Innst. 316 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Innst. 316 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:66 S (2016–2017) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- Forslagsstiller mener at å ta fra noen statsborger- teen om Representantforslag fra stortingsrepre- skap i seg selv er å regne som straff. Spesielt er det sentant Rasmus Hansson om at statsborgerskap urimelig og umenneskelig der tilbakekalling rammer ikke skal tilbakekalles, og at doble statsborger- etterkommere av dem som opprinnelig fikk søknad skap skal tillates om statsborgerskap innvilget. I dokumentet pekes det på at det folkerettslig skal mye til før man kan tilbakekalle statsborgerskap eller gjøre noen statsløse. Til Stortinget Forslagsstiller mener at praksisen nå med å frata statsborgerskap også er åpenbart ødeleggende for in- tegreringen, og for at nordmenn med utenlandsk bak- Sammendrag grunn skal kunne føle seg likeverdige, med tilhørig- I dokumentet fremmes følgende forslag: het og tillit til samfunnet. «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Det vises i dokumentet til at i Norden er normen endring av lov om statsborgerskap kapittel 5 § 26 at statsborgerskap er noe myndighetene ikke kan Tilbakekall, slik at myndighetene kun kan tilba- trekke tilbake. Forslagsstiller viser til at dette ikke kekalle statsborgerskap når det er snakk om en- innebærer å premiere juks, men at beslutningen om å keltpersoner som sterkt har skadet statens vitale tildele noen statsborgerskap må gjøres skikkelig og interesser, slik det er hjemlet i Europarådets kon- at en anser dette som endelig. Det betyr likevel ikke vensjon om statsborgerskap fra 1997. at det å gi uriktige opplysninger ikke skal kunne 2. Stortinget ber regjeringen innføre et tidsavgren- sanksjoneres gjennom en rettslig prosess, slik det set amnesti for å korrigere tidligere feilaktige gjøres når myndighetene gis uriktige opplysninger i oppgitte identitetsopplysninger til myndighete- andre saker. Utlendingsloven § 108 gir slike sank- ne. sjonsmuligheter. 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å For å rette opp eventuelle tidligere vedtak hvor fjerne lov om statsborgerskap kapittel 5 § 23 Tap identiteten ikke ble like grundig vurdert som i dag, ved erverv av annet statsborgerskap.» vil det være hensiktsmessig å innføre et tidsbegrenset identitetsamnesti. Tidsbegrensede amnestier er gjort Forslagsstiller peker i dokumentet på at alle ver- i andre saker tidligere. dens innbyggere i henhold til menneskerettighetene Forslagsstiller mener videre at forbudet mot dob- skal være borgere av en stat. Å formelt anerkjenne belt statsborgerskap bør oppheves. I dag kan en miste noen som en stats borger skiller seg vesentlig fra an- statsborgerskapet, blant annet «dersom kravet til løs- dre forvaltningsvedtak, og har vidtrekkende betyd- ning fra annet statsborgerskap ikke er oppfylt», mens ning for enkeltpersoner. Forslagsstiller mener derfor det likevel i praksis gjøres mange unntak i dag. Det at statsborgerskap ikke skal kunne tilbakekalles an- norske samfunnet har blitt internasjonalisert, og net enn ved helt spesielle situasjoner hvor enkeltper- mange norske borgere har sterk tilhørighet til andre soner har utøvet skade på statens vitale interesser. stater. Å måtte velge statsborgerskap er et dilemma 2 Innst. 316 S – 2016–2017 for mange. Dersom man ikke kan bli norsk statsbor- slagsstiller trekker også frem hinderet for samfunns- ger, hindres man fra å delta fullt ut i samfunnet. deltagelse og hensynet til integrering som argumen- Det vises i dokumentet til at allerede i 1999 kon- ter for å oppheve forbudet mot dobbelt statsborger- kluderte flertallet av lovutvalget og høringsinstanse- skap. ne med at innføring av dobbelt statsborgerskap anbe- K o m i t e e n viser også til behandlingen av Do- fales (Ot.prp. nr. 41 (2004–2005)) og NOU 2000:32). kument 8:10 S (2015–2016), der Stortinget vedtok å Likevel gikk departementet den gang imot. Alle nor- be: diske land, med unntak av Norge, har innført dobbelt [[Sitat]] statsborgerskap. «regjeringen utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert I dokumentet vises det til behandlingen av Doku- hverdag, blant annet for arbeidsmuligheter og sikker- ment 8:10 S (2015–2016) og anmodningsvedtak til hets- og kriminalitetsbildet, og eventuelle behov for regjeringen i den sammenheng, samt Dokument 8:33 endringer i statsborgerloven som følge av dette. S (2016–2017). Regjeringen bes også vurdere om endringer i andre lover kan avhjelpe situasjonen for dem som i dag Det vises for øvrig til dokumentet for en nærmere opplever ulemper ved prinsippet om ett statsborger- beskrivelse av forslagene. skap, fremfor å endre statsborgerloven. En utredning må også inneholde en vurdering av hvilke konse- kvenser en eventuell åpning for dobbelt statsborger- Komiteens behandling skap vil ha for plikter og rettigheter i Norge.» Komiteen har i brev av 22. mars 2017 til Justis- [[Sitat]] K o m i t e e n registrerer at Justis- og beredskaps- og beredskapsdepartementet v/settestatsråd Per departementet opplyser i Meld. St. 17 (2016–2017) Sandberg bedt om en vurdering av forslaget. Stats- om at anmodningsvedtaket fortsatt er under behand- rådens uttalelse følger av vedlagte brev av 6. april ling. 2017. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Komiteens merknader Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Ve n s t r e p a r t i , viser til at spørsmålet om tilbake- Komiteen, medlemmene fra Arbei- kall av statsborgerskap er grundig behandlet i Doku- derpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate ment 8:33 S (2016–2017) Representantforslag om Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsbor- Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, gerskap, og det vises til komiteens forslag og Frode Helgerud, Frank J. Jenssen, merknader i Innst. 269 S (2016–2017). Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kris- Komiteens medlem fra Sosialistisk telig Folkeparti, Marie Ljones Brekke, Ve n s t r e p a r t i vil vise til Sosialistisk Venstrepartis fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra merknader i Innst. 189 S (2015–2016) om mulighe- Vens tre, André N. Skjelstad, og fra So- ten til å erverve dobbelt statsborgerskap. I hørings- sialistisk Venstreparti, Karin Andersen, runden i Stortinget om forslaget fikk dobbelt stats- viser til Representantforslag 66 S (2016–2017) om at borgerskap full tilslutning. D e t t e m e d l e m viser statsborgerskap ikke skal tilbakekalles, og at doble til at de fleste land det er naturlig å sammenligne seg statsborgerskap skal tillates. med, har dobbelt statsborgerskap, og at dagens ord- ning således er et særnorsk fenomen. D e t t e m e d - l e m mener at adgangen til å ha et dobbelt statsbor- Dobbelt statsborgerskap gerskap vil rette opp en skjevhet i vårt system og leg- K o m i t e e n viser til at forslagsstiller mener for- ge bedre til rette for mennesker med tilknytning til to budet mot dobbelt statsborgerskap bør oppheves. Det land. D e t t e m e d l e m viser i denne forbindelse til vises også til at man i dag kan miste statsborgerska- at dobbelt statsborgerskap tillates i våre naboland pet, blant annet «dersom kravet til løsning fra annet Danmark, Sverige, Finland og Island. Norge er såle- statsborgerskap ikke er oppfylt», mens det likevel i des det eneste land i Norden som ikke tillater dobbelt praksis gjøres mange unntak. statsborgerskap. Selv om det er i gang en utredning K o m i t e e n registrerer at forslagsstiller viser til av dobbelt statsborgerskap, ser ikke d e t t e m e d - at det norske samfunnet har blitt internasjonalisert, at l e m noen grunn til å vente med å åpne for dette. I mange norske borgere har sterk tilhørighet til andre statsborgerutvalget som la frem sin innstilling i NOU stater, og et valg mellom statsborgerskap represente- 2000:32, gikk flertallet inn for at det skulle være mu- rer et dilemma for mange med innvandrerbakgrunn lig med dobbelt statsborgerskap. De konkluderte og andre med sterk tilhørighet til flere stater. For- med at spørsmål knyttet til stemmerett og valgbarhet, Innst. 316 S – 2016–2017 3 verneplikt, muligheten til å yte vern og bistand i ut- D e t t e m e d l e m viser til at kriterier for tap etter landet og sikkerhetshensyn ikke talte mot at folk skal begge de nye paragrafene er at personen må ha to kunne ha dobbelt statsborgerskap. Det er ikke grunn- statsborgerskap og være over 18 år når handlinger el- lag for å si at denne vurderingen har endret seg. ler fremferd er utført. I tillegg vil en forholdsmessig- På denne bakgrunn fremmes derfor følgende for- hetsvurdering legges til grunn, samt at hensynet til slag: barnets beste må vurderes i saker som berører barn. Vedtak om tilbakekalling fattes av departementet, og «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til skal ikke kunne påklages, men man kan saksøke sta- endringer i lov om statsborgerskap som åpner for ten med fri rettshjelp. dobbelt statsborgerskap. Reglene om tilbakekalling, D e t t e m e d l e m mener det er oppsiktsvekken- krav om løsning fra annet statsborgerskap og tap av de at regjeringen i utgangspunktet sender på høring et statsborgerskap må tilpasses dette nye prinsippet.» forslag som ville betydd, forutsatt at forslagene i Re- presentantforslag 33 S (2016–2017) ikke ble vedtatt, Tilbakekall av statsborgerskap bedre rettsvern og betingelser for dem som anklages for terror, enn for flyktninger som forvaltningen me- K o m i t e e n viser til at forslagsstiller mener ner har gitt feil opplysninger. eventuell tilbakekallelse etter en ny § 26 annet ledd i D e t t e m e d l e m mener at saksbehandlingen i statsborgerloven som er avgrenset til kun å gjelde tap slike saker ikke kan være undergitt en ren politisk be- av statsborgerskap ved skade på statens vitale in- handling og må ivareta grunnleggende rettsstatsprin- teresser, kun skal skje ved dom.