DOCSLIB.ORG

Alt Sammen for at Vinde Støtte Utenlands

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Alt Sammen for at Vinde Støtte Utenlands Mathias Brynildsen Reinar Lille land – hva da? Nobelinstituttet og begynnelsen på den norske fredstradisjonen, 1897-1913 Masteroppgave i statsvitenskap, NTNU Trondheim, august 2011 Møte i Nobelkomiteen, november 1905. F.v.: Bjørnstjerne Bjørnson, John Lund, Hans Jacob Horst, Jørgen Løvland, sekretær Christian L. Lange og Carl Berner. i Takk! Takk til professor Torbjørn L. Knutsen for svært god veiledning. Takk til hjelpsomme bibliotekarer på Nobelinstituttet og Nasjonalbiblioteket. Takk til de som har svart på e-post og gitt meg tips til litteratur og problemstillinger. Takk til alle jeg har hengt med i Trondheim de siste fem årene. Takk til familie og venner. Takk til Eilen for det meste. Oslo, juli 2011 Mathias Brynildsen Reinar ii Det var en Tid, da Norge gjorde sin rike Indsats i Verdenskulturen gjennem store Digteres og Kunstneres mægtige Verker. Den Tid er forbi. Vore store Digtere er døde, eller de er for gamle til at bringe noget nyt. Og det ser ikke ut til, at de skal faa Efterfølgere. Vi maa da se os om efter et andet Omraade, hvis vi ikke helt skal bli en betydningsløs Avkrok av Verden. Fredssaken er et slikt omraade. En liten Nation kan lettere ta Ledelsen her end en større. En Stormagts Handlinger mistænkeliggjøres altid. Og Norge har gjennem Nobelinstitutet faat en Anledning og en Forpligtelse som intet andet Land. Fortsætter Institutet at ledes i den samme Gode Aand som hidtil, da kan det bli til Gavn ikke bare for vort Land, men for hele Verden. – Landsbladet 1908 iii Forsidebilde: Møte i Nobelkomiteen, november 1905. Fotografi: Ernest Rude (1871- 1948). Hentet 29.07.11 fra http://commons.wikimedia.org/wiki/File:First_meeting_Norwegian_Nobel_Committe e_1897.jpg iv INNHOLD 1. INNLEDNING......................................................................................................................1 1.1. Tidligere forskning på den norske fredstradisjonen........................................................2 1.2. Problemstilling................................................................................................................4 1.3. Bidrag og fremgangsmåte ...............................................................................................6 2. TEORI OG METODE .........................................................................................................9 2.1. Et konstruktivistisk perspektiv........................................................................................9 2.2. Bourdieu og utenrikspolitikk ........................................................................................12 2.3. Bourdieus begreper .......................................................................................................14 2.3.1. Habitus ..................................................................................................................14 2.3.2. Sosiale felt .............................................................................................................15 2.3.3. Kapital ...................................................................................................................16 2.3.4. Praktisk bruk av begrepene ...................................................................................16 2.4. Historisk metode og kilder............................................................................................17 Oppsummering.....................................................................................................................19 3. BAKGRUNN: NOBEL OG NORGE ..............................................................................21 3.1. Den første beveger: Alfred Nobel.................................................................................21 3.1.1. Nobels interesse for fredssaken .............................................................................22 3.1.2. Nobels testamente og Norge..................................................................................24 3.2. Det lille norske folket og freden ...................................................................................26 3.3. Stortinget etablerer Nobelkomiteen ..............................................................................27 Oppsummering.....................................................................................................................31 4. ET FELT FOR FREDSKJEMPERE ...............................................................................33 4.1. Fredssoldater.................................................................................................................33 4.2. Det aktivistiske feltet ....................................................................................................34 4.3. Det vitenskapelige feltet ...............................................................................................39 4.3.1. Internasjonal Politikk i startgropa ........................................................................39 4.3.2. Akademiske utsyn fra Norge..................................................................................41 4.3.3. Planer for et vitenskapelig institutt .......................................................................42 4.4. Det politiske feltet.........................................................................................................46 4.4.1. Den lovgivende makt .............................................................................................47 4.4.2. Den utøvende makt ................................................................................................49 Oppsummering.....................................................................................................................50 5. UNIONSOPPLØSNING OG VARIERENDE INTERESSER ......................................51 5.1. Diplomatisk kapital.......................................................................................................51 5.1.1. Langes opplysningsbyrå ........................................................................................52 5.1.2. Koht i Sverige ........................................................................................................54 5.1.3. Gjelsviks klausul....................................................................................................55 5.2. Kamp i feltet .................................................................................................................56 5.2.1. Mot kongestyre ......................................................................................................57 5.2.2. Mot stormaktsgarantier .........................................................................................58 5.2.3. Mot Roosevelt ........................................................................................................62 5.3. Konturer av et utenrikspolitisk felt ...............................................................................64 Oppsummering.....................................................................................................................65 v 6. NASJONALE IDEER OG INTERNASJONAL POLITIKK ........................................67 6.1. Liberale disposisjoner ...................................................................................................67 6.1.1. Liberal internasjonalisme......................................................................................67 6.1.2. Liberal nasjonalisme .............................................................................................70 6.2. Fredsprisene før første verdenskrig ..............................................................................75 6.2.1. Tre trekk ved Nobelfamilien ..................................................................................79 6.3. Symbolsk makt og utenrikspolitiske interesser.............................................................83 Oppsummering.....................................................................................................................85 7. AVSLUTNING ...................................................................................................................87 VEDLEGG..............................................................................................................................93 KILDELISTE .........................................................................................................................95 TABELLER OG FIGURER Tabell 3.1. Nobelmiljøet, 1897-1913………………………………..……….…………….... 30 Figur 4.1. Nobelinstituttet i fredsfeltet……………………………………………...……….. 34 Tabell 6.1. Vinnere av Nobels fredspris, 1901-1913………………………………...……… 77 FORKORTELSER IP – Internasjonal Politikk (fagfeltet) IPU – Den Interparlamentariske Union IFB – Det Internasjonale Fredsbyrå NI – Nobelinstituttet ANTALL ORD 30 349 vi vii viii 1. INNLEDNING I oktober 1905 ble grunnlinjene i det nylig selvstendige Norges utenrikspolitikk skissert av landets første utenriksminister, Jørgen Løvland: Ser man paa forholdene utad, saa siger man altid med megen styrke: vi vil ingen udenrigspolitikk have. … oppgaven maa være at holde os udenfor deltagelse i de kombinationer og alliancer, som kan drage os ind i krigseventyr sammen med nogle af de europæiske krigerstater. Og det er naturligvis det, man vil. Men netop dette at hævde og bevare neutraliteten, at holde sig neutral ikke alene under krig, men ogsaa i fredens dage, holde sig neutral lige overfor de politiske kombinationer mellem magterne – det er en meget væsentlig udenrigspolitik» (Løvland 1905). Av ulike årsaker ble nøytralitet og fred
