DOCSLIB.ORG

Angreb Kan Tænkes Rettet Baade Fra Land- Og Fra Søsiden”

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Angreb Kan Tænkes Rettet Baade Fra Land- Og Fra Søsiden” ”Angreb kan tænkes rettet baade fra Land- og fra Søsiden” Militære tiltak og vurderinger i Trøndelag 1890-1905 Morten Nordhagen Ottosen Mastergradsoppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Våren 2005 ”Stämningar och förhållanden kunna jo växla; hvad som förvisso ej växlar, det är den fara, som i lika mån hotar Norge och Sverige från grannen i öster.” Erik C. G. Oxenstierna 1903 ”Angreb kan tænkes rettet baade fra Land- og fra Søsiden” Militære tiltak og vurderinger i Trøndelag 1890-1905 Morten Nordhagen Ottosen Mastergradsoppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Våren 2005 © 2005 Morten Nordhagen Ottosen Bildet på forsiden er tatt under felttjenesteøvelsene i Nordre Trondhjems Amt høsten 1901. Den strategiske forutsetningen for øvelsen var at Trøndelag ble angrepet fra sjøen, men på samme tid ble det bygget et østvendt festningsanlegg i Stjørdalen. Bildet er hentet fra side 251 i annet bind av Norsk forsvarshistorie, skrevet av Roald Berg. Takk til Kristin Jacobsen for hjelp med scanning av dette bildet og annen grafikk i oppgaven. Forord Denne oppgaven er blitt til i løpet av to år; ett ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og ett ved Universitetet i Oslo. Først og fremst må jeg takke mine veiledere. Professor Svein Dahl og førsteamanuensis emeritus Anders Kirkhusmo loset meg gjennom de to semestrene ved NTNU og takkes for både for uvurderlig hjelp og inspirasjon. Professor Øystein Sørensen var min veileder de siste to semestrene ved UiO og hjalp meg til å forme oppgaven slik den nå foreligger. Jeg er også en stor takk skyldig professor Roald Berg ved Universitetet i Stavanger for hans hjelp i startfasen av oppgavearbeidet. Det var han som ga meg ideen til oppgavetemaet. Videre fortjener fil. dr. Lars Ericson ved Försvarshögskolan i Stockholm en takk for å ha åpnet dørene til svensk militærhistorie. Professor Nils Ivar Agøy ved Høgskolen i Telemark må takkes for å sjenerøst ha delt noen av sine kildefunn i Bernadottearkivet. En spesiell takk må gis til mine tålmodige korrekturlesere. Andreas Kolle, Eirin Ekeberg og Monica Mørch har avdekket feil og mangler jeg neppe ville ha sett selv. Takk også til Ole Kristian Grimnes, Ruth Hemstad og Prosjekt 1905s studenter for nyttige tilbakemeldinger og hyggelig samvær under veiledningsseminarene på Isegran og Voksenkollen. Takk til Øystein Imsen, Kristin Jacobsen og Margit Bergstrøm for innspill da jeg har klødd meg i hodet. Takk til kadett Hans Petter Hedemann ved Krigsskolen avklaring av noen rent militærfaglige spørsmål. De mangler som måtte være igjen i oppgaven er naturligvis fullt og helt mitt eget ansvar. Svensk-norska samarbetsfonden/Föreningen Norden finansierte et svært utbytterikt opphold i Stockholm i august 2004, hvilket jeg er dypt takknemlig for. Jeg må også takke Torill Sandberg ved IAKH/UiO og Kristen Mo ved IHK/NTNU. Takk til professor Harald Anders Norem ved NTNU for å ha minnet meg historiefagets fortreffelighet. Personellet ved Statsarkivet i Trondheim, Krigsarkivet i Stockholm og Riksarkivet i Oslo må takkes for sin tålmodighet og hjelp. Jeg må heller ikke glemme Maren Johansen Haugerud, Guri Bordal, Kristin Eik-Nes og Guro Busterud, som har huset meg i forbindelse med studieopphold både i Oslo og i Trondheim. Glemt er heller ikke godtfolket på X-salen på Dragvoll for morsomme måneder våren og sommeren 2004. Morten Nordhagen Ottosen Oslo, 4. mai 2005 1 2 Innhold Innledning ................................................................................................................................. 5 Tema, problemstilling og avgrensning.............................................................................................. 5 Aktører .............................................................................................................................................. 6 Bakgrunn........................................................................................................................................... 7 Begreper............................................................................................................................................ 9 Teoretiske perspektiver................................................................................................................... 11 Tidligere forskning.......................................................................................................................... 13 Kilder og metode............................................................................................................................. 15 Disposisjon...................................................................................................................................... 17 Del 1 - Samarbeid og konflikt 1890-1895 ............................................................................. 19 Innledning ....................................................................................................................................... 19 Politisk kontekst........................................................................................................................................................... 19 Kapittel 1 - Forsvarssamarbeid 1891-1895..................................................................................... 21 Tanken om forsvarssamarbeid i nord........................................................................................................................... 21 Planer for unionsforsvar............................................................................................................................................... 