DOCSLIB.ORG

Sven Erik Svedman Makte Å Omstille Utenriks- LEDERFOKUS Departementet, Må Han Ta Styring Over Småkongene

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Sven Erik Svedman Makte Å Omstille Utenriks- LEDERFOKUS Departementet, Må Han Ta Styring Over Småkongene Sannsynligvis Norges beste Gruppekalender CRM-system for Notes 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg A-AVIS 13. MAI 2005 NR. 18 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: SCANPIX Birgit Løitegaard: Sophie - ENSIDIG SOPHIE ER SJEF Fuglesang Smykker SATSING PÅ er russe- seg med president FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: FORSKNING FOR 10 000 RUSS i Oslo og Akershus. suksess SIDE 14 SIDE 24 SIDE 32 FOTO: RUSSEN.NO FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX FOTO: BJØRN-EGIL FOTO: MIKALSEN Marte Hoff henter Hanna i barnehagen. Må ta Ja takk, barn og karrière SIDE 18-20 styringen Stopper slurv med farlig avfall SIDE 16 FOTO: SCANPIX over UDs Finn de smarte strategiene SIDE 22 småkonger Skal Sven Erik Svedman makte å omstille Utenriks- LEDERFOKUS departementet, må han ta styring over småkongene. BI-amanuensis Morten Emil Tidligere politimester i Oslo, Willy Haugli, misunner ham ikke oppgaven. LEDERVERKTØY Berg tror fl ow-modellen er god å bruke for ledere. Ukeavisen har bedt syv personer uttale seg om 12 måter hvordan Svedman skal makte den leder utfordringen SIDE 31 å påvirke han har fått. Side 6-8 SIDE 28-29 Økonomi og regnskap for ikke-økonomer Praktisk kurs for deg som føler deg usikker på økonomiske begreper og ønsker en bedre forståelse av bedriftsøkonomi. Kurs i Oslo 2.-3. juni 2005, kr 5 900,- Påmelding: [email protected], tlf. 934 48 987. Kurset arrangeres også bedriftsinternt. Ta kontakt med prosjektleder Eva Sørlie på tlf 48 17 02 54 eller e-post: [email protected] 2 NR. 18 – FREDAG 13. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE SAMFUNN4Politiets sikker- hetstjeneste (PST) frykter at en voldsdømt mann i 20-årene vil drepe fl ere av Norges mest profi lerte toppolitikere. Mannen, som PST vurderer som livs farlig, SISTE UKE har fl ere ganger har kommet i fysisk kontakt med Kjell Magne Bondevik og kona Bjørg. KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE Samme mann har fått politiet til å utstyre Siv Jensen og Kristin Daglig oppdatering på www.ukeavisenledelse.no Halvorsen med volds alarmer. FOTO:CORNELIUS POPPE/SCANPIX TALL Front mot skatt CORNELIUSFOTO: POPPE/SCANPIX NAVN NYSKAPING4Forsknings- og nyskapingsbedrifter går nå 4OLE ROBERT REITAN, 1 krone Sentrale tillits- sammen i en bred front mot Rema 1000-arving, tror hans valgte i LO krever at det bør de nye skattereglene som ikke egen og brorens livsstil har ligge en krone ekstra i timen lenger gjør det mulig å utgifts- skadet dagligvarekjedens i bunnen før hovedoppgjø- føre kostnader til forskning og omdømme. På omdømme- ret neste år. Det skal være utvikling. Aksjonen støttes av målingen Annual RQ Norway en kompensasjon for de fete LO og NHO. (Aftenposten) 2005 faller Rema 1000 fra en tilleggene toppsjefene i de 2. til en 9. plass. Best ut kom- store selskapene har fått. Grove overtramp mer Ikea, Microsoft og Hydro. (VG) ETIKK4De groveste overtram- Nederst kommer Tele2, Lidl og pene noensinne. Slik karakte- NSB. (Dagens Næringsliv) riserer Kredittilsynet den lange 927,8 millioner Resul- rekken av brudd på verdipapir- 4THOR GJERMUND ERIK- tatet før skatt – i kroner lovgivningen som er avdekket SEN, sjefredaktør i Dagbladet, – for Olav Thon- FOTO:BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX i forvaltningsselskapet Sundal avviser at de planlagte nedskjæ- gruppen i 2004. Collier. (Dagens Næringsliv) ringene vil bety Det er andre at avisen endrer år på rad med Feilslått likestilling profi l. Boston rekordresultat ARBEIDSLIV4Andelen menn har Consulting Group for eiendoms- gått tilbake i fl ere typiske kvin- har foreslått kraf- kongen Olav neyrker, viser tall fra Statistisk tige nedskjæringer Thon. Resultatet sentralbyrå. Nå krever likestil- BJØRNFOTO: SIGURDSØN/SCANPIX i redaksjonen. i 2003 er også lingsmyndighetene mer kjønns- Dagbladets eiere 50 prosent høy- kvotering også i utdanningen. Ap-leder Jens Stoltenberg talte vedtok denne uken ere enn året før. (Finansa- (Dagsavisen) til LO-kongressen i Folkets Hus i et rekordutbytte på 27 millioner visen) Oslo denne uken, og lovte å stille kroner. (Dagens Næringsliv) ▲ OPPTUR harde krav til Høyre i arbeidet Fest for Norwegian med å få til et kompromiss om 18,2 milliarder Krone- NÆRINGSLIV4Aksjeverdien for ▲ Olav Thon-gruppen økte pensjonsreformen. 