Saksbehandler: Sigurd Holen Vår dato: Vår referanse: 07.12.2020 2018/7271 Deres dato: Deres referanse:

Akademiet AS ved styrets leder Skogliveien 4 3047 DRAMMEN

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Skolens økonomiforvaltning

Delrapport – Leasing av MacBook fra nærstående selskap

Akademiet Drammen AS

Org.nr. 985475296

Postadresse: Telefon: E-post: Postboks 9359 Grønland, +47 23 30 12 00 [email protected] 0135 Org.nr.: Internett: NO 970 018 131 www.udir.no Side 2 av 40

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ...... 4 1 Innledning ...... 8 1.1 Informasjon om tilsynet ...... 8 1.1.1 Generelt om tilsynet ...... 8 1.1.2 Om tilsynsrapporten ...... 8 1.1.3 Tilsynets bakgrunn ...... 8 1.1.4 Tilsynets tema og avgrensning ...... 10 1.2 Kort om skolen ...... 11 1.2.1 Skolens godkjenning og mottatte tilskuddsmidler ...... 11 1.2.2 Skolens organisering ...... 11 1.2.3 Skolens eiere og nærstående ...... 11 2 Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode ...... 13 2.1 Rettslige krav ...... 13 2.1.1 Skolen kan ikke gi utbytte ...... 13 2.1.2 Kostnaden må være relevant for skolevirksomheten ...... 13 2.1.3 Handel med nærstående må skje på dokumentert markedsmessige vilkår .13 2.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner ...... 14 2.2.1 Fellestrekk ved Akademiet-skolenes leasingavtaler ...... 14 2.2.2 Akademiet leasing av MacBook-maskiner ...... 16 2.3 Utdanningsdirektoratets vurderinger ...... 20 2.3.1 Alle offentlige tilskudd og skolepenger har ikke kommet elevene til gode ..20 2.3.2 Kostnaden er relevant for skolevirksomheten ...... 20 2.3.3 Skolen har ikke dokumentert at den handlet på markedsmessige vilkår ....20 2.3.4 Leasingavtalens innhold ...... 22 2.3.5 MacBook-maskiner ...... 24 2.3.6 Finansiering ...... 26 2.3.7 Beregning av tilbakebetalingskravet ...... 29 2.3.8 Utdanningsdirektoratets konklusjon ...... 29 3 Styrets ansvar for lovlig drift og forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning ..30 3.1 Rettslige krav ...... 30 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner ...... 30 3.3 Utdanningsdirektoratets vurderinger ...... 31 3.3.1 Styret har ikke sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler ....31 3.3.2 Styret har ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning ...... 33 3.3.3 Utdanningsdirektoratets konklusjon ...... 33 4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner ...... 34 4.1 Vi krever tilbakebetalt kr 1 542 268 ...... 34

Side 3 av 40

4.2 Begrunnelse for at adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler benyttes .....34 4.2.1 Regelbruddets alvor ...... 34 4.2.2 Hensynet til skolen ...... 38 4.2.3 Utdanningsdirektoratets konklusjon ...... 38 5 Dere har rett til å klage ...... 39

Side 4 av 40

Sammendrag

Vi krever tilbakebetalt kr 1 542 268 som ikke har kommet elevene til gode

Vi åpnet tilsyn med Akademiet Drammen AS («Akademiet Drammen») 27. mars 2015. Temaet for tilsynet er skolens økonomiforvaltning, herunder skolens bruk av tilskuddsmidler og skolepenger.

Avgrensning

Denne tilsynsrapporten er en delrapport, og gjelder skolens kostnader knyttet til leasingavtaler som skolen inngikk med det nærstående selskapet Bit for Bit AS («Bit for Bit») i 2010 og 2011, og som utløp i 2013 og 2014. Tilsynsrapporten er avgrenset til MacBook-maskiner skolen leaset til elevene.

Vurderingstemaet

Alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. Ved handel med nærstående selskap innebærer det at kostnader skolen pådrar seg skal være relevante vurdert opp mot skolens virksomhet og godkjenning etter friskoleloven. Videre innebærer det at handelen må skje på dokumentert markedsmessige vilkår. Styrende for om handelen har skjedd på markedsmessige vilkår er hvilke vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter.

I denne tilsynsrapporten har vi vurdert om tilskudd og skolepenger har kommet elevene til gode når Akademiet Drammen har leaset MacBook-maskiner fra det nærstående selskapet Bit for Bit. Vurderingstemaet har vært om leasingavtalen ble gjennomført på dokumentert markedsmessige vilkår.

Saksforholdet

I 2010 skiftet Akademiet Drammen - som én av syv Akademiet-skoler – plattform fra PC-er til MacBook-maskiner. Skoledrift AS («Skoledrift») – som på dette tidspunktet hadde tilknytning til alle Akademiet-skolene – forhandlet frem en rabattert innkjøpspris for et stort antall maskiner fra Eplehuset. Fire av skolenes nærstående selskaper – Skoledrift, Bit for Bit, Infopartner AS («Infopartner») og Metis Education AS («Metis Education») – kjøpte inn maskiner til den fremforhandlede prisen for å lease dem videre til de syv skolene.

Akademiet Drammen inngikk i 2010 og 2011 to-årige avtaler om å lease MacBook- maskiner fra Bit for Bit. Partene baserte leasingavtalene på en tidligere leasingavtale som skolen hadde hatt med den uavhengige aktøren Acento Finance AS («Acento»).

Akademiet Drammen kjøpte ut MacBook-maskiner fra leasingavtalen i leieperioden, slik at elever som startet på andre og tredje trinn i 2010, fikk tilbud om å kjøpe maskinen når de sluttet. Skolen betalte et vederlag til Bit for Bit, omtalt av skolen som et «brudd- gebyr», for disse maskinene. For elever som gikk på første trinn i 2010, leaset skolen MacBook-maskiner ett år utover den opprinnelige avtaleperioden på to år, og kjøpte ut maskinene fra Bit for Bit mot et mindre vederlag.

Akademiet Drammen betalte kr 2 768 016 til Bit for Bit for å lease MacBook-maskiner i 2010 og kr 940 668 i 2011. Til sammen utgjorde skolens leasingkostnader under leasingavtalene kr 3 708 684.

Vår vurdering

Side 5 av 40

Akademiet Drammen har tilrettelagt opplæringen på en slik måte at elevene trenger bærbar datamaskin. Kostnader til datamaskiner til elever er derfor en relevant type kostnad vurdert opp mot skolens virksomhet og godkjenning etter friskoleloven.

Når skolen handler med et nærstående selskap, er det en risiko for feilprising. Det tilsier at skolen viser særskilt aktsomhet og sørger for god dokumentasjon på at den har handlet på markedsmessige vilkår. Dersom skolen ikke dokumenterer at den har handlet på markedsmessige vilkår, må forvaltningen gjøre en selvstendig vurdering av om vilkårene var markedsmessige.

Partene baserte leasingavtalen på en tidligere leasingavtale skolen hadde med Acento. Innholdet i avtalen med Acento er etter vårt syn ikke egnet til å dokumentere at leasingavtalen med Bit for Bit ble gjennomført på markedsmessige vilkår. Vi har derfor kontrollert om leasingavtalen baserte seg på de vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter.

Vi har vurdert hvilke ytelser leasingavtalen inneholdt. Skolen har ansvar for å dokumentere at handelen har skjedd på markedsmessige vilkår og er nærmest til å underbygge hvorfor en vare eller tjeneste i et konkret tilfelle er kjøpt til en nærmere angitt pris. Risikoen for feilprising ved nærståendehandel tilsier et skjerpet krav til å sørge for at alle sider av handelen er dokumentert markedsmessig. Det innebærer at skolen må kunne redegjøre for og dokumentere hvilke ytelser den betaler for innenfor en avtale ved handel med nærstående selskap. Likeledes innebærer det at skolen må bære risikoen ved eventuell tvil om sakens faktiske forhold.

Vi har sett på om leasingavtalene inneholdt ytelser fra Bit for Bit knyttet til arbeid med forhandlinger og innkjøp:

 Slik saken er opplyst mener vi at det ikke er overvekt av sannsynlighet for at arbeid med forhandlinger var en ytelse som Bit for Bit leverte til Akademiet Drammen etter leasingavtalene. Opplysningene i saken tilsier at Skoledrift ikke viderefakturerte Bit for Bit for dette arbeidet.  Det følger av leasingavtalene at «Leasinggjenstanden er innkjøpt av eieren etter leierens ønsker, behov og spesifikasjoner.» Skolen har ikke kunnet kvantifisere eller tallfeste prisen på innkjøpsarbeidet Bit for Bit utførte. Vi har derfor ikke hatt grunnlag for å vurdere innkjøp som en ytelse som Bit for Bit leverte etter leasingavtalene.

I vurderingen av leasingavtalen har vi etter dette lagt til grunn at avtalen inneholdt følgende ytelser:

 MacBook-maskiner  Finansiering

Vår vurdering er at offentlige tilskudd og skolepenger ikke fullt ut har kommet elevene til gode fordi skolens leasing av MacBook-maskiner fra Bit for Bit ikke ble gjennomført på markedsmessige vilkår. Vi begrunner dette i følgende punkter:

 Den markedsmessige prisen for MacBook-maskinene var etter vår vurdering kr 2 166 416, tilsvarende prisen Bit for Bit betalte til den uavhengige leverandøren, Eplehuset. Vi mener den rabatterte innkjøpsprisen skal tilordnes det selskapet som dannet grunnlaget for at man oppnådde rabatten. Vår vurdering er at det var skolen som bidro til å oppnå den rabatterte innkjøpsprisen fordi det var skolen som stod for etterspørselen av et stort antall maskiner. Det er ingen holdepunkter i sakens opplysninger som tilsier at Bit for Bit bidro til rabatten. Hele rabatten skulle dermed vært tilordnet skolen. Dette innebærer at det ikke var

Side 6 av 40

markedsmessig at skolen skulle betale en høyere pris for MacBook-maskinene enn prisen Bit for Bit betalte til Eplehuset. Den markedsmessige verdien av Bit for Bits ytelse på dette punktet – MacBook-maskinene – var totalt kr 2 166 416.

 Hvis skolen var avhengig av ekstern finansiering, var den etter vår vurdering i en situasjon der eierne måtte ha foretatt innskudd av egenkapital for at skolen skulle få lånefinansiering eller leasing på egenhånd. Det innebærer at skolen på grunn av interessefellesskapet med Bit for Bit fikk låne mer enn skolen ville ha fått i markedet, og dermed fikk en høyere gjeldsgrad enn den ville hatt uten interessefellesskapet. Uten muligheter for å få lån eller leasing i markedet har vi lagt til grunn at det ikke var noe markedsmessig beregningsgrunnlag for en rente på lånet i leasingforholdet mellom Akademiet Drammen og Bit for Bit. Det innebærer at en rentekostnad på lånet i leasingforholdet ikke var på markedsmessige vilkår. Skolen kunne derfor ikke bruke tilskuddsmidler og skolepenger på å betale renter på finansieringen i leasingforholdet.

Den samlede betalingen fra skolen til Bit for Bit var kr 3 708 684. Den markedsmessige betalingen for MacBook-maskinene og finansieringen var kr 2 166 416. Differansen på kr 1 542 268 var dermed ikke markedsmessig.

Skolen har totalt betalt kr 1 542 268 over markedsmessig pris for leasing av Apple MacBook-maskiner fra Bit for Bit. Dette har ikke kommet elevene til gode, og er i strid med friskoleloven § 6-3.

Styret har ikke sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler

Vår vurdering er at styret ikke har sett til at skolen drives i tråd med reglene for nærståendehandel i friskoleloven § 6-3. Det er i strid med friskoleloven § 5-2 første ledd.

Skolen har prosedyrer for kjøp av varer og tjenester, herunder for handel med nærstående selskap. Slik saken er opplyst mener vi at det ikke er overvekt av sannsynlighet for at styret har sett til at skolen drives på en måte som er egnet til å oppfylle kravet om at handel med nærstående skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår.

Vi viser til at skolen ikke har dokumentert at handelen var basert på markedsmessige vilkår; dokumentasjonen skolen har lagt frem var ikke utarbeidet samtidig med handelen og heller ikke basert på sammenlignbare vilkår mellom uavhengige parter i et åpent marked. Videre har ikke skolen dokumentert endringene den gjorde i avtalen med Bit for Bit. Når skolen ikke har skriftliggjort sentrale endringer i avtaleverket, manglet den dokumentasjon som var nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig, for å oppfylle dokumentasjonskravet i § 6-3.

Av forhandlingsprosedyren fremgår det at skolens behov skal defineres av besluttende organ på riktig nivå (daglig ledelse, styremøte og generalforsamling) før bestilling fremmes til Akademiet Norge. Det fremgår ikke av prosedyren eller flytskjemaet at handel med nærstående selskap skal godkjennes av styret. Vi antar likevel at avtalene ble behandlet av styret, jf. blant annet aksjelovens dagjeldende krav i § 3-8 fjerde ledd til godkjenning av generalforsamlingen ved inngåelse av avtaler med nærstående. Det innebærer at styret hadde et ansvar for de konkrete handlene, utover å se til at det ble etablert rutiner og kontrollere at disse ble fulgt og fungerte. Når skolen gjennom leasingavtalene pådro seg kostnader på kr 1 542 268 i strid med friskoleloven § 6-3 og kravene til nærståendehandel, innebærer det etter vår vurdering at styrets behandling av handlene sviktet. Styret har dermed ikke sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler. Likeledes innebærer det at styret ikke har sett til at tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, slik det er pålagt i friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav g.

Side 7 av 40

Styret har ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning

Vår vurdering er videre at styret ikke har tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Det er i strid med friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav f. Svikt i interne føringer og styrets behandling av leasingavtalene ledet etter vår vurdering til at skolen overførte verdier til nærstående i strid med kravene til nærståendehandel. Det innebar at tilskudd og skolepenger ikke i sin helhet kom elevene til gode, og at skolens økonomi ble svekket.

Krav om tilbakebetaling er ikke en uforholdsmessig reaksjon

Etter en helhetsvurdering har vi kommet frem til at et tilbakebetalingskrav ikke er en uforholdsmessig reaksjon overfor skolen. Vi har vurdert både regelbruddets alvor og hensynet til skolen. Siden skolen har brukt tilskuddsmidler i strid med regelverket ved handel med nærstående selskap og det ikke foreligger ekstraordinære omstendigheter som tilsier at adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler ikke skal benyttes, krever vi tilbake kr 1 542 268.

I denne vurderingen har vi blant annet vektlagt at skolen i realiteten har drevet forretningsvirksomhet og foretatt skjulte overføringer av midler til eierne og deres nærstående. Skolen har ved dette brutt utbytteforbudet. Brudd på utbytteforbudet er etter vår vurdering meget alvorlig. Det er også i strid med friskolelovens formål om å tilrettelegge for mangfold og skoleutvikling. Akademiet Drammens handlemåte er etter vårt syn egnet til å svekke tilliten til skolens drift. Vi viser også til at vi i tidligere tilsyn med skolen krevde tilbakebetalt midler som skolen hadde brukt i strid med regelverket.