27 Perspektiv på generalstabsforhandlingene ................................................................................................................... 31 Fellesplanleggingen til 1895........................................................................................................................................ 36 Kapittel 2 - Nasjonale og unionelle trusselforestillinger................................................................. 40 En nasjonal trusselforestilling...................................................................................................................................... 41 Forsvarskommisjonen av 1891 .................................................................................................................................... 42 Andre vurderinger av Trøndelags militærstrategiske betydning .................................................................................. 45 Kapittel 3 - Jämtland og Trøndelag i svensk krigsplanlegging....................................................... 50 Fälttågsplanen Väst...................................................................................................................................................... 51 Svenske forsvarsplaner og ny svensk hærordning ....................................................................................................... 55 Oppsummering................................................................................................................................57 Del 2 – Opprustning, samarbeid og oppløsning 1895-1905 ................................................ 61 Innledning ....................................................................................................................................... 61 Politisk kontekst........................................................................................................................................................... 62 Kapittel 4 – Unionskrise og vestvendt opprustning ........................................................................ 65 Angrepsplaner, ingen planer og samarbeidstanker....................................................................................................... 65 Agdenes befæstninger.................................................................................................................................................. 68 Agdenes i unionskonflikten ......................................................................................................................................... 71 Fortsatt årvåkenhet mot sjøen ...................................................................................................................................... 76 Kapittel 5 – Østvendt opprustning .................................................................................................. 79 Skanser mot øst............................................................................................................................................................ 79 Tønsaasbatteriet ........................................................................................................................................................... 87 3 En grensefestning?....................................................................................................................................................... 89 Kapittel 6 – Hærordning og forsvarsplanlegging............................................................................ 93 Forslag til nyordning av hæren .................................................................................................................................... 94 Norske forsvarsplaner.................................................................................................................................................. 96 Kapittel
Load more

Recommended publications
  • Konungen Och Regeringsbildningen
    KONUNGEN OCH REGERINGSBILDNINGEN Av docent ELIS H.fSTAD, Stockholm l DEBATTEN om en samlingsregering eller inte kan man ofta möta invändningen, att förordet för en dylik regering - typiskt för de borgerliga, menar man - sett dagen först sedan dessa efter socialdemokratiens segrar utestängts ifrån regeringsmakten. Samtidigt säges det, att regeringstillsättningarna i Sverige före parlamentarismens introduktion för 30 a 40 år sedan ofta voro partibetonade. Den strävan att göra regeringen objektiv, allsidigt rekryterad och balanserande samhällsklasserna, som bildar moti­ vet för rekommendationerna av en samlingsregering, skulle inte ha förnummits tidigare hos konungamakten. Det kan vara skäl att pröva dessa ganska gängse uppfattningar i ljuset av det svenska regeringssystemets historiska utveckling. Ser man problemet uteslutande från den sociala synpunkten, är det självklart att ståndsintressen och klassfördomar ända in i vår tid spelade en dominerande roll. Det dröjde långt om länge, innan en arbetare (1918), ja, t. o. m. en bonde (1905) fick träda in i konseljsalen. Att enbart fästa avseende härvid vore emellertid att anakronistiskt bortse från det väsentliga. Om man följer regeringsbildningarna under Oscar II :s och Gustav V :s tid, är det obestridligt att dessa monarker länge voro motståndare till parlamentarismen som doktrin. De ville inte av­ hända kungamakten dess grundlagsenliga rätt att »kalla och ut­ nämna» rådgivare. I sitt praktiska handlande vid regeringskriser voro de dock trots detta uppenbarligen allt annat än vänner av ensidiga eller extrema lösningar. En fortlöpande syntetisk under­ sökning av deras syftemål vid regeringsbildningarna saknas ännu, men åtskilliga ledtrådar ges. Oscar II :s första ministär var den efter Karl XV i arv fallna ämbetsmannaregeringen Adlercreutz-Bergström.