4JENS STOLTENBERG, Ap- beløpet staten bruker i året fl yselskapet Norwegian har økt resultatet med 50 prosent leder, mener det er nødvendig til rehabilitering og yrkesret- med 60 prosent på Oslo Børs til 927,8 millioner kroner. med et nasjonalt kompromiss tet attføring. For to år siden hittil i år. Selskapet har også økt for å få til en pensjonsreform. var beløpet 12,2 milliarder kapasiteten, mens passasjerøk- ▲ Aksjeverdien for fl ysel- Han lovte LO-kongressen å stille kroner. Samtidig har antallet ningen er enda større. (Finansa- skapet Norwegian har økt Godt betalt harde krav til Høyre for å få til nye uførepensjonister økt visen) med 60 prosent i år. SAMFUNN4Lønnsforskjellen dette. (Aftenposten) fra 26 800 i 2002 til 30 400 mellom ledere ansatt i staten i fjor. (Aftenposten) Vil satse i Qatar og i næringslivet er langt min- 4ERNA SOLBERG, kommu- FOTO:ROLAND SCHGAGULER/SCANPIX NÆRINGSLIV4Nå vil også Sta- dre i Norge enn i andre euro- nalminister, mener motstanden toil satse i Qatar, der Hydro har ▲ peiske land. Det viser en under- mot kommunesammenslåing kan drevet virksomhet i 35 år. Fra før søkelse fra Hay Group. (Dagens føre til at små kommuner mister konkurrerer de to selskapene NEDTUR Næringsliv) oppgaver som barnevern, psyki- om å kunne bygge ut og drive atri og ansvar for sterkt handikap- olje- og gassfelter i Iran, Russ- ▼ Antallet nye uførepen- pede. (Aftenposten) land og Libya. (Aftenposten) sjonister har økt fra Tøft tredje år 26 800 til 30 400 på to år. NÆRINGSLIV4I år tre er kon- 4KRISTIN HALVORSEN, Anonyme søkere? kursfaren desidert størst for SV-leder, vil sammen med ARBEIDSLIV ▼ Norge fi kk i fjor 30 400 nye 4I Sverige utredes 5000 arbeidstakere nye bedrifter, viser statistikker Arbeiderpartiet og Senterpartiet uførepensjonister. muligheten for anonyme jobb- mener arbeidsgiveren utarbeidet av Lindorff Decision. tvinge toppledere til å godta mer søknader til offentlig sektor. holdt tilbake penger i fjor. Få går konkurs det første året. nøkterne lønninger. – Når svært Hensikten skal være å redusere År nummer to er det også mulig mange toppledere ikke viser 5000 Antallet henven- diskrimineringen mot innvan- ▼ Overtrampene i Sundal å fl yte på velvilje fra kreditorene, ansvar, så må noen holde dem delser Arbeidstilsynet fi kk drere i arbeidslivet. (Aftenpos- Collier karakteriseres som men i år tre må man ta reali- i ørene, sa Halvorsen på LOs i fjor fra arbeidstakere ten.no) de groveste noensinne. tetene innover seg. kongress. (Dagsavisen) som mente arbeidsgiveren urettmessig holdt igjen lønn Kvotering overalt 4GERD-LIV VALLA, LO-leder, og feriepenger. – Det er ikke SAMFUNN4LO går inn for å Skaper fattigdom er nådeløs mot Hydro-sjef Eivind tvil om at det fi nnes bedrif- gjennomføre kjønnskvotering i SAMFUNN4I land med dårlige Reitens. Han har mottatt 27 ter som bevisst holder igjen alle bedrifter og organisasjoner. – LO overdriver samfunnsinstitusjoner er store millioner kroner i lønn, bonuser penger som tidligere ansatte Samtidig ønsker LO å få utredet ARBEIDSLIV4Norske bedrifts- naturressurser til større skade og opsjoner de siste fi re årene. har til gode, sier Tom Andre- forskjellige typer straff for de all- ledere mener at LO overdriver enn gagn, og bidrar til at fat- – Han må mangle sosiale anten- assen i Arbeidstilsynets mennaksjeselskapene som ikke konfl iktene på norske arbeids- tige land blir enda fattigere, ner. Dette