Vi har lagt vekt på at tilsynsordningen og friskoleloven bygger på stikkprøvekontroll. Akademiet Drammen har ikke innrettet seg lojalt etter reglene for nærståendehandel og skolens adferd har etter vår vurdering i stor grad utfordret de hensyn som friskoleloven § 6-3 skal ivareta. Regelbruddets karakter og omfang viser at det dreier seg om et grovt brudd på en sentral bestemmelse i friskoleloven.

Etter vår vurdering understreker det også regelbruddets alvor at skolen ikke har utvist den aktsomhet og sørget for den dokumentasjonen som regelverket krever, slik at transaksjonen er etterprøvbar. Dette er egnet til å svekke tilliten til skolens drift. Videre har det utfordret forvaltningens mulighet til å etterprøve transaksjonen.

Vi har også bemerket at skolen ga villedende opplysninger i tidligere tilsyn. Det er egnet til å svekke tilliten til skolens styre at det ikke korrigerte de uriktige forutsetningene vi og senere Kunnskapsdepartementet la til grunn i tidligere tilsyn.

Gode skoleresultater og belastningen et krav om tilbakebetaling vil kunne innebære for skolen, er ikke ekstraordinære omstendigheter som tilsier at et krav om tilbakebetaling er en uforholdsmessig reaksjon.

Frist for tilbakebetalingskravet

Fristen for tilbakebetaling settes til 1. februar 2021.

Styret ved skolen kan ikke dekke kravet om tilbakebetaling med tilskuddsmidler og skolepenger. Bakgrunnen for dette er at midlene da ikke vil komme elevene til gode slik regelverket krever. Styret ved skolen må derfor finansiere kravet om tilbakebetaling med andre midler enn tilskuddsmidler og skolepenger.

Side 8 av 40

1 Innledning

1.1 Informasjon om tilsynet

1.1.1 Generelt om tilsynet Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. § 7-2 første ledd.

I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller

 friskoleloven med forskrifter,  forutsetninger i skolens godkjenning, og  annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til.

Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake tilskuddsmidler, kreve tilbakebetaling av tilskuddsmidler eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven § 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven § 7-2 b.

Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven § 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket.

Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med blant annet reglene i forvaltningsloven og offentlighetsloven.

1.1.2 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer fram i:

 dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg)  informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre  informasjonen fra skolens nettsted  styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport

Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor.

Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til skolen 22. januar 2019. I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Skolen har kommet med sin tilbakemelding på den foreløpige rapporten innen fristen. Vi har vurdert alle skolens merknader til foreløpig tilsynsrapport. Der skolens tilbakemelding har ført til endringer, fremkommer dette av tilsynsrapporten.

Alle tall i tilsynsrapporten er avrundet til nærmeste heltall. Vi viser ikke desimaler.

1.1.3 Tilsynets bakgrunn Nedenfor vil vi gi en kronologisk fremstilling av sakens bakgrunn:

Side 9 av 40

I 2010 skiftet Akademiet Drammen - som én av syv Akademiet-skoler – plattform fra PC-er til MacBook-maskiner. Skoledrift1 – som på dette tidspunktet hadde tilknytning til alle Akademiet-skolene – forhandlet frem en rabattert innkjøpspris for et stort antall maskiner fra Eplehuset (leverandøren av Apple-produkter). Fire av skolenes nærstående selskaper – Skoledrift, Bit for Bit, Infopartner og Metis Education – kjøpte inn maskiner til den fremforhandlede prisen for å lease dem videre til de syv skolene.

Akademiet Drammen inngikk i 2010 og 2011 avtale med Bit for Bit om å lease MacBook- maskiner. På den måten skaffet skolen alle elevene hver sin MacBook-maskin som de fikk bruke mens de var elever ved skolen. Da elevene sluttet ved skolen, fikk de tilbud om å kjøpe/overta maskinen.

Utdanningsdirektoratet åpnet i juni 2012 tilsyn med de syv Akademiet-skolenes økonomi- og regnskapsforvaltning. Temaet for tilsynet var skolenes bruk av offentlige tilskudd og skolepenger, herunder skolenes leasing av MacBook-maskiner fra nærstående selskaper.

Utdanningsdirektoratet fattet 11. desember 2013 vedtak der vi kom frem til at skolens leasing av MacBook-maskiner i 2011 var gjennomført på markedsmessige vilkår. Forutsetningen for vurderingen og konklusjonen var at leasingperioden var to år og at skolen overtok maskinene vederlagsfritt etter utløpet av avtaleperioden. I vedtaket vurderte vi også skolens utkjøp av MacBook-maskiner til elever som fullførte Vg3 i 2011. Vi kom frem til at prisen for maskinene var høyere enn markedspris og krevde derfor tilbake differansen. I tillegg vedtok vi å kreve tilbake kostnader knyttet til konsulent for administrasjonsoppgaver, innleid undervisningskonsulent og prosjekter som ikke var relevante for skolevirksomheten. Til sammen krevde vi tilbake kr 924 000.

Lignende vedtak ble samme dag fattet for fire2 av de andre skolene som hadde leaset og kjøpt MacBook-maskiner fra nærstående selskaper. I vedtaket til to3 av de andre skolene kom vi frem til at også utkjøpene av maskiner hadde skjedd på markedsmessige vilkår, og vedtak knyttet til dette forholdet ble ikke fattet for dem.

Skolen klagde på vedtaket 22. januar 2014.

Kunnskapsdepartementet vedtok 19. desember 2014 å opprettholde Utdanningsdirektoratets vedtak.

Tilsvarende opprettholdt Kunnskapsdepartementet samme dag vedtakene som gjaldt de seks øvrige skolene.

Utdanningsdirektoratet åpnet 27. mars 2015 på nytt tilsyn med Akademiet Drammens økonomiforvaltning, herunder skolens bruk av tilskuddsmidler og skolepenger.

Skolen tok 9. juni 2015 ut søksmål mot staten ved Kunnskapsdepartementet med påstand om at vedtaket 19. desember 2014 om krav om tilbakebetaling var ugyldig.4

Staten ved Kunnskapsdepartementet ble frikjent i Oslo tingretts dom 10. mars 2016. Akademiet Drammen anket dommen.

1 På avtaletidspunktet het selskapet Akademiet Norge AS. Senere skiftet det navn til Akademiet Holding AS før navnet ble endret til Skoledrift som det heter nå. 2 Akademiet Oslo, Akademiet , Metis videregående og Private Gymnas. 3 Akademiet VGS Ålesund og Akademiet VGS Molde. 4 Samme dag tok Akademiet Ålesund ut søksmål mot staten med påstand om at departementets vedtak 19. desember 2014 om krav om tilbakebetaling var ugyldig. Søksmålet gjaldt ikke leasing eller utkjøp av MacBook- maskiner, men andre handler med nærstående selskap.

Side 10 av 40

I Borgarting lagmannsretts dom 4. september 2017 ble departementets vedtak kjent delvis ugyldig, herunder posten knyttet til utkjøp av MacBook-maskiner. I vurderingen av leasingavtalen la retten til grunn at den ikke var inngått på markedsmessige vilkår. Retten mente likevel at departementets vedtak ikke bygde på en riktig forutsetning om markedspris for MacBook-maskinene og kom frem til at tilbakebetalingskravet måtte beregnes på nytt.

Kunnskapsdepartementet ba 21. mars 2018 Utdanningsdirektoratet om å vurdere hele leasingforholdet som et ledd i det pågående tilsynet med Akademiet Drammen.

Kunnskapsdepartementet vurderte selv øvrige deler av saken på nytt og vedtok 21. januar 2019 å kreve tilbakebetalt tilskuddsmidler som skolen hadde brukt i strid med regelverket ved innleie av mediekonsulent og administrasjonskonsulent. Totalt ble tilbakebetalingskravet på kr 616 560.

Utdanningsdirektoratet forhåndsvarslet 22. januar 2019 skolen om at vi vurderte å kreve tilbakebetalt tilskuddsmidler som var brukt i strid med regelverket. Bakgrunnen var at skolen hadde betalt mer enn markedspris for leasing av MacBook-maskiner fra nærstående selskap og at tilskuddsmidler og skolepenger ikke fullt ut hadde kommet elevene til gode.

Akademiet Drammen varslet 10. januar 2020 om søksmål for å få kjent Kunnskapsdepartementets vedtak 21. januar 2019, og beslutning fra Kongen i statsråd 7. juni 2019 om å opprettholde vedtaket, ugyldig.

1.1.4 Tilsynets tema og avgrensning På bakgrunn av lagmannsrettens dom 4. september 2017 og Kunnskapsdepartementets avgjørelse 21. mars 2018, har vi vurdert skolens kostnader knyttet til leasingavtalene i sin helhet.

Temaet for tilsynet er skolens økonomi- og regnskapsforvaltning med utgangspunkt i regnskapsårene 2010-2014.

Vi har kontrollert følgende undertemaer:

 alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, jf. friskoleloven § 6-3  styrets ansvar for lovlig drift og forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning, jf. friskoleloven § 5-2 første ledd og andre ledd bokstav f og g

Denne tilsynsrapporten er en delrapport, og gjelder kun skolens kostnader knyttet til leasingavtalene den inngikk med Bit for Bit i 2010 og 2011. Videre har vi avgrenset tilsynsrapporten til MacBook-maskiner skolen leaset til elevene.5

I denne rapporten har vi ikke sett på hvordan skolen oppfyller andre krav i regelverket.

Senere vil vi vurdere øvrige deler av skolens handel med nærstående i perioden 2012-2014.

I denne rapporten presenterer vi våre vurderinger og konklusjoner knyttet til leasingavtalene som Akademiet Drammen inngikk i 2010 og 2011.

5 Skolen har i perioden også leaset lærermaskiner. Skolen har også kjøpt et mindre antall maskiner direkte fra nærstående, og leaset enkelte maskiner for deler av perioden. Vi har etter en helhetsvurdering besluttet å kun kontrollere de elevmaskinene som leases og kjøpes ut fra nærstående selskap, og de som leases over hele treårsperioden.

Side 11 av 40

1.2 Kort om skolen

1.2.1 Skolens godkjenning og mottatte tilskuddsmidler Skolen ble første gang godkjent som friskole i vedtak av 8. juli 2005. Skolen ble da godkjent etter friskoleloven § 2-2 første og andre ledd.

Skolen er godkjent for 330 elever fordelt på følgende programområder:

 Studiespesialisering u/formgivningsfag: 180 elevplasser  Medier og kommunikasjon: 90 elevplasser  Service og samferdsel: 30 elevplasser  Påbygning til generell studiekompetanse: 30 elevplasser

I perioden 2010-2014 har skolen mottatt over 139 millioner i tilskuddsmidler fra Utdanningsdirektoratet, fordelt som følger6:

År Elevtilskudd Tilskudd til gratis læremidler Totalt 2010 kr 24 484 803 kr 472 323 kr 24 957 126 2011 kr 26 409 814 kr 529 037 kr 26 938 851 2012 kr 27 816 760 kr 27 816 760 2013 kr 29 007 167 kr 29 007 167 2014 kr 30 684 146 kr 30 684 146 Sum kr 139 404 050

1.2.2 Skolens organisering I hele tilsynsperioden har Hilde Dramdal vært daglig leder og rektor ved skolen. Kjetil Eide overtok som daglig leder i 2020 og er skolens administrative leder. Siden 2017 har Endre Helsem vært skolens rektor og leder for det pedagogiske arbeidet ved skolen.

Styrets leder er Kjetil Eide.

Oversikt over stilling/verv Stilling/verv Navn Fra Til Hilde Dramdahl 15.12.2002 12.05.2020 Daglig leder Kjetil Eide 12.05.2020 - Hilde Dramdahl 15.12.2002 2017 Rektor Endre Helsem 2017 - Styreleder Kjetil Eide 15.12.2002 -

1.2.3 Skolens eiere og nærstående Akademiet Drammen er et aksjeselskap som er eid av Bit for Bit Huset AS («Bit for Bit Huset») (51 prosent) og Hilde Dramdal (49 prosent). Bit for Bit Huset er eid med 50 prosent av Kjetil Eide og 50 prosent av Ellen Kristine Eide.

Bit for Bit Huset og Hilde Dramdal eier i tillegg Bit for Bit.

6 2011 var siste året med særskilte utbetalinger til gratis læremidler. Etter 2011 er disse midlene med som en del av grunnlaget i elevtilskuddssatsene til friskolene.

Side 12 av 40

Skoledrift eies med en tredjedel hver av Bit for Bit, Infopartner og Akademiet Utdanning Norge AS («Akademiet Utdanning Norge»). I perioden 2010 til slutten av 2014 eide Metis Education andelen som i dag eies av Akademiet Utdanning Norge.

Illustrasjonen nedenfor er laget med utgangspunkt i situasjonen slik den var i leasingperiodene som dette vedtaket omhandler. Strukturen av nærstående rundt Akademiet-skolene har endret seg siden den gang og er også større enn det som fremgår av illustrasjonen. Vi har avgrenset illustrasjonen til den delen av legalstrukturen som er direkte relevant for denne tilsynsrapporten.

Kjetil Eide Ellen Eide 50 % 50 %

Bit for Bit 51 % Huset

70 %

Akademiet Metis 100 % Bit for Bit Infopartner Drammen Education

25,8 % 49 % 4,2 % 33,3 % 33,3 % 33,3 %

H-h Invest Skoledrift Hilde Dramdal 50 % 50 % Helge Dramdal

Side 13 av 40

2 Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode

2.1 Rettslige krav Offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, jf. friskoleloven § 6-3 første ledd.

Skolen kan organisere seg slik den ønsker innenfor friskolelovens rammer. Det betyr blant annet at skolen må organisere seg slik at statstilskudd og skolepenger kommer elevene til gode.

2.1.1 Skolen kan ikke gi utbytte Skolen kan ikke gi utbytte eller på annen måte overføre overskudd til skolens eiere eller deres nærstående, jf. friskoleloven § 6-3. Med nærstående mener vi fysiske og juridiske personer som har et tilknytningsforhold til skolen. Dette er for eksempel skolens eiere, ansatte ved skolen med beslutningsmyndighet, styremedlemmer eller personer som er i nær slekt med disse. Forbudet mot utbytte og overføring av overskudd gjelder både når skolen er i drift, og etter at driften er lagt ned.

Skolen må utøve sin organisasjonsfrihet slik at den ikke omgår utbytteforbudet. Utbytteforbudet innebærer at skolen ikke kan drive kommersielt i den forstand at eierne tar åpent eller skjult utbytte fra statstilskudd, skolepenger, inntekter fra skolevirksomhet eller inntekter fra tilleggsvirksomhet.

2.1.2 Kostnaden må være relevant for skolevirksomheten Skolen kan bare pådra seg kostnader som er relevante for skolevirksomheten. Det betyr at tilskudd, og skolepenger, inntekter fra skolevirksomhet og inntekter fra tilleggsvirksomhet skal brukes til å gi opplæring i samsvar med skolens godkjenning etter friskoleloven.

