Pelsdyrtellingen I Norge 1. September 1946

oges Oisiee Saisikk ekke (Saisique Oiciee e a oège sie

ekke yk 19 Nr. 101. Norske skip i utenriksfart 1938 og 1939. (Navigation extérieure de la marine marchande nortigienne.) - 102. Nasjonalinntekten i Norge 1935-1943. (Revenu national en Norvège.) - 103. Arbeidslønninger i industrien 1943 og 1944. (Salaires des ouvriers industriels.) - 104. Industriarbeidertrygden 1940-42. (Assurances de l'État contre Its accidents pour lea travailleurs de l'industrie.) - 105. Norges bergverksdrift 1944. (Mines et usinea.) - 106. Norges private aksjebanker og sparebanker 1942. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) - 107. Forsikringsselskaper 1944. (Sociétés d'assurances.) - 108. Norges industri 1943. (Statistique industrielle.) - 109. Norges private aksjebanker og sparebanker 1943. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) - 110. Meieribruket i Norge 1944. (L'industrie laitière de la Norvège.) - 111. Norges handel 1944. (Commerce.) - 112. Norges kommunale finanser 1941-42. (Finances des communes.) - 113. Norges private aksjebanker og sparebanker 1944. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) - 114. Kommunenes gjeld m. v. 1945. (Dette etc. des communes.) - 115. Norges Brannkasse 1941-43. (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) - 116. Norges postverk 1945. (Statistique postale.) - 117. Jordbruksstatistikk 1945. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) - 118. Sinnssykehusenes virksomhet 1942. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 119. Veterinærvesenet 1944. (Service vétérinaire.) - 120. Telegrafverket 1944-45. (Télégraphes et téléphones de l'Etal.) - 121. Syketrygden 1943. (Assurance-maladie nationale.)

ekke yk 197 Nr. 122. Kriminalstatistikk 1943 og 1944. (Statistique de la criminalité pour les annee 1943 et 1944.) - 123. Statistisk-økonomisk oversikt over året 1946. (Aperçu de la situation économique) - 124. Norges handel 1945, (Commerce.) - 125. Norges fiskerier 1943. (Grandes péches maritimes.) - 126. Norges private aksjebanker og sparebanker 1945. (Statistique des banques privies par actions et des caisses d'épargne.) - 127. Veterinærvesenet 1945. (Service vétérinaire.) - 128. Arbeidslønninger 1945. (Salaires des ouvriers.) - 129. Forsikringsselskaper 1945. (Sociétés d'assurances.) - 130. Norges bergverksdrift 1945. (Mines et usines.) OGES OISIEE SAISIKK 151

ESYEIGE I OGE 1 SEEME 19

Êlv dnx à frrr e seeme 46

UGI A SAISISK SEAYÅ

OSO

I KOMMISO OS ASCEOUG & CO 19 GRØNDAHL & SØNS BOKTRYKKERI. OSLO

Io Side For ord V Engelsk resymé VII Fransk resymé IX Pelsdyrtellingens organisasjon. Det statistiske materiale 1 Tellingsresultatene 1 De enkelte pelsdyrslag 9 Sølvrev 9 Blårev 13 Platinarev og hovbrenderplatina 17 Andre rever 19 Mink 20 Andre pelsdyr 24 Pelsdyrgårdene fordelt etter størrelse og eierforhold 24 Pelsdyroppdrett forbundet med gårdsbruk 28 Arbeidshjelpen 29 Pelsdyrgårdene fordelt etter anleggsår 31 Pelsdyrgårdenes verdi 32 Fôrforbruket i pelsdyrgårdene 34

Tabeller. Tabell 1. Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946 42 » 2. Tallet på pelsdyr pr. 1. september 1946 fordelt etter alder og kjønn m. v 60 ». 3. Revegårdene fordelt etter størrelse og eierforhold 63

Bilag. Skjema, rundskriv og instruks 67

Coes Page Preface V Summary in English VII Summary in French IX Organization of census of fur-bearing animals. The statistical material 1 Results of the census 1 Different kinds of fur-bearing animals 9 Silver fox 9 Blue fox 13 Platinum fox and dlovbrender* fox 17 Other kinds of foxes 19 Mink 20 Other fur-bearers 24 Classification of fur farms according to size and ownership 24 Raising of fur-bearers combined with farming 28 Employees 29 Classification ',mpg according to year of foundation 31 Value of fur 32 Consumption of forage in the fur farms 34

Tables. Table no. I. Total number of the different kinds of fur-bearing animals and number of fur farms on September 1. 1946 42 » no. 2. Number of fur-bearing animals on September 1. 1946, classified according to age and sex etc. 60 » no. 3. Fox farms, classified according to size and ownership 63

Appendixes. Inquiry form, circular, and instructions 67

ae es maièes Pages Préface V Résumé en anglais VII Résumé en français IX L'organisation du recensement. Matériaux statistiques 1 Résultats du recensement 1 Espèce 9 Renard argenté 9 Renard bleu 13 Renard platine et renard de «Hovbrender» 17 Autres renards 19 Vison 20 Autres animaux à fourrure 24 Les fermes d'animaux à fourrure réparties par grandeur et formes de propriété. .. 24 L'élevage des animaux à fourrure attaché h l'exploitation agricole 28 Ouvriers 29 Les fermes h fourrure réparties par année de fondation 31 La valeur des fermes h fourrure 32 La consommation de fourrage des fermes à fourrure 31 Tableaux. Tableau 1. Nombre des animaux de diverses espèces et nombre des fermes h fourrure au 1. septembre 1946 42 2. Nombre des animaux h fourrure au 1. septembre 1946 réparti par Age et sexe etc 60 3. Les fermes de renards réparties par grandeur et formes de propriété... 63

Appendice. Questionnaires, circulaires et directives 67 Forord.

En legger her fram de fullstendige oppgaver fra pelsdyrtellingen 1946. Statistiske Meddelelser for 1947, nr. 4-6 er det gitt en kort oversikt over hovedresultatene av tellingen. Arbeidet med tellingen har i forste hånd vært ledet av sekretær Norvald Ones.

Oslo, i september 1947.

Arne Skaug.

Paul Barca.

Summary.

The first statistical data on the raising of furbearing animals in Norway were derived from the census of agriculture in 1929. The census of agriculture in 1939 also had statements regarding the raising of fur-bearing animals. Special censuses regarding fur-bearing animals have been held on September 1. 1934, 1936 and 1946. These special censuses contain very detailed information. Besides the number of different kinds of animals, classified according to sex and in adults and young, the censuses also give information as to how many of the females were teeming, how many aborted, number of young ones born and how many of these died. Further how many animals should be killed for pelts during the season, consumption of the different kinds of forage and a complete statement of forage expenses, ownership, year of foundation and value, employees etc. The number of fur farms was in 1929 about 2 500, increased to more than 10 000 in 1934, amounted to almost 17 000 in 1936, and culminated in 1939 with nearly 21 000. During the war many fur farms were given up, and in 1946 the number was 13 000, i. e. 37 per cent decrease since 1939. The silver fox has always been predominant in our raising of fur-bearers. In 1929 the number of silver foxes (adults and young ones) was nearly 30 000, increased to 214 000 in 1934, to 391 000 in 1936 and to 493 000 in 1939. In 1946 the number of silver-foxes was 217 000, 56 per cent decrease since 1939. Of blue foxes there existed in 1929 nearly 1700, in 1934 more than 8 000, in 1936 8 600, in 1939 more than 29 000. Wheras the number of silver fox has decreased since 1939, the number of blue fox has increased to more than 107 000 in 1946, 266 per cent increase since 1939. The platinum fox appeared for the first time in the census of 1936 with a total of 26. In 1939 the number had increased to 4 800, and in 1946 there were almost 13 000 platinum foxes, of which more than 3 000 were „Hovbrender" foxes. The total number of platinum foxes has increased by 166 per cent since 1939. Of other foxes (red fox, cross fox, and white fox) there were in 1929 few more than 1 800. The number of these foxes culminated in 1934 with 4 650, since that time the number has decreased rapidly to about 3 000 in 1936, 1 200 in 1939 and about 700 in 1946. Of mink there were in 1929 only 300, but in 1934 the number had increased to more than 4 000, in 1936 to almost 7 000, in 1939 to more than 26 000 and in 1946 to well over 39 000, 50 per cent increase since 1939. VIII

Attempts have been made to raise other fur-bearing animals, chiefly fitch, marten, raccoon, nutria, badger, fisher and chinchilla, but there has never been a large number of these animals. The number of "other fur-bearing animals" culminated in 1934 with almost 3 000, of which about 2 300 were fitches. In 1936 the number of other fur-bearing animals was only about 1 000, in 1939 hardly 700 and in 1946 there were only 23. From 1939 to 1946 the total number of fur-bearing animals decreased from well over 555 000 to well over 377 000 or by 32 per cent. At the same time a considerable change has taken place with regard to the kinds of animals raised. The raising of blue fox, platinum fox and mink has greatly increased, whereas the cultivations of silver fox, has declined and the raising of fur- bearing animals other than these 4 types has become insignificant. For the season 1946-47 the plan was that well over 140 000 silver foxes, about 70 000 blue foxes, well over 7 000 platinum foxes and 19 000 minks should be killed for pelts. The value of the production for the season has been calculated at 31 million kroner, the value of the breeding stock on September 1. 1946 at about 18 million kroner and the value of the fur farms at about 15 million kroner. The forage expenses have been calculated at 20.6 million kroner. This amount, however, was chiefly in payment for Norwegian agricultural and fishery products. Most of the fur farms are small. 69 per cent of the fox farms had 25 foxes or even fewer. 75 per cent of the fur farms were operated in connection with farming. The raising of fur-bearing animals is in most cases a secondary occupation, chiefly practised in connection with farming. Out of 13 800 persons engaged at the fur farms, only 1860 mentioned this as their chief occupation. TX

Résumé.

La première statistique officielle sur l'élevage d'animaux à, fourrure en Norvège se trouvait dans le recensement agricole de 1929. Le recensement agricole de 1939 comprenait également des données sur l'élevage d'animaux à fourrure. Après ce temps on a eu des recensements spéciaux d'animaux à, fourrure, au 1. septembre 1934, 1936 et 1946. Ces recensements spéciaux contiennent beaucoup de détails. A côté du nombre des animaux des espèces différentes classifiées après sexe et en adultes et jeunes, on y trouvera des informations suivantes: Nombre des femelles pleines, nombre des femelles qui ont avorté, nombre des jeunes nés et com- bien de ceux-ci sont morts, nombre des animaux destinés à être tués pour la pelleterie pendant l'hiver, la consommation des différentes espèces de fourrage et une donnée complète des dépenses pour le fourrage, formes de propriété, année de fondation et valeur de la ferme, nombre des ouvriers etc. En 1929 le nombre des f er m e s à, f ourr ur e montait à environ 2 500, en 1934 augmentait h plus de 10 000, en 1936 à presque 17 000 et en 1939 atteignait son maximum avec presque 21 000. Pendant la guerre plusieurs des fermes à, fourrure ont été supprimées et en 1946 le nombre des fermes était 13 000, cad. 37 p.c. de réduction depuis 1939. Le genre prédominant pour notre élevage d'animaux à fourrure est toujours le r enar d ar gent é . En 1929 le nombre des renards argentés (adultes et jeunes) était à peu près 30 000, en 1934 augmentait à 214 000, en 1936 391 000 et en 1939 493 000. En 1946 le nombre en était 217 000, 56 p.c. de réduction depuis 1939. Des r enar ds ble us il existaient en 1929 à peu près 1 700, en 1934 au moins 8 000, en 1936 8 600, en 1939 au moins 29 000, et pendant que le nombre des renards argentés — comme déjà dit — a baissé depuis 1939, le nombre des renards bleus a augmenté jusqu' à plus de 107 000 en 1946, c.a.d. 266 p.c. d'augmentation depuis 1939. Le renar d pla t in e parait pour la première fois au recensement de 1936, avec un nombre total de 26. En 1939 le nombre a augmenté à 4 800, et en 1946 on a évalué le nombre à, presque 13 000 renards platines, dont bien 3 000 renards platines de << Hovbrender #. Le nombre total des renards platines a augmenté avec 166 p.c. depuis 1939. En 1929 il y avait bien 1 800 autres espèces de renards (renard rouge, renard croisé et renard blanc). Le nombre de ces renards a culminé en 1934 avec X

4 650, depuis ce temps-là le nombre a baissé jusqu'à plus de 3 000 en 1936, 1 200 en 1939 et à plus de 700 en 1946. Des visons il n'y avait en 1929 que 300, mais déjà en 1934 le nombre était de plus de 4 000, en 1936 à peu près de 7 000, en 1939 de plus de 26 000 et en 1946 de plus de 39 000, c. a. d. une augmentation de 50 p.c. depuis 1939. On a aussi fait des expériences avec d'autres sortes d'animaux à fourrure, ainsi des putois, des martres, des ratons laveurs, des myopotames, des blaireaux, des pécans et des chinchillas, mais on n'en a jamais eu un grand nombre. En 1934 le nombre des (< autres animaux à fourrure » a atteint son maximum, cad. à peu près 3 000, dont environ 2 300 putois. En 1936 le nombre des autres animaux à fourrure n'atteignait pas plus de 1 000, en 1939 ne dépassait pas 700 et en 1946, 23. De 1939 jusqu'à 1946 le nombre des animaux à fourrure a diminué de bien 550 000 jusqu'à plus de 377 000, ou avec 32 p.c., mais en même temps un grand changement a eu lieu. L'élevage de renard bleu, de renard platine et de vison a augmenté fortement, tandis que l'élevage de renard argenté a beaucoup diminué, et l'élevage des autres sortes d'animaux à fourrure à part de ces 4 sortes n'a plus aucune importance. Pour la saison 1946-47 on avait l'intention de tuer bien 140 000 renards argentés pour la pelleterie, à, peu près 70 000 renards bleus, plus de 7 000 renards platines et 19 000 visons. La valeur de la production pour l'année 1946 montait à 31 millions de couronnes, la valeur des animaux reproducteurs au 1. septembre 1946 à environ 18 millions de couronnes et la valeur des fermes à environ 15 millions de couronnes. La valeur du fourrage consommé montait à 20,6 millions de couronnes. Ce montant forme pourtant pour une grande part règlement des produits norvégiens d'agriculture et de pêche. La plupart des fermes à fourrure sont petites, 69 p.c. des fermes de renards n'avaient que 25 renards ou moins. 75 p.c. des fermes sont rattacheés à, des exploitations agricoles. L'élevage d'animaux à, fourrure est pour une grande part une occupation secondaire à côté de l'exploitation agricole. Des 13 800 personnes occupeés aux fermes à fourrure, il n'y avait que 1860 pour qui cette occupation était la principale. 1

Oversikt.

Pelsdyrtellingens organisasjon. Det statistiske materiale. I henhold til kongelig resolusjon av 24. oktober 1946 ble det høsten 1946 holdt en fullstendig pelsdyrtelling over hele landet. Tellingen skulle omfatte alle slags pelsdyroppdrett, s'a, som av sølvrev, blårev platinarev, hovbrenderplatina, andre rever, mink, mår, ilder og nutria. Kaniner ble ikke tatt med. Jordstyrene har fungert som tellingsstyrer i herredene. Oppgavene fra byene er hentet inn ved hjelp av ordførerne. Tellingsskjema, rundskriv til jordstyrene og instruks for tellerne er tatt inn som bilag 1-3. Det skulle fylles ut ett skjema for hver pelsdyrgård som var i drift pr. 1. september 1946. Dyr som var i pensjon, skulle regnes med til besetningen der de var. Dersom pelsdyrgården ble eid av flere eiere i fellesskap, skulle det bare fylles ut ett skjema for hele pelsdyrgården, ikke for hver medeiers andel. Tallet på dyr skulle gis opp slik det var pr. 1. september 1946, delt etter kjønn og i voksne og unger. For å få rede på fruktbarheten og ungedødeligheten, ble det spurt etter tallet på hundyr som var drektige i 1946, hvor mange av disse som kastet (aborterte), tallet på fødte unger og hvor mange av ungene som døde. Det ble også spurt etter hvor mange dyr som var pelset eller skulle pelses i sesongen. Det skulle gis oppgaver over forbruket av de enkelte fôrslag som ble nyttet til pelsdyroppdrettet og en samlet oppgave over fôrutgiftene i året 1. september 1945-31. august 1946. Videre skulle det gis opplysninger om eiendomsforhold, om anleggsår og verdi, om pelsdyrgårdene ble drevet sammen med gårdsbruk og om arbeidshjelpen. Tellingsrnaterialet ble sendt ut til jordstyrene i første halvdel av november. Oppgavene skulle were innsendt til Byrået innen 15. desember. Materialet var dog ikke på langt nær komplett til denne dato. Fra noen få herreder kom materialet meget sent inn, det siste kom i siste halvdel av april. Jordstyrene som har stått for tellingen i distriktene, har stort sett utfort et meget godt arbeid, fra noen enkelte herreder var dog det innsendte materiale svært mangelfullt.

Tellingsresultatene. Om pelsdyravlens historikk viser en til det som er skrevet i oversikten over pelsdyrtellingen 1934, N. O. S. IX 65, side 1-9. 2

De første tellingsoppgavene en har over pelsdyravlen her i landet, er de som en fikk ved Jordbrukstellingen 1929. De gjaldt bestanden pr. 20. juni 1929. Særskilte pelsdyrtellinger, i likhet med tellingen i 1946, ble holdt i 1934 og 1936. For disse tellinger gjaldt oppgavene dyretallet pr. 1. september. Ved Jordbrukstellingen 1939 ble det også hentet inn oppgaver over pelsdyravlen. Som i 1929, gjelder disse oppgavene bestanden pr. 20. juni. Resultatene fra tellingene i 1934 og 1936 er offentliggjort i særskilte publikasjoner (N. O. S. IX 65 og 115). For 1929 og 1939 er oppgavene tatt inn i publika- sjonene fra j ordbrukstellingene. I okkupasjonsarene ble det hentet inn oppgaver over tallet på pelsdyr i forbindelse med Forsyningsdepartementets husdyrtellinger. Disse tellingene har fortsatt også etter frigjøringen. I 1941 og 1942 gjaldt tellingene dyretallet pr. 15. april, for de senere hr pr. 1. april. Tellingstiden gjor at tallene fra disse tellingene ikke er direkte sammenliknbare med tellingen pr. 1. september 1946 og de tellinger som ble holdt i tiden 1929-1939. Forsyningsdepartementets tellinger gjelder tallet på voksne dyr, og det er bare skilt mellom sølvrev, andre rever og mink. Oppgavene fra disse tellingene er tatt inn i Jordbruksstatistikk 1939-1944 (N. O. S. X 99) og Jordbruksstatistikk 1945 (N. O. S. X 117). Sammenstillingen nedenfor viser pelsdyravlens utvikling. Tallet på dyr gjelder dyr i alt, altså både voksne og unger.

Endring 6 20/9 1929 1 / 9 1934 1 / 9 1936 20/ 1939 V, 1946 i pst. 1939-46

Tallet på pelsdyrgårder ea. 2 500 10 125 16 852 20 738 13 009 ± 37.3 » sølvrev i alt . . . 29 857 214 063 390 912 493 190 217 034 ± 56.0 » blårev i alt . . . . 1 687 8 246 8 604 29 345 107 349 + 265.8 » platinarev i alt 26 4 837 12 866 ± 166.0 » andre rever i alt 1 845 4 650; 3 142 1 230 714 42.0 » mink i alt 308 4 177' 6 716 26 209 39 302 -I- 50.0 » andre pelsdyr i alt 84 2 876' 1 064 680 23 ± 96.6

Tallet på pelsdyrgårder var ca. 2 500 i 1929. Det økte til vel 10 000 i 1934 og knapt 17 000 i 1936. I 1939 var det nesten 21 000 pelsdyrgårder i landet. Pr. 1. september 1946 var tallet 13 009. Det er en nedgang på 37.3 pst. siden 1939. Bortsett fra Finnmark, hvor pelsdyravlen ble totalt ødelagt ved tvangsevakueringen i 1944, er tallet på pelsdyrgårder gått relativt mest tilbake Hordaland. Tilbakegangen svarer der til 61.4 pst. Også i Agderfylkene er tallet ph pelsdyrgårder mindre enn halvdelen av hva det var i 1939. Minst nedgang, 2.2 pst., er det i Opland. Dessuten har Hedmark mindre enn 10 pst. nedgang. Pelsdyroppdrettet blir drevet over hele landet. Av landets 680 herreder er det bare 72 hvor det ikke drives pelsdyravl. 17 av disse er i Finnmark. I fylkene Hedmark, Opland, Buskerud, Vestfold og Telemark er det pelsdyropp- 3 drett i hvert eneste herred. I hvert av fylkene Akershus, Sogn og Fjordane og More og Romsdal er det bare ett herred uten pelsdyroppdrett. Av landsdelene har Østlandet flest pelsdyr. Av de 376 348 pelsdyr i alt i rikets bygder, hadde Østlandet 172 482 eller 45.8 pst., Vestlandet 133 147 eller 35.4 pst., Trøndelag 40 263 eller 10.7 pst., Nord-Norge 16 384 eller 4.4 pst. og Agderfylkene 14 072 eller 3.7 pst. Av de enkelte fylker er det Møre og Romsdal som har flest pelsdyr. Pr. 1. september 1946 hadde fylket vel 50 000 pelsdyr i alt. Dernest hadde Sogn og Fjordane vel 48 000, Opland noe over 44 000 og Hedmark vel 38 000. 109 herreder har 1 000 eller flere pelsdyr hver. Av disse har 74 mellom 1 000 og 2 000 dyr, 17 har mellom 2 000 og 3 000 og 18 har over 3 000 dyr pr. herred. Disse 109 herreder har tilsammen 225 000 eller ca. 60 pst. av alle pelsdyrene i landet. Flest pelsdyr er det i Gloppen i Sogn og Fjordane 9 782. Nr. 2 er Vang i Opland med 6 614 dyr, nr. 3 Ringsaker, Hedmark, med 6 024. Al i Buskerud er nr. 4 med 5 649 dyr. Dessuten har Stryn, Sogn og Fjordane, og Fåberg i Opland over 5 000, henholdsvis 5 288 og 5 287 dyr. Sølvreven har hele tiden vært dominerende innen vårt pelsdyroppdrett. Av følgende sammenstilling ser en hvor stor del, i pst., de enkelte pelsdyrslag utgjorde av det samlede tall pelsdyr ved de forskjellige tellinger.

0 20/6 1929 '1 9 1934 1/ 9 1936 2 J, 1939 1 / 9 1946

Sølvrev 88.4 91.5 95.2 88.8 57.5 Blårev 5.0 3.5 2.1 5.3 28.5 Platinarev - 0.9 3.4 Andre rever 5.5 2.0 0.8 0.2 0.2 Mink 0.9 1.8 1.6 4.7 10.4 Andre 0.2 1.2 0.3 0.1 -

I alt 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0

I 1929 var det i alt ca. 30 000 sølvrev i landet. Det svarte til 88.4 pst. av alle pelsdyrene. I 1934 hadde tallet på sølvrev økt til 214 000. Det var 91.5 pst. av pelsdyrene. Relativt størst rolle spilte sølvreven i 1936, da de 391 000 sølv- revene utgjorde 95.2 pst. av alle pelsdyrene. Tellingen i 1939 viste det største tall sølvrev, vel 493 000. Det var 88.8 pst. av de pelsdyr som ble oppdrettet. Tellingen i 1946 viser en tydelig omlegging i pelsdyroppdrettet. Tallet på say- rev har gått ned til 217 000 - en nedgang på 56.0 pst. i forhold til 1939. Av alle pelsdyrene er nå bare 57.5 pst. sølvrev. Innen de enkelte fylker veksler prosenten mellom 39.4 i Nordland og 78.8 i Rogaland. Tallet på blårev har steget svært siden 1939. 1 1939 var det vel 29 000 blårev i landet. Pr. 1. september 1946 var tallet over 107 000. Det er en øking på 265.8 pst. Mens blåreven i 1939 utgjorde 5.3 pst. av samtlige pelsdyr, er prosenten nå steget til 28.5. 4

I Sogn og Fjordane er 44.6 pst. og i Opland 40.6 pst. av pelsdyrene blårev. Over 30 pst. blårev er det dessuten i Buskerud, Vestfold og More og Romsdal. Relativt minst, 10.1 pst., er det i Rogaland. I 1939 var det oppgitt å være vel 4 800 platinarev i landet. Tallet er nå steget til knapt 12 900, herav 3 200 hovbrenderplatina. Økingen fra 1939 er 166.0 pst. Platinareven utgjør 3.4 pst. av alle pelsdyrene. I Vestfold er 11.3 pst. av pelsdyrene platinarev. Siden 1934 viser tellingene stadig nedgang i tallet på andre rever (rodrev, hvitrev, korsrev). I 1929 var tallet på andre rever vel 1 800. Det var den gang 5.5 pst. av pelsdyrene. I 1934 var tallet 4 650. Siden har det gått sterkt nedover for hver telling. Det er nå oppgitt til vel 700. Det er bare 0.2 pst. av samtlige pelsdyr. I forhold til 1939 er det en nedgang på 42.0 pst. Tallet på mink har steget raskt fra telling til telling, fra 300 i 1929 til vel 4 000 i 1934, nærmere 7 000 i 1936 og vel 26 000 i 1939. Pr. 1. september 1946 var det vel 39 000 mink i landet. Det er 50.0 pst. øking siden 1939. Det svarer til 10.4 pst. av alle pelsdyrene. I Nordland utgjør minken 37.2 pst., i Hedmark 26.2, i Sogn og Fjordane bare 2.3 pst. Andre pelsdyr (ilder, nutria, mår, vaskebjørn osv.) har aldri spilt noen vesentlig rolle i vår pelsdyravl. Størst var tallet i 1936, da det var 2 876 andre pelsdyr i alt. Det var dengang 1.2 pst. av alle pelsdyrene. Tallet gikk ned til 680 i 1939. I 1946 er det bare oppgitt 23 dyr — 22 nutria og 1 mår. I forhold til 1939 er det en nedgang på 96.6 pst. Sammenstillingen nedenfor viser tallet på de forskjellige pelsdyr pr. 1. september 1946 fordelt på voksne og unger. Dessuten hvor mange dyr som er oppgitt til pelsing og hvor stor avlsdyrbestanden skulle bli i 1947.

Oppgitt Igjen sont Tallet på pelsdyr V, 1946. til avlsdyr- pelsing bestand Voksne 1 Unger I alt sesongen 1947

Sølvrev 79 513 137 521 217 034 141 558 75 476 Blårev 27 036 80 313 107 349 68 708 38 641 Platinarev 3 037 6 627 9 664 5 507 4 157 Hovbrenderplatina 982 2 220 3 202 1 743 1 459 Andre rever 149 565 714 548 166 Mink 12 407 26 895 39 302 19 068 20 234 Andre 11 12 23 23

For sølvrev er det oppgitt at det skulle pelses vel 141 000 dyr. Etter dette skulle avlsdyrbestanden 1947 bli vel 75 000 dyr. Det er 4 000 mindre enn i 1946. Det er regnet med pelsing av henimot 69 000 blårev. Tallet på avlsdyr vil da stige fra ca. 27 000 i 1946 til nærmere 39 000 i 1947. Også for platinarev viser beregningen en sterk oppgang i avlsdyrtallet. Det samme er tilfelle for mink. For den er pelsingen oppgitt til 19 000 dyr. Tallet på voksne mink som pr. 1. september 1946 var noe over 12 000, vil etter beregningen bli vel 20 000' 5

dyr i 1947. Altså en øking i avlsdyrbestanden på ea. 8 000 dyr. Såpass tidlig som disse oppgavene er gitt, er det dog en mulighet for at en ikke i alle tilfelle har hatt full oversikt over hvor mange dyr som skulle pelses. Forholdene på skinnmarkedet sesongen 1946-47 med det sterke prisfall på pelsdyrskinn, kan også ha virket inn slik at det ikke har blitt pelset det samme antall dyr som en hadde regnet med da oppgavene ble gitt. Den norske pelsdyravlen er en utpreget eksportnæring. Handelsstatistik- kens oppgaver over utførselen av pelsskinn er dessverre ufullstendig for tiden før 1. juli 1934. Før denne dato hadde en nemlig ikke oppgaver over utførsel med pakkepost. Tabellen neste side viser antall og verdi av de utførte skinn i årene 1935-1946. I handelsstatistikken ble platinarevskinnene først fra 1/4 1941 skilt ut som egen gruppe. For den tid er de tatt med blant solvrevskinnene. Utførselen av skinn av sølvrev, blårev, platinarev, korsrev, mink og ilder gjelder så å si bare skinn fra pelsdyrgårder. Av hvitrev, rødrev og mår derimot er det meste av ville dyr. Av skinn fra ville pelsdyr utføres det dessuten skinn av bl. a. røyskatt, bever, oter, ekorn, hare, grevling og isbjørn. Den største utførselen hadde vi i årene 1938 og 1939. I hvert av disse årene ble det utført ca. 348 000 sølvrevskinn. Det største tall blårevskinn ble utført i 1946, nærmere 33 000. Som før nevnt, er blårevbestanden økt sterkt i de senere år. I okkupasjonsårene viser statistikken forholdsvis lave tall for utførselen. Utforselsstatistikken gir dog ikke et korrekt bilde av utførselen i disse årene. Tyskerne kjøpte i denne tiden atskillige skinn privat. Disse skinnene ble tatt med til Tyskland, uten å komme med i statistikken. I 1945 var utførselen minst. I sesongen 1944-45 ble skinnene for en stor del holdt tilbake, og det tok sin tid før utførselen kom i gang igjen etter frigjøringen. Oppgavene for kalenderåret faller ikke sammen med skinnsesongen. Pels- dyrgårdenes skinnproduksj on utføres vesentlig i månedene november—mars. Tabellen side 7 viser utførselen og gjennomsnittsprisen pr. skinn i de enkelte måneder i tiden juli 1945—juni 1947. Når gjennomsnittsprisene pr. skinn tildels veksler sterkt fra måned til måned, beror dette på at det utførte kvantum ofte er forholdsvis lite i de enkelte måneder. Storparten av skinnene kan da lett bli av utpreget dårlig eller god kvalitet. Dette gir seg utslag i månedenes gjen- nomsnittspriser.