er ikke lederskap. Det svartjeneste. (Dagsavisen) oppfyller dagens krav om minst plasser. Det viser en ny under- konkluderer forskere ved NTNU er kollektiv uforstand fra sam- 40 prosent kvinner. (Dagens søkelse utført for Mandag og Universitetet i Oslo. De har funnstopper som til stadighet 230 millioner Omset- Næringsliv) Morgen. undersøkt forholdene i 87 land. krever moderasjon av andre, sier ningen i kroner ved lan- Valla. (Dagens Næringsliv) dets største kommersielle sykehus, Omnia. Det er 40 BUNNLINJEN millioner kroner mindre enn i 2003. Generelt er omset- «Hjelpe oss hvis de rød-grønne overtar i høst og Gerd-Liv Valla skal styre politikken og ningen for de private syke- husene i ferd med å fl ate ut fagforeningene.» TRYGVE HEGNAR, redaktør, på lederplass. (Finansavisen 10.05.2005) etter et par år med eventyr- lig vekst. (Aftenposten) 4 NR. 18 – FREDAG 13. MAI 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Høyrefolk Det er noe sleipt, kjekkasaktig og kramp- aktig over de fl este av dem (Per-Kristian Foss, Kristin Krohn Devold, Jan Tore Sanner, fyll inn). Men ingen slår moderniseringsminister Morten Meyer, som ikke kan skjule sin umåtelige glede LEDERPLASS over å ha kommet så langt som til å bli statsråd. Han både ser ut som og oppfører seg som en nyfrelst bisniss rådgiver, med utenatlærte selvfølgelig- VED REDAKTØR MAGNE LERØ heter om konkurransens usigelige herligheter. Redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen [email protected] FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi- skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner. BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1195 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: 13 000 REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected] ANNONSE: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] Folk har tydeligvis liten sans for pappaguttene Reitans liv i sus og dus og luksus. Sønnene Ole Robert (t.v.) og Kjell Magnus (midten) er i ferd med å POSTADRESSE: ødelegge det imaget pappa Odd bygget opp.
Load more

Recommended publications
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • Helsides Faksutskrift
    Tom Kristiansen ................................................................................. Det fjerne og farlige Baltikum Norge og det baltiske spørsmål 1918-1940 IFS Info Institutt for forsvarsstudier No 4 - 1992 ln.n.h.old. Innledning 5 Militærhjelp til Estland og Latvia i 1918 7 Estiske initiativer 9 Den britiske forespørsel om militær bistand 10 Reaksjonene i utenriksdepartementet 11 Stortingets behandling 13 Reaksjoner i presse og politikk 13 Deltakelsen i Folkeforbundets Vilniusekspedisjon 16 Vilnius-konfliktens bakgrunn 16 Folkeforbundets henvendelse og UDs reaksjon 17 Skandinaviske konsultasjoner 17 Stortingets behandling 18 Oppsettingen av "Vilna-detachementet" 20 Utsettelser og russerfrykt 21 Vilnius-spørsmålet i pressen 22 Anerkjennelsen av de baltiske stater 1918-1921 24 Estland 24 Latvia 27 Litauen 28 Konklusjoner 30 Epilog 33 English summary 36 Noter 38 lllustrasjoner i - iv 3 Innledning Jeg skal i denne studien se nærmere på sentrale trekk ved norsk Balti­ kum-politikk i tiden fra første verdenskrigs sluttfase og frem til 1922. I forlengelsen av dette skal vi så kaste et blikk på resten av mellomkrigs­ perioden. Baltikum-politikken ble utformet i en oppbruddstid. Vi kan derfor gå ut fra at spørsmålene som drøftes her ftkk: en videre betydning som del av grunnlaget for den "nye" norske utenrikspolitikken som ble utformet etter 1918. De siste års begivenheter i regionen gir dessuten anledning til å sammenlikne det norske reaksjonsmønster fra 1918-22 med det vi finner idag. Analysen bygger på tre saksområder, nemlig spørsmålet om skandinavisk militærhjelp til Estland og Latvia' i 1918, den skandinaviske deltakelsen i Folkeforbundets planlagte militæraksjon til Vilnius i 1920-21, og prosessen som førte frem til den diplomatiske anerkjennelsen av de tre baltiske stater 1918-1921.
