av personinntekt. I dette tilfellet vil skattyte- tatte lovendringen ikke er i strid med forbudet mot ren kunne unngå økninger i skattesatsen ved å inn- tilbakevirkende lover i Grunnloven § 97. tektsføre den resterende gevinsten i selvangivelsen for 2005.

SPØRSMÅL NR. 302

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim Besvart 5. januar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: for kystregnskogen i Midt-Norge. Venstre deler den- «Flere miljøorganisasjoner og Norsk Institutt for ne bekymringen. Venstre har som mål at skogvernet jord- og skogkartlegging er bekymret for omfanget må økes fra dagens 1 til 4,5 pst. I arbeidet med vern av avvirkingen av den midtnorske kystregnskogen. skal frivillig vern prioriteres, i tillegg til at staten må Dersom vi skal nå målsettingen om stans i det biolo- gå foran og verne skog på statens grunn, bl.a. Stat- giske mangfoldet innen 2010 må skogvernet styrkes. skogs arenaer. Kystregnskogen er i den forbindelse høyt prioritert. I brevet fra miljøvernorganisasjonene pekes det Det tas derfor til orde for hugststans og at det igang- på at skogvernet må styrkes dersom målsettingen om settes en verneprosess. å stanse tapet av det biologiske mangfold innen 2010 Hva vil miljøvernministeren gjøre for å bidra til skal overholdes. Det vises til at de midtnorske kyst- at kystregnskogen i Midt-Norge forvaltes på en bæ- regnskogene må være en av de høyest prioriterte rekraftig måte?» skogtypene fordi Norge har et internasjonalt ansvar for å sikre denne skogstypen og de truede artene som BEGRUNNELSE: finnes her. Jeg ber derfor statsråden redegjøre for hvordan forvaltning av denne skogstypen i Midt- WWF-Norge og Samarbeidsrådet for biologisk Norge kan skje på en bærekraftig måte. mangfold har sendt et brev til miljøvernministeren og landbruksministeren, hvor det uttrykkes bekymring Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 281

Svar: beid med Norges Skogeierforbund for å prøve ut om Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen fast- man kan sikre prioriterte lokaliteter av kystgranskog slått at vi skal øke skogvernet for å sikre det biologis- gjennom arbeidsmåten "frivillig skogvern". ke mangfoldet. Norges Skogeierforbund og Skogeierforeninga Kystgranskogene i Midt-Norge er en internasjo- Nord la 29. mars 2005 fram en handlingsplan for fri- nalt sjelden skogtype med et særpreget biologisk villig vern i kystgranskogen i Midt-Norge. Direktora- mangfold. Dette er en skogtype som Norge har et tet for naturforvaltning har anbefalt at Miljøvernde- spesielt internasjonalt ansvar for. Jeg ser det derfor partementet legger denne handlingsplanen til grunn som nødvendig at prioriterte lokaliteter av kystgran- for arbeidet med frivillig vern av kystgranskog. skog sikres gjennom vern etter naturvernloven. Jeg er innstilt på å følge anbefalingen fra Direk- Lokaliteter som ikke er verneverdige etter natur- toratet for naturforvaltning. Jeg forventer at samar- vernloven, bør gjennom skognæringens sektoransvar beidet med skogeiernes organisasjoner vil gi konkre- sikres en økologisk forsvarlig forvaltning. Skognæ- te resultater i løpet av 2006, ved at det framkommer ringen har både et eget ansvar og en klar egeninteres- konkrete tilbud om frivillig vern for viktige lokalite- se av å kunne dokumentere at miljøverdiene i den in- ter av kystgranskog. Hvis det mot formodning viser ternasjonalt sett viktige kystgranskogen ivaretas. seg at viktige lokaliteter ikke fanges opp gjennom ar- Høsten 2003 tilbød Norges Skogeierforbund i beidet med frivillig vern, vil jeg se det som nødven- brev til Miljøverndepartementet å sette i gang proses- dig å sette i gang supplerende verneprosesser for å si- ser for frivillig vern i kystgranskogene i Midt-Norge. kre prioriterte områder av denne spesielt viktige Etter oppdrag fra Miljøverndepartementet startet Di- skogtypen. rektoratet for naturforvaltning tidlig i 2004 et samar-

SPØRSMÅL NR. 303

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 5. januar 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: tiv fra Forsvaret. Av ulike hensyn er det om å gjøre at «I går kom det frem at det er uenighet mellom det er klare skillelinjer mellom politiets og Forsvarets Forsvaret og politimester Truls Fyhn om håndtering operasjonelle muligheter. I motsatt fall kan bruk av av "Elektron"-saken. Forsvarets utstyr og personell kunne komme i strid Ville det vært korrekt og i henhold til norsk lov å med Grunnlovens føringer om bruk av Forsvaret mot benytte Forsvarets spesialkommando (FSK) til bor- sivile i fredstid. ding av et sivilt russisk fiskefartøy, og mener justis- ministeren at lovverket i slike forhold er tydelig Svar: nok?» Kystvakten er en del av Forsvarets militære orga- nisasjon og konstitusjonelt underlagt forsvarsminis- BEGRUNNELSE: teren, og skal i fredstid utføre sivile kontroll- og bi- I nyhetene på TV2 i går kveld kom det frem at det standsoppgaver på vegne av eller som bistand til stat- var stor uenighet mellom representanten fra FOHK lige myndigheter, herunder politi- og påtalemyndig- på Jåttå og politimester Truls Fyhn om håndtering av heten. Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 258 fra "Elektron"-saken. Et hovedaspekt her er hvilke roller representanten Ellingsen, hvor jeg generelt har rede- Forsvaret og politiet skal kunne utføre i slike saker. gjort for rettsgrunnlaget for Kystvaktens virksomhet. Personlig oppfatter undertegnede dette til å være en Når det gjelder representantens spørsmål om det ville sivil sak som helt klart ligger under politiets domene. være korrekt og i henhold til norsk lov å benytte For- Når Forsvaret hevder at de kunne bordet skipet ved svarets spesialkommando (FSK), viser jeg til at kyst- bruk av FSK, har plutselig Forsvaret et direkte opera- vaktloven § 5, tredje ledd åpner for at Kystvakten kan tivt ansvar. Etter mitt skjønn må det i så fall skje som trekke veksler på Forsvarets øvrige materiell- og per- et bistandsønske fra politiet og ikke etter eget initia- sonellressurser ved løsning av sine oppgaver. Dette 282 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 vil etter omstendighetene også gjelde anvendelse av Når det gjelder de uttalelser som politimester ressurser under FSK, særlig der disse besitter spesiell Fyhn har kommet med om at det var politiske myn- kompetanse som eksempel for bording av skip. Det digheter som grep inn og forhindret oppbringelse av understrekes imidlertid at også i disse tilfellene skal fartøyet, så har forsvarsministeren og utenriksminis- en operasjon gjennomføres innenfor de straffeproses- teren tatt sterk avstand fra dette. Det var operative suelle prinsipper for bruk av tvangsmidler, herunder vurderinger som gjorde at tvangsmessig bording ikke forholdsmessighetsprinsippet, og innenfor rammen ble gjennomført. I disse vurderingene var hensyn til av eventuelle instrukser gitt av politimester eller høy- sikkerhet, og det norske og russiske personellets liv ere påtalemyndighet. og helse tillagt størst vekt.

SPØRSMÅL NR. 304

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 22. desember 2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Et slikt vedtak burde vært varslet lengre tid i for- «Vil finansministeren gi dispensasjon for en- veien slik at bransjen hadde hatt mulighet til å tilpas- gangsavgift for små lastebiler som ankommer Norge se sin virksomhet. Slik det nå legges opp til setter etter 1. januar 2006, dersom avtale om import var man arbeidsplasser i fare. inngått før forslaget til avgiftsøkning ble fremmet?» Det ville derfor vært naturlig om Finansdeparte- mentet gav en dispensasjon fra avgiften, dersom det BEGRUNNELSE: for den enkelte bil påviselig er inngått avtale før for- slaget til avgiftsvedtak ble lagt frem 10. november i Regjeringen innfører engangsavgift for små las- den rød-grønne regjeringens tilleggsproposisjon. tebiler med 20 pst. av avgiften for personbiler. Dette fører til en avgiftsøkning i 100 000 kroners-klassen. Bilimportører som har biler underveis til Norge Svar: og som har bestilt biler før tilleggsproposisjonen ble Jeg kan opplyse at departementet ved brev 14. lagt frem kommer dermed i en uheldig situasjon der- desember og 21. desember 2005 har funnet grunnlag som de ankommer etter 1. januar 2006. De kan ikke for å gi en overgangsordning for innføring av en- avbryte transporten og avtalen med bilprodusenten, gangsavgift for lette lastebiler. Ordningen innebærer og kunden vil vanskelig godta en slik vesentlig pris- at lastebiler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg tilla- økning i strid med forutsetningene for handelen. Nor- tes registrert og avgiftsbehandlet etter dagens regel- ske bilimportører kommer i en urimelig skvis. verk dersom innførsel til Norge og registrering skjer Det tar ofte inntil 12 måneder fra en bil bestilles før 1. april 2006. Ordningen gjelder kjøretøy som er til levering i Norge. Det er dessuten generelt stor anskaffet før 10. november 2005. Med anskaffet me- usikkerhet rundt den tiden det tar å frakte bilene med nes at det er inngått bindende kontrakt med fabrikk båt over havet. Det blir nesten lotteri om bilen kom- eller leverandør i utlandet om kjøp av kjøretøy. Infor- mer frem før eller etter nyttår, og altså om bilen får masjon om ordningen er lagt ut på Finansdeparte- en enorm avgiftsøkning eller ikke. mentets hjemmeside (www.odin.dep.no/fin). Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 283

SPØRSMÅL NR. 305

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Solveig Horne Besvart 3. januar 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: stigste tilfelle blir det ikke noen bygging i det hele «Kan justisministeren forsikre Stortinget om at tatt. gjennomføringen av strukturplanen for domstolene skjer i tråd med Stortingets vedtak?» Svar: St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdom- stolene i fremtiden ble behandlet av Stortinget 21. BEGRUNNELSE: mai 2001. Stortinget vedtok da at de opprinnelig 92 Sammenslåingen av Haugesund og Karmsund domstolene i første instans skulle reduseres til 66. tingrett er vedtatt av Stortinget, og bygging av nytt Stortinget har ikke vedtatt noen bestemt fremdrift tinghus har hele tiden vært en forutsetting for sam- for strukturendringene i første instans. Dette må vur- menslåingen. I månedsskiftet november/desember deres i forbindelse med den ordinære budsjettproses- 2005 kom Domstoladministrasjonen så i tvil om man sen. Det er imidlertid i de senere års St.prp. nr. 1 ori- ville få budsjettmessig dekning for merutgiftene til entert om planlagt fremdrift for prosjektet. Det er husleie når tinghuset skal stå ferdig andre halvår Domstoladministrasjonen som har ansvaret for den 2007. praktiske gjennomføringen av strukturendringene. Jeg har nå blitt gjort kjent med at Domstoladmi- Jeg har som intensjon å legge til rette for at gjen- nistrasjonen gikk til Justisdepartementet for å få en nomføringen av de vedtatte strukturendringene i før- forsikring om budsjettmessig dekning. Saken skal nå steinstansdomstolene kan skje på best mulig måte. ha blitt behandlet i regjeringskonferanse, og justismi- Jeg gjør i den forbindelse oppmerksom på at jeg nisteren ble gitt tillatelse til å ta saken opp i forbin- i november 2005 mottok innspill fra Domstoladmi- delse med revidert nasjonalbudsjett til våren. Dette nistrasjonen, med forslag til enkelte endringer i den har medført at Domstoladministrasjonen har utsatt alt vedtatte strukturen i fylkene Østfold og Telemark. videre arbeid med kontrakten for Haugaland og To- Jeg vil vurdere Domstoladministrasjonens inn- ten. I beste fall får vi nå minimum et halvt års utset- spill, og eventuelt komme tilbake til Stortinget på eg- telse, dersom tilbyderne står ved sine tilbud. I ugun- net måte.

SPØRSMÅL NR. 306

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 6. januar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «Spørsmålet gjelder lov om foretakspensjon og Livsforsikringsselskaper og pensjonskassers hvorvidt lovens begrep "overskudd" skal forstås som (pensjonsinnretningene) tildeling til kunder bestem- bruttooverskudd eller nettooverskudd. mes i hovedsak av de økonomiske resultatene i pen- Er det Finansdepartementets tolkning eller opp- sjonsinnretningen. Forsikringsvirksomhetslovens rinnelige hensikt at overskuddet først skal reduseres bestemmelser, som i hovedsak også er gjort gjelden- med de beløp som styret finner hensiktsmessig (dette de for pensjonskasser, innebærer at en viss andel av er overskuddsanvendelse til egenkapital og tilleggs- dette økonomiske resultat skal tildeles kundene. avsetninger), før resten, dersom det blir noe igjen, Foretakspensjonslovens bestemmelser sikrer videre skal gå til oppjustering av løpende pensjoner?» at en andel av det overskudd fra pensjonsinnretnin- gen som tildeles foretakets pensjonsordning, skal be- 284 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 nyttes til oppjustering av løpende pensjoner. Neden- av resultatene, kan etter gjeldende rett dekkes inn for følger en nærmere redegjørelse om disse forhold. gjennom et overskudd på et annet resultat. Minst 65 Nærmere om overskuddstildelingen i pensjons- pst. av nettooverskuddet skal fordeles til kundene et- innretningen ter forsikringskontraktenes bidrag til overskuddet. I forsikringsvirksomhetsloven § 8-1 første ledd heter det: "Den kapital som samles opp i et livsforsi- Nærmere om hvordan pensjonsordningen anvender kringsselskap, skal tilbakeføres til forsikringstakerne tildelt overskudd eller de berettigede til ytelsene etter forsikringskon- I foretakspensjonsloven § 8-5 er det gitt nærmere traktene, med mindre annet er bestemt i vedtektene, bestemmelser om hvordan pensjonsordningens andel jf. § 3-2." Det er gitt utfyllende bestemmelser til for- av livsforsikringsselskapets overskudd skal anven- sikringsvirksomhetsloven § 8-1 i forskrift 1. juni des. Det følger av foretakspensjonsloven § 8-5 første 1990 nr. 430. Det fremgår i forskriften § 4 første ledd ledd at "Midler som tilføres pensjonsordningen som at fordeling av overskudd på de enkelte kontrakter overskudd etter forsikringsvirksomhetsloven § 84 skal foretas etter at a) det er foretatt fordeling mellom med forskrifter, unntatt overskudd som nevnt i annet de enkelte bransjer etter reglene i lovens § 7-5 med ledd, skal godskrives foretaket og overføres til pre- 1 forskrift , og b) det er gjort fradrag for overskudd miefondet". Etter foretakspensjonsloven § 8-5 annet som holdes tilbake av selskapet I henhold til forskrif- ledd, som det her er vist til, skal overskudd på premi- ten § 2 skal selskapet ved fordelingen av det årlige ereservene knyttet til pensjoner under utbetaling til- overskudd gi Kredittilsynet melding om det samlede føres pensjonistenes overskuddsfond. overskudd og den del av dette som er tilbakeholdt i Bestemmelsen innebærer at overskuddet som til- samsvar med vedtektenes bestemmelser. deles pensjonsordningen enten tilfaller premiefon- Kredittilsynet har i rundskriv 71/1990 av 5. de- det, som bl.a. kan benyttes til å betale fremtidige for- sember 1990 gjengitt retningslinjer fastsatt av Fi- sikringspremier, eller tilføres pensjonistenes over- nansdepartementet, som Kredittilsynet skal legge til skuddsfond. Dersom pensjonsordningen er tildelt et grunn ved godkjennelse av livsforsikringsselskape- overskudd på 100 000 kr, hvor henholdsvis 30 000 kr nes vedtektsbestemmelser om utbytte og tilbakehol- er overskudd på premiereserve på løpende pensjon, delse av overskuddsmidler. Det fremkommer i rund- og 70 000 kr er tildelt som overskudd på andre deler skrivet at et eventuelt overskudd skal fordeles mel- av pensjonsordningens midler, skal 30 000 kr tilføres lom selskapet/eiere og forsikringstakerne etter pensjonistenes overskuddsfond (og 70 000 kr skal til- følgende fremgangsmåte: føres ordningens premiefond). De 30 000 kr som er "– Summen av avsetninger til frie fonds, utbetaling tilført pensjonistenes overskuddsfond, skal benyttes av utbytte og den skatt selskapet betaler kan mak- som en engangspremie for tillegg til pensjonsytelse- simalt utgjøre 35 pst. av det gjenstående over- ne, se foretakspensjonsloven § 5-10 første ledd. Dis- skudd. se midlene benyttes altså til oppregulering av løpen- – Gjenstående beløp avsendes i overensstemmelse med lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirk- de pensjoner. somhet § 8-1." I henhold til foretakspensjonsloven § 5-10 tredje Virkningene av systemet for tildeling av over- ledd skal regulering av løpende pensjon i et enkelt år skudd kan illustreres ved et stilisert eksempel. Et for- ikke overstige den prosentvise økningen av folke- sikringsselskap kan f.eks. ha en gjennomsnittlig ga- trygdens grunnbeløp, likevel slik at det kan gis høye- rantert grunnlagsrente på forvaltede kundemidler på re tillegg for at reguleringen av pensjonene i de tre 3,4 pst. pr. år. Dersom selskapet har en avkastning på siste årene til sammen skal svare til den prosentvise forvaltet kapital (kundemidler og egenkapital) på 4 økningen av grunnbeløpet i disse årene. Er det midler pst., innebærer dette isolert sett at selskapet har et av- igjen i pensjonistenes overskuddsfond etter slik regu- kastningsoverskudd på 0,6 pst. på kundemidlene og 4 lering, skal også disse midlene tilføres pensjonsord- pst. på egenkapitalen. Selskapets overskudd beregnes ningens premiefond. imidlertid som et nettoverskudd ved at avkastnings-, risiko- og kostnadsresultatet i pensjonsinnretningen Oppsummering beregnes hver for seg2. Et eventuelt underskudd på et Det ovennevnte system sikrer at forsikringskun- dene generelt, og pensjonister i tjenestepensjonsord- 1. Det er i forsikringsvirksomhetsloven § 7-5 gitt bestemmel- ninger spesielt, er sikret en rimelig andel av de midler ser om at et forsikringsselskap skal fordele sine kostnader, som samles opp i livsforsikringsselskaper og pen- tap, inntekter samt alle fond mv. på en rimelig måte mellom forsikringsbransjer, forsikringskontrakter og forsikrede. sjonskasser. Det har likevel vært behov for å gjen- 2. Kostnadene ved å forvalte forsikringene skal i prinsippet nomgå og forbedre systemet for tildeling av midler til dekkes ved reduksjon i forsikringenes administrasjonsav- forsikringskundene. Stortinget har derfor nylig ved- setninger. Tilsvarende skal forsikringsutbetalingene i prin- sippet dekkes av frigjorte avsetninger, slik at risikoresultatet tatt endringer i forsikringsvirksomhetsloven, jf. balanserer i null. Ot.prp. nr. 74 (2003-2004) og lnnst. O. nr. 4 (2004- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 285

2005). Endringene har blant annet som formål å ska- kunne settes i kraft når det er fastsatt ufyllende for- pe et klarere skille mellom de forsikredes og forsi- skrifter til loven, og Finansdepartementet tar sikte på kringsselskapets midler, klarere fordeling av risiko å sende et forslag til slike forskrifter på høring om mellom kunde og selskap, og mer oversiktlig prising kort tid. av livsforsikringsprodukter. Disse lovendringene vil

SPØRSMÅL NR. 307

Innlevert 20. desember 2005 av stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul Besvart 5. januar 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: malgrensen. Dette medfører at barnehageeier som «I "Forskrift om foreldrebetaling i barnehager" har en foreldrebetaling lik maksimalprisen, i tillegg heter det i § 1: "Betaling for kost kan komme i til- kan kreve betaling for måltider servert i barnehagen. legg". Enkelte barnehageeiere krever inn kostpenger Eventuelle kostpenger skal i så fall dekke barneha- av foreldrene i tillegg til maksimalgrensen, men det gens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). Der- framstår som noe uklart hva kostpengene skal/kan som barnehagen har ansatt en kjøkkenassistent, kan dekke og hvor stort det månedlige beløpet kan være. utgiftene til lønn til denne assistenten tas med i be- Skal eventuelle kostpenger kun dekke innkjøp av regningen av barnehagens faktiske utgifter til målti- selve maten og drikken til barna i barnehagen, eller dene. Kostpengeberegningen må kun relatere seg til kan kostpenger også dekke utgifter til kjøkkenassis- kjøkkenassistentens arbeid med måltidene i barneha- tent/kokk, kjøkkenutstyr o.l.?» gen. Betaling for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehageeier tjener på dette. Eventuelle kostpen- Svar: ger er et spørsmål det er naturlig å drøfte med forel- drene/de foresatte, jf. barnehagelovens bestemmelser Forskrift om foreldrebetaling i barnehager fast- om foreldremedvirkning i § 4 om foreldreråd og sam- satt ved kgl.res. 16. desember 2005 § 1 sier at barne- arbeidsutvalg. hageeier kan ta betaling for kost i tillegg til maksi-

SPØRSMÅL NR. 308

Innlevert 21. desember 2005 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 5. januar 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: kjøpe seg opp i Norske Skog for å tvinge gjennom en «Er det aktuelt for staten å bruke sin eiermakt i omkamp om Union-fabrikken i Skien. Han mener norske selskaper til å gripe inn overfor omstilling, også, ifølge VG, at statsministeren må gripe inn over- omstrukturering og nedleggingsbeslutninger, og er for halvstatlige Norske Hydro og Telenor for å redde dette aktuelt overfor Norske Skog ASA slik Arbei- arbeidsplasser. Han mener videre at hele vitsen med derpartiets stortingsrepresentant Jan Bøhler mener i statlig eierskap er å styre bedriftene og at staten i dag VG 20. desember 2005?» er en utrolig passiv eier, faktisk mer tilbakeholden enn noe finansielt aksjefond i hele verden. Motivene for statens eierskap i næringslivet har BEGRUNNELSE: hittil vært å sikre nasjonale interesser på sentrale om- Stortingsrepresentant Jan Bøhler fra Arbeider- råder som forsvar, infrastruktur, naturressurser, fi- partiet mener i VG 20. desember 2005 at staten må nansnæring mv. samt norske hovedkvarter og finan- 286 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 siell avkastning. I de fleste anledninger er imidlertid Svar: staten en passiv, finansiell investor både som direkte Denne regjeringen vil føre en aktiv eierskapspo- eier og gjennom Folketrygdfondet. litikk. Staten vil på normal måte bruke eiermakt for å Tidligere i høst var Senterpartiets finanspolitiske ivareta sine eierinteresser i de selskaper hvor staten er talsmann ute med et utspill i samme retning, hvor han eier. Dette vil skje innenfor de rammer og spilleregler mente at Folketrygdfondet bør øke sin eierandel i ut- som følger av aksjelovgivningen og alminnelige ak- valgte norske bedrifter for å sikre nasjonalt eierskap. septerte prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. For øvrige aksjonærer i selskaper staten er eier i Omstillinger, nedleggelser og omstruktureringer vil det selvsagt være av interesse dersom staten gri- er naturlige prosesser i alle selskapers utvikling, også per inn overfor omstilling, omstrukturering og ned- i selskaper hvor staten har eierinteresser. Det er der- legging som er besluttet av ledelsen og styret, og be- for ikke aktuelt at staten på et generelt grunnlag skal grunnet i hensynet til bedriftens lønnsomhet. bruke sin eiermakt for å forhindre dette. Soria Moria-erklæringen er noe uklar på motive- Jeg legger imidlertid vekt på å ha kontakt og en ne for statlig eierskap. Derfor er det et behov for en god dialog med sentrale norskbaserte selskaper om avklaring om det er aktuelt for staten å bruke sin ei- større saker som berører selskapene, deres ansatte og ermakt i norske bedrifter til å gripe inn overfor fort- lokalsamfunnene de opererer i. Dette gjelder enten de løpende omstilling og omstrukturering, nedleggings- er i privat eie, eller helt eller delvis eid av staten. beslutninger o.l. Det foreligger ingen konkrete planer om at staten skal erverve aksjer i Norske Skog ASA.

SPØRSMÅL NR. 309

Innlevert 22. desember 2005 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 10. januar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: i en bank blir hverdagen betydelig mer komplisert «Vil Regjeringen foreta seg noe for å sikre at enn den hadde behøvd å være. voldsutsatte som lever på hemmelig adresse kan opp- rette ordinære kundeforhold i banker/nettbanker?» Svar: Det følger av hvitvaskingsloven § 6 nr. 3 at rap- BEGRUNNELSE: porteringspliktige, dvs. blant annet banker, forsi- I Norge i dag lever en rekke personer på hemme- kringsselskaper og verdipapirforetak, skal registrere lig adresse. Ofte i skjul for en tidligere partner eller kunders faste adresse. Tilsvarende krav følger av slektning som truer med eller utøver vold. Mennes- sparebankloven og forretningsbankloven. Jeg er enig ker som lever på hemmelig adresse er i en sårbar og i at det kan være gode grunner til å gjøre unntak for vanskelig situasjon. Blant annet vil de som regel et slikt krav om registrering i de tilfelle der Folkere- være avskåret fra å ha kontakt med familie og nett- gisteret har truffet vedtak om at vedkommende per- verk. Belastningen med å leve på hemmelig adresse sons adresse skal holdes hemmelig. Etter en forelø- er allerede i utgangspunktet betydelig. Det er derfor pig vurdering ser det også ut til at aktuelt internasjo- svært viktig at personer på hemmelig adresse ikke nalt regelverk ikke hindrer at det gjøres unntak av opplever store tilleggshindringer i hverdagen. Perso- denne typen. ner som lever på hemmelig adresse forteller om man- Jeg har derfor nå i lys av det ovenstående bedt ge praktiske utfordringer ved deres livssituasjon. Kredittilsynet om å igangsette et arbeid med sikte på Blant annet er det kommet fram at det for personer å kunne foreslå nødvendige regelendringer som vil som lever på hemmelig adresse er svært vanskelig å kunne avhjelpe noen av de problemene spørsmåls- opprette konto i bankene, og da særlig i nettbanker. stilleren peker på i forhold til å opprette kundefor- Uten mulighet til å opprette et ordinært kundeforhold hold i finansinstitusjoner. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 287

SPØRSMÅL NR. 310

Innlevert 29. desember 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 11. januar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: å hindre at bruk av gass til energiformål utkonkurre- «I finansministerens svar på skriftlig spørsmål nr. rer mer miljøvennlige alternativer. Som det framgår 185 (2005-2006): "Det foreligger ingen konkrete pla- av mitt svar av 6. desember 2005 på skriftlig spørs- ner om å innføre C02-avgift på innenlandsk bruk av mål nr. 185, vil unntak fra CO2-avgift eller kvoteplikt gass." På TV2-nyhetene og NRK Rogaland radio den for visse anvendelser av gass innebære en uheldig 19. desember 2005 tar derimot Sosialistisk Venstre- vridning som svekker effektiviteten av de klimapoli- partiets Hallgeir H. Langeland til orde for en natur- tiske virkemidlene. Spørsmål om ulike avgiftsfor- gassavgift, og signaliserer at Sosialistisk Venstrepar- slag, også avgifter som gjelder på miljø- og ressurs- ti i Regjeringen jobber for en slik avgift. området, vurderes på vanlig måte i forbindelse med Kan statsråden forsikre Stortinget om at en natur- forberedelsen av de årlige budsjettfremleggelsene. gassavgift ikke er under utredning/planlegging, slik Jeg viser også til at Regjeringen har varslet at vi vil at de som nå investerer i økt bruk av naturgass vet ha en gjennomgang av miljøavgiftene. hva de har å forholde seg til?»

Svar: I felleserklæringen fra Soria Moria står det at Re- gjeringen vil gjennomgå systemet for CO2-avgift for

SPØRSMÅL NR. 311

Innlevert 29. desember 2005 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 10. januar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: (PFK)er moderate til kraftige klimagasser som regu- «På TV2-nyhetenes morgensending den 21. ja- leres gjennom Kyoto-protokollen. Siktemålet med nuar 2003 var Arbeiderpartiets Sylvia Brustad sterkt avgiften er blant annet å stimulere til bruk av alterna- opprørt over at regjeringen Bondevik, midt under tive gasser og til utvikling av ny teknologi som ikke strømkrisen, hadde innført en "varmepumpeavgift". bruker disse gassene. Det hun trolig siktet til var at innføringen av HFK-av- Avgiften er generell ved at den omfatter både giften rammet varmepumper som bruker HFK-gasse- gass i bulk og gass som inngår i forskjellige produk- ne. Avgiften ble omtalt som negativt for energisitua- ter, for eksempel i varmepumper, kjøleskap, luftkjø- sjonen i landet. Brustad og Arbeiderpartiet sitter nå i lere, produkter av isolasjonsmidler mv. Avgiftssatsen varierer etter type HFK- og PFK-gass, dvs. at satsen Regjeringen. er avhengig av hvor kraftig klimaeffekt den enkelte Kan man forvente at Regjeringen vil fjerne "var- gass antas å ha. mepumpeavgiften", slik at den ikke bidrar til en fort- For HFK og PFK som inngår som bestanddel i satt vanskelig energisituasjon?» andre varer, betales avgift etter andelen HFK og PFK. Dersom mengden HFK og PFK som inngår i Svar: produktene ikke kan dokumenteres, betales det avgift Spørsmålet ble sendt olje- og energiminister Odd etter bestemte sjablonger, jf. særavgiftsforskriften Roger Enoksen. Spørsmålet er oversendt meg for be- § 3-18-2 femte ledd. svarelse som ansvarlig for HFK-avgiften. Miljøverndepartementet har etablert en refu- Hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner sjonsordning for destruksjon av HFK og PFK. Refu- 288 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 sjonsordningen bidrar til å forhindre lekkasje og sti- stor klimaeffekt som HFK/PFK i andre produkter. mulerer til innsamling av gassene, slik at utslippene Unntak fra avgiftsplikt vil dessuten medføre avgrens- reduseres ytterligere. nings- og kontrollproblemer. På denne bakgrunn er Avgiften og refusjonsordningen på HFK og PFK det etter min mening ikke aktuelt å unnta gass i var- tar sikte på å redusere bruk og utslipp av miljøskade- mepumper fra avgiftsplikten. lige klimagasser. HFK/PFK i varmepumper har like

SPØRSMÅL NR. 312

Innlevert 29. desember 2005 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 9. januar 2006 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: å finne fram til tilfredsstillende løsning i saken og «Vil statsråden og Regjeringen gjennom aktivt kan forsikre at vi fortsetter denne innsatsen. engasjement, via politiske kanaler, nå forsøke å få Vi vurderer fortløpende hvordan saken best kan løst importstoppen på norsk laks til Russland?» og bør håndteres og vil følge opp med ytterligere po- litiske kontakter der dette er hensiktsmessig. Det er BEGRUNNELSE: imidlertid nå klart at det først vil kunne komme beve- I går ble det kjent at Brandasund fiskeforedling i gelse i saken etter at den russiske forvaltningen er til- Bømlo har sendt ut permisjonsvarsel for 100 ansatte bake etter sin nyttårsferie. Det første som da skjer er fra 1. januar 2006 pga. stopp i fersk-fisk-leveranser at saken vil være tema på møte 12.-13. januar i Mos- til Russland. Flere andre slakterier står i lignende si- kva som departementsråden i Fiskeri- og kystdepar- tuasjon. Grunnen til importstoppen til Russland er tementet skal ha med den nye russiske formannen i som kjent at russiske kontrollmyndigheter mener at den bilaterale norsk-russiske fiskerikommisjon. norsk laks inneholder for store mengder tungmetal- Vi har sett det som vesentlig at den faglige dialo- ler. Dette bestrides av det Norske Mattilsynet, som gen på grunnlag av anførslene fra de russiske veteri- senest i går sendte nok et brev til russiske myndighe- nærmyndigheter går mellom de nasjonale fagmyn- ter om dette. dighetene, representert ved Mattilsynet her i Norge. I Høyre mener saken åpenbart har politiske overto- denne dialogen er det fra norsk side arbeidet målrettet ner, særlig når vi vet at i Russland har denne saken og med rask oppfølging, for å finne ut av og løse de høyeste prioritet av politiske myndigheter. I Norge spørsmål som er kommet opp. har ansvarlige politiske myndigheter latt et tilsyn kjø- På møte i Moskva 20. desember mellom russiske re saken. veterinærmyndigheter og Mattilsynet, var begge par- Markedet i Russland er det raskest voksende ter enige om at det er behov for et tett samarbeid og marked for norsk laks og ørret, med 40 pst. vekst bare dialog i saken. Russiske veterinærmyndigheter stod i fjor. I dag er det også blitt kjent at russiske importø- imidlertid fast ved at de hadde funnet svært høye ver- rer nå er i gang med å sikre seg nye alternative leve- dier av bly og kadmium i norsk oppdrettslaks. Norske ranser fra Skottland. Sakens konsekvenser akselere- overvåkningsprogram av produksjonskjeden for opp- rer dermed i hurtig tempo og mange tusen arbeids- drettsfisk viser imidlertid ikke slike resultater, ei eller plasser langs kysten er truet om denne saken blir har andre importland rapportert slike funn fra sine langvarig og brer om seg. importkontrollsystemer. Saken kan også få konsekvenser for eksport til All produksjon av oppdrettsfisk i Norge er under- andre land de nærmeste årene om vi ikke ordner opp lagt omfattende regelverk og kontroll. Norske sjø- raskt. Det er derfor særdeles viktig at den norske re- matmyndigheter har siden 1995 overvåket bl.a. inn- gjeringen ser alvoret i denne saken og tar grep for a holdet av kadmium og bly i oppdrettslaksen, og samt- sikre arbeidsplassene langs kysten. lige verdier for bly og kadmium har ligget godt under grenseverdiene fastsatt av EU. Fiskefôret overvåkes Svar: på tilsvarende måte. Jeg vil innlede med å understreke at vi har arbei- Regjeringen gir arbeidet med å finne en løsning det aktivt overfor russiske myndigheter med sikte på på uenigheten høyeste prioritet, og russiske veteri- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 289 nærmyndigheter og eksperter er invitert til Norge så Selv har jeg skrevet brev til min russiske kollega, snart som mulig for en felles russisk-norsk inspek- landbruksminister A. V. Gordeev, som er ansvarlig sjon av norske sjømatbedrifter og en felles gjennom- minister for veterinærtjenesten, og uttrykt stor uro gang av det norske sjømattilsynet. Mattilsynet forføl- over den oppståtte situasjonen og anmodet om hans ger dessuten andre muligheter for å få til nye møter engasjement i saken. med ledelsen for de russiske veterinærmyndigheter. I arbeidet med saken er det tett og løpende kon- Det norske kontrollsystemet for oppdrettsfisk er takt mellom Mattilsynet, Fiskeri- og kystdeparte- godt, og nyter stor tillit i markedene. Vi har lagt vekt mentet, andre berørte departement og vår ambassade på tiltak for å gjenopprette russiske myndigheters til- i Moskva. lit til det norske kontrollsystemet. Mattilsynet har Vi har hatt tett dialog med Fiskeri- og hav- presentert for russerne forslag til en midlertidig til- bruksnæringens landsforening, som har gitt sin støtte taksplan for utvidet prøvetaking og analyse av fisk til vår strategi og de tiltak myndighetene så langt har for å få åpnet det russiske markedet igjen for fersk iverksatt. Det vil også i fortsettelsen bli holdt nær fisk fra Norge inntil hovedspørsmålet kan finne en kontakt mellom Regjeringen og næringens tillits- tilfredsstillende avklaring. Videre er det på anmod- valgte for å følge saken, utveksle vurderinger og ning sørget for russisk oversettelse av en omfattende drøfte strategi. Siktemålet er en tilfredsstillende løs- dokumentasjon om norsk regelverk og kontrollord- ning så snart som mulig. ninger.

SPØRSMÅL NR. 313

Innlevert 4. januar 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 10. januar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: Svar: «Rett før jul gav Regjeringen 45 utvinningstilla- I 2003 ble konsesjonspolitikken endret ved inn- telser i Nordsjøen og på Haltenbanken, men tildelte føringen av ordningen med "Tildeling i forhåndsdefi- ingen av de utlyste blokkene rundt Snøhvit-feltet nerte områder (TFO)". TFO-systemet ble introdusert utenfor Finnmark. Dette passer ikke med statsrådens for tydeligere å skille mellom modne og umodne om- offensive uttalelser om petroleumsvirksomhet i nord, råder på norsk kontinentalsokkel i tildelingssammen- hvor blant annet ANB 15. november 2005 melder om heng. Det ble opprettet et forhåndsdefinert område at statsråden er svært fornøyd med stor interesse for som inkluderte modne deler av norsk sokkel. TFO- nye leteområder i nord. området skal utvides med nye blokker etter hvert som Skyldes den manglende tildelingen fraværende nye områder på sokkelen modnes for petroleumsakti- interesse fra oljeselskapene, eller har Regjeringen viteten, men området skal ikke innskrenkes. Det har innført en ny definisjon av begrepet modne områ- siden innføringen av ordningen i 2003 ikke vært end- der?» ringer i departementets definisjon av modne områ- der. BEGRUNNELSE: Modne områder er kjennetegnet ved at områdene er godt dekket av seismiske undersøkelser og at det Miljøvernministeren har fått ros for å ha frigitt er foretatt et betydelig antall leteboringer. Områdene miljøvurderingene fra Statens forurensningstilsyn er således relativt godt utforsket og har relativ godt (SFT), Norsk Polarinstitutt og Direktoratet for natur- kjent geologi. Videre ligger blokker i de modne om- forvaltning (DN) i forbindelse med utlysingen av 19. rådene ofte nær eksisterende eller planlagt infrastruk- konsesjonsrunde i Norskehavet og Barentshavet. tur. Umodne områder på norsk sokkel hvor geologien Man burde forvente at en slik "åpenhetslinje" gjen- er mindre kjent blir utlyst i de nummererte rundene. nomføres også ved Regjeringens begrunnelser for til- 19. konsesjonsrunde inkluderer således umodne om- deling i forhåndsdefinerte områder. råder på norsk sokkel. 290 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Når det gjelder TFO-området rundt Snøhvit-fel- sikte på å tildele nye utvinningstillatelser i Barents- tet i Barentshavet, ble det for første gang inkludert i havet og Norskehavet i 19. konsesjonsrunde i slutten TFO 2004 ved utlysingen i januar 2004. Bakgrunnen av første kvartal 2006. for dette var å gi selskapene mulighet til å påvise til- I Soria Moria-erklæringen står det at "de miljø- leggsressurser til Snøhvit. I desember 2004 ble en re- faglige vurderingene som gjøres i forbindelse med lativt stor utvinningstillatelse innenfor dette området konsesjonsrundene, skal innenfor miljøinforma- tildelt til rettighetshaverne i Snøhvit-feltet. TFO-om- sjonslovens rammer være offentlige for allmennhe- rådet i Barentshavet er et begrenset område og dette ten. Dette gjelder også vurderingen av de enkelte ble ikke utvidet ved utlysingen i januar 2005. Tilde- blokkene som skal tildeles". I tråd med dette vil mil- lingene i TFO 2005 er basert på søknader mottatt fra jø- og fiskerivurderingene bli offentliggjort ved selskapene og i TFO-området i Barentshavet mottok fremtidige utlysinger, inkludert utlysing av nye blok- departementet ingen søknader. ker i de årlige TFO-rundene. I forbindelse med at departementet den 15. no- Når det gjelder tildeling av utvinningstillatelser vember 2005 mottok søknader i 19. konsesjonsrunde, blir dette gjort på bakgrunn av annonserte og forut- uttalte jeg at jeg var godt fornøyd med interessen sel- sigbare kriterier som har ligget fast over lang tid. Dis- skapene viser for nye letemuligheter i umodne deler se kriteriene fremgår i utlysingen. av Barentshavet og Norskehavet. Departementet tar

SPØRSMÅL NR. 314

Innlevert 4. januar 2006 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 12. januar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: kumuleres jo lenger opp i næringskjeden vi kommer. «Viser til oppslag i Aftenposten 3. januar om at Tatt i betraktning de skader disse miljøgiftene har for forekomsten av miljøgiftene bromerte flammehem- økosystemet, må målet være å få i stand et forbud mere har økt i fugleeggene de siste 20 årene. Vi vet mot miljøgiftene bromerte flammehemmere. disse miljøgiftene kan skade reproduksjonsevnen, nervesystemet og leverfunksjonen. Statens forurens- Svar: ningstilsyn er bekymret over at det ikke finnes noe Miljøgifter er en av de største helse- og miljøtrus- generelt forbud mot bruken av stoffgruppen. lene vi står overfor. Jeg er alvorlig bekymret over at Hvilke tiltak vil statsråden gjøre for å stanse bru- vi finner stadig flere farlige stoffer langt fra kildene ken av miljøgiftene bromerte flammehemmere?» og i nye områder. Jeg prioriterer derfor arbeidet med å stanse bruk og utslipp av miljøgifter svært høyt, og BEGRUNNELSE: Regjeringen vil fremme en egen stortingsmelding om Ny forskning som har kartlagt giftstoff i fugleegg miljøgifter. viser at konsentrasjonen av bromforbindelsene har Bromerte flammehemmere er blant de høyest pri- økt de siste 20 årene. De flammehemmere man har oriterte miljøgiftene. Vi har et nasjonalt mål om at ut- utviklet disse årene, vises i egginnholdet. Bromerte slipp av bromerte flammehemmere skal stanses eller flammehemmere er en gruppe brombaserte kjemika- reduseres vesentlig innen 2010. Arbeidet for å nå det- lier som demper brennbarheten til materialer. Det te målet er konkretisert i en egen handlingsplan. brukes i dag i blant annet tekstiler, kjemikalier og iso- Stoffet HBCD, som nå er funnet i økte nivåer i lasjonsmaterialer. Kjemikaliene brytes svært sakte sjøfuglegg fra nordområdene fra 1983 til 2003, er en ned i naturen, og de er funnet i fisk, fugl og pattedyr. av de bromerte flammehemmerne miljøvernmyndig- Det er også påvist i morsmelk og blod hos mennes- hetene er mest bekymret for. Statens forurensnings- ker. Statens forurensningstilsyn kan dokumentere at tilsyn (SFT) utreder nå mulige nasjonale reguleringer giftstoffene blir funnet langt fra opprinnelsesstedet. av HBCD, og jeg vil ta stilling til hvordan dette skal Dette er svært bekymringsverdig, også når vi vet følges opp når jeg får SFTs anbefaling. Samtidig vur- hvor lenge de lagres i naturen og at mengden gift ak- derer jeg å gå foran EU og innføre et nasjonalt forbud Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 291 mot en annen bromert flammehemmer, deka-BDE. nom nasjonale tiltak alene. Jeg mener det er nødven- To av de farligste bromerte flammehemmerne, penta- dig at den globale reguleringen av miljøgifter styr- BDE og okta-BDE, ble forbudt allerede i 2004. kes. Jeg vil derfor sørge for at Norge arbeider aktivt Miljøgifter spres over store avstander og hoper innen eksisterende avtaler, som for eksempel Stock- seg opp i næringskjedene, ofte langt fra opprinnelses- holm-konvensjonen, for å få forbudt eller regulert stedene. Utfordringene kan derfor ikke løses gjen- flere farlige miljøgifter.

SPØRSMÅL NR. 315

Innlevert 5. januar 2006 av stortingsrepresentant Petter Løvik Besvart 10. januar 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: høgste prioritet. Ei god løysing for fonda inneber «I tillegg til fire landsdekkande såkornfond skal mellom anna rammevilkår som både EFTA sitt over- det etablerast fire distriktsretta fond med noko betre vakingsorgan, ESA, og investorar godtek. For dei vilkår. Regjeringa har fått fleirtal for at tre av desse landsdekkjande og dei to distriktsretta fonda i Nord- skal etablerast frå Namsos og nordover. Noreg er vi nær ved å finne ei løysing som både in- Kva vil statsråden gjere for at det fondet som skal vestorar og ESA kan akseptere. etablerast sør for Nord-Trøndelag skal kome næ- Det er fleire utfordringar ved dei distriktsretta ringslivet i alle dei sørnorske distriktsfylka til gode?» fonda i Sør-Noreg. Gjennom god dialog mellom de- partementet og dei involverte partane vil eg sørgje for Svar: at næringslivet i Sør-Noreg får tilgang til såkornfond. Nærings- og handelsdepartementet møtte som eit To av dei fire distriktsretta fonda skal etablerast i ledd i dette, 3. januar 2006 moglege forvaltarar av Sør-Noreg. Eg tek sikte på at eit av fonda i Sør-Noreg fonda for å få innspel til tiltak som gjer at fonda kjem skal etablerast i Namsos og investere i Nord-Trønde- desse næringssvake områda til gode. Departementet lag og sørover. Lokaliseringa av det andre fondet er vil òg i framtida halde kontakt med involverte partar. ikkje vedteke. Opprettinga av dei vedtekne såkornfonda har

SPØRSMÅL NR. 316

Innlevert 5. januar 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 12. januar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Kan statsråden forsikre om at dette gjøres, spesi- «Ifølge en pressemelding fra statsråden, datert elt med tanke på å løse eksisterende vernekonflikter 30. desember 2005, har hun satt i gang behandling av mellom gårdeiere og Riksantikvaren, for eksempel Riksantikvarens forslag om fredning av Birkelunden rundt Paulus plass 4?» kulturmiljø på Grünerløkka i Oslo. 15 kvartaler med til sammen 135 bygårder er foreslått fredet. Stortin- BEGRUNNELSE: get fastslo i fjor at det skal gjennomføres grundige NRK Østlandssendingen har tatt opp flere kon- konsekvensvurderinger ved vern av kulturminner. flikter mellom vernemyndigheter og gårdeiere på 292 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Grünerløkka. Flere gårdeiere føler at de ikke blir tatt 2020. Det vil bli lagt økt vekt på dialog med eiere un- på alvor av myndighetene, og opplever unødvendige der fredningsprosessen, og det vil bli stilt krav til vanskeligheter for å oppnå gode løsninger til glede klargjøring av konsekvensene som følger av frednin- for både gårdeier og lokalmiljø. Undertegnede er po- gen. Det vil også bli fastsatt frister for gjennomføring sitiv til å verne om vår kulturarv, men mener at et av fredningsprosesser. eventuelt vern ikke må forringe bokvaliteten, ved at Også i dag tilstrebes en grundig vurdering av leiligheter har dårlig inneklima, isolering etc. konsekvensene før endelig fredningsvedtak fattes. Situasjonen rundt eiendommen Paulus plass 4 er Dagens praksis med hensyn til både utvelgelse av ekstra spesiell. Gårdeier hadde fått nødvendige tilla- hvilke kulturminner som skal fredes og forvaltningen telser til å iverksette istandsetting og oppgradering av av fredete kulturminner oppfyller kravene i kultur- bygården, for eksempel utskiftning av vinduer, men minneloven og internasjonale konvensjoner. Proses- opplever at tillatelsen blir ugyldiggjort i etterkant. sen mot fredning av Birkelunden kulturmiljø ble star- Det er ikke i tråd med Stortingets intensjoner slik de tet i 1996, og det er gjennomført både lokal og sentral fremkommer i behandlingen av kulturminnemeldin- høring av fredningsforslaget. I denne perioden er det gen. også vært avholdt åpent informasjonsmøte og gjen- nomført andre generelle informasjonstiltak i tillegg Svar: til at Riksantikvaren har prioritert direkte kontakt Som en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2004- med hjemmelshavere og berørte lokale organisasjo- 2005) Leve med kulturminner er det satt i gang et ar- ner. beid med sikte på å bedre rammevilkårene for eiere Forslaget til fredning av Birkelunden kulturmiljø av fredete bygg og anlegg. Som ledd i dette arbeidet samt klage vedrørende Paulus plass 4 er til behand- vil det bli utarbeidet en overordnet fredningsstrategi ling i departementet. Jeg kan derfor ikke kommentere som legger rammer for nye fredninger frem mot detaljer i disse sakene.

SPØRSMÅL NR. 317

Innlevert 5. januar 2006 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 16. januar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: næringsliv og forbrukere fremover tør satse på denne «Kan finansministeren love norsk næringsliv og miljøvennlige teknologien. norske forbrukere at regjeringen Stoltenberg II ikke vil innføre avgift på biogass?» Svar: Etter Grunnloven § 75 bokstav a vedtas skatter og BEGRUNNELSE: avgifter av Stortinget for ett år av gangen. Dette inne- Etter hvert som stadig flere aktører benytter bio- bærer at det hvert år må fattes vedtak om hvilke varer gass som drivstoff kan det synes som om noen av ak- og tjenester som skal avgiftslegges og at varer og tje- tørene i bransjen frykter at man vil innføre avgift på nester som det ikke uttrykkelig er fattet vedtak om biogass. Man vil kunne hevde at en slik avgift vil føre avgiftsplikt på, er avgiftsfrie. til at mange av dem som har satset på slikt miljøvenn- Ren biodiesel og biogass er i dag ikke avgiftsbe- lig drivstoff vil føle seg lurt dersom en avgift blir inn- lagt. Det følger av at Stortinget ikke har fattet vedtak ført. Videre kan frykten for en slik avgift i seg selv om avgift på disse produktene. Videre har Stortinget føre til at satsningen på denne typen teknologi går vedtatt fritak for CO2-, svovel- og autodieselavgift saktere. Biogassdrift fører til lavere NOx- og SO2-ut- for andel biodiesel i mineralolje. slipp og den er i forhold til CO2 kretsløpsnøytral. Biogass gir ikke netto utslipp av CO2 og bør der- Jeg håper at statsråden kan berolige aktørene med for være fritatt fra CO2-avgift. Bruk av biogass som at regjeringen Stoltenberg II ikke har til hensikt å inn- drivstoff gir imidlertid de samme veibruks - og ulyk- føre avgift på biogass. keskostnadene som bruk av andre drivstoff. Dette ta- En slik avklaring vil være et viktig bidrag til at ler for at biogass bør ilegges en avgift som varer til de Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 293 veibruks- og ulykkeskostnadene som bruken av kjø- om innholdet i dette forslaget, men vil vise til at re- retøyene påfører samfunnet. Det foreligger imidlertid gjeringen i Soria Moria-erklæringen bl.a. har sagt at ingen konkrete planer om å innføre avgift på biogass. vi vil gjennomgå skatte- og avgiftssystemet med sik- Jeg viser for øvrig til utformingen og nivået på de te på å foreta endringer for å fremme miljøvennlig at- ulike avgiftene som vil bli vurdert fram mot Regje- ferd og at vi ønsker å arbeide aktivt for å utvikle og ringens fremleggelse av forslag til statsbudsjett for øke bruken av miljøvennlige kjøretøy. 2007 i oktober 2006. Jeg kan ikke nå si noe konkret

SPØRSMÅL NR. 318

Innlevert 9. januar 2006 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 18. januar 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: som ikke er akseptabel. Siden redningstjenesten også «I det siste har det pågått en viktig debatt om red- er en sivil utgave underlagt Justisdepartementet, blir ningstjenesten her i landet. Blant annet er det påstått det hele enda mer rart hvis Forsvaret gjennom egne fra 330 skvadronens side at de kan rykke ut og bistå i militære særregler kan gjøre oppgaver andre ikke dårligere vær enn det et sivilt selskap, som bedriver kan. I så fall må jo det bety at Forsvaret definerer sine redningstjeneste, kan. oppdrag som militære og ikke sivile hvis de kan på- Kan justisministeren bekrefte eller avkrefte at så berope seg et annet regelregime enn andre mulige er tilfellet, skyldes en eventuell slik ordning at 330 operatører. skvadronen i så fall opererer etter militære særbe- stemmelser, og vil ikke dette være konkurransevri- Svar: dende dersom de skal vurderes opp mot sivile aktø- Bakgrunnen for ditt spørsmål, slik jeg oppfatter rer?» det, er hvorvidt Forsvaret opererer redningshelikop- tertjenesten etter andre regelverk eller med andre mu- BEGRUNNELSE: ligheter enn sivile operatører. Dernest spør du om At redningstjenesten har de nødvendige kvalite- ikke dette er konkurransevridende i forhold til even- ter er vi alle enige om. Da Stortinget behandlet saken tuell sivil operatør. Regelverket for sivil luftfart åp- om den nye redningshelikoptertjenesten våren 2002, ner for at sivile operatører kan operere under de sam- ble det fra flertallets side bedt om at den nye basen på me forhold som Forsvaret, om det er behov for dette. nordvestlandet skulle opereres av en sivil aktør blant Det er slik sett uriktig når det hevdes at Forsvaret kan annet som et faglig og økonomisk referansepunkt operere under andre forhold enn sivile, gitt samme mot den delen av tjenesten som det offentlige via trening/prosedyrer og materiell. Forsvaret skulle utføre. Jeg mener videre at en eventuell faktisk ulikhet Når det så hevdes fra representant fra 330 skva- mellom Forsvarets operasjon og sivil operasjon av dronen at de har andre muligheter under redningso- tjenesten ikke kan betegnes som konkurransevriden- perasjoner enn en eventuell privat aktør, betyr det et- de i noen juridisk relevant sammenheng. ter mitt skjønn at det åpnes for forskjellsbehandling 294 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 319

Innlevert 10. januar 2006 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 17. januar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Svar: «Hva tenker miljøvernministeren om fremtiden Konventionsgården i Moss er en flott bygning i for Konventionsgården i Moss, og vil statsråden fore- barokkstil, oppført mellom 1767 og 1776. Den ble ta seg noe for å eventuelt sikre denne historisk viktige fredet i 1923 med hjemmel i kulturminneloven. Det bygningen utover tidligere vedtak om fredning?» betyr at de nasjonale kulturhistoriske verdiene knyt- tet til bygningen blir tatt vare på, uansett hvem som BEGRUNNELSE: eier den. Så lenge bygningen er fredet, gjelder egne Konventionsgården i Moss, som er av meget his- regler for hvordan den skal bli tatt vare på og hvilke torisk viktighet, er i dag eid av M. Peterson & Søn endringer som kan gjøres. AS. Bygningen skal nå legges ut for salg. Gjennom For øvrig kan jeg nevne at det, som en oppfølging debatt i lokalmedia har spørsmålet blitt reist om sta- av St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturmin- ten burde sikre et offentlig eierskap siden bygningen ner, er et arbeid på gang med å gjennomgå alle fred- har stor historisk betydning. Foreløpige signaler fra ninger gjennomført før 1978, deriblant Konventions- Miljøverndepartementet, referert i lokalavisene, fra gården. Da vil vi gå nøye gjennom bygningen for å se administrativt nivå, er at siden Konventionsgården er hva som bør gjøres med den. fredet med hjemmel i kulturminneloven, så anser Når det gjelder Eidsvollsbygningen, vil jeg nevne Miljøverndepartementet at de nasjonale kulturhisto- at den faktisk ikke er formelt fredet etter kulturmin- riske verdiene knyttet til bygningen er ivaretatt gjen- neloven. På 1930-tallet ble den, sammen med en rek- nom dette. Denne bygningen vil sikkert på en god ke andre bygninger, satt opp på en liste og adminis- måte også bli ivaretatt av fremtidige private eiere, trativt fredet, som det heter. Denne lista blir nå også slik den har blitt av dagens eier. Men samtidig er det gjennomgått for ev. å frede de bygningene som står viktig at departementet avklarer snarlig om bygnin- oppført på den. gen faktisk burde blitt sikret, på lik linje med Eids- vollsbygningen.

SPØRSMÅL NR. 320

Innlevert 10. januar 2006 av stortingsrepresentant Jan Sahl Besvart 20. januar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Regjeringen har varslet at pressestøtten skal Posten Norge har siden 2003 gradvis lagt om fra økes til de avisene som blir hardest rammet av por- innholdsbasert porto, som ga rimeligere porto for toøkningen som Posten Norge AS har vedtatt fra 1. aviser og blader, til kostnadsbasert porto. Transport- januar neste år. Det er et positivt tiltak. Det løser og kommunikasjonskomiteens flertall, alle unntatt imidlertid ikke problemene til frivillige organisasjo- medlemmene fra Fremskrittspartiet, uttrykte i Bud- ner som også har store økninger i portoutgifter grun- sjett-innst. S. nr. 13 (2005-2006) bekymring over net Postens omlegging. konsekvensene av Postens kraftige opptrapping av Vil Regjeringen legge til rette for at også disse ut- portoen, og flertallet ba derfor Regjeringen komme giftsøkningene kan kompenseres, og ser Regjeringen tilbake til Stortinget med et forslag til løsning av de da også behov for å styrke de frivillige organisasjo- problemene som portoøkningen har ført til for lokal- nenes vilkår når de kulturpolitiske hensyn ikke lenger avisene. Regjeringen har nå imøtekommet dette, noe ivaretas via Posten og Posten går over fra innholds- som er svært positivt for de det gjelder. Transport- og basert til kostnadsbasert porto?» kommunikasjonskomiteens medlemmer fra Frem- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 295 skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre nomføre en gradvis omlegging av prissystemet over uttrykte imidlertid i budsjettinnstillingen også be- en 3-årsperiode, slik at berørte instanser fikk anled- kymring for ukeaviser og frivillige organisasjoner ning til å tilpasse seg de nye prisene. Postens prisom- som er rammet av den betydelige portoøkning som er legging ble delvis innført ved prisøkninger på de tid- varslet. Kristelig Folkeparti er opptatt av den avgjø- ligere avis- og bladproduktene i 2004 og 2005. Den rende rollen frivillige organisasjoner spiller i vårt endelige omleggingen, som også innebærer at de tid- samfunn, og mener at heller ikke disses rammevilkår ligere produktene erstattes med helt nye produktkate- må forverres. Også deres kostnadsvekst bør kompen- gorier, ble gjennomført med virkning fra 1. januar seres. Posten Norge AS uttrykker selv glede over at 2006. de avisene som får størst portoøkning etter omleggin- Regjeringen vil ut fra kulturpolitiske hensyn gen fra innholdsbasert til kostnadsbasert avisporto, foreslå å øke pressestøtten til de avisene som berøres skal motta økt pressestøtte: "Vi er glade for at Regje- mest av portoøkningen som trådte i kraft 1. januar ringen øker pressestøtten slik at våre kunder får dek- 2006. Forslaget vil bli fremmet i forbindelse med re- ket inn portoøkningen. Prinsipielt er det riktig at vidert nasjonalbudsjett til våren. Konkret gjelder det- pressestøtte gis direkte til avisene over statsbudsjet- te landsdekkende endagsaviser og noen lokale aviser tet, og ikke indirekte ved at Posten gir lavere priser til som bruker Posten som sekundærdistributør. enkelte kundegrupper. Det er Postens konsesjon som Når det gjelder blader som distribueres av Pos- stiller krav om at Postens priser skal være kostnads- ten, utgis disse av en rekke ulike typer organisasjoner baserte. I 2003 ba Post- og teletilsynet Posten gjen- med ulike formål. Jeg mener at frivillige organisasjo- nomføre en prisomlegging for å oppfylle konsesjons- ner og andre aktører som staten ut ifra ulike sam- kravet - og gå bort fra den historiske ordningen hvor funnsformål ev. ønsker å støtte, bør få slik støtte di- avisporto ble fastsatt ut ifra kulturpolitiske hensyn." rekte når det ikke lenger er adgang til å drive kryssub- Det ser ut til at Regjeringen nå ser behov for å styrke sidiering av bladportoen, på grunn av EØS-avtalens lokalavisene via direkte pressestøtte når de kulturpo- regler. litiske hensyn ikke lenger ivaretas via Posten. Jeg vil for øvrig peke på at det er arbeidet med å etablere løsninger for de mindre aktørene innenfor de Svar: overordnede rammer som er satt i konsesjonen til Posten har de to siste årene gjennomført en grad- Posten. Posten tilbyr ved overgang til ny prismodell vis opptrapping av portoen på aviser og blad. Bak- såkalt "sampakking", dvs. sammenbunting av ulike grunnen er at det i konsesjonen til Posten er stilt krav publikasjoner ved sentrale innleveringsterminaler for om at leveringspliktige tjenester, herunder sending samlet utsendelse til andre steder i landet. Sampak- av aviser og blad, skal ha kostnadsbaserte priser. Det- king muliggjør kostnadsbesparelser for Posten og vil te følger av EØS-avtalens regler. Frem til høsten gi rabatter ved sending av blad og aviser med indivi- 2003 praktiserte Posten blant annet redaksjonelt inn- duelt små volumer. Mindre blader og aviser som vel- hold som kriterium ved fastsetting av porto for aviser ger å koordinere sine utsendelser med andre publika- og blad, dvs. at det var lavere porto for sendinger med sjoner, vil således oppnå en rabattert pris. Samferd- redaksjonelt innhold enn for tilsvarende sendinger selsdepartementet har for øvrig i brev av 22. med annet innhold. Etter klager fra konkurrentene til desember 2005 til Posten uttrykt at det er ønskelig at Posten, varslet Post- og teletilsynet (PT) den 30. mai selskapet legger opp til et variert tilbud om sampak- 2003 tvangsmulkt mot Posten ettersom Postens prak- king som i størst mulig grad er tilpasset bladenes pro- tisering ble ansett å være i strid med konsesjonen. duksjonsmønster, og at Posten gir kundene mulighet Samferdselsdepartementet anbefalte ut ifra de til innlevering for sampakking også i en del byer/sen- særlige kulturpolitiske hensyn i saken, Posten å gjen- tra utenfor Oslo. 296 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 321

Innlevert 10. januar 2006 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 18. januar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: nuar at det ikke er automatikk i det at man har funnet «Oljedirektoratet bekreftet 5. januar at Eni Norge olje i prøveboringsperioden, og at man setter i gang har gjort funn som er kommersielt lønnsomme. Nor- med drift der. Miljøvernministeren bekrefter videre ge skal være verdens fremste i miljøovervåking, og i at områder rundt Lofoten, Tromsøflaket og Finnmark Soria Moria-erklæringen heter det at hensynet til mil- er særlige sårbare og verdifulle områder for miljøet. jøet skal være gjennomgripende. Svar: Hvilke konsekvenser får dette for funnet på Goli- Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og at?» havområdene utenfor Lofoten skal legges fram før påske. Når den helhetlige forvaltningsplanen forelig- BEGRUNNELSE: ger skal det for havområdene i Barentshavet avgjøres Eni Norge har avsluttet boringen av undersøkel- hvilke områder som skal åpnes, og hvilke områder sesbrønn 7122/7-3 på Goliat Sør-strukturen. Funnene det ikke skal foregå petroleumsaktivitet i. i de dypere formasjonene vurderes av Oljedirektora- Når det gjelder Goliat-feltet viser jeg til at rettig- tet som svært positive ettersom det påviser et petrole- hetshaverne har en utvinningstillatelse etter petrole- umspotensial som ikke tidligere er bekreftet i denne umsloven. En eventuell utbygging av Goliat-feltet delen av Hammerfestbassenget. Oljedirektoratet hev- må imidlertid tas stilling til når rettighetshaverne der at dette funnet vil kunne få stor betydning for fremmer sin utbyggingsplan. Vurderingen av dette fremtidig utforskning i tilstøtende deler av Barents- vil gjøres bl.a. på bakgrunn av konklusjonene i hel- havet. hetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområ- Miljøvernministeren bekrefter overfor VG 6. ja- dene utenfor Lofoten.

SPØRSMÅL NR. 322

Innlevert 10. januar 2006 av stortingsrepresentant Inge Lønning Besvart 30. januar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: nester for å kunne opprettholde et tålelig funksjons- «Den nye egenbetaling for fysioterapibehandling nivå, er oppstått et alvorlig problem. Formodentlig som er innført i budsjettet for 2006 skaper problemer gjelder dette en relativt liten gruppe pasienter, og det for enkelte pasienter som på grunn av uførhet er helt burde være mulig å finne en ordning som forhindrer avhengige av regelmessig og hyppig behandling hos at lav betalingsevne fører til at livskvaliteten for disse fysioterapeut. forringes fordi de blir nødt til å innskrenke bruken av Vil statsråden treffe tiltak for å hindre at pasienter dette tjenestetilbudet. med svak økonomi og stort behov for slik helsehjelp må gi avkall på et tjenestetilbud de hittil har hatt nytte Svar: av?» Forslaget om å innføre en egenandel på 50 kr pr. behandling hos fysioterapeut for pasienter som var BEGRUNNELSE: fritatt for egenandel på grunnlag av diagnose, ble lagt For det store flertall av brukere er det grunn til å fram av den forrige regjeringen i deres forslag til tro at den egenbetaling som er innført for fysioterapi, statsbudsjett for 2006. Tilsvarende forslag var tidli- ikke vil skape nevneverdige problemer. Henvendel- gere blitt avvist av Stortinget ved to anledninger. Den ser jeg har mottatt, kan imidlertid tyde på at det for nye egenandelen inngår under egenandelstak 2, som enkelte brukere, som er helt avhengige av slike tje- Bondevik-regjeringen foreslo satt til 3 500 kr for Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 297

2006. Med de betydelige omprioriteringene som den- I alt antas det at om lag 250 000 pasienter årlig ne Regjeringen, innenfor knappe tidsfrister, måtte omfattes av særreglene, med et gjennomsnittlig be- sørge for i budsjettopplegget for 2006, var det ikke handlingsvolum på om lag 24 behandlinger. Mange mulig fullt ut å reversere det foreliggende forslaget. I pasienter kan imidlertid være avhengige av både én forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 representerer den og to, og i enkelte tilfeller tre, behandlinger pr. uke vedtatte senkingen av tak 2 til 2 500 kr likevel en ikke året rundt. Disse vil dermed nå opp i den maksimale ubetydelig forbedring for de pasientene som har merbelastningen på 2 500 kr, tilsvarende egenandels- størst behov for fysioterapi. tak 2. Det kan tas for gitt at de aller fleste i denne Diagnoselisten som den nye egenandelen er gruppen er uføre- eller alderspensjonister. Slik diag- knyttet til, omfatter to hovedgrupper av pasienter: noselisten er utformet, vil det samme imidlertid gjel- de en betydelig andel av alle pasientene som omfattes – Pasienter med alvorlige kroniske sykdommer av listen. som er avhengige av regelmessig og omfattende Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen uttalt fysioterapibehandling for å kunne opprettholde et at den vil redusere egenandelene i helsetjenesten og rimelig funksjonsnivå (om lag ¾ av behandlings- holde dem på et lavt nivå, og dette vil bli fulgt opp. volumet) Den nye egenandelen for fysioterapi for mennesker – Pasienter som trenger omfattende fysioterapi i en med kronisk sykdom vil stå sentralt i den gjennom- viss periode som ledd i opptreningen etter et ki- gangen av egenbetalingsordningene som vil bli gjen- rurgisk inngrep (om lag ¼ av volumet). nomført i denne forbindelse.

SPØRSMÅL NR. 323

Innlevert 10. januar 2006 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 20. januar 2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Spørsmål: Et mulig tiltak for å sikre bedre regularitet og «Vil konkurransemyndighetene sikre mer rettfer- samsvar mellom markedsført rutetilbud og faktisk dig konkurranse og økt åpenhet i luftfarten ved å på- produserte reiser er at flyselskapene pålegges å of- legge flyselskapene å offentliggjøre kansellerings- fentliggjøre kanselleringshistorikk pr. flyrute for en historikk med begrunnelse pr. flyrute, og hvordan viss tidsperiode bakover i tid og med begrunnelse for kan et slikt pålegg utformes?» kansellering. Da vil både passasjerer, media og andre interes- BEGRUNNELSE: serte få oversikt over eventuelle problemer med en- keltruter og dermed få et bedre grunnlag for å vurdere TV2 viste gjennom flere reportasjer før jul at fly- det tilbudet som markedsføres. selskapet SAS Braathens hadde meget høy kanselle- Flyselskapet Norwegian oppgav til TV2 på fore- ringsfrekvens på enkelte flyruter blant annet til Ber- spørsel sin kanselleringsstatistikk med begrunnelse gen og Trondheim. Dette har medført betydelig frus- og mente at dette er informasjon alle flyselskaper har trasjon fra de reisende og pågang fra næringslivet ute lett tilgjengelig og følgelig lett kan offentliggjøre i regionene. Blant annet har Bergen Næringsråd en- dersom dette blir påbudt. Dermed kan det antagelig gasjert seg i denne saken ut fra den betydning fly- legges til grunn at dette er et tiltak som ikke vil påføre kommunikasjon har for næringslivet i regionen. Ber- selskapene økte kostnader. gen Næringsråd ber om at flyselskapene tvinges til å gi riktig informasjon ved forsinkelser og kansellerin- Konkurransemyndighetene bør på denne bak- ger og at det etableres et system for rapportering. grunn innføre et slikt pålegg så snart som mulig. Rettferdig konkurranse i norsk luftfart er en for- utsetning for lave priser og et godt utbygd tilbud på Svar: de kommersielle rutene. Et element i dette er at fly- Etter anmodning fra departementet vurderte selskapene markedsfører et reelt rutetilbud og flyr de Konkurransetilsynet spørsmålet i mai 2005. Konkur- ruter man tilbyr passasjerene. ransetilsynets vurdering var at kansellering av avgan- 298 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ger kunne vært problematisk dersom en dominerende dem. De kan for eksempel ønske å fremstå med en aktør beslagla slots (landingsrettigheter) uten å bruke høyere frekvens enn de reelt sett har. En slik strategi dem for å stenge konkurrenter ute. Tilgangen på slots vil imidlertid skape mange misfornøyde kunder. Bak i det norske markedet er imidlertid ikke begrenset på en slik strategi kan det likevel ligge en avveining en slik måte at det er et konkurransemessig problem. mellom kostnadsbesparelser og konkurranseulemper En slik eventuell beslaglegging av slots vil derfor i form av mindre tilfredse kunder. ikke hindre andre flyselskaper i å etablere seg. Den Jeg vil vurdere å be Konkurransetilsynet følge vil derimot gi det flyselskapet som kansellerer, økt nærmere med på kanselleringene for å kunne ta stil- negativ publisitet og misfornøyde kunder. ling til om jeg skal ta ytterligere initiativ, blant annet Flyselskapene kan ha mer eller mindre strategis- på bakgrunn av at Konkurransetilsynets vurdering ke grunner for å sette opp avganger og så kansellere ligger tilbake i tid.

SPØRSMÅL NR. 324

Innlevert 10. januar 2006 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 18. januar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: nomført i norsk rett, forutsetter stans i bruk av rote- «Hva vil miljøvernministeren gjøre for å få rote- non fra og med 1. september 2006. Det arbeides med non inn på EUs liste over stoffer som er godkjent for å finne alternativer til rotenon for å bekjempe lakse- bruk i henhold til EUs biocidirektiv?» parasitten Gyrodactylus salaris. Aluminiumbehand- ling i kombinasjon med fysiske tiltak som avsperring BEGRUNNELSE: mv. har gitt resultater, men metoden forutsetter at det benyttes rotenon i problemområder som bekker og Konsekvensen av et rotenon forbud kan bli meget stillestående/avstengte partier i de infiserte vassdra- dramatisk og det er av stor nasjonal betydning å sørge gene. Rotenon er således fortsatt et viktig virkemid- for at rotenon fortsatt er tilgjengelig som middel for del i bekjempelsen av parasitten og det vil være svært bekjempelse av gyrodactylus salaris og andre intro- viktig at vi i Norge fortsatt kan bruke rotenon etter 1. duserte arter i norske laksevassdrag. september 2006. Bekjempelse av Gyrodactylus salaris har frem til Ifølge EU-kommisjonen foreligger det to alterna- nå ikke mottatt de bevilgninger som har vært nødven- tive løsninger for at Norge skal kunne fortsette å bru- dige i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings ke rotenon til bekjempelse av lakseparasitten Gyro- plan for bekjempelse av Gyrodactylus salaris. Planen dactylus salaris: tar høyde for at man skal kunne bekjempe gyro i nor- ske lakseelver i løpet av 10 år dersom man bevilger 1. Sende inn søknad om varig godkjenning av rote- 30-35 mill. kr i året. Lave bevilgninger har gjort at non. Slik søknad kan som hovedregel bare frem- man ikke har kunnet fulgt opp denne planen. Konse- mes av den som produserer det aktive stoffet for kvensen har vært at nye elver har blitt smittet. Forsø- omsetning og bruk, eller den som innfører stoffet kene med aluminium har vist seg å være tildels vel- til EØS-området. lykket og kan være et fornuftig supplement til rote- 2. Sende inn søknad om bruk av rotenon til essensi- non. Men kostnadene ved aluminiumsbehandling er ell bruk. Utfasingsperioden for stoffet forlenges langt høyere. Ensidig bruk av aluminium og fortsatt da fram til 14. mai 2010. I dette tilfellet er det den manglende prioritering i budsjettet vil føre til at an- enkelte stat som søker om godkjenning. Etter ut- tallet elver som kan bli behandlet hvert år vil bli dra- fasingsperioden vil bruken av rotenon bli begren- matisk redusert. Likens har aluminium ingen effekt set til essensiell bruk i hvert enkelt tilfelle. Tilla- på andre introduserte arter slik at man ved forbud mot telse vil da være begrenset til 120 dager. rotenon ikke vil kunne bekjempe disse uønskede ar- tene. Jeg har bedt Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sette i gang arbeidet med en søknad i til EU Svar: om bruk av rotenon til essensiell bruk i henhold til Biocider er kjemikalier som kan medføre skader Biociddirektivet. Søknaden skal være ferdig i løpet på helse og miljø. EUs biocidirektiv, som er gjen- av våren 2006. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 299

Jeg er også kjent med at Veterinærmedisinsk en slik eventuell søknad med interesse, og vil kunne oppdragssenter (VESO) vurderer å søke EU om varig bistå i arbeidet. En slik prosess vil også bidra til å godkjenning av rotenon under Biociddirektivet. Di- skaffe ytterligere kunnskap om rotenon. rektoratet for naturforvaltning vil følge arbeidet med

SPØRSMÅL NR. 325

Innlevert 10. januar 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 20. januar 2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Spørsmål: Med bare en aktør i det lokale markedet i Nord- «I avisa Framtid i Nord 3. januar 2006, så frem- reisa, er det ikke overraskende at prisen er høyere her kommer det at bensinprisen i Nordreisa er langt høy- enn i områder der forhandlerne konkurrerer om kun- ere enn i nabokommunene. Årsaken kan være at Sta- dene. Prisen som er oppgitt i artikkelen i Framtid i toil har monopol i kommunen, mens det i nabokom- Nord (11,24 kr for blyfri 95), er likevel ikke vesentlig munene er konkurranse mellom ulike stasjoner og høyere enn den listeprisen Norsk Petroleumsinstitutt oljeselskap. Siden det er lang avstand fra bensinsta- oppgir for 3. januar 2006 (11,13 kr for blyfri 95, sjonene i Nordreisa til nabokommunenes bensinsta- fraktkostnader kommer i tillegg). Det er vel heller sjoner, er det ikke lønnsomt for forbrukerne å kjøre slik at prisen er spesielt lav i det andre og konkurran- dit for å tanke. seutsatte markedet som nevnes (Skibotn). Vil statsråden overvåke den monopolsituasjonen Konkurranseloven § 11 forbyr utilbørlig utnyttel- som er i Nordreisa mht. bensin og drivstoffpriser?» se av dominerende stilling. En slik utnyttelse kan blant annet bestå i å påtvinge urimelige innkjøps- el- ler utsalgspriser. Det å ha en dominerende stilling i et BEGRUNNELSE: marked er i seg selv ikke forbudt. Konkurransetilsy- Se vedlagt kopi av artikkel i Framtid i Nord 3. ja- net håndhever konkurranselovens bestemmelser, nuar 2006. også i markedet for drivstoff. Jeg finner ikke grunn til å instruere Konkurranse- Svar: tilsynet om å overvåke markedet for drivstoff i Nord- Pumpeprisen for bensin og drivstoff er sammen- reisa spesielt. Jeg har full tiltro til at tilsynet overvå- satt av produktpris, bruttoavanse, og avgifter. Pro- ker konkurransen i markedet for bensin og drivstoff duktprisen bestemmes av den internasjonale mar- på en god måte. kedsprisen for bensin og drivstoff. Basert på utviklin- Saken illustrerer at det er til forbrukernes beste å gen i internasjonale råvarepriser bestemmer ha mer enn én aktør i et marked som dette. For å gi oljeselskapene hver for seg en veiledende listepris for forbrukerne mulighet til å velge mellom flere leve- de aktuelle produktene. Transportkostnadene kom- randører, også i lokale markeder, er det derfor viktig mer i tillegg. Den enkelte forhandler står likevel fritt å legge til rette for nyetablering. Her kan de lokale til å bestemme pumpeprisen ut til kunde. Den lokale myndigheter spille en rolle i forhold til for eksempel prisen vil, som representanten Korsberg er inne på i å tilpasse reguleringsplaner og sørge for kortest mu- sitt spørsmål, bli påvirket av den lokale konkurranse- lig saksbehandlingstid av en eventuell søknad om å situasjonen. etablere ny virksomhet. 300 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 326

Innlevert 10. januar 2006 av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Besvart 20. januar 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: samme stilling som andre private grunneiere, offent- «Av protokollen inngått mellom NSRs samar- lige myndigheter kan ikke instruere Finnmarkseien- beidsgruppe ved Berit Ranveig Nilssen og Per A. dommen i større utstrekning enn andre private retts- Bæhr og Arbeiderpartiets sametingsgruppe ved Egil subjekter, og statlig og kommunal styring må skje Olli framgår det som et punkt at "Tradisjonelle sa- gjennom den alminnelige reguleringslovgivningen, miske rettigheter skal danne grunnlaget for vedtak i jf. Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Om lov om rettsforhold Finnmarkseiendommens styre, og disse rettigheter og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark skal prioriteres fremfor allmenningens bruk". fylke (Finnmarksloven) side 123 under merknadene Hvordan vurderer statsråden denne formulerin- til § 6. gen opp mot finnmarksloven og stortingsflertallets På denne bakgrunn finner jeg det ikke korrekt å intensjoner med loven da den ble vedtatt?» kommentere en protokoll mellom enkelte av Finn- markseiendommens styremedlemmer om hvilke hen- Svar: syn de ønsker å legge vekt på ved utøvelsen av styre- Spørsmålet er stilt til kunnskapsministeren, men vervet. det blir besvart av meg siden finnmarksloven hører Når det gjelder det utdraget fra protokollen som under mitt ansvarsområde. er gjengitt i spørsmålet, nevner jeg for ordens skyld Finnmarkseiendommen er et eget rettssubjekt, jf. at det har vært reist tvil om oversettelsen fra samisk finnmarksloven § 6. I forhold til offentlige myndig- var riktig, samt at det nå foreligger en ny protokoll heter har Finnmarskeiendommen i utgangspunktet med en annen formulering.

SPØRSMÅL NR. 327

Innlevert 11. januar 2006 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 25. januar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Svar: «Hva vil helse- og omsorgsministeren foreta seg Det er i dag over 3 500 pasienter i legemiddelas- for å sikre videreføring av forskningsprosjektet om sistert rehabilitering i Norge. Om lag 30 pst. av disse barn av kvinner som gikk på metadon eller buprenor- er kvinner. Mer enn 80 barn er født av LAR-mødre i fin under svangerskapet?» Norge. Siden det er grunn til å tro at pasientgruppen vil øke, må man også forvente at antallet barn vil sti- BEGRUNNELSE: ge. I regjeringsplattformen har vi særlig vektlagt at Dagens Medisin skrev før jul om et forsknings- barn av psykisk syke og/eller rusmiddelmisbrukere prosjekt om barn av kvinner som gikk på metadon el- må få oppfølging og hjelp. Barn av LAR-pasienter er ler buprenorfin under svangerskapet. Det har hittil derfor en viktig målgruppe. Til tross for omfattende ikke vært gjort noen systematisk forskning på LAR- internasjonal forskning på området, synes det fortsatt barna i Norge, og Sosial- og helsedirektoratet har et- å være behov for styrket kunnskap om barnets utvik- terlyst denne kunnskapen. Ifølge Dagens Medisin ling etter eksponeringen for metadon/subutex i fos- står prosjektet nå i fare på grunn av pengemangel. terlivet. Psykolog Monica Sarfi har søkt Sosial- og helsedi- Det er riktig, som representanten Sjøli påpeker, at rektoratet om 800 000 kr for å sikre videreføring av Sosial- og helsedirektoratet i sine anbefalinger om le- prosjektet for 2006, men har ennå ikke fått svar på gemiddelassistert rehabilitering til Helse- og om- søknaden. sorgsdepartementet har pekt på behovet for kunnskap Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 301 på området. I Regjeringens tilleggsforslag til stats- direktoratet, som nå har søknaden til behandling, på budsjettet for 2006, har vi også styrket rammen til et faglig grunnlag og innenfor de budsjettrammene fagutvikling, forsøks- og utviklingsarbeid på rusfel- som nå er stilt til disposisjon for 2006, vil behandle tet med 5 mill. kr. Jeg har tiltro til at Sosial- og helse- denne saken på en tilfredsstillende måte.

SPØRSMÅL NR. 328

Spørsmålet ble trukket.

SPØRSMÅL NR. 329

Innlevert 11. januar 2006 av stortingsrepresentant Erna Solberg Besvart 19. januar 2006 av statsminister Jens Stoltenberg

Spørsmål: 3. Kun LO får delta i de årlige trygdeforhandlinge- «Hovedorganisasjonene Unio, YS og Akademi- ne, selv om regjeringen Bondevik II varslet at for kerne anklager i Dagens Næringsliv 11. januar 2006 fremtiden skulle også Unio, YS og Akademiker- Regjeringen for å la LO igjen få monopol på å repre- ne få delta. sentere arbeidstakerne overfor myndighetene. 4. LO ble tatt inn i et nedsatt ekspertutvalg som skal Hvilke endringer vil statsministeren gjøre for å vurdere endringer i uførepensjonen. fjerne inntrykket av at LO har monopol på å repre- sentere arbeidstakerne, og hva vil han gjøre for at de Dette gir LO en fordel foran de øvrige organisa- nevnte hovedorganisasjonene ikke skal føle seg satt sjonene, planen var at organisasjonene i arbeidslivet på sidelinjen?» skulle delta i en referansegruppe 5. Den forrige regje- ring nedsatte et nordområdeutvalg med representan- BEGRUNNELSE: ter fra 11 departementer. Ifølge NRK har Regjerin- I Dagens Næringsliv onsdag 11. januar rykker gen nå tatt NHO og LO inn i utvalget. hovedorganisasjonene Unio, YS og Akademikerne ut mot LOs monopol på å representere arbeidstakerne Svar: overfor myndighetene. De peker på en rekke hendel- Regjeringen vil slik det framgår av Soria Moria- ser som har fått dem til å reagere, disse gjengis ned- erklæringen, legge til rette for og ha en bred og nær enfor: kontakt med alle organisasjonene i arbeidslivet i ar- beidet med utvikling og gjennomføring av politikken 1. Den politiske ledelsen i Arbeidsdepartementet på ulike samfunnsområder. Generelt mener jeg det lekker lovutkast med endringer til arbeidsmiljø- må kunne slås fast at vi i Norge har en omfattende og loven til LO før høring startet. Dermed fikk LO god tradisjon for nær kontakt med partene i arbeids- mer tid enn de øvrige organisasjonene i denne hø- livet både på administrativt og politisk nivå som Re- ringen. Andre organisasjoner enn LO fikk to da- gjeringen vil gjøre sitt for å videreføre. ger til å svare. Regjeringens kontaktutvalg med partene i ar- 2. Regjeringen og de store organisasjonene skulle i beidslivet vil for den nåværende Regjeringen, som november diskutere en forlengelse av avtalen om for tidligere regjeringer, være et sentralt forum i for- inkluderende arbeidsliv. Arbeidet startet arbeidet bindelse med det inntektspolitiske samarbeidet. Ut- med et formøte med NHO og LO, uten at andre valget ledes av statsministeren og har deltakere fra arbeidstakerorganisasjoner fikk delta. alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet (LO, YS, 302 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Unio, Akademikerne, NHO, KS, HSH og NAVO). I rekke viktige samfunnsområder er det som kjent eta- tillegg deltar også Norges Bondelag/Norges Bonde- blert ulike faste samarbeidsordninger med bred delta- og småbrukarlag og Norges Fiskarlag. Regjeringen kelse fra organisasjonene i arbeidslivet. legger vekt på å videreføre dette samarbeidet. Regjeringen vil videreføre og styrke samarbeidet Et annet viktig forum for det inntektspolitiske med partene på bred basis gjennom Arbeidslivpoli- samarbeidet er Det tekniske beregningsutvalget for tisk råd. Målsettingen med Arbeidslivspolitisk råd er inntektsoppgjørene, der også alle hovedorganisasjo- å ha en løpende diskusjon og dialog med de sentrale nene i arbeidslivet deltar. Gjennom arbeidet i utval- partene i arbeidslivet på høyt nivå om viktige ar- get etableres en felles forståelse for økonomiske sam- beidslivspolitiske saker, herunder EU-saker. I rådet menhenger, og et omforent tallgrunnlag til bruk i til- som ledes av arbeids- og inkluderingsministeren del- knytning til inntektsoppgjørene. tar representanter fra alle hovedorganisasjonene i ar- Behovet for og formen for kontakt med partene i beidslivet. For å styrke kontakten med partene i ar- arbeidslivet vil kunne variere mellom saker og fra beidslivet vil det bli lagt til rette for hyppigere og mer område til område. Det som er viktig for en organisa- regelmessige møter i det arbeidslivspolitiske råd sjon vil kanskje være av mindre interesse og betyd- framover. Siktemålet er å bedre kontakten og samar- ning for andre organisasjoner. Samarbeidspartene og beidet både i forbindelse med enkeltsaker og i mer samarbeidsformene må derfor tilpasses på en hen- generelle spørsmål innenfor Regjeringens arbeid siktsmessig måte i de enkelte tilfeller. Innenfor en med arbeids- og inkluderingspolitikken.

SPØRSMÅL NR. 330

Innlevert 11. januar 2006 av stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund Besvart 17. januar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: net at velferdsordningen ikke utformes på en måte «Stadig flere eldre blir utstøtt fra arbeidslivet. Ut- som gjør at det den enkelte vinner lite eller ingenting støting må forebygges og arbeidsledige eldre må på å velge arbeid framfor pensjon. bistås i jakten på nytt arbeid. Klassekampen forteller Arbeidsmiljøloven inneholder forbud mot diskri- 10. januar 2006 om eldre arbeidsledige som opplever minering på grunnlag av alder. Arbeidsmiljøloven uverdig behandling hos Aetat. Aetat skal behandle pålegger også arbeidsgiver å drive systematisk helse, sine brukere med respekt, behandle saker individuelt miljø og tryggingsarbeid og å legge til rette, så langt og stille krav som er forenelige med helse, kompetan- det er mulig, for arbeidstakere med redusert arbeids- se og om mulig også med den enkeltes ønsker. evne. Loven inneholder videre bestemmelser som gir rett til redusert arbeidstid eller fleksibel arbeidstid Hvordan vil statsråden forhindre utstøting av el- dersom arbeidstakeren har behov for det. dre arbeidstakere, og hvordan mener han Aetat bør behandle denne gruppen?» Regjeringen samarbeider med partene i arbeidsli- vet om seniorpolitikken, blant annet for å motivere godt voksne arbeidstakere til å fortsette i arbeid fram Svar: til ordinær pensjonsalder og for å motivere arbeidsgi- Det er mange eldre som faller ut av arbeidslivet. verne til å rekruttere og holde på eldre arbeidstakere. Dette er et problem som jeg som statsråd tar svært al- Dette skjer gjennom videreføring av Intensjonsavta- vorlig og som jeg vil arbeide aktivt for å forebygge. len for et mer inkluderende arbeidsliv og samarbeid Årsakene er sammensatt og en må derfor møte dette med partene gjennom Senter for seniorpolitikk. problemet med mange ulike midler. Gjennom arbeidet med en ny arbeids- og vel- Regjeringen ønsker at vi skal ha en god alders- ferdsforvaltning blir det lagt et grunnlag for å yte be- pensjon og gode ordninger for de som av helsemessi- dre og mer effektive tjenester. Et hovedsiktemål med ge eller andre årsaker ikke kan delta i arbeidslivet. Vi reformen er å få aktuelle brukere raskere inn i aktive, arbeider nå med å følge opp pensjonsforliket. Som arbeidsrettede prosesser. Flere skal tilbakeføres til ar- ledd i dette vil vi utarbeide en førtidspensjonsordning beid eller aktiv virksomhet slik at færre har trygd el- for alle over 62 år. Samtidig er det viktig for samfun- ler stønad som hovedkilde til forsørgelse. De som Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 303 trenger det skal få en rask og helhetlig behovsavkla- og brukerne er at samhandlingen skal bygge på indi- ring, et samordnet tjenestetilbud og individuell og viduelle vurderinger av brukernes behov. Dette betyr tett oppfølging. Videre skal brukere med behov for at den enkelte brukers situasjon skal legges til grunn langvarig og samordnet bistand få en individuell plan - herunder brukerens alder. For eksempel vil Aetat og en kontaktperson/koordinator. normalt ikke vurdere tungt manuelt arbeid som aktu- I den siste tiden har det blitt reist kritikk mot Ae- elt for eldre arbeidssøkere. tats håndtering av eldre arbeidssøkere. Etaten har tatt Noen arbeidsgivere har fordommer mot eldre ar- kritikken på alvor og det er iverksatt tiltak for å endre beidstakere, og lar dem derfor ikke slippe til i bedrif- uønsket praksis. Aetat har opplyst til meg at den har ten. Aetat kan gjøre adgangen lettere ved hjelp av uli- foretatt en grundig gjennomgang av de krav etaten ke arbeidsmarkedstiltak som for eksempel praksis- stiller til aktivitet, samt sine rutiner for kommunika- plass og lønnstilskudd. Dette fører i mange tilfeller til sjon. Denne gjennomgangen har ført til en presise- et videre arbeidsforhold med bedriften. ring av rutinene både for hvordan kommunikasjonen Regjeringen arbeider med en egen stortingsmel- med den enkelte arbeidssøker skal skje og om at de ding om seniorpolitikk. Denne vil blant annet beskri- aktivitetskrav som stilles skal være tilpasset den en- ve situasjonen på arbeidsmarkedet for seniorene og kelte. For å sikre god service til arbeidssøkeren har gå gjennom forskningen om årsaker til utstøting av Aetat utarbeidet minimumsstandarder for kvaliteten seniorer samt vurdere seniorpolitiske tiltak. Vi øn- på oppfølgingsarbeidet. Disse minimumsstandardene sker på denne måten å forsterke fokuset på utfordrin- skal implementeres i Aetat i løpet av februar 2006. gene og mulighetene for eldre arbeidssøkere og ar- Et grunnprinsipp i samhandlingen mellom Aetat beidstakere.

SPØRSMÅL NR. 331

Innlevert 11. januar 2006 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 17. januar 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «For en tid tilbake ble ansatte ved Sem fengsel Jeg ser svært alvorlig på et hvert tilfelle av vold overfalt og truet til å gi fra seg nøkler i forbindelse og trusler som utøves mot tilsatte i kriminalomsorgen med en rømming fra fengselet. Mange ansatte i i forbindelse med deres utførelse av arbeidet. Krimi- fengslene føler at de har et dårlig rettsvern og person- nalomsorgen legger stor vekt på at hendelser hvor lig sikkerhet på jobben. innsatte utøver vold eller fremsetter trusler mot eta- Vil justisministeren ta initiativ til å øke straffe- tens tjenestemenn, skal meldes til politiet. rammen for vold mot offentlig tjenestemenn?» For å redusere omfanget av disse hendelsene, vil det imidlertid etter min vurdering være viktig å legge BEGRUNNELSE: vekt på omfattende og bred opplæring av etatens tje- Siden både fengselsansatte og ansatte i politiet nestemenn, slik at de er godt forberedt til å kunne for- mange ganger er de som oftest har direkte kontakt hindre at slike situasjoner oppstår under utøvelsen av med kriminelle personer er det nødvendig at samfun- tjenesten. Kriminalomsorgens satsing for å øke sik- net viser gjennom lovverk og øvrige tiltak at det støt- kerheten i fengslene vil også være et godt og velegnet ter opp om det arbeidet disse utfører. Det gjøres blant virkemiddel for å redusere omfanget av slike alvorli- annet ved å vise at brudd på loven som skal beskytte ge hendelser. For tiden vurderer jeg ikke lovendrin- disse straffes hardt. I dag kommer det av og til mel- ger på dette området. dinger om ansatte i disse to etatene som slett ikke sy- nes at så er tilfelle. Det er derfor viktig slik underteg- nede ser det at justisministeren her gir er klart signal om hvor Regjeringen står i dette arbeidet. 304 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 332

Innlevert 11. januar 2006 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 19. januar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: trykker optimisme og får beskjed av næringsministe- «Regjeringen har spent Nord-Norge på pineben- ren om sitat; "spøtt i nævan", en klar oppfordring om ken i spørsmålet om utbygging av det første drivver- å gripe mulighetene og satse nå. Det er imidlertid dige oljefunnet i Barentshavet. Statsministeren utta- ikke lett for næringslivet å forholde seg til en regje- ler seg positivt, mens miljøvernministeren reiser tvil ring som sender ut ett signal den ene dagen for så å om Goliat blir bygget ut. Dette vitner om en regjering sende ut det stikk motsatte signal den andre dagen. i indre strid. Jeg konstaterer at Regjeringen åpenbart har store pro- Kan statsministeren forsikre landsdelen om at blemer knyttet til hvordan funnet på Goliat skal Regjeringen vil åpne for utbygging og drift på Goliat, håndteres og at den nordlige landsdelen kan bli ståen- og hvordan mener statsministeren næringslivet skal de igjen som den store taperen. forholde seg til en regjering som sender ut sterkt mot- stridende signaler i en så strategisk viktig sak?» Svar: Spørsmålet ble overført fra statsministeren. BEGRUNNELSE: Rettighetshaverne i Goliat har fått utvinningstil- Statsministerens uklare svar i den muntlige spør- latelse etter petroleumsloven. En utvinningstillatelse retimen 11. januar gir grunn til undring. I valgkam- gir enerett til undersøkelse, leteboring og utvinning pen gikk Jens Stoltenberg høyt på banen i nord og av petroleumsforekomster som omfattes av tillatel- forsikret landsdelen om en aktiv politikk for videre- sen. utvikling av olje- og gassnæringen utenfor Nord- Regjeringen vil ta stilling til utbygging av Goliat- Norge. Dette har naturligvis skapt forventninger som feltet når rettighetshaverne har fremmet en utbyg- statsministeren heller ikke bidro til å dempe med sitt gingsplan. Den helhetlige forvaltningsplanen for Ba- innlegg på NHOs årskonferanse, snarere tvert imot. rentshavet og havområdene utenfor Lofoten vil legge Men det ble en 24-timersbegeistring, for allerede da- viktige føringer for de krav som må stilles til en slik gen etter sådde miljøvernministeren alvorlig tvil om utbyggingsplan. oljefunnet på Goliat noen gang vil bli bygget ut. Den En slik saksgang er i tråd med vanlig behandling usikkerhet som er skapt rundt utbygging av det første av utbyggingssaker og i tråd med hva statsministe- drivverdige oljefunnet i Barentshavet gir svært nega- ren, miljøvernministeren og jeg har sagt i denne sa- tiv signaleffekt i en tid hvor nordnorsk næringsliv ut- ken.

SPØRSMÅL NR. 333

Innlevert 12. januar 2006 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 19. januar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: bompengeselskapenes virksomhet også tilsyn med «I et stadig økende antall bomringer/bompenge- bruk av gebyrer ved innkreving av bompenger?» prosjekt øker også bruken av ikke-manuell innkre- ving av bompenger gjennom passeringsregistrering BEGRUNNELSE: og innkreving i etterkant. Fakturagebyr og ev. også I mange tilfeller ligger bomavgiftene på 10-20 kr. purregebyr ved for sen betaling kan i mange tilfeller Omfattende bruk av gebyrer som samlet kan utgjøre utgjøre betydelig større beløp enn den avgift som mange hundre kroner står derfor i sterk kontrast til innkreves. passeringsbeløpet som innkreves. Slike gebyrer Føres det gjennom Vegdirektoratets tilsyn med fremstår ikke bare som urimelig i forhold til hoved- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 305 beløp men medfører også at reell avgift for bruk av er bemannet, kan det ilegges et mindre gebyr for å bompengebelagt anlegg for en del trafikkanters ved- dekke bompengeselskapets ekstrakostnader. kommende kan bli langt, langt høyere enn det nomi- I nyere (helautomatiske) bomstasjoner, hvor det nelle passeringsbeløpet. ikke er noen mulighet for kontant betaling på stedet, Jeg forutsetter at omfang og praksis også vurde- mottar trafikanten faktura for sine passeringer i etter- res i forhold til gjeldende lovverk (bl.a. inkassolov) tid. Betales ikke denne fakturaen, skal det ilegges til- og rimelighetsbetraktninger. leggsavgift. Inntil nylig ble dette praktisert slik at det ble ilagt en tilleggsavgift pr. (ubetalte) passering. I Svar: enkelte tilfeller førte dette til at summen av tilleggs- Innkreving av bompenger er regulert i Statens avgifter sto i et urimelig misforhold til summen av vegvesens håndbok 199: Takstretningslinjer for ubetalte bomavgifter. Vegdirektoratet har derfor en- bompengeprosjekter på offentlig veg. Her gis det dret praksis slik at det i bomstasjoner uten mulighet blant annet bestemmelser om bompengeselskapenes for kontant betaling, kun skal ilegges en tilleggsav- adgang til å ta gebyrer og tilleggsavgifter. Gjennom gift pr. ubetalte faktura. sin løpende oppfølging av bompengeselskapene, på- Den teknologiske virkeligheten for innkreving av ser Vegdirektoratet at selskapene holder seg innenfor bompenger har endret seg betydelig i løpet av det sis- dette regelverket. te tiåret. Det er derfor behov for en endring og for- Alle kjøretøy som passerer en bomstasjon, skal i enkling av regelverket som regulerer innkrevingen utgangspunktet betale bomavgift. Hvis betaling ikke av bomavgifter, herunder ileggelse av tilleggsavgif- skjer, skal det ilegges en tilleggsavgift på for tiden ter og andre gebyrer. Vegdirektoratet har derfor utar- 300 kr. Dette er regulert av Forskrift om betaling av beidet et forslag til en Forskrift om bomavgifter på bomavgift og tilleggsavgift av 30. april 2004. I tilfel- offentlig veg. Forslaget vil bli sendt på høring i løpet ler hvor føreren ikke har kontanter og bomstasjonen av våren 2006.

SPØRSMÅL NR. 334

Innlevert 12. januar 2006 av stortingsrepresentant André N. Skjelstad Besvart 18. januar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: for brukeren og det offentlige. Mottakeren skal selv «Anser statsråden garantert minsteinntekt som et delta i utarbeidelse av planen. Planen skal inneholde egnet tiltak i bekjempelse av fattigdom, og vil stats- en tiltaksdel som beskriver hvilke tiltak og handlin- råden ta initiativ til å innføre en prøveordning med ger som skal settes i verk. garantert minsteinntekt eller borgerlønn slik Venstre Et system med borgerlønn må nødvendigvis er- ønsker og slik statsråden tidligere har gått inn for da statte noen av de økonomiske ytelser som samfunnet han ledet Arbeiderpartiets rettferdighetsutvalg i i dag betaler ut, og bør derfor kunne etableres på en 2002?» hensiktsmessig og ubyråkratisk måte. NAV-refor- men som regjeringen Bondevik la frem og som Stor- BEGRUNNELSE: tinget vedtok i fjor vår er etter Venstres mening det Framtidens velferdssystem må ha ordninger som første skritt i retning av borgerlønn. skaper trygghet, verdighet og som samtidig medfører En ordning med borgerlønn vil kunne nå de man- forenkling. Venstre har som mål å innføre en borger- ge som faller helt utenfor samfunnets ordninger, og lønn, en garantert minsteinntekt for mennesker som vil kunne gi en bedre levestandard for dem som er av ulike årsaker faller utenom det ordinære arbeidsliv helt uten inntekt. I Soria Moria-erklæringen varsles og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig må det at en helhetlig plan mot fattigdom skal legges ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering frem. Tiltakene som varsles er bl.a. "rett til velferds- og hindre aktivt jobbsøking for mottakerne. Motta- kontrakter" hvor de som inngår kontrakt forplikter kerne av borgerlønn skal ha lovfestet rett til å få sin seg til "opplæring, arbeid, behandlingstilbud mot egen handlingsplan som skal være forpliktende både ytelser opp mot SIFOs satser", "samordning av sosi- 306 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 alhjelp og trygdeytelser" og en "gjennomgang av ring av personer som har problemer på sammenhengen mellom ulike trygde- og sosialytelser arbeidsmarkedet. Formålet med gjennomgangen av for å sikre et godt samla stønadsnivå." Det vises vide- virkemidlene er også å få til mer helhet, sammen- re til Arbeiderpartiets rettferdighetsutvalg som ble le- heng, forenkling og brukermedvirkning i den nye ar- det av daværende sosialpolitisk talsmann i Arbeider- beids- og velferdsforvaltningen. Det tas sikte på at partiet, Bjarne Håkon Hanssen. Utvalget konkluderte meldingen kan legges fram for Stortinget høsten i 2002 med at garantert minsteinntekt kombinert med 2006. såkalte velferdskontrakter var et svært egnet virke- Regjeringen har varslet at den, som et ledd i en middel til bekjempelse av fattigdom. helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom, vil innfø- Borgerlønn, som beskrevet ovenfor, vil kunne re en rett til velferdskontrakter. Velferdskontrakt hindre den belastningen og skammen mange opple- innebærer en formalisert og forpliktende kobling ver det er å motta sosialhjelp, og det å bli sendt fra mellom økonomiske ytelser på den ene siden og ak- kontor til kontor i det offentlige hjelpeapparatet. En tive tiltak og tjenester på den andre siden. Velferds- slik ordning vil bidra til å hindre at folk føler seg som kontrakter vil kunne gi en mer forutsigbar inntektssi- klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere tuasjon for den enkelte, samtidig som oppfølgingstil- for den enkelte å vite hva man har krav på av mini- tak fra myndighetenes side kan knyttes til at den malytelser fra det offentlige. enkelte forplikter seg til å delta på og gjennomføre Spørsmålet blir således om statsråden i første nærmere bestemte tiltak. omgang vil prøve ut denne ordningen i enkelte kom- Forholdet mellom rettigheter og plikter i stønads- muner. ordningene er allerede et gjennomgående trekk i det norske velferdssystemet, og vil være et tema på bred Svar: basis i stortingsmelding om arbeid, velferd og inklu- Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding dering. Departementet vil nærmere konkretisere inn- om arbeid, velferd og inkludering. Stortingsmeldin- holdet i og utformingen av velferdskontrakter som et gen vil inneholde en bred gjennomgang av regelverk, ledd i arbeidet med stortingsmeldingen og en hand- stønader, tiltak og tjenester rettet mot personer i ar- lingsplan mot fattigdom. De økonomiske ytelsene vil beidsdyktig alder for å klarlegge hvordan det samle- være et av flere elementer som vil bli vurdert i denne de virkemiddelapparatet best kan bidra til å nå måle- sammenheng. ne om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inklude-

SPØRSMÅL NR. 335

Innlevert 12. januar 2006 av stortingsrepresentant Petter Løvik Besvart 19. januar 2006 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: tvil om kvaliteten på produkta frå denne viktige «Forsking og utvikling av effektive vaksiner var vekstnæringa. ut gjennom 90-talet med på å redusere ein omfattande bruk av antibiotika i laksenæringa med om lag 98 pst. Svar: Trass i dette slit ein med ettervirkningar på omdøm- Eg deler dei fleste synspunkta til stortingsrepre- met når det gjeld medisinering. Det er nyleg blitt sentanten Peter Løvik. Ein mogleg auke i bruken av kjent at det nå blir brukt store mengder antibiotika i antibiotika som følgje av veksten i torskeoppdrett er norsk torskeoppdrett. noko vi har sett eit par års tid. Det totale forbruket av Korleis kan statsråden bidra til at vi kan få den antibiotika i oppdrett har variert mellom ca. 600 og same positive nedgangen i medisinbruk i denne delen 1 200 kg dei siste åra. Noko nyttast til behandling av av næringa?» sjukdom hos laksefisk og noko til behandling av sjukdom hos marine arter, først og fremst torsk. Fore- GRUNNGJEVING: løpige tal for 2005 tyder på ein reduksjon i forhold til Viktigaste salsargumentet for norsk sjømat er forbruket i 2004. Samstundes er eksporten av torsk kvalitet. Det er svært viktig at det ikkje kan bli skapt nesten tredobla. Bruken av antibiotika i oppdrettsnæ- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 307 ringa er såleis framleis svært låg, også innan torske- 2) Utvikle betre statistikk over forbruket av oppdrett - likevel høgre i torskeoppdrett enn i lakse- antibiotika oppdrett om ein ser i forhold til det som blir produ- Fram til 2004 hadde Fiskeridirektoratet oversikt sert. Dette er ikkje unaturleg ved oppstarten av ei ny over bruken av antibiotika hos dei ulike oppdrettsar- næring, men likevel ei utfordring for utvikling av næ- tane for heile landet. Dei noverande datasystema i ringa. Mattilsynet har ikkje synt seg egna til få ut ein slik Når det må brukast antibiotika mot sjukdom hos statistikk. Dette har Mattilsynet lova å rette på, slik at oppdrettstorsk, er det viktig at forbrukarane kan stole det vil vere mulig å få fram slike oversikter i løpet av på at det ikkje er rester av medisin i torsken når den 2006. I tillegg har Helse- og omsorgsdepartementet slaktast. Dette blir kontrollert av Mattilsynet som får saman med Landbruks- og matdepartementet og mitt melding om alle reseptar på antibiotika til oppdretts- departement starta eit arbeid med å etablere eit vete- fisk. Mattilsynet (og før det Fiskeridirektoratet) har rinært legemiddelregister. Her er målet å registrere sidan 1998 hatt eit særskilt overvakingsprogram der all rekvirering av legemidlar for bruk på dyr, inklu- dei tek stikkprøver av slakta fisk utan at det enno er dert fisk, spesifisert på kva art det er skrive ut til og funne restar av antibiotika eller andre legemidlar i kva sjukdom det er brukt i mot. norsk oppdrettsfisk. Eg vil gjera følgjande for å få ned bruken av anti- 3) Utvikle overvakingssystem for helse- og biotika: sjukdomstilstanden hos torsk 1) Stimulere til forsking på sjukdom og vaksinar Per i dag finst ikkje noko heilskapleg system for mot sjukdom hos torsk å overvake helse- og sjukdomstilstanden i fiskeopp- drett. I St.meld. nr. 19 (2004-2005) og i St.prp. nr. 1 Dei vaksineringsstrategiane og vaksinane som (2005-2006) har vi peika på behovet for eit slikt sys- nyttast mot sjukdom hos oppdrettstorsk i dag er ikkje tem, for å blinke ut sjukdomar som er viktige for næ- effektive nok til å halde forbruket av antibiotika i ringa og betre kontrollen med dei. Eit slikt system vil torskeoppdrett like lågt som i lakseoppdrett. Dette bli utreda i løpet av 2006. har vi peika på i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Behovet for å utvikle vaksiner er nemnd som eit særleg for- 4) Oppfølging av regjeringa sin tiltaksplan mot skingsbehov ved ein auka satsing på oppdrett av ma- antibiotikaresistens (2000-2004) rine arter. Dette er gjenteke i tildelingsbrevet til Fors- kningsrådet for 2006 frå Fiskeri- og kystdepartemen- Denne tiltaksplanen er felles for det veterinær- tet. Gjennom Handlingsplan for torsk i oppdrett medisinske og det humanmedisinske fagmiljøet. For 2001-2010 har Innovasjon Noreg og Forskingsrådet å redusera bruken av antibiotika angir den mellom til no brukt 5-10 mill. kr årleg for å utvikle betre vak- anna behov for å etablere kompetansesentra for anti- siner og auke kunnskapen om sjukdomar hos torsk. biotikabruk og for å utvikle retningslinjer for slik bruk. Eg vil følgje opp denne planen saman med dei andre involverte departementa.

SPØRSMÅL NR. 336

Innlevert 12. januar 2006 av stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg Besvart 18. januar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Vil statsråden trygge prosjektet ved å sikre at ufø- «Det har vist seg at enkeltpersoner og bedrifter repensjonister, som blir ansatt i en bedrift, får de som deltar i forsøket med uførepensjon som lønnstil- samme rettigheter som andre arbeidstakere?» skudd møter uforutsette hindringer. Hvis en uføre- pensjonist har blitt ansatt i en bedrift og blir sykmeldt BEGRUNNELSE: i løpet av de første 26 ukene, har vedkommende ikke Norge har i dag over 300 000 uførepensjonister. rett på sykepenger som en vanlig arbeidstaker. Den Mange av disse har verdifull kompetanse og ønsker gamle sykehistorien teller med. seg tilbake til arbeidslivet. Derfor startet Arbeids- og 308 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 sosialdepartementet i sin tid en forsøksordning der den risikoen prosjektet nå innebærer ved sykdom. uførepensjon gjøres om til lønnstilskudd for arbeids- Først når de får vanlige trygge arbeidsforhold vil de givere som ansetter uførepensjonister. I første om- virkelig bli gitt en ny sjanse. gang blir forsøket prøvd ut i 5 fylker: Hedmark, Ro- galand, Sør-Trøndelag, Telemark og Troms. For- Svar: søksperioden startet 1. januar 2005 og vil vare i 5 år. "Marianne" har vært uførepensjonist i 7 år. Den Personer som deltar i forsøksordningen med ufø- 18. mai 2005 startet hun som vikar i Omsorgstjenes- repensjon som lønnstilskudd opptjener rett til syke- ten AS. Dette var så vellykket at hun den 1. juli sam- penger etter de samme reglene som andre arbeidsta- me år ble ansatt i full post i bedriften via overnevnte kere. forsøk. Når man har vært ansatt hos arbeidsgiver i minst "Marianne" stortrives med jobben og har fått "en 4 uker, har man rett til sykepenger i arbeidsgiverperi- helt ny tilværelse". En solskinnshistorie som viser at oden, dvs. en periode på opptil 16 kalenderdager. de gode intensjonene med forsøket kan oppnås. Dersom man før uførepensjonen ble innvilget har I dag er "Marianne" sykmeldt med senebetennel- mottatt sykepenger i maksimum stønadstid, må man se. Dette har ikke noe med hennes tidligere sykehis- være helt arbeidsfør i 26 uker for igjen å ha rett til sy- torie og uførepensjon å gjøre. Likevel gir trygdekon- kepenger fra trygden. Fravær i arbeidsgiverperioden toret beskjed om at hun ikke har rett til sykepenger avbryter ikke opptjeningen av en ny sykepengeperio- fordi hun trekker med seg sin 7 år gamle sykehistorie. de. Dersom man ikke har opptjent ny sykepengerett, For mer enn 7 år siden brukte hun de 250 sykedagene vil man få tilbake uførepensjonen ved sykdom. og må derfor nå jobbe i nye 26 uker for å oppnå fulle Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at in- rettigheter til sykepenger. formasjon om dette finnes på en side med "ofte stilte Dette fremgår ikke av den informasjonen som spørsmål" under trygdeetatens informasjon om ufø- blir gitt av trygdeetaten via Internett (trygdeeta- repensjon som lønnstilskudd på www.trygdeeta- ten.no). Verken "Marianne" eller hennes arbeidsgi- ten.no. ver har heller blitt informert om at en slik situasjon Forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd kan oppstå. De har forholdt seg til det som fremgår, ved reaktivisering av uførepensjonister trådte i kraft nemlig at en uførepensjonist som blir ansatt i en be- 1. januar 2005, og gjelder for 5 fylker. Regjeringen drift skal ha samme rettigheter som andre arbeidsta- har som mål å gjøre det lettere å kombinere arbeid og kere. trygd og å innføre en ordning med uføretrygd som Hele intensjonen med prosjektet er å få flere ufø- lønnstilskudd i alle fylker. Forsøket har derfor høy retrygdede i arbeid ved å gi folk en ny sjanse og å prioritet. Det har imidlertid vist seg at det har vært starte på nytt. Dersom den gamle sykehistorien trek- vanskeligere å rekruttere uførepensjonister og finne kes med, er jeg alvorlig redd for at hele prosjektet vil lide nederlag. Verken en uføretrygdet eller en ar- arbeidsgivere til deltakerne enn forventet. ECON har beidsgiver vil ta sjansen på å risikere det nederlaget derfor fått i oppdrag å gjøre en evaluering hvor det som en sykeperiode uten rett til sykepenger vil gi. skal vurderes om forsøksordningen gir tilstrekkelige I dette konkrete tilfellet sier arbeidsgiver helt insentiver for deltakere og arbeidsgivere, hva som er klart at det ikke blir aktuelt å ta inn flere ansatte på potensialet for forsøksordningen, forbedringsmulig- denne måten. Og dette er en bedrift med meget gode heter i regelverket og oppfølgingen og ressursinnsat- resultater for flere mennesker. Hele 85 pst. av de an- sen i etatene i forhold til antall deltakere. Evaluerin- satte har tidligere vært i en rehabiliterings- eller att- gen skal være ferdig tidlig i 2006. føringssituasjon. Bedriften har sågar vært nominert På bakgrunn av denne evalueringen og annen re- til priser for sitt gode arbeid på dette feltet. levant informasjon vil jeg vurdere om det er nødven- Jeg både håper og tror at statsråden kan sikre at dig å gjøre justeringer i regelverket og rammebetin- uførepensjonister som blir ansatt virkelig får de sam- gelsene for ordningen med uførepensjon som lønns- me retter som andre arbeidstakere. De må slippe å ta tilskudd. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 309

SPØRSMÅL NR. 337

Innlevert 12. januar 2006 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 23. januar 2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: Svar: «Kommunalministeren ønsker å fremstå som det Regjeringen mener at et levende lokaldemokrati lokale selvstyrets fremste forsvarer. Det er en kre- er grunnsteinen i folkestyret og en forutsetning for vende, men viktig ambisjon som forutsetter at stats- tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Hen- råden opptrer som "vaktbikkje" når andre departe- synet til det lokale selvstyret vil imidlertid i en del menter vil overprøve godt forankrede lokale beslut- sammenhenger kunne stå i motstrid til hensynet til ninger. Miljøvernministeren har overprøvd både nasjonale mål. I de tilfeller vil det måtte foretas en Asker kommune og fylkesmannen i Oslo og Akers- konkret avveining mellom de to hensynene. hus i Kjell Inge Røkkes byggesak på Konglungen i Etter plan- og bygningsloven har kommunene Asker. ansvar for arealforvaltning og planlegging i kommu- Hvordan vurderer kommunalministeren denne nen, innenfor de rammer som gis fra staten om over- beslutningen sett i lys av statsrådens ønske om å styr- ordnede interesser. Fylkesmannen og fylkeskommu- ke det lokale selvstyret?» nen skal bistå kommunene i dette arbeidet. De kan i BEGRUNNELSE: den forbindelse klage på kommunale enkeltvedtak, og de kan reise innsigelse til planforslag som ikke er I den nevnte byggesaken har Asker kommune i samsvar med nasjonale interesser. Vårt plansystem fulgt praksis fra tilsvarende saker i samme område. gir dermed kommunene betydelig lokal beslutnings- Beslutningen er godt forankret lokalt og har bred til- myndighet, samtidig som de regionale og nasjonale slutning i Asker kommunestyre. Det er blant annet lagt stor vekt på å vareta allmennhetens interesser. hensynene skal ivaretas. Det er med andre ord ikke noen lokale konflikter Når det gjelder den konkrete saken det stilles knyttet til saken. Miljøvernministeren har tatt sin av- spørsmål om sorterer den under miljøvernministe- gjørelse uten noen forutgående dialog med kommu- rens ansvarsområde, og jeg ønsker derfor ikke å kom- nen. Miljøvernministerens overprøving reiser spørs- mentere den særskilt. målet om grensen for det lokale selvstyret nå flyttes slik at statens makt økes, mens lokalsamfunnets mu- ligheter til å finne gode løsninger lokalt blir mindre.

SPØRSMÅL NR. 338

Innlevert 12. januar 2006 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 25. januar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: tikk. Kommunen vurderte dette som et alvorlig brudd «Kommunal- og regionalministeren har flere på alkoholloven og ønsket å markere et eksempel ganger fremhevet viktigheten av det lokale selvsty- gjennom en streng reaksjon. Bevillingshaver klaget ret. avgjørelsen inn for fylkesmannen i Rogaland. I brev Er fylkesmannens overprøving av kommunenes av 20. desember 2005 får kommunen medhold i at skjønn i forbindelse med brudd på alkoholloven i tråd grunnlaget for inndragningen var til stede og fylkes- med denne målsettingen?» mannen deler kommunens vurdering i at dette var et alvorlig brudd på loven. Men fylkesmannen omgjør inndragelsesperioden fra tre måneder til én måned. BEGRUNNELSE: Dette reagerer den politiske ledelsen i kommunen på. Stavanger kommune inndrog en salgsbevilling i Alkoholloven er jo en av de lovene som gir kommu- tre måneder for salg av alkohol til mindreårige fra bu- nene en vid mulighet til å bruke lokalt skjønn. 310 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Svar: I praksis innebærer dette at fylkesmannen kan et- Spørsmålet ble overført fra kommunal- og regio- terprøve kommunens saksbehandling, lovtolkning, nalministeren. og om kommunen har lagt riktig faktum til grunn for Alkoholloven hører inn under helse- og omsorgs- sitt vedtak. Etter alminnelige forvaltningsrettslige re- ministerens ansvarsområde, og jeg vil derfor besvare gler kan fylkesmannen også prøve enkelte sider ved spørsmålet. kommunens skjønnsutøvelse, blant annet om kom- Siden jeg ikke har kjennskap til detaljene i saken munen ved sin vurdering har lagt vekt på hensyn som representanten Høie viser til, skal jeg ikke uttale meg ikke er relevante etter alkoholloven, om kommunen om fylkesmannens saksbehandling i denne konkrete har forskjellsbehandlet ulike bevillingshavere/bevil- saken. Jeg vil derfor i det følgende redegjøre generelt lingssøkere på en usaklig måte, eller om vedtakets for den kompetanse fylkesmannen er gitt i klagesaker innhold er sterkt urimelig. For å kunne konstatere at etter alkoholloven og bakgrunnen for denne. kommunens vedtak er ugyldig, er det videre et krav Det er riktig som representanten Høie skriver i om at en eventuell feil kommunen har gjort, kan ha sin begrunnelse, at alkoholloven er en av de lovene fått innvirkning på innholdet i kommunens vedtak. som gir kommunene en vid mulighet til å bruke lokalt Hvis fylkesmannen kommer til at kommunens skjønn. Blant annet av hensyn til det lokale selvsty- vedtak må anses ugyldig, vil fylkesmannen i de fleste ret, var det tidligere ikke adgang til å klage på kom- tilfeller være henvist til å oppheve vedtaket og even- munens vedtak etter alkoholloven. tuelt sende det tilbake til kommunen til ny behand- Ut fra hensynet til rettssikkerhet og for å unngå ling. Det er antatt at det kun i ytterst få tilfeller kan dyre og lange rettssaker, ble det 1. januar 1998 inn- være aktuelt at fylkesmannen selv treffer nytt vedtak ført en adgang til å klage kommunale bevillingsved- i saken. Årsaken til dette ligger nettopp i at fylkes- tak inn for fylkesmannen. I forarbeidene til denne mannen er avskåret fra å utøve et fritt, alkoholpolitisk lovendringen ble det blant annet uttalt at "kommunalt eller lokalpolitisk skjønn: Selv om kommunens opp- selvstyre utgjør et kjernepunkt i norsk alkoholpoli- tikk", og at kommunen i bevillingssaker utøver "et rinnelige vedtak er ugyldig, vil en vurdering av hvil- klart politisk preget fritt skjønn". På denne bakgrunn ket innhold et eventuelt nytt vedtak skal ha som oftest ble fylkesmannens kompetanse i klagesaker etter al- forutsette utøvelse av et slikt politisk skjønn. I så fall koholloven begrenset til en ren lovlighetskontroll, vil ikke fylkesmannen ha myndighet til å selv fatte det vil si en prøving av om kommunens vedtak er gyl- nytt vedtak. dige og fattet innenfor de rammene alkoholloven og Etter min oppfatning sikrer alkohollovens klage- alminnelige forvaltningsrettslige regler stiller opp. regler en god balanse mellom på den ene siden hen- Fylkesmannen har derfor ikke adgang til å overprøve synet til å sikre kommunen en vid frihet til skjønns- kommunens skjønnsmessige vurderinger i bevil- utøvelse i bevillingssaker, og på den andre siden hen- lingssaker, herunder de alkoholpolitiske prioriterin- synet til den enkelte bevillingssøkers/bevillingsha- ger. vers rettssikkerhet.

SPØRSMÅL NR. 339

Innlevert 12. januar 2006 av stortingsrepresentant Thomas Breen Besvart 18. januar 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: strategi for å rekruttere ungdom med flerkulturell «Hva vil justisministeren gjøre for å rekruttere bakgrunn. Dette viser at det er av viktig betydning at flere politistudenter med flerkulturell bakgrunn?» praktiske tiltak iverksettes for å få en mer målrettet rekruttering til politiyrket i fremtiden. BEGRUNNELSE: Svar: I Aftenposten 12. januar går det frem at kun 1,4 pst. av politistudentene er flerkulturelle. Det bør være Det har gjennom flere år vært en målsetting for et politisk mål at politiet skal gjenspeile gjennom- politiet å øke andelen tjenestemenn og -kvinner med snittsbefolkningen. Det som kommer frem er bekym- minoritetsbakgrunn. ringsfullt når vi vet at Politihøgskolen har hatt en Som ledd i dette har Politihøgskolen de siste åre- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 311 ne arbeidet aktivt for å øke andelen søkere med mi- Rekrutteringsarbeidet vil også styrkes gjennom noritetsbakgrunn til politiutdanningen. Skolen hadde innhenting av kunnskap om studenter ved og søkere i 2005 88 søkere med minoritetsbakgrunn mot 31 sø- til Politihøgskolen. Som ledd i dette vil høgskolen i kere i 2000. løpet av januar 2006 gjennomføre en kartlegging av Det har imidlertid vist seg vanskelig å rekruttere søkerne til skolen i 2005, med særlig vekt på de med søkere med minoritetsbakgrunn som tilfredsstiller minoritetsbakgrunn. I løpet av våren 2006 vil det opptakskriteriene, og Politihøgskolen vil i 2006 satse også bli gjennomført et forskningsprosjekt om høg- ytterligere på øke andelen kvalifiserte søkere med skolens nåværende studenter. slik bakgrunn. Politihøgskolen og Kriminalomsorgens Utdan- Høgskolen skal innen 1. mai 2006 presentere en ningssenter planlegger dessuten et forskningspro- handlingsplan for rekruttering hvor ungdom med mi- sjekt om rekruttering av personer med minoritetsbak- noritetsbakgrunn vil være en sentral målgruppe. Pla- grunn til politietaten og kriminalomsorgen. nen vil inneholde en rekke konkrete markedsførings- Jeg ser det som viktig at norsk politi representerer tiltak rettet mot denne gruppen. mangfoldet i befolkningen, og jeg vil med interesse Høgskolens opptaksnemnd vil etablere samar- følge Politihøgskolens arbeid med å rekruttere og be- beid med foreninger og interesseorganisasjoner som holde tilsatte med minoritetsbakgrunn. arbeider med minoritetsspørsmål.

SPØRSMÅL NR. 340

Innlevert 12. januar 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 23. januar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: tilbringertjenesten til sykehus. Forslag om opprettel- «Vil statsråden ta initiativ til å få krav om bered- se eller avvikling forutsettes fremmet av regionveg- skapsferje inn i anbudsgrunnlagene for ferjesamban- sjefen etter samråd med helse- og samferdselsmyn- dene?» dighet i fylket. Det er i dag om lag 20 riksvegferjesamband som BEGRUNNELSE: har beredskapsvakt. Kostnadsanslag tyder på at da- gens ordning belaster post 72 med om lag 5 mill. kr Det henvises til mitt spørsmål til helse- og om- årlig. Det er egne takster for beredskapsruter i riksre- sorgsministeren av 8. desember 2005 og svaret fra gulativet for ferjetakster. helse- og omsorgsministeren av 9. januar. Dagens Jeg har ingen planer om å endre på dagens prak- ordning finansiering sikrer ikke et godt tilbud. sis med beredskapsvakt for riksvegferjedriften i for- bindelse med konkurranseutsettingen av riksvegfer- Svar: jedriften. I de tilfellene samband med beredskapsvakt Statens vegvesen har både det forvaltningsmessi- lyses ut på konkurranse, blir det spesifisert i anbuds- ge og økonomiske ansvaret for beredskapsruter i grunnlaget at sambandet har beredskapsvakt. Ferje- riksvegferjesamband. Kostnadene ved å opprettholde selskap som får tildelt løyve etter konkurranse, vil fast beredskap blir belastet post 72 Kjøp av riksveg- derfor ha samme krav til beredskap, som ferjeselskap ferjetjenester. Beredskapsvakt er innført for å sikre som får løyve tildelt uten konkurranse. 312 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 341

Innlevert 12. januar 2006 av stortingsrepresentant Erna Solberg Besvart 19. januar 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: av EØS-komiteens beslutning hvilket vedlegg den «Det vises til brev fra statsministeren av 21. de- skal plasseres i. Teknisk sett formuleres dette som en sember 2005 hvor han svarer følgende på hva konse- endring av vedlegget. kvensene for Norge vil være hvis Regjeringen anven- Når EØS-avtalens artikkel 102 nr. 5 viser til "den der reservasjonsretten i forbindelse med EUs tjenes- berørte delen av vedlegget", siktes det for det første tedirektiv: "Dersom partene ikke blir enige skal den til det vedlegget til EØS-avtalen som rettsakten ville berørte delen av EØS-avtalen, betraktes som midler- ha blitt plassert i, dersom den hadde blitt innlemmet. tidig satt ut av kraft, med mindre EØS-komiteen be- For det andre viser denne formuleringen til de stemmer noe annet." "Den berørte delen", er svært rettsakter i dette vedlegget som innholdsmessig står i generell. saklig sammenheng med den rettsakten som ikke er Hva er utenriksministerens vurdering av hvilket blitt innlemmet. Om dette vil gjelde alle, eller bare omfang det juridisk har?» noen av rettsaktene i et vedlegg, vil bero på en kon- kret avveining i EØS-komiteen etter de kriterier som Svar: er angitt i artikkel 102 nr. 2: "Det skal vurderes i EØS-avtalen er oppbygd slik at rettsaktene er EØS-komiteen hvilken del av et vedlegg til denne av- samlet i 22 vedlegg, det vil si et vedlegg for hvert av tale som ville bli direkte berørt av det nye regelverk." de viktigste rettsområdene under avtalen. Når en Det gjenstår betydelig arbeid med direktivutkas- rettsakt blir innlemmet i EØS-avtalen, vil det framgå tet innenfor EUs egen beslutningsprosess.

SPØRSMÅL NR. 342

Innlevert 13. januar 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 17. januar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: havet og havområdene utenfor Lofoten skal legges «Medlemmer av Regjeringen har i media skapt fram før påske. Når den helhetlige forvaltningspla- tvil om ENI ville få utvinne olje fra Goliat, men i nen foreligger skal det for havområdene i Barentsha- Stortingets spørretime understreket statsministeren at vet avgjøres hvilke områder som skal åpnes, og hvil- ENI har utvinningstillatelse. Han gav inntrykk av at ke områder det ikke skal foregå petroleumsaktivitet i. denne ville bli opprettholdt. Ved en inkurie glemte Rettighetshaverne i Goliat har fått utvinningstil- statsministeren å svare på om Goliat-feltet står i fare latelse etter petroleumsloven. En utbygging av Goli- for å bli vernet i forvaltningsplanen, noe som innebæ- atfunnet må imidlertid tas stilling til når rettighetsha- rer at ENIs utvinningstillatelse ikke er mye verdt. verne fremmer sin utbyggingsplan. Det blir da opp til Kan statsråden bekrefte at ENIs utvinningstilla- selskapene å demonstrere at utbyggingen tar tilstrek- telse ikke vil bli trukket tilbake pga. eventuelle ver- kelig hensyn til miljøet og fiskeriinteressene i områ- nesoner?» det. Vurderingen av dette vil gjøres bl.a. på bakgrunn av konklusjonene i helhetlig forvaltningsplan for Ba- Svar: rentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Jeg vil ikke forskuttere behandlingen av forvalt- ningsplanen. Helhetlig forvaltningsplan for Barents- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 313

SPØRSMÅL NR. 343

Innlevert 13. januar 2006 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 20. januar 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: Norge har fordeler og ulemper som lokaliserings- «Er det aktuelt for Regjeringen å innføre en ord- sted for næringsvirksomhet. Et mer rigid regelverk ning med omstillingsbøter for bedrifter som legger for omstilling vil utvilsomt komme på listen over ned det Regjeringen mener er lønnsomme arbeids- ulemper ved å plassere virksomhet i Norge. Oppgan- plasser, finnes det slikt regelverk i andre europeiske gen i næringslivet har skapt tusenvis av nye arbeids- land, hvilke samfunnsmessige kostnader er det aktu- plasser de siste årene. Dersom Regjeringen fortsetter elt at bedriftene må dekke, og hvordan vil dette påvir- å forverre rammevilkårene for bedriftene kan denne ke næringslivets omstillingsevne og Norge som loka- positive utviklingen snu og føre til at det blir skapt liseringsalternativ for ny virksomhet?» færre nye arbeidsplasser. Signaler om å innføre et slikt regelverk kan også BEGRUNNELSE: påvirke bedriftenes vurderinger i forbindelse med på- gående omstillinger. Dersom det oppstår spekulasjo- Næringsministeren varsler i oppslag i VG 29. de- ner om at Regjeringen innføring av millionbøter ved sember 2005 at bedrifter i fremtiden må påregne å nedleggelser kan man i verste fall risikere at bedrifter dekke samfunnsmessige omstillingskostnader i for- fremskynder oppsigelser for å komme et eventuelt re- bindelse med nedleggelse av arbeidsplasser. gelverk i forkjøpet. Det er derfor behov for å gi næ- Næringsministeren mener at slike omstillingsbø- ringslivet en avklaring på om Regjeringen har planer ter kun skal ilegges "lønnsomme arbeidsplasser", om å innføre slike konstruksjoner. men sier samtidig at det ikke finnes noen fasit for hva som ligger i lønnsomhetsbegrepet. Dette må vurderes Svar: i det enkelte tilfelle, og i en diskusjon i forkant av en nedleggelse, uttalte næringsministeren til VG. Næ- Spørsmålet ble overført fra statsministeren. ringsministeren pekte i intervjuet på at det koster Norsk økonomi har alltid vært karakterisert av penger både for enkeltmennesket, lokalsamfunnet og vedvarende og betydelige omstillinger. Hvert år for- storsamfunnet når en bedrift med lønnsomme ar- svinner mange arbeidsplasser gjennom nedbemanning beidsplasser legges ned. Statsministeren sa i spørreti- og nedleggelse, mens andre arbeidsplasser kommer til men 11. januar på spørsmål om dette temaet at det er gjennom nyetableringer og ekspansjon av eksisteren- vesentlig forskjell på privatøkonomisk lønnsomhet de bedrifter. Norsk økonomi har hatt en positiv utvik- og samfunnsmessig lønnsomhet, og at det er politik- ling de siste årene, men det er en utfordring for oss at kens oppgave å forsøke å korrigere for de samfunns- bedrifter som tilsynelatende går bra likevel legger ned messige kostnadene som denne type privat adferd virksomhet i Norge, med de samfunnsmessige kostna- medfører. Disse kommentarene skaper et inntrykk av der det fører med seg. Det er viktig å vurdere om vir- at bedrifter i Norge i fremtiden skal pålegges nye og kemidlene rettet mot nedleggingssituasjoner kan vide- betydelig økonomiske forpliktelser i forbindelse med reutvikles og forbedres og samtidig se på muligheten omstilling. for nye tiltak. Dette er et arbeid som nå pågår i Næ- Statsministeren uttalte derimot i debatten i spør- rings- og handelsdepartementet. retimen 11. januar at Regjeringen ikke har planer om I spørsmålet vises det til et oppslag i VG 29. de- å innføre noen skatt på omstiling. sember 2005. Det er for tidlig å si noe konkret om Dermed hersker det en usikkerhet knyttet til om hvilke virkemidler som er aktuelle. Det er imidlertid Regjeringen har planer om å innføre et regelverk for ikke aktuelt å innføre omstillingsbøter, hvilket jeg bøter, krav om utgiftsdekning eller andre økonomis- også presiserte i oppslaget i VG. ke konsekvenser for bedrifter som legger ned ar- I Regjeringens arbeid med å videreutvikle og beidsplasser, og når regelverket skal gjelde og hvor- vurdere nye tiltak i forbindelse med nedleggingssitu- dan bøtene skal fastsettes. asjoner vil vi foreta en helhetlig vurdering av tiltake- Disse signalene skaper et inntrykk av at Regjerin- nes positive og negative sider for norsk næringsliv og gen vurderer et vilkårlig regelverk hvor det både vil for samfunnet for øvrig. De forholdene som tas opp i være vanskelig å definere når det er grunnlag for å spørsmålet vil bli vurdert i denne sammenhengen. ilegge en bedrift omstillingsbot, og hvordan størrel- Regjeringens mål er at virkemidlene i sysselsettings- sen på boten skal fastsettes. Uansett er det ingen tvil politikken og næringspolitikken sammen skal legge om at et slikt regelverk vil være en betydelig endring et godt grunnlag for høy sysselsetting og et omstil- av rammebetingelsene i Norge. lingsdyktig arbeidsliv. 314 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 344

Innlevert 13. januar 2006 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 2. februar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: dekontoret om å få ettergitt egenandelen. Høybråten «Kan helse- og omsorgsministeren redegjøre for sa avslutningsvis at han skulle be Rikstrygdeverket hvilke praktiske løsninger Rikstrygdeverket har om å vurdere om man kunne finne en praktisk løs- kommet frem til som kan forenkle situasjonen for yr- ning på dette spørsmålet. kesskadde og krigspensjonister som får medisiner på Før 1. januar 2004 praktiserte trygdekontorene blå resept?» ordningen med oppgjør for egenandeler for disse to gruppene forskjellig. I enkelte kommuner var det en BEGRUNNELSE: praksis mellom apotekene og trygdekontoret som innebar at enkelte pasienter i disse gruppene slapp å Yrkesskadde får i dag full dekning av utgifter til betale egenandeler i apoteket. I andre kommuner be- legemidler etter særregelen om yrkesskade i folke- talte imidlertid pasientene egenandelen for deretter å trygdloven § 5-25. Krigspensjonistene har en videre få utlegget tilbake på trygdekontoret. Det var med an- utgiftsdekning enn kun etter folketrygdloven kap. 5, dre ord en forskjellsbehandling mellom trygdekonto- da de med enkelte unntak skal ha full utgiftsdekning. rene. Formålet med APOK er å føre kontroll over oppgjø- Fra 1. januar 2004 ble det inngått en avtale mel- ret av blåresepter og sikre at refusjonene som utbeta- lom apotekene og trygdeetaten om en elektronisk les er i henhold til regelverket. Innføringen av APOK oppgjørsordning (APOK) for blåresepter mer gene- er viktig og har vært vellykket både administrativt og relt. Denne avtalen regulerer ikke oppgjør til apotek teknisk. De fleste blåreseptkunder har ikke merket for utgifter til egenandel etter folketrygdloven § 5- noen forskjell i og med at de betaler egenandeler som 25. Etter 1. januar 2004 ble det dermed lik praksis før og får frikort når de har oppnådd egenandelstak 1. over hele landet - ved at både yrkesskadde og krigs- Det er imidlertid ikke rimelig at pasienter rammes pensjonister må betale egenandelene i apoteket og uheldig av en teknisk og administrativ nyordning og deretter søke trygdekontoret om å få utgiftene refun- får en dårligere ordning enn tidligere. Derfor ba da- dert. værende helseminister Dagfinn Høybråten Rikstryg- Rikstrygdeverket foretok en vurdering av den deverket om å vurdere om man kan finne en praktisk praktiske oppgjørsordningen for egenandeler på le- løsning på dette spørsmålet, når man ser på erfaringe- gemidler for disse to gruppene i midten av 2004. De ne med denne nye oppgjørsordningen (Spørretimen anbefalte en videreføring av dagens ordning for opp- 24. mars 2004). gjør av egenandeler for legemidler for begge gruppe- ne. Begrunnelsen for anbefalingen for yrkesskadde Svar: var at de har samme rutine i forhold til refusjon av an- Som det fremkommer av representanten Dåvøys dre egenandeler som de legger ut for (legebesøk, spørsmål, redegjorde tidligere helseminister Dagfinn tannlegehjelp, fysikalsk behandling, spesielt medi- Høybråten i spørretimen 24. mars 2004 om oppgjørs- sinsk utstyr og forbruksmateriell). Det ble vurdert at ordningen for egenandeler på legemidler for yrkes- det for etaten, og kanskje også for de yrkesskadde skadde og krigspensjonister. Spørsmålet den gangen selv, var enklest å forholde seg til én rutine, og ikke fra representanten Harald T. Nesvik var hvorfor yr- ha egen rutine i forhold til egenandeler på legemidler. kesskadde og krigspensjonister må betale egenandel Begrunnelsen for anbefalingen for krigspensjoniste- på legemidler i apoteket, for deretter å søke trygde- ne var at Rikstrygdeverket vurderte at flertallet av kontoret om å få ettergitt egenandel, når gruppene har denne gruppen trolig ikke opplevde dette som et pro- juridisk rett på full dekning av utgiftene. Dette syste- blem. met mente representanten Nesvik var en tungvint og Tidligere helse- og omsorgsminister Ansgar Ga- byråkratisk ordning, som bl.a. ville sette en del pasi- brielsen vedtok at det skulle innføres en forenkling enter med lav inntekt i en vanskelig økonomisk situ- av oppgjøret for egenandeler på legemidler for krigs- asjon. pensjonistene. Dette innebærer at apoteket nå faktu- I sitt svar refererte helseminister Høybråten til re- rerer oppgjørskontorene for egenandeler på medisi- gelverket og kravet om at trygdekontoret må vurdere ner for denne gruppen. Rikstrygdeverket innførte den årsakssammenhengen mellom yrkesskaden/krigsska- nye ordningen for krigspensjonistene 1. juli 2005. den og behovet for det enkelte legemiddel. Dette var Departementet støttet videre Rikstrygdeverkets vur- bakgrunnen for at disse to gruppene måtte søke tryg- dering og anbefaling om hvilken ordning som skulle Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 315 gjelde for yrkesskadde. Det ble her spesielt lagt vekt kan få uheldige konsekvenser for enkelte av de yrkes- på at trygdekontoret i den enkelte sak må vurdere for- skadde. Jeg vil derfor be Rikstrygdeverket om å gjøre holdet mellom yrkesskaden og behovet for det aktu- en fornyet vurdering av ordningen for denne grup- elle legemidlet som søkes refundert av folketrygden. pen, bl.a. basert på erfaringene med den nye opp- Jeg er enig i representanten Dåvøy om at det er gjørsordningen for krigspensjonistene. urimelig at en administrativ ordning i trygdeetaten

SPØRSMÅL NR. 345

Innlevert 13. januar 2006 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 25. januar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: ambulerende tjenester. Mulighetene for å bedre akut- «Hvilke planer foreligger for driften av Ski syke- tilbudet til befolkningen gjennom samarbeid med hus, hvilke eventuelle utbyggingsplaner foreligger kommunehelsetjenestene om et felles akuttmottak fra Helse Øst sin side for sykehuset, og er det aktuelt for sykehus og legevaktsordningen er under utred- for statsråden å gi styringssignaler om bygging av et ning. helt nytt sykehus på Ski?» Det planlegges en ny Folloklinikk med døgntil- bud for voksne pasienter med psykiske lidelser samt Svar: akutt tilbud til rusmisbrukere for voksne. Dette er et første byggetrinn mot et fullt utbygd lokalsykehustil- Ski sykehus ble i 2003 en del av helseforetaket bud for både voksne og barn innenfor psykisk helse i Aker universitetssykehus HF. Aker universitetssyke- Follo. hus HF som har lokalsykehusansvar for befolkningen Som stortingsrepresentant Høybråten er kjent i Follo (med unntak av Enebakk kommune) arbeider med, ble tidligere planer om utbygging av et nytt sy- med å videreutvikle lokalsykehusfunksjonene ved kehus i Follo forlatt allerede vinter-vår 2004 (jf. Ski sykehus. All dagkirurgi ved Aker universitetssy- St.prp. nr. 63 (2003-2004)), etter et omfattende utred- kehus HF er blitt samlet på Ski og vil kunne utvikles ningsarbeid i regi av Helse Øst RHF om det framtidi- ytterligere der. ge sykehustilbudet i regionen. Det foreligger ingen Ifølge Helse Øst RHF vil det videre bli satset spe- planer fra Helse Øst RHF sin side om bygging av nytt sielt på å gi nærhet og tilgjengelighet for eldre, for somatisk sykehus i Ski, og slikt styringssignal er ver- pasienter med kroniske sykdommer og kreftpasien- ken til vurdering eller aktuelt å formidle fra departe- ter. I tråd med dette videreutvikles tilbudene ved Ski mentets side. sykehus innenfor palliasjon (lindrende behandling) og kreftbehandling, rehabilitering og etablering av 316 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 346

Innlevert 16. januar 2006 av stortingsrepresentant Inge Lønning Besvart 25. januar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: somatikk høyere enn innenfor psykisk helsevern og «Har de regionale helseforetakene i 2005 fulgt rus. Helse Midt-Norge har på grunn av usikkerhet i opp pålegget fra tidligere helse- og omsorgsminister data ikke levert oppdaterte tall. Det er knyttet usik- Ansgar Gabrielsen om at den prosentvise veksten kerhet til tallene. Tall for hele året 2005 vil foreligge skal være sterkere innenfor psykisk helsevern enn etter 1. mars 2006. innen somatiske spesialisthelsetjenester, og hvordan Jeg overtok som helse- og omsorgminister i midt- har helse- og omsorgsministeren fulgt opp dette på- en av oktober, da vel to måneder av året 2005 gjen- legget overfor de regionale helseforetakene siden stod. Jeg mener at kravet som ble stilt for 2005 er tatt hun tiltrådte som statsråd?» på alvor i de regionale helseforetakene, men at det fortsatt er nødvendig å fokusere på at arbeidet med BEGRUNNELSE: psykisk helsevern og rusbehandling skal prioriteres. Opptrappingsplanen for psykisk helsevern ble startet I sitt bestillerdokument til de regionale helsefor- opp i 1999 og skal være ferdig i 2008. Jeg har også i etakene for 2005 gav tidligere helse- og omsorgsmi- Bestillerdokumentene til de regionale helseforetake- nister Ansgar Gabrielsen klar beskjed om at den pro- ne for 2006 stilt krav om at veksten i psykisk helse- sentvise veksten skal være sterkere innenfor psykisk vern og rusbehandling skal være sterkere enn for so- helsevern enn innen somatiske spesialisthelsetjenes- matikk. At ISF-andelen er redusert fra 60 til 40 pst. i ter. 2006 vil også understøtte denne prioriteringen. Til slutt vil jeg kommentere usikkerheten i rap- Svar: porteringstallene noe nærmere. Det er ikke enkelt å Krav om at den prosentvise veksten innen psy- finne en god indikator som kan måle dette styrings- kisk helsevern og rus skulle være større enn innen so- kravet. Å sammenligne kostnadsøkningen i de ulike matikk ble stilt i Bestillerdokument 2005 til de regi- "delsektorene" kan gi et feilaktig inntrykk fordi for onale helseforetak fra tidligere statsråd Ansgar Ga- eksempel økte lønninger vil bidra til høyere kostna- brielsen. der. Videre er det slik at fordeling av ulike typer av Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt rap- kostnader mellom funksjonene, for eksempel felles- porter fra de regionale helseforetak på dette i løpet av kostnader, gjøres ulikt i helseforetakene. Dette inne- 2005. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble det orientert om bærer at tallene er usikre. Helse- og omsorgsdeparte- at kostnadsveksten innenfor rusbehandling og psy- mentet har derfor i det nylig utsendte tildelingsbrevet kisk helsevern er høyere enn innenfor somatikk i fire for 2006 til Sosial- og helsedirektoratet bedt om at de regionale helseforetak. Videre at Helse Vest har sam- bidrar til at regnskaps- og aktivitetsrapporteringen me vekst i psykisk helsevern som i somatikk, mens forbedres og standardiseres. Dette for å få på plass en den er større innenfor rusbehandling. Det ble under- rapportering som gjør det enklere å sammenligne streket at det er noe usikkerhet i tallene. fagområdene somatikk, psykisk helse og rus, og som De fem regionale helseforetakene rapporterer også muliggjør bruk av samme kriterier og mål for med ulik frekvens til departementet. De siste oppda- ressursbruk på ulike fagområder. Blant annet vil inn- terte tallene viser at tendensen omtalt i St.prp. nr. 1 føring av et nytt organisasjonskodeverk i 2007, samt (2005-2006) fortsatt gjelder for Helse Øst, Helse Sør ny fordeling av felleskostnader, bidra til at tallene og Helse Nord. I Helse Vest ligger veksten innenfor blir mer sammenlignbare. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 317

SPØRSMÅL NR. 347

Innlevert 16. januar 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 20. januar 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: gjennomgått støtten til velferdstilbud for å sikre at «I forbindelse med behandlingen av Budsjett- bevilgede midler benyttes til tiltak som i størst mulig innst. S. nr. 8 (2005-2006) uttalte en enstemmig næ- grad retter seg mot hovedmålgruppen, nemlig sjø- ringskomité at velferdstilbudet til norske sjøfolk ikke folk. Dette har resultert i at Sjøfartsdirektoratet har blir svekket. Fra januar i år har næringsministeren be- prioritert å ha norske aviser tilgjengelig der norske stemt at norske sjøfolk i internasjonalt farvann ikke sjøfolk i utlandet primært befinner seg, det vil si i lenger skal få tilsendt norske aviser. I budsjettfram- Sjøfartsdirektoratets velferdsstasjoner i Aberdeen, legget til Regjeringen var det heller ikke omtalt at Rotterdam og Port Said, samt som en overgangsord- avisene til norske sjøfolk skulle fjernes. ning ut juli 2006 ved direktoratets lokale kontakter i Hvorfor fjerner næringsministeren velferdstilbu- Houston, Singapore, Yokohama, Cape Town og det til norske sjøfolk i strid med Stortingets vedtak?» Dunkerque. Prioriteringen må ses i sammenheng med utviklingen som har funnet sted i norsk skips- Svar: fartsnæring, den globale tilgangen på elektroniske nyhetsmedier og det faktum at sjøfolkene ikke lenger Statsbudsjettet fastsettes hvert år etter konkrete utgjør den største brukergruppen av de norske kirke- vurderinger av hvordan statens midler best kan be- ne i utlandet. nyttes. Resultatet av stortingsbehandlingen av Stats- På denne bakgrunn kan jeg ikke se at jeg fjerner budsjettet for 2006 ble at bevilgning til Sjøfartsdirek- velferdstilbudet til norske sjøfolk i strid med Stortin- toratets velferdstilbud (post 21 Spesielle Driftsutgif- gets vedtak. ter) ble redusert fra 8,2 mill. kr for 2005 til 6,2 mill. kr for inneværende år. Sjøfartsdirektoratet har derfor

SPØRSMÅL NR. 348

Innlevert 16. januar 2006 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 19. januar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: "Regjeringen vil slik det framgår av Soria Moria- erklæringen, legge til rette for og ha en bred og nær «I Dagens Næringsliv 11. januar 2006 rykker le- kontakt med alle organisasjonene i arbeidslivet i ar- derne for tre av hovedsammenslutningene på ar- beidet med utvikling og gjennomføring av politikken beidstakersiden ut med kraftig kritikk av Regjeringen på ulike samfunnsområder. Generelt mener jeg det må for å favorisere LO som samarbeidspartner og stenge kunne slås fast at vi i Norge har en omfattende og god tradisjon for nær kontakt med partene i arbeidslivet de andre ute fra viktige arenaer for innflytelse. De både på administrativt og politisk nivå som Regjerin- hevder at Regjeringen tenker samarbeid på en gam- gen vil gjøre sitt for å videreføre. meldags måte og rykker 10 år tilbake i forhold til tid- Regjeringens kontaktutvalg med partene i ar- ligere praksis. beidslivet vil for den nåværende Regjeringen, som for tidligere regjeringer, være et sentralt forum i forbin- Tar statsråden denne kritikken på alvor, og hva delse med det inntektspolitiske samarbeidet. Utvalget vil han i så fall gjøre for å bedre samarbeidsforholde- ledes av statsministeren og har deltakere fra alle ho- ne mellom Regjeringen og disse hovedorganisasjo- vedorganisasjonene i arbeidslivet (LO, YS, Unio, nene?» Akademikerne, NHO, KS, HSH og NAVO). I tillegg deltar også Norges Bondelag/Norges Bonde- og små- brukarlag og Norges Fiskarlag. Regjeringen legger Svar: vekt på å videreføre dette samarbeidet. Et annet viktig forum for det inntektspolitiske Jeg viser til svar fra statsministeren av 18. januar samarbeidet er Det tekniske beregningsutvalget for 2006 på spørsmål nr. 329 fra stortingsrepresentant inntektsoppgjørene, der også alle hovedorganisasjo- Erna Solberg hvor det heter: nene i arbeidslivet deltar. Gjennom arbeidet i utvalget 318 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 etableres en felles forståelse for økonomiske sammen- råd. Målsettingen med Arbeidslivspolitisk råd er å ha henger, og et omforent tallgrunnlag til bruk i tilknyt- en løpende diskusjon og dialog med de sentrale parte- ning til inntektsoppgjørene. ne i arbeidslivet på høyt nivå om viktige arbeidslivs- Behovet for og formen for kontakt med partene i politiske saker, herunder EU-saker. I rådet som ledes arbeidslivet vil kunne variere mellom saker og fra om- av arbeids- og inkluderingsministeren deltar represen- råde til område. Det som er viktig for en organisasjon tanter fra alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet. For vil kanskje være av mindre interesse og betydning for å styrke kontakten med partene i arbeidslivet vil det andre organisasjoner. Samarbeidspartene og samar- bli lagt til rette for hyppigere og mer regelmessige mø- beidsformene må derfor tilpasses på en hensiktsmes- ter i det arbeidslivspolitiske råd framover. Siktemålet sig måte i de enkelte tilfeller. Innenfor en rekke vikti- er å bedre kontakten og samarbeidet både i forbindelse ge samfunnsområder er det som kjent etablert ulike med enkeltsaker og i mer generelle spørsmål innenfor faste samarbeidsordninger med bred deltakelse fra or- Regjeringens arbeid med arbeids- og inkluderingspo- ganisasjonene i arbeidslivet. litikken." Regjeringen vil videreføre og styrke samarbeidet med partene på bred basis gjennom Arbeidslivpolitisk

SPØRSMÅL NR. 349

Innlevert 16. januar 2006 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 23. januar 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Svar: «I Dagens Næringsliv 16. januar sier landbruks- Jeg viser til spørsmål vedrørende rammebetingel- ministeren at han ikke vil bidra til at nisjeprodukter ser for bønder som ønsker å satse på eksport. Ut- fra landbruket får innpass i EU-markedet. Mange gangspunktet for spørsmålet skal være en uttalelse i bønder ser i dag nisjeprodukter som sin mulighet for Dagens Næringsliv 16. januar 2006. I artikkelen ut- å overleve som bønder i fremtiden. Å få tilgang til trykker jeg at det er nødvendig å verne om norsk mat- store og betalingsvillige markeder vil være viktig for produksjon ved å beholde høye tollsatser på import, å kunne ta ut størst mulig inntekt til bonden. og at jeg har full respekt for andre land som ønsker å Vil landbruksministeren nå råde alle bønder som beskytte sitt landbruk. Det medfører ikke riktighet at ønsker å satse på eksport til å legge disse planene jeg i denne artikkelen sier at jeg, sitat "ikke vil bidra bort?» til at nisjeprodukter fra landbruket får innpass i EU markedet". BEGRUNNELSE: Norske bønder og næringsmiddelbedrifter har i Norsk landbruk står i de kommende år foran store dag muligheter til å eksportere til Europa. Norge har endringer på grunn av økende krav til omstilling, mu- fremforhandlet en handelsavtale med EU når det lig avtale i WTO, grensehandel og den evigvarende gjelder landbruksprodukter. Vi har blant annet en norske EU-debatten. Samtidig forlater tusenvis av kvote på 4 000 tonn med null toll inn til EU for oster, norske bønder næringen i løpet av et år og denne ut- inkludert brunost, og for kjøttprodukter er det lagt viklingen er forventet å fortsette i de kommende år. opp til en gjensidig tollfri kvote på til sammen 800 Utvalget av norske matvarer er i dag svært dårlig og tonn. økende krav fra norsk forbrukere vil kreve at norsk Eksport av matspesialiteter til større markeder landbruk tilbyr flere produkter enn hva det gjør i dag. kan, i fremtiden, gi stor verdiskaping innenfor enkel- Dersom dette ikke skjer vil et ytterligere press på økt te produktgrupper. Vi ser blant annet at morellprodu- import komme. Mange bønder ønsker å tenke nytt og senter som eksporterer til England og fenalårprodu- satse på såkalt nisjeproduksjon, både for å dekke et senter som prøver seg i Italia er i ferd med å lykkes. lokalt marked, men også for å kunne selge til kreven- Dette er produsenter som har fått god hjelp og støtte de kunder i Europa. Norsk landbruk har i høy grad fra Innovasjon Norge og Verdiskapingsprogrammet muligheter til å kunne lykkes med dette. Forutsetnin- for matproduksjon. Bedrifter som ønsker å satse på gen for dette er imidlertid at landbruksmyndighetene eksport av norske matspesialiteter kan fortsatt søke legger tilrette for at markeder åpnes for norske pro- Innovasjon Norge om støtte. Det er både ressurs- og dukter. tidkrevende å satse på eksport, og jeg mener derfor at Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 319 de største mulighetene ligger i hjemmemarkedet. ser at det er høy betalingsvillighet for lokale og regi- Selv om Norge er et lite marked så viser undersøkel- onale matspesialiteter.

