DOCSLIB.ORG

Skandinavisk Kobber.Indd 1 08.12.2020 11:42:26 Skandinavisk Kobber.Indd 2 08.12.2020 11:42:26 Kristin Ranestad Og Kristine Bruland (Red.)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Skandinavisk Kobber.Indd 1 08.12.2020 11:42:26 Skandinavisk Kobber.Indd 2 08.12.2020 11:42:26 Kristin Ranestad Og Kristine Bruland (Red.) Skandinavisk kobber Skandinavisk kobber.indd 1 08.12.2020 11:42:26 Skandinavisk kobber.indd 2 08.12.2020 11:42:26 Kristin Ranestad og Kristine Bruland (red.) Skandinavisk kobber Lokale forhold og globale sammenhenger i det lange 1700-tallet Skandinavisk kobber.indd 3 08.12.2020 11:42:26 © 2020 Kristine Bruland, Kristin Ranestad, Sven Olofsson, Anne Signe Enget, Henrik Izzet Thommesen, Hedvig Widmalm, Ragnhild Hutchison, Göran Rydén, Hans Westberg Aas og Keith Smith. Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-ND 4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format under betingelse av korrekt kreditering og at en lenke til lisensen er oppgitt. Lisensen tillater ingen bearbeidelser. Boka er utgitt med støtte fra Thorleif Dahls legat, UiO:Norden, Universitetet i Oslo og Norsk Arbeidsmandsforbund. ISBN trykt bok: 978-82-02-70843-6 ISBN PDF: 978-82-02-64553-3 ISBN EPUB: 978-82-02-71026-2 ISBN HTML: 978-82-02-71027-9 ISBN XML: 978-82-02-71028-6 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.120 Dette er en fagfellevurdert antologi. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Forsidebilde: Maleri av Harald Sohlberg (1869-1935), Gate i Røros, 1903. Foto: Jacques Lathion/Nasjonalmuseet Cappelen Damm Akademisk/NOASP [email protected] Skandinavisk kobber.indd 4 08.12.2020 11:42:26 Forord Denne boken er i stor grad basert på forskning knyttet til prosjektet «Kob- ber i tidlig moderne tid. En komparativ studie av arbeid og hverdagsliv i Falun og Røros», finansiert av Norges forskningsråd (2016 til 2019) og ledet av Kristine Bruland, professor emeritus i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, og Göran Rydén, professor i økonomisk historie ved Uppsala universitet. Medarbeidere ved prosjektet står som forfattere, og vi har også kunnet trekke på kunnskap og forskning fra flere av prosjektets eksterne samarbeidspartnere. Antologien fokuserer på utviklingen ved Skandinavias to største kobber- gruver i det lange 1700-tallet, nemlig Falun i Sverige og Røros i Norge, samt Danmarks kobbervirksomhet. Den trekker på nyere forskning innen glo- balhistorie, og sosial, teknologisk og økonomisk historie. Den analyserer utviklingen og organiseringen av den skandinaviske kobbervirksomheten lokalt, men undersøker også kobberindustriens verdensomfattende for- bindelser og betydning. Tanken er å bidra til bedre kunnskap om skandi- navisk kobberindustri sett i sammenheng med internasjonal utvikling og nasjonal og internasjonal historieskrivning. Dette er en bok for studenter og ansatte ved skandinaviske og utenland- ske universiteter og høyskoler, så vel som skoler, biblioteker og museer, og andre som er interessert i fagfeltene økonomisk- sosial og globalhistorie, og mer spesifikt den historiske betydningen av kobber for tidlig moderne og moderne industri og samfunnsutvikling. Boken er også skrevet for andre som er interessert i Røros og Falun og kobber. Vi er stor takk skyldig til en rekke kollegaer og venner som indirekte har vært tilknyttet prosjektet, og hvis kunnskap, innsikt og kommentarer og tilbakemeldinger på halvferdige og ferdige resultater har vært høyst viktige for oss. Spesielt nevnes professor Chris Evans, professor Louis Miskell, 5 Skandinavisk kobber.indd 5 08.12.2020 11:42:26 forord professor Klaus Weber og professor Nuala Zahedieh. Stor takk rettes også til Bjørn Ivar Berg, Knut Sprauten, Ida Bull, Finn Erhard Johannessen, Jarle Simensen, Jonas Monié Nordin, Jin Cao, Ole Martin Sakrisvold, Pat Hudson og Giorgio Riello. I tillegg takker vi for samarbeidet, velvilje, interesse