DOCSLIB.ORG

Innst. S. Nr. 193 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. S. Nr. 193 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen Innst. S. nr. 193 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument nr. 8:5 (2008–2009) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- en betydelig transportør og ofte være en stor eien- teen om representantforslag fra stortingsrepre- domsforvalter, både av bygg og naturområder. sentantene Gunnar Kvassheim, Vera Lysklætt, Kommunene forvalter sentrale miljøoppgaver Borghild Tenden og Leif Helge Kongshaug om som drikkevann til innbyggerne, rensing av kloakk miljøstatus i årsberetningen for kommunene og avløpsvann, innsamling og håndtering av avfall, ulike typer vern, artsmangfold og regulering av area- ler. Mange kommuner jobber både faglig og systema- Til Stortinget tisk innen hver sine sektorer, mens det er få kommu- ner som gir en samlet og systematisk framstilling av den lokale miljøtilstanden. Det bør være like naturlig SAMMENDRAG for staten og kommunene å stille krav til seg selv om I dokumentet fremmes følgende forslag: årlig rapportering, som å stille krav til det private næringsliv om å gjøre det samme. Forslagsstillerne ser det som naturlig å avgrense "I kommunenes plikt til å redegjøre for miljøstatus til Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å kommunens egen virksomhet. endre kommuneloven slik at også kommunene får krav om å rapportere om miljø i sin årsberetning, på linje med private bedrifter. KOMITEENS MERKNADER Komiteens flertall, medlemmene fra II Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebak- ken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige Strømstad Olsen og Arild Stokkan- lovendringer for statlige virksomheter som avgir års- Grande, fra Høyre, Bent Høie og Tor- beretninger og innføre den samme plikten til miljø- bjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Ven- rapportering også for disse." streparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senter- Forslagsstillerne viser til at kommunene ikke er partiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og pålagt å rapportere om miljø i sin årsberetning. Men f r a V e n s t r e , V e r a L y s k l æ t t , viser til at for- i medhold av lov om rett til miljøinformasjon, spesi- slagsstillerne fremmer forslag om å endre kommune- elt §§ 8 og 9, plikter kommunene å ha kunnskap om loven slik at også kommunene får krav om å rappor- forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfak- tere om miljø i sin årsberetning. Forslagsstillerne vil torer og produkter, som kan medføre en ikke ubety- også at statlige virksomheter som avgir årsrapport delig påvirkning på miljøet. Det er naturlig at denne skal ha den sammen plikten. kunnskapen gjengis i kommunenes årsberetning. F l e r t a l l e t mener målrettet arbeid med miljø Forslagsstillerne påpeker at kommunene påvir- og klimatiltak er viktig for alle kommuner og innbyg- ker det ytre miljø gjennom sin virksomhet, ved å gi gere i Norge. Det er sentralt at kommunene følger utslippstillatelser, være stor byggherre og innkjøper, opp sitt ansvar og sine forpliktelser på miljøområdet. 2 Innst. S. nr. 193 – 2008–2009 Årsberetningene skal være informasjon til innbyg- etterleve en slik lovpålagt rapporteringsplikt i mange gere om kommunens arbeid i året som har gått. mindre kommuner. Videre er det ikke i dag et forbud om at kommuner som selv ønsker det kan rapportere Et annet flertall, medlemmene fra om dette dersom de mener å ha noe å meddele omver- Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk denen. Det at man allerede pålegger private selskaper V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at å gjøre dette er etter disse medlemmers syn ikke KS er positive til orientering om kommunenes miljø- et godt argument for å pålegge også offentlige for- arbeid, men er noe bekymret for at arbeidet med års- valtningsorgan å gjøre det samme. Det er d i s s e beretningene skal bli for omfattende. D e t t e f l e r - m e d l e m m e r s syn at pålegget til private selskaper