SPØRSMÅL NR. 350

Innlevert 16. januar 2006 av stortingsrepresentant Vera Lysklætt Besvart 23. januar 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: Svar: «Ifølge Finnmark Dagblad den 12. januar kan si- Etter fullmakt fra Kunnskapsdepartementet tilde- tuasjonen virke dramatisk for Samisk videregående ler Utdanningsdirektoratet midler til bl.a. styret for skole i Karasjok. Rektor ved skolen frykter nå at hun de samiske videregående skolene i Karasjok og Kau- fra høsten av må nedlegge alle de praktisk rettede lin- tokeino fra Stortingets bevilgningsramme på kap. jene ved skolen og at halvparten av lærerne må av- 222 i statsbudsjettet. Virksomheten ved skolene skal skjediges. Skolen sitter igjen med ressurser til kun å planlegges for og tilpasses de økonomiske rammer. opprettholde et allmennfaglig studietilbud. Det er styret som prioriterer bruken av midlene og Hva kan kunnskapsministeren gjøre for å sikre at avgjør hvilke utdanningstilbud som skal settes i gang vi også i framtida har et variert linjetilbud ved den for hvert skoleår, og som stiller midler til disposisjon Samiske videregående skolen i Karasjok?» for de to skolene. Til nå har det ikke vært aktuelt å legge ned studietilbud og/eller klasser som det har BEGRUNNELSE: vært elevgrunnlag for å videreføre. De samiske videregående skolene i Karasjok og Tildelingen til styret for budsjetterminen 2006 er Kautokeino er nasjonale videregående skoler og de på tilsvarende nivå som for 2005. Det er fortsatt en eneste i sitt slag her i landet. De står i en særstilling i utfordring for styret og skolene å harmonisere aktivi- og med at samisktalende elever fra hele landet søker tet knyttet til skoleår med de økonomiske rammer for seg til disse skolene. Det er svært viktig å sikre sko- budsjettåret. Departementet er kjent med at styret er lene ressurser nok også i framtida slik at de kan opp- spesielt bekymret for ressurssituasjonen for 2006, rettholde og planlegge et variert linjetilbud både bl.a. på grunn av ekstra store kostnader til spesialpe- innen allmennfag og i forhold til de mer praktisk ret- dagogiske tiltak for elever som er tatt inn på særskilt tede fagene. De videregående skolene utgjør svært grunnlag. viktige institusjoner i det samiske kjerneområdet Departementet har bedt Utdanningsdirektoratet med tanke på å opprettholde og videreutvikle den sa- om via styret å følge utviklingen ved de to samiske miske kulturen og språket for framtida. videregående skolene nøye, og å informere departe- mentet når situasjonen for skoleåret 2006/2007 er nærmere avklart. 320 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 351

Innlevert 16. januar 2006 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 25. januar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: årene, og at veksten i personellinnsatsen i eldreom- «Ifølge fylkesmannen viser det seg at kommune- sorgen har stagnert og flatet helt ut. Dette har skapt ne i Østfold ikke har etterkommet Regjeringens an- en alvorlig situasjon i strid med de mål som ble satt modning om å styrke omsorgssektoren med nye stil- av Stortinget ved avslutningen av Handlingsplan for linger, på tross av kutt på 4,9 pst. av stillingene fra eldreomsorgen. I en fersk rapport advarer Statens 2002-2004, samtidig som antall eldre over 80 år økte helsetilsyn om at tjenestetilbudet nå er "på strekk" i med 4,4 pst. i samme perioden. forhold til grensen for faglig forsvarlighet, og peker på at tilbudet til enkelte tjenestemottakere er redusert Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Østfolds med begrunnelse i stram kommuneøkonomi, og ikke pleietrengende nå får et bedre pleietilbud og ikke i endrede behov hos den enkelte bruker. minst et likeverdig tilbud med resten av landet, og hvor mange av de 10 000 nye årsverkene beregnet fra Den nye regjeringen tar derfor nytt grep i forhold 2004-nivå må opprettes i Østfold innen 2009?» til kommuneøkonomien og legger til rette for at den kommunale pleie- og omsorgstjenesten kan styrkes med 10 000 nye årsverk de neste fire år. Dette er nød- BEGRUNNELSE: vendig både for å ta igjen det forsømte og gjøre pleie- Østfold hadde i 1998 laveste institusjonsdekning, og omsorgstilbudet robust nok til å møte de utfor- og dårligst personelldekning i landet. Fra 1998-2001 dringer denne sektoren står overfor i årene som kom- mottok 10 av østfoldkommunene skjønnstilskudd og mer. øremerkede midler og styrket bemanningen med 926 Kommuneøkonomien har for 2006 blitt styrket stillinger. Øremerkingen ble innlemmet i rammetil- med 5,7 mrd. kr i frie inntekter, og dette innebærer at skuddet fra 2002, noe som øyeblikkelig medførte at det er kommunene selv som ut fra lokale behov, vur- kommunene valgte å kutte i disse stillingene igjen. deringer og prioriteringer forvalter midlene. Det er Fra 2002-2004 reduserte kommunene i Østfold 4,9 således opp til lokale behov og prioriteringer hvor pst. av de brukerrettede omsorgstillingene, samtidig stor vekst kommunene i Østfold vil legge opp til. som antall eldre over 80 år økte med 4,4 pst. Ytterli- Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider gere kutt i stillinger ble foretatt i 2005, og dette har nært med KS om målsettingen om 10 000 årsverk. rammet både dagtilbudene, hjemmetjenesten og in- KS har nylig lagt fram en budsjettundersøkelse for stitusjonene. Dessverre er også veldig mange av om- 2006 basert på rapporter fra om lag 275 kommuner. sorgsboligene uten døgnbemanning på tross av at de Undersøkelsen viser at kommunene er svært lojale som bor i boligene har en helsetilstand som tilsier at overfor de statlige styringssignalene, der eldreom- de burde være på sykehjem. Institusjonsdekningen i sorg og skole er vinnerne i kommunebudsjettene. fylkets største by Fredrikstad er på under 16 pst., og Åtte av ti kommuner legger opp til å forbedre tjenes- dobbeltrom benyttes fortsatt. Fylkesmannen kan tetilbudet i 2006. Ifølge KS skiller ikke kommunene opplyse at det i 2006 kun rapporteres inn nye stillin- i Østfold seg ut fra landet forøvrig. ger som er finansiert gjennom Opptrappingsplanen Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklin- for psykisk helse. gen i eldreomsorgen og personellutviklingen i kom- Sykepleierforbundet rapporter kun 10 nye stillin- munene nøye, og jeg vil orientere Stortinget på ordi- ger fordelt på 7 av kommunene i Østfold. Dette er nær måte underveis i perioden. I tillegg vurderer vi nå langt færre stillinger enn hva som ble kuttet bare i hvordan dagens rekrutteringsplan for helse- og sosi- tidsrommet 2004-2005.Det kan ikke forventes noen alpersonell som utgår i 2006, skal følges opp. forbedring av personellsituasjonen i Østfold i 2006, Regjeringen vil til våren legge frem en stortings- ifølge fylkesmannen, og mange er nå spørrende til melding om fremtidens omsorgstjenester som tar sik- hvordan helsesektoren i Østfold skal kunne nå måle- te på å utforme langsiktige strategier for å møte fram- ne i Soria Moria-erklæringen uten øremerkede til- tidas hovedutfordringer på omsorgsområdet og legge skudd. fram tiltak som Regjeringen allerede nå vil gjennom- føre for å styrke både den lokale pleie- og omsorgs- Svar: tjenesten, spesialisthelsetjenesten og samspillet med Jeg vil først påpeke at personelldekningen i pleie- familie og det sivile samfunn. og omsorgstjenesten for landet sett under ett ikke har Jeg har allerede hatt kontakt med flere av de fag- holdt tritt med utviklingen i tallet på eldre de siste grupper som arbeider i pleie- og omsorgstjenesten og Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 321 ser fram til et nært samarbeide med både brukere og tiltak som kan møte utfordringene som sektoren står fagfolk i kommunene om den videre utformingen av overfor.

SPØRSMÅL NR. 352

Innlevert 16. januar 2006 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 25. januar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: 80 år, ser det ut til at de snart har nådd målet. Reali- «Målet i eldreplanen var 25 pst. dekning av syke- teten i dette tilfelle er at kun er ca. 16 pst. av dek- hjemsplasser/omsorgsboliger med heldøgnspleie/ ningsgraden som er bemannede sykehjemsplasser/ omsorg. Målet er langt fra nådd, og i dag rapporterer omsorgsboliger, og det mangler 9 pst. og ikke 1,5 pst. kommunene inn omsorgsboliger uten heldøgnsbe- før målet er nådd. Resten av boligene har ikke døgn- manning til statistikken. Dette gir et galt inntrykk, da bemanning selv om beboerne er sterkt pleietrengen- mange av beboerne kun mottar vanlig tjeneste fra de. åpen omsorg. Det er viktig at kravet om heldøgnsbe- Når man måler hvordan effektiviteten av om- manning opprettholdes for de omsorgsboligene som sorgstjenesten i denne kommunen er kan man også tas med i denne statistikken. bli lurt av statistikken. Det ser ut som om de ivaretar Vil statsråden endre rapporteringsrutinene slik at ca. 3 500 innbyggere over 80 år med en dekningsgrad den opprinnelige måloppnåelsen synliggjøres?» på sykehjemsplasser og bemannede omsorgsboliger på 23,5 pst., i tillegg til den bemanningen de bruker i BEGRUNNELSE: åpen omsorg. Realiteten er at denne kommunen har ca. 16 pst. dekningsgrad med døgnbemanning i til- I dag ser dessverre mange kommuner at de ikke legg til de ressursene de bruker i åpen omsorg. Dette har oppfylt målet i eldreplanen om 25 pst. dekning av forklarer kommunen med at de har lov å ta med ube- sykehjemsplasser eller omsorgsboliger med heldøgn- mannede boliger i denne statistikken hvis kommunen spleie og omsorg. Intensjonen om at de eldre skal få kan tilby pleietjenester hele døgnet. Det må høre til mulighet til å bo i eget hjem så lenge de selv ønsket unntakene at en kommune ikke har døgnbemannet det er et mål å strekke seg mot, men realiteten er at de åpen omsorg, hvis det i det hele tatt finnes, så dette fleste eldre ikke har noe eget valg. Veldig mange står høres underlig ut. Det er viktig at statistikkene gir et på venteliste til å få en tilrettelagt bolig, og veldig nyansert og riktig bilde av kvaliteten på eldreomsor- mange som har veldig dårlig helsetilstand ønsker en gen, og at dårlig måloppnåelse ikke usynliggjøres fast sykehjemsplass uten å få det. Det er kommunene slik dagens rapporteringsrutiner legger opp til. som bestemmer om og når det skal tildeles en om- sorgsbolig, og det er også kommunen som bestem- Svar: mer når den pleietrengende skal få en syke- hjemsplass. Terskelen for å få tildelt omsorgsbolig er Jeg finner det først nødvendig å minne om noen veldig høy, og beboerne er ofte helsemessig veldig historiske forhold. Handlingsplan for eldreomsorgen dårlige. Heldøgnsbemannede omsorgsboliger kan for hadde som hovedmål "å sette kommunenes helse- og mange være et godt alternativ til sykehjem, men det sosialtjeneste i stand til å møte veksten i behovet for har vist seg at kommunene, for å spare penger i stor pleie- og omsorgstjenester som en følge av at det er grad velger å ikke ha døgnbemanning. Det vil med blitt flere eldre". Hovedpunktene i den opprinnelige andre ord si at mange som i dag bor i en omsorgsbo- handlingsplanen var, ifølge St.meld. nr. 50 (1996- lig mottar nøyaktig samme hjelpen som om de bodde 97), å få til 6 000 flere årsverk til hjemmetjenestene, i en annen bolig. Det var ikke meningen den gangen 7 200 nye omsorgsboliger, 6 000 flere ensengsrom, 6 eldreplanen ble laget at ubemannede boliger skulle 400 flere plasser med heldøgns pleie og omsorg i sy- regnes med blant de 25 pst., og det gir et galt bilde av kehjem og omsorgsboliger og utskifting av 4 800 kvaliteten og effektiviteten på tjenestene. Når en nedslitte institusjonsplasser. kommune melder om 23,5 pst. dekningsgrad for in- For disse tallfestede mål la handlingsplanen blant stitusjon og (bemannet)omsorgsbolig for eldre over annet til grunn et beregnet behov for plasser med hel- 322 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 døgns pleie og omsorg i egnet bolig, svarende til ca. Nå står imidlertid omsorgsboligene der, og for å 25 pst. av befolkningen 80 år og eldre, som et lands- gjøre dette tilbudet til et godt supplement og trover- gjennomsnitt med kommunale variasjoner. Dette be- dig alternativ til institusjonsomsorg, må vi bygge ut regnede behovet la til grunn en forutsetning om at personellsiden i hjemmetjenestene ytterligere. Det hjemmetjenestene ble godt utbygd. Denne 25 pst.-be- må bli mer omsorg i omsorgsboligene. Etter at perso- regningen begynte imidlertid å leve sitt eget liv både nellutbyggingen nesten har stoppet opp de siste åre- i kommunene og i Stortinget, og enkelte oppfattet ne, har Regjeringen derfor tatt nytt grep i forhold til dette som et mål eller norm for utbyggingen. Hand- kommuneøkonomien og lagt til rette for en utbyg- lingsplanen ble flere ganger utvidet på investerings- ging av ytterligere 10 000 nye årsverk i pleie- og om- siden, og i St.meld. nr. 31 (2001-2002) om avslutnin- sorgstjenesten. Dette er nødvendig både for å ta igjen gen av handlingsplanen ble dette til slutt operasjona- det forsømte og gjøre pleie- og omsorgstilbudet ro- lisert slik "at alle kommuner som har søkt om det, bust nok til å møte de utfordringer denne sektoren gjennom handlingsplanen skal få mulighet til å bygge står overfor i årene som kommer. opp et tilbud om heldøgns pleie- og omsorg svarende Jeg vil til slutt understreke at det er den enkelte til 25 pst. av befolkningen over 80 år, enten dette gis brukers individuelle behov, utredet og vurdert på fag- i sykehjem, aldershjem eller omsorgsbolig". lig grunnlag, som først og fremst skal bestemme om- Det ble imidlertid klart understreket at en slik fanget av tjenestetilbudet, enten dette blir gitt i syke- dekningsgrad ikke var å betrakte som et normtall el- ler en minimumsstandard. Til det er behovet i norske hjem, aldershjem, omsorgsbolig eller eget hjem. Bru- kommuner for forskjellige, blant annet på grunn av kerne skal selv kunne påklage de vedtak som fattes, avstander og store forskjeller i alderssammensetning og tilsynsmyndighetene skal følge med på at det til- og levealder. budet som gis er tilstrekkelig og faglig forsvarlig. Det er bemanningsfaktoren og ikke boformen Jeg ser fram til at det nye statistikksystemet som er avgjørende for muligheten til å gi heldøgns IPLOS blir innført fullt ut i løpet av året. Alle kom- tilbud. Derfor er det først og fremst de 12 000 nye muner vil i løpet av våren få plikt til å rapportere både årsverkene som har kommet som et resultat av hand- antall beboere i institusjon og boform med heldøgns lingsplanen som må være utgangspunkt for vurderin- omsorgstjenester og hvilket tjenestetilbud tjeneste- gen av heldøgnskapasiteten. Som vi vet, ble hand- mottakerne får i omsorgsbolig og eget hjem. I forhold lingsplanen utvidet flere ganger på investeringssiden til planlegging og utbygging av tjenestetilbudet må vi uten en tilsvarende utvidelse på personellsiden. Med følge med på utviklingen og skaffe oss oversikt gjen- rette er det derfor sagt at det er blitt for mange om- nom bedre data og statistikk på dette området. IPLOS sorgsboliger uten omsorg. vil være et svært viktig virkemiddel for dette.

SPØRSMÅL NR. 353

Innlevert 16. januar 2006 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 27. januar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: prosjekter for ny fornybar energi som kan komme inn «Når og på hvilken måte vil Regjeringen presen- under ordningen, og venter på en avklaring fra Regje- tere for Stortinget sitt forslag til et felles norsk- ringen om utformingen av et felles norsk-svensk ser- svensk grønt sertifikatmarked?» tifikatmarked. At den norske regjeringen, i motset- ning til den svenske, ikke har villet tidfeste når den BEGRUNNELSE: vil komme med sitt lovforslag skaper usikkerhet rundt et grønt sertifikatmarked i Norge. Etter olje- og energiministerens møte med sin svenske kollega 16. januar ble det klart at den sven- Svar: ske regjeringen vil ha klart sitt lovforslag til et felles norsk-svensk sertifikatmarked for fornybar energi i Jeg hadde den 16. januar 2006 et møte med Sve- mars i år. Skal et slik marked kunne tre i kraft fra 1. riges samhällsbyggnadsminister Mona Sahlin for å januar 2007, slik Stortinget har forutsatt, må et lov- drøfte aktuelle energisaker. Vi drøftet blant annet det forslag om dette fremmes for Stortinget i løpet av videre arbeidet med å utforme et norsk-svensk elser- vårsesjonen. En rekke aktører har konkrete planer for tifikatmarked. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 323

Spørsmålet om videre framdrift var sentrale i Jeg vil understreke at fornybar energi er et viktig drøftingene om et felles elsertifikatmarked. Den satsingsområde for Regjeringen, og at dette vil være svenske regjeringen har tatt sikte på å legge fram en en viktig del av energipolitikken. I lys av utsettelsen proposisjon om en utvidet svensk elsertifikatordning, av innføringen av et felles elsertifikatmarked vil Re- der utenlandske elsertifikater kan bli inkludert, i lø- gjeringen vurdere nærmere hvordan andre virkemid- pet av mars. Avklaringer om Norges posisjon er vik- ler mest hensiktsmessig kan benyttes i satsingen på tig for utformingen av denne proposisjonen. På norsk fornybar energi. Det er derfor for tidlig å si når Re- side har avklaringene kommet for kort til at det kan gjeringen kan presentere noe videre om saken for etableres et norsk-svensk elsertifikatmarked fra 1. ja- Stortinget. nuar 2007. Vi skal nå arbeide i et mer langsiktig per- spektiv for å utvikle et felles elsertifikatmarked.

SPØRSMÅL NR. 354

Innlevert 16. januar 2006 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 27. januar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: blir CO2-håndtering fra 2009 ville det være interes- «Kan olje- og energiministeren avklare hvordan sant om Regjeringen nå har avklart spørsmålene om Regjeringen vil finansiere rensing av gasskraftverket finansiering av CO2-rensing og hvordan de vil sikre på Kårstø og hvordan man vil sikre tilstrekkelige tilstrekkelig volum til at det blir lønnsomt å bruke CO2 som trykkstøtte i oljeproduksjonen på kontinen- mengder CO2 slik at det kan bli interessant å bruke dette som trykkstøtte for økt oljeutvinning?» talsokkelen.

BEGRUNNELSE: Svar: 13. januar besøkte statsministeren, miljøvernmi- I tråd med Soria Moria-erklæringen er Regjerin- nisteren og olje- og energiministeren det påbegynte gens politikk basert på at gitte konsesjoner står ved gasskraftverket på Kårstø. Statsministeren karakteri- lag og at produksjonen av gasskraft skal inngå i det serte allerede nå gasskraftverket som "verdens første internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale grønne gasskraftverk i stor skala", og miljøvernmi- utslippene ikke øker. nisteren konstaterte allerede at man nå hadde startet Naturkraft har alle nødvendige tillatelser til å igangsette bygging av gasskraftverket på Kårstø, og bygging av et gasskraftverk med CO2-renseanlegg. Samtidig er det uklart hvem som skal finansiere ren- arbeidet er allerede i gang. Regjeringen har samtidig varslet at den vil samarbeide med utbyggerne av sing av CO2 ved gasskraftverket, samt lagring, kom- gasskraft om anlegg for CO -fangst slik at dette kan primering og transport av CO2 til kontinentalsokke- 2 gjennomføres så snart som mulig og bidra til at det len der CO2, ifølge Regjeringen, skal brukes som trykkstøtte for økt oljeutvinning. etableres en verdikjede for transport og injeksjon av Under statsrådenes besøk på Kårstø ble det dess- CO2. uten også klart at det i praksis vil være svært vanske- For å vurdere grunnlaget for å etablere en verdi- kjede for transport og injeksjon av CO , og å komme lig å samle CO2 fra andre punktutslipp på Kårstø for 2 i gang raskest mulig med renseanlegget på Kårstø, å øke mengden av CO2 til trykkstøtte utover det som har Regjeringen satt i gang 3 prosjekter: gasskraftverket vil bidra med. Skal CO2 kunne bru- kes som trykkstøtte på Gullfaks-feltet behøves det om lag 5 millioner tonn CO2, mens gasskraftverket på Delprosjekt 1: Innledende forhandlinger mellom de Kårstø kun anslås å kunne bidra med omlag 1 mill. kommersielle aktørene i en CO2-kje- tonn. Hvor de øvrige mengdene CO2 skal komme fra de slik at man kan realisere rensing, transport og depo- Delprosjekt 2: Prosjektering av renseanlegg på Kår- nering av CO2 som trykkstøtte innen 2009 er derfor stø foreløpig uklart. Delprosjekt 3: Juridiske og organisatoriske sider ved

Siden Regjeringen nå allerede forutsetter at det statlig engasjement i en CO2-kjede. 324 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Delprosjekt 1 vil omfatte hele CO2-kjeden med etableres en juridisk ansvarlig enhet, som kan stå an- fangst, transport og injeksjon av CO2 for økt oljeut- svarlig for anbud og innkjøp, bygging, drift og eier- vinning. Formålet med prosjektet er å identifisere skap av anlegget. mulige selgere og kjøpere av CO2 og deretter bringe I delprosjekt 3 skal Olje- og energidepartementet sammen de aktuelle kommersielle aktørene til innle- i samarbeid med relevante departementer avklare uli- dende forhandlinger om etablering av CO2-kjeder. ke forhold knyttet til organisering og juridiske ram- Hensikten er å kvalitetssikre inntekter og kostnader i mer for statens engasjement i CO2-kjeden. Utforming alle leddene i CO2-kjeden. Kartlegging av den reelle av et statlig engasjement som er robust i forhold til betalingsviljen til disse aktørene vil gi oversikt over EØS-regelverket om statstøtte står sentralt i dette ar- mulige inntekter i kjeden, og dermed også rammene beidet. Det er satt av 20 mill. kr i statsbudsjettet for for statens engasjement. Gassco har fått i oppgave å 2006 til å finansiere disse 3 prosjektene. lede dette arbeidet. Arbeidet som nå er satt i gang skal danne grunn- Delprosjekt 2 vil avklare tidsperspektiv og kost- lag for de vurderinger som skal gjøres med hensyn på nader for etablering av renseanlegg på Kårstø. Målet utforming og omfanget av det statlige engasjementet er å etablere et slikt anlegg på Kårstø innen 2009. Ar- knyttet til CO2-håndtering og etablering av eventuel- beidet krever nært samarbeid med aktuelle leveran- le CO2-kjeder. Det er forventet konkrete resultater fra dører av teknologi for CO2-rensing. Det skal også dette arbeidet i løpet av første halvår 2006.

SPØRSMÅL NR. 355

Innlevert 16. januar 2006 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 27. januar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: ge kunnskapshull knyttet til aktiviteten i dette områ- «Mener olje- og energiministeren at det forelig- det. ger nok kunnskap om alle nødvendige forhold til å ta stilling til en plan for utbygging og drift av Goliat når Svar: denne eventuelt foreligger, og hva vil statsråden fore- En sentral del av enhver utbyggingsplan er en ta seg i tiden frem til en slik behandling for å sikre til- konsekvensutredning som beskriver utbyggingen og strekkelig kunnskap til en forsvarlig behandling?» utbyggingens antatte virkninger på miljø, naturres- surser, fiskeriene og samfunnet for øvrig. Utbygger BEGRUNNELSE: må foreta en konsekvensutredning som gir et tilstrek- Oljedirektoratet bekreftet nylig at det er gjort sto- kelig kunnskapsgrunnlag for behandling av utbyg- re oljefunn på Goliat-feltet i Barentshavet. Barents- gingsplanen. Regjeringen vil ta stilling til utbygging havet er et spesielt sårbart havområde med store na- av Goliat-feltet når rettighetshaverne har fremmet en turverdier, og er oppvekstområde for viktige fiskeri- utbyggingsplan. bestander. Goliat-feltet ligger forholdsvis nær land, Det pågår en kontinuerlig kunnskapsoppbygging og en ulykke med oljeutslipp kan ha konsekvenser i Barentshavet, blant annet knyttet til dette prosjektet for store bestander av sjøfugl som holder til langs og prosessen med helhetlig forvaltningsplan for Ba- kysten innenfor feltet. I forbindelse med utredning av rentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Forvalt- konsekvenser av helårig petroleumsaktivitet i områ- ningsplanen vil legge viktige føringer for de krav det Lofoten Barentshavet (ULB), ble det påvist vikti- som må stilles til en utbyggingsplan. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 325

SPØRSMÅL NR. 356

Innlevert 16. januar 2006 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 24. januar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: sember 2005 søkte Finansdepartementet om fritak fra «Fra 1. januar 2006 pålegges drikkevareemballa- miljøavgift på drikkevareemballasje til skolemelk. sje en miljøavgift. Sammen med økningen på mer- I mitt svarbrev 5. januar 2006 gav jeg uttrykk for verdiavgift på mat, har skolemelkeordningen nå blitt at jeg er opptatt av å finne gode løsninger som ikke 97 kr dyrere for hver elev i året. Kristelig Folkeparti svekker skolemelkordningen og samtidig ivaretar de mener denne økningen bidrar til å svekke en ordning miljøhensynene som ligger bak utvidelsen av grunn- som er viktig for skolemåltidet, og den er uheldig i laget for emballasjeavgiften. forhold til barn og unges miljøengasjement. Bakgrunnen for at vi har miljøavgift på drikkeva- Vil finansministeren endre miljøavgiften for reemballasje fremgår av St.prp. nr. 1 (2005-2006) drikkevareemballasje, slik at skolemelk blir fritatt for Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Miljøavgiften på drik- miljøavgiften?» kevareemballasje skal prise kostnader ved at drikke- vareemballasje havner som søppel i naturen. Miljø- avgiften blir differensiert etter emballasjens innhold BEGRUNNELSE: og art. Differensieringen etter innhold avspeiler sannsynligheten for at emballasje kan havne som I forbindelse med statsbudsjettet for 2006, ble det søppel i naturen. Drikke som det har vært antatt at vedtatt at drikkevareemballasje skal pålegges en mil- primært drikkes i hjemmet, f.eks. melk og juice, har jøavgift på 45 øre pr. enhet fra 1. januar 2006. I til- derfor hatt unntak fra avgiftsplikten. Øvrige drikke- legg er merverdiavgiften på mat vedtatt økt fra 11 til varer blir ilagt en miljøavgift differensiert etter mate- 13 pst. fra samme dato. Det betyr at skolemelkord- rialtype. Miljøavgiften er også gradert etter returan- ningen har blitt 27 pst. dyrere fra årsskiftet, noe som del, slik at emballasje som inngår i godkjente retur- tilsvarer 95 kr pr. elev pr. år. systemer får redusert miljøavgiftssats etter Kristelig Folkeparti støtter miljøavgifter som kan returandelen. Ved returandel over 95 pst. faller avgif- dempe vårt forbruk og sikre en bærekraftig utvikling. ten bort. Det er derimot svært uheldig at offentlige avgifter har Utvalget av melkeprodukter og juice har økt. Det ført til en så stor prisøkning på en ordning som er så synes å ha skjedd en produktutvikling og et endret viktig for skolemåltidet. Sett i et miljøperspektiv har forbruksmønster som peker i retning av at en større alle skoler gode ordninger for gjenvinning av drikke- andel melk og juice mv. drikkes utenfor hjemmet enn vareemballasje. En miljøavgift på skolemelkembal- tidligere. Siden dette øker sannsynligheten for at em- lasje gir et dårlig signal i forhold til å bygge gode og ballasjen havner som søppel i naturen, er det ikke positive holdninger til miljø- og avfallsspørsmål grunnlag for å opprettholde avgiftsunntaket for disse blant barn og unge. Finansministeren bør derfor unn- drikkevarene. Finansdepartementet fant derfor heller ta skolemelk for miljøavgiften. ikke grunnlag for å gi et særskilt fritak for skolemelk. Som nevnt ovenfor, reduseres imidlertid miljøav- Svar: giften etter fastsatt returandel når drikkevareemballa- Først vil jeg vise til at forslaget om miljøavgift på sjen inngår i et godkjent retursystem. For innerem- drikkevareemballasje og forslaget om økt merverdi- ballasje som inngår i et retursystem reduseres miljø- avgift på mat ble fremmet i budsjettforslaget fra Bon- avgiften med den returandel som er fastsatt etter devik-regjeringen. Kristelig Folkeparti kan derfor Miljøverndepartementets forskrift 1. juni 2004 nr. ikke fraskrive seg ansvaret for et forslag som partiet 930 om gjenvinning og behandling av avfall kap. 6 stod bak som en del av den forrige regjeringens bud- (avfallsforskriften), jf. forskrift 11. desember 2001 sjettforslag. Den forrige regjeringen la heller ikke nr. 1451 om særavgifter § 3-5-3 første ledd. Ved en frem forslag om unntak for skolemelken. returandel på 95 pst. faller som nevnt miljøavgiften Men flertallsregjeringen har derimot vært opptatt bort. av at denne avgiften ikke skal ramme skolemelkord- Graderingen etter returandel stimulerer bransjen ningen så lenge denne ordningen ivaretar hensynet til til å utvikle retursystemer som sikrer en høy innsam- miljøet. Det framgår nedenfor at skolemelken nå kan lingsgrad. Returandelen for drikkekartonger er fra 1. bli behandlet som eget retursystem og dermed kan juni 2005 fastsatt til 65 pst. En returandel på 65 pst. slippe avgift. vil gi en miljøavgift for drikkekartonger på om lag 40 Jeg kan opplyse om at TINE BA i brev 12. de- øre pr. enhet i 2006. Dersom melk og juice mv. tas 326 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 med i avgiftsgrunnlaget, er det rimelig å anta at dette gift. Jeg har fått bekreftet fra SFT at de vil behandle motiverer bransjen til å bedre retursystemene slik at skolemelk som et eget retursystem. Nå er det derfor returandelen for drikkekartonger øker. Det vil i så fall opp til TINE å organisere et godt retursystem. innebære en ytterligere reduksjon av miljøavgiften. Jeg viser for øvrig til Finansdepartementets pres- Etablering, godkjennelse av retursystem og fast- semelding 12. januar 2006 som gir uttrykk for mitt settelse av returandel skjer ved Statens forurens- syn i saken (vedlegg). ningstilsyn (SFT), jf. avfallsforskriften §§ 6-4 og 6- 5. Som et eksempel har SAS fått fastsatt en returandel Vedlegg til svar: på 85 pst. for sitt retursystem. Jeg anbefalte derfor Pressemelding fra Finansdepartementet vedrørende TINE BA om å gå i dialog med SFT for å se på mu- avgiftsfritak for skolemelk. ligheten for at det etableres tilsvarende ordninger for (http://www.odin.dep.no/fin/norsk/aktuelt/presse- skolemelken, og som da vil kunne innebære godkjen- senter/pressem/006071-070717/dok-bn.html) ning av en høyere returandel og tilsvarende lavere av-

SPØRSMÅL NR. 357

Innlevert 17. januar 2006 av stortingsrepresentant Odd Einar Dørum Besvart 24. januar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: brua vil bli ein del av det lokale gangvegsystemet, og vere kommunal eigedom. Oslo kommune er byggher- «Det er i dag tverrpolitisk enighet om å satse på re og har ansvar for planleggjing og gjennomføring av Groruddalen, slik det også slås fast i regjeringserklæ- tiltaket, samt framtidig drift og vedlikehald. ringen. Den forrige regjeringen besluttet at arbeidet Gangsambandet er regulert, men før brua kan byg- med gangbrua over E6 ved Furuset senter skulle star- gjast må Vegdirektoratet godkjenne byggeteikninga- te opp i 2006. Statsråden svarer imidlertid Hans Olav ne. I handlingsprogram for investeringar på stamveg- Syversen 12. desember 2005 at prosjektet nå først vil nettet for perioden 2006-2009 er det føresett 5,2 mill. starte opp i 2007. Dette er et viktig prosjekt for nær- kr i statlege midlar til prosjektet som tilskot i 2007. miljø og trafikksikkerhet i Groruddalen. Den endelege prioriteringa av prosjektet må vurderast Vil samferdselsministeren sørge for at dette ar- i det vidare arbeidet med statsbudsjettet." beidet starter opp i 2006 som forutsatt?» Jeg vil presisere at dette er Oslo kommunes pro- sjekt og at det er kommunen som må redegjøre for Svar: når anlegget kan starte. Det foreligger ikke konkret Jeg viser til mitt brev av 12. desember 2005 med framdriftsplan fra kommunen. svar på spørsmål nr. 222 fra stortingsrepresentant Som nevnt i svaret på spørsmål nr. 222 er det lagt Hans Olav Syversen vedrørende lokal gangvegfor- til grunn 5,2 mill. kr i statlige midler til prosjektet i bindelse på Furuset: 2007. Jeg forutsetter at Statens vegvesen i forbindel- se med arbeidet med riksvegbudsjettet for 2007 tar "Gangsambandet mellom Ellingsrud og Furuset senter med gangbru over E6 inngår ikkje i hovedsyk- kontakt med Oslo kommune for å avklare kommu- kelvegnettet i Oslo, eller i andre gang- og sykkelveger nens planer for finansiering og framdrift, herunder innafor Statens vegvesen sitt ansvarsområde. Gang- om det er aktuelt med anleggsstart i 2006. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 327

SPØRSMÅL NR. 358

Innlevert 17. januar 2006 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 30. januar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Det nye sykehusbygget i Tønsberg ble offisielt «Hvordan vil helse- og omsorgsministeren følge åpnet den 12. januar 2006. Selve utbyggingen er altså opp den klare garantien om gjennomføring av 6. byg- gjennomført og bygget er tatt i bruk. getrinn ved Sykehuset i Vestfold som ble gitt av Hel- De regionale helseforetakene skal i tråd med den sedepartementet 6. februar 2003?» etablerte ansvarsstrukturen ivareta sitt "sørge for"- ansvar for tjenestetilbud til hele regionens befolkning BEGRUNNELSE: innenfor tildelte rammer. Herunder må regionale hel- Det har den siste tiden vært en rekke artikler i seforetak gjennom viderefordeling av tildelte ram- Vestfold-pressen som fokuserer på løfter gitt av Hel- mer til de enkelte helseforetak ta hensyn til særskilte sedepartementet i 2003 vedrørende fremdrift og fi- lokale forhold. nansiering av 6. byggetrinn ved Sykehuset Vestfold I desember 2005 ble det avholdt et møte i depar- (Tønsberg). I et brev fra departementet til Helse Sør tementet for å belyse situasjonen for Sykehuset i 6. februar 2003 het det: Vestfold. I møtet var både Helse Sør RHF og Syke- huset i Vestfold representert. Som en oppfølging av "Departementet skal sørge for at 6. byggetrinn kan møtet ba departementet om en skriftlig redegjørelse gjennomføres uten at det på vesentlig måte skal gi ne- fra Helse Sør RHF. Denne ble levert 12. desember gative utslag for de helsetjenester som Helse Sør RHF skal yte regionens befolkning." 2005. Også etter at departementet mottok redegjørel- sen har det vært dialog mellom departementet og 14. desember 2005 meldte NRKs nettsider at Sy- Helse Sør RHF i saken. kehuset i Vestfold må si opp 50 ansatte, derav 30 sy- I dialogen med Helse Sør har jeg blitt forsikret kepleiere, og kutte i pasientbehandling pga. under- om at Helse Sør RHF vil sørge for at ingen tiltak som skudd som følge av manglende finansiering av 6. på en vesentlig måte vil gå utover pasientbehandlin- byggetrinn. Sykehusledelsen er pålagt å legge fram et gen blir iverksatt i Vestfold. Helse Sør RHF har også kuttforslag innen 14. februar 2006. Sykehuset er på- orientert om at de har tilført midler til Sykehuset i lagt å spare i alt 115 mill. kr i 2006. 60 mill. kr av det- Vestfold HF som har avhjulpet utfordringen knyttet te er avskivninger og renter på 6. byggetrinn. til innflytting i 6. byggetrinn i 2005. I 2006 har Helse Sør økt inntektsoverføringene til helseforetaket. Svar: Kombinert med de besparelsene man forventer å få Jeg vil for ordens skyld referere den korrekte ord- fra utbyggingen, skal dette dekke kapitalkostnadene lyden i brevet fra Helsedepartementet til Helse Sør knyttet til 6. byggetrinn i 2006. RHF av 6. februar 2003: Stortinget har satt et balansekrav for de regionale helseforetakene i 2006. Dette gjelder også for Helse "Departementet vil i sitt videre arbeid med opp- Sør. Sykehuset i Vestfold HF må ta sin del av de om- legg/forslag om økonomiske rammebetingelser og overgangshåndtering ta hensyn til dette forholdet slik stillingene som er nødvendige for å oppnå balanse i at 6. byggetrinn kan gjennomføres uten at dette på ve- regionen. Jeg har tillit til at Helse Sør finner fram til sentlig måte skal gi negative utslag for de helsetjenes- løsninger som ivaretar sykehustilbudet i Vestfold på ter som Helse Sør RHF skal yte til regionens befolk- en forsvarlig måte i den omstillingsprosessen de nå er ning." i. Brevet inneholdt også føringer om at Helse Sør skulle gjennomgå prosjektet og tilpasse det til Helse Sør sine økonomiske rammebetingelser. 328 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 359

Innlevert 17. januar 2006 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 27. januar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: Svar: «I forbindelse med den varslede forvaltningspla- I Soria Moria-erklæringen står det skrevet hvor- nen for Barentshavet er det registrert en diskusjon om dan Regjeringen vil håndtere spørsmål knyttet til tidsperspektivet på såkalte petroleumsfrie soner. fremtidig petroleumsvirksomhet i nordområdene, Kan statsråden klargjøre hvilket tidsperspektiv herunder hvor det skal kunne drives petroleumsvirk- Regjeringen har i forhold til eventuelle petroleums- somhet. frie soner?» I erklæringen står det følgende:

BEGRUNNELSE: "Når den helhetlige forvaltningsplanen foreligger skal det for de øvrige havområdene utenfor Lofoten I Dagens Næringsliv 14. januar kan vi lese at sen- og nordover, inkludert Barentshavet avgjøres hvilke trale SV-ere ser for seg at de områdene som i forvalt- områder som skal åpnes, og hvilke områder det ikke ningsplanen for Barentshavet blir definert som petro- skal foregå petroleumsaktivitet i. Dette skal bestem- leumsfrie soner skal holdes utenfor petroleumsvirk- mes av Stortinget." somhet i et 20-årsperspektiv, mens tidsperspektivet representanter for Arbeiderpartiet har er inneværende Den helhetlige forvaltningsplanen for Barentsha- stortingsperiode. Inneværende stortingsperiode er vet og havområdene utenfor Lofoten er planlagt fer- også det tidsperspektiv Soria Moria-erklæringen har digstilt før påske. Regjeringen vil i denne forbindelse i forhold til å ikke åpne for petroleumsvirksomhet i avklare i hvilke områder det kan foregå petroleums- Nordland VI. I forhold til forutsigbare rammevilkår virksomhet, og i hvilke områder det ikke skal foregå for petroleumsnæringen, vil det være viktig å få en petroleumsaktivitet, i dette havområdet. avklaring om hvor lenge Regjeringen ser for seg at et område som defineres som en petroleumsfri sone vil bli utelukket fra petroleumsvirksomhet.

SPØRSMÅL NR. 360

Innlevert 17. januar 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 24. januar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Statsråden har nylig tilsidesatt lokaldemokratiet Forsand kommunestyre har vedtatt å legge ut i Forsand kommune ved å stoppe for hyttebygging Bergelia hyttefelt i kommuneplanen. Feltet innehol- ved Bergelia på sørsiden av fjorden. Store arealer av der 15 nye hyttetomter og ligger i 100-metersbeltet til kommunen er allerede omfattet av LNF/vernevedtak. Lysefjorden. Saken har blitt sluttbehandlet av Miljø- Samtidig er Lysefjorden så bratt at nye bygg nær verndepartementet fordi fylkesmannen i Rogaland mest må oppføres på snaufjellet om en ikke kan fremmet innsigelse mot planforslaget. avvike fra 100-metersbeltet enkelte steder. Regjerin- Lokale folkevalgte reagerer kraftig på statsrådens gen gikk til valg med retorikk om lokaldemokrati og avgjørelse. I departementets pressemelding, datert folkestyre. 13. januar 2006, begrunnes vedtaket med bevaring av Vil statsråden revurdere sitt vedtak, tatt i betrakt- ferdsel i strandsonen, hindre utbygging i 100-meters- ning at hytteplanene ikke bryter med viktige punkter beltet, og ta vare på naturområder nær større befolk- om strandsonen?» ningskonsentrasjoner. Men hytteprosjektets lokalise- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 329 ring bryter i meget liten grad noen av disse målsettin- lokale folkestyret er truet av departementets praksis i gene. denne type saker. Når det gjelder den konkrete hyttesaken i Lyse- 1. Alle omsøkte hyttene tangerer eller ligger utenfor fjorden, kom den til endelig avgjørelse i departemen- 100-metersbeltet. tet fordi fylkesmannen i Rogaland hadde fremmet 2. Alle tomtene ligger ovenfor fylkesvei. innsigelse til kommuneplanens arealdel. I kommune- 3. Alle tomtene er plassert i skog eller kratt for mi- planen skal det langsiktige utbyggingsmønsteret i nimal innsyn fra sjøside. kommunen fastlegges. Både fylkesmannen og Direk- 4. Hytteområdet ligger mellom Lysefjordbrua og toratet for naturforvaltning har anbefalt å si nei til den Vika, en strekning på ca. 2-3 km. På denne strek- omhandlede hyttebyggingen. ningen er det ca. 20 hytte fra før samt en rekke Det er et viktig nasjonalt mål å hindre utbygging garder. De nyeste av hyttene er kun 1 år. Det vil i 100-metersbeltet langs sjøen, blant annet for å sikre si at en benytter allerede eksisterende utbygd are- allmenn ferdsel og hensynet til landskap og natur. al. Det er nødvendig med en offensiv og framtidsrettet 5. Tvers over fjorden er det mellom Høllesli og forvaltning av strandsonen. Dette er bl.a. uttrykt i Hamn et meget godt utbygd hyttefelt. St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvern- 6. Strandsonen er helt uberørt av dette omsøkte inn- politikk og rikets miljøtilstand. Et bredt flertall i Stor- grepet. tinget støttet opp om politikken i meldingen. Nåvæ- 7. To av søkerne av hyttefeltet har eiet hver sin hyt- rende regjering ønsker en skjerpet praksis når det tetomt, som er godkjent som hyttetomt siden gjelder bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Det 1979. er særlig viktig å ta vare på de gjenværende naturom- rådene i nærheten av større befolkningskonsentrasjo- Regjeringens nye linje ødelegger nå troverdighe- ner. I slike kyststrøk med stor konkurranse om area- ten for de lokale beslutningsprosesser ved at statsrå- lene bør utbygging skje ved bedre utnytting og fortet- dens økende inngripen i demokratiske vedtak gir en ting av områder som allerede er tatt i bruk til stadig mindre forutsigbar håndtering av arealsaker. hytteformål. Hovedkonflikten i denne saken har ikke vært Svar: knyttet til allmennhetens frie ferdsel langs sjøen, men I spørsmålet rettes søkelyset både mot prinsipiel- til hyttefeltets negative virkning på landskapet. Når le forhold knyttet til lokaldemokrati og folkestyre i det gjelder begrunnelsen for mitt vedtak viser jeg til arealplanleggingen, og konkret mot begrunnelsen for avgjørelsesbrevet datert 12. januar 2006. Ifølge kom- å si nei til planen for et hyttefelt ved Bergelia i strand- muneplankartet, er hyttefeltet hovedsakelig lokali- sonen til Lysefjorden. sert innenfor 100-metersbeltet fra sjøen. Miljøvern- Kommunene har hatt myndighet til å bestemme departementet oppfatter kyststrøkene i Ryfylke som arealbruken gjennom egengodkjenning av arealpla- et pressområde for hyttebygging i Stavangerregio- ner siden 1986. I lovverket er det forutsatt at den nen. Dessuten defineres Lysefjorden som et fjord- kommunale planleggingen skal skje innenfor de ram- landskap av nasjonal interesse. Selv om det er enkelte mer og retningslinjer som er gitt fra nasjonalt og re- hytter i denne delen av kommunen allerede, framstår gionalt nivå. Dersom en kommune ikke tar tilstrekke- landskapet som naturpreget. Jeg mener derfor at det lig hensyn til den overordnede arealpolitikken, kan foreslåtte hyttefeltet representerer et terrenginngrep det fremmes innsigelse. Myndigheten til å treffe en- som vil virke negativt på fjordlandskapet. Kommu- delig planvedtak flyttes da fra kommunen til Miljø- nen har fått godkjent ny hyttebygging i tilknytting til verndepartementet. Tall fra innsigelsesbehandlingen eksisterende hyttefelt på andre siden av fjorden. To- i departementet viser at det er et ganske stabilt og lite talt er det i kommuneplanen godkjent over 200 nye antall planer som avgjøres sentralt. Bare 1-2 pst. av hytter. de kommunale planvedtakene bringes inn for Miljø- Ut fra dette kan jeg ikke se at det er grunnlag for verndepartementet. Ut fra dette kan jeg ikke se at det å revurdere beslutningen i denne saken. 330 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 361

Innlevert 18. januar 2006 av stortingsrepresentant Martin Engeset Besvart 26. januar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: grunnlaget baserer seg på dagpengeutbetalingene, er «Kan statsråden gi en oversikt over hvordan netto det derfor naturlig at anslag knyttet til ferietillegget årlig utbetaling endres for henholdsvis personer som utarbeides på bakgrunn av informasjon om dagpen- er a) arbeidsledige og får utbetalt dagpenger og b) gemottakere. I tillegg viser informasjon fra Aetat Ar- som har kommet i arbeid og ikke lenger får dagpen- beidsdirektoratet at ferietillegget hovedsakelig utbe- ger, men som har opptjent feriepenger som følge av tales i januar måned. Det betyr at statistikk over gjen- endringer Regjeringen har gjort i reglene for dagpen- nomsnittlig varighet på ledighetsperioder ikke er ger?» noen god kilde til informasjon om personer er i ar- beid eller ikke når ferietillegget utbetales. BEGRUNNELSE: Ifølge anslag jeg har mottatt fra Aetat Arbeidsdi- I brev av 1. desember 2005 bad undertegnede om rektoratet vil om lag halvparten av de som mottar fe- å få en oversikt som nevnt i spørsmålet. I svaret fra rietillegg, motta dette mens de er arbeidssøkere med statsråden fremkommer det imidlertid bare hvor mye dagpenger i Aetat. Det vil si at om lag halvparten vil brutto årlig utbetaling endres i året etter at ferietilleg- motta ferietillegget etter at de har avsluttet dagpenge- get er opptjent. perioden og for eksempel kommet over i arbeid. An- Aetats statistikk viser at bare om lag 11 pst. av de slaget er usikkert og bygger bl.a. på at ordningen med ledige har en ledighetsperiode på ett år eller mer. ferietillegg er fullt ut implementert med helårseffekt. Nærmere 90 pst. av de ledige er dermed tilbake i jobb For personer som når ferietillegget utbetales. Det vil derfor være inter- essant å få en oversikt som viser hvor stor andel av a) er arbeidsledige og får utbetalt dagpenger, vil fe- ferietillegget som vil bli utbetalt til personer som fak- rietillegget komme i tillegg til de ordinære dag- tisk er arbeidsledige. pengene. b) har kommet i arbeid og ikke lenger får dagpen- Svar: ger, men som har opptjent rett til feriepenger, vil I år gjeninnføres ferietillegget for dagpengemot- feriepengene komme i tillegg til ordinær inntekt. takere basert på opptjening f.o.m. 1. juli 2006, med utbetaling i 2007. Ordningen går ut på at personer Størrelsen på ferietillegget er avhengig av dag- som har mottatt dagpenger i minst 8 uker får et ferie- pengeperiodens varighet og tidligere inntekt. I denne tillegg på 9,5 pst. av dagpengeutbetalingene. forbindelse viser jeg til brev av 6. desember 2005, I begrunnelsen viser stortingsrepresentanten til hvor det presenteres en teknisk oversikt over hvordan statistikk over helt ledige personer. Flere av disse brutto årlig utbetaling endres for ulike inntektsgrunn- personene mottar ikke dagpenger. Fordi feriepenge- lag året etter at ferietillegget opptjenes.

SPØRSMÅL NR. 362

Innlevert 18. januar 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 30. januar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Vil samferdselsministeren, i lokaliseringssaken Norges televisjon (NTV) er eneste søker på kon- for digitalt bakkenett, følge opp de løfter Senterparti- sesjon til å drive et slikt nett. NTV eies av NRK, TV2 ets leder har kommet med om at nye statlige eller og Telenor. Det har kommet frem at Konkurransetil- statlig initierte arbeidsplasser, skal lokaliseres uten- synet er skeptisk en lokalisering i Oslo. Store mono- for Oslo når det er mulig?» poler er ikke ønskelig. Bergen har vært tungt invol- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 331 vert i forprosjektet. Hovedvekten av dette har vært Jeg har imidlertid hatt møte med NTVs eiere der bemannet fra Bergen og Bergen har all den nødven- jeg har presentert mitt syn på hva som er gode løsnin- dige kompetanse for utbygging og drifting av et slikt ger ved etablering av et digitalt bakkenett i Norge. nett. UiB, NRK Hordaland og teknisk avdeling hos Jeg har fått forsikring om at alle sider ved etablerin- TV2 besitter relevant spisskompetanse man bør dra gen, herunder lokaliseringssted, vil bli nøye gjen- nytte av. Blant annet gjelder dette sikkerhet knyttet til nomgått av NTV. signalbehandling, interaktive tv-applikasjoner og in- Som stortingsrepresentant Halleraker peker på i formasjonsforvaltning. En etablering i Bergen vil sin begrunnelse for spørsmålet, eies Norges televi- styrke synergi med lokale hjørnesteinsbedrifter med sjon as (NTV) i fellesskap av NRK, TV2 og Telenor, komplementær teknologi. Det henvises endelig også med en tredjedel hver. Det er på denne bakgrunn nep- til at det har vært fast praksis ved tildelinger av riks- pe tale om opprettelse av statlige arbeidsplasser når dekkende kringkastingskonsesjoner at man har loka- to tredjedeler av selskapet eies av børsnoterte/privat- lisering utenfor Oslo. eide selskaper. Jeg viser også til at siden NRK og TV2 opprettet NTV i 2002, har selskapet vært lokali- Svar: sert på Marienlyst i Oslo med en organisasjon på om Konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt, lag 5 personer. bakkebasert senderanlegg for kringkasting (DTT) ble Konsesjonsutlysingen, konsesjonssøknaden, lyst ut på ny av Samferdselsdepartementet og Kultur- kringkastingsloven og lov om elektronisk kommuni- og kirkedepartementet den 30. juni 2005, under re- kasjon (ekomloven) legger langt på vei bindende fø- gjeringen Bondevik II. ringer for hvilke vilkår som kan stilles i konsesjonen. Utlysingen, som ble gjennomført av regjeringen Utlysingen tar utgangspunkt i at tildeling av konse- Bondevik II, innehar ikke bestemmelse om lokalise- sjon skal skje med hjemmel i to forvaltningsregelsett. ring av organisasjonen for etablering av et digitalt Konsesjonæren gis rett til henholdsvis å opprette/dri- bakkenett og det er heller ikke fastsatt hvor konsesjo- ve et digitalt bakkebasert senderanlegg for kringkas- nærens hovedkontor skal ligge. Krav om lokalisering ting (kringkastingsloven) og å ta i bruk frekvenser for vil dermed juridisk sett ikke kunne stilles overfor sø- etablering av et offentlig elektronisk kommunikas- ker i den konsesjon som skal tildeles av Kongen. Det jonsnett basert på DTT teknologi (ekomloven). Tilla- ville være å pålegge søker en byrde som ikke var på- telse til å ta i bruk frekvenser er samferdselsministe- regnelig på søknadstidspunktet, i og med at verken rens ansvarsområde, mens kultur- og kirkeministeren utlysingsteksten eller søknaden tar stilling til spørs- har ansvaret for (riksdekkende) kringkastingskonse- målet. sjoner.

SPØRSMÅL NR. 363

Innlevert 18. januar 2006 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 25. januar 2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: Veksten i 2004 var den høyeste siden 1997, da «Hvor stor vekst har det vært i de samlede inntek- veksten i samlede inntekter var 4,4 pst. tene til kommunesektoren i årene 2002-2005, det øn- Når det gjelder inntektsveksten i 2004, er det skes tall for hvert år både i kroner og i prosent, og grunn til å peke på at den er sterkt påvirket av svikten hvor langt tilbake må en gå for å finne tilsvarende i kommunesektorens skatteinntekter i 2003. Kommu- vekst i samlede inntekter i kommunesektoren, som nesektorens faktiske skatteinntekter i 2003 ble 2,5 en hadde i 2004?» mrd. kr lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Dersom kommunesektorens skatteinntekter Svar: i 2003 hadde blitt som anslått i RNB 2003, ville inn- Følgende tabell viser årlig realvekst i kommune- tektsveksten i 2003 blitt høyere og inntektsveksten i sektorens samlede inntekter for perioden 2002-2005. 2004 blitt lavere enn det som framgår av tabellen. Jeg vil også peke på at budsjettopplegget for 2002 2003 2004 2005* 2004 (saldert budsjett) var et resultat av en avtale Prosent 0,2 0,7 3,7 2,5 mellom regjeringen Bondevik II og Arbeiderpartiet. Mrd. kroner 0,4 1,3 7,3 5,3 Avtalen innebar bl.a. at kommunesektorens frie inn- * foreløpige tall tekter ble styrket med 2 mrd. kr sammenliknet med 332 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 for 2004. Videre svikten i kommunesektoren i 2004 ble kompensert innebar budsjettavtalen mellom regjeringen Bonde- med 2,2 mrd. kr. vik II og Fremskrittspartiet høsten 2004, at skatte-

SPØRSMÅL NR. 364

Innlevert 18. januar 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 30. januar 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Stortinget gav i Innst. S. nr. 156 (2001-2002) om «Vil statsråden følge opp Stortingets vedtak fra redningshelikoptertjenesten i fremtiden, føring på at mai 2002, og sørge for at det snarlig etableres red- det skulle etableres en ny redningshelikopterbase i ningshelikopterbase i Florø?» Florø. Driften av denne basen skulle sette ut på an- bud. Bondevik II-regjeringen lyste ut en prekvalifise- BEGRUNNELSE: ring i hele EØS-området, som første trinn i en anbud- sprosess for utvelgelse av sivil operatør til driften av Statsråden har hele tiden signalisert at hun i liket redningshelikopterbasen i Florø. Bondevik II-regje- med den Bondevik II-regjeringen og Høyre ønsker å ringen la imidlertid ikke inn midler på statsbudsjettet få en slik base i Florø raskt. Senest i Firdaposten 5. for 2006 for etablering av basen. januar i år er dette gjentatt fra statsråden. Det er imid- Regjeringen vil i første halvdel av 2006 foreta en lertid signaler fra annet hold som gir grunn til å frykte avklaring i forhold videre til fremdrift vedrørende at Stoltenberg-regjeringen ønsker å legge saken på is. opprettelse av sivil redningshelikopter base i Florø. Svar: Spørsmålet ble overført fra fornyings- og admi- nistrasjonsministeren.

SPØRSMÅL NR. 365

Innlevert 19. januar 2006 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 25. januar 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «I regjeringserklæringen som er utarbeidet av I inneværende uke (uke 4, 2006) sender Justisde- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- partementet på alminnelig høring et høringsnotat partiet står det blant annet følgende: Regjeringen vil som blant annet omfatter en slik lovendring. Hø- ta initiativ til å endre tomtefesteloven slik at boligfes- ringsfristen er én måned. Justisdepartementet arbei- ter gis innløsningsrett annet hvert år, i motsetning til der med sikte på at Stortinget skal kunne behandle i dag hvert tiende år. lovforslaget i løpet av vårsesjonen. Saksbehandlings- Når kan Stortinget forvente at man får seg fore- tiden vil likevel avhenge av blant annet høringsreak- lagt lovendringen på dette området?» sjonene, og det er dermed ennå for tidlig å uttale seg definitivt om når Stortinget kan vente å få spørsmålet om endringer i lov om tomtefeste til behandling. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 333

SPØRSMÅL NR. 366

Innlevert 19. januar 2006 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 26. januar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: behandlingstider for de aller fleste mer normale sa- «Hvilke ytterligere tiltak vil Arbeids- og inklude- ker. ringsdepartementet sette i verk for å finne en løsning I trygdeetaten og Aetat foregår det et kontinuerlig slik at en unngår unødvendig opphold mellom ulike arbeid for å gi kvalitativt god behandling av søknade- stønader?» ne, herunder at de skal behandles så raskt som mulig gitt en tilfredsstillende kvalitet ellers. Rask saksbe- handling er viktig for brukerne. I tillegg er det viktig at personer ikke blir gående for lenge på ytelser de BEGRUNNELSE: ikke bør ha og at de eventuelt kommer over på rett I St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Arbeids- og sosial- ytelse. Det er således både behov for å kunne forlen- departementet ble det foreslått at vedtaksperioden for ge inntektssikringen i visse typer saker i påvente av attføringspenger når attføringssak av helsemessige vurdering av annen ytelse og å ha begrensninger på årsaker tilbakeføres for vurdering av andre trygde- slike forlengelser for unngå unødig bruk av midler og ytelser, utvides fra 8 til 16 uker. Hensikten er å unngå å motivere både bruker og etatene til rask og god brudd i utbetaling av livsoppholdsytelse mens perso- saksbehandling. nen vurderes for andre ytelser. 16 uker tilsvarer tryg- Når den nye arbeids- og velferdsetaten blir eta- deetatens normtid for behandling av søknad om blert 1. juli 2006, vil vi etter hvert få en mer bruker- uføreytelser. Likevel får jeg henvendelser om at rettet, helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsfor- saksbehandlingstiden, særlig for uføreytelser, er len- valtning. En av begrunnelsene for reformen er å unn- gre enn 4 måneder og dermed fører til opphold mel- gå at brukerne blir "kasteballer" mellom ytelser og lom ytelser og dermed tap av livsoppholdene inntekt. etater. Det vil bl.a. bli etablert en førstelinjetjeneste For mange er dette forståelig nok en stor belastning. med et kommunalt/statlig arbeids- og velferdskontor i hver kommune. Forholdene vil da ligge bedre til ret- te for å ivareta brukernes samlede behov for bistand, Svar: og unngå unødvendig opphold mellom ulike støna- Saksbehandlingstiden for ytelser etter folke- der. Det vil bli enklere å gi råd om hvilken livsopp- trygdloven vil kunne variere betydelig. For noen av holdsytelse brukeren bør søke om og når dette bør ytelsene, særlig for uføreytelser, vil behovet for ut- skje. redning, innhenting av opplysninger og vurdering for I forbindelse med arbeidet med stortingsmeldin- enkelte saker kreve omfattende arbeid og tid fordi sa- gen om arbeid, velferd og inkludering, som er plan- kene er kompliserte. En god kvalitativ saksbehand- lagt lagt fram i oktober 2006, vil regelverket for livs- ling i de kompliserte sakene tilsier at saksbehandlin- oppholdsytelsene bli vurdert bl.a. med sikte på å få en gen kan ta noe lengre tid enn normtiden for saksbe- bedre sammenheng mellom ytelsene. Vi vil herunder handlingen i trygdeetaten. Normtidene angir mål for se på om noen av dagens ytelser bør slås sammen. 334 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 367

Innlevert 19. januar 2006 av stortingsrepresentant Astrid Bekkenes Besvart 26. januar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: grensen mot Songdalen, fra fylkesmannen i Vest-Ag- «Hvordan kan miljøvernministeren bidra til at der i brev datert 30. juni 2005. E39 blir lagt i tunnel gjennom Kristiansand, slik at Saken gjelder Statens vegvesens innsigelse til miljøhensyn og lokaldemokrati vektlegges?» kommunedelplanen. Konflikten gjelder kommunens planvedtak av 16. februar 2005 om valg av tunnel på BEGRUNNELSE: parsellen fra Gartnerløkka til Hannevikdalen. Statens Saken er av prinsipiell betydning i forhold til lo- vegvesen går inn for høybro på denne strekningen. kaldemokratiet og miljøet i byen. Det er kristiansan- Innsigelsen er begrunnet i store samfunnsmessige derne selv som vil bære hovedtyngden med å betale merkostnader ved tunnel. Tunnelalternativet vil kos- ekstrakostnadene ved bygging av tunnel. Da burde te 1 865 mill. kr, mens høybroalternativet er kost- beslutningen om dette ligge lokalt, dersom ikke over- nadsberegnet til 1 540 mill. kr. ordnede miljøhensyn tilsier noe annet. I oversendelsen til Miljøverndepartementet anbe- Vegkontoret har utredet ulike alternativer til veg- faler fylkesmannen at innsigelsen ikke tas til følge. trasé som de kunne gå god for; høybro, lavbro og tun- Det ble gjennomført ordinært møte og befaring i nel. Bystyret har deretter med klart flertall gått inn for saken 20. oktober 2005 med deltakelse fra Miljø- tunnel. Vegkontoret har likevel lagt ned innsigelse verndepartementet, Samferdselsdepartementet, Veg- mot denne avgjørelsen. direktoratet, Statens vegvesen, fylkesmannen, fyl- Det vil være rart om miljøvernministeren vil keskommunen og kommunen. Jeg har selv sett nær- vektlegge økonomiske hensyn høyere enn hensynet mere på de aktuelle alternativene under mitt besøk i til å ivareta miljøet sentralt i Kristiansand sentrum. Kristiansand den 12. januar i år. Det gjelder i forhold til estetikk, støy og svevestøv. Saken er nå under sluttbehandling i departemen- tet. Jeg ønsker å få til en god løsning når det gjelder Svar: trasévalget for E39 gjennom Kristiansand, en løsning Miljøverndepartementet fikk oversendt innsigel- som både Kristiansand kommune, nabokommunene, sessaken vedrørende kommunedelplan for E39 i Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner og vegmyn- Kristiansand, mellom Gartnerløkka og kommune- dighetene kan leve med.

SPØRSMÅL NR. 368

Innlevert 19. januar 2006 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 25. januar 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «I tirsdagens utgave av Fædrelandsvennen er det Det hevdes fra politihold og fra advokat Ben Fe- en artikkel om politikritikk av forsvarsadvokater. Det gran at de kriminelle går glipp av mulig strafferabatt hevdes blant annet at enkelte forsvarsadvokater ikke fordi deres respektive forsvarsadvokater forhindrer ivaretar sine egne klienter full ut, mens det indirekte dette med aktive grep. En annen konsekvens er at fremkommer at det muligens foreligger andre motiv. rettssakene blir dyrere, at saksbehandlingstiden økes Deler statsråden den bekymring som politiet her i tillegg til at tidsfaktoren kan være avgjørende i for- fremmer, og som i ytterste konsekvens rammer de hold til vitners og andres evne til å huske hendelses- kriminelle utover det som er nødvendig?» forløpene. Slik sett bør det være i de flestes interesse at saker gjøres opp så raskt og effektivt som mulig. Imøteser Deres svar med interesse. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 335

Svar: Dersom advokatene/forsvarene enten generelt eller Det er enhver advokats sentrale oppgave å ivareta konkret tilsidesetter klientenes interesser på bekost- sine klienters interesser. Generelt kommer dette prin- ning av "egne interesser", slik det antydes i avisartik- sippet til uttrykk i de etiske regler for advokater. "Ad- kelen, er dette bekymringsfullt. Dersom slike tilfeller vokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste medfører at en eller flere tiltalte får lengre straff enn evne å ivareta sine klienters interesser." Når det gjel- de ellers kunne fått, krever det strakstiltak og jeg har der spørsmålet om en klient skal forklare seg for po- notert at det fremkommer av avisartikkelen i Fædre- litiet er også nærmere retningslinjer gitt i Advokatfo- landsvennen at politimester Bjørn Hareide i det aktu- reningens retningslinjer for forsvarere, som forutset- elle tilfellet vil ta problemet opp med forsvarsadvo- tes lagt til grunn av alle advokater som er medlem av katene for å finne en løsning. Dette er positivt og jeg Advokatforeningen. Her fremgår det at "Forsvareren ser derfor ingen grunn til å gå inn i den konkrete sa- må gi klienten råd om det vil være i hans interesse å ken. Verken den enkelte advokat eller advokatstan- forklare seg for politiet, og om forsvareren i så fall den for øvrig bør imidlertid ta lett på den kritikk som skal være tilstede under avhørene". fremsettes fra politiets side i denne saken. Advokatene/forsvarerne har en sentral posisjon I likhet med i fjor, vil tilståelsesrabatten være under etterforskningen og ved gjennomføringen av tema på et fellesseminar mellom Kompetanseutval- straffesaker. Denne rollen er avhengig av tillit. Det er get for dommere, Advokatforeningen og Etterutdan- derfor alvorlig dersom advokatenes hederlighet eller ningsrådet for Den høyere påtalemyndighet. Denne integritet trekkes i tvil. Det er avgjørende at de arbei- typen seminarer bidrar til å skape en felles kultur og der innenfor de rammer som lovgivning og etiske re- forståelse for at alle aktørene har ansvar for å bidra til gler setter og uten tanke på personlig fordel eller risi- en mest mulig effektiv og korrekt straffesaksavvik- ko eller andre utenforliggende hensyn. Jeg vil derfor ling innenfor rammen av de roller de enkelte aktører følge med i utviklingen og mener det er viktig å hin- har og de interesser de er satt til å ivareta. dre at det økonomiske fokus i advokatbransjen får Jeg vil for øvrig ta den aktuelle problemstillingen dominere på bekostning av grunnleggende etiske for- med meg i det videre arbeid i Justisdepartementet. I pliktelser. denne forbindelse vises det til at Justisdepartementet Tilståelsesrabatten skal oppmuntre siktede perso- arbeider med oppfølgingen av Advokatkonkurranse- ner til å tilstå og dermed legge til rette for en raskere utvalgets innstilling i NOU 2002:18 Rett til rett. Det- og mindre ressurskrevende straffesaksbehandling. te arbeidet inkluderer blant annet en gjennomgang og Både politi og påtalemyndighet har et ansvar for at vurdering av de regler som gjelder for advokatene det informeres om ordningen med tilståelsesrabatt på hva gjelder tilsyns- og disiplinærsystemet. Reglene et så tidlig tidspunkt som mulig av etterforskningen. for utstedelse og eventuell inndragning av advokat- Forsvareren skal i enhver sak vurdere hva klien- bevilling må også gjennomgås og vurderes i denne ten vil være best tjent med. Et generelt prinsipp om at sammenheng. Justisdepartementet vurderer for tiden man alltid skal nekte å forklare seg for politiet, even- også mulige endringer i straffeprosessloven med sik- tuelt aldri tilstå noe, oppfattes derfor å være i strid te på både å øke oppmerksomheten om og bruken av med forsvarerrollens grunnleggende utgangspunkt. tilståelsesrabatt og tilståelsesdom.

SPØRSMÅL NR. 369

Innlevert 19. januar 2006 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 30. januar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Hvilken av de to metodene illustrert nedenfor ved «Jeg viser til finansministerens svar av 6. januar eksempler er korrekt ut fra lovgivningen?» 2006 på mitt skriftlige spørsmål av 20. desember 2005 om hvorvidt foretakspensjonslovens begrep BEGRUNNELSE: "overskudd" skal forstås som bruttooverskudd eller nettooverskudd hvilket fortsatt ikke synes avklart. Problemstillingen jeg stilte spørsmål om i brev av Jeg reiser derfor problemstillingen på nytt, men utdy- 20. desember 2005 synes fortsatt ikke avklart. Jeg an- per i begrunnelsen med et eksempel. ser det derfor nødvendig med et eksempel på over- 336 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 skuddsfordeling i praksis, slik det praktiseres i livsel- "[...] Rytman tar utgangspunkt i et stilisert eksem- skaper og pensjonskasser: pel på en pensjonsordning, hvor premiereserven for ordningens aktive medlemmer utgjør 500 mill. kr og Premiereserven for pensjonistene utgjør 200 for pensjonistene 200 mill. kr. Brutto overskudd ut- mill. kr, og for de aktive 500 mill. kr. Brutto over- gjør et år 100 mill. kr. Videre besluttes det at det skal skudd utgjør et år 100 mill. kr. Dette er oppstått som avsettes 50 mill. kr til tilleggsavsetninger. resultat av overskudd på pensjonistreserven og pre- Avsetninger til tilleggsavsetninger er i regnskaps- messig forstand pliktige avsetninger og ikke over- miereserven for de aktive. Fra dette overskuddet be- skuddsdisponering. Av de 100 mill. kr i "brutto over- stemmer selskapets/pensjonskassens styre at det skal skudd" går således de ovennevnte 50 mill. kr til fra- fratrekkes maksimal avsetning til egenkapital etc. på drag før de regler om overskuddsdeling som er 35 pst. = 35 mill. kr. Videre besluttes det at det skal hjemlet i forsikringsvirksomhetsloven (se finansmi- nisterens svar til Rytman av 6. januar 2006) kommer avsettes 50 mill. kr til tilleggsavsetninger. Det gjen- til anvendelse. Det pensjonsinnretningens styre kan står da et nettooverskudd på 15 mill. kr, som fordeles beslutte, er dermed at (maksimalt) 35 pst. av de gjen- prorata på de aktive og på pensjonistene ut fra den stående 50 mill. kr, dvs. 17,5 mill. kr, kan avsettes til prosentandel disse to grupper har av samlet premie- egenkapital og skatt. De gjenstående 32,5 mill. kr skal tilføres premiefondet og pensjonistenes overskudds- reserve. Det beløp som går til pensjonistenes over- fond. skuddsfond blir da 15 x 200/700 = 4,3 mill. kr. Dette Når det så gjelder den innbyrdes fordeling mellom skal brukes til oppskrivning av de løpende pensjoner. premiefondet og pensjonistenes overskuddsfond, tar Resten 10,7 mill. kr går til premiefondet. denne utgangspunkt i de gjenstående 32,5 mill. kr som ikke tilfaller egenkapitalformål. Normalt vil det være En alternativ metode vil være at man bruker pro- grunnlag for å fordele dette beløpet pro rata etter de ratafordelingen på bruttooverskuddet på 100 mill. kr. aktive medlemmers og pensjonistenes respektive an- Da blir det beløp som tilfaller pensjonistenes over- deler av premiereserven, slik Rytman også legger til grunn. Da tilfaller 9,3 mill. kr pensjonistenes over- skuddsfond = 100x200/700 = 28,6 mill. kr. Det er skuddsfond og 23,2 mill. kr premiefondet. nettopp dette beløpet som er definert som "pensjo- Ingen av de beregningsmetoder som anvises av re- nistreservens andel av overskuddet". Restoverskud- presentanten Rytman gir dermed riktig resultat i for- det er da 71,4 mill. kr, og herfra kan trekkes beløp hold til forutsetningens i eksemplet." som går til egenkapital, tilleggsavsetninger og premi- Jeg håper dette eksemplet gir svar på ditt spørs- efond. mål.

Svar: Vedlegg til svar: Finansdepartementet ba 20. januar 2006 Kredit- Brev fra Kredittilsynet til Finansdepartementet tilsynet utarbeide utkast til svar på ditt spørsmål. Kre- vedrørende spørsmål fra stortingsrepresentant Jørund dittilsynet oversendte utkast til svar til Finansdepar- Rytman av 24. januar 2006. tementet 24. januar 2006 (vedlagt). Kredittilsynet Kredittilsynets referanse 06/861 TOD. Kredittil- skriver i brevet blant annet: synets arkivkode 540.12.

SPØRSMÅL NR. 370

Innlevert 19. januar 2006 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 3. februar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Egenandelen på fysioterapi har medført at en- I budsjettforliket med samarbeidsregjeringen for kelte pasientgrupper har fått store økonomiske utgif- 2005 klarte Fremskrittspartiet å få fjernet den fore- ter. En årlig utgift på opp til 2 500 kr rammer de sva- slåtte egenandelen på fysioterapi. Regjeringen har nå keste gruppene i samfunnet sterkest. innført egenandel på fysioterapi fra 1. januar 2006. Vil statsråden sørge for at egenandelen på fysio- Fremskrittspartiet registrerer at i aftenposten fra 18. terapi blir fjernet i forbindelse med Revidert nasjo- januar 2006, uttaler representantene Magnhild Melt- nalbudsjett for 2006?» veit Kleppa og Karin Andersen seg kritisk til konse- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 337 kvensene dette har ført med seg. Innføringen av selistepasientene, viser jeg til mitt svar av 27. januar egenandel har ført til at mange som tidligere benyttet 2006 på spørsmål nr. 322 fra stortingsrepresentant seg av fysioterapi nå har sluttet å benytte seg av den- Inge Lønning. ne behandlingsformen. Fysioterapi er en viktig be- Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen uttalt handlingsmetode både for smertelindring, mobilitet at den vil redusere egenandelene i helsetjenesten og og opptrening. holde dem på et lavt nivå. Vi har nå en gjennomgang av egenandelssystemet. Svar: Når det gjelder bakgrunnen for og generell infor- masjon om den nye egenandelen på 50 kr for diagno-

SPØRSMÅL NR. 371

Innlevert 19. januar 2006 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 30. januar 2006 av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

Spørsmål: Formålet med adopsjon er først og fremst å ivare- «I dagens adopsjonslov er det gitt anledning for ta barnet, og gi barnet som av ulike årsaker trenger barn over 18 år til å finne sine biologiske foreldre. det, et godt og varig hjem. Adopsjon er svært inngri- Den motsatte adgang; at biologiske foreldre kan fin- pende ved at den med endelig virkning bryter alle ne sine biologiske barn finnes ei. bånd mellom biologisk familie og barnet. Samtidig får barnet ved adopsjonen samme stilling som om det Er statsråden full ut fornøyd med dagens lovut- var adoptivforeldrenes egenfødte barn. forming, eller ser statsråden behov for endringer?» Adoptivbarnet har en rett til å få opplysninger om sine biologiske foreldre. Om adoptivbarnet ønsker å Svar: benytte denne retten eller muligheten, er helt opp til Retten til kunnskap om egen identitet og opprin- han eller henne. Erfaring viser at ikke alle adopterte nelse anses som en grunnleggende rettighet for den søker opplysninger om sitt biologiske opphav. Men enkelte. FNs barnekonvensjon inneholder blant annet for mange kan det bli svært viktig å få svar på spørs- bestemmelser om at barn, så langt det er mulig, har målet om hvem som er de biologiske foreldre. Når rett til å kjenne sine foreldre. Prinsippet er også ned- den adopterte søker kunnskap om sin biologiske opp- felt i adopsjonsloven fra 1986 hvor det fremgår: "Fra rinnelse settes som regel sterke følelser i gang blant barnet er 18 år har det krav på å få opplyst fra depar- de involverte. Dette gjelder så vel biologiske forel- tementet hvem de opprinnelige foreldre er." Bestem- dre, adoptivforeldre og den adopterte selv. Henven- melsen gjelder både for innenlands- og uten- delser fra adopterte som søker sin biologiske opprin- landsadopterte barn. I praksis er det den fylkesmann nelse er derfor saker av sensitiv karakter der sterke som i sin tid gav adopsjonsbevillingen, eller vår sen- menneskelige hensyn inngår. trale adopsjonsmyndighet, Barn-, ungdoms- og fami- Jeg er kjent med at etter gjeldende praksis legges liedirektoratet, som har ansvaret for å gi ut opplys- henvendelser fra biologiske foreldre til barnet, på ningene. Barnets rett til å få opplysningene om biolo- selve adopsjonssaken. Dersom adoptivbarnet senere giske foreldres identitet, må sees i sammenheng med søker sitt biologiske opphav, vil det få innsyn i også den plikt adoptivforeldrene har etter adopsjonsloven, denne henvendelsen. Det vil da fortsatt være opp til til så snart det er tilrådelig, å opplyse barnet om at det adoptivbarnet selv å avgjøre om det ønsker å ta slik er adoptert. kontakt. Etter gjeldende adopsjonslov går hensynet Loven legger til grunn at den adopterte har en ab- til adoptivbarnet i disse tilfellene foran hensynet til solutt rett og et krav på opplysningene, selv i de til- de biologiske foreldrene. Jeg vil imidlertid vurdere felle der de biologiske foreldrene ikke ønsker at slike om en bør ha en praksis der adopterte barn over 18 år opplysninger blir gitt. De biologiske foreldrene har får melding om at biologisk mor/far ønsker kontakt imidlertid ikke en tilsvarende rett til opplysninger om med vedkommende. Dette er imidlertid saker med adoptivbarnet, noe som blant annet har sammenheng kryssende hensyn og jeg vil derfor ikke forskuttere et med formålet og rettsvirkningene av en adopsjon. standpunkt. 338 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 372

Innlevert 19. januar 2006 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 25. januar 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: gransket av Den faste undersøkelseskommisjonen for «For snart 25 år siden forliste fiskefartøyet "Wes- visse ulykker innen fiskeflåten i 1981-1982. Justisde- tern" hvor mannskapet på sju omkom. De etterlatte partementet anmodet på bakgrunn av henvendelse fra fra denne tragiske ulykken har hele tiden krevd en ny Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, høsten gjennomgang av ulykken. I juni 2005 besluttet den 2004 Den faste ulykkeskommisjonen for visse ulyk- forrige justisministeren å foreta en ny gjennomgang ker innen fiskeflåten om å gjennomgå og vurdere av saken. foreliggende materiale, med henblikk på å se om det Når vil departementet nedsette en undersøkelses- var grunnlag for å gjenoppta undersøkelsene om- kommisjon for "Western"-ulykken, og er justisminis- kring fiskefartøyet "Western"s forlis. Kommisjonen teren enig i at det av mange grunner haster med å få avgav sin uttalelse i april 2005 og konkluderte med at foretatt en slik gjennomgang, som kan gi svar på de den usikkerhet som var til stede, tilsier at nye under- mange ubesvarte spørsmål rundt ulykken?» søkelser bør vurderes iverksatt. På bakgrunn av dette vedtok Bondevik II-regjeringen å oppnevne en sær- BEGRUNNELSE: skilt undersøkelseskommisjon som skal kartlegge omstendighetene omkring "Western"s forlis og fore- Den forrige regjeringen sørget for at det ble fore- ta de nødvendige undersøkelser for å bringe på det tatt en ny og grundig gjennomgang av "Utvik Seni- rene årsaken til ulykken. Det ble imidlertid ikke lagt or"-ulykken, i bred forståelse med Stortinget. Gjen- inn midler til å dekke utgifter forbundet med kommi- nomgangen bidro til å gi oppreisning til de etterlatte sjonens arbeid i statsbudsjettet for 2006. etter "Utvik Senior"-ulykken og gav svar til de etter- Jeg har merket meg det engasjement som enken latte på en rekke uavklarte spørsmål. "Western"-for- etter skipperen på "Western" og andre etterlatte har liset hadde som "Utvik Senior"-forliset etterlatt seg utvist i saken, og jeg ønsker å opprette en ny under- flere ubesvarte spørsmål, som kun en gransking kan søkelseskommisjon for å foreta nærmere undersøkel- gi svar på. ser rundt forliset av fiskefartøyet "Western" 6. febru- ar 1981. Opprettelsen av en ny undersøkelseskommi- Svar: sjon vil imidlertid ha budsjettmessige konsekvenser, Fiskefartøyet "Western" forliste 6. februar 1981 og jeg vil derfor komme tilbake til Stortinget med sa- på vei fra Lovund til Myken i Nordland. Forliset ble ken på egnet måte.

SPØRSMÅL NR. 373

Innlevert 20. januar 2006 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 27. januar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Jæren Energi AS fikk 13. august 2005 godkjent Det er svært viktig å øke kraftproduksjonen ba- en energipark på inntil 17 vindmøller på Høg-Jæren. sert på nye fornybare energikilder, redusere bruken Anleggsstart er planlagt 2007. Utsettelsen av elserti- av elektrisk kraft til oppvarming og øke fleksibilite- fikater setter derimot prosjektet i fare. Elsertifikater ten med tanke på hvilken energikilde som brukes til kunne gitt produsenter av ny fornybar energi et til- oppvarming. Som et ledd i dette arbeidet må satsin- skudd på 15-20 øre i tillegg til kraftsalget. Uten dette gen på vindkraft økes. Et bredt flertall på Stortinget tilskuddet vil det ikke lønne seg med vindparken. sluttet seg våren 2005 til opprettelsen av et felles Hva vil statsråden gjøre for å sikre innføringen av norsk-svensk sertifikatmarked med virkning fra 1. ja- elsertifikater eller tilsvarende støtteordninger?» nuar 2007. Den svenske regjeringen har varslet at den Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 339 vil legge frem sitt forslag i mars 2006, mens Stolten- ringen vil nå i samarbeid med svenske myndigheter berg-regjeringen vil utsette innføringen av ordnin- arbeide i et mer langsiktig perspektiv for å utvikle et gen. Det er svært uheldig at investeringer i ny forny- felles elsertifikatmarked. bar energi kan stanse opp på grunn av utsettelsen. Jeg vil understreke at fornybar energi er et viktig satsingsområde for Regjeringen, og at dette vil være Svar: en viktig del av energipolitikken. I lys av utsettelsen Den svenske regjeringen har tatt sikte på å legge av innføringen av et felles elsertifikatmarked vil Re- fram en proposisjon om en utvidet svensk elsertifi- gjeringen vurdere nærmere andre tiltak som kan be- katordning, der utenlandske elsertifikater kan bli in- nyttes i en økt satsing på fornybar energi. Det er vik- kludert, i løpet av mars. På norsk side er avklaringene tig å komme fram til tiltak som kan fremme fornybar kommet for kort til at det kan etableres et norsk- energi uten at det skal belaste brukerne av elektrisitet, svensk elsertifikatmarked fra 1. januar 2007. Regje- dvs. både for husholdninger og næringsliv, for mye.

SPØRSMÅL NR. 374

Innlevert 20. januar 2006 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 30. januar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: mulig, men eventuelle tiltak som statsråden ser som «Hvilke tiltak ser statsråden for seg vil være na- aktuelle å følge opp har vi ikke sett mange utspill om. turlig å fremme for Stortinget, for å sikre at kjøpere Med det omfang saken nå får er det viktig at sentrale og selgere av eiendom får god oppfølging og kan myndigheter kommer raskt på banen. være sikret en kvalitet på de tjenestene som tilbys i dette markedet og når ser statsråden for seg at sak om Svar: oppfølging av Eiendomsmeglerlovutvalget kan frem- Kjøp av bolig er for de fleste deres største inves- mes for Stortinget?» tering gjennom livet. De fleste kjøp foregår via eien- domsmegler. Derfor er det svært viktig at forbruker- BEGRUNNELSE: ne kan ha tillit til eiendomsmeglerbransjen. Dette Gjennom media og Kredittilsynets håndtering av forutsetter igjen at regelverket for, og tilsynet med saker knyttet til to filialer til et av landets største ei- bransjen er godt. Jeg kan opplyse at jeg allerede tirs- endomsmeglerfirma har vi fått innsyn i en kultur som dag 23. januar hadde et møte med Kredittilsynet hvor gjør at man kan stille store spørsmålstegn ved enkelte vi drøftet om det er tiltak som kan settes i verk mer eiendomsmegleres opptreden i forhold til kjøpere/ umiddelbart for å sikre kvaliteten i eiendomsme- selgere av eiendom, og spørsmål knyttet til om de glingsbransjen. I møtet ble det enighet om at Kredit- som skal kjøpe/selge eiendom får en god oppfølging tilsynet som et strakstiltak skal utarbeide og sende på og rettferdig behandling. høring et forslag til endring i reglene om egenhandel Ny eiendomsmeglerlov er nå foreslått av Eien- (forskrift 20. mars 1990 nr. 177 om eiendomsme- domsmeglerlovutvalget, og forslaget er oversendt Fi- nansdepartementet. Utvalget har fremmet en rekke gling § 8-4). Formålet med forslaget vil være å skjer- konkrete forslag om endringer av lovverket, bl.a. pe forbudet mot slik virksomhet (eiendomsmeglings- krav til kompetanse for å kunne yte eiendomsme- loven § 2-12). Videre ble det enighet om at Kredittil- glingstjenester og endringer knyttet til sanksjoner, synet skal intensivere tilsynet med eiendomsmegler- tilsyn og klageordninger. Saken skal på høring, og bransjen i 2006. deretter skal Regjeringen fremme sak for Stortinget. Eiendomsmeglerbransjen har vært gjennom store Det vil være særdeles viktig etter den siste tids avslø- endringer siden vedtagelsen av lov om eiendomsme- ringer at denne saken blir fremmet så raskt som over- gling av 16. juni 1989 nr. 53. Dette var bakgrunnen hodet mulig. Basert på det som har fremkommet i for at Eiendomsmeglingslovutvalget ble oppnevnt media har statsråden uttrykt at forslaget fra Eien- ved kgl.res. 2. april 2004 (Regjeringen Bondevik II). domsmeglerlovutvalget skal sendes på høring snarest I mandatet for utvalget het det blant annet: 340 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

"Utvalget skal gjennomgå eiendomsmeglingslo- spørsmål som er reist i innstillingen og høringsbre- ven med sikte på generell revisjon og oppdatering. Det vet. Det tas sikte på en fremleggelse av odelstings- skal legges vekt på ryddighet, orden og oversikt i mar- kedet. Det er videre sentralt at forbrukernes interesser proposisjon så raskt som mulig, fortrinnsvis i tide til blir ivaretatt på en god måte." at Stortinget kan behandle saken før årsskiftet. Jeg vil anta at lovendringer som foreslått av ut- Videre var det opplistet en rekke konkrete for- valget vil bidra til å heve kvaliteten på meglertjenes- hold som utvalget skulle vurdere, herunder meglers ter. Jeg ønsker imidlertid ikke nå å foregripe lovbe- uavhengighet, organisering av konsesjonssystemet handlingen ved å trekke frem deler av utvalgets for- og regelverket om tilsyn med eiendomsmeglerfore- slag. tak. For øvrig gjør jeg oppmerksom på at daværende I sin utredning NOU 2006:1 om eiendomsme- Arbeids- og sosialdepartementet 23. desember 2005 gling som ble overlevert finansministeren 10. januar sendte på høring en rapport om "Ansattes ytringsfri- og som nå (24. januar) foreligger i trykket versjon, het" med forslag til nye regler som skal styrke ansat- har utvalget foreslått en rekke endringer i eiendoms- tes ytringsfrihet og verne arbeidstakere som varsler meglingsloven. eller ytrer seg på andre måter om forhold som berører Eiendomsmeglingslovutvalgets innstilling vil bli virksomheten de arbeider i. Frist for å avgi merkna- sendt på høring med det aller første. der til rapporten er 23. mars 2006. Kredittilsynets I høringsbrevet vil departementet, i tillegg til de praksis viser at det kan være vanskelig for tilsynet å forslag som fremgår av innstillingen, ta opp spørsmå- avdekke kritikkverdige forhold i foretakene fordi sli- let om det bør inntas et krav i eiendomsmeglingslo- ke forhold ofte ikke fremgår av den dokumentasjon ven om at foretakets driftsplan og interne rutiner for tilsynet har tilgang til. Finansdepartementet vil på organisering skal være vedlagt søknad om bevilling. denne bakgrunn følge behandlingen av den nevnte Dette må ses i sammenheng med utvalgets forslag rapporten og vurdere om det er grunn til å foreslå om å la den såkalte internkontrollforskriften gjelde endringer i eiendomsmeglingsloven, ev. kredittil- for eiendomsmeglingsforetak, se innstillingen pkt. synsloven (lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for 6.8. Det står også naturlig i sammenheng med utval- kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, verdipapir- gets begrunnelse for å opprettholde dagens ordning handel m.v.) for i større grad å kunne forvente å mot- med foretakskonsesjon, se punkt 6.5.2. Hensikten ta varsling fra foretakenes ansatte om kritikkverdige med dette forslaget er at Kredittilsynet i større grad forhold. vil kunne vurdere slike forhold ved behandlingen av Jeg minner også om at Stortinget i 2002 vedtok foretakets søknad om bevilling. Forslaget vil også endringer i eiendomsmeglingsloven som begrenser medføre at foretaket må gjennomgå disse spørsmåle- adgangen til egenhandel. Disse lovendringene, som ne før det sendes søknad om bevilling. trådte i kraft i juni 2004, ble vedtatt av et flertall som Høringsinstansene vil i henhold til vanlig frem- besto av Sosialistisk Venstreparti sammen med alle gangsmåte ved forberedelse av lovsaker få en frist på unntatt de tre regjeringspartiene (Høyre, Kristelig tre måneder til å komme med sine merknader til de Folkeparti og Venstre).

SPØRSMÅL NR. 375

Innlevert 20. januar 2006 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 27. januar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Er man nå på vei til et større skjemavelde, og hva «Skattemyndighetene vekker nå til live en gam- vil finansministeren gjøre for at næringsdrivende mel bestemmelse om at næringsdrivende ved kjøp av ikke blir utsatt for unødig byråkrati slik som denne en tjeneste må sjekke at den som utfører arbeidet har bestemmelsen medfører?» et bemannet kontor bak seg. Dette i en tid da skatte- myndighetene har mange moderne muligheter til å BEGRUNNELSE: innhente den informasjonen de trenger og bokfø- Spørsmålet dreier seg om ligningsloven § 6-2 nr. ringsloven er modernisert. 1 med tilhørende forskrift § 7. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 341

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening Innberetningsplikten som følger av ligningsloven (NARF) har beregnet at det vil koste næringslivet § 6-2 nr. 1 bokstav f og nevnte forskriftsbestemmel- 270 mill. kr å etterleve denne bestemmelsen. ser har vært uendret siden 1986. Det er således ikke tale om en ny innberetningsplikt som de næringsdri- Svar: vende må forholde seg til. Skattedirektoratet har Som det framgår nedenfor, har Finansdeparte- overfor Finansdepartementet framhevet at innberet- mentet startet en gjennomgang av denne aktuelle inn- ninger etter ligningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav f er et beretningsplikten. Men det er foreløpig for tidlig å si formålstjenlig og viktig våpen i kampen mot svart noe om hvilke regelendringer som eventuelt kan bli økonomi. Innberetningene har bidratt til å avdekke resultatet av denne gjennomgangen. svarte virksomheter, samtidig som plikten til å levere Ligningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav f fastsetter en oppgaver har en preventiv effekt. generell plikt til å innberette til ligningsmyndighete- Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening ne vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmes- (NARF) har i brev til Finansdepartementet 5. oktober sig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art. Lig- 2005 foreslått at regelen i ligningsloven 6-2 nr. 1 ningsmyndighetene mottar opplysningene om veder- bokstav f oppheves eller innskrenkes ytterligere. laget og kan kontrollere at tjenesteyteren har tatt det NARF anfører at innberetningsplikten er vanskelig å med i inntektsgrunnlaget på selvangivelsen. praktisere og krever store ressurser for næringslivet. Denne plikten er begrenset i forskrift 30. desem- NARF hevder videre at ligningsmyndighetene kan ber 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgave- skaffe til veie opplysningene på annen måte. plikten. I forskriften § 6 er det for det første fastsatt Finansdepartementet har bedt Skattedirektoratet at dersom man ved ligningen ikke får fradrag for ved- utrede nærmere hvor omfattende innberetningsplik- erlaget, foreligger det ikke innberetningsplikt. Dette ten etter ligningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav f og tilhø- betyr blant annet at privatpersoner ikke trenger å inn- berette betaling for tjenester fra næringsdrivende, ek- rende forskriftsbestemmelser bør være i fremtiden. I sempelvis til rørlegger, snekker eller IT-hjelp i hjem- brev 19. oktober 2005 ba departementet særskilt om met. at direktoratet tar synspunktene fra NARF med i sin For det andre er det, ifølge forskriften § 7, ikke vurdering. Finansdepartementet vil på bakgrunn av innberetningsplikt dersom tjenesteyteren driver selv- Skattedirektoratets utredning vurdere eventuelle lov- stendig næringsvirksomhet fra et fast forretningssted. eller forskriftsendringer. Hensynet til å skape regler Unntaket innebærer i korte trekk at man ikke trenger som er enkle å praktisere for brukerne er et av flere å innberette betalinger til næringsdrivende som dri- momenter departementet vil legge vekt på i denne ver virksomheten sin fra et fast kontor, selv om også forbindelse. betaleren er næringsdrivende og derfor har fradrags- rett for betalingen.

SPØRSMÅL NR. 376

Innlevert 20. januar 2006 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 27. januar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «Regjeringen gikk i statsbudsjettet for 2006 inn Merverdiavgiftsloven omfatter som den klare ho- for merverdiavgift (mva.) på mobilbruk i utlandet, vedregel omsetning av varer og tjenester i alle ledd selv om tjenesten kjøpes i utlandet og benyttes i ut- og ved innførsel. Loven har bestemmelser om fritak landet. Forslaget til beskatning kan tyde på at finans- bl.a. for omsetning til utlandet (merverdiavgiftsloven ministeren ser på telefonbruk i utlandet som om for- § 16 nr. 1 bokstav a) og hjemmel for departementet bruker ringer via Norge, hvilket forbruker ikke gjør. til å kreve merverdiavgift på tjenester som innføres Kan finansministeren redegjøre for hvordan en (merverdiavgiftsloven § 65 a). slik beskatning har hjemmel i norsk rett?» Både når det gjelder omsetning til utlandet og 342 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 innførsel av tjenester er departementet gitt hjemmel som skal avgiftsbelegges ved innførsel. Nærmere kri- til å avgrense henholdsvis fritaket og avgiftsplikten terier for når plikten til å betale avgift oppstår for den enkelte tjeneste bør inntas i forskrift. Slike forskrifter (§ 16 annet ledd bokstav a og § 65 a annet punktum.). vil på vanlig måte bli sendt på høring. Når det gjelder Det er en slik avgrensning som nå er foretatt med spørsmålet om dette lovmessig bør løses på en annen virkning fra 1. januar 2006. måte, vises til omtalen under kapittel 7.3. Ved utformingen av regler på dette området tas Det vises i denne sammenheng til at det i regelver- det utgangspunkt i at det er forbruk i Norge som skal ket for tjenester som omsettes fra Norge til utlandet er benyttet en annen lovteknikk enn ved kjøp fra utlan- fanges opp. Det er bred internasjonal enighet innen det, og som er mer i tråd med det som nå foreslås for OECD om et slikt utgangspunkt, slik at hvert land be- innførsel av tjenester. Etter merverdiavgiftsloven § 16 skatter forbruk innen for sitt merverdiavgiftsområde. er omsetning av tjenester "til utlandet" fritatt for av- Dette bidrar bl.a. til at dobbeltbeskatning og utilsiktet giftplikt. Paragraf 16 sier ikke noe om når en tjeneste skal anses å være omsatt til utlandet. Det er derimot nullbeskatning unngås. inntatt hjemmel for departementet til å foreta nærmere Det er også stor enighet om at det vanskelig kan avgrensing av bestemmelsen i forskrift. Slik avgren- benyttes ett universelt kriterium for hvor alle tjenes- sing er foretatt i forskrift vedrørende omsetning av va- ter skal avgiftslegges. Blant annet fordi det ikke i alle rer og tjenester til bruk i utlandet m.v. av 23. februar sammenhenger er lett å fastslå, eller bli enige om, 1970. Forskriften oppstiller som krav for å anse en tje- neste omsatt til utlandet at tjenesten er helt ut til bruk hvor en tjeneste faktisk forbrukes. I tillegg til å bruke i utlandet, se nærmere omtale i kapittel 3.2." stedet for faktisk forbruk, benyttes som alternativ f.eks. stedet hvor tjenesteyter er etablert, stedet hvor På denne måten er departementet gitt hjemler tjenesten utføres eller stedet hvor tjenestemottaker er som er fleksible nok til å foreta parallelle tilpasninger hjemmehørende. Ved valget av et alternativt kriteri- for innførsels- og utførselssituasjonen når utviklin- um tas det gjerne hensyn til i hvor stor grad dette kan gen tilsier dette. sies å gi samme resultat, konkurransenøytralitet, Den endringen som nå er foretatt er altså at de- praktiske og kontrollmessige hensyn og ikke minst partementet ved forbruk av elektroniske kommunika- om en da vil unngå dobbeltbeskatning eller utilsiktet sjonstjenester ved bruk av mobil terminal, har valgt nullbeskatning. stedet hvor tjenestemottaker er hjemmehørende som Diskusjoner om valg av kriterier for de ulike tje- kriterium. Tjenestetilbyder må fakturere med norsk nester, og ikke minst i tilknytning til tjenester som er merverdiavgift i slike tilfeller når kunden er hjemme- fjernleverbare, skjer kontinuerlig i OECD-regi hvor hørende i Norge, uavhengig av hvor kunden befinner Norge er en aktiv deltaker. Tema er komplekst og ny- seg geografisk ved den enkelte telefonsamtale. Stedet ansene er på et teknisk detaljert nivå, og behovet er hvor noen er hjemmehørende vil nok normalt også der for å ha slike hjemler for avklaring som departe- sammenfalle med stedet for faktisk forbruk, men som mentet har. Klarest ble vel dette uttalt i forbindelse representanten viser til kan dette ikke alltid sies å med en endring av § 65 a, hvor det i Ot.prp. nr. 32 være tilfellet (men stedet hvor tjenesten kjøpes er (1997-98) Om lov om endringer i lov av 19. juni ikke avgjørende). På den annen side vil slikt forbruk 1969 nr 66 om merverdiavgift (under pkt. 7.5) bl.a. ikke beskattes i Norge når tjenestemottaker er hjem- ble uttalt: mehørende i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen (f.eks. en turist som tar med seg sin mobiltelefon til "Endringer i markedsforhold, omsetningsformer Norge). og utviklingen av nye tjenestetyper oppstår på stadig flere tjenesteområder. Denne utviklingen krever flek- Departementet har som omtalt i den høring som sibilitet i merverdiavgiftsregelverket for å gjøre syste- er foretatt sett hen til andre lands regler/praksis, og met mest mulig konkurransenøytralt. Dette tilsier at ved valg av kriterium er særlig vektlagt å unngå dob- det i loven benyttes et videre begrep ved beskrivelsen beltbeskatning og utilsiktet nullbeskatning. Slik de- av den situasjon som utløser plikten til å betale avgift enn i gjeldende § 65 a. Det foreslås at departementet partementet ser det er den avgrensning som nå er gis hjemmel til å kunne vurdere når plikten til å betale foretatt trygt forankret i lovens avgrensningsfull- avgift skal oppstå i forhold til den enkelte type tjeneste makt. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 343

SPØRSMÅL NR. 377

Innlevert 21. januar 2006 av stortingsrepresentant Morten Høglund Besvart 26. januar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Det er som kjent Utlendingsdirektoratet (UDI) og «Vil Regjeringen ta initiativ til at det blir foretatt Utlendingsnemnda (UNE) som vurderer søknader en grundig og uavhengig gjennomgang av de norske om asyl. Alle asylsaker undergis en grundig og indi- utlendingsmyndigheters praksis vedrørende asylsø- viduell vurdering. Jeg har tillit til at de vurderinger kere fra Iran?» UDI og UNE gjør er i overensstemmelse med de prinsipper som er nevnt over. BEGRUNNELSE: Når det gjelder asylsøkere fra Iran, er jeg selvføl- Norske myndigheter har ved flere anledninger gelig kjent med at menneskerettighetssituasjonen i protestert mot Irans bruk av brutale og umenneskeli- Iran er vanskelig, og Regjeringen står samlet bak de ge straffemetoder mot kvinner. I Stortingets spørreti- uttalelser utenriksministeren har kommet med i Stor- me 9. november 2005 uttrykte utenriksminister Jonas tinget om situasjonen i Iran. Etter det jeg kjenner til Gahr Støre dyp bekymring over utviklingen i forhold har verken UDI eller UNE en annen oppfatning av si- til menneskerettigheter og demokrati i Iran. tuasjonen i Iran. Sharialovgivningen blir praktisert i Iran og ifølge UDI og UNEs kunnskap om forholdene i Iran FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) prak- bygger på et omfattende bakgrunnsmateriale. I fjor tiserer Iran dødsstraff for personer som konverterer ble det opprettet en uavhengig landinformasjonsen- til en annen religion enn Islam. Forholdene for iran- het (Landinfo), som har som oppgave å innhente all ske kvinner er spesielt ille i følge menneskerettig- relevant informasjon om forholdene i asylproduse- hetsorganisasjonene Amnesty International og Hu- rende land. Norge har i tillegg en ambulerende utlen- man Rights Watch, og kvinner som blir tiltalt for dingsattache med ansvar for å innhente informasjon utroskap, ekteskapsbrudd og usedelige handlinger ri- om de generelle forholdene i Iran, samt verifisere sikerer henrettelse ved steining eller tortur ved pis- konkrete anførsler i asylsakene. king. I et ekspertmøte under EU-kommisjonen i no- Det har i den siste tiden kommet frem at norske vember var asylpraksis for Iran hovedtema, og Norge utlendingsmyndigheter har bestemt at flere iranske deltok i møtet. Møtet viste at norske utlendingsmyn- kvinner skal utvises fra Norge, kvinner som angive- digheter har svært god kunnskap om forholdene i lig står i fare for å bli utsatt for overgrep, tortur og Iran sammenlignet med andre europeiske land. Møtet drap ved tilbakesendelse under det nåværende iran- viste også at i den grad norsk asylpraksis for Iran skil- ske regimet. ler seg fra de øvrige europeiske land, er dette i form En grundig og uavhengig gjennomgang av nåvæ- av en mer liberal tilnærming. Særlig gjelder dette i rende praksis i forhold til iranske asylsøkere vil etter forhold til homofile asylsøkere fra Iran. Fremskrittspartiets oppfatning være et viktig tiltak Representanten trekker frem at det den siste tiden for å styrke vernet av kvinner som risikerer å bli møtt er blitt kjent at norske myndigheter har utvist en rek- med brutale og umenneskelige straffemetoder ved ke iranske kvinner. Jeg ønsker ikke å kommentere hjemsendelse. konkrete saker, men på generelt grunnlag er det vik- tig å understreke at vurderingen av en asylsak er sam- Svar: mensatt, og at selv om menneskerettighetssituasjo- Representantens spørsmål er oversendt fra kom- nen i Iran er vanskelig er det ikke slik at alle iranske munal- og regionalministeren til meg for besvarelse, kvinner har et beskyttelsesbehov. Det er dessverre et da ansvaret for innvandringsspørsmål i dag ligger un- faktum at enkelte asylsøkere fremsetter anførsler der Arbeids- og inkluderingsdepartementet. som ikke er reelle, og det er UDI og UNEs oppgave Norge er bundet av FNs flyktningkonvensjon, å vurdere troverdigheten av de anførte opplysninger. noe som innebærer at personer som risikerer forføl- Dette skjer ved en konkret helhetsvurdering, og i gelse, slik dette er definert i konvensjonen, skal gis noen tilfeller ved at sakene verifiseres. I flere saker er asyl i Norge. Norge er også bundet av Den europeis- det søkerens manglende troverdighet som fører til at ke menneskerettighetskonvensjonen og Torturkon- asylsøknader avslås. En sak vil altså kunne avslås vensjonen, som forbyr tortur og umenneskelig be- selv om det ikke er tvil om at de anførte forhold ville handling. Dette innebærer at personer som risikerer gitt grunnlag for opphold i Norge dersom de hadde slike overgrep ved retur til hjemlandet, skal gis vern vært reelle. i Norge. I lys av det ovennevnte anser jeg det som lite hen- 344 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 siktsmessig i dag å gjennomføre en uavhengig gjen- Gjennom arbeidet med ny utlendingslov vil de- nomgang av asylpraksis på Iran. Departementet vur- partementet foreslå mer utfyllende kriterier for hvem derer fortløpende behovet for å innhente informasjon som er å anse som flyktning i Norge. I NOUen er det om praksis knyttet til land eller ulike problemstillin- i tillegg foreslått at det skal utarbeides retningslinjer ger på utlendingsfeltet. Iran er et land som departe- om kjønnsperspektivet i flyktningretten, og dette vur- mentet med jevne mellomrom ber UDI rapportere om deres nå nærmere av departementet. praksis på, og kjønnsbasert forfølgelse er en pro- blemstilling som Regjeringen generelt er opptatt av.

SPØRSMÅL NR. 378

Innlevert 20. januar 2006 av stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen Besvart 1. februar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: sess der pårørande har blitt einige i, eller har forsona «Vil statsråden vurdere om pårørande bør ha seg med tanken på, at avgjerda er riktig. høve til å få si sak prøvd av ei ny og uavhengig ek- Venstre meiner at ei uavhengig faggruppe bør spert-/faggruppe innanfor ei fastsett tidsramme, i sa- koplast inn som ein nøytral part for å hjelpe pårøran- ker av liknande karakter som den ved Haukeland de og sjukehus å kome til semje. Det vert presisert at Universitetssykehus, altså Kristina-saken?» dersom det framleis er usemje mellom partane, må den opphavlege handsamingseininga ha endeleg av- GRUNNGJEVING: gjerdsmynde. I dag følgjer det av styringsdokumenta for dei re- Eg viser til saka ved Haukeland Universitetssy- gionale helseforetaka at det skal vere kliniske etikk- kehus kor Oddmund Hjartåker går til rettslege steg komitear ved kvart helseforetak. Dette er tverrfagleg for å overprøve legane si avgjerd om at Hjartåker si samansette komitear med klinisk kompetanse og dotter, Kristina, ikkje lenger bør få den handsaminga kompetanse i klinisk medisinsk etikk. Kliniske etikk- ho treng for å haldast i live. komitear i helseforetaka skal bidra til å auke kompe- Venstre meiner at alle slike saker til sjuande og tansen i medisinsk etikk for å kunne identifisere, ana- sist må avgjerdast på eit medisinskfagleg grunnlag. I lysere, og om mulig løyse etiske problemstillingar re- situasjonar kor pårørande ikkje vert samde i den me- latert til pasientbehandling. disinske avgjerda, meiner vi at ei uavhengig faggrup- Dette vert realisert gjennom å: pe bør koplast inn som ein nøytral part for å hjelpe pårørande og sjukehus til å kome til semje. Eit slikt – fremme samtale og refleksjon om etiske problem uavhengig organ kan styrke pårørande sine rettar når og dilemma det er usemje. – på førespurnad gje råd om korleis etiske problem Dersom det framleis er usemje mellom partane, kan løysast, eller vere eit forum der behandlarar må den opphavlege handsamingseininga ha endeleg kan få drøfte slike problem prospektivt eller re- avgjerdsmynde. trospektivt – bidra til bevisstgjering om etiske problem knytte Svar: til ressursbruk og prioritering Saka ved Haukeland Universitetssykehus er eit – bidra til at møte med sjukehuset for pasientar og konkret døme på ein generell problemstilling. Det er pårørande blir best mogeleg. ikkje vanskeleg å forstå den belastning det må vere for pårørande å føle at ein står makteslaus i spørsmå- Komiteane er ikkje klageorgan og har inga sank- let om å avslutte behandlinga for ein av sine næraste. sjonsmynde. Dei har inga beslutningsmynde når det Siktemålet må derfor vere at ein unngår at pårørande gjeld avgjerder av medisinsk art, men er meint å vere får ei slik oppleving av situasjonen. Sjølv om eg trur ein støtte for avgjerder i diskusjonar av vanskelege det er riktig at fagfolk treff den endelege avgjerda, etiske problem i samanheng med behandlinga av pa- bør denne vere den formelle avslutninga av ein pro- sientar. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 345

Seksjon for medisinsk etikk (SME) ved Det me- dei enkelte komiteane er lagt til helseforetaka. Eg disinske fakultetet, Universitetet i Oslo, er av Helse- meiner det er grunn til å sjå nærare på om deira rolle og omsorgsdepartementet tildelt ansvaret for nasjo- i den type saker det her er tale om kan vidareutvi- nal koordinering og fagutvikling for dei kliniske klast. Eg vil sjå til at slike vurderingar blir gjort i tida etikk-komitear. Ansvaret for oppretting og drift av som kjem.

SPØRSMÅL NR. 379

Innlevert 20. januar 2006 av stortingsrepresentant Robert Eriksson Besvart 10. februar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: ternt i foretakene, mens ved mer alvorlige avvik går «Ifølge årsrapport 2005 fra Pasientombudet i saken til tilsynsmyndighetene for videre vurdering. Nord-Trøndelag har sykehusene i nevnte fylke fort- Helse Nord-Trøndelag arbeider aktivt med å videre- satt lang vei å gå før det kan sies at slagordet "Pasi- utvikle en god meldekultur og grundig avviksbe- enten i fokus" blir etterlevd. Alt for mange pasienter handling, fordi dette reduserer muligheten for at lig- blir møtt med liten respekt og forståelse, samt at ned- nende episoder inntreffer igjen. felte pasientrettigheter blir brutt. Helsetilsynet i fylkene har foreløpig mottatt få klager fra pasienter over mangelfull oppfyllelse av Hvilke tiltak vil statsråden iverksette, slik at pasi- rettigheter. Statens helsetilsyn bekrefter imidlertid entene kan føle seg trygge på at deres rettigheter blir overfor departementet at det fortsatt er store mangler ivaretatt på en tilfredsstillende måte?» i oppfylling av de ulike rettigheter i pasientrettighets- loven. Dette dokumenteres gjennom planlagt tilsyn, Svar: gjennom behandling av henvendelser til tilsynsmyn- Pasientombudet har en viktig funksjon innen spe- digheten og gjennom behandling av klager til Helse- sialisthelsetjenesten. Representanten Eriksson nev- tilsynet over manglende oppfyllelse av rettigheter. ner spesielt elementer fra Pasientombudet i Nord- Helsetilsynet gjennomførte i 2003 tilsyn ved me- Trøndelag sin årsrapport for 2005. Helse Midt-Norge disinske poliklinikker ved 50 sykehus, Helsetilsynets har opplyst til meg at pasientombudet inviteres inn i vurdering er at det fortsatt bør fokuseres på rettighe- Helse Nord-Trøndelags kvalitetsutvalg for å legge ter knyttet til vurderingstid og individuell plan. Dess- fram sin rapport. Pasientombudet ses på som en vik- uten bør pasientene sikres informasjon om rett til ny tig medspiller for å bedre kvaliteten på tjenestene og vurdering (second opinion) og fritt sykehusvalg. sikre pasientenes rettigheter. Foretakets øverste or- Min vurdering er at det er god grunn til å følge gan, styret, får også rapporten til orientering. Pasien- dette området nøye, og jeg har gitt dette området opp- tombudets årsrapport i Nord-Trøndelag blir altså til- merksomhet i min styring av regionale helseforetak. lagt vesentlig vekt. I bestillerdokumentet til regionale helseforetak har Helse Nord-Trøndelag skårer svært høyt i under- jeg gitt klare styringsbudskap for 2006 i forhold til to søkelser av pasientenes tilfredshet, og ifølge Helse av pasientrettighetene - rett til nødvendig helsehjelp, Midt-Norge gjennomfører helseforetaket systema- og individuell plan. Dette er to rettigheter som jeg tisk opplæring i lover og forskrifter som omhandler mener er viktige å få til en forbedring på, og der jeg spesialisthelsetjenesten, herunder også hvilke rettig- har stilt krav til at regionale helseforetak endrer da- heter pasientene har. Foretaket har et system med in- gens praksis. Kravene i bestillerdokumentet for 2006 ternrevisjoner for å sikre at pasientrettighetene fak- er følgende: tisk blir ivaretatt. I tillegg legger Helse Nord-Trønde- lag betydelig vekt på vurderinger fra eksterne – Regionale helseforetak skal sørge for at alle som instanser, slik som pasientombudet, i den hensikt å har rett til individuell plan, og ønsker det, får til- bruke innspillene aktivt i forbedringsarbeid. bud om det. Til tross for et kraftig fokus på kvalitet i bred for- – Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal stand, oppstår situasjoner i sykehus som avviker fra prioriteres foran pasienter uten rett. det planlagte. Mindre alvorlige avvik behandles in- – Hvert regionalt helseforetak skal gjennomgå til- 346 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

delingen av rett til nødvendig helsehjelp i egne skjeller mellom regionene i utviklingen av tilbudet til helseforetak og iverksette tiltak som sikrer mer pasientene, herunder variasjoner i tilbud til ulike pa- enhetlig tildeling av rett til nødvendig helsehjelp sientgrupper, ventetider, bruk av pasientrettigheter, innfor egen region. Regionale helseforetak skal i og tildeling av tidsfrist. Direktoratet er dessuten gitt i tillegg samarbeide med hverandre om å harmoni- oppdrag å følge med i hvordan pasientrettighetsloven sere tildelingskriteriene mellom regionene. og prioriteringsforskriften tolkes og praktiseres. Di- rektoratet er i denne sammenheng bedt om å gi sin Dette er konkrete styringskrav som kommer i til- vurdering av hvordan rett til vurdering og rett til nød- legg til det generelle ansvaret regionale helseforetak vendig helsehjelp fungerer, herunder om de benyttes har for å sørge for at sykehusenes håndtering av pasi- som prioriteringsverktøy. Gjennom disse styrings- enter er i samsvar med lov og forskrifter. kravene, og gjennom helseforetakenes, direktoratets For 2006 har departementet også gitt Sosial- og og Helsetilsynets arbeid mener jeg at det er lagt et helsedirektoratet viktige oppgaver i forbindelse med godt løp for oppfølging og informasjon om hvordan pasientenes rettigheter. I tildelingsbrevet for 2006 er pasientenes rettigheter følges opp i praksis. direktoratet gitt i oppdrag å avdekke eventuelle for-

SPØRSMÅL NR. 380

Innlevert 20. januar 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 6. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: I en utredning bestilt av Rennesøy kommune, «Sokn bomstasjon, som ble etablert for å finansi- konkluderer jusprofessor Ola Mestad med at det er ere Rennfast-utbyggingen, skal nå opprettholdes for ulovlig å finansiere en avstikker fra hovedsambandet å delfinansiere Finnfast-utbyggingen. Forlengelsen med de samme inntektene. Praksis i EU-domstolen er av finansieringen vil skje i en periode etter at Renn- at det skal være en sammenheng mellom bompenge- fast er nedbetalt, og før bygginga av Finnfast tar til. ne og kostnadene ved å bygge, drive og utvikle den strekningen som bompengene blir oppkrevd på. Dette har skapt mange, krasse reaksjoner blant inn- byggerne på Rennesøy. Finnfast er ikke en direkte forlengelse av vegen som går gjennom Rennfast, som er en gjennom- Har statsråden vurdert lovligheten av å opprett- fartsåre. Finnfast vil i stedet være en sideveg/ende- holde Sokn bomstasjon sett i forhold til bompenge- stasjon i forhold til E39 som går gjennom Rennfast. forskriften og gjeldende rettspraksis i EU?» Rennfast og Finnfast ble vedtatt med 16 års mel- lomrom. Utbyggingen av Finnfast er ikke en nødven- BEGRUNNELSE: dig konsekvens av Rennfast-prosjektet. Finnfast er Samferdselsdepartementet skal ha bestemt seg ikke en del av E39, som Rennfast ble bygget for, ei for å videreføre bomstasjonen på Sokn, som ble opp- heller er Finnfast en funksjonell del av stamvegen rettet for å finansiere Rennfast-prosjektet. Bomsta- mellom Stavanger og Bergen, slik Rennfast er. Bare sjonen skal nå delfinansiere Finnfast-prosjektet. Det- en liten andel av trafikken på Rennfast vil bruke te skjer etter at det er igangsatt et avviklingsprosjekt Finnfast. av Sokn bomstasjon, siden Rennfast er fullfinansiert. Jusprofessor Mestad konkluderer da også med at Avviklingen har kommet så langt at brukere av bom- "Finnfast og Rennfast er to ulike infrastrukturanlegg. brikker har fått brev om at de nå kan innløse brikke- Dermed vil det vere i strid med bompengeforskrifta ne. Nyheten om at bomstasjonen nå likevel blir stå- (§ 5, som gjennomfører direktiv 1999/62/EF) å krev- ende oppleves av befolkningen på Rennesøy som et je inn bompengar på Rennfast for finansiering av gedigent løftebrudd. Hver passering i bomstasjonen Finnfast. Men dette gjeld direkte etter forskrifta berre koster 90 kr, og utgjør en stor kostnad for innbygger- for køyretøy med totalvekt over 12 tonn. Innkreving ne. Mange argumenterer også for at det er lovstridig frå vanleg personbiltrafikk og mindre varebilar er, å opprettholde Sokn bomstasjon for å finansiere som nemnt, unntatt frå forskrifta, jf. § 1". Finnfast. Han skriver også at "innkreving av bompengar Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 347 berre på køyretøy mindre enn 12 tonn i medhald av vingen i Sokn bomstasjon skal gi et finansieringsbi- veglova § 27 vere ugyldig, fordi det er i strid med drag til Finnfast på 65 mill. 2006-kr. Forlengelsen prinsippet om forbod mot usakleg forskjellsbehand- har støtte fra Finnøy kommune og Rogaland fylkes- ling". kommune, og den er anbefalt av Vegdirektoratet. Re- gjeringen har kommet til at kravet om sammenheng Svar: mellom nytte og betaling er tilstrekkelig ivaretatt i og Ett av de bærende prinsippene i norsk bompenge- med at etablering av fastlandssamband til Finnøy forvaltning er nytteprinsippet, jf. St.meld. nr. 24 åpenbart var en del av det infrastrukturnettet som ble (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 og definert i den strategiske transportplanen for områ- Innst. S. nr. 240 (2003-2004). De som betaler bom- det. Det er også lagt vekt på at forlengelsen ikke vil penger skal ha nytte av den infrastrukturen som byg- utgjøre mer enn 7-8 måneder. Videre er det lagt opp ges. I St.meld. nr. 24 er det også lagt til grunn at sam- til en særskilt rabatt for dagpendlere. Den samlede menhengen må gå andre vegen, slik at de som har innkrevingsperioden i Sokn bomstasjon vil dessuten nytte av et prosjekt, også skal betale bompenger. Ved bli kortere enn det som opprinnelig ble lagt til grunn vurderingen av denne typen saker vil avgrensningen ved Stortingets behandling av Rennfast-prosjektet i av hva som er den aktuelle infrastrukturen som byg- 1988. ges, være et sentralt punkt. I EUs regelverk er kravet til sammenheng mel- Før gjennomføringen av Boknprosjektet (på lom nytte og betaling nedfelt i direktiv 1999/62/EF nordsiden av Boknafjorden) og Rennfast-prosjektet (Eurovignettdirektivet), artikkel 7.9, der det heter at gikk hovedforbindelsen nord/sør (nåværende E39) de vektede gjennomsnittlige bompenger bør stå i for- via ferjesambandet mellom Randaberg og Karmøy. hold til kostnadene ved investeringer, drift og vedli- Videre var det riksvegferjesamband mellom Juda- kehold av det aktuelle infrastrukturnett. I norsk prak- berg på Finnøy og Stavanger sentrum. Transportplan sis vil innkreving av bompenger bare kunne knyttes for Ryfylke fra 1987 inneholdt bl.a. en rekke bruer og til kostnadene ved investeringer i den aktuelle infra- tunneler som skulle avløse ferjestrekninger. Fast- strukturen. Norge har sluttet seg til Eurovignettdirek- landssamband til Finnøy var en del av dette. Viktige tivet gjennom EØS-avtalen og en egen forskrift. Di- elementer i planen som Rennfast-prosjektet, bru over rektivet gjelder kjøretøy med over 12 tonn tillatt to- Lysefjorden og utbyggingen av rv 13 på strekningen talvekt. Oanes-Jørpeland er gjennomført. Det har vært en De norske erfaringene med EUs rettspraksis på langsiktig og helhetlig strategi å etablere et infra- dette området er blant annet knyttet opp til diskusjo- strukturnett med ferjefrie forbindelser til en rekke ner med EFTAs overvåkningsorgan (ESA). I disse øyer i Ryfylke. Fastlandssamband til Finnøy ble vi- diskusjonene har ESA lagt vekt på at det skal være en dereført gjennom fylkesdelplan for areal og transport sammenheng mellom betaling av bompenger og i Ryfylke 2002-2011. I forslaget til fylkesdelplan fra kostnadene ved bygging av det aktuelle infrastruktur- 2001 ble det lagt fram skisser til finansieringsplaner nettet. I denne konkrete saken er innkrevingen av der utvidelse av innkrevingsperioden i Sokn bomsta- bompenger i Sokn bomstasjon knyttet direkte til fi- sjon for å gi finansieringsbidrag til Finnfast-prosjek- nansieringen av et sammenhengende infrastruktur- tet var et alternativ. nett i området. Regjeringen mener at finansierings- I proposisjonen er det etter en samlet vurdering, opplegget for Finnfast-prosjektet, med et bidrag der det bl.a. er lagt vekt på at innbyggerne i Finnøy gjennom utvidelse av innkrevingsperioden i Sokn kommune har bidratt til finansieringen av Rennfast- bomstasjon, ikke er i strid med det regelverket Norge prosjektet siden åpningen i 1992, tilrådd at innkre- har sluttet seg til på dette området. 348 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 381

Innlevert 23. januar 2006 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 30. januar 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: hensyn slik som plan- og bygningsloven, konse- «Det blir hevdet av aktørene i landbruksnæringen sjonsloven, jordloven og skogbruksloven. Til at de må forholde seg til et svært høyt antall lover og denne gruppen lovgivning hører også regler som forskrifter som regulerer næringen. tar sikte på vern mot forurensing og vern om mil- Hvor mange forskjellige lover og forskrifter reg- jøet. ner statsråden med at aktørene i landbruket må for- 3. En rekke regler er bare aktuelle dersom aktøren holde seg til?» driver visse former for virksomhet. Eksempler på dette er utleie av festetomter, landbruksdrift i Svar: kombinasjon med grønn omsorg, videreforedling av landbruksprodukter, dyrehold eller andre spe- I samfunn som er så komplekse som vårt, har sialproduksjoner. Det knyttes ulike regler av ulikt mange lover og forskrifter betydning for alle nord- omfang til disse virksomhetene; regler om veteri- menn uansett hvilke yrker de arbeider i. Reglene er nære forhold, helse, eller kvoter for drift. Andre fastsatt for å ivareta ulike viktige samfunnsmessige regler er mer fremtredende i enkelte strøk, f.eks. mål, dels til vern om den enkeltes interesser, dels for reglene om motorferdsel i utmark, eller reindrift- å sikre fellesskapet. Hvilke regler som har betydning, vil variere med den aktiviteten vedkommende utøver. sloven. Det er derfor umulig å stille opp en bestemt liste som 4. Mange aktører i landbruket har også en mulighet er felles for alle aktører i landbruket. til å motta tilskudd av ulike slag. Dette kan gjelde Jeg kan likevel nevne noen regler som jeg anser tilskudd som bygger på jordbruksavtalen, men som de viktigste hovedgruppene av regler: også tilskudd til verna bygninger o.l. Tilskudds- reglene bygger på at aktøren frivillig ønsker å 1. Aktørene i landbruksnæringen er selvstendige motta støtten. næringsdrivende, og en ikke ubetydelig andel av de reglene aktørene i landbruket må forholde seg Etter min mening må naturligvis aktørene i land- til er derfor knyttet til regnskap, skatt og merver- bruksnæringen forholde seg til disse gruppene av re- diavgift. For aktører som har ansatte, øker om- gler, og det er mitt inntrykk at de gjør det. fanget av slike regler, og de må dessuten forholde Samtidig er det ønskelig å ha et våkent øye for seg til regler om arbeidsmiljø. I de senere årene hvilke regler som særlig hemmer virksomhet og ny- har også flere aktører valgt å gjennomføre ulike skaping, og vurdere konsekvensene av dem i forhold former for driftssamarbeid. Dermed får avtalen til behovet for regelen. De sittende regjeringer har mellom aktørene avgjørende betydning for hvil- over mange år arbeidet for å redusere mengden av re- ke regler som er aktuelle. gelverk slik at vi ikke har regler som virker unødig 2. Eiendommen er en av de viktige innsatsfaktorene hemmende for næringsutøvere. I Soria Moria-erklæ- ved landbruksvirksomhet, og mange sentrale re- ringen er det lagt opp til å føre dette arbeidet videre, gler gjelder avtaler og rettigheter knyttet til eier- idet Regjeringen vil fortsette arbeidet med å redusere forhold og drift av eiendommen. Eksempler på antall skjemaer, korte ned behandlingstiden og foren- slike regler av privatrettslig karakter er odelslo- kle saksbehandlingsrutiner for å sikre et enklere Nor- ven, servituttloven, gjerde- og beitelovgivningen ge. Jeg ønsker å være særlig oppmerksom på land- og forpaktingsloven. Slike regler kan imidlertid bruksaktørene i forbindelse med det arbeidet som her også være begrunnet ut fra mer offentligrettslige skal gjennomføres. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 349

SPØRSMÅL NR. 382

Innlevert 23. januar 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 31. januar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: står nå overfor en periode med flere store investerin- «Uværet over store deler av landet har medført ger. Jeg forutsetter at Statnett gjennomfører sine svikt i kraftforsyningen flere steder. Både i nord og i planlagte investeringer, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). sør har flere tusen mennesker vært uten strøm i flere Statnett har søkt om en kapitaltilførsel på 2 mrd. dager midt i det kalde været. I media lover statsråden kr i 2006. Søknaden tar utgangspunkt i kapitalbeho- at Statnett skal ruste opp strømnettet, og viser til in- vet fram til 2010, med tilhørende investeringsnivå på vesteringsplaner for mange milliarder kroner. Stat- om lag 10,5 mrd. kr. En kapitaltilførsel av denne stør- nett har flere ganger uttrykt at de trenger kapitaltilfør- relsen må underlegges en grundig vurdering. Som sel for å gjennomføre disse planene, noe Regjeringen påpekt i mitt svar av 17. november 2005 på spørsmål foreløpig ikke har etterkommet. fra Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende Når kan Statnett forvente å få tilført frisk kapital Statnetts investeringsplaner og behov for ny egenka- slik de har søkt om?» pital, ble det ikke tid til å foreta en grundig vurdering av Statnetts kapitalsøknad i den korte perioden som Svar: var tilgjengelig før tilleggsproposisjonen måtte fram- Statnett SF er systemansvarlig i det norske kraft- legges. systemet og er pålagt svært viktige samfunnsoppga- Regjeringen gjør nå en vurdering av Statnetts ver. Statnett skal gjennomføre samfunnsøkonomisk søknad, det er derfor for tidlig å si noe mer om den lønnsomme investeringer i sentralnettet for kraft og videre behandlingen av saken.

SPØRSMÅL NR. 383

Innlevert 23. januar 2006 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 31. januar 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: ringsliv. I tillegg mottok utvalget høringsinnspill fra «Når vil statsråden fremlegge en stortingsmel- mer enn 30 respondenter. ding som drøfter oppfølgingen av Industriutvalgets Utvalget la frem sin innstilling NOU 2005:4 In- dustrien mot 2020 - kunnskap i fokus, den 1. februar utredning med vurderinger og anbefalinger om den 2005. Nærings- og handelsdepartementet hadde fremtidige næringspolitikken?» NOU 2005:4 på høring med høringsfrist høsten 2005. BEGRUNNELSE: Svar: Samarbeidsregjeringen nedsatte ved kongelig re- Jeg viser til brev av 24. januar 2006 med oversen- solusjon 2. juli 2004 Industriutvalget for å drøfte sen- delse av skriftlig spørsmål nr. 383 fra stortingsrepre- trale utviklingstrekk for industrisektoren og viktige sentant Torbjørn Hagen. veivalg i den fremtidige næringspolitikken. Regjeringen ønsker å ha tett dialog med nærings- Utvalget var blant annet initiert av LO-leder livet og partene i arbeidslivet om utformingen av næ- Gerd-Liv Valla. ringspolitikken. Jeg mottar daglig gode innspill til det- Utvalget var bredt sammensatt med representan- te arbeidet. Industriutvalgets utredning er et viktig bi- ter fra partene i arbeidslivet og politiske partier på drag. Industriutvalget leverte sin utredning 1. februar Stortinget. Utvalgets arbeid ble forankret gjennom en 2005. Nærings- og handelsdepartementet sendte ut- kontaktgruppe bestående av representanter fra ulike redningen på åpen høring med høringsfrist 20. oktober organisasjoner i arbeidsliv, industri og annet næ- 2005. Departementet har mottatt 45 høringsuttalelser. 350 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Jeg er opptatt av at vi vurderer Industriutvalgets mill. kr og SIVA med 30 mill. kr. Bevilgningene til anbefalinger og høringsinstansenes synspunkter Innovasjon Norges OFU/IFU-ordninger er økt med grundig. Her ligger det mange gode forslag som for- 87 mill. kr til i underkant av 245 mill. kr. Videre har tjener nærmere faglig analyse. Flere av forslagene, vi økt støtten til den næringsrettede forskningen gjen- blant annet innenfor forskning og utvikling, utdan- nom Norges forskningsråd med 170 mill. kr i år sam- ning og energi, følges allerede opp av Regjeringen. menlignet med 2005. Regjeringen har som mål å øke Nærings- og handelsdepartementet er involvert i Norges samlede forskningsinnsats til 3 pst. av BNP mange av de pågående politiske prosessene og søker innen 2010. Regjeringen har videre ambisiøse mål

å ivareta næringsøkonomiske hensyn i det løpende for å gjennomføre CO2-håndtering fra gasskraftverk arbeidet. og etablere en verdikjede for CO2. Over statsbudsjet- Etter mitt syn er det ennå for tidlig å ta stilling til tet for 2006 ble det bevilget 20 mill. kr til dette. Disse på hvilken måte forslagene fra Industriutvalget og tiltakene vil ikke minst komme industrien til gode. høringsinstansenes synspunkter bør håndteres vide- Jeg ønsker et nært samarbeid med næringslivet. re. Målet for oppfølgingen av Industriutvalgets ar- Et konkurransedyktig næringsliv som går godt, er en beid må være å gjennomføre forslag som styrker forutsetning for å styrke, fornye og videreutvikle det norsk næringslivs konkurranseevne og bidrar til økt norske velferdssamfunnet. Jeg er glad for alle de norsk verdiskaping. Dette er hovedperspektivet i re- gode forslagene jeg har mottatt i arbeidet med næ- gjeringens arbeid med en aktiv næringspolitikk. ringspolitikken, både fra Industriutvalget og hørings- Den aktive næringspolitikken er igangsatt i regje- instansene, og gjennom andre kanaler. Disse innspil- ringens første budsjett. Sammenlignet med budsjettet lene skal vi bruke til å utforme en god næringspoli- for 2005 har vi styrket Innovasjon Norge med 307 tikk som møter morgendagens utfordringer.

SPØRSMÅL NR. 384

Innlevert 24. januar 2006 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 31. januar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: blert seg på nytt utgjør det en trussel mot alle lak- «Det gyroinfiserte Steinkjervassdraget har stor sevassdragene i Trondheimsfjorden". (Trønder-Avi- betydning for den atlantiske villaksen, og har sitt ut- sa 27. juli 2005) Man har med enorme samfunnsmes- løp i Trondheimsfjorden med status som nasjonal sige kostnader valgt å verne Trondheimsfjorden fra laksefjord. Vassdraget har gjentatte ganger blitt be- oppdrettsvirksomhet gjennom etablering av nasjona- le laksefjorder. Da må storsamfunnet også være villi- handlet med rotenon, uten at man har lyktes i å frisk- ge til å ta de små kostnadene som ligger i fullskala melde elva. Laksestammen er kraftig redusert, og det behandling av elvene som grenser til fjorden. Så er har blitt forespeilet at man i 2006 skal gjennomføre det viktig å peke på at når Gyrodactylus salaris først full skala aluminiumsbehandling kombinert med ro- i 1980 ble påvist i Steinkjervassdraget var det som di- tenon i elva. rekte årsak av at staten hadde levert gyroinfisert set- Vil Regjeringen sørge for at slik behandling blir tefisk til utsetting i vassdraget. Til tross for at staten gjennomført?» helt åpenbart har ansvaret for dette, har lokalsamfun- net med grunneierlagene og lokale jeger- og fiskav- BEGRUNNELSE: delinger i årevis lagt ned en enorm dugnadsinnsats Soria Moria-erklæringen viser til at man vil "styr- for å få vassdraget friskmeldt. En ny smitteavgren- ke tiltakene for å beskytte villaksen og bekjempe bio- sing er ikke nok, elvene har vært under påvirkning av logisk forurensing". I budsjettfremlegget fremgår det gyro så lenge at dersom man skal kunne få en livs- at gyrobekjempelse i Steinkjervassdraget, med elve- kraftig bestand må en fullskala behandling til. ne Figgjo og Ogna, i Nord-Trøndelag vil få spesiell oppmerksomhet. I anledning fjorårets gjenoppdagel- Svar: se av gyro uttalte seniorforsker Bjørn Ove Johnsen I august 2005 ble det gjennomført en smittebe- ved NINA at "Dersom det viser seg at gyroen har eta- grensende behandling av Steinkjervassdraget etter at Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 351

Gyrodactylus salaris igjen var blitt påvist i juni sam- legg til videreføring av forberedelsesarbeidet i me år. Jeg har lagt til grunn at dette følges opp med Vefsn-regionen. Jeg vil også prioritere gjennomfø- fullskala behandling med aluminiumsmetoden som ring av en aluminiumsbehandling i Steinkjervassdra- innebærer bruk av "surt" aluminium i kombinasjon get i år. Nødvendige forundersøkelser og annet forar- med rotenon. beid gjør det imidlertid vanskelig å si eksakt når selve I 2006 vil den avsluttende behandlingen av Lær- behandlingen kan gjennomføres. dalselva med aluminiumsmetoden bli prioritert i til-

SPØRSMÅL NR. 385

Innlevert 24. januar 2006 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 30. januar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Etableringen av Statens pensjonsfond og hand- «I Nasjonalbudsjettet 2006 er det lagt til grunn at lingsregelen for budsjettpolitikken sikrer at det er de oljeprisen gradvis skal falle til 260 kr pr. fat i 2010 og realiserte inntektene fra petroleumssektoren som videre ned til 220 kr pr. fat på lang sikt. Samtidig sel- gradvis fases inn i økonomien. Staten har dermed ges olje i futuresmarkedet levert i desember 2010 for ikke behov for å sikre en fast oljepris for å finansiere ca. 420 kr fatet. årets budsjettutgifter. Statens pensjonsfond og en Dersom finansministeren virkelig tror at oljepri- velfungerende norsk økonomi gjør at staten er i stand sen vil falle slik som lagt til grunn i nasjonalbudsjet- til å bære en betydelig løpende oljeprisusikkerhet. tet, hvorfor tas det da ikke initiativ til å selge den ol- Den største delen av den oljen og gassen som ut- jeproduksjonen som staten direkte kontrollerer og på gjør statens petroleumsformue, vil først produseres den måten sikre faste og gode priser?» og leveres i perioden etter 2010. En langsiktig sikring av statens andel av oljeproduksjonen ville påvirke de Svar: langsiktige futuresprisene, og transaksjonskostnade- Oljeprisen viser store variasjoner over tid. Ansla- ne ved en omfattende sikringsoperasjon ville trolig get for fremtidig oljepris er derfor forbundet med stor vært høye. Bakgrunnen er at det ikke er et velfunge- usikkerhet. Det betyr at oljeprisen i 2010 både kan bli rende marked for sikring av store volumer olje og vesentlig høyere og vesentlig lavere enn anslaget i gass på lang sikt. Samtidig vil gevinstene ved en Nasjonalbudsjettet 2006. Ved å selge olje i dag for langsiktig inntektssikring være begrensede fordi pe- framtidig levering reduseres denne usikkerheten. En troleumsformuen utgjør en relativt liten del av vår slik forsikring mot usikker oljepris i framtiden vil nasjonalformue, og fordi handlingsregelen demper normalt være forbundet med en kostnad. Denne kost- betydningen av prisusikkerhet også på lang sikt. naden må vurderes opp mot behovet for å kjøpe for- Samlet sett mener jeg at det i dag ikke er mulig å sikring. oppnå fordeler ved å sikre statens oljeinntekter. 352 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 386

Innlevert 24. januar 2006 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 1. februar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: på energieffektivisering og nye fornybare energikil- «Bondevik II-regjeringen satte i stortingsmeldin- der, kan Norge få et variert og miljøvennlig energis- gen om klimapolitikk (St.meld. nr. 15 (2001-2002), ystem. Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Bruken av mineraloljer til oppvarming var ve- Norsk klimapolitikk)) som mål at bruken av minera- sentlig lavere i 2005 enn gjennomsnittet for 1996 til loljer til oppvarming skal reduseres med 25 pst. innen 2000, ifølge tall fra Norsk Petroleumsinstitutt. Det er Kyotoperioden 2008-2012, sammenliknet med gjen- imidlertid for tidlig å si om dette er en varig endring nomsnittet for perioden 1996-2000. i forbruksmønsteret eller et utslag av mer kortsiktige Hvilke tiltak vil olje-og energiministeren sette i faktorer. Både kraftprisen og oljeprisen påvirker bru- verk for å sikre at målet nås?» ken av olje til oppvarming, slik at oljeforbruket kan variere mye fra år til år. Dette er viktig for fleksibili- BEGRUNNELSE: teten i energimarkedet, noe som styrker forsynings- Stortingsmeldingen om klimapolitikk satte som sikkerheten. Det er viktig for forsyningssikkerheten å mål at bruken av mineraloljer til oppvarming skulle unngå at varig redusert bruk av mineraloljer til opp- reduseres med 25 pst. innen 2008-2012. Bondevik II- varming fører til økt bruk av elektrisitet. regjeringen økte satsingen på miljøvennlig energi- Nye energiløsninger som skal kunne tilbys som omlegging gjennom betydelig økning i overføringe- reelle alternativer i markedet, og utfordre etablerte ne til energifondet. Det ble videre igangsatt arbeid for produkter som olje, vil i mange tilfeller være avhen- å få mer kunnskap om varmemarkedet og bruken av gig av økonomisk støtte. Regjeringens viktigste red- fyringsolje, for å kunne iverksette effektive tiltak. skap for å fremme fornybar energi og miljøvennlig Bondevik II-regjeringen satte også i gang en satsing varmeproduksjon er Enova SF og Energifondet. Eno- på bioenergi i landbruket. Kyotoprotokollen har trådt va forvalter midlene fra Energifondet, som i 2006 er i kraft, og det er viktig at Norge frem mot forpliktel- på om lag 680 millioner kroner. sesperioden arbeider aktivt for å overholde våre for- Varmesatsingen er sentral i Enovas arbeid. Det er pliktelser og iverksetter tiltak for reduksjon av egne etablert et mål på 4 TWh vannbåren varme i 2010. utslipp. Støtten Enova gir til fornybar varmeproduksjon bi- drar til å redusere bruken av mineralolje til oppvar- Svar: ming. Regjeringen vil legge til rette for at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon. Gjennom satsing

SPØRSMÅL NR. 387

Innlevert 25. januar 2006 av stortingsrepresentant Gunn Berit Gjerde Besvart 3. februar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: igjen kan vere i lag med dei tre andre borna som er att «Ein afghanistansk familie med 2 vaksne og 5 der?» born vart under ei reise i jula arresterte på flyplassen i Frankfurt på grunn av manglande identifikasjonspa- GRUNNGJEVING: pir. Familien frå Afghanistan har lovleg opphaldsløy- Vil utenriksministeren sørgje for at den norske ve i Noreg og er busett i Ørsta kommune. Før jul rei- ambassaden i Berlin gir hjelp til familien slik at dei ste foreldra og 5 av borna til Tyskland for å besøke snarast kjem seg attende til Ørsta der dei er busette og vener. Resten av borna som er 18, 19 og 21 år er igjen Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 353 i Ørsta. På veg heim til Noreg vart familien arrestert sen har i dag opplyst at dei har forsikra segt om at alle av tysk politi på flyplassen i Frankfurt Haaen på papir er sende over og har gjort alt dei kan gjere og grunn av manglande godkjende identifikasjonspapir. viser til Utanriksdepartementet for vidare handling. Familien hadde bare med seg Postens ID-kort og namnelister med fødselsdato og bustadsopphaldsløy- Svar: ve i Noreg. Dette på grunn av at familiens advokat hadde opplyst at det var mogeleg å reise utan pass i Spørsmålet er overført til meg frå utanriksminis- Europa. teren. Politiet på Sunnmøre og Nye Kripos har sendt Tyske styresmakter handsamar denne saka etter over dokumentasjon og bilder til tysk utanlandspoliti Dublin-regelverket og prosedyrane følgjer derfor som identifiserer familien og stadfestar at familien desse reglane. Utlendingsdirektoratet mottok ei for- har lovleg opphaldsløyve i Noreg. Likevel skal fami- mell oppmoding om tilbaketaking måndag den 23. lien framleis vere fengsla og splitta. Foreldra skal januar d.å. frå tyske styresmakter. Utlendingsdirekto- være plassert i kvart sitt fengsel, medan borna skal ratet opplyser at dei har godteke oppmodinga. Politi- vere plassert i barneheim, i påvente av sakshandsa- ets utlendingseining har opplyst at familien kom til- ming hjå tyske styresmakter. bake til Noreg tysdag den 31. januar. Då familien ikkje er norske statsborgarar, har Når det gjeld norske identifikasjonsdokument, er ikkje den norske ambassaden i Berlin ønskt å hjelpe det bare pass som kan nyttast til reiser i Schengen- familien, men har vist til UDI. Statssekretær hos ar- området. Derfor blir ein oppmoda frå politiet til å ha beids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hans- med seg dette når ein reiser i Schengen-området.

SPØRSMÅL NR. 388

Innlevert 25. januar 2006 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 1. februar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: ført et prosjekt om kulturminner i kommunedelpla- «Alle lokalsamfunn bør være bevisst sine kultur- ner. Videre er det gjennomført et pilotprosjekt med minner og prioritere kulturminnearbeid høyt. Kultur- 30 kommuner, der målet var å øke kunnskapen om minneplaner er et viktig styringsredskap for kommu- kulturarven, engasjere aktørene og bidra til en bedre nene i forhold til å ta vare på lokale kulturminner, og forvaltning lokalt. Disse prosjektene har gitt nyttige sikre lett tilgjengelige, prioriterte og godt systemati- erfaringer og er gode eksempler for andre kommu- serte registre over hvilke verdier som finnes i den en- ner. kelte kommune. Mange kommuner har slike planer, For å utvikle en offensiv politikk for miljø og men fortsatt er det ca. 300 kommuner som ikke har samfunnsutvikling i kommunene, legger Miljøvern- det. departementet opp til å inngå en 5-årig samarbeids- Hva vil statsråden gjøre for å sikre at flere kom- avtale med Kommunenes Sentralforbund om pro- muner etablerer kulturminneplaner?» grammet Kommunenettverk for miljø og samfunns- utvikling. Målet er å styrke miljøkompetansen i Svar: kommunene, og kulturminner og kulturmiljø vil være Gjennom plan- og bygningsloven har kommunen et prioritert tema innenfor programmet. ansvar for kulturminner og kulturmiljø. Vi arbeider For å øke bevisstheten om kulturarven som en for å gi kommunene et best mulig beslutningsgrunn- ressurs i utviklingen av lokalsamfunn har vi startet et lag, og en rekke tiltak er gjennomført. Lett tilgang til verdiskapingsprogram med inntil 10 pilotprosjekter i kunnskap om kulturminner og kulturmiljø gjennom løpet av de nærmeste årene. Jeg håper disse vil resul- digitale databaser som Kulturminnedatabasen, Area- tere i at kulturminner og kulturmiljø blir satt i stand lis og Norge digitalt er grunnleggende. I tillegg har og at de vil bli gode eksempler på samarbeid mellom Riksantikvaren sammen med 9 kommuner gjennom- privat, offentlig og frivillig sektor. 354 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 389

Innlevert 25. januar 2006 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 27. januar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: i inntil 8 dager pr. fraværstilfelle, med samlet øvre «Statsråd Liv Signe Navarsete uttalte til NRK tak på 24 dager pr. år. Dagsnytt 24. januar 2006 at de omfattende sykmel- Folketrygdloven har bestemmelse om at arbeids- dingene fra SAS Braathens-ansatte piloter den siste giver kan kreve legeerklæring fra første fraværsdag, tiden er en aksjon. dersom det foreligger mistanke om at egenmelding Betyr uttalelsen at Regjeringen vurderer det slik nyttes som aksjonsform i en arbeidskonflikt. Etter det at vilkårene for sykmelding ikke foreligger, hva har jeg forstår har SAS Braathens benyttet seg av denne trygdemyndighetene foretatt seg for å avklare om så muligheten. er tilfellet, og hvordan vil man i så fall reagere over- Arbeidsgiver kan også nekte å utbetale sykepen- for brudd på vilkårene i sykelønnsordningen?» ger i arbeidsgiverperiode selv om det foreligger en le- geerklæring dersom arbeidsgiver mener at fraværet ikke skyldes sykdom, men en arbeidskonflikt. Ar- Svar: beidstakeren vil i et slikt tilfelle kunne bringe saken Arbeidsgiver skal betale sykepenger i et tidsrom inn for Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiver- på opptil 16 dager (arbeidsgiverperioden). Alle ar- perioden. I saker hvor sykmelding kommer som føl- beidstakere har rett til å benytte egenmelding ved ge av konflikter på arbeidsplassen, har Ankenemnda sykdom i inntil 3 dager om gangen. Ordningen kan i flere kjennelser satt til side sykmelding fra lege. benyttes inntil 4 ganger pr. år. Arbeidstakere i virk- Nemnda har lagt til grunn at vilkåret om at arbeidsu- somheter som har inngått avtale om et mer inklude- førheten klart må skyldes sykdom, må vurderes rende arbeidsliv har mulighet til å bruke egenmelding strengere enn ellers i slike tilfelle.

SPØRSMÅL NR. 390

Innlevert 25. januar 2006 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 1. februar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: delt: Restaurering av skipet, samt å formidle norske «En enorm innsats er lagt ned i restaureringen av krigsseileres innsats gjennom to verdenskriger. D/S "Hestmanden", det eneste gjenlevende skipet i Som en følge av Stortingets bevilgning ble det Nortraskipsflåten. Krigsseilerne trenger et markant opprettet en offentlig stiftelse om har tatt opp denne minnesmerke nå, før det er for sent. Dessverre er begrunnelsen i sitt formål; bevaring av skipet og for- fremdriften i prosjektet i fare på grunn av samord- midling av krigsseilernes historie. Slik ansvarsforde- ningsproblemer mellom Kultur- og kirkedeparte- lingen er i norsk kulturforvaltning berører prosjektet mentet og Miljøverndepartementet. to departementer, Miljøverndepartementet og Kul- Hva vil statsråden gjøre for at fremdriften, både tur- og kirkedepartementet. når det gjelder restaureringen, tilrettelegging for pu- Midlene i 1995 ble bevilget over Miljøvernde- blikum og fartøyets museum, holdes, og hva vil stats- partementet/Riksantikvarens budsjett, noe som sene- råden gjøre for at samordningsproblemene løses?» re er fulgt opp med årlige bevilgninger. 4,5 mill. kr er varslet fra Riksantikvarens side til restaureringsar- BEGRUNNELSE: beider både for 2006 og 2007. Stortinget bevilget i anledning fredsjubileet i Nå er arbeidene kommet så langt at restaurerin- 1995 de første midlene til Hestmandenprosjektet. gen må samordnes med formidlingsdelen av prosjek- Presidentskapet fremmet saken. Begrunnelsen var to- tet. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 355

"Tilrettelegging for publikum" regner Riksanti- innstilt på å opprettholde tilskuddene til skipet i kvaren imidlertid som en del av den museale virk- 2006, 2007 og 2008 på samme nivå som de har vært somheten om bord og viser til at dette er Kulturdepar- de siste årene med sikte på at fartøyet kan stå ferdig tementets ansvar. Direktoratet har derfor gitt klar be- restaurert i 2008. skjed om at Riksantikvarens midler kun kan brukes Stiftelsen Hestmanden ønsker å drive skipet som til restaurering. et flytende krigsseilermuseum og har søkt Kultur- og Dersom det ikke bevilges midler til å legge skipet kirkedepartementet om 12,5 mill. kr til tilrettelegging til rette for publikum eller til å drive museal virksom- for museumsdrift. De totale kostnadene er beregnet het om bord, vil dette føre til at Stiftelsen Hestman- til 20 mill. kr. Miljøverndepartementet og Kultur- og den ikke lenger kan arbeide i tråd med sitt formål. kirkedepartementet ser betydningen av at D/S "Hest- manden" tilrettelegges slik at krigsseilernes historie Svar: kan formidles. Det er under etablering en arbeids- Det er til nå bevilget 44,5 mill. kr over Miljøvern- gruppe med sikte på å sikre en løsning for formidling, departementets budsjett til istandsetting av D/S jf. kultur- og kirkeministerens svar av 22. desember "Hestmanden". Istandsettingsarbeidet er utført under 2005 på spørsmål nr. 224 av 5. desember 2005. Det oppsyn av Riksantikvaren. Det gjenstår 10-12 mill. tas sikte på at arbeidet med tilrettelegging for formid- kr før fartøyet er ferdig restaurert, og det endelige be- ling kan skje parallelt med de avsluttende istandset- løpet vil komme på 55 57 mill. kr. Riksantikvaren er tingsarbeidene.

SPØRSMÅL NR. 391

Innlevert 25. januar 2006 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 1. februar 2006 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: RoRo søsterskibe med et rummål på 32 289 BT. Ski- «Bruttotonnasje er som kjent et rommål og ikke bene anløber Brevik i Norge på rute mellem Gent et reelt mål på et skips lasteevne og dermed inntje- (Belgien) og Göteborg hver ca. 50 gange, i alt ca. 100 ningsevne. Dessverre er statlige avgifter 4-5 ganger gange årligt, med et statsligt gebyr på Nok 5,7 Mio. høyere for et RoRo-skip enn et LoLo-skip der begge pa. Tilsvarende har et LoLo-skib på 750 TEUs med skip har samme lastekapasitet. et BT på 6 901 samme lastekapacitet og bliver ved Hvorfor velger statsråden å videreføre et avgifts- 100 årlige anløb opkrævet Nok 1,3 Mio. p.a. system som straffer effektiv håndtering av last, og Som bekendt er bruttotonnage et rummål og ikke mener statsråden at avgiftssystemet er med på å få et udtryk for skibets lasteevne. Et Fragt-RoRo (med mer last fra land til skip?» op til 12 passagerer) har et BT 4-5 gange større BT end et container LoLo-skib med tilsvarende lasteka- BEGRUNNELSE: pacitet." St.meld. nr. 47 (1998-99) Om evaluering av los- Svar: plikt- og losgebyrsystemet. Forutsetningen om differensierte avgifter etter Sjøtransport er en effektiv og miljøvennlig trans- tonnasjestørrelse strider mot målsettingen om å være portform, som utgjør en viktig del av transporttilbu- kostnadsorientert, da utgiftene knyttet til losing er det. om lag den samme uavhengig av skipets størrelse. I En betydelig del av infrastrukturen rettet mot sjø- utformingen av det nye gebyrsystemet har det vært transport finansieres gjennom brukerbetaling. Histo- lagt vekt på å ta hensyn til de ulike fartøykategoriers riske årsaker og praktiske hensyn har i stor grad på- inntjeningsevne ved å differensiere avgiftssatsene et- virket hvordan finansieringsstrukturen er utformet. ter fartøysstørrelse. Systemene for brukerbetaling er i mange tilfeller et Følgende eksempel er hentet fra brev fra rederiet kompromiss mellom hensynet til effektivitet, forde- DFDS til Kysdirektoratet, datert 2. desember: "Som ling og behov for utgiftsdekning for staten. et eksempel kan nævnes DFDS Tor Lines to store I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen vars- 356 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 let en samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter nærmere på hvordan det samlede gebyrproveny for- innen sjøtransport, slik at sjøtransporten gis like kon- deles på de ulike fartøygrupper. Videre vil man vur- kurransevilkår med landtransport. Målsettingen er at dere valg av måleenhet ved beregning av gebyrer. mer gods fraktes sjøveien. Spørsmålet som stortingsrepresentant Gitmark rei- Jeg kan også nevne at arbeidet med å gjennomgå ser, vil inngå i dette arbeidet. Det har fra flere hold Kystverkets gebyrstruktur er allerede startet opp. blitt pekt på at nesten alle avgifter og gebyrer innen Første del av denne prosessen omfattet endringer i sjøfart er knyttet til skipets størrelse målt i BT. Dette kystgebyret. Tidligere ble gebyret pålagt fartøy ved har virkning ut over at gebyrene generelt øker med innseiling eller utseiling fra norsk indre farvann, fartøyets størrelse. Eksempelvis vil et fartøy med stor mens fartøy i innenriksfart var fritatt for betalings- overbygging måtte betale høyere gebyrer enn skip plikt. Fra 1. januar 2004 betaler også fartøyer i innen- med mindre overbygging, selv om fartøyene har riksfart kystgebyr, med den konsekvens at det samle- samme lastekapasitet. de gebyrproveny fordeles på flere fartøy enn tidlige- Det er imidlertid også andre avgifter og gebyrer re. Samtidig ble gebyrordningen gjort mer som belastes sjøtransporten, og som har innvirkning kostnadsorientert, ved å innføre en flat tonnasjesats på transportsektoren som helhet. Det er derfor natur- pr. bruttotonn (BT) i ordningen med årsgebyr i stedet lig at en helhetlig gjennomgang av gebyrer og avgif- for tidligere system med progressive enhetssatser pr. ter innen sjøtransport sees i sammenheng med rulle- BT i tre trinn. Isolert medførte dette høyere gebyrer ringen av Nasjonal transportplan. Som det tidligere for mindre fartøyer og lavere gebyrer for større far- er varslet om, legges det opp til å fremme Nasjonal tøyer. transportplan for Stortinget rundt årsskiftet 2008/ I det videre arbeidet vil det blant annet bli sett 2009.

