Panoramavg3-Innhold

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Panoramavg3-Innhold Innhold 1 Litteratur og kultur ...................... 6 Etterkrigstid, kald krig og ungdomsopprør ............66 Dette har skjedd … .............................................8 Retninger i kunsten ........................................... 69 Mellom romantikk og realisme ............................ 10 Etterkrigslitteratur i Norge .................................. 72 Aasmund Olavsson Vinje: Jernbanen som poesi .... 11 Samtidslitteratur ...............................................86 Camilla Collett: Poetisk realisme i romanform ....... 12 Typisk utypisk ...................................................88 Bjørnstjerne Bjørnson: Bondefortellinger .............. 13 Historisk bakgrunn ............................................88 Ivar Aasen: Språkforsker og dikter ....................... 14 Fiksjon, sannhet og selvbiografi i sakprosa ...........90 Trykksaker som massemedium ........................... 15 Virkelighetseffekter og selvbiografi i Dramaet i en overgangstid: Bjørnson og Ibsen ...... 16 skjønnlitteraturen ..............................................92 Realisme, naturalisme og nyromantikk ................. 17 Lyrikk: Stort mangfold ..................................... 102 Strid om syn på virkeligheten.............................. 18 To dramatikere i verdensklasse: Fosse og Lygre .. 109 Europeisk bakgrunn ........................................... 19 Realisme .......................................................... 21 2 Språk og språkhistorie .............112 Europeiske forfattere ......................................... 26 Dette har skjedd … ......................................... 114 Realismen gjør inntog i Norge ............................. 26 Språkdebatt og språkpolitikk ............................ 116 Naturalisme ...................................................... 31 1900–1945 Dei store reformene si tid .............. 116 Nyromantikk: Norsk reaksjon på realismen ...........34 1945–1990 Frå samnorsk til språkkløyving ....... 124 Likheter og forskjeller i realismen, naturalismen 1990–i dag: Frå indre motsetnad til ytre press ... 131 og symbolismen ................................................36 Samisk språk og kultur .................................... 142 Symbolister og nyromantikere ............................. 37 Kvar finn vi dei samiske språka? ....................... 143 Tradisjon og fornyelse ........................................ 41 Særtrekk ved samisk språk............................... 144 Historisk bakgrunn ............................................43 Fornorskingspolitikken ..................................... 145 Modernisme på ulike måter ................................45 Oppvurdering av samisk språk og kultur ............. 146 Nyrealisme ....................................................... 49 Språk og samisk identitet ................................. 146 Kulturkampen i mellomkrigstiden ........................ 52 Samisk i litteratur og media ............................. 147 Romanen i 1930-årene......................................53 Samisk språkpolitikk ........................................ 148 Norsk lyrikk ......................................................55 Samisk i framgang og under press .................... 149 Europeisk lyrikk ................................................ 59 Norske talemålsvariantar .................................. 150 Dramatikk ........................................................60 Geografisk talemålsvariasjon ............................. 151 Etterkrigslitteratur .............................................64 Sosiolektisk variasjon ....................................... 151 2 INNHOLD Målmerke ....................................................... 152 Lesemåtar ...................................................... 198 Dialektområde og talemålsvariantar ................... 160 Å lese sakprosa ............................................... 203 Kvifor endrar dialektane seg? ............................ 162 Klassifisering ..................................................204 Dialektnormer ................................................. 163 Dei nordiske språka ......................................... 166 5 Kurs ....................................... 210 Norsk, svensk og dansk ................................... 167 Adaptasjonsanalyse ......................................... 212 Kor godt forstår vi kvarandre? ........................... 