t a l l e t mener at økende rapporteringsplikt kan føre i sin tid var galt, og det blir ikke riktigere av å pålegge til økt merarbeid og byråkrati i kommunene. D e t t e også kommuner det samme. Disse medlemmer f l e r t a l l e t viser til at forslagsstillerne peker på at mener at det å lovpålegge en slik rapporteringsplikt kommunene er en svært viktig aktør i arbeidet med å vil kunne være ressurskrevende for mindre kommu- redusere klimagassutslippene og for å nå de målene ner og ikke heldig med dagens kommunestruktur. som Stortinget har vedtatt gjennom klimaforliket. Disse medlemmer mener at dagens ordning D e t t e f l e r t a l l e t viser til at kommuneloven hvor kommunene selv kan velge å redegjøre for dette (§ 1) har som ett av sine formål å legge til rette for en er tilfredsstillende. Det er d i s s e m e d lemmers "bærekraftig utvikling". Kommunene skal etter kom- syn at kommunene selv og innbyggerne gjennom muneloven § 4 drive aktiv informasjon om sin virk- valg, kan velge om de finner en slik rapportering somhet. I kommentarutgaven til kommuneloven ønskelig i årsberetningen. pekes det på at kommunene må sette inn ressurser i Disse medlemmer fremmer på denne bak- aktiv opplysningsvirksomhet overfor kommunens grunn følgende forslag: innbyggere, og at et levende lokaldemokrati forutset- ter at velgerne er informert om kommunale anliggen- "Dokument nr. 8:5 (2008–2009) – representant- der. Den aktive opplysningsvirksomheten omfatter forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvass- også kommunens innsats på miljøområdet, og d e t t e heim, Vera Lysklætt, Borghild Tenden og Leif Helge f l e r t a l l e t mener årsberetningen er godt egnet for Kongshaug om miljøstatus i årsberetningen for kom- slik rapportering. Årsberetningen er et dokument munene – bilfalles ikke." som er allment og lett tilgjengelig for lokalpolitikere, innbyggere og presse. Komiteens medlemmer fra Kristelig Kommuneloven § 48 nr. 5 fastsetter at kommu- F o l k e p a r t i o g V e n s t r e synes det er overras- nene skal gi opplysninger i årsberetningen om forhold kende at statsråden ikke ser på miljøområdet som som er "viktige" for å bedømme resultatet av kommu- viktig nok til å bli omfattet av rapporteringsplikt i nens virksomhet, samt om andre forhold av vesentlig kommunenes årsberetning. betydning for kommunen. I sitt svarbrev vedlagt til I sitt brev av 9. desember 2008 peker statsråd komiteen 9. desember 2008 understreker statsråd Kleppa på at rapporteringsplikt på stadig flere områ- Kleppa viktigheten av miljøarbeidet i kommunen. der vil medføre økt merarbeid og byråkrati for kom- Hun viser til at målrettet arbeid med miljø- og klima- munene. Statsråden hevder at en ny rapportering tiltak er "viktig" for alle kommuner og innbyggere i knyttet til lokale miljø- og klimatiltak vil innebære at Norge, og at det er "sentralt" at kommunene følger kommunene må bruke mer tid på administrasjon. opp sitt ansvar og sine forpliktelser på miljøområdet. Kommunene skal etter miljøinformasjonsloven fra D e t t e f l e r t a l l e t ber Regjeringen vurdere å 2003 allerede ha informasjon på et overordnet nivå fremme forslag om at kommuneloven får et tillegg om miljøvirkningene av sin virksomhet og gjøre der det presiseres at det i årsberetningen skal gis en denne informasjonen allment tilgjengelig, jf. lovens status over det kommunale miljøarbeidet. § 8. Miljørapportering i årsberetningen vil derfor i D e t t e f l e r t a l l e t vil på denne bakgrunn fore- seg selv ikke gi økte administrative kostnader av slå at Dokument nr. 8:5 (2008–2009) vedlegges pro- betydning for kommunene. Departementet mente for tokollen. øvrig i sin tid at innføringen av miljøinformasjonslo- ven ikke ville innebære vesentlig nye arbeidsbyrder Komiteens medlemmer fra Frem- eller kostnader for kommunene, jf. Ot.prp. nr. 116 skrittspartiet, Per-Willy Amundsen, (2001–2002). Departementet anså at de samfunns- Åge Starheim og Ib Thomsen, vil ikke lov- messige fordelene ville være klart større enn kostna- feste en plikt for kommunene til å rapportere