og hjelp vi har mottatt fra Erlend Gjeldsvik og Torfinn Rohde ved Verdensarven Røros, museums direktør Odd Sletten og andre ansatte ved Røros museum - som i tillegg var vertskap for to av prosjektets kon- feranser. Takk går også til Dalarna museum and Falun Gruvmuseum som også var vertskap for en av prosjektets konferanser. Vi takker i tillegg alle andre deltakere for deres presentasjoner og kom- mentarer på de tre konferansene prosjektet har holdt, på Røros hotell i april 2016 og i juni 2019 og i Falun i mai 2018. Takk går også til deltakere på seminarene som ble holdt i Swansea, februar 2017 og Flensburg i juni 2017 og på sesjoner på de internasjonale konferansene i Linares, september 2016, Budapest i august–september 2017 og Boston i juli–august 2018 der vi presenterte forskning relatert til prosjektet. Til sist går en stor takk til Norges forskningsråd som finansierte prosjek- tet, og til andre som har sikret gjennomføringen av prosjektet og utgivelse av denne boken: Thorleif Dahls legat, UiO:Norden, Norsk Arbeidsmands- forbund, Letterstedska föreningen og IAKH, Universitetet i Oslo der Erlend Haavardsholm og Tarjei Solberg alltid var rede til dypdykk i bud- sjettets detaljer. 6 Skandinavisk kobber.indd 6 08.12.2020 11:42:26 Innhold DEL 1 Innledning ................................................................................................ 9 1. Introduction to Scandinavian Copper Kristine Bruland og Kristin Ranestad ..................................................... 9 DEL 2 Kobberindustri og stat .............................................................................. 23 2. Statlige reformer ved Røros kobberverk : arbeidere, betjenter, partisipanter og stat Kristin Ranestad og Sven Olofsson ....................................................... 23 3. Bergmesteren i det nordafjelske Norge 1656–1699 Anne Signe Enget ............................................................................... 52 4. Konflikter om allmenninger rundt Røros kobberverk cirka 1648–1800 Henrik Izzet Thommesen ..................................................................... 73 5. The Household Economy of the Great Copper Mine , 1716–1724 Hedvig Widmalm ............................................................................... 91 DEL 3 Skandinavisk kobber på globale markeder ................................................. 111 6. Det norske kobberet i Europa og verden på 1700-tallet Ragnhild Hutchison ............................................................................. 111 7. Svensk koppar- och mässingsexport under 1700-talet Sven Olofsson ..................................................................................... 128 8. Intrikate markeder: kobberproduksjon og handel i det oldenborgske monarki Kristin Ranestad ................................................................................. 147 DEL 4 Kobber, arbeid og lokale tilknytninger ....................................................... 164 9. Med svenska ögon på Røros och den norska kopparhanteringen Göran Rydén ...................................................................................... 164 10. An Artisan and the Røros Copper Works : Børre Hansen Langland Hans Westberg Aas and Kristine Bruland ............................................. 180 DEL 5 Avslutning ................................................................................................ 210 11. The Global Context of the Scandinavian Copper Industry Kristine Bruland and Keith Smith .......................................................... 210 Forfatterliste ............................................................................................. 