    [Show full text]
  • The Forgotten Revolution: Challenging Conventional Wisdom on Sweden's Transition to Democracy
    The forgotten revolution: Challenging conventional wisdom on Sweden’s transition to democracy Johan Karlsson Schaffer, PhD Norwegian Centre for Human Rights University of Oslo, Norway [email protected] This version: April 27, 2010 Work in progress – comments are appreciated! Abstract A long, established tradition suggests that Sweden’s process of democratisation was characterised by its gradualness and reformism. In contrast to other countries, such as Denmark, Sweden did not have an abrupt, democratic revolution, this tradition holds. In this paper, I argue that this conventional view is flawed: In the course of a decade in the early twentieth century, Sweden went from being one of the least democratic countries in Europe to become a full-fledged, stable democracy. This signifies a fast, dramatic process of democratisation – a democratic revolution. The paper proceeds in four parts: First, I review the established conventional view of Swedish democratisation. Second, I present quantitative comparative data and historical evidence that seem to falsify the conventional view, and indeed indicate that Sweden’s democratisation was anything but slow and gradual. Third, I explore some reasons why the conventional view has gained hold, looking both at the way in which academic researchers have reached the conven- tional conclusion and how the conventional view might be understood in relation to the victorious parties in the struggle to gain recognition and legitimacy. In the concluding part, I consider how this historical narrative lives on in present-day politics, discussing how Swedish development aid seeks to export this historically faulty myth that successful democratisation must be slow and gradual, rather than revolutionary.i Words: 4 053 Characters: 23 126 1/12 Conventional wisdom on Sweden’s democratisation Existing research confirms the generally held opinion that Sweden became democratic through a stepwise, gradual process, from constitutional reforms in 1809 up to the breakthrough of democ- racy roughly a century later.
    [Show full text]
  • Dagsorden Dnts Landsmøte
    Lofoten 7. – 8. juni 2019 Dagsorden DNTs landsmøte Lofoten 7. - 8. juni 2019 Saksliste for det 40. ordinære landsmøtet i henhold til organisasjonens vedtekter: 1. Konstituering a) Godkjenning av innkalling og dagsorden b) Valg av dirigenter, tellekorps, protokollunderskrivere, redaksjonskomité c) Styreleders tale 2. Godkjenning av årsrapport for 2018, inkludert årsberetning og regnskap 3 3. Budsjettforutsetninger for 2020 41 4. Innsendte forslag a) Resolusjon - Friluftsliv skaper gode lokalmiljøer (fra landsstyret) 45 b) Forslag til landsmøtet om felles kontingentsatser i DNT (fra DNT Oslo og Omegn) 47 c) Handlingsplan for DNTs vindkraftsarbeid (fra landsstyret) 53 d) Møteplasser i DNT (fra DNT ung) 56 e) Etiske retningslinjer for DNT (fra landsstyret) 64 f) DNT på vei mot felles kultur og praktiske løsninger (fra DNT Telemark) 67 5. Valg a) Valg av landsstyremedlemmer 69 b) Valg av medlemmer til domsutvalg 69 c) Valg av valgkomité 79 6. Valg av revisor og fastsettelse av honorar 82 7. Landsmøtet 2021 83 Lofoten 7. – 8. juni 2019 Sak 2 Årsrapport 2018, inkludert årsberetning og regnskap Landsstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet godkjenner årsrapporten for 2018, inkludert årsberetning og regnskap for 2018. Bakgrunn I henhold til vedtektene for DNT skal landsmøte behandle årsberetning og årsregnskap. Fra og med 2018 valgte landsstyret å samle all tilbakerapportering for foregående år i en samlet sak til landsmøtet. Rapporteringen skal bidra til et økt fokus på måloppnåelse fremfor ren statistikk og stimulere til synliggjøring av organisasjonens felles resultater. Årsrapporten er organisasjonens felles rapportering på året som har gått, og inneholder: - Organisasjonens overordnede resultater iht veivalg (i tall og tekst) - Årsberetning - Årsregnskap - Revisjonsberetning Orienteringene fra administrasjonen i DNT sentralt er en redegjørelse til landsstyret om hvilke aktiviteter og tiltak som løpende gjøres fra administrasjonen i henhold til sentralleddets ansvar i medlemskapsavtalen.