om dene ved et eventuelt merarbeid. miljø i sin årsberetning. D i s s e m e d lemmer er av Disse medlemmer viser til at Regjeringen i den oppfatning at man med dagens kommunestruktur Ot.prp. nr. 17 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 62 (2008– ikke besitter den nødvendige kompetanse til å kunne 2009), foreslår at kommunene skal rapportere i års- Innst. S. nr. 193 – 2008–2009 3 beretningen for planlagte og gjennomførte tiltak for å "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å sikre høy etisk standard i virksomheten. Departemen- endre kommuneloven slik at også kommunene får tet begrunner dette med at en redegjørelsesplikt knyt- krav om å rapportere om miljø i sin årsberetning, på tet til årsberetningen vil kunne bidra til en skjerpet og linje med private bedrifter." mer systematisk oppmerksomhet rundt de etiske for- holdene i kommunene. Disse medlemmer viser "Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige til at det er nettopp en "skjerpet og mer systematisk lovendringer for statlige virksomheter som avgir års- oppmerksomhet" som trengs rundt miljøtiltak i kom- beretninger og innføre den samme plikten til miljø- munene. Fortsatt har bare om lag halvparten av kom- rapportering som for kommunene." munene en klima- og energiplan. Mange kommuner har ikke tilrettelagt miljøinformasjon på sine hjem- FORSLAG FRA MINDRETALL mesider, og øvrig miljøinformasjon til innbyggerne er gjerne sporadisk og fragmentert. Forslag fra Fremskrittspartiet: Mange kommuner har heller ikke ansatte som Forslag 1 jobber med miljøsaker på heltid. Etter hvert som flere Dokument nr. 8:5 (2008–2009) – representant- kommuner får vedtatt en klima- og energiplan, mener forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvass- d i s s e m e d l e m m e r at årsberetningen vil egne seg heim, Vera Lysklætt, Borghild Tenden og Leif Helge godt for en årlig rapportering opp mot de langsiktige Kongshaug om miljøstatus i årsberetningen for kom- målene.
Load more

Recommended publications
  • Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse Er Mottatt Fra De Oppførte Personene, Med Mindre Annet Er Oppgitt
    Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse er mottatt fra de oppførte personene, med mindre annet er oppgitt. Mandag 21. mai 10.00 – 10.10: Åpning Kulturinnslag: Sara Ramin Osmundsen 10.10 – 12.30: Ulikhet og sosialt opprør Verden over foregår det en omfattende kamp om fordelingen av samfunnets ressurser og de verdiene som skapes gjennom arbeid. Fordelingen av verdiene i samfunnet er nært knyttet til demokratisk styring, omfordeling gjennom skattesystemet og eksistensen av universelle offentlige ytelser som kommer alle til gode. I siste instans dreier det seg om fordelingen av økonomisk og politisk makt. Navn: Sue Christoforou, The Equality Trust Josefin Brink, Riksdagsmedlem Vänsterpartiet Rolf Aaberge, seniorforsker SSB Politikerdebatt- Finanspolitiske talspersoner: Knut Storberget (AP) (bekreftet), Jan Tore Sanner (H) (ikke bekreftet), Inga Marte Thorkildsen (SV)(bekreftet), Per Olaf Lundteigen (SP) (bekreftet), Borghild Tenden (V) (ikke bekreftet), Torstein Dahle (Rødt) (bekreftet), Kjetil Solvik Olsen (Frp) (ikke bekreftet), Hans- Olav Syversen, (Krf) (ikke bekreftet) Møteleder: Nina Hansen, journalist og forfatter Lunsj 13.30 – 15.30: Parallellseminar A A1: Forskjells-Norge Økonomisk utjevning kommer ikke av seg selv. Det er resultat av en samfunnsmessig kamp. I Norge, som i mange andre land, førte denne kampen til oppbygging av en omfattende offentlig sektor, et skattesystem som omfordeler og et sentralt lønnsforhandlingssystem som har bidratt til at inntekt fordeles jevnere. Utviklingen av universelle tjenester ga like rettighetter til utdanning, helsetjenester og sosiale ytelser for alle, samt lik tilgang til grunnleggende infrastruktur. Hvordan har utviklingen vært i Norge? Hva er situasjonen i dag? Hva er grepene for en rettferdig fordeling? Navn: (Avventer booking til plenumsinnlederne er på plass for å sikre at dette seminaret skiller seg fra plenumsinnledninga.