Gjennomsnittsprisene på de utførte skinn var lavest i 1939 og 1940. I krigsårene steg prisene raskt. De kulminerte i 1944. Senere har prisene gått sterkt nedover. Mens utførselsstatistikken før krigen stort sett viser høyere gjennomsnittspris på de utførte skinn enn det som ble oppnådd på auksjonene innenlands var forholdet omvendt under krigen. Dette skriver seg i første rekke fra de såkalte tysklandskontrakter, som omfattet storparten av de offi- sielt utforte skinn i disse årene. Ifølge disse kontraktene kjøpte tyskerne en større mengde skinn til en pris som lå betydelig lavere enn det en oppnådde ved innenlandsk omsetning. 6

Utforsel av skinn.

År Sølvrev Blårev Platina- Hvitrev Korsrev Rodrev Mink Mår Ilder rev

Tallet på skinn. 1935.. 138 707, 6 666 600 483 8 311 1 646 130 868 1936.. 185 821 , 5 940 995 195 8 287 2 398 133 417 1937.. 281 369, 6 074 460 231 4 166 2 942 96 206 1938.. 348 0701 6 243 1 243 344 5 543 7 530 107 115 1939.. 347 6161 13 182 1 195 132 8 573 10 237 125 150 1940.. 176 906 25 044 646 33 13 128 13 269 337 188 1941.. 39 1481 8 560 1 346 236 2 602 3 715 21 48 1942.. 62380; 7 168 9 351 81 1 916 4 976 1943.. 49 033 7 508 7 560 729 - 293 7 983 122 - 1914.. 46 797 9 388 3 389 951 - 910 3 215 1945.. 36 398 6 732 2 937 380 3 20 1 610 1 - 1946.. 126 690 32 786 9 510 3 045 12 1 995 5 047 27 1

Samlet verdi. Kr. 1935.. 21 030 581 584 850 39 621 45 214 446 724 36 344 13 700 9 031 1936.. 28 318 248 531 932 69 284 16 437 391 590 64 273 11 685 4 950 1937.. 37 649 770 632 481 40 071 19 107 174 080 139 304 14 896 1 400 1938.. 38 299 899 698 820 99 323 34 675 228 377 301 684 9 995 1 196 1939.. 27 088 545 1 230 962 87 247 14 439 226 321 370 273 14 407 3 139 1940.. 12 549 539 1 990 866 41 248 1 932 324 736 482 402 27 277 7 862 1941.. 7 863 548 1 138 098 680 161 23 733 490 41 169 346 312 7 400 8 700 1942.. 14 079 675 1 880 961 5 091 022 13 177 270 012 784 603 1943.. 18 484 430 2 906 854 5 342 077 163 375 45 024 2 665 749 42 700 1944.. 20 168 787 4 205 012 2 614 263 251 800 209 268 1 311 811 1945.. 8 361 201 2 008 718 1 387 709 76 679 150 2 950 338 294 82 1946.. 15 516 228 6 664 650 2 990 092 182 954 1 748 80 242 630 742 9 557 15

Gjennomsnittlig verdi pr. skinn. Kr. 1935.. 151.62 87.74 66.04 93.61 53.75 22.08 105,38 10.40 1936.. 152.40 89.55 69.63 84.29 47.25 26.80 87.86 11.87 1937.. 133.81 104.13 87.11 82.71 41.79 47.35 155.17 6.80 1938.. 110.04 111.94 79.91 100.80 41.20 40.06 93.41 10.40 1939.. 77.93 93.38 73.01 79.34 26.40 36.17 115.26 20.93 1940.. 70.94 79.49 63.85 58.55 24.74 36.36 80.94 41.82 1941.. 200.87 132.96 505.32 100.56 245.00 68.39 93.22 352.38 181.25 1942.. 225.71 262.41 544.44 162,68 140.92 157.68 1943.. 376.98 387.17 706.62 224.11 153.67 333.93 350.00 1944.. 430.98 447.91 771.40 264.77 229.96 408.03 1945.. 229.72 298.38 472.49 201.79 50.00 147.50 210.12 82.00 1946.. 122.47 203.28 314.42 60.08 145.67 40.22 124.97 353.96 15.00

Sølvrev Blårev Platinarev Mink Gjen- Gjen- Gjen- Gjen- nom- nom- nom- nom- Tallet Tallet Tallet Tallet snitts- snitts- sniffs- snitts- på skinn på skinn på skinn på skinn verdi verdi verdi verdi pr. skinn pr. skinn pr. skinn pr. skinn

Kr. Kr. Kr. Kr. -Juli 1945 - - - - August » 309 525.07 60 544.62 130 613.57 - - September » 4 402 296.13 1 229 450.12 968 542.48 - - Oktober » 638 157.93 851 220.62 417 307.07 - November » 13 646 148.96 1 434 225.38 433 222.71 337 74.78 Desember 5 895 170.53 2 035 225.56 398 276.62 269 100.25

Januar 1946 4 775 178.37 3 919 193.91 1 155 302.48 362 82.93 Februar 19 784 147.41 3 453 260.36 808 329.66 289 73.67 Mars 3 804 177.17 3 050 240.82 1 242 242.99 367 154.43 April 9 931 154.65 3 255 247.07 456 334.27 354 87.23 Mai 8 128 135.85 2 075 203.88 696 269.73 371 138.68 Juni 4 834 138.50 1 472 252.51 1 094 363.66 343 122.89 Juli 837 166.79 227 195.20 1 061 291.37 1 200.00 August » 1 051 155.02 1 168 196.55 50 371.40 189 115.94 September » 3 870 116.32 526 191.24 340 285.41 110 130.05 Oktober 6 329 110.58 276 301.41 365 409.76 November » 27 482 97.36 2 593 218.15 715 338.71 167 53.89 Desember >> 35 865 101.39 10 772 153.07 1 528 339.05 2 494 141.48

Januar 1947 37 145 113.26 18 334 163.70 1 805 257.44 1 157 142.07 Februar » 13 990 100.02 2 888 155.56 531 245.35 179 83.32 Mars 29 214 102.45 4 222 192.10 1 006 232.97 826 104.90 April 14 417 81.64 2 702 122.20 1 051 258.97 179 126.06 Mai 14 963 78.99 7 133 101.67 585 258.02 1 246 102.61 Juni 16 608 75.82 7 137 111.40 1 367 206.09 2 769 92.85

Gjennomsnittsprisene for sølvrevskinn ved auksjonssalg i Oslo var: 1936-37 kr. 138.79 1942-43 kr. 540,00 1937-38 108.22 1943-44 » 530.00 1938-39 94.29 1944-45 520.00 1939-40 53.76 1945-46 152.00 1940-41 » 190.00 1946-47 125.00 1941-42 » 351.00 Den oppgitte skinnpris for så vel utførte skinn som for auksjonssalg inklu- derer omsetningsomkostninger og ligger altså, noe høyere enn det produsentene får. I auksjonsprisene er således inkludert 2 pst. provisjon fra kjøperen til auk- sjonsfirmaet. Dessuten må selgeren betale 3 pst. provisjon og 2 pst. avgift til Omsetningsrådet. Verdien av årets produksjon inklusive besetningsøkingen kan antakelig settes til ca. 31 mill. kr. etter produsentpriser. I 1936 var den beregnet til ca. 33 mill. kr. Verdien av avlsdyrene pr. 1. september 1946 kan antakelig settes til ca. 18 mill. kr. Det er da - på grunn av de usikre prisforhold - regnet med en pris på avlsdyrene som ikke ligger vesentlig over skinnverdien. 2 8

Ved tellingen ble det hentet inn oppgaver over pelsdyrgårdenes verdi, bortsett fra besetningen. Verdien av maskiner og annet utstyr skulle regnes med, likeledes verdien av eventuell røkterbolig. Den oppgitte verdi av samtlige pelsdyrgårder pr. 1. september 1946, var 14.7 mill. kr. Forutgiftene i året 1/9 1945-3% 1946 er oppgitt til 20.6 mill. kr. Dette er imidlertid for den vesentligste del betaling for produkter fra norsk jordbruk og fiske. En meget stor del, 73.8 pst., av pelsdyrgårdene blir drevet i forbindelse med gårdsbruk. Pelsdyrene er med og omsetter gårdens produkter, i likhet med de andre husdyrene. De norske pelsdyrgårdene er forholdsvis små. Pr. 1. september var det 12 357 revegårder i landet. Av disse hadde 8 532 eller 69.1 pst. inntil 25 rever (voksne og hvalper tilsammen). Inntil 100 rever var det i 11 886 eller 96.2 pst. av gårdene. Gjennomsnittlig for hele landet var det 29 pelsdyr i alt pr. pelsdyr- gård. Størst er gårdene i Akershus, med 73.1 dyr pr. gård. Minst i Hordaland med 16.5 dyr. Pelsdyravlen er i de fleste tilfelle et biyrke, først og fremst ved siden av gårdsbruk. På grunn av at pelsdyrgårdene er gjennomgående små, er det forholdsvis få som har oppgitt pelsdyravl som hovedyrke. I alt var 13 777 personer beskjeftiget med A stelle dyrene. Av disse hadde bare 1 859 personer pelsdyr- stellet som hovedyrke. Arbeidet blir for det meste utført av eierne og deres familie. Leid arbeidshjelp er lite brukt. Også i de andre skandinaviske land drives det atskillig pelsdyroppdrett. I Sverige var det pr. 30. september 1945 1 831 pelsdyrgårder, mot 5 010 i 1939. Av de viktigste pelsdyr var bestanden i 1945: (Tallene for 1939 i parentes.) Sølvrev 63 402 (149 949), platina og White face 9 849 (28), blårev 39 880 (44 090), mink 98 507 (107 232), nutria 3 733 (13 462). I Danmark var det oppgitt 2 538 pelsdyrgårder pr. 24. august 1946. Tallet på de enkelte pelsdyrslag er oppgitt til: Sølvrev 19 870, platinarev og White face 4 309, blårev 2 090, mink 130 395, nutria 32 738 og ilder 2 154. Finske pelsdyrfolk oppgir at avlsdyrbestanden i Finnland i 1947 er ca. 8 000 sølvrev og platinarev, ca. 5 000 blårev og ca. 17 000 mink. Canada er et av de land som har størst pelsdyroppdrett. Pr. 31. desember 1943 var tallet på pelsdyrgårder 6 973. Av pelsdyr hadde landet bl. a. 74 514 sølvrev, 1 985 blårev, 20 786 mutasjonsrev (vesentlig platinarev) og 119 266 mink. På grunn av tellingstiden gjelder dyretallet sannsynligvis bare avlsdyrbestanden. Den totale skinnproduksjon i Canada er for de viktigste pelsdyr som oppdrettes oppgitt til:

-3, 6 1/7 1942—H/6 1943 1/ 7 1943 / 1944 Sølvrev 187 753 stk. 129 184 stk. Blårev 3 141 # 2 805 # Mutasjonsrev (vesentlig platinarev) • • • 3 414 # 13 086 # Mink 527 663 # 365 759 # 9

Tallene gjelder den totale skinnproduksjon, altså også skinn av ville dyr. U. S. A. har stor pelsproduksjon, men statistikken er ufullstendig. Etter oppgaver som sjefinspektør Rochmann har fått i U. S. A., blir skinnproduk- sjonen i 1946 anslått til ca. 200 000 solvrevskinn og 55 000 skinn av mutanter og krysningsrev. For mink er produksjonen i U. S. A. i 1946 oppgitt til ca. 500 000, hvorav ca. halvparten standard mink og halvparten mutanter.

De enkelte pelsdyrslag. I tabell 1 bak i boka er tatt inn oppgaver over tallet på pelsdyrgårder og pelsdyr fylkesvis, områdevis og i de enkelte herreder. Side 42 finner en oppgaver over tallet på de ymse slags pelsdyr i hvert fylke og hvor mange besetninger det er av hvert pelsdyrslag. I en del pelsdyrgårder er det to eller flere pelsdyrslag. Summen av tallet på besetninger med ymse pelsdyr blir derfor storre enn tallet på pelsdyrgårder i alt. Side 43 viser tallet på pelsdyrgårder i alt og tallet på pelsdyr landsdelsvis og etter de naturlige jordbruksområdene. I oversiktsheftet for Jordbrukstel- lingen 1939, s. 306-310 er en fortegnelse over hvilke herreder som er regnet til hvert område. Tabell 2 viser fordelingen av de enkelte pelsdyrslag fylkesvis etter kjønn og alder, avlsresultatet i 1946 og sesongens pelsing. Tabell 3 gir særskilt for revegårdene en fordeling etter størrelse og eiendomsforhold. Solvrev. Det er tidligere pekt på den dominerende stilling sølvreven har hatt og har innen vår pelsdyravl. Til tross for at tallet på sølvrev har gått ned fra 493 000 til 217 000 dyr, en nedgang på 56.0 pst. siden 1939, utgjør den ennå over 57 pst. av den samlede pelsdyrbestand. På side 10 finnes en fylkesvis sammenstilling som viser tallet på sølvrev- besetninger i 1946, tallet på sølvrev i alt ved de forskjellige tellinger og den prosentvise endring i tallet ph sølvrev fra 1939 til 1946. Det er Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som har flest solvrevbeset- flinger, henholdsvis 1 904 og 1 706. Disse fylkene har også ved alle tellingene hatt flest sølvrev, i 1946 henholdsvis 28 300 og 24 800. Av de andre fylkene har Opland og Rogaland litt over 1 000 solvrevgårder hver. Opland fylke kommer som nr. 3 også når det gjelder tallet på sølvrev. Fylket hadde ca. 23 300 sølvrev pr. 1. september 1946. Andre fylker med over 20 000 sølv- rev er Hedmark (20 900) og Rogaland (20 200). I forhold til 1939 viser alle fylkene nedgang i tallet på sølvrev. Bortsett fra Finnmark' er nedgangen størst i Hordaland, der den svarer til 68.9 pst. Fylkene Buskerud, Nordland, Aust-Agder og Telemark har alle mer enn 65 pst. nedgang. Minst er nedgangen i Hedmark, 37.0 pst. Ellers er det bare i Rogaland, Opland Ved sammenlikning mellom fylkene ser en i det følgende bort fra Finnmark, hvor tallet på pelsdyr nå er helt ubetydelig. 10

Tallet på', Tallet på sølvrev i alt: besetnin- Endring ger med i pst. sølvrev 20/6 1939 1939-46 2,/, 1929 11 9 1934 1 / 9 1936 1 / 9 1946 pr. 1 / 9 46

Riket 11 165 29 857 214 063 390 912 493 190 217 034 -± 56.0 Bygdene 11 146 29 824 213 701 390 127 491 740 216 484 -± 56.0 Byene 19 33 362 785 1 450 550 -± 62.1

Bygdene fylkesvis. Østfold 435 105 7 241 12 358 20 746 10 487 ± 49.5 Akershus 231 277 9 788 16 272 19 388 9 252 ± 52.3 Hedmark . 753 665 12 623 22 349 33 107 20 854 ± 37.0 Opland 1 024 807 15 610 31 582 45 717 23 320 ± 49.0 Buskerud . 568 1 888 17 725 34 658 47 134 15 156 ± 67.8 Vestfold 202 223 8 282 12 363 14 394 5 910 ± 58.9 Telemark . 598 181 9 939 21 995 28 047 9 623 ÷- 65.7 Aust-Agder 205 131 3 366 7 056 11 206 3 659 ±67.3 . Vest-Agder 344 113 3 506 8 721 14 841 6 067 ± 59.1 Rogaland . 1 003 172 9 940 23 727 38 499 20 183 ± 47.6 Hordaland • • • 497 2 502 10 743 19 236 19 356 6 013 ± 68.9 Sogn og Fjor- dane 1 706 4 816 27 646 53 835 59 524 24 803 --i- 58.3 Møre og Roms- dal 1 904 13 005 35 594 58 988 60 318 28 309 -± 53.1 Sør-Trøndelag 633 2 032 12 485 20 806 30 253 13 662 ± 54.8 Nord-Trendel. 572 1 645 14 999 24 241 27 194 11 483 -± 57.8 Nordland . 269 662 8 813 13 860 12 630 4 075 -± 67.7 Troms 201 331 5 016 7 472 8 839 3 620 -± 59.0 Finnmark .. 1 269 385 608 547 8 ± 98.5

og Østfold at nedgangen er mindre enn 50 pst. I disse fylkene er det en nedgang på 47.6-49.5 pst. Det er sølvrev i 596 av rikets 680 herreder. I Hedmark, Opland, Buskerud, Vestfold og Telemark er det sølvrev i alle herredene. Ringsaker, Hedmark, er det herred som har flest sølvrev. Der er 4 434 dyr i alt. Nr. 2 er Fåberg i Opland med 3 458 dyr, og som nr. 3 kommer Gloppen, Sogn og Fjordane med 2 828 dyr. Al i Buskerud, som ved alle tidligere tellinger har hatt langt flere sølvrev enn noe annet herred, kommer nå på fjerdeplassen med 2 721 dyr. Innen de enkelte fylker er det gjerne ett eller noen få herreder som har mye mer sølvrev enn de andre herredene. I Østfold kommer Trøgstad som nr. 1 med i alt 2 094 sølvrev. (Nr. 7 av samtlige herreder i landet.) Av Østfold-herredene er det ellers bare Eidsberg som har mer enn 1 000 dyr (1 408). I Akershus har Skedsmo og Eidsvoll over 1 000 dyr, henholdsvis 1 198 og 1 046. I Hedmark kommer, nest Ringsaker, Elverum med 1 773, Fumes med 1 720, Stor-Elvdal med 1 385 og Alvdal med 1 330 dyr. I Opland, der Fåberg kommer som nr. 1, er det tre herreder til som har mer enn 1 000 sølvrev. Det er Vardal med 2 038 (nr. 9 i hele landet), Øyer med 1 347 og Biri med 1 027 dyr. Buskerud har 6 herreder med mer enn 1 000 sølvrev. Det er, foruten Ål, Hemsedal med 1 767, Gol med 1 591, Øvre Eiker 1 391, Nes 1 054 og Hol med 1 015 dyr. Sandar i Vestfold 11 har 1 531 sølvrev. I Telemark har Kviteseid 1 036 dyr. Vegårshei i Aust-Agder har 1 256 og Lyngdal i Vest-Agder 1 001 sølvrev. Rogaland har 6 herreder med over 1 000 sølvrev. Det er: Klepp 1 808, Time 1 557, Finnøy 1 380, Gjestal 1 258, Lund 1 119 og Hetland 1 076. I Hordaland er Etne nr. 1 med 729 dyr. Foruten Gloppen er det enda 7 herreder i Sogn og Fjordane som har mer enn I 000 sølvrev, nemlig: Stryn 2 217 (nr. 5 i hele landet), Breim 2 181 (nr. 6 i landet), Innvik 1 921, Lærdal 1 820, Selje 1 581, Eid 1 194 og Davik 1 082. 6 herreder i Møre og Romsdal har mer enn 1 000 sølvrev. Det er Vartdal som er nr. 8 av landets herreder med sine 2 045 dyr. Deretter kommer Ulstein med 1 426, Volda 1 225, Borgund 1 201, Norddal 1 171 og Haram med 1 150. I Sør-Trønde- lag har bare Strinda (1 517) mer enn 1 000 sølvrev. I Nord-Trøndelag har Skogn 1 174 og Stjørdal 1 066 dyr. I Nordland ligger Sortland og Bodin langt foran de andre herredene med henholdsvis 872 og 843 sølvrev. Dyrøy i Troms har 1 379 dyr, ellers kommer ikke noe herred der over 600. I Finnmark, som ennå ikke er kommet i orden etter tvangsevakueringen i 1944, er det bare Tana som oppgir å ha sølvrev. Det er oppgitt 8 dyr. I hele landet er det 47 herreder som har mer enn 1 000 sølvrev hver. 9 av disse herredene har mer enn 2 000. I oppstillingen nedenfor er det gjort et sammendrag som for de enkelte fylker viser tallet på sølvrev, fordelt på voksne og hvalper, hvor mange dyr som skal pelses og hvor mange avlsdyr en kan beregne at det vil være i 1947. Siste rubrikk viser hvor mange dyr det gjennomsnittlig er i hver sølvrevbeset- ning pr. 1. september 1946.

Gjennom- Oppgitt Tallet på sølvrev 1/ 9 Igjen som snittlig 1946: til avlsdyr- tall pelsing bestand sølvrev pr. i sesongen Voksne Unger I alt 1947 besetning 1946-47 1/ 9 1946

Riket 79 513 137 521 217 034 141 558 75 476 19.4 Bygdene 79 314 137 170 216 484 141 218 75 266 19.4 Byene 199 351 550 340 210 28.9

Bygdene fylkesvis: Østfold 3 723 6 764 10 487 6 851 3 636 24.2 Akershus 3 253 5 999 9 252 5 904 3 348 40.1 Hedmark ...... • • 7 083 13 771 20 854 13 864 6 990 27.7 Opland 8 125 15 195 23 320 14 976 8 344 22.8 Buskerud 5 213 9 943 15 156 10 130 5 026 26.7 Vestfold 2 076 3 834 5 910 3 771 2 139 29.3 Telemark 3 535 6 088 9 623 6 305 3 318 16.1 Aust-Agder 1 304 2 355 3 659 2 240 1 419 17.8 Vest-Agder 2 377 3 690 6 067 4 191 1 876 17.6 Rogaland 7 090 13 093 20 183 13 734 6 449 20.1 Hordaland 2 371 3 642 6 013 3 823 2 190 12.1 Sogn og Fjordane • • 9 571 15 232 24 803 15 158 9 645 14.5 Møre og Romsdal 11 114 17 195 28 309 18 588 9 721 14.9 Sør-Trøndelag 5 043 8 619 13 662 8 894 4 768 21.6 Nord-Trøndelag 4 288 7 195 11 483 7 575 3 908 20.1 Nordland 1 723 2 352 4 075 2 708 1 367 15.1 Troms 1 422 2 198 3 620 2 506 1 114 18.0 Finnmark 3 5 8 8 8.0 12

Det er tidligere, side 4, pekt på, at etter oppgavene over pelsing i sesongen 1946-47 vil det bli ca. 4 000 færre avlsdyr i 1947 enn det var i 1946. Sterkest skulle nedgangen bli i Troms, 21.7 pst. For Akershus, Opland, Vestfold, Aust-Agder og Sogn og Fjordane viser tallene litt oppgang. Regner en med samme forhold mellom avlsdyrbestand og tilgang (hvalper pr. 1. september) i 1947 som i 1946, skulle tallet på hvalper hosten 1947, før pelsingen, være 130 000 og totalbestanden 206 000. Gjennomsnittlig for hele riket er det 19.4 sølvrev pr. besetning hvor dette pelsdyret holdes. I 1936 var det tilsvarende tall 23.7. Her må en dog ta i be- traktning at sølvrev- og platinarevavl er fast knyttet til hverandre. I 1936 var platinarevavlen helt ubetydelig, mens den nå er nokså alminnelig utbredt. Flest sølvrev pr. besetning er det i Akershus. Det er gjennomsnittlig 40.1 dyr pr. besetning. Forholdsvis mange solvrev pr. besetning er det også i de andre Ostlands-fylkene, ca. 23-29 dyr pr. besetning. I Rogaland og Trøndelags- fylkene er det vel 20 dyr i gjennomsnitt. Besetningene er minst (12.1 dyr) i Hordaland (bortsett fra Finnmark). I tabell 2 bak i boka finner en fylkesvis fordeling av dyrene etter alder og kjønn og avlsresultatet i 1946. Av rikets 217 000 sølvrev var 79 500 voksne og 137 500 hvalper. Av de voksne var 16 900 handyr og 62 600 hundyr. Av hvalpene var 71 800 handyr og vel 65 700 hundyr. Hannene er altså i overvekt fra naturens side. De tidligere tellinger viser det samme forhold. På grunn av den polygame parring, har en ikke bruk for så mange handyr som hundyr. Derfor blir det pelset relativt langt flere handyr enn hundyr. Av avlsdyrene pr. 1. september 1946 var det 371 tisper pr. 100 handyr. Ved tellingene i 1936 og 1934 var de tilsvarende tall henholdsvis 266 og 227. Ved bedømmelse av forholdet mellom tisper og handyr, vil en imidlertid få et feilaktig bilde, dersom en ser på sølvreven isolert. Sølvrev- og platina- avlen er så fast knyttet til hverandre, at de må, betraktes under ett. Det samme gjelder beregninger over drektighet og avlsresultat. I omtalen av disse spørsmål er dette gjort. For sølvrev, platina- og hovbrenderplatina under ett er det 334 tisper pr. 100 handyr. Også dette tallet ligger atskillig høyere enn de tilsvarende forholds- tall for sølvrev i 1936 og 1934. Utviklingen har altså gått i retning av stadig mer polygam parring. Flest tisper i forhold til handyr var det i Hedmark og Opland, henholdsvis 403 og 402 pr. 100 handyr. Lavest var det i Nordland med 244. For sølvrev, platinarev og hovbrenderplatina tilsammen var det oppgitt at vel 50 600 var drektige i 1946. Det svarer til 78.8 pst. av samtlige hundyr. I 1936 var drektighetsprosenten 78.7 pst. Størst drektighetsprosent, 82.8 pst., var det i byene. Av fylkene kommer Hedmark høyest med 82.3 pst. Også i Akershus, Buskerud, Vestfold og Rogaland var prosenten over 80. I de andre fylkene ligger den mellom 70 og 80, lavest, 73.6 pst., i Aust-Agder. Vel 7 000 eller 13.9 pst av de drektige tispene kastet (aborterte). Ved tel 13 lingen i 1936 var den tilsvarende prosent 9.8. Størst prosent, 21.1, var det i Troms. Minst i byene, 8.1, og i Vestfold, 9.5 pst. Tallet på tisper som fødte normalt, var altså ca. 43 600, eller 67.9 pst. av alle. I 1936 og 1934 var de tilsvarende prosenter henholdsvis 70.9 og 70.6. Oppgavene viser at det i 1946 ble født i alt vel 185 000 sølvrev-, platina- og hovbrenderhvalper tilsammen. Det svarer til 4.24 hvalper pr. normalt f ø- dende tispe. I 1936 ble det født 4.35 hvalper pr sølvrevtispe og i 1934 4.27. Aust-Agder hadde flest hvalper pr. tispe, 4.47. Lavest var det i Nordland med 3.91. Nesten 38 900 hvalper døde. Det er 21 pst. av de fødte. I 1936 svarte døde- ligheten blant sølvrevhvalpene til 18.0 pst og i 1934 til 16.5 pst. Dødelighets- prosenten var størst i Nordland med 28.6 pst. Minst i Aust-Agder, 17.4 pat. Døde- ligheten for bare solvrevhvalper var i 1946 21.0 pst. For platinarev 23.1 pst . og for hovbrender 14.8 pst. En viser for øvrig til sammenstillingen nedenfor som viser relativtallene for sølvrev, platina og hovbrenderplatina sammen.

