Norsk Flyging 1912-2012.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NORSK FLYGING 1912 - 2012 ET SAMMENDRAG OM MARINENS BIDRAG TIL NORSK FLYHISTORIE 100-ÅRS JUBILEUM FOR NORSK FLYGING Mange dimensjoner og aktører I dag er det å fly nærmest blitt like selvfølgelig som å ta buss eller tog, og like billig. Flyene knytter Norge sammen, og JUBILEUMS PROGRAM Norge til Europa, på en rask og effektiv måte. I Forsvaret, der personell fortsatt i større grad enn vanlig, må jobbe atskilt fra familien, drar man også nytte av det store og rimelige flyt- ilbudet. Men Forsvaret har også sitt eget ”flyselskap”, Luft- forsvaret. Det er ikke noe ”billigselskap”, men det har likevel vært bred enighet om at det er verd prisen for å opprettholde et sterkt og moderne Luftforsvar. Begge disse dimensjonene, både den sivile og den militære luftfarten, kan i år feire sitt 100-årsjubileum. Utviklingen gjennom disse 100 årene har vært formidabel. Jubileet gir anledning til å belyse mange dimensjoner og det involverer derfor en lang rekke aktører. Fra Forsvarets side ønsker man å bidra til å gjøre jubileet til en folkefest. Forsvaret har naturlig nok fokus på den militære luftfartens historie. I tillegg ønsker man å informere om luftmaktens betydning og bevisstgjøre folk om at det fortsatt er behov for et sterkt Luftforsvar. Men også innenfor Forsvaret berører jubileet flere aktører. Hæren og Marinen hadde før annen verdenskrig hvert sitt flyvåpen, før dagens felles Luftforsvar ble etablert i 1944. Og fordi den avgjørende forsyningstjenesten, og i noen grad basedriften, i dag er organisert utenfor forsvarsgrenene, berører jubileet også Forsvarets Logistikkorganisasjon og Forsvarsbygg. Både den militære og den sivile luftfartens historie blir ivaretatt av Norsk Luftfartsmuseum i Bodø, i samarbeid med Luftfor- svarsmuseet og AVINOR museum. I tillegg blir arven fra den 13. mai Kjevik Bernt Balchen-dagene nedlagte delen av Forsvarets flyvirksomhet ivaretatt av en rekke lag og foreninger, som også berøres av markeringen. 1.-2. juni Horten START-jubileum Jubileumsåret – norsk militær luftmakt Gjennom hele jubileumsåret vil det bli arrangert en lang 2. juni Brekstad Ørland Air show rekke, lokale, historiske arrangement og konserter. 3. juni Kjeller Flydagen Her nevnes bare de større arrangementene som involverer Forsvaret. 29. mai – 8. juni Ørland NATO Tiger Air Meet 9. – 10. juni Sola Sola Air show 10. -17. juni Bodø Air show Bodø 22. – 24. juni Andenes Andøya flydag 30. juni Horten Fyrverkerikonsert 1. – 2. sept. Oslo Hovedarrangement 21. – 23. sept. Kjeller Kjeller 100 år 10. nov. Landsdekkende Luftforsvarets bursdag Medio des. Landsdekkende Julestjerneformasjon F16 2 OM DENNE BROSJYREN INNHOLDSFORTEGNELSE 4 Tidlig flyhistorie 5 Norsk flyhistorie før Start 6 Kobbens flyvebåtkomite 7 Start 8 Marinens Flyvåpen 9 Marinens Flyfabrikk 10 Marinens Flyskole 11 MF1, MF2, MF3 og MF4 12 Første verdenskrig 13 Sopwith Baby - Norges første jagerfly 14 MF5 og postflygingen 15 Polarflygingen 16 Flyoversikt 17 Flyoversikt 18 MF6, MF7, MF8, MF10 og MF12 - Skoleflyene 19 Hansa Brandenburg 20 MF 9 - Høverjageren 21 Douglas - Torpedofly 22 Breda og Heinkel For Marinens del og for oss på Marinemuseet er det en tredje fra baser i Canada, på Island og i Storbritannia. Historien - fly fra feil side dimensjon ved dette jubileet. Det var personell fra Marinen, er fylt av store innsatser og enkeltskjebner det er vel verd 23 MF11 - Arbeidshesten gjennom Undervannsbåten Kobbens Flyvekomité, som tok å studere. I denne brosjyren har vi valgt å ikke fokusere på initiativet til den første norske flygingen. Og det var mari- enkeltpersonene og episodene, men lagt vekt på organisas- 24 Flystasjoner neoffiseren Hans Fleischer Dons, med flyet Start, som den 1. jon, utvikling, flytyper og oppgaver. Det skal erkjennes at 25 Nøytralitetsvakt juni 1912, fikk æren av å være den første nordmann som fløy Marinemuseet ikke har spesiell kompetanse på flyging, så i Norge. Og det var flyvekomitéens overføring av Start til For- heller ikke dette bildet er på noen måte dekket utfyllende. 26 Kampene i Norge svaret som ga starten til opprettelsen av Marinens Flyvåpen. 27 Kampene i Norge I tillegg til dokumenter fra Marinemuseets egen samling, er Marinemuseet vil med denne brosjyren prøve å gi en liten brosjyren i stor grad basert på Bjørn Hafsten og Tom Arheim 28 I alliert tjeneste sammenfatting av historien til Marinens Flyvåpen. Det er en sin bok ”Marinens flygevåpen 1912-1944”, som ble utgitt i historie fylt av spennende episoder og stolte øyebikk. Men 2003. I tillegg har Forsvarsmuseets tidligere fagsjef, forfat- 29 I alliert tjeneste det er også en historie om nedturer, både i bokstavlig- og ter og flyentusiast Roar Glenne, gitt viktige innspill. Ut over 30 Luftforsvaret overført betydning. Når man ser på luftfartens første tiår, brosjyren er Marinemuseets bidrag til jubileet først og fremst kan man ikke unngå å bli imponert over den entusiasme og en revitalisering av museets faste utstilling om Marinens - et felles flyvåpen risikovillighet som preget flypionerene. Noen ganger gikk Flyvåpen. 