SPØRSMÅL NR. 392

Innlevert 25. januar 2006 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 9. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: sambandet for å kunne ta imot de nye gassferjene. «Samferdselsministeren gir i et svar av 6. januar Byggeperioden vil være fra april til september 2006. 2006 på mitt spørsmål stilt 19. desember 2005 grunn- I denne perioden vil en av kaiene både i Arsvågen og lag for håp om at vi skal få til et tilfredsstillende til- i Mortavika være under ombygging til enhver tid, og bud på Boknafjordsambandet. Kristelig Folkeparti er kaikapasiteten i ombyggingsperioden vil derfor være tilfreds med at Regjeringen vil prioritere bedring i halvert. I denne perioden må det også finnes andre kapasiteten i riksvegferjenettet for å redusere kødan- liggekaier for to av dagens ferjer om natten. Dersom nelsen i sambandet. Vi har forståelse for at statsråden det skal settes inn en fjerde ferje, må det i tillegg fin- vil gjøre nærmere undersøkelser før hun kan ta stil- nes en alternativ liggekai nattestid for denne. ling til innsetting av en fjerde ferje i sambandet og et- Selv om det vil være mulig å sette inn en fjerde terspør en tidsplan. ferje i ombyggingsperioden, vil en slik løsning være sårbar med hensyn til driftsforstyrrelser i samband Når kan vi vente oss en avgjørelse?» med ombyggingsarbeidene. Det kan derfor oppstå situasjoner hvor ferjene må ligge i sjøen og vente på Svar: å få komme inn til ferjeterminalen på grunn av man- I dag betjenes Mortavika-Arsvågen av Bokna- glende kaikapasitet. fjorden Ferjeselskap AS med tre ferjer: M/F Rennes- Sambandet Mortavika-Arsvågen (Boknafjorden) øy (115 pbe), M/F Boknafjord (106 pbe) og M/F krever ferjer som er sertifisert for passasjerskipsklas- Masfjord (108 pbe). Fra og med 1. januar 2007 vil se D. M/F Stord som trafikkerer riksvegferjesamban- Fjord1 Nordvestlandske AS overta driften av sam- det E39 Halhjem-Sandvikvåg (Bjørnafjorden) har en bandet med to nye gassferjer, hver med kapasitet på slik sertifisering, og kan derfor teknisk sett være mu- 212 pbe. lig å flytte til Boknafjorden. Det finnes imidlertid Statens vegvesen skal bygge om ferjeleiene i ikke andre udisponerte ferjer som kan erstatte M/F Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 357

Stord, slik at kapasitetsproblemene med stor sann- til økt gjensitting for trafikantene også i dette sam- synlighet vil flytte seg fra Boknafjorden til Bjørna- bandet. fjorden. I tillegg kan jeg nevne at ferjeleiene på Hal- Kostnadene for å sette inn en fjerde ferje i Morta- hjem og i Sandvikvåg også skal bygges om for å ta vika-Arsvågen er anslått til 11,2 mill. kr. Dersom de imot nye gassferjer fra 1. januar 2007. Dette samban- økte utgiftene skal dekkes innenfor den eksisterende det er derfor sårbart med hensyn til eventuelle drifts- rammen for kjøp av riksvegferjetjenester, vil dette forstyrrelser som følge av byggearbeidene. kunne resultere i rutekutt i flere riksvegferjesam- For å frigjøre en ferje som kan erstatte M/F Stord band. i Halhjem-Sandvikvåg, kan det settes inn en supple- Jeg vil i nær framtid, etter å ha gjennomgått kon- ringsferje i riksvegferjesambandet rv 715 Flakk-Rør- sekvensene av eventuelle rutekutt på andre streknin- vik som har mindre kapasitet enn M/F Sogn (107 ger og vurdert budsjettsituasjonen, treffe en avgjørel- pbe). En mindre suppleringsferje vil imidlertid føre se.

SPØRSMÅL NR. 393

Innlevert 25. januar 2006 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 10. februar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Vi har fått høre at det er om lag 100 spesialistleger «Dagens utforming av fagprøven for spesialistle- som kommer fra land utenfor EØS-området som be- ger som kommer utenfor EØS-området medfører at finner seg i Norge i dag. Dette er en stor ressurskilde strykprosenten er svært høy. Som en følge av dette som det norske helsevesenet kan benytte seg av. har det norske helsevesenet en stor ubenyttet ressurs. Fagprøven skal være en kvalitetssikring som sørger Svar: for at spesialistleger i Norge har god spisskompetan- Innledningsvis vises til at representantens spørs- se, og ikke generell legekompetanse. mål omhandler to ulike godkjenningsordninger. Vil statsråden sørge for at autorisasjonsprosedy- Godkjenning av legers grunnutdanning leder til ren for spesialistleger som kommer fra land utenfor norsk autorisasjon som lege etter helsepersonelloven EØS-området, blir forenklet?» § 48, mens godkjenning av legers spesialistutdanning innen et avgrenset fagområde leder til spesialistgod- BEGRUNNELSE: kjenning etter helsepersonelloven § 51. Spesialist- Forenklingsutvalgets rapport av 19. juni 2003 godkjenning forutsetter som hovedregel at legen konkluderer med at prosedyrene i forhold til autori- først har norsk autorisasjon som lege. sasjon av spesialistleger som kommer utenfor EØS- Det har i den senere tiden vært en del oppmerk- området bør endres, slik at disse legene slipper å ta somhet knyttet til leger med spesialistutdanning fra fagprøven. Kvalitetssikringen vil ifølge utvalget bli land utenfor EØS-området som opplever at denne like god, om ikke bedre ivaretatt gjennom forpraksis ikke blir likestilt med norsk spesialistutdanning, og og de nødvendige attester. Vi har vært i kontakt med de kravene som stilles for at de skal kunne få spesia- overlege i anestesi på Det Norske Radiumhospital, listgodkjenning i Norge. Utgangspunktet for vurde- Zorica Mitic, som kan bekrefte at dagens prosedyrer ringen av hvorvidt spesialistutdanningen fra land ikke er tilfredsstillende for denne gruppen. Problem- utenfor EØS-området kan likestilles med norsk spe- stillingen ble ytterligere understreket i en artikkel i sialistutdanning, er bestemmelsene i helsepersonell- Aftenposen 24. januar 2006, hvor utenlandske leger oven § 51, samt tilhørende forskrift om spesialistgod- går sterkt ut mot dagens fagprøve. Det vises til at det kjenning av helsepersonell. Norge har i dag 43 spesi- mangler pensum for fagprøven, samt at fasiten ikke aliteter, herunder 13 grenspesialiteter innen er korrekt. Flere utenlandske leger vi har vært i kon- indremedisin og generell kirurgi. takt med stiller spørsmålstegn vedrørende hvorvidt I de nordiske landene har det vært vektlagt å be- resultatet på fagprøven er beskrivende i forhold til grense antallet spesialiteter, da dette bl.a. vurderes den spisskompetansen de besitter på sitt fagområde. som hensiktsmessig i et land med vår demografi og 358 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 geografi. Dersom spesialistutdanningen fra land bedringstiltak i samarbeid med eksterne kompetanse- utenfor EØS-området ikke kan likestilles med norsk miljøer. Fagprøven som ble utarbeidet for høsten spesialistutdanning, vil det bli stilt tilleggskrav slik at 2005 hadde derfor en annen utforming enn tidligere, de formelle kravene i de norske spesialistreglene kan og inneholdt bl.a. flere resonnerende spørsmål. I til- oppfylles, og spesialistgodkjenning gis. legg er det vektlagt at spørsmålene skal være relevan- For leger som ikke har norsk autorisasjon som te og at språkføringen skal være presis. Jeg forventer lege og spesialistutdanning fra land utenfor EØS-om- at fagprøven skal representere et reelt vurderings- rådet, er bildet mer komplisert. I henhold til § 7 i for- grunnlag for norsk autorisasjon som lege og at prø- skrift om spesialistutdanning av helsepersonell, for- ven ikke fremstår som en unødvendig eller ubegrun- utsetter norsk spesialistgodkjenning som hovedregel net terskel. at legen først har norsk autorisasjon som lege. Leger Når det gjelder rapporten fra arbeidsgruppen som fra land utenfor EØS-området har rett til norsk auto- utredet mulige forenklinger i godkjenningsordninge- risasjon dersom hun/han "har utenlandsk eksamen ne, vil jeg presisere at det ikke er riktig at gruppen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk foreslo at fagprøven skulle bortfalle, men at den skul- eksamen" eller "på annen måte har godtgjort å ha den le vurderes erstattet med såkalte OSCE-tester. Disse nødvendige kyndighet", og for øvrig fyller kravene i testene vil i tillegg til å teste legenes teoretiske kunn- helsepersonelloven § 48. Våre autorisasjonsmyndig- skaper, også teste faglige ferdigheter og kommunika- heter (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell) sjonsevner. Utvalget konkluderte imidlertid med at vil i forbindelse med denne vurderingen vurdere eventuell innføring av OSCE-tester burde vurderes hvorvidt legen innehar påkrevd faglig teoretisk kunn- nærmere, og foreslo at medisinsk fagprøve inntil vi- skap og faglige ferdigheter slik at det er faglig for- dere burde videreføres. svarlig å gi vedkommende norsk autorisasjon som le- Jeg vil også vise til at leger uten norsk autorisa- ge. Den medisinske fagprøven utgjør en del av auto- sjon med spesialistutdanning fra land utenfor EØS, risasjonsmyndighetenes vurderingsgrunnlag av har anledning til å søke om såkalt fagområdelisens. hvorvidt legens utenlandske eksamen kan anerkjen- Dette er lisens som kan gis til leger med spesialistut- nes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen. danning fra land utenfor EØS-området som ønsker å Fagprøven arrangeres og administreres av medisinsk arbeide innenfor sin spesialitet. Lisensen er i første fakultet ved Universitetet i Oslo, og er ment å skulle omgang tidsbegrenset til ett år. Dersom vedkommen- prøve et bredt spekter av den faglige teoretiske kunn- de spesialist i løpet av dette året gjennomfører kurs i skapen hos leger som har sin grunnutdanning fra land nasjonale fag og arbeidsgiver attesterer for tilfreds- utenfor EØS-området. stillende tjeneste, kan Statens autorisasjonskontor for Fagprøven er derfor ikke ment " å være en kvali- helsepersonell utstede en mer varig fagområdelisens. tetssikring som sørger for at spesialistleger i Norge Nærmere bestemmelser knyttet til fagområdelisens har god spisskompetanse", men som del av et vurde- fremgår av helsepersonelloven § 49 og tilhørende ringsgrunnlag for norsk autorisasjon som lege. For forskrift. leger uten norsk autorisasjon med spesialistutdan- Avslutningsvis viser jeg til at hovedhensynet ning fra land utenfor EØS blir fagprøven imidlertid med godkjenningsordningene er begrunnet i hensy- en del av løpet frem mot spesialistgodkjenning, siden net til pasientsikkerhet, til kvalitet i helsetjenesten og autorisasjon som hovedregel er en forutsetning for for å ivareta befolkningens tillit til helsetjenesten, jf. spesialistgodkjenning i Norge. helsepersonellovens formålsbestemmelse (§ 1). På Jeg er kjent med at fagprøven har blitt kritisert for denne bakgrunn er det sentralt at dette systemet sikrer sin vanskelighetsgrad og at det er blitt stilt spørsmål at de leger som skal arbeide i Norge har de nødvendi- ved dens validitet og reliabilitet. Mitt departement ge faglige kvalifikasjoner og den egnethet for yrket har derfor tatt initiativ til en gjennomgang av gjen- som er nødvendig for å kunne utøve legeyrket på en nomføringen av den medisinske fagprøven. Univer- forsvarlig måte, men uten at dette bidrar til unødven- sitetet i Oslo har, på bakgrunn av kritikken som har dige eller ubegrunnede terskler for norsk autorisasjon vært fremsatt mot fagprøven, gjennomført flere for- som lege eller spesialistgodkjenning i Norge. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 359

SPØRSMÅL NR. 394

Innlevert 25. januar 2006 av stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen Besvart 3. februar 2006 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: Svar: «Mener statsråden at den støtte som jubileumsar- Filmen "Oljeberget" hadde en samlet produk- rangøren Norge 2005 har gitt filmen "Oljeberget" sjonskostnad på noe over 5 mill. kr. Av dette er 3 medvirker til en god markering av hundreårsjubileet mill. kr dekt ved tilskudd fra Norsk filmfond, mens for Norge som selvstendig nasjon?» selskapet Hundreårsmarkeringen Norge 2005 as har bidratt med 250 000 kr. BEGRUNNELSE: Tilskuddet fra Hundreårsmarkeringen er nedfelt i Norge 2005 gav filmskaperen Aslaug Holm 250 avtaledokument fra 5. juli 2004 basert på søknad med 000 kr til filmen "Oljeberget". Filmen er et portrett av tilhørende prosjektbeskrivelse fra oktober 2003. Fil- Jens Stoltenberg og fremstår som lite annet enn ren men gir et gløtt inn i en politisk leders virke i Norge profilering av en aktiv politiker. Da opptakene til fil- i jubileumsåret 2005. Departementet har ikke på noe men ble gjort var Stoltenberg opposisjonspolitiker, tidspunkt hatt befatning med denne saken. men har siden blitt statsminister og kulturministerens Selskapet Hundreårsmarkeringen Norge 2005 as overordnede. fordelte i perioden 2003-2005 i alt 93,2 mill. kr til Filmen har også mottatt 3 mill. kr i støtte fra 136 ulike prosjekter og tiltak. Norsk filmfond. Når man skal vurdere i hvilken grad selskapet Tidligere kulturminister Valgerd Svarstad Haug- Hundreårsmarkeringen i sitt programarbeid har allo- land uttaler at det er vanskelig å se at filmen faller kert ressursene på en god måte, må man basere dette innenfor det definerte formål Norge 2005 hadde. på en analyse av den samlede programprofilen. Det Hvis pengene ikke tilbakebetales, vil det ikke gir liten mening å ta utgangspunkt i et begrenset til- overraske om norske politikere vil stå i kø for å få la- skudd til ett enkeltprosjekt. get flatterende portrettfilmer om seg selv.

SPØRSMÅL NR. 395

Innlevert 25. januar 2006 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 16. februar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: nene og i Lov om sosiale tjenester til å gi nødvendig «Omsorgstjenestene som ytes av kommunen fi- helsehjelp til dem som bor eller midlertidig opphol- nansieres av rammeoverføringer til bostedskommu- der seg i kommunen. Alle feriegjester har ifølge lo- nen. Da pengene ikke følger den som skal motta plei- ven rett til oppfølging og assistanse med nødvendige etjenester, får dette store negative følger for kommu- tjenester fra åpen omsorg, og eventuelt syke- ner med hytter i rekreasjonsområder og med stor hjemsplass hvis det er påkrevd. Kommunene dette feriebefolkning. gjelder ønsker på alle måter å tilrettelegge for ferie- Mener statsråden det er riktig at disse kommune- gjester som av ulike årsaker trenger assistanse og ne ikke skal få overført penger til å dekke de store ut- hjelp, men dette er en stor utfordring da det samtidig giftene de har til å utføre de lovpålagte pleie- og om- medfører en stadig større belastning på kommunens sorgstjenestene til feriegjestene?» driftsbudsjett. Kommunen blir påført store uforutsig- bare utgifter som oppholdskommune uten noen form BEGRUNNELSE: for refusjon av utgiftene. Dette gjelder utførelse av Kommunene har i dag krav på seg etter rettig- hjemmetjenester, men også korttids- og langtidsopp- hetslovgivningen i Lov om helsetjenester i kommu- hold i institusjon. 360 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Som eksempel kan nevnes Hvaler kommune som Det er riktig som stortingsrepresentanten legger har et langt større antall hytter, ca. 4 500, enn fast be- til grunn at lovgivningen sikrer innbyggerne rett på folkning (3 800 innbyggere). I de mest hektiske som- nødvendige helse- og sosialtjenester på det sted de til merukene øker innbyggertallet opp mot ca. 35 000 enhver tid oppholder seg. Kostnadene til dekning av mennesker som oppholder seg i kommunen kortere tildelte tjenester skal dekkes av den kommunen som eller lengre tid. har ansvaret for å yte tjenestene. Oppholdskommune- Det er mange grunner til at behovet for ekstray- prinsippet fastslår et klart ansvar for tjenestene. Det telser fra oppholdskommunen øker. En stadig bedret sikrer god forutsigbarhet for brukerne av tjenestene tilgjengelighet og god komfort på hytter og fritidsbo- og gir mindre mulighet for ansvarsfraskrivelser mel- liger gjør at feriebefolkningen som tidligere tilbrakte lom kommuner. tre uker om sommeren på hytta ved sjøen, utvider Dagens rammefinansiering av kommunesektoren oppholdet. De som har mulighet forlenger ofte opp- er basert på overføring av midler som skal dekke ut- holdet til hele sommerhalvåret, og flere tilbringer gifter til tjenester til personer som bor fast i hjem- også tid på hytta vinterstid. Flere eldre og pleietren- kommunen. Dagens system inneholder ikke overfø- gende benytter nå hyttene som "secondhome", og ringsordninger for utgifter knyttet til personer som dette medfører økende behov for assistanse og tjenes- ikke er folkeregistrert i kommunene. Det kan hevdes ter fra oppholdskommunen. at fordelene ved et rammefinansieringssystem slik Spesielt stor er utfordringen når allerede hardt som muligheten for effektiv ressursutnyttelse, fleksi- presset personale i hjemmesykepleien yter assistanse bilitet i tjenestetilbudet og verdien av kommunalt og praktisk bistand til personer som er bosatt eller selvstyre veier opp ulempene i forhold til fraværet av midlertidig oppholder seg på øyer som ikke har fast slike overføringsordninger. forbindelse med fastlandet. Ferieavvikling er en an- nen utfordring som ikke er lett å klare når beman- I en slik avveining må det også legges vekt på at ningsbehovet øker samtidig som arbeidsmiljøloven turisme og sommergjester vil ha en positiv effekt for skal overholdes. mange "feriekommuner", både for næringslivet i Finansiering av omsorgssektoren til kommunene kommunen og kommunenes inntekter i forbindelse med dagens rammeoverføring gir en skjevfordeling, med økte skatteinntekter i tillegg til gebyrinntekter og fanger ikke opp de utfordringene feriekommune- fra hytteeiere i kommunene. ne sliter med. Dette rammer andre tjenesteområder i Inntektssystemutvalget har i sin innstilling vur- kommunen, og mest av alt rammer det kommunens dert denne problemstillingen og kommet til at turist- egne fastboende pleietrengende. Det er viktig at eldre virksomhet og fritidsboliger i stor grad må betraktes og pleietrengende fortsatt skal ha rett til å motta nød- som en del av aktuelle kommuners næringsgrunnlag, vendig hjelp og assistanse utenfor egen bostedskom- og at turister og hyttebeboere vil medføre økte inn- mune, og det må derfor sikres at alle kommuner får tekter for kommunen. Utvalget vurderer i denne sam- full kompensasjon for de omsorgsytelsene som gis menheng en refusjonsordning mellom de aktuelle både til fastboende og ferierende slik at de kan få en kommunene. Regjeringen har ikke tatt stilling til Inn- mulighet til å tilby gode tjenester til alle som har be- tektssystemutvalgets innstilling, og det er Kommu- hov og rett til å få hjelp. nal- og regionaldepartementet som har hånd om den videre oppfølgingen av Inntektssystemutvalgets ut- Svar: redning. Et overordnet formål med inntektssystemet er å Pleie- og omsorgstjenestenes utfordringer og det bidra til utjevning av de økonomiske forutsetningene nasjonale finansieringssystemet for kommunal tje- for et likeverdig kommunalt tjenestetilbud. Det opp- nesteproduksjon er et tema for den varslede stortings- nås gjennom inntektsutjevningen som utjevner for- meldingen om framtidens omsorgstjenester. Blant skjeller i skattegrunnlag, og gjennom utgiftsutjevnin- annet tar jeg her sikte på å besvare et anmodnings- gen som kompenserer for ufrivillige kostnadsforhold vedtak fra Stortinget om å utrede en modell der eldre- og befolkningsfaktorer. Inntektssystemet er følgelig omsorgen finansieres av folketrygden og der penge- blant de viktigste virkemidlene for å sikre at velferds- ne således følger brukeren. tjenestene når alle, uavhengig av hvor i landet de bor. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 361

SPØRSMÅL NR. 396

Innlevert 25. januar 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 2. februar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: til å påvirke kraftprisene på kort sikt. Spesielt vil pe- «Ifølge NRK forventer kraftselskapene en kraftig rioder med kulde og høyt forbruk kunne gi økte kraft- økning i strømprisene i løpet av de nærmeste ukene. priser. I slike perioder må det ofte tas i bruk reserve- Årsaken er angivelig økt oljepris og at det nå er svært kraftverk som har høyere produksjonskostnader for å kaldt i Europa. Dette skjer samtidig som norske dekke forbruket. vannmagasiner nærmest flommer over av vann, men Kraftprisene i Norge har vært nokså stabile fra hvor den langsiktige kraftbalansen i Norge er kritisk. midten av 2003 og fram til årsskiftet 2005/2006. I det For vanlige husholdninger er de høye strømprisene siste halvåret har spotprisen hos Nord Pool Spot va- en økonomisk utfordring i en tid med kaldt og surt riert mellom 18-28 øre/kWh. Gjennomsnittlig pris i vær. 2005 var 23,4 øre/kWh. Vi må tilbake til 2002 for å Vil Regjeringen gjennomføre tiltak for å få "nor- finne en lavere gjennomsnittspris enn dette. Strøm- malisert" strømregningen til folk flest?» prisene til norske husholdninger viser også samme utvikling. I de fire første ukene på nyåret har vi imid- Svar: lertid sett en prisoppgang. I denne perioden ble det Norge er en del av et nordisk kraftmarked, der også registrert det høyeste forbruket som er målt for kraftprisene blir bestemt av det til enhver tid gjelden- en enkelt uke i Norden. de tilbud og etterspørsel etter kraft. Hvor stort gjennomslag endringer i kraftprisen Utviklingen i kraftprisene i det nordiske marke- får for den enkelte forbruker avhenger også i stor det avhenger av en rekke forhold. Spesielt er ned- grad av hva slags kontrakter forbrukerne velger. For- børsmengden i Norge og Sverige viktig. Denne ut- brukerne kan velge mellom kontrakter med fastpris viklingen er det vanligvis knyttet stor usikkerhet til. og kontrakter som i større grad følger utviklingen i Den norske kraftbalansen er blitt svekket og vi er i markedsprisene. Storparten av de norske husholdnin- dag avhengige av import i et normalår. Samtidig er gene har i dag kontrakter som følger utviklingen i det nordiske kraftmarkedet bundet sammen med det markedsprisene. Videre vil kraftleverandørenes ruti- øvrige Europa gjennom overføringsforbindelser for ner knyttet til tidspunktet for fakturering ha en viss strøm. Utviklingen i kraftmarkedene på kontinentet innvirkning. er derfor viktig for utviklingen i kraftprisene på det Det er usikkerhet knyttet til utviklingen i kraftpri- nordiske markedet. Denne utviklingen avhenger sene fram i tid. Det er imidlertid et hovedmål i ener- igjen av en rekke forhold som det er knyttet stor usik- gipolitikken å legge til rette for effektiv, konkurran- kerhet til. Viktige faktorer er blant annet prisutviklin- sedyktig og sikker energiforsyning med akseptable gen på kull og gass samt utviklingen i kvoteprisene priser til husholdninger og industri. Dette vil Regje- for CO2. ringen sikre gjennom aktiv satsing både på energis- Utviklingen i temperatur og værforhold vil påvir- paretiltak, nye overføringslinjer og ny produksjons- ke etterspørselen i Norden og Europa, og bidrar også kapasitet.

SPØRSMÅL NR. 397

Innlevert 25. januar 2006 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 7. februar 2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Vil statsråden vurdere å sørge for midler til Det såkalte IDABC-programmet skal fremme IDABC-programmet ved behandlingen av revidert elektroniske tjenester mellom forvaltning, næringsliv nasjonalbudsjett og klargjøre når Regjeringen tar stil- og borgere. Programmet ivaretar infrastruktur og ling til videre deltakelse i dette EU-programmet?» standarder for utveksling av informasjon mellom dis- 362 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 se aktørene. Norge har deltatt i tidligere IDA-pro- standarder for elektronisk samhandling mellom for- grammer siden 1997 og bidratt til en rekke endrings- valtningene i EU. Fra EUs side er det åpnet opp for prosesser som over tid berører de fleste samarbeids- norsk deltakelse i IDABC, sammen med de øvrige områder i EØS. På mange forvaltningsområder har EFTA-land som en del av EØS-avtalen, med en kon- Norge kunnet delta i informasjonsutvikling på lik lin- tingentandel på om lag 6 mill. kr årlig. je med EUs medlemsland. Å delta i dette programmet Norge deltar aktivt i forhold til EU når det gjelder er en viktig del av en strategi for å sikre økt digital utvikling av elektronisk kommunikasjon og løsnin- samhandling i og med offentlig sektor. Dette er en ger. Fra departementets side arbeides det derfor med svært sentral forutsetning for en modernisering av of- å avklare hvorvidt Norge bør delta i programmet fra fentlig sektor og effektiv samhandling mellom for- 2006, og hvordan finansiering av en eventuell delta- valtningene i Europa. Jeg registrerer med skuffelse at kelse kan skje. En eventuell beslutning om norsk del- noe av det første den nye i navnet fornyelsesministe- takelse i programmet vil behandles gjennom den or- ren gjør, er å reversere et viktig moderniseringsar- dinære budsjettprosessen og normale EU/EØS-pro- beid som samtidig innebærer å kople seg av et viktig sedyrer. felles europeisk samarbeid.

Svar: EU-programmet IDABC for perioden 2005-2009 skal bl.a. bidra til felles infrastruktur, løsninger og

SPØRSMÅL NR. 398

Innlevert 26. januar 2006 av stortingsrepresentant Gunn Berit Gjerde Besvart 3. februar 2006 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: holmen på Smøla hadde sendt søknaden om er- «Fleire fiskebåtreiarlag, mellom anna eitt på vervsløyve før skjeringsdatoen, men fekk handsa- Smøla på Nordmøre og eitt i Lenvik i Troms, har no ming nokre få dagar etter fristen. store problem på grunn av stoppen i strukturerings- For begge desse reiarlaga, og fleire, som hadde ordninga som fiskeriministeren gjennomførte i haust innretta seg etter struktureringsordninga som var utan varsel på førehand. vedtatt og som såg sjanse til å kunne drive lønsamt Kva vil fiskeriministeren gjere for å redde økono- fiskeri, er framtida no heilt usikker, Dei blir også på- mien i desse reiarlaga og dermed redde mange vikti- førte store økonomiske tap på grunn av sturkture- ge arbeidsplassar i kystdistrikta?» ringsstoppen. Samleis påfører stoppen tap av mange viktige ar- GRUNNGJEVING: beidsplassar i kystdistrikt der det er vanskeleg å få anna arbeid. Det er fleire reiarlag som ikkje kom inn før skje- ringsdatoen på 19. oktober 2005 som fiskeriministe- Begge desse reiarlaga har gjennom brev tatt kon- ren sette for å kunne gå vidare i struktureringsproses- takt med fiskeriministeren. Det eine reiarlaget har til sen, men som likevel har kome for langt i strukture- og med skrive ope brev til fiskeriministeren, gjengitt ringsprosessen til å gå tilbake på det no. Reiarlaga har i Fiskeribladet, utan at det har kome svar på om kor- handla etter offisiell norsk fiskeripolitikk og er øko- leis fiskeriministeren vil berge lønsemd og arbeids- nomiske offer for eit politisk skifte i fiskeripolitik- plassar. ken. Mellom anna har eit reiarlag i Lenvik kommune Svar: gått i kompaniskap med eit anna reiarlag for å ha råd Eg vil først minne om at stoppen i bruk av struk- til å drive sin nye fiskebåt vidare med større kvoter og turkvoteordninga, både for havfiskeflåten og kystfis- lønsemd for fiskarane om bord. keflåten, vart sett i verk fordi Regjeringa ønskjer ein Eit anna reiarlag i det vesle fiskesamfunnet Vei- gjennomgang av konsekvensane av desse ordningane Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 363 og ei vurdering av om ordningane skal endrast for Det er ikkje opna for å gje dispensasjon frå dette framtida. Dette arbeidet er no i gang, i eit eige utval. kriteriet. Vi har utforma eit regelverk for strukturpausen, Det følgjer naturleg nok av dette at ikkje alle fis- gjennom instruksar frå departementet til Fiskeridi- kebåteigarar og reiarlag kan gjennomføre sine tenkte rektoratet. Reglane opnar mellom anna for at ein søk- struktureringar etter det gamle regelverket før denne nad om strukturkvote kan handsamast dersom den er vurderinga er avslutta og før Regjeringa har teke satt fram før 31. desember 2005 og det dreier seg om standpunkt til korleis strukturpolitikken skal være eigarar som søkjar om tildeling av strukturkvote på framover. grunnlag av uttak av fartøy som ein hadde fått er- Dessutan vil eg minne om at driftsordninga for vervsløyve og spesiell løyve eller deltakaradgang for, kystfiskeflåten er vidareført for 2006. før 19. oktober 2005.

SPØRSMÅL NR. 399

Innlevert 26. januar 2006 av stortingsrepresentant Jon Lilletun Besvart 6. februar 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: hetene skal bidra til reform er det viktig at den inne- «Vil utenriksministeren arbeide for at menneske- holder en helhetlig tilnærming til menneskerettig- rettighetsdialogen med Cuba som ble suspendert av hetsproblematikken og demokrati. cubanske myndigheter i 2000, gjenopptas, hvordan Selv om ikke dissidentene nå lenger inviteres på vil utenriksministeren sikre støtten til opposisjonelle nasjonaldagsfeiring, er disse sentrale aktører i å bidra på Cuba, og hvordan vil utenriksministeren sikre et til en fredelig overgang til demokrati på Cuba. Vare- sterkt internasjonalt fokus på de fundamentale men- la-prosjektet og Nasjonal dialogarbeidet som ledes neskerettighetsbruddene som finner sted på Cuba?» av Oswaldo Paya er viktige virkemidler i å skape et demokratisk Cuba. Å fortsette å støtte opposisjonelle BEGRUNNELSE: på Cuba er kanskje et av Norges viktigste virkemid- del til å støtte bestrebelsene på å fremme demokratis- Utenriksministeren har varslet en omlegging av ke reformer på Cuba. norsk Cuba-politikk hvor man ønsker en tettere dia- log med cubanske myndigheter. Dette har også ført Svar: til at man ikke lenger vil invitere opposisjonelle til 17. mai-feiringen. Menneskerettighetssituasjonen på Når det gjelder Norges forhold til Cuba, generelt Cuba er ikke endret. Det er fortsatt brudd på sentrale sett, vil jeg i utgangspunktet også vise til mitt svar til sivile og politiske rettigheter som ytringsfrihet, for- representanten Erna Solbergs spørsmål i den ordinæ- samlingsfrihet og politiske friheter. Makteliten på re spørretimen 1. februar d.å. Cuba har ikke vist noen reformvilje, til tross for sterk Kort tid etter regjeringsskiftet i fjor høst ble det internasjonal fordømmelse av blant annet arrestasjo- tatt et initiativ til en gjennomgang av vår politikk ner av opposisjonelle. Norge har i FN tatt avstand fra overfor Cuba. Årsaken var at Norge var det eneste menneskerettighetsbruddene og mangelen på demo- landet som videreførte en praksis med å invitere dis- krati på Cuba. sidenter til nasjonaldagsfeiringer. Som følge av den- Derfor må en omlegging av norsk politikk over- ne praksisen forble norske diplomater avskåret fra all for Cuba begrunnes med et arbeid for å sikre funda- kontakt med cubanske ministerier og statsinstitusjo- mentale menneskerettigheter og gjennom dialog bi- ner. En videreføring av en politikk som innebærer at dra til demokratiske reformer på Cuba. Et mål med det ikke er kontakt med myndighetene, ville helt klart norsk Cuba-politikk må være at menneskerettighets- vanskeliggjøre vårt arbeid med å ivareta norske inter- dialogen som ble suspendert fra cubansk side etter at esser - ikke minst også i forhold til menneskerettig- Norge stemte for en kritisk resolusjon i FNs mennes- hetsforsvarere. kerettighetskommisjon i 2000, gjenopptas. Regjeringen har derfor tatt de nødvendige skritt For å sikre at dialogen med de cubanske myndig- for at dialogen og kontakten med cubanske myndig- 364 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 heter kan gjenopptas. Det er mitt syn at slike kanaler kontakt med opposisjonen og familiene til politiske for kontakt i det lengste bør holdes åpen for dialog, fanger, noe som vi også har meddelt cubanske myn- selv med myndigheter som kan ha svært avvikende digheter. politiske syn i forhold til det norske. Dessuten vil vi være i løpende dialog om men- Formålet med omleggingen av vår Cuba-politikk neskerettighetssituasjonen på Cuba med våre euro- er dermed å kunne påvirke cubanske myndigheter, peiske samarbeidspartnere, hvor vi igjen er på linje komme i bedre inngrep med hele det sivile samfunn, nå etter vår egen omlegging av politikken. og holde en løpende kontakt med de miljøer som ar- Norge har i lang tid vært engasjert i tiltak for å beider for fremme av demokrati, menneskerettighe- støtte og verne menneskerettighetsforsvarere, og vi ter og dialog. samarbeider tett med likesinnede land på dette feltet. Alle de konkrete, operative sider knyttet til hvor- For ytterligere å kunne strukturere og styrke dette dan dette skal gjøres framover arbeides det nå med i Utenriksdepartementet og ved ambassaden i Havan- arbeidet har vi også utarbeidet en veiledning som na. På det nåværende tidspunkt er det derfor for tidlig blant annet omhandler konkrete tiltak og samarbeids- å si om gjenopptakelse av en offisiell menneskeret- former for støtte til menneskerettighetsforsvarere. tighetsdialog med cubanske myndigheter er mulig og Norge har siden 1993 stemt for FN-resolusjonen formålstjenlig. Men dette vil bli vurdert, også i lys av om opphevelse av USAs embargo mot Cuba. Norge erfaringene med slik dialog med andre land. har samtidig tatt avstand fra bruddene på menneske- Uansett vil vi gjennom dialog og jevnlig kontakt rettighetene på Cuba og støttet resolusjoner i FNs or- fremme våre holdninger, synspunkter og kritikk gan som kritiserer nettopp dette. Norge har også vært overfor cubanske myndigheter. Vi vil også spille en medforslagsstiller til resolusjonen i FNs menneske- viktig rolle som støttespiller for menneskerettighets- rettighetskommisjon om situasjonen for menneske- forsvarere på Cuba. Dette vil skje gjennom fortsatt rettighetene på Cuba.

SPØRSMÅL NR. 400

Innlevert 27. januar 2006 av stortingsrepresentant Odd Einar Dørum Besvart 2. februar 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: Det å være i klassen, det å undervise? Hvorfor er det «Mange lærere opplever at arbeidsdagen deres i ingen som snakker om det? Vi er jo her for å tilføre økende grad dreier seg om møter, rapportering, doku- elevene kunnskap. Jeg trodde det var det som var mentasjon og administrasjon, og at de får mindre tid kjernen." til undervisning og direkte kontakt med elevene. Venstre deler denne bekymringen, og ønsker en Vil statsråden treffe noen tiltak for å motvirke skole som fokuserer på kunnskap og læring, ikke by- denne byråkratiseringen av lærerrollen, slik at lærer- råkrati og administrasjon. ne får brukt arbeidstiden sin på undervisning snarere enn på byråkrati?» Svar: Undervisningspersonalet i grunnskolen og i den BEGRUNNELSE: videregående skolen er tilsatt i kommuner og fylkes- Fafo kunngjorde nylig en rapport om lærernes ar- kommuner. Før 1. mai 2004 var det staten som for- beidstidsordning, utarbeidet på oppdrag fra Kommu- handlet om lønns- og arbeidsvilkår for undervis- nenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet, som ningspersonalet i grunnopplæringen. Det var således blant annet konkluderte med at mange av lærerne staten som forhandlet fram arbeidstidsavtalen for læ- opplever at den totale arbeidsbelastningen har økt rerne gjeldende før 1. mai 2004. uten at det kommer elevene til gode. Det at undervisningspersonalet fikk sine lønns- Dette bekymrer mange lærere. En lærer er gjen- og arbeidsvilkår fastsatt etter forhandlinger mellom gitt slik i rapporten: "Vi har mye kontor- og papirar- staten og lærerorganisasjonene sentralt, ble av kom- beid. Mye innrapportering. Hvor blir det av faget? munene oppfattet som en begrensende faktor når det Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 365 gjaldt å prioritere bruk og utnytting av ressurser bestemme hvordan arbeidet i den enkelte virksomhet innen utdanningssektoren i kommuner og fylkes- skal utføres. kommuner. Dette medførte at regjeringen Bondevik Forhandling om en eventuell ny arbeidstidsavtale besluttet at forhandlingsansvaret for undervisnings- for undervisningspersonalet i grunnopplæringen er personalets lønns- og arbeidsvilkår med virkning fra således varslet å være en del av det kommende ho- 1. mai 2004 skulle overføres til kommuner og fylkes- vedtariffoppgjør i den kommunale sektor, der staten kommuner. ikke lenger er forhandlingspart for de sentrale lærer- Etter dette har det vært ført forhandlinger mellom organisasjonene. lærerorganisasjonene sentralt og Kommunenes Sen- Jeg finner det verken ønskelig eller formålstjen- tralforbund (på vegne av kommuner og fylkeskom- lig at Kunnskapsdepartementet skal legge føringer muner) om lærernes lønns- og arbeidsvilkår innenfor for de kommende forhandlingene mellom Kommu- det kommunale tariffområdet. nenes Sentralforbund og lærerorganisasjonene på Det ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett å dette området.

SPØRSMÅL NR. 401

Innlevert 27. januar 2006 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 6. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: nen på denne strekningen er et viktig element i det «Ifølge Budstikka 26. januar 2006 har statsråden pågående lokale arbeidet med Oslopakke 3. avslått en invitasjon fra Asker Næringsråd om en kort Oslopakke 3 er en stor og viktig sak som krever befaring og en orientering om de store trafikale pro- godt samarbeid og tett dialog, og jeg er svært opptatt blemene på E18 fra Asker og inn mot Oslo. Det har av å finne gode løsninger for å møte de transportut- vakt sterke reaksjoner. Seansen vil kun ta halvannen fordringene som hovedstadsregionen står overfor. time. I oktober i fjor gav statsråden en foreløpig po- Nettopp på denne bakgrunn har jeg invitert Oslo sitiv respons på henvendelsen fra Asker Næringsråd. kommune og Akershus fylkeskommune, samt Veg- Strekningen representerer den største samferdselspo- direktoratet og Jernbaneverket, til møte mandag 6. litiske utfordringen på Østlandet. februar 2006. Formålet med møtet er orienteringer og Er dette et politisk signal, eller er det virkelig drøftinger av videre forutsetninger for Oslopakke 3- umulig å frigjøre 2 timer?» arbeidet. Vurderinger av situasjonen vedrørende E18 i Vestkorridoren vil inngå som en viktig del. Når uli- BEGRUNNELSE: ke alternativer for Oslopakke 3 foreligger, vil det I forbindelse med Nasjonal transportplan fikk kunne være aktuelt med en befaring. Denne vil i til- Høyre flertall for en merknad som innebærer en for- felle bli arrangert i samarbeid med lokale myndighe- pliktelse til å utrede en ny miljøvennlig E18 realisert ter og Statens vegvesen, og med deltakelse fra inte- enten i forbindelse med Oslopakke 3 eller som et resseorganisasjoner. OPS-prosjekt. Tidligere samferdselsministere har Det er viktig å se veg- og jernbaneinvesteringer i vist vilje til å sette seg inn i de store samferdselsutfor- sammenheng i dette området. Jeg viser i denne for- dringene i Vestregionen. En befaring ville også gi bindelse til at Regjeringen i sitt tilleggsbudsjett for statsråden en god anledning til å drøfte den videre 2006 foreslo en økning på 278 mill. kr til vegformål fremdriften av dobbeltsporet på jernbanen, og sette og 182 mill. kr til drift/vedlikehold og investeringer seg godt inn i den pågående debatten om dette skal på jernbane, sammenliknet med budsjettforslaget fra sprenges eller bores fra Sandvika mot Lysaker. regjeringen Bondevik II. Jeg viser også til at Høyre i sitt alternative budsjettforslag foreslo en reduksjon Svar: på 75 mill. kr til jernbane. Jeg er godt kjent med utfordringene på E18 i Vestkorridoren. Jeg er videre kjent med at situasjo- 366 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 402

Innlevert 27. januar 2006 av stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø Besvart 6. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Ut fra ovenstående ber jeg samferdselsministeren «Oljeselskapene som har ansvaret for levering av bidra til at spørsmålet om levering av flydrivstoff til flydrivstoff til Gardermoen, arbeider nå med å flytte Gardermoen blir løftet opp på politisk nivå slik at transporten fra jernbane til vei. valg av transportform blir behandlet ut fra helhetlige Vil samferdselsministeren gripe inn i saken og samfunnsmessige konsekvenser. bidra til at transporten av flybensin fortsatt skjer på den samfunnsmessige beste måten slik at hensyn til Svar: miljø, sikkerhet og trafikkbelastning blir ivaretatt?» Det er viktig å ivareta hensynene til trafikksik- kerhet, miljø og trafikkavvikling ved all transport på BEGRUNNELSE: veg og bane. I forhold til den konkrete sak kan jeg Oljeselskapene, som leverer drivstoff til Garder- opplyse at CargoNet, som i dag transporterer flydriv- moen, utreder nå en overføring av transporten fra stoff til Gardermoen, nå har rettet en søknad til Jern- jernbane til vei. Dette begrunnes bl.a. med oppsplit- baneverket om ny og mindre kostnadskrevende rute tingen av NSB og at avtalene nå inngås med Cargo- for transport av drivstoff. Søknaden blir vurdert i for- Net AS som igjen leier inn spesialvogner til driv- bindelse med ruteendringene som planlegges innført stofftrakten fra Tyskland. Det pekes også på vanske- i juni 2006. ligheter med sportilgang på jernbanenettet som I lys av dette vil jeg nå avvente Jernbaneverkets kontrolleres av Jernbaneverket og Gardermobanen behandling av søknaden knyttet til den ordinære ru- (Flytoget). teplanprosessen. Jeg vil allikevel tilføye at jeg ser Sikkerheten ved transporten av drivstoff var et med bekymring på at det planlegges å flytte transpor- sentralt spørsmål i debatten om etableringen av ny hovedflyplass. I utgangspunktet ble det utredet byg- ten av flydrivstoff til Gardermoen fra jernbane til veg ging av rørledning til Gardermoen, men dette ble for- uten at risiko- og konsekvensvurderinger for vegtra- latt til fordel for frakt med spesialvogner på tog. fikken er nærmere utredet. Overføring av transporten av flydrivstoff til tank- Jeg vil derfor ta saken opp med Vegdirektoratet. biler vil representere store utfordringer både miljø- Vegmyndighetene bør grundig vurdere om det bør messig, sikkerhetsmessig og gjennom økt belastning utarbeides en egen risikoanalyse for den aktuelle på en allerede tungt trafikkert E6 mellom Oslo og vegstrekningen. En slik analyse må i tilfelle ligge til Gardermoen. Dette vil derfor være en svært uheldig grunn for den videre behandlingen av saken. løsning som ikke kan tillates behandlet ut fra rent be- driftsøkonomiske betraktninger.

SPØRSMÅL NR. 403

Innlevert 27. januar 2006 av stortingsrepresentant Inger S. Enger Besvart 3. februar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Hva vil departementet foreta seg for at personer «Integreringstilskuddet for personer som er bo- som kom i 2005, får del i integreringstilskuddet for satt på humanitært grunnlag falt vekk i 2005. Til- 2006 og 2007?» skuddet er heldigvis gjeninnført fra 2006 og skal vare 3 år pr. person. Den gruppa som ankom landet i 2005, BEGRUNNELSE: omfattes altså av reservasjonen. Dette gir urettferdige Jeg tillater meg å bruke eksempel fra min egen utslag og rammer svært tilfeldig i ulike kommuner. I hjemkommune. I Gausdal er det flere personer som Gausdal for eksempel gjelder dette 15 familiegjenfo- er bosatt på humanitært grunnlag. I 2005 blei det bo- rente personer. satt 15 familieinnvandrere til herboende i Gausdal Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 367 kommune. Av disse er det 5 voksne og 10 barn. Det nene for familiegjenforente personer med opphold på er rimeligvis ikke mottatt integreringstilskudd for humanitært grunnlag som fikk oppholdstillatelse og disse personene etter gjeldende regler i 2005. ble bosatt i en kommune i perioden 7. januar 2005- Regelen om bortfall av integreringstilskudd for 31. desember 2005. Unntaket var hvis den familie- denne gruppen trådte i kraft i 2005. I 2006 ble igjen gjenforente ble innvilget oppholds- eller arbeidstilla- reglene endret slik at integreringstilskudd nå følger telse samtidig med hovedpersonen. med familiegjenforente til denne gruppen. I statsbudsjettet for 2006 gjeninnførte Regjerin- St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Om end- gen integreringstilskuddet for familiegjenforente til ringer av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006 og personer med opphold på humanitært grunnlag. Det Ot.prp. nr. 23 (2005-2006) Om lov om endringer i in- betyr at kommunene vil motta tilskudd i 3 år, såfremt troduksjonsloven viser at en igjen utvider personkret- personen får oppholds- eller arbeidstillatelse eller an- sen for rett/plikt til deltakelse i introduksjonsprogram kommer landet og bosetter seg i en kommune etter 1. til også å gjelde familiegjenforente til herboende med januar 2006. Regelendringen ble ikke gitt tilbakevir- opphold på humanitært grunnlag. Kommunene gis kende kraft. Videre vil jeg understreke at Regjerin- for 2006 integreringstilskudd i 3 år for denne grup- gen i sitt budsjett for 2006 økte rammeoverføringene pen. til kommunene betydelig, noe som bør komme alle Reservasjonen for den gruppen som kom i 2005, innbyggerne til gode, også denne gruppen familie- bør oppheves. gjenforente. Med 15 personer som i Gausdal, koster det enor- Jeg har forståelse for at det kan virke urettferdig me summer å integrere disse med etablering, opplæ- når noen faller utenfor en ordning, som integrerings- ring i norsk for de voksne, og barnehage/SFO osv. for tilskuddet i dette tilfellet. Familiegjenforente til per- barna. soner med opphold på humanitært grunnlag utløser Inntektsgrunnlaget for gjenforening er såpass imidlertid tilskudd til opplæring i norsk og samfunns- lavt at det ikke er realisisk å greie alle utgifter for kunnskap. Sammen med økningen i kommunens frie denne summen. inntekter bør dette kunne skape grunnlag for å gi flyktningene i Gausdal og andre kommuner de tje- Svar: nester de har behov for, både når det gjelder norsk- opplæring og andre tiltak siden dette gjelder for en Den forrige regjeringen innskrenket persongrup- begrenset periode. pen som utløste rett til integreringstilskuddet. Det ble derfor ikke utbetalt integreringstilskudd til kommu-

SPØRSMÅL NR. 404

Innlevert 30. januar 2006 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 9. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Stord lufthavn Sørstokken drives av Sunnhord- Av reisende i 2005 var over 31 000 passasjerer land lufthavn AS og eies av Stord kommune og Hor- med Coast Air som trafikkerer fast rute mellom Stord daland fylkeskommune. Flyplassen ble åpnet i 1985, og Oslo. Mer enn 31 000 reiste med charterfly til og og det ble satt ny passasjerrekord i 2005 med mer enn fra lufthavnen. 63 000 reisende. Flyplassen har fått krav om bygging Lufthavnen har fått pålegg om sikkerhetsmessig av nytt flytårn og ny brannstasjon til en samlet pris av oppgradering, derfor må nytt tårn og ny brannstasjon 28,5 mill. kr. Flyplassen er av stor betydning for ut- bygges. Samlet investering er 28,5 mill. kr. vikling av næringslivet i regionen. For et selskap som står utenfor selskapet Avinor Vil statsråden ta et initiativ for at staten gir finan- AS som med staten som eier driver og bygger ut de sieringshjelp til nødvendig oppgradering av Stord fleste flyplasser i Norge blir det en tung oppgave å fi- lufthavn?» nansiere en slik nødvendig utbygging på egen hånd. Jeg viser i den forbindelse til Avinors omfattende 368 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 krysssubsidiering av ulike flyplasser. For kommunal nr. 24 (2003-2004) og Innst. S. nr. 240 (2003-2004), og fylkeskommunal eier med presset økonomi blir ble det vist til at Stord-regionen gjennom Trekant- det vanskelig å finne nødvendige midler til nødven- sambandet hadde blitt sikret bedret transportstandard dig oppgradering. Jeg viser videre til at bygging av og forbedret tilgang til flyruteforbindelser over Hau- samferdselmessig infrastruktur, der gode og velfun- gesund lufthavn Karmøy. Det ble derfor konkludert gerende flyplasser med god sikkerhetsmessig utrust- med at det ikke var ønskelig med statlig overtakelse ning inngår - bør være en statlig oppgave. Jeg håper eller kjøp av flyruter på Stord lufthavn. derfor at statsråden kan ta initiativ til at Stord luft- Jeg har forståelse for at situasjonen for Stord luft- havn kan få statlig bidrag/hjelp til finansiering av havn kan oppleves som krevende. Slik jeg ser det, nødvendig sikkerhetsmessig oppgradering for å sikre ligger det likevel grundige vurderinger til grunn for videre drift og videre utvikling for denne lufthavnen. det engasjementet staten har i den regionale luftfarten Utviklingen gjennom de 20 årene har vist at dette var i dag. Vi står for tiden overfor utfordringer ved å opp- en riktig og nødvendig satsing fra kommune og fyl- rettholde de statlige lufthavnene, blant annet som føl- keskommune. Sterk vekst i passasjerantallet særlig ge av nye sikkerhetskrav fra Luftfartstilsynet. I Soria fra 2004 til 2005 understreker at Stord lufthavn er Moria-erklæringen har Regjeringen sagt at den vil viktig for å sikre god næringsutvikling i regionen. opprettholde alle disse lufthavnene, såframt det ikke er et uttrykt ønske lokalt om å legge ned en flyplass. Svar: I en situasjon med knappe midler finner jeg det I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. derfor riktig å prioritere de lufthavnene som Stortin- 15/Innst. S. nr. 128 (1994-95) Om statens engasje- get har vedtatt skulle omfattes av statens engasje- ment i regional luftfart, ble det bestemt at staten ved ment. Jeg vil likevel vise til at Samferdselsdeparte- daværende Luftfartsverket skulle overta eieransvaret mentet årlig bevilger AFIS-tilskudd til blant annet for et større antall lufthavner som tidligere var eid av Stord lufthavn over kap. 1311, post 71 Tilskudd til kommuner, fylkeskommuner eller lokale interesser. ikke-statlige flyplasser. Hvorvidt det utover dette er For Stord lufthavn Sørstokken ville en avvente utvik- rom for å gå inn med finansieringshjelp til investerin- lingen for Trekantsambandet før det ble tatt endelig ger på Stord lufthavn, vil måtte ses i sammenheng stilling til det statlige engasjementet. med den samlede lufthavnpolitikken og budsjettbe- I Nasjonal transportplan 2006-2015, jf. St.meld. handlingen.

SPØRSMÅL NR. 405

Innlevert 30. januar 2006 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 6. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: te bro-, tunnel- og vegprosjekter er under planlegning «Statens vegvesen har gjennom internrevisjon og eller under oppstart. En betydelig del av statens avdekket at Trøndelag Bomveiselskap og Trøndelag økonomiske ansvar for utbygging av et tjenlig veg- Veifinans har brukt penger i strid med gjeldende for- nett i Norge er på denne måten påført innbyggerne skrifter for bruk av slike midler. Det blir også vurdert som en av mange ekstraskatter for bilbruk. Det må om det er begått lovbrudd. Dessverre er det ikke før- derfor være et krav at innbetalte bompenger forvaltes ste gang at revisjon av bompengeselskaper avdekker på en økonomisk best mulig måte og en så effektiv uhjemlet og kritikkverdig bruk av innbetalte bom- måte som mulig slik at mest mulig av innbetalt beløp penger. går til nedbetaling av veganlegget bompengene skal Hvilke tiltak vil statsråden gjennomføre for å finansiere. styrke kontrollen med at bompengeselskapene for- Jeg regner med at statsråden, på bakgrunn av det valter bompenger på en betryggende måte?» som er avdekket i forhold til Trøndelag Bomselskap, vil se nærmere på regelverk for bompengeselskap og BEGRUNNELSE: spesielt på hvordan kontroll og revisjon kan forster- Flere bompengefinansierte prosjekter enn noen kes. Det vil etter min vurdering være naturlig å vur- gang tidligere er i drift. En rekke bompengefinansier- dere bruk av fylkesmann/riksrevisjon som revisjons- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 369

/tilsyns- og kontrollmyndighet samt forsterket per- nader er viktige elementer. Etaten har imidlertid ikke sonlig ansvar for så vel styremedlemmer som daglig mulighet til å foreta en tilstrekkelig bilagskontroll av ledelse i slike selskaper. alle selskapene årlig. Vegdirektoratet har derfor hatt revisjoner i enkelte selskap for å sikre at de innkrevde Svar: midlene blir forvaltet på riktig måte. Revisjonen er Finansiering av veger med bompenger har lang også et signal til bompengeselskapene om hvilke tradisjon i Norge og finansieringsformen benyttes i rammer de skal holde seg innenfor. dag i 43 bompengeprosjekt. Bompengefinansiering De siste årenes revisjoner har avdekket at det er kan i enkelttilfeller være mer samfunnsøkonomisk behov for slike tilleggskontroller ut over den årlige lønnsomt enn tradisjonell skattefinansiering, hvis oppfølgingen. Vegdirektoratet tar derfor sikte på at forholdene ligger til rette for det gjennom blant annet det hvert år vil bli gjennomført kontroller av bom- stor trafikk og lave takster. Uansett er det svært viktig pengeselskapene for å forhindre gjentagelser av for- at kostnaden ved innkreving av bompenger holdes så hold lik de som nå har blitt avdekket. Vegdirektoratet lav som mulig. Vegdirektoratets revisjon av bompen- vil videre gå gjennom og revidere avtalen som ligger geselskapene er et ledd i dette arbeidet. til grunn mellom Vegdirektoratet og hvert bompen- Statens vegvesen foretar årlig en oppfølging av geselskap om innkreving av bompenger. det enkelte bompengeselskap, der økonomi og kost-

SPØRSMÅL NR. 406

Innlevert 30. januar 2006 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 6. februar 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: betydelig forskjell på økonomiske støtteordninger i «I den offentlige debatten blir det ofte hevdet at forhold til jordsbruksnæringen og skognæringen. det innen jord- og skogbruksnæringene er svært man- Ut over de overordnede målene, som krever vir- ge tilskudds- og støtteordninger. kemidler for å gjøre det økonomisk interessant å ut- Hvor mange slike forskjellige ordninger mener nytte jordbruksarealene og utvikle næring over hele statsråden det finnes innen jord- og skogbruksnærin- landet, er det også trukket opp mer spesifikke mål, gene?» som krever egne virkemidler. I virkemiddelutformin- gen går det en klar avveiing mellom behovet for for- Svar: enkling og måloppnåelse gjennom spesifikke tiltaks- Stortinget har trukket opp klare mål for land- rettede ordninger. Etter pålegg fra Stortinget er det i brukspolitikken i Norge (jf. St.prp. nr. 1 (2005- jordbruksforhandlingene arbeidet mye med forenk- 2006)). Disse målene, sammen med vårt klimatiske ling av virkemidlene de siste årene. Imidlertid er også og geografiske utgangspunkt for å drive landbruk, og nye virkemidler kommet til, med grunnlag i behovet det faktum at Norge er et høykostland, gjør aktiv bruk for å nå gitte mål. av virkemidler nødvendig. I økonomisk forstand kan Overfor jordbruket er det tre hovedkategorier av både markedssvikt, eksterne effekter og fordelings- støtteordninger; (i) tollbasert importvern, (ii) til- hensyn begrunne bruk av økonomiske virkemidler skuddsordninger finansiert over statsbudsjettet og overfor sektoren. Ikke minst er landbrukets produk- (iii) skattetiltak. I tillegg bidrar markedsordningene sjon av kollektive goder for samfunnet viktige be- for råvarer bl.a. til markedsadgang og prisstabilitet grunnelser for støtteomfanget. Varierende klimatiske for bøndene. og topografiske forhold gjennom landet, gjør også Med grunnlag i Jordbruksavtalen (kap. 1150, jf. differensiering av ordningene nødvendig for å kunne St.prp. nr. 1 (2005-2006)) er det for 2006 budsjettert nå et mål om å forvalte de 3 prosentene av landarealet med utbetaling av vel 11 mrd. kr. Vel 7 mrd. av dette som er jordbruksareal. Fordelingshensyn krever også utbetales over 4 ordninger; Driftstilskudd, husdyrtil- differensiering og bidrar til å legge til rette for en va- skudd, arealtilskudd og tilskudd til avløsning ved fe- riert bruksstruktur. Av naturlige årsaker er det likevel rie og fritid. 370 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

På underpostnivå er det totalt 40 ordninger. I til- regionale myndigheter gitt frihetsgrader i virkemid- legg kommer Skadefondet og Landbrukets utvi- delutformingen for å tilpasse ordningene til lokale klingsfond (post 50). Under underpostnivået har flere forhold, med formål å øke målrettingen. av ordningene delordninger og differensieringer, slik I tillegg til tilskuddsordningene kommer jord- at det under dette nivået er et definisjonsspørsmål bruksfradraget ved skatteligningen, som gir jordbru- hva en velger å kalle en ordning. Differensieringen kere fradrag i positiv næringsinntekt etter særskilte av ordningene har sitt grunnlag i mangfoldet av mål- regler. settinger som søkes nådd. Tilskuddsordninger er På skogbruksområdet har man følgende til- gjenstand for forhandlinger og kan over tid ha blitt skuddsordninger; "Tilskudd til nærings- og miljøtil- noe mer komplekse enn tilfellet ellers ville ha blitt. tak i skogbruket" og "Tilskudd til skogbruksplanleg- På den andre siden gir forhandlingene næringen eier- ging med miljøregistreringer" som er midler som for- skap og forpliktelser i forhold til gjennomføring av deles til skogbrukstiltak etter kommunale vedtak. I den fastlagte politikken. tillegg har man to små og regionalt avgrensede til- Utbetaling av tilskudd skjer etter samordnet søk- skuddsordninger knyttet til tømmertransport i Nord- nad, eller via omsetningsleddet. Det er selvsagt frivil- Norge og virkesomsetning på Vestlandet. Det gis lig for de næringsdrivende om de vil ta del i ordnin- også tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket gene, og det er lagt mye arbeid i å samordne og for- knyttet til den tresatsing som har pågått siden 2000. enkle søknads- og rapporteringsrutiner. For alle de Det arbeides løpende i forvaltningen med å for- økonomisk tunge ordningene gjelder at transaksjons- bedre og effektivisere virkemiddelsystemet, med sik- kostnadene er lave. Under Landbrukets utviklings- te på best mulig måloppnåelse og med lavest mulig fond og Tilskudd til regionale miljøtiltak er lokale og administrative kostnader.

SPØRSMÅL NR. 407

Innlevert 30. januar 2006 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 7. februar 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: frakte pendlerne på strekningen har jeg ikke opplys- «Det blir hevdet av pendlere i Akershus at Flyto- ninger om. get har et lavt passasjertall, og at dette kan løses ved Spørsmålet om Flytoget kan ta med pendlere har å gi lokale pendlere adgang til å ta toget fra de stasjo- blitt reist ved flere anledninger. Ettersom Flytoget er ner hvor toget allerede i dag stanser. organisert som aksjeselskap, er det styrets ansvar å vurdere operative forhold, som å ta med andre reisen- Kan statsråden redegjøre for hvordan utviklingen de mellom Asker og Oslo Lufthavn. i det gjennomsnittlige passasjerantallet har vært i for- Formålet med Flytoget er å sikre en høy kollekti- hold til Flytogets maksimale kapasitet?» vandel av reisende til og fra Oslo Lufthavn. Flytogets forretningsidé er å tilby det beste transporttilbudet på Svar: strekningen, med vekt på sikkerhet, punktlighet og Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant service. Kundetilfredsheten hos reisende med Flyto- Hans Frode Kielland Asmyhr om hvordan utviklin- get er meget høy, og merkevareverdien er derfor stor. gen i det gjennomsnittlige passasjerantallet for Flyto- Dersom Flytoget skulle drive med ordinær person- get AS har vært i forhold til Flytogets maksimale ka- transport på strekningen Asker-Oslo Lufthavn, vil pasitet. Pendlere i Akershus hevder at lavt passasje- det kunne føre til et dårligere servicetilbud for de rei- rantall kan løses ved å gi lokale pendlere adgang til å sende til og fra Oslo Lufthavn. Dette vil kunne redu- ta toget. sere den høye andelen kollektivreisende til Oslo I de tre første kvartalene i 2005 reiste 3,24 mill. Lufthavn. passasjerer med Flytoget. Flytoget har aldri hatt flere Ifølge selskapet er det også tekniske utfordringer passasjerer enn i 2005. Flytoget har en markedsandel i forhold til billettsystemer og togenes konstruksjon på 33 pst. av alle reisende til og fra Oslo Lufthavn. som hindrer Flytoget å ta med andre reisende mellom Hvor mye ledig kapasitet Flytoget faktisk har til å Asker og Oslo Lufthavn. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 371

SPØRSMÅL NR. 408

Innlevert 30. januar 2006 av stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø Besvart 7. februar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Svar: «NRK og andre medier har presentert undersø- Arbeids- og inkluderingsdepartementet har på kelser som viser at 90 pst. av kommunene vil reduse- det nåværende tidspunkt ikke en samlet oversikt over re sosialhjelpsatsene i 2006 i forhold til nivået i sta- kommunenes stønadssatser i 2006, og i hvilken grad tens veiledende retningslinjer. Mye tyder på dette er disse er endret i forhold til de statlige veiledende ret- feil. ningslinjene for utmåling av stønad til livsopphold. Kan statsråden avbekrefte at et flertall av kom- Departementet har ikke sett grunnlagsmaterialet for munene reduserer nivået på sosialhjelp dette året?» NRKs undersøkelse og de funn som er presentert om kommunenes stønadssatser. Jeg har derfor på det nå- BEGRUNNELSE: værende tidspunkt ikke grunnlag for å uttale meg om i hvilken grad kommunene har økt eller eventuelt re- NRK presenterte for en tid tilbake en undersøkel- dusert nivået på sine veiledende stønadssatser fra se som viser at 90 pst. av kommunene vil redusere ni- 2005 til 2006. vået på sosialhjelp til sine innbyggere i 2006. Disse Kommunene innrapporterer opplysninger om opplysningene er senere gjentatt av andre medier og stønadssatser for økonomisk sosialhjelp til Statistisk framsettes som dokumentasjon på at kommunene sentralbyrå (SSB) gjennom KOSTRA (KOmmune- ikke følger opp Regjeringens satsing på fattigdoms- STat-RApportering). Opplysninger om kommunenes bekjempelse på tross av opptrappingen i kommune- stønadssatser per 31. desember 2005 vil ifølge publi- nes frie inntekter gjennom statsbudsjettet for 2006. seringskalenderen for KOSTRA være tilgjengelige Økonomisk sosialhjelp skal være en skjønnsmes- fra 15. mars 2006. sig ytelse. Kommunene har derfor både rett og plikt De statlige veiledende retningslinjene for utmå- til å utøve skjønn nå de vurderer om det skal ytes stø- ling av stønad til livsopphold er prisjustert fra 1. ja- nad og hvilket nivå den skal ha. Når det likevel er nuar 2006. Prisjusteringen ble varslet i forslaget til innført statlige veiledende retningsliner for nivået på statsbudsjett for 2006. Rundskriv med prisjusterte sosialhjelp, er det for å bidra til at stønadsnivået i alle retningslinjer (A-1/05) ble sendt ut til kommunene deler av landet dekker nødvendige utgifter til livs- ved årsskiftet. Erfaringsmessig er det noe etterslep i opphold. tid fra departementet justerer retningslinjene til kom- Undersøkelser fra 2004 viste at 90 pst. av kom- munene foretar endringer i sine veiledende stønads- munene hadde sosialhjelpsatser på nivå med eller satser. høyere enn statens veiledende retningslinjer. Den En kartlegging av kommunenes stønadssatser rød-grønne regjeringen har påtatt seg sterke forplik- må, i tillegg til årlige endringer og tilpasninger til telser i å bekjempe fattigdom. Kommunenes forvalt- endringer i de statlige veiledende retningslinjene, ta utgangspunkt i satsnivå. Hvilke utgifter som inklude- ning av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven er res i en veiledende stønadssats må også trekkes inn i viktig i dette arbeidet. Det er derfor sterk grunn til be- vurderingen. En vurdering av stønadsnivået må dess- kymring dersom kommunene reduserer sin del av an- uten ta utgangspunkt i faktisk utmålt stønad, og i svaret gjennom å kutte i sosialhjelpen. hvilken grad utmålt stønad dekker de konkrete hjel- Jeg er kjent med at rundskrivet om endringer i de pebehovene den enkelte har. veiledende satsene for sosialhjelp ble sendt kommu- Telemarksforskning gjennomfører på oppdrag av nene 22. desember 2005. Det flertallet av kommuner Sosial- og helsedirektoratet en undersøkelse for blant som følger de veiledende satsene, vil derfor ikke ha annet å se nærmere på om de statlige veiledende ret- kunnet endret sine satser før årsskiftet. Dersom un- ningslinjene har bidratt til en mer ensartet praksis og dersøkelser som er foretatt rundt årsskiftet ikke har større likhet i utmålt stønad i kommunene. Resultater tatt høyde for dette, er det grunn til å stille spørsmål fra denne undersøkelsen vil foreligge sommeren ved seriøsiteten i det foretatte arbeidet. Jeg ber stats- 2006. Jeg vil presentere resultater fra undersøkelsen råden bidra til å bringe klarhet i hvordan kommunene for Stortinget på egnet måte. Departementet vil følge har forholdt seg til statens rundskriv og om de juste- utviklingen i kommunenes stønadssatser framover, ringer som er lagt inn der, kommer sosialhjelpmotta- herunder tilpasning av stønadssatsene til de statlige kerne til gode i form av økte ytelser. veiledende retningslinjene. 372 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 409

Innlevert 30. januar 2006 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 8. februar 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: vesteringer i bygg og annen infrastruktur, og Utdan- «Ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett nings- og forskningsdepartementet varslet derfor at 2005 sluttet Stortinget seg, med unntak av Frem- de vil foreta en samlet vurdering av kostnadene. skrittspartiet, til regjeringen Bondevik II sine vurde- Ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett ringer rundt spørsmålet om samorganisering og sam- 2005 gav Stortinget, med unntak av Fremskrittsparti- lokalisering av Norges veterinærhøgskole, og Veteri- et, sin tilslutning til Regjeringens vurderinger. nærinstituttet på Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøyskole) Svar: på Ås, og at endelig konklusjon om organisering og Som det framgår av St.prp. nr. 65 (2004-2005) er lokalisering skal bli fremmet for Stortinget på egnet spørsmålet om organisering og lokalisering av de tre måte. ovennevnte institusjonene en sak som, uansett valg Hvordan vil dette bli fulgt opp, og hva er frem- av lokaliseringssted, vil kreve betydelige investerin- driftsplanen?» ger. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Finansdeparte- mentet er det gitt en orientering om ordningen med BEGRUNNELSE: kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter I Revidert nasjonalbudsjett 2005 gav Regjerin- med antatt kostnad over 500 mill. kroner. Ordningen gen Bondevik II sine vurderinger om en samorgani- er utvidet fra sommeren 2005 ved at også selve kon- sering og samlokalisering av Norges veterinærhøg- septvalget ved investeringsprosjektene skal kvalitets- skole (NVH), og Veterinærinstituttet på Universitetet sikres før spørsmålet om igangsetting kan legges for miljø- og biovitenskap (UMB, tidligere Norges fram for Stortinget. Selv om saken over tid har vært landbrukshøyskole) på Ås. gjenstand for ulike utredninger, er det foreliggende Regjeringen viste til at en slik samlokalisering vil materialet ikke tilfredsstillende i henhold til de ret- kunne bidra til å bygge opp en samlet og integrert pri- ningslinjene som nå legges til grunn. mærnæringsrettet virksomhet på Ås. Regjeringen Departementet arbeider nå med det nødvendige viste videre til at en samorganisering og samlokalise- dokumentunderlaget for den eksterne kvalitetssikrin- ring kunne legge grunnlaget for at det kan etableres gen av konseptvalget. Alternativene som skal utredes en unik nyskaping der UMB og NVH inngår i et tett er komplekse, men siktemålet er at materialet skal samvirke sammen med andre relevante forskningsin- være ferdigstilt i løpet av første halvår 2006, slik at stitusjoner innenfor feltet, noe som vil være en opp- det deretter kan igangsettes ekstern kvalitetssikring følging av forskningsmeldingens tematiske satsing av utbyggingsalternativ. Jeg vil komme tilbake til sa- på mat. ken overfor Stortinget i forbindelse med statsbudsjet- En samlokalisering på Ås vil kreve betydelige in- tet for 2007.

SPØRSMÅL NR. 410

Innlevert 30. januar 2006 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 7. februar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: bedre kommunal planlegging og sterkere indrejustis i «NINAs rapporter 90 og 91 om forsøksprosjektet scootermiljøene. NINA påpeker også at i noen av med motorisert ferdsel i utmark viser at det har blitt kommunene var ikke prosjektet skikkelig i gang. Alli- mindre ulovlig kjøring, mer taxikjøring, mindre kjø- kevel velger Miljøverndepartementet å terminere pro- ring i de mest utsatte områdene, lavere konfliktnivå, sjektet før man er klar til å legge frem en lovendring. Hva er begrunnelsen for denne avgjørelsen?» Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 373

BEGRUNNELSE: 2001 og varte til våren 2005 etter å ha blitt forlenget Jeg vil gjøre oppmerksom på at undertegnede de- med 1 år. ler miljøvernministerens klare ønske, slike det frem- Ved avslutningen av forsøksordningen gav Mil- kommer i svar på mitt spørsmål nr. 181, om å reduse- jøverndepartementet de deltakende kommuner an- re barmarkskjøring i sårbart terreng til et minimum. ledning til å videreføre forsøksregelverket i inntil 2 år Det er allikevel en stor forskjell på barmarkskjøring mens vurderingen av mulige endringer i motorferd- sommerstid og scooterkjøring vinterstid. Mange vil sellovgivningen pågår. Begrunnelsen for dette var å finne det urimelig at på skogsveier der man kan kjøre unngå unødvendig merarbeid for forsøkskommunene traktor om sommeren, kan man ikke kjøre scooter om i tiden frem til en eventuell regelverksendring og for vinteren. Likeens vil det være vann hvor man kan å høste ytterligere erfaring med denne måten å regu- kjøre motorbåt om sommeren, men ikke kjøre scoo- lere ferdselen på. ter om vinteren. Det kan også påregnes at et for Sommeren 2006 vedtok Miljøverndepartementet strengt reguleringsregime vil føre til at respekten for å sette i gang prosjektet "Motorferdsel og samfunn". lov og regulering blir mindre og at man vil kunne se Jeg viser i den forbindelse til mitt svar av 5. desember en økt trafikk i de mest sårbare områder vinterstid. 2005 på spørsmål nr. 181.

Svar: Forsøksordningen med planstyrt motorferdsel- forvaltning i utvalgte kommuner ble satt i gang i

SPØRSMÅL NR. 411

Innlevert 31. januar 2006 av stortingsrepresentant Vera Lysklætt Besvart 10. februar 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: Målgruppa for senteret skal være fiskere, små fored- «Tana videregående skole har i samarbeid med lingsbedrifter, duodjiutøvere og håndverksprodusen- Sametinget tatt initiativ til å få etablert et kompetan- ter, småskala matprodusenter og kunstnere. Selen sesenter for fangst og videreforedling av kystsel og kan på denne måten bli omgjort fra en trussel for fis- grønlandssel ved skolen. Dette er et meget prisverdig ken i fjorden til en viktig ressurs. Hele selen skal ut- nyttes til mat, klær, smykker o.l. Selen har i tidligere initiativ fra skolens side; en skole som har fokus på tider alltid vært viktig for folk langs kysten, og Tana naturbaserte næringer, og hvor det er viktig for sko- videregående skoles planer innebærer at den igjen len å få flere bein å stå på. kan bli en lønnsom ressurs og kulturbærer i kyst- og Kan kunnskapsministeren ev. i samarbeid med fjordområdene i Finnmark. andre departementer være med å bidra, slik at plane- Dersom prosjektet skal kunne gjennomføres, er ne for et kompetansesenter ved skolen kan bli reali- det av avgjørende betydning at det får støtte og opp- sert så snart som mulig?» bakking fra myndighetene. Skolen har sett for seg en mulig samfinansiering BEGRUNNELSE: fra flere departementer, nemlig Fiskeri- og kystde- St.meld. nr. 27 (2003-2004) omhandler norsk partementet med bakgrunn i St.meld. nr. 27 (2003- sjøpattedyrpolitikk og det er med utgangspunkt i den- 2004), Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og ne meldinga at man nå har gått i gang med dette pro- matdepartementet. Prosjektledelsen sendte av den sjektet. Sjøpattedyrrådet har oppfordret Fiskeri- og grunn en søknad om finansiering av prosjektet til Fis- kystdepartementet til å bidra slik at skolens planer for keri- og kystdepartementet i desember 2005. Skolen et kompetansesenter for fangst og foredling av kyst- har nå fått et svar på søknaden fra departementet med sel og grønlandssel kan bli realisert. Senteret skal ar- beskjed om at prosjektet ligger utenfor dette departe- beide med kunnskapsoppbygging, forskning, utvi- ments ansvarsområde og anbefaler at søknaden rettes klingsarbeid, kompetanseutvikling og formidling. til Kunnskapsdepartementet. Dette er et så vidt posi- 374 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 tivt tiltak som jeg håper at kunnskapsministeren ser deling må vurderes i forbindelse med det årlige bud- viktigheten av og dermed vil prioritere med midler sjettarbeidet. slik at de kan komme i gang så snart som mulig. Departementet utarbeidet i 2004 en strategiplan for perioden 2004-2008 "Se mulighetene og gjør noe Svar: med dem! - strategi for entreprenørskap i utdannin- Tana videregående skole har i samarbeid med Sa- gen" i samarbeid med Nærings- og handelsdeparte- metinget tatt initiativ til å få etablert et kompetanse- mentet og Kommunal- og regionaldepartementet. Ett senter for fangst og foredling av kystsel og grøn- av tiltakene i denne planen går ut på å motivere sko- landssel. Et slikt prosjekt vil kunne bidra til nærings- leeiere til å legge til rette for samarbeid lokalt der utvikling i området. nærmiljø, kulturliv, kulturskoler og næringsliv blir Prosjektledelsen har fått avslag på sin søknad om inkludert. Arbeidet må forankres i kommunale planer finansiering til Fiskeri- og kystdepartementet med og styringsdokumenter. Utdanningsdirektoratet vil beskjed om at prosjektet ligger utenfor dette departe- oppmuntre til dette i dialog med fylkesmennene. Det ments ansvarsområde. Det anbefales at søknaden ret- vil bli vurdert å sette av kvalitetsutviklingsmidler til tes til Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdeparte- slikt lokalt utviklingsarbeid. mentet har nå mottatt en slik søknad, men departe- Et kompetansesenter for fangst og viderefored- mentet har ingen midler til å støtte et slikt prosjekt i ling av kystsel og grønlandssel vil kunne bli vurdert i inneværende budsjettperiode. En eventuell senere til- en slik sammenheng.

SPØRSMÅL NR. 412

Innlevert 31. januar 2006 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 7. februar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: januar 2006 vedrørende temaet. Dette er imidlertid til «Ifølge den nye bokføringsloven har man plikt til liten hjelp for de mange som har omsetning over 3G å benytte kasseapparat. som beløper seg til om lag 180 000 kr. Tatt i betrakt- Hva råder finansministeren selger til å gjøre i til- ning av at man skal leve av virksomheten burde det feller der selger står ute i sterk kulde og kasseapparat ikke vært satt en slik beløpsgrense. ikke virker eller befinner seg på steder med ujevn Det ønskes også klarlagt hva slags straffereak- strømtilgang, og vil finansministeren eventuelt rette sjon selger eventuelt kan forvente seg dersom hun opp denne urimeligheten i lovverket?» står ute i værforhold og kasseapparatet ikke fungerer, og det skulle bli kontroll og hun kun har daterte for- BEGRUNNELSE: håndsnummererte salgsbilag å vise til. Spørsmålet går på tilfeller der det ikke er praktisk Det kunne for øvrig være interessant om finans- mulig å benytte kasseapparat. Dette kan typisk være ministeren også utdypet hvilke løsninger man har tilfellet på markeder som Rørosmartn og Elverums- kommet frem til i våre naboland. martn om vinteren på grunn av kulde, eller andre Disse markedene er viktige lokale arrangementer markeder ellers på året der strømtilgangen er ustabil. og har også betydning for kulturen på det enkelte Det ønskes besvart om finansministeren vil sørge sted. Det ville være trist om rigide regelverk bestemt for tilstrekkelig unntak i slike tilfeller. Eventuelt om sentralt skulle skape problemer for slike tilstelninger. finansministeren vil godta at kjøpmannen slår inn salgssummen samme kveld også dersom hun har en omsetning over 3G på årsbasis. Svar: Spørsmålsstiller er kjent med at bokføringsfor- I regnskapsloven 1998 ble det innført krav til kas- skriften har en unntaksbestemmelse for plikten til å saapparat for merverdiavgiftspliktige virksomheter. benytte kasseapparat for omsetning som er under 3G Kravet til kassaapparat ble videreført i lov 19. no- for den ambulerende delen av virksomheten og at vember 2004 om bokføring (bokføringsloven), men Skattedirektoratet har kommet med en uttalelse 10. kravet ble ikke begrenset til merverdiavgiftspliktig Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 375 virksomhet. I NOU 2002:20 Ny bokføringslov pkt. gangsåret har Skattedirektoratet mottatt svært få hen- 9.6.2 (s. 84) står det om dette: vendelser om denne delen av regelverket. I 2006 har det imidlertid vært henvendelser på dette området, "Ved kontantsalg mottas oppgjøret uavhengig av både fra bokføringspliktige og deres representanter, om salgsdokumentasjonen er utstedt og bokført. Risi- og fra systemleverandører. Det synes derfor som om koen er således større enn ved kredittsalg for at salget en del bokføringspliktige har ventet med å tilpasse seg ikke blir bokført eller tilstrekkelig dokumentert. Det regelverket, og at de ikke er godt nok orientert om kan derfor være grunn til å stille strengere krav til hvilke løsninger som finnes. Det synes også som om hvordan salgsdokumentasjonen utarbeides i forbin- flere utsalgssteder av kassaapparat er dårlig informert delse med kontantsalg enn hva tilfellet er med kreditt- om hvilke løsninger som finnes. Enkelte løsninger er salg. Hensikten med slike krav er altså ikke å forhin- heller ikke helt ferdig fra systemleverandørenes side. dre utstedelse av kontantfakturaer fra velfungerende Skattedirektoratet er derfor kjent med at enkelte bok- automatiserte ordre-/faktureringssystemer, men å for- føringspliktige ikke har tatt i bruk kassaapparat eller hindre bruk av tilfeldige, vanskelig kontrollerbare ma- lignende pr. dato. nuelle systemer." Skattedirektoratet har også til behandling enkelte søknader om fritak fra kassaapparat fra bokførings- I forskrift 1. desember 2004 om bokføring (bok- pliktige som driver salgsvirksomhet fra "martnader" eller lignende. I søknadene forutsettes det at det ikke føringsforskriften) § 5-4 første ledd er det gjort unn- er mulig å få tak i funksjonelle, batteridrevne, kassa- tak fra plikten til å registrere kontantsalg på kassaap- apparat. Som nevnt ovenfor er vår erfaring at slike parat for bokføringspliktige som driver ambulerende foreligger, om enn i et noe begrenset omfang. Enn vi- eller sporadisk kontantsalg når årlig salg ikke oversti- dere antas det generelt at bokføringspliktige som har et kontantsalg over 3 G, overveiende driver salg på ger 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (for tiden kr. mange forskjellige markedsplasser, og at det eventuelt 182 097). I disse tilfellene kan den bokføringsplikti- kun er i enkelte spesielle tilfeller at kassaapparatet ge enten føre kontantsalget fortløpende inn i en inn- ikke kan benyttes. Skattedirektoratet mener derfor at bundet bok der sidene er forhåndsnummerert, eller det på nåværende tidspunkt ikke er fremkommet opp- dokumentere kontantsalget ved gjenpart av daterte lysninger, som tilsier at de som driver salg på "mart- nader" og lignende, generelt bør unntas fra kravet til forhåndsnummererte salgsbilag. Etter bokføringsfor- kassaapparat". skriften § 5-4 siste ledd kan departementet (delegert til Skattedirektoratet) i "særlige tilfeller" gjøre ytter- Skattedirektoratet uttaler blant annet følgende ligere unntak fra kravet til kassaapparat. Det ligger i om straffereaksjoner i tilfeller hvor selgers kassaap- dette at dispensasjonsadgangen skal praktiseres re- parat ikke fungerer pga værforholdene, og selger kun striktivt. har daterte forhåndsnummererte salgsbilag å vise til: Jeg har innhentet opplysninger fra Skattedirekto- ratet for å belyse spørsmålet ditt. I brev 2. februar "Skattedirektoratet kan se at det kan oppstå situa- 2006 (jf. vedlagte kopi) opplyser Skattedirektoratet sjoner hvor det vil være vanskelig eller umulig å be- nytte kassaapparat eller annet likeverdig system. Dette blant annet følgende om tilgjengelige kassaløsninger kan for eksempel være ekstreme værforhold som sterk som er tilpasset ambulerende virksomhet: kulde, eller et strømavbrudd. Dette er situasjoner den bokføringspliktige ikke kan lastes for, og som dels "Skattedirektoratet har den senere tiden hatt kon- også kan oppstå for den som driver tradisjonell salgs- takt med flere systemleverandører, og er kjent med at virksomhet fra fast utsalgssted. Den bokføringsplikti- det både finnes, og er under utvikling, systemer som ge kan i slike tilfeller redegjøre for årsaken til at kas- kan benyttes av ambulerende virksomheter. Dette kan saapparatet ikke er benyttet, og dokumentere sin kon- både være små strømdrevne og/eller batteridrevne tantomsetning på alternative måter. Daterte kassaapparat, eller små bankterminaler med "kassa- forhåndsnummererte salgsbilag vil da være en slik al- funksjon". Når det gjelder batteridrevne kassaapparat ternativ måte. I slike tilfeller er det åpenbart at det er er det opplyst at disse, selv under de fleste temperatur- uaktuelt med straffereaksjoner". forhold, fungerer i 1-2 dager før batteriet må lades. Kassaapparatene kan ev. også knyttes til en bils strøm- uttak. Skattedirektoratet gir i brevet også opplysninger Skattedirektoratet har ikke vurdert disse løsninge- om tilsvarende regelverk i Sverige og Danmark. ne i detalj opp mot lovgivningens krav, men er kjent Bokføringsreglene er sentrale i myndighetenes med at det for enkelte av disse løsningene reklameres skatte- og avgiftskontroll. Kravene til bokføring skal med et bruksområde ned mot minus 20 grader, og at det også fremheves at apparatene tåler fukt eller at de også gjøre det vanskeligere å gjennomføre og lettere leveres med beskyttelse mot nedbør." å avdekke økonomisk kriminalitet. Opplysningene fra Skattedirektoratet viser at det normalt bør være Skattedirektoratet opplyser at de har mottatt hen- fullt mulig å bruke kassaapparat også ved kontantsalg vendelser fra bokføringspliktige som driver virksom- på markeder og tilsvarende. Jeg viser også til Skatte- het fra "martnader" og lignende. Direktoratet opply- direktoratets vurdering av at det, i situasjoner hvor ser om dette: bruk av kassaapparat er umulig uten at virksomheten "Bokføringsloven trådde i kraft den 1. januar kan lastes for dette, ikke vil være aktuelt med straffe- 2005, likevel slik at den bokføringspliktige dette året reaksjoner. På denne bakgrunn er det etter min me- kunne velge å benytte tidligere regler. I løpet av over- ning ikke grunn til å gi noe generelt unntak fra krav 376 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 til kassaapparat for virksomheter som driver salg på rende spørsmål til finansministeren om plikt til å be- markeder eller annen ambulerende salgsvirksomhet. nytte kasseapparat.

Vedlegg til svar: Brev fra Skattedirektoratet til Finansdepartemen- tet, datert 2. februar 2006, referanse IHI/812.1 vedrø-

SPØRSMÅL NR. 413

Innlevert 31. januar 2006 av stortingsrepresentant Petter Løvik Besvart 6. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: som er differensiert etter utslepp av NOx. Opplegget «Sentrum-høgreregjeringa sette i gong eit pro- byggjer med andre ord på teknologinøytralitet. Dette gram med satsing på fleire gassferjer. Fleire streknin- er òg i samsvar med merknadene frå fleirtalet i trans- gar i Romsdal var svært aktuelle for slike ferjer. Det port- og kommunikasjonskomiteen til budsjettet for blir nå reist tvil om den nye, raud-grøne regjeringa vil 2006. Komitéfleirtalet (alle unnateke Framstegspar- følgje opp dette. tiet) ber mellom anna "Regjeringen vurdere om det Kva vil statsråden gjere for at dei strekningane bør stilles krav om bruk av naturgass eller annen mil- som snart skal lysast ut på anbod i Romsdal får gass- jøvennlig teknologi på sambandene som planlegges ferjer?» lagt ut på anbud". Det er med andre ord miljøeigen- skapen som er viktigast. Også den førre regjeringa la Svar: vekt på teknologinøytralitet. Ei eventuell avgift på utslepp av NOx gjer at in- Det er ei stor utfordring for Noreg å oppfylle kra- vesteringar i renseteknologi, inkludert gassdrift, blir va etter Göteborg-protokollen. Krava er at Noreg meir aktuelt. Dersom avgifta har eit riktig nivå, vil skal redusere utsleppa av NOx med 30 pst. innan såleis aktørane velje den mest effektive løysinga utan 2010. at det vert sett krav om bestemt teknologi i utlysinga- Det er viktig å redusere NOx-utsleppa i skipsfar- ne. ten, og gassdrivne ferjer har som kjent gode miljøei- Mykje er framleis usikkert med omsyn til den genskapar. Styresmaktene vil likevel i praksis ha framtidige avgiftsordninga og verknaden av ho i fer- mangelfull informasjon om kva for teknologi og/eller jedrifta. Eg har derfor bede Vegdirektoratet om ei reinsetiltak som er mest kostnadseffektivt for den vurdering av kostnader og miljøeffektar ved gassdrift einskilde aktør. Dette er kunnskap som aktørane sit samanlikna med dieseldrift. Desse vurderingane vil inne med. Bruk av avgift som verkemiddel vil føre til verta ein viktig del av grunnlaget når spesifikasjonen at aktørane tilpassar seg slik at utsleppa blir redusert skal fastsetjast for dei sambanda som skal lysast ut i til så låg kostnad som mogleg. I St.prp. nr. 1 Tillegg nær framtid. nr. 1 (2005-2006) er det derfor gjort greie for at Fi- nansdepartementet arbeider med å utgreie ei avgift Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 377

SPØRSMÅL NR. 414

Innlevert 31. januar 2006 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 10. februar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: også fornuftig at kommunene vurderer hvordan tilbu- «I flere kommuner har man den siste tiden innført det til befolkningen kan ytes på best mulig måte i for- en praksis der man avhjemler sykehjemsplasser, og hold til utnyttelse av de økonomiske ressursene. omgjør disse til omsorgsboliger. Disse beslutningene Kommunene har hovedansvaret for finansiering er ikke faglig begrunnet, men kun økonomisk moti- av pleie- og omsorgstjenesten uansett hvor tjenesten verte. Dette vil medføre en sterk nedbygging av an- ytes. Staten finansierer imidlertid bostøtte, hjelpe- tallet sykehjemsplasser i enkelte kommuner. midler, legemidler på blå resept og deler av legetje- Kan helse- og omsorgsministeren redegjøre for nesten for brukere utenfor institusjon, mens dette er om hun anser dette å være i samsvar med Regjerin- kommunenes ansvar dersom tjenestene ytes i syke- gens satsing på eldreomsorgen?» hjem. Isolert sett medfører dette at omgjøring av sy- kehjem til omsorgsboliger utløser en viss statlig fi- Svar: nansiering. Det er selvfølgelig uheldig dersom hensynet til å Kommunene har over tid lagt større vekt på å yte maksimere overføringene fra staten styrer kommune- tjenester i innbyggernes egne hjem og kommunale nes organisering av tjenesten. Som stortingsrepre- boliger, og mindre vekt på tradisjonell institusjons- sentanten sikkert er kjent med sendte det daværende omsorg. Dette følger både av en faglig utvikling og Sosialdepartementet på høring en sak om finansier- som en kommunal strategi for å utnytte ressursene ing og brukerbetaling for pleie- og omsorgstjenester bedre. Ansvarsreformen for utviklingshemmede og i mars 2004. Saken er så langt ikke lagt fram for Stor- nedbyggingen av det psykiske helsevernet har med- tinget. Imidlertid er pleie- og omsorgstjenestenes ut- ført at kommunene i økende grad har tilbudt hel- fordringer og det nasjonale finansieringssystemet for døgnstjenester i ulike typer boliger. Handlingsplanen kommunal tjenesteproduksjon tema i den varslede for eldreomsorgen og Opptrappingsplanen for psy- stortingsmeldingen om framtidens omsorgstjenester kisk helse har lagt til rette for en omfattende satsning våren 2006. Jeg tar her sikte på å omtale spørsmålet på omsorgsboliger. om finansiering og brukerbetaling særskilt. Jeg oppfatter at dette i hovedsak er en langsiktig utvikling med god faglig begrunnelse. Videre er det

SPØRSMÅL NR. 415

Innlevert 31. januar 2006 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 10. februar 2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: en serie med artikler som satte fokus på utette Leca- «Norsk Brannvernforenings utredning om brann- piper produsert før 1987. I artiklene ble det påpekt at risiko i forbindelse med utette Leca-piper fra perio- disse elementpipene hadde blitt godkjent på feil den 1969 til 1987 er til dels svært mangelfull. grunnlag grunnet samrøre mellom personer i fors- Er kommunalministeren villig til å sette i gang en kningsmiljøet og pipeprodusenten AS Norsk Leca. I ny utredning der man benytter seg av uavhengige 2004 fikk Norsk Brannvernforening oppdraget med å fagmiljøer i utlandet?» granske den såkalte "pipesaken", til tross for at foren- ingen hadde tette bånd til de involverte aktørene. 1. BEGRUNNELSE: mars 2005 kom rapporten "Tresjikts elementskorstei- Å miste familie og hjem i brann er noe av det ver- ner - utredning av brannrisiko" som konkluderer med ste et menneske kan oppleve. Dagbladet hadde i 2003 at tresjikts elementskorsteiner produsert i perioden 378 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 dusert i perioden 1969 til 1987 er en tilstrekkelig få enkeltpersoner, og ikke har noen bred støtte i fag- brannsikker løsning. miljøene. Norsk Brannvernforening mottar hvert eneste år De stadige henvendelsene om dette var bakgrun- ca. 1,5 mill. kr fra Justisdepartementet, hvorav 800 nen for at det ble gjennomført en uavhengig utred- 000 kr fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og be- ning om brannrisikoen for den aktuelle pipetypen. redskap (DSB) for å besvare telefonhenvendelser an- Sluttrapporten fra dette arbeidet ble ferdigstilt 1. gående brannvern. Det er naivt å tro at man kan for- mars 2005, og er oversendt Stortinget. Det ble under- vente en nøytral og kritisk evaluering av Statens søkt nærmere om elementskorsteiner var brannfarli- Bygningstekniske Etat, SINTEF NBL, og Direktora- ge, og dersom dette var tilfelle, om det var samrøre tet for samfunnssikkerhet og beredskap fra en organi- mellom myndigheter og produsenter. Sluttrapporten sasjon som er avhengig av statlige midler fra aktøre- konkluderer med at skorsteinskonseptet er tilstrekke- ne de etterforsker. At direktør Olav Ø. Berge i Sta- lig brannsikkert, forutsatt riktig montering og riktig tens byggetekniske etat sitter i rådet til Norsk bruk av pipe og ildsted. Brannvernforening gjør ikke saken noe bedre. Norsk brannvernforening sto for utredningsar- Spørsmålet om overflatetemperatur ble ikke be- beidet, som ble gjennomført av en prosjektgruppe på handlet i utredningen. Leca-pipene ble testet uten ut- 4 personer; to fra brannvernforeningen og to uavhen- vendig puss, og avkjølingen ble derfor stor. Hva som gige fagpersoner. Det ble lagt vekt på å finne perso- skjer med overflatetemperaturen mot trevegg etter at ner som ikke hadde noen tidligere forbindelse med de pipene ble pusset er det ingen som vet. aktuelle pipene eller problemstillingene som var Leca fikk gjennomslag for sin klage på en ny må- reist. En av de uavhengige fagpersonene var fra Sve- lemetode for pipetetthet i 1979 selv om denne meto- rige. Prosjektgruppen gikk igjennom et omfattende den allerede hadde blitt brukt i Danmark, Sverige og teknisk og statistisk materiale, og intervjuet også fag- Finland i mange år. I 1987 innførte Norge til slutt personer med ulike oppfatninger om saken. samme standarden som resten av Norden, og produk- Det er ikke riktig å si at utredningen til dels er sjonen av utette piper opphørte. Det er naivt av Re- svært mangelfull, slik stortingsrepresentanten påstår. gjeringen å hevde at Leca-pipene som ble laget mel- Men det har dukket opp noen spørsmål i ettertid, lom 1969 og 1987 er trygge når de verken lever opp blant annet om overflatetemperaturen på slike piper til dagens standarder eller den fellesnordiske standar- kan føre til antennelse av tilliggende bygningsdeler den fra før 1987. når pipens overflate er pusset. Denne problemstillin- Det indre røykrøret i Leca-piper som ble produ- gen ble ikke vurdert særskilt i rapporten. Men SIN- sert mellom 1969 og 1987 er ikke tett, og dette gjør TEF NBL har gjennomført tester på pussete skorstei- at avgassene i pipen kjøles ned og kondenseres som ner med diffusjonsåpent røykløp, og i en vurdering bek og sot i røykrøret. Hvorfor man ikke får lov til å fra 2005 konkludert med at de ikke er bekymret for tette disse pipene med masse når de uansett i løpet av de branntekniske egenskapene, så lenge pipen ikke er kort tid tettes igjen av bek og sot, gir utredningen in- skadet eller feilmontert. gen gode svar på. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Ifølge utredningen utgjør feilmonterte Leca-pi- (DSB) fører tilsyn med og har god kontakt med lan- per en langt større brannrisiko enn selve skorsteins- dets feiervesen. DSB fører også den nasjonale brann- konstruksjonen. Foreløpig har ingenting blitt gjort statistikken som baserer seg på innrapportering fra for å sikre tusener av norske hjem med feilmonterte kommunale brannvesen og politi. Det er ikke kom- Leca-piper fra å eksplodere. met fram opplysninger her som tyder på at en riktig montert tresjikts pipe har ført til brann i hus. Jeg sitter Svar: heller ikke med noen dokumentasjon som tilsier at Regler om oppsetting av fyringsanlegg sorterer tresjikts elementskorsteiner, herunder de som er pro- inn under mitt departement, mens brannforebyggen- dusert i perioden 1969 til 1987, ikke er tilstrekkelig de tiltak og tilsyn, inkludert feiing, er Justis- og poli- brannsikre. tidepartementets ansvarsområde. Jeg svarer her på Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å hevde at vegne av begge statsråder. utredningen fra brannvernforeningen er mangelfull. Denne aktuelle saken har en lang historikk. Jeg Utredningen er et grundig arbeid gjennomført av har registrert 8 skriftlige spørsmål fra 5 ulike stor- uavhengige fagpersoner fra Sverige og Norge, og på tingsrepresentanter til 5 ulike kommunalministere i bakgrunn av et omfattende teknisk og statistisk mate- løpet av de siste 12 år, med flere teorier som antyder riale. Følgelig ser jeg ikke grunn til å sette i gang en at pipene er farlige. I tillegg har statsråder, departe- ny utredning nå. mentet, ytre etater og SINTEF NBL svart på en rekke Det blir i begrunnelsen til spørsmålet fra stor- spørsmål av samme art. Jeg har også merket meg at tingsrepresentanten hevdet at ingenting er gjort i for- påstandene om utrygge skorsteiner kommer fra noen hold til brannsikkerhet og piper. Dette er ikke kor- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 379 rekt. Landets feiervesen har nå et sterkt fokus på for- og det lokale eltilsyn. Målet med aksjonen var å rette byggende brannvern, med både feiing og tilsyn med stor oppmerksomhet på brannsikkerhet i private fyringsanlegget minst hvert fjerde år. Det gjennom- hjem, hvor vurdering av tilstanden til fyringsanlegg, føres hele tiden ulike informasjons- og kontrolltiltak. informasjon om riktig fyring, røykvarslere og slukke- Et eksempel er DSBs "Aksjon boligbrann" i desem- utstyr var viktige elementer. ber i 2005, i samarbeid mellom brann- og feiervesen

SPØRSMÅL NR. 416

Innlevert 31. januar 2006 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 7. februar 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: ler enn signaler gitt på barnehageområdet. Bergen «Storting og regjering ønsker full barnehagedek- kommune og utbygger mener i dette tilfellet at løs- ning. Samtidig opplever enkelte utbyggere at til tross ningen for Rå barnehage er god, og at barnehagen bør for godkjennelse av utbyggingsplaner lokalt, så kan bygges. Når statlige myndigheter så klart har sagt at man få innsigelse fra fylkesmannen med bakgrunn i man ønsker flere barnehager, og lokale myndigheter andre signaler fra sentrale myndigheter. godkjenner planer, kan det oppleves vanskelig når Hva vil statsråden gjøre for at planer om utbyg- sentrale myndigheter da representert ved fylkesman- ging av barnehager, som godkjennes av kommunal nen legger hindringer i veien. Dette er et eksempel. myndighet, ikke skal stoppes av fylkesmannen?» Flere henvendelser om samme problematikk viser at dette ikke er et enkeltstående tilfelle. BEGRUNNELSE: Svar: Regjeringen har uttrykt et sterkt ønske om full barnehagedekning, og den samme målsettingen er ut- I lov om barnehager § 8 bestemmes det at kom- trykt fra Stortinget. Både kommuner og private viser munen har ansvar for utbygging og drift av barneha- engasjement for utbygging av flere barnehageplas- ger i kommunen og skal sørge for at det finnes et til- ser, noe som er prisverdig og helt nødvendig hvis strekkelig antall barnehageplasser i kommunen. Det- målsettingen til regjering og storting skal kunne inn- te medfører at kommunen er forpliktet til å bidra til at fris. Samtidig opplever flere utbyggere og initiativta- barnehager bygges dersom det er underskudd på kere ute i kommunene at fylkesmannen kan legge plasser i kommunen. På den annen side er kommunen hindringer i veien. Et eksempel kan vises til fra Ber- forpliktet til å overholde regler i plan- og bygnings- gen kommune. Barnebygg AS har fremmet plan om loven vedrørende arealutnyttelse i kommunen. bygging av en ny barnehage (Rå barnehage) som Regjeringen vil drøfte og gjennomgå virkemidler kommunen nå enstemmig har godkjent regulerings- og tiltak som kan bidra til økt utbygging og full be- planen for. Samtidig har fylkesmannen fremmet inn- hovsdekning. De problemstillingene som nevnes i sigelse. Fylkesmannen henviser bl.a. til St.meld. nr. spørsmålet, vil naturlig være en del av de temaene 21 vedrørende arealpolitiske mål. Altså velger fyl- som vil bli drøftet. kesmannen å legge mer vekt på andre sentrale signa- 380 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 417

Innlevert 1. februar 2006 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 9. februar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: binere utdanning med dagpenger dersom undervis- «Trygderetten har i to saker gitt doktorgradsstu- ningen foregår utenfor normalarbeidstid, dvs. på denter medhold i at de har kunnet fullføre avhandling kveldstid, i helger og lignende, og vedkommende føl- utenfor vanlig arbeidstid og samtidig kunnet stå til- ger undervisningen. Utdanningen må eksplisitt være meldt Aetat som arbeidssøker på dagtid med rett til lagt opp slik at den kan kombineres med arbeid på dagpenger. fulltid. For at utdanningen skal anses forenlig med Mener statsråden disse dommene får bør få kon- fulltidsarbeid, må utdanningen videre ha redusert stu- sekvenser for praksis, slik at det er faktisk tilgjenge- dieprogresjonen med minst 50 pst. i forhold til tilsva- lighet for arbeidsmarkedet og beregningsgrunnlag rende utdanning på fulltid med normal studieprogre- som er hovedvilkåret for å kunne få dagpenger, og sjon. ikke hva en bruker fritiden sin til?» Trygderetten har etter en konkret vurdering i to saker gitt doktorgradsstudenter medhold i at de har Svar: kunnet fullføre avhandling utenfor vanlig arbeidstid, Jeg vil understreke at de som er under utdanning og samtidig har kunnet stå tilmeldt Aetat som ar- eller opplæring som hovedregel ikke har rett til dag- beidssøkere på dagtid med rett til dagpenger. penger. Begrunnelsen for dette er, som representan- Aetat har overfor meg vist til at rundskriv til eta- ten er inne på, at de ikke anses som reelle arbeidssø- ten har presisert praksis med bakgrunn i bl.a. de to kere, eller disponible for arbeidsmarkedet så lenge de konkrete kjennelsene. En doktorgradskandidat kan er under utdanning. Det vil videre stride mot hensik- nå anses som reell arbeidssøker/ikke under utdanning ten med dagpengeordningen å finansiere ordinær ut- etter at avhandlingen er innlevert og fram til seks danning med dagpenger. Det vil dessuten føre til en uker før disputasen avholdes, dersom hun/han er til- urimelig forskjellsbehandling mellom personer som gjengelig for arbeidsmarkedet i minst åtte uker. har tjent opp rett til dagpenger og personer som må fi- Departementet arbeider med en bredt anlagt mel- nansiere utdanningen gjennom lån eller med egne ding om stønadsordningene og virkemidlene fram- midler. over. Meldingen vil drøfte virkemidler og muligheter Det er imidlertid fastsatt noen unntak fra hoved- for alle arbeidssøkergrupper, også i forhold til opplæ- regelen, jf. folketrygdloven § 4-6 og dagpengefor- ring og utdanning. I dette arbeidet vil Aetat bli truk- skriften § 4-3. Det er for eksempel mulig å kombinere ket inn som en viktig faglig rådgiver for departemen- utdanning med dagpenger ved deltaking i kortvarig tet. Jeg vil i det videre arbeidet be Aetat også gjøre en utdanning eller opplæring på dagtid dersom utdan- særskilt vurdering av spørsmål knyttet til dagpen- ningen/opplæringen i sin helhet er gjennomført innen geregelverket og adgangen til opplæring og utdan- en tre måneders periode. Det er videre mulig å kom- ning.

SPØRSMÅL NR. 418

Innlevert 1. februar 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 7. februar 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Hvordan ivaretar staten norske interesser og næ- «Ifølge Dagens Næringsliv 21. og 22. januar ringer, og hvor mye penger bruker norske myndighe- 2006 så har det vært en kraftig økning av antall lob- ter på lobbyvirksomhet i USA og andre land for å iva- byister i USA de siste årene. I 2004 ble det drevet reta norske interesser, slik som sel og hvalfangst, lobbyvirksomhet for 2,1 mrd. dollar. Mange norske samt norske fiskeriinteresser?» selskaper bruker store beløp på lobbyvirksomhet år- BEGRUNNELSE: lig for å ivareta sine interesser. Dagens Næringsliv 21. og 22. januar 2006. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 381

Svar: spertise og sakens betydning for norske interesser. Spørsmålet ble overført fra nærings- og handels- Dette gjelder også eventuell bruk av lobbyister. ministeren. Norges ambassade i Washington benyttet tidlige- Norske politiske og økonomiske interesser i ut- re advokatbistand til å følge Kongressens arbeid med landet ivaretas først og fremst gjennom utenrikstje- hvalsaken. En gradvis mindre oppmerksomhet om nestens løpende arbeid. Kontakt med blant annet na- hvalsaken gjorde det naturlig å avslutte denne avta- sjonale parlamenter, internasjonale og nasjonale or- len. Det skjedde ved utgangen av 2004, og dette ar- ganisasjoner tillegges betydelig vekt i denne beidsområdet er deretter blitt fulgt opp av ambassa- sammenheng. I all hovedsak er det utenriksstasjone- den. Ved avtalens avslutning beløp kostnadene seg til ne som står for denne løpende dialogen og fremme av USD 2 000 pr. måned. norske interesser og synspunkter. I fiskerirelaterte saker, og særlig i forbindelse Bruk av ekstern bistand for kontakt med folke- med dumpinganklagene mot norsk oppdrettslaks, har valgte organer og andre lands forvaltningsapparater utenriksstasjonene selv hatt som førsteprioritet å vil unntaksvis kunne være aktuelt hvor spesiell ek- være aktive for å formidle norske syn overfor myn- spertise er påkrevet. Dette behovet må vurderes i lys digheter i europeiske land for å påvirke beslutnings- av kostnadene forbundet ved å kjøpe denne type ek- prosessene.

SPØRSMÅL NR. 419

Innlevert 1. februar 2006 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 9. februar 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: fra personell ved ledelsen av FOHK Jåttå, at denne «I VG 25. januar i år tar riksadvokaten opp for- saken lå under det Forsvaret skulle bedrive, og at de hold ved "Elektron"-saken som undertegnede finner hadde utstyr og hjemmel for slik inngripen. Dersom særdeles interessante. Det vises blant annet til at det det er slik at Forsvaret har én oppfatning og riksadvo- er påtalemyndigheten og ingen andre, med unntak av katen en annen, må det være av alles interesse at jus- Kongen i statsråd, som kan instruere påtalemyndig- tisministeren her er sitt ansvar bevisst og avklarer heten. Riksadvokaten sier blant annet at "det er påta- hva som er riktig. I dette bør det også ligge en avkla- lemyndigheten og ingen andre som har ansvar for ring om påtalemyndighetens uavhengighet, også fra Kystvaktens bruk av tvangsmidler". politisk styring, dog med et unntak. Deler statsråden riksadvokatens syn om kystvak- tens adgang til å benytte tvangsmidler?» Svar: Påtalemyndigheten har ved Kystvaktens bruk av BEGRUNNELSE: tvangsmidler i etterforskning av straffesaker, full in- I brev datert 12. januar 2006 til statsadvokatene, struksjonsmyndighet. Dette kommer til uttrykk i politimestrene, sjefen for Kripos og sysselmannen, kystvaktloven § 34 første ledd, som sier: gjennomgår riksadvokaten sitt syn på hvordan straf- feprosessuelle tvangsmidler skal benyttes. Riksadvo- "Kystvakten er ved etterforskning og anvendelse katen klargjør at det blant annet er påtalemyndighe- av tvangsmidler underlagt påtalemyndigheten." ten som skal styre straffeprosessuelle tiltak, herunder f.eks. oppbringelse utført av Kystvakten, jf. kystvakt- Maktmidler som det ikke hører til påtalemyndig- loven § 34 første punktum. I ettertid av "Elektron"- heten å treffe beslutning om, avgjøres av Forsvaret. saken har det fremkommet flere ulike hendelses- Jeg er trygg på at Riksadvokaten og jeg har sam- beskrivelser rundt denne saken. Det har vært hevdet me oppfatning av dette viktige prinsipp. 382 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 420

Innlevert 1. februar 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 7. februar 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: – Norgesportalen danner også utgangspunktet for «Vil utenriksministeren ta nødvendige grep for å visse temabaserte nettsteder, blant annet Europa- bringe Utenriksdepartementets informasjonssider portalen og et eget Ibsen-nettsted på 18 språk i opp på et akseptabelt kvalitetsmessig nivå, slik at dis- anledning Ibsenåret 2006. se kan virke etter hensikten og gi råd og veiledning som man både kan stole på og rette seg etter?» Jeg forstår at kritikken som framkom i VG 29. ja- nuar d.å. og som representanten viser til omhandlet BEGRUNNELSE: Utenriksdepartementets nye landsider som ble lan- Det har fra flere hold vært reist kritikk mot at sert ved årsskiftet. Kritikken synes å være rettet mot Utenriksdepartementets informasjonssider var man- at dette nettstedet opplyser om hvor og når det har gelfulle og flere mente faktisk at disse var både mis- vært terrorhandlinger i de enkelte land og at dette vil visende og direkte feilaktige. Etter tsunamien skulle kunne skremme nordmenn fra å reise til disse områ- disse gjennomgåes og bringes opp på et mye bedre dene. nivå, og nye "forbedrede" sider ble lagt ut 1. januar Utenriksdepartementet tar ikke mål av seg til å ha 2006. et altomfattende informasjonstilbud til alle turister. Etter at disse har vært oppe og gått i noen uker, er Det er etter mitt syn en viktig oppgave for Utenriks- kritikken fra fagfolk om mulig blitt enda sterkere. departementet å informere om sikkerhetssituasjonen Mange hevder sågar at de nye sidene faktisk er verre i de enkelte land og områder. enn de gamle. Viser til uttalelser i VG søndag 29. ja- Den gjennomgang som vi har foretatt av disse nuar hvor dette fremgår. landsidene etter at kritikken kom har ikke påvist feil i den publiserte informasjonen, sett i lys av det formål Svar: disse sidene har. Fra publikum generelt og fra reise- Jeg vil innledningsvis klargjøre at Utenriksdepar- livsbransjen har vi derimot fått positive tilbakemel- tementet har omfattende informasjonssider på nett og dinger. disse består i hovedtrekk av: Landsidene representerer som nevnt et nytt infor- masjonstilbud og vi ser at det er mange måter å pre- – Utenriksdepartementets sider på Odin har som sentere denne type land- og reiseinformasjon på. målsetting å informere om norsk utenriks- og ut- Evaluering og diskusjon om hva som er mest for- viklingspolitikk. Den primære målgruppe er det målstjenlig informasjon er derfor både nødvendig og norske samfunn, men engelskspråklig publikum nyttig. Dette gjelder både sidenes form, innhold og tilbys også informasjon på sidene, som for øvrig omfang. er de mest besøkte av alle departementssidene. Vi tar derfor alle tilbakemeldinger på alvor og – I tillegg til sidene på Odin tilbyr Utenriksdeparte- vurderer fortløpende tiltak som vil gjøre nettinforma- mentet informasjon om Norge til et utenlandsk sjonstilbudet til publikum enda bedre. Det er mitt publikum gjennom Norgesportalen, som er Nor- overordnede hensyn at det skal være et høyt kompe- ges offisielle ansikt på Internett i utlandet og tansenivå på nettbasert informasjon i Utenriksdepar- utenriksstasjonenes hjemmesider. Portalen består tementet og at kvaliteten på det som leveres og vises av nettsider i 91 land på 18 språk. skal være god. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 383

SPØRSMÅL NR. 421

Innlevert 1. februar 2006 av stortingsrepresentant Vigdis Giltun Besvart 15. februar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: pasienten er kommet inn i ambulansen. Dette vil si- «Som de første og eneste i landet har Helse Vest kre en riktigere håndtering og oppfølging av pasien- i Bergen opprettet et eget akutteam som rykker ut og tene samtidig som politiet kan frigjøre resurser til an- tar seg av psykiatriske oppdrag til alle døgnets tider. dre viktige oppdrag. Dermed fritas politiet for oppgaver de ikke er kvali- fisert for, og pasientene får en mer profesjonell opp- Svar: følging. Politiet er alvorlig bekymret for de stadig De regionale helseforetakene ble gjennom bestil- hyppigere psykiatriutrykningene de må foreta. lerdokumentene for 2005 bedt om å etablere ambu- Vil statsråden påvirke til at det opprettes akut- lante funksjoner ved alle distriktspsykiatriske sentre team innenfor alle helseforetakene etter modell av i løpet av 2005 og 2006, samt å prøve ut akutteam i det de nå har opprettet i Bergen?» alle regioner. Hensikten med ambulante akutteam er både å sikre en bedre og mer tilgjengelig spesialist- BEGRUNNELSE: helsetjeneste i akutte psykiske krisesituasjoner, samt I Fredrikstad Blad 1. februar 2006 beskriver avi- å kunne støtte opp om pasientens egenmestring og sen det økende problemet med at psykiatriske pasien- sosiale nettverk. Teamenes oppgaver og organisering ter nå i økende grad må følges opp av politiet. Dette må tilpasses geografiske og lokale forhold. Det kan dreier seg om personer i psykisk ubalanse, ofte kom- nevnes at det også foreligger viktige internasjonale binert med rusproblem, som ikke får hjelp eller stik- erfaringer fra bruk av ambulante tjenester. Spesielt ker av fra helsevesenet. Tall fra 2005 viser at østfold- England og Italia har gjennom flere år hatt en bevisst politiet i gjennomsnitt må rykke ut på to oppdrag politikk på å følge opp mennesker med psykiske li- daglig som går under kategorien psykiatri/sykdom. delser gjennom ambulerende virksomhet i kombina- Totalt ble det loggført 735 slike utrykninger ved øst- sjon med andre lokale tiltak. foldpolitiets operasjonssentral i 2005. Statistikken Sosial- og helsedirektoratet har på oppdrag fra røper også at Fredrikstad er den delen av fylket hvor departementet gjennomgått erfaringene med akutt- problemet er desidert størst. Her var det 285 rene psy- psykiatriske team, og vil utgi en veileder til tjenesten kiatrioppdrag i fjor. I tillegg kommer de oppdragene om innhold og organisering av slike team. Direktora- politiet har når det gjelder søk etter pasienter, og sta- tet gjennomførte våren 2005 også en kartlegging av dig oftere må politiet lete i time- og dagevis etter pa- akuttjenesten ved 22 utvalgte helseforetak. Gjennom sienter som stikker av fra psykiatridivisjonen på Ve- denne kartleggingen framkom det at det var etablert um. Det er et samfunnsproblem hvis politiets knappe akutteam ved 14 av helseforetakene, og 6 helsefore- ressurser brukes til oppgaver andre burde tatt ansva- tak var i en prosess for å etablere akuttpsykiatriske ret for, og at de som følge av dette må forsømme an- team. dre viktige politioppgaver. Politiet har ikke den nød- I mange tilfeller vil ambulante team kunne redu- vendige kompetansen til å håndtere alvorlige psyki- sere belastningen som påføres politiet. Jeg vil likevel atripasienter, noe som kan føre til uheldige og farlige presisere at akutteam ikke er forutsatt å overta politi- situasjoner. Det er helsepersonell som har kompetan- ets oppgaver i tilknytning til utrykninger ved akutt sen til å håndtere disse situasjonene korrekt og foreta psykiatrisk sykdom. Blant annet vil det være situa- de riktige vurderingene, og det er helsevesenet som sjoner hvor det må brukes tvang. Utenfor psykiatris- er ansvarlige for at psykiatriske pasienter får nødven- ke institusjoner er det kun politiet som har en slik dig oppfølging. Et akutteam, med psykiatrisk fag- myndighet. Politiet vil således fortsatt måtte påta seg kyndige etter modell av hva Helse Vest har opprettet, oppgaver i tilknytning til psykisk syke personer, på bør bli et krav innenfor alle helseforetakene. Politiet samme måte som overfor andre personer som fram- vil fortsatt være med på enkelte oppdrag der situasjo- viser en atferd eller er i en slik situasjon at det tilsier nen er truende, men kan da kjøre bort idet den samme politiassistanse. 384 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 422

Innlevert 1. februar 2006 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 8. februar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: synligvis også mye av årsaken til dens popularitet. «Finansdepartementet har i brev av 21. desember Størrelsen på bevilgningen over statsbudsjettet av- 2005 til Senter for statlig økonomistyring, tatt initia- gjør ikke om en bedrift vil få støtte eller ikke. Det er tiv til å evaluere økonomistyring og administrasjon ingen risiko for at tilskuddsbevilgningen blir brukt av Skattefunn. Resultatet av evalueringen skal fore- opp i Skattefunn. Er søknaden godkjent av Norges ligge i mai i år. forskningsråd, så vet bedriften at den kan sette i gang Betyr dette at finansministeren har ønske om å prosjektet. foreta endringer av Skattefunn før den evalueringen Forskning dokumenterer at samfunnets avkast- som Statistisk sentralbyrå er i ferd med å foreta for ning på forskningsinnsats er langt høyere enn den av- perioden 2002-2006, er ferdig, framlagt og behand- kastning den enkelte bedrift vil kunne måle og oppnå let?» av et forskningsprosjekt. Det er derfor sterke grunner for at samfunnet skal gi sterke insentiver til fors- BEGRUNNELSE: kningsinnsats i bedriftene. Skal målet om 3 pst. fors- kningsinnsats nås innen 2010, må det ikke sås tvil om Skattefunn er en rettighetsbasert ordning innført viljen til å gi gode vilkår for forskningsinnsats i be- 1. januar 2002, der foretak kan få skattefradrag for driftene. Det skulle derfor være liten grunn til å foreta kostnader til forskning og utvikling. Ordningen er en egen evaluering av administrasjon og økonomi- ubyråkratisk og er blitt svært populær hos små- og styring av Skattefunn i forkant av den igangsatte mellomstore bedrifter som den hadde som sin primæ- hovedevalueringen som SSB arbeider med. re målgruppe. Ordningen ble fra 1. januar 2003 utvi- det til også å gjelde større foretak. Prosjektene skal Svar: godkjennes av Forskningsrådet, og har en begrens- ning i fradragsrammene på 4 mill. kr på egenutført Jeg vil vise til at Stortinget ble informert om ar- FoU og 8 mill. kr på innkjøp fra godkjente fors- beidet med å sette i gang en evaluering av økonomi- kningsinstitusjoner. styringen og administreringen av ordningen med Ordningen er blitt populær. Den gir et proveny- skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling tap på ca. 1,6 mrd. kr årlig. Det synes som om ordnin- (Skattefunn) allerede i forbindelse med Bondevik II- gen er et effektivt hjelpemiddel for å øke FoU-innsat- regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2006. Bak- sen i bedriftene. Ordningen er ubyråkratisk og enkel grunnen for og hensikten med en slik evaluering er for bedriftene å forholde seg til. Dette er en viktig beskrevet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- forutsetning for at bedriftene skal ta ordningen i bruk. og tollvedtak, avsnitt 2.3.7: Man ville neppe ha oppnådd samme respons om ord- ningen hadde vært tilskuddsbasert med den byråkra- "Evalueringen som Statistisk sentralbyrå utfører, kan i noen grad belyse spørsmål knyttet til oppfølging tisering søknads- og godkjennelsesprosedyrer dette og kontroll av Skattefunn, men er i større grad rettet ville ha medført. mot å påvise virkninger for næringslivet. Finansdepar- Det er allerede iverksatt en evaluering av hele tementet arbeider derfor, i samråd med Nærings- og Skattefunn ordningen. Evalueringen er satt ut til Sta- handelsdepartementet, med å sette i gang en mer inn- tistisk sentralbyrå. Det er gått forholdsvis kort tid fra gående evaluering av administreringen og økonomi- styringen av Skattefunn. Særlig vekt legges på pro- Skattefunn ble innført til man gjennomfører en slik blemstillinger knyttet til delt forvalteransvar. Hensik- bred gjennomgang. Det tar lang tid å endre holdnin- ten er å supplere den pågående evalueringen, og ger til FoU i bedriftene, og det er viktig at rammebe- arbeidene må samordnes. Derved vil det kunne etable- tingelsene på dette området oppleves som stabile. At res et bedre grunnlag for å vurdere resultatene av Skat- tefunn i sammenheng med administrasjon av ordnin- Finansdepartementet bestiller ytterligere en gjen- gen, slik at potensialet for forbedring av ordningen nomgang, kan tyde på at man har planer eller ønsker kan avdekkes." om å framskynde eventuelle endringer i Skattefunn. Det er delingen av administrasjon (Norges fors- Jeg kan ikke se at det er oppstått forhold etter kningsråd) og styringen av relevante kostnader framleggingen av statsbudsjettet for 2006 som skulle (Skatteetaten) som i brevet av 21. desember 2005 er ha endret noe ved de formål som her er beskrevet, og satt i fokus. Det er åpenbart at Skattefunn er en ord- jeg har derfor valgt å gå videre med en evaluering av ning som gir Finansdepartementet relativt lite direkte økonomistyringen og administreringen av Skatte- kontroll over ordningens omfang, men dette er sann- funn. Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har på- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 385 tatt seg prosjektet på grunnlag av et brev fra Finans- tet har et overordnet ansvar for økonomistyring i departementet av 21. desember 2005. Det er etablert statsforvaltningen. I forbindelse med evalueringen av en referansegruppe med deltakere fra Finansdeparte- økonomistyringen av Skattefunn vil det på et mer ge- mentet, Nærings- og handelsdepartementet, Norges nerelt grunnlag være interessant å vurdere om økono- forskningsråd, Innovasjon Norge og Skattedirektora- miregelverket fanger opp særlige forhold knyttet til tet. Ved avslutning av prosjektet skal det legges fram forvaltning av støtteordninger gjennom skattesyste- en rapport som vil være offentlig tilgjengelig. Først met. Det kan også være interessant med en vurdering etter at rapporten er ferdig og vurdert av departemen- av i hvilken utstrekning det bør stilles samme krav til tet, vil det være aktuelt å ta stilling til om det er behov økonomistyring for fradragsordninger innenfor skat- for endringer i styringen og administreringen av tesystemet som for tilskuddsordninger. Dette er Skattefunn eller i regelverket for ordningen. spørsmål som er tatt opp i Finansdepartementets brev For øvrig vil jeg vise til at evalueringen har et av 21. desember 2005, og som jeg regner med å få be- bredere formål enn å vurdere økonomstyring og ad- lyst gjennom SSØs prosjekt om økonomistyringen av ministrering bare av Skattefunn. Finansdepartemen- Skattefunn.

SPØRSMÅL NR. 423

Innlevert 1. februar 2006 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 21. februar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: oppmerksomhet i media som verken produsenten av «Hva vil helse- og omsorgsministeren gjøre for å Prevenar eller Nasjonalt folkehelseinstitutt kunne sikre tilgang til den anbefalte pneumokokkvaksinen være forberedt på. Alle tilgjengelige doser av vaksi- for barn?» nen i norske pakninger ble derfor utsolgt. Den norske representanten for produsenten fikk BEGRUNNELSE: imidlertid tak i 8 500 doser vaksine i engelske pak- ninger som opprinnelig var beregnet for markedet i Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler konjugert Storbritannia. Statens legemiddelverk gav tillatelse pneumokokkvaksine for alle barn. Regjeringen har i til at disse pakningene kunne selges i Norge vedlagt St.prp. nr. 39 (2005-2006) fremmet forslag om be- et norsk pakningsvedlegg. Under transporten til Nor- vilgninger for å dekke tilbud til barn født etter 1. ja- ge ble alle vaksinene utsatt for frost og dermed øde- nuar 2006. For barn født før dette tidspunktet, må for- lagt. eldre eller foresatte selv dekke kostnaden ved vaksi- Jeg er kjent med at representanten for produsen- nering. Direktør for Folkehelseinstituttet, Geir Stene- ten på nytt har klart å få tak i ytterligere vaksiner, ca. Larsen, opplyser imidlertid i Aftenposten 31. januar 2 500 doser. Vaksinene forventes å være tilgjengelig 2006 at vaksinen er utsolgt. Foreldre eller foresatte fra neste uke av, forutsatt at transporten foregår uten som allerede har fått resept på vaksinen Prevanar, problemer. Folkehelseinstituttet vil da begynne ut- opplever dermed at vaksinen ikke er tilgjengelig. sendelsen av vaksinen umiddelbart. Bestillinger fra leger og apotek som det dessverre hittil ikke har vært Svar: mulig å effektuere, vil bli prioritert først. Det arbei- Siden november i fjor har etterspørselen etter des for at grossistene skal ha norske pakninger av pneumokokkvaksinen Prevenar vært betraktelig høy- vaksinen tilgjengelig for distribusjon i apotek i mars ere enn tidligere. Årsaken til dette var blant annet stor måned. 386 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 424

Innlevert 1. februar 2006 av stortingsrepresentant Ingvild Vaggen Malvik Besvart 9. februar 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: kommuner og utbyggere får informasjon om skred «Hva gjøres for å sikre nødvendig kartlegging og som har gått og om risikoen for nye skred. Innsam- forebygging av ras i framtida?» ling av data skjer både ved egen kartlegging og ved Begrunnelse: at data blir overført til NGU fra andre etater, institu- Store mengder nedbør de siste dagene har ført til sjoner, universiteter og konsulentfirmaer. flom og ras i Trøndelag. Ifølge Adresseavisen (1. fe- Arbeidet for å forebygge skredulykker kan deles bruar 2006) hevder forsikringsselskapet Gjensidige inn i fire faser: Kartlegging - detaljerte undersøkelser at flommen i Trøndelag er verre enn stormen "Nar- - risikovurderinger og beredskapstiltak. NGUs an- ve", og mener uværet har preg av en naturkatastrofe. svar er knyttet til kartleggingsdelen. Når et rasfarlig Et flertall i næringskomiteen understreket i Bud- område er identifisert, er det den enkelte kommunes sjett-innst. S. nr. 8 (2005-2006) at "hele det norske ansvar å følge opp arbeidet med detaljerte undersø- samfunnet i større grad må forberedes til å leve med kelser, risikovurderinger og tiltak. Dette følger av klimaendringer, og dermed økt fare for naturskader. plan- og bygningsloven. NGUs rolle er dermed å Økt rasfare som følge av økt nedbør og klimaendrin- identifisere fareobjekter som den enkelte kommune ger må kartlegges, og hensynet til å redusere konse- følger opp ved å hente inn/kjøpe eksperthjelp fra fag- kvensene av klimaendringer må ligge til grunn i stat- miljøer med spesialkompetanse. I samsvar med inn- lig og kommunal planlegging. NGU vil ha en viktig stillingen fra flertallet i næringskomiteen til budsjet- rolle i dette arbeidet". tet for 2006 (Budsjett-innst. S. nr. 8 (2005-2006)) er For å redusere risikoen for liv og helse, samt det satt av penger på NGUs budsjett til kartleggings- framtidige utbetalinger fra forsikringsselskap og Na- arbeid i 2006. I år vil NGU bruke ca. 18 mill. kr til turskadefond, står kartlegging og forebygging helt dette. Det utføres også kartleggingsarbeid av konsu- sentralt. Grunnforholdene gjør Trøndelag spesielt lentfirmaer på oppdragsbasis. sårbart i forhold til ras (jf. Verdalsraset og Rissara- set). Det foregår forskning på satellittbasert overvåk- ningsteknologi. NGU er i samarbeid med Norsk Svar: Romsenter, involvert i forskningen på dette området. Dette kan bidra til en tettere kobling mellom kartleg- Nærings- og handelsdepartementets arbeid knyt- ging og overvåking. tet til kartlegging og forebygging av skred gjennom- NGU deltar også i International Centre of Geoha- føres av Norges geologiske undersøkelse (NGU). NGU er en av mange aktører som har en rolle i skred- zard. Arbeidet ledes av Norges geotekniske institutt arbeidet. 7-8 departementer med underliggende eta- og skal gi bedre grunnlag for å vurdere risiko knyttet ter, samt frittstående institusjoner som Norges geo- til georelaterte naturfarer. Det er et nært samarbeid tekniske institutt (NGI) og SINTEF er involvert. med andre land. Flommen i Trøndelag har utløst flomskred. Nor- Det er satt i gang et interdepartementalt utred- ges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har de siste ningsarbeid, ledet av Landbruks- og matdepartemen- årene utført en risikoklassifisering av kvikkleireom- tet, for å vurdere statens engasjement knyttet til fjell- råder. Denne klassifiseringen danner grunnlag for skred. Kartleggings-, overvåkings- og tiltaksbehovet prioritering av sikringstiltak langs vassdrag. vil bli vurdert. Underliggende etater, bl.a. NGU og NGU har ansvaret for å vedlikeholde den nasjo- andre fagmiljøer, bidrar med innspill i utredningsar- nale skreddatabasen. Skreddatabasen bidrar til at beidet. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 387

SPØRSMÅL NR. 425

Innlevert 2. februar 2006 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 8. februar 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: seg. Høringsfristen gikk ut 31. januar 2006, og jeg er «Regjeringen har innført midlertidig godkjen- i disse dager i ferd med å gjennomgå høringsuttalel- ningsstopp av alle friskoler. Dette vil også hindre sene. Stortinget vil få god anledning til å diskutere opprettelse av nye internasjonale skoler. I Kristian- forslagene til midlertidige endringer i friskoleloven sand har kommunen sammen med tre private aktører når proposisjonen behandles. Jeg vil peke på at der- opprettet en stiftelse med det formål å starte en inter- som Stortinget treffer vedtak om endringer i friskole- nasjonal skole. Slike skoler er viktig for å trekke til loven i samsvar med det forslaget som har vært til hø- seg utenlandsk kompetanse, noe som blir sett på som ring, vil de søknader om å få etablere nye friskoler et viktig ledd i mange regioners næringsstrategi. som ligger til behandling i Utdanningsdirektoratet Mener kunnskapsministeren at man skal hindre ikke kunne gi rett til å starte opp. Dette er bakgrunnen opprettelsen av slike internasjonale skoler?» for at jeg i desember 2005 instruerte direktoratet om å stille behandlingen av søknader om etablering av Svar: nye friskoler i bero. En fortsatt søknadsbehandling i Det følger av flertallsregjeringens politiske platt- perioden frem til Stortinget har behandlet lovforsla- form at Regjeringen vil gjennomgå regelverk og støt- get, ville etter min mening ha vært en sløsing med teordninger for private skoler for å stramme inn ut- både søkernes og forvaltningens ressurser. bredelsen av private skoler som ikke utgjør et religi- Som trinn 2 i gjennomføringen av en politisk øst eller pedagogisk alternativ til den offentlige kursendring har jeg satt i gang et større utredningsar- skolen. Jeg er opptatt av å gjennomføre denne politis- beid med sikte på omfattende og helhetlige endringer ke kursendringen så raskt og ryddig som mulig. Like- i samsvar med Regjeringens politikk. I dette arbeidet vel ser jeg at omfattende forslag til endringer i frisko- vil også de internasjonale skolene bli vurdert. Forslag leloven krever grundige utredninger. Regjeringens til mer permanente endringer i friskoleloven vil bli politikk på dette feltet vil derfor bli gjennomført i to sendt på høring høsten 2006, og lagt frem for Stortin- trinn. get våren 2007. I "frys-perioden" inntil ny lov er på Som trinn 1 i gjennomføringen av en ny politikk plass, er jeg opptatt av størst mulig likebehandling. på dette feltet tar Regjeringen sikte på senere denne Likevel kan det selvsagt tenkes situasjoner der den måned å legge frem en odelstingsproposisjon for midlertidige stansen gir helt urimelige utslag. I hø- Stortinget med forslag om en midlertidig lovendring ringsutkastet ble det derfor foreslått en snever unn- slik at godkjente friskoler som ikke var i drift 13. de- taksbestemmelse. Særlig aktuelt er unntak for såkalte sember 2005 ikke får drive sin virksomhet etter fri- grendeskoler som følger den offentlige læreplanen. skoleloven, og slik at det midlertidig ikke blir god- Jeg utelukker heller ikke at det kan være helt spesiel- kjent nye skoler. Forslagene til lovendringer ble le tilfeller der det også for andre skoler, som utgjør et sendt på offentlig høring i midten av desember 2005, reelt alternativ til den offentlige skolen, bør gjøres og alle berørte parter har hatt anledning til å uttale unntak. 388 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 426

Innlevert 2. februar 2006 av stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen Besvart 15. februar 2006 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: av det såkalte opphavsrettsdirektivets bestemmelser «Hvordan vil statsråden følge opp rettsutviklin- om tekniske beskyttelsessystemer. Representanten gen innen EØS-området når det gjelder åndsverk og viser også til at det nylig er avsagt en fransk under- tekniske beskyttelsessystemer?» rettsdom om anvendelsen av slike systemer på en CD-utgivelse. BEGRUNNELSE: Som kjent er opphavsrettsdirektivet gjennomført I flere EØS-land går diskusjonen om tekniske be- i norsk rett ved endringer i åndsverkloven, jf. en- skyttelsessystemer lagt på åndsverk ganske hardt for dringslov 17. juni 2005 nr. 97. Frankrike har på sin seg. For eksempel har en fransk domstol nylig for- side ikke gjennomført direktivet ennå. Dommen det budt visse typer beskyttelsessystemer (DRM), med vises til har således begrenset interesse i relasjon til begrunnelse at de ulovlig er i strid med forbrukernes spørsmålet om gjennomføring av direktivets bestem- rettigheter. Saken er blant annet omtalt på www.ita- melser om tekniske beskyttelsessystemer. visen.no 30. januar d.å. På den annen side er det klart at bruk og rettslig Tekniske systemer for å begrense tilgang og bruk vern av tekniske sperrer er omstridt. I tillegg til kan gi rettighetshaverne langt bedre muligheter til å Frankrike har verken Spania eller Island gjennomført forhindre piratproduksjon og ulovlig tilgjengeliggjø- direktivet ennå, og på samme måte som i Norge, har ring. Samtidig vil anvendelse av tekniske beskyttel- bestemmelsene om tekniske beskyttelsessystemer sessystemer kunne få virkning for i utgangspunktet skapt stor debatt. Det blir således interessant å se helt legitime brukerinteresser. hvilke løsninger man kommer frem til på dette punkt. Den franske dommen forbyr bruken av tekniske For egen del vil jeg følge den videre utvikling beskyttelsessystem som forhindrer forbrukere i å ta nøye - ikke bare mht. gjennomføringen i andre EØS- lovlige kopier av eget innhold. Samtidig vises det til land, men også graden og effekten av anvendt teknisk at beskyttelsessystemene ikke klarer å forhindre beskyttelse i Norge. Jeg nevner også at det ved be- ulovlig piratkopiering. handlingen av Ot.prp. nr. 46 og Innst. O. nr. 103 Det er helt klart et dilemma for innholdsleveran- (2004-2005) var enighet om at de tekniske beskyttel- døren at systemer som skal beskytte mot skadelig pi- sessystemene ikke skal utelukke muligheten til kopi- ratvirksomhet, også legger til dels sterke bånd på den ering til privat bruk. Det var en forutsetning "at fak- alminnelige forbrukers anvendelse av lovlig ervervet tisk adgang til privatbrukskopiering også i fremtiden eksemplar. Dette reiser også spørsmål om hvilket skal være til stede. I den grad utviklingen synes å gå vern slike systemer, som nå blir ulovlige i andre klart i en annen retning, vil departementet se det som EØS-land, skal gis. naturlig å vurdere en endring i regelverket slik at den lovhjemlede adgang til privatbrukskopiering forblir Svar: en realitet", jf. Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) side 128. Spørsmålet har sin bakgrunn i den debatt som det i flere EØS-land har vært omkring gjennomføringen Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 389

SPØRSMÅL NR. 427

Innlevert 2. februar 2006 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 10. februar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: tiseres strengt vil dette innebære at legen/tannlegen «Endringen i merverdiavgiftsloven § 5b annet som leier ut til andre kolleger må registrere seg som ledd, fra 1. mars, vil føre til en fordyring av tannhel- merverdiavgiftspliktig, og beregne utgående merver- setjenester og enkelte legetjenester. De økte kostna- diavgift på vederlaget. Dette vil klart bli et fordyren- dene vil måtte belastes pasienten, og dette kan føre til de element for kunden, og følgelig en konkurranse- at større praksiser med større tilgjengelighet, bredere vridning i favør av mindre praksiser. De større prak- fagmiljø og mulighet for å gi assistenter praktisk er- sisene har også større tilgjengelighet med utvidete faring, forsvinner. åpningstider og vakt i ferier og er følgelig et verdsatt Synes ikke finansministeren at hensynet til like- tilbud både for pasienter med behov for akutthjelp og behandling taler for at alle praksiser unntas fra mer- blant kolleger som får avlastning ved ferieavvikling. verdiavgift og at dette avgrenses mot ren utleie, og Spørsmålet blir om de større praksisene vil overleve hvordan ser hun for seg at grensen eventuelt trekkes denne endringen i en tøff bransje der marginene er opp?» små. Jeg forstår at en ønsker å avgrense lovverket mot BEGRUNNELSE: ren utleievirksomhet, men ønsker med spørsmålet å bidra til at denne grensen trekkes på riktig sted, slik Fra 1. mars skal lovendringer i merverdiavgifts- at tannhelsetjenester ikke blir dyrere for forbruker og loven § 5b annet ledd nytt fjerde, femte og sjette bransjen får problemer. Dette er ingen tjent med. Det punktum tre i kraft. Disse gjør at lege-/tannlegevirk- ønskes derfor besvart hvordan Departementet ser for somheter klassifisert som små unntas fra merverdiav- seg at avgrensningen foretas. giftsplikt, I Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) skriver departementet mens store virksomheter blir pliktig. I tillegg at den hovedsakelige delen av utleiers omsetning må rammes fysioterapeuter, veterinærer og kiropraktorer komme fra avgiftsfri omsetning av helsetjenester. som drives etter samme prinsipper. Den økte avgiften Det ønskes belyst om det med dette menes mer kan komme til å prise dem ut av markedet. enn 50 pst. av omsetningen, eller eventuelt hva de- Hvor skillet mellom små og store praksiser skal partementet definerer som stor virksomhet. gå, er i liten grad avklart. En befaring hos Norges største tannlegepraksiser vil dessuten avdekke at selv de største praksisene ikke er veldig store. Svar: Frem til nå har alle lege-/tannlegevirksomheter Den lovendring som representanten her viser til, vært unntatt fra merverdiavgift som følge av at Fi- har sin bakgrunn i Dokument nr. 8:95 (2002-2003). nansdepartementet innvilget midlertidig fritak i Det vises til dette forslaget, samt til Innst. S. nr. 211. 2003. Det er på denne bakgrunn departementet, i samarbeid Bakgrunnen for det nåværende fritaket er at når med Skattedirektoratet, har utformet det aktuelle slike virksomheter er organisert som flere selvstendi- merverdiavgiftsunntaket, som komiteen sluttet seg til ge rettsubjekter vil det oppstå merverdiavgiftsplikt i Innst. O. nr. 1 (2005-2006). når varer og tjenester som ikke er helsetjenester blir Som det vises til, omfatter ikke dette unntaket omsatt mellom disse. bare tannlegepraksiser, men også legepraksiser og Det vanlige er at en praktiserende tannlege, som andre selvstendig næringsdrivende helsepersonell gjerne også eier lokaler, leier ut disse med tilhørende som organiserer sin virksomhet på tilsvarende måte. utstyr og administrative tjenester til andre praktise- Jeg vil imidlertid i den forbindelse gjøre oppmerk- rende tannleger. På denne måten skapes et godt fag- som på at veterinærer ikke omfattes av dette unnta- miljø og lettere tilgang til praktisk erfaring for nyut- ket. I motsetning til de andre tjenesteområdene er ve- dannede, samt at den økonomiske terskelen for å terinærtjenester merverdiavgiftspliktige tjenester. komme i virksomhet blir lavere. Jeg er enig i at de omtalte måter å organisere hel- En slik organisering er hensiktsmessig også med sevirksomheter på er både praktisk og hensiktsmes- hensyn på å unngå driftsavbrudd ved svangerskap og sig. Det er nettopp derfor et slikt særskilt unntak er sykdom, den legger til rette for utdannelsespermisjo- blitt fremmet. Samtidig har det vært de små virksom- ner og en fleksibel arbeidsdag, samt bedre utnyttelse hetene, der også praksiseier selv benytter utstyret og av meget kostbart utstyr. utfører storparten av det administrative arbeidet, som Dersom den forestående lovbestemmelsen prak- særordningen først og fremst har hatt til hensikt å 390 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 omfatte. Det er spesielt for slike mindre virksomheter Tannlegeforeningen har reist enkelte spørsmål at det er blitt ansett som lite hensiktsmessig å måtte vedrørende den nærmere avgrensing av unntaket. inn i merverdiavgiftssystemet, fordi en marginal del Skattedirektoratet vil i dialog med foreningen gå av virksomheten er avgiftspliktig. Disse virksomhe- gjennom dette. Om nødvendig vil departementet tene antas å få uforholdsmessig mye merarbeid med også bidra. å skille ut den avgiftspliktige delen av virksomheten. Avslutningsvis vil jeg få bemerke at selv om ut- Der utleievirksomheten drives på en mer profesjonell leier i slike tilfeller ikke blir merverdiavgiftspliktig og forretningsmessig måte, vil disse hensynene ikke for sin utleievirksomhet, vil det likevel ligge merver- gjøre seg like sterkt gjeldende. diavgiftskostnader i det leiebeløp som betales. Den Som det framgår av Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) manglende fradragsrett for inngående avgift som et Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer ka- unntak innebærer, gjør at virksomheten ikke får "løf- pittel 25.3.6, fant imidlertid departementet det van- tet av" merverdiavgiften på sine anskaffelser. Ek- skelig å sette en eksakt grense for hva som er å anse sempelvis for tannleger som bruker dyrt og avansert som en mindre praksis. Det ble derfor satt som vilkår at utleier også selv må yte helsetjenester til pasienter utstyr i sin virksomhet, vil den manglende fradrags- i praksisen, og at dette må utgjøre den hovedsakelige retten utgjøre et betydelig kostnadselement som på delen av utleiers omsetning, sammenlignet med den vanlig måte må dekkes inn i prisen på helsetjenesten, avgiftspliktige omsetning som utleier har (og ikke slik som tilfellet er i dag. Når det gjelder virksomhet den totale utleievirksomheten). For selvstendig næ- som må registrere seg for sin utleievirksomhet, vil ringsdrivende helsepersonell som driver sin virksom- disse ha fradragsrett på alle anskaffelser til denne het i kontorfelleskap, og oppretter et felles driftssel- virksomheten. Merkostnadene vil da avhenge av det skap, er det stilt krav om at eierne av driftsselskapet påslag som tas i denne virksomheten, og dette vil yter helsetjenester i virksomheten. I begge tilfeller igjen avgjøre i hvilken grad prisen på helsetjenesten forutsettes det dessuten moderate påslag på utleiebe- påvirkes. løpene.

SPØRSMÅL NR. 428

Innlevert 2. februar 2006 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 10. februar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: har således ikke krav på fradrag for inngående avgift, «Synes finansministeren det er riktig at private hvilket blir et fordyrende element i driften. offshore og maritime kurssentre i Norge skal ha ve- I motsetning til disse private kurssentrene vil fyl- sentlig dårligere rammebetingelser enn sine offentli- keskommunale skoler få merverdiavgiften kompen- ge utenlandske konkurrenter på grunn av at praktise- sert, og avgiften vil dermed ikke være noen kostnad ringen av den norske merverdiavgiftslovgivningen for verken de utenlandske aktørene eller de fylkes- ikke harmoniserer med reglene i konkurrentlande- kommunale kurssentrene. ne?» Praktiseringen fremstår som inkonsekvent og lite helhetlig. BEGRUNNELSE: Markedet innenfor offshore og maritim sikker- Svar: hetsopplæring er delt mellom norske private kurssen- I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til to for- tre, offentlige kurssentre og utenlandske kurssentre. hold. Det ene gjelder det at merverdiavgiftslovgiv- Disse konkurrerer om de samme kontraktene med ol- ningen i Norge skiller seg fra lovgivningen i konkur- jeselskapene. Det konkurreres først og fremst på pris. rerende land. Det andre gjelder den omstendighet at Norske avgiftsmyndigheter anser de norske pri- kun fylkeskommunale skoler får kompensert merver- vate kurssenternes kursvirksomhet for å være under- diavgiften på anskaffelser av varer og tjenester til visningstjenester som er unntatt for avgiftsplikt. De bruk i offshore og maritim kursvirksomhet. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 391

Det er riktig at norsk merverdiavgiftslovgivning at egenproduksjon av tjenester blir mer lønnsomt enn er forskjellig fra avgiftslovgivningen i EU. Unntaket å kjøpe tjenestene eksternt. for undervisningstjenester i den norske merverdiav- Den generelle kompensasjonsordningen for giftsloven omfatter både offentlig og privat undervis- kommunesektoren framgår av lov 12. desember 2003 ning, og uten hensyn til formålet med undervisnin- nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for gen, det være seg utdanning, yrke eller hobby. Etter kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonslo- EUs sjette avgiftsdirektiv er det kun undervisning av ven). Formålet med den generelle kompensasjons- barn og unge, skole- og universitetsutdanning samt ordningen for kommunesektoren er å nøytralisere yrkesrettet opplæring eller omskolering som drives merverdiavgiften ved kommuners kjøp av tjenester. av offentligrettslige institusjoner med dette som for- Den generelle kompensasjonsordningen innebærer at mål, som er unntatt merverdiavgiften. Undervisning kommunene og fylkeskommunene får kompensert i privat regi er også unntatt dersom den private insti- merverdiavgiften på anskaffelse av i utgangspunktet tusjonen anses å ha samme formål. I Sverige er un- alle varer og tjenester. Hensikten var å motvirke kon- dervisningsunntaket noe snevrere enn i Norge. Kun kurransevridningene som en mente merverdiavgiften yrkesutdanning innenfor rammene av ordinær skole- kunne gi opphav til i valget mellom egenproduksjon undervisning omfattes av unntaket, men ikke annen og kjøp av tjenester fra andre. yrkesundervisning. I Danmark omfatter unntaket for Som formålet tilsier, er kompensasjonsordningen undervisning ikke kursvirksomhet som drives på ingen støtteordning for kommunesektoren. Ordnin- kommersiell basis og som retter seg mot virksomhe- gen er finansiert av kommunene selv, ved trekk i de ter og institusjoner mv. EUs sjette merverdiavgiftsdi- frie overføringene fra staten. Kompensasjonsordnin- rektiv inngår ikke i EØS-avtalen. gen er dermed provenynøytral for staten. At en tjeneste er utenfor merverdiavgiftsloven En generell kompensasjonsordning kan medføre innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift nye konkurransevridninger mellom kommunale og ved omsetning av denne. Motstykket er at det ikke private virksomheter når private virksomheter yter foreligger rett til fradrag for inngående merverdiav- tjenester innen områder som ikke er omfattet av mer- gift på anskaffelse av varer og tjenester til bruk i unn- verdiavgiftsplikten. Den generelle kompensasjons- tatt virksomhet. Ovennevnte forskjell mellom mer- ordningen er derfor innrettet slik at private produsen- verdiavgiftslovgivningen i Norge og EU gjør dermed ter av oppgaver som kommunene har et lovpålagt an- at norske (private eller fylkeskommunale) kurssentre svar for innenfor helse, sosial og undervisning, også innen offshore og maritim sikkerhetsopplæring ikke er omfattet. Dersom den generelle kompensasjons- har samme rett til fradrag for inngående merverdiav- ordningen skulle omfatte alle private og ideelle virk- gift på anskaffelse av varer og tjenester til kursvirk- somheter som utfører tilsvarende oppgaver som somheten som konkurrerende aktører i EU. På den kommunen, ville den bli meget omfattende. Av for- annen side slipper da de norske virksomhetene å leg- arbeidene til kompensasjonsloven, jf. Ot.prp. nr. 1 ge utgående merverdiavgift på vederlaget for denne (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lov- tjenesten. endringer kapittel 20.8.2.2, framgår det at ut fra hen- Bakgrunnen for at unntaket for undervisningstje- synet til administrasjon og finansiering av ordningen nester i Norge gjelder generelt, er redegjort for i samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye kon- Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) Om lov om endringer i lov kurransevridningene, ble det ansett nødvendig å be- 19. juni 1969 om merverdiavgift (Merverdiavgiftsre- grense hvilke private virksomheter som skulle være formen 2001) kapittel 7.2.4.5. Siden det blant annet kompensasjonsberettiget. Stortinget sluttet seg til ville oppstå kompliserte spørsmål om fordeling av ut- dette, jf. Innst. O. nr. 20 (2003-2004) Innstilling fra gående og inngående merverdiavgift dersom en min- finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2004 dre del av undervisningstjenestene ble gjort avgifts- - lovendringer. pliktige, ble det ansett for å være den beste løsningen Det er derfor riktig, slik som påpekt i spørsmålet, at unntaket for undervisningstjenester i all hovedsak at private kurssentre som tilbyr offshore og maritim ble gjort generelt. Stortinget sluttet seg til dette, jf. sikkerhetsopplæring, ikke er berettiget til kompensa- Innst. 0. nr. 24 (2001-2002) avsnitt 3.2.3. sjon for merverdiavgiften på anskaffelser til kurs- Når det gjelder det andre forholdet - fylkeskom- virksomheten. Dette i motsetning til fylkeskommu- munale skolers rett til kompensasjon for merverdiav- nale skoler som tilbyr samme form for undervisning. gift - må dette ses på bakgrunn av at mye av virksom- Som det følger av forannevnte er kommunale og fyl- heten til kommunesektoren er utenfor merverdiav- keskommunale berettiget til merverdiavgiftskom- giftsområdet. Dette gjelder eksempelvis undervis- pensasjon også på kommersielle virksomhetsområ- ning, helse og sosial omsorg. Når kommunene blir der. belastet med merverdiavgift ved kjøp av avgiftsplik- EFTAs overvåkingsorgan, ESA, henvendte seg i tige tjenester fra andre, kan merverdiavgiften bidra til desember 2004 til Finansdepartementet og ba om 392 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 opplysninger om kompensasjonsordningen. ESAs Før forholdet mellom merverdiavgiften (her- henvendelse har både en side til statsstøtteregelver- under kompensasjonsordningen) og de aktuelle sik- ket og til spørsmålet om kryssubsidiering av kom- kerhetssentrene vurderes nærmere, ønsker jeg å av- mersielle aktiviteter i fylkeskommunale skoler. Fi- vente eventuelle nye innspill fra ESA. Per i dag er nansdepartementet har gitt ESA informasjon om ord- denne saken kun på stadiet for innhenting av infor- ningen. masjon.

SPØRSMÅL NR. 429

Innlevert 3. februar 2006 av stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg Besvart 10. februar 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: til Skien kommune slik at kommunen får muligheter «Vil statsråden arbeide for at Regjeringen tilfører til å bidra til å iverksette en nødvendig omstilling i Skien-området de verdiene som Norske Skog Unions næringslivet samt stimulere til ny utvikling av områ- kraftkontrakt representerer, slik at nødvendige res- det. surser kan stilles til disposisjon i det kommende om- stillings/utviklingsarbeidet?» Svar: Norske Skog har søkt Olje- og energideparte- BEGRUNNELSE: mentet om å få omdisponere på konsernvilkår to Den 4. oktober 2005 vedtok Norske Skog å legge kraftavtaler på myndighetsbestemte vilkår som er ned Union fabrikker i Skien. Norske Skogs planer om bundet til bruk ved Union i Skien. Kontraktene er på nedleggelse av papirfabrikken i Skien ble gjort kjent totalt 334 GWh/år og løper til 31. desember 2010. i juli måned samme år. Union er en hjørnesteinsbe- Det er vanlig med lokale bindinger i Statkrafts drift i Skien, og som kjent møtte planene om nedleg- kontrakter på myndighetsbestemte vilkår. Lokale gelse av en lønnsom bedrift ingen forståelse verken bindinger innebærer at det er forutsatt i kontraktene blant de ansatte eller hos befolkningen. Det at Norske at kraften skal brukes på et bestemt sted. Dersom Skog heller ikke var villig til å la andre overta bedrif- virksomheten på dette stedet legges ned, skal kon- ten, fikk politikere fra de fleste partier til å involvere traktene i utgangspunktet termineres. seg i debatten. Daværende næringsminister Børge Det er imidlertid lang tradisjon for at det gis tilla- Brende kom med både tilbud om omstillingsmidler telse til omdisponering fra en kontrakt med lokal bin- og kritiske merknader til en eventuell overføring av ding til konsernkontrakt. Dette er nærmere omtalt i rimelig konsesjonskraft fra Union til Norske Skogs St.prp. nr. 52 (1998-99). I begge de aktuelle kontrak- gjenværende bedrifter. tene knyttet til Union er det forutsatt at departementet Når Norske Skog nå stenger maskinene, vil etter- kan gi tillatelse til at kraften kan disponeres på kon- bruken av området være av vesentlig betydning for sernvilkår. En konsernkontrakt innebærer at kraften utviklingen av Skien-området. Klosterøya må istand- kan benyttes andre geografiske steder innenfor sam- settes og ny næringsvirksomhet etableres. Kraftavta- me konsern. For at det skal kunne gis tillatelse til slik len som er knyttet til Unions drift i Skien utgår i omdisponering, må det imidlertid tas hensyn til inter- 2010, og den representerer en verdi på ca. 120 mill. essene til det lokalsamfunnet som kraften omdispo- kr over de gjenværende år. Denne verdien bør tilfalle neres fra. Skien slik at byen kan bli satt i stand til å skape nye Staten kan ikke nekte en bedrift eller et konsern å arbeidsplasser, få til ny næringsutvikling og istand- legge ned eller innskrenke driften. Olje- og energide- sette Klosterøya slik at en får en fremtidig god utfor- partementet kan imidlertid sette vilkår for omdispo- ming tilpasset Skien bys utvikling. nering av kraften. Skien kommune kan forhandle om Staten har myndighet til å forvalte de verdiene å få en del av den verdien kontraktene har ved en om- som kraftkontrakten utgjør. disponering. Rammen for forhandlingene vil være Det vil derfor være viktig at Regjeringen nå sør- kontraktenes økonomiske verdi i markedet. ger for at det avsettes omstillings-/utviklingsmidler Olje- og energidepartementet har ikke anledning Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 393 til å omdisponere kraftkontraktene knyttet til Union er Skien kommune, Telemark fylkeskommune og til- til bedrifter utenom Norske Skog, verken i Skien eller litsvalgte fra Union. andre steder. Muligheten for omdisponering innenfor Det er alltid vanskelig for den enkelte arbeidsta- konsernet er en del av det eksisterende industrikraft- ker når arbeidsplassen forsvinner. Næringslivet i regimet. Overføring av kontraktene til nye bedrifter Grenlandregionen har vært igjennom mange omstil- ville reise særskilte EØS-rettslige utfordringer, jf. re- linger de siste årene og har vist god evne til å se nye gelverket for statsstøtte. muligheter og etablere nye arbeidsplasser. Regjerin- Søknaden fra Norske Skog er nå under behand- gen er opptatt av å bidra til å sikre lønnsomme ar- ling i Olje- og energidepartementet. Synspunkter fra beidsplasser i regionen. lokalsamfunnet og fagforeningene vil bli vektlagt i Aetat i Telemark er i gang med å hjelpe dem som denne behandlingen. er sagt opp ved Union over i nytt arbeid. Det er gle- Regjeringen er opptatt av å lette omstillingen i re- delig at over 130 av de ansatte ved Union i Skien al- gionen med utgangspunkt i det eksisterende virke- lerede har fått ny jobb utenfor Norske Skog (pr. 30. middelapparatet. Innovasjon Norge deltar i en gruppe januar 2006). 89 personer er sikret videre arbeid i som drøfter hvordan man kan få til ny virksomhet på Norske Skog. I tillegg får 25 lærlinger mulighet til å Klosterøya og bidra til god utvikling i Skien. Norske fullføre sin utdanning ved Union eller ved andre in- Skog tok initiativ til denne gruppen. Øvrige deltagere dustrivirksomheter i regionen.