I vurderingen av hvilke kostnader som er relevante, tar vi utgangspunkt i kostnader til ordinær drift av sammenlignbare offentlige og frittstående skoler. Vi vurderer relevans ut fra kostnadens type og omfang.

2.1.3 Handel med nærstående må skje på dokumentert markedsmessige vilkår Handel med nærstående innebærer en risiko for at statstilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til gode. Det henger sammen med at pris og vilkår ikke er avtalt mellom to uavhengige parter. Det er derfor et krav at handel med nærstående skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår.7

Markedsmessige vilkår er de vilkårene som uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter. Skolen skal ikke betale mer for en vare eller tjeneste enn markedspris. Hvis prisen for en vare eller tjeneste overstiger markedspris, er det en omgåelse av utbytteforbudet.

Skolen må velge det rasjonelle alternativet for at handel med nærstående skal være gjennomført på markedsmessige vilkår. Ved fastsettelsen av pris og vilkår, må skolen derfor ta stilling til hva som er en rasjonell anskaffelse. Det innebærer at skolen må

7 Jf. Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) kap. 14.3.4.

Side 14 av 40

vurdere hvilke handlingsalternativer den har, og velge det alternativet som er mest lønnsomt, basert på skolens behov. Dersom flere alternativer dekker skolens behov, må skolen rangere alternativene etter hva som er mest lønnsomt og som sikrer at tilskuddsmidler og skolepenger fullt ut kommer elevene til gode. Ofte vil det lønne seg å velge det billigste alternativet. Andre ganger kan det være rasjonelt å velge et dyrere alternativ. Hvis skolen velger et dyrere alternativ, må skolen sannsynliggjøre at det gir en merverdi å velge dette alternativet som kompenserer for prisforskjellen, for eksempel i form av økt fleksibilitet eller økt kvalitet.

Risikoen for feilprising tilsier at skolen må være særskilt aktsom og sørge for god dokumentasjon på at handelen er gjennomført på markedsmessige vilkår. Hvis prisen for en gitt anskaffelse overstiger markedsmessig nivå, er det å anse som en omgåelse av utbytteforbudet som gjelder for frittstående skoler.

2.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner

2.2.1 Fellestrekk ved Akademiet-skolenes leasingavtaler

2.2.1.1 Forhandlinger og innkjøp Da Akademiet Drammen, som én av syv Akademiet-skoler, i 2010 besluttet å bytte plattform fra PC-er til MacBook-maskiner, fremforhandlet Skoledrift en avtale om kjøp av datamaskiner fra Eplehuset til en rabattert pris. I 2010 var prisen per maskin kr 5 859 (inkludert service og support gjennom AppleCare). I 2011 var prisen per maskin kr 5 971 (inkludert AppleCare). Ifølge skolen utgjorde dette en rabatt på 28 % sammenlignet med listepris. Skolene har opplyst at de oppnådde en særlig lav innkjøpspris fordi det ble forhandlet om innkjøp til Akademiet-skolene under ett, og fordi leverandøren så en markedsføringseffekt i å selge MacBook-maskiner til skolene.

Da Skoledrift fremforhandlet avtalen, hadde selskapet tilknytning til alle Akademiet- skolene. Som illustrert over var Skoledrift på dette tidspunktet eid med 1/3 av Bit for Bit, 1/3 av Infopartner og 1/3 av Metis Education. Disse tre selskapene er enten mor- eller søsterselskap til fem av skolene. De to øvrige skolene - Akademiet Oslo og Akademiet Sandnes - er datterselskaper av Skoledrift. Videre leverte Skoledrift etter nærmere avtale visse tjenester til drift og utvikling til skolene.

Bit for Bit, Infopartner, Metis Education og Skoledrift kjøpte datamaskiner av Eplehuset til den fremforhandlede prisen. Selskapene leaset maskinene videre til skolene. I leasingavtalene står det at «Leiegjenstanden er innkjøpt av eieren etter leierens ønsker, behov og spesifikasjoner».

Det var Jan Ove Otterlei og Kjetil Eide som på vegne av Skoledrift fremforhandlet avtalen med Eplehuset. I intervju opplyste Eide at han har vært involvert i leasingen av MacBook-maskiner hele veien. Han fortalte at det ikke ble tatt fortjeneste mellom Skoledrift og Bit for Bit. I 2012 skiftet de leverandør til Atea. Eide opplyste at kostnadene til forhandlinger ble liggende igjen i Skoledrift. Eide fakturerte imidlertid via Skoledrift for IT-strategimøter med Atea.

Skoledrift hadde ifølge Eide en inndeling av prosjekter, som en enkel måte å kategorisere kostnadene på. Hensikten var å holde orden på hvilke kostnader som skulle faktureres til hvilke aktører. Eide nevnte prosjekter som Påvirkning, Markedsføring, IKT, Læringsteknologi, Innkjøp (av felles funksjoner), Påmeldingssystem (websys), Media, PR, Oppfølging og Videreutvikling av pedagogisk modell og Samlinger. Han forklarte at disse prosjektene ble fakturert skolene, mens andre prosjekter som Strategi, ikke ble fakturert de videregående skolene. Otterlei opplyste i intervju at Eide plasserte oppgavene han gjorde for Skoledrift på 10 definerte prosjekter.

Side 15 av 40

I brev 5. mars 2020 ba vi skolene om å redegjøre for og dokumentere hvilke kostnader, herunder hvilket arbeid, skolenes nærstående selskaper hadde til administrasjon av elev- maskinene som skolene leaset. Likeledes ba vi dem om å dokumentere de markedsmessige vilkårene de baserte kostnadene til administrasjonsarbeidet på. Videre ba vi skolene om å redegjøre for om skolene, nærstående selskaper eller andre selskaper ble viderefakturert for noen del av Skoledrifts arbeid med forhandlinger med Eplehuset. Hvis noe var blitt viderefakturert, ba vi skolene om å dokumentere det. Samtidig ba vi skolene om å redegjøre for og dokumenter detaljene knyttet til Skoledrifts arbeid med forhandlinger, herunder omfanget av møter og korrespondanse med leverandøren. Dersom arbeidet ikke var fakturert til skolene eller nærstående selskaper, ba vi skolene om å estimere den markedsmessige verdien på arbeidet.

I felles brev 29. mai 2020 redegjorde Akademiet Oslo, Akademiet Sandnes, Akademiet Drammen, Akademiet VGS Molde og Akademiet VGS Ålesund for at leasingen var en del av innfasingen av en ny IT-plattform. I den forbindelse ble det i følge skolene arbeidet med forhandlinger, anskaffelse, håndtering av maskinene, oppgradering og utvikling av det omkringliggende IT-systemet i Akademiet. Hva gjaldt håndtering av enkeltmaskinene opplyste skolene at arbeidet gjaldt mottak, oppsett, tanking av programvare og utlevering av maskinene for å nevne noe. Videre forklarte de at prosessen med anskaffelsen for 2011 ble påbegynt allerede i 2009, og konklusjon og valg av leverandør, plattform og maskintyper for det meste ble avklart så tidlig som i januar 2010. De opplyste også at vilkårene for administrasjonsarbeidet ble avklart etter datidens regelverk, altså i 2009 og 2010. Dersom arbeidet ble viderefakturert, var det i følge skolene basert på prisene til de nærstående selskapene, som også har vært innsendt og godkjent i etterfølgende tilsyn som markedsmessige for denne perioden.

Videre redegjorde skolene for at Skoledrift forhandlet med flere leverandører i forbindelse med innkjøpet og for hvilke arbeidsoppgaver det innbefattet. De fortalte at mange personer var involvert; noen fra nærstående selskaper, noen ansatte fra skolene (f.eks. IT-personale, lærere, administrativt ansatte, ledelse og elever), og også eksterne i form av finansiering, forsikring, trådløse nett, infrastruktur etc. Skolene opplyste at normalen – slik de husker det – var at dette arbeidet ikke har blitt viderefakturert fra eierselskapene. Likevel kunne de ikke utelukke at noe er viderefakturert eller at man har slått sammen/effektivisert møter eller reiser, særlig der konsulent eller møtedeltaker har arbeidet med innføring av ny plattform samtidig som de har utført andre aktiviteter som det er ført reiseregning og skrevet timer for. Slik skolene husket det var det gjort i liten grad, sammenlignet med prosjektets omfattende størrelse og store betydning for virksomheten.

Skolene anførte at avtalens markedsmessighet må vurderes opp mot avtalesummen som helhet. Etter skolens syn er derfor premisset for spørsmålet om detaljene og den markedsmessige verdien knyttet til Skoledrifts arbeid med forhandlinger feil. Skolene mener at antallet timer brukt på forhandlinger ikke vil ha noen påvirkning på det. De understreker at arbeidet klart hadde en markedsmessig verdi og en betydelig verdi for skolen. I den forbindelse tenker de på hele «pakken» med forhandlinger over lang tid; finansiering, garantier/kausjon, forsikringer, uttesting, infrastrukturendringer etc., som har vært avgjørende for skolenes eksistens. Skolene påpekte at perioden 2009 – 2014 nå ligger langt tilbake i tid.

2.2.1.2 Leasingavtalene illustrert De syv skolenes leasing av MacBook-maskiner med oppstart i 2010 kan illustreres slik:

Side 16 av 40

Leverandør av Apple Macbook

2 077 maskiner – Pris per maskin: kr 5 859. Total innkjøpspris kr 12 169 143. 30 % depositum fra friskolene kr 3 650 743. Finansieringsbehov = 8 518 400

785 maskiner 276 maskiner 427 maskiner 589 maskiner = 4 599 315 = 1 617 084 = 2 501 793 = 3 450 951

Skoledrift AS Metis Education (Akademiet Bit for Bit AS Infopartner AS AS Holding)

Leasing per maskin: Leasing per maskin: Leasing per maskin: Leasing per maskin: kr 9 100 – 10 000 kr 9 600 – 10 700 kr 7 300 – 8 700 kr 9 600 – 10 300

525 260 276 138 289 341 248 maskiner maskiner maskiner maskiner maskiner maskiner maskiner = 5 027 679 = 2 450 119 = 2 768 016 = 1 125 030 = 2 278 823 = 3 386 499 = 2 473 521

Metis Bergen Akademiet Akademiet Akademiet Akademiet Akademiet videregående Private Oslo Sandnes Drammen Molde Ålesund (Akademiet Gymnas Bergen)

2 077 maskiner – Total leasingkostnad for friskolene kr 19 509 687

På sammen måte leaset skolene til sammen 1 010 maskiner med oppstart i 2011.

2.2.2 Akademiet Drammens leasing av MacBook-maskiner

2.2.2.1 Leasingavtalene

Akademiet Drammen inngikk skriftlig leasingavtale med Bit for Bit i 2010 og 2011. Den første avtalen ble inngått 1. september 2010 og gjaldt for perioden 1. august 2010 til 31. juli 2012. Leasingprisen var kr 283 per måned per maskin. Den andre avtalen ble inngått 1. september 2011 og gjaldt for perioden 1. august 2011 til 31. juli 2013. Leasingprisen var kr 288 per måned per maskin. Av begge leasingavtalene fremgikk det at betaling skulle skje kvartalsvis. Videre fremgikk det av avtalene at skolen ikke skulle betale etableringsgebyr eller fakturagebyr.

Ved inngåelsen av avtalene skulle skolen betale 30 % i forskuddsleie til Bit for Bit. Forskuddsleien skulle krediteres og tilbakebetales til skolen ved kontraktsslutt. Skolen betalte inn depositum 31. desember 2010, cirka 5 måneder etter levering. Ved inngåelse av leasingavtalen i 2011 betalte skolen 30 % depositum.

Side 17 av 40

Leasingavtalene gjaldt i utgangspunktet for den angitte perioden på to år, men det fremgikk av avtalene at de ble forlenget automatisk med ett år av gangen dersom de ikke ble sagt opp skriftlig innen tre måneder før avtalenes utløp. Dersom avtalene ble sagt opp før avtaleperiodens utløp, skulle skolen betale for den resterende delen av leasingperioden. Det står ikke noe i den skriftlige avtalen om eventuelle brudd-gebyr ved utkjøp av maskiner fra avtalen.

Skolen var ifølge avtalene ansvarlig for skade på datamaskinene. Det er ikke opplysninger i avtalen som tilsier at Bit for Bit skulle yte tjenester knyttet drift eller vedlikehold av datamaskinene. AppleCare fulgte med maskinene da de ble kjøpt fra Eplehuset.

I avtalene stod det at skolen ikke hadde – verken mot eller uten vederlag - rett til å bli eier av datamaskinene under eller ved utløpet av leieperioden. Videre fremgikk det at det ikke var noen muntlige eller skriftlige sideavtaler mellom partene. Eventuelle endringer i avtalen ville bli tilføyd avtaledokumentet og undertegnet av begge parter. Skolen har ikke fremlagt noen skriftlige sideavtaler eller tilføyelser til avtalene.

Som følge av krav i forskrift til friskoleloven8 måtte skolen tilby elever som sluttet før fullført opplæring å kjøpe maskinen. Partene har fraveket den skriftlige avtalen og praktisert den i tråd med kravet i forskriften; Bit for Bit overdro MacBook-maskiner til skolen under og ved utløpet av leasingperioden. Elever som sluttet før fullført opplæring fikk tilbud om å kjøpe maskinen. Elever som fullførte opplæringen fikk tilbud om å overta maskinen vederlagsfritt da de sluttet. Skolen har redegjort for at den betalte et «brudd- gebyr» for maskiner den kjøpte ut underveis i leasingperiodene.

2.2.2.2 Skolens leasingkostnader Skolen har hatt følgende kostnader knyttet til leasingavtalene:

Skolens kostnad for leasing av Apple Macbook med oppstart av leasing i 2010 Leasingperiode Antall maskiner Leasing pr. maskin Utkjøpspris Sum kostnad pr. maskin Total kostnad Leasing 1 år + utkjøp 108 kr 3 396 kr 6 284 kr 9 680 kr 1 045 440 Leasing 2 år + utkjøp 78 kr 6 792 kr 2 900 kr 9 692 kr 755 976 Leasing 3 år 90 kr 10 176 kr 564 kr 10 740 kr 966 600 Sum 276 kr 2 768 016

Skolens kostnad for leasing av Apple Macbook med oppstart av leasing i 2011 Beskrivelse Antall maskiner Leasing pr. maskin Utkjøpspris Sum kostnad pr. maskin Total kostnad Leasing 1 år + utkjøp 21 kr 3 456 kr 6 284 kr 9 740 kr 204 540 Leasing 2 år + utkjøp 0 kr - kr - kr - kr - Leasing 3 år 71 kr 10 368 kr - kr 10 368 kr 736 128 Sum 92 kr 940 668

2.2.2.3 Skolens redegjørelse for valg av leasing som anskaffelsesform Da vi åpnet tilsyn med skolens økonomi- og regnskapsforvaltning 27. mars 2015, ba vi styret ved skolen om å redegjøre for all handel med nærstående, herunder vurderinger eller analyser som lå til grunn for fastsettelsen av pris. I vedlegg til skolens oversendelsesbrev 4. mai 2015 opplyste skolen om at den er særlig oppmerksom på at all handel med nærstående skjer på markedsmessige vilkår og gjør kontinuerlige undersøkelser i markedet for å forsikre seg om at all handel skjer til markedspris. Skolen viste også til at den har tett dialog med revisor om dette temaet.