225 7 Skandinavisk kobber.indd 7 08.12.2020 11:42:26 0 500 km NORGE SVERIGE Trondheim Ålen Røros Bergen Falun Stjärnsund Christiania Avesta Stockholm (Oslo) Gøteborg DANMARK STORBRITANNIA Flensburg København Danzig DE FORENTE Hamburg Lübeck NEDERLANDENE Amsterdam London Swansea Aachen Stolberg Rouen DET TYSK- Paris ROMERSKE RIKET FRANKRIKE UNGARN Bordeaux Kart over deler av Europa ca 1780 Skandinavisk kobber.indd 8 08.12.2020 11:42:29 DEL 1 Innledning 1. Introduction to Scandinavian Copper Kristine Bruland og Kristin Ranestad This book is about the copper industry in Scandinavia in the Early Modern Period. The focus is on the two main copper producers, Røros in Norway, established in the early 17th century, and the Falun copper mines in Swe- den, with roots going back to the mid-14th century. The book presents new research on Røros and Falun’s copper production and trade, governance structures and the social contexts within which they operated. However, to understand the history of copper production in Denmark-Norway and Sweden, we need to go beyond national borders.1 This is because global impulses and events shaped the copper industries even in these relatively small and remote regions. The copper industries of Røros and Falun were elements of a much larger, in fact global, industry. One of our ambitions has been to throw some light on this aspect and show how these local copper communities were connected to global trends. This is important, since the international aspect of Swedish and Danish-Norwegian copper has been given limited attention, in the main confined to Heckscher’s path-breaking research on metals many years ago (Heckscher, 1949), although there have been some more recent studies of European influ- ences, with Dutch and German immigrants playing significant roles in technical and organizational innovation, notably in the early period.2 In this Introduction we set out themes and issues discussed in the chapters, 1 Norway was part of the Danish kingdom until 1814. 2 See for example Berg (1998), Sprauten (1974, 2008), Bull (2002), Ødegaard (1982), and Seresse (1992). 9 Skandinavisk kobber.indd 9 08.12.2020 11:42:30 del 1 innledning
Load more

Recommended publications
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Helsides Faksutskrift
    Tom Kristiansen ................................................................................. Det fjerne og farlige Baltikum Norge og det baltiske spørsmål 1918-1940 IFS Info Institutt for forsvarsstudier No 4 - 1992 ln.n.h.old. Innledning 5 Militærhjelp til Estland og Latvia i 1918 7 Estiske initiativer 9 Den britiske forespørsel om militær bistand 10 Reaksjonene i utenriksdepartementet 11 Stortingets behandling 13 Reaksjoner i presse og politikk 13 Deltakelsen i Folkeforbundets Vilniusekspedisjon 16 Vilnius-konfliktens bakgrunn 16 Folkeforbundets henvendelse og UDs reaksjon 17 Skandinaviske konsultasjoner 17 Stortingets behandling 18 Oppsettingen av "Vilna-detachementet" 20 Utsettelser og russerfrykt 21 Vilnius-spørsmålet i pressen 22 Anerkjennelsen av de baltiske stater 1918-1921 24 Estland 24 Latvia 27 Litauen 28 Konklusjoner 30 Epilog 33 English summary 36 Noter 38 lllustrasjoner i - iv 3 Innledning Jeg skal i denne studien se nærmere på sentrale trekk ved norsk Balti­ kum-politikk i tiden fra første verdenskrigs sluttfase og frem til 1922. I forlengelsen av dette skal vi så kaste et blikk på resten av mellomkrigs­ perioden. Baltikum-politikken ble utformet i en oppbruddstid. Vi kan derfor gå ut fra at spørsmålene som drøftes her ftkk: en videre betydning som del av grunnlaget for den "nye" norske utenrikspolitikken som ble utformet etter 1918. De siste års begivenheter i regionen gir dessuten anledning til å sammenlikne det norske reaksjonsmønster fra 1918-22 med det vi finner idag. Analysen bygger på tre saksområder, nemlig spørsmålet om skandinavisk militærhjelp til Estland og Latvia' i 1918, den skandinaviske deltakelsen i Folkeforbundets planlagte militæraksjon til Vilnius i 1920-21, og prosessen som førte frem til den diplomatiske anerkjennelsen av de tre baltiske stater 1918-1921.