    [Show full text]
  • Flaggsak Og Flaggbruk I 1890-Åra – Fra Stortinget Til Ilevolden
    Flaggsak og flaggbruk i 1890-åra – fra Stortinget til Ilevolden Øystein Imsen Hovedoppgave i historie Universitetet i Oslo våren 2005 ”Der vil findes en, som løfter Magnusbanneret mod Himlen. Folkets tunge Graad maa avle Frihedskjæmpens vækst i Vrimlen” Einar Gjemsø, Trondhjem 1896 Flaggsak og flaggbruk i 1890-åra – fra Stortinget til Ilevolden Øystein Imsen Hovedoppgave i historie Universitetet i Oslo våren 2005 Øystein Imsen 2005 Bildet på forsiden, "Fra Folkefesten paa Ilevoldene ad Trondhjems 900-aars Jubilæum d. 18.Juli 1897" er tatt av Erik Olsen, Trondhjem. Universitetsbiblioteket i Trondheim, billedsamlingen Oppgaven er satt med Times New Roman 12 pkt. Forord Arbeidet med denne hovedfagsoppgaven har vært spennende og lærerikt. Jeg hadde ikke regnet med på forhånd at flaggsaken var et tema som favnet så vidt og inneholdt så mange nyanser. Det kan være stoff til mer enn en hovedoppgave i flaggsaken. Ole Kristian Grimnes har vært veilederen for denne oppgaven, og det var han som fikk meg til å skrive om emnet. Han fortjener stor takk for hjelp og inspirasjon i hele min tid som hovedfagsstudent. Jeg vil også takke Anders Kirkhusmo for gode råd og for at han at sjenerøst har latt meg få del i sine kunnskaper. Han er den fremste eksperten på Trondhjems historie og unionell radikalisme. Flaggsaken er blant annet en studie av Venstres historie, og en takk går til Leiv Mjeldheim, som har vært en god samtalepartner. Øystein Imsen Oslo, 21. april 2005 Innhold Kapittel 1. Innledning 3 Flaggsaken 3 Flagg som symbol for fellesskap 4 Den norske flaggsakens tre faser 6 Flaggsakens første fase:1814-1844 6 Flaggsakens andre fase:1844-1879 7 Flaggsakens tredje fase:1879-1905 9 Avgrensning av oppgaven 10 Problemstillinger 12 Kilder 14 Kapittel 2.
    [Show full text]
  • Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920
    Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen.
    [Show full text]
  • Norges Opprettelse Av Diplomatiske Forbindelser Med Fremmede Stater
    tri} 1(.1- t c~!? () Jr~ U. ~-~IK~( t: _s:;)i_:· 9 ~7\7 l 14 fl. , '; ' ----- Nnrgts npprttttlst au hiplnmati.&kt fnrbinhtlntr mth frrmmtht stattr UtenriksdepartementeU dokumentasjonssenter z 7 APR 1999 { rq341.71(481) UTE Afghanistan 03.01.64 UD ba ambassaden i Beijing i melding 15.11.63 om å søke agrement for ambassadør Knut Aars, Teheran, som var ønsket sideakkreditert i Kabul. Agrement for Aars ble meddelt i melding fra ambassaden i Beijing 03 .01.64. Ambassadør Aars ble ved kgl. res. av 10.01.64 utnevnt tillike til Norges første sendemann i Kabul. Albania 29.05.71 21. 05. 71 . meddelte den albanske charge d'affaires i Beograd at den albanske regjering samtykket i opprettelsen av diplomatiske forbindelser med Norge og at felles kunngjøring om dette ble sendt ut 29. 05.71. Norges ambassadør i Beograd, J.C. Cappelen ble ved kgl.res. 04.06.71 utnevnt tillike til Norges første sendemann i Tirana. Algerie 27.10.62 25 .10.62 meldte norsk GK i Alger at Algerie var interessert i å opprette diplomatiske forbindelser med Norge. 27.10.62 samtykket Norge i dette, hvilket ble meddelt i brev til GK samtidig som det ble anmodet om agrement for Håkon Nord, Rabat, som var ønsket sideakkreditert i Alger. Agrement ble gitt 03 .12.62. Nord ble ved kgl.res. 07 .12. 62 utnevnt tillike til Norges første sendemann i Algerie. Andorra Ingen diplomatiske forbindelser er opprettet. Angola 31.10.77 Den 31 .10. 77 sendte de to lands FN-delegasjoner i New York ut et felles kommunike hvori det ble meddelt at Norge og Angola hadde besluttet å opprette formelle diplomatiske forbindelser på ambassadørnivå fra samme dato.