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • Innst. 257 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. 257 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument 8:112 S (2009–2010) Innstilling fra finanskomiteen om representant- gen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leir- forslag fra stortingsrepresentantene Borghild stein, Jørund Rytman, Kenneth Tenden og Trine Skei Grande om tiltak for å øke Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, bruken av elbiler fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosia- listisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Til Stortinget Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syver- sen, og fra Venstre, Borghild Tenden, Sammendrag viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget til finanskomiteen i brev av 30. april 2010. Stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Trine Skei Grande fremmet 14. april 2010 følgende forslag: Komiteens flertall, alle unntatt medlem- mene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, «I viser til at det i dag finnes sterke insentiver til å velge Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med elbil. Gjennom avgiftssystemet er elbil fritatt for statsbudsjettet for 2011, opprette en tilskuddsordning engangsavgift, merverdiavgift og veibruksavgift. I for å stimulere til økt bruk av elbiler i offentlig flåte- tillegg ilegges elbil den laveste årsavgiftssatsen. Det drift. finnes også en rekke andre gunstige ordninger for elbileiere, som for eksempel rett til å kjøre i kollek- II tivfelt, gratis parkering og fri passering i bomringer. Til sammen utgjør dette en vesentlig støtte til kjøp og Stortinget ber regjeringen fjerne moms på leasing bruk av elbiler. av elbiler i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2010.» F l e r t a l l e t viser til finansministerens vedlagte brev til komiteen der forslagene fra representantene Tenden og Skei Grande kommenteres.
    [Show full text]
  • Innst. 214 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. 214 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:56 S (2009–2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om sjektet skal overvåkes av Helsetilsynet og evalueres representantforslag fra stortingsrepresentantene etter to år.» Trine Skei Grande og Borghild Tenden om en bedre rusbehandling Forslagsstillernes utgangspunkt i ruspolitikken er at det er rusmiddelavhengigheten og ikke de rusmid- delavhengige som skal bekjempes, og at rusmiddel- avhengighet må møtes med både medisinske og Til Stortinget sosialfaglige virkemidler. De mener at en god rusom- sorg ikke bare innebærer at pasientene blir rusfrie, men at bedre helsetilstand og livskvalitet under Sammendrag behandling og rehabilitering også er viktig. Det fremmes i dokumentet følgende forslag: Forslagsstillerne er opptatt av at rusomsorgen til- byr en trygg og stabil behandlingsbase som også «I fokuserer på årsakene til at den enkelte blir rusmid- delavhengig. De mener at rusmiddelavhengige som Stortinget ber regjeringen styrke bruken av kom- har psykiatriske plager i tillegg til sin rusmiddelav- petanse og praktiske tiltak som bygger relasjoner hengighet, må få en optimal psykiatrisk behandling, innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og og at det derfor er viktig å styrke det sosialfaglige og stimulere til mer individuell oppfølging innen rusom- psykologiske elementet innenfor tverrfaglig spesiali- sorgen. sert rusbehandling. Forslagsstillerne er også opptatt av at bruken av individuell plan må styrkes i rusom- II sorgen. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at hel- Det vises til at det i dag står om lag 4 000 men- setjeneste innen rusfeltet blir tellende for leger til å nesker i kø for å få tverrfaglig spesialisert behand- skaffe seg spesialistkompetanse.
