Kapittel 1 Innleiing

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kapittel 1 Innleiing CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samordning og samfunnstryggleik Ein studie av omorganiseringa av den sentrale tryggleiks- og beredskapsforvaltninga i Noreg i perioden 1999- 2002 Hovudfagsoppgåve Institutt for administrasjon og organisasjonsvitskap Universitetet i Bergen Oktober 2003 Synnøve Serigstad INNHALD: KAPITTEL 1 INNLEIING..................................................................................................7 1.1 TEMA OG PROBLEMSTILLING...........................................................................................................7 1.2 GRUNNGJEVING AV PROBLEMSTILLING OG VAL AV TEMA..........................................................8 1.3 EIN PROSESSTUDIE ............................................................................................................................9 1.4 BRUK AV ORGANISASJONSTEORI OG METODE ............................................................................10 1.5 KAPITTELOVERSIKT ........................................................................................................................12 KAPITTEL 2 TEORI OG METODE................................................................................ 15 2.1 BRUK AV ORGANISASJONSTEORI ...................................................................................................15 2.2 STRAUMNINGSTANKEGANGEN .....................................................................................................16 2.3 EIT RASJONELT-INSTRUMENTELT PERSPEKTIV ...........................................................................19 2.3.1 Empiriske implikasjonar..............................................................................................................21 2.4 FORHANDLINGSPERSPEKTIVET.....................................................................................................23 2.4.1 Empiriske implikasjonar..............................................................................................................24 2.5 DET INSTITUSJONELLE PERSPEKTIVET.........................................................................................26 2.5.1 Empiriske implikasjonar..............................................................................................................29 2.6 KREATIVE ROLLEINNEHAVARAR ..................................................................................................31 2.7 POLITIKK SOM RESULTAT AV SAMAN FALL I TID .........................................................................32 2.7.1 Empiriske implikasjonar..............................................................................................................33 2.8 BEGREPET SAMORDNING, OG FORSKING PÅ SAMORDNING AV BEREDSKAPSARBEID...........35 2.9 METODE ...........................................................................................................................................37 2.9.1 Casestudie som forskingsstrategi....................................................................................................38 2.9.2 Datagrunnlag...............................................................................................................................39 2.9.3 Datatilgang..................................................................................................................................40 2.9.4 Intervju ........................................................................................................................................41 2.9.5 Dokument....................................................................................................................................43 2.9.6 Vurdering av studiens datagrunnlag..............................................................................................45 KAPITTEL 3 AKTØRAR, BAKGRUNN OG KONTEKST .............................................49 3.1 PRINSIPP FOR DET SIVILE BEREDSKAP..........................................................................................50 3.1.1 Totalforsvaret ...............................................................................................................................50 3.1.2 Det sivile beredskap......................................................................................................................50 3.2 AKTØRAR I DET SIVILE BEREDSKAP..............................................................................................52 3.2.1 Justisdepartementet som overordna koordinator..............................................................................53 3.2.2 Direktoratet for sivilt beredskap ...................................................................................................56 3.2.3 Forsvarsdepartementet med Forsvaret ............................................................................................58 3.2.4 Etterretning, overvaking og tryggleikstenestene (EOS-tenestene) .....................................................59 3.2.5 Andre særskilte beredskapsorganisasjonar på sentralt nivå ............................................................61 3.3 DET SIVILE BEREDSKAP FRÅ KALD KRIG TIL EIT SÅRBART SAMFUNN......................................62 3.4 FORSVARET ETTER DEN KALDE KRIGENS SLUTT ........................................................................67 3.5 EIT REAKTIVT OG LITE FELT..........................................................................................................68 3.6 EI FRAGMENTERT FORVALTNING .................................................................................................70 3.7 DEN PARLAMENTARISKE KONTEKST............................................................................................73 3.8 AVSLUTNING ....................................................................................................................................74 2 KAPITTEL 4 INITIATIVFASA – ETABLERINGA AV SÅRBARHETSUTVALET .....77 4.1 INITIATIVET......................................................................................................................................77 4.1.1 Rednings- og beredskapsavdelinga tek initiativ...............................................................................78 4.2 SAMANSETJING AV UTVAL ..............................................................................................................79 4.3 UTFORMING AV MANDAT OG KONGELEG RESOLUSJON............................................................81 4.4 OPPSUMMERING