Tallet Tallet Pst. Pst. på fødte på Pst. av de av hvalper tisper drektige drektige hvalpene tisper pr. fødende pr. 100 tisper diode handyr kastet tispe

Østfold 369 79.1 13.8 4.19 18.6 Akershus ...... •••••••. 363 81.9 12.3 4.08 19.1 Hedmark 403 82.3 12.2 4.19 18.5 Opland 402 77.8 11.7 4.24 18.9 Buskerud 354 80.9 12.6 4.39 19.2 Vestfold 340 81.1 9.5 4.31 18.7 Telemark 371 77.5 15.3 4.09 19.8 Aust-Agder 319 73.6 11.2 4.47 17.4 Vest-Agder 302 76.5 16.4 4.19 22.4 Rogaland 353 80.9 15.0 4.35 20.2 Hordaland 267 73.9 13.8 4.22 21.0 Sogn og Fjordane 326 77.6 14.0 4.14 24.5 Møre og Romsdal 285 77.2 16.0 4.32 25.0 Sør-Trøndelag 324 78.4 13.5 4.24 21.1 Nord-Trøndelag 294 79.6 14.0 4.17 20.1 Nordland 244 73.9 17.1 3.91 28.6 Troms •• ...... ••• 292 79.3 21.1 4.22 21.8 Finnmark 100 100.0 2.50 -

Byene 340 82.8 8.1 3.97 19.5 Riket 334 78.8 13.9 4.24 21.0

Blårev. Tallet på blårevbesetninger i 1946, tallet på blårev i alt ved de forskjellige tellinger og den prosentvise endring i dyretallet siden 1939 går fram av følgende sammenstilling: 14

Tallet på, Tallet på blårev i alt: besetnin- Endring ger med i pst. blårev 20/6 1939 1939-46 20/6 1929 1/ 9 1934 1 / 9 1936 V, 1946 pr. 1/ 9 46

Riket 4 114 1 687 8 246 8 604 29 345 107 349 + 265.8 Bygdene 4 113 1 687 8 246 8 585 29 320 107 157 + 265.5 Byene 1 19 25 192 + 668.0

Bygdene fylkes-

'v- is: Østfold 91 - 130 46 391 1 83.3 + 368.8 Akershus 128 4 273 78 901 5 821 + 546.1 Hedmark 228 24 765 623 1 855 5 986 + 222.7 Opland 596 58 1 558 2 168 7 051 17 977 + 155.0 Buskerud 241 90 440 583 3 894 9 557 + 145.4 Vestfold 92 25 252 207 1 103 3 682 + 233.8 Telemark 170 4 141 182 455 3 465 + 661.5 Aust-Agder 61 - 65 23 46 1 029 +2 137.0 Vest-Agder 103 - - 371 2 038 + 449.3 Rogaland 167 24 51 81 511 2 585 + 405.9 Hordaland 109 37 282 502 1 154 1 860 ± 61.2 Sogn og Fjordane. . 908 89 894 844 3 234 21 468 + 563.8 Møre og Romsdal. . 771 904 1 525 1 953 5 208 17 420 + 234.5 8ør-Trøndelag 158 112 616 418 1 284 6 051 + 371.3 Nord-Trøndelag . . 126 147 915 316 383 2 604 + 579.9 Nordland 98 66 282 448 1 090 2 038 + 87.0 Troms 65 21 27 51 248 1 736 + 600.0 Finnmark 1 82 30 62 141 7 2.- 95.0

Tallet på blårev har økt med 78 000 eller 265.8 pst. siden 1939. Mens 5.3 pst. av samtlige pelsdyr var blårev i 1939, utgjorde blåreven 28.5 pst. i 1946. Tallet på blårev har økt i alle fylker unntatt Finnmark. Den relative øking er svært vekslende for de forskjellige fylker. Dette beror for en stor del på at tallet på blårev var svært lite i en del fylker i 1939. Sterkest er økingen i Aust-Agder, der bestanden har okt med 2 137.0 pst., fra 46 dyr i 1939 til 1 029 i 1946. Mer enn 500 pst. stigning er det ellers i Telemark, Troms, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Akershus og dessuten i byene. Minst er økingen i Hordaland, 61.2 pst., og i Nordland, 87.0 pst. Ikke noe annet fylke har mindre enn 100 pst. stigning. Sogn og Fjordane har de fleste blårevbesetningene - 908. Deretter kommer Møre og Romsdal med 771 og Opland med 596 besetninger. Tilsammen har disse tre fylkene over halvdelen av landets blårevbesetninger. De samme fylkene ligger også langt foran de andre når det gjelder tallet på blårev. I Sogn og Fjor- dane var det pr. 1. september 1946 21 500 blårev i alt. I Opland var det 18 000 og i Møre og Romsdal 17 400. Neste fylke, Buskerud, har 9 600 blårev. Minst er det i Aust-Agder, hvor det bare er vel 1 000 dyr fordelt på 61 besetninger. En ser da bort fra Finnmark. Blåreven er ikke så alminnelig utbredt som sølvreven. 461 herreder har blårev, mens 219 herreder er uten. I Hedmark og Vestfold er det bare 1 herred som ikke har blårev, og i hvert av fylkene Opland og Telemark 2 herreder. I 15

Nordland og Troms var det blårev i 1/ 3 av herredene, og i Hordaland og Aust- Agder i halvparten av herredene. Nordfjord og Valdres er de mest utpregede blårevdistrikter. Gloppen i Sogn og Fjordane er nr. 1 av landets herreder med 6 770 blårev i alt. Deretter kommer Vang i Opland med 5 857. Nr. 3 er Norderhov i Buskerud med 3 370 dyr. Vestre Slidre i Opland er nr. 4 med 3 338, og Hjørundfjord i Møre og Romsdal nr. 5 med 3 000 dyr. 19 av landets herreder har over 1 000 blårev hver. 7 av disse har mer enn 2 000. Mer enn 1 000 blårev har følgende herreder, bortsett fra dem som er nevnt ovenfor: Vestby i Akershus 1 707, Ringsaker i Hedmark 1 207. I Opland herredene Fåberg 1 440, Nord-Aurdal 1 176 og Skjåk 1 029. Al, Buskerud har 2 734 dyr, Nissedal i Telemark 1 446. I Sogn og Fjordane kommer følgende herreder etter Gloppen: Lærdal 1 818, Eid 1 649, Breim 1 394, Innvik 1 426 og Stryn 2 962. Norddal i Møre og Romsdal har 1 424 dyr og Strinda i Sør-Trøndelag 1 274. I sammenstillingen nedenfor er det for de enkelte fylker beregnet hvor stor avlsdyrbestanden skulle bli i 1947 når en regner med den oppgitte pelsing i sesongen 1946-47. Dessuten ser en det gjennomsnittlige dyretall i blårev- besetningene.

Gjennom- Oppgitt Tallet på blårev 1 9 1946: Igjen som snittlig / til avsldyr- tall pelsing bestand blårev pr. i sesongen Voksne Unger I alt 1947 besetning 1946-47 1 / 9 1946

Riket 27 036 80 313 107 349 68 708 38 641 26.1 Bygdene 26 986 80 171 107 157 68 574 38 583 26.1 Byene 50 142 192 134 58 i 192.0

Bygdene fylkesvis: Østfold 502 1 331 1 833 1 053 780 20.1 Akershus 1 497 4 324 5 821 3 898 1 923 45.5 Hedmark ...... 1 490 4 496 5 986 3 707 2 279 26.3 Opland 4 491 13 486 17 977 11 646 6 331 30.2 Buskerud 2 085 7 472 9 557 5 091 4 466 39.7 Vestfold 940 2 742 3 682 2 195 1 487 40.0 Telemark 852 2 613 3 465 2 174 1 291 20.4 Aust-Agder 268 761 1 029 564 465 16.9 Vest-Agder 527 1 511 2 038 1 273 765 19.8 Rogaland 782 1 803 2 585 1 614 971 15.5 Hordaland 518 1 342 1 860 1 279 581 17.1 Sogn og Fjordane 5 343 16 125 21 468 14 385 7 083 23.6 Møre og Romsdal 4 441 12 979 17 420 11 733 5 687 22.6 Sør-Trøndelag 1 560 4 491 6 051 3 919 2 132 38.3 Nord-Trøndelag 682 1 922 2 604 1 594 1 010 20.7 Nordland 576 1 462 2 038 1 295 743 20.8 Troms 430 1 306 1 736 1 154 582 26.7 Finnmark 2 5 7 7 7.0

Tallet på avlsdyr (voksne blårev) skulle etter oppgavene øke med nesten 12 000, fra 27 000 til 38 600. Alle fylkene viser øking. Relativt mest, 114 pst. i Buskerud, minst, 12 pst. i Hordaland. Regner en med samme forhold mellom 16 avlsdyrbestand og tilgang i 1947 som i 1946, skulle tallet på hvalper høsten 1947 bli ca. 115 000 og totalbestanden 153 000. Det gjennomsnittlige tall blårev pr. blårevbesetning var for hele landet 26.1 pr. 1. september 1946. Bortsett fra byene, hvor det bare er en blårevbeset- ning, er besetningene størst i Akershus med gjennomsnittlig 45.5 dyr. Forholds- vis store er besetningene ellers i Vestfold, Buskerud og Sør-Trøndelag med ca. 40 dyr pr. besetning. Minst, 15.5 dyr, er besetningene i Rogaland. Tabell 2 bak i boka viser den fylkesvise fordeling av blåreven etter alder, kjønn og avlsresultat. Til belysning av avlsresultatet fylkesvis er det nedenfor stillet sammen en del relativtall.

Tallet Pst. Tallet Pst av de på fodte på Pst. av tisper drektige hvalper drektige hvalpene pr. 100 tisper tisper pr. fødende døde handyr kastet tispe

Østfold 280 65.7 10.3 7.53 19.0 Akershus ...... • • • • • • • 288 69.3 17.4 8.51 20.1 Hedmark 325 70.4 12.5 7.84 18.2 Opland . .... • • • • 366 67.5 13.1 8.41 22.6 Buskerud 344 72.6 10.5 8.81 19.3 Vestfold 310 68.4 10.9 8.13 22.0 Telemark 353 68.1 13.3 7.84 15.9 Aust-Agder 319 68.6 12.1 8.07 24.4 Vest-Agder 288 69.1 8.2 8.41 27.4 Rogaland ...... • • • • • 323 60.1 18.9 8.99 30.7 Hordaland ...... ••••• 257 65.4 13.5 8.53 25.8 Sogn og Fjordane 318 71.5 11.8 8.16 23.1 Møre og Romsdal 294 71.3 15.3 8.73 25.8 Sør-Trøndelag 280 62.6 9.7 8.65 20.2 Nord-Trøndelag 267 74.2 12.8 7.60 21.3 Nordland 265 67.7 16.6 8.36 25.9 Troms 274 77.5 12.7 8.46 28.1

Finnmark •...... • •. • • • • 100 100.0 - 6.00 16.7

Byene 400 52.5 9.5 9.16 18.4 Riket 314 69.4 13.0 8.38 22.7

Pr. 1. september 1946 var det i hele riket 6 536 blårevhanner og 20 500 tisper. Det svarer til 314 tisper pr. 100 handyr. I 1936 og 1934 var de tilsvarende tall henholdsvis 220 og 200. For de enkelte fylker veksler tallene mellom 366 tisper pr. 100 handyr i Opland og 257 i Hordaland. I byene var det 4 tisper pr. handyr. 14 200 tisper var drektige i 1946. Det var 69.4 pst. av voksne hundyr pr. 1. september 1946. I 1936 var prosenten 71.7. Størst er drektighetsprosenten i Troms, 77.5, minst i byene, 52,5, og i Rogaland med 60.1 pst. Vel 1 800 tisper kastet. Det var 13 pst. av alle drektige. I 1936 var det bare 7.5 pst. av de drektige som kastet. Størst var kastingsprosenten i Rogaland med 18.9 og i Akershus med 17.4 pst. Minst var den i Vest-Agder, 8.2 pst. Det var altså ca. 12 400

blårevtisper soin fødte normalt i 1946. Det svarer til 60.4 pst. av alle voksne blårevtisper. (1936: 66.4 og 1934: 67.0 pst.) Det ble født 103 700 blårevhvalper. Det svarer til 8.38 hvalper pr. normalt fødende tispe. I 1936 var kullene gjennomsnittlig på 8.2 hvalper og i 1934 på 8.0. Størst kull fikk byene, 9.16, og Hordaland, 8.99. Bortsett fra Finnmark var kullene minst i Østfold, 7.53, og i Nord-Trøndelag, 7.60. En må dog være opp- merksom på at det også blir født en del hvitrevhvalper av blårevtisper. Disse hvalpene blir ført blant «andre rever» og kommer således ikke med i beregningen ovenfor. Noen vesentlig rolle spiller imidlertid ikke disse hvitrevhvalpene. 23 500 av hvalpene døde. Det var 22.7 pst. av de fødte. I 1936 var dødelig- hetsprosenten 23.7 og i 1934 25.5 pst. Relativt mest hvalper døde det i Roga- land, 30.7 pst., minst i Telemark, 15.9 pst.

Platinarev og hovbrenderplatina. Ved tellingen i 1936 ble det gitt opp 26 platinarev. I 1939 ble det for hele landet oppgitt å være vel 4 800 platinarev. Ved tellingen 1946 ble det spurt etter platinarev og hovbrenderplatina hver for seg. Av disse ble det tilsammen for hele landet oppgitt knapt 12 900 dyr. Ca. 9 700 av disse var platinarev og 3 200 hovbrenderplatina. Økingen svarer til 166.0 pst. I 1939 svarte platina- revbestanden til 0.9 pst. av alle pelsdyrene. Nå er prosenten 3.4. Relativt mest platina- og hovbrenderplatinarev har Vestfold, hvor de utgjør 11.3 pst. av alle pelsdyrene. I Sogn og Fjordane utgjorde de bare 1.5 pst.

Tallet på, Tallet på platinarev i alt: besetnin- Endring Herav ger med i pst. 20/6 1939 1 / 9 1946 platinarev Platina- Illovbren- 1939-46 pr. 1/ 9 46 rev iderplatina

9Riket 6643 112 4 837 12 866 3 202 + 166.0 Bygdene 3 106 4 814 12 811 9 629 3 182 + 166.1 Byene 6 23 55 35 20 + 139.1

Bygdene fylkesvis: Østfold 176 371 801 485 316 + 115.9 Akershus 114 296 612 423 189 - 1, -- 106.8 Hedmark 273 1 095 1 247 1 080 167 + 13.9 Opland 259 617 1 082 826 256 + 75.4 Buskerud 216 366 967 825 142 + 164.2 Vestfold 155 376 1 296 417 879 + 244.7 Telemark 257 204 1 205 612 593 + 490.7 Aust-Agder 57 55 182 152 30 --1-- 230.9 Vest-Agder 104 137 334 326 8 + 143.8 Rogaland 241 90 896 535 361 + 895.6 Hordaland 127 53 386 355 31 -1- 628.3 Sogn og Fjordane 257 84 719 696 23 + 756.0 More og Romsdal 339 366 1 033 963 70 + 182.2 Sør-Trøndelag 190 168 791 736 55 + 370.8 Nord-Trøndelag 149 155 606 601 5 + 291.0 Nordland 99 5 365 315 50 + 7 200.0 Troms 92 366 288 281 7 i- 21.3 Finnmark 1 10 1 1 ± 90.0 18

Sammenstillingen foran gir fylkesvis oversikt over tallet på besetninger som har platinarev og hovbrenderplatina, tallet på dyr ved de to siste tellinger og den prosentvise endring siden 1939. I alle fylkene, unntatt Troms og Finnmark, er det øking i bestanden. I Nordland er det hele 7 200 pst. stigning, men der var det bare oppgitt 5 platinarev i 1939. Mer enn 500 pst. øking er det i Rogaland, Sogn og Fjordane og Horda- land. Hedmark har liten øking, bare 13.9 pst. I Troms er det en nedgang på 21.3 pst. Det var i alt vel 3 100 besetninger som hadde platinarev eller hovbrenderplatina pr. 1. september 1946. De aller fleste av disse ble drevet i forbindelse med sølvrevavl. Flest besetninger var det i Møre og Romsdal, 339, og i Hedmark, 273. Minst var det, bortsett fra Finnmark, i Aust-Agder, som hadde 57 besetninger. Vestfold er det fylket som har mest platinarev og hovbrenderplatina, i alt 1 296 dyr. Av disse var 879 hovbrenderplatina. Vestfold er det eneste fylke hvor det er flere hovbrenderplatina enn vanlig platina. Hedmark og Telemark hadde også over 1 200 dyr i alt. Over 1 000 var det dessuten i Opland (1 082) og Møre og Romsdal (1 033). I Aust-Agder var det bare 182 dyr. Til tross for at platinareven ligger langt under blåreven i tall, finnes den i flere herreder enn blåreven. Pr. 1. september 1946 var det platinarev i 497 av landets herreder. Dette skriver seg fra det intime forhold mellom sølvrev- og platinarevavlen. I Buskerud og Vestfold er det bare 1 herred og i Hedmark og Opland 2 herreder som ikke har platinarev. Det er hovbrenderplatina i 150 herreder.

Sandar i Vestfold har mest platinarev. Der var det pr. 1. september 1946 , i alt 469 dyr (platinarev og hovbrenderplatina, voksne og hvalper sammen). Det var bare 2 andre herreder i landet som hadde mer enn 200 dyr, nemlig Fåberg i Opland med 307 og Ringsaker i Hedmark med 224. Ellers er det 13 andre herreder som har mer enn 100 dyr hver. Bortsett fra Hetland i Rogaland, som har 116 dyr, ligger alle disse herredene på Østlandet og i Telemark. Det gjelder følgende herreder: I Østfold: Trøgstad, 119. I Hedmark: Stor-Elvdal, 104, og Alvdal, 103. I Buskerud: Al, 176, og Gol, 160. 1 Vestfold: Hedrum, 152, Lardal, 139, Botne, 102, og Strømm, 101. I Telemark: Kviteseid, 157, Siljan, 142, og Gjerpen, 135. Platinarevavlen drives for det meste i forbindelse med sølvrevavlen, særlig på den måte at sølvrevtisper blir parret med platinarevhanner. Av den grunn er tallet på platinarevhanner større enn tallet på tisper. Det er også forholdsvis få dyr pr. bestand. Dette framgår av sammenstillingen ph neste side. Den viser også, den beregnede avlsdyrbestand i 1947. Gjennomsnittlig for hele landet er det 4.1 platina og hovbrenderplatina pr. besetning som holder disse dyr. For byene er gjennomsnittstallet 9.2. Av fylkene kommer Vestfold høyest med 8.4 dyr. Lavest er tallet i Sogn og Fjordane, hvor det er 2.8 dyr pr. besetning.

Gjennom- snittlig Tallet på platina og Oppgitt Igjen som tall hovbrenderplatina 1 / 9 1946: til avlsdyr- platina og pelsing bestand hovbr.- i sesongen 1947 platina pr. 1946-47 besetning Voksne Unger I alt 1/ 9 1946

12Riket 8664 019 8 847 7 250 5 616 4.1 Bygdene 4 007 8 804 12 811 7 220 5 591 4.1 Byene 12 43 55 30 25 9.2

Bygdene fylkesvis: Østfold 262 539 801 454 347 4.6 Akershus 200 412 612 333 279 5.4 Hedmark 337 910 1 247 703 544 4.6 Opland 302 780 1 082 602 480 4.2 Buskerud 243 724 967 574 393 4.5 Vestfold 333 963 1 296 775 521 8.4 Telemark 429 776 1 205 688 517 4.7 Aust-Agder 49 133 182 109 73 3.2 Vest-Agder 119 215 334 186 148 3.2 Rogaland 274 622 896 483 413 3.7 Hordaland 144 242 386 192 194 3.0 Sogn og Fjordane 252 467 719 378 341 2.8 Møre og Romsdal 368 665 1 033 585 448 3.0 Sør-Trøndelag 232 559 791 445 346 4.2 Nord-Trøndelag 186 420 606 349 257 4.1 Nordland 159 206 365 199 166 3.7 Troms 117 171 288 165 123 3.1 Finnmark 1 1 1 1.0

For hele landet under ett var det tilsammen for platina og hovbrenderplatina 2 361 voksne handyr og 1 658 voksne tisper pr. 1. september 1946. - Beregninger over drektighetsprosent, kasting, kullstørrelse m. v. er foretatt for sølvrev, platinarev og hovbrenderplatina sammen. Resultatene finnes på side 13. Drektighetsprosenten for platinarev alene var 66.3 og for hovbrenderplatina 69.2. 16.7 pst. av de drektige platinatispene kastet, og 12.8 pst. av hov- brenderplatinatispene. 23.1 pst. av de fødte platinahvalper og 14.8 pst. av hov- brenderplatinahvalpene døde. For hver voksen platina- og hovbrenderplatina- han ble det født gjennomsnittlig 4.75 hvalper. Størst er tallet i Vestfold, 7.08, minst i Troms og Nordland, med henholdsvis 2.53 og 2.70 hvalper pr. han. Det er oppgitt at det skulle pelses 7 250 platinarev og hovbrenderplatina i sesongen 1946-47. Etter dette skulle avsldyrbestanden øke med ca. 1 600 dyr, fra 4 000 i 1946 til 5 600 i 1947, altså med ca. 40 pst. Ifølge oppgavene skulle økingen bli relativt sterkest, ca. 60 pst., i Hedmark, Buskerud og Opland. ,Svakest, ca. 5 pst. skulle oppgangen bli i Nordland og Troms.

Andre rever. Det er tidligere, side 4, pekt på at tallet på andre rever (hvitrev, rødrev, korsrev) var størst ved tellingen i 1934 (4 650 dyr i alt). Siden har tallet gått 20 sterkt tilbake for hver telling og var i 1946 kommet ned i vel 700, en nedgang på, 42 pst. siden 1939. I 1929 utgjorde «andre rever» 5.5 pst. av samtlige pelsdyr, i 1934 2.0 pst. og var i 1946 kommet ned i 0.2 pst. Bare 107 av rikets 680 herreder hadde «andre rever» pr. 1. september 1946 . Sammenstillingen nedenfor gir en fylkesvis oversikt over bestandens størrelse ved de ymse tellinger.

Tallet på besetnin- Tallet på andre rever i alt: Endring ger med i pst. andre 20/6 1939-46 rever "/, 1929 V, 1934 1/, 1936 1939 1 /, 1946 pr. 1/ 9 46

Riket 162 1 845 4 650 3 142 1 230 714 42.0 Bygdene 162 1 845 4 650 3 142 1 230 714 42.0 Byene

Bygdene fylkes vis: Østfold 5 26 352 211 112 20 ÷- 82.1 Akershus 7 35 159 129 69 27 2,- 60.9 Hedmark 9 17 254 205 90 38 --:- 57.8 Opland 23 48 434 423 280 163 -2.- 41.8 Buskerud 10 49 228 191 71 41 2. - 42.3 Vestfold 9 30 124 90 21 42 -1- 100.0 Telemark 4 12 94 46 8 8 - Aust-Agder 1 21 23 52 44 1 -:- 97.7 Vest-Agder 12 12 108 79 22 37 + 68.2 Rogaland 4 71 215 63 19 14 -:- 26.3 Hordaland 10 30 169 142 54 26 -:- 51.9 Sogn og Fjordane. 18 418 717 514 106 49 ± 53.8 More og Romsdal 28 746 799 435 103 151 + 46.6 Sør-Trondelag 9 103 285 190 49 48 -:- 2.0 Nord-Trøndelag .. 5 130 260 114 27 22 .± 18.5 Nordland 5 41 177 102 55 16 --;-- 70.9 Troms 3 7 98 74 43 11 --:- 74.4 Finnmark - 49 154 82 57 -i-- 100.0

Relativt sterkest nedgang har det vært i Aust-Agder og Østfold med henholdsvis 97.7 og 82.1 pst. siden 1939. Øking i tallet var det bare i Vestfold, hvor det er en fordobling, fra 21 til 42 dyr, siden 1939, og i Vest-Agder og Møre og Romsdal, hvor det har vært en øking på henholdsvis 68.2 og 46.6 pst. Dyretallet er imidlertid meget beskjedent i alle fylkene. Størst er det i Opland med 163 dyr fordelt på 23 besetninger og i More og Romsdal med 151 dyr i 28 besetninger. I Aust-Agder er det bare 1 besetning med 1 dyr. Tallet på dyr gjennomsnittlig for hver besetning er for hele landet 4.4, vekslende mellom 7.1 i Opland og 1.0 i Aust-Agder.

Mink. Tallet på mink er pr. 1. september 1946 oppgitt til vel 39 000 i alt. Det er 50.0 pst. stigning siden 1939. I 1929 var det bare vel 300 mink i landet. I 1934 var det ca. 4 200, i 1936 ca. 6 700 og i 1939 vel 26 000 mink. 21

Ved tellingen i 1946 ble det i oppgavene skilt mellom standard mink og mutasjonsmink. Etter oppgavene var det i alt ca. 38 500 standard mink og vel 800 mutasjonsmink. Oppdrett av mutasjonsmink er av ny dato. De første dyr ble innført i 1945. I sammenstillingen nedenfor finner en tallene på mink for de forskjellige fylker ved de enkelte tellinger.

Tallet på Tallet på mink i alt: besetnin- Endring ger med i pst. mink 1939-4( , 20/6 1929 1/ 9 1934 V, 1936 20/6 1939 1 /, 1946 pr. 1 / 9 46

Ri k e t 997 308 4 177 6 716 26 209 39 302 + 50.( ygdene 991 308 3 903 6 345 25 453 39 159 + 53. yene 6 - 274 371 756 143 81..

B y gdene fylkes - is : istfold 66 190 376 1 231 2 794 + 127.( - .kershus 43 872 2 067 5 002 3 783 ± 24. , Eedmark 252 4 1 163 2 316 6 430 9 994 + 55. , Ipland 71 127 144 1 532 1 711 + 11; , uskerud 27 334 443 1 829 986 -2:- 46.: estfold 13 214 39 196 484 + 146.i elemark 19 129 29 218 2 236 + 925.7 ust-Agder 26 4 42 373 364 ± 2.4 est-Agder 17 50 32 317 361 -I- 13.i ,ogaland 61 - 120 47 1 230 1 946 2.- 58.! lordaland 12 61 110 51 260 913 + 251.! Dgn og Fjordane. . 47 15 44 - 108 1 113 + 930.( [øre og Romsdal. . 139 174 115 102 931 3 259 -I- 250.1 ar-Trøndelag 37 6 188 329 3 862 3 975 + 2.i ord-Trøndelag . . . 47 - 54 56 657 1 021 + 55.4 ordland 102 43 187 272 890 3 842 + 331.7 roms 11 - - - 368 358 -",- 2.7 innmark 1 - 2 19 19 (

Tallet på mink har økt relativt sterkest i Sogn og Fjordane og Telemark, henholdsvis 930.6 og 925.7 pst. siden 1939. Begge disse fylkene hadde svært lite mink i 1939. Mer enn 100 pst. øking er det ellers i Nordland, Hordaland, Møre og Romsdal, Vestfold og Østfold. I 4 fylker er det nedgang i forhold til 1939, nemlig Buskerud, som har sterkest nedgang med 46.1 pst., Akershus, Aust-Agder og Troms.