    [Show full text]
  • Aktiviteter Fra Fafo Østforum Nyhetssaker Fra Vår
    Nyhetsbrev fra Fafo Østforum Nr. 04/13 - 15.03.2013 AKTIVITETER FRA FAFO ØSTFORUM Tidligere seminarer Fafo Østforum seminar mandag 18. mars 2013, kl 13-15. Verftssaken i Høyesterett: Resultater og konsekvenser. Skal utenlandske arbeidere i verftsindustrien med allmenngjort minstelønn også få dekket utgifter til reise, kost og losji og utenbystillegg? Dette var det mest sentrale spørsmålet i saken som åtte skipsverft, med støtte fra NHO og Norsk Industri, i 2009 reiste mot Staten v/Tariffnemnda. Det var knyttet stor spenning til Høyesteretts dom i saken, som kom 5. mars. Staten vant på alle punkter. Høyesterett mener at de allmenngjorte bestemmelsene er i tråd med EØS-avtalen. Dommen kan legge avgjørende premisser for den videre bruken av allmenngjøringsordningen i Norge. Seminaret arrangeres på Fafo mandag 18. mars kl 13.00-15.00. (Fafo Østforum, 05.03.13) Seminarprogram Registrering innen 14. mars Nye artikler om Europa og immigrasjon. Fafo-forskerne Anne Skevik Grødem (bildet) og Jon Erik Dølvik har bidratt til den nyutgitte Policy Network-boka Europe's Immigration Challenge. Reconciling Work, Welfare and Mobility, redigert av Grete Brochmann og Elena Jurado. Grødem har sammen med Brochmann skrevet kapittel 3, «Migration and welfare sustainability: The case of Norway». Dølvik er forfatter av kapittel 2, «European movements of labour: Challenges for European social models», og har også bidratt til innledningskapitlet «Immigration, work and welfare: Towards an integrated approach». (Fafo Østforum, 26.02.13) Les mer og kjøp boka hos I. B. Tauris NYHETSSAKER FRA VÅR NYHETSTJENESTE ALLMENNGJØRING OG SOSIAL DUMPING Temaside om allmenngjøring Staten og LO vant verftssaken. Høyesterett forkastet anken fra NHO, Norsk Industri og åtte verft i spørsmålet om allmenngjøring av tariffavtaler på norske verft.
    [Show full text]
  • Ellen Charlotte Bosch Aulies Syn Alle Kulturer
    «Ei kjempe i britisk mellom 400 nye studentpolitikk ligg for døden. Me bør ta FAG studentboliger UNIVERSITAS’ FEATUREMAGASIN betre vare på vår» Ingrid E. Daae, ... men til hvem? Debattredaktør i Universitas Nyhet, side 8 og 9 Kommentar, side 2 og 3 DEN NAKNE SANNHET Norges største studentavis | årgang 67, utgave 15 | www.universitas.no | onsdag 8. mai 2013 13 sider magasin: Reportasje:Sjenanse og nakenhet TILSTANDSRAPPORT FOR HØYERE UTDANNING: Quiztest: Bokcaféen Forskning vinner, undervisning taper Kvalitetsreformen har ikke fungert, mener Norsk studentorganisasjon – Vi må ta en diskusjon om tellekanter, svarer kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Nyhet, side 10 og 11 Leder, side 2 FOTO: HENRIK EVERTSSON Velkommen til åpningen av nye Akademika Blindern 13. - 16. mai! Se program og åpningstilbud for hele uken på side 7. 2 | KOMMENTAR | onsdag 8. mai 2013 redaktør: Emma Tollersrud [email protected] 911 23 791 redaksjonsleder: Øyvind Gallefoss [email protected] 980 03 342 fotosjef: Helle Gannestad desksjef: Benjamin Edward Oliver Ei kjempe i britisk studentpolitikk ligg nettredaktør: Heljar Havnes magasinredaktør: Peder D. Stabell for døden. Me bør ta betre vare på vår. MENINGER De beste vi har Massens irsdag kom den årlige tilstandsrapporten for høyere utdanning. Et av de mest interes- sante poengene er at sektoren fortsatt er Ten versting hva gjelder midlertidige ansettelser. makt Andelen ligger høyt, og nærmest uendret, på 17 prosent ved universiteter og høyskoler – dobbelt så høyt som i arbeidslivet for øvrig. Noe er alvorlig På den andre sida tek dei til orde for oppretting Kommentar av ein interesseorganisasjon som omfattar også galt når én av fem vitenskapelig ansatte ved norske Ingrid E.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 278 (2007–2008) Innstilling Til Stortinget Fra Transport- Og Kommunikasjonskomiteen
