'SFNHBOHTSJL
)3 XXXBTTFTTJPOP

A-AVISA-AVIS

9. NOVEMBER 2007 NR. 40 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO:F MAGNHILD LANDRØ LAG ROBUSTE Ledelsesguru Harald Knudsen: BEDRIFTS- SKAPER GOD LEDELSE MED JAZZ KULTURER SIDE 34 SIDE 28

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Konsulentfi rmaet Explisit: Gir gode råd til

varslere SIDE 38 Slik vant

FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX SARA FOTO: han tillit

Christian Wilhelm i Avinor Rynning-Tønnesen, Norske Skog: Konsernsjef i krise SIDE 2 MER ENN JOBBEN «Det er søtt, men det Flyene går og tilliten består. Slik vant den nye Avinor-sjefen Sverre Quale fl ygeledernes tillit. er ikke et liv.» SIDE 36 Les om hvordan tillit bygges opp og rives ned. Side 16—21

X-modellen

• Et universalverktøy i forbedrings- og utviklingsarbeid • Hvordan X-modellen kan brukes til å beskrive, klarlegge og analysere de vanligste problemstillinger vi står overfor i vår hverdag

Boken bestilles på: www.ledelsepanorsk.no 2 NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKENSU skyteskive laget for å tjene pen- han for eksempel gjorde i fjor når DenneD uken var det Rimi, og er nå sstyreformanntyreformann og ger.ger De får lage den suppa de vil, han plutselig snudde og solgte storeier i OrklaOrkla.. siersie han. Orkla Media til Mecom etter å ha ««Rimi-Hagen» som Programmet tegner et lite fl at- Milliardæren fnyser av kriti- sagt at han ikke ville selge. mmåtte gjennomgå i terende bilde av Hagen, og kriti- kerne, og mener de ikke vet hva de Hagen forteller at han selv fi kk kerne står i kø med ufi ne karak- snakker om. I programmet beskri- tilbud om å bidra til programmet, TTV 2-programmet teristikker. Noen av de skarpeste ves han som grådig, forfengelig, men takket nei fordi han ikke har ««Hele historien: kritikerne har Hagen ikke engang vinglete og maktsyk, samtidig som behov for noe program om seg SStein Erik Hagen». møtt. det insinueres at han er bifi l. selv. Akkurat det er det tydeligvis Hagen selv tar det hele med Hagen innrømmer at han kan ikke han som bestemmer. Kanskje MILLIARDÆREN startet som knusende ro, og mener ganske være vinglete, men mener det må TV 2 håpet han skulle ombe- Stein Erik Hagen ggründer med dagligvarekjeden bestemt at programmet kun er være lov å ombestemme seg. Slik stemme seg? gw

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Konsernsjef i BENDIKSBY/SCANPIX TERJE FOTO: krise or halvannet år siden hadde Navn i uken Christian Rynning-Tønnesen Fsagt opp jobben som fi nans- direktør i Norske Skog og skulle Christian begynne som konsernsjef i Agder Energi. Wilhelm Men han ombestemte seg og Rynning- takket ja til stillingen som kon- sernsjef i Norske Skog. Tønnesen (47) Det spørs om han ikke angrer ■ De økonomiske resulta- litt i dag. tene i Norske Skog går fra verre til verst. Selskapet Katastrofetall risikerer konkurs, og kon- Forrige fredag presenterte sernsjef Rynning-Tønnesen Rynning-Tønnesen kvartalsresul- står overfor sin vanskeligste tatet til Norske Skog. oppgave så langt. Et resultat som skremte vettet av investorene på Oslo Børs. Konsernsjef i Norske Skog, Christian Rynning-Tønnesen, står overfor oppgaven å få tilbake lønnsomheten i Tallene viser at Norske Skog harhflt falt 10 prosent tdtitåt det siste året. selskapet , etter at selskapets verdi er redusert med nesten 20 prosent. ikke tjener nok penger til å betjene Dollarkursen er et falt til historisk sine lån. lavmål, og prisene på tømmer og papirmaskin i hele konsernet, sier – Selskapet er allerede forgjel- gass, og han arbeidet med det som Ifølge analytiker Per Haagensen energi stiger og stiger. kommunikasjonsdirektør Tom det. Det kan ikke laste mer gjeld etter hvert er blitt Snøhvitfeltet. i Fondsfi nans kan Norske Skog Bratlie til NTB. på skuta, sier han og utelukker Christian Rynning-Tønnesen risikere å gå konkurs. Omfattende tiltak interesse fra oppkjøpsfondene. har også jobbet for SINTEF, Esso På Oslo Børs har aksjekursen Rynning-Tønnesen har gitt seg Ingen vei ut – Jeg tror heller ikke noen av Norge, og for McKinsey som konsu- stupt, og siden februar er selska- selv frist ut andre halvår 2008 Et alternativ for Norske Skog kan konkurrentene vil ta i Norske lent for strategi- og organisasjonsut- pets verdi redusert med ni milliar- med å treffe nødvendige beslut- være å selge fabrikker. Skog på en stund ennå. Det vil i vikling innen olje- og energi. der kroner. Nesten 20 prosent. ninger for å få tilbake lønnsom- Men analytiker Per Haagensen så fall være til svært lite hyggelige Fra 1992 til 2005 jobbet han i heten i selskapet. mener det bare kan gjøre situasjo- betingelser, avslutter han. Statkraft, før han ble ansatt som Gjeldskrise Norske skog har tre papirfa- nen verre. fi nansdirektør i Norske Skog. Norske Skog var en gang en av brikker i Norge med til sammen – I Australia vil det være lønn- Politimestersønnen – Jeg har vært involvert i tunge bærebjelkene i norsk industri. 1700 ansatte, samt 15 store fabrik- somt å stenge. Der er det null Det er nå opp til Christian prosesser med nedbygging av kapa- De dårlige tidene har nærmest ker spredt over hele verden. vekst. Men selger de virksomheter Rynning-Tønnesen å lede selska- sitet, og tilpasning til et tøft marked kommet som «julekvelden på Konsernsjefen har gitt klare i Asia og Latin-Amerika vil de bare pet ut av de dype skogene de har i papirbransjen, sier han selv. kjerringa» for den tidligere nor- signaler om at ingen del av virk- sitte igjen i markeder uten vekst, rotet seg inn i. Men den prosessen Rynning- ske storheten. somheten er fredet. påpeker han. Rynning-Tønnesen er født Tønnessen og Norske Skog nå skal Selskapet er overlesset med – Vi er åpne for alle muligheter Et annet alternativ er oppkjøp i Kristiansand, der både hans igjennom blir nok den tyngste så gjeld. Det baserer sin virksomhet og vil ikke legge noen føringer for og fusjon. Men analytikeren tror far og farfar var legendariske langt. på produksjon av papir – et marked de restruktureringer som må gjø- ikke Norske Skog er en attraktiv politimestre. som går svært dårlig for tiden. res. Først skal vi gjøre en grundig oppkjøpskandidat, verken for private Hovedoppgaven hans på NTH AV FRODE HAUKENES Etterspørselen etter papir i USA og detaljert analyse av hver eneste equity-selskaper eller konkurrenter. handlet om nedkjøling av natur- [email protected]

FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL/SCANPIX FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Steen refser Giske Andersen i retten Ap-veteran Reiulf Steen refser Trond Giske for ikke Rederiforbundet har innhentet juridiske uttalelser å være i pakt med Aps tradisjoner i statskirkesaken, som alle konkluderer med at innkrevning av utsatt slik som i det gamle slagordet «Vekk med kronen, skatt i den gamle rederiskatteordningen er i strid alteret og pengesekken» med Grunnlovens forbud om lover med tilbakevir- – Alle de gamle kjempene i Arbeiderpartiet var kende kraft. Torsdag er det høring med juridiske utmeldt av statskirken og motstandere av statskir- eksperter i Stortingets fi nanskomité, der skattesa- keordningen. Dette gjelder både Martin Tranmæl, ken nå behandles. Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Haakon Lie, – Vårt utgangspunkt er det som står i proposisjo- sier Reiulf Steen til Humanetisk Forbunds nettavis nen. Vi har vurdert at dette er innenfor lovens rammer. fritanke.no., skriver Vårt Land. Tidligere fi nansminister Per-Kristian Foss sa det gan- Steen kommenterer også Giskes plassering i det ske treffende; hvis ordningen hadde vært et endelig politiske landskapet: skattefritak, da hadde man vedtatt det, og ikke en skat- – Han er påpasselig med å karakterisere seg teutsettelse, sier Andersen til Dagens Næringsliv. selv som tilhørende «venstresiden» i partiet. Men Næringsministeren mener at Rederiforbundet i denne saken fører han en politikk som er reaksjo- overdrev betraktelig, spesielt i en tidlig fase, da de nær, sier Reiulf Steen i intervjuet. kom med reaksjonene på skatteomleggingen. Vinner EOY 2004 Vinner EOY 2002 Ståle Lønnum, Stig Remøy, Tag Systems Olympic Ship

Vinner EOY 2003 Inge Brigt Aarbakke, ? Aarbakke 2007 Vinner EOY 2006 Ståle Kyllingstad, IKM Gruppen

Vinner EOY 2005 Gustav Witzøe, Salmar

Ernst & Young Entrepreneur Of The Year 2007 – vi nærmer oss den nasjonale finalen!

Vi har nå kåret 25 finalister og 5 vinnere i våre regionale kåringer i Oslo, Skien, Trondheim, Stavanger og Bergen. Alle disse går videre til den nasjonale finalen i Oslo Konserthus onsdag 28. november. Vinneren går videre til den internasjonale finalen i Monaco i juni 2008.

www.eoy.no

i samarbeid med

Årets finaleshow arrangeres i Oslo Konserthus 28. november sammen med Innovasjon Norge. 4 NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Flåthens lederlønn LEDERPLASS tortingets lønnskommisjon har anbefalt at løn- pel i stat og kommune, og ligger langt unna lønnsøk- ningene til statsministeren, statsrådene og stor- ningen i de børsnoterte selskapene. Stingsrepresentantene øker med ca. 1,2 prosent At politikere tjener omtrent som en middels god mer enn det vi antar lønningene til folk fl est vi øke i år. fotballspiller, kan vi leve rimelig greit med. Det betyr at statsministeren vil tjene 1 191 000 kroner Selvsagt benytter en del rødgrønne ungdomspo- i året, statsrådene 969 000 og stortingsrepresentan- litikere sjansen til å si at politikere ikke bør ha større Ved redaktør Magne Lerø tene 654 000 kroner. Dette kommer Stortinget til å lønnsøkning enn folk fl est. For to år siden mente vedta. Det er fi nt lite å lage bråk om. Politikernes lønn blant annet SVs Stig Holmås og Sps Magnhild [email protected] avspeiler utviklingen blant lederne i landet, for eksem- Meltveit Kleppa også det. Det er jo en grei og popu-

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX

Forsvarssjef Sverre Diesen har gitt fl ere i det forsvars- Giv akt for Diesen politiske miljø både hakeslepp og bakoversveis. Denne uken ba forsvarssjef Sverre Diesen Sverre Diesen har invitert Stortinget til et større enn det vi har penger til. Det må bety satte Diesen inviterer til. Ved å snakke alle landets politikere stille seg i giv akt. distriktspolitisk slag der det vil bli brukt at i alle fall SV er klar for å avvikle hundre- usedvanlig direkte om konsekvensene av Han la fram Forsvarsstudie 07, som er tungt skyts fra distrikts-Norge. Diesens vis av arbeidsplasser i distriktene. politikernes vedtak, ser det ut til at han forsvarssjefens militærfaglige råd til poeng er at det ikke er forsvarets oppgave Det som ser ut til å plage Sverre Diesen makter å tvinge politikerne til å ta stilling forsvarsministeren om veien videre i å sikre arbeidsplasser mmest er de nye MTB- til hva slags forsvar vi vil ha. neste langtidsperiode. Diesen legger ikke i distriktene. Det er jo enene. Hvis de ikke blir Det er mange etatsledere i stat og fi ngrene imellom. Da Diesen første gang selvsagt, men det må skskrotet eller solgt, må kommune som river og sliter seg i håret sa rett ut at vi sakte, men sikkert må bygge sies, gang på gang. «Politikerne vil hhan bruke 250 milli- over at politikerne ikke vil forholde seg ned Forsvaret dersom ikke bevilgningene Høyre er et for- helst ta et år av ooner kroner i året på til konsekvensene av sine bevilgninger. blir økt, fi kk man hakeslepp og bakover- svarsvennlig parti. Jan ddisse. De er ikke verd Innimellom kaster noen sjefer kortene. sveis i landets forsvarspolitiske miljø. Slik Petersen var raskt ute gangen og håpe ddet. De bidrar i liten De vil ikke forholde seg til den typen måtte ikke en forsvarssjef snakke, var med å gjøre det klart at ggrad til forsvare landet. uforutsigbarhet som blir konsekvensen det fl ere som sa. Men det er det Diesen Sverre Diesens forslag ting ordner seg. Diesen sier egentlig av at det ikke er samsvar mellom mål og faktisk mener. Landets militære ledelse til kostnadskutt er for Det er det motsatt rerett ut at det er på tide ressurser, planer og virkelighet. skriver rett ut i sin studie at Forsvaret må drastiske. Han vil ikke ppolitikerne innrømmer En forutsetning for god ledelse er klar- trappes ned dersom bevilgningen skal svekke forsvarsevnen. Diesen inviterer at beslutningen om het i rammebetingelser. Sverre Diesen ligge på dagens nivå. Han lister endatil Høyre er klar for å til.» å bygge nye MTB-er har gitt politikerne en utfordring til ikke opp nedtrappingsplanene: Først en del av øke bevilgningene til vavar en feilinvestering. kan la ligge. Det er nødvendig å opptre Heimevernet, så Luftforsvaret, så Garden, Forsvaret. Det vil ikke SSverre Diesen er ikke som en krevende sjef for å få nødvendige så resten av Heimevernet og så videre. SV. De rødgrønne er van- lelett å skubbe seg på. avklaringer. Han lister opp 12 militærbaser som må ligvis imot å legge ned hundrevis av arbeids- Han er tungt væpnet med argumenter og Som sjef for Forsvaret er Sverre Disen en legges ned, og gjør det tindrende klart at plasser i distriktene. Vi har Opplysningen ser ut til å ha bestemt seg for at politikerne mektig posisjon. Han kan stille krav til de om det er noe han ikke vil ha, så er det de 1881 og Union friskt i minne. Men nå har ikke skal få slippe unna. De skal velge. som har gitt ham oppdraget. Han bør ikke nye MTB-ene som Stortinget har prakket pipen en annen lyd, i alle fall fra deler av Han vet selvsagt at det er politikerne som fi nne seg i å bli bedt om å lede Forsvaret slik på forsvaret. Det var sørlandspolitikere og det rødgrønne miljøet. Bjørn Jacobsen, bestemmer. Men Diesen er ikke typen de statlige helseforetakene blir ledet. Der er LO, delvis i allianse med NHO, som syntes SVs forsvarspolitiske talsmann, mener som vil fi nne seg i at budsjetter og aktivi- regelen blitt at man hvert år får bevilgnin- ”MTB er kjekt å ha”, og så ble det en god Forsvarsstudie 07 er et godt grunnlag for å tetsplan ikke henger sammen. Det aner ger som alle vet ikke er tilstrekklig. Gjelden del sysselsetting av det. Forsvarssjefen ta debatten om hva slags forsvar vi skal ha. oss at han vil opptre med større tydelighet hoper seg opp år for år. Slikt blir det dårlig frarådet å bruke fem milliarder på dette. Han understreker at Forsvaret må tilpasse enn det regjeringen liker. ledelse av. Sverre Disen bør sette foten ned Flere lokalsamfunn er særdeles seg den nye sikkerhetspolitiske virkelighe- Politikerne vil helst ta ett år av gangen og forlange at det skal være mulig å bedrive avhengig av militærbasen i sin nærhet. ten og at vi ikke bør ha et forsvar som er og håpe ting ordner seg. Det er det mot- god ledelse i Forsvaret. NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 5 listisk korrekt mening å ha. Men man dets økonomi når ledere og grupper går skal tjene like mye som en statråd. vet jo at Stortinget vedtar det lønns- foran med et så dårlig eksempel, sier Hvis LO mener ledere tjener for kommisjonen anbefaler. Hvis ikke er han ifølge VG. mye, kan de markere det ved ikke å la det ikke noe poeng med en kommi- Flåthen tjener 904 000 i året. Pluss, sin egen leder få samme lønnsutvikling sjon. Ingen forventet at Kleppa og pluss. Gerd-Liv Valla er oppført med en som LOs medlemmer. Holmås i fjor skulle avstå fra lønnsøk- alminnelig inntekt for 2006 på 1 095 LO får ta ansvar for sin egen lønns- ningen og faktisk vise at de mente det 453 kroner. Hun har betalt nærmere en politikk. Det gjorde de da de opphevet de sa. halv million i skatt. Hun har altså hatt koblingen mellom LO-leders lønn og LOs leder, Roar Flåthen, liker ikke at en lønn på nivå med statsministeren. statsrådene. LO kan imidlertid trygt la politikerne får en lønnsøkning på rundt Og hva kommer Roar Flåthen til å Stortinget ta ansvar for sin egen lønns- syv prosent. tjene neste år? Vi tipper det ikke blir politikk. Og Roar Flåthen kan tale som – Vi kan ikke da forvente at arbeids- langt unna statsrådene, selv om LO har en meget godt betalt leder. takerne skal vise ansvarlighet for lan- opphevet automatikken i at LO-lederen Roar Flåthen misliker politikernes lønnsøkning. Han er selv en godt betalt leder.

FOTO: TROND ISAKSEN Sponheim ikke evig oen var begynt å tro at Lars Sponheim partileder som føler seg mer vital og på Venstre i 16 år. Det er bare Carl I. Hagen Odd Einar Dørum teller på knap- kunne tenke seg å være leder for høyden enn noen gang, setter man ikke som slår ham. pene om han skal ta enda en periode på NVenstre omtrent til evig tid. Denne på porten. Sponheim har tidligere sagt at nestleder Stortinget. Han er også et godt kort for par- uken prydet han forsiden på Dagbladet med – Det kunne vært veldig fristende å Olaf Thommessen ikke burde bli leder etter tiet. Men Venstre trenger en ny kost som budskapet om at han faktisk har tenkt på trekke seg nå med et parti som er i god ham. Han kunne imidlertid ikke være sik- har ambisjoner om å nå helt til topps. Det å gå av. «shape» både organi- keker på at partiet ikke ville ha er ikke opplagt at Trine Skei Grande er den Han sier han har bedt partiets valgko- satorisk, økonomisk og foforetrukketr Thommessen beste til å overta etter Lars Sponheim. mité om å legge forholdene til rette for et på meningsmålingene. «Det kunne frfremfore Trine Skei Grande. Hvis Lars Sponheim er som Kjell partilederskifte, og at han har vurdert å Jeg har på mange måter Nå er Thommessen ute og Magne Bondevik, kan han bli i politik- trekke seg allerede til neste år. Den vur- bidratt til å gjenreise vært fristende dedet er ingen som tenker ken enda lenger enn det han nå antyder. deringen har neppe vært særlig grundig. Venstre, og da kunne å trekke seg nå tantanken å utfordre ham. Bondevik var på vei ut av politikken i Hør hva han sier: det selvsagt vært et godt SpSponheim fremholder nærmere ti år. Men han fortsatte etter – Jeg føler at jeg står ganske sterkt i tidspunkt å gi seg på, sier med et parti TrTrine Skei Grande som innstendige oppfordringer. Om noen år partiet – sånn har det ikke alltid vært. Sponheim. som er i god en gnistrende politiker og kan Lars Sponheim få en ny forside med Dessuten har jeg aldri følt meg mer vital Det er så sant som det kakandidat til å overta. Men budskapet om at han vurderer å fortsette og på høyden som partileder. Hvis valg- er sagt. Lars Sponheim ‘shape’.» hahan understreker at også som partileder også etter 2012, fordi han komiteen ønsker at jeg skal fortsette, gjør kan be om applaus på en anandre kandidater kan være har fått så mange oppfordringer om ikke jeg gjerne det. Men jeg er også åpen for et sjarmerende måte. akaktuelle. Så er da heller ikke å gi seg ennå. lederskifte nå, hvis valgkomiteen mener Han gjør det klart at han ikkekk ønskerk å dden avgåended partileders oppgave å peke Sauebonden Lars Sponheim er et det er riktig. angi et tidspunkt for når han går av. Å si ut sin etterfølger. Det er imidlertid ikke tvil politisk dyr. Han er usedvanlig dyktig til å Det kan Sponheim si, vel vitende om at at han planlegger å gå av i neste stortings- om at Lars Sponheim ønsker at en kron- sette seg selv og Venstre på dagsordenen. det ikke er en kjeft i Venstre som vil fi nne periode er ikke spesielt oppsiktsvekkende. prins skal være klar før han trekker seg. Da Det har vi fått et nytt eksempel på denne på å mene at han bør trekke seg til våren. Det kan bety at han planlegger å bli på Carl I. Hagen trakk seg, var det opplest og uken. Han har vært en suksess for partiet. En post til 2012. Da vil Sponheim ha ledet vedtatt at Siv Jensen skulle overta.

KONFERANSE ONSDAG 28. NOVEMBER 2007, OSLO KONSERTHUS Entreprenørskap & innovasjon – hvordan lykkes

• Lær av Skandinavias beste entreprenører • Hvordan gå fra idé til marked • Verdiskapende innovasjon – suksesskriterier • Hva kjennetegner gode innovasjonsprosesser

Mikkel B. Rasmussen Bjørn Kjos Ellen Kathrine Lie Yngve Bergqvist ReD Associates, Danmark Norwegian Air Shuttle High Tech Security AS ICEHOTEL Skandinavias fremste innovasjonsrådgiver ASA Vinner av TV 2 Skaperen Sverige belyser bl.a. hvem som lykkes og hvorfor. 2006

For informasjon om påmelding og programmet: www.bi.no/innovasjonskonferanse e-post: [email protected] tlf: 46 41 08 88

BI Kompetanseforum

Nasjonal arena for kompetanseutvikling og innovasjon 6 NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Næringsliv Ny oljekrise? Saken: Prisen på råolje har steget til rekord- høyt nivå, og nærmer seg 100 dollar per fat. Aktørene: De store oljeselskapene, OPEC, spekulanter og den amerikanske presidenten. Perspektivene: En vedvarende høy oljepris skaper ubalanse i økonomien, og kan føre til både børskrakk, infl asjon og politisk uro.

et Internasjonale Energibyrået (IEA) advarer denne uken mot en ny oljekrise. D I den årlige rapporten fra IEA, som regnes som den grundigste analysen av energimarkedet, tegner byrået et dystert bilde av situasjonen.

Oljen ta slutt Dersom det ikke settes inn tiltak vil oljeprisen legge seg på et nivå rundt 160 dollar per fat, klimautslippene vil øke og temperaturen på kloden vil øke med seks grader. – Jeg er ikke naiv. Jeg vet at mye av politikken for Bush kritiseres av Putin for hans Midtøsten-politikk, som han mener presser oljeprisene opp. å få en bærekraftig utvikling møter politiske, sosiale, økonomiske og psykologiske hindringer, og krever i til- – Spekulantene har nå lange oljepapirer på råvarebør- Ettersom olje omsettes i dollar, og dollaren stadig blir legg endringer i vår livsstil. Men en utsettelse er ikke sen i New York for over 220 millioner fat olje. Ved årsskif- mindre verdt, må oljeselskapene kompensere ved å øke lenger en mulighet. Det er tid for å handle, sier Nobuo tet hadde de omtrent null, sier oljeanalytiker Torbjørn prisen. Tanaka i IEA. Kjus i DnB Nor Markets. Organisasjonen hevder at økt etterspørsel fra land Ute av kontroll som Kina og India vil presse prisen ytterligere opp. Skylder på Bush – Oljeprisen er ute av kontroll, sa Qatars oljeminister, For det tredje er uroen i Midtøsten med på å presse olje- Abdullah al-Attiyah, på en OPEC-konferanse nylig. Mystisk prisstigning prisen opp. – Selv om OPEC øker produksjonen vil det ikke hjelpe Det verserer en rekke forklaringer på hvorfor oljeprisen Russlands president, Vladimir Putin, har kommet på prisen, hevder han. stiger så kraftig som den gjør. med krass kritikk av USAs president George Bushs poli- OPECs president, Mohammad bin Dhaen al-Hamli, For det første faller oljelagrene i USA, noe som øker tikk i Midtøsten som han mener også er med på å presse støtter Qatars oljeminister: etterspørselen og dermed prisen. oljeprisen opp. – Markedet er i økende grad styrt av krefter utenfor For det andre spekuleres det i øyeblikket stort i sti- Men Det hvite hus avviser kritikken fra Putin. OPECs kontroll, sier han. gende oljepris. Internasjonale investorer kjøper frem- Amerikanske myndigheter er derimot enig i at olje- tidskontrakter på olje for å selge dem med fortjeneste prisen nå er altfor høy. AV FRODE HAUKENES nå oljeprisen stiger. Den fjerde faktor er dollarkursen som er i fritt fall. [email protected]

30 prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs, uttaler den, Skeptisk til milliardfond og sier de også er også skeptisk til prioritering av fem X BEDRIFTS FORBUNDET uttalte skepsis til regjerin- utvalgte områder for bruk av fondsmidlene, og mener gens forslag om å opprette et statlig investeringsfond at et eventuelt fond heller bør være næringsnøytralt. på 2,2 milliarder kroner i 2008 på høring i Stortingets Dermed vil alle prosjekter som tilfredsstiller kravene stille næringskomité. likt i konkurranse om midlene. Bedriftsforbundet tok til orde for at staten heller gir direkte støtte til aktuelle prosjekter på høring i Stortingets næringskomité. Investeringsfondet skal tilby langsiktig Jakter på talenter FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK DAG HÅKON FOTO: risikokapital til å kommersialisere globalt orienterte X DET BLIR stadig færre og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekter, kvalifi serte arbeidstakere å spesielt innen fem prioriterte satsingsområder, skriver få tak i her i landet. Selv om Bedriftsforbundet. nordmenn utdanner seg Fondet skal investere direkte i og utøve aktivt eierskap som aldri før, er det norske i investeringsprosjektene. Bedriftsforbundet er ikke enig arbeidsmarkedet nå stram- i dette: Det vil øke statens eierskap i næringslivet, som vi mere enn på 20 år. mener er stort nok fra før. Staten eier allerede nærmere – Jakten på dem som har de riktige holdningene, kunn- skaper og ferdigheter er blitt NØKKELTALL mer intensiv. Ingen andre EU på rett vei dXo

Du kan også komme inn i varmen ved å vinne en reise til Egypt*. Prøv Internett-konkurransen som kun er åpen for ansatte i turistbransjen på www.trade.egypt.travel/equiz

* Gratis, internasjonal konkurranse organisert av det egyptiske turistbyrået, 8. arrondissement, Paris, Frankrike. Ingen kjøpsbetingelse. Konkurransen varer fra midnatt 15.10.2007 til og med midnatt 31.01.2008. Deltakelse er begrenset til medlemmer av www.trade.egypt.travel i landene som er oppført i konkurransereglene. Premier: 22 ferier for to personer (fl ybillett tur-retur + hotell) i én uke (hver reise verdt EUR 3500). Du fi nner konkurransereglene på www.trade.egypt.travel/equiz. Konkurransens dommer, Maître Manceau, 15. arrondissement, Paris, Frankrike, har mottatt en kopi av konkurransereglene.

