Notodden-Rjukan Gjelder Fra 6/1-2020
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill). -
Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019. -
Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources. -
Visuell Identitet
VISUELL IDENTITET En sosialsemiotisk analyse av hvordan utdanningsinstitusjoners identitet kommer til uttrykk gjennom institusjonenes logo og nettside. SUSANNE OTTESEN BERGSTØL VEILEDER Anne Margit Løvland Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan identitet kan analyseres som sosialsemiotikk og hvordan identitet kan uttrykkes gjennom semiotiske ressurser. Ved å studere et utvalg tekster knyttet til utdanningsinstitusjoner vil jeg komme frem til svar på problemstillingen “hva slags identitet kommuniserer universiteter og høyskoler gjennom kombinasjon av ulike visuelle elementer?”. Dette krever ett nærmere blikk på begrepet identitet, samt hvilke samfunnsmessige krav som stilles til utdanningsinstitusjoner. Med sosialsemiotikkens perspektiver gjør jeg en analyse av et utvalg nettsider og logoer for å se på hvilke meningsbærende ressurser de er sammensatt av. I tillegg til å studere tekstene trekker jeg inn den omkringliggende konteksten. Konteksten innebærer stortingsmeldingen ”Konsentrasjon for kvalitet” som skal bidra til å styrke utdanning og forskning. Den aktuelle situasjonskonteksten er søknadsfristen for å søke høyere utdanning. Elementer jeg ser på i analysen er logo, fargebruk og typografi fordi dette er sentrale elementer innenfor en visuell identitet. Videre ser jeg på bruk av bilder og ordbruk, da dette uttrykker noe om hvem de er som institusjon og hva slags verden de ønsker å presentere. Arbeidet viser blant -
The Race for Norwegian Heavy Ater, 1940-1945 Table of Contents
IFS Info 4/1995 Olav Njolstad Ole Kristian Grimnes Joachim RBnneberg Bertrand Goldschmidt The Race for Norwegian Heavy ater, 1940-1945 Table of Contents Olav Nj0lstad : Introduction .............................................................................................. :........ 5 Ole Kristian Grimnes : The Allied heavy water operations at Rjukan .................................................. 7 Joachim R0nneberg : Operation "Gunnerside": Reminiscences of a heavy water saboteur ............ 13 Bertrand Goldschmidt : The supplies of Norwegian heavy water to France and the early development of atomic energy ......................................................... 17 Introduction By Olav Njl!llstad The sabotage action against Norsk Hydro's heavy that the Norwegian-Allied heavy water operations water factory at Vemork, Rjukan, in February 1943 "may be considered the first attempt to secure the was undoubtedly one of the most astonishing and non-proliferation of nuclear weapons by military heroic Norwegian-Allied operations in Norway action", and he discusses what kind oflegacy they during the Second World War. Its blend of high represent in that respect. politics, scientific adventure, military drama and In the second paper, Joachim RIilnneberg, who individual courage has intrigued people for more at the age of22 led the sabotage action in February than fifty years. Numerous accounts of the event 1943, shares with us his memories of that dramatic have been made, including two commercial films, event. In addition to the many fascinating details and in Norsk Industriarbeidermuseum (the Norwe about how the sabotage was planned and executed, gian Industrial Workers Museum) at Rjukan there the reader will find some very valuable reflections is now a permanent exhibition of related sabotage on why that particular operation became such a memorabilia. On each anniversary hundreds of huge success. -
Lithostratigraphy and U-Pb Geochronology of the Telemark Supracrustals in the Bandak-Sauland Area, Te Le Mark, South Norway
NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Lithostratigraphy and geochronologyof the Telemark supracrustals 119 U-Pb lithostratigraphy and geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Telemark, South Norway Kauko Laajoki, Fernando Corfu & Tom Andersen Laajoki, K., Corfu, F. &Andersen, T.: Lithostratigraphy and U-Pb geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Te le mark, South Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift,Vol. 82, pp. 119-138. Trondheim 2002, ISSN 029-196X. The Mesoproterowic Te lemark supracrustals in southern Norway have been subdivided into four groups: (l) the ca. 1500 Ma volcanic Rjukan group overlain by (2) the quartzite-dominatedSeljord group, itself overlain by (3) the ca. 1160 Ma volcanic-sedimentary Bandak group in the west and by (4) the undated Heddal group in the east. New mapping and U-Pb work provide considerable refinement to this stratigraphy. The Ljosdals vatnet porphyry near the base of the Bandak gro up has an age of 1155 ± 3 Ma age, but it overlies that part of the Seljord gro up, which was folded and eroded before deposition of the Bandak gro up. The Brunkeberg porphyry, which has previously been correlated to the Rjukan gro up, yields an identical age of 1155 ± 2 Ma. It is unconformably overlain by a quartzite, which has also been included into the Seljord group. This group must, therefore, consist of two separate successions separated by a period of folding, here referred to as the Vindeggengro up (older) and the Lifiellgro up (younger). The former represents a thick, fluvial,shallow sea sandstone - intertidal heterolithic sequence, whereas the latter is composed of a relati vely thin and mature beach-shoreline sandstone sequence. -
Tilråding Om Vern Av Fem Nye Reservater Og Utvidelse Av Et Eksisterende Reservat I Vestfold Og Telemark Fylke
Vår dato: Vår ref: 20.01.2021 2020/6032 Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 5672 Torgarden Odd Frydenlund Steen, 35 58 61 54 7485 TRONDHEIM Tilråding om vern av fem nye reservater og utvidelse av et eksisterende reservat i Vestfold og Telemark fylke Vedlagt følger tilråding med forslag til vern av seks reservater i Vestfold og Telemark. Det gjelder følgende områder: - Barlinddalen naturreservat, Midt-Telemark kommune - Mosnapp naturreservat, Fyresdal kommune - Murtetjern naturreservat, Notodden kommune - Bjønnestille naturreservat, Notodden kommune - Skitnebufjellet naturreservat, Notodden kommune - Utvidelse av Korseikåsen naturreservat, Porsgrunn kommune Verneforslaget for disse områdene har vært på lokale og sentrale høringer. De to førstnevnte områdene var på høring i perioden 29. september – 25. november 2020 og de fire siste var på høring i perioden 8. oktober – 10. desember 2020. Tilrådingen består av et tekstdokument for hvert område som oppsummerer verneprosessen og trekker konklusjonene, og som inneholder vedlegg med forslag til verneforskrifter. Vernekart følger som eget vedlegg til hvert tilrådingsdokument. I tillegg ettersendes kopi av alle høringsuttalelsene. Tilrådingen legges ut på vår nettside: www.statsforvalteren.no/vestfold-og-telemark Tilrådingen sendes i kopi til grunneierne. Høringsinstanser som har avgitt uttalelse til verneprosessen vil bli varslet om tilrådingen i eget brev. Med hilsen Arne Christian Geving (e.f.) Odd Frydenlund Steen fagsjef seniorrådgiver E-postadresse: -
Powered by Telemark Datasenter Og Ringvirkninger