Load more

Recommended publications
  • The Scandinavian Currency Union, 1873-1924
    The Scandinavian Currency Union, 1873-1924 Studies in Monetary Integration and Disintegration t15~ STOCKHOLM SCHOOL 'lJi'L-9 OF ECONOMICS ,~## HANDELSHOGSKOLAN I STOCKHOLM BFI, The Economic Research Institute EFIMission EFI, the Economic Research Institute at the Stockholm School ofEconomics, is a scientific institution which works independently ofeconomic, political and sectional interests. It conducts theoretical and empirical research in management and economic sciences, including selected related disciplines. The Institute encourages and assists in the publication and distribution ofits research fmdings and is also involved in the doctoral education at the Stockholm School ofEconomics. EFI selects its projects based on the need for theoretical or practical development ofa research domain, on methodological interests, and on the generality ofa problem. Research Organization The research activities are organized in twenty Research Centers within eight Research Areas. Center Directors are professors at the Stockholm School ofEconomics. ORGANIZATIONAND MANAGEMENT Management and Organisation; (A) ProfSven-Erik Sjostrand Center for Ethics and Economics; (CEE) Adj ProfHans de Geer Center for Entrepreneurship and Business Creation; (E) ProfCarin Holmquist Public Management; (F) ProfNils Brunsson Infonnation Management; (I) ProfMats Lundeberg Center for People and Organization; (PMO) ProfJan Lowstedt Center for Innovation and Operations Management; (T) ProfChrister Karlsson ECONOMIC PSYCHOLOGY Center for Risk Research; (CFR) ProfLennart Sjoberg
    [Show full text]
  • Obituaries: Halvdan Koht and Lars Ahnebrink
    Obituaries: Halvdan Koht and Lars Ahnebrink Halvdan Koht died in 1965, at the and again as a scholar, and as Nor- age of ninetytwo. In his rich life, wegian Minister of Foreign AfTairs, covering many hields of activity natio- establishing wide contacts with Ame- nal and international, the United rican intellectual life. He spent the States was one of the main formative war years of exile 1941-45 in the powcrs. As a young graduate in thc States, and uscd thcm on writing, 1890s hc went to the University of among others, his book on The Ameri- Leipzig, and studied with two of the can S~iritin Europe, the first attempt pioneers of modern American research to outline the impact of America on in Germany, the historians Erich this side of the Atlantic. hlarcks and Karl Lamprecht. He spent Halvdan Koht did not only know the year 1908-09 in America, - one America: lie loved it. His sober judg- of thc first Scandinavians to go therc mcnt of the less attractive sidcs of for scholarly studies of American civi- American dcvelopmcnt was ncver able lization. Upon his return, as professor to shake his faith in the youthful of History at thc University of Oslo, vigor and powcr of resilience in Ame- he made US ltistory an obligatory rican society. By his death America part of the curriculum, at a time whcn lost one of its staunchest friends in such requirements wcrc far from usual Europe, and (the study of America in in Europe. And in tcaching and the Scandinavian North one of its scholarship lie inaugurated in Norway Founding Fathers.
    [Show full text]
  • Internasjonal Politikk [2·07]
    [2·07] politikk Internasjonal Forord: Internasjonal politikk 70 år [2·07] Internasjonal Birgitte Kjos Fonn Internasjonal Politikk i Norge. En disiplins fremvekst politikk i første halvdel av 1900-tallet Halvard Leira & Iver B. Neumann Internasjonal politikk og Forsvaret. Internasjonalisering IP-fagets norske historie og akademisering av den militære utdanningen Nina Græger IP i forsvarsutdanningen Tekst og kontekst. John Sanness om Vietnam og Afghanistan Oddbjørn Melle Tekst og tolkning hos John Sanness Da Diez de Abril kom til verden – og menneske- rettighetene kom til Diez de Abril Nye nettverk, ny internasjonal politikk Roy Krøvel Aktuelt: «Sakkyndig og objektiv oplysning – og skrevet i Internasjonal politikk 70 år en populær form» – Internasjonal politikk 70 år Birgitte Kjos Fonn Debatt: Helhetsperspektiver på norsk utenrikspolitikk Sverre Lodgaard Norske selvbilder – norsk utenrikspolitikk Halvard Leira Selvbilder med begrensninger Morten Aasland Bokspalte Nr. 2 - 2007 65. Årgang Summaries Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk ISSN 0020-577X Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter Utgivna Av Statsvetenskapliga Föreningen I Uppsala 199