8 Jf. forskrift til friskoleloven dagjeldende § 10-1a.

Side 18 av 40

I uttalelse 19. februar 2019 til vårt forhåndsvarsel redegjorde skolen for at valget av leasing var fornuftig og at transaksjonen var i overensstemmelse med kravene til nærståendehandel i friskoleregelverket.

Skolen forklarte at den i 2010 hadde behov for nye datamaskiner til alle elever, men at den var illikvid og ikke hadde midler til å kjøpe maskinene. Den opplyste at verken uavhengige eller nærstående aktører var villige til å gi skolen lån, og at den allerede hadde ca. kr 2 000 000 i usikrede lån hos eierne. Skolen forklarte at banken krevde selvskyldnerkausjon og solidarisk garanti fra eierne dersom den skulle gi skolen lån. En slik løsning vurderte eierne som risikofylt og skolen vurderte den som kostbar. Det var bakgrunnen for at eierne valgte å tilby skolen en leasingavtale basert på samme type avtale som skolen tidligere hadde hatt med blant annet leasingselskapet Acento. Avtalen mellom skolen og Bit for Bit avvek fra tidligere leasingavtale på to punkter: det ble ikke tatt fakturagebyr og det ble ikke stilt krav om selvskyldnerkausjon fra eierne. Etter skolens syn tilsa dette at Bit for Bit valgte å tilby skolen leie på vesentlig bedre vilkår enn det som fulgte av avtalen med Acento. Skolen viste til at det ikke var noen andre ikke- nærstående aktører som var villige til å akseptere slike vilkår og mente derfor at prisen lå lavere enn prisen for tilsvarende leasingavtaler i markedet.

Skolen forklarte at løsningen ga skolen mulighet til å fordele kostnadene over tid, hvilket passet godt med månedlige utbetalinger av statstilskudd. Videre beholdt eierne eiendomsretten til maskinene og kunne dermed selge dem videre dersom skolen gikk konkurs eller misligholdt avtalen. På den måten kunne Bit for Bit tilby skolen bedre betingelser enn sammenlignbare tilbud i markedet. Skolen viste også til at skolearbeidet fungerte bedre. Den mente videre at direktoratet burde tatt hensyn til at elevenes utkjøp av maskiner gjorde ordningen gunstig og sikret bedre vilkår enn det som er lagt til grunn i forhåndsvarselet. Færre problemer med maskinene, og en positiv utvikling i antall søkere, resultater og gjennomføringsprosent måtte etter skolens syn få betydning for vurderingen av om det var rasjonelt å inngå leasingavtalen.

Renten i forhåndsvarselet var etter skolens vurdering satt for lavt. Skolen viste til at det ved rentefastsettelsen ikke var tatt hensyn til at det er knyttet betydelig risiko til å drive og yte lån til friskoler, ikke minst fordi det stadig er skiftende rammer for driften.

På bakgrunn av disse uttalelsene, ba vi i brev 4. juli 2019 skolen om å bryte opp leasingavtalen og dokumentere at alle transaksjoner ble gjennomført på markedsmessige vilkår, herunder beregningen av prisen på leasing og utkjøp maskiner, og kreditten/lånekomponenten i leasingen. Likeledes ba vi skolen om å sende oss all dokumentasjon den hentet inn for tilsvarende leasingavtaler i markedet i 2010 og 2011. For det tilfellet at det ikke var mulig for skolen å få lån eller leasing i markedet, ba vi skolen om å dokumentere dette.

I brev 30. august 2019 gjentok skolen at den valgte leasing som anskaffelsesform fordi den ikke hadde likviditet til å kjøpe maskiner. Skolen viste til at den hadde kopiert avtaletekst og betingelser i tidligere leasingavtaler av PCer fra uavhengige aktører, med den forskjell at termingebyr ble fjernet så det skulle være litt mer gunstig for skolen enn det tidligere avtaler hadde vært. Forsøk på å få leasingavtaler med eksterne parter, herunder samtaler med Eplehuset og forhandlinger med Siemens og DNB, resulterte i avslag fordi det ble krevd at skolens eiere garanterte for hele kjøpesummen. Etter skoleledelsens vurdering fantes det ingen realistiske alternativer som var mer attraktive enn leasingavtalen med Bit for Bit.

Skolen fremla en avtale inngått 25. juni 2008 med Acento. Avtalen gjaldt leie av datamaskiner i perioden 1. september 2008 til 31. august 2010. Som sikkerhet skulle skolen betale 20 % kontantdepot. I tillegg viste avtalen til kausjonsdokumenter utstedt av DNB NOR Finans. Skolen forklarte at kostnadsfaktorer som månedsgebyr og

Side 19 av 40

etableringsgebyr ble fjernet i leasingavtalen med Bit for Bit for å gjøre den bedre for skolen.

Månedsleien i avtalen med Acento utgjorde 4,661 % av investert beløp, mot 4,83 % i avtalen med Bit for Bit. Skolen mente at dette neppe utgjorde et nevneverdig avvik som tilsier at vilkårene ikke var markedsmessige og forklarte at dette må ses i lys av at førstnevnte avtale også inneholdt krav om en kausjonsordning.

Skolen gjentok at ingen andre ville gi den lån. Skolen fikk muntlige tilsagn om leasing fra leasingselskaper mot markedsrente + gebyrer, men forutsetningen for avtalene var at eierskapet stilte kausjon. DNB var ikke villig til å gi skolen lån, men var villig til å låne eierskapet midler mot kausjon fra eierskap og eierne personlig.

Skolen forklarte at flere uavhengige selskaper ble kontaktet uten at noen var villige til å ta på seg leasingen. Selskapene valgte å ikke besvare Akademiets forespørsler, eller de ringte tilbake og informerte om at de ikke kunne gi noe tilbud dersom skolen ikke skaffet sikkerhet for leasingen.

Skolen opplyste at den ikke har tidsnær dokumentasjon fra tiden da leasingavtalen ble inngått på at den ikke fikk lån eller leasing i markedet. Den forklarte at DNB ble spurt om lån, men ville ikke gi tilbud uten sikkerhet. Nordea ble også spurt, men ønsket heller ikke å gi skolen finansiering uten garantier fra morselskap og/eller kausjon fra eierne personlig.

Skolen la frem brev datert 16. august 2019 fra Petter Bunes, kundeansvarlig i DNB fra 2008 til 2014. Der fremgår det at han tidligere var saksbehandler for konsernet bestående av Akademiet Norge og tilhørende selskaper. Bunes forklarte at han hadde vært i dialog med Jan Ove Otterlei over en periode for å finne frem til en måte å finansiere kjøp av MacBook-maskiner til bruk ved skolene. Han opplyste at finansiering av datamaskiner til elevene var vanskelig av flere årsaker og viste til følgende:

 Skolene hadde svak økonomi og dermed kunne de ikke få lån (ikke kredittverdige selskap).  Komplisert selskapsstruktur (representerer særlige utfordringer i finanseringssaker).  MacBook-maskinene skulle leies ut til elever og det ville være umulig for banken å etablere pant og drive inn maskinene.  Leasing til skolene eller direkte til elevene var ikke mulig.

Skolen opplyste at selv etter flere runder med Bunes var det vanskelig å få lån, siden skolene ikke var kredittverdige selskaper. Bunes forklarte at det var nødvendig at skolen hadde en regnskapsmessig historikk, soliditet og likviditet som gjorde at selskapet og driften i selskapet kunne betjene gjelden. Som sikkerhet ble det krevd kausjon fra eierselskapene.

Videre opplyste skolen at Kjetil Eide og Jan Ove Otterlei våren og sommeren 2013 forsøkte å få ordnet finansiering for Akademiet Norge. Skolen viste til korrespondanse den hadde lagt ved hvor det fremgår at regnskapstallene var for dårlige til at Siemens og SG Finans ville inngå en avtale. Dette underbygger etter skolens syn at det krevdes langt bedre resultater for å få på plass finansiering. Skolen viste til at økonomien var langt bedre våren/sommeren 2013 enn i 2010.

Avslutningsvis understreket skolen at valget av MacBook-maskiner og løsningen der alle elever fikk nye maskiner da de begynte og fikk overta maskinen da de sluttet, var noe av bakgrunnen for Akademiets store suksess.

Side 20 av 40

2.3 Utdanningsdirektoratets vurderinger

2.3.1 Alle offentlige tilskudd og skolepenger har ikke kommet elevene til gode Alle offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode. Ved handel med nærstående innebærer det at kostnader skolen pådrar seg skal være relevante vurdert opp mot skolens virksomhet og godkjenning etter friskoleloven. Videre innebærer det at handelen må skje på dokumentert markedsmessige vilkår. Styrende for om handelen har skjedd på markedsmessige vilkår er hvilke vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter.

2.3.2 Kostnaden er relevant for skolevirksomheten Vi legger til grunn at Akademiet Drammen har tilrettelagt opplæringen på en slik måte at elevene trenger bærbar datamaskin. Kostnader til datamaskiner til elever er derfor en relevant type kostnad vurdert opp mot skolens virksomhet og godkjenning etter friskoleloven.

Vi vurderer også at omfanget av maskiner er relevant fordi det i stor grad gjenspeilet antallet elever ved skolen.

2.3.3 Skolen har ikke dokumentert at den handlet på markedsmessige vilkår Når skolen handler med et nærstående selskap, er det en risiko for feilprising. Det tilsier at skolen viser særskilt aktsomhet og sørger for god dokumentasjon.9 Dersom skolen ikke dokumenterer at den har handlet på markedsmessige vilkår, må forvaltningen gjøre en selvstendig vurdering av om vilkårene var markedsmessige.

I uttalelse 19. februar 2019 til vårt forhåndsvarsel redegjorde skolen for at leasingavtalen baserte seg på samme type avtale som skolen tidligere hadde med eksterne aktører. I svar 30. august 2019 på vår anmodning om tilleggsopplysninger, viste skolen til at den ved vurdering av leasingavtalens markedsmessighet tok utgangspunkt i skolens tidligere leasingavtale med Acento, men med to forskjeller: det ble ikke tatt etableringsgebyr og fakturagebyr, og det ble ikke stilt krav om selvskyldnerkausjon fra eierne.

Selv om leasingavtalen med Bit for Bit bygget på vilkårene fra tidligere avtale med Acento, skiller leasingavtalen seg fra denne avtalen på vesentlige punkter. Et sentralt punkt er pris og leieperiode. Skolen har vist til at månedsleien etter leasingavtalen (4,83 % av investert beløp10) lå så nært månedsleien som var avtalt med Acento (4,66 % av investert beløp) at det ikke foreligger et avvik som tilsier at vilkårene i leasingavtalen ikke var markedsmessige. Vi mener for det første at prosentsatsene benyttet for å beregne månedsleien ikke er sammenlignbare. Månedsleien inneholder en rentekomponent som er ment å kompensere utleier for kostnaden ved finansieringen. Denne kostnaden er nært knyttet til det generelle rentenivået: Jo høyere rentenivået er, desto mer vil utleier måtte betale for å skaffe pengene til å finansiere leasingen, og motsatt. Det generelle rentenivået endrer seg over tid, og avtalen med Acento fra 2008 tok dermed utgangspunkt i et annet rentenivå enn leasingavtalene fra 2010 og 2011. Både avtalen med Acento og leasingavtalen fra 2010 viser til 3 måneders NIBOR, som gjenspeiler renten banker krever for usikrede lån i norske kroner til andre banker. 3

9 Se LB-2016-70621 s. 8. 10 For 2010 utgjorde dette innkjøpsprisen på kr 5 859 per maskin.

Side 21 av 40

måneders NIBOR på tidspunktet for avtaleinngåelsen med Acento var 6,5 %. For leasingavtalen fra 2010 var det tilsvarende tallet 2,68 %. Det er ikke dokumentert at denne forskjellen er hensyntatt ved fastsettelsen av månedsleien ved inngåelse eller i løpet av leieperioden. I leasingavtalen fra 2011 er henvisningen til NIBOR fjernet, hvilket naturlig nok heller ikke dokumenterer at forskjellen i rentenivå er hensyntatt. På tidspunktet for inngåelsen av leasingavtalen fra 2011 var for øvrig 3 måneders NIBOR 3,1 %.

For det andre mener vi at prosentsatsen benyttet for å beregne månedsleien ikke kan vurderes alene, men at den må holdes opp mot løpetiden på avtalene. Løpetiden på Acento-avtalen var 24 måneder. Det betyr at den samlede betalingen utgjorde ca. 11211 % av investert beløp. Løpetiden praktisert av skolen og Bit for Bit under leasingavtalen varierte derimot fra 12 måneder til 36 måneder. For maskiner som ble kjøpt ut etter 12 måneder ble kostnaden for leiedelen av avtalen lavere enn kostnaden for maskiner som ble kjøpt ut etter 24 måneder eller 36 måneder (selv om utkjøpsprisen motsvarende var høyere). For maskiner som ble kjøpt ut etter 36 måneder innebar prosentsatsen som ble benyttet en samlet leasingbetaling på ca. 17412 % av investert beløp. Selv om månedsleien i prosent altså var ganske lik, var den økonomiske realiteten for skolen svært forskjellig etter de to avtalene.

Avtalen med Acento og leasingavtalen med Bit for Bit gjaldt også ulike leasinggjenstander. Acento-avtalen gjaldt PC-er, mens Bit for Bit-avtalen gjaldt MacBook- maskiner. Det forventede verditapet på leasinggjenstanden er en komponent som har betydning for fastsettelsen av leiebeløpet. Det er ikke dokumentert at PC-ene og MacBook-maskinene hadde tilsvarende verditap i løpet av avtaleperiodene.

Det fremgår videre av dokumentasjonen skolen har sendt inn at Akademiet Drammen betalte 30 % av investert beløp i depositum til Bit for Bit. I avtalen med Acento var det avtalt at skolen skulle betale 20 % i kontantdepot.

Avtalen med Acento viser til kausjonsdokumenter utstedt av DNB NOR Finans, mens noen tilsvarende sikkerhetsstillelse ikke var inntatt i leasingavtalen mellom skolen og Bit for Bit.

Forskjellene omtalt ovenfor gjør at den tidligere avtalen med Acento ikke er sammenlignbar med leasingavtalen i den forstand at den sannsynliggjør hva som var markedsmessig pris for leasingen. Avtalen gir etter vår vurdering ikke uttrykk for de vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter. Den tidligere avtalen dokumenterer dermed ikke at leasingavtalen var markedsmessig.

Inntrykket av at leasingavtalen ikke var markedsmessig styrkes av at skolen har opplyst om følgende:

«Det ble også undersøkt og dokumentert hvilken pris skolen ville fått dersom man kjøpte eller leaset MacBook-maskinene direkte fra en annen forhandler. Skolen sjekket også leasingtilbud fra flere andre aktører, men fant ingen aktører som var villige til å inngå en usikret avtale med skolen.»

