Master Berentzen 2017.PDF (1.568Mb)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Master Berentzen 2017.PDF (1.568Mb) Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for Humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap – Mastergradsavhandling Studieprogram: Kulturstudier Vår 2017 Grethe Daal Berentzen Knowledge Reigns Supreme En kvalitativ, intersubjektiv studie av autentisitet og "real hiphop" i Oslos streetdance-miljø Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for Humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Institutt for kultur, religion og samfunnsfag Postboks 235 3603 Kongsberg http://www.usn.no © 2017 Grethe Daal Berentzen Denne avhandlingen representerer 60 studiepoeng ___ 2 Sammendrag Hiphop har vokst fra å være en lokal gatekultur blant marginalisert ungdom i New York på 1970-tallet til å bli et kommersielt, populærkulturelt og globalt fenomen nesten 50 år senere. Men selv om høytstående politikere i dag kan spille Notorious B.I.G. på julebord uten at noen leer et øyelokk, er det det fremdeles gata, ghettoen og «svart» autentisitet som gjelder. Dette er kriterier som kan være vanskelig å innfri for mange streetdansere i Oslo. Målet mitt med masterprosjektet har vært å finne ut hvordan aktører i Oslos streetdance-miljø definerer seg og sin praksis som autentisk, og hva som er «ekte hiphop» innenfor disse rammene. Jeg har støttet meg til Charles Taylors utlegning av autentisitet som moralsk ideal i moderniteten og viktigheten av en horisont av vesentlige spørsmål som gir kraft til dette idealet. Jeg har også undersøkt streetdance-miljøet som et sosialt aspekt av hiphop som en subkultur, og har sett på hvordan grenser mellom autentisk og inautentisk trekkes i miljøet. Jeg har kommet frem til at disse grensedragningene er kontinuerlige prosesser som påvirkes av det Sarah Thornton betegner som subkulturell kapital, og som presses frem av dikotomier aktørene i miljøet klassifiserer seg selv og andre etter. I grensedragningen inngår verdsetting, identifikasjon og følelsesmessige reaksjonsmønstre som stadig er i bevegelse. Aktørene identifiserer anliggende som er viktigere og mer verdifulle i hans eller hennes forhold til realitetene enn andre. I denne sammenheng har jeg ikke bare sett på hva som tilskrives verdi i ulike tilfeller, og under hvilke omstendigheter, men også på hvordan disse prosessene foregår i et dynamisk samspill mellom deltakerne og et spill av ulike oppfatninger. Selv om streetdance-miljøet er preget av ambivalens til media og mainstream, er det også preget av åpenhet. Hiphopens hybride egenskaper tilrettelegger for utveksling med andre felt i streetdance- miljøets permeable og dynamiske randsoner. Dette tillater visse grenseoverskridelser og kulturell krysspollinering uten at det fører til kollaps og utflytning av subkulturen. Flere interne, nyanserende grensedragninger gjør at aktørene kan klassifiseres som autentiske deltakere selv om de ikke oppfyller alle autentisitetskravene i streetdance-miljøet. Den subkulturelle kapitalen i miljøet er også åpen for individuell påvirkning. Dette gir rom for at alle deltakere kan realisere seg selv som autentiske individer i streetdance-miljøet, uavhengig av faktorer som for eksempel bakgrunn, etnisitet og klasse. Forutsetningen for ekte hiphop blant streetdanserne i Oslo er et spesifikt kunnskapsgrunnlag, en subkulturell kapitalform som skaffer aktørene en bestemt betydningshorisont, forankrer dem i hiphopkulturen og fyller deres praksiser med verdier og mening. ___ 3 Innholdsfortegnelse Sammendrag ............................................................................................................ 3 Innholdsfortegnelse ................................................................................................. 4 Forord ...................................................................................................................... 7 1 INNLEDNING ................................................................................................... 8 2 PROBLEMSTILLING ......................................................................................... 10 3 BAKGRUNNSKAPITTEL ................................................................................... 11 3.1 Historie ......................................................................................................... 11 3.2 Koreografi og freestyle ................................................................................ 13 4 METODE ........................................................................................................ 14 4.1 Metodevalg .................................................................................................. 14 4.1.1 Kvalitativ metode ......................................................................................... 14 4.1.2 Intervju ......................................................................................................... 15 4.1.3 Deltakende observasjon ............................................................................... 16 4.2 Hva har jeg gjort? ......................................................................................... 17 4.2.1 Deltakende observasjon ............................................................................... 17 4.2.2 Intervju ......................................................................................................... 20 4.2.3 Analyse ........................................................................................................ 22 4.2.4 Anonymisering ............................................................................................. 23 4.3 Metodiske refleksjoner og dilemmaer ......................................................... 24 4.3.1 Forforståelse ................................................................................................. 