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Skrifter utgivna av Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala 199 Secession och diplomati Unionsupplösningen 1905 speglad i korrespondens mellan UD, beskickningar och konsulat Redaktörer: Evert Vedung, Gustav Jakob Petersson och Tage Vedung 2017 © Statsvetenskapliga föreningen i Uppsala och redaktörerna 2017 Omslagslayout: Martin Högvall Omslagsbild: Tage Vedung, Evert Vedung ISSN 0346-7538 ISBN 978-91-513-0011-5 urn:nbn:se:uu:diva-326821 (http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-326821) Tryckt i Sverige av DanagårdLiTHO AB 2017 Till professor Stig Ekman Till minnet av docent Arne Wåhlstrand Inspiratörer och vägröjare Innehåll Förord ........................................................................................................ ix Secession och diplomati – en kronologi maj 1904 till december 1905 ...... 1 Secession och diplomati 1905 – en inledning .......................................... 29 Åtta bilder och åtta processer: digitalisering av diplomatpost från 1905 ... 49 A Utrikesdepartementet Stockholm – korrespondens med beskickningar och konsulat ............................................................. 77 B Beskickningar i Europa och USA ................................................... 163 Beskickningen i Berlin ...................................................................... 163 Beskickningen i Bryssel/Haag ......................................................... 197 Beskickningen i Konstantinopel ....................................................... 202 Beskickningen
    [Show full text]
  • Revival and Society
    REVIVAL AND SOCIETY An examination of the Haugian revival and its influence on Norwegian society in the 19th century. Magister Thesis in Sociology at the University of Oslo, 1978. By Alv Johan Magnus Grimerud 2312 Ottestad, Norway. Hans Nielsen Hauge, painted in 1800 Contents page Chapter 1: Introduction 3 Chapter 2: Hauge and his times 14 Chapter 3: Hauge and his message 23 Chapter 4: Hauge's work 36 Chapter 5: Revival in focus 67 Chapter 6: Social consequences of the revival 77 Chapter 7: The economic institution 83 Chapter 8: The political institution 95 Chapter 9: The religious institution 104 Chapter 10: Summing up 117 Literature 121 Foreword As I submit this thesis, it remains for me to give a special thank to my two supervisors, associate professor Sigurd Skirbekk and rector Otto Hauglin, for their personal involvement in my work. Our many talks and discussions have influenced this thesis. I also want to thank my fellow students for their constructive criticism during the writing periode. Rev. Einar Huglen has red the material on church history and given valuable corrections. A special thank goes to him. Elisabeth Engelsviken har accurately typed the whole manuscript, and Gro Bjerke has been of great help in drawing the figures. Thanks to both of you. Oslo, April 1, 1978. Alv J. Magnus PS: The painting above shows the only known original portrait of Hans Nielsen Hauge, probably made in Copenhagen in 1800. The English translation is done by Jenefer E. Hough, and the digital version by Steinar Thorvaldsen at Tromsø University College. A final part (Chapter 11-14) is only available in Norwegian, and is not included in this English version.
    [Show full text]
  • Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006
    Institutt for offentlig retts bibliografi 1957-2006 Utarbeidet ved Det juridiske fakultetsbibliotek av Lars Finholt Jansen Randi Halveg Iversby (red.) Bård Sverre Tuseth (red.) I forbindelse med Institutt for offentlig retts 50-årsjubileum har Det juridiske fakultetsbibliotek utarbeidet instituttets bibliografi, det vil si en oversikt over skriftlige arbeider av instituttansatte i løpet av IORs første femti år. Bibliografien er begrenset til juridiske arbeider produsert ved Institutt for offentlig rett eller de instituttene som er innlemmet i Institutt for offentlig rett innenfor den enkeltes ansettelsesperiode. Forord til den elektroniske utgaven: Bibliografien foreligger hovedsakelig slik den ble publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie nr 9 2007. Noen mindre feil er rettet og blanke sider er fjernet for å tilpasse dokumentet til det elektroniske formatet. Redaktørene, 15. mars 2012. Shaheen Sardar Ali ........................................................................................................... 10 Ivar Alvik .......................................................................................................................... 10 Johs. Andenæs................................................................................................................... 11 Kjell V. Andorsen ............................................................................................................. 31 Ole Rasmus Asbjørnsen ...................................................................................................
