DOCSLIB.ORG

Etterkommere Av David Hefti 12

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Etterkommere Av David Hefti 12 Etterkommere av David Hefti 12. juni 2017 Første generasjon 1. David Hefti døde i 1599 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits.1 Hans barn var: i. Thomas Hefti (2) se nedenfor. Andre generasjon (Barn) 2. Thomas Hefti (David 1) ble født ca. 1595 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde etter 1658 i Hätzingen. Thomas giftet seg først med Anna Zentner, datter av Hans Zentner og Ursula Bäbler, den 13. mai 1621. Anna ble født den 12. februar 1604 i Elm, Kanton Glarus, Sveits og døde i 1633 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits 29 år gammel. Barn i dette ekteskapet var: i. Hans Hefti (3) se nedenfor. ii. David Hefti (4) se nedenfor. Thomas giftet seg deretter med Maria Kundert, datter av Rudolf Kundert og Margreth Dürst, den 27. september 1634. Maria ble født den 8. desember 1613 i Rüti, Kanton Glarus, Sveits og døde den 21. april 1658 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits 44 år gammel. Barn i dette ekteskapet var: i. Anna Hefti (5) se nedenfor. ii. David Hefti (6) se nedenfor. Tredje generasjon (Barnebarn) 3. Hans Hefti (Thomas 2, David 1) ble født den 24. februar 1627 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 26. mars 1714, 87 år gammel. 4. David Hefti (Thomas 2, David 1) ble født den 28. juli 1631 i Hätzingen, Kanton Glarus Sveits og døde før 1650 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits. 5. Anna Hefti (Thomas 2, David 1) ble født i august 1636 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits. 6. David Hefti (Thomas 2, David 1) ble født den 14. oktober 1638 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 30. juli 1722 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits, 83 år gammel. David giftet seg med Magdalena Dürst, datter av Thomas Dürst og Susanna Vögeli, den 8. september 1659. Magdalena ble født den 17. april 1631 i Diesbach, Kanton Glarus, Sveits og døde den 19. mai 1714 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits 83 år gammel. Barn i dette ekteskapet var: i. Thomas Hefti (7) se nedenfor. ii. Jakob Hefti (8) se nedenfor. iii. Hans Hefti (9) se nedenfor. iv. Maria Hefti (10) se nedenfor. v. Susanna Hefti (11) se nedenfor. Fjerde generasjon (Oldebarn) 7. Thomas Hefti (David 3, Thomas 2, David 1) ble født den 12. desember 1658 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 19. april 1721 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits, 62 år gammel. Thomas giftet seg med Barbara Figi den 8. november 1704. Barbara ble født den 20. januar 1681 i Betschwanden, Kanton Glarus, Sveits og døde den 30. mai 1744. Barn i dette ekteskapet var: i. David Hefti (12) se nedenfor. 1 Etterkommere av David Hefti 12. juni 2017 ii. David Hefti (13) se nedenfor. iii. David Hefti (14) se nedenfor. iv. Katharina Hefti (15) se nedenfor. v. Magdalena Hefti (16) se nedenfor. 8. Jakob Hefti (David 3, Thomas 2, David 1) ble født den 25. mai 1662 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 16. februar 1744 i Sveits 81 år gammel. 9. Hans Hefti (David 3, Thomas 2, David 1) ble født den 4. mars 1666 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 29. desember 1744 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits 78 år gammel. Hans giftet seg med Magdalena Dürst, datter av Jörg Dürst og Anna Knobel, den 20. oktober 1696. Magdalena ble født den 19. november 1671 i Diesbach, Kanton Glarus, Sveits og døde den 4. september 1733 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits 61 år gammel. Barn i dette ekteskapet var: i. Anna Hefti (17) se nedenfor. ii. David Hefti (18) se nedenfor. iii. Georg Hefti (19) se nedenfor. iv. Thomas Hefti (20) se nedenfor. v. Dødfødt sønn Hefti (21) se nedenfor. vi. Magdalena Hefti (22) se nedenfor. vii. Hans Hefti (23) se nedenfor. viii. Maria Hefti (24) se nedenfor. ix. Regina Hefti (25) se nedenfor. 