246x365-Ukeavisen.indd 1 10/10/07 11:12:37 8 NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Samfunn

– Bistand virker ikke X FRP ØNSKER heller å støtte bedrifter Høyhastighetstog mellom de store som vil investere i fattige land gjennom et byene i Norge til erstatning for fl y fond. utredes her i landet nå for tiden. – Bistand virker ikke etter hensikten, sier Tøffere enn toget Frp-leder Siv Jensen ifølge Aftenposten. Partiet foreslår å kutte 9,7 milliar- Saken: Ikke før har EU begynt av hvert transportmiddels fortrinn. Ikke slik der kroner på Utenriksdepartementets som her i landet. Her skal høyhastighetstog budsjett, mesteparten av pengene fra sin satsing på jernbane som en komme til erstatning for fl y, ut fra et perspek- utviklingsbistand. viktig del av harmoniseringen av tiv om å redusere de globale klimagassutslip- – Det er ikke slik at Frp er imot å hjelpe pene. Norge er et langstrakt land. En fl ytur fra fattige land i verden, sa Jensen i går da hun unionens infrastruktur, så skal København til Palermo eller fra Edinburgh til presenterte partiets budsjettforslag for Norge også hive seg på toget. Romania er kortere enn Oslo-Tromsø. Det er 2008. ikke slike distanser høyhastighetstog i EU skal Aktørene: Infrastruktur på norsk erstatte. Men det kan gjerne være tanken her i Godt fornøyd viser seg igjen å ikke være et landet, om ikke Oslo-Tromsø, så Oslo-Bergen område for fagkunnskap og eller Oslo Stavanger. Og vanlig jernbane kys- X OLJE- og energiminister Åslaug Haga ten rundt, i stedet for vei. Da kan Tromsø (Sp) fi kk en viss velvilje i EU for regjeringens samferdselspolitikere, men for være innen rekkevidde. På spor 2 fra Bodø via arbeid for å fi nne fram til en forretningsmo- natur- og miljøaktivister. Finnsnes. Satsing på høyfartsbane er nå tatt dell som gir rom for statsstøtte til gassren- inn i statsbudsjettet, for sikkerhets skyld. sing på Mongstad. Perspektivene: Når infrastrukturen Både EUs konkurransekommissær Neelie mot egen befolkning, næringsliv Politisk taktikk Kroes og energikommissær Andris Piebalgs Samferdselspolitikere har Norge aldri oppnevnte hver sin kontaktperson på høyt og markeder utelukkende blir et manglet, men det har vært antall taburet- nivå til Norge, for å arbeide videre med det miljøspørsmål, avspores debatten. ter i Stortinget som har bestemt retning og miljøtiltaket gassrensing på Mongstad er størrelse, rent taktisk, mens en strategi for kjenner at det er, og som Kommisjonen Det er kanskje hensikten. en nødvendig infrastruktur for å binde lan- politisk støtter, som det eksisterende uropa satser på toget. Om et par år det sammen med en optimal bruk av hvert regelverket i EU ikke vil tillate, og hvor det skal trafi kken på jernbane ha doblet enkelt transportmiddels fortrinn i våre dager politiske logikk, og ikke etter kost-/nytte nye regelverket ikke er klart før over nyttår, Eseg i EU. Det skal skje ved at godstra- – som altså EU styrer med for tiden – er det vurderinger eller andre faglige prinsipper, skriver Dagbladet. fi kken skal gå i egne korridorer, gjennom ingen som målbærer. Samferdselspolitikken slik som i de fl este andre land. Norske myn- styring av den veibaserte transporten – og fra 1905, med jernbaneutbyggingen mot digheter frikoblet dessuten veipolitikken ved å etablere et høyhastighetsnett for per- sør og vest og seinere nordover, var tilpas- fra næringspolitikken etter 1945, og regnet sontransport. Akkurat dette siste punktet i set datiden. Personbiler og lastebiler fantes veier mer som sosiale velferdsgoder enn en EUs Hvitbok om infrastrukturen har norske omtrent ikke. Satsingen på vei etter krigen transportinfrastruktur. Samtidig overså politikere fått med seg. Det samme har mil- var tilfeldig i forhold til våre naboland. Finansdepartementets økonomer veier og jøbevegelsen. EU driver med å sluttføre sitt andre samferdselsinfrastrukturers betyd- indre transportmarked. Fly utelukkes ikke Økonomisk vekst ning for fremtidig økonomisk vekst.» i forhold til et nett av høyhastighetstog på Eller som det heter i forsker Knut Boges dok- FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO: kryss og tvers mellom den halve milliarden toravhandling «Stemmer teller, men antal- Oljemilliardene mennesker som bor i unionen i dag. let plasser i nasjonalforsamlingen avgjør»: Ingen har regnet på hva Norge kan ha tapt i øko- «Norge har valgt en helt annen vei enn våre nomisk vekst på grunn av mangelen på en hel- Optimalisering svenske og danske naboer. Norske veiinves- hetlig infrastrukturpolitikk. Oljemilliardene I EU er det er snakk om en optimalisering teringer har vært fordelt etter Stortingets har tettet igjen slike næringspolitiske hull, og Lønnsfest på men en av fem har ingen tro på likelønn og Stortinget halvparten av oss vil ikke ofre en krone for å X STORTINGETS lønnskommisjon vil fore- heve kvinnelønnene. slå en skikkelig lønnsøkning for Stoltenberg – Denne solidariteten er noe vi er avhen- & co., skriver Dagens Næringsliv. gig av for å kunne utjevne lønnsforskjel-

Forslaget, som er overlevert Stortingets FOTO: KJELL HERSKEDAL/SCANPIX len mellom kvinner og menn i løpet av de presidentskap, innebærer at stortingsre- neste fem til ti årene, sier forbundsleder presentantene får et tillegg på nesten sju Bente Slaatten i Norsk Sykepleierforbund til prosent. Dette er en lønnsøkning på 42 000 Dagsavisen. kroner, noe som gir en lønn på 654 000 Det er hennes tolkning en ny, landsom- kroner. fattende undersøkelse forbundet har fått Forslaget gir statsrådene en økning på TNS Gallup til å gjennomføre. Totalt 1.003 6,83 prosent, som i kroner og øre blir på kvinner og menn fra 15 år og oppover er 62 000, og gir en samlet lønn på 969 000 omfattet av undersøkelsen, og 34,3 prosent kroner. Statsministeren får en lønnsvekst på av mennene svarer ja på spørsmålet «Kunne 6,81 prosent, en økning på 76 000 kroner til du tenke deg å avstå fra lønnstillegg i ett år den nette sum av 1 191 000 kroner. dersom pengene brukes på å øke kvinners Sponheim støtter Kniper inn på lønn for å bidra til likelønn?». 50,9 prosent Vil revurdere Isaf av de spurte svarte nei. X SV VIL HA omkamp om støtten til Thommesen oljemilliardene Natos operasjon i Afghanistan. X VENSTRE-LEDER Lars Sponheim synes X FREMSKRITTSPARTIET vil i sitt alter- Presser på for Regjeringens beslutning om styr- det er trist at Olaf Thommessen trekker seg. native statsbudsjett knipe inn på bruken av kingen av Norges militære deltakelse i Fredag kom det ut at nestleder Olaf oljemilliardene for å saldere sitt budsjettfor- EU-medlemskap Afghanistan har møtt motstand i SV. Det Thommessen trakk seg etter å ha stukket slag. For 2007 ville Frp bruke 23 milliarder X MENS DET FORTSATT ER fl ertall mot vil bli en full gjennomgang av partiets linje fi ngrene i morens minnefond. Sponheim ble – neste år bare 20. norsk EU-medlemskap, presser Kroatia, mot valget i 2009, melder partiets uten- overrasket over Thommessens beslutning, Det kan betraktes som en invitt til Tyrkia, Makedonia, Albania, Bosnia- rikspolitiske talskvinne Ågot Valle ifølge skriver Dagbladet. de andre, borgerlige partiene, skriver Hercegovina, Montenegro og Serbia på for å Klassekampen. – Jeg har ikke presset på for dette, og det Dagsavisen. slippe inn. Det kan ta sin tid. – Vi er bundet av Soria Moria- var helt ukjent for meg. Faktisk regnet jeg Europakommisjonen la i dag fram sin erklæringen, og den står jeg fast på. Men med at han ville stille til gjenvalg, helt til jeg årlige strategirapport om EUs utvidelses- når situasjonen i Afghanistan utvikler seg hørte radionyhetene fredag, sier Sponheim. Fortsatt litt politikk. Rapporten tar for seg de fremskritt slik at vi stadig klarere ser at det ikke fi n- Selv om forholdet mellom de to til tider hvert kandidatland og potensielle kandidat- nes en militær løsning, må vi ta debatten i har vært anstrengt, avviser Sponheim at han solidariske land har oppnådd så langt. partiet om hvordan vi stiller oss før neste er lettet over at Thommessen ikke stiller til X HVER TREDJE mann er villig til å avstå Kandidatlandene er Kroatia, Tyrkia, stortingsperiode, sier hun. gjenvalg som nestleder i partiet. fra lønnstillegg for å heve kvinners lønn, den tidligere jugoslaviske republikken NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 9

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Lyntog og politikk artienes holdning til lyntog i Sør- der det kan argumentere for de «fornuf- Norge er så taktisk motivert at det er tige» løsningene. Sandberg vil i mange umulig å si om det faktisk kommer år kunne reise land og strand rundt FOTO: HENRIK SØRENSEN/SCANPIX HENRIK FOTO: P høyhastighetstog til landet i de nærmeste og fortelle velgere om alle de veiene og 50 år. vanlige togstrekningene man kan få for Norske lyntogentusiaster har hatt noen summen av et aldri så lite lyntog mellom fi ne uker. Det har festet seg et inntrykk av Bergen og Oslo. Fremskrittspartiet er også at alle partier utenom Fremskrittspartiet i ferd med å skaffe seg et kjempeargu- er klare til å gi startsignal for hurtigtogs- ment i debatten om hvem som er det mest utbygging innen valget i 2009 – og at ansvarlige partiet når det gjelder økono- toget skal begynne å gå allerede i 2020. misk styring. Vel vil Frp sprenge hand- Man skal aldri si aldri, men det er så mye lingsregelen med noen milliarder, men som står igjen at det er all grunn til å det er ingenting imot de manipuleringene advare optimistene. Det HHøyre er villige til å godta mest interessante med fofor å få oppfylt sin drøm om de siste ukenes lyntog- «I denne situa- nænærmest å fl y på skinner utspill er ikke knyttet sjonen manøv- ovover Hardangervidda. til realitetene, altså at I denne situasjonen vi får et nytt togsystem, rerer de andre mmanøvrerer de andre parti- men til de politiske partiene som enene som best de kan, og posisjoneringene. dedet er slett ikke så dårlig. Hurtigtogsplanene best de kan, og SpSpesielt er det imponerende passer som hånd i han- hvhvordan samferdselsminis- ske i fl ere av partienes det er slett ikke teter Navarsete klarer å si ja strategier, samtidig så dårlig.» og nei til lyntog på samme som de er såpass lite tidtid. Hun synes en utred- glattet over den sanden i maskineriet mange- den strukturelle tilknytningen til unionens forpliktende at de nining fra tyske konsulenter len på en optimalisering av hvert enkelt trans- harmoniseringsbehov og tilkoblet det litt gir grunnlag for solide doser politiskliti k er kjempespennendekj og hun ser nå at portmiddel kan ha medført. Ikke bare på vei, naturvern og litt klimagassutslipp. Dermed dobbeltkommunikasjon. hurtigtog «kan bli» lønnsomt i Norge. I men også den plass jernbanen skulle ha hatt har det blitt en særnorsk debatt om høy- SV har ved hjelp av lyntogsplanene mediene fremstår hun og hennes statsse- i en infrastruktur rettet mot egen befolkning hastighetstog mellom Oslo og Bergen og igjen manøvrert seg inn i en posisjon som kretærer både som positive og forsvarlige. og næringsliv, og mot våre viktigste marke- andre byer, for å erstatte fl y. Men også slike Stortingets mest togvennlige parti. Det er De sier ja, men minner om at det er mye der – i dag Europa, i morgen kanskje også togs krav til fundamentering og sikker- påfallende hvordan partiet etter høstens utredningsarbeid som gjenstår. Når så Kina. Der har norske politikere blitt stående het og lave toleranse for stigninger i dette valgnederlag har kjørt opp hurtigtog som Navarsete blir gått på klingen i Stortinget, på perrongen i årtier. Både veinettet og jern- berg-og-dal-landet. Dermed har det blitt en et av de viktigste svarene på klimautfor- slik det skjedde i Stortingets spørretime banen har lidd under at begge sektorer har debatt om i hvilken grad slike tog tjener dringen. Partiet har funnet en positiv og denne onsdagen, kommer hun med for- hatt politikere som premissgivere og ingen miljøet, med de inngrep i naturen som skal forbrukervennlig sak som kan vise at SV behold etter forbehold. Det er utelukket at fagmyndighet til å opponere. til. Med det har en mulig debatt om norsk er villig til å gjøre mer enn alle andre for å hurtigtogsutbyggingenygg g skal ggå på p bekost- infrastruktur sporet av, igjen. Og det var stanse klimaendringene. Det aller fi neste ning av noenn anandredre Avsporet debatt kanskje hensikten. med prosjektet er at det ikke koster noe i samferdselsprosjek-prosjek- I stedet har noen lest litt i EUs Hvitbok og AV BJØRN R. JENSEN denne stortingsperioden – det er mulig å ter. Man må tilpasse heftet seg høyhastighetstog, frakoblet dette [email protected] få til noe storstilt uten at man bryter med det nye togsystemetystemet Soria Moria-erklæringen. til det gamle,, og Norge Med unntak av dette siste punktet er et vei-land.d. tenker Høyre på samme måte som SV. Når man i tilletillegggg tatarr Makedonia, mens Albania, Bosnia- Partiet har alltid vært plaget av anklagene med opplysningenningen omom Hercegovina, Montenegro og Serbia er om at det er for nøkternt og av at det ikke at Jernbane verketerket potensielle kandidatland. har visjoner. Hurtigtogsprosjektet motbe- i sin pressemel-mel- viser påstanden og det forsterker Høyres ding om lyntogtog

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: selvforståelse som det mest ambisiøse og signaliserte Bryter moderne samferdselspartiet. Før var det klar skepsis skole og skatt for Høyre, nå som Kristin til de tyske barnehageløfter Clemets skolepolitikk er blitt politisk fel- utredernes X KRISTIN HALVORSEN lovet at SV i regje- leseie, må partiet fi nne noe annet, og det lønnsom- ring ville innføre lovfestet rett til barnehage- blir samferdsel og skatt (i den grad skat- hetsberegninger,nger, plass innen tre måneder etter at man har søkt. telette blir noe velgerne etterspør i 2009). er det all grunnunn Nå viser det seg at løftet SV-lederen kom Det spennende med Høyres klare ja til å tro at dett med i sin landsmøtetale i 2005 trolig ikke til hurtigtogsplanene er at det åpnes for å politiske spilletllet hjelper dem som får barn seinere enn august. fi nansiere det på «utsiden» av statsbud- om lyntog i – Vi skal gjøre jobben, lovet hun. sjettets ordinære kostnadsrammer. Det årene fremoverver Det nye forslaget fra regjeringen lover er ikke sikkert at partiet kommer til å stå i like stor gradad imidlertid bare at alle barn som har fylt ett samlet bak en slik strategi, dersom det vil dreie seg om år «ved oppstart i barnehage» sikres en igjen får regjeringsmakt. Det er verdt å å løpe fra løfterfter lovfestet rett til plass. Det betyr at barn som minne om at Høyres landsmøte en gang som å gi dem.m. er født etter august i verste fall må vente i på 1990-tallet vedtok å legge nesten all elleve måneder etter at de har fylt ett år på togtrafi kk ut fra sentralbanestasjonen plassen de er lovet. i tunnel, men da Høyre fi kk makt til å gjennomføre vedtaket, var det for lengst begravd. Vil ha lobbyregister Fremskrittspartiet kommer til å minne X VENSTRE FORTSETTER kampen for om denne historien når det argumente- nytt lobbyregister. Vil ha fred rer imot lyntog. For Frps nestleder Per Forslaget fremmes på nytt i høst, ifølge X HØYRE-LEDER Erna Solberg vil ha med Sandberg virker det som om hurtigtog- Venstre-representant Gunnar Kvassheim, Frp til å lokke med seg KrF og Venstre i et sprosjektet er nesten like velkomment som tror på fl ertall for forslaget. borgerlig regjeringssamarbeid. som for Høyre og SV. Det dreier seg om – En lignende registrering fi nnes både i Solberg vil ha slutt på kaoset på mellom en stor sak der Fremskrittspartiet kan den amerikanske kongressen og i EU. Det de borgerlige partiene, skriver Dagsavisen. adskille seg fra alle de andre partiene, og er bare et tidsspørsmål før det kommer til Dette forutsetter at partiene slutter fred seg Norge, sier Kvassheim til VG. imellom. Aslakk BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Forslaget har to ganger tidligere blitt – Da må vi besinne oss og ikke tolke alle Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. nedstemt. utspill negativt, sier Erna Solberg. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Etikk, miljø & samfunnsansvar Regnestykket Saken: Regjeringen vil gi offentlig støtte FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX til CO2-fangst på Mongstad. I EU er slik støtte forbudt. Olje- og energiminister Haga har derfor vært i Brussel denne uken. Aktørene: Olje- og energiministeren og resten av regjeringen på den ene siden, EU-kommissærene Kroes og Piebalgs på den andre, og så overvåkerne i ESA. Perspektivene: Igjen har en norsk statsråd måttet reise til Brussel for å forklare en norsk posisjon som bryter med EUs regelverk. Det blir

garantert ikke siste gangen. Etter møtet i Brussel denne uken ble olje- og energiminister Åslaug Haga sendt hjem for å gjøre regnestykkene sine om igjen.

u som politisk system tenkte miljø lenge før norske miljøsiden Brussel hadde en høne å plukke med Haga. Subsidieposisjon politikere tok tak i problematikken. EU – og andre EU hadde fått med seg at selskapet Norske Skog kunne Det er et vanskelig regnestykke å få til å henge sammen Eland som ikke kan lene seg på en stadig stinnere kjøpe subsidiert kraft til sin papirproduksjon. EFTAs for ethvert medlemsland, men likevel et lite halmstrå pengesekk til saldering av alle slags oppgaver – tenkte overvåkingsorgan ESA mente tidlig at myndighetsbe- fra ESA til en regjering som presses av den europeiske industrialisering av rense- og fangstteknologier for kli- stemte kraftkontrakter til priser under markedspris ikke virkeligheten på omtrent alle områder. For EU kan ikke magasser lenge før norske politikere gjorde det. Miljø er ville bli godtatt av EU. ha en søkkrik frifant oppe i nord som uten den minste business i de delene av verden som utvikler og leverer markedstenkning er villig til å pøse på med offentlige teknologier på også alle andre områder. I Norge er det Forretningsmodell milliarder for kortsiktige, politiske nærings- eller klima- et subsidieområde og en premissgiver i en valgkamp. Dette ble hun igjen minnet på da hun stakk innom mål fram mot et parlamentsvalg. Billig strøm til Norske Knapt noen annen stat kan tillate seg å arbeide med ESA på sin rundtur i Brussel. Haga måtte bare ta til Skog ville uansett vært utelukket, men som EU-medlem industrialisering av CO2-spørsmål uten i det hele tatt å etterretning at tiden for subsidierte kraftkontrakter til kunne Norge kanskje hatt Mongstad og Kårstø blant de ha laget en forretningsmodell, men bare tenke saldering industrien er forbi og dra hjem for å arbeide fram en for- 10-12 pilotprosjektene i EU som skal vise veien mot et gjennom offentlige overføringer. retningsmodell som ikke støter mot EUs regler for stats- nytt regelverk for offentlig støtte. Disse to sakene denne støtte: Slik støtte er nemlig forbudt. Noen småforetak og uken viser igjen at det er EU som legger premissene for Markedstenkning ymse annen virksomhet har lettelser på dette området. betydelige deler av norsk politikk. Men EU-medlemskap Olje- og energiminister Åslaug Hagas (Sp) møte med Men gassrensing er stort og viktig for EUs nærings- og er fortsatt uaktuelt. Dermed er det garantert ikke siste kommissær for konkurranse i EU, Neelie Kroes og kom- arbeidsliv i årene som kommer. Det er viktig for med- gangen en norsk statsråd må dra til Brussel for å forklare missær for energi, Andris Piebalgs denne uken, førte lemslandenes økonomiske vekst og sysselsetting og for en særnorsk, oljesmurt subsidieposisjon – eller blir sendt derfor til at de begge oppnevnte hver sin kontaktperson unionens globale konkurransekraft. Som ESA selv har hjem for å gjøre regnestykkene sine om igjen. for Norge. Kanskje var det like mye for å hindre nye bom- bemerket, kan større prosjekter støttes med offentlige turer til Brussel, som for å holde konkurransefaktoren midler, men det krever at alle medlems landene i unionen AV BJØRN R. JENSEN høyt i regjeringens videre arbeid. For det var ikke bare på samlet tjener på det. [email protected] Presses av pensjon Karrierekvinner drikker mer Annonsørboikott av Schau X HSH KREVER at Finansministeren og Helse- og X KVINNER MED HØY X ETTER BOIKOTT i regi omsorgsministeren håndterer den store økningen i UTDANNELSE, gjerne i av kristne organisasjoner og pensjonskostnader som truer økonomi og drift i private mannsdominerte yrker, sliter 18 000 underskrifter mot ideelle sykehus. med alkoholrelaterte skader, programmet, har annonsø-

– Vi krever at det må tildeles midler i 2007, i budsjett- men forstår ikke årsaken, rene begynt å trekke seg fra FOTO: ROLF STØEN/SCANPIX salderingen, til dekning av denne uforutsette kostnadsøk- skriver Dagbladet.no. Kristopher Schaus program ningen uavhengig av hva slags løsning som velges for de Klinikksjef ved Bergens- «De syv dødssyndene». offentlige helseforetakene. Det må videre lages et robust og klinikkene, Kari Lossius, Kampanjene satt i gang forutsigbart opplegg som gjør det mulig å håndtere sving- mener det er all grunn til å av kristne organisasjoner ninger i pensjonskostnadene fra år til år, heter det fra HSH. bekymre seg for alkoholkon- har begynt å få effekt, skri- I en spørretime i Stortinget stilte representant Hans Olav sumet til kvinner over 40 ver Aftenposten. I går kveld Syversen (KrF) spørsmål til statsråd Sylvia Brustad (Ap) om år. Kvinner i denne gruppen bekreftet TV2 at seks-sju statsråden vil sørge for at dette problemet blir løst i forbin- drikker dobbelt så mye i dag store annonsører har truk- delse med departementets salderingsproposisjon for 2007. som de gjorde i 1973. ket seg. Det skal gjelde blant Statsråden svarte blant annet at «Jeg kan bekrefte at En del av årsaken til økningen er likestilling og karriere- andre Maxbo, Opplysningen vi i departementet og i Regjeringa sjølsagt skal se nøye liv, siden 40 prosent av alkoholkonsumet i Norge foregår i 1881, Expert og Disney. på dette. Som representanten er kjent med er det jo nylig jobbrelatert sammenheng. Men ikke alle lar seg blitt kjent hvilken størrelsesorden vi snakker om, men jeg – Vi ser at særlig høyt utdannete kvinner og kvinner påvirke av ramaskriket som har ikke sjøl ennå fått den totale fremstillingen og oversik- i mannsdominerte yrker drikker mer enn andre kvinner. er satt i gang. TV2 opplyser ten over hva dette betyr totalt for alle sjukehus enten det Kvinner i «fuktige» jobber er mer sårbare for alkoholrelaterte også om at tre annonsører har bedt om å bli langt inn nå er offentlige eller private. Så jeg ber om forståelse for skader enn sine mannlige kollegaer, sier Lossius til NTB. i reklamepausene til programmet, uten at det opplyses at jeg kan nesten ikke si noe mer nå.» Og kvinner tåler alkoholen dårligere enn menn. hvilke annonsører det er snakk om. – Dette gjelder spesielt yrker med Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar mange reisedager og mye representasjon, Kokkvold, er svært misfornøyd med at annonsører trekker konferanser og kursvirksomhet. Den jevn- seg på grunn av press fra kunder. lige drikkingen fører til at totalkonsumet – Dette synes jeg er lite modent. Hvis dette får bre om blir stort. Mange kvinner er ikke klar over at seg, kan man jo fort risikere at mediene slutter å gjøre denne typen kultivert drikking er mye verre jobben sin, som er å sette kritisk søkelys på makten. Man for dem enn for menn, sier Lossius, som kan risikere at mediene blir redde for å utfordre og krenke. ikke har oversikt over omfanget av skadene. Mens normale bedrifter ikke kan tillate seg å utfordre Kvinners alkoholproblemer registreres ikke sine kunder, så er det faktisk mediebedriftens oppgave godt nok. å utfordre sitt publikum, sier han.

Foto: Glenn Røkeberg

og snur opp ned på alt på ned opp snur og Plutselig kommer en lovendring lovendring en kommer Plutselig

Info Tjenester informerer raskt, slik at hverdagen i økonomi- og personalavdelingen kan falle på plass igjen. Ring 07505 eller les mer på www.infotjenester.no 12 NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: HR NORGE/MANPOWER Prises for godt lederskap

Terje Venold, konsernsjef – Jeg er veldig opptatt av invol- vering, herunder å involvere med- i Veidekke, fi kk årets arbeidere i prosesser og beslutnin- «Kunsten å lede»-pris. ger. Samt åpenhet. Det er to veldig sentrale områder for meg. AV ANITA MYKLEMYR [email protected] Solide tall Og Veidekke går så det suser for – Terje Venold har ledet Veidekke tiden. Konsernet gjorde det svært i 19 år, og repre- godtg i tredje kvar- senterer noe av det tal,t og slår i bor- beste innen norsk detd med både en lederskap. Han har «Vi har som omsetningsveksto hatt stor innfl ytelse fi losofi å ogo en vekst på på kulturutvikling bunnlinjenb på 20 i egen bedrift og involvere og prosent.p Resultatet byggenæringen forankre» førf skatt for tredje generelt, sier Terje kvartalk endte på Nygaard, konsern- 3273 millioner kro- sjef Manpower og ner.n I bakhånd har medlem av «Kunsten å lede»- entreprenørkonsernet en samlet juryen. ordrereserve på over 14 milliarder Sammen med HR Norge deler kroner. Manpower hvert år ut prisen Da Venold begynte ble toppsjef «Kunsten å lede», og i år falt altså for 19 år siden, hadde Veidekke valget på Veidekkes Terje Venold, rundt 1000 medarbeidere. Nå som får prisen for sitt langsik- er de nesten 7000. Det er nå tige, verdibaserte og personlige en av Norges største virksom- lederskap. heter og en av Nordens største Juryen trekker i sin begrun- entreprenørbedrifter. nelse særlig frem Veidekkes vekst – Hvilke ledelsesmessige utfor- de senere årene, og alle de sel- dringer byr dette på? skapene Veidekke under ledelse – Vi har som fi losofi å involvere Terje Venold har vært toppsjef i Veidekke i 19 år, og har ledet selskapet gjennom en enorm vekst. Venold har integrert i konsernet. og forankre. Dét blir mer krevende Ifølge juryen har integrasjonsar- med 7000 medarbeidere enn med Involverer ske unikt, mener Even Bolstad, metere. Herunder lavere fravær, beidet foregått på en meget god 1000. Vi er imidlertid blitt fl inke Terje Venold beskrives av juryen daglig leder i HR Norge. bedre trivsel, bedre lønnsomhet, og effektiv måte, der bidraget til å utvikle prosesser for å få for- som en leder med stor indre trygg- Istedenfor å involvere kun pro- bedre kvalitet, bedre prosesser, fra det sentrale konsernet har ankret strategier. Vi har systemer, het. De mener han gjennom sin sjektledelsen, trekkes alle medar- mer fornøyde kunder og gode lagt verdimessige premisser for og har utviklet mange gode, refl ek- troverdighet og personlige over- beiderne i et prosjekt gjerne med resultater innen Helse, miljø og kulturbyggingen. terte ledere som tar dette gjennom bevisningskraft utøver verdibasert i både planlegging og gjennom- sikkerhet (HMS). Terje Venold sier til Ukeavisen organisasjonen, sier Venold, som ledelse på en måte som skaper føring. Ved prosjektstart samles Blant de øvrige positive sidene Ledelse at det er utrolig hyggelig også selv reiser mye rundt til enhe- både respekt og resultater. eksempelvis alle for å defi nere de juryen vektlegger ved Venolds å få prisen. tene. Han gjør det fordi han mener – Terje Venold har bidratt sterkt største utfordringene og de beste lederskap, er det faktum at Venold – Jeg ser på det som en aner- det er viktig å være synlig, men til de gode resultatene Veidekke løsningene, og gjennom løpende og Veidekke har satset bevisst på kjennelse for min måte å lede på, forteller at det også betyr mye for har oppnådd gjennom alle de kommunikasjon og rapportering at de ansatte skal ha en betydelig og som en anerkjennelse til en hel hans lederskap, fordi han får truf- årene han har ledet selskapet. blir fremdriften et felles ansvar, eierandel i egen virksomhet. Per i organisasjon, sier Terje Venold. fet mange mennesker som har ver- Venold involverer, gir muligheter forteller juryen. Og disse prosjek- dag sitter medarbeider ifølge Terje – Hva er viktig for deg i måten difull kunnskap om hvordan det og har i stor grad en personlig dia- tene viser etter sigende de beste Venold på aksjer for nærmere 1,3 du leder på? står til der ute. log med sine ansatte. Det er gan- resultatene innen mange para- milliarder kroner.