Hedmark har omtrent 1 /4 av all minken i landet. Fylket har ca. 10 000 dyr fordelt på 252 besetninger. Hedmark har gjennom alle år siden 1934 vært det fylke som har hatt flest mink. Forholdsvis mange dyr er det ellers i Akershus, Sør-Trøndelag og Nordland, som alle har henimot 4 000 mink hver. Minkens andel av den samlede pelsdyrbestand har okt fra 4.7 pst. for hele landet i 1939 til 10.4 pst. i 1946. I Nordland utgjør minken 37.2 pst. av pelsdyrene og i Hedmark 26.2 pst. I Sogn og Fjordane er den tilsvarende prosenten bare 2.3 pst. 22

Det er oppdrett av mink i 221 av landets herreder. 459 herreder har ikke minkoppdrett. Det er relativt flest herreder med minkoppdrett i Hedmark, her er det mink i 21 av fylkets 30 herreder. Oppdrett av mink blir dels drevet i forbindelse med reveoppdrett, dels i egne minkgårder. I 1946 var det i alt 997 minkbesetninger i landet. Av disse hadde 651 eller vel 65.0 pst. bare mink. Disse gårdene hadde vel 24 000 eller vel 61 pst. av all minken. Gjennomsnittsstørrelsen for alle minkbesetninger var 39.4 dyr. I de «rene» minkgårder var det gjennomsnittlig vel 37 dyr. Der hvor minkoppdrettet var kombinert med annet pelsdyroppdrett, var det gjennomsnittlige dyretall 44. Minkbesetningene er størst i Telemark med 117.7 dyr pr. besetning, deretter i Sør-Trøndelag med 107.4. Minst gjennomsnittsstørrelse har Aust-Agder med 14 dyr pr. besetning. Se ellers sammenstillingen side 24. Storparten av minken er i langt storre grad enn de andre pelsdyrene å finne i ett eller noen få herreder i de enkelte fylker. I Østfold er det mest mink i Rakkestad. Herredet har 1 048 eller mer enn 1/, av all minken i fylket. I Akershus har Bærum 1 364 og Asker 974 mink. Det er over 60 pst. av fylkets minkbestand. I Hedmark, hvor det er mer mink enn i noe annet fylke, er det 7 herreder som har mer enn 500 dyr hver. Det er Fumes, 2 220, Alvdal, 1 614, Elverum, 1 076, Tynset, 912, Tolga, 847, Løten, 707, og Stor-Elvdal, 704. Disse 7 herredene har tilsammen nesten 8 100 dyr, altså over 80 pst. av all minken i Hedmark. Vestre Toten i Opland har 669 dyr, vel 1/, av alle i fylket. I Ytre Sandsvær, Buskerud, er det 492 mink — det halve av minkbestanden i fylket. Sandar i Vestfold har 178 av fylkets 484 dyr. Bamble i Telemark har 1 350 dyr — mer enn halvdelen av fylkesbestanden. I Aust-Agder har Søndeled 293 av fylkets 364 dyr, og av Vest-Agders 361 dyr har Lista 296. Kvitsøy har med sine 527 dyr 1/, av minken i Rogaland. Av Hordalands 913 dyr har Fana 732. Mer enn 1/, av minken i Sogn og Fjordane finnes i Sør-Vågsøy (427). Edøy i Møre og Romsdal har 902 dyr. Det er knapt 1/, av minken i fylket. I Sør-Trøndelag er det 4 herreder som har oppgitt å ha mer enn 500 dyr hver. Hitra har 1 083, Strinda 655, Klæbu 570 og Buvik 513 dyr. Tilsammen har disse 4 herredene vel 2 800 av de knapt 4 000 dyr i fylket. Snåsa har ca. 70 pst. (701 dyr) av minken i Nord- Trøndelag. For Flakstad i Nordland er det oppgitt 2 600 mink pr. 1. september 1946. Det er dette herredet som har flest mink av alle landets herreder. Det er ca. 2/, av all minken i Nordland. I Troms er det i alt 358 mink. Av disse er det 151 i Tromsøysund. I Finnmark var det bare Sørøysund som hadde mink ved tellingen i 1946. For hele landet under ett var det 21 herreder som hadde mer enn 500 mink i alt. 7 av disse hadde over 1 000 dyr. Forøvrig viser en til herredsoppgavene i tabell 1 bak i boka. På side 23 er det stillet opp relativtall for drektighet, fruktbarhet og ungedødelighet ved minkoppdrettet i de enkelte fylker. Pr. 1. september 1946 var det for hele landet 2 618 minkhanner og 9 789 hunner. Det svarer til 374 hunner pr. 100 hanner. De tilsvarende tall for 1936 23

Tallet Pst. Tallet Pst. på Pst. av de på fødte av hunner drektige drektige hvalper hvalpene Pr. 100 hunner hunner pr. fodende døde handyr kastet hundyr

Østfold 363 75.7 6.7 4.63 19.3 Akershus 294 88.7 10.0 4.21 9.9 Hedmark 480 87.4 9.1 4.54 17.1 Opland 350 74.9 13.7 4.53 16.9 Buskerud 491 84.4 4.3 3.85 23.3 Vestfold 350 77.1 6.5 4.34 30.6 Telemark 454 88.8 3.3 4.09 11.6 Aust-Agder 516 80.6 3.8 4.30 25.1 Vest-Agder 964 88.7 5.3 3.81 27.2 Rogaland 503 75.8 10.1 4.45 25.6 Hordaland 130 76.2 4.1 4.33 6.4 Sogn og Fjordane 345 84.0 8.9 4.36 32.1 More og Romsdal 357 81.4 10.6 4.98 22.9 Sør-Trøndelag 350 82.5 10.8 4.34 12.9 Nord-Trøndelag 393 85.2 12.9 4.35 27.1 Nordland 339 81.3 14.7 4.71 14.4 Troms 300 59.8 4.3 3.78 20.2 Finnmark 400 50.0 50.0 6.00 25.0

Byene 293 84.1 18.9 4.53 37.5 Riket 374 82.8 9.5 4.46 18.0 og 1934 var henholdsvis 250 og 220. Forholdet veksler imidlertid sterkt for de enkelte fylker, mellom 964 hunner pr. 100 hanner i Vest-Agder og 130 i Hordaland. 8 110 hunner var drektige i 1946. Det svarer til 82.8 pst. av alle voksne hunner pr. 1. september 1946. I 1936 var drektighetsprosenten 78.9 pst. Tele- mark hadde høyest drektighetsprosent, 88.8. Lavest, 59.8 pst., var det i Troms. 772 hunner kastet. For hele riket svarer det til 9.5 pst. av de drektige, 8.7 pst. i 1936. Prosenten veksler mellom 18.9 i byene og 3.3 i Telemark. Det var altså 7 338 eller 75 pst. av alle hunnene som fødte normalt. Disse hunnene fødte 32 700 unger. Det svarer til 4.46 unger pr. fødende hundyr (i 1936 4.8, i 1934 4.5). For de enkelte fylker veksler det mellom 4.98 unger pr. kull i Møre og Romsdal og 3.78 i Troms. Av ungene døde 5 881 eller 18 pst. (i 1936 18.3, i 1934 28.9). Dødelighets- prosenten veksler mellom 37.5 i byene og 6.4 i Hordaland. Til pelsing er oppgitt vel 19 000 dyr i sesongen 1946-47. Etter dette skulle avlsdyrbestanden i 1947 bli på ca. 20 000 dyr, en øking på ca. 7 000 fra 1946. Regner en med samme forhold mellom voksne og unger i 1947 som i 1946, skulle tallet på mink i alt før pelsingen i 1947, bli ca. 64 000 - en øking på ca. 63 pst. i forhold til 1946. På neste side er stillet sammen oppgaver som viser beregnet pelsing 1946 -47 og avlsdyrbestand 1947 i de enkelte fylker.

3 24

Gjennom- Oppgitt Tallet på mink 1/ 9 1946: Igjen som snittlig til avlsdyr- tall pelsing bestand mink pr. i sesongen Voksne Unger I alt 1947 besetning 1946-47 1/ 9 1946

Riket 12 407 26 895 39 302 19 068 20 234 39.4 Bygdene 12 348 26 811 39 159 18 994 20 165 39.5 Byene 59 84 143 74 69 23.8

Bygdene fylkesvis: Østfold 925 1 869 2 794 1 317 1 477 42.3 Akershus 1 161 2 622 3 783 1 835 1 948 88.0 Hedmark 2 872 7 122 9 994 5 223 4 771 39.7 Opland 589 1 122 1 711 650 1 061 24.1 Buskerud 331 655 986 381 605 36.5 Vestfold 180 304 484 124 360 37.2 Telemark 631 1 605 2 236 1 123 1 113 117.7 Aust-Agder 117 247 364 208 156 14.0 Vest-Agder 117 244 361 157 204 21.2 Rogaland 675 1 271 1 946 736 1 210 31.9 Hordaland 342 571 913 345 568 76.1 Sogn og Fjordane 396 717 1 113 445 668 23.7 Møre og Romsdal 1 023 2 236 3 259 1 556 1 703 23.4 Sør-Trøndelag 1 255 2 720 3 975 2 158 1 817 107.4 Nord-Trøndelag 355 666 1 021 506 515 21.7 Nordland 1 213 2 629 3 842 2 125 1 717 37.7 Troms 156 202 358 105 253 32.5 Finnmark 10 9 19 19 19.0

Andre pelsdyr. Det har i årenes løp vært en del oppdrett også av andre pelsdyr, så, som ilder, mår, nutria, chinchilla, vaskebjørn, sølvgrevling og pekan (fisher). Disse har aldri spilt noen vesentlig rolle i vår pelsdyravl. Ilder har vært den tallrikeste av dem. Av den var det nesten 2 300 dyr ved tellingen i 1934, men alt i 1936 var tallet kommet ned i 780 og 373 i 1939. Ved tellingen i 1946 ble det ikke gitt opp ilder. Av nutria var det 453 dyr i 1934, i 1936 og 1939 ca. 170 dyr. I 1946 ble det bare gitt opp en besetning på 22 dyr i Akershus. Av andre pelsdyrslag har det ikke ved noen telling vært så mye som 100 dyr av hvert slag. Det er oppgitt å være 1 mår i Hordaland ved tellingen i 1946. Andre pelsdyr enn de nevnte er ikke oppført ved denne tellingen.

Pelsdyrgårdene fordelt etter størrelse og eierforhold. Av rikets 13 009 pelsdyrgårder var det bare 652 som ikke hadde rev (651 minkgårder og 1 nutriagård). I tabell 3 bak i boka er revegårdene fordelt etter størrelse innen hvert fylke. Grupperingen gjelder rev i alt pr. 1. september 1946. For hver størrelsesgruppe er gårdene fordelt etter eiendomsforhold — om det er enkeltmannseie (disse igjen fordelt på landbruksbefolkning og andre), aksjeselskap eller andelslag og sameie. Tabellen viser også hvordan tallet på rever fordeler seg på størrelses- klassene og etter eierforhold. Sammenstillingen nedenfor viser for hele riket hvor mange revegårder og hvor mange rever det er i hver størrelsesgruppe. De relative tallene viser hvor stor del av henholdsvis revegårdene og revene som faller på hver gruppe. Dessuten viser sammenstillingen hvor mange rever det gjennomsnittlig er i hver revegård i de forskjellige størrelsesklasser.

Absolutte tall Relative tall Tallet på rever Størrelsesklasse Tallet Tallet på, pr. Tallet på Tallet på besetnin- besetnin- besetning rever rever ger ger

Med 1- 10 rever 4 424 25 524 35.8 7.5 5.8 » 11- 25 » 4 108 69 171 33.3 20.5 16.8 » 26- 50 » 2 201 78 156 17.8 23.1 35.5 » 51-100 » 1 153 79 598 9.3 23.6 69.0 101-200 » 369 49 043 3.0 14.5 132.9 » 201-300 » 63 14 919 0.5 4.4 236.8 » over 300 » 39 21 552 0.3 6.4 552.6

I alt 12 357 337 963 100.0 100.0 27.3

En ser at de fleste revegårdene er små. Det er omtrent like mange reve- gårder i hver av gruppene 1-10 og 11-25 rever, henholdsvis ca. 4 400 og 4 100. Tilsammen faller 69.1 pst. av revegårdene på disse størrelsesgrupper. Bare 471 gårder, eller 3.8 pst. av alle, har mer enn 100 rever hver. De fleste revene finner en derimot i størrelsesklassene mellom 11 og 100 rever. Disse gruppene som tilsammen omfatter halvdelen av revegårdene, har 67.2 pst. av revene. Klassen 1-10 rever som omfatter vel 4 400 eller 35.8 pst. av gårdene, har bare 7.5 pst. av revene, mens klassen over 300 rever, som bare omfatter 39 gårder eller 0.3 pst. av alle, har 6.4 pst. av revene. Ved tellingen i 1936 var det ca. 6 100 revegårder med. 1-10 dyr og ca. 6 000 med 11-25 dyr. Disse to gruppene omfattet den gang tilsammen 72.8 pst. av samtlige revegårder. I 1934 var det henholdsvis ca. 3 900 og 3 300 revegårder i disse størrelsesklassene. De representerte 73.2 pst. av alle revegårdene. Det var 459 besetninger med over 100 rever i 1936. Det svarte til 2.8 pst. av alle revegårdene. I 1934 omfattet de samme størrelses- grupper 240 gårder eller 2.5 pst. av alle.

I de to størrelsesklassene 26-50 og 51-10. 0 rever var det i 1946 tilsammen ca. 3 400 gårder. Det var 27.1 pst. av alle revegårdene. I 1936 omfattet disse gruppene henimot 4 100 gårder eller 24.4 pst. og i 1934 ca. 2 400 gårder eller 24.3 pst. Sammenlikningen med tellingene i 1936 og 1934 viser altså at det i 1946 var forholdsvis færre små revegårder med inntil 25 rever. Det er noen øking i tallet på gårder med over 100 dyr. Gruppene mellom 25 og 50 dyr viser også en relativ øking i tallet på gårder. 26

Tallet på rev egårder prosentvis fordelt etter størrelse.

101-200 201-300 over300 1-10 11-25 26-50 51-100 T alt dyr dyr dyr dyr dyr dyr dyr

Østfold 30.2 35.9 19.0 10.0 4.0 0.9 100.0 Akershus 18.7 23.6 22.4 17.9 12.6 2.8 2.0 100.0 Hedmark 27.8 33.9 19.0 12.4 5.1 1.3 0.5 100.0 Opland 31.8 27.9 20.6 13.5 4.8 0.9 0.5 100.0 Buskerud 24.1 31.7 19.2 17.4 6.1 1.0 0.5 100.0 Vestfold 23.2 25.6 21.8 17.1 7.6 2.8 1.9 100.0 Telemark 41.1 32.6 17.7 6.0 1.7 0.6 0.3 100.0 Aust-Agder 30.7 39.1 20.9 8.4 0.9 100.0 Vest-Agder 33.7 36.8 19.8 6.8 1.6 0.3 100.0 Rogaland 33.5 37.3 21.6 6.1 1.3 0.2 100.0 Hordaland 49.5 36.7 10.4 2.7 0.7 100.0 Sogn og Fjordane 38.5 33.5 16.5 9.0 2.2 0.2 0.1 100.0 Møre og Romsdal 41.4 32.9 16.0 7.9 1.6 0.1 0.1 100.0 Sør-Trøndelag 34.9 34.3 16.7 8.5 4.5 1.1 100.0 Nord-Trøndelag 38.9 32.7 16.7 8.9 2.0 0.5 0.3 100.0 Nordland 40.6 37.9 12.5 6.3 2.0 0.7 100.0 Troms 37.7 33.9 20.3 5.2 1.9 0.5 0.5 100.0 Finnmark 100.0 100.0

Byene 42.1 15.8 21.0 15.8 5.3 100.0 Riket i alt 35.8 33.3 17.8 9.3 3.0 0.5 0.3 100.0

Tallet på rev-er prosentvis fordelt etter revegårdenes størrelse. Østfold 5.6 20.9 23.7 23.8 18.6 7.4 100.0 Akershus 1.6 6.4 12.9 20.9 27.8 10.2 20.2 100.0 Hedmark 4.7 15.8 19.3 24.9 19.0 8.5 7.8 100.0 Opland 5.2 14.1 21.8 27.4 19.2 6.2 6.1 100.0 Buskerud 3.5 12.9 16.6 28.5 17.5 5.4 15.6 100.0 Vestfold 2.7 8.5 15.2 23.1 20.9 12.7 16.9 100.0 Telemark 10.3 24.3 27.1 17.6 9.9 6.4 4.4 100.0 Aust-Agder 7.7 28.8 31.2 28.0 4.3 100.0 Vest-Agder 8.7 27.6 31.0 20.7 9.5 2.5 100.0 Rogaland 9.2 28.8 34.3 18.5 7.0 2.2 100.0 Hordaland 18.2 39.3 24.4 11.9 6.2 100.0 Sogn og Fjordane 9.6 24.0 24.9 26.6 12.6 1.4 0.9 100.0 Møre og Romsdal 10.9 25.2 25.6 24.7 9.5 1.6 2.5 100.0 Sør-Trøndelag 6.4 18.9 19.3 18.7 19.5 17.2 100.0 Nord-Trøndelag 9.0 21.9 23.8 23.4 10.5 5.4 6.0 100.0 Nordland 10.9 29.4 20.3 19.5 12.6 7.3 100.0 Troms 8.5 22.7 27.3 14.0 9.4 4.5 13.6 100.0 Finnmark 100.0 100.0

Byene 7.4 5.3 19.1 24.8 _ 43.4 100.0 Riket i alt 7.5 20.5 23.1 23.6 14.5 4.4 6.4 100.0

Gjennomsnittlig for alle revegårdene var det pr. 1. september 1946 27.3 dyr (voksne og unger) pr. gård. I 1936 var det 24.2 og i 1934 23 dyr pr. reve- gård. Flest store girder, med over 300 rever, finner en i Sør-Trøndelag og Op- land, henholdsvis 7 og 6 gårder. For øvrig er de nokså jamt fordelt på fylkene. Tabellen ovenfor viser den prosentvise fordeling av revegårdene og revene etter størrelsesklasser i de enkelte fylker. I Hordaland faller halvdelen av revegårdene, med 18.2 pst. av fylkets revebestand, i størrelsesklassen 1-10 27 dyr. Akershus, hvor denne klassen spiller relativt minst rolle, har 18.7 pst av gårdene, men bare 1.6 pst. av revene i denne gruppen. Aust-Agder har relativt flest gårder i storrelsesklassen 11-25 rever, 39.1 pst. av fylkets revegårder. Men det er Hordaland som har relativt flest rever, 39.3 pst. av fylkets rever i alt, i denne klassen. Også denne klassen spiller relativt minst rolle i Akershus. Akershus har relativt flest revegårder i størrelsesklassene 26-50, 51-100 og 101-200 rever. I klassen 201-300 rcver ligger Akershus og Vestfold jamt, mens Akershus har relativt flest gårder i klassen over 300 dyr. Hordaland har relativt sett de færreste gårder i klassene over 25 dyr. Det er Rogaland som har forholdsvis flest rever i klassen 26-50 dyr. 34.3 pst. av fylkets rever finnes her. Relativt minst dyr i denne klassen har Akershus — til tross for at dette fylket har relativt flest revegårder i denne gruppe. Med hensyn til dyretallet, spiller klassen 51-100 dyr relativt størst rolle i Buskerud. Der kommer 28.5 pst. av revene i denne klasse. Minst, 11.9, er prosenten i Hordaland. Akershus har relativt mest dyr i klassen 101-200, nemlig 27.8 pst. av alle revene i fylket. I Aust-Agder kommer bare 4.3 pst. av dyrene i denne gruppen. Forholdsvis størst dyretall i gruppen 201-300 rever er det i Vestfold — 12.7 pst. Aust-Agder og Hordaland har ingen reve- gårder med mer enn 200 dyr. I Akershus faller 1/ 5 (20.2 pst.) av revene på de

Tallet på revegårder Tallet på rever i alt

Enkelt- Enkelt- An- An- mannseie Aksje- mannseie Aksje- dels- dels- sel- sel- I alt Land- lag og I alt lag og skap Land- skap br.be. Andre sameie br.be- Andre sameie folkn. folkn.

Riket 7 011 2 265 156 2 925 12 357 155 064 64 141 11 165 107 593 337 963 Byene . 14 2 — 3 19 682 62 53 797 Bygdene fylke syis Østfold 290 81 3 79 453 6 880 2 678 282 3 301 13 141 Akershus 132 65 7 42 246 5 546 5 685 1 074 3 407 15 712 Hedmark . • • • 453 166 14 155 788 12 281 6 061 1 689 8 094 28 125 Opland 647 292 13 311 1 263 20 091 9 289 499 12 663 42 542 Buskerud . • • • 304 124 7 170 605 12 015 4 139 255 9 312 25 721 Vestfold 117 47 7 40 211 4 947 1 915 1 882 2 186 10 930 Telemark . . . . 394 103 10 128 635 7 403 1 988 777 4 133 14 301 Aust-Agder. . . 115 47 1 52 215 2 351 1 053 16 1 451 4 871 Vest-Agder 261 46 3 59 369 5 283 1 245 92 1 856 8 476 Rogaland . . . . 608 166 18 275 1 067 11 717 3 286 558 8 117 23 678 Hordaland . . . 338 84 3 123 548 4 520 1 085 27 2 653 8 285 Sogn og Fjord. 1 120 321 21 550 2 012 19 727 7 678 1 371 18 263 47 039 More og Roms- dal 1 227 377 23 524 2 151 21 614 7 601 948 16 750 46 913 Sør-Trøndelag 313 176 7 163 659 7 290 5 883 1 242 6 137 20 552 Nord-Trondel. 333 100 13 153 599 6 453 2 067 296 5 899 14 715 Nordland . • 215 31 3 54 303 3 787 554 97 2 056 6 494 Troms 130 36 3 43 212 2 477 1 865 60 1 253 5 655 Finnmark .. 1 1 2 7 9 16 28

5 gårdene med over 300 rever hver. I Vestfold og Sør-Trøndelag kommer ca. 17 pst. i denne klassen. Tabellen på side 27 viser en fylkesvis sammenstilling av tallet på reve- gårder og rever fordelt etter de forskjellige eierforhold. De fleste revegårder, i alt 9 276 eller 75.0 pst. av samtlige revegårder, er enkeltmannseie. Av disse tilhører vel 7 000 landbruksbefolkningen. I 1936 var 9 353 eller 56.1 pst. av revegårdene enkeltmannseie. 2 925 eller 23.7 pst. av gårdene tilhorer andelslag og sameie, mens hele 6 796 eller 40.8 pst. hørte til denne eierklassen i 1936. Bare 156 gårder, svarende til 1.3 pst., drives av aksjeselskaper. I 1936 hadde aksjeselskapene 523 eller 3.1 pst. av revegårdene. De revegårdene som er enkeltmannseie, er gjennomgående mindre enn de andre. Mens de utgjør 75 pst. av revegårdene, har de bare 65 pst. av revene. Gjennomsnittsstørrelsen på de revegårder som er enkeltmannseie, er 22.1 dyr for de gårder som tilhorer landbruksbefolkningen og 28.3 for dem som tilhører andre enkeltpersoner. For andelslag og sameier er det gjennomsnittlig 36.8 rever pr. gård og for aksjeselskapene 71.6 dyr. Enkeltmannseie er relativt mest vanlig i Vest-Agder, der 83.2 pst. av reve- gårdene er i enkeltmannseie. Andelslag og sameie er det relativt flest av i Buske- rud — 28.1 pst. av gårdene. Vestfold og Akershus har relativt mest aksjeselskap, henholdsvis 3.3 og 2.8 pst. av fylkenes revegårder. Av de 652 pelsdyrgårder som ikke hadde rever, var 486 enkeltmannseie (248 tilhørte landbruksbefolkningen og 238 andre), 12 var aksjeselskap og 154 andelslag og sameie. I alt var det altså 9 762 pelsdyrgårder som var enkeltmannseie, 3 079 var andelslag eller sameie og 168 aksjeselskap. Utviklingen i siste 10-år viser en sterk omlegging i eierforholdene fra andelslag, sameier og aksjeselskap til enkeltmannseie.

Pelsdyroppdrett forbundet med gårdsbruk. Som allerede nevnt, er storparten av pelsdyrgårdene knyttet til ghrdsbruk. Forste tabell på neste side viser fylkesvis hvordan tallet på pelsdyrgårder i forbindelse med gårdsbruk fordeler seg etter brukenes størrelse. 73.8 pst. av samtlige pelsdyrgårder er knyttet til gårdsbruk. Størst er prosenten i Vest-Agder — 83.4 pst., minst (bortsett fra Finnmark) i Sor-Trønde- lag, 62.4 pst. Annen tabell på neste side viser hvordan tallet på revegårder av forskjellig størrelse fordeler seg etter størrelsen på de gårdsbruk de er knyttet til. Dessuten ser en hvor stor prosent av revegårdene i de enkelte størrelsesklasser som drives i forbindelse med gårdsbruk. 9 294 eller 75.2 pst. av samtlige revegårder er knyttet til gårdsbruk. I 1936 var den tilsvarende prosenten 57.2. Av gårdene med inntil 10 rever er 78.0 pst. knyttet til gårdsbruk. Med økende størrelse på revegårdene synker 29

Pst. pels- Inntil 10.1-20 20.1-50 50.1-100 100.1-200 over200 dyrgårder 10 I alt dekar dekar dekar dekar med dekar dekar gårdsbruk

stfold 21 17 55 109 103 47 352 71.8 Akershus 24 13 56 31 35 12 171 64.0 Hedmark 56 128 247 146 52 33 662 68.2 Opland 73 128 378 202 91 11 883 67.6 Buskerud 49 79 189 74 24 6 421 67.6 Vestfold 15 14 32 47 35 4 147 67.7 Telemark 47 100 259 97 8 1 512 79.6 Aust-Agder 27 60 66 5 1 159 67.4 Vest-Agder 51 104 147 14 316 83.4 Rogaland 82 141 415 187 23 2 850 77.1 Hordaland 66 71 221 87 5 1 451 81.1 Sogn og Fjordane 126 226 740 464 47 2 1 605 79.0 Møre og Romsdal. 126 276 838 385 59 4 1 688 75.6 Sør-Trøndelag 37 55 145 137 44 4 422 62.4 Nord-Trøndelag 22 71 150 114 77 29 463 73.3 Nordland 25 71 161 50 13 1 321 80.7 Troms 14 42 90 20 1 167 75.2 Finnmark 1 1 33.3

Byene 1 5 6 2 1 1 16 66.7 Riket 862 1 602 4 195 2 171 618 159 9 607 73.8

Pst. reve- Inntil Over 10.1-20 20.1-50 50.1-100 100.1-200 gårder 10 200 I alt dekar dekar dekar dekar knyttet til dekar dekar gårdsbr.

Med 1- 10 rever 309 613 1 609 712 174 33 3 450 78.0 11- 25 » 289 522 1 375 738 176 46 3 146 76.6 » 26-50 >> 141 244 671 434 141 28 1 659 75.4 51-100 65 94 318 196 79 31 783 67.9 » 101-200 13 35 78 35 29 12 202 54.7 » 201-300 3 3 12 11 2 3 34 53.5 » over 300 » 3 1 6 4 3 3 20 51.3

I alt 823 1 512 4 069 2 130 604 156 9 294 75.2 prosenten. Av gårdene med over 200 dyr er det bare vel halvparten som drives sammen med gårdsbruk. De fleste, nesten 4 100 av revegårdene, er knyttet til gårdsbruk med mellom 20 og 50 dekar innmarksareal. Dessuten er det forholdsvis mange revegårder ved brukene med 50.1-100 og 10.1-20 dekar.

Arbeidshjelpen. Det er tidligere pekt på at storparten av pelsdyrgårdene er små. De drives for en stor del som biyrke ved siden av annet yrke, særlig gårdsbruk. Oppgavene over arbeidshjelpen gir også et tydelig bilde av dette.