10. Maria Hefti (David 3, Thomas 2, David 1) ble født den 14. januar 1669 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits. 11. Susanna Hefti (David 3, Thomas 2, David 1) ble født den 15. oktober 1671 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 19. september 1747 i Sveits 75 år gammel. Femte generasjon (Tippoldebarn) 12. David Hefti (Thomas 4, David 3, Thomas 2, David 1) ble født den 22. november 1705 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 8. mars 1706 i Hätzingen, Kanton Glarus. 13. David Hefti (Thomas 4, David 3, Thomas 2, David 1) ble født den 2. mars 1707 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 7. november 1707 i Hätzingen, Kanton Glarus. 14. David Hefti (Thomas 4, David 3, Thomas 2, David 1) ble født den 21. september 1708 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 26. februar 1791 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits, 82 år gammel. David giftet seg først med Maria Zopfi den 12. desember 1732 i Netstal, Kanton Glarus, Sveits. Maria ble født den 10. august 1704 i Schwanden, Kanton Glarus, Sveits og døde den 19. april 1740 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits 35 år gammel. Barn i dette ekteskapet var: i. Thomas Hefti (26) se nedenfor. ii. Barbara Hefti (27) se nedenfor. iii. Fridolin Hefti (28) se nedenfor. iv. Margreth Hefti (29) se nedenfor. David giftet seg deretter med Anna Feldmann den 3. juni 1740 i Linthal, Kanton Glarus, Sveits. Anna ble født den 6. august 1721 i Schwanden, Kanton Glarus, Sveits og døde den 2. desember 1757 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits 36 år gammel. Barn i dette ekteskapet var: 2 Etterkommere av David Hefti 12. juni 2017 i. Thomas Hefti (30) se nedenfor. ii. Maria Hefti (31) se nedenfor. iii. Katharina Hefti (32) se nedenfor. iv. Levin Hefti (33) se nedenfor. iv. Maria Hefti (34) se nedenfor. v. Johann Heinrich Hefti (35) se nedenfor. Ullstoff -fabrikant. vi. David Hefti (36) se nedenfor. vii. Hans Jakob Hefti (37) se nedenfor. ix. Katharina Hefti (38) se nedenfor. x. Hans Jakob Hefti (39) se nedenfor. xi. Anna Hefti (40) se nedenfor. David giftet seg deretter med Barbara Wichser i 1758. Barbara ble født den 19. mars 1722 i Betschwanden, Kanton Glarus, Sveits og døde den 23. oktober 1785 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits 63 år gammel. Barn i dette ekteskapet var: i. David Hefti (41) se nedenfor. ii. Wolfgang Hefti (42) se nedenfor. iii. Georg Hefti (43) se nedenfor. 15. Katharina Hefti (Thomas 4, David 3, Thomas 2, David 1) ble født den 16. desember 1712 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 15. juli 1754 41 år gammel. 16. Magdalena Hefti (Thomas 4, David 3, Thomas 2, David 1) ble født den 13. januar 1716 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 16. november 1787 71 år gammel. 17. Anna Hefti (Hans 4, David 3, Thomas 2, David 1) ble født i oktober 1697 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 3. april 1771 73 år gammel. 18. David Hefti (Hans 4, David 3, Thomas 2, David 1) ble født den 1. april 1699 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 26. juli 1770 i Sveits 71 år gammel. David giftet seg først med Margreth Hefti, datter av Fridolin Hefti og Barbara Luchsinger, den 28. oktober 1724. Margreth ble født i september 1701 i Adlenbach, Kanton Glarus, Sveits og døde den 24. mars 1742 40 år gammel. Barn i dette ekteskapet var: i. Hans Hefti (44) se nedenfor. ii. Barbara Hefti (45) se nedenfor. iii. Magdalena Hefti (46) se nedenfor. iv. Udøpt sønn Hefti (47) se nedenfor. v. Udøpt sønn Hefti (48) se nedenfor. vi. Fridolin Hefti (49) se nedenfor. vii. Barbara Hefti (50) se nedenfor. viii. Anna Hefti (51) se nedenfor. ix. Udøpt sønn Hefti (52) se nedenfor. x. Udøpt datter Hefti (53) se nedenfor. David giftet seg deretter den 16. mai 1742 med Agatha Legler, datter av Melchior Legler og Rosina Schiesser. Agatha ble født 2. februar 1717 i Dornhaus-Diesbach, Kanton Glarus, Sveits og døde den 13. februar 1782 65 år gammel. Barn i dette ekteskapet var: i. Udøpt barn Hefti (54) se nedenfor. ii. Melchior Hefti (55) se nedenfor. iii. Margreth Hefti (56) se nedenfor. iv. Agatha Hefti (57) se nedenfor. v. Rosina Hefti (58) se nedenfor. 