Aktuelt nå: lederakademiet PAUL LEDERKURS FOR LEADERSHIP ACADEMY JOHNSEN KOMMUNELEDERE AS Vårt firma har for øvrig Mer enn 200 ledere i flere kommuner har deltatt mer enn 20 års erfaring med: på kurset og blitt bedre rustet for lederrollen gjennom dette treningsbaserte programmet med: ■ Ledersimuleringer – vår spesialitet ■ Lederprogram for store og små organisasjoner training ■ Relevante ledersituasjoner ■ Intervju –enkel analyse og sikker informasjon human ■ Fokus på kommunikasjon og relasjonskompetanse ■ Konfliktløsing og rådgiving ■ Refleksjon og egen handlingsplan for utvikling skills ■ Organisasjonsutvikling ■ Læring i egen jobb ■ Rekruttering ■ Spesielt virkningsfullt for nettverk og team ■ NYHET! Landets eneste sertifiserte trener i Meget gode evalueringer. Referanser De Bonos Thinking Systems: Six thinking Hats fra både små og store kommuner. Ta kontakt og få et uforpliktende tilbud!

www.lederakademiet.no [email protected] 67 55 07 08 / 97 56 76 96 Hovedprogrammet 2008 ■ Gjennomføres for 25. gang ■ Oppstart 4. februar ■ 740 toppledere har gjennomført programmet ■ Nordnorsk Lederutvikling, 20 år med lederutvikling i Norge

■ Innsikt og inspirasjon ■ Personlig utvikling ■ Kunnskap og ferdigheter ■ Tilbakemelding og veiledning ■ Praktisk og erfaringsbasert ■ Nyttige prosjekt ■ Opplevelser og oppdagelser i spennende rammer ■ Nye ideèr ■ Resultater og kvalitet ■ Rom for ettertanke og læring

Søknadskjema og mer informasjon finner du på www.nnl.no Telefon 75 58 81 80 | Telefaks 75 58 81 81 | [email protected] 14 NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Når man etablerer nye regler fordi de gamle ikke har synes tilstrekkelig, blir det lett brudd i samenhengene, og nye behov for å regulere oppstår skriver Lars Haukaas. Lars Haukaas er administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter. E-post: [email protected] Regulere – reparere – regulere … ?

rbeidstidsbestemmelsene Arbeidstakerne fi kk altså min- i dagens lov og tariffavta- dre arbeidsbelastning og mer Aler inneholder en rekke fritid per uke. Fra å jobbe 40 reguleringer som skyldes at timer per uke ble 37,5 timer per andre reguleringer ikke har uke det vanlige for dagarbeidere. fungert etter hensikten. Flere av Tilsvarende ble arbeidstiden 2,5 de bestemmelsene vi har i dag, timer kortere for dem som gikk er vedtatt eller forhandlet fram i turnus – fra 38 timer til 35,5 fordi en annen bestemmelse timer per uke. ikke har syntes tilstrekkelig for Fram til 1987 var turnusar- en større eller mindre gruppe beid i helsetjenesten i stor grad arbeidstakere. organisert med 100 prosent- Når man etablerer nye regler stillinger. Annenhver helg var med en slik fragmentarisk arbeidshelg, og dersom det tilnærming, uten nødvendige eksisterte deltidsstillinger, var konsekvensanalyser, blir det lett disse standardisert til 50 prosent brudd i sammenhengene, og det og 75 prosent. Etter arbeidstids- oppstår nye behov for å regulere. forkortelsen endret imidlertid Arbeidstidsbestemmelsene i dagens lov og tariffavtaler er et resultat av en rekke reguleringer. Dersom vi skal styrke arbeidslin- dette bildet seg. Den reduserte jen gjennom høy yrkesdeltakelse arbeidstiden ble tatt ut i helgene, blant både kvinner og menn, er slik at man gikk fra å jobbe rere ved å regulere. Vi fi kk i 1995 Så kom fortrinnsretten forsørger. Finland hadde en mer det på høy tid vi ser nærmere annenhver helg til å jobbe hver en innskjerping av mulighetene Så kom det nytt krav om å regu- likestilt forsørgermodell i hele på sammenhengene mellom tredje helg. Dette etterlot mange til å ansette arbeidstakere i lere for å reparere for å redusere etterkrigstida: etter krigen slo deltidsarbeid vs. arbeidstidsord- hull i arbeidsplanene, som igjen midlertidige stillinger, og fl ere bruken av deltid. Vi fi kk i 2006 ikke den økonomiske oppgangs- ninger, midlertidige ansettelser, ble bemannet med midlertidig av de midlertidig ansatte ble fast en lovendring som ga fortrinns- tiden inn på samme måte som personalpolitikk og ikke minst arbeidskraft i små stillinger. ansatte. Da endret bildet seg ved rett til utvidet stilling for deltids- her. Deltidsarbeid var en luksus underliggende strukturelle Disse ble ofte ikke tatt med når at fl ere ble registrert i statistik- ansatte, såframt det ikke er til verken individene eller samfun- forskjeller mellom kvinner og man snakket om deltidsstillinger kene som deltidsansatte. Ifølge vesentlig ulempe for virksom- net hadde råd til. menn. Det viser seg nok en gang på dette tidspunkt, siden de ikke Amble, bidro dette til at Norge heten. Etter lovendringen er det Ifølge undersøkelsen har at alt henger sammen med alt. var fast ansatte, og det slo derfor kom på førsteplass i Norden når fra fl ere hold fremmet påstander medaljen en bakside, for fi nnene ikke nevneverdig ut på statistik- det gjaldt deltidssysselsetting. I om at arbeidsgiverne misbruker har turnuser med mer helgear- Kortere arbeidstid for ken over deltidsansatte (kilde: samme rapport fremgår det at i lovens unntaksbestemmelse og beid enn deres norske kolleger noen ble deltid for andre notat av forsker Nina Amble, kommunene er hele 80 prosent hevder «vesentlig ulempe», ved er vant til. Avtaleverket slår fast La oss se nærmere på arbeids- Arbeidsforskningsinstituttet: av all uønsket deltid knyttet til å vise til at arbeidstidsordnin- at en heltidsansatt skal ha minst tidsbestemmelsene, og hvor- «Innspill – forsøk med arbeids- småstillinger og utfordringer gene umuliggjør deltid. Dermed ni timer uavbrutt fri per døgn, dan det gikk da vi reparerte: tidsordninger og arbeidstidsend- med turnus forårsaket av denne får vi en ny reparere/regulere- og 35 timers uavbrutt fri i uka. I 1987 ble partene i arbeids- ringer i turnusarbeid»). reformen. Redusert arbeidstid situasjon: kravene om forsterket Men det er ikke sikkert frida- livet enige om å redusere i form av mer fritid for noen regulering geneg kommer arbeidstiden med 2,5 timer Midlertidig ansatte skapte altså mange nye deltids- av loven er i helgen. Er per uke – seinere omtalt som ble fast ansatt stillinger som ble besatt av allerede kom- «Flere av de manm uheldig, «Arbeidstidsforkortelsen». Men så kom kravet om å repa- andre. met. Men hvor kank man måtte mye skal man bestemmelsene jobbej fi re–fem regulere før vi har i dag, er helgerh i strekk. ® man innser at I Norge er QuickScan løsningene må vedtatt eller slikes turnuser Enkle analyser - hurtig feedback fi nnes andres forhandlet fram helth utenkelige, 360º målinger og spørreundersøkelser steder? ogo det fi nnes fordi en annen neppen seriøse Når du trenger et effektivt verktøy for å sjekke at: Et sideblikk bestemmelse arbeidsgiverea mot våre soms mener det Verdiene praktiseres ; Kompetanse brukes riktig ; naboer i øst ikke har syntes skals gjeninn- Lederprinsipper følges ; Dere har riktig kompetansemix ; Ifølge en tilstrekkelig for føres.f Men Kvalitetsrutiner etterleves ; Klima og trivsel er på høyde ; undersøkelse detd viser at de fra Norsk en større eller soms påstår at QuickScan® er et enkelt og fleksibelt verktøy. Velg fra spørsmål fra Enkelt, raskt institutt for arbeidstids-a og rimelig. mindre gruppe ulike bibliotek eller lag dine egne. Bruk det til rask sjekk av klima og Prøv, det forskning om ordningero ikke kultur. Bruk det også til ledervurderinger, gjerne en komplett 360º måling. virker oppvekst, vel- arbeidstakere.» harh betydning ferd og aldring forf deltidspro- Jobber du med: Spørrebibliotek (NOVA) omtalt blemetb ikke Coaching Standardbibliotek: Spesialbibliotek: i Fagbladet 25.10.07, arbeiderbid harhjlkiÅ gjort leksa si. Å forsterke Kompetanseutvikling Lederferdigheter Lederevaluering bare 13 prosent av de ansatte retten til hel stilling med nye Kvalitetssikring Arbeidsmiljø Teamkompetanse i fi nske kommuner deltid. reguleringer vil bare skape nye Arbeidslivskompetanse Ledelse i offentlig sektor Deltidsarbeidet har aldri bitt seg reparere-situasjoner. Vi trenger Lederutvikling t Kursevaluering er Klima for innovasjon fast i det fi nske arbeidslivet på en helhetlig revisjon av arbeids- ud kl m-fl samme måte som i Norge. Hos tidsbestemmelsene, i både In oss ble deltidsarbeid inngangen lov og tariffavtaler. Reparere/ til et liv med lønnet arbeid for regulere – teknikkene, uten Ring 934 40 606 så tar vi en prat om løsningen og nytteverdien. mange kvinner på 1970-tallet. helhetsperspektiv, gir bare kort- Send e-post til [email protected] eller gå til www.inmente.no Norske kvinner kunne jobbe siktige løsninger som skaper nye deltid fordi mannen var hoved- problemer. NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 15

BEDRIFTSKULTUR: LIV & Bruk verdiene LEDELSE Side 34 FOTO: BJØRN R. JENSEN

TILLIT: Limet i sterke team Veltilpassede mennesker er komfortable med seg selv og stoler lett på andre. En leder som skal lykkes må vinne medarbeidernes tillit. Side 16–21 16 LIV & LEDELSE NR.NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Får jobb-sms på fritiden Friske fl eksere MANGE FÅR tekstmeldinger fra kolleger og bruker det til alle døgnets tider. 32 prosentrosent at DET KAN VÆRE bra for helsa at medarbeiderne sjefer før og etter arbeidstid, i ferier og på dem som får arbeidsrelaterte meldinger,ger, får får fl ekse og jobbe hjemme i blant. fridager. meldinger også i ferien. Bortimot halvpartenvparten fårfår En avhandling fra Karolinska institutet viser 40 prosent av medarbeiderne på danske meldinger på fridager. at medarbeidere som får mulighet til å tilpasse arbeidsplasser daglig, ukentlig eller månedlig får Mens noen irriterer seg over denne ppraksi-raksi- arbeidstiden etter eget ønske har kortere syke- tekstmeldinger med arbeidsrelatert innhold fra sen, synes andre det er helt i orden. 28 prosentprosent fravær enn andre. en kollega. I underkant av 14 prosent får sms-er av deltagerne i undersøkelsen sier det okk medmed Ifølge Chef viser studien at på lite fl eksible fra sjefen. Det viser en undersøkelse det danske sms på fritiden. 14 prosent mener det er greitgreit i arbeidsplasser kom bare rundt 30 prosent av de Magasinet Arbejdsmiljø har gjort sammen med ferien. 29 prosent mener imidlertid at det bbareare langtidssykmeldte tilbake i arbeid. For arbeids- Wiinblad & Partners Research. er i orden i nødstilfeller, og 11 prosent menerr at plasser der medarbeidere selv kunne tilpasse Medarbeidere og ledere som bruker sms, det ikke er i orden – noen gang. arbeidstiden, var tallet 87 prosent.

FOTO:

Kommer ikke rekende på ei fjøl: Gjør deg fortjent til tillit ■ De ansatte bedriver en rekke mentale kalkulasjoner før de bestemmer seg for om de vil stole på deg som sjef eller ikke. Medarbeidere trenger knagger å henge tilliten til lederen på — for eksempel lederens intensjoner og ■ Les om hvilke faktorer du som leder kan påvirke. integritet. Disse kan lederen selv jobbe med å forbedre.

AV ANITA MYKLEMYR Business Review skriver Robert selv, og har ganske lett for å stole på Og når det kommer til enkelt- Like barn … [email protected] Hurley at lederne som brukte andre. De som ikke er veltilpasset, situasjoner og forholdet mellom Like barn leker best, heter det. Det modellen ble fl inkere til å identifi - ser imidlertid mange trusler her i ansatte og ledelse, er lederen i god gjelder også tillit. Vi har en tendens Mistenksomhet. Baksnakking. sere relasjoner som manglet tillit. verden, og vil bære med seg mye posisjon til å kunne bygge tillit. til å stole mer på folk som ligner oss Sterk skepsis. Det er ikke slik du Sjefene så også lettere årsakene til angst inn i ulike situasjoner. (Modellen, punkt 4–10) Og dette er selv. Vi kan ha de samme verdiene drømmer om ha det som sjef. Du at tillit uteble, og ble i større grad i hvordanhv de ulike her i livet. Tilhøre samme gruppe. vil, og er avhengig av, at medar- stand til å gjøre noe med det. Bygge tillit punktenepu påvirker Ha samme type personlighet. beidere har tillit til deg. Tillit, eller En annen viktig «Jo, mer usikker tillitsbygging:til Hurley skriver at sammenhen- tiltro, er imidlertid en komplisert Personlighet og erfaringer tillitsfaktor er, gen mellom likheter og tillit er noe affære. For tillit kan ikke vedtas. Det er som nevnt ikke alt en leder ifølge Hurley, man er, for SikkerhetS av grunnen til at nettopp selskaper Deler av tilliten, eller mangelen på kan gjøre noe med. Ifølge Hurley relativ makt. Har eksempel på å få SikkerhetSi er i med en sterk, enhetlig kultur har et sådan, er det til og med lite du som (Se lederverktøy: «Tillit eller ikke du autoritet, har mangem situasjo- høyere tillitsnivå enn andre. Dette sjef kan gjøre noe med. tillit?», punkt 1–3) vil det være noen du også lettere beholde jobben, nerne avgjørende gjelder særlig hvis de kulturelle ver- Er du sjef, er du imidlertid i faktorer som handler om den per- for å ha tiltro til jo vanskeligere forfo de ansattes diene inkluderer åpenhet, integritet posisjon til å påvirke de aller fl este sonen som gir eller ikke gir tillit, i andre. Årsaken er tillitsforholdti til og rettferdige prosesser. av tillitsfaktorene, fastslår Robert denne sammenhengen medarbei- at du er i posisjon blir det å stole lederen,le spesielt I den motsatte leiren fi nner F. Hurley, professor i ledelse ved deren. Og her er det snakk om en til å «straffe» den på sjefen.» i dårlige tider. Jo, man bedrifter hvor den arbeids- Fordham University i New York. komplisert miks av personlighet, som misbruker til- merm usikker man narkomane sjefen er mistenksom For tillit er ikke magi. Tillit er kultur og erfaringer. Om risiko- liten din. En med er,er for eksempel til sin familieorienterte medarbei- psykologi. toleranse, veltilpassethet og relativ lite autoritet, kan på å få beholde der, og den kreative salgsavdelin- makt. imidlertid være sårbar og ha van- jobben, jo vanskeligere blir det å gen som aldri har gått særlig godt Forutsi tillit Jo, mer risikosøkende og kom- skelig for å stole på folk. stole på sjefen. sammen med det kontrollorienterte Hurley har jobbet med ledere og til- fortabel med risiko medarbeideren I arbeidslivet kan en sjef kan Hvis en sjef som bruker hovedkontoret. litsbygging i organisasjoner i 15 år. er, jo større er sjansen for at han har delegere, og vise tillit, med samti- Hurleys modell til å analysere Med basis i egne erfaringer pluss tiltro til at ting vil ordne seg. Folk dig vet han inderlig vel at han kan tillits forholdene, fi nner ut at sco- Samsvarende interesser sosialpsykolog Morton Deutsch´ som misliker risiko har vanskeli- gripe inn hvis vedkommende ikke ren på sikkerhet er lav, kan mot- Før en person velger å stole på en forskning om tillit, mistenksom- gere for å gi tillit til andre. De vil leverer. tiltaket være å øke sikkerheten. annen, vil han eller hun også stille het og konfl ikter, har han utviklet helst ha kontrollen selv. Det er også Snur man situasjonen på hodet, er Om han ikke kan love stillinger seg spørsmålet: Hvor sannsynlig en tillitsmodell, som skal fortelle stor forskjell på hvor lett folk har for forholdet annerledes. En medarbeider til evig tid, så fi nnes det andre er det at denne personen vil tjene en leder hvorvidt han vil inngi tillit å tilpasse seg livet og tilværelsen, og har få muligheter til å straffe, og vil grep som øker de ansattes sikker- mine interesser? Er interessene eller ikke. også denne delen av folks personlig- dermed heller ikke automatisk ha til- het: Som å love arbeid en fastsatt sammenfallende, er tillit en for- Flere hundre toppledere har het påvirker hvor lang tid de trenger lit til sjefen. Han må ha noen knag- periode fremover i tid, lovnader nuftig respons. testet modellen, og i artikkelen for å få tillit til andre. Veltilpassede ger å henge tilliten på, som lederens økonomisk støtte og/eller hjelp til Hvis en bedrift som sier opp «The Decision to Trust» i Harvard mennesker er komfortable med seg intensjoner og integritet. å fi nne en ny jobb. folk samme år gir toppsjefen sky- NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17 spørsmål. Eller, i beste fall, personalavdelin- Begge parter var imidlertid enige om at Stoler ikke på personal gens potensial utnyttes ikke fullt ut, skriver rekruttering og jakten på talenter er et av de OPPLAGT AT SJEFEN diskuterer viktige manangement-issues.com. viktigste strategiske temaene for bedrifter for personalutfordringer med personalavdelin- Over halvparten av de 101 sjefene som tiden. gen? Nei, faktisk ikke. deltok i undersøkelsen innrømmer at de ikke Problemstillingen er klassisk, og er ved Over halvparten av topplederne i USA har en etablert relasjon med personal, eller fl ere anledninger blitt avdekket også i nor- snakker sjelden eller aldri med personal- at de ikke kommer til å inkludere personal ske undersøkelser: Ledere som jobber med avdelingene sine om hvordan de skal takle i gjennomføringen av bemanningsplaner. utviklingen av de menneskelige ressursene i utfordringer på medarbeidersiden, viser Dermed er det ikke så rart at fl ertallet av de bedriftene ønsker tyngre strategisk innfl ytelse Sykefraværet en undersøkelse fra konsulentselskapet 99 personallederne fra i samme undersø- på toppnivå, mens det tradisjonelt sett er går ned når man Veritude. Topplederne ser rett og slett ikke kelse følte at sjefene i organisasjonen hadde økonomer og ingeniører som får de tyngste får fl ekse,ekse, viser avhandling. ut til å ha tillit til personalavdelingen når det redusert personals rolle i bemanningsplan- strategiske posisjonene. kommer til å be om hjelp i store, strategiske leggingen til et minimum.

LEDERVERKTØY Tillit eller ikke tillit? Har du medarbeidernes tillit? Vurdér de ti punktene nedenfor, plott svarene inn på skalaen, og se hvilke grep du kan ta for å bygge tillit. lav TILLIT høy Medarbeiderfaktorer — den som gir/ikke gir deg tillit:

1. Hvor risikotolerant er beslutningstageren?

2. Hvor veltilpassetl iil er hhan ellerll hhun??

3. Hvor mye relativl i maktk hhar vedkommende?dk d ?

Situasjonsfaktorer — involverer også den som ønsker tillit (lederen):

4. Hvor stor sikkerhet føler partene?

5. Hvor likeliik er partene?? høy bonus, vil imidlertid interes- Kompetanse og integritet skaper mistenksomhet. I verste fall sene bli oppfattet som alt annet enn De tre siste av de ti punktene i også mistillit. 66. Hvor samsvarended er partenes interesser?i ? sammenfallende. Hurleys tillitsmodell er kompetanse, Robert F. Hurley har jobbet mye Og resultatet blir fort mis tenk- integritet og kommunikasjon. i organisasjoner, og hans erfaring er somhet. Professoren konstaterer at det at ødelagt tillit over tid kan repareres En god leder vil velge motsatt hjelper lite med tillitsfaktorer som hvis ledere engasjerer seg i rett type 7. I hvilkenh iilk gradd viseri dden som ønskerk tillitilli at hhan ellerll hunh strategi, og forsøke å snu selskapets likheter, felles interesser og en adferd, og er konsistente over tid. virkelig bryr seg om andres situasjon? kritiske suksessfaktorer til klare, sjef som bryr seg om sine ansatte, Tillit er i stor grad er målet på felles interesser. hvishv lederen fak- kvaliteten i en relasjon – mellom tisktis ikke er kompe- to mennesker, mellom grupper av Bry seg om «Det hjelper tent.te Kompetanse mennesker eller mellom en person 88. Hvor kompetentk er dend som vilill hah tillit?illli ? Når mistillit er et er avgjørende. Når og en organisasjon. Men i forutsig- tema rundt om på lite med andre lederenle skal delegere bare situasjoner er det lite sannsyn- arbeidsplassene, tillitsfaktorer, oppgaverop til ansatte, lig at spørsmålet om tillit komme handler det som og når ansatte vur- opp. Det er i turbulente tider, når 9. Har dend som vilill hah tillitilllli visti forutsigbarhetf i b h og iintegritet?i ? regel ikke om ond- hvis lederen dererde om de skal gi tjenester settes ut, ved fusjoner, skap, men om selv- faktisk ikke er tillittil til en sjef. nedbemanninger og endring av sentrerte mennes- Integritet og for- forretningsmodeller, man begyn- ker, mener Hurley. kompetent.» utsigbarhetut hand- ner å snakke om mistillit. 10. Kommunisereri partene godt?d ? Og de fl este har vel lerle om at lederen Ved å bruke modellen mener hørt om eller opp- faktiskfa gjør det han imidlertid Hurley at du som leder levd ansatte som er mistenksomme sier han skal gjøre. Og leverer det kan bli i stand til å fi nne ut hvor til sjefen, fordi de ikke har tro på han sier han skal levere. Brister det du bør ta grep for å bygge den til- at han vil kjempe deres sak. Ifølge her, slår også tilliten sprekker. liten produktive og gode relasjoner Slik brukes modellen: Ta en situasjon, for eksempel en professoren skjer dette når lederen krever. nedbemannings situasjon, og gå igjennom listen punkt for punkt. aldri har demonstrert at han er mer Kritisk kommunikasjon Defi nerer en score for hvert av punktene. Hvis den som skal gi tillit og opptatt av andres interesser enn Ettersom tillit i stor grad handler den som vil ha tillit scorer lavt på skalaen over hele linjen, vil resultatet sine egne. om relasjoner, vil også god kom- Saken fortsetter: være mistillit. Er scoren høy, er resultatet tillit. Den lederen som gjør det mot- munikasjon være kritisk. Og ikke Faktorer hos beslutningstager (1–3) er det ikke lett for ledere å gjøre noe satte: Viser at han virkelig bryr seg overraskende er det graden av åpen Derfor har med. Tar en leder grep, vil han eller hun imidlertid kunne bevege en eller om folk, og viser medarbeiderne at og ærlig kommunikasjon som vir- fl ere situasjonsfaktorer (4–10) mot høyre på skalaen. I retning bedre tillit. han er villig til å risikere ting for ker inn på bestemmelsen om å stole Avinor-sjef dem, oppnår ikke bare tillit, men på noen, skriver Robert F. Hurley. Kilde: «The Decision to Trust», Harvard Business Review, september 2006 også lojalitet og ekte engasjement. Dårlig eller ingen kommunikasjon Quale tillit 18 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ■ han nå nytenking på toppledernivå, Hvordan bygge organisasjoner 100 år uten skriver ukebrevet Mandag Morgen. som kan innovere raskt nok? Moderne industriell virksom- ■ Hvordan bygger vi organisasjoner nytenking het bygger på prinsipper som er hvor innovasjon er alles oppgave? Her er noen av utfordringene de utviklet gjennom mer enn 100 år, ■ Hvordan bygger vi virksomheter tradisjonelle ledelsesmodellene og de fokuserer de alle fokuserer på som fortjener sine medarbeideres et problem: ineffektivitet. Dette blir kreativitet og engasjement? ikke kan håndtere. galt, fastslår Hamel, som sier at den Gary Hamel, professor i ledelse – for største trusselen for virksomheter i – Virksomheter må bli like gode og tiden ved London Business School – dag ikke er å bli ineffektive, men å fokuserte på management-innova- går for å være en av verdens ledende bli irrelevante. sjon som de er på produkt- og tek- innen strategifaget. I boken «The Han mener dette dagens tre nologiinnovasjon, sier profes soren Moderne industris største trussel er ikke ineffektivitet, men at de kan bli irrelevante, mener Gary Hamel. Future of Management» etterlyser største lederutfordringer: til Mandag Morgen.

Fortsettelse fra forrige side: FOTO: ANITA MYKLEMYR Gjør deg fortjent til tillit Derfor har Avinor-

Administrerende direktør i Avinor, Sverre Quale, har sjefen tillit klart å få fl ygeledernesygeledernes tillit.