Antall personer Herav leiehjelp i alt beskjeftiget med stell av Faste Tilfeldig Antall dyrene røktere leiehjelp gårder Som Som 1 /1 Antall Antall hoved- bi- ar 1 / 2 år personer dager yrke yrke

Enkeltmannseie : A. Landbr.befolkn.. 7 259 539 6 965 77 40 286 13 626 B. Andre 2 503 627 1 998 66 29 108 4 453 Aksjeselskap 168 98 131 37 2 14 408 Andelslag og sameie . 3 079 595 2 824 70 29 158 5 213

I alt 13 009 1 859 11 918 250 100 566 23 700

For de 13 009 pelsdyrgårder i alt var det oppgitt at 13 767 personer var beskjeftiget med a stelle dyrene. Bare 1 859 av disse var oppgitt å ha dette arbeidet som hovedyrke. Det er for det meste eierne og deres familier som utfører arbeidet i pelsdyr- gårdene. Av de nevnte 13 767 personer som er beskjeftiget med pelsdyroppdrettet, er det av leiehjelp oppgitt bare 250 faste røktere som har vært beskjeftiget hele året og 100 med halvårsbeskjeftigelse. Av tilfeldig leiehjelp er oppgitt 566 personer med i alt 23 700 dagsverk eller ca. 42 dagsverk pr. person. Arbeidshjelpen i revegårdene fordeler seg slik på de forskjellige storrelses- klasser :

Antall personer Herav leiehjelp i alt beskjeftiget med stell av Faste Tilfeldig Antall dyrene røktere leiehjelp gårder Som Som Antall Antall hoved- bi- 1/, år V, år personer dager yrke yrke

Vied 1— 10 rever . . . 4 424 81 4 374 1 6 43 956 » 11— 25 » . . . 4 108 244 3 962 14 14 118 2 888 » 26— 50 » . . . 2 201 371 1 933 21 21 116 3 439 » 51-100 » . . . 1 153 527 774 53 23 127 4 703 » 101-200 » . . . 369 329 186 61 24 69 2 893 » 201--300 » . . . 63 86 29 28 4 18 1 421 » over 300 » . . . 39 116 40 46 4 49 6 580

I alt 12 357 1 754 11 298 224 96 540 22 880

Omtrent alle gårdene med inntil 10 rever drives som biyrke. Også av gårdene med 11-25 rever er det en relativt liten del som er hovedbeskjeftigelse. Ved gårder med mer enn 100 rever er stellet av revene overveiende hovedyrke. Fylkesvis fordeler arbeidshjelpen seg slik: 31

Antall personer Herav leiehjelp i alt beskjeftiget med stell av Faste Tilfeldig Antall dyrene røktere leiehjelp gårder Som Som Antall Antall hoved- bi- 1/ 1 hr 1/ 2 år personer dager yrke yrke

Østfold 490 75 458 13 5 18 533 Akershus 267 127 197 34 11 19 669 Hedmark 970 213 846 49 10 50 1 731 Opland 306 264 1 111 43 15 84 3 501 Buskerud 623 170 509 15 7 60 6 633 Vestfold 217 66 179 12 20 1 278 Telemark 643 73 610 13 5 30 999 Aust-Agder 236 38 216 1 3 15 457 Vest-Agder 379 34 359 3 6 18 352 Rogaland 1 102 74 1 060 4 3 53 803 Hordaland 556 28 544 4 2 10 428 Sogn og Fjordane • • • 2 031 163 1 920 7 11 25 985 Møre og Romsdal 2 234 188 2 165 9 10 50 1 318 Sør-Trøndelag 676 153 582 20 5 23 1 030 Nord-Trøndelag 632 72 588 7 3 30 954 Nordland 398 70 359 7 1 35 904 Troms 222 47 190 9 24 1 015 Finnmark 3 3

Byene 24 4 22 1 2 110 Riket 13 009 1 859 11 918 250 100 566 23 700

Pelsdyrgårdene fordelt etter anleggsår. På tellingsskjemaet ble det spurt etter pelsdyrgårdenes anleggsår. Opp- gavene omfatter altså bare de pelsdyrgårder som var i drift pr. 1. september 1946. De viser derimot ikke hvor mange gårder det i alt er startet i de enkelte år. Atskillige pelsdyrgårder er nedlagt i årenes lop. På side 32 er oppgavene stilt sammen for de enkelte fylker. For årene for 1945 er tallene slått sammen i grupper som omfatter flere år, for tiden 1930 —1944 i 5-årsperioder. Det ble ikke startet mange pelsdyrgårder i årene inntil 1925. Av de gårder som var i drift pr. 1. september 1946, var 1 514 startet i årene til og med 1929, men av disse var bare 106 startet før 1926. Av de nå eksisterende pelsdyrgårder ble det startet flest i 5-årsperioden 1935-1939, nemlig 4 607 eller vel 1/ 3 av samtlige gårder. Av de enkelte år viser 1934, 1935 og 1936 de høyeste tall med henholdsvis 1 136, 1 171 og 1 378. 3 428 av gårdene ble anlagt i perioden 1930-1934. I krigsårene hadde pelsdyravlen store vansker å kjempe med. Det ble også gitt forordninger som tok sikte på å begrense og til dels redusere tallet på pelsdyrgårder og pelsdyr. Mange pelsdyrgårder ble da også nedlagt i denne tiden. Men til tross for vansker og restriksjoner ble det også startet en del nye gårder. Av pelsdyrgårdene pr. 1. september 1946 var 2 145 startet i 5-året 1940-1944. Det minste tallet har 1941 med 198 gårder. 1943 og 1944 32

Til og 1930-34 med 1929 1935-39 1940-44 1945 1946 I alt

Riket 1 514 3 428 4 607 2 145 878 437 13 009 Bygdene 1 514 3 421 4 597 2 140 876 437 12 985 Byene 7 10 5 2 — 24 Bygdene fylkesvis: Østfold 37 108 201 93 27 24 490 Akershus 31 52 107 45 20 12 267 Hedmark 57 203 352 227 79 52 970 Opland 106 217 471 290 140 82 1 306 Buskerud 87 178 235 72 30 21 623 Vestfold 34 59 71 38 H 4 217 Telemark 45 183 269 86 39 21 643 Aust-Agder 19 67 102 26 17 5 236 Vest-Agder ...... • • 21 116 171 44 13 14 379 Rogaland 54 335 467 160 61 25 1 102 Hordaland 75 183 213 54 24 7 556 Sogn og Fjordane . . 311 604 629 275 146 66 2 031 Møre og Romsdal . . 422 602 601 415 140 54 2 234 Sør-Trøndelag ...... 69 159 305 93 40 10 676 Nord-Trøndelag . . . 87 193 211 93 38 10 632 Nordland 45 84 116 89 42 22 398 Troms 14 78 76 40 9 5 222 Finnmark — 3 3 kommer høyest med henholdsvis 628 og 764 gårder. 878 av pelsdyrgårdene ble anlagt i 1945. I 1946 kom det til 437 gårder, men dette gjelder bare inntil 1. september. En må regne med at det ble startet en del gårder også i slutten av året. Særlig av minkgårdene er mange startet i de senere år. Av de 651 ((rene» minkgårder som var i drift pr. 1. september 1946, var 80 startet i 1943, 120 i 1944, 125 i 1945 og 98 i 1946. Ved tellingen i 1939 var det 20 738 pelsdyrgårder i alt, i 1946 var det 13 009. Altså en nedgang på 7 729 gårder. 3 460 av gårdene som var i drift i 1946, ble startet i årene 1940-1946. Etter dette skulle det i tidsrommet mellom de to tellingene være nedlagt 11 189 pelsdyrgårder, altså mer enn halvdelen av de gårdene som var i drift i 1939. I tillegg til dette kommer de gårder som ble startet i siste halvdel av 1939 og de gårder som måtte være startet i tiden mellom de to tellinger, men nedlagt igjen før tellingen i 1946.

Pelsdyrgårdenes verdi. Ved tellingen ble det hentet inn oppgaver over pelsdyrgårdenes verdi, bortsett fra besetningens verdi. Verdien av maskiner og annet utstyr skulle regnes med, likeledes verdien av eventuell særskilt rokterbolig. Den oppgitte anleggsverdi pr. 1. september 1946 er for samtlige pelsdyr- gårder 14.7 mill. kroner. 33

Fylkesvis var pelsdyrgårdenes verdi i 1 000 kr.:

Fordelt etter eierklasse Gj.snitts- Tallet verdi Samlet Enkeltmannseie Andels- Aksje- pr. på verdi lag og pelsdyr- Landbr.- selskap pelsdyr- Andre sameie gårder befolkn. gård Kr. 1000 kroner

Riket 13 009 14 696.6 6 372.4 3 225.6 999.0 4 099.6 1 130 Byene 24 50.3 41.8 4.0 4.5 2 098

Bygdene fylkesvis: Østfold 490 580.7 292.0 143.3 6.7 138.7 1 185 Akershus 267 1 247.8 345.6 525.0 129.5 247.7 4 673 Hedmark 970 1 799.6 652.8 487.7 100.2 558.9 1 855 Opland 1 306 1 774.7 859.6 386.7 21.7 506.7 1 359 Buskerud 623 785.6 387.8 136.7 5.7 255.4 1 261 Vestfold 217 667.5 271.4 62.9 255.0 78.2 3 077 Telemark 643 475.1 215.4 71.2 89.4 99.1 739 Aust-Agder 236 205.5 99.6 35.6 1.0 69.3 870 Vest-Agder 379 239.2 164.4 30.2 2.3 42.3 631 Rogaland 1 102 984.0 448.9 139.9 84.0 311.2 893 Hordaland 556 309.7 182.8 47.3 1.2 78.4 557 Sogn og Fjordane. . . 2 031 1 646.7 710.0 255.4 137.2 544.1 811 Møre og Romsdal. . . 2 234 1 687.3 815.6 280.8 34.5 556.4 755 Sør-Trøndelag 676 1 079.5 291.4 420.3 107.0 260.8 1 597 Nord-Trøndelag . 632 558.7 263.5 92.2 19.1 183.9 884 Nordland 398 366.9 211.5 42.1 3.7 109.6 921 Troms 222 235.6 117.5 63.3 0.8 54.0 1 061 Finnmark 3 2.2 0.8 1.0 0.4 733

Gjennomsnittsverdien pr. pelsdyrgård var for hele riket 1 130 kr. Høyest er gjennomsnittsverdien i Akershus - 4 673 kr. -- og i Vestfold - 3 077 kr. Lavest er den i Hordaland med 557 kr. Som påpekt i avsnittet om pelsdyr- gårdenes størrelse, er det også Hordaland som har relativt mest små, gårder. Revegårdenes verdi, fordelt etter gårdenes størrelse, er stilt opp nedenfor.

Gjennomsnittsverdi pr. revegård i kr. Samlet Størrelsesklasse Antall verdi Enkeltmannseie Andels- gårder Aksje- lag og Alle Landbr.- selskap 1000 kr. Andre sameie befolkn.

Med 1- 10 rever. . 4 424 1 685.8 368 375 606 434 381 » 11-25 » • • 4 108 2 872.4 667 725 1 982 702 699 » 26-50 » 2 201 2 623.9 1 172 1 287 1 570 1 151 1 192 » 51-100 » . 1 153 2 670.3 2 269 2 315 3 464 2 313 2 316 » 101-200 » . 369 1 997.6 5 450 5 789 14 375 4 303 5 414 » 201-300 » . 63 799.8 9 376 9 331 36 429 10 124 12 696 » overt 300 » • • 39 1 345.6 31 351 53 050 41 883 18242 I 34 502

I alt 12 357 13 995.4 881 1 298 6 191 1 336 1 133 34

Verdien av revegårdene er i alt ca. 14 mill. kr. Verdien av de 651 «rene» minkgårder (og 1 nutriagård) er altså ca. 700 000 kr. eller ca. 1 075 kr. pr. gård gjennomsnittlig. Av revegårdene er det størrelsesklassene mellom 10 og 100 dyr som repre- senterer den største verdi, tilsammen ca. 8.2 mill. kr. Gjennomsnittsverdien pr. revegård stiger selvsagt med økende størrelse på gårdene. For gruppen med 1-10 rever er gjennomsnittsverdien 381 kr. Verdien stiger til 699 kr. for klassen 11-25 rever, til 1 192 kr. for størrelsesgruppen 26-50 og til 2 316 kr. for gårder med 51 til 100 dyr. Gårdene med 101-200 dyr har en gjennomsnittsverdi på, vel 5 400 kr. og gårdene i gruppen 201-300 dyr ca. 12 700 kr. For de 39 reve- gårdene med mer enn 300 dyr, var gjennomsnittsverdien 34 500 kr. Det er de revegårdene som eies av aksjeselskapene som ligger høyest i verdi. Gjennomsnittsverdien av disse er 6 191 kr. For andelslag og sameier er verdien 1 336 kr. pr. revegård. Lavest er verdien på de gårdene som er enkeltmannseie. For dem som tilhorer landbruksbefolkningen 881 kr. og for andre enkeltmannseier 1 298 kr. pr. gård.

Fôrforbruket i pelsdyrgårdene 1. september 1945-31. august 1946. Det ville være en fordel om oppgavene over fôrforbruket kunne følge ka- lenderåret. Det ville da både være lettere for oppdretterne å gi oppgavene, og oppgavene ville falle bedre sammen med avlssesongen. Tellingstiden fører imidlertid til at dette ikke lar seg gjøre. En har derfor latt oppgavene gjelde fra 1. september foregående år til 31. august i tellingsåret. Denne terminen har dessverre den mangel, særlig' i tider med sterk bevegelse i dyretallet, at oppgavene kan komme til å gjelde en helt annen dyremengde i de første måneder enn i selve tellingsåret. Fôroppgavene for rev gjelder all rev under ett. For mink er det gitt sær- skilte oppgaver. Det er gitt oppgaver for vel 223 000 rev. Det er 66.1 pst. av samtlige rever. Mest fullstendige er oppgavene fra Vestfold, hvor de er gitt for 80.9 pst. av revene. Fra Finnmark foreligger ingen fôroppgaver. Ellers omfatter oppgavene det relativt minste dyretall, 51.3 pst., i Nordland. For mink er det gitt oppgaver for ca. 17 600 dyr eller 44.7 pst. Relativt størst antall dyr gjelder oppgavene fra Hordaland — 89.3 pst. Fra Finnmark er det heller ikke gitt fôroppgaver for mink. Ellers er det fra Vest-Agder det er gitt relativt færrest fôroppgaver, nemlig for 19.7 pst. av minken. Ved beregningen av det samlede fôrforbruk har en gått ut fra at fôringen innen hvert fylke har vært den samme for de hPsetninger en ikke har oppgaver fra, som gjennomsnittlig for dem som har gitt fôroppgaver. For Finnmark er regnet med samme gjennomsnittstall som i Troms. Resultatet av beregningen er gitt i tabellen på neste side. • ▪ ▪

0• N CXD• • P. 7? V: 0 OC C•tt V: 10 10 OC N OC L Z CO V: CC C< csi ci -4 (7; cs6 tZ cc; tZ o6 c (S <0 c .714 oo c:) 01 x C ct N GC GC VZ VD 0 VZ VD VD -p CD 10 GC N 0 00 C. 10 cm ciD 71.1 N t^(Z CC N 00 7? VD C) ci cq cq N

ez I ONOC.010NCZNCID!—, 71, GC0 VZMN CT; ei 0 C 1C C 3 cr; c7; CO CO 01 CO . N N CO cez

o ,t CZ • N CXD CO 7? CO CO CC 0 N CS:J CIO 00 Cj Ci 714 CO C5 oS 0 0 0 ui 0 4i ui 06 ui VZ NI VD 1.1 VD 0101

CZ 10 =N4nr.MMCSIDM7?...47t1C....10 oc 7t, 10 C (73 c5 ,4, ai ai • © C.. CZ CO 7? 10 7H CO CZ 10 1. CZ CO P. 00 P. CC) 10 10 CO N N 10 .1 10 10 Cl Cq 7t4

01O7NC.CZI0I001P.CSDVD....MP.O0C.CO0-1 ,4 ai cx5 ei ci • eD t-- C C 01 tr: N CZ CZ CO C,ING,'ZteDNI.CeZ .101.0000M

<0 GC VZ N CZ P.. C a: 0 CO 7fiC CO C1 i■•• C Ci vi oc ai ci ci CO CO e ui c5 0 o C o6 c5 N CZ .1 C,C, 711 OP 10 N OC CO CZ 0 01 N '14 CS; P. 10 P. 7? N 71'

ct oo 7? 7? 10 CZ CZ 10 CM CO C ICZ 0 CZ CO N 71, 7H 0110 ci C ui a6 ci 4 oc 0 0 C ,4 ,4 CO ai Ti C5 • io • oo -7P1 01 GC P. C 0 0 10 CC N CO CO N 01 CO a;)

ci 7t4 oo OC C) 7? CC N N N CZ 0 00 GC r. • c2; Ci ei ei ei c=") CZ CZ CO CO OC CO GI r. 0-1 CO 09 V: CO

CO N CM P. C.CDC N CZ C.. 10 00 7fq N N „4 0 CZ 7:1 Cj o6 (73 ,4 r: c; 06 cr; aS cc; CO ,4 C ci ui ,4 oo 10 N CO P. P. 0 10 0 GO 7?CO CO t--01 MCCZOC=P.MNI.VJCZNCSDICZOCMMVZ PT-i

CO CO GC CO 7? 0 CZ 00 CC:• • N• CC01r.• • GC• C.0• •CO • ui ,.c3 06 -4 06 ai ,4 ,t1 x C to ci COCO cs:) 711 -510 c\I aq 7t. cez 7114 -714

00 CA CZ • 7? CZ CSD N CZ 7? ICJ C.. P. CO 7? CZ GC GC CS; CC> c3 • Ci ui cr; ci ci or3 10 vi CO CO ci (5 C5 7F4 co to -it N CD 00 N P. 7? CM 0 P. 0 71, 7t1 (2 0 GI 1 1 —i 01 01

CO 00 CO P. CX) 09I CO 7? 7? N 0 P. c.6 ui ci C; ai ei cei c.c; ci ci CO cq N CC N N C CO jr••• CO CO CC 1.1 VD 7? C9 ,. r. G• r.

.. . a . . . C . . . , . . . ca rt • tp • . . . . rc-.1 cd • . . . ;,., g tk) •-•-i ...... , 0 0 "c, ,,,.. • ...... • ;...1 ;..4 •—,.., ,.. ,.., . . . .. w , 0 • • Ft c • ,.. . , r. . ,ci ..w ,: ,,: : g 0 c • . . 0 , . .., io, bp 0 cd bD bit) ts, ,-, 0 • crS 0 . 7:1 ,4 ce 'CI fil r-o-, ca ..,1 .,.1 ce r-c-d o 0 , E74 ct Q,) g -4-• cl) o C) C) I-7: Z. rt ,2, 4 E ,i ,w tit E 4 -4 c' 't Z ci) E-,' rt Ft ,.. '>, WD c. r.-- c) 0, a) a) a) o 0 0 0 5 g 7 ; ; 1 P4 c I Pal 36

Nedenfor er fôroppgavene for reveoppdrettet stilt sammen med oppgavene fra tellingen i 1939. (Fôroppgavene fra denne telling gjelder kalenderåret 1938.) Oppstillingen viser fôrforbruket i alt i tonn og i kg pr. rev (voksne og unger). Dessuten fôrutgiftene i alt og pr. dyr. De to siste rubrikkene viser de samme oppgavene pr. beregnet årsrev ved tellingene i 1936 og 1946. (Tilsvarende beregninger ble ikke gjort i 1939.) Ved beregningen av disse oppgavene har en regnet med full årsfôring for avlsdyrbestanden i tellingsåret, 3 måneders fôring (1. september-1. desember) for dem som ble pelset foregående host og full fôring i 3 måneder (1. juni-1. september) for hvalpene som levde opp i tellingsåret .

Kg pr. rev Tonn i alt Kg pr. årsrev (voksne og unger)

1938 1945-46 1938 1945-46 1935-36 1945-46

Hvalkjøtt 5 766.2 2 000.9 10.9 5.9 23.4 10.0 Annet kjøtt 3 804.3 1 967.0 7.2 5.8 21.7 9.9 Innmat av husdyr 6 799.7 4 322.1 12.9 12.8 28.2 21.7 Kjøttmjøl 2751.0 384.6 5.2 1.1 7.3 1.9

Tilsammen kjottfôr 19 121.2 8 674.6 36.2 25.6 80.6 43.5 Fersk fisk og sild 7 008.0 10 878.3 13.3 32.2 29.8 54.6 Tørrfisk og fiskemjøl 5 276.6 5 959.2 10.0 17.6 12.6 29.9

Tilsammen fiskefôr 12284.6 16837.5 23.3 49.8 42.4 84.5 Mjølk 9 953.1 4 379.7 18.8 13.0 24.9 22.0 Forskjellig mjølfôr 3 470.0 4 800.8 6.6 14.2 8.9 24.1 Breid, kjeks, kavring . 1 392.0 369.8 2.6 1.1 4.3 1.9 Egg ...... 242.5 - 0.5 1.0 - Tran 219.8 - 0.7 - 1.1 Grønnsaker, frukt, potet . 3 599.0 5 154.5 6.8 15.3 9.9 25.9

Tilsammen annet fôr . 18 656.6 14 924,6 35.3 44.3 49.0 74.9

I alt fôr 50 062.4 40 436.7 94.8 119.7 172.0 202.9

Fôrutgift, kr. 19 903 500 19 642 200 37.70 58.12 62.28 98.57 Sammenlikningen viser tydelig den sterke omlegging fra kjøttfôr til fiske- fôr. Mens det i 1938 ble brukt vel 19 000 tonn kjøttfôr til reveoppdrettet, ble det i 1945-46 bare brukt ca. 8 700 tonn. Samtidig har forbruket av fiskefôr økt fra vel 12 000 til nærmere 17 000 tonn. Dyretallet var større i 1938 enn ved siste telling, derfor gir oppgavene pr. rev bedre sammenlikningsgrunnlag. Disse viser at kjøttforbruket har gått ned fra 36.2 kg pr. rev (voksne og hvalper) i 1938 til 25.6 kg i 1945-46, mens fiskefôret er mer enn fordoblet - fra 23.3 til 49.8 kg pr. rev. Forbruket av mjølk har gått ned, mens forbruket av kull- hydratkraftfôr pr. rev er mer enn fordoblet i forhold til 1938. Det samlede fôr- forbruk pr. rev har økt fra 94.8 kg i 1938 til 119.7 kg i 1945-46. Den samlede fôrmengde pr. årsrev var for 1935-36 beregnet til 172.0 kg. I 1945-46 var forbruket 202.9 kg. Kjøttforbruket har gått ned fra 80.6 kg

OC 11 ■I•1 1 9I C I C GC C CC C 1 CC e 4 . CA C C cc 4 CS C c o; i-- 711 CI C I--

• 11..J c I cI I I ” c 1 c ci 1 C9 It.Z I 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6

1 1 . 1 1 I c 1 . 1 I- JIi 1 1 - 1 II 6 6

• - C:t CI t C:t IC i vi -4 c\i c\i c\i 6

• M U 1 o C C1 I-- •I C C © C 6 cx3 ei oi 6 4 ci cs; r.1 1.1 C\1 t.1 1.1 i P.1 r. .1

4s O C9 C 0o c - 0 U. 00 , O O C • 00 O Oi ci 06 ci 4 ei ci ci ci c4 ui ui •F-4 c ;•-1 „ 9

4.. <0 00 .4 00 .,0 Q - o eq 1 O e O C C O C C- C i i i 5 Ci •c ci 06 06 6 4 ci 4 ci ,: csi ”4 E

C • C I-- I- CO •I I-- CO CS 1 Ci 1 oE • • 4 ci i 4 ei 06 6 ci 06 ci ci 06 ci i i 06 ci ci .6 06 O C E

GO = 11 1 CO C C C 1 1c •1 C C CI • r. •r. ei ei ci ci ci ci ci e ci ci ci ,4 ci 4 ci ei 4 - ci ci ci ci

Otu c c.0 or) C C t CC) C ce: I-- Ce CI CO cs5 06 i 4 06 i cor: c ui ci ci ui ©1ci ci cq c 01 .

C C C CSi 1C ■; Gq +7- C = Cq • ci ai 06 ci cS ui 4 ci 4 ,4 ci C tCi 6 06 .4 cI 1 C 1 1

CI Ic 9 c C OC OC 1-- I c O CO i O • Ci 0t c 06 ci 06 ci ci ci i ci c , 1.4 ri 1.1 —

C I •711 C•1 =C 1s 11 Ct 211.Z Vi i ei Cr: i 06 4 ci cså ci 6 06 6 i ,4 ce) ci ci

CC c4 = C C •I CO GC = CC c4 C.0 00 CO ki CO 00 C.0 CC 00 0 C C C O C c CYZ Ot CYD C`ct C C C C C C C5t C:t c= (7J Cn CrJ CrJ C C C ■ r. 1.1 r.1 1•••••4

. . . • • . . . . . . . . . . ...... ;-c 7:$ 71 ” c ;1 ,, C , E ce 4, .444 : , ,", X -P a Cil C <1 4 C PA 3

C C -i G( C --1 G ke O 9 c i -- c 7? O IC -- C9 GO • cO ( 1-- -- -- c co -- c ( 1 -- CY 1 CO ( C9 --i O ( ”-I c ;I c5 ci cyi C : - c i cyi 1 ei ci c5 -: c5 c i - x < : t-: Ci 7 , x --- -4-- • - CO C 71 C Cq CY C 7i G M o i.c. c c 1 G G C 711

i IC a I E ai 711 1 c a 1- I G C 1 1 C l I I ( IC I A C5 <: : <: : : : : <: : : : : : : (:

I c1 e I I I I IC I I I Ot I I I C9 I I I CC I I I - c5 c5 c5 c5 c5 a5 E--i

-a _, ils A;_ + c.e, ...,, c,• ",-, ,--• ,... c-,• ,• .., -,,h• c.,• 00• c, cit c:, ,ti -, c . 7, c C o O O -- C9 C 7? --1 - O Ci -; Ci --; ( ci GI - i ci c ci,

,..,4 co • I-- c cq ,, . 4 cI m ,, (: c IC" CI CO CC 71 - ( cO -II 5- c5 4 1 c5 ci ‘1; - i 4 -: ci : ci ei cs5 1 c5 c5 : : -: ci ,. c.. c. ,, ,, ,, i ,, ,, ,, ,, ,.., . y, ,, cq ,, ,, .4 ,, , , ,, 4

,.. 1 (; C 1 CO Ci C9 IC O 7? -- -- C CC O (1 ( ,4 .. , CY5 1- ; ei 4 4 1 c5 1 - cs5 1 cs5 m ,,4 06 1 ci c,i - ci 6 4 e ;- c „ (9 c C c - p . .(7-: )..)

<(;5 c Go c4> c> c 1--- Ci C C C C9 C -- 7? 7? C GO CO Ic -1 - - 4 ci CO -; CO - i ci c5 c,i ci i Ici ci Ici 1 -; Ici ci 1 "

ig ! C 1 7}i C C CS Cq 1- OC OC--1 7?C9-1 --OO C O -1 x 4

- --1 C IC O c O C9 Ic O O 1 i= C C c COC O CO C9 O C • -- 1; - ; Ci I c5 - c,i c5 A6 ci c x : <: : CI C ©c5 -- E

4 2 "ii - a C 1 C9 m I-- 0 0 c0 cq cc cq - c -- C ,4 c c::: C CC ei 1 1- (3i 06 x -: -: I - 4 ci : Ir: -: : CI - ;C -1 1 • 7 ( ---+ -4 -- -- -- - -- l - cy 4. .4 ....,

.4... ,.., c ,,,>, c, cm CO 7? - GO 1 CC e 1 C C 7? 1-- - O - 7--1 1(" CS 1 cyi CYi ci es cys CC eS ; c5 l c5 - - c5 c5 -c; ci Ici - c5 -: -: aq --1 -1 --1 -- -- -- C O -i -- G o C --+ C9 --( - 1--i 1

,, cq C " C i a 1 " = Cq "1 C --i CO ( CC - 71 -- C Ce -- c ( E c5 1 c5 c5 ci ei c5 c5 x ICS S ; e; S Ci e ”- g e - i C 1 1- i /- i --1 11 1 -

i=ei • - 1 ; --1 1 (I -1 GO c - GO c ”-i O C O O CO GO c CC C9 7? C S Gi (3i CYi - ci c: 7; ci ; ICS I c5 - - - c: c c5 c,i c5 ci c --; -1; i1 i 1 --1 1-

7i a GO C 71 C Ges a 711 C CO 7I c GO CC 7i cs CC 71 CS c C•oO 7? CoOO 7? Co co co ,4 o m co 4 m co o i o co ci , (mo,c,c, co.,ocm c,c,cmo, c. cmcc.., o,o,c,(m cmc,c:cm 1 -1 - 1-1 i 1-1 i 11 -1 i i •-1 1-1 i 1 -1 i i i -i • • • • • • • i-i • • • • C -e 1 711 7 7 g -7 ;1 o ;1 ca c3 11 11 ca -g c E ca 71 ;1 C e - w c 1 a c c 39

C,11 r IC eSD (M CA 00 ri C C 00 cM i c 4 c- 1 = o ci c( cI CD 71 ck 4 cc i 4 cå i ci i o6 i 6 ,■ ci ci ci 71 4 ci ci o6 CY CY o oc c c C

Ot 7? 7? 1 O e O I I 1 C O 1 CA 7? Cq 1 1 O Cr cfD eD 1 C.; C.; C; C; C.; C; C; C.; C; 6 c © ci 6 6 6 6 < • Ci CS'

1 1 I v7Z 1 1 1 t- II I c0 I CD II I III 1 c; u.:, 6

o c cq o o Q C - C9 Cq c- (= I 00 clt CC 6 ci cå ci 6 ci i i 4 ci ci 4

C C C IC c c • (3 " - - C I C-oC Ci ci 0,6 ci ci cs i csi VS VS ci i ci i i i r.1

C u ( 00 C Cq M O i C ( O Cq vri O 7i co m ir; ei 4 ci ei I : ,4 ci © csi cs ai ce ci ci cc ui

(= C 1 ci C1 o c •4 C- u I cC • t 06 , uici ci a6:6 4 i i ci ,4 ci 4 4 i ui

C C C C O 00 Cg o cq - o o C I QD et 1 C CD c.0 C; ce; C t IS C Z c.4 ri Pri

co o 1 - e cq Cq cs C - oo cq cID N 4-4 cc ,4 4 c ci oi ,4 oi c ce Ci oi C; Ci e oi ci 4 ui

CC CD c c Cs cs - e N c c I c" o 6 -t cc 4 4 : ci 6 csi csi c.6cci Cq ri fri c 4\1 ci i N N r. Cit

O cg CD 42 i CI 7? CO O C IC QD N CD 00 4 ci Oi CF; 4 QS 06 ci ci o6 ui 06 i ,4 44 (XS c i Cq

CC C1 C iM CM e CO O Ci as1 i 1 ( oi ui ci ci : ci ci ci cc; cc ui o6 ci ,4 © cc ci i

cq c e C O Cq - C I 7? cC9 Jr- 1- I c9 o CD CD 1 oi 4 ci i ci ui ci ,4 ui , . C ri csi 1-.16 Frc4 - i

• c.C) cs;) ,14 ,Z) c") ctt ,;14 esD c0 0.0 c •1 csD (X) c.0 • e ci cs c •11 c-C c o • o o o •i o c oft 1•1 c o CD CD CD C cM CD CD CD C C i CD CD CD CD CD CD CD c C3 CD CD CD C i i i i i i- r , g i S9 Ft - taj p.m O E-I ce ag c C) Ell E i F. F. c$k 0 a 44 § Z i,- M Z g1 1 4

c c CM C o co I 4 00 ;1. ,±4 CI CC C- GC IC

I I I0 I1 1 C© 6 © 6 6 6 ©

O C9 O C9 o C9 C9 O O C9 C9 cC C9 I ca C5 C5 C5 C5 c c 6 ( c ( 6 c c 6 c 6 c 6 6

C- C9 C9 oo 4 cs: 0 4 © cc; 01 CZI N Cl (xi •

”w.