3 Etterkommere av David Hefti 12. juni 2017 vi. Margreth Hefti (59) se nedenfor. vii. David Hefti (60) se nedenfor. viii. Agatha Hefti (61) se nedenfor. ix. Joachim Hefti (62) se nedenfor. x. Maria Hefti (63) se nedenfor. xi. Udøpt datter Hefti (64) se nedenfor. xii. Maria Hefti (65) se nedenfor. xiii. Georg Hefti (66) se nedenfor. 19. Georg Hefti (Hans 4, David 3, Thomas 2, David 1) ble født den 8. mars 1702 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 7. mars 1773 i Sveits 70 år gammel. 20. Thomas Hefti (Hans 4, David 3, Thomas 2, David 1) ble født den 1. oktober 1704 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 5. august 1771 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits 66 år gammel. Thomas giftet seg med Margaretha Störi, datter av Franz Störi og Verena Blumer, den 28. oktober 1729. Margaretha ble født den 19. mars 1706 i Luchsingen, Kanton Glarus, Sveits og døde den 16. mai 1786 i Hätzingen, Kanton Glarus, Sveits 80 år gammel. Barn i dette ekteskapet var: i. Johannes (Hans) Hefti (67) se side 5–6 om ham og barna som reiste til Norge. ii. Verena Hefti (68) se nedenfor. iii. Magdalena Hefti (69) se nedenfor. iv. Frantz Hefti (70) se nedenfor. v. David Hefti (71) se nedenfor. vi. Thomas Hefti (72) se nedenfor Borgerskap i Christiania 1776. vii. Jakob Hefti (73) se nedenfor. Borgerskap i Christiania 1777. viii. Kaspar Hefti (74) se nedenfor. ix. Georg Hefti (75) se nedenfor. x. Fridolin Hefti (76) se nedenfor.
Load more

Recommended publications
  • Dagsorden Dnts Landsmøte
    Lofoten 7. – 8. juni 2019 Dagsorden DNTs landsmøte Lofoten 7. - 8. juni 2019 Saksliste for det 40. ordinære landsmøtet i henhold til organisasjonens vedtekter: 1. Konstituering a) Godkjenning av innkalling og dagsorden b) Valg av dirigenter, tellekorps, protokollunderskrivere, redaksjonskomité c) Styreleders tale 2. Godkjenning av årsrapport for 2018, inkludert årsberetning og regnskap 3 3. Budsjettforutsetninger for 2020 41 4. Innsendte forslag a) Resolusjon - Friluftsliv skaper gode lokalmiljøer (fra landsstyret) 45 b) Forslag til landsmøtet om felles kontingentsatser i DNT (fra DNT Oslo og Omegn) 47 c) Handlingsplan for DNTs vindkraftsarbeid (fra landsstyret) 53 d) Møteplasser i DNT (fra DNT ung) 56 e) Etiske retningslinjer for DNT (fra landsstyret) 64 f) DNT på vei mot felles kultur og praktiske løsninger (fra DNT Telemark) 67 5. Valg a) Valg av landsstyremedlemmer 69 b) Valg av medlemmer til domsutvalg 69 c) Valg av valgkomité 79 6. Valg av revisor og fastsettelse av honorar 82 7. Landsmøtet 2021 83 Lofoten 7. – 8. juni 2019 Sak 2 Årsrapport 2018, inkludert årsberetning og regnskap Landsstyrets forslag til vedtak: Landsmøtet godkjenner årsrapporten for 2018, inkludert årsberetning og regnskap for 2018. Bakgrunn I henhold til vedtektene for DNT skal landsmøte behandle årsberetning og årsregnskap. Fra og med 2018 valgte landsstyret å samle all tilbakerapportering for foregående år i en samlet sak til landsmøtet. Rapporteringen skal bidra til et økt fokus på måloppnåelse fremfor ren statistikk og stimulere til synliggjøring av organisasjonens felles resultater. Årsrapporten er organisasjonens felles rapportering på året som har gått, og inneholder: - Organisasjonens overordnede resultater iht veivalg (i tall og tekst) - Årsberetning - Årsregnskap - Revisjonsberetning Orienteringene fra administrasjonen i DNT sentralt er en redegjørelse til landsstyret om hvilke aktiviteter og tiltak som løpende gjøres fra administrasjonen i henhold til sentralleddets ansvar i medlemskapsavtalen.