24 4.3.2 Nærhet og distanse ....................................................................................... 26 4.3.3 To go native ................................................................................................. 26 4.3.4 Den refleksive forskeren .............................................................................. 27 4.4 Gyldighet og pålitelighet .............................................................................. 27 4.4.1 Validering .................................................................................................... 28 4.4.2 Pålitelighet ................................................................................................... 29 4.5 Forskningsetiske vurderinger ....................................................................... 30 5 TEORI OG TIDLIGERE FORSKNING ................................................................... 31 5.1 Subkulturer ................................................................................................... 32 5.1.1 Chicagoskolen og Birminghamskolen ......................................................... 33 5.1.2 Post-Subkultur .............................................................................................. 34 5.1.3 Tilbake til subkulturer .................................................................................. 34 5.2 Symbolske grensedragninger, kulturell kapital, habitus og felt ................... 35 ___ 4 5.3 Subkulturell kapital ...................................................................................... 37 5.4 Autentisitet ................................................................................................... 38 5.4.1 Autentisitetsbegrepets utvikling ................................................................... 38 5.4.2 Originalitet ................................................................................................... 39 5.4.3 Autentisitetens etikk ..................................................................................... 40 5.5 Tidligere forskning ....................................................................................... 42 6 ANALYTISK PRESENTASJON AV STREETDANCE-OSLO ....................................... 45 6.1 Et generasjonsskille...................................................................................... 45 6.2 Delmiljøer .................................................................................................... 48 7 YTRE GRENSEDRAGNINGER ............................................................................ 50 7.1 Innledning .................................................................................................... 50 7.2 Mainstream, media og kommersialisering ................................................... 51 7.2.1 Kommersialisering av en gatekultur ............................................................ 53 7.2.2 Den farlige jazzdanseren .............................................................................. 54 7.3 Bakvendtland ............................................................................................... 55 7.3.1 «Mitt dansecrew» ......................................................................................... 56 7.3.2 Frihet, selvvalg og misoppfatninger............................................................. 57 7.3.3 Anerkjennelse og kapitalform ...................................................................... 58 7.4 Motivasjon og relasjoner .............................................................................. 62 7.5 Motstand mot konvensjonene ...................................................................... 64 7.6 Børs, katedral, stadion eller cypher? ............................................................ 65 7.6.1 Dansekunst ..................................................................................................
Recommended publications
  • Internet Killed the B-Boy Star: a Study of B-Boying Through the Lens Of
    Internet Killed the B-boy Star: A Study of B-boying Through the Lens of Contemporary Media Dehui Kong Senior Seminar in Dance Fall 2010 Thesis director: Professor L. Garafola © Dehui Kong 1 B-Boy Infinitives To suck until our lips turned blue the last drops of cool juice from a crumpled cup sopped with spit the first Italian Ice of summer To chase popsicle stick skiffs along the curb skimming stormwater from Woodbridge Ave to Old Post Road To be To B-boy To be boys who snuck into a garden to pluck a baseball from mud and shit To hop that old man's fence before he bust through his front door with a lame-bull limp charge and a fist the size of half a spade To be To B-boy To lace shell-toe Adidas To say Word to Kurtis Blow To laugh the afternoons someone's mama was so black when she stepped out the car B-boy… that’s what it is, that’s why when the public the oil light went on changed it to ‘break-dancing’ they were just giving a To count hairs sprouting professional name to it, but b-boy was the original name for it and whoever wants to keep it real would around our cocks To touch 1 ourselves To pick the half-smoked keep calling it b-boy. True Blues from my father's ash tray and cough the gray grit - JoJo, from Rock Steady Crew into my hands To run my tongue along the lips of a girl with crooked teeth To be To B-boy To be boys for the ten days an 8-foot gash of cardboard lasts after we dragged that cardboard seven blocks then slapped it on the cracked blacktop To spin on our hands and backs To bruise elbows wrists and hips To Bronx-Twist Jersey version beside the mid-day traffic To swipe To pop To lock freeze and drop dimes on the hot pavement – even if the girls stopped watching and the street lamps lit buzzed all night we danced like that and no one called us home - Patrick Rosal 1 The Freshest Kids , prod.