- 1 C1 C-O I e vi0 0cs -4 i

C c c c o c,1 C- cC; i 4 4 4 vi 4 vC

©——- o o• I -; o oi

4 , C 0C Q c I I I o I I I QD 6 6 6 6 © ©. © ©— ©© ,4

u ocom 000u ouoocc o oi ,4 ci 06 6 ci 06 4 ui ci 06 ui ui CI c cq o

CS c o as C c o cq CI Cq I E Ci ei ei i Ci 4 c 6 , i oi ci oi c

C O O e cS c O I ( e e C c- I I© 0 • C5 C; cei c\i 6 6 0

o cqo0 c u 4 I cq "e © 4 4 ci ci © © ci © © ©

...... • • • • ca ......

. . g . . • ce • • • w s i C • • ;..., E •....,•••-•4 • . . o rie. r•r9 • • :-.1 ;.., • • ''' ,... c) •••• • • • • • • C C "C/ .T..1 1-", 7:1 0 • W • . ,7) ,- • rt i-W rti 7:1 17/ 0 0 CI 7:1 • , a - rt ;-, t* ex0 0 3 o ;- ca rci ;,-5 ca .ce,,004, a , 0 , 75 4 E s9,. ,_'4' ..._L, E .4 _LD. IT'a rt z ci, H ,-6 7:i E + a i -= c (1 c a- I1 ;-+ o ;-i 4, ;-, ;-4 0 , - c - a 71 a C o CI zz, 0 0 - k - O:c Ei › g m Ei Pq g 41 pr. rev i 1935-36 til 43.5 kg ved siste telling. Forbruket av fiskefôr har okt fra 42.4 kg til 84.5 kg. De samlede fôrmengder til reveoppdrettet var vel 50 000 tonn i 1938 og noe over 40 000 tonn i 1945-46. På grunn av prisforholdene, blir det likevel liten forskjell på de samlede fôrutgifter. De var vel 19.9 mill. kroner i 1938 og noe over 19.6 mill. kroner i 1945-46. Pr. rev (voksne og hvalper) har fôrut- giftene okt fra 37.70 kr. i 1938 til 58.12 kr. i 1945-46. Det er en øking på ca. 54 pst. Pr. årsrev var fôrutgiftene 62.28 kr. i 1935-36 og 98.57 kr. i 1945-46. På sidene 37-39 er årsforbruket av de forskjellige fôrslag i kg og fôrut- giftene i kr. pr. rev (voksne og hvalper) i de enkelte fylker stilt sammen for tellingene fra og med 1934 til og med 1946. Ved de tidligere tellinger har ikke materialet vært så fullstendig at en har kunnet regne ut fôrforbruket til minken. Ved denne tellingen har en fått så pass mange fôroppgaver, at en har funnet å kunne beregne fôrforbruket. I tabellen side 35 er fôrforbruket til minken medregnet. Tabellen på side 40 viser forbruket av de forskjellige fôrmidler og fôr- utgiftene i de enkelte fylker. Tallene gjelder gjennomsnitt pr. mink (voksne og unger). Fersk fisk og sild spiller en svært stor rolle i fôringen til minken. Det gjennomsnittlige samlede fôrforbruk pr. dyr er for hele landet 59.4 kg. Av dette er 34.1 kg eller over 57 pst. fersk fisk og sild. Bruken av dette fôrmidlet veksler mellom 42.7 kg pr dyr i More og Romsdal og 15.3 kg i Vestfold. Fôrutgiftene er for hele landet 24.78 kr. pr. dyr. Det samlede fôrforbruk pr. årsmink er beregnet til 103.0 kg. Av dette er 59.2 kg fersk fisk og sild. Fôrutgiftene er beregnet til 43.03 -kr. pr. årsmink. (Tallet på årsmink er beregnet på samme måte som for rev.) De samlede fôrutgifter til pelsdyroppdrettet, både til rev og mink, er beregnet til 20.6 mill. kr. for året 1. september 1945-31. august 1946. (Se tabellen side 35.) Det aller meste av fôret er produkter fra norsk jordbruk og fiske. For en stor del er fôret produsert på de samme gårder hvor pelsdyrene holdes. 42

Tabell 1. Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet pfi pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Hov- Mink Platina- Andre Standard Fylker Sølvrev Blårev brender muta- Andre rev rever mink platina sjoner pelsdyr

Tallet på dyr.

Riket 217 034 107 349 9 664 , 3 202 714 38 478 824 23 Bygdene 216 484 107 157 9 629 3 182 714 38 358 801 23 Byene 550 192 35 20 120 23

Bygdene fylkesvis: Østfold 10 487 1 833 485 316 20 2 758 36 Akershus 9 252 5 821 423 189 27 3 729 54 22 Hedmark 20 854 5 986 1 080 167 38 9 874 120 Opland 23 320 17 977 826 256 163 1 637 74 Buskerud 15 156 9 557 825 142 41 986 Vestfold 5 910 3 682 417 879 42 411 73 Telemark 9 623 3 465 612 593 8 2 229 7 Aust-Agder 3 659 1 029 152 30 1 364 Vest-Agder 6 067 2 038 326 8 37 361 Rogaland 20 183 2 585 535 361 14 1 807 139 Hordaland 6 013 1 860 355 31 26 873 40 1 Sogn og Fjordane. • • • 24 803 21 468 696 23 49 1 075 38 Møre og Romsdal. • • • 28 309 17 420 963 70 151 3 108 151 Sør-Trøndelag 13 662 6 051 736 55 48 3 947 28 Nord-Trøndelag 11 483 2 604 601 5 22 1 007 14 Nordland 4 075 2 038 315 50 16 3 815 27 Troms 3 620 1 736 281 7 11 358 Finnmark 8 7 1 19 Tallet på besetninger av hvert slag. Riket 11 165 4 114 2 665 447 162 937 60 2 Bygdene 11 146 4 113 2 661 445 162 932 59 2 Byene 19 1 4 2 5 1

Bygdene fylkesvis: Østfold 435 91 140 36 5 63 3 Akershus 231 128 86 28 7 40 3 1 Hedmark 753 228 242 31 9 239 13 Opland 1 024 596 208 51 23 64 7 Buskerud 568 241 190 26 10 27 Vestfold* 202 92 85 70 9 11 2 Telemark 598 170 170 87 4 18 1 Aust-Agder 205 61 50 7 1 26 - Vest-Agder 344 103 100 4 12 17 - Rogaland 1 003 167 178 63 4 53 8 Hordaland 497 109 120 7 10 11 1 Sogn og Fjordane . . . . 1 706 908 249 8 18 44 3 Møre og Romsdal. . . . 1 904 771 324 15 28 129 10 Sør-Trøndelag 633 158 183 7 9 35 2 Nord-Trøndelag 572 126 148 1 5 44 3 Nordland 269 98 96 3 5 99 3 Troms 201 65 91 1 3 11 - Finnmark 1 1 1 - 1 - 43

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Tallet på dyr 1. september 1946 Tallet Hov- Jordbruksområder P A Pla- pelsdyr- bren- Andre mink Andre Sølvrev Blårev tina- gårder der- rever pelsdyr r ev platina

A. Østlandet med Telemark I. De sørøstlige slettebygder . . 917 24 235 11 190 1 297 1 366 82 7 259 22 II. Silurbygdene inne i landet. . . 642 17 332 6 835 713 106 33 4 282 - III. Mellom- eller skogbygder . . . 1 034 19 069 5 939 991 486 58 5 419 IV. Dal- og fjellbygder 1 923 33 966 24 357 1 667 584 166 5 028 -

Tilsammen 4 516 94 602 48 321 4 668 2 542 i 339 21 988 22 I B. Agderfylkene. V. Kystbygder 329 4 781 1 451 219 17 28 667 - VI. Mellom- eller skogbygder . . . 235 4 185 1 547 162 20 10 58 - VII. Dal- og fjellbygder 51 760 69 97 1 - -

Tilsammen 615 9 726 3 067 478 38 38 725 -

C. Vestlandet. VIII. Skiferlandsk. ved Boknfj 174 2 911 230 57 44 - 872 - IX. Jærens sletteland 292 7 313 1 152 172 208 1 395 - X. Andre ytre bygder 2 923 35 720 17 320 1 028 105 138 4 676 _ XI. Indre bygder 2 534 33 364 24 631 1 292 128 101 1 288 1

Tilsammen 5 923 79 308 43 333 2 549 485 240 7 231 1 D. Trøndelag. XII. Kystbygder 203 2 667 834 169 6 1 468 - XIII. Ytre fjordbygder 168 2 454 1 209 139 5 12 162 - XIV. Bygder ved Trondheimsfj. 604 13 154 4 086 547 - 31 1 417 XV. Dal- og fjellbygder 136 2 259 707 169 55 7 349 XVI. Andre indre bygder 197 4 611 1 819 313 14 1 600 -

Tilsammen 1 308 25 145 8 655 1 337 60 70 4 996 -

E. Nord-Norge. XVII. Øyer 290 3 394 1 084 236 27 2 3 871 - XVIII. Kystbygder 221 3 178 2 496 252 13 19 235 XIX. Fjord- og dalbygder . . . . 89 952 141 101 17 6 109 - XX. Innlandsbygder 23 179 60 8 4 - --- Tilsammen 623 7 703 3 781 597 57 27 4 219

Rikets bygder 12 985 216 484 107 157 9 629 3 182 714 39 159 23

1. De beste jordbruksbygder . . . 2 629 64 945 23 493 2 786 1 724 147 14 225 22 2. Mellom- eller skogbygder . . . . 1 269 23 254 7 486 1 153 506 68 5 477 - 3. Kystbygder 4 134 52 194 24 394 2 043 167 205 11 079 -

L. Indre bygder 4 953 76 091 51 784 3 647 785 294 • 8 378 1

Tabell 1 (forts.) . Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Tallet på dyr 1. sept. 1946 Tallet Hovbrender- Mink 0' Sølvrev Blårev Platinarev, platina Herreder . pels- Andre dyr- rever gårder Herav Herav i alt Herav alt alt Herav I alt Herav I alt I alt voksne voksne voksne voksne voksne

ivaler . 1 9 2 - - 2 1 - Torsnes 7 66 31 4 3 12 4 Borge ...... 19 551 186 3 3 26 11 28 9 348 107 Varteig . . . . 4 225 72 - - - - - 3kjeberg . . .. 33 291 125 6 63 16 - 291 101 7 2 Berg . . . . L .1 : , . 17 325 • 125 i 161- 52- 2141- 9 - - - [dd 8 233 91 14 8 12 2 - - 7 1 1 &remark 5 72 26 4 1 4 1 - - - aymark ------

Redenes 27 591 187 241 49 13 7 - - 17 Rømskog ------Trøgstad 99 2 094 792 37 14 91 28 28 6 - - - Spydeberg . . . . 15 261 82 171 40 13 5 3 2 - 16 4 Askim, 28 789 • 309 95 24 29 13 18 5 - 14 14 Eidsberg 46 1 408 426 74 23 43 10 41 16 7 - - _ Mysen - - - - _ _ _ _ _ Skiptvet 30 525 197 241 55 22 14 - - 1 1 Rakkestad 24 534 223 84 21 56 13 7 2 - 1 048 299 Degernes 26 443 139 411 129 30 5 35 13 - 113 33

Tune 8 86 43 76 28 6 3 - - - 124 55 Rolvsøy 4 81 29 - - 8 2 11 4 - 114 39 Glemmen 15 363 , 108 12 3 23 6 1 1 371 140 Kråkerøy . 4 8 7 ------79 30 Onsøy . . • ...... 40 756 252 3 2 24 4 64 24 - 225 82 Råde ...... 4 .. . 15 259 95 82 20 17 5 - - - - Rygge...... 5 260 • 85 19 3 6 3 - 13 9 Våler ...... 5 128 • 54 7 7 4 3 4 2 1 - - Hobel 5 129 37 98 20 17 4 8 3 5 ------Østfold II 490 10 487 3 723 1 833 502 485 158 316 104 20 2 794 925

Vestby (land- distr.) 10 528 217 1 707 402 38 12 45 16 3 240 62 Kråkstad 1 106 32 5 5 2 1 - - - - Ski . . . . . 4 276 116 510 120 6 2 - - - 5 8 115 26 As 18 848 • 301 323 86 41 21 16 Frogn 13 312 126 77 19 18 7 14 7 1 79 49 Nesodden 1 21 10 - - - - 3 1 - Oppegård . . . 1 - - 23 3 ------Aker 12 228 101 91 31 32 9 13 1 - 308 100 Bærum ...... 11 463 155 638 178 28 7 31 12 3 1 364 418 Asker . . . • • . 9 302 108 265 65 19 6 9 3 6 974 283

Sondre Holand . 19 409 123 14 4 7 2 18 4 - Nordre Heland 7 164 52 2 2 - - - - - Setskoa 2 22 8 - - - - Delvis skjønnsmessige oppgaver. •

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Tallet på dyr 1. sept. 1946 Tallet Hovbrender- Mink På Sølvrev Blårev Platinarev platina Herreder pels- Andre dyr- rever Her ‘av Herav Herav Herav i alt Herav gårder alt I alt I alt I alt I alt -voksne voksne voksne voksne voksne

Aurskog 2 5 1 16 9 35 12 Blaker 2 74 21 14 4 15 6 46Sørum 29 891 320 519 137 Fet 7 114 • 42 293 60 10 2 27 12 Rælingen 5 72 31 42 10 5 100 23 Enebakk 7 224 81 9 7 16 17 7 Lørenskog 5 185 54 1 1 16 6 1 1 Skedsmo 11 1 198 367 320 73 22 4 --1 Lillestrøm Nittedal 6 263 85 321 88 27 9 - 103 50

1 2 11 Gjerdrum 2 123 52 66 20 1 11 4 1 329 89 Ullensaker 20 497 210 250 84 26 - 36 10 Nes 12 289 90 92 28 24 5, -1 2 9 .61 52 19 Eidsvoll • 27 1 046 357 101 24 11 ,t - Nannestad 4 217 68 17 7 12 H 4 - - 6 2 Hurdal 18 335 112 119 34 14 i Feiring 2 40 13 7 2 1 - n Akershus 2671 9 252 3 253 5 821 1 497 4231 1361 189 64 27 3 783 i161

- - 20 6 255Nes 9 79 27 7 11 3 2. 157 47 Ringsaker 126 4 434 1 438 1 207 275 168 43 56 7 -2200 622 Furnes • 64 1 720 567 348 92 34 4 9 2 Vang 8 542 208 17 4 35 11 1 1 - 8 8 241 Løten 52 827 282 40 17 52 8 5 1 19 707 -, 28 Romedal 9 186 67 31 8 22 5 - 1 68 26 Stange 18 779 263 189 42 39 3 11 1 69

Nord-Odal 4 195 67 746 174 10 1 Sør-Odal 22 500 197 80 26 27 10 1 Eidskog 14 299 96 104 16 10 1 1 Vinger 16 504 180 597 143 28 11

Brandval 9 105 51 49 9 14 5 - - - Grue 26 380 173 69 22 6 3 Hof 2 19 10 Asnes 27 468 167 106 44 52 11 75 31 88 Våler 39 357 127 69 23 17 5 203 316 Elverum 65 1 773 556 367 105 83 26 , 2 2 1 076f 20 Trysil 22 428 143 21 7 34 11 - 60 153 Amot 53 571 214 147 36 25 14 1 7 477 192 Stor-Elvdal . . . 48 1 385 472 521 122 82 33 _-99 - 704 Sollia 2 8 3 3 3 55 Ytre Rendal . 22 146f 51 32 8 30 - 199 31 Ovre Rendal • • 351 620 234 128 50 29 6 - 85

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Tallet på dyr 1. sept. 1946 Tallet Hovbrender- Ph Sølvrev Blårev Platinarev Mink Herreder pels- platina Andre dyr- rever girder Herav Herav Herav Herav i alt Herav I alt I I alt I alt I alt I alt voksne voksne voksne voksne voksne

Engerdal 30 445 167 177 48 39 12 85 30 Os 11 136 48 141 41 6 2 3 92 37 Tolga 45 687 194 51 11 30 8 17 5 847 207 Tynset 58 9261 321 423 94 25 9 21 11 912 241 Alvdal 96 1 330; 456 224 47 98 28 5 1 1 614 -411 Folldal 24, 3771 110 9 3 23 6 - 336 82 Kvikne 14 452 142 63 13 51 12 -■

Hedmark 970 20 8541 7 083 5 986 1 490 1 080 294 167 43 38 9 9941 2 872

Dovre 36 486 167 326 82 25 10 39 Lesja 22 560 162 51 12 25 8 31 Skjåk ... 56 871 337 1 029 304 22 4 24 4 2 Lom 39 580 196 243 66 26 10 Vågå 37 718 259 8 8 20 9 2 Heidal 34 391 148 1 11 - 10 8 Sel 27 668 204 13 5 12 4 63 18 Nord-Fron 35 601 219 31 11 16 6 18 10

Sør-Fron 38 707 210 223 48 9 2 263 78 Ringebu 37 841 282 292 81 24 4 298 125 Oyer 51 1 347 465 484 130 13 3 19 4 6 3 Ostre Gausdal 25 787 261 413 113 11 6 3 33 12 Vestre Gausdal 24 402 147 148 39 10 6 2 Fåberg . . . 136 3 458 1 306 1 440 393 226 60 81 27 45 37 17

Biri 47 1 027 320 81 24 24 4 18 3 10 2 Snertingdal 76 768 283 93 36 19 6 2 1 Vardal 80 2 038 681 355 80 75 14 6 60 20 Ostre Toten . 9 138 50 55 13 9 3 29 9 Vestre Toten 40 948 305 185 54 46 8 -- 669 210 Eina 15 215 74 87 30 2 - 75 24 Kolbu 2 42 14 2

Jevnaker 2 301 92 20 9 24 3 Lunner 2 19 9 43 15 Gran 12 308 98 247 49 13 2 Brandbu 27 444 174 177 58 15 8 Søndre Land . . 27 537 171 119 48 29 12 1 39 12 Fluberg 31 566 193 238 55 18 4 3 2 Nordre Land . 21 486 164 139 27 13 3 2 1 Torpa 2 5 4

Sør-Aurdal 35 807 294 428 103 33 12 29 8 Etnedal 33 22 17 2 16 9 Nord-Aurdal . . 46 402 144 1 176 306 2 2 53 12 10 9 6 Vestre Slidre . . 105 674 205 3 338 718 18 4 12 4 24 øystre Slidre 18 406 190 620 200 23 7 1 76 26 Vang 105 739 275 5 857 1 371 10 4 8 5

Opland 1 306 23 320 8 125 17 977 4 491 826 2311 2561 71 163 1 711 589 47

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Tallet på dyr 1. sept. 1946 Tallet Hovbrender- på Sølvrev Blårev Platinarev Mink Herreder pels- platina Andre dyr- rever gårder Herav Herav Herav Herav i alt Herav alt I alt I alt I alt I alt voksne voksne voksne voksne voksne

Tyristrand 2 40 13 6 5 Hole 7 4 Norderhov 26 505 161 3 370 613 18 4 119 55 Ada! 11 108 44 51 15 3 1

Flå 19 579 202 79 20 33 12 Nes 52 1 054 359 240 72 44 8 Gol 59 1 591 519 852 171 160 30 8 2 Hemsedal 32 1 767 541 522 114 89 13 Al 121 2 721 954 2 734 592 91 30 85 13 5 13 Hol 35 1 015 371 166 45 28 11 - 2

Sigdal 38 680 223 100 35 53 16 43 141 18 Krødsherad 8 137 49 32 12 4 Modum 39 907 323 91 32 54 14 2 1 Ovre Eiker . 42 1 391 452 265 113 61 13 3 21 5 91 39 Nedre Eiker . . . 10 259 91 2 2 Lier ...... 11 249 86 168 36 19 4 23 7 Røyken 22 266 105 96 32 9 2 234 71 Hurum (land - dist.) 2 16 12 1 1

Ytre Sandsvær . 28 303 139 137 33 24 6 - 3 492 152 Ovre Sandsvær 10 158 64 12 5 6 2 Flesberg . ... 16 446 159 24 8 49 10 Rollag 12 526 167 463 112 4 4 5 Nore 16 348 136 132 23 56 15 Uvdal 11 83 39 35 7 5 1

Buskerud 623 15 156 5 213 9 557 2 0851 825 208 142 351 41 986 331

Strømm 13 378 135 718 156 68 13 33 81 9 Skoger .. . .. 13 478 152 582 153 17 6 11 1 Sande 9 117 41 87 19 17 4 Hof 6 109 44 2 2 7 2 Botne 24 380 148 262 76 34 11 68 23 13 9 Våle 3 48 12 16 3 104 34 Borre 6 123 48 123 35 18 5 1 50 11 Ramnes 14 489 158 122 26 36 6 63 17 Andebu 8 376 120 150 46 11 5 48 14 4 45 17 Stokke 16 351 131 9 2 12 4 56 21 Sem 7 203 70 70 16 2 Nøtterøy 1 48 21 20 4 1 26 7 Tjøme 2 88 29 53 27 8 4 13 2

Sandar 34 1 531 527 773 207 77 16 392 741 27 178 83 Tjølling 2 58 23 58 20 9 2 68 19 Brunlanes 5 74 31 1 1 Hedrum 25 333 118 597 138 20 8 132 56 Lardai 29 726 268 40 7 76 11 . 63 18

Vestfold 217 5 910 20761 3 682 940 417 99 879 2341 42 484 180 48

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Tallet på dyr 1. sept. 1946 Tallet Hovbrender - P å Sølvrev Blårev Platinarev Mink Herreder pels- platina Ardre dyr- re; er garder Herav Herav i alt Herav I alt alt I alt Herav I alt I alt voksne voksne voksne voksne voksne

Silj an ...... 43 899 310 63 16 73 14 69 31 - 492 138 Gjerpen 36 514 191 187 65 23 8 112 57 83 33 Eidanger 6 108 48 3 3 1 1 17 9 - -- - Bamble 13 329 • 130 41 11 37 11 45 13 - 1 350 370 Skåtøy 10 33 14 14 ------225 59 Sannidal 17 285 87 52 17 3 3 2 2 - 15 6 Drangedal 64 615 272 108 39 46 14 15 10 2 -

Solum 11 106 32 19 6 2 2 28 13 - - Holla 26 644 191 332 62 17 3 60 21 - 63 21 Lunde ...... 9 236 73 27 6 22 5 8 3 - - - Bø 14 133 50 200 59 15 3 3 • 2 3 - - Sauherad 16 322 116 86 22 12 2 15 3 - Heddal 15 327 129 41 12 32 13 4 1 - -

Granshérad 6 62 25 2 2 2 2 - - - - Hovin 3 17H14 ------Tinn 28 406 170 9 2 45 15 28 8 2 - - Hjartdal • 32 385 • 174 44 17 4 2 - - - Seljord. . . . 4 . . . 50 671 253 160 32 34 15 29 9 - Kviteseid 84 1 036 347 482 132 79 17 78 21 - - - Nissedal 41 767 ' 284 1 446 311 86 24 7 3 1 - - Fyresdal 10 228 72 3 1 - - - - Mo 24 186 86 125 32 17 8 22 9 - Lårdal 7 51 20 - - - - 11 5 - - Vinje 43 494 184 20 4 22 10 37 16 - - - Rauland 35 769 263 1 1 40 18 3 3 - - - 8 2 236 631 Telemark 643 9 623 3 535 3 465 852 612 190 593 239 -----.

Gjerstad 13 258 80 11 2 10 2 - - 27 7 Vegårshei 55 1 256 , 400 283 72 15 4 - - - - - Søndeled 59 499 189 57 16 24 7 - 293 97 Holt 9 120 43 89 19 - - - - - _ Dypvåg 5 166 49 115 23 2 - Flosta ------Stokken - - - . ------Østre Moland . . 6 102 35 28 5 2 - - Froland 6 133 50 65 29 8 2 12 4 - - - Øyestad 6 75 31 - - 4 2 14 8 - - - Tromøy 2 4 4 - - 1 1- - - Hisøy - - - - - .___ - - -- Fjære 4 57 25 - - - 35 11 Landvik 2 8 6 ------Eide ------Vestre Moland. . 13 173 71 51 12 - - Høvåg _ _ ------Birkenes ...... 6 109 40 65 16 - - 1 - - Amin 23 243 101 76 32 27 4 1 1 - - Gjøvdal 13 269 85 5 5 35 5 - - - - - 49

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjelli ge slags pelsdyr og tallet pelsdyrgårder pr. 1. s eptember 1946.