SPØRSMÅL NR. 430

Innlevert 3. februar 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 15. februar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: mengder gass til industrielle formål samt at man ga- «Eierne av Borealis har varslet at de vurderer å ranterer for et gassrør til Sør-Østlandet med landfall legge ned 100 arbeidsplasser i Bamble. Viktige utfor- i Grenland". dringer er blant annet kraftsituasjonen og tilførsel av I svaret om konkrete tiltak ville det vært fint om gass. Bamble-ordfører Anne Blaker mener saken statsråden avklarte en del prinsipielle problemstillin- med Borealis aktualiserer arbeidet med å få orden på ger som: kraftproblematikken i Grenland og gassrør til regio- Vil Regjeringen garantere for finansieringen av nen. Regjeringen lovet i valgkampen at verktøykas- gassrør? sen skulle fylles for å trygge industrien. Vil Regjeringen gjøre hovedinfrastruktur for gass Hvilke nye verktøy vil Regjeringen ta i bruk for til et myndighetsansvar på linje med strømnettet? å sikre Borealis arbeidsplasser og lignende kraftkre- Vil Regjeringen beholde dagens avgiftsfritak på vende/gassbasert virksomhet?» naturgass? (Viser til at finansministeren og miljø- vernministeren de siste ukene har antydet at det kan BEGRUNNELSE: innføres en naturgassavgift). Generalitetene rundt Regjeringens politikk er al- Svar: lerede kjent, man skal satse på gass. Men aktørene, og åpenbart flere av regjeringspartienes egne repre- Vi står overfor betydelige utfordringer for å sikre sentanter etterlyser de konkrete tiltakene (refererer konkurranseevnen i industrien. oppslag i TA 3. februar 2006 (http://www.ta.no/ny- Dette er en viktig grunn til at regjeringen vil spil- heter/article1935877.ece), hvor Arbeiderpartiets Sig- le på lag med næringslivet og partene i arbeidslivet. vald Oppebøen Hansen, Gunn Olsen og Terje Aas- Industrien må ha gode rammebetingelser for verdi- land fra Telemark påpeker at en "snarlig avklaring skaping. om gassrør til Grenland er derfor helt avgjørende, og Gassco leverte 15. desember en rapport om leg- i tillegg blir det avgjørende å sikre nok gass til indus- ging av gassrør til Grenland og Skogn. Rapporten var trielle formål". "Stortingspolitikerne ønsker at Regje- en oppfølging av anmodningsvedtak nr. 270, jf. ringen allerede nå gir løfter som sikrer tilstrekkelig Innst. S. nr. 135 (2004-2005). Der ble Regjeringen 394 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 bedt om å gi et statlig selskap, sammen med kommer- I dette prosjektet har det hele tiden vært grunn- sielle aktører, i oppdrag å gå inn i konkrete drøftinger leggende å undersøke det kommersielle grunnlaget med industrien i Grenland og Trøndelag med sikte på for legging av gassrør. For Grenlandsrøret løper altså å realisere rørløsninger for transport av gass. dette arbeidet videre i år. Vi bør derfor vente med å Gassco har fått tilstrekkelig tilslutning fra inter- ta stilling til spørsmålet om statlige myndigheters rol- essenter til å fortsette prosjekteringen av Grenlands- le i forhold til en infrastruktur for gass til resultatene røret, som er utvidet til å inkludere avgrening til Ag- av Gasscos arbeid foreligger. der og videreføring til Østfold og Vest-Sverige. Pro- sessen rundt gassrøret til Skogn videreføres ikke i denne omgang.

SPØRSMÅL NR. 431

Innlevert 6. februar 2006 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 13. februar 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: Zimbabwe blant annet med afrikanske ledere i bilate- «Zimbabwes befolkning lider. Landets håpløse rale samtaler. Statssekretær Raymond Johansen drøf- økonomiske utvikling de seneste årene har ført til at tet situasjonen med afrikanske ledere under det nor- den offisielle andelen av befolkningen som lever un- disk-afrikanske utenriksministermøtet som nylig ble der fattigdomsgrensen er rundt 80 pst. og arbeidsle- holdt i Benin. Zimbabwe var også tema under de bi- digheten er skyhøy. I tillegg lever minst halvdelen av laterale samtalene mellom statssekretæren og afri- befolkningen med kronisk matvaremangel. Midt i kanske ledere under AUs ekstraordinære toppmøte denne elendigheten har landet et regime som i stadig 21.-24. januar i år. økende grad setter demokratiet og demokratiske ver- I forhold til AUs videre arbeid er det viktig at dier til side og beriker seg selv til det absurde. Den afrikanske menneskerettighetskommisjonen før jul vedtok en resolusjon som i klare ordelag fordøm- Hva gjør Norge for å bedre situasjonen i Zimbab- mer menneskerettighetsovergrep i Zimbabwe og som we?» krever opphevelse av undertrykkende lover og re- spekt for domstolenes uavhengighet. Svar: Norge slutter som kjent også opp om de interna- Jeg deler representantens bekymring for situasjo- sjonale straffetiltakene mot ledersjiktet i Zimbabwe, nen i Zimbabwe. Den økonomiske og politiske krisen og den alvorlige politiske og humanitære situasjonen blir stadig dypere, og politisk synes situasjonen om blir regelmessig drøftet med EU og andre samar- mulig enda mer fastlåst enn tidligere. Opposisjons- beidspartnere. partiet MDC er trolig permanent splittet i to fraksjo- FN regner med at rundt 3 millioner mennesker i ner og det er for tiden ikke i stand til å spille en kon- Zimbabwe vil trenge matvarehjelp i år. Den humani- struktiv rolle. tære situasjonen ble forverret av myndighetenes så- Det er Regjeringens syn at det primært er afrikan- kalte opprenskningsaksjoner i fjor sommer, som førte ske land som må ha et lederskap i arbeidet for å finne til et stort antall internt fordrevne. en politisk løsning på krisen i Zimbabwe. Dessverre Myndighetene har lagt flere hindringer i veien for er imidlertid også afrikanske initiativ blitt avvist. Da hurtig og effektiv humanitær bistand til ofrene for Den afrikanske union (AU) oppnevnte tidligere pre- denne aksjonen, noe vi sterkt beklager. sident Chissano som meklingsmann, ga landets pre- Norge har imidlertid ikke ønsket å gi bistand til sident Mugabe beskjed om at mekling ikke var øn- prosjekter for bygging av permanente boliger fordi sket. Sør-Afrikas tilbud om en lånepakke for å av- dette i realiteten ville være å støtte myndighetenes hjelpe den økonomiske krisen har blitt avvist fordi aksjoner og akseptere tvangsbosetting av svake grup- Zimbabwe ikke vil godta lånebetingelser som forut- per. setter økonomiske og politiske reformer. Stortinget bevilget i høst 300 mill. kr i ekstraor- Regjeringen tar systematisk opp situasjonen i dinær bistand til arbeidet med naturkatastrofer, hvor- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 395 av 50 mill. kr ble avsatt til Afrika (St.prp. nr. 3 (2005- FNs koordinator for humanitære kriser, Jan 2006)). På dette grunnlaget har Utenriksdepartemen- Egeland, besøkte Zimbabwe i desember 2005, noe vi tet gitt støtte til appeller for det sørlige Afrika fra Det håper kunne bidra til å gjøre det internasjonale hjel- Internasjonale Røde Kors (18,6 mill. kr), FNs matva- pearbeidet noe lettere. Vår støtte til OCHAs tilstede- reprogram (10 mill. kr) og FNs landbruksorganisa- værelse i landet må ses i den sammenheng. sjon (3,6 mill. kr). Behovet for hjelp til Zimbabwe I tillegg til å yte humanitær hjelp støtter vi også har stått sentralt i disse appellene. krefter og miljøer i det sivile samfunn som arbeider I tillegg har Norge i fjor bevilget midler til FNs for politisk dialog og gjenreisning av et demokratisk kontor for koordinering av humanitær bistand Zimbabwe og vi vil fortsette å holde kontakt med (OCHA) øremerket Zimbabwe (5 mill. kr) og til nor- både politiske og andre aktører. ske frivillige organisasjoners arbeid i landet (26 mill. kr).

SPØRSMÅL NR. 432

Innlevert 6. februar 2006 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 16. februar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Bondevik II-regjeringen foreslo en økning til 25 «Regjeringspartiene signaliserte i budsjettdebat- pst.-avskrivninger i sitt budsjettforslag for 2006, for ten vilje til å reversere sin skjerping av avskrivnings- øvrig i tråd med forslag Sosialistisk Venstreparti reglene for industrien i forhold til forslaget fra Bon- også tidligere har fremmet i Stortinget. Dette ble re- devik II-regjeringen. Spørsmålet er nå aktualisert ved versert av den rød-grønne regjeringen, men både fi- at den nye storkoalisjonen i Tyskland stimulerer næ- nansministeren og andre fra regjeringspartiene signa- ringslivet ved økte avskrivninger. Finansministerens liserte i Stortinget under budsjettbehandlingen stor "nye kurs og mer aktive næringspolitikk" har så langt vilje til å gjøre noe med dette på et senere tidspunkt. vært usynlig. Nå har den nye storkoalisjonen i Tyskland som sitt første næringsstimulerende tiltak foreslått nett- Når vil finansministeren følge opp signalene fra opp en økning i avskrivningssatsene for å bedre be- sine egne i budsjettdebatten og gjennomføre Sosialis- driftenes likviditet som det heter der. tisk Venstrepartiets tidligere forslag om økte avskriv- Dette bør aktualisere at økte avskrivningssatser ningssatser for industrien?» også kan bli det første aktive næringsstimulerende tiltaket fra den nye regjeringen. Sosialistisk Venstre- BEGRUNNELSE: parti har i sine alternative budsjett og i sitt program Etter de gjeldende regler er avskrivningssatsen tatt til orde for økning i avskrivningssatsene for mas- for maskiner (saldogruppe d) 20 pst. Dette er lavere kiner. Begrunnelsen fra Sosialistisk Venstreparti har enn i de fleste av våre konkurrentland og kan således vært at dette har vært det viktigste enkeltgrepet for påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Dette bedre produktivitet og konkurranseevne. Videre at er viktigere enn noen gang i en tid hvor bedrifter i det fører til mer lønnsomhet for norsk industri ved en Norge i stadig sterkere grad må konkurrere med in- modernisering av maskinparken over hele landet. dustriproduksjon fra land med atskillig lavere lønns- Tiltaket er også godt målrettet i forhold til fremtids- og kostnadsnivå, og hvor vi tidvis ser en betydelig rettet innovasjonsbehov, har man ment. Norsk næ- flytting av industriproduksjon til lavkostland. Vårt ringsliv slutter seg helt sikkert til denne begrunnelsen teknologiske nivå vil da være et viktig fortrinn for å i ventingen på "aktive næringstiltak". Det gjør også føre en aktiv politikk for å beholde og utvikle denne Høyre, og Tysklands veivalg burde være en fin an- type arbeidsplasser også i Norge. En stadig fornyelse ledning til å signalisere vilje til å gjennomføre dette av produksjonsutstyr og maskiner er i denne sam- ved første anledning også i Norge. menheng helt sentralt, og slik fornyelse vil kunne be- vare arbeidsplasser og skape nye. 396 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Svar: ne skal være, kan det åpnes for hyppige vurderinger Skattereformen 2004-2006 og utformingen av av om satsene skal økes eller reduseres. skattesystemet bygger på prinsippene om at skatte- Stortinget vedtok i budsjettbehandlingen høsten grunnlagene skal gjenspeile reelle økonomiske for- 2002, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003), å øke hold, skattemessig likebehandling og nøytralitet i be- avskrivningssatsen for saldogruppe d (personbiler, drifts- og kapitalbeskatningen og skattesatser som traktorer, maskiner mv.) fra 15 pst. til 20 pst. Finans- ikke er for høye. Disse prinsippene ble klart etablert departementet er ikke kjent med nye undersøkelser og bredt politisk forankret med skattereformen i av verdifallet på maskiner mv. som indikerer at av- 1992. Regjeringen har fulgt opp den vedtatte skatte- skrivningssatsen i denne saldogruppen bør økes nå. reformen i tråd med disse grunnleggende prinsippe- Regjeringen er opptatt av at norske bedrifter skal ne, blant annet for å bidra til å sikre et stabilt og for- ha gode rammebetingelser, herunder forutsigbare og utsigbart skatte- og avgiftssystem. stabile skattemessige rammebetingelser. Det avgjø- For at skattegrunnlagene skal gjenspeile reelle rende i skattesammenheng er hvordan skattereglene økonomiske forhold, må avskrivningssatsene gjen- er utformet og virker samlet sett. Enkeltelementer i speile faktisk økonomisk verdifall på driftsmidlene. skattesystemet bør ikke endres utelukkende fordi an- Dersom avskrivningssatsene ikke er basert på et slikt dre land velger å gjøre det. Det vil bidra til å gi et lite prinsipp, vil det innebære forskjellsbehandling av forutsigbart og stabilt skattesystem. ulike investeringer samtidig som skattereglene vil bli Den nåværende gunstige konjunktursituasjonen mindre stabile og forutsigbare. Fra næringslivet har for næringslivet taler ikke for at det er aktuelt å foreta det i en rekke sammenhenger blitt framhevet at det er lettelser i bedriftsbeskatningen eller tilsvarende økte viktig med forutsigbare rammebetingelser. Uten en avskrivningssatser. klar, prinsipiell forankring for hva avskrivningssatse-

SPØRSMÅL NR. 433

Innlevert 6. februar 2006 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 14. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: netilbud fra Kolsås/Bekkestua og inn til Majorstua «Kolsåsbanen er det mest miljøvennlige og vik- vil opphøre 1. juli 2006 som følge av Oslo Sporveiers tigste kollektivtilbudet mellom Bærum og Oslo. Nå anleggsplaner. På bakgrunn av ovennevnte vedtak står banen foran en oppgradering, men dette skaper sendte Akershus fylkeskommune et brev til Oslo store problemer for de reisende fordi Oslo og Akers- Sporveier angående muligheten for i større grad å hus samarbeider for dårlig. komprimere utbyggingstiden i Oslo og Akershus. I Hva vil statsråden gjøre på kort sikt med hensyn svarbrevet fra Oslo Sporveier, datert 12. januar 2006, til fremdriften av oppgradering av Kolsåsbanen og på heter det blant annet: lang sikt med hensyn til andre samarbeidsproblemer "Hvis man skulle prøve å trafikkere banen i ytter- mellom Oslo og Akershus innen samferdselssekto- ligere 2 år i sin nåværende forfatning vil man måtte ren?» regne med betydelige investeringer for å opprettholde den midlertidige driften. Dette har man også sett bare BEGRUNNELSE: gjennom den midlertidige driften som har vært det sis- te året. Både på Oslo-siden og Akershus-siden har Oslo Sporveier vil høsten 2006 starte med an- man måttet gjennomføre utbedringer for ca. 7 mill. kr leggsarbeider på Kolsåsbanen mellom Sørbyhaugen/ for å kunne opprettholde driften. Montebello og Lysakerelven stasjon i Oslo. Hensik- Sporveien åpner som kjent Ringbanen 20. august ten er å oppgradere dagens Kolsåsbane til en fullver- 2006. Dette tiltaket setter et ytterligere press på vogn- dig metrostandard i løpet av ca. 1,5 år. Videreføring parken til T-banen. Sporveien er redd for at dette kan redusere stabiliteten på T-banenettet noe viss man av Kolsåsbanen inn i Akershus fra Lysakerelven sta- også skulle trafikkere Kolsåsbanen fullt ut. Vi viser sjon og videre til Kolsås vil bli drøftet i egen sak i fyl- også til vårt brev til fylkeskommunen av 30. desember kestinget i mars 2006. Dette innebærer at dagens ba- 2005 der vi vedstår oss vårt tilbud for at Akershus fyl- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 397 keskommune får den nødvendige tid til beslutning. Akershus fylkeskommune er i sluttfasen av ar- Fattes vedtak 8. februar 2006 kan et trikketilbud kjø- beidet med et forprosjekt for valg av løsning i Bæ- res fra 20. august 2006. rum. Det skal deretter skje en planlegging etter plan- Sporveien er vel kjent med at et slikt tilbud rent kostnadsmessig er dyrere enn et rent busstilbud. Vi er og bygningsloven. Det er ventet at det vil ta minst 1- imidlertid også sikker på at vårt tilbud vil være vesent- 2 år før bygging kan starte, avhengig av valg av løs- lig bedre for de reisende enn et rent busstilbud. Spor- ning. Akershus fylkeskommune påpeker at det er veien kan ikke se at det er forsvarlig å utsette oppgra- viktig med koordinert/samtidig utbygging, slik at deringen av Kolsåsbanen på Oslo-siden ytterligere og ulempene for de reisende blir minst mulig. fastholder en oppstart av anleggsperioden sommeren 2006." Oslo Sporveier har i brev av 30. desember 2005 til Akershus fylkeskommune lagt fram et tilbud om I Akershus fylkeskommune pågår planarbeid om kjøring av trikk via Lilleakerbanen til Kolsås i perio- metroalternativ, og valg av baneløsning vil først fin- den fram til byggestart på arbeidene i Bærum. Fylkes- ne sted i februar 2006. Deretter starter regulerings- utvalget i Akershus vedtok i møte 8. februar i år å ut- planarbeidet og til slutt detaljplaner/byggeplaner som sette behandlingen av tilbudet, i påvente av nærmere en del av anbudsgrunnlaget. Dette innebærer at an- avklaring av planframdrift. Trikkeløsningen må sup- leggsarbeidene i Akershus først vil starte i 2007/2008 pleres med et busstilbud fra Bekkestua til Majorstuen. og vare ut til 2009/2010. Med andre ord vil det være En ren bussløsning vil sannsynligvis bli vesentlig ri- en eller annen form for midlertidig drift fra somme- meligere enn en kombinert trikk-/bussløsning. En ren 2006 og minst 3-4 år fremover. stor ulempe med en ren bussløsning er den dårlige Utbyggingen vil foregå i to etapper. Først i 1,5 framkommeligheten langs Bærumsveien i rushtiden. års tid i Oslo og deretter i 1,5 til 2 års tid i Akershus. Trikkeløsningen må imidlertid avsluttes når anleggs- Dette skaper store problemer for de kollektivreisende arbeidene i Akershus starter, og det må da uansett eta- og vil føre til økt bruk av privatbil inn mot Oslo i bleres et busstilbud i en periode på 1,5-2 år. mange år fremover. Spørsmålet blir derfor hva stats- På bakgrunn av den prekære vedlikeholdssitua- råden vil gjøre for å fremskynde ev. koordinere dette sjonen i Oslo anbefaler Statens vegvesen at Oslo arbeidet bedre. gjennomfører sin del av arbeidene som planlagt. Valg av løsning i anleggsperioden må avgjøres av Svar: Akershus fylkeskommune, som ansvarlig myndig- het. Akershus fylkeskommune tok for om lag 5 år si- Det er mange lokale og regionale hensyn som den initiativ til utarbeidelse av en helhetsplan for skal tas med i vurderingen både ved valg av framtidig Kolsåsbanen i Oslo og Akershus. Denne planen skul- løsning for Kolsåsbanen, og valg av løsning for tra- le danne grunnlag for valg av løsning. Oslo kommu- fikkavviklingen i anleggsperioden. I tråd med an- ne, Akershus fylkeskommune og trafikkselskapene svarsdelingen mellom forvaltningsnivåene er det opp deltok i arbeidet som ble ledet av Statens vegvesen. til Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å Styringsgruppen for helhetsplanen anbefalte oppgra- komme til enighet om løsninger. Saken skal legges dering av Kolsåsbanen til metrostandard fram til Lys- fram for Stortinget når det foreligger endelig kost- akerelven og betjening av Bærum med bybane via nadsoverslag og finansieringsplan for prosjektet, og Lilleakerbanen. det er enighet om drift av banestrekningen i Akers- Oslo kommune legger opp til at konsekvensut- hus, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). redning og reguleringsplaner for oppgradering av Det kan være betydelige ressurser å spare på en strekningen på Kolsåsbanen i Oslo, blir godkjent før best mulig samordning av kollektivtransporten tra- sommeren 2006. Byggestart er planlagt til juli 2006 fikken i Oslo og Akershus. Oslo og Akershus har med fullføring ved årsskiftet 2007/2008. Det blir lagt samarbeidet om kollektivtrafikken i området i mange vekt på to forhold som betinger at planlagt framdrift år, blant annet gjennom Oslopakke 1 og 2. Det legges blir fulgt: opp til å videreføre dette samarbeidet gjennom Oslo- pakke 3. I møte med Oslo kommune og Akershus fyl- 1. Vedlikeholdssituasjonen er prekær på store deler keskommune 6. februar i år ble jeg orientert om Os- av strekningen (inkludert bruer, kjøreledning, lopakke 3-arbeidet og jeg føler meg trygg på at både m.m.). Dersom arbeidene utsettes, må avbøtende Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er inn- tiltak vurderes. stilt på å videreføre samarbeidet med sikte på å finne 2. Ved åpning av T-baneringen 20. august 2006 er fram til best mulige løsninger innenfor samferdsels- det behov for flere vogner. En gunstig måte å sektoren. Jeg vil også vise til samarbeidet mellom skaffe disse på, er ved å slippe å betjene Kolsås- Oslo, Akershus og staten ved Samferdselsdeparte- banen det første driftsåret (til flere nye vogner er mentet i SKØ (Samordningsorganet for kollektivtra- innkjøpt i 2007/2008). fikken i det sentrale Østlandsområdet). 398 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Jeg forutsetter at hensynet til de reisende veier Regjeringens arbeid med Hovedstadsmeldingen og tungt i dette samarbeidet, både når det skal vurderes arbeidet med forvaltningsreformen. Stortingsmeldin- løsninger på kort sikt og på lang sikt. gene om disse sakene legges etter planen fram høsten Det er naturlig i denne forbindelse å også vise til 2006.

SPØRSMÅL NR. 434

Innlevert 6. februar 2006 av stortingsrepresentant Eirin Faldet Besvart 14. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: grunnlag for å ferdes i trafikken på en sikker måte. «Hva vil statsråden gjøre for å sikre en kvalitets- Opplæringen legger stor vekt på trafikksikkerhet og messig god føreropplæring samtidig som kostnaden elevens egen risikoforståelse, og den skal være et for den enkelte ikke oppleves som urimelig?» viktig bidrag i arbeidet med nullvisjonen. Utviklin- gen av den nye føreropplæringen er basert på nyere BEGRUNNELSE: internasjonal forskning. Jeg kan også tilføye at opp- læringen vekker internasjonal interesse. Jeg har, etter I løpet av 2005 har nye regler gjort at en større del møte i Verona med flere transportministre, allerede av føreropplæringen er gjort obligatorisk. Dette med- formidlet nærmere informasjon om den nye fører- fører til dels store økninger i kostnadene for den en- opplæringen til en rekke land i Europa og til Europa- kelte som vil skaffe seg førerkort. kommisjonen. Mange steder i landet er det kollektive transport- Den nye føreropplæringen består både av obliga- tilbudet dårlig utbygd eller totalt fraværende. På dis- toriske deler som må gjennomføres ved trafikkskole, se stedene er man avhengig av privatbil for å komme og deler som eleven kan velge om han/hun vil ta ved seg på jobb og andre aktiviteter. Når blant annet AUF trafikkskole eller tilegne seg på egen hånd. Det har i Hedmark viser at totalprisen på føreropplæring kan vært et utgangspunkt at opplæringen skal være obli- bli ca. 23 000 kr, vil dette være en kostnad som man- gatorisk bare i de tilfeller lærestoffet av faglige eller ge ikke vil ha råd til å betale. Dette vil i særlig grad praktiske årsaker ikke kan prøves ved førerprøven. ramme ungdom ute i distriktene. Priser for fører- Det er flere timer obligatorisk opplæring i den nye fø- opplæring på over 20 000 kr vil uansett ekskludere reropplæringen, blant annet må alle gjennomføre et mange både i byer og distrikter fra å ta førerkort. trafikalt grunnkurs før praktisk øvingskjøring ved Det kan heller ikke være slik at det å ta fører- kjøreskole eller privat kan starte. opplæring kun skal være forbeholdt ungdom med Ved utarbeidelsen av den nye føreropplæringen foreldre med høy inntekt. Vi kan ikke stille oss i en var kostnadene for den enkelte en viktig del av vur- situasjon der tykkelsen på lommeboka er det bestem- deringen. Flere timer obligatorisk opplæring og en mende i forhold til om ungdom skal ta førerkort eller fastere struktur i opplæringen behøver ikke å bety ikke. gjennomsnittlig flere timer for den enkelte elev. Det er viktig å understreke at føreropplæring Tvert imot kan en strukturert opplæring gi bedre ef- handler om sikkerhet for trafikantene. Det må være fekt av hver time. Innlæringsforløpet og hvilke krav mulig å redusere utgiftene for ungdom som vil ta fø- som stilles til opplæring og førerprøve er blitt tydeli- rerkort uten at sikkerheten nedprioriteres. gere for den enkelte. Det er nå tilrettelagt for at opp- læring både ved trafikkskole og privat skal kunne bli Svar: mer systematisk og målrettet for bl.a. å unngå høye Som en oppfølging av Nasjonal transportplan kostnader ved en tilfeldig opplæring og gjentatte fø- 2002-2011 er det med virkning fra 1. januar 2005 rerprøver på grunn av stryk. Vegdirektoratet regner iverksatt en ny føreropplæring. På grunn av over- med at når den nye opplæringen har kommet vel i gangsordninger i 2005 har den nye opplæringsmo- gang, skal den gi mer forberedte kandidater ved fø- dellen først nylig kommet i gang for fullt. rerprøven og dermed også en lavere andel stryk. Den overordnede målsettingen med den nye fø- Det trafikale grunnkurset kan gjennomføres i den reropplæringen er at den skal gi nye sjåfører et bedre offentlige skolen, og nedre aldersgrense for kurset er Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 399 tilpasset skoleåret. Kurset gjennomføres i dag ved en legge vekt på distriktspolitiske hensyn og kostnader i del skoler som ledd i mopedopplæringen, og vil kun- føreropplæringen. Prøveprosjektet planlegges startet ne redusere kostnadene for den elevgruppen som kan opp i løpet av 2006. benytte seg av et slikt tilbud. Førerkort er en nødvendighet for de fleste i vårt Jeg kan opplyse at Samferdselsdepartementet i langstrakte land. Jeg vil derfor følge kostnadsutvik- samarbeid med Kommunal- og regionaldepartemen- lingen for å sikre at alle skal ha mulighet til å ta fø- tet og Kunnskapsdepartementet har startet forbere- rerkort. delser til et prøveprosjekt som vil vurdere om deler For øvrig er det svært positivt å registrere at ung- av føreropplæringen, på visse betingelser, skal kunne dom engasjerer seg i arbeidet for trafikksikkerhet, og tilbys i tilknytning til enkelte videregående skoler. jeg er overbevist om at den nye føreropplæringen vil Prøveprosjektet vil fokusere på trafikksikkerhet og høste gode resultater på sikt.

SPØRSMÅL NR. 435

Innlevert 6. februar 2006 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 16. februar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: domsskattelova § 31 at lov om behandlingsmåten i «Hva vil statsråden gjøre for få størst mulig åpen- forvaltningssaker 10. februar 1967 (forvaltningslova) het rundt utregningen av eiendomsskatt i den enkelte ikke gjelder ved behandlingen etter eigedomsskatte- kommune, og hva slags hjemmel har kommunene for lova. Jeg legger imidlertid til grunn at alminnelige å holde slike vurderinger for seg selv?» forvaltningsrettslige prinsipper vil kunne utfylle ei- gedomsskattelova på de områder hvor denne ikke har BEGRUNNELSE: egne regler. Rett til innsyn i saksdokumenter eller partsof- Under befaring som gjennomføres av kommune- fentlighet anses som et alminnelig forvaltningsretts- nes takstmenn, fylles det ut et skjema der de har ført lig prinsipp. Jeg viser til forvaltningsloven § 18 og opp forhold som kan trekke taksten opp eller ned, for offentlighetsloven § 5. eksempel solforhold, utsikt og støy. Bygningens al- Videre følger det av eigedomsskattelova § 33 an- der og hvor godt boligen er vedlikeholdt blir vurdert. net ledd, jf. byskatteloven § 4 at eiendomsskattetak- Dette danner noe av grunnlaget for den endelige ei- stene kan påklages. Tilgang til opplysninger om endomsskattetaksten. Da innbyggerne i Halden og hvordan taksten er beregnet vil ofte være av betyd- Nittedal tok kontakt med sin kommune for å få en ning blant annet for effektiv utøvelse av klageretten. kopi av skjemaene for sine hus, fikk de beskjed om at Avgjørende for vurderingen av innsynsrettens de var hemmelige. Selv ikke huseier har tilgang til rekkevidde i denne sammenhengen, er hensynet til opplysningene, var beskjeden. Innbyggerne reagerer skattyter, og skattyters behov for å kunne sette seg på hemmelighetskremmeriet. Hvis det finnes et skje- inn i forutsetningene som er lagt til grunn ved bereg- ma knyttet til et gårds- og bruksnummer må det være ningen av eiendomsskattetaksten. åpent. Om det blir aktuelt å klage på taksten, må man Innsynsretten må forstås slik at skattyter, i tillegg vite hva slags opplysninger som er lagt til grunn. I og til opplysninger som er direkte relevante for takserin- med at takstmennene kun foretar utvendig besiktigel- gen av vedkommendes egen eiendom, også har krav se, kan man også ha klagegrunnlag dersom boligen er på tilgang til informasjon av generell karakter som er slitt eller har skader innvendig. av betydning for å kunne vurdere takseringen av skattyters eiendom. Svar: I brev 9. november 1995 har departementet antatt Spørsmålet ble overført fra kommunal- og regio- at en eiendomsskattyter etter forespørsel har krav på nalministeren. opplysninger om hvilke takseringsprinsipper som er Eigedomsskattelova inneholder ikke egne be- benyttet og som ligger til grunn for den fastsatte tak- stemmelser om innsynsrett i skattegrunnlaget for de sten. I brev 24. oktober 1996 har departementet vist til eiendomsskattepliktige. Samtidig følger det av eige- denne uttalelsen og kommet med følgende utdypning: 400 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

"Etter departementets oppfatning bør det være grunn ved beregningen av eiendomsskattetaksten for mest mulig åpenhet rundt grunnlaget for eiendoms- hans eiendom." skattetakstene. Etter departementets syn bør derfor skattyter etter forespørsel få opplyst hvilken type eien- Jeg mener på denne bakgrunn at regelverket leg- dom, hvilket areal og hvilket skjønn som er lagt til ger til rette for åpenhet rundt utregning av eiendoms- skatt i den enkelte kommune.

SPØRSMÅL NR. 436

Innlevert 7. februar 2006 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 14. februar 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Selve verdifastsettelsen av TINE er sentral for å «Hvilken fremdrift og prosedyre vil Regjeringen få like konkurransevilkår i meierimarkedet. legge til grunn for å gjennomføre verdifastsettelse/ Ulike aktører har anslått ulike verdier og det er av taksering av TINE, og hvordan skal kapitalavkast- stor betydning at dette gjøres på en faglig forsvarlig ningskravet differensieres på produkter/produkt- og uavhengig måte. Prosessen må være åpen og grupper og følges opp som grunnlag for en melkepris transparent helt fra mandatutforming til faglig gjen- som gir like konkurransevilkår?» nomføring, og slik at de ulike meieribedriftene kan ha tillit til resultatet.

BEGRUNNELSE: Svar: Landbruks- og matdepartementet sendte 17. no- Jeg legger opp til at Landbruks- og matdeparte- vember 2005 ut på høring forslag om oppheving av mentet drøfter utforming av mandatet for den uav- etterregningsbestemmelsene i prisutjevningsordnin- hengige verdifastsettelsen av TINE med andre berør- gen for melk og innføring av et kapitalavkastnings- te departementer så snart som mulig. Prosessen vide- krav rettet mot TINE. I den forbindelse skal det gjen- re bør etter min mening gi alle berørte aktører nomføres en "uavhengig verdifastsettelse med ut- mulighet for involvering. Berørte aktører vil få an- gangspunkt i taksering av TINE BAs melkebaserte ledning til å komme med merknader til utforming av industrivirksomhet", ifølge høringsnotatet. mandatet før oppdraget legges ut på anbud. De berør- I svar til undertegnede, datert 21. desember 2005, te aktørene vil også få anledning til å komme med ut- konkluderer departementet med bakgrunn i høringer talelser til utredningene når de foreligger. i saken med at etterregning likevel videreføres i En prosess som beskrevet ovenfor vil naturlig 2006. nok bli forholdsvis tidkrevende. Derfor mener jeg at En sentral innvending fra mange høringsinstan- det ikke er realistisk å sende oppdraget på anbud før ser var at det var behov for ytterligere konsekvensut- om lag 1. april. Selve utredningen mener jeg det bør redning. Det ble også etterlyst at systemet med etter- være realistisk å få ferdig til om lag 1. august. kontroll og etterregning må være risikobasert. I til- Regjeringen konkluderte i desember 2005 med at legg ble det også fremhevet at tidsfristen var for kort, etterkontroll og etterregning skulle videreføres ut og at omleggingen kunne fått store konsekvenser for 2006. Ut over dette har ikke Regjeringen tatt stilling de uavhengige aktørene. til spørsmålet om kontrollsystem for meierisektoren Finansdepartementet og flere andre høringsin- fra 2007. Derfor har jeg heller ikke mulighet til å sva- stanser understreket behovet for at kapitalavkast- re på spørsmålet om kapitalavkastningskravet even- ningskravet blir differensiert ned på produkter/pro- tuelt skal differensieres på produkter/produktgrup- duktgrupper for å motvirke kryssubsidiering. per, og hvordan dette eventuelt skal følges opp. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 401

SPØRSMÅL NR. 437

Innlevert 7. februar 2006 av stortingsrepresentant Lars Sponheim Besvart 15. februar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: slaget i Dagbladet omtales disse minstelønnssatsene «Hvor stort er det samlede provenyet for kommu- for arbeidere med lang ansiennitet som "sluttlønn". nesektoren, gitt en lønnsøkning på 20 000 kr for ufag- De endelige kravene i årets lønnsoppgjør fra Fag- lærte og fagarbeidere i kommunene ved vårens forbundet og LO i kommunesektoren er ikke fram- lønnsoppgjør?» satt. Ifølge oppslag i media, som du viser til i ditt spørsmål, vil Fagforbundet bl.a. kreve at minsteløn- BEGRUNNELSE: nen for de nevnte gruppene økes med 20 000 kr pr. år. Leder av Fagforbundet og sentralstyremedlem i Ifølge tall fra Kommunenes Sentralforbund er det Arbeiderpartiet, Jan Davidsen, offentliggjør i dagens om lag 80 000 ufaglærte arbeidere og 98 000 fagar- utgave av Dagbladet (7. februar 2006) kravene foran beidere ansatt i kommunesektoren. Av disse har 76 vårens lønnsoppgjør. Disse er bl.a. at ufaglærte og pst. av de ufaglærte arbeiderne og 80 pst. av fagarbei- fagarbeidere i kommunene skal få 20 000 kr mer i derne mer enn 10 års ansiennitet. Tallene inkluderer sluttlønn. Går dette kravet gjennom, er det åpenbart ansatte som arbeider deltid. En har ikke mottatt opp- snakk om betydelige merutgifter for kommunene. Da lysninger om hvor mange normalårsverk som utføres vil det ikke være slik at det meste av Stortingets ved- av ufaglærte arbeidere og fagarbeidere med lang an- tatte økning av kommunenes frie inntekter fra 2005 siennitet, eller hvilken andel av disse arbeiderne som til 2006 på 5,7 mrd. kr vil gå til skole eller helse, slik i dag har minstelønnssatsen. Regjeringen stadig hevder, men til å dekke økte Gjennomføringen av lønnsoppgjøret er partenes lønnskostnader for kommunesektoren. Jeg ber derfor ansvar. Partene bestemmer dermed også hvilke grup- om et provenyanslag samlet for kommunesektoren, per som eventuelt skal prioriteres ved årets oppgjør, gitt en lønnsøkning tilsvarende Fagforbundets krav. hvor store tilleggene skal være og fra hvilket tids- punkt tilleggene skal gjøres gjeldende. Det er på det Svar: nåværende tidspunkt ikke mulig å gi noe presist an- Ifølge Fagforbundet har ufaglærte arbeidere med slag på det samlede utfallet av årets lønnsoppgjør i lang ansiennitet (10 år og mer) en minstelønn på kommunesektoren. I budsjettopplegget for 2006 har 240 000 kr pr. år, mens fagarbeidere med lang ansi- Regjeringen lagt til grunn en årslønnsvekst på 3½ ennitet har en minstelønn på 255 000 kr pr. år. I opp- pst. fra 2005 til 2006.

SPØRSMÅL NR. 438

Innlevert 7. februar 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 20. februar 2006 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: TV2 og flere bedrifter, bl.a. Nera. Konsesjonen er al- «Vil kultur- og kirkeministeren i lokaliseringssa- lerede utlyst, men det er viktig at statsråden og depar- ken for driftsorganisasjonen for digitalt bakkenett tementet jobber for å bidra til at nevnte miljø fortsatt jobbe for at denne i størst mulig grad kan plasseres i kan bestå med den verdien dette representerer også mediebyen Bergen?» utover arbeidsplassene.

BEGRUNNELSE: Svar: Bergen har et tungt og kompetent kringkastings- Stortingsrepresentant Halleraker har allerede stilt miljø også på det tekniske området for digital kring- spørsmål til samferdselsministeren om lokalisering kasting. Universitetet i Bergen, NRK Hordaland, av driftsorganisasjonen for det digitale bakkenettet, 402 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 jf. skriftlig spørsmål nr. 362 (2005-2006). Jeg har Vedlegg til svar: ikke noe å tilføye til samferdselsministerens svar, Se svar under skriftlig spørsmål nr. 362 (2005-2006). som for ordens skyld følger vedlagt. Internett: http://epos.stortinget.no/SpmDetalj.aspx? id=33496

SPØRSMÅL NR. 439

Innlevert 8. februar 2006 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 16. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: praktisk virkelighet i distriktene i stedet for å tvilhol- «I forbindelse med organisering/finansiering av de på regler som ikke lar seg bruke i praksis. ambulansetjenesten i Kvinnherad kommune i Horda- land er det satt fokus på et regelverk som hindrer bruk Svar: av lokal innkjøpt ambulanse for å supplere ambulan- Godkjenning og registrering av ambulanse skjer setjenesten i regi av helseforetaket slik at innbygger- i et samarbeid mellom helsemyndigheter og vegmyn- ne på Varaldsøy kan få egnet syketransport. digheter, jf. forskrift 14. februar 1970 nr. 1. Vegvese- Vil statsråden sørge for at regelverket blir endret nets rolle er å vurdere kjøretøytekniske og registre- slik at lokale løsninger basert på lokal ambulanse el- ringsmessige forhold når en ambulanse blir framstilt ler drosje kan brukes til syketransport?» for godkjenning og registrering på trafikkstasjonen. Vegvesenets vedtak vil imidlertid være en konse- BEGRUNNELSE: kvens av det regionale helseforetakets vurdering av Helse Fonna har ansvar for ambulansetjenesten i behovet for ambulanser i området, herunder om for Kvinnherad. Øya Varaldsøy er en del av denne kom- eksempel et øysamfunn vil kunne være tilstrekkelig munen. Helseforetakets ambulansetjeneste dekker hjulpet ved hjelp av ambulansebåt eller luftambulan- ikke Varaldsøy. Innbyggerne der må ta ferge (bilfer- se. Denne rollefordelingen mellom veg- og helse- ge) til fergestedet Gjermundshavn eller Løfallstrand myndighetene synes hensiktsmessig, og jeg ser der- der helseforetakets ambulanse overtar. For å sikre til- for ikke grunn til å foreslå endringer. fredsstillende ambulansetjeneste på Varaldsøy har Drosje kan, ved et såkalt utvidet drosjeløyve, be- den lokale drosjeeier kjøpt ambulanse, men får ikke nyttes til syketransport ved at kjøretøyet tilpasses løyve til å kjøre ambulansebil. Vegdirektoratet vil transport av personer sittende i rullestol eller spesial- ikke godkjenne registrering av lokal ambulansebil stol (liggestol, seng o.l.). Kjøretøy som brukes på et som drosje. Vegdirektoratet vil heller ikke godkjenne transport av bårepasienter i annet enn ambulansebi- slikt utvidet drosjeløyve, må oppfylle særskilte tek- ler. niske krav blant annet til innstigningshjelpemiddel Jeg ber statsråden ta initiativ til nødvendig end- (rampe, skinner eller heis), innfesting av rullestol/ ring i regelverk for godkjenning av lokal ambulanse- spesialstol mv. Vegdirektoratet opplyser imidlertid at tjeneste for å supplere hovedopplegg for ambulanse- det ikke har vært hensikten å tillate transport av per- tjenesten og som gjør at syke også fra distriktene kan soner på båre med utvidet drosjeløyve, da slik trans- transporteres fra eget hjem i ambulanse. Jeg ber også port har vært forutsatt å skulle foretas med ambulan- om at statsråden kan se på endring i regelverk som se. gjør at båretransport kan foretas i bil med drosjeløy- Jeg vil likevel be Statens vegvesen om å ta opp ve. Det er her snakk om å få praktiske løsninger som spørsmålet om båreplass i drosje med helsemyndig- fungerer i områder der det er lang transportveg for hetene, og undersøke nærmere hva som er skjedd i pasienter og som kan sikre at hele syketransporten den aktuelle saken. Jeg vil avvente Vegdirektoratets kan foregå på en verdig og betryggende måte for den kontakt med helsemyndighetene før jeg vurderer om syke. Det må være mulig å tilpasse regelverket til det er behov for endringer i regelverket. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 403

SPØRSMÅL NR. 440

Spørsmålet ble trukket.

SPØRSMÅL NR. 441

Innlevert 8. februar 2006 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 15. februar 2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: I forbindelse med meldingsarbeidet gjøres det en «Er det i departementet eller i regi av departe- full gjennomgang av ansvars- og oppgavefordelingen mentet en gruppe eller et utvalg som arbeider med å i offentlig sektor. Alle fagdepartementene er invol- se på oppgaver som kan flyttes fra kommunene til et vert i dette arbeidet. Det er imidlertid ikke nedsatt en nytt regionalt nivå, eller som har et mandat som inne- gruppe eller et utvalg i regi av Kommunal- og regio- bærer at de kan komme med slike forslag?» naldepartementet som har fått i mandat å se på opp- gaver som kan flyttes fra kommunene til et nytt regi- Svar: onalt nivå. Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen at Det er Regjeringens klare utgangspunkt at opp- det skal etableres et fornyet og styrket regionalt for- gaver ikke skal flyttes fra kommunene til et nytt regi- valtningsnivå. Regjeringen vil etter planen legge onalt folkevalgt nivå. Hensikten med reformen er å fram en stortingsmelding om forvaltningsreformen sørge for økt desentralisering og styrket folkestyre. høsten 2006. I første omgang vil Regjeringen ta stil- Arbeidet i fagdepartementene består således i å vur- ling til hvilke oppgaver som skal overføres til et nytt dere hvilke oppgaver som kan vurderes flyttet fra folkevalgt regionalt nivå og kommunene. Avklarin- statlig nivå til et nytt regionalt folkevalgt nivå og/el- ger knyttet til inndeling vil tas i neste omgang. ler kommunene.

SPØRSMÅL NR. 442

Innlevert 8. februar 2006 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 15. februar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Mattilsynet kan komme til å nekte bønder å slip- Hvis ulven ikke truer offentlige interesser, må det pe dyr på utmarksbeite i deler av landet grunnet frykt bety at den heller ikke truer retten til å sende sau på for store rovdyrtap, spesielt i fylkene Hedmark, utmarksbeite. I Lierne i Nord-Trøndelag er det bjørn Nord-Trøndelag og Nordland. Samtidig sier miljø- som er den største trusselen mot retten til utmarksbei- vernministeren i pressemelding den 3. februar 2006 te mens det i Nordland er jerv og gaupe og i Elverum vedrørende avvisning av felling av ulv i Elverum at ulven. Felles for de fleste områdene er at de lokale "Ulven har heller ikke truet offentlige interesser på bondeorganisasjonene, jegerlagene og grunneierne en slik måte at felling kan tillates med det som ut- har omsøkt økt beskatning av den lokale bestanden. gangspunkt". Alle slike søknader er avvist av departementet på Betyr dette at statsråden kan garantere at Regje- bakgrunn av at trusselen mot offentlige interesser ringen vil sikre utmarksbeite i hele landet i 2006?» ikke er stor nok. Utmarksbeite har av miljøvernmi- 404 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 nisteren tidligere blitt beskrevet som en miljøvennlig Ikke enhver offentlig interesse gir grunnlag for form for matproduksjon, og det er en rettighet norske felling, jamfør ordlyden som sier offentlige interesser bønder har hatt i uminnelige tider. I år kan mange "av betydning". Betydningen av den interessen som bønder bli fratatt denne rettigheten dersom det ikke skal ivaretas må ifølge forarbeidene til § 14 a veies gjøres tiltak. opp mot interessen av å bevare viltet, særlig når det De lokale rovviltnemndene har ansvaret for kon- gjelder truede arter. fliktdempende tiltak, men ikke full tilgang til virke- En viktig oppgave for de regionale rovviltnemn- middelapparatet. Denne situasjonen må Regjeringen dene er å utarbeide en langsiktig regional forvalt- ta ansvaret for. ningsplan for rovvilt i sin region med utgangspunkt i de fastsatte nasjonale bestandsmålene for rovvilt i re- Svar: gionen. Det er således opp til den regionale rovvilt- Felling av fredet rovvilt med bakgrunn i skader nemnden å vurdere den totale belastningen med rov- på beitedyr reguleres av viltloven § 12 med nærmere vilt i ulike deler av regionen innenfor rammene av de detaljer i egen forvaltningsforskrift fastsatt i statsråd nasjonale bestandsmålene. I forvaltningsplanen skal 18. mars 2005. Lovens krav for å utløse slik felling er det legges til grunn en arealdifferensiering, slik at blant annet at alternative tiltak for å avbøte skaden forvaltningen av rovvilt skal skje i de deler av regio- skal være prøvd ut. I tilfeller der sau kan sankes ned nen som er best egnet for dette. Arealdifferensier- fra et område med betydelig risiko for rovviltskader ingen vil også ligge til grunn for nemndens fordeling og flyttes over til et område med lav risiko for rov- av midler til forebyggende og konfliktdempende til- viltskader, skal dette forsøkes før eventuell felling tak, slik at disse midlene målrettes til de områder som igangsettes. Det er opprettet en egen kompensasjons- får den største belastningen med faste forekomster av ordning til de saueeiere som gjennomfører slike til- rovvilt. Mange av regionene har nå sendt et utkast til tak. forvaltningsplan på høring i sin region. Felling av fredet rovvilt kan også gjennomføres I forbindelse med dette arbeidet er det viktig at for å ivareta offentlige interesser av betydning. Den- ne bestemmelsen er hjemlet i viltloven § 14 a og gjel- rovviltnemnden samarbeider godt med de grupper i der ikke beskyttelse av beitedyr, fordi disse problem- regionen som er berørt av dette forvaltningsområdet. stillingene er særskilt regulert i viltloven § 12. Ek- Dette gjelder både næringsinteresser, jaktinteresser, sempler på offentlige interesser etter viltloven § 14 a kommuner og lokalsamfunn. Samtidig er det viktig at er f.eks. å forhindre at mennesker kommer til skade det i den løpende forvaltningen skjer en god samord- (skade på person), at materielle verdier skades ve- ning mellom Mattilsynets vedtak etter dyrevernloven sentlig (vesentlig skade på eiendom), eller at det opp- og tilbud om midler til forebyggende tiltak til beite- står skade på naturlig fauna, flora eller økosystemer. brukerne. På denne måten kan det skapes en størst Det kan videre være helsemessige hensyn mer gene- mulig forutsigbarhet for alle parter. relt enn det som direkte er knyttet til skade på person, eller sikkerhetsmessige hensyn.

SPØRSMÅL NR. 443

Innlevert 8. februar 2006 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 16. februar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Hva vil statsråden gjøre for å få på plass en for- «Det er innført en "aldersgrense" for brannslok- svarlig håndtering av brukte og utrangerte brannslok- kingsapparater på 10 år. En ordning for retur av fulle kingsapparater?» brannslokkingsapparater eksisterer imidlertid ikke. Tømte apparater kan naturlig nok leveres som skrap- Svar: jern, men da må man altså tømme apparatene på egen Statens forurensningstilsyn (SFT) opplyser at det hånd. Pulveret som er i slike apparater er ikke spesielt eksisterer godkjente virksomheter som utfører vedli- miljøskadelig, men det representerer jo unektelig et kehold av brannslukningsutstyr. Virksomhetene tar praktisk problem. også gamle apparater i retur. Eventuelt innhold av Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 405 skum eller pulver blir håndtert som avfall på vanlig PFOS-relaterte forbindelser i brannskum kan måte. Innholdet i håndslukkere fra forbrukere er ikke imidlertid medføre et miljøproblem i bruksfasen. å anse som farlig avfall. Slikt skum brukes i brannvern hovedsakelig i petro- Ut fra årlig generert avfallsmengde, og fordi det leumsindustrien. Jeg har derfor nylig bedt SFT utar- altså eksisterer systemer for retur, anses ikke forbru- beide forslag til regelverk som stanser slik bruk. kerrelaterte brannslukningsapparater å representere et avfallsproblem.

SPØRSMÅL NR. 444

Innlevert 8. februar 2006 av stortingsrepresentant Steinar Gullvåg Besvart 16. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: spor mellom Larvik og Porsgrunn (Eidangertunne- «Står samferdselsministeren fast på de priorite- len) også prioritert. ringene som er gjort i Nasjonal transportplan og den Samferdselsdepartementet har bedt Jernbanever- utbyggingsrekkefølge som Jernbaneverket, fylkes- ket utrede potensialet for høyhastighetstog i Norge. tinget i Vestfold og Stortinget har sluttet seg til, høy- Så langt har de fleste jernbaneutbygginger i Norge hastighetstog er vanligvis benevnelsen på tog med ikke hatt som utgangspunkt at det skal drives høyhas- hastigheter over 200 km/t, er det denne typen tog tighetstrafikk med hastigheter over 200 km/t. Blant samferdselsministeren snakker om, og hvordan ten- annet basert på resultatene av det utredningsarbeidet ker hun seg høyhastighetstog på dagens intercity- som nå pågår, tar Samferdselsdepartementet sikte på strekninger, herunder altså Vestfoldbanen?» å omtale potensialet for eventuell utbygging av høy- hastighetsbaner (over 200 km/t) overfor Stortinget i BEGRUNNELSE: forbindelse med neste stortingsmelding om Nasjonal transportplan, som etter planen skal legges fram i I NRKs Vestfoldsending 1. februar er samferd- 2008. I inneværende periode er det gjeldende Nasjo- selsministeren intervjuet om høyhastighetstog på nal transportplan, med prioriterte utbyggingsprosjek- Vestfoldbanen. Her antyder samferdselsministeren at ter i intercitytriangelet basert på kjørehastigheter opp dette kan innebære nye trasévalg på hele eller deler til 200 km/t, som ligger til grunn for de årlige stats- av banen. budsjettene. For at det skal være lønnsomt å bygge Samferdselsministerens uttalelser har gitt næring høyhastighetsbaner, må togene kjøre lange streknin- til en fornyet debatt om prioriteringer og trasévalg, ger uten å stanse, og da må det være langt mellom sta- spesielt relatert til første etappe av utbyggingen, sjonene. Utbyggingen av Vestfoldbanen er planlagt nemlig dobbeltsporet Berkåker-Tønsberg. for tog som stopper på knuteputer underveis. Det har imidlertid fra ulikt hold kommet innspill Svar: om at den foreliggende traséløsningen for parsellen I St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transport- Barkåker-Tønsberg ikke er optimal i forhold til ev. plan 2006-2015 og i Jernbaneverkets handlingspro- framtidig dobbeltsporutbygging sør for Tønsberg. gram for samme periode er det lagt til grunn utbyg- Samferdselsdepartementet vil derfor i nært samar- ging av Vestfoldbanen til Porsgrunn med en målset- beid med Jernbaneverket foreta en gjennomgang av ting om sammenhengende dobbeltspor mellom utbyggingsstrategien på Vestfoldbanen, før parsellen Drammen og Tønsberg. Første byggetrinn i planperi- Barkåker-Tønsberg foreslås tatt opp til bevilgning i oden er parsellen Barkåker-Tønsberg, deretter følger statsbudsjettsammenheng. Dersom det skulle bli ak- delparsellen Holm-Holmestrand. I Jernbaneverkets tuelt å foreslå en annen parsellvis utbyggingsrekke- handlingsprogram basert på Stortingets vedtak om følge på Vestfoldbanen enn den som ligger til grunn ekstrasatsing i 10-årsperioden (NTP-ramme), er nes- for Nasjonal transportplan 2006-2015, vil saken selv- te delparsell Holmestrand-Nykirke, samt nytt enkelt- sagt bli forelagt Stortinget. 406 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 445

Innlevert 8. februar 2006 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 21. februar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: trekningstidspunktet denne vinteren var det 595 på- «Turnustjeneste på halvannet år er en nødvendig meldte som fikk trekningsnummer for turnusstart 15. del av utdannelsen for å få autorisasjon som lege. Det august 2006. Det er således ca. 190 kandidater flere blir stadig vanskeligere for medisinerstudenter å få enn det antall turnusplasser som er opprettet. turnusplass. Etter tildelingen av turnusplasser for vå- Som representanten selv påpeker er det erfarings- ren 2006 står 195 medisinerstudenter uten plass. messig alltid et frafall fra trekningstidspunktet og Hva kan statsråden gjøre for å sette sykehusene i frem til oppstart av turnustjenesten. Til trekningstids- stand til å øke antallet turnusplasser, uten at den fag- punktet for oppstart av turnustjeneste hhv 15. august lige kvaliteten på turnustjenesten svekkes?» 2004 og 15. august 2005 var det begge ganger på- meldt ca. 555 kandidater. Etter at valg av turnusplass BEGRUNNELSE: ble foretatt senere på våren, var det både i 2004 og 2005 ca. 105 som ikke fikk turnusplass. Samtlige av Ifølge Statens autorisasjonskontor for helseper- disse var garantert å få starte turnustjenesten 15. fe- sonell (SAFH) står det i dag 195 studenter på vente- bruar året etter, så sant de hadde bestått eksamen. liste for opptak til turnustjeneste i august 2006. Selv Påmeldingen til turnusstart i februar er mye lave- om man erfaringsmessig har et visst frafall frem mot re enn påmeldingen til start i august. Dette skyldes i turnusstart, betyr dette at en betydelig del av de dis- hovedsak at universitetene i Tromsø og Trondheim ponible plassene (398 plasser hvert halvår) til høsten utdanner medisinske kandidater kun om sommeren, allerede er belagt. Resultatet blir uvegerlig at køene mens Bergen og Oslo utdanner to ganger per år. Etter vokser, og hvis utviklingen får fortsette, vil man i lø- turnusstart i februar i både 2005 og i 2006 var ingen pet av noen år ha en situasjon hvor et helt kull medi- kandidater på venteliste. Etter 15. februar 2006 vil sinerstudenter må vente minst et halvt år før de kan fortsatt ca. 35 av 395 plasser stå ledige. begynne sin turnustjeneste. Ordningen med venteliste ble innført ved endrin- Både samfunnsmessige og menneskelige hensyn ger i turnusforskriften gjeldende fra 1. januar 2002. tilsier at det gjøres en ekstra innsats for å øke antallet På årsbasis er det ca. 770-780 kandidater som søker turnusplasser, og derved hindre at et stort antall og gjennomfører turnustjenesten i Norge. Hvis samt- medisinerstudenter får et ufrivillig "ventesemester" lige medisinske kandidater som består avsluttende før de får anledning til å benytte sin lange og kostbare eksamen i vårsemesteret skulle være sikret turnus- medisinerutdannelse. plass i august samme år, ville det innebære at ca. 500- 550 turnusplasser måtte stilles til disposisjon fra 15. Svar: august, og 220-280 plasser fra 15. februar. Jeg vil først redegjøre for ordningen med forde- Fram til 1997 var det årlig kun ca. 310-320 tur- ling av turnusplasser og kandidatenes trekning til de nusleger i året. Antall medisinske kandidater utdan- opprettede plassene. Deretter vil jeg kommentere net i så vel Norge som i utlandet som ønsket å avtjene spørsmålet om eventuelt å øke antall turnusplasser i turnustjeneste i Norge, økte suksessivt på slutten av sykehus. nittitallet og de første årene etter 2000. Konsekvense- For medisinske kandidater som ønsker å gjen- ne av dette var at det ble mer og mer vanskelig for sy- nomføre turnustjenesten i Norge er det turnusstart to kehusene og for kommunene å kunne organisere tur- ganger i året, hhv. 15. februar og 15. august. Siden nusplasser for kandidater som i antall varierte bety- sommeren 2004 har det vært ca. 395 turnusplasser delig fra halvår til halvår. Kommunene er dessuten med start 15. februar, og ca. 405 turnusplasser med avhengig av å inngå avtale med fastlege som skal vei- start 15. august, til sammen ca. 800 turnusplasser på lede turnuslegen i det kliniske arbeidet i turnustjenes- årsbasis. Etter 12 måneders turnustjeneste på sykehus ten i kommunen. Det innebærer at fastlegen må orga- skal turnuslegene avtjene 6 måneders turnustjeneste i nisere sin praksis slik at vedkommende kan ta imot kommunehelsetjenesten. og veilede turnuslege hvert halvår, i de to årene som Tildeling av turnusplass organiseres av Statens avtalen varer. Hvis antall turnusleger varierer mye autorisasjonskontor for helsepersonell. Første trinn i fra halvår til halvår vil det dermed få store konse- prosessen er at medisinske kandidater melder seg på kvenser for både kommunene og for de fastlegene til trekning. På en gitt dato foretas trekningen, og de som er veiledere. Både kommunene og sykehusene påmeldte kandidatene får et trekningsnummer. Ved plikter dessuten å stille bolig til disposisjon for tur- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 407 nusleger. De er dermed interessert i minst mulig va- starter turnus pr. 15. august. En slik økning ville inne- riasjon i antall turnusleger fra halvår til halvår. bære tilsvarende reduksjon i antall plasser ved tur- Som belyst innledningsvis innebærer innføringen nusstart 15. februar året etter. Hensynet til en smidig av et fast antall turnusplasser fra halvår til halvår at gjennomføring av turnustjenesten samlet sett går for- en del kandidater må vente inntil et halvt år på turnus- an hensynet til at enkelte kandidater må vente inntil plass. Forslaget om en slik ordning fikk bred tilslut- seks måneder på turnusstart. Hvis det i årene som ning fra både sykehusene og fra kommunene da dette kommer viser seg at ca. 800 turnusplasser er for lite var på høring i 2001. Av hensyn til sykehusene og på årsbasis, vil jeg måtte vurdere å øke antall plasser. kommunene som begge både har et "sørge for"-an- Det vil i så tilfelle være aktuelt å øke med omtrent svar og et arbeidsgiveransvar, ser jeg det derfor ikke like mange plasser til begge opptakstidspunktene. som aktuelt å utvide antall turnusplasser for de som

SPØRSMÅL NR. 446

Innlevert 8. februar 2006 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 16. februar 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Jeg mener det er viktig at vi foretar en løpende «Analyseselskapet ECON utarbeidet i 2004 en vurdering av hva som kan gjøres for å bidra til økt rapport om Regelverk og innovasjon i landbruket, på innovasjon og verdiskaping basert på landbruksres- oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Rap- sursene. ECONs rapport er et ledd i dette. Målene om porten er sterkt kritisk til norsk landbrukspolitikk. økt innovasjon og verdiskaping må samtidig avveies Hvordan har statsråden tenkt å benytte de kon- på en nyansert måte i forhold til andre mål for land- klusjoner som fremkommer i rapporten i sitt arbeid brukspolitikken, f.eks. målet om å sikre jordbruksres- med fornyelse og modernisering av norsk landbruk?» sursene for fremtidige generasjoner, en tjenlig bruks- struktur og mål knyttet til bosettingen. Jeg mener det Svar: bør legges vekt på ECONs rapport, men jeg er samti- dig oppmerksom på at deres konklusjoner ikke byg- ECON Analyse gikk i 2004 gjennom ulike sider ger på tilstrekkelig bredde til at de alene egner seg av lovverket i landbruket. Formålet var å vurdere som grunnlag for å ta stilling til endringsbehovet i virkningen av reglene i forhold til nyskaping og ver- landbrukslovgivningen. diskaping. I rapporten ble det også fremmet en rekke forslag til endringer.

SPØRSMÅL NR. 447

Innlevert 8. februar 2006 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 14. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Vil samferdselsministeren ved gjennomgang av Det vises til at ordningen i budsjettforslaget fra ordningen med de såkalte belønningsmidlene for kol- Bondevik II-regjeringen ble utvidet til å inkludere lektivtrafikk sørge for at Kristiansand kan komme Tromsø. I en oppfølging av valgkampløfter fra regje- med i ordningen?» ringspartiene om å øke bevilgningene til denne ord- 408 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ningen vil det etter min oppfatning være helt naturlig ningsordningen for bedre kollektivtransport og min- å ta med landets femte største by, Kristiansand. dre bilbruk siden den ble igangsatt i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). I 2006 kommer også Tromsø med Svar: i ordningen, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). Kristiansand har, sammen med Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, vært inkludert i Beløn-

SPØRSMÅL NR. 448

Innlevert 8. februar 2006 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 15. februar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: pensjon uten betydning, fordi stat og kommune som «Vil finansministeren ta initiativ til å endre for- hovedregel er fritatt for skatteplikt. Virksomhet kan skrift av 19. november 1999 nr. 1158 til skatteloven imidlertid bli skilt ut fra den offentlige forvaltningen slik at statlige fristilte virksomheter sikres fradrags- og organisert i egne rettssubjekter. Dersom den rett for utgifter til offentlig tjenestepensjon også der- fristilte virksomheten er skattepliktig, oppstår det som de har tjenestepensjonsavtale hos andre pen- spørsmål om foretaket som har slik fristilt virksom- sjonsleverandører enn Statens Pensjonskasse, og til- het, kan videreføre den offentlige pensjonsordning svarende innvilge de ansatte skattefradrag etter for sine ansatte og få inntektsfradrag for kostnadene. skatteloven § 6-47 første ledd bokstav a?» Hovedregelen i skatteloven er at det ikke er hjem- mel for fradrag for kostnad til sikring av pensjon. Det BEGRUNNELSE: følger imidlertid av skatteloven § 6-45 første punk- tum at det gis fradrag for slike kostnader når de er på- Manglende fradragsrett for utgifter til offentlig lagt eller i medhold av lov eller fyller de vilkårene tjenestepensjon for fristilt statlig virksomhet som øn- som følger av §§ 6-46 og 6-47. sker å flytte sin pensjonsordning fra Statens Pen- Skatteloven § 6-46 regulerer arbeidsgivers fra- sjonskasse er et gjenværende hinder for fri konkur- dragsrett. Bestemmelsen henviser direkte til lov om ranse i markedet for offentlig tjenestepensjon. Da- foretakspensjon og innskuddspensjonsloven. Pen- gens regler virker innlåsende ved at offentlig fristilte sjonsordningen må være i overensstemmelse med en virksomheter i realiteten ikke fritt kan velge hvilken eller begge disse lovene dersom det skal gis fradrag. pensjonsleverandør de ønsker å benytte. Skatteloven § 6-47 regulerer den ansattes rett til fra- Stortinget har i Innst. S. nr. 255 (2001-2002) gitt drag. klare føringer om at fristilte statlige virksomheter Foretak med fristilt statlig virksomhet kan la de skal få skattefritak også dersom de ønsker å flytte tje- ansatte være medlemmer i Statens Pensjonskasse, jf. nestepensjonsordningen ut av Statens Pensjonskasse. lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse. Det finnes også en del arbeidsgivere uten direkte Foretaket vil i så fall gis inntektsfradrag etter skatte- offentlig tilknytning som på grunn av tariffavtale el- loven § 6-45 første punktum fordi pensjonsordningen ler etablert praksis har en pensjonsordning med krav er lovregulert. til offentlig pensjonsplan. Disse virksomhetene bør Offentlig pensjonsordning i kommunal sektor er også få skattefradrag for sine pensjonsutgifter, og de i motsetning til det som er tilfelle i statlig sektor, ikke ansatte fradrag for sine utgifter til pensjonsordnin- regulert i lov. Den er tariffestet. Skatteloven § 6-45 gen. første punktum gir derfor ikke hjemmel for inntekts- Dette kan enten gjøres ved forskriftsendring, el- fradrag for fristilt kommunal virksomhet med tariff- ler ved å definere virksomhetene inn under forskrif- festet kommunal pensjonsordning. ten § 6-45 annet ledd bokstav b. I Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspen- sjon ble det uttalt at det ikke var hjemmel i skattelo- Svar: ven for fradrag for arbeidsgiver for innbetalinger til For stat og kommune som arbeidsgiver er spørs- tariffestet kommunal pensjonsordning. Det ble fore- målet om det kan gis fradrag for kostnad til sikring av slått at foretak med fristilt kommunal virksomhet i Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 409 løpet av en overgangsperiode skulle tilpasse sine ved fristilling av kommunal virksomhet. Problemstil- pensjonsordninger til lov om foretakspensjon for å lingen blir så om det i skattemessig sammenheng skal oppnå inntektsfradrag. Begrunnelsen var at det så åpnes for en ny "Statens Pensjonskasse-lik" brutto- langt som mulig skulle være like vilkår for foretak ordning i fristilt statlig virksomhet. Pensjonsordnin- med skattepliktig virksomhet. Det ble ikke foreslått gen vil bare være basert på avtale. Problemstillingen endringer i skatteloven for pensjonsordninger i fri- faller etter min mening utenfor den det vises til i stilt statlig virksomhet. Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Under Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 47 Når en pensjonsordning skattlegges etter P-prin- (1998-99) ble det imidlertid lagt til grunn at fristilt sippet, er det viktig å sikre at pensjonsordningen fak- kommunal virksomhet i praksis tidligere er gitt inn- tisk virker og kommer til å virke i overensstemmelse tektsfradrag for innbetalt premie til kommunal pen- med forutsetningene for ligning etter dette prinsippet. sjonsordning. I Innst. O. nr. 50 (1999-2000) uttalte fi- Det vil ikke nødvendigvis være tilfelle for en ordning nanskomiteen at de ønsket en videreføring av denne som er basert på avtale. (P-prinsippet innebærer at praksisen, selv om det fra departementets side ble det gis fradrag for innbetalingene, avkastningen pekt på at den var ulovlig. Det ble deretter vedtatt et skattlegges ikke løpende og pensjonsutbetalingene nytt annet punktum i skatteloven § 6-45 der det "gis skattlegges som personinntekt). fradrag for kostnad til sikring av pensjon i offentlig Prinsippet om at lovgiver skal være den som set- pensjonsordning i arbeidsforhold". Departementet ter vilkår for skattefavorisering ble riktignok fraveket har lagt til grunn at bestemmelsen ble tatt inn for å av Stortinget ved vedtakelsen av skatteloven § 6-45 lette omstillingen i kommunal sektor, nærmere be- annet punktum, men da var det tross alt tale om en ta- stemt for å kunne fristille virksomhet fra kommunen riffestet ordning. Det antar jeg ikke vil være tilfelle uten at det fikk pensjonsmessige konsekvenser for de her. Etter min vurdering bør det som en hovedregel ansatte. ikke være opp til partene i arbeidslivet å fastsette vil- I foretak med fristilt statlig virksomhet er det som kår for en gunstig skattemessig behandling. En bør i nevnt anledning til å opprettholde medlemskap for de alle fall vise stor forsiktighet med å utvide en slik ad- ansatte i Statens Pensjonskasse ved utskilling av gang. virksomheten fra den statlige forvaltningen til et eget Jeg mener også at spørsmålet bør sees i sammen- rettssubjekt. Det gis inntektsfradrag for innbetalinge- heng med arbeidet med ny folketrygd og pensjonsre- ne. Skattereglene er dermed ikke til hinder for at de form, der offentlige pensjonsordninger inngår. Jeg ansattes pensjonsordning kan videreføres ved en om- går derfor ikke inn for at det åpnes for en ny kategori stilling av statlig sektor, noe som tidligere var tilfelle bruttoordning nå.

SPØRSMÅL NR. 449

Innlevert 8. februar 2006 av stortingsrepresentant Martin Engeset Besvart 17. februar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: trygd som kan få tilbud om tiltaket Varig tilrettelagt «Kan arbeids- og inkluderingsministeren rede- arbeid (VTA). Dette innebærer at personer som er gjøre for hvorfor tiltaksforskriften er endret, slik at innvilget tidsbegrenset uførestønad ikke kan få tilbud personer som er innvilget tidsbegrenset uførestønad om VTA. Arbeidsmarkedsbedriftene hevder at de ikke kan få tilbud om Varig tilrettelagt arbeid nye reglene ødelegger muligheten for å hjelpe folk (VTA)?» tilbake i arbeid.

BEGRUNNELSE: Svar: Undertegnede har mottatt brev fra flere arbeids- Målgruppen for arbeidsmarkedstiltaket Varig til- markedsbedrifter om endringene i tiltaksforskriften rettelagt arbeid i arbeidssamvirker (VTA) er personer som ble innført fra 1. januar 2006 og som presiserer som står langt fra det ordinære arbeidsmarkedet. Det- at det bare er personer som er innvilget varig uføre- te følger av at andre arbeidsmarkedstiltak skal være 410 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 vurdert og funnet uaktuelle og at personen skal ha el- Et av hovedmålene for arbeidsmarkedspolitikken ler i nær framtid ventes å få innvilget varig uførepen- er å få flest mulig i eller tilbake til ordinært arbeid. sjon. Tiltaket bidrar til å inkludere marginalisert ar- For å kunne møte den enkelte brukers behov for bi- beidskraft med en avklart (rest)arbeidsevne i et ar- stand har Aetat et bredt spekter av arbeidsmarkedstil- beidsfellesskap som ansatt med lønnsrettigheter og tak. VTA er i dag forbeholdt dem som har størst pro- oppsigelsesvern. blemer med å komme inn på det ordinære arbeids- Endringen i forskrift av 20. desember 2001 nr. markedet. Det at personer på tidsbegrenset 1544 om arbeidsmarkedstiltak § 7-2, som trådte i uførestønad ikke kan delta på VTA, betyr ikke at det kraft 1. januar 2006, var en direkte konsekvens av at ikke er mulighet for å hjelpe dem tilbake i arbeid. Det uføreytelsen f.o.m. 1. januar 2004 ble delt i en varig er flere andre arbeidsmarkedstiltak som kan være ak- uførepensjon og en tidsbegrenset uførestønad. Uføre- tuelle for denne gruppen som f.eks. arbeidspraksis og pensjon kan etter dette tidspunktet gis dersom det arbeid med bistand. Jeg vil likevel i forbindelse med ikke er utsikt til bedring av inntektsevnen/arbeidsev- stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inklude- nen. Dersom det etter en helhetsvurdering er sann- ring, som etter planen skal legges fram sammen med synlig at inntektsevnen kan bedres, skal det gis en statsbudsjettet for 2007, vurdere om avgrensningen tidsbegrenset uførestønad. Ved vurderingen skal det av målgruppen for VTA er hensiktsmessig. legges vekt på bl.a. sykdommens art, medisinske opplysninger, funksjonsvurderinger, restarbeidsev- ne, alder og tidligere tilknytning til arbeidslivet.

SPØRSMÅL NR. 450

Innlevert 8. februar 2006 av stortingsrepresentant Svein Flåtten Besvart 16. februar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: etter skattereformen i 1992 ble klart at slike eierkon- «Generasjonsskifter på norske jord-og skog- stella brukseiendommer kan nå bli pålagt en utilsiktet be- sjoner ble betraktet som ANS-er og lignet deret- skatning. I Innst. O. nr. 10 (04-05) vedtok Stortinget ter. Dette innebar gevinstbeskatning ved salg av an- i forbindelse med skattereformen at gevinst ved rea- deler, men det ble vedtatt overgangsregler fra 1992- lisasjon av alminnelig gårdsbruk/skogbruk skulle 2002 som førte til at realisasjon av hele eiendommen være fritatt for skatteplikt på nærmere angitte forut- ble skattefri under den såkalte 10-årsregelen, dog un- setninger. Skl. § 9-3,6.l. Det er nå kjent at skattemyn- der forutsetning av at alle eierne hadde eid sine ande- dighetene ikke aksepterer skattefritak ved familieo- ler i 10 år på salgstidspunktet. Rent teknisk var det verdragelser når eierskapet er i sameieform. ANS-et som solgte eiendommen og gevinsten gikk inn på gevinst-og tapskonto som ved oppløsning av Hvordan vil statsråden bidra for å gjennomføre ANS-et fikk en skattefri inntektsføring og ble utdelt Stortingets intensjon om skattefritak?» til andelseierne. Etter 2002 var eiendommen skatte- mesig eiet av ANS-et, men eiertiden på 10 år var da BEGRUNNELSE: oppfylt uansett og salget kunne gjennomføres uten Det er lang tradisjon i Norge for at landbruksei- beskatning av gevinsten. Ved oppløsning av det an- endommer ligger i sameier mellom slektninger og svarlige selskapet eller utbetaling til andelshaverne naboer. Dette ble særlig aktualisert i 1974 før ikraft- var det skattefritt p.g.a. reglene om at inngangsverdi tredelsen av konsesjonsloven og odelsloven som var lik skattemessig egenkapital, og på den måten begge innførte boplikt som forutsetning for konse- fikk andelshaverne nyttiggjort seg 10-årsregelen, sjonsfritt erverv.Det var imidlertid unntak der det hvilket også var lovens og overgangsreglenes inten- dreide seg om erverv av eiendom i sameie der erver- sjon. Etter gjennomføringen av de nye reglene i skat- veren var sameier og kunne erverve sameieparter tereformen, jfr endringen i skatteloven §9-3 sjette konsesjonsfritt og dermed uten bo-og driveplikt. Selv ledd første punktum, vil det være svært mange sam- om konsesjonsfriheten ble opphevet etter kort tid, be- eier hvor alle eierne vil tilfredsstille eiertiden på 10 år sto sameiene, og dette bød ikke på problemer før det når det selges til en av de andre andelshaverne. På Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 411 den måten ivaretaes tiårsregelen ved familieoverdra- slektning og arving av sameierne, teller her ikke etter gelser (alle andeler innenfor lovens gruppe) og ikke- loven. Ved overdragelse av sameieandel fra foreldre kommersielle vilkår er ivaretatt prismessig slik loven til barn gjelder skattefritaket heller ikke, fordi en slik fastsetter i lovendringen. Problemet og bakgrunnen andelsoverdragelse ikke likestilles med (delvis) salg for dette spørsmål er at familieoverdragelser på den- av sameiets eiendom. ne måten ikke aksepteres som unntatt fra gevinstbe- Juridisk sett må det derfor anses korrekt at Skat- skatning, slik lovens intensjon var. tedirektoratet har konkludert med skatteplikt når landbrukseiendom i sameie som nevnt overdras til Svar: slektning av de gamle sameierne. Dette gjelder også Problemet i saken oppstår fordi skattereglene for ved salg etter lang eiertid. sameie som klassifiseres som ansvarlig selskap, er Resultatet kan synes strengt. Mye kan tale for en basert på sameiets forhold, ikke på sameiernes. Et lovendring som myker opp dette. En mulig løsning er sameie kunne oppfylle vilkåret om minst 10 års eier- at overdragelse av landbrukseiendom fra sameie til tid som grunnlag for det gamle skattefritaket, endog arving av sameierne likestilles med eiendomsover- uten hensyn til den enkelte sameiers eiertid for sin ei- dragelse direkte fra sameierne til arvingen, når det erpart. Men sameiet kan ikke oppfylle det nye vilkå- gjelder gevinstskattefritaket for landbrukseiendom. ret om at bare salg til arveberettiget person etter arve- Jeg vil vurdere et slikt lovforslag, eventuelt med loven kvalifiserer til skattefritak. At kjøperen er ikrafttreden allerede fra inneværende år.

SPØRSMÅL NR. 451

Innlevert 8. februar 2006 av stortingsrepresentant Karin S. Woldseth Besvart 16. februar 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: fra landbruk til sosial virksomhet, næring og kultur". «Vil statsråden ta initiativ til at det blir fremlagt Jeg er derfor på lik linje med representanten en hestemelding, og i så tilfelle, når kan man forvente Woldseth opptatt av at hestehold og hestesport får denne meldingen lagt frem for Stortinget?» rammebetingelser og vilkår som kan bidra til å utvi- kle hesteholdet og tilknyttede aktiviteter og næringer. BEGRUNNELSE: Jeg mener imidlertid at dette best kan oppnås ved å synliggjøre og tydeliggjøre hesteholdet som et betyd- Bakgrunnen for mitt spørsmål er at under Stol- ningsfullt segment når rammebetingelser og virke- tenberg I-regjeringen lovet daværende landbruksmi- midler blir vurdert innenfor landbruket. Dette er for- nister Bjarne Håkon Hanssen at i løpet av 2002 skulle hold som må diskuteres og gjennomføres i dialog det fremlegges en hestemelding. Denne meldingen med avtalepartene i jordbruksoppgjøret og med hes- ville gi en avklaring på en lang rekke spørsmål knyt- tenæringen selv. tet til hestenæringen, samt å se på rammebetingelser Det er også sider ved utvikling av hesteholdet for både hestesport og næring. Dette ble ikke gjort, som i større grad enn annen landbruksproduksjon er og heller ikke under Bondevik-regjeringen ble det knyttet til andre segmenter av samfunnet enn de jeg lagt frem en slik melding. Hestenæringen og heste- har virkemidler overfor. Dette gjelder både innenfor sporten har mange fasetter i seg, fra landbruk til sosi- offentlig forvaltning og privat virksomhet. På disse al virksomhet, næring og kultur. Det er derfor svært områdene må utviklingen skje i samarbeid og dialog viktig at man får forutsigbare rammebetingelser, slik med de ulike aktørene. at man fanger opp mangfoldet og bredden innenfor Hestesporten vil, etter mitt syn, være best tjent næringen. med at de enkelte segmenter av næringen håndteres i løpende dialog med berørte parter, og en hestemel- Svar: ding vil ikke kunne avklare disse spørsmålene. Som Jeg slutter meg fullt ut til utsagnet om at "Heste- det går fram av dette, er jeg av den oppfatning at hes- næringen og hestesporten har mange fasetter i seg, tenæringen og hestesporten ikke egner seg for noen 412 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 separat melding til Stortinget. Jeg har derfor ingen Stortinget. Jeg vil imidlertid på egnet måte holde planer om å fremlegge noen egen hestemelding for Stortinget orientert om disse spørsmål.

SPØRSMÅL NR. 452

Innlevert 9. februar 2006 av stortingsrepresentant Kåre Fostervold Besvart 15. februar 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: et viktig moment at denne garantiordningen er med «Undertegnede er gjort kjent med at Garanti-In- på å gi norsk eksportnæring like konkurransevilkår stituttet for Eksportkreditt (GIEK) har sendt en søk- som det eksportnæringer i andre vestlige industriland nad til departementet om å få økt sin garantiramme har. fra 40 til 50 mrd. kr, da garantirammen til GIEK på 40 mrd. kr allerede ser ut til å være brukt opp. Svar: Vil statstråden ta initiativ til at denne søknaden Rammen for GIEKs alminnelige ordning ble ved får en rask og positiv behandling i departementet, slik revidert budsjettbehandling i 2001 økt fra 30 til 35 at man kan øke denne rammen senest i revidert bud- mrd. kr. I 2002-budsjettet ble rammen økt med ytter- sjett 2006?» ligere 5 mrd. kr til dagens nivå på 40 mrd. kr. Histo- risk sett har rammene for ordningen vært romslige, BEGRUNNELSE: og de har ikke vært fullt utnyttet. Ved årsskiftet var i Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er underkant av 26 mrd. kr av GIEKs ramme utnyttet i viktig for norske eksportbedrifter, og skal være en form av tilsagn og poliser. aktør som skal fremme norsk eksport av varer og tje- Jeg er kjent med at GIEK forventer økt etterspør- nester i utlandet. GIEK er spesielt viktig ved eksport sel etter eksportgarantier som følge av økende aktivi- til nyindustrialiserte land og utviklingsland, der tet i eksportnæringene, spesielt innenfor maritim sek- norsk statlig medvirkning kan være en nødvendig bi- tor. Regjeringen vil vurdere rammene for GIEKs ga- dragsfaktor for å få til avtaler. Det er viktig at GIEKs rantiordninger løpende i forbindelse med de årlige garantiramme økes slik at man kan fortsette å bidra til budsjettprosessene. økt eksport av norske varer og tjenester. Det er også

SPØRSMÅL NR. 453

Innlevert 9. februar 2006 av stortingsrepresentant Trond Helleland Besvart 20. februar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: Hva vil Regjeringen gjøre for å kompensere for «I Drammens Tidende 7. februar kan vi lese om denne konkurranseulempen og dermed sikre arbeids- bekymring hos Sødra Cell Tofte for fabrikkens frem- plassene på Tofte?» tid fordi Regjeringen har utsatt et grønt sertifikatmar- ked i Norge på ubestemt tid. Sammenlignet med BEGRUNNELSE: svenske søsterbedrifter taper Sødra Cell Tofte årlig De svenske søsterbedriftene til Sødra Cell har 55 mill. kr på at vi ikke har et grønt sertifikatmarked store inntekter fra salg av grønne sertifikater. Sertifi- i Norge. Eierne velger derfor heller å investere i fa- katene får de tildelt fordi de produserer energi til pro- brikkene i Sverige enn i Norge. duksjonen ved bruk av biobrensel og kan selge over- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 413 skytende kraft. Det kan også bedriften på Tofte, men skuddsordninger til fornybar elproduksjon. Sødra fordi Norge ennå ikke har innført grønne sertifikater Cell Tofte fikk investeringsstøtte til etablering av taper fabrikken på Tofte 55 mill. kr i året sammenlig- kraftproduksjon fra Enova i 2003. Kraftproduksjo- net med sine svenske søsterbedrifter. I en slik situa- nen er integrert del av produksjonsprosessen der de sjon velger de svenske eierne heller å investere i Sve- benytter restmateriale fra trevirke. Tilskuddet var på rige enn i Norge. Regjeringens utsettelse av et grønt 12 mill. kr og resulterte i en kraftproduksjon på 105 elsertifikatmarked i Norge har derfor vakt stor be- GWh. kymring for fremtiden til Sødra Cell Tofte og ar- I det svenske elsertifikatmarkedet har biobrensel- beidsplassene på Tofte i Hurum. Dette gav adminis- anlegg fått elsertifikater. I lovforslaget om utvikling trerende direktør ved Sødra Cell Tofte uttrykk for på av elsertifikatsystemet fra juli 2005 foreslår imidler- NHO Buskeruds store næringslivskonferanse nylig. tid Miljö- og samhällsbyggnadsdepartementet å avvi- kle denne ordningen fra 2014 med følgende begrun- Svar: nelse: Jeg hadde et møte med den svenske samhälls- "När dessa anläggningar byggades baserades be- byggnadsminister Mona Sahlin 16. januar, der eta- slutet på en investeringskalkyl utan någon form av blering av et norsk-svensk elsertifikatmarked var et framtida driftsstöd." tema. Hun fortalte at den svenske regjeringen tar sik- te på å fremme en proposisjon om en utvidet elserti- Jeg vil understreke at fornybar energi er et priori- fikatordning i løpet av mars. Den norske posisjonen i tert satsingsområde for Regjeringen, og at vi anser saken må avklares i forhold til denne proposisjonen. det som en spesielt viktig del av energipolitikken. Jeg meldte at vi på norsk side var avhengig av å bruke Regjeringen vurderer flere ulike tiltak, og vil legge noe mer tid på å ta endelig stilling til saken. Vi er nå fram forslag som kan benyttes i en økt satsing på nye i samtale med svenske myndigheter. fornybare energikilder. Sverige og Norge har tradisjonelt hatt ulike til-

SPØRSMÅL NR. 454

Innlevert 9. februar 2006 av stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen Besvart 17. februar 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: I et brev til kirke-, utdannings- og forskningsko- «Hva vil statsråden gjøre for at det i Nes kommu- miteen på Stortinget, datert 7. februar 2006, fra ord- ne kan settes i gang en friskole fra høsten som plan- fører i Arbeiderpartiet og gruppelederne fra Arbei- derpartiet, Høyre, Bygdelista, Senterpartiet og Kris- lagt?» telig Folkeparti heter det:

BEGRUNNELSE: "For å komme i gang med en drift av friskole høs- Nes kommunestyre la i november 2004 ned kom- ten 2006, burde rammevilkår, ansettelser o.l. være klarlagt på nåværende tidspunkt. Det vi trenger lokalt, munens siste grendeskole, Rukkedalen oppvekstsen- er derfor en snarlig avklaring på om etablering av fri- ter, med virkning fra høsten 2006. Etter det har forel- skole som erstatning for grendeskole blir unntatt fra dre arbeidet med etablering av en friskole. Vedtaket den midlertidige godkjenningsstoppen." om endringer i friskoleloven satte en stopper for det- te. I en pressemelding fra departementet 16. desem- Svar: ber 2005 står det: Det følger av flertallsregjeringens politiske platt- form at Regjeringen vil gjennomgå regelverk og støt- "Det foreslås at departementet gis hjemmel til å teordninger for private skoler for å stramme inn ut- gjøre unntak i særlige tilfeller, dette for å unngå uhel- dige utslag av den midlertidige godkjenningstoppen. bredelsen av private skoler som ikke utgjør et religi- Unntaket vil først og fremst være aktuelt ved etable- øst eller pedagogisk alternativ til den offentlige ring av såkalte grendeskoler." skolen. Jeg er opptatt av å gjennomføre denne politis- 414 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ke kursendringen så raskt og ryddig som mulig. Like- vært sløsing med både søkernes og forvaltningens vel ser jeg at omfattende forslag til endringer i frisko- ressurser. leloven krever grundige utredninger. Regjeringens Som trinn 2 i gjennomføringen av den politiske politikk på dette feltet vil derfor bli gjennomført i to kursendringen har jeg satt i gang et større utrednings- trinn. arbeid med sikte på omfattende og helhetlige endrin- Som trinn 1 i gjennomføringen av en ny politikk ger i samsvar med Regjeringens politikk. på dette feltet tar Regjeringen sikte på snarlig å legge I utkastet til friskolelov som ble sendt ut på hø- frem en odelstingsproposisjon for Stortinget med for- ring, er det foreslått en snever unntaksbestemmelse. I slag om en midlertidig lovendring slik at godkjente den odelstingsproposisjonen, som jeg nevnte oven- friskoler som ikke var i drift 13. desember 2005 ikke for, vil det bli gitt en nærmere beskrivelse av unn- får drive sin virksomhet etter friskoleloven, og slik at takshjemmelen. Forslag til mer permanente endrin- det midlertidig ikke blir godkjent nye skoler. Forsla- ger i friskoleloven vil bli sendt på høring høsten gene til lovendringer ble sendt på offentlig høring i 2006, og lagt frem for Stortinget våren 2007. I "frys- midten av desember 2005, og alle berørte parter har perioden" inntil ny lov er på plass, er jeg opptatt av hatt anledning til å uttale seg. størst mulig grad av likebehandling. Jeg vil peke på at dersom Stortinget treffer vedtak Likevel er unntaksbestemmelsen foreslått for at om endringer i friskoleloven i samsvar med det for- det kan være helt spesielle tilfeller der det bør gjøres slaget som har vært til høring, vil de søknader om å unntak. Særlig aktuelt er unntak for såkalte grende- få etablere nye friskoler som ligger til behandling i skoler. Med henvisning til det arbeid som pågår i de- Utdanningsdirektoratet ikke kunne gi rett til å starte partementet er jeg i dag ikke beredt å gi noen konkre- opp. Dette er bakgrunnen for at jeg i desember 2005 te løfter. Det ville være å foregripe Stortingets be- instruerte direktoratet om å stille behandlingen av handling av det varslede lovforslaget. Det er søknader om etablering av nye skoler i bero. En fort- Utdanningsdirektoratet som skal behandle den enkel- satt søknadsbehandling i perioden frem til Stortinget te søknad om friskoleetablering i henhold til det vars- har behandlet lovforslaget, ville etter min mening ha lede forslaget om midlertidig lov.

SPØRSMÅL NR. 455

Innlevert 9. februar 2006 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 24. februar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: til et mest mulig normalt liv. Gjennom de siste år har «I omstillingskommunen Lødingen er det nå Lø- det vært en turbulent situasjon vedrørende fremtidig dingen Rehabiliteringssenter som trues med nedleg- utvikling for virksomheten. De siste 8-10 årene har det versert en rekke rykter om planer for lokalisering ging, uten at det fra helseforetaket er fremkommet og utvikling av senteret. noen klar begrunnelse for nedlegging/flytting. Situa- sjonen i kommunen preges av stor usikkerhet mht. in- Det har vært gjennomført flere prosjekter mht. fremtidig organisering av rehabiliteringsvirksomhe- stitusjonens fremtid, og de brutale konsekvenser en ten innenfor helseforetaket. Alle har konkludert med nedlegging vil få for lokalsamfunnet. at fortsatt lokalisering i Lødingen var driftsøkono- Vil helse- og omsorgsministeren gjøre noe for å misk gunstigst. Det faglige nivået i tilbudet har aldri hindre flytting/nedlegging, og vil statsråden sørge for vært trukket i tvil. at relevant informasjon om spørsmålet blir tilgjenge- Kommunen, institusjonen og dets ansatte gir ut- lig?» trykk for at det er en betydelig mangel på åpenhet og involvering i spørsmålet om institusjonens videre skjebne. I omstillingskommunen Lødingen ytres det BEGRUNNELSE: stor forundring over at det denne gangen er en statlig Lødingen Rehabiliteringssenter har plass til 13 institusjon som representerer trusselen om nedleg- pasienter. Stort sett er dette slagpasienter som har be- ging av en stor arbeidsplass i kommunen, uten at det hov for spesialistrehabilitering for å komme tilbake foreligger kjente økonomiske eller pasientfaglige be- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 415 grunnelser. Jeg anmoder derfor sterkt statsråden om handlingsplan for rehabilitering er det vedtatt at den- å bidra til en avklaring rundt saken. ne avdelingen skal styrkes. Sak om døgnbasert rehabilitering i Hålogalands- Svar: sykehuset HF ble sist behandlet av helseforetakets Jeg har i årets bestillerdokument til de regionale styre 16. desember 2005. Det ble ikke fattet noe ved- helseforetakene understreket at de skal prioritere re- tak om nedlegging av Lødingen Rehabiliteringssen- habilitering og habilitering på en slik måte at tilbudet ter i dette møtet, men administrasjonen vil fremme ny til pasientene utbygges og styrkes i 2006. De regio- sak for styret med en helhetlig vurdering. I en slik nale helseforetakene, herunder Helse Nord, må sørge vurdering er behovet for nærhet til andre spesialist- for at tjenestetilbudet utvikles slik at det blir en reell helsetjenester av de forholdene som må vektlegges. prioritering av denne pasientgruppen. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er et fagom- Jeg vil også nevne at departementet i løpet av råde hvor samarbeid med andre spesialiteter er sen- 2006 skal ferdigstille plan for rehabilitering. Jeg er tralt for at pasientene skal få det tilbudet de har behov kjent med at Helse Nord RHF har høy prioritet på å for. ivareta "sørge for"-ansvaret innen rehabilitering. I Lødingen Rehabiliteringssenter har også nedslit- 2004 vedtok styret en langsiktig handlingsplan for te og uhensiktsmessige lokaler, og det er nødvendig styrking av rehabilitering, geriatri og tilbud til kroni- med omfattende opprusting av bygningsmassen. kergruppene. Satsingen er langsiktig og koblet nært Samtidig har rehabiliteringssenteret et rehabilite- opp til våre strategier for styrking av lokalsykehus. ringsfaglig miljø, og stor betydning som arbeidsplass Hålogalandssykehuset har i dag rehabiliteringstilbud i lokalsamfunnet. Saken har derfor mange sider som ved sykehuset i Harstad og ved Lødingen Rehabilite- må vurderes. Jeg finner det derfor riktig å avvente ringssenter. Nye rehabiliteringsplasser inngår i byg- den videre behandlingen i Helse Nord av hva som to- geprosjektene ved de to andre sykehusene i Narvik talt sett er det beste tilbudet for den pasientgruppen og Stokmarknes. Harstad sykehus har foretakets av- det gjelder. deling for fysikalsk medisin og rehabilitering, og i

SPØRSMÅL NR. 456

Innlevert 9. februar 2006 av stortingsrepresentant Henning Skumsvoll Besvart 21. februar 2006 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: funksjonelt kystvaktfartøy. Fartøyet fikk allikevel «I rapport fra arbeidsgruppe i Kystverket vedrø- kapasiteter på slepeutrustningen som tilfredsstilte de rende Nasjonal slepeberedskap av 18. januar frem- krav som var satt for å kunne håndtere antatte risiko- kommer det at KV "Harstad"s evne til å slepe større fartøy, og inngå i en slepbåtberedskap. fartøyer over noen strekning ikke var så høy som an- Kontrakt om bygging og levering av KV "Har- tatt. Problemene ble avdekket under øvelsen Barents stad" til kystvakttjeneste ble inngått 2003, og fartøyet Rescue 2005. Det ble etter øvelsen fastslått at Kyst- satt i operativ drift februar 2005. Fartøyet har siden vakten skulle utbedre de momenter som kom frem da inngått i Kystvaktskvadron Nord, og er ett av to under øvelsen. kystvaktvaktfartøy Forsvaret bidrar med i den statli- Hvordan er disse utfordringene i ettertid hånd- ge slepebåtberedskapen i Nord-Norge. Forsvarets bi- tert?» drag var da det aktualiserte seg høsten 2003 ment å avhjelpe et umiddeltbart behov. Bidraget har imidler- Svar: tid vært videreført gjennom de årlige budsjettpropo- Ansvaret for etablering av slepebåtberedskap til- sisjonene, da oppdaterte analyser ikke sannsynlig- ligger Fiskeri- og kystdepartementet. Fremskaffelse gjorde at det ville være tilstrekkelig sivil/privat kapa- av fartøy til kystvakttjeneste er først og fremst basert sitet tilgjengelig i Nord-Norge. på Kystvaktens behov. Således ble KV "Harstad" Med KV "Harstad", og det andre kystvaktfartøy- ikke bygget primært som en slepebåt, men som et et som inngår i slepebåtberedskapen, bidrar Forsvaret 416 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ved Kystvakten på en god måte i den statlige slepe- påpekt i nevnte rapport bli utbedret. Dette vil bidra til båtberedskapen. KV "Harstad" er imidlertid ikke å gjøre fartøyet mer funksjonelt. spesialbygget som et slepefartøy, og vil derfor ha be- Det er viktig å presisere at KV "Harstad" har nød- grensninger i forhold til et fartøy bygget kun for sle- vendig slepekapasitet til å kunne stabilisere en akutt peoppdrag. KV "Harstad" planlegges ikke ombygget, situasjon, herunder trekke et fartøy med lav fart. To- men i forbindelse med at fartøyet skal inn til 1-års talt sett er Kystvaktens erfaringer med fartøyet meget klassing i 2006 vil forhold rundt dekksarrangement positive.

SPØRSMÅL NR. 457

Innlevert 9. februar 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 20. februar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: konsekvenser, men mener de også må veies mot ver- «Over 300 vassdrag er allerede vernet i Norge. diskapingen og tilgang på energi uten forurensning." Vefsna er det største vassdraget i Norge som ikke er vernet. Når Vefsna renner ut i Mosjøen, har den sam- Svar: let et enormt nettverk av bielver og bekker på sine Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren. brede skuldrer. I dette nedbørsfeltet finnes flere Vern av Vefsna var oppe til vurdering under ar- vannkraftverk, deriblant Røssåga-anleggene. Regje- beidet med Verneplan IV og under supplering av ringen ønsker nå å verne Vefsna, uten å foreta en Verneplan for vassdrag. Vefsna er det største vass- grundig konsekvensutredning av vassdraget. draget vi har i Nordland, og det ble konsekvensutre- Hvilke nasjonale verneverdier finner man i Vefs- det av Kontaktutvalget kraftutbygging - naturvern na som man ikke allerede har vernet i andre vassdrag forut for Stortingets behandling av verneplan IV. I i Norge.» den forbindelse viser jeg til utredningene om vass- draget i NOU 1991:12 A og B Verneplan for vass- BEGRUNNELSE: drag IV. John Olav Egeland omtaler elven og kraftpoten- Verneverdiene er også uttrykt i stortingsproposi- sialet i Dagbladet 30. juni 2005, og skriver at Stat- sjonen om supplering av verneplan for vassdrag. Her kraft har "lagt ned betydelig arbeid i å finne løsninger heter det at de største verdiene i vassdraget er knyttet som er skånsomme i forhold til landskap og biologisk til nedbørfeltets størrelse i kombinasjon med graden mangfold. Det blir ingen nye magasiner, vannet hen- av urørthet, samtidig som feltet spenner over en høy- tes høyt oppe i vassdraget, nye kraftverk legges i fjell, fyllmassene fra nye tunneler skal delvis brukes degradient fra nær 1 700 meter over havet til fjorden. til vei og nytt jordbruksareal, og vannstanden i Vefs- Dette gir et svært stort geologisk og biologisk mang- na skal "miljøreguleres". Dessuten er det liten tvil om fold, store opplevelsesverdier og rike friluftsmulig- at Statkraft vil bidra til at Vefsna gjenvinner noe av heter. Det er også knyttet store verdier til kulturmin- sin posisjon som en av landets beste lakseelver. Den neinteresser, samiske interesser og landbruk. statusen ble tapt da lakseparasitten kom inn i elva al- Det særegne ved Vefsna i et verneperspektiv er at lerede på slutten av 70-tallet." "Planene til Statkraft nedbørfeltet inneholder de fleste landskapselementer innebærer at kampen om vassdragsvern har fått en ny som er karakteristiske for Nordland og dekker det dimensjon. Den står ikke lenger mellom grotesk rase- meste av naturtypene i den sørlige del av fylket. ring av naturverdier og varig vern. Statkraft lanserer Vefsna er meget godt egnet som typevassdrag i ver- i stedet et tredje alternativ: Miljøbasert utbygging. nesammenheng, og flere av sidegrenene har også stor Selskapet benekter ikke at inngrepene vil ha negative referanseverdi. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 417

SPØRSMÅL NR. 458

Innlevert 9. februar 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 20. februar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: ytterligere sterk forbruksvekst i området i årene «Det kommer stadig flere advarsler om en kritisk framover. Dette kombinert med lite ny tilgang av kraftsituasjon i Midt-Norge fra 2009. Det trengs me- kraft gjør at Midt-Norge i dag er det området i Norge get store volumer med ny kraft i regionen, og forelø- som har størst utfordringer i forhold til forsyningssik- pig har Regjeringen ingen konkrete tiltak. I Sunndal kerheten. blir Auraverkene nå rehabilitert, uten å installere Jeg har den siste tiden hatt sterkt fokus på kraft- større effekt. Tidligere ble det vurdert å bygge nye sitasjonen i denne regionen og det er åpenbart behov vannveier fra Osbu til stasjonen og fra Reinsvatnet for tiltak i dette området framover. Arbeidet gjøres i for å redusere falltapet og øke årsproduksjonen. tett samarbeid med både Norges vassdrags- og ener- Vil statsråden vurdere gode tiltak som sikrer at gidirektorat, Statnett, og kraftselskaper og industri- denne og andre oppgraderinger også gir større års- bedrifter i Midt-Norge. produksjon?» Regjeringen prioriterer å få utnyttet det potensia- let som ligger i opprusting av eksisterende vannkraft- BEGRUNNELSE: verk. Prosjektene som også innebærer oppgraderin- Auraverkene produserer ca. 1,8 TWh årlig og har ger vil alle ha virkninger på miljøet i større eller min- en installert effekt på 300 MW. Anlegget er under re- dre grad og involvere forskjellige brukerinteresser. habilitering og bassengene i fjellet blir nå rustet opp. Det må i utgangspunktet være den enkelte kraft- Selve kraftstasjonen blir også rehabilitert, men det vil verkseier som vurderer hva som er den beste løsnin- ikke bli installert større effekt. Etter rehabiliteringen gen teknisk/økonomisk når rehabilitering skal fore- vil Aura produsere det samme som før. tas. Dersom tiltak trenger konsesjon etter vassdrags- lovgivningen, er det nå lagt opp til en forenklet og Svar: mer effektiv saksbehandling for å få vurdert fordeler De siste årene har vi sett en sterk vekst i kraftfor- og ulemper som vil oppstå. Dersom konsesjon blir bruket i Midt-Norge blant annet knyttet til utvidelsen gitt, vil rehabilitering av vannkraftverk gi viktige bi- på Hydro aluminium Sunndalsøra. Det ligger an til en drag til kraftbalansen i årene fremover.

SPØRSMÅL NR. 459

Innlevert 10. februar 2006 av stortingsrepresentant Åge Starheim Besvart 21. februar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: GRUNNGJEVING: «Det er stort behov for meir kraft i Møre og På eit folkemøte i Hyen i november 2005 uttalte Romsdal. I Sogn og Fjordane er det eit betydeleg stortingsrepresentant Erling Sande frå Senterpartiet småkraftpotensial, men dårleg linjekapasitet gjer at at staten må ta eit større ansvar for problema som dette potensialet ikkje vert utnytta. Det er ikkje lønn- småkraftutbyggjarane møter. Fokus på møtet var den samt for den enkelte utbyggjar av småkraft å stå for manglande nettkapasiteten. I Hyen kan det produse- utbetringa av straumnettet i sin region. Senterpartiets rast kraft til å forsyne 15 000 husstandar, men det lokale stortingsrepresentant, Erling Sande, har uttalt stoppes av dårleg linjekapasitet. I Balestrand kan det at staten må ta eit større ansvar for å løyse opp i pro- byggjast ut småkraftverk nok til å forsyne 10 000 blema. husstander med straum, men også der vert stoppa Kva tiltak vil statsråden fremje for å imøtekom- prosjekta av dårlig linjekapasitet. me sin partikollega sitt løfte om linjekapasitet?» Nettdirektør i Sogn og Fjordane Energiverk, As- 418 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 geir Aase, meinar at det viktigaste staten kan gjere for nytten av nettforsterkninger vil være stor. Men ana- å hjelpe desse prosjekta, er å la småkraftverk bli om- lysene viser også at det vil være betydelige nettmes- fatta av elsertifikatordninga. sige besparelser ved etablering av ny produksjon i re- Fylkesordførar Nils R. Sandal uttalte i desember gionen. Statnett er i ferd med å forberede og gjen- at han frykta at Sogn og Fjordane kan gå glipp av 700 nomføre flere større nettinvesteringer i regionen, mill. kr i verdiskaping som følgje av Soria Moria-er- men det tar som kjent tid å få realisere slike. En ny klæringas standpunkt om grøne sertifikat. overføringslinje til Sverige skal etter planen være på plass i 2009, mens en ny overføringsforbindelse mot Kilder for utsegna: Sogn vurderes. En linje mot Sogn vil ifølge Statnett bidra positivt til situasjonen, men vil trolig ikke kun- http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrkogngjordane/ ne være på plass før i 2012. 1.69967 http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nr- Videre har staten og energimyndighetene et an- kogngjordane/1.70572 svar for å legge til rette for et velfungerende marked, og blant annet legge til rette for at ny lønnsom kraft- Svar: produksjon kan realiseres. Regjeringen vil legge til Regjeringen har den siste tiden hatt sterkt fokus rette for økt kraftproduksjon ved en aktiv satsing på på kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det er en tett dia- nye miljøvennlige energiformer, både i Sogn og i an- log mellom energimyndighetene og aktørene i områ- dre deler av landet. Det innebærer i første rekke å ut- det for å komme fram til gode og målrettede tiltak for nytte potensialet som ligger i opprusting av eksiste- å bedre den framtidige forsyningssikkerheten i områ- rende vannkraftverk. Videre vil Regjeringen stimule- det. Det ser ut til at en kombinasjon av tiltak både på re til økt utbygging av små-, mini- og mikrokraft- produksjons- og nettsiden er den rette veien å gå. verk. Med hensyn til elsertifikatordningen pågår det Staten har en viktig rolle gjennom Statnetts ar- for tiden et arbeid for å vurdere hvilke tiltak som er beid som nå gjøres i Midt-Norge. Som systemansvar- mest hensiktsmessige i satsningen på fornybar ener- lig nettselskap skal Statnett sikre et effektivt og sik- gi. kert overføringsnett for kraft med tilstrekkelig kapa- På kort sikt er det flere virkemidler som kan be- sitet. Statnett skal investere i det sentrale overfø- nyttes for å bidra til at forsyningssikkerheten i Midt- ringsnettet etter samfunnsøkonomiske prinsipper. Norge sikres. Blant annet har Statnett, i henhold til Det vil si at Statnett skal identifisere og gjennomføre NVEs forskrift for systemansvaret av mai 2002, an- investeringer som bidrar til å gi samfunnet størst mu- ledning til å innføre prisområder. Jeg viser i denne lig nytte. Som eier vil jeg bidra til Statnett skal kunne sammenheng til diskusjonen i Stortinget 16. februar i utføre sine oppgaver. forbindelse med interpellasjonen om kraftsituasjonen Statnett arbeider aktivt med investeringsplaner i Midt-Norge. for å øke overføringskapasiteten inn til Midt-Norge. Statnetts analyser av situasjonen i området viser at

SPØRSMÅL NR. 460

Innlevert 10. februar 2006 av stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg Besvart 20. februar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: nominasjonsprosess, og internasjonalt av UNESCOs «Hva vil statsråden gjøre for at Telemarkskana- verdensarvkomité som avgjør hvilke områder som len skal komme inn på UNESCOs verdensarvliste?» får verdensarvstatus. Nominasjonssøknadene baserer seg på en tenta- Svar: tiv liste over områder eller objekter som oppfyller Jeg vil innledningsvis vise til at det er en omfat- kriteriene for vern i henhold til konvensjonen. Gjel- tende og lang prosess for nominering og behandling dende tentative liste for Norge ble sendt UNESCO 1. av nye steder til UNESCOs verdensarvliste. Forslag oktober 2002 og ble sist revidert 15. april 2004. Mil- til nye verdensarvsteder blir undergitt en streng fag- jøverndepartementet har bedt Riksantikvaren i sam- lig vurdering nasjonalt, før oppstart av en eventuell arbeid med Direktoratet for naturforvaltning om å Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 419 fremme forslag til en ny revisjon av den tentative lis- Under henvisning til det arbeidet som er i gang ta. Alle de områder som har blitt brakt opp som mu- ønsker jeg ikke å si noe nærmere om hvilke steder det lige nye verdensarvområder vil bli vurdert som ledd kan være aktuelt å ta inn på en revidert tentativ liste. i denne prosessen. Miljøverndepartementet tar sikte på å oversende ny revidert tentativ liste til UNESCO i løpet av første halvår 2007.

SPØRSMÅL NR. 461

Innlevert 10. februar 2006 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 21. februar 2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: net sted. Jeg håper at statsråden deler min oppfatning «Deler statsråden oppfatningen av at de kommu- om at kontrollutvalgene må sikres en langt mer reell nale kontrollutvalgene må sikres en mer selvstendig uavhengig rolle enn i dag og at sak på egnet måte leg- stilling ved innføring av f.eks. mindretallsrettigheter, ges frem for Stortinget som ledd i bekjempelsen av samt en vurdering av andre tiltak som kan iverksettes uheldige forhold i kommunesektoren. for å gjøre disse til det effektive kontrollorgan de er forutsatt å være?» Svar: Krav om etablering av kontrollutvalg i alle kom- BEGRUNNELSE: muner og fylkeskommuner kom inn i kommuneloven Jeg viser til at departementet i Aftenposten den 6. i 1992. Erfaringen viser at lovfestingen av kontrollut- februar 2006 uttrykker støtte til undertegnedes for- valget som et obligatorisk organ har hatt en gunstig slag om at kontrollutvalgene i kommunene bør sikres innvirkning på kontrollarbeidet i kommuner og fyl- økt grad av selvstendighet, f.eks. ved at det sikres at keskommuner. 1/3 av medlemmene i utvalget gis initiativrett og mu- Senere er det gjort endringer i bestemmelsene om lighet til å iverksette gransking etter mønster av ord- kontrollutvalg, med sikte på å fremheve og styrke ut- ning etablert for Stortingets kontroll- og konstitu- valgets posisjon ytterligere. I 2004 ble bestemmelse- sjonskomité. Det er gledelig og jeg setter pris på ne betydelig utvidet i forhold til tidligere. For å styrke statsrådens imøtekommenhet. Slik jeg ser det, er det kontakten mellom kommunestyret og kontrollutval- i kjølvannet av noen av de sakene vi har sett behov get ble det bl.a. innført krav om at minst ett medlem for at det etableres mer effektive kontrollordninger i i utvalget skal velges av og blant kommunestyrets kommunene. Her spiller et uavhengig kontrollutvalg medlemmer. Bakgrunnen for dette var et ønske om å en viktig rolle. Faren er til stede for at dagens ordning gi utvalget større påvirkningskraft i den politisk/ad- ikke fungerer etter hensikten da den kommunale kon- ministrative prosessen. Videre ble det innført be- sensuskulturen gjør at et aktivt kontrollutvalg under- stemmelser om kontroll av kommunale selskaper. tiden oppfattes som et "problem" og at medlemmene Jeg legger stor vekt på den rolle de kommunale av dette i for stor grad blir oppfattet som de politiske kontrollutvalgene har, og deler representanten André partienes forlengede arm. Jeg har selv opplevd hvor- Oktay Dahls målsetting om at utvalgene skal være ef- dan man som kontrollutvalgsleder nesten bruker mer fektive og aktive tilsynsorganer. Ikke minst har en- tid på å være "populær" hos enten fylkesrådmann el- kelte uheldige forhold som er avdekket i den senere ler fylkestingets gruppeledere, enn å gjøre det som et tid, ytterligere styrket min oppfatning av at den kon- reelt uavhengig kontrollutvalg bør gjøre. Dette er troll- og tilsynsfunksjon som ligger til de kommunale heldig situasjoner hvor man f.eks. mener at det er be- kontrollutvalgene er av stor betydning. Departemen- hov for å iverksette gransking av sentrale politikere tet legger derfor vekt på å følge utviklingen, og regel- eller byråkrater i den kommunale administrasjon. messig vurdere om lov- og forskriftsverk gir hen- Kommunelovens åpning for at "brysomme" kon- siktsmessige rammebetingelser for kontrollutvalge- trollutvalg kan avsettes uten nærmere begrunnelse er ne. undertegnede blitt gjort kjent med at allerede har fun- En utfordring for kontrollutvalgene er å balanse- 420 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 re mellom hensynet til uavhengighet og behovet for som ikke flertallet har stilt seg bak. Det vil kreve lov- samarbeid med politiske og administrative organer i endring om et mindretall i kontrollutvalget skal gis kommunen. Uavhengighet er avgjørende for å kunne slik rett. utføre kontroll og tilsynsarbeid på en troverdig måte. I en slik vurdering vil det også måtte tas hensyn Samtidig er det nødvendig med en god dialog mel- til at kontrollutvalget etter loven er direkte underord- lom kontrollutvalget og beslutningsorganene. Hen- net kommunestyret, og utøver tilsyn og kontroll på synet til uavhengighet har blant annet gitt seg utslag vegne av dette. Kommunestyret er etter loven det i svært strenge valgbarhetsregler for kontrollutvalget. øverste tilsynsorganet i kommunen. Kontrollutvalget I en studie av kontroll- og tilsynsordningene i utøver sine tilsynsoppgaver på vegne av kommune- kommunene fremgår det bl.a. at den entydige tenden- styret (jf. kommuneloven § 77 nr. 1). I dette ligger at sen var at "kontrollutvalgene oppfattes å være selv- kommunestyret også i prinsippet kan gi generelle el- stendige organer, som ikke er "i lomma" på andre de- ler spesielle instrukser for kontrollutvalgets virksom- ler av det politisk-administrative apparatet i kommu- het. Dersom mindretallet i utvalget gis en lovfestet nene." (NIBR, "Full kontroll?", prosjektrapport rett til å kreve iverksatt bestemte kontrolltiltak, vil 2000:10, side 52). Videre fremgår det også at det ble kommunestyrets innflytelse bli avskåret i lov - så funnet enkelte eksempler på at medlemmene i kon- langt som mindretallets lovfestede rett strekker seg. trollutvalget benyttet utvalget som en arena for parti- Jeg føler behov for å innhente noe mer fors- politisk markering, men dette utgjorde ingen dekken- kningsbasert erfaringsgrunnlag før jeg foretar en en- de beskrivelse av virkemåten til utvalgene. Det kom bl.a. til uttrykk at "beslutningene i kontrollutvalget delig vurdering av de spørsmålene som er reist. Et stort sett preges av enstemmighet på tvers av parti- slikt systematisert erfaringsgrunnlag vil kunne gi et grenser". (loc cit, side 99). Denne studien ble gjen- godt bilde av hvor stort problemet er. nomført for noen tid tilbake, og det kan ikke uteluk- En ordning som praktiseres i enkelte kommuner kes at det senere har skjedd endringer. er at utvalget sammensettes slik at opposisjonen i Dersom det skulle vise seg å være et gjennomgå- kommunestyret får flertall. Loven er ikke til hinder ende trekk at kontrollutvalgenes uavhengighet er for for dette. Dette kan styrke tilliten til at kontrollutval- svak, bør det vurderes lovendringer med sikte på å get er uavhengig fra flertallet. Samtidig kan det inne- styrke uavhengigheten. Dette vil jeg se nærmere på, bære en risiko for misbruk ved at kontrollutvalget og vurdere behovet for lovendringer. brukes som en arena for politisk "omkamp". Her må Her er det flere mulige løsninger som kan vurde- kryssende hensyn avveies mot hverandre. res. Spørsmålet om mindretallet i utvalget bør gis rett Selv om hensynet til uavhengighet er helt sentralt til å kreve iverksatt bestemte kontrolltiltak er en av de i kontroll- og tilsynsarbeid, vil det gjerne også være problemstillinger som da kan vurderes. Dette spørs- slik at de ressurser som kommunene stiller til rådig- målet har også en prinsipiell side. I dag gjelder det het for kontrollutvalget og sekretariatets virksomhet, samme for kontrollutvalgene som for andre organer i i praksis utgjør en sentral rammebetingelse. Her er kommunen - det vil si at vedtak treffes med alminne- kommunenes bevissthet om viktigheten av kontroll- lig flertall, og et mindretall kan ikke fremme krav og tilsynsarbeidet helt avgjørende.

SPØRSMÅL NR. 462

Innlevert 10. februar 2006 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 17. februar 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: Er det slik at Regjeringen står ved prinsippet fra «Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet i stor- opposisjon om at utbyttet i Statkraft skal fastsettes et- tingsåret 2004/2005 forslag om at styrets rett til å ter samme prinsipper som for ordinære aksjeselska- fastsette utbytte i Statkraft SF på lik linje med et or- per, og i så fall når og på hvilken måte vil Stortinget bli forelagt en endring av regelverket for utbytte i dinært aksjeselskap blir hjemlet i lov (Dokument nr. Statkraft SF?» 8:25 (2004-2005)). Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 421

Svar: Jeg vil i løpet av vårsesjonen legge fram en mel- Regjeringen Bondevik II satte høsten 2002 ned et ding om statens forretningsmessige eierskap for Stor- utvalg for å vurdere statens forretningsmessige eier- tinget. Et punkt i meldingen vil være Reinertsen-ut- skap (Reinertsen-utvalget). Innstillingen ble levert valgets innstilling, herunder å drøfte anbefalingen 16. mars 2004 (NOU 2004:7). En av de anbefalinge- om å endre reglene for utbyttebeslutninger i heleide ne utvalget gav var at aksjelovens normalregler for statlige selskaper og statsforetak. Jeg vil her også utbyttebeslutninger også anvendes for statsaksjesel- drøfte de langsiktige utbytteforventningene til Stat- skaper og statsforetak. Utvalgets innstilling ble ikke kraft. fulgt opp av regjeringen Bondevik.

SPØRSMÅL NR. 463

Innlevert 10. februar 2006 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 17. februar 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: om hvorvidt avtalene kan være i strid med norsk lov. «Næringsministeren slo fast under et møte med Det har i årenes løp vært gjort et betydelig arbeid for EFTA-parlamentarikerne før jul i Genève at han alle- å komme frem til en løsning på disse spørsmålene. rede i januar i år vil ha et opplegg klart for at Norge Det er sterke og beskyttelsesverdige interesser som igjen kan inngå såkalte BITs, bilaterale investerings- står mot hverandre i denne saken. Behovet for å be- beskyttelsesavtaler. Dette er avtaler som sikrer norsk skytte norske investeringer i utlandet blir satt opp næringslivs investeringer i andre land på lik linje mot norske myndigheters frihet til å regulere. Om, og med f.eks. de andre nordiske land. i hvilken grad, avtalene faktisk reduserer norske På hvilken måte har næringsministeren fulgt opp myndigheters reguleringsfrihet, er et av temaene som sitt løfte overfor EFTA, og når vil Stortinget få seg er sentrale i diskusjonen. forelagt en sak om disse avtalene?» Avtaler om investeringsbeskyttelse kan være av stor betydning for norske investeringer i en rekke Svar: land. Nærings- og handelsdepartementet har derfor tatt sikte på å utarbeide en standardmal som kan leg- I referatet fra delegasjonen i Genève sies det: ges til grunn i fremtidige forhandlinger, i samarbeid "Fra norsk side ble det indikert at vårt syn på investe- med berørte departementer. ringer trolig vil være avklart tidlig neste år." Dette ar- Stortinget vil bli orientert når de norske posisjo- beider jeg med. nene for fremtidige forhandlinger er avklart. Norge har ikke inngått bilaterale investerings- beskyttelsesavtaler siden 1995 fordi det har vært tvil 422 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 464

Innlevert 13. februar 2006 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 22. februar 2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: som støtter opp om forutinntatte konklusjoner. Det «Hva er Kommunal- og regionaldepartementet gjør det vanskeligere å få frem nødvendige motfore- sin begrunnelse for å stoppe deltakelsen i konsern- stillinger og korrektiver. kommuneprosjektet på Sunnmøre?» Svar: BEGRUNNELSE: I henhold til prosjektplanen for forprosjektet er I brev av 13. januar ble det meldt fra departemen- hovedmålet med det samlede konsernkommunepro- tet at en ikke lenger ønsker å følge prosjektet. Den sjektet å gjennomføre en kommunereform der kom- økonomiske støtten til forprosjektet ble ikke trukket munene på Sunnmøre blir organisert i en storkommu- tilbake, men det ble gjort klart at deltakelsen fra de- ne etter en konsernmodell. Konsernkommunen skal partementet i styringsgruppen ble trukket tilbake. være egnet til å ha en aktiv samfunnsbyggende rolle Dessuten så ble det allerede nå gitt beskjed om at det i regionen. ikke ble aktuelt å støtte et hovedprosjekt økonomisk. Forprosjektet skal utdype grunnlaget for å etable- Brevet var svært kort og ga ingen faglig eller po- re en konsernorganisering av 18 kommuner på Sunn- litisk begrunnelse for denne helomvendingen. Jeg er møre, og utarbeide et beslutningsgrunnlag som er til- svært overrasket både over måten dette ble gjort på strekkelig for å ta stilling til gjennomføring av ho- og at departementet åpenbart ikke ønsker denne vedprosjektet. Slik jeg oppfatter konsernkommune- kunnskapen som prosjektet vil kunne gi. prosjektet, kan det på mange måter være et skritt på Det lover ikke godt hvis dette er måten departe- veien mot kommunesammenslutning. Innhenting av mentet har tenkt å kommunisere med kommune- mer kunnskap om aktuelle måter å realisere storkom- Norge på. Spesielt ikke i saker der flere kommuner muner på er ikke noe jeg ønsker å prioritere eller bru- har tatt initiativ sammen for å løse felles oppgaver. ke ytterligere ressurser på. Vi står nå overfor en av de største reformene i of- Jeg vil for øvrig peke på at Kommunal- og regio- fentlig forvaltning. Det er klart at Regjeringen allere- naldepartementet høsten 2005 hadde på høring for- de har bestemt seg for hovedlinjene i denne refor- slag om nye modeller for interkommunalt samarbeid men. Det burde allikevel være av interesse å få frem om myndighetsutøvelse. Siktemålet med eventuelle ulike modeller og ny kunnskap. Den modellen som nye lovregler er å legge til rette for en fleksibel og kommunene her ønsker å prøve ut ville jo gjort det god tjenesteyting og forvaltning i kommunene. I lys mulig å overføre flere oppgaver til kommunene. av at departementet nettopp har hatt to nye hovedmo- Først stoppet den nye regjeringen forskningspro- deller for interkommunalt samarbeid ute på høring, sjektet knyttet til dagens fylkeskommune, og deretter ser jeg ikke behov for utprøving av andre modeller stopper en forsøksprosjekter som kan gi kunnskap nå. om hvordan kommunenes rolle kan utvides innenfor Løftet gitt av den forrige regjeringen om økono- dagens kommunestruktur. Det kan tyde på at Regje- misk støtte til forprosjektet om konsernkommunen er ringen ønsker å gjennomføre denne store forvalt- imidlertid opprettholdt. Dette sikrer forutsigbarhet ningsreformen med utgangspunkt kun i kunnskap for kommunene. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 423

SPØRSMÅL NR. 465

Innlevert 13. februar 2006 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 23. februar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: til å oppgi en for lav tollverdi eller operere med dob- «Hva vil finansministeren gjøre for å gi folk som beltfakturering. Dette er imidlertid ikke noe spesielt driver med hestehold, avl og trav et praktiserbart re- for hestenæringen, men gjelder for alle næringer. gelverk som både myndighetene og de som driver Toll- og avgiftsetaten har etter fast praksis ansett med hest kan forholde seg til på en skikkelig måte?» levende dyr å være en vare som kan innføres toll- og avgiftsfritt som reisegods innenfor en verdigrense på BEGRUNNELSE: 6 000 kr, jf. forskrift 10. januar 2003 nr. 32 om toll- Folk som driver med hest både innen avl og trav og avgiftsfri innførsel og forenklet fortolling av rei- har et kronglete og vanskelig praktiserbart regelverk segods (reisegodsforskriften). Toll- og avgiftsfritaket å forholde seg til. Problemene oppstår med merverdi- er bl.a. betinget av at varene ikke innføres med salg avgift og hestetransport over grensen i forbindelse eller annen ervervsmessig anvendelse for øye, men at med trening og veterinærbesøk, der myndighetene på de utelukkende er bestemt til den reisendes eget eller skjønnsmessig basis fastsetter en verdiøkning på hes- den reisendes families personlige bruk eller forbruk. ten som skal avgiftsbelegges. Dette fritaket gjør det også fristende å oppgi for lav Reglene er også uklare når det gjelder lignings- verdi på hesten. myndighetenes vurderinger i forbindelse med å anse Hestenæringen har tidligere hevdet at det bør eta- om aktivitet i forbindelse med hestehold, stutteri og bleres et eget verdifastsettelsessystem ved innførsel trav er næringsvirksomhet eller hobbyvirksomhet. av hest til Norge. Finansdepartementet deler ikke Det oppleves at vurderingene faller nokså vilkårlig. dette syn. Begrunnelsen er at det foreligger en inter- De som driver med hest ønsker et praktiserbart nasjonal tollverdikonvensjon og at det er utarbeidet regelverk som det med forutsigbarhet går an å forhol- en egen tollverdiforskrift som gjelder for alle varer. de seg til. Regelverket må også være så fornuftig ut- Det er ikke noe behov for særregler utover dette spe- formet at det får allmenn aksept. sielt for hestenæringen. Finansdepartementet mener heller at det er viktigere at toll- og avgiftsetaten har Svar: et nært samarbeid med næringen bl.a. for å fastsette Etter merverdiavgiftsloven § 2 anses levende dyr tollverdien på hest. Jeg kan opplyse om at Toll- og som vare. Omsetning og innførsel av hest er dermed avgiftsdirektoratet har hatt fokus på dette lenge. avgiftspliktig. Merverdiavgiften skal beregnes av Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt aktivite- tollverdien, jf. merverdiavgiftsloven § 62 første ledd. ten skattemessig er å anse som fritidsaktivitet eller Tollverdien fastsettes på grunnlag av forskrift 3. de- næringsvirksomhet, er dette vurderinger lignings- sember 1980 nr. 4917 om fastsettelse av varers toll- myndighetene må gjøre i mange sammenhenger, og verdi. Etter forskriften er det kjøpesummen som ut- som ikke er spesielle i forhold til hestenæringen. Av- gjør tollverdien og det skal altså betales 25 pst. mer- gjørelsen må treffes på bakgrunn av de alminnelige verdiavgift av denne. I tillegg til merverdiavgiften regler der blant annet varigheten og omfanget av ak- skal det etter den norske tolltariffen betales tollavgift tiviteten vurderes konkret. Det sentrale vil være om med 5 000 kr pr. hest ved innførsel (uavhengig av aktiviteten objektivt sett er egnet til å gi overskudd, i hestens antatte markedsverdi). Ansvarlig for av- alle fall på noe lengre sikt. Tilsvarende vurderinger giftsinnbetaling inn til statskassen er vareeieren, jf. må gjøres på merverdiavgiftens område. tolloven §§ 1 nr. 3, 37 og merverdiavgiftsloven § 64 Som antydet i spørsmålet vil praksis i noen grad (som henviser til tolloven). kunne variere, som en konsekvens blant annet av de- Ved import av innkjøpte hester fra utlandet leg- sentralisert ligning. Dette er imidlertid et generelt pro- ges hestens kjøpesum/fakturaverdi til grunn ved be- blem, som etter det jeg forstår ikke er spesielt stort for regning av innførselsmerverdiavgift. Et problem som hestenæringen i forhold til andre aktiviteter. For å si- gjerne melder seg, gjelder egen avl/oppdrett i utlan- kre en mest mulig ensartet praksis har Skattedirektora- det og deretter innførsel til Norge. I dette tilfellet ek- tet publisert et brev av 13. mars 2002 der en tok stilling sisterer det normalt ikke noen faktura å legge til til en sak om travsport. Dette brevet er retningsgiven- grunn, og Tollvesenet må selv vurdere denne (etter de både for spørsmålet om det foreligger næringsvirk- tollverdiforskriften). For disse tilfellene kan det opp- somhet og spørsmålet om fradrag for oppstartutgifter. stå tvist om hvilken verdi som skal legges til grunn. På denne bakgrunn kan jeg ikke se at det er behov Useriøse aktører kan dessuten lett falle for fristelsen for å endre dagens regelverk. 424 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 466

Innlevert 14. februar 2006 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 22. februar 2006 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: en. Kystvakten kan for det første utøve makt som «På bakgrunn av svar på skriftlig spørsmål nr. ledd i å hevde norsk suverenitet og norske suverene 419, vil jeg ha statsrådens svar på følgende: Hvilke rettigheter, jf. kystvaktloven § 8. Dette er en oppgave maktmidler kan Forsvaret benytte i fredstid som ikke som er tillagt Forsvaret under forsvarsministerens hører inn under påtalemyndigheten og som således konstitusjonelle ansvar. I fiskerisaker vil det dessuten kan avgjøres av Forsvaret, og hvem er i slike tilfeller være Kystvakten, som innenfor de rettslige rammer øverste ansvarlige for beslutning om bruk av slike og gitte instrukser, forestår vurderingene knyttet til tvangsmidler?» valg av virkemidler for å gjennomføre påtalemessige beslutninger om bruk av straffeprosessuelle tvangs- BEGRUNNELSE: midler. Dette er den samme myndighet som det ordi- Jeg registrerer og er tilfreds med at justisministe- nære politiet har til å velge hvilket virkemiddel som, ren slår fast at det er påtalemyndigheten som har full ut fra situasjonen, er best egnet til gjennomføring av instruksjonsmyndighet når det gjelder bruk av et tvangsinngrep, f.eks. for å stanse et kjøretøy. Det tvangsmidler i forbindelse med etterforskning av bemerkes i denne sammenheng at Kystvakten er un- straffesaker. Med andre ord er det politiet og påtale- derlagt alminnelig instruks for politiet (politiinstruk- myndigheten som er rette vedkommende mht. bruk sen) så "langt den passer", jf. politiinstruksen § 1-1 av tvangsmidler. Blir derfor noe usikker på hva stats- tredje ledd. I alle tilfeller er det henholdsvis Felleso- råden mener med sitt svar på skriftlig spørsmål nr. perativt hovedkvarter (FOHK) og Landsdelskom- 419. mando Nord (LDKN) som utgjør Kystvaktens opera- Ser derfor frem til en ytterlig klargjøring av oven- tive ledelse. nevnte forhold.

Svar: Saken er overført fra justisministeren. Den relaterer seg til justisministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 419 fra representanten Ellings-

SPØRSMÅL NR. 467

Innlevert 14. februar 2006 av stortingsrepresentant Kenneth Svendsen Besvart 23. februar 2006 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: endringer i EUs regelverk raskt videreformidles til de «Under årets kolmulefiske ble den norske båten aktuelle rederi?» "Selvåg Senior" bordet av skotsk kystvakt. De kom om bord med et nytt regelverk om sjekkpunkter og BEGRUNNELSE: kontroll. Dette stemmer ikke overens med norsk re- For kort tid siden ble det kjent at EU-kommisjo- gelverk, og regelendringen er heller ikke viderefor- nen har innført nye rapporteringsregler for fiske i midlet til rederiene, noe som kunne ha ført til store EU-sonen. Flere norske båter har etter dette mottatt kostnader for de aktuelle norske båtene. "rapporteringsfeil" fra skotske kontrollmyndigheter. Vil statsråden ta initiativ til at regelverket endres Det nye regelverket er slik jeg kjenner saken ikke i tråd med EUs regelverk, og at informasjonen om varslet verken redere eller fører av båt slik fiskeriav- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 425 talens pkt. IV. 3 mht. varsling av regelendringer kre- "Selvåg Senior", sendte Fiskeridirektoratet brev til ver. Dette kan selvfølgelig sette mange redere og fø- EU-kommisjonen og anmodet om at anvendelse av rere av båtene i en vanskelig situasjon med påfølgen- regelverket overfor norske fartøy skulle utsettes i tråd de store kostnader. med gjeldende praksis med 14 dagers utsettelse, noe Etter min mening bør slike regelendringer uten EU-kommisjonen imøtekom. Jeg mener at norske opphold varsles de aktuelle redere, og raskest mulig myndigheter på denne måten har informert næringen oversettes til norsk. Jeg tillater meg videre å be om at og ivaretatt deres interesser på en tilfredsstillende det nye regelverket fastsettes i en ny J-melding etter måte. Jeg vil understreke at det er viktig at norske fis- tidligere praksis, noe det er flere grunner til: kere ikke blir pålagt kontrollregimer som gjør at fis- ket ikke kan gjennomføres på en rasjonell måte. Nor- – Utøverne får en "autorisert mal" å forholde seg ge gjorde det også klart for EU under fjorårets for- til. handlinger at regelverket må utarbeides slik at det er – Utøverne og norske myndigheter har en felles praktisk gjennomførbart. Det er uansett slik at norske oppfatning av riktig rapportering. Utøverne og fartøyer må forholde seg til EUs regelverk i EU-so- norske myndigheter utvikler en mest mulig felles nen, på samme måte som utenlandske fartøy må for- oppfatning av gode og dårlige sider ved nye re- holde seg til norske regler når de fisker i norsk far- gler når de skal praktiseres. vann. Fiskeri- og kystdepartementet vil likevel følge – Norske myndigheter får kompetanse i utviklin- opp saken overfor EU for å sikre at endringer i regel- gen av regelverk det er naturig å drøfte med utø- verk blir gjort kjent før de trer i kraft. verne og den part i fremtidige fiskeriavtalefor- Jeg viser til ditt spørsmål om jeg vil ta initiativ til handlinger. at regelverket endres i tråd med EUs regelverk. Jeg – Språkforståelse i fremmede språklige forordnin- kan opplyse om at Norge ikke har et eget regelverk ger kan skape vansker. om rapportering i EU-sonen. Fiskeridirektoratet har imidlertid hatt en praksis som går ut på å oversette Svar: deler av EUs regelverk til norsk og publisere dette Jeg viser til ovennevnte spørsmål fra stortingsre- som en egen juridisk melding. Denne J-meldingen presentant Kenneth Svendsen vedrørende nye regler har ikke status som norsk regelverk. for rapportering ved fiske i EU-sonen. Dette er imidlertid et tidkrevende arbeid, og I forbindelse med kvoteforhandlingene mellom myndighetene har etter en avveining kommet til at Norge og EU for 2006, orienterte EU om at det ble ar- myndighetenes oppgave avgrenses til å gi rederiene beidet med nye regler om rapportering, herunder sær- informasjon om hvordan de selv kan søke å holde seg lige kontrollregler for kolmulefisket. oppdatert om aktuelt regelverk for den virksomhet de EUs nye regelverk om rapportering ble formelt driver. Dette gjør norske aktører i stand til å finne vedtatt 22. desember 2005, men var ikke tilgjengelig EUs interne regelverk både i engelsk og dansk ver- før publiseringen 20. januar 2006. Norske myndighe- sjon. I tillegg kommer selvfølgelig at Fiskeridirekto- ter ble orientert om de nye reglene 24. januar. Fiske- ratet ved eventuelle tolkningsproblemer yter nødven- ridirektoratet sendte 26. januar brev til Norges Fis- dig bistand. Jeg vil understreke at jeg, som du, er karlag og Fiskebåtredernes Forbund med kopi av re- opptatt av å gjøre hverdagen enklest mulig for fisker- gelendringene, slik at aktuelle fartøy kunne varsles. ne. Med de utfordringene Norge står overfor i kam- Etter vanlig praksis mellom Norge og EU vil nye re- pen mot overfiske, og for en bærekraftig utnyttelse av gler ikke bli håndhevet overfor den annen parts fiske- ressursene, må likevel vi som myndigheter fortløpen- re før det er gått 14 dager etter orientering. Da norske de vurdere hvilke oppgaver som skal prioriteres - og myndigheter ble gjort oppmerksom på episoden med hvilke som kan ivaretas av næringen selv. 426 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 468

Innlevert 14. februar 2006 av stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen Besvart 21. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: finansierte og bompengefinansierte prosjekter i «Når kan man forvente at ny/rehabilitert Svelvi- St.prp. nr. 1 (1993-94) skulle opprettholdes. Dette kvei (Drammen-Svelvik) vil bli stående ferdig der- innebar at det skulle arbeides med nytt opplegg for som den sittende regjering fortsetter?» tilleggsfinansiering, bl.a. for å kunne gjennomføre den planlagte Konnerudnedføringen. BEGRUNNELSE: Drammen kommune vedtok i februar 2004 å ut- Det vises til artikkel på Drammens Tidendes nett- sette Konnerudnedføringen, da det ikke var mulig å sider 11. februar 2006 med tittel "Har ikke glemt komme fram til lokal enighet om nye opplegg for Svelvikveien". I artikkelen heter det at stortingsre- brukerfinansiering. I handlingsprogrammet for perio- presentant Sigrun Eng (Arbeiderpartiet) sier helt den 2006-2009 har Buskerud prioritert statlige mid- klart at Svelvikveien fremdeles er en del av "Dram- ler til fullføring av sentrumsringen i Drammen, med menspakka". "Det er helt klart at vi står på at strek- bygging av rv 283 Kreftingsgate og rv 283 Øvre ningen Eikhaugen-Tørkop skal ferdigstilles før Veg- Sund bru, samt refusjon av Grønlandstunnelen. Av pakke Drammen er sluttført", sier Sigrun Eng. "Vi de prosjektene som var forutsatt statlig finansiert, skjønner at folk i området er frustrerte, men vi i Ar- gjenstår da rv 319 Tørkop-Eik (Svelvikvegen). beiderpartiet vil ikke være med på noe avtalebrudd Ved at forutsetningen om brukerfinansiering av når det gjelder Svelvikveien, som nå må ut av alle Konnerudnedføringen ikke er fulgt opp, kan ikke jeg skuffer og fram i dagen", sier Sigrun Eng. se at grunnlaget for den inngåtte avtalen står ved lag, jf. også Samferdselsdepartementets svar på spørsmål Svar: nr. 129 i forbindelse med behandlingen av Nasjonal I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet transportplan 2006-2015. Departementet mener fort- for 2000 ba samferdselskomiteen om at det ble utar- satt at det er ønskelig å følge opp den statlige delen beidet en omforent og oppdatert framdriftsplan for av pakken. Prioritering av rv 319 Tørkop-Eik må gjennomføring av Vegpakke Drammen. I august imidlertid vurderes i forhold til andre prosjekter som 2000 ble det inngått en avtale mellom Drammen er aktuelle å prioritere innenfor den fylkesfordelte in- kommune, Buskerud fylkeskommune og Statens vesteringsrammen til øvrige riksveger i Buskerud, vegvesen om videreføring av pakka. I avtalen heter der fylkeskommunen/BTV-rådet har avgjørende inn- det at partene vil arbeide for at hele pakken skal gjen- flytelse på prioriteringene. Dette kan først skje i for- nomføres innen utgangen av 2008. Det ble videre lagt bindelse med utarbeidelsen av handlingsprogrammet til grunn at den forutsatte fordelingen mellom statlig for perioden 2010-2019.

SPØRSMÅL NR. 469

Innlevert 14. februar 2006 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 23. februar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Vil Regjeringen følge opp Senterpartiets stand- Fortidsminneforeningen arrangerte 2. februar en punkt om fritak fra merverdiavgift for vedlikehold og konferanse i Oslo om Norsk kulturminnefond med restaurering av fredede og bevaringsregulerte byg- etterfølgende politiske avklaringer fra stortingsparti- ninger gjennom å fremme en endring av Lov om mer- ene. Senterpartiets representant i konferansen, Magn- verdiavgift som imøtekommer dette, dvs. unntar sli- hild Strand, gav ikke uttrykk for at Senterpartiet har ke aktiviteter fra lovens omfang?» endret politikk etter at de kom i regjering i forhold til Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 427 det som partiet var sammen med Fremskrittspartiet og tjenester nyttes i samsvar med formålet. Det vil for om i Innst. S. nr. 227 (2004-2005), som ble avgitt 2. eksempel være den enkelte næringsdrivende som juni 2005, nemlig at kjøp av varer og tjenester i for- omsetter varer og tjenester i forbindelse med arbeid bindelse med restaurering av fredet og bevaringsre- på fredede bygg, som er ansvarlig for å sikre at frita- gulert bygningsmasse bør unntas fra merverdiavgift. ket er i samsvar med forutsetningene. Fritaket vil på- føre disse næringsdrivende administrative kostnader, Svar: og de må stå til ansvar overfor avgiftsmyndighetene For ordens skyld vil jeg innledningsvis få opply- ved eventuelle urettmessige fritak. se om at spørsmålet er overført fra miljøvernministe- Et eventuelt fritak vil også kunne skape press om ren. et tilsvarende system på andre godt dokumenterte Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk støtteberettigede områder. Et fritak vil dessuten påfø- som bør ha færrest mulige fritak og særordninger. re staten et provenytap. Statens bidrag til ulike formål Regelverket på dette området bør derfor være mest bør derfor gis prioritet innenfor utgiftssiden på stats- mulig nøytralt. En differensiering av satsen på ulike budsjettene, og ikke indirekte i form av avgiftsfritak. varer og tjenester etter det formål varen eller tjenes- Dette både synliggjør støttens omfang og gjør at støt- ten skal benyttes til, bidrar til å svekke merverdiav- ten kan administreres av de fagkyndige på det aktuel- giften som en generell skatt på forbruk. le området. Jeg antar at det først og fremst er merkostnadene Det offentlige gir allerede støtte til private eiere ved å ha en fredet bygning som ønskes kompensert. av fredede bygninger og anlegg gjennom ulike til- Et generelt merverdiavgiftsfritak for arbeid på frede- skuddsordninger. Mange inngrep på vernede bygg de bygg i privat eie vil omfatte alle typer tjenester må uansett klareres med vernemyndighetene. Even- som utføres på bygget, også slike som enhver huseier tuell ytterligere støtte bør derfor gis gjennom eksiste- må sørge for. Støtte til disse eierne oppnås derfor best rende ordninger. Det anses ikke hensiktsmessig å eta- ved å benytte mer direkte og målrettede støttetiltak blere en ny ordning for dette formålet. prioritert av fagkyndige myndigheter, enn ved et ge- Jeg vil på denne bakgrunn fraråde at det gis et ge- nerelt fritak fra å betale merverdiavgift på arbeid på nerelt fritak fra å betale merverdiavgift av varer og fredede bygninger. tjenester som brukes i forbindelse med arbeid på fre- Videre vil et eventuelt fritak for merverdiavgift dede bygninger og anlegg i privat eie. Skal det ytes på varer og tjenester i forbindelse med arbeid på fre- ytterligere støtte til dette formål, må det derfor vurde- dede bygg gi betydelige kontrollproblemer. Det vil res opp mot andre gode tiltak i forbindelse med den være svært vanskelig å kontrollere at de fritatte varer årlige budsjettbehandlingen.

SPØRSMÅL NR. 470

Innlevert 15. februar 2006 av stortingsrepresentant Lars Sponheim Besvart 1. mars 2006 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: gitt oppdragets omfang, selv etter opptrappingen med «Vil forsvarsministeren vurdere en styrking av 200 mann fra Telemarksbataljonen finner sted i neste de norske ISAF-styrkene i Afghanistan både hva måned, og om materiellsituasjonen er tilfredsstillen- gjelder personell og materiell?» de. Blant annet skal nærmeste kirurg i beste fall ha vært 4 timer unna, avhengig av flyvær og helikopter- BEGRUNNELSE: hjelp da norske soldater ble angrepet i Meymaneh i Etter de dramatiske hendelsene tirsdag 7. februar Afghanistan tirsdag 7. februar. der de norske ISAF-styrkene i Afghanistan ble angre- I Bergens Tidende i går (14. februar) utelukker pet, er det grunn til å stille spørsmål om sikkerheten verken tidligere utenriksminister Jan Petersen eller og den generelle situasjonen for de norske styrkene i Sosialistisk Venstrepartiets Ågot Valle at norske sol- Afghanistan er tilfredsstillende. Det gjelder både i dater kan komme hjem i kiste fra Afghanistan. Det er forhold til om det er mange nok i den norske styrken selvfølgelig ingen som kan garantere at ikke dette 428 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 kan komme til å skje, gitt oppdragets karakter og inn- personell på oppdrag i utlandet ikke skal kunne kom- hold, men vi må være sikker på at alle ressurser er satt me ut for episoder hvor liv kan gå tapt. Marginene i inn for at dette ikke skal skje. forhold til konsekvenser for liv og helse under hen- delser som de vi opplevde nylig, vil alltid være små. Svar: Sikkerhetssituasjonen og eventuelle tiltak mot trusler Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har vært, og vurderes derfor kontinuerlig, både lokalt hos styrke- er, fremdeles utfordrende. Dette gjelder også for det ne i utlandet og her hjemme. området hvor de norske styrkene har tilholdssted. Forsvaret har, med bakgrunn i hendelsene, allere- Deltakelse i operasjoner utenlands vil alltid være for- de iverksatt en midlertidig styrking av personellopp- bundet med en viss risiko for deltakende personell. settet i Meymaneh, herunder tilførsel av ekstra vakt- De alvorlige hendelsene 7. februar i år har således un- og sikringspersonell. I tillegg ble også et stressmest- derstreket dette. ringsteam med kompetanse på debriefing sendt fra Sikkerheten for norsk militært personell i utlan- Norge til Meymaneh dagen etter hendelsene. det vil alltid ha høy prioritet for den militære og po- For å øke sanitetsberedskapen vil det medisinske litiske ledelsen her hjemme. De rapporter som fore- personellet bestående av to leger og en sykepleier, ligger etter hendelsene 7. februar i år i Meymaneh i snarest styrkes med en lege med akuttmedisinsk erfa- Afghanistan, indikerer i all hovedsak at de sikrings- ring, og ved tilførsel av avansert medisinsk behand- og selvforsvarstiltak som allerede var på plass før lingsmateriell. Dette vil avhjelpe usikkerheten knyt- opptøyene, fungerte i tråd med forutsetningene. Som tet til hvor raskt en evakuering til sykehus kan skje en følge av dette unngikk man alvorlige konsekven- med fly eller helikopter. Det vurderes også ytterlige- ser for liv og helse til det norske personellet i områ- re tiltak basert på de erfaringene som ble gjort, her- det. under både organisatoriske, materiellmessige og in- De norske styrkene i Afghanistan er underlagt frastrukturmessige endringer. NATO, som har et ansvar i forhold til å forsterke ved Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at det behov. Dette ble gjort under opptøyene siste uke. I alltid vil være en risiko forbundet med norske uten- tillegg ble enheter fra den afghanske hæren også landsoppdrag. Trusselen mot våre styrker vurderes sendt til området. imidlertid kontinuerlig, og nødvendige tiltak settes Det kan aldri gis garantier for at norsk militært inn ved behov.

SPØRSMÅL NR. 471

Innlevert 15. februar 2006 av stortingsrepresentant Odd Einar Dørum Besvart 21. februar 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: ning på 9 mill. kr utover den eksisterende bevilgnin- «Når og i hvilken form vil statsråden komme til gen på kap. 1115 post 71 på om lag 80 mill. kr er det Stortinget med forslag om inndekning for merkostna- grunn til å stille spørsmål ved lønnsutviklingen for dene knyttet til den nylig inngåtte avtalen om klinisk veterinærer de siste årene, spesielt sammenlignet veterinærvakt gjeldende fra 1. juli 2006, og er det vi- med gruppen de i hovedsak skal betjene, nemlig lan- dere mulig å få en oversikt over lønnsutviklingen mv. dets bønder. Jeg ber derfor om å få tilsendt en over- for veterinærene, gitt Stortingets tilslutning til den sikt knyttet til følgende utviklingstrekk, gitt Stortin- nye avtalen, jf. oppstillingen i begrunnelsen?» gets tilslutning til den nye avtalen: 1) De økonomiske rammene for avtalene om klinisk BEGRUNNELSE: veterinærvakt de siste 5 årene (2002-2006) både Det vises til den nylig inngåtte avtalen mellom i kroner og i prosentvis økning fra foregående år. Den norske veterinærforening (DNV) og Landbruks- 2) En oversikt over økning pr. år i vaktgodtgjørel- og matdepartementet (LMD) om en ny avtale om kli- sen pr. vakthavende veterinær i samme perioden nisk veterinærvakt gjeldende fra 1. juli 2006. På bak- (2002-2006). grunn av at avtalen innebærer en ytterligere påplus- 3) En oversikt over samlet utbetalt bilgodtgjørelse Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 429

pr. år til veterinærer i den samme perioden (2002- vaktordningen blir gjennomført i henhold til den av- 2006 ev. 2001-2005). talen som nylig ble inngått mellom Den norske vete- 4) En oversikt over gjennomsnittlig utbetaling av rinærforening og Landbruks- og matdepartementet. bilgodtgjørelse pr. vakthavende veterinær pr. år i den samme perioden (2002-2006 ev. 2001-2005). Tabell 1 Utvikling av budsjettert ramme for til- 5) En oversikt over antall veterinærbesøk til norske skudd til veterinær beredskap (veterinær- bønder i de siste 10 årene, samt en oversikt over vakt). For 2006 er angitt beregnet kostnad hvor stor andel av disse som har foregått utenom forutsatt at vaktordning i henhold til ny ordinær arbeidstid (2002-2006 ev. 2001-2005). vaktavtale iverksettes fra og med 1. juli 2006 Svar: År Samlet ramme (mill. Prosentvis endring kroner) fra foregående år Den nye avtalen med Den norske veterinærfore- 2002...... 45,42 + 13,6 % ning er inngått med forbehold om nødvendige bud- sjettvedtak i Stortinget. Avtalen gjøres gjeldende fra 2003...... 65 + 43,1 % 1. juli 2006. Jeg tar sikte på å fremme forslag for 2004...... 66,65 + 2,5 % Stortinget om nødvendige budsjettendringer i Revi- 2005...... 76,88 + 15,3 % dert nasjonalbudsjett for 2006. 2006...... 84,2 + 9,5 % Veterinærer i klinisk praksis utfører sitt arbeid som selvstendig næringsdrivende. Jeg er ikke kjent Spørsmål 2: med at det foreligger oversikt/statistikk over inn- tektsutviklingen for veterinærer de senere årene, men En oversikt over økning pr. år i vaktgodtgjørel- har nedenfor gitt svar på de konkrete spørsmålene sen pr. vakthavende veterinær i samme perioden som ble stilt. (2002-2006). Jeg finner grunn til å understreke at den inngåtte Svar: avtalen med Den norske veterinærforening i all ho- vedsak innebærer en styrking av bemanningen i vakt- Ettersom det fram til desember 2002 var en helt ordningen, samt en forskyving av ressursinnsatsen til annen vaktordning enn den vi har i dag, vurderes det produksjonsdyr. Avtalen innebærer en økning av ikke som relevant å oppgi tall for 2002. Bemannin- vaktgodgjøringen med 2,5 pst. fra 1. november 2006. gen i de enkelte vaktområdene har variert gjennom den perioden spørsmålet omfatter. Det har også i en Spørsmål 1: periode vært differensierte satser for vaktgodtgjø- ring. Jeg finner det derfor mest hensiktsmessig å be- De økonomiske rammene for avtalene om klinisk svare spørsmålet med en oversikt i tabell 2 over be- veterinærvakt de siste fem årene (2002-2006) både i regnet gjennomsnitt for vaktgodtgjørelse pr. vaktom- kroner og prosentvis økning fra foregående år. råde pr. år for årene 2003-2006. Svar: Tabell 2 Beregnet gjennomsnittlig årlig vaktgodt- Nedenstående tabell viser utviklingen i budsjet- gjørelse pr. vaktområde for klinisk veteri- tert ramme for tilskudd til veterinær beredskap, dvs. nærvakt vaktordninger for veterinærer. Fram til ultimo 2002 Gjennomsnittlig vaktgodt- var det en kombinert vaktordning der vakthavende År gjørelse (kroner) både ivaretok offentlige plikter og kliniske tjenester 2003...... 341 600 (avløsertjeneste for distriktsveterinærer). Dagens 2004...... 351 900 ordning med en rendyrket klinisk veterinærvakt ble 2005...... 415 400 etablert ved avtale mellom Den norske veterinærfo- 2006...... 490 000 rening og staten ved Statens dyrehelsetilsyn av 3. de- sember 2002. Spørsmål 3: Siden 1. september 2002 er det benyttet statlige midler til en spesialvakt for kjæledyr. Dette er inklu- En oversikt over samlet utbetalt bilgodtgjørelse dert i de budsjettrammene som er angitt nedenfor. pr. år til veterinærer i den samme perioden (2002- Spesialvakt for kjæledyr har hatt en kostnad på årsba- 2006 ev. 2001-2005). sis på 10 mill. kr. Denne ordningen er avtalt avviklet fra 1. juli 2006. Svar: Oppgitte tall for 2006 er beregnet kostnad både Jeg antar at spørsmålet gjelder den reise- og for klinisk veterinærvakt hele året og spesialvakt for skyssgodtgjørelse (skyssrefusjon) som er utbetalt til kjæledyr i første halvår 2006. Tallene forutsetter at veterinærer i medhold av forskrift om tilskott til ned- 430 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 skriving av utgifter til skyssgodtgjørelse og reisetil- utbetalingene i skyssrefusjonsordningen som har gått legg ved veterinærers sjuke-/inseminasjonsbesøk. til veterinærer som deltar i vaktordningen - eller til Samlede utbetalinger over denne tilskuddsordningen reiser som foretas i vakttiden. For å kunne gi en slik er gitt i tabell 3. oversikt ville det være nødvendig med en svært res- surskrevende gjennomgang av enkeltregninger/bilag. Tabell 3 Oversikt over samlede utbetalinger i skyssrefusjonsordningen for veterinære Spørsmål 5: reiser En oversikt over antall veterinærbesøk til norske Samlet utbetaling (mill. bønder i de 10 siste årene, samt en oversikt over hvor År kroner) stor andel av disse som har foregått utenom ordinær 2001...... 35,12 arbeidstid (2002-2006 ev. 2001-2005). 2002...... 33,17 2003...... 35,47 Svar: 2004...... 37,75 Det foretas ingen offentlig registrering av veteri- 2005...... 36,81 nærers kliniske virksomhet. Det er derfor ikke mulig å gi eksakt svar på dette spørsmålet. Spørsmål 4: Tall sammenstilt av Budsjettnemnda for jordbru- ket indikerer at det i 1995 ble ytt om lag 1 million ve- En oversikt over gjennomsnittlig utbetaling av terinærtjenester i landbruket, mens tilsvarende tall bilgodtgjørelse pr. vakthavende veterinær pr. år i den var om lag 530 000 i 2004. samme perioden (2002-2006 ev. 2001-2005). Det er dessverre ikke mulig å angi hvor stor andel av veterinærbesøkene som har foregått utenom ordi- Svar: nær arbeidstid. Registreringer gjort av Den norske Skyssrefusjonsordningen gir utbetaling til veteri- veterinærforening i perioden april 2003 - mars 2004 nærer ved reise over en angitt minimumsavstand (20 indikerer at det gjennomsnittlig er om lag 1,1 opp- km hver vei), uavhengig av når på døgnet reisen er drag på kveld/natt på hverdager i klinisk veterinær- foretatt. Departementet har dessverre ikke tallmateri- vakt og gjennomsnittlig om lag 2,6 oppdrag pr. døgn ale som gjør det mulig å avgjøre hvor stor andel av i helger.