11 4,66 % av investert beløp * 24 måneder = 112 % 12 4,83 % av investert beløp * 36 måneder = 174 %. Skolen betalte også et lite beløp ved utkjøp etter 36 måneder. Det er ikke med i denne beregningen.

Side 22 av 40

Slik vi forstår uttalelsen, mener skolen at det ikke ville vært mulig å oppnå en avtale med en uavhengig part med sammenlignbare vilkår som i leasingavtalen. Nettopp dette er det sentrale momentet i vurderingen av om en avtale er markedsmessig.

Skolen har argumentert for at leasingavtalen med Bit for Bit var gunstigere enn markedsmessige vilkår fordi det i utgangspunktet ikke var mulig å oppnå en leasingavtale med en uavhengig part uten sikkerhetsstillelse. Vi vurderer dette argumentet nærmere nedenfor under punktet om finansiering.

Skolen har etter vår vurdering ikke vist særskilt aktsomhet eller sørget for dokumentasjon på at den handlet med Bit for Bit på markedsmessige vilkår. I det følgende vil vi derfor vurdere om leasingavtalen var markedsmessig.

2.3.4 Leasingavtalens innhold For å vurdere om leasingavtalen var markedsmessig, må vi først slå fast hvilke ytelser skolen og Bit for Bit var forpliktet til å levere etter avtalen. Deretter må vi vurdere om prisen og vilkårene for ytelsene svarte til prisen og vilkårene som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige parter for tilsvarende ytelser i et åpent marked. Dersom det ikke er samsvar mellom pris og vilkår mellom skolen og Bit for Bit og det som ville blitt avtalt mellom uavhengige parter for det samme i markedet, var ikke avtalen markedsmessig. Dersom prisen skolen betalte for ytelsene fra Bit for Bit var høyere enn det som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige parter, vil det i sin tur innebære at offentlige tilskudd og skolepenger ikke fullt ut har kommet elevene til gode.

Hva partene har kalt avtalen, danner utgangspunktet for vurderingen, men er ikke avgjørende eller av vesentlig betydning for vurderingen av den. Det er den privatrettslige realiteten som er avgjørende.

Partene har kalt avtalen for leasingavtale. En leasingavtale innebærer en leie av en eiendel, i noen tilfeller med mulighet til å kjøpe eiendelen under eller ved utløpet av leieperioden. Ellers kan det i en leasingavtale også ytes tjenester knyttet til eiendelen, som for eksempel drift og vedlikehold.

2.3.4.1 Forhandlinger Skoledrift forhandlet med Eplehuset om kjøp av MacBook-maskiner på vegne av de syv skolene samlet.

Dersom et uavhengig selskap står for forhandlinger på vegne av et annet selskap, er det normalt at selskapet som står for forhandlingene får en godtgjørelse for dette arbeidet basert på kostnadene det har hatt, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet. Vi legger derfor til grunn at et nærstående selskap kan få en godtgjørelse for arbeid med forhandlinger dersom det er en ytelse etter avtalen, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet.

Det har vært et spørsmål under saksforberedelsen om arbeid knyttet til forhandlinger var en tjeneste som Bit for Bit leverte til Akademiet Drammen etter leasingavtalene, f.eks. fordi Skoledrift fakturerte Bit for Bit for arbeid med forhandlinger. Skolen har forklart at normalen – slik de husker det – var at Skoledrifts arbeid med forhandlinger i liten grad ble viderefakturert. Den har også opplyst at mange personer var involvert i arbeidet: noen fra nærstående selskaper, noen ansatte fra skolene (f.eks. IT-personale, lærere, administrativt ansatte, ledelse og elever). Videre har skolen sagt at de ikke kan utelukke at noe er viderefakturert eller at man har slått sammen/effektivisert møter eller reiser, særlig der konsulent eller møtedeltaker har arbeidet med innføring av ny plattform samtidig som de har utført andre aktiviteter som det er ført reiseregning eller timer for. Slik skolen husker det, ble arbeidet i liten grad viderefakturert, sammenlignet med

Side 23 av 40

prosjektets størrelse og betydning. I intervju opplyste Kjetil Eide at det ikke ble tatt fortjeneste mellom Skoledrift og Bit for Bit.

Slik saken er opplyst mener vi at det ikke er overvekt av sannsynlighet for at arbeid med forhandlinger var en tjeneste som Bit for Bit leverte til Akademiet Drammen etter leasingavtalen. I vurderingen har vi særlig lagt vekt på skolens opplysninger om at arbeidet i liten grad – om noe – ble viderefakturert og Eides forklaring om at det ikke ble tatt fortjeneste mellom Skoledrift og Bit for Bit.

I den grad Bit for Bit måtte ha utført noe arbeid knyttet til forhandlinger, er ikke dette nærmere kvantifisert eller redegjort for. Vi har derfor ikke grunnlag for å ta stilling til om og eventuelt i hvilket omfang arbeid med forhandlinger var en tjeneste Bit for Bit leverte til Akademiet Drammen etter leasingavtalene.

2.3.4.2 Innkjøp I leasingavtalene står det skrevet at «Leasinggjenstanden er innkjøpt av eieren etter leierens ønsker, behov og spesifikasjoner.»

Dersom et uavhengig selskap står for innkjøp på vegne av et annet selskap, er det normalt at selskapet som står for innkjøp får en godtgjørelse for dette arbeidet basert på kostnadene det har hatt, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet. Vi legger derfor til grunn at et nærstående selskap kan få en godtgjørelse for arbeid med innkjøp dersom det er en ytelse under avtalen, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet.

Under saksforberedelsen har vi bedt skolen om å redegjøre for og kvantifisere omfanget av Bit for Bits arbeid med innkjøp av MacBook-maskiner. Skolen har vist til at det i forbindelse med innfasingen av en ny plattform blant annet ble arbeidet med anskaffelse og håndtering av maskinene. Hva gjaldt håndtering av enkeltmaskinene, opplyste skolen at arbeidet knyttet seg til mottak, oppsett, tanking av programvare, og utlevering av maskinene for å nevne noe. Skolen har ikke konkretisert om det var Bit for Bit eller andre involverte, f.eks. ansatte ved skolen, som utførte hele eller deler av dette arbeidet. Den har heller ikke kvantifisert omfanget av eller tallfestet prisen på arbeidet. Dersom arbeidet ble viderefakturert, var det ifølge skolen basert på prisene til de nærstående selskapene for tidsperioden 2009-2010.

Det er skolen som har ansvar for å sannsynliggjøre lovlig drift, herunder at tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, og at handel med nærstående selskap skjer på dokumentert markedsmessige vilkår. Risikoen ved nærståendehandel tilsier et skjerpet krav til å sørge for at alle sider av handelen er markedsmessig. Det innebærer at skolen må kunne redegjøre for og dokumentere hvilke ytelser den betaler for innenfor en avtale ved handel med nærstående selskap. Det er ikke tilstrekkelig å kun se på avtalesummen som helhet ved vurderingen av om kravene til nærståendehandel er oppfylt. Det er de konkrete ytelsene som partene er forpliktet til å levere som utgjør selve avtalen og som styrer hvilken pris og hvilke vilkår avtalen skal sammenlignes med i markedet.

I tilsynssammenheng er det svært ressurskrevende og vanskelig å ta stilling til om prisen for en vare eller tjeneste er markedsmessig, særlig når det ikke finnes andre tilbydere av tilsvarende avtale eller tjeneste. Vi viser til skolens opplysninger om at den ikke fant noen aktører i markedet som var villige til å inngå en tilsvarende leasingavtale.

Det kan være utfordrende for skolen å dokumentere at handelen har skjedd på markedsmessige vilkår. Samtidig vil vi vise til Prop.84 L (2014-2015) punkt 14.4.4 hvor følgende fremgår:

«Departementet vil likevel peke på at skolene allerede har et ansvar for å sørge for at alt av tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, og at det gjennom

Side 24 av 40

forvaltningspraksis er fastslått at det ligger til skolene å godtgjøre at de opptrer i overensstemmelse med loven. Det er skolene som er nærmest til å bevise at statstilskudd og skolepenger faktisk kommer elevene til gode, og til å underbygge hvorfor en vare eller tjeneste i et konkret tilfelle er kjøpt til en nærmere angitt pris.»

Uttalelsen kom i 2015, men gir uttrykk for departementets forståelse av gjeldende rett på tidspunktetene da leasingavtalene ble inngått. Uttalelsen understreker at det er skolens ansvar å opplyse saken og dokumentere vilkårene den handlet på.

Når vi sammenholder lovkravet om at skolen må handle på dokumentert markedsmessige vilkår og departementets uttalelse, innebærer det at skolen må bære risikoen ved eventuell tvil om sakens faktiske forhold.

Skolen har ikke kunnet kvantifisere eller tallfeste prisen på innkjøpsarbeidet Bit for Bit utførte. Det er også uklart hvilket arbeid som ble utført av Bit for Bit og hvilket arbeid som eventuelt ble utført av andre. Opplysningene i saken kan tyde på at en rekke personer har vært involvert i deler av arbeidet med anskaffelse av maskiner. Det følger av leasingavtalene at skolen stod for arbeidet med å vurdere ønsker, behov og spesifikasjoner i forkant av innkjøp. Dersom skolen mener at Bit for Bit faktisk bidro med arbeid til innkjøp av maskiner, må det forventes at den avklarer den bevistvil som foreligger om spørsmålet. Det er skolen som ut fra omstendighetene i saken er nærmest til å dokumentere de faktiske forholdene. Når den ikke har dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort Bit for Bits arbeid med innkjøp av maskiner, må bevistvilen gå utover skolen. Vi har etter dette ikke grunnlag for å vurdere innkjøp som en ytelse som Bit for Bit leverte etter leasingavtalene.

Vi bemerker at selv om forholdene som kontrolleres er gamle, så ble tilsynet første gang åpnet i 2012, før leasingavtalene var utløpt. Det innebar etter vår vurdering en sterk oppfordring til skolen om å fremskaffe dokumentasjon på at alle sider av leasingavtalene var markedsmessige og til å ta vare på dokumentasjonen.

2.3.4.3 Maskiner og finansiering Akademiet Drammen kjøpte ut maskiner av leasingavtalen under og ved utløpet av leieperioden, som beskrevet i punkt 2.2.2.1. Det fremgår ikke av avtalene eller saksopplysningene for øvrig at Bit for Bit bidro med tjenester i form av drift eller vedlikehold av maskinene. Vi legger derfor til grunn at leasingavtalen ble praktisert av partene som en kredittkjøpsavtale med to vesentlige ytelser fra Bit for Bit. For det første skulle Bit for Bit levere MacBook-maskiner til skolen i henhold til skolens spesifikasjoner. For det andre skulle Bit for Bit yte finansiering til skolen i form av oppdeling og utsettelse av betalingen.

Vi vil i det følgende vurdere om prisen og vilkårene som ble avtalt for MacBook- maskinene og finanseringen var markedsmessige. Vi vurderer først hva skolen skulle ha betalt for hver ytelse dersom tilsvarende ytelser hadde vært avtalt med en uavhengig part. Dette vil være den markedsmessige betalingen for hver ytelse. Deretter sammenligner vi den totale markedsmessige prisen for ytelsene med den samlede betalingen fra skolen til Bit for Bit.

2.3.5 MacBook-maskiner Bit for Bit kjøpte til sammen 368 MacBook-maskiner fra Eplehuset i 2010 og 2011. For maskinene betalte Bit for Bit til sammen kr 2 166 416 til Eplehuset. Vi har fått opplyst fra skolen at prisen var rabattert fra listepris med ca. 28 %, hvilket innebar en rabatt på ca. kr 840 000.

Side 25 av 40

Siden Eplehuset ikke hadde noen tilknytning til Bit for Bit eller Akademiet Drammen, var prisen for MacBook-maskinene per definisjon markedsmessig. Denne prisen danner dermed det beste utgangspunktet for å vurdere hva som var markedsmessig pris for maskinene i handelen mellom Bit for Bit og skolen.

Vi vurderer videre om en høyere pris i handelen mellom Bit for Bit og skolen kunne være markedsmessig. Listeprisen for maskinene danner her normalt en øvre grense; den markedsmessige prisen for maskinene kan ikke ha vært høyere enn det skolen i prinsippet kunne ha kjøpt dem for direkte fra Eplehuset uten rabatt. Spørsmålet blir dermed hvordan rabatten som Skoledrift fremforhandlet med Eplehuset skulle fordeles mellom Bit for Bit og Akademiet Drammen.

Akademiet Drammen har uttrykt at det ikke er noe i kildene som tilsier at nærstående ikke skal kunne ha gevinst på å kjøpe store kvantum og har vist til at Utdanningsdirektoratet ikke gir uttrykk for hva som vil være akseptabel fortjeneste.

Utdanningsdirektoratet mener at rabatten må fordeles mellom Bit for Bit og skolen i tråd med hvor mye hver part har bidratt til å oppnå rabatten.

Det viktigste bidraget til rabatten var etter vår vurdering at det ble kjøpt et stort antall MacBook-maskiner og at Eplehuset i det så en markedsføringseffekt. Det er normalt at den som handler oppnår en lavere pris per enhet dersom vedkommende kjøper flere enheter. Det er ingen holdepunkter for at dette ikke var tilfellet for innkjøpet av MacBook-maskinene; tvert imot har skolen opplyst at det var en gevinst ved å kjøpe i store kvantum.

Behovet for maskinene lå hos skolen. Maskinene skulle brukes av og kunne kjøpes av elevene; det var for dette formålet Bit for Bit kjøpte maskinene av Eplehuset og leaset dem videre til skolen. Det var altså skolen som var årsaken til at det ble kjøpt et stort antall maskiner. Som nevnt over var det dette kvantumet som var det viktigste bidraget til rabatten. Det er ingen opplysninger i saken som underbygger at Bit for Bit bidro til dette volumet og dermed til rabatten.

Akademiet Drammen bidro ikke alene til kvantumsrabatten. Også de andre skolene i Akademiet-strukturen hadde behov for MacBook-maskiner, og det var det samlede volumet som gjorde at Skoledrift fikk fremforhandlet innkjøpsprisen. Vi legger til grunn at den rabatterte innkjøpsprisen er et direkte resultat av at prisen ble fremforhandlet på vegne av de syv skolene som gruppe. Siden vi her vurderer om det var Akademiet Drammen eller Bit for Bit som bidro til volumet og rabatten i avtalen mellom dem, er det imidlertid ikke av betydning for vurderingen at de andre skolene også bidro til rabatten. Det at andre skoler bidro, reduserer ikke Akademiet Drammens bidrag sammenlignet med Bit for Bit sitt bidrag.