Tallet på dyr 1. sept. 1946 Tallet Hovbrender- PA Sølvrev Blårev Platinarev Mink Herreder pels- platina Andre dyr- rever gårder Herav Herav Herav I. alt Herav I alt alt Herav I alt I alt I alt voksne voksne voksne voksne voksne

Tovdal 1 10 4 4 1 - - - Mykland ------Herefoss 2 - 136 26 - - -

Vegusdal 1 2 2 ------Iveland - - - - - Hornnes ...... 1 32 11 - - - — - Evje 2 12 12 - 3 3 - - - Bygland ------Hylestad - - - - - Valle 4 84 34 33 6 20 4 1 1 - - Bykle 3 47 32 2 2 1 - — — Aust-Agder 236 3 659 1 304 1 029 268 152 35 30 14 • 1 364 117

Randesund . . . . 3 43 16 - 2 1 - - Oddernes 10 292 127 79 28 8 2 - Tveit 3 144 58 2 2 6 3 - - Vennesla 3 29 9 8 2 - - - Hægeland 2 20 8 - - - - Øvrebø 6 62 26 144 31 3 2 2 2 - - Greipstad 1 45 17 14 4 - - Søgne 12 179 65 145 32 - - - Halse og Harkmark . . . 23 258 100 159 45 5 - - 7 Holum . . . . . , . . . 4 46 18 24 9 5 2 - Øyslebø 8 56 • 22 285 64 6 ------Laudal 1 •11 5 ------Finsland 1 16 6 - - 4 - Bjelland ------Grindheim - - - - Åseral ------Konsmo ...... 2 27 10 - - - Vigmostad 5 72 30 20 4 4 1 - - - - Sør-Audnedal . . 40 671 271 88 29 28 5 - - Spangereid 50 838 331 116 33 71 21 - - 9

Austad 4 48 24 - 12 1 - - - Lyngdal 36 1 001 348 7 3 37 11 - - - Kvås 3 30 13 ------Hægebostad . . . . 4 107 40 - 3 1 - - Eiken 6 86 37 6 6 1 1 - - - Fj otland 7 114 37 19 4 30 6 - - - - Kvinesdal 17 228 93 133 34 16 4 5 2 3 31 8 Feda 22 168 67 422 114 11 5 19 9 Herad 1 21 9 - - 2 2 - - - Spind 6 127 44 - - 6 3 - - - - - Lista 21 266 100 17 9 6 3 - - 296 93 Hidra 13 244 100 17 3 15 5 - - - - - Nes 15 278 114 57 14 14 6 i 1 -

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Tallet på dyr 1. sept. 1946 Tallet Hovbrender- på Sølvrev Blårev Platinarev Mink Herreder pels- platina Andre dyr- rever gårder Herav Herav Herav Herav i alt Herav I alt I alt I alt I alt I alt voksne voksne voksne voksne voksne

Gyland 24 272 107 271 56 13 5 4 Bakke 13 164 77 5 1 11 9 Tonstad 6 53 22 2 2 Ovre Sirdal . . . 7 51 26 5 3

Vest-Agder . • • 379 6 067 2 377 2 038 527 326 114 8 5 37 361 117

Sokndal 19 358 141 46 16 9 2 Lund 68 1 119 388 114 32 17 8 23 2 59 15 Heskestad 6 54 22 Bjerkreim 22 271 122 80 21 10 6 12 Helleland 18 274 94 Eigersund 47 566 219 371 93 29 10 1 • Ogna 6 107 31 43 10 6 2 2 2 Varhaug 22 340 123 41 16 4 Nærbø 10 116 36 80 29 Klepp 65 1 808 595 345 110 35 9 24 7 149 49 Time 48 1 557 487 30 9 Gjestal 37 1 258 449 37 9 49 17 10 5 51 34 Høyland 25 395 146 610 160 51 12 1 34 12 Sola 14 245 87 30 14 2 9 3 2 2 Madla 7 229 68 10 2 Hetland 44 1 076 363 45 15 25 9 91 29 77 23 Randaberg 14 182 61 11 3 23 4 - -

Hole 20 265 97 58 21 12 10 20 6 247 102 Forsand 20 316 114 30 11 37 15 Strand 61 891 309 56 17 5 2 12 2 158 65 Årdal 42 716 222 1 1 4 2 3 1 Fister 24 600 186 11 3 9 2 10 3 Hjelmeland. 41 749 227 90 26 21 3 3 Suldal . . . .. 5 22 16 Sauda 7 122 44 12 1 5 Sand 2 5 5 Erfjord 2 24 10 1 1 Jelsa 6 73 31 25 10 Nedstrand 12 119 49 Sjernarøy 16 374 97 2 Finnøy 73 1 380 527 48 17 17 4 2 2 6 2 Rennesøy 58 919 375 138 63 33 12 40 5 339 114 Mosteroy 8 88 30 35 8 7 4 Kvitsøy 7 31 14 9 9 527 148 Bokn Tysvær 28 545 183 14 3 11 9 4 1 7 1 Avaldsnes 30 604 219 28 8 47 16 7 2 71 27 Stangaland 9 16 39 Åkra 18 336 126 58 17 12 3 14 4 Skudenes 10 141 75 19 10 Utsira . . • • • • Torvastad' 8 94 40 2 2

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Tallet på dyr 1. sept. 1946 Tallet Hovbren der- på Sølvrev Blårev Platinarev Mink Herreder pels- platina Andre dyr- rever gårder Herav Herav Herav Herav i alt Herav I alt I alt I alt I alt I alt voksne voksne voksne voksne voksne

Skåre 29 522 196 30 10 19 7 6 90 32 Skjold 39 562 187 103 37 6 4 1 Vats 11 122 42 47 9 9 4 Imsland 8 79 37 3 3 5 4 Vikedal 10 160 54 8 2 11 Sandeid 26 263 107 39 12 31 7

Rogaland 1 102 20 183 7 090 2 585 782 535 182 361 92 14 1 946 675

Etne 54 729 267 23 15 77 21 Skånevik 30 300 134 - 30 8 Fjellberg 12 185 73 9 3 17 6 5 ølen 33 425 138 79 22 11 2 3 Vikebygd 17 175 72 - 2 Sveio 14 292 96 1 5 1 Valestrand 5 49 21 Moster 3 35 12 - 5 2 Bømlo - - Bremnes 9 182 73 - 15 5 Stord 11 328 102 19 9 14 71 6 3 Fitjar 4 39 14 - 1 1 Tysnes 3 16 8 - 5 2 Kvinnherad . • • • 44 311 130 241 62 20 6 Varaldsøy 2 12 6 Strandebarm • • • 3 45 21

6Jondal 5 88 34 6 5 Odda 1 14 8 Røldal 13 158 56 40 10 Ullensvang . . • • 2 30 7 3 2 1 1 Kinsarvik 6 70 37 - 4 2 Eidfjord 1 9 6 - - Ulvik 3 24 13 27 12 a_ Granvin 2 - 31 9 Voss 13 152 56 19 14 16 7 151Vossestrand . . • • 27 37 12 695 2 2 Evanger 5 35 17 - 1 1 Kvam 11 216 91 110 22 15 10

Hålandsdal . . • • 1 2 2 Strandvik 2 25 10 Fusa . ... - 8Samnanger . • • • 24 250 96 22 15 5 5Os 8 28 20 23 2 2 109 34 Austevoll - - 24Sund 4 132 41 102 4 4 2 39Fjell 11 99 43 91 6 3 - 13Askøy 9 93 48 25 2 2 - Laksevåg 3 20 10 5 2 -- Fana 16 177 78 52 23 16 6 732 277

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Tallet på dyr 1. sept. 1946 Tallet Hovbrender- Ph Sølvrev Blårev Platinarev Mink Herreder pels- platina Andre dyr- rever gårder Herav Herav Herav Herav i alt Herav I alt I alt I alt I alt I alt voksne voksne voksne voksne voksne

Haus 18 171 78 1 1 4 2 Bruvik 7 43 18 14 5

Modalen 6 29 16 Hosanger 30 267 118 49 19 18 4 Hamre 3 35 13 lisane 2 19 15 7 4 2 4 4 Meland 17 264 80 6 2 2 2 6 Alversund 3 25 11 12 1 3 2 Herdla Hjelme Hordabø 11 68 31 Manger 10 89 35 3 2 Sæbø 5 34 21 3 1 Lindås 22 143 61 158 , 36 2 2 12 Austrheim 2 7 3 52 Masfjorden • • 9 37 19 11 7 1 — Hordaland 556 6 013 2 371 1 860 518 355 135 31 26 913 342

Gulen 7 97 45 18 10 Solund

Hyllestad 37 252 132 12 4 1 1 6 Brekke 3 17 11 Lavik 12 106 46 Kyrkjebø 19 199 77 10 4 2 Vik 42 584 236 261 64 15 10 Balestrand 17 173 68 38 14 2 2 Leikanger 36 624 200 28 13 25 5 Sogndal 23 447 169 27 9 15 5 Aurland 65 683 230 656 179 29 10 Lærdal 137 1 820 687 1 818 555 14 7 22 Borgund . . . 39 320 118 732 195 13 4 Ärdal 11 243 88 54 14 12 5 Hafslo 25 193 93 26 7 13 7 Luster 49 436 179 348 77 16 11 Jostedal 13 114 50 9 1

Askvoll 3 28 10 1 1 Fjaler 61 525 240 48 12 24 8 2 Gaular 13 151 65 4 4 16 3 3 Jølster 66 883 321 154 42 19 5 4 6 1 Forde ...... • • 51 421 173 103 29 34 14 21 7 Naustdal 111 926 385 435 111 27 8 Vevring 32 395 147 23 7 18 9 — — Eikefjord 19 99 44 30 7 4 2 21 7 Bru 23 166 80 48 12 6 4 Kinn 22 209 87 39 15 3 137 58 Bremanger 34 473 204 320 73 17 9 Sør-Vågsøy 14 379 130 241 67 11 5 427 133

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Tallet på dyr 1. sept. 1946 Tallet Hovbrender- på Sølvrev Blårev Platinarev Mink Herreder pels- platina Andre dyr- rever gårder Herav Herav Herav i alt Herav I alt I alt I alt I alt Herav I alt voksne voksne voksne voksne voksne

Nord-Vågsøy . . 13 222 84 63 19 2 2 Selje 145 1 581 669 572 155 11 8 6 6 Davik 103 1 082 457 479 116 28 9 31 16 Eid 95 1 194 480 1 649 415 39 11 2 196 69 Hornindal 53 614 249 688 176 41 11 16 Gloppen ...... 204 2 828 1 034 6 770 1 588 68 17 161 1 100 45 Breim 141 2 181 801 1 394 326 3 2 4 7 1 Innvik 136 1 921 716 1 426 359 71 15 5 109 44 Stryn 157 2 217 766 2 962 673 78 24 1 30 14

Sogn og Fjordane 2 031 24 803 9 571 21 468 5 343 696 246 23 6 49 1 113 396

Vanylven 34 363 152 130 28 4 2 2 Syvde 46 700 295 159 47' 15 4 20 Rovde 22 293 116 338 74 9 2 47 12 Sande 66 700 286 617 149 6 3 12 1 1 Herøy 30 319 146 16 8 2 1 Ulstein 87 1 426 550 193 49 5 2 Hareid 44 795 281 459 128 15 4 61 18 Dalsfjord 22 240 r 104 11 3 4 1 Volda 93 1 225 510 436 135 38 9 34 12 Ørsta 29 313 135 52 8 18 6 Vartdal 99 2 045 737 973 261 23 13 249 105 Hjørundfjord 104 929 350 3 000 691 1 1 15 134 35 Sunnylven 35 295 103 656 158 24 7 26 17 6 Norddal 87 1 171 485 1 424 343 54 21 4 206 66 Stranda 15 258 105 103 38 13 5 Stordal 34 189 78 577 113 6 31 6 Ørskog 28 238 105 504 119 11 Sykkylven 62 660 267 128 30 8 Skodje 25 209 84 79 29 6 3 7 3 Vatne 31 373 152 61 11 3 2 370 95 Borgund 95 1 201 479 998 226 35 15 18 294 106 Giske 16 294 116 268 57 16 9 _ Vigra 15 330 I 120 255 55 9 2 Haram 58 1 150 352 946 253 27 10 1 4 33 8

Vestnes 16 1E0 • 71 115 32 25 3 82 18 Tresfjord 14 215 91 8 8 12 5 21 11 Voll 39 741 260 7 2 39 13 Eid 15 158 53 — — 12 4 46 12 Grytten 12 171 66 14 9 6 4 6 6 Hen 29 369 172 78 22 67 28 Q Veøy 39 303 145 55 -•- 19 7 9 7 Eresfjord og Vistdal 48 420 193 22 7 32 20 131 5 Nesset 8 29 16 5 5 1 1 Bolsøy 52 604 234 274 81 59 18 Sør-Aukra 7 8() 32 8 3 1 1 Sandøy il 110 49 270 73

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Nord-Aukra . . . 43 559 219 49 17 1 1 Fræna 87 837 347 259 57 26 10 3 41 9 Bud 17 178 82 34 10 15 4 Hustad 49 648 244 154 35 6 2

Eide 36 328 132 93 29 4 2 2 100 23 Kornstad 20 409 171 110 34 8 6 Kvernes 2 13 6 1 Bremsnes 8 174 60 92 25 2 2 Grip — Frei 5 74 33 291 91 3 2 -- Gjemnes 15 115 52 60 21 1 26 8 Øre 50 525 199 924 230 23 10 9 2 Straumsnes 9 214 73 85 18 12 2 43 12 Tingvoll 42 585 218 460 122 25 9 9 Øksendal 8 103 38 24 6 3 Ålvundeid 9 185 66 14 4 19 2 Sunndal 37 727 265 63 13 54 13 Stangvik 38 709 267 146 35 23 6 4 17 7 Asskard 8 153 50 13 9 14 4

-^ Surnadal 14 123 51 30 9 -- Rindal 9 223 114 34 12 15 3 19 4 Stemshaug 19 338 134 225 76 Aure 70 616 248 672 191 14 5 9 47 17 Valsøyfjord • • • • 18 219 82 257 69 21 6 Halsa 23 308 122 86 30 5 3 7 Tustna 32 293 119 33 11 115 39 Edøy 62 359 145 3 3 1 902 250 Brattvær 30 149 56 11 11 10 2 160 77 Hopen 7 49 31 167 58

Møre og Romsdal 2 234 28 309 11 114 17 420 4 441 963 346 70 22 ‚Si 3 259 1 023

Vinje 7 86 42 2 2 Hemne 13 308 98 36 9 7 32 17 Snillfjord 16 386 136 9 3 Heim 31 316 161 4 18 5 Sandstad 4 62 23 2 2 6 82 23 Fillan ...... 15 291 113 3 3 20 4 Hitra 21 425 181 657 161 20 8 1 083 356 Kvenvær 1 12 4 Sør-Frøya 3 36 13 Nord-Frøya . 12 146 64 19 2 21 9 73 37 Ørland 29 448 147 609 143 30 10 7 Agdenes 29 301 122 19 7 8 5 20 13 Lensvik 28 926 338 259 77 21 7 5 Rissa 27 369 156 37 10 6 2 StsAsbygd 7 263 108 25 16 18 4 3 11 5 Stjørna 16 149 52 329 98 29 13 5 Bjugn 8 226 87 59 11 8 4 55

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Tallet på dyr 1. sept. 1946 Tallet Hovbrender- På Sølvrev Blårev Platinarev M ink Herreder pels- platina Andre dyr- rever gårder Herav Herav Herav i alt Herav I alt I alt Herav I alt I alt I alt voksne voksne voksne voksne voksne

Nes 4 57 27 60 15 2 2 - - - - Jøssund 3 63 23 3 3 ------Åfjord 8 101 31 - - 10 2 - - - Stoksund 2 2 2 ------228 78 Roan 13 129 54 13 4 ------Osen 12 217 94 9 7 35 16 - - - -

Opdal 36 765 278 230 65 56 18 - - - - - Rennebu 9 130 64 58 16 12 1 - - - - Meldal 13 664 236 230 47 43 8 - - 6 2 2 Orkland 22 366 115 18 8 18 4 - - 1 325 77 Orkdal 18 287 98 14 5 26 5 - - - 17 3 Orkanger ------

Røros 2 65 26 ------Røros landsogn 7 228 63 61 18 7 3 36 10 - - - Brekken 14 154 56 59 23 9 - 12 5 - 62 20 Glåmos ------Alen 11 94 37 - - 11 3 7 1 - - - Haltdalen 1 14 6 ------Singsås 7 117 47 - - 18 6 - - - - - Budal ------Støren 3 92 33 - - 6 2 - - - - - Soknedal 14 176 79 1 1 32 10 - - - - Horg 15 345 121 37 7 27 6 - - - - Hølonda 9 44 13 255 62 9 2 - 7 268 73 Flå 9 266 88 19 7 8 2 - - - - Melhus 22 377 136 420 111 18 3 - - 8 34 7

Leinstrand 15 439 149 4 1 9 4 - - - - Byneset 23 405 151 275 85 50 8 - - - - - Buvik 4 130 43 14 5 14 4 - - 513 159 Skaun 4 54 22 - - 5 3 - - - - - Børsa 12 147 60 - - 4 1 - - - - Geitastrand . . . . 3 63 24 4 4 1 1 - - - - Strinda 45 1 517 512 1 274 274 51 11 - - - 655 232 Tiller 9 390 132 59 17 4 2 - - - - - Klæbu 9 555 178 759 200 1 1 - - 570 153 Malvik 14 287 121 116 34 25 7 - - - - Selbu 4 84 37 1 1 6 2 - - Tydal 13 88 42 ------

Sør-Trøndelag . 676 13 662 5 043 6 051 1 560 736 216 55 16 48 3 975 1 255

Meråker 1 - - 60 20 ------Hegra 27 696 248 409 91 97 25 - - 1 - - Lånke • • . 9 149 55 17 10 5 2 - - 6 - - Stjørdal 17 1 066 323 77 33 26 7 - - 9 - Skatval 15 469 172 26 4 12 4 - - - Asen 7 118 38 16 3 - - - - 11 10

5 56

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjellige slag pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

i Tallet på dyr 1. sept. 1946 Tallet Hovbrender- pi Sølvrev Blårev Platinarev Mink Herreder pels- platina Andre dyr- rever gårder Herav Herav Herav i alt Herav I alt I alt Herav I alt I alt I alt voksne voksne voksne u voksne voksne

Frosta 16 251 125 4 4 3 2 - - - - - Leksvik 56 861 319 24 3 44 21 - - - - - Skogn 62 1 174 422 10 6 13 5 - - 7 2 Frol 32 550 215 43 11 11 6 - - - 62 22 Verdal 27 450 171 291 71 33 10 - - - 28 8

Ytterøy ...... 12 341 116 236 44 25 6 - - 6 2 Vlosvik ...... 10 111 45 57 10 11 5 ------

Verran ...... 8 166 62 22 6 6 1 - - - - Namdalseid . . . . 2 11 7 - - _ ._ - - - - NIalm ------Beitstad 9 128 44 10 2 34 10 - - - - - Sandvollan . . . . 29 647 235 212 75 37 8 - - - - - Inderøy 21 418 160 104 26 4 2 - - - - - Røra 25 403 131 444 101 11 3 - - - - - Sparbu 25 499 196 49 11 28 4 - - - 73 20 Ogndal 5 126 52 2 2 1 1 - - - - - Egge 1 17 - - - - Stod 3 56 19 12 7 2 1 - - - 2 1 Kvam ...... ------Snåsa 30 87 33 57 24 4 2 - - 3 701 234

Sørli...... 3 23 15 - - 7 3- - - 19 7 Nordli ...... - - - .------Røyrvik 1 9 4 21 5 - - - Namsskogan . . . . 1 40 25 - - _ _ _ - - - Harran 4 121 44 19 8 25 6 ------Grong ...... 3 52 18 14 5 4 2 ------Høylandet . . . . . 5 209 63 76 14 32 4 ------Overhalla 44 886 335 71 23 39 13 - - 3 - - Vemundvik . . . . 8 105 50 11 2 7 3 - - - Klinga 2 87 34 - - 8 1 5 - - Otterøy ...... 4 33 14 8 3 4 4 - - - - - Fosnes . . . . 14 315 115 49 18 13 8 - - - - - Flatanger ...... 31 359 149 - - 28 9 - - - - - Vikna 6 27 18 - - - - Nærøy 16 118 62 - - 3 2 - - - 2 2 Kolvereid 25 236 106 137 35 19 4 - - - 62 22 Foldereid 5 10 8 7 3 3 - - - - 48 25 Gravvik 4 17 13 9 2 ------Leka 7 42 20 -- - 2 2 - - - - - — Nord-Trøndelag 632 11 483 4 288 2 604 682 601 186 5 - 22 1 021 355

Bindal 2 18 7 ------Sømna - _ _ - - - - _ _ _ _ Velfjord 1 3 2 - - 1 1 - - - - - Brønnøy 23 64 28 180 54 2 2 - - - - - Vega 1 25 7 ------Vevelstad ...... 1 20 11 ------57

Tabell i (forts.) Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Tjøtta 11 51 22 527 116 10 4 11 Herøy 1 8 4 59 9 5 3 Nordvik 1 17 6 Alstahaug Stamnes 2 19 13 3 Leirfjord Drevja Vefsn Grane Hattfjelldal 2 2

Dønnes 13 307 102 Nesna 9 83 44 14 7 2 13 4 3 3 Elsfjord 1 3 3 3 3 2 2 2 2 Korgen 1 6 3 15 4 4 Sør-Rana 10 181 76 13 7 17 Hemnes Nord-Rana' 19 162 71 45 22 8 4 Lurøy 16 294 131 53 23 17 10 20 10 Træna 5 4 Rødøy 2 12 8 Meløy 4 16 9 2

Gildeskål 7 57 28 1 1 -^ MO 50 Beiarn 9 4 Saltdal 3 43 11 Fauske 15 197 80 29 9 39 9 Skjerstad 6 67 27 31 7 3 2 Bodin 23 843 298 589 172 23 8 8 13 5 Kjerringøy Sørfold 5 56 14 12 8 68 16 Nordfold 5 55 18 6 3 Leiranger Steigen 2 26 12 16 3 1 Hamarøy 4 41 22 2 1 Tysfjord Lødingen 4 68 32 22 8 Tjeldsund 6 47 25 13 9 21 9 Evenes 3 1 Ballangen 46 16 31 6 6 1 Ankenes 2 15 11 3 2 -^

Rost 19 10 Værøy - _ Moskenes 1 92 23 Flakstad'. 60 .- 2 600 800 Buksnes 13 119 46 12 4 32 14 Hol 5 78 30 24 11 4 18 6 Borge 17 74 47 2 2 2 129 63 i Delvis skjønnsmessige oppgaver.

Tabell 1 (forts.) Samlet antall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Valberg .. Gimsøy 1 11 6 Vågan Hadsel 27 271 122 110 38 15 12 Bø 4 52 35 14 5 10 6 Øksnes Langenes 1 363 93 Sortland 56 872 366 265 73 53 16 2 12 3 Bjørnskinn 1 8 4 Dverberg Andenes 6 31 18 14 6 1 1 29 12

Nordland 398 4 075 1 723 2 038 576 315 135 50 24 16 3 842 1 213

Kvæfjord 24 6 3 Sandtorg 14 583 188 164 43 62 21 1 72 22 Skånland 19 183 104 27 16 5 Trondenes 11 385 118 125 23 6 2 Bjarkøy 5 102 36 20 6 4 1 Andørja Ibestad Astafjord 8 4 Gratangen 2 2 431Lavangen 9 6'7 14 4 7 20 6 Salangen 7 127 50 15 36 12 Bardu Øverbygd 1 4 2 Målselv 1 5 — — Sørreisa 4 77 35 14 6 3 1 32t 32 Dyrøy 84 1 379 520 352 101 84 33 Tranøy 5 100 35 10 3 Torsken 1 7 4 3 3 Berg — Hillesøy - — Lenvik 10 158 79 804 186 27 1.0 Malangen 2 8 4 3 — — Balsfjord 4 21 18 3 3 1 Tromsøysund • • 21 301 124 234 55 22 12 151 54 Helgøy 4 14 8 28 13 Karlsøy Ullsfjord 3 12 8 Lyngen 1 3 3 Storfjord 12 37 251 3 2 7 2 6 19 17 Kåfjord Skjervøy 1 13 5 Nordreisa Kvænangen

Troms 222 3 620 1 4221 1 736 430 281 116 11 358 156 59

Tabell 1 (forts.) Samlet tall av de forskjellige slags pelsdyr og tallet på pelsdyrgårder pr. 1. september 1946.

Tallet på dyr 1. sept. 1946 Tallet på Hovbrender- . Sølvrev Blårev Platinarev Mink Herreder pels- platina Andre dyr- rever gårder Herav Herav Herav Herav i alt Herav I alt alt I alt I alt I alt voksne I voksne voksne voksne voksne

Kautokeino - - - - - _ _ Alta 1 _ 7 . _ - _ _ - Talvik ------Loppa ------

Hasvik ------Sørøysund 1 ------19 10 Kvalsund. ------Måsøy. . . . ------Kjelvik ------Kistrand ------

Karasjok - - _ - _ _ _ - - - Lebesby ------Gamvik ------Berlevåg ------Tana 1 8 - - 1 1 - - - - Polmak ------Nesseby ------

Vardo ------

Nord-Varanger - - _ - _ - _ - - - Sør-Varanger . . ------

Finnmark 3 8 3 7 2 1 1 - - - 19 10 60

Tabell 2. Tallet på pelsdyr pr. 1. september 1946 fordelt etter alder og kjønn m. v.

Tallet Tallet på Voksne Hvalper Tallet Av Av dyr opp- På på hval- I alt hunner disse gitt til fødte pene Han- Hun- Han- Hun- drektige kastet pelsing hvalper døde dyr dyr dyr dyr i 1946 vint. 46/47

Sølvrev: Riket 16 893 62 620 71 768 65 753 217 034 49 528 6 850 173 966 36 508 141 558 Rikets bygder . 16 853 62 461 71 589 65 581 216 484 49 395 6 841 173 525 36 420 141 218 Byene 40 159 179 172 550 133 9 441 88 340

Bygdene fyl-

kesvis: • Østfold 705 3 018 3 507 3 257 10 487 2 393 328 8 307 1 543 6 851 Akershus 652 2 601 3 182 2 817 9 252 2 139 267 7 412 1 415 5 904 Hedmark 1 279 5 804 7 121 6 650 20 854 4 791 586 16 817 3 047 13 864 Opland ...... • • • 1 516 6 609 7 986 7 209 23 320 5 155 594 18 713 3 532 14 976 Buskerud ...... 1 025 ' 4 188 5 187 4 756 15 156 3 385 426 12 271 2 329 10 130 Vestfold ...... 393 1 683 1 927 1 907 5 910 1 403 134 4 796 967 3 771 Telemark 653 2 882 3 205 2 883 9 623 2 250 341 7 583 1 502 6 305 Aust-Agder 295 1 009 1 265 1 090 3 659 748 84 2 848 495 2 240 Vest-Agder 543 1 834 1 934 1 756 6 067 1 404 233 4 712 1 026 4 191 Rogaland ...... 1 473 5 617 6 843 6 250 20 183 4 572 679 16 435 3 339 13 734 Hordaland 604 1 767 1 871 1 771 6 013 1 312 182 4 594 952 3 823 Sogn og Fjordane. 2 144 7 427 7 895 7 337 24 803 5 785 814 20 163 4 936 15 158 Møre og Romsdal. 2 720 8 394 8 974 8 221 28 309 6 492 1 039 22 830 5 662 18 588 Sør-Trøndelag . . . . 1 098 3 945 4 530 4 089 13 662 3 098 • 419 10 917 2 299 8 894 Nord-Trønd.elag . . 1 006 3 282 3 759 3 436 11 483 2 617 366 9 023 1 824 7 575 Nordland ...... 442 1 281 1 271 1 081 4 075 958 162 3 295 946 2 708 Troms 304 1 118 1 130 1 068 3 620 891 187 2 804 606 2 506 Finnmark 1 2 2 3 8 2 5 -4- Blårev.' .; 6 536 20 500 41 331 38 982 107 349 14 224 1 846 103 706 23 512 68 708 Rikets bygder . • • 6 526 20 460 41 273 38 898 107 157 14 203 1 844 103 532 23 480 68 574 Byene 10 40 58 84 192 21 2 174 32 134

Bygdene fylkesvis: Østfold 132 370 703 628 1 833 243 25 1 643 312 1 053 Akershus 386 1 111 2 295 2 029 5 821 770 134 5 414 1 088 .3 898 Hedmark 351 1 139 2 213 2 283 5 986 802 100 5 504 1 004 3 707 Opland 964 3 527 7 071 6 415 17 977 2 381 311 17 402 3 938 11 646 Buskerud 470 1 615 3 769 3 703 9 557 1 173 123 9 253 1 787 5 091 Vestfold 229 711 1 454 1 288 3 682 486 53 3 519 773 2 195 Telemark 188 664 1 394 1 219 3 465 452 60 3 073 489 2 174 Aust-Agder 64 204 386 375 1 029 140 17 992 242 564 Vest-Agder 136 391 793 718 2 038 270 22 2 085 572 1 273 Rogaland 185 597 963 840 2 585 359 68 2 617 803 1 614 Hordaland 145 373 658 684 1 860 244 33 1 800 464 1 279 Sogn og Fjordane 1 278 4 065 8 083 8 042 21 468 2 906 342 20 928 4 830 14 385 Møre og Romsdal 1 128 3 313 6 721 6 258 17 420 2 361 361 17 457 4 504 11 733 Sør-Trøndelag . . • • 410 1 150 2 290 2 201 6 051 720 70 5 622 1 135 3 919 Nord-Trøndelag • • 186 496 1 026 896 2 604 368 47 2 440 520 1 594 Nordland 158 418 770 692 2 038 283 47 1 974 512 1 295 Troms 115 315 683 623 1 736 244 31 1 803 506 1 154 Finnmark 1 1 1 4 7 1 6 1 61

Tabell 2 (forts.) Tallet på pelsdyr pr. 1. september 1946 fordelt etter alder og kjønn m. v.

