Innst. S. nr. 193 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Dokument nr. 8:5 (2008–2009)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- en betydelig transportør og ofte være en stor eien- teen om representantforslag fra stortingsrepre- domsforvalter, både av bygg og naturområder. sentantene , Vera Lysklætt, Kommunene forvalter sentrale miljøoppgaver Borghild Tenden og om som drikkevann til innbyggerne, rensing av kloakk miljøstatus i årsberetningen for kommunene og avløpsvann, innsamling og håndtering av avfall, ulike typer vern, artsmangfold og regulering av area- ler. Mange kommuner jobber både faglig og systema- Til Stortinget tisk innen hver sine sektorer, mens det er få kommu- ner som gir en samlet og systematisk framstilling av den lokale miljøtilstanden. Det bør være like naturlig SAMMENDRAG for staten og kommunene å stille krav til seg selv om I dokumentet fremmes følgende forslag: årlig rapportering, som å stille krav til det private næringsliv om å gjøre det samme. Forslagsstillerne ser det som naturlig å avgrense "I kommunenes plikt til å redegjøre for miljøstatus til Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å kommunens egen virksomhet. endre kommuneloven slik at også kommunene får krav om å rapportere om miljø i sin årsberetning, på linje med private bedrifter. KOMITEENS MERKNADER Komiteens flertall, medlemmene fra II Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebak- ken, , Inger Løite, Tom Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige Strømstad Olsen og Arild Stokkan- lovendringer for statlige virksomheter som avgir års- Grande, fra Høyre, Bent Høie og Tor- beretninger og innføre den samme plikten til miljø- bjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Ven- rapportering også for disse." streparti, , fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senter- Forslagsstillerne viser til at kommunene ikke er partiet, , og pålagt å rapportere om miljø i sin årsberetning. Men f r a V e n s t r e , V e r a L y s k l æ t t , viser til at for- i medhold av lov om rett til miljøinformasjon, spesi- slagsstillerne fremmer forslag om å endre kommune- elt §§ 8 og 9, plikter kommunene å ha kunnskap om loven slik at også kommunene får krav om å rappor- forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfak- tere om miljø i sin årsberetning. Forslagsstillerne vil torer og produkter, som kan medføre en ikke ubety- også at statlige virksomheter som avgir årsrapport delig påvirkning på miljøet. Det er naturlig at denne skal ha den sammen plikten. kunnskapen gjengis i kommunenes årsberetning. F l e r t a l l e t mener målrettet arbeid med miljø Forslagsstillerne påpeker at kommunene påvir- og klimatiltak er viktig for alle kommuner og innbyg- ker det ytre miljø gjennom sin virksomhet, ved å gi gere i Norge. Det er sentralt at kommunene følger utslippstillatelser, være stor byggherre og innkjøper, opp sitt ansvar og sine forpliktelser på miljøområdet. 2 Innst. S. nr. 193 – 2008–2009

Årsberetningene skal være informasjon til innbyg- etterleve en slik lovpålagt rapporteringsplikt i mange gere om kommunens arbeid i året som har gått. mindre kommuner. Videre er det ikke i dag et forbud om at kommuner som selv ønsker det kan rapportere Et annet flertall, medlemmene fra om dette dersom de mener å ha noe å meddele omver- Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk denen. Det at man allerede pålegger private selskaper V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at å gjøre dette er etter disse medlemmers syn ikke KS er positive til orientering om kommunenes miljø- et godt argument for å pålegge også offentlige for- arbeid, men er noe bekymret for at arbeidet med års- valtningsorgan å gjøre det samme. Det er d i s s e beretningene skal bli for omfattende. D e t t e f l e r - m e d l e m m e r s syn at pålegget til private selskaper t a l l e t mener at økende rapporteringsplikt kan føre i sin tid var galt, og det