    Innst. S. nr. 278 (2007–2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument nr. 8:88 (2007–2008) Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- fra Sosialistisk Venstreparti, Gjertrud miteen om representantforslag fra stortingsrepre- Kjellesvik, fra Kristelig Folkeparti, Jan sentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og Arne Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, Sortevik om eventuell implementering av EUs og og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til Rådets direktiv 2006/24/EF ("datalagringsdirek- vedlagte uttalelse datert 24. april 2008 fra Samferd- tivet") i norsk lov selsdepartementet i saken. Et annet flertall, medlemmene fra Til Stortinget Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at saken er til behandling i Regjeringen og foreslår at dokumentet SAMMENDRAG vedlegges protokollen. I representantforslaget fremmes følgende for- slag: Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent "I med at Regjeringen ikke har konkludert på om data- lagringsdirektivet er EØS-relevant, eller om det bør Stortinget ber Regjeringen om at lover og/eller implementeres i norsk lov. forskrifter som berører de prinsipielle spørsmål som Disse medlemmer peker videre på at der- EUs "datalagringsdirektiv" reiser, herunder person- som Regjeringen eventuelt skulle konkludere med at vernkommisjonens rapport, fremlegges for Stortinget direktivet er EØS-relevant, vil datalagringsdirektivet til drøftelse i sin fulle bredde – før implementering uansett ikke bli gjennomført
    [Show full text]
  • Strukturert 95.Fm
    Innst. S. nr. 95 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen St.prp. nr. 18 (2007-2008) kap. 456 Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomi- lar frå 2006 er 341,57 mill. kroner. Venta forbruk i 2007 teen om endringar i statsbudsjettet for 2007 under har vore 107,3 mill. kroner. Ei oppdatert vurdering av Justis- og politidepartementet framdrifta i arbeidet i samband med betalingsmilepæ- lane i kontrakten inneber at i overkant av 100 mill. kro- ner ikkje vil bli utbetalt til leverandøren i 2007. Dei om Til Stortinget lag 100 mill. kroner som ikkje blir nytta i 2007, vil der- for bli overført til 2008. Samstundes er det ikkje behov for ei løyving på pos- SAMMENDRAG ten i 2007, da det er tilstrekkeleg å nytte unytta midlar Kap. 456 Nødnett - felles radiosamband for som blei overført frå 2006. Justisdepartementet fore- nødetatane slår derfor å redusere løyvinga på post 45 med 7,881 mill. kroner i 2007, til 0 kroner. Som gjort greie for i St.prp. nr. 1 (2007-2008) er leve- randøren forseinka i si leveranse av Nødnett. Opphav- KOMITEENS MERKNADER leg framdriftsplan, jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007) og Innst. S. nr. 104 (2006-2007), tilsa at det meste av Komiteen, medlemmene fra Arbeider- utbygginga av det første trinnet skulle finne stad i partiet, Karita Bekkemellem, Eirin Fal- 2007. det, Irene Johansen, Synnøve Brenden I samsvar med revidert plan blir det lagt til grunn at Klemetrud, Tor-Arne Strøm og Truls nettet blir klart til bruk i Østfold, Follo, Oslo, Rome- Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård rike, Asker og Bærum og Søndre Buskerud politidis- Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne trikt november 2008, dvs.