168 Å lage et litterært program ............................... 215 Dansk og svensk skriftspråk (ortografi) .............. 169 Å lage en fordypningsoppgave .......................... 219 Dansk og svensk formverk (morfologi) ............... 169 Kreativ skriving i fortellende tekster .................. 228 Svensk ordtilfang (leksikon) .............................. 170 Kreativ skriving i sakpregede tekster ................. 232 Dansk ordtilfang (leksikon) ............................... 171 Å skrive essay ................................................. 236 Islandsk språk ................................................ 171 Retorisk analyse av tale ................................... 242 Talemål i Norden ............................................. 173 6 Verktøykassa .........................246 3 Samansette tekstar ................ 174 Å kommunisere muntlig ...................................248 Komplekse, samansette tekstar ....................... 176 Rom og situasjon ............................................248 Adaptasjon ..................................................... 179 Effektiv bruk av tid .......................................... 250 Kvifor samanlikne? .......................................... 179 Timing ........................................................... 250 Samansett tekst .............................................. 180 Emne og stoffutvalg ........................................ 251 Same historie? ................................................ 180 Sitatbruk ........................................................253 «Reve-enka» som eksempel ............................. 181 Språklig stil ....................................................254 Tid og tekst .................................................... 182 Bruk av eksempler ..........................................254 Teikneseriar .................................................... 183 Muntlig språkstil – noen råd til Format og forteljemåtar ................................... 184 en foredragsholder .......................................... 255 Teikneserieaktig? ............................................. 185 Å lytte og å huske ........................................... 255 Ikkje berre komisk ........................................... 185 Stemme og kroppsspråk .................................. 257 Forteljemåte i teikneseriar: Framføringsformer ...........................................258 Peer Gynt og Veum.......................................... 185 Framføring som sammensatt tekst .................... 261 Bokframsider Retorikk ......................................................... 262 og tekstar rundt teksten ................................... 189 Å uttrykke seg skriftlig ................................... 263 Nettavis som samansett tekst ........................... 192 Skriveoppvarming – lister og korttekster .............263 Finn X – å skrive om begreper ..........................263 4 Å forstå tekstar ...................... 194 Ordomord – å skrive forklaringer .......................264 Å lese litteratur ............................................... 196 Ordiord – å leke med ord ................................. 265 Rimeleg tolking ............................................... 197 Å notere er ikke å notere ..................................266 INNHOLD 3 Å skrive innholdsreferat ...................................266 Friedrich Nietzsche: Sitat og referanser ...........................................268 Således talte Zarathustra (utdrag) ..................... 319 Sammenheng mellom avsnitt ........................... 272 Arne Garborg: Kjærligheden, Temasetning og sekvenskobling ........................ 272 usædeligheden og prostituitionen ...................... 321 Sammenheng mellom setninger ........................ 274 Trætte Mænd (utdrag) ..................................... 321 Setningskobling .............................................. 275 Vond dag ........................................................ 322 Å kunne lese .................................................. 277 Om pengar ..................................................... 324 Formålet med lesingen .................................... 277 Knut Hamsun: Fra det ubevisste sjeleliv (utdrag) 324 Hvorfor lese skjønnlitteratur? ............................ 278 Ringen ........................................................... 326 Kjennetegn på litterær kvalitet .......................... 278 Livets røst ...................................................... 