blir ikke riktigere av å pålegge til økt merarbeid og byråkrati i kommunene. D e t t e også kommuner det samme. Disse medlemmer f l e r t a l l e t viser til at forslagsstillerne peker på at mener at det å lovpålegge en slik rapporteringsplikt kommunene er en svært viktig aktør i arbeidet med å vil kunne være ressurskrevende for mindre kommu- redusere klimagassutslippene og for å nå de målene ner og ikke heldig med dagens kommunestruktur. som Stortinget har vedtatt gjennom klimaforliket. Disse medlemmer mener at dagens ordning D e t t e f l e r t a l l e t viser til at kommuneloven hvor kommunene selv kan velge å redegjøre for dette (§ 1) har som ett av sine formål å legge til rette for en er tilfredsstillende. Det er d i s s e m e d lemmers "bærekraftig utvikling". Kommunene skal etter kom- syn at kommunene selv og innbyggerne gjennom muneloven § 4 drive aktiv informasjon om sin virk- valg, kan velge om de finner en slik rapportering somhet. I kommentarutgaven til kommuneloven ønskelig i årsberetningen. pekes det på at kommunene må sette inn ressurser i Disse medlemmer fremmer på denne bak- aktiv opplysningsvirksomhet overfor kommunens grunn følgende forslag: innbyggere, og at et levende lokaldemokrati forutset- ter at velgerne er informert om kommunale anliggen- "Dokument nr. 8:5 (2008–2009) – representant- der. Den aktive opplysningsvirksomheten omfatter forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvass- også kommunens innsats på miljøområdet, og d e t t e heim, Vera Lysklætt, Borghild Tenden og Leif Helge f l e r t a l l e t mener årsberetningen er godt egnet for Kongshaug om miljøstatus i årsberetningen for kom- slik rapportering. Årsberetningen er et dokument munene – bilfalles ikke." som er allment og lett tilgjengelig for lokalpolitikere, innbyggere og presse. Komiteens medlemmer fra Kristelig Kommuneloven § 48 nr. 5 fastsetter at kommu- F o l k e p a r t i o g V e n s t r e synes det er overras- nene skal gi opplysninger i årsberetningen om forhold kende at statsråden ikke ser på miljøområdet som som er "viktige" for å bedømme resultatet av kommu- viktig nok til å bli omfattet av rapporteringsplikt i nens virksomhet, samt om andre forhold av vesentlig kommunenes årsberetning. betydning for kommunen. I sitt svarbrev vedlagt til I sitt brev av 9. desember 2008 peker statsråd komiteen 9. desember 2008 understreker statsråd Kleppa på at rapporteringsplikt på stadig flere områ- Kleppa viktigheten av miljøarbeidet i kommunen. der vil medføre økt merarbeid og byråkrati for kom- Hun viser til at målrettet arbeid med miljø- og klima- munene. Statsråden hevder at en ny rapportering tiltak er "viktig" for alle kommuner og innbyggere i knyttet til lokale miljø- og klimatiltak vil innebære at Norge, og at det er "sentralt" at kommunene følger kommunene må bruke mer tid på administrasjon. opp sitt ansvar og sine forpliktelser på miljøområdet. Kommunene skal etter miljøinformasjonsloven fra D e t t e f l e r t a l l e t ber Regjeringen vurdere å 2003 allerede ha informasjon på et overordnet nivå fremme forslag om at kommuneloven får et tillegg om miljøvirkningene av sin virksomhet og gjøre der det presiseres at det i årsberetningen skal gis en denne informasjonen allment tilgjengelig, jf. lovens status over det kommunale miljøarbeidet. § 8. Miljørapportering i årsberetningen vil derfor i D e t t e f l e r t a l l e t vil på denne bakgrunn fore- seg selv ikke gi økte administrative kostnader av slå at Dokument nr. 8:5 (2008–2009) vedlegges pro- betydning for kommunene. Departementet mente for tokollen. øvrig i sin tid at innføringen av miljøinformasjonslo- ven ikke ville innebære vesentlig nye arbeidsbyrder Komiteens medlemmer fra Frem- eller kostnader for kommunene, jf. Ot.prp. nr. 116 skrittspartiet, Per-Willy Amundsen, (2001–2002). Departementet anså at de samfunns- Åge Starheim og , vil ikke lov- messige fordelene ville være klart større enn kostna- feste en plikt for kommunene