    [Show full text]
  • The Scandinavian Currency Union, 1873-1924
    The Scandinavian Currency Union, 1873-1924 Studies in Monetary Integration and Disintegration t15~ STOCKHOLM SCHOOL 'lJi'L-9 OF ECONOMICS ,~## HANDELSHOGSKOLAN I STOCKHOLM BFI, The Economic Research Institute EFIMission EFI, the Economic Research Institute at the Stockholm School ofEconomics, is a scientific institution which works independently ofeconomic, political and sectional interests. It conducts theoretical and empirical research in management and economic sciences, including selected related disciplines. The Institute encourages and assists in the publication and distribution ofits research fmdings and is also involved in the doctoral education at the Stockholm School ofEconomics. EFI selects its projects based on the need for theoretical or practical development ofa research domain, on methodological interests, and on the generality ofa problem. Research Organization The research activities are organized in twenty Research Centers within eight Research Areas. Center Directors are professors at the Stockholm School ofEconomics. ORGANIZATIONAND MANAGEMENT Management and Organisation; (A) ProfSven-Erik Sjostrand Center for Ethics and Economics; (CEE) Adj ProfHans de Geer Center for Entrepreneurship and Business Creation; (E) ProfCarin Holmquist Public Management; (F) ProfNils Brunsson Infonnation Management; (I) ProfMats Lundeberg Center for People and Organization; (PMO) ProfJan Lowstedt Center for Innovation and Operations Management; (T) ProfChrister Karlsson ECONOMIC PSYCHOLOGY Center for Risk Research; (CFR) ProfLennart Sjoberg
    [Show full text]
  • 1905 and All That: Quebec and the Issue of Chronological Symbolism
    1905 and All That: Quebec and the Issue of Chronological Symbolism by John Erik Fossum and David G. Haglund Introduction Norway’s separation from Sweden a century ago took place in a peaceful manner. This is an exception in a world where the breakup of an existing political entity can be, and often is, an extremely conflict-fraught political development. Given the peaceful nature of the process and the convivial relationship that marks the present situation between the Scandinavian neighbours, it is no surprise that Quebec sovereigntists and Canadian academics alike have sometimes turned their gaze to it, with emphasis upon its irenic nature (Young 1995). This emphasis, in turn, can find its way into a more comprehensive argument, to wit that what took place in Scandinavia during the early twentieth century might have an echo in the Canada of the early twenty-first century. It is this argument that we set out to critique in our paper. We hope to accomplish three things in our critique. First, we seek to assess the relevance of the 1905 events for a future Quebec-Canada tango. A couple of critical issues are raised in this regard: one goes to the comparability of cases in a comparative historical context; the other touches upon just how “peaceful” the 1905 process actually was. Second, we bring into the analysis the fundamental issue of “Europe.” Both Sweden as member and Norway as associated nonmember are engulfed in the transformations that have been taking place under the aegis of the European Union. If “Europe” really is to be the apple of the sovereigntists’ eye, then we want to determine under what kind of circumstances may they find that in ostensibly “leaving” Canada, they will not in fact have “left”? In this section of the paper, we therefore examine in turn as possible models for a future Canada-Quebec relationship the European Union, and the special arrangement that Norway has developed with the EU (namely, the European Economic Agreement, or EEA).