AV INITIATIVFASA..............................................................................................83 4.4.1 Aktiveringsprosessen.....................................................................................................................83 4.4.2 Defineringsprosessen......................................................................................................................84 KAPITTEL 5 UTGREIINGSFASA – ARBEIDET I SÅRBARHETSUTVALET............85 5.1 ORGANISERING AV ARBEIDET I SÅRBARHETSUTVALET.............................................................85 5.2 ARBEIDET FRAM TIL JUL 1999 – SØKJANDE OG SONDERANDE ................................................86 5.3 ARBEIDET I 2000 – FOKUS PÅ ORGANISERING OG STRUKTUR..................................................87 5.3.1 Eit eige departement for tryggleik og beredskap..............................................................................87 5.3.2 Alternativ til departementet for tryggleik og beredskap...................................................................90 5.3.3 Innhaldet i tryggleiksdepartementet................................................................................................92 5.3.3.1 EOS-tenestene......................................................................................................................93 5.3.3.2 Politiets overordna departementale tilknyting..........................................................................95 5.3.3.3 Tilsyn...................................................................................................................................97 5.4 SÅRBARHETSUTVALETS INNSTILLING..........................................................................................98 5.5 OM ARBEIDET I UTVALET MEIR GENERELT; SEMJE UNDER EIN STERK LEIAR ......................101 5.6 OPPSUMMERING ............................................................................................................................102 5.6.1 Aktiviseringsprosessen ................................................................................................................102 5.6.2 Defineringsprosessen....................................................................................................................104 KAPITTEL 6 HØYRINGSFASA .................................................................................... 107 6.1. DEPARTEMENTA...........................................................................................................................108 6.1.1 Forsvarsdepartementet.................................................................................................................108 6.1.2 Arbeids- og administrasjonsdepartementet....................................................................................111 6.2 DIREKTORAT OG TILSYN..............................................................................................................112 6.2.1 Direktoratet for sivilt beredskap .................................................................................................112
Recommended publications
  • 2004 464 Møte Torsdag Den 27. Mai Kl. 11.20 President: B E R I T B R Ø
    464 27. mai – Endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven 2004 Møte torsdag den 27. mai kl. 11.20 Siri A. Meling (H) [11:18:56] (ordfører for saken): Regjeringen og et bredt flertall av partiene på Stortin- President: B e r i t B r ø r b y get har ved flere anledninger understreket betydningen av å stimulere til økt satsing på mikro-, mini- og små- Dagsorden (nr. 32): kraftverk, og det er flere grunner til dette. 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om Den ene årsaken er selvfølgelig det faktum at økt endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv kraftproduksjon bidrar til en styrket kraftbalanse. Selv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. og om det ved denne type kraftverk er snakk om produksjon lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulerin- av små kraftmengder for hvert enkelt kraftverk, er det al- ger likevel slik at disse samlet sett utgjør viktige bidrag til en (Innst. O. nr. 75 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 54 (2003- styrket kraftbalanse – det er ikke mange dagene siden vi 2004)) diskuterte St.meld. nr. 18, Om forsyningssikkerheten for 2. Referat strøm mv., hvor nettopp mål om økt produksjon ble un- derstreket. I Regjeringens tipunktsliste til tiltak for en bed- ret forsyningssikkerhet var nettopp en styrking av utbyg- Valg av settepresident ging av mini-, mikro- og småkraftverk et av tiltakene, Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en som også et bredt politisk flertall i Stortinget stilte seg settepresident for Odelstingets møter i dag og i morgen. bak.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 118 L (2009–2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- sende søknader og bistå søkeren i prosessen fram mot ringer i bidragsinnkrevingsloven og barnelova innkreving av bidraget. Videre åpner 2007-konven- (tilpasninger til Haag-konvensjonen av 2007) sjonen, i motsetning til konvensjonene av 1958 og 1973, for behandling av søknader om fastsettelse av bidrag fra andre land. Konvensjonen innebærer blant Til Stortinget annet en forpliktelse til å bistå andre medlemsstater med opplysninger om partenes navn og adresse og deres økonomiske forhold, selv om det foreløpig ikke 1. Sammendrag foreligger et krav om innkreving av bidrag. Slike opplysninger vil lette og forenkle fastsettingen av bi- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold drag i den anmodende staten. De aktuelle opplysnin- Det vil i løpet av vårsesjonen 2010 bli lagt fram gene er underlagt taushetsplikt i henhold til arbeids- en proposisjon der regjeringen ber om Stortingets og velferdsforvaltningsloven § 7, og i punkt 3 i pro- samtykke til ratifikasjon av Haag-konvensjonen av posisjonen her foreslås det endringer i bidragsinnkre- 23. november 2007 om internasjonal innkreving av vingsloven § 2 og en ny § 83 a i barnelova for å legge underholdsbidrag til barn og andre former for under- til rette for å oppfylle opplysningsplikten til andre hold til familie. I den nevnte proposisjonen gjøres det lands sentralmyndigheter etter konvensjonen. rede for det nærmere innholdet av konvensjonen. I En nyvinning i 2007-konvensjonen er at private proposisjonen her tas opp forslag til lovendringer bidragsavtaler på visse vilkår kan anerkjennes og som er nødvendige eller ønskelige ved en tilslutning tvangsinnkreves på tvers av landegrensene.