327 Å lese for å lære ............................................. 279 Sigbjørn Obstfelder: Jeg ser ............................. 331 Å lese for å skrive ...........................................280 Edvard Munch: Fortvilelse ...............................332 Å lese digitale tekster – hyperlesing og nærlesing 282 Tradisjon og fornyelse 1900 − 1945 ................. 333 Referat og oppsummering av saktekster .............283 Edith Södergran: Dagen svalnar ........................333 Hurtigskisse og gjenfortelling av litterær tekst ....284 Sigrid Undset: Kransen (utdrag) .......................334 Kreative lese- og skriveoppdrag ........................285
Recommended publications
  • Økokritisk Analyse Av Tarjei Vesaas' Novelle «Tusten
    Skogen som katedral Økokritisk analyse av Tarjei Vesaas’ novelle «Tusten» Gro Haldis Videsjorden Masteroppgave i Nordisk ved Det humanistiske fakultet. Institutt for lingvistiske studier og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO 15.11.2018 II Skogen som katedral Økokritisk analyse av Tarjei Vesaas’ novelle «Tusten» Gro Haldis Videsjorden Masteroppgave i Nordisk ved Det humanistiske fakultet. Institutt for lingvistiske studier og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO 15.11.2018 III © Forfatter: Gro Haldis Videsjorden År: 2018 Tittel: Skogen som katedral. Økokritisk analyse av Tarjei Vesaas’ novelle «Tusten». Forfatter: Gro Haldis Videsjorden http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag I denne masteroppgaven studerer jeg hvilke økokritiske innsikter som kan leses ut fra novellen «Tusten» fra Tarjei Vesaas’ novellesamling Vindane (1952). Målsettingen med oppgaven er å undersøke og beskrive hvordan Vesaas’ sanselige fremstilling av naturen og av hovedkarakteren Mattis i novellen kan bidra til å synliggjøre naturens betydning så vel som relasjonen mellom menneske og natur. For å gjøre dette, har jeg fordypet meg i økokritisk teori av Henning Fjørtoft, Greg Garrard, Arne Næss, Tore Rem, Espen Stueland og Arne Johan Vetlesen. Novellesjangeren blir belyst med blikk på novellens lyriske funksjon der hovedtyngden ligger på teorier fra Charles E. May. Med støtte i Philip Shaw gjør jeg rede for det sublime uttrykk som formidler det sanselige i det romantiske språket. Alexa Weik von Mossners teorier følger gjennom hele oppgaven idet hun fremhever litteratur som omhandler natur, som et viktig virkemiddel for å bekjempe klimakrisen (Weik von Mossner 2017, 7–8). Den endelige konklusjonen er i hovedsak at naturens stemme synliggjøres gjennom Mattis’ sansning av naturen, som i neste rekke kan føre til ny erkjennelse og forståelse hos leseren.
    [Show full text]
  • Coolpeace Syllabi of Disciplines
    Revista Română de Studii Baltice şi Nordice / The Romanian Journal for Baltic and Nordic Studies, ISSN 2067-1725, Vol. 7, Issue 1 (2015): pp. 9-68 COOLPEACE SYLLABI OF DISCIPLINES Supported by a grant from Iceland, Liechtenstein and Norway Finanţat prin fonduri donate de Islanda, Liechtenstein şi Norvegia I. Course title ICELANDIC LANGUAGE II. Course structure (Number of hours per summer school session) Summer Practical Level Lecture Seminar school course year A1 9 9 2nd III. Optionality category Imposed Optional Freely chosen X IV. Supervisor Lecture Seminar Application Project Name Carmen Carmen Vioreanu Vioreanu University of University of Institution Bucharest Bucharest Faculty/ Germanic Germanic Department Languages Languages and and Literatures (Swedish Literatures Section) (Swedish Section) Scientific Ph.D. Ph.D. title Assistant Assistant Professor Position Professor Swedish Language 10 | Revista Română de Studii Baltice și Nordice/The Romanian Journal for Baltic and Nordic Studies 7(1) Swedish and Culture Language and Culture V. Objectives The aim of the course is to give the students the basic information about Icelandic language and to develop the students’ ability to formulate easy sentences in Icelandic, both in writing and orally. The course is structured into reading of small texts and their translation into Romanian, introduction into main grammatical features and rules, as well as exercises. VI. Course structure No. hours VI.1. Lectures Lecture 1: Alphabet. 1 Pronunciation. The Icelandic family. Personal Pronouns. The verbs vera and heita. Possessive pronouns, 1st and 2nd person. 1 Lecture 2: Numerals 1-20. Possessive pronouns 3rd person. Where are you from? What is this? The definite article, singular.