    [Show full text]
  • THOMAS HEFTYE OG SARABRÅTEN Mannen Og Arnestedet for Det Moderne Friluftsliv
    THOMAS HEFTYE OG SARABRÅTEN Mannen og arnestedet for det moderne friluftsliv Av Lars Alldén, sosiolog og historiker Thomas Heftye var den fremste foregangsmann for det organiserte friluftslivet i Norge. Han tok initiativet til Den norske Turistforening og var foreningens formann fra 1868 til sin død i 1886. I Østmarka skapte han det enestående stedet Sarabråten som ble et arnested for denne oppvåkning og nytenkning. Thomas Johannessen Heftye brøt seg ut av den engere broderskapskrets av standsfeller og banet vei for et nytt syn på Norge og friluftslivet til skogs og til fjells. Måten han gjorde det på, var ny og original. Med Sarabråten som base og attraksjon fikk han landets gamle og nye eliter til å se skog, land og fjell på måter som er selvsagte i dag, men som den gang var oppsiktsvekkende nye og freidige. GAMMEL OG NY PLANKEADEL Bankier, konsul, skog- og sageier Thomas Heftye var på midten av 1800-tallet en av de toneangivende i det mektige handelspatrisiatet i Christiania, men for hans samtid var det ikke opplagt at tredjegenerasjonsarvingen skulle få så stor betydning. Heftye, som var født i 1822, husket sin barndom og farens fortellinger om hva som hadde skjedd etter 1814. Da prins Christian Frederik var blitt sendt til Norge i Napoleonskrigenes tid, måtte han låne paleet til den rikeste familien i Norge; huset ved Bjørvika var Ankers private eiendom. Når prinsen i 1814 hadde skuet ut derfra, så han tømmerstablene på bordtomtene, og selvfølgelig visste han at nettopp disse veldige berg av plank gav skatt til den dansk-norske stat. Familiene Anker på Frogner, Bogstad og i paleet tilhørte plankeadelen, det gjorde også Collett inne i byen og ute på Ullevål.
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • The Nordic Games and the Olympic Platform As Arena for the Dissolution of the Swedish-Norwegian Union
    The Nordic Games and the Olympic platform as arena for the dissolution of the Swedish-Norwegian Union Sebastian Kühn Innland Norway University of Applied Sciences and Norwegian Olympic Museum [email protected] Abstract Throughout their existence since 1896, the modern Olympic Games have seen quite a number of political conflicts and boycotts. They have been an arena for diplomatic controversies between sovereign countries and even internally within state structures. Still today, the political map in some cases does not correspond with the Olympic world map. In this regard, also the historical case of Norway and Sweden is an interesting one. Formally, both countries had been in a personal union under the Swedish crown since 1815. Nonetheless, Norway participated in the Olympic Games in Paris 1900 in its own right, due to the huge degree of Norwegian self-governance within the union and the subsequent development of its own sports system. This article examines the role of sport for the Norwegian nation building process and the impact of the dissolution of the Swedish-Norwegian Union onto the Nordic Games and Norway’s early involvement in the Olympic Movement. Being the most important predecessor for the Olympic Winter Games, the Nordic Games are of particular interest also for Olympic history. Keywords Norway, Nordic Games, Olympic Games, Nationalism, Boycott, Fridtjof Nansen Kühn, S. (2019). The Nordic Games and the Olympic platform as arena for the dissolution of the Swedish- Norwegian Union. Diagoras: International Academic Journal on Olympic Studies, 3, 94–112. Retrieved from http:// diagorasjournal.com/index.php/diagoras/article/view/66 94 Introduction At the end of the 19th century, in a climate of social changes and political turmoil in the union with Sweden, new political structures and especially an emerging liberal movement, resulted in a growing sentiment of Norwegian nationality.