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Lagtinget År 2003, onsdag den 1. oktober kl. 13.20 kom Presidenten: Lodve Solholm er foreslått vald til Lag- Lagtinget saman. tingets president. – Andre framlegg ligg ikkje føre. Representanten Hans Gjeisar Kjæstad tok ordet og ut- talte: Votering: Jeg anmoder forrige lagtings president, Lodve Sol- Framlegget frå Per Ove Width vart samrøystes vedteke. holm, om midlertidig å lede Lagtingets forhandlinger. Presidenten: Presidenten ber så om framlegg til Lag- Lodve Solholm (FrP) (frå salen): Dersom ingen har tingets visepresident. noko mot det, tek eg imot oppmodinga. Ingmar Ljones (KrF): Eg gjer framlegg om Odd L o d v e S o l h o l m overtok deretter president- Holten. plassen. Presidenten: Odd Holten er foreslått som Lagtingets Presidenten: Fungerande president vil be sekretæren visepresident. – Andre framlegg ligg ikkje føre. frå det førre lagtinget, Ingvild Vaggen Malvik, om mel- lombels å fungere som sekretær. Votering: Referat Framlegget frå Ingmar Ljones vart samrøystes ved- teke. (3) Stortingets presidentskap melder at de innkalte vararepresentantene Mette Korsrud, Morten Ørsal Presidenten: Det skal så veljast sekretær i Lagtinget, Johansen, Aud Viken, Leif Christian Johansen og In- og presidenten ber om framlegg. ger Møll er innvalgt i Lagtinget for den tid de møter for henholdsvis representantene Julie Christiansen, Sigbjørn Molvik (SV): Jeg foreslår Ingvild Vaggen Thore A. Nistad, Reidar Sandal, Ivar Østberg og Elsa Malvik. Skarbøvik. Samr.: Blir lagt ved protokollen. Presidenten: Ingvild Vaggen Malvik er foreslått som Lagtingets sekretær. – Andre framlegg ligg ikkje føre. Val av presidentar og sekretærar Votering: Presidenten: Det skal først veljast president og vise- president.
    [Show full text]
  • Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 36 S (2009–2010) kap. 231 Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- POST 60 DRIFTSTILSKUDD TIL BARNEHAGER, ringer i statsbudsjettet for 2009 under Kunn- OVERSLAGSBEVILGNING skapsdepartementet Departementet foreslår å redusere bevilgningen med 233,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fylkesmennenes rapportering av 12. september 2009 Til Stortinget viser et lavere behov for driftstilskudd enn tidligere anslått. 1. Sammendrag POST 61 INVESTERINGSTILSKUDD, OVERSLAGS- 1.1 Forslag til endringer i statsbudsjettet for BEVILGNING 2009 Fylkesmennenes rapportering av 12. september 1.1.1 Kap. 231 Barnehager 2009 indikerer at behovet for investeringstilskudd vil bli mindre enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett for I statsbudsjettet for 2009 er det lagt til rette for 2009. Departementet foreslår derfor å redusere etablering av 11 500 heltidsplasser som er antatt å gi bevilgningen med 30 mill. kroner. plass til 9 600 flere barn i barnehage, jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og St.prp. nr. 67 (2008–2009). Rap- POST 64 TILSKUDD TIL MIDLERTIDIGE LOKALER, portering fra kommunene viser at om lag 264 400 OVERSLAGSBEVILGNING barn går i barnehage per 20. september 2009. Ved årsskiftet er det forventet at om lag 268 000 barn vil Departementet foreslår å redusere bevilgningen ha plass i barnehage. Dette er en vekst på om lag med 17 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fyl- 6 000 barn fra 15. desember 2008. Forventet kapasi- kesmennenes rapportering av 12. september 2009 tetsvekst i 2009 er om lag 7 750 heltidsplasser. Fyl- indikerer et lavere behov for tilskudd til midlertidige kesmennene, som fatter vedtak om tilskudd til etable- lokaler enn tidligere anslått.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 102 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. S. nr. 102 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:21 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- sammenheng med flere ting; antall fritidsbåter har økt tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, betydelig de seinere årene, båtene blir større og større, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn det samme gjelder motorene. I tillegg har mange svært Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg til at fritidsbåter en del av båtførerne ikke har kunnskaper nok i forhold til å føre båt, så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i en del av ulykkene. Til Stortinget I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, flere land i Europa har allerede innført opplæringen. SAMMENDRAG Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Aksel- KOMITEENS MERKNADER sen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Gunn