    [Show full text]
  • THOMAS HEFTYE OG SARABRÅTEN Mannen Og Arnestedet for Det Moderne Friluftsliv
    THOMAS HEFTYE OG SARABRÅTEN Mannen og arnestedet for det moderne friluftsliv Av Lars Alldén, sosiolog og historiker Thomas Heftye var den fremste foregangsmann for det organiserte friluftslivet i Norge. Han tok initiativet til Den norske Turistforening og var foreningens formann fra 1868 til sin død i 1886. I Østmarka skapte han det enestående stedet Sarabråten som ble et arnested for denne oppvåkning og nytenkning. Thomas Johannessen Heftye brøt seg ut av den engere broderskapskrets av standsfeller og banet vei for et nytt syn på Norge og friluftslivet til skogs og til fjells. Måten han gjorde det på, var ny og original. Med Sarabråten som base og attraksjon fikk han landets gamle og nye eliter til å se skog, land og fjell på måter som er selvsagte i dag, men som den gang var oppsiktsvekkende nye og freidige. GAMMEL OG NY PLANKEADEL Bankier, konsul, skog- og sageier Thomas Heftye var på midten av 1800-tallet en av de toneangivende i det mektige handelspatrisiatet i Christiania, men for hans samtid var det ikke opplagt at tredjegenerasjonsarvingen skulle få så stor betydning. Heftye, som var født i 1822, husket sin barndom og farens fortellinger om hva som hadde skjedd etter 1814. Da prins Christian Frederik var blitt sendt til Norge i Napoleonskrigenes tid, måtte han låne paleet til den rikeste familien i Norge; huset ved Bjørvika var Ankers private eiendom. Når prinsen i 1814 hadde skuet ut derfra, så han tømmerstablene på bordtomtene, og selvfølgelig visste han at nettopp disse veldige berg av plank gav skatt til den dansk-norske stat. Familiene Anker på Frogner, Bogstad og i paleet tilhørte plankeadelen, det gjorde også Collett inne i byen og ute på Ullevål.
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • Monthly Journal from the Luleå Biennial 0
    � Monthly journal from the Luleå Biennial 0:- Nr.1 “We Were Traitors of the Nation, They Said” Aug 2018 attack can be seen as the culmination of the preceding years of nationalism, warmongering and hatred against the communists in the re- gion. Its features and planning are remarkable: one of the key agents in the act, Ebbe Hallberg, was state attorney and chief of police in Luleå. Together with a journalist at the conservative newspaper Norrbottens-Kuriren and some army officers, they organised and carried out the bru- tal deed with the aim of silencing dissidents. We will also direct our attention to the history of the Swedish government’s establishment of internment camps for anti-fascists and anti-na- zis during the 1930s and 40s. The largest of the camps was located in the Norrbotten town Stors- ien in the Kalix municipality. Interned here were, among others, members of Flamman’s editorial staff. The camp and the attack overlap in time, 1 sentiment and the destinies they affected. 1 By addressing this dark history, we reflect on Swe- den’s idea of itself and its neutrality. How do these Monument by Toivo Lundmark, in memory of the attack events resonate today? What happens when we on Norrskensflamman. Photo: Thomas Hämén, 2018. look back and remember together? And why do these stories feel especially pertinent at this par- Between two private residences on Kungsgatan ticular time? These are questions we have raised 32 in the centre of Luleå is a memorial to the five in a research process that will lead us further to- people who fell victim to the attack on the com- wards the opening of the Luleå Biennial in Novem- munist newspaper Norrskensflamman on the 3rd ber 2018.