    [Show full text]
  • Skandinavisk Kobber.Indd 1 08.12.2020 11:42:26 Skandinavisk Kobber.Indd 2 08.12.2020 11:42:26 Kristin Ranestad Og Kristine Bruland (Red.)
    Skandinavisk kobber Skandinavisk kobber.indd 1 08.12.2020 11:42:26 Skandinavisk kobber.indd 2 08.12.2020 11:42:26 Kristin Ranestad og Kristine Bruland (red.) Skandinavisk kobber Lokale forhold og globale sammenhenger i det lange 1700-tallet Skandinavisk kobber.indd 3 08.12.2020 11:42:26 © 2020 Kristine Bruland, Kristin Ranestad, Sven Olofsson, Anne Signe Enget, Henrik Izzet Thommesen, Hedvig Widmalm, Ragnhild Hutchison, Göran Rydén, Hans Westberg Aas og Keith Smith. Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-ND 4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format under betingelse av korrekt kreditering og at en lenke til lisensen er oppgitt. Lisensen tillater ingen bearbeidelser. Boka er utgitt med støtte fra Thorleif Dahls legat, UiO:Norden, Universitetet i Oslo og Norsk Arbeidsmandsforbund. ISBN trykt bok: 978-82-02-70843-6 ISBN PDF: 978-82-02-64553-3 ISBN EPUB: 978-82-02-71026-2 ISBN HTML: 978-82-02-71027-9 ISBN XML: 978-82-02-71028-6 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.120 Dette er en fagfellevurdert antologi. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Forsidebilde: Maleri av Harald Sohlberg (1869-1935), Gate i Røros, 1903. Foto: Jacques Lathion/Nasjonalmuseet Cappelen Damm Akademisk/NOASP [email protected] Skandinavisk kobber.indd 4 08.12.2020 11:42:26 Forord Denne boken er i stor grad basert på forskning knyttet til prosjektet «Kob- ber i tidlig moderne tid.
    [Show full text]
  • Helsides Faksutskrift
    Forsvarsstudier 111993 Foreign policy and national identity The Norwegian integrity treaty 1907-24 Patrick Salmon Foreword! It is a great pleasure to acknowledge the rmancial support and the hospitality offered by the Norwegian Institute for Defence Studies and iL~ director. Professor Olav Riste. to enable me to undertake this study. Additional support was provided by the Small Grants Research Sub-Committee of the University of Newcastle upon Tyne. Herr E.-W. Nonnan of Utenriksdeparte­ mentets arkiv. Herr Bj~m R~nning of Stortingets arkiv. Frau Dr Maria Kei pert of the Politisches Archiv des Auswartigen Amts. Bonn. and the staff of the Public Record Office in London all provided invaluable assistance in making available the archival material in their care. I am grateful for the generous help and advice given by Roald Berg, Sven Holts­ mark and Tom Kristiansen, and in particular by Olav Riste. who made many constructive comments on an earlier draft. as well as correcting my translations from the Norwegian. Newcastle upon Tyne May 1992 Contents Introduction 7 The Norwegian integrity treaty of 1907 9 The treaty after the First World War ... 15 The making of Norwegian foreign policy 18 Norway's first attempt to abrogate the integrity treaty 1920-22 ..... 24 French, British .md German reactions to the Norwegian proposal .... 30 The problem of the Soviet Union 35 Exchanges with the signatory powers: second phase 1923-24 ........... 42 British and French responses, February - March 1923 .... 43 Norway adopts the French proposal 45 Between the Soviets and the Western powers 47 The end of the integrity treaty 51 Norway's de jure recognition of the Soviet Union 52 Conclusion 54 Appendix: 59 Abbreviations 62 Notes ....