Etter år med ekstrem 4. Hvor stor sikkerhet føler partene? 7. I hvilkenh iilk gradd viseri dden som ønskerk tillitilli at hhan ellerll hunh turbulens i Avinor, virkelig bryr seg om andres situasjon? kom Sverre Quale inn som toppsjef. Hurleys Usikkerhet og uro preget Avinor da Quale overtok ledelsen våren 2006 (markert med X). Under Quale har imidlertid de ansattes opplevelse Flygelederne fi kk igjennom et gullkantet lønnsoppgjør, hvorav bortimot tillitsmodell viser av sikkerhet i forhold til egen situasjon økt kraftig. Beslutningen om å halvparten var en kompensasjon for ekstremt arbeidspress. Denne faller hvorfor han hadde og utsette fl ytte Røyken kontrollsentral ble tatt før Quales tid, men under bort når bemanningen når et normalnivå, men ved gå med på dette Quales ledelse er beslutningen endret. Noe fl yttes til Sola, som planlagt, ga Quale fl ygelederne ikke bare kompensasjon, men også aksept for at har de ansattes tillit. mens andre deler av virksomheten går til Gardermoen. Det innebærer de er i en presset situasjon. Da fl ygelederne i sommer ble beskyldt for at fl ere ansatte kan fortsette å jobbe i Østlandsregionen. Det er også å aksjonere for å hemme fl ytrafi kken, rykket Quale ut i offentligheten AV ANITA MYKLEMYR bestemt at omstillingen skal gå over lengre tid. Noe som er en fordel, og forsvarte sine ansatte. Han viste til underbemanning, og la til at [email protected] ikke minst for dem som skal fl ytte eller slutte. Flygelederne opplever nå fl ygelederne jobber langt mer enn man kan forvente av en yrkesgruppe. at omstillingen går i et forsvarlig tempo. De får tid til å omstille seg. Det Dette var svært viktig for fl ygelederne. Tillit er ikke magi, men psykologi, er tid til å bygge opp ressurser til gjennomføring. Flygelederne viser til fastslår Robert F. Hurley, professor at det samarbeides godt i prosessene, og opplever at ansatte og ledelse 8.8 Hvor kompetentk er dend som vilill hah tillit?illli ? i ledelse ved Fordham University i nå har mer lik virkelighetsoppfatning enn det som var tilfellet tidligere. New York. Tillitsmodellen han har Totalt sett gir dette fl ygelederne en langt større opplevelse av sikkerhet utviklet, forklarer hvorfor ledere enn de hadde da uroen var som størst. Behovet for store omlegginger og får, eller ikke får tillit (se forrige investeringer, og de politiske prosessene knyttet til dette, gjør imidlertid oppslag). at det fremdeles er knyttet usikkerhet til Avinor. Quale beskrives som erfaren og meget kompetent. En fagperson som Da Sverre Quale overtok som fagpersonene i Avinor har stor respekt for. «Han snakker ikke bare om toppsjef i Avinor våren 2006, 5. Hvor likeliik er partene?? sikkerhet. Han har greie på det han snakker om», sier Rolf Skrede. hadde fl ytrafi kken i fl ere omgan- ger vært lammet fordi det var 9. Har dend som vilill hah tillitilllli visti forutsigbarhetf i b h og iintegritet?i ? for få fl ygeledere på jobb. De ansatte og den forrige ledelsen hadde lenge vært rivende uenige Sverre Quale er kommet til sine egne. Han er sivilingeniør med bred om en rekke omstillingstiltak. og dyp bakgrunn innen sikkerhet både fra næringslivet og det offent- Konfl iktnivået og usikkerheten lige. Han har dessuten tidligere jobbet i Avinor, og kjenner organisa- Ja. De ansatte opplevelse er at Quale ikke har noen skjult agenda og at var høy. Medietrykket og det poli- sjonen og kulturen innenfra. Da han var i Jernbanetilsynet jobbet han han tar tak i viktige saker som blir tatt opp. tiske presset stort. Og til slutt gikk blant annet med Åsta-ulykken. Før han ble toppsjef i Avinor ledet han Randi Flesland av som toppsjef. Havarikommisjonen. Quale og de ansatte tilhører samme fagmiljø, og 10. Kommunisereri partene godt?dd?? Da Sverre Quale fi kk jobben, var ser i stor grad ut til å ha det samme verdigrunnlaget. Dette er et svært fl ygelederne godt fornøyde, og godt utgangspunkt. Når hørte man sist fl ygelederne si at Avinor har etter halvannet år konkluderer en sjef som «oser av troverdighet»? formannen i Norsk fl ygeleder- forening, Rolf Skrede, med at 6.6 Hvor samsvarended er partenes interesser?i ? Ja. Quale er omgjengelig og lett å kommunisere med. Hans interesse Quale innfrir forventningene. for sikkerhet, teknologi og informasjonsteknologi gjør dessuten at han Ukeavisen Ledelse har foretatt har lett for å prate med, og forstå medarbeiderne og det de driver med. en analyse med basis i situasjons- Quale er ujålete, og opptatt av åpen og direkte kommunikasjon med faktorene i Hurleys tillitsmodell, de operativt ansatte. Sånt blir tatt godt imot. utviklingen i Avinor og bakgrunns- De ansatte og ledelsen har hver sine roller og representerer ulike interes- informasjon fra Skrede og Quale. ser i lønnsforhandlingene. De har vært tøffe forhandlinger i mellom- Les Sverre Quales egen historie om hvordan han har jobbet for Analysen til høyre forklarer hvorfor oppgjøret, men de respekterer hverandres roller. De ser imidlertid ut å opparbeide seg tillit i Avinor i «Lederspeilet» på neste oppslag. Quale får de ansattes tillit. til å jobbe for de samme overordnede målene for Avinor Sommernyhet i Italia! Puglia og Abruzzo – sør Italias Toscana. Vakre byer, bølgende åser, kilometerlange strender, nydelig mat og vin! Fra kr 5.695,- Priseksempel gjelder per person når 2 reiser sammen. Fra Oslo 24.06. Inkludert fly t/r og 1 uke på Ideal i Silvi Marina i dobbeltrom med balkong og frokost.

Cruise fra Venezia BlueTrain! – nytt skip som sjøsettes april 2008 Den nye reisetrenden! Fra 6.000,- per person. Reis med tog gjennom Europa! Barnepris opptil 18 år kun 1.400,- Til Italia, Kroatia, Slovenia Avreise april og okt-nov 2008 med MSC Poesia. Inkludert 7 netter eller Østerrike fra 4.910,- i dobbellugar, underholdning og mat om bord, samt alle skatter og avgifter. Kontakt Ticket Reisebyrå for mer detaljert informasjon.

Opplev drømmen Jul eller nyttår til varmen? om Kina! Opptil 800,- i rabatt per person! 18. desember På utvalgte reiser i utvalgte perioder, blant annet "Klassiske Kina". Tenerife 5.295,- Priseksempel fra 15.775,- Fra Oslo 28.01. Bestilles før 23.11. 26. desember Kontakt Ticket Reisebyrå for Gran Canaria 5.495,- mer detaljert informasjon. Frapris per person. Fra Oslo. Inkl. fly t/r, 1 uke på uspesifisert bosted.

Leiebil fra kun Ferieleiligheter kr 143,- per dag! i 7 dager på Tenerife i Syd-Europa! i perioden 18.–25. 12. Hyggelige ferieleiligheter i blant annet: Alle forsikringer Frankrike, Italia, Kanariøyene, Portugal og Kroatia. inkludert. Eller gjør drømmen til virkelighet - ta med barna til Disneyland. Begrenset antall plasser. Spesielle betingelser gjelder. Bestill allerede nå!

Ticket Reisebyrå selger alle typer reiser! De største charteroperatørene, cruise i alle prisklasser, flybilletter, hotell, spaferie, temareiser, feriehus, skireiser mm... Ferietelefonen 815 59 919 www.ticket.no 20 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE –Sponheim som fortjent Hagen med dike X LARS SPONHEIM (V) er uenig i kritikken av stortings- X CARL I. HAGEN synes det er viktigere å representantenes lønnshopp. bygge kystvern mot høyere vannstand enn å – Ærlig talt så synes jeg at landets fremste folkevalgte gjør bruke penger på å redusere CO2-utslipp. en så viktig jobb at de må henge med i lønnsutviklingen. Det Hagen er kritisk til påstandene om at var derfor vi satte ned en egen kommisjon som skulle legge menneskeskapte klimagasser kan gi end- fram dette, sier Sponheim til VG. ringer i jordens klima. Han advarer nå mot Politikernes lønnsoppgang på sju prosent er imidlertid en å «putte alle egg i samme kurv», skriver del høyere enn for resten av landet. Aftenposten. Men grasrota er ikke like begeistret som Sponheim over den –Det vil koste enormt å redusere CO2- Lars Sponheim saftige lønnsøkningen. utslippene, sier han. Om noen år vil vi fi nne ut at denne pen- LEDEREEDERE I FARTEN Carl I. Hagen FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: FOTO:: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIERICHSEN/SCANPIXX Skapte ro i Avinor

desember 2005: Avinor-leder Randi Flesland – En toppleder kan ikke være populær til enhver 14. går av. På pressekonferansen sier hun at det Sverre Quale (51) tidt hos alle medarbeidere, sier han, og viser til at det er med beklagelse hun må trekke seg fra sin stilling, tastat en god del beslutninger internt som de ansatte men at hun gjør det for å skape ro i selskapet. Stilling:Stilli AdAdministrerende i i t d direktør di kt i Avinor A i ikkeiki er enige i. Når det gjelder roen i rekkene, mener Helt siden omstillingene startet i 2003 har uroen QualeQ det har vært avgjørende å skille forhandlinger, preget Avinor. Flesland har tøffe avkastningskrav Oppvekst: Mo i Rana hvorhv ledere og ansatte har ulike roller, fra den fag- hun skal nå, og en langvarig kamp mellom fl ygele- Bor: Asker lige,lig operative hverdagen hvor de jobber mot samme derne og ledelsen avler store medieoppslag. Striden Familie: Gift, to tenåringsdøtre mål.m står blant annet om styrets vedtak om å fl ytte kon- – Det er viktig at vi respekterer hverandres roller, trollsentralen i Røyken. Flygelederne sier også at Utdanning: Sivilingeniør fra og at vi kjører gode, ryddige prosesser i forhandlin- de er for få ansatte i operative stillinger. Dramaet NTH (maskinlinjen), ger.ge Slik at vi ikke drar med oss konfl ikter derfra kulminerer med at fl y- Karriereglimt: Etter videregående gjennomgj hele året. trafi kken lammes, gang Flygeledernes talsmann, Rolf Skrede, bekrefter på gang, fordif det er for jobbet han en periode som ståltapper ved at de til tider er uenige, og at de har ulike roller, LEDERSPEILET få fl ygeledereygele på jobb. jernverket i Mo i Rana, senere hadde han menm sier de respekterer hverandre. Han forteller om «Sykdom»,«Sykdom sier fl yge- ulike lederstillinger i Saga Petroleum med en sjef uten skjult agenda, og sier det forventes det lederne. «Aksjoner», sammesa den andre veien. Dermed slipper da heller KunneennylederfåtillitKunne en ny leder få tillit mener krkritikerne.i ansvar for sikkerhet og kvalitet. Direktør for ikkeik fl ygelederne noen «bomber» uanmeldt. Statens jernbanetilsyn (99-01), direktør med etter alt bråket i Avinor? Tvilte seg til ja ForsvarteFo fl ygelederne Oktober 2007: En høy- ansvar for sikkerhet, helse og miljø i Avinor SverreSv Quale er stø i blikket og rolig i stemmen. Sverre Quale tok sjansen på reist mann med Mo i (daværende Luftfartsverket) (01-03), øverste NoeN av det første han og den nypåtroppende sty- Rana-dialekt tar imot leder for Statens havarikommisjon for relederen,re Inge Hansen, gjorde, var imidlertid å gi at svaret var «ja». til intervju ved Avinors fl ygelederney et klekkelig lønnspålegg. Fra utsiden kontor i Oslo. Sverre transport (03-06). Avinorsjef fra våren 2006. kunneku man spørre seg: Hadde Quale og Hansen Quale har vært øverste Fritidsinteresser: Friluftsliv; ski, gittgi etter for fl ygeledernes massive press? Kjøpte Anita sjef i ett og et halvt år, snowboard, løping og vindsurfi ng. de seg tillit? Myklemyr og det har gått bemerkel- – Det var nødvendig for å komme videre, sier [email protected] sesverdig rolig for seg. Quale.Q Til tross for at noen av Han presiserer at det var et engangstilfelle, og de største utfordringene fremdeles er bemannings- rette holdninger til sikkerhet. Han er dessuten en at bortimot halvparten var en midlertidig pakke situasjonen og overtidsbruk. veldig omgjengelig person. Åpen, og lett å kom- som skulle kompensere for ekstremt høyt arbeids- Han innrømmer imidlertid at han var i tvil om munisere med. Han inngir tillit med hele sitt vesen, press. Et gode som faller bort når bemanningen han skulle si ja til denne jobben. roser Rolf Skrede, formann i Norsk fl ygelederfore- normaliseres. – Jeg tenkte meg om veldig mange ganger, og ning. Mannen som sto i spissen for fl ygeledernes – Vi snakker blant annet om ansatte som ikke tar hadde jeg ikke kjent Avinor så godt som jeg gjorde, beinharde kamp mot den forrige ledelsen. seg fri når barna deres har skoleferie. Og dette er en organisasjonen som sådan, mange av de tillitsvalgte Sverre Quale selv var ganske sikker på at orga- unntakstilstand vi ser vi må leve med i minst fi re- og ansatte for øvrig, hadde jeg neppe tatt jobben. nisasjonen ønsket seg ut av den situasjonen de var fem år til, sier Avinorsjefen, som fremdeles plan- – Hvorfor ikke? i, og trodde på et felles ønske om å få til et godt legger med overtid og søker om dispensasjoner fra – Hvis jeg bare hadde kjent medias negative opp- samarbeid. Men for å være sikker på grunnlaget overtidsbestemmelsene. slag om organisasjonen, hadde jeg neppe hatt lyst for samarbeid og tillit var til stede, sonderte han En søndag i juli skjedde det likevel igjen. Det var til å bruke tid og krefter akkurat her, sier sivilinge- terrenget på forhånd. forsinkelser i fl yavgangene på grunn av for få fl yge- niøren som var sjef i Statens havarikommisjon for – Jeg kjente mange i Avinor jeg kunne stole på, ledere. Årsaken var ifølge Quale den permanente transport da han ble bedt om å ta jobben. og hadde fortrolige samtaler med noen ansatte og underbemanningen, det vil si udekte vakter, kom- Tidligere hadde han vært direktør i Statens ledere før jeg takket ja til jobben, sier han. binert med et sykdomsforfall. Igjen kom imidlertid jernbanetilsyn, samt direktør for sikkerhet, helse Det var gjennom disse samtalene han fi kk beskyldningene om aksjoner. Quale fant ut at blant og miljø i Luftfartsverket (nå Avinor), som han nå bekreftet at han var ønsket som leder. Også blant de ansatte som var tilgjengelige, hadde noen brukt vendte tilbake til. de ansatte. opp overtidskvoten. Andre var bortreist, og var så – Hvor viktig var den tilliten for deg? langt unna at det tok tid å kalle dem tilbake igjen. Tung faglig ballast – Jeg tror ikke jeg hadde tatt jobben ellers. Jeg er Dagen etter sto han på TV og forsvarte fl ygelederne. Som sjef for Havarikommisjonen var han en av ikke en type som søker jobbstatus for enhver pris. Han slo fast at dette ikke var aksjoner, og sa at fl y- Avinors kritikere. Den faglige bakgrunnen, pluss Det er tilfeldighetene som har styrt meg dit jeg er i gelederne sto på langt mer enn man kan forvente det faktum at han kjente organisasjonen fra innsi- dag. Når jeg har valgt å begynne nye steder, har det seg av en yrkesgruppe. den og utsiden, gjorde imidlertid at de ansatte hadde vært fordi jeg ville utrette noe faglig. Flygelederformann Skrede sier Quales tv-opp- tillit til ham. treden var viktig i en situasjon hvor frustrasjonen – Det var veldig viktig for oss at han var en fag- Åpen agenda og forbannelsen over å bli beskyldt for aksjoner var person, som ikke bare snakket om sikkerhet, men Ideelt sett skal Avinor-sjefen ha tillit blant de ansatte, høy blant de ansatte. hadde greie på det han snakket om. Han har lang i styret, hos myndighetene og hos omverdenen for – Quale var klar og presis, og det har jeg fått mye erfaring og dokumenterte kunnskaper på området. øvrig. Å til enhver tid ha full tillit i alle leire, har positiv tilbakemelding på i etterkant. Folk følte at Han var i havarikommisjonen, og hadde og har de imidlertid ikke Quale noen tro på. han ga dem anerkjennelse, støtte og oppreisning. NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 Jessheim, skriver Vårt Land. Biskop Midttømme? Det er ingen lokale kandidater til å overta gebruken var til ingen nytte fordi klima- X TO AV FIRE nominerte til biskop i Møre etter biskop Odd Bondevik, som går av i mars endringene skyldes naturlige variasjoner, er kvinner, og tre av de fi re opplyser i sine neste år. Nordhaugs far var den første bisko- tror Hagen. svar til bispedømmerådet at de ikke vil vigsle pen i Møre, og den Bondevik overtok etter –Da vil vi ha kastet ut av vinduet homofi le som lever i partnerskap til kirkelig i 1991. Også Weider er sønn av en biskop. penger som vi kunne brukt til tilpasning, tjeneste. Begge var nominert som kandidater i Borg sier han. De fi re nominerte er sokneprest Berit for to år siden, og Weider og Midttømme var Hagen mener pengene heller bør brukes Øksnes Gjerløw (48), Skiptvet, kapellan/ nominert i Sør-Hålogaland i fjor. til å tilpasse oss et varmere klima først leder i Presteforeningen, Ingeborg Synøve Midttømme nevner ikke eksplisitt homo- som sist, og bygge diker og demninger i Midttømme (45), Oslo, praktikumrektor fi lisaken, men de øvrige tre sier de står for utsatte områder. Dette vil bli billigere enn ved Menighetsfakultetet, Halvor Nordhaug «kirkens tradisjonelle syn» om homofi lt Ingeborg Synøve å redusere CO2-utslipp, mener han. Midttømme (54), Ås, og prost Bjarne Olaf Weider (58), samliv.

FOTO:OTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

Før Sverre Quale sa ja til sjefsjobben i Avinor, var han ganske sikker på at organisasjonen ønsket seg ut av den situasjonen de var i og inn i et godt samarbeid. I fortrolige samtaler med enkelte ansatte og ledere fi kk han dette bekreftet. Deretter takket han ja.

Ny strategi – Hva var det første du gjorde for å opparbeide deg April 2006: En avventende holdning lå i luften. I tillit i organisasjonen? Avinor korridorene, på fl yplassene, i kontrollsentraler og – Jeg reiste, og reiser, mye rundt til enhetene våre. ■ VidereutviklingVidereutvikling og driftdrift avav lufthavnnettetlufthavnnettet kontrolltårn. Det er svært viktig for meg å ha direkte kontakt med i Norge. Driver over 50 enheter, hvorav 46 – Et vakuum, sier Quale ettertenksomt. Det var det teknisk operative personellet. Selv om vi har er lufthavner. Driften omfatter blant annet det som møtte ham da han kom tilbake til Avinor. dyktige ledere, kan mye bli borte på veien, hvis all kontrolltårn, kontrollsentraler og teknisk infra- – Folk var slitne av konfl ikter og negativt medi- informasjon gå gjennom linjen. Sånt skjer ubevisst struktur for fl ynavigasjon. Cirka 2800 ansatte, efokus. Det gjør noe med yrkesstoltheten til folk. når informasjon skal igjennom tre-fi re ledd. hvorav rundt 450 er fl ygeledere. Og den var ikke høy. De var ikke stolte over å si hvor de jobbet. RustR i maskineriet Det omstridte omstillingsprosjektet der det QualeQ har vært på reise nesten konstant etter han Qualel fraf Mo i Rana helth l utmerket.k Han fi kkkk rikeligk l skulle spares inn 400 millioner kroner per år var «Vi snakker bleb Avinor-sjef. Skal han mure seg inne på hoved- med innspill. På godt og vondt, og sier at slik må lagt mer eller mindre på is før Quale kom inn, om ansatte kontoret,k blir han sittende for langt unna det som det være. Og skulle ansatte klage over at brøyte- og blant annet på grunn av nye krav til oppgraderin- foregårfo i det daglige, forteller han. Og sånt gir for lite brannbiler må stå parkert utendørs i all slags vær, ger. Flyttingen av Røyken kontrollsentral var også som ikke bakkekontakt.b Det være seg til hotelldrift, taxfree, for så å vise sjefen rusten og skadene på bilene, så utsatt før hans tid. Den nye ledelsens beslutning tar seg fri fl ygeledelse eller bakketjenester. forstår han problemet. Quale har hatt rust og korro- ble å fl ytte kontrollsentralen til Stavanger og Sola, – Det ligger ikke noe symbolsk bak dette. Jeg har sjon blant sine arbeidsfelt i Nordsjøen. Han vet det som planlagt, mens en utvidet innfl ygingskontroll når barna storst nytte av å få snakket med folk for å få bekreftet at den slags drift over tid blir fryktelig dyrt. går til Gardermoen. Det skal også brukes lengre deres har ellere avkreftet om de grepene vi tar er riktige. Jeg – Jeg skal ikke vite om hver mutter og bolt som tid på omstillingen. Målet er å gi de ansatte forut- skalsk ikke kunne alt, men jeg må kjenne på hvor- måtte være løs, men holdninger til sikkerhet og drift sigbarhet og god behandling gjennom gode, for- skoleferie.» dand medarbeiderne, som er selve kontinuiteten i starter på toppen. Man kan ikke forvente at folk i utsigbare prosesser. virksomhetenv vår, opplever arbeidshverdagen både organisasjonen følger prosedyrer hvis ledelsen ikke I den nye strategien ligger det for øvrig forserte førfø og etter de beslutningene vi tar, sier han. Før engasjerer seg og har forståelse for tekniske og ope- planer for omorganisering og effektivisering av hanh presiserer at reisepraksisen er avklart med rative problemstillinger. luftrommet over Østlandet – noe som innen 2010 linjeledelsen. skal gi økt sikkerhet og kapasitet. I tillegg skal fl y- – Det er ikke illojalt av en medarbeider å snakke Juni 2007: I en pressemelding melder Avinor om kontrollsystemet nord for Dovre oppgraderes. Mye direkte til meg. Det skal være åpenhet, og det skal at nye sikkerhetskrav og kapasitetsutfordringer vil trafi kk er blitt rutet via Sverige, på grunn av mangel være så mye tillit i organisasjonen at man skal kunne påvirke drift og økonomi. Selskapet ber eieren, på fl ygeledere ved kontrollsentralen i Bodø, etter at si hva man mener. samferdselsdepartementet, om å avstå fra utbytte kontrollsentralen på Værnes ble fl yttet dit. Dét har For ikke lenge siden var han i Finnmark, og her og varsler at det ikke vil være mulig å nå målsatt Avinor mistet millioninntekter på. møtte han en nordnorsk åpenhet som passer Sverre avkastning på investert kapital. 22 NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

Lag frem- derne du risikerer å miste. 10 tips for å bygge sterkt lederskap driftsplaner 4Ikke vent til Tilby opplæring Noen bedrifter satser på de Overfør kunnskap og Styrk behovet for en leder og eksponering samme lederne i årevis, uten å erfaringer fra toppen relasjonene er der. Forhånds- 6på tvers av ledere avdlingene utvikle nye ledere. 1Bruk kunnskapen hos erfarne 3 planlegging letter ledere i utdanning og utvikling av i mellom overgangen. Med bedre kunnskap om Andre selskaper forsøker å utvikle fremtidige ledere. Store organisasjoner andre avdelinger og organi- ledere, men mangler en strategisk fungerer i praksis ofte Identifi ser sasjonssystemet som helhet, og integrert tilnærming. Det er Bygg relasjoner som et konglomerat og oppdra vil lederne kunne bidra til at heller ikke uvanlig at bedrifter må på tvers av av siloer, hvor ledere 5ledere deres avdeling fungerer mer gi slipp på ledere de hadde regnet 2generasjonene lett føler seg isolert i med stort effektivt. med fremover, observerer Gayle Lederferdigheter, talenter og rollen sin. Hjelp ledere potensial Lantc, president i WorkMatters verdier varierer på tvers av gene- til å lære av hverandre. Vær ekstra oppmerk- Tilby praktisk Inc. Konsulenten gir hos womens- rasjoner. Håndterer man disse Forsøk å styrke de interne som på medarbeidere læring waallstreet.com ti tips om hvordan forskjellene konstruktivt, vil det relasjonene ledere imellom. med mye kunnskap som 7En del store selskaper man kan styrke lederskapet. Nå og i styrke det totale lederskapet i Slik kan du bygge en organisa- opererer «under radaren». bruker erfaringsbasert læring fremtiden: organisasjonen. sjon der lederne støtter hverandre. Det kan være disse medarbei- i opplæring av ledere. De får KURS OG KONFERANSER K u r s Lean seminar Snart tid for Hvor forberedt er man på det uforutsette? lønnsinnberetning!

TORSDAG 6 .DESEMBER KL. 09:00 - 16:00 Har din bedrift den mentale beredskapen for å håndtere overraskende situasjoner? Hva med struktur og tiltak hvis uforutsette kriser Info Tjenesters kurs «Lønn innberetning og eller ulykker rammer noen på arbeidsplassen? Eller selve bedriften? oppdatering» er et smart kurs å delta på før du går i gang med årets lønnsinnberetning

KURSINNHOLD: • Gjennomgang av de viktigste kodene • Fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester • Arbeidsgiveravgift fra 2007 • Erstatning ved opphør av arbeidsforhold • Godtgjørelser etter statens reiseregulativer • Nyheter og viktige forhold innen reiseutgifter • Andre viktige endringer Kurset varer 7 timer og arrangeres landet rundt Bli med oss på en spennende dag, i november og desember: spekket med faglig påfyll og bred erfaring i slikt arbeid! Oslo Trondheim Bergen Stavanger Renate Grønvold Bugge er vår spesialist Kristiansund N på dette temaet og har satt av dagen til å formidle noe av sin erfaring. KristiansandLillehammer Ålesund Sandefjord Se våre nettsider for utfyllende program. Mo i Rana Kongsberg Lørenskog Drammen Sarpsborg Mer informasjon og påmelding: Fredrikstad Arendal Haugesund send email til: [email protected], Molde Porsgrunn Tønsberg eller tel: 48 06 19 96 Hamar Førde Bodø Harstad Narvik Mer om kursene i ditt distrikt/påmelding: PÅMELDINGSFRIST www.infotjenester.no eller telefon 07505 21.NOVEMBER Info Tjenester er en av Norges ledende informasjons- leverandører innen personal, lønn og regnskap SE WWW.LEAN.NO Info Tjenester AS Telefon 07505 www.infotjenester.no NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 23 tilbakemeldinger og støtte under- i starten få støtte og veiledning, veis, og mange ledere liker denne slik at de lettere fi nner sin nye UTVALGTE KURS, KONFERANSER, personlige tilnærmingen. rolle. Dette kan eksempelvis skje gjennom mentorprogrammer SEMINARER OG EVENTS Inkluder fl ere (diskusjon, veiledning) eller coac- HVA SKJER? ledere i strategisk hingprogrammer (lederen stimu- 8planlegging leres til å selv fi nne nye svar). Travle ledere sliter ofte med å Hold deg oppdatert - følg med på fi nne tid til strategisk planlegging. Identifi ser Å stimulere til strategisk tenk- ledertalent våre kurs, seminarer og konferanser: ning tidlig i en leders karriere vil 10Det fi nnes fl ere typer www.kskonsulent.no- konferanser være en fordel for vedkommende metodikk/verktøy som kan i fremtiden. brukes for å identifi sere leder- ferdigheter, adferd og verdier. KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor Tilby nye ledere en Verktøyene gir lederne innsikt, mentor eller coaching. noe som i neste omgang gjør at 9Sammen med en ny tittel de kan ble bedre og mer effektive 28 og lønnspålegg, bør nye ledere i lederrollen. Internasjonale forpliktelser NOVEMBER En lokalpolitisk utfordring. Mer likestilt 8–11 om fi re år? Radisson SAS Caledonien Lederprogrammet Hotel, Kristiansand Ledelse og Kommunikasjon del 3 www.kskonsulent.no/konferanser Holmen Fjordhotell, vest for Oslo www.mindtoo.no 29–30 Ny i lederrollen Bergen – Arr: HR Norge 13 Kunst og design i opplevelsesøkonomien Arr: Handelshøyskolen BI, Kunst- 29–30 Coachutdanning høgskolen i Oslo (KHiO) og Forum for Erickson gjennomfører lederkurs for kultur og næringsliv BNI medlemmer i kommunikasjon www.bi.no/kunstogkapital www.coachutdanning.no 13–14 Seniorkonferansen 2007 Seniorpolitiske tiltak og strategier i kommunesektoren DESEMBER Thon Hotel Bristol, Oslo JULEBORD www.kskonsulent.no/konferanser 1–4 Helgekurs! 13–15 The Art & Sience of Coaching ICF god- Vi serverer tradisjonsrik, hjemme- Engelsk for HR ledere kjent/Erickson. Modul 1 Oslo Oslo – Arr: HR Norge www.coachutdanning.no laget julemat av beste merke! Dans til 13–16 The Art & Sience of Coaching 3 «Go-følelsen» levende musikk. Ta årsavslutningen med ICF godkjent/Erickson Vi runder av sesongen med en skikke- Modul 2 Oslo – www.coachutdanning.no lig boost av gode følelser! lunsj, julebord, overnatting og frokost. 14–15 Ny i lederrollen Gratis introduksjons- og temakveld Trondheim – Arr: HR Norge med felles gruppecoaching. Opplev 20% rabatt på kursopphold i desember. NLP og coaching i praksis. 14–15 Måleverktøy for viderekomne www.metaresource.net Telefon 63 95 96 00 - Fax 63 98 78 69 Oslo – Arr: HR Norge 3–4 Utstråling og stemmens makt – del 1 Epost: [email protected] - Internett: www.hurdalsj.no 19 Internasjonale forpliktelser Lær deg å fortrylle andre – og deg selv, Een lokalpolitisk utfordring. Mer like- med pust og stemme! Kurs i tale og stilt om fi re år? presentasjonsferdigheter. For coacher HURDALSJØEN Thon Hotel Bristol, Oslo og andre som kommuniserer HOTELL OG KONFERANSESENTER www.kskonsulent.no/konferanser www.metaresource.net 20 Gruppecoaching 5 Coachutdanning Erickson inviterer til del 2 – Anvendelse av velprøvde coac- miniseminar hingteknikker i en gruppe. www.coachutdanning.no For coacher og andre som jobber med grupper. 6 Lean seminar om kriseberedskap www.metaresource.net «Hvor forberedt er man på det uforut- Kom i julestemning på Sørmarka! sette?».UBC Business Lounge 21–22 Rekruttering og Intervjuteknikk www.lean.no del 2 – Stavanger – Arr: HR Norge Ta turen til vakre Sørmarka og opplev vårt 6–9 Lederprogrammet 21–22 Coaching Ledelse og Kommunikasjon del 4 tradisjonelle og velsmakende julebord. trinn 2 – Oslo – Arr: HR Norge Holmen Fjordhotell, vest for Oslo 22 Skolekonferansen 2007 www.mindtoo.no Fra midten av november kan du og ditt selskap En fordypningsdag om ledelse i skolen 11–13 Praktisk prosjektledelse Clarion Hotel Oslo Airport, Oslo – www.prosjektforum.no velge mellom julelunsj eller julebord, enten som en Gardermoen verdig avslutning på et møte eller som en ren sosial www.kskonsulent.no/konferanser 12–15 The Art & Sience of Coaching ICF god- kjent/Erickson begivenhet med gode vennerr og 22–23 Oppstart Executive Coach , The Modul 2 Oslo kollegaer. Ønskes overnattingng Coaching Company www.coachutdanning.no En Coaching Basert lederutdannelse kan vi ordne dette også. Les mer på www.tccn.no 23 Coaching JANUAR Kontakt oss for mer trinn 3 – treningsdag, Oslo informasjon og bestilling: Arr: HR Norge 7 «Selvhypnose» – nytt år, nye muligheter Tlf. booking: 64 85 82 00 26 Internasjonale forpliktelser Gratis introduksjons- og temakveld med felles gruppecoaching. Opplev E-post: [email protected] En lokalpolitisk utfordring. Mer likestilt om fi re år? hypnose i kombinasjon med NLP og www.sormarka.no Britannia Hotel, Trondheim coaching i praksis. www.kskonsulent.no/konferanser www.metaresource.net 8 27–29 Norsk kommunesektor og EU/EØS Utstråling og stemmens makt – del 2 Virkninger – muligheter – begrensnin- Lær deg å fortrylle andre – og deg selv, med pust og stemme! Kurs i tale og Enebakkveien 625, 1404 Siggerud ger. Skreddersydd opplæringsprogram for kommunesektoren presentasjonsferdigheter. For coacher Lillehammer og andre som kommuniserer www.kskonsulent.no/konferanser www.metaresource.net 15–17 28 Relasjoner i organisasjoner Norsk kommunesektor og EU/EØS Velkommen til inspirasjonsdag for nye Virkninger – muligheter – begrensnin- ideer og innfallsvinkler til kjente pro- ger. Skreddersydd opplæringsprogram Vil du annonsere her? blemstillinger. – Arr: Human Ledelse for kommunesektoren www.humanledelse.no Tromsø eller Bergen Ring Hilde på telefon 22 31 02 12 www.kskonsulent.no/konferanser epost: [email protected]

Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 24 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERUTFORDRINGEN DIREKTØREN: FORSKEREN: «Han er usedvanlig klok «Et«Eteretveldigspennende er et veldig spennende grep av Navarsete.» HarH dend nyutnevnte t t vegdirektørendi kt TerjeT j MG Moe Gustavsent og kvikk i hodet.» Knut Boge det som trengs for å gjenreise tilliten til Statens vegvesen? Lars Haukaas Forsker, Høyskolen i Akershus Adm.dir. Spekter

Terje Moe Gustavsen: Tillitsmannen

tter den turbulente omor- på noen områder, men har ogsåogså understreket at GuGustavsen, fra politikken. Han var også den første Vegvesenet er en veldig god virksomhet. virksomhet Samtidig som turte å opponere mot politikerne, fortsetter ganiseringenii iVi Vegvesenet t sier han til direktoratets ledelse, som i stor grad er han. for fi re år siden og ulykken i den samme som også satt der i omleggingsårene, E at den kan bli gjenstand for vurdering. Nye proble- En ny veiplan Hanekleivtunnelen ved juletider i fjor, mer har også meldt seg: Riksrevisjonen gir etaten – Noe tilsvarende fi nner vi i Sverige, hvor Gustav stryk både for bemanningskutt og konsulentbruk «Vegdirek- WWalberg ble vegdirektør på 50-tallet. Han kom fra var oppdraget fra samferdselsminis- – sistnevnte med en økning på 70 prosent i de tre «J«Jern og Metall» og la grunnlaget for den høye vei- teren til hodejegerne i Mercuri Urval årene etter omorganiseringen av etaten. Det har toratet får stastandarden de har hatt der i årene etterpå. Det skal kostet over 600 millioner kroner – penger som en leder som blibl spennende å se hva Gustavsen får til, for han enkelt: Finn en som kan gjenreise ellers kunne ha gått til en veiutbygging som har kommerko rett inn i arbeidet med veiplanen fram til tilliten til etaten. vært utsatt i fl ere tiår. har vært 2019,20 og det er siste mulighet politikerne har til å levende gjøregj noe med veistandarden her i landet. Det er Spennende grep bareba i årene fram til 2020 han må få de 500 mil- AV BJØRN R. JENSEN – Det er et veldig spennende grep det Navarsete nå opptatt av liarderlia kroner som trengs på å sette i stand riksvei- [email protected] har tatt, med å ansette Terje Moe Gustavsen som samferdsels- nettet.ne Deretter kommer eldrebølgen. Da er løpet ny vegdirektør. Han kommer fra fagforeningene kjørt.kj Det vet nok Gustavsen. Det skal bli interessant De trengte egentlig ikke å gå så langt: Partikamerat og politikken og ikke – som så mange ganger før spørsmål i å ses ham i aksjon for økte økonomiske rammer, sier til statsminister Jens Stoltenberg, og hans samferd- – fra ingeniør- og sivilingeniør-miljøene, sier for- forskerfo Knut Boge. selsminister fra hans første, korte regjering mellom sker ved Høyskolen i Akershus, Knut Boge. Han en årrekke.» 2000 og 2001, Terje Moe Gustavsen, var klar til tok en doktoravhandling på Handelshøyskolen SinSi egen veisak innsats. BI for ett år siden på norsk veipolitikk – som han DetD er en sak fra Gustavsens fortid som stats- fant ligger 30 til 60 år etter andre land i forhold til rådå som i disse dager har hjemsøkt korridorene i En ny kultur motorveiutbygging. Samferdselsdepartementet: Hans forslag om rush- Til NTB har den nye veidirektøren sagt at han vil – Etter en lang linje med ingeniører ble Eskild tidsavgift i kommuner som ønsker det. Stortinget forsøke å skape en ny kultur i Statens vegvesen Jensen vegdirektør på 80-tallet. Han kom, liksom vedtok en endring av veitrafi kkloven i 2001 som gir NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25 POLITIKEREN: KOLLEGAEN: ANALYSE: «Det«Detkanværeenfarefor kan være en fare for «Han er en stødig kar med at han blir for lojal.» godt humør og glimt i øyet.» STERKE SIDER MULIGHETER ■ ■ Bård Hoksrud Bjørgun Hysing + Har stor ledererfaring ? Får gode budsjettrammer ■ Er saklig og korrekt ■ Får politikerne til å lytte Samf. pol. talsmann for Frp Finansdirektør, SAS Norge ■ Er kvikk, klok og ■ Finner konsensusløsninger sjenerøs TRUSLER SVAKHETER ■ Jernbane mest i skuddet ■ Møter et lite ! ■ Ikke tilstrekkelige FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX ekspertmiljø bevilgninger til å øke ■ åpnet for at forskriftene skal komme – av miljø- Har mange veistandarden politiske venner ■ Får ikke alle med på laget hensyn – samt at bompenger skal kunne brukes til ■ drift av kollektivtransport. Det er fortsatt et åpent Tvilende opposisjon spørsmål.

Positivt overrasket FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX Samferdselspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, er skeptisk til den nære partitilknyt- ningen Gustavsen har til ett av regjeringspartiene, men vil gjerne bli positivt overrasket. – Det kan være en fare for at han blir for lojal, og ikke tør være den tydelige vegsjefen vi trenger. Men jeg vil være positiv i utgangspunktet og håpe at han viser hva han opplagt er god for. Han må tørre å si ifra og ta de grep som er nødvendig. Han har en stor utfordring foran seg med den nye veg- og transportplanen fram til 2019. Det er mye som må på plass i veisektoren, sier han.

Kjempe seg fram Høyhastighetsbane har kommet inn på statsbud- sjettet for første gang for neste år. Frp synes det er greit, selv om midlene vil komme i konkurranse med veibudsjettene. Vegdirektør Gustavsen vil ikke få noe kjør fra Frp for ikke å snakke ned en slik hurtigtogløsning. – Nei, det er klart at det er en del å hente på hur- tigtog, spesielt her i det tett befolkete østlandsom- rådet. Men det står svært mye igjen i forhold til vei- standarden og de behov som fi nnes for utbedringer Veien og målet her. Her får vi håpe han viser seg fram og kjemper for de økonomiske rammene som er nødvendig, egdirektoratet er et fritt- undersøkelsen som ble iverksatt sier Bård Hoksrud. stående direktorat under etter at Norwegian Air Shuttle i VSamferdselsdepartementet. 2006 beskyldte SAS for å ha skaffet En stødig kar Direktoratet skal sørge for at etaten seg ulovlig passasjerinformasjon Den nest siste jobben Gustavsen hadde før han ble når de mål og forvalter de ressurser fra Norwegian gjennom booking- vegdirektør var som HR-direktør i SAS Braathens. I som storting og regjering fastset- systemet Amadeus vinteren 2002. ledergruppen der jobbet han sammen med fi nans- ter. Hovedfunksjonen er overordnet Som vegdirektør får han neste år direktør Bjørgun Hysing. ledelse og styring. Det betyr blant et budsjett på 15,5 milliarder kroner. – Han hadde et godt humør og alltid et glimt i annet strategisk og overordnet Det blir likevel småpenger i forhold øyet. Han hadde evnen til å se saker fra fl ere sider. planlegging, for eksempel Nasjonal til hva han som statsråd måtte Jeg vil tro han vil gjøre det godt i Vegdirektoratet transportplan. Direktoratet er også få regjeringen til å garantere for og at de vil sette pris på hans saklighet, korrekt- saksbehandler for departementet. fortsatt fl ytrafi kk for 112 SAS-fl y, 33 het og trygge væremåte. Han gjorde en god jobb i Direktoratet er organisert i en utbyg- Braathens-fl y, 26 Widerøe-fl y samt forhold til fagforeningene her i SAS, og lyktes med gingsavdeling, en vei- og trafi kkav- en del helikoptere, etter angrepet sine oppgaver i en krevende tid med integrasjon av deling – inkludert riksveifergene – 11. september 2001 på World Trade ansattegrupper og omfattende omstillinger. Han er og en teknologiavdeling. De siste 15 Center: 2663 milliarder kroner en stødig kar med en overbevisende argumentasjon årene har Vegdirektoratet vært ledet måtte regjeringen garantere for. Vegdirektoratet har fått en tillitsmann og en god lytter, sier Bjørgun Hysing i SAS. av Olav Søfteland. Han trakk seg fra Ellers hadde fl ytrafi kken stanset i sjefsstolen med Terje Moe Gustavsen. stillingen i midten av juni i år. helt opp. Stor kompetanse Siste arbeidssted før sjefsstolen i Vegdirektoratet var Ansvarsforhold Partikameratene arbeidsgiverorganisasjonena Spekter, tidligere Navo, Det skjedde etter at en intern Som samferdselsminister hadde Terje Moe Gustavsen (53) soms organiserer alle helseforetakene, men samtidig granskingsrapport kritiserte han sine kontroverser med ogsåo et «spekter» av andre, offentlige arbeidsgivere. de interne forholdene i Statens Telenor og partikamerat og kon- ■ STILLINGTILLING: Vegdirektør AdministrerendeA direktør. Lars Haukaas har kjent vegvesen etter at deler av taket sernsjef Tormod Hermansen. I ■ UTDANNING: Postverkets etats- og TerjeT Moe Gustavsen siden 90-tallet. i Hanekleivtunnelen (bildet) på forhold til SAS fant han det natur- lederutdanning – Terje var min motpart i forhandlingene da han E18 gjennom Vestfold hadde lig at styret – med partikamerat ■ KARRIÈRE: Statssekretær ved varv i LO Stat, og jeg rekrutterte ham til Navo etter at falt ned ved juletider i fjor. Harald Norvik som styreleder Statsministerens kontor (1997) og samferd- hanh hadde vært statssekretær hos Thorbjørn Jagland Samferdselsminister Liv Signe – trakk seg etter at EU hadde selsminister (2000–2001). Nestleder og leder i ogo vært innom Telenor og SAS. Vegdireltoratet får en Navarsete (Sp) satte Mercuri bøtelagt selskapet for sitt pris- Den norske Postorganisasjon (1970–87), leder i lederl som har vært levende opptatt av samferdsels- Urval til å fi nne en ny vegdirektør. samarbeid med Mærsk. Mindre LO-stat (1990–99), medlem av Arbeiderpartiets spørsmåls i en årrekke, og som har stor samferdsels- Blant søkerne var spesialrådgiver enig var han med partikamerat sentralstyre, styreverv i blant annet A-pressen, politiskp kompetanse, sier Haukaas. i arbeidsgiverforeningen Spekter Arvid Johanson – olje- og ener- Norges forskningsråd, Telenor og ABG Sundal – tidligere Navo – Terje Moe giminister i regjeringene Nordli Collier ASA – sistnevnte forlot han samtidig TekniskeT duppeditter Gustavsen. I tillegg sto fungerende og Brundtland – som ville bruke med at han ble vegdirektør. Har blant annet – Han har vært en kollega og venn i mange år og har vegdirektør Kjell Bjørvig, 62 år, svensker for å få fortgang i byg- vært strategidirektør i Telenor (1999–2000), værtv en helt unik ressurs å ha hatt med på laget. Han Oslo; havnedirektør Anne Hamran, gingen av E6 gjennom Østfold. direktør i Navo (2002–2005), personaldirektør ere usedvanlig klok og kvikk i hodet, samtidig som 48 år, Oslo; seniorrådgiver Olav «Uansett hvem som skal stå for i SAS Braathens (2005–2007) og spesialkonsu- hanh sjenerøst deler sine tanker og refl eksjoner med Ellevset, 61 år, USA; konsulent utbyggingen, kommer vi ikke lent i Spekter (2007). Utnevnt til vegdirektør 19. andre,a helt uten nykker av noe slag. Det er nok en arv Torgeir J. Risnes, 59 år, Hobøl; utenom de prioriteringer som oktober i år. fraf organisasjonslivet. Der gjelder det å stå sammen daglig leder Åge Lien, 47 år, Lunner ligger i våre nasjonale transport- ogo få gjennom saker ved å ha alle med på laget. og distriktssjef Lene Mürer, 45 år, planer» sa Gustavsen til VG den FlereF ledere burde i grunnen ha ledet på den måten. Nittedal på søkerlisten. gang. Nå er han tilbake, med hjemmel til innføring av det som nå kalles veipri- Denne kompetanse på prosess for å fi nne løsninger, hånden på rattet for saksbehand- sing. Lovendringen ble aldri satt i verk. Utfyllende vil Vegdirektoratet ha nytte av. Og ingeniører med Milliardgaranti lingen rundt den nasjonale trans- forskrifter ble aldri utarbeidet. Regjeringene interesse for tekniske duppeditter har virkelig fått I årene i SAS sto Gustavsen blant portplanen for 2010–2019, som Bondevik gjorde ikke noe med forslaget. Nå har sin mann i sjefsstolen nå: Terje er helt teknofrelst, annet som leder av den interne avsluttes til våren. derimot samferdselsminister Liv Signe Navarsete sier Lars Haukaas i Spekter. 26 NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Spør SPØR juristene om råd JURISTENE Advokatene KaKariari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirma Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATGUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND

MNA ANS Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

Et av landets fremste og største fagmiljøer www.selmer.no innen arbeidsrett og pensjon. SVAR: Dessverre opplever en del Bindingstid anatte slik opptreden fra arbeidsgi- SPØRSMÅL: Jeg er student og har ver, hvor man forsøkes «frosset» ut. vært så heldig å få en deltidsjobb som Arbeidsgivers oppførsel bryter med går direkte på det jeg studerer. Det vil uskrevne normer i arbeidsforhold, det si, jeg vil ha god nytte at dette i studie- å opptre etisk og saklig og følge en tiden da jeg får mulighet til å omsette forsvarlig saksbehandling. Jeg råder dette i praksis. Jeg har selvfølgelig deg til å sette opp et skriftlig notat

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med signert en erklæring om taushetsplikt, med en beskrivelse så konkret som ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. men nå har det også dukket opp en mulig om hva du har opplevd. Notatet erklæring hvor jeg må binde meg til ville jeg sendt til din sjefs overord- Arbeidsrett å jobbe i minimum to år ved dette nede, med kopi til din sjef. Be om et fi rmaet etter at min studietid er ferdig. møte, og krev en aktiv oppfølging av • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, Er dette vanlig kotyme i arbeidslivet, situasjonen, med en handlingsplan nedbemanning, pensjonsforhold m.v. og har arbeidsgiver hjemmel for med sikte på å fortsette i stillingen. • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og dette? Alternativet er å forsøke å komme i en avskjed forhandlingssituasjon med sikte på en • Prosessoppdrag SVAR: Dette virker noe spesielt. avviklingssamtale. Arbeidsgiver har forsåvidt hjemmel til

www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 å inngå avtale med deg om bindings- Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger tid, men dette må selvsagt bygge på Vanskelige din aksept. Så vidt jeg forstår har du allerede tiltrådt stillingen og arbeids- samarbeidsforhold giver kan da ikke ensidig endre din SPØRSMÅL: I vår avdeling, med arbeidskontrakt til også å inneha en under ti personer, har det over tid SPØR OSS OM LOV bindingsklausul. Forøvrig skal det kort utviklet seg et svært vanskelig samar- 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som bemerkes at bindingstid som regel beidsforhold med tre av de de ansatte. er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske inngås som en del av en avtale hvor To av disse klarer ikke lenger å sam- og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- arbeidsgiver dekker deler av kostnader arbeide med den tredje, og forklarer for arbeidslivsområdet. til utdannelse eller etterutdanning og dette med personens væremåte, så videre. vanskelige humør samt kjefting og smelling for den minste ting. Nå er den ene ansatte langtidssykemeldt på www.haavind.no En umulig grunn av dette og har i tillegg opp- Tlf. 22 43 30 00 lyst at hun ikke kommer tilbake før arbeidssituasjon vedkommende er fjernet. Den andre SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt som ansatte har signalisert at hun vil søke /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI personalkonsulent i en større bedrift i seg ny jobb hvis vi ikke foretar oss 1,5 år og bare fått positive tilbakemel- noe. Det er et akutt problem, men dinger. For tre uker siden hadde jeg en hvordan bør vi behandle dette? Er 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT uformell samtale med min sjef, som oppsigelse et alternativ? ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMF’REåOMFATTENDEå satte opp et referat hvor det meste ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER var positivt, men også med et par SVAR: Som arbeidsgiver har dere et forbedringspunkter. Dette gikk på det hovedansvar for å holde et fullt for- +ONTAKT å være selvstendig og tydelig i være- svarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø. *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM måte, men ingenting konkret utover Mye kan tyde på at bedriften ikke har dette. Etter dette vare jeg sykemeldt fulgt opp dette med et aktivt helse- JLB WRNO TLE WRNO i to uker på grunn av armbrudd, hvor miljø- og sikkerhetsarbeid, da slike TLFåååå TLFåååå sjefen sa at jeg burde jobbet tiltross problemer skal fanges opp før de bli for dette. Etter første uken på arbeid, akutt. etter sykemelding og etter personal- Start med å kartlegg så godt som samtale, ba sjefen om en prat. Jeg mulig faktum, gjennom møte med de fi kk da klar beskjed om at ledelsen var ansatte, gjerne en og en, og deretter Den mest effektive måten å løse rettslige misfornøyd med meg og at jeg burde et fellesmøte. Forsøk en konstruktiv se meg om etter noe annet å gjøre, vei videre. Er det for fastlåst kan fl yt- problemer på, er å unngå dem. det vil si slutte. Jeg klarer nå ikke ting til annen avdeling forsøkes, hvis lenger å kommunisere med min sjef, mulig. Det kan være saklig grunnlag og min arbeidssituasjon er blitt helt for oppsigelse av den «probleman-

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no umulig etter dette. Kan arbeidsgiver satte», men det krever betydelig mer Kontaktpersoner: opptre på denne måten? Hva bør jeg innsikt i faktum før vi kan mene noe Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, gjøre? om et oppsigelsesalternativ. Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NR. 2/2007 kr. 65

NR. 6/2007 kr. 65

gründer nr. 2/2007 nr. SUKSESS- OPPSKRIFTEN FOR OPPSTARTERE s. 14

BLIR KREATIVE I SACCOSEKKER s. 40

KJENDIS- GRÜNDERNE s. 46

OPPSTARTSGUIDEN: Foreninger og organisasjoner s. 62

Skaperen- vinner Ånund Olsen: Gråt av glede. s.11

Gründeren Rebecca Mahboubi FØRST BITTER, SÅ   
FANDENIVOLDSK ründer  

58 ISSN 1502-055X r. 65 02NR. 3/2007 k

r6/2007 nr

9   
771502 s. 26 055041  

 
Bransjen der vinnerne er 22 s. 6 gründer gründere 



nr. 3/2007 NY SERIE: Markeds- føring s. 40 


 

RODAHLS LANGE 63 VEI TIL PATENT s. 26

OPPSTARTSGUIDENs. 62

SÅNN VINNER DU FORHANDLINGER44 s.

DETTE MENER SMÅBEDRIFTENE 12 GRÜNDEREN s. MIRA CRAIG: SULTEN NR. 4/2007 kr. 65 LØVINNEs. 20 ISSN 1502-055X 03

041

9 771502 055 42 gründer

Gründer blant nr. 4/2007 nr. verdens- IT-GRÜNDERNE kjendiser Vil de endre Alt du trenger å s. 42 verden igjen? vite for å starte s. 32 en bedrift s. 48  

 

Simen Peder Staalnacke Børresen MOODS OF NORWAY:

Hip mote av bonde- romantikk og glamour s. 20

ISSN 1502-055X 04 Den gode følelsen 9 77150 2 055041 Ånund Olsens hevn Gründeren over tvilerne s. 26 Märtha NR. 5/2007 kr. 65 Louise s. 5

gründer nr. 5/2007 de for oppstart Gui s. 48 av bedrift å dem til å kjøpe F s. 44 av DEG k får du penger Sli s. 54 O itet er SELVSIKKER v Kreati s. 62

angstfylt

6 0 s. 24

Idol-sjefen: 1

– Jeg hadde 4 0

RÅFLAKS 5 5 0 OG SARBAR

2 (

0 5

1 #
"
$% 
'&




'

(
#
"
$% 
'&




'


7

05 ISSN 1502-055X ISSN 7 ! 28

DRISTIG 9 

 
( 

Ris, ros og gode råd. Ekspertene vurderer 771502 055041

ISSN 1502-055X ISSN &

 !


 
( !

&

 !
 9 Märtha Louise som gründer s. 6

Verden

Verden er The RAPPORT ØKONOMISK AV SPESIALUTGAVE – 2007 I VERDEN Economist SPESIALUTGAVE DESEMBER 2006 KR. 69 berømte årsma- gasin. Det kom- mer ut i Norge i VERDEN samarbeid med r
'PS
EFH
TPN
‘OTLFS
Ç
VUSFUUF
OPF
PH
TLBQF
OPF
GPS
BOESF Økonomisk I 2007 Rapport og Senator John Mc Cain: Om USA og Irak Oracle-sjef Larry Ellison: Forbundskansler Angela Merkel: EUs utfordringer med bidrag fra America’s Cup til Europa WTO-sjef Pascal Lamy: Siste frist for Doha Madeleine Albright: Tim Berners-Lee: Velkommen til det nye nettet Tid for makt r
4FUUFS
OZTLBQJOH
PH
LSFBUJWJUFU
J

GPLVT Mikhail Khodorkovskij: Brev fra fengselet Eivind Reiten: Jens Stoltenberg: norske eksper- Gjør det umulige mulig Mer arbeidsinnvandring Svein Aaser: Jon Fredrik Baksaas: Vi må forvalte oljeformuen selv Veien til videre vekst Magnus Takvam: ter og ledere. Atle Eide: Fiskeoppdrett og kyllingproduksjon mot2007 forening - det store FrP-året Magasinet gir r
/ZUUJH
GPS
EFH
TPN
WJM
HÇ
J
HBOH
NFE
FHFU
ñ
SNB en unik bakgrunn, oversikt og fremtidsperspektiv. Det koster kr 75 i utsalg. Du får det i r
,PNNFS
VU
IWFS
NÇOFE posten rundt 10. desember. Prøv Gründer i 6 måneder for kr 250 du får også Økonomisk Rapports spesialutgave Verden i 2008 Tilbudet fi nner du på www.grunder.no/kampanje 28 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Ikke tid til å tenke Toppsjefer beskyldes for løgn MANGE SJEFER tar sjelden eller lige kommer seg bort fra presset på HVER TREDJE danske mellomleder overveier å slutte på grunn aldri et steg tilbake for å refl ektere kontoret. av sjefens dårlige oppførsel. over det store bildet. Hele åtte av ti sjefer sliter med å Årsaken er blant annet at topplederen lyver og selv tar æren for De er så opptatt av å møte alle få prioritert mellom arbeidsoppgaver resultatene, viser en mellomleder-undersøkelse fra det danske råd- de daglige kravene at det ikke er tid fordi motstridende krav drar dem i givningsselskapet MarketWatch. til stort mer. En britisk undersøkelse alle retninger. To tredjedeler klager Samme undersøkels avslører at 30 prosent av de danske topple- viser at bare halvparten av lederne over at de har lite tid til å tenke, og derne vurderes som manipulerende og egoistiske. fi nner jevnlig tid til å snakke med og så mange som over halvparten sliter – Ifølge undersøkelsen tyder mye på at danske toppledere mangler motivere medarbeiderne sine. Og for å fi nne tid til det som er en av viten og verktøy til å håndtere og motivere høyt kvalifi serte medar- bare en av ti ledere klarer å roe ned deres viktigste oppgaver: Strategisk Ledere har sjelden beidere, sier Keld Jensen, administrerende direktør i MarketWatch til og slappe av ordentlig når de ende- planlegging. tid til refl eksjon.eksjon. Ritzau.