    [Show full text]
  • The B-Boy Summit Internationally Acclaimed B-Boy/B-Girl Event
    THE B-BOY SUMMIT INTERNATIONALLY ACCLAIMED B-BOY/B-GIRL EVENT Produced by No Easy Props OVERVIEW The B-boy Summit continues to be a major trendsetter in Hip-Hop street dance, art and music culture. Established in 1994, The Summit presented innovative ideas in Hip-Hop culture, offering a conference forum complete with competitions, performances, panels, workshops, and a marketplace for consumer friendly products marketed toward the Hip-Hop community. Never content with success, The B-boy Summit continues its mission to bring the hottest street dance, art, and music above ground to the masses. The B-boy Summit has grown into an internationally acclaimed 3 day festival incorporating all aspects of Hip-Hop in different plateaus, including the most intense battles, rawest circles, theatre performances, a DJ/MC Talent Showcase and live aerosol art painting. The B-boy Summit was created in 1994 out of the need for a community orientated Hip-Hop event that encompassed knowledge of the history of Hip-Hop culture and the skills of B-boying and B-girling. At that point in time B-boys and B-girls didn’t have a platform in which to come together, dance and pay homage to the traditional dance of Hip-Hop. Each year the event has expanded to encompass B-boys, B-girls, MCs, Aerosol Artists, and DJs from across the globe, steadily building into what is now the foremost Hip-Hop cultural event in the world. More recently, The Summit has become one of the most important events for Lockers, Poppers, Freestyle and House Dancers to take part in during The Summit’s Funk Fest.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget
    NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur .................................................
    [Show full text]
  • The Legion of Extraordinary Dancers from Wikipedia, the Free Encyclopedia
    The Legion of Extraordinary Dancers From Wikipedia, the free encyclopedia The Legion of Extraordinary Dancers, commonly called The LXD, was a 2010–2011 web series about two groups of rival dancers: The Alliance of the Dark who are the villains and The Legion of Extraordinary Dancers, the heroes, who discover they The Legion of [3][4] have superpowers referred to as "the Ra" through their dance abilities. The entire story takes place over hundreds of Extraordinary Dancers years, beginning in the 1920s up to the year 3000.[1] The series was created, directed and produced by Jon M. Chu,[4][5] who says he was inspired to create the series by Michael Jackson's "Thriller" and "Smooth Criminal" music videos and by the dancers he met while filming the movie Step Up 2: The Streets.[6][7][fn 2] He has described the show as "balletic", "operatic", "high quality"[6] and a "Justice League of dance."[3] The Genre Web series series was choreographed by Christopher Scott and Harry Shum, Jr. with assistant choreography by Galen Hooks.[2][4][8][fn 3] Dance Members had a wide variety of specialties including hip-hop, krumping, contemporary, tricking, popping, b-boying, jazz, tap, Action/adventure and ballet.[1][4][8] All of the choreography and stunts were real; there were no special effects or wire work[6] and the entire Drama Interactive series was shot on location without the use of green screens.[1] Created by Jon M. Chu 50% of the sales of the official LXD t-shirt went to support the work of the non-profit organization Invisible Children, Directed by Jon M.