til å rapportere om dene ved et eventuelt merarbeid. miljø i sin årsberetning. D i s s e m e d lemmer er av Disse medlemmer viser til at Regjeringen i den oppfatning at man med dagens kommunestruktur Ot.prp. nr. 17 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 62 (2008– ikke besitter den nødvendige kompetanse til å kunne 2009), foreslår at kommunene skal rapportere i års- Innst. S. nr. 193 – 2008–2009 3 beretningen for planlagte og gjennomførte tiltak for å "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å sikre høy etisk standard i virksomheten. Departemen- endre kommuneloven slik at også kommunene får tet begrunner dette med at en redegjørelsesplikt knyt- krav om å rapportere om miljø i sin årsberetning, på tet til årsberetningen vil kunne bidra til en skjerpet og linje med private bedrifter." mer systematisk oppmerksomhet rundt de etiske for- holdene i kommunene. Disse medlemmer viser "Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige til at det er nettopp en "skjerpet og mer systematisk lovendringer for statlige virksomheter som avgir års- oppmerksomhet" som trengs rundt miljøtiltak i kom- beretninger og innføre den samme plikten til miljø- munene. Fortsatt har bare om lag halvparten av kom- rapportering som for kommunene." munene en klima- og energiplan. Mange kommuner har ikke tilrettelagt miljøinformasjon på sine hjem- FORSLAG FRA MINDRETALL mesider, og øvrig miljøinformasjon til innbyggerne er gjerne sporadisk og fragmentert. Forslag fra Fremskrittspartiet: Mange kommuner har heller ikke ansatte som Forslag 1 jobber med miljøsaker på heltid. Etter hvert som flere Dokument nr. 8:5 (2008–2009) – representant- kommuner får vedtatt en klima- og energiplan, mener forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvass- d i s s e m e d l e m m e r at årsberetningen vil egne seg heim, Vera Lysklætt, Borghild Tenden og Leif Helge godt for en årlig rapportering opp mot de langsiktige Kongshaug om miljøstatus i årsberetningen for kom- målene. Disse medlemmer viser til hvordan munene – bilfalles ikke. Sverige jobber langt mer systematisk med miljøsaker enn Norge. I Sverige har Riksdagen vedtatt 16 over- Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre: ordnede miljømål. De har opprettet www.miljomals- Forslag 2 portalen.se, og hvert år gjøres en oppfølging av mil- jømålsarbeidet. Länene i Sverige har fått et stort Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre kommuneloven slik at også kommunene får ansvar for å bryte ned de nasjonale målene regionalt krav om å rapportere om miljø i sin årsberetning, på og følge opp kommunene med lokale mål og tiltak. linje med private bedrifter. Innen 2020 skal alle viktige tiltak være gjennomført. Kungsbacka kommune sør før Gøteborg er en av Forslag 3 kommunene i Sverige som har jobbet systematisk med miljømål og -tiltak. De har vedtatt både lokale Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringer for statlige virksomheter som avgir års- miljømål for Kungsbacka og miljømål for den kom- beretninger og innføre den samme plikten til miljø- munale virksomheten. Disse medlemmer viser rapportering som for kommunene. til at svenske kommuner gjerne har en stilling som miljøstrateg, og at dette viser hvor strategisk og sys- tematisk svenske kommuner arbeider med miljøsa- KOMITEENS TILRÅDING ker. Mange kommuner har også egne planer for mil- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser jøkommunikasjon. I Kungsbacka kommune har de en til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre årlig miljøkalender, som forteller om årets målsettin- slikt ger og hvordan og når innbyggerne kan delta. I tillegg lager de en egen årlig miljørapport. D i s s e m e d - vedtak: l e m m e r tror en har mye å lære av Sverige og mener en god start på et mer systematisk miljøarbeid lokalt Dokument nr. 8:5 (2008–2009) – representant- er å pålegge kommunene en rapporteringsplikt i års- forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvass- beretningen. heim, Vera Lysklætt, Borghild Tenden og Leif Helge Disse medlemmer fremmer følgende for- Kongshaug om miljøstatus i årsberetningen for kom- slag: munene – vedlegges protokollen.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 1. april 2009