Uten at det har direkte betydning for saken her, gjør Utdanningsdirektoratet oppmerksom på at resonnementet over reflekterer praksis på sammenlignbare rettsområder. Vi viser særlig til skatteretten, som krever at handel mellom nærstående skjer på markedsmessige vilkår. Formålet med dette kravet er å hindre flytting av overskudd og uthuling av skattegrunnlaget i Norge. Hensynene bak kravet til markedsmessighet på friskolelovens og skattelovens område har det til felles at begge regelsett tar sikte på å beskytte fellesskapets midler mot urimelig utnyttelse fra enkeltaktører. Skattelovens regler på dette området bygger på OECDs retningslinjer for internprising13. OECDs retningslinjer beskriver blant annet hvordan synergier som oppstår i grupper av selskaper skal fordeles mellom selskapene. I et eksempel slår retningslinjene fast at dersom et selskap står for innkjøp på vegne av andre selskaper i

13 OECD Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations (2017)

Side 26 av 40

en gruppe, skal rabatten som oppnås på grunn av gruppens kjøpekraft fordeles mellom selskapene i tråd med deres bidrag til kjøpekraften.14 Selskapet som administrerer innkjøpet skal få en godtgjørelse for innkjøpsjobben basert på kostnadene det har hatt, i tillegg til et passende påslag som fortjeneste for arbeidet. Eksempelet er langt på vei parallelt med situasjonen i denne saken.

Vi viser også til lagmannsrettens dom 4. september 2017 der retten uttalte at:

«en rasjonell aktør ville ha sørget for at den «markedsmakten» Akademiet Drammen og øvrige skoler representerte, ga seg utslag i gunstigere vilkår for skolen. Det er påfallende at skolene ikke sørget for dette. Slik leasingavtalen ble utformet, var det Bit for Bit som mottok gevinsten av skolenes forhandlingsposisjon.»15

Rettens uttalelse understreker at det var skolens «markedsmakt», i form av etterspørselen etter et stort antall maskiner, som var avgjørende for den gunstige prisen hos Eplehuset.

Vi mener etter dette at det var skolen som bidro til å oppnå rabatten fordi den stod for etterspørselen av et stort antall maskiner og det var overfor skolen at Eplehuset så en markedsføringseffekt. Det er ingen holdepunkter i sakens opplysninger som tilsier at Bit for Bit bidro til rabatten. Hele rabatten skulle dermed vært tilordnet skolen. Dette innebærer at det ikke var markedsmessig at skolen skulle betale en høyere pris for MacBook-maskinene enn prisen Bit for Bit betalte til Eplehuset. Den markedsmessige prisen på Bit for Bits ytelse på dette punktet – MacBook-maskinene – var altså totalt kr 2 166 416.

2.3.6 Finansiering Den andre ytelsen fra Bit for Bit til Akademiet Drammen var finansiering i form av oppdeling og utsettelse av betalingen for MacBook-maskinene. I dette punktet vurderer vi om betalingen for finansieringen var markedsmessig. Før vi gjør den nærmere vurderingen oppsummerer vi de viktigste faktiske observasjonene knyttet til finansieringen.

Leasingavtalene innebar som tidligere beskrevet at skolen skulle betale 30 % av det avtalte leasingbeløpet som et depositum. I praksis betalte skolen et depositum tilsvarende 30 % av innkjøpsprisen til Bit for Bit. Det betyr at Bit for Bits netto finansiering til skolen tilsvarte 70 % av leasingbeløpet.

Etter leasingavtalene var skolen forpliktet til å betale kvartalsvise avdrag basert på et fast månedlig beløp for MacBook-maskinene. I tillegg ble avtalene praktisert slik at skolen betalte et ekstra beløp ved utkjøp. Betalingene etter leasingavtalene dekket både MacBook-maskinene og finansieringen. Betalingen for finansiering var det som gjenstod etter at den markedsmessige verdien for MacBook-maskiner var trukket fra det totale leasingbeløpet.

Det totale leasingbeløpet for 2010 og 2011 var kr 3 708 684. Av dette utgjorde den markedsmessige verdien av MacBook-maskinene kr 2 166 416. Det betyr at skolen betalte til sammen kr 1 542 268 for finansieringen.

I det følgende vil vi vurdere om betalingen for finansieringen fra Bit for Bit til Akademiet Drammen var markedsmessig.

14 Ibid., side 93, «Example 3» 15 LB-2016-70621 s. 20

Side 27 av 40

Betaling for finansiering består hovedsakelig av renter. Rentebeløpet beregnes ved å multiplisere lånebeløpet med en rentesats. I vurderingen av om betaling for finansiering er markedsmessig, må vi først vurdere hvor mye lån låntaker kunne ha fått i markedet. Deretter må vi vurdere hvilken rentesats som var markedsmessig for beløpet låntaker kunne få låne. Dersom lånebeløpet eller rentesatsen avviker fra det som er markedsmessig, vil heller ikke betalingen for finansieringen være markedsmessig.

Vurderingstemaet er altså om Akademiet Drammen kunne ha lånt like mye hos en uavhengig part – typisk en bank eller et leasingselskap – som den lånte av Bit for Bit, og på tilsvarende vilkår.

I vurderingen av hvor mye skolen kunne ha lånt fra en uavhengig part i markedet, har vi lagt avgjørende vekt skolens tilbakemelding 19. februar 2019 på foreløpig tilsynsrapport og svar 30. august 2019 på vår anmodning om tilleggsopplysninger. Vi viser til skolens redegjørelse for valg av leasing som anskaffelsesform under punkt 2.2.2.3 og sammenfatter vår forståelse av Akademiet Drammens redegjørelse for skolens finansieringsmuligheter i følgende punkter:

 Skolen mener at det på tidspunktet da leasingavtalene ble inngått ikke var mulig å få finansiering til MacBook-maskinene den ønsket å kjøpe på annen måte enn ved å inngå leasingavtalen med Bit for Bit. Skolen viser til at det ble vurdert å låne midlene, men at det ikke var mulig uten sikkerhet utover MacBook- maskinene. Skolen viser videre til dårlig økonomi på tidspunktet.  Skolen hadde allerede gjeld til eierne på ca. kr 2 millioner. Eierne var ikke villige til å yte ytterligere usikrede lån til skolen. Ut fra sammenhengen legger vi også til grunn at eierne ikke var villige til å garantere eller stille sikkerhet for lån eller leasing til skolen fra tredjepart.  Skolen forsøkte å få leasingavtaler med eksterne parter, inkludert Eplehuset, Siemens og DNB. Skolen fikk avslag fra Siemens og DNB fordi de krevde at eierselskapet garanterte for hele kjøpesummen. Vi legger til grunn at det samme gjelder Eplehuset siden skolen har opplyst om at den ikke klarte å inngå leasingavtale med noen tredjeparter.  Skolen forsøkte å få lån fra DNB og Nordea, men begge bankene krevde garantier eller sikkerhet fra morselskapet og/eller personlige kausjoner fra eierne.  Tidligere kundeansvarlig i DNB mener at skolen ikke var kredittverdig, at den var del av en komplisert selskapsstruktur og at det ville være umulig for banken å etablere og håndheve pant i maskinene. Han viser videre til manglende regnskapsmessig historikk, soliditet og likviditet.  Skolen viser til at det ble gjort nye forsøk på å sikre finansiering for Akademiet Norge AS våren 2013. Vi forstår det slik at dette ble gjort på vegne av blant andre Akademiet Drammen. På dette tidspunktet var økonomien ifølge skolen langt bedre enn på tidspunktet for inngåelsen av leasingavtalene med Bit for Bit, men tallene var likevel for dårlige til at Siemens eller SG Finans var villige til å inngå en avtale.

Vi viser i tillegg til at skolen hadde ca. 6,8 millioner kr i gjeld per 31. desember 2010. Av denne gjelden utgjorde ca. 0,5 millioner kr gjeld til Bit for Bit. Skolen hadde en egenkapital på ca. 0,5 millioner kr den 31. desember 2010.

Tilsvarende hadde skolen ca. 8,9 millioner kr i gjeld per 31. desember 2011. Av denne gjelden utgjorde ca. 0,1 millioner kr gjeld til Bit for Bit. Skolen hadde en egenkapital på ca. 0,6 millioner kr per 31. desember 2011.

Dette underbygger etter vår vurdering skolens opplysninger om at den ikke på egenhånd kunne få finansiering fra en uavhengig part for å anskaffe MacBook-maskiner.

Side 28 av 40

Vi forstår skolens opplysninger og underliggende dokumentasjon slik at Akademiet Drammen på tidspunktet da leasingavtalene ble inngått ikke på tilsvarende vilkår kunne ha finansiert like mye gjennom en uavhengig part. Vi viser til opplysningene om kombinasjonen av dårlig økonomi, eksisterende gjeld, manglende sikkerhet og de særlige forholdene knyttet til pant og selskapsstruktur. Dette betyr at størrelsen på finansieringen – lånebeløpet – avtalt mellom Bit for Bit og Akademiet Drammen ikke var markedsmessig.

Spørsmålet blir etter dette hva som ville ha vært et markedsmessig lånebeløp for skolen, altså hva skolen kunne ha lånt fra en uavhengig part på tilsvarende vilkår som i leasingavtalen. På bakgrunn av skolens redegjørelse og oppsummeringen over finner vi ikke at det er overvekt av sannsynlighet for at skolen var i stand til å få lån til anskaffelse av MacBook-maskiner fra uavhengige parter overhodet. I tillegg til de forholdene som vi pekte på i forrige avsnitt, har vi lagt vekt på at skolen allerede hadde en betydelig eksisterende gjeld. Vi legger til grunn at denne gjelden minst tilsvarte en eventuell låneevne som skolen kunne hatt dersom gjelden var tenkt bort, slik at det ikke var rom for ytterligere låneopptak.

Når skolen ikke kunne få noe lån fra uavhengige parter i markedet, betyr det at det markedsmessige lånebeløpet var null. Den markedsmessige betalingen for finansiering, altså det markedsmessige lånebeløpet multiplisert med en markedsmessig rentesats, var dermed også null.

Dette betyr at betalingen fra skolen til Bit for Bit for finansieringen ikke var markedsmessig. Skolen hadde høyere rentekostnader knyttet til finansieringen fra Bit for Bit enn den ville hatt om den måtte søke finansiering fra en uavhengig part. Det henger sammen med at en uavhengig part ikke ville ha lånt skolen pengene og dermed ville det heller ikke ha vært noe grunnlag for å beregne renter.

Uten at det har direkte betydning for saken her, gjør Utdanningsdirektoratet oppmerksom på at resonnementet over reflekterer praksis på sammenlignbare rettsområder. Vi viser igjen særlig til skatteretten, som på grunn av sammenfallende hensyn har overføringsverdi. På skatterettens område er det en risiko for at selskaper låner mer av nærstående enn de kunne ha lånt fra uavhengige parter, og at rentekostnadene reduserer skattepliktig inntekt og dermed uthuler skattegrunnlaget. Dette kalles «tynn kapitalisering» og har vært et sentralt tema i skatteretten i flere tiår. Temaet er blant annet omtalt i Norsk internasjonal skatterett16 s. 1168:

«Tynn kapitalisering foreligger dersom et selskap har gjeld eller garantier for gjeld fra eiere som har medført at gjeldsbelastningen i selskapet blir høyere enn den ville ha vært dersom selskapet hadde vært henvist til å etablere sin lånefinansiering fra uavhengige kilder uten noen form for støtte fra eiere. Man kommer da i en situasjon hvor selskapets eiere, hvis de var avhengig av ekstern finansiering, enten måtte ha redusert kapitalbehovet eller foretatt innskudd av egenkapital for å dekke differansen. I tilfellet av tynn kapitalisering har selskapet altså fått en høyere gjeldsgrad enn det ville ha hatt uten interessefellesskapet og har derved fått en lavere skattepliktig nettoinntekt på grunn av for store rentefradrag. Reklassifisering bygger ikke på en analyse av kapitalens egenskaper, men snarere på at meropplåning erstatter det egenkapitalinnskudd som ville ha vært nødvendig hvis selskapet skulle lånefinansiere på egen hånd. Man kan altså se det overskytende beløpet fra et funksjonelt synspunkt som egenkapital.»

16 Advokatfirmaet Thommessen AS. (2017). Norsk internasjonal skatterett. (H. Naas, Red.) Oslo: Universitetsforlaget.

Side 29 av 40

Den siterte passasjen illustrerer at for høy gjeld og høyere rentekostnader mellom nærstående på skatteområdet rammer fellesskapet ved å redusere skattepliktig inntekt og dermed fellesskapets inntekter. Dette er parallelt med hvordan for høye rentekostnader på friskolelovens område innebærer misbruk av fellesskapets midler i form av skolepenger og tilskuddsmidler.

Sitatet viser videre at man skatterettslig betrakter lån som overstiger det låntaker kunne ha oppnådd uten interessefellesskapet som egenkapital. Dette er illustrerende for effekten også på friskolelovens område: Egenkapital tilfører utvilsomt verdi til skolen som mottar det, men det knytter seg ikke noen forpliktelse til å betale for den. I motsetning til gjeld er den sentrale egenskapen til egenkapital at det er skolens midler fullt ut, uten tilbakebetalingsplikt eller plikt til å betale renter.

Skolen har forklart at kostnadsfaktorer som månedsgebyr og etableringsgebyr ble fjernet i leasingavtalen med Bit for Bit for å gjøre den bedre for skolen. Avtalen var etter skolens syn gunstigere enn tilsvarende markedsmessige avtaler. Den har også argumentert for at fordi det i utgangspunktet ikke var mulig oppnå en leasingavtale med en uavhengig part uten sikkerhetsstillelse, var leasingavtalen med Bit for Bit gunstigere enn markedsmessige vilkår.

Vi viser til redegjørelsen ovenfor og mener at disse forholdene ikke gjør at finansieringen var markedsmessig.

2.3.7 Beregning av tilbakebetalingskravet

Ovenfor har vi vurdert hvorvidt prisen og vilkårene for henholdsvis anskaffelsen av MacBook-maskinene og finansieringen i leasingavtalen var markedsmessige. Når det gjelder anskaffelsen av maskinene, har vi kommet frem til at den markedsmessige prisen for anskaffelsen var kr 2 166 416, tilsvarende prisen Bit for Bit betalte til den uavhengige leverandøren, Eplehuset. Denne prisen var rabattert sammenlignet med listepris, og rabatten skyldtes at Akademiet Drammen, sammen med de øvrige skolene i Akademiet- gruppen, anskaffet et stort antall maskiner.

Når det gjelder finansieringen, har vi kommet frem til at finansieringen fra Bit for Bit i sin helhet ikke var markedsmessig. Dette skyldes at skolen ikke kunne få lån fra uavhengige parter i markedet på grunn av dårlig økonomi og flere andre relevante forhold, som nærmere beskrevet ovenfor. Bit for Bits finansiering kan best sammenlignes med egenkapital. Den markedsmessige betalingen for finansieringen var dermed null.

Den samlede betalingen fra skolen til Bit for Bit var kr 3 708 684. Den markedsmessige betalingen for MacBook-maskinene og finansieringen var kr 2 166 416. Differansen på kr 1 542 268 var dermed ikke markedsmessig.

Skolen har anført at elevenes utkjøp av MacBook-ene de aktuelle årene gjorde ordningen nokså gunstig og sikret bedre vilkår enn det direktoratet synes å ha lagt til grunn. Vi forstår anførselen slik at skolen mener at betalingen for utkjøpet påvirker beregningen av tilbakebetalingskravet.