    [Show full text]
  • Innst. 414 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. 414 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 123 S (2010–2011) Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å Norges skatteavtaler i de senere årene. Avtalen inne- sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Por- holder imidlertid enkelte avvik fra dette mønsteret og tugal utvider på visse områder kildestatens beskatningsad- gang. Avtalen er inngått på norsk, portugisisk og Til Stortinget engelsk. Som vedlegg til proposisjonen følger avta- len på norsk og engelsk. For bemerkninger til de enkelte artiklene vises Sammendrag det til proposisjonens kapittel 2. Den 10. mars 2011 ble det i Lisboa undertegnet en ny avtale til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til Komiteens merknader skatter av inntekt. Samtykke til undertegning ble gitt Komiteen, medlemmene fra Arbei- ved kongelig resolusjon 25. februar 2011. Norges derpartiet, Thomas Breen, Gunvor ambassadør i Lisboa, Inga Magistad, undertegnet Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne avtalen på vegne av Norge, og Portugals statssekre- Kristoffersen, lederen Torgeir Micael- tær for skattesaker, Sérgio Trigo Tavares Vasques, sen, Torfinn Opheim og Dag Ole Tei- undertegnet på vegne av Portugal. gen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leir- Gjeldende avtale mellom Norge og Portugal er stein, Jørund Rytman, Kenneth fra 1970, og har i lengre tid vært moden for refor- Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, handling. Etter anmodning fra norske myndigheter fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve ble det i 2008 innledet forhandlinger i Lisboa om inn- Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosia- gåelse av en ny skatteavtale mellom Norge og Portu- listisk Venstreparti, Inga Marte Thor- gal. Ved avslutningen av denne ene forhandlingsrun- kildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf den ble utkastet til avtale parafert i juli 2008.
    [Show full text]
  • 19324 St Nr 21 Møte 65-69
    2010 14. april – Muntlig spørretime 2733 Møte onsdag den 14. april 2010 kl. 10 Trine Skei Grande (V) [10:06:14]: På vegne av re- presentanten Borghild Tenden og meg sjøl vil jeg gjer- President: Ø y v i n d K o r s b e r g ne fremme et forslag om å innføre en fellesnordisk imamutdannelse. D a g s o r d e n (nr. 65): 1. Spørretime Presidenten: Representanten Borghild Tenden vil – muntlig spørretime framsette to representantforslag. – ordinær spørretime 2. Referat Borghild Tenden (V) [10:06:36]: På vegne av repre- sentanten Trine Skei Grande og meg selv har jeg den Presidenten: Representantene Sylvi Graham, Gjer- glede å fremsette to representantforslag: et om tiltak for å mund Hagesæter, Dagfinn Høybråten, Øyvind Vaksdal, øke bruken av elbiler, og et om et bedre kollektivtilbud i Ingrid Heggø og Ola Borten Moe, som har vært permittert, byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. har igjen tatt sete. Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete: Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- For Hedmark fylke: Farahnaz Bahrami mentsmessig måte. For Hordaland fylke: Eivind Nævdal-Bolstad og Filip Rygg For Oppland fylke: Kristine Kvam For Sogn og Fjordane fylke: Knut Magnus Olsen S a k n r . 1 [10:07:03] For Troms fylke: Martin Henriksen For Vestfold fylke: Heidi Ørnlo og Morten Stordalen Spørretime Det foreligger to permisjonssøknader: – muntlig spørretime – fra Senterpartiets stortingsgruppe om velferdspermi- – ordinær spørretime sjon for representanten Jenny Klinge fra og med 14. april og inntil videre Muntlig spørretime – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon for representanten Irene Lange Nordahl fra og med Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse 14.