    [Show full text]
  • Bokvennen Julen 2018 18 90
    Bokvennen julen 2018 18 90 Antikvariatet i sentrum - vis à vis Nasjonalgalleriet Bøker - Kart - Trykk - Manuskripter Catilina, Drama i tre Akter af Brynjolf Bjarme Christiania, 1850. Henrik Ibsens debut. kr. 100.000,- Nr. 90 Nr. 89 Nr. 87 Nr. 88 Nr. 91 ViV harharar ogsåoggsså etet godtgodo t utvalguuttvav llg avav IbsensIbIbsseens øvrigeøvrrige dramaer.ddrraammaeerr.. Bokvennen julen 2018 ! Julen 3 Skjønnlitteratur 5 #&),)4)!+&#!#)( 10 Sport og friluftsliv 12 Historie og reiser 14 Krigen 15 Kulturhistorie 16 Kunst og arkitektur 17 Lokalhistorie 18 Mat og drikke 20 Medisin 21 Naturhistorie - og vitenskap 23 Personhistorie 24 Samferdsel og sjøfart 25 !"#$" $$"$! # " Språk 26 %#$""$" " Varia 27 NORLIS ANTIKVARIAT AS Universitetsgaten 18, 0164 Oslo norlis.no 22 20 01 40 [email protected] Åpningstider: Mandag - Fredag 10 - 18 Lørdag: 10 - 16 Søndag: 12 - 16 Bestillingene blir ekspedert i den rekkefølge de innløper. Bøkene kan hentes i forretningen, eller tilsendes. Porto tilkommer. Vennligst oppgi kredittkortdetaljer ved tilsending. Faktura etter avtale (mot fakturagebyr kr. 50,-). Ingen rabatter på katalog-objekter. Våre kart, trykk og manuskripter har merverdiavgift beregnet i henhold til merverdiavgiftsloven § 20 b og er ikke fradragsberettiget som inngående avgift. Vi tar forbehold om trykkfeil. Katalogen legges også ut på nett. Følg med på våre facebook-sider (norlis.no) eller kontakt oss om du vil ha beskjed på e-post. Søndager: Bøker kr. 100,- Trykk og barnebøker kr. 50,- Neste salg på hollandsk vis fra torsdag 10. januar 2018. 1 18 90 Nr.Nr. 173173 - kr.kr. 2.500,-2.500,- Nr.N 1 - kr.k 1.250,- 1 250 Nr.Nr. 89 - kr.kr. 300,-300,- Nr.N 19 - kr.k 425,-425 Nr.NNr 23 - kr.kkr 300,-300 Nr.
    [Show full text]
  • Litteratur 235 Register 247
    UvA-DARE (Digital Academic Repository) Realismer i norsk samtidsprosa van der Poll, S. Publication date 2009 Document Version Final published version Link to publication Citation for published version (APA): van der Poll, S. (2009). Realismer i norsk samtidsprosa. General rights It is not permitted to download or to forward/distribute the text or part of it without the consent of the author(s) and/or copyright holder(s), other than for strictly personal, individual use, unless the work is under an open content license (like Creative Commons). Disclaimer/Complaints regulations If you believe that digital publication of certain material infringes any of your rights or (privacy) interests, please let the Library know, stating your reasons. In case of a legitimate complaint, the Library will make the material inaccessible and/or remove it from the website. Please Ask the Library: https://uba.uva.nl/en/contact, or a letter to: Library of the University of Amsterdam, Secretariat, Singel 425, 1012 WP Amsterdam, The Netherlands. You will be contacted as soon as possible. UvA-DARE is a service provided by the library of the University of Amsterdam (https://dare.uva.nl) Download date:01 Oct 2021 Suze van der Poll der van Suze REALISMER I NORSK Universiteit van Amsterdam van Universiteit SAMTIDSPROSA Realismer i norsk samtidsprosa Suze van der Poll 2008 Realismer i norsk samtidsprosa Realismer i norsk samtidsprosa ACADEMISCH PROEFSCHRIFT ter verkrijging van de graad van doctor aan de Universiteit van Amsterdam op gezag van de Rector Magnificus prof. dr. D.C. van den Boom ten overstaan van een door het college voor promoties ingestelde commissie, in het openbaar te verdedigen in de Agnietenkapel op vrijdag 24 april 2009, te 10.00 uur door Suze van der Poll geboren te Amsterdam PROMOTIECOMMISSIE: Promotor: Prof.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget
    NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur .................................................