SPØRSMÅL NR. 472

Innlevert 15. februar 2006 av stortingsrepresentant Karin S. Woldseth Besvart 22. februar 2006 av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

Spørsmål: "Dersom partene ikke frivillig innretter seg etter ombudets uttalelse, jf. § 3 tredje ledd, og det antas å «Mener statsråden fremdeles at Likestillings- og medføre ulempe eller skadevirkning å avvente nemn- diskrimineringsombudet ikke har vedtakskompetan- das vedtak, kan ombudet treffe vedtak som nevnt i § 7. se slik hun gjorde i sitt innlegg i Dagbladet 7. januar Ombudet skal grunngi vedtaket samtidig med at i år, eller beror denne påstanden på en misforståel- det treffes. Nemnda skal underrettes om vedtaket. se?» Ombudets vedtak kan påklages til nemnda." Det vises videre til i § 7 hvilke vedtak det dreier seg om. BEGRUNNELSE: I et debattinnlegg i Dagbladet 7. januar i år hev- Svar: der statsråden at Likestillings- og diskriminerings- Likestillings- og diskrimineringsombudets ho- ombudet ikke har vedtakskompetanse. Dette er ikke vedoppgave som lovhåndhever er å behandle indivi- korrekt. I Lov om Likestillings- og diskriminerings- duelle klager over brudd på diskrimineringslovver- ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda ket. Ombudet avslutter slik klagebehandling med å (diskrimineringsombudsloven) § 4 heter det: avgi en uttalelse, som ikke er juridisk bindende. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 431

Dersom en av partene ikke er enig i ombudets ut- Selv om jeg beklager feilen, vil jeg likevel under- talelse, kan saken bringes inn for Likestillings- og streke at den ikke har noen betydning for realiteten i diskrimineringsnemnda. Nemnda fatter juridisk bin- saken og som ble avklart i mitt forrige svar. dende enkeltvedtak som partene er rettslig forpliktet til å følge. Vedlegg til tilleggssvar: Ombudet har altså som hovedregel ikke vedtaks- Replikk til innlegg av Bård Standal, Dagbladet 10. kompetanse. Ombudet har imidlertid adgang til å fat- januar 2006 te unntaksvise hastevedtak. Forutsetningen er at det dreier seg om en sak der nemndas vedtak ikke kan av- Jo da, loven har jeg lest ventes uten ulempe eller skadevirkning, dvs. der det- Av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemel- te antas å bli konsekvensene dersom det ikke blir lem nedlagt forbud mot en diskriminerende handling før man rekker å samle en vedtaksfør nemnd. I Dagbladet 10. januar trekker Bård Standal fram En tilsvarende bestemmelse hadde Likestillings- en unntaksbestemmelse av svært begrenset betyd- ombudet, forløperen til det nåværende ombudet. Ad- ning, som jeg i min første replikk om det nye Like- gangen til å fatte hastevedtak var imidlertid ikke i stillings- og diskrimineringsombudets kompetanse praktisk bruk, og det er foreløpig ikke grunnlag for å ikke omtalte. tro at den vil bli brukt i nevneverdig omfang hos det Standal har for så vidt et poeng i at ombudet for- nye ombudet. Bestemmelsen er likevel opprettholdt melt sett er gitt en vedtakskompetanse, fordi en sær- som en sikkerhetsventil. lig hjemmel i diskrimineringsombudsloven gir om- Det er derfor korrekt at ombudet formelt sett har budet adgang til unntaksvise hastevedtak i saker der en begrenset vedtakskompetanse, noe jeg også på- nemndas vedtak ikke kan avventes uten skade. pekte i et senere innlegg i Dagbladet 10. januar i år. En tilsvarende hjemmel hadde det tidligere Like- stillingsombudet fram til 31. desember 2005. Denne Tilleggssvar 6. mars 2006: hjemmelen var uhyre sjelden i bruk - det er Standal I siste setning i svaret står det en henvisning til et velkommen til å få bekreftet ved en gjennomgang av innlegg fra undertegnede i Dagbladet 10. januar i år. Likestillingsombudets saker. Vi venter heller ikke Jeg beklager at det ikke medfører riktighet at et større bruk av den tilsvarende hjemmelen hos det nye slikt innlegg ble trykket i Dagbladet 10. januar. Inn- ombudet. legget det siktes til ble oversendt Dagbladet den 13. Ombudets altoverskyggende virkemiddel som januar med anmodning om spalteplass så snart det lot lovhåndhever består i å avgi ikke-bindende uttalelser. seg gjøre. Det viser seg at Dagbladet aldri trykket Ønsker man bindende avgjørelse av en sak, vil veien innlegget. For ordens skyld vedlegger jeg det omtalte fortsatt være å gå om nemnda - eller domstolene, om innlegget. man så foretrekker.

SPØRSMÅL NR. 473

Innlevert 15. februar 2006 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 22. februar 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Husholdningene står for en stor andel av opp- I 2003 ble det etablert en støtteordning for privat- varmingsmarkedet. Det finnes i dag ingen virkemid- husholdninger for anskaffelse av varmepumpe, pel- ler for energiomlegging i denne sektoren. letskaminer og styringssystemer. Enova SF adminis- Vil statsråden i forbindelse med revidert stats- trerte denne ordningen. Over 50 000 husholdninger budsjett gjeninnføre ordningen med tilskudd til hus- søkte støtte om tilskudd til varmepumpe, pelletska- holdninger som ønsker å kjøpe varmepumpe, pellet- min eller strømstyringssystem da denne ordningen skamin eller strømstyringssystem?» eksisterte. Den store interessen knyttet til Enovas til- 432 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 skuddsordning bidro til en betydelig omsetning i den- føre en bred økning av innsatsen innenfor energiom- ne type oppvarmingsutstyr. Ordningen var derimot leggingen, herunder innsatsen rettet mot husholdnin- en engangsforeteelse. gene. Husholdninger har i dag hovedsakelig elektrisitet Regjeringens viktigste redskap for å fremme ny og fyringsolje som sin energikilde. Høyt forbruk og fornybar energi og miljøvennlig varmeproduksjon er stagnert produksjon har ført til at vi nå har problemer Enova SF. Jeg vil sørge for at Enova SF har langsik- med å dekke elektrisitetsforbruket med egenprodu- tige og ambisiøse mål å strekke seg etter. Kvantitati- sert vannkraft, samtidig som vi sliter med å få redu- ve mål gir aktørene et mer forutsigbart grunnlag for sert utslippen fra klimagassen CO2. gjennomføring av nye tiltak. Mange husholdninger frykter nye kalde vintre og Jeg vil fremheve at dagens satsing har en rekke høye strømregninger, og ser seg om etter nye alterna- virkemidler som retter seg mot husholdningene. Det- tive fyringsformer. Regjeringen må da bidra med å te gjelder i første rekke et bredt sett av informasjons- legge til rette for økonomisk og miljøvennlig energi. virkemidler som gjør husholdningene i stand til å Bruk av pelletskaminer og nye vedovner gir rimelige, gjøre enkle, men effektive tiltak som påvirker eget praktiske og miljøvennlige oppvarmningsløsninger. energiforbruk. I 2004 betjente Enova over 35 000 Erfaring fra 2003 viser at tilskuddsordningen for henvendelser om energiomleggingstiltak gjennom energiomlegging i husholdningen var en suksess. Re- sin svartjeneste. I tillegg er husholdningene også en gjeringen må derfor gjeninnføre denne. Det er viktig del av varmesatsingen, både som kunder til nye mil- at en slik tilskuddsordning kommer i revidert bud- jøvennlige fjernvarmeanlegg, og som kjøpere av nye sjett, slik at den kan lanseres i forkant av fyringsse- foredlede biobrensler som ikke ville vært etablert i songen 2006/2007. markedet uten støtte fra Enova. Regjeringens visjon er at Norge skal være en mil- Svar: jøvennlig energinasjon og være ledende innenfor ut- Norge har et stort potensial for økt utnyttelse av vikling av miljøvennlig energi. Regjeringen har med nye fornybare energikilder, som vind, bioenergi, sol, utgangspunkt i denne visjonen lagt fram en tiltakslis- bølge og tidevannskraft. Gjennom en satsing på ener- te i Soria Moria-erklæringen som retter seg mot ulike gieffektivisering og nye fornybare energikilder, kan deler av energisektoren. Hvilken konkret utforming Norge få et variert og miljøvennlig energisystem. I vi vil legge opp til for innsatsen på ulike områder, vil Regjeringens politiske plattform (Soria Moria-erklæ- vi komme tilbake til bl.a. i forbindelse med utformin- ringen) er det fremhevet at Regjeringen vil gjennom- gen av budsjettopplegget for 2007.

SPØRSMÅL NR. 474

Innlevert 15. februar 2006 av stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund Besvart 23. februar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: tingets behandling av St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny «NAV-reformen innebærer en fusjon mellom arbeids- og velferdsforvaltning. En interimsorganisa- trygdeetaten, Aetat og sosialkontorene. Reformen er sjon (NAV-interim) som skal planlegge og forberede p.t. i ferd med å bli gjennomført. For at hovedmålene gjennomføringen av statlige oppgaver innenfor en ny med reformen skal bli nådd, er det viktig å operasjo- arbeids- og velferdsforvaltning, ble opprettet 22. au- nalisere disse i konkrete resultatmål. gust 2005. NAV-interim har ansvaret for den konkre- Hvilke konkrete resultatmål har statsråden satt te planlegging og gjennomføring fram til en ny stats- for NAV-reformen, og på hvilken måte vil statsråden etat blir opprettet. Etableringen av etaten, som er i holde Stortinget informert om arbeidet med gjen- tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 46 (2004- nomføringen av reformen?» 2005), er forutsatt å skje fra annet halvår 2006. Fram til den nye etaten er etablert, har henholdsvis trygde- Svar: etaten og Aetat ansvaret for den løpende driften og Arbeidet med å etablere ny arbeids- og velferds- dermed for gjennomføringen av arbeids- og velferds- forvaltning (NAV) startet opp umiddelbart etter Stor- politikken på sine områder. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 433

Gjennomføringsarbeidet, både det som påhviler – I samarbeid med kommunesektoren, utarbeide en Regjeringen og departementet, og det NAV-interim kompetanseplan for NAV (våren 2006). har ansvar for, tar utgangspunkt i de tre hovedmål – I samarbeid med kommunesektoren, utarbeide et som lå til grunn ved Stortingets behandling av refor- opplegg for forsøk, utvikling, erfaringsutveks- men, jf. St.prp. nr. 46 (2004-2005): ling og læring (våren 2006).

– Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Som forutsatt ved Stortingets behandling av re- – Enklere for brukerne og tilpasset brukernes be- formen, tas det sikte på at den nye statsetaten formelt hov blir etablert fra annet halvår 2006 og at etableringen – En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsfor- av de lokale felles arbeids- og velferdskontorene star- valtning. ter opp i 2006 og avsluttes innen 2010. Departemen- tet har satt i gang et arbeid med å formulere resultat- Med utgangspunkt i disse, og de hovedmilepæler mål for virksomheten i den framtidige arbeids- og for reformen som var satt opp i St.prp. nr. 46 (2004- velferdsforvaltningen. Dette arbeidet tar sikte på å 2005) har departementet gitt NAV-interim resultat- finne fram til resultatmål som både kan være egnet til mål for sin virksomhet fram til 1. juli 2006. Resultat- styring og oppfølging av den nye statsetaten og de målene er gitt i tildelingsbrev til NAV-interim og er felles arbeids- og velferdskontorene lokalt. Kommu- knyttet til leveranser og milepæler i gjennomførin- nenes Sentralforbund er trukket inn i arbeidet med å gen. De viktigste resultatmålene er å: finne fram til egnede resultatmål for arbeids- og vel- ferdskontorene. – Utarbeide en overordnet gjennomføringsplan Regjeringen tar sikte på å redegjøre nærmere for (høsten 2005). mål og strategier for NAV i statsbudsjettet for 2007. – Utarbeide en plan for de nødvendige funksjoner i I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Arbeids- og sosialde- den nye statsetaten, utenom arbeids- og velferds- partementet ble det gitt en redegjørelse for gjennom- kontorene (innen utgangen av 2005). føringen av reformen fram til høsten 2005. Departe- – I samarbeid med kommunesektoren, utarbeide en mentet tar sikte på også i de årlige budsjettproposi- gjennomføringsplan for den felles førstelinjetje- sjonene framover, å redegjøre for gjennomføringsar- nesten (våren 2006). beidet.

SPØRSMÅL NR. 475

Innlevert 16. februar 2006 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 23. februar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: dere, jf. også reaksjonene som er kommet etter fi- «Jeg viser til finansministerens uttalelser til me- nansministerens utspill. dia om statlig eierskapsstyring. I Dagsavisen er fi- nansministeren sitert på at "vi kommer ikke tilbake til den tiden der departementsråden ringte til selskapene Svar: og sa: "Hør nå her..."" Jeg legger stor vekt på at det statlige eierskapet Hvilken tidsperiode og hvilke selskaper er det fi- utøves innenfor de rammer og spilleregler som følger nansministeren her refererer til?» av selskapslovgivningen og allment aksepterte prin- sipper for god eierstyring. Regjeringen vil legge dette BEGRUNNELSE: til grunn for den varslede stortingsmeldingen om Det kan synes som om finansministeren har en statlig eierskap. oppfatning av det statlige eierskap, og hvilken måte I de første årene etter krigen var det ikke uvanlig det utøves på, som har liten rot i virkeligheten og som at embetsmenn i departementene var styremedlem- må oppleves som et angrep på integriteten til så vel mer i statlige selskaper. Denne praksisen var uheldig, embetsmenn, tidligere departementsråder og styrele- blant annet ved at den bidro til uklare ansvarsforhold 434 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 mellom myndigheter og selskaper. Vi bør ikke vende embetsmenn eller tidligere styreledere. Uttalelsen tilbake til en slik praktisering av statens eierskap. var ment å vektlegge den store betydningen av klare Min uttalelse var ikke ment som et angrep på in- roller og en god organisering, som Regjeringen leg- tegriteten til tidligere departementsråder eller andre ger til grunn for utøvelsen av det statlige eierskapet.

SPØRSMÅL NR. 476

Innlevert 16. februar 2006 av stortingsrepresentant Anders Anundsen Besvart 22. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: måte, slik at en ikke kommer i skade for å mistenke- «Er det normal prosedyre ved inngåelse av eien- liggjøre handel med slik eiendom. domsutviklingsavtaler med NSB Eiendom at en be- stemt aktør velges uten noen form for offentlig og Svar: åpen prosess, og hvis dette ikke er normal prosedyre, Innledningsvis vil jeg gi en orientering om regler hva vil statsråden foreta seg i denne konkrete saken?» og prosedyrer som gjelder for NSB-konsernets eien- domsvirksomhet. Deretter vil jeg gi en orientering BEGRUNNELSE: om den konkrete saken som det vises til i begrunnel- Larvik kommune har siden tidlig på 1990-tallet sen for spørsmålet. gitt uttrykk for at de er interessert i å kjøpe deler av NSB-konsernets utviklingseiendommer eies i ho- NSBs og Jernbaneverkets eiendommer i indre havn. vedsak av ROM Eiendomsutvikling AS (ROM) som Det har over tid forgått arealplanlegging av indre er et heleid datterselskap av NSB AS. Selskapet er havn og de aktuelle eiendommene ligger svært stra- opprettet for å drive kommersiell eiendomsutvikling tegisk til. I 2001 tok Larvik kommune igjen kontakt i konkurranse med private aktører. Statlige forvalt- med Jernbaneverket for å vise sin interesse for de ak- ningsorganer og bedrifter er underlagt statens avhen- tuelle områdene. Det viste seg imidlertid at det var dingsinstruks. I tillegg inneholder statstøtteretnings- inngått en opsjonsavtale om bortfeste mellom NSB linjene fra EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) prose- og selskapet By- og sentrumsutvikling AS (heretter dyreregler for avhending av statlig fast eiendom. BSU) om store deler av det aktuelle området i juni ROM er heleid av staten, men er på grunn av sin stil- 2001. BSU AS ble registrert i Brønnøysundregistrene ling som aksjeselskap med kommersielt formål og i august samme år. Dette er en avtale som ikke har virksomhet, ikke underlagt ovennevnte regler om of- vært offentlig kjent og det har ikke foregått noen of- fentlige anskaffelser. fentlighet rundt det faktum at NSB eiendom var in- NSB Eiendom AS (NSB Eiendom), som også er teressert i å bortfeste eller selge det aktuelle området. et heleid datterselskap av NSB AS, eier hovedsakelig I henhold til avhendingsinstruksen skal denne typen de jernbanerelaterte eiendommene. Selskapet fore- forhold som hovedregel legges ut for offentlig kunn- står selv forvaltning, drift og utvikling av denne eien- gjøring. En antar at avhendingsinstruksen kommer til domsmassen. Eiendommenes tilknytning til jernba- anvendelse på overnevnte forhold. nedriften gjør at NSB Eiendom følger anskaffelsesre- Det kan, gjennom medias dekning av saken, vir- glene (forsyningsforskriften) ved innkjøp av varer, ke som om handelen mellom NSB eiendom og BSU tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Statens av- AS har vært håndtert på en meget betenkelig måte, hendingsinstruks og statsstøtteretningslinjene fra EF- særlig fordi handelen ikke har hatt noen offentlighet TAs Overvåkningsorgan (ESA) gjelder heller ikke rundt seg. I lokalavisen Østlandsposten antydes det for virksomheten i NSB Eiendom. også muligheten for en viss sammenblanding mellom ROMs utvikling og realisasjon av eiendom skjer personer i BSU AS og NSB eiendom. på følgende måter: Etter spørsmålsstillerens syn er det avgjørende at avhending og langsiktige festeavtaler knyttet til eien- 1. Salg av tomtearealer. Det bærende prinsippet er dommer i offentlig eie direkte eller gjennom offentlig at alle eiendommer annonseres, alternativt sen- eide selskaper, gjennomføres på en ryddig og åpen des ut til en rekke interessenter etter databaser Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 435

hos eiendomsmeglere. Unntaksvis er det gjen- Jernbaneverkets areal ved stasjonsområdet, og det nomført direktesalg, men da er det alltid gjen- ble derfor tatt forbehold om sentral godkjennelse i nomført takster/verdivurderinger i forkant. Det NSB og Jernbaneverket. Da godkjennelse ikke ble kan være flere årsaker til direktesalg, eksempel- gitt fra sentralt hold av verken NSB eller Jernbane- vis at det ikke er et fungerende marked (kun én verket, ble avtalen reforhandlet og ny avtale ble inn- aktør) eller salg/makeskifte med nabo for mer gått i mai 2002. Avtalen ble da begrenset til kun å hensiktsmessig arrondering. omfatte ca. 4,5 dekar utviklingsarealer. 2. Utvikling i fellesskap med samarbeidspartner. NSB har opplyst at forut for avtaleinngåelsen ROM inngår samarbeidsavtaler med store solide hadde NSB hatt et samarbeid med Larvik kommune private aktører for å få tilgang til kompetanse, og Fylkeskommunen som blant annet resulterte i ny kvalitet og kapasitet knyttet til eiendomsutvik- bussterminal ved stasjonen. Larvik kommunes over- ling. Samarbeidet organiseres ofte i et aksjesel- ordnede forslag til øvrig arealdisponering i området skap der hver av partene eier 50 pst ("Single pur- var ikke akseptabelt for NSB og Jernbaneverket stilte pose-selskap"). Tomtearelene kjøpes da av "sin- krav om bygging av jernbaneundergang og vegom- gle purpose-selskapet" basert på forutgående legginger i området som ville bli for kostbart for pro- takster og ut ifra arealenes utnyttelsespotensial sjektet. Samarbeidet med kommunen ble etter hvert etter regulering. "Single purpose-selskapet" utvi- avsluttet. Opsjonsavtalen med BSU ble etter dette kler og bebygger arealene som deretter realiseres inngått fordi NSB var av den oppfatning at utvikling til best mulig pris. av området best kunne ivaretas gjennom samarbeid 3. Utvikling i egen regi. ROM utvikler stadig flere med en aktør med lokal tilknytning og kompetanse. eiendommer i egen regi. Selskapet kjøper da ek- Selv om opsjonsavtalen innebar at BSU tok kost- stern konsulentbistand i form av arkitekter, inge- nadene og risikoen ved regulering av arealet, er niører og andre rådgivere i den grad dette er nød- hovedelementet ved avtalen at BSU ble gitt rett til å vendig av kompetanse og/eller kapasitetshensyn. inngå festekontrakt under gitte forutsetninger. NSB Utviklede eiendommer realiseres i markedet etter har overfor meg understreket at verken ROM eller tilsvarende prosesser som beskrevet under pkt. 1 NSB Eiendom inngår denne type opsjonsavtaler i ovenfor. dag. Som beskrevet ovenfor skjer all avhending av eiendom etter forretningsmessige prosedyrer og slik Som det fremgår, skjer all avhending av eiendom at det kan dokumenteres markedskontroll av prisen. enten ved normal utlysing i markedet eller basert på markedskontrollerte priser. Avtaler som ikke omfat- Det vises i begrunnelsen til spørsmålet til at BSU ter salg eller realisasjon av eiendom eller opsjoner til var under stiftelse da avtalen ble inngått. Dette går dette, inngås med ulike aktører på vanlige forret- også klart frem av avtalen mellom NSB og BSU. I ningsmessige prinsipper. Det er ingen særskilt saks- tråd med avtalen ble BSU deretter registrert innen ri- behandling av slike avtaler. Kort oppsummert skjer melig tid, dvs. 2 måneder etter avtalens inngåelse. Et- ROMs utvikling og realisasjon av eiendom på samme ter det jeg har fått opplyst er det ikke uvanlig at dette måte og etter tilsvarende prosedyrer som private pro- gjøres innen markedet for utvikling av eiendommer. fesjonelle eiendomsselskaper. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt det har NSB Eiendom forestår ikke eiendomsutvikling forekommet sammenblandinger mellom personer i for salg i markedet. Selskapet beholder selv eien- BSU og NSB Eiendom, har NSB opplyst at eneste fa- domsretten til driftsrelaterte eiendommer som utvi- miliære tilknytningsbånd de har greid å spore opp, er kles og bebygges. I den grad selskapets eiendommer at økonomisjefen i NSB Eiendom fra 1991 til 1993 er omdefineres til utviklingsarealer, skjer utviklingen bror til en av stifterne av BSU. Økonomisjefen i NSB på samme måte som beskrevet under punkt 1 og 3 Eiendom sluttet i NSB-konsernet i 1994. Dette var ovenfor. All slik avhending skjer etter forretnings- for øvrig ukjent for NSB da avtalen ble inngått i hen- messige prosedyrer og med dokumenterbar forutgå- holdsvis 2001 og 2002. ende markedskontroll av prisene. Ved selskapets Når det gjelder spørsmålet om hva jeg vil foreta kjøp av tjenester følges anskaffelsesreglene (forsy- meg i denne konkrete saken, har jeg tatt saken opp ningsforskriften). med dem, og har grunn til å forvente at styret i NSB Når det gjelder den konkrete saken det blir hen- ivaretar denne på en tilfredsstillende måte. De ret- vist til i forbindelse med dette spørsmålet, har jeg fått ningslinjer og rutiner som nå er fastsatt for konser- opplyst fra NSB at den første opsjonsavtalen med nets eiendomsvirksomhet, mener jeg vil sikre god By- og Senterutvikling AS (BSU) ble inngått i juni forretningsskikk og best mulig avkastning på statens 2001. Avtalen var ment å omfatte både NSBs og kapital i NSB-konsernet. 436 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 477

Innlevert 16. februar 2006 av stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Besvart 22. februar 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: I 2003 sendte departementet på høring et forslag «Hva vil kunnskapsministeren gjøre for å sikre at om å innføre skikkethetsvurdering også i helse- og studenter og elever som arbeider med pasienter i sin sosialfagutdanningene. Forslaget fikk bred støtte. Li- studiepraksis er skikket for oppgaven?» kevel ble det av ulike grunner høsten 2003 besluttet at ordningen ikke skulle utvides på daværende tids- BEGRUNNELSE: punkt. I forarbeidene til ny lov om universiteter og høyskoler (som trådte i kraft 1. august 2005) heter det Det fremgår av Aftenposten 16. februar 2006 at blant annet: "Skikkethetsvurdering er foreløpig bare høyskoler og andre læresteder ikke forhindrer sine vurdert nødvendig for lærerutdanning. Departemen- studenter i å gjennomføre praksis som innebærer pa- tet mener eventuell bruk av skikkethetsvurdering må sientbehandling, selv om studenten har et kjent rus- begrunnes særskilt for hver enkelt utdanning, og vil problem. Dette utgjør en åpenbar risiko for pasienter være restriktiv med innføring av skikkethetsvurde- og brukere i helse- og omsorgstjenesten. Ifølge direk- ring for andre utdanninger", jf. Ot.prp. nr. 79. (2003- tør for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 2004) Om lov om universiteter og høyskoler. (SAFH), Per Haugum, viser høyskolene liten forstå- Jeg er kjent med at både universitetene og høy- else for nødvendigheten av å sikre at deres studenter skolene og studentene ønsker at det skal innføres er skikket for pasientrelatert praksisarbeid. Direktør skikkethetsvurdering i helse- og sosialfagutdannin- for Statens helsetilsyn, Lars Hanssen, mener det er gene. Jeg kan også se at det foreligger et behov for at behov for holdningsendringer og regelendringer for å skikkethetsvurdering innføres i disse utdanningene. sikre at studenter i praksis er i stand til å ivareta pasi- Departementet vil derfor i løpet av kort tid sende ut entbehandling på forsvarlig vis. et oppdatert høringsnotat om å utvide skikkethetsfor- skriften til også å omfatte helse- og sosialfagutdan- Svar: ninger. Bakgrunnen for at jeg vil sende dette ut på ny Med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler høring er at det har gått nærmere tre år siden dette sist § 4-10 kan Kongen fastsette at i enkelte utdanninger var gjenstand for høring, og det er behov for enkelte skal institusjonen vurdere om den enkelte student er mindre justeringer som følge av endringer i forbin- skikket for yrket. Skikkethetsvurdering skal foregå delse med Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Sa- gjennom hele studietiden. I dag er det kun fastsatt ken vil bli sendt ut med redusert høringsfrist - seks forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanninge- uker. Jeg tar sikte på at den nye ordningen skal kunne ne. innføres allerede til studiestart 2006.

SPØRSMÅL NR. 478

Innlevert 16. februar 2006 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 1. mars 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Akter statsråden å sørge for at KOLS-pasienter «Lege Svein Høegh Henrichsen sier i en artikkel ikke blir rammet av revideringen av blåreseptordnin- på TV2 Nettavisen den 10. februar 2006 at reviderin- gen?» gen av blåreseptordningen vil føre til at mange pasi- enter med moderat og alvorlig KOLS mister refu- BEGRUNNELSE: sjonsberettigelsen for medisinene Seretide og Symbi- Lege og leder av fagrådet for Lunger i praksis cort. Ifølge artikkelen er innsparingene med Svein Høegh Henrichsen sier i en artikkel på TV2 revideringene beregnet til 100 mill. kr. Nettavisen 10. februar 2006 at revideringen av blåre- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 437 septordningen vil føre til at store pasientgrupper som nettopp gjennomført en høring om endring i blåre- lider av moderat eller alvorlig KOLS vil miste retten septforskriften, som vil presisere hvilke produkter til refusjon på medisinen de pr. i dag har gjennom som er forhåndsgodkjent for refusjon etter blåresept- blåreseptordningen. Dette vil igjen føre til flere syke- forskriften § 9 for henholdsvis astma og KOLS. I da- husinnleggelser og økt dødelighet, sier Henrichsen. I gens forskrift er det et felles sykdomspunkt for første omgang vil 90 pst. av KOLS-pasientene miste KOLS og astma. Forslaget innebærer at det felles retten til refusjon, og må dermed søke på nytt igjen. punktet blir gjort om til to separate punkter. Den fore- Når man kutter medisineringen brått, vil det føre til at slåtte presiseringen tydeliggjør at Seretide og Symbi- flere dør, slår Henrichsen fast. Det er medikamentene cort ikke har forhåndsgodkjent refusjon på blå resept. Seretide og Symbicort som har en god dokumentert Siden det feilaktig foregår forskrivning på blå resept effekt for pasienter som lider av moderat og alvorlig for disse legemidlene, kan en slik tydeliggjøring i KOLS revideringen dreier seg om. Regjeringen skal forskriften oppfattes av enkelte leger og pasienter komme med en strategiplan for KOLS i løpet av vår- som om de to legemidlene fjernes fra ordningen. sesjonen, og jeg stiller meg dermed undrende til at Jeg er opptatt av at denne presiseringen av gjel- det nå varsles kutt i blåreseptordningen for denne pa- dende regelverk ikke skal ramme KOLS-pasienter sientgruppen før strategiplanen foreligger. som har god nytte av behandlingen med disse lege- midlene. Pasienter med alvorlig KOLS, som legen Svar: vurderer har nytte av de aktuelle legemidlene, vil Statens legemiddelverk har behandlet søknader kunne sikres refusjon etter den individuelle refu- om forhåndsgodkjent refusjon for KOLS-indikasjo- sjonsordningen (blåreseptforskriften § 10a). Det er nen for de to aktuelle kombinasjonslegemidlene Se- derfor ikke slik at KOLS-pasientene mister mulighe- retide og Symbicort. Legemiddelverket konkluderte i ten til blåreseptrefusjon for de aktuelle legemidlene. 2004 med at den behandlingsmessige verdien ikke Forslaget som har vært på høring fra Statens le- sto i et rimelig forhold til kostnadene, og søknadene gemiddelverk, innebærer at det vil etableres en over- ble avslått. Disse to kombinasjonslegemidlene har gangsordning for å sikre at de aktuelle KOLS-pasien- således aldri hatt forhåndsgodkjent refusjon etter re- tene kan få slik refusjon. Overgangsordningen vil gelverket i blåreseptforskriften § 9 for bruk mot legge til rette for at pasienter får refusjon for disse le- KOLS. gemidlene inntil en fornyet medisinsk vurdering hos Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005) lege, eller inntil pasienten har fått ny resept på et fattet Stortinget et budsjettvedtak som innebærer at kombinasjonslegemiddel. Overgangsordningen vil dette bekreftes (jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005). I videre innebære at fastlege/allmennlege i en over- statsbudsjettet for 2006, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 gangsperiode kan søke om individuell refusjon, slik (2005-2006), foreslo Regjeringen ingen endring i at de aktuelle pasientene ikke behøver å oppsøke spe- forhold til dette budsjettvedtaket. Presisering av re- sialist. Trygdeetatens saksbehandlingstid av indivi- gelverket ble anslått å gi en innsparing over folke- duelle søknader er redusert betydelig, og er i dag ca. trygden på 100 mill. kroner i 2006. 2,5 uke i gjennomsnitt. Dette betyr at pasientene ikke Muligheten for å frigjøre ressurser skyldes at behøver å vente lenge på vedtak for søknadene om salgstall kan indikere at det skjer en forskrivning av individuell refusjon. Dersom søknaden om individu- de aktuelle legemidlene til KOLS-pasienter på blå re- ell refusjon innvilges, vil pasientene få legemidlene sept etter § 9 i strid med gjeldende regelverk og ved- som om de hadde vært på "vanlig blå resept". tak fattet av Statens legemiddelverk. Omfanget kan Det er således ikke slik at pasienter som har god være stort. I tillegg er det grunn til å tro at det også nytte av behandlingen med kombinasjonslegemidle- skjer en forskrivning ikke bare til pasienter med al- ne, skal måtte slutte brått på grunn av presiseringen vorlig KOLS, men også for pasienter med mild til av regelverket. moderat KOLS. Det er ikke vist at denne pasient- Jeg nevner videre at det finnes en rekke legemid- gruppen har nytte av behandling med kombinasjons- ler som har forhåndsgodkjent refusjon etter blåre- legemidlene. Slik forskrivning er verken i tråd med septforskriften § 9, både for pasienter med mild og medisinsk indikasjon, faglige retningslinjer eller re- moderat KOLS, og for pasienter med alvorlig KOLS. fusjonsregelverket. Dette er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (2004- En av årsakene til at det skjer en gal forskrivning 2005). av disse legemidlene på blå resept kan være at regel- Jeg vil presisere at det ikke foretas endringer i re- verket ikke har vært tydelig nok på hvilke legemidler gelverket nå som fjerner legemidler mot KOLS som som har forhåndsgodkjent refusjon for astma, og har hatt innvilget forhåndsgodkjent refusjon. hvilke som kan forskrives på blå resept for KOLS. Endringen av blåreseptforskriften vil i utgangs- Som oppfølging av Stortingets vedtak om punktet være uavhengig av arbeidet med den nasjo- KOLS-legemidlene, har Statens legemiddelverk nale KOLS-strategien. Begrunnelsen er at det nå 438 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 gjennomføres en formell presisering av gjeldende re- Jeg vil i revidert nasjonalbudsjett for 2006 kom- gelverk, som spesifiserer hvilke legemidler som har me tilbake med en statusrapport om konsekvensen av forhåndsgodkjent refusjon for henholdsvis KOLS og en forskriftsendring på dette området, samt en omtale astma. av arbeidet med KOLS-strategien mer generelt.

SPØRSMÅL NR. 479

Innlevert 16. februar 2006 av stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt Besvart 27. februar 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: palestinere seg i slik administrativ forvaring i dag. «Hussam Shaheen var påtroppende leder av Fa- Jeg er helt enig med representanten Huitfeldt i at det- teh-ungdommen i Palestina, da han ble arrestert for 2 te er sterkt beklagelig. år siden. Siden den tid har han sittet 2 år i fengsel uten Israel har ratifisert flere av FNs menneskerettig- dom og har tilbrakt lang tid i isolat. Over 9 000 pales- hetskonvensjoner, og i denne sammenheng står lan- tinske fanger sitter i israelske fengsler, og mange har dets forpliktelser etter FNs konvensjon om sivile og sittet lenge uten dom. politiske rettigheter og FNs torturkonvensjon sen- Hva vil utenriksministeren gjøre for at Hussam tralt. Det er viktig at israelske myndigheter etterlever Shaheen og andre politiske fanger som har sittet len- de internasjonale forpliktelser landet har tatt på seg ge i israelske fengsler uten dom, får en behandling i innenfor menneskerettighetsområdet. Jeg kan legge overensstemmelse med grunnleggende rettsprinsip- til at FNs menneskerettighetskomité har slått fast at per?» de forpliktelser som Israel har påtatt seg etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter også har BEGRUNNELSE: gyldighet for den palestinske befolkningen innen de Hussam Shaheen, leder av ungdomsorganisasjo- okkuperte områdene. Israelske myndigheter er kjent nen til Fateh (FYO), har siden 2 år tilbake sittet i iso- med de norske holdninger og synspunkter når det lasjon i israelsk fengsel. Det hevdes at fengselsfor- gjelder Israels forpliktelser i henhold til folkeretten. holdene er kummerlige. En rekke menneskerettig- Fra norsk side har vi i flere år støttet en israelsk fri- hetsorganisasjoner har engasjert seg i hans sak, og villig organisasjon som yter praktisk, juridisk bistand han er nå flyttet til ordinært fengsel. for palestinere i administrativ forvaring. Vi tar avstand fra den israelske praksis med bruk Svar: av administrativ forvaring og de brudd på sentrale Hussam Shaheen-saken er et eksempel på isra- rettssikkerhetsgarantier som dette medfører. Fra elsk bruk av administrativ forvaring. Denne praksi- norsk side vil vi ta opp bruken av administrativ for- sen innebærer frihetsberøvelse uten tilstrekkelig varing med israelske myndigheter og anmode om at rettslig prøving, og det er i strid med internasjonale de personer det gjelder får en behandling som er i menneskerettighetsstandarder. Ifølge israelske men- samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsip- neskerettighetsorganisasjoner befinner om lag 700 per. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 439

SPØRSMÅL NR. 480

Innlevert 16. februar 2006 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 1. mars 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: handlingsrom for ytterligere å kunne forbedre sine «I Regjeringens Soria Moria-erklæring heter det tjenester til befolkningen både når det gjelder omfang at "Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik og kvalitet. Jeg er klar over at dette målet byr på ut- at flere pasienter behandles og ventetidene holdes la- fordringer for helseforetakene i Helse Vest og i andre ve". Fra Haukeland Universitetssykehus meldes at deler av landet. Jeg vil understreke at alle som har pga. økonomiske forhold reduseres antall inngrep krav på nødvendig hjelp og behandling innen spesia- ved Kirurgisk klinikk i 2006. Antall operasjoner for listhelsetjenesten skal få dette også i 2006. rekonstruksjon av bryst reduseres med 194, antall Helse Vest RHF er gitt ansvar for å sørge for at prostataoperasjoner reduseres med 59, tilbakelegging helseregionens befolkning gis tilgang til nødvendige av utlagt tarm reduseres for 61 pasienter. helsetjenester av god kvalitet, innenfor tildelte ram- Hva vil statsråden gjøre for å forhindre en slik mer. Balansekravet gjelder også for Helse Vest, og planlagt reduksjon i antall operasjoner?» Helse Bergen HF må ta sin del av omstillingene som er nødvendige for å oppnå balanse i regionen. Dette BEGRUNNELSE: er også viktig for at helseforetaket skal kunne møte driftskonsekvensene av nye investeringer, bl.a. nytt Når Haukeland Universitetssykehus, som er en laboratoriebygg. del av Helse Bergen og Helse Vest, nå må gjennom- Jeg er svært opptatt av hvordan omstillingene føre reduksjon i antall planlagte operasjoner i 2006, som gjennomføres i landets sykehus berører både pa- skyldes det budsjettrammer som sterkt påvirkes av at sienter og ansatte og har derfor bedt om en oriente- Helse Vest fortsatt er hardt rammet av en betydelig ring fra samtlige regioner for å få en oversikt over skjevdeling. Denne skjevdelingen innebærer som hvilke omstillingstiltak som skal gjennomføres. I di- statsråden vel er kjent med at pasienter i Helseregion alogen med Helse Vest har departementet blitt forsi- Vest er "mindre verdt" enn pasienter i andre regioner. kret om at det ikke vil bli iverksatt tiltak som vil gå ut Det er faktisk en "tredobbel urettferdighet" i denne over pasientbehandlingen eller medisineringen av systemfeilen, fordi innbyggerne i regionen historisk pasienter. Jeg er gjort kjent med at Helse Vest RHF sett har vært friskere enn befolkningen i andre regio- har igangsatt en bred gjennomgang og kvalitetssik- ner og at spesielt Haukeland Universitetssykehus er ring av budsjettet til Helse Bergen med dette for øyet. blant de mest effektive og mest veldrevne sykehus i Jeg har tillit til at styret for Helse Vest RHF på en for- landet. Skjevdeling (les: mindretildeling av helseres- nuftig og klok måte innretter sin virksomhet slik at surser) har i mange år vært holdt i sjakk med omfat- målet om økonomisk balanse i 2006 kan nås, samti- tende omstilling, effektivisering og rasjonalisering. dig som et forsvarlig pasienttilbud ivaretas. Strikken er nå strukket så langt slike prosesser kan bi- I begrunnelsen for spørsmålet tas fordelingen av dra; nå gjenstår tiltak som direkte rammer ulike pasi- inntekter fra staten til de fem regionale helseforetake- entgrupper som enten har behov for øyeblikkelig ne opp, og det hevdes at "Helse Vest fortsatt er hardt hjelp eller som etter pasientrettighetsloven har rett til rammet av en betydelig skjevdeling". nødvendig helsehjelp. Dårlig sykehusøkonomi som Jeg er enig i at Helse Vest RHF har hatt for lav gir færre pasienter behandlet og lengre ventelister overføring fra staten pr. innbygger. Forklaringen lig- står direkte i motstrid til Regjeringens egne løfter. ger i historiske forhold; bevilgningsnivået ble videre- Pasienter, pårørende og alle ansatte som daglig ført ved etablering av de fem regionale helseforetake- gjør sitt beste for å gi pasienter nødvendig og trygg ne i 2002. I tråd med forslaget i St.meld. nr. 5 (2003- behandling må kunne forvente at Regjeringen straks 2004) er det startet en omlegging av fordelingen mel- griper inn med opprettende tiltak for å forhindre re- lom de regionale helseforetakene. Omleggingen dusert tilbud til pasienter som trenger sykehusbe- innebærer at Helse Vest allerede har fått økte bevilg- handling i 2006. ninger i 2005 og 2006 på vel 160 mill. kr i forhold til andre regionale helseforetak. Videre skal Helse Vest Svar: få økte bevilgninger også i 2007 og 2008. Stortinget har stilt krav om økonomisk balanse i Regjeringen er opptatt av skjevfordelingen mel- 2006. Etter mitt syn er det viktig og nødvendig at om- lom helseregionene. I Regjeringens tiltredelseser- stilling og effektivisering finner sted også i denne klæring heter det derfor at skjevfordelingen av inn- sektoren, slik at helseforetakene kan skape seg et tekter mellom helseregionene skal rettes opp raskere 440 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 enn det som ble lagt til grunn i St.meld. nr. 5 (2003- og vurdere i forbindelse med budsjettforslaget for 2004). Dette er et spørsmål vi må komme tilbake til 2007.

SPØRSMÅL NR. 481

Innlevert 16. februar 2006 av stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker Besvart 1. mars 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: 64 personer som står på venteliste. For halvparten av «LARiNord gir i dag behandling til om lag 140 disse er det utarbeidet konkrete planer for snarlig rusmisbrukere. Dette er 50 flere enn forutsatt. I til- oppstart. Den andre halvparten av pasientene utgjør legg venter mer enn 60 personer på tilbud om lege- en ordinær venteliste. Utviklingen av ventelisten føl- middelassistert rehabilitering. ges fortløpende, og behov for tilpasninger i tilbudet Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av situasjonen for LARiNord, og om nødvendig øke ka- handlingsplan for rusfeltet for Helse Nord RHF. pasiteten innenfor dette behandlingstilbudet?» Denne planen vil være ferdig i løpet av denne våren. Legerekrutteringen til arbeid med rusmiddelmis- BEGRUNNELSE: brukere er generelt dårlig, og det arbeides med å få NRK Troms hadde 9. februar et oppslag vedrø- styrket legebemanningen slik at senteret bedre kan rende den prekære situasjonen for LARiNord. Fag- imøtekomme behovet for råd og veiledning til fastle- folkene opplyste da at de hadde tatt inn om lag 140 ger og andre som trenger det i oppfølging av pasien- rusmisbrukere, men hadde fått ressurser tilsvarende tene. Virksomheten vurderes pr. i dag som faglig for- 90 personer. Konsekvensen av at så mange nå var svarlig. omfattet av legemiddelassistert rehabilitering, var at Samtidig er det grunn til å nevne at oppfølgingen fagfolkene ikke hadde ressurser til å følge hver enkelt og den psykososiale rehabiliteringen i kommunene i rusmisbruker opp på en betryggende måte. Det er be- en del tilfeller ikke har vært tilfredsstillende nok. kymringsfullt dersom denne type behandling med Kommunestrukturen i Nord-Norge er preget av man- bruk av sterke legemidler som metadon og subutex ge kommuner med relativt få innbyggere og begren- ikke skjer med tilstrekkelig medisinsk oppfølging. set kompetanse både i sosial- og helsetjenesten på Konsekvensen av det kan være lekkasje av slike lege- medisinsk oppfølging og rehabilitering av LAR-pasi- midler til uvedkommende og at rehabiliteringen mis- enter. Ustabil legedekning i kommunehelsetjenesten lykkes for dem som inngår i programmet. og sosialtjeneste bestående av enkeltpersoner krever mye av det regionale LAR-senter. Det er grunn til å Svar: tro at det i noen grad har vært en ekstrabelastning i Det er riktig som representanten Aspaker beskri- det første driftsåret for dette nyeste av de regionale ver i sin begrunnelse for sitt spørsmål, at aktiviteten LAR-sentrene, og at situasjonen vil stabilisere seg ved LAR-senteret ved UNN (LARiNord) har vært over tid. Men det vil fortsatt være behov for å styrke betydelig høyere enn forventet etter at dette senteret opplæring og oppfølgingstjenestene i kommunene ble etablert i 2005. som følge av økningen i antall pasienter som blir in- Av den grunn er budsjettet for 2006 blitt styrket kludert i LAR. Det arbeides også med en klargjøring med 1 mill. kr. Per i dag er det 145 pasienter som er av arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenestens inkludert i aktiv behandling. I tillegg til disse er det regionale senter og de kommunale tjenester. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 441

SPØRSMÅL NR. 482

Innlevert 16. februar 2006 av stortingsrepresentant Torbjørn Andersen Besvart 24. februar 2006 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: eller selv iverksette disse dersom reder ikke følger «Containerskipet MS "Tananger" fikk nylig mot- opp pålegget. orstopp utenfor Sørlandet ved Flekkefjord. Det tok Av representantens spørsmål kan man få det inn- 12 timer fra Hovedredningssentralen fikk beskjed om trykk at MS "Tananger" fikk assistanse først 12 timer motorhavariet til slepebåtassistanse nådde frem etter at den kom i vanskeligheter. Dette stemmer ikke. til havaristen. I 2005 havarerte "Fjord Champi- Kystverket har opplyst at de først ble gjort opp- on" under dramatiske forhold på samme kyststrek- merksom på hendelsen gjennom mediene kl. 15:00, ning. Den gang var det bare flaks som hindret en stør- og kontaktet da straks både Hovedredningssentralen re miljøkatastrofe da det tok lang tid før assistanse i Sør-Norge og redningsskøyta "Gjert Wilhelmsen". nådde frem til havaristen. Det ble opplyst til Kystdirektoratet at kapteinen på Mener statsråden beredskapen og responstiden er MS "Tananger" kl. 09:00 hadde varslet rednings- god langs Sørlandskysten sett i lys av disse episode- skøyta "Gjert Wilhelmsen" direkte om at fartøyet ne?» hadde fått maskinstans og var kommet i drift. Kl. 09:07 varslet redningsskøyta Hovedredningssentra- len om at de gikk til assistanse av MS "Tananger". BEGRUNNELSE: Tilsvarende melding ble sendt Rogaland radio. Red- I et møte den 16. februar 2006 med representan- ningsskøyta hadde sleper om bord i MS "Tananger" ter fra Sjømannsforbundet og Norsk Arbeidsmands- kl. 09:50. Den kunne ikke slepe havaristen til havn forbund med deler av Agder-benken ble det ropt et under de rådende værforholdene, men holdt fartøyet kraftig varsku om den mangelfulle oljeberedskapen godt klar av kysten i påvente av tilstrekkelig slepe- og sikkerheten langs kysten av Sørlandet. Det ble båtkapasitet. MS "Tananger" fikk således assistanse sagt at mye av utstyret er gammelt og utgått på dato. etter mindre enn én time. Norsk Arbeidsmandsforbund pekte på at en ulykke Kystverket fikk også opplyst at reder hadde inn- langs sørlandskysten kan koste milliarder av kroner. gått avtale med slepebåtselskapet Buksér og Berg- Oljevernberedskapen kan styrkes med bedre utstyr ning, og at slepebåten skulle ankomme MS "Tanan- og det er viktig å investere i mer moderne utstyr, ble ger" ca. kl. 20:00. Kystverket kontaktet Buksér og det uttalt. Samtidig var det i St.meld. nr. 14 (2004- Bergning. De opplyste at de kunne ha avbrutt et annet 2005), jf. Innst. S. nr. 178 (2004-2005) På den sikre slepeoppdrag, og gått til assistanse tidligere på da- siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap, en klar in- gen, men rederen til MS "Tananger" var av den opp- tensjon om viktigheten av et best mulig beredskaps- fatning at det var tilstrekkelig med slepeassistanse på nivå og sikkerhet langs norskekysten. Fra flere hold kvelden. er det blitt påpekt at i forhold til den store skipstrafik- Etter at Kystverket var blitt gjort oppmerksom på ken utenfor Sørlandskysten så er beredskapen altfor situasjonen, fulgte de den kontinuerlig utover etter- mangelfull på denne kyststrekningen. Det er av disse middagen. Kapteinen på redningsskøyta anså at situ- grunner ønskelig å få Regjeringens vurdering og syn asjonen var under kontroll. Men for å være forberedt på denne situasjonen og en avklaring om hva Regje- på mulige endringer, iverksatte Kystverket også en ringen eventuelt vil gjøre for å sikre en god og for- kartlegging av andre relevante sleperessurser i områ- svarlig sjøsikkerhet og oljevernberedskap langs den- det. Taubåten "Khan" i Farsund ble kontaktet og var ne kyststrekningen. klar til å gå hvis det ble påkrevd. Videre ble kystvakt- fartøyet "Lafjord" som befant seg 25 nautiske mil syd for havaristen kontaktet. Det befant seg også 4 større Svar: ringnotfartøyer inne på Egersund havn. Hendelsen med containerskipet MS "Tananger" Denne hendelsen viser at ikke bare slepebåter må den 15. februar 2006 gir innledningsvis grunn til å regnes inn blant de tilgjengelige sleperessursene. MS minne om at det er rederen som har det primære an- "Tananger" fikk tidlig assistanse fra redningsskøyta, svaret for å vurdere situasjonen og iverksette de tiltak og denne hadde situasjonen under kontroll og holdt som er nødvendig for å hindre en akutt forurensning. MS "Tananger" fram til slepebåten ankom. Kystver- Kystverket vil, når de er varslet, følge situasjonen, og ket kartla i tillegg andre tilgjengelige sleperessurser i dersom det ikke iverksettes nødvendige tiltak fra re- området. For at Kystverket skal kunne gjøre dette må ders side, kan Kystverket pålegge reder andre tiltak, de ha tidlig varsel, og normalt varsles de av Hoved- 442 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 redningssentralen og kystradioen ved slike situasjo- re slepebåtberedskapen langs hele kysten. Kystver- ner. Kystverket har tatt den manglende varslingen kets rapport er nå til vurdering i departementet, og den 15. februar opp med Hovedredningssentralen. denne vil bl.a. bli sett i sammenheng med Regjerin- Vurderingen av slepebåtberedskapen er en priori- gens arbeid med statsbudsjettet for 2007. I Soria Mo- tert oppgave i departementet. På bakgrunn av Stortin- ria-erklæringen er det framholdt at Regjeringen vil gets behandling av St.meld. nr. 14 (2004-2005) På "sikre en god slepebåtkapasitet med rask responstid den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap langs hele kysten." Rapporten vil være et viktig bi- ba Fiskeri- og kystdepartementet Kystverket evalue- drag i dette arbeidet.

SPØRSMÅL NR. 483

Innlevert 16. februar 2006 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 24. februar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: mer enn pH 6,0. Konsekvensen av pH som Kvina har «Kalkingsprosjekter over hele Sør-Norge står på i dag er at all laks som står i elva vil dø, ny yngel vil grunn av manglende bevilgning i fare for å måtte dø lenge før smoltifisering og hele stammen vil dø ut opphøre. Elven Kvina i Vest-Agder blir fortsatt kal- i løpet av 2-3 år. Det er verdt å merke seg at både ket med midler fra i fjor, men kalkingen må snart Norges Jeger- og Fiskerforbund og Naturvernforbun- stoppes på grunn av den dramatiske reduksjonen i be- det har engasjert seg i saken i håp om å få Regjerin- vilgninger til kalking over statsbudsjettet for 2006. gen til å legge mer penger inn i kalkingen av Kvina. Kvina har blitt kalket i 12 år og det er lagt ned i stør- Det er også grunn til å peke på Regjeringens klare relsesorden 30 mill. kr i prosjektet. Stopp i kalkingen målsetting om å stoppe tap av artsmangfold innen vil medføre total utryddelse av laksen i løpet av et par 2010. Laksestammen i Kvina overlever jo riktignok år. ikke til 2010 dersom Regjeringen ikke endrer poli- Hva vil statsråden gjøre for å unngå dette?» tikk.

BEGRUNNELSE: Svar: Kvina er muligens det beste eksemplet på den Jeg er vel kjent med situasjonen for laksebestan- dramatiske reduksjonen i kalkingsbevilgningene for den i Kvina og andre forsurede vassdrag på Sør- og 2006, men langt fra enestående. Vestlandet. Etter nøye vurdering har jeg kommet til I Kvina ble det tatt opp 2 000 kilo laks i 2005, noe at kalkingen inntil videre skal fortsette i alle nasjona- som var rekord for vassdraget etter kalkingen startet le prosjekter som er igangsatt, og Direktoratet for na- i 1994. Staten har lagt ned i størrelsesorden 30 mill. turforvaltning har i brev av 20. februar fått beskjed kr i prosjektet og dugnadsarbeidet har pågått i 12 år. om dette. Jeg vil følge kalkingsvirksomheten nøye i All innsatsen ligger nå an til å være bortkastet. Bak- tiden fremover, og komme tilbake til Stortinget med grunnssurheten i Kvina er mellom pH 5,0 og pH 4,7, tiltak for å styrke dette arbeidet slik Stortinget ba om surheten bør ikke overskride pH 6,4 dersom smolten under behandlingen av Miljøverndepartementets skal klare seg godt og ikke under noen omstendighet budsjett for 2006. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 443

SPØRSMÅL NR. 484

Innlevert 16. februar 2006 av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Besvart 24. februar 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Departementet er imidlertid kjent med at kompe- «En rekke legeambulansebåteiere beskriver at tansekravene i den nye forskriften om krav til akutt- nye forskrifter for bemanning stiller krav til helseper- medisinske tjenester utenfor sykehus, som trådte i sonell i ambulansebåtene som i praksis ikke lar seg kraft 1. april 2005, kommer i konflikt med kravene til oppfylle uten bedrede rammevilkår fra helseforetake- utdanning og fartstid innenfor maritimt regelverk. ne til driften av båtene. I Loppa beskriver ambulanse- Helse- og omsorgsdepartementet har i årets tilde- båteieren at han enten må bryte forskriftene for å lingsbrev bedt Sosial- og helsedirektoratet gjennom- kunne opprettholde driften, eller stanse driften for å gå dette forholdet. Direktoratet er således bedt om å oppfylle forskriften. "utarbeide forslag til omformuleringer av de nye Ser statsråden behov for endrede rammevilkår kompetansekravene i akuttforskriftene for (i) å ivare- for ambulansebåtdriften med bakgrunn i forskrifter ta personell- og kompetansebehov i ambulansebåter som krever tilgjengelig helsepersonell?» på en hensiktsmessig måte". Inntil det foreligger eventuelle endringer i forskriften forutsetter jeg at Svar: Helse Nord RHF, som i henhold til spesialisthelsetje- Det generelle utgangspunktet for problemstillin- nesteloven § 2-1 a er ansvarlige for ambulansebåttje- gen du reiser i spørsmålet ditt er at de regionale hel- nesten, sikrer et forsvarlig tilbud til befolkningen i seforetakene har ansvar for å gi rammevilkår som samarbeid med ambulansebåteierne i helseregionen. sikrer at krav stilt i lov og/eller forskrift blir ivaretatt, enten tjenestene ytes i regi av egne helseforetak eller ved kjøp av tjenester hos private aktører.

SPØRSMÅL NR. 485

Innlevert 17. februar 2006 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 2. mars 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: stitutt på kostnader forbundet med en dødsulykke 21 «Ser finansministeren sammenhengen mellom mill. kr. I tillegg kommer kostnadene i forbindelse reduserte bilavgifter og sparte kostnader pga. færre med trafikkskader. skadde i trafikken?» Antall dødsulykker i 2005 ligger på et lavt nivå. Forutsetter man at dette lave nivået holdes, utgjør re- duksjonen i dødsulykker 7 pst. Forutsetter vi samme BEGRUNNELSE: sammenheng for kategoriene "Meget alvorlig ska- I et oppslag i VG den 16. februar vises det til en de", "Alvorlig skade" og "Lettere skade" med tilhø- SINTEF-rapport som fastslår at hele 250 liv kan spa- rende kostnadsanslag på henholdsvis 14,23 mill. kr, res i trafikken de neste 15 årene dersom bilparken 4,69 mill. kr og 630 000 kr (Kilde: Transportøkono- fornyes. misk institutt), vil samfunnet de neste årene kunne Lavere bilavgifter er et direkte insentiv til å bytte spare om lag 16 mrd. kr. Det knytter seg selvfølgelig bil oftere. 250 liv spart betyr sparte kostnader for usikkerhet til anslagene. samfunnet med om lag 5,2 mrd. kr de neste 15 årene. Når det årlige provenyet av engangsavgiften er I tillegg til all den lidelse og sorg mennesker kan skå- på 17,3 mrd. kr, er det nærliggende å se en reduksjon nes for. i engangsavgiften i sammenheng med besparelsen av Dette er basert på tall fra Transportøkonomisk in- reduserte trafikkskader. 444 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Svar: tiltak som i framtiden kan påvirke kjøreatferden. Det- Spørsmålet berører både mitt og samferdselsmi- te kan være ulike mekanismer som griper inn når fø- nisterens ansvarsområde. Vi har derfor utarbeidet reren kjører for fort, for nær bilen foran osv. Slike svaret i samarbeid. mekanismer vil hindre at økt passiv sikkerhet tas ut i Det er i dag seks ulike særavgifter på bil og bil- mer usikker kjøreatferd. bruk i Norge. Engangsavgiften, årsavgiften, vektårs- Arbeidsgruppen som vurderte bilavgiftene i 2003 avgiften og omregistreringsavgiften er avgifter som hadde følgende vurdering av sammenhengen mellom ikke er avhengig av bruken, og som først og fremst er bilens alder og trafikksikkerhet: ment å gi inntekter til staten (fiskale avgifter). Særav- giftene på bensin og autodiesel er bruksavhengige "Ved kollisjoner er nyere biler gjennomgående sikrere for de som sitter i bilen. Samtidig kan det argu- avgifter, og nivået på disse bør derfor i prinsippet til- menteres for at bilføreren helt eller delvis kompense- svare de eksterne kostnadene knyttet til bruk av bil. rer for at han sitter i en sikrere bil ved å justere kjøre- Dette er hovedsakelig veibruks-, kø-, ulykkes- og atferden etter kjøretøyets sikkerhetsegenskaper. To- talvirkningen på sikkerheten av en nyere bilpark er miljøkostnader. I tillegg betales en CO2-avgift på bensin og autodiesel. Til sammen er det anslått at dis- dermed usikker." se avgiftene vil gi en inntekt til staten på i overkant Hvis engangsavgiften reduseres betydelig, vil av 44 mrd. kr i 2006, hvorav inntektene fra engangs- dette sannsynligvis føre til økt salg av nye biler. Der- avgiften vil utgjøre om lag 17 mrd. kr. som de nye bilene kommer til erstatning for eldre bi- Nivået på disse avgiftene og hvordan de er innret- tet vil på ulike måter påvirke sammensetningen av ler, vil dette føre til at gjennomsnittsalderen på bil- bilparken. Arbeidsgruppen som vurderte bilavgiftene parken går ned. Det er imidlertid grunn til å tro at i 2003 viste også til andre forhold som kan påvirke ikke hele økningen i salget av nye biler vil motsvares bilparkens sammensetning, bl.a. firmabilbeskatnin- av en tilsvarende økning i antall vrakede biler. Det gen, bruksfradragene, vrakpantordningen og ordnin- samlede antall biler vil altså kunne øke. De negative gen med periodisk kjøretøykontroll (EØS-kontroll). effektene av dette når det gjelder bl.a. kø-, ulykkes- Siden det i spørsmålet vises til at "lavere bilavgifter og miljøkostnader må også tas med i vurderingen av er et direkte insentiv til å skifte bil oftere", antar jeg effekten av en eventuell reduksjon i engangsavgiften. at det er sammenhengen mellom lavere engangsav- Jeg ser at den relativt sett høye engangsavgiften i gift og sparte kostnader som etterlyses. Norge kan bidra til at mange beholder bilene lenge. Forskningsorganisasjonen SINTEF har anslått at Imidlertid er gjennomsnittsalderen på bilparken i 250 menneskeliv ville vært spart i løpet av 15 år der- Norge ikke vesentlig høyere enn i Sverige (10,2 år i som utskiftingen av bilparken ble forsert med 5 år, jf. Norge og 9,6 år i Sverige). Sverige har som kjent in- artikkel i bladet Samferdsel (nr. 1, februar 2006). An- gen engangsavgift ved kjøp av bil, og bilene er derfor slaget baseres på en endring i den såkalte passive sik- vesentlig billigere enn i Norge. Dette tyder på at også kerheten, det vil si det reduserte skadeomfanget ved andre forhold enn engangsavgiften er viktige for al- gitte kollisjoner. Beregningen tar ikke hensyn til at deren på bilparken. trafikantene kan endre kjøreatferd som følge av at bi- Som nevnt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005- len er sikrere. Dersom sikrere biler fører til mer ufor- 2006) tar Regjeringen sikte på å legge fram forslag til siktig kjøring, vil gevinsten reduseres. omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning I samme artikkel peker SINTEF også på en rekke i budsjettet for 2007. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 445

SPØRSMÅL NR. 486

Innlevert 17. februar 2006 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 23. februar 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: misvisende dersom man gjennom holdingselskap in- «Beregningen nedenfor viser at investering i ak- vesterer i aksjer. sjer gjennom holdingselskap klart er mer lønnsomt Fritaksmetoden favoriserer en investor som kjø- enn å investere i aksjer gjennom direkte eierskap for per og selger aksjer gjennom et holdingselskap frem- en person. for en investor som eier aksjene han kjøper og selger Vil finansministeren nå avkrefte Finansdeparte- direkte. Dette kommer av at investoren som eier di- mentets påstand om at det ikke lønner seg å investere rekte stadig må betale utbytteskatt før hver reinveste- gjennom holdingselskap, og for fremtiden sørge for ring. Fordelen er større jo større avkastningen er. at Finansdepartementet ikke kommer med misvisen- Et eksempel illustrerer dette, gitt følgende forut- de utspill som baserer seg på lite relevante forutset- setninger: ninger i forhold til den aktuelle problemstillingen?» Personen A eier aksjer i selskap B, og hans kost- pris på aksjene pr 2005 var 1 mill. kroner. Dersom han hadde overført aksjene i B til et E-selskap som BEGRUNNELSE: aksjeinnskudd, ville hans kostpris på aksjene i E-sel- Finansdepartementet har kommet med en uttalel- skapet vært 1 mill. kroner. Vi legger til grunn at se om at aksjonærer som en eller annen gang uansett skjermingsfradraget etter skatt er 1,7% (jf. at pr fe- skal ta aksjeutbytte ut til forbruk med dagens norske bruar 2006 er renten på 3-måneders statskasseveksler skatteregler, ikke vil spare skatt ved å la utbyttet ligge etter skatt 1,7%). I dette eksempelet forutsettes det at i sitt personlige aksjeselskap. Uttalelsen er i beste fall avkastningen er 10%.

A eier aksjene i B selv A mottar et utbytte fra B på 10% x 1 mill. = 100 000 kroner Av dette betaler han en utbytteskatt på 28% x (100 000 - 1,7% x 1 mill.) = 23 240 kroner, slik at han etter skatt sitter igjen med 100 000 - 23 240 = 76 760 Han kjøper aksjer i selskap C for 76 760, og også der er avkastningen 10 %. Avkastningen på aksjene i selskap C er således 10 % x 76 760 = 7 676 kr. Av dette betaler han en utbytteskatt på 28% x (7 676 - 1,7% x 76 760) = 1 784, slik at han sitter igjen med et utbytte fra C etter skatt på 7 676 - 1 784 = 5 892. Av det mottatte utbyttet på 100 000 fra selskap B, som han har reinvestert i selskap C, har han nå 76 760 + 5 892 = 82 652

A eier aksjene i B via selskap E E mottar utbytte fra B på 10% x 1 mill. = 100 000 kroner E kjøper aksjer i selskap C for 100 000 kroner, og også der er avkastningen 10 %. Avkastningen på aksjene i selskap C er således 100 000 x 10% = 10 000, og E betaler ikke skatt av dette utbyttet. A mottar 100 000 + 10 000 = 110 000 i utbytte fra E. Av dette betaler han en utbytteskatt med to års skjerming på 28% x (110 000 - 1,7% x 1 mill.-1,7% x 1 mill.) = 21 280 Av det utbyttet på 100 000 kroner fra selskap B som ble utdelt til selskap E og reinvestert i C-aksjer, har A nå mottatt 110 000 - 21 280 = 88.720

Eksempelet viser at det er mer lønnsomt å ha et Svar: mellomliggende holdingselskap. Jo høyere avkast- Spørsmålet tar utgangspunkt i en artikkel i Aften- ningen er, jo mer fordelaktig er det. Men det må selv- posten 9. februar, der en embetsmann i Finansdepar- følgelig være av en viss skala før det lønner seg etter- tementet ifølge avisen bl.a. uttaler at: som revisor og regnskapsfører mm. innebærer kost- nader. I eksempelet ville personen spart 88.720 - 82 "Aksjonærer som en eller annen gang uansett skal 652 = 6 068 kroner på å investere gjennom et hol- ta aksjeutbytte ut til forbruk, vil med dagens norske dingselskap. skatteregler ikke spare skatt ved å la utbyttet ligge i sitt personlige aksjeselskap." 446 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Jeg vil innledningsvis understreke at uttalelsen 1 000 000 kr* 0,017)). For at investeringsprosjektet dreier seg om hvorvidt det foreligger en ren skatte- skal være sammenlignbart i de to alternativene, må messig begrunnelse for å benytte holdingselskap un- det legges til grunn at investoren som eier aksjene der de forutsetningene artikkelen bygger på, ikke om hhv. direkte og gjennom et holdingselskap, investe- investeringer gjennom holdingselskap av andre grun- rer like mye i selskap C (100 000 kroner). Det legges ner kan gi høyere avkastning enn alternative investe- derfor til grunn at investoren som eier aksjene direk- ringer. te, tar opp et lån på 23 240 kroner, tilsvarende utbyt- Uttalelsen fra Finansdepartementet, slik den er teskatten i år 1, for å finansiere investeringen på 100 gjengitt, omhandler først og fremst det tilfellet at ut- 000 kr i selskap C. I år 2 mottar investoren 10 000 kr bytte som utdeles fra et aksjeselskap enten samles i utbytte på den nye investeringen. Følgelig påløper opp i et holdingselskap og forrentes der (plasseres i utbytteskatt på 2 324 kr (0,28 * (10 000 kr - 100 000 bank) inntil all avkastning tas ut til den personlige ei- kr * 0,017)). Dessuten mottas ikke utbytte fra selskap eren, eller utbyttet løpende tas ut til den personlige ei- B, hvilket betyr at skjermingsgrunnlaget i selskap B eren og forrentes hos ham. Aftenpostens eksempel vokser til 1 017 000 kroner. gjelder da også dette tilfellet. Som det framgår av ar- For investoren som eier aksjene gjennom et hol- tikkelen vil en skattemessig komme likt ut i tilfellene dingselskap, påløper ingen skatt før periode 2. For at med og uten bruk av holdingselskap. eksemplene skal være sammenlignbare, antas det I begrunnelsen for spørsmålet er det forutsatt at foreløpig at investoren ikke benytter skjermingsfra- løpende utbytter ikke plasseres i bank, men i aksjer. draget fra år 1, slik at skjermingsgrunnlaget i likhet Disse gir (langt) høyere avkastning enn skjermings- med alternativ 1 er 1 017 000 kroner etter periode 2. renten. Dette fører bl.a. til en utbytteskatt også på av- I dette tilfellet påløper en utbytteskatt på 25 959 kr. kastningen av investeringene som gjøres på perso- (0,28 * (110 000 kr - 1 017 000 kr * 0,017)). nens hånd. I det første tilfellet sitter investoren igjen med 84 I regnestykket i begrunnelse for spørsmålet gir 436 kr, mens han i det andre tilfellet sitter igjen med investering gjennom holdingselskap høyere avkast- 84 041 kroner. I det første tilfellet må investoren også ning etter skatt enn investering som privatperson. betale renter på lånet sitt. Med en rente på 1,7 pst. et- Dette regnestykket gir imidlertid ikke grunnlag for å ter skatt blir dette 395 kr (23 240 kr *0,017), og in- bedømme i hvilken grad det foreligger en skattemes- vestorene kommer likt ut. Med en høyere rente vil in- sig besparelse ved å investere gjennom holdingsel- vestoren uten holdingselskap komme noe dårligere skap, bl.a. fordi avkastningen før skatt er forskjellig i ut. Dersom investoren uten holdingselskap står over- de to tilfellene. Skal en kunne isolere skatteeffekten, for en lånerente på for eksempel 5 pst. før skatt (3,6 må en sikre at investeringsprosjektet, og dermed av- pst. etter skatt), vil han sitte igjen med 442 kr mindre. kastningen før skatt, er det samme i de to alternative- Anta nå at investoren med holdingselskap bruker ne. Dette kan gjøres ved å la privatpersonen investere skjermingsfradraget for både år 1 og år 2, slik at skat- hele utbyttet før skatt i aksjer, og finansiere utbytte- ten i år 2 blir redusert med 4 760 kr, sammenlignet skatten midlertidig ved å trekke på andre midler (for med tallene over. Da må man imidlertid også ta hen- eksempel egne bankinnskudd eller låneopptak). syn til at investoren uten holdingselskap i slutten av Dessuten er eksemplet utformet slik at skjer- år 2 har et ubenyttet skjermingsfradrag fra selskap B mingsfradrag for to år er benyttet av investor med på 17 000 kr. Den skattemessige verdien av dette er 4 holdingselskap, mens skjermingsfradrag for bare ett 760 kr. På samme måte som investoren med hol- år er benyttet av investoren uten holdingselskap. Da dingselskap kunne benytte det ubenyttede skjer- vil investoren med holdingselskap ved slutten av år 2 mingsfradraget fra år 1 og spare skatt, kan investoren i eksemplet ha et høyere skjermingsgrunnlag enn in- uten holdingselskap benytte sitt ubenyttede skjer- vestoren uten holdingselskap. Dette har en verdi som mingsfradrag fra år 2 til å spare skatt på et senere tilsvarer skatteforskjellen. Et mer korrekt regneek- tidspunkt. Det ubenyttede skjermingsfradraget blir sempel blir som følger: lagt til skjermingsgrunnlaget slik at det inngår ved I begge alternativer mottar investoren 100 000 kr beregningen av neste års skjermingsbeløp. Det tilsva- i utbytte fra selskap B, med 1 000 000 kr i skjer- rer en fremføring med rente (lik skjermingsrenten). mingsgrunnlag, i år 1. Uansett utbytteskatt investeres Det er dermed ikke noe tap forbundet med å ikke be- 100 000 kr i selskap C i år 1. I år 2 mottar investoren nytte skjermingsfradrag. 10 000 kr i utbytte fra selskap C. Investoren med hol- I beregningen over er det lagt til grunn at inves- dingselskap utsetter utbyttet og dermed utbytteskatt toren som eier aksjene direkte tar opp et lån tilsvaren- til år 2. I regnestykket er det lagt til grunn en skjer- de utbytteskatten, men også dersom investoren bru- mingsrente (etter skatt) på 1,7 pst. ker oppsparte midler som alternativt ville gi en av- For investoren som eier aksjene direkte, påløper kastning lik skjermingsrenten, vil avkastningen etter en skatt på 23 240 kr i år 1 (0,28 * (100 000 kr - skatt bli den samme enten investeringen skjer gjen- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 447 nom et holdingselskap eller direkte. Regnet i dagens hvordan det lønner seg å finansiere og organisere næ- penger (nåverdi) blir følgelig samlet skatt den samme ringsvirksomhet. i de to alternativene. På denne bakgrunn anser jeg den uttalelsen som Sagt på en annen måte: Utsettelsen av skatten ble gitt til Aftenposten 9. februar for å være korrekt (skattekreditten) som oppstår i holdingselskapet, har og dekkende både i relasjon til de forutsetninger ar- en kostnad (rente) som tilsvarer skjermingsrenten. tikkelen bygger på, og i relasjon til det mer generelle Om dette er en billig låneform eller ikke, avhenger av tilfellet at løpende utbytte investeres i aksjer eller an- hvilke låne- og innskuddsbetingelser personen for dre aktiva. Jeg vil selvsagt bidra til at også de uttalel- øvrig står overfor. Uansett er det snakk om små for- ser og svar Finansdepartementet gir i framtiden blir skjeller. Hovedpoenget er derfor at utbyttebeskatnin- så korrekte og opplysende som mulig. gen og skjermingsmetoden spiller liten rolle mht.

SPØRSMÅL NR. 487

Innlevert 17. februar 2006 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 28. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «Påkjørsler og ulykker med biler og vilt er et stort Jeg er i likhet med representanten Tenden opptatt problem. Ved å bygge tilstrekkelig og gode nok vilt- av den ulykkesrisiko som viltkryssinger utgjør. Det passasjer og gjerder med mange porter vil man kunne er en stor utfordring for Statens vegvesen å ta vare på forebygge menneske- og dyretragedier langs våre trafikksikkerheten og samtidig viltets behov for å veier. E6 fra Gardermoen og nordover er ifølge sta- krysse vegen. tistikker en svært farlig strekning. Nå planlegges en På veger med mer enn 10 000 kjøretøy i døgnet ny firefelts E6. (ÅDT) eller med midtdeler fraråder Statens vegvesen Hva vil statsråden gjøre for å forebygge dette i dag viltgjerder med åpninger (sluser) hvor viltet kan problemet ved bygging av ny E6?» krysse over vegen i plan. Strekningen på E6 fra Gar- dermoen og nordover mot Kolomoen har i dag en tra- BEGRUNNELSE: fikkmengde på mellom 10 000 og 20 000, med størst trafikk ved Gardermoen. Det er mange påkjørsler av For elg og annet vilt representerer E6 nordover elg på E6 fra Gardermoen og nordover. Dagens tiltak fra Gardermoen en barriere. Det er dokumentert at 2/ med viltgjerder og sluser er ikke tilfredsstillende og 3 av det tilgjengelige vinterbeitet for elgen som kom- avbøtende tiltak blir derfor kontinuerlig vurdert. mer ned fra høydene i vest, finnes på østsiden av E6. I forbindelse med planleggingen av E6-prosjektet Alle fakta rundt dette er dokumentert i rapporter bl.a. fra Gardermoen til Kolomoen ser jeg det som nød- på Høyskolen i Hedmark. vendig å utrede løsninger som vil sørge for at viltet Dette medfører dødsulykker og mange person- ikke krysser vegen, men gir tilstrekkelige krysnings- skader i kollisjon mellom bil og elg. Store mengder muligheter over eller under vegen. Statens vegvesen påkjørsler kan dokumenteres av viltnemnder i flere vil i den videre planleggingen arbeide for å få til gode kommuner langs E6. Det er lett å sette opp et regne- løsninger i samarbeid med berørte kommuner, lokale stykke som viser en meget stor samfunnsmessig og viltinteresser og viltfaglig kompetanse hos fylkes- økonomisk gevinst ved å sette i verk tiltak. Tar man mennene i Oslo/Akershus og Hedmark. med de tragediene som ikke lar seg prissette i tillegg, Når det gjelder strekningen fra Gardermoen til bør ansvarlige myndigheter ta dette på alvor. Tømte-krysset i Eidsvoll kan jeg orientere om at de Viltnemndene opplever at Vegvesenet har "vært viltgjerdene med åpninger (sluser) hvor viltet i dag tunge å jobbe mot". De opplever at planleggere i nye krysser vegen, vil bli stengt. Viltet vil i fremtiden i veisaker ikke har sett eller ser størrelsen på proble- stedet krysse vegen på overganger eller i undergan- met. Det planlegges for få viltpassasjer og de som ger. bygges/planlegges er for smale. På strekningen Gardermoen-Dal vil det bli byg- 448 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 get to store viltpassasjer over E6. I tillegg vil vegfyl- Fra Minnesund, videre langs Mjøsa til Skaberud, lingen over Risa bli erstattet med bru, hvor viltet kan er planleggingen ikke kommet så langt at vilttiltak er krysse under E6. Videre nordover vil viltet kunne avklart. Videre nordover til Kolomoen vil det bli krysse under myrbruene nord for Nebbenes, over bygget viltgjerder på hele strekningen, med tre bruer Eidsvolltunnelen og under Julsrudbrua. I tillegg vur- hvor viltet kan krysse under E6. derer Statens vegvesen å bygge ytterligere en til to Tiltak for å ta vare på viltet og hindre viltulykker underganger hvor viltet kan krysse E6. er på strekningen Gardermoen-Kolomoen kostnads- Hvorvidt det er behov for spesielle tiltak for viltet beregnet til rundt 150 mill. kr. mellom Tømtekrysset og Minnesund blir vurdert i pågående planprosess.

SPØRSMÅL NR. 488

Innlevert 17. februar 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 1. mars 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: analyser av situasjonen. Det ser ut til at en kombina- «På NRK P1-nyhetene kl. 17.30 den 16. februar sjon av tiltak både på produksjons- og nettsiden er 2006 uttalte statsråden at han ikke kunne love at det den rette veien å gå. ikke blir kraftkrise i Midt-Norge, og gav tydelig inn- Statnett har en viktig rolle i arbeidet som nå gjø- trykk av at Regjeringen ikke kunne kontrollere situa- res. Statnett foretar flere større nettinvesteringer i sjonen, fordi det var mange uavhengige aktører i det- området konkret knyttet til utvidelsen på Sunndalsø- te arbeidet. ra og Ormen Lange-utbyggingen. Det er også innført Mener statsråden at Regjeringen ikke har noen en redusert innmatingstariff for nye produksjonsan- verktøy i verktøykassen som kan bidra til å frem- legg i området. Statnetts analyser av situasjonen i skynde og/eller stimulere til bygging av gasskraft- området viser at nytten av nettforsterkninger vil være verk eller annen ny energiproduksjon med store vo- stor. Det vil også være betydelige nettmessige bespa- lum?» relser knyttet til etablering av ny produksjon i regio- nen. Statnett er i ferd med å forberede og gjennomfø- BEGRUNNELSE: re investeringsprosjekter i regionen, men det tar som kjent tid å få realisere slike. Økt overføringskapasitet Det har vært et politisk mål å bygge 3 TWh vind- mellom Norge og Sverige skal etter planen være på kraft i nasjonen, og det har medført at det blant annet plass i 2009, mens eventuelle nye overføringsforbin- har vært innført investeringsstøtte til nye vindkraft- delser som kan dekke det økte forbruket kan være på prosjekt. Det tiltaket har gjort at en del vindkraftpro- plass i 2012. sjekter har blitt lønnsomme og derved utbygd. Også ny kraftproduksjon er nødvendig for å styr- ke forsyningssikkerheten i Midt-Norge. Regjeringen Svar: vil legge til rette for økt kraftproduksjon ved en aktiv Situasjonen i Midt-Norge er spesiell. Området satsing på nye miljøvennlige energiformer. Det inne- har hatt en svært rask forbruksvekst knyttet til indus- bærer i første rekke å utnytte potensialet som ligger i triutviklingen, blant annet gjennom utvidelsen på opprusting av eksisterende vannkraftverk. Videre vil Hydro aluminium Sunndalsøra. Ut fra dette er Midt- Regjeringen stimulere til økt utbygging av små-, mi- Norge i dag det området i Norge som har størst utfor- ni- og mikrokraftverk. Det er for tiden stor interesse dringer i forhold til forsyningssikkerheten for strøm. for vindkraftutbygging i Norge. Vi har svært gode Det vil bli ytterligere en betydelig vekst i området i vindforhold mange steder langs kysten og vi har store årene framover blant annet knyttet til Ormen Lange- arealer hvor det er mulig med utbygging. Det er også utbyggingen. et potensial for fremtidige kostnadsreduksjoner Det er viktig at vi finner fram til tiltak som gir en innenfor vindkraftteknologi. Også innenfor andre varig løsning på kraftsituasjonen i området. Statnett, nye fornybare energikilder er det interessante pro- NVE og Olje- og energidepartementet arbeider med sjekter. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 449

Jeg vil i tiden framover holde stor fokus på situa- sette arbeidet med planlagte tiltak og løpende vurdere sjonen i Midt-Norge. Det er viktig at vi utarbeider yt- eventuelle nye tiltak som kan bidra i forhold til det terligere analyser for å få et best mulig grunnlag for å økende kraftunderskuddet i regionen. vurdere sårbarheten i området. Samtidig skal vi fort-

SPØRSMÅL NR. 489

Innlevert 17. februar 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 28. februar 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: drags- og energidirektoratet har gitt Statoil." og "Bjørnøy sier til NTB at hun forholder seg til Statens «Miljøvernministeren har vært meget klar på at forurensningstilsyn, som er hennes rådgivende organ. det skal være CO2-rensing fra første dag på eventuel- SFT anbefaler Miljøverndepartementet å stille krav le gasskraftverk på Tjeldbergodden og alle andre nye om CO2-håndtering fra første dag." konsesjoner. På Stortingets talerstol 16. februar 2006 Adresseavisen nett 18. januar 2006: Da SFT og antyder derimot energiministeren at krav om CO2- håndtering ikke skal forsinke prosjektet på Tjeldber- NVE presenterte sine konklusjoner onsdag 18. januar godden. 2006 uttalte SFTs Håvard Holm: Betyr det i klar tale at Regjeringen nå vil tillate at "CO -håndteringen bør gjøres gjeldende fra første det bygges konvensjonelle gasskraftverk UTEN ren- 2 dag for å fremskynde en nødvendig teknologisk utvik- sing fra første dag, og nøyer seg med at man skal ko- ling og for at det ikke skal skapes tvil om beslutningen ble til rensing på et senere tidspunkt?» som er fattet."

BEGRUNNELSE: "Miljøvernminister Helen Bjørnøy sier til NTB at hun vil forholde seg til SFT, som er hennes rådgivende I NTB-melding 12. desember 2005 sier miljø- organ. Hun vil ikke la seg stresse av at hennes opprin- vernministeren at nelige hjemfylke, Møre og Romsdal, kan oppleve en kraftkrise allerede før 2010." "Det er ikke naturlig for denne regjering å tenke at andre gasskraftverk (enn Kårstø) skal bygges uten "SFT har uttalt at de vil anbefale rensing fra første rensing". dag på Tjeldbergodden. Det som Regjeringen har sagt, og som ligger til grunn i Soria Moria-erklæringen, er I NTB-melding 10. januar 2006 står det at ener- at vi skal bidra til at det blir CO2-håndtering også når giministeren "er krystallklar på at nye gasskraftverk i det gjelder framtidige gasskraftverk."

Norge må ha CO2-rensing fra første dag. Han åpner ikke for bygging av gasskraftverkene først, og instal- Svar: lering av renseteknologi etterpå, slik han er blitt tol- Det følger av klimakvoteloven § 3 at utslippene ket av travle kraftutbyggere i Møre og Romsdal". av CO2 fra gasskraftverket på Tjeldbergodden vil være kvotepliktig. I tillegg til kvoteplikten må gass- Avisenes Nyhetsbyrå 18. januar 2006: kraftverket ha en egen utslippstillatelse for kvote-

pliktig CO2 etter forurensningsloven. I utslippstilla- "Jeg har ingen grunn til å tro at vi skal kunne sette telsen kan det etter loven stilles teknologikrav, her- i gang et gasskraftverk her uten renseanlegg fra dag én, sier Bjørnøy til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Mil- under et krav om CO2-håndtering. I forhold til denne jøvernministeren viser til regjeringserklæringen fra utslippstillatelsen avga Statens forurensningstilsyn Soria Moria." sin innstilling til Miljøverndepartementet 18. januar

d.å. der de anbefaler at Statoil blir pålagt full CO2- NTB 18. januar 2006: håndtering fra første dag. På bakgrunn av at denne utslippstillatelsen nå er "Miljøvernminister Helen Bjørnøy (Sosialistisk under behandling her i departementet vil det ikke Venstreparti) krever full CO2-rensing fra første dag for et gasskraftverk på Tjeldbergodden. Ikke uventet være riktig av meg i denne sammenheng å forskuttere overprøver hun dermed konsesjonen Norges vass- det nærmere utfallet av saken. 450 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 490

Innlevert 20. februar 2006 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 28. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: regelverket om offentlige anskaffelser og juridisk lit- «Når andre enn staten står som byggherre for teratur. veg/tunnel/broprosjekt kan det være en aktuell pro- Konkurransen må altså være reell med den hen- blemstilling med utlysning av anbud på et tidlig tids- sikt å gjennomføre bygging. punkt for å fremskaffe kostnadsmessig avklaring og/ Det kan imidlertid ha gode grunner for seg, først eller for å spare tid. og fremst i forhold til tid, at en anbudskonkurranse Kan statsråden bekrefte at byggherren selv kan om et større prosjekt kunngjøres før finansiering av avgjøre å gjennomføre slik anbudsutlysning dersom prosjektet er endelig avgjort med tilhørende nødven- nødvendig forbehold er tatt om formelle forhold om- dig forbehold om godkjenning hos overordnet myn- kring endelig og nødvendig godkjenning hos over- dighet. ordnet myndighet?» Anbudskonkurransen må da kunngjøres med for- behold om slik godkjenning med beskjed til entrepre- nørmarkedet om at konkurransen ellers vil bli avlyst. Svar: Dersom vedtak i Stortinget er nødvendig for å Lov og forskrift om offentlige anskaffelser gjel- starte byggingen av et prosjekt, vil det være for tidlig der både statlige, kommunale og fylkeskommunale å starte en prosess med anbudskonkurranse før pro- byggherrer. Utgangspunktet i forskriften er at en sjektet er fremmet for Stortinget. oppdragsgiver kan avlyse en konkurranse dersom det Etter at prosjektet er fremmet for Stortinget, men foreligger saklig grunn. før vedtak, kan det av og til der det er særlig viktig å En anbudskonkurranse kan ikke gjennomføres spare tid være riktig å starte anbudskonkurransen kun med det formål å få en oversikt over potensielle med forbehold om vedtak i Stortinget. Før utlysing entreprenører eller prisnivået i markedet. Dette følger av konkurransen skal byggherren innhente samtykke både av rettspraksis fra Høyesterett, forarbeidene til til å starte prosessen fra overordnet myndighet.

SPØRSMÅL NR. 491

Innlevert 20. februar 2006 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 1. mars 2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Spørsmål: for denne regelen da den ble innført, men der må i da- «Vil Regjeringen på egnet måte sørge for at re- gens samfunn være direkte i strid med målsettinger glene for engasjement på pensjonistvilkår i Statens om en god seniorpolitikk i arbeidslivet. Hvis en pen- Personalhåndbok blir endret, slik at pensjonister kan sjonert professor med god kompetanse og lang erfa- ring ønsker å ta oppdrag ved et universitet så vil løn- engasjeres i statlig virksomhet på lik linje med annen nen være begrenset til 120 kr i timen. Samme perso- offentlig og privat virksomhet?» nen kan imidlertid jobbe som ufaglært håndverker eller gartner for en høyere timepris. Dette oppleves BEGRUNNELSE: som urimelig for den enkelte og som en sløsing med I Statens Personalhåndbok, § 10.12.2, Engasje- god kompetanse og erfaring som er opparbeidet gjen- ment på pensjonistvilkåravlønning, er det fastsatt at nom et langt yrkesliv. pensjonister som engasjeres i statlig virksomhet skal Ordningen praktiseres heller ikke i annen offent- p.t. ha en avlønning på 120 kr timen. Dette er uavhen- lig virksomhet. Kommunenes Sentralforbund har i B- gig av kompetanse og arbeid. rundskriv nr. 27/95 slått fast at slik avlønning ikke er Det er vanskelig å se hva som var begrunnelsen i overensstemmelse med Hovedtariffavtalen. Kirken Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 451 som arbeidsgiver praktiserer ikke pensjonistlønn. kan ta kortvarig arbeid på pensjonistvilkår uten av- Tvert imot så har de bestemt at pensjonister som tar korting av pensjonen. Pensjonistlønna er lik for alle arbeid som prestevikarer skal ha lønn som ordinært og er i dag på 125 kr pr. time, men Fornyings- og ad- fastsatt i vedkommende stilling i henhold til Hoved- ministrasjonsdepartementet kan i særlige høve vur- tariffavtalen kap. 3, jf. kap. 1 § 12.10. dere lønnen. Endring i disse regler slik representan- ten Høie foreslår, krever lovendring. Svar: Jeg er positiv til at flest mulig av de som har fra- trådt med pensjon og som ønsker det, kan ta seg ar- Etter lov om Statens Pensjonskasse har alle an- beid ved siden av pensjonisttilværelsen. Der det er satte i statlig virksomhet rett og plikt til medlemskap behov vil vi derfor også vurdere størrelsen på godt- i Statens Pensjonskasse. Dette følger av lovens § 5. gjørelsen for slikt arbeid, uten at dette skal føre til Dette gjelder også statspensjonister som får pensjon nedsatt pensjon. fra Pensjonskassa og som tar seg arbeid i staten, selv Jeg gjør oppmerksom på at spørsmål om avkor- med kortere arbeidstid enn 14 timer pr. uke. Pensjo- ting av pensjon der pensjonister fortsetter i arbeid, nen blir da avkortet med hva pensjonisten får i lønn. vurderes i samband med pensjonsreformen. Det er De samme reglene gjelder og i de kommunale pen- derfor uheldig nå å fastsette nye generelle regler for sjonsordningene, jf. Hovedtariffavtala i Kommune- pensjonistavlønning før pensjonsreformen er ved- nes Sentralforbund, vedlegg 5 Vedtekter for tjeneste- tatt. pensjonsordning - TPO § 7-6. I staten har vi en ordning der alderspensjonister

SPØRSMÅL NR. 492

Innlevert 20. februar 2006 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 23. februar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: Arbeidsmarkedstiltaket "Varig tilrettelagt ar- «Vil Regjeringen arbeide for å fjerne kommune- beid" (VTA) reguleres av forskrift om arbeidsmar- grensene som hinder for å kunne utnytte det samlede kedstiltak. I henhold til § 7-9 i denne forskriften mot- VTA-tilbudet i et bo- og arbeidsområde?» tar tiltaksarrangør både et statlig og et kommunalt/ fylkekommunalt driftstilskudd. Det statlige tilskud- BEGRUNNELSE: det er en fast, månedlig sats pr. godkjent tiltaksplass. Det kommunale/fylkeskommunale tilskuddet skal Jeg er blitt gjort kjent med at det statlige tilskud- ifølge forskriften gis i henhold til avtale om medfi- det til VTA-plasser er knyttet til at tilbudet gis i den nansiering. kommunen som arbeidstakeren bor. Det betyr for ek- VTA-bedrifter er som hovedregel organisert som sempel at hvis en arbeidstaker fra Stavanger får plass aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksje- på en VTA-bedrift i Randaberg faller den statlige an- majoritet. Medfinansieringsplikten er knyttet til eier- delen på 70 pst. bort og kommunen må betale hele fi- skap, dvs. at de kommunene som eier selskapet skal nansieringen selv. Dette fører til at en har en liten bidra til å sikre driften av VTA-bedriften. Det kom- fleksibel utnyttelse av VTA-tilbudet i naturlige bo- munale medfinansieringsansvaret skal være på mini- og arbeidsområder. mum 25 pst. av det til enhver tid gjeldende statlige driftstilskudd. Svar: I tilfeller der flere kommuner står som eiere av Innenfor dagens regelverk er kommunegrensene selskapet, skal arbeidstakerens bostedskommune pr. ingen hindring for å utnytte tiltaksplassene innenfor 1. januar være avgjørende for hvilken kommune som arbeidsmarkedstiltaket "Varig tilrettelagt arbeid". skal svare for den avtalte medfinansieringsplikten. Det er ikke noe krav i regelverket om at arbeidstake- Dette betyr at den enkelte eierkommune betaler med- ren bor i den kommunen hvor tilbudet gis, eller bor i finansiering i henhold til hvor mange innbyggere den eller de kommunene som eier bedriften. som har en VTA-plass. 452 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Avtale om medfinansiering skal inngås mellom kjøper plassen må betale medfinansiering på 25 Aetat lokalt og den enkelte eierkommunen. I disse pst. avtalene skal det fremgå hvor mange plasser Aetat b) Bedriften kan tilby plasser ut over antall godkjen- kjøper av den aktuelle VTA-bedriften. te plasser, enten til egen eierkommune eller andre Statstilskudd ytes når VTA-plassen blir tildelt kommuner. Da må kommunen betale alle kostna- gjennom Aetat, dvs. som et arbeidsmarkedstiltak. der etter avtale mellom bedriften og den aktuelle Målgruppen for tiltaket er personer som har eller i kommunen. Det er ikke fastlagt noe beløp for nær fremtid forventes å få innvilget varig uførepen- hvor mye en slik plass koster, men bedriften har sjon, og som har behov for spesiell tilrettelegging og ikke anledning til å ta inn deltakere til en så lav oppfølging. Aetat tildeler plasser til målgruppen ut pris at det vil gå ut over produksjon og/eller att- fra en vurdering av om det ansees som et nødvendig føringstilbudet til de godkjente plassene. Nor- og hensiktsmessig tiltak for den enkelte. Ved utgan- malt betales det et beløp som svarer til summen gen av 2005 var det registrert rundt 7 400 personer innenfor VTA-tiltaket. av statstilskudd pluss 25 pst. medfinansiering. I kommuner hvor det ikke er etablert VTA-be- Slike kjøpte plasser kommer i tillegg til de ordi- drift eller er inngått avtale om medeierandel i VTA- nære VTA-plassene. Tilbudet er imidlertid som bedrift i andre kommuner, kan kommunen ev. kjøpe oftest det samme som for VTA, men plassene er enkeltplasser. ikke Aetats ansvar og registreres derfor heller Kommuner kan kjøpe enkeltplasser på to måter: ikke hos Aetat. a) Dersom bedriften ikke har fylt opp alle de faste I tillegg kan kommunene også gi tilbud om arbeid plassene, kan eierne gjøre avtale med andre kom- og aktivitet til innbyggere som ikke faller innenfor muner om at de får kjøpe et antall plasser i bedrif- målgruppen for VTA. Slike plasser er det et kommu- ten. Da mottar bedriften statstilskudd for den nalt ansvar å opprette for sine innbyggere, og kom- godkjente plassen, mens den kommunen som munen må da fullfinansiere plassene.

SPØRSMÅL NR. 493

Innlevert 20. februar 2006 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 1. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Samarbeidsregjeringa formulerte i 2004 følgende «Kan samferdselsministeren forsikre Stortinget målsetting i NTP for 2006-2015 som Stortinget har om at utredningen av høyhastighetsbaner i Norge vil sluttet seg til: foreligge til avtalt tidspunkt, 1. november 2006, slik "I mange europeiske land går utviklingen innen at denne kan være et grunnlagsdokument for Stortin- jernbanen i retning av å bygge ut en ny generasjon gets behandling av Nasjonal transportplan 2010- høyhastighets jernbane. Samferdselsdepartementet vil 2019, og at utredningen vil bli utført uavhengig og av derfor fram mot neste revisjon av nasjonal transport- høyt faglig kvalifiserte personer?» plan foreta en uavhengig gjennomgang av hva som bør legges til grunn av standarder for framtidig jernba- nenett i Norge, særlig sett i lys av ønsket om økt koor- BEGRUNNELSE: dinering med utviklingen i en europeisk jernbane på Samferdselsdepartementet gav i brev av 21. mars tvers av landegrensene." 2005 Jernbaneverket i oppdrag å gjennomføre en ut- Samarbeidsregjeringen satte i gang det vedtatte redning om høyhastighetsbaner i Norge. Hovedhen- utredningsarbeidet med høgfartsbaner i Norge. I brev sikten var en ny gjennomgang og vurdering av mu- av 23. mars 2006 fikk Jernbaneverket i oppdrag av lighetene for en ny jernbanestrategi på linje med re- sten av Europa. Oppdraget skulle utføres innen 1. departementet å gjennomføre arbeidet. november 2006 for å kunne være et grunnlagsdoku- "Frist for levering av utredningsrapport, inkludert ment for Stortingets behandling av Nasjonal trans- vurderinger og ev. forslag til videre oppfølging fra portplan 2010-2019. Jernbaneverket settes til 1. november 2006. Fristen er Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 453 satt slik at konsekvensene av ev. konklusjoner skal 2019, som etter planen skal legges fram i 2008. Sam- kunne innarbeides og følges opp i tilknytning til neste ferdselsdepartementet har imidlertid gitt aksept for at revisjon av Nasjonal transportplan." utredningsfristen 1. november 2006 som ble satt i de- 29. april 2005 spurte representanten Jørund Lek- partementets oppdragsbrev til Jernbaneverket av 21. nes (Sosialistisk Venstreparti) om innholdet i manda- mars 2005, om nødvendig kan overskrides noe. tet som Jernbaneverket hadde fått kun var avgrenset Jernbaneverket legger opp til å dele arbeidet med til å gjelde Østfoldbanen. Statsråd Torild Skogsholm utredning av høyhastighetsbaner inn i to faser. I før- presiserte i skriftlig svar den 11. mai 2005 at arbeidet ste fase gjøres en generell kartlegging av aktuelle ba- var ment å gi grunnlag for å vurdere høyhastighets- ner med utgangspunkt i ulike standarder for høyhas- satsing utover denne strekningen og at dette var tatt tighet (200 km/t og oppover). I fase 2 vil enkelte ut- opp med Jernbaneverket. valgte strekninger bli nærmere vurdert. Det vil bli Representanten er kjent med at anbudsdokument lagt opp til en høring og et offentlig møte/seminar i var planlagt ferdigstilt fra Jernbaneverkets side i no- tilknytning til utredningsoppdraget. vember 2005 og at anbudet pr. medio februar 2006 Selve utredningen vil bli utført av uavhengige ikke er lagt ut. konsulenter. I Jernbaneverkets utlysning av oppdra- get vil det bli lagt til grunn en forutsetning om at den Svar: konsulenten som får oppdraget med utredningen må Utredningen av høyhastighetsbaner i Norge vil kunne dokumentere kunnskap og erfaring på områ- foreligge slik at den kan inngå som grunnlag for stor- det, og at enten hoved- eller underkonsulent skal tingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2010- være internasjonal.

SPØRSMÅL NR. 494

Innlevert 20. februar 2006 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 28. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «I den siste tiden har regulariteten til Røst med Staten kjøper rutetrafikk etter anbud med hen- Kato Air ikke vært tilfredsstillende. samtidig er det holdsvis fly og helikopter på Røst og Værøy. Det ble satt inn et nytt helikopter på ruten Bodø-Værøy. Av- i 2005 inngått nye kontrakter mellom staten og ope- standen mellom Værøy og Røst er minimal. ratørselskapene om ruteflygning på begge disse rute- Kan samferdselsministeren tenke seg en mulig ne. Kontrakten med Lufttransport om helikopterrute løsning med å opprette en trekantforbindelse mellom til og fra Værøy løper frem til og med juli 2008 og Bodø-Værøy-Røst med bruk av helikopter og på den kontrakten med Kato Airline om flyrute til og fra måten øke regulariteten og en mulig bedret sam- Røst løper til og med mars 2009. Disse kontraktene funnsøkonomi?» gir operatørselskapene både enerett og plikt til å tra- fikkere rutene. Samferdselsdepartementet må forhol- BEGRUNNELSE: de seg til sine kontraktspartnere på forretningsmessig måte og håndtere eventuelle problemer med regulari- Ifølge flere oppslag i nyhetene i Nordland den tet innenfor hver enkelt kontrakt. Det vil ikke være siste tiden er folk på Røst mildt sagt irritert over man- anledning til å gjøre endringer på rutestrukturen gel på regularitet mellom Bodø-Røst. Flyselskapet innenfor de gjeldende kontraktsperiodene. som har konsesjon på flyvingen lover bedring og sier Når det gjelder det konkrete forslaget om å benyt- at alt snart skal bli bedre. Samtidig er et helt nytt he- te helikopter på ruten til Røst, er dette ikke nytt. Da likopter satt inn på ruta mellom Bodø-Værøy. Samferdselsdepartementet lyste ut anbud på ruteflyg- Personlig vil jeg tro at dersom man lager en tre- ninger i Norge fra 1. april 2000, ble det i utgangs- kantforbindelse mellom Bodø-Værøy-Røst, vil dette punktet åpnet for å benytte enten fly eller helikopter kunne bli en totalt sett bedre måte å håndtere denne på denne ruten. Men etter en fornyet vurdering kom trafikken på. Samferdselsdepartementet den gangen til at helikop- 454 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ter ikke ville gi tilfredsstillende transportstandard for rutene til Værøy og Røst. Jeg kan imidlertid ikke si brukerne på Røst, og anbud for ruteområdet ble lyst noe nå om hva som vil bli resultatet av slike vurde- ut på nytt, kun basert på bruk av fly. Samferdselsde- ringer, eller om det vil være aktuelt å vurdere bruk av partementet gjør vurderinger av rutetilbudet foran helikopter på Røstruten igjen. Dette vil blant annet hver ny utlysing av anbud på flyruter, og vil også gjø- henge sammen med hvilken tilslutning en slik løs- re dette neste gang det er tid for å lyse ut anbud på fly- ning vil ha lokalt.

SPØRSMÅL NR. 495

Innlevert 20. februar 2006 av stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg Besvart 28. februar 2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Spørsmål: Hovedtariffavtalen inneholder flere virkemidler «Justisministeren går inn for markedstilpasset for lønnsregulering, og lønnsdannelsen skjer både på lønn og lokal tilpasning. Fornyings- og administra- sentralt og lokalt nivå, selv om den største delen av sjonsministeren har gjentatte ganger vært ute og vars- lønnsdannelsen skjer sentralt. Hovedtariffavtalen gir let at den lenge varslede overgangen til mer lokal muligheter for lokal og markedsmessig tilpasning der lønnsdannelse i staten ikke blir noe av. dette blir vurdert som nødvendig. Hvorfor kan ikke prinsippene som justisministe- Jeg legger stor vekt på å ha en helhetlig tilnær- ren ønsker å legge til grunn for dommerne også gjel- ming i lønns- og personalpolitikken. Hovedtariffav- de øvrige statsansatte, og er Regjeringen enige om talen skal ivareta flere hensyn. Det er viktig at Ho- det ideologiskiftet som er varslet ved gjentatte anled- vedtariffavtalen inneholder virkemidler som statlige ninger av fornyings- og administrasjonsministeren?» virksomheter kan bruke for å nå sine mål i forhold til innbyggerne. Dette skjer ved at arbeidsgiverne kan BEGRUNNELSE: belønne innsats, kvalitet og resultater, både for indi- Justisminister Knut Storberget har gått inn for å vider og grupper, samt å rekruttere og beholde kvali- kunne gi dommere i Høyesterett høyere lønn. Han ut- fisert arbeidskraft. Men staten har også et ansvar for taler til Aftenposten at "Det er ikke å komme unna at den generelle lønnsutviklingen blant de statsansatte, for så velkvalifiserte jurister som vi her snakker om, og hensynet til et inkluderende arbeidsliv (IA-avta- så blir det ikke sett på som spesielt lukrativt å sitte i len), likestilling m.m. skal også ivaretas. Dette betyr Høyesterett. Jeg ønsker meg muligheten til å rekrut- at markedstilpasning ikke kan vurderes isolert, men tere kandidater fra et bredt spekter, og sammenligner må ses i sammenheng med andre viktige formål med vi dagens lønn med hva man tjener i det private, så er lønns- og personalpolitikken. forskjellen stor. Vi kan ikke prute oss til kvalitet". Det er ikke noen uoverensstemmelse mellom jus- tisministeren og meg. Det vi begge er opptatt av, er å Svar: kunne rekruttere og beholde godt kvalifiserte medar- Innledningsvis vil jeg minne om at lønningene til beidere både i Høyesterett og i statsforvaltningen. medlemmene av Høyesterett fastsettes sentralt av Jeg er kjent med at presidentskapet, i sin innstilling til Stortinget etter innstilling fra Stortingets president- Stortinget om regulering av lønningene til Høyeste- skap. Lønningene og prinsippene for lønnsendringer rett, også legger dette til grunn. I statens lønnssystem for de aller fleste statlige embets- og tjenestemenn har vi på samme måte virkemidler for å markedstil- fastsettes for øvrig i hovedtariffavtalen i staten gjen- passe lønningene der dette anses nødvendig. nom forhandlinger mellom staten og de statstilsattes organisasjoner. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 455

SPØRSMÅL NR. 496

Innlevert 20. februar 2006 av stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad Besvart 1. mars 2006 av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

Spørsmål: Stortinget har nylig vedtatt å opprette et ekstra «Det viser seg at tidligere barnehjems- og skole- billighetserstatningsutvalg for å dekke forventet øk- hjemsbarn som har søkt staten om erstatning for øde- ning i antall søknader om billighetserstatning av lagt barndom, må regne med å vente i opptil 3 år før statskassen fra nye grupper i samfunnet. Dette gjel- søknaden deres blir behandlet. Da Stortinget vedtok der blant annet tidligere barnehjemsbarn og skole- å gi denne gruppen billighetserstatning på inntil hjemsbarn. Det nye utvalget bør kunne bidra til fort- 300 000 kr, trodde ingen at behandlingstiden kunne gang i disse sakene. bli så lang. De fleste barna som har opplevd overgrep har måttet vente i mange år på å bli trodd og å få opp- Svar: reisning fra det offentlige. Søknader om billighetserstatning rettes til Justis- Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i disse sekretariatene, som videresender disse til de ansvar- sakene?» lige faginstansene for forberedende behandling. For Barne- og likestillingsdepartementets ansvarsområ- BEGRUNNELSE: der (bl.a. barnehjemssaker) er dette Barne-, ung- I de seinere åra har det kommet fram at flere barn doms- og familiedirektoratet (Bufdir), for spesialsko- ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep under opp- ler for barn med adferdsvansker er dette Utdannings- hold i barneverninstitusjoner. Tidligere statsråd Laila direktoratet. Direktoratene innhenter nødvendig Dåvøy satte derfor ned et utvalg som skulle kartlegge dokumentasjon og skriver en uttalelse i saken, som omfanget av og bakgrunnen for omsorgssvikt og oversendes justissekretariatene. Stortingets billig- overgrep mot barnehjemsbarn i perioden 1945 til hetserstatningsutvalg skal deretter fatte vedtak i sa- 1980. Karleggingsutvalget ble ledet av Edvard Bef- ken. ring og la fram rapporten sin 1. november 2004. I ut- I forbindelse med utarbeidelsen av St.meld. nr. redningen dokumenteres det at mange av barna ble 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i bar- utsatt for alvorlige overgrep og manglende omsorg. neheimar og spesialskular for barn med åtferdsvans- Befring-utvalget understreket at det offentlige hadde kar, og stortingsvedtaket om å gjøre tilpasninger i bil- et særlig ansvar for disse barna siden myndighetene lighetserstatningsordningen for disse gruppene, har overtok omsorgsansvaret for barn som ble plassert i det kommet svært mange søknader om erstatning fra barnehjem og spesialskoler. Utvalget anbefalte at de disse gruppene. I Bufdir er søknadsmengden fem-do- generelle velferdsordningene legges til grunn, og at blet det siste året. Stortingets billighetserstatningsordning er mest aktu- ell for dem som er berettiget til erstatning fra det of- Både for å få unna økt saksmengde og å redusere fentlige. Regjeringen Bondevik II fulgte opp utval- saksbehandlingstid har Bufdir blitt styrket med 7 stil- gets anbefalinger i St.meld. nr. 24 (2004-2005). linger, og det vil pr. 15. mars 2006 være 9 personer Da Stortinget behandlet saken, var det full enig- som arbeider med disse sakene i direktoratet. het om å tilkjenne erstatning på inntil 300 000 kr til Departementet vil i dialog med Bufdir fortløpen- tidligere barnehjems- og skolehjemsbarn. Begrun- de vurdere behovet for ytterligere styrking av direk- nelsen for erstatningen var å gi en viss økonomisk toratet, slik at den forberedende saksbehandlingsti- kompensasjon for den urett som er gjort. Det ble sam- den for søknader om billighetserstatning for gruppen tidig understreket at ingen pengesum kan kompense- barnehjemsbarn og fosterbarn kan kortes kraftig ned. re for de overgrepene som disse barna har vært utsatt Departementet bidrar i tillegg med 1,5 stillinger for. Erstatningsbeløpet blir fastsatt skjønnsmessig (775 000 kr) til justissekretariatene, samt 144 000 kr basert på en samlet vurdering av hva som er rimelig i til billighetserstatningsutvalg II i 2006. det enkelte tilfellet. 456 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 497

Innlevert 20. februar 2006 av stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt Besvart 1. mars 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: Departementets rundskriv F-02/2006 gir regler «Noen barnehager har også stengt i skolens høst- for tildeling av statstilskudd til drift av barnehager. I ferie, juleferie, vinterferie, påskeferie og opp til 5 rundskrivets punkt 2.4.3 Midlertidig stengning og re- uker i sommerferien, og mottar likevel full statsstøt- duksjon i antall barn sies følgende: te. "Dersom barnehagen blir stengt med hjemmel i Vil kunnskapsministeren gå gjennom reglene for barnehageloven § 16 eller av andre grunner holdes åpningstider med sikte på å gi barnehager økonomis- stengt i mer enn en kalendermåned utover vanlig fe- ke incitamenter til å innføre åpningstider i overens- rieavvikling, er ikke barnehageeier berettiget til å stemmelse med normal arbeidstid for foreldrene?» motta statstilskudd. Barnehageeier skal umiddelbart melde fra til kommunen dersom hele eller deler av en BEGRUNNELSE: barnehage holdes midlertidig stengt sammenheng- ende i mer enn en kalendermåned utover vanlig ferie- Reglene for statsstøtte til barnehager omfatter be- avvikling. Tilskuddet gis ut den måneden barnehagen stemmelser om hvor lenge barnehagene skal være ble stengt. Som hovedregel skal det ikke foretas trekk oppe for å oppnå full statsstøtte. Barnehagene skal i tilskuddet for barnehager som følger skolens ferier." være åpne minst 41 timer i uka, og holde stengt i sko- lens ferier og likevel få full statsstøtte. Det fører til at Regelen om at det normalt ikke skal foretas trekk noen barnehager har åpent fra kl. 8.00 til kl. 16.15, i driftstilskuddet dersom barnehagen har stengt i sko- noe som er svært knapt for en aleneforsørger i full- lens ferier, gir en viss grad av fleksibilitet mht. åp- tidsjobb ningstid for barnehageeier. Barnehageloven setter Aleneforsørgere i fulltidsjobb kan ikke benytte heller ingen begrensninger på barnehagens åpnings- en slik barnehage, og familier hvor begge foreldrene tid, jf. diskusjonen rundt døgnåpne barnehager. arbeider må ta ut ulik ferie for å få tidsregnskapet til Jeg mener det vil være uheldig å endre vilkårene å gå opp. for det statlige driftstilskuddet i sluttfasen av utbyg- gingsperioden. Det er viktig for barnehageeiere og - utbyggere med forutsigbare rammevilkår i denne pe- Svar: rioden. Barnehagene i Norge skal først og fremst være en Det må imidlertid understrekes at kommunene pedagogisk virksomhet som gir barna gode utvi- som barnehagemyndighet har ansvar for å gi et bar- klings- og aktivitetsmuligheter. I tillegg er barneha- nehagetilbud som er tilpasset lokale forhold og be- gen en nøkkel til småbarnsforeldrenes yrkesdeltakel- hov, jf. barnehageloven § 8 andre ledd. Jeg vil følge se. Jeg mener derfor det er viktig at barnehagetilbu- med på utviklingen av barnehagenes åpningstid og på det er tilpasset barnas og foreldrenes behov. at kommunene ivaretar sitt ansvar. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 457

SPØRSMÅL NR. 498

Innlevert 20. februar 2006 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 28. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Svar: «Sett i lys av den kommende utredningen om Jeg viser til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 444 høyhastighetsbaner, vil statsråden avvente avklaring fra stortingsrepresentant Steinar Gullvåg av 16. fe- og prioritering i forhold til Østfoldbanen inntil denne bruar 2006, angående utbygging av Vestfoldbanen. utredningen foreligger?» Som opplyst her er det i inneværende planperiode gjeldende Nasjonal transportplan med prioriterte ut- BEGRUNNELSE: byggingsprosjekter basert på kjørehastigheter opp til I brev fra samferdselsdepartementet av 21. mars 200 km/t som ligger til grunn for de årlige statsbud- 2005, fremgår det at Samferdselsdepartementet har sjettene. Blant annet basert på resultatene av det ut- "[...] gitt Jernbaneverket i oppdrag å foreta nye vur- redningsarbeidet som nå pågår, tar Samferdselsde- deringer av om det er samfunnsmessig interessant partementet sikte på å omtale potensialet for eventu- med oppgradering eller nybygging av banestreknin- ell utbygging av høyhastighetsbaner (over 200 km/t) ger for hastigheter over 200 km/t". overfor Stortinget i forbindelse med neste stortings- For å gi en god illustrasjon av effektene av even- melding om Nasjonal transportplan, som etter planen tuelt satsing på høyhastighetsbaner har departemen- skal legges fram i 2008. tet valgt en tilnærming hvor man ser spesielt på en Ski stasjon, som er første byggetrinn på parsellen strekning. Arbeidet er imidlertid ment å gi grunnlag nytt dobbeltspor Ski-Kolbotn, er prioritert for opp- for å vurdere høyhastighetssatsing utover den valgte start i 2006. Med utgangspunkt i planrammen for strekningen. Når departementet har foreslått at Øst- jernbaneinvesteringer som er vedtatt av Stortinget, foldbanen brukes som "case" for en studie omkring og merknaden om prioriteringer på Østfoldbanen fra utvikling av høyhastighetsbaner i Norge, har det bl.a. flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen i sin bakgrunn i at det i årene framover skal investeres Budsjett-innst. S. nr. 13 (2005-2006), side 55, er par- betydelige midler til utbedring av Østfoldbanen. Det sellen Sandbukta-Moss stasjon (Mossetunnelen) ak- vil kunne være naturlig at man avventer videre inves- tuell for oppstart mot slutten av fireårsperioden 2006- teringer og avklaring om priorterte strekninger for 2009. Østfoldbanen inntil denne utredningen foreligger. Utredningen vil kunne gi nyttige innspill for å vurde- re en annen utbygging enn det man i dag har planlagt på Østfoldbanen. 458 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 499

Innlevert 20. februar 2006 av stortingsrepresentant Odd Einar Dørum Besvart 27. februar 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: Svar: «Hvordan vil dialogen med berørte parter, blant Regjeringen vil innføre gratis læremidler i vide- annet Elevorganisasjonen, bli gjennomført i tilknyt- regående opplæring. I arbeidet med å utrede mulige ning til utredningen om gratis læremidler i videregå- modeller for- og økonomiske konsekvenser av å inn- ende opplæring?» føre gratis læremidler, har departementet fått innspill fra flere berørte parter. Departementet er opptatt av at BEGRUNNELSE: de berørte parter skal få mulighet til å utdype sine Statsråden tok tidlig til orde for en åpen dialog synspunkter og har derfor invitert til eget møte. I til- med berørte parter innenfor utdanningsfeltet for der- legg til Elevorganisasjonen, er Utdanningsforbundet, med å kunne finne best mulige løsninger i forbindel- Den norske forleggerforening, Den norske bokhand- se med viktige utdanningsspørsmål. lerforening, Norsk Lektorlag, Handel og kontor me- I forbindelse med spørsmålet om gratis læremid- dia, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterfore- ler i videregående opplæring ble det i tilleggspropo- ning, Skolenes landsforbund og Kommunenes Sen- sisjonen til statsbudsjettet, kap. 226, bebudet en ut- tralforbund invitert. Møtet gir anledning til å utdype redning av mulige modeller for og økonomiske kon- synspunkter på modeller og konsekvenser knyttet til sekvenser av å innføre en slik ordning, og at man innføring av gratis læremidler i videregående opplæ- ville komme tilbake til Stortinget med saken i forbin- ring. delse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

SPØRSMÅL NR. 500

Innlevert 21. februar 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 28. februar 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: sember 2005, hevder samferdselsministeren at hun er «Hva vil samferdselsministeren gjøre for å brin- enig med representanten Vaksdal i at en godt funge- ge norsk luftfart opp på et akseptabelt nivå, og hva vil rende luftfart er viktig både for privatpersoner, næ- samferdselsministeren gjøre for å skape mer konkur- ringsliv og offentlige etater. Utover dette ble det ranse innen norsk luftfart?» dessverre vist liten forståelse for de tusener av passa- sjerer som til stadighet blir utsatt for forsinkelser og kanselleringer, og liten vilje til å ta nødvendige grep. BEGRUNNELSE: Vi ser dessverre fortsatt store problemer innen luft- Jeg viser til mitt spørsmål til samferdselsministe- farten med forsinkelser og kanselleringer uten noen ren datert 6. desember 2005, der jeg påpekte proble- som helst logisk forklaring. Siste uke er det hevdet i mene innen norsk luftfart og hva dette kostet både media at problemene skal skyldes sykdom blant fly- næringsliv og offentlige etater i form av at verdifull gere, samt ferieavvikling. Man skulle tro at ethvert arbeidstid blir kastet bort i venting. Jeg tok videre seriøst flyselskap planlegger ferieavvikling uten at opp at manglende konkurranse på enkelte destinasjo- dette går ut over regulariteten. Også denne gang ser ner gjør at flyselskapet som har monopol nedpriorite- vi at destinasjoner der man har monopol blir nedpri- rer disse destinasjoner til fordel for de destinasjoner oritert til fordel for der man har konkurranse, og vi man har konkurranse. ser en rekke tilfeller av såkalt økonomisk motiverte I svaret fra samferdselsministeren, datert 14. de- kanselleringer. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 459

Svar: net har nedlagt forbud mot videreføring av bonuspro- Jeg velger å ta utgangspunkt i den siste delen av grammer på innenlandsrutene, og at SAS Braathens spørsmålet. Norsk luftfart, i likhet med hele luftfarts- har blitt ilagt overtredelsesgebyr for å ha underpriset markedet innenfor EØS-området, er tilnærmet totalt tjenestene sine på ruten Oslo-Haugesund. liberalisert. Ethvert flyselskap som tilfredsstiller kra- Den siste forutsetningen for konkurranse og gode vene til sikkerhet og økonomisk soliditet har krav på tjenester er at passasjerene har klare rettigheter og at lisens. Og ethvert selskap som har lisens kan når som de settes i stand til å håndheve dem. Nettopp derfor helst etablere nye flyruter der det selv måtte ønske ble det for ett år siden innført nye regler som sikrer innenfor EØS-området, gitt at tekniske forhold og passasjerene et minimum av rettigheter ved nektet lignende ved lufthavnene ligger til rette for det. ombordstigning, kanselleringer og forsinkelser. I Denne friheten fører selvsagt ikke til at flyselska- samarbeid med EU-kommisjonen og EU-medlems- pene etablerer eller opprettholder flyruter som ikke er landene arbeider vi nå med å utvikle felles tolkninger kommersielt interessante. Derfor åpner EØS-reglene av disse reglene. Praktiseringene av disse tolkninge- for at staten (eller andre offentlige organer) arrange- ne vil igjen bidra til at både passasjerene og flysel- rer anbudskonkurranser om tildeling av offentlig til- skapene vet hva de har å forholde seg til. skudd til flyselskaper som er villige til å påta seg en Endelig vil jeg om kort tid sende ut et forslag til avtalefestet plikt til å trafikkere flyruter som ellers er endringer i luftfartsloven som legger grunnlaget for ulønnsomme. en ny generell klageordning for flypassasjerene, med Norsk luftfart er med andre ord basert på et regel- oppretting av ett klageorgan som alle reisende med verk som har etableringsfrihet og konkurranse som alle flyselskaper kan henvende seg til, og styrker det sine bærende prinsipper. Spørsmålet er nok snarere offentlige tilsynet med at flyselskapene faktisk gir hva som gjøres for å forhindre at denne friheten ikke passasjerene det de har krav på. Herunder vil både misbrukes. klageorganet og tilsynsorganet blant annet kunne Innenfor rammen av den gamle og den nye kon- kreve dokumentasjon for hva som er årsaken til at kurranseloven har Konkurransetilsynet de senere åre- flygninger kanselleres. Viser det seg etter dette at fly- ne brukt betydelige ressurser på å føre kontroll med selskapene fører en praksis i strid med regelverket, at store flyselskaper ikke misbruker sin markedsposi- vil de kunne ilegges tvangsgebyr inntil ulovligheten sjon. Som kjent har dette ført til at Konkurransetilsy- opphører.

SPØRSMÅL NR. 501

Innlevert 21. februar 2006 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 2. mars 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: det ikke være å anse som en fordel at arbeidsgiver på- «Regjeringens innstramming i beskatningen av legger en å være tilgjengelig på telefon utover den mobil ser ut til å medføre at viktige samfunnsoppga- vanlige arbeidstiden, men snarere en ekstra byrde og ver trues fordi folk ikke vil ha tjenestetelefon pga. arbeidsinnsats. Samtidig er det ofte viktig for ar- den økte skattebyrden forbundet med dette. beidsgiver at medarbeideren er tilgjengelig. Vil finansministeren snarlig sørge for at det fort- VG skriver tirsdag 21. februar at politifolk vil satt er skattefritak for å bruke mobiltelefon dersom legge fra seg mobiltelefonen etter endt tjeneste hvis arbeidstakeren har behov for telefon av hensyn til sitt de ikke får mulighet til unntak fra de nye skatteregle- arbeid, og det er samfunnsinteresser som tilsier at det ne for mobiltelefon. er viktig at arbeidstakeren er tilgjengelig på telefon?» I St.prp. nr. 1 (2005-2006) i forbindelse med statsbudsjettet om skatte og avgiftsendringer proble- BEGRUNNELSE: matiserte ikke Finansdepartementet dette forholdet, Det har tidligere vært skattefritak for telefonut- og anga heller ikke tydelig at det ville bli en slik inn- gifter dersom arbeidstaker har behov for telefon av stramming for arbeidstakere som hadde særskilt be- hensyn til sitt arbeid. I mange tilfeller vil det overho- hov for å være tilgjengelig av hensyn til jobben. 460 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

I forskriftene til skatteloven bør departementet skattefritt. Overskytende dekning, som faktisk meget derfor opprettholdes unntak for beskatning av telefon vel kunne skyldes ekstrabruken på grunn av yrket, for arbeidstakere som har særskilt behov for å være ble skattepliktig hvis ikke den ansatte oppfylte særli- tilgjengelig av hensyn til sitt arbeid. ge og strenge dokumentasjonskrav. Dette systemet var nærmest bakvendt i forhold til den alminnelige Svar: skattepolitiske målsetting om å skattlegge privatfor- I utgangspunktet skal alle ytelser fra arbeidsgiver deler, men ikke yrkesrelatert kostnadsdekning. Der- som utgjør en privat fordel anses som skattepliktig for var det all grunn til å revidere systemet i den ret- inntekt for arbeidstakeren, uavhengig av om ytelsen ning som nå gjelder, nemlig at skatteplikten er siktet blir gitt i form av kontanter eller som en naturalytel- inn mot den normale privatfordel som inntrer når ar- se. Dette gjelder selv om tjenesten/ytelsen også er et beidsgiveren betaler telefonholdet for den ansatte. helt nødvendig arbeidsredskap. Overskytende dekning, som oftest vil skyldes tjenes- Stortinget har enstemmig vedtatt en omlegging tesamtaler, blir nå skattefri. av regelverket for beskatning av privat bruk av elek- Det er velkjent at beredskapshensyn mv. kan lede tronisk kommunikasjon (fasttelefon, mobiltelefon og til tjenestlig behov for å være tilgjengelig på en tildelt bredbånd mv.) finansiert av arbeidsgiver. Endringen mobiltelefon hele døgnet. Dette reduserer ikke den betyr en klar forenkling for de fleste som forholdt seg private fordel av telefonen, gitt at den også kan bru- lojalt til det tidligere regelverket, og klargjør at alle kes privat. Noen grunn til skattemessige særregler på som har en privat fordel av arbeidsgiverfinansiert te- dette beredskapsområde er det neppe. Heller ikke tid- lekommunikasjon skal beskattes for denne. ligere var det slike særregler. Sjablonmetoden innebærer et inntektspåslag for Jeg har merket meg innvendingen om at viktige den ansatte på inntil 4 000 kr hvis arbeidsgiver dek- samfunnsoppgaver kan bli svekket hvis nye skattere- ker en tjeneste, som oftest mobiltelefon, og inntil gler fører til vegring mot å ha med seg tjenestetelefon 6 000 kr hvis arbeidsgiver dekker to eller flere tjenes- utenom vanlig arbeidstid. Det er imidlertid arbeids- ter, for eksempel mobiltelefon og bredbånd. Det er avtalen og stillingens nærmere innhold som må av- verdien av tjenesten som er utgangspunktet for inn- gjøre behovet for slik tjenestetelefon og beredskap. tektspåslaget. Eventuell egeninnbetaling fra den an- Dersom skatteplikten skulle være det moment som satte reduserer den skattepliktige fordelen tilsvaren- avvikler beredskapen, tyder det på at beredskapsbe- de. Dekning på inntil 1 000 kr til slike utgifter kan hovet ikke prioriteres av partene i arbeidsavtalen. skje skattefritt. Arbeidsgiverens kostnader til appara- Det kan antas at reaksjonene mot de nye skattere- tanskaffelse og vedlikehold inngår ikke i inntektspå- glene særlig er knyttet til tilfeller av liten faktisk pri- slaget. vatbruk av tjenestetelefonen. Da kan sjablonbeløpet Hvis arbeidsgiver dekker en tjeneste med en ver- for fordelsberegning oppleves som høyt i forhold til di på 2 000 kr, blir den skattepliktige fordelen satt til privatnytten av telefonen. Kritikk på dette grunnlag 1 000 kr. Hvis verdien er 4 000 kr, blir inntektspåsla- overser imidlertid to ganske sentrale punkter i be- get 3 000 kr. Hvis arbeidsgiver dekker mer enn 5 000 grunnelsen for de nye reglene. kr, vil aldri inntektspåslaget bli mer enn 4 000 kr, så- Det ene punktet er at adgang til privatbruk av til- fremt arbeidsgiver bare dekker en elektronisk kom- delt tjenestetelefon normalt sparer den ansatte for munikasjonstjeneste. Et maksimalt inntektspåslag på kostnadene til tilsvarende, privatbetalt telefon. Sja- 4 000 kr innebærer at den ansatte må betale ca. 1 800 blonbeløpet for fordelsbeskatning er fastsatt under kr pr. år i skatt ved en skattesats på 44,8 pst. (topp- hensyntagen til slike normale privatkostnader ved skatt trinn 1). egen telefon. Alminnelig adgang til å benytte tildelt Til sammenligning er den gjennomsnittlige pri- tjenestetelefon privat må generelt kunne anses å med- vate kostnaden til mobiltelefon, ifølge Post- og tele- føre en reell fordel i samme størrelsesorden som (de tilsynets prisoversikt, 3 800 kr pr. år, jf. St.prp. nr. 1 sparte) kostnadene ved tilsvarende privat telefon- (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. hold. Det er da ikke grunnlag for noen rabatt i for- Etter det tidligere regelverket ble ikke arbeidsgi- delsberegningen fordi om den faktiske privatbruk av vers dekning av arbeidstakers private telefonutgifter telefonen er mindre enn gjennomsnittet. ansett som skattepliktig inntekt når arbeidstakeren Det andre punktet som overses, er at omfanget av hadde behov for telefon av hensyn til sitt arbeid, og den faktiske privatbruk av en tildelt tjenestetelefon dekningen ikke oversteg 800 kr per kvartal. Hvis oftest vil være svært arbeidskrevende å måle i prak- sterke tjenestlige grunner tilsa at arbeidstaker hadde sis. Den generelle beskatningen av mobiltelefon kan behov for to abonnementer, kunne arbeidsgiver dek- ikke baseres på slike målinger, og en sjablonfastset- ke inntil 1 600 kr i kvartalet skattefritt. ting av fordelen, lik for alle, framtrer da som det Disse tidligere regler medførte at et dekningsnivå eneste reelle alternativ. som tilsvarte normal privatbruk for de fleste, ble Ved tilstrekkelig bevisføring for at en tildelt tje- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 461 nestetelefon ikke brukes privat overhodet, skal for- Alt i alt har vi fått et mye bedre skattesystem for delsbeskatningen frafalles. Det ligger imidlertid i sa- telefonhold enn tidligere. Den enstemmige holdnin- kens natur at beviskravene her må være høye. Det blir gen i Stortinget til dette er det all grunn til å videre- skattemyndighetene som må håndtere slike bevis- føre. spørsmål.

SPØRSMÅL NR. 502

Innlevert 21. februar 2006 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 2. mars 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: for bruk av kalkulasjonsrente i nytte-/kostnadsanaly- «Deler statsråden administrerende direktør i Spa- ser for transportetatene og Avinor AS. Med utgangs- rebankforeningen, Arne Hyttnes, og Fremskrittspar- punkt i Finansdepartementets veileder i samfunnsø- tiets kritikk av beregningsgrunnlaget for lønnsomhe- konomiske analyser har Samferdselsdepartementet ten i veginvesteringene, vil Regjeringen i fremtidige fastsatt kalkulasjonsrenten ved lønnsomhetsbereg- budsjetter støtte Fremskrittspartiets forslag om langt ninger i vegsektoren til 4,5 pst., mot tidligere 8 pst. I større bevilgninger til veier, innser Regjeringen sam- hovedsak vil en lavere kalkulasjonsrente isolert sett tidig at statlige vegprosjekter er et statlig finansielt føre til at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i ansvar, og vil Regjeringen av den grunn avvise statlig beregningene vil øke. I tillegg kan en lavere kalkula- bompengefinansierte vegprosjekter?» sjonsrente få betydning for hvordan prosjekter range- res etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. BEGRUNNELSE: I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslo I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for Regjeringen å øke bevilgningene til riksveginveste- 2006 er det avsatt 7,5 mrd. kr mer til veginvesteringer ringer og forsøk med til sammen 125 mill. kr og be- enn Regjeringen. Dette forslaget ble karakterisert vilgningen til rassikring med 50 mill. kr sammenlig- som uansvarlig av samtlige øvrige partier. Dette fordi net med budsjettforslaget til regjeringen Bondevik II. en slik satsning ville skape "press i norsk økonomi". Forslaget ble vedtatt av Stortinget. I mediene den senere tiden har vi observert at sta- Bompengefinansiering av prosjekter kommer i dig flere økonomer deler Fremskrittspartiets syn om tillegg til den statlige rammen til samferdselsinveste- at det må satses betydelig mer på veginvesteringer. ringer over statsbudsjettet. Bompengefinansiering Sist ute er administrerende direktør i Sparebankfore- har bidratt til at nye vegprosjekter er blitt gjennom- ningen, Arne Hyttnes, som ønsker å øke vegbevilg- ført raskere enn om vegene i sin helhet var blitt finan- ningene med 4,5 mrd. kr årlig. siert over statsbudsjettet. Dersom det er lokal tilslut- I likhet med Fremskrittspartiet påpeker Arne ning til et bompengeprosjekt, kan det ses som et ut- Hyttnes at en dobling i veginvesteringene vil være trykk for at den lokale nytteverdien av å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomt, og hevder at de redu- prosjektet overstiger bompengebetalingene. serte transportkostnadene vil være betydelig høyere Regjeringen vil legge fram forslag til bevilgnin- enn det Regjeringen benytter som beregningsgrunn- ger til samferdselsinvesteringer i de årlige forslagene lag. til statsbudsjett.

Svar: I Samferdselsdepartementets brev av 27. februar i år til underliggende etater gis det nye retningslinjer 462 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 503

Innlevert 22. februar 2006 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 1. mars 2006 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: Fiskeridirektoratet har fra og med 2003 gjennom- «Under komitébehandlingen av opprettelsen av ført en prøveordning med tekniske havariundersøkel- nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (Innst. S. nr. ser der det bl.a. er blitt kjøpt eksterne, uhildete teknis- 134 (2002-2003)) pekte et stort flertall av komiteens ke undersøkelser etter en konkret kost-/nyttevurde- medlemmer på at opprettelse av en statlig havari- ring i det enkelte tilfelle. Fiskeridirektoratet har kommisjon var en forutsetning for opprettelsen av imidlertid ennå ikke funnet det riktig å bruke midler nasjonale laksefjorder. Siden har ingenting skjedd. til de faste kostnadene ved etablering av en perma- Når vil statsråden sørge for at Stortingets ønske nent havarikommisjon for oppdrett innenfor de gitte blir innfridd og en statlig havarikommisjon blir eta- budsjettrammer. Dette har skjedd i forståelse med de- blert?» partementet. Det har i de seneste månedene vært mange hava- Svar: rier av oppdrettsanlegg med rømming av et stort an- I Innst. S. nr. 134 (2002-2003) la komiteen vekt tall laks og torsk. Jeg har på denne bakgrunn bedt om på å etablere en undersøkelseskommisjon for alvorlig en ny utredning av spørsmålet. Saken er nå til vurde- rømming og anleggshavari ved å vise til fiskeriminis- ring og jeg tar sikte på å konkludere i løpet av kort terens svar i Stortingets spørretime 22. januar 2003. tid.

SPØRSMÅL NR. 504

Innlevert 22. februar 2006 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 28. februar 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: se av beregningsgrunnlaget for rehabiliteringspenger «En person som er 50 pst. varig ufør og har 50 når dette skal gis i kombinasjon med gradert uføre- pst. rehabilitering, går over til 50 pst. uføretrygd og pensjon. Grunnlaget for rehabiliteringspenger fast- 50 pst. attføring. Denne overgangen har medført at settes i disse tilfellene ut fra inntekten/sykepenge- samlet ytelse er redusert med 4 746 kr pr. måned. grunnlaget i deltidsstilling på uføretidspunktet for re- Overgangen til attføring skulle muliggjøre attføring habiliteringspenger, altså det tidspunktet da arbeids- til arbeid, men kuttet i ytelsene gjør at vedkommende evnen ble ytterligere nedsatt. Inntekten på uføretids- er bedre tjent på å fortsette på rehabiliteringspenger punktet omregnes til årsinntekt og oppjusteres til 100 eller gå over til 100 pst. uføretrygd, som i dette tilfel- pst. stillingsgrad, og ytes etter den uføregraden som vedkommendes restarbeidsevne er satt ned med. Der- le er en reell opsjon. som vedkommende har 60 pst. uførepensjon og er Er regelverket for ytelsen anvendt korrekt i dette 100 pst. arbeidsufør i forhold til restarbeidsevnen, vil tilfellet, slik at inntektstapet er villet?» vedkommende få 40 pst. rehabiliteringspenger. Den samlede uføregraden for de to ytelsene vil da bli 100 Svar: pst. Som hovedregel fastsettes rehabiliterings- og att- Ved beregning av attføringspenger fastsettes det føringspenger ut fra medlemmets pensjonsgivende ikke noen uføregrad slik som for rehabiliteringspen- inntekt året før arbeidsevnen/inntektsevnen ble ned- ger. Grunnlaget for attføringspenger fastsettes alltid satt med minst 50 pst., ev. av gjennomsnittet av de tre ut fra den pensjonsgivende inntekten i deltidsstilling siste kalenderårene dersom dette gir et bedre resultat. på det tidspunktet inntektsevnen ble nedsatt med Denne hovedregelen benyttes ikke ved fastsettel- minst 50 pst. I de tilfeller hvor stønadsmottaker tidli- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 463 gere har fått innvilget 50 pst. uførepensjon, vil det ningen, mens andre vil komme best ut ved en attfø- dermed være det tidspunktet som inntektsevnen ble ringspengeberegning. Det er ikke noe som tilsier at redusert forut for innvilgelsen av uførepensjonen flere kommer gunstig ut ved rehabiliteringspengebe- som vil bli lagt til grunn. Dersom vedkommende regningen i forhold til attføringspengeberegningen. mottar en gradert uførepensjon, samordnes attfø- Det har dermed ikke vært grunnlag for å kunne si at ringspengene med den graderte ytelsen ved å beregne den ene måten å beregne dette på er mer gunstig for en full dagsats etter reglene for beregning av attfø- stønadsmottakerne enn den andre. ringspenger. Deretter trekkes den graderte ytelsen, Jeg er kjent med at det i dag er en slik ulikhet i be- omgjort til dagsats, fra attføringspengene krone for regningen av rehabiliterings- og attføringspenger i krone. Det er kun grunnpensjon og tilleggspensjon kombinasjon med gradert uførepensjon. I forbindelse og eventuelt særtillegg som er med i denne samord- med stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inklu- ningen. Barne- og ektefelletillegg til uførepensjonen dering, som etter planen skal legges fram sammen holdes utenfor samordningen. Det samme gjelder med statsbudsjettet for 2007, skal det gjøres en gjen- barnetillegget til attføringspengene. nomgang av en rekke av folketrygdens korttidsytel- Når det gjelder stønadsmottakere som mottar ser. I denne forbindelse vil jeg også gjennomgå regel- graderte uføreytelser i kombinasjon med rehabilite- verket for samordning av rehabiliterings- og attfø- rings- eller attføringspenger, vil noen komme økono- ringspenger med gradert uførepensjon for å sikre misk mest gunstig ut ved rehabiliteringspengebereg- likebehandling.

SPØRSMÅL NR. 505

Innlevert 22. februar 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 1. mars 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: tatt å støtte etableringen med i alt 79 millioner kroner «Regjeringen jobber med å sikre dørproduksjon i i lån og tilskudd. Årdal, for å erstatte tapte Hydro-arbeidsplasser. Det eksisterer allerede en rekke dørprodusenter i Norge, – En ny fabrikk i Årdal vil være svært viktig for hvorav flere i Rogaland. Flere av disse frykter for sin omstillingsprosessen i Årdal. Den gir arbeid til fremtid når en konkurrent etablerer seg ved hjelp av mange av de som mister jobben hos Norsk Hydro statlige midler. Arbeidsplasser i Årdal kan fort med- når aluminiumsproduksjonen blir trappet ned fra føre nedleggelser andre steder. 2007, sier, Steinar Olsen, styreleder i Innovasjon Hvor store beløp vil Dooria motta fra offentlige Norge. ordninger, og hvilke vurderinger er gjort om hvordan dette påvirker eksisterende produsenter og konkur- Etableringen vil i første omgang gi bortimot 60 ransen i dørmarkedet i Norge?» arbeidsplasser. Dermed erstattes nesten halvparten av de 130 arbeidsplasser som går tapt når den gamle BEGRUNNELSE: ovnshallen på Hydro-fabrikken stenger. Og det skal være muligheter for utvidelser innen få år. Viser til artikkel i Teknisk Ukeblad: Dooria har vurdert å plassere fabrikken i Sverige http://www.tu.no/nyheter/produksjon/ eller Finland, men anser Årdal som det beste stedet article47194.ece på grunn av tilgjengelig kompetanse og god tilgang til underleverandører. Konsernet planlegger å inves- Reddet planene om dørfabrikk tere i alt 100 millioner kroner i maskiner og opplæ- Innovasjon Norge har snudd i døra og besluttet å ring. åpne lommeboka for en ny fabrikketablering i Årdal. Regjeringen har bevilget 100 millioner kroner til Dermed ser det lyst ut for en stor dørfabrikk. å skape nye arbeidsplasser i Høyanger og Årdal etter I desember signaliserte Innovasjon Norge skepsis at Hydro bestemte seg for å legge ned deler av alumi- til å støtte Doorias fabrikk-planer i Sogn og Fjordane. niumsverket. Innovasjon Norge har ansvaret for opp- Men nå har styret i Innovasjon Norge likevel ved- følging av omstillingen. Norsk Hydro, SIVA og År- 464 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 dal kommune skal også bidra vesentlig til etablerin- Byggevarebransjen er en moden bransje i den gen. forstand at det er begrensede forventninger til vekst i Dooria er en av de største produsentene av dører etterspørselen. Samtidig er det en bransje i stor om- til boligmarkedet i Norden. Konsernet omsatte for i stilling. I løpet av få år har bransjen gått fra å være overkant av 300 millioner kroner i 2004. preget av regionale til nasjonale aktører. I dag er bransjen dominert av internasjonale aktører blant Svar: kjedene, entreprenørene og leverandører. Denne ut- Innovasjon Norges styre vedtok 1. februar å støt- viklingen gjør at det ikke lenger er et eget norsk, men te to prosjekter knyttet til Dooria. Dooria Årdal AS et nordisk marked for byggevarer. (selskap under stiftelse) har fått innvilget lavrisikolån Innovasjon Norge vurderer det slik at man i dette på 20 mill. kr, distriktsrettet risikolån på 10 mill. kr, nordiske markedet i fremtiden sannsynligvis vil ha bedriftsutviklingstilskudd på 5 mill. kr og investe- noen dominerende internordiske dørleverandører, i ringstilskudd på 8 mill. kr. SIVA Dooria Eiendom tillegg til et antall spesialiserte nisjeprodusenter. Det AS (selskap under stiftelse) har fått innvilget lavrisi- pågår allerede en betydelig utfasing av produksjons- kolån på 15 mill. kr, distriktsrettet risikolån på 15 kapasitet gjennom oppkjøp, nedtrapping og nedleg- mill. kr og investeringstilskudd på 6 mill. kr. Dette ging. Trenden forventes å vedvare. innebærer at det totalt fra Innovasjon Norge er gitt 60 Dooria har vurdert flere alternative lokaliseringer mill. kr i lån og 19 mill. kr i tilskudd til Doorias eta- for sin nye fabrikk, blant annet i Finland og Nord- blering i Årdal. Innovasjon Norge setter i tillegg av Sverige. Dersom Dooria hadde etablert seg i et av 11 mill. kr i tapsfond for risikolånene. disse landene, ville de respektive myndighetene kun- SIVAs styre vedtok 2. februar å føre opp et indus- net ha gitt støtte til bedriften. Innovasjon Norges vur- tribygg i Årdal. Bygget er beregnet å koste 60 mill. dering er at konkurransevridningseffekten inn mot kr. SIVA vil gå inn med inntil 22 mill. kr i egenkapi- andre norske bedrifter av Dooria Årdal isolert sett er tal. Resten av bygget vil blant annet bli finansiert begrenset og at en restrukturering i denne industrien med lån fra Innovasjon Norge. Dooria skal leie byg- uansett vil skje som følge av økende importkonkur- get av SIVA og skal selv finansiere tekniske anlegg, ranse. Dooria-prosjektet kan være med på å styrke maskiner og utstyr. den norske bransjen i konkurranse med de store inter- I tillegg vil Aetat bidra med midler til lønnskom- nasjonale aktørene. pensasjon i en overgangsperiode for personer som blir overtallige hos Hydro.