Tore Hagebakken Tom Strømstad Olsen leder ordfører 4 Innst. S. nr. 193 – 2008–2009

Vedlegg

Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 9. desember 2008

Dokument 8:5 (2008-2009) Representantforslag hvordan informasjonen skal utformes, og på hvilken fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, måte den skal gjøres allment tilgjengelig. Vera Lysklætt, Borghild Tenden og Leif Helge På bakgrunn av at kommunene både har myndig- Kongshaug om miljøstatus i årsberetningen hetsansvar og en rekke aktørplikter etter forurens- Jeg viser til brev av 4. november 2008. ningsloven, samt ansvar for allment tilgjengelig og Det er i brevet bedt om departementets vurdering relevant informasjon knyttet til miljøet og faktorer av forslag i Dokument nr. 8:5 (2008-2009) om å inn- som kan påvirke miljøet i kommunen, mener jeg at føre plikt for kommunen til å rapportere om sin mil- det ikke er behov for en bestemmelse om rapporte- jøstatus på enkelte områder i sin årsberetning. ringsplikt for kommunen på dette området. Private Det følger av kommuneloven § 48 nr. 5 at det i bedrifter har ikke det samme informasjons- eller årsberetningen fra kommunen blant annet skal rede- myndighetsansvaret som kommunene har, og derfor gjøres for forhold som er av vesentlig betydning for er det mer naturlig at disse har fått en egen plikt i kommunen eller fylkeskommunen. Målrettet arbeid regnskapsloven til å omtale miljø i sine årsberetnin- med miljø- og klimatiltak er viktig for alle kommu- ger. Dagens regelverk synes å gi et godt grunnlag for ner og innbyggere i Norge, og det er sentralt at kom- systematisk oppfølging og satsing på nødvendige munene følger opp sitt ansvar og sine forpliktelser på miljø- og klimatiltak i kommunene, og innføring av miljøområdet. rapportering som virkemiddel for å oppnå økt fokus Kommunene er som byggherre, innkjøper, trans- eller skjerpet oppmerksomhet rundt dette arbeidet vil portør og eiendomsforvalter, og dermed som potensi- etter min vurdering være overflødig. ell forurenser, underlagt de samme plikter og Jeg vil også peke på at rapporteringsplikt på sta- begrensninger etter forurensningsloven som andre dig flere områder vil medføre økt merarbeid og byrå- aktører. Kommunene er etter forurensningsloven krati for kommunene, og at en ny rapportering knyt- § 81 også den lokale forurensningsmyndigheten, tet til lokale miljø- og klimatiltak vil innebære at med et særskilt ansvar for å følge opp offentlige og kommunene må bruke mer tid på administrasjon. private aktører mht. forurensing og avfall i det ytre Den samlede byrde for kommunenes ulike rapporte- miljøet. Videre følger det av miljøinformasjonsloven § 8 ringsplikter vil på denne bakgrunn kunne bli betyde- at kommunene som forvaltningsorgan har ansvar for lig. på overordnet nivå å ha miljøinformasjon som er Kommunal- og regionaldepartementet vil som relevant i forhold til egne ansvarsområder og funk- samordningsdepartement og som forvalter av kom- sjoner, og gjøre denne informasjonen allment tilgjen- muneloven som rammelov for kommunal virksomhet gelig. Dette kan være miljøinformasjon som søke å unngå overflødige rapporteringsbestemmel- omhandler planlagte eller iverksatte tiltak eller akti- ser. Dersom kommunen imidlertid selv ønsker å viteter i miljøet i kommunen. Kommunene har såle- bruke årsberetningen til å redegjøre nærmere for sitt des allerede i dag en lovfestet kunnskaps- og infor- miljøarbeid og miljøstatus i kommunen, er dette masjonsplikt i forhold til lokale klima- og miljøtiltak, meget positivt. men det er overlatt til kommunene selv å avgjøre A/S O. Fredr. Arnesen A/S O. Fredr. www.stortinget.no www.stortinget.no