    [Show full text]
  • Dokumentet I Pdf-Format
    Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra: St.meld. nr. 32 (2007–2008) Departementenes servicesenter Post- og distribussjon E-post: [email protected] Telefaks: 22 24 27 86 Abonnement, løssalg og pris fåes ved henvendelse til:: Akademika AS Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern 0314 OSLO E-post: [email protected] Telefon: 22 18 81 00 Telefaks: 22 18 81 01 Grønt nummer: 800 80 960 St.meld. nr. 32 Publikasjonen finnes på internett: (2007–2008) www.regjeringen.no Bak kulissene Forsidebildet: Mariken Lauvstad og Yvonne Wiche Levinsen i den fysiske Bak kulissene teaterforestillingen TRANSIT, en Teater Polkadot produksjon. Fotograf: Steinar Westgaard. Trykk: 07 Gruppen AS – 06/2008 2 St.meld. nr. ? 2007–2008 Bak kulissene – scenekunst i Norge St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak kulissene Tilråding fra Kultur- og kirkedepartementet av 20. juni 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 2 St.meld. nr. ? 2007–2008 Bak kulissene – scenekunst i Norge Innhold Del I Hovedmål............................................... 7 4.2.14 Teater Ibsen...........................................52 4.2.15 Regionteatret i Møre og Romsdal – 1 Om scenekunst i Norge .................... 9 Teatret Vårt............................................52 1.1 Bakgrunn for og hovedspørsmål som 4.2.16 Trøndelag Teater...................................52 behandles i meldingen........................... 9 4.2.17 Peer Gynt-stemnet ................................52 1.2 Om Løkenutvalget................................ 10 4.2.18 Andre teatre og grupper med fast 1.3 Sammendrag......................................... 11 tilskudd...................................................53 4.2.19 Andre scenekunsttiltak ........................56 2 Scenekunstpolitiske mål ................. 15 4.2.20 Oslo Nye Teater ....................................62 2.1 Scenekunstpolitiske mål fram 4.2.21 Faste scener og produksjons­ til i dag ..................................................
    [Show full text]
  • Danse : Quels Sont Les Meilleurs Artistes De Breakdance En France ?
    Danse : Quels sont les meilleurs artistes de breakdance en France ? Bibliothèque francophone multimédia de Limoges – Notre réponse du 19/08/2020. TheDigitalArtist on Pixabay (Pete Linforth ) De manière générale, Wikipédia recense des compagnies de breakdance en France et la plupart ont des sites web ou des pages Facebook où vous pouvez les contacter. Définir le meilleur athlète d’une discipline peut s’avérer très subjectif. Par exemple ici, sur le blog ladansehiphop.com, Manon et Nicolas, deux passionnés de Hip-Hop, nous listentleur danseurs préférés par discipline (popping, locking, krump…) du breakdance. Breakdance : art ? sport ? danse urbaine ? Il est important de souligner qu’étant donné l’origine urbaine du breakdance, cette discipline n’était pas forcément structurée comme peut l’être par exemple le rugby, le football ou les danses de salon. Ces dernières pratiques répondent, en effet, à des codes très précis et sont depuis longtemps organisés avec l’appui de la Fédération Française de Danse et de laFédération international de danse. Le breakdance aux Jeux Olympiques ? Néanmoins, avec l’arrivée du breakdance aux prochains Jeux Olympiques de 2024, il a fallu structurer la discipline. Paris 2024 : le breakdance fait son entrée au programme des Jeux olympiques par France24, le 07/12/2020. Il a fallu également sélectionner quels seraient les athlètes français pour représenter nos couleurs. Une question qui fait d’ailleurs débat. Le breakdance aux Jeux olympiques : la crainte de dénaturer un art par Fiona Moghaddam, France Culture, le 30/06/2019. Ainsi vous pourrez retrouvez le règlement technique de la danse Hip-hop tel que défini par la Fédération Française de Danse.