ALLE FOTO: MAGNHILD LANDRØ Der jazzen skaper gode ledere – Det fi ns ikke noe pedagogisk virke middel enn tre kinesere. I bandet dreier det seg om hvordan vi kan spille hver- som på 90 kompakt-minutter kan trylle andre gode. fram godt lederskap, sier ledelsesguru Rytmen i jobben og trompeteren Harald Knudsen. Men Det som særlig aktualiserer jazzen konseptet «Jazz og ledelse» er et som metafor i ledelse er at omstillin- gene står i kø, og du skal være både bemerkelsesverdig godt forsøk. endringsvillig og -dyktig om du vil henge med. Og – ikke minst – om AV MAGNHILD LANDRØ disse 90 minuttene skal gis et helt du skal trives med endringene. [email protected] konkret og pedagogisk visualise- Så kommer en trommesolo. rende innhold. Knudsen vil at vi skal innstille oss Midtveis i et todagersseminar på – Hva er det med jazzen som – først som sist – på den rytmiske Soria Moria, heter neste post på gjør den egnet som en metafor i dimensjonen. Han snakker om programmet «Jazz og ledelse». ledelsesfi losofi en? den tid/rom-komprimerte verden, Kaffepausen ute i høstsola er over. – Det handler om bandet som om tidsklemme og konkurranse, Harald Knudsen er en til daglig professor i internasjonal ledelse ved Universite- Ingen vet hva som venter dem idet eksempel på teamwork, og om tre om handlekraft – «agility». Og om tet i Agder. dørene inn til konferansesenterets hovedelementer fra musikkens ver- viktigheten av å fi nne fl yt. store sal åpnes, og alles øyne trekkes den: Melodi, harmoni og rytmikk, – I en tid da «humankapita- en second-line med en eggende Og kroppsspråket er utvetydig når mot lyden fra glinsende messing. sier Knudsen. len» utgjør mer enn 80 prosent latinsk rytme. Salen begynner klarinettisten frustrert vandrer Et helt jazzband har inntatt sce- – Melodien dreier segg om å angig av totalkapitalen,p og kunnskaps- å røre på seg, og snart har et par gjennom salen mot utgangsdøra. nen – Rabbesvigen Jazzforsamling, retning, om hva vi industriin og krea- hundre mennesker dannet rekker – Husk, sier Harald Knudsen, at og det ligger an til en avslappende vil og hvor vi vil. tivetiv virksomheter og grupper. De kjenner rytmen på den sterkeste motivasjonen ligger i konsertavdeling. Men når den Harmoni dreier «Husk at den bidrarbi med større kroppen – og dette handler faktisk opplevelsen av å bli hørt og sett. I heftige introlåta er over, og trom- seg om samspill sterkeste og større andel av om teamarbeid, en felles opplevelse det ligger respekten og selvfølelsen. petspilleren fester mikrofonen til og involvering. nasjonalproduk-na av både fl yt og sync. Vi stjal dette rommet fra klarinet- jakkekragen, skjønner folket at de Rytmikk dreier motivasjonen tet,te er fl yt blitt en tisten. Mentorprinsippet dreier seg snarest bør gjenfi nne blyanten de seg om bevegelse ligger i godgo indikator på Mentorledelse om å lykkes gjennom å hjelpe andre nettopp la fra seg. Denne trompe- og framdrift. effektivitet.ef Når du Midtveis i «konserten» på Soria å lykkes. Mentorledelse dreier seg teren er like ledelsesklok som han Når Knudsen opplevelsen av å kanka arbeide kon- Moria blir forsamlingen fortalt om å få fram det beste i medarbei- er musikalsk. fokuserer på bli hørt og sett.» sentrert,se uforstyr- at bandet trenger en ny mann i derne – i de andre. Og om å kunne teamwork, er han ret,re med en god besetningen, en som er ung og «legge seg fl at» når en ikke får det Jazzen som metafor særlig opptatt av følelsefø av mestring dynamisk. En kreativ og initiativ- til. Et første steg er å gi den andre Harald Knudsen er professor i inter- å vise hvordan og framdrift, er du rik klarinettist hentes inn i bandet, rom, lytte, gi respons. nasjonal ledelse ved Universitetet i samspillet – og det som kan øde- på ditt mest effektive og ditt mest og han gir alt han er god for i Bill Agder. Mange kjenner ham som legge samspillet – fungerer i et lærenemme. Du er i fl yt, og du har Bailey. Han er rett og slett dyktig! Amazing grace x 3 forfatteren av fi re fagbøker som alle jazzband. Det dreier seg om å gi funnet rytmen. Rytmeseksjonen faller inn, og det Hva vi oppfatter som rent og pent handler om veien til godt lederskap: rom for hverandre, om å få fram – Men fl yt er ikke bare en indivi- legges på sidestemmer. Bandet og riktig er kulturelt betinget. Det Mentor, Reisen for theorias skyld, kreativitet og innovasjon gjennom duell opplevelse. For å opprettholde svinger. Men gradvis er det som fi nnes utallige skalaer og harmo- Teoribygging i praksis og Sirenene. mangfold og gjennom egenarten effektivitet i kunnskapsintensivt om den nye medarbeideren stru- niske systemer rundt om i verden. For ca. ti år siden fi kk han ideen i de ulike instrumentene. Og det arbeid, må du være i fl yt sammen pes. Sidestemmene blir for sterke. Vi har lært oss at noe er vakkert og om å utvikle konseptet som i dag dreier seg om å sette rammer, skape med andre. Å beholde fl yten under Trommer, piano og tuba overdøver noe er stygt. Derfor er det relativt er kjent som «Jazz og ledelse». en semistruktur av rytmikk og har- interaksjon med andre, vil si å være klarinetten. Så kommer trombonen hva som er dissonant. Dis-sonare Bare her i Norge har han, sammen moni, gi hverandre respons. Og å i sync, det vil si i et rytmisk felles- og trompeten, og de tråkker til – og betyr lyder som skurrer. med Rabbesvigen Jazzforsamling, tolerere dissonans. skap hvor interaksjonen ikke er for- hele klarinettens «rom» er borte. Når pianisten oppe på podiet kjørt mer enn 150 sesjoner for – Et japansk ordtak sier at en styrrende, men forsterkende. Ingen hører ham lenger. Han er setter i gang med Amazing grace, ulike bedrifter, organisasjoner og kineser er sterkere enn en japaner. For å gi forsamlingen på Soria overkjørt. Kanskje nedspilt. Eller lyder det kjent og vakkert. Så kom- bransjer. Teamarbeid, kreativitet og To kinesere er sterkere enn to japa- Moria en opplevelse av fl yt og sync hva var det som skjedde? Det blir mer en versjon som er litt annerle- samspill er begreper som i løpet av nere. Men tre japanere er sterkere spiller bandet Whooping blues, i alle fall bråstopp oppe på scenen. des, og til slutt en tredje variant der NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIVLIV & LEDELLEDELSESE 29 Få Sjekker ikke bakgrunn norske virksom heter DE FÆRRESTE norske virksomheter foretar en skikkelig sikker- bedriften, foretar sikkerhets- hetsvurdering når de ansetter nye folk. eksempelvisvis sjekk før de anset- Åtte prosent av norske virksomheter måtte si opp medarbeidere ulovlig rusmis-mis- ter nye med- på grunn av straffbare forhold i 2006. Like fullt lar svært mange bruk, tyveri,ri, arbeidere. bedrifter være å sjekke bakgrunnen til nyansatte, viser en under- underslag ogog søkelse gjort av Næringslivets Sikkerhetsråd og Perduco. Hele 68 utroskap. prosent av virksomhetene innrømmer eksempelvis at de ikke kon- – Vi harr nylignylig sett Sjefens dårlige oppførsel fører til at trollerer om kandidaters vitnemål er ekte når de skal ansette folk. i nyhetene at Posten har måttet si oopppp 5050 medarbeidere hver tredje danske Hva slags straffbare forhold det er som har ført til oppsigelse, på grunn aavv ttyveri.yveri. Og HSH sier at så mymyee som en tredel av mellomleder vurdere sier ikke undersøkelsen noe om. Men ifølge Ledernett er det grunn svinnet skjerer internt, sier Arne RøedRøed Simonsen, seniorråseniorrådgiverdgiver i å slutte. til å anta at det handler om kriminalitet som er begått internt i Næringslivets Sikkerhetsråd til Ledernett.

Rabbesvigen Jazzforsamling har kompetanse på fl ere området. Fra venstre: Harald Tønnessen (tuba), Frank Iglebæk (trombone/vokal), Jarle Trondal (trommer), Sigurd Kallhovd (banjo), Ole Johan Ross- land (klarinett), Torbjørn Aasen (piano) og bandleder Harald Knudsen (trompet/foredrags holder). akkordvalget er temmelig dristig og Energiserende lederskap uvant. Forsamlingen blir spurt hva De 90 intense Knudsen-minuttene de liker best. De fl este er konserva- er snart over, men først vil han til- tive og foretrekker den tradisjonelle bake til rytmikken. harmoniseringen. Noen få velger – Alle våre gjøremål og all vår den siste versjonen, fordi den er atferd er forankret i rytmikk, sier mest spennende. Knudsen, og stiller seg opp med – Spørsmålet er ikke egentlig trompeten inntil trombonisten. hva du liker best, sier Knudsen. – De spiller et vers av New Orléans, Spørsmålet er om du er villig til å gi totalt uten rytmikk. Det er ikke lett, rom for de dissonante røstene. All for rytmiske konvensjoner vil hele innovasjon består i å bygge på noe tiden trekke oss inn i det rytmisk som er kjent, og sette det sammen tilforlatelige. på nye måter. Det skjer når vi som – Vi begynte denne seansen enkeltpersoner foretar koblinger med rytmikk og fl yt og sync, sier mellom erfaringsområder. Og det Knudsen. – Men folk fi nner fl yt skjer når det i team gis uttrykk for i ulike rytmer. Noen vil ha det i ulike erfaringer, og det skapes kob- «den gamle tralten». Andre må linger og kombinasjoner på tvers. helst ha det i sin egen helt bestemte Derfor – for at teamet skal få de groove. byggesteinene som er grunnlaget Så følger et par historier fra for våre innovative ideer – må vi gi Afrika: Om en trommeslager som Seminardeltakerne liker det de får være med på, under ledelse og inspirasjon fra Harald Knudsen og hans medmusikan- rom for dissonansen. følger bøndene på marka og får ter i Rabbesvigen Jazzforsamling. Noen ganger sier vi at konfl ikt dem inn i en god groove. Arbeidet er sunt, for gjennom konfl ikt får blir musisk, som en transe. De tid minst en av trommeslagerne å understøtte rytmer som gjør at de vi opphengt i kinesis, som er beve- vi fram forskjellige synspunkter. beveger seg, synger, og har hele som følger enkeltpersoner som er enkelte medarbeiderne fi nner fl yt gelse mot et mål, og i våre bestre- Og det trenger vi. Men vi vet også tiden trommeslagerens støtte i i sin særegne rytme. Vårt euro- i sin hverdag, sier Knudsen. – Og belser på å være målrettet glemmer at konfl ikt handler om å bli såret; arbeidet. Rytmisk ledelse. Og om peiske krav er at du skal gå i takt. samtidig gir den polyrytmiske hel- vi lett det energiserende samspillet noen ganger sykemeldt, eller også ringdansen, ngoma om kvelden, Afrikanske og andre tradisjonelle heten en opplevelse av framdrift, i hverdagen – som når vi danser utmeldt fra arbeidslivet. La oss der- om å klappe og tråkke takten, og om kulturer har begreper om polyryt- og gjerne av å være med på noe for å danse, arbeider for å arbeide for heller bruke ordet dissonans. mennesker som på grunn av alder, mikk, som tillater enkeltmennesker stort. Dette er også kjernen i det – fordi det i seg selv er menings- Dissonans øver oss i toleranse. Uten psyke eller behov for å markere seg å fi nne sin egen takt, samtidig som jeg kaller energiserende lederskap. fullt, og fordi det er en fordelaktig toleransen får vi ikke fram de ide- må ha sin egen rytme. de dermed bidrar til en polyrytmisk Energeia er fra gresk en bevegelse måte å arbeide på i et kunnskapsin- ene som er byggesteinene for fram- I et band på fem-seks tromme- helhet. hvor målet for bevegelsen er selve tensivt arbeidsliv, avslutter Harald tidas kunnskapsbygging. slagere under ngoma er det all- – Polyrytmisk lederskap består i bevegelsen. I vår vestlige kultur er Knudsen. 30 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Jeg har mer tro på Mao og hans ord om å la de tusen blomster blom- stre, skriver Morten Emil Berg, – dermed kan vi alle bli inspirert av hhverandre.verandre.

Coaching, Mao og Harald Hårfagre dag mangler coaching en felles oppfatning av følelser, for å realisere viktige personlige eller arbeid. Hos Camus er paradokset ved det absurde defi nisjon, innhold og metode. I Ukeavisen organisatoriske mål. Coaching kan dermed bli en og det meningsløse, at dette også åpner døren ILedelse, 21. september, antydes det at svaret «paraplybetegnelse» for fl ere ulike virkemidler, der til lykke. Adler hevdet at en «sunn» mindrever- er en Harald Hårfagre som kan samle Coaching- hensikten er å hjelpe den enkelte til å lykkes gjen- dighetsfølelse, kan lede til kontinuerlige for bed- riket. Personlig opplever jeg at det er for mange nom å stille gode spørsmål, lytte aktivt, oppfordre ringer. A.T. Beck mener vi må bli bevisst våre «Harald Hårfagre», som mener at nettopp de til handling, bidra til mestringstro og gi tilbake- automatiske, negative tanker. Ellis argumenterer har svaret. De bruker kanskje ikke sverd, men melding. Men coachi, den som coaches, må selv for at følelser er styrt av tankene våre. Problemet mentale modeller, med eller uten empirisk være ansvarlig for sitt liv og de valg som gjøres. er derfor ikke de ubehagelige følelsene i seg selv, støtte. Jeg har mer tro på Mao og hans ord om men tankene som leder til disse følelsene. å la de tusen blomster blomstre, – dermed kan Å tenke selv Coaching innebærer å retolke situasjoner, vi alle bli inspirert av hverandre. Coaching er Enkelte ledere og medarbeidere lever i «et reformulere mål, prøve ut nye virkemidler og hele fremdeles i en tidlig fase og trenger mer tid for å psykologisk fengsel», i og med at de ikke stiller tiden lære av prosessen. Skal coaching lykkes som utvikle relevante mentale modeller. God dialog spørsmål ved de mentale modeller, underforstått fagområde, er ideene til relevante fi losofer, forfat- og heftig diskusjon kan bringe oss videre. «kart og kompass», som styrer deres atferd. tere med videre, en viktig og spennende inspi- Coaching inviterer til å refl ektere over egen rasjonskilde. Ideene kan også gi innspill til hva På vei til en defi nisjon? lederstil og egen væremåte for å fi nne fram coacher bør gjøre og hva coacher ikke bør gjøre. Innenfor naturvitenskap et det mulig å fi nne til nye løsninger. Mikhail Gorbatsjov antyder svaret, i form av en universell lovmessighet. imidlertid at den største hindring mot nytenk- Sunn fornuft satt i system Eksempler er Arkimedes lov og Pytagoras formel. ning er den tilvante tenkemåte. En dyktig coach Enkelte ledere er fanget i tankefeller som redu- Individer er imidlertid forskjellige og har frihet til som både støtter og utfordrer, kan være til hjelp. serer handlingsrommet. Mange ledere bør bli å velge. Hvert individ må fi nne fram til sine svar Spørsmålet er hvordan dette kan gjøres i praksis. dyktigere til å klargjøre forventninger, arrestere for å kunne leve sitt hele og meningsfulle liv. tidstyver, gi ros og anerkjennelse, delegere mer Individer har store ressurser og «skjulte» Aktuelle inspirasjonskilder? og prioritere det viktigste av det viktige. Ledere talenter, men ikke alle greier å utvikle sitt potensial Sokrates utfordret folk til å bli kjent med seg er oppmerksomme på dette, men det blir likevel alene. Individet trenger gode hjelpere. Coaching selv og forstå konsekvensene av egen tenkning. et «knowing-doing»-gap. Intensjonene er gode, kan innebære en løsningsorientert dialog, for å Nietzsche hevdet at hvert menneske selv må men implementeringen vanskelig. Det er kre- støtte og utfordre enkeltpersoner og team, til å fi nne mening med sitt liv. Rogers mente at aktiv vende å gjennomføre endring i praksis. Bruk av videreutvikle sin tenke-, være- og læremåte, samt lytting er et sentralt virkemiddel i alt endrings- løsningsorienterte dialoger, sammen med en dyktig coach, kan være et nyttig virkemiddel.

Positiv psykologi I dag har coaching svak empirisk støtte. Det er begrenset med bevis for at coaching virker. «Men Med vekt på empiriske studier av bl.a. signatur- Vox forvalter utviklings- Program for basiskompetanse i arbeidslivet styrker som glede, fremtidstro, mot, emosjonell programmet Basis- coachi må kompetanse i arbeidslivet intelligens, selvdisiplin og takknemlighet, kan og andre tilskuddsordnin- selv være imidlertid positiv psykologi danne et sentralt ger til voksnes læring. Tilskudd til opplæring teorigrunnlag for coaching. Vi analyserer og dokumen- ansvarlig terer kompetansebehov. Vox utlyser 25 millioner kroner i tilskudd til opplæring av arbeidstakere i Vi arbeider for å heve basiskompetanse. (Det tas forbehold om Stortingets bevilgning.) Mening grunnleggende ferdigheter for sitt hos voksne og har ansvar Jeg håper det er lenge til en ny Harald Hårfagre for læreplanen i norsk Bedrifter og offentlige virksomheter kan søke om tilskudd til opplæring i lesing, skriving, liv og de dukker opp med sitt sverd og sine svar. Inntil og samfunnskunnskap regning og grunnleggende dataferdigheter. Opplæringstilbydere og organisasjonene i for innvandrere. Vox har valg som videre vil jeg heller lytte til dem som er dyk- spisskompetanse på arbeidslivet kan også søke i samarbeid med en bedrift eller offentlig virksomhet. tige til å stille gode spørsmål. Innenfor positiv voksnes rett til utdanning, gjøres.» psykologi er bl.a. Seligman, Csikszentmihalyi herunder dokumentasjon av realkompetanse. Vox Vox arrangerer informasjonsmøter i samarbeid med lokale opplæringstilbydere. og Peterson opptatt av spørsmål som: Hva gjør eies av Kunnskaps- Se tid og sted for møtet i din region på www.vox.no/BKA/infomoter livet verdt å leve? Hvordan få medarbeidere til å departementet. blomstre? Gode spørsmålene kan gi inspirasjon Program for basiskompetanse i arbeidslivet skal bidra til at voksne får den til nye «kart og kompass». Dette vil gi grunnlag basiskompetanse som er nødvendig for å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. for nye spørsmål. Gode spørsmål kan være mer Programmet er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk. givende enn svarene. Vox Pb 6139 Etterstad 0602 Oslo Søknadsfristen er 15. januar 2008. 23 38 13 00 Fullstendig utlysning fi nnes på www.vox.no [email protected] Morten Emil Berg er amanuensis ved Handelshøyskolen BI REKRUTTERINGSGUIDEN

GODE LEDERE VOKSER IKKE PÅ TRÆR DIN REKRUTTERINGSPARTNER NÅR DU TRENGER NYE LEDERE OG NØKKELPERSONER! Vi i Top Temp rekruttering & utvelgelse kan vårt fag, og vet derfor hva som skal til for å kapre de beste hodene. Med et ledende fagmiljø og aktivt markedssøk, finner vi raskt frem til de mest attraktive lederne Norge har å by på i dag. www.transearch.no – telefon 21 52 02 15 Nå i Oslo: Vil du vite mer? Gå inn på WWW.TOPTEMP.NO eller ring telefon 23 36 55 00. Nydalsveien 33 Torgbygget, 0484 Oslo

Executive Vi er din partner ved Executive Search og Search, i Norge Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste eller i utlandet. stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. Les mer på manpowerprofessional.no www.horton.no Du fi nner oss med kontorer i Horton International Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand EXECUTIVE SEARCH – MANAGEMENT CONSULTANTS - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

HR-HUSET Hovedkontor Rekruttering Buskerud: Leder/- Hønefoss teamutvikling Våre lokale kontorer Akershus/Oslo: Garuda Lederskole Nittedal Bærum HR-verktøy Oppland: Gjøvik Hedmark: www.garuda.no Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] Bergen – Oslo – Trondheim – Stavanger – Fosnavåg Telefon www.heim.no

I Dagens Næringsliv blir Rekruttere fra Europa? stillingsannonsen din lest // NAV EURES hjelper deg av de mest attraktive Mer informasjon på www.eures.no arbeidstakerne i Norge.

For info, kontakt Stian Svenningsen: Tlf. 22 00 12 38 E-mail: stian.svenningsen.dn.no Litt av helheten. Hver dag.

Fra personalkonsulent til partner? Adecco Select har et av Norges største rekrutterings- Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at miljøer. I fjor gjennomførte vi over 600 ansettelser. vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vil du vite mer? Ring 815 22 300. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. JOB Vi søker stadig nye partnere med bran- sjeerfaring og lokalt nettverk. adecco.no/select ZONE Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder. For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko.

bjerkeluther.no 32 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Unngå salgstabbene Syv salgstabber som provisjonen. De beste selgerne er ifølge Stahlhut Christiansen de kan spolere salget. som skaper suksess for kundene. Selgerne skal ikke først og fremst – Selgere er mangelvare. Det har gjøre sine produkter og tjenester de vært i fl ere år, og det vil de interessante. De skal være interes- fortsette å være så langt vi kan se serte i, og jobbe for, kundens ve ut i fremtiden. Dermed gjelder og vel. det å gjøre de selgerne vi har så gode som overhodet mulig. Når Vi lar kundene tro at vi har gjort det, skal vi sikre at produktene er like selgerne bruker tiden sin på det 2Når kunden begynner å de kan best: Nemlig salg, sier lese den siste siden i et tilbud for Brian Stahlhut Christiansen til å se på prisen, er det fordi selge- erhvervsbladet.dk. ren ikke har lært ham forskjellen fjerne. Det nærmeste er moden mye tid på å være tilbakeskuende. – Man kan si at når du sender Stahlhut Christiansen har vært på vårt produkt og de andres. For frukt som venter på å bli plukket. Salgstreneren mener selgere må ut tilbudet så «mister du ballen», selger og salgstrener hele livet. I få selgere forklarer kunder om Det fjerne er pleie av treet, for å bruke mest tid på fremoverrettet, og den er pokker så vanskelig å tak boken «Syv gyldne nøgler til øget merverdien og det spesielle ved sørge for at det kommer frukt år proaktiv virksomhet. Herunder i igjen, sier salgstreneren. salg» gir han råd om hvordan man produktet. De fyrer heller løs med etter år. Det krever planlegging, konstant identifi sere sine ti vik- En mulig måte å angripe pro- skaper det optimale salg. Dette er klassiske salgsargumenter, og når og at man gjør ting i tide. tigste kunder og forberede et salg blemet på, er å avlevere tilbu- ifølge selgeren noen av de vanlig- disse preller av, begynner selgeren til dem. det personlig. Dette for å sikre ste salgstabbene: å gå ned i pris. I den situasjonen Vi tror kundene er like seg kundens oppmerksomhet, vinner det billigste, og dårligste, Kundene ønsker individu- Vi mister ballen og for å bedre bli klar over hva Vi tenker for lite produktet. 4ell oppfølging. En innkjø- En k lassisk utfordr ing i salg han eventuelt heller vil ha, eller på kunden per med ingeniørtilbøyeligheter 6til bedrifter, er tilbudet. om han er ute etter en billigere 1Dette handler om holdningene Vi kaster bort tiden faller ikke for en generell presen- Etter et godt kundemøte sender utgave. selgeren går til salget med. Man – Enhver selgers største tasjon. Han vil ha dokumentasjon man ut tilbudet. Et tilbud som det kan ha ulik motivasjon for å selge. 3fi ende er hans egen inef- og referanser. – Kjenn dine kun- i noen bransjer tar timer og dager Vi selger kun én gang Selgeren kan ville selge fordi han fektivitet. Mulighetene er uende- der. Innrett presentasjon og form å utarbeide. Når tilbudet er sendt, Tenk om alle dine kunder vil tjene penger her og nå, eller lige, men uten handling skjer det etter hver enkelt, lyder rådet. starter det Stahlhut Christiansen 7kjøpte alt hos deg! Ved å selgeren kan ville selge fordi han ingenting, sier den danske salg- beskriver som en hønsejakt med bevare, bygge ut og optimere rela- vil være best og vinne hver gang. streneren, som sammenligner Vi er reaktive bare nevene: Utallige telefonopp- sjonen til de kundene du allerede Med denne typen motivasjon, er gode selgere med gode fruktdyr- Dette gjelder bruk av tid. ringninger, tallrike, men forgje- har jobbet hardt for å få i hus, kan imidlertid faren at selgeren tenker kere. En fruktdyrker vet at man 5Mange selgere bruker ves forsøk på å kunden til å ta en du øke inntjeningen mye gjen- for lite på kunden og for mye på må jobbe med både det nære og det ifølge Stahlhut Christiansen for beslutning. nom å jobbe litt.

Høyere prosjektkvalitet i din virksomhet

Ønsker du bedre prosjektledere? Bedriftsintern og åpen etterutdanning i: Crestock Praktisk prosjektledelse – det arbeides med bedriftens egne prosjekter på kurset Prosjektledelse, 15 studiepoeng, spesialisering av prosjektledere Flerprosjektledelse, 15 studiepoeng Prosjektverktøy, for enkeltprosjekter og prosjektporteføljen

Har du behov for prosjektstøtte? Vi bidrar i etablering av prosjektrutiner, støtte i enkeltprosjekter og ved flerprosjektledelse

Trenger du en prosjektleder eller styrekompetanse? Våre medarbeidere har bred erfaring som prosjektledere og i styrearbeid

Kontakt: Tlf 64 94 35 70

Daglig leder Jan Thormodsæter Prosjektrådgiver Arnstein Moe 911 08 424 / [email protected] 975 43 235 / [email protected] www.prosjektforum.no

34 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Lag robuste bedriftskulturer: Bruk verdiene Å utvikle robuste bedriftskulturer er i forhold til hvor det burde være for å kunne løse de problemstillin- går ut på å ta vare på kjerneideologien gene de står over for. Dette krever en god analyse. Denne analysen gir i virksomheten, samtidig som god bakgrunn for å sette riktige mål for lederutvikling. Vår metode er å man hele tiden jobber med bruke verdier sammen med bedrif- målene for utviklingen av den. tens mål og strategi som en rød tråd gjennom datainnsamling, analyse AV BJØRN R. JENSEN – Det blir de ved å ta eierskap i og implementering. Vi begynner [email protected] bedriftens grunnleggende verdier, med å samle inn data om hva den og gjennom det se at dette fører eksisterende kulturen inneholder, Det mener Kjersti J. Steinskog og til vekst for både dem selv og for i forhold til blant annet lederstil, Tone S. Ringstad i konsulentselska- bedriften. De blir også en del av verdier og kompetanse i organisa- pet People Unlimited. kulturen ved å se at ledelsen hand- sjonen. Til det bruker vi Hall Tonna ler i tråd med bedriftsverdiene og Verdikonsept som vi er partner for Spenningsfelter at denne handlemåten får positive i Norge, forklarer de begge Steinskog er partner og styreleder konsekvenser for dem selv og for Debatten om bygging av robuste bedriftskulturer fortsatte langt inn i People Unlimited mens Ringstad hele kulturen. Med andre ord skal Ulike typer utvikling i kaffepausen for Kjersti J. Steinskog og Tone S. Ringstad i People Unlimited på BI Kompetanseforums temakonferanse denne uken. er partner og daglig leder i det lederne være – og bli anerkjent av – Deretter skal det foretas en ana- samme selskapet. De innledet på de ansatte som – rollemodeller. Den lyse av de innsamlete data, med BI Kompetanseforums temakonfe- funksjonen skal de opparbeide over fokus på hva slags kultur virk- ranse «Lederens nye arbeidsgiver- tid, på samme måte som selskapets somheten trenger for å lykkes. Ut rolle – empiriske styresty og eiere på fra en slik analyse skal det kunne fallgruver» om dende måten må sies en del om hvem som trenger å utviklingen av «Bedrifter endrer visevis at også de utvikle hva. Det vil kunne initieres robuste bedrifts- etterleverett organi- individuell utvikling og utvikling av Verdidrevet ledelse kulturer. De stilte seg ikke, det er sasjonenssa verdier team, kunnskapsdeling, samarbeid spørsmål om hvor- det mennesker og mål, påpeker og innovasjon. Regnestykket er at Verdidrevet ledelse innebærer blant annet å kjenne dan man bygger SteinskogSte kompetanse + verdier = effekt. Det egne og andres verdier. Det krever følgende av lederne: slike strukturer i som gjør.» betyr også at man må ta vare på den spenningsfeltene BalanseBa kompetansen som fi nnes i organisa- mellom både indi- nødvendignø sjonen, og bruke den sammen med 1 Drivere viduell meningsfullhet og bedrif- – Hva må til fra medarbeidernes side verdier som er viktig for bedriftens Lederne må sette seg inn i hva som driver deres medarbeidere, og tenes resultat, mellom oppgaver for at organisasjonen oppnår dette? strategi, for eksempel innovasjon, hvor disse driverne er. Å forstå dette betyr at lederne kan være i og relasjoner, og mellom opplevd – Det er nødvendig at lederne samarbeid eller handlekraft. forkant av hva som skjer i organisasjonen. trygghet og åpenhet og innfrielse tydeliggjør balansen mellom de – Kan det stilles krav om empatisk av forventninger og vekst. ansattes behov for å fi nne mening ledelse i en virksomhet? 2 Personlige verdier i det de gjør og bruke sitt talent, Lederne må anerkjenne og stimulere medarbeidernes verdier. Det Verdiene og bedriftens behov for resultater. Verdidrevet ledelse fi nnes mer enn 125 verdier, og hver og en av oss spiller daglig på – Hvordan begynner man å bygge en Balanse kan oppnås ved at medar- – Ja, for medarbeiderne ønsker 10-12 av dem. Disse personlige verdiene bør lederen vite noe om. robust bedriftskultur? beiderne forstår og aksepterer hvor- det, og omdømmet krever det. – Verdier er grunnleggende for for og hvordan de skal bidra best, og Alle vil være stolte av den organi- 3 Egne verdier å utvikle en bedriftskultur. Man hva de skal forbedre og forandre. sasjonen de tilhører, at den hand- Lederne må vise de ansatte sine egne verdier og på hvilken måte de kan ikke begynne å utvikle kultu- Og at de alltid vet hvilken rolle hver ler rett og etisk og at hver enkelt sammenfaller med organisasjonens. Lederne må kjenne seg selv ren før en vet hva den er bygget opp av dem spiller i prosessen, selv om kjenner seg igjen i organisasjo- og andre for å kunne forandre. av. I korthet går det ut på å fi nne ut disse rollene kan bli endret under- nens verdier. Det er helt avgjø- hvilke verdier som allerede fi nnes i veis. De ansatte vil også oppleve rende. En forutsetning er at alle 4 Integrering organisasjonen. De viktigste av disse en balanse gjennom å få nye utfor- aktørene kan samarbeide og tenke Lederne må integrere verdier, mål og strategier for lederteam og bør inngå i bedriftens verdigrunnlag. dringer og se at endringene gir dem nytt og at hver enkelt motivasjon enkeltpersoner. Det betyr et samspill mellom medarbeidernes ver- Samtidig må man hele tiden jobbe muligheter til læring og vekst gjen- for dette må baseres på felles mål dier og de verdier bedriften bestemmer seg for å fokusere mer på. med organisasjonen for å etterleve nom arbeidet. Det er samtidig vik- og felleseide verdier og holdnin- verdiene. De vises gjennom hold- tig at de erfarer at organisasjonen ger. Bedrifter endrer seg ikke, 5 Utfordring ninger og handlinger, i relasjoner og som helhet blir styrket gjennom det er det mennesker som gjør. Lederne skal utfordre medarbeiderne, og forvente noe i dette sam- i lederstil og gjennom samarbeid i den endringsprosessen de har vært En verdidrevet ledelse er et godt arbeidet. Det går ikke lenger å si at «jeg mener at du skal». Man organisasjonen, og her spiller lederne igjennom, understreker Ringstad verktøy for endringer i organisa- skal kunne stille krav til endring. en særskilt rolle. Det er viktig å være sjoner. I Norge er likhet og gjen- bevisst ens verdier og kunne ta de Analyseverktøyet sidig respekt sterke verdier. Å vise 6 Kulturbygging med inn i bedriften. De fl este har – Hvordan kommer en organisasjon respekt, og omsorg for sine egne Lederne må skape en kultur der det er mulig for medarbeiderne å 10–12 personlige verdier som betyr i gang med kulturbygging og verdiba- medarbeidere er derfor natur- lykkes. Forutsetningen for dette er at lederne kjenner både egne, mye. Finn sammenhengen mellom sert ledelse? lig og nødvendig for alle ledere, andres og hele teamets verdier. disse og bedriftsverdiene, sier de to. – Først må de viktigste, forret- men også samtidig være en leder ningsmessige problemstillingene som viser hvordan videre utvik- (Kilde: Steinskog/Ringstad: Eierskap i kulturen til bedriften identifi seres. I forlen- ling kan bli mulig, sier Kjersti J. «Verdifull ledelse – arbeidsgivers rolle») – Hvordan blir de ansatte en del av gelsen av dette identifi seres for- Steinskog og Tone S. Ringstad i bedriftskulturen? skjellen mellom hvor lederteamet People Unlimited AS. NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 35 FOTO: BJØRN R. JENSEN Lederkravene Det er ikke noe nytt at det stilles krav til ledere i forhold til å skulle bygge robuste bedriftskulturer. Noen kjernekrav er disse:

1 Kompleksitet Organisasjonene, teknologien og markedets utfordringer blir stadig mer komplekse. Ledere må kunne forholde seg til mange typer kompetanse og klare å samarbeide om løsninger.