    [Show full text]
  • Flaggsak Og Flaggbruk I 1890-Åra – Fra Stortinget Til Ilevolden
    Flaggsak og flaggbruk i 1890-åra – fra Stortinget til Ilevolden Øystein Imsen Hovedoppgave i historie Universitetet i Oslo våren 2005 ”Der vil findes en, som løfter Magnusbanneret mod Himlen. Folkets tunge Graad maa avle Frihedskjæmpens vækst i Vrimlen” Einar Gjemsø, Trondhjem 1896 Flaggsak og flaggbruk i 1890-åra – fra Stortinget til Ilevolden Øystein Imsen Hovedoppgave i historie Universitetet i Oslo våren 2005 Øystein Imsen 2005 Bildet på forsiden, "Fra Folkefesten paa Ilevoldene ad Trondhjems 900-aars Jubilæum d. 18.Juli 1897" er tatt av Erik Olsen, Trondhjem. Universitetsbiblioteket i Trondheim, billedsamlingen Oppgaven er satt med Times New Roman 12 pkt. Forord Arbeidet med denne hovedfagsoppgaven har vært spennende og lærerikt. Jeg hadde ikke regnet med på forhånd at flaggsaken var et tema som favnet så vidt og inneholdt så mange nyanser. Det kan være stoff til mer enn en hovedoppgave i flaggsaken. Ole Kristian Grimnes har vært veilederen for denne oppgaven, og det var han som fikk meg til å skrive om emnet. Han fortjener stor takk for hjelp og inspirasjon i hele min tid som hovedfagsstudent. Jeg vil også takke Anders Kirkhusmo for gode råd og for at han at sjenerøst har latt meg få del i sine kunnskaper. Han er den fremste eksperten på Trondhjems historie og unionell radikalisme. Flaggsaken er blant annet en studie av Venstres historie, og en takk går til Leiv Mjeldheim, som har vært en god samtalepartner. Øystein Imsen Oslo, 21. april 2005 Innhold Kapittel 1. Innledning 3 Flaggsaken 3 Flagg som symbol for fellesskap 4 Den norske flaggsakens tre faser 6 Flaggsakens første fase:1814-1844 6 Flaggsakens andre fase:1844-1879 7 Flaggsakens tredje fase:1879-1905 9 Avgrensning av oppgaven 10 Problemstillinger 12 Kilder 14 Kapittel 2.
    [Show full text]
  • Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920
    Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen.
    [Show full text]
  • Norges Opprettelse Av Diplomatiske Forbindelser Med Fremmede Stater
    tri} 1(.1- t c~!? () Jr~ U. ~-~IK~( t: _s:;)i_:· 9 ~7\7 l 14 fl. , '; ' ----- Nnrgts npprttttlst au hiplnmati.&kt fnrbinhtlntr mth frrmmtht stattr UtenriksdepartementeU dokumentasjonssenter z 7 APR 1999 { rq341.71(481) UTE Afghanistan 03.01.64 UD ba ambassaden i Beijing i melding 15.11.63 om å søke agrement for ambassadør Knut Aars, Teheran, som var ønsket sideakkreditert i Kabul. Agrement for Aars ble meddelt i melding fra ambassaden i Beijing 03 .01.64. Ambassadør Aars ble ved kgl. res. av 10.01.64 utnevnt tillike til Norges første sendemann i Kabul. Albania 29.05.71 21. 05. 71 . meddelte den albanske charge d'affaires i Beograd at den albanske regjering samtykket i opprettelsen av diplomatiske forbindelser med Norge og at felles kunngjøring om dette ble sendt ut 29. 05.71. Norges ambassadør i Beograd, J.C. Cappelen ble ved kgl.res. 04.06.71 utnevnt tillike til Norges første sendemann i Tirana. Algerie 27.10.62 25 .10.62 meldte norsk GK i Alger at Algerie var interessert i å opprette diplomatiske forbindelser med Norge. 27.10.62 samtykket Norge i dette, hvilket ble meddelt i brev til GK samtidig som det ble anmodet om agrement for Håkon Nord, Rabat, som var ønsket sideakkreditert i Alger. Agrement ble gitt 03 .12.62. Nord ble ved kgl.res. 07 .12. 62 utnevnt tillike til Norges første sendemann i Algerie. Andorra Ingen diplomatiske forbindelser er opprettet. Angola 31.10.77 Den 31 .10. 77 sendte de to lands FN-delegasjoner i New York ut et felles kommunike hvori det ble meddelt at Norge og Angola hadde besluttet å opprette formelle diplomatiske forbindelser på ambassadørnivå fra samme dato.