    [Show full text]
  • Samspill Mellom Kunstartene Modernisme I Nordisk Lyrikk 4
    samspill mellom kunstartene modernisme i nordisk lyrikk 4 1 © 2010 Forfattarane og Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet Boka inngår som nr. 23 i serien Nordica Helsingiensia, ein publikasjons- serie ved Finska, finskugriska och nordiska institutionen vid Helsingfors universitet. Boka inngår som nr. 6 i underserien Kultur og Kritikk i Norden. Hadle Oftedal Andersen og Asger Albjerg er underseriens redaktørar. Kontaktadresse: Nordica, P.B. 24 00014 Helsingfors Universitet Omslag: Hadle Oftedal Andersen Boka er sett med Garamond 9/11 Printed in Finland by Yliopistopaino, Helsinki ISBN 978-952-10-6743-3 ISSN 1795-4428 2 INNHOLD Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING side 5–11 Eva-Britta Ståhl MUSIKEN I DIKTEN - DIKTEN I MUSIKEN Sigbjørn Obstfelder, Rut Hillarp och Gunnar Harding om Richard Wagner side 12–34 Louise Mønster BYZANTINSKE BILLEDER Ikoner i Gunnar Ekelöfs og Henrik Nordbrandts digtning side 35–56 Idar Stegane DIKT OG BILETE HOS ERIK LINDEGREN, SONJA ÅKESSON OG EINAR ØKLAND side 57–78 Unni Langås PLASTISKE ORD Skulpturdikt i norsk og dansk etterkrigslyrikk side 79–102 Anders Nilsson MODERN NORDISK POESI OCH ARKITEKTUR Ett intermedialt misslyckande i fem akter side 103–123 Peter Stein Larsen EN VERDENSLØS KENDSGERNING Ekfrastiske former i nyere nordisk lyrik side 124–138 Hadle Oftedal Andersen DEN POSTMODERNE NETTVERKSTEKSTEN Om referansar til filosofi og annan kunst hos Michael Strunge og Tor Ulven side 139–159 Om bidragsyterne side 160–161 3 4 Per Bäckström og Unni Langås SAMSPILL MELLOM KUNSTARTENE. INNLEDNING At de ulike kunstartene taler med hverandre og inngår i hverandres form og innhold, er en kjent sak.
    [Show full text]
  • Hele Tekster Versus Utdrag – Hvilke Tekster Velger Norsklærerne? Sigrid Skaug Og Marte Blikstad-Balas* Universitetet I Oslo
    Nordic Journal of Literacy Research Fagfellevurdert artikkel Hele tekster versus utdrag – hvilke tekster velger norsklærerne? Sigrid Skaug og Marte Blikstad-Balas* Universitetet i Oslo Sammendrag Lesing av skjønnlitteratur er en sentral del av norskfaget. Med innføringen av K06 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra norskplanen, og valg av tekster ble med dette opp til den enkelte lærer – et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen 2020. Vi vet lite om hvilke tekster lærere velger å bruke i norskundervisningen, og i hvilken grad de leser hele teksten eller et eller flere utdrag fra den, noe vi med denne studien ønsker å undersøke. Datamaterialet bygger på en spørreundersøkelse med 153 norsklærere i vg3, der vi kartlegger hvilke litterære utdrag og hele verk lærerne bruker i undervisningen og deres holdninger til lesing av utdrag og hele verk. Et tydelig funn er at utdrag er en svært utbredt praksis blant lærerne i utvalget. Analysen viser også at visse enkelttekster (hovedsa- kelig fra 1800-tallet) og utvalgte deler av Henrik Ibsens forfatterskap og tekster er så hyppig brukt i undervisningen på tvers av klasser, at denne litteraturen i praksis er med på å opprettholde en form for skjult litterær kanon. Videre viser analysen at lærerne oppfatter lesing av utdrag og hele verk som to svært forskjellige aktiviteter, som tjener relativt motsetningsfylte mål i norskfaget. Norsk: Skjønnlitteratur; lesing; utdrag; kanon; norskfaget Abstract Reading of literature plays a key role in the language arts subject. In Norway, the curriculum has since 2006 given teachers’ ample room to decide themselves which authors and which literary texts they want to use in their classrooms.
