NINA Rapport 155 Ørekyt i Namsenvassdraget Utbredelse, spredningsrisiko og tiltak Eva B. Thorstad, Odd Terje Sandlund, Tor G. Heggberget, Anders Finstad, Jon Museth, Hans Mack Berger, Trygve Hesthagen og Ole Kristian Berg L AGSPI ll E NTUSIASM E I NT E GRIT E T K VA L IT E T Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til opp- dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resul- tater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige pro- blemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre vik- tigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Ørekyt i Namsenvassdraget Utbredelse, spredningsrisiko og tiltak Eva B. Thorstad1, Odd Terje Sandlund1, Tor G. Heggberget1, Anders Finstad1, Jon Museth2, Hans Mack Berger3, Trygve Hesthagen1 og Ole Kristian Berg4 1Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2Norsk institutt for naturforskning (NINA), Fakkelgården, 2624 Lillehammer 3Berger FeltBIO, Flygata 6, 7500 Stjørdal 4Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), 7491 Trondheim NINA Rapport 155 Thorstad, E. B., Sandlund, O. T., Heggberget, T. G., Finstad, A., Museth, J., Berger, H. M., Hesthagen, T., Berg, O. K. 2006. Ørekyt i Namsenvassdraget: Utbredelse, spredningsrisiko og tiltak. NINA Rapport 155. 69 s. Trondheim, april 2006 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1707-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) KVALITETSSIKRET AV Forskningssjef Odd Terje Sandlund, NINA ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen FORSIDEBILDE Terskel i Namsen ved Namsskogan Eva B. Thorstad (foto), Eldar Olderøyen (illustrasjon av ørekyt, aure og laks) SIDEOPPSETT / LAYOUT Rune Rypdal (Rypdal Grafiske) NØKKELORD Ørekyt - Namsblank - Småblank - Laks - Aure - Introdusert art - Namsenvassdraget KONTAKTOPPLYSNINGER NINA Trondheim NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer NO-7485 Trondheim Postboks 736 Sentrum Polarmiljøsenteret Fakkelgården Telefon: 73 80 14 00 NO-0105 Oslo NO-9296 Tromsø NO-2624 Lillehammer Telefaks: 73 80 14 01 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 22 33 11 01 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 http://www.nina.no 2 NINA Rapport 155 Sammendrag • Foreslå tiltak for å forsinke eller hindre videre spredning av ørekyt. Thorstad, E. B., Sandlund, O. T., Heggberget, T. G., Finstad, A., Museth, J., Berger, H. M., Hesthagen, T., Berg, Forekomsten av ørekyt og bestander av namsblank, O. K. 2006. Ørekyt i Namsenvassdraget: Utbredelse, aure og røye i de øvre delene av Namsenvassdraget spredningsrisiko og tiltak. NINA Rapport 155. 69 s. ble kartlagt sommeren og høsten 2005 ved hjelp av el-fiske og fiske med garn og teiner. Fisket foregikk i Undersøkelser i Namsenvassdraget i 2005 viste fire hovedområder: at ørekyt forekommer i tette bestander i inn- 1) øvre Namsen ut fra Namsvatn inkludert Kariflyan sjøer og flyer øverst i vassdraget. I Otersjøen og Storflyan øverst i Sanddøla har ørekyt forekommet i 2) Namsen fra Namsskogan ved Snåsamoen til solide bestander siden 1960-tallet. I Tunnsjøen Aunfoss og i Namsvatnet ble arten først registrert på 3) Tunnsjøen, Tunnsjøflyan og Tunnsjøelva 1990-tallet. Kartleggingen i 2005 viste at ørekyt 4) Sanddøla fra Otersjøen til Bergfossen hadde spredt seg fra Tunnsjøen til Tunnsjøflyan, men ikke videre ned Tunnsjøelva. Videre had- Ørekyt ble funnet i område 1, øvre Namsen, men de ørekyt spredt seg 1-2 km fra Namsvatnet til hadde ikke spredd seg nedstrøms gjennom hoved- Kariflyan øverst i Namsen. Ørekyt ble ikke fun- dammen ved Namsvatnet. Ørekyta hadde imidler- net andre steder i hovedelva Namsen. Ørekyt tid spredd seg ned en bekk via overløp av vann over ble heller ikke funnet i Sanddøla annet enn i en dam i Grønmyrvika i Namsvatnet. Denne bekken utløpet av Otersjøen. Årsaken til at ørekyta renner ut i Namsen øverst i Kariflyan. Over en bek- ikke har spredd seg nedstrøms fra Otersjøen kestrekning på mindre enn 2 km fra Namsvatnet til er trolig Sanddølas jevne fall med sammen- Kariflyan ble andelen ørekyt i el-fiskefangstene redu- hengende stryk og fosser over en strekning på sert fra 100 % øverst til