    [Show full text]
  • Helsides Faksutskrift
    Forsvarsstudier 111993 Foreign policy and national identity The Norwegian integrity treaty 1907-24 Patrick Salmon Foreword! It is a great pleasure to acknowledge the rmancial support and the hospitality offered by the Norwegian Institute for Defence Studies and iL~ director. Professor Olav Riste. to enable me to undertake this study. Additional support was provided by the Small Grants Research Sub-Committee of the University of Newcastle upon Tyne. Herr E.-W. Nonnan of Utenriksdeparte­ mentets arkiv. Herr Bj~m R~nning of Stortingets arkiv. Frau Dr Maria Kei pert of the Politisches Archiv des Auswartigen Amts. Bonn. and the staff of the Public Record Office in London all provided invaluable assistance in making available the archival material in their care. I am grateful for the generous help and advice given by Roald Berg, Sven Holts­ mark and Tom Kristiansen, and in particular by Olav Riste. who made many constructive comments on an earlier draft. as well as correcting my translations from the Norwegian. Newcastle upon Tyne May 1992 Contents Introduction 7 The Norwegian integrity treaty of 1907 9 The treaty after the First World War ... 15 The making of Norwegian foreign policy 18 Norway's first attempt to abrogate the integrity treaty 1920-22 ..... 24 French, British .md German reactions to the Norwegian proposal .... 30 The problem of the Soviet Union 35 Exchanges with the signatory powers: second phase 1923-24 ........... 42 British and French responses, February - March 1923 .... 43 Norway adopts the French proposal 45 Between the Soviets and the Western powers 47 The end of the integrity treaty 51 Norway's de jure recognition of the Soviet Union 52 Conclusion 54 Appendix: 59 Abbreviations 62 Notes ....
    [Show full text]
  • Nordens Historiker En Vänbok Till Harald Gustafsson Bodensten, Erik; Brilkman, Kajsa; Larsson Heidenblad, David; Sanders, Hanne
    Nordens historiker En vänbok till Harald Gustafsson Bodensten, Erik; Brilkman, Kajsa; Larsson Heidenblad, David; Sanders, Hanne 2018 Document Version: Förlagets slutgiltiga version Link to publication Citation for published version (APA): Bodensten, E., Brilkman, K., Larsson Heidenblad, D., & Sanders, H. (Red.) (2018). Nordens historiker: En vänbok till Harald Gustafsson. (Studia historica lundensia; Vol. 28). Historiska institutionen, Lunds Universitet. Total number of authors: 4 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 STUDIA HISTORICA LUNDENSIA Nordens historiker EN VÄNBOK TILL HARALD GUSTAFSSON Red. Erik Bodensten, Kajsa Brilkman, David Larsson Heidenblad & Hanne Sanders Nordens historiker är en festskrift tillägnad Harald Gustafsson, professor i historia vid Lunds universitet.
    [Show full text]
  • Norsk Diplomati I Italia 1922-1939
    Tor-Einar Hovde Norsk diplomati i Italia 1922-1939 En studie av diplomatenes arbeid, holdninger og påvirkningskraft Masteroppgave i Historie Veileder: Espen Storli Trondheim, mai 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Forord Med denne oppgaven avslutter jeg nitten år på skolebenken, og snart er det i stedet jeg som står fremst i klasserommet. Historiefaget inneholder mye, men en sentral del av faget handler om å forstå kildebruk. I samfunnet omgir vi oss med kilder til informasjon i alle former og fasonger og evnen til å vurdere disse kildene kritisk er nødvendig, men det må læres. Gjennom lektorstudiet og denne konkrete studien har jeg undersøkt utallige kilder til informasjon. Forhåpentligvis har jeg opparbeidet meg en god forståelse for nettopp denne delen av historiefaget og kan formidle det videre på en god måte. Først og fremst må jeg takke min veileder, Espen Storli. Du er god å samarbeide med. Takk for raske og gode tilbakemeldinger. Videre vil jeg rette en stor takk til Trondheim by for fem strålende år. Jeg sitter igjen med mange gode minner fra GKV, St. Olavs og Fort Tyholt. Takknemligheten er stor overfor alle jeg har fått lov til å dele stue med og dra på tur med. Takk også til der som står meg aller nærmest. Sist, men ikke minst, takk til alle dere andre som burde ha blitt takket. i ii Innholdsfortegnelse Forord………………………………………………………………………………………….i Innholdsfortegnelse…………………………………………………………………………..iii Kapittel 1. Innledning………………………………………………………………………..1 1.1 Diplomaten…………………………………………………………………………………1 1.2 Historiografi………………………………………………………………………………..3 1.2.1 Norsk utenrikspolitikk i mellomkrigstida………………………………………….......3 1.2.2 Memoarlitteratur………………………………………………………………………..6 1.2.3 Diplomati……………………………………………………………………………….7 1.3 Metode og primærkilder………………………………………………………………….10 1.4 Oppgavens struktur ………………………………………………………………………11 Kapittel 2.