    [Show full text]
  • Impromptus, En Forestilling Som Bemerker Least, Sasha Waltz & Guests Will Close the CODA Festival at Bærum Seg I Sin Enkle Og Klare Form
    OSLO INTERNATIONAL DANCE FESTIVAL Sept 18 - Oct 12 www.codadancefest.no Program forside A4 format CODA Oslo International Dance Festival INDEX Youngsgt. 6 Box 513 Sentrum, N-0105 Oslo JOSÉ NAVAS/COMPAGNIE FLAK 2 +47 464 12 150 [email protected] CRISTINA CAPRIOLI/CCAP 3 www.codadancefest.no RICHARDSEN/KREUTZERKOMPANI 4 Kunstnerisk- administrativ leder/Artistic director DEN NORSKE NASJONALBALLETT 5 Lise Nordal CARTE BLANCHE 6 Administrasjon/General administration SASHA WALTZ & GUESTS 7 Kirre Arneberg KJERSTI ENGEBRIGTSEN 8 Styret i Stiftelsen CODA 2007/Members of the Board CODABLÅ 9 Trine Hamre Bendixen Chairman of the Board Anne-Berit Haavind Assistant Chairman CODAWORKSHOP 10 Odd Johan Fritzøe CODAUNG 12 Randi Urdal Helge Skansen CODASPOR 13 Varamedlemmer/Deputy members Gunnar Corneliussen CODAIMPRO 13 Denise Ringnes CODASEMINAR 14 Eivind Bryne Thor S. Greni CODAART 15 Program komité/Programme Committee Lise Nordal Billetter og Arenaer/Tickets and Venues Pernille Bønkan Kvam Prosjektledere/Project managers Bærum Kulturhus CODABlå Pernille Bønkan Kvam Claude Monets allé 27 CODAWorkshop Kirre Arneberg 1307 Sandvika CODAUng Anne-Berit Haavind www.billettservice.no CODAUng/Blå Christopher Diaz Linnerud 815 11 777/815 33 133 CODAImpro Katrine Kirsebom CODAArt Henning Høholt Dansens Hus på Kunsthøgskolen Fossv. 24 Koordinatorer/Coordinators 0551 Oslo CODAFestival Anette Edmunds www.billettservice.no CODABlå Marianne Skjeldal 815 33 133 | Narvesen | 7-Eleven CODAUng Liv Husby Den Norske Opera Vertskap/Hosts Storgt. 23 José Navas/Compagnie Flak Ane Lillehammer 0184 Oslo Cristina Caprioli/ccap Carol Skåra www.operaen.no Sasha Waltz & Guests Mona Walderhaug 815 444 88 Shelley Washington Hanne Engebråthen Michael Jahoda Lone Torvik Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) Keren Levi/Ugo Dehaes Emilia Adelöw Fossv.
    [Show full text]
  • Social and Dynamic Productions of Breaking and Hip Hop Culture
    School of Media, Creative Arts and Social Inquiry “Our Lives are Lived in Freestyle”: Social and Dynamic Productions of Breaking and Hip Hop Culture Lucas Marie This thesis is presented for the Degree of Doctor of Philosophy of Curtin University September 2018 DECLARATION To the best of my knowledge and belief this thesis contains no material previously published by any other person except where due acknowledgment has been made. This thesis contains no material which has been accepted for the award of any other degree or diploma in any other university. Signature: ………Lucas Marie………….……….. Date: …28/9/2018… ABSTRACT Based on fieldwork with breakers living in New York, Osaka, and Perth, as well from prior experiences within my field of study, this thesis builds on a growing body of scholarship which examines the productions, expressions and consumptions of hip hop culture. This study looks at how breakers—hip hop dance practitioners—work to produce, sustain and transform hip hop culture in ways that are local and unique. It is not, however, my intention to set out a definitive list of good or bad, authentic or unauthentic, notions of hip hop, or to suggest that there is one true or correct way in which to participate and identify as a member of. What is emphasised are the ways in which breakers, through their embodied dance practices, negotiate, express, understand and conceptualise hip hop. The title of this thesis, “Our Lives are Lived in Freestyle”, is a line from a spoken word poem, by a breaker from Texas named Marlon. In breaking, to “freestyle” means to improvise in the moment; to use the tools one has at their disposal to perform and create.