31 Sjøforsvarets flyinteresser det helt galt. Allerede før krigen hadde Marinens Flyvåpen mistet 12 mann og opplevd et stort antall større eller mindre etter krigen havarier. Det er i grunnen et under at tapene ikke var større. Horten 26. april 2012. Under krigen mistet Marinens Flyvåpen ytterligere 119 Hans Petter Oset, 32 Marinemuseet mann, under kampene i Norge og fra den fortsatte kampen Sjef Marinemuseet 3 TIDLIG FLYHISTORIE Lettere enn luft Tyngre enn luft hastigheten er en betegnelse på den laveste fart et fly, med Menneskets drøm om å fly, eller i det minste å bevege seg Så langt hadde det handlet om å fly ved hjelp av noe som maksimal bruk av flaps, kan ha og fortsatt være flygedyktig). kontrollert i luften, har trolig vært der siden mennesket var lettere enn luft. Men fremtiden, og den egentlige fly- første gang så en fugl. Allerede 250 år før Kristus oppdaget historien, skulle handle om å fly med innretninger som er Haleflaten er først og fremst med på å gi flyet en lengdesta- Arkimedes prinsippet om oppdrift i vann; at på et legeme tyngre enn luft. Og da er det plutselig snakk om andre og bilitet, men ved hjelp av høyde- og sideror på haleflaten, er senket i vann virker det en oppdrift tilsvarende mengden av mer avanserte former for oppdrift og fremdrift. det også med på å styre flyet. Propellen, utformet med en det vann legemet fortrenger. Selv om dette ”hydrostatiske viss vinkel på propellbladene (stigning), sørger for frem- prinsipp” var avgjørende for skipskonstruksjon, var det først Det viktigste prinsippet og den grunnleggende oppdagelse driften, mens vingene, ved hjelp av luft i fart over og under på 1780-tallet man kom på at det samme prinsippet også for å kunne fly gjenstander tyngre enn luft, er at når luft gjaldt luft. At varm luft steg oppover og dermed var lettere strømmer over eller under et objekt så vil trykket på den vingen, sørger for oppdriften. Fordi de første flyene gikk enn kald luft visste man jo. Kunne man så, inne i en ballong, siden luften strømmer reduseres, og denne reduksjonen av ganske sakte, hadde de ofte to sett vinger (biplan) eller til og samle varm luft, som var lettere enn den kaldere luften som trykket vil øke med luftens fart. For et fly er vingene det med tre sett vinger (triplan). Hvis motor med propellen(e) ballongen fortrengte, så ville man skaffe seg en positiv op- arealet luften strømmer forbi, når flyet er i fart. Flyvingens er plassert i nesepartiet eller i forkant av vingene, kaller man pdrift. Ble ballongen stor nok ville oppdriften bli stor nok til overflate er normalt buet, og buen kan økes ved hjelp av det et trekkfly (tractor), som jo er det vanligste. Er de plassert å løfte en kurv med mennesker, og ved å regulere mengden av flaps/vingeklaffer. Dermed får luften over vingen en lengre bak i flyskroget eller i bakkant av vingene, kalles de skyvefly varm luft, ville man også kunne kontrollere opp og nedstigninger. vei enn luften under vingen, og derfor vil det virke en positiv (pusher). oppdrift på vingene. Oppdriften eller ”løftet” vil øke med Dermed var målet om å bevege seg i luften nådd og ved å vingens utforming, størrelse og flyets fart gjennom luften. Det er brødrene Wright som er gitt æren av å være de første skifte ut den varme luften med helium eller hydrogen ble opp- Den som har æren for å formulere denne aerodynamiske som konstruerte og foretok en vellykket flyging med et mo- driften enda større. Men selv om man kunne lette og lande læresetningen er den sveitsiske vitenskapsmannen Daniel var problemet med kontrollert fremdrift og retningsstyring Bernoulli rundt 1770. Det var grunnlaget for at George Cayley torisert fly. Den 17. desember 1903 foretok de fire flygninger ennå ikke løst. Det klarte man med luftskipene fra tidlig på allerede i 1804 bygget det første glideflyet. I flyenes første med sitt ”Flyer I”, et fly med to sett vinger, en 8 hesters motor 1850-tallet, da man i gondolen under den nå enda større, periode var det også vanlig at vingene hadde en viss fleksi- og 2 skyvepropeller drevet med remdrift. Den første tilba- sigarformede ballongen monterte en dampmaskin og en bilitet, slik at flygeren kunne styre høyde og retning ved å kelagte strekningen var på 36,5 meter med en flytid på 12 2-bladet propell. Mannen bak oppfinnelsen var fransk- justere formen på vingene gjennom ulike wire-innretninger. sekunder. Nå gikk utviklingen fort og allerede 2 år senere mannen Henri Giffard, og innen verdensutstillingen i Paris Først noe senere ble det vanlig å bruke flaps i akterkanten av fløy de i 30 minutter med ”Flyer III”. Begeistringen over i 1878 var konstruksjonen utviklet slik at den kunne ta 40 vingen. Når flapsen senkes får luften over vingen høyere fart den nye flysporten bredte seg snart til Europa med Frank- passasjerer.