    [Show full text]
  • Angreb Kan Tænkes Rettet Baade Fra Land- Og Fra Søsiden”
    ”Angreb kan tænkes rettet baade fra Land- og fra Søsiden” Militære tiltak og vurderinger i Trøndelag 1890-1905 Morten Nordhagen Ottosen Mastergradsoppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Våren 2005 ”Stämningar och förhållanden kunna jo växla; hvad som förvisso ej växlar, det är den fara, som i lika mån hotar Norge och Sverige från grannen i öster.” Erik C. G. Oxenstierna 1903 ”Angreb kan tænkes rettet baade fra Land- og fra Søsiden” Militære tiltak og vurderinger i Trøndelag 1890-1905 Morten Nordhagen Ottosen Mastergradsoppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Våren 2005 © 2005 Morten Nordhagen Ottosen Bildet på forsiden er tatt under felttjenesteøvelsene i Nordre Trondhjems Amt høsten 1901. Den strategiske forutsetningen for øvelsen var at Trøndelag ble angrepet fra sjøen, men på samme tid ble det bygget et østvendt festningsanlegg i Stjørdalen. Bildet er hentet fra side 251 i annet bind av Norsk forsvarshistorie, skrevet av Roald Berg. Takk til Kristin Jacobsen for hjelp med scanning av dette bildet og annen grafikk i oppgaven. Forord Denne oppgaven er blitt til i løpet av to år; ett ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og ett ved Universitetet i Oslo. Først og fremst må jeg takke mine veiledere. Professor Svein Dahl og førsteamanuensis emeritus Anders Kirkhusmo loset meg gjennom de to semestrene ved NTNU og takkes for både for uvurderlig hjelp og inspirasjon. Professor Øystein Sørensen var min veileder de siste to semestrene ved UiO og hjalp meg til å forme oppgaven slik den nå foreligger. Jeg er også en stor takk skyldig professor Roald Berg ved Universitetet i Stavanger for hans hjelp i startfasen av oppgavearbeidet.
    [Show full text]
  • Finansdepartementet 200 År
    Finansdepartementet «Finansdepartementet 200 år – Norsk økonomi fra bankerott til overskudd» forteller gjennom 15 artikler om den økonomiske utviklin- gen i Norge gjennom 200 år, og hvordan Finansdepartementet har preget denne. Det er også fortellinger om sterke personligheter og dramatiske enkeltepisoder. Flere artikler omhandler tiden rundt 1814 og landets første finansminister, Grev JohanCaspar Herman Wedel Jarlsberg. I tråd med bokens tittel er det også historien om hvordan en fattig ung nasjon med store underskudd i løpet av 200 år er blitt et av verdens rikeste land. • • • • 1814 BIDRAGSYTERE: Camilla Brautaset, Carl Emil Vogt, Karsten Alnæs, Francis Sejersted, Einar Lie, Øyvind Eitrheim, 200 år Lars Jonung, Johs. G. Torstveit, Thorbjørn Gjølstad, Asbjørn Rødseth, Bjørn Skogstad Aamo, Astri Tverstøl og Tore Eriksen. 2014 fra bankerott til overskudd fra bankerott økonomi Norsk Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Utgiver: Finansdepartementet 2014 Redaksjonen: Runar Malkenes (redaktør), Roar Snedkerud (redaksjonssekretær), Morten Brøten (billedredaktør), Dorte Drange, Espen Erlandsen, Øystein Løining, Knut Erik Omholt, Arent Skjæveland og Astri Tverstøl. Design og trykk: 07 Media Opplag: 1000 eks Publikasjonskode: R-0641 B ISBN 978-82-91092-95-9 Forside: Regjeringsbygningen. Akvarell av Henrik Bull, ca 1906. Bildet tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og er avfotografert der. Finansdepartementet 1814 2014 200 år Norsk økonomi fra bankerott til overskudd Innholdsfortegnelse Forord av finansminister Siv Jensen ............................... 6 Kapittel 1: Camilla Brautaset: Da gode råd var dyre ........................... 9 Kapittel 2: Carl Emil Vogt: Greve og opprører ................................ 21 Kapittel 3: Karsten Alnæs: En slåsskjempe i Finansdepartementet ..............