    [Show full text]
  • Augenblick Issue 1 / 2019
    aUGENbLICK Issue 1 / 2019 Magazine for alumni, students and staff as well as friends and supporters of Harz University of Applied Sciences 02 magazine augenblick, issue 1 / 2019 Content Imprint Overview augenblick At a glance Anniversary Magazine for alumni, students and staff as well as friends and supporters of 04 "Try studying" with the Orientation 13 Twenty years of the Faculty of Harz University of Applied Sciences Programme Administrative Sciences at Harz 05 New Dean's Offices elected – relay University publisher baton passed on Prof. Dr. Folker Roland 06 New chapter for family friendliness President of Harz University of 06 New Board of Trustees takes up its work Social Media Applied Sciences Friedrichstrasse 57-59 14 #HSHARZ 38855 Wernigerode, Germany Retrospective A selection of the most beautiful Instagram pictures of the year 2018 editorial address 07 Nintendo, Ubisoft & Co.: Games University chirping at Twitter Communications and Marketing industry networks at Harz University Press spokeswoman: Janet Anders 08 Get out the popcorn! Friedrichstrasse 57-59 Campus life 38855 Wernigerode, Germany Phone: +49 3943 659-822 Open Campus 16 Working Group "Sustainable Harz E-Mail: [email protected] University" wins Environment Prize 09 "Campusfever" with a big party 2018 conception & editorial 17 New sports facilities on the Eileen Demangé Wernigerode campus Up and away 17 Raise the curtain for the design "Kulturschock" Annett Leopold 10 From the Harz to the Tokyo Game Show 18 Family atmosphere at Harz University 11 From France to
    [Show full text]
  • Hip Hop Ja Jazztanssi
    Harri Heinilä Hip hop ja jazztanssi Afrikkalaisamerikkalaisen tanssin jatkumo Kansi: Harri Heinilä ISBN 978-952-68364-8-5 Musiikkiarkisto 2021 musiikkiarkisto.fi [email protected] Sisällysluettelo Johdanto: hip hop ja jazztanssi 5 Jazztanssin synty 13 Jazzmusiikin synty 20 Jazzmusiikin ja -tanssin terminologia 22 Jazztanssi orjuuden aikana Yhdysvaltain plantaaseilla ja sen vaikutus 31 Minstrelsy-aikakausi 36 Cakewalk 52 Texas Tommy 61 Charleston 63 Lindy Hop 71 Mambo ja salsa 75 Rock and roll -tanssit 79 Hip hop -musiikin synty 85 Breikeistä rappiin: hip hop -kulttuurin muotoutuminen 96 Hip hop -tanssien synty 104 James Brown ja ’Get on the Good Foot’ -tanssi 106 Burning eli ”polttaminen” 108 Burning muuttuu breikkaukseksi 117 Bronxin alkuperäiset 1970-luvun breikkausryhmät 121 Bronxin alkuperäisen breikkauksen loppu 137 Länsirannikon Soul Train -tanssijat osana hip hop -tanssia 139 Breikkaus siirtyy uudelle sukupolvelle 151 Breikkauksen jatkumo vai katkeama: ensimmäisen ja toisen 163 sukupolven väliset erot Jazz- ja hip hop -tanssien yhtäläisyydet 168 2 Epilogi: hip hop -tanssi 2000-luvulla 192 Suomalaisen hip hop -kulttuurin musiikin ja tanssin alku 197 tutkijan näkökulmasta Taulukot 4 Viitteet 209 Lähteet 271 Henkilöhakemisto 292 3 Taulukot Taulukko 1. Ragtime vs. Jazz. Taulukko 2. William Henry Lane vs. John Diamond. Taulukko 3. Bronxin breikkausryhmiä 1970-luvulla. Taulukko 4. Bronxin breikkauspaikkoja 1970-luvulla. Taulukko 5. The Campbellock Dancers vuonna 1973. Taulukko 6. The Rock Steady Crew:n tanssijoita vuonna 1981. Taulukko 7. The New York City Breakers. Alkuperäinen kokoonpano vuonna 1982. Taulukko 8. Dynamic Rockers / Dynamic Breakers vuonna 1983. Taulukko 9. Breikkauksen leviäminen elokuvien kautta eri maissa. Teos on saanut tukea WSOY:n kirjallisuussäätiöltä ja Suomen tietokirjailijat ry:ltä.