SPØRSMÅL NR. 506

Innlevert 23. februar 2006 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 1. mars 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: Nordic i Aurskog har fra oppstarten av vært fulgt «En rekke oppslag i media i den senere tid viser med betydelig velvilje fra myndighetenes side. Gjen- at elbilprodusenten Think på Aurskog igjen har pro- nom blant annet SND har staten gitt bedriften inves- blemer. Denne gangen tyder det på at en utenlandsk teringsmidler på over 140 mill. kr frem mot Fords eier ikke ønsker å satse videre på virksomheten. overtagelse i 1999. I tillegg har myndighetene gjen- Think er et lite norsk industrieventyr som har skapt nomført en rekke lempninger i avgifts- og trafikkbe- arbeidsplasser i Aurskog-Høland kommune. stemmelsene for å tilrettelegge for økt anskaffelse og Vil statsråden, i tråd med den varslede aktive næ- bruk av elbiler. ringspolitikken, ta kontakt med eier for å se på alter- Etter hva jeg forstår har det vært vanskelig for native løsninger for videreføring av bedriften?» Think Nordic å få til lønnsom virksomhet over tid. Dette har medført en betydelig usikkerhet, og jeg har Svar: stor forståelse for at dette er vanskelig for de ansatte. Jeg er kjent med at det i Nedre Romerike tingrett Det pågår imidlertid for tiden en prosess med avkla- ble avsagt kjennelse om åpning av konkurs i Think ring av ulike forhold knyttet til selskapet. Nordic 28. februar 2006. Virksomheten ved Think Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 465

SPØRSMÅL NR. 507

Innlevert 23. februar 2006 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 28. februar 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: i andre punktum, virker også disse slik at de reduserer «Landsforeningen for trafikkskadde mener at det det faktiske tapet som følge av skaden. Men i disse såkalte "kan-fradraget" i skadeerstatningsloven § 3-1 tilfellene har lovgiver likevel ikke funnet det rimelig tredje ledd annet punktum bør oppheves. Bakgrun- at ytelsene nødvendigvis kommer til fradrag eller nen for dette er at det oppleves urimelig for skadede fullt ut til fradrag. Ved "kan"-regelen er spørsmålet at erstatningen ikke sjelden reduseres som følge av et om fradrag overlatt til en totalvurdering. Totalvurde- kjøpt forsikringsprodukt som også gir utbetaling ved ringen hører under domstolene, dersom partene ikke samme skade. blir enige (med bakgrunn i den domstolspraksis som Hvordan vurderer statsråden behovet for endrin- foreligger om dette). ger i skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd?» Spørsmålet om endringer knyttet til skadeserstat- ningsloven § 3-1 tredje ledd er tatt opp i NOU Svar: 1994:20 Personskadeerstatning og i Justisdeparte- mentets høringsbrev 15. november 1995, uten at det Lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3- i den forbindelse var utarbeidet konkrete lovforslag. 1 om erstatning for skade på person sier følgende i Fra høringen av disse dokumentene er departementet tredje ledd: kjent med Landsforeningen for trafikkskaddes syn "Ved erstatningsutmålingen gjøres fradrag for knyttet til "kan"-regelen i andre punktum. Flere grun- lønn under sykdom og liknende ytelser, trygdeytelser, ner taler etter Justisdepartementets vurdering for å ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke vurdere endringer knyttet til § 3-1 tredje ledd i sam- og for forsikringsytelser i den utstrekning den erstat- menheng, altså å ikke vurdere andre punktum isolert. ningsansvarlige har betalt premien. Videre kan tas Endringer som gjelder § 3-1 tredje ledd bør også ses hensyn til forsikringsytelser som ikke går inn under foregående punktum, til annen vesentlig økonomisk i sammenheng med spørsmålet om man mer generelt støtte som skadelidte har fått eller kommer til å få som bør standardisere utmålingsreglene for personskade- følge av skaden og til forholdene ellers." erstatning til en viss grad, derunder også slik at det sikres større rettslig homogenitet i relasjon til de sær- Det grunnleggende hensynet som ligger bak fra- skilte utmålingsreglene for yrkesskadeerstatning, jf. dragsreglene i tredje ledd er at den skadelidte skal ha forskrift 21. desember 1990 nr. 1027 om standardi- erstattet det økonomiske tapet som er en følge av ska- sert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring. den, verken mer eller mindre. Når den skadelidte som Jeg er opptatt av de ulike problemstillingene følge av skaden har mottatt ytelser som faller under knyttet til personskadeerstatningsutmåling, og Justis- første punktum, går dette fullt ut til fradrag. Dette departementet vil gå inn i problemstillingene knyttet skjer ut fra den tanke at ytelsene reduserer den skade- til dette. Mitt ønske er å få vurdert regelen i skades- lidtes faktiske tap. Dette gjelder også når den skade- erstatningsloven § 3-1 tredje ledd andre punktum lidte selv, helt eller delvis, ved egen premiebetaling nærmere, og dette bør skje i en slik bredere sammen- eller ved betaling gjennom egen arbeidsytelse, selv heng som nevnt foran. har finansiert en ytelse som faller under første punk- tum. Når det gjelder ytelser som faller under reglene 466 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 508

Innlevert 23. februar 2006 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 7. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: våkningen er fordelt på samarbeidspartnerne. Tilta- «Togpendlere på Eidsvollsbanen vurderer nå om ket viser allerede en positiv effekt, og det er helt ve- de kan fortsette å reise med toget på grunn av stadig sentlig at politiet er sterkt engasjert. Ordningen er et tilbakevendende bilinnbrudd på parkeringsplassene toårig prøveprosjekt og skal evalueres i sommer. på togstasjonene. Innbrudd skaper utrygghet og frus- Jernbaneverket vil da vurdere muligheten for å innfø- trasjon, samtidig med at lysten til å ta tog mistes. For re tilsvarende ordning også på andre stasjoner. svært mange er det helt nødvendig å sette fra seg bil Tilstrekkelig belysning, åpne arealer og mye tra- på stasjonen. Med enkle midler kan dette stoppes. fikk av folk bidrar til å gjøre parkeringsplassene min- Hva vil statsråden gjøre for å sikre parkerings- dre attraktive for kriminelle. Ved ombygging og ny- plassene mot innbrudd?» bygging av stasjoner legges det vekt på å gi stasjone- ne en fysisk utforming som bidrar til økt Svar: trygghetsfølelse for de reisende med lys og beplant- ning som ikke skjermer av områder for innsyn. Det Jernbaneverket har ansvaret for parkeringsplas- gjøres også tiltak på eldre stasjoner for å fjerne vege- sene på stasjonene. Innfartsparkeringsplasser med tasjon og bedre belysningen, blant annet vil sju av tilstrekkelig kapasitet er gratis. På parkeringsplasser stasjonene på Hovedbanen få bedre belysning i år. i pressområder er det innført oblatordninger for å si- Disse tiltakene vil bidra til å gjøre det mindre attrak- kre at parkeringsplassene forbeholdes togreisende. tivt å gjøre hærverk på stasjonene. Her leier Jernbaneverket inn parkeringsselskaper til å Tyveri og innbrudd i biler på parkeringsplasser er kontrollere om ordningen etterleves. Parkeringssel- et samfunnsproblem som Jernbaneverket ikke kan skapene patruljerer plassene flere ganger daglig. Det- løse alene. Det er helt essensielt å ha politiet med seg te antas også å ha en viss avvisende effekt på krimi- for å få bukt med problemene. Det er også politiet nalitet på området. som mottar anmeldelser og dermed sitter med over- For omtrent et år siden inngikk Jernbaneverket et sikten over hvilke steder tyverier og innbrudd i biler samarbeid med politiet, NSB og to forsikringsselska- er et problem. Jernbaneverket vil i nærmeste framtid per om overvåking og oppfølging av parkeringsplas- kontakte de ulike politidistriktene for å få en oversikt sen på Eidsvoll stasjon etter at politiet hadde fått inn over hvilke parkeringsplasser som er mest utsatt for flere anmeldelser av tyveri og innbrudd. Det er mon- tyveri og innbrudd, og bruke denne oversikten som et tert 13 kameraer på parkeringsplassen som hjelper utgangspunkt for å vurdere tiltak. politiet å avdekke hvem som står bak kriminelle handlinger på området. Kostnadene til kameraover-

SPØRSMÅL NR. 509

Innlevert 23. februar 2006 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 3. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norske fei- «Norske feiere har ingen klare retningslinjer til ere slipper å gå på akkord med sin faglige stolthet og hvordan de skal forholde seg til utette tresjikts ele- integritet?» mentpiper fra perioden 1969 til 1987, og opplever ofte at de må godkjenne ildsteder tilknyttet piper av tvilsom kvalitet. Statsråden viser til feiervesenets BEGRUNNELSE: viktige oppgave med å sikre forsvarlig fyring rundt Det er en stor frustrasjon blant norske feiere over om i de tusen hjem i sitt svar på spørsmål av 31. ja- hvordan de skal forholde seg til tresjikts elements- nuar. korsteiner fra 1969 til 1987. Feierne opplever ofte at Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 467 de må godkjenne nye ildsteder som i seg selv oppfyl- mens brannforebyggende tiltak og tilsyn med fy- ler alle kravene, men som er tilknyttet utette tresjikts ringsanleggene hører inn under mitt departement. elementskorsteiner fra før 1987. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Piper skal i utgangspunktet være tette, fordi utet- (DSB) forvalter brann- og eksplosjonsvernloven med te piper skaper kondens av bek og sot som legger seg forskrifter. Feiernes tilsyn med private fyringsanlegg som et tykt lag på innsiden av pipen. Disse avleirin- faller inn under denne, og direktoratet fører derfor til- gene kan være eksplosjonsfarlige, og det er derfor ek- syn med at de kommunale brann- og feiervesen opp- stremt viktig at problemet oppdages før det er for fyller minstekravene. Direktoratet for samfunnssik- sent. kerhet og beredskap fører også den nasjonale brann- I Norge hadde vi i mange år mye lavere krav til statistikken som viser at svært få boligbranner har pipetetthet enn de andre nordiske landene. I 1979 ble piper/ildsted som brannårsak. I 2004 var det om lag 4 det foreslått å innføre en ny målemetode for pipe- pst. av brannene som hadde sitt utgangspunkt i pipen/ tetthet, som allerede da hadde blitt brukt i Danmark, ildstedet. Feilmontering og feil bruk av ildstedet som Sverige og Finland i mange år. Leca fremmet en kla- sådan er oppgitt som de to hovedårsakene til at bran- ge på den nye målemetoden, og den nye målemeto- nen oppsto. den for pipetetthet ble først innført i Norge i 1987. Stortingsrepresentanten henviser i begrunnelsen Leca-pipene som hadde blitt produsert fra 1969 til for spørsmålet til en del problemstillinger som må 1987 levde ikke opp til disse nye kravene, og Leca sies å være besvart i forbindelse med Brannvernfore- kom derfor med ny modell på markedet. ningens utredning om tresjikts elementskorsteiner. Første november 2003 kunne vi lese i Dagbladet Brannvernforeningens utredning er gjort i samarbeid at feiermester Kjetil Høgetveit fikk livet sitt ødelagt med uavhengige fagpersoner fra Sverige og Norge. etter at han på begynnelsen av 90-tallet avdekket at Som kommunal- og regionalministeren redegjorde alle de 204 pipene på et byggefelt i Akershus var feil- for i sitt svar til spørsmål nr. 415, så er konklusjonen montert. Også andre feiere har møtt veggen etter at de om at det ikke er knyttet større brannfare til slike har lagt ned fyringsforbud der de har avdekket feil- skorsteiner så fremt de er riktig montert, gjort på bak- monterte Leca-piper. Det er derfor god grunn til å tro grunn av et omfattende teknisk og statistisk materia- at mange feiere fortsatt kvier seg for å ilegge fyrings- le. Jeg ser derfor ingen grunn til å gå nærmere inn i forbud, og at det er store mørketall når det gjelder dette. feilmonterte Leca-piper. Når det gjelder feietjenestene, så har det fra 1998 Dessverre er det slik at norske myndigheter har vært en omlegging av tjenestene fra årlig feiing til be- tvunget norske feiere til å akseptere sprekker i Leca- hovsprøvet feiing og tilsyn med fyringsanlegget, noe piper, gjennom at man i 1992 gav AS Norsk Leca en som forutsetter større faglig kompetanse hos feierne. velsignelse fra SINTEF NBL på at mindre sprekker i Parallelt med at det ble gitt nye forskrifter, ble det piperørene ikke er brannfarlig. Leca-pipene er for øv- også utarbeidet utfyllende veiledningsmateriell til rig de eneste pipene som er godkjent med sprekker. forskriftene, og det har det vært drevet utstrakt infor- I "Skorsteinsteknikk og verktøylære" (ISBN 82- masjonsvirksomhet rettet mot og sammen med feier- 492-0001-2), en lærebok for norske feiere, står det miljøet selv. faktisk følgende på side 53: "Vi må være forsiktige Tilsyn med fyringsanlegg er, med utgangspunkt i når vi bruker røyk for å teste utette elementskorstei- feierens faglige utdannelse, et spørsmål om bruk av ner som er godkjent før 1987. Røyken siver ut gjen- skjønn. For å støtte brann- og feiervesenet under de- nom disse skorsteinene selv om de er hele, og det er res utøvelse av myndighet (tilsyn), utarbeider nå Di- derfor vanskelig å si noe sikkert om tilstanden til rektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en skorsteinen ut fra slik testing." I den samme boken veileder for myndighetsutøvelse. Denne veilederen kan vi lese at piper skal være så tette som mulig. I ut- har som målsetting å bedre kvaliteten på det forvalt- gangspunktet skal altså piper være tette, men man ningsmessige området ved å gi føringer som bidrar til skal altså ikke teste Leca-piper fra før 1987 nettopp å tydeliggjøre de faglige vurderinger feieren selv må fordi de ikke er tette. Forstå det den som kan. gjøre. Skorsteinens tilstand er, sammen med fyrings- mønster og type ildsted, de mest sentrale elementer i vurdering av brannfare. Disse elementene må vurde- Svar: res konkret i det enkelte tilfelle og det kan derfor ikke Stortingsrepresentantens spørsmål er et oppføl- gis faste oppstilte retningslinjer for dette skjønnet. gingsspørsmål i forhold til spørsmål nr. 415 til skrift- Feieren må, med sitt faglige skjønn, avgjøre om det lig besvarelse om utredning om tresjikts elements- skal gis fyringsforbud, settes krav til retting av avvik korsteiner, stilet til kommunal- og regionalministe- for eksempel rehabilitering, eller om fyringsanlegget ren. Regler om oppsetting av fyringsanlegg sorterer skal undergis hyppigere tilsyn. inn under Kommunal- og regionaldepartementet, På bakgrunn av Brannvernforeningens avgitte ut- 468 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 redning om tresjikts elementskorsteiner, og direkto- vil oppleve situasjonen rundt deres skjønnsutøvelse ratets kommende veileder for myndighetsutøvelse, er så uklar som stortingsrepresentanten refererer. jeg trygg på at brann- og feiervesenet i fremtiden ikke

SPØRSMÅL NR. 510

Innlevert 24. februar 2006 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 6. mars 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: utfallet av en eventuell søknad om endring av ut- «Det er tøffe og store omstillinger Årdalsamfun- slippstillatelsen. SFT har, i likhet med medlemmer av net står overfor. Den forrige Stoltenberg-regjeringen Regjeringen, kun gitt utrykk for hva som er forurens- avviste en anke fra Hydro om å kunne få videreføre ningslovens system. Dersom det foreligger nye opp- Søderbergovnene i Årdal etter 2007. Det har nå kom- lysninger eller endrede forhold i saker etter forurens- met ønske fra bl.a. Arbeiderpartiet lokalt om at man ningsloven, kan forurensningsmyndigheten etter ønsker at SFT skal gi en slik utsettelse og derigjen- søknad vurdere endringer i vilkårene. Det er Hydro nom åpne opp for en videreføring av arbeidsplasser Aluminium Årdal selv som må avgjøre om de ønsker og produksjon hvis Hydro ønsker det. å søke om endring i sin utslippstillatelse etter foru- Vil miljøvernministeren være positiv, i likhet rensningsloven for aluminiumsverket i Årdal. Når med SFT, til at det gis utsettelse av nedstenging?» forurensningsmyndigheten avgjør søknader om tilla- telser og fastsetter vilkår, skal det legges vekt på de Svar: forurensningsmessige ulempene sammenholdt med Statens forurensningstilsyn endret i 2000 utslipp- de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre. stillatelsen til Hydro Aluminium Årdal og alle øvrige Virksomhetens økonomi og samfunnsmessige for- aluminiumsverk i Norge. Hydro Aluminium påklaget hold er av de hensyn som er relevant i denne vurde- utslippstillatelsen til Årdal, og ba om utsatt frist for ringen. Vurdering av internasjonalt rammeverk vil utslippskravene. Miljøverndepartementet opprett- også inngå i en eventuell ny behandling. holdt SFTs vedtak i avgjørelse av klagesaken 2. au- En eventuell søknad fra Hydro vil behandles av gust 2001. Kravene som er stilt til reduserte utslipp SFT på vanlig måte, og Miljøverndepartementet vil av PAH medfører at den delen av aluminiumproduk- være klageinstans for SFTs vedtak. Det vil ikke være sjonen som er basert på såkalt Søderbergteknologi riktig av meg å forskuttere denne behandlingen, og må forbedres betydelig innen 2007. jeg kan derfor ikke kommentere utfallet av en even- Jeg vil understreke at SFT ikke har uttalt seg om tuell søknad nå. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 469

SPØRSMÅL NR. 511

Innlevert 24. februar 2006 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 7. mars 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: godtgjøre at skyldkravet for bruk av forhøyet sats er «Mange personer opplever at ligningsmyndighe- oppfylt. tene er ute etter å "ta" dem. Skattytere har også opp- Skattyter skal alltid varsles med en passende frist levd å bli nær truet med tilleggsskatt på 60 pst. der- for å uttale seg før tilleggsskatt ilegges. I varselet får som de ikke godtar ligningsmyndighetenes skjønns- skattyter informasjon om grunnlaget for eventuell til- messige vurderinger i en skattesak. Dette er en meget leggsskatt, om vilkårene for å ilegge tilleggsskatt og uheldig situasjon og et klart maktmisbruk overfor om hvilke rettigheter vedkommende har. Skattyter skattyter i de tilfeller der dette er en person som står blir også oppfordret til å redegjøre for eventuelle alene overfor myndighetene. unnskyldelige forhold som kan medføre at tilleggs- Hvilke tiltak vil finansministeren iverksette for å skatt ikke blir ilagt. Ligningsmyndighetene skal der- forhindre denne type atferd hos landets mange lig- etter foreta en konkret vurdering av om vilkårene for ningskontorer?» tilleggsskatt er oppfylt i den enkelte saken, der også den enkelte skattyters uttalelser og eventuelle inn- Svar: vendinger vurderes. Ligningssystemet er basert på tillit til at de opp- Et varsel om fravik fra selvangivelse og ileggelse lysninger som skattyter selv gir for at ligningsmyn- av tilleggsskatt er ikke ment som trusler fra lignings- dighetene skal kunne foreta en riktig ligning, er rikti- myndighetenes side. Tvert imot skal varsel gis av ge og fullstendige nok. Skattyterne skal også bidra til hensyn til skattyteren selv, slik at vedkommende får å rette opp feil i det samlede opplysningsgrunnlag. mulighet til å imøtegå ligningskontorets oppfatning De har blant annet et ansvar for å korrigere uriktige av saken og eventuelt redegjøre for andre forhold av og ufullstendige opplysninger i den forhåndsutfylte betydning for ligningsmyndighetenes vurdering av selvangivelsen som er innrapportert av for eksempel spørsmålet om tilleggsskatt. Det ville være en svært bank, arbeidsgiver og lignende. Ligningsmyndighe- kritikkverdig feil dersom noen ligningskontorer lar tenes oppgave er å vurdere de mottatte opplysninge- varselet avhenge av om skattyteren gir seg eller ei i ne og foreta en ligning som i størst mulig grad er ba- det materielle spørsmålet om forhøyelse av lignet sert på skattyters faktiske formues- og inntektsfor- inntekt eller formue på grunn av mulig opplysnings- hold. svikt. Uten nærmere dokumentasjon er det vanskelig Dersom skattyters selvangivelse eller andre opp- å anta at slike feil forekommer i noen utstrekning. gaver ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastset- Dersom det kan skaffes dokumentasjon på slik feil, tingen på, kan ligningsmyndighetene sette disse til bør den tas opp med ligningssjefen eller overordnet side og fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn. ligningsmyndighet (fylkesskattekontoret eller Skat- Før skattyters oppgaver fravikes eller settes til side, tedirektoratet). Det vil da vise seg om feilen består i skal vedkommende varsles og gis en passende frist at tilleggsskatt er varslet på et for tynt grunnlag, eller for å uttale seg. i at en vel begrunnet tilleggsskatt er frafalt uten god Skattyter skal ilegges tilleggsskatt når han i selv- grunn for det. angivelse, næringsoppgave mv. har gitt uriktige eller Det er viktig at ligningsmyndighetene i sin virk- ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene, somhet opptrer i tråd med regelverket og god forvalt- og dette har ført til eller kunne ha ført til fastsetting ningsskikk. Skattedirektoratet har blant annet utar- av for lav skatt. Det skal også ilegges tilleggsskatt når beidet brevmaler som er inkorporert i det saksbe- skattyter har unnlatt å levere pliktig selvangivelse el- handlingssystemet som brukes ved ligningskontore- ler næringsoppgave. Tilleggsskatt skal likevel ikke ne. Bruk av disse er et middel for å sikre at lovfestede fastsettes dersom det foreligger unnskyldelige for- saksbehandlingsregler og god forvaltningskikk iva- hold eller noen av de øvrige unntaksbestemmelsene i retas i den enkelte saken. Hensynet til likebehandling ligningsloven § 10-3 kommer til anvendelse. står også sterkt i ligningsbehandlingen, og søkes iva- Tilleggsskatt skal i alminnelighet beregnes med retatt blant annet ved at Skattedirektoratet årlig utgir 30 pst. av beregningsgrunnlaget. Dersom skattyter Lignings-ABC og andre retningslinjer til bruk for lig- har handlet grovt uaktsomt eller forsettlig ved å gi ningskontorene ved gjennomføringen av ligningen. uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan det Etatens eget saksbehandlingssystem og sentrale ilegges tilleggsskatt med inntil 60 pst. av beregnings- myndigheters retningslinjer vurderes kontinuerlig grunnlaget. Det er ligningsmyndighetene som må med sikte på å opprettholde en forsvarlig saksbe- 470 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 handling. Jeg har tillit til at dette arbeidet generelt ut- feil i strid med generelle retningslinjer bør i tilfelle føres på en betryggende måte, og ser ikke grunn til å skje på grunnlag av dokumentasjon og forfølgning av iverksette nye tiltak herfra rettet mot ligningskonto- slike feil. renes saksbehandling. Oppretting av mulige lokale

SPØRSMÅL NR. 512

Innlevert 24. februar 2006 av stortingsrepresentant Jan Tore Sanner Besvart 2. mars 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: Svar: «I NRKs Her og Nå 16. februar 2006 fremsetter Samarbeidsregjeringen foretok etter regjerings- statssekretær Yrvin påstander som jeg vil be statsrå- skiftet i 2001 nedsalg i selskapene Arcus Gruppen den klargjøre. Yrvin hevdet: "når vi vet at de (Høyre) ASA, NOAH Holding AS, Olivin AS, SND Invest solgte, - holdt på å selge ut hele Norge". AS, Telenor ASA, Statoil ASA og Grødegaard AS. Mener statsråden at det er en dekkende beskrivel- Til sammen innbrakte dette 40,605 mrd. kr til staten. se?» Jeg konstaterer at faktaunderlaget er korrekt. Under regjeringen Stoltenberg I ble det gjennom- BEGRUNNELSE: ført nedsalg som innbrakte 22 mrd. kr til staten. Det Yrvin viste til at den forrige regjeringen privati- kom fra selskapene Kreditkassen, Kommunalbanken serte for 40 mrd. kr. Jeg ber om dokumentasjon på AS, Telenor ASA, Den Norske Bank ASA, AS Oli- dette, og en oversikt over verdien på den privatise- vin, Arcus AS, Statoil ASA og Norsk Medisinaldepot ring som Stoltenberg I-regjeringen foretok, og en ASA. oversikt over markedsverdien på de fullmakter til Nærmere detaljer om alle disse transaksjonene nedsalg Stoltenberg I-regjeringen fikk. og tilhørende fullmakter fremgår fra budsjettproposi- sjoner fra hhv. Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartemen- tet.

SPØRSMÅL NR. 513

Innlevert 24. februar 2006 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 3. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Hva vil statsråden umiddelbart gjøre for å rette «Leger sammen med prester er eneste yrkesgrup- opp i denne åpenbare forskjellsbehandlingen?» pe som blir tvunget til å praktisere eget yrke i verne- pliktsperioden. Leger som velger militær verneplikt BEGRUNNELSE: blir kompensert med løytnantsgrad og om lag 250 Menn som av samvittighetsårsaker ikke kan av- 000 kr årlig. En sivil vernepliktig lege vil kun bli tjene militær verneplikt må avtjene en sivil sam- kompensert med om lag 60 000-70 000 kr årlig. Det funnstjeneste. Det skal prinsipielt foregå en minimal er inklusiv dagpenger, kostpenger og klesgodtgjørel- forskjellsbehandling mellom sivile og militære ver- se. nepliktige. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 471

Svar: gertillegg og sykeforpleining etter samme regler som for korporaler og menige i Hæren." Tjenesteplassering Mannskap som fritas for militærtjeneste av over- Bestemmelsen anses som et prinsipielt uttrykk bevisningsgrunner, utskrives til 13 måneder sivil ver- for de godtgjøringsvilkår som sivile vernepliktige neplikt. underlegges under tjenesten. Det foreligger således Siviltjenesten (Justisdepartementets underlig- ingen rettslige forpliktelser til å følge de samme sat- ser som befal under militær tjenestegjøring. gende etat) har beordringsmyndighet, og vil således Militære leger forutsettes å dekke alle utgifter kunne tjenesteplassere mannskap innenfor de ulike gjennom den godtgjøring som de er tillagt i Forsva- sektorer som er valgt for denne tjenesten. Det tilstre- ret. Dette innebærer, slik departementet har fått opp- bes at tjenesten er samfunnsnyttig, og at sivile verne- lyst, at de ikke innehar ytelser som dagpenger, kost- pliktige tjenesteplasseres ut fra de kvalifikasjoner penger, klesgodtgjøring, bostønad, forsørgertillegg, som de har tilegnet seg. For sivile vernepliktige leger dimisjonsgodtgjøring etc. En vurdering av godtgjø- har denne vurdering resultert i at mannskapene avtje- ringsnivå under de ulike vernepliktsformer må derfor ner førstegangstjenesten i henhold til sin sivile utdan- ta i betraktning disse forskjeller. ning. Mannskapene vil her kunne tilegne seg verdi- Samtlige mannskap under sivil verneplikt tilstås full kompetanse under tjenesten, hvilket må anses dagpenger, kostpenger (hvis de ikke har fri kost på som et gode for de mannskap det gjelder. stedet), klesgodtgjøring og dimisjonsgodtgjøring. Totale utbetalinger til det enkelte mannskap vil være Godtgjøringsvilkår under tjenesten rundt 94 000 kr pr. 13 måneders tjeneste. Sivile ver- Ifølge innhentede opplysninger fra Forsvarsde- nepliktige leger er normalt i høyere alder enn øvrige partementet, vil leger under førstegangstjeneste i mannskap, og vil derfor kunne nyte godt av en rekke Forsvaret bli tillagt løytnants grad, og gis en lønns- øvrige ytelser. Dersom vi legger til grunn at et mann- kompensasjon i størrelsesorden 250 000 kr pr. år. skap er gift og har ett barn, og har månedlige boutgif- Gradsbenevnelse er valgt ut fra de overordningsfor- ter på 8 000 kr, vil han under tjenesten motta i over- hold som leger vil inneha i sitt virke under tjenesten. kant av 300 000 kr pr. år i forskjellige stønader. I tillegg vil det enkelte mannskap nyte godt av Godtgjøring for sivile vernepliktige mannskap, frie permisjonsreiser, og etter forholdene kunne få herunder vernepliktige leger, reguleres av § 18 i lov dekket tannlegeregning, forsikringspremie, gjelds- av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjenes- renter, synsprøve/briller m.m. te av overbevisningsgrunner: En eventuell endring av dette godtgjøringssyste- met krever endringer i militærnekterloven. Etter mitt "De vernepliktige tilkommer under tjenesten un- derhold og bekledning eller godtgjøring herfor etter syn foreligger det ingen spesielle grunner som tilsier regler som Stortinget fastsetter. De tilkommer videre at det bør fravikes fra dette likebehandlingsprinsippet reisegodtgjøring, innkommanderingstillegg, forsør- av mannskap i siviltjeneste.

SPØRSMÅL NR. 514

Innlevert 24. februar 2006 av stortingsrepresentant Petter Løvik Besvart 6. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: maskineri. Sentrum-Høgreregjeringa fekk skifta ut «Vurderer statsråden å legge store ekstraavgifter fleire ferjer på Sør-Vestlandet, og transport- og kom- på ferjer med vanlege dieselmotorar, og vil ho ev. munikasjonskomiteen på Stortinget seier i si bud- kompensere for desse avgiftene gjennom auka statle- sjettinnstilling hausten 2005: ge tilskot til ferjedrifta?» "Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å redusere mil- GRUNNGJEVING: jøskadelige utslipp fra skipsfarten. Flertallet viser til at Norge blant annet har en forpliktende målsetting Det har i lang tid vore ønske om at gassferjer etter om å redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider kvart skal erstatte ferjer med meir konvensjonelt og andre utslipp. Flertallet mener at et viktig virke- 472 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 middel kan være fornyelse av ferjeflåten, slik at ferjer aller fleste ferjene i mange år enno vil ha tradisjonelt drives med naturgass eller annen teknologi som bidrar maskineri, vil ei slik avgift kunne medføre svært sto- til reduksjoner av miljøskadelige utslipp. re ekstrakostnader i ferjedrifta. Og dersom det er slik Ut ifra disse hensyn ber flertallet Regjeringen vur- dere om det bør stilles krav om bruk av naturgass eller at ikkje berre ferjene, men også all annan skipstrafikk annen miljøvennlig teknologi på sambandene som skal få auka kostnadane ved ei slik avgift, så vil dette planlegges lagt ut på anbud. Dette gjelder blant annet kunne få sterk innvirkning på konkurransen mellom de sambandene som planlegges lagt ut på anbud i transport på sjø og land. Romsdalsfjorden i løpet av 2005." Komiteen ber altså om at det blir vurdert å stille Svar: krav til meir miljøvenleg teknologi. Soria Moria-er- I det skriftlege svaret på spørsmål nr. 413 i febru- klæringa går endå lenger og seier at "Regjeringen vil ar i år viste eg til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 gjennomføre utskifting av riksvegferjer med nye (2005-2006) er gjort greie for at Finansdepartementet gassferjer". arbeider med å utgreie ei avgift som er differensiert

Det er på bakgrunn av dette med ei viss undring etter utslepp av NOx. Føremålet med avgifta er å sti- eg ser i statsråden sitt svar til meg 6. februar i år på mulere til reduksjon i utsleppa, såleis at Noreg kan skriftlig spørsmål nr. 413 at ho vurderer å ikkje stille overhalde sine internasjonale forpliktingar med om- krav om miljøvenleg framdrift for ferjene, men deri- syn til NOx-utslepp. Med omsyn til spørsmålet om mot å legge så mykje ekstraavgifter på konvensjonel- kompensasjon for desse avgiftene, så vil det bli vur- le ferjer at dei blir like dyre som gassferjer. Sidan dei dert i samanheng med dei årlege statsbudsjetta.

SPØRSMÅL NR. 515

Innlevert 24. februar 2006 av stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen Besvart 3. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: at kollisjon med annet skip var den mest sannsynlige «På bakgrunn av erfaringene med kommisjonsar- årsaken til "Utvik Senior"s forlis. beidet knyttet til "Utvik Senior" og "Western"s forlis, Fiskebåten "Western" forliste 6. februar 1981 hva vil justisministeren gjøre for å bedre havarikom- utenfor Lovund i Nordland, og syv fiskere omkom. misjonsordningen for ulykker i fiskeflåten?» Forliset ble gransket av den faste undersøkelseskom- misjonen for ulykker innen fiskeflåten i 1981-1982. BEGRUNNELSE: På bakgrunn av usikkerhet knyttet til konklusjonene To fiskebåtforlis utenfor kysten av Troms og vedrørende forliset, besluttet Justisdepartementet i Nordland, "Utvik Senior" i 1978 og "Western" i 2004 ny gjennomgang av ulykken, med tanke på å 1981, har ført til ny gjennomgang og gransking av vurdere grunnlaget for å gjenoppta undersøkelsene omstendighetene rundt ulykkene. omkring forliset. I april 2005 konkluderte man med 17. februar 1978 forliste fiskebåten "Utvik Seni- at de uklare omstendighetene rundt "Western"-ulyk- or" utenfor Senja, og båtens mannskap på ni omkom. ken tilsier nye undersøkelser. I februar 2006 meldte Samme år ble det nedsatt en undersøkelseskommi- justisminister Knut Storberget at midler er bevilget sjon som fikk i oppdrag å klarlegge og vurdere år- og at gransking skal iverksettes. saksforholdene omkring forliset. Kommisjonen avga Både "Utvik Senior"s forlis og "Western"-ulyk- sin rapport i januar i 1979, og konkluderte med at ken førte til beslutning om ny gransking. Omstendig- feilnavigering og grunnstøting var årsak til "Utvik hetene rundt disse to ulykkene, og det faktum at ny Senior"s forlis. Det ble imidlertid etter hvert en van- gransking har vist seg å være nødvendig for å finne lig oppfatning, både blant kystens folk og fagperso- årsakene til fartøyenes forlis, bør tilsi at man nå gjen- ner for øvrig, at denne teorien var svært lite sannsyn- nomgår grundig erfaringene med det arbeidet havari- lig. Da båtens hovedmotor ble funnet i 2002 på 30 kommisjonene har utført. Det kan være grunn til å se meters dyp i åpent farvann, ble kommisjon nummer både på kommisjonenes sammensetning og arbeids- to oppnevnt. Denne kommisjonen konkluderte med måte, med tanke på forbedringer. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 473

Svar: med Sjølovkomiteens forslag. Reglene i gjeldende Ordningen med undersøkelseskommisjoner etter sjølov § 485 annet ledd om en særskilt havarikommi- sjøloven var gjenstand for vurdering i forbindelse sjon for fiskeflåten ble derfor foreslått opphevet. med sjølovkomiteens arbeid, jf. NOU 1999:30 Un- Av Ot.prp. nr. 78 (2003-2004) fremgår videre: dersøkelse av sjøulykker. Sjølovkomiteen uttalte blant annet følgende: "De reglene som foreslås når det gjelder hvilke ulykker den faste havarikommisjonen kan eller skal "Uansett hvilken modell som velges for en ny ha- undersøke, jf. utkastet § 476 annet til fjerde ledd, inne- varikommisjon, mener Sjølovkomiteen at Den faste bærer at det skal skje undersøkelser av alle ulykker der undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen noen som følger med skipet, har eller antas å ha mistet fiskeflåten bør søkes innarbeidet. Mandatet med fiske- livet eller kommet betydelig til skade. Forslaget inne- båter bør imidlertid omfatte flere ulykker med fiske- bærer at området for når det skal skje undersøkelser båter enn det som er tilfellet i dag for å møte det behov etter ulykker med fiskebåter utvides vesentlig i for- kommisjonen gjennom praksis har sett nødvendighe- hold til i dag. I tillegg kan havarikommisjonen ellers ten av. Samtidig bør formålet med undersøkelsene re- foreta undersøkelser av andre ulykker når den finner duseres til å dreie seg om å avdekke forhold av betyd- grunn til det. Dette kan være aktuelt i forhold til fiske- ning for sjøsikkerheten." båter, hvor for eksempel en undersøkelse av visse ty- per nestenulykker over en periode kan gi havarikom- Sjølovkomiteens utredning ble fulgt opp av de- misjonen verdifull innsikt i risikofaktorer knyttet til partementet gjennom Ot.prp. nr. 78 (2003-2004) Om fiskefartøyer." lov om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfar- ten (sjøloven) og enkelte andre lover (undersøkelse Stortinget fattet vedtak om endringer i sjøloven av sjøulykker). Departementet vurderte det slik at ko- høsten 2004 i tråd med forslagene i Ot.prp. nr. 78 miteens forslag om å innlemme Den faste havari- (2003-2004), jf. Besl. O. nr. 21 (2004-2005) og Innst. kommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten i O. nr. 26 (2004-2005). den faste havarikommisjonen ville innebære en styr- Ikrafttredelse av loven er under forberedelse i be- king av undersøkelsene etter ulykker med fiskebåter. rørte departementer. Endringene har budsjettmessige Forslaget ble i høringsrunden støttet av fiskerinærin- konsekvenser, og Regjeringen vil derfor komme til- gen. Departementet gikk derfor inn for at disse ulyk- bake til ikrafttredelsestidspunktet i forbindelse med kene legges inn i den nye havarikommisjonen, i tråd den ordinære budsjettprosessen.

SPØRSMÅL NR. 516

Innlevert 24. februar 2006 av stortingsrepresentant Petter Løvik Besvart 3. mars 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: "Offentlige reguleringer som subsidier, skatter og avgifter, kan påvirke bedrifter ulikt, selv om bedrifte- «Omsetning av kjøt i Noreg er tungt regulert. Ein ne er i samme marked. Dersom dette er tilfelle, virker av dei mange aktørane, Gilde, er tildelt rolla som myndighetenes politikk konkurransevridende. Dagens marknadsregulator. ECON Analyse har sett på verk- markedsreguleringsordning for kjøtt åpner for kon- nadene av dette, og konkluderer m.a. med at "dagens kurransevridning på flere måter mellom markedsregu- lator Gilde og frittstående aktører. Åpningene for kon- markedsreguleringsordning for kjøtt åpner for kon- kurransevridninger følger av at markedsreguleringen kurransevridning på flere måter mellom markedsre- gir Gilde mulighet til å gulator Gilde og frittstående aktører". – få dekket kostnader til regulering som en kom- Kva vil statsråden gjere for å få meir rettferdig mersiell aktør i markedet uansett vil ha, konkurranse mellom dei ulike kjøtvareprodusenta- – utnytte markedsregulatorinformasjon til å tilpas- ne?» se seg kommersielt i markedet, – utnytte god råvaretilgang som følge av markeds- GRUNNGJEVING: reguleringsansvaret, og utnytte avsetningskana- ler som frittstående aktører ikke har." I ein rapport frå ECON Analyse om marknadsre- guleringa for kjøt blir det mellom anna sagt i konklu- Når ein veit at effektiv og rettferdig konkurranse sjonen: er viktig for å kunne gi kundane eit godt og rimeleg 474 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 tilbod, er dette skremmande og svært interessante bruket selv det økonomiske ansvaret knyttet til over- konklusjonar som, dersom dei er rette, bør få følgjer produksjon av jordbruksvarer. Omsetningsloven for den framtidige utforminga av marknadsregulerin- hjemler innkreving av omsetningsavgiften. Tilbuds- ga. overskudd vil presse markedet og gi lavere priser, og det kan da kreves inn omsetningsavgift fra produsen- Svar: tene til reguleringstiltak. Tilbudsoverskudd vil derfor Det vises i brevet til en rapport utarbeidet av kunne gi store inntektstap. For jordbruket er det der- ECON Analyse og at det i rapporten bl.a. er konklu- for avgjørende å ha et marked i balanse og en effektiv dert med at "dagens markedsreguleringsordning for varestrøm dersom bøndene skal evne å oppnå en inn- kjøtt åpner for konkurransevridning på flere måter tektsutvikling som forutsatt i jordbruksoppgjørene. mellom markedsregulator Gilde og frittstående aktø- Balansering av matvaremarkedene er en hoved- rer". Med grunnlag i rapporten stilles det spørsmål utfordring i landbrukspolitikken, og overproduksjon om hva statsråden vil gjøre for å få en mer rettferdig har ofte vært et problem i mange land. I Norge har konkurranse mellom de ulike kjøttvareprodusentene. som nevnt jordbruket økonomisk ansvar for overpro- Landbrukssamvirket er tillagt ansvar som mar- duksjon. Dette systemet skiller seg fra de fleste andre kedsregulator. Dette innebærer for det første at sam- land, bl.a. EU, hvor offentlige myndigheter ofte ga- virket er pålagt plikter i form av ansvar for å kjøpe ranterer en minstepris (intervensjonspris) og selv har landbruksråvarer fra primærprodusenter, både store det økonomiske ansvar for reguleringstiltakene. Si- og små og over hele landet (mottaksplikt) og ansvar den samvirkeorganisasjonene er produsenteid, ligger for å selge over hele landet (forsyningsplikt). Med fi- det sterk stimulans i systemet til å hindre at tilbuds- nansiering fra omsetningsavgift dekkes kostnadene overskudd oppstår. Sammenliknet med offentlig in- knyttet til reguleringsaktiviteter for å håndtere tem- tervensjon har regulering i regi av aktørene vist seg å porære overskudd i markedet samt sørge for å utjevne være et konkurransedyktig system. regionale og sesongmessige svingninger i tilbud/et- Landbrukssamvirket iverksetter reguleringstiltak terspørsel. Landbrukssamvirket gjennomfører regu- på vegne av totalmarkedet for å sikre et prisnivå i leringstiltak som hele bransjen nyter godt av. Jeg vil samsvar med jordbruksavtalens målpriser. Denne her understreke at landbrukssamvirket ikke mottar rollen følges av forpliktelser i forhold til både produ- støtte til sin forretningsvirksomhet, men kun gis dek- senter og forbrukere, herunder som nevnt mottaks- ning for medgåtte kostnader til gjennomførte regule- plikt og forsyningsplikt. I forhold til rapporten fra ringstiltak. Det er Omsetningsrådets ansvar å fastset- ECON Analyse vil jeg understreke at for markedsre- te aktuelle satser og evaluere de ulike reguleringstil- gulator er dette rettigheter og plikter som utgjør en takene, og herunder kun kompensere markedsregula- helhet. Ved en evaluering av markedsreguleringssys- torene for tiltak som er gjennomført med grunnlag i temet for jordbruket er det derfor viktig å se på hele deres reguleringsansvar. systemet samlet, og ikke vurdere enkeltelementer i Jeg vil også understreke at markedsreguleringen markedsreguleringen isolert. gir fordeler for alle primærprodusenter og markeds- Jeg vil framheve at det er en viktig oppgave å sør- aktører, både landbrukssamvirket og andre markeds- ge for at markedsreguleringen har en konkurransen- aktører. Dette gjennom større grad av stabilitet og øytral effekt når en ser alle rettigheter og plikter un- forutsigbarhet i markedet, som gjør det mulig å drive der ett, og at det regulerte førstehåndsutbudet ikke planmessig omsetning av varer, med minst mulig ek- må forhindre konkurranse videre i verdikjeden. Det strakostnader. Omsetningsavgiften brukes også til å må opprettholdes balanse i ansvars- og myndighets- finansiere felles bransjevise tiltak som bidrar til he- forhold, samtidig som det vektlegges at systemet skal ving av kompetanse og kvalitet. fungere konkurransenøytralt mellom samvirke og Jeg vil framheve at det viktigste tiltaket som mar- ikke samvirkebaserte markedsaktører. Det er av stor kedsregulator gjennomfører, ikke er reguleringstilta- betydning at det finnes andre markedsaktører enn kene isolert sett, men den løpende prisfastsettingen, samvirket innen omsetning og foredling for å oppnå som er hovedvirkemiddelet for å unngå permanente konkurranse og mulighet for korrektiv på dette leddet overskuddsproblemer. For at prisfastsettingen skal i varekjeden. kunne være et effektivt instrument for tilpasning av I rapporten fra ECON Analyse om markedsregu- tilbud og etterspørsel, er det viktig at markedsregula- leringen for kjøttsektoren foreligger det ikke noen tor er en operativ aktør i den løpende varestrømmen i påvisning av at markedsregulator, Gilde Norsk Kjøtt, verdikjeden for landbruksvarer. Videre må markeds- faktisk har misbrukt reguleringssystemet for kjøtt. regulator ha en relativt stor andel av førstehåndsom- Når det gjelder hvilke aktiviteter markedsregulator setningen for at prissignalene skal kunne ha den nød- skal få utbetalt kostnadskompensasjon for, vil jeg un- vendige effekt på samlet tilbud og etterspørsel. derstreke at det innenfor rammer fastsatt av departe- Etter bestemmelsene i jordbruksavtalen har jord- mentet er Omsetningsrådets ansvar å evaluere de uli- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 475 ke reguleringstiltakene, og på dette grunnlag kun ket har myndighet til å iverksette reguleringstiltak på kompensere markedsregulator for tiltak som er gjen- vegne av totalmarkedet for å sikre et prisnivå i sam- nomført med grunnlag i reguleringsansvaret. svar med jordbruksavtalens målpriser. Videre at mar- Jeg vil vise til at departementet 1. juli 2003 fast- kedsreguleringen gir fordeler for alle primærprodu- satte en forskrift om Omsetningsrådets myndighet senter og markedsaktører, både landbrukssamvirket vedrørende markedsregulering for jordbruksvarer. I og andre markedsaktører. I denne sammenheng vil forskriften ble det fastsatt rammer for Omsetningsrå- jeg markere at man ikke kan analysere enkeltelemen- dets vedtak om forsynings-, mottaks- og informa- ter innen markedsreguleringen, men man må se på sjonsplikt. Med grunnlag i denne rammeforskriften hele systemet samlet, inklusive de plikter som mar- er det fastsatt endringer i de forskrifter og retningslin- kedsregulator er pålagt. jer som regulerer markedsreguleringen på sektorene Jeg vil vise til at Gilde Norsk Kjøtt i 2005 selv fjørfe, kjøtt, melk og korn/oljefrø. tok initiativet til å forbedre sin egen håndtering av Etter forskriftens bestemmelser om markedsre- markedsreguleringen for kjøtt. Veritas utførte en gulators informasjonsplikt, skal alle markedsaktører gjennomgang av Gilde Norsk Kjøtt sin regulerings- sikres lik tilgang på informasjon om aktiviteter som funksjon. Etter dette har konsernet som markedsre- markedsregulator utfører i kraft av reguleringsansva- gulator iverksatt tiltak for å fjerne effekter som isolert ret, herunder produksjons- og forbruksprognoser, sett ble vurdert som konkurransevridende. prisnoteringer og reguleringsaktiviteter. Informasjon Jeg vil i denne sammenheng også påpeke at Ve- skal gjøres tilgjengelig umiddelbart etter at vedtak ritas fant at Gilde Norsk Kjøtt som utøvende ansvar- om endring/tiltak er foretatt. Omsetningsrådets se- lig for markedsreguleringen av kjøtt, har en betydelig kretariat har utarbeidet lister over hva slags informa- forretningsmessig ulempe. Konsernet følger opp for- sjon dette gjelder, samt rutiner for avlevering av in- retningsmessig forebyggende reguleringstiltak der formasjonen (hyppighet, tidsfrister mm.). Samtidig vil jeg påpeke at for stor grad av informasjonsutveks- uavhengige aktører kan opptre utelukkende fra et ling mellom markedsaktørene vil kunne gi redusert lønnsomhetsperspektiv. Veritas pekte også på at Gil- konkurranse. Konkurransetilsynet har eksempelvis i de Norsk Kjøtt som markedsregulator bærer en bety- vedtak av 24. juli 2002 avgrenset den tilgang ikke- delig omdømmemessig risiko med forretningsmessi- samvirke markedsaktørene skal ha fra Gilde Norsk ge konsekvenser som uavhengige aktører ikke har. Kjøtt på prisinformasjon vedrørende skåret kjøtt, når Dette viser at vi som nevnt ikke kan vurdere de ulike dette ikke er reguleringsvare. delene av markedsreguleringen separat, men at vi må Bestemmelsene i overnevnte forskrift om mar- se på helheten i reguleringssystemet. kedsregulators forsyningsplikt skal sikre forsyninger Ut fra den vurdering jeg her har gitt vedrørende til alle forbruksområder til noenlunde ens priser, og markedsreguleringen for kjøtt, finner jeg ikke at det gi uavhengige aktører tilgang til råvarer til likeverdi- foreligger konkurransevridningsproblemer som gir ge vilkår. Med grunnlag i denne rammeforskriften grunnlag for større endringer i markedsregulerings- har Omsetningsrådet fastsatt mer detaljert regelverk systemet for kjøtt. på dette området. På det grunnlag jeg har nevnt over, ønsker jeg at I ECON-rapporten pekes det på at markedsregu- samvirket fortsatt skal ha en viktig rolle innenfor lator kan utnytte avsetningskanaler som andre aktø- norsk landbruk, og mener det ikke er aktuelt å oppret- rer ikke har. Reguleringseksport er eksempel på det- te eksempelvis nye statlige markedsreguleringsappa- te. Jeg vil her igjen understreke at landbrukssamvir- rater. 476 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 517

Innlevert 27. februar 2006 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 3. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Jeg imøteser derfor statsrådens avklaring på «Ønsker om innføring av tilstedevakt ved 330 nevnte spørsmål og problemstilling. skvadronens baser er fortsatt like uavklart med unn- tak av Solabasen. Blant annet har basen på Banak Svar: vært omtalt som den neste for innføring av nevnte Det foreligger ingen planer om å innføre tilstede- vaktordning. vakt på Banak med typer av ekstern finansiering. Foreligger det planer eller vurderinger om å inn- Departementet arbeider med sikte på å få etablert føre tilstedevakt på Banak med typer av ekstern fi- døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikop- nansiering?» terbasene på fastlandet, herunder også Banak (jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006)). BEGRUNNELSE: Justisdepartementet har fått en henvendelse fra Det er antydet at Hydro, som mulig operatør på en norsk oljeboreoperatør med forespørsel om bedret norsk og russisk side i Barentshavet, kan være med tilgjengelighet på redningshelikopter over en begren- på å finansiere tiltak som muliggjør innføring av til- set periode på ca. 75 dager i sommerhalvåret 2006 stedevakt ved basen på Banak. Dersom dette er kor- mens boreoppdraget skal utføres i Barentshavet. rekt, åpner Regjeringen for en ny type av samrøre Boreoperatøren beskriver at det er vanskelig å mellom det offentlige og private aktører innen red- finne en sivil redningsberedskap for formålet og har ningstjenesten. forespurt Justisdepartementet om det er mulig å finne Dette er i så fall prinsipielt interessant og utfor- en midlertidig løsning med tilfredsstillende kapasitet. drende siden den nye Regjeringen har vært opptatt av Dersom ønsket, er boreoperatøren villig til å kom- at offentlige oppgaver skal utføres av det offentlige pensere for ev. merkostnader. selv. Man skulle jo tro at det samme ville være tilfelle Justisdepartementet har denne henvendelsen til med sponsing fra private selskaper. vurdering.

SPØRSMÅL NR. 518

Innlevert 27. februar 2006 av stortingsrepresentant Bård Hoksrud Besvart 7. mars 2006 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: falt dessverre ut under behandlingen av statsbudsjet- «Vil statsråden ta et initiativ til å få fremskyndet tet for 2006. Jeg har også fått signaler om at det kan utrettingen av seilingsleden i Brevikstrømmen, ser se ut som om utbedringen av Brevikstrømmen også ikke statsråden at dette vil kunne være et viktig verk- er tatt ut av Kystverkets planer for 2007. Dette er tøy for fortsatt næringsutvikling i industrien og regi- svært uheldig for brukerne av farleden, og industrien onen, er det slik at statsråden eller politisk ledelse i som allerede har brukt flere millioner på mudring og departementet har vært inne og omprioritert midler utbedring av kaiområdene for å kunne ta imot større fra dette prosjektet til andre, og eventuelt, dersom det skip. Denne innseilingsleden er av svært stor betyd- stemmer, hvilke prosjekter er da prioritert opp til for- ning for store deler av industrien og næringslivet i del for dette prosjektet og eventuelt hvorfor?» Grenlandsområdet som konkurrerer i et svært kon- kurranseutsatt marked, med blant annet en rekke lav- BEGRUNNELSE: kostland. Det er også foretatt en nyttekostnadsanaly- Utretting av Brevikstrømmen har ligget inne som se som klart slår fast at dette er et lønnsomt prosjekt et prioritert prosjekt hos Kystverket siden 2005, men som burde vært gjennomført. Seilingsleden i dag har Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 477 også en innseiling som innebærer en viss sikkerhets- ge av ulike prosjekters størrelse og kontantstrøm. risiko. Det er derfor svært viktig å få fortgang i utbe- Som et eksempel kan nevnes at det for 2006 er satt av dringen av farleden for å redusere sikkerhetsrisikoen 75 mill. kr til bygging av en trafikksentral i Nord- i området, men det er også svært avgjørende for at ek- Norge i 2006, mens den gjennomsnittlige planram- sportbedriftene i området skal kunne ta imot større men for dette ansvarsområdet er på ca. 10 mill. kr pr. skip på sine anlegg for å få ut større mengder av gan- år. gen, og for å få redusert bedriftenes transportkostna- I handlingsprogrammet for Kystverket 2006- der. 2015 er det foreslått å utbedre farleden i Bre- vikstrømmen i perioden 2006-2008. Kostnadsover- Svar: slaget for dette tiltaket er 80 mill. kr. St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transport- I statsbudsjettet for 2006 er den tildelte budsjett- plan 2006-2015 og Stortingets behandling av denne rammen for farleder, fiskerihavner, planlegging og skal følges opp av transportetatene med sektorvise mindre vedlikehold 182,1 mill. kr. Ettersom utbyg- handlingsprogrammer. Kystverket har på denne bak- gingen av fiskerihavna i Værøy ble foreslått tatt inn i grunn utarbeidet et handlingsprogram for 2006-2015. budsjettet i 2006 i stedet for i 2008, ble det nødvendig Ved Stortingets behandling av Nasjonal trans- å endre noe på den foreslåtte prioriteringen som lig- portplan ble planrammen for Kystverket satt til 6 ger i Kystverkets handlingsprogram. Ut fra de fore- mrd. kr i 2004-kroner for hele planperioden. Plan- liggende budsjettmessige rammer var det ikke mulig rammen for farleder, fiskerihavner, planlegging og å foreslå å starte opp både prosjektet i Værøy og i mindre vedlikehold er i henhold til Nasjonal trans- Brevikstrømmen samme år, selv om begge tiltakene portplan ca. 235 mill. kr for 2006. er beregnet å være lønnsomme. Som kjent vedtas statsbudsjettet for ett år av gan- Som nevnt over kan rammene på de enkelte om- gen, og gjennomføringstakten av Kystverkets hand- rådene varierer år for år. Totalt sett er Kystverkets lingsprogram er avhengig av handlingsrommet i øko- budsjett for 2006 på nivå med den gjennomsnittlige nomien og den årlige budsjettprosessen. Jeg vil i den- årlige planrammen i Nasjonal transportplan. Jeg vil ne sammenheng også understreke at Nasjonal derfor vurdere muligheten for å starte opp prosjektet transportplan angir årlige planrammer, og at oppføl- i Brevikstrømmen i de kommende budsjettår. gingen i de årlige budsjettene derfor varierer som føl-

SPØRSMÅL NR. 519

Innlevert 27. februar 2006 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 8. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: sentralen til Sola ligger fast og at Kontrollsentral Sør «Et oppslag i VG 24. februar signaliserer at i Stavanger fortsetter i samsvar med tidligere vedtak, "Kontrollsentralen på Røyken består". En intern ar- uten modifisering eller endringer. beidsgruppe i Avinor skal ha utarbeidet et forslag som medfører at den planlagte Kontrollsentral Sør, Svar: som er vedtatt lokalisert til Stavanger flyplass, Sola, Jeg viser til at det er redegjort for Avinors omstil- reduseres og innflygningstjenesten til Gardermoen ling i eiermeldingen om selskapet (St.meld. nr. 36 beholdes på Røyken. Det er med dette gitt inntrykk (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 262 (2003-2004)). Det av at vedtaket om etableringen av Kontrollsentral Sør framgår her at Avinors styre har besluttet å redusere i Stavanger kan reverseres. antall kontrollsentraler fra fire til to. På det tidspunk- Kan statsråden forsikre om at tidligere vedtak lig- tet var det ikke tatt stilling til lokalisering av kontroll- ger fast og skal gjennomføres som planlagt?» sentral Sør. Det ble vist til at omstillingstiltakene et- ter Samferdselsdepartementets vurdering lå innenfor BEGRUNNELSE: styrets ansvarsområde. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er Kristelig Folkeparti forutsetter at de vedtak Avi- det orientert om omstillingen, herunder at Avinors nors styre allerede har fattet om flytting av kontroll- styre har vedtatt nedlegging av Oslo kontrollsentral i 478 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Røyken, og at ansvaret overføres til Stavanger kon- flysikringstjenesten Naviair kvalitetssikret Avinors trollsentral i 2008. Innflygingskontrollen for Garder- vurdering om sikkerhets- og kapasitetsmessige ge- moen ligger i dag i Røyken. Det er fra Avinors styre vinster ved samlokalisering av matesektorene og inn- og ledelse forutsatt at denne skal flyttes til Garder- flygingskontrollen. Avinor opplyser at en eventuell moen. lokalisering av matesektorene for Østlandsområdet I august 2005 ble det igangsatt en vurdering av til Gardermoen i tråd med arbeidsgruppens anbefa- omorganisering av luftrommet i Østlandsområdet, ling, vil kunne innebære at om lag 40 færre flygele- herunder hvordan grensesnittet mellom innflygings- dere enn opprinnelig planlagt, overføres til den nye kontrollen og andre funksjoner som pr. i dag er lagt kontrollsentralen i Stavanger. Avinor gjør oppmerk- til kontrollsentralen i Røyken, best kan ivaretas. som på at tallet er usikkert. Arbeidet tar utgangspunkt i et arbeid som ble på- Vedtaket om lokalisering av kontrollsentral Sør i begynt i 2001. Dette prosjektet er benevnt SOL/ Stavanger står fast. Avinor forventer en vekst i un- NORSIM. Implementeringen av SOL/NORSIM var derveistrafikken over Sør-Norge. Denne veksten for- ett av de tiltak som Havarikommisjonen for transport utsettes ivaretatt av den nye kontrollsentralen i Sta- tok opp i sin rapport om sikkerhet i luftfarten. Avinor vanger og kan medføre behov for utvidelse av tjenes- opplyser at arbeidet vil være tidkrevende, og selska- ten der. Gjennomføring av byggearbeider og pet vil derfor i mellomtiden iverksette kompenseren- romprogram i Stavanger videreføres derfor i samsvar de tiltak, slik at sikkerheten ivaretas. Luftfartstilsynet med opprinnelig plan. Avinors utredningsarbeid må i har blant annet stilt krav om økt vertikal separasjon denne sammenheng anses å være en normal del av av flytrafikken i Østlandsområdet i påvente av at ny organisering av luftrommet gjennomføres. Ifølge det løpende arbeid med å finne de sikreste og mest ef- Avinor vil det være mest formålstjenlig å gjennomfø- fektive løsningene for avvikling av flytrafikken. re arbeidet med omorganisering av luftromstrukturen Avinor har opplyst at styret vil bli orientert om på Østlandet før selve flyttingen av kontrollsentralen status i saken i møte 13. mars 2006. Eventuelt forslag til Stavanger. Dette vil kunne innebære en noe senere om endringer i planlagt oppgavefordeling vil kunne oppstart av ny kontrollsentral i Stavanger enn opprin- bli lagt fram for styret senere i år. nelig forutsatt. Jeg kan på bakgrunn av ovenstående bekrefte at Avinors interne arbeidsgruppe har anbefalt at kontrollsentralen i Røyken vil bli lagt ned og flyttet man for Østlandsområdet samlokaliserer den såkalte til Stavanger. Hvorvidt pågående vurderinger med matesektorfunksjonen med innflygingskontrollen, siktemål å optimalisere kapasitet og sikkerhet vil som allerede er vedtatt flyttet til Gardermoen. I en kunne innebære endringer i oppgavefordelingen mel- rapport fra SINTEF til Avinor pekes det på at en lom kontrollsentralen i Stavanger og de funksjonene eventuell separat organisering av disse funksjonene som er planlagt flyttet til Gardermoen er et forhold vil kunne være utfordrende. Videre har den danske som ennå ikke er behandlet av Avinors styre.

SPØRSMÅL NR. 520

Innlevert 27. februar 2006 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 7. mars 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Svar: «Undersøkelser foretatt av Dyrevernalliansen vi- Landbruks- og matdepartementet har mottatt en ser at det foregår brudd på dyrevelferden på reinsdyr henvendelse fra Dyrevernalliansen med informasjon i flere områder i Finnmark. Det er bl.a. konstatert og dokumentasjon fra et besøk i Finnmark for å un- brudd på dyrevernloven og andre åpenbare brudd på dersøke forhold knyttet til dyrevelferd i reindriften. dyrevern. Departementet er også kjent med en rapport utgitt av Hvilke tiltak mener statsråden det bør iverksettes den tyske dyrevernorganisasjonen Animals' Angels i slik at det kan bli slutt på de brudd på dyrevelferden forbindelse med det samme besøket. Gjennom disse på reinsdyr som i dag skjer i samiske områder i Finn- er departementet gjort oppmerksom på dyrevernmes- mark?» sig kritikkverdige forhold som det er grunn til å rea- gere på. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 479

Dokumentasjonen avdekker brudd på dyrevern- Mattilsynet vil gjennom en løpende dialog med regelverket. Departementet tar de omtalte forholdene næringen sette fokus på holdningsskapende arbeid svært alvorlig, og vil følge dem opp i samarbeid og innen reinnæringen. I forbindelse med et allerede av- samråd med Mattilsynet og Reindriftsforvaltningen. holdt møte mellom Mattilsynet regionalt og Rein- Det vil herunder bli vurdert hvordan tilsynet kan gjø- driftsforvaltningen, er det tatt initiativ til at nærings- res mer effektivt både med hensyn til hold og hånd- utøvere skal innkalles til kurs/informasjonsmøte om tering av dyrene, og i forbindelse med avliving i og velferd, der temaer som bedøving/avliving av rein, utenfor slakterier. Det kan videre bli aktuelt å se nær- kastrering og gjeldende regelverk skal tas opp. mere på behovet for mer spesifikt regelverk om dyre- velferd innen reindriften.

SPØRSMÅL NR. 521

Innlevert 27. februar 2006 av stortingsrepresentant Dag Terje Andersen Besvart 7. mars 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: nen måte enn i dag. Dette spørsmålet har vært utredet «Jeg viser til at spørsmålet om negativ effekt av flere ganger, sist gang da regjeringen Bondevik II samordning av pensjoner en rekke ganger er tatt opp fulgte opp et stortingsvedtak av 15. juni 2001. I en i Stortinget. Daværende statsminister Bondevik lovte høringssak ble det bedt om synspunkter på flere alter- 14. mai 2002 at vedtaket om å fjerne negativ effekt nativer til endret samordning der "negativ effekt" skulle gjennomføres, uten at dette er fulgt opp. unngås, se nærmere omtale av saken som ble gitt i Hva er kostnaden ved å gjennomføre tidligere St.prp. nr. 65 (2002-2003) side 66 flg. i forbindelse stortingsvedtak, altså det pensjonsmottakerne i dag med Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Som det får for lite utbetalt?» framgår, vil flere av alternativene der "negativ ef- fekt" unngås gi noe skjerpet samordning for en del Svar: pensjonister. Et alternativ, som flere pensjonistorga- nisasjoner støtter (fridelsløsningen), vil innebære en Tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor er betydelig liberalisering av samordningen for mange. såkalte bruttoordninger, der en alders- eller uførepen- Kostnadene ved å gjennomføre en slik endring vil sjonist med full opptjening er garantert en pensjon (folketrygd + tjenestepensjon) på 66 pst. av sluttløn- være betydelige for de offentlige tjenestepensjons- nen (bruttogarantien). Dette gjelder også i de tilfelle- ordningene. I St.prp. nr. 65 (2002-2003) er de kapita- ne der pensjonisten er etterlatt ektefelle og har en til- liserte utgiftene for statlig og kommunal sektor til leggspensjon fra folketrygden som er basert både på sammen anslått til å ligge mellom 8,9 og 13,1 mrd. egen og avdød ektefelles opptjening. Det er her det kr. fenomenet som betegnes "negativ effekt" kan oppstå. Som kjent er det nå i gang et omfattende arbeid Samordning av tjenestepensjon til etterlatte ektefeller med å reformere hele det norske pensjonssystemet, med tilleggspensjon fra folketrygden er et av de om- noe som reiser en rekke svært krevende og vanskeli- rådene innenfor samordningen som det etter min me- ge spørsmål. Regjeringen tar sikte på å legge fram en ning kan reises spørsmål ved, men jeg vil presisere at stortingsmelding i løpet av 2006 med forslag til ny pensjonistene også i disse tilfellene får oppfylt brut- modell for opptjening og fleksibilitet i folketrygdens togarantien. Spørsmålet er således hvor stor pensjon alderspensjon. Stortingets behandling av denne mel- som skal utbetales i tillegg til 66 pst. av sluttlønnen. dingen vil danne grunnlaget for det videre arbeidet Samordningsloven gir klare regler om hvordan sam- med pensjonsreformen, herunder tilpasning av de of- ordningen med tilleggspensjon skal foretas, og Høy- fentlige tjenestepensjonene til en ny modell for al- esterett slo i 1994 fast at samordningen foretas på en derspensjon i folketrygden. korrekt måte. Det er således ingen som får for lite ut- Som et ledd i arbeidet med de offentlige tjeneste- betalt i forhold til gjeldende lovgivning. pensjonene i denne prosessen, vil det også være na- Problemstillingen blir da om samordningsregle- turlig å se nøye på visse sider ved dagens regler, her- ne bør endres, slik at samordningen med tilleggspen- under slike utslag som det er vanlig å betegne som sjon i den aktuelle konstellasjonen foretas på en an- "negativ effekt". 480 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 522

Innlevert 28. februar 2006 av stortingsrepresentant Finn Martin Vallersnes Besvart 9. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Vegdirektoratet. Forslaget er bygd opp av flere del- «Fylkestinget i Rogaland sluttet 8. desember pakker. Ifølge Vegdirektoratet er det flere problem- 2004 seg til forslag til utbyggings- og finansierings- stillinger ved forholdet mellom delpakkene som må plan for transportsystemet på Haugalandet, Hand- avklares nærmere, blant annet trafikkgrunnlag og lingsplan 2006-2020, inkludert forslag til bompenge- inntekter i hver enkelt delpakke, sammenhengen ordning, - oversendt samme dag til Statens vegvesen, mellom nytte og betaling og hvordan organiseringen med ønske om rask stortingsbehandling. Prioriterin- av bompengeselskap bør skje for at hver delpakke gen av statlige midler i planen er bekreftet ved be- skal få egen, selvstendig økonomi. Videre har Kar- handlingen av handlingsprogrammet for Nasjonal møy kommune gått i mot bompengeinnkreving i transportplan 2006-2015 i fylkestinget og Vestlands- kommunen. Jeg vil ta stilling til Haugalandspakken, rådet. herunder omfanget av pakken, når Vegdirektoratet Vil samferdselsministeren ta initiativ for å få har oversendt saken til Samferdselsdepartementet. fremmet saken for Stortinget i vårsesjonen 2006?» Saken vil bli lagt fram for Stortinget så snart det fag- lige og politiske grunnlaget er avklart. Svar: Forslaget til en Haugalandspakke med delvis bompengefinansiering er fortsatt til behandling i

SPØRSMÅL NR. 523

Innlevert 28. februar 2006 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 9. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Distriktet melder at de er langt fra å nå målene for «Vil statsråden ta nødvendige initiativ for å av- saksbehandling. hjelpe driftsproblemene knyttet til SIAN, herunder Svar: eventuelt vurdere å stille den nærmere innføringen av systemet i bero inntil systemet er tilstrekkelig kvali- Den sivile rettspleie på grunnplanet er omorgani- tetssikret?» sert fra 1. januar 2006, og samlet under politiet. Jus- tisdepartementet har i samråd med Finansdeparte- BEGRUNNELSE: mentet besluttet at Statens innkrevingssentral (SI) skal levere et dataverktøy SIAN (Statens innkre- I forbindelse med innføringen av det nye saksbe- vingssentral - System for alminnelige namsmenn) handlingssystemet SIAN, har det oppstått en situa- som skal understøtte politiets arbeid med den sivile sjon som i verste fall er rettsikkerhetsmessig betenke- rettspleie på grunnplanet. lig. Stadige endringer, driftsavbrudd, utkasting av Spørsmålet om status på SIAN er forelagt Politi- systemet, nedetid, treghet osv. medfører at saker ho- direktoratet. Politidirektoratet har, i samarbeid med per seg opp og gjør at det er grunn til å frykte at andre blant annet SI, oppgaven med å legge forholdene til oppgaver som hører inn under den sivile rettspleien rette for gjennomføringen av reformen i politi- og kan bli skadelidende. Ved eksempelvis Romerike po- lensmannsetaten. litidistrikt preges arbeidet med innføringen av et SIAN har etter Politidirektoratets vurdering så uferdig system av stress, frykt for fysiske skader langt ikke hatt den stabilitet, eller funksjonelle og grunnet manglende funksjonalitet og økte restanser. tekniske kvalitet som var forutsatt. Det er satt i verk Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 481 en rekke tiltak for å forbedre saksbehandlingssyste- ne. Erfaring viser at organisasjonsmessige endringer/ met, og ytterligere tiltak vil bli iverksatt fremover. tilpasninger og behov for ny kompetanse hos slutt- Det er også opprettet en brukerstøtteordning, og det bruker kan gi til dels stor produksjonsnedgang det vil bli gitt ytterligere opplæring i bruk av systemet. første året med ny dataløsning. SI har satt av betydelige ressurser til fortløpende SI og Politidirektoratet vurderer at det ikke er utbedring av feil og mangler i SIAN. hensiktsmessig å stoppe innføringen av SIAN. Politidirektoratet forventer at SIAN i nær fremtid Politidirektoratet vil i disse dager gjennomføre vil oppnå en tilfredsstillende kvalitet. Politiet støtter en samling med prosjektledere fra alle politidistrikt SI med fagressurser i prosjektet, og politiet har iverk- og SI, hvor det nye saksbehandlersystemet vil være et satt diverse opplæringstiltak for å styrke fagkompe- viktig tema. tansen lokalt. Konseptet er tuftet på lokal behandling, Namsfogden i Oslo har foreløpig ikke startet full med sentrale hjelpefunksjoner som blant annet vas- saksbehandling i SIAN. De har stor saksportefølje og king av informasjon mot SIs systemportefølje, bruk vil være helt avhengig av rutiner for masseproduk- av sentralt elektronsk arkiv og masseutsendelses- sjon for å sikre at det ikke oppstår uhåndterlige re- funksjoner. stanser. Hvorvidt Namsfogden i Oslo skal ta i bruk Politidirektoratet har gjennom innføring av flere saksbehandlingssystemet nå eller vente til det er fullt store IKT-prosjekter erfart at tiden fra oppstart til full ut funksjonelt, vil bli avgjort i nær fremtid. produksjon oppleves som vanskelig for sluttbruker-

SPØRSMÅL NR. 524

Innlevert 28. februar 2006 av stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Besvart 13. mars 2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: tillegg starte opp igjen sin bruddvirksomhet i det «Vil kommunalministeren ta initiativ til at Nara- samme området dersom veien blir bygget. Veipro- nas-veien blir finansiert og bygd, slik at nye og sårt sjektet er kalt Naranas-veien og er ferdig prosjektert tiltrengte arbeidsplasser i Kautokeino kommune kan og kostnadsberegnet til 17,4 mill. kr. Finnmark fyl- etableres?» keskommune har bevilget 3 mill. kr til prosjektet, mens Kautokeino kommune har vedtatt en kommu- BEGRUNNELSE: nal lånegaranti på inntil 7 mill. kr. Veiprosjektet er organisert i Naranas Veilag, Mineralutvikling AS produserer granittblokker i hvor Kautokeino kommune, Midtre Sone Reinbei- sitt steinbrudd i Kautokeino kommune. Materialet tedistrikt, Fuxite AS og Mineraltuvikling AS deltar. kalles Masikvartsitt og selges hovedsakelig interna- Planlegging og prosjektering av prosjektet, samt inn- sjonalt. Cirka 70 pst. brukes til benkeplater i kjøkken henting av anbud, er allerede utført og finansiert av i USA. Masikvartsitten er priset som verden nest dy- deltakerne i vellaget samt Statskog. Byggearbeidene reste granitt, og framtidsutsiktene er positive. I 2005 må starte opp senest 1. mai dersom man skal rekke å arbeidet 21 personer fra Kautokeino kommune i bygge veien i år. steinbruddet i sesongen fra 1. mai-1. november. Sel- Narans Veilag har tidligere søkt om 14,4 mill. kr skapet er den største private arbeidsgiveren i kommu- i tilskudd til prosjektet. Begge selskapene som skal nen. drive bruddvirksomhet har sagt seg villig til å gå inn Mineralutvikling AS planlegger å starte lokal vi- med noe ytterligere egenkapital i prosjektet dersom dereforedling av Masikvartsitten. Bruddvirksomhe- det er nødvendig. ten og den lokale videreforedlingen vil samlet utgjøre over 50 arbeidsplasser. En forutsetning for viderefø- Svar: ringen av virksomheten i steinbruddet og etablerin- gen av videreforedlingsvirksomheten er at det byg- Jeg er enig i at det er viktig å arbeide med positi- ges en 4 km lang vei og en 120 meter lang bru over ve tiltak som kan gi nye arbeidsplasser i Kautokeino. Kautokeino-elva. Et annet selskap, Fuxite AS, vil i Kautokeino kommune søkte i desember 2004 om 482 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 et tilskudd fra Kommunal- og regionaldepartementet te at Innovasjon Norge vurderer både de prosjekter til bygging av Naranas-veien. Finansieringsplanen som lå i handlingsplanen og ev. nye prosjekter som var på 17,4 mill. kr. Selskapenes andel (Fuxites og ikke var tatt med, sluttbehandler søknader og følger Mineralutvikling) var 7,4 mill. kr. Finnmark fylkes- opp de prosjektene som blir innvilget. kommune bevilget 3 mill. kr. og kommunen søkte Departementet oversendte søknaden om Nara- Kommunal- og regionaldepartementet for å dekke de nas-veien til Innovasjon Norge i juni 2005. Jeg har resterende 7 mill. kr. fått informasjon om at bedriftene, kommunen og Inn- Kommunal- og regionaldepartementets midler er ovasjon Norge har vært i dialog fra høsten 2005 for å i hovedsak delegert til fylkeskommunene og de na- finne en løsning på de midler som manglet før finan- sjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, sieringen var på plass. SIVA og Norges forskningsråd. Kommunal- og regi- Kommunal- og regionaldepartementet har ikke onaldepartementet disponerer ikke selv midler som selv midler som kan brukes til denne typen prosjek- kan brukes til denne typen prosjekter. ter. I tråd med prinsippene for ansvarsreformen som I desember 2004 bevilget Stortinget over Kom- ble innført i 2003, mener jeg det dessuten er viktig å munal- og regionaldepartementets budsjett 75 mill. holde fast ved at avgjørelser i enkeltsaker bør tas kr til utsatte kommuner i Finnmark. Det ble satt ned nærmest mulig dem som blir berørt. en gruppe, under ledelse av Erling Fløtten, som utar- Jeg mener derfor det er riktig og positivt at de uli- beidet handlingsplan med konkrete prosjekter som ke involverte aktørene i Finnmark samarbeider for å skulle vurderes. Dette prosjektet ble ikke prioritert få til en løsning på dette prosjektet. Jeg har fått infor- innenfor handlingsplanen som ble fremlagt april masjon om at finansieringen enda ikke er avklart, 2005. Innovasjon Norge fikk i oppdrag fra departe- men håper at det er et fortsatt konstruktivt samarbeid mentet det operative ansvaret for å forvalte de midle- mellom bedriftene, virkemiddelapparatet og de loka- ne som ikke var satt av til kommunale næringsfond le og regionale myndigheter for å finne gode løsnin- eller til tiltak gjennom andre. Konkret innebærer det- ger.

SPØRSMÅL NR. 525

Innlevert 1. mars 2006 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 8. mars 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: husholdning under gitte forutsetninger i 2007 ville gi «Regjeringen har besluttet å ikke innføre et grønt en norsk gjennomsnittshusstand økte strømkostnader sertifikatmarked. Olje- og energiministeren begrun- på 43 kr i året. Det kan se noe underlig ut at Regjerin- ner dette med at norske forbrukere da ville betalt dob- gen mener dette er en for høy pris for norske forbru- belt så mye som svenskene i et slikt marked. Norsk kere og det norske samfunn å betale for å få en bære- fagekspertise på dette område stiller seg undrende til kraftig, økt elproduksjon basert på vindkraft, liten et slikt utsagn, da ingen av deres beregninger viser vannkraft og biokraft. dette. Energibedriftenes Landsforening (EBL) melder Kan statsråden legge frem hvilke tallberegninger nå i en pressemelding om at mange prosjekter nå er som er lagt til grunn for avgjørelsen?» skrinlagt, og at dette øker både usikkerheten og faren for prisstigning. BEGRUNNELSE: Avisen Nationen ba 28. februar departementet om innsyn i beregningene som ligger til grunn for be- Mandag 27. februar avlyste Regjeringen det slutningen om å ikke innføre grønne sertifikater, men norsksvenske markedet for elsertifikater. Ifølge olje- fikk avslag. og energiministeren ville norske forbrukere betalt dobbelt så mye som svenske, og den nye utbyggingen ville kommet i Sverige. Svar: Analyseselskapet ECON stusser over påstandene Det er gjort mange ulike analyser av de økono- fra statsråden, da ingen av deres beregninger har vist miske konsekvensene av et elsertifikatmarked. Ana- noe tilsvarende. Også kraftaktøren GreenStream me- lysene har gitt noe ulike resultater, og dette belyser ner at påstandene fra statsråden mangler rot i virke- noe av den usikkerheten som er knyttet til beregnin- ligheten. GreenStream kan dokumentere at en norsk ger av denne typen. Jeg vil framheve at det er grunn Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 483 til å vise varsomhet ved bruk av resultater fra slike opp til en tilsvarende betalingsforpliktelse i Norge analyser. som i Sverige. Norge har halvparten så mange men- Det har på bakgrunn av ulike slike analyser kom- nesker som Sverige. Ved lik betalingsforpliktelse for met fram motforestillinger til min begrunnelse for å Norge og Sverige må Norge per innbygger kjøpe ikke gå inn i et samarbeid om et elsertifikatmarked dobbelt så mange elsertifikater. Dette vil igjen gi med Sverige. Regjeringens vurdering er at en slik langt høyere kostnader for nordmenn enn for sven- ordning ville blitt dyr for norske forbrukere og næ- sker. ringsliv. Samarbeidet om et elsertifikatmarked ville La meg illustrere fordelingen av betalingsforplik- ha startet fra 2007. I drøftingene om byrdefordeling telsen ved å gi et regneeksempel der begge land har var det enighet mellom landene om å holde eksiste- en betalingsforpliktelse på 12 TWh fra 2007 til 2016, rende produksjon utenfor. Drøftingene har derfor totalt 24 TWh i det felles markedet. I regneeksempe- vært knyttet til hvor mye ny elproduksjon landene let er det videre lagt til grunn en elsertifikatpris på 20 skulle finansiere i perioden 2007 til 2016. Sverige la øre pr. kWh. Dette er nær gjennomsnittsprisen i det opp til å påta seg en økt betalingsforpliktelse på 12 svenske markedet. Begge land ville da ha bidratt med TWh i denne perioden. Svenske myndigheter stilte 2,4 mrd. kr til finansieringen av ordningen i 2016. krav om at Norge skulle ta en tilsvarende betalings- For Norge utgjør dette om lag 520 kr pr. innbygger, forpliktelse. for Sverige om lag 260 kr pr. innbygger. Regjeringen mener at det ikke er rimelig å legge

SPØRSMÅL NR. 526

Innlevert 1. mars 2006 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 8. mars 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «Er det aktuelt for Regjeringen å redusere eller Spørsmålet tar utgangspunkt i en artikkel i Dag- fjerne rentefradraget?» bladet 1. mars, hvor Sosialistisk Venstrepartis med- lem av finanskomiteen, Magnar Lund Bergo, peker BEGRUNNELSE: på at en reduksjon av rentefradraget vil kunne virke Rentefradraget som det eksisterer i dag sikrer at for å dempe veksten i boliggjelden, og at det derfor rentekostnadene ved boligkjøp blir redusert ved det bør være en del av debatten. gis et skattefradrag på 28 prosent av rentekostnadene. Diskusjonen i media om rentefradragets beretti- Det er nå skapt usikkerhet rundt fremtiden til ren- gelse, herunder muligheten for å begrense det, må ses tefradraget etter at Sosialistisk Venstrepartis med- i sammenheng med at begrunnelsen for fradraget er lem av finanskomiteen Magnar Lund Bergo ifølge svekket som følge av at fordelsbeskatningen av bolig Dagbladet 1. mars åpner for å redusere rentefradraget ble fjernet i 2005 av regjeringen Bondevik II, med og mener at en slik endring vil være fornuftig. støtte fra Fremskrittspartiet. Også Skaugeutvalget Reduseres eller fjernes rentefradraget vil det ska- understreker dette, jf. avsnitt 12.4.4.2 i NOU 2003:9: pe store utfordringer for mange av de unge som i dag "Prinsippet om symmetri i beskatningen tilsier at vil inn på boligmarkedet, ved at det øker kostnaden avkastningen på all kapital blir skattlagt som inntekt. ved boligkjøpet. Det kan tenkes at en fjerning av ren- Begrunnelsen for det generelle rentefradraget er at ho- tefradraget på lang sikt vil medføre at boligprisene veddelen av private gjeldsrenter er knyttet til bolig, vil gå noe ned, men det er ingen hjelp for de som i dag som fordelsbeskattes. Hvis inntektsbeskatningen av egen bolig avvikles (uten å erstattes med for eksempel ønsker å kjøpe sin egen bolig. en eiendomsskatt), vil det faglige grunnlaget for (ube- Reduserer eller fjerner Regjeringen rentefradra- tinget) fradragsrett for private gjeldsrenter falle bort." get kan det også tvinge mange av de som i dag eier en bolig til å måtte selge boligen. Spesielt barnefamilier Skaugeutvalget peker også på at i de fleste med presset økonomi og unge personer som nylig har OECD-land der en ikke har inntektsskatt på egen bo- etablert seg på boligmarkedet står utsatt til om rente- lig (eller tilsvarende), er fradragsretten for private fradraget fjernes. gjeldsrenter avskaffet eller betydelig begrenset. 484 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Utgangspunktet for fradragsrett for renteutgifter beskatning av husholdningskapitalen er uheldig. Av- er at det er nettoavkastningen (kapitalinntekter fra- viklingen av fordelsbeskatningen av egen bolig fra trukket kapitalkostnader) av kapitalen som bidrar til 2005, kan isolert sett ha bidratt til veksten i boliggjel- skatteevnen, og som derfor bør beskattes. Rentefra- den og til å forsterke incentivene til å overinvestere i draget gis i alminnelig inntekt, som skattlegges med bolig på bekostning av andre investeringer (for ek- 28 pst. Kapitalinntekter inngår i alminnelig inntekt. sempel i næringsvirksomhet). Skattesystemet legger dermed til rette for en symme- Etter mitt syn bør rentefradraget ses i sammen- trisk behandling av kapitalinntekter og kapitalutgif- heng med skattleggingen av de objekter låneopptaket ter, herunder renteinntekter og renteutgifter. Denne går til anskaffelse av. Det er i utgangspunktet ikke symmetrien undergraves imidlertid av at avkastnin- rentefradraget som sådan, men manglende skattleg- gen (i vid forstand) av viktige deler av husholdninge- ging av avkastningen av særskilte kapitalobjekter, nes kapital skattlegges mangelfullt, herunder bolig. især bolig, det kan stilles spørsmål ved. Det var et misforhold mellom skattlegging av bo- Regjeringen har verken vurdert å fjerne eller be- lig og fradraget for renteutgifter også før 2005, bl.a. grense rentefradraget. I budsjettet for 2006 ble noe av på grunn av lave ligningsverdier på bolig. Etter at for- skjevheten i boligbeskatningen motvirket ved å øke delsbeskatningen av egen bolig ble fjernet, har imid- formuesbeskatningen av bolig. Jeg vil imidlertid ikke lertid grunnlaget for en (ubetinget) fradragsrett for nå forskuttere framtidige skatteforslag fra Regjerin- private gjeldsrenter blitt ytterligere svekket. Kombi- gen. nasjonen av et ubegrenset rentefradrag og manglende

SPØRSMÅL NR. 527

Innlevert 1. mars 2006 av stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund Besvart 10. mars 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: kalt "friinntekt" tilsvarende folketrygdens grunnbe- «Personer som arbeider i en VTA-bedrift får ut- løp ved siden av uførepensjonen uten at uførepensjon betalt uførepensjon fra Folketrygden, samt en mindre reduseres. Det står ikke noe i tiltaksforskriften om at godtgjørelse/bonus fra bedriften. I enkelte tilfeller ut- det skal utbetales bonuslønn og dermed heller ikke gjør godtgjørelsen fra bedriften mindre enn den an- om størrelsen på en eventuell bonuslønn. sattes reiseutgifter til og fra VTA-bedriften, og dette Mange deltakere mottar likevel en bonuslønn fra virker demotiverende for enkelte. bedriften. Ifølge Aetat Arbeidsdirektoratet tar bereg- ningen av bonuslønnen alltid utgangspunkt i tiltaks- Mener statsråden det er behov for tiltak som bi- bedriftens økonomiske bæreevne, og kriteriene for drar til at deltakelse i VTA-tiltak lønner seg også for opptjening er enten knyttet til ansiennitet, produk- dem som har utgifter til reise fra hjemmet til bedrif- sjon, arbeidsoppgavenes art eller en kombinasjon av ten?» disse forholdene. Det går fram av tiltaksforskriften § 7-4 at et eventuelt overskudd skal forbli i virksomhe- Svar: ten og komme formålet og deltakerne til gode. Det Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er rettet mot per- skal derfor ikke betales utbytte til aksjonærene. Be- soner som har eller i nær fremtid ventes å få innvilget driften kan dermed velge å bruke hele eller deler av uførepensjon, og som har behov for spesiell tilrette- overskuddet til å betale ut bonuslønn til deltakerne. legging og tett oppfølging. Deltakeren mottar i hen- Bedriften kan imidlertid også velge å prioritere andre hold til forskrift av 20. desember 2001 om arbeids- sosiale goder eller trivselstiltak i virksomheten eller markedstiltak § 7-8 (tiltaksforskriften) uførepensjon investeringer knyttet til virksomhetens drift. etter folketrygdloven, eller annen ytelse personen Jeg vil imidlertid understreke at en må se på den mottar i påvente av innvilget uførepensjon. Dersom samlede utbetalingen til tiltaksdeltakeren. Uførepen- man er tilstått 100 pst. uførepensjon, er det i utgangs- sjonen skal sikre inntekt for personer som har fått sin punktet en forutsetning at inntektsevnen er helt bort- inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt pga. syk- falt. Det godtas likevel at uførepensjonister har en så- dom, skade eller lyte. Dette innebærer at mottakeren Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 485 i likhet med ordinære lønnsmottakere må dekke alle I forbindelse med stortingsmelding om arbeid, sine utgifter innenfor dette beløpet. Formålet med til- velferd og inkludering skal vi gå gjennom stønads- taket er å bidra til å utvikle ressurser hos deltakerne ordningene. Spørsmålet om bonuslønn ved siden av gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppga- full uførepensjon og eventuelle rettigheter knyttet til ver og ikke primært å sikre personen arbeidsinntekt. denne vil også bli vurdert der.

SPØRSMÅL NR. 528

Innlevert 1. mars 2006 av stortingsrepresentant Lise Christoffersen Besvart 9. mars 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: med et lavere grunnlag enn tidligere. Det er uheldig «Vil statsråden vurdere ventestønadsordningen, hvis arbeidsforsøk kan innebære lavere ytelser. slik at eldre arbeidsledige ikke mister opptjening av pensjonspoeng og fortsatt kan kredittvurderes?» Svar: Betegnelsen "ventestønad" finnes verken i lov el- BEGRUNNELSE: ler forskrift, men er et innarbeidet begrep. Reglene Antall langtidsledige eldre stiger. Når retten til om ventestønad er regulert i forskrift av 20. desember dagpenger opphører, er det bra at denne gruppen ikke 2003 om arbeidsmarkedstiltak. skyves over på sosialhjelp eller uføretrygd, men kan Formålet med ventestønad er bl.a. å kompensere ha såkalt ventestønad. Imidlertid gir denne stønaden for tapt inntekt for arbeidssøkere som har avsluttet en ingen pensjonspoeng. Den vurderes ikke som inntekt lang dagpengeperiode og som fortsatt er arbeidsledig og er skattefri. Dermed opplyser mottakere at de hel- når dagpengeperioden avsluttes. Videre vilkår for ler ikke kan kredittvurderes. Det innebærer at mange ventestønad er at vedkommende har vært i arbeid i mister mulighet til vanlig betalingskort. minst 36 måneder av de siste fire årene for dagpenge- Mens en mottar ventestønad er en pålagt å doku- perioden tok til, er reell arbeidssøker og står tilmeldt mentere aktiv jobbsøking helt til fylte 67 år. Dette Aetat som arbeidssøker. innebærer at en ikke kan dra bort uten å trekkes i stø- Regjeringen vil høsten 2006 legge fram en stor- nad. tingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. I Det kan være tungt for eldre arbeidssøkere å få denne meldingen vil ulike sider ved en rekke arbeids- bekreftet hvor vanskelig det er for eldre å få jobb over rettede stønads- og velferdsordninger bli vurdert. lang tid. Noen tar imot tilbud om jobb med Også problemstillinger knyttet til ventestønad vil lønnstilskudd, men dersom det ikke fører til varig bli vurdert i denne sammenheng. tilsetting, så blir ny beregning av dagpenger oftest 486 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 529

Innlevert 1. mars 2006 av stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad Besvart 14. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: trafikk før rasområdet i Stavbrekka er vurdert som «Geiranger i Stranda kommune har kome med I ufarleg. Statens vegvesen sitt mål er å opne vegen UNESCO si verdsarvliste. Området vert rekna mel- innan 1. juni. Dei siste 30 åra har opning gjennomgå- lom dei framifrå vakraste fjordlandskapa. For å gi ande vore i andre halvdel av mai. I 1976 opna vegen mange høve til å oppleve dette er det viktig med trygg fyrst 25. juni, i 1997 10. juni og i 2005 21. juni. og sikker veg. Det er viktig å fullføre rassikringsar- Som følgje av ekstraløyvinga på 50 mill. kr til beidet på riksveg 63 mellom Geiranger og Grotli, rassikringstiltak i samband med Revidert nasjonal- Stavbrekkfonna. Dette arbeidet vart starta opp i 2005. budsjett 2005, blei det løyvd 3 mill. kr til å prøve ut Kva bidrag kan statsråden kome med for at ein sikring av Stavbrekkfonna. Planen er å prøve ut om nasjonal turistveg til Geiranger vert sikker, open og bygging av kraftige fanggjerde oppe i rasområdet kan tilgjengelig, og at arbeidet med rassikring av riksveg hindre at snømassane glir ut. Dette er ei løysing på 63 vert fullført?» forskingsstadiet, og må derfor prøvast ut i liten skala for å sjå om det fungerar. GRUNNGJEVING: Det er to område som er planlagt sikra på Stav- Det var ei stor glede at arbeidet med å få Geiran- brekkfonna. I løpet av hausten 2005 blei den austlege ger med på UNESCO si liste lukkast. Det er viktig at delen sikra med snøanker, som er paraplyliknande det potensialet det gir for turisme nasjonalt og inter- stålkonstruksjonar. Arbeidet måtte stansast på grunn nasjonalt vert utnytta. Skal turismen få blomstre i av snøfall 1. oktober. Då stod det att å montere 58 området, er ein avhengig av sikker framkomelegheit, snøanker av totalt 230. og at vegen er open så tidleg som mulig til sommar- Det er føresett at forsøket skal evaluerast våren sesongen. Til vanleg blir vegen opna i siste halvdel 2006. I april 2006 er det lagt opp til å synfare området av mai, men i 2005 vart han ikkje opna før den 21. ju- med helikopter. Det er fyrst når området er trygt for ni. Det kan vere tale om ein ny metode for rassikring ras at området kan synfarast til fots. På tre snøanker i Stavbrekkfonna, og kanskje kan ein i slik saman- er det montert sensorar for å kunne påvise faktisk be- heng nytte FoU-midlar. Eg har forstått det slik at det lasting på stålkonstruksjonen. I tillegg skal kvart en- var FoU-midlar som vart nytt i 2005 for oppstart. No kelt snøanker undersøkjast for å kunne fastslå om dei haster det med fullføring, slik at turistnæringa ikkje har tålt vinteren og trykket frå den store snømengda. blir ytterlegare skadelidne. Statens vegvesen har re- Dersom forsøksprosjektet viser seg å vere velluk- kna med at kostnadene for fullføring vil vere i over- ka, vil Statens vegvesen vurdere om ein skal gå vida- kant av 10 mill. kr. re med prosjektet. Dei faktiske kostnadene for arbei- det som er utført er på 4,3 mill. kr. Det står att å sikre Svar: det største rasområdet i vest, og å fullføre sikringa Riksveg 63 Geirangervegen er viktig for turist- som er starta opp i aust. Dette inneber at det må mon- næringa i fylka Møre og Romsdal, Oppland og Sogn terast 500-600 snøanker i det eine rasområdet, og om og Fjordane. Vegen ligg utsett til både for snø- og lag 60 snøanker i området der rassikringa er starta steinras, spesielt om våren ved Stavbrekka i Oppland opp. Kostnadene for å sikre begge områda ved Stav- og Kvanndalsbotnen i Møre og Romsdal. I Stavbrek- brekka er rekna til 15-20 mill. kr. Dette ligg ikkje ka går det normalt eit om lag 300 meter breitt ras, ut- inne i handlingsprogrammet for perioden 2006-2009. løyst 250 meter over vegbanenivå, kvar vår. Det blir Samferdselsdepartementet vil kome tilbake til ikkje vurdert som forsvarleg å brøyte/opne vegen for saka etter evalueringa våren 2006. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 487

SPØRSMÅL NR. 530

Innlevert 1. mars 2006 av stortingsrepresentant Gerd Janne Kristoffersen Besvart 9. mars 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: ten og spesialisthelsetjenesten. Her understrekes det «Det pågår for tiden en debatt vedrørende medi- at et legemiddel aldri skal gis uten at det iverksettes sinering og behandling av barn og unge med ADHD. andre aktuelle hjelpetiltak, som for eksempel støtte- Det er viktig å sikre at de som trenger hjelp faktisk får tiltak i skolen. Behandlende lege må følge opp pasi- det. I tillegg er det nødvendig med god diagnostikk entene for å avdekke mangler ved behandlingen, og utredning, og at vi har et grunnlag for diskusjon eventuelle bivirkninger, og for å registere nytten av om behandlingsmåter som er til beste for ADHD- behandlingen. Individuell plan kan samordne tiltake- barn og andre barn i skolen. ne. Veilederen og nye forskrivningsregler fra sosial- Vil kunnskapsministeren gå igjennom de evalue- og helsedirektoratet strammer inn medikamenttilbu- ringer og erfaringer som er trukket av å inkludere det til barn. En funksjonsutredning med tanke på sko- ADHD-barn i skolen?» lebaserte støttetiltak skal foreligge før eventuell med- ikamentell behandling. SINTEF har fått i oppdrag å BEGRUNNELSE: evaluere regelverket, veilederen og at utviklingen med bruk av legemidler foregår etter intensjonen. Et ukjent antall barn med ADHD får hjelpetiltak Det er et økende behov for tjenester til elever i skole og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. med ADHD. Det spesialpedagogiske støttesystemet Det er viktig at kunnskap om erfaringer med hjelpe- har etterspørsel etter tjenester fra lokale instanser. tiltak i skolen for barn og unge med ADHD blir sam- Dette gjelder tradisjonell kunnskapsspredning om let og brukt for å sikre best mulig behandling. ADHD, utviklingsarbeid på området og tiltak rettet mot enkeltpersoner. Svar: Stortinget ba i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005- Barn og unge med ADHD er en gruppe elever 2006) Regjeringen gjøre rede for hvordan fors- som først og fremst sliter med oppmerksomhets- og kningsinnsats og praktisk arbeid, tverrfaglig og på konsentrasjonsproblemer og/eller hyperaktivitet. tvers av forvaltningsnivåer, kan styrkes for å hjelpe Dette fører til at læring kan forstyrres, både skolefag- barn og unge med ADHD og lignende atferdsvan- lig og sosialt. sker. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utar- Sosial- og helsedirektoratet har nylig utarbeidet beide en rapport innen 15. april 2006. en veileder for diagnostisering og behandling av AD- Rapporten vil være med på å danne grunnlaget HD. Veilederen er utarbeidet for primærhelsetjenes- for det videre arbeidet på feltet.

SPØRSMÅL NR. 531

Innlevert 2. mars 2006 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 15. mars 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Når vil skjevheten rettes opp som bidrar til at «Helse Midt-Norge gikk i 2005 på et stort under- Midt-Norge får lavere tilskudd fra staten, med hvil- skudd på nærmere en halv milliard kroner. En av ket beløp, og når kommer psykiatribygget?» grunnene er de økonomiske skjevhetene mellom hel- seregionene, som det også vises til i Soria Moria. Svar: Helse Midt-Norge mottar om lag 437 mill. kr årlig Stortinget behandlet St.meld. nr. 5 (2003-2004) i mindre enn de andre helseforetakene. Driftsunder- desember 2003. Det var bred tilslutning i komiteen skuddet fører i tillegg til at Arbeiderpartiets garanti om at en skulle øke inntektene til to regioner, Helse om nytt psykiatrisenter er i det blå. Midt-Norge og Helse Vest RHF, slik at skjevforde- 488 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 lingen skulle bli rettet opp. I tråd med forslaget i omfordelingsvirkningene, dvs. når overgangsordnin- St.meld. nr. 5 (2003-2004) er det startet en omleg- gen er avviklet, og virkningen i 2005 og 2006. Opp- ging av fordelingen mellom de regionale helseforeta- gaveendringer, endringer i inntektsstrømmer (ISF- kene i 2005. sats mv.) og demografisk utvikling mv. har påvirket Nedenfor følger en tabell som viser de samlede omfordelingsvirkningene i 2006 i forhold til 2005.

(i mill. 2006 kr.) Helse Øst Helse Sør Helse Vest Helse Midt- Helse Nord RHF RHF RHF Norge RHF RHF Samlet endring ...... -92 -219 +251 +134 -74 Endring i 2005 ...... -76 -69 +120 +53 -29 Endring i 2006 ...... -5 -50 +43 +27 -15

Tabellen viser at Helse Vest og Helse Midt-Nor- nale helseforetakene har ansvar for å sørge for helse- ge isolert sett vil få økte overføringer, mens Helse tjenester til sin befolkning innenfor de vedtatte øko- Øst, Helse Sør og Helse Nord isolert sett vil få redu- nomiske rammer, og jeg har forsikret meg om at sty- serte overføringer som følge av ny inntektsfordeling ret i Helse Midt-Norge nå følger opp den økonomis- i tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 5 ke situasjonen i regionen og tar nødvendige og kloke (2003-2004). Omleggingen innebærer at Helse Midt- grep. Norge allerede har fått økte bevilgninger i 2005 og Når det gjelder utbygging av et eventuelt psykia- 2006 på 80 mill. kr i forhold til andre regionale hel- trisenter ved St. Olavs Hospital, bygger helsefore- seforetak. Videre skal Helse Midt-Norge få økte be- taksmodellen på at de regionale helseforetakene har vilgninger også i 2007 og 2008. Regjeringen er opp- et helhetlig ansvar for investeringer og drift i egen re- tatt av skjevfordelingen mellom helseregionene. I gion, og at dette skjer innenfor vedtatte rammer. I Regjeringens tiltredelseserklæring heter det derfor at foretaksmøtet i Helse Midt-Norge den 19. desember skjevfordelingen av inntekter mellom helseregionene 2005 ble det fattet vedtak om at Regjeringen i løpet skal rettes opp raskere enn det som ble lagt til grunn av inneværende stortingsperiode vil foreslå en øk- i St.meld. nr. 5 (2003-2004). Dette er et spørsmål vi ning i de årlige, samlede bevilgningene til Helse må komme tilbake til og vurdere i forbindelse med Midt-Norge RHF på 140 mill. 2005-kroner. Det er budsjettforslaget for 2007. styret i Helse Midt-Norge som må ta stilling til regi- Samtidig må jeg få understreke at denne skjev- onens samlede økonomi og vurdere mulig priorite- fordelingen i liten grad forklarer det økonomiske un- ring av et psykiatrisenter samt andre investeringspro- derskuddet i Helse Midt-Norge i 2005, som ifølge det sjekter i regionen. siste estimatet blir på om lag -570 mill. kr. De regio-

SPØRSMÅL NR. 532

Innlevert 2. mars 2006 av stortingsrepresentant Børge Brende Besvart 13. mars 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Står helseministeren ved garantien om at staten «Da man vedtok byggingen av St. Olavs Hospital dekker merkostnadene?» i 1999 var det en forutsetning at staten skulle dekke "pukkelkostnadene". Det er ekstra utgifter som følger Svar: av dobbel drift i gamle og nye bygg. Disse kostnade- Helseforetaksmodellen bygger på at de regionale ne vil i år utgjøre vel 200 mill. kr. I slutten av januar helseforetakene har et helhetlig ansvar for investe- kommer det kontrabeskjed fra departementet, puk- ring og drift i egen region, og at dette skjer innenfor kelkostnadene må sykehuset ta på egen kappe. Det er vedtatte rammer. Da Stortinget våren 2002 gav klar- uholdbart at spillereglene for et så stort sykehus en- signal for igangsetting av byggefase 1 av nye St. dres under veis. Olavs Hospital, fikk Helse Midt-Norge et helhetlig Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 489 ansvar for utbyggingsprosjektet. For å kunne håndte- Avtalen satte imidlertid rammer for statens medfi- re denne investeringen har regionen mottatt særskilte nansiering - og innenfor denne avtalen hadde Sør bevilgninger utover ordinære rammer på 4,4 mrd. kr. Trøndelag fylkekommune et helhetlig ansvar for ut- Denne særskilte "finansieringspakken" til St. Olavs byggingen. Avtalen ble utfaset i 2002 da Helse Midt- Hospital-prosjektet strekker seg langt utover bevilg- Norge overtok det ansvaret. ninger andre regioner mottar til gjennomføring av Stortinget gav klarsignal til igangsetting av fase 1 større investeringsprosjekter. Dette har bl.a. bak- ved behandling av St.prp. nr. 53 (2001-2002). I etter- grunn i spesielle avtaleforhold som lå forut for syke- kant av denne beslutningen sendte departementet et husreformen. brev til Helse Midt-Norge høsten 2002 hvor en pre- Jeg vil også vise til foretaksmøte med Helse senterte et samlet opplegg for styringsoppfølging av Midt-Norge RHF i desember 2005 hvor det ble gitt utbyggingen. I brevet ble det gjort oppmerksom på at særskilte lovnader om økte årlige bevilgningsrammer "fra og med neste år vil det ikke bli utbetalt særskilte til regionen bl.a. for å kunne håndtere den økonomis- midler til FoU-virksomhet eller ulempestilskudd." ke belastningen som påhviler regionen i forbindelse med utbyggingen. Det har dermed hele tiden vært en klar forutset- Som du opplyser, lå to forutgående avtaler mel- ning at de nevnte merkostnadene er en del av det hel- lom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune til hetlige ansvaret som Helse Midt-Norge har. Jeg er grunn for utbyggingen av St. Olav Hospital, hvor den kjent med at det er en utfordring for Helse Midt-Nor- seneste var fra 1999. I denne avtalen lå det inne en ge å håndtere de økonomiske utfordringene som på- rekke gjensidige forpliktelser samt en statlig "finan- hviler dem i forbindelse med realisering av prosjektet sieringspakke" som besto av ulike tilskudd fra hele inkl. merkostnader i mellomperioden mellom fase 1 tre departementer. Bare fra daværende Sosial- og hel- og fase 2. Derfor har departementet gjentatte ganger sedepartements side forelå fire ulike enkeltilskudd, presisert overfor Helse Midt-Norge at av hensyn til hvorav en av komponentene (ulempestilskudd) var langsiktige bindinger og økonomisk forsvarlighet må lagt inn for å for å kompensere for ekstra investe- det foreligge planer for hvordan regionalt helsefore- ringskostnader til bygging i nærheten av eksisterende tak skal håndtere den økonomiske belastningen som sykehusanlegg og eventuelle merutgifter i driften. påhviler dem.

SPØRSMÅL NR. 533

Innlevert 2. mars 2006 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 8. mars 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: tro på lønnsomme muligheter innen trebearbeiding «Næringsministeren har påstått at statlige subsi- som dørproduksjon siden han stimulerer til ny pro- dier til etablering av dørproduksjon i Årdal ikke er duksjonskapasitet i Årdal. konkurransevridende fordi den aktøren det her er Trebearbeidingsbransjen, og deriblant dørprodu- snakk om, har bestemt seg for å etablere en produk- senter, består av mange mindre og mellomstore pro- sjonsenhet i et land i Norden uansett. dusenter som konkurrerer i et meget tøft og konkur- ranseutsatt marked. Det er mange enheter med lokalt Tror næringsministeren at dette er så enkelt, og eierskap og det er en bransje som sårt trenger stimu- hvorfor legges i så fall en slik enhet til et sted der man lans til å utvikle kritiske klyngeegenskaper som kan ikke har miljø, kompetanse eller andre naturlige for- danne grunnlag for bedre økonomi, økt produksjon trinn for denne type produksjon enn en stor statlig ka- og økt sysselsetting i Innlandet. pitalinnsprøyting?» I dette lyset framstår det som underlig at nærings- ministeren velger å satse på å bygge opp ny produk- BEGRUNNELSE: sjonskapasitet gjennom massiv statlig støtte innen en Trebearbeiding og skognæringen er en betydelig produksjon der sjansene for ødeleggende konkurran- verdiskaper i Innlandet og ressursgrunnlaget gir mu- sevridning er meget stor. Bedrifter innen trebearbei- ligheter for vekst. Næringsministeren må åpenbart ding lever med og under stort press fra konjunktur- 490 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 svingningene. En rekke produsenter har måttet legge ikke uttalelse til de sakene som behandles av Innova- ned de siste årene, og en massivt statlig støttet produ- sjon Norge. Nærings- og handelsdepartementet er sent i Årdal vil ha et betydelig konkurransefortrinn ikke en klageinstans for vedtak som fattes i Innova- ved neste konjunkturnedgang. sjon Norge. Statlige subsidier vil kunne bli brukt til å utkon- De i alt 100 mill. kronene som er øremerket om- kurrere bedrifter som har etablert og bygget seg opp stilling i Årdal og Høyanger, ble bevilget over Kom- over lang tid. Næringsministeren kan komme til å munal- og regionaldepartementets budsjett i 2004 og flytte arbeidsplasser fra et næringssvakt innland til et 2005. Midlene forvaltes av Sogn og Fjordane fylkes- Årdal med omstillingsbehov, men med mange mulig- kommune som igjen har stilt en del av midlene til rå- heter og mye kompetanse på andre områder skal en dighet for Innovasjon Norge. Til omstillingsarbeidet tro diverse presseoppslag. Dette er ikke aktiv næ- i Årdal er det satt av 70 mill. kr. ringspolitikk fra næringsministerens side, men bør Dooria har selv vurdert Årdal som en egnet loka- heller kalles aktiv næringskannibalisme om det gjen- lisering for sin nye fabrikk. Jeg har ikke detaljert nomføres. kjennskap til selskapets egen vurdering av fortrinne- ne ved en etablering i Årdal. Svar: Bevilgninger til Dooria ble gitt av styret i Innova- Innovasjon Norge er et særlovselskap som for- sjon Norge på styremøte 1. februar 2006. Styret har valter midler til næringsutvikling fra flere departe- vurdert prosjektet til å ha bedrifts- og samfunnsøko- menters budsjetter. Departementene deltar ikke i nomisk lønnsomhet. saksbehandling av de enkelte søknadene og gir heller

SPØRSMÅL NR. 534

Innlevert 2. mars 2006 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 14. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: speiler behovet. Det blir derfor uforståelig og uak- «Nødvendig arbeid for å gi vegtunnelene over septabelt at lokale vegmyndigheter velger å varsle Haukeli kjørehøyde på 4,2 meter skal gjennomføres i stenging av tunnelene for trafikk i det tidsintervallet 2006. Lokal vegmyndighet har varslet at henholdsvis da det er størst behov og derfor størst trafikk. Haukelitunnelen og Rølldaltunnelen skal stenges Jeg ber derfor statsråden straks gripe inn for å si- mellom kl. 16:00 og kl. 07:00 slik at arbeidet kan ut- kre at omgjøring av varslet stengingstid kombineres føres på kvelds- og nattid. På denne måten rammes med mulighet for å bruke deler av gammel veg (Dy- over 80 pst. av trafikken av vogntog med lengde på reskar) som avlastningsveg slik det er blitt gjort i før- over 16 meter og arbeidet gjennomføres med skift- ste etappe av arbeidet med økt tunnelhøyde. og nattillegg som er sterkt fordyrende. Når vegmyndighetene har valgt anleggsdrift på Vil statsråden gripe inn for å sikre at arbeidet kvelds- og nattetid medfører dette også en sterk kost- ikke urimelig rammer varetransporten over E134 nadsøkning gjennom skift- og nattillegg. Samlet er Haukeli?» det grunn til å anta at kostnadene ved slik drift kontra regulær dagdrift øker mellom 70 og 80 pst. Jeg min- BEGRUNNELSE: ner om at sak om utvidet tunnelhøyde på Haukeli har Tellinger av transport som jeg har fått tilgang til en lang forhistorie, jf. Innst. S. nr. 150 (2004-2005) viser en gjennomsnittlig daglig trafikk på 87 kjøretøy og Dokument nr. 8:32 (2004-2005) som ble behand- på over 16 m mellom kl. 16:00 og kl. 07:00. På dagtid let i Stortinget 4. april 2005. mellom kl. 07:00 og kl. 16:00 er tilsvarende tall 17 Jeg viser videre til at vegkontoret i to regioner er kjøretøy. Grunnen er jo åpenbart den at både ferskva- involvert i saken og at man i regionen som omfatter rer og andre varer kjøres på kvelds/nattid etter opp- Hordaland fylke har valgt en løsning gjennomført i to lastning på dagtid. Vogntog med gods er storbrukere etapper mens vegmyndighet som er ansvarlig i nabo- av E134 over Haukeli; vogntogenes kjøremønster av- fylket Telemark har valgt en løsning der arbeidet Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 491 gjennomføres i én etappe. Det er naturlig å anta at åpen mellom kl. 12:00 og 20:00, særlig av hensyn til løsning i to etapper blir dyrt. Dette sett i sammen tungtransporten og busstransporten. I den delen av heng med den løsning som nå er valgt for siste døgnet tunnelen er stengt, vil småbiler og minibusser etappe av arbeidet, og som er sterkt fordyrende, gir med arbeidstransport kunne kjøre over Røldalsfjellet grunn for å vurdere om gjennomføringen av prosjek- (maks kjøretøybredde 2,0 meter). tet bør underlegges særlig gransking. Både når det gjelder Røldalstunnelen og Hauke- litunnelen, er Statens vegvesen spesielt bedt om å ta Svar: hensyn til ekspressbussruten som over år har oppar- Den 21. februar i år fremla Statens vegvesen i et beidet et kundegrunnlag som det er ønske om å opp- møte med transport- og bussnæringen et forslag til rettholde. Det legges derfor opp til en løsning hvor hvordan trafikkavviklingen kan foregå i forbindelse ekspressbussen kan slippe igjennom tunnelene også i med hevingen av tunnelhøyden til 4,2 meter. Forsla- stengningstiden. get var basert på erfaringene fra tilsvarende arbeid på Det er videre tatt opp med næringen at tungtran- E16 ved Vaksdal. I nevnte møte ble det presisert at sporten kan gå riksveg 13 ned Brattlandsdalen til stengning mellom kl. 16:00 og kl. 07:00 kun var et Sand, ferje til Ropeid og videre til Haugesund, Hau- forslag, og det ble bedt om tilbakemelding innen 2. galandet og Sunnhordland. Næringen har reagert po- mars, gjerne med forslag til andre løsninger. Det er sitivt på forslaget og Statens vegvesen vil se på regu- kommet 10 innspill som Statens vegvesen nå vurde- lariteten i dette sambandet. rer. Statens vegvesen har lovet tilbakemelding til tra- Statens vegvesen ser bl.a. på muligheten for at fikantene den 15. mars om hvilke løsninger etaten vil trafikken kan gå over vegen i Dyrskaret. En slik løs- legge til grunn for gjennomføringen av opprustnings- ning vil kreve midler både til opprustning av strek- arbeidet. ningen, og til trafikkavvikling. Det vil ikke være mulig å gjennomføre utbe- Dersom dette blir aktuelt, vil Haukelitunnelen bli dringsarbeidene uten ulemper for trafikantene og helt stengt i den perioden arbeidet blir utført. Steng- dermed også varetransporten. Som det fremgår over, ningen vil gi størst effektivitet og dermed kostnads- arbeides det imidlertid i tett dialog med transport- og besparelse sett i forhold til arbeidet i tunnelen. bussnæringen for at ulempene skal bli minst mulig, Når det gjelder trafikken gjennom Røldalstunne- samtidig som det vil bli lagt vekt på kostnadseffektiv len har det kommet innspill om at tunnelen bør være gjennomføring av tiltakene.

SPØRSMÅL NR. 535

Innlevert 2. mars 2006 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 20. mars 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: rangeres av Cerebral Parese-foreningen. Undertegne- «Medieoppslag den siste uken har beskrevet den de har vært i kontakt med Cerebral Parese-foreningen dårlige økonomien til Cerebral Parese-foreningen for å forhøre seg om tingenes tilstand. Til nå har de som gjør at mange barn ikke får tilbud om å delta på måttet gi avslag til 25 barn som ønsker å delta på den- den årlige sommerleiren. ne leiren. For disse barna er den årlige sommerleiren Vil statsråden sørge for at disse barna får dette et klart høydepunkt. Her får de treffe barn som har svært verdifulle tilbudet?» samme diagnose som seg selv. Det knyttes nettverk, skapes et godt miljø og det utvikles verdifulle venn- skap. Cerebral Parese-foreningen beskriver leiren BEGRUNNELSE: som et særs viktig tiltak som barna tar med seg som TV2-nyhetene mandag 28. februar 2006 hadde et en vitamininnsprøytning gjennom hele året. De øko- innslag som viste at mange barn som lider av cerebral nomiske utgiftene er beregnet til å være omlag parese, på grunn av manglende finansiering ikke får 20 000 kr pr. barn som deltar på leiren. Det er etter tilbud om å delta på den årlige sommerleiren som ar- undertegnedes syn umulig å sette en økonomisk verdi 492 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 på barnas opplevelser på en slik leir, der man både ut- Undersøkelsen fra ECON er avgrenset til å gjelde vikler seg selv, men også bidrar til å utvikle andre personer i alderen 18 til 67 år. med samme diagnose. Dette er barn som ikke har like Sosial- og helsedirektoratet har på bakgrunn av store muligheter til å være aktive med jevnaldrende ulike innspill vurdert betydningen av, og behovet for, som andre barn, det er derfor særs viktig at slike til- arenaer der ungdom med ulike funksjonsnedsettelser bud blir sett på som svært verdifulle. kan møte andre i tilsvarende situasjon. Helse- og om- sorgsdepartementet vil på bakgrunn av rapporten og Sosial- og helsedirektoratets tilrådning vurdere muli- Svar: ge tiltak. Spørsmål om støtte til ferieleir for barn med cere- Når det gjelder støtte til Cerebral Parese-forenin- bral parese ønsker jeg å se i en større sammenheng. I gen, ble det ved behandlingen av statsbudsjettet for St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funk- 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005), be- sjonshemmende barrierer er kostnader knyttet til fe- sluttet å bevilge 1 mill. kr til Cerebral Parese-foren- rie for personer med store bistandsbehov omtalt. Et ingen som støtte til ferie- og rekreasjonstilbud på Ei- av tiltakene som der er foreslått er at det iverksettes dene i Vestfold. Denne bevilgningen er videreført i en kartlegging for å se nærmere på tiltak og modeller 2006. som gjør det mulig for personer med store bistands- Det er mange barn og unge med funksjonshem- behov å dra på ferie til en overkommelig kostnad. ning, ev. også andre med særskilte behov, som kan På vegne av Sosial- og helsedirektoratet fikk ønske, og som kan ha stor nytte av, å delta på som- konsulentselskapet ECON Analyse i oppdrag å un- dersøke ferievaner, feriebehov og ferietilbud for per- merleir. Cerebral Parese-foreningen mottar, som soner med store bistandsbehov. Oppdraget ble slutt- nevnt, allerede 1 mill. kr som særskilt støtte til ferie- ført våren 2005. Sosial- og helsedirektoratet har ar- og rekreasjonstilbud. Dette kommer i tillegg til til- beidet videre med de problemstillingene som ble tatt skudd til drift og likemannsarbeid som bevilges over opp i undersøkelsen. Sosial- og helsedirektoratet har Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. med brev av 1. mars 2006 oversendt sine vurderinger. Jeg vil vurdere mulige tiltak som kan rettes mot barn Før det kan tas stilling til en ordning med økonomisk og unge med funksjonsnedsettelser i en større sam- støtte til ferie for personer med store bistandsbehov, menheng. er det imidlertid mange forhold som må vurderes og konkretiseres.

SPØRSMÅL NR. 536

Innlevert 2. mars 2006 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 10. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: synet på narkotika i samfunnet, økte krav til effekti- «Vil statsråden vurdere å fremme forslag som vitet og prestasjoner i arbeidslivet. Misbruk av nar- muliggjør testing av arbeidstakere, der det foreligger kotika kan i verste fall føre til ulykker i et stadig mer sterk mistanke om narkotikamisbruk på arbeidsplas- teknologifølsomt arbeidsliv, men tas ifølge Lands- sen, som ledd i en samlet strategi for forebygging av forbundet mot narkotikamisbruk ikke på alvor av næ- slikt misbruk?» ringslivet, og problemet skyves under teppet. I mot- setning til alkoholmisbruk er denne form for misbruk vanskelig å oppdage, noe som stiller store krav til ar- BEGRUNNELSE: beidsgiver, men også til at man har et regelverk som Ifølge Landsforbundet mot narkotikamisbruk er kan virke preventivt. I Sverige er det i motsetning til bruk av narkotika på arbeidsplassen et betydelig pro- i Norge adgang til å teste arbeidstakere der det fore- blem og mørketallene er store. Landsforbundet påpe- ligger sterk mistanke om misbruk av narkotiske stof- ker at problemet er økende grunnet liberalisering av fer for å forebygge økende misbruk. Gjennom Lov Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 493 om integritet i arbeidslivet har Sverige regulert klare Etter min oppfatning foreligger det derfor lovlig prosedyrer for hvordan man skal søke å motvirke adgang til testing av arbeidstakere ved sterk mistanke misbruk av narkotika på arbeidsplassene i nær dialog om narkotikamisbruk på arbeidsplassen, når det gjel- med partene i arbeidslivet. Målet er å rehabilitere og der arbeidsplasser der slik testing vil kunne forebyg- sikre at arbeidsplassene oppfattes som trygge og at ge fare for liv og helse for arbeidstaker selv, andre ar- det råder tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. beidstakere eller tredjeperson. I tillegg kommer at Kravene til rettssikkerhet, uavhengige og faglige be- hvis det først foreligger en sterk mistanke om narko- grunnelser er i dette regelverket sterkt understreket. tikamisbruk, vil det også kunne være en politisak. Det vil da være adgang til å ta blodprøve etter straf- Svar: feprosessloven § 157. Men etter min mening skal det fortsatt være slik at man må vurdere om det er strengt Jeg er enig med representanten Oktay Dahl i at nødvendig å foreta testing for rusmiddelmisbruk, det i større grad er nødvendig å rette oppmerksomhe- selv om det også skulle foreligge samtykke fra ar- ten mot rusmiddelmisbruk i arbeidslivet. Dette gjel- beidstaker, fordi slik testing vil representere en kren- der både alkohol- og narkotikamisbruk. Økt arbeids- kelse av integriteten. Etter min oppfatning er det på tempo, utvikling av ny teknologi og stadig nye gren- bakgrunn av hjemlene man har i den nye arbeidsmil- sesprengende prosjekter, herunder utviklingen i den jøloven unødvendig at det skal fremmes forslag til en offshorebaserte oljeindustrien, fører også til at man i generell adgang til testing av arbeidstaker ved mis- sterkere grad kan bli eksponert for fare på arbeids- tanke om narkotikamisbruk. plassene. Etter min oppfatning tar nettopp den nye loven Jeg vil understreke at det er viktig å ta fatt i pro- om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (ar- blemene som rusmiddelmisbruk både blant arbeids- beidsmiljøloven) som trådte i kraft 1. januar d.å., sik- takere og ledere i arbeidslivet fører til. Imidlertid er te på å sikre et arbeidsmiljø som bl.a. kan gi full det meg bekjent ikke dokumentert at såkalt tilfeldig trygghet mot fysiske og psykiske skader hos arbeids- testing for narkotika har høynet sikkerhetsnivået på takere. Arbeidsmiljøloven gir også grunnlag for at arbeidsplasser. Etter min oppfatning finnes det bedre man i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle ar- måter å arbeide mot slikt misbruk og forebygge fare beidsmiljøet i et samarbeid mellom arbeidslivets par- for skade på liv og helse. Jeg vil i den sammenheng ter og med nødvendig veiledning og kontroll fra of- peke på at Arbeidslivets komité mot alkoholisme og fentlige myndigheter. Av lovens kapittel 9 framgår narkomani (AKAN) har en framtredende plass for å det at arbeidsgiverne kan iverksette kontrolltiltak forebygge og håndtere rusmiddelspørsmål i arbeids- overfor arbeidstakere, men bare når tiltaket har en livet. Norsk arbeidsliv er i denne sammenhengen re- saklig grunn og ikke innebærer en uforholdsmessig lativt unikt som har hatt denne ordningen over mange belastning for arbeidstakeren. Paragraf 9-4 gjør det år. I Sverige har man ikke hatt noe tilsvarende på mulig at arbeidsgiver kan kreve medisinske undersø- landsbasis. Med økt tilgang på rusmidler, kombinert kelser av arbeidstaker, men bare når det følger av lov med endrede drikkevaner relatert til arbeidslivet, eller forskrift, ved stillinger som innebærer særlig ri- oppstår nye utfordringer i det forebyggende arbeidet siko, eller når arbeidsgiver finner det nødvendig å og AKAN bør her være en del av den forebyggende verne liv og helse. De medisinske undersøkelsene vil innsatsen. Videre vil jeg nevne at Næringslivets sik- også kunne omfatte rusmiddeltesting, dersom vilkå- kerhetsorganisasjon har engasjert seg i arbeidet mot rene er til stede. Imidlertid har enkelte typer testing rusmiddelmisbruk på arbeidsplassen. for rusmiddelbruk vært kontroversielle, fordi slike Selv om det ikke er noen som helst grunn til å mi- undersøkelser og testinger vil være så inngripende nimalisere rusproblemene i arbeidslivet, er det like- overfor en persons integritet at de bør begrenses til vel slik at det fortsatt er relativt få som misbruker nar- det strengt nødvendige. kotika, både i befolkningen generelt og i arbeidslivet Tilfeldig testing har for eksempel innen oljein- spesielt. Jeg finner det derfor på bakgrunn av oven- dustrien blitt gjennomført i flere år, når vilkårene for stående ikke hensiktsmessig å fremme forslag som det har vært til stede. Dette har blitt gjort når det for utvider den muligheten som alt foreligger i arbeids- det første har foreligget en avtale med arbeidstakerne miljøloven, til å teste arbeidstakere for narkotikamis- om at slik testing kan gjennomføres, og for det andre bruk. Langt mer virkningsfullt vil det sannsynligvis at arbeidstakeren innehar en såkalt sikkerhetskritisk etter min oppfatning være å fortsette den forebyggen- stilling. Også testing for rusmiddelbruk før ansettelse de innsatsen mot rusmiddelmisbruk innen arbeidsli- er betraktet som kontroversiell. Imidlertid har testing vet. på grunnlag av mistanke innen deler av arbeidslivet ikke vært sett på som kontroversiell. 494 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 537

Innlevert 2. mars 2006 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 15. mars 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: munens befolkning, mener at tilbudet pr. i dag totalt «Det bor i dag cirka 16 000 mennesker på Nesod- sett ikke er avvikende i forhold til befolkningen for den. Det tar i gjennomsnitt 25 minutter før en ambu- øvrig. Likevel har helseforetaket gått sammen med lanse når frem til syke eller skadete på Nesodden. Et Nesodden kommune om å finne fram til tiltak som utvalg som har hatt som mandat å forbedre respons- kan styrke den akuttmedisinske beredskapen ytterli- tiden har foreslått at man kombinerer en "hjelpeam- gere. bulanse" med ambulansebåt. Båten fra Oslo vil kun- Jeg er således kjent med at det er igangsatt et pro- ne være på Tangen brygge i løpet av 14 minutter. sjekt som kalles "God akuttmedisin på Nesodden". Vil statsråden forsikre seg om at rapporten blir Prosjektet ble igangsatt i november 2005, og pro- fulgt opp slik at Nesoddens befolkning får et bedre sjektgruppa består av representanter fra Ullevål Uni- ambulansetilbud?» versitetssykehus HF, Nesodden kommune samt en brukerrepresentant fra Nesodden. BEGRUNNELSE: Det er fastsatt følgende mandat for prosjektet: Nesoddens geografiske forhold gjør at kommu- nen kommer dårligst ut i Akershus fylke når det gjel- – Foreslå tiltak som vil styrke den akuttmedisinske der responstid etter meldt behov for ambulanse. beredskapen i Nesodden kommune. Gjennomsnittlig utrykningstid er på 25 minutter, men – Herunder å foreslå samarbeidsordninger og felles ofte tar det lengre tid. I Akershus Amstidende 21. fe- prosedyrer som Nesodden kommune og UUS bruar sier Hans Martin Aase, tillitsvalgt for ambulan- kan forplikte seg på i en samarbeidsavtale. sesjåførene at det bare var i 56 pst. av tilfellene av ut- – Tiltakene skal primært kunne iverksettes innen- rykningsoppdragene i 2004 at responstiden var så for eksisterende budsjettrammer. "kort" som 25 minutter. Det har vært et sterkt ønske – Eventuelle tiltak med økonomiske konsekvenser om å gjøre noe med dette ved å ha en bemannet am- skal kostnadsberegnes. bulanse, men Ambulansetjenesten i Akershus har ment at det var urealistisk. Nå har et arbeidsutvalg Prosjektet har et spesielt fokus på hensiktsmessi- med mandat for å finne løsninger på problemet fore- ge ordninger som kan sikre at samhandlingen mellom slått at det anskaffes en firehjulstrekker innredet med AMK, brannvesen, ambulanse, båtambulanse og am- båre og medisinsk utstyr. Den skal stasjoneres på bulansehelikopter gir et bedre akuttmedisinsk tilbud Brannstasjonen og brannvesenets folk kan kjøre den. til Nesoddens innbyggere. Det forventes at prosjekt- I kombinasjon med ambulansebåt kan dette medvirke gruppen leverer endelig rapport til oppdragsgiverne til et bedre tilbud. innen 3-4 uker. Helse Øst RHF rapporterer at de sammen med Svar: kommunen vil følge opp utfordringene som prosjek- Departementet har flere ganger fått spørsmål an- tet avdekker. Jeg forutsetter dermed at de konklusjo- gående ambulansetilbudet til innbyggerne i Nesod- ner man kommer frem til, blir fulgt opp av Helse Øst den kommune. Ullevål Universitetssykehus HF, som overfor det ansvarlige helseforetak sammen med har ansvaret for de prehospitale tjenestene for kom- gjeldende kommune på en hensiktsmessig måte. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 495

SPØRSMÅL NR. 538

Innlevert 2. mars 2006 av stortingsrepresentant Berit Brørby Besvart 15. mars 2006 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: nologi vil det bli mulig også å tekste direktesendte «Hvor langt har departementet kommet i utvik- programmer. For å sikre at alle TV-programmer både ling av teknologi for talegjenkjenning?» på NRK og TV2 tekstes, er det derfor viktig at tale- gjenkjenningsteknologien kommer på plass så fort BEGRUNNELSE: som mulig. Det ble over Kulturdepartementets budsjett for Svar: 2006 bevilget 4 mill. kr til utvikling av talegjenkjen- ningsteknologi. Med slik teknologi kan TV-selskape- I begrunnelsen for spørsmålet viser representan- ne tekste også direktesendte TV-programmer. Der- ten Brørby til bevilgningen på 4 mill. kr for 2006 med vil landets 600 000 hørselshemmede få tilgang over kap. 334 Film og medieformål til utvikling av til også nyhets- og aktualitetsprogrammer. Det ble teknologi for talegjenkjenning. Tiltaket skal sikre at foreslått en ordning hvor utgiftene deles mellom sta- hørselshemmede får samme tilgang til nyheter og ak- ten og allmennkringkasterne (NRK og TV2). tualitetsstoff i fjernsynssendinger som andre. Det er Hørselshemmede er avhengige av at TV-pro- forutsatt at utgiftene skal deles mellom staten og all- grammer er tekstet. Det er derfor gledelig at det nå er mennkringkasterne (NRK og TV2). avsatt midler til utvikling av teknologi for talegjen- Prosjektet ble initiert av NRK og TV2 i felles- kjenning. Med slik teknologi vil TV-kanalene bli i skap med utgangspunkt i den danske modellen som stand til å tekste også direktesendte programmer. I representanten Brørby viser til i sin begrunnelse for Danmark har man et tilsvarende spleiseprosjekt mel- spørsmålet. Det er ikke lagt opp til at departementet lom statlige myndigheter og kringkasterne. Der er i skal ha ansvaret for å gjennomføre prosjektet. Det er tillegg Videnskabsministeriet koplet inn. Tidsram- naturlig at dette ligger hos allmennkringkasterne. men i Danmark er på ca. ett år, og man har satt ut job- Midlene vil derfor bli utbetalt til NRK/TV2 så snart ben på anbud. Dette synes å være en god løsning for de har lagt fram en tilfredsstillende plan for prosjek- å sikre rask teknologiutvikling. TV2 skal ifølge kon- tet. Departementet har invitert NRK og TV2 til et sesjonen tekste alle programmer i tidsrommet 18:00- møte om saken. 22:00 når teksting er teknisk og praktisk mulig i for- Jeg vil selvsagt følge prosjektet og dets framdrift hold til produksjonstiden. Med talegjenkjenningstek- nøye.

SPØRSMÅL NR. 539

Innlevert 2. mars 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 10. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: ven. Loven avløste den tidligere samferdselsloven «Med bakgrunn i forhold som har kommet til med virkning fra 1. januar 2003, og innførte nye og syne i drosjesvindelsaken, hva vil samferdselsminis- skjerpede krav til den som skal få/inneha drosjeløy- teren gjøre for å sikre kompetanse, kvalitet og kon- ve. kurranse i drosjenæringen, i byer og tettsteder av ulik Det kreves for det første at løyvesøkere fremleg- størrelse?» ger politiattest, og ny oppdatert politiattest skal sene- re fremvises i tidsintervall som ikke overskrider fem år. Svar: Det er også innført krav om teoretisk kompetanse For å kunne drive yrkesmessig persontransport for å kunne få løyve, enten ved å avlegge spesielt til- med drosje må man ha løyve etter yrkestransportlo- rettelagte kurs innrettet for drosjenæringen eller å ha 496 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 gjennomført annen utdanning som anses likeverdig i tilknytning til søknad om kjøreseddel. På samme med kurs. måte som med andre næringsdrivende vil derfor skat- Når det gjelder den økonomiske siden, er det nå te- og avgiftsmyndighetene måtte utøve kontroll av et obligatorisk krav for å få/beholde løyve at løyve- drosjenæringen. Ved mulige lovbrudd må dette etter- haver stiller en (løpende) økonomisk garanti tilsva- forskes og straff ilegges på vanlig måte. Krav om løy- rende et beløp på tilsvarende 9 000 euro, svarende til ve og kjøreseddel for sjåfør gir imidlertid hjemmel NOK 75 000 (avrundet). for at henholdsvis løyvemyndigheten eller politiet på Kravene som ble innført for drosjeløyve ved et senere tidspunkt kan kalle tilbake løyve/kjøresed- iverksettelsen av den nye yrkestransportloven er de del om vilkårene ikke lenger er til stede. samme som vi har hatt for gods- og bussløyver i en Generelle krav til rettssikkerhet gjelder selvføl- årrekke. gelig også i forhold til denne yrkesgruppen, dvs. at Når det gjelder sjåførsiden, må de som skal kjøre man må kreve at det enten foreligger en rettskraftig drosjen ha kjøreseddel utstedt av politiet. Kjøresed- dom, vedtatt forelegg eller erkjennelse før eventuelle del kan utstedes til den som har slik vandel at politiet administrative tiltak som for eksempel tilbakekalling ikke finner vedkommende uskikket til å kjøre i yrkes- av løyve settes i verk. messig persontransport. For å kunne få kjøreseddel Per i dag er det avsagt en underinstansdom som for drosje kreves det i tillegg ofte at vedkommende angår to personer som har hatt med drosjeregnskaper søker har avlagt en kjentmannsprøve i løyvedistrik- å gjøre. I de saker som ventes reist mot løyvehavere i tet. kjølvannet av disse sakene er det foreløpig ikke av- Løyvehaver må også ha kjøreseddel i tillegg til sagt noen dommer. politiattesten hvis han/hun selv skal kjøre drosjen. De krav som stilles til de som skal drive drosje- Det er fylkeskommunene (i Oslo kommune) som virksomhet eller annen løyvepliktig virksomhet etter administrerer løyveordningen for bl.a. drosjer. Dette yrkestransportloven, er strengere enn de som gjelder ansvaret omfatter bl.a. behovsprøving, tildeling og for etablering og drift av næringsvirksomhet gene- tilbakekalling av løyver i den grad vilkårene for å relt. Ut fra at myndighetene ved lovovertredelser som inneha løyver ikke lenger er til stede. I forbindelse nevnt ovenfor kan ilegge straff, og i tillegg kan be- med tilbakekalling av løyver kan det ilegges inntil tre nytte administrative sanksjoner som tilbakekalling av års karantene før løyve eventuelt kan tildeles på nytt. kjøreseddel og løyve, mener jeg regelverket i dag er Jeg mener at løyvemyndighetene og politiet gjen- tilstrekkelig og tilfredsstillende. nom kjøreseddelordningen rår over tilstrekkelige vir- Løyvemyndigheten styrer tilbudet av drosjer kemidler til å sikre nødvendig kvalitet i drosjenærin- gjennom behovsprøvingen. De kan videre godkjenne gen. etablering av nye konkurrerende sentraler, eller be- Så lenge politiattesten anses tilfredsstillende og slutte sammenslåing av løyvedistrikt med flere sen- de øvrige løyvevilkår er til stede, kan myndighetene traler for å oppnå konkurranse. Behovsprøving inne- ikke nekte tildeling av løyve. At løyvehaver oppfyl- bærer imidlertid at det er løyvemyndigheten som ler lovens krav ved tildeling av løyve, som ledd i en fastsetter antall drosjeløyvehavere i det enkelte løy- forutgående kontroll, er heller ikke noen garanti for vedistrikt. Spørsmålet om fortsatt behovsprøving av at løyvehaver senere forholder seg til lover og regler. drosjeløyver er for tiden til utredning i departemen- Tilsvarende gjelder for politiets vurdering av sjåfører tet.

SPØRSMÅL NR. 540

Innlevert 2. mars 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 10. mars 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: Det blir 40 øre." 15 øre i påslag på strømprisen ved et «I Stortingets spørretime 1. mars 2006 uttalte sertifikatmarked er opptil 15 ganger høyere enn ana- statsministeren at "poenget med grønne sertifikater er lyser fra ECON og andre antyder. å øke strømprisen", og eksemplifiserte dette med at På hvilket grunnlag har Regjeringen kommet "først må vi betale 25 øre for strømmen, og så må vi frem til at strømprisen vil stige med anslagsvis 15 øre betale for eksempel 15 øre for grønne sertifikater. pga. et grønt sertifikatmarked?» Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 497

BEGRUNNELSE: økt betalingsforpliktelse på 12 TWh i denne perio- Jeg antar at statsministerens eksempel om 15 øre/ den. Svenske myndigheter stilte krav om at Norge kWh høyere strømpris ved grønne sertifikater er be- skulle ta en tilsvarende betalingsforpliktelse. Norge grunnet i et realistisk estimat. I debatten rundt grønne har halvparten så mange mennesker som Sverige. sertifikater har derimot ingen fagpersoner eller utred- Ved lik betalingsforpliktelse for Norge og Sverige ningen antydet at grønne sertifikater kan medføre så må den norske forbruker kjøpe dobbelt så mange el- mye som 15 øre/kWh i økning på strømprisen. I Fi- sertifikat som den svenske forbruker. Dette ville nansavisen stiller Arne Jacobsen fra Greenstream igjen gitt langt høyere kostnader for nordmenn enn Network seg sterkt tvilende til en slik beregning, og for svensker. Dagens Næringsliv på lederplass ønsker å se bereg- Det er gjort mange ulike analyser av de økono- ningsgrunnlaget for påstanden om at grønne sertifi- miske konsekvensene av et elsertifikatmarked. Ana- kater ville bli så utrolig dyrt for Norge. lysene har gitt noe ulike resultater, og dette belyser ECONs rapport 108/2004 har vurdert antatt serti- noe av den usikkerheten som er knyttet til beregnin- fikatpris basert på norsk ambisjonsnivå rundt 8 TWh ger av denne typen. og 12 TWh i 2015 (og 16 TWh i Sverige). ECON an- Statsministeren presenterte en illustrasjon av mu- tyder at påslaget på sluttbrukerprisen blir rundt 1-2 lige konsekvenser for prisen til produsenter av forny- øre/kWh med de ambisjonsnivåene de analyserte. bar elektrisitet i Stortingets spørretime 1. mars i år. I illustrasjonen ble det tatt utgangspunkt i en strømpris på 25 øre pr. kWh og en elsertifikatpris på 15 øre pr. Svar: kWh. Dette er noe lavere enn gjennomsnittsprisen for Beslutningen om å ikke gå inn i et felles elsertifi- henholdsvis el og elsertifikater i det svenske marke- katmarked med Sverige var ikke i første rekke basert det det siste året. En produsent av fornybar energi, på en vurdering av et konkret utgiftsnivå for norske som er berettiget til å få elsertifikater, vil etter dette forbrukere, men at Regjeringen mente det er urimelig eksempelet få 40 øre pr. kWh. å legge opp til en tilsvarende betalingsforpliktelse i Det resulterende påslaget på sluttbrukerprisen Norge som i Sverige. ville ut fra en elsertifikatpris på 15 øre pr. kWh være Drøftingene med Sverige har vært knyttet til hvor avhengig av størrelsen på elsertifikatplikten og av i mye ny elproduksjon landene skulle finansiere i peri- hvilken grad deler av næringslivet ville blitt fritatt for oden 2007 til 2016. Sverige la opp til å påta seg en plikten til å kjøpe elsertifikater.

SPØRSMÅL NR. 541

Innlevert 2. mars 2006 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 10. mars 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: enn 300 jerv i Norge og den er en økonomisk belast- «I spørretimen 1. mars gav statsråd Terje Riis-Jo- ning for en del områder og en direkte trussel mot livs- hansen uttrykk for at et viktig virkemiddel for å unn- grunnlaget i andre områder av landet. Jerven er imid- gå beitenekt i Nord-Trøndelag og Nordland ville lertid et dyr som er svært vanskelig å ta ut ved vanlig være økt uttak av jerv i disse områdene. jakt. Hvilke tiltak vil miljøvernministeren sette inn for å oppnå økt uttak av jerv i disse områdene før beite- Svar: sesongen er i gang?» Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003- 2004) Rovvilt i norsk natur fastsatte Stortinget nasjo- BEGRUNNELSE: nale bestandsmål for store rovdyr i Norge, jf. Innst. S. Jerven står for mer enn 50 pst. av tapene blant nr. 174 (2003-2004). Disse bestandsmålene er fordelt norsk sau på utmarksbeite. Det vedtatte bestandsmå- på åtte rovviltregioner etter en bred høringsprosess. let er 39 og antallet som ynglet sist sesong er 49, altså Det nasjonale bestandsmålet for jerv er ti årlige yng- en måloppnåelse på mer enn 125 pst. Det finnes mer linger både i region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøn- 498 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 delag og Nord-Trøndelag) og i region 7 (Nordland). sensfelling ikke gir tilstrekkelig måloppnåelse i for- Med utgangspunkt i dokumenterte ynglinger i perio- hold til skadepotensialet. Skadefelling vil da være et den 2003-2005 er bestandsmålet for jerv nådd i regi- virkemiddel for å kunne avverge en alvorlig skadesi- on 7, men ikke i region 6. tuasjon. Direktoratet for naturforvaltning vil gjen- Jeg ønsker i tråd med forliket i Stortinget våren nom våren 2006 løpende vurdere om det skal iverk- 2004 en størst mulig alminneliggjøring av rovviltfor- settes hiuttak av jerv, blant annet i Nord-Trøndelag valtningen. For å bidra til økt lokal medvirkning er og Nordland. Denne vurderingen vil bli foretatt i fellingen koblet til grunneierretten på linje med andre samråd med de regionale rovviltnemndene. De regi- jaktformer. Felling av jerv bør derfor i størst mulig onale rovviltnemndene utarbeider nå langsiktige re- grad foregå med de samme metodene som benyttes gionale forvaltningsplaner for rovvilt innenfor sin re- på annet jaktbart vilt. Hovedvirkemiddelet for be- gion, med utgangspunkt i vedtatt nasjonal rovviltpo- standsregulering av jerv er lisensfelling. Under årets litikk. Disse planene vil bidra til å sikre en lisensfelling ble det gitt en kvote på åtte jerv i Nord- differensiert forvaltning av rovvilt innen den enkelte Trøndelag, hvorav sju ble felt. I Nordland satte den region. Formålet med en differensiert forvaltning er regionale rovviltnemnda lisenskvoten til 22 jerv, og bl.a. økt forutsigbarhet og reduksjon av skadeomfang ti ble felt. og konfliktnivå. Det kan være områder der resultatene av en li-

SPØRSMÅL NR. 542

Innlevert 3. mars 2006 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 14. mars 2006 av fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Spørsmål: mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på «Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre en forsvar- regelverket, blant annet etter at Riksrevisjonen hadde lig saksbehandlingstid i Klagenemnda for offentlige avdekket en rekke alvorlige og omfattende brudd på anskaffelser, for å sikre en bedre etterlevelse av re- regelverket. Forslaget gikk ut på å gi Klagenemnda gelverket for offentlige anskaffelser, og er det aktuelt for offentlige anskaffelser mulighet til å ilegge et å innføre overtredelsesgebyr eller andre sanksjons- overtredelsesgebyr på inntil 15 pst. av anskaffelsens muligheter ved brudd på innkjøpsregelverket i of- verdi, noe som må antas å kunne oppmuntre til en be- fentlig sektor?» dre etterlevelse av regelverket. Høringsfristen var 6. juli 2005. BEGRUNNELSE: Svar: Dagens Næringsliv meldte 28. februar at behand- lingstiden hos Klagenemnda for offentlige anskaffel- Ved utgangen av januar 2006 var gjennomsnittlig ser er 7 måneder på inngåtte kontrakter, og at næ- saksbehandlingstid i klagenemnda 118 dager. De sa- ringsdrivende av den grunn oppfatter det som me- kene der oppdragsgiver venter med å inngå kontrakt, ningsløst å sende inn klage. Oppslaget forteller også blir prioritert tidsmessig av nemnda. I disse sakene at staben i Klagenemnda for offentlige anskaffelser var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 51 dager. er på fire personer mens antall saker levert inn siden Dette er en viss økning fra 2004. 2003 er 850. Det fremgår også at tre av fire saker har Saksinngangen har helt siden opprettelsen i 2003 gitt medhold til klager. Antall saker som gis medhold vært stor, og etterspørselen etter tvisteløsningen har gir lite grunnlag for å anta at klagemengden er ufor- økt, og det har skapt kapasitetsproblemer i sekretari- holdsmessig stor i forhold til antall brudd på regel- atet. verket. 2005 var et omskiftelig år for klagenemnda. Fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser er et opprettelsen av var nemnda administrativt underlagt rådgivende organ og har i dag ingen sanksjonsmidler. departementet med kontorer i Regjeringskvartalet. I Samarbeidsregjeringen hadde i 2005 på høring et for- mars 2005 ble det administrative ansvaret flyttet over slag om å gi Klagenemnda for offentlige anskaffelser til Konkurransetilsynet, blant annet for å tydeliggjøre Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 499 at nemnda er faglig uavhengig. Tilsynets flyttepro- sjoner. Jeg vil om kort tid fremme forslag til endrin- sess til Bergen medførte en nærmest full utskiftning ger i lov om offentlige anskaffelser hvor jeg vil ta av sekretariatet i løpet av 2005. Fra årsskiftet 2005/ stilling til dette spørsmålet. 2006 er hele sekretariatet med nyansatte etablert i Departementet vil i løpet av 2006 evaluere Kla- Bergen, og nemndas bevilgning for 2006 er økt med genemnda for offentlige anskaffelser. Der vil vi blant 800 000 kr i forhold til året før. Det vil nå bli lagt vekt annet se på om det bør gjøres endringer for ytterligere på å få ned restansene og behandlingstiden generelt. å effektivisere nemndas arbeid. Blant annet vil da- I forbindelse med revisjonen av innkjøpsregel- gens saksbehandlingsregler, nemndas kompetanse, verket vurderer jeg spørsmålet om innføring av sank- organisering og klageutgifter, bli vurdert.

SPØRSMÅL NR. 543

Innlevert 3. mars 2006 av stortingsrepresentant André N. Skjelstad Besvart 10. mars 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: menheng, og at en skal kunne finne felles løsninger «Hvilke praktiske konsekvenser får det for jord- som et gode der hvor det er vanskelig, og bruker skifteretten og hvilke økonomiske konsekvenser får Jordskifteverket som institutt for å finne felles løs- det for fordeling av verdier og kostnader når samme ninger. Jeg oppfattet at det også var intensjonen til re- presentanten Lundteigen og det han var opptatt av i markedspris skal gjelde for hyttetomter som for sitt innlegg. Det er en intensjon og en premiss for lov- opparbeidede skiløyper og lignende som følge av verket som jeg selvsagt støtter, og som er en del av endringer i jordskifteloven vedtatt av Odelstinget 2. hele den prosessen vi har vært igjennom". mars 2006?» Svar: BEGRUNNELSE: Spørsmålet gjelder tolkingen av mitt svar til stor- I forbindelse med Odelstingets behandling av tingsrepresentant Torbjørn Hansen under behandlin- Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer gen av Ot.prp. nr. 8 (2005-2006) i Odelstinget 2. i jordskifteloven mv. (Innst. O. nr. 30 (2005-2006), mars 2006. jf. Ot.prp. nr. 8 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 78 (2004- I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til stor- 2005)) torsdag 2. mars holdt representanten Per Olaf tingsrepresentant Per Olaf Lundteigens innlegg i for- Lundteigen et innlegg om hvordan de lovendringer bindelse med Odelstingets behandling torsdag 2. som Odelstinget vedtok, skulle forstås - særlig i for- mars av innstilling fra næringskomiteen om lov om hold til bruk av nærliggende friarealer til skiløyper endringer i jordskifteloven mv. (Innst. O. nr. 30 osv. Lundteigen sa bl.a. at "når jordskifteretten som (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 8 (2005-2006) og Ot.prp. domstol skal fordele arealverdier og kostnader mel- nr. 78 (2004-2005). I innlegget drøftet representanten lom dem som får utbyggingsrettigheter, altså f.eks. hvordan lovendringene måtte forstås. Han sa bl.a. at: tomter og næringsareal, utlagt på sin eiendom og dem som ikke får det, må det legges til grunn markedspris "når jordskifteretten som domstol skal fordele are- på disse arealene, altså markedspris innenfor strøket alverdier og kostnader mellom dem som får utbyg- eller det som i høyesterettsterminologi kalles strøks- gingsrettigheter, altså f.eks. tomter og næringsareal, utlagt på sin eiendom og dem som ikke får det, må det pris. Strøksprisen som oppnås for f.eks. hyttetomter, legges til grunn markedspris på disse arealene, altså må derfor også brukes på de arealer som trengs for markedspris innenfor strøket eller det som i høyeste- aktivitet på tilgrensende ikke byggearealer, eksem- rettsterminologi kalles strøkspris. Strøksprisen som pelvis arealer som brukes til opparbeidede skiløyper, oppnås for f.eks. hyttetomter, må derfor også brukes som tidligere nevnt". på de arealer som trengs for aktivitet på tilgrensende ikke byggearealer, eksempelvis arealer som brukes til På spørsmål fra representanten Torbjørn Hansen opparbeidede skiløyper, som tidligere nevnt". bekreftet statsråden at han delte Lundteigens tolk- ning. Statsråden sa bl.a. at "hele intensjonen bak lov- Stortingsrepresentant Thorbjørn Hansen spurte forslaget er at en skal kunne se områder i større sam- på dette grunnlaget meg om jeg delte Lundteigens 500 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 tolkning, og om Regjeringen ville følge opp loven i sammenheng for å finne gode fellesløsninger. Jeg samsvar med det innlegget som Lundteigen holdt. forutsatte at dette også var intensjonen i representan- Jeg gav følgende svar: ten Lundteigens innlegg, og støttet denne intensjo- nen. "Hele intensjonen bak lovforslaget er at en skal Jeg gjør oppmerksom på at de endringene som kunne se områder i større sammenheng, og at en skal ble vedtatt av Odelstinget 2. mars ikke fastsetter noe kunne finne felles løsninger som et gode der hvor det er vanskelig, og bruker Jordskifteverket som institutt om verdsettingen. Det blir, som etter gjeldende lov, for å finne felles løsninger. Jeg oppfattet at det også opp til domstolen å foreta verdsetting, og bruke de var intensjonen til representanten Lundteigen og det verdsettingsprinsipper som gjelder for jordskifte. Det han var opptatt av i sitt innlegg. Det er en intensjon og som ble vedtatt av Odelstinget var å innføre to nye en premiss for lovverket som jeg selvsagt støtter, og som er en del av hele den prosessen vi har vært igjen- sakstyper for jordskifteretten innenfor områder som i nom." reguleringsplan er regulert til byggeområde. Jord- skifte i slike tilfeller kan gi eiere som sitter med areal I spørsmålet som er forelagt meg til skriftlig be- som ikke blir selvstendige tomter del av utbyggings- svarelse forutsettes det at jeg med dette svaret delte verdien, enten ved at "skalker" og "døde" arealer byt- Lundteigens tolkning av spørsmålene om fordeling tes slik at arealene får større bruksverdi, eller ved at av verdier og kostnader i de nye jordskiftesakene. I domstolen fordeler kostnader og gevinster i samsvar mitt svar i Odelstinget tok jeg imidlertid ikke stilling med de verdsettingsprinsipper som gjelder for jord- til spørsmålet om verdsetting. Det jeg sa var at inten- skifte. sjonen med lovforslaget var å se områder i større

SPØRSMÅL NR. 544

Innlevert 3. mars 2006 av stortingsrepresentant Torbjørn Andersen Besvart 14. mars 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: nye produksjonen riktig nok ville koste noe mer av- «I spørretimen onsdag 1. mars uttaler statsminis- hengig av sertifikatprisene, men dog slik at ny kapa- ter Jens Stoltenberg at "hensikten med grønne sertifi- sitet i markedet ville virke prisdempende fordi det kater er å øke strømprisene". Denne uttalelsen må skapte en bedre kraftbalanse samlet sett. Er det slik at bero på en åpenbar misforståelse. Hovedintensjonen statsråden mener at strømprisene samlet sett ville øke med elsertifikater er å stimulere til økte investeringer med innføring av en elsertifikatordning? Selvsagt i ny kraftproduksjon i et omfang stort nok til at det kan man se svakheter ved det svenske forslaget slik skal virke dempende på strømprisene totalt sett. det forelå og som gjorde det vanskelig å godta for Har Regjeringen virkelig sett det slik at hovedpo- Norge! Men da burde man jo heller forhandlet langt enget med grønne elsertifikater er å øke strømprise- hardere med svenskene for deretter å vurdere om det ne, og hvordan kan man i så fall dokumentere et slik var mulig å skape en egen nasjonal ordning for elser- påstand?» tifikater i Norge. Hva Regjeringen mener om forut- setningene og konsekvensene av en egen norsk ord- BEGRUNNELSE: ning for elsertifikater, bør også fremgå av dette svar. Det er stor skuffelse over at Regjeringen har Svar: gravlagt planene om å innføre et system med grønne elsertifikater. I en tid der det er viktig å stimulere til Det relevante referatet av statsministerens utta- økt kraftproduksjon i Norge synes Regjeringen å gå lelse i spørretimen 1. mars 2006 er så vidt jeg kan se motsatt vei. Dersom statsministerens uttalelser, om at følgende: hensikten med elsertifikatordningen var å skape dy- "For det andre: Poenget med grønne sertifikater er rere strøm, deles av olje- og energiministeren, så kre- å øke strømprisen. Hvis representanten ikke har for- ver dette en nærmere forklaring. For var ikke hensik- stått det, må vi tenke oss om. Poenget her er at grønne ten heller å stimulere til økt kraftproduksjon, der den sertifikater er et påslag i strømprisen." Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 501

(Svar til representant Solvik-Olsen ifølge midler- bruk. Inntekten fra elsertifikatene går til produsente- tidig versjon av referat fra møte 1. mars 2006 kl. ne av elektrisitet som selger elsertifikatene. 10:00). Det er således et hovedpoeng med et elsertifikat- Et elsertifikatmarked er et virkemiddel for å øke marked å skaffe finansiering til nye anlegg for pro- produksjonen av elektrisitet fra fornybare energikil- duksjon av fornybar elektrisitet. Denne finansierin- der. Økningen av produksjonen finansieres ved at gen blir betalt av strømbrukerne, og isolert sett vil sluttbrukerne av strøm, husholdninger og næringsliv plikten til å kjøpe elsertifikater øke de totale strømut- må kjøpe elsertifikater for en viss andel av sitt strøm- giftene.

SPØRSMÅL NR. 545

Innlevert 3. mars 2006 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 9. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «I VG 3. mars 2006 omtales en episode hvor en Sjefen for Politiets utlendingsenhet (PU) sendte ansatt i politiet skal ha spredt de mye omtalte Mu- den 17. februar 2006 en redegjørelse til Spesialenhe- hammed-karikaturene. I reportasjen står det videre at ten for politisaker om at det hadde kommet frem opp- det nå foregår en omfattende "jakt" på vedkommen- lysninger om at ansatte ved utlendingsenheten har de, og at det allerede er funnet frem til en "mistenkt". lastet ned fra Internett, kopiert og distribuert karika- Visstnok skal ovennevnte handling kvalifisere til en turtegninger av profeten Muhammed. disiplinær reaksjon. Dette er både skremmende og Jeg har fått opplyst at Spesialenheten for politisa- overraskende. ker 7. mars 2006 besluttet å henlegge saken med den Vil justisministeren be politiet om å avslutte sin begrunnelse at det ikke er rimelig grunn til å under- "etterforskning" i denne saken, og fremholde at søke om det foreligger straffbart forhold, jf. straffe- ytringsfriheten også gjelder for ansatte i politiet?» prosessloven § 224 første ledd. I sin avgjørelse legger spesialenheten blant annet vekt på at de omtalte teg- ningene ikke er ulovlige å inneha eller å distribuere, BEGRUNNELSE: og at det ikke foreligger opplysninger om at tegnin- Som justisministeren sikkert er klar over, foregår gene skal ha vært eksponert for noen i en krenkende det en omfattende distribusjon av Muhammed-kari- hensikt. katurer i alle former og fasonger, ikke minst på Inter- Polititjenestemenn omfattes, i likhet med øvrige nett. Disse karikaturene videredistribueres naturlig statsansatte, av tjenestemannsloven. Loven har i § 14 nok på svært mange arbeidsplasser. Så vidt jeg vet bestemmelser om disiplinære reaksjoner vedrørende har samtlige arbeidsgivere vurdert dette å være en na- forhold som har tilknytning til tjenesten. Om et for- turlig konsekvens av å leve i et land med ytringsfri- hold fra en polititjenestemann gir grunnlag for disi- het, og disiplinære reaksjoner har så langt aldri vært plinærforføyning, vil bero på en konkret vurdering vurdert eller antydet. I Norge garanteres ytringsfrihe- fra ansettelsesmyndigheten. ten gjennom Grunnloven § 100, hvor også unntakene Norsk politi skal opprettholde høy integritet i et spesifiseres. Distribusjon av ovennevnte karikaturer samfunn preget av kulturelt mangfold. Derfor skal faller ikke inn under noen av disse unntaksbestem- alle behandles med respekt uansett etnisitet, seksuell melsene. Ingen skal trues til taushet, ei heller ansatte legning, religiøs tilhørighet og sosial bakgrunn i i politiet. møte med politiet. Holdningsspørsmål og etikk er derfor prioritert i politiets utdanning, så vel som i den øvrige virksomhet. 502 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 546

Innlevert 3. mars 2006 av stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen Besvart 15. mars 2006 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: bifunksjoner. Kandidaturer har også støtte i motor- «Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i av- sportens egen organisasjon Norges motorsportfor- klaringen av lokalisering av nytt nasjonalt motor- bund sammen med en rik støtte i regionen. Buskerud sportssenter?» fylkeskommune er forundret over at idrettsstyret ikke støtter sin egen motororganisasjons støtte til Egge- BEGRUNNELSE: moen. Ved godkjenningen av kjøpekontrakten og avta- Det vises til meldinger i lokalmedia om at oven- len var kommunestyret i Ringerike kjent med at de- nevnte sak var utsatt blant annet på grunn av statsrå- partementet hadde gitt svært positive signaler om dens OL-tur. Det vises også til brev fra Buskerud fyl- programsatsingsmidler til Eggemoen Motorsportsen- keskommune til Kultur- og kirkedepartementet 15. ter, noe som bl.a. kom til uttrykk i departementets desember 2005 vedrørende nasjonalt motorsportsen- brev av 11. mai 2004 til Norges Motorsportsenter og ter på Eggemoen. 1. juli 2004 til Skifte Eiendom. I brevet heter det at Fylkesutvalget stiller seg bak kandidaturet for nytt nasjonalt motorsportssenter på Eggemoen. I lys av idrettstyrets innstilling om valg Svar: av Rudskogen fremholder Buskerud fylkeskommune Den avklaringen representanten Knudsen etter- at Eggemoen fremdeles fremstår som et særlig godt spør ble offentliggjort tirsdag 7. mars 2006. Da gjor- egnet område med sin lokalisering til befolkningstet- de jeg det kjent at prosjektet på Rudskogen vil bli til- tede områder sentralt på Østlandet og hovedstaden. delt inntil 20 mill. kr fra spillemidlene til utvikling av Dette vil være akseptabel reiseavstand til å dekke re- et hovedanlegg for motorsport. Vedtaket er fattet et- krutteringsgrunnlaget blant barn og ungdom i hele re- ter en grundig gjennomgang av saken, der alle berør- gionen. Områdets størrelse og eksisterende virksom- te parter har fått anledning til å fremme sine syns- het vil kunne dekke behovet for en rekke støtte- og punkter.

SPØRSMÅL NR. 547

Innlevert 3. mars 2006 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 9. mars 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «Det blir mer og mer vanlig at privatpersoner lea- Årsavgiften skrives ut til den som står oppført ser biler. Men de får i disse dager tilsendt faktura på som eier av kjøretøyet pr. 1. januar i avgiftsåret. årsavgift tillagt merverdiavgift fra firmaet de leaser Leasede kjøretøy eies av leasingselskapet, og følge- av. De må da betale hele 3 581 kr istedenfor de van- lig er det leasingselskapet som er ansvarlig for avgif- lige 2 865 kr i årsavgift. ten. Den som leaser bilen har i utgangspunktet ikke Synes finansministeren det er rimelig at årsavgif- noe å gjøre med årsavgiften. For leasingselskapene ten er gjenstand for merverdiavgift, hva er begrun- vil årsavgiften være en omkostning ved driften på lik nelsen for at det er slik, og vil finansministeren sørge linje med andre omkostninger. Det er selvsagt ingen for at årsavgift fra nå av ikke blir gjenstand for mer- merverdiavgift på den årsavgift som skrives ut til verdiavgift?» leasingselskapene. Bilutleie, herunder leasing, er en merverdiavgift- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 503 pliktig tjeneste. Etter merverdiavgiftsloven § 18 skal Etter min oppfatning ville det være en klar fordel merverdiavgift beregnes av vederlaget på den av- om leasingselskapene hadde innbakt omkostningene giftspliktige omsetningen. Det er uten betydning hva ved årsavgiften i de øvrige terminbeløpene, og på den man kaller vederlaget i fakturaen. At en del leasings- måten unngått de misforståelser som dagens fakture- elskaper fremstiller deler av leievederlaget som en ringspraksis medfører. Begrunnelsen for å holde fast viderefakturering av den årsavgift selskapet betaler ved dagens praksis er imidlertid selskapene nærmere til statskassen, fritar altså ikke for merverdiavgifts- til å svare på enn meg. plikt.

SPØRSMÅL NR. 548

Innlevert 3. mars 2006 av stortingsrepresentant Marianne Aasen Agdestein Besvart 9. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: På denne bakgrunn er det vesentlig for Nedre Va- «Er en sammenslutning som Sambyggelag Vakås kås Vel å vite om de er å betrakte som en juridisk en- I, som fester på vegne av mange festere, å betrakte het som er omfattet av tomtefesteloven og om den en- som en juridisk enhet som er omfattet av tomtefeste- kelte huseier som fester av sameiet har rett til å få loven?» innløst sin festekontrakt.