    [Show full text]
  • Ipb Annual Report 2004
    INTERNATIONAL PEACE BUREAU ANNUAL REPORT 2004 INTRODUCTION In 2004 the key issues facing the world's peace movements were little different from those they faced in the preceding 3 years. Probably they can be summed in the one word: Iraq. Armed intervention, the dominant rôle of the US, oil wars, terrorism, human rights, military spending, democracy, inter-cultural dialogue, reform of the UN...all the big themes that civil society peace organisations try to grapple with are visible there. The 'images of the year' were undoubtedly the sensational photographs of the abuses at the Abu Ghraib prison committed by US military personnel, which shook America and enraged the Arab world. Things have not got much better since then. With the re-election of the Bush team to the White House, peace advocates have had to accept that a rapid turnaround inUS policies is not on the horizon and that they must dig in for a long haul. For the IPB this was a year in two parts, separated by the great highlight of the Barcelona conference in June, which brought together over 1000 participants from all parts of the globe to debate the broad range of issues referred to above. Much of the early months at the IPB secretariat were spent preparing all the details of this extremely complicated event. The months after were focussed partly on the reporting process and partly on the development of the new project, on Women in Peacemaking. In between we also spent much time putting together the triple-purpose gathering in Florence: the seminar on UN reform; the annual Council meeting; and the MacBride Prize award ceremony.
    [Show full text]
  • Norske Linjer Og Utenriksstyret I Den Norsk-Svenske Unionen
    Norske linjer og utenriksstyret i den norsk-svenske unionen Kandidatnummer: 103 Veileder: Dag Michalsen Leveringsfrist: 15. januar 2007 Til sammen 37 007 ord 15. januar 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 UNIONSSTRID OG KONSTITUSJONELL STRID 1 1.2 PROBLEMSTILLING 3 1.3 KILDER 6 2 DET MATERIELLE: UTENRIKSSTYRET 8 2.1 DE NORSKE KRAVENE OM UTENRIKSSTYRET 8 3 DET PROSESSUELLE: LINJENE 13 3.1 LINJER FOR HVA? 13 4 LINJENE FØR 1885 16 4.1 INNLEDNING 16 4.2 FLORS SPØRSMÅL 1818 18 4.3 FALSENS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1821-1824 19 4.4 STORTINGETS ADRESSELINJE 1827 20 4.5 HIELMS ADRESSELINJE 1830-1833 23 4.6 REGJERINGENS KONGELIGE RESOLUSJONSLINJE 1834-1842 26 4.7 STORTINGETS ADRESSELINJE 1836-1837 30 4.8 FORHANDLINGSLINJE 1837-1848: DEN FØRSTE UNIONSKOMITÉEN 33 4.9 SIBBERNS PRAKSISENDRINGSLINJE 1858-1871 38 4.10 FORHANDLINGSLINJE 1860-1871: DEN ANDRE UNIONSKOMITÉEN 39 5 LINJENE 1885-1891 47 5.1 ENDRINGEN AV DEN SVENSKE REGERINGSFORMEN I 1885 47 5.2 KONGELIG RESOLUSJONSLINJE 1885: REGJERINGEN SVERDRUPS FØRSTE LINJE 49 5.3 FORHANDLINGSLINJE 1885-1886: REGJERINGEN SVERDRUPS ANDRE LINJE 55 I 5.4 FORHANDLINGSLINJE 1890-1891: REGJERINGEN