    [Show full text]
  • Speech by Mr. Hagerup
    Translation as provided by The Nobel Foundation An Adress*, August 24 1912 The Work of the Institute of International Law On behalf of the Institute of International Law, whose president I have the honor to be, I would first of all like to express our deep gratitude to His Majesty1 for honoring this opening of the twenty-seventh session of the Institute with his presence. I also beg to be allowed to convey our sincere thanks to the Minister of Foreign Affairs2 for assuming the chairmanship of this session, and to the members of the diplomatic corps, to the Norwegian authorities, and to their ladies who have come here at our invitation. We see this large and distinguished gathering as a sign of sympathy not only for the Institute but also, and perhaps above all, for the ideas which it seeks to promote. Practically no existing movement enjoys such popularity and has such a wide following as the movement for peace in international relations. The undertakings inspired by this aim are numerous and of varied nature. In many civilized countries, societies have been formed to propagate the idea of pacifism among the people of the world, and great international meetings are held at frequent intervals. The parliaments of the majority of nations have founded an Interparliamentary Union3 in order to work together to assure peace, and the same idea has prompted governments to send their representatives to various great conferences. The part played in this movement by the Institute of International Law has been so considerable that perhaps you will pardon me if I take this opportunity of outlining, as briefly as possible, those aspects of this international work which the Institute can rightfully claim as the fruit of its own endeavors.
    [Show full text]
  • A Qvale Family Book
    The Qvale Family The history of the Qvale Family was first printed in 1936 under the name “Slekten Qvale”. It was subsequently brought up to date in Norway and reprinted in 1950. For the benefit of the American branch of the family the book was translated into English and published in 1980. The growth of the family, both Norwegian and American, demanded an update and subsequently it was published again in 2002. With the arrival of the internet the ability to communicate with family members is greatly enhanced, therefore, the book is now offered on a website and available to everyone. BJARNE F. QVALE 1 The Kvaale farm (also variously spelled Kvale, Qvaale and Qvale)* is located in the southern part of Norway, near the sea, by a fjord arm that the Lyngdals Fjord sends into the mountains. This arm goes as far as Drange and is called Drangefjord. Another fjord arm coming from the Lyngdals Fjord is called Oftefjord. Near this fjord on the east and a place called Framvaren on the west side is the peninsula which includes most of Herod County. Near the inner part of this peninsula is the Kvaale farm. The now self-sustained farm called Kvalshei, which originally belonged to the Kvaale farm, was supposedly a summer farm. There were three tenants at Kvalshei in 1666. In 1949 there were five. Until the year 1829, Herod County was annexed to the Vanse Parish. Records show that a Reverend Nils Hansen Budding received an order in 1631 reading that the parish should administer the Kvaale farm, and this order was confirmed by His Majesty King Christian lV's open letter of 1635.