    [Show full text]
  • Norway and Olympism
    Norway and Olympism “My Norwegian friends, you are today the ‘trustees’ of the Olympic ideal. You have accomplished this work thanks to the goodwill of everyone in your country who, lead by a spirit of self-denial, has obtained complete success for the common cause. You have accomplished this vital work which will be recorded in the annals of Olympism.” J. Sigfrid Edström, IOC President, 12th February 1952, at the opening ceremony of the IOC Session preceding the Vlth Winter Games in Oslo. NORWAY Role of the NOK 323,879 sq. km. — to promote and protect the Olympic 4,100,000 inhabitants (approximately) movement and its ideals in Norway. — to maintain contact with the IOC and the NOCs of other countries. — to supervise preparation and rep- resentation of Norway in the Olympic Games. Creation At the beginning of this century the heads of three of the oldest sports federations in Norway-athletics, gym- nastics and shooting-decided that they should be represented at the celebration of the second Olympiad to be held in Paris. To this end, on the initiative of Asbjørn Bjerke, President of the national athletics federation, and NOK was created on 26th January 1900. NORGES OLYMPISKE KOMITE (NOK) “One of the main tasks of the Founded on 26th January 1900. Committee was to secure financial aid for this participation-which, inciden- President in office : Arne B. Mollén*. tally, is also one of the major problems General Secretary in office : Joh Chr. facing the present Committee. It might Schønheyder*. well have been somewhat easier for our Address : Hauger skole vei 1, 1846 Gjet- first Committee, however, as only eight tum, Norway.
    [Show full text]
  • Musikkhandel I Norge Fra Begynnelsen Til 1909
    KARI MICHELSEN MUSIKKHANDEL I NORGE FRA BEGYNNELSEN TIL 1909 Noteforside som viser Warmuths Musikkhandel i Kirkegaden 17 i Christiania i april 1888. UTSKRIFTSBAR VERSJON FRA DIGITALVERSJONEN VED NORSK MUSIKKHISTORISK ARKIV, UNIVERSITETET I OSLO 2010 Norsk musikkhistorisk arkiv Inst. for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo ISBN 978-82-991841-3-7 © 2010 Kari Michelsen Tilrettelagt og redigert av Arvid O. Vollsnes Kari Michelsen er født 1946 i Oslo. Cand. philol. ved Universitetet i Trondheim 1971 med musikk hovedfag. Musikkonsulent i NRK 1987-2003. Siden bosatt i Lillesand. Skrifter Sohlmans Musiklexikon I-V (norsk red.), Stockholm 1975-79; Dan Fog og Kari Michelsen: Norwegian Music Publication since 1800. A preliminary guide to music publishers, printers and dealers, København 1976; Om musikkfirmaet Carl Warmuth i Christiania, i Studia Musicologica Norvegica nr. 3, Oslo 1977; Cappelens Musikkleksikon I-VI (hovedredaktør, oversetter og forfatter 1975-80), Oslo 1978- 80; Musikkhandel i Norge inntil 1929. En historisk oversikt, i Musikkhandleren, Oslo 1980; The New Grove's Dictionary of Music and Musicians (medarb.), London 1980; Music Trade in Norway to 1929, i Fontes artis musicae vol. 29, London 1982; Den første musikkhandel i Christiania, ms., 1984; Musikkhandel i Trondheim 1660-1960, i Arena nr.2, Trondheim 1984; Musikkleiebibliotekene i Norge, i Studia Musicologica Norvegica 11, Oslo 1985; Johan Daniel Berlin 1714-87, universalgeniet i Trondheim (red. og forfatter), Trondheim 1987; Historien om Harz-Musikverein, i Studia Musicologica Norvegica 14, Oslo 1988; Historien om Carl Warmuths musikketablissement, i Festskrift til [Norsk Musikforlags] 150- årsjubileet 1993, Oslo 1993; Norsk Biografisk Leksikon (medarb.), Oslo 1999-2005; Musikkliv i Lillesands storhetstid, i Lillesands-Posten 17/2 2006; Red./forf.