Forprosjekt: Powered by Telemark Datasenter og ringvirkninger Audun Mogen Direktør Rjukan Næringsutvikling AS Torkild Follaug Prosjektleder Desember 2012 Merk: Utkast under utvikling Dette sier Facebook om Rjukan “Telemark and Rjukan have many unique features that make it attractive within the global market for unique server park locations. The most notable features include: a robust, redundant electrical grid, inexpensive and green hydro energy, and an ideal climate for data center cooling. In addition, Norway is a politically and economically stable nation that is well suited for data centers and will continue to be a strong contender for site selectors interested in locating in Europe.“ Rachel Peterson, Facebook 06.12.2012 2 ”Powered by Telemark” • Aktiv organisering av • Audun Mogen, Rjukan næringsutvikling kompetansemiljøene knyttet til • Espen Remman, NSA Crayon/Nydro AS datasentersatsingen skaper bedre • John Terje Veseth, NUAS grobunn for utviklingsprosjekter og • Thor Oscar Bolstad, HIP økt evne til å gripe mulighetene hvor • Torkil Bjørnson, NCE Systems Engineering og når de oppstår. Prosjektet styrker • Lise Wiik, Telemark fylkeskommune regionens attraktivitet og kapasitet for • Ole Sten Volland, Tinn Energi, ATB Nett næringsutvikling. • Tommy Odinsen, Innovason Norge • Torkild Follaug, Prosjektleder 06.12.2012 3 Ringvirkninger • Prosjektet skal gjennom en nettverksplan identifisere og engasjere kompetansemiljøer som vil bidra til at datasenterprosjektene i regionen blir konkurransedyktige på pris og miljø gjennom kompetanse, -
Flood Forecasting and Reservoir Operation in the East-Telemark Hydropower System
Flood forecasting and reservoir operation in the East-Telemark hydropower system Ånund Professor KillingtveitÅnund Killingtveit Emeritus Professor Norwegian University of Science and Technology, NTNU 1 Telemark – major river basins Tinn (4119 km2) 2 Professor KillingtveitÅnund Hjartdal-Tuddal (1000 km ) Bø-Seljord (1056 km2) Tokke-Vinje (3640 km2) Norsjø (999 km2) Catchment area 10777 km2 2 Average flow 263 m3/s Telemark - Hydropower system Professor KillingtveitÅnund Vemork 1911 Såheim 1916 Some summary data: 33 Large HPPs 2179 MW 9932 GWh/year on average 7.5% of HP-generation in Norway 3 Svelgfoss 1907 Telemark- Main hydropower reservoir areas (1) Mår (2) Møsvatn (3) Tokke Professor KillingtveitÅnund 4 Telemark – most flood prone areas Professor KillingtveitÅnund Notodden Norsjø Skien Hjellevatn 5 Lake Møsvatn – The largest reservoir Professor KillingtveitÅnund Catchment area: 1510 km2 Lake/Reservoir area: 78.4 km2 Storage volume: 1066 Mm3 Regulation range: 900-918.5 m.a.s.l. First regulation in 1903 Increasing dam heights later 6 Rjukan - Flood and landslides in 1927 Professor KillingtveitÅnund 7 Tinnelva - Flood in 1927 Professor KillingtveitÅnund 8 Hjartdøla (close to Notodden) – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 9 Skien – Flood in 2015 Professor KillingtveitÅnund 10 Source: Varden Upstream – Downstream conflicts Action Flood Damage (Reservoir operation) Professor KillingtveitÅnund but also on > Environment > Energy > Economy > Social Response (Flood impacts) 11 Focus area for the flood model Professor KillingtveitÅnund 12 -
Norwegen Events 2014
NORWEGEN EVENTS 2014 Jan 4 POLAR NIGHT MARATHON. TROMSO (A) www.msm.no Jan 10-12 REISELIV 2014. Norway’s largest travel show, both for trade and public. OSLO (A) www.reiselivsmessen.com Jan 11-12 EUROPEAN SPEED SKATING CHAMPIONSHIPS 2014. HAMAR www.hoa.no Jan 13-19 TROMSØ INTERNATIONAL FILM FESTIVAL. Norway’s largest film festival for regular movie goers. The festival screens a selection of quality films from the whole world, most of which have not previously been shown in Norway. TROMSØ (A) www.tiff.no Jan. 16-19 ICE MUSIC FESTIVAL. GEILO (A) www.icefestival.no Jan 24-Feb 2 NORTHERN LIGHTS FESTIVAL. Along with the return of the sun, a distinguished selection of international musicians come to the Northern Light Festival. The program offers music ranging from baroque to contemporary, from jazz to classical. TROMSO (A) www.nordlysfestivalen.no Jan 30-Feb 15 KRISTIANSUND OPERA FESTIVAL. The festival presents a comprehensive menue within musical theater, and offers two or three opera productions, large church music productions, ballet and other concerts. KRISTIANSUND (A) www.oik.no Feb 3-9 SAAMI WEEK 2014. Festival with focus on saami culture, including reindeer racing, Norwegian Lasso Throwing Competiion, local market, music etc. TROMSØ (A) www.msm.no Feb 5-9 POLARJAZZ. The world’s northernmost jazz festival on the island Spitsbergen, with some of he best musicians in Norway.LONGYEARBYEN(A) www.polarjazz.no Feb 8 HOLMENKOLLEN SKI MARATHON. OSLO (A) www.skiforeningen.no Feb 18-22 ROROSMARTNAN. The Roros Fair has been an annual tradition since 1854. UNESCO has designated the town of Roros a Cultural Heritage Landmark..Markets, concerts, exhibitions. -