    [Show full text]
  • NØTTEKNEKKEREN Av Mads Bones, Kyrre Havdal, Matilde Holdhus Og
    tc NØTTEKhs NEKKEREN HOVEDSCENEN gs N ss tk EKKERE N NØTTEK av Mads Bones, Kyrre Havdal, Matilde Holdhus og Olve Løseth URPREMIERE PÅ HOVEDSCENEN 15. NOVEMBER 2013 Hva er egentlig en nøtteknekker? Det er det man bruker til å knekke nøtter til jul, ja. Men det kan også være noe litt annet, nemlig et slags symbol på en som er god til å løse problemer. Man kan si at å løse et vanskelig problem er det samme som «å knekke ei nøtt». Et vanskelig problem kan man også kalle «ei hard nøtt å knekke». I Tyskland er det tradisjon å gi statslederen en nøtteknekker i gave når hun overtar makten. Det skal bety lykke og stryke evnen til å knekke nøtter, altså løse problemer for landet, at statslederen har en nøtteknekker liggende i fotenden av senga si. Årets julemusikal på Trøndelag Teater handler om Marie som får en nøtteknekker i gave, kvelden før julaften. Sammen må de to knekke både nøtter og symbolske nøtter. Og selv om den nøtteknekkeren Marie får, kanskje viser seg å være bedre på vanlige nøtter, kan det hende at han styrker hennes evner til å løse de mange problemene hun møter. Nøtteknekkeren foregår i to verdener: Hjemme hos Marie og i Lekeland - et fantastisk land hvor alle leker er levende. Det som skjer i Lekeland minner kanskje litt om det som skjer i den virkelige verden. Kanskje har du også opplevd at ting som skjer hjemme eller i hverdagen din, plutselig dukker opp når du sover eller når du drømmer deg vekk. Klarer du få øye på noen ting som skjer hjemme hos Marie som minner om det som skjer i Lekeland? Men det er jo heller ikke sikkert at Marie drømmer? Eller hva tror du? Nøtteknekkeren er for mange kjent som en ballett som spilles på store operahus rundt juletider.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Fag- Og Nettverksdag for Danse- Og Teater-Lærere Tilknyttet Østfold, Akershus, Oslo Og Buskerud Tid: 17.August
    Velkommen til fag- og nettverksdag for danse- og teater-lærere tilknyttet Østfold, Akershus, Oslo og Buskerud Tid: 17.august 0900-1500 Sted: Schous kulturstasjon, Trondheimsveien 2, Oslo Påmeldingsfrist: 10. august, trykk her for påmelding Pris: gratis Maksimum antall deltagere er 90, og påmeldingen stoppes om antallet overstiger denne summen. 0900-0930- kaffe og mingling 0930-1130-fagsesjoner teater og dans 1130-1230-lunsj 1230-1400- felles 1430-1500-nettverk Fra 1500 - mingling med noe godt i glasset for de som har lyst, på en nærliggende bar/restaurant Alle som melder seg på skriver i påmeldingen kort fakta/en kort refleksjon rundt om: Hva er din styrke som lærer i skolen? Hva kan du tenke deg å bidra med inn som erfaringsdeling i nettverket? OM PROGRAMMET: Danselærere – Studio 2, kl.0930-1130 Workshop med Kristine Melby Kristine Melby gjør en klasse med didaktisk blikk. Det blir rom for diskusjon underveis. Kristine Melby er utdannet ved Høgskolen i Bodø, 3-årig ballettpedagoglinje i 1995. Hun har siden da virket som pedagog, danser og koreograf både internasjonalt og i Norge. Kristine har jobbet utøvende i en rekke produksjoner blant annet for Sølvi Edvartsen, Jo Strømgren, Chaman Mc Night, David Dalmo og Wes Weldink, Vibeke Sørlie og Hanne C. Filtvedt. Hun har også gjort TV produksjoner som bl.a. Hit Award og Spellemannsprisen. Kristine har turnert i Sverige, Belgia, Korea, Finland og Norge. Hun har koreografert ved Khio, Spin Off Forstudium i Dans, NDH, diverse ballettskoler, Dansefeber og So You Think You Can Dance, Scandinavia. Hun har undervist ved alle de tidligere nevnte institusjonene i tillegg til Fagerborg videregående skole, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Bodø, Proda.
    [Show full text]