ca 15 nederst %. Det ble ikke ca 50 km ned til Formofoss. Både Tunnsjøelva registrert ørekyt i Namsen nedenfor Kariflyan. I dette og Namsen har også kortere tøffe strekninger, området ble det også fanget aure og røye. I område men forekomsten av kulper og terskelbassenger 2, Namsen fra Namskogan til Aunfoss, ble det ikke øker risikoen for at ørekyta skal klare å spre fanget ørekyt. I dette området ble det fanget aure, seg nedstrøms til områder med namsblank og namsblank og stingsild (i de nedre deler). anadrom laks innen noen år eller tiår. Ørekyt ble funnet i område 3 i en tilløpsbekk til Namsblankbestanden ser ut til å ha gått sterkt tilbake Tunnsjøen. I strandsona i Tunnsjøflyan utgjorde ørekyt senere år, noe som gjør at bestanden er mer sårbar ca 96 % av fangstene, og tettheten var stor. Det ble ikke for negative effekter av ørekyt. fanget ørekyt i Tunnsjøelva nedstrøms Tunnsjøflyan, der elva er tørr store deler av året. I kulpene i det Formålene med denne undersøkelsen var å: tørrlagte elveløpet skal det imidlertid tidligere være • Kartlegge forekomst og spredning av ørekyt i observert ørekyt. I Tunnsjøflyan ble det også fanget Namsenvassdraget. aure og røye. • Kartlegge aktuelle spredningsveier for ørekyt i vass- draget. I område 4 ble ørekyt registrert bare i utløpet av • Framskaffe referansedata for namsblank og aure, Otersjøen. I Sanddøla var det bare en tynn bestand blant annet om bestandstetthet, alder og vekst, av aure med dårlig vekst. før ørekyta sprer seg og etablerer seg i de sentrale delene av vassdraget. Ørekyta i Otersjøen vokser noe dårligere enn øverst • Kartlegge fysiske og hydrologiske forhold som har i Namsen og i Tunnsjøflyan. Dette kan skyldes at betydning for etablering og spredning av ørekyt. bestanden i Otersjøen har vært etablert i flere tiår, • Utføre en analyse av risiko for spredning av ørekyt mens ørekyta nettopp har etablert seg i de to andre til de ulike vassdragsavsnitt. områdene. Det ble ikke registrert ørekyt eldre enn 5 • Utføre en risikoanalyse av de effekter ørekyt vil ha år i dette materialet. Dette skyldes trolig høy døde- på eksisterende fiskearter og biologisk mangfold lighet hos kjønnsmoden ørekyt. med spesiell fokus på namsblank. 3 NINA Rapport 155 Ved utløpet av Namsvatnet i Kariflyan og Storflyan var Vi må forvente størst negativ effekt av ørekyt på lak- det relativt tette bestander av aure, med over mid- sefiskene i stilleflytende elvestrekninger, kulper, inn- dels god vekst og ingen tegn til vekststagnasjon selv sjøer, terskelbasseng og inntaksmagasin. Effekten av for fisk opp mot 40 cm. Lik vekst i de to flyene tyder konkurranse mellom ørekyt og laks er svært dårlig på at den nylig etablerte ørekytbestanden i Kariflyan kjent. Når det gjelder forholdet mellom ørekyt og foreløpig ikke har hatt noen innvirkning på auren. namsblank står vi helt uten kunnskap. I Namsen fra Namskogan til Aunfoss hadde auren På bakgrunn av dette bør det først og fremst settes fra god til middels god vekst, og spesielt var veksten inn tiltak som kan virke hemmende på ørekytas videre god i reguleringsmagasinene i nedre deler av under- spredning nedstrøms områdene Namsvatn/Kariflyan søkelsesområdet. Det har ikke vært noen endring i og Tunnsjøflyan/Tunnsjøelv. veksten til auren i dette området i perioden siden 1950-tallet. En tiltaksplan bør ha følgende elementer: • Overvåkning/bestandskontroll i Øvre Namsen og Tunnsjøflyan har en tynn bestand av aure, med god Tunnsjøelva/Tunnsjøflyan vekst og sein kjønnsmodning. Det har ikke skjedd noen • Manøvreringsstrategi for Namsvatn og endring i vekstforhold hos auren i dette området siden Tunnsjøflyan undersøkelser tidlig på 1979-tallet. Dette tyder på at • Vurdering av planlagte terskler i Kariflyan/ ørekyta ennå ikke har ført til forandringer i ressurs- Storflyan tilgang eller tetthet hos auren i Tunnsjøflyan. • Styrking av bestandene av namsblank • Informasjon I Namsen fra Namskogan til Aunfoss utgjorde nams- blank ca 10 % og aure ca 90 % av fangstene, og selv Rapporten identifiserer noen kunnskapsbehov, der med en stor fangstinnsats ble kun 34 namsblank fanget. ytterligere undersøkelser