Som det fremgår av beregningen og vurderingene over, krever vi ikke tilbakebetalt den markedsmessige kjøpesummen for MacBook-maskinene. Det har altså ingen betydning om kjøpesummen ble finansiert med skolepenger og statsstøtte eller betaling fra elevene for utkjøp av maskinene. Anførselen får dermed ingen betydning for vår konklusjon.

Side 30 av 40

2.3.8 Utdanningsdirektoratets konklusjon

Skolen har totalt betalt kr 1 542 268 over markedsmessig pris for leasing av Apple MacBook-maskiner fra Bit for Bit. Dette har ikke kommet elevene til gode, og er i strid med friskoleloven § 6-3.

Side 31 av 40

3 Styrets ansvar for lovlig drift og forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning

3.1 Rettslige krav Styret er skolens øverste ansvarlige organ, og skal se til at skolen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, jf. friskoleloven § 5-2 første ledd.

I § 5-2 andre ledd bokstav f står det at styret har ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Kravet gjelder selv om styret har sørget for regnskaps- og revisorbistand. Kravet må dessuten ses i sammenheng med § 5-2 andre ledd bokstav g der det heter at styret skal påse at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode.

Hvorvidt styret har oppfylt sin plikt etter § 5-2 kan ha betydning for valg av reaksjon etter § 7-2 a andre ledd, og eventuelt karantene etter § 7-2 b.

3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner Akademiet Drammen er organisert som et aksjeselskap i en større selskapsstruktur som i stor grad handler varer og tjenester fra nærstående selskaper. I punkt 2.3 har vi vurdert skolens leasing av MacBook-maskiner fra det nærstående selskapet Bit for Bit. Vi har konkludert med at skolen gjennom avtalene pådro seg kostnader på kr 1 542 268 i strid med friskoleloven § 6-3 og kravene til nærståendehandel som skal sikre at tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode.

Skolen har opplyst at den er særlig oppmerksom på at all handel med nærstående selskap skal skje på markedsmessige vilkår. Videre har skolen forklart at den gjør kontinuerlige undersøkelser i markedet for å forsikre seg om at handelen skjer til markedspris. Skolen har også opplyst at den er i tett dialog med revisor om temaet og er oppmerksom på at handel med nærstående etter friskoleregelverket skal vurderes spesielt nøye.

I forbindelse med tilsynet i 2012 opplyste Akademiet Drammen at samtlige avtaler skolen inngår med nærstående selskaper bygger på prinsipper nedfelt i hovedavtalen mellom Akademiet Drammen og Akademiet Norge AS. Avtalen inneholder bestemmelser om definert behov for tjenester samt fremgangsmåte ved kjøp av tjenester mellom Akademiet Holding AS og skolene.

I hovedavtalens punkt 3 er vedtatt forhandlingsprosedyre inntatt:

«Akademiet VGS og Akademiet Drammen AS ha sterkt fokus på å tilfredsstille Friskolelovens krav om at det offentlige tilskudd skal komme eleven til god. Det er derfor besluttet slik rutine for kjøp av tjenester i virksomheten over kr 20.000 pr tjeneste og/eller varekjøp.

1. Akademiet VGS sitt behov defineres av besluttende organ på riktig nivå (daglig ledelse, styremøte, generalforsamlingen) før bestilling fremmes til Akademiet Norge AS.

2. Før Akademiet Norge AS kan inngå avtale om levering ihht pkt 1, skal Akademiet Norge AS innhente minimum to tilbud i markedet.

3. Tjenesten eller varen kan kun kjøpes hos Akademiet Norge AS dersom tjenesten og/eller varen fra Akademiet Bergen AS er dokumentert å være konkurransedyktig i henhold til følgende kriterier:

Side 32 av 40

 Pris.  Akseptable kontraktsvilkår.  Besvarelse og oppfyllelse av eventuelt angitt kravsspesifikasjon.  Evne til å tilby tilsvarende leveranse, dokumentert med referanser.

Kjøp av tjenester skal inngå i særskilt skriftlig avtale som betegnes «samarbeidsavtale» samt angivelse om tjenestens/ytelsens art. Avtalen skal på tydelig måte angi partenes rettigheter og forpliktelser samt løpetid og/eller oppsigelsestid.»

Skolen fremla et flytskjema som gir oversikt over interne rutiner og arbeidsfordeling i skolen knyttet til innkjøp. Skjemaet viser at større innkjøp/investeringer skjedde ved at lærer, teamleder eller rektor meldte et behov og at daglig leder eller rektor innhentet et tilbud. Videre bestilte daglig leder eller rektor varen. Leverandør sendte faktura til skolen. Fakturaen ble godkjent av rektor eller daglig leder. Deretter ble kjøpet bokført.

Skolen har opplyst at det var avdelingsledere og daglig leder ved skolen som kjøpte inn etter behov og vedtatte budsjetter/retningslinjer. Daglig leder sjekket med bestiller at varen faktisk var bestilt og mottatt. Ved kostnadsfordeling (sambruk av kostnader) var det skolens andel sammenlignet med faktisk bruk som blir fakturert. Skolen har forklart at daglig leder rapporterte løpende til styret om forbruk og innkjøp.

3.3 Utdanningsdirektoratets vurderinger

3.3.1 Styret har ikke sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler Styret skal som skolens øverste ledelse se til at skolen følger lover og forskrifter, herunder at tilskuddsmidler og skolepenger kommer elevene til gode i tråd med kravene i friskoleloven § 6-3. Det innebærer at styret har ansvar for å etablere føringer for hvordan skolen skal drives for å være i samsvar med gjeldende regler. For å se til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler, må styret kontrollere at føringene er egnet til å oppfylle kravene i regelverket og at de etterleves. Dette henger også sammen med § 5-2 tredje ledd som pålegger styret å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter er oppfylt.

Når skolen handler med nærstående selskap, må styret se til at det blir etablert føringer som ivaretar kravet om at handel med nærstående skal skje på markedsmessige vilkår. Der det oppstår tvil om hvorvidt handelen er markedsmessig, bør styret se til skolen har føringer for hvordan det skal håndteres, slik at skolen drives i samsvar med § 6-3.

Videre må føringene ivareta kravet om at skolen skal dokumentere at handelen er markedsmessig. Det henger sammen med risikoen for feilprising, kravet til aktsomhet og hensynet til at handelens markedsmessighet skal kunne etterprøves.

Likeledes må styret kontrollere at føringene er egnet til å oppfylle kravene i regelverket og om de blir fulgt, f.eks. gjennom rapportering fra daglig leder. Styret må også følge opp hvordan tvilsomme handler håndteres og om dokumentasjon er utarbeidet i tråd med føringene.

Risikoen for misbruk er størst ved handel med eiere eller nærstående. Dette forholdet bør styret derfor ha spesiell oppmerksomhet på, særlig også når skolen handler med nærstående i stort omfang.

Vi har vurdert skolens opplysninger om at den er særlig oppmerksom på at handel med nærstående selskap skal vurderes spesielt nøye, at den gjør kontinuerlige undersøkelser i markedet og er i tett dialog med revisor om dette temaet. Likeledes har vi vurdert

Side 33 av 40

skolens forhandlingsprosedyre og flytskjema som gir en oversikt over interne rutiner og arbeidsfordeling ved skolen knyttet til innkjøp i perioden da leasingavtalene ble inngått.

I vurderingen i punkt 2.3.3 konkluderte vi med at skolen ikke har dokumentert at handelen skjedde på markedsmessige vilkår. Vi viser til at dokumentasjonen ikke var utarbeidet samtidig med handelen og heller ikke basert på sammenlignbare vilkår mellom uavhengige parter i et åpent marked.

Videre viser vi til at skolen ikke dokumenterte endringene den gjorde i de skriftlige leasingavtalene. I de skriftlige leasingavtalene sto det at skolen skulle betale 30 % av det avtalte leasingbeløpet som et depositum. I realiteten betalte skolen 30 % av innkjøpsprisen som nærstående selskap betalte for maskinene. Det står i den skriftlige avtalen at leieprisen baseres på 3 mnd NIBOR rente fra foregående kvartal som vil bli regulert kvartalsvis. I praksis betalte skolen det samme kvartalsvise beløpet for maskinene i alle de 12 kvartalene. I avtalene stod det videre at skolen ikke kunne bli eier av maskinene i leasingperioden. I praksis kjøpte skolen en betydelig andel maskiner ut av avtalen underveis i leasingperioden, og betalte etter skolens egen redegjørelse et «brudd-gebyr» for disse maskinene. Også endringer i avtalene mellom Akademiet Drammen og Bit for Bit måtte dokumenteres i et format som var egnet for etterprøvbarhet for å oppfylle vilkåret om at handelen skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår. Når skolen ikke har skriftliggjort sentrale endringer i avtaleverket, manglet den dokumentasjon som var nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig, for å oppfylle dokumentasjonskravet i regelverket.

Slik saken er opplyst mener vi at det ikke er overvekt av sannsynlighet for at styret har sett til at det er etablert egnede innkjøpsrutiner slik at skolen oppfyller kravet om at handel med nærstående skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår.

Av forhandlingsprosedyren fremgår det at skolens behov skal defineres av besluttende organ på riktig nivå (daglig ledelse, styremøte og generalforsamling) før bestilling fremmes til Akademiet Norge. Det fremgår ikke av prosedyren eller flytskjemaet at handel med nærstående selskap skal godkjennes av styret. Vi antar likevel at avtalene ble behandlet av styret, jf. blant annet aksjelovens dagjeldende krav i § 3-8 fjerde ledd til godkjenning av generalforsamlingen ved inngåelse av avtaler med nærstående. Det innebærer at styret hadde et ansvar for de konkrete handlene, utover å se til at det ble etablert rutiner og kontrollere at disse ble fulgt og fungerte. Når skolen gjennom leasingavtalene pådro seg kostnader på kr 1 542 268 i strid med friskoleloven § 6-3 og kravene til nærståendehandel, innebærer det etter vår vurdering at styrets behandling av handlene sviktet. Vi viser til vurderingene og konklusjonen i punkt 2.3.

For det tilfellet at styret ikke behandlet leasingavtalene, vil dette i seg selv innebære at styret ikke har sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler.

Uten at det har hatt avgjørende betydning for vurderingen, vil vi også bemerke at styret i 2010 og 2011 godkjente skriftlige leasingavtaler med Bit for Bit som ikke var i tråd med kravet i forskrift til friskoleloven om at skolen måtte tilby elever som sluttet før fullført opplæring å kjøpe maskinen17. Vi viser til at det av avtalene fulgte at skolen – verken mot eller uten vederlag – kunne bli eier av maskinene.

Etter dette mener vi at det har vært svikt i styrets føringer og behandling av leasingavtalene. Vi legger derfor til grunn at styret ikke har sett til at skolen drives i samsvar med gjeldende regler for nærståendehandel i § 6-3.

17 Jf. forskrift til friskoleloven dagjeldende § 10-1a.

Side 34 av 40

Styret har heller ikke sett til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, slik det er pålagt i § 5-2 andre ledd bokstav g.

3.3.2 Styret har ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning Styret har ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Handel med nærstående selskap har en viktig side mot dette. Det henger sammen med at handel med nærstående innebærer en risiko for at verdier overføres fra skolen til nærstående slik at skolens økonomi svekkes og at tilskuddsmidler og skolepenger ikke kommer elevene til gode. Siden det er en risiko for feilprising ved handel med nærstående, er det nødvendig for en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning at styret tar ansvar for at det blir utarbeidet føringer som sikrer at all handel med nærstående skjer på dokumentert markedsmessige vilkår. Likeledes må styret kontrollere at føringene blir fulgt og fungerer slik at skolen oppfyller kravene til nærståendehandel.

Styrets ansvar for en forsvarlig økonomiforvaltning innebærer også en plikt for styret til å holde seg orientert om skolens økonomiske situasjon og kontrollere hvordan skolen drives. Vi mener også at styret særlig aktivt og lojalt må følge opp hvordan skolen drives når den handler med nærstående selskap, og når økonomien er svak. Vi viser til risikoen knyttet til slike forhold generelt. Dette henger spesielt sammen med hensynet til skolens og elevenes interesser og styrets ansvar for at tilskudd og skolepenger i sin helhet kommer elevene til gode.

Som nevnt over mener vi at det har vært svikt i styrets føringer og behandling av leasingavtalene. Dette ledet til at skolen betalte kr 1 542 268 mer til nærstående enn det som var markedsmessig. Betalingen innebar både at tilskudd og skolepenger ikke i sin helhet kom elevene til gode og at skolens økonomi ble svekket. Vi legger derfor til grunn at styret ikke har tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning.

3.3.3 Utdanningsdirektoratets konklusjon Styret har ikke sett til at skolen drives i samsvar med friskoleloven § 6-3. Det er i strid med friskoleloven § 5-2 første ledd. Videre har styret ikke sett til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. Det er i strid med § 5-2 andre ledd bokstav g. Styret har heller ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Det er i strid med friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav f.

Dette er av betydning for vurderingen av Utdanningsdirektoratet reaksjoner i denne delen av tilsynet, se under. Det kan også få betydning når reaksjoner etter tilsynet med skolens økonomi- og regnskapsforvaltning for regnskapsårene 2010-2014 vurderes samlet.

Side 35 av 40

4 Utdanningsdirektoratets reaksjoner

4.1 Vi krever tilbakebetalt kr 1 542 268 Tilsynet viser at Akademiet Drammen har betalt kr 1 542 268 over markedsmessig pris for leasing av Apple MacBook-maskiner fra nærstående selskap. Dette har ikke kommet elevene til gode, og er i strid med friskoleloven § 6-3.

På bakgrunn av det som framgår ovenfor, vedtar vi følgende krav om tilbakebetaling:

Akademiet Drammen skal betale tilbake kr 1 542 268 til Utdanningsdirektoratets konto 7694 05 10879, jf. friskoleloven § 7-2a andre ledd andre setning.

Skolen kan ikke dekke kravet med tilskuddsmidler og skolepenger, fordi det vil innebære at tilskuddsmidler og skolepenger ikke kommer elevene til gode, jf. friskoleloven § 6-3.18 Skolen må istedenfor finansiere tilbakebetalingen med andre midler.

Fristen for tilbakebetaling settes til 01. februar 2020.

4.2 Begrunnelse for at adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler benyttes Friskoleloven § 7-2 a annet ledd, annet punktum åpner for at departementet kan kreve tilbake tilskuddsmidler som er brukt i strid med regelverket. Forvaltningen må vurdere om adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler skal benyttes.

I vurderingen over har vi kommet frem til at Akademiet Drammen har handlet med nærstående selskap på vilkår som ikke er markedsmessige. Gjennom leasingavtalen med Bit for Bit har skolen pådratt seg kostnader pålydende kr 1 542 268 i strid med kravet til nærståendehandel. Beløpet som er brukt i strid med regelverket er høyt og bruddet har pågått over flere år. Det er derfor adgang til å kreve tilbake tilskuddsmidler som Akademiet Drammen har brukt i strid med regelverket.

