Melding Om Politisk Vedtak

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Melding Om Politisk Vedtak Telemark fylkeskommune epost: [email protected] Vår saksreferanse: Vår arkivreferanse: Deres referanse: Vår dato: Arkivsak: 19/443 002 21.06.2019 Løpenr. 6784/19 MELDING OM POLITISK VEDTAK INNSPILL TIL NYE VESTFOLD OG TELEMARK FYLKE DITT OG MITT VESTFOLD OG TELEMARK - ET KUNNSKAPSBILDE I UTVIKLING Saken er behandlet i Notodden kommunestyre i møte den 20.06.2019 som sak nr. 58/19. Kommunestyrets vedtak: Notodden kommune gir følgende innspill til Ditt og mitt Vestfold og Telemark. Et kunnskapsbilde i utvikling: Notodden kommune støtter prioriteringen av samhandling som forutsetning for å løse komplekse samfunnsutfordringer, men så gjerne at samhandling ble konkretisert sterkere opp mot utvikling og etablering av fellesløsninger. For eksempel når det gjelder anskaffelser, digitalisering/IKT, innovasjon, spesialisert kompetanse, kommunikasjon og samferdsel. Notodden kommune er enig i at Vestfold og Telemark er en sterk industriregion med teknologi i verdensklasse og at det ligger store muligheter i å koble eksisterende kompetansemiljøer i og utenfor den nye regionen. Når dette eksemplifiseres i rapporten står det: sterke fagmiljøer i triangelet Kongsberg – Horten – Grenland. Det ville vært naturlig at Notodden, med blant annet Telemark Teknologipark og NEL Hydrogen, var nevnt i denne sammenhengen. For eksempel ved at det sto Kongsberg/Notodden – Horten – Grenland. Notodden kommune vil under sentrale utviklingstrekk i Vestfold og Telemark at behovet for arbeidskraft innen helsesektoren blir tillagt større vekt. Det står i rapporten at det er vanskelig å forutse kompetansebehovene på lang sikt, men behovet for eksempelvis sykepleiere vil etter vår oppfatning være en utfordring i årene som kommer. Notodden kommune kunne også gjerne sett at fylkets rolle, når det gjelder kommunenes utfordringer knyttet til psykiske lidelser, rus og mennesker med nedsatt funksjonsevne og særskilte behov ble utdypet noe mer i rapporten. Kanskje er det mye å hente innen disse tjenesteområdene. Teatergata 3 Postboks 193 3672 Notodden Telefon 35 01 50 00 [email protected] www.notodden.kommune.no Under verdiskaping og næringsutvikling er reiselivet nevnt. Notodden kommune mener denne delen av næringslivet bør ha en mer omfattende beskrivelse av nåsituasjonen. Det nye fylket vil eksempelvis være en aktiv partner i forvaltningen og formidlingen av verdensarven, Rjukan – Notodden Industriarv. Når det gjelder hva som skal til for å lykkes med regional planlegging er Notodden kommune enig i at den regionale planleggingen skal ta hensyn til at kommunenes utfordringer og behov er ulike, skal ha god kobling mot økonomiprosessene og at det er en forutsetning med bred involvering av samarbeidende aktører. Notodden kommune savner imidlertid at behovet for god plankompetanse er en nødvendig forutsetning. God utnyttelse av regionens samlede plankompetanse er her viktig. Når det gjelder samhandling som forutsetning for regional utvikling savner Notodden kommune en omtale av regionalt innkjøpssamarbeid som i dag utføres gjennom BTV Innkjøp. Notodden kommune vil ha behov for all relevant statistikk, analyse og forskning som fylke kan tilby, spesielt når det gjelder samfunnsutvikling, tjenesteutvikling og stedsutvikling, samt styringsdata generelt, både innen samfunns- og økonomiområdet. Notodden kommune mener også at det er viktig at de forskings-, utviklings- og kompetansemiljøene som i dag eksisterer i regionen styrkes. Vedlegg: Samlet saksframstilling for kommunestyresak 58/19 2 .
Recommended publications
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
    Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019.
    [Show full text]
  • Visuell Identitet
    VISUELL IDENTITET En sosialsemiotisk analyse av hvordan utdanningsinstitusjoners identitet kommer til uttrykk gjennom institusjonenes logo og nettside. SUSANNE OTTESEN BERGSTØL VEILEDER Anne Margit Løvland Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan identitet kan analyseres som sosialsemiotikk og hvordan identitet kan uttrykkes gjennom semiotiske ressurser. Ved å studere et utvalg tekster knyttet til utdanningsinstitusjoner vil jeg komme frem til svar på problemstillingen “hva slags identitet kommuniserer universiteter og høyskoler gjennom kombinasjon av ulike visuelle elementer?”. Dette krever ett nærmere blikk på begrepet identitet, samt hvilke samfunnsmessige krav som stilles til utdanningsinstitusjoner. Med sosialsemiotikkens perspektiver gjør jeg en analyse av et utvalg nettsider og logoer for å se på hvilke meningsbærende ressurser de er sammensatt av. I tillegg til å studere tekstene trekker jeg inn den omkringliggende konteksten. Konteksten innebærer stortingsmeldingen ”Konsentrasjon for kvalitet” som skal bidra til å styrke utdanning og forskning. Den aktuelle situasjonskonteksten er søknadsfristen for å søke høyere utdanning. Elementer jeg ser på i analysen er logo, fargebruk og typografi fordi dette er sentrale elementer innenfor en visuell identitet. Videre ser jeg på bruk av bilder og ordbruk, da dette uttrykker noe om hvem de er som institusjon og hva slags verden de ønsker å presentere. Arbeidet viser blant
    [Show full text]
  • Tilråding Om Vern Av Fem Nye Reservater Og Utvidelse Av Et Eksisterende Reservat I Vestfold Og Telemark Fylke
    Vår dato: Vår ref: 20.01.2021 2020/6032 Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 5672 Torgarden Odd Frydenlund Steen, 35 58 61 54 7485 TRONDHEIM Tilråding om vern av fem nye reservater og utvidelse av et eksisterende reservat i Vestfold og Telemark fylke Vedlagt følger tilråding med forslag til vern av seks reservater i Vestfold og Telemark. Det gjelder følgende områder: - Barlinddalen naturreservat, Midt-Telemark kommune - Mosnapp naturreservat, Fyresdal kommune - Murtetjern naturreservat, Notodden kommune - Bjønnestille naturreservat, Notodden kommune - Skitnebufjellet naturreservat, Notodden kommune - Utvidelse av Korseikåsen naturreservat, Porsgrunn kommune Verneforslaget for disse områdene har vært på lokale og sentrale høringer. De to førstnevnte områdene var på høring i perioden 29. september – 25. november 2020 og de fire siste var på høring i perioden 8. oktober – 10. desember 2020. Tilrådingen består av et tekstdokument for hvert område som oppsummerer verneprosessen og trekker konklusjonene, og som inneholder vedlegg med forslag til verneforskrifter. Vernekart følger som eget vedlegg til hvert tilrådingsdokument. I tillegg ettersendes kopi av alle høringsuttalelsene. Tilrådingen legges ut på vår nettside: www.statsforvalteren.no/vestfold-og-telemark Tilrådingen sendes i kopi til grunneierne. Høringsinstanser som har avgitt uttalelse til verneprosessen vil bli varslet om tilrådingen i eget brev. Med hilsen Arne Christian Geving (e.f.) Odd Frydenlund Steen fagsjef seniorrådgiver E-postadresse:
    [Show full text]
  • Flood Forecasting and Reservoir Operation in the East-Telemark Hydropower System
    Flood forecasting and reservoir operation in the East-Telemark hydropower system Ånund Professor KillingtveitÅnund Killingtveit Emeritus Professor Norwegian University of Science and Technology, NTNU 1 Telemark – major river basins Tinn (4119 km2) 2 Professor KillingtveitÅnund Hjartdal-Tuddal (1000 km ) Bø-Seljord (1056 km2) Tokke-Vinje (3640 km2) Norsjø (999 km2) Catchment area 10777 km2 2 Average flow 263 m3/s Telemark - Hydropower system Professor KillingtveitÅnund Vemork 1911 Såheim 1916 Some summary data: 33 Large HPPs 2179 MW 9932 GWh/year on average 7.5% of HP-generation in Norway 3 Svelgfoss 1907 Telemark- Main hydropower reservoir areas (1) Mår (2) Møsvatn (3) Tokke Professor KillingtveitÅnund 4 Telemark – most flood prone areas Professor KillingtveitÅnund Notodden Norsjø Skien Hjellevatn 5 Lake Møsvatn – The largest reservoir Professor KillingtveitÅnund Catchment area: 1510 km2 Lake/Reservoir area: 78.4 km2 Storage volume: 1066 Mm3 Regulation range: 900-918.5 m.a.s.l. First regulation in 1903 Increasing dam heights later 6 Rjukan - Flood and landslides in 1927 Professor KillingtveitÅnund 7 Tinnelva - Flood in 1927 Professor KillingtveitÅnund 8 Hjartdøla (close to Notodden) – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 9 Skien – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 10 Source: Varden Upstream – Downstream conflicts Action Flood Damage (Reservoir operation) Professor KillingtveitÅnund but also on > Environment > Energy > Economy > Social Response (Flood impacts) 11 Focus area for the flood model Professor KillingtveitÅnund 12
    [Show full text]
  • Norwegen Events 2014
    NORWEGEN EVENTS 2014 Jan 4 POLAR NIGHT MARATHON. TROMSO (A) www.msm.no Jan 10-12 REISELIV 2014. Norway’s largest travel show, both for trade and public. OSLO (A) www.reiselivsmessen.com Jan 11-12 EUROPEAN SPEED SKATING CHAMPIONSHIPS 2014. HAMAR www.hoa.no Jan 13-19 TROMSØ INTERNATIONAL FILM FESTIVAL. Norway’s largest film festival for regular movie goers. The festival screens a selection of quality films from the whole world, most of which have not previously been shown in Norway. TROMSØ (A) www.tiff.no Jan. 16-19 ICE MUSIC FESTIVAL. GEILO (A) www.icefestival.no Jan 24-Feb 2 NORTHERN LIGHTS FESTIVAL. Along with the return of the sun, a distinguished selection of international musicians come to the Northern Light Festival. The program offers music ranging from baroque to contemporary, from jazz to classical. TROMSO (A) www.nordlysfestivalen.no Jan 30-Feb 15 KRISTIANSUND OPERA FESTIVAL. The festival presents a comprehensive menue within musical theater, and offers two or three opera productions, large church music productions, ballet and other concerts. KRISTIANSUND (A) www.oik.no Feb 3-9 SAAMI WEEK 2014. Festival with focus on saami culture, including reindeer racing, Norwegian Lasso Throwing Competiion, local market, music etc. TROMSØ (A) www.msm.no Feb 5-9 POLARJAZZ. The world’s northernmost jazz festival on the island Spitsbergen, with some of he best musicians in Norway.LONGYEARBYEN(A) www.polarjazz.no Feb 8 HOLMENKOLLEN SKI MARATHON. OSLO (A) www.skiforeningen.no Feb 18-22 ROROSMARTNAN. The Roros Fair has been an annual tradition since 1854. UNESCO has designated the town of Roros a Cultural Heritage Landmark..Markets, concerts, exhibitions.
    [Show full text]
  • Health Effects of Increased Cycling for Transport in Selected Small Cities in Norway
    TØI Report 1112/2010 Author: Knut Veisten Oslo 2010, 18 pages, Norwegian language Summary: Health effects of increased cycling for transport in selected small cities in Norway Increased cycling for transport in Cycling Cities and other cities In 2010, the Institute of Transport Economics (TØI) carried out a survey of cycling as a travel mode in the “Cycling Cities” Kongsberg, Sandefjord, Notodden, Grimstad, Mandal, together with the control city of Larvik. The results of this survey were compared with results from a survey completed by the Norwegian Public Roads Administration, Region South, in 2006. TØI's survey showed a general increase in the share travelling by bicycle, as well as the number of trips and distance per trip. The estimated increase in passenger kilometres of cycling per capita in the cities, from 2006 to 2010, ranged from about 70 to more than 300%. The increase was approximately equal in the control city as in the Cycling Cities. A low response rate (ca 17% in 2010) makes the estimated increase somewhat uncertain (Loftsgarden and Fyhri 2010). In this project, the purpose is to calculate the health effects of the above- mentioned increase in bicycle use from 2006 to 2010, for each of the cities that participated in the bicycle survey in 2006 and the follow-up survey in 2010. Health effects are calculated in monetary terms based on existing official valuation of the positive health effects of physically active transport, given in Handbook 140 Impact Analysis, from the Norwegian Public Roads Administration (NPRA 2006). Valuation of increased bicycle traffic from 2006 to 2010 Based on valuation of health effects following the official guidelines (NPRA 2006), we estimate health gains, from 2006 to 2010, ranging from NOK 30-40 million in the smallest cities (Mandal and Notodden) to more than 100 million kroner in the larger cities (Sandefjord and Larvik).
    [Show full text]
  • Kommuneprofil Notodden Kommune 2020
    Kommuneprofil Notodden kommune 2020 Oppdatert desember 2020 Tips Bruk av tekst i sirkel grupperer Fakta om befolkning, næring, innhold og gjør at titler i toppen opplæring, folkehelse, ikke trenger å bli så lange. samferdsel, natur og miljø, og Budskapet blir mer tilgjengelig. kultur og fritid Hvit sirkel er et foretrukket grafisk element på forsider. Notodden kommune 1 Notodden kommune Befolkning 13 003 per 3.kvartal 2020 Landareal 912 km2 Totalareal 984 km2 Byer/steder Notodden (adm.senter), Hjuksevelta, Heddal, Tinne- grend, Lisleherad, Gransherad og Tinnoset Befolkning Folketallet i Notodden kommune økte med 2,6 % fra 1.1.2016 til 1.1.2020. Mye av denne økningen skyldes at kommunen fikk overført grunnkretsene Andgard og Hjuksebø i 2020. Notodden kommune har hatt fødselsunderskudd og netto innenlands fraflytting over flere år, og det er derfor netto- innvandring som har bidratt til veksten.1 Innvandrere utgjør 11 % av befolkningen i Notodden, og flest har bakgrunn fra Polen, Somalia og Eritrea.2 I årene framover vil alderssammensetningen i befolkningen endre seg mye. Ifølge hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving vil antall innbyggere over 80 år nesten fordobles fra 2020 til 2040, fra 747 personer til 1 388.3 1 SSB tabell 06913 og 09588 2 IMDi: Tall og statistikk 3 SSB tabell 12882 Kommuneprofil Notodden kommune 2020 Notodden kommune 2 Næring og arbeid I 2019 hadde Notodden 5 276 arbeidsplasser. 3 001 (57 %) av disse var i privat sektor, mens 2 275 (23 %) var i offentlig sektor.4 69 % av de sysselsatte bosatt i kommunen jobber også i Notodden. Det er ellers mye innpendling fra nabokommunene Hjartdal og Sauherad, mens det er mye utpendling til Kongsberg (10 % av de sysselsatte) og Oslo (3 % av de sysselsatte).5 Notodden har en lang innovasjonshistorie og et variert næringsliv.
    [Show full text]
  • Notodden Senterparti Program 2019-23
    Notodden Senterparti Program 2019-23 Notodden Senterparti Program 2019-23 HELE Notodden er viktig for Sp! Vekst og utvikling i hele kommunen Notodden - et knutepunkt for vei, tog og fly! Skogbruk og jordbruk bidrar til næringsutvikling, bosetting og matproduksjon. Gode skoler og barnehager i hele kommunen Gode helsetjenester for alle i Notodden – inkludert et godt lokalsykehus God eldreomsorg, sykehjem og hjemmebaserte tjenester i hele kommunen SP vil lytte til folk Vi vil legge til rett for at frivillige organisasjoner, idrettslag, kulturaktiviteter, velforeninger, sokneråd og grendeutvalg blir hørt. Vi vil aktivt oppsøke grender og bydeler for å diskutere lokale saker. Vi vil slippe til ulike lag og foreninger så de kan presentere sine hjertesaker for politikerne. Vekst og utvikling i hele kommunen Senterpartiet vil spre makt og innflytelse i samfunnet. Politikk og tjenester skal være nær folk. Senterpartiet mener spredning av makt, innflytelse, ressurser, tjenester og bosetting er et gode. Kommunen skal stimulere til utvikling i alle deler av kommunen. Sp vil legge til rette for at alle kan skaffe seg egen bolig, også ungdom og mennesker med spesielle behov. Sp vil se framover, det krever planer. Vi vil utvikle Notodden til et enda bedre sted å bo. Mangel på arealplaner og godkjente reguleringsplaner forsinker utviklingen. Vi bør ha industriarealer og boligtomter med godkjente reguleringsplaner klare når noen vil etablere bedrifter eller bygge boliger. Et godt planverk må også revideres regelmessig. Vi skal gi alle innbyggere i kommunen muligheter til et godt liv. Sp støtter det frivillige Notodden, de som etablerer møteplassene, idrettsbanene, grendehusene og kirkene. De som er pårørende og bidrar med verdifull innsats til omsorgstrengende.
    [Show full text]
  • The Industrial Town (Site) of Rjukan and the Transport Axis of Rjukan
    TENTATIVE LIST SUBMISSION FORMAT STATE PARTY: DATE OF SUBMISSION: Submission prepared by: Name: Trond Taugbøl E-mail: [email protected] [email protected] Address: Box 8196 Dep, 0034 Oslo, Norway Fax: + 47 22 94 04 04 Institution: Riksantikvaren, Directorate for Cultural Heritage Telephone: +47 22 94 04 00 + 47 982 02 833 Name of Property: Rjukan/Notodden and Odda/Tyssedal Industrial Heritage Sites, Hydro Electrical Powered Heavy Industries with associated Urban Settlements (Company Towns) and Transportation System. State, Province or Region: Norway, Counties of Telemark and Hordaland Municipalities of Tinn, Notodden, and Odda Latitude and Longitude, or UTM coordinates: Rjukan/Notodden: Westernmost point (Vemork): 59 o 52’ N / 8 o 29’ E Northernmost point (Håkanes): 59 o 56’ N / 8 o 50’ E Southernmost point & Easternmost point (Notodden Railway Station): 59 o 29’ N / 9 o 20’ E Tyssedal/Odda: 60º 07' N / 6º 32' E – (Centre point). DESCRIPTION: The industrial town (site) of Rjukan and the transport axis of Rjukan–Notodden form together with Tyssedal and Odda an outstanding picture of the early 1900s, when the second industrial phase created the foundations for the growth and prosperity that characterise modern social development in the West. In this perspective these places contain all the facets of this development: technological, economic, social, aesthetic and cultural. Initially, these places – and not least the waterfalls that are found here – were symbols of the wild landscape of Norway and hence were visited in the 1800s by artists and tourists alike. Due to low prices, vast quantities of power, proximity to international markets, an ice-free coastline etc.