STANGS LINJE 67 5.5 QVAMS GRUNNLOVSENDRINGSLINJE 1886-1891 70 6 LINJENE 1891-1895 75 6.1 LOV, PLENARVEDTAK OG KONGELIG RESOLUSJON KONTRA FORHANDLINGER 75 6.2 PLENARVEDTAK KONTRA FORHANDLINGER 87 7 LINJENE 1895-1905 90 7.1 FORHANDLINGSLINJE 1895-1898: DEN TREDJE UNIONSKOMITÉEN 90 7.2 FORHANDLINGSLINJE 1900-1905: KONSULATKOMITÉEN OG STATSRÅDSFORHANDLINGER 94 7.3 SIDELINJE: INDREDEPARTEMENTETS OMORGANISERING 96 8 LINJENE 1905 98 8.1 GJELSVIKS FOLKERETTSLINJE 98 8.2 HAGERUPS OG IBSENS GRUNNLOVSENDRINGS- OG FORHANDLINGSLINJE 101 8.3 DEN LANGE LOVLINJEN 105 8.4 DEN MELLOMLANGE LOVLINJEN 108 8.5 DEN KORTE LOVLINJEN KONTRA PLENARVEDTAKSLINJEN 109 8.6 NOEN KONSTITUSJONELLE FORUTSETNINGER 114 9 AVSLUTNING 121 LITTERATURLISTE 123 II 1 Innledning 1.1 Unionsstrid og konstitusjonell strid Norges og Sveriges rettssystemer levde formelt stort sett atskilt fra hverandre gjennom hele unionstiden.
    [Show full text]
  • De Nordiske Juristmøder 1872-1972
    DE NORDISKE JURISTMØDER 1872-1972 HENRIK TAMM DE NORDISKE JURISTMØDER 1872 -1972 Nordisk Retssamvirke gennem 100 År Udgivet af De nordiske juristmøders danske styrelse Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck København 1972 © Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S 1972 Billedredaktion: Barbara Marcus-Møller Printed in Denmark by Krohns Bogtrykkeri ISBN 87 1701516 2 INDHOLD Forord 7 I Ældre nordiske Forbindelser og Baggrunden for Møderne 11 II Forberedelserne til Mødet 1872 21 III Det første Møde i København 1872 40 IV Møderne i Stockholm 1875 og i Christiania 1878 50 v De syv Møder i Årene 1881-1902 59 VI De syv Møder i Mellemkrigsårene 1919—37 67 VII De otte seneste Møder 1948-69 92 VIII Hvilke Emner er behandlet 113 IX Emner fra Obligationsretten 115 A Veksler, Checks og Gældsbreve 115 B Søret 121 C Forældelse 123 D Forsikringslovgivning 126 E Aktieselskabslovgivning 128 F Købelov og Aftalelov 128 G Erstatningsret 134 1 Arbejderforsikring 134 2 Statens Ansvar for Tjenestemænd 136 3 Objektivt Ansvar 139 4 Ansvar for Børn 144 5 Erstatning for ideel Skade 146 6 Erstatningens Udmåling 147 7 Almindelig Erstatningsret 148 x Emner fra Ejendomsretten 154 A Tinglysning (Inskrivning) 154 B Begrænsninger i Ejendomsretten 156 C Vindikation 158 xi Emner fra Immaterielretten 160 XII Emner fra Person-, Familie- og Arveretten 164 A Personret 164 B Familieret 164 C Arveret 168 XIII Emner fra Kriminalretten 170 XIV Emner fra Retsplejen 175 A Civilproces 180 B Straffeproces 183 C Konkursret 184 D Almindelige Retsplejespørgsmål 185 E Voldgift 189 XV Emner fra Statsforfatnings- og Forvaltningsretten 191 XVI Nordisk Lovfællesskab og Kodifikation 194 XVII Fortid, Nutid og Fremtid 205 FORORD De nordiske folks historie har gennem tiderne været præget af to indbyrdes modgående strømninger.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • Russland I Norsk Presse
    RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde.
    [Show full text]