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • Summaries © Scandia 2008 © Scandia 2008
    © Scandia 2008 www.scandia.hist.lu.se Summaries © Scandia 2008 www.scandia.hist.lu.se © Scandia 2008 www.scandia.hist.lu.se Ulf Telernan History and Language History Language is a biological and social phenomenon. The structure of the human brain defines the limits of what can be a grammatical or a lexical rule of a language. But how a specific language emerges and changes within the biologically given boundaries is a sociohistorical process, and it should be understood and explained as such. The link between history on one hand and the grammar or the lexicon of a language on the other is the use of the language in spoken and written communication, the pro- duction of texts. Through texts history is influenced by language: the language available makes it easier to say some things than others. Through texts the rules of a language are influenced by history: the verbal interaction between people confirms or challenges the linguistic rules in force. This article is about the latter kind of influence or determination. The way we talk is only partly dependent upon current conventions: superordinate maxims of communication makes it possible, practical or necessary to deviate from the norms. What we say - or write - is therefore full of ellipses, expansions (metaphors, expanded meanings of words), borrowings and even errors etc. Some of these deviations or expansions are taken over by other language users and conventionalized as parts of the common system of grammatical and lexical rules. A couple of quite general motive forces lie behind the conventionalization of individual communicative solutions, e.g.
    [Show full text]
  • Kingdom of Sweden
    Johan Maltesson A Visitor´s Factbook on the KINGDOM OF SWEDEN © Johan Maltesson Johan Maltesson A Visitor’s Factbook to the Kingdom of Sweden Helsingborg, Sweden 2017 Preface This little publication is a condensed facts guide to Sweden, foremost intended for visitors to Sweden, as well as for persons who are merely interested in learning more about this fascinating, multifacetted and sadly all too unknown country. This book’s main focus is thus on things that might interest a visitor. Included are: Basic facts about Sweden Society and politics Culture, sports and religion Languages Science and education Media Transportation Nature and geography, including an extensive taxonomic list of Swedish terrestrial vertebrate animals An overview of Sweden’s history Lists of Swedish monarchs, prime ministers and persons of interest The most common Swedish given names and surnames A small dictionary of common words and phrases, including a small pronounciation guide Brief individual overviews of all of the 21 administrative counties of Sweden … and more... Wishing You a pleasant journey! Some notes... National and county population numbers are as of December 31 2016. Political parties and government are as of April 2017. New elections are to be held in September 2018. City population number are as of December 31 2015, and denotes contiguous urban areas – without regard to administra- tive division. Sports teams listed are those participating in the highest league of their respective sport – for soccer as of the 2017 season and for ice hockey and handball as of the 2016-2017 season. The ”most common names” listed are as of December 31 2016.
    [Show full text]
  • Etterkommere Av David Hefti 12
    Etterkommere av David Hefti 12. juni 2017 Første generasjon 1. David Hefti døde i 1599 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits.1 Hans barn var: i. Thomas Hefti (2) se nedenfor. Andre generasjon (Barn) 2. Thomas Hefti (David 1) ble født ca. 1595 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde etter 1658 i Hätzingen. Thomas giftet seg først med Anna Zentner, datter av Hans Zentner og Ursula Bäbler, den 13. mai 1621. Anna ble født den 12. februar 1604 i Elm, Kanton Glarus, Sveits og døde i 1633 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits 29 år gammel. Barn i dette ekteskapet var: i. Hans Hefti (3) se nedenfor. ii. David Hefti (4) se nedenfor. Thomas giftet seg deretter med Maria Kundert, datter av Rudolf Kundert og Margreth Dürst, den 27. september 1634. Maria ble født den 8. desember 1613 i Rüti, Kanton Glarus, Sveits og døde den 21. april 1658 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits 44 år gammel. Barn i dette ekteskapet var: i. Anna Hefti (5) se nedenfor. ii. David Hefti (6) se nedenfor. Tredje generasjon (Barnebarn) 3. Hans Hefti (Thomas 2, David 1) ble født den 24. februar 1627 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 26. mars 1714, 87 år gammel. 4. David Hefti (Thomas 2, David 1) ble født den 28. juli 1631 i Hätzingen, Kanton Glarus Sveits og døde før 1650 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits. 5. Anna Hefti (Thomas 2, David 1) ble født i august 1636 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits. 6. David Hefti (Thomas 2, David 1) ble født den 14. oktober 1638 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 30.
    [Show full text]