Karin Gjul, har den 11. november 2004 fremmet partiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen følgende forslag: Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lede- ren Trond Helleland, Linda Cathrine "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- Hofstad og Ingjerd Schou, fra Frem- gatorisk båtføreropplæring." skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- I begrunnelsen for forslaget vises det til at de fleste parti, Einar Holstad og Finn Kristian ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstre- bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og man- parti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det glende maritim kompetanse. fremlagte forslaget i Dokument nr.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Falnes-Masteroppgave.Pdf (935.9Kb)
    Klimaets dialektikk Tese og antitese i den norske debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag Johan Falnes Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 3. juli 2008 i Forord Jeg har møtt mange utfordringer i arbeidet med masteroppgaven. Og blant de utfordringene som har bydd på mest hodebry, er valg av tittel. Jeg har vært innom de mest vidløftige ideer, med alt fra den greske mytologien til bibelhistorien som inspirasjonskilde. Til slutt falt valget på en tittel som jeg mener får fram et sentralt trekk ved måten jeg behandler masteroppgavens tema på. Temaet er debatten om klimapolitikkens vitenskapelige grunnlag, en debatt som lar seg forstå i lys av den sokratiske dialektikken, hvor den ene parten formulerer en tese som den andre parten utfordrer ved hjelp av en antitese. Den sokratiske dialektikken har i århundrer vært et ideal for den rasjonelle samtalen, for hvordan vi skal nå en dypere forståelse—og helst også enighet. Men hvor rasjonell er egentlig klimadebatten? Ideen til valg av tema for masteroppgaven vokste fram i løpet av vårsemesteret i 2007 da jeg tok Arild Underdals kurs om internasjonal miljø- og ressursforvaltning. Det var helt konkret en forelesning av Tora Skodvin og relaterte pensumartikler av Haas (1992) og Litfin (1994) om samspillet mellom politikk, forskning og kunnskapseliter som satte tankene i sving. Det ble etter hvert klart for meg at studier av samspillet vitenskap–politikk ofte retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger vinner fram, mens færre studier retter søkelyset mot hvordan dominerende oppfatninger blir utfordret. Skepsis og dissens har vist seg å være til stede i ei rekke samfunnsdebatter som har vitenskapelige teorier i sin kjerne.
    [Show full text]
  • Makten Etter Rettedal
    Rosenkilden Makten etter Rettedal NÆRINGSLIVS MAGASINET NR. 8 – 2013 ÅRGANG 20 Arne Rettedal hadde definitiv makt og var heller ikke redd for å benytte den. Hvem har makt i Stavanger-regionen i dag? Vi stilte en rekke maktpersoner dette spørsmålet, etter at Hele Rogaland Leser har utfordret oss med årets bok ”Makt, Ofre og Idioter”. Side 6-15 Minton-Beddoes til Pulpit Den nye reiselivsdirektøren Fornøyd med reklamebransjen Zanny Minton-Beddoes er økonomire- Elisabeth Saupstad går til jobben med Bedriftene i Stavanger-regionen er godt daktør i The Economist, kanskje verdens store ambisjoner, men er likevel ydmyk i fornøyde med de lokale reklamebyråene, mest anerkjente tidsskrift for økonomi forhold til oppgaven. – Stavanger skal bli men de oppfattes ikke som viktige sam- og politikk. Hun gleder seg til Pulpit den nye weekend-byen i Norge! arbeidspartnere innen merkevarebygging, 2013, men spår usikre tider for norsk viser en ny lokal bransjeundersøkelse. økonomi. Side 30-31 Side 32-34 Side 44-46 Dette er Næringsforeningen 1623 MEDLEMSBEDRIFTER MAGASINET ROSENKILDEN 23 RESSURSGRUPPER Rosenkilden Næringsforeningen er i underkant av 20 1623 bedrifter i Stavanger-regionen er Næringsforeningens Verden medlem i Næringsforeningen. Til nå i år magasin Rosenkilden har i 2013 ansatte, men ca 250 medlemmer er organisert • Arbeidsmarkedet • Økonomien • Energi og industri et opplag på 14.000 og • Bolig- og varehandel i foreningens 23 ressursgrupper. Disse jobber har vi ønsket 170 nye medlemmer vel- side 4-11 kommen. Dette innebærer et nettverk kommer ut hver måned. med spesifikke fagfelt som bygg- og anlegg, NæriNgslivs magasiNet nr. 1 – 2013 på 4.720 kontaktpersoner. Det distribueres til alle årgang 20 energi, IT eller matbransjen, eller de kan være I regionens største nettverk treffer du bedrifter og offentlige virk- geografisk basert (Sandnes, Jæren, Dalene osv).
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]