    [Show full text]
  • De Første Fjellførerne
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives De første fjellførerne Fremveksten av førervesenet i Norge 1820-1940, med sideblikk til Alpene Cleng Westin Eikje Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Universitetet i Bergen Våren 2015 2 De første fjellførerne Fremveksten av førervesenet i Norge 1820-1940, med sideblikk til Alpene Cleng Westin Eikje Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Universitetet i Bergen Våren 2015 3 © Cleng Westin Eikje, 2015 De første fjellførerne. Fremveksten av førervesenet i Norge 1820-1940, med sideblikk til Alpene. Foto på forsiden: Fotograf: Dr. Nils Backer-Grøndahl, Hurrungane, førerkurset i 1912. Eier: Norsk Fjellmuseum i Lom. Publisert i Bergen Open Research Archive – Universitetet i Bergen: https://bora.uib.no/ 4 Abstract This master's thesis is about the development of mountain guiding in Norway, from 1820 to 1940. It compares the development of mountain guiding in Norway with the development of mountain guiding in Chamonix and Switzerland in the same period. At the same time it focuses on how the different practices related to mountain guiding the the Alps, where transferred to Norway. The comparison especially focuses on the level of professionalization. Mountain guiding in Norway between 1820 and 1940 can be divided into four periods. The first period, from 1820-1868, was a pioneer period. In 1820 the nature tourism was still of modest extent. But this changed during the 1850s and 1860s. When the Norwegian Tourist Association - “Den Norske Turistforening” (DNT) was formed in 1868, mountain guiding was already an established practice in different areas in Norway.
    [Show full text]
  • I Arbeidsfredens Tjeneste
    Kristin Alsos, Åsmund Arup Seip, Pål Nygaard I ARBEIDSFREDENS TJENESTE ARBEIDSRETTEN GJENNOM 100 ÅR pax forlag a/s, oslo 2016 © pax forlag 2016 omslag: akademisk publisering trykk: print best oü, estland printed in estonia isbn 978-82-530-3877-3 Bilderedaksjon ved Henrik Melgaard Christensen. 8 INNHOLD FORORD 13 FORFATTERNES FORORD 15 INNLEDNING 17 FØRSTE DEL. BAKGRUNNEN FOR ETABLERINGEN AV ABEIDSRETTEN 1899–1915 KAPITTEL 1. ORGANISASJONSSAMFUNNET I STØPESKJEEN 21 Det nye arbeidslivet 23 Organisering og kamp for tariffavtaler 25 Danningen av hovedorganisasjonene 28 Organisasjonsbygging og maktkonsentrasjon 33 KAPITTEL 2. ARBEIDSFRED BLIR POLITIKK 39 LO og N.A.F. inngår overenskomst om mekling og voldgift 39 Det første forslaget til lov om mekling og voldgift 43 Politikerne vil utrede tvungen voldgift 47 Voldgiftskomiteens forslag til arbeidstvistlov 55 Arbeidstvistlovgivning i andre land 59 Større arbeidskonflikter og økt radikalisering 62 KAPITTEL 3. NYTT KRAV OM LOVGIVNING 69 Paal Berg og arbeidet med en arbeidstvistlov 69 Tvungen voldgift på ny 76 Organisasjonene mobiliserer mot regjeringens forslag 78 Intermesso – generalstreik og krigsutbrudd 82 En arbeidstvistlov uten tvungen voldgift 84 KAPITTEL 4. ARBEIDSTVISTLOVENS FORBILDER OG PRINSIPPER 86 Rettstvister og interessetvister – et grunnleggende skille 89 Tariffavtaler – en ny type avtale 91 Tariffavtalen binder medlemmene 94 Fredsplikt og arbeidsstans 96 Strid om sanksjoner 97 I første og siste instans 100 ANDRE DEL. ARBEIDSRETTEN OG STRIDEN RUNDT TVUNGEN VOLDGIFT 1915–1935 KAPITTEL 5. ARBEIDSRETTEN TRER I FUNKSJON 105 Arbeidsrettens dommere blir oppnevnt 106 En prejudikatskapende rettsinstans 110 Rettsforhandlingene og rettens daglige virke 111 Arbeidsrettens første sak 113 KAPITTEL 6. RADIKALISERING OG RETTSPRAKSIS 115 Fagopposisjon og revolusjon 115 Partenes syn på domstolen 121 – 9 – KAPITTEL 7.