    [Show full text]
  • 2020-11-21 Kl 16.51 Oslo Nei Til EU
    Bøker til sals på jul-e-marknaden 2020 Bøkene kan hentast på kontoret til Nei til EU, Schweigaards gate 34 B (Landbrukskvartalet) i Gamle Oslo i november og desember. NB: Ring mobil 934 24 325 (Håvard) eller send e-post ([email protected]) på førehand og gjer avtale om henting. Bøker kan òg sendast i posten, men då kjem sendekostnader i tillegg. Betaling: VIPPS 78849 Jolamarknadsnemndi. 1 Georg Brandes: Francois de Voltaire, 2 bind, 1916. 478 + 644 s. Innbundne. Dansk. Ganske pene bøker. 100 kr. 2 Ottar Brox: Hvorfor nei? Utg. Oslo Nei til EU 2004. 93 s. Som ny. 40 kr. 3 Jan Ove Ekeberg: Den siste vikingkongen. Gyldendal 2019. Roman. 330 s. Som ny. Innbundet med omslag. 50 kr. 4 Kazuo Ishigiro: Resten av dagen. Nobelpris 2017. Pocket. Cappelen Damm 2017. Overs. av Kari og Kjell Risvik. 223 s. Pen. 30 kr. 5 Fugler.Oppslagsverk medmer enn 400arter fraheleverden. Spektrum.Overs. av Irene I. Tjørve 320 s. Stor praktbok. Innbundet med omslag. 70 kr. Solgt 6 GauteogRolfLosnegård:PeterAndreasBlix istridforvernogvekst. SeljaSkald 2001. Praktbok om viktig fortidsminnevernar. 225 s. Pen. 60 kr. 7 J.S. Bach. Oxford Composer Companion. Redaktør: Malcolm Boyd. 626s s. 1998. Som ny. Omslag og innbunden. 50 kr. 8 Baronesse Orczy: Den røde pimpernell. Aschehoug 1968. Overs. av Mimi Sverdrup Lunden. Ganske pen. Innbundet med omslag. 40 kr. 9 Homer: Iliaden. Omsettav Eirik Vandvik. Orion 30.DetNorske Samlaget 1965. Pocket. Ganske pen. 40 kr. 10 Ivar Lo-Johansson: Noveller. Til norsk ved Jo Ørjasæter. Gyldendal 1974. 263 s. Ganske pen. 50 kr. 11 William Shakespeare: Skuespill (Hamlet, Romeo og Julie og Helligtrekongersaften.
    [Show full text]
  • Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New
    Aalborg Universitet Dialogues on Poetry Mediatization and New Sensibilities Ringgaard, Dan; Kjerkegaard, Stefan Publication date: 2017 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Link to publication from Aalborg University Citation for published version (APA): Ringgaard, D., & Kjerkegaard, S. (Eds.) (2017). Dialogues on Poetry: Mediatization and New Sensibilities. (1. ed.) Aalborg Universitetsforlag. Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik, No. 4 General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. ? Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. ? You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain ? You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal ? Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us at [email protected] providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Downloaded from vbn.aau.dk on: June 16, 2020 DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON Mediatization and New Sensibilities Edited by Stefan Kjerkegaard Dan Ringgaard DIALOGUES ON POETRY Mediatization and New Sensibilities Redaktører Stefan Kjerkegaard og Dan Ringgaard OA-udgave © Redaktørerne og Aalborg Universitetsforlag, 2017 4. udgivelse i serien Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik Serieredaktører: Professor dr.phil.