Ved vurderingen av om adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler skal benyttes, er det relevant å vurdere om et tilbakebetalingskrav i lys av regelbruddets alvor og hensynet til skolen vil være en uforholdsmessig reaksjon. Når skolen har brukt tilskuddsmidler i strid med regelverket ved handel med nærstående selskap, må det i tråd med fast forvaltningspraksis foreligge ekstraordinære hensyn for at et krav om tilbakebetaling skal være en uforholdsmessig reaksjon.

4.2.1 Regelbruddets alvor

4.2.1.1 Utbytteforbudet Akademiet Drammen kan i utgangspunktet organisere seg slik den finner formålstjenlig. Det innebærer likevel ikke at skolen kan organisere seg slik at den i virkeligheten driver forretningsvirksomhet som gir eierne eller nærstående direkte eller indirekte utbytte. Uansett organisering skal alle offentlige tilskudd og skolepenger komme elevene til gode.

Det følger direkte av friskoleloven § 6-3 første ledd at skolene ikke kan gi utbytte til eierne eller deres nærstående. Utbytteforbudet har stått fast på friskolelovens område i

18 Jf. Kunnskapsdepartementets presisering 07.10.19 av forståelsen av friskoleloven § 6-3.

Side 36 av 40

flere tiår og er blant annet ment som en markering av at skoledrift under friskoleloven ikke skal være forretningsvirksomhet.

Utbytteforbudet omfatter utvilsomt kostnader til leasing av datamaskiner fra nærstående. Vi viser til at kostnadsdisposisjoner som i realiteten er overføringer av verdier til nærstående, er i strid med kravet om at offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode.

Akademiet Drammen har pådratt seg kostnader gjennom handel med nærstående som overstiger markedspris. Etter vår vurdering innebærer det i realiteten at skolen har drevet forretningsvirksomhet og foretatt skjulte overføringer av midler til eierne og deres nærstående. Skolen har ved dette brutt utbytteforbudet. Brudd på utbytteforbudet er etter vår vurdering meget alvorlig.

4.2.1.2 Informasjon i tilskuddsbrev I oppgjørsbrev våren 2010 og 2011 fikk Akademiet Drammen blant annet informasjon om at dersom skolen hadde gitt uriktige opplysninger, brukt tilskuddsmidler i strid med forutsetningene eller på annen måte brutt vilkårene for tilskuddet, kunne Utdanningsdirektoratet holde tilbake tilskudd eller kreve det tilbake. Skolen orienteres hvert år om viktigheten av å påse at tilskudd blir brukt å tråd med vilkårene i regelverket og om konsekvensene av brudd på reglene for bruk av midlene. Vi mener skolen var godt orientert om viktigheten av å overholde vilkårene for tilskuddet og hvilke reaksjoner som kunne følge dersom skolen brøt disse vilkårene. Dette understreker regelbruddets alvor.

4.2.1.3 Hensyn bak reglene Friskolene er underlagt en streng offentlig regulering. Det henger sammen med at de mottar store beløp fra fellesskapets midler og at de er betrodd oppgaven med å stå for barn og unges opplæring som et alternativ til den offentlige skolen. Formålet med friskoleloven er å tilrettelegge for mangfold og skoleutvikling. Regelverket skal sikre at statstilskudd og skolepenger brukes til dette formålet.

Når skolen har handlet i strid med kravene til nærståendehandel og pådratt seg kostnader som har gitt eierne og deres nærstående indirekte utbytte, er det i strid med friskolelovens formål om å tilrettelegge for mangfold og skoleutvikling.

4.2.1.4 Tidligere økonomisk tilsyn med skolen Vi har tidligere ført økonomisk tilsyn med skolen (se kapittel 1.1.3) med vekt på regnskapsåret 2011. Vi fattet vedtak i saken 11. desember 2013. I tilsynet vurderte vi at skolen på flere områder hadde handlet med nærstående parter slik at statstilskudd og skolepenger ikke fullt ut hadde kommet elevene til gode. Vi vurderte også at styret i flere tilfeller ikke hadde tatt ansvar for at skolen hadde en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning ved handelen med nærstående parter. Kunnskapsdepartementet klagebehandlet saken, og opprettholdt vurderingene. Til sammen ble kr 924 000 krevd tilbake. Deler av kravet ble opphevet ved dom i Borgarting lagmannsrett, og Kunnskapsdepartementet fattet nytt tilbakebetalingskrav for disse delene på kr 616 560 21. januar 2019. For deler av tilbakebetalingskravet, har skolen varslet stevning.

En mindre del av kravet ble opprettholdt ved rettskraftig dom (prosjektkostnader innkjøp/økonomi), eller er akseptert av skolen (prosjekt styrekostnader).

Etter vår vurdering er det skjerpende at vi i tidligere tilsyn har avdekket at skolen har handlet i strid med friskoleloven § 6-3, og at styret ikke har oppfylt sine plikter etter § 5-2 første ledd og § 5-2 andre ledd bokstav f og g.

Side 37 av 40

4.2.1.5 Tillitsbasert system og stikkprøvekontroll Regelverket er langt på vei basert på tillit til at den enkelte skole setter seg inn i og følger de reglene som gjelder for bruk av tilskuddsmidler. Tilsynsordningen og friskoleloven bygger på stikkprøvekontroll. Det er verken mulig eller ønskelig å føre økonomisk tilsyn med alle friskoler og det er en forutsetning for gjennomføringen av norsk opplæringspolitikk at skolene innretter seg lojalt etter det regelverket som til enhver tid gjelder.

Akademiet Drammen har ikke innrettet seg lojalt etter reglene for nærståendehandel og skolens adferd har etter vår vurdering i stor grad utfordret de hensyn som friskoleloven § 6-3 skal ivareta. Regelbruddets karakter og omfang viser at det dreier seg om et grovt brudd på en sentral bestemmelse i friskoleloven. Akademiet Drammens handlemåte er etter vårt syn egnet til å svekke tilliten til skolens drift.

4.2.1.6 Mangel på dokumentasjon og aktsomhet Etter vår vurdering understreker det også regelbruddets alvor at skolen ikke har utvist den aktsomhet og sørget for den dokumentasjonen som regelverket krever, slik at transaksjonen er etterprøvbar. Vi viser til at skolene i Akademiet-strukturen har handlet med nærstående selskaper i utstrakt grad, og at det gjør det spesielt viktig med kontroll av at alle offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode.

Akademiet Drammen har ikke dokumentert at den handlet med Bit for Bit på markedsmessige vilkår. Vi viser til at dokumentasjonen ikke var utarbeidet samtidig med handelen og heller ikke basert på sammenlignbare vilkår mellom uavhengige parter i et åpent marked. Når skolen fikk gjentatte avslag ved forsøk på å få lån og leasing i markedet, viser det etter vår vurdering at skolen ikke var aktsom og forsikret seg om at den handlet på markedsmessige vilkår før den inngikk leasingavtalen med Bit for Bit.

Akademiet Drammen dokumenterte heller ikke endringer i avtalen med Bit for Bit i et format som var egnet for etterprøvbarhet. Når skolen ikke dokumenterte sentrale endringer i avtaleverket, manglet den dokumentasjon som var nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig, for å oppfylle dokumentasjonskravet i regelverket.

Dette er egnet til å svekke tilliten til skolens drift. Videre har det utfordret forvaltningens mulighet til å etterprøve transaksjonen.

4.2.1.7 Styrets ansvar Regelverksbruddet knytter seg til forhold hvor risikoen for misbruk er særlig stor og som det er viktig at styret er spesielt oppmerksom på.

I vurderingen av om adgangen til å kreve tilbake midlene skal benyttes, har vi lagt vekt på at skolens styre ikke har tatt sitt lovpålagte ansvar for å sikre at skolens virksomhet er i samsvar med regelverket. Styret har heller ikke tatt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Styret har ikke sett til at skolen handlet med nærstående i tråd med kravet til nærståendehandel og forhindret at skolen brøt utbytteforbudet.

4.2.1.8 Styret ga villedende opplysninger i tidligere tilsyn Uten at det har hatt avgjørende betydning for vurderingen, bemerker vi at skolen i forbindelse med vårt tilsyn med skolens økonomiforvaltning i 2012 og 2013 ga villedende opplysninger som var av sentral betydning for vår kontroll med skolens økonomi- og regnskapsforvaltning:

I mangel på andre opplysninger la vi til grunn at skolene ble eiere av maskinene vederlagsfritt etter to år, og at markedsprisen for utkjøp etter ett år var prisen elevene

Side 38 av 40

betalte for maskinene. Videre kom vi frem til at skolene ikke hadde økonomi til å kjøpe alle maskinene fra leverandøren i 2010. På bakgrunn av dette la vi til grunn at leasingen var markedsmessig. Skolens styre ga oss ingen tilbakemelding om at disse forutsetningene ikke stemte.

I forbindelse med tilsynet avdekket vi at skolen var blitt fakturert for leasingkostnader en måned før leasingavtalen startet i august 2010. I tilsynsrapport 20. juni 2013 krevde vi derfor tilbakebetalt kr 80 652. I uttalelse til foreløpig tilsynsrapport 16. august 2013 opplyste skolen om følgende:

«Årsaken til at det ble fakturert for juli 2010 er at dette korresponderer med skolens elevinntekter, som betales fra juli til og med juni – faktureringen er altså fremskyndet én måned alene på grunn av dette. Det er fakturert for perioden 1. juli 2010 til 30. juni 2012 – totalbeløpet skolen har betalt stemmer altså med avtalen.

Kravet om tilbakebetaling avvises på bakgrunn av at det ikke har vært fakturert for flere perioder eller for større beløp enn avtalt, og avtalen har utvilsomt kommet eleven til gode, da prisen er langt under markedspris.»

Vi visste ikke – og skolen opplyste ikke om – at leasingavtalen fra 2010 var blitt forlenget til juni 2013 og at det dermed var fakturert for flere perioder og for et større beløp enn det som fremgikk av den opprinnelige avtaleperioden. Leasingen var derfor betraktelig dyrere for skolen enn det vi la til grunn i tilsynet. Det er egnet til å svekke tilliten til skolens styre at det ikke korrigerte de uriktige forutsetningene vi og senere Kunnskapsdepartementet la til grunn i tilsynssaken.

4.2.1.9 Mangel på retningslinjer for nærståendehandel Det er enighet om at det på tidspunktet da skolen handlet med Bit for Bit ikke var utarbeidet særskilte retningslinjer for handel med nærstående.

Friskoleloven § 6-3 pålegger skolen å handle med nærstående på dokumentert markedsmessige vilkår. Skolen må utvise aktsomhet ved handel med nærstående og sørge dokumentasjon på at den handler på de vilkår uavhengige parter i et åpent marked ville ha avtalt under sammenlignbare omstendigheter. Dette kunne utledes fra rettskildene som forelå på tidspunktet for handlene.

Undersøkelsene skolen gjorde i markedet viste at den ikke fant uavhengige aktører som var villige til å tilby skolen leasing eller finansiering under sammenlignbare omstendigheter. Når markedet dermed mente at det innebar en uakseptabel risiko å tilby skolen leasing og finansiering, mener vi skolen burde ha utvist større aktsomhet og sørget for nødvendige dokumentasjon før den pådro seg kostnader til leasing av maskiner fra nærstående. Disse kostnadene kunne ikke skolen ha pådratt seg dersom den handlet i tråd med kravet om at handel med nærstående skal skje på markedsmessige vilkår.

Manglende retningslinjer for handel med nærstående svekker etter vår vurdering ikke regelbruddets alvor. Vi har lagt avgjørende vekt på at det var et lovfestet krav at handel med nærstående skal skje på dokumentert markedsmessige vilkår og at skolen handlet i strid med det.

4.2.1.10 Oppsummering Vår vurdering er at regelbruddets alvor og allmennpreventive hensyn med styrke taler for at adgangen til å kreve tilbake kr 1 542 268 bør benyttes.

Side 39 av 40

4.2.2 Hensynet til skolen

4.2.2.1 Gode skoleresultater Akademiet Drammen har opplyst at leasingavtalen har bidratt til god utvikling for skolen, herunder økning i søknader, bedre eksamenskarakterer og gjennomføringsprosent. Selv om skolen kan vise til en god utvikling, kan ikke det sette til side kravet om at handelen med nærstående skal skje på markedsmessige vilkår. Vi viser til skolens gjentatte opplysninger om at den var i en svak økonomisk situasjon da leasingavtalene ble inngått og vurderingen over av mangelen på forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Økningen i søknader, gode eksamensresultater og høy gjennomføringsprosent kan etter vår vurdering ikke få betydning i vurderingen av om adgangen til å kreve tilbake tilskuddsmidler skal benyttes.

4.2.2.2 Et krav om tilbakebetaling kan ramme skolen Et krav om tilbakebetaling vil kunne ramme skolen. Det normale er at det er en byrde å motta et tilbakebetalingskrav. Samtidig er tilbakebetalingskravet et direkte resultat av at skolen har handlet i strid med regelverket og foretatt skjulte overføringer av verdier til eierne og deres nærstående. Det er behov for å reagere på grove regelverksbrudd. Byrden det vil kunne innebære for skolen å måtte betale tilbake kravet, er ikke en ekstraordinær omstendighet som tilsier at et krav om tilbakebetaling er en uforholdsmessig reaksjon. Vi viser også til at kravet ikke kan dekkes med statstilskudd og skolepenger og at det er styret og eierne som avgjør hvordan kravet om tilbakebetaling skal dekkes.

4.2.3 Utdanningsdirektoratets konklusjon Etter en helhetsvurdering har vi kommet frem til at tilbakebetalingskravet ikke vil være en uforholdsmessig reaksjon. I vurderingen har vi lagt avgjørende vekt på at det ikke foreligger noen ekstraordinære hensyn som tilsier at adgangen til å kreve tilbake midlene ikke skal benyttes. Regelbruddets alvor må etter vår vurdering veie tyngre enn hvordan kravet eventuelt vil kunne ramme skolen.

Vi anser at friskolelovens vilkår for bruk av reaksjonen er oppfylt, og at et krav om tilbakebetaling ikke er en uforholdsmessig reaksjon. Vi krever derfor tilbakebetalt kr 1 542 268 fra skolen.

Vi vil på et senere tidspunkt komme med ytterligere vurderinger knyttet til øvrige deler av skolens handel med nærstående i 2012-2014. Vi avventer eventuelle ytterligere reaksjoner, til resten av tilsynet er ferdigstilt.

Side 40 av 40

5 Dere har rett til å klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket.

Hvis dere klager, må dere gjøre det innen tre uker. Fristen gjelder fra beskjed om brevet har kommet frem til dere, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. Dere sender klagen til oss. Vi har muligheten til å omgjøre vedtaket. Hvis vi ikke er enig med dere, sender vi klagen til Kunnskapsdepartementet som avgjør saken.

I forvaltningsloven § 32 kan dere se hvordan dere skal utforme klagen.

Dere kan be om at vi ikke setter i verk vedtaket før klagefristen er ute, eller klagen er endelig avgjort av departementet, jf. forvaltningsloven § 42.

Dere er part i saken og har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Med hilsen

Idun Klette Låhne Sigurd Holen avdelingsdirektør seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent.