DOCSLIB.ORG

Notodden-Rjukan Gjelder Fra 6/1-2020

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Notodden-Rjukan Gjelder Fra 6/1-2020 185 Rjukan-Notodden - Notodden-Rjukan Gjelder fra 6/1-2020 185 Mandag - Fredag Lørdag Søndag Fra Rjukan rutebilstasjon 0500 0630 | 0750 0950 1150 1330 1520 1750 2000 0950 1550 0940 1150 1540 1750 Dale Bakhus 0513 0645 | 0803 1003 1203 1343 1533 1803 2013 1003 1603 0953 1203 1553 1803 Miland ny vei 0517 0651 | 0807 1007 1207 1347 1537 1807 2017 1007 1607 0957 1207 1557 1807 Mæl rasteplass 0522 0656 | 0812 1012 1212 1352 1542 1812e 2022 1012 1612 1002 1212 1602e 1812 Gransherad Gryta 0550 0725c | 0840 1040 1240 1420 1610c 1840 2050 1040 1640 1030 1240 1630c 1840 Ørvella fv. 361 0600 0735 | 0850 1050 1250 1430 1620 1850 2100 1050 1650 1040 1250 1640 1850 Kasin 0605 0740 | 0855 1055 1255 1435 1625 1855 2105 1055 1655 1045 1255 1645 1855 Notodden lufthavn 0613 0748 | 0903 1103 1303 1443 1633 1903 2113 1103 1703 1053 1303 1653 1903 Heddalsveien 0615 0750 0752b 0905 1105 1305 1445 1635 1905 2115 1105 1705 1055 1305 1655 1905 Sykehuset Notodden | | 0755b | | | | | | | | | | | | | Til Notodden skysstasjon 0618 0753 | 0908 1108 1308 1448 1638 1908 2118 1108 1708 1058 1308 1658 1908 Notodden stasjon 0627 | | | | | | | | | | | | | | | Fra Notodden skysstasjon 0630 0805 | | | | | | | | | | 1102 | 1705 | Nordagutu | 0825 | | | | | | | | | | 1122 | 1725 | Gvarv stasjon | 0835 | | | | | | | | | | 1132 | 1735 | Gvarv kryss | 0838 | | | | | | | | | | 1135 | 1738 | Ulefoss Senter | 0855 | | | | | | | | | | | | 1755 | Moflata | 0921 | | | | | | | | | | | | 1821 | Sykehuset Skien hovedinngang | 0925 | | | | | | | | | | | | 1825 | Sykehuset Skien Ulefossvegen | 0925 | | | | | | | | | | | | 1825 | Betanien hospital | 0930 | | | | | | | | | | | | 1830 | Skien terminal Landmannstorget | 0935 | | | | | | | | | | | | 1835 | Porsgrunn terminal | 0950 | | | | | | | | | | | | 1850 | Sykehuset Porsgrunn | 0955 | | | | | | | | | | | | 1855 | Til Skjelsvik terminal | 1010 | | | | | | | | | | | | | c = Bestillingstur til/fra Hovin. Ring Hovin Taxi v/ Jan Suaro tlf. 909 00 167 før kl. 20.00 dagen før. b= Bestillingstur. Ring Notodden Taxi tlf 35 01 13 49 seinast 1 time før avg. e = Bestillingstur til/fra Atrå/Austbygde. Ring Tinn taxi tlf. 909 67 777 1 time før avgang. 185 Mandag - Fredag Lørdag Søndag Fra Sykehuset Porsgrunn | | | | | 1415 | | | Fra Sykehuset Porsgrunn | | | | | | Porsgrunn terminal | | | | | 1425 | | | Porsgrunn terminal | | | | | 2020 Skien terminal Landmannstorget | | | | | 1440 | | | Skien terminal Landmannstorget | | | | | 2035 Betanien hospital | | | | | 1445 | | | Betanien hospital | | | | | | Rådhusplassen | | | | | | | | | Rådhusplassen | | | | | 2036 Sykehuset Skien Ulefossvegen | | | | | 1454 | | | Sykehuset Skien Ulefossvegen | | | | | 2040 Sykehuset Skien hovedinngang | | | | | 1455 | | | Sykehuset Skien hovedinngang | | | | | | Moflata | | | | | 1458 | | | Moflata | | | | | 2041 Ulefoss Senter | | | | | 1525 | | | Ulefoss Senter | | | | | 2110 Gvarv kryss | | | | | 1540 | | | Gvarv kryss | | 1140 | | 2124 Gvarv Fruktlager | | | | | 1542 | | | Gvarv Fruktlager | | 1142 | | 2127 Gvarv stasjon | | | | | 1545 | | | Gvarv stasjon | | 1145 | | 2130 Nordagutu | | | | | 1557 | | | Nordagutu Stasjon | | | | | 2145 Fra Notodden skysstasjon 0650 0930 1145 1330 1530 1630 1730 1955 2150 Nordagutu | | 1157 | | 2145 Notodden lufthavn 0653 0933 1148 1333 1533 1633 1733 1958 2153 Fra Notodden skysstasjon 1220 1820 1230 1420 2020 2220 Rygi 0657 0937 1152 1337 1537 1637 1737 2002 2157 Notodden lufthavn 1223 1823 1233 1423 2023 2223 Kasin 0702 0942 1157 1342 1542 1642 1742 2007 2202 Rygi 1227 1827 1237 1427 2027 2227 Ørvella fv. 361 0705 0945 1200 1345 1545 1645 1745 2010 2205 Kasin 1232 1832 1242 1432 2032 2232 Gransherad Gryta 0715 0955 1210 1355 1555 1655c 1755 2020d 2215 Ørvella fv. 361 1235 1835 1245 1435 2035 2235 Mæl rasteplass 0742 1022 1237 1422 1622 1722e 1822 2047e 2242e Gransherad Gryta 1245 1845 1255 1445 2045 2245 c Miland ny vei 0745 1025 1240 1425 1625 1725 1825 2050 2245 Mæl rasteplass 1312 1912 1322 1512 2112 2312 e Dale Bakhus 0750 1030 1245 1430 1630 1730 1830 2055 2250 Miland ny vei 1315 1915 1325 1515 2115 2315 Til Rjukan rutebilstasjon 0800 1040 1255 1440 1640 1740 1840 2105 2300 Dale Bakhus 1320 1920 1330 1520 2120 2320 c = Bestillingstur til/fra Hovin. Ring Hovin Taxi v/ Jan Suaro tlf. 909 00 167 før kl. 20.00 dagen før. Til Rjukan rutebilstasjon 1330 1930 1340 1530 2130 2330 d = Bestillingstur til/fra Hovin. Ring Hovin Taxi v/ Jan Suaro tlf. 909 00 167, 1 time før avgang e = Bestillingstur til/fra Atrå/Austbygde. Ring Tinn taxi tlf. 909 67 777 1 time før avgang. Ruteopplysning: +47 177 eller Våre hjemmesider: Info: 33 30 01 00 farte.no Disse rutene kjøres av (ordinær takst) www vy.no Vy på oppdrag fra Kundeservice: i Vestfold og Telemark fylkeskommune. 407 05070.
Load more

Recommended publications
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
    Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019.
    [Show full text]
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
    [Show full text]
  • Visuell Identitet
    VISUELL IDENTITET En sosialsemiotisk analyse av hvordan utdanningsinstitusjoners identitet kommer til uttrykk gjennom institusjonenes logo og nettside. SUSANNE OTTESEN BERGSTØL VEILEDER Anne Margit Løvland Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan identitet kan analyseres som sosialsemiotikk og hvordan identitet kan uttrykkes gjennom semiotiske ressurser. Ved å studere et utvalg tekster knyttet til utdanningsinstitusjoner vil jeg komme frem til svar på problemstillingen “hva slags identitet kommuniserer universiteter og høyskoler gjennom kombinasjon av ulike visuelle elementer?”. Dette krever ett nærmere blikk på begrepet identitet, samt hvilke samfunnsmessige krav som stilles til utdanningsinstitusjoner. Med sosialsemiotikkens perspektiver gjør jeg en analyse av et utvalg nettsider og logoer for å se på hvilke meningsbærende ressurser de er sammensatt av. I tillegg til å studere tekstene trekker jeg inn den omkringliggende konteksten. Konteksten innebærer stortingsmeldingen ”Konsentrasjon for kvalitet” som skal bidra til å styrke utdanning og forskning. Den aktuelle situasjonskonteksten er søknadsfristen for å søke høyere utdanning. Elementer jeg ser på i analysen er logo, fargebruk og typografi fordi dette er sentrale elementer innenfor en visuell identitet. Videre ser jeg på bruk av bilder og ordbruk, da dette uttrykker noe om hvem de er som institusjon og hva slags verden de ønsker å presentere. Arbeidet viser blant
    [Show full text]
  • The Race for Norwegian Heavy Ater, 1940-1945 Table of Contents
    IFS Info 4/1995 Olav Njolstad Ole Kristian Grimnes Joachim RBnneberg Bertrand Goldschmidt The Race for Norwegian Heavy ater, 1940-1945 Table of Contents Olav Nj0lstad : Introduction .............................................................................................. :........ 5 Ole Kristian Grimnes : The Allied heavy water operations at Rjukan .................................................. 7 Joachim R0nneberg : Operation "Gunnerside": Reminiscences of a heavy water saboteur ............ 13 Bertrand Goldschmidt : The supplies of Norwegian heavy water to France and the early development of atomic energy ......................................................... 17 Introduction By Olav Njl!llstad The sabotage action against Norsk Hydro's heavy that the Norwegian-Allied heavy water operations water factory at Vemork, Rjukan, in February 1943 "may be considered the first attempt to secure the was undoubtedly one of the most astonishing and non-proliferation of nuclear weapons by military heroic Norwegian-Allied operations in Norway action", and he discusses what kind oflegacy they during the Second World War. Its blend of high represent in that respect. politics, scientific adventure, military drama and In the second paper, Joachim RIilnneberg, who individual courage has intrigued people for more at the age of22 led the sabotage action in February than fifty years. Numerous accounts of the event 1943, shares with us his memories of that dramatic have been made, including two commercial films, event. In addition to the many fascinating details and in Norsk Industriarbeidermuseum (the Norwe­ about how the sabotage was planned and executed, gian Industrial Workers Museum) at Rjukan there the reader will find some very valuable reflections is now a permanent exhibition of related sabotage on why that particular operation became such a memorabilia. On each anniversary hundreds of huge success.
    [Show full text]
  • Lithostratigraphy and U-Pb Geochronology of the Telemark Supracrustals in the Bandak-Sauland Area, Te Le­ Mark, South Norway
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Lithostratigraphy and geochronologyof the Telemark supracrustals 119 U-Pb lithostratigraphy and geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Telemark, South Norway Kauko Laajoki, Fernando Corfu & Tom Andersen Laajoki, K., Corfu, F. &Andersen, T.: Lithostratigraphy and U-Pb geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Te le­ mark, South Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift,Vol. 82, pp. 119-138. Trondheim 2002, ISSN 029-196X. The Mesoproterowic Te lemark supracrustals in southern Norway have been subdivided into four groups: (l) the ca. 1500 Ma volcanic Rjukan group overlain by (2) the quartzite-dominatedSeljord group, itself overlain by (3) the ca. 1160 Ma volcanic-sedimentary Bandak group in the west and by (4) the undated Heddal group in the east. New mapping and U-Pb work provide considerable refinement to this stratigraphy. The Ljosdals­ vatnet porphyry near the base of the Bandak gro up has an age of 1155 ± 3 Ma age, but it overlies that part of the Seljord gro up, which was folded and eroded before deposition of the Bandak gro up. The Brunkeberg porphyry, which has previously been correlated to the Rjukan gro up, yields an identical age of 1155 ± 2 Ma. It is unconformably overlain by a quartzite, which has also been included into the Seljord group. This group must, therefore, consist of two separate successions separated by a period of folding, here referred to as the Vindeggengro up (older) and the Lifiellgro up (younger). The former represents a thick, fluvial,shallow sea sandstone - intertidal heterolithic sequence, whereas the latter is composed of a relati­ vely thin and mature beach-shoreline sandstone sequence.
    [Show full text]
  • Tilråding Om Vern Av Fem Nye Reservater Og Utvidelse Av Et Eksisterende Reservat I Vestfold Og Telemark Fylke
    Vår dato: Vår ref: 20.01.2021 2020/6032 Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 5672 Torgarden Odd Frydenlund Steen, 35 58 61 54 7485 TRONDHEIM Tilråding om vern av fem nye reservater og utvidelse av et eksisterende reservat i Vestfold og Telemark fylke Vedlagt følger tilråding med forslag til vern av seks reservater i Vestfold og Telemark. Det gjelder følgende områder: - Barlinddalen naturreservat, Midt-Telemark kommune - Mosnapp naturreservat, Fyresdal kommune - Murtetjern naturreservat, Notodden kommune - Bjønnestille naturreservat, Notodden kommune - Skitnebufjellet naturreservat, Notodden kommune - Utvidelse av Korseikåsen naturreservat, Porsgrunn kommune Verneforslaget for disse områdene har vært på lokale og sentrale høringer. De to førstnevnte områdene var på høring i perioden 29. september – 25. november 2020 og de fire siste var på høring i perioden 8. oktober – 10. desember 2020. Tilrådingen består av et tekstdokument for hvert område som oppsummerer verneprosessen og trekker konklusjonene, og som inneholder vedlegg med forslag til verneforskrifter. Vernekart følger som eget vedlegg til hvert tilrådingsdokument. I tillegg ettersendes kopi av alle høringsuttalelsene. Tilrådingen legges ut på vår nettside: www.statsforvalteren.no/vestfold-og-telemark Tilrådingen sendes i kopi til grunneierne. Høringsinstanser som har avgitt uttalelse til verneprosessen vil bli varslet om tilrådingen i eget brev. Med hilsen Arne Christian Geving (e.f.) Odd Frydenlund Steen fagsjef seniorrådgiver E-postadresse:
    [Show full text]
  • Powered by Telemark Datasenter Og Ringvirkninger
    Forprosjekt: Powered by Telemark Datasenter og ringvirkninger Audun Mogen Direktør Rjukan Næringsutvikling AS Torkild Follaug Prosjektleder Desember 2012 Merk: Utkast under utvikling Dette sier Facebook om Rjukan “Telemark and Rjukan have many unique features that make it attractive within the global market for unique server park locations. The most notable features include: a robust, redundant electrical grid, inexpensive and green hydro energy, and an ideal climate for data center cooling. In addition, Norway is a politically and economically stable nation that is well suited for data centers and will continue to be a strong contender for site selectors interested in locating in Europe.“ Rachel Peterson, Facebook 06.12.2012 2 ”Powered by Telemark” • Aktiv organisering av • Audun Mogen, Rjukan næringsutvikling kompetansemiljøene knyttet til • Espen Remman, NSA Crayon/Nydro AS datasentersatsingen skaper bedre • John Terje Veseth, NUAS grobunn for utviklingsprosjekter og • Thor Oscar Bolstad, HIP økt evne til å gripe mulighetene hvor • Torkil Bjørnson, NCE Systems Engineering og når de oppstår. Prosjektet styrker • Lise Wiik, Telemark fylkeskommune regionens attraktivitet og kapasitet for • Ole Sten Volland, Tinn Energi, ATB Nett næringsutvikling. • Tommy Odinsen, Innovason Norge • Torkild Follaug, Prosjektleder 06.12.2012 3 Ringvirkninger • Prosjektet skal gjennom en nettverksplan identifisere og engasjere kompetansemiljøer som vil bidra til at datasenterprosjektene i regionen blir konkurransedyktige på pris og miljø gjennom kompetanse,
    [Show full text]
  • Flood Forecasting and Reservoir Operation in the East-Telemark Hydropower System
    Flood forecasting and reservoir operation in the East-Telemark hydropower system Ånund Professor KillingtveitÅnund Killingtveit Emeritus Professor Norwegian University of Science and Technology, NTNU 1 Telemark – major river basins Tinn (4119 km2) 2 Professor KillingtveitÅnund Hjartdal-Tuddal (1000 km ) Bø-Seljord (1056 km2) Tokke-Vinje (3640 km2) Norsjø (999 km2) Catchment area 10777 km2 2 Average flow 263 m3/s Telemark - Hydropower system Professor KillingtveitÅnund Vemork 1911 Såheim 1916 Some summary data: 33 Large HPPs 2179 MW 9932 GWh/year on average 7.5% of HP-generation in Norway 3 Svelgfoss 1907 Telemark- Main hydropower reservoir areas (1) Mår (2) Møsvatn (3) Tokke Professor KillingtveitÅnund 4 Telemark – most flood prone areas Professor KillingtveitÅnund Notodden Norsjø Skien Hjellevatn 5 Lake Møsvatn – The largest reservoir Professor KillingtveitÅnund Catchment area: 1510 km2 Lake/Reservoir area: 78.4 km2 Storage volume: 1066 Mm3 Regulation range: 900-918.5 m.a.s.l. First regulation in 1903 Increasing dam heights later 6 Rjukan - Flood and landslides in 1927 Professor KillingtveitÅnund 7 Tinnelva - Flood in 1927 Professor KillingtveitÅnund 8 Hjartdøla (close to Notodden) – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 9 Skien – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 10 Source: Varden Upstream – Downstream conflicts Action Flood Damage (Reservoir operation) Professor KillingtveitÅnund but also on > Environment > Energy > Economy > Social Response (Flood impacts) 11 Focus area for the flood model Professor KillingtveitÅnund 12
    [Show full text]
  • Norwegen Events 2014
    NORWEGEN EVENTS 2014 Jan 4 POLAR NIGHT MARATHON. TROMSO (A) www.msm.no Jan 10-12 REISELIV 2014. Norway’s largest travel show, both for trade and public. OSLO (A) www.reiselivsmessen.com Jan 11-12 EUROPEAN SPEED SKATING CHAMPIONSHIPS 2014. HAMAR www.hoa.no Jan 13-19 TROMSØ INTERNATIONAL FILM FESTIVAL. Norway’s largest film festival for regular movie goers. The festival screens a selection of quality films from the whole world, most of which have not previously been shown in Norway. TROMSØ (A) www.tiff.no Jan. 16-19 ICE MUSIC FESTIVAL. GEILO (A) www.icefestival.no Jan 24-Feb 2 NORTHERN LIGHTS FESTIVAL. Along with the return of the sun, a distinguished selection of international musicians come to the Northern Light Festival. The program offers music ranging from baroque to contemporary, from jazz to classical. TROMSO (A) www.nordlysfestivalen.no Jan 30-Feb 15 KRISTIANSUND OPERA FESTIVAL. The festival presents a comprehensive menue within musical theater, and offers two or three opera productions, large church music productions, ballet and other concerts. KRISTIANSUND (A) www.oik.no Feb 3-9 SAAMI WEEK 2014. Festival with focus on saami culture, including reindeer racing, Norwegian Lasso Throwing Competiion, local market, music etc. TROMSØ (A) www.msm.no Feb 5-9 POLARJAZZ. The world’s northernmost jazz festival on the island Spitsbergen, with some of he best musicians in Norway.LONGYEARBYEN(A) www.polarjazz.no Feb 8 HOLMENKOLLEN SKI MARATHON. OSLO (A) www.skiforeningen.no Feb 18-22 ROROSMARTNAN. The Roros Fair has been an annual tradition since 1854. UNESCO has designated the town of Roros a Cultural Heritage Landmark..Markets, concerts, exhibitions.
    [Show full text]
  • The Precambrian Rocks of the Telemark Area in South Central Norway XIII
    The Precambrian rocks of the Telemark area in south central Norway XIII: STRATIGRAPHIC STUDIES OF HIGH-GRADE METAMORPHIC ROCKS EAST OF FYRESDAL JAMES H. STOUT Stout, J. H.: Stratigraphic studies of high-grade metamorphic rocks east of Fyresdal. The Precambrian rocks of the Telemark area in south central Norway XIII. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 52, pp. 23-41. Oslo 1972. Supracrustal rocks metamorphosed to the sillimanite zone in the Pre­ cambrian of southern Norway are correlated with their lower-grade equiv­ alents in the Telemark Suite. Evidence for a regional unconformity, possibly marking the hiatus between the Bandak and Rjukan Groups, is presented and discussed. James H. Staut, Department of Geology and Geophysics, University of Minnesota, Minneapolis, Minnesota 55455, U.S. A. Introduction The geology of the area immediately west of Fyresvatn (Fig. 1) was included by Dahll (1861) in one of the first reconnaissance maps of the Telemark area. Although at a scale of 1:400,000, the general distribution of rock types is accurately shown and has served, in part, as the basis for more recent compilations (Dons 1960). Werenskiold (1910) distinguished between the 'Telemark granites' and an overlying metasedimentary sequence now known as the Telemark Suite (Dons 1960, Fig. 1). Werenskiold's work represents one of the earliest attempts to establish a stratigraphy in the Precambrian of the Telemark area. Bugge (1931) was the first to divide the Telemark Suite into separate groups by defining the Seljord Quartzite and a supposedly underlying metasedimentary sequence he named the Bandak Formation. Wyckoff (1933) later worked in part with the oldest rocks recognized in the Telemark Suite now known as the Rjukan Group (Dons 1960).
    [Show full text]
  • Nappekart 2012.Cdr
    Bergen Mårbu E 39 Geilo 52 km E 16 9 Fjellvåken 7 35 13 49 Odda 40 Severdighet 4 Severdigheter 35 Oslo Tourist attraction Rjukan 22 48 E 134 Haukeli Attractions 37 Drammen Veinummer E 39 13 Rauland E 18 37 Notodden E 134 E 6 Road numbers 1 Heddal Stavkirke 46 40 38 45 E 134 Seljord 9 Haugesund 35 Mårvatn 2 32 Nasjonalparkruten Tuddal Bygdetun 45 36 40 Sarpsborg 32 Tønsberg The National Park 3 Setesdal Rudsgrend Skien 40 13 Sandefjord Route 38 4 Gaustabanen/Gaustatoppen Suleskarveien E 18 Larvik Stavanger (sommeråpent) Treungen 9 5 41 Kragerø Turisthytte Rjukan/Såheim 45 Staffed lodge E 39 6 Krossobanen 44 42 42 Stordalsbu Kalhovd 7 E 18 Vemork 42 42 Egersund Arendal 44 8 Rjukanfossen/Utsiktspunkt (viewpoint) 9 9 MB Fjellvåken/Høgfjellscruise E 39 Kristiansand 10 Skinnarbu utsiktspunkt (viewpoint) 7 d a Mogen v i d 1 1 Telemarkstunet e r Tinn Foto: Guro Lien Foto: Terje Rakke n g Kalhovdfjord 12 Rauland Kunstmuseum/Raulandutstillinga r d a Atrå H a Austbygd 13 Myllarheimen 1 Heddal Stavkirke 14 Utsiktspunkt Vågslid (viewpoint) 15 Mæl Stasjon Mæl T Stokofjell innsjø 1314 28 Helberghytta 4 5 15 24 37 Servering/ 25 3 Stavanger 182 km 6 27 29 2 Haugesund 157 km 20 Rjukan 5 overnattinger Bergen 229 km 8 6 26 Songavatn 30 Eat and Drink/ 7 Gaustatoppen 19 23 22 Møsvatn 21 1883 Accommodation 4 3 Haukeliseter Fliseggji 35 1630 34 1. Haukeli motell og Cafereria 1 2. Velemoen Camping 9 364 14 Skinnarbu 3. Urdbø fjellgrend Bitdalsvatn 18 9 8 37 10 4.
    [Show full text]