Tallet Tallet på Voksne Hvalper Tallet Av Av dyr opp- på på hval- hunner disse gitt til I alt fødte pene Han- Hun- Han- Hun- drektige kastet pelsing hvalper døde dyr dyr dyr dyr i 1946 vint. 46/47

Platinarev: Riket 2 054 983 3605 3 022 9 664 652 109 8 601 1 989 5 507 Rikets bygder 2 047 981 3 591 3 010 9 629 650 109 8 569 1988 5 489 Byene 7 2 14 12 35 2 32 6 18

Bygdene fy kesvis: Østfold 111 47 179 148 485 32 3 402 86 263 Akershus 78 58 152 135 423 42 4 362 68 235 Hedmark 181 113 422 364 1 080 83 13 1 053 271 641 Opland 138 93 341 254 826 54 15 731 138 480 Buskerud 160 48 335 282 825 42 6 810 193 490 Vestfold 81 18 172 146 417 13 3 362 44 275 Telemark ...... 139 51 232 190 ' 612 33 4 523 98 361 Aust-Agder 24 11 74 43 152 8 145 28 87 Vest-Agder 74 40 126 86 326 31 3 309 97 183 Rogaland 112 70 199 154 535 34 12 449 96 296 Hordaland 80 55 108 112 355 33 5 297 77 180 Sogn og Fjordane 161 85 250 200 696 46 3 586 140 366 Møre og Romsdal 252 94 313 304 963 64 14 902 288 551 Sør-Trøndelag . , 139 77 276 244 736 57 8 669 149 415 Nord-Trøndelag 129 57 234 181 601 40 5 509 94 349 Nordland.. 99 36 95 85 315 20 6 241 61 156 Troms . . 88 28 83 82 281 18 5 219 55 161 Finnmark 1 1 Hovbrenderplatina: Riket .... . 307 675 1 122 1 098 3 202 467 60 2 610 385 1 743 Rikets bygder . . . 306 673 I110 1 093 3 182 467 60 2 591 383 1 731 Byene ...... 1 2 12 5 20 19 2 12

Bygdene fyl kesvis: Østfold...... 33 71 104 108 316 56 12 246 33 191 Akershus...... 16 48 '61 64 189 -37 2 153 28 98 Hedmark .... 15 28 70 54 167 20 144 21 62 Opland 25 46 99 86 256 40 4 226 38 H 122 Buskerud 17 18 46 61 142 15 3 118 11 84 Vestfold 74 160 322 323 879 94 6 735 90 500 Telemark 49 190 185 169 593 136 25 45() 94 327 Aust-Agder 4 •10 8 8 30 2 1 16 22 Vest-Agder 4 2 1 8 5 2 3 Rogaland 40 52 133 136 361 37 5 300 31 • 187 Hordaland 2 7 14 8 31 6 25 3 12 Sogn og Fjordane 3 3 6 11 23 2 22 5 12 Møre og Romsdal 11 11 23 25 70 6 53 5 34 Sør-Trøndelag . . . 6 10 19 20 55 7 1 44 5 30 Nord-Trøndelag 2 3 5 5 Nordland 6 18 13 13 50 9 1 43 17 43 Troms 1 3 3 7 6 4 Finnmark

Tabell 2 (forts.) Tallet pa pelsdyr pr. 1. september 1946 fordelt etter alder og kjønn m. y.

Tallet Tallet på Voksne Hvalper Tallet Av på Av dyr opp- på hval- alt hunner disse gitt til fødte pene . Han- Hun- Han- Hun- drektige kastet pelsmg hvalper døde dyr dyr dyr dyr i 1946 vint. 46/47

Andre rever: Riket 24 125 299 266 714 50 590 67 548 Rikets bygder . . 24 125 299 266 714 50 590 67 548 Byene . . . .

Bygdene fylkesvis: Østfold 6 10 4 20 2 14 - 18 Akershus. . . 4 4 13 6 27 21 2 20 Hedmark . . . 1 13 13 11 38 8 24 4 28 Opland 1 23 73 66 163 12 156 18 144 Buskerud . . 1 5 14 21 41 2 40 5 33 Vestfold 4 14 6 18 42 3 29 5 26 Telemark - 5 2 1 8 2 1 7 4 3 Aust-Agder 1 1 - 1 - - Vest-Agder - 8 16 13 37 2 21 8 17 Rogaland 1 6 7 - 14 - 7 - 7 Hordaland 3 9 9 5 26 6 18 6 11 Sogn og Fjordane 1 7 21 20 49 2 38 _ 37 Møre og Romsdal 4 14 69 64 151 4 140 9 124 Sør-Trøndelag . . . 2 3 24 19 48 2 32 - 43 Nord-Trøndelag . 3 12 7 22 2 19 3 18 Nordland 1 2 6 7 16 1 14 1 15 Troms 1 3 4 3 11 2 9 2 4 Finnmark ------Mink: Riket ... 2 618 9 789 13 152 13 743 39 302 8 110 772 32 703 5 881 19 068 Rikets bygder .. . 2 603 9 745 13 120 13 691 39 159 8 073 765 32 567 5 830 18 994 Byene 15 44 32 52 143 37 7 136 51 74

Bygdene f yl kesvis: Østfold ...... 200 725 905 964 2 794 549 37 2 371 520 1 317 Akershus ...... 295 866 1 299 1 323 3 783 768 77 2 906 289 1 835 Hedmark . 495 2 377 3 400 3 722 9 994 2 077 188 8 585 1 465 5 223 Opland 131 458 554 568 1 711 343 47 1 341 226 650 Buskerud ...... 56 275 313 342 986 232 10 854 199 381 Vestfold . . • • .... 40 140 140 164 484 108 7 438 134 124 Telemark ...... 114 517 830 775 2 236 459 15 1 815 210 1 123 Aust-Agder 19 98 119 128 364 79 3 327 82 208 Vest-Agder 11 106 127 117 361 94 5 339 92 157 Rogaland 112 563 620 651 1 946 427 43 1 707 437 736 Hordaland 149 193 286 285 913 147 6 610 39 345 Sogn og Fjordane 89 307 349 368 1 113 258 23 1 024 329 445 Møre og Romsdal 224 799 1 141 1 095 3 259 650 69 2 896 663 1 556 Sør-Trøndelag . . • • 279 976 1 333 1 387 3 975 805 87 3 115 403 2 158 Nord-Trøndelag 72 283 304 362 1 021 241 31 914 248 506 Nordland 276 937 1 302 1 327 3 842 762 112 3 060 440 2 125 Troms 39 117 93 109 358 70 3 253 51 105 Finnmark 2 8 5 4 19 4 2 12 3 63

Tabell 3. Revegardene fordelt etter størrelse og eierforhold.

Tallet på revegårder Tallet pi rever i alt

Enkelt- Enkelt- An- An- mannseie Aksje- mannseie Aksje- delslag delslao- sel- I alt sel- "' I alt Land- og Land- og skap skap br.be- Andre sameie- br.be- Andre sameie folkn. folkn.

Riket: 1 Med 1- 10 rever i alt 2 901 826 28 669 4 424 16 497 4 591 169 4 267 25 524 » 11- 25 --»— 2 353 740 42 973 4 108 39 336 12 457 756 16 622 69 171 » 26- 50 —»— 1 140 376 36 649 2 201 40 103 13 469 1 241 23 343 78 156 » 51-100 —s--- 478 220 21 434 1 153 32 531 14 962 1 615 30 490 79 598 » 101-200 —»— 108 84 16 161 369 14 282 11 256 2 258 21 247 49 043 » 201-300 —»— 20 9 7 27 63 4 776 2 129 1 616 6 398 14 919 over 300 —»— 11 10 6 12 39 7 539 5 277 3 510 5 226 21 552

Tilsammen 7 011 2 265 1561 2 925 12 357 155 064 64 141 11 165 107 593 337 963

Byene: Med 1- 10 rever i alt 7 1 8 53 - 6 59 » 11- 25 —»-- 1 1 1 3 17 11 14 42 » 26- 50 —»— 3 - 1 4 119 33 152 » 51-100 —»— 2 1 -- 3 147 51 - 198 » 101-200 ---»-- - .._ , - - - - » 201-300 —»— - - - » over 300 —»— 1 - 1 346 - 346 1, Tilsammen 14 2: -j 3 19 682 62 -i 53 797

Bygdene fylkes-

Østfold: Med 1- 10 rever i alt 96 28 - 1 13 137 498 153 - 92 743 » 11-25 —s-- 107 24 1 31 163 1 796 416 21 508 2 741 » 26- 50 --s---- 57 13 -1 16 86 2 103 442 - 576 3 121 » 51-100 —»— 25 9 1 10 45 1 707 606 86 728 3 127 » 101-200 —»— 4 6 1 7 18 562 821 175 884 2 442 » 201-300 —»— 1 1 - 2 4 214 240 - 513 967 » over 300 —»— _ _ - -

Tilsammen 290 81 3 79 453, 6 880 2 678 282 3 301, 13 141

Akershus: Med 1- 10 rever i alt 31 8 - 7 46 178 25 43 246 » 11- 25 —»— 30 19 - 9 58 517 329 163 1 009 » 26- 50 —»-- 35 13 - 7 55 1 265 491 - 274 2 030 » 51-100 —»— 24 8 2 10 44 1 739 628 178 730 3 275 » 101-200 —»— 9 14 3 5 31 1 143 2 083 433 706 4 365 » 201-300 —»— 3 1 2 1 7 704 239 463 201 1 607 » over 300 —»— - 2 - 3 5 - 1 890 - 1 290 3 180

Tilsammen ...... 1321 65 71 42 246 5 546 5 685 1 074 3 407 15 712

Hedmark: Med 1- 10 rever i alt 134 58 2 25 219 822 346 8 146 1 322 » 11- 25 —»— 170 43 3 51 267 2 838 748 46 807 4 439 » 26- 50 —»— 89 27 3 31 150 3 127 1 028 94 1 173 5 422 » 51-100 —»— 45 26 2 25 98 3 064 1 864 173 1 900 7 001 » 101-200 —»— 13 9 2 16 40 1 743 1 262 275 2 076 5 356 » 201-300 —»— 1 2 1 6 10 226 494 206 1 456 2 382 » over 300 —s--- 1 1 1 1 4 461 319 887 536 2 203 — Tilsammen 453 166 14 155 788 12 281 6 061 1 689 8 094 28 125 64

Tabell 3 (forts.) Revegårdene fordelt etter størrelse og eierforhold.

Tallet på revegårder Tallet på rever i alt

Enkelt- Enkelt- An- An mannseie Aksje- mannseie Aksje- delslag delslag sel- - Land- Land- skap og • *ap °g . br.be- Andre sameie br.be- Andre sameie folkn. folkn.

Opland: Med 1- 10 rever i alt 245 88 1 68 402 1 329 454 7 436 2 226 » 11- 25 --»--- 180 84 4 85 353 2 980 1 432 89 1 469 5 970 » 26- 50 —»— 120 63 5 72 260 4 298 2 200 172 2 616 9 286 * 51-100 —»— 63 44 3 61 171 4 443 2 972 231 4 023 11 669 >> 101-200 --»— 32 10 - 18 60 4 508 1 263 - 2 393 8 164 * 201-300 --»— 3 2 - 6 11 733 498 1 411 2 642 s over 300 —»— '4 1 - 1 6 1 800 470 315 2 585

Tilsammen 647 292, 13 311 1 263 20 091 9 289 499 12 663 42 542 ! Buskerud: Med 1- 10 rever i alt 88 34 2 22 146 547 181 14 , 145 887 ' » 11-25 —»— 109 39 2 42 192 1 888 640 37 759 3 324 » 26- 50 —»— 48 1 21 2 45 116 1 734 756 72 1 719 4 281 » 51-100 —»— 45 20 - 40 105 3 125 1 370 - 2 840 7 335 » 101-200 —»— 10 10 1 16 37 1 108 1 192 132 2 061 4 493 * 201-300 —»— 3 - 3 6 713 - 678 1 391 * over 300 —»— 1 2 3 2 900 - - 1 110 4 010 -- -- — Tilsammen 304 124 7 170 605 12 015 4 139 255 9 312 25 721 ( i Vestfold: Med 1- 10 rever i alt 29 12 1 7 49 159 78 7 48 292 » 11- 25 —»— 33 12 - 9 54 '545 1 216 -; 165 926 » 26-50 --»— 28 11 •- 7 461 969 444 H 245 1 658 » 51-100 —»--- 19 7 - 10 36 1 353 449 -1 723 2 525 » 101-200 —»-- 4 4 2 6 16 654 514 3351 786 2 289 » 201-300 —»— 1 1 3 1 6 249 214 712 219 1 394 » over 300 —»— 3 - 1 - 4 1 018 - 8281 - 1 846 --- .- Tilsammen 117 47 7 40 211 4 947 1 915 1 882f 2 186 10 930

Telemark: Med 1- 10 rever i alt 173 47 2 39 261 966 244 10 ' 249 1 469 » 11- 25 —»— 126 36 2 43 207 2 065 654 • 49 711 3 479 s 26- 50 —»— 73 13 1 25 112 2 532 420 28 895 3 875 » 51-100 —»— 19 4 2 13 38 L266 218 155 882 2 521 » 101-200 —»— 1 2 2 6 11 149 217 233 817 1 416 * 201-300 —»— 2 1 - 1 4 425 235 - 253 913 » over 300 —»— - - 1 1 2 - - 302 326 628

Tilsammen 4 133 14 301 394 103 10 128 635 7 403 1 988 ,...... --777 , Aust-Agder: Med 1- 10 rever i alt 40 15 - 11 66 217 85 - 71 373 » 11- 25 —»— 43 20 1 20 84 713 342 16 332 1 403 » 26- 50 —»— 23 7 - 15 45 780 237 - 505 1 522 » 51-100 —»— 8 5 - 5 18 537 389 - 439 1 365 » 101-200 ---4— 1 - 1 2 104 - - 104 208 » 201-300 —»— ------s over 300 —»— ------

Tilsammen 115 47 1 52 215 2 351 1 053 16 1 451 4 871 65

Tabell 3 (forts.) Revegårdene fordeIt etter størrelse og eierforhold.

Tallet på revegårder Tallet på rever i alt

Enkelt- Enkelt- An- An Aksje- mannseie Aksje- mannseie delslag delslag sel- I alt sel- I alt og Land- og Land- skap skap br.be- Andre sameie br.be- Andre sameie folkn. folkn.

Vest-Agder: !Vied 1- 10 revel. i alt 96 18 - 14 128 539 115 - 85 739 » 11- 25 —»— 100 13 1 22 136 1 709 222 16 396 2 343 » 26- 50 —»— 49 8 2 14 73 1 759 280 76 508 2 623 » 51-100 —»— 15 5 - 5 25 1 068 351 - 338 1 757 » 101-200 —»— - 2 - 4 6 - 277 - 529 806 - 208 » 201-300 —»— 1 - - - 1 208 __- ,_ » over 300 ---»— _ _ - - -

Tilsammen 261 46 3 59 369 5 283 1 245 92 1 856 8 476 1 Rogaland: s Nied 1- 10 rever i alt 245 59 3 50 357 1 485 364 19 326 2 194 » 11- 25 —»— 225 64 8 101 398 3 876 1 016 133 1 787 6 812 » 26- 50 —»— 107 33 4 87 231 3 804 1 129 152 3 029 8 114 » 51-100 —»— 25 8 2 30 65 1 670 501 148 2 055 4 374 » 101-200 —»— 5 2 1 6 14 602 276 106 685 1 669 t 201-300 —»— 1 - - 1 2 280 - - 235 515 _ _ » over 300 —»—

Tilsammen 608i 166 181 275 1 067 11 717 3 286 558 8 117 23 678 r Hordaland: 1 Med 1- 10 rever i alt 181 46 1 43 271 974 247 5 279 1 505 » 11- 25 —»— 120 29 2 50 201 1 988 454 22 797 3 261 s 26- 50 --»— 30 7 - 20 57 1 009 245 - 766 2 020 » 51-100 —»-- - 6 2 - 7 15 401 1391 -- 447 987 » 101-200 —»— 1 - - 3 4 148 -, - 364 512 >> 201-300 —»— ------» over 300 ---»— _ _ ------

Tilsammeri ...... 338 84 3 123 548 4 520 1 085; 27 2 653 8 285

Sogn og Fjordane. Med 1- 10 rever i alt 529 122 3 121 775 3 025 659 19 797 450Ò » 11- 25 —»— 364 106 4 201 675 6 048 1 774 68 3 404 11 294 » 26- 50 —»- 154 53 7 118 332 5 375 1 911 230 4 201 H 717 t 51-100 64 32 4 82 182 4 166 2 090 277 5 993 12 526 » 101-200 —»— ' 9 7 1 27 44 1 113 1 035 136 3 655 5 939 » 201-300 —»- 1 1 1 3 209 235 213 657 t over 300 —»— 1 1 406 406

Tilsammen 1 120 321) 21 550 2 012 19 727 7 678 1 371 18 263 47 039

More og Romsdal: Med 1- 10 rever i alt 585 164 4 138 891 3 333 918 26 841 5 118 11- 25 —»— 395 135 8 170 708 6 470 2 253 137 2 968 11 828 » 26- 50 —»-- 169 50 7 117 343 5 698 1 904 234 4 169 12 005 » 51-100 —»— 68 22 3 76 169 4 613 1 518 223 5 241 11 595 » 101-200 —t- 5 21 34 988 628 2 862 4 478 » 201-300 —»— 2 3 512 219 731 » over 300 —t— 1 3 380 328 450 1 158

Tilsammen 1 227 377 23 524 2 151 21 614 7 601 948 16 750 46 913 66

Tabell 3 (forts.) Revegårdene fordelt etter størrelse og eierforhold.

Tallet på revegårder Tallet på rever i alt

Enkelt- Enkelt- An- An- mannseie Aksje- mannseie Aksje-e- del delsla a sel- I alt sel- - I alt Land- Land- skap ° g skap °g . br.be- Andre sameie br.be- Andre sameie folkn. folkn.

Sør-Trøndelag : Med 1- 10 rever i alt 136 56 2 36 230 772 317 12 225 1 326 ,» 11 - 25 —» — 1 106 61 - 59 226 1 814 1 041 - 1 027 3 882 » 26- 50 —»— 49 33 1 27 110 1 792 1 165 38 966 3 961 » 51-100 —»— 13 16 - 27 56 847 1 102 - 1 886 3 835 )) 101-200 --»-- 8 6 3 13 30 1 051 810 433 1 712 4 006 » 201-300 —»— ------» over 300 —»— 1 4 1 1 7 1 014 1 448 759 321 3 542

Tilsammen 313 176 7 , 1631 659 7 290 5 883 1 242 6 137 20 552

Nord-Trøndelag: Med 1- 10 rever i alt 140 42 6 45 233 758 225 36 303 1 322 » 11- 25 —))-- 119 32 3 42 196 1 938 532 61 695 3 226 )) 26- 50 —»--- 49 16 3 32 100 1 715 562 113 1 118 3 508 » 51-100 —»— 22 8 1 22 53 1 412 519 86 1 433 3 450 » 101-200 —»— 1 2 - 9 12 118 229 - 1 197 1 544 » 201-300 —»— 2 - 1 3 512 - - 275 787 )) over 300 —»— - - - 2 2 - - - 878 878 Tilsammen ...... 333 100 13 153 599 6 453 2 067 296 5 899 14 715

Nordland:

Med 1 - 10 rever i alt 94 14 15 123 530 84 - 94 708 » 11- 25 —»— 81 12 2 20 115 1 353 194 39 322 1 908 o 26- 50 —»— 28 3 - 7 38 994 88 - 235 1 317 » 51-100 —»— 10 1 1 7 19 619 72 58 516 1 265

101-200 —»— 2 1 - 3 6 291 116 - 416 823 » 201-300 —»-- - - - 2 2 - - - 473 473 » over 300 —»— - - _ ------

Tilsammen 215 31 3 54 303 3 787 554 97 2 056 6 494

Troms: Med 1- 10 rever i alt 52 14 1 13 80 312 89 6 72 479 » 11- 25 —s-- 44 10 1 17 72 781 183 22 298 1 281 » 26- 50 —4)-- 29 5 1 8 43 1 030 167 32 315 1 544 » 51-100 —»— 5 2 - 4 11 354 123 - 316 793 » 101-200 —»— - 4 - - 4 - 533 - - 533 » 201-300 —»— - - - 1 1 - - - 252 252 » over 300 —»— - 1 - - 1 - 770 - - 770

Tilsammen 1 130 36 3 43 212 2 477 1 865 60 1 253 5 655

Finnmark: Med 1- 10 rever i alt - 1 2 - 7 - 9 16 » 11- 25 --»— _ _ - _ _ » 26- 50 —))--- _ _ _ - _ _ _ » 51-100—»-- _ _ _ - _ _ _ _ » 101-200 --»— _ _ _ _ - _ _ » 201-300 —»— _ _ _ _ - _ - _ - » over 300 —»— ------

Tilsammen - i - i 2 - 7 - 9 16 Bilag 1. STATISTISK SENTRALBYRÅ Oppgaveplikt i samsvar med lov av 25 april 1907. Oppgavene er konfidensielle.

Peisdyrtelling for Norge 1946.

Pelsdyrgårdens navn. herred, .. fylke. Eierens navn og stilling: ...... , adresse I inneværende Antall dyr pr. 1. september 1946' Avlsresultatet i 1946 sesong er eller blir pelset Antall Dyreslag Voksne Hvalper (unger) Av Av hunner disse Antall hval- I alt SOM kastet fødte pene Handyr Hundyr var (abor- hvalper (unge- Handyr Hundyr Handyr Hundyr rir eg9t4i te terte) (unger) ne) døde

Sølvrev

Blårev

Platinarev

Hovbrenderplatina - , Andre rever

Standard mink . . .

Minkmutasjoner . .

bp (,) 41 r6. c:3 g , -, 7 61 o 4,

Pelsdyrgårdens årsforbruk (79 1945—'78 1946) av forskjellige fôrslag.

Annet Brød, Kjøtt Tørrfisk mjølfôr Grønn- Fôr- Innmat Fersk ..,. div. saker, kjeks av fisk og -BA°Kjøtt-• og (Kull- Mjølk Tran ' utgift WI kav Hval- Annet husdyr mjøl fiske- eigjær, - i alt sild mjøl hydr.-mi.) poteter ringer === , kjøtt kjøtt -, Kg Kg Kg Kg Kg Kg kg Kg Kg Kg Kg Kr. Til rev . . ., .

>> ' » ,

Er pelsdyrgården enkeltmannseie, aksjeselskap, andelslag eller sameie ? • • • • • • • • • Hvis andelslag eller sameie, hvor mange eiere ?...... Når ble pelsdyrgården anlagt ?...... Er den forbundet med gårdsbruk? Ja, nei. I bekreftende fall hvor mange dekar innmark er gårdsbruket ?...... Hvor stor er peldyrgårdens verdi, frasett besetningens verdi? (Verdien av maskiner og annet utstyr regnes med, likeledes verdien av eventuell særskilt rokterbolig). Kr...... Hvor mange personer i alt er beskjeftiget med å stelle pelsdyrene a) som hovedyrke b) som biyrke...... Anvendes det leid hjelp til pelsdyrgården? (Antall personer i antall dager) Skjemaet er utfylt av 1. Dyr som has i pensjon for andre, regnes med. Bilag 2.

Statistisk Sentralbyrå.

Til jordstyret.

I henhold til kongelig resolusjon av 24. oktober er det besluttet at det i høst skal holdes en pelsdyrtelling over hele landet. Jordstyrene skal forest& tellingen. Tellingen skal omfatte alle slags pelsdyroppdrett, så som sølvrev, blårev, platinarev, Hovbrenderplatina, andre rever, mink, mår, ilder, nutria. Kaniner regnes ikke med. I de fleste herreder er antallet av pelsdyrgårder så vidt lite at jordstyret ved konferanse med enkelte pelsdyroppdrettere lett vil kunne skaffe seg rede på hvem som har pelsdyr. Forsyningsnemnda skulle også ha rede på dette. Det skal fylles ut et skjema for hver pelsdyrgård som var i drift pr. 1. september i år. Dyr som er i pensjon regnes med til besetningen der de er. Om pelsdyrgården eies av flere eiere i fellesskap, fylles bare ut ett skjema for hele pelsdyrgården, ikke for hver medeiers andel. Jordstyrets medlemmer må gjerne, hvis de vil, selv fungere som tellere eller de kan overlate tellingen til en eller flere som har interesse av denne sak. Da pelsdyrgårdene de fleste steder ligger nokså spredt, har en for denne telling fastsatt godtgjørelsen til kr. 1,— pr. utfylt skjema, altså for hver pelsdyrgård. Tellingsgodtgjørelsen vil bli oversendt fra Byrået til jordstyret. En mener å ha sendt et tilstrekkelig antall skjemaer. Trenges det flere, skal det bli sendt omgående etter rekvisisjon. Videre følger instruks for ut- fyllingen av skjemaene. Tellingen bør være tilendebrakt og skjemaene sendt inn til Byrået innen 15. desember. Er det ingen pelsdyrgård i herredet bes meddelelse gitt herom.. Oppgavene skal bare brukes til statistikk og de som får med tellingsoppgavene å gjøre, må ikke gi opplysninger om noen enkelt til uvedkommende, heller ikke til likningsmyndighetene. Alle pelsdyreiere plikter å gi oppgave.

Oslo, 7. november 1946.

Arne Skaug.

Paul Barca. Bilag 3.

Statistisk Sentralbyrå.

Instruks for tellerne.

Tellingen skal omfatte alle slags pelsdyroppdrett, så som sølvrev, blårev, platinarev, Hovbrenderplatina, andre rever, mink, mår, ilder, nutria. Kaniner regnes ikke med. Det skal fylles ut et skjema for hver pelsdyrgård, som var i drift pr. 1. september i år. Dyr som er i pensjon regnes med til besetningen der de er. Om pels- dyrgården eies av flere eiere i fellesskap, fylles bare ut ett skjema for hele pels- dyrgården, ikke for hver medeiers andel. Besetningens størrelse skal gis opp slik den var 1. september i år, delt på voksne og unger og delt etter kjønn. For å få rede på fruktbarheten og unge- dødeligheten spørres etter antallet av hunner som var drektige i 1946, hvor mange av disse som kastet (aborterte), antallet av fødte unger og hvor mange av disse som døde ved sykdom eller uhell. Videre spørres etter antallet av dyr som er pelset eller skal pelses i inneværende sesong. Da det er av stor betydning å få rede på hvilke fôrmengder det medgår til pelsdyroppdrettet, spørres videre etter årsforbruket av forskjellige fôrslag i pelsdyrgården. Helt nøyaktig kan en ikke vente å få disse oppgaver, men en må søke å få oppgavene så pålitelige som mulig og spesifisert for de forskjellige slags pelsdyr. Hvor det er mulig er det ønskelig også å få oppgitt fôrutgiftene i kroner. Ved besvarelsen av spørsmålet om antallet av personer som er beskjeftiget med stellet av pelsdyrene fører en bare opp det antall som er nødvendig for stellet, selv om det er flere som utfører arbeidet vekselvis. Oppgavene skal bare brukes til statistikk og de som får med tellingsoppgavene å gjøre må ikke gi opplysninger om noen enkelt til uvedkommende, heller ikke til likningsmyndighetene. Alle pelsdyreiere plikter å gi oppgave. Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

ekke yk 197 (os - 131. Norges postverk 1946. (Statistique postale.) - 132. Stortingsvalget 1945. (Elections en 1945 pour le aStortingv.) - 133. Kommunevalgene 1945. (Elections en 1945 pour les conseils communaux et municipaux.) - 134. Norges kommunale finanser 1942-43. (Finances des communes.) - 135. Norges industri 1944. (Statistique industrielle.) - 136. Private funksjonærers lønningsforhold i juli 1946. (Traitements des fonctionnaires privés.) - 137. Skattestatistikken 1945-46. (Répartition d'impt3ts.) - 138. Meieribruket i Norge 1945. (L'industrie laitière de la Norvège.) - 139. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 1946. (Dette etc. des communes.) - 140. Telegrafverket 1945-46. (Télégraphes et téléphones de l'Etat.) - 141. Norges jernbaner 1941/42-1944/45. (Chemins de fer norvégiens.) - 142. Skolestatistikk 1943-44. (Instruction publique.)

ekke yk 19 Nr. 143. Statistisk-økonomisk oversikt over året 1947. (Aperçu de la situation économique.) 144. Norges Brannkasse 1944 46. (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) - 145. Alkoholstatistikk 1946. (Statistique de l'alcool.) - 146. Forsikringsselskaper 1946. (Sociétés d'assurances.) - 147. Norges bergverksdrift 1946. ( Mines et usines.) - 148. Jordbruksstatistikk 1946. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) - 149. Norges handel 1946. (Commerce.) - 150. Norges fiskerier 1944. (Grandes péches maritimes.) - 161. Pelsdyrtellingen i Norge 1946. (Elevage d'animaux ei fourrure.) Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut disse verker: Statistiske Meddelelser. 12 nr. i året. (Bulletin mensuel du Bureau Centrai de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur). Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v. 1828-31. desember 1920. Kristiania 1889. 1913 og 1922. (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter 1914. Kristiania 1914. Statistiske Oversikter 1926. Oslo 1926. (Raum rétrospectif 1914 et 1926.)

Alle verker er til salgs hos H. Aschehoug & Co ., Oslo.

Av felgende årganger av *Statistisk Årbok» og *Norges Handel* er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok samtlige årganger til og med 1940. Norges Handel samtlige årganger til og med 1915, dessuten 1921, 1927, 1934-1939*

10. mai 1948.

GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI OSLO