BEGRUNNELSE: I 1956 ble det tegnet en festekontrakt mellom Svar: KUF og Sambyggelag Vakås I AS i Asker kommune. Lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste Nedre Vakås Vel forvalter denne, på vegne av sine inneholder ikke særegne regler om hvem som kan an- medlemmer som hver for seg fester av velet. I dag ses som en person med partsrettigheter som for ek- forvaltes festekontrakten til KUF, som i dag er Opp- sempel bortfester eller fester, eller hvem som kan lysningsvesenets fond, av Statskog Kontraktservice. opptre som fullmektig for andre parter. Slike spørs- Nedre Vakås Vel henvendte seg skriftlig den 30. mål reguleres av alminnelig lovfestet og ulovfestet juni 2003 til Statskog Kontraktsservice og ba om til- sammenslutningsrett og avtalerett. bud på innløsning av tomtene. Et aksjeselskap kan for eksempel være fester el- De fikk svar den 18. februar 2004 om at dette ler bortfester, eller fullmektig for andre, dersom dette skulle bli vurdert. Noen konkret vurdering av innløs- følger av foretatte rettslige disposisjoner mellom in- ningsrett har ikke kommet. Derimot er festeavgiften volverte parter. regulert, og i den forbindelse (brev av 25. januar I prinsippet kan enhver fysisk eller juridisk per- 2005), svarer Statsskog: son være part i et tomtefesteforhold. Om en bestemt fysisk eller juridisk person er part i et bestemt tomte- "Hvorvidt festeren rettslig sett er å anse som en sammenslutning for boligeiere er ikke uten videre et festeforhold, må vurderes konkret. Slik konkret av- faktum. Det er dermed ikke sikkert at regelen om høy- klaring kan ikke jeg som statsråd foreta. Eventuelle este lovlige festeavgift, ifølge § 15 annet ledd nr. 2 får tvister mellom involverte fysiske eller juridiske per- anvendelse. Bortfester vil allikevel med dette komme soner om dette, og om andre spørsmål som det saks- med et tilbud om regulert festeavgift som reflekterer disse reglene." forholdet som er kort referert i begrunnelsen for spørsmålet kan reise, hører under domstolene. For Noe annet svar på om de kan få innløsning, har konkret rettshjelp kan partene i tilfelle søke bistand Nedre Vakås Vel altså ikke fått. hos advokat eller annen rettshjelper. 504 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 549

Innlevert 3. mars 2006 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 16. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: vesteres betydelige midler til utbedring av Østfoldba- «Samferdselsministeren har tidligere gått ut og nen. lovet satsing på høyhastighetsbaner i Norge. Det vil kunne være naturlig at man avventer vide- Vil samferdselsministeren nå sørge for å dra nyt- re investeringer og avklaring om priorterte streknin- te av resultatene fra den uavhengige rapporten Inter- ger for Østfoldbanen inntil denne utredningen fore- reg IIIA "Ny jernbane Oslo-Gøteborg" for å få fort- ligger. Utredningen vil kunne gi nyttige innspill for å gang i utredningsarbeidet med høyhastighetsbaner på vurdere en annen utbygging enn det man i dag har strekningen og om mulig sørge for at planlagte inves- planlagt på Østfoldbanen. Det foreligger nå en uav- teringer på Østfoldbanen kan sees i sammenheng hengig rapport "Interreg IIIA - Ny jernbane Oslo-Gø- med en eventuell fremtidig utbygging av høyhastig- teborg", datert 22. november 2005, som skisserer hetsbane?» nødvendige investeringsnivå for å styrke jernbanens konkurransekraft på den aktuelle strekningen. Rap- BEGRUNNELSE: porten bringer nyttig informasjon til bordet. I samta- Jernbanen har i prinsippet tapt konkurransen mot ler med Samferdselsdepartementet fremkommer det veitransport på strekningen Oslo-Göteborg. I forbin- at rapporten foreløpig ikke er kjent i departementet. delse med behandlingen av Nasjonal transportplan, jf. Innst. S. nr. 240 (2003-2004), ba Stortinget Regje- Svar: ringen om å komme tilbake til Stortinget med kon- Rapporten Interreg IIIA "Ny jernbane Oslo-Gø- krete planer for en sammenhengende høyhastighets- teborg" vil være interessant som bakgrunnsmateriale bane på strekningen Oslo-Göteborg med tanke på økt for den utredningen av høyhastighetsbaner som Sam- person- og godstrafikk. I brev fra Samferdselsdepar- tementet av 21. mars 2005, fremgår det at Samferd- ferdselsdepartementet har gitt Jernbaneverket i opp- selsdepartementet har "[...] gitt Jernbaneverket i opp- drag å utføre i tilknytning til neste revisjon av Nasjo- drag å foreta nye vurderinger av om det er samfunns- nal transportplan. Etter det jeg har fått opplyst vil det messig interessant med oppgradering eller i løpet av mars komme en endelig versjon av rappor- nybygging av banestrekninger for hastigheter over ten, der høringsuttalelser fra Jernbaneverket og Ban- 200 km/t". For å gi en god illustrasjon av effektene av verket i Sverige er innarbeidet. Rapporten vil i ho- eventuell satsing på høyhastighetsbaner har departe- vedsak være i samsvar med høringsutgaven av no- mentet valgt en tilnærming hvor man ser spesielt på vember 2005. Interreg IIIA-rapporten vil bli ført på en strekning. Arbeidet er imidlertid ment å gi grunn- listen over referanselitteratur for Jernbaneverkets ut- lag for å vurdere høyhastighetssatsing utover den redning. For utredningen av høyhastighetsbaner er valgte strekningen. Når departementet har foreslått at det også en premiss at planlagte investeringer i eksis- Østfoldbanen brukes som "case" for en studie om- terende infrastruktur og eventuelle høyhastighetsba- kring utvikling av høyhastighetsbaner i Norge, har ner ses i sammenheng. For øvrig vises til mine svar det bl.a. sin bakgrunn i at det i årene framover skal in- til Stortinget på skriftlige spørsmål nr. 493 og 498. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 505

SPØRSMÅL NR. 550

Innlevert 6. mars 2006 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 13. mars 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: mattryggheten og om kontrollen med mat er tilstrek- «Strenge hygienekrav og et velfungerende mat- kelig god i Norge. tilsyn er avgjørende for tilliten til norsk mat og nor- Vi må erkjenne at mat alltid vil være en mulig ske matprodusenter. smittevei for overføring av sykdom til mennesker. Mener statsråden at regelverket for virksomhets- Selv friske dyr og godt husdyrhold vil under uheldige kontroll og hygienekrav er godt nok i dag og at kon- omstendigheter kunne overføre smitte til mat uten at trollen som utføres av Mattilsynet er tillitvekkende?» dyra selv er syke, slik episoden med E. coli kan være et eksempel på. Der antar man at sykdomsårsaken er overføring av bakterier fra tarmen. De aktuelle bak- BEGRUNNELSE: teriene i denne saken kan gi sykdom selv om de fore- EFTAs overvåkningsorgan ESA kritiserer Mat- kommer i svært lavt antall, og selv en liten forurens- tilsynets tilsyn på norske slakterier i rapport som er ning kan overføre smitte til kjøttet. For å minske risi- referert i Nationen 2. mars 2006. Rapporten peker på koen for at slike tilfeller skal skje igjen, må vi en rekke svakheter i forhold til interne informasjons- fortsette å arbeide med gode forebyggende tiltak. Til- og styringsrutiner, i tillegg til en etterlysning av hvil- strekkelige barrierer må være etablert mellom de som ke kriterier som ligger til grunn for den risikoanaly- skal spise maten og de potensielle smittekildene. Det sen som skal føre til prioriteringer av tilsynsoppga- skjer blant annet gjennom et modernisert og målrettet ver. Det pekes også på behov for ytterligere heving regelverk, god styring og kontroll hos aktørene langs av kompetansen knyttet til forståelsen av lovfestede hele produksjonskjeden og ved god kjøkkenhygiene. krav til virksomhetenes organisering, drift, vedlike- Mattilsynet skal sørge for at vi til enhver tid har hold og egenkontroll. Det samme gjelder også for et formålstjenlig og effektivt regelverk. Det skal også sporbarhet og dyreidentifikasjon. føre tilsyn med at det etterleves. Når vi vet at en urein Ved alle de anleggene ESA besøkte ble det fun- kniv eller et feil snitt under slaktebehandlingen kan net mangler av til dels graverende karakter. I forhold ha store følger med tanke på overføring av uønskete til den pågående granskingen av flere tilfeller av barn bakterier, sier det seg selv at god kompetanse, innøv- med nyresvikt som følge av E. coli-bakterier er dette de arbeidsrutiner og resolutt avvikshåndtering i slak- en alvorlig situasjon både for Mattilsynet og for teriene er viktig suksessfaktor for å sikre produksjon norsk kjøttindustri. og omsetning av trygg mat. Reine dyr er også en vik- Landbruksdepartementet skriver på sine nettsider tig faktor i dette bildet. Selv om synlig forurensning at Mattilsynet skal melde tilbake til ESA innen 7. på et slakt skjæres bort, og slaktehygienen er god, april om hvilke tiltak som er iverksatt og en hand- kan et hår eller små partikler fra huden overføre smit- lingsplan for tiltak som skal iverksettes. Ut fra den si- te. tuasjon som er oppstått i Norge som følge av E. coli- Ansvaret for regelverksetterlevelse ligger på saken, ESA-rapporten og trusselen om spredning av virksomheten. Det er virksomhetene som skal doku- fugleinfluensa, vil det være behov for en raskere og mentere at arbeidstakerne er opplært og trent i utfø- tydeligere håndtering av dette før dette tidspunkt. relse av sikre arbeidsprosedyrer og at regelverket til enhver tid følges. Mattilsynets inngående revisjon av virksomhetens internkontrollsystem og at dette fun- Svar: gerer i praksis skal være en ekstra sikkerhet for at det- Norge har en gunstig situasjon når det gjelder al- te er regelen og ikke unntaket. vorlige smittsomme dyresykdommer. Vår evne til å Vi står overfor en snarlig omlegging av hele re- oppdage og bekjempe fremmede dyresykdommer, gelverket på matområdet, når EUs nye hygieneregel- gjennomføre god kontroll med slaktehygiene og ha verk blir vedtatt i Norge. Da vil fokus på virksomhe- en høy og god standard på mathåndtering langs hele tens ansvar og dokumentasjon av systemer for sty- produksjons- og distribusjonskjeden frem til forbru- ring og kontroll med at all relevant risiko av ker, har vært viktige forutsetninger for å skape trygg- betydning for mattrygghet, styrkes ytterligere. het og tillit til mat. De siste årene har det som følge Tross effektive regler, krav om internkontroll for av ulike matskandaler internasjonalt, vært en stigen- at de etterleves og tydelig rollefordeling mellom de interesse for mattrygghet også blant norske for- virksomhet og tilsynsmyndighet, vil det ikke være en brukere. Det er i den forbindelse stilt spørsmål om nullrisiko ved matproduksjon. Saken vedrørende E. 506 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 coli-smitten, og andre hendelser som kan være egnet Endelige inspeksjonsrapporter er offentlig til- til å stille et spørsmål ved mattryggheten, blir dess- gjengelige på ESA sine nettsider. verre påminnelser om at vi aldri kan tillate oss å slak- ESA kontrollerte Mattilsynets tilsyn på kjøttom- ke av arbeidet med å sikre trygge matvarer. Mattilsy- rådet i september 2005. I henhold til ESAs prosedy- net arbeider ut ifra målsettingen om at all mat som rer skal MT gi tilbakemelding til ESA innen to måne- presenteres forbruker, skal være trygg. Dette skal der etter at endelig rapport om inspeksjonen er mot- norske forbrukere kunne stole på også i fremtiden. tatt. Jeg er trygg på at Mattilsynet vil be om de hjemler og ESAs inntrykk var at slaktehygienen generelt sett virkemidler som er nødvendig, for til enhver tid føre er tilfredsstillende. De påpekte imidlertid enkelttil- en effektiv kontroll med at disse forutsetningene blir feller av bl.a. dårlig renhold og dårlig skille mellom oppfylt. ren og uren sone. Mattilsynet vil styrke sin aktivitet Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til at på dette området, og vil om nødvendig benytte stren- EFTAs overvåkningsorgan ESA inspiserer norske gere reaksjonsformer. myndigheters anvendelse av regelverk blant annet på I rapporten får Mattilsynet kritikk på flere punk- matområdet. Tilsvarende finner sted også i EU, hvor ter og det pekes på forbedringspunkter. Det vises til Food and Veterinary Office (FVO) gjennomfører in- svakheter i forhold til mangelfull styring av Mattilsy- speksjonene. nets distriktskontorer, manglende system for kompe- Det finnes ikke noen tilsynsetat i Norge som er tanseutvikling av eget personell og mangler ved au- blitt revidert så hyppig som Mattilsynet. Mattilsynet torisasjoner/godkjenninger ved enkelte anlegg. Mat- ble etablert i 2004 etter en sammenslåing av ulike tilsynet har i all hovedsak rettet opp i avvikene som fem etater. Den består av tre forvaltningsledd, hoved- ble påpekt i forhold til mangler ved autorisasjoner/ kontor i Oslo, regionleddet med åtte kontorer og dis- godkjenninger. Når det gjelder mangelfull styring har triktsleddet med 64 kontorer, i tillegg til nasjonale Mattilsynet satt økt fokus på dette og igangsatt utvik- sentre på Ås, i Sandnes og i Bergen med ulike roller ling av nytt kvalitetssystem og fagsystem. Mattilsy- og ansvar for nasjonale faglige oppgaver. net har for 2006 planlagt å øke innsatsen betydelig I 2005 gjennomførte ESA fem inspeksjoner i for å styrke kompetansen hos egne medarbeidere. Norge. De omfattet revisjoner av områdene fiskepro- dukter, fiskesykdommer, kjøtt, sæd - embryo og be- Landbruks- og matdepartementet hadde sammen redskap. med Helse- og omsorgsdepartementet og Fiskeri- og For 2006 er det planlagt i alt åtte inspeksjoner kystdepartementet møte med Mattilsynet for å sikre hvorav to allerede er gjennomført (generell nærings- at Mattilsynet ser på rutinene rundt inspeksjonene. middelhygiene og tilsyn, og skrapesyke). Videre om- Departementene har i årets tildelingsbrev til Mattil- fatter årets inspeksjonsplan områder innenfor fjørfe- synet også presisert at Mattilsynet må påse at Norges sykdommer (aviær influensa og Newcastle disease), internasjonale forpliktelser etter EØS-avtalen blir kjøtt, reststoffer, veterinær grensekontroll og dyre- ivaretatt hva angår konkrete tilsyns- og kontrollopp- vern, samt en generell oppsummeringsinspeksjon på gaver. Landbruks- og matdepartementet og Helse- og alle felter som tidligere er blitt revidert. omsorgsdepartementet har også hatt møte med kjøtt- Ved inspeksjonen er det myndighetenes praktis- bransjens organisasjoner, Gilde og Mattilsynet for å ke anvendelse av EØS-regelverket som revideres "on gjennomgå behovet for tiltak. Bransjen er enig om å the spot". iverksette tiltak og prosesser på flere områder som yt- ESAs kritikk har dels rettet seg mot funksjonelle terligere skal heve kompetansen og skjerpe rutinene forhold i Mattilsynet og dels mot detaljer på det en- ved slakting. kelte regelverksområde. En gjennomgående anmerk- Samlet sett mener jeg at de tiltak som nå både på ning har vært mangler ved instruksjons- og rapporte- kort og lang sikt er iverksatt er grunnlag for at den ringsrutinene mellom de ulike nivåer i Mattilsynet sterke tilliten Mattilsynet som tilsynsetat har, frem- med det resultat at signaler fra sentralleddet ikke all- deles opprettholdes. tid gjenspeiles i praksis og at avvik i ytre ledd ikke så lett blir oppdaget og korrigert. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 507

SPØRSMÅL NR. 551

Innlevert 6. mars 2006 av stortingsrepresentant Gunnar Gundersen Besvart 13. mars 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: bruksdrift søker og mottar i dag nesten alle tilskudd «Stadig flere bønder organiserer sin landbruks- på lik linje med enkeltpersonforetak og ansvarlige produksjon i aksjeselskaper. Dette er aktive bønder selskap. som fokuserer på effektiv drift og verdsetter betyd- Det er riktig at aksjeselskap ikke er omfattet av ningen av å arbeide i fellesskap. Bønder som organi- de to ordningene som er omtalt i spørsmålet. Det serer sin virksomhet på denne måten går dessverre skyldes at dette er ordninger som er innrettet mot en- glipp av virkemiddelbruken i landbrukspolitikken, keltpersoner, og derfor vanskelig kan overføres til slik som jordbruksfradraget ved skatteligningen og aksjeselskap. Det har igjen blant annet sammenheng tilskudd til avløser. med statens økonomiregelverk som blant annet setter Vil statsråden ta initiativ til at alle bønder vil krav til at det skal være samsvar mellom formålet være berettiget til samme tilskudd og kompensa- med en ordning og hvem som mottar tilskudd. Til- sjonsordninger, uavhengig av organisasjonsform?» skudd til avløsning for ferie og fritid (og ved syk- dom) har som formål at det skal sette mottakeren (en BEGRUNNELSE: selvstendig næringsdrivende) i stand til å kunne ta ut ferie og fritid som andre (for eksempel lønnsmottake- Norsk jordbruk står overfor store utfordringer. re). Et aksjeselskap kan vanskelig ta ferie. De som Utfallet av WTO-forhandlingene er ikke klart, men har organisert virksomheten sin som aksjeselskap det er av stor betydning for Norge og for verdenshan- henter normalt ut lønnsinntekt og/eller utbytte. Som delen at man kommer fram til en løsning. Medieopp- lønnsmottaker har man etter arbeidsmiljøloven krav slag tyder på at Stoltenberg II-regjeringen ikke vil på ferie og feriepenger, og er da allerede omfattet av innta en posisjon som ikke vil medføre store omstil- et regelverk som gir mulighet for ferie. I avløserord- lingskrav til jordbruket. ningen er det et krav om at det skal dokumenteres av- I dette bildet er det viktig at den enkelte bonde får løsning gjennom at det er leid inn arbeidskraft. I stor frihetsgrad til å finne fram til nye og gode løsnin- regnskapet til et aksjeselskap vil alt arbeid fremkom- ger for seg selv. Det er viktig at vi lar den enkeltes me som lønnskostnader. På tilsvarende måte passer kreativitet komme fram og at den enkelte får en følel- ikke aksjeselskap inn i regelverket for sikkerhet ved se av selv å kunne påvirke hvordan virksomheten sykdom, men de ansatte er også her omfattet av regel- skal drives. verket for lønnsmottakere. Mange vil velge en annen organisasjonsform enn Ordningen med jordbruksfradrag er på tilsvaren- enkeltmannsforetak og mange vil ønske å drive i de måte innrettet mot skatt på næringsinntekt fra samdrift med naboer etc. Skattereformen har også jordbruk. Fradraget trekkes fra næringsinntekt fra gjort det til et aktuelt spørsmål for bonden å velge an- jordbruk samt inntekter fra bioenergi ved personskat- dre organisasjonsformer enn enkeltmannsforetak. Da teligningen. Det vil si at enkeltpersonforetak og del- er det uakseptabelt at man i forhold til virkemiddel- takere i ansvarlige selskap kan få nytte av ordningen. bruken diskriminerer visse organisasjonsformer i for- Dersom aksjeselskap som driver jordbruksvirksom- hold til andre. Dette vil hemme den kreativitet som het også skal få jordbruksfradrag, vil det kreve en helt jordbruket er avhengig av for å finne fram til en mer annen innretning på ordningen da det blant annet i robust og sterk jordbruksnæring i framtiden. dagens skattesystem ikke er særskilte oppgaver over inntekter fra jordbruksvirksomhet ved beskatningen Svar: av aksjeselskap. Dette ville i så fall kreve tekniske Det sies i spørsmålet at de som velger å organise- omlegginger i skattesystemet og definisjoner av re virksomheten som aksjeselskap går glipp av virke- hvordan landbruksinntekter og kostnader regnskaps- middelbruken i landbrukspolitikken. Dette er ikke messig skal skilles fra andre virksomheter innenfor et riktig. Når regelverket for produksjonstilskudd ble aksjeselskap. Jeg vil i denne forbindelse minne om at revidert i 2002/2003, var noe av hovedhensikten med noen av Norges største aksjeselskap også driver jord- endringen at det skulle bli anledning for jordbruket til bruksvirksomhet. Det er også flere andre forhold i å organisere virksomheten sin på den mest hensikts- skattesystemet som er ulikt mellom aksjeselskap og messige måte og en tilskuddsmessig likebehandling enkeltpersonforetak, og som kan vurderes å være til av ulike organisasjonsformer. Det har vi fått, og det fordel for aksjeselskapene. synes jeg er bra. Aksjeselskap som driver vanlig jord- Jeg er klar over at mange jordbruksforetak vurde- 508 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 rer å organisere virksomheten sin som aksjeselskap. gjennom for eksempel å redusere risiko gjennom å For de som finner det hensiktsmessig, kan det være organisere virksomheten i et aksjeselskap, samtidig en grei løsning. Normalt vil det innebære både forde- skal ha krav på alle ordninger som blant annet har ler og ulemper som må avveies mot hverandre. Dette som formål å sikre inntekt og levekår for enkeltper- må imidlertid skje innenfor de eksisterende ramme- soner som har både eiendom og bolig som risiko. betingelser, og det er ikke uten videre gitt at man

SPØRSMÅL NR. 552

Innlevert 6. mars 2006 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 13. mars 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: unntaket gjelder dog ikke selve vedtaket ved positiv «Statsråd Eriksen har uttalt at han forutsetter at avgjørelse. Jeg viser for øvrig til § 6 i lov om Innova- Innovasjon Norge har gjennomført en analyse av sjon Norge. dørmarkedet før støtte som ble vedtatt gitt til oppstart Saksinnstillingene til Innovasjon Norges styre er av ny dørfabrikk i Årdal. Dette i henhold til Innova- å anse som interne dokumenter etter offentlighetslo- sjon Norges tildelingsreglement. ven § 5 og kan unntas offentlighet. I henhold til of- Vil statsråden gjøre denne informasjonen tilgjen- fentlighetsloven § 2 plikter imidlertid Innovasjon gelig for Stortingets medlemmer umiddelbart?» Norge å vurdere om offentligheten allikevel skal gis adgang til innsyn i et dokument. Svar: Jeg har fått opplyst fra Innovasjon Norge at inn- holdet i saksinnstillingene i vesentlig grad er under- Innovasjon Norge er organisert i henhold til lov gitt taushetsplikt. Slike opplysninger kan derfor ikke om Innovasjon Norge. Politiske føringer for virk- offentliggjøres. Innovasjon Norge har for øvrig vur- somheten gis gjennom myndighetenes oppdragsbrev dert om de øvrige opplysninger i saksinnstillingene og regelverk for støtteordninger. I enkeltsaker fatter kan offentliggjøres, men har kommet til at de gjen- Innovasjon Norge avgjørelser på et på fritt og uav- værende opplysningene vil gi et åpenbart misvisende hengig grunnlag. bilde av saken. Støtten til en dørfabrikk i Årdal er gitt under ord- Myndighetenes eventuelle etterfølgende kontroll ninger som er notifisert og godkjent av EFTAs over- med enkeltsaker må skje i henhold til formelle krav våkingsorgan. Støtten er gitt i henhold til tilskuddsre- til slik kontroll. I henhold til § 35 i lov om Innovasjon gelverket for ordningene og ligger innenfor rammene Norge kan foretaksmøtet i særlige tilfelle beslutte av EØS-regelverket for statsstøtte. Innovasjon Nor- granskning av virksomheten. Etter min vurdering er ges støtte er bevilget etter at prosjektet er vurdert i det ingenting ved Innovasjon Norges behandling av forhold til faktorer som påvirker den bedrifts- og den aktuelle saken som gir grunnlag for foretaksmø- samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet. Of- tet til å iverksette en granskning av saksbehandlin- fentlighetsloven gjelder for Innovasjon Norge. Do- gen. kumenter som gjelder konkrete søknader om finansi- ering, kan imidlertid unntas fra offentligheten. Dette Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 509

SPØRSMÅL NR. 553

Innlevert 6. mars 2006 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy Besvart 15. mars 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: 2005 fastholder, som representanten Dåvøy påpeker, «Ifølge Aftenposten 6. mars 2006 retter FN-orga- sin tolkning dit hen at en ordning med sprøyterom nisasjonen, ICNB, i sin årsrapport direkte kritikk mot ikke er i overensstemmelse med FNs narkotikakon- at Norge har etablert et forsøksprosjekt med sprøyte- vensjoner, og at byrået ber Norge om å sørge for rom. Det hevdes at dette bryter med bestemmelsene i overensstemmelse med disse avtalene. Byrået har internasjonale kontrollavtaler. ICNB oppfordrer Re- også i tidligere rapporter omtalt sprøyterom og bedt gjeringen til øyeblikkelig å treffe tiltak for å komme land som har tillatt etablering av slike om å sørge for i overensstemmelse med avtalene. full overensstemmelse med konvensjonene. Selv om Hvordan vil Regjeringen sørge for at Norge ikke sprøyterom fortsatt er i drift i disse andre landene, bryter internasjonale forpliktelser etter narkotikakon- nevnes de ikke i årets rapport. trollavtalene?» Det skal understrekes at prøveordningen med sprøyterom er tidsavgrenset. Formålet er å bidra til BEGRUNNELSE: økt verdighet for tungt belastede misbrukere, økt mu- lighet for kontakt med hjelpeapparatet, forebygge in- Et flertall på Stortinget vedtok en midlertidig lov feksjoner og smitte og redusere antallet overdoser og om prøveordning med lokaler for injeksjon av narko- overdosedødsfall. Ordningen er strengt regulert i tika i 2004. Det var stor politisk debatt og uenighet midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning om denne loven. Kristelig Folkeparti støttet ikke fler- med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteroms- tallsvedtaket om en prøveordning med sprøyterom. loven). Besittelse og bruk av narkotika er fortsatt Kristelig Folkeparti prioriterer å tilby lavterskel hel- ulovlig, men det er gjort et begrenset unntak knyttet setilbud og omsorgstiltak som har som hovedmål å til at personer som besitter én brukerdose narkotika redusere skadevirkningene ved rusmisbruk, og som til eget bruk i et godkjent sprøyterom eller tilstøtende ikke opprettholder rusmisbruk. Vi er imot forsøk venterom, samtalerom eller behandlingsrom, ikke vil med sprøyterom der myndighetene er med på å lega- bli strafferettslig forfulgt. Sprøyteromsordningen er lisere bruk av illegale stoffer. Sprøyterom løser ikke en helsetjeneste, og det stilles krav til bl.a. lokaler, utfordringene i ruspolitikken. I komiteens innstillin- åpningstider, innhold og bemanning. ger (Innst. O. nr. 41 (2004-2005) og Innst. O. nr. 104 Ordningen evalueres av Statens institutt for rus- (2003-2004)) påpekte Kristelig Folkeparti i samar- middelforskning. Evalueringen skal avdekke om prø- beid med Høyre at forslaget ikke ble vurdert opp mot veordningen har oppfylt målsettingene og gi Regje- internasjonale avtaler: ringen grunnlag for å vurdere om den vil foreslå "Disse medlemmer mener det er en svakhet at fler- overfor Stortinget at ordningen gjøres permanent. tallet i sine merknader ikke berører forholdet til inter- Dette vil det tidligst bli tatt stilling til i 2007. nasjonale narkotikakonvensjoner. Etter disse med- Denne regjeringen har satt tiltak for rusmiddelav- lemmers syn strider flertallets utvidede sprøyteroms- forslag mot FNs narkotikakonvensjoner. Det er hengige på den politiske dagsorden. I Soria Moria-er- bemerkelsesverdig at flertallet foreslår mer liberale klæringen varsles en lang rekke tiltak både av fore- ordninger, uten å berøre forholdet til våre internasjo- byggende, skadereduserende og behandlende karak- nale konvensjonsforpliktelser på narkotikaområdet." ter. Dette vil jeg komme nærmere tilbake til gjennom den varslede Opptrappingsplanen for rusfeltet. Lav- Svar: terskel helsetiltak og omsorgstiltak vil således også Forholdet til narkotikakonvensjonene ble nøye innenfor en helhetlig ramme ha høy prioritet hos den- drøftet i lovforslaget om forsøksordning med sprøy- ne regjeringen. terom som ble fremmet av Bondevik II-regjeringen. Jeg kan forsikre representanten Dåvøy om at Re- Forsøksordningen ble søkt utformet slik at den ikke gjeringen tar INCBs merknader på største alvor og skulle være i strid med konvensjonene. Etter henven- vil drøfte saken nærmere med INCB i den grad det delse fra det internasjonale narkotikakontrollbyrået, blir aktuelt. Enn så lenge vil jeg imidlertid understre- INCB, ble det i brev av 13. oktober 2005 fra Uten- ke at sprøyterom er en tidsavgrenset forsøksordning riksdepartementet gitt en bred redegjørelse om den og skal evalueres for å gi Regjeringen grunnlag for å norske sprøyteromsordningen. Det ble blant annet vurdere et eventuelt forslag om en permanent ord- lagt vekt på at tiltaket er en tidsavgrenset forsøksord- ning. Dette vil i så fall bli lagt fram for Stortinget. ning som blir gjenstand for evaluering fra dag en. Forholdet til narkotikakonvensjonene vil da også Jeg tar til etterretning at INCB i årsrapporten for fortsatt være et viktig punkt. 510 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 554

Innlevert 6. mars 2006 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 13. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: og Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité «Vil Regjeringen ta initiativ til å utarbeide en na- (NIF) opprettet i 2003 Stiftelsen Antidoping Norge. sjonal antidopinglov som forebygger bruk av doping, Formålet med opprettelsen var å sikre at kontroll- og samtidig som grunnleggende personvernhensyn og påtalevirksomheten i dopingsaker innenfor idretten rettssikkerhet ivaretas?» skulle foregå uavhengig av både idretten og staten. Kultur- og kirkedepartementet gir årlig et betyde- BEGRUNNELSE: lig grunntilskudd til Antidoping Norges virksomhet. I 2006 ble det gitt et tilskudd på 18,5 mill. kroner. Det Datatilsynet har fattet vedtak om å stanse de fri- er Antidoping Norges arbeid overfor den organiserte villige dopingkontrollene på norske treningssentra da idretten som utgjør grunnlaget for tilskuddet fra Kul- tilsynet mener at dette er i strid med personregister- t u r - o g k i r k e d e p a r t e m e n t e t . loven. Antidoping, Norges antidopingprogram, hvor De siste årene har det vært en økende erkjennelse 50 sentra over hele landet deltar, vil eksempelvis bli av at en effektiv bekjempelse av doping som sam- rammet av dette vedtaket med mindre politiske myn- funnsproblem forutsetter et økt fokus på dopingmis- digheter legger til rette for at en ordning som støttes bruk i miljøer utenfor den organiserte idretten. Der- av 70 pst. av Norges befolkning kan videreføres. Re- for koordineres i dag de berørte departementers inn- gjeringen uttalte med bred penn i Soria Moria-erklæ- sats mot doping som samfunnsproblem gjennom en ringen at den ønsker "å intensivere antidopingarbei- tverrdepartemental gruppe. Helse- og omsorgsdepar- det, også utenfor den organiserte idretten". Hold- tementet har koordineringsansvaret for gruppens ar- ningsskapende arbeid er viktig. Dette prosjektet samt beid. liknende opplegg er viktig i et helhetlig arbeid mot I brev 6. februar 2006 til Helse- og omsorgsde- bruk av doping og narkotikabruk og det kan stilles partementet og Kultur- og kirkedepartementet har spørsmål ved om det er behov for en egen nasjonal Antidoping Norge fremmet forslag om å innføre en antidopinglov. lovhjemmel for antidopingarbeidet i Norge. Kultur- og kirkedepartementet vurderer nå de problemstillin- Svar: gene som knytter seg til et slikt forslag. Forslaget vil For regjeringen er det en klar prioritering å bidra bli sett i sammenheng med Justisdepartementets til en effektiv bekjempelse av doping, både innenfor gjennomgåelse av straffeloven § 162 b som ledd i ar- og utenfor den organiserte idretten. beidet med en ny straffelov. Dette gjelder særlig Innenfor den organiserte idretten er det i løpet av spørsmålet om å kriminalisere erverv, besittelse og de siste årene utviklet en velfungerende og effektiv bruk av dopingmidler som for eksempel anabole ste- dopingbekjempelse. Kultur- og kirkedepartementet roider og testosteron.

SPØRSMÅL NR. 555

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 14. mars 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: at hun vil stille krav om CO2-rensing fra første dag, i «På Stortingets talerstol 16. februar 2006 antyder tråd med anbefalingen fra SFT. Mye tyder på at CO2- energiministeren at krav om CO2-håndtering ikke rensing ikke er klart til bruk i Midt-Norge i 2009. skal forsinke prosjektet på Tjeldbergodden. Dette har Vil Regjeringen gi konsesjon for bygging av blitt gjentatt i lokale media i Midt-Norge. Samtidig gasskraftverk UTEN rensing for å unngå kraftkrise i har miljøvernministeren gjort det klart ovenfor media Midt-Norge?» Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 511

BEGRUNNELSE: en nødvendig teknologisk utvikling og for at det ikke Man kan ikke både stille krav om CO2-rensing skal skapes tvil om beslutningen som er fattet." "Mil- fra dag 1, og samtidig si at dette rensekravet garantert jøvernminister Helen Bjørnøy sier til NTB at hun vil ikke vil forsinke bygging av gasskraftverk. forholde seg til SFT, som er hennes rådgivende or- gan. Hun vil ikke la seg stresse av at hennes opprin- Man antar at CO2-rensing på Kårstø-anlegget skal være i drift i løpet av 2009. Det er lite trolig at nelige hjemfylke, Møre og Romsdal, kan oppleve en noen private aktører vil investere i et parallelt "pilot- kraftkrise allerede før 2010." "SFT har uttalt at de vil prosjekt" før man kjenner erfaringene fra Kårstø. anbefale rensing fra første dag på Tjeldbergodden. Ergo blir 2009 deadline'n vanskelig å nå, med mindre Det som Regjeringen har sagt, og som ligger til grunn staten tar alle ekstrakostnader. Det har Regjeringen i Soria Moria-erklæringen, er at vi skal bidra til at det foreløpig avslått. Hensikten med dette spørsmålet er blir CO2-håndtering også når det gjelder framtidige derfor å finne ut hva som blir Regjeringens politikk gasskraftverk." dersom CO2-rensing ikke blir en realitet i Midt-Nor- ge innen 2009. Vil man da tillate at et gasskraftverk Svar: kan drives fra 2009 uten rensing, eller vil rensekravet Regjeringens politikk når det gjelder gasskraft er stå fast. Dette er et rent prinsipielt spørsmål som kan basert på at gitte konsesjoner står ved lag og at pro- besvares uten å grave seg ned i konsesjonsbehandlin- duksjonen av gasskraft skal inngå i det internasjonale gen til prosjektet på Tjeldbergodden eller andre ste- kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke der. Det er også nødvendig å avklare dette på et me- øker. get tidlig tidspunkt, fordi det blir for sent å tillate Regjeringen vil gjennom økonomiske virkemid- bygging av gasskraftverk uten CO -rensing når kri- 2 ler og satsing på ny teknologi sørge for at nye konse- sen er et faktum. sjoner til gasskraftverk skal basere seg på CO -fjer- I NTB-melding 12. desember 2005 sier miljø- 2 ning. Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av vernministeren at "Det er ikke naturlig for denne re- gasskraft om anlegg for CO -fangst, og bidra økono- gjering å tenke at andre gasskraftverk (enn Kårstø) 2 misk til at dette kan gjennomføres så snart som mu- skal bygges uten rensing". lig. I NTB-melding 10. januar 2006 står det at ener- giministeren "er krystallklar på at nye gasskraftverk i Når det gjelder spørsmål om behandlingen av søknadene knyttet til gasskraftverket på Tjeldbergod- Norge må ha CO2-rensing fra første dag. Han åpner ikke for bygging av gasskraftverkene først, og instal- den, vil jeg vise til at NVE gav konsesjon etter ener- lering av renseteknologi etterpå, slik han er blitt tol- giloven. NVEs vedtak er ikke påklaget innen klage- ket av travle kraftutbyggere i Møre og Romsdal". fristen. SFT avga sin innstilling til Miljøverndeparte- Avisenes Nyhetsbyrå 18. januar 2006: "Jeg har mentet samtidig med NVEs energikonsesjon, og ingen grunn til å tro at vi skal kunne sette i gang et anbefalte der at det stilles krav om rensing. Miljø- gasskraftverk her uten renseanlegg fra dag én, sier verndepartementet behandler nå søknaden. Det er Bjørnøy til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Miljøvern- derfor ikke riktig av meg nå å kommentere konse- ministeren viser til regjeringserklæringen fra Soria kvensene av hva som kan bli utfallet av den endelige Moria." behandlingen av søknaden. NTB 18. januar 2006: "Miljøvernminister Helen Jeg er svært positiv til at tunge industriaktører som Statoil og Shell går sammen om et storskalapro- Bjørnøy (Sosialistisk Venstreparti) krever full CO2- rensing fra første dag for et gasskraftverk på Tjeld- sjekt for bruk av CO2 fra gasskraftverk til økt oljeut- bergodden. Ikke uventet overprøver hun dermed kon- vinning. Prosjektet viser at industrien tar Regjerin- sesjonen Norges vassdrags- og energidirektorat har gens politikk om CO2-rensing på alvor. Prosjektet vil gitt Statoil." og "Bjørnøy sier til NTB at hun forhol- være bra for miljøet, samtidig vil vi få større verdier der seg til Statens forurensningstilsyn, som er hennes ut av olje- og gassfeltene Draugen og Heidrun, og fel- rådgivende organ. SFT anbefaler Miljøverndeparte- tene vil få lengre levetid. På sikt kan prosjektet også være med på å sikre kraftbehovet i Midt-Norge mentet å stille krav om CO2-håndtering fra første dag." Regjeringen vil i tiden fremover følge utviklin- Adresseavisen nett 18. januar 2006: Da SFT og gen i prosjektet. Jeg ser fram til å få flere avklaringer NVE presenterte sine konklusjoner onsdag 18. januar rundt de kommersielle og teknologiske sider forbun-

2006 uttalte SFTs Håvard Holm: "CO2-håndteringen det med prosjektet, og forutsetningene for lønnsom- bør gjøres gjeldende fra første dag for å fremskynde het i løpet av 2006. 512 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 556

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 16. mars 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: denne saken som ansvarsfraskrivelse fra statens side «Helsedepartementet oppnevnte et utvalg som om ikke utvalgets tilrådning blir etterfulgt. skulle gjøre rede for ansvar, omfang og erstatning med tanke på transfusjonssmittede pasienter med di- Svar: agnosen hepatitt C. Utvalget konkluderer med at det Innledningsvis skal bemerkes at jeg i brev av 6. bør innføres en ny samordnet erstatningsordning for mars 2006 til Fremskrittspartiets stortingsgruppe har denne gruppen. På tross av dette vil ikke Helse- og gitt en nærmere redegjørelse for Regjeringens beslut- omsorgsdepartementet følge utvalgets tilrådninger. ning om ikke å opprette en særskilt erstatningsord- Synes statsråden det er riktig av departementet å ning for mennesker som er smittet med hepatitt C et- håndtere saken på denne måten?» ter blodoverføring i perioden 1998-1994. I brevet viste jeg til at denne saken reiser prinsipielle spørs- mål knyttet til i hvilken utstrekning staten skal påta BEGRUNNELSE: seg et generelt ansvar, med tilbakevirkende kraft, for Under ledelse av daværende helseminister Dag- skader som man ikke hadde metoder eller systemer finn Høybråten satte departementet ned et utvalg som for å unngå på smittetidspunktet. Det blir et spørsmål skulle redegjøre for ansvar, omfang og erstatning om hvor hensiktsmessig det er å opprette en særord- rundt hepatitt C-smittede i det norske helsevesen. Ut- ning, hvor en gruppe behandles i henhold til andre valget konkluderer med at et samlet erstatningsopp- kriterier og gis utvidede rettigheter i forhold til andre gjør bør finne sted for de pasientene som er blitt smit- pasientgrupper som er blitt skadet i helsetjenesten. tet ved opphold ved norske sykehus. I brevet av 6. mars 2006 viste jeg videre til Gjennom de siste ukers medieoppslag har under- St.meld. nr. 44 (2003-2004) Erstatningsordning for tegnede fått rede på departementets syn på utvalgets krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/ta- tilrådning, som konkluderer med at et samordnet er- tere og eldre utdanningsskadelidende samer og kve- statningsoppgjør ikke vil anbefales for denne grup- ner. Det ble her foretatt en vurdering knyttet til den pen. Mange av de pasientene dette gjelder har ikke generelle behandlingen av erstatningskrav fra ulike hatt mulighet til å søke innenfor tidsrammen, på grupper i samfunnet. Hovedkonklusjonen i meldin- grunn av manglende diagnostisering. Etter underteg- gen er at erstatningsrettslige krav mot staten, her- nedes syn har helsevesenet hatt flere oppgaver å iva- under krav fra grupper, skal løses gjennom eksiste- reta for denne gruppen: Pasientene er blitt smittet rende regelverk for behandling av slike krav. Rime- som følge av manglende rutiner i helsevesenet, og lighetsbaserte erstatningskrav bør kanaliseres helsevesenet har også ansvaret for diagnostiseringen gjennom billighetserstatningsordningen. I Innst. S. for pasientene. nr. 152 (2004-2005) sluttet justiskomiteen seg til at Etter undertegnedes syn kan ikke en frist på 20 år oppretting av flere særskilte erstatningsordninger er være gjeldende da manglende diagnostisering er år- lite hensiktsmessig. saken til at tidsfristen for å søke erstatning er utløpt. Ved beslutningen om ikke å opprette en egen er- Rapporten sier videre at helsevesenet helt siden statningsordning for disse tilfellene, har Regjeringen 1990 har vært klar over at det å ha mottatt blodover- på dette punkt kommet til et annet resultat enn tilråd- føringer før 1990 har vært en viktig risikofaktor for ningen fra utvalget. Dette skyldes spørsmål knyttet til HCV-smitte. Utvalget tilrår på dette grunnlag å grunnlaget for å etablere en egen erstatningsordning umiddelbart starte arbeidet med å identifisere hvem for transfusjonssmittede med hepatitt C. Ved å innfø- som kan være smittet av HCV. re en egen erstatningsordning her, ville vi bevege oss Denne pasientgruppen har lidd store økonomiske bort fra de prinsipper som er nedfelt i St.meld. nr. 44 tap som en følge av sin sykdom. Undertegnede ser på (2003-2004). Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 513

SPØRSMÅL NR. 557

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen Besvart 15. mars 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: I jevnlig kontakt med filippinske myndigheter «Hva vil utenriksministeren gjøre for å markere oppfordrer Norge til respekt for menneskerettighete- Norges motstand mot de overgrep mot menneskeret- ne og rettsprinsipper. tighetene som nå skjer på Filippinene som følge av Gjennom vår ambassade i Manila har vi tett kon- unntakstilstanden?» takt også med menneskerettighetsorganisasjoner og menneskerettighetsforkjempere på Filippinene. BEGRUNNELSE: Gjennom disse gir Norge støtte til flere prosjekter Filippinenes president Gloria Macapagal Arroyo med fokus på menneskerettigheter, humanitærrett - erklærte 24. februar unntakstilstand i landet, etter og særlig ytringsfrihet. rykter om kuppforsøk og arrestasjon av militære kup- For eksempel har ambassaden avtalt et møte med planleggere. Arroyo er en omstridt president, og det en besøkende delegasjon fra Amnesty International hersker tvil om hvorvidt presidenten virkelig vant for ytterligere å få belyst situasjonen på Filippinene valget i 2004, eller sørget for å vinne gjennom omfat- generelt og høre deres erfaringer og synspunkter på tende valgfusk. Enkelte i opposisjonen hevder kretser situasjonen omkring unntakstilstanden. rundt Arroyo lanserte ryktene om kuppforsøk for å Jeg kan også nevne her at Norge er tilrettelegger kunne erklære unntakstilstand og på denne måten få for fredsprosessen mellom National Democratic kontroll over opposisjonelle aktivister nå 20 år etter Front (NDF) og filippinske myndigheter. Som en del at Marcos ble styrtet. I erklæringen av unntakstil- av denne tilretteleggingen, støtter vi en såkalt Joint stand åpner Arroya for brudd på grunnleggende men- Monitoring Committee, en overvåkningsmekanisme neskerettigheter og rettsprinsipper, og politiet har al- for menneskerettighetsavtalen partene imellom. En lerede arrestert mistenkte kritiske opposisjonelle ak- politisk forhandlet løsning på konflikten ville være tivister uten hjemmel i lov, og det er satt svært viktig for menneskerettighetssituasjonen i lan- demonstrasjonsforbud. det. Det har imidlertid ikke vært formelle forhandlin- ger mellom den filippinske regjeringen og NDF siden Svar: våren 2004, og det er fortsatt uklart hvordan situasjo- President Gloria Macapagal Arroyo erklærte 17. nen rundt unntakstilstanden og nå etter dette vil kun- februar 2006 unntakstilstand i Filippinene med den ne påvirke utsiktene for gjenopptakelse av forhand- begrunnelse at man hadde oppdaget og avverget et lingene. forsøk på å styrte regjeringen. Presidenten opphevet Norge følger menneskerettighetssituasjonen på unntakstilstanden 3. mars. Filippinsk høyesterett har Filippinene nøye og ser med stor bekymring på den satt i gang behandling av flere saksanlegg vedrørende siste tidens utvikling med omstridte pågripelser og lovmessigheten av erklæringen om unntakstilstand. trusler mot ytringsfriheten. Fra norsk side følger vi situasjonen nøye.

SPØRSMÅL NR. 558

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 15. mars 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: at bistand kan føre til press i økonomiene i mottaker- «Det blir stadig hevdet at oljepengebruk skaper land, og dermed eventuelt skape arbeidsledighet, press i økonomien. Dette burde da også gjelde bruk svekket konkurranseevne, gjeldskriser m.m, og hva av bistandspenger i u-land som har stor inflasjon. gjør Regjeringen for å analysere bistandens virkning Hvordan vurderer finansministeren risikoen for på mottakerlandenes økonomi?» 514 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Svar: utgifter, for å bedre rammebetingelsene for det lokale De norske samarbeidslandene er kjennetegnet næringslivet mv. Tiltakene har vært støttet av Det in- ved utbredt fattigdom, høy arbeidsledighet og man- ternasjonale valutafondet (IMF), multilaterale bi- gel på kapital. På tross av reformer i skattesystemene standsaktører og bilaterale givere, herunder Norge. finansierer skatteinngangen bare om lag halvparten Politikkendringen har bidratt til at samarbeidslande- av de offentlige utgiftene og investeringene. Disse ne enten har fått inflasjonen under kontroll eller er på landene er derfor helt avhengig av bistandsmidler i god vei til å gjøre det. form av tilskudd og lån for å kunne finansiere offent- Sammen med de andre bistandsaktørene har Nor- lige utdannings- og helsetjenester og investeringer i ge en dialog med samarbeidslandene for å sikre at de bl.a. infrastruktur. Bistandsmidler tilfører landet ka- fører en god makroøkonomisk politikk. Det er en lø- pital som bidrar til å redusere det innenlandske rente- pende vurdering av makroøkonomiske forhold som nivået. Dette er viktig for at det lokale næringslivet inflasjon, valutakurs og handel. Her trekker bistands- skal kunne utnytte ledige arbeidskraftsressurser. giverne på IMFs kompetanse, samt rapporter og vur- Bistand til utviklingslandene er helt nødvendig deringer gjort av andre bistandsaktører og institusjo- for å redusere fattigdommen og øke verdiskapingen. ner som for eksempel OECD. På samme måte som bruk av oljepenger kan skape Utformingen av den økonomiske politikken er press i norsk økonomi, kan imidlertid bistandsmidler landenes eget ansvar. Regjeringen legger derfor vekt i noen tilfeller bidra til å skape press i deler av mot- på at bistanden også brukes til å assistere mottaker- takerlandets økonomi. Faren for dette er imidlertid landene i deres arbeid med å utvikle bl.a. gode bud- begrenset da de norske samarbeidslandene preges av sjettsystemer og nasjonalregnskapsstatistikk. På den høy arbeidsledighet og betydelig undersysselsetting. måten vil norsk bistand gi landene et bedre beslut- De norske samarbeidslandene har gjennomgått ningsgrunnlag for gjennomføringen av den økono- store omstillinger de senere år. Det er gjennomført miske politikken. omfattende tiltak for å begrense veksten i offentlige

SPØRSMÅL NR. 559

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 16. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: med veien. Vegdirektoratet har enda ikke ferdigbe- «God trafikkflyt og et høyt sikkerhetsnivå på E16 handlet et forslag om delvis bompengefinansiering gjennom Valdres er viktig for lokalbefolkningen og av deler av strekningen Bang-Øye utarbeidet av Næ- det lokale næringslivet. ringsforum Valdres i samarbeid med Nordea. Forsla- Når kan vi forvente at samferdselsministeren get er fremmet lokalt og man har ventet siden sep- kommer med en tilbakemelding til det lokale initiati- tember på tilbakemelding fra direktoratet. vet om delvis bompengefinansiering av deler av strekningen for å få utbedret E16 gjennom Valdres?» Svar: Ifølge Vegdirektoratet arbeider Statens vegvesen BEGRUNNELSE: med en mulighetsstudie for delvis bompengefinan- Framdriften i arbeidet med utbedring av E16 siering av framtidig utbygging av E16 i Valdres. Jeg gjennom Valdres går svært sakte. Det er stort press på forutsetter at Statens vegvesen raskt sluttfører dette veien når andre fjelloverganger stenges på grunn av arbeidet, i samarbeid med lokale myndigheter. vær og føreforhold. Det generelle trafikknivået på Jeg vil imidlertid understreke at det er en forut- veien er også økende. Oppland Arbeiderblad rappor- setning at bompengeprosjekter undergis samme prio- terte 2. mars i år at hittil i vinter har 350 trailere kjørt riteringer som ordinære prosjekter. Dette innebærer ut av veien. Det er derfor et sterkt behov for en utbe- at statlige midler må være prioritert i Nasjonal trans- dring av strekningen. Nå er det betydelig lokal vilje portplan og etterfølgende handlingsprogram. til å se på bompengefinansiering for å få gjort noe Det er ikke forutsatt midler til utbygging av E16 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 515 i Valdres i Nasjonal transportplan for perioden 2006- som positivt at det arbeides med å avklare om det er 2015. En eventuell sak om bompengefinansiering av grunnlag for og lokal tilslutning til et opplegg basert en slik utbygging vil derfor ikke være aktuell å be- på bompengefinansiering. Dette vil utgjøre et av handle før tidligst etter at Nasjonal transportplan for grunnlagsdokumentene ved fremtidige prioriterin- perioden 2010-2019 er lagt fram. Jeg ser det likevel ger.

SPØRSMÅL NR. 560

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Solveig Horne Besvart 13. mars 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: dingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene, «Hvorfor tar denne saksbehandlingen så lang tid, beror på en sammensatt vurdering. Viktige momenter og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for er bl.a. forbrytelsens art, straffebudets øvre straffe- å få fjernet nevnte problemstilling?» ramme, den utmålte straffen, hvor lenge utlendingen har oppholdt seg i landet, om og eventuelt hvor man- BEGRUNNELSE: ge eller hvor nære slektninger som er bosatt i Norge, graden av integrering, hvorvidt utlendingen ankom Stavanger politidistrikt har utarbeidet en "ti på Norge i ung alder og tilknytningen til hjemlandet. Et- topp"-liste over kriminelle gjengangere blant utlen- ter loven er det ikke adgang til å utvise utenlandske dinger. Per dato er dette 26 personer. Alle disse har borgere som er født i Norge, og som senere uavbrutt blitt gitt forhåndsvarsel om utvising fra Norge. Sake- har hatt fast bopel her. Videre gir utlendingsloven et ne ligger for tiden til behandling i UDI. De 26 perso- absolutt vern mot utvisning til utlending som har nene på listen er oppført i straffesaksregisteret med til krav på beskyttelse i henhold til Norges internasjona- sammen 774 saker. Videre har de totalt 49 dommer, le forpliktelser. 23 bøter og 88 ikke avgjorte straffesaker. I påvente av Når det gjelder listen representanten henviser til UDI saksbehandling går de fleste av dem fri og pro- har verken departementet eller Utlendingsdirektora- duserer stadig nye straffesaker. Dette er for Stavan- tet mottatt denne. Jeg kan derfor ikke kommentere de ger politidistrikt et stort problem. nevnte sakene. Jeg vil imidlertid si at det er viktig med godt og tett samarbeid mellom UDI og politiet i Svar: denne type saker. Jeg kan nevne at Utvisningsenhe- Utlendingsdirektoratet (UDI) prioriterer behand- ten i UDI i dag har et nært samarbeid med Sentrum ling av saker som vedrører kriminelle utlendinger på politistasjon, hvor polititjenestemenn, politijurister, bakgrunn av henvendelse fra politiet og i henhold til Politiets Utlendingsenhet (PU) og UDI samarbeider i løslatelsesdato. UDI har egne retningslinjer for hur- forhold til kriminelle utlendinger, slik at sakene raskt tigbehandling av saker som gjelder personer som har blir fremmet for retten og UDI får informasjon om utøvd grov vold eller vold i nære relasjoner, samt at dommen umiddelbart samtidig som PU arbeider med det finnes en hastevaktordning som i løpet av samme identifisering for uttransport. UDI har også et samar- dag behandler saker vedrørende personer uten til- beidsprosjekt med Oslo Fengsel for å avklare straffe- knytning til riket. Det presiseres imidlertid at UDI dømte utlendingers videre oppholdsstatus i Norge på kun kan legge vekt på de straffbare forholdene som et så tidlig stadium som mulig, slik at en eventuell ut- en person faktisk er dømt for. Straffbare forhold hvor transport kan skje så tett opp til løslatelsestidspunktet saken er henlagt eller hvor vedkommende er frikjent som mulig. vil ikke kunne vektlegges. Som det fremgår av overnevnte finnes det vilje, Selv om de objektive vilkårene for utvisning er retningslinjer og muligheter for å få gjort noe i for- oppfylt, skal det i henhold til utlendingsloven foretas hold til problemene Stavanger politidistrikt sliter en forholdsmessighetsvurdering av om utlendingen med. Dette fordrer imidlertid et samarbeid mellom likevel bør utvises, på bakgrunn av forholdets alvor politiet og UDI, og at UDI varsles raskt i tilfelle det og utlendingens tilknytning til riket. Hvorvidt utvis- reises en utvisningssak mot en utlending. Jeg vil opp- ning vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlen- fordre politidistrikt som opplever problemer i tilknyt- 516 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ning til kriminelle utlendinger om å ta kontakt med Berørte departementer som Arbeids- og inklude- UDI for å innlede et samarbeid, og vil ta initiativ ringsdepartementet, Justisdepartementet og Uten- ovenfor justisministeren til at samarbeidsordningene riksdepartementet deltar i prosjektet, i tillegg til bl.a. blir bedre kjent og til at mulighetene blir anvendt i politiet og Utlendingsdirektoratet. Her vil man foku- større grad enn i dag. sere på de ulike sakstyper og konkrete problemstillin- Jeg vil i tillegg opplyse om at jeg i samarbeid ger. Gjennomgangen vil følgelig også kunne ha be- med justisministeren har tatt initiativ til å igangsette tydning for de problemstillinger som er omtalt i et prosjekt for å effektivisere arbeidet med returer av spørsmålet. utlendinger som ikke har oppholdsgrunnlag i Norge. Første fase i prosjektet skal være sluttført før Et effektivt returarbeid er en forutsetning for en tro- sommeren. verdig og god innvandrings- og inkluderingspolitikk.

SPØRSMÅL NR. 561

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 14. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: busser faktisk kan brukes, selv om det knyttes spesi- «Innenfor internasjonalt arbeid med utviklingen elle vilkår til godkjenning. Slik jeg forstår det åpner av moderne og passasjervennlige kollektivløsninger i dagens norske lov- og regelverk ikke for slik dispen- større byer er flerleddet buss med lengde på inntil 25 sasjon, og jeg håper derfor statsråden kan sørge for at meter en aktuell løsning. I Norden er Göteborg nå en slik dispensasjonsadgang raskt kommer på plass først ute med å sette i drift fire busser med dobbelt- for å sikre at fremtidsrettede bussbaserte kollektiv- ledd og total lengde på 24 meter. Også norske busso- løsninger også kan utvikles videre i de største norske peratører har testet slike busser og vurderer drift. byene. Vil statsråden ta initiativ til at vegtrafikklov og forskrifter endres slik at det på visse vilkår kan gis Svar: dispensasjon for bruk av flerleddet buss i Norge?» Det er riktig at Gaia trafikk AS i Bergen i ett til- felle er blitt gitt dispensasjon for kortvarig utprøving BEGRUNNELSE: av buss med dobbelt ledd. Jeg vil ikke gå inn for at Göteborg som er kjent som "sporvognsby" valgte det gis dispensasjon på generelt grunnlag for bruk av busslinje ved utbygging av forbindelse til nye byde- slike busser i Norge. Bakgrunnen for det er at slike ler nord for Götaelven. Det ble hevdet at dette gav busser har enkelte egenskaper som reiser spørsmål langt rimeligere løsning og hurtigere løsning enn knyttet til bl.a. trafikksikkerhet. Dette gjelder spesielt bygging av ny sporvognslinje. Offentlig godkjenning manøvreringsdyktighet under vinterforhold. fra vegmyndighet er gitt etter dispensasjonsadgang. Dersom visse forutsetninger er oppfylt, vil jeg li- Ingen land i Europa har generell godkjennelse av kevel være åpen for å vurdere ev. prøvedrift med buss busser på over 18,5 meters lengde, men flere land har med dobbelt ledd på utvalgte kollektivtraseer i enkel- åpnet for dispensasjon på visse vilkår. te større byer. For at dette skal være aktuelt må det I Bergen har busselskapet Gaia testet flerleddet foretas helhetsvurderinger av tilgjengelig infrastruk- buss med totallengde på 24,78 meter og med godt re- tur, trafikksikkerhetsimplikasjoner og andre relevan- sultat i ordinær rutetrafikk. te forhold. I dette inngår bl.a. forhold som andelen av Slike busser kan ta mer enn 165 passasjerer, og kollektivtrasé, utforming av kjøreveg, busslommer/ vil åpenbart kunne være et effektivt virkemiddel for terminaler, fartshumper, rundkjøringer, signalpriori- å sikre stor kapasitet kombinert med god komfort og tering, samt muligheter for forbikjøring og havaribe- rimelig utbygging med stor fleksibilitet når kollektiv- redskap. Tilfredsstillende avklaring om slike forhold tilbudet i våre største byer utvikles videre. For opera- må foreligge før det er naturlig å vurdere ev. endrin- tørene innenfor bussbasert kollektivtransport er det ger i vegtrafikkloven. viktig å få klargjort rammeverk som sikrer at slike Samtidig vil jeg benytte anledningen til å gjøre Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 517 oppmerksom på at bruk av busser med dobbelt ledd ge gater. Hensynet til en smidig trafikkavvikling vir- kan ha uforutsette virkninger i forhold til fremkom- ker også inn på kapasitet. melighet for den øvrige trafikken. Jeg er blitt gjort På bakgrunn av ovennevnte momenter vil jeg kjent med at byer som f.eks. Edinburgh har gått den derfor ikke gi generell dispensasjon for bruk av bus- motsatte veien og tatt i bruk kortere og smalere bus- ser med økede vekter og dimensjoner enn det som er ser som har bedre fremkommelighet i smale og tran- bestemt innenfor dagens regelverk.

SPØRSMÅL NR. 562

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 15. mars 2006 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: Det hevdes i media, blant annet Dagens Nærings- «Hvilke kriterier kan saklig sett legges til grunn liv 7. mars 2006 side 12, at Cermaq har vært i kontakt for å nekte oppkjøp i oppdrettsnæringen, basert på med Nutreco, selger av Marine Harvest, med tilbud forskrift om kontroll med eiermessige endringer, hva om å kjøpe selskapet for rundt 8 mrd. kr. Staten eier mener Regjeringen om Regjeringens dobbeltrolle ved Nærings- og handelsdepartementet 43,54 pst. av som reguleringsmyndighet og hovedaksjonær i en aksjene i Cermaq og er representert i styret gjennom konkurrerende oppdrettsvirksomhet til Pan Fish som styreformann Sigbjørn Johnsen, tidligere finansmi- planlegger fusjon med Marine Harvest, og kan et nister for Arbeiderpartiet. Hvis opplysningene i Da- eventuelt avslag ha EØS-rettslige konsekvenser?» gens Næringsliv er korrekt, er det grunn til å anta at Regjeringen som eier i Cermaq har sterke og direkte BEGRUNNELSE: økonomiske interesser i spørsmålet om tillatelse av fusjon mellom Marine Harvest og Cermaqs konkur- Regjeringen strammet inn forskrift om eiermessi- rent Pan Fish. Denne dobbeltrollen reiser spørsmål ge endringer i oppdrettsnæringen 21. desember 2005 om Regjeringens troverdighet som reguleringsmyn- begrunnet i et ønske om bedre kontroll med endrin- dighet og beslutningstaker i forhold til forskriften om ger i markedet som fører til store eierkonstellasjoner. eierbegrensning i oppdrettsnæringen. Oppkjøp som gir kontroll over 15 pst. til 25 pst. av konsesjonsbiomasse må søke Regjeringen om tilla- Et eventuelt avslag på en søknad om oppkjøp vil telse. Oppkjøp som gir markedsandel utover dette er kunne ha betydelige økonomiske konsekvenser for ifølge forskriften forbudt. de berørte parter, herunder nederlandske Nutreco. Kriteriene for å gi tillatelse til oppkjøp mellom 15 Derfor er det relevant å få en vurdering av om Regje- pst. og 25 pst. er oppgitt i forskriften § 3: ringen står fritt i bruken av forskriften i forhold til EØS-avtalens forpliktelser. "I vurderingen av om tillatelse skal gis skal det legges vekt på om ervervet bidrar til å oppnå nasjonale Svar: målsettinger for næringen, herunder å øke verdien av norsk fiskeeksport, økt verdiskaping og å utløse næ- Den aktuelle saken reguleres av forskrift 22. de- ringens potensial som helhet. Videre om ervervet bi- sember 2004 om kontroll med eiermessige endringer drar til å opprettholde næringen som en lønnsom og i selskap mv. som innehar tillatelse til oppdrett av livskraftig kystnæring." matfisk av laks og ørret i sjø. Forskriften ble endret Forskriftens kriterium for å gi tillatelse til opp- 21. desember 2005. kjøp fremstår ifølge Konkurransetilsynets høringsut- Det må etter forskriften innhentes tillatelse fra talelse av 12. desember 2005 om innstrammingen i Fiskeri- og kystdepartementet dersom et erverv vil forskriften som noe uklare. Det er derfor et behov for medføre at erververen får kontroll med mer enn 15 å få klarlagt hvilke kriterier som kan legges til grunn pst. av samlet konsesjonsbiomasse. Det kan etter for- for å nekte oppkjøp ut fra normale krav til saklig skriften ikke gis tillatelse til erverv som innebærer at saksbehandling. Det er også av interesse om Regje- erververen får kontroll med mer enn 25 pst. av samlet ringen mener det er krav til saklighet i vurderingen av konsesjonsbiomasse. slike spørsmål eller om dette er saker hvor Regjerin- Formålet med forskriften om eierkontroll er å gen står fritt til å bruke politisk skjønn. bygge opp under nasjonale målsettinger for hav- 518 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 bruksnæringen. Kriteriene framgår av forskriften § 3, Sammenslåingen av Pan Fish og Marine Harvest vil tredje avsnitt: bli vurdert ut fra om de angitte kriterier er oppfylt. Statens eierinteresse i Cermaq eller andre oppdretts- "I vurderingen om tillatelse skal gis skal det leg- ges vekt på om ervervet bidrar til å oppnå nasjonale selskaper vil derfor ikke få betydning for Fiskeri- og målsettinger for havbruksnæringen, herunder å øke kystdepartementets vurdering av om tillatelse til er- verdien av norsk fiskeeksport, økt verdiskaping og å verv utover 15 pst. bør gis. utløse næringens potensial som helhet. Videre om er- Departementet legger til grunn at forskriften er i vervet bidrar til å opprettholde næringen som en lønn- som og livskraftig kystnæring." samsvar med Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen. Slik vurdering inngår i rutine- Det følger av dette at departementet skal foreta en ne ved fastsetting og endring av forskrifter. helhetsvurdering basert på kriteriene i forskriften.

SPØRSMÅL NR. 563

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal Besvart 16. mars 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: til konkurransedyktig pris, dersom selskapet skal fin- «Vil olje- og energiministeren ta de nødvendige ne det lønnsomt å vedta en modernisering. grep for å sikre norsk kraftforedlende industri nok kraft til konkurransedyktig pris, og vil olje- og ener- Svar: giministeren snarest avklare muligheten for å få eta- Norge har svært gode forutsetninger for energi- blert et nytt industrikraftregime?» produksjon. Energikildene våre vil i lang tid fram- over være meget viktige for verdiskaping og vel- BEGRUNNELSE: stand. Det er derfor et hovedmål i energipolitikken å Stortinget vedtok i vårsesjonen, med stemmene sikre en effektiv, konkurransedyktig og sikker ener- fra de nåværende regjeringspartier og Fremskritts- giforsyning med en tilstrekkelig tilgang på energi. partiet, å be Regjeringen å utrede i den hensikt å eta- Regjeringen vil legge til rette for økt kraftpro- blere et nytt industrikraftregime. Representanter fra duksjon. En bedring av kraftbalansen gjennom økt regjeringspartiene brukte dette vedtak aktivt i høs- produksjon er viktig for å oppnå en sikker energifor- tens valgkamp, og hevdet at dersom disse partier kom syning med akseptable priser til industri, næringsliv, i posisjon, så skulle man berge verdiskapingen og ar- offentlig sektor og husholdningene. beidsplassene innen kraftforedlende industri. Den kraftintensive industriens kontrakter på Regjeringen har så langt ikke bidratt til en nød- myndighetsbestemte vilkår løper i hovedsak ut i pe- vendig økning i kraftproduksjonen, men snarere det rioden fram til og med 2011. En betydelig del av kon- motsatte. Dette ved å verne det siste vassdrag som traktene som fases ut er erstattet av langsiktige kom- kunne gitt noe kraft av betydning, ved å skape usik- mersielle avtaler. De siste årene har markedsprisene kerhet ved å stille umulige teknologikrav til gass- på kraft i Norge vært på et høyere nivå enn tidligere, kraftverk, og ved å stoppe et grønt sertifikatmarked men likevel fortsatt lavere enn på kontinentet hvor som kunne stimulert til produksjonsøkning. prisene også har økt. Denne situasjonen er en utfor- Regjeringen har heller ikke levert noen sak til dring for den kraftintensive industrien som konkurre- Stortinget om å etablere et nytt industrikraftregime. rer i et globalt marked. Utfordringen er ikke sær- Vi ser stadig oftere at verdiskapingen som vi tid- norsk, men gjelder kraftintensiv industri innenfor ligere hadde i Norge nå flyttes ut av landet. Dette hele EØS-området. skyldes bl.a. særnorske miljøkrav og mangel på kraft Det er et mål for Regjeringen å sikre norsk indus- til konkurransedyktig pris. Norsk Hydros alumini- tri forutsigbare rammebetingelser, som kan legge til umsverk på Karmøy må om få år modernisere, grun- rette for langsiktig industriell aktivitet. Vi har en ak- net miljøkrav, dersom man fortsatt skal ha drift. Her tiv holdning til dette arbeidet i tråd med Soria Moria- trengs kraftmengder langt ut over dagens forbruk, og erklæringen. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 519

Regjeringen arbeider for å finne gode ordninger daen i EU. Den nylig opprettede High-Level Group for den kraftintensive industrien, herunder trefored- on Energy, Environment and Competitiveness vil ar- lingsindustrien, som er innenfor EØS-avtalen. Det er beide med blant annet dette og den nye grønnboken imidlertid nødvendig å bruke noe tid på å vurdere fremlagt 8. mars 2006 adresserer også problemstillin- hvilket handlingsrom som foreligger. gen. Jeg følger det som skjer i EU på dette området Denne industriens konkurranseevne er på agen- tett.

SPØRSMÅL NR. 564

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Kåre Fostervold Besvart 13. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «Avtalen mellom Telemark politidistrikt og dis- Telemark politidistrikt har for tiden ingen avtale triktets politihundeførere ble sagt opp med virkning med hundeførere i politidistriktet etter at samtlige fra den 23. februar 2006, på grunn av uenighet om hundeførere har sagt opp sine avtaler med arbeidsgi- godtgjøring for hundehold. Siden den datoen har Te- ver den 23. februar 2006. lemark politidistrikt stått uten politihundberedskap. Politidirektoratet opplyser at Telemark politidis- Vil statsråden intervenere overfor partene i denne trikt har iverksatt nødvendig tiltak for å sikre hunde- konflikten, slik at innbyggerne i Telemark kan få det beredskapen. Om det skulle være behov for hunde- samme beredskapstilbudet som resten av landet støtte, kan politidistriktet på kort varsel be om bi- har?» stand fra andre distrikter og eksterne interesseorgani- sasjoner. BEGRUNNELSE: Telemark politidistrikt ønsker å opprettholde en Politihunder er et viktig verktøy for politiet i for- hundetjeneste på tilfredsstillende nivå. Politidistrik- bindelse med skarpe oppdrag, leteaksjoner og narko- tenes lokale forhandlingsrett medfører imidlertid at tikasøk. Spesielt i forhold til skarpe oppdrag og lete- det vil kunne bli forskjeller på dette området for de aksjoner, så er det ingen tvil om at menneskeliv er ulike distrikter imellom. spart. Telemark politidistrikt har imøtekommet kravet Senest 29. januar 2006 ble en 19 år gammel Ski- om økonomisk dekning for faktiske utgifter ved å ha ensgutt funnet sterkt nedkjølt i snøen etter en storstilt hund, herunder også etableringstilskudd. Politidis- leteaksjon, av politihunden Æro fra Telemark politi- triktet har imidlertid ikke etterkommet kravet om distrikt. lønnsmessig kompensasjon, og opplyser at dette er Politihunder er også et viktig bidrag til å forebyg- en sak som må ses i sammenheng med lokale lønns- ge alvorlige hendelser og oppklaring av forbrytelser forhandlinger. der sporsøk er viktig for å finne gjerningsmannen. Jeg er selvsagt opptatt av at befolkningen i Tele- Dessverre foreligger det ingen statlige føringer mark skal ha tilgang på de samme nødvendige politi- for godtgjøring til hundeførere, for å stille sin private tjenester som resten av landet. Inngåelse av slike av- hund til disposisjon for politiet. Dette ser ut til å for- taler, som nevnt her, er delegert til de enkelte politi- årsake ulik praktisering av godtgjøring fra politidis- distrikt og det vil ikke være riktig av meg å gi trikt til politidistrikt, og kan være en kime til konflikt. føringer for slike forhandlinger. 520 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 565

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Kåre Fostervold Besvart 14. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: ringmur, vil også kunne gjennomføres uten en reduk- «De siste tallene på antall straffedømte i sonings- sjon av eksisterende soningsplasser i byggeperioden. kø, viser at man fortsatt sliter med lange køer. Selv med planene om bygging av nytt fengsel i Halden, vil Svar: det være behov for å øke antall tilgjengelige sonings- Regjeringen vil jobbe aktivt for å øke kapasiteten plasser i norske fengsler. En mulighet til å øke antall i fengslene på kort og lengre sikt og tar sikte på å soningsplasser, kan være å bygge ut nye soningsplas- komme tilbake til Stortinget i den ordinære budsjett- ser i eksisterende fengsler. prosessen med en plan for å redusere soningskøen. Vil statsråden ta i bruk muligheten til å bygge ut En eventuell utvidelse av Skien fengsel er et tiltak soningskapasiteten i Skien fengsel, for å redusere so- som det er aktuelt å vurdere i tilknytning til dette ar- ningskøen?» beidet. Styrking av kriminalomsorgen er den største ut- fordringen i straffesystemet. Mangel på tilstrekkelig BEGRUNNELSE: varetekts- og soningskapasitet og knappe ressurser til Dagens soningskø er et stort problem for mange innhold i soningen forsterker problemet med gjen- av de som ønsker å gjøre opp for sine ugjerninger. gangerkriminelle. I dag står det nesten like mange Dessverre er soningskapasiteten altfor dårlig i for- personer i kø for å komme inn til soning som det er hold til antall straffedømte i Norge. innsatte i norske fengsler. Sånn kan vi ikke ha det. Statsbygg gjorde i 2002 en analyse av utvidelses- Soningskøene svekker straffens forebyggende virk- mulighetene for Skien fengsel, på oppdrag fra Justis- ning. Når ny kriminalitet begås av straffedømte eller departementet (prosjekt 10262). Analysen konklu- tiltalte som venter på dom og soning, svekkes tilliten derte med at det var mulig å utvide med 72 nye so- til vårt straffesystem og vår kriminalpolitikk. Vi må ningsplasser, og 12 plasser i overgangsboliger. derfor øke kapasiteten i fengslene, både ved å bygge Kostnadene for utvidelse, inkludert oppgradering av nytt, ved å bygge om og ved å se på alternative so- eksisterende bygningsmasse og tilrettelegging, ble ningsformer. estimert i 2002 til 110 mill. kr. Selv om summen må Allerede i 2006 kommer vi til å etablere 98 nye inflasjonsjusteres, vil dette gi en kostnad pr. sonings- fengselsplasser i Norge. Noen av dem er allerede på plass som vil ligge langt under den kostnaden pr. plass, resten vil komme ut over året. Før sommeren plass et nytt fengsel vil gi. vil regjeringen legge fram en plan for Stortinget for Utvidelsen som kan skje innenfor eksisterende hvordan en kan avvikle soningskøen i Norge.

SPØRSMÅL NR. 566

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Gunvald Ludvigsen Besvart 17. mars 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Svar: «Eg viser til helse- og omsorgsministeren og Behov for isolat vil variere med talet på innlagde landbruks- og matministeren sine utgreiingar om til- pasientar med isoleringstrengande diagnosar. I tilfel- tak i høve fugleinfluensaen 7. mars 2006, og spørs- le det oppstår behov for å hjelpe svært mange men- målet underteikna stilte til statsråd Brustad og hennar neske med smittsame sjukdommar samtidig, som til svar. dømes ved pandemiar (epidemiar som blir spreidd På bakgrunn av dette, kan eg få ei fullstendig over heile verda), er det etablert lokale, regionale og oversikt over isolatkapasiteten ved norske sjuke- nasjonale system som skal tre i kraft. Dei viktigaste hus?» tiltaka som blir sett i verk i ein slik situasjon er foran- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 521 kra i den Nasjonale beredskapsplanen for pandemisk tusjoner'. Den reviderte versjonen vart ferdig i april influensa, som vart revidert 16. februar 2006, og etter 2004. I vegleiaren står det mellom anna at smitte kan råd frå pandemikomiteen. Komiteen skal gi råd til de- skje på ulike måtar og i ulikt omfang, og at beredskap partementet ved førebuing til, under og etter pande- for isolering må ta høgde for dette. Der står mellom miar. anna: Kommunane, fylkeskommunane og dei regionale helseføretaka er i lov om helsemessig og sosial be- "Det kan ikke angis et nasjonalt normtall for hvor redskap pliktige til å utarbeide beredskapsplanar for mange isolater av ulike kategorier som er nødvendig ved den enkelte helseinstitusjon. Det regionale helse- dei helse- og sosialtenestene dei har ansvar for. Tal foretaket har det overordende ansvaret for behovsvur- frå Statens helsetilsyn mars 2006 viser at alle fem re- deringen og skal sørge for at det finnes et tilstrekkelig gionale helseføretak, alle 32 helseføretak og 400 av antall rom til isolering. [...] Det skal gjøres en risiko- 431 kommunar har slike planar. Alle dei regionale og behovsvurdering der en rekke faktorer må tas med helseføretaka og alle kommunane, med eit unntak, i beregningen." har beredskapsplanar etter smittevernlova. Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn Grove estimat syner at det er meir enn 550 isolat og fylkesmannen følgjer opp for å sikre at nødvendig i Noreg pr. i dag. Enkelte regionale helseføretak mel- planverk er på plass i løpet av 2006. Dei følgjer sam- der til departementet at dei planlegg å lage fleire iso- tidig opp kommunane og helseføretaka sitt arbeid lat. I pandemiplanen er eitt av elementa også at det med å betre kvaliteten på eksisterande planar. skal ligge føre retningslinjer for plassering av pasien- Det er eit mål å utvikle beredskapen mot atom- tar i sjukehusa, inkludert reservelokale i og utanfor biologiske og kjemiske hendingar (ABC). Regjerin- institusjonen. ga har difor sett av eigne midlar for 2006 slik at Det viktigaste i denne situasjonen er at vi er godt landsfunksjonen for behandling av ABC-skader ved førebudde på å bruke dei ressursane vi har på beste Ullevål universitetssykehus skal utviklast vidare. måte. Eg kjenner meg trygg på at vi har ei god ramme Nasjonalt folkehelseinstitutt og Sosial- og helse- med dei beredskapsplanane som no er utarbeidd, og direktoratet har i fellesskap revidert ein eigen veglei- har tillit til at vi er førebudde så godt som råd for å ar som er utarbeidd; 'Isoleringsveilederen - Bruk av handtere spreiing av smittsame sjukdommar både i li- isolering for å forebygge smittespredning i helseinsi- ten og stor skala.

SPØRSMÅL NR. 567

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen Besvart 20. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: rydding måtte hentes fra Bergensbanen. I samme ar- «Hvilke tiltak vil samferdselsministeren iverk- tikkel gir NSB Jernbaneverket skylden for elendig sette for å endre samarbeidsforholdene og avklare an- snørydding og tap av kunder. Det henvises også til et svarsområdene mellom NSB og Jernbaneverket?» oppklaringsmøte denne uka. Mange hundre togpas- sasjerer ble rammet, Sørlandsbanen var stengt i over BEGRUNNELSE: ett døgn. NSB og Jernbaneverket skylder på hveran- dre og diskuterer ansvarsforhold. Det kraftige snøfallet på Sørlandet 28. februar, skapte store problemer for mange hundre togpassa- Svar: sjerer. "Arbeidstoget" som skulle rydde snø, kjørte seg fast ved Gjerstad i Aust-Agder. Dette medførte Spørsmålet er stilt med bakgrunn i driftsproble- en 5-timers busstur, og fordi E18 også var stengt, ble mene på Sørlandsbanen i den siste tiden som skyldes det retur og hotellopphold i Kristiansand. Noen fikk ekstraordinært store snømengder langs banestreknin- tilfeldigvis plass på et forsinket kveldsfly fra Kjevik. gen i vinter. Ansvarsforholdene mellom NSB og I Fædrelandsvennen 3. mars blir det hevdet at de Jernbaneverket er på dette området helt klare. Jernba- nye togsettene ikke tåler snø og at snøfreser til opp- neverket har ansvaret for å holde jernbanelinjene far- 522 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 bare, herunder å stenge banestrekningene for trafikk ring av en av de store Beilhach-maskinene (sporgå- hvis de ikke er farbare. ende snøfres) og arrondering av terrenget (utjevne/ Som statsråd er jeg opptatt av at Jernbaneverket avrunde terrenget omkring sporet samt heve sporet i og togselskapene (herunder NSB AS) skal samarbei- terrenget slik at det blir mindre ansamling av snø de godt, både løpende og særlig i situasjoner med langs og i sporet) i noen snøtunge partier på utsatte vanskelige driftsforhold. Etter møtene som er avholdt strekninger. I tillegg vil Jernbaneverket vurdere om i det siste, er NSB og Jernbaneverket enige om et tet- det i spesielle situasjoner skal legges restriksjoner på tere samarbeid rundt de beslutninger som fattes i til- hvilke togtyper som kan trafikkere strekningene. knytning til vinterberedskapen. Jernbaneverkets plan Jernbaneverket vil før neste sesong styrke snøbered- for vinterberedskapen drøftes med togselskapene skapen. hver høst. Dette ble også gjort før vinteren 2005/ Jeg har tiltro til at både Jernbaneverket og NSB, 2006. Sist høst gjennomgikk Jernbaneverket mulig- på bakgrunn av årets erfaringer, gjør sitt ytterste for å hetene for å få til en mer fleksibel bruk av det store unngå slike situasjoner i framtida. Jeg er innstilt på å snøryddingsutstyret. Jernbaneverket vurderer også følge opp planleggingen av beredskapen for neste løpende tiltak i forhold til infrastruktur og snøryd- vintersesong for å sikre meg at dette samarbeidet ut- dingsutstyr for å redusere problemene og å styrke be- vikler seg positivt til beste for jernbanens kunder. redskapen. I inneværende år iverksettes oppgrade-

SPØRSMÅL NR. 568

Innlevert 7. mars 2006 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 15. mars 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Disse prosjektene skal evalueres i løpet av 2006. «1. januar 2009 inntrer forbudet mot å kastrere Departementet har nylig hatt et møte med næringen. smågris. I svinenæringen er det tvil om man kan fjer- Jeg vil videre kalle inn til et møte med Norges fors- ne rånesmaken i kjøttet på de griser som ikke blir kas- kningsråd for å få presentert de foreløpige resultatene trert. Dersom nye metoder ikke blir funnet innen for- fra de igangsatte prosjektene. På bakgrunn av dette budet trer i kraft vil dette bety en økonomisk katas- møtet og nødvendig skriftlig dokumentasjon vil jeg trofe for svinenæringen. rapportere til Stortinget i høstens budsjettproposi- Hvordan tenker statsråden å løse denne utfordrin- sjon. gen som svinenæringen da står overfor?» Det har vist seg at tiltakene som ble iverksatt i 2002 knyttet til bedøvelse og bruk av veterinær ved Svar: kastrering av hanngris, har hatt dyrevelferdsmessig Våren 2002 vedtok Stortinget som kjent forbud positive effekter. Jeg er fornøyd med næringens fo- mot kastrering av hanngris fra 1. januar 2009. På den- kus på dyrevelferd. På bakgrunn av tidligere fors- ne bakgrunn ble det i 2004/2005 iverksatt forskning kning både i Norge og utlandet, er jeg klar over at med midler fra Norges forskningsråd, fondet for fors- problemene knyttet til rånelukt/rånesmak i hanngris kningsavgift på landbruksprodukter samt jordbruks- er vanskelige å løse. Jeg er således vel kjent med næ- avtalen for å forsøke å løse problemene knyttet til ringens bekymring med hensyn til forbrukerpreferan- uønsket lukt og smak (rånelukt og rånesmak) på kjøtt ser, etiske forhold i relasjon til produksjonen og pro- fra ukastrert hanngris. I fase 1 (2004-2006) er det av- duksjonsøkonomien knyttet til kastreringsforbudet satt 18 mill. kr og for fase 2 (2007-2009) er det avsatt som er tenkt iverksatt i 2009. Disse og andre forhold, 27 mill. kr I fase 1 er det iverksatt 5 prosjekter knyt- samt forslag til oppfølging vil jeg som nevnt komme tet til genetikk, fysiologi, fôring/drift/miljø, detek- tilbake til i St.prp. nr. 1 til høsten. sjon og forbrukeroppfatning/produktutvikling. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 523

SPØRSMÅL NR. 569

Innlevert 8. mars 2006 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 23. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystde- «Når vegprosjekter planlegges er det viktig at partementet har begynt på arbeidet med Nasjonal beste estimat for trafikkveksttall benyttes, ellers blir transportplan 2010-2019. Det er gitt retningslinjer for vegplanleggingen feil, med konsekvenser for bl.a. di- transportetatenes arbeid. I retningslinjene heter det mensjonering og forventet vedlikehold. Man vil også blant annet: "Som ett grunnlag for planarbeidet må få et galt bilde av kostnad i forhold til nytte ved pro- det utarbeides mest mulig forventningsrette progno- sjekter. ser for trafikkutvikling. Prognosene utarbeides i sam- Hvilke trafikkveksttall pålegger Finansdeparte- arbeid mellom etatene/Avinor AS og departemente- mentet Vegdirektoratet å benytte, og hvorledes står ne." Dette arbeidet er igangsatt, og det innhentes bl.a. disse i forhold til reell trafikkvekst?» framskrivninger for økonomiske variabler fra Fi- nansdepartementet i henhold til ovenstående. Svar: I arbeidet med Nasjonal transportplan 2006-2015 ble det laget prognoser for planperioden. Prognosen Finansdepartementet pålegger ikke Vegdirekto- gir uttrykk for en langsiktig trend, mens realisert tra- ratet eller andre transportetater å bruke noen bestem- fikkarbeid vil variere. Det er bare for årene 2002 til te anslag for vekst i trafikken. Det er derfor naturlig 2005 vi kan sammenholde prognosen med realiserte at jeg som samferdselsminister svarer på spørsmålet. størrelser. Årsaken til at det finnes prognoser for dis- Jeg er helt enig i at det er viktig at beste estimat se årene som kommer før planperioden er at arbeidet brukes for trafikktall og også for andre størrelser som med trafikkprognosene startet tidlig. Disse prognose- inngår i analyse og planlegging. Dette gjelder heller ne var en forutsetning for mye av det andre analyse- ikke bare vegsektoren, men også for de andre trans- arbeidet. For vekst i kjøretøykilometer på veg (gods- portsektorene. Det er likevel ingen enkel oppgave å og persontrafikk) har vi en beregnet gjennomsnittlig lage gode prognoser eller framskrivinger om framti- vekst på 1,6 pst. pr. år for disse årene. Den faktiske den. Framtidig vekst i trafikken er ikke noe unntak. veksten har vært: I arbeidet med Nasjonal transportplan har Sam- ferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdeparte- mentet blant annet et ansvar for at de forutsetningene 2002 - 3,0 pst. som brukes i analysene er i samsvar med framskri- 2003 - 1,8 pst. vinger av den økonomiske utviklingen slik den pre- 2004 - 2,0 pst. senteres av Finansdepartementet i Langtidsprogram, 2005 - 2,6 pst. og i senere tid i Perspektivmeldingen. For å lage prognoser eller framskrivinger av utviklingen i tra- Det er gjennomført et FoU-prosjekt for å se nær- fikk med ulike transportmidler har vi fått framskri- mere på tidligere prognoser, sammenholde med den vinger av en rekke økonomiske variabler som påvir- faktiske utviklingen og å komme med mulige forkla- ker etterspørselen av transport fra Finansdepartemen- ringer på avvik. Det er ikke funnet én enkel forkla- tet. Disse inngår i grunnlaget for trafikkprognoser ring til at vi finner klare og til dels systematiske avvik som lages ved hjelp av transportmodeller, blant annet mellom prognoser og virkeligheten. Problemet er den nasjonale persontransportmodellen og den nasjo- sammensatt, og vi vil aldri kunne treffe helt presist nale godstransportmodellen. med prognoser, men jeg legger vekt på at det ved Det er på denne måten Finansdepartementet prognosearbeidet i tilknytning til Nasjonal transport- kommer inn og formålet er at det skal være samsvar plan 2010-2019 blir tatt hensyn til de erfaringene og mellom forutsetningene som blir gjort om overordnet kunnskapene som man har tilegnet seg i dette arbei- økonomisk utvikling i Finansdepartementet og de det. forutsetningene som blir lagt til grunn innenfor én Det er et mål at dette skal gjøre prognosene bedre sektor. i den kommende Nasjonal transportplan. 524 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 570

Innlevert 8. mars 2006 av stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Besvart 14. mars 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: vil bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de mari- «Rederiskatteutvalget har nå lagt frem sin innstil- time næringer, herunder videreføre og utvide ordnin- ling. Innholdet fra flertallet i utvalget har sjokkert ger for sjøfolk. Tilskuddsordningen for sjøfolk er økt den maritime næringen fordi dersom flertallsinnstil- med 165 mill. kr i 2006 og bevilgningen for budsjett- lingen blir fulgt opp politisk vil dette bety en rasering året 2006 utgjør 1 225 mill. kr. Regjeringen har vide- av Norge som skipsfartsnasjon. reført den gjeldende ordningen første halvår 2006, og Hvordan vil statsråden sikre at Norge i fremtiden utvider ordningen for flere sjøfolk om bord på kon- skal være en av verdens tre fremste skipsfartsnasjo- kurranseutsatte skip i NOR-registeret fra 1. juli 2006. ner?» Den norske rederibeskatningen er til vurdering. Rederiskattutvalget ble satt ned under Bondevik II- regjeringen. Finansdepartementet vil sende innstil- Svar: lingen fra utvalget på høring, og Regjeringen vil fore- I Soria Moria-erklæringen har regjeringspartiene ta en grundig vurdering av utvalgets forslag og hø- sagt at vi gjennom gode og stabile rammebetingelser ringsuttalelsene.

SPØRSMÅL NR. 571

Innlevert 8. mars 2006 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 15. mars 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: landsturer enn bedrifter lokalisert i mer sentrale deler «Ifølge Dagens Næringsliv 7. mars behandler av landet. skattedirektoratet weekendturer betalt av arbeidsgi- ver skattemessig ulikt avhengig av om turen er påbe- Svar: gynt før eller etter arbeidstidens slutt. I utgangspunktet er alle ytelser av privat, økono- Mener finansministeren at firmaturer der avreise misk verdi fra arbeidsgiver til arbeidstaker skatte- er før arbeidstidens slutt skal innberettes som natura- pliktige som lønnsinntekt, uavhengig av om de har lytelse, og synes ikke finansministeren dette innebæ- form av rene penger eller annet. Ulik sammensetning rer distriktsfiendtlighet, ettersom reisende fra distrik- av avlønningen, kontant lønn med tillegg av et større tene som regel vil bruke lengre reisetid til aktuelle eller mindre innslag av naturalytelser, bør ikke påvir- reisemål?» ke den skattemessige behandlingen av verdien av de totale ytelser arbeidstakeren mottar fra arbeidsgive- BEGRUNNELSE: ren. Dette er viktig for ikke å skape muligheter for Det går frem av oppslaget i Dagens Næringsliv at skattemessig tilpasning ved valg av ulike avlønnings- Skattedirektoratet har uttalt at reiser som arrangeres former. En konsekvent skattlegging gjennom et bre- som velferdstiltak med avreise før arbeidstidens slutt dest mulig skattegrunnlag har dessuten gode forde- blir regnet som en skattepliktig fordel. Slike sosiale lingsmessige virkninger. arrangementer stelles gjerne i stand med sikte på å Dels på grunn av verdsettingsproblemer, og dels styrke samholdet på en arbeidsplass, samt øke de an- ut fra rimelighetsbetraktninger, må det aksepteres en- sattes trivsel. Dette vil også være en god motiva- kelte unntak fra dette prinsipp. Området for skattefrie sjonsfaktor som kan bidra til å styrke bedriften som naturalytelser i arbeidsforhold er for størstedelen re- helhet og skape bedre relasjoner. En slik regel med- gulert i Finansdepartementets forskrift til skatteloven fører i praksis at bedrifter i Distrikts-Norge vil ha § 5-15. langt mindre mulighet til å arrangere skattefrie uten- Et slikt unntak er forskriften § 5-15-6 første ledd, Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 525 som gir skattefritak for naturalytelser som kan anses Det framsatte spørsmålet er særlig knyttet til hel- som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig geturer som innebærer så lang reisetid at deler av or- andel av de ansatte i bedriften. I Lignings-ABC 2005 dinær arbeidstid må tas i bruk for å kunne gjennom- sidene 1295-1300 har Skattedirektoratet gitt nærmere føre turen. anvisninger på praktisering og avgrensning av dette For det første er det klart nok at også selve reise- skattefritaket. kostnadene (billetter mv.) må inngå i den samlede Et rekreasjonspreget (ikke tjenstlig) hotellopp- vurdering av om turkostnadene totalt sett er rimelige. hold finansiert av arbeidsgiver kan enten være skatte- Det kan heller ikke opereres med en høyere kostnads- fritt som et rimelig velferdstiltak, eller skattepliktig norm per person for bedrifter beliggende i distrikter som feriereise. Grensen kan i mange tilfeller være med lang reiseavstand og mer kostbart kommunika- vanskelig å trekke. Ved grensedragningen legges det sjonstilbud, enn for bedrifter med gode og billige til- vekt både på tidspunkt, varighet, hyppighet og kost- bud. Det er ikke hensikten med skattereglene for ri- nadsnivå. Som skattefritt velferdstiltak kan godtas melige velferdstiltak å kompensere for at enkelte so- helgeopphold på hotell en eller to ganger i året, forut- siale bedriftstiltak kan falle dyrere for noen bedrifter satt at oppholdene ligger innenfor den ordinære fritid enn for andre. Vi må her legge opp til at alle holder som arbeidstakerne normalt har i helgen. Dersom ar- seg innenfor en moderat kostnadsnorm, og velger beidsgiver betaler gratis hotellopphold i normale ar- velferdstiltak som gir mest valuta for pengene i for- beidsperioder (og gir fri til dette), anses betalingen hold til dette. Dekning av høye reisekostnader er for som skattepliktig feriedekning. At betalingen gjelder øvrig også helt generelt en større fordel enn dekning fellesopphold for alle eller de fleste ansatte, og at av lave reisekostnader, selv om forskjellen skyldes oppholdet ikke varer lenger enn det en skattefri hel- beliggenhet. getur ville ha gjort, hindrer ikke klassifisering som For det andre registrerer jeg at Skattedirektoratet feriedekning. anser reisetiden som en integrert del av turen og ho- Begrunnelsen for å skille mellom opphold i ordi- nær fritid og opphold hvor det gis fri i deler av vanlig telloppholdet, og at bruk av for eksempel fredag før arbeidstid, ligger i at de sistnevnte opphold rett og arbeidstidens slutt til å reise til hotellet derfor gjør tu- slett har mer feriekarakter enn den førstnevnte. Ferie ren til feriereise istedenfor helgereise. Begrunnelsen kjennetegnes som kjent av å ha fri i perioder, også ligger da i det som er sagt ovenfor, nemlig at fri i de- korte, som ellers er vanlig arbeidstid. Regelverket ler av arbeidstiden for å kunne avvikle turen, gjør fe- sier ikke noe om tilfeller der personalet "bytter" ar- riepreget mer framtredende enn ellers. Det kan her beidstid og fritid, ved å få fri til en midtuketur eller diskuteres hvor grensen bør gå, men ett sted må den lignende mot helgearbeid i stedet. Fordi turen da får gå, slik regelverket er bygd opp. Flyttes grensen f. mer preg av fritidstur, og mindre preg av ferie (i til- eks. slik at inntil 3 timer av ellers ordinær arbeidstid legg til ordinær helgefri), kan det nok her reises kan benyttes til reisetid uten at turen derved blir en spørsmål om å godta klassifisering som skattefritt skattepliktig ferietur, oppnår vi bare at de forskjeller velferdstiltak til tross for tidspunktet. Jeg går ikke som grensedragningen skaper, er flyttet tilsvarende, nærmere inn på det. uten å være fjernet. Også kostnadsnivået må holdes innenfor rimelige Jeg ser det derfor ikke som aktuelt å gripe inn rammer for at arbeidsgiverdekningen skal kunne an- overfor direktoratets valg av grensedragning på dette ses som skattefri. Nærmere beløpsgrenser er ikke an- punkt. Jeg ser det heller ikke som aktuelt å fjerne be- gitt i Lignings-ABCen, men noe kan sikkert utledes hovet for en slik grensedragning, ved å godta at også av reiselivsnæringens stadige tilbud om rimelige hel- ferieturer i ellers ordinær arbeidstid skal kunne kva- gepakker mv. Dersom kostnadsgrensene overholdes, lifisere som skattefrie velferdstiltak. Det bør fasthol- er det ikke noe i veien for å legge et skattefritt fritids- des at dette skattefritaket ikke omfatter ferieturer, opphold til utlandet. selv om de skjer samlet for bedriftens personale. 526 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 572

Innlevert 8. mars 2006 av stortingsrepresentant Lars Sponheim Besvart 17. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: nere årene har man i media sett omtalt eksempler på «Vil Regjeringen sørge for at det utarbeides et saker der det har vært reist spørsmål om forsikrings- nødvendig regelverk, f.eks. lovfesting av forbud mot selskapenes nektelse av å tilby forsikring har vært til- genetisk diskriminering, som hindrer forsikringssel- strekkelig saklig begrunnet. Selv om jeg bare kjenner skapene fra å nekte barn med Downs syndrom eller disse sakene fra media, og dermed ikke har grunnlag andre genetiske sykdommer fullverdig barneforsik- for å uttale meg om omfanget av dette problemet, me- ring?» ner jeg det er grunn til å vurdere en regulering av ad- gangen til å nekte forsikring. Justisdepartementet ar- BEGRUNNELSE: beider for tiden med en oppfølging av høringsbrevet som regjeringen Bondevik II sendte ut 31. mai 2005, Stadig flere opplever at det ikke er mulig å få uli- med forslag til nye regler i forsikringsavtaleloven om ke forsikringer på grunn av medfødt sykdom eller at forsikringsselskaper ikke uten saklig grunn skal funksjonshemming. I Avisa Nordland kan vi 7. mars kunne nekte en person forsikring på vanlige vilkår. I lese om en familie fra Sandhornøy som ikke får tegne høringsbrevet fremgår det at risikobetraktninger kan samme fullverdige barneforsikring i Gjensidige for være å anse som saklig grunn, forutsatt at den risiko- sin yngste sønn som de har fått for hans tre eldre søs- vurderingen som er gjort, er forsvarlig. Jeg vil vurde- ken. Dette fordi denne sønnen har Downs syndrom. re disse spørsmålene nærmere i forbindelse med utar- Tilsynelatende er det enklere å få forsikret hunder beidelsen av et lovforslag. enn barn med Downs syndrom. Spørsmålet om genetiske opplysninger står i en På mange samfunnsområder skjer det unødven- særstilling i denne forbindelse på grunn av reglene i dig diskriminering av denne typen. Det er derfor etter lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk mitt og Venstre syn behov for en helhetlig gjennom- bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Bio- gang av norsk antidiskrimineringslovgivning. Et eg- teknologiloven kap. 5 regulerer i hvilken utstrekning net virkemiddel kan være å lovfeste forbud mot gene- det kan foretas genetiske undersøkelser av fødte, her- tisk diskriminering. Dette vil føre til at forsikrings- under undersøkelser for å finne mulige gen- og kro- selskaper ikke kan kreve tilgang til genetisk mosomfeil. Av reglene fremgår det at genetiske un- informasjon før man kan tegne forsikring, slik tilfel- dersøkelser kun kan anvendes til medisinske formål. let er for gutten fra Sandhornøy og hans familie. Etter loven § 5-8 er det forbudt å be om eller bruke opplysninger om en person som er fremkommet ved Svar: genetiske undersøkelser eller systematisk kartleg- Spørsmålet er stilt til helse- og omsorgsministe- ging av arvelig sykdom. Det er videre forbudt å spør- ren. Siden spørsmålet gjelder nektelse av forsikring, re om genetiske undersøkelser har vært utført. Forsi- som hører under Justisdepartementet som ansvarlig kringsselskapene kan ikke be om slik genetisk infor- for forsikringsavtaleloven, er spørsmålet overført masjon som er omfattet av forbudet i bioteknologilo- justisministeren for besvarelse. ven § 5-8. Forsikringsselskapene er private aktører som dri- Jeg mener at det i forlengelsen av dette, og i tråd ver sin virksomhet etter forretningsmessige prinsip- med forslagene i høringsbrevet 31. mai 2005, bør per, og i den forbindelse er selskapenes risikovurde- vurderes å gi regler i forsikringsavtaleloven som pre- ringer viktige. Man kan vanskelig tenke seg lovregler siserer at forhold som loven forbyr selskapene å kre- som pålegger forsikringsbransjen å tilby et forsi- ve opplysninger om, ikke skal kunne begrunne av- kringsprodukt generelt eller i et enkelt tilfelle. I de se- slag på forsikring. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 527

SPØRSMÅL NR. 573

Innlevert 8. mars 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 15. mars 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: ningen, siden energiministeren la den på is, men «Ifølge Soria Moria-erklæringen skal hovedlinje- hendelsen viser at Regjeringen har åpnet for å refor- ne i norsk utenrikspolitikk ligge fast, deriblant EØS- handle konkrete standpunkter fra Soria Moria. avtalen. I saken om grønne sertifikater reforhandlet Det ville selvsagt være meget betenkelig om man Regjeringen Soria Moria-avtalen til å øke øvre gren- også åpner for den samme reforhandling av en så vik- sen for småkraftverk. I Aftenbladet 7. mars 2006 ut- tig grunnpilar i norsk utenrikspolitikk. Det er derfor taler Hallgeir H. Langeland at "dersom Norge skal viktig å få avklart om Langelands utspill er en uoffi- tvinges til privatisering av vannkraften, må vi få siell prøveballong fra Regjeringen eller om det er et stengt hele ESA-kontoret og kvitte oss med EØS-av- soloutspill fra en enkeltrepresentant. talen". Kan man forvente at EØS-avtalen er neste områ- Svar: de hvor Regjeringen vil reforhandle Soria Moria- er- Soria Moria-erklæringen slår fast at Regjeringen klæringen?» vil føre en aktiv, tydelig og åpen europapolitikk. Vi vil samarbeide med EU basert på eksisterende til- BEGRUNNELSE: knytningsformer, hvor EØS-avtalen danner den vik- Ifølge flere medier var det enighet i Regjeringen tigste rammen for vårt samarbeid. om at et grønt sertifikatmarked skulle gjelde for små- Den forståelse om EØS-avtalen som kommer til kraft opptil 5 MW installert effekt, selv om Soria Mo- uttrykk i Soria Moria-erklæringen og i min utenriks- ria-erklæringen unnlot småkraftverk fra grønne serti- politiske redegjørelse 8. februar 2006 ligger fast for fikater. Nå ble det riktignok ikke noe av sertifikatord- Regjeringens europapolitikk.

SPØRSMÅL NR. 574

Innlevert 8. mars 2006 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 15. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Samlet er altså etterslepet på hele 23 mrd. kr, og «Etterslep i vedlikehold av stam- og riksvegnet- det innebærer at den nasjonale vegkapital går i opp- tet er på ca. 12 mrd. kr, og ifølge fagetaten øker det løsning! Det er grunn til å frykte trafikkulykker og med ca. 0,5 mrd. kr pr. år. Samtidig er det varslet ut- mer skader på både personer, gods og transportmate- skifting av vegskilt for å sikre bruk av "kjønnsnøytra- riell pga. ødelagt vegdekke og andre vedlikeholds- le" figurer, et tiltak som angivelig vil koste ca. 300 mangler. Dette gir alvorlige og kostbare følger for mill. kr. samfunnet generelt, for næringslivet, for transport- Mener statsråden at bruk av knappe vegressurser bransjen og for den enkelte trafikant. til en slik utskifting av velfungerende vegskilt er en På denne bakgrunn fremstår bruk av knappe res- forsvarlig ressursbruk i forhold til stort etterslep i surser til å skifte ut trafikkskilt som helt og fullt fun- vegvedlikeholdet?» gerer og som ivaretar varslingsoppgaven med nye skilt som har justert symbolbruk knyttet til "kjønns- nøytralitet" som uforståelig og uforsvarlig. Jeg ber BEGRUNNELSE: statsråden vurdere tiltaket på nytt for å sikre at knap- Etterslep i vegvedlikehold på fylkesveger utgjør pe ressurser innenfor vegsektoren blir brukt til nød- i tillegg ca. 11 mrd. kr. vendige og ikke unødvendige vegformål. 528 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Svar: lige skiltstolper og master. Skiltfornyingsprogram- Premisset i spørsmålet er galt. Utskifting av met er en del av Statens vegvesens trafikksikkerhets- vegskilt skal ikke skje for å sikre bruken av kjønns- arbeid og er forankret i Nasjonal transportplan. Hvor nøytrale figurer. Det er nå over 30 år siden det ble stor den årlige bevilgningen vil bli, bestemmes i de foretatt en systematisk stor utskifting av offentlige årlige statsbudsjett. trafikkskilt i riksvegnettet. Etter mange år hvor andre Utskifting av skilt på den øvrige del av vegnettet vedlikeholdstiltak er blitt prioritert foran utskifting vil skje som ledd i det løpende vedlikeholdet, etter av skilt, har deler av "skiltparken" fått en standard hvert som skilt må skiftes ut på grunn av skader og som nå må oppgraderes og skiftes ut. Skiltingen har aldring av refleksfolien eller endringer av veg- og tra- begrenset levetid, og refleksfolien blir gradvis dårli- fikkforholdene. gere etter noen år. Skilt med dårlig refleks, falmede Formålet med de forenklingene som er gjort for farger, samt skjeve og trafikkfarlige skiltstolper og noen skiltsymboler, er først og fremst å gjøre skiltene master, går ut over trafikksikkerheten. En oppgrade- lettere å oppfatte på lang avstand og under vanskelige ring av trafikkskiltene vil derfor bidra til reduksjon kjøreforhold, særlig i mørke når symbolene skal ses av personskadeulykker på riksvegene, samt bedre på en reflekterende bakgrunn. Kostnadene til denne trafikkavviklingen. delen av arbeidet utgjør en svært liten andel av de to- Dette er bakgrunnen for at Vegdirektoratet i 2005 tale kostnadene til skiltprosjektet. startet opp et program for fornying av skiltingen på Som det vil ha fremgått, er det altså ikke slik at de viktigste riksvegene. Direktoratet har intensjoner Statens vegvesen skal skifte ut trafikkskilt for ca. 300 om å la programmet gå over seks år. Ut fra behovet mill. kr fordi en del skiltsymboler er endret, eller for vil det være ønskelig med en årlig bevilgning på 50 å sikre bruk av såkalt "kjønnsnøytrale" figurer. mill. kr, noe som inkluderer utskifting av trafikkfar-

SPØRSMÅL NR. 575

Innlevert 8. mars 2006 av stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal Besvart 15. mars 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: utvisningssaker. Er det fare for at utlendinger kan «I forbindelse med en gisselsak i Sandnes har det forfølges i hjemlandet ved utsendelse, kan de ikke vært debatt om norsk ayslpolitikk og behandlingen sendes ut, selv om de har begått lovbrudd som kvali- av asylsøknader. Det er en stor utfordring at noen fiserer for utvisning. asylsøkere som har fått avslag og venter på å bli sendt ut, begår kriminelle handlinger. Svar: Hvordan stiller statsråden seg til dagens praksis i Jeg er opptatt av at Norge har et regelverk og en utvisningssaker?» praksis som i størst mulig grad sikrer at utlendinger som ikke har en oppholdstillatelse i Norge raskest BEGRUNNELSE: mulig uttransporteres. Det fremgår også i Soria Mo- Gisselsaken i Sandnes, der en asylsøker som had- ria-erklæringen at "Regjeringen vil styrke arbeidet de fått avslag, tok en kvinnelig ansatt på asylmottaket med utsendelse av utlendinger med ulovlig opphold som gissel i flere timer, er veldig alvorlig. Det er en og intensivere innsatsen for å få til returavtaler med stor utfordring at noen asylsøkere som har fått avslag flere land". Jeg har derfor sammen med justisminis- og venter på å bli sendt ut, begår kriminelle handlin- teren tatt initiativ til et prosjekt for å effektivisere re- ger. Vi leser i Stavanger Aftenblad at politiet mener turarbeidet. Berørte departementer, som Arbeids- og at UDI må ha større tempo i utvisningssaker. Men inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener at Utenriksdepartementet vil delta i prosjektet, i tillegg det må foretas grundige vurderinger i utvisningssaker til politiet og Utlendingsdirektoratet (UDI). Her vil og at UDI må ha god tid i utvisningssaker. man gjennomgå ulike sakstyper og konkrete pro- Vern mot forfølgelse er viktig når UDI vurderer blemstillinger. Gjennomgangen vil følgelig også Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 529 kunne ha betydning for de problemstillinger som er holdstillatelse som for eksempel truer den offentlige omtalt i spørsmålet. Første fase i prosjektet skal være orden. sluttført før sommeren. Jeg mener at det er viktig å sikre at utlendings- Asylsøknader fra personer som er anmeldt, tiltalt, myndighetene, i tillegg til å behandle saker raskt, sik- siktet eller dømt for kriminelle handlinger i Norge el- rer en god og forsvarlig saksbehandling. Enkelte sa- ler utlandet blir prioritert av UDI og UNE. I tillegg ker vil imidlertid være mer tidkrevende enn andre. prioriterer UDI behandling av utvisningssaker som Det er blant annet et krav om at det foreligger en vedrører kriminelle utlendinger på bakgrunn av hen- rettskraftig dom for å utvise på grunnlag av straffbare vendelse fra politiet og i henhold til løslatelsesdato. forhold. Det vil dermed ikke være mulig å utvise på En hurtigbehandling hos UDI forutsetter at saken er grunnlag av straffbare forhold før dommen, eventuelt godt forberedt fra politiets side, og at UDI holdes in- forelegget er rettskraftig. Videre skal det alltid fore- formert om utlendingens kriminelle forhold. Det er tas en vurdering av om en utvisning vil innebære et allerede etablert gode samarbeidsrutiner med politiet uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller i flere distrikter. dennes nærmeste familie. I tillegg må det foretas vur- Når det gjelder personer som er dømt for grov deringer av om det er andre skranker for utvisning i vold og vold i nære relasjoner, gjelder det særskilte hurtigprosedyrer. Prosedyrene innebærer blant annet den konkrete saken. Både utlendingsloven og for- at behandlingen av utvisningssaken skal påbegynnes skjellige menneskerettighetskonvensjoner setter senest innen 5 dager etter opprettelse av en utvis- skranker mot å sende en utlending til et område hvor ningssak. Det eksisterer også en hastevaktordning i vedkommende risikerer å miste livet eller bli utsatt UDI som i løpet av samme dag behandler utvisnings- for en umenneskelig behandling. Alle disse forholde- saker vedrørende personer uten tilknytning til Norge. ne er etter min mening viktige rettssikkerhetsgaranti- For utlendinger som ikke har oppholdstillatelse i er som fortsatt må stå sterkt i utvisningssaker. Norge, vil det være mulig å bortvise vedkommende Jeg er enig med representanten Bjørg Tørresdal i dersom dette er nødvendig av hensyn til Norges eller at gisselsaker som den i Sandnes er alvorlig. Jeg er annet Schengenlands nasjonale sikkerhet, offentlig bl.a. av den grunn opptatt av fortsatt å arbeide for orden eller internasjonale forbindelser. Dette er en rask saksbehandling og rask retur av utlendinger i sli- viktig bestemmelse hva gjelder utlendinger uten opp- ke saker.

SPØRSMÅL NR. 576

Innlevert 8. mars 2006 av stortingsrepresentant May-Helen Molvær Grimstad Besvart 15. mars 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: GRUNNGJEVING: «Åknes i Stranda kommune og Heggeruaksla i Åknes/Tafjord-prosjektet er godt i gang med Norddal kommune er ein svært alvorleg trussel for kartlegging av dei ustabile fjellområda samt etable- liv og helse for befolkninga i mange kommunar langs ring av eit operativt beredskapssystem. Viss Regje- Storfjorden. Trusselen frå desse fjellskredområda må ringa ikkje følgjer opp med meir midlar, vil det føre takast på alvor av Regjeringa, då dette kan vere No- til at prosjektet må utsetjast og halverast. Prosjektet regs største moglege fareområde for ei stor naturka- går no over i ein beredskapsfase, og på Åkerneset tastrofe med dertil svært alvorlege flodbylgjer. Gjen- krev det plassering av omfattande beredskapsutstyr nom media har ein fått inntrykk av at Regjeringa og plassering av overvakingsutstyr. Ein treng meir ikkje vil følgje opp med ekstra løyvingar for 2006. midlar for å få fortgang i overvakinga av rasfaren i in- Kva vil statsråden gjere for at sikringsarbeidet dre Storfjorden. Bondevik II-regjeringa foreslo 15 ikkje vert utsett?» mill. kr i midlar i 2006, og ville kome med den re- sterande løyvinga i Revidert nasjonalbudsjett 2006, når ein ville få oversikt over kor mykje ein eksakt 530 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 trengte for å få fullført dette viktige arbeidet, og om skadar på totalt 23,348 mill. kr. Av dette var 15 mill. der var midlar til overs for 2005. Det har no kome kr i si heilheit øyremerka til vidareføring av Åknes-/ fram informasjonan at ein treng totalt 31 mill. kr til Tafjordprosjektet. Stortinget gjorde vedtak i tråd med sikringsarbeidet for 2006. dette. Staten har altså så langt løyvd til saman 39,5 mill. Svar: kr til prosjektet. Det er no ein vesentleg del av den år- To store fjellparti, Åknest i Stranda kommune og lege løyvinga til sikringstiltak mot naturskadar som Hegguraksla i Norddal kommune, er ustabile og det går til dette sikringsprosjektet. Dette viser at staten er risiko for fjellskred med påfølgjande flodbølgje. tar ansvar, og at prosjektet har høg prioritet frå staten Staten har engasjert seg i arbeidet med etablering av si side, i konkurranse med mange andre viktige sik- overvakings- og beredskapstiltak i samband med ringsprosjekt i fleire andre kommunar rundt om i lan- desse fjellpartia. det. Styret for Statens naturskadefond som adminis- Departementet legg til grunn at dei undersøkin- trerer statens naturskadeordning vedtok å gi 3 mill. kr gane og overvakingstiltaka som til no er gjennomfør- i tilskott til undersøkingar og installering av overva- te allereie gir befolkninga ein betre tryggleik som kingsutstyr i 2004. grunnlag for evakuering ved eit eventuelt fjellskred I 2005 søkte kommunane gjennom Åknes-/Ta- enn det som var situasjonen før prosjektet blei satt i fjordprosjektet om 21,85 mill. kr i tilskott. For å gjere gang. Eg er klar over at utfordringane som kommu- det mogleg å prioritere dette arbeidet blei løyvinga til nane her står overfor er krevjande både med omsyn sikringstiltak mot naturskadar auka med 21,5 mill. kr til kompetanse og økonomi og at arbeidet er avhen- frå 8,089 mill. kr til 29,589 mill. kr i samband med gig av statleg medverknad i investeringsperioda. Når Stortinget si behandling av Revidert nasjonalbudsjett det gjeld staten sitt engasjement i dette arbeidet, vil våren 2005. vidare løyvingar bli avgjort gjennom dei ordinære I budsjettproposisjonen for 2006 blei det gjort budsjettprosessane. framlegg om ei løyving til sikringstiltak mot natur-

SPØRSMÅL NR. 577

Innlevert 8. mars 2006 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 13. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «Dersom en forbruksartikkel gir helseskade skal Ot.prp. nr. 93 (2004-2005) ble fremmet av Regje- det i Norge svært mye til før det ytes erstatning ut ringen Bondevik II, som gikk av høsten 2005 uten å over det direkte økonomiske tap. Praksis viser f.eks. ha nedsatt et slikt utvalg. Som det fremgår av mitt at dersom man mister alt håret som følge av farging, brev 28. februar 2006 til Stortingets presidentskap, jf. ytes ikke erstatning for tort og svie. I Ot.prp. nr. 93 skriftlig spørsmål nr. 507 fra stortingsrepresentant (2004-2005) ble det uttalt at Justisdepartementet i lø- Hans Olav Syversen, er jeg opptatt av ulike problem- pet av 2005 ville nedsette et erstatningslovutvalg for stillinger knyttet til personskadeerstatningsutmåling, bl.a. å vurdere en ny regel om erstatning for tort og og Justisdepartementet vil gå inn i problemstillinger svie i tråd med dansk lov. Et slikt utvalg er imidlertid knyttet til dette. Jeg vil som en del av dette arbeidet ennå ikke nedsatt. ta stilling til spørsmålet om det skal bli nedsatt et er- Vil statsråden nedsette et utvalg som nevnt?» statningslovutvalg, bl.a. for å se på spørsmålet om en ny regel om erstatning for tort og svie i tråd med dansk lov. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 531

SPØRSMÅL NR. 578

Innlevert 8. mars 2006 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 14. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: nesteutøvelsen. Det innebærer blant annet å behandle «Mørkhudede personer har gjennom år fortalt at alle med respekt uansett etnisk bakgrunn, seksuell de blir hyppigere kontrollert av politi og tollere ved legning, religiøs tilhørighet, og sosial bakgrunn. Det ankomst til Norge enn reisende som er lyse i huden. er imidlertid viktig å huske at politiet skal utføre en Nylig har arbeidsgivere og interesseorganisasjoner del oppgaver, som kontroll ved innreise til landet, fortalt at problemet er økende. Dersom politi og tol- som i seg selv kan oppleves som ubehagelig og stig- lere velger ut personer for kontroll utelukkende pga. matiserende, av de som utsettes for det. deres utseende, er det uakseptabelt. Norske myndig- Jeg har tillit til at norsk politi i de aller fleste til- heter skal ikke ha en diskriminerende praksis. feller utfører sine plikter på en korrekt og god måte. Hva vil statsråden gjøre for å kartlegge proble- Men undertiden vil enkeltpersoner kunne oppfatte met, og hvilke tiltak mener han bør settes i verk?» seg forskjellsbehandlet av politiet. Jeg ser det som beklagelig at dette skjer, og det er viktig at saker hvor Svar: politiets håndtering oppfattes ikke å være tilfredsstil- lende, rapporteres til politidistriktet. Det er også mu- Som kjent er det politiets ansvar å føre kontroll lig å sende klager på politiet i saker som gjelder dis- med innreisende til Norge som kommer fra land kriminering på grunn av etnisitet til Likestillings- og utenfor Schengen-samarbeidet, jf. Schengenkonven- diskrimineringsombudet. sjonen artikkel 5 og 6. Politidirektoratet mottok i 2005 166 klager på po- Politiets kontroll, som blant annet innebærer å litiets virksomhet. Dette inkluderer alle typer klager. fastlegge korrekt identitet (passkontroll), skal bidra Direktoratet har ikke oversikt over det totale antall til den ordinære kriminalitetsbekjempelse, herunder årlig innleverte klager på politiets virksomhet. Som ulovlig innvandring. følge av Justisdepartementets "Instruks for behand- Kontrollvirksomheten er regulert i Politidirekto- ling av henvendelser om kritikkverdige forhold utført ratets rundskriv 01/021 av 3. august 2001. Av rund- i tjeneste i politi- og lensmannsetaten", som trådte i skrivets kapittel 4 nr. 5 fremgår følgende: kraft 16. januar d.å., vil direktoratet føre saksspesi- fikk statistikk over klager på politiets virksomhet fra "Når politiet utfører utlendingskontroll, spontant eller planlagt, kan det benyttes mistankeprofiler som og med 2006. er bygget på innhentet kvalitetssikret informasjon, og/ Politidirektoratet anslår antall klagesaker som eller tidligere saker/erfaring. Kontrollen må ikke ha gjelder kontroll av innreisende til Norge å være svært som eneste utvelgelseskriterium at personen(e) som lavt. Ut fra dette vurderer jeg at det ikke er grunnlag kontrolleres tilhører en bestemt etnisk gruppe eller re- ligion, eller har utenlandsk utseende eller kjennetegn." for verken kartlegging eller iverksetting av tiltak. Det er imidlertid viktig at informasjon om publikums ad- Når det gjelder kontrollen ved landets hovedfly- gang til å klage på politiets virksomhet er gjort godt plass Oslo lufthavn Gardermoen har politimesteren i tilgjengelig, og jeg vil forsikre meg om at dette iva- Romerike, som ansvarlig kontrollmyndighet, utar- retas på en tilfredsstillende måte. beidet instruks for gjennomføring av kontroll. Politi- Politisk ledelse i Justisdepartementet har jevnlig mesteren fremhever at Gardermoen politistasjon, kontakt med organisasjoner som arbeider med og har som utfører selve kontrollen, vektlegger etikk og kunnskap om spørsmål relatert til innvandrergrupper. holdninger, både ved opplæring av nyansatte og som Forholdet mellom politiet og personer med etnisk mi- tema på paroler og morgenmøter. I 2004 var det rundt noritetsbakgrunn tas jevnlig opp i møter med disse 14 millioner passasjerer på Oslo lufthavn Gardermo- gruppene, som inkluderer Likestillings- og diskrimi- en. I 2005 økte dette til ca. 15 millioner, og progno- neringsombudet. I tillegg har Politidirektoratet eta- sen for 2006 ligger i overkant av 16 millioner. Sett i blert et dialogforum med representanter fra politiet relasjon til det store antall reisende er tallet på klager og minoritetsorganisasjoner hvor man drøfter spørs- på politiets kontrollvirksomhet lavt. mål relatert til forholdet mellom politiet og personer Norsk politi skal ha høy integritet i et samfunn med etnisk minoritetsbakgrunn. Jeg tror at en kon- preget av stadig større kulturelt mangfold. Derfor ar- struktiv dialog er den beste måten både å sette fokus beider politiet aktivt for at ansatte skal ha høy be- på uheldige situasjoner som oppstår, og å finne prak- vissthet om etatens grunnleggende fellesverdier i tje- tiske løsninger på problemer. 532 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 579

Innlevert 8. mars 2006 av stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal Besvart 17. mars 2006 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: ikke behandle saka før EFTA-domstolen har felt sin «Viser til avisen Valdres sitt oppslag 2. mars an- dom. Det vil trolig ikke skje før i 2007. gående Norsk Tippings avgjørelse om å legge ned lo- Det er også svært alvorlig at de ansatte ikke fikk kalkontoret på Fagernes. Det er svært uheldig å legge beskjed om avviklinga før 9. og 10. februar etter sty- ned disse relativt nylig opprettede 13 distriktsar- remøtet i Norsk Tipping 8. februar. Det har med an- beidsplasser. dre ord vært svært dårlig informasjon om denne pro- Hvordan stiller statsråden seg til denne nedleg- sessen. gelsen?» Ved Norsk Tipping sin åpning på Fagernes 1. au- gust 2004 inngikk man leiekontrakt på ti år med Val- BEGRUNNELSE: dres Næringshage. Norsk Tipping på Hamar ble i sin tid ble flyttet Det virker med andre ord som om Norsk Tipping, fra Oslo til Hamar av distriktspolitiske grunner. på tross av god tid, har forhastet seg i denne saken. Bakgrunnen for opprettelsen av Norsk Tipping sine lokalkontor på Fagernes var også et stortings- Svar: vedtak. I Innst. O. nr. 124 (2002-2003) står det føl- Norsk Tippings virksomhet på Fagernes ble opp- gende: rettet som ledd i etableringen av Norsk Tippings ene- "Flertallet konstaterer at de ansatte i Norsk Lotte- rett for drift av automater, jf. Stortingets forutsetnin- ridrift AS representerer relevant kompetanse det kan ger i Innst. O. nr. 124 (2002-2003) side 18. Stillinge- være av verdi å ivareta. Flertallet viser også til Stortin- ne skulle kompensere for stillinger knyttet til Norsk gets høringer der Norsk Tipping AS bekreftet at deler Lotteridrifts virksomhet på Fagernes, som var ventet av selskapets fremtidige operatørvirksomhet for spil- leautomater kan legges til Fagernes, dersom dette er avviklet fra 1. januar 2005 i forbindelse med avvik- ønsket fra Stortingets side. Flertallet mener i lys av lingen av de nåværende gevinstautomater. dette det vil være riktig å videreføre spillrelatert virk- Som følge av ESAs behandling av saken, er eta- somhet på Fagernes, således at Norsk Tipping AS lo- blering av Norsk Tippings enerett for automater fore- kaliserer aktuelle deler av sin virksomhet dit. Flertal- let vil understreke at når det gjelder videreføring av løpig innstilt, og den nåværende automatvirksomhe- spillrelatert virksomhet på Fagernes, bør dette være en ten vil bli midlertidig forlenget. I en slik situasjon har betydelig enhet med potensial for videre utvikling. det ikke vært grunnlag for å pålegge Norsk Tipping å Flertallet forutsetter at departementet gjennom Norsk opprettholde sin virksomhet på Fagernes, med min- Tipping AS legger til rette for dette." dre selskapet selv finner en slik videreføring ønske- De arbeidsplassene er i tillegg servicefunksjoner lig. Stortingets forutsetninger om å legge til rette for som ikke trenger å være på Hamar. Det er med andre spillrelatert virksomhet i regi av Norsk Tipping på dårlig distriktspolitikk å legge ned disse arbeidsplas- Fagernes vil igjen bli fulgt opp når Stortingets lov- sene. vedtak fra 2003 om et endret automatregime kan Bakgrunnen for avviklinga av avdelinga på Fa- gjennomføres. gernes, er ifølge Norsk Tipping, at de ikke har fått Når det gjelder Norsk Tippings håndtering av den monopol på drift av spilleautomater. Lotteribransjen avvikling som er gjennomført, har selskapet forsikret har gått rettens vei i forbindelse med monopolspørs- meg om at de arbeidsrettslige regler for slike proses- målet. Saken har nå gått til Høgsterett, men de vil ser er fulgt. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 533

SPØRSMÅL NR. 580

Innlevert 9. mars 2006 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 16. mars 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: potensial for akutt forurensning, har beredskapskrav. «Oljesølet i Glomma de siste dagene er meget be- Bedriftene skal kartlegge mulighetene for at utslipp klagelig for fuglereservatet på Øra og fuglene i kan skje og hvilke konsekvenser utslippene kan ha Glomma-vassdraget. Det er forurenseren som har an- for miljøet. Basert på disse analysene skal bedriftene svar ved olje eller andre ukontrollerte utslipp. etablere sikringssystemer som hindrer eller begrenser På bakgrunn av de siste dagers hendelse, kan mil- utslipp. Det skal også etableres en beredskap med jøvernministeren vurdere om det er behov for en personell og materiell som kan begrense skadevirk- gjennomgang av beredskapsplanene for industri som ningene når utslippet er et faktum. Bedriftene skal se ligger i nærheten av spesielt sårbare områder?» til at sikringssystemene og beredskapen er tilstrekke- lig dimensjonert og operativ til enhver tid. De nød- BEGRUNNELSE: vendige rammer er således etablert i gjeldende regel- verk, og SFT følger opp beredskapskravene til indus- Under lossing av olje fra båt natt til lørdag 4. trien gjennom kontroller. mars, oppstod det en lekkasje i et tilførselsrør til en Jeg er opptatt av at oljeutslipp ikke skal forekom- lagertank for tungolje. Oljelekkasjen skjedde ved me, og at beredskapen skal være god dersom uhell Borregaard fabrikker i Sarpsborg i Østfold. Tilfør- skjer. Dette gjelder særlig virksomhet som ligger i selsrøret ligger i en kulvert i kaianlegget på Melløs nærheten av sårbare områder. Dette vil være viktig i havn, og oljen har så rent ned i Glomma. arbeidet framover. Når det gjelder oljeutslippet i Borregaard kan ikke si nå hvor mye olje som har Glomma, ser jeg med bekymring på dette. SFT har i rent ut i Glomma. Det anslås at rundt 3 000 liter tung denne saken bedt om nærmere dokumentasjon, som bunkersolje skal ha havnet i elva. Over 100 fugler, vil danne grunnlag for videre oppfølging av hendel- først og fremst svaner, ender og skarver, er rammet sen. I lys av denne saken vil det være viktig å vurdere av utslippet. Fuglene må trolig avlives. om industriens forebygging og beredskap mot akutt Svar: forurensning fungerer etter intensjonen, særlig i om- råder med sårbar natur. All landbasert industri som har utslippstillatelse fra SFT, samt tankanlegg og andre virksomheter med

SPØRSMÅL NR. 581

Innlevert 9. mars 2006 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 17. mars 2006 av statsminister Jens Stoltenberg

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Å sikre åpne grenser i Norden er et viktig mål Over flere år har det nordiske samarbeidet foku- for det nordiske samarbeidet. Både privatpersoner og sert på å redusere grensehindringene mellom våre bedrifter opplever hindringer i offentlig byråkrati og land for å gjøre det lettere for personer og bedrifter å regelverk. For å få til en god utvikling i grenseregio- arbeide på tvers av statsgrensene. I 2006 har det nor- nene, gjelder det å utvikle felles arbeids- og nærings- ske formannskapet i Nordisk Ministerråd sagt de vil regioner. videreføre dette arbeidet, og i formannskapspro- Hva vil det norske formannskap i Nordisk Minis- grammet skisseres det noen områder som skal foku- terråd gjøre for å lette personers og bedrifters virk- seres. Tidligere formannskap har oppnevnt egne rap- somhet i grenseregionene?» portører for å få fart på dette området, og den tidlige- 534 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 re danske statsminister Poul Schlüter har gitt gode at noen av medlemmene i Nordisk Råds næringsut- bidrag. I formannskapsprogrammet heter det at for- valg i et møte med den norske næringsministeren tid- mannskapet vil "løpende vurdere behov for organisa- ligere i år nevnte en ide om å etablere en komité e.l. toriske tilpasninger i ministerrådets arbeid med å med medlemmer fra de nordiske land som en pådri- fjerne grensehindre". Jeg kjenner ikke til at Norge har verordning angående grensehindringer i næringssek- utpekt noen ny rapportør, og den siterte formulering toren. Det kan være en av flere mulige modeller som kan tyde på nye grep fra formannskapet. Det hadde Regjeringen vil vurdere nærmere for å videreføre vært interessant med en redegjørelse for hva denne grensehindersamarbeidet, også innen andre områder. formuleringen innebærer. Fjerning av grensehindringer er også av betyd- Jeg er også kjent med at Ministerrådet gjennom- ning for målsettingen om et "grenseløst" Norden som fører korte kampanjer for å få opplysninger om gren- en konkurransekraftig og dynamisk næringsregion på sehindringer mellom Norge og Sverige. I formann- det internasjonale markedet. Skal Norden fremstå skapsprogrammet ønsker man å vurdere muligheten som et "hjemmemarked" må det følges opp av en tet- for nærmere samarbeid mellom ministerrådet og tere integrasjon mellom landene. Ut fra denne syns- grensekomiteene om slike hindringer. vinkelen har Nordisk Ministerråd ved næringsminis- En mer strukturert kartleggings- og tilbakemel- trene i de tre siste årene prioritert arbeidet med å fjer- dingsprosess vil kunne synliggjøre grensehindringe- ne grensehindringer innen næringssektoren, og dette ne og øke oppmerksomheten om de utfordringer videreføres aktivt under årets norske formannskap. grensehindringene skaper. Det nordiske arbeidsmarkedet bidrar til å jevne ut Jeg håper statsministeren kan konkretisere dette svingningene i etterspørselen etter arbeidskraft over punktet i formannskapsprogrammet ytterligere i sva- konjunktursvingningene. Det er et tett samarbeid ret på spørsmålet. mellom arbeidsformidlingene i de nordiske land for å hjelpe arbeidssøkere og arbeidsgivere å finne ledige Svar: stillinger eller arbeidssøkere. Det er et særlig tett Regjeringen deler synspunktet om betydningen samarbeid mellom de offentlige formidlingene i av fortsatt nedbygging av grensehindringer mellom grenseregionene. Siden det er små praktiske barrierer de nordiske land, både for privatpersoner og bedrif- knyttet til å ta arbeid i et annet nordisk land er det be- ter. Målsettingen er at den enkelte borger i Norden tydelig mobilitet mellom blant annet det norske og skal kunne leve og virke på tvers av grensene i Nor- det svenske arbeidsmarkedet. den uten å oppleve unødige hindringer. Dette er av I denne situasjonen er det viktig at det ikke opp- betydning for den generelle utviklingen i de nordiske står nye hindringer. Det norske formannskapet vil land og for innbyggernes levekår. Regjeringen vil prioritere samarbeidet om tolking og implementering derfor videreutvikle grensehindersamarbeidet i regi av EU-regelverk i nasjonalt regelverk for å unngå å av Nordisk Ministerråd under det norske formann- skape unødvendige forskjeller, og dermed grense- skapet i 2006, også for grenseregionene. hindringer, mellom de nordiske land. Det er også nær Den tidligere danske statsminister Poul Schlüter, kontakt i forbindelse med det arbeidet som nå pågår ble i 2003 utnevnt til samarbeidsministrenes særlige om å vurdere overgangsordningene knyttet til ar- representant for nedbygging av grensehindringer. beidskraft fra de nye EU/EØS-landene, bl.a. for å Når han avsluttet sin gjerning ved årsskiftet kan unngå å lage nye grensehindringer. vi utvilsomt konkludere med at hans virksomhet har I Nordisk Ministerråds grenseregionale innsats er resultert i politiske vedtak og administrative løsnin- det overordnede formålet å bidra til å utnytte mulig- ger som har redusert eller fjernet grensehindringer. heter og redusere utfordringer som skapes av flere Erfaringene den siste tiden tyder allikevel på at det riksgrenser i en region. Ministerrådet har nylig ved- ikke vil være formålstjenlig å videreføre modellen tatt en ny strategi for det grenseregionale samarbeidet med én særlig representant for det samlede grense- hvor man bl.a. prioriterer fortsatt arbeid med grense- hindersamarbeidet. Ikke bare vil det være vanskelig å hindringer i et bredt perspektiv. I dette inngår barrie- finne en etterfølger etter Schlüter som kan gi et nytt rer for både personer og næringslivsutvikling. Det er løft, men selve modellen synes å ha nådd sitt met- intensjonen at de grenseregionale samarbeidsorgani- ningspunkt og ha et begrenset potensial for fornyet sasjonene skal fungere som Ministerrådets forlenge- dynamikk. Det er derfor aktuelt å tenke nytt når det de arm i arbeidet med grensehindringer, rapportere gjelder samarbeidsformer som kan sørge for den nød- om nye problemer og komme med forslag til løsnin- vendige politiske og administrative tyngde og frem- ger. Det videre arbeidet med grensehindringer skal drift i samarbeidet om grensehindringer. integreres på en systematisk måte i det nordiske gren- Etter min oppfatning kan det nå være mer hen- seregionale samarbeidet. Det er f.eks. nå under utvik- siktsmessig å vurdere tiltak som gjør det mulig å gå ling et nytt sett av kriterier med resultatindikatorer dypere inn i problemområder. Jeg er f.eks. kjent med for den nordiske støtten til grenseregionene hvor ak- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 535 tivt arbeid for å fjerne grensehindringer blir en viktig tjenesten, noe som har resultert i et langt større antall del. Dette planlegges gjort gjeldende fra 2007. henvendelser. Dette videreføres i 2006. Hallo Nor- Minst to ganger i året er det møter i et forum for den har også ansvaret for å drive den nye nærings- grenseregionene hvor spørsmål av felles interesse livsportalen for grensehindringer. Dessuten har Hallo drøftes. Her er problemene med grensehindringer et Norden en koordineringsenhet i Ministerrådets se- viktig tema. Dette forumet er nå slått sammen med kretariat hvor de nasjonale tjenestene melder tilbake det tidligere grensepolitiske forum som fokuserte om sitt arbeid og på den måten får kanalisert sine er- spesielt på arbeidet med grensehindringer og infor- faringer og aktuelle grensehindringer tilbake til mi- masjonsarbeid i den sammenheng. I opplegget av nisterrådssystemet for videre håndtering. disse møtene er Nordisk Ministerråd en pådriver. Ministerrådssekretariatet har for øvrig også det Det norske formannskapet i regionalsektoren har løpende ansvar for å koordinere grensehinderarbei- aktivt støttet dette integrasjonsarbeidet. Gjennom de det, noe som bl.a. innebærer å fange opp nye proble- nye kriteriene for nordisk støtte og det grenseregio- mer som identifiseres gjennom det brede nettverk av nale forumet vil man kunne oppnå et systematisk, interessenter for grensehindringer. Sekretariatet har bredere og bedre forankret arbeid. også et løpende samarbeid med bilaterale informa- Når det gjelder kartlegging og tilbakemeldings- sjonstjenester, som f.eks. Grensetjenesten Morokuli- prosessene i grensehindersamarbeidet er både infor- en mellom Norge og Sverige. masjonstjenesten Hallo Norden og Nordisk Minister- Blant annet på dette grunnlag vil det norske for- råds sekretariat i København sentrale. Hallo Norden mannskapet i 2006 bidra til fortsatt fremdrift i arbei- opererer i alle de nordiske land, og drives på Minis- det med å fjerne grensehindringer mellom de nordis- terrådets oppdrag av Foreningen Norden. Fra 2005 ke land, også i grenseregionene. har de drevet en betydelig større markedsføring av

SPØRSMÅL NR. 582

Innlevert 9. mars 2006 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 14. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Statsbygg var på befaring på tomten 13. oktober «Det har på nytt oppstått diskusjon om hvorvidt 2005 og har gjennomført geotekniske undersøkelser. den nye Regjeringen vil følge opp sine og Stortingets Statsbygg skal ferdigstille rapporten innen utgangen ambisjoner om etablering av et nytt lukket fengsel på av mars 2006. I rapporten vil det fremkomme mulige Fauske i Nordland. alternativer for et fengsel i Indre Salten og en vurde- Kan statsråden bekrefte at arbeidet med etable- ring av tomtens egnethet til fengselsformål. ringen går videre på tross av signaler som peker i Et fengsel i Indre Salten på 100-125 plasser er et motsatt retning?» stort fengsel i norsk sammenheng. Som statsråd er jeg opptatt av at fengsler i denne størrelsesorden vur- deres grundig med hensyn til ulike bygningsalterna- Svar: tiver, kostnader mv. Statsbyggs rapport vil gi meg et Justisdepartementet gav i brev av 19. september godt utgangspunkt for å vurdere dette fengselsalter- 2005 Statsbygg i oppdrag å utrede på et overordnet nativet i en helhetlig sammenheng. Jeg tar sikte på å nivå ulike alternativer for et nytt fengsel i Indre Sal- komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert ten. I utredningen skal Statsbygg vurdere et fengsel nasjonalbudsjett 2006. med 100-125 lukkede plasser som skal ses i sammen- heng med Bodø fengsel. Fauske kommune har stilt tomt til disposisjon. 536 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 583

Innlevert 9. mars 2006 av stortingsrepresentant André Oktay Dahl Besvart 16. mars 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: myndigheter vil måtte godkjenne at slike rettsakter «Hva vil utenriksministeren gjøre for å sikre at blir foretatt ved utenriksstasjonen, og det kan settes det blir mulig å inngå partnerskap ved flere norske vilkår for dette. ambassader i utlandet?» Vi arbeider nå for at det skal bli mulig å inngå partnerskap ved ytterligere to norske utenriksstasjo- BEGRUNNELSE: ner; i København og i Madrid. I forrige stortingsperiode ble det stilt spørsmål I Danmark ble loven om partnerskap endret i fjor om hvorvidt den daværende regjering ville jobbe ak- slik at det nå er anledning til å registrere partnerskap tivt for at det skulle bli mulig å inngå partnerskap ved ved utenlandske ambassader i København. Fra dansk norske ambassader i utlandet. Arbeid med dette ble side ønskes dette gjennomført i forhold til Norge ved igangsatt, men i dag er det fortsatt slik at det på man- å endre den eksisterende bilaterale avtalen om vig- ge norske ambassader ikke er mulig å inngå partner- selsrett. Så snart avtalen er blitt endret ved utveksling skap. Regjeringen har i en rekke sammenhenger ut- av diplomatiske noter, vil vår ambassade i Køben- trykt at den ønsker økt fokus på likeverd og like ret- havn bli bemyndiget til å registrere partnerskap. tigheter uavhengig av seksuell legning. Dette er et av I Spania vedtok parlamentet i fjor å gi homofile områdene hvor den har muligheten til å vise dette i like rettigheter som heterofile til å inngå ekteskap. praksis. Jeg kan i den sammenheng nevne at statssekretær Øye i Barne- og likestillingsdepartementet reiser til Svar: Madrid i slutten av neste måned for å bli orientert om I dag kan man inngå partnerskap ved ambassade- hvordan partnerskapsloven fungerer i Spania. Vår ne i Stockholm, Brussel og Haag. ambassade i Madrid har jevnlig kontakt med spanske Årsaken til at det i dag kan skje ved bare tre nor- myndigheter med sikte på at det skal kunne bli mulig ske ambassader i utlandet, er at partnerskapsinngåel- å registrere partnerskap på ambassaden. se er kun aktuelt i de land som selv anerkjenner part- Jeg regner derfor med at det relativt snart vil bli nerskap i sin lovgivning. Men innføring av partner- mulig å registrere partnerskap ved i alt fem norske skapslovgivning innebærer heller ikke uten videre at ambassader. Etter hvert som enda flere land innfører en stat gir andre staters utenriksstasjoner anledning partnerskapslovgivning, vil jeg arbeide for at enda til å foreta registrering av partnerskap. Vertslandets flere av våre utenriksstasjoner kan tilby dette.

SPØRSMÅL NR. 584

Innlevert 9. mars 2006 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 15. mars 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: for at koshermat skal bli lettere tilgjengelig for den «De rundt 1 300 jødene som bor i Norge har i fle- jødiske befolkningen i Norge?» re år opplevd problemer med å få tak i mat som er til- beredt på en slik måte at de kan spise den uten å kom- BEGRUNNELSE: me i konflikt med sin religiøse overbevisning. Dels Da den jødiske befolkningen i Norge er forholds- blir basisvarer som kosherkylling ikke importert, og vis liten, og fordi det ikke er tillatt å slakte på jødisk dels er koshermat svært dyrt. vis i Norge, er norske jøder avhengig av å importere Hva vil Arbeids- og inkluderingsministeren gjøre det meste av maten fra utlandet. Denne importen mø- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 537 ter problemer i form av regelverk og kontroll som er tilsynet og de tre ovennevnte departementene med tilpasset storimport, og ikke import av små kvanta sikte på å finne en løsning. som det her er snakk om. Utvalget i Norge er dårlig Den mest aktuelle løsningen vi arbeider med for og prisene er høye. Kosherkylling er ikke mulig å få påsken i år, er at Det Mosaiske Trossamfund, gjen- tak i etter at importen ble stanset i 2004 på grunn av nom sitt importselskap Kosher Mat AS, får tillatelse salmonellafunn i slik kylling. Det er alvorlig dersom til å importere et parti varmebehandlet kylling fra en et dårlig tilpasset norsk regelverk og byråkrati legger produsent i USA. Varmebehandlingen eliminerer så store hindringer i veien at den jødiske befolknin- blant annet faren for salmonella. Landbruks- og mat- gen får problemer med å få tak i mat som er godtatt departementet og Helse- og omsorgsdepartementet etter deres religion. har dermed funnet det forsvarlig å fravike visse be- stemmelser i det gjeldende regelverket om import av Svar: animalske næringsmidler fra tredjeland (land utenfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sam- EU/EØS-området). ordningsansvaret for statlig politikk som berører de Når det gjelder arbeidet med å finne en mer hel- nasjonale minoritetene i Norge. Samtidig gjelder hetlig og varig løsning for tilgangen til koshermat for prinsippet om departementenes sektoransvar, også jøder i Norge, vil jeg vise til arbeidsgruppen som ble for politikk som berører disse gruppene. Landbruks- opprettet under forrige regjering. Arbeidsgruppen le- og matdepartementet har ansvaret for regelverket om des av Arbeids- og inkluderingsdepartementet med dyrevelferd, dyrehelse, plantehelse og primærpro- deltagelse fra Helse- og omsorgsdepartementet og duksjon av landbruksvarer, samt for importvernet for Landbruks- og matdepartementet. landbruksvarer. Landbruks- og matdepartementet har Arbeidsgruppen har følgende mandat: også det administrative ansvaret for Mattilsynet. Hel- se- og omsorgsdepartementet har ansvaret for regel- Arbeidsgruppen skal: verket om mattrygghet etter primærproduksjon. Det mest akutte problemet er, som det antydes i – beskrive mulighetene for å fremskaffe koshermat spørsmålet, tilgang til kosherkylling. Dette skyldes innenfor eksisterende regelverk. blant annet at det de siste årene har blitt påvist salmo- – beskrive de delene av nasjonal og internasjonal nella i flere partier som har vært forsøkt importert. rett som er relevante for spørsmålet om den jødis- Partiene har på dette grunnlaget blitt avvist. Videre er ke minoritets tilgang til koshermat. antallet produsenter av kosherkylling i EU/EØS-om- – vurdere dagens situasjon, og eventuelt komme rådet begrenset. Dette har igjen medført at det er van- med forslag til tiltak. skelig å finne produsenter som er villige til å ekspor- tere til Norge, som er et lite marked i denne sammen- Arbeidet skal skje i dialog med den jødiske mino- hengen. ritet, representert ved Det Mosaiske Trossamfund i Jeg har derfor tatt et initiativ for å hjelpe jødene å Oslo. skaffe seg kosherkylling til den kommende høytiden Det tas sikte på at rapporten fra arbeidsgruppen pesach (jødisk påske). Det har på den bakgrunn vært skal foreligge første halvår 2006 (jf. St.prp. nr. 1 tett dialog mellom Det Mosaiske Trossamfund, Mat- (2005-2006)).

SPØRSMÅL NR. 585

Innlevert 9. mars 2006 av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo Besvart 27. mars 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Landspensjonskasse igjen, med den konsekvens at «En sykepleier i Finnmark hadde på 80-tallet når hun nå blir pensjonist får hun reduksjon i pensjo- noen års permisjon fra sin stilling i Finnmark fylkes- nen med 3/30. Hun er selv helt uskyldig i det inntruf- kommune, med opphør av pensjonsinnbetaling i per- ne, og av lønnsslippen framkom den gang trekk til misjonsperioden. Etter tilbakekomst etter permisjo- pensjon. nen meldte arbeidsgiver henne ikke inn i Kommunal Hvem bærer etter statsrådens syn ansvar for å ret- te opp for hennes pensjonstap?» 538 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

BEGRUNNELSE: På bakgrunn av de opplysningene som fremgår På det tidspunkt hun tok permisjon, inkludert av spørsmålet, kan det synes som om familie- og dag- tidspunktet for tilbakekomst fra permisjonen, var hun hjemmet ble overført til kommunen i og med HVPU- tilsatt i Finnmark fylkeskommune. Etterpå ble fami- reformen i 1991. Departementet har forsøkt å innhen- lie- og daghjemmet der hun arbeidet overtatt av Ka- te opplysninger om hvordan fylkeskommunalt ansvar og forpliktelser knyttet til familie- og daghjemmet rasjok kommune. Kvinnen har aldri vært tilsatt i Hel- ble ordnet mellom Finnmark fylkeskommune og Ka- se Finnmark, men saken ble oversendt dit fra Finn- rasjok kommune i forbindelse med overføringen, mark fylkeskommune. Siste år har intet skjedd i men det har foreløpig ikke vært mulig å komme i saken, fordi det er uenighet mellom Helse Finnmark kontakt med noen som har konkret kjennskap til sa- og Finnmark fylkeskommune om hvem som bærer ken. ansvaret for å rette opp i saken. Finnmark fylkeskom- Det fremgår av midlertidig lov om avvikling av mune har erkjent at de har begått en feil, men vil ikke fylkenes HVPU at ansatte i fylkeskommunen fikk i ettertid betale inn tidligere uteblitt pensjonsinnbeta- rett til ansettelse i liknende stilling i den kommune ling slik at kvinnen kan motta pensjon uten innkor- som overtok eiendomsretten til institusjonen. Gitt ting i ytelsen. denne bakgrunnen er det nærliggende å anta at enten fylkeskommunen eller kommunen må bære ansvaret Svar: for feilen. Siden det opplyses at fylkeskommunen har Så vidt jeg kan forstå har ikke familie- og dag- erkjent at det er begått en feil, kan det synes naturlig hjemmet som sykepleieren var ansatt i, noen gang at fylkeskommunen bærer ansvaret for å rette opp for vært en del av spesialisthelsetjenesten. Dette innebæ- hennes pensjonstap. rer at det ikke kan være slik at Helse Finnmark over- tok arbeidsgiveransvaret for sykepleieren og ansvaret for feilen i forbindelse med sykehusreformen.

SPØRSMÅL NR. 586

Innlevert 9. mars 2006 av stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund Besvart 17. mars 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: grasmark med godt potensial når det gjelder tilrette- «For 210 000 kr kan allmennheten få tilgang til legging for friluftsliv. De aktuelle arealene i Kibbevi- strandperlen Kibbevika i Tvedestrand. Området ut- ka er uregulert, og satt av til landbruks-, natur- og fri- gjør totalt 12,5 mål. Staten mener imidlertid at prisen luftsområde i kommuneplanens arealdel. Normalt vil er altfor høy og har takket nei til kjøp. Sammenlignet landbruksverdien legges til grunn for statlig erverv til med at Regjeringen sist høst kjøpte 100 meter strand- friluftslivsformål i en slik sak. linje for 30 mill. kr på beste vestkant i Oslo, synes Fylkesmannen forbereder saken for avgjørelse i statens nei til kjøp av Kibbevika underlig. Direktoratet for naturforvaltning, og har i den forbin- Mener statsråden at forvaltningens likebehand- delse i brev av 24. februar 2006 til kommunen bedt lingsprinsipp er fulgt i saken, og hvorfor mener stats- om at det arbeides noe videre med kjøpsavtale når det råden at staten bør takke nei til den rimelige strand- gjelder prisgrunnlag og avklaring av rettighetsfor- perlen Kibbevika?» hold til private brygger mv. Fylkesmannen har også pekt på at det er behov for en reguleringsplan for om- Svar: rådet, bl.a. for å legge grunnlag for sikring av en tur- Tvedestrand kommune har i brev av 4. januar stiforbindelse mellom de to buktene. 2006 søkt fylkesmannen i Aust-Agder om statens Det er ikke fattet endelig beslutning om kjøp fra medvirkning til kjøp av ca. 12,5 dekar friluftsarealer statens side. Saken er fortsatt under behandling, og i to bukter i Kibbevika på Askerøya. Arealene gren- jeg vil ha kontakt med Direktoratet for naturforvalt- ser til skjærgårdsparkarealer og har sandstrand og ning før endelig beslutning fattes. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 539

SPØRSMÅL NR. 587

Innlevert 9. mars 2006 av stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund Besvart 17. mars 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: innebærer at nasjonal arbeidsrettslig regulering vil «Det er uenighet om hvordan tjenestedirektivet komme til anvendelse, i samme utstrekning som i da- skal forstås etter behandlingen i Europaparlamentet gens situasjon. Dette vil f.eks. også gjelde den såkalte 16. mars. Enkelte hevder direktivet vil gjøre det mu- "antikontraktørbestemmelsen" i arbeidsmiljøloven § lig for utenlandske arbeidere å tilby sine tjenester i 15-7 nr. 3, som fastsetter at det ikke er adgang til å si Norge til hjemlandets lønns- og arbeidsvilkår, og me- opp arbeidstakere for å erstatte dem med selvstendige ner vi derfor bør benytte reservasjonsretten. Andre oppdragstakere/kontraktører. Lønns- og arbeidsvil- hevder at direktivet gjør det mulig for oss å viderefø- kår skal fortsatt følge reglene i det såkalte utsen- re dagens situasjon. dingsdirektivet. Dette betyr at blant annet regler om Hvilke konsekvenser mener statsråden direktivet lønn, i den grad det følger av lov eller allmenngjorte har for Norge, og i hvilken grad mener han vi bør be- tariffavtaler, og om helse, miljø og sikkerhet m.m. i nytte reservasjonsretten?» det landet tjenesten utføres, fremdeles skal komme til anvendelse for utsendte arbeidstakere. På disse områ- dene vil derfor ikke tjenestedirektivet medføre behov Svar: for endringer i norsk rett. Et utkast til direktiv om tjenester i det indre mar- I direktivutkastet listes det opp visse "forbudte" ked har vært til behandling i EU-systemet i lengre tid. krav, som ikke kan stilles til utenlandske tjenesteyte- Den opprinnelige direktivteksten fra Kommisjonen i re. Det er imidlertid verdt å merke seg at utkastet ikke januar 2004 har blitt vesentlig endret i prosessen inneholder et forbud mot at vertslandet kan kreve at fram mot førstegangs behandling i Europaparlamen- en tjenesteleverandør har fast adresse eller en kon- tet medio februar i år. For Norge er det sentralt å på- taktperson/representant i landet. Videre er direktivets virke prosessen i EU. Det er spilt inn norske syns- anvendelsesområde vesentlig mer begrenset i det punkter/posisjoner til direktivforslaget ved flere an- foreliggende utkastet, ved at enkelte former for tje- ledninger, senest i brev 3. februar 2006 til nesteyting er særskilt unntatt. I denne sammenheng Parlamentet, Kommisjonen og Rådet i forbindelse er det verd å merke seg at vikarbyråer er blant unnta- med plenumsbehandlingen i Europaparlamentet. kene. Med et tjenestedirektiv i tråd med det kompro- Det er likevel fortsatt viktig å ha fokus på konse- missforslaget som Europaparlamentet med stor ma- kvenser en nedbygging av hindrene for handel med joritet sa ja til 16. februar, vil vi fortsatt kunne legge tjenester kan tenkes å ha. til grunn bestemmelser om norske lønns- og arbeids- Tjenestedirektivet er foreløpig ikke endelig ved- vilkår for utenlandske arbeidstakere, på samme måte tatt i EU og det er fortsatt knyttet uklarheter til inn- som i dag. Prosessen med tjenestedirektivet så langt holdet og det endelige utfallet av direktivet. Det er har gått i riktig retning i forhold til bekymringene om derfor for tidlig å ta endelig standpunkt til det. Regje- at direktivet kunne føre til en svekkelse av arbeidsta- ringen følger den videre prosessen i EU fram mot et kernes lønns- og arbeidsvilkår og fare for sosial dum- endelig direktiv tett, og vi vil fortsette å bruke de mu- ping. ligheter vi har til å påvirke, slik at direktivet til slutt I det foreliggende forslaget til tjenestedirektiv er blir mest mulig i tråd med hva vi i Norge mener er arbeidsretten helt unntatt fra direktivet, noe som riktig. 540 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 588

Innlevert 10. mars 2006 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 16. mars 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: ke. Det er derfor mulig å innrette seg etter dette i god «Årsavgiften for bil utgjør nå 2 865 kr og forfal- tid på forhånd. Å kunne forholde seg til en dato som ler 15. mars. Dersom betalingen er én dag forsinket er godt kjent og innarbeidet er en fordel for alle par- vil det påløpe et ekstragebyr på 250 kr. Dette vil være ter. Det er i denne sammenheng vanskelig å legge av- spesielt belastende for trygdede og pensjonister. gjørende vekt på datoer for lønns- og trygdeutbetalin- Vil finansministeren iverksette tiltak som gjør at ger, som vil variere for de enkelte avgiftspliktige. denne belastningen blir mindre, enten ved å sette be- Valget av forfallstidspunkt vil derfor uansett være en talingsfristen til 20. mars, eller ved å redusere straffe- kompromissløsning. Det foreligger ingen planer om gebyret?» endring av innbetalingsdato på nåværende tidspunkt. Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes BEGRUNNELSE: med 250 kr, etter Stortingets vedtak om årsavgift § 4. Årsavgiften for bil er blitt høy, og mange sliter Det er altså Stortinget som hvert år vedtar størrelsen med å betale den i tide. Oversitter man fristen påløper på tilleggsavgiften, som ble innført med 250 kr fra 1. et ekstragebyr på 250 kr. Dette kan være en tung ek- januar 1984. Satsen har siden stått uendret. strakostnad for de med lav trygd. Trygden utbetales På grunn av det store antall utsendte krav på inn- den 20. mens årsavgiften forfaller til betaling den 15. betaling av årsavgift, over 3 mill. kr for 2006, er det mars. Dette gjør at noen tvinges til å vente fem dager ansett nødvendig å ha regler som stimulerer til retti- med å betale. dig betaling. Et system med høye standardiserte til- En forskyvning av betalingsfristen er et enkelt leggsavgifter bidrar til dette. Antallet utsendte krav grep som vil være til glede for mange. tilsier at det ikke er ønskelig å operere med individu- elle satser som varierer med den aktuelle forsinkel- Svar: sens lengde. I 2005 ble det til orientering sendt ut Det fremgår av forskrift 4. juli 1986 om årsavgift over 230 000 purringer. Tilleggsavgiften erstatter for motorvogn § 2 at årsavgiften forfaller til betaling både ordinære innkrevingsgebyrer etter inkassoloven 15. mars, eventuelt den nærmeste påfølgende virke- og forsinkelsesrenter. Som nevnt har satsen stått uen- dag. Forfallstidspunktet for betaling av årsavgiften er dret i over 20 år, og det foreligger ingen konkrete pla- det samme hvert år, og det har stått uendret i en årrek- ner for å sette den ned.