    [Show full text]
  • Nordens Historiker En Vänbok Till Harald Gustafsson Bodensten, Erik; Brilkman, Kajsa; Larsson Heidenblad, David; Sanders, Hanne
    Nordens historiker En vänbok till Harald Gustafsson Bodensten, Erik; Brilkman, Kajsa; Larsson Heidenblad, David; Sanders, Hanne 2018 Document Version: Förlagets slutgiltiga version Link to publication Citation for published version (APA): Bodensten, E., Brilkman, K., Larsson Heidenblad, D., & Sanders, H. (Red.) (2018). Nordens historiker: En vänbok till Harald Gustafsson. (Studia historica lundensia; Vol. 28). Historiska institutionen, Lunds Universitet. Total number of authors: 4 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 STUDIA HISTORICA LUNDENSIA Nordens historiker EN VÄNBOK TILL HARALD GUSTAFSSON Red. Erik Bodensten, Kajsa Brilkman, David Larsson Heidenblad & Hanne Sanders Nordens historiker är en festskrift tillägnad Harald Gustafsson, professor i historia vid Lunds universitet.
    [Show full text]
  • Norsk Diplomati I Italia 1922-1939
    Tor-Einar Hovde Norsk diplomati i Italia 1922-1939 En studie av diplomatenes arbeid, holdninger og påvirkningskraft Masteroppgave i Historie Veileder: Espen Storli Trondheim, mai 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Forord Med denne oppgaven avslutter jeg nitten år på skolebenken, og snart er det i stedet jeg som står fremst i klasserommet. Historiefaget inneholder mye, men en sentral del av faget handler om å forstå kildebruk. I samfunnet omgir vi oss med kilder til informasjon i alle former og fasonger og evnen til å vurdere disse kildene kritisk er nødvendig, men det må læres. Gjennom lektorstudiet og denne konkrete studien har jeg undersøkt utallige kilder til informasjon. Forhåpentligvis har jeg opparbeidet meg en god forståelse for nettopp denne delen av historiefaget og kan formidle det videre på en god måte. Først og fremst må jeg takke min veileder, Espen Storli. Du er god å samarbeide med. Takk for raske og gode tilbakemeldinger. Videre vil jeg rette en stor takk til Trondheim by for fem strålende år. Jeg sitter igjen med mange gode minner fra GKV, St. Olavs og Fort Tyholt. Takknemligheten er stor overfor alle jeg har fått lov til å dele stue med og dra på tur med. Takk også til der som står meg aller nærmest. Sist, men ikke minst, takk til alle dere andre som burde ha blitt takket. i ii Innholdsfortegnelse Forord………………………………………………………………………………………….i Innholdsfortegnelse…………………………………………………………………………..iii Kapittel 1. Innledning………………………………………………………………………..1 1.1 Diplomaten…………………………………………………………………………………1 1.2 Historiografi………………………………………………………………………………..3 1.2.1 Norsk utenrikspolitikk i mellomkrigstida………………………………………….......3 1.2.2 Memoarlitteratur………………………………………………………………………..6 1.2.3 Diplomati……………………………………………………………………………….7 1.3 Metode og primærkilder………………………………………………………………….10 1.4 Oppgavens struktur ………………………………………………………………………11 Kapittel 2.
    [Show full text]
  • Speech by Mr. Hagerup
    Translation as provided by The Nobel Foundation An Adress*, August 24 1912 The Work of the Institute of International Law On behalf of the Institute of International Law, whose president I have the honor to be, I would first of all like to express our deep gratitude to His Majesty1 for honoring this opening of the twenty-seventh session of the Institute with his presence. I also beg to be allowed to convey our sincere thanks to the Minister of Foreign Affairs2 for assuming the chairmanship of this session, and to the members of the diplomatic corps, to the Norwegian authorities, and to their ladies who have come here at our invitation. We see this large and distinguished gathering as a sign of sympathy not only for the Institute but also, and perhaps above all, for the ideas which it seeks to promote. Practically no existing movement enjoys such popularity and has such a wide following as the movement for peace in international relations. The undertakings inspired by this aim are numerous and of varied nature. In many civilized countries, societies have been formed to propagate the idea of pacifism among the people of the world, and great international meetings are held at frequent intervals. The parliaments of the majority of nations have founded an Interparliamentary Union3 in order to work together to assure peace, and the same idea has prompted governments to send their representatives to various great conferences. The part played in this movement by the Institute of International Law has been so considerable that perhaps you will pardon me if I take this opportunity of outlining, as briefly as possible, those aspects of this international work which the Institute can rightfully claim as the fruit of its own endeavors.