    [Show full text]
  • Oppdatert 7.4.2021 Prekvalifisert NAVN POSTSTED A&B ELEKTRO INSTALLASJON AS SVELVIK X A.M.LASSEN AS SVELVIK X ABC ELEKTRO AS
    Oppdatert 7.4.2021 Prekvalifisert NAVN POSTSTED A&B ELEKTRO INSTALLASJON AS SVELVIK X A.M.LASSEN AS SVELVIK X ABC ELEKTRO AS HORTEN ABC ELEKTRO Terje Johansen TJODALYNG X ABICON ELEKTRO AS DRAMMEN X ABOT AS BARKÅKER X ADOLFSEN ELEKTRO LTD TOLVSRØD X AK INSTALLASJON AS TJØME X ALT I EL AS KONGSBERG X ALT INSTALLASJON AS VÅLE ALT INSTALLASJON AS AVD FÆRDER SKALLESTAD X ANDEBU ELEKTRO AS SANDEFJORD X ANDERSEN ELEKTRO KOMPETANSE AS SANDEFJORD X ARILD ANDERSEN ELEKTRO AS LARVIK X AS TRIKKER'N SANDEFJORD X ASSISTENT PARTNER AS DRAMMEN X AULIE ELEKTRO AS SANDEFJORD X AV ELEKTRO PORSGRUNN X BB SOLUTIONS AS SOLBERGELVA X BBE-ELEKTRO AS OPPEGÅRD X BENTZEN ELEKTRO AS HORTEN X BETTUM ELEKTRO AS VEAR X BILFINGER INDUSTRIAL SERVICES NORWAY AS AVD PORSGRUNN PORSGRUNN X BJØRBEKK ELEKTRO SKIEN X BLUETEC AS TØNSBERG X BORGESKOGEN ELEKTRO AS STOKKE X BRAVIDA NORGE 3 AS AVD ASKER ASKER X BRAVIDA NORGE AS AVD NOTODDEN ELEKTRO NOTODDEN X BRAVIDA NORGE AS AVD SANDEFJORD ELEKTRO SANDEFJORD X BRAVIDA NORGE AS AVD SKIEN ELEKTRO SKIEN X BRAVIDA NORGE AS AVD TØNSBERG ELEKTRO SEM X BREVIK ELEKTRO AS STATHELLE X BRO-ELEKTRO AS SANDE I VESTFOLD X BRØDRENE JOHNSEN ELEKTROSERVICE AS SKIEN X BS ELEKTRO AS SANDEFJORD X BYE'S INSTALLASJON AS HOLMESTRAND X BØ INSTALLASJON AS BØ I TELEMARK X BØEN ELEKTRO AS SAULAND CAVERION NORGE AS AVD HERØYA PROSJEKT PORSGRUNN X CAVERION NORGE AS AVD PORSGRUNN PORSGRUNN X CAVERION NORGE AS AVD TØNSBERG BARKÅKER CEMIT SOLUTION AS PORSGRUNN X CLAUSSEN ELEKTRO SKIEN X DIGITAL & EL.MONTERING AS NØTTERØY X DITMAR ENGE ELEKTROINSTALLASJON AS SANDEFJORD X DOMINION AS AVD.
    [Show full text]
  • Mobilitetsstrategi for Midt-Telemarkregionen Med Fokus På Kollektivtransport
    Mobilitetsstrategi for Midt-Telemarkregionen med fokus på kollektivtransport Rapport fra forstudium 6.9.19 Nome, Sauherad og Bø kommuner Innhold ................................................................................................................................................................. 1 1 Bakgrunn for forstudiet ................................................................................................................... 3 2 Mål ................................................................................................................................................... 3 2.1 Effektmål ................................................................................................................................. 3 2.2 Resultatmål for forstudien ...................................................................................................... 3 3 Kartlegging ....................................................................................................................................... 3 3.1 Dagens tilbud og passasjertall for ulike transportformer ....................................................... 3 3.2 Skoleskyss ................................................................................................................................ 9 3.3 Kollektivandel ........................................................................................................................ 10 3.4 Sykkelandel ...........................................................................................................................
    [Show full text]