The Precambrian Rocks of the Telemark Area in South Central Norway XIII
The Precambrian rocks of the Telemark area in south central Norway XIII: STRATIGRAPHIC STUDIES OF HIGH-GRADE METAMORPHIC ROCKS EAST OF FYRESDAL JAMES H. STOUT Stout, J. H.: Stratigraphic studies of high-grade metamorphic rocks east of Fyresdal. The Precambrian rocks of the Telemark area in south central Norway XIII. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 52, pp. 23-41. Oslo 1972. Supracrustal rocks metamorphosed to the sillimanite zone in the Pre cambrian of southern Norway are correlated with their lower-grade equiv alents in the Telemark Suite. Evidence for a regional unconformity, possibly marking the hiatus between the Bandak and Rjukan Groups, is presented and discussed. James H. Staut, Department of Geology and Geophysics, University of Minnesota, Minneapolis, Minnesota 55455, U.S. A. Introduction The geology of the area immediately west of Fyresvatn (Fig. 1) was included by Dahll (1861) in one of the first reconnaissance maps of the Telemark area. Although at a scale of 1:400,000, the general distribution of rock types is accurately shown and has served, in part, as the basis for more recent compilations (Dons 1960). Werenskiold (1910) distinguished between the 'Telemark granites' and an overlying metasedimentary sequence now known as the Telemark Suite (Dons 1960, Fig. 1). Werenskiold's work represents one of the earliest attempts to establish a stratigraphy in the Precambrian of the Telemark area. Bugge (1931) was the first to divide the Telemark Suite into separate groups by defining the Seljord Quartzite and a supposedly underlying metasedimentary sequence he named the Bandak Formation. Wyckoff (1933) later worked in part with the oldest rocks recognized in the Telemark Suite now known as the Rjukan Group (Dons 1960). -
Nappekart 2012.Cdr
Bergen Mårbu E 39 Geilo 52 km E 16 9 Fjellvåken 7 35 13 49 Odda 40 Severdighet 4 Severdigheter 35 Oslo Tourist attraction Rjukan 22 48 E 134 Haukeli Attractions 37 Drammen Veinummer E 39 13 Rauland E 18 37 Notodden E 134 E 6 Road numbers 1 Heddal Stavkirke 46 40 38 45 E 134 Seljord 9 Haugesund 35 Mårvatn 2 32 Nasjonalparkruten Tuddal Bygdetun 45 36 40 Sarpsborg 32 Tønsberg The National Park 3 Setesdal Rudsgrend Skien 40 13 Sandefjord Route 38 4 Gaustabanen/Gaustatoppen Suleskarveien E 18 Larvik Stavanger (sommeråpent) Treungen 9 5 41 Kragerø Turisthytte Rjukan/Såheim 45 Staffed lodge E 39 6 Krossobanen 44 42 42 Stordalsbu Kalhovd 7 E 18 Vemork 42 42 Egersund Arendal 44 8 Rjukanfossen/Utsiktspunkt (viewpoint) 9 9 MB Fjellvåken/Høgfjellscruise E 39 Kristiansand 10 Skinnarbu utsiktspunkt (viewpoint) 7 d a Mogen v i d 1 1 Telemarkstunet e r Tinn Foto: Guro Lien Foto: Terje Rakke n g Kalhovdfjord 12 Rauland Kunstmuseum/Raulandutstillinga r d a Atrå H a Austbygd 13 Myllarheimen 1 Heddal Stavkirke 14 Utsiktspunkt Vågslid (viewpoint) 15 Mæl Stasjon Mæl T Stokofjell innsjø 1314 28 Helberghytta 4 5 15 24 37 Servering/ 25 3 Stavanger 182 km 6 27 29 2 Haugesund 157 km 20 Rjukan 5 overnattinger Bergen 229 km 8 6 26 Songavatn 30 Eat and Drink/ 7 Gaustatoppen 19 23 22 Møsvatn 21 1883 Accommodation 4 3 Haukeliseter Fliseggji 35 1630 34 1. Haukeli motell og Cafereria 1 2. Velemoen Camping 9 364 14 Skinnarbu 3. Urdbø fjellgrend Bitdalsvatn 18 9 8 37 10 4.