    [Show full text]
  • A Qvale Family Book
    The Qvale Family The history of the Qvale Family was first printed in 1936 under the name “Slekten Qvale”. It was subsequently brought up to date in Norway and reprinted in 1950. For the benefit of the American branch of the family the book was translated into English and published in 1980. The growth of the family, both Norwegian and American, demanded an update and subsequently it was published again in 2002. With the arrival of the internet the ability to communicate with family members is greatly enhanced, therefore, the book is now offered on a website and available to everyone. BJARNE F. QVALE 1 The Kvaale farm (also variously spelled Kvale, Qvaale and Qvale)* is located in the southern part of Norway, near the sea, by a fjord arm that the Lyngdals Fjord sends into the mountains. This arm goes as far as Drange and is called Drangefjord. Another fjord arm coming from the Lyngdals Fjord is called Oftefjord. Near this fjord on the east and a place called Framvaren on the west side is the peninsula which includes most of Herod County. Near the inner part of this peninsula is the Kvaale farm. The now self-sustained farm called Kvalshei, which originally belonged to the Kvaale farm, was supposedly a summer farm. There were three tenants at Kvalshei in 1666. In 1949 there were five. Until the year 1829, Herod County was annexed to the Vanse Parish. Records show that a Reverend Nils Hansen Budding received an order in 1631 reading that the parish should administer the Kvaale farm, and this order was confirmed by His Majesty King Christian lV's open letter of 1635.
    [Show full text]
  • Ludvig Munthe
    Etterkommere av Ludvig Munthe (1593 - 1649) Denne boken inneholder alle etterkommere av Ludvig Munthe som jeg hittil har vært i stand til å finne. Det finnes mange flere og jeg håper å komme med oppdateringer med jevne mellomrom. Jeg er fullstendig avhengig av tilbakemeldinger fra deg som leser og håper du kontakter meg dersom du har noe av interesse om Ludvig Munthes etterkommere. Når det gjelder årstall som står alene er disse usikre, fullstendige eller delvise datoer (med månedstall) er derimot temmelig sikre. Denne boken kan fritt distribueres så lenge det gjelder privat bruk. Når det gjelder utgivelser av hele eller deler av boken, det være seg på papir, elektronsik eller på andre måter, forbeholder utgiver seg denne retten til eget bruk. Avtaler kan gjøres. Oslo 7/12-95 Sverre Munthe Haraldsvei 9 1450 Nesoddtangen 90 12 55 54 2 Ludvig MUNTHE født 2-08-1593, Tikøb, Frederiksborg, Danmark, døpt 12-08-1593, Tikøb, Frederiksborg, Danmark, Biskop, gift 17-09-1624, Lund, Malmöhus, Sverige, Ingeborg FRIIS , født 1605, (datter av Søren FRIIS og Elisabeth Marie SVANING ) død 16-02-1654, Bergen, HO, Norge. Ludvig døde 12-03-1649, Bergen, HO, Norge, begravet 1649, Bergen, HO, Norge. I. Hans MUNTHE født 1625, Borrby, Malmöhus, Sverige, Borgermester, gift 1664, Zilla RISSBRICH , (datter av Folcfard Broderssøn RISSBRICH ) død 1726, begravet 19-10-1726, Bergen, HO, Norge. Hans døde 1706, Bergen, HO, Norge, begravet 17-06-1706, Bergen, HO, Norge. II. Fredrik MUNTHE født 1627, Borrby, Malmöhus, Sverige, Kapellan, død 25-10-1676. III. Abel MUNTHE født 1628, Borrby, Malmöhus, Sverige, gift 1646, Peder LEM , født 10-08-1617, Yttersø, Sandefjord, VF, Norge, (sønn av Nils LEM og Mette PEDERSDATTER ) Lektor/Sogneprest, død 1663, begravet Bergen, HO, Norge.
    [Show full text]