    [Show full text]
  • Forsvarets Ledelse Fra Union Til Auianse
    Forsvarsstmlier 1/1989 Forsvarets ledelse fra union til aUianse lEn frems1l:mingJ av norsk forsvarspolitikk 1885-1985 Reidar Godø Institutt for forsvarsstudier (IFS) Tollbugt 10, 0152 Oslo l, Norge INSTITUTr FOR FORSVARSSTUDIER - IFS - (tidligere Forsvarshistorisk forsk­ ningssenter) crcn Faglig uavhengig institusjon som driver Forskning med et samtidshis­ torisk perspektiv innenfor områdene norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, Sovjetstud­ ier og strategiske studier. IFS er administrativt tilknyttet Forsvarets h~}gskole, og virk­ somheten star under tilsyn av Rådet for forsvarsstudier med representasjon fra Forsva­ rets overkommando, Forsvarsdepartementet, Forsvarets høgskole og Universitetet i Oslo. Forskningssjef" professor O/av Riste. FORSVARSSTUDIER lar sikte på å være et Forum for forskningsarbeider innenfor institusjonens arbeidsområder. De synspunkter som kommer til uttrykk i Forsvarsstu­ dier står for forfatterens egen regning. Hel el1er delvis gjengivelse av innholdet kan bare skje med forfatterens samtykke. Redaktør: Rolf Tamncs. INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER - IFS - NORWEGIAN INSTITUTE FOR DEFENCE STUDIES (formerly Forsvarshistorisk forskningssenter - Research Centre for Defenec History) conducts independent research from a contemporary history pers­ pcctive on defence and security issues, Soviet studies, and strategic studies. IFS is administratively attached to the National Defenee College, and its activities are super­ vised by the Council for Defenee Studies, composed of representatives from the Defenee Command, the Ministry of Defence, the National Defenee College, and the University of Oslo. Direetor: Professor O/al' Riste, D. Phil. (OXOII). FORSVARSSTUDIER - Defenee Studies - aims to provide a forum for rcsearch papers within the ficlds ofactivity of the Norwegian Institute for Defenee Studies. The view­ points expressed are those of the authors. The author's perrnission is required for any reproduction.
    [Show full text]
  • Telekommunikasjoner På Spitsbergen 1911 - 1935
    TELEKOMMUNIKASJONER PÅ SPITSBERGEN 1911 - 1935 Oddvar M. Ulvang Hovedfagsoppgave i historie høsten 2000 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for historie Universitetet i Tromsø Forord Når jeg nå leverer oppgaven til trykking, føler jeg en blanding av lettelse og vemod. Lettelse fordi arbeidet med oppgaven er ferdig, men samtidig er det vemodig å slutte med noe jeg har likt å holde på med. Det mest vemodige er nok likevel at vi som møttes første gang i Tromsø 15. januar 1998 ikke skal treffes på flere samlinger ved Historisk institutt. Samlingene har for meg vært viktige, og har gitt meg det «puffet» som skulle til for å holde hjulene i gang. Jeg må derfor takke så vel medstudenter som alle ansatte ved instituttet for den hjelp, oppmuntring, faglig bistand og forelesninger som er blitt meg til del. En spesiell takk til min veileder, Einar-Arne Drivenes, som har vært tålmodig og oppmuntrende når det har buttet mot. En takk også til UB og Statsarkivet i Tromsø for all den velviljen jeg har møtt. Under arbeidet med oppgaven har jeg møtt mange positive mennesker som i større eller mindre grad har bidradd til at oppgaven er kommet i havn. Takk til dere alle; ingen nevnt, ingen glemt. Sist men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie som har holdt ut med både meg og oppgaven i disse årene. Sandnessjøen, 31. oktober 2000. Oddvar Ulvang Jeg har nå digitalisert oppgaven og skal legge den ut på Munin. I den forbindelse har jeg gått gjennom oppgaven og foretatt noen små justeringer av språklig karakter.
    [Show full text]