2 Kommunikasjon Ting skjer med stadig større fart. Behovet for kommunikasjon er avgjørende i enhver organisasjon; Ingen i et team motiveres av å lese i avisen først hva som skjer i bedriften.

3 Individualitet Samfunnet blir stadig mer individualisert. De unge i dag har andre krav til oppfølging og egne valg enn den eldre generasjonen, og må følgelig ledes på andre måter.

4 Hurtighet Det blir stadig færre områder hvor man kan ta det med ro. Alle typer opplysninger farer forbi til enhver tid og ledere får et stadig trangere «vindu» å ta beslutninger i.

5 Relasjoner Vi lever i relasjonenes tidsalder, hvor vi deler verdier med dem vi omgås og arbeider sammen med. Ledere som forstår verdien av relasjoner vil kunne få til veldig mye.

6 Selvtillit At medarbeiderne har høy selvtillit og føler trygghet i jobben er en stor utfordring til lederne. Svikter dette vil enhver omstilling og endring i organisasjonen bli mer krevende.

(Kilde: Steinskog/Ringstad: «Verdifull ledelse – arbeidsgivers rolle»)

HAUGESEMINARET 2007 Etisk refl eksjon og tjenende lederskap Etikk, entreprenørskap og samfunnsansvar i tradisjonen etter Hans Nielsen Hauge.

Velkommen til Lanseringsseminar Sted: Voksenåsen Kultur- og Hauge – eit samfunn i oppbrot» kompetansesenter, Oslo. ■ Professor Magne Supphellen, NHH: Tema: Etisk refl eksjon og samfunns ansvar. «Trenger bedrifter en høyere hensikt enn profi tt?» Mandag 26/11. Kl. 18.00-21.30 ■ Professor Ola Grytten, NHH: «Spor etter ■ Servering Hauges tenkning i norsk nærings liv» ■ Tradisjon etter Hans Nielsen Hauge. ■ Professor Bruce Dalgaard, St. Olaf Kulturelt innslag College USA: «The Universality of Hans ■ «Why the ideas of Hans Nielsen Hauge are Nielsen Hauge’s Ethics for the Worlds og important in todays Nairobi?» Øistein Garcia Work and Education» de Presno m/gjester fra Nairobi ■ Kl. 13.00: Lunsj ■ Tid for dialog. Innledning v/professor Magne Supphellen Kursavgift u/overnatting: ■ Musikk. Saxofonist Tore Løkjel 26/11: 400 kr 27/11: 900 kr Haugeinstituttets årlige Tirsdag 27/11. Kl. 09.00-13.30 m/innlagte pauser og forfriskninger Kursavgift betales til HI’s konto: møteplass. 1604 13 45504 For tro, verdier og arbeidsliv ■ Haugeinstituttet. Hvem, hva, hvorfor? v/ OSLO 26-27 november 2007 instituttleder Sigbjørn Ravnåsen og nest- Påmelding innen 20. november Voksenåsen Kultur- og Konferansesenter leder i styret Magne Supphellen Epost: [email protected] ■ Professor Berge Furre, UiO: «Hans Nielsen Kontakttelefon: 91550663 36 LIV & LEDELSE NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Avstumpet un satt sammenkrøket i rennesteinen på Solli Plass. Hun hadde mørkt hår, lilla Hfl eecegenser og et par jeans som var for lave på hoftene. Hun lette etter sigarettstumper andre hadde kastet fra seg. En etter en bret- tet hun dem ut og ristet tobakksfjonene ned i hånden. Mange så på henne. Mange stanset opp. Ingen av dedem så seg brydd med å gå inn på Mixkiosken fem meter fra dder hun satt og kjøpe en tyvepakningtyvepakn til henne. Alle MER ENN vet jo at slikslikt er selvforskyldt. Er du så umåteligumåt ressurssvak at du en dag endere i rennesteinen på jakt etter stumper, så får du JOBBEN jaggu skyldeskyld deg selv. LuksusfellaLuksusfel Av BERIT Eller er det ikke kynisme som holder oss fraf å hjelpe, men BERTLING ren sjenanse?sjenans Jeg kan føle meg CAPPELEN sjenert av mye.m Elin Ørjasæter, Berit Bertling Cappelen er forfat- spaltistspaltist i A-mA-magasinet, påpekte ter med yrkeserfaring fra mar- kedsføring og utdannelse i jus, forfor en ttidid tilbaketil at enkelte nor- psykologi, engelsk og litteratur. Hun bor i Oslo og har to barn. ske kvinner mener det er større E-post: [email protected] å slutte i jobbenjob enn å bli ved. Slikt sjenerersjenere meg. Ikke fordi det ikke skal vævære en livsrett å velge på nytt, men fordi enkelte av de valgene som tas viser så tydelig at vi har havnet i luksusfella. Man kan hevde at, og det gjør jeg, en lærer som heller vil lage håndvesker enn å undervise neppe er den læreren jeg vil skal lære mine barn om Ellen europeisk historie, rettskriving eller matematikk. Kjos-Kendall Men er det virkelig større å lage håndvesker til et kundesegment som aldri har manglet noe som helst enn å gi alle barn lik mulighet til å mestre voksenlivet? For hva sier egentlig en svinedyr Selvsagt kunne det vært meg, skriver Berit Bertling Cappelen. håndveske – utover at kvinnen som bærer den neppe tjener pengene sine selv? i form av sengetøy og håndquiltede lampeskjer- nordnorsk vinternatt. Han elsket den kvinnen mer, og kjærligheten blomstrer så lenge sola som valgte ham og mistet tre barn i tre ulyk- Nabokjærringa skinner og trikken går. Får vi nok av byen fl ytter ker. Rikdom og et godt liv er ikke for gitt eller Morten Müller-Nilssen Det må en bygd til for å oppdra et barn. Læreren vi på landet og leker «simple living» i gum- fortjent. Eller som bestemor sa: Feit hest og fi n er bare ett av de trygge individene som trengs. mistøvler signert «Ilse Jacobsen, Hornbæk», og kjerring er ikke for fattigfolk. Gro Harlem Brundtland ropte i sin tid på det er intet problem så stort at det ikke kan løses Det fi nnes mye å irritere seg over. Som nabokjerringa. Mange gifte karrièrekvinner med en nygammel gustaviansk spisestue kjøpt nyutdannede seksogtyveåringer som tror de har roper på far. Og er det én ting vi ikke trenger er på nettauksjon. Det minner meg om en replikk krav på en årslønn på fi re hundre pluss, med det enda en butikk som selger fra en fi lm jeg så for lenge siden bonuser og fri bil. Eller lærere som vil lage egen- overprisede håndlagde såper og ikke lenger husker tittelen designede håndvesker uten å ha gått den tunge fra Provence og som markeds- «Feit hest og fi n påpå: «C’est beau, mais c’est pas la veien om Esmod og tror de har vunnet når de i Jan fører drømmen om Den Gode guguerre». Drøyt omskrevet: Det realiteten har tapt. Jeg kan til og med fi nne på å Spurkeland Mor i form av lavendelduftende kjerring er ikke er søtt, men det er ikke et liv. irritere meg over foreldre som lar sin håpefulle strykevann. Man kan bli kvalm stille til audition i Idol uten at avkommet besitter av mindre enn den norske for fattigfolk.» LivetL krever en unse av talent, fordi alle vet at dersom du forbruksdyrkingen. Jeg leser LivetLi krever oss. Det er en ikke blir sett i media eller får minimum 500 i avisen at Fendi endelig skal forslittfo fl oskel og en miserabel treff på Google, regnes du i realiteten som ikke- etablere seg i Norge. Takk og pris for det. De har klisjé og alle klisjeer er noe som en gang var eksisterende. Men lite irriterer meg så mye som vært dypt savnet av en håndfull kvinner som så vanvittig godt sagt og dyktig poengtert at likegyldighet skapt av en følelse av at det aldri bramfritt gikk ut i Dagens Næringsliv i sommer det siden er blitt gjentatt til det kjedsomme- kunne vært «meg» som satt der i rennesteinen Lisa og erklærte at de hadde valgt et luksusliv som lige. Livet krever. Jeg vokste opp i en annen tid. på jakt etter andres avfall. Vi faller ned på den Wade hjemmefrue for barnas skyld. Dem om det og Mine foreldre var unge under krigen, og selv om ene eller den andre siden av gjerdet på grunn av kanskje en løgn blir sann når den står i avisen. dannelsesnivået var på det jevne var økonomien fødsel. Noen av oss vinner. Vi får foreldre som Mitt spørsmål er ganske enkelt: Hva gjør de skral. Broren min var den første av farsslekten gir oss det vi trenger. Med dem følger vekst, den dagen forbrukssamfunnet tilbyr en nyere, som tok universitetsutdanning og marka var venner, nettverk og en mulighet til utdannelse. friskere modell som man(n) bare må ha? Veien alltid gratis. Onkelen min seilte kaptein på Andre fi kk mindre. Den eneste forskjellen som til toromsleiligheten på østkanten kan av og til fi nnmarksfi sket da han var seksten. Da han var egentlig står mellom meg og kvinnen i lilla være forbløffende kort. atten meldte han seg til motstandsbevegelsen og fl eecegenser er fødselsadressen. Selvsagt kunne Gry Vi kjøper oss bonderomantikk fra Frankrike ble smuglet over grensen til Sverige en blåkald det vært meg. Espedal

LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! ETIKK, MILJØ MILJØ: Emission & SAMFUNNS- impossible ANSVAR Side 40

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

HJELPER VARSLERE MED SPRENGSTOFF: Gründere tar saken Å gå rundt med sprengstoff er ingen spøk. Før en sak eksploderer, kan det være lurt å snakke med noen som kan forberede en på hva som kan komme til å skje. Bla om! FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK 38 NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

Siemenssaken

■ FraFra 20012001 kkjøptejøpte FoForsvaretrsvaret dadatautstyrtautstyr forfor 1,31,3 milliardermilliarder krkroneroner aavv Siemens Business Services. Per-Yngve Monsen var økonomisjef, og oppdaget at arbeidsgiveren overfakturerte for leveransene. ■ Han sa ifra i Siemens internt både i Norge og i Tyskland, men i stedet for å rydde opp valgte selskapet å rette skytset mot varsleren. Gode råd Monsen måtte slutte i jobben 1. oktober 2004. ■ Saken ble kjent da Monsen gikk til mediene med den. Siemens har seinere måttet betale 20 millioner kroner tilbake til Forsvaret, og fl ere ledere har måttet gå. Saken etterforskes fortsatt av Økokrim, og det unndratte beløpet kan være betydelig høyere. ■ Etter lang kamp fi kk Monsen selv oppreisning og 1,5 millioner kro- til varslere ner i erstatning. Han er i dag ansatt i Oslo kommune. Sitter du på informasjon som kan være sprengstoff Siemens-medarbeider Per-Yngve greit å ha en tredjepart å snakke kunne komme en taktisk enighet Monsen. Monsen var mannen igjennom dette med på forhånd. fra Siemens og Forsvaret i forkjøpet. for kollegene dine, for ledelsen, eller kanskje for som tok affære overfor Siemens Hvis de andre partene fi kk dominere overfakturering av Forsvaret, en Bedriftens beste tiltak den offentlige fremstillingen av hele bedriften du jobber i? sak som har fått alvorlige følger for Dette er det ene utgangspunktet for saken ville han være sjanseløs, men – Hvis du vurderer å legge hodet på både selskapet og fl ere av lederne. Explisit. De tre så et udekket behov hvordan opptrer du i en slik situa- Men ikke minst fi kk saken følger i det problemet Monsen hadde sjon? Det er den type problemer vi blokka og si ifra kan du jo ta en tur til oss for Monsen selv, som brukte tre år slitt med da han forsøkte å fi nne ønsker å kunne hjelpe andre varslere først, sier gründerne bak Explisit. på å fi nne seg en ny jobb etter at han ut hva han skulle gjøre. Det andre med å håndtere, fortsetter han. ble presset vekk fra Siemens. Han utgangspunktet er at de mener at sto arbeidsløs 1. oktober 2004, og ansatte som sier ifra er bedriftens Minst mulig skade AV DAG HÅKON HELLEVIK lurer på om de skal si ifra, men det tok på dagen tre år for han igjen beste tiltak for å avsløre korrupsjon, En varsling om kritikkverdige for- [email protected] vi skal også støtte arbeidsgivere kunne begynne i jobb. bedragerier og andre ulovligheter. hold har imidlertid konsekvenser som er usikre på hvordan de skal – Mitt problem den gangen var – Av de største sakene innen for fl ere enn den som velger å stå De kaller virksomheten sin «sen- legge forholdene til rette for at at jeg ikke hadde noen jeg kunne økonomisk kriminalitet de siste fram med «en ubehagelig sann- ter for ytringskompetanse» og er ansatte får varslet på riktig måte, rådføre meg med, sier Monsen. fem årene, er halvparten avslørt het». Selv om arbeidsgiveren tilsy- landets første rådgivningsfi rma sier Arild Aspøy. Han er tidligere – Jeg hadde taushetsplikt i job- av ansatte. Men selv om varslere nelatende sitter med de sterkeste for varslere og for bedrifter som vil NRK-journalist, nå kommunika- ben, samtidig som jeg visste at jeg er veldig nyttige for sunn drift, har kortene, viser erfaringene at mange forbedre ytringsklimaet. Alle tre sjonsrådgiver, og en av de tre som måtte reagere for å stanse det ure- de lett for å tape ikke bare overfor virksomheter har lidd store omdøm- har «sivile jobber» som de lever av. står bak konsulentfi rmaet i den glementerte samarbeidet mellom en skeptisk arbeidsgiver, men også metap når historiene har kommet Explisit er en idealistisk virksomhet, nokså spesielle nisjen. Siemens og Forsvaret. Men hvor- overfor offentligheten, over for sine ut. Ledere som har forsøkt å feie sprunget ut av en felles interesse for dan skulle jeg gå fram? Hva slags nærmeste og til og med overfor seg ubehagelighetene under teppet, til et viktig samfunnsfenomen. Ingen å snakke med rettigheter hadde jeg, og hva slags selv, påpeker Aspøy. tross for at anklagene ikke nødven- – Vi kan hjelpe de som har sagt De to andre er psykolog Andreas reaksjoner kunne jeg forvente å bli – Per-Yngve opplevde et behov digvis har vært rettet mot dem selv ifra, og vi kan gi råd til de som Høstmælingen og tidligere møtt med? Det hadde vært veldig for å være offensiv slik at han personlig, har erfart at en slik tak-

Tenk globalt – handle lokalt! HMS i det internasjonale arbeidslivet Onsdag 21. november, Bergen ™ Mandag 3. desember, Oslo PROGRAM

Arbeidslivet er internasjonalt. Norske bedrifter etablerer ™ Kulturelle faktorer og HMS-arbeid i multikulturelle arbeidsmiljø Geir Golden Sæther, senioringeniør, Avdeling for Teknisk Arbeidsmiljø, StatoilHydro seg i andre land, og arbeidsinnvandringen har økt Fra øst uten sikring? EU-utvidelsen og HMS-konsekvenser på norske bygge- og betydelig. Ansatte blir sendt på oppdrag i utlandet og ™ anleggsplasser. Anne Mette Ødegård, forsker, Fafo jobber side om side med utenlandske arbeidstakere i ™ Den flerkulturelle bedriften. Jon Rogstad, post.dok, Institutt for sosiologi og Norge. Språklige og kulturelle forskjeller skaper nye samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

utfordringer for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet ™ Arbeidsmiljø i virksomheter med utenlandsk arbeidskraft. Erfaringer og tiltak. (HMS) på arbeidsplassene. Arbeidsmiljøsenteret Berit Bøe, seniorrådgiver, Direktoratet for arbeidstilsynet

inviterer til seminar for å se nærmere på HMS- ™ Internasjonale konvensjoner på det arbeidsrettslige området: Hvilke føringer legger de for HMS på arbeidsplassene i Norge? Else Leona McClimans, konsekvensene av det grenseoverskridende arbeidslivet. advokatfullmektig, Advokatfirmaet Frøland & Co DA

Program og påmelding på www.arbeidsmiljo.no, tlf: 815 59 750, e-post: [email protected]

6gWZ^Yhb^a_¬hZciZgZi º
_b¬j
YjZ]a\k\Y_]f
\af
Z]\j] NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 39

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK – Explisit er et konsulentfi rma med en svært spesiell nisje. De tre bak virksomheten er Per-Yngve Madsen, Andreas Høstmælingen og Arild Aspøy.

tikk kan slått kraftig tilbake. – Vi vil helst bidra til at en vars- lingssituasjon gjør minst mulig skade for alle involverte parter, inkludert den virksomheten hvor de kritikkverdige forholdene måtte ha forekommet, sier Andreas Høstmælingen. – Selv om en varsler fremsetter alvorlige påstander som det viser seg å være hold i, behøver ikke dette bety en total omdømmekata- strofe for virksomheten. En ledelse som tar opplysningene på alvor, og som ikke faller for den fristelsen det er å angripe budbringeren, kan komme ut av en slik sak på en god måte. Virksomheten kan få stan- set en skadelig praksis, samtidig som den fremstår med integritet og takhøyde. Det tjener bedriften på både i forhold til offentligheten og egne ansatte. Samtidig kan også fi nansielle tap som regel reduseres. Vi kan hjelpe både bedrifter som ønsker seg gode rutiner for å være forberedt i fall noe skjer, og bedrif- ter som trenger råd i en situasjon som allerede har oppstått.

Hemmelighold De fl este virksomheter vil sette mye inn på at eventuelle uheldige episo- der blir holdt unna nyhetsbildet. De tre i Explisit er klare på at det ikke er noe mål i seg selv å bidra til at varslerne og deres saker ikke blir offentlig kjent. – Noen ganger er vårt råd å ikke gå til media med en sak. Skadene for den ansatte kan bli for store. Men det fi nnes saker som er så alvorlige at publikum har krav på å få kjennskap til dem. Vi ser ikke på hemmelighold som en naturlig del av enhver form for krisehåndtering, påpeker Aspøy. – Det viktigste for hvordan en sak utvikler seg er ikke hvorvidt rett og slett en normal jobb på en plass. I mange bransjer tok det ned på, kommer til overfl aten i en – Det kan jeg si nå når jeg sitter den blir kjent, men hvordan den arbeidsplass hvor alle oppfører seg årtier å bygge en sikkerhetsfor- virksomhet preget av usikkerhet. med fasiten. Jeg har fått oppreis- blir løst og hvordan de kritikkver- bra og ingen bryter lover og regler. ståelse, derfor er det på høy tid at – Men det fi nnes varslere som ning i retten, erstatning og ny jobb. dige forholdene blir stanset. Statoils Det kan alle få, dersom bedriften man starter arbeidet med å skape roper «ulv» ut fra mindre hederlige Jeg ser på meg selv som en «vel- Iran-historie er et eksempel på lar være å skape en prosess hvor en positiv forståelse for varsling.En motiver? lykket varsler», til tross for at jeg hvordan klønete håndtering kan budbringeren og ikke budskapet slik forståelse forteller at her hos oss – Ja, og det fi nnes fl ere promi- også har fått helsemessige plager skape en mye større skandale enn blir sett på som problemet. Det å blir alle tatt på alvor, her er det helt nente eksempler på slik oppfør- og alltid vil være preget av det som nødvendig fordi saken ikke ble tatt skyte på budbringeren er en ulykke ufarlig å komme med ubehagelige sel. Så selv om en bedrift aldri har hendt. på alvor fra starten av. Varslerne som en del bedrifter trenger hjelp innspill såfremt de er fremsatt i skal avvise en varsler som illojal – Er dette en «karriere» du vil som sa ifra internt opptrådte helt til å unngå, bestebe mening. uten grunn, så skal man likevel anbefale til andre? etter boka, men saken var så alvor- mener Andreas DetD gir med- være oppmerksom på at det fi nnes – Det er vanskelig å si, for lig at offentligheten under enhver Høstmælingen «Noen ganger er arbeidernear en mennesker som prøver å gjemme mye kan gå galt underveis, og det omstendighet ville hatt krav på å få trygghettry som seg bak begrepet «varsler» uten å kunne også skjedd med meg. Du kjennskap til den, mener han. Valla og Fjeld vårt råd å ikke gå til virksomhetenvi fortjene å bli omtalt med en slik blir latterliggjort og utstøtt, og du – Det er slett ikke media fordi skadene bareba kan tjene betegnelse. støter mot en motstand som det Åpenhet som ressurs umulig at både på,på understre- er vanskelig å få tak på for den Kvaliteten på en organisasjon kan Gerd-Liv Valla i for den ansatte kan kerke han. Var verdt ubehaget er ikke alltid konkret og synlig. måles ut fra hvordan den tar hand LO og Olav Fjeld bli store.» – Dessuten Selv har Per-Yngve Monsen gått Påkjenningene går ut over selvres- om sine varslere, mener de tre. I i Statoil kunne er mangel igjennom hele kverna av åpen og pekten, du blir sliten og paranoid, fredstid er det lett å være gode kol- overlevd i sine stil- på takhøyde skjult motstand på arbeidsplas- og det tærer på forholdet til både leger, det er når kruttet kommer på linger dersom de nærmestnæ en sen, depresjoner, sykemeldinger, ektefelle og barn. Jeg har kommet bordet kulturen stilles på prøve. hadde møtt ubehagelighetene på en garanti for at ledelsen ikke vil få arbeidsledighet og usikkerhet om ned på beina, men jeg kunne også – En kultur som tillater åpenhet annen måte, sier Høstmælingen. tilgang til alle de opplysningene fra fremtiden. Underveis har han sagt endt på trygd. Vi tror i alle fall at og kritikk er en ressurs på ethvert – For en bedrift er gode vars- bedriftens indre liv som ledelsen at han aldri ville gjort noe tilsva- alle som vurderer å gjøre det jeg arbeidssted. En varsler med ærlige lingsrutiner kriseforebygging på faktisk trenger for å styre bedriften. rende om igjen. I dag konkluderer har gjort, trenger noen å snakke hensikter er ikke ute etter å skade samme måte som sikkerhetsregler For heller ikke informasjon om for- han med at prosessen tross alt var med før de kaster seg utfor kanten, bedriften. Han eller hun ønsker seg er det på en fysisk farlig arbeids- hold som ledelsen ville ønsket å slå verd ubehaget. sier Per-Yngve Monsen. 40 NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Alf Bjørseth – solgründer og teknologioptimist, mener at CO2-lagring er viktig i mange år frem til alternative energikilder kan ta over for de fossile kildene som dominerer i dag. Emission impossible – Vi går inn i en periode med Emmission Har sett lyset besyv med i laget. Han pekte på at Viktig grunnlag En mindre kjent «miljøteknolog» slaget om opinionen var langt fra Grips direktør Eva Britt Isager Impossible, mener solkraftgründer Alf er Jens Ulltveit Moe, som sto frem vunnet så lenge Fremskrittspartiet bekrefter at teknologi etter stiftel- Bjørseth. Miljøstiftelsen Grip hyllet for forsamlingen nærmest som en frontes av Carl Ivar Hagen som fort- sens mening er en viktig del av nylig omvendt synder. Han bekjente satt kaller klimaproblematikken for løsningen på klimakrisen. seg selv denne uken, og budskapet at han lenge hadde vært nokså lun- «tøv», og av Siv Jensen som samler – Vår premiss er at verden skal var at norsk næringsliv kan ha mye å ken til hele klimaproblematikken, stemmer ved å mene at tiltakene kunne drive økonomien slik den men at han hadde sett lyset i nyere mot klimaproblemene ikke må er, og at det er lov å tjene penger tjene på å utvikle teknologi som kan tid. Mye av dette lyset hadde han, ramme norske forbrukere. på løsninger som kan få kloden til- avhjelpe den gryende klimakrisen. ifølge ham selv, sett komme fra Etter Willochs mening er ikke bake på et bedre spor. Grip vil spille brannene i Hellas og California og globaliseringen og de frie markeds- på lag med næringslivet, og bruke AV DAG HÅKON HELLEVIK for dagens energikilder. Bjørseth fra våpnene i miljøkrigen i Darfur. kreftene problemet for klimaet. eksisterende markedsmekanismer [email protected] trakk frem mulighetene i å bygge ut Nå satser også Ulltveit-Moe stort Derimot er det en del av problemet til å gjøre det som er nødvendig, sier vindkraft – både på land og til havs på solenergi. Han håper på drahjelp at markedskreftene ikke alltid er hun. Mulighetene er store for dem som – og avslørte også en sterk sans for fra stigende olje- og elpriser. frie nok. Et godt eksempel i så måte er at velger å satse. Det var beskjeden tanken om å bygge kjernekraftverk – Jeg håper oljeprisen stiger til over – I dag er det eksempelvis hedersprisen Glassbjørnen gikk til fra både Bjørseth og Jens Ulltveit- basert på det «norske» grunnstoffet ett hundre dollar fatet, og at norske klimaavgifter på lokal transport, gjødselprodusenten Yara for en pro- Moe, som begge var hyret inn for thorium. strømpriser stiger til over en krone per men ikke på fjerntransport med duksjonsteknologi som har gitt bety- å spre det optimistiske budskap – Men fortsatt må vi basere oss kWh. Det vil få sløsingen ned, og det skip og fl y. Det gir kunstig stimu- delig reduserte klimagassutslipp fra blant de fremmøtte. på fossilt brennstoff i mange år vil gi næringslivet store muligheter til lans til store produsenter langt fra selskapets saltpetersyrefabrikker. Bjørseth vant Grips næringslivs- fremover. Da er rensing og lagring å tjene penger på miljøvennlige alter- markedene på bekostning av små – Resultatene er svært gode og pris Glassbjørnen i 2006 for sin av CO2 viktig. Faktisk kan all CO2 native energiformer, mente han. produsenter nær markedene. Det potensialet stort. Vi tror det er viktig innsats for å utvikle og produsere fra hele Europa i 25 år fremover fører til en skjev konkurranse, hvor med en slik pris, som kan synlig- teknologi for utnyttelse av energi lagres i Sleipner-feltet i Nordsjøen Opinionen ikke vunnet forurensende transport over lange gjøre at det faktisk skjer mye inter- fra solen. Men solkraft er ikke påpekte Bjørseth, som betegnet seg Også den gamle høvdingen Kåre avstander blir et av resultatene, essant klimaarbeid i norske bedrif- den eneste mulige erstatningen selv som en «teknologioptimist». Willoch var hentet inn for å gi sitt mente han. ter, understreker Isager.