    [Show full text]
  • Nyproduktivisme I Det Norske Politiske Landskap: En Case-Studie Av Nyproduktivistiske Ideer I Politiske Partier Og Norsk Landbrukspolitikk
    Renate Marie Butli Hårstad • Nyproduktivisme i det norske politiske landskap politiske i det norske • Nyproduktivisme Marie Butli Hårstad Renate Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll N-7491 Trondheim Tlf: 73 59 17 29 Renate Marie Butli Hårstad Fax: 73 59 12 75 [email protected] www.bygdeforskning.no Nyproduktivisme i det norske politiske landskap: En case-studie av nyproduktivistiske ideer i politiske partier og norsk landbrukspolitikk Formål Norsk senter for bygde- forskning (Bygdeforskning) skal gjennom samfunns vit skapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan bidra til å løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling i Bygde-Norge. Bygdeforskning skal vera eit nasjonalt senter for å utvikle og ta vare på ein teoretisk og metodisk grunn- leggjande forskings kompetanse i fleir faglege bygdestudiar og fungere som eit godt synleg knutepunkt for internasjonal Rapport 5/2015 rural sosiologi. ISSN 1503-2035 Produksjon: NTNU Grafisk senter NTNU Grafisk Produksjon: Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll Telefon: +47 73 59 17 29 N-7491 Trondheim Epost: [email protected] Rapport 5/2015 Utgivelsesår: 2015 Antall sider: 77 ISSN 1503-2035 Tittel: Nyproduktivisme i det norske politiske landskap: En case-studie av nyproduktivistiske ideer i politiske partier og norsk landbrukspolitikk Forfatter: Renate Marie Butli Hårstad Utgiver: Norsk senter for bygdeforskning Utgiversted: Trondheim Prosjekt: AGROPRO Prosjektnummer: 6297.00 Oppdragsgiver: Forskningsrådet Oppdragsgivers ref.: Kort sammendrag Denne rapporten er sammenfattet på bakgrunn av masteroppgave i statsvitenskap levert ved NTNU våren 2015. Rapporten er basert på en casestudie av norsk landbrukspolitikk ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse av debatt- og medieuttalelser, partiprogrammer og Meld.
    [Show full text]
  • Norwegian Parliamentary Discourse 2004–2014 on the Norwegian Constitution’S Language Form*
    Norwegian Parliamentary Discourse 2004–2014 on the Norwegian Constitution’s Language Form* Yordanka Madzharova Bruteig Formatted: TD.Heading level 1 This article was written as a contribution to a collaborative project coordinated by the University of Oslo, which resulted in the interdisciplinary volume on the Norwegian Constitution in occasion of its bicentennial Writing Democracy: The Norwegian Constitution 1814-2014 published by Berghahn Books in 2015. [* The text has been firstly published by Berghahn Books as Chapter 9 in the volume Writing Democracy: The Norwegian Constitution 1814-2014, edited by Karen Gammelgaard and Eirik Holmøyvik, New York/Oxford: Berghahn, 2015, pp. 151-163.] Formatted: Font: 12 pt Formatted: TD.Heading level 1, Left Abstract: The Norwegian Constitution (Kongeriket Norges Grunnlov) of 1814 is the oldest functioning constitution in Europe. Its amendment procedure has also been unique in that all amendments (prior to very recently) had to be provided in the same archaic language as the Constitution itself – an antiquated language form closer to Danish than to modern day Norwegian. This article observes the parliamentary discourse on constitutional amendments with particular focus on the proposals for language modernization of the Constitution. Included here are also deliberations held prior to the complete language renovation of the Constitution (in both official language forms bokmål and nynorsk) approved just before its bicentennial in May 2014. The author investigates how procedural, political, and institutional factors have influenced discourse on the Constitution’s language form. Keywords: The Norwegian Constitution, Norwegian pParliamentary Ddiscourse, language form. Formatted: English (United Kingdom) Introduction Language form is an important aspect of any modern constitution’s textuality [1].
    [Show full text]