    [Show full text]
  • Norske Inspirationer I Dansk Kortprosa
    Max Ipsen Norske inspirationer i dansk kortprosa Man kan begynde historien om dansk kortprosa mange steder: de korteste og mindst regulært eventyragtige af H.C. Andersens tekster, fx “Det nye Aarhundredes Musa” eller teksterne i Billedbog uden Billeder, Søren Kierkegaards “Diapsalmata” fra Enten-Eller, Johannes V. Jensens prosaforfatterskab, Peter Seebergs, Raymond Carvers, Ernest Hemmingways. Man kan også lade den begynde med de islandske sagas ordknappe stil, fablen, det romantiske fragment, den amerikanske short story eller short short story’en. Men man kan også lade den begynde i Norge. Det perspek- tiv er der ikke mange der har været opmærksomme på.1 Kortprosamysteriet I nogle år – fra sidste halvdel af 1990’erne til en tre-fire år ind i det nye årtusinde – blev der skrevet en del dansk kortprosa. Og i nogle år – en lille smule, men ikke meget forskudt i forhold til den hektiske kortprosa-produktion – blev der også skre- vet en hel del om dansk kortprosa. Der blev også skrevet kortprosa der kunne læses som kortprosa om kortprosa. Fx skrev Morten Søndergaard i kortprosa-samlingen At holde havet tilbage med en kost (2004) en kort tekst, som man kan læse som et bud på hvor kortprosaen kom fra. Teksten hedder “Foran biblioteket”, og den lyder i sin helhed sådan her: I døråbningen ind til Nationalbiblioteket i Buenos Aires spørger Borges katten som bor der, om han må have lov at gå forbi den. “Det er muligt,” svarer katten, “men du skal vide “ at jeg er mægtig. Og jeg er kun den underste dørvogter; fra sal til sal står der dørvogtere, den ene mægtigere end den anden.
    [Show full text]
  • Program 2019
    NORSK LITTERATURFESTIVAL 21. TIL 26. MAI 2019 TIRSDAG NORSK LITTERATURFESTIVAL DAGSPROGRAM SIDE 1 Innhold Guide på veien 2 TirsdaG 21. mai 14 OnsdaG 22. mai 22 TOrsdaG 23. mai 48 FredaG 24. mai 74 LørdaG 25. mai 112 søndaG 26. mai 120 UtsTiLLinGer 127 KOMMA 128 seminarer 130 FotokrediTerinG 134 praKTisK informasjOn 136 samarbeidsparTnere 137 medvirKende og sidereGisTer 138 KarT 140 NORSK LITTERATURFESTIVAL SIDE 2 Nordens største og viktigste Fransk vår litteraturfestival på Lillehammer Breen eller debatt om regionspressen med åreTs prOGram kan vi trygt ved Morten Dahlback, hør si at det er verdt å komme på Norsk maratonopplesning av verdens lengste Litteraturfestival i 2019! Vi har roman; syvbindsklassikeren På sporet som vanlig et håndplukket utvalg av den tapte tid og diskuter litteratur til gode forfattere, i år omtrent 200 lunsj eller ut i de sene nattetimer. Gå på fra 24 nasjoner. Programmet gir Nansenskolens hagefest, drikk kaffe og et unikt innblikk i hva som rører lytt til forfatterne som leser under Lunsj seg i litteraturen akkurat nå. Det i parken og ta med hele familien på det blir debatt og poesi, sakprosa og rikholdige barneprogrammet i helgen. skjønnlitteratur i en frodig blanding. Den franskspråklige litteraturen utgjør Vi oppfordrer deg til å studere et tyngdepunkt i årets festival. Det programmet godt, eller å la oss guide gjør også det norske og det nordiske deg på veien gjennom våre løypeforslag. i en passende blanding av forfattere Hvis du er lur kjøper du billetter i du kjenner fra før og sterke, nye forkant, da kan du rusle rolig fra post bekjentskaper. til post mens alt fokus er rettet mot de Se Han Kang, Édouard Louis og interessante forfattermøtene og den Per Petterson på samme scene under unike stemningen.
    [Show full text]
  • MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá
    MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje.
    [Show full text]