FOTO: KAJA MEANS Glassbjørnen til Yaras klimagassprosjekt Gjennom mange års forskning har gjødsel- Europa blir gevinsten 30 millioner tonn. Til kurs og guidete turer i Lofoten, Vesterålen produsenten Yara utviklet en produksjons- sammenligning er Norges totale utslipp 54 og Nord-Salten, fi kk Glassbjørnens reise- teknologi som reduserer utslippene av millioner tonn CO2-ekvivalenter. livspris. En del av deres konsept er å legge dinitrogenoksid fra selskapets saltpetersy- I tillegg til hedersprisen kåres det stor vekt på å formidle kunnskap om natu- refabrikker med 70 til 90 prosent. For dette Glassbjørn-vinnere i fi re faste kategorier. ren til turistene, og å vise hvordan man kan fi kk selskapet årets utgave av Grips miljø- Posten Norge AS fi kk produktprisen for ferdes uten å sette spor. pris for næringslivet, Glassbjørnen. å ha utviklet et nytt system for forsendelser Arkitektkontoret Gasa fi kk Glassbjørnen Dinitrogenoksid, kjent som lystgass, er av brev og pakker på en mest mulig effek- i åpen klasse for sin deltakelse i prosjek- en vesentlig bidragsyter til klimaproble- tiv måte. teringen av det nye boligkomplekset mene. Teknologien er tatt i bruk ved åtte Statens vegvesen fi kk prisen for årets Pilestredet Park i Oslo. Prosjektet hadde av Yaras fabrikker, og er på vei inn i stadig mest miljøvennlige innkjøp, etter at to ambisiøse miljømål, og resultatene er fl ere. Innen utgangen av 2008 vil metoden fergesamband i Rogaland og Hordaland nå grundig dokumentert, ifølge juryen. ha redusert selskapets utslipp med fem driftes av nye ferger som benytter fl ytende millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. naturgass, LNG, som drivstoff. Yaras delegasjon mottok Glassbjørnens Brukes den på samtlige gjødselfabrikker i Lofoten Kajakk, som arrangerer kajak- hederspris for sin renseteknologi for saltpetersyrefabrikker. NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 41

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Faktorenes orden er ikke likegyldig Kristiansand kommune har satt i gang et prosjekt for å redusere energiforbruk og CO2-utslipp i 60 kommunale bygninger. Samtidig skal den energien som faktisk blir brukt, dreies mer i fornybar retning.

– Men det er ikke tilfeldig hvor- orden langt fra likegyldig. dan et slikt arbeid – Det handler blir skal organi- om å starte i rik- seres, sier Rune tig ende, om først Rosseland. Han «Det handler å plukke de fruk- presenterte pro- om å starte i tene som henger sjektet på Grip nederst på treet. Forum, og skal riktig ende, om En arbeidspro- lede det gjennom først å plukke sess som henger de fi re årene det logisk sammen skal vare. Han har de fruktene som bidrar til et best Rune Rosseland har utarbeidet «oppskriften» som Kristiansand bruker når byen nå skal redusere energibruk og utslipp utarbeidet et eget henger nederst mulig resultat, fra kommunens bygninger. «veikart» til bruk og hvis noen av på ferden mot en på treet.» elementene faller Kommunens mål kommunale administrasjonsbygg. enn ti prosent, sier Rosseland. mer miljøvennlig ut blir det vanske- Over halvparten av de 60 byg- Kommunens mål er å redusere kommunal byg- lig å gjennomføre gene som omfattes av arbeidet er energiforbruket med ti prosent, ta vekk oljefyring ningsmasse, og her er faktorenes helheten, påpeker han. skoler. De øvrige er helsebygg og men samtidig øke bruken av for- – CO2-utslippene håper jeg vi kan nybar energi slik at utslippene av kutte med så mye som mellom 20 klimagasserk kan senkes med mer og 40 prosent. Et tiltak som eksem- God måloppnåelse i ti punkter enne dette. pelvis å ta vekk oljefyring til fordel – Målet ble satt før jeg ble enga- for fjernvarme, vil gi gode bidrag sjert,sjs og jeg mener vel vi bør klare i så måte. I tillegg bygger vi egne Rune Rosselands «veikart» på spørsmålet «hva har vi klart særlig kompetanse. Det er denne å redusere energibruken med mer biobrenselanlegg. har form av et «hjul for god å få til så langt». Hvis energifor- sentrale enheten som gjør de måloppnåelse». Det starter bruket på en skole som står tom analysene som energioppfølgings- på lørdag er det samme som da systemet gir muligheter for. med solid ledelsesforankring, den var i bruk på fredag, er noe og legger stor vekt på galt. Prosjektet benytter et web- Investeringer dokumentasjon og synliggjøring basert system som «vet» hva Analysene vil også kunne doku- av tiltakene underveis. som foregår hvor, bokstavelig mentere tiltak som krever sær- talt fra time til time. Systemet vet lig store investeringer. Disse vil Ledelsesforankring at et kontorbygg står tomt etter det være naturlig å vurdere når Ingen tiltak i noen organisasjon klokken 17, mens et sykehjem effekten av de enklere tiltakene kommer av fl ekken hvis det ikke fortsatt er i full drift. Ved å regis- er målt. Det er avsatt 16 mill er forankret i toppen. Ledelsen trere et særlig høyt energiforbruk kroner, og det meste skal inves- må ville tiltaket, og hele organisa- i september, fant man ved et til- teres i utstyr som bidrar til økt sjonen må vite at ledelsen vil. felle frem til et bygg hvor varme- energieffektivitet. anlegget ble slått på for vinteren Dedikert bemanning før kjøleanlegget var blitt slått Krav til nybygg Det handler også om forankring. av etter sommeren. Andre avvik Arbeidet med de første punktene Prosjektet skal ikke settes bort til kan skyldes tekniske feil. Enkle vil gi erfaringer som det er natur- folk som har det som bijobb på analyser fører til at man i mange lig å ta i betraktning når kom- fredag like før de drar hjem og tilfeller har kunne redusere ener- munen bygger nytt. Prosjektet tar helg. Det skal plasseres hos giforbruket betydelig ved å skru utarbeider egne designkriterier ansatte som har prosjektet som på en bryter eller to. som berører enøk i nybygg. en viktig del av sin jobb, som føler eierskap til det og som måles på Kommunikasjon Synliggjøring og resultatene. Dette gir kompetan- Energioppfølgingen skjer sentralt rapportering seoppbygging og kompetanseo- i eiendomsforvaltningen, og ved Samfunnet har krav på tilgang verføring i organisasjonen. å formidle kunnskap om hva til resultatene fra prosjektet.

som skjer til brukere, partnere og Gode resultater skaper ytterligere www.gyldendal.no/akademisk Historikk leverandører kan man skape et eierskap til prosjektet, og synlig- Det må skaffes dokumentasjon på eierskap også der. Resultatet blir gjøring vil kunne gi innspill til det Personaladministrasjon – Teori og praksis hvor vi har vært. I dette tilfellet er gjerne tilbakemeldinger om tiltak videre arbeidet. • 4. utg. 2005 • 451s. • Kr 439,– det snakk om data på energiforbruk som kan gjøre prosjektet enda og beregnet utslipp før prosjektet mer effektivt. Fornybar energi Rekruttering og utvalg av medarbeidere ble startet. Bare ved å vite status Redusert energibruk er bare ett – og arbeidssøkers valg av arbeidsgiver for i går, er det mulig å vite hvilke Drift og vedlikehold skritt på veien til bedre miljøge- • 2 utg. 2004 • 324 s. • Kr 429.– fremskritt som gjøres i morgen. Drift og vedlikehold av energisys- vinster. En overgang til fornybare Dette er nyttige oppslagsverk for alle som arbeider med personal- administrative oppgaver. Forfatteren har mange års praksis temene i alle byggene er sentrali- kilder for den energien man fak- på området: som personaladministrator i nærings- Energioppfølgingssystem sert, slik at jobbene kan gjøres av tisk bruker vil øke denne miljøge- livet; som amanuensis i faget ved Norges Dette er status for i dag, svaret mennesker som opparbeider en vinsten ytterligere. Handelshøyskole og som dosent ved Sjøkrigsskolen. 42 ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: KAI-OTTO MELAU

Storebrand er best på etikk, ifølge Framtiden i våre henders undersøkelse om fond som er registrert i Verdipapirforeningen. – Vi har omfattende etiske krav for hele vår portefølje. Kravene omfatter blant annet våpen, tobakk, menneskerettigheter og korrupsjon, sier konstituert leder Julie Songstad Andersland i avdeling for samfunnsansvarlige investeringer i Storebrand Kapitalforvaltning. Null klimaeffekt for etiske fond ■ Utgjør under én prosent av all fondssparing. «I våre egne undersøkelser svarer en Klimatrusler og miljødebatt skjellige fondene som er registrert Skattefordeler stor andel at de vil ta etiske hensyn i sine i Verdipapirforeningen. Bare 12 Avkastningen er nesten like god i har ikke gjort nordmenn av dem har en spesialisert etisk rene etiske fond som i konvensjo- investeringer, men i praksis er det få som mer villige til å investere i profi l: nelle fond, men variasjonen er stor. stiller etiske krav.» aksjefond med etisk profi l. ■ For tre år siden var 0,88 pro- FIVH mener både fondsforvaltere sent av den totale kapitalen som og kunder bør øke interessen for Julie Songstad Andersland, Storebrand investeres i aksjefond plassert i grønne fond, også fordi alt tyder på AV GEIR OVE FONN spesialiserte etiske fond. I dag har at klimautfordringene på lengre Kapitalforvaltning [email protected] andelen sunket til 0,86 prosent. sikt vil øke avkastningen innen ■ Det tilbys i dag to fl ere spe- for eksempel solenergi og annen Av 395 milliarder kroner som spares sialiserte etiske fond enn for tre miljøteknologi. kedet. I dag er rundt 63 prosent Nytt klimafond? i fond, er bare 3,5 milliarder kroner år siden. I samme periode økte – Både myndighetene, selska- av den totale investeringsmassen Pensjonsfondet – som nå har en verdi plassert i spesialiserte etiske fond. antallet vanlige fond med 73. pene og folk fl est har ansvar for underlagt etiske retningslinjer. på over 2000 milliarder kroner – skal Det er under én prosent, og andelen ■ Bare 0,2 prosent av utenland- at investeringene i fond med etisk For tre år siden var det bare ett sel- i løpet av 2008 gjennomføre en grun- har stått på stedet hvil de siste tre ske plasseringer i norske fond profi l øker. Regjeringen kan bidra skap som hadde etiske retnings- dig evaluering som kan føre til at de årene. investeres etisk. med å innføre skattefordeler, ved for linjer for hele sin portefølje – nå etiske retningslinjene blir skjerpet. – Dette er skuffende. Vi hadde Hermstad mener undersøkelsen eksempel å halvere skatt på avkast- har fem av 19 innført slike etiske Ifølge fi nansminister Kristin trodd på større interesse for å viser at kundene har én intensjon ning fra 28 prosent til 14 prosent i minimumsstandarder. Halvorsen er det også aktuelt å plassere pengene i fond som for når de går fra banksparing til å etiske fond, sier Arild Hermstad, – Dette er et klart fremskritt. etablere et nytt fond som skal eksempel har en positiv effekt for investere i aksjefond: Å tjene pen- som viser til at Nederland har en Statens Pensjonsfond Utland har gjøre såkalte strategiske, politisk miljøet, sier daglig leder Arild ger. Derfor stiller de ikke spørsmål slik ordning. med sine etiske retningslinjer motiverte investeringer innen for Hermstad i Framtiden i våre hen- om etikk. tydeligvis skapt ringvirkninger. Vi eksempel miljøteknologi. der (FIVH). – Grønne fond og andre etiske Fremskritt ser at stadig fl ere fond kaster ut Et eget miljøfond innenfor det fond markedsføres for dårlig. Det er Undersøkelsen fra FIVH viser selskaper som ikke holder et visst daværende Oljefondet ble avviklet Ingen fremgang dessuten altfor få kunder som spør samtidig at etiske retningslinjer etisk nivå, sier Hermstad. i 2005, etter fi re år med mager FIVH har undersøkt de 457 for- etter det, sier Hermstad. er på full fart inn på fondsmar- avkastning. NR. 40 – FREDAG 9. NOVEMBER 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK, MILJØ & SAMFUNNSANSVAR 43 DET SKJEDDE — neste uke www.ukeavisenledelse.no Tror på grønn bølge Søndag 11. Nehrus fødselsdag, den feires som Martin, Martine Barnas dag. Ukeavisen Ledelse er en avis Ifølge undersøkelsen retningslinjer i Pensjonsfondet, sier og Morten ■ i 1952 kom den første hitlisten for ledere og ressurs personer Andersland. har navne- for singelplater ut i England som er opptatt av verdiskaping, fra FIVH, er Storebrand ■ samfunnsansvar og faglig dag, det er i 1963 dannet et vulkanut- utvikling. Grønn bølge totalt sett best på nasjonaldag brudd på havbunnen en ny Vi fokuserer på det viktigste etikk av de norske Hun tror det i årene fremover vil bli i Angola, islansk øy, Surtsey som skjer innen ledelse, politikk, stadig større interesse for grønne og vi feirer ■ i 1982 ble Lech Walesa, leder øko nomi og næringsliv. forvaltningsselskapene. fond, spesielt for fond med en Mortensmesse. av Solidaritet i Polen, etter 11 Ukeavisen Ledelse er uavhengig – Vi har omfattende etiske krav klimavennlig profi l. ■ i 1821 ble den russiske forfat- måneders internering og ikke et talerør for noen for hele vår portefølje. Kravene – Vi ser at fl ere grønne fond har teren Fjodor Dostojevskij født organisasjoner. går lenger enn de etiske retnings- gjort det svært bra den siste tiden. ■ i 1940 ble Ronald Fangen den Torsdag 15. REDAKSJON: linjene til Statens Pensjonsfond, Beregninger gjort av våre forval- første norske forfatteren som ble Oddfrid og Oddvar har navnedag, Telefon: 22 31 02 10 og omfatter blant annet våpen, tere viser at det hverken er bedre arrestert av tyskerne, anklaget for og det er fengslede forfatteres dag. Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] tobakk, menneskerettigheter eller dårligere avkastning med «tyskfi endtlig virksomhet» ■ i 1893 ble den norske forfatter- ■ ABONNEMENT KL. 9-15: og korrupsjon, sier konstituert de omfattende kravene vi stiller i 2004 døde Yasir Arafat, 75 år forening stiftet Telefon: 22 31 03 40 leder Julie Songstad Andersland til våre fond. Det er derfor ingen gammel ■ i 1940 isolerte tyskerne Telefaks: 22 31 03 05 i avdeling for samfunnsansvar- grunn til ikke å investere pengene 350 000 jøder i Warszawas E-post: [email protected] lige investeringer i Storebrand sine på en etisk forsvarlig måte, Mandag 12. ghetto i Polen ANNONSE: Kapitalforvaltning. sier Andersland. Torkil og ■ i 1995 ble den amerikan- Telefon: 22 31 02 10 Det enkeltfondet som får best Torkjell har ske romfergen Atlantis koblet Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] Skuffet skussmål fra FIVH er DnB NOR navnedag, og vi sammen med den russiske Hun deler FIVHs skuffelse over at Miljøinvest, som bare investe- feirer Klements- romstasjonen Mir 400 km over POSTADRESSE: Postboks 1180 Sentrum, ikke en større andel av investerin- rer i selskaper som gjør miljø til messe. De fl este jordens overfl ate 0107 Oslo gene går til fond med etisk fokus. næringsvei. primstaver BESØKSADRESSE: – I våre egne undersøkelser sva- har et anker til Fredag 16. Kongens gate 22, Oslo rer en stor andel at de vil ta etiske Etiske fond merke for dette, Edgar og UTGIVER: Mentor Medier AS hensyn i sine investeringer, men i og i den folke- Edmund har PRIS: kr 1265 per år (45 utg.) ■ praksis er det få som stiller etiske Samfunnsansvarlige inves- lige tradisjon kom dette til å stå for navnedag, og TRYKKERI: Nr1Trykk AS krav eller tenker gjennom hvor teringer: Stiller ikke-fi nansi- at nå skulle alle skip ligge for anker det er kirkelig elle krav ut fra ulike etiske ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: pengene deres ender opp, sier i havna. minnedag for Magne Lerø Andersland. prinsipper. ■ i 1139 ble Magnus Blinde og Gertrud den 22 31 03 22 ■ Etisk minimumsstandard: Sigurd Slembe drept i slaget ved store. [email protected] Kutter selskaper Minstestandarder for selska- Holmengrå ■ i 1936 ble REDAKSJONSASSISTENT: pene man investerer i, for ■ Siv Kristiansen Storebrand satset på etiske fond i 1929 ble Grace Kelly født Sigrid Undsets Benazir 22 31 02 07 allerede for 12 år siden, og stiller eksempel at de ikke produserer ■ i 1974 kom «25. september- bøker forbudt Bhutto [email protected] nå etiske krav til alle sine egenfor- våpen, tobakk eller påfører plassen» av Dag Solstad ut av Nazi- JOURNALISTER: valtede fond. Ut fra disse kravene miljøskade. myndighetene i Tyskland Dag Håkon Hellevik ■ 22 31 02 14 har selskapet ekskludert 87 selska- Best in class-fond: Investerer Tirsdag 13. ■ i 1988 ble Benazir Bhutto [email protected] per fra sin portefølje. Til sammen- i alle typer bedrifter, men bare i Kirsten og Kirsti har navnedag. Pakistans første kvinnelige Anita Myklemyr 22 31 02 19 ligning har Statens Pensjonsfond de som er best i sin klasse når ■ i 1850 ble statsminister [email protected] trukket seg ut av 21 selskaper det gjelder områder som miljø, den britiske ■ i 1996 ble den russiske Mars- Bjørn R. Jensen menneskeretter, ansattes vilkår 22 31 02 22 med bakgrunn i deres etiske forfatteren sonden «Mars 96» skutt opp. [email protected] retningslinjer. og eierstyring. Robert Louis Den kom ikke ut av jordbanen, ■ Wanda Kristiansen (permisjon) – Pensjonsfondet bidrar generelt Grønne fond: Investerer Stevenson, og deler falt ned over Stillehavet 22 31 02 13 [email protected] til å få sterkere etiske krav i bransjen. i miljøvennlige sektorer, for kjent for «Dr. og Sør-Amerika eksempel fornybar energi og DESIGNSJEF / WEBMASTER: I Storebrand ser vi på ingen måte Jekyll og Mr. Jørn Støylen negativt på enda strengere etiske annen miljøteknologi. Hyde» født Lørdag 17. 22 31 02 06 — 92 43 80 51 ■ i 1922 ble Hauk, Hogne og Hugo har navne- [email protected] Aud WEB: revyskuespil- Schønemann dag, og det er den internasjonale Marianne Reinskou Granerud leren Aud Studentenes dag. Redaksjonssjef Schønemann født ■ i 1916 senket tyskerne den 22 31 02 17 ■ [email protected] i 1994 sa 52,2 prosent norske passasjerbåten «Vega» Gry Watn av velgerne i SVerige ja til utenfor Bergen Journalist SPRÅKDAGEN 2007 ■ 22 31 02 41 EU-medlemskap i 1968 tok russerne bilder av [email protected] månens bakside med farkosten Onsdag 14. ANNONSER: Norsk språk under press: «Sond 6» Arnt-Ove Drageset ■ Salgs- og markedssjef annonse Fred, Freddy og Fredrik har nav- i 1989 utkom boken 22 31 02 18 — 92 44 58 46 • forsking nedag, og det er verdens diabetes- «Edderkoppen», om maktkam- [email protected] dag. I India markeres Jawaharlal pen i Ap Hilde Leitring • høgare utdanning Key Account Manager 22 31 02 12 — 98 61 71 61 • næringsliv [email protected] Per Myhre nr. 0740 Salgskonsulent SUDOKU 22 31 02 21 — 47 85 09 61 Torsdag 15. november 2007, kl. 0900–1300 [email protected] Vika kino, Ruseløkkveien 14, Oslo Arne Bergsli Prosjektleder nett 22 31 02 17 Innlegg: Ukeavisen Ledelses Sudoku [email protected] Tora Aasland, statsråd for forsking og høgare utdanning Geir Johansen sponses av Agresso AS – Salgs- og markedskoordinator Haakon Benestad, prorektor, Universitetet i Oslo din leverandør av kunde- 22 31 02 34 — 91 81 42 64 Brit Mæhlum, professor, NTNU og fakturaløsninger. [email protected] Tove Bull, professor, Universitetet i Tromsø OPPLAG: Stian Almli Torunn Lauvdal, rektor, Universitetet i Agder Salgssjef 22 31 02 70 Vera Schwach, forskar, NIFU STEP Puslespill-sudoku spilles [email protected] Finn Bergesen jr., adm. direktør, NHO 5 4 8 slik: Fyll rutene med tallene Mona Røkke Salgsleder Erik Dalen, viseadm. direktør, Synovate Norway fra 1 til 9 slik at hver rad, 22 31 02 72 Jørn Lund, professor, Danmark 1 5 kolonne og boks (9 ruter med [email protected] Catharina Grünbaum, skribent, Sverige 4 8 tykk ramme rundt) har kun Veturli 6 i G. Óskarsson, professor, Island én forekomst av hvert tall. PFU er et klage- Sylfest Lomheim, direktør, Språkrådet Vanskegrad: Lett organ oppnevnt av 2 4 8 Norsk Presse- Løsning på nr. 0739: forbund. Organet, Meir informasjon: www.sprakradet.no 4 6 som har medlemmer fra press- Konferansen er gratis. Påmelding: 15248 6973 eorganisasjonene og fra allmennheten, 7 2 9 6 98137425 behandler klager mot pressen i pres- [email protected] – tlf. 22 54 19 50 374259816 seetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). 8653741 9 2 4 2 9 278 6 1 534 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 4 3 1 592687 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] 2 7 5 89623741 2 16748359 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg 5 1 9 7 4391 5268 retten til å lagre og utgi alt innsendt og © www.djape.net innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Det er ikke synd på innvandrerne, mange av dem har råd til både bil og dyre sigarer, heter det i en pressemelding fra Frps byråd i Bergen, Øistein Christoffersen. FOTO: PATRICK BAZ/SCANPIX FOTO: FRANZ-PETER TSCHAUNER/SCANPIX FRANZ-PETER FOTO:

UKENS VIKARBYRÅ:

FORSVARET MÅ INNSKRENKES . granatkaster. De kommer derfor til Skip må legges i opplag, og baser å få instruks om å ta det litt roligere Oss drittsekker imellom som nylig er fl yttet for å spare enn det de er vant med. Men de tig- penger må fl yttes tilbake dit de opp- gende rumenerne vil de neppe la få CARL I. HAGEN synes det Jesus. Det underlige er at den rinnelig kom fra for å spare enda bevege seg fritt. Fordelen med det er er urettferdig at han blir kriti- som har fi ket til ham fl est mer penger. Kanskje må til og med at vi anstendige borgere i det minste sert for å ha brukt «drittsekk» ganger er den som liksom skal Hans Majestets Kongens Garde kan få gå i Slottsparken uten å høre en håndfull ganger i boken være ekspert på hva Mesteren legges ned. plagsom trekkspillmusikk. sin. Vi må jo ikke glemme at mente om hine og hitt, nemlig Vi vet råd. I en tid da statsministe- Blackwater kommer til å få streng han har skrevet sikkert hundre pastor Kjell Magne Bondevik. I ren henter inn en likestillingsminister beskjed om å ikke angripe jublende

tusen ord som er så uskyldige forbindelse med bok skrivingen FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX fra Manpower, må det da være mulig barn rundt slottets vegger på 17. mai. at de kan sies på søndags- har Hagen anstrengt seg for å med lignende grep også i de væpnete Men de skal selvsagt få kjøre først i skolen, til og med i Stortinget komme på alt vondt og vanske- styrker. For tiden skal jo det meste toget i sine pansrede, svarte biler. uten å bli klubbet ned. Det er lig som Bondevik har sagt om konkurranseutsettes. Det kommer Kongefamilien er ikke større enn dobbelt urettferdig fordi han og gjort mot Frp og Hagen de mer i Den hellige skriften. nok til å ende med at Garden blir at vi trenger de fl este, kanskje med «i årevis har vendt det andre siste tredve år. Det er mulig Det gikk temmelig hett for seg erstattet med vakter fra Blackwater. unntak av Ari Behn. Det skulle da bare kinnet til», som han sa på han har fått tømt seg nå. Hvis i det gamle Israel. Det kan nok De har godt trente folk til overs mangle at vi ikke satte de som er best Standpunkt i NRK. han absolutt skal herje mer være et og annet for Hagen nå som de blir kastet ut av Irak. og billigst til å passe på dem. Det er Å vende den andre kinnet med Bondevik, er Bondevik å plukke opp, for eksempel Hadde Blackwater vært på vakt bare til å venne seg til at verden ikke til er noe Hagen har lært av sikkert positiv til at han leser fra hevnsangene. da Eli Hagen kjørte ned slottstrappa, lenger er det den en gang var. kunne damen blitt blåst til havs med dhh sier Sollied selv til Dagbladet. Det er jo ikke UKENS GRÅHÅRETE: Trenerløse Rosenborg lett å bli klok på. Det betyr sannsynligvis at IFØLGE MEDIENE er det mye som tyder på Rosenborg kan ansette og sparke et par trenere – DET KAN IKKE BLI VERRE enn mye av det Heidi Grande Røys har Trond Sollied blir trener i Rosenborg. til før Sollied dukker opp. Hvis han da dukker prestert. Staben i Konkurransetilsynet er jo nesten blitt gråhåret, skriver – Jeg kan tenke med å trene Rosenborg en opp. Det kan jo være andre klubber han også Trygve Hegnar i Finansavisen. Men gjør det egentlig så mye at tilsynet blir eller annen gang. Men det handler om timing, kan tenke seg å trene. like grå i håret som Hegnar er?

B6HI:G>DG<6C>H6H?DCD<A:9:AH: ·B6HI:GD;B6C6<:B:CI &RAMTIDEN¬ER¬IKKE¬HVA¬DEN¬EN¬GANG¬VAR

KZgY^Zgh`VeZhbZY`jcch`Ve CICJhBVhiZg^dg\Vc^hVh_dcd\aZYZahZaVgYZ\`dbW^cZgZ VgWZ^Yd\jiYVcc^c\^ZiW^YgV\i^a[gVbi^YZchkZgY^h`Ve^c\# @jghZcZhdb^cc\€gZgWVhZgie€YZch`VcY^cVk^h`Z aZYZahZhbdYZaaZcd\YZi[V`ijbVikZgY^Zgh`VeZh^hVbhe^aa bZaadbiZ`cdad\^!bZccZh`Zgd\hVb[jcc#

¢ch`ZgYjWgdh_ngZ4 HZcYhbhbZYcVkcd\ #)#%2/æEV VYgZhhZi^a'')'bZY `dYZdgY1BDA3 lll#cicj#cd$bb