    [Show full text]
  • Ludvig Munthe
    Etterkommere av Ludvig Munthe (1593 - 1649) Denne boken inneholder alle etterkommere av Ludvig Munthe som jeg hittil har vært i stand til å finne. Det finnes mange flere og jeg håper å komme med oppdateringer med jevne mellomrom. Jeg er fullstendig avhengig av tilbakemeldinger fra deg som leser og håper du kontakter meg dersom du har noe av interesse om Ludvig Munthes etterkommere. Når det gjelder årstall som står alene er disse usikre, fullstendige eller delvise datoer (med månedstall) er derimot temmelig sikre. Denne boken kan fritt distribueres så lenge det gjelder privat bruk. Når det gjelder utgivelser av hele eller deler av boken, det være seg på papir, elektronsik eller på andre måter, forbeholder utgiver seg denne retten til eget bruk. Avtaler kan gjøres. Oslo 7/12-95 Sverre Munthe Haraldsvei 9 1450 Nesoddtangen 90 12 55 54 2 Ludvig MUNTHE født 2-08-1593, Tikøb, Frederiksborg, Danmark, døpt 12-08-1593, Tikøb, Frederiksborg, Danmark, Biskop, gift 17-09-1624, Lund, Malmöhus, Sverige, Ingeborg FRIIS , født 1605, (datter av Søren FRIIS og Elisabeth Marie SVANING ) død 16-02-1654, Bergen, HO, Norge. Ludvig døde 12-03-1649, Bergen, HO, Norge, begravet 1649, Bergen, HO, Norge. I. Hans MUNTHE født 1625, Borrby, Malmöhus, Sverige, Borgermester, gift 1664, Zilla RISSBRICH , (datter av Folcfard Broderssøn RISSBRICH ) død 1726, begravet 19-10-1726, Bergen, HO, Norge. Hans døde 1706, Bergen, HO, Norge, begravet 17-06-1706, Bergen, HO, Norge. II. Fredrik MUNTHE født 1627, Borrby, Malmöhus, Sverige, Kapellan, død 25-10-1676. III. Abel MUNTHE født 1628, Borrby, Malmöhus, Sverige, gift 1646, Peder LEM , født 10-08-1617, Yttersø, Sandefjord, VF, Norge, (sønn av Nils LEM og Mette PEDERSDATTER ) Lektor/Sogneprest, død 1663, begravet Bergen, HO, Norge.
    [Show full text]
  • 66 Mediehistorisk Tidsskrift Nr. 2 2019 (Nr. 32)
    66 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 2 2019 (NR. 32) Ill: Endre Barstad Grafisk © 2019 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 2 2019 (NR. 32) 67 Fagfellevurdert Fra kald krig til «out of area»-strategi: Mediene og Norges deltagelse i Natos nye kriger 1999–2018 norsk forsvar mot det omfattende russiske militære Rune Ottosen nærværet på Kola-halvøya. Den dramatiske endringen Professor emeritus i journalistikk i politikk og organisasjon kom da den nye out of [email protected] area-strategien ble undertegnet på et toppmøte i Washington i april 1999. Norges forsvar var basert på «avskrekking» ved artikkel 5 - bestemmelsen i NATO-charteret om at et I denne artikkelen vil jeg ha et pressehistorisk blikk angrep på ett land ville bli besvart som et angrep på på den norske mediedekningen av norsk militær alle. I begrepet «beroligelse» lå det en del selvpålagte deltagelse i kriger utenfor landets grenser etter begrensninger om at Norge ikke skulle provosere vår omleggingen av NATOs strategi i 1999, betegnet som mektige nabo i øst. Den viktigste begrensningen var out of area-operasjoner.1 Jeg vil med støtte i empiri at det ikke skulle være fremmede baser på norsk jord, hovedsakelig fra egen tidligere forskning forsøke å og at man skulle vise forsiktighet og ikke provosere besvare forsk ningsspørsmålet «Har norske medier med synlig militært nærvær tett mot den sovjetiske belyst kritisk de folkerettslige sidene ved Norges del- grensen.4 tagelse i out of area-kriger?»2 Warszawapakten ble opp- Ny ori enteringen i norsk sik- rettet i 1955 som en erklært kerhetspolitikk, blant annet Har norske medier belyst kritisk motvekt mot NATOs mili- med økt nærvær av ame- tære nærvær i Europa.
    [Show full text]