SPØRSMÅL NR. 589

Innlevert 10. mars 2006 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn Besvart 15. mars 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: Etter ca. 1 1/2 års saksbehandling i Nasjonalt or- «Hva vil statsråden bidra med slik at Agderfly gan for kvalitet i utdanningen, skriver NOKUT i brev kan komme videre i prosessen med etablering av en av 22. november 2005 blant annet: toårig fagskoleutdanning som trafikkflyger?» "NOKUT har gjennomgått all dokumentasjon og konstaterer at Agderfly tilfredsstiller NOKUTs krite- BEGRUNNELSE: rier for godkjenning som fagskoleutdanning. Så snart de nødvendige tillatelser fra Luftfartstilsynet er på Agderfly har drevet trafikkflyverskole på Kjevik plass, vil NOKUT kunne godkjenne den toårige tra- siden 1977, og har til sammen hatt ca. 2 000 elever. fikkflygerutdanningen som fagskoleutdanning. Det er Agderfly har søkt om å bli godkjent som fagskole. en forutsetning at det i mellomtiden ikke er skjedd ve- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 541 sentlige endringer i tilbudet i forhold til den dokumen- pr. studiepoeng og er begrenset til 1 920 studiepoeng tasjonen som nå foreligger." pr. år. Stipendene administreres av fylkesmannen i Vest-Agder." I klar tekst betyr dette at når den nye og oppdater- te infrastrukturen (ny driftsbygning, skolefly og si- Fordi arbeidet med å oppdatere skolen vil ta om- mulatorer), er på plass og godkjent av Luftfartstilsy- kring ett år, er det av største betydning at Agderfly får net vil NOKUT godkjenne utdanningstilbudet. Ag- et positivt signal fra Stortinget/Utdannings- og fors- derfly har fått tilsagn om finansiering fra Nordea kningsdepartementet snarest mulig. Behovet for den- Bank og Innovasjon Norge i Kristiansand under for- ne typen utdanning skulle være åpenbart, basert på utsetning av at det blir etablert en tilfredsstillende til- den siste tids hendelser. skuddsordning fra det offentlige. (jf. § 8 i Lov om fagskoleutdanning). Svar: Utdannings- og forskningsdepartementet har Kunnskapsdepartementet utreder sammen med ikke fått midler til nye godkjente fagskoletilbud. På Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet grunn av endringer av lovverk, og manglende avkla- trafikkflygerutdanningen. Utredningen vil være fer- ring av finansieringsmodell kommer Agderfly ikke dig før behandling av revidert nasjonalbudsjett slik videre i etableringsprosessen. Agderfly har selv skis- Stortinget tidligere har bedt om. sert følgende forslag: Gjennom utredning er vi kjent med situasjonen for Agderfly. Det er imidlertid mange faktorer som "Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartemen- spiller inn når trafikkflygerutdanningen skal utredes tet fra 2007 gir tilsagn om 1,9 mill. kr pr. år i husleie- tilskudd til fagskolen for trafikkflygere ved Agderfly og også mange fagmiljøer og flygerutdanninger som AS på Kristiansand lufthavn, Kjevik. (Husleietilskud- skal involveres. Jeg ber om forståelse for at så lenge det vil opphøre når bygningen er betalt). utredningen ikke er ferdig, vil det være vanskelig å gå Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartemen- inn på konkrete tiltak for en enkelt institusjon. Regje- tet fra 2007 etablerer en stipendordning som er øre- merket studentene ved den toårige trafikkflygerutdan- ringens forslag til revidert nasjonalbudsjett vil inklu- ningen ved fagskolen til Agderfly AS på Kristiansand dere forslag til videre organisering og finansiering av lufthavn, Kjevik. Beløpet er 4 250 kr (2005-kroner) trafikkflygerutdanning.

SPØRSMÅL NR. 590

Innlevert 10. mars 2006 av stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen Besvart 17. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: benytter ville gi mer synlighet og således ivareta en «I dagens Aftenposten meldes det om at Politidi- av politiets primæroppgaver: være synlige. Statsrå- rektoratet har avvist en forespørsel fra Oslo-politiet den har utfordret flere deler av justissektoren og in- trodusert nye muligheter for å løse oppgaver og ikke om muligheten til å prøve ut nye gule uniformsjak- minst sammensetting av f.eks. Høyesterett. Jeg ber ker. Dette har Politidirektoratet avslått med begrun- derfor justisministeren gripe inn i denne saken og la nelse av at hele landet skal ha samme uniformering. politiet i Oslo få testet disse jakkene ut og derigjen- Oslo-politiet hadde slik jeg ser det gode grunner for nom å kunne få et grunnlag for vurdering om slike sin forespørsel. Vil statsråden ta initiativ til å omgjø- bør tilbys i hele landet. re vedtaket fra Politidirektoratet og la politiet i Oslo Imøteser statsrådens svar med interesse. få prøve ut nye uniformsjakker slik de ønsker?» Svar: BEGRUNNELSE: Statsråden ønsker et mest mulig synlig politi og i Justisministeren har så langt fremstått som både den forbindelse er uniformering viktig. Politiets nå- kreativ og uredd. Det blir derfor interessant å se hva værende uniformering er fastsatt ved kgl.res. av 5. statsråden gjør i denne saken. Oslo-politiet har på- august 1994. pekt at de jakkene som blant annet politiet i London Politidirektoratet opplyser at de for tiden utreder 542 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 nye retningslinjer for produktutvikling av materiell en helhetlig vurdering av politiets uniformering når og utstyr. Retningslinjene vil foreligge tidlig høsten ovennevnte retningslinjer foreligger, og i den forbin- 2006. delse også ta stilling til de endringsforslag som er I forbindelse med dette arbeidet har Politidirekto- kommet. ratet mottatt flere endringsforslag til dagens unifor- Jeg har ingen ønsker om å gripe inn i den proses- mering, herunder forslaget fra Oslo politidistrikt om sen som nå foregår og vil avvente direktoratets arbeid gul uniformsjakke. på dette området. Politidirektoratet opplyser at de ønsker å foreta

SPØRSMÅL NR. 591

Innlevert 10. mars 2006 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 24. mars 2006 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: har klare retningslinjer å forholde seg til slik at det «Kan statsråden forsikre om at NRK følger ikke oppstår noen form for tvil i forbindelse med in- "Tekstreklameplakaten", for eksempel i forbindelse tegritet, troverdighet og den redaksjonelle frihet. med den kommende serien om oljenæringen?» Svar: BEGRUNNELSE: Tilsynet med medieetiske standarder i Norge I Aftenposten 9. mars vises det til at halvparten skjer dels gjennom kringkastingsloven og dels gjen- av produksjonskostnadene i forbindelse med NRKs nom det privatrettslige, bransjestyrte selvjustissyste- kommende serie om oljenæringen er finansiert av Ol- met som organiseres av Pressens Faglige Utvalg. jeindustriens Landsforening, Norges Rederiforbund NRK meldte seg i 1992 inn i Norsk Presseforbund. og Teknologibedriftenes Landsforening. Staten tok verken som eier av NRK eller på annen I "Tekstreklameplakaten", som er et tillegg til måte del i denne beslutningen. Vær Varsom-plakaten og en del av mediebransjens Som eier og lovgivende myndighet består mine etiske regelverk, går det klart frem at "publikum skal oppgaver overfor NRK i første rekke av å føre tilsyn være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut med at lovpålagte vilkår, vedtekter og føringer gitt av av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurde- eier overholdes. Jeg kan ikke se at det er min oppgave ring, og at innhold og presentasjon er uten bindinger å kommentere på hvilken måte NRK følger opp pri- til utenforstående interesser". Videre heter det at ny- vatrettslige forpliktelser selskapet har påtatt seg. Jeg hets- og aktualitetsprogrammer ikke skal sponses. konstaterer imidlertid at NRK som medlem av Norsk Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund har forpliktet seg til å arbeide etter Presseforbund påpeker i nevnte artikkel i Aftenpos- "Tekstreklameplakaten" og legger til grunn at selska- ten at "en programserie om oljehistorien må være på pet følger opp forpliktelser det påtar seg. grensen til et aktualitetsprogram". Jeg viser for øvrig til at de forhold som er opphav Venstre er enig i denne vurderingen, og er opptatt til spørsmålet ble utførlig drøftet i spørretimen 15. av at fjernsynskanaler og andre programprodusenter mars 2006, nærmere bestemt spørsmål nr. 25. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 543

SPØRSMÅL NR. 592

Innlevert 10. mars 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 23. mars 2006 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: ordninger som kan bidra til at ungdom finner en vei «Under behandlingen av St.meld. nr. 19 (2004- inn i næringen av eget ønske. 2005) Marin næringsutvikling - Den blå åker, ble det For å sikre at en rekrutteringsmodell har den nød- satt fokus på ny rekruttering til fiskeflåten. Et samlet vendige tilslutning i næringa er det hensiktsmessig storting mente at det er viktig med rekrutteringskvo- først å få spørsmålet uavhengig utredet av næringas teordning slik at unge yrkesutøvere kan få prøve seg organisasjoner. Årsaken er for det første at det er ri- som fiskere i egen båt. Stortinget vedtok følgende: melig at næringen får være med å beslutte ettersom "Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor- eventuelle rekrutteringskvoter nødvendigvis må tas tinget med en modell for rekrutteringskvoter for ung- fra det generelle kvotegrunnlaget. En selvstendig ut- dom." redning vil dessuten bidra til å forankre de løsninger Når vil statsråden følge opp Stortingets vedtak?» som foreslås i næringa selv. Jeg vil i nær framtid fastsette et mandat for en Svar: gruppe som skal foreta en gjennomgang og vurdering Regjeringen ønsker å sikre bærekraftig utvikling av saksfeltet, med sikte på å komme tilbake til Stor- av fiskeriavhengige kystsamfunn. På denne bak- tinget på et senere tidspunkt. grunn vil Regjeringen legge til rette for rekrutterings-

SPØRSMÅL NR. 593

Innlevert 10. mars 2006 av stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg Besvart 15. mars 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: grunnlag for familieinnvandring fordi utlendings- «UDI får kritikk når det gjelder vurderingen av myndighetene ikke anser ekteskapet å ha noen reali- proforma ekteskap. tet ut over å skaffe den ene parten en oppholdstillatel- Hva vil statsråden gjøre i forhold til det utspillet se i Norge. Utfordringene knytter seg særlig til tid- som nylig har kommet fra ambassadøren i Marokko, krevende undersøkelser, vurdering og vektlegging av og hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å forhin- kriterier, og konkret bevisvurdering i den enkelte sak. dre proforma ekteskapene?» Helt siden utlendingslovens vedtakelse har det vært arbeidet på forskjellige måter både i politiet og Ut- BEGRUNNELSE: lendingsdirektoratet (UDI) for å avdekke slike tilfel- ler av alvorlig misbruk av regelverket. Flere medier har den siste tiden formidlet kritikk Umiddelbart etter at jeg mottok brevet fra ambas- av UDIs praksis når det gjelder å vurdere proforma sadøren i Marokko, ba jeg om å få en redegjørelse fra ekteskap. Det vises i den forbindelse til brev fra am- UDI om deres håndtering av saker der det er mistan- bassadøren i Marokko der det hevdes at UDI negli- ke om proforma ekteskap. UDI leverte sin redegjø- sjerer råd og innspill fra ambassaden og godkjenner relse kort tid etterpå. ekteskap som ikke er reelle. På bakgrunn av opplysningene som har kommet Problematikken rundt proforma ekteskap har len- frem, vil jeg utarbeide en instruks til Utlendingsdi- ge vært et aktuelt tema. Når saken nå har blitt reist et- rektoratet om deres behandling av proformasaker. In- ter innspill fra en ambassade, må den tas alvorlig. struksen skal sikre at direktoratet tar i betraktning alle relevante vurderingskriterier i disse sakene, slik Svar: at man så langt mulig kan forhindre at ekteskapsinsti- Det ligger betydelige utfordringer i en avgjørelse tuttet misbrukes for å oppnå oppholdstillatelse i Nor- der et formelt gyldig inngått ekteskap ikke skal danne ge. Jeg viser også til at Utlendingslovutvalget i sin 544 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 innstilling til ny utlendingslov (NOU 2004:20 Ny ut- av Utlendingslovutvalgets forslag og høringsinstan- lendingslov) har foreslått en ny bestemmelse om pro- senes syn, vurderer jeg hvordan forslaget bør følges forma ekteskap i saker om familieetablering. Forsla- opp i den nye utlendingsloven. Jeg tar sikte på å get opererer med et videre bevistema enn gjeldende fremme forslag til ny utlendingslov innen utgangen rett, og skal således gjøre det lettere for myndighete- av 2006. ne å avslå søknader på dette grunnlaget. På bakgrunn

SPØRSMÅL NR. 594

Innlevert 10. mars 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 22. mars 2006 av utviklingsminister Erik Solheim

Spørsmål: I Teknisk Ukeblad nr. 6/2006 kommenterer John- «Matmangel, ørkenspredning og avskoging er sen tester som er utført i Nigeria: store utfordringer. Statsråden er intervjuet i Stavan- "Etter tre døgn var spiringen 100 prosent i felter ger Aftenblad 9. mars 2006 hvor det står at "varige dekket med biomembranen. Vanninnholdet var 31 tiltak er det aller beste. Mer moderne dyrking, van- prosent og temperaturen på jordoverflaten 33 grader ningsmetoder og bruk av kunstgjødsel er blant tilta- celsius. I referansefeltene var det kun 35 prosent spi- kene". Teknisk Ukeblad nr. 6/2006 omtaler testresul- ring. Og vanninnholdet i bakken var kun 15 prosent uten membran. Temperaturen var hele 47 grader celsi- tater av en biomembran som bidrar til å gjøre ørken us, forteller Torfinn Johnsen." til fruktbar jord. Tror statsråden dette kan være en teknologi som Svar: bør vurderes brukt/videreutviklet i forbindelse med Afrika står overfor store utfordringer innen land- norsk u-hjelp, som et kombinert mat-, miljø- og kli- bruket. Matvaremangel og underernæring er proble- matiltak?» mer som ofte rammer mange afrikanske land. Tørke regnes som den viktigste årsaken til disse probleme- BEGRUNNELSE: ne. For lite nedbør og manglende systemer for vann- Det er viktig at den hjelp som gis kan støtte opp forvaltning rammer både landbruket og miljøet gene- om den langsiktige utviklingen i et land. Det er i til- relt. Et norsk engasjement på disse områdene er nød- legg positivt om tiltak er kostnadseffektive, har enkel vendig for at vi skal kunne nå de ambisiøse logistikk, og kan forankres på mottaksområdet. Bio- tusenårsmålene som det internasjonale samfunn har membranen fremstår som et fremragende eksempel satt seg. som kombinerer dette, og burde derfor fremstå som Det er derfor prisverdig at et flerfaglig miljø i et interessant virkemiddel i Norges bistand til å be- Norge, representert ved institusjoner som Universite- kjempe matmangel, avskoging og ørkenspredning. I tet i Stavanger, Statoil, Felleskjøpet og Interkommu- tillegg har Johnsen flere ganger understreket at bio- nalt vann-, avløps- og renovasjonsverk, arbeider med membranen også kan sees som et bidrag til å motvir- teknologiske løsninger som kan sikre bøndene bedre ke eventuelle klimaendringer, og fremstår som et avlinger gjennom å nyttiggjøre seg fuktighet i jords- kostnadseffektivt alternativ til dyre CO2-løsninger. monnet på en bedre måte. Teknologien virker loven- Ifølge gründer Torfinn Johnsen fra Sandnes har de, og forsøksvirksomhet har vist at det er mulig å si- biomembranen flere funksjoner. Den kan gi ørken- kre bonden en betydelig økning i produksjonen. Tek- områder nytt liv ved å hindre vann i å fordampe eller nologien kan også forhindre jorderosjon. synke dypt ned i jorden. Den regulerer også jordtem- Det er viktig at denne teknologiske nyvinningen peraturen. Dette gjøres ved å tilsette hvite eller svarte vurderes i forhold til andre faktorer. Det er totalbildet pigmenter til membranen. som påvirker i hvilken grad ny teknologi blir aksep- Disse egenskapene gjør at biomembranen kan re- tert av lokale bønder. Det betyr at også økologiske, dusere behovet for vanning med opptil 80 pst. I til- institusjonelle, kulturelle og ikke minst økonomiske legg skal den kunne redusere vinderosjon av matjord faktorer må vurderes. Derfor er det viktig at teknolo- fordi den binder jordsmonnet sammen. gien utprøves lokalt og i liten skala. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 545

Det er uklart i hvilken grad teknologien som pre- Norske myndigheter er ikke direkte involvert i senteres er å betrakte som et kommersielt produkt el- utvikling av teknologiske løsninger innen landbru- ler om dette er teknologi som vil være tilgjengelig for ket, men støtter en rekke internasjonale fagsentra og alle uten vederlag. Dersom dette er et kommersielt nasjonale forskningsinstitusjoner som jobber med produkt, har bistandsforvaltningen virkemidler som slike problemstillinger. Enkelte norske frivillige or- støtter opp om private investeringer i utviklingsland. ganisasjoner fremmer også teknologiske innovasjo- Her vil NORAD kunne være behjelpelig med nærme- ner innen landbruket og kan bli viktige støttespillere re informasjon om fremgangsmåte for å søke støtte. for å teste ut og eventuelt fremme teknologien lokalt. Dersom dette er teknologi som vil være tilgjengelig Dersom den foreslåtte teknologiske løsningen blir uten vederlag, er det naturlig at internasjonale kom- betraktet som relevant for de problemer bøndene i ut- petansesentra som FNs landbruksorganisasjon, FAO, viklingsland står overfor, så vil det være naturlig at i Roma blir kontaktet for et nærmere samarbeid. norske myndigheter følger opp via disse institusjone- Både Utenriksdepartementet, ambassaden i Roma og ne. NORAD kan være behjelpelig med å etablere kontakt med FAO.

SPØRSMÅL NR. 595

Innlevert 10. mars 2006 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 22. mars 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: ledd skal fortsatt reglene i byskatteloven av 1911 an- «I eigedomsskattelova § 13 første ledd andre vendes med hensyn til fastsettelse av skattegrunnla- punktum står det at skatten ikke i noe år kan økes mer get for eiendomsskatten. Det følger av byskatteloven enn 2 kr for hver 1 000 kr. Siktepunktet med bestem- § 5 at takseringen skal baseres på den objektive om- melsen er at skattyterne ikke skal få for sterke for- setningsverdi på eiendommene. Byskatteloven § 4 høyelser av skatten. Men skatten kan også forhøyes fastsetter at alminnelig taksering skal foretas hvert ti- på en annen måte, gjennom økning av taksten på en ende år. eiendom. Og taksten utgjør skattegrunnlaget. Det forhold at ny alminnelig taksering kun fore- Er finansministeren enig i at heller ikke taksten tas hvert tiende år innebærer at takstene ligger fast i på en eiendom et år bør kunne økes så mye at den for mange år. Prisene på fast eiendom i Norge har med få skattyter utgjør en økning i kroner på 2 promille?» unntak steget i hele etterkrigstiden. Dette har medført at eiendomsskattetakstene får et "etterslep" i tiårspe- rioden i forhold til lovens bestemmelse om bruk av Svar: omsetningsverdi. Undersøkelser har også vist at det Som for andre skattearter framkommer den eien- faktiske skattegrunnlaget som kommunene bruker domsskatt som faktisk skal betales gjennom en kom- for boligeiendommer utgjør omkring 40 pst. av reell binasjon av et skattegrunnlag og en skattesats. Lov omsetningsverdi, jf. NOU 1996:20, side 99. I de år om eigedomsskatt til kommunane 6. juni 1975 nr. 29 det foretas utskriving på grunnlag av ny alminnelig (eigedomsskattelova) § 13 første ledd fastsetter at taksering vil imidlertid de eiendomsskattepliktige skattesatsen ikke kan økes med mer enn 2 promille kunne oppleve en prosentvis betydelig økning i skat- pr. år inntil en når maksimum på 7 promille. Bak- tebyrden. Dette vil da være en oppjustering i forhold grunnen for bestemmelsen er, som påpekt, at øknin- til nevnte etterslep, og kan ikke overstige eiendom- gen i skattebyrde ikke skal bli for stor de første årene mens omsetningsverdi. skatten skrives ut. Som et alternativ til ny alminnelig taksering Etter eigedomsskattelova § 8 første ledd skal lig- hjemler lov om mellombels tillegg til lov av 6. juni ningsverdien fra året før skatteåret utgjøre skatte- 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane ad- grunnlaget for eiendomsskatten. Som kjent er denne gang til såkalt kontortaksering. I medhold av denne bestemmelsen ikke trådt i kraft, med unntak for vann- loven kan kommunestyret vedta at det opprinnelige kraftverk. I henhold til eigedomskattelova § 33 annet skattegrunnlaget skal økes med inntil 10 pst. pr. år et- 546 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ter utløpet av tiårsperioden. Slik kontortaksering kan På bakgrunn av det ovenstående kan jeg ikke se gi en merkbart høyere skattebyrde hvor flere års på- at det er behov for å fastsette en egen regel om at ei- slag gjøres under ett. Men heller ikke disse bestem- endomsskattetakstene ikke skal kunne økes med mer melsene gir adgang til å sette skattegrunnlaget høyere enn det som tilsvarer en satsøkning på 2 promille pr. enn omsetningsverdien. år.

SPØRSMÅL NR. 596

Innlevert 10. mars 2006 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 22. mars 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Av praksis følger det at taksten ikke må tilsvare «Skattegrunnlaget for eiendomsskatten er lig- den fulle omsetningsverdien, men at den kan settes til ningstakst ved utgangen av året før skatteåret. Lig- en viss andel av denne, jf. departementets uttalelse i ningsverdien er 30 pst. av eiendommens markedsver- brev 9. november 1995: di. I enkelte tilfeller settes imidlertid ligningsverdien "Departementet er kjent med at en rekke kommu- fast ved et fast beløp pr. kvadratmeter, uavhengig av ner fastsetter eiendomsskattetakstene til en bestemt boligens standard. Således vil et nedslitt hus på 100 brøkdel av eiendommenes reelle omsetningsverdi. kvadratmeter får samme ligningstakst som et nyere Departementet har ingen innvendinger mot en slik hus på 100 kvadratmeter. praksis." Mener finansministeren ligningsmyndighetene Når det gjelder spørsmålet om kommuners bruk har adgang til å benytte en slik forenklet sjablonme- av sjabloner ved takseringen, viser jeg til departe- tode som til de grader forskjellsbehandler skattyte- mentets standpunkt i brev 24. oktober 2005: re?» "I mange kommuner anvendes det ved takserin- Svar: gen for eiendomsskatteformål ulike typer sjabloner til bruk ved fastsettelsen av takstene. Departementet har Eigedomsskattelova § 8 bestemmer at eiendoms- tidligere uttalt at en ikke har innvendinger til dette, så skatten skal regnes ut fra den verdien som de eien- lenge takstene er et hjelpemiddel som kommer i til- domsskattepliktige eiendommene blir fastsatt til ved legg til befaring av eiendommene." ligningen (ligningsverdien). Denne bestemmelsen er imidlertid kun trådt i kraft for anlegg for produksjon Etter min mening er det gode grunner til å bruke av elektrisk kraft. For annen eiendom fastsetter eige- sjabloner som et hjelpemiddel ved fastsettelsen av ei- domsskattelova § 33 annet ledd at taksering skal skje endomsskattetakstene. etter reglene i byskatteloven av 18. august 1911. Ligningsverdien for fast eiendom benyttes for Etter byskatteloven § 4 skal kommuner fastsette formuesskatteformål, og jeg vil for oversiktens skyld enhver eiendoms eiendomsskatteverdi ved taksering. si følgende om fastsettingen av slike verdier: I byskatteloven § 5 første ledd fremgår det at eien- Utgangspunktet i skatteloven er at formue, her- dommens takstverdi skal settes til "[...] det beløp, under fast eiendom, skal verdsettes til omsetnings- som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelig- verdien pr. 1. januar i ligningsåret. Verdien av bolig- het og beliggenhet antages at kunne avhændes for un- og fritidseiendommer kan etter skatteloven settes la- der sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg." vere enn omsetningsverdien, og etter gjeldende re- Dette innebærer at det er eiendommens objektive gler skal ligningsverdien for bolig- og fritidseien- omsetningsverdi som skal legges til grunn. dommer ikke settes høyere enn 30 pst. av markeds- Taksering skal normalt skje hvert tiende år, og verdien. Ligningsverdien fastsettes i utgangspunktet skjer ved at kommunen oppnevner særskilte takst- i forbindelse med nybygg (med ev. generell prosent- menn, eventuelt en sakkyndig nemnd som fastsetter vis justering etterfølgende år), og endres ikke i for- verdien etter forslag fra besiktigelsesmenn. bindelse med omsetning. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 547

SPØRSMÅL NR. 597

Innlevert 10. mars 2006 av stortingsrepresentant Erna Solberg Besvart 16. mars 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: heter som følge av publisering av karikaturtegninge- «Karikaturene av profeten Muhammed har virket ne. Dette er et helt grunnleggende hensyn for meg. provoserende på muslimer verden over, noe Norge Norge kan på ulike måter og i ulike fora bidra til med rette har uttrykt forståelse for. Karikatursaken at ytringsfriheten ikke svekkes som følge av striden har imidlertid ført til at avisredaktører i bl.a. Jordan omkring karikaturtegningene ved å omtale dette der og Jemen er fengslet, sistnevnte risikerer dødsstraff. det er nødvendig. Dette er da også en del av det lø- Dersom utenriksministeren er enig i at karikatu- pende arbeidet for å styrke menneskerettighetene, rene faller innenfor det ytringsfriheten bør tillate, vil som alltid har høyeste prioritet i norsk utenrikspoli- han selv, eller i samarbeid med andre nærstående tikk. land, kommunisere dette til de to landene?» Den konkrete situasjonen representanten Solberg tar opp i sitt spørsmål om avisredaktører i Jordan og BEGRUNNELSE: Jemen, gir grunn til stor bekymring, og departemen- Det er viktig å ha en balansert politikk i forhold tet arbeider med å kartlegge deres situasjon nærmere. til karikatursaken. Norge skal uttrykke forståelse for Dersom det er grunn til å tro at de to redaktørene at tegningene virker støtende på mange muslimer. vil bli utsatt for straffeforfølgelse i strid med grunn- Imidlertid skal Norge ikke akseptere at ytringsfrihe- leggende menneskerettighetsprinsipper, vil vi ta det- ten svekkes ved at en fri presse utsettes for overgrep. te opp med de respektive lands myndigheter. Blant annet i VG 10. mars 2006 står det om en avis- Samtidig er det viktig å være klar over at et svek- redaktør i Jemen som risikerer dødsstraff for å ha ket norsk omdømme i enkelte muslimske land, som trykket tegningene. To jordanske journalister er blitt følge av karikatursaken, kan innebære at visse former fengslet for det samme. Når vestlige land nå styrker for norsk inngripen til fordel for fengslede enkeltper- dialogen med muslimske religiøse og politiske lede- soner kan virke mot sin hensikt. re, må ytringsfriheten stå på dagsordenen. Det er derfor nødvendig å avveie i hver enkelt si- tuasjon hvilken tilnærmingsmåte som synes mest Svar: hensiktsmessig og virkningsfull. Jeg vil her føye til at Etter min syn er det nå viktig å bidra aktivt til at i menneskerettighetsarbeidet har norske myndigheter karikatursaken ikke utnyttes til å legitimere inn- et nært samarbeid med norske og internasjonale fri- skrenkninger i ytringsfriheten eller andre grunnleg- villige organisasjoner og det sivile samfunn, i tillegg gende menneskerettigheter. Vi skal være årvåkne til vårt arbeid gjennom FN-systemets organisasjoner, overfor saker hvor enkeltpersoner risikerer straffere- om hvilke kanaler og hvilke former for menneskeret- aksjoner i strid med grunnleggende menneskerettig- tighetsinnsats som er mest hensiktsmessig.

SPØRSMÅL NR. 598

Innlevert 13. mars 2006 av stortingsrepresentant Torbjørn Hansen Besvart 17. mars 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: Står Regjeringen fast på hovedlinjene i norsk «Rederiskatteutvalgets flertall har foreslått end- skipsfartspolitikk?» ringer i rammebetingelsene til norsk utenriks sjøfart som vil medføre en massiv utflagging fra Norge. Re- BEGRUNNELSE: gjeringen har sendt utvalgets utredning på høring Stortingets behandling av skipsfartsmeldingen uten nærmere kommentarer. Forslaget bryter funda- slår fast at det er bred enighet om at den maritime mentalt med gjeldende norsk skipsfartspolitikk. bransjen er en av Norges viktigste næringer, og at den 548 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 norske maritime klyngen er en av de mest komplette Derfor er det viktig at Regjeringen i all enkelhet i verden med et vidt spekter av tjenester, utdannings- bekrefter at hovedlinjene i norsk skipsfartspolitikk tilbud, utstyrsleverandører og verft. En enstemmig ligger fast i samsvar med en enstemmig konklusjon i næringskomité støttet Bondevik II-regjeringen sitt behandlingen av skipsfartsmelding. ønske om stabile og fremtidsrettede rammevilkår for skipsfarten og de maritime næringer i Norge. Komi- Svar: teen mente også det var sentralt å beholde hovedkon- tor og eierskap i Norge. Jeg viser til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 570 Rederiskatteutvalget la frem sin utredning 7. fra representanten Hans Frode Kielland Asmyhr som mars. Der foreslår et flertall i utvalget en avvikling av også gjelder Regjeringens oppfølgingen av utrednin- rederiskatteordningen med overgang til ordinær be- gen fra rederiskatteutvalget. skatning for skipseiende selskaper. Motivet oppgis å Som det fremgår i svaret på spørsmål nr. 570 har være å reallokere ressurser som kapital og arbeids- regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen sagt at kraft over i annen virksomhet. I den sammenheng an- vi gjennom gode og stabile rammebetingelser vil bi- befales også at tilskuddsordningene for sysselsetting dra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime av sjøfolk og sjømannsfradraget bør avvikles. Utval- næringer, herunder videreføre og utvide ordninger gets konklusjoner bryter således grunnleggende med for sjøfolk. de målsettinger Stortinget har lagt for skipsfartspoli- Rederiskatteutvalget ble satt ned under Bondevik tikken. II-regjeringen, og utvalget fikk som mandat å vurde- Forslagene ser også ut til å bryte med skipsfarts- re den samlede beskatningen av rederinæringen samt politikken som er omtalt i Soria Moria-erklæringen. vurdere eventuelle endringer i regelverket. Utvalget Regjeringen mottok utredningen og sendte den har i tråd med dette lagt frem sin vurdering av de på høring med frist 12. juni. Regjeringen har ikke gitt skattemessige særordningene for næringen. Finans- signaler knyttet til utvalgets anbefalinger til tross for departementet har sendt innstillingen fra Rederiskat- at disse bryter totalt med gjeldende skipsfartspoli- teutvalget på høring med høringsfrist 14. juni 2006. tikk. Dette kan skape usikkerhet rundt landets skips- Regjeringen tar sikte på å foreta en grundig og seriøs fartspolitikk i en tid hvor mange selskaper fortløpen- vurdering både av utvalgets forslag og av høringsut- de vurderer lokaliseringsspørsmål og nye investerin- talelsene, og vil deretter komme tilbake til Stortinget ger. med sin vurdering av utvalgets innstilling.

SPØRSMÅL NR. 599

Innlevert 13. mars 2006 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 20. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: vei (Økerntunnelen) var planlagt til mai 2006. På «Statens vegvesen anslår nå at Ring 3 Ulven-Sin- grunn av at tilbudene på entreprisen er høyere enn sen-prosjektet vil få en kostnadssprekk på 500 mill. forutsatt, har Statens vegvesen bedt entreprenørene kr. Skal prosjektet ikke bli utsatt, trenger Vegvesenet om å stå ved tilbudene tre måneder lenger enn opp- en godkjent finansieringsplan i løpet av våren. rinnelig angitt. I mellomtiden vil Statens vegvesen gå Hvordan ser samferdselsministeren på mulighe- gjennom prosjektet, både for å vurdere årsaker til ten for at Ring 3-prosjektet kan gå som forutsatt?» kostnadsøkningene og for å vurdere mulige justerin- ger av prosjektet med sikte på innsparinger. Etaten er også i dialog med Oslo kommune om det videre opp- Svar: legget, inkludert finansieringen av prosjektet. Byggstart for entreprisen som blant annet omfat- Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til ter fjelltunnelen på Ring 3 mellom Økern og Sinsen kostnader og framdrift for prosjektet i forbindelse (Lørentunnelen) og betongtunnelen på Østre Aker med Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 549

SPØRSMÅL NR. 600

Innlevert 13. mars 2006 av stortingsrepresentant Morten Høglund Besvart 22. mars 2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Spørsmål: skelige sykesaker hvor våre utenriksstasjoner bistår «En norsk uføretrygdet statsborger som er bosatt nordmenn som ikke har reiseforsikring eller tilstrek- i Kristiansand, ligger på sykehus i Thailand og klarer kelige midler til selv å dekke de utgifter som påløper. ikke på egen hånd å komme seg hjem til Norge. Han Utenriksdepartementet har ikke midler til å dek- er ved dårlig helse og trenger kontinuerlig medisinsk ke sykehusutgifter for nordmenn som legges inn på oppfølging, han har ikke gyldig forsikring og hans vi- sykehus i utlandet. sum til Thailand har gått ut. Hans situasjon vil kunne Det er den reisende selv, enten ved egne midler bli kritisk hvis han ikke får nødvendig behandling. eller via sin reiseforsikring, som må dekke slike ut- Hvordan kan den norske ambassaden i Bangkok gifter, eller eventuelt at pårørende eller andre dekker være behjelpelig for å få den norske pensjonisten eller garanterer for disse utgiftene. trygt hjem?» I denne konkrete saken har ambassaden bistått den norske borgerens familie i Norge med pengeo- BEGRUNNELSE: verføring. Men sykehusutgiftene har nå nådd et beløp Mannen ble den 23. januar i år erklært "not fit for som overstiger de overførte midlene. travel" av Lufthansa og har siden måttet oppholde Norske helsemyndigheter hadde tidligere en seg i Thailand med svært dårlig helse. Han er uten hjemmel for dekning av utgifter til helsetjenester i ut- gyldig reiseforsikring. Ambassaden i Bangkok har landet. Denne hjemmelen ble opphevet i forbindelse assistert i å få ham overført til et sykehus med god med endringen av folketrygdloven § 5-24 annet ledd, kompetanse. Mannen er uføretrygdet hjemme og er jf. Ot.prp. nr. 5 (2002-2003) side 10, under henvis- således i en vanskelig økonomisk situasjon. Med dår- ning til at reisende kunne tegne forsikring. lig helse, kombinert med dårlig økonomi, er utsiktene Dette hovedprinsipp er gjentatt og fastslått i for- dårlige. Det er selvfølgelig enhver borgers plikt å bindelse med tsunamikatastrofen og behandlingen i ordne nødvendig forsikring ved et utenlandsopphold, Stortinget (Reinås-utvalgets rapport, St.meld. nr. 37 når dette ikke er skjedd så blir situasjonen kritisk. (2004-2005) og Innst. S. nr. 265 (2004-2005)). Prinsippene knyttet til den enkeltes eget ansvar er Trygdekontoret har i den konkrete saken avslått å viktige, men vi må gjøre noe når situasjonen er slik at forskuttere utgifter til sykebehandling i Thailand. vedkommende ikke har tatt dette ansvar, og bør kom- Utenriksdepartementet og ambassaden i Bang- me seg hjem på egnet måte. kok har i denne saken vært i kontakt med familie, vedkommendes advokat, trygdemyndigheter og an- Svar: dre på hjemstedet i Norge, Sjømannskirken, og flere Den omtalte norske borgeren ble med bistand fra sykehus i Thailand. Sjømannskirken og ambassaden i Bangkok overført Ambassaden vil naturligvis også framover kunne fra et lokalt sykehus til et sykehus i Bangkok 10. bistå med råd, praktisk informasjon og sykehusbe- mars d.å. Han har fått besøk fra ambassaden flere søk. ganger. Dersom utgiftene blir betalt eller garantert for, vil Jeg vil innledningsvis benytte anledningen til å ambassaden også kunne bistå med de praktiske sider peke på at denne konsulære saken er en av flere van- ved hjemtransport. 550 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 601

Innlevert 14. mars 2006 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 17. mars 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: få søknaden behandlet, med andre ord at de blir slike «En ukrainsk/armensk trebarnsfamilie som har "kasteballer" som representanten mener denne fami- vært på flukt i ni år, ble på tross av tidligere avslag på lien er blitt. Regelverket skal derfor sikre at asylsøke- asyl i Frankrike, sendt dit før helgen. Familien ser ut re får saken sin realitetsbehandlet i én stat. Dette er til å ha blitt kasteball mellom internasjonale konven- viktig for asylsøkeres rettssikkerhet. sjoner og regelverk. De er nå satt på gata i Frankrike Et annet viktig formål med Dublin-regelverket er og franske myndigheter vil ikke ta ansvar for dem. å forhindre såkalt "asyl-shopping", ved at personer Amnesty har bedt Norge å ta ansvar for familien fordi søker om asyl og får realitetsbehandlet saken i flere situasjonen er spesiell. land. Dette kan bidra til en undergraving av asylinsti- Vil statsråden ta initiativ til at denne barnefamili- tuttet som jeg mener vil være svært uheldig. en får komme tilbake til Norge?» Representanten fremholder at familien har fått avslag på sin søknad om asyl i Frankrike. Ifølge opp- BEGRUNNELSE: lysninger fra Utlendingsdirektoratet er det også på dette grunnlaget Frankrike har akseptert ansvar for Familien har tre barn som aldri har opplevd annet familien. Dette betyr at familien har fått realitetsbe- en evig flukt. Det virker som om alle land kun skjeler handlet sin søknad om asyl i Frankrike. Frankrike har til å finne en regel som gjør at en kan sende dem vi- akseptert ansvar for familien, og norske myndigheter dere, og at heller ikke Norge tar det ansvar vi har etter legger til grunn at Frankrike overholder sine folke- barnekonvensjonen for barn som er her i landet len- rettslige forpliktelser. ge. Slik representanten påpeker, er Norge bundet av Det er også helt uklart hvilket ansvar norske forpliktelser i henhold til Den europeiske menneske- myndigheter mener de har for at personer som sendes rettighetskonvensjon. I tillegg er vi bundet av en rek- til et annet land, og da særlig barnefamilier, får sin ke andre menneskerettighetskonvensjoner, samt sak behandlet på skikkelig vis og at de ikke utsettes flyktningkonvensjonen. Norge er derfor bundet av for umenneskelig og fornedrende behandling, slik prinsippet om non-refoulement, og av for eksempel våre forpliktelser etter Den europeiske menneskeret- Den europeiske menneskerettighetskonvensjon art. tighetskonvensjon (EMK) pålegger oss. 3. Etter denne artikkelen er vi forpliktet til ikke å sen- de personer til land hvor de kan risikere tortur eller Svar: umenneskelig behandling. Dette gjelder enhver, ikke Norge er knyttet til det såkalte Dublin-regelver- bare flyktninger som kan risikere forfølgelse i med- ket og samarbeider om anvendelsen av dette gjennom hold av flyktningkonvensjonen. En slik vurdering må en tilknytningsavtale med EU og Island. Regelverket foretas av norske utlendingsmyndigheter i enhver sak regulerer blant annet hvilken stat som er ansvarlig for som innebærer en plikt til å forlate riket. behandlingen av en asylsøknad som fremsettes i en Alle landene som deltar i Dublin-samarbeidet er av medlemsstatene i EU, Norge eller Island. Et av bundet av Den europeiske menneskerettighetskon- Dublin-regelverkets formål er å forhindre at asylsø- vensjon. Jeg legger til grunn at de overholder sine kere blir henvist fram og tilbake mellom stater uten å forpliktelser etter denne konvensjonen. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 551

SPØRSMÅL NR. 602

Innlevert 14. mars 2006 av stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen Besvart 22. mars 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: med Aetat lokalt søkt Arbeidsdirektoratet om ekstra «Fylkesarbeidssjefen i Møre og Romsdal har tiltaksplasser på bakgrunn av at Molde kommune var vedtatt å legge ned Smia kompetansesenter i Molde forsøkskommune. Arbeidsdirektoratet innvilget søk- på tross av gode resultater for brukerne og stor med- naden med 10 tiltaksplasser innen kategorien "Ar- virkning fra Molde kommune. beidspraksis i skjermet virksomhet" (APS) under Mener statsråden det er riktig og i tråd med Re- prosjektperioden. Dette muliggjorde opprettelsen av gjeringas politikk at vellykkede samarbeidstiltak nå Smia kompetansesenter fra juni 2002. legges ned slik at det blir færre tiltak til denne mål- Smia kompetansesenter er et APS-tiltak som gruppen, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at bru- innebærer at Aetat finansierer 2 hele arbeidslederstil- kerne av Smia og andre tiltak får tilbudet sitt opprett- linger med driftsutgifter pr. 10 deltakerplasser. Mol- holdt?» de sosialkontor har i tillegg finansiert 2 hele stillinger samt resterende driftsutgifter, dette for å styrke tilta- BEGRUNNELSE: ket som gir et bredt sammensatt tilbud med skredder- søm til målgruppens behov. Fylkesarbeidssjefen i Møre og Romsdal har ved- Smias tilbud omfatter deltakerlønn, praktisk ar- tatt å legge ned samarbeidstiltaket Smia kompetanse- beid, tett individuell oppfølging der deltakeren meis- senter i Molde. Soria Moria-erklæringen har gode og ler ut personlig yrkesmål og handlingsplan, aktiv tydelige ambisjoner i forhold til å redusere forskjel- problemløsning, relevant temaundervisning, frilufts- lene i samfunnet med virkemidler som NAV-satsing liv/trim, sunn lunsj, bedriftsbesøk, samarbeid med og tiltak for fattigdomsbekjempelse. andre aktuelle hjelpeinstanser, døråpning til arbeid, Smia er et arbeidsmarkedstiltak for arbeidsledige henvisning til behandling og oppfølging videre etter sosialhjelpsmottakere, som siden juni 2002 har vært utskrivning. finansiert i fellesskap av Aetat og sosialtjenesten i I 2005 har 32 pst. av deltakerne på Smia kommet Molde kommune. Gjennom et fireårig forsøkspro- i ordinært arbeid, noe som er meget gode tall sett i sjekt i regi av Sosial- og helsedirektoratet og Ar- forhold til tilsvarende tiltak. Gjennomsnittstiden inne beidsdirektoratet, har Molde kommune fått mulighe- i tiltaket var på 4 måneder. Flesteparten av de øvrige ten til å utvikle en solid kompetanse og erfaring med deltakerne har fått avklart sin livssituasjon og blitt drift av arbeidsretta tiltak overfor sosialhjelpsmotta- henvist videre til aktuelle hjelpetjenester. Noen har kere. gått over i andre arbeidsmarkedstiltak, medisinreha- Våren 2001 ble Molde kommune utvalgt som 1 bilitering, søkt rusbehandling, søkt uføretrygd, startet av 13 forsøkskommuner ved gjennomføring av det på utdanning eller militærtjeneste. såkalte "Tiltaksforsøket" i regi av Sosial- og helsedi- rektoratet og Arbeidsdirektoratet. Tiltaksforsøket var ved siden av "Samordningsforsøket" ett av to store Svar: forsøk som staten gjennomførte i samarbeid med ut- Aetat har informert meg om at hovedkontoret i valgte kommuner i forkant av NAV for å samle ver- Møre og Romsdal har besluttet å ikke videreføre 10 difulle erfaringer før gjennomføringen. APS-plasser (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet) Tiltaksforsøket varte ut 2004 og prøvde ut ulike ved Smia kompetansesenter fra 1. juli 2006. Tiltaket modeller for økt kommunalt ansvar for arbeidsretta ble i sin tid startet som en del av et samordningsfor- tiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp. I Molde søk mellom kommuner og Aetat om aktive, arbeids- ble forsøket gjennomført i nært samarbeid med Ae- rettede tiltak for langtids sosialhjelpsmottakere. For- tat. Den første analysen i Molde avdekket to viktige søket ble iverksatt i 16 kommuner innenfor rusom- flaskehalser for effektivt arbeid overfor målgruppen. sorgen som et ledd i oppfølging av Utjamningsmel- Den første var sosialkontorets manglende oppføl- dinga (St.meld. nr. 50 (1998-99)). Tiltaket var finan- gingskapasitet overfor enkeltklienter, og den andre siert ved prosjektmidler de 2 første årene og skulle var ventetid hos Aetat på ¾ til 1 år på relevante tiltak. etter planen vært nedlagt i fjor sommer. Etter avtale I prosjektets første år ble det jobbet målrettet for å med kommunen gikk driften over til å være ordinær fjerne disse flaskehalsene. Sosialkontoret ompriori- APS og tiltaket ble videreført ett år. terte sine bemanningsressurser i samarbeid med So- Bevilgningen dette året gir et nivå på 26 300 til- sial- og helsedirektoratet slik at oppfølgingskapasite- taksplasser for yrkeshemmede for 2006. Ved inngan- ten gikk fra dårlig til god. I tillegg ble det i samarbeid gen til 2006 hadde Aetat et tiltaksnivå noe over dette. 552 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Dette har medført at Aetat må justere aktiviteten i tat seg positiv til et videre samarbeid med Smia kom- 2006 i forhold til nivået ved årsskiftet for å holde seg petansesenter for en annen målgruppe knyttet til fat- innenfor vedtatt bevilgning. Dette er også tilfellet i tigdomssatsingen. Møre og Romsdal. Jeg er opptatt av å bistå utsatte grupper på ar- Aetat opplyser at de derfor har søkt å justere ak- beidsmarkedet ved å gi dem et best mulig tilbud. tiviteten der etaten har inngått midlertidige avtaler Samtidig må etaten ha lokal frihet til å foreta de vur- med tiltaksarrangører. Smia er en av de tiltaksarran- deringer som er nødvendig for å kunne gjennomføre gørene som har slik midlertidig avtale. Smia kompe- den omfattende tiltaksaktiviteten, herunder at aktivi- tanse har heller ikke andre tiltak som yrkeshemmede teten ligger innenfor bevilgningsrammen. Jeg har kan gå over til. Aetat ser seg derfor ofte tjent med å merket meg at etaten har stilt seg positiv til fortsatt anvende tiltaksarrangører som har en bredere til- samarbeid knyttet til brukere som kommer inn under taksportefølje. Etaten viser videre til et møte med fattigdomssatsingen. Etaten har også forsikret meg Molde kommune hvor videre samarbeid med Aetat om at brukerne vil få et tilfredsstillende tilbud også og kommunen ble diskutert. På dette møtet stilte Ae- etter avviklingen av APS-plassene ved Smia.

SPØRSMÅL NR. 603

Innlevert 14. mars 2006 av stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Besvart 21. mars 2006 av statsminister Jens Stoltenberg

Spørsmål: søke stillinger, der endelig utnevning eller ansettelse «Statsråd Helen Bjørnøy er pekt på som en mulig foretas av departement eller Kongen/Regjeringen. bispekandidat i Hamar bispedømme. Hvilke retningslinjer vil Regjeringen legge til Svar: grunn dersom det er aktuelt for noen av dens statsrå- Under ulike regjeringer i etterkrigstiden har en der, statssekretærer eller politiske rådgivere å søke fulgt den praksis at statsråder, statssekretærer og po- stillinger, der Regjeringen/Kongen i Statsråd selv el- litiske rådgivere må ha sluttet i stillingen i en viss tid ler et av departementene tar den endelige avgjørel- før regjeringen eller departementet foretar utnevning sen?» eller ansettelse i ny høyere stilling i staten. Det sentrale har vært at vedkommende har fra- BEGRUNNELSE: trådt sin stilling en viss tid før tilsettingen avgjøres, Sosialistisk Venstrepartiets kirkepolitiske tals- og ikke at fratredelsen har funnet sted før vedkom- mann, Rolf Reikvam, har lansert miljøvernminister mende søker. Helen Bjørnøy som ny biskop i Hamar. En bispeut- Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor en nevnelse skjer som kjent etter en omfattende forutgå- statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver søker en ende kirkelig avstemningsprosess. Forslaget aktuali- stilling hvor Kongen i statsråd eller et av departe- serer spørsmålet om hvilke retningslinjer statsminis- mentene er tilsettingsmyndighet, tar Regjeringen sik- teren akter å praktisere når det er aktuelt for te på å videreføre den praksis som er etablert under statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere å tidligere regjeringer. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 553

SPØRSMÅL NR. 604

Innlevert 14. mars 2006 av stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal Besvart 23. mars 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: UNE, som igjen trenger tid til å behandle saken. «Stortinget vedtok i 2004 at barn som hadde vært Mange barn oppholder seg imidlertid lenge i mottak lenger enn 3 år i mottak som et engangstilfelle skulle også etter at asylsøknaden er ferdig behandlet. Noen få bli, og at det skulle unngås at barn seinere havnet i må vente lenge på bosetting i en kommune. Selv om samme situasjon. I dag er det likevel over 200 asyl- det generelt ser ut til å gå raskere med bosetting av søkende barn som har vært mer enn 3 år i Norge. barnefamilier enn av enslige, er det utfordringer Vil statsråden vurdere en tilsvarende håndte- knyttet til helseproblematikk også når det gjelder bo- ring?» setting av barn. En stor utfordring ligger også i at mange med endelig avslag på asylsøknaden, barnefa- BEGRUNNELSE: milier inkludert, ikke forholder seg til vedtak som innebærer at de skal forlate landet. Det er uheldig at noen barn blir sittende i mange UDIs statistikk viser at pr. 1. februar 2006 bodde år i mottak. Uavhengig av grunn, har norske myndig- 419 barn i asylmottak som fikk opprettet asylsak for heter et ansvar for å sikre barn de rettigheter som er mer enn tre år siden. 78 av disse har fått oppholdstil- nedfelt i norsk lov, blant annet gjennom implemente- latelse og venter på bosetting i en kommune. Av de ringen av FNs konvensjon for barns rettigheter. resterende har 204 fått avslag på klagesak i Utlen- dingsnemnda (UNE). 96 barn har saken til ordinær Svar: klagebehandling i UNE. De øvrige 41 barna fordeler Stortingets vedtak i 2004 gikk ut på at barn og seg i flere ulike kategorier, for eksempel at de har an- barnefamilier som hadde vært 3 år eller mer i asyl- dre typer søknader til behandling (familiegjenfore- mottak, hvorav minst 1 år etter at det var fattet et en- ning), er født i mottak av foreldre med avslag, regis- delig avslag på asylsøknaden, skulle få vurdert saken trert som henlagt fordi de har forlatt mottak og senere på nytt med fokus på barnas situasjon. Dette var ikke kommet tilbake etc. et amnesti, men det ble sagt at sakene skulle gis en Selv om jeg er bekymret for situasjonen med barn sjenerøs vurdering. Som representanten viser til, ble som har vært lenge i mottak, mener jeg verken et am- det også presisert at dette skulle være et engangstil- nesti eller en ny runde med en midlertidig forskrift felle. Da dette lå utenfor departementets instruk- tilsvarende den fra 2004, er veien å gå. Faren er at en sjonsmyndighet og sakene lå til behandling i Utlen- engangsforeteelse gir barnefamilier håp om nye, til- dingsnemnda (UNE), ble det vedtatt en midlertidig svarende ordninger hvis de bare holder ut lenge nok forskrift som sakene skulle behandles etter. UNE be- etter å ha fått et endelig avslag. Dette bidrar til å øke handlet totalt 105 familiesaker etter den midlertidige oppholdstiden i mottak, og svekker motivasjonen for forskriften, fordelt på 163 voksne og 242 barn. Med retur, noe som igjen går utover barna. unntak av to saker, fikk alle innvilget oppholdstilla- For meg er det viktig å ha en kortest mulig saks- telse på humanitært grunnlag. behandlingstid som likevel er forsvarlig og individu- I likhet med mange andre er jeg bekymret for ell. I tillegg må avslag følges opp med raske returer, barn som blir værende lenge i asylmottak. Mottakene og innvilgelser med raskere bosetting. En tverrdepar- er ment å være et midlertidig botilbud, og egner seg temental, hurtigarbeidende arbeidsgruppe skal vur- ikke for årelange opphold, spesielt ikke for barn. Det dere ulike tiltak for å få ned oppholdstiden for barn er flere årsaker til at oppholdstiden i mottak kan bli og barnefamilier i mottak. Arbeids- og inkluderings- lang. Mens søknaden er til behandling kan utlen- departementet, Justisdepartementet og Utenriksde- dingsmyndighetene ha behov for å foreta verifiserin- partementet samarbeider også om et returprosjekt ger i søkerens hjemland, foreta praksisavklaringer som skal gå bredt inn i returproblematikken både po- m.m. Selv om Utlendingsdirektoratet (UDI) behand- liti- og utlendingsmyndighetene står overfor på ulike ler sakene i et differensiert løp på hhv. 48 timer, 3 nivåer. uker eller 7 uker, trenger en del saker lenger tid pga. Jeg har håp om at vi gjennom dette arbeidet vil behov for avklaringer som nevnt over. Så og si alle finne fram til effektive tiltak som vil redusere omfan- asylsaker som avslås i UDI blir også påklaget til get av saker der barn blir boende lenge i asylmottak. 554 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 605

Innlevert 14. mars 2006 av stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen Besvart 24. mars 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: Svar: «Hva vil statsråden gjøre for å sikre at ny lovgiv- Kongsberg International School har fått godkjent ning tar høyde for at Kongsberg International School et grunnskoletilbud etter friskoleloven, og skolen har kan opprettholdes og videreutvikles med IB-linje?» drevet sin virksomhet etter denne loven i om lag to år. Kunnskapsdepartementet har oversendt forslag til BEGRUNNELSE: Stortinget om midlertidige endringer i friskoleloven Det vises til brev til storting og regjering av 13. og fagskoleloven, jf. Ot.prp. nr. 43 (2005-2006). I februar 2006 fra ordføreren i Kongsberg kommune. I proposisjonen foreslås det bl.a. at adgangen til å god- brevet heter det: Kongsberg International School ble kjenne nye friskoler midlertidig oppheves. Det fore- opprettet etter initiativ fra Kongsbergs teknologibe- slås videre at godkjente skoler som ikke var i drift 13. drifter som et virkemiddel for å kunne rekruttere nød- desember 2005, ikke får drive virksomhet etter fri- vendig internasjonal kompetanse, og lettere kunne skoleloven. I punkt 7.1 i proposisjonen heter det bl.a. ivareta samarbeidet med internasjonale partnere. følgende: Kongsbergs bedrifter opererer i dag i et globalt marked og en stor del av verdiskapingen er eksport "Godkjente skoler som er i drift kan etter søknad av høyteknologiske produkter til alle verdenshjørner. få endret godkjenningen. Endringen kan for eksempel For å kunne opprettholde markedsposisjoner og kon- være justering av årstrinn, flere elevplasser eller nye kurransekraft er det avgjørende å hente den beste tilbud. Departementet vil være restriktive når det gjel- kompetansen der den finnes, og å samarbeide med in- der godkjenning av flere plasser. Tillatelse til dette vil normalt gis der det ligger en opptrappingsplan til ternasjonale partnere. Det betyr at mange utenland- grunn for godkjenningen eller det ellers er velbegrun- ske arbeidstakere jobber i Kongsberg i tidsavgrense- net. Søknader om flere plasser som etter departemen- de perioder, eller flytter dit permanent, og at mange tets skjønn må ansees å gå utover en vanlig opptrap- av innbyggerne flytter til utlandet i perioder i forbin- ping vil bli avslått. Departementet vil ikke være like delse med prosjekter. For å opprettholde denne flek- restriktiv når det gjelder tillatelse til endring i tilbud sibiliteten med utveksling av arbeidskraft og sikre eller årstrinn." nødvendig rekruttering, er det av avgjørende betyd- ning at Kongsberg som internasjonal teknologiby Ut fra beskrivelsen som blir gitt av Kongsberg In- kan opprettholde et alternativt undervisningstilbud ternational School kan jeg ikke se at dette lovforsla- hvor undervisningen foregår på engelsk. get vil få noen betydning for muligheten til å opprett- Kongsbergbedriftene sysselsetter i dag over holde skolen. Som det fremgår av sitatet ovenfor vil 8 000 ansatte og omsetter for rundt 15 mrd. kr pr. år. det også være mulig å videreutvikle skolen. Hvis en ser dette i sammenheng med nasjonale ring- Forslag til mer omfattende og permanente end- virkninger for hundrevis av underleverandører og ringer i friskoleloven er under utarbeidelse i departe- samarbeidspartnere, bidrar Kongsbergindustrien ve- mentet og vil bli sendt på høring høsten 2006 og lagt sentlig til sysselsettingen og tryggingen av velferds- frem for Stortinget våren 2007. I dette arbeidet vil samfunnet i Norge. også de internasjonale skolene bli vurdert. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 555

SPØRSMÅL NR. 606

Innlevert 14. mars 2006 av stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund Besvart 22. mars 2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Spørsmål: mangfoldsdirektoratet har en rekke oppgaver på inte- «Arbeids- og inkluderingsministeren tok tidlige- greringsfeltet. Én viktig oppgave for Integrerings- og re i år initiativ for å få flere statlig eide virksomheter mangfoldsdirektoratet er å veilede og bistå offentlige til å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn. In- og private arbeidsgivere i arbeidet med å integrere og tegrerings- og mangfoldsdirektoratet uttaler imidler- inkludere innvandrere, herunder å ansette flere inn- tid til LO-Aktuelt nr. 5 for 2006 at dette initiativet vandrere. For å følge opp dette arbeidet har Integre- ikke har medført at mangfoldsperspektivet inklude- rings- og mangfoldsdirektoratet etter møtet etablert res i stillingsannonser fra disse virksomhetene. Vide- en tjeneste på Internett som gir råd og konkrete ek- re sier Integrerings- og mangfoldsdirektoratet at stat- sempler på formuleringer som kan brukes i stillings- lige bedrifter er langt dårligere på dette området enn annonser og i ansettelsesprosessen for å sikre at kva- både stat og kommune. lifiserte søkere med innvandrerbakgrunn får en reell Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette vurdering av sin søknad. Tjenesten heter www.re- for å sikre likeverd og mangfold i statlig eide virk- krutteringstips.no (pr. 15. mars hadde over 2 000 bru- somheter?» kere besøkt denne tjenesten). Flere av virksomhetene har gitt positive tilbakemeldinger til Integrerings- og Svar: mangfoldsdirektoratet på rekrutteringstjenesten, her- under at de vil bruke inkluderende formuleringer i Den 7. februar 2006 inviterte jeg lederne i heleide sine stillingsannonser fremover. Integrerings- og statlige selskaper til et møte om rekruttering av per- mangfoldsdirektoratet har også gjennomgått stil- soner med innvandrerbakgrunn. Dette gjorde jeg for- lingsannonser i utvalgte medier. Flere virksomheter di Regjeringen forventer at staten og statlige selska- per går foran med et godt eksempel og bidrar til å løse hadde store annonsekampanjer uten inkluderende en av vår tids største utfordringer: å få innvandrere og formuleringer umiddelbart etter møtet. Integrerings- personer med innvandrerbakgrunn i jobb. De statlige og mangfoldsdirektoratet har kontaktet virksomhete- selskapene som deltok på møtet sysselsetter om lag ne og gjort dem oppmerksom på denne mangelen i 150 000 personer. Staten som arbeidsgiver må ta annonsene. samme ansvar som Regjeringen forventer at andre ar- En annen viktig oppgave for Integrerings- og beidsgivere tar. Vi har som langsiktig mål at like mangfoldsdirektoratet er å følge med i integrerings- mange blant innvandrerbefolkningen skal være i jobb arbeidet og å rapportere tilbake til departementet om som i befolkningen som helhet. hvordan arbeidet går, herunder om selskapene følger På møtet utfordret jeg lederne i selskapene i for- opp i forhold til det jeg ba dem om på møtet. Jeg har hold til 3 konkrete aktiviteter: notert meg artikkelen i LO-Aktuelt hvor det fremgikk at selskapene ikke hadde tatt inn inkluderende formu- 1. Inkluderende rekruttering; leringer i stillingsannonsene. Intervjuet med LO-Ak- a. tekst i annonser med oppfordring til personer tuelt som det refereres til i spørsmålet, ble imidlertid med innvandrerbakgrunn om å søke foretatt relativt kort tid etter mitt møte med selskape- b. å innkalle minimum en kvalifisert person ne. Selv om jeg er utålmodig i integreringsarbeidet med innvandrerbakgrunn til intervju. vil jeg gi de statlige selskapene noe lengre tid. Jeg har 2. Praksisplasser; stille selskapet/virksomheten til forståelse for at det i store organisasjoner kan ta noe disposisjon for praksisplasser, språkpraksisplas- tid å utarbeide nye mål, planer og rutiner i integre- ser mv. ringsarbeidet. I artikkelen i LO-Aktuelt fremgår det 3. Mål og planer for inkludering; sette konkrete tid- også at Posten jobber med å utforme stillingsannon- festede mål for andel ansatte med innvandrerbak- ser som inkluderer både mangfold og kvinner. Jeg grunn på alle nivåer i virksomheten. kan imidlertid forsikre om at både departementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet følger med i Jeg gjorde det også klart at jeg tar sikte på å invi- det som skjer, og at vi vil vurdere nye tiltak dersom tere selskapene til et nytt møte tidlig neste år for å vi ikke er fornøyd med utviklingen. drøfte resultater og erfaringene med de virkemidler Som et ledd i det videre arbeidet med å sikre ar- som skal iverksettes og prøves ut. beid og inntekt til flere innvandrere vil jeg også av- På møtet med selskapene deltok også Integre- holde møter med store private virksomheter og kom- rings- og mangfoldsdirektoratet. Integrerings- og munesektoren for å gi tilsvarende utfordring til disse. 556 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Jeg kan også nevne at Kunnskapsdepartementet har utdanning enklere, raskere og mer brukervennlig og oppnevnt et utvalg som skal utrede problemstillinger samtidig sikre at den er rettferdig. Utvalget skal spe- knyttet til dagens system for godkjenning og godskri- sielt vurdere behov for endringer som kan bidra til ving av høyere utdanning i Norge. Utvalget skal blant bedre integrasjon av innvandrere i det norske ar- annet foreslå tiltak som kan gjøre saksbehandlingen beidsmarkedet. Utvalget skal levere sin innstilling av søknader om godkjenning av utenlandsk høyere innen 1. desember 2006.

SPØRSMÅL NR. 607

Innlevert 14. mars 2006 av stortingsrepresentant Hans Olav Syversen Besvart 22. mars 2006 av barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem

Spørsmål: gens ulike arealer ved å sammenholde bruksarealet «Under Bondevik II-regjeringen ble det nedsatt med nettoarealet på de uinnredede rommene. et boligtakstutvalg. En av målsettingene var blant an- Når det gjelder den videre oppfølging av Bolig- net at forbrukerne lettere skulle lese ut av taksten hva takstutvalgets forslag på dette punkt, vil jeg vise til at reelt boareal ville være. Standard Norge har foreslått at boligareal skal gå ut Hvordan vil statsråden følge opp Boligtakstutval- av NS 3940 (standard for "areal og volumberegnin- gets anbefalinger?» ger av bygninger"). Et forslag om å gå over til bruks- areal i stedet for boligareal har nylig vært på høring, og ny versjon av standarden ventes å foreligge i løpet Svar: av første halvår 2006. Boligtakstutvalgets rapport ble i august 2005 Jeg er enig i at begrepet boligareal bør byttes ut overlevert daværende barne- og familieminister Laila med bruksareal, som er et mer entydig og presist be- Dåvøy. I rapporten drøftes og foreslås flere tiltak grep. Det er imidlertid viktig at det i annonsering og med sikte på å bedre forbrukernes stilling på bolig- annen markedsføring også finnes opplysninger om markedet. Et av spørsmålene som tas opp, er om are- hvor mye av boligen som kan anvendes til rene bolig- alangivelsen av boliger kan gjøres mer presis. formål. Utvalget drøftet særlig problemene knyttet til Forbrukerombudet vil i løpet av året ta kontakt bruken av boligareal, og konkluderte med at dette be- med bransjen for å se nærmere på mulighetene for å grepet ikke lenger burde brukes. I stedet foreslo ut- fremforhandle retningslinjer på dette området. Det valget at man bør gå over til å benytte bruksareal, vil da bli tatt utgangspunkt i bruksareal i stedet for eventuelt med tilleggsinformasjon om størrelsen på boligareal, og samtidig sett hen til markedsføringslo- mulige uinnredede rom (boder, tekniske rom mv.) i vens krav om at annonser både skal være tilstrekkelig form av nettoareal. Boligtakstutvalget mente at kjø- veiledende og ikke villedende, jf. markedsføringslo- perne på denne måten kunne orientere seg om boli- ven §§ 2 og 3. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 557

SPØRSMÅL NR. 608

Innlevert 14. mars 2006 av stortingsrepresentant Ulf Leirstein Besvart 17. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: Svar: «Vil justisministeren ta initiativ til at Østfold po- Det foreligger ingen avklaring av kommende litidistrikt får bevilget egne øremerkede midler til de omfang av sivil flytrafikk ved Rygge flystasjon. Det oppgaver som distriktet blir pålagt når Moss Luft- har derfor ikke vært mulig for Østfold politidistrikt å havn Rygge åpner for innenlands- og internasjonal planlegge nærmere for den polititjenesten som sivil flytrafikk?» flytrafikk fra Rygge flystasjon vil måtte medføre, herunder de kostnadene som slik polititjeneste vil BEGRUNNELSE: innebære for distriktet. Politimesteren i distriktet for- Moss Lufthavn Rygge vil etter all sannsynlighet venter at flere avklaringer vil foreligge i løpet av før- åpne for sivil lufttrafikk i løpet av 2007, noe som er ste halvår 2006 slik at planlegging av polititjenesten meget positivt for hele regionen. Østfold politidis- ved en ny sivil lufthavn på Rygge kan påbegynnes. trikt vil da få en ny "grense" som man skal bevokte Politidirektoratet vil følge opp spørsmålet om og håndtere nye oppgaver i tilknytning til. Dette kostnader ved nye politioppgaver for Østfold politi- kommer i tillegg til dagens grenseoverganger i Øst- distrikt i det kommende styringsmøtet for driftsbud- fold fylke som Østfold politidistrikt har ansvaret for. sjettet 2007. På nåværende tidspunkt er det imidlertid En åpning for sivil lufttrafikk på Moss Lufthavn ikke tilstrekkelig grunnlag for å fatte beslutning om Rygge vil kreve betydelige ressurser, og innenfor da- driftskonsekvenser, og dermed heller ikke hvorvidt gens ressurssituasjon for Østfold politidistrikt vil det det vil bli behov for øremerkede midler. ikke være mulig at politiet skal håndheve oppgavene ved den sivile lufthavnen på en tilfredsstillende måte.

SPØRSMÅL NR. 609

Innlevert 15. mars 2006 av stortingsrepresentant Ingebrigt S. Sørfonn Besvart 23. mars 2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Spørsmål: Ifølgje media har Mattilsynet tillate sal av kjøt «Smitta kjøt med den farlege E. coli-bakterien som kan vera smitta med den farlege E. coli-bakteri- har gjeve fleire tilfelle av alvorleg nyresvikt hjå born. en til industrikundar. Gilde og Mattilsynet skal ha Mattilsynet leiter framleis etter smittekjelda. Dei vorte samde om dette, med den grunngjeving at når meiner at det er stor sannsynlighet for at den kjem frå kjøtet vart varmebehandla ville E. coli-bakterien ver- slakteri i Gilde. Ifølgje media vart tonnevis med kjøt, ta drepen. Produkta kunne såleis seljast som ferdig som kan vere smitta, aldri trekt tilbake frå markna- steikt vare. den. Dette skjedde i forståing med Mattilsynet. Det er svært alvorleg dersom Mattilsynet har gitt Korleis vurderer landbruks- og matministeren slike råd. Det kan svekka både tilliten til Mattilsynet, Mattilsynet si rolle i denne saka?» og det kan gjera noko med tryggheten for at den ma- ten som vert omsett trygt kan etast, utan frykt for at den er smitteinfisert. GRUNNGJEVING: Her må omsynet til folkehelsa gå føre økonomis- Fleire born har den siste tida vorte sjuke med al- ke omsyn i næringa. Folk må kjenna seg sikre på at vorleg nyresvikt. Desse er smitta med den farlege E. maten er trygg. coli-bakterien. Mattilsynet meiner at kjelda er smitta I tillegg kjem det faktum at smittekjelda enno kjøt frå Gilde. ikkje er funnen. I denne situasjonen må restriksjona- 558 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 ne vera svært strenge, og søket etter smittekjelda må verksemdene, men har òg eit ansvar for å påleggje utførast i stor bredde. verksemdene å trekkje tilbake, destruere m.m. der- som verksemdene ikkje i tilstrekkeleg grad gjennom- Svar: fører sine plikter etter lova. Mattilsynet har òg ansvar Det er påvist fleire alvorlege tilfelle av hemoly- for tilstrekkeleg og relevant informasjon til allmenta. tisk-uremisk syndrom (HUS) hos barn i Noreg som Denne ansvarsfordelinga er i tråd med prinsipp følgje av smitte frå bakterien E. coli 0:103. Eitt barn om moderne tilsynsfilosofi som er nedfelt i St.meld. har dødd av sjukdommen. Ut i frå epidemiologiske nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn. Eit grunnleg- undersøkingar vurderte Folkehelseinstituttet den 24. gjande prinsipp, og føresetnad for Mattilsynets virke, februar 2006 at den mest sannsynlege smittekjelda er omsynet til å sikre forbrukaranes liv og helse. Det for E. coli 0:103 var kjøttdeig frå Gilde. går klart frem av både Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har halde Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (mat- helse- og omsorgsministeren og meg fortløpande ori- loven) og av matlova sjølv, at lovens hovudformål er entert. Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har gitt å sikre at næringsmiddel er trygge. Ved interesseav- meg denne framstilling av saka: veging mellom ulike omsyn, skal omsynet til helse ha Fredag 24. februar 2006 varsla Folkehelseinsti- avgjerande vekt. tuttet Mattilsynet om at Gilde kjøttdeig truleg var år- Ved etableringa av Mattilsynet og vedtakinga av sak til HUS hos seks barn. Mattilsynet kontakta Gilde ei ny matlov var behovet for ei klar og ryddig rolle- same dag, og ut i frå opplysningar om bustadane til fordeling mellom aktørane på matområdet eit sentralt dei smitta barna samt distribusjonsmønsteret til Gil- tema. Å skape ein klarare skilnad mellom fag, for- de, vurderte ein at Gilde sitt anlegg nr. 103 på Ruds- valtning og politikk var eitt av prinsippa som vart lagt høgda var den mest aktuelle smittekjelda. Gilde sette til grunn. Tilsynet har høg grad av sjølvstende i til- umiddelbart i verk tiltak. Produkt vart enten trekte at- synsarbeidet. Det leggjast vidare til grunn at departe- tende eller tillate for varmebehandling hos verksem- menta normalt ikkje instruerer eller grip inn i enkelt- der godkjende for dette. Ifølgje Mattilsynet vil indus- vedtak fatta av Mattilsynet i sitt ordinære tilsynsar- triell varmebehandling i godkjende produksjonsan- beid. Klagebehandling i enkeltsaker avsluttes i all legg normalt eliminere smittefare. Tiltaka som Gilde hovudsak internt i Mattilsynet. På denne måten ska- sette i verk, vart av Mattilsynet vurdert som tilstrek- past den naudsynte tillit til tilsynets arbeid og forvalt- kelege og høvelege for å hindre ytterlegare smitte- ning av regelverket. spreiing, basert på dei vurderingane og den informa- Det parlamentariske ansvaret for Mattilsynets sjon som var tilgjengeleg om aktuell smittekjelde. virke er delt mellom helse- og omsorgsministeren, Saka tok ei ny vending mandag 20. mars 2006 då Fol- fiskeri- og kystministeren og meg sjølv. Denne kon- kehelseinstituttet på grunnlag av ytterlegare pasient- krete saken rører ved ansvarsområda til helse- og om- opplysningar, som hadde kome etter kvart som fleire sorgsministeren og meg, men i all hovudsak tilhøyrer pasientar og pårørande har vorte intervjua, endra si den konkrete saka helse- og omsorgsministeren sitt vurdering av kva som er den mest aktuelle smittekjel- parlamentariske ansvarsområde. Etter matlova har da. Mattilsynet sette då umiddelbart i verk mellom helse- og omsorgsministeren blant anna ansvaret for anna tiltak i forhold til Folkehelseinstituttets nye vur- regelverk som regulerer omsynet til human helse et- dering av saka. Dette førte til at Mattilsynet ikkje ter primærproduksjon, det vil si frå og med slakting gjorde vedtak om å trekkje tilbake ein del produkt til og med at dei ferdige produkta vert omsett til en- som Gilde skulle ha trekt tilbake umiddelbart etter deleg forbruker i butikkane. Mitt ansvar etter matlo- 24. februar. va strekk seg stort sett fram til og med primærpro- Matlova slår fast at det er verksemdene som har duksjonen. I tillegg er Landbruks- og matdeparte- ansvar for at alt relevant regelverk og alle krav etter mentet administrativt ansvarleg for Mattilsynet. loven vert følgde. Verksemdene skal umiddelbart Det er Mattilsynet som på fagleg grunnlag, om sette i verk tiltak for å førebyggje, redusere eller eli- nødvendig etter samråd med aktuelle faglege organ, minere eventuelle skadeverknader ved mistanke om som for eksempel Folkehelseinstituttet, fattar avgjer- helseskadelege næringsmiddel m.m., inkludert stan- der og vurderer nødvendige tiltak i tråd med det til- sing av omsetjing og tilbaketrekking. Verksemdene synsansvar dei har etter matlova. Mattilsynets rolle er har òg ei plikt til å varsle Mattilsynet. dermed etter mi vurdering ivaretatt slik Stortinget har Mattilsynet har ansvar for tilsyn og kontroll med føresett at den skal utøves. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 559

SPØRSMÅL NR. 610

Innlevert 15. mars 2006 av stortingsrepresentant Peter Skovholt Gitmark Besvart 24. mars 2006 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: møtene med Vest-Agder fylkeskommune har ABM- «Mener statsråden ett års behandlingstid for opp- utvikling hele tiden signalisert at de ut fra prinsippe- tak i den nasjonale tilskuddsordningen for kulturhis- ne for museumsreformen ikke kan støtte forslaget om toriske museer er et minimum, og når kan en forvente at Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter bør ha en statlig økonomisk likebehandling av alle landets status som egen konsolidert enhet i Vest-Agder. tre fartøyvernsentre?» Hovedprinsippene for den landsomfattende om- struktureringen av museumssektoren er regional kon- BEGRUNNELSE: solidering og nasjonal nettverksbygging. Dette inne- bærer at små og mellomstore museer går sammen i Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter (BDF) større regionale enheter som kan gå inn i nasjonale i Kristiansand er nasjonalt fartøyvernsenter for ver- nettverk, noe som gir en mer robust økonomisk-ad- neverdige fartøy bygget i stål. Det er i tillegg to andre ministrativ basis og bredere og sterkere fagmiljøer. fartøyvernsentre i Norge som mottar årlig om lag 1,5 Siden konsolideringsarbeidet kom i gang har an- mill. kr i statlig museumsstøtte. Disse driver uteluk- tallet museumsenheter under Kultur- og kirkedepar- kende med treskip. BDF søkte departementet om tementets budsjett blitt redusert fra om lag 280 muse- opptak i den nasjonale tilskuddsordningen for kultur- er til vel 90 konsoliderte enheter. I tråd med føringe- historiske museer i april 2005. ne for reformen er for eksempel Hardanger fartøyvernsenter nå konsolidert med Hardanger Mu- Svar: seum og Nord-norsk fartøyvernsenter er konsolidert Vest-Agder fylkeskommune bad i brev til Kul- med Indre Sør-Troms museum. Det har i reformperi- tur- og kirkedepartementet av 29. mars 2005 om at oden ikke vært aktuelt for departementet å foreslå Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter som et statstilskudd til nye museer med mindre disse er blitt ledd i gjennomføringen av museumsreformen i Vest- opprettet som avdelinger ved større regionale muse- Agder får status som egen konsolidert museumsinsti- er. Det har på denne bakgrunn også vært en klar for- tusjon med statlig driftstilskudd på lik linje med de utsetning for et eventuelt statstilskudd til Bredalshol- andre fartøyvernsentrene. Søknad om statlig driftstil- men Dokk og Fartøyvernsenter at senteret i likhet skudd av 7. februar 2005 stillet til Kultur- og kirke- med de to andre nasjonale fartøyvernsentrene konso- departementet fra Bredalsholmen Dokk og Fartøy- lideres med en større regional museumsinstitusjon, vernsenter var vedlagt brevet fra fylkeskommunen. for eksempel Vest-Agder-museet. Søknaden er blitt vurdert i forbindelse med gjennom- Kultur- og kirkedepartementet har i samråd med føringen av museumsreformen og arbeidet med stats- ABM-utvikling fordelt stimuleringsmidler til re- budsjettet for 2006. formprosessene i form av økte permanente driftstil- Ansvaret for gjennomføringen av den landsom- skudd til de konsoliderte museene. Det er her lagt fattende museumsreformen er delegert til ABM-ut- vekt på å prioritere institusjoner som kan vise til sub- vikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og muse- stansielle resultater med hensyn til gjennomført kon- er. ABM-utvikling har siden reformarbeidet og pro- solideringsarbeid. I denne sammenheng er Vest-Ag- sessene med regional konsolidering av der-museet i statsbudsjettet for 2006 styrket med 2,5 museumssektoren ble satt i gang, gjennomført årlige mill. kr. Dersom Bredalsholmen Dokk og Fartøy- møter med samtlige fylkeskommuner og aktuelle vernsenter konsolideres med dette museet, er depar- museer og kommuner. Det siste møtet med Vest-Ag- tementet innstilt på å vurdere ytterligere økning i til- der fylkeskommune ble gjennomført 21. mars i år. I skuddet til Vest-Agder-museet. 560 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 611

Innlevert 15. mars 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Halleraker Besvart 23. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: fra Kastrup Cargo terminal til Sverige over Øre- «Hva vil samferdselsministeren gjøre for å få åp- sundsbroen med 25,25 meter lange vogntog, men at net for vogntog på 25,25 meter på strekningen fra dette skal vurderes i løpet av sommeren. Svinesund til den landsviktige Alnabruterminalen og Vegdirektoratet gjennomførte i 2001 høring av andre sentrale vegstrekninger?» forslag om å åpne for slike lange vogntog i Norge, og spørsmålet er også senere vurdert for enkelte særlige BEGRUNNELSE: vegstrekninger. Samferdselsdepartementet har imid- lertid ikke funnet grunnlag for å åpne det norske veg- Nå kan man kjøre fra Kastrup Cargo terminal til nettet for vogntog på 25,25 meter. Det er lagt særlig Svinesund med 25,25 meter uten å laste om, men vekt på trafikksikkerhetsmessige hensyn og usikker- ikke til Alnabru, vår viktigste nasjonale godstermi- heter knyttet til miljømessige og samfunnsøkonomis- nal. Det illustrerer avstandsulempens dobbelteffekt ke konsekvenser. Et ytterligere moment har vært at og er svært viktig å få gjort noe med. Det er viktig en eventuell åpning av deler av vegnettet for slike med harmonisering av vekter og dimensjoner med vogntog vil medføre økt press for dispensasjoner på Sverige, som er normgivende for utviklingen i Euro- tilgrensende vegnett. pa. (jf. Finland, Danmark, Nederland og Tyskland). Jeg kan ikke se at saken stiller seg annerledes i dag. Et av Regjeringens hovedmål er økt trafikksik- Svar: kerhet. Jeg ønsker derfor som et utgangspunkt ikke Tillatt maksimal lengde på trekkbil og slepvogn transport med vogntog utover gjeldende vekter og di- er i henhold til harmonisert regelverk i EØS-området mensjoner, og vil føre en restriktiv praksis når det 18,75 meter, jf. direktiv 96/53/EF. Kjøretøy som var gjelder bruk av dispensasjoner fra disse bestemmel- tatt i bruk før 17. september 1997 kan likevel benyt- sene. tes med avvikende dimensjoner fram til 1. januar I tilknytning til arbeidet med neste Nasjonal 2007. Det er videre gitt unntak for transport av tøm- transportplan, for perioden 2010-2019, skal Vegdi- mer med opptil 22 meter lange vogntog. rektoratet gjøre en utredning om enkelte problemstil- Direktivet gir statene adgang til å åpne sine na- linger knyttet til lengde, bredde, høyde og vekt på sjonale vegnett for vogntog med totallengde inntil kjøretøy. I tillegg deltar Vegdirektoratet i et nordisk 25,25 meter etter det såkalte "modulsystemet". Svært samarbeid om dimensjoner for kjøretøy. Direktoratet få av de europeiske landene har imidlertid åpnet veg- vil vurdere om det som oppfølging av disse arbeidene nettet for slike vogntog. Fra danske myndigheter blir eventuelt skal gjøres en fornyet vurdering av spørs- det opplyst at det pr. i dag ikke er åpnet for kjøring målet om største lengde på kjøretøy.

SPØRSMÅL NR. 612

Innlevert 15. mars 2006 av stortingsrepresentant Borghild Tenden Besvart 23. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Støtter statsråden tiltak som medfører en friere og «Venstre er opptatt av å ivareta en rettferdig kon- mer effektiv konkurranse i mobiltelefonimarkedet og kurranse i mobilmarkedet og gjennom dette sikre la- samtidig lavere priser til forbrukerne, og når kan man vere priser til forbrukere. Denne aktuelle saken har forvente at et eventuelt vedtak blir fattet av statsråden nå ligget til behandling i snart 4 måneder i departe- i denne konkrete saken?» mentet. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 561

BEGRUNNELSE: er svært veldokumenterte og omfattende. Siden dette Post- og teletilsynets markedsanalyser har vist at er de første klagesakene under den nye reguleringen, det ikke finnes mulighet for andre aktører å tilby kon- stiller klagene i marked 16 ekstra utfordringer til de- kurrerende produkter i deler av mobilmarkedet. Den partementet i form av nye prosedyrer for klagebe- 19. september 2005 fattet Post- og teletilsynet vedtak handling. om å pålegge en rekke aktører i mobilmarkedet sær- Samferdselsdepartementet fikk vedtaket, klagene skilte forpliktelser med hensikt om å styrke konkur- og innstillingen i marked 16 fra Post- og teletilsynet ransen i markedet. Jeg viser til "Vedtak om utpeking 1. desember 2005. Post- og teletilsynets vedtak har av tilbydere med sterk markedsstilling og pålegg om ført til to klagesaker; en fra Telenor og en fra Net- særskilte forpliktelser i markedene for terminering av Com. Telenor oversendte sine merknader vedrørende tale i individuelle offentlige mobilkommunikasjons- innstillingen til departementet 15. desember 2005. nett (marked 16)". NetCom oversendte sine merknader vedrørende inn- Vedtaket er påklaget av aktørene som er omfattet stillingen 2. januar 2006. Departementet har således av pålegg. Saken ligger derfor til behandling i sam- vært i besittelse av alle saksdokumentene siden 2. ja- ferdselsdepartementet. Aftenposten har beregnet at nuar 2006. De to klagesakene i marked 16 må sam- nåværende situasjon påfører forbrukere årlige mer- ordnes og vedtakene fattes samtidig. De økonomiske kostnader på om lag 420 mill. kr. Dette er store og og juridiske realitetene i sakene er imidlertid ikke pa- unødvendige belastninger på forbrukerne. rallelle og må behandles separat (dvs. fordrer to ulike subsumsjoner). Dette kompliserer saksbildet og re- sulterer i behov for lengre saksbehandlingstid enn Svar: ved behandlingen av en enkel klagesak. Jeg stiller meg bak ekomlovens formålsbestem- Klagesakene gjelder først og fremst de priser som melse som legger vekt på å sikre brukerne i hele lan- tilbyderne av mobiltjenester betaler til hverandre for det gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske å avslutte samtalene i hverandres nett. Avgjørelsene kommunikasjonstjenester. Når det gjelder departe- i klagesakene vil derfor ha stor betydning for de øko- mentets behandling av klager på Post- og teletilsy- nomiske vilkårene tilbyderne imellom. Det er viktig nets vedtak i marked 16 (mobilterminering) som sy- at departementet gjennomarbeider klagesakene grun- nes å være grunnlag for representanten Tendens dig slik at det kan fattes gode og riktige klagevedtak, spørsmål, kan det være verdt å merke seg at Post- og og at klagesakene avgjøres så snart som mulig. Jeg er teletilsynets vedtak i marked 16 er vedtak i de første svært opptatt av både å ta hensyn til kravet om grun- av i alt 18 ulike markeder som skal vurderes etter den dig saksbehandling og til det tidsmessige aspektet. På nye ekomreguleringen. Markedsvedtakene har i ut- denne bakgrunn kan jeg opplyse at departementet tar kasts form vært gjenstand for nasjonale, så vel som sikte på at begge klagesakene vil være ferdigbehand- EØS-høringer. Dette har ført til at klagesakene både let og klare for utsendelse før påske.

SPØRSMÅL NR. 613

Innlevert 15. mars 2006 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 24. mars 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: Vil statsråden åpne for kraftutbygging i Gaulas «Som statsråden vil være kjent med står Midt- nedbørsfelt i de deler av vassdraget som ikke er lak- Norge overfor en krise i forhold til forsyningssikker- seførende?» heten for elektrisitet i de nærmeste årene. Årsaken til dette er blant annet manglende utbygging av elektrisk BEGRUNNELSE: kraft i regionen. Det kan pekes på at en av de mest Det har ikke i Midt-Norge, som i resten av landet, kraftpotente elvene i regionen Gaula, er vernet mot blitt utbygget noe særlig ny kraft siden 1994. De få utbygging. Bare sidevassdragene i Gaulas nedslags- hederlige unntak finnes i vindkraftutbygging i øyre- felt ville kunne forsyne markedet med opp mot 1 gionen vest i Trøndelag. De meget kraftpotente elve- TWh. ne har imidlertid ikke blitt bygget videre ut. Det har 562 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 blitt slått fast at man ikke skal gjennomføre flere Stortinget har gjennom fire verneplaner i tillegg "større vannkraftutbygginger" i landet. Blant annet til en supplering i februar 2005 vernet en rekke vass- for å ivareta villaksens interesser. Nettopp lakseturis- drag, deriblant Gaula. I vernet inngår også sidevass- men er en viktig binæring i den meget kraftpotente dragene. Planen innebærer en bindende instruks fra elven Gaula. Men en utbygging av små-, mikro- og Stortinget til forvaltningen om ikke å gi konsesjon til minikraftverk i Gaulas sidevassdrag ville kunne skje kraftutbygging i vernede vassdrag. Ved Stortingets i harmoni med villaksen i elva. Utbygging av elva supplering av verneplanen i fjor ble det imidlertid åp- alene ville ikke være et bidrag som kunne avhjelpe net for å konsesjonsbehandle kraftverk med installert krisen. Det ville imidlertid være et godt distriktspoli- effekt opp til 1 MW, dvs. mikro- og minikraftverk. tisk tiltak, da det ville kunne gi grunneierne en ekstra Stortinget har med dette satt en absolutt generell inntekt. Men først og fremst ville det være et viktig grense for hvilke kraftverk forvaltningen kan gi kon- bidrag til å gi landsdelen tilbake et overskudd av for- sesjon til i vernede vassdrag. nybar energi som vi på lang sikt bør ha i alle landets Konsesjon kan bare gis dersom hensynet til ver- regioner. Vi kan uansett ikke basere den langsiktige neverdiene ikke taler imot. Om verneverdiene er tru- energiforsyningen på gass som er en ressurs som vil et må vurderes konkret i hver enkelt sak. Selv om være borte fra Norskehavet om 30-50 år. Stortinget har satt strenge krav til hva som kan tillates i de vernede vassdragene, vil jeg ikke se bort fra at Svar: mikro- og minikraftverk i enkelte av sidevassdragene Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren. til Gaula vil kunne være forenlig med vernet. Om Det er viktig at vi finner fram til tiltak som gir en konsesjon skal kunne gis vil bero på en helhetsvurde- varig løsning på kraftsituasjonen i Midt-Norge. Å sti- ring der alle relevante verneverdier blir vurdert. For- mulere til økt utbygging av små-, mini- og mikro- valtningen må også se på de samlede miljøvirkninger kraftverk vil være ett av flere relevant tiltak. ved utbygging av flere småkraftverk i ett område.

SPØRSMÅL NR. 614

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Jan Sahl Besvart 27. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: som ligger 1 pst. under nivået som ligger til grunn i «15. mars 2006 har bomanlegget på Sokn vært i proposisjonen. Det betyr at man allerede har kommet drift i ca. 13 år, og Rennfast er fullfinansiert. Regje- et stykke på vei når det gjelder å forhindre utvidelse ringen foreslo i St.prp. nr. 38 (2005-2006) at bom- av bompengeperioden på Rennesøy, med rentened- pengeperioden på Sokn skulle forlenges for å delfi- settelsen ligger alt til rette for en halvering av den nansiere Finnfastprosjektet. I forbindelse med Stor- foreslåtte utvidelsen. Under stortingsbehandlingen tingets behandling av saken, ble noen alternative av prosjektet foreslo Kristelig Folkeparti sammen finansieringsløsninger foreslått for å forhindre en slik med Høyre og Venstre at Regjeringen også vurderer forlengelse. andre muligheter for å komme ytterligere ned, slik at Kan statsråden redegjøre for utviklingen i saken, det til slutt ender med at man slipper å videreføre og klargjøre om hvorvidt Regjeringen har lyktes med bompengeinnkrevingen på Sokn. Vi foreslo i innstil- å komme frem til bedre løsninger?» lingen noen løsninger, og det så også ut til at det var gode muligheter for at vi kan unngå at bompengepe- BEGRUNNELSE: rioden på Rennesøy utvides med 8 måneder. Kriste- Kristelig Folkeparti mener at bompengeinnkre- lig Folkeparti uttalte i stortingsdebatten at vi setter ving skal opphøre når nedbetaling er fullført. Forlen- vår lit til at statsråden følger opp dette, og at vi håper ging av bompengeperioden på Sokn for å delfinansi- hun lykkes med å få på plass alle mulige forbedrin- ere Finnfastprosjektet, slik Regjeringen foreslo, har ger. skapt sterke reaksjoner i Rennesøy. Det står vi ved. Vi ønsker at vi skal få fastlands- Finnfast AS har nå sikret en rente på prosjektet forbindelsen til Finnøy realisert så raskt som mulig, Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 563 på en måte som gjør at flest mulig ser seg tjent med 10 år regnet fra 2. juli 2007, basert på tilbud av 2. den løsningen som kommer. mars 2006 om 4,2395 pst. rente. I tillegg skal det leg- Kristelig Folkeparti ønsker nå at Regjeringen re- ges til en margin. Vegdirektoratet legger etter dette til degjør for om arbeidet med alternative finansierings- grunn at "brutto" rente ikke vil overstige 4,40 pst. løsninger har ført frem. Dette er en del lavere enn det som er lagt til grunn for beregningene i St.prp. nr. 38. Dersom virkningene av Svar: lavere lånerente i tiårsperioden 2007-2017 i sin hel- Jeg viser til at Stortinget behandlet proposisjonen het godskrives trafikantene i Sokn bomstasjon, kan om Fastlandssamband til Finnøy (Finnfast) med til- finansieringsbidraget på 65 mill. kr reduseres til 44 knytning til Talgje 28. februar 2006, jf. St.prp. nr. 38 mill. kr (forutsatt at alle andre forutsetninger er uen- (2005-2006) og Innst. S. nr. 95 (2005-2006). I propo- dret). sisjonen er det lagt til grunn et finansieringsbidrag på Etter min oppfatning bør virkningene av en lave- 65 mill. 2006-kr fra forlenget innkreving i Sokn re lånerente enn den som er lagt til grunn i St.prp. nr. bomstasjon på E39 i Rennesøy kommune. Stortinget 38 (2005-2006), i sin helhet godskrives trafikantene i har bedt Regjeringen vurdere justeringer i finan- Sokn bomstasjon. Dette fører til at finansieringsbi- sieringsopplegget for å redusere perioden med for- draget på 65 mill. kr kan reduseres med 21 mill. kr, lengelse på 7-8 måneder som innkreving av 65 mill. til 44 mill. kr. Basert på at innkrevingen får med som- kr innebærer, jf. Innst. S. nr. 95 og uttalelser under mertrafikken, kan innkrevingsperioden på Sokn re- Stortingets behandling 28. februar, bl.a. fra saksord- duseres til om lag 5 måneder, regnet fra 15. mars føreren. 2006. Stortinget vil bli informert om dette i Revidert Mulige justeringer er å benytte lavere lånerente nasjonalbudsjett. enn det som er lagt til grunn i St.prp. nr. 38 og raskere Når det gjelder utbetaling av innsparte ferjetil- utbetaling av innsparte ferjetilskudd. skudd, er denne problemstillingen til vurdering i Jeg er gjort kjent med at bompengeselskapet har Samferdselsdepartementet. Jeg vil derfor komme til- inngått fastrenteavtale med Nordea for en periode på bake til Stortinget vedrørende dette spørsmålet.

SPØRSMÅL NR. 615

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 27. mars 2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: sjon bør tilsvare den ordning med rentekompensa- «I statsbudsjettet for 2005 ble det etablert en ren- sjon som gjelder for skolebygg. tekompensasjonsordning for istandsetting av kirke- bygg. Investeringsrammen som det kan gis rente- Svar: kompensasjon for er satt til 500 mill. kr. Den faktiske utbetaling i 2005 var på kun Hvor stort beløp ble i 2005 faktisk utbetalt fra 289 000 kr av den opprinnelige bevilgningen over staten til kommuner i rentekompensasjon for istand- statsbudsjettet på 7,8 mill. kr. Imidlertid ble det gitt setting av kirker?» tilsagn for hele investeringsrammen på 500 mill. kr i 2005. Husbanken mottok dette første året i alt 134 BEGRUNNELSE: søknader om utbedring av kirkebygg. Dette var for- Mange kirker er preget av forfall over tid. For delt med 93 søknader på fredede eller verneverdige disse er det behov for en ekstraordinær innsats for bygg og 41 på ordinære kirkebygg. På slutten av istandsetting. Formålet med en særskilt ordning med 2005 ble mange søknader avslått fordi investerings- rentekompensasjon for kirkebygg er å styrke innsat- rammen var disponert fullt ut. sen for istandsetting av kirker og dens utsmykning. Søknads- og utbetalingsprosedyrene for midlene Et flertall på Stortinget har i forbindelse med Bud- er todelt. Først søker kommune/kirkeeier om god- sjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) uttrykt at fredet el- kjenning av prosjektet. Når prosjektet er ferdigstilt, ler verneverdige kirker bør ha høy prioritet. Flertallet kan de søke om utbetaling av rentekompensasjonen. uttrykker også her at ordningen med rentekompensa- Den lave utbetalingen i 2005 må sees i sammen- 564 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 heng med at Husbanken ikke utbetaler midler før pro- ordningen har vært modell for rentekompensasjons- sjektene er ferdigstilt. 2005 var ordningens første år. ordningen for kirkebygg. Det tar tid for kommuner og kirkeeiere å ferdigstille Forbruket av bevilgningen reflekterer med andre prosjekter. Vi erfarte den samme situasjonen i opp- ord bare de prosjekter som er ferdigstilt, mens forbru- startingsåret for ordningen med rentekompensasjon ket av investeringsrammen angir de samlede prosjek- til skolebygg og skoleanlegg. Også for skoleanleggs- ter som er godkjent. Forbruket på investeringsram- ordningen var utbetalingen lav det første året. Denne men illustrerer derfor bedre den totale etterspørselen.

SPØRSMÅL NR. 616

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Ola T. Lånke Besvart 24. mars 2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Spørsmål: (2003-2004) Kultur for læring og Stortingets behand- «Det er kjent at departementet har åpnet for mer ling av meldingen. fordypning i musikk i Vg1 for programområdene I stortingsmeldingen ble det lagt vekt på at da- musikk, dans og drama. Det er imidlertid ikke gitt til- gens ordning med ett utdanningsprogram for musikk, svarende åpning for mer fordypning i dans og drama. dans, drama fungerer godt. Ordningen ble derfor Dette har vakt reaksjoner i fagmiljøene. foreslått videreført. Stortinget sluttet seg til dette for- Vil statsråden lytte til fagmiljøene og åpne for slaget. Videre ble det foreslått i meldingen å øke kra- mer fordypning også i dans og drama?» vene til generell studiekompetanse, blant annet med krav om flere obligatoriske timer i matematikk. Dette BEGRUNNELSE: fikk også tilslutning i Stortinget. På bakgrunn av dis- se forutsetningene ble det i stortingsmeldingen fore- Departementet har tidligere foreslått strukturend- slått at utdanningsprogrammet musikk, dans, drama ringer som vil føre til en reduksjon i faglig fordyp- skulle ha 25 uketimer fellesfag og 5 uketimer i felles ning på 266 timer i Vg1 for programområdene mu- programfag i Vg1. I tillegg ble det foreslått at utdan- sikk, dans og drama. Endringene ville kunne få store ningsprogrammet skulle ha 5 uketimer valgfrie pro- faglige konsekvenser i forhold til innhold, progresjon gramfag. Dette forslaget sluttet Stortinget seg til. og måloppnåelse for elevene. Denne strukturen, slik den ble fastsatt av Stortinget, I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet har vært utgangspunktet for departementets arbeid 13. mars ble det annonsert at statsråden etter å ha lyt- med struktur, fag- og timefordeling og læreplaner. tet til fagmiljøenes bekymring åpner for større mulig- Etter at arbeidet med læreplaner kom i gang har het til fordypning i musikk i videregående skole. Det- det fremkommet en del motforestillinger mot denne te vil innebære en forfordeling innenfor samme ut- strukturen. Dette synes å basere seg på to forhold. danningsprogram. Det ene at timene til felles programfag er redusert i De tre læreplanutkastene som ble utarbeidet un- forhold til dagens ordning, noe som innebærer færre der den forrige regjering, og som hadde høringsfrist timer til musikk, dans og drama. Det andre at det ut- 1. desember 2005, likestilte fagene og foreslo en ty- kast til læreplan som ble sendt på høring disponerte delig og lik fordypning for alle. Dette var det bred timene til felles programfag slik at de i realiteten fun- enighet om i fagmiljøene imellom, og i samarbeidet gerte som valgfag, noe som førte til forventninger mellom direktoratet og læreplangruppene. som det er umulig å oppfylle innenfor de rammer som er fastsatt av Stortinget og som følger av at dette Svar: er ett utdanningsprogram. Departementet er nå, i nært samarbeid med Ut- For å imøtekomme deler av innvendingene mot danningsdirektoratet, i sluttfasen av arbeidet med å strukturen har departementet gjort to endringer for å fastsette strukturen og fag- og timefordelingen i vide- øke tiden til fordypning. Det første var å frita elevene regående opplæring. Samtidig blir de siste av lære- innenfor studieprogrammet for musikk, dans, drama planene for Vg1 fastsatt. Arbeidet baserer seg på de for kroppsøvingsfaget. I stedet for fellesfaget kropps- overordnede rammer som ble fastsatt i St.meld. nr. 30 øving fikk Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utar- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 565 beide en egen læreplan i et felles programfag med 2 4 uketimer instrumentalopplæring/ensembler i valg- uketimer i bevegelse. Et slikt fag vil særlig være eg- fag, til sammen 9 uketimer. I den nye strukturen inn- net til å ivareta deler av opplæringen knyttet til beve- går musikk som en del av det nye felles programfaget gelse og bruk av kroppen innen dans, men også innen på 5 uketimer. Andelen musikk er ikke fastsatt i pla- drama. Denne endringen ble ikke oppfattet i musikk- nen, men de tre områdene har om lag samme vekt og miljøene som et egnet virkemiddel for å bedre for- kan anslås til i overkant av 1,5 uketime hver. I tillegg dypningen i musikk. I tillegg anførte disse miljøene kan eleven velge 5+2 uketimer musikk i valgfritt pro- at fag- og timefordelingen i dagens grunnkurs gir en gramfag, til sammen gir dette 8,5 uketimer musikk. overvekt av timene i studieretningsfag til musikk. Disse elevene vil altså få 0,5 uketime mindre i mu- For å ivareta disse hensyn gav departementet utdan- sikk i den nye strukturen enn i dagens ordning og noe ningsdirektoratet et nytt oppdrag om å lage en ny læ- mindre tid til dans og drama. replan for et nytt valgfritt programfag i musikk på 2 Fordi antallet timer i valgfrie programfag er økt uketimer. Samtidig ble faget på 2 uketimer i bevegel- til 7 uketimer i den nye strukturen, sammenlignet se omdefinert til valgfritt programfag. med 4 uketimer i dagens struktur, blir valgfriheten I sammenligning med dagens ordning vil denne større for elevene. strukturen innenfor en lavere timeramme i stor grad I denne prosessen har jeg lyttet til de innspillene opprettholde muligheten til å velge fordypning som har kommet fra fagmiljøene, og de har vært innenfor Vg1. For eksempel vil en elev som ønsker mange. Derfor har jeg også iverksatt de justeringene fordypning i dans i dagens ordning kunne ha 2 uketi- som er nevnt ovenfor. Slik strukturen nå foreligger mer i dans innenfor studieretningsfagene og 4 uketi- mener jeg den på en god måte ivaretar de mange mer til dans i valgfagene, til sammen 6 uketimer. I den nye strukturen inngår dans som en del av det nye kryssende hensyn som må vektlegges når fag- og ti- felles programfaget på 5 uketimer. Andelen dans er mefordelingen skal fastsettes. Ønsket om spesialise- ikke fastsatt i planen, men de tre områdene har om ring og bredde innenfor utdanningsprogrammet blir lag samme vekt og kan anslås til i overkant av 1,5 rimelig godt ivaretatt samtidig som de økte kravene uketime hver. I tillegg kan eleven velge 5 uketimer til generell studiekompetanse blir oppfylt. Dette il- dans i valgfritt programfag i tillegg til 2 uketimer be- lustreres av eksemplene ovenfor. Samtidig ivaretar vegelse på fagets premisser, til sammen 8,5 uketimer. strukturen både formelt og reelt elevenes lovfestede Tilsvarende vil gjelde for en elev som velger fordyp- rett til å kunne søke seg inn på alle Vg2 som bygger ning i drama. Denne strukturen vil gi 0,5 uketime mer på Vg1. til fordypning i henholdsvis dans og drama enn da- Utdanningsdirektoratet har tidligere planlagt å gens ordning, i tillegg til at de har 2 uketimer i beve- fastsette læreplanene innenfor Vg1 musikk, dans, gelse tilpasset fagets premisser. Imidlertid vil disse drama den 22. mars. Etter det siste oppdraget har jeg elevene få noe mindre tid til opplæring innen musikk forståelse for at direktoratet kan trenge noe mer tid. enn det de får innenfor dagens struktur. Jeg legger imidlertid til grunn at de endelige planene For en elev som ønsker mest mulig opplæring i er fastsatt om svært kort tid, og at alle etter det kan musikk har dagens ordning 2 uketimer i kor/stemme- rette all oppmerksomhet mot å planlegge en best mu- bruk og 3 uketimer i musikklære/hørelære/lytting lig opplæring for elevene fra høsten av, innenfor de innenfor studieretningsfag. I tillegg kan eleven velge rammer som nå er fastsatt. 566 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 617

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Ib Thomsen Besvart 23. mars 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: om å innlede forhandlinger med innsigelsesmyndig- «Frogn kommune i Akershus er en typisk pend- hetene i et forsøk på å avklare innsigelsene. Siden da lerkommune med få arbeidsplasser lokalt. Et enstem- har det vært en rekke møter mellom Frogn kommune, mig kommunestyre i Frogn har to ganger gått inn for Statens vegvesen og fylkesmannen, uten at dette har å etablere et næringsområde som vil gi 400 arbeids- ført frem. Endelig vedtak i kommunestyret ble fattet plasser, men er blitt stoppet av fylkesmannen og Sta- 28. november 2005, og planforslaget ble enstemmig tens vegvesen region øst. vedtatt mot Vegvesenets innsigelser. 22. februar Synes miljøvernministeren at det er et statlig an- 2006 oversender fylkesmannen saken til Miljøvern- svar å hindre etablering av lokale arbeidsplasser i departementet med anbefaling om at innsigelsen tas norske kommuner gjennom å innskrenke retten til lo- til følge. Dette er bl.a. begrunnet med at det ikke bør kalt forankret nærings- og arealpolitikk?» treffes beslutninger om lokalisering av omfattende ny næringsvirksomhet utenfor de etablerte utbyg- BEGRUNNELSE: gingsstrukturene uten at det foreligger en regional Et hovedmål med kommuneplanen i Frogn kom- avklaring av hvor slike etableringer skal lokaliseres. mune er å redusere pendlingen til Oslo gjennom å Kommuneadministrasjon og lokalpolitikere føler legge forholdene til rette for en betydelig ny nærings- at de er blitt umyndiggjort, og det virker som om lo- utvikling. På bakgrunn av dette, har kommunen laget kaldemokratiet gradvis blir fratatt sin viktige rolle en arealstrategi for å tiltrekke seg tre ulike typer virk- innen arealforvaltning. Det ville være fint om miljø- somheter til forskjellige deler av kommunen: vernministeren kunne klargjøre hvorvidt det er en øn- sket og bevisst politikk at fylkesmannen og Vegvese- 1. Arealintensive kunnskaps- og høykompetanse- net hindrer etablering av lokale arbeidsplasser i nor- virksomheter med nærhet til Drøbak og sjøen - ske kommuner gjennom å innskrenke retten til lokalt god kommunikasjon og lett gangadkomst. forankret nærings- og arealpolitikk. 2. Arealkrevende småindustri og håndverksbedrif- ter med nærhet til etablerte likeverdige virksom- Svar: heter - Holter nord/øst - god kommunikasjon, lett Miljøverndepartementet fikk oversendt innsigel- gangadkomst og enkel adkomst for lett varetran- sessaken vedrørende reguleringsplan for næringsom- sport. råde Horgen i Frogn kommune fra fylkesmannen i 3. Arealkrevende produksjons- og lagervirksomhet Oslo og Akershus i brev datert 22. februar 2006. med stort behov for nærhet til hovedveinett - Saken gjelder Statens vegvesens innsigelse til re- Horgen - god kommunikasjon, overkommelig guleringsplanen. Konflikten gjelder kommunens sykkeladkomst, enkel adkomst for store kjøretøy og varetransport fra hovedstamveinett (E6). planvedtak av 28. november 2005 om næringsareal på Horgen, rett vest for E6 og sør for kryss mellom Det har vært stor enighet blant lokalpolitikerne E6 og rv 76. Innsigelsen er begrunnet i flere forhold, om de valgte strategier, og samtlige vedtak i saksbe- blant annet at reguleringsplanen er i strid med statlige handlingen har vært enstemmige. På Horgen forelig- og regionale føringer og planer, at den er i konflikt ger det konkrete planer om å etablere ca. 400 arbeids- med vedtatt byggegrense/miljøsone langs E6, at den plasser, og interessentens alternativ er flytting til ikke har akseptable kryssløsninger og at de trafikale Sverige. konsekvensene av planen er uheldige. Saken startet i oktober 2004 da det ble fattet et I oversendelsen til Miljøverndepartementet anbe- enstemmig vedtak om at regulering kunne iverkset- faler fylkesmannen at innsigelsen tas til følge. tes. I november samme år kom det kom varsel om Miljøverndepartementet tar sikte på å gjennom- innsigelse fra Statens vegvesen, fylkesmannen i Oslo føre møte og befaring i saken rett over påske. På be- og Akershus-landbruksavdelingen og Beredskaps- faringen vil også Samferdselsdepartementet delta. staben, og fra Akershus fylkeskommune ved oppstart Jeg vil for øvrig ikke kommentere forhold som av planarbeidet. Det ble fattet et enstemmig vedtak kan foregripe min avgjørelse i saken. Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 567

SPØRSMÅL NR. 618

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen Besvart 24. mars 2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Spørsmål: Da er det grunnlag for å gjenta spørsmålet om «Det vises til Stortingets spørretime 15. mars hvor mye Regjeringen er villig til at tiltak i fornybar 2006 hvor statsråden ved en inkurie glemte å svare på energi skal koste forbruker pr. kWh, og om Regjerin- mitt spørsmål vedrørende grønne sertifikater. Tilhø- gens"ypperlige" alternativ til grønne sertifikater vil rere av spørretimen 1. mars 2006 ble villedet av stats- ha en gjennomsnitts kostnad til forbruker (finansiert ministerens utsagn rundt forbrukers kostnad ved over strømregning eller skatteseddel), som er vesent- grønne sertifikater. Nå fremstilles det som at statsmi- lig lavere enn 1,5 øre kWh i snitt. nisteren mente at forbrukers kostnad ble bare 1,5 øre/ kWh. Statsministeren sa at dette ville være en kraftig Svar: prisøkning på strøm. Jeg vil først presisere at beslutningen om å ikke Ut fra dette, hvor høy kostnad pr. kWh for forbru- gå inn i et felles elsertifikatmarked med Sverige ikke ker vil Regjeringen akseptere i sitt alternative sys- ble tatt på grunnlag av en vurdering av et konkret ut- tem?» giftsnivå for norske forbrukere. Regjeringens be- grunnelse er at det var urimelig å legge opp til en til- BEGRUNNELSE: svarende betalingsforpliktelse i Norge som i Sverige. Det vises også til statsrådens svar på skriftlig Norge har halvparten så mange mennesker som Sve- spørsmål nr. 540, datert 2. mars 2006, hvor statsråden rige, og dette ville igjen gitt langt høyere kostnader endrer på innholdet i statsministerens svar til under- for nordmenn enn for svensker. tegnede i Stortingets spørretime 1. mars 2006. Mens Representanten Solvik-Olsen antyder at en elser- statsministeren åpenbart forsøkte å gi inntrykk av at tifikatpris på 15 øre pr. kWh vil gi et påslag på 1,5 øre strømprisen ville øke med 15 øre/kWh for forbruker, pr. kWh på strømprisen. Jeg vil understreke at påsla- så omtolket statsråden utsagnet nå som om det var 15 get på sluttbrukerprisen på strøm vil være avhengig øre/kWh som skulle gå til produsent og at forbrukers av den norske betalingsforpliktelsen og av i hvilken kostnad ville bli 1,5 øre/kWh. Dersom det er sist- grad deler av næringslivet ville blitt fritatt for plikten nevnte som er tilfelle i statsministerens utsagn, så til å kjøpe elsertifikater. Dette gikk også fram av mitt harmonerer det dårlig med hans kraftige utfall, i sam- svar på spørsmål nr. 540 til skriftlig besvarelse fra re- me spørretime, mot Fremskrittspartiets energipoli- presentanten. Elsertifikatprisen er bare en av flere tikk og kraftig økning i strømprisen. 1,5 øre/kWh kan faktorer som ville påvirket en eventuell økning av ikke sees på som en kraftig økning, når elavgiften er sluttbrukerprisen på strøm som kunne vært forårsaket 10 øre/kWh i dag, og strømprisen nå passerer 50 øre/ av et elsertifikatmarked. kWh. Regjeringen arbeider nå for å få på plass en alter- Sitater fra statsministerens innlegg 1. mars 2006: nativ ordning til et elsertifikatmarked. Et viktig hen- "Det rare er at det Fremskrittspartiet går inn for, er syn er at vi kan få mest mulig fornybar produksjon og en vesentlig økning i strømprisen, uten påviselig mil- energieffektivisering for minst mulig av skattebeta- jøeffekt i Norge." (ca. kl. 11.00). lernes penger. Det er ikke tatt stilling til hvor høy "Poenget her er at grønne sertifikater er et påslag i kostnad pr. kWh en slik ordning kan ha for forbruker. strømprisen. Det er jo derfor vi utsteder. Først må vi betale 25 øre for strømmen, og så må vi betale f.eks. Dette vil bli en del av en helhetlig vurdering i den på- 15 øre for grønne sertifikater. Det blir 40 øre." (ca. kl. gående prosessen med en ordning for å øke satsingen 11.03). på fornybar energi og energieffektivisering. 568 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 619

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal Besvart 23. mars 2006 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Spørsmål: slik kunnskap og dokumentasjon gjennom systema- «Forsknings- og bokprosjektet "Norges kirker" tisk gjennomgang av hvert enkelt kirkested fra lands- ble innstilt grunnet manglende statlige bevilgninger. del til landsdel og publisere resultatene i en bokserie. Til nå har bare bøkene fra Østfold, Akershus og Bus- Denne tilnærmingsmåten er svært ressurskrevende. kerud kommet ut. I Hordaland er seks av syv planlag- Selv med en økning i bevilgningene til prosjektet vil- te bøker kommet. Et bind om Valdres i Oppland er le arbeidet ha tatt uforholdsmessig lang tid, og det trykkeklart, men man har ikke funnet penger til selve ville i mellomtiden manglet viktig dokumentasjon trykkingen. Regjeringspartiene har tidligere uttrykt om de kirkesteder som ikke ennå var gjennomgått. nødvendigheten av å fullføre dette prosjektet. Med dagens teknologi er det kommet andre og Vil statsråden bevilge penger slik at "Norges kir- mer hensiktsmessige former for lagring og publise- ker "blir fullført, og at bindet om Valdres blir tryk- ring av dokumentasjon enn bokutgivelser, og til lave- ket?» re kostnad. Videre må tilnærmingen til dette saksfel- tet i dag være slik at en så raskt som mulig, innenfor BEGRUNNELSE: de budsjettrammer som er tilgjengelige, framskaffer Norsk kunsthistorie blir ikke forståelig uten kir- den viktigste dokumentasjonen om kirkene der denne kens kulturskatter. Det vil være av stor verdi for den ennå ikke finnes eller er systematisert. Dette betyr at norske befolkning å få et bokverk som dekker denne det må skje en faglig og overordnet utvelgelse og pri- viktige kulturminnekategorien fra Agder i sør til oritering av dokumentasjonsarbeidet. Etter det jeg Finnmark i nord. Slik forskningsbasert dokumenta- kjenner til, er det disse forhold og hensyn som har sjon vil være uvurderlig for kommende generasjoner medført at Norsk institutt for kulturminneforvaltning i deres forvaltning av kirkens kulturskatter. i samråd med Riksantikvaren ikke har sett det som Forsknings- og bokprosjektet "Norges kirker" ble tjenlig å videreføre bokprosjektet "Norges kirker" i innstilt, grunnet manglende statlige bevilgninger. den form det opprinnelig hadde. Som det framgår, Forskningsarbeid rundt kirkene skal blant annet vide- betyr ikke dette at det forskningsbaserte dokumenta- reføres i kirkedatabasen. Kirkedatabasen er et viktig sjonsarbeidet overfor kirkene er avviklet. Jeg viser i initiativ, men vil ikke kunne følge opp den dyptpløy- denne sammenheng til at det over statsbudsjettet ende kirkeforskningen som "Norges kirker" har stått 2006 er bevilget 1 mill. kr over Kultur- og kirkede- for. Databasen vil heller ikke ha samme verdi i for- partementets budsjett til Norsk institutt for kultur- hold til publikums interesse for sine lokale kirker. minneforvaltning begrunnet bl.a. i dokumentasjons- I innstillingen til kulturminnemeldingen (Innst. arbeidet overfor kirkene, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) S. nr. 227 (2004-2005)) skriver også dagens regje- og omtalen under kap. 340 post 72. ringspartier følgende: Etter dette vil bl.a. Norsk institutt for kulturmin- neforvaltning fortsette med forskningsrelaterte opp- "Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosi- gaver, registrering og dokumentasjon knyttet til lan- alistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke dets kirkebygg og kirkeinventar. Nye verktøy, som nødvendigheten av at bevilgningene til Norsk institutt for kulturminnevern blir styrket, slik at de blant annet databaser og internettportaler, vil bli tatt i bruk, noe kan fullføre forsknings- og bokprosjektet "Norges kir- som vil gi andre og bedre muligheter for systematise- ker"." ring og oppdatering av kunnskap og informasjon om kirkene. En særskilt nettportal, som etablerer en in- Svar: ternettbasert kunnskapsportal for kirkedokumenta- Prosjektet "Norges kirker" ble påbegynt omkring sjon, er planlagt lansert av Norsk institutt for kultur- 1950 med målsetting å samle inn, registrere og for- minneforvaltning i 2006. Den aktuelle databasen vil midle i bokform en fullstendig dokumentasjon om ha data, foto, tegninger og annen informasjon om kir- alle kirker og alt kirkeinventar. Etter at prosjektet kene. Data fra bokprosjektet Norges kirker er i ferd lenge hørte inn under Riksantikvaren, ble det for med å bli lagt inn i databasen, sammen med ny doku- noen år siden overført til Norsk institutt for kultur- mentasjon som etter hvert framskaffes. Jeg nevner minneforvaltning. også at informasjon fra det upubliserte Valdres-bin- Intensjonen med "Norges kirker" var å fremskaf- det i bokserien Norges kirker, inngår i en pilotversjon fe forskningsbasert kunnskap og dokumentasjon om av internettportalen og vil bli publisert via denne. kirkebyggene. Tilnærmingsmåten var å fremskaffe Det pågår ellers et utstrakt samarbeid mellom den Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 569 kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen tøy for å styrke og profesjonalisere innsatsen i den lo- KA, Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturmin- kale kirkebyggforvaltningen. Men også kirkebygg- neforvaltning, blant annet ved at Norsk institutt for databasen vil inneholde viktig dokumentasjon om kulturminneforvaltning får tilgang til informasjon i kirkene. den kirkebyggdatabasen som KA har etablert, og ved Som det framgår, vil det forskningsbaserte arbei- at det legges linker mellom databasene. Jeg vil i den- det med dokumentasjon av kirkebygg og kirkekunst ne sammenheng nevne at Norsk institutt for kultur- fortsette i tråd med de målsettinger som gjaldt for minneforvaltnings database har en forskningsmessig bokprosjektet "Norges kirker", men i andre former og tilnærming, mens kirkebyggdatabasen mer er et verk- etter andre retningslinjer.

SPØRSMÅL NR. 620

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Tord Lien Besvart 23. mars 2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Spørsmål: Svar: «I Saltenposten den 15. mars 2006 uttaler stor- Jeg vil videreføre de bestandsmålene for rovvilt tingsrepresentant for Arbeiderpartiet og miljøpoliti- som ble fastlagt av Stortinget våren 2004. Jeg vil ker Torny Pedersen at hun vil jakte jerv med helikop- også videreføre den fordelingen av bestandsmålene ter. Videre uttaler Pedersen at 10 ynglende jerv i som i etterkant ble gjort mellom de åtte rovviltregio- Nordland, slik rovdyrforliket legger opp til, "kan nene ved vedtak i statsråd 18. mars 2005. For region være i overkant". Til sist uttaler Pedersen at "det ikke 7, Nordland, innebærer dette at det årlig skal være 2 går an å leve med at Mattilsynet bestemmer hvor sau- ynglinger av bjørn, 10 ynglinger av gaupe, 10 ynglin- en skal gå". ger av jerv og en videreføring av dagens bestand av Er disse utsagnene i tråd med Regjeringens poli- kongeørn. tikk på området?» I flere regioner er bestanden av jerv i dag høyere enn måltallene. Det er de regionale rovviltnemndene som har hovedansvaret for å fastsette fellingskvoter BEGRUNNELSE: og for å legge til rette for effektiv felling og jakt slik at bestanden over tid forvaltes i tråd med de fastsatte Skadedyrsuttak fra helikopter kan ikke sammen- mål. Der bestanden fortsatt ligger for høyt etter at li- lignes med jakt. Lisensjakt på jerv hadde, dersom den sensfellingsperioden er utløpt, eksempelvis i region hadde blitt utvidet og forenklet, kunnet løst dette pro- 1, 6, 7 og 8, vil det fortløpende bli vurdert ekstraordi- blemet på en tilfredsstillende måte. Beitenekt bør nære uttak gjennom felling av enkeltindivider eller unngås, nesten for enhver pris, men det er oppsikts- hiuttak. Dette er viktig for å beskytte kalvingsområ- vekkende når man vil ha helikopterjakt på norske dene til tamrein og for å redusere tap av lam nå som rovdyr. Dette vet man er en "jaktform" som fører til beiteslipp nærmer seg. Siste år var jerv skadevolder i stort mediefokus i utlandet, med dertil hørende ek- over 40 pst. av de erstattede rovvilttapene både av sau sportsvikt og tap av anseelse i utlandet. og tamrein på landsbasis. At 10 ynglende jerv i Nordland kan være mye er Mattilsynet har ansvaret for forvaltningsvedtak i og for seg et godt poeng. 16 er i hvert fall det. Foku- etter dyrevernloven. Denne loven forplikter dyreeier set bør i første omgang ligge på å komme ned mot det til å hindre at dyr lider unødig, uansett årsak. Dyre- vedtatte bestandsmålet. vernloven gjelder også for beitedyr i utmark. Det er Mattilsynet har fått i oppgave fra Stortinget, med en målsetting å samordne statlig forvaltning på en Torny Pedersens stemme, å ivareta dyrevelferd og slik måte at dyreeier får dekket merkostnadene ved å dyreetiske spørsmål. Å frata tilsynet retten til å inn- gjennomføre nødvendige tiltak for å hindre at beite- føre beitenekt medfører ikke færre tap. dyr lider som følge av rovviltangrep. 570 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 621

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Bent Høie Besvart 24. mars 2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Spørsmål: rekker å gjennomføre på to år fremfor fire år. Det er «Fylkestingspolitikere fra alle partier begynner i svært viktig at dette presiseres umiddelbart slik at disse dager programarbeidet før det kommende fyl- både velgerne og politikerne får klarhet i dette spørs- kestingsvalget i 2007. Det er stor usikkerhet om hvil- målet. ken periode programmet skal lages for. Skal programmet skrives frem til 2009 eller frem Svar: til ordinært valg i 2011, hva vil statsråden gjøre for å skape klarhet i dette spørsmålet, og dersom dette ikke En konsekvens av at det planlegges endringer er presiseres, hvilke lovmessige konsekvenser har det at alle berørte, i mer eller mindre grad, må leve med for valget at perioden det velges for ikke er fastsatt?» en viss usikkerhet. Dette er Regjeringen fullstendig klar over og vi har derfor også lagt opp til en stram BEGRUNNELSE: tidsplan med en stortingsmelding til høsten hvor an- Statsråden har i forbindelse med sitt arbeid med svars- og oppgavefordelingen mellom de tre forvalt- regionsreformen lagt opp til at regionene skal stå kla- ningsnivåene avklares. Deretter vil en kunne starte re i 2009. Statsråden har også bekreftet at fylkes- arbeidet med sikte på å avklare den geografiske inn- tingsvalg skal avholdes som vanlig i 2007 og ikke ut- delingen slik at reformen kan iverksettes fra 1. januar settes til 2009. Fylkespolitikere fra alle partier har nå 2010. startet sitt programarbeid for sin neste periode. Et Regjeringen har bestemt at fylkestingsvalget i program skal speile hva en ønsker å gjennomføre i 2007 skal avholdes på ordinær måte. Det planlegges den perioden en sitter i fylkestinget og flere fylkes- nytt valg til et fornyet og styrket regionalt forvalt- tingspolitikere er nå svært usikre på om de skal lage ningsnivå i 2009. Det legges altså opp til at neste program for to eller fire år. Velgerne har krav på å valgperiode vil bli på to år. Hvorvidt de enkelte par- vite hva partiene vil prioritere i den kommende valg- tier vil anlegge et lengre tidsperspektiv på partipro- perioden, men det er naturlig nok forskjell på hva en grammet, vil de selv måtte avgjøre.

SPØRSMÅL NR. 622

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Per Roar Bredvold Besvart 24. mars 2006 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Spørsmål: at man var redd for at de skulle havne i feil hender «Hva vil statsråden gjøre for at vi i framtiden kan ved f.eks. innbrudd. Spørsmålet til denne sløsingen slippe å bli orientert om denne og tilsvarende avhen- av fellesskapets ressurser blir dermed mange, men vil dingsmetoder i Forsvaret, men at utstyret i den grad her nevne noen: det er mulig tilføres andre i samfunnet?» 1. Hvilket omfang, dvs. type og betegnelser, hadde de forskjellige typer klær? BEGRUNNELSE: 2. Hvor mange av disse brukes av Forsvaret i dag i I Aftenposten av 15. mars 2006 kan vi lese at For- de forskjellige våpengrener? svaret har kvittet seg med 39 000 kg uniformseffek- 3. Hvem gav ordre om å brenne disse uniformene? ter. Av disse er det også uniformer som brukes i dag, 4. Har man sett på mulighetene for at noe av disse bl.a. M-77 og M-98. Grunnen til denne merkelige av- kunne overføres til andre statlige etater så som gjørelsen var at man ikke hadde lagringskapasitet og Sivilforsvaret etc.? Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 571

5. Kunne noe av dette blitt tatt vare på og brukt ute reparere og beholde. Forsvaret har også i de nærmes- i verden i forbindelse med eventuelle naturkata- te årene behov for å erstatte flere av de eldre kamu- strofer? flasjeuniformene med mer hensiktsmessige model- 6. Har Forsvarets rutiner ved avhending blitt fulgt? ler. Norsk deltakelse i internasjonal tjeneste krever 7. Kunne noe av disse uniformene vært solgt til blant annet kamuflasjeuniformer som er bedre tilpas- oppkjøpere/andre? set klima og sikkerhetskrav i de aktuelle operasjons- områdene. Ifølge Forsvaret er de gjenværende be- Svar: holdninger tilstrekkelige for å dekke behov og for- En konsekvens av den vedtatte forsvarsstruktu- bruk fram til de nye kamuflasjeuniformene er ren, med betydelige personellreduksjoner i Forsva- anskaffet. rets oppsetning og oppsetningsplaner, er at materiell- Forsvaret har hatt og har jevnlig dialog og kon- beholdningene må reduseres. takt med andre etater i staten vedrørende deres even- De omtalte kamuflasjeuniformene ble anskaffet tuelle behov for materiell som kan bli eller er blitt til Forsvaret i et antall som var tilpasset den tidligere overflødig i forsvarssektoren. mobiliseringsoppsetningen. Den reduserte oppset- I sivil sektor har hjelpeorganisasjonene fått telt, ningen i den nye forsvarsstrukturen medførte derved soveposer, ulltepper, kjøretøy, proviant etc. For ek- et antall overflødige kamuflasjeuniformer. Forlenget sempel ble et større antall soveposer og ulltepper do- lagring av overflødig materiell påfører dessuten For- nert som humanitær støtte til de jordskjelvrammede svaret driftskostnader, og hindrer rettidig og riktig områdene i Pakistan rett før jul i 2005. bruk av ressursene på operativ virksomhet og øving. Forsvaret har tidligere solgt utrangerte kamufla- Avhending av materiell gjennomføres av Forsva- sjeuniformer for videreomsetning i det åpne marke- rets logistikkorganisasjon i henhold til instruksen for det. Av sikkerhetsmessige grunner har imidlertid blant annet avhending av materiell som tilhører sta- Forsvaret besluttet å destruere kamuflasjeuniforme- ten, fastsatt ved kongelig resolusjon 17. mars 1978 i ne, fremfor å fortsette å spre disse på det sivile mar- henhold til stortingsvedtak av 9. februar 1978 (Innst. kedet. Forsvaret unngår derved at uvedkommende får S. nr. 156 (1977-78)), endret 18. desember 1987 og tilgang til flere kamuflasjeuniformer enn det som al- 2. april 1993. På grunnlag av denne instruksen og Forsvarsdepartementets tidligere tjenesteforskrifter lerede er i omløp. for materiellforvaltningen i Forsvaret, har departe- Forsvaret opplyser at det er fastsatt interne krite- mentet utgitt interne retningslinjer for materiellfor- rier for å identifisere overflødig materiell nøyere for valtningen, herunder for utrangering og avhending, blant annet å redusere risikoen som er knyttet til all som gjelder for hele forsvarssektoren. Forsvarssjefen materiellavhending, spesielt ved avhending av mate- har, basert på departementets retningslinjer, utgitt et riell som kan bli misbrukt innen- og utenfor landets eget direktiv for materiellforvaltningen i Forsvarets grenser. militære organisasjon. I kjølvannet av den aktuelle saken som det refe- I denne aktuelle saken har jeg fått opplyst av For- reres til i spørsmålet har jeg bedt om å få en rapport svaret at det var ca. 16 000 kamuflasjeuniformer som fra Forsvaret om rutinene for avhending av utstyr. ble destruert, og at regler og retningslinjer er blitt Når denne rapporten foreligger, vil jeg gå grundig fulgt. Ifølge Forsvaret var dette brukte og delvis de- gjennom rutinene for å se om det er behov for å gjøre fekte uniformer som det ikke var regningssvarende å endringer. 572 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

SPØRSMÅL NR. 623

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Øyvind Korsberg Besvart 23. mars 2006 av nærings- og handelsminister Odd Eriksen

Spørsmål: Regjeringen har besluttet å sende saken om norsk «Regjeringen har endelig besluttet at Norge skal tiltredelse til EPC på høring med sikte på å ratifisere søke medlemskap i Den europeiske patentorganisa- avtalen. Slik ratifikasjon vil innebære at vi blir med- sjon (EPO). lem i EPO. Nærings- og handelsdepartementet vil i Når skal Regjeringen søke og når forventer Re- nær fremtid sende forslaget på nasjonal høring. gjeringen at Norge er medlem i EPO?» Etter at høringen er gjennomført, vil det bli utar- beidet en odelstingsproposisjon om de nødvendige lovendringer og en stortingsproposisjon om ratifika- Svar: sjon av EPC. Det tas foreløpig sikte på at disse pro- Norge signerte i oktober 1973 Den europeiske posisjonene kan legges frem for Stortinget i løpet av patentkonvensjonen, EPC, men har siden ikke ratifi- høstsesjonen 2006 slik at norsk tiltredelse til Den eu- sert avtalen. Det betyr at det ikke er nødvendig å søke ropeiske patentorganisasjonen kan skje senest innen om medlemskap i EPO, men at vi har krav på å bli 1. januar 2008. medlem ved å ratifisere avtalen.

SPØRSMÅL NR. 624

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn Besvart 30. mars 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: ske opplysninger fra fastlegen ved første gangs un- «Er det sykehjemmet, kommunen eller pasienten dersøkelse av pasienten ved innleggelse i sykehjem. selv som skal betale fastlegen for å få medisinske Det følger av helsepersonelloven §§ 39 og 40 at opplysninger ved innleggelse i sykehjem?» den som yter helsehjelp skal føre journal for den en- kelte pasient i samsvar med god yrkesskikk. Departe- BEGRUNNELSE: mentet har i forskrift av 21. desember 2000 nr. 1385 (journalforskriften) fastsatt nærmere regler om inn- Ved innlegging på sykehjem kreves det at pasien- hold og ansvar for journal, herunder om oppbevaring, ten har med seg ajourførte medisinske opplysninger overføring og tilintetgjøring av journal. fra fastlegen, slik at institusjonen kan legge opp ett I henhold til helsepersonelloven § 45 skal, med faglig forsvarlig pleie- og omsorgstilbud til vedkom- mindre pasienten motsetter seg det, helsepersonell mende. som nevnt i § 39 gi journalen eller opplysninger i Flesteparten av de som legges inn på sykehjem i journalen til andre som yter helsehjelp etter denne lo- dag er blant de sykeste syke, og de har som oftest be- ven, når dette er "[...] nødvendig for å kunne gi helse- hov for bistand til å anmode om å få de nødvendige hjelp [...]" på forsvarlig måte. Det følger av merkna- helseopplysninger. dene til bestemmelsen at journalen eller opplysninger i journalen kan gis i form av muntlig eller skriftlig Svar: kommunikasjon. Overføring kan også skje ved hjelp Jeg forutsetter at nødvendige medisinske opplys- av elektroniske medier der partene har system som ninger om pasienten foreligger ved søknad om opp- ivaretar konfidensialitetshensyn i tilstrekkelig grad. hold i sykehjem og når kommunen fatter det aktuelle Det er bare de opplysninger annet helsepersonell vedtaket. Jeg forstår derfor spørsmålet dit hen at det behøver for å gi pasienten forsvarlig helsehjelp som gjelder tilsynslegens behov for ytterligere medisin- skal utleveres, med mindre pasienten samtykker til at Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 573 opplysninger fra, eller hele journalen, utleveres. Det På dette grunnlaget er det min oppfatning at der- må med andre ord foretas en konkret vurdering av som tilsynslegen etter ovennevnte vurdering finner nødvendigheten av å utveksle taushetsbelagte opp- det påkrevet å innhente opplysninger fra fastlegen, lysninger. skjer overføringen av opplysninger vederlagsfritt. Departementet har i brev av 26. juni 2001 til Hel- setilsynet tolket denne bestemmelsen dithen at slik utveksling av taushetsbelagte opplysninger kan skje Vedlegg til svar: vederlagsfritt (som oversendelse av medisinsk infor- Brev fra Sosial- og helsedepartementet til Statens masjon mellom kollegaer på linje med kopi av epikri- helsetilsyn vedrørende betaling ved overføring av se fra sykehus). Det vil i disse tilfellene heller ikke vil journal mv. Datert 26. juni 2001. Referansenummer: være tilstrekkelig grunnlag for å avkreve pasienten 01/03424 HA 2-AnM. betaling. Brevet følger vedlagt i kopi.

SPØRSMÅL NR. 625

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Arne Sortevik Besvart 27. mars 2006 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Spørsmål: Dersom hver eneste innbygger skal måtte søke «Stadig flere bompengefinansierte vegprosjekter om fritak med individuell behandling av hver søknad bygges. Blant mange problemstillinger en slik utvik- kan det lett bli både byråkrati og ulik behandling. Det ling reiser er hvordan nye bomringer rammer nød- ser også ut til å kunne bli ulik behandling av slike vendig bilbruk i bomringenes nærområder. Innbyg- søknader når flere kommuner omfattes av en bom- gere som før etablering av bomring fritt kunne bruke ring. bil fra eget hjem til transport av barn til skole, lege- Jeg håper derfor at statsråden vil ta initiativ til at besøk og nødvendig besøk til offentlige serviceinsti- alle bomselskaper bruker felles regler for fritak som tusjoner i sitt nærområde vil gjennom bompassering sikrer at ikke nødvendig transport knyttet til barneha- bli pålagt en betydelig ekstrakostnad. ge/skole/liv/helse/offentlig service i nærområder Vil statsråden sikre generelle fritaksordninger for ikke rammes av krav om bompengebetalig når det er slike forhold?» nødvendig å krysse og/eller delvis bruke bompenge- finansiert veg. BEGRUNNELSE: Vel er det slik at bompengefinansierte vegpro- Bompengefinansierte vegprosjekter gjelder nes- sjekter angivelig bygger på lokale initiativ og vedtak. ten utelukkende riks- eller fylkesvegprosjekter som Det er bare delvis riktig; det bør presiseres at det byg- skal sikre gjennomgangstrafikk og regional trafikk. ger på lokale politiske initiativ og lokale politiske Når bomringene "inntektssikres" gjennom fysisk vedtak. Folk flest er nesten uten unntak ikke spurt. lukking av omkringliggende veger kan de som bor i De praktiske og økonomiske problemer knyttet til be- nærområdene bli urimelig rammet. Dersom daglige, taling av bompenger for nødvendige nærmiljøfunk- ja, til og med mange daglige men nødvendige ærend sjoner er i liten utstrekning vurdert og tatt hensyn til. i nærmeste lokalmiljø til og fra skole, til og fra bar- I Soria Moria-erklæringen heter det: "Velfunge- nehage, til og fra tilsyn med annen familie samt nød- rende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn er vendige legebesøk og besøk til offentlig serviceinsti- en avgjørende forutsetning for et godt velferdssam- tusjon i nærområder gjør det nødvendig å krysse funn." Videre heter det at man skal "sikre arbeids- bomring og betale for det, blir dette åpenbart urime- plasser og velferd der folk bor". lig. Det vil trolig heller ikke være i tråd med intensjo- Dersom økende bruk av bompengefinansierte nene for bompengeinnkreving som først og fremst vil vegprosjekter medfører avgift på nødvendig daglige være innrettet på at brukerne av hele bompengeob- bilbruk i eget nærmiljø sikrer det ikke velferden for jektet skal betale. folk flest. 574 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

Svar: – Forflytningshemmede (fritaket gjelder kun i Jeg vil først understreke at i utgangspunktet er bompengeringer) alle investeringer i riksvegnettet et statlig ansvar. Fi- – Mopeder og motorsykler kan fritas for betaling nanspolitiske hensyn setter begrensninger for finan- når praktiske hensyn tilsier dette siering over statsbudsjettet slik at bompenger har oppstått som en supplerende finansieringsform. Både av hensyn til innkrevingskostnader og tra- Innkreving av bompenger har ført til forsering av fikkavvikling gjennom bomstasjonene bør takst- og en rekke prosjekter som det ville tatt lang tid å gjen- rabattsystemene være enkle og standardiserte. Alle nomføre hvis de skulle finansieres med ordinære be- bompengeprosjekter skal i utgangpunktet følge gjel- vilgninger. dende takstretningslinjer og dermed retningslinjene Hovedformålet med bompengeinnkreving er å om fritak som er nevnt ovenfor. Hvis det skal avvikes bidra til finansiering av vegprosjekter og annen infra- fra gjeldende takstretningslinjer, må det vedtas av struktur i tilknytning til, eller som alternativ til veg- Stortinget når takstsystemet for bompengeprosjektet utbygging. Bak bompengeprosjektene ligger lokale vedtas. initiativ og ønsker om blant annet bedre vegstandard Jeg mener at for mange fritaksordninger vil både og bedre miljø samt lokal vilje til at prosjektene blir svekke prosjektets inntektsside og øke administra- realisert. sjons- og innkrevingskostnadene. Uten klare av- Retningslinjer for bompengefinansiering har grensninger på dette området vil det lett oppstå press vært forelagt Stortinget ved ulike anledninger, sei- fra ulike grupper for å få fritak eller særskilte rabatt- nest i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal trans- ordninger. Det vil dessuten være praktisk vanskelig å portplan 2006-2015. Når det gjelder takster, rabatter, lage fritaksordninger for den type trafikk som er fritaksordninger m.m., er dette nedfelt i Statens veg- nevnt i spørsmålet. vesens håndbok 199: Takstretningslinjer for bom- Ett av hovedprinsippene i norsk bompengefor- pengeprosjekter på offentlig veg. Her gis det blant valtning er nytteprinsippet, jf. St.meld. nr. 24 (2003- annet bestemmelser om fritak for betaling av bom- 2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 og Innst. S. penger. Følgende grupper skal som hovedregel ikke nr. 240 (2003-2004). De som betaler bompenger skal betale bompenger: ha nytte av den infrastrukturen som bygges, samtidig – Syklende og gående skal de som har nytte av et prosjekt betale bompen- – Passasjerer i alle typer kjøretøy (passasjerbeta- ger. ling kan allikevel være nødvendig i ferjeavløs- Trafikantene kan ifølge gjeldende takstretnings- ningsprosjekter) linjer inngå rabattavtale og oppnå inntil 50 pst. rabatt – Uniformerte utrykningskjøretøy, samt sivile ut- i forhold til prisen på enkeltbillett. Denne rabattstruk- rykningskjøretøy i tjenesteoppdrag turen gjelder i hovedsak for alle bompengeprosjekter – Kjøretøy i merket begravelsesfølge her i landet. Jeg mener at den økonomiske belastnin- – Elektriske biler med drivstoffkode 5 i vognkortet gen til de som har behov for å passere bompengesta- – Kollektivtransportkjøretøy i rute (i ferjeavløs- sjonene ofte, på den måten vil kunne reduseres. Jeg ningsprosjekter kan det være aktuelt med beta- ser det på denne bakgrunn ikke som hensiktsmessig å ling) utvide gjeldende fritaksordning for betaling av bom- – Kjøretøy som i forbindelse med arbeid på bom- penger. vegen må passere bomstasjonen, gjelder ikke i bompengeringer Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 575

SPØRSMÅL NR. 626

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Vidar Bjørnstad Besvart 27. mars 2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Spørsmål: Svar: «Det vises til den vanskelige situasjonen for re- Som kjent ble det vedtatt et eget tilskudd på om habiliteringsinstitusjonene i Akershus, blant annet lag 35 mill. kr til utvikling av opptreningstilbudet i Godthaab og Sjømennenes Helseheim, etter at disse institusjonene som et prøveprosjekt. Sosial- og helse- ikke fikk fornyet avtale med Helse Øst i 2006. direktoratet utarbeidet kriterier for tilskudd, og hadde Kan statsråden redegjøre for status og mulighete- møte med de institusjonene som ikke hadde fått avta- ne for å opprettholde tilfredsstillende drift ved disse le med regionalt helseforetak. Søknadsfristen var 20. institusjonene i inneværende år, herunder finan- januar 2006, og søknadsbehandlingen ble avsluttet i sieringsgrunnlag?» februar 2006. Av disse prosjektmidlene fikk Godt- haab Rehabiliteringssenter 12 mill. kr, og Sjømenne- nes Helseheim 8 mill. kr. En utfordring for institusjo- BEGRUNNELSE: nene er å knytte kontakter til både private og offent- Regjeringen har i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 lige aktører i prosjektperioden. For å opprettholde et (2005-2006) gitt uttrykk for at etablerte opptrenings- tilbud i dette området etablerer Helse Øst et pilotpro- institusjoner som ikke har fått fornyet driftsavtale i sjekt der Sykehuset Asker og Bærum HF og kommu- 2006, og som har tilfredsstillende kvalitet, gis mulig- nene Asker og Bærum samarbeider, og der oven- het for å delta når kontrakter skal inngås for 2007. nevnte midler er en vesentlig del av finansieringen. Dette forutsetter at tilfredsstillende drift og kompe- Pilotprosjektet skal tilby tjenester til pasienter som tanse kan opprettholdes i 2006. trenger et tilbud som faglig ligger i skjæringspunktet mellom sykehusnivå og kommunenivå. Pilotprosjek- tet bidrar til å sikre drift ved de to institusjonene i 2006, med sikte på å kunne delta når kontrakter skal inngås for 2007.

SPØRSMÅL NR. 627

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Anne Marit Bjørnflaten Besvart 24. mars 2006 av justisminister Knut Storberget

Spørsmål: gen gjennomført et prosjekt hvor målet var å avsløre «Vil justisministeren sette i verk tiltak for å skjer- omsetning av narkotiske stoffer på nettet og finne ak- pe overvåkningen av narkotikaforbrytelser på Inter- tørene bak denne handelen. nett?» Både Norsk Narkotikapolitiforening og Politiets Fellesorganisasjon vil ha skjerpet overvåkning og økt BEGRUNNELSE: kunnskap om narkotikahandel på Internett, men ver- ken Politidirektoratets handlingsplan fram til 2008, Ifølge NRK Troms 14. mars tyder mye på at In- eller stortingsmeldingen om politiets rolle i framti- ternett er blitt den nye markedsplassen for omsetning den, sier noe spesielt om at politiet vil skjerpe etter- av narkotika. forskning av nettet og narkotikaforbrytelser. Fra Tolldirektoratet blir det opplyst at de for to år siden beslagla 16 000 narkotiske piller som kom via posten og som var bestilt fra Internett. I fjor økte be- Svar: slagene til 30 000. Tollvesenet forventer en ytterlige- Jeg deler representanten Bjørnflatens bekymring re økning i årene som kommer. for at Internett synes å få økt betydning som marked Rikspolisen i Sverige har, sammen med tollvese- der narkotika tilbys. Selv om narkotikaen i seg selv net og påtalemyndigheten, på oppdrag fra Regjerin- ikke sendes via Internett, er det alvorlig at narkotika- 576 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 forbrytelser i stor grad kan initieres over Internett. En over Internett. Arbeidsgruppen vil ha deltagelse fra slik markedsplass vil derfor med stor sannsynlighet relevante etater og fagmiljøer som Tolldirektoratet føre til et enda større press på politi- og tollmyndig- og politiets datakrimsenter. Arbeidsgruppen skal heter som er de instansene som må kontrollere for- innen ett år fremme forslag til tiltak for å styrke be- sendelser også i denne sammenhengen og eventuelt kjempelsen av narkotikahandel over Internett. avdekke brudd på narkotikalovgivningen. For norsk Avslutningsvis vil jeg kort nevne at Helse- og politi er narkotikakriminalitet en prioritert oppgave. omsorgsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe Politiet samarbeider tett med flere relevante etater og med deltakelse bl.a. fra Justisdepartementet for å få fagmiljøer, herunder tollvesenet, om både forebyg- vurdert hvordan man best kan koordinere myndighe- ging og bekjempelse av denne typen alvorlig krimi- tenes arbeid med salg av legemidler på Internett, og nalitet. Som ledd i politiets innsats mot narkotikakri- hvilke virkemidler som kan tenkes tatt i bruk for å få minaliteten utarbeidet Politidirektoratet i 2003 hand- til forsvarlig salg over Internett. I denne sammen- lingsplanen "Politiets narkotikabekjempelse 2003- heng vil man bl.a. vurdere regelverket, kontroll og 2008". Denne handlingsplanen følges opp og be- handler i kapitel 6.1 særskilt omsetning av narkotika innsyn, samt spørsmålet om forfalskninger med re- over Internett. Planen framhever nettopp behovet for septer. Jeg antar at denne arbeidsgruppens vurderin- en opptrapping av kontrollvirksomheten på postom- ger og forslag kan være relevant også for den proble- fordelingssentraler for å avdekke forsendelse av nar- matikk som reises i forbindelse med tilbud om narko- kotika. Handlingsplanen fastslår videre at politiet tika på Internett. skal følge utviklingen av narkotikaomsetning på In- Jeg finner det på denne bakgrunn derfor hensikts- ternett nøye. messig å avvente henholdsvis Politidirektoratets og Som en videre oppfølging av ovennevnte hand- Helse- og omsorgsdepartementets arbeid for å se om lingsplan kan jeg nevne at Politidirektoratet i nær det er tiltak som kan iverksettes ut over de allerede framtid vil nedsette en arbeidsgruppe som skal vur- eksisterende tiltakene man har på dette området i po- dere omfanget av narkotikaforbrytelser som initieres litiet og tollvesenet.

SPØRSMÅL NR. 628

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter Besvart 27. mars 2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Spørsmål: Svar: «I Dagsavisen 16. mars kan vi lese at finansmi- Jeg antar at det siktes til min uttalelse i Dagsavi- nisteren varsler økt skatt for de rike fra 2007. sen 16. mars om at jeg jobber med å få til en bedre Hva er finansministerens definisjon på en rik per- fordelingsprofil i skatteopplegget for 2007. son, og kan finansministeren garantere at neste års Med en god fordelingsprofil mener jeg skatte- varslede skatteøkning for de rike ikke går utover folk endringer som bidrar til at de med høy skatteevne med vanlig lønnsinntekt?» (som følge av høy inntekt eller formue) betaler rela- tivt mer i skatt enn personer med lavere skatteevne. I analyser av fordelingsvirkninger er det også re- BEGRUNNELSE: levant å ta hensyn til forsørgeransvar og stordriftsfor- Veldig ofte er det vanlige folk som rammes av deler, for å belyse virkningene på forbruksmulighete- skatte- og avgiftsøkninger. Eksempler er økt trans- ne til den enkelte. Dette gjøres ofte ved å benytte så- portmoms og økt matmoms og skatt på mobiltelefon kalte forbruksenheter som analyseenhet, dvs. at hvert betalt av arbeidsgiver ved siste budsjett. Det er derfor husholdningsmedlem får tilordnet en andel av hus- grunn til å frykte at vanlige folk rammes også denne holdningens bruttoinntekt justert for stordriftsforde- gangen. Derfor er det betimelig å spørre hva som er ler. Et skatteopplegg med en god fordelingsprofil vil finansministerens definisjon på en rik person. innebære at det først og fremst er de øvre inntekts- Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006 577 gruppene som får gjennomsnittlige skatteskjerpelser tydning for den samlede skatten for dem med svært av en viss størrelse. høye inntekter. Formue er også svært skjevt fordelt i I budsjettet for 2006 gjennomførte Regjeringen befolkningen. De ti prosent av befolkningen med en rekke endringer som bidro til å bedre fordelings- høyest inntekt har nesten to tredeler av all aksjefor- profilen i forhold til Bondevik II-regjeringens for- mue. Regjeringen legger vekt på at formuesskatten slag. Et sentralt element i 2006-budsjettet var gjen- fortsatt skal spille en sentral rolle i fordelingspolitik- nomføringen av skattereformen. Det har gitt en til- ken. nærming av marginalskattene på arbeids- og For personer med lave inntekter, og som dermed kapitalinntekt, slik at det ikke lenger er mulig å sikre også betaler lite skatt, er det tiltak på utgiftssiden av seg store skattelettelser gjennom å omgjøre lønnsinn- statsbudsjettet som vil bety mest. Regjeringen har tekt til kapitalinntekt. varslet at skatte- og avgiftsnivået skal bringes tilbake Skattereformen illustrerer betydningen av å se til 2004-nivå. Det vil gi rom for å styrke velferdsord- ulike elementer i skatte- og avgiftsopplegget under ningene og det offentlige tjenestetilbudet. ett. For eksempel vil det gi et svært feilaktig bilde av Regjeringen vil videreføre arbeidet med å styrke fordelingsvirkningene av skattereformen dersom en fordelingsprofilen i skattesystemet som den påbe- kun fokuserer på beskatningen av lønnsinntekter. Vi gynte i budsjettet for 2006. Det krever at de som har vet at for dem som har over 1 mill. kroner i samlede høye inntekter og formuer bidrar mer til fellesskapet inntekter, utgjør aksjeinntekt i gjennomsnitt nesten enn i dag. Vi vil komme tilbake med konkrete forslag halvparten av inntekten. Skatt på aksjeinntekter har til skatte- og avgiftsendringer i budsjettet for 2007. derfor gode fordelingsvirkninger, og vil ha stor be-

SPØRSMÅL NR. 629

Innlevert 16. mars 2006 av stortingsrepresentant Gunn Berit Gjerde Besvart 23. mars 2006 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Spørsmål: oppfordring til finansministeren om å ikke prioritere «Når og i hvilken form vil Regjeringen legge Stad skipstunnel i et oppslag i Sunnmørsposten 16. fram en sak om realisering av Stad skipstunnel for februar i år. Navarsete viser i den samme artikkelen Stortinget?» til en god dialog mellom samferdselsministeren og fiskeriministeren og fastslår at det vil bli fremmet en BEGRUNNELSE: egen sak om Stad skipstunnel for Stortinget.

Jeg viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjerin- Svar: gen Bondevik II hvor det fremgår at Regjeringen vil legge fram en realisering av Stad skipstunnel for I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det redegjort for sta- Stortinget i 2006. Regjeringen Bondevik II slår her tus og videre opplegg i forhold til utredninger om fast at en skipstunnel gjennom Stad vil ha positive Stad skipstunnel. Det fremkommer her at det i 2001 virkninger ut fra en sikkerhetsmessig og regional ble ferdigstilt et forprosjekt for en skipstunnel gjen- synsvinkel og at Kystverket er bedt om en oppdatert nom Stad, og at en konsekvensutredning ble sendt på kostnadsanalyse, vurdering av inntektspotensialet og høring. Videre vises det til at det har vært orientert en vurdering av organisasjonsform for Stad skipstun- om Stad skipstunnel i St.prp. nr. 1 for Fiskeri- og nel. kystdepartementet i påfølgende år. I St.meld. nr. 24 Selv om det er uenighet blant dagens regjerings- (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 ble partier i synet på Stad skipstunnel har jeg ikke regis- det vist til at nytte-kostnadsberegninger tilsier at pro- trert at Regjeringen har varslet noen endringer i for- sjektet ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det hold til det som ble varslet i St.prp. nr. 1 om framdrift ble likevel lagt til grunn at man skulle fortsette arbei- av prosjektet. det med å vurdere Stad skipstunnel da en nytte- kost- Snarere refser samferdselsminister Liv Signe Na- nadsanalyse ikke nødvendigvis fanger opp alle posi- varsete Sosialistisk Venstrepartiets Bjørn Jacobsens tive virkninger av prosjektet. 578 Dokument nr. 15 - Bind I – 2005-2006

I St.prp. nr. 1 for 2006 er det pekt på en del opp- også bli foretatt oppdaterte nytte-kostnadsberegnin- følgingsmomenter av betydning for å sikre et bredest ger. mulig underlagsmateriale, herunder oppdaterte kost- I tråd med St.prp. nr. 1 (2005-2006), og som jeg nadsanalyser, vurdering av inntektspotensialet for tidligere har redegjort for i svar på spørsmål til Stor- Stad skipstunnel, og vurdering av ulike organisa- tingets spørretime 23. november 2005, vil spørsmålet sjonsformer (eksempelvis OPS, dvs. offentlig/privat om eventuell realisering av Stad skipstunnel bli lagt samarbeid). fram for Stortinget i 2006. Et naturlig tidspunkt kan På bakgrunn av nye retningslinjer fra Finansde- være i forbindelse med fremleggelsen av statsbud- partementet for fastsetting av kalkulasjonsrenten som